Datasets:
Schibsted
/
vg-front-title

Dataset card Viewer Files Community
1
article_id
stringlengths
6
6
article_text
stringlengths
254
4.25k
front_title
stringlengths
5
94
235m7a
Skuespiller og sangeren Bjarte Hjelmeland (51) har funnet kjærligheten med sykepleieren Lars-Erik Syversen (25). Det bekrefter Hjelmeland overfor Se og Hør. – Jeg kan bekrefte at jeg er stormende forelsket, sier Hjelmeland til ukebladet, som skriver at de to møttes gjennom felles bekjente i oktober i fjor. Den folkekjære skuespilleren og sangeren er for tiden aktuell med forestillingen «Ja!», som skal gå på en rekke scener landet rundt i høst. En av disse er Chat Noir – hvor Hjelmeland og Syversen nylig dukket opp sammen på premieren til showet «Stardust», skriver ukebladet. I januar i fjor ble det kjent at Hjelmeland hadde sagt opp stillingen sin som skuespiller på Nationaltheatret. Overfor VG understreket skuespilleren at beslutningen føltes «veldig riktig». Hjelmeland avfeide at det lå noe dramatikk bak valget. – Nei, på ingen måte, men det er klart at det har tatt lang tid å komme frem til at det er den veien jeg skal gå. Det er litt som å avslutte et kjærlighetsforhold. Men med så mange jern som jeg har og har hatt i ilden, så føltes det veldig riktig å avslutte dette arbeidsforholdet nå, sa Hjelmeland til VG den gang. Her er mer kjærestenytt fra VG Rampelys:
Ny kjæreste
23BX14
Eurovision-vinnerne har nå verdens mest populære låt på Spotify. Det gir ringvirkninger for den norske duoens 14 år gamle versjon av samme sang – i mye større grad enn originalversjonen. Måneskin-versjonen av «Beggin’» har nå toppet Spotifys globale hitliste i en uke. Der har den italienske kvartetten lagt harde konkurrenter som Olivia Rodrigo og Ed Sheeran bak seg. Låten, som de opprinnelig ga ut i 2017, har seilt opp som Måneskins mest populære sang, etter stor suksess med både Eurovision Song Contest-vinneren «Zitti E Buoni» og «I Wanna Be Your Slave». Måneskins versjon har imidlertid også hatt stor effekt på avspilling av Madcons versjon fra 2007, som var den nest mest solgte låten i Europa da den herjet som verst i 2007 og 2008. Madcons versjon har tikket og gått på strømmetjenestene i mange år. Men de siste to månedene er trafikken firedoblet. Ifølge Chartmetric lå den på ca. 175.000 daglige avspillinger på Spotify globalt i begynnelsen av mai. I helgen som gikk passerte den 700.000. Måneskin-versjonen har rundt 7,7 millioner daglige avspillinger. Dersom Madcons vekst fortsetter, kan deres versjon snart entre Spotifys globale, daglig oppdaterte hitliste, som inkluderer de 200 mest populære sangene på verdensbasis. Låten som i skrivende stund ligger på 200. plass har 751.000 avspillinger. Det er ikke uvanlig for gamle slagere å figurere på denne listen, men det dreier seg primært om noen av pophistoriens mest kanoniserte sanger. Eksempelvis ligger a-has «Take On Me» i skrivende stund på 186. plass, med 778.000 avspillinger. Som VG tidligere har omtalt, er det mange på Twitter som gir uttrykk for at de foretrekker Madcons versjon fremfor Måneskins – en trend som vedvarer. Der er det også en rekke brukere som refererer til «Madcons originalversjon» – antagelig lykkelig uvitende om at «Beggin’» var en hit med amerikanske Frankie Valli & The Four Seasons allerede i 1967. Strømmingen av denne når imidlertid ikke Madcon-versjonen til knærne: På Spotify har Vallis original nå rundt 40.000 daglige avspillinger. Madcon-utgaven har «(original version)» lagt til tittelen på strømmetjenestene. VG har kontaktet Madcons management og både deres tidligere og nåværende plateselskap med spørsmål om hva Madcon økonomisk får ut av den nye suksessen med sin gamle hit, og om de vil benytte den til noen form for ny aktivitet. De har ikke gitt noen kommentar til dette. Marius Øvrebø-Engemoen, daglig leder i artistenes interesseorganisasjon GramArt, sier til VG at det faktum at det er en coverlåt ikke skal ha noe å si for hva artistene får fra plateselskapet sitt. – Hva de får av plateselskapet avhenger av hva slags avtale de har med dem, sier han, og påpeker at han ikke kjenner til Madcons avtaler og uttaler seg på generelt grunnlag. Publishing-pengene for «Beggin’» går til de som forvalter de opprinnelige låtskrivernes rettigheter. GramArt-lederen mener imidlertid at det kan være gode inntekter å hente også for utøverne av en coverlåt, som Madcon i dette tilfellet. – 700.000 daglige spillinger er jo et betydelig antall, så det får vi håpe de får. Det går mer penger til plateselskapene enn det går til vederlagsbyråene for låtskrivere, i hvert fall fra Spotify. Også på YouTube har Madcons «Beggin’» skutt fart. Ifølge Chartmetric lå den på rundt 140.000 daglige avspillinger der i begynnelsen av mai, mens den nå har rundt 600.000. Madcon-suksessen foregår primært utenfor Norge: Av lørdagens 703.000 Spotify-spillinger for «Beggin’» var 12.700 norske. Så du denne: Flere reagerte på et klipp fra Eurovision-sendingen, hvor det kunne se ut som at en av Italias bandmedlemmer gjorde noe ulovlig:
Gruser originalen
23ObOy
LØRENSKOG (VG) Politiet har startet drapsetterforskning etter at en mann i 50-årene ble funnet død på en adresse i Lørenskog natt til søndag. Seks personer er ifølge politiadvokat John Skarpeid siktet for drap. De befinner seg nå på politihuset i Lillestrøm, der de vil bli avhørt i løpet av ettermiddagen. – Det er en svært uoversiktlig situasjon, hvor avhørene vil bli avgjørende for om siktelsene frafaller eller blir stående, sier Skarpeid til VG. Alle seks ble pågrepet på åstedet i natt og har fått oppnevnt forsvarere. «Når det gjelder relasjonen mellom de involverte, kan vi bekrefte at de siktede bor eller har vært på besøk i den aktuelle boligen. Utover dette er det for tidlig å kommentere relasjonene ytterligere», skriver politiet i en pressemelding klokken fem søndag. Natt til søndag ble politiet varslet av AMK om en mann som skal ha blitt utsatt for en alvorlig voldshendelse på en adresse på Fjellhamar i Lørenskog. Få minutter senere fikk politiet melding om at mannen var død. Har du tips i saken? Ta kontakt med våre journalister her eller på telefon 22 00 00 00. Forsvarer: Tror ikke drapssiktelsen opprettholdes på alle seks Per Ove Marthinsen er en av seks forsvarere som er oppnevnt i saken. Når VG ringer ham rett før klokken 14 er han på vei til politihuset i Lillestrøm. – Alle seks siktede skal avhøres i ettermiddag og i kveld. Jeg er på vei til politihuset i Lillestrøm og kommer til å snakke med min klient før avhøret. Politiet har antydet at de trolig ikke opprettholde siktelsen for drap mot alle seks etter avhørene, sier Marthinsen. Også forsvarer Vigdis Brandstorp er på vei til politihuset for å treffe sin klient når VG ringer. – Jeg skal bistå i avhør ganske snart, men har enda ikke snakket med min klient eller fått sakspapirer, så jeg vet veldig lite foreløpig, sier Brandstorp. Klokken fem melder politiet om at avhørene er i gang. – Alle ble pågrepet på stedet, var et uoversiktlig åsted. Alle er i avhør nå. Så vil vi stilling til om vilkårene for fenglsing er tilstede når det er ferdig, sier politiadvokat Lars Reinholdt-Østbye til VG. – Begynner å danne oss et bilde av hendelsesforløp Etterforskningen fortsetter for fullt utover dagen, med både åstedsundersøkelse og avhør av vitner og siktede. – Vi begynner å danne oss et bilde hendelsesforløp. Vi har tatt innledende avhør av flere personer i forbindelse med hendelsen, sa politiadvokat John Skarpeid til VG i 10-tiden søndag. Klokken 17 samme ettermiddag jobber fremdeles krimteknikere på huset og i området som er sperret av. Den avdøde er en utenlandsk statsborger i 50-årene. VG er kjent med at det skal bo flere personer på den aktuelle adressen hvor mannen ble funnet død. Skarpeid ønsker ikke å si noe nærmere om omstendigheter rundt det antatte drapet, og heller ikke om hvorvidt det er en relasjon mellom avdøde og den antatte gjerningspersonen. En av de pågrepne har fått oppnevnt advokat Gunhild Lærum som forsvarer. Hun sier til VG at hennes klient skal i avhør om kort tid. – Jeg kan bekrefte at jeg er oppnevnt og at min klient ønsker å gå i avhør, sier Lærum. Nabo: –Sjokkerende – Det har vært stille og rolig, sier et par som bor i et av nabohusene til VG. De har vært naboer til huset hvor det antatte drapet har skjedd. I løpet av natten hørte de ingen tegn til bråk eller uro. Paret sier at de heller ikke har hørt bråk fra huset tidligere, og at de gjennom årene alltid har hatt et godt forhold til dem som har bodd i huset. Like før de snakker med VG, banket politiet på døren deres for å informere om hendelsen. – Det er ikke noe hyggelig, og det er veldig sjokkerende, sier de om det antatte drapet
Mann død i Lørenskog: - Veldig sjokkerende
23Rwv4
TOKYO (VG)  Etter 15 norske tekniske feil mot Ungarn, går Thorir Hergeirsson ut mot ballen det spilles med i OL. – I 2021 lages det baller det ikke skal anvendes klister på. Klisterbruken stiger for hvert år. Med baller som ikke er laget for klister og mye klisterbruk, så er det nødt til å skjære seg en plass, svarer Hergeirsson på spørsmål fra NRK foran semifinalen mot ROC fredag. Det internasjonale håndballforbundet (IHF) gikk allerede i 2016 ut mot den økte klisterbruken. President Hassan Moustafa mener klisteren skitner til banedekkende og gjør håndballen mindre presentabel. – Målet for IHF gjennom presidenten Mustafa er at håndball skal spilles uten klister. Det er tro på julenissen, men det er det mange som gjør, sier landslagssjefen og mener at «ballene er veldig annerledes i dag enn de bare var for noen år siden». Håndballjentene fikk for første gang prøve den nye OL-ballen fra IHF-sponsor Molten på treningsleiren i Frankrike i juni. Den har ikke redusert klisterbruken hos spillerne. – Jeg bruker like mye klister om det er en god ball eller en dårlig ball, sier Veronica Kristiansen. Da Norge slo Ungarn i kvartfinalen var kampen preget av uvanlig mye kløning med ballen blant de norske jentene. Stine Bredal Oftedal (fem feil) mente at det dannet seg klumper av klister på ballens overflate og at det gikk utover spillestilen hennes der stussing av ballen er en vesentlig faktor. Den høye luftfuktigheten i Tokyo kan også ha spilt inn. OL-ballen er et tema i det norske laget foran møtet med russerne. – Det laget som er flinkes til håndtere det har en fordel. Det regner jeg med blir Norge i morgen, sier Hergeirsson.
Ut mot OL-ballen: - Det er å tro på julenissen
23djwB
Influencer Sopie Elise Isachsen (26) skriver på Instagram at det er slutt mellom henne og kjæresten. Bloggeren, forfatteren og selvbrunings-gründeren skriver på sin Instagram-konto onsdag at det er slutt mellom henne og Kasper Kristoffersen (27). – Det eneste jeg vil si, er at vi fortsatt er venner og har høy respekt for hverandre, som er det viktigste å ta vare på akkurat nå, skriver hun i en SMS til VG. – Jeg flytter for å starte på nytt, som jeg trenger. Det går fint med oss begge, og vi har brukt tid på å lande i dette privat. Hun deler nyheten med sine drøyt 500.000 Instagram-følgere og skriver at det er for å slippe ytterligere spekulasjon. «Vi har hatt 5 fine år sammen som jeg aldri ville ha vært foruten ❤️ Dette er den eneste uttalelsen jeg vil komme med angående bruddet og jeg ber om respekt for privatlivet vårt i tiden som kommer.» skriver hun. Ny leilighet Meldingen kommer dagen etter at Sophie Elise kunngjorde at hun hadde kjøpt seg ny leilighet til 13 millioner kroner i Vika i Oslo. Det var i 2017 Isachsen røpet at hun var blitt sammen med Kristoffersen. Hun har senere fortalt at de to kjente hverandre da de var yngre, men at de da aldri var aktuelle for hverandre. Hun har senere uttalt at hun liker å holde rommet med kjæresten «ganske privat», men hun har innimellom delt glimt av de to på sosiale medier. Blant annet var han å se da hun tok reklamebilder av strikke-samarbeidet med Dorthe Skappel. Sophie Elise har nylig hatt en pause fra sosiale medier mens hun var på innspilling av «Farmen kjendis» noen uker.
Bekrefter brudd: - Jeg flytter for å starte på nytt
23jJp4
BERGEN (VG) (Brann-Mjøndalen 1–1) Styreleder i Brann, Birger Grevstad, har varslet møte mandag. Tidligere Brann-helt Erik Huseklepp mener hovedtrener Kåre Ingebrigtsen må forlate klubben. – Min konklusjon er at han fortjener å få sparken, men jeg tror ikke Brann blir bedre av det, sier kommentator i Bergens Tidende, Anders Pamer, til VG etter å ha sett Brann spille uavgjort mot Mjøndalen søndag kveld. På overtid tok gjestene ledelsen i Bergen, men Daouda Bamba reddet ett poeng i sluttminuttene. Det var viktig, men klubben trengte tre av dem. Brann står nå med syv poeng på 14 kamper og ligger nest sist på tabellen. Kun Stabæk er dårligere, men de har til gjengjeld tre kamper til gode. Da Brann rykket ned i 2014, hadde de elleve poeng etter samme antall kamper. – Jeg er fryktelig usikker. Og det er jeg helt sikker på at majoriteten av styremedlemmene også er. De skjønner nok at dette er en kinkig situasjon, sier Pamer om hva han tror kommer ut av mandagens styremøte. En som mener at Ingebrigtsens dager på Brann stadion bør være talte er tidligere Brann-spiller, og nåværende fotballekspert, Erik Huseklepp. – Jeg ser ikke at han skal klare å snu det. Jeg tror Kåre er en god trener, men noen ganger så kommer man inn i en blindgate. Jeg tror ikke de evner å snu det. Da ender jeg på konklusjonen at han må gå, sier Huseklepp. Samtidig understreker han at han liker Ingebrigtsen som både person og fotballtrener. Han tror at Ingebrigtsen vet hva han driver med, men at dette er et tilfelle at en «match som ikke stemmer». Huseklepp var selv en del av Brann-troppen som rykket ned i 2014. Han er spent på høre argumentasjonen fra Brann-styret dersom konklusjonen blir at Ingebrigtsen skal få fornyet tillit i klubben. – Jeg prater av litt erfaring fra da vi rykket ned sist. Da kjørte vi oss fast og jeg tror et tidligere trenerskifte kunne ha endret det. Der tror jeg Brann er nå. Kommentator i Bergensavisen, Tormod Bergersen, er veldig usikker på hva som kommer ut av mandagens styremøte. – Helt ærlig så vet jeg ikke hva som er riktig. Sportslig sett har han ikke levert godt nok, og det er god nok grunn til å sparke han. Men Branns problemer er så mye dypere enn hvem som trener laget. Om han blir ofret er det ikke på grunn av at det kun er hans feil, sier Bergersen til VG. Han trekker uansett samme konklusjon for hvordan det ender for Branns del uavhengig av avgjørelsen på om Ingebrigtsen fortsetter eller ei. – Uansett hva Brann velger å gjøre, tror jeg ikke det redder dem fra nedrykk. Jeg tror de må ta et valg nå. Man kan kanskje håpe på at en ny trener kan lage et mirakel som gjør at de beholder plassen. Men jeg mener valget nå bør være basert mot hvem som skal få dem opp igjen fra første divisjon neste år.
Ekspertene med knallhard dom
23pMvr
Landslagskaptein Stine Bredal Oftedal (29) er kritisk til bikinireglene i strandhåndball-EM, og får støtte fra både friidrettsutøver Ezinne Okparaebo (33) og professor Jorunn Sundgot-Borgen (60). De siste dagene har kritikken haglet mot draktreglene under strandhåndball-EM i Bulgaria. Spillerne sier de «føler seg nakne» og «kjenner på et ubehag». – Jeg er enig i all kritikk som har kommet, uten tvil. Centimetersregler på trusene er helt unødvendig, og det er opplagt at utøverne må få ikle seg en drakt de er komfortable i, sier landslagskaptein i «vanlig» håndball, Stine Bredal Oftedal (29) til VG. Landslagskapteinen tror det må være «ukomfortabelt» å spille så lettkledd, og sier at hun ikke synes det er greit at toppidrettsutøvere blir påbudt å spille i bikini og truse. Visepresident i Norges Håndballforbund, Bente Aksnes, ble valgt inn som styremedlem i EHF (Det europeiske håndballforbundet) i april. Hun har forsikret at arbeidet er påbegynt, og at EHF støtter forslaget om regelendring. Norge fikk i april gjennomslag for sitt forslag om endring av kleskoden i kongressen i EHF. Dette skal igjen fremmes som forslag på IHF-kongressen i november 2021. VG har kontaktet IHF (Det internasjonale håndballforbundet) over flere dager, uten å få svar foreløpig. Også i idretter som friidrett og strandvolleyball er utøverne ofte lettkledde. Sprinteren Ezinne Okparaebo har fått med seg debatten de siste dagene. – I friidretten er det heldigvis et utvalg på konkurransetøy og det er ingen regler som strider om hvor mye eller lite man kan ha på seg, sier Okparaebo og fortsetter: – Da jeg var yngre, så var jeg ikke komfortabel med å løpe i truse og topp. Jeg synes det er veldig synd at jenter kanskje vegrer seg eller ikke begynner på idrett fordi det er regler for hvor lite du må ha på deg. Det er veldig synd. Sånn skal ikke være sånn. Jeg håper definitivt at dem kan endre det. Ikke forenlig med toppidrett En annen som heller ikke er særlig fornøyd med det internasjonale håndballforbundets bikinipåbud er professor ved Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot Borgen. – Det er jo forkastelig at det er regler knyttet til bekledning for jenter som skal prestere på toppidrettsnivå, sukker hun og utdyper: – Når en utøver skal prestere på toppnivå er det helt essensielt at man må føle seg bekvem. Man klarer ikke å prestere på toppnivå om man føler seg ukomfortabel på banen. Det kan påvirke prestasjonen for de av jentene som ikke synes det er behagelig å gå med trusa langt opp i rumpa. Tidligere håndballspiller Else-Marthe Sørlie Lybekk mener Norge bør vurdere å gå lengre i kampen og demonsterere med de store nasjonene. – «De store nasjonene» innen strandhåndball som Danmark, Tyskland og Frankrike må komme etter, og vi må alliere oss med dem, og enten demonstrere eller boikotte i form av å ta på mer klær, mener Lybekk. Håndballpresident Kåre Geir Lio forventer at regelen skrotes fra neste år, og har fortalt til NTB at en henvendelse til det europeiske håndballforbundet (EHF) blir sendt etter mesterskapet. Ifølge NRK blir henvendelsen sendt i samarbeid med Sverige, Danmark og Frankrike, og budskapet skal visst være at sportens høye herrer må «agere fort».
Rister på hodet over truse-regel
2803OB
Tindersvindleren Simon Leviev er nå blitt en del av stallen til Hollywood-manager Gina Rodriguez. – Jeg vil at han skal fortelle sin side av denne saken. Det skriver Gina Rodriguez i en e-post til VG. Hun forteller at hennes selskap, Gitoni, produserer TV-show, dokumentarer og utgir bøker. – Jeg har ikke signert kontrakt med Simon, skriver Rodriguez som likevel ikke legger skjul på at hun ser muligheter for mannen som er blitt kjent som «The Tinder Swindler» også i Hollywood. Leviev står også oppført på kundelisten til Hollywood-byrået. Rodriguez er kanskje mest kjent for å ha vært manager til pornoskuespilleren Stormy Daniels som i 2018 fikk mye oppmerksomhet over hele verden da hun fortalte om et påstått forhold til USAs daværende president Donald Trump. – Jeg mener at alle bør få en mulighet til å fortelle sin side av sak som dette. Min interesse i dette er å høre Simons side av saken, skriver Rodriguez. Norske Cecilie Fjellhøy er et av Levievs ofre og hovedperson i Netflix-dokumentaren. Hun håper virkelig at ingen i Hollywood vil gi han denne plattformen. – Han har skapt så mye vondt for så mange mennesker. Han hadde muligheten til å være med i Netflix-dokumentaren, men ville ikke det. Det var hans valg. Hvis han føler at han ikke har fått fortalt sin side av saken, får han gå de riktige veiene og gi intervjuer på en ordentlig måte, sier Cecilie Fjellhøy til VG. I flere år lurte Leviev en rekke kvinner, utleiere og familier for millioner av kroner – for å finansiere sitt eget luksusforbruk. En av dem var norsk – Hvilket inntrykk har du av Simon Leviev? – Jeg har ikke noe inntrykk av han og er like interessert i hans historie som jeg var ofrenes historie, skriver Rodriguez. Dokumentarfilmen «The Tinder Swindler», som er basert på VG-saken «Tindersvindleren», topper fortsatt Netflix-listen over ukens ti mest sette filmer for andre uke på rad. Filmen ligger også på topp 10-listen i 94 land – og er sett 64.7 millioner timer til sammen, ifølge strømmeselskapets ukentlige visningsliste. Rodriguez skriver dette om selve Netflix-dokumentaren: – Jeg var fullstendig bergtatt av den historien, men jeg vil vite mer og dokumentaren etterlot mange spørsmål. Det var TMZ som først omtalte denne saken. Ifølge nettstedet planlegger Rodriguez blant annet et dating-program på TV hvor kvinner skal kjempe om hans gunst. Tanken er også at han skal bidra med forskjellige sjekketriks i en egen podkast, ifølge kjendisnettstedet. VGs anmelder trillet terningkast fire og konkluderte blant annet med dette etter å ha sett Netflix-dokumentaren: «Det er selvsagt en aldri så liten svakhet ved «The Tinder Swindler» at heller ikke regissør Felicity Morris har fått svindleren i tale. Morris, som har produsert dokumentarer om nettbasert svindel før, lener seg ellers tungt på innsatsen som ble lagt ned av journalistene i Oslo». Til info: VG-journalist Natalie Remøe Hansen, som har vært med å lage denne saken, figurerer også i Netflix-dokumentaren «Tindersvindleren»
På vei til Hollywood
280rRR
Gjennom store deler av pandemien ventet Svend Henning Møller (48) på operasjon i hovedpulsåren. Men Rikshospitalet trengte ressursene på covidpasienter. Sykehusene landet rundt har i løpet av to år med pandemi utsatt mange tusen mindre inngrep, oppfølginger og kontroller. Men også alvorlig syke, som Svend Henning, har måttet vente. Koronakommisjonen la tirsdag fram sin rapport. Den omtaler mangelen på intensivsykepleiere som svært alvorlig. Alvorlig syke pasienter fikk utsatt behandling fordi sykepleierne måtte jobbe med covidpasientene. Les: Dette er dommen fra Koronakommisjonen – Vi lånte ut en rekke medarbeidere til intensivavdelingene. De har behandlet alvorlig syke covidpasienter. I perioder har vi utsatt halvparten av planlagte operasjoner på thoraxkirurgisk avdeling, sier avdelingsleder Arnt Fiane ved Oslo universitetssykehus. Avdelingen har nasjonalt og regionalt ansvar for sykdommer som trenger kirurgisk behandling i hjerte, lunge og sentrale blodårer. Line Møller, kona til Svend Henning, beskriver ventetiden som en enorm psykisk belastning for hele familien. At sykehuset på grunn av smittesituasjonen i samfunnet hadde strenge restriksjoner på besøk og pasienters følgepersoner, gjorde det ekstra vanskelig. – Pandemien gjorde at jeg som nærmeste pårørende ikke fikk bli med på undersøkelser og andre konsultasjoner. Det føltes hjerterått å ikke få følge ham inn på sykehuset og ikke få besøke ham i etterkant av operasjonen, sier hun. For snart seks år siden stupte Svend Henning Møller av terrengsykkelen på en intervalløkt i Drammensmarka. Smerten som hugget til i ryggen, skyldtes en innvendig årevegg som sprakk i deler av hovedpulsåren. Det kan være livstruende. Brått var den veltrente 43-åringen pasient på Rikshospitalet. Han ble første gang operert i desember 2016. Deler av den syke hovedpulsåren ble erstattet av en protese i plast. – En operasjon i hovedpulsåren er risikofylt. Ti prosent av pasientene får lammelser i beina etter operasjonen. Det går bra med de fleste, men de gruer seg, sier seksjonsoverlege Per Snorre Lingaas. Han har ledet begge operasjonene i Svend Hennings pulsåre. Svend Henning hadde jevnlige kontroller på Rikshospitalet. Tiden som topptrent mosjonssyklist var over. Sammen med Line tok han opp golf, en gammel hobby. Han startet også i ny jobb hos et grossistfirma i VVS-bransjen. – Jeg var sykemeldt i halvannet år etter operasjonen. Jeg har heldigvis en leder som har vært ufattelig forståelsesfull. Tenk på deg selv, er beskjed fra jobben. Det har gjort alt mye lettere, sier Svend Henning. Hjerte-, lunge- og karklinikken på Rikshospitalet har gjennom pandemien utsatt 20 prosent av de planlagte pasientavtalene. Det er på nivå med gjennomsnittet for utsettelser i hele Oslo universitetssykehus. – Jeg synes synd på alle pasientene som har måttet vente. Ortopedene har hatt et nedtrekk på over 60 prosent. Det er folk som har ligget hjemme i sengene sine og hatt så vondt i rygg og bein at de ikke får rørt seg eller gått på jobb. Vi snakker om folk som ikke har det bra i det hele tatt. Det kommer sannsynligvis til å ta to år før vi er à jour, sier klinikksjef Bjørn Bendz ved Hjerte-, lunge- og karklinikken. Han sier det eneste virkemiddelet sykehuset har for å øke intensivkapasiteten, er å utsette planlagte kirurgiske inngrep. – Indremedisinske problemer, hjerneblødninger, hjertestanser eller traumer kan vi ikke regulere. Det kommer inn uansett som øyeblikkelig hjelp. Vi har ikke vært i nærheten av å gå ned på kompetansen til de som jobber med intensivpasienter. Men det som kan utsettes, er planlagte inngrep, sier Bendz. Intensivavdelingen har også lånt perfusjonister fra torakskirurgisk avdeling. De styrer hjerte- og lungemaskinene som avlaster lungene til de sykeste covidpasientene. – Vi er vant til at våre egne pasienter har korte forløp
Alvorlig syke Svend Henning ventet på operasjon
280rWB
Putin-vennen Sergej Karjakin (32) slår fredag morgen tilbake mot Magnus Carlsen (31) etter at verdensmesteren torsdag kveld hadde uttalt seg kritisk om den russiske invasjonen i Ukraina. Etter å ha kommet til finalen i den pågående digitale Champions Chess Tour-turneringen uttalte Carlsen til TV 2: – Når du representerer et land som gjør så mye rart som Russland gjør, så blir det mange oppturer og nedturer. Både de russiske spillerne og jeg mener at å invadere et annet land er noe du ikke bør gjøre. Jeg må gjøre mitt beste. Jeg er heldig som bor i et land der det er fred og ro. Uttalelsen ble lagt ut på Twitter at sjakk-eksperten Tarjei J. Svensen. Det har gitt følgende svar fra Karjakin fredag morgen: – Så heldig jeg er som bor i Russland. Sergej Karjakin er i en spesiell situasjon som kommer fra Krim og tidligere representerte Ukraina, men som – lenge før den russiske annekteringen - byttet til Russland. Karjakin har aldri lagt skjul på sin støtte til den russiske presidenten. Etter VM-matchen i 2016, der han tapte etter omspill mot Carlsen, ble han medlem av et spesielt råd som Putin opprettet - og som skulle overvåke og gi råd til parlamentet, regjeringen og andre statlige organer. Karjakin har også vist sin støtte til annekteringen av Krim. Flere russiske sjakkspillere har de siste dagene frontet nei til krigen. Ikke minst gjelder det Carlsens VM-motstander Jan Nepomnjasjtsjij, som hadde denne tweeten: «Historien har sett mange svarte torsdager. Men i dag er den svartere enn alle andre». På TV 2 torsdag kveld sa Carlsen: – Det har vært spenning mellom russiske og ukrainske sjakkspilere gjennom mange år. Vi har spillere som byttet nasjon. Mest kjent er Karjakin. Det har vært gnisninger og dårlig forhold gjennom ganske mange år. Den norske verdensmesteren uttalte også at sjakk-OL, som etter planen går i Moskva senere i år, «henger i en tynn tråd». Sjakk-eksperten Maud Rødsmoen uttalte i TV 2-studio støtte til russiske sjakkspillere som taler mot krigen: – Jeg føler med dem. At de tør å snakke om det, er ganske stort. Jeg respekterer at de tør å komme med uttalelsene. VG har forsøkt å nå Daniil Dubov, uten å lykkes. Han er den russiske sjakkspillere som tidligere har vært mest ivrig til å fronte motstand mot Putin. Dubov var en del av Carlsens team av sekundanter til VM-matchen mot Nepomnjasjtsjij i november 2021. Det spesielle med sjakksporten er at presidenten i det internasjonale sjakkforbundet, Arkadij Dvorkovitsj, er tidligere visestatsminister i Russland. Han hadde den jobben så sent som til mai 2018. Han er også tidligere rådgiver til den russiske presidenten - men det var den perioden fra 2008 til 2012 da Dmitrij Medvedev hadde denne rollen. Derfor er spørsmålet om å flytte sjakk-OL fra Moskva et stort politisk spørsmål for FIDE. Russisk-professor Atle Grønn skrev torsdag på Twitter: På spørsmål om hvorfor han tror Dvorkovitsj hater Putin, svarte Grønn på Twitter: – Dvorkovitsj lever et fritt liv med tilgang på informasjon (i motsetning til Putin). Han har neppe noen illusjoner igjen. Han har jo allerede hoppet av storpolitikken til fordel for sjakken. Jeg regner med at han er sjokkert og fortvilet, men det fritar ham ikke fra ansvaret.
Putin-vennen Karjakin: Slår tilbake mot Carlsen
282V0l
Minst 22 ungdommer er funnet døde i en nattklubb nær byen East London i Sør-Afrika. De døde skal være i alderen 13 til 17 år, og dødsårsaken er foreløpig ukjent. Det var en preget politiminister som søndag fortalte at ungdommene som ble funnet døde, var mellom 13 og 17 år. I følge Aljazeera skal politiminister Bheki Cele ha brutt ut i tårer da snakket med lokale medier, etter å ha kommet ut fra likhuset. – Det er et grusomt syn. De er ganske unge. Når man blir fortalt at de er 13-14 år, og man går inn og ser dem. Det er knusende. Ungdommene ble funnet døde på en nattklubb nær byen East London, i provinsen Eastern Cape, Sør-Afrika. Ingen tegn til fysiske skader Kroppene ble funnet liggende over bord, stoler og på gulvet, uten at det var noen åpenbare tegn på skade, skriver det lokale mediehuset DispatchLive ifølge Aljazeera. Dødsårsaken er fortsatt ukjent, men det har vært flere spekulasjoner. Ifølge det lokale mediet Times Live, ble det først meldt at folk hadde blitt trampet i hjel. Unathi Binqose, representant for samfunns- og sikkerhetsavdelingen i Eastern Cape provinsen, har imidlertid utelukket dette som mulig dødsårsak. – Det er vanskelig å tro at dette kan være årsaken, ettersom at det ikke er noen synlige skader på de døde. Dette har han sagt utenfor nattklubben, skriver Aljazeera. Her fortalte han også at ungdommene var samlet for en eksamensfeiring. Ifølge Times Live har lokale The Daily Dispatch også meldt at forgiftning kan være en mulig dødsårsak. Syianda Manana, talsperson for helsemyndighetene i provinsen Eastern Cape, har sagt at kroppene straks vil obduseres slik at dødsårsaken kan stadfestes, melder Aljazeera. Presidenten med kritikk President Cyril Ramaphosa har gitt kondolanser til familiene som er rammet av hendelsen. Han har også uttrykt bekymring rundt at barn fikk lov til å samles i en nattklubb, melder Aljazeera. En 17-åring jente som bor nær nattklubben har ifølge Aljazeera sagt at nattklubben var et populært sted for tenåringer, men at lokalbefolkningen nå ønsker klubben stengt ned. – Alle vil at den skal stenges ned, fordi de selger alkohol til mindreårige. Alle er sinte og alle er triste på grunn av det som har skjedd, sier hun.
Mysterium: Minst 22 døde
284R6G
(Fabiano Caruana-Magnus Carlsen 0–1) Magnus Carlsen (31) er vinner av Wijk aan Zee-turneringen for åttende gang. Det er en historisk prestasjon. Avgjørelsen i prestisjefylte Tata Steel Chess 2022 falt på imponerende vis lørdag. Han vant med svarte brikker mot sin tidligere VM-motstander Fabiano Caruana, som ga opp etter 49 trekk. – Utrolig deilig å avslutte med seier - og til en viss grad også i stil, sier Carlsen til TV 2s Fin Gnatt. – Selv om Caruana har hatt bedre dager enn dette, så kommer ikke slike seirer hver dag. Pluss fem på 12 partier er bra, selv om jeg ikke har utnyttet alle partiene der jeg har stått godt. Etter at partiet mellom Richard Rapport og Andrej Esipenko hadde endt med remis, kunne Carlsen nøye seg med remis for å avgjøre turneringen. Men nordmannen ville svært gjerne vise muskler og vinne. Carlsen skulle opprinnelig ha møtt Daniil Dubov søndag, men partiet er avlyst og Carlsen gitt walk-over fordi russeren har testet positivt for corona. Dubov fremholdt lørdag at han har hatt en negativ test - men arrangøren står på sitt at Daniil Dubov er ute av turneringen. Wijk aan Zee-turneringen har vært spilt helt siden 1938 og de fleste av de store stjernene har vunnet i den forblåste nederlandske byen - men Carlsen står med desidert flest seirer med sine åtte, bare en delt. Viswanathan Anand er nummer to med fem seirer, tre av dem delte. Fire mann har fire seirer: Levon Aronian, Max Euwe, Viktor Kortsjnoj og Lajos Portisch. Garry Kasparov har imidlertid klart noe som Carlsen ikke har klart: Tre seirer på rad (1999, 2000 og 2001). Carlsens seiersrekke i Wijk aan Zee er imponerende: 2008: Delt seier med Levon Aronian. 2010: Seier alene. 2013: Seier alene. 2015: Seier alene. 2016: Seier alene. 2018: Seier alene (slo Giri i tie-break). 2019: Seier alene. 2022: Seier alene. Wijk aan Zee-turneringen er helt spesiell for Magnus Carlsen, fordi det var på mange måter der eventyret startet i 2004 da han som 13-åring fikk 10,5 av 13 mulige poeng i turneringens C-gruppe. Etter seieren mot nederlenderen Sipke Ernst, som den gang var nesten dobbelt så gammel, brukte Libomor Kavalek i Washington Post første gang uttrykket «sjakkens Mozart» om Magnus Carlsen. Magnus Carlsen vant altså C-gruppen i 2004, i 2005 endte han på 11. plass i B-gruppen, og i 2006 kvalifiserte han seg til A-gruppen ved å komme på delt 1. plass i B-gruppen. Siden har han ikke sett seg tilbake. Han får gode startpenger for å delta, mens det er mer beskjedne pengepremier. Hvor mye dette er, ikke kjent. Selv om én dag gjenstår av turneringen, er nordmannen allerede vinner etter som han søndag skulle ha møtt Daniil Dubov. Men russeren er ute av turneringen etter å ha testet positivt på corona. – Det er ikke noe gøy å få poeng på den måten, jeg vil mye heller spille, sa Magnus Carlsen til TV 2 fredag. Fredag ble det klart at Dubov har testet positivt, og hans tre siste motstandere får dermed seier uten å spille. Den angivelig negative testen lørdag endrer ifølge arrangøren ikke på det. Fabiano Caruana prøvde febrilsk å forsvare seg til remis lørdag, men Carlsen satte alle kluter til. – Caruana blir torturert, fastslo Maud Rødsmoen som ekspert på TV 2-sendingen. Hennes kollega Jon Ludvig Hammer uttrykte gang på gang hvor imponert han var over Carlsens spill mot Caruana. Tata Steel Chess i Wijk an Zee er helt spesiell, fordi det er hele 14 deltakere som møtes én gang, altså totalt 13 runder. Muligens kommer ikke Magnus Carlsen til å spille noen fysisk turnering i klassisk sjakk før Norway Chess 2022 (30. mai-11. juni). Før det spiller han flere turneringer i den digitale Play Magnus-arrangerte Champions Chess Tour.
Carlsen ble historisk
284yOv
Ap-høvding Thorbjørn Berntsen (86) blåser av kritikken som hagler rundt en mulig ansettelse av Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. - De må velge den beste, og det er Jens, sier han. – Jens Stoltenberg har en CV som går tvers gjennom murveggen. At han er sjef i NATO har ikke noe med Norges Bank å gjøre, så jeg vektlegger ikke det så mye rent faglig, når det gjelder den stillingen. Men det er klart at det hjelper å ha vært mangeårig sjef i en av verdens ledende organisasjoner, sier Berntsen. Men det er altså ikke Stoltenbergs innsats i NATO den gamle Ap-kjempen tenker på. – Det gjelder alle samfunnsområder: Han har vært statsminister og finansminister - og til og med statssekretær hos gamle Berntsen har han vært, sier han og ler. Stoltenberg begynte sin profesjonelle politiske karriere etter AUF-tiden, da daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i 1990 ga beskjed til sin miljøvernminister, Thorbjørn Berntsen, om at han skulle be Stoltenberg om å bli hans statssekretær. Pluss, ikke minus Berntsen sier at Stoltenbergs lange politiske karriere, blant annet som statsminister og finansminister, må ses på som et pluss, ikke et minus når man skal velge en ny sentralbanksjef. – Fra spøk til alvor, han er definitivt kvalifisert. Vi kan ikke diskvalifisere ham fordi han heter Jens Stoltenberg eller at han er venn med Jonas, sier Berntsen og fortsetter: – Det er som Nordahl Grieg skriver; at «vi er så få her i landet». Det er nesten ikke mulig ikke å bli kjent med hverandre. Han kan ikke strykes av søkerlisten fordi Jonas er statsminister, det går jo ikke, mener Berntsen. Han sier at det er viktig å legge til: – Jeg snakker ikke ned andre kandidater, det er andre høyst kvalifiserte kandidater. Men jeg mener Stoltenberg med sin erfaringsbakgrunn er den beste. – Lett å herse – Et stort flertall av partiene på Stortinget mener det er feil at Stoltenberg blir sentralbanksjef? – Det har ingenting med hans kvalifikasjoner å gjøre, men fordi han er fra Ap og har nære bånd til Jonas. Det er lett å drive og herse med av våre politiske motstandere. – Er ikke det et problem? – Du kan lage en rekke negative konstruksjoner, men det sentrale må være at de velger den mest kvalifiserte. – Middagene som har vært omtalt har bygget opp under et bilde av kameraderi? – Det er klart det blir fyra opp, men alle vet at de er nære venner og at Jonas har meldt seg inhabil. Det er jo ikke han som skal håndtere dette, det er Finansdepartementet, sier den tidligere Ap-kjempen som i sin tid ble kalt «leppa fra Grorud», fordi han ofte var litt storkjefta. Han sa i sin tid blant annet dette om sin britiske statsrådkollega John Gummer: «John Gummer is the biggest shitbag I have ever met». I Ap og Sp er det ellers bemerkelsesverdig tyst. Det kan komme en avklaring rundt sentralbanksjefspørsmålet i statsråd i morgen, men ingen i ledelsen i de to partiene vil si noe som helst om prosessen, eller om når de skal bestemme seg.
- Jens har en CV som går tvers gjennom murveggen
285qk4
TOKYO (VG) (Norge - Sverige 36–19) Katrine Lunde (41) og Marit Malm Frafjord (35) bekrefter at de har spilt sine siste OL. Nora Mørk (30) er usikker på om hun deltar i mesterskapet i Paris om tre år. – Paris blir for lenge til, sier Malm Frafjord til VG. – Jeg har ingen planer om OL i Paris, forteller Lunde. Begge vil imidlertid være med i VM i desember. Etter semifinaletapet for Russland i Brasil i 2016 hadde de norske håndballjentene drømt om å ta gull her i Tokyo. I stedet endte det med en sterk bronsemedalje, etter å ha utklasset Sverige 36–19. Kort tid etter kampen forteller Mørk at det ikke er noen automatikk i at hun heller spiller et nytt OL. – Jeg er åpen for å bli med i Paris, også, men vi får se hva som skjer de neste sesongene. Det er en fare for at man begynner å bli «keen» når det nærmer seg på å bli med en runde til. Det er tre år til. Det går fort. – Hadde du bestemt deg for at dette var ditt siste OL? – Nei, men jeg har gått og ventet i fem år på å få sjansen igjen. Jeg husker at det kjentes enormt lenge å vente på neste sjanse da vi var i Rio. Nå har jeg lyst på litt fri. Så vet jeg at lysten på medaljer alltid er til stede. Men akkurat nå vil jeg bare hjem og ha fri, sier Mørk til VG i dette intervjuet: Lundes siste OL Keeperlegenden Lunde avslutter derimot deltagelsen i De olympiske leker nå. Sammen med Malm Frafjord har hun tatt medalje i fire forskjellige OL, fordelt på valørene gull (2008 og 2012) og bronse (2016 og 2020). – Jeg har kontrakt ett år til i Esbjerg, og jeg er tilgjengelig for landslaget hvis de har lyst til å ha meg med. Men det blir for lenge til Paris, sier Frafjord. Skytteren Einar Liberg og roeren Olaf Tufte er til sammenligning de eneste norske herrene som har tatt OL-medalje i fire ulike leker. – Jeg har lyst til å være med en stund til med gjengen, men hvor lenge vet jeg ikke, forteller Lunde, som ser for seg å spille VM i desember, men altså ikke OL i Paris. Lunde har vist i dette mesterskapet at hun fortsatt holder skyhøyt nivå. Spesielt i kvartfinalen mot Ungarn var sørlendingen glitrende. – Personlige greier Samtidig forsikrer keeperkollega Silje Solberg (31) at hun stiller seg til disposisjon også i Paris, noe som gjør at Thorir Hergeirsson kan se fremover med den viktige sisteskansen i planene. – Det er bare tre år til neste OL. Det er ikke veldig lenge. Men dette er personlige greier som jentene må finne ut av, forteller landslagssjefen i dialog med VG. Han var lykkelig over bronse etter storseieren mot Sverige. Det samme var Mørk. – Jeg er veldig glad for å ikke dra tomhendt hjem, i alle fall. Det er litt bittersøtt. Jeg syns vi spiller utrolig bra i dag. Vi taper én kamp i OL, som det eneste laget, tror jeg (Frankrike og ROC står med henholdsvis to og ett tap før finalen). Likevel vinner vi ikke når det gjelder som mest. Samtidig er jeg stolt over gjengen for måten vi reiser oss på, forteller 30-åringen, som til daglig spiller for Vipers. Også Camilla Herrem avsluttet Tokyo-OL med en imponerende innsats – både offensivt og defensivt. Hun ser nå frem til VM i desember. – Ja, det er jo rett om hjørnet, stadfester 34-åringen fra Sola. PS! Frankrike vant 30–25 over «ROC» i finalen.
Vurderer fremtiden etter OL-bronse
2862GR
BISLETT (VG) Amalie Iuel var (28) viste at hun er fullt i rute på 400 meter hekk en snau måned før VM. Det så også lenge ut til at hun skulle sikre pallplass på hjemmebane, men så stivnet hun på oppløpet. – Jeg er veldig fornøyd. Jeg tenkte jeg skulle gå tøft ut og se hvor langt det holdt. Men det ble tungt på slutten, sier Iuel til NRK og fortsetter: – Jeg kjente feltet komme og de siste 80 meterne ... Det var ikke pen løping, tror jeg. Men jeg fikk karret meg til mål. Det var riktignok et godt stykke opp til nederlandske Femke Bol, bronsevinneren fra Tokyo-OL vant løpet på tiden 52,61 sekunder og satte ny stevnerekord under torsdagens Diamond League-stevne på Bislett. Men Iuel endte opp med på fjerdeplass og med tiden 54,91 sekunder, bare 19 hundredeler bak hennes egen norske rekord. – Publikum har mye av æren for dette, sier hun til VG. – Du kjente Bislett-brølet? – Absolutt. Særlig på oppløpet, når man kjenner syra, blir man dratt i land av publikum, sier Iuel og mener hun har fått trent godt i det siste og «fått ryddet opp» i deler som ikke fungerte under sesongdebuten i Hellas i begynnelsen av juni. Der ble det nemlig «bare» 56,77 i dårlige forhold. Hentet på oppløpet Resultatet i Hellas gjorde at det naturligvis var knyttet stor spenning til hvordan 28-åringen ville prestere. Hun er allerede klar for VM i Eugene i USA i juli, men har vært klar på at hun ønsket gode svar før mesterskapet. Iuel gikk også ut respektløst og hardt ut fra start. Den første langsiden bar bud om at hun hadde skumle planer. Inn i den siste svingen var bare nederlandske Bol foran. Men de siste hundre meterne ble det tyngre. For hver hekk og meter gikk det litt tregere. Til slutt ble hun hentet igjen av både ukrainske Hanna Ryzjykova og britiske Jessie Knight. – En kjempetid Da resultattavlen til slutt viste fjerdeplass og 54,91 bak navnet hennes, bare 19 hundredeler bak kveldens mål, sa NRK-kommentator Jann Post dette: – En kjempetid. Kollega og ekspert, Christina Vukicevic, var klar på at Iuels tid var oppløftende ettersom hun nå er nede på 54-tallet igjen. Det var Iuel enig i, selv om det ble en tung avslutning. – Det er deilig at formen er der før en så viktig sesong. Det er mye gøy som skjer med VM og EM i år. Det er gøy å levere et godt løp i et vær som dette. Men jeg har Bislett-publikum å takke. Det var sykt deilig å høre dem hele veien rundt, sier hun til NRK. Line Kloster, som har hatt kjempeprogresjon den siste tiden og en personlig beste på 54,99, ble nummer syv på 400 meter hekk på Bislett. Hun klokket inn til tiden 56,07.
- Kjempetid
2869yx
ULLEVAAL STADION (VG) Leo Skiri Østigårds gest mot den svenske svingen på Ullevaal gikk ikke upåaktet hen. Han får høre det av Newcastles Emil Krafth. – Når de melder noe til Haaland i den første kampen, da skal de få kjenne på det å tape. Jeg er en liten psycho. Det skal bety noe å slå Sverige. Hvis vi bare skal være snille gutter, kommer vi oss ikke til mesterskap, sier Østigård. Det var etter at Erling Braut Haaland hadde sendt Norge foran med to, fra straffemerket, at Østigård tenkte det var en god idé å peke nese mot «söta bror». Det falt ikke i god jord hos svenskene. – Jeg synes det er utrolig umodent. Jeg forstår ikke hvorfor han gjør det, egentlig. Det er bare for å provosere. Det er barnslig, sier svenskenes Emil Krafth, til Aftonbladet. – Jeg vet ikke en gang hvem han er. Jeg legger ingen energi i dette, sier Emil Forsberg til svenske Expressen. Stefan Strandberg prøvde å tone det hele ned, og tok ned Østigårds hånd fra nesen. Også Sander Berge ga uttrykk for at han synes det hele var litt unødvendig. – Stefan vil bare ha kontroll på meg. Det ble litt hett med det gule kortet. Jeg synes jo at jeg ikke burde hatt det, men det handler om å roe seg ned og unngå rødt kort. Det har jeg fått før, sier Østigård. – Han må noen ganger ha et litt roligere hode. Han må ikke bli for opptatt av å bli muskelmann, sier landslagssjef Ståle Solbakken under pressekonferansen etter kampen. Selv publiserte midtstopperen et bilde av seg selv som pekte nese på billeddelingstjeneste Instagram, sammen med et bilde av Petter Northug som feiret på samme måte. – Han er et av mine store forbilder. Det var en liten hyllest til ham, sier Østigård. Denne samlingen har Østigård virkelig presentert seg for det norske folk. Romsdalingen har levert strålende kamper og ble i tillegg belønnet med prisen som banens beste av VG da Serbia ble slått. Etter den andre av to mulige seire mot svenskene, høstet midtstopperen ytterligere skryt. – Vi er gode kompiser. Han har gjort en fantastisk jobb. Han er helt rå. Vi må bare hylle han, sier landslagskaptein Martin Ødegaard til VG om Østigård. Alexander Sørloth mener Østigårds melding var helt innenfor. – Han gjør en fantastisk match igjen. Det er lov å terge litt. Når supporterne gjør det mot oss, hvorfor skal ikke vi få gjøre litt tilbake, sier Sørloth til VG. Etter å ha imponert på utlån hos Genoa i vår, er Østigård nå sterkt koblet til storklubben Napoli. Hvor ferden går videre er foreløpig usikkert. Kontrakten med Premier League-klubben Brighton strekker seg til neste sommer. I et intervju med VG tidlig i mars, sa han at det frister å fortsette i italiensk fotball. – Hvis jeg må velge mellom Serie A og Premier League akkurat nå velger jeg Serie A, det er en liga som passer meg veldig bra. Det kan fort hende jeg blir her lenger enn dette halvåret, sa Østigård for tre måneder siden.
Svensk profil raser mot Østigård
286GEx
Videoer som aldri er blitt sett, nye lydopptak og et fjell av beviser skal overbevise amerikanere om alvorligheten av kongresstormingen. I natt starter den første høringen i 6. januar-komiteens gransking. I forkant av høringene har medlemmer av komiteen lovet nye eksplosive detaljer, ifølge blant andre NBC News. – Vi vil avsløre nye detaljer som viser at volden 6. januar var resultatet av en koordinert innsats i flere steg for å omgjøre valgresultatet i 2020-valget og for å stoppe maktoverføringen fra Donald Trump til Joe Biden, sier en av komitémedlemmene. – Og faktisk at tidligere president Donald Trump var i sentrum av den innsatsen, sier vedkommende ifølge NBC News. I løpet av de 11 månedene granskingen har pågått, har det lekket en del informasjon. Blant annet har det vært saker om påståtte beviser for at Trump kan straffeforfølges, at telefonlogger fra sentrale timer under angrepet mangler, og at republikaner-topper ville bli kvitt Trump. Hva som fremkommer nå, vet man derimot foreløpig lite om. Høringene i den demokratledede granskningskomiteen kan dermed bli politisk risikabelt. Mengdene av lekkasjer kan gi folk inntrykk av at kommisjonens funn er gammelt nytt. Dersom det ikke fremkommer nye oppsiktsvekkende detaljer, som medlemmer av komiteen har lovet, kan det svekke Demokratenes troverdighet blant folk og føre til enda mer problemer i forkant av høstens mellomvalg i USA. – Komiteen har samlet inn et fjell av ny informasjon, sier en ikke navngitt komitékilde til NBC News. USA-ekspert Hilmar Mjelde sier at demokratene nå jobber i motbakke. – Problemet for demokratene er at høringen forblir en nyinnspilling av en film vi har sett før. Vi så den 6. januar 2021, og skurken Trump vant til slutt da han overlevde riksrett nummer to, sier Mjelde, som har doktorgrad i sammenlignende politikk. Likevel mener Mjelde at det er en etisk viktig høring, og at alle detaljer må komme fram for ettertidens skyld. Den første av minst seks høringer i Kongressen starter klokken 02 natt til fredag norsk tid og sendes direkte hos alle de store kanalene, med unntak av Fox News. Høringen blir en blanding av tradisjonelle vitneutspørringer og presentasjoner av både lyd, bilder og video. Da vil komiteen, som har ni medlemmer, gi et overblikk over funnene som er gjort i løpet av den 11 måneder lange granskingen. Mer enn 1000 personer har blitt intervjuet og over 125.000 dokumenter har blitt gjennomgått. Den første høringen vil også dykke inn i høyreekstreme personer og gruppers rolle i stormingen. SE DIREKTE: Her kan du følge høringen fra klokken 02:00 norsk tid: På denne vil blant annet den britiske filmskaperen Nick Quested og politikvinnen Caroline Edwards vitne. Quested filmet en rekke medlemmer av den høyreekstreme gruppen Proud Boys da de stormet bygningen. Edwards ble alvorlig skadet i angrepet. Det har kommet flere ubekreftede meldinger om navngitte personer i Trumps tidligere stab som skal ha blitt kalt inn for å vitne. Samtidig er det allerede kjent at flere av de næreste allierte ikke vil stille opp, som tidligere stabssjef Mark Meadows og Kevin McCarthy, som er republikansk leder i Representantenes hus. McCarthy og fire andre republikanere som hadde kontakt med Trump før og under angrepet, har blitt stevnet av komiteen, men har så langt nektet å samarbeide. Det er også ventet at offentligheten får høre hva Trumps datter Ivanka og hennes mann og Trump-rådgiver Jared Kushner har forklart da de vitnet for kommisjonen. Høringene vil bli rundet av først i september, da granskningskomiteen legger fram sin endelige rapport og sine anbefalinger om hvordan lignende hendelser kan unngås i fremtiden. Til høsten er det mellomvalg i USA der det skal velges nye representanter til Senatet og Representantenes hus. Republikanerne leder foreløpig an, og Demokratene sliter på målingene. Mange velgere er mer bekymret for inflasjon, utdanning og andre temaer som har mer direkte påvirkning på deres liv, mens demokratene insisterer på at folk ikke må glemme hvorfor 6. januar skjedde
Høring i natt: Mener funn vil sjokkere
287K3r
Ut med en russer og inn med en amerikaner: Chelsea FC bekrefter at den nye eieren deres heter Todd Boehly. Natt til lørdag bekrefter Chelsea FC at klubben har fått Boehly vil bli deres nye eier. Salget må fortsatt godkjennes av britiske myndigheter, skriver klubben. Russeren Roman Abramovitsj har som følge av sanksjonene blitt tvunget til å selge klubben han har eid siden 2003. Han bekreftet i begynnelsen av mars at han hadde bestemt seg for å selge Chelsea. Todd Boehly er en amerikansk forretningsmann, investor og filantrop. Han leder et konsortium som nå ønsker å kjøpe klubben som ligger på 3. plass i Premier League. Det store spørsmålet har vært om Abramovitsj er villig til å ettergi den gjelden som Chelsea har til ham. Guardian skrev tidligere fredag at russeren skal være villig å «glemme» de pengene. I en pressemelding bekrefter Abramovitsj at han ikke har krevd pengene tilbakebetalt. Boehly er fra før medeier i Los Angeles-klubbene Dodgers og Lakers. Med seg i kjøpet av Chelsea har han blant annet Clearlake Capital (som ifølge Guardian skal ha den største aksjeposten), den sveitsiske milliardæren Hansjörg Wyss, eiendomsmogulen Jonathan Goldstein og Guggenheim Partners-sjef Mark Walter, melder Telegraph. Navnet er tysk: Boehlys besteforeldre flyttet over Atlanteren til USA. Ifølge Guardian vant det Boehly-ledede konsortiet kampen om Chelsea på målstreken - foran den britiske mangemilliardæren Jim Ratcliffe. Det er flere år siden amerikanske medier først meldte at Boehly hadde lagt inn bud på Chelsea - men hadde fått nei fra Abramovitsj. Om salget går i orden, vil det være en stor lettelse for Chelsea, som ikke har kunnet fornye kontrakter og har hatt en usikker fremtid. Kulturminister Nadine Dorries uttalte sist uke at Chelsea opererte på «lånt tid». På sosiale medier blir det fredag kveld lagt ut bilder som skal vise Boehly på Stamford Bridge, Chelseas hjemmearena.
Nye eiere
287x2B
Lobbyister for mektige bedrifter og PR-topper har eksklusiv tilgang til Stortinget livet ut. – Jeg forstår at det kan stilles spørsmål om dette, sier vindkraftlobbyist og tidligere Sp-leder Åslaug Haga. – Ja, jeg fikk rutinemessig utdelt adgangskort til Stortinget i forbindelse med at jeg forlot vervet i fjor høst, skriver Jon Georg Dale (Frp) i en e-post til VG. Han var innvalgt på Stortinget i perioden 2017–2021, og har vært både landbruksminister og samferdselsminister. I dag er han partner i PR-byrået First House. Dale opplyser til VG at han ikke har benyttet seg av adgangskortet. Tidligere stortingsrepresentanter får fri og evig tilgang til nasjonalforsamlingen – også de som jobber som lobbyister. Blant dem er Rema 1000-lobbyist Kårstein Eidem Løvaas, Schjødts Iselin Nybø, dagligvarelobbyist Mette Hanekamhaug og PR-rådgiver Trine Skei Grande. Denne ordningen vil flere partier nå vurdere – og Unge Venstre-leder Ane Breivik vil ta fra alle tidligere representanter «gullkortet». Til DN varsler stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) full gjennomgang av ordningen over sommeren. – Forstår at det kan stilles spørsmål Tidligere Sp-leder, statsråd og stortingsrepresentant Åslaug Haga har blitt vindkraftlobbyist, som administrerende direktør i Norwea. – Har du fått adgangskort på Stortinget etter du gikk ut? – Ja, det får alle hvis de vil, sier hun til VG. – Jeg forstår at det kan stilles spørsmål om dette når man jobber med politisk påvirkning. Den tidligere Sp-lederen sier at hun ikke har brukt kortet for å rusle rundt i bygget eller restauranten, men når hun har hatt avtaler på Stortinget. – Sånn skal det forbli. Vi snakket om det i dag i Norwea i dag, og vi har konkludert med at jeg på ingen måte skal gå rundt på Stortinget uten å ha avtaler, sier Haga. – Alle fikk det Anne-Grete Strøm-Erichsen ble valgt inn på Stortinget i to perioder, men den daværende Ap-politikeren satt i regjering nesten hele denne tiden. – Har du fått adgangskort på Stortinget etter du gikk ut? – Jeg har det. Men jeg har ikke brukt det veldig mye, det kan jeg love deg. Jeg tror jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har vært på Stortinget, mest i forbindelse med kontrollhøring, sier hun til VG. Det er flere år siden sist hun benyttet seg av kortet, og hun har kun vært én gang på Stortinget i forbindelse med jobben i PR-byrået Rud Pedersen, forteller hun. – Jeg fikk det fordi alle fikk det. – Ekstremt kritikkverdig En av de som reagerer på «gullkort»-ordningen er Ketil Raknes, leder for Institutt for kommunikasjon på Høyskolen Kristiania. Før har han jobbet både som SV-statssekretær og i PR-byrået Burson Marsteller. – Det er ett ekstremt kritikkverdig forhold i det som foregår nå: at du som tidligere stortingsrepresentant har fri tilgang og kan gå ut og inn som du vil, sier Raknes til VG. Dette gir tidligere representanter en enorm fordel på arbeidsmarkedet, mener han. – De har gratis tilgang til de mektigste menneskene i Norge. Det godet bør de fratas. Kan kjøpe seg rådgivere med «gullkort» Øyvind Ihlen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, sier at ordningen høres rar ut. – Det kritiske er når det blir skjevfordelt. Hvis noen, nemlig de med økonomisk kapital, kan kjøpe denne typen rådgivere, går det på bekostning av de som ikke har tilgangen til Stortinget, sier han til VG. En av de som har den eksklusive tilgangen er tidligere Frp-statsråd og stortingsrepresentant Robert Eriksson, nå administrerende direktør i lobbyorganisasjonen Sjømatbedriftene. – Har du fått adgangskort på Stortinget etter du gikk ut? – Ja, det får vel alle. Hvis du hadde bruk for å komme inn på Stortinget, så fikk du tidligere representant-kort. – Det er der politikere er Eriksson sier at han har benyttet seg av kortet flere ganger, senest 5. mai, da han holdt et innlegg om sirkulærøkonomi på et seminar på Stortinget
Omstridt «gullkort»: - Alle fikk det
2891nR
KRØDSHERAD (VG) «Alle» kjente den blide 17-åringen Yahya Jamal Sirwil på Kiwi. Mandag kveld omkom han i en trafikkulykke sammen med sine to brødre, Emad (20) og Ibrahim Jamal Sirwil (18). – Alle hadde et forhold til ham. Han hadde jobbet her siden han var 14 år, sier butikksjef på Kiwi i Noresund i Krødsherad, Ruben Elkjær. Mandag kveld mistet han en av sine ansatte på 17 år, Yahya Jamal Sirwil. Familien har samtykket til at VG publiserer navn og bilde av brødrene. Han døde i en møteulykke med en kranbil på riksvei 7 mellom Nesbyen og Hønefoss i Flå i Hallingdal ved 22-tiden mandag kveld. Alle de tre som satt i personbilen mistet livet i ulykken. Onsdag bekreftet politiet at de tre omkomne er brødre som er hjemmehørende i nabokommunene Krødsherad og Flå. Butikksjef Elkjær forteller at det har vært dyster stemning i butikken siden de fikk nyheten. – Alle kjenner alle her. Alle vet hvem guttene og familien deres er. Det blir så nært, sier en preget sjef. – Vi kommer til å savne ham Elkjær fikk nyheten allerede natt til tirsdag. I Kiwibutikken jobber også flere av de avdødes slektninger. – Jeg har kjent ham siden han var en guttunge og sett ham vokse opp. Han var en pliktoppfyllende og snill gutt, som var blid og lett å ha med å gjøre, sier butikksjefen. – Han satte alltid et smil om munnen på oss og kundene. Vi kommer til å savne ham, tilføyer han. Utenfor Kiwi-butikken har Elkjær satt opp et bord med bilder av de tre brødrene, lys og en minnebok. – Det er mange som har tatt turen og skrevet i boken her. Det har vært veldig fint å se. Holdt skolen åpen: - Det var sterkt Rektor ved Krødsherad skole, Lars Erik Raaen, holdt skolen åpen for ungdom som ønsket et sted å være etter at nyheten om dødsulykken ble kjent. – Jeg tror det var viktig for ungdommen å få være der. Det var sterkt å se ungdom som tok vare på hverandre og lærere som stilte opp, lyttet og passet på, sier Raaen til VG. Han forteller at de fleste i bygda reiser ut når de begynner på videregående. Tirsdag reiste mange hjem. – Det var godt å se samholdet. Alle vet hvem alle her er, og alle har en forbindelse. Da etterlater man et tomrom, sier rektoren videre. Ordfører i Krødsherad kommune, Knut Magnus Glesne, sier at det psykososiale teamet i kommunen har tett kontakt med familien. – Vi følger dette time for time og passer på hvordan de har det. Selv om politiet har avventet med å gi sikker identifisering frem til obduksjonsrapporten er klar, forklarer han at det ikke tok lang tid før folk i bygda forsto hvem som var involvert i ulykken. – Det er klart at alle forsto hvem det var så snart de satt seg på skolebussen tirsdag morgen, sier Glesne. Etterforsker hendelsesforløpet Politiet etterforsker fortsatt hendelsesforløpet. – Vi begynner å danne oss et bilde av hva som har skjedd i forkant av ulykken, sier operasjonsleder Brit Fyksen til VG. Hun bekrefter at sjåføren i den andre bilen er avhørt. – Det er fremdeles mye etterforskning som gjenstår før vi kan fastslå hendelsesforløpet. Ulykkesanalysegruppen (UAG-gruppen) fra Statens vegvesen, som etterforsker alvorlige ulykker, gjorde undersøkelser på stedet allerede natt til tirsdag. Også krimteknikere fra politiet ble tilkalt. På denne strekningen skjedde ulykken: Det skal ikke ha vært dårlig vær i området mandag kveld. Kollisjonen skjedde på en rett strekning, og fartsgrensen på stedet er 80 kilometer i timen.
Tre brødre omkom: Lokalmiljøet i sorg
289GPa
Politiet har siktet en mann for voldtekt etter nachspielet som fant sted på Brann Stadion. Han erkjenner ikke straffskyld. Politiet bekrefter VGs opplysninger om siktelsen torsdag morgen. Mannen er siktet etter paragraf 291 i straffeloven, som omhandler seksuell omgang med vold eller truende atferd. Den aktuelle siktelsen ble tatt ut etter at politiet tok beslag i telefonen hans, noe som betyr at det er en såkalt teknisk siktelse, får VG opplyst. – Det har ikke vært aktuelt med noen pågripelse, sier politiadvokat Lillan Anderson Kleppe i Vest politidistrikt til VG. «Etterforskningen etter nachspielet på Brann Stadion pågår fortsatt og politiet jobber aktivt med saken. Det er foreløpig for tidlig å si noe om når saken er ferdig etterforsket», skriver Vest politidistrikt i en pressemelding. Politiet har etterforsket to episoder som dreier seg om seksuell omgang mellom den fornærmede kvinnen og den siktede mannen i løpet av nachspielet på Stadion, får VG opplyst. De to skal ha forklart seg tilnærmet samsvarende om den første episoden, mens det er den andre episoden hvor de er uenig om hendelsesforløpet og som har vært politiets hovedfokus så langt i etterforskningen, ifølge VGs opplysninger. Den siktede erkjenner ikke straffskyld. – Han er ikke begeistret, og tar dette tungt, sier mannens forsvarer, John Christian Elden, til VG. Elden sier han er orientert om at politiet har beslaglagt mobilen til hans klient. – Jeg kan ikke se grunnlag for dette da hverken forklaringene fra andre involverte eller min klient sannsynliggjør at noe straffbart har funnet sted som han er involvert i, sier Elden og fortsetter: – Min klient samarbeider fullt ut med politiet, og håper saken henlegges i løpet av kort tid, da det er sterkt belastende å ha en mistanke hengende over seg på denne måten. – Har alle vært under etterforsking? – Anmeldelsen i saken er basert på at samtlige som var til stede har vært etterforsket eller undersøkt. Det er ennå ikke kommet noen avklaring rundt konklusjonen. Politiet skriver i pressemeldingen at de har gjennomført en rekke avhør i saken og flere fremdeles gjenstår. Den fornærmedes bistandsadvokat, Beate Hamre, sier følgende til VG etter at politiet besluttet å ta ut siktelse i saken: – Min klient har forklart til politiet hva hun ble utsatt for denne natten. På bakgrunn av blant annet hennes forklaring, har politiet tatt ut siktelse for voldtekt. Min klient er fortsatt sterkt preget av det hun ble utsatt for. Utover dette gis det ikke ytterligere kommentarer. Fredag 13. august ble det kjent at politiet åpnet etterforskning knyttet til et mulig seksuelt overgrep etter et nachspiel på Brann Stadion. Tolv Brann-spillere og syv kvinner var til stede under et nachspiel som fant sted natt til den foregående tirsdagen, den 10. august. Politiet har tidligere uttalt at alle kvinnene er over 18 år. VG har vært i kontakt med daglig leder i Brann, Vibeke Johannesen, etter at siktelsen ble kjent. Pressetalsmann Thomas Brakstad opplyser at Johannesen først vil uttale seg etter dagens Brann-trening. Den starter klokken 10.00. I en pressemelding publisert på klubbens egne hjemmesider torsdag formiddag, skriver klubben følgende: – Dette er en alvorlig utvikling i saken. For alle involverte er dette en dypt tragisk og beklagelig sak. Sportsklubben Brann bistår politiet med det vi kan. Politiet etterforsker samtidig en annen sak som omhandler en mulig voldshendelse samme natt etter at en av kvinnene som deltok på nachspielet anmeldte en annen deltager. Den mistenkte i den saken er en annen enn mannen som nå er siktet. – Politiet undersøker om kvinnen har blitt utsatt for kroppskrenkelse, men jeg kan ikke gå inn i detaljer om denne saken, sier Kleppe til VG. Mannen erkjenner ikke straffskyld. Han skal være anklaget for å ha bitt én av de kvinnelige gjestene, ifølge VGs opplysninger. Bergens Tidende skriver at bitingen er en del av politiets etterforskning
Siktedes forsvarer: - Han tar dette tungt
289gvv
Sophie Elise Isachsen (26) stepper inn for Marte Bratberg (32), som er i svangerskapspermisjon. – Jeg elsker den nye jobben min! sprudlet Sophie Elise på InstaStory torsdag, uten å kunne røpe hva oppdraget går ut på. Men nå er katta ute av sekken. Influenceren debuterer som programleder i «God Kveld Norge» og har allerede spilt inn to programmer. – Det er veldig stas, for jeg har aldri før hatt en fast arbeidsplass, der man møter kolleger og gjør noe felles, sier 26-åringen til VG. Sophie Elise tok selv initiativ da hun hørte om vikariatet fra programleder Niklas Baarli (32) tidligere i sommer. De to var nemlig med på innspillingen av «Farmen kjendis», som går på lufta på nyåret. – Greia var at Niklas nevnte litt tilfeldig at Marte skulle ut i perm. Da sa jeg at jeg gjerne kunne tenke meg å være vikar, forteller Sophie Elise. Hun hadde imidlertid ingen tro på at det skulle bli en realitet. – Jeg regnet med at det hele ble glemt inne på gården, men da jeg var ute derfra, så fikk jeg en telefon fra TV 2, med spørsmål om jeg hadde lyst. Ikke forberedt seg Vanligvis er Sophie Elise den som selv blir intervjuet. Hun tror det er en styrke når hun nå skal innta motsatt rolle. – Det hjelper nok at jeg vet hvordan det er å sitte på den andre siden, i tillegg til at jeg oppriktig bryr meg. Jeg har ofte blitt intervjuet av journalister som jeg merker ikke bryr seg, som liksom bare «Ok, nå må jeg intervjue hun her». På spørsmål om hvordan hun har forberedt seg, svarer Sophie Elise kontant: – Jeg har ikke forberedt meg i det hele tatt. Jeg går for «learning by doing». Det viktigste er å være nysgjerrig på de jeg intervjuer, og det er jeg. – Du virker veldig lite nervøs foran oppgaven? – For all del, dette er ikke noe jeg er dritgod på. Niklas har gjort dette lenger og er flinkere enn meg. Det tenker jeg naturligvis på. Den største utfordringen er nok at jeg er en offentlig person som mange mener mye om – altså virkelig mener, sier Sophie Elise og legger til: – Hvis en av disse skal intervjues av meg, kanskje en som hater meg, så håper jeg at vedkommende klarer å legge det bort der og da. Sophie Elise er glad for at hun får vikariere såpass lenge. – Da kan jeg bare bli bedre. Uansett har jeg bestemt å gi meg selv litt «slack». Programlederspiren er fornøyd med at hun kjenner kollegene. «God kveld Norge»-programleder Dorthe Skappel (58) har hun samarbeidet mye med før. – Det er deilig at jeg også har snakket mye med Niklas, for hvis ikke hadde jeg følt at jeg liksom måtte underholde ham. Nå slipper jeg det, sier Sophie Elise og flirer. Kathrine Haldorsen, programredaktør i TV 2, beskriver Sophie Elise som både nysgjerrig og entusiastisk. – Hun er en spennende profil som har vært tilknyttet TV 2 i mange år, og vi er veldig glade for at hun har takket ja til å bli programleder, sier hun til VG. Dropper OnlyFans Influenceren er for tiden også aktuell i «Bloggerne» på samme kanal. I neste ukes episode sier hun at hun har bestemt seg for å starte med den kontroversielle nettplattformen OnlyFans, kanskje best kjent for å tilby erotisk innhold mot penger. – Jeg var kjempefull da jeg sa det, så det er ikke noe jeg tenker på nå, sier hun til VG og ler. – Så det blir ikke noe av? – Jeg har ingen planer om det nei, forsikrer hun. Brudd med kjæresten Sophie Elise er singel etter at hun nylig brøt med sine mangeårige kjæreste, Kasper Kristoffersen (27). – Livet er veldig fint, og singeltilværelsen er gøy. Bare det å bli kjent med meg selv er fint. For første gang i mitt liv føler jeg at jeg ikke trenger noen kjæreste. Fått med deg? Benekter «Farmen»-romanse Søndag flytter Sophie Elise inn i ny leilighet i Vika i Oslo. Rekkehusboligen hun kjøpte for et par år siden, har hun ennå ikke fått solgt. – Sånn er livet, og sånn er boligmarkedet
Ny jobb
289xRB
HAUGESUND (VG) Onsdag fikk Birgitte Tengs-saken en ny og dramatisk vending. Foreldrene kan komme til å droppe erstatningskravet mot fetteren. – Det er nå fire dager siden de fikk nyheten og så har det blitt bearbeidet etter hvert. På den ene siden er de i sjokk fordi de innser at de kanskje har tatt feil. De har jo trodd at det har vært fetteren i 26 år, men samtidig er de og avventende ,fordi man enda ikke vet om det er den siktede som har gjort det, sier bistandsadvokat til Birgitte Tengs foreldre, Erik Lea til VG. Onsdag ble det kjent at en mann i 50-årene er siktet for drapet på Tengs i 1995 og mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000. To år etter at Birgitte Tengs ble funnet drept, ble hennes fetter dømt for drapet, men han ble i den påfølgende ankerunden i 1998 frifunnet av Gulating lagmannsrett. Samtidig ble han dømt til å betale foreldrene til Tengs 100.000 kroner i oppreisning. Det har siden 1997 ikke vært noen form for kontakt mellom foreldrene til Tengs og foreldrene til fetteren, opplyser Lea. Foreldrene fikk vite om omdreiningen onsdags morgen og møtte nyheten med sjokk og vantro. – Det de skulle ønske var at de hadde bevis som er hundre prosent sikre og en tilståelse fra den siktene, da kunne de ha satt sluttstrek, det kan de ikke nå, sier Lea. Han sier de siste dagene har vært utfordrende for Tengs foreldre. – Det er knalltøft for dem og de vet ikke helt hva de skal tro. Tidsperspektivet på dette kan fort være et åer, to eller kanskje tre. Det er tøft å gå i uvisshet på den måten. – Hva skal til at de legger tanken om at fetteren har gjort det bak seg? – Det må jo sikre bevis til, kanskje sikrere enn det man har i dag. Så hadde en tilståelse også vært utmerket. Om man om halvannet år får en dom hvor han blir domfelt, men han fortsatt nekter straffskyld, hvor er man da, spør Lea retorisk. TV2: Åpner for å droppe erstatningskrav Foreldrene til Birgitte Tengs åpner for å droppe erstatningskravet mot fetteren, det skriver TV2. Onsdag ble det kjent at en mann i 50-årene er pågrepet og siktet for drapet på Tengs i 1995 og mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000. Foreldrene har ifølge Lea vært sikre på at fetteren står bak, selv om han til slutt ble frikjent i lagmannsretten.  – Mine klienter er i stand til å bare frafalle det kravet. Det er klart det blir aktuelt om han som nå er pågrepet for eksempel tilstår, og man blir sikre. Man opprettholder jo ikke et erstatningskrav mot en mann som er uskyldig, sier Lea til kanalen. Advokat Arvid Sjødin, som representerer fetteren til Birgitte Tengs, sier til NTB at han mener hans klient har en god sak for å få erstatningsdommen for drapet gjenopptatt, uavhengig av vilkårene Tengs-familien stiller. Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at fetteren ble frifunnet i Agder lagmannsrett. Det riktige er at han ble frifunnet i Gulating lagmannsrett. Feilen ble rettet 06.09.2021 klokken 13.25.
Bistandsadvokat om Tengs-foreldre: - Innser at de kanskje har tatt feil
28AMQG
Nato utarbeider planer for å utplassere en permanent fullskalastyrke på alliansens østflanke, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. I et intervju med Sunday Telegraph sier Nato-sjefen at styrken skal være i stand til å stanse en invasjonshær. Han sier også at Nato er midt i en svært grunnleggende endringsprosess som skal gjenspeile de langsiktige virkningene av handlingene til Russlands president Vladimir Putin. – Uansett når og hvordan krigen i Ukraina ender, har krigen allerede fått langsiktige konsekvenser for vår sikkerhet. Nato må tilpasse seg den nye virkeligheten. Og det er nøyaktig hva vi gjør, sier Stoltenberg. Ifølge Nato-sjefen skal alliansens lille «snubletråd» på østflanken gjøres om til en storstilt militær tilstedeværelse. – Vi må sikre at vi i en farligere verden fortsatt er i stand til å beskytte og forsvare alle Nato-allierte, sier han og legger til at endringen må følges opp av at Natos medlemsland. De må bruke mer penger på sine forsvarsbudsjett, ifølge Stoltenberg, som viser spesielt til Tysklands løfte om å bruke 2 prosent av landets BNP på forsvar, ikke 1,5 prosent som i dag. – Med størrelsen på Tysklands økonomi vil dette virkelig gjøre en enorm forskjell, også for hvor mye penger Nato bruker totalt på forsvar, sier han. I videoen under kan du se hva slags lover og regler som gjelder når det kommer til krig. NB! Video med sterke inntrykk:
Stoltenberg: Nato klar til å utplassere fullskalastyrke
28AmbB
Vladimir Putins talsmann kommer med kraftige angrep på Vesten i et intervju på det kjente TV-programmet «Moskva. Kreml. Putin» søndag. Dmitrij Peskov sier blant annet: Kreml-talsmannen snakker blant annet om den gift-myrdede tidligere FSB-agent Aleksandr Litvinenko, som flyktet til London. – Han stjal penger og dro til London og brukte de stjålne pengene. Ingen kommer til å bli utlevert, ingen kommer til å samarbeide med russisk politi. Vel, dette er en oase for kriminelle, sier Peskov i intervjuet, gjengitt av RIA, under overskriften «Peskov kaller Vesten en oase for kriminelle». Vladimir Putin er blant de mange russerne som har blitt satt under vestlige sanksjoner etter invasjonen i Ukraina. Peskov svarer på spørsmålet om han kunne se for seg et slikt forhold mellom Russland og Vesten for ett år siden: – Nei, det kunne jeg ikke. Men, ærlig talt, ingen kunne forestille seg en situasjon der sanksjoner blir ilagt mot statsoverhoder. Det skjer ikke. Det viser seg at de er i stand til noe slikt tull, sa Peskov i intervjuet på Rossija1. Putin-talsmannen snakker ellers mye om rubel-kravet, og er sikker på at dette etter hvert vil bli utvidet også til andre varer. Altså at utenlandske kjøpere må betale i rubler. Peskov snakker også om det som Kreml kaller «den militære spesialoperasjonen» og målet om å «frigjøre» Donbas-området i Øst-Ukraina: — Jeg er overbevist om at målene for vår militære operasjon vil bli oppnådd fullt ut. Han snakker også om det mulige møtet mellom presidentene Putin og Volodymyr Zelenskyj: – Nei, Putin har aldri nektet (å møte Zelenskyj). Putin har aldri takket nei til et slikt møte, og et slikt møte, ja, det er hypotetisk mulig, sier talsmannen. – Men for at det skal skje, er det nødvendig at et spesifikt dokument modnes i dypet av arbeidet til de to delegasjonene. Ikke et sett med ideer, men et spesifikt skriftlig dokument. Det er da vil tiden være være der for et slikt møte. Dmitrij Peskov sier også at Vesten har et «slags gen» mot samarbeid med Russland. – Vel, du vet, europeerne har et slags gen som fortsatt hindrer dem i å bli kvitt dette skallet og en tilstand av gjensidig fordelaktig sameksistens, sier Peskov på TV-kanalen Rossija-1. Programmet «Moskva. Kreml. Putin» kommer rett etter det mye omtalte nyhetsmagasinet til den norsktalende Dmitrij Kiseljov. Intervjuet er gjort av Pavel Zarubin, som sammen med omdiskuterte Vladimir Solovjov leder «Moskva. Kreml. Putin».
Angriper Vesten på Russisk TV
28AvEG
Tidligere herrelandslagstrener Trond Nystad (51) sa nei takk da langrennssjef Espen Bjervig ringte og spurte om han kan være aktuell som ny landslagstrener for damene. – Det er umulig for meg å reise over 200 døgn i året. Det er uaktuelt nå som jeg har to små barn, sier Trond Nystad til VG. Han bor i Ramsau i Østerrike med kona Claudia Kunzel Nystad og dere to barn på fire og seks år. Nystad overtok som landslagstrener for langrennsherrene etter VM i Oslo i 2011, og ga seg etter 2015/2016-sesongen. Bjervig ringte ifølge Nystad for en drøy uke siden og spurte om han kunne tenke seg å søke på jobben som landslagstrener. – Jeg sa nei, sier Nystad til VG. VG skrev fredag at Bjervig kontaktet Johaugs personlige trener, Pål Gunnar Mikkelsplass, om jobben. Også han sa nei til å bli vurdert. Bjervig bekrefter at han har vært i kontakt med både Nystad og Mikkelsplass. – Jeg har snakket med dem og hørt om de kunne tenke seg å bli vurdert til trenerjobben, sier Bjervig til VG. Både Ola Vigen Hattestad og Ole Morten Iversen gir seg som damelandslagstrenere etter denne sesongen. I tillegg har Therese Johaug bestemt seg for å legge opp. – Det blir ikke lett å finne nye trenere, de må være faglig dyktige, kunne skiidrett, de må ha sosiale antenne og de må kunne kommunisere bra med ski-Norge, utøvere og mediene. Det er et bredt arbeidsfelt. Det er over 200 reisedøgn i året, og det er begrenset med økonomi i det, sier Nystad som hadde rundt 250 reisedøgn i året da han var landslagstrener for herrene. 51-åringen legger til at det er hyggelig å bli kontaktet om jobben. Men han mener landslagstrenerjobben passer best for dem uten andre forpliktelser. Ola Vigen Hattestad oppga livet småbarnsfar til to, som en av hovedgrunnene til at han ga seg i jobben etter bare to år. Nystad har også vært landslagstrener i Sveits og USA. Han tror skiforbundet kan tiltrekke seg flere trenere om de øker lønnen. – Om man har besteforeldre i nærheten som kan være barnevakt, så er det vel mulig å få til. Men man får ikke nok i lønn som landslagstrener at man kan ansette folk til å hjelpe til hjemme, sier Nystad til VG og fortsetter: – Det et hull på hjemmebane, det er der spagaten ligger. Det blir mye dårlig samvittighet. Nystad var langrennskoordinator for det østerrikske skiforbundet fra 2016 til VM i Seefeld i 2019, men trakk seg da flere utøvere ble avslørt for bloddoping under mesterskapet på hjemmebane. Nå jobber han som konsulent og med ulike prosjekter i Ramsau. Han utelukker ikke en landslagstrenerjobb i fremtiden. – Men nå er det uaktuelt, sier Nystad.
- Jeg sa nei
28E38a
Jan Helge Andersen (41) er siktet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia, ifølge NRKs opplysninger. VG meldte mandag at Andersen var siktet i den nye Baneheia-etterforskningen. Statsadvokatene Johan Øverberg og Andreas Schei, som holder i Baneheia-saken, ønsket da ikke utdype hva siktelsen angikk: – Det at Jan Helge Andersen har status som siktet, er en automatisk konsekvens av at det er gjennomført en begrenset ransaking hos ham, skrev de i en e-post. Tirsdag melder NRK at Andersen er siktet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10) som han ble frikjent fra i 2002. Nettavisen gjør også det samme. Baneheia-dømte Jan Helge Andersen har så langt hatt status som mistenkt i den nye Baneheia-etterforskningen, som ledes av Oslo politidistrikt. Advokat Svein Holden, som representerer Andersen, sier til VG at han ikke kan bekrefte siktelsen før påtalemyndigheten går ut med den offentlig. – Jeg tror siktelsen er en konsekvens at politiet hadde ønske om å gjennomføre ransaking hos Andersen, sier Holden til NRK. Dette er saken I 2002 ble Andersen dømt til 19 års fengsel for drap og overgrep mot Stine Sofie Sørstrønen (8) og for medvirkning til overgrep mot Lena Sløgedal Paulsen (10). Han ble imidlertid frifunnet for medvirkning til drapet på det eldste offeret. Samme år ble Viggo Kristiansen (43) dømt til å sone 21 år forvaring or begge barnedrapene. Dommen mot Kristiansen la vekt på at Andersen i sin forklaring utpekte sin tidligere kamerat som hovedmann. Kristiansen har i alle år nektet straffskyld. I februar i fjor bestemte Gjenopptakelseskommisjonen at Baneheia-saken skulle gjenåpnes, blant annet på grunn av uklarheter rundt DNA-bevisene som ble brukt i rettsaken. Dersom Kristiansen frifinnes, kan han få utbetalt et betydelig millionbeløp etter alle årene han satt i fengsel på feil grunnlag. VG var mandag i kontakt med Audun Beckstrøm, bistandsadvokat for Baneheia-foreldrene, som ikke ønsket å kommentere den nye siktelsen mot Andersen.
NRK om Jan Helge Andersen: Siktet for Baneheia-drapet han ble frikjent for
28E7Or
Aktor ber om at artisten dømmes til åtte år og to måneder i fengsel for skattebedrageri. Det melder den spanske avisen El Pais. De skriver også at aktor krever at Shakira betaler 235 millioner kroner i bot, for ikke å ha betalt inntektsskatt og eiendomsskatt. Ifølge avisen har saken seks tiltalepunkter. Den påståtte svindelens omfang og bruk av «skatteparadis» for å skjule inntekter skal være skjerpende omstendigheter. Aktor har bedt om at Shakira og totalt 37 vitner i rettssaken skal avhøres, noen av dem via videokonferanse. Den colombianske popstjernen har valgt å ta saken i retten, i stedet for å inngå et forlik. Spanske myndigheter siktet Shakira i 2018, for å ha unndratt ca. 150 millioner kroner i skatt i perioden 2012 – 2014. Shakira «stoler på sin uskyld og velger å overlate saken i lovens hender», het det i en uttalelse fra hennes PR-byrå tidligere denne uken. De hevder også at artisten har betalt det hun skal i skatt. Stridspunktet i saken er hvorvidt Shakira bodde i Spania i ovennevnte periode. Tesen i siktelsen er at hun da hadde innledet et kjærlighetsforhold til Barça-spilleren Gerard Piqué, og oppholdt seg regelmessig i Barcelona. Spansk lov er ifølge El Pais at man blir skattepliktig dersom man bor i landet 183 dager eller mer i året. Aktoratet mener at Shakira tilbragte mesteparten av tiden i Spania i perioden, selv om hennes offisielle bosted var på Bahamas. Shakira og Gerard Piqué har to sønner sammen. Paret kunngjorde brudd i juni.
Ber om åtte års fengsel for Shakira
28EB7y
49 år gamle Janice Karina Buen fra Skien er død etter en ulykke på E39 i Blindheimstunnelen ved Ålesund 3. juni. Ulykken krevde to andre liv. Det skriver Møre og Romsdal politidistrikt i en pressemelding onsdag. Buen døde av skadene tirsdag. Navnet frigis i samråd med de pårørende. To kvinner omkom og totalt syv personer ble fraktet til sykehus etter den alvorlige trafikkulykken 3. juni. Buen satt i bil sammen med sine to venninner Kirstie Nedregård (51) og Kathrine Krogen (47) da en møtende bil kom over i deres kjørefelt, opplyser politiet i pressemeldingen. De to døde kort tid etter ulykken. Ulykken skjedde på E39 i Blindheimstunnelen ved Spjelkavik utenfor Ålesund. Politiet i Møre og Romsdal meldte om ulykken på Twitter rett før midnatt 3. juni. Politiet har siktet en 24-år gammel kvinne etter ulykken. Den 24 år gamle kvinnen som kjørte den andre bilen er siktet av politiet etter ulykken. Har video av hendelsen – Vi har fått innhentet overvåkningsvideo fra tunnelen og det pågår avhør av sentrale vitner, sa operasjonsleder Sindre Molnes til VG 5. juni. Kvinnen har fortsatt status som siktet i saken. – Det er så vondt når det skjer så plutselig, at folk blir revet bort. Jeg tenker først og fremst på de nærmeste pårørende, men dette er også til stor sorg for hele lokalsamfunnet vårt, sa Ålesund-ordfører Eva Mariann Vinje Aurdal til VG etter ulykken.
Ny kvinne omkommet etter ulykke i juni
28J2eq
REINLI/OSLO (VG) En rekke nordmenn er nå med i «10.000 kroners klubben». De har fått en strømregning på over 10.000 kroner for julemåneden. Blant disse er Sigbjørn (83) og Ingunn (84) Framnes. Noen kommer seg riktignok under den magiske grensen når strømstøtten tas med i regnestykket, men det er likevel regninger som svir. VG har snakket med fem husholdninger, men vi kunne hatt langt flere. Regjeringen er under sterkt press, og Frp har invitert til et bredt strømstøtteforlik på Stortinget mandag. Sigbjørn (83) og Ingunn (84) Framnes sitter mest på kjøkkenet denne vinteren. Der er det varmest. For å betale strømregningen for desember må de ta av sparepengene sine. For selv med strømstøtte på 3477 kroner må ekteparet, som ikke har en spesielt fet pensjon, ut med 9594 kroner. – Som et lite ran – Vi sitter mest på kjøkkenet, har vi genser på så går det, sier Sigbjørn Framnes til VG. På kjøkkenet kretser livet rundt vedovnen som durer og går det meste av døgnet. I TV-stua har de også en ovn, men stua i det store huset fra 1948 er verre å holde god og varm. Derfor blir det oftest kjøkkenet. – Vi fryser ikke, men det er litt kjølig i forhold til det vi pleier å ha. Nå har vi 19,6 grader, sier Framnes. Og det er ikke så rart at ekteparet har skrudd ned varmen. For bare kraften, før strømstøtte, nettleie og avgifter, kostet 10.854 kroner forrige måned. – Det er nesten som et lite ran, sier den tidligere regnskapsføreren som jobbet til han var 70. Han forteller at han drev med regnskap i 30 år og før det 15 år i bank. – Det hadde vært vanskelig å betale regningene hvis ikke kona også hadde hatt pensjon. Vi klarer oss bra, men økonomien er ikke på topp. Det går ikke lenge med regninger på ti tusen kroner i måneden, sier Framnes. Sigbjørn og Ingunn prøver å knipe inn på fyringen der de kan. – Nå bruker vi bare kjøkkenet og soverommet og badet i andre etasje, forteller 83-åringen som holder seg godt orientert i strømmarkedet. Varmen på badet er også skrudd litt ned selv om Ingunn egentlig liker å ha det godt og varmt. – Tragisk De bruker mye ved. Sigbjørn kløyver veden selv før han bærer den inn. Likevel spiser strømregningen en stadig større del av pensjonen. Huset i Valdres er stort, det var tidligere et pensjonat, men ble gjort om til enebolig og har de siste 40 årene vært Sigbjørn og Ingunns hjem. Og nå bruker de bare en liten del av huset, det er blitt for dyrt å varme opp. – Man kan ikke forvente at alle har nye, tette og energiøkonomiske hus. Særlig pensjonister kan hende sitter i eldre hus med dårlig isolasjon og da renner kronene ut i fyring. Det er tragisk at de som bygde vår velferd skal sitte og fryse på sine siste dager, mener sønnen Stig Rune Framnes (49). I desember byttet Framnes senior til spotpris fra en såkalt standard variabel strømavtale fordi «alle» mente at det var mest lønnsomt over tid. Og for drøye to år siden investerte ekteparet 100.000 kroner i en luft til vann varmepumpe. – Noen ganger har jeg også byttet strømleverandør. Jeg hadde Ustekveikja før jeg gikk over til Norges Energi for tre år siden, forteller Sigbjørn Framnes. – Synliggjøre galskapen – Pappa byttet til spotavtale før meg, så du er nok over snittet orientert i forhold til andre som er i 80-årene, skyter sønnen Stig Rune inn. Han har kjørt et eksperiment for å få ned foreldrenes strømforbruk, som var på 4720 kilowattimer i desember, fra rundt 150 kWh i døgnet til 100 kWh. – Men da sa pappa «jeg orker ikke mer», og skrudde opp igjen, forteller Stig Rune. Nå håper han virkelig at politikerne tar tak i problemet. – Det er ikke så mye annet å gjøre enn å synliggjøre denne galskapen. – Vi har aldri hatt så høy regning
Fikk strømregning: - Sjokkert
28JOVr
I sesongens andre runde av «Hver gang vi møtes» var det Maj Britt Andersen (65) som inntok hedersplassen. VGs anmelder trillet fortløpende terningkast underveis. Med en aktiv karriere i nærmere femti år, er Maj Britt Andersen uten tvil deltakeren med mest erfaring i årets sesong av TV 2-programmet. Til sammen har hun gitt ut 25 album, alene og sammen med andre. Mest kjent er hun for sine mange barneplater. Samtlige av hennes 14 nominasjoner til Spellemannsprisen har vært i akkurat denne kategorien, og Andersen sikret seg prisen for både «Folk er rare» (1986) og «Væla omkring» (2015). Barn ble også fokus i lørdagens episode av «Hver gang vi møtes», hvor det var Andersen som publikum ble bedre kjent med. Her fortalte hun åpent om nedturen da hun og ektemannen Geir Holmsen oppdaget at de ikke kunne få egne barn. Artisten ble også overrasket med en helt spesiell gjest - datteren Daniela - som sikret seg flere tårer fra bordet og kveldens eneste sekser fra VGs anmelder. -Jeg har nesten ikke ord. Jeg kunne ikke ha blitt mer glad enn at Daniela skulle komme for å synge for meg. En bedre avslutning kunne jeg ikke ha sett for meg, sier en rørt Andersen. Årets artister er Myra, Maj Britt Andersen, Øystein Greni, Jarle Bernhoft, Arif, Anna of The North og Andreas «TIX» Haukeland. Stig Brenner ankommer TV-programmet senere i sesongen. Les mer om årets deltagere her. I sesongåpningen sang Andersen seg til en femmer fra VGs anmelder, da hun hedret Andreas Haukeland med sin egen versjon av «Engel, ikke dra». VGs Tor Martin Bøe har tatt frem terningene og trillet for hver låt som bir framført. Enig eller uenig? Du kan gi ditt eget terningkast under VGs anmeldelser.
«Hver gang vi møtes»: Noe av det mest rørende ...
28JmpG
Tirsdag ble det registrert 7921 coronatilfeller i Norge. Det tallet har aldri vært høyere. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier til VG at det er tegn til at mange vil trenge innleggelse. Forrige smittetopp kom 14. desember, da 6003 personer ble registrert smittet på samme dag. – Vi har ventet at smitten vil øke nå, hovedsakelig på grunn av omikron. Nå er vi spente på utviklingen de neste ukene, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad til VG. Det kan ha vært en del uoppdaget smitte i julen. Antallet som testet seg ble nemlig nesten halvert i årets to siste uker sammenlignet med de to ukene før. – Nå er vi tilbake i en hverdag der mange flere tester seg, ikke minst i forbindelse med skolestart. Da oppdages flere smittetilfeller, sier Nakstad. Rekordtallet er 4140 tilfeller flere enn gjennomsnittet de foregående syv dagene, som er 3781. Dette er 3219 tilfeller flere enn tirsdag i forrige uke, da tallet var 4702. Trenden i registrert smitte er ifølge VGs beregning flat – 103 kommuner har stigende trend. – Det at vi går inn i tidenes smittebølge, er det ingen tvil om, sier Nakstad etter tirsdagens smitterekord. Like mange innleggelser Smittetallene stiger, men foreløpig stiger ikke tallet innlagte på sykehus. Faktisk sank tallet i julen. – Vi vil nok se en nedgang av mennesker innlagt med delta-varianten, men vi er usikre på hvor mange omikronsmittede som blir lagt inn fremover, sier Nakstad. Han sier at risikoen for innleggelse om du blir smittet med omikron-varianten er betydelig lavere enn om du blir smittet med delta-varianten. For selv om vi nå har fått ny smitterekord, har innleggelsestallene flatet ut og gått ned igjen etter en topp i midten av desember. – Basert på det vi vet nå, ser det ut som om risikoen for alvorlig sykdom ligger et sted mellom 50 og 80 prosent lavere for omikron enn delta-varianten. – Men hvis det er mindre risiko for alvorlig sykdom, er det da så ille at smitten stiger? – Ja, for hvis risikoen for innleggelse er en tredjedel med omikron, men smitten blir tredoblet, så er det fortsatt like mange innleggelser totalt. I tillegg er det blitt færre nye corona-innlagte på sykehus de siste ukene. Andelen som trenger behandling vil ifølge Nakstad være høyere på vanlig sengepost, enn på intensiven. Farligere mutanter I et intervju med AFP onsdag, uttalte beredskapssjef i WHO Catherine Smallwood, at omikron kan føre til farligere varianter. – Jo mer omikron spres, jo mer den overfører og jo mer den kopierer seg selv, desto mer sannsynlig er det at den kan utløse en ny variant. Nakstad sier at omikron kan være veien ut av pandemien, ettersom mange vil få immunitet mot omikron og sannsynligvis andre mutanter. Det å komme ut av smittebølgen vil likevel være vanskelig, sier han. – Global immunitet vil styrke oss, noe som vil hjelpe oss til å leve mer normalt. Samtidig, er det en høy risiko ved at viruset muterer, sier Nakstad til VG. Se video – Nakstad regner med at smitten fortsatt vil stige en stund til:
- Vi går inn i tidenes smittebølge
28KMqx
KIEV (VG) Dersom Russland invaderer Ukraina gir Oleksiy Poltorakov (43) og Irina Shchyhol (44) barna sine til Irinas mor, og drar for å kjempe i krigen. Det er fire år siden analytiker Oleksiy Poltorakov (43) tok avgjørelsen om å bli en del av Ukrainas militære forsvar. Men allerede i 2014, da han som sikkerhetsekspert ble bedt om å være rådgiver ved det Nasjonale forsvarsinstituttet, var han inne på tanken om å verve seg til krigstjeneste. Russland hadde nylig annektert Krim-halvøya. Han sier han følte at det hadde begrenset effekt å støtte troppene gjennom å legge ut innlegg på Facebook eller skrive kronikker. «Den intellektuelle støtten er ikke nok», oppsummerer han nå. – Ekte patriotisme virker ikke hvis ikke du er så seriøs at du gjør noe praktisk. Det er langt mer effektivt når du tar opp våpenet ditt, sier tobarnsfaren til VG i Kiev. Den gang var det en ganske tungvint prosess å kvalifisere til å bli en del av reservestyrkene, forteller Oleksiy. – Jeg holdt på i over ett år før de ville ta meg opp, men nå tar de nesten alle, sier den 43 år gamle ukraineren. Flere sikkerhetseksperter VG har snakket med til artikler den siste tiden, mener at Ukraina stiller langt mer forberedt til å forsvare landet nå, enn hva de gjorde for snart åtte år siden. En viktig del av det forsvaret er de mange frivillige patriotene som har vervet seg til tjeneste. I billedgalleriet under kan du reservestyrker i trening utenfor Kiev i desember: Stor interesse fra sivile VG treffer Oleksiy på en pizzasjappe ved metrostasjonen Livoberezhna, der han bestiller med seg en variant med fire smeltede oster hjem til kona Irina. Det er hennes favoritt. For åtte siden gikk Irina gravid med deres første barn, Nika. Det var et dramatisk år i Ukrainas historie, ikke bare ble Krim brått annektert av Ukrainas mektige nabo, men prorussiske separatister tok også kontroll over store områder øst i landet. Irina Shchyhol (44) kjente allerede da på en dyp uro for det kommende barnets fremtid, og hun spurte seg hva de kunne gjøre. Det skulle gå tre år, til hun var gravid med nummer to, før ektemannen Oleksiy seriøst begynte å undersøke muligheten for å verve seg til militærets frivillige reservestyrker. Irina ville også. Nå er Oleksiy ferdig med en to år lang offisersutdanning og Irina fullfører til høsten. Tallet på frivillige sivile som er klare til å kjempe dersom det skulle komme til en invasjon av Ukraina, har skutt i været de siste årene. Ukrainas forsvar teller 250.000 soldater, rundt 400.000 veteraner, og hele 200.000 kampklare frivillige i reservestyrker, sa Ukrainas forsvarsminister Oleksiy Reznikov nylig i et intervju med CNN. – I 2014 var vi overhodet ikke forberedt. Nå er vi i hvert fall langt bedre forberedt, mener tobarnsfar Oleksiy. Krigslignende tilstand Litt forenklet kan systemet med reservestyrker sammenlignes med det norske Heimevernet. Her er det folk med vanlige jobber som trenes opp og er klare til å kjempe i en krig hvis det skulle bli aktuelt. Disse styrkene blir sett på som uvurderlige for å kunne holde tilbake en ytre fiende over lengre tid, dersom det skulle komme til en invasjon. Nettopp det er det mange frykter kan skje nå. Russland har utplassert det Vesten estimerer er over 100.000 soldater ved grensen mellom de to landene øst i Ukraina. Denne uken har russiske myndigheter hatt møter med både USA, Nato og OSSE for å diskutere den tilspissede situasjonen. Russland vil ha garantier for at Ukraina ikke kan få oppfylt ønsket om å bli en del av Nato. Det har Nato sagt at ikke er opp til Russland å bestemme. Konflikten står uløst, og i mellomtiden lever menneskene i Øst-Ukraina i en langdryg krigslignende tilstand med fattigdom og stadige brudd på de inngåtte våpenhvilene. Over 13.000 mennesker er ifølge FN-anslag drept, mens 1,5 millioner mennesker er fordrevet, ifølge den amerikanske tenketanken Council on Foreign Relations
Klare til krig for barna: Melder seg som soldater
28LXdR
Den australske skuespilleren og sangeren er død, 73 år gammel. – Du gjorde livene våre så mye bedre, skriver John Travolta. Olivia Newton-John sovnet stille inn på sin ranch i Sør-California. Mannen hennes, John Easterling, bekrefter dødsfallet på Newton-Johns egen Facebook-side. Dødsårsaken er ikke kjent. – Olivia Newton-John gikk fredelig bort på ranchen sin i Sør-California i morges, omringet av familie og venner, skriver Easterling. Den verdenskjente skuespilleren og sangeren fikk sitt store gjennombrudd i musikalfilmen Grease fra 1978, hvor hun spilte mot John Travolta. På Instagram har hennes tidligere skuespillerkollega skrevet en hyllest til Newton John. – Min kjæreste Olivia, du gjorde livene våre så mye bedre. Din innflytelse var utrolig. Jeg elsker deg så høyt. – Din fra det øyeblikket jeg så deg og for alltid, skriver han og signerer innlegget med «Din Danny, din John». Travolta spilte badboyen Danny i «Grease» som falt for uskyldige Sandy, spilt av Newton-John. Fikk påvist kreft for første gang i 1992 Newton-John har levd med brystkreft i 30 år, men det er ikke bekreftet hvorvidt sykdommen medvirket til hennes død. Hun fikk påvist brystkreft for første gang i 1992, men ble kreftfri etter behandling. Det samme skjedde i 2013, men i 2019 fikk hun på nytt påvist kreft. Se video – slik minnes vi Olivia Newton-John: Vant fire Grammy-priser Etter suksessen med «Grease» spilte skuespilleren i musikalen «Xanadu». Hun har også gjort det stort som soloartist med fire Grammy-priser. På 70-tallet hadde hun flere store hiter som blant annet «If Not for You» og «Let Me Be There.» Hennes største hit som soloartist er «Physical» fra 1981. Newton-John var også engasjert innenfor klima og dyrerettigheter. Hylles i sosiale medier Både kjendiser og fans hyller avdøde Olivia Newton-John i sosiale medier. Blant dem er den verdenskjente artisten Barbra Streisand. – For ung til å forlate denne verden. Må hun hvile i fred, skriver hun på Instagram. Den kjente sangeren Dionne Warwick, skriver på Twitter at hun kommer til å savne det hun beskriver som en «nær venn». – Enda en englestemme har blitt lagt til i det himmelske kor. Ikke bare var Olivia en nær venn, men en av de snilleste menneskene jeg hadde gleden av å spille og opptre med. Jeg vil definitivt savne henne, skriver hun. Også den amerikanske programlederen Andy Cohen har gitt sin siste hilsen til superstjernen. På Instagram deler han en video av Newton-John som synger den kjente Grease-sangen «Hopelessly Devoted to You». – Håpløst hengiven til deg, Olivia Newton-John. Hvil i fred, dronning. Tusen takk for musikken, skriver Cohen. Også Newton-Johns datter Chloe Lattanzi, publiserte en bildeserie av henne og moren på Instagram like etter at dødsfallet ble kjent:
«Min kjæreste Olivia»
28Lnkl
Boligprisene peker nedover i Sverige – men én prisindeks har en stupbratt kurve: den viser et fall på 12 prosent i Stockholm siden fjorårets toppnotering. Aftonbladet og andre svenske medier skriver at tall fra den statlige banken SBAB og bolignettstedet Booli viser en nedgang på 12 prosent i den svenske hovedstaden siden prisene var på sitt høyeste i fjor. Dette er ikke den mest brukte boligprisstatistikken i vårt naboland, men også de mer offisielle statistikkene viser stor nedgang. Den mer kjente Svensk Mäklarstatistik har ennå ikke publisert juli-tall, men her falt prisene på leiligheter i borettslag med tre prosent i juni mens eneboliger falt en. Hos Svensk Mäklarstatistik var juni-prisene for borettslagsleiligheter i Stockholm ned tre prosent mens årstakten på landsbasis var pluss to for borettslagsleiligheter og pluss tre prosent for eneboliger. – Priskorreksjon på gang Tallene som svenske medier nå presenterer viser et kraftig fall for juli. Leiligheter i stor-Stockholm falt 5,1 prosent og eneboliger 2,1, men dette er også en måned hvor det tradisjonelt omsettes få boliger. – Det er en priskorreksjon på gang i Sverige, det er ikke tvil om det, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, til VG. Han viser til statistikken fra Valueguard/Hox hvor boligprisene i Sverige har falt 5,8 prosent de siste tre månedene – juni inkludert. Heller ikke her foreligger juli-tallene. Ifølge Geving skyldes korreksjonen blant annet at veldig mange svensker har fastrente på boliglånet i motsetning til i Norge. – Hvis du går i banken i Sverige nå må du betale mye mer for lånet enn i Norge hvor rentehevingene kommer pø om pø fremover siden alle tar flytende rente, sier Geving. Dermed får rentehevingene en mer umiddelbar effekt. – Vondt i magen SBABs sjeføkonom Robert Boije sier til Aftonbladet at det er uværsskyer. – Skulle alt eskalere i høst og Europa gå inn i en vanskelig depresjon, er risikoen at det smitter over på Sverige. I en slik situasjon risikerer vi å få høy inflasjon, høye boligrenter og høy arbeidsledighet – samtidig. Da får selv jeg vondt i magen, sier Boije avisen. Ifølge hans statistikk falt prisene for både leiligheter og eneboliger i den svenske hovedstaden med rundt 12 prosent siden fjorårets toppnotering. En leilighet som tidligere gikk for seks millioner kroner, har dermed falt 720.000 kroner i verdi. Også i resten av Sverige har boligmarkedet kjølnet. Selv om prisene i Stockholm faller mest, viser den nye statistikken fra SBAB og Booli at prisen på eneboliger faller i alle landets regioner. Ifølge statistikken falt juliprisene på eneboliger i Midt-Sverige med 6,6 prosent mens Malmö-regionen var ned drøyt fire prosent. Det, skriver Aftonbladet, betyr at den negative prisutviklingen nå er på linje med prisfallet man så under finanskrisen i 2008. – Når vi ser på vår prognosemodell og tar hensyn til historiske mønstre så kan vi ikke utelukke et sammenlagt prisfall på rundt 20 prosent. Utviklingen vi ser nå er tung, sier Robert Boije til Aftonbladet. Han er ikke overrasket med tanke på den kraftige prisoppgangen under pandemien. Sjeføkonomen mener mye taler for at den negative utviklingen fortsetter de neste månedene. Små volum i juli – Det er ikke til å stikke under stol at det er noe på gang, men 12 prosent i juli høres dramatisk ut. Jeg ville kanskje ikke lagt så stor vekt på det, sier Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund. Blant annet fordi volumene er så små midt på sommeren når nesten alle er på ferie. – Vi henger nok litt etter i Norge. Renteeffekten kommer med en forsinkelse og kanskje litt mer enn det vi har klart å ta høyde for, sier Geving, men legger til at renten fortsatt er behagelig lav for de som allerede er inne i boligmarkedet. – Det beste vi kan håpe på er en moderat, flat prisutvikling litt frem i tid, sier Geving. Men om prisene skulle gå kraftigere ned slik som i Sverige, trenger ikke det å være så ille
Svenske bolig- priser faller kraftig
28MgV4
Det var Ismet Hodzic (60) som mistet livet i Tønsberg søndag, bekrefter Det Islamske fellesskap Bosnia-Hercegovina til VG. VG gjengir navnet i samråd med den muslimske organisasjonen, som har vært i kontakt med pårørende. Politiet bekreftet søndag ettermiddag at en mann hadde omkommet på Sem i Tønsberg kommune etter å ha blitt klemt mellom en større gressklipper og et gjerde. Operasjonsleder Øystein Eikedalen i Sør-Øst politidistrikt fortalte VG da at Hodzic sannsynligvis hadde fått et medisinsk illebefinnende, og at han deretter ble klemt. – Det er kjempetragisk, og et stort tap for de mange som kjente ham. Både eldre og yngre generasjoner er i sorg, sier Senaid Kobilica til VG. Han er hovedimam i Det Islamske fellesskap Bosnia-Hercegovina, der avdøde Hodzic skal ha vært aktiv som frivillig over flere tiår. – Vi har mistet en personen som var kjempeviktig for oss, som var engasjert og et forbilde for mange, sier Kobilica. – En magnet Hovedimamen omtaler Hodzic som en person som bidro til å etablere det bosnisk-muslimske fellesskapet i Norge, som er lenge har vært et av de største i landet. 60-åringen skal blant annet ha vært spesielt opptatt av å jobbe opp mot unge muslimer, blant annet ved å organisere hytteturer. – Han var en magnet i fellesskapet, og ikke bare for sin egen generasjon, men også for unge mennesker, sier Kobilica – Han var også en person som jobbet hele tiden for å hjelpe andre. Det var ganske kjent i miljøet at han ga mye til humanitært arbeid for eksempel, legger han til. Sjefsimamen er ikke kjent med flere av detaljene rundt dødsfallet, annet enn det VG tidligere har meldt. Politiet opplyste søndag at de skal obdusere den avdøde for å kunne slå fast dødsårsaken.
Tønsberg: Ismet døde i gressklipperulykke
28O0Qq
Kylian Mbappé (23) har vraket Real Madrid og skrevet under på en ny treårskontrakt med Paris Saint-Germain. Den spanske serieforeningen LaLiga mener lønnsavtalen angriper stabiliteten i europeisk fotball. En pressemelding kunngjør LaLiga at de rapporterer Paris Saint-Germain og deres qatarske eiere til Det europeiske fotballforbundet, EU og skattemyndighetene. Det skyldes betingelsene de skal ha gitt Mbappé for å bli værende i klubben. Ifølge LaLiga er lønnen så skyhøy at det setter fotballens integritet på spill. De mener PSG tar på seg en umulig investering med tanke på at klubben har «uakseptable lønnskostnader og store økonomiske tap forrige sesong». LaLiga hevder også at avtalen blant annet er et brudd på reglene til Det europeiske fotballforbundet (UEFA). – Det er en skandale at en klubb som PSG, som forrige sesong rapporterte tap på over 220 millioner euro, som har akkumulert tap på over 700 millioner euro de tidligere sesongene og som har en tropp som kostet rundt 650 millioner euro foran denne sesongen, kan sluttføre en avtale som dette, skriver LaLiga. Etter kontraktsforlengelsen scoret Mbappé hat trick i Ligue 1 lørdag kveld, hvor han er kåret til seriens beste spiller tre år på rad. PSG ble kjøpt av Qatar Sports Investments i 2011 og er eid av emir Tamim bin Hamad Al Thani (41). Qatarske Nasser al-Khelaifi (48) er både direktør og styreleder i PSG. Lørdag poserte han sammen med Mbappé i forbindelse med lagets kamp mot FC Metz på hjemmearenaen Parc des Princes. – Dette er et eksepsjonelt øyeblikk i PSGs historie. Mbappé blir nå hjørnesteinen i klubbens prosjekt i mange år fremover – både på og utenfor banen. Jeg er veldig stolt og glad. Vi skal skape de fineste sidene i vår historie, hevder Al-Khelaifi. Det budskapet er det langt ifra alle som kjøper. Reaksjonene på Mbappé-avtalen er mange og kraftige. PSG har helt siden eierskiftet for 11 år siden blitt beskyldt av kritikere for å være et redskap som benyttes til å vaske ryktet til den qatarske staten. Styreleder og direktør al-Khelaifi i PSG har parallelt sikret seg internasjonal innflytelse med verv som styremedlem i Det europeiske fotballforbundet og styreleder av Den europeiske klubbforeningen (ECA). – Isolert sett har jeg ikke så store problemer med summene, de er så syke uansett. Det som LaLiga reagerer veldig sterkt på, som jeg støtter, er at det er ulike spilleregler for klubber under den samme europeiske organisasjonen (UEFA), sier Petter Veland til VG, anerkjent ekspert på spansk fotball. – Dette er som at PSG klipper ned en angriper som bakerste mann, men likevel får lov til å spille videre, beskriver Veland. Han mener Real Madrid-supporterne var innstilt på at Mbappé ville komme til klubben og at det bare var et spørsmål om når overgangen ville bli offentliggjort. – Det er veldig mange supportere som er skuffet nå. Dette skjer også rett etter en annen stor skuffelse, at Erling Braut Haaland valgte Manchester City, sier Veland. LaLiga er som Norsk Toppfotball i Norge, interesseorganisasjonen til toppklubbene. De reagerer kraftig på oppførselen til Qatar-eide PSG. Klubben har tidligere lokket superstjernene Neymar, Sergio Ramos og Lionel Messi bort fra Spania. – Jeg er selvfølgelig henrykt. Jeg er overbevist om at jeg kan fortsette å vokse i en klubb som leverer absolutt alt som er nødvendig for å prestere, sier Mbappé i en kunngjøring fra PSG. Tilbakeblikk: Da Mbappé scoret fire for PSG i 2018
- Skandale
28PL3R
Alenemor Chelsea Rivera bor i en liten ettromsleilighet sammen med sine tre sønner på ti, seks og to år i byen Columbus, i den amerikanske delstaten Ohio. De siste månedene har hun pådratt seg gjeld i ubetalt husleie på 26.000 kroner. Da hun kom hjem fra jobb for en måned siden, lå utkastelsesbrevet på dørmatten. I brevet sto det at hun måtte flytte innen tre uker. – Jeg ble redd og begynte å gråte. Alt jeg ønsker er at barna mine skal ha en trygg og stabil oppvekst. Det får de ikke på et herberge, sier Chelsea Rivera til VG. Amerikanerne har pådratt seg gjeld på flere milliarder dollar i ubetalt husleie under pandemien, ifølge The New York Times. Nå står 3,6 millioner mennesker i fare for å bli kastet ut av hjemmene sine. Nesten halvparten er barn. Hjemløs-trusselen skyldes blant annet at mange har mistet jobben eller fått redusert arbeidstid. Delstatene Nevada og Alabama er hardest rammet, ifølge organisasjonen The Aspen Institute. Der tror 37 prosent av husstandene at de ikke kommer til å klare å betale neste månedsleie. Det er stor variasjon mellom statene. I Vermont er tallet seks prosent. – Det er helt grusomt Chelsea Rivera arbeider i et varehus og tjener rundt 300 dollar, eller 2600 kroner, i uken. Det dekker så vidt månedsleien på 1000 dollar. Under pandemien er vaktene blitt færre og økonomien trang. – Vi er avhengig av matkuponger og hjelp fra venner for å overleve, sier hun. Matkupongen er et privat kort, et slags bankkort, som Rivera får av staten til å betale for matinnkjøp. Beløpet hun får på kortet, er basert på inntekten hennes. Hun får ikke handle sigaretter og alkohol, men kun dagligvarer som frukt, melk og brød. Ifølge forskningsinstituttet Center on Budget and Policy Priorities er 38 millioner amerikanere avhengig av matkuponger, landets viktigste anti-sultprogram. Over halvparten av mottagerne er barnefamilier. Rivera har søkt om kommunal hjelp, men blir møtt av lange ventelister. – Jeg ringer og ringer, men får beskjed om at de ikke har kapasitet. Noen ganger får jeg ikke svar i det hele tatt. Det er helt grusomt, sier trebarnsmoren. Måtte i retten Hun bodde sammen med barnefaren frem til mars i år, men ifølge Rivera var forholdet svært turbulent. – Det var ikke en bra situasjon for barna. Jeg bestemte meg til slutt for å hente dem på skolen og flytte på dagen. Heldigvis fant jeg en møblert leilighet vi kunne overta med en gang, men nesten alle tingene våre ligger igjen i hans leilighet. Rivera har tre sønner – på ti, seks og to år. 27-åringen sier hun prøver å skjerme barna så godt hun kan. Det siste hun vil, er at de skal bli redde og stresset. – Jeg vil ikke vise sønnene mine at jeg bekymrer meg, så jeg prøver å ta dem med til parken og fokusere på andre ting, så ofte jeg kan. Da jeg var liten. stresset mamma med økonomien, og det påvirket meg. Det ønsker jeg ikke for barna mine, sier hun. I august møtte Rivera i retten. Da hadde hun 3000 dollar, det vil si 26.000 kroner, i ubetalt husleie. Hun ble tilbudt hjelp fra organisasjonen IMPACT og fikk beskjed om at gjelden skulle halveres. Organisasjonen jobber for å bekjempe fattigdom og få folk som sliter, på bena igjen. Rivera har også fortalt nyhetsbyrået AP om rettssaken sin. Men over en måned senere er gjelden fortsatt uendret. – Jeg trodde alt var i orden, men hverken jeg eller utleieren min har hørt noe fra organisasjonen. Derfor ringte jeg dem og spurte om en oppdatering. Da fikk jeg beskjed om at jeg fortsatt ikke var godkjent for å motta støtte, sier Rivera. – Tar alle jobber jeg kan få Loven som beskyttet amerikanerne mot utkastelse under pandemien, gjaldt bare til 31. juli. 26. august opphevet likevel Høyesterett forbudet. Det var en seier for utleierne, som har brukt nesten et år i retten på å bekjempe utkastelsesforbudet. Flere delstater har likevel innført forbud mot utkastelse. I New Jersey gjelder loven frem til januar 2022 og i Minnesota frem til juni 2022
Alenemor kan havne på gaten: - Helt grusomt
28PrQv
I én time trodde familien at sønnen deres var død. Nå beklager sykehuset. Sørlandet sykehus kontaktet feil pårørende etter MC-ulykken på E18 hvor en mann i 30-årene mistet livet for tre uker siden. Det melder Fædrelandsvennen. Lørdag 4.september omkom en mann i 30-årene i en singelulykke med motorsykkel. Da mannens pårørende skulle varsles, ble familien til mannen som eide motorsykkelen kontaktet i forbindelse med dødsfallet. Det viste seg imidlertid at det ikke var eieren som kjørte motorsykkelen. Det tok nesten én time før familien fant ut av at sykehuset hadde gjort en feil da de skulle identifisere den omkomne. Da ringte sønnen, som er i 20-årene, skriver NRK.  – Vi beklager sterkt den belastningen dette har vært for familien det gjelder. Dette skulle ikke ha skjedd og vi jobber nå for å identifisere tiltak for å hindre at det skjer igjen, skriver fagdirektør ved Sørlandetsykehus, Susanne Hernes, i en epost til Fædrelandsvennen.
Fikk telefon om at sønnen var død - var en feil
28RK9a
MÜNCHEN (VG) Eksperter spår at Jakob Ingebrigtsen (21) kan bli en av tidenes mellomdistanseløpere. Det eneste de tror kan stoppe ham er trøbbel med skader og motivasjonen. Jakob Ingebrigtsen vant EM-gull på både 1500 og 5000 meter i München – som han gjorde i 2018. I 2021 ble det OL-gull på 1500 meter, mens i VM i USA tidligere i sommer ble det gull på 5000 meter og sølv på 1500 meter. Cathal Dennehy, som følger britisk friidrett tett og skriver for blant annet Independent, mener Ingebrigtsen kan være på toppen så lenge motivasjonen og kroppen tillater. – Vi har sett disse dagene at det er mulig å nå toppen godt inne i 30-årene, men jeg tror ikke det vil skje med Jakob på grunn av hvor hardt han har trent over så lang tid allerede. Jeg tror toppen hans vil komme om to-tre år, sier Dennehy til VG. Ingebrigtsen lovte overfor VG torsdag at motivasjonen er på topp. – For meg er det ikke vanskelig å motivere meg, for dette er veldig viktig og jeg har jobbet hardt hele livet for løpingen. Det er gøy å føle på mestring, måle krefter mot verdens beste og se hvor godt jeg kan prestere, sa Jakob Ingebrigtsen. – Ser du for deg at du brått kan bli lei? – Ikke brått, men selvfølgelig kommer det et punkt i alles liv og alles ting der man føler man har nådd det man kan. For min del synes jeg det er like spennende å se hvor god jeg kan bli. Så må man se den dagen man stagnerer, så vil man sikkert stå litt i det. Men jeg velger å tro at det er en stund til, svarte Ingebrigtsen. De neste mesterskapene er VM i Budapest 2023, EM i Roma 2024 og OL i Paris 2024. Dennehy tror Ingebrigtsen kan jakte verdensrekorden på 1500 meter – 3:26,00 satt av Hicham El Guerrouj – et år det ikke er så mange mesterskap. Men spår samtidig at nordmannen vil være mer dominerende på 5000 meter enn 1500 meter i mesterskap. – Min mening er at han ikke vil tape en 5000 meter i mesterskap på mange, mange år hvis han er frisk og ikke går lei – ettersom han er for aerobisk sterk for tiden til å miste de andre før de siste 400 meterne og han har for sterk avslutning for spesialistene på 5000 meter, sier Dennehy Foreløpig mener skribenten at det er for tidlig å sette Ingebrigtsen ved siden av legendene El Guerrouj eller Sebastian Coe. – På grunn av at han ikke har satt noen verdensrekorder utendørs eller forsvart et OL-gull, men med en tittel til i Budapest og et eller to OL-gull til i Paris, så er han blant de beste gjennom tidende. Friidrettsjournalisten Jonathan Gault, som skriver for magasinet Let’s Run, mener Ingebrigtsen er favoritt til å ta VM-gull på 1500 og 5000 meter i Budapest neste år. I år ble Ingebrigtsen slått av briten Jake Wightman på 1500 meter. – Jeg tror det er mulig for Jakob å fortsette på sitt nåværende nivå til 2028, men jeg blir overrasket om han kan holde seg på det nivået mye utover det, sier den amerikanske friidrettsjournalisten Jonathan Gault, som skriver for magasinet Let’s Run, til VG. Gault tror at vi kan anse Ingebrigtsen som en av tidenes største dersom den ferske EM-dobbeltmesteren fortsetter medaljefangsten frem til 2028. Det er imidlertid skjær i sjøen: – Det er mange faktorer som virker mot ham, sier Gault og fortsetter: – Vil han fortsatt ha motivasjonen til å reise over 200 dager i året på treningsleirer og presse kroppen slik han trenger for å bli best i verden? Det er også sannsynlig at han på et tidspunkt i løpet av de neste syv årene vil bli skadet. Gault mener i likhet med Cathal Dennehy at Ingebrigtsen ikke har nådd samme nivå som El Guerrouj og Coe helt ennå, mye på grunn av nordmannens unge alder. – Disse gutta og andre legender innen sporten var i stand til å sette sammen år med prestasjoner helt i toppen av sporten. Men Jakob er bare 21 år. Jeg forventer at hvis vi har denne samtalen i 2028, vil han sammenligne seg veldig positivt med dem. Han er så talentfull
Eksperter frykter to ting
28ReJR
Premier League er bare tre runder gammel. Likevel er enkelte eksperter samstemte: Liverpool har dårlig tid på å få maskineriet til å fungere. Ellers er det for sent med tanke på gullkampen. Tidligere landslagsspiller, Liverpool-legende og nå Sky Sports-ekspert, Jamie Carragher, var alt annet enn positiv etter 1–2-tapet mot Manchester United mandag kveld: – Man forventer bare ikke en så dårlig start fra dette Liverpool-laget. De har satt en så høy standard, men er likevel milevis unna City. De må fikse dette kjapt, sier Carragher. Etter tre serierunder står Jürgen Klopps menn med fattige to poeng. Uavgjort mot Fulham og Crystal Palace – og nå sist et sviende tap for erkerival Manchester United. Et United som selv var i trøbbel. Forrige gang Liverpool startet en sesong uten seier på de tre første kampene var i 2012/13-sesongen, hvor laget til slutt endte på en syvendeplass. Opp til serieleder Arsenal er det for øyeblikket syv poeng. Til gullfavoritt Manchester City er det fem poeng. – Jeg er bekymret for situasjonen vår. Det er ikke enkelt for øyeblikket, men det er hva det er. Vi forbereder oss til Bournemouth, Newcastle og Everton. Vi kan spille bedre, det vet vi. Men vi har også hatt mange gode øyeblikk. Til slutt tapte vi likevel og det må vi akseptere i kveld. I morgen skal vi kjempe igjen, sier Klopp til Sky Sports. Tyskeren mener det er «åpenbart» at Liverpool ikke har funnet rytmen så langt i sesongen, og mener fraværet av en rekke spillere forklarer mye. Joël Matip, Thiago Alcântara, Naby Keïta og Diogo Jota er alle skadet, mens lagets nye toppspiss Darwin Núñez er ute med karantene etter sitt røde kort mot Crystal Palace. – Vi er i en vanskelig situasjon skademessig, med 14–15 seniorspillere tilgjengelige. Vi må sørge for at ingen av dem blir skadet i løpet av uken, for det er ingen reelle alternativer igjen. Det er problemet, sier Klopp og fortsetter: – Hadde vi spilt litt bedre og hatt litt mer tro på det vi gjorde, så burde vi ha vunnet denne kampen. Jeg vet det høres latterlig ut, men det er sånn jeg ser det. Nå tapte vi, og vi får ta det herfra, sier Klopp. Liverpool-back Andy Robertson sier til Viaplay at det så klart er en mislykket start på sesongen. – For oss er dette ukjent terreng. Det er ikke godt nok. Det er ikke i nærheten av den standarden vi forventer av oss selv. Vi må skaffe oss en seiersrekke. Vi må begynne å ta poeng, sier Robertson. – De første 15–20 minuttene var de definitivt mer på enn oss. Etter målet startet vi å gjøre mer av hva vi ønsket å gjøre, men vi må sette en stopper for at vi må ligge under for å våkne opp. Det kan ikke fortsette å skje. Liverpool har havnet under i samtlige av de tre første seriekampene denne sesongen. Her i Norge er Viaplay-ekspert Eirik Bakke helt på linje med Carragher. – Alarmen ringer. For City kommer ikke til å avgi så mye poeng. Fem poeng bak allerede er mye. Det var ikke Liverpool du så mot Manchester United. Det har vi ikke sett med unntak av en halvtime mot Crystal Palace, sier Bakke til VG. Bakke var faktisk ikke overrasket i det hele tatt over mandagens Liverpool-smell. Han viser til de to foregående kampene som han betegner som «svake» sammenlignet med den standarden de har satt tidligere sesonger. Likevel tror ikke Bakke at Klopp gjør store endringer de kommende kampene. – Jeg tror Liverpool kjører på med sitt mønster. De forandrer ikke på noen ting. Men han må få spillere tilbake, det blir nøkkelen for å spille på den måten de vil. De trenger en Núñez på topp som kan lede an. De må få tilbake identiteten, energien, styrkene deres og presspillet. Da vinner de kamper.
- Jeg er bekymret
28Wnjy
HOLMENKOLLEN (VG) Skikongen og forretningsmannen Bjørn Dæhlie (54) var lite snakkesalig om kritikken han har fått for å ha flyttet til Sveits. Dæhlie var fredag i Holmenkollen for lansering av et nytt skilag, Team Aker Dæhlie, hvor hans kleskjede er sponsor med Aker. Det er første gang han opptrer offentlig i Norge etter at han og kona Vilde Falck-Ytter flyttet til Sveits, som har gunstige skattebetingelser, tidligere i år. Valget om å forlate Norge har fått mye kritikk fra politikere – og også milliardæren Trond Mohn. På VGs spørsmål om hva han tenker om kritikken han har fått etter bytte av bosted, svarer 54-åringen først: – Jeg kan ta det en annen gang. – Har du fått med deg kritikken? – Jeg har egentlig bare en kommentar. Det er at jeg har flyttet, og det fungerer. Sveits er et fint land. Det minner mye om Norge. Jeg har det bra, svarer Dæhlie og går videre i minglingen. Bjørn Dæhlie hadde en stor karriere med 46 verdenscupseirer, åtte OL-gull og ni VM-gull. Kondis-kongen har i etterkant hatt stor suksess med egen kleskjede under Active Brands. Dæhlie har også investert i hytter og eiendom. Ifølge skattelistene hadde Dæhlie en ligningsformue på nesten 420 millioner kroner i 2021, samt inntekt på 9,6 millioner, mens han betalte 6,5 millioner kroner i skatt. I februar ble det kjent at Dæhlie og Falck-Ytter skulle flytte ut av Norge. Sveits er nummer fem på listen til Tax Justice Network over skatteparadiser. I et skatteparadis kan utlendinger og selskaper eid av utlendinger få lave skatter. Skatteparadis har ofte et lovverk som hindrer innsyn, men det er ikke ulovlig å ha verdier i skatteparadiser. – Vi flytter til Sveits fordi det er et svært spennende utgangspunkt i Europa og at rammebetingelsene totalt sett er gode. Planen er å jobbe mindre og oppleve mer, og vi gleder oss veldig, sa Dæhlie til Nettavisen i vinter. De siste årene har Dæhlie skapt flere overskrifter for sine bosteder. I fjor høst ble det kjent at han solgte huset i Bø i Vesterålen – dit han flyttet fordi kommunen var gunstig med tanke på formuesskatt. Huset kjøpte han året før, og han sa da til VG at grunnen var kuttet i formuesskatt i kommunen. Før Bø og Sveits bodde Dæhlie i Nannestad. Hans kleskjede Dæhlie skal nå sammen med Aker satse på langløp, de «nest beste» løperne til langrenn og parautøvere. – Å bygge opp en virkelig langrennssatsing har vært en drøm, sier Dæhlie, som skal være med rundt laget som mentor. Aker hadde to forutsetninger for å være med: Laget skal vinne og ha det gøy. Team Aker Dæhlie håper å lokke til seg også internasjonale storfisker, og vil gjerne få frem løpere til landslaget. – Det blir nok noen internasjonale enere i tillegg til norske, sier Dæhlie. – Sykkelsporten er en god inspirasjon med utøvere fra ulike nasjoner. Kanskje er det en vei å gå også for langrennssporten, sier Øyvind Eriksen, Aker-sjef. Han og Dæhlie er gode venner og jakter sammen, men Eriksen understreker at det ikke er en «vennetjeneste». – Når Aker engasjerer seg, setter vi ikke noe utløpsdato. Muligheten til å gjøre noe viktig og morsomt sammen, har gjort dialogen mellom bedriftene enkel og effektiv.
- Jeg har flyttet, og det fungerer
28X08R
Den 14 år gamle jenta sto i et prøverom da hun ved et uhell ble skutt av politiet. Jenta var på shopping med moren da hun havnet midt i et skuddrama inne på på en klesbutikk i San Fernando Valley, nord i Hollywood, melder Los Angeles Times. Flere mennesker ble lamslått og har stilt spørsmål om hva som fikk politiet til å åpne ild. Politisjef Michel Moore kalte hendelsen «tragisk». – Det er bare helt hjerteskjærende. Jeg har ikke ord som kan trøste en mor og en familie, men jeg lover dem og resten av folket at vi kommer til å gjennomføre en grundig etterforskning, sier Moore til The Times. Politiet skal ha grepet inn etter meldinger om en hendelse med et våpen inne på butikken. Ifølge politiet åpnet de ild da de så en mann utøve vold mot en kvinne. Mannen ble også skutt og drept av politiet. Motivet for handlingen er uklart, og det er heller ikke klart om det var en relasjon mellom de to, skriver NTB. Kvinnen ble sendt til sykehus med det som beskrives som moderate til alvorlige skader. Men et av politiets skudd gikk gjennom en vegg som var bak gjerningspersonen: Bak den veggen var det et prøverom. Politibetjentene undersøkte prøverommet og fant den 14 år gamle jenta. Hun skal ha vært i prøverommet sammen med moren sin da hun ble skutt. – Vi har en ung jente som var i et prøverom bak en vegg som etter min forståelse var der politiet åpnet ild, sier politisjef Moore. Han sier at det ikke virket som at politibetjenten som avfyrte skuddet «kunne visst at det var noen bak veggen eller at han så noen andre enn gjerningspersonen og en vegg». – Det er ikke en politibetjent i USA som noen gang hadde ønsket at en slik hendelsen skulle oppstått, sier Moore. Politiet holder på å samle inn videoovervåkning fra hendelsen. Ifølge politiet vil det ta en stund å etterforske saken.
Jente (14) prøvde klær i butikken - drept av politiet
28Xe1v
En person er fløyet med luftambulanse til sykehus etter at en bil kjørte utfor veien på Hardangervidda. Stupet som bilen har falt utfor, skal være på rundt 10–20 meter, opplyser operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen til VG. Ulykken fant sted langs riksvei 7 ved Litlastølshallet i Eidfjord kommune. Politiet ble varslet kl. 05.20 på morgenen. Det var to personer i bilen, begge ble skadet, men var våkne og bevisste da de ble fraktet til sykehuset, ifølge politiet. Den ene ble fløyet med luftambulanse, mens den andre ble kjørt til Voss sykehus. – Dette kunne ha gått galt for å si det sånn, de er heldige som er i live, sier operasjonslederen til VG ved 09-tiden. – Det ser ut som at bilen har rullet ned langs stupkanten. Dersom de hadde kjørt rett ut hadde det sannsynligvis vært annerledes, fortsetter han. De skadede er to utenlandske menn i 30-årene, ifølge operasjonslederen, og politiet jobber nå med å finne ut hvem de er. Se flere bilder av ulykkesstedet i galleriet under: Da nødetatene kom frem til ulykkesstedet skal det ha vært oppholdsvær og rundt åtte minusgrader. Personene som ble reddet kan dermed ha blitt nedkjølte da de ventet på hjelp, ifølge Dahl-Michelsen. De skadede skal ha varslet om ulykken selv. Dårlig dekning og kommunikasjonsproblemer gjorde likevel at det var vanskelig å finne ulykkesstedet. – De snakker ikke norsk eller engelsk, og har dermed ringt via noen andre som måtte tolke det de sa, sier Dahl-Michelsen. Selv om begge var våkne og beviste, skal de ha gitt utrykk for at de var skadet. Her skjedde ulykken: Krevende redningsaksjon Tidligere mandag fortalte han at bilen lå på et sted som det var vanskelig å ta seg ned til. Redningsaksjonen var dermed krevende. – Begge er nå hentet opp fra bilen ved hjelp av mannskap fra alle nødetatene, skrev politiet i en oppdatering rundt klokken 08. En time senere sendte politiet ut flere bilder fra ulykkesstedet. Her kan man se mannskaper fra nødetatene stående rundt bilvraket som ligger på taket med understellet opp. Et annet bilde viser luftambulansen som har landet nede på platået der bilen havnet. Det var ifølge NTB snø og vind og ned mot elleve minusgrader da ulykken skjedde. Det er uklart hva som var foranledningen til ulykken. Operasjonsleder Dahl-Michelsen mistenker likevel at de glatte kjøreforholdene kan ha hatt noe med saken å gjøre: – Det er nærliggende å tro at de har hatt for høy fart, og at de har sklidd ut. Det blir likevel bare spekulasjoner fra min side, sier han.
Hardangervidda: - Heldige som er i live
28Xn1y
«Norges nye megahit»-deltager Truls Svendsen (49) og samboeren Charlotte Smith (34) fremførte «Når julefreden senker seg» på direkten lørdag. Nå topper låten Spotify-liste. Det melder TV 2 i en pressemelding tirsdag. Julesangen har inntatt førsteplassen på Spotifys norske topp 50-liste. Nummer to og tre på listen er superstjernene Sia (45) med «Snowman» og Mariah Carey (52) med «All I Want For Christmas Is You». Hele tre låter fra TV-konseptet ligger i skrivende stund på Topp 10-listen over de mest spilte sangene her til lands. Det liker TV 2. – Helt utrolig morsomt, sier programredaktør Kathrine Haldorsen i en uttalelse. – Gratulerer så mye, spesielt til Truls Svendsen og Charlotte Smith, som fremførte låten på nydelig vis (....) og selvsagt til Daniel Kvammen, produsent Anders Nilsen og alle de flinke folkene i produksjonsselskapet Montreux og interne TV 2-ere som har jobbet med denne produksjonen. Dette er bare så stas, legger hun til. – Fantastisk Truls Svendsen kom inn som utfordrer i program tre. Han fikk altså god bistand av kjæresten. – Det er veldig stas at folk der ute liker låten så godt, og at det lyttes så mye til den i de tusen hjem, sier Svendsen i pressemeldingen. – For oss er det både fantastisk og absurd, sier han. Svendsen sier at de får mange tilbakemeldinger fra rørte lyttere. – Folk skriver at de sitter hjemme og gråter til den. Vi føler oss heldige som får lov å fremføre en sånn sang, sier komikeren og TV-kjendisen, som ble kjæreste med Smith i 2017, og som han har to barn sammen med. «Fy søren, så gøy dette var!» skrev Smith på Instagram mandag, da låten hadde klatret til 23. plass. Siden har det altså gått raskt oppover. Smith delte en video på InstaStory mandag morgen, der hun sa at det som er skjedd, er en barndomsdrøm som har gått i oppfyllelse. De andre to låtene som figurerer på Topp ti nå, er Oskar Westerlin (23) med «God jævla jul» på syvende plass og Martine Lunde (25) med «Fuckboy» på niende. Flere andre låter fra tidligere episoder har også markert seg. Ikke minst føk Helene Olafsen (31) og hennes «Ludvig Daae» til topps etter premiereepisoden. Syv av låtene som har blitt til gjennom programmet, ligger nå på Topp 50-listen. Førstkommende lørdag sendes finalen av sangprogrammet, der kjendiser som ikke er sangere, kjemper om seier. Til tross for hitlåter har serien slitt med seertallet. Om det blir en runde to, er for tidlig å si, får VG opplyst.
Topper liste: - Absurd
28XqAl
Regjeringen har bestemt at alle over 18 skal få tilbud om tredje dose av coronavaksinen før utgangen av februar. Nå jobber kommunene på spreng for å finne ut av hvordan de skal få det til. Søndag kveld kom beskjeden: Alle over 18 år skal få tilbud om oppfriskningsdose innen utgangen av februar neste år, har regjeringen bestemt. Kommunene har logistikkansvaret for selve vaksineringen. For noen av dem kom dette som en liten overraskelse. – Det kom veldig bardust på, det kan jeg bekrefte, sier vaksinekoordinator i Lillestrøm kommune, Lajla Lyseggen, til VG på telefon. – Vi har møte med statsråden i ettermiddag, så da får vi jo mer detaljer. Men det skal holde hardt å klare dette, sier hun. Lillestrøm er ikke alene. Flere av kommunene VG snakker med mandag formiddag sier det samme: Det for tidlig å redegjøre for vaksinasjonsstrategien for aldersgruppen 18–45. Den lager de nå. – Vi sitter jo nå og vaksinerer for harde livet de som er 45+, også kom dette nå i helgen. Da må vi bruke dagen i dag til å finne ut av dette slik at vi kan svare på regjeringens vaksinasjonsmål, sier kommunikasjonsansvarlig i Asker kommune, Vibeke Lindeberg Sand, til VG på telefon. Tidligere var målet å gi alle over 45 år tilbud om den tredje vaksinedosen innen uke to i januar. Stavanger kommune sier de fortsatt forholder seg til de gamle retningslinjene, fordi de «ikke har fått den formelle informasjonen enda». – Vi har kun lest om dette i mediene, sier direktør ved helse og velferd i Stavanger kommune, Eli Karin Fosse, til VG i en e-post. – Detaljplanleggingen rundt dette går vi i gang med når vi får den formelle beskjeden om vaksinering av de som er i alderen 18–45 år, fortsetter hun. Kommunene møter statsråden klokken 16 for å snakke om detaljene rundt det nye vaksinasjonsmålet, er VG gjort kjent med. Årsaken til at regjeringen nå setter opp farten, er at forskningen så langt peker på at tredje dose er viktig for å bekjempe den smittsomme omikron-varianten. – Det er med utgangspunkt i dagens kunnskap tydelig at en oppfriskingsdose vil bedre beskyttelsen mot å bli smittet og dermed redusere sjansen for å smitte videre, særlig ved smitte med deltavarianten, men også med omikronvarianten, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i en vurdering 17. desember. Både Forsvaret og apotekene skal hjelpe til med vaksineringen, dersom kommunene ønsker det. – Det kan hende vi vil trenge bistand, men det er for tidlig å si akkurat nå, sier Lillestrøms vaksinekoordinator Lyseggen. Regjeringen har tidligere innrømmet at utrullingen av den tredje vaksinedosen har gått tregt. Ved utgangen av uke 50 var det for eksempel satt 360 000 færre vaksinedoser enn planlagt. – Handler utfordringene deres først og fremst om å ha nok av armer å stikke i, eller nok helsepersonell? – Det vet jeg ikke. Vi hadde 4000 ledige timer i høst, men vi har sett en markant endring etter omikron. Nå kommer folk, for å si det sånn, sier Lyseggen. Lenger nord er Bodø kommune godt fornøyd med det nye vaksinemålet. – Det var en veldig lur måte å gjøre det på. Dette har vi ønsket i flere uker, sier daglig leder ved Bodø legevakt, Jørgen Bjørnstad, til VG på telefon. Når det bare er tidsintervallet på 20 uker som er kriteriet for å få tredje dose, er det enklere for kommunen å planlegge, mener han. – Det gjør det også mye lettere for publikum å forstå, sier Bjørnstad. Bodø tilbyr nå drop in-vaksine for enhver over 18 som ønsker å få satt et coronastikk - uavhengig om det er første, andre eller tredje og forhåpentligvis siste - dose. – Det skal være veldig lav terskel, men vi anbefaler alle å bestille time, sier Bjørnstad. – Merker dere økt pågang i dag? – Jeg ser at antall ledige timer går nedover. Det gjenstår å sette 28 500 doser i Bodø, forklarer Bjørnstad
Hadde 4000 ledige vaksinetimer: - Nå kommer folk, for å si det sånn
28bXmy
Golferne Espen Kofstad (34) og Kristoffer Reitan (23) fikk en turnering i Sør-Afrika avbrutt grunnet virusfrykt. Nå vet de ikke om de kan returnere til Norge. Det er ikke mulig å komme seg hjem. – Det er veldig kaos, vi aner ikke hva vi skal forholde oss til, forteller Kristoffer Reitan VG, på telefon fra Sør-Afrika - der en ny mutasjon av coronaviruset ble oppdaget torsdag kveld. Landet har mer enn doblet antallet nye smittetilfeller på to uker, dødstallene stiger nesten like raskt, og rekordmange 8.500 er innlagt på sykehus med covid-19, 200 flere enn forrige rekord i august. De norske guttene var i gang med ukens turnering i DP World Tour (gamle Europatouren), som ble spilt i Joburg i Sør-Afrika. Alle europeiske spillere, inkludert de to nordmennene, avbrøt turneringen i morges grunnet virusfrykt, forteller Reitan. Selv klarte han ikke cuten etter to runder og skulle uansett ikke spille i helgen. Nå har han og Kofstad tilbragt to timer på klubbhuset, før de trakk tilbake på hotellet og forsøker å få oversikt over mulige fluktruter fra Afrika. – Hvilke muligheter har dere? – Det er et kjempegodt spørsmål. Nå kommer vi ikke gjennom billettsystemene noen steder. Det er enten fullbooket eller så slipper de oss ikke gjennom. EU-kommisjonen foreslo fredag morgen å nødstanse alle flyvinger fra sørlige Afrika. Golferne har, gjennom media, sett at nordmenn sitter fast på fly i Nederland. FHI har foreløpig sagt at det er for tidlig å si noe om innreiserestriksjoner til Norge når det gjelder landene hvor den nye varianten er påvist. – Vi har jo ikke ekstremt lyst på karantenehotell. Espen skulle egentlig spille de to andre turneringene som egentlig er oppsatt på programmet her nede, mens jeg hadde flybillett søndag. Jeg har planlagt å reise til Spania en uke, men det kan bli lengre nå dersom de er lettere på innreisereglene enn Norge. – Akkurat nå er alt veldig usikkert, og vi må bare avvente litt, sier Reitan, som ikke tenker å gjenoppta spill: – Turneringene går, men siden ingen fra Europa vil spille så blir den trolig byttet til kun å gjelde den «afrikanske touren».
Corona-fast: - Kaos
28baxx
(Watford – Chelsea 1–2, Aston Villa – Manchester City 1–2) Chelsea sikret nok en seier og beholdt tabelltoppen. Manchester City jager like etter, kun ett poeng bak etter borteseier på Villa Park. Watford-Chelsea startet dramatisk etter et medisinsk nødstilfelle på tribunen etter drøyt ti minutter. Begge lagene forlot banen, og kampen var stoppet i en halvtimes tid. Over høyttaleranlegget ble det da meldt at tilskueren fikk hjertestans, men at tilstanden skal være stabil. Det tok ikke mer enn kvarteret etter at kampen startet opp igjen før Mason Mount ble spilt opp inne i 16-meteren av Kai Havertz. Mount kunne banke inn 1–0-målet. – Dette var ikke oss. Vi var absolutt ikke klare for denne kampen i dag, sier Chelsea-trener Thomas Tuchel til Amazon og fortsetter: – Havertz var veldig god, men jeg følte at han var den eneste spilleren som nådde sitt nivå i dag. Vi stjal tre poeng. Vi trenger ikke snakke rundt det. For første gang føles det som en heldig seier. Men Watford presset gjestene hardt og utlignet da Moussa Sissoko spilte opp Dennis inne i feltet. Spissen plasserte ballen nydelig bak Edouard Mendy i Chelsea-målet. Utover kampen satte Chelsea-manager Thomas Tuchel inn på det han hadde av offensive fibre i Romelu Lukaku og Hakim Ziyech for César Azpilicueta og Trevoh Chalobah, og det ga fort uttelling. For da Chelsea-back Mason Mount slo en hard ball inn i feltet, sto nettopp Ziyech klar til å banke inn de blåkleddes andre mål for kvelden. Det holdt for Tuchels menn som fortsatt troner øverst på Premier League-tabellen med 33 poeng på 14 kamper. Like bak dem ligger Manchester City som sikret en viktig borteseier på Villa Park. Ruben Dias sendte gjestene i ledelsen da han banket inn et mål fra ca. 20 meter. Knappe 20 minutter senere doblet Bernardo Silva ledelsen. Etter pausen var det et sultent Villa-lag som kom ut av garderoben og reduserte etter kun to minutter ved Ollie Watkins. Men nærmere kom ikke vertene. PS! Også i kampen mellom Southampton og Leicester var det problemer på tribunen. Leicester informerte på Twitter om at annenomgang måtte la vente på seg, ettersom det også der var et medisinsk nødstilfelle på tribunen. Situasjonen kom raskt under kontroll. Kampen endte 2–2.
- Vi stjal tre poeng
28bobB
Det pålitelige sportsmagasinet The Athletic siterer anonyme kilder på at Manchester United er blitt enig med tyske Ralf Rangnick (63) om å ta over laget på midlertidig basis. Det er ikke bekreftet offisielt fra klubbens side. Rangnick jobber for tiden i en direktørrolle for Lokomotiv Moskva, men ifølge The Athletic forventer ikke United å ha problemer med å løse ham fra den kontrakten. Overgangsjournalisten Fabrizio Romano skriver at avtalen mellom Manchester United og Lokomotiv Moskva ennå ikke er i boks. Magasinet, i en artikkel av journalistene David Ornstein og Laurie Whitwell, skriver at det er snakk om en seksmånederskontrakt. Videre skal han ifølge magasinet fortsette ytterligere to år i en konsulentrolle. Manchester Evening News skrev onsdag at Rangnick var storklubbens førstevalg som midlertidig manager, og avisens journalist Samuel Luckhurst skriver torsdag på Twitter at tyskeren var i Manchester tidlig denne uken. Han skal ifølge Luckhurst ikke ha vært tilfreds med det første tilbudet, men skal ha godkjent nye betingelser. – Han er en legende i tysk fotball, og han har vært med å skape den oppturen tysk fotball har hatt de siste tyve årene, beskriver Eivind Bisgaard Sundet, ekspert på tysk fotball og kommentator for Viaplay. Han peker på at Rangnick har forandret fotballen i hjemlandet, blant annet ved å være en forkjemper for soneforsvar på slutten av 90-tallet, da mannsmarkering var det vanlige i Tyskland. Rangnick får gjerne æren for å være en av skaperne av «gegenpressing-fotball», en taktikk som går ut på å sette inn press umiddelbart etter et balltap. – Spillestilen Jürgen Klopp har i dag, med høyt press, er på mange måter Ralf Rangnick-fotball. Det var han som hadde originalen. Han blir sett på som professoren, forteller Bisgaard Sundet. 63-åringen er også kjent som en klubbygger, blant annet i Hoffenheim (2006–2011) som gikk fra «ingenting» til å bli en stor klubb. Han var også den sportslige arkitekten i RB Leipzig og Red Bull Salzburg. I 2012 styrte han begge klubbene, senere ble han manager i RB Leipzig. – Det er en veldig spennende ansettelse hvis dette blir noe av. Man får inn en med en klar filosofi både når det gjelder spillestil og klubbdrift, mener Bisgaard Sundet. – Han skal ha all makt. Han funker ikke i en jobb der han ikke får bestemme alt, legger han til. Som type beskrives Rangnick som «ekstremt lite karismatisk». – Han er ingen Jürgen Klopp-type, for å si det mildt. Han er en fagmann. Allerede søndag venter Chelsea på motsatt side i en storkamp på Stamford Bridge. Den kampen kommer imidlertid for tidlig for Rangnick, som ifølge the Athletic må få godkjent sin arbeidstillatelse før han kan ta fatt på jobben som Ole Gunnar Solskjærs erstatter. Michael Carrick tok midlertidig over ansvaret for Manchester United etter Solskjær ble sparket søndag 21. november. Han har ledet laget i én kamp – 2–0-seieren over Villarreal tirsdag, som også sikret gruppeseier i Champions League da Cristiano Ronaldo og Jadon Sancho scoret målene. PS! Ralf Rangnick ledet Schalke 04 i 23 kamper i 2011. Da ble de blant annet slått ut i semifinalene av Champions League – av Manchester United.
The Athletic: Tar over United
28e86x
Mandag klokken 06.33 ble det registrert et jordskjelv i Nordsjøen, mellom Stadt og Færøyane, med styrkegrad 4,6. Equinor stenger nå en av sine plattformer. – Skjelvet kunne kjennes på hele Vestlandet, langt inn i fjorden. Folk har kjent det godt, også i Stavanger, sier senioringeniør ved jordskjelvstasjonen ved Universitetet i Bergen (UiB), Berit Marie Storheim til VG. Skjelvets episenter var mellom Stadt og Færøyane, 160 km vest for Førde, i Nordsjøen, skriver forskningsinstituttet NORSAR. Ifølge Storheim er normalt sett ikke et jordskjelv langvarig. Hun kan ikke si noe om hvor lenge det varte før de har undersøkt skjelvet nærmere. – Det kan være snakk om sekunder. Skjelv i Norge pleier ofte å kjennes i et mindre område, fordi de ofte er svakere, men dette kunne man merke over hele Vestlandet. Ifølge organisasjonen European-Mediterranean Seismological Centre er skjelvet målt til 5,1. Storheim sier at et skjelv med styrkegrad 5, kjennes godt, men at sjelden noe kommer til skade. Anne Strømmen Lycke, administrerende direktør ved NORSAR, sier til VG at de har fått meldinger om at folk har kjent skjelvet helt mot Hedmark og Romerike. – Dette skjer ganske sjeldent, det er et sjeldent kraftig skjelv. Folk har kjent jordskjelvet over et stort område, sier hun. Det var et jordskjelv med styrkegrad 5,1 i 1989, og et skjelv var målt til 5,3 i 1988. Dagens jordskjelv er altså det kraftigste skjelvet på 33 år. – Det er skjelv i Nordsjøen med jevne mellomrom, og noen ganger kommer et stort et, det skjedde i dag. Hvis det hadde skjedd på land, i en by, kunne gamle bygninger blitt skadet, sier Lycke. Tom Fornavn (57) bor i Vikeså, sør i Rogaland. Han sier til VG at han kjente jordskjelvet veldig godt. – Det var skikkelig risting. Jeg lå i sengen, og løp ut på terrassen for å se hva som skjedde. De bygger i området så jeg trodde kanskje det var et stein- eller jordras, men jeg skjønte til slutt at det var et jordskjelv. Han opplevde et jordskjelv for rundt 20 år siden, men det varte ikke så lenge som nå. – Dette skjelvet varte i flere sekunder, det var heftig og litt skummelt, sier Fornavn. Karl Christian Bronken (33) bor i Skien på Østlandet, og sier han også kjente jordskjelvet. Han har opplevd jordskjelv tidligere, og sier at dette er det sterkeste skjelvet han har følt i Norge. – Jeg satt i bilen på vei til jobb, og det var som at den ble dyttet sidelengs. Det var ikke ekstremt, men det varte i mellom fem og syv sekunder, sier han til VG. Operasjonsleder Eirik Loftnesnes i Vest politidistrikt sier til NTB at de har fått to henvendelser så langt. De har foreløpig ikke fått meldinger om personskade eller materielle skader. – De kommer fra Øygarden og Tysse, så det er snakk om store avstander her. Folk sier de blir vekt av at det rister i huset og klirrer i glassene. Ifølge pressetalsperson i Equinor, Gisle Ledel Johannessen, merket Snorrefeltet til Equinor skjelvet på installasjonene, men det er ikke meldt om noen skader på plattformene eller havbunnen. – Vi har stengt av Snorre B-plattformen som et føre var-tiltak, men det er ingen indikasjon på at noe er galt, sier Johannessen til E24. Johannessen sier at det nå gjøres undersøkelser på havbunnen ved plattformene i Nordsjøen. Snorre-feltet består av flere plattformer, inkludert Snorre A i sør, Snorre UPA sentralt på feltet, og Snorre B i nord. – Vi har undervannsfartøy som er på havbunnen allerede nå og de har ikke meldt noen skader, men vi har enda ikke tatt stilling til når produksjonen kan komme opp igjen, sier han. Professor i seismologi, Lars Ottemöller ved UiB, sier til VG at skjelvet er målt til 4,4 i Richterskalaen, og 4,8 i Momentmagnitude-skalaen, og at det dermed per nå blir riktig å gi skjelvet en styrkegrad på 4,6
Oljeplattform stengt etter jordskjelv
28eWqr
KRISTIANSAND/OSLO (VG) To voksne kvinner er døde etter en alvorlig voldshendelse i Kristiansand. En person er siktet for drap på to personer. Den siktede mannen i 50-årene meldte seg til politivakten i Kristiansand, opplyser politiet på en pressekonferanse mandag kveld. Han er ikke tidligere straffedømt. Politiet fikk melding om hendelsen klokken 13.20 og rykket ut med store styrker. Hendelsen skjedde på en privat adresse i bydelen Søm i Kristiansand – Da politiet kom til stedet, fant de to hardt skadede på adressen, sier Bernt Olav Bryge, politiadvokat i Agder politidistrikt. De to skadede ble kjørt til akuttmottaket ved Sørlandet sykehus. Like etter klokken 14 fikk politiet beskjed fra sykehuset om at kvinnene ble erklært døde like etter ankomst til akuttmottaket. Bakgrunnen for den alvorlige voldshendelsen er foreløpig ikke kjent. – Det er veldig lite informasjon man kan gi om hva som er antatt motiv for handlingen. Videre etterforskning skal søke å gi svar på det. Per nå har vi lite informasjon, sier Bryge til VG rett før klokken 19 mandag kveld. – Har dere kontroll på et drapsvåpen? – Vi har gjort beslag på stedet uten at jeg vil svare definitivt ja eller nei på det, sier Bryge. – Vet dere hva slags type våpen som er brukt? – Det er detaljer i etterforskningen som jeg ikke vil kommentere nærmere av hensyn til etterforskningen. Siktede vil bli begjært varetektsfengslet, forteller Bryge. Mannen i 50-årene har fått oppnevnt advokat Nils Anders Grønås som forsvarer. Grønås har ikke vært i kontakt med sin klient ennå. Grønås ville forsøke å få kontakt med sin klient i løpet av kvelden, men rett før klokken 22 hadde det fortsatt ikke latt seg gjøre. – Det ble ikke avhør i dag. Politiet har sagt at han fremdeles er på en rutinemessig helsesjekk, sier Grønås. – Jeg tenker da at det er naturlig å forsøke å ta opp kontakten med min klient i morgen igjen, sier Grønås. Ettersom han ikke har møtt sin klient ennå, kan ikke Grønås si noe om hvordan han har det eller hvordan han stiller seg til siktelsen. Politiet har foreløpig ikke sikker ID på de to kvinnene. Dermed har de heller ikke fullstendig oversikt over om alle pårørende er varslet. Det er en relasjon mellom de fornærmede og den siktede mannen. Politiadvokat Bryge vil foreløpig ikke kommentere relasjonen. – Forferdelig trist Ordføreren i Kristiansand Jan Oddvar Skisland forteller til VG at kriseteamet raskt ble koblet på etter hendelsen. – Det er ikke så mye annet å si enn at dette er forferdelig trist. Det er noe av det verste som kan skje en familie, sier Skisland. Politiet har iverksatt teknisk og taktisk etterforskning etter hendelsen som vil pågå utover kvelden. Den taktiske etterforskningen innebærer avhør av vitner. VG har snakket med et vitne som bor i nærheten. Vedkommende beskriver situasjonen på åstedet som kaotisk. – Ambulansepersonell løp, politiet løp, alle løp, sier vitnet. En ungdomsskole ligger i nærheten av der hendelsen skjedde. Mange barn på vei hjem fra skolen ble vitne til at den ene personen ble fraktet ut på båre, og underveis fra boligen til ambulansen ble vedkommende forsøkt gjenopplivet, ifølge vitnet VG har snakket med. Minst åtte ambulanser og åtte politibiler var på stedet, ifølge vitnet. En annen nabo som bor like ved, så også mange ambulansebiler og politibiler på stedet. – Det er jo alltid grusomt. Du blir ganske skjelven og sjokkert, sier naboen til VG.
To kvinner drept: - Forferdelig trist
28ejnv
BUDAPEST (VG) Nesten hver kveld har Tamas Léderer møtt opp på togstasjonen eller utenfor en idrettshall for å plukke opp en fremmed som trenger et sted å sove. – Jeg bare møter opp her og står her til jeg finner noen å ta med hjem, forteller han til VG. I de først ukene etter Russlands invasjon Ukraina var venterommet på Keleti stasjon i Budapest fullpakket av mennesker. Da VG møtte Léderer på stasjonen var han en av mange ungarere som tilbragte kveldene sine her. Mens han ville gi husly, gikk andre frivillige rundt med skilt på ukrainsk, russisk og engelsk om at de kan oversette eller gi informasjon. I enden av lokalet hadde frivillige fra organisasjonen Migration Aid satt opp et provisorisk kontor, med pulter som fløt over av papirer. Mens flyktninger stod i kø, ringte de frivillige rundt til telefonnumre som står listet opp på en PC. Léderer forteller VG at det er et excel-ark der folk som har mulighet til å bidra med et overnattingssted for flyktninger kan registrere seg, slik at de frivillige kan ringe dem opp om det dukker opp noen som passer til deres leilighet. Der kan de skrive inn hvor mange netter de kan ta noen inn, hvor god plass de har og hvilke språk de snakker. Han og konas nummer står også i excel-arket, men han foretrekker å møte opp selv. – Da kan man snakke med hverandre og se hverandre med egne øyne først. Det kan gjøre det tryggere for alle, sier han. Etter VGs besøk på togstasjonen, har flyktningene som ankommer Budapest med tog blitt omdirigert til en idrettshallhall myndighetene har satt opp i en annen del av hovedstaden. Frivillige som Léderer, som ikke er del av en organisasjon men har mobilisert via Facebook, får ikke komme inn i selve hallen. Men han får fortsatt telefoner om flyktninger som trenger et sted å sove fra Migration Aid, som har blitt med videre dit, og plukker dem opp utenfor. – Avhengig av flaks Krigen i Ukraina har utløst den største flyktningkrisen i Europa siden 2. verdenskrig. Flesteparten av dem som har krysset grensen har reist til Polen, men over 400.000 har også kommet til Ungarn. Mens noen av de som kommer har familie og venner de skal til, er det mange som er mer sårbare: Ikke alle snakker engelsk eller ungarsk. De vet ikke hvilke rettigheter de har, eller hvor de har lov til å være. For dem blir de som tar dem inn i hjemmene sine det eneste bindeleddet til resten av samfunnet i landet de har kommet til. Léderer frykter at utnyttelse av flyktninger er underrapportert. – Definitivt, sier han. Innen forrige uke hadde han og kona vært vertskap for totalt 17 ukrainske familier, i alt fra én til fire netter. Etter hvert har noen av flyktningenes venner og kjente, som også er i ferd med å reise fra Ukraina, tatt direkte kontakt via sosiale medier og spurt om å få sove hos dem. – Det hjelper nok psykisk, at det er noen du kjenner. Det er også tryggere. For hele reisen er stressende, og avhengig av flaks. Så må du legge alt i en fremmeds hender og be om hjelp, sier han. – Redd folk blir utslitte Frivillige organisasjoner og privatpersoner har mobilisert massivt for å ta imot flyktningene som akkurat har krysset grensen. De som bare har tenkt på hvordan de skal komme seg ut, må nå finne ut hva som er neste steg. – Det som er viktig for mange er at de ikke har sett en seng de siste dagene, de har ikke sovet, og de har ikke hatt varm mat. Så det er det vi har hjulpet dem med. I dag venter jeg på en gravid kvinne og skal passe på hennes fire år gamle datter mens hun må på sykehuset, forteller, Zita Görög til VG. Den ungarske modellen og skuespilleren stod utenfor Nyugati, den andre store togstasjonen i Budapest sentrum, som flyktninger tidligere også strømte til før de ble omdirigert til idrettshallen. I de første ukene av krigen ble det satt opp busser utenfor der folk kunne sitte gjennom natten for å holde seg varme. – En kveld plukket jeg opp en dame med syv barn
- Jeg står her til jeg finner noen å ta med hjem
28gn6x
Med pappa og mamma på tribunen fikk Karna Solskjær (19) sine første minutter for Manchester United. Samme dag som 19-åringen formelt ble en del av Manchester Uniteds A-stall slapp Karna Solskjær til på tampen i 4. rundekampen i FA-cupen borte mot Bridgwater United Women (tredje nivå) i Somerset. Manchester United vant 2–0. Ole Gunnar Solskjær – som scoret i sin United-debut 25. august 1996 – og kona Silje var på tribunen og fikk se datterens debut. Karna Solskjær erstattet Ivana Fuso i det 87. minutt og spilte syv minutter i cupkampen. Evening Standard skriver at det er første gang i historien at både far og datter har spilt for Manchester United, det samme gjør fotballjournalisten Sam Homewood: Solskjær er den tredje norske spilleren på Manchester United Women etter Maria Thorisdottir (spilte hele kampen i dag) og Vilde Bøe Risa (byttet inn i 60. minutt). – Dette var veldig gøy for Karna. Det lille jeg har sett av henne viser at hun har fotball i seg. Hun er en spiller som har fysikken og kvaliteter som kan ta henne langt. Dette var den første av forhåpentligvis mange kamper for United i dag, sier Maria Thorisdottir til VG. Karna Solskjær har scoret i bøtter og spann på Uniteds U21-lag. Hun fikk også sin landslagsdebut for Norges U19-lag i november i fjor. Hun har – som sin berømte pappa – spilt ungdomsfotball for Clausenengen, og gjorde tre mål på fire kamper for Clausenengen/Dahle før turen gikk til England.
Solskjærs datter skrev United-historie
28j05a
Smitten er stadig økende Norge. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier at dersom antall innleggelser også fortsetter å øke, kan totalsummen bli krevende. Det er fortsatt stigende smittetall for covid-19 i Norge, og mandag ble det rapportert 1335 nye tilfeller. Samtidig var 168 personer innlagt på sykehus, 47 flere enn dagen før. I Trondheim kommune anbefaler de munnbind igjen, og i Tromsø vurderer de nye tiltak etter rekordsmitte. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier til VG at smitteutviklingen nå går i feil retning. – Smittetrenden er ikke så positiv akkurat nå. Vi har hatt stabile tall for innleggelser, men vi ser nå at det øker, sier han. – Oppfatter dere situasjonen som alvorlig? – Det er klart at sykehusene vil merke påkjenningen dersom dette holder seg oppe over tid. Bekymringen deres er knyttet til to ting: Dersom innleggelser for Covid-19 øker, og at folk i tillegg blir syke av andre luftveisinfeksjoner. – Totalsummen kan bli veldig krevende. Denne høsten har RS-viruset, som særlig rammer små barn, kommet tidligere enn normalt. Det er også knyttet en del usikkerhet til den kommende influensabølgen, sier Nakstad. – Vi vet fortsatt ikke om vi får et normalt influensa-år eller ikke. Det er summen av alt dette som er utfordrende. Her kan du selv se hvordan innleggelsene har økt siste tiden: Utelukker ikke lokale tiltak Forrige uke uttalte Nakstad at det imidlertid vil være lite sannsynlig med en ny nedstenging. Forsterkede lokale tiltak vil være tilstrekkelig for å få smitte og sykehusinnleggelser ned. Trondheim kommune anbefaler nå bruk av munnbind på offentlig sted hvor du ikke kan holde en meter avstand – men det er ikke et påbud. Sett denne? FHI-direktør Camilla Stoltenberg om hva man kan forvente fremover. – Dette gjelder spesielt på buss eller annet offentlig transportmiddel der man blir sittende eller stående tett på hverandre over litt tid, skriver kommuneoverlege Tove Røsstad i en pressemelding. Nakstad utelukker ikke at det vil komme tiltak i andre kommuner fremover. – Kommunene følger nøye med på denne situasjonen. Hvis de nå ser at smittetrenden er økende i egen kommune og at flere blir inn på sykehus, håper vi at kommunene bruker de verktøyene de har for å få ned smitten. – Anbefaling om å bruke munnbind er en av tiltakene vi er godt kjente med, og kanskje er det dette som skal til for å få ned smitten i den aktuelle kommunen. – Vaksine er ikke nok Fellesnevneren for smitteøkningen er at folk nå har mer kontakt med hverandre nå enn før, ifølge Nakstad. – Og så holder vi oss også mer innendørs enn det vi gjorde i sommer. Nakstad sier videre at det er helt tydelig at vaksinen beskytter godt mot alvorlig sykdom. Han oppfordrer nordmenn til å fortsatt holde seg hjemme om de er syke, og om å teste seg dersom det er nødvendig. – Vi har god hjelp av vaksinedekningen, men det er ikke nok dersom vi ikke følger de øvrige smittevernrådene. Klarer vi det, klarer vi også å snu trenden, sier han. – Men det er usikkert hvor langvarig vaksineeffekten er, derfor er det viktig at det er tilbudt en tredje dose til de over 65 år. Mulig med førjulsferie På spørsmål om mulighetene for å reise utenlands før jul, svarer helsedirektøren at det er fullt mulig å reise uten å havne i karantene dersom man er vaksinert. – Risikoen for å komme i kontakt med viruset er nok ikke større ute i Europa enn i Norge. Men det er viktig at man setter seg inn i situasjonen til det landet man reiser til, og at man tar de samme forhåndsreglene man ville ha gjort her hjemme.
Nakstad: - Kan bli krevende
28kjEa
TV-stuntet til redaktør Marina Ovsjannikova blir hyllet verden rundt. Tirsdag var hun i retten – etter å ha vært «umulig å få tak i» i mer enn et halvt døgn. Det var lenge uklart hvor den russiske journalisten Marina Ovsjannikova befant seg etter at hun ble pågrepet for sin antikrigserklæring på direktesendt TV mandag kveld. Tirsdag ettermiddag er Ovsjannikova avbildet i et nytt bilde på Twitter. Det er redaktør Kevin Rothrock i det uavhengige nettstedet Meduza som deler bildet av henne. Han skriver at hun er avbildet i retten sammen med den russiske menneskerettsadvokaten Anton Gasjinskij. Ifølge BBC var Ovsjannikova siktet for å «organisere et uautorisert offentlig arrangement», noe som kan straffes med en bot på opptil 30.000 rubler (2500 norske kroner i dagens kurs), samfunnstjeneste eller ti dagers fengsel. Dette antyder at hun ikke vil siktes etter den nye russiske informasjonsloven, som gjør det ulovlig å «spre feilaktig informasjon om Russlands væpnede styrker». Tirsdag melder det russiske uavhengige mediet Mediazona at hun får en bot på 30.000 rubler. Men, Ovsynnaikova ble ikke bøtelagt for å avbryte TV-sendingen, men for en video hun lagde før hun kuppet TV-sendingen, skriver The Guardian. I videoen sier hun at hun skammet seg over å ha jobbet i tv-kanalen og for å spredd propaganda fra Kremlin. – Dette har vært noen av de vanskeligste dagene i livet mitt. Jeg sov ikke på to dager. Jeg ble forhørt i mer enn 14 timer, sa hun til reportere da hun kom ut av retten. «Umulig å få tak i» Det var lenge uklart hvor den russiske journalisten befant seg, og det pågikk en jakt blant hennes advokater for å spore opp hvor hun var. Tirsdag formiddag våknet blant annet en Twitter-konto med Ovsjannikovas navn til live - uten at det er utenfor enhver tvil om det faktisk er Ovsjannikova selv som nå publiserer innhold på denne kontoen. Flere har sådd tvil om ektheten til profilen, deriblant Meduza-redaktør Kevin Rothrock. I en tidligere versjon slo VG fast at det var kontoen til redaktøren, men nye opplysninger gjør at det hersker tvil om dette, blant annet fordi den ble opprettet i mars måned. Sent tirsdag formiddag er profilen tatt ned. I meldingene som ble lagt ut på Twitter-profilen tidligere tirsdag sto det: – Jeg angrer ikke på hva jeg gjorde. Samme hva konsekvensene blir, skal jeg bære det som en æresbevisning. Like før meldingene dukket opp på Twitter-profilen, opplyste hennes advokat til iTV at «ingen visste hvor hun var» og at hun var «umulig å få tak i». Twitter-kontoen hevdet også at Ovjsjannikova hadde blitt fraktet til et ukjent sted, men at hun nå skulle være løslatt og satt i husarrest. Hylles verden over Marina Ovsjannikova hylles verden over etter at hun mandag kveld stjal all oppmerksomheten under en direktesendt nyhetssending på den statlige TV-kanalen Kanal 1. Kanalen er en av Russlands største, med over 250 millioner seere i over 190 land. Hun dukket opp bak nyhetsankeret på skjermen med en plakat påskrevet «Stopp krigen. Ikke tro på propaganda. De lyver til deg. Russere mot krigen». Hun ropte også «Stans krigen! Stans krigen!». Frankrikes president Emmanuel Macron sier tirsdag at den russiske journalisten nå vil bli tilbudt beskyttelse ved den franske ambassaden i Moskva. I forkant av opptredenen hadde Ovsjannikova publisert en video på sosiale medier hvor hun retter kraftige skyts mot egen president og det russiske regimet. – Dessverre har jeg de siste årene mens jeg har jobbet i Kanal 1 promotert propaganda fra Kreml, og jeg skammer meg veldig for det nå. Jeg er skamfull for at jeg tillot at løgner ble fortalt på TV-skjermen, at jeg tillot det russiske folk å bli zombiefisert, uttaler hun i videoen. Ukrainsk far og russisk mor På søndag oppdaterte Ovsyannikova sitt profilbilde på Facebook med en selfie dekorert av en fredsdue. Hun har også på seg et smykke som hun omtaler som et symbol på at Russland må stoppe krigen mot og drapene på sitt broderfolk. I skrivende stund har bildet over 40
Kuppet TV-sending: Får bot
28koAr
Russlands angrepskrig mot Ukraina går sin gang. Hva venter oss fremover, og hvordan kan vi forberede oss? SVEN G. HOLTSMARK, professor i historie, Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets høgskole LARS ROWE, ph.d. i historie, leder, Norges Hjemmefrontmuseum Det finnes ingen «forhandlingsløsning» i denne krigen. Russland har gjort det klart at felttoget fortsetter til de har full fysisk kontroll over Ukraina. Deretter skal Ukraina «demilitariseres», «denazifiseres», og «forbryterne» skal stilles for retten. Ingen legitim ukrainsk regjering vil gå med på noe slikt. Man kan tenke seg at Russland vil tvinge frem et slikt resultat – men «forhandlinger» i en slik situasjon vil bety noe annet enn det som menes når det snakkes om en «diplomatisk løsning». Uansett hvor brutalt det lyder: Dette er en krig der «løsningen» er militær. Det eneste som kunne endre dette, er om Russland gir avkall på sine krav og åpner for reelle forhandlinger med utgangspunkt i at Ukraina skal beholde sin status som uavhengig stat. Dette kommer ikke til å skje så lenge Putin sitter ved makten. I tiden som kommer, vil vi bli konfrontert med en stadig mer brutal virkelighet. Russland militære strategi vil være å sette inn mer våpen, flere soldater. Krigføringen vil bli stadig mer hensynsløs. Vi har sett dette før: Russland «vant» i Tsjetsjenia først etter at hovedstaden Groznyj var lagt i grus. I Syria fikk vi igjen en påminnelse om hva russisk krigføring innebærer. Vi vil også oppleve en russisk retorikk som blir stadig mer tøylesløs, stadig mer truende. Den vil være løsrevet fra faktiske forhold – sannhetsgehalt har på russisk side allerede mistet enhver betydning. Overfor utenverdenen vil retorikken ha ett overordnet formål: Skape frykt, og slik berede grunnen for vestlig ettergivenhet. Det ultimate fryktvåpenet er trusselen om å sette inn atomvåpen. Hensikten er lett å gjennomskue: Gjennom mer eller mindre dulgte hentydninger om at de strategiske styrkene er satt i høynet beredskap, eller at «alle midler» vil bli tatt i bruk for å nå Russlands mål, vil Putin oppnå én ting – skremme Vesten fra å gi effektiv støtte til Ukraina i form av militært materiell og stadig mer omfattende sanksjoner. I det øyeblikk Putin opplever at Vesten lar seg skremme av muligheten for at Russland vil ta i bruk atomvåpen, er han på god vei til å nå sine mål. Det gjelder den militære krigen i Ukraina, men også den langsiktige dragkampen om Europas fremtid. Det eneste mulige svar på en trussel om å bruke atomvåpen, er å gjøre det klart at slik bruk vil bli besvart med ødeleggende mottiltak. Dette må være USAs og Vestens krystallklare budskap. Om Putin derimot opplever at det å true med atomvåpen faktisk fører til vestlig ettergivenhet, vil han gjenta trusselen ved neste korsvei, og det helt uavhengig av hva som videre skjer i Ukraina. Porten vil være åpnet for å true med atomvåpen for å oppnå et hvilket som helst mål. Og enda mer alvorlig: I en desperat militær situasjon ville han kunne bli fristet til å bruke atomvåpen – i den tro at Vesten ikke ville svare med ødeleggende kraft. Sagt på en annen måte – om Vesten gir etter for Putins rasling med atomvåpenet, vil effekten være at muligheten for atomkrig faktisk rykker nærmere. Vi må innstille oss på å leve med frykten, fortvilelsen og raseriet i overskuelig fremtid. Og hva må vi gjøre? Ikke gi opp, ikke gi etter for Putins trusler. Dette gjelder beslutningstagere i Norge, Nato og USA (Ukrainerne kommer neppe til å gi etter – de vet at det har de ingen ting å tjene på), og det gjelder alle oss andre i vår daglige refleksjon over situasjonen vi er inne i. Noen vil ha et særlig ansvar, som beslutningstagerne: Vesten må for eksempel ikke la seg true til å sette en øvre grense når det gjelder omfanget av våpenleveranser til Ukraina
Stadig mer truende
28lMKG
Sentrale ledere i Miljøpartiet De Grønne (MDG) var samlet torsdag. De ble enige om å foreslå i Stortinget at Norge skal gi pengene vi tjener på krigen i Ukraina, til Ukraina. – Vi kan ikke berike oss på Russlands invasjon av Ukraina. Når verden oppdager hvor mye Norge tjener på krigen, kan vi å bli sett på som krigsprofitører. Vi kan ikke profittere på en humanitær katastrofe, sier MDG-leder Une Bastholm til VG. – Derfor vil vi foreslå at pengene vi tjener som følge av krigen, som for i år anslås til 1500 milliarder kroner, skal gis i form av en Marshall-hjelp til Ukraina, som et fond for hjelp og gjenoppbygging. Pengene kan også gå til å motvirke matvare- og energikrise som følge av invasjonen. – Veivalg Hun viser til beregninger om hva økt oljepris er anslått å bety for norsk inntjening som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Marshall-hjelpen – 14 milliarder dollar – ble gitt fra USA til 18 europeiske land – Norge inkludert – etter den 2. verdenskrig. – Norge står overfor et stort veivalg: Hvordan vi skal bruke disse pengene. Når Ukraina blir bombet og millioner av mennesker er på flukt, da må vi bort fra diskusjonen i Norge om hva vi skal bruke pengene på i Norge. Mange i Norge sliter med de økte kostnadene på mat, strøm og drivstoff, og NAF og transportbransjen krever at regjeringen går inn med penger for å bøte på de økte kostnadene. Og det er mange i Norge som sliter økonomisk og som kan trenge litt hjelp. MDG-politikerne utfordrer nordmenn: – Vi mener at de som rammes i Norge bør regjeringen hjelpe uansett. Vi vet mange sliter økonomisk, og vi er for videre strømstøtte, lavere skatt og bedre sosialhjelp. Men pengene vi tjener på krigen, må gå til ofrene for krigen, ikke til oss. De må gå til humanitær hjelp nå, til oppbygging av landet etter krigen og til å gjøre Europa uavhengig av Putins gass, sier Hansson. – 1500 milliarder, er det bare ett tall dere har satt eller kan det eksempelvis bli mer? – Det kan bli både mer eller mindre. Det avgjørende prinsippet Norge må fastsette er at pengene vi tjener på krigen, ikke skal brukes i Norge, men til å hjelpe Ukraina med hjelp og gjenoppbygging, svarer Berg. – Viktig å stille opp for Europa Aps klima- og miljøminister har tatt til orde for at deler av pengene kan brukes i det grønne skiftet. – Det er vel De Grønne for? – Vi er de første til å støtte at Norge skal investerer stort i fornybar industriproduksjon, som havvind. Det er fullt mulig å omstille Norge innenfor dagens økonomiske rammer. Det er viktig for å stille opp for Europa, som trenger å øke egen energisikkerhet og kutte utslippene sine, sier Bastholm. Hun legger til: – Derfor er vi for utenlandskabler og at vi skal produsere mer fornybar energi gjennom havvind og sol. Hvis deler av milliardene kan gå investeringer i Norge som hjelper Ukraina og Europa med grønn omstilling for å avhjelpe energikrisen, er vi villig til å diskutere det. – Gigasvært – Dette er penger som skal inn i Oljefondet: Dere vil ta penger som skal gå til pensjon til dagens unge i Norge? – Dette er et fond som er gigasvært allerede og som vil gå så det griner, selv om det kan komme litt kutt på grunn av krisen nå. For dagens unge er et ustabilt Europa, global matvarekrise og energikrise også viktig å unngå. Pengene vi tjener nå, som følge av krigen, skal de som er rammet i Ukraina «få tilbake», sier Bastholm. – Hvordan skal dere få gjennomslag for deres forslag? – Vi håper regjeringen forstår at dette er veien å gå. Hvis vi ikke får støtte der, vil vi ta opp saken i Stortinget, sier Hansson. Statsministerens kontor henviser til Finansdepartementet foe å kommentere utfordringen fra MDG. Torsdag kveld melder statssekretær Lars Vangen i Finansdepartementet at de ikke har kapasitet til å svare i kveld.
MDG: - Gi 1500 mrd. til Ukraina
28mG9v
Skuespilleren Kjersti Holmen døde natt til søndag. Hun ble 65 år gammel. Den folkekjære skuespilleren døde på Økernhjemmet i Oslo, skriver NRK, som omtalte saken først. Hun har vært syk i lengre tid, og sovnet stille inn natt til søndag. Skuespillerkollega Kim Haugen sier til NTB at familien ønsker ro. – Det er virkelig en av de store kunstnerne som er borte. Det er trist for familien, men også for Nationaltheatret som institusjon og hennes kolleger, sier tidligere teatersjef Hanne Gløtvold Tømta til VG. Hun var teatersjef i 12 av de årene Kjersti Holmen var tilknyttet Nationaltheatret. – Hun var en unik scenekunstner i norsk teater, film og ikke minst revy og komedie. Det at hun går bort så altfor tidlig er bare fryktelig trist. Jeg har først og fremst følt det som en ære være hennes sjef, og er svært ydmyk over å ha jobbet med dette store talentet. Ellen Horn, som var teatersjef fra 1992 til 2000, sier til Dagbladet at hun mottar dødsbudskapet med stor sorg. – Jeg kjente Kjersti veldig godt, og har fulgt henne hele karrieren. Hun er en av de største skuespillerne vi har hatt, og hun var en helt unik kunstner. Den folkekjære skuespilleren hadde en lang karriere innen både teater, TV og film. Hun debuterte i stykket «Mannfolk» på Oslo Nye Teater i 1980. Hun vant også en rekke gjeve priser, blant annet Per Aabels ærespris og Aase Byes legat. – Uforglemmelig – Hun er uforglemmelig. Ekstraordinær. Hun var en skuespiller med en utrolig spennvidde. Hun skal ikke bare huskes for de gode rollene sine, hun hadde et utrolig talent. Hun ga Ibsen ny dybde på Nationaltheatret, sier Jon Selås, mangeårig kritiker i VG. Han forteller at Holmen var naturlig beskjeden og ikke ville ha mye oppmerksomhet. – Hennes offentlige liv var profesjonaliteten i det hun gjorde, og evnen til å gi veldig mye i alt. Holmen ble syk de siste ti årene av livet sitt, sier Selås. – Hun fikk dessverre ikke gjort alt hun skulle i livet. Men hun var dyktig på det hun gjorde, sier han. Han tror hun blir husket som en folkekjær skuespiller, som var lett å fatte. – Sårbarheten og menneskeligheten, avslutter han. Lang og prisbelønt karriere Holmen har vært mye på skjermen og har hatt en lang teaterkarriere, med både revyer og show. Blant annet har hun samarbeidet med Hege Schøyen. De lagde også TV sammen på denne tiden. – TV-serien hun lagde med Hege Schøyen er det morsomste jeg har sett på TV, sier Selås. Det kongelige hoff utnevnte Holmen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes innsats for norsk scenekunst» i 2009. Hun fikk Amandakomiteens ærespris samme år. Hun har vært fast inventar på Nationaltheatret siden i 1981, ble fast ansatt i 1992 og har spilt over 20 større roller der. Holmen etterlater seg sin samboer gjennom mange år, skuespiller Sverre Anker Ousdal, samt de to skuespillersønnene Elias Holmen Sørensen og Isak Holmen Sørensen fra sitt tidligere ekteskap med skuespilleren Reidar Sørensen, skriver NTB.
Kjersti Holmen er død: - Uforglemmelig
28mpAG
Kvinnen på fottur i California ville koke drikkevannet fra bekken fordi hun var redd for at det inneholdt bjørneurin. Nå kan Alexandra Souverneva (30) risikere ni års fengsel. Nesten 150 bygninger er slukt og ødelagt av flammene, tusenvis av personer er evakuert og i området er det erklært unntakstilstand, etter at 35 000 mål er svidd av i Shasta fylke i California. Brannen som startet sist onsdag, pågår fortsatt for fullt og blir omtalt som en av de mest ødeleggende som har rammet det bratte terrenget i delstaten. Nå er Alexandra Souverneva (30) siktet for mordbrann, melder CNN. Hun har erklært seg ikke skyldig. Ifølge rettsreferatene var Alexandra på fottur i det nordlige California, da hun fikk beskjed av arbeidere i et steinbrudd om at hun ikke kunne oppholde seg der. Kvinnen skal likevel ha gått videre, og sa hun var på vei mot Canada. Souverneva er en tidligere yogalærer, hjemmehørende i San Francisco Bay, ifølge NBC News. Hun har forklart at hun ble tørst på turen og at hun fant en liten kulp i en bekk, men mistenkte at vannet var forurenset av bjørneurin. Hun filtrerte vannet gjennom en tepose. Filtreringen fungerte ikke, derfor skal kvinnen ha forsøkt å tenne ild. Hun har forklart at det var for vått til å få fyr, derfor drakk hun vannet uten å koke det og fortsatte oppover i terrenget fra bekkefaret. Da Souverneva følte seg fanget inne i brannen som oppsto, ringte hun brannvesenet. Hun hadde observert røyk og fly som droppet «rosa væske», som hun forklarte det. Brannfolkene som fant henne konkluderte med at hun trengte medisinsk bistand for dehydrering. Hun skal ha fortalt at hun hadde forsøkt å lage et bål. På bakgrunn av samtalen ble kvinnen tatt med i politiets varetekt. Kvinnen ble bedt om å tømme lommene og på seg hadde hun CO₂-patroner, en lighter og en hvit beholder som inneholdt en grønn bladaktig væske. Påtalemyndigheten i fylket mistenker Alexandra for ytterligere brannstiftelse. De knytter henne til flere mulige brannstiftelser både i fylket og andre steder i landet. New York Post og andre medier har omtalt kvinnen som sjaman, fordi hun på sin egen LinkedIn-profil har oppført sjaman som sitt nåværende yrke. Der skal hun også ha oppgitt at hun var doktorgradsstudent på SUNYs New York College for miljøvitenskap og skogbruk. – Vi vil ikke nøle med å straffeforfølge noen som enten med forsett eller tilfeldig starter en brann, sa statsadvokat Stephanie Bridgett etter fengslingsmøtet fredag. Mer enn 100 mennesker er siktet for mordbrann i forbindelse med skogbranner i delstaten i år. Det er fremmet en løslatelseskausjon på 1,3 millioner kroner og Alexandra Souverneva blir fremstilt for retten igjen 5. oktober.
Skulle koke vann: Siktet for mordbrann
28oRlG
Hans-Erik Dyvik Husby, også kjent under artistnavnet «Hank von Helvete», er død, 49 år gammel. En av Norges mest markante rockeskikkelser har fredag gått bort. – Det er med tungt hjerte vi forteller at Hans-Erik Dyvik Husby, også kjent i verden som «Hank von Hell», dessverre gikk bort 19. november 2021. Vi ber om at familie og nære venner respekteres i denne tragedien, heter det i en kunngjøring på hans Instagram sent fredag kveld. Samme melding er lagt ut på Facebook. Hans-Erik Dyvik Husby er mest kjent som mangeårig vokalist og frontfigur under aliaset «Hank von Helvete» i rockebandet Turboneger i perioden 1993 til 2009. De siste årene har han livnæret seg som soloartist og skuespiller. Han fikk braksuksess i musikalen «Jesus Christ Superstar» i 2009, og spilte siden hovedrollen som Cornelis Vreeswijk i den svenske filmen med samme navn. Husby hadde også roller i filmene «Hassel» (2017), «Los Bandos» (2018) og den ennå ikke lanserte Netflix-serien «Clark». Han har skrevet to kriminalromaner sammen med journalisten Harald Gautneb. Han står også bak kokebøkene «Helvetes god grillmat» og «Helvetes gode burgere». Hanks siste album, «Dead», kom i 2020. På nyåret hadde han ifølge hans egen nettside planlagt turné i Europa, med 40 konserter i blant annet Sverige, Spania og Belgia. Se bilder fra Husbys liv: Husby har deltatt i flere TV-programmer, blant annet NRKs «Stjernekamp» og Melodi Grand Prix under artistnavnet Hank. Høsten 2011 var han en av dommerne i «Idol» på TV 2. Hans-Erik Dyvik Husby bodde sine første barneår på Gravdal, et tettsted i Vestvågøy kommune i Nordland. Da han var tre år gammel flyttet til Å i Lofoten. Senere flyttet familien til Fauske, Rognan og Tvedestrand. I 2011 deltok han i programmet «Det blir bedre» på TV 3, og fortalte at han mistet moren sin til kreft som seksåring. I forbindelse med deltagelsen åpnet han seg også om sorgen i et intervju med VG: – Vi er alle mennesker. Folk kjenner meg først og fremst som rockestjerne, skuespiller, artist og en person med høye meninger. Noen ganger er jeg tøff i trynet, og noen ganger er jeg liten. Det er bra for meg å få vise det også. Jeg er ikke annerledes enn folk flest, sa han.  I 2012 kom biografien «Hank», skrevet av poet og forfatter Håvard Rem, ut. Dyvik Husby etterlater seg barn. Tilbakeblikk på noen av Hanks stunt opp gjennom årene:
Hans-Erik Dyvik Husby er død
28ol04
Den ikoniske vestkystrapperen forteller i en podkast at han er kritisk til cannabislovgivningen i Norge. Han har angivelig blitt anholdt flere ganger under tidligere norgesbesøk. Calvin Cordozar Broadus Jr. (49), bedre kjent som Snoop Dogg, forteller at han har havnet i klammeri med norsk politi flere ganger i den ferskeste episoden av podkasten «the Joe Rogan Experience». Etter en konsert skal han ha blitt oppsøkt av to politibetjenter som ba han bli med til politistasjonen for å ta en narkotikaprøve. – De sa: «du må enten avgi blodprøve eller tisse i en kopp», forteller rapperen. Pågrepet på nytt Seks måneder senere, da rapperen returnerte til Norge for en ny konsert, skal han ha blitt pågrepet nærmest umiddelbart og tatt med til politistasjonen på nytt, ifølge han selv. Prøven hadde nemlig gitt utslag. – Jeg måtte tisse i en kopp igjen, så spurte de meg om et bilde før de lot meg gå, forteller rapperen. – Se for deg hvor sjokkert jeg var. Jeg måtte røyke en etter det, legger han til. Podkastverten Joe Rogan er på sin side overrasket over at cannabis ikke er lovlig i Norge. – Det er null toleranse, sier Snoop Dogg. Rapperen utdyper ikke noe om når disse episodene skal ha funnet sted. Da Snoop Dogg besøkte Norge i 2012 ble han imidlertid stoppet i tollen med åtte gram marihuana og over 200.000 i kontanter. Artisten har også hatt lignende opplevelser i Sverige, og har truet med å boikotte landet ved å nekte å opptre der. Det er neppe noen hemmelighet at rapperen har et liberalt forhold til narkotika. Han har blant annet tjent gode penger det siste året etter å ha investert i cannabis-aksjer. Snoop Dogg er kjent for å ha bidratt til flere sjangerdefinerende rapalbum på 90- og begynnelsen av 00-tallet, blant annet sammen med produsenten Dr. Dre. I september neste år skal rapperen ha sin første konsert i Norge siden 2014. PS! Se mer av Joe Rogan i dokumentarserien «The Comedy Store»:
Snoop om norsk politi: - Det er null toleranse
28q88l
Norge-helten Mohamed Elyounoussi (27) roste Ullevaal-publikumet og sier at «bølgen» ga ham mer energi. Men mange fotballelskere misliker fenomenet sterkt. – Det tar bort fokuset fra det som skjer på banen. Jeg synes ikke det er flaut, det er upassende. Det er så mange andre ting vi kan gjøre, mener NRK-programleder Tete Lidbom om «bølgen», som kan beskrives slik: Et fullsatt stadion reiser seg opp og ned i en jevn rytme som bølger rundt og rundt på tribunene. Publikumsfenomenet oppsto angivelig under fotball-VM i Mexico i 1986, men der vuvuzelaen eller norske kubjeller aldri har tatt verden med storm, har bølgen nektet å slippe tak. Den dukket senest opp under Norges 2–0-seier over Montenegro på Ullevaal stadion mandag. Fem minutter før slutt begynte bølgen å gå, men ble avbrutt av vill jubel da Mohamed Elyounoussi banket ballen i hjørnet og punkterte kampen. Vitser om «Bølgen og Moi» går sin seiersgang, og sistnevnte forteller at han fikk energi av publikumsstuntet: – Det var helt fantastisk å spille foran et fullsatt Ullevaal. Jeg fikk med meg bølgen og fikk gåsehud under nasjonalsangen. Det genererte så mye energi. Dette er starten på noe stort, og jeg gleder meg allerede til neste samling, sa «Moi» Elyounoussi etter kampen. Men ikke alle er like begeistret for bølgen som Norges tomålsscorer. 35 år etter dens opprinnelse fortsetter den å splitte fotballpublikumet. Blant de sterkeste kritikerne er Lidbom, født i samme år som både Diego Maradona og bølgen bergtok Mexico-VM. – Mens min mor og min far ga verden en gave i 86, ga Mexico verden en styggedom det samme året, sier halvparten av duoen bak av podkasten «Heia Fotball». Han mener at de som liker bølgen ikke er interessert i fotball og ramser opp andre kjennetegn ved en bølge-fan: – Det tar bort fokuset fra det som skjer på banen. Jeg synes ikke det er flaut, det er upassende. Det er så mange andre ting vi kan gjøre, mener Lidbom. – Men er det ikke en god ting når «Moi» får energi av den? – Han er programforpliktet til å si det. Det hadde vært skrekkelig om han, som har fått flyten, sa at det var på tross av bølgen han gjorde det bra. Da hadde jo han trengt hjelp, sier bølgens jevngamle motstander. Forfatteren Dag Solstad var blant de første som reagerte med forundring over oppførselen blant publikum. «Når kampen var på sitt mest spennende for eksempel kunne publikum gi fullstendig faen, ivrig opptatt av å underholde seg sjøl ved å ta Bølgen», skrev han og Jon Michelet i sin bok om 86-VM. Solstad mente at bølgen fjernet oppmerksomheten fra fotballen, og gjennom årene har det dannet seg en tilsynelatende voksende masse av kritiske røster. Også på sosiale medier har bølgen igjen blitt et hett diskusjonstema etter landskampen. Ord som «pinlig» og «kleint» går igjen, mens andre mener de som kritiserer bølgen bare gjør det for å være kul. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) er blant supporterne som ikke ser noe problem med publikumsaktiviteten. – Jeg var på Ullevaal i går, og det var en skikkelig fotballfest. Jeg synes det er fint med «bølgen» noen ganger, og jeg deltok, sier Bondevik til VG. President i supportergruppen Oljeberget, Lars Olav Karlsen, sier det er delte meninger om bølgen hos dem. – Vi starter aldri opp bølgen, men de fleste blir med når den kommer forbi oss. Det er uansett utrolig gøy at publikum er så engasjert, at de lar seg rive med på den – og det er noe vi liker veldig godt, sier han, og gir gårsdagens stemning terningkast fem. Komiker Jonis Josef var også på tribunen mot Montenegro og ble bekymret over den noe selvgode holdningen til det norske publikumet. – Jeg synes det var overflødig på tredje bølgen. Vi ledet jo bare med ett mål
Går til angrep på «bølgen»
28qGyy
Marit Bjørgen (41) sier at hun i 20 år så landslagsvenninner pirke i maten og tyne vekten. Nå snakker hun ut. Matbordet var hygge. Men det som etter hvert skjer rundt bordet, skulle også føre til frustrasjon for Marit Bjørgen gjennom det meste av karrieren. Frustrasjon over det hun så: Lagvenninner som bare pirket i maten. – Det var i perioder, innimellom, hvor det var utfordrende og krevende, sier Marit Bjørgen til VG nå. Det var det sosiale samlingspunktet på landslagssamlingene. På starten av 2000-tallet trivdes Bjørgen rundt matbordet. Praten gikk så lett at middag med dessert gikk over i kveldsmat uten at utøverne forlot bordet, skriver NRK-journalisten Ingerid Stenvold i Marit Bjørgen-biografien «Vinnerhjerte», som kommer ut tirsdag. Men en gang etter OL i Salt Lake City i 2002, da Bente Skari hadde lagt opp, og Bjørgen og Vibeke Skofterud var sentrale i langrennsdamenes generasjonsskifte, var det noe som endret seg. Plutselig sluttet landslagsløperne å spise dessert. Det var så påfallende at Bjørgen tenkte at kanskje hun også måtte droppe desserten, står det i boken: «Samtidig visste hun at det var feil, og hun tenkte at om hun bare tviholdt på de gode rutinene, kunne det kanskje være med på å normalisere måltidene for flere. Så hun fortsatte med dessert. Og hun fortsatte å være best.» «Gjorde jeg det riktige?» VG har de siste ukene skrevet om spiseforstyrrelser i langrenn. Christiane Honerud Olsen utviklet bulimi. Siri Halle var aldri mett. Landslagsløper Pål Golberg slo alarm da han så sambygdingen Emilie Fleten slite. VG møter Marit Bjørgen og Ingerid Stenvold mandag i forbindelse med boklanseringen. Historien til damen med 18 VM-gull og åtte OL-gull skal ut til folket. Bjørgen drikker kaffe. Under en olaskjorte og mørk bukse er kroppen til tidenes vinterolympier. Selv hun måtte ta en liten runde meg seg selv da hun så lagvenninnene droppet desserten. «Gjorde jeg det riktige?» Men Bjørgen brukte ikke lang tid til å stole på eget valg. «En evig skyggeside» Mat, kropp, ernæring og spiseforstyrrelser engasjerer henne. Marit Bjørgen sier det var frustrerende at ikke de andre på laget så på henne når det gjaldt matinntak. Hun var jo den beste langrennsløperen i verden. Forskning har vist at 30 prosent av kvinnelige langrennsløpere på høyt nivå sliter med spiseforstyrrelser i én eller annen grad. Det er skyhøyt over resten av populasjonen. Det siste året har det også vært en økning i spiseforstyrrelser i befolkningen generelt, og det er de unge som ser ut til å slite mest. I boken om Bjørgen skriver Stenvold at langrennsdronningen til tider var frustrert og lei når hun så lagvenninner tyne vekten. Utfordringene rundt spising, kropp og mat var der nesten hele veien gjennom hennes 20 år på landslaget. Hun beskriver det som «en evig skyggeside». Bjørgen er kjent som en dame som bruker innestemme, uansett. Både før det første VM-gullet i 2003 og underveis mot gull nummer 18 i 2017. Men hun kan bli opprørt, og er det én ting som provoserer henne, så er det når noen sier at det er vanskelig å få i seg nok mat når du trener så mye. Det gjelder også ledere og leger. – Å si at det er krevende å få i seg nok, det trenger ingen å si, for det er bare dumt, sier Bjørgen – som er tydelig i boken: «For så mye erfaring har hun med mye og beinhard trening, og så mye pirking på tallerkener har hun sett, at hun kan si at det ikke er problemet. Det er ikke vanskelig å få i seg nok mat, men man må være enig i at kroppen trenger det, og så må man lage seg gode rutiner ut fra det.» Stadig henvendelser Åge Skinstad var sportssjef for de norske langrennsløperne fra 2006 til 2015. Han forteller at de hele tiden hadde fokus på ernæring. Selv var han ofte til stede ved matbordet under samlinger. Men han sier han aldri så det samme som Marit Bjørgen
Så lagvenninner pirke i maten
28qJ8R
Musikeren og kunstneren Andréa Meyer (52) er blant de drepte i Kongsberg- tragedien. Hun etterlater seg en datter i dyp sorg. Andréa kom opprinnelig fra Hannover i Tyskland, men giftet seg og fikk en datter med en nordmann for over 20 år siden. Etter at Andréa ble et av ofrene til Espen Andersen Bråthen i Kongsberg onsdag kveld, ønsker familien å komme med følgende uttalelse: «Andrea etterlater seg et voksent barn. Datteren uttrykker stor sorg og savn etter tapet av sin mor. Andrea vil bli dypt savnet av både sin norske og tyske familie. Familien ønsker ellers ro etter denne tragiske hendelsen.» Andréa Meyer var tidligere kjent under artistnavnet Nebelhexë. Hun har gitt ut ti plater fra 90-tallet og frem til 2013, og medvirket på en Satyricon-plate i 1996. Ifølge Wikipedia har hun også vært forfatter, manusforfatter, skuespiller og modell. At hun har betydd mye for mange i undergrunnsmiljøet ble tydelig da navnene på Kongsberg-ofrene ble offentliggjort lørdag. Flere tok kontakt med VG med reaksjoner som denne: – Jeg fikk hjertet i halsen da jeg hørte at hun var død. Hun betyr mye for mange i metal/neofolkmiljøet, så hadde vært fint med en sak for å hedre henne. Les mer: Disse ble drept i Kongsberg Didrik Søderlind har jobbet som musikkjournalist og kjenner godt til undergrunnsmiljøet i Norge. Han forteller at Andréa Meyer hadde en fanskare over hele verden. – Hun satte sitt preg på undergrunnsmusikken gjennom bandprosjekter som Aghast og Hagalaz’ Runedance, og beveget seg fra det industrielle til folkemusikk, sier han. – I Norge var Andréa Meyer ukjent fordi norsk presse ikke dekker denne type alternativ musikk, men for eksempel i Tyskland var hun en størrelse, forteller han. Det engelske metalbandet Cradle of Filth, som Andrea Meyer har samarbeidet med, utrykker lørdag sorg over drapet i sosiale medier. De skriver at Andrea var med på deres debutalbum «The Principle Of Evil Made Flesh» fra 1993, hun var også modell og danset på scenen med dem. De skriver at hun hadde stor betydning i startfasen for bandet. «Hun vil ble dypt savnet og vår dypeste medfølelse og sympati går til hennes nære og kjære,» skriver de.
Drept i Kongsberg: - Andréa vil bli dypt savnet
28qxkq
Alexander Storåker (16) døde etter å ha krasjet på moped under en politijakt i Sverige i fjor. Politimannen som er tiltalt for å ha «forårsaket en annen persons død» sier i retten at det aldri var noen jakt. Rettssaken mot den svenske politimannen, som kjørte den sivile politibilen, er i gang i Alingsås tingrett. Saken ble først utsatt da tiltale ikke dukket opp på grunn av sykdom for to uker siden. Fredag forrige uke og mandag denne uken forklarte politimannen og kollegaen som satt med han i politibilen seg for retten, foran Alexanders foreldre og venner, skriver Lerums Tidning. – Ja, jeg ville gjort det samme igjen, sa politimannen på spørsmål fra aktor fredag. – For mitt bilde av det er at det absolutt ikke har vært et spørsmål om forfølgelse, forklarte han ifølge avisen. Torsdag er siste dag i rettssaken mot mannen, som nekter straffskyld. – Vi ble veldig opprørt når den tiltalte politimannen under rettsaken gjentok det han tidligere har sagt i avhør «at han skulle gjøre samme sak igjen». For oss er det helt uforståelig at et menneske kan utrykke seg på den måten når den dødelige utgangen er kjent, sier Alexanders far, Frode Storåker, til VG. 12. mai 2020 blir 16 år gamle Alexander Storåker og en kamerat jaget på moped av en sivil politibil i Lerum i Sverige. Kameraten overlever uten store skader, mens Alexander treffer en lyktestolpe. Til tross for at han har hjelm, dør han kort tid etter. Ifølge svenske forskrifter har ikke politiet lov til å forfølge mopeder eller andre kjøretøy i trafikken, unntaket er om det finnes mistanke om et grovt lovbrudd. I dokumentene fra den svenske etterforskningen kommer det fram at Alexander ikke var mistenkt for noe annet enn en mulig trafikkforseelse. – Initierte stoppforsøk Politiet får midlertidig lov til å prøve å stoppe mopeder, men må avbryte innen det defineres som en forfølgelse. – Mitt inntrykk er at vi initierte et stoppforsøk, det tar jo noen sekunder og da har vi kommet et stykke, sa politimannen fra vitneboksen. Videre fortalte politimannen at han ikke er sikker på om Alexander forsto eller ikke. – Så han svinger inn til høyre, og jeg har ingen anelse om hvordan det ser ut der inne, så jeg svinger etter, noe som er helt normalt å gjøre. Alexander svinger av veien etter 100 meter, inn på en gruslagt gangvei i et boligfelt. Flere vitner til biljakten har forklart i avhør at både mopeden og politibilen holdt høy fart på grusveien. – Min første tanke var at politibilen jaget mopeden, har et av vitnene sagt i avhør. Politimannen problematiserte i retten begrepene «forfølgelse» og «stoppforsøk», og mener det ikke finnes tydelige retningslinjer for når et stoppforsøk går over i forfølgelse. Han mener politiet må få kjøre etter kjøretøy en kort stund når man forsøker å stoppe det, før det blir ansett som forfølgelse. Se minidokumentaren Aftonbladet har laget, som tar for seg det høye antallet politijakter i Sverige de siste årene: – Tenker fortsatt på det hele tiden Kompisen som satt bakpå Alexanders moped sa i retten fredag at han mente politiet kjørte rett bak dem hele tiden, ikke mer enn ti meter, sa han. – Jeg lever og er takknemlig for det, men jeg tenker fortsatt på det hele tiden, sa gutten i rettssalen i Alingsås. Frode Storåker sier til VG at de ser fram til at rettsaken skal avsluttes og venter spent på dommen. – Vi håper selvsagt at den tiltalte blir funnet skyldig i begge tiltalepunkter. VG har tidligere skrevet om ungdom i Sverige som forteller om lignende hendelser som Alexanders. I Facebook-gruppen «Twostrokerider Mopedforum», med over 30.000 medlemmer, hevder flere at de har blitt jaktet og kjørt på av politiet. Trafikkulykkeforsker Jörgen Lundälv skriver i sin rapport «Vilda biljakter, viljor och skador» fra 2016 at stadig flere barn og unge er involvert i biljakter i veitrafikken i landet. Den bygger på medienes rapportering
Tiltalt politimann i retten: - Ville gjort det samme igjen
28rEb4
I en intern e-post i TV2 skriver nyhetsredaktør Karianne Solbrække om sitt tidligere forhold til den kjente islamisten Arfan Bhatti. – Jeg har forståelse for at dette kommer opp, skriver hun til VG. «Som dere vet, gjorde jeg en stor tabbe for 16 år siden – som jeg den gang beklaget offentlig», skriver Solbrække (49) i e-posten, ifølge Aftenposten. TV 2s nyhetsredaktør sikter til forholdet hun hadde til Bhatti (44) i en periode på midten av 2000-tallet. Bhatti har den siste tiden igjen vært i søkelyset som følge av koblingen til terrorsiktede Zaniar Matapour (43) etter barskytingen i Oslo. Blant annet har de ifølge VGs opplysninger vært i en chatgruppe sammen og blitt stoppet i en bil sammen. Solbrække var journalist i TV 2 da hun var involvert med Bhatti. Forholdet var avsluttet da hun ble innkalt som vitne i rettssaken om synagogeskytingen i 2008. I 2017 ble hun nyhetsredaktør i TV 2. – Jeg har forståelse for at dette kommer opp, skriver Solbrække i en kommentar til VG mandag ettermiddag. – Jeg gjorde en stor tabbe for 16 år siden, som jeg beklaget den gangen. 11 år senere fikk jeg tillit av sjefredaktør i TV 2, Olav Sandnes. Den tilliten har jeg forsøkt å forvalte på en god måte, legger hun til. Holder fremdeles i sakene VG har også sendt Solbrække spørsmål knyttet til hennes habilitet i nyhetssaker som omhandler Arfan Bhatti. Kommunikasjonssjef Tor-Martin Torbergsen i TV 2 viser til at slike habilitetsspørsmål må besvares av sjefredaktør Olav T. Sandnes. – Det har ikke skjedd noe i den siste tiden som endrer på hverken min vurdering av hennes habilitet, eller tilliten, svarer TV 2-sjefen i en e-post til VG. – Denne saken kom opp fordi det ble stilt spørsmål om hvorfor TV 2 utsatte nyhetene om Bhatti, som jo var beviselig feil, legger han til. – Betyr dette at Solbrække faktisk holder i sakene om Bhatti? – Hun er nyhetsredaktør, og holder like lite og like mye i disse sakene som andre saker. Det er hele laget av journalister, utgavesjefer og vaktsjefer som Karianne leder, som gjør de løpende vurderingene, svarer sjefredaktøren. – Hvordan har Solbrække selv bidratt til vurderingen av egen habilitet, ref. Vær varsom-plakaten om integritet og troverdighet? – Ved å være åpen overfor meg da jeg ansatte henne, om et kortvarig forhold som da lå 11 år tilbake i tid, svarer Sandnes. Punkt 2.2 og 2.3 i Vær varsom-plakaten fremhever blant annet at redaktører skal verne om sin uavhengighet, og at de skal være åpne om bakenforliggende forhold. I kommentaren til VG skriver Karianne Solbrække at hun mener det er en selvfølge at TV 2s journalistikk ikke skal preges av hverken hennes eller andres fortid. – Jeg har en sjef over meg, og jeg har en stor gjeng kvalifiserte ledere, utgavesjefer og vaktsjefer på lag, som tar gode beslutninger hver eneste dag, skriver hun. – Ikke minst har jeg en redaksjon med ekstremt dyktige journalister som lager journalistikk uavhengig av min eller andres fortid, legger hun til. Har vært åpen i TV 2 Nyhetsredaktøren forteller at hun har vært åpen om saken innad i TV 2, men at hun har valgt ikke å snakke om det offentlig – av hensyn til barn og øvrig familie. – Dette er en del av min historie, som jeg lever med konsekvensene av, skriver Solbrække. – Jeg tok permisjon den gangen, i stedet for å søke meg vekk fra mediene. Så valgte jeg helt frivillig å bli nyhetsredaktør i TV 2 da jeg fikk den tilliten. Da visste også alle at dette var en del av min bagasje. Med få unntak valgte norske medier, deriblant VG, ikke å identifisere Solbrække under en rettssak der forholdet ble kjent, i 2008. Hun var da journalist og ikke mistenkt for noen ulovlige forhold, men vitnet i rettssaken. Arfan Bhatti (44) er straffedømt flere ganger
Redaktør hadde forhold til Bhatti: - Har forståelse for at dette kommer opp
28rQ64
Henning Solberg (49) må ut med 1,55 millioner kroner til sin tidligere forretningspartner Ramiz Safdar (34). Rallyprofilens advokat mener likevel at det er en «klar seier». Denne maratonsaken har nå vært i Borgarting lagmannsrett, der begge parter la fram ulike pengekrav mot hverandre. Ramiz Safdar og Henning Solberg samarbeidet om dekkbutikken DekkNor, der Solberg eide 66,6 prosent gjennom sitt selskap Heso Holding AS. Safdar eide de resterende 33,3 prosentene gjennom sitt selskap Bilgruppen 1 AS, i tillegg til å være daglig leder. Saken startet med at Safdar høsten 2019 begjærte Solberg konkurs og krevde 11,7 mill. kroner av rallyføreren. Konkurssaken endte først i full frifinnelse for Solberg i Heggen og Frøland tingrett, men lagmannsretten opphevet denne tingrettsdommen. Sommeren 2020 inngikk de så et forlik som innebar at Solberg betalte Safdar 2,6 millioner. Det tok imidlertid ikke lang tid fra forliket ble inngått til et søksmål fra Safdar og motsøksmål fra Solberg ble tatt ut. Det er denne saken som nå har fått en ny avgjørelse. Den tidligere VM-stjernen hadde anket en dom om at han skulle betale 470.000 kroner til Safdar. Nå ender det med at Solberg må ut med mer enn tre ganger så mye som etter tingrettsdommen – men likevel langt mindre enn det Safdar opprinnelig krevde. Samtidig frikjenner retten Safdar for Solbergs motsøksmål som gikk på at Safdar hadde krevd Solberg konkurs «mot bedre vitende». – Kravet om konkurs fra Ramiz Safdar var ikke urettmessig. Konkurs ville ha blitt åpnet dersom konkurssaken ikke hadde blitt forlikt, heter det i dommen, som først ble omtalt av Finansavisen. Solbergs juridiske hjelper, advokatfullmektig Helene Jameson Skrede i Advokatfirmaet Skarpholt, skriver i en melding til VG: – Nå har Borgarting lagmannsrett konkludert med at Solberg skylder 1,4 millioner. Dette er samlet sett over 7,7 millioner kroner mindre enn det Safdar i utgangspunktet hevdet at Solberg skyldte og av det beløpet som han krevde Solberg for, fastslår Skrede – og viser til de ovennevnte summene. – Selv om Solberg ikke er enig i at han skylder Safdar et krav i denne størrelsesorden, så er han frifunnet for over 7,7 millioner kroner fra det opprinnelige kravet fra Safdar - og det er en klar seier for Solberg, skriver advokatfullmektigen i meldingen til VG. – Jeg er kjempefornøyd. Jeg vant fram på alle punkter, minus ett på 150.000, sier motparten Ramiz Safdar til VG.  Finansavisen har snakket med Safdars advokat Håkon Juell Hassel fra advokatfirmaet Elden, som sier at «hvis pengene ikke blir gjort opp når dommen er rettskraftig må vi gjør det loven tillater, eventuelt gjennom ny konkursbegjæring». – Det er et resultat som både Safdar og jeg er godt fornøyd med. Det var en mindre del vi ikke ble hørt med, men det er markert bedre enn for tingretten, så dette kan vi leve godt med, sier Juell Hassel til avisen. Skrede sier til VG på vegne av Solberg at de ikke har tatt stilling til eventuell anke. Selv om partene inngikk en forliksavtale sommeren 2020, da Solberg betalte Safdar 2,6 mill., fastslår lagmannsretten at dette er ikke til hinder for de kravene som Safdar nå rettet mot Solberg. Totalt må Solberg altså betale Safdar 1,4 mill. kroner pluss 153.000 kroner i saksomkostninger. Tidlig i juni falt dommen i en annen sak, som Safdar på vegne av selskapet DekkNor hadde krevd Solberg for til sammen fem mill. kroner. Dommen, gjengitt av lokalavisen Smaalenene, innebærer at Solberg må betale 4,5 millioner til DekkNor, inkludert saksomkostninger og renter. Da varslet Solbergs advokat Hans Kristian Skarpholt at de kunne dokumentere at Solberg selv hadde spyttet inn 9,9 millioner kroner i selskapet, som de mener fører til at de har penger til gode. Dette skal avgjøres når et såkalt rekonstruksjonsbo av Dekknor skal gjøres opp.
Må ut med 1,55 mill. - Klar seier
28x2Gy
En liten gruppe russere demonstrerte søndag mot «russofobi», samtidig som det ble holdt en appell med støtte til Russlands invasjon av Ukraina. Russere i Norge med ulikt syn på krigen har i to måneder forsøkt å finne ut hvordan de skal forholde seg til invasjonen – og hverandre. Søndag møttes en del av dem, da det ble det arrangert en prorussisk demonstrasjon foran Stortinget, samtidig som russiske motdemonstranter markerte rett over gaten. Symboler (som bokstaven Z) og plakater som ytret direkte støtte til krigen var ikke tillat av arrangøren. Formålet med demonstrasjonen var ifølge arrangøren ikke å ta side i krigen, men å rette oppmerksomhet mot det de omtaler som russofobi, hat og diskriminering mot russisktalende. Appellen under demonstrasjonen inneholdt likevel et omfattende forsvar for at invasjonen av Ukraina er riktig, og motdemonstrantene argumenterte for at påstanden om russofobi var «en avsporing for å bagatellisere krigen». Dmitri Rybakov (37) fra Kristiansand, som har bodd i Norge siden 1998, er en av arrangørene bak søndagens demonstrasjon. Han kommer opprinnelig fra Murmansk og jobber i dag som sivilingeniør. – Jeg kan ikke si at nordmenn er veldig russofobiske. Det er enkelttilfeller, og det blir fordømt av regjeringen. Men ser du ut i Europa, fjernes kulturmonumenter, navneskilt og gater, samtidig som konserter blir avlyst og sportsutøvere nektes å delta, sier Rybakov. Plakatene demonstrantene hadde med, rettet også kritikk mot mediene. – Grunnen til at vi ikke bare snakker om russofobi, men også mediene, er at vi mener medienes svart-hvitt-bilde av konflikten er en av hovedårsakene til russofobi, sier Rybakov. Kirill Belov (33), som har bodd i Norge siden 2001, oppfordret russere i Norge til ikke å delta i demonstrasjonen i et opprop i Klassekampen, sammen med 97 andre. Han er opprinnelig fra en forstad til Moskva og jobber i dag som ventilasjonsmontør i Oslo-området. – Det er noen av våre naboer som har det mye verre enn oss. Denne markeringen burde være rettet mot å bekjempe krigen, kun på den måten kan russofobi bekjempes, mener jeg. Han tar tydelig avstand fra invasjonen av Ukraina, som han kaller «en forbrytelse mot den frie verden». Belov forteller at både forholdet til familie i Russland og moren i Norge er blitt vanskelig som en følge av krigen. – Jeg har mistet kontakt med min kusine, min tante, min fetter, som alle støtter denne «spesialoperasjonen». Moren min støtter også regimet i Russland, det er vanskelig å forholde meg til dem, sier han. Og fortsetter: – Det går en rød linje gjennom familien min, og den har splittet landet i to, og jeg er ikke den eneste. Jeg har venner som har mistet kontakt med sine kjære på grunn av konflikten. Motdemonstranter søndag fortalte lignende historier. Peter, som ikke ønsket å la seg sitere under sitt fulle navn, fortalte om hvordan søsteren er motstander av krigen, samtidig som hun er gift med en russisk offiser. – De prøver å ikke snakke om det, og holde samtalen til hverdagslige ting, sier han. En av arrangørene av motdemonstrasjonen er Evgenia Khoroltseva (44), som har bodd i Norge siden 2000. – Vi mener demonstrasjonen er en avsporing for å bagatellisere krigen, sier hun. Under markeringen søndag holdt Bjørn Nistad (58), som har doktorgrad i russisk historie, en appell hvor han uttrykte helhjertet støtte til invasjonen av Ukraina. «Hvem i all verden ville ikke ha reagert», sa Nistad, og la ansvaret for krigen på Ukraina, som han mener driver «terrorisme overfor egen befolkning» og er styrt av «amerikanernes president». – Denne krigen begynte ikke med invasjonen av Ukraina, sa Nistad, før han rettet på seg selv og kalte invasjonen en «militær intervensjon». – Jeg mener det er en riktig krig, sa Nistad til VG etterpå. Nistad var i mange år en profilert debattant og forkjemper for Putin-regimets syn i store norsk aviser
Demonstrasjon i Oslo: - Jeg mener det er en riktig krig
28xRL4
BERGEN (VG) Christian Lawley (40) hadde bestemt seg for å flytte til København for å få tilgang til medisinen han trenger for å få puste. Nå kan han fortsette livet i hjembyen Bergen med samboeren og datteren på åtte uker. Mandag besluttet det statlige organet Beslutningsforum at Lawley og andre pasienter med lungesykdommen cystisk fibrose skal få den livreddende pillen Kaftrio. – Dette er en gledens dag. Det er en dag jeg har ventet på i 34 år, forteller 40-åringen til VG. Lawley sier han visste at Beslutningsforum skulle ha møte i dag, men at han ikke var kjent med at Kaftrio-saken sto på sakslisten. – Da jeg fikk vite at det var tema tenkte jeg at i dag får jeg vite om jeg blir dansk eller ikke. Det har vært mange klemmer og mange tårer i dag, sier Lawley, som tok fri fra jobben da nyheten kom like før klokken 10. Lawley fikk konstatert cystisk fibrose som seksåring, og er en av rundt 400 personer i Norge med diagnosen. I fjor høst var lungekapasiteten hans nede i 41 prosent, fortalte han i et intervju med VG i desember i fjor. Samboeren Silje var da gravid med deres første barn. – Vi måtte foreta et valg. Etter sommeren fikk jeg beskjed om at jeg er blitt resistent mot antibiotika, som jeg er avhengig av å bruke for å rense lungene. Det betyr at hvis jeg får lungebetennelse, så risikerer jeg å dø, fordi ingen medisin vil virke, sa han da. Paret bestemte seg for at Christian skulle flytte til Danmark for å få tilgang til pillene, som danske pasienter får på blå resept. Nå slipper han å forlate familien i Bergen. – I dag kan jeg si til meg selv at det er her vi skal være. Vi slipper å selge huset, og vi slipper å splitte familien. Endelig kan jeg begynne et liv jeg har hatt på vent i så mange år. Det amerikanske preparatet Kaftrio, som koster 227.000 kroner i måneden, har vist seg å ha svært god effekt hos pasienter med cystisk fibrose. Men pillen har inntil i dag ikke vært godkjent for bruk i Norge, og pasientene har derfor måttet finansiere behandlingen av egen lomme. Takket være en større pengegave fra et familiemedlem, og en Spleis-aksjon som innbrakte over 600.000 kroner, kunne Lawley starte på Kaftrio-behandlingen i fjor høst. I midten av november tok Christian Lawley sin første pille. Etter bare noen dager merket han fremgangen. – Jeg har opplevd et mirakel, sa han til VG i desember. I løpet av noen dager økte lungekapasiteten fra 41 ti 48 prosent. I dag er lungekapasiteten på 55 prosent, og 40-åringen er kvitt både tingpustheten og slimet i lungene. Han har heller ikke behov for antibiotika lenger. – Nå har jeg livskvalitet. Før jeg begynte på medisinen kunne jeg ikke løpe mer enn to minutter før jeg måtte brekke meg. Nå løper jeg opptil 40 minutter uavbrutt, to-tre dager i uken. Jeg sykler tre dager i uken og går toppturer på ski. Før kunne folk høre pusten min på lang avstand, i dag går jeg fra «alle», sier han. 10. juni i år ville den siste esken med innkjøpte Kaftrio-piller vært tom. Om Beslutningsforum ikke hadde godkjent pillen for bruk i Norge, hadde Christian Lawley lagt en plan for å kunne fortsette behandlingen, inntil han hadde vært gjennom en medisinsk godkjenningsprosess i Danmark og fått jobb i landet. Det ville i så fall innebære flere flyreiser til Argentina, der en kopi av medikamentet, et såkalt generisk legemiddel, er tilgjengelig. – Planen var da å hente tre måneders forbruk i Argentina, og benytte den til jeg hadde flyttet ti Danmark neste år. Medisinen koster mye også i Argentina, rundt 35.000 kroner for en måneds forbruk, men det er langt fra det jeg har betalt hittil. Lawley sier det har vært en belastning å vente på at norske myndigheter skulle ta stilling til om medisinen skulle godkjennes for bruk i Norge. – Man går og tenker på om medisinen vil fungere, og hvor lenge midlene vil rekke. Det kverner i hodet hele tiden
«En dag jeg har ventet på i 34 år»
28xVwG
Den russiske missilkrysseren «Moskva» sto i brann natt til torsdag etter at den skal ha blitt truffet av ukrainske missiler. Nå bekrefter Russlands forsvarsdepartement at skipet har sunket. Ifølge det russiske nyhetsbyrået RIA bekrefter Russlands forsvarsdepartement at den russiske missilkrysseren «Moskva» har sunket. Da «Moskva» skulle taues til bestemmelseshavnen, mistet skipet stabiliteten på grunn av skader på skroget som følge av brannen fra detonasjonen av ammunisjon, skriver forsvarsdepartementet ifølge RIA. I stormfull sjø sank skipet. Ifølge nyhetsbyrået TASS sier forsvarsdepartementet at mannskapet har evakuert til andre skip i området. Onsdag kveld hevdet ukrainske myndigheter at «Moskva» hadde blitt truffet av to ukrainske Neptun-missiler og sto i brann. Russland bekreftet natt til skjærtorsdag at missilkrysseren brant, men hevdet at detonert ammunisjon om bord var årsaken. Det er fortsatt ikke delt noen bilder av skipet. Omfattende skader Torsdag ettermiddag sa Pentagon i en oppdatering til en rekke journalister at skipet fortsatt kjempet mot flammene. Skipet skal ha omfattende skader. Ifølge Pentagon skjedde hendelsen omkring 60 nautiske mil – eller omkring 110 kilometer – fra land, som skal være innenfor rekkevidde for neptunmissilene. Pentagon ville imidlertid ikke slå fast hva som forårsaket brannen. USA antok da at skipet var på vei til Sevastopol på Krim for reparasjoner. Flere andre russiske krigsskip skal ha flyttet seg lenger unna land. Hevdet skipet hadde sunket – Hvor er «Moskva»? Hun druknet. Rådgiveren til president Volodymyr Zelenskyj, Oleksij Arestovytsj, hevdet torsdag morgen at det russiske krigsskipet «Moskva» hadde sunket etter ukrainske angrep. Torsdag formiddag, flere timer etter at Ukraina sa «Moskva» hadde «druknet», sa det russiske forsvarsdepartement at skipet fortsatt flyter. Så torsdag kveld kom meldingen om at marinefartøyet hadde sunket. Kreml og Pentagon avviste påstander Russland hevdet tidligere torsdag å ha kontroll på brannen på skipet og sa de var i ferd med å undersøke brannårsaken. Skipets viktigste våpen og ammunisjon skal være uskadet i brannen, og det ble jobbet med å taue skipet tilbake til en havn, meldte det russiske forsvarsdepartementet. Torsdag kveld kom altså nyheten om at skipet har sunket. USA avviste også tidligere torsdag at det russiske flaggskipet hadde sunket og bekreftet ikke Ukrainas påstander om at det ble truffet av missiler. – Vi er ikke helt sikre på hva som skjedde. Vår vurdering er at det skjedde en eksplosjon, minst en eksplosjon på skipet, en ganske stor en også. Den forårsaket omfattende skader på skipet, sa Pentagon-talsmann John Kirby til CNN. – Vår vurdering er også at skipet kan fortsette og at det gjør dette. Det ser nå ut til å være på vei østover. Vi antar at det legger til kai i Sevastopol for reparasjoner, sa Kirby. Orlogskaptein og forsker ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, sa til VG torsdag morgen at skipet uten tvil er truffet og at det trolig er snakk om ukrainske Neptun-missiler. – Hun er truffet, ingen tvil, sa han. «Moskva» har i utgangspunktet tredobbelt luftvern, forklarer Strømmen: Langtrekkende og kortrekkende luftvernmissiler, samt Gatling-kanoner på nær avstand. Skipet utgjør luftvern ikke bare for seg selv, men for mange andre russiske styrker i nærområdet. Dermed kan ikke luftvernet ha fungert, sa Strømmen. – Om det i så fall er menneskelig feil eller teknisk feil, vet jeg ikke. Skipet har i utgangspunktet et veldig potent luftvern, sa Strømmen. – Det skal i utgangspunktet ikke være noe problem for «Moskva» å håndtere et angrep med slike missiler, sa Strømmen. Den enorme missilkrysseren ble bygget på 80-tallet og var ansett som flaggskipet i den russiske Svartehavsflåten
Russland bekrefter: Har sunket
28xg5G
BORODJANKA (VG) Russiske soldater la miner i åkeren hans og ødela traktorer og såmaskiner. Når ukrainske bønder rammes av krigen, får det konsekvenser for hele verden. Hele livsverket til bonde Bat Batov (62) ligger i ruiner. I to uker herjet russiske soldater rundt på gården hans og ødela alt de kunne finne. Nå mangler han deler for å kunne reparere maskinene, han mangler diesel, såkorn og gjødsel. I tillegg er havner og veier stengt av aktive krigshandlinger. «Verdens kornkammer» og «Europas brødkurv» er kallenavn på Ukrainas fruktbare matjord. Landet er blant verdens største eksportører av hvete, bygg, solsikke og mais. Ifølge en rapport står Russland og Ukraina til sammen for 30 prosent av verdens hvete- og byggeksport. I tillegg til det de eksporterer, produserer de to landene også mye korn som blir i innenfor grensene. Men når de to landene er i krig med hverandre, betyr det matkrise og høyere priser i mange land. Gule tepper med solsikke og rapsblomster er det som sammen med flere kornarter vanligvis fyller Batovs 2000 hektar med jord. – Hvis jeg hadde hatt utstyr og diesel, ville det likevel vært jorder jeg ikke kunne sådd. Vi vet ikke hvor i åkeren de har lagt ut miner, og jeg står i en lang kø for å vente på minerydderne, forklarer han. Petro Melnyk, er leder i en av de største bondeorganisasjonen i Ukraina, Association «Ukrainian Agribusiness Club» (UCAB). Han nevner tilgang og priser på diesel og gjødsel som de største utfordringene, ved siden av at svært mange som jobber i landbruket nå er blitt soldater i krigen isteden. – Mangel på kapital er også et stort problem, sier Melnyk til VG. Det er en ganske stor gård Batov har brukt 38 år av livet sitt på å bygge fra grunnen. I tillegg til det han dyrker, har han 800 kuer, både til melk og kjøttproduksjon. – Se her, sier han og slår armen ut mot de store hallene der det står flere traktorer, såmaskiner, lastebiler og annet utstyr. Noen er utbrent, andre bare skrudd fra hverandre og ødelagt. Også huset til sønnen hans, som er odelsgutt, ble brent ned til grunnen, forteller Bat, som ikke ønsker å la seg fotografere. Rekker ikke å så hvete – Det virker som det har gitt dem glede å bare ødelegge, jeg forstår det ikke. Kontorbygningen hans har de brukt som bosted. PC, telefoner, og verdisaker er fjernet eller ødelagt. Dokumenter er brent. Tomflasker og søppel ligger igjen. – I dag har jeg vært på møte med regnskapsfører og bank. Vi må rekonstruere alt, avtaler, betalinger, kontrakter, lagerbeholdninger, alt er borte. I ti dager har de 50 fast ansatte på gården pluss familie forsøkt å rydde opp etter russerne. Uten vann, uten elektrisitet. Ennå er det fulltidsjobb å reparere før de kan begynne med drift igjen. – Jeg rekker nok ikke å så alt jeg skal i vår, hvete er allerede for sent. Uten gjødsel blir kvaliteten dårligere, men han håper avlingen kan brukes til dyrefor. Da russerne kom, var Batov snarrådig nok til å redde dyra sine. Bønder VG har snakket med andre steder, har ikke vært like heldige. En bonde ved byen Makariv opplevde at russerne skjøt over 100 av kuene hans. En annen fikk gården skutt i stykker. – Jeg har en stor potetkjeller under bakken. Der fikk vi loset ned alle kuene, og noen ansatte som trengte ly for bomberegnet. I flere uker bodde de der, melket kuene og livnærte seg på poteter. – Det gikk heldigvis bra med både mennesker og dyr, sier Batov. Sjekker korn for miner Inne i en av de store driftsbygningene ligger russiske ammunisjonskasser side om side med store hauger av hvete- og rug-avlingen fra i høst. Lageret hans med mais har russerne helt olje i, så den ikke kan brukes. Haugene med korn måtte også sjekkes for miner
Får konsekvenser for hele verden
28y8Ry
Ole Gunnar Solskjærs etterfølger møtte pressen for første gang som Manchester United-manager fredag formiddag. – Dette er en enorm klubb. Kanskje verdens største. Jeg gleder meg veldig til å jobbe med spillerne vi har her. Det er en stor utfordring, men jeg ser frem mot den, sier Rangnick under fredagens pressekonferanse. Mens Michael Carrick ledet laget til seier i sin tredje kamp mot Arsenal torsdag, observerte den tyske manageren kampen fra tribuneplass. Nå er visumet i orden, og Rangnick er klar til å lede laget mot Crystal Palace søndag. Tyskeren avslører at han har snakket med Solskjær etter at nordmannen fikk sparken. – Vi snakket sammen forrige søndag før kampen mot Chelsea. Samtalen varte i over to timer, og han var veldig generøs og hjelpsom. Han kom med sine betraktinger og detaljer om laget. Mange er nok spent på hvilken innvirkning «Gudfaren av Gegenpress» vil ha på laget. Tyskeren skal ha sin første treningsøkt på Carrington senere i dag. – Jeg har sett de siste kampene. Det er åpenbart at laget har mye talent. Målsetningen for meg de neste ukene er å få mer balanse inn i det. For meg handler det om å minimere risikoen for at tilfeldigheter spiller inn, sier tyskeren, som også påpeker at han forsøkte å overtale Michael Carrick til å bli med videre. Caretaker-manageren ga seg etter gårsdagens seier mot Arsenal: Særlig spørsmålet rundt Cristiano Ronaldos evne til å presse og å være en god førsteforsvarer har vært reist siden Rangnicks inntog ble kjent. – Man må alltid tilpasse seg etter spillerne man har. Ikke omvendt. Han er en strålende spiller. Jeg har aldri sett en 36-åring på det nivået. Han utgjør fortsatt en enorm forskjell. Dette er den tøffeste ligaen i hele verden, hvor vi trenger alle mann. Men det jeg så av ham i går signaliserte at han er mer enn villig til å gjøre den jobben som trengs. Cristiano Ronaldo var ikke den eneste enkeltspilleren Rangnick måtte svare på spørsmål om. Også Erling Braut Haalands navn dukket opp. Da avviste han på humoristisk vis at han har en bonus i kontrakten sin om han skulle klare å lokke nordmannen til United. – At Erling er en fantastisk spiss er jeg fullt klar over. Jeg jobbet i Salzburg da de signerte ham fra Molde. I løpet av de to siste årene har hele verden fått se hvilken spiller han er, men da var det nok ingen som hadde trodd på denne enorme utviklingen. Men disse spekulasjonene er grunnløse. Jeg er mer enn tilfreds med det vi har her, sier Rangnick om jærbuen. Da Ole Gunnar Solskjær kom inn som midlertidig manager i desember 2018, gjorde han sakene sine så godt at ansettelsen ble gjort permanent noen måneder senere. Rangnick utelukker ikke å gripe den samme muligheten, skulle den komme. – Klubben har vært veldig klar på at det er snakk om seks måneder som manager. Vi har ikke snakket om hva som skal skje til sommeren. Nå leter de etter en annen manager, men om de henvender seg til meg, får vi se hva som skjer. Dette er foreløpig bare hypotetisk. Rangnick fikk naturlig nok spørsmål om hva han kan oppnå når det kommer til tabellplassering. Foreløpig er det tre poeng opp til den viktige 4.-plassen. Rangnick fikk tilbud fra nettopp Chelsea tidligere i år. I stedet var det Thomas Tuchel som kom inn og gjorde umiddelbar suksess. Grunnen til at Ragnnick takket nei til London-klubben er flerdelt. – Da Chelsea kontaktet meg i februar, snakket de kun om en periode på fire måneder. Det var ingen perspektiv på å jobbe lenger sammen. Her snakker vi om nesten syv måneder. I tillegg har vi blitt enige om en konsulentrolle på to år. Og for å være ærlig, er det vanskelig å avslå en slik mulighet når Manchester United kommer med en henvendelse.
Avslører Solskjær-prat
28yBLl
Den israelske legen Elad Maor fryktet han hadde smittet både familie og hjertepasienter med omikron. Heldigvis hadde han boosterdose. – Jeg er fortsatt utmattet og sliten, men mye bedre, sier en hes Elad Maor over telefon til VG. Den israelske legen er en av syv bekreftede omikron-tilfeller i Israel. I de tre dagene før han testet positivt, behandlet han ti hjertepasienter, dro på pianokonsert der datteren spilte, hadde middag med storfamilien og lange møter på med kolleger på Sheba Medical Centre i Tel Aviv, landets største sykehus. Maor hadde vært på helgetur i London med kona, og ble igjen for å være med på en tre dagers legekonferanse. Der møtte han hundrevis av folk, hørte på foredrag og var ute og spiste. Han mener han må ha fått viruset der. Da han kom tilbake, tok han en PCR-test, som var negativ. Det var først da han begynte å føle seg dårlig den tredje dagen at han tok en ny test. Og den var omikron-positiv. Israel innførte igjen innreiserestriksjoner og hentet inn militæret for å overvåke omikron-tilfellene. Flere steder i Norge har nå omikron-utbrudd. Et av de største, er fra et julebord på Frogner, der 60 av 100 er mistenkt smittet av den nye varianten. Se intervjuet med assisterende bydelsoverlege om smitten: Dette var symptomene Maor tror han må ha blitt eksponert for viruset i dagene rundt 22–24 november. 26. november følte han seg dårlig. Da ble han sengeliggende med sår hals, feber, muskelsmerter og utmattelsessymptomer. Han hadde feber i 48 timer. Så forsvant alle symptomene bortsett fra at han fortsatt, drøye uken etterpå, føler seg sliten og svak. Han tror han ville blitt enda sykere hvis han ikke hadde blitt boostervaksinert i august. Boosterdose hjalp Samtidig satte sykehuset i gang en offensiv smittesporing, og fant ut at han hadde rundt 60 nærkontakter i Israel. Så å si alle hadde fått boosterdose, inkludert hans 17 år gamle datter. Og bare én ble smittet. Det var en 70 år gammel kollega han hadde kjørt tur/retur til en kardiologi-konferanse sammen med. Han har ikke fått symptomer. – Smittesporingen var grundig og vi vet at ingen andre ble smittet. Det støtter behovet for boosterdose, mener legen. Fredag sa BioNTech-sjef Ugur Sahin, som utviklet Pfizer-vaksinen, at han tror en boosterdose vil gi en bedre beskyttelse mot alvorlig sykdom og kanskje også mot mild og moderat sykdom med omikron. Maor er klar på at hans tilfelle blir anekdotisk, men mener uansett at hans tilfelle bør virke betryggende. Han er sikker på at boosterdosen bidro til å redusere hvor mange han smittet. – Det beskyttet ikke meg fra å bli smittet, men hindret at jeg overførte det til andre. Kanskje ble jeg smittet av en superspreder som hadde høy virusmengde. – Har du et råd til Norge? – Det bør være å klare å ha en balanse mellom virushåndtering og folkehelsen. Jeg er mot restriksjoner og nedstengninger så lenge man har andre virkemidler. Å gi en booster til yngre nå med en gang vil være den riktige måten å håndtere dette på. I Israel har omtrent hele befolkningen ned til 16 år fått boosterdose, alle med seks måneders intervall. Maor mener det bør gå fint å redusere intervallet, f.eks. ned til fem eller fire måneder for å bruke booster som et omikron-tiltak. Se også hva vi vet om omikron så langt: Mener Norge bør få opp tempo Det går sakte med boostervaksinering i Norge. Bare drøye halvparten av de over 65 år har fått sin boosterdose, samtidig som regioner stenger ned på grunn av omikron. Regjeringen har åpnet for at alle ned til 45 nå kan få, men de må vente seks måneder fra andre dosen. Storbritannia har nå halvert intervallet til tre måneder, for å stanse omikron-spredning. FHI vurderer å redusere denne tiden, har de tidligere sagt til VG
Omikron-smittet lege: Møtte hundrevis - smittet én
28zPka
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (28) er glad for at TV-seerne fikk se en mer sårbar side av henne i «Kompani Lauritzen». – Jeg er nok lite stresset – en rolig og fokusert person – så skulle jeg gjerne hatt mer tid til å rydde hjemme, men det viktigste for meg nå er jo å gjøre en god jobb i rollen som justis- og beredskapsminister og det er det som tar absolutt mest tid i livet, sier Emilie Enger Mehl om hvem hun er som person med tanke på «Kompani Lauritzen»-treningen. Lørdag ble det klart at det er den norske justisministeren som er vinner av realitykonkurransen. Da serien ble spilt inn, hadde hun ennå ikke fått jobben. – Hadde du blitt med på «Kompani Lauritzen» om du visste du skulle bli justisminister? – Det blir et hypotetisk spørsmål, men jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk være med, og hele opptaksperioden skjedde før jeg ble justis- og beredskapsminister, så det var umulig å forutse at det ville bli en kombinasjon, sier hun. – Men jeg tror ikke jeg hadde vært noe bedre justisminister om jeg ikke hadde vært med, snarere tvert imot. Mehl var rørt og sliten da hun kom opp den siste bakken i «Kompani Lauritzen» og trådde over målstreken som vinner av årets sesong. – Jeg føler folk har blitt kjent med flere sider av meg enn det man ville sett enn om jeg bare var synlig som justis- og beredskapsminister, og det syns jeg er hyggelig, for jeg er jo også et menneske. Det å være sårbar som man jo er når man er med i et sånt program, og svetter, og sliter og feller en tåre innimellom – det er en del av det å være et menneske, sier hun. I begynnelsen av programmet kan Mehl nesten fremstå vrang og litt vrien overfor befalet. Hun reagerte på en måte hun var helt uforberedt på, forklarer hun. – Men så fikk jeg mer og mer tillit til befalet etter hvert. Jeg skjønte at de vil oss vel – aldri at jeg mistenkte dem for det motsatte. Men det som gikk fra å være en slags ukontrollert opposisjon, gikk over til å bli veldig stolthet, tillit til dem og et ønske om å gjøre en solid jobb og strekke meg langt for å gjøre dem stolte, sier hun. Justisministeren fikk tidlig en kommentar av fenriken om at hun måtte legge fra seg politikerspråket. – Da han kom med den kommentaren, tenkte jeg at dette var nok planlagt, for jeg husker det ikke passet helt i setningen, sier hun leende. – Er det noe fra deltagelsen som du har fått bruk for i jobben din nå? – Jeg har tenkt mye på at hodet er det viktigste jeg har. Det er hodet man må bruke til å hente frem mental styrke, til å beholde roen, fokusere inn energien på den jobben du skal gjøre, og det er veldig overførbart til det jeg gjør nå. Mehl har kommet best ut i mange oppgaver i «Kompani Lauritzen», også i onsdagens episode når de fire gjenstående deltagerne – Mehl, Marius Skjelbæk (31), Rikke Isaksen (27) og Emile Nereng (26) – skal konkurrere i problemløsning. – Det virker som mange av øvelsene i programmet kommer ganske lett for deg. Stemmer det? – Da jeg kom på toppen av bakken i finalen, kjente jeg at jeg hadde brukt det meste av kruttet som jeg hadde, men jeg har jo vokst opp med arbeid egentlig. Jeg vokste opp på gård og er veldig takknemlig for det, for der er det sånn at alle bidrar. Og kua må melkes selv om det er julaften, og det må skje klokken seks om morgen, og det er noen som er avhengig av at du står opp og gjør jobben, forklarer hun. Se bildene fra finalefesten i galleriet under: Selv om Mehl mestret «Kompani Lauritzen», blir det nok en stund til hun gjør reality igjen. Da VG spør om hva hun liker best av å være realitydeltager eller politiker, svarer hun: – Jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått tillit til å være justis- og beredskapsminister, så nå har jeg nok lagt deltagelse i reality på hyllen for en stund. I 2015 vant Mehl også NRK-programmet «Anno»
Vant «Kompani Lauritzen»
28zVaa
Såkalte filtreringsleirer, kidnappinger, tortur, drap og forsvinninger. Russland driver en heksejakt på ukrainere i de russiskkontrollerte områdene, sier USAs OSSE-utsending Michael Carpenter. – Vi har veldig troverdig informasjon fra et stort antall ulike kilder, begynner Michael Carpenter med å si i et digitalt møte med internasjonal presse, der VG er til stede. Carpenter er USAs faste ambassadør til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), og har jobbet med relasjonen til Russland i en årrekke. Han var blant annet utenrikspolitisk rådgiver for Joe Biden, da han satt som visepresident. OSSE overvåker situasjonen i Ukraina, og det Carpenter forteller er dypt urovekkende: – I den russiskkontrollerte Donbas-regionen driver Russland såkalte filtreringsleirer. De anholder folk og gjennomfører brutale avhør i disse leirene. Vi får meldinger om at folk blir slått, før de blir overført til Donetsk, der flere ender opp med å forsvinne helt, eller å bli drept. – Vi ser bevis på at Russland kidnapper, torturerer og dreper lokalpolitikere, journalister og aktivister, fortsetter Carpenter. Les også: Ordførerne som ble bortført Oleksandr: «Det var som en konsentrasjonsleir» Det har begynt å dukke opp lignende historier i offentligheten, som underbygger den Carpenter sier. Til BBC fortalte nylig et ukrainsk par som hadde klart å flykte fra det beleirede Mariupol til Lviv om det som skal være russiske interneringsleirer i Ukraina. – Du kan ikke forestille deg hvor grufulle forholdene var. Det var som en konsentrasjonsleir, sier 49 år gamle Oleksandr til den britiske kringkasteren. Han og kona Olena sier de ble holdt på en tidligere skole i landsbyen Nikolske nordvest for Mariupol. Her skal de ha avgitt fingeravtrykk og blitt fotografert, før de ble avhørt i timevis av en russisk sikkerhetsoffiser. Russerne skal ha gått gjennom telefonene deres, på jakt etter mulige bevis som kunne brukes mot dem. De skal ha vært ute etter personer med koblinger til det ukrainske forsvaret, journalister og myndighetspersoner. – De som ble mistenkt for å være en «ukrainsk nazist» ble tatt med til Donetsk for videre etterforskninger eller drap. Alle var redde for å bli tatt med til Donetsk, sier Oleksandr. Se videoen fra Kharkiv: VG ble med en ukrainsk bombegruppe på jobb: President Putin har begrunnet invasjonen i Ukraina blant annet med at han skal «denazifisere» landet, og russisk propaganda har gjentatte ganger beskyldt Kyiv-regjeringen for å være et nynazistisk regime. Dette er grunnløse anklager. Ler mer: Slik er Putins propagandakrig Paret BBC snakket med ble ikke ansett som mistenkelig, og skulle evakueres. Men de fleste bussene fra leiren gikk til Russland, sier de, og dit ville de absolutt ikke. Paret klarte omsider å organisere en risikofylt reise med en privat sjåfør over til ukrainskkontrollert land. Mener å kunne avsløre Russlands planer Russland hevder, ifølge Carpenter i OSSE, at det er Ukraina selv som driver disse fangeleirene, noe han bemerker at er helt «hinsides». Den amerikanske utenrikstoppen deler flere oppsiktsvekkende opplysninger OSSE har innhentet via sitt kildenettverk: – Vi har informasjon om at Russland forsøker å styrte lokale myndigheter rundt om i landet, på steder de har invadert. De tvinger dem til å overgi seg, sier Carpenter. Dette skal særlig være tilfelle i den sørlige ukrainske byen Kherson, den eneste storbyen Russland har tatt kontroll over siden invasjonen startet. Kherson er strategisk viktig for Russland fordi den gir mulighet til å kontrollere mer av Ukrainas sørlige kystlinje og til å presse på mot Odesa, som ligger lenger vest langs kysten. – Vi har bevis på at Kreml planlegger en ulovlig folkeavstemning i Sørøst-Ukraina. De skal spørre innbyggerne om de godtar at Kherson blir en russisk republikk, sier Carpenter. Den samme informasjonen kom tidligere i uken fra britisk etterretning. Carpenter kaller denne folkeavstemningen «ren fantasi» og «noe som ikke finnes utenfor Kremls propagandamaskin», og mener det er «utenkelig» at ukrainere i disse områdene vil stemme for russisk okkupasjon
Amerikansk utenrikstopp: Russland driver fangeleirer
28zp6l
Flere europeiske land vil sende tunge våpen til Ukraina. Det faller ikke i god jord hos Kreml, som kommer med nye trusler. Putin-talsperson Dmitrij Peskov er nok en gang ute og rasler med sablene, og hevder torsdag at det å sende tunge våpen til Ukraina vil true Europas sikkerhet. – I seg selv er tendensen med å pumpe våpen, inkludert tunge våpen, til Ukraina og andre land, handlinger som truer sikkerheten til kontinentet og fremprovoserer ustabilitet, sier han ifølge det statlig kontrollerte russiske nyhetsbyrået RIA Novosti. Uttalelsen er en reaksjon på Storbritannias utenriksminister Liz Truss, som onsdag ba Ukrainas allierte om å trappe opp produksjonen av blant annet stridsvogner og krigsfly for å hjelpe Ukraina. Hun tok også til orde for at vesten må styrke forsvaret i andre land som trues av Russland, blant annet Moldova og Georgia. – Dersom Russland lykkes vil det føre til lidelse over hele Europa. Det er maktpåliggende for Vesten at Ukraina vinner, sa den britiske ministeren. Denne uken har også flere europeiske land tatt til orde for å sende mer – og tyngre – våpen til Ukraina: Slovakias president Zuzana Caputova sa onsdag at landet er klar til å levere flere våpen til Ukraina, inkludert artilleri, så lenge slovakenes egen forsvarsevne ikke svekkes. USAs forsvarsminister Lloyd Austin lovet tidligere denne uken at Ukrainas allierte vil «sette himmel og jord i bevegelse» for å forsyne landet med alt det de ber om av våpen og militært materiell, ifølge NTB. Tyskland, som siden starten av invasjonen holdt fast ved sin praksis om å ikke sende våpen til områder i krig eller der krig truer, skal nå sende stridsvogner til Ukraina. Torsdag vedtok den tyske nasjonalforsamlingen å sende tunge våpen til Ukraina. Nå skal landet etter planen gi Slovenia tyske panserkjøretøy for å erstatte kjøretøy som Slovenia sender østover. I tillegg skal Tyskland sende bombekastere direkte til Ukraina og la Kyiv kjøpe stridsvogner med luftvernkanoner direkte fra Tyskland. Også Norge vil bidra med våpenanskaffelse: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lovet denne uken 400 millioner kroner til et våpenfond for Ukraina, og sier regjeringen også vurderer å donere tyngre våpen fra Norge.
Nye trusler mot Europa
28zpjB
Vladimir Putin rasler med sine farligste våpen. Kim Jong-un lanserer nye atomraketter. Og om få uker kan Iran bli en atomvåpenmakt. Atomvåpen er tilbake, som et urovekkende og brennhett tema. På flere fronter går utviklingen i faretruende feil retning, bort fra rustningskontroll og mot en undergraving av ikkespredningsavtalen for atomvåpen. Det er skremmende når Kreml, etter først å ha invadert Ukraina, snakker om atomvåpen og risikoen for en tredje verdenskrig. På den koreanske halvøy høyner Kim Jong-un innsatsen når han styrker landets atomvåpenarsenal. Hvis Iran snart får sin første atombombe vil det skape farlige kjedereaksjoner i et konfliktfylt Midtøsten. Dagens diktaturer og autoritære regimer bruker masseødeleggelsesvåpen som en trussel om den ultimate terror. Det blir gjort for å avskrekke, eller for å få motstandere til å endre politisk kurs. Budskapet er: Ikke våg å utfordre oss. Vi kan ødelegge dere. Alle som vokste opp under den kalde krigen kjente på frykten for en krig med atomvåpen. I enkelte perioder var faren særlig stor, som under Cubakrisen. Det ga mening å snakke om terrorbalanse. De to store rivaler og atomvåpenmakter, USA og Sovjetunionen, hadde begge evne til å gjengjelde et angrep med altutslettende kraft. Det var denne doktrine som på engelsk hadde den talende forkortelsen MAD, Mutual Assured Destruction, eller gjensidig, garantert ødeleggelse. Det var en risiko for at en atomkrig kunne bli utløst på grunn av en misforståelse eller en annen fatal feil. Men på grunn av vissheten om en ødeleggende gjengjeldelse ble aldri atomvåpen tatt i bruk under den kalde krigen. Utviklingen av taktiske atomvåpen, som har en mer begrenset rekkevidde og mindre sprengladninger enn strategiske våpen, senker imidlertid terskelen for at atomvåpen faktisk kan bli tatt i bruk i strid. Russland har et stort antall taktiske atomvåpen. Vestlige land har på det sterkeste advart Russland mot å ta i bruk kjemiske, biologiske eller kjernefysiske våpen i krigen i Ukraina. Årsaken er at russiske ledere gjentatte ganger siden invasjonen har minnet omverdenen på det alle vet. At Russland har et enormt kjernefysisk arsenal, som bare kan sammenlignes med det amerikanske. Kreml sender en dårlig skjult trussel om hva som kan skje hvis andre land blir direkte involvert i krigen. Denne uken hevdet Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at Nato i Ukraina har gått inn i en stedfortreder-krig med Russland og «helt bensin på bålet» ved å væpne stedfortrederne. Lavrov sa at alle deklamerer at vi ikke kan tillate en tredje verdenskrig, men at faren er alvorlig og reell. – Jeg ønsker ikke at denne risikoen skal kunstig overdrives nå, når risikoen er ganske betydelig, sa Lavrov. Lavrov påstår at det er vestlige politikere som antyder en atomkrig, ikke Russland. Det er imidlertid Putin og hans nære krets som de siste ukene har brakt atomvåpen på banen. Ved flere anledninger. Putin har gjort det ved å gi ordre om å høyne landets atomberedskap, noe USA avsto fra å gjøre. Putin truet land som blander seg inn med konsekvenser som «de aldri tidligere har stått overfor». I mars sa Lavrov at dersom det blir en tredje verdenskrig vil det være en ødeleggende atomkrig. Tidligere president og statsminister Dmitrij Medvedev har antydet at atomvåpen kan komme til å bli utplassert ved Østersjøen hvis Finland og Sverige blir medlemmer av Nato. I skyggen av krigen i Ukraina har Nord-Koreas diktator Kim Jong-un for første gang siden 2017 foretatt en prøveutskyting av en interkontinental rakett. På en militærparade i hovedstaden Pyongyang ble Hwasong-17, den mest avanserte nordkoreanske atomrakett til nå, vist frem til stor jubel fra folkemassen, ifølge kommuniststatens propaganda. Kim sa at Nord-Korea raskest mulig skal styrke og utvikle atomvåpenarsenalet. Da Kim møtte tidligere president Donald Trump stanset han testingen av langtrekkende raketter. Trump sa at Nord-Korea ikke lenger utgjorde en kjernefysisk trussel
Det er skremmende
2B3M9r
KIRKENES (VG) Grigoriy lovet før krigen at hans seks år gamle datter skulle få se Disneyland i 2022. Isteden måtte han forklare hvorfor pappa rømmer landet, og forlater henne. – La oss bare rydde en ting av veien først: Jeg er ikke spion, jeg jobber ikke for myndighetene og jeg har ikke noen politisk tilknytning. Jeg er en helt vanlig fyr, sier Grigoriy (44). VG møter han i hjemme i stua til en kvinne Grigoriy aldri har møtt før, men som har latt ham overnatte på gjesterommet hennes. VG kjenner hele Grigoriys navn. Han ønsker ikke at VG skriver etternavnet, men han ønsker at vi skriver hans historie. Grigoriy har bodd i Moskva sammen med sin kone og sin datter. De fryktet at han ville bli innkalt for å tjenestegjøre i krigen, og hans kone ga ham søndag beskjed om at han måtte forlate landet i forveien. Mandag morgen satt han på et fly fra Moskva til Murmansk. Putins mobilisering og frykt for at grensene ut av landet kan stenges for menn i stridsdyktig alder innen kort tid. Derfor rømmer nå flere russere ut av landet – deriblant over grensen til Norge, og til Kirkenes. Her er alle hotellrommene fullbooket de neste døgnene. Søndag kom det 234 personer over grensen. Tirsdag kom det totalt 458 personer. 379 av disse med Schengen-visum, opplyser politiet til VG. De som kommer over har alle visum, og må dokumentere at de har midler til livets opphold utenfor Russland. Til tross for det, har flere russere oppsøkt Kirkens Bymisjon ettersom hotellene er fulle. Andre har blitt innlosjert i private hjem. Grigoriy (44) er én av dem. Får meldinger fra datteren Samme dag som han dro lærte han og hans kone deres datter på seks år å sende bilder og talemeldinger på telefon. Hvert femte minutt gjennom intervjuet plinger det i Grigoriys telefon. Meldinger fra datter med bilder, emojis eller talemeldinger med beskjeden «Jeg savner deg, pappa» og «Jeg elsker deg pappa», tikker inn. – Før pleide vennene mine å si at jeg var emosjonelt impotent. Jeg gråt ikke under «Løvenes konge» engang. Nå sitter jeg bare og gråter hver gang telefonen lyser opp med en ny melding fra datteren min som jeg har forlatt, sier han på stødig engelsk. Hans kone og datter som skal forsøke å følge etter han ut av landet. Konas arbeidsgiver har også har kontorer utenfor Russland, og hun forsøker nå å få flyttet sitt arbeidssted dit. – Det vil minst ta en måned – om det i det hel tatt går, sier Grigoriy. Å komme seg fra Moskva til Murmansk var ikke noe problem, forklarer han. Deretter var det veien videre til Kirkenes. – Det var lettere sagt enn gjort, forklarer han. Grigoriy forteller at han brukte lang tid på å finne noen som kunne frakte han over, men via en venn av en venn av en venn fant han til slutt en minibuss han fikk kjøpe seg et sete i. Det er nemlig ikke tillatt å krysse grensen til fots, man er nødt til å passere i et transportmiddel. Sa sannheten – bare ikke hele For å krysse grensen måtte han gjennom seks kontrollposter – fem russiske og til slutt den norske på denne siden av grensen. I den første kontrollen måtte han stå utendørs i kulden i fire timer, uten hverken toalett eller tak over hodet, mens køen sakte snirklet seg fremover til det ble hans tur. – De spurte om alt mulig. Om jeg skulle tilbake, om jeg visste at jeg ennå kunne bli innkalt til å tjenestegjøre militært, og at jeg da måtte komme. – Hva sa du til dem? – Jeg forsøkte å si sannheten, men ikke hele sannheten. Si at jeg skulle møte noen venner i Tbilisi på en bursdagsfeiring. Og det er jo riktig. Han viste også de russiske grensevaktene en returbillett han hadde kjøpt. Den har han ingen intensjoner om å benytte seg av. Grigoriy vet ikke hva han skal gjøre når visum-perioden på 90 dager er over. Prioritet én er å få kone og barn ut av Russland
Kom til Norge - så stengte grensen
2B3oAy
Alle russere har en bror, ektefelle, far eller onkel som kan bli tvangssendt i krigen. Det kan gjøre Putin svært upopulær. – Nei til mobilisering, ropte russiske demonstranter i en rekke, russiske byer etter at Putin onsdag annonserte at vanlige folk skal i krigen. Mobiliseringen er godt i gang. Det dreier seg om 300 000 ifølge myndighetene. Men ryktene går om at det er langt flere, og at en hemmelig paragraf nevner en milion. Det ser heller ikke ut til å stemme at folk uten militær erfaring eller studenter, slipper unna. I sosiale medier fortelles det om mange eksempler på det motsatte. Blant annet er Aleksej Navalnyjs støttespillere aktive i å dekke mobiliseringen. For de vet at den kan gjøre Putin upopulær. Torsdag ble det lagt ut filmer av studenter i Ulan-Ude tilsynelatende hentet på skolen av militærpolitiet. De skal til Vestfronten, 6000 kilometer hjemmefra for å krige. – Sett fra mitt perspektiv kan det være en av faktorene som kan skubbe regimet mot en langsom død, skriver forsker Yevgeniy Golovchenko på Twitter. Han mener risikoen er at mange gjør opprør. Og legger til at Putin i mai lovet at det ikke skulle bli mobilisering. Problemet til Putin er at han også må hanskes med en haukete opposisjon som vil ha krig og mobilisering. De nye soldatene sendes et sted langs den tusen kilometer lange frontlinjen i Øst-Ukraina. Her skal de erstatte de kanskje 70 000 russiske soldatene som enten er døde eller såret siden februar. Oppgaven blir å forsvare områdene Russland har okkupert. Eller angripe for å ta mer ukrainsk land. Det vil skje i kulde og søle, nå som vi går mot vinteren. Og med en skeptisk lokalbefolkning som ikke mottar de russiske soldatene som frigjørerne Putin har sagt de er. De nyutskrevne må kjempe side om side med Wagner-gruppen, voldelige leiesoldater, straffanger og unge menn fra koloniene i Russlands fattige sørlige og østlige områder. Vi vet hva de er i stand til. Overgrepene er godt dokumentert. Det fortelles om fulle soldater uten motivasjon som dreper og voldtar. Vi har sett massegraver nok. For ukrainske menn er forholdene like tøffe. Heller ikke de går på jobb lenger. De må kjempe. De får ikke forlate landet. Friske menn mellom 18 og 60 år skal i krigen. Men de har noe å kjempe for. Friheten. Sitt eget land. De blir med rette hyllet som krigshelter. Putin kaller sine soldater ekte patrioter. I virkeligheten har myndighetene støvsugd fengsler, betalt leiesoldater og lokket folk fra de aller fattigste kår. Når de ikke fikk tak i nok på denne måten, ble det tvang. For det venter straff for dem som ikke møter. Desertører risikerer fengsel. Galgenhumor tas i bruk. En film sirkulert på Twitter viser en soldat som har gjemt seg i kjøleskapet når en kommandør banker på hjemme hos ham. Sønnen til Putins pressetalsmann er nå kjent for å ha blitt lurt av journalister som ringer og sier han skal i krigen. Ukrainske aktivister er ikke videre imponert over motet til russiske demonstranter. Derfra påpekes det at det ikke kom til store protester etter avsløringene om Butsja, for eksempel. Men bare når det rammer russerne selv. For Russlands president er det alvor. I mai ventet vi på at han skulle varsle mobilisering i forbindelse med feiringen av «seiersdagen». Det skjedde ikke. Analytikerne mener han måtte nå. Han sto i fare for å tape krigen. Russere flest i middelklassen og i de store byene, har ikke merket så mye til krigen. Den kalles fortsatt med en begrep den tidligere KGB-agenten elsker: En spesialoperasjon. Men selv om «spesialoperasjonen» ettersigende har hatt stor støtte i befolkningen, skal det holde hardere nå. I den grad vi kan stole på tallene: Støtten daler. Kvinner ser ut til å være mer imot krigen enn menn. Og yngre mer enn de eldre
Putin kan ha feilvurdert
2B53rG
Politiet i Innlandet har i løpet av fredagskvelden blitt varslet om at to personer har blitt svindlet for beløp i hundretusenkronersklassen. – Ikke trykk på lenkene! Det er operasjonsleder Bård Einar Hofts klare budskap. Han sier to stykker har meldt om bedrageri og at det er snakk om beløp i hundretusenkronersklassen. – Begge personene har mottatt en tekstmelding som sier noe sånt som at statens innkrevingssentral har sendt melding i Digipost. I tekstmeldingen er det også en lenke til Digipost. Hoft forklarer at man får opp en feilmelding når man trykker på denne lenken, og at det da går kort tid før man blir ringt opp av en som utgir seg for å være en kundebehandler fra Sparebank1 Østlandet, og sier at han kan være behjelpelig med innlogging. – Vedkommende som kaller seg kundebehandler blir beskrevet som en veltalende kar, som har autoritet og troverdighet, og folk blir da dessverre lurt til å gi fra seg koder, kontonummer og andre ting. Kort tid etterpå blir det tatt ut penger fra konto. Politiet advarer derfor om å aktivere lenker på denne måten. – Ikke trykk på lenkene! Hvis man lurer på om man har fått noe fra Digipost, så logg deg på Digipost på ordinær måte. Offentlig myndigheter bruker ikke lenker i tekstmeldinger. De ber deg logge inn på vanlig måte, sier Hoft.
Advarer om svindel: «Store beløp»
2B5BjR
KARMØY (VG) Søndag kan John Arne Riises Avaldsnes rykke ned fra Toppserien. Likevel har medietrykket «aldri vært i nærheten» av hva det er nå, hevder klubblegende. I årets siste kamp har John Arne Riises Avaldsnes kniven på strupen. For å unngå nedrykk og sikre kvalikplass må de slå Røa hjemme, samtidig som TIL 2020 må avgi poeng borte mot Lyn. Om det blir nedrykk, vil det være Riises andre på to år. I fjor røk han nemlig ned fra tredjedivisjon i sin daværende trenerjobb hos Flint Tønsberg. Kort tid senere skilte Riise og klubben lag. – Jeg skal innrømme at jeg kjenner litt på nervene. Samtidig er det slike kamper man lever for både som spiller og trener, sier Riise til VG før søndagens skjebnekamp. – Må forstå at det er en TV-serie Gjennom TV 2-serien «Fan av Riise» har hele Norge fått komme på innsiden av toppserieklubben Avaldsnes. Her har man fått sett alt fra Riises enorme engasjement på trenerbenken til trøstende taler overfor tårevåte spillere etter bitre nederlag. Serien har skapt overskrifter i både positiv og negativ forstand. Senest i forrige episode da Riise truet en dommer med medieslakt før han etter at episoden ble sluppet tok til sosiale medier for å beklage. Selv ser Riise på serien som «veldig bra og god underholdning», men at seerne må huske på én ting: – Folk må skjønne at det er en TV-serie. Selvsagt gjør jeg mye daglig arbeid på feltet som ikke kommer med i serien fordi det ikke selger like godt til de som sitter hjemme i stua, sier Riise til VG, og fortsetter: – TV-serie er underholdning og da må vi ta det som det er, og så vet de som kjenner meg på ordentlig hvilken jobb som faktisk legges ned hver dag. Utelukker ikke ny sesong Selv om årets sesong av «Fan av Riise» har bydd på kontroverser, og hovedpersonen selv flere ganger har ment at han blir feilaktig fremstilt i mediene, så utelukker han ikke ny sesong med Riise-TV: – Vi får se hva som skjer. Det er ikke det å ha et kamerateam på slep som har vært problemet, det er mer hvordan andre medier har klippet det sammen og tatt ting ut av kontekst, sier 42-åringen fra Ålesund. Det vil i så fall bli hans tredje strake sesong med et kamerateam på slep. Under hans periode som Flint Tønsberg-trener i fjor ble debutsesongen, «Fan av Flint», servert til folket. Det var scener som dette som gjorde TV-serien populær allerede under første sesong: Selv om sesong to av TV-serien også har bydd på både opp- og nedturer, så er Avaldsnes' klubblegende, Norvald Kaldheim, skråsikker på at oppmerksomheten som TV-serien har gitt har vært et stort pluss for både Avaldsnes og norsk kvinnefotball: – Vi har fått profilert klubben vår og spillerne våre. Hvis det er noe norsk kvinnefotball trenger så er det at spillerne får profilert seg og ansiktene deres kommer opp og frem. Serien har også skapt blest for Toppserien. Kaldheim hadde sitt første verv i klubben helt tilbake i 1973. Etter årets sesong trer han bort fra sin nåværende stilling som daglig leder for å pensjonere seg. Avaldsnes har en imponerende klubbhistorie i norsk målestokk: Siden opprykket til Toppserien i 2013 har «Kaldheim & Co» opplevd cupgull i 2017 og deltagelse i Europas gjeveste turnering, Champions League, i 2017/18. Likevel vil 65-åringen ikke glemme året han var John Arne Riises overordnede med det første: – I mine år i klubben har medietrykket aldri vært i nærheten av hva det er i år, sier haugesunderen som har fått gatenavnet hvor stadion ligger oppkalt etter seg – Norvald Kaldheimsvei. I tillegg til at klubben har fått sin egen TV-serie, så har medieforespørsler fra både nært og fjernt rent inn. – Vi visste at det ville bli mye trøkk som en følge av ansettelsen, men så mye som det har vært hadde vi aldri sett for oss
Roses opp i skyene: Kan rykke ned igjen
2B5Qll
Det blir omkamp om valgresultatet i den relativt konservative delstaten Georgia. Om ekspresident Donald Trump blander seg for mye, kan seieren gå til hans motstandere, mener USA-ekspert. Det ble ingen rød bølge i mellomvalget i USA, slik meningsmålingene forutså og Trump håpet på. Republikanerne nærmer seg et syltynt flertall i Representantenes hus, men kampen om Senatet er ennå ikke avgjort. Det telles fremdeles i delstaten Arizona, der Demokratene leder, og i Nevada, der republikanerne leder. Derfor kan omkampen i Georgia bli helt avgjørende. Valgdrama i reprise Også for to år siden ble det omkamp i Georgia, som den gangen sørget for at Demokratene med knappest mulig flertall fikk makten i Senatet. Nå kan det bli reprise, og igjen kan Trump bli avgjørende. – Trump kan komme til å bli desperat nå som det gikk så dårlig for ham i natt, så nå skal han i alle fall inn og hjelpe til. Han skjønner jo ikke at han faktisk ødelegger, sier Civita-rådgiver Eirik Løkke. Delstaten Georgia har en spesiell valgordning, som nå gjør at det ligger an til nok et superdrama: Dersom ingen kandidater får mer enn halvparten av stemmene går valget til en ny runde. Og onsdag kveld ble det klart at ingen klarer det. Når 98 prosent av stemmene er talt opp har demokraten Raphael Warnock (49.4 prosent) et knapt flertall over republikaneren Herschel Walker (48,5 prosent), men problemet for førstnevnte er at det finnes en tredjekandidat i miksen: Chase Oliver fra Det liberterianske partiet. Han har fått de resterende 2,1 prosentene. Uavgjort betyr seier til Demokratene Republikanerne ligger altså an til å vinne en av de to andre statene som så langt ikke er avgjort, Nevada. Inntreffer det så er «stillingen» 50-49 til Republikanerne. Får Demokratene Arizona og Georgia, og det blir «uavgjort» med 50-50, er det Demokratene som får makten i Senatet, det ene av Kongressens to kamre, fordi visepresidenten kan komme inn og avgi stemme dersom avstemninger står likt. Vinner Republikanerne omkampen i Georgia får de makten. – Det å ha den makten er kjempeviktig. Særlig med tanke på utnevninger av føderale dommere. Ikke minst dersom det blir et ledig sete i Høyesterett. Taper Demokratene Senatet kan Biden bare glemme å få utnevne noen til Høyesterett, sier Løkke. Får ikke gratishjelp USA-eksperten forklarer nærmere hvorfor han tror Warnock og Demokratene har størst sjanse. – Du kan se at republikaneren Brian Kemp vant en solid seier i guvernørvalget i Georgia. Så er det åpenbart at ikke alle de som kom for å stemme på ham samtidig stemte på Herschel Walker, men en del av dem som var der for å stemme på Kemp stemte høyst trolig også på den republikanske kandidaten til Senatet samtidig. Den gratishjelpen vil ikke Walker få i omvalget. Og Løkke ser også en annen nøkkelfigur: Donald Trump. Trump er trumfkort Civita-rådgiveren er overbevist om at det var ekspresidenten som sørget for at Demokratene vant ikke bare ett, men to senatsvalg i Georgia for to år siden. – Det er ingen som mobiliserer demokrater så mye som Trump, slår Løkke fast. I 2020 gikk Trump helt og fullt inn i Georgias senatsvalg. Også den gangen var Georgia helt avgjørende for hvilket av de to partiene som til slutt skulle få makten. – Jeg tør påstå at det at Trump blandet seg inn i kampen da var helt avgjørende for utfallet. Jeg har ingen annen forklaring på hvorfor demokratene skulle vinne to senatsvalg i relativt konservative Georgia. Les også: Demokratene reddet stumpene - Nå får Trump gjennomgå I den ordinære valgkamprunden har Trump denne gang holdt seg unna Georgia, men det tror ikke Løkke han klarer de neste ukene. Særlig ikke siden Herschel Walker er en av de såkalte «Trump-kandidatene» - en mann som ble republikanernes kandidat fordi han fikk Trumps støtte. – Trump er demokraten Warnock sitt trumfkort! Sirkuset kommer til byen Det som er 100 prosent sikkert er at det politiske USA vil sitre av spenning de neste to ukene
- Kan bli desperat
2B5kga
(Manchester City-Fulham 2–1) Erling Braut Haaland (22) vedgår at det er tøft å stå over kamper. Etter oppvisningen mot Fulham løp Haaland målrettet for å takket spesielt en mann: Fysioterapeut Mario Pafundi. – Jeg elsker det. Jeg har vært skadet i en uke og det er en veldig viktig seier, sier Haaland til Sky Sports. Etter å ha stått over kampene mot Leicester i Premier League og Sevilla i Champions League var Erling Braut Haaland tilbake på benken i lørdagens 2–1-seier over Fulham. Med 25 minutter igjen av ordinær tid, på stillingen 1–1 og med ti City-spillere mot elleve Fulham-spillere, ville ikke City-sjef Pep Guardiola vente lenger. Haaland kom på banen. Fem minutter på overtid avgjorde en «grævla nervøs» jærbu oppgjøret fra straffemerket. På spørsmål om det var godt å være tilbake, svarte Haaland: – Jeg vil spille hver kamp. Det er vanskelig (å være på sidelinjen), men vi trenger tre poeng og det er det vi fikk. Jeg er så sliten, men så glad. Du aner ikke. 22-åringen ga fysioterapeut Mario Pafundi en følelsesladet klem. Pafundi er italieneren som ifølge Haaland har fått skikk på kroppen hans – og som var med City-spissen på forrige landslagssamling. En fantastisk fysio, er attesten Haaland har gitt Pafundi. Lørdagens comeback-scoring gjør at Haaland er på nivå med pappa Alfie Haaland i antall Premier League-scoringer. Erling Braut Haaland har 18 mål på 12 kamper. Alfie Haaland stoppet på 18 mål på 181 kamper. Alfie Haaland spilte Premier League-fotball for Nottingham, Leeds og Manchester City fra 1994 til 2001. Han var kjent som en terrier på midtbanen, eller som en høvelig rask hardhaus på backen. I dag følger han Erling Braut Haaland som pappa og manager. Etter lørdagens matchvinnerscoring av Haaland jr., fire minutter og 33 sekunder på overtid mot Fulham, tvitret pappa Haaland at det var «på tide» at sønnen tangerte ham. – Det var en en fantastisk stemning. Å score i siste sekund, det var galskap, beskriver Haaland. Kun ti norske spillere er foran Haaland-duoen i antall Premier League-scoringer: 1. Ole Gunnar Solskjær – 91 2. Joshua King – 53 3. Steffen Iversen – 40 4. John Carew – 38 5. Tore André Flo – 38 6. Morten Gamst Pedersen – 34 7. Øyvind Leonhardsen – 30 8. Egil Østenstad – 29 9. Jan Åge Fjørtoft – 25 10. John Arne Riise – 21 11. Erling Braut Haaland – 18 11. Alfie Haaland – 18 Totalt har Haaland 419 spillere foran seg på Premier League-historiens toppscorerliste. Øverst troner Alan Shearer med 260 scoringer. Braut Haalands scoringstempo er unikt. Nordmannen har scoret hvert 53. minutt i Premier League så langt. Han snitter på 1,5 mål per PL-kamp. Ingen, hverken nordmenn eller andre, er i nærheten av City-spilleren i antall mål per PL-kamp: 1. E.B. Haaland - 1,5 2. Solskjær: 0,39 3. Carew: 0,31 4. Fjørtoft: 0,30 5. Flo: 0,27 6. King: 0,26 7. Iversen: 0,25 8. Østenstad: 0,24 9. Leonhardsen: 0,16 10. Gamst Pedersen: 0,13 11. A. Haaland: 0,10 12. J. A. Riise: 0,07 Haalands 18 ligamål er likt med Ole Gunnar Solskjærs beste sesong i Manchester United. Her er listen over nordmenn med flest mål i én og samme Premier League-sesong: Haaland – 18 (22/23) Solskjær – 18 (96/97) Solskjær – 17 (01/02) King – 16 (16/17) Iversen – 14 (99/00) Carew – 13 (07/08) King – 12 (18/19) Solskjær – 12 (98/99) Solskjær – 12 (99/00) Fjørtoft – 12 (93/94) Carew – 11 (8/9) Østenstad – 11 (97/98) Flo – 11 (97/98) Carew – 10 (09/10) Solskjær – 10 (00/01) Flo – 10 (99/00) Flo – 10 (98/99)
Haaland med vakker gest
2B81ey
Den nåværende Formel 1-sjefen Ross Brawn hevder at Michael Schumacher ofret seg selv – for Mercedes’ fremtid. Dette kommer frem i et intervju med F1 Insider, gjengitt av blant andre motorsportweek.com. Brawn sier også at sønnen Mick Schumacher «har sin fars arbeidsmoral». Syv ganger verdensmester Schumacher avsluttet sin karriere hos Ferrari i 2006. Ross Brawn var ved hans side ved samtlige titler, både hos Benetton og hos Ferrari. Han var også mannen som sammen med Nick Fry kjøpte Hondas Formel 1-team i 2009 (for ett pund!) og tok VM-tittel med Brawn GP samme år. Deretter solgte de to britene stallen til Mercedes. Brawn fortsatte som teamsjef. Han hentet to tyske førere – en ung Nico Rosberg og en etter hvert 41 år gammel Michael Schumacher. Selv om Rosberg slo Schumacher i VM hvert år, mener Brawn at Schumachers comeback – som handlet om sesongene 2010, 2011 og 2012 – er undervurdert. – Han var fortsatt ekstremt rask. Det beviste han da han tok pole position i Monaco i 2012. Det klarer du ikke om du ikke har de spesielle egenskapene som trengs, sier Brawn. – På samme måte som Lewis Hamilton har med seg en ung kollega som heter George Russell som er vanvittig god, så hadde Michael Schumacher en ung Nico Rosberg. Det var Red Bull som var det store teamet disse årene – med Sebastian Vettel som VM-vinner hver sesong. Da Schumacher la opp i 2013 og ble erstattet av Lewis Hamilton, begynte resultatene å komme for alvor. Fra og med 2014 var Mercedes nærmest uovervinnelige fram til 2020. – Som fører må du alltid bestemme deg om du vil være en del av løsningen eller en del av problemet. Michael innså sin rolle på en ny måte, han ville være en del av løsningen og være med på å bygge opp stallen. – Slik sett ofret Schumacher seg for teamets fremtid. Han var en betydelig del av det som la grunnlaget for Mercedes’ suksess, mener Brawn, som i dag er sportssjef for Formel 1. Brawn mener også at Lewis Hamilton nå gjør mye av den samme jobben i Mercedes. – Lewis er i slutten av sin karriere. Men det betyr ikke at det er over ennå. I år har han veldig lenge hatt en bil han ikke kan vinne med. Så han legger mye energi i å endre det. Du kan sammenligne Lewis’ situasjon litt med Schumachers comeback for Mercedes. Michael Schumacher skadet seg på ski i romjulen 2013 i Frankrike – og har siden ikke vist seg offentlig. Han bor hjemme på familiens gård i Sveits. Hvordan det står til med ham, er det svært få utenfor selve familien som vet. Kona Corinna har valgt å holde helsesituasjonen hemmelig. Det er nå mange spekulasjoner om sønnen Mick Schumachers fremtid i Formel 1. Han kjører i år for Haas, men det er uklart hvor han skal kjøre neste år. Etter det VG forstår er det imidlertid ingen tvil om at han kommer til å kjøre – det spørs bare hvor. I øyeblikket er det tre plasser ledig: Alpine, Haas og Williams. Men det kan bli endringer om for eksempel AlphaTauris Pierre Gasly skulle gå til Alpine.
- Ofret seg for teamet
2B8kR4
Liv Signe Navarsete følte seg «temmelig kvalifisert», og ble skuffet da Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ikke spurte om hun ville bli forsvarsminister i Støre-regjeringen. – Media skrev om det, mange i Forsvaret snakket om det og sendte meg meldinger. Det var skapt en forventning rundt meg. Det er mulig det var mest forfengeligheten min som ble skuffet, sier Liv Signe Navarsete til VG. Den tidligere Senterparti-lederen og statsråden er nå statsforvalter i Vestland. Men hun innrømmer at hun ble skuffet da hun ikke ble tilbudt en plass rundt kongens bord i fjor høst, da Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet regjering. – Jeg har det mye bedre der jeg er nå, men der og da må jeg innrømme at jeg kjente på en skuffelse, fortsetter hun. Denne uken kommer biografien «Liv Signe Navarsete: Eg veit kva eg snakkar om!», skrevet av Jens Kihl, kulturredaktør i Bergens Tidende. «Eg vart litt skuffa. Eg følte nok at eg var temmeleg kvalifisert, og at eg hadde jobba Senterpartiet opp som eit forsvarsparti med stor tillit», sier hun i boken. Der er også Vedum intervjuet, og han svarer slik på hvorfor han valgte et annet mannskap: «Eg var oppteken av å setje saman eit breitt lag. Vi har nokre med lang erfaring, samstundes som vi har nye folk som Emilie Enger Mehl og Sandra Borch i regjering. Det var mange dyktige folk som ikkje vart statsråd. Dei åtte som vart det, er ein solid og trygg gjeng. Det er eit argument for dei åtte, ikkje mot nokon andre». Tror ikke på ensom SMS-sender Navarsete vil helst ikke bare snakke om den mye omtalte «hyttetur-SMSen», men dette temaet er viet et eget kapittel i boken. I 2016 var åtte Sp-menn på en hyttetur, blant dem høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). Denne kvelden mottok Navarsete en melding fra en av deltagerne, der det sto «Vi har lyst på fitta di». Det er fortsatt ikke kjent hvem som sendte meldingen. «Eg trur ikkje på at berre ein av dei har sendt meldinga utan at dei andre visste det. Det er ikkje slik det fungerer når ein guteklubb er på tur. Om dei var tre, fire eller fem som sende henne, skal ikkje eg ha sagt noko om, men at éin person sende meldinga i løynd, er tøys», sier Navarsete i boken. – Hvorfor tror du det? – For det første er det formen på meldingen, det sto ikke «jeg», det sto «vi». For det andre at den ble sendt fra en fest. Jeg tipper de satt og hadde det kjekt i lag, og da virker det veldig rart for meg at en av dem skal ha tatt en mobil og gått for seg selv for å sende den meldingen, sier hun og fortsetter: – Det som er sannsynlig er at det var noen som hadde snakket mindre pent om meg, og så hadde noen sendt meldingen. Men jeg vet ikke hva som har skjedd eller hvem som har sendt den. «Så lenge ingen står fram, har alle mistanken på seg. Difor må det og vere nokon det er verdt å skjerme som står bak meldinga», sier hun i boken. – Skarp i tonen Navarsetes temperament var flere ganger et tema da hun var Sp-leder. – Hvordan var du som sjef? – Sikkert ikke alltid så enkel å forholde seg til, spesielt ikke det siste året. Hun oppsummerer årsakene slik: Interne problemer og slitasje i regjeringen, ingen sommerferie, en hard valgkamp og et valgresultat som skuffet partiet. Så kom det en evaluering av valget, som var svært kritisk til Navarsete, og som ble lekket til pressen. – Da vi kom til julen, var jeg helt utslitt. I den perioden tror jeg ikke det var greit å være med meg. Det handlet ikke om vond vilje, men at det ble for mye totalt. Jeg slet meg ut. Når jeg ser tilbake til det, tenker jeg at jeg burde satt ned foten og tatt en pause, sier hun til VG. – Men generelt ... En del av de som har jobbet for meg er noen av mine beste venner. Hvis de hadde opplevd meg som en håpløs sjef, så hadde de ikke brydd seg om å holde kontakten så lenge. – Det var nok ikke så ille som enkelte har lyst til å fremstille det
Skuffet
2B9LGy
(Liverpool – Wolverhampton 2–2) Tittelforsvarer Liverpool må ut i omkamp om drømmen om en ny tittel skal holdes i live. Ti minutter før slutt mente Wolverhampton seg snytt for seieren på Anfield. En keepertabbe av dimensjoner, en scoring av høy, høy klasse og full offsideforvirring. FA-cupens 3. runde-møte mellom Liverpool og Wolverhampton hadde det meste. – De var farlige på kontringer, men vi dominerte frem til de kom seg inn i kampen, sier Liverpool-manager Jürgen Klopp til ITV etter kampen. Ti minutter før full tid satte Wolves-forsvarer Tito Gomes inn det «alle» trodde var vinnermålet, men dommerne – og VAR – ville det annerledes. Målet ble annullert for det som skal ha vært offside da Matheus Nunes, som tok corneren i forkant av situasjonen, fikk ballen tilbake. Men senere dukket det opp bilder som tydet på at avgjørelsen var mer enn tvilsom. Mirror-journalist Alex Richards la ut denne twittermeldingen, som skal vise øyeblikket der ballen treffer hodet til Hwang Hee-chan og går i retning Nunes: Det kan se ut som to spillere er innenfor Nunes – pluss keeper Alisson. – Offsiden finnes ikke. Sorry. Det er umulig, sier Wolves-manager Julen Lopetegui. Han var rasende etter avgjørelsen og fikk gult kort av dommer Andy Madley. Ifølge Guardian hevder Lopetegui at hans «taktiske kamera» beviser at det var en feil beslutning. ESPN skriver at kampens videodommersjef, Mike Dean, måtte følge assistentdommers avgjørelse, fordi det ikke fantes TV-bilder som definitivt kunne slå fast at offsiden var feil. – Vi har sett bildene. Avgjørelsen er feil. Jeg gjør feil hver dag og noen ganger gjør dommerne det også, legger han til overfor ITV. Da hadde både manageren og kaptein Ruben Neves vært i dommergarderoben og sagt hva de mente. – Vi har fått en høflig forklaring fra dommerne. Vi må bare akseptere det, men det er synd, sier Lopetegui. Et hjemmelag uten skadde Virgil van Dijk, men med debutanten Cody Gakpo fra start, hadde mye å bevise etter fadesen mot Brentford tidligere i uken. Og det skulle bare ta fire minutter før Gakpo presenterte seg for sitt nye hjemmepublikum. Kantspilleren kom til en avslutning inne i 16-meteren, men Matija Sarkic i Wolves-målet hadde kontroll. Men det ble ingen drømmedebut for nederlenderen, som ikke evnet å sette veldig preg på kampen før han ble tatt av like før slutt. 25 minutter var passert da den vanligvis bunnsolide Liverpool-sisteskansen Alisson – helt upresset – sendte ballen rett i beina på Gonçalo Guedes inne i eget felt. Portugiseren holdt hodet kaldt, gjorde ingen feil og sendte Wolverhampton i føringen etter det man kan kalle en kjempebrøler fra brasilianeren i mål. Utover i omgangen så det virkelig ikke ut som at det var Liverpool som jaktet utligning, hvor det var svært lenge mellom høydepunktene fremover i banen. Syv minutter før hvilen var Raúl Jiménez en skostørrelse unna å doble ledelsen for de gule og svarte. Så, helt ut av det blå og mot spillets gang, utlignet Liverpool. Utskjelte Darwin Núñez avleverte en strøken avslutning på Trent Alexander-Arnolds eminente innlegg idet vi krøp inn i overtiden av første omgang. Det var urugayanerens 10. nettkjenning denne sesongen. Syv minutter ut i annenomgang hersket det full forvirring på Anfield. Mohamed Salah, som tydelig var i offside, ble forsøkt spilt igjennom av Cody Gakpo. En heading fra Wolverhampton-forsvarer Toti gjorde at dommerkvartetten vurderte det hele som en ny situasjon. Plutselig var Salah i spill og alene med keeper. Der er få tryggere enn egypteren og Liverpool hadde snudd kampen. Men det lå noe i lufta. Dette var ikke helt over. Retningsforandringer inne i femmeteren sørget for at Hwang Hee-chan fikk kjempet ballen forbi en forfjamset Alisson inne på streken. Målet ble sjekket av VAR, men fikk stå. 2–2 på Merseyside. Flere scoringer ble det ikke, selv om Wolverhampton fikk ballen i mål en gang til. Dermed venter omkamp på Molineux.
Liverpool-drama: Raste mot dommeren
2B9LjG
Justisminister Emilie Enger Mehl vil ikke undersøke hva som skjedde da varsleren Øyvind Tenold ble oppsagt fra stillingen som PST-leder i Bergen. Nå skal Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene behandle saken. VG har avslørt hvordan Øyvind Tenold ble sagt opp fra lederjobben i Vest politidistrikt i juni i fjor – etter å ha varslet på flere av Norges mektigste politiledere: Politidirektør Benedicte Bjørnland, PST-sjef Roger Berg og politimester Kaare Songstad. Da Tenold skulle tilbake på jobb i 2019, etter ett års permisjon, fikk han beskjed om at han måtte autoriseres to ganger for å få tilgang til de hemmelige dokumentene til Politiets sikkerhetstjeneste: Først av politimesteren. Så av sjefen for PST. Tenold mener kravet ble konstruert for å kvitte seg med ham. – Jeg er bekymret for at fremtidige varslere i PST kan bli utsatt for akkurat det samme, sier han. Mehl vil ikke svare Nå har EOS-utvalget tatt hans klage mot PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Vest politidistrikt til behandling, bekrefter de i et brev til Tenold. Utvalget fører en ekstern og uavhengig kontroll av blant annet Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Formålet er å se til at enkeltpersoners rettssikkerhet og personvern blir ivaretatt. Påstanden til Tenold er at PST, sammen med politimester Kaare Songstad, brukte sikkerhetsloven og klareringsinstituttet mot ham i en personalsak. – I to år har jeg bedt PST dokumentere kravet om dobbel autorisering, men de har lukket døren for meg, sier Tenold. – Ingen svarer media lenger, heller. Bare EOS-utvalget kan komme til bunns i hva som skjedde da jeg ble forelagt dette stillingskravet om ingen hadde hørt om før, sier han. En av Norges fremste eksperter på sikkerhetsloven, Carsten Rapp, har tidligere uttalt til VG at kravet om dobbel autorisering er i strid med sikkerhetslovens intensjoner. Justisminister Emilie Enger Mehl vil ikke å svare på VGs spørsmål, men har tidligere uttalt at kravet om dobbel autorisering er innført og lovlig – etter å ha endret mening flere ganger. I november i fjor ba hun om en utfyllende redegjørelse fra PST om når kravet ble innført og bakgrunnen for det. I svaret fra PST står det at de ikke kan angi et konkret tidspunkt for praksisendringen. I en e-post til VG skriver statssekretær Hans-Petter Aasen at det ikke er nødvendig å be om ytterligere informasjon fra PST. – I redegjørelsen står det at praksisen har utviklet seg over tid, sier han. Ukjent for politimesteren Høsten 2020 hadde ikke Tenold hørt om kravet. Han var allerede blitt autorisert av en settepolitimester og klar til å gjeninntre i lederstillingen, da kravet om PST-autoriseringen dukket opp. «Dette er nytt for meg», skrev politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt i en e-post til Tenold. I frykt for at PST ville fatte en negativ autorisasjonsavgjørelse nektet Tenold å stille. Dette førte til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet trakk tilbake sikkerhetsklareringen hans. Uten den kan ikke Tenold jobbe som PST-leder. Nå vil EOS-utvalget undersøke hvorfor Tenold ikke har fått svar på innsynskrav i åtte dokumenter i oppsigelsessaken hans. På et møte i slutten av denne måneden vil EOS-utvalget samtidig ta stilling til om de skal begynne å undersøke autorisasjonskravet som PST forela Tenold, skriver de i en e-post til ham. Taus politidirektør Ifølge EOS-kontrolloven har utvalget rett til å kreve innsyn i alle dokumenter i saken og innkalle nøkkelpersoner og konfrontere dem i «avhørsform.» Politidirektør Benedicte Bjørnland var sjef for PST frem til våren 2019 og vet om kravet om dobbel autorisering ble innført eller ikke. Hun har ikke ønsket å svare på spørsmål fra VG om Tenold siden september i fjor. VG har spurt leder i EOS-utvalget, Astri Aas-Hansen, om de vil be politidirektøren forklare seg for EOS-utvalget og kreve at PST dokumenterer kravet til dobbel autorisasjon
Åpner sak etter VG-avsløring: Mehl vil ikke svare
2B9M44
Politiet ønsker å inndra en rekke våpen som de fant i hjemmet hans i 2020. Valens sier våpnene er rekvisitter, og i retten ble det spilt av musikkvideoer og sketsjer for å demonstrere dette. – Når aktor leser opp dette høres det alvorlig ut, men jeg synes det er absurd hele greia, sa Valen om tiltalen fra vitneboksen. Mandag morgen ankom han sal 127 i Oslo tingrett sammen med samboeren sin. Han hadde på seg blå jeans, mørk genser og hang i fra seg et Dior-skjerf på kleshengeren. Den kjente komikeren er tiltalt for grov overtredelse av våpenloven, ulovlig våpenbesittelse og narkotikaovertredelse. Valen svarte tydelig nei på spørsmål om han erkjenner straffskyld for de fem ulike tiltalepunktene. Valen startet sin forklaring med å snakke om barndommen og den tidlige karrieren. Han sier våpeninteressen startet tidlig med at farfaren hans fortalte krigshistorier. – Jeg arvet min første pistol fra han, den var plombert, sa han. Han sa han alltid har hatt to fasinasjoner: klokker og våpen fra krigen. – Jeg har alltid hatt en del plomberte våpen hjemme. Jeg kjøpte våpenkopier i Spania da jeg var 14 år for å ha hjemme, for å samle på det. Aktoratet var under sin utspørring interessert i Valens våpenkunnskap. De stilte han detaljerte spørsmål knyttet til våpen og våpendeler, og hvordan han opp gjennom har holdt oversikt over sine våpen. Aktor spurte om Valen kunne fortelle om da han i 2007 fikk en bot på ti tusen kroner for å ha modifisert pistolgrep på tre skytevåpen. – Jeg har aldri modifisert noe, sa Valen. I retten ble det lagt frem bilder av flere skytevåpen. Aktor Patricia Skaldebø-Rød spurte Valen om han har kunnskap til å demontere våpen og viste til at han har vært i forsvaret og fått våpentrening. Valen sa han ikke har kunnskap til å demontere våpen. Forsvarer Bernt Heiberg sa våpnene som er omtalt i tiltalen er Valens filmrekvisitter. I sitt innledningsforedrag spilte Heiberg av en musikkvideo for å demonstrere dette. Valens låt «If I was» vistes på skjermene, og i videoen brukes det en betydelig andel rekvisitter og våpen. – Valen har siden 2007 hatt et fokus på bruk av rekvisitter og våpen i sin virksomhet. De er til stede i sketsjer, på sceneshow, og i TV-serier. Valen har etter det ble medieoppmerksomhet i 2007 etter han avfyrte et skudd i leiligheten sin, vært sarkastisk på egne vegne, og fokusert på «våpen-Valen» som karakter, sa han. Valen snakket også selv om hendelsen fra 2007. Han beskrev en tøff mediedekning, og rettet kritikk mot flere av overskriftene som har blitt laget om han. – Jeg ble såkalt «våpen-Valen», sa han og la til at han følte han hadde bragt skam over familienavnet. – Jeg var langt nede. Det var en usedvanlig tung tid, og det var da jeg lurte på om jobben jeg elsket var verdt det. Etter hendelsen valgte han å gi fra seg våpenkortet, sa han. Det er snart tre år siden forholdene i tiltalen fant sted. Siden politiet fant våpnene i hjemmet hans i Oslo har ikke Valen ønsket å la seg avhøre av politiet. Valen fortalte i retten om da han la seg inn på avrusning i 2020. Han hadde selv sendt ut en pressemelding og fortalt om en krevende periode, der alkohol hadde «blitt en følgesvenn som har tatt overhånd». I dag er han en helt annen livsstil og har ikke drukket alkohol på over to år, fortalte han. – Jeg følte jeg hadde klart å starte et nytt og bedre liv nå, så det var synd at dette skulle opp for retten igjen eter tre år. Jeg synes det er leit vi sitter her i dag, sa Valen. Det er satt av fem dager til rettsforhandlinger i Oslo tingrett. I retten skal det vises frem våpen og våpendeler, og onsdag skal et sakkyndig vitne demonstrere for retten hvordan våpnene funksjonerer. – Slik vi ser det er det en veldig spesiell sak og uforståelig at dette er en sak som går for domstolene
- Absurd
2B9Oey
Før jul skrytte han av bensinbilane sine til Greta Thunberg. Men no har rumenske myndigheiter lagt beslag på den imponerande bilsamlinga, medan etterforsking pågår, ifølgje lokale medium. Den britisk-amerikanske influensaren vart saman med broren arrestert i Romania førre veke, mistenkt for menneskesmugling. Ein luksusvilla var raida av væpna politi etter at dei to har vore under etterforsking i fleire månader for ei påstått kidnapping av to unge kvinner. Dei er også mistenkt for valdtekt og menneskehandel. Tate har ikkje kommentert skuldingane direkte, men har på Twitter skrive at «The Matrix sent their agents». Bilsamling verdt fem millionar euro Dei rumenske media Gandul og Spy News skriv at det no er tatt beslag i bilsamlinga til Tate, anslått å vere verdt over fem millionar euro. Det er snakk om ein Buggati Chiron, ein Rolls-Royce, to Ferrariar og ei Porsche, ifølgje avisa. I tillegg skal det vere tatt beslag i ulike bygningar, inkludert der brørne budde, og angivelig skal ha heldt unge kvinner, ifølgje avisa. Tate, som har blitt utestengd frå fleire sosiale medium for brot på plattformene sine reglar, forsøkte seg på eit stikk mot klimaaktivist Greta Thunberg i romjula. Men ho stakk også tilbake, med nesten fire millionar liker-klikk på svaret. Faktisk er det spekulert i om Twitter-krangelen dei to i mellom bidrog til arrestasjonen av Tate, på grunn av ei pizzaeske som kan ha avslørt kor i landet han oppheldt seg. Sjå video: Slik blir spekulasjonane forklart: Fredag kommenterte Gretha Thunberg «pizza-tweeten» i ein ny spydig kommentar: – Det er sånt som skjer når man ikkje gjenvinner pizzaeskene sine. Omstridt kvinnesyn Emory Andrew Tate III er tidlegare kickboksar, og fekk i karrieren sin mykje merksemd for sine omstridde synspunkt på saker som seksuelt overgrep, trakassering og kvinner. I sosiale medium har han omtalt gifte kvinner som «menns eigedom» og seier i ein video feminisme at kvinner bør «halde kjeft, få barn, sitte heime, vere stille og lage kaffi» I 2016 dukka han opp i den 17. sesongen av britisk Big Brother, men vart tatt ut av produksjonen etter at det dukka opp ein video der han slår ei kvinne med eit belte. I videoen seier han at ho hadde samtykka. Trass i utestengelen frå fleire sosiale medium, fekk han kome tilbake på Twitter etter at Elon Musk tok over sjefsstolen.
Medier om Tate: Nå har de tatt bilene hans
2B9r5B
VAL DI FIEMME (VG) Amerikanske Ben Ogden (22) satte ut flere av konkurrentene i sprint-semifinalen. Men det kunne ikke stoppe Johannes Høsflot Klæbos (26) femte strake Tour de Ski-seier. – Det er som å rane en bank, så får du ikke med deg pengene hjem, sier Sindre Bjørnestad Skar og ler. Han oppsummerer stuntet til Ben Ogden i sprint-semifinalen. Den unge amerikaneren gikk alt han kunne og sprengte feltet. I sprint-semifinalene går nemlig de to første i mål videre fra hvert heat, men det er også to ledige «lucky loser-plasser» til de med best tid. Det var det Ogden ønsket å sikre seg, men på oppløpet ble han slått av Johannes Høsflot Klæbo, Calle Halfvarsson, Simone Mocellini og Johan Häggström. Dermed gikk Ogdens plan i vasken. – Han burde fått friplass i finalen. Vi burde vært syv mann i finalen, når han går så fort, sier Klæbo. Han vant til slutt sprinten foran Halfvarsson og hjemmehåpet Mocellini. Det tok helt av på den godt befolkede OL-stadion i 2026 da Mocellini tok tredjeplassen foran venner og familie. Tross at Ogdens forsøk mislykkes i semifinalen, applauderer Klæbo 22-åringen og tror amerikanerne vil få mye glede av ham i fremtiden. – Jeg synes det er imponerende og hyller at han bare «gutser» på, sier Klæbo. – Ble du litt forbauset underveis? – Jeg fikk litt sjokk i bakken, og måtte virkelig ta meg sammen, svarer Klæbo. Seieren er hans femte seier av fem mulige i denne utgaven av Tour de Ski, dermed tangerer han rekorden for flest etappeseirer på rad som Sergej Ustjugov satte i 2016/17. I tillegg var det trønderens 16. etappeseier i konkurransen totalt og hans ellevte av 13 mulige i verdenscupen denne sesongen. Nå leder han Tour de Ski med 58 sekunder til Halvarsson før de to gjenstående etappene (15 kilometer fellesstart og «Monsterbakken» opp). Sindre Bjørnestad Skar hadde ikke krefter til å følge Ogden i semifinalen og ble slått med over 20 sekunder. – Han ville ikke bare gå videre på tid, han ville jo «drepe» både seg selv og resten, sier Skar og legger til: – Det var voldsomt, men all ære til han som prøver. Men jeg tror han ødela for seg selv, det er litt tabbe å gjøre det der, sier Skar. Den franske Renaud Jay bare lo og ristet på hodet da VG spurte Ogdens taktikk. Ogden forklarer valget slik: – Taktikken min var å sprekke feltet så mye som mulig. Ved å gå helt «crazy», kunne jeg bli topp fire og bli kvitt nok konkurrenter til å gå videre på tid. Men jeg ble passert ..., sier Ogden. På spørsmål om hva konkurrentene tenker om det, gliser han i barten sin: – Så klart ler dem. Men det er derfor jeg er her. Kanskje ikke verdens beste taktikk noen gang, men jeg ga det et forsøk, sier Ogden med et smil. Mens Klæbo nok en gang vant, røk flere av hans argeste konkurrenter i sammendraget ut i kvartfinalen: Federico Pellegrino, Pål Golberg og Simen Hegstad Krüger. Mange holder sistnevnte som favoritt opp monsterbakken, men Krüger virker tvilende til at det er mulig å nekte Klæbo hans tredje Tour de Ski-seier sammenlagt. – Johannes er så suveren om dagen. Han har nesten aldri en svart dag, mens vi andre er menneskelige, sier Krüger til VG. – Det er godt betalt i dag, det er viktig, det trengte jeg. Sistebakken kan spise mange minutter, sier Klæbo til VG.
Klæbo fikk sjokk
2B9vqB
Mens flere av Kalvin Phillips’ (27) landsmenn spilte for Manchester City mot Liverpool torsdag, var ikke VM-kvartfinalisten en del av troppen. Manager Pep Guardiola forklarer hvorfor. – Han er ikke skadet. Han kom tilbake overvektig, sier Manchester City-manager Pep Guardiola ifølge britiske The Guardian, og fortsetter: – Jeg vet ikke hvorfor. Han kom tilbake ikke i stand til å trene og spille. Manchester City-spiller Kalvin Phillips spilte fotball-VM for England. Det samme gjorde lagkameratene Phil Foden, Jack Grealish, John Stones og Kyle Walker. De tre førstnevnte fikk spilleminutter i torsdagens ligacupkamp mot Liverpool, mens Walker forble en ubenyttet reserve. Kalvin Phillips var ikke en del av troppen i det hele tatt. På spørsmål om Guardiola var overrasket over Phillips’ form etter at han hadde vært med det engelske landslaget og deres ernæringsfysiologer, svarte manageren: – Absolutt. Når han er klar, vil han spille, for vi trenger ham, og vi trenger ham absolutt. Ifølge The Guardian ville ikke Guardiola svare på om han følte seg skuffet over at Phillips var ute av form og sa at det er noe han holder privat med den engelske midtbanespilleren. Kalvin Phillips fikk to innhopp i Qatar-VM (mot Wales og Senegal) for England. Phillips har vært preget av en skulderskade denne sesongen. Se høydepunktene fra Manchester Citys seier mot Liverpool torsdag:
- Kom tilbake overvektig
2BB1Wr
Nina Bråthens ekskjæreste sendte henne en drapstrussel få dager før hun døde. Trusselen ble henlagt, selv om han har innrømmet den flere ganger. Fredag 5. juli 2019 sender ekskjæresten denne Messenger-meldingen til Nina Bråthen: «Dra til helvete jevla møkkadame kommer til og drepe på deg (...)» 6. juli 2019 er den siste sikre observasjonen av 46 år gamle Nina. Hun ble funnet død i leiligheten sin på Fjell i Drammen 23. juli 2019, 17 dager etter at noen så henne sist. Obdusentene fant et dobbeltsidig tungebensbrudd i halsen hennes. Det tydet på at hun hadde blitt kvalt med et håndgrep. Tre år senere står saken uløst. Ninas dødsfall står ikke oppført på Kripos’ liste over uoppklarte drap. Politiet gjorde flere urovekkende funn i leiligheten, men det gikk tre måneder før Sør-Øst politidistrikt slo drapsalarm, skrev VG nylig. Politiet siktet ekskjæresten for drapet på Nina. Han nekter for å ha gjort det, og saken mot ham ble henlagt av Riksadvokaten i mai 2020. Under etterforskningen av Nina Bråthens dødsfall, fant politiet Messenger-meldingen på ekskjæresten mobiltelefon. Politiet ville tiltale ekskjæresten for drapstrusselen, men den ble henlagt på bevisets stilling av statsadvokat Vibeke Gjøslien. Ifølge avgjørelser om varetektsfengsling erkjente ekskjæresten straffskyld for trusselen. Også i avhør forklarer ekskjæresten at han kunne huske «den stygge meldingen» . Han forklarer videre at han var ganske beruset da han sendte den, at han ikke mente noe med den, at han var frustrert og skrev uten å tenke. Ekskjæresten sier han aldri kunne ha drept Nina, som han var veldig glad i. Ninas dør var låst, og de tre utdelte nøklene lå inne i leiligheten. Blodsporene på åstedet tydet imidlertid på at Nina ble utsatt for vold i sofaen hun ble funnet i. Ekskjæresten ble våren 2021 dømt for tre voldsepisoder mot Nina, hvor han under en av dem også truet med å drepe henne. Under rettssaken mot ham, ble også drapstrusselen fra Messenger-meldingen tema, selv om han ikke var tiltalt for denne: – Jeg skrev vel noe sånt som «jeg skal drepe deg», sa ekskjæresten under rettssaken. – Det tror jeg ikke er omfattet av tiltalen, men… Var det noe du mente, spurte dommer Oddbjørg Angell.  – Nei, det var bare sånn fylleting. – Fylleting? – Ja… jeg var ikke helt edru, og jeg var sint – Hvordan tenker du at hun opplevde det? – Ikke noe hyggelig – Tror du hun ble redd? – Jeg tror hun ble redd ja, sa ekskjæresten. Ekskjæresten ble dømt til seks måneders fengsel for voldssakene mot Nina, men dommeren mente han allerede hadde sonet straffen mens han satt fem måneder i varetekt under drapsetterforskningen. VG har vært i kontakt med ekskjæresten om denne saken. Han sier han står for det han har sagt tidligere om drapstrusselen. Det var statsadvokat Vibeke Gjøslien som henla saken på bevisets stilling. Hun skriver i en e-post til VG at det for henleggelsen av trusselen fra 5. juli, ble sett hen til at Nina Bråthens telefon var ødelagt. – Det er derfor ingen opplysninger om at noen har oppfattet trusselen, skriver Gjøslien. Dermed er det ikke bevis for en fullbyrdet trussel, skriver hun. – Jeg ser at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt han burde ha vært siktet for forsøk på trussel. Imidlertid ble han siktet og domfelt for flere fullbyrdede tilfeller av vold og en trussel mot Bråthen, skriver Gjøslien. Hun påpeker at det ut fra fengslingskjennelsene fremstår usikkert hvorvidt ekskjæresten erkjente straffskyld helt eller delvis. Han erkjente heller ikke formelt straffskyld i politiavhør. – Slik jeg husker det ble samtlige forhold som han hadde erkjent straffeskyld for i politiavhør medtatt i tilståelsessaken. – Det å erkjenne eller forklare seg om et faktisk forhold er ikke det samme som å erkjenne straffeskyld, skriver Gjøslien
Sendte melding få dager før eksen døde
2BBWbq
Justisdepartementet mener at mannen er en trussel mot norske interesser og varslet om utvisning av ham allerede 20. oktober. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mistenker at mannen er i Norge under falskt navn og falsk identitet, en såkalt «illegalist», og at han egentlig er russisk og jobber for en av de russiske etterretningstjenestene. – Vi har bedt om at en brasiliansk forsker ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet blir utvist fra Norge fordi vi mener han representerer en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe til NRK, som meldte om saken først. Det bekrefter også PST til VG. – Vi mener det er en person som har kommet på falsk identitet, og at hans virkelige identitet er russisk og at oppholdet i Norge er for å jobbe for russiske myndigheter, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken. Vedkommende er foreløpig mistenkt for overtredelse av straffelovens paragraf 121 for ulovlig etterretning som kan skade grunnleggende nasjonale interesser, og straffelovens paragraf 126b, som omhandler ulovlig etterretning som kan skade andre staters sikkerhetsinteresser, ifølge PST. Har du tips i saken? Kontakt VG på e-post eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp. Mannen skal ha kommet til Norge på et forskeroppdrag ved UiT høsten 2021 og blant annet forsket på hybride trusler. Mannen har hatt opphold i Canada tidligere, bekrefter PSTs Hugubakken til VG. Han vil ikke si noe om hvorfor de mener han er en spion, men understreker at det er et dilemma å finne riktig tid å involvere seg: – Det jeg vil si, er at valget om tidspunkt for å stoppe pågående operasjon er alltid et dilemma. Vi må følge med og samle god nok informasjon så vi er sikre, og samtidig veie pågående aktivitet opp mot skadevirkningene som aktiv kan ha. I dette tilfellet vurderte vi det som riktig å avslutte operasjonen nå. – Hva er skadevirkningene? – Skadevirkninger for Norge er at det setter rikets sikkerhet i fare. – Har dere samarbeidet med andre land om denne saken? – Ja, vi har hatt et internasjonalt samarbeid i denne saken, men jeg ønsker ikke å si hvor mange land og hvilke, sier Hugubakken og legger til at PST har et godt etablert internasjonalt samarbeidsnettverk med etterretningstjenester over hele verden. Russlands ambassade: Politisk bestilt Den russiske ambassaden skriver i en e-post til VG at de ikke er klar over hvem mannen er eller hva saken dreier seg om. – Generelt sett, i det siste har spionmani vært aktivt fremmet i Norge. Det nevnes i denne sammenheng russiske fiskefartøyer, russiske forskningsskip, droneflyvninger, fotografering og liknende.  – Det gjelder helt forskjellige saker, men de har et felles emne: alt det russiske – enten det er offentlige etater, private selskaper eller enkeltpersoner – er mistenksomt og lukter spionasje. Det at forskjellige saker kommer som på løpende bånd er uten tvil ikke tilfeldig. Alt dette er politisk bestilt, skriver ambassaden. Mannen ble pågrepet tirsdag. Ifølge NRK var han da på vei til jobb på Universitetet i Tromsø. – Han stiller seg uforstående til de anklagene. Det var derfor han også ba seg løslatt i retten i dag, sier hans forsvarer Thomas Hansen til VG. Han sier at mannen har redegjort for hva han gjør i Norge og er åpen om det – nemlig at han er her som gjesteforsker. – Men jeg vet ikke hvorfor PST mener han er en russisk spion, sier Hansen. Både det og opplysningene om at den brasilianske identiteten er falsk, er anklager forsvareren ikke vet hva PST faktisk bygger på. PST er bekymret for at han kan ha tilegnet seg et nettverk og informasjon om Norges politikk i nordområdene, sier assisterende PST-sjef Moe til NRK. Informasjonen kan bli misbrukt av Russland, frykter PST. Justisdepartementet: Utgjør trussel Ifølge kjennelsen fra Nord-Troms og Senja tingrett, som kom tirsdag, varslet Justis- og beredskapsdepartementet om mannen torsdag forrige uke
Nær kollega: - Sjokkert
2BG6g4
I helgen var Ole Gunnar Solskjær (49) tilbake på trenerbenken for første gang siden han var ferdig i Manchester United i november i fjor. Nå er det Kristiansunds G14-lag som får dra nytte av Solskjærs trenerferdigheter. Lørdag møtte laget Blindheim i fylkesserien. Sammen med Per Magne Hals ledet Solskjær laget, som har yngstesønn Elijah på laget, til seier. Solskjær har ennå ikke latt seg intervjue etter tiden i England, men overfor lokalavisen Tidens Krav letter han nå litt på sløret. Han bekrefter at han har mottatt – og avslått – flere jobbtilbud de siste månedene. Samtidig antyder han at han ønsker seg tilbake til manesjen. – Jeg elsker jo fotball, sier Solskjær til avisen, som samtidig ber om forståelse for at han ikke han utbrodere om tiden i Manchester United. Han vil heller ikke gå inn på hvilke jobber han har fått tilbudet om. Dette sa kristiansunderen til klubbens egen TV-kanal like etter avskjedigelsen: Etter å ha bodd i England en periode etter at managergjerningen i storklubben var over, er Solskjær nå tilbake i hjembyen sammen med familien. Mens han er trener for sin yngste sønn, bor datteren Karna og sønnen Noah i Ålesund, hvor de spiller fotball for henholdsvis AaFK Fortuna og Spjelkavik. Den tidligere Molde, Cardiff og Manchester United-manageren erkjenner at det er godt å bo mer samlet. Avstanden under coronapandemien gjorde det hele utfordrende, forteller Solskjær. – Vi levde jo i praksis hver for oss. Solskjærs sier til avisen at hans ambisjoner med guttelaget er å bidra til å lage et godt miljø og at alle har det moro med fotball. For øyeblikket er 49-åringen med og leder laget igjennom to til tre økter i uken.
Solskjær vil tilbake
2BGlRv
RAMSTEIN (VG) Vinteren blir hard for Ukraina, men også for landene i Europa som støtter Ukraina. Men Nato-sjef Jens Stoltenberg advarer om at prisen for Europa blir enda høyere, hvis støtten til Ukraina stopper opp. – Vi må huske at den prisen vi nå betaler, måles i kroner og øre og euro. Men prisen Ukraina betaler, måles i tapte menneskeliv hver eneste dag, sier Natos generalsekretær til VG. Torsdag ettermiddag i Ramstein kunne Natos generalsekretær regne hjem nye bidrag fra de om lag 50 landene som møttes på den amerikanske flybasen midt i Tyskland: Norge har sendt et nytt våpensystem, Hellfire-missiler, til Ukrainas forsvarskamp mot den russiske invasjonen. USA la et bidrag tilsvarende 6,75 milliarder kroner på bordet på Ramstein-møtet. Krigsvinter Men i flere europeiske land protesterer innbyggerne nå mot ekstreme energipriser, dyrere mat og høyere renter. Toppolitikere i flere land snakker om at Europa går mot en «krigsvinter». Stoltenberg bruker ikke det uttrykket, men sier: – Vinteren kommer, og den kommer til å bli hard. – Vinteren blir hard for Ukraina, men også hard for alle oss som støtter Ukraina. Vi ser det med skyhøye energipriser og økende levekostnader. Og det rammer folk over hele Europa. Men samtidig må vi ikke stoppe støtten til Ukraina. For da blir prisen enda høyere, sier han til VG etter møtet i Ramstein. Kan bli farligere Slik beskriver han prisen for å stoppe eller minske støtten til Ukraina: – Hvis Putin vinner, så blir verden farligere, sier han. – Da vil Putin vinne fram med brutal maktbruk etter å ha invadert et naboland, angrepet sivile mål og brutt internasjonal rett. Lar vi den type adferd vinne fram, så risikerer vi å betale en mye høyere pris senere - selv om levekostnadene nå smerter for mange mennesker, legger Stoltenberg til. Hovedårsaken – Mange skylder på sine egne ledere for krisen. Er denne krisen Putins ansvar alene? – Putins brutale angrepskrig er hovedårsaken, selv om det også er noen ettervirkninger av covid. Invasjonen har presset matprisene opp, og det er større militære kostnader som følge av krigen. Men Russlands kutt i gasseksporten til Europa har bidratt vesentlig, sier han. – Om krigen skulle være over om kort tid, vil alt da vende tilbake til det normale? – Energimarkedene har vært gjennom kriser flere ganger siden oljekrisen på 70-tallet. Så alt må nå gjøres for å gjøre situasjonen mindre ekstrem. Men det må ikke skje ved å gjenoppta import av energi fra Russland. Det skaper en sikkerhetspolitisk sårbarhet. Og Europa kan ikke på nytt gjøre seg så sårbare for russisk gass. Derfor må man forsyne Europa med gass fra andre land, som Norge. Og etter hvert gjennomføre det grunnleggende skiftet til fornybar. Derfor vil det ta noe tid før dette normaliserer seg. Nye bidrag – I Praha demonstrerte 70 000 mennesker mot myndighetene sist lørdag. Sliter dette på landenes vilje til å fortsette støtten til Ukraina? – Nei. Det er ikke noen slitasje. Tvert imot kom det nye løfter om bidrag nå, i Ramstein. Men alle lederne tar den uroen som millioner av mennesker, familier og bedrifter nå opplever, på alvor. Forholdene i mange land er mer ekstreme enn i Norge. Så ingen her undervurderer kostnaden og smerten det påfører folk. Men svaret er ikke å stoppe støtten til Ukraina. Svaret er ulike former for støtteordninger, som blant andre EU nå har presentert, sier generalsekretæren. – Men for å snu spørsmålet: Er støtten til Ukraina tilstrekkelig for at Ukraina skal fortsette kampen mot Russland? – Jeg bruker det meste av min tid til å samle støtte til Ukraina, fordi ingenting er mer akutt enn det for vår sikkerhet. Nato jobber nå med å forberede vinteren for de ukrainske styrkene. Vi må raskt skaffe dem vinteruniformer, strømgeneratorer, vintertelt og vinterutstyr. Deres væpnede styrker er flerdoblet siden invasjonen, så de har underskudd på den type utstyr. Og så trenger de selvsagt mer våpen og ammunisjon
- Krigen er på et kritisk punkt: Vi ser et skifte
2BPRlR
Faren fikk samvær med Tintin (8) tross advarsler. Nå er han siktet for å ha drept sønnen. Søndag demonstrerte svenskene for lovendring. Familien kalte ham Tintin (8). Gutten som smiler på bilder og elsket sushi, ifølge Aftonbladet, som har snakket med moren. Den 8. januar i år skulle han ha to timers samvær med sin far i henhold til en fersk avgjørelse fra den svenske tingretten, etter en strid mellom foreldrene. Moren hadde advart mot samvær, og skal blant annet ha vært redd for at faren skulle prøve å bortføre gutten. Moren varslet politiet da åtteåringen ikke kom hjem som avtalt. De rykket ut til farens bolig, hvor de fant faren skadet og sønnen død. Ifølge TV4 mener rettsmedisinere det er sannsynlig at Tintin har blitt drept. Faren ble pågrepet, og han er siktet for å ha drept sin egen sønn. Ifølge Expressen nekter han straffskyld i saken. Tiltale mot faren er ventet 26. januar, ifølge Aftonbladet. Flere varslet bekymring Moren har ifølge svenske medier kjempet om omsorgsretten for Tintin i flere år, noe hun vant frem med i 2021. Faren fikk fortsatt rett til samvær med sønnen. Moren har argumentert for at et eventuelt samvær med faren burde være med tilsyn, mens retten mente at det var viktig at gutten hadde en viss kontakt alene med sin far. Ifølge moren har eks-mannen vært voldelig mot både henne og sønnen. Og hun har ikke vært den eneste som har vært urolig. Bekymringer for Tintin har blitt innmeldt av både skolen, morens familie og politiet. Aftonbladet beskriver en situasjon da faren skulle hente sønnen på skolen, og som endte med at han til slutt ble bortvist av politiet, som senere varslet sosialtjenesten fordi de var bekymret for gutten. Politiet beskrev gutten som redd, og at han gråtende forklarte at han ikke ville bli med faren, men at han måtte fordi det var hans tid for samvær. Men til tross for at også sosialtjenesten konkluderte med at gutten var stresset og redd for kontakt med faren, ble han tvunget til å fortsette med besøkene. Debatten raser Nå raser debatten i Sverige, for Tintin er ikke det eneste barnet som tvinges til samvær med en forelder som kan utgjøre en fare for barnets fysiske eller psykiske helse. – Foreldrenes rett til sine barn skal aldri gå foran barnets beste. Vi jobber nå med et lovforslag for at dette skal bli virkeligheten, sa sosialminister Camilla Waltersson Grönvall til Aftonbladet etter at saken om Tintin ble kjent. Olga Persson er leder for Unizon som driver over 130 krisesentre i Sverige. Hun sier til Aftonbladet at: – De aller fleste kvinnene som kommer til et krisemottak har barn med seg. Vi pleier å si at omtrent en tredel av disse barna fortsatt må ha samvær med den voldsutøvende faren. Altså treffe den samme personen som er årsaken til at sosialtjenesten betaler for at barna og kvinnen skal bo beskyttet, og som noen ganger også er dømt for lovbrudd begått mot barnet, sier Persson. Ifølge avisen Expressen var det Tintins tante som først krevde en lovendring. En instagramkonto som heter #lexTintin har fått fått tusenvis av følgere. I et innlegg signert «Tintins tante» står det blant annet: «Vi må få til lovendringer der barns rettigheter alltid kommer først fremfor gjerningsmannens (forelders) rett til samvær. Ingen flere barn skal behøve å dø til tross for et utall bekymringsmeldinger fra sosialtjenesten, skolen, slektninger og naboer».
Debatten raser: Tintin (8) døde
2BPa4B
Flere av deltagerne i Amazon Primes nye realitykonkurranse kritiserer sikkerheten under innspillingen. - Hele veien vår viktigste prioritet, svarer produksjonen. Fredag 20. januar hadde realitykonkurransen «Good Luck Guys» premiere på strømmetjenesten til Amazon Prime – Prime Video. Programmet er et av strømmetjenesten store satsinger i Norden. Konseptet: Tolv kjente ansikt sendes til Thailand for å konkurrere parvis, og lever med lite mat og under dårlige kår. Etter de fem første episodene har det gått hardt for seg: Se video av Nakken: Risikerte å bli blind VG har spurt deltagerne om hvordan de opplevde sikkerheten under innspillingen. Selv om flere roser produksjonen, kommer også flere med kritikk mot sikkerheten. Underveis i innspillingen tok produksjonen selvkritikk, ifølge flere av deltagerne. Se hva produksjonen svarer lenger ned i saken. Influencer Jenny Huse sier hun ikke fikk nødvendig hjelp etter hun skal ha blitt stukket av en skorpion. Årsaken skal være at produksjonen glemte å legge igjen en walkietalkie da de var alene den påfallende kvelden. – Produksjonen var der og filmet da det skjedde, så dro de for kvelden. Jeg glemte det litt ut før jeg på kvelden plutselig kjente at jeg holdt på å besvime. Huse sier hun mistet pusten og følelsen i deler av kroppen, og at hun var veldig redd. Flere av deltagerne vitnet hendelsen. TV-profil Erlend Elias sier han holdt Huse i hånden da hun besvimte. – Det var ingen til stede, vi var helt alene. – Hun ble båret til den svære bambusveggen som sperret oss inne. Vi kom ikke ut av plassen. Det var på ekte skummelt, sier artist Raylee. Flere av deltagerne VG snakker med beskriver en dramatisk situasjon. – Jeg hadde Jenny på ryggen, livløs løpende oppover. Jeg gråt så mye, sier artist Benjamin Strand. – Vi hadde ikke walkietalkie, ingen til å hjelpe oss. Vi var helt alene, sier realityprofil Cecilie Andrea Varela og fortsetter: – Det var dårlig sikkerhet på det tidspunktet. Vi ble redde, og det var skummelt fordi vi følte oss hjelpeløse og at ingen hadde skikkelig ansvar for oss. Huse sier hun opplevde å ikke bli tatt seriøst da hun omsider fikk legehjelp og fortalte om smertene. – Det var grusomt. Uansett hvor vondt jeg hadde det så ble jeg ikke sendt ut eller tatt seriøst, sier hun. – Følte dere at produksjonen passet godt på dere? – Nei, overhodet ikke. Flere av deltagerne har uttalt at de fikk beskjed av produksjonen om at «det burde ha vært bedre». Da VG først var i kontakt med produksjonsselskapet Mastiff var de gjennomgående svarene at sikkerheten «vanskelig kunne ha vært bedre». Etter at VG snakket med flere deltagere og tok kontakt på nytt, har de snudd. – Flere av deltagerne sier de har fått en beklagelse av produksjonen. Nekter dere for dette? – Produksjonen var og er veldig opptatt av at våre deltagere alltid skal føle seg godt ivaretatt. Om det er noen som har hatt opplevelser underveis hvor dette ikke har vært tilfelle, så beklager vi det, sier produsent Morten A. Mjønes i en e-post og fortsetter: – Samtidig er det viktig å presisere at selve programkonseptet nettopp spiller på å ta deltagere godt utenfor deres komfortsoner. Sikkerheten var hele veien vår viktigste prioritet med ambulanse, akuttlege og sykepleiere i umiddelbar nærhet til deltagerne. Produksjonen presiserer i tillegg at deltagerne aldri var sperret inne. VG har bedt om kommentar fra Amazon Prime, som henviser til produksjonsselskapet Mastiff. Realityprofilene Johannes Magnusson Bettina Buchanan er blant deltagerne som sier de følte seg godt ivaretatt av produksjonen. Sistnevnte sier det skjedde en «glipp» kvelden Huse ble dårlig. – Det var en glipp i sikkerheten fordi de glemte å legge igjen en walkietalkie til oss. En feil som absolutt ikke var bra selvfølgelig, men ellers var sikkerheten veldig god og produksjonen tok seg veldig godt av oss
Ut mot produksjonen: - Vi var helt alene
2BbOeq
Den tiltalte kvinnen hevder venninnen holdt fast armene til Tove (21) da hun tok kvelertak. Men venninnen hevder hun sov. Det er noen dramatiske dager i rettssalen i den svenske byen i Eksjö, hvor de to venninnene står tiltalt for drapet på 21 år gamle Tove i oktober i fjor. Hun var savnet i over to uker, før hun til slutt ble funnet i et skogholt like utenfor Vetlanda etter en storstilt leteaksjon. Hun ble sist sett på nattklubben Nöjet, sammen med de to kvinnene som senere ble pågrepet og siktet for drapet. Politiet mener kvinnene sammen kvalte Tove i leiligheten til den tiltalte 20-åringen, før de dumpet henne i et skogholt. To ulike versjoner Men da de onsdag forklarte seg i retten, kom de med to ulike versjoner av hva som skjedde drapsnatten: – Jeg ble sjokkert. Jeg frøs til, og vet ikke hva jeg tenkte. Men hun fikk frem at jeg måtte hjelpe med å få Tove ned i bilen. Jeg turte ikke å si imot, fortalte 18-åringen. – Hun vil legge skylden på meg for å slippe unna selv, kontret 20-åringen. Tilbake til oktobernatten i fjor viser bilder hentet fra overvåkningskameraer Tove og de to tiltalte kvinnene sammen på nattklubben bare timer før drapet. På klubben skal det ha oppstått en konflikt mellom de tre. Da Tove forlot klubben ved 01.30-tiden møtte hun de to kvinnene utenfor. De bestemte seg da for å dra hjem til 20-åringen for å oppklare konflikten. På veien skal det ha vært god stemning, men det hele skal ha snudd etter et basketak på badet i leiligheten. Den tiltalte 20-åringen har forklart at Tove smalt i gulvet. Hun hevder videre at Tove forsøkte å kvele henne, og at hun da satte seg oppå Tove – og holdt rundt halsen hennes mens venninnen holdt fast armene. Men, hun mener altså ikke at det er dette som førte til at Tove døde. Hun hevder hun kun holdt rundt halsen i ti sekunder. Ba om livstid Under rettssaken har hun derimot forklart at Tove kastet opp da hun lå på gulvet – og at hun døde av såkalt indre kvelning. Men rettsmedisiner Aleksandra Lazarevic er uenig i dette: Hun mener kvelning er dødsårsaken, og viste i retten torsdag til at «hardt og langvarig press må til for slike skader». – Det er ingen tvil om hva som forårsaket dødsfallet, sier hun. Aktor Adam Rullman var torsdag klokkeklar: Han mener det ikke finnes noen annen forklaring enn at de venninnene drepte Tove. Derfor ba han om om lovens strengeste straff, livstid i fengsel, for den 20 år gamle kvinnen, og om livstid eller 18 års fengsel for den yngste.
Venninner krangler om drapet på Tove (21)
2BbVlv
Anne-Kat Hærland (50) er hovedtrekkplasteret på en ny humorgalla til høsten, som turnerer til fem norske byer. Det melder arrangør Mikrofonen Event AS torsdag morgen. Humorgallaen får tittelen «Ladies Night», og flere andre komikere er med, blant dem Lisa Tønne (45) og Rigmor Galtung (54). For fire år siden sa Anne-Kat Hærland i et TV-intervju at hun «heller ville trekke ut neglene med tang enn å stå på scenen igjen». Men i oktober og november er hun altså tilbake på scenen. – Jeg gidder ikke å gå på scenen når jeg ikke har noe å si. Men nå fant jeg ut at jeg har noe å si igjen, sier Hærland leende når VG ringer. – Men det er altså bare snakk om fem enkeltstående show i fem ulike byer – og de skjer om et halvt år. Jeg jobber jo med andre ting også, sier Hærland, som ikke har tid til å utdype saken ytterligere. – Jeg var i 50-årslag i går, så det ble litt sent, humrer hun. – Vi kan snakkes mer når det nærmer seg, sier hun om det nye showet. – Stor drøm Produsenten er fornøyd. – Det har vært en stor drøm å få jobbe med Anne-Kat. Nå når vi fikk laget dette prosjektet, så falt det naturlig å spørre henne. Vi tok bare en sjanse og spurte henne, sier Kim Are H. Røsok i Mikrofonen til NTB. Han forklarer at de fikk ja «rimelig raskt» fra Hærland, noe de er veldig glad for. – Det er noen år siden hun sto på scenen sist. Men desto mer spennende er det at hun da blir med oss på denne humorgallaen til høsten. Hun leverer alltid på scenen og vi gleder oss til å se henne i «fri dressur», sier Røsok. Øyesykdom Hærland har de siste årene vært åpen om at hun lider av den uhelbredelige øyesykdommen Retinitis pigmentosa. Det er nå snart 30 år siden den da 22 år gamle Hærland fikk beskjed av legen om at hun etter hvert ville miste synet helt, ettersom cellene på netthinnen sakte dør. Komikerdronningen fortalte først om sykdommen i et stort VG-intervju i 2016. Da hadde hun båret på «hemmeligheten» lenge. Samme år gjorde hun sceneshow ut av diagnosen. Etterpå uttalte hun imidlertid til «God kveld Norge» at hun trodde hun var ferdig med scenen. – Man skal selvfølgelig aldri si aldri, men jeg har fremdeles mer lyst til å trekke ut neglene mine med tang. Så det svarer vel på det meste, sa hun. Nå har hun altså gjort helomvending. «Ladies Night» byr også på humornavn som Therese Alvseike, Pernille Haaland, Marie Risan, Henrik Thodesen, Mathias Luppichini, Ole Fotland, Karsten Blomvik og Veronica Simone Fjeld. Tittelen til tross er det likevel ingen ren kvinne-lineup. Det forklarer Røsok slik: – Norge så mange bra komikere, både kvinnelige og mannlige, derfor falt det naturlig at vi tar med noe for alle. Det er jo hovedpoenget med kvelden, å vise hvor mange flinke komikere det er der ute – også musikalske. Jeg er veldig stolt av å ha fått med så mange på én og samme kveld, sier han til NTB. I oktober og november skal showet besøke Lillehammer, Bergen, Kristiansand, Stavanger og Oslo.
Come- back
2Bby9G
LAHTI (VG) Kristine Stavås Skistad (24) har satt svenske sprintstjerner på plass i hvert eneste renn etter VM. Men hun får høre det av fans av «söta bror» med jevne mellomrom i sosiale medier. – Det er jo først og fremst mange hyggelige meldinger. Men så synes jeg det er ekstra gøy med meldinger fra bitre svensker. De kommer med mange kommentarer. Det er veldig stas og veldig motiverende, sier Skistad til VG og smiler. – Dette er på sosiale medier? – Ja. Jeg fikk en melding av en svensk dame her om dagen. Den motiverte godt før siste rennet. – Hva sto det der? – Det var mye greier om at jeg var et eller annet. – Det var ufint? – Ja, det er mye ufint fra svenskene, sier Skistad og gliser. Lørdag fortsatte hun sin råsterke triumfferd i verdenscupen. I Lahti spurtet hun ned den svenske sprint- og lagsprintverdensmesteren Jonna Sundling. Ikke bare for første gang i år. Men for fjerde gang på rappen. 24-åringen fra Konnerud vant først på hjemmebane i Drammen kort tid etter VM. Så har seirene kommet på rekke og rad. I Falun, Tallinn og nå under verdenscupavslutningen i Finland. Sundling har måttet ta til takke med andreplassen – hver gang. – Hva tror du det gjør med Sundling? – Det er kanskje dumt, nå kommer hun (Sundling) til å trene som faen til neste år og bli enda bedre. Hun er nok motivert for å ta Skistad neste år. Jeg tror det svir. Hun har vært eneren egentlig, så kommer det en ny en, vurderer verdenscupvinner Tiril Udnes Weng. – Det er klart, man vil jo alltid vinne. Spesielt når det er en som har slått meg mange ganger, så er det surt. Men jeg er glad for å ha henne som konkurrent, sier Sundling. – Gjør det noe med deg? – Jeg må bare forsøke å bli bedre. Hun er utrolig sterk på lettgåtte partier, det er der jeg trenger å bli bedre. Så jeg har noe å jobbe med fremover, sier Svensken. Skistad forteller at hun tenker slik hver gang hun møter Sundling i en finale: – Jeg tenker bare at jeg har lyst til å slå henne. Jeg føler jeg har fått overtaket nå. Så gjelder det å vinne VM og ikke verdenscup. Men det er morsomt å slå en så sterk konkurrent. Skistad er i det hele tatt overrasket over at hun har tatt så store steg denne sesongen. Hun mener det er «sykt» gitt at hun ikke var i verdenstoppen sist sesong. Ikke minst etter at to sesonger på det norske rekruttlandslaget mellom 2019 og 2021 har vært blytunge. – Jeg har funnet min vei. Jeg har lært mye og i år har jeg gjort det jeg liker før ting gikk skeis. I fjor trente jeg godt, jeg var klar på at kroppen ikke klarte å prestere best mulig. Det siste to årene har jeg gjort det som er best for meg. – Når du ser toppnivået ditt nå, er du bitter for tiden på rekruttlandslaget? – Nei, egentlig ikke. Nå sitter jeg nesten igjen med følelsen av at jeg er glad for at jeg hadde den. Jeg har lært veldig mye. Men det kan hende jeg måtte litt ned for å finne ut av det. Jeg har jo ofte tenkt at det er unødvendig å gå så langt i kjelleren og at jeg har kastet bort noen år. Men sånn er det, sier Skistad.
- Mye ufint fra svenskene