id
stringlengths 5
13
| context
stringlengths 1.1k
3.58k
| question
stringlengths 11
197
| answers
sequence |
---|---|---|---|
24_152_152 | Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr. og 480–479 f.Kr. I begge tilfellene lyktes de allierte grekerne i å beseire perserne. Ikke alle grekere kjempet mot perserne; noen var nøytrale, mens andre var allierte med Persia. Perserkrigene markerer skillet mellom arkaisk tid og klassisk tid i gresk historie. Begrepet kan også henvise til den fortsatte krigføringen til Romerriket og Bysantium mot partherne og sassanidene som varte i hundrevis av år.
Det som i dag er kjent om denne konflikten stammer hovedsakelig fra greske kilder, først og fremst Herodot, og i mindre grad noen romerske forfattere. Perserne ble en del av gresk historie etter at de i 546 f.Kr. erobret lydierne og dermed de greske bystatene i Jonia som tidligere var under lydierne. Et forsøk i 499 f.Kr. på å gjeninsette aristokratene i Naxos slo feil og jonierne gjorde opprør mot perserne. Symbolsk hjelp som ikke forandret det endelige utfallet, persisk seier, ble sendt fra det greske fastlandet. Mardonios drev et felttog i Thrakia i 492 f.Kr. for å konsolidere den persiske makten, men han ble stoppet av en storm. En amfibiestyrke under Datis og Artafernes jevnet Eretria med jorden, men den ble beseiret i slaget ved Marathon noen få dager senere av general Miltiades av Athen.
Kong Xerxes I ledet i 480 f.Kr. en stor styrke for å kue Hellas etter massive forberedelser. En liten styrke under kong Leonidas I av Sparta påførte styrken uforholdsmessige store tap i slaget ved Thermopylene, men ble beseiret på den tredje dagen. Athen ble plyndret og jevnet med jorden på ordre fra Xerxes, men den persiske flåten ble beseiret i slaget ved Salamis. Xerxes forlot Mardonios som fikk deler av den opprinnelige styrken til å fullføre jobben, og flyktet til Lilleasia. Året etter ble Mardonios beseiret og drept i slaget ved Plataiai og restene av den persiske flåten ble knust i slaget ved Mykale. Den greske flåten seilte til Hellespont hvor athenerne og de jonierne som nylig gjorde et nytt opprør beleiret Sestos.
| Når opphørte Perserkrigene? | {
"text": [
"448 f.Kr."
],
"answer_start": [
172
]
} |
30_251_252 | Titanic (1997)
Titanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to personer fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg på passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid. Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher, Gloria Stuart og Bill Paxton har andre roller.
Camerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å skape et inntrykk av tragedien. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak. Scenene som foregår ombord i et forskningsfartøy i 1996 ble spilt inn på skipet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron brukte som base da han filmet vraket. For å visualisere forliset i 1912 ble det bygd skalamodeller og en større rekonstruksjon i Rosarito i Baja California. Noe dataanimasjon ble også lagt på i etterarbeidet. Filmen ble finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox og var lenge verdens dyreste film med et budsjett på 200 millioner dollar.
Titanic hadde premiere på Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997 og kinopremière i Norge 13. februar 1998. Filmen fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Titanic vant blant annet Oscar for beste film og beste regi. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 1,84 milliarder dollar i billettinntekter etter første kinoutgivelse. Det ble den første filmen til å få en omsetning på over én milliard dollar og ble historiens mest innbringende film før Camerons Avatar slo rekorden i 2010 (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass.
Filmen ble utgitt på nytt i 3D i april 2012 i forbindelse med 100 års-markeringen av skipsforliset. Totalomsetningen for begge utgivelsene ligger på 2,18 milliarder dollar. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Titanic til tidenes 83. beste spillefilm fra USA, tidenes 37. beste kjærlighetsfilm fra USA og tidenes 25. beste spenningsfilm fra USA. Låten «My Heart Will Go On», som ble spilt inn av Céline Dion for filmen, ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Titanic har blitt analysert, blant annet for skildringen av klassesamfunnet på 1900-tallet og for sin feministiske dimensjon.
| Hvorfor ble filmen Titanic utgitt på nytt i 2012? | {
"text": [
"100 års-markeringen av skipsforliset"
],
"answer_start": [
1939
]
} |
76_599_600 | Skien
Rådhuset.
Skien sentrum sett fra Bryggevannet.
Skien (utt. ) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.
Skien grenser i nord til Sauherad og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland. Grenland lå fra 1500-tallet av i kirkelige og administrative enheter betegnet Nedre Telemark, og dermed etablerte også dette seg som et navn på området.
Byen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.
Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som stod ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.
Kommunen og byen er Norges 11. største, med 55745 innbyggere per 1. januar 2016. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2019 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).
| Hva heter Norges eldste fortsatt eksisterende fotballklubb? | {
"text": [
"Odds ballklubb"
],
"answer_start": [
1533
]
} |
77_606_607 | Romantikken
: Se også Romantikken (musikk)
Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk».
Denne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen.
Begrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.
| Hvor har ordet "romantikken" sitt utspring? | {
"text": [
"i det franske «romance»"
],
"answer_start": [
1736
]
} |
3_15_16 | Planet
En planet (, , som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest. Den har stor nok masse til at dens egen gravitasjon har gjort den tilnærmet rund, men ikke så mye masse at det forårsaker kjernefysisk fusjon. Den har også ryddet «nabolaget» for planetesimaler. Begrepet planet er gammelt, med bånd til historie, vitenskap, mytologi og religion. Planetene ble sett på som guddommelige eller utsendte av guddommer i mange tidlige kulturer. Den empiriske naturvitenskapen endret denne oppfatningen.
I det andre århundre e.Kr. trodde den gresk-romerske astronomen Ptolemaios at planetene gikk i bane rundt jorden i episykluser. Tanken om at planetene gikk i bane rundt solen hadde blitt foreslått en rekke ganger; på 1600-tallet beviste Galileo Galilei dette for første gang gjennom observasjoner ved hjelp av teleskop. I 1605 påviste Johannes Kepler, gjennom lovene for planetenes bevegelser, at banene ikke var sirkulære, men elliptiske. Bedre hjelpemidler til observasjoner avslørte at planeter roterte rundt skråstilte akser, liksom jorden, og at noen hadde iskapper og årstider. I romalderen har nære observasjoner med sonder avdekket at jorden og de andre planetene deler egenskaper som vulkanisme, stormer, tektonikk og hydrologi.
I 2006 vedtok Den internasjonale astronomiske union (IAU) en definisjon av planeter innenfor solsystemet. Den er omstridt fordi den ekskluderer mange objekter med planetmasser – nemlig de største av gasskjempenes måner og objekter som tilhører en populasjon. Ceres og 4 Vesta tilhører asteroidebeltet, Pluto mistet planetstatusen etter at den ble kjent som tilhørende Kuiperbeltet utenfor Neptun, Eris tilhører den spredte skiven, og det kan være så mange som 100 transneptunske objekter med planetmasser. De tilhører en populasjon, klassifiseres som dvergplaneter, og hittil har fem fått denne statusen. Solsystemet inneholder også hundretusenvis av smålegemer.
Planeter er av to hovedtyper: store gasskjemper med lav tetthet, og mindre, steinete terrestriske planeter. I solsystemet er det åtte planeter. I økende avstand fra solen er det de fire terrestriske planetene Merkur, Venus, jorden og Mars, etterfulgt av de fire gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Seks av planetene har én eller flere naturlige satellitter i bane rundt seg.
| Hva kalles en ting som snurrer rundt en stjerne? | {
"text": [
"planet"
],
"answer_start": [
10
]
} |
23_146_146 | Adolf Eichmann
Adolf Eichmann (født 19. mars 1906 i Solingen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland, henrettet 1. juni 1962 i Ramla nær Tel Aviv i Israel) var en Obersturmbannführer i SS i det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust. Han organiserte identifisering og transporten av dem som skulle sendes til konsentrasjonsleirene, og ble ofte kalt det tredje rikes «sjefsbøddel». På denne måten medvirket han til mord på godt over 1 million mennesker. Eichmann skal selv ha sagt at han hadde seks millioner på samvittigheten.
Eichmann rømte etter andre verdenskrig til Argentina og var der til han i 1960 ble funnet og bortført av israelske agenter. Etter rettssak i Jerusalem ble han henrettet som krigsforbryter i 1962. Dette er den eneste dødsstraffen fullbyrdet i Israel. Han har siden ofte blitt karakterisert som en «pliktoppfyllende folkemorder» og vært eksempel i diskusjoner om ondskap, lydighet, samvittighet, moral og allmenmenneskelig psykologi.
Midt i oktober 1944 ble Miklós Horthy avsatt som statsoverhode i Ungarn og Eichmann kom tilbake fra Berlin fast bestemt på å deportere resten av jødene fra Ungarn. Rudolf Kastner noterte i dagboken sin: «Han så i det øyeblikket ut til å være verdens lykkeligste mann.» Eichmann var en trofast familiefar og ektemann, men i 1944 begynte han å forsømme familien blant annet ved sidesprang. Han ble kjederøyker og begynte å drikke mye. Eichmann begynte å oppføre seg paranoid: han var i konstant frykt for attentat, han sluttet å bruke fly, han hadde alltid to ladde maskinpistoler i bilen og hans innkvartering var konstant bevoktet. Han unngikk fotografering.
I sitt virke som sjef for jødesaker i RSHA reiste Eichmann Europa rundt med SS-tjenestemenn som Dieter Wisliceny, Theodor Dannecker, brødrene Rolf og Hans Günther. Med unntak av disse var Alois Brunner og øvrige medarbeidere østerrikere som Eichmann selv - 80 % av Eichmanns stab var østerrikere. Eichmann insisterte på at de skulle forbli i teamet hans, de fikk ikke dra til fronten eller gå over til Waffen SS. Dannecker kom fra Tübingen der det fra studentmiljøet ble rekruttert flere ledere til Einsatzgruppen, blant annet hans venn Martin Sandberger.
| Når omkom Adolf Eichmann? | {
"text": [
"1. juni 1962"
],
"answer_start": [
105
]
} |
627_2927_2935 | Politiet måtte gi opp jakten på person som truet med hagle. Har overvåkingsbilder av mistenkte.
FOTO: Morten Andersen Politiet i Oslo jaktet på en person etter trussel med våpen på Østensjø i Oslo.
Det var store styrker fra politi og ambulansetjeneste på plass i området.
Tirsdag ettermiddag meldte Oslo-politiet at en person var skadet etter at vedkommende ble truet med våpen inne i en leilighet på Østensjø. Politiet jaktet lenge gjerningspersonen, men avsluttet søket i rundt klokken 17.
– Vi har avsluttet det operative søket, så nå er det etterforskning det går i. Men vi har blant annet sikret ganske gode bilder av det vi mener er den mistenkte, sier Line Skott, operasjonsleder i Oslo politidistrikt til Aftenposten.
Bildene er fra overvåkingskameraer i området, blant annet fra en matbutikk. Det ble funnet en hagle i umiddelbar nærhet til leiligheten, som politiet knytter til saken.
Den fornærmede er nå fraktet til sykehus etter å ha hoppet ned fra et tak i forsøket på å komme seg unna. Motivet for trusselen er fortsatt ukjent.
– Han har antagelig brukket foten, og helsepersonellet vurderte det dit hen at han skulle rett på sykehus, ikke på legevakten, sier Skott.
Morten Andersen
Satte inn store styrker
Hendelsen skjedde i Haakon Tveters vei i Østensjø bydel, og politiet meldte om den klokken 16.11.
– Vi brukte det meste av mannskapene vi hadde tilgjengelig, forteller Skott.
Både politihelikopter og hundrepartuljer var involvert. En hundepatrulje fungte på et tidspunkt et spor. Men det var mange mennesker som hadde gått i området, noe som gjorde jobben vanskelig for hunden.
– Det endte dessverre uten resultater. Men det er ingen grunn til å tro at den mistenkte er til fare for andre, sier Skott.
Mannen politiet leter etter beskrives som en person med afrikansk opprinnelse og kort svart hår. Han skal ha på seg mørke klær, være mellom 25 – 30 år og ca. 175 cm høy. Skott sier politiet jobber med å etterforske flere personer som passer beskrivelsen.
I sekstiden tirsdag ettermiddag jobber politiet fortsatt med å sikre tekniske spor. De snakker også med vitner i området.
– Det er noen vitner som i alle fall skal ha sett deler av hendelsen, sier Skott. | Hvilken alder har den ettersøkte personen? | {
"text": [
"25 – 30 år"
],
"answer_start": [
1864
]
} |
496_2103_2106 | Eriksen antyder Tottenham-exit: – Vil prøve noe nytt
Christian Eriksen (t.h.) er sammen med Dele Alli (t.v.) og Harry Kane (midten) en av Tottenhams største stjerner. Nå kan han være på vei vekk. Foto: Ben Stansall/AFP/NTB scanpix
Det fremsto temmelig klart da 27-åringen møtte pressen i den danske landslagsleiren onsdag.
– Jeg føler at jeg er et sted i karrieren, der jeg kanskje gjerne vil prøve noe nytt, sa Eriksen ifølge Ekstra Bladet.
Han var samtidig raskt med å understreke at han ikke er misfornøyd med situasjonen i sin nåværende klubb Tottenham.
– Jeg har dypeste respekt for alt som skjer i Tottenham, og det vil ikke være negativt å bli der. Men jeg har også sagt at jeg gjerne vil prøve noe nytt, sa midtbaneeleganten.
Oppfylle
Eriksen er på vei inn i sitt siste kontraktsår med Tottenham. Dermed er trolig sommerens overgangsvindu London-klubbens siste sjanse til å tjene store penger på dansken.
Hovedpersonen håper på en rask avklaring rundt egen framtid.
– Jeg håper det kommer en avklaring i løpet av sommeren. Det er planen. I fotball vet man ikke når det kommer en avklaring. Det kan skje når som helst. Det er best for alle hvis det skjer så raskt som mulig, men i fotball tar ting tid, sa Eriksen onsdag.
Han er tydelig på at det ikke er spesielt mange klubber som vil kunne lokke ham vekk fra dagens arbeidsgiver.
– Det er ikke mange punkter Tottenham ikke kan oppfylle. Hvis jeg skal bort, er det forhåpentligvis for å ta et skritt opp, sa Eriksen.
Skritt opp
Real Madrid er blant klubbene som er nevnt som en mulig Eriksen-beiler.
– Det vil være et skritt opp, men det krever at Real Madrid ringer til Tottenham og sier at de vil ha Christian. Og det har de ikke gjort ennå, så vidt jeg vet, sa Eriksen.
I dagene som kommer skal han konsentrere seg om Danmarks kommende EM-kvalifiseringskamper mot Irland og Georgia. | Når håper Eriksen at det kommer en avklaring om hans klubbfremtid? | {
"text": [
"i løpet av sommeren"
],
"answer_start": [
1010
]
} |