Datasets:

ERHT28

/

mi_flyte_test

like 0

maalfrid_5a36c986b4eee25f9b21af3cb857e6144e0f92ad_9

maalfrid_ssb

no

0.923

Det var 23 avvik på 2.-tegnsnivå. Størsteparten av avvikene var på svulst- og hjertekarkapittelet (hhv 4 og 16). Når det gjelder svulster, består avvikene av kodeforskjeller mellom Norge og ACME. Norge koder ikke, som ACME, C97 som er en samlekode for flere svulster hos samme person. Norge bruker også C80 og oppfatter den som relevant kode, mens ACME forstår det annerledes. Når det gjelder avvik innenfor hjerte- og karsystemet har ACME ved 7 av tilfellene valgt å godta sekvensen, mens Norge gjerne har valgt diagnosen som står på 1a (ofte en akutt hjertekode som infarkt). Ved noen andre tilfeller er det Norge som godtar sekvens (5). En annen måte å se dette på er å undersøke om kodeavvikene ville havnet i forskjellige kodegrupper innenfor hjerte- og karsystemet, eller om avviket var innenfor samme gruppe etter ICD-10s inndeling. Kun 2 av tilfellene havner innenfor samme gruppe. 10 av recordene som ACME vurderte annerledes, ble av Norge kodet på gruppen "Andre typer hjertesykdommer". Hos ACME ble de underliggende dødsårsaker vurdert til flere andre grupper innenfor kapittelet, som hjernesykdommer, sykdommer i arteriene og i lungekretsløpet. Det var 7 avvik på 3.-tegnsnivå. 5 var fra hjerte- og karsystemet, hvor endringen i koden var innenfor diagnosene ischemiske hjertesykdommer (ICD-10 I20-I25). Det var i alt 21 avvik på 4.-siffernivå. 7 av avvikene gjelder KOLS. Flesteparten av avvikene her skyldes at Norge trekker KOLS og pneumoni sammen til J440 når det står i sekvens i del I. Det gjør ikke ACME (vedlegg 1: eksempel 4). Når det gjelder diabetes mellitus er det 6 avvik. Norge har som regel at 4.-siffer 6 blir brukt når det er en sekvens hvor diabetes mellitus har forårsaket hjerte- og karsykdommer (i sekvens med f. eks. atherosclerose og hjertesvikt). Slik koder ikke ACME (vedlegg 1: eksempel 5). En av de viktigste grunnene til å benytte ACME er sammenligning internasjonalt. Eurostat anbefaler at landene sammenligner seg internasjonalt etter den europeiske forkortede lista. Nedenfor er det fortatt en sammenligning mellom hvordan Norges og ACMEs koding ville blitt ved bruk av europeiske forkortede lista (vedlegg 2 ). De forskjellene som er beskrevet tidligere, viser seg også i tabellen. Norge har færre dødsfall av svulster enn det ACME har.

maalfrid_c537bb360f9b3c7688e6bfd789e4a97e9a31df37_2

maalfrid_regjeringen

no

0.459

Samferdselsdepartementet er oppdragsgivar for denne anskaffinga og vil vere kontraktspart i forhold til den tilbyder som vinn konkurransen. Vinnaren får tildelt einerett, jf. nedanfor. Luftfartstilsynet er lisensutstedande myndigheit for norske luftfartsselskap og tilsynsmyndighet. Luftfartstilsynet vil i konkurransefasen for denne anskaffinga ha ei rolle som rådgjevar for Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet inviterer til open anbodskonkurranse om regionale ruteflygingar på flyrutene som angitt i punkt 1.4 for perioden 1. april 2016 til 31. mars 2020. Hovudregelen er at det er fri rett til å etablere flyruter i EØS. Som det går fram nedanfor er gjennomføringa av anbodskonkurransen derfor betinga av at ingen vel å betene rutene utan anbodskontrakt og einerett. Kunngjeringa av anbodskonkurransen skjer etter reglane i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1008/2008 av 24. september 2008 om felles regler for drift av lufttrafikk i Fellesskapet, (i det følgjande kalla «Forordninga») jf. vedlegg 7 og forskrift av 12. august 2011 nr. 833 om lufttransporttjenester i EØS,(i det følgjande kalla «lufttransportforskrifta»)jf. vedlegg 6. Formålet med denne invitasjonen er å innhente anbod som kan brukast som grunnlag for tildeling av einerett til å betene ei flyrute i samsvar med lufttransportforskrifta § 11, jf. Forordninga artikkel 16 nr. 10 og artikkel 17. Har ikkje noko luftfartsselskap starta, eller dokumentert overfor Samferdselsdepartementet at det frå 1. april 2016 vil starte vedvarande ruteflygingar i samsvar med dei pålagte forpliktingane til offentleg tenesteyting for ruteområdet som er spesifisert i vedlegg 1, vil Samferdselsdepartementet tildele einerett til å trafikkere det aktuelle ruteområdet.

maalfrid_996dd9f25bd12bc61adc8051cbf615d4bd0000f3_167

maalfrid_ssb

no

0.649

Innvandreres demografi og levekår Statistisk sentralbyrå 167 A1. Innvandrere, etter landbakgrunn. Absolutte tall. 1. januar 2014 ................................................................................... 155 A2. Norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn. Absolutte tall. 1. januar 2014 .............................................. 155 A3. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn. Absolutte tall. 1. januar 2014 ...................... 156 B1. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Hele landet ................................................. 157 B2. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Oslo ........................................................... 157 B3. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Groruddalen ............................................... 157 B4. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Bjerke ......................................................... 158 B5. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Grorud ........................................................ 158 B6. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Stovner ...................................................... 158 B7. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Alna ............................................................ 159 B8. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Søndre Nordstrand .................................... 159 B9. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Gamle Oslo ................................................ 159 B10. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Grünerløkka ............................................... 160 B11. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Tøyen ........................................................ 160 B 12. Antall innvandrere, etter alder og landbakgrunn. Hele landet. 1. januar 2014.............................................................. 160 B13. Antall innvandrere, etter landbakgrunn og alder. Oslo. 1.januar 2014 ......................................................................... 161 B14. Norskfødte med innvandrerforeldre, etter alder og landbakgrunn. Hele landet. 1. januar 2014 ................................... 161 B15.Norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn og alder. Oslo. 1. januar 2014 ..............................................

maalfrid_a5456b334dda9f0dc6322df713ca50bcf0455cc1_294

maalfrid_fhi

no

0.529

1 Alt i alt, hvor misfornøyd eller fornøyd er du med tilbudet barnet har mottatt ved poliklinikken? 125 69 12 22 66 2 Alt i alt, hvor misfornøyd eller fornøyd er du med hvordan poliklinikken har behandlet deg som foresatt? 125 73 8 19 73 15 Har du fått informasjon om bivirkninger av medisiner som barnet har begynt å bruke på poliklinikken? 64 68 13 20 66 16 Opplever du at behandlerne samarbeider godt om utredning/behandling av barnet? Opplever du at poliklinikken samarbeider godt med andre involverte instanser (f.eks skole, PP-tjeneste, fastlege, barnevern, helsestasjon, barnehage)? 105 54 27 31 41 18 Alt i alt hvilket utbytte har barnet hatt av tilbudet ved poliklinikken? 122 60 16 36 49 19 Alt i alt hvilket utbytte har du som foresatt hatt av tilbudet ved poliklinikken?

maalfrid_5912ac131cd7a77cfc5b64567acd7602274ec28a_11

maalfrid_norges-bank

en

0.808

30% 50% 70% 90% Chart 1.11b Projected output gap in the baseline scenario with probability distribution. Percent. 2008 Q1 − 2016 Q4 1) The output gap measures the percentage deviation between mainland GDP and projected potential mainland GDP. Source:

maalfrid_902b9f8bee3749e15b66244d84636ce4f86726c9_68

maalfrid_fylkesmannen

en

0.275

SIL MELDT DØDSARSAK KOMMENTAR ............ ,\' K'nt.u::c::t\litd?lER Berg, Karin Moe, Frank 1 2 I Ramstad, Anne Marie 1 Ulv? I Ruud, 1 Gaupe? I Ruud, 4? IWormstrand FIi!'l::lhAth 1 .1 STANGE I Hushagen, Arne 1 I Rødsjø Johan 2 2 2 ? ISkjøthaug, 2 l Nord-Odal I Even 1 I Ukjent Skiøthaua?) 1 .1 ISmAr!!'lt::lCj Bjørn i l IVibe, Turid .1 I Ukjent (Ola Kolstad?) I Pålerud Reidar 2 Rovvilt IGRUE IAmundsen, Lars 1 I Gjedtjernet, Ann Merete Furuberg 2 Bjørn ISkasberg, Eivind 1 ISnapa Odd 2 Bjørn lÅSNES ILie, Ole O. .1 IVÅLER 11::1;j,,:ahagen, ITRYSIL IBergli, Bjarne 2 Bjørn I Borthen, Odd H 7 4 lEnger, Tor M. 10veraård Edith 1 1 Bjørn IÅMOT IVeiten Inaer Lise 1 1 STOR-ELVDAL IAndreassen Rønnaug F 2 Bjørn? I AndreCl;j::;ell, Rønnaua F 2 128 Rendalen I Brænd, Anton 3 Jerv Alvdal I Brænd, Kyrre 1 Jerv I KIII!'lt::lr!, Ole Petter 1 Jerv I Kveberg, Lars 2? I Rønningen 1 Bjørn 10ltlilUClI'.I'.tli Bjarne 1 Bjørn 10ItlIlUClI'.M::II, Bjarne 1 1 Tangen. Bjørn 2 3 1 I Dtll!:j::;tllll, Helge Arne 1 Jerv I Irr! Jo 2 Ørn I Hagen, Gisle 7 3 Bjørn I Hanestad, Sæming 1 Iln!:jtlUII!:jI;jel Frode 1 I In!:leull!:jl;jel Frode ! ISkancke, Jakob Erik Bjørn Erlinq M, 2 Bjørn ENGERDAL I Rønninq, Daa 4 Ul,,? TOLGA I Eide, Lars 1 Jerv ITrøeng, Ola 2 ITYNSET I Bjørsagård, Arne 1 .J.El.rv. Inl'll!'lAnn Elia Borgny 1 1 Rusten 1 10tllllllllll\Jsen, Erling Birger 1 10tHlllllingsen, Erling Birger 2 Bjørn? Tollan Ola 1 Bjørn IVangen, Eail 1 Ulv IALVDAL Dalåsen Per Flaten, H, 1 1 Jerv Neslund Brynjulf 1 IFOLLDAL Botten, Sigmund 1 ElIV Eide, Egil 1 I Eide, Harald 3 .tJ.I\I'l Sletten Eirik ISlåen, Jostein 1 1 Gaupe? los IJordet, H.

maalfrid_3ff4869c21ebe6b9e9adbecdb8858dd5dd26a84b_25

maalfrid_regjeringen

no

0.885

som hovedformål å kvalifisere elevene for opptak til høyere utdanning i kunstfag. Dette er skoler som tilbyr yrkesrettet undervisning, men som ikke har godkjenning etter noen av de andre utdannings- # lovene. Eksempler på slike skoler er Norsk Yrkesdykkerskole og Handelsinstituttet i Bergen. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Ordningen administreres av VOX og gir tilskudd til virksomheter som ønsker å arrangere opplæring i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter. 36 509 personer deltok på BKA-kurs til og med utlysningen i 2013. Det finnes eksempel på prøveprosjekter for innsatte i fengsel som pga. manglende arbeidslivstilknytning faller utenfor BKA. F.eks. har AOF i samarbeid med Ila fengsel organisert et prøveprosjekt for innsatte rettet særskilt mot dem med svak basiskompetanse som ikke får nyttiggjort seg de ordinære tilbudene. Introduksjonsloven regulerer rett og plikt til opplæring for innvandrere i norsk og samfunnskunnskap. De som er omfattet av regelverket og fikk første oppholds- # tillatelse før 2012, har plikt til 300 timer. De som fikk opphold etter 1. januar 2012, må ta 600 timer. Kommunen er ansvarlig for opplæringen. Fra og med september 2013 ble det innført obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Norskprøven består av en skriftlig og en muntlig prøve. Resultatet av prøvene oppgis med henvisning til de tre laveste nivåene (av seks) i det felles europeiske rammeverket for språk som er utviklet av Europarådet: nivå A1 – Nybegynner, nivå A2 – Litt øvet, nivå B1 – Mellomnivå. Norskprøven utvides til å gjelde nivå B2 (det fjerde nivået) i desember 2015. Dette er minimumskrav for opptak til høyere utdanning. Prøven i samfunnskunnskap er en digital flervalgsprøve som kandidatene skal av- # legge på et språk de forstår godt. Regjeringen har foreslått krav om å bestå denne for å få innvilget norsk statsborgerskap, men foreløpig er dette ikke et krav. Vox administrerer ordningen. Arbeidsmarkedsopplæring (AMO-kurs) er korte arbeidsrettede kurs som vanligvis har en varighet på inntil ti måneder. I enkelte tilfeller kan AMO-kurs forlenges med inntil seks måneder. AMO-kurs vil ofte inneholde en blanding av teoretisk og praktisk opplæring. For å kunne søke på et AMO-kurs må man være over 19 år og ha gjennomført norskprøve 2, eller ha nivå i norsk tilsvarende A2, samt være arbeidssøkende. Et lovregulert yrke er et yrke der det i lov eller forskrift, direkte eller indirekte, kreves minimumskvalifikasjoner for å benytte yrkestittel og/eller utøve yrket. Alle yrker som lovreguleres i Norge, blir gjennom EØS-avtalen automatisk omfattet av et direktiv for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Der det ikke er egne sektor- # eller bransjedirektiv, gjelder direktiv 2005/36/EF, samt det såkalte moderniseringsdirektivet. NOKUT er norsk kontakt- # punkt for disse direktivene, og på NOKUTs hjemmesider gis det informasjon om regulerte yrker i Norge. For mange lovregulerte yrker er det sammensatte kompetansekrav, ofte en kombinasjon av utdanninger som fører til kvalifikasjoner som er lagt inn i NKR, annen regulert opplæring som ikke er lagt inn i NKR og/eller ikke-formell opplæring. I helsevesenet er f.eks.

maalfrid_040a4bfbf04a4dd25a4291d514e20ac3d26fde13_8

maalfrid_spk

no

0.931

• pensjon. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sa at høringsnotat ville komme til høsten. • og senere ble vedtatt. Reglene sier hvordan offentlig tjenestepensjon skal samordnes med den nye folketrygden, som kom i 2011. • årskull født i 1959 og senere. Dette skjedde samme dag som de nye samordningsreglene ble vedtatt, fordi det dermed eksisterte et regelverk som kalkulatoren ikke tok hensyn til. Vi mente at informasjonen kalkulatoren ga, ble så feil at det ville være direkte feilinformasjon å holde den åpen. Kalkulatoren vil bli åpnet for noen grupper i januar 2019 og for flere utover året. • GDPR, i kraft. • • boliglån. Vi antar det er en virkning av tariffoppgjøret i mai, som medførte en økning av lånerammen fra 1,7 til 2 millioner kroner. • å dekke historisk begrunnede pensjonskostnader for ideelle og andre virksomheter som har levert lovpålagte spesialhelsetjenester og statlige barneverntjenester. • ny offentlig tjenestepensjon ut på høring. • sin utredning til Justis- og beredskaps departementet. Utvalget anbefaler blant annet at vi får en ny lov om IKT-sikkerhet for samfunnskritisk virksomhet og offentlig forvaltning. • internt i SPK hadde vi en varslingsøvelse som en del av det kontinuerlige beredskapsarbeidet. xxx De to viktigste hendelsene i 2018 dreide seg om regelverk: • Nye samordningsregler for årskullene født fra 1954 og yngre ble vedtatt i juni. • Regelverket for ny offentlig tjenestepensjon ble sendt ut på høring i oktober.

maalfrid_4768b16cfa1deced8929894e3de3957d024d1e47_45

maalfrid_fiskeridir

en

0.883

To compare the results of different gravity surveys the measured data have to be tied to a world-wide accepted reference system. This system is represented by the International Gravity Standardization Net IGSN71 [, 1974]. The IGSN71 was established in 1971 by the International Union of Geodesy and Geophysics (IUGG) as a set of world-wide distributed locations with known absolute gravity values better than a few tenths of mGal. According to the recommendations of the IUGG, every gravity survey, marine or land, should be related to the datum and the scale of the IGSN71. Therefore, gravity measurements on land have to be carried out to connect the gravity measurements at sea with the IGSN71. In this report we partly rely in some gravity connections performed for cruise BGR13- 2 (PANORAMA-1) in 2013 [, 2013]. Therefore, we keep all designations of their reference stations (01-04, see below) and extend their list of gravity stations (A-C) by two additional stations D and E. The following were used: 01: Bremerhaven, AWI building, Room 0082 981356.720 mGal (IGSN71) 02: Tromsø University Museum, Seismograph Room, Bolt R (69°38.08'N, 18°54.76'E, 27.30 m above MSL) 982552.140 mGal (IGSN71) 03: Tromsø University Museum, Main Entrance, Bolt Q (69°38.09'N, 18°54.84'E, 29.61 m above MSL) 982551.448 mGal (IGSN71) 04: Longyearbyen airport, Old Terminal Building, near entrance (78°14.7'N, 15°29.9'E) 982962.784 mGal (IGSN71) The used for gravity connections in this report are: A: Bremerhaven, outside Kaiserdock II at Lloyd shipyard B: Tromsø, Breivika pier, 15 m from the south-western end of pier position No. 20 C: Longyearbyen, 45 m from the southeastern end of the main pier D: Bremerhaven, Verbindungshafen, Lloyd-Werft (53°34.01'N/08°33.33'E), 85 m from the southern end of the pier. E: Tromsø, berthing at Terminalgata (69°40.61'N/18°59.12'E), 45 m from the south-western end of pier near the 4. bollard. We used two different LaCoste&Romberg model G gravity meter instruments (LCR G666 owned by BGR and LCR G367 owned by OGS) for the gravity connections in Bremerhaven before the cruise (D) and only LCR G367 for the gravity connections in Tromsø (E).

maalfrid_6242b7fc7ec6968483d518855f4c979c08364eee_12

maalfrid_ssb

fr

0.519

. 1 rom 1,3 1,2 6,3 - - - 0,9 . Med eige kjøkken 1,1 1,0 6,3 - - - 0,9 . Utan eige kjøkken 0,2 0,2 - - - - - . 2 rom 4,3 3,3 6,3 - 50,0 20,8 2,5 . Med eige kjøkken 4,0 3,3 - - 50,0 16,7 2,3 . Utan eige kjøkken 0,3 - 6,3 - - 4,2 0,2 . 3 rom 14,2 12,7 18,8 57,1 - 37,5 10,0 . 4 rom 20,3 20,1 31,3 14,3 25,0 16,7 19,3 . 5 rom 23,3 24,5 12,5 - 25,0 8,3 24,0 . 6 rom 18,3 18,9 18,8 14,3 - 8,3 21,1 . 7 rom 10,0 10,8 - 14,3 - - 12,1 . 8 rom eller fleire 8,3 8,5 6,3 - - 8,3 10,1 .

maalfrid_8468946c5bb38f373f0bc9dc92a83d63a786b0c1_280

maalfrid_uio

no

0.885

musikk. Disse potensielle motsetningene har i forbausende liten grad vært fremme i debattene om nettmusikken. Som i nettaviskapittelet har vi i dette kapittelet sett at informantene mine har stilt spørsmål ved teleselskapenes rolle i forhold til å få til et levedyktig, kommersielt innholdstjenestetilbud på Internett. I MODEs tilfelle gikk Telenor tungt inn på eiersiden og presset sterkt på for å utvikle en internasjonal tjeneste. I lys av den senere utviklingen er det lett å se at dette hastverket ikke var til fordel for prosjektet. Løvdal i Boxman var klar i sin oppfatning av teleselskapene: "Oppi dette her har du teleoperatørene, og teleoperatørene er de som vinner uansett på dette her, for de har jo linjene. Pokker ta dem!". Dagfinn Bach gikk enda lenger, når han, som vi så på s. 268, spekulerte på om teleselskapene med overlegg hadde lekket mp3-algoritmen ut i internettverdenen for å drive opp trafikken på linjene. På det nevnte rettighetsseminaret til TONO refererte jeg Bachs "konspirasjonsteori" og spurte TONO-representantene om musikkbransjen hadde noen refleksjoner rundt teleselskapenes rolle på dette feltet. "Konspirasjonsteorien" avstedkom betydelig humring fra salen og panelet, men utover det hadde ikke forsamlingen noen videre kommentarer. De store IT- og elektronikkselskapene må sies å tale med to tunger når vi ser på deres roller i nettmusikksonen. De utvikler f.eks. like gjerne spillere for krypterte filformater som for mp3, eller like gjerne soneformaterte dvd-spillere som sonefrie dvd-spillere. Et stort og respektabelt selskap som Microsoft ser betydningen av å holde seg inne med musikkindustrien, samtidig som de har interesse av at brukerne benytter selskapet sin programvare for medieavspilling. Denne potensielt doble rollen håndterer selskapet ved å legge inn advarsler i programvaren, der brukeren må bekrefte at han eller hun vet at nedlastning og kopiering kan være ulovlig, og gir på den måten Microsoft ryggdekning – før de får fortsette uten videre hinder. Uten å gå mer i detaljer kan man tenke seg at musikkindustrien neppe er spesielt glade for denne typen dobbelthet. Bowrey og Rimmer er noen av de som mistenker at den internasjonale musikkindustriens neste korstog vil bli rettet mot disse industriene: "Copyright owners have been targetting hackers on purpose [...] The long term strategy for copyright owners is to win favourable interpretations of the DMCA, which they can later assert against more formidable opponent – such as the computer software and consumer electronics industries" (2002: 20). Siden 2003 har store IT-selskaper som Apple og Microsoft vist stigende interesse for det potensielt lukrative markedet som musikkdistribusjon på Internett kan komme til å utgjøre. Microsoft har varslet at de sannsynligvis høsten 2004 vil lansere en innholdstjeneste 42 Digital Millenium Copyright Act, amerikansk lovgiving for opphavsrett i digitale medier.

maalfrid_ebbfbe572f0c9558a7466cc1f02305cc0a28f002_29

maalfrid_norad

en

0.938

2. Institutions, Organisations and International Development 29 Observed changes in partnership relations Tlie 1993 survey concluded that Northern NGOs can no longer aim to fashion their Southern partners in their own image. To test Norwegian perceptions on this issue, the NGOs were asked whether they have perceived changes in the way their partners operate during the period of cooperation. An overwhelming proportion answered in the affirmative. Eighty-seven percent had noticing one or more changes, although many respondents also indicated that CB assessments are difficult to aggregate or generalise, and that results vary greatly depending on the country, organisation, and local conditions. Table 2.3: Changes in partnership relations observed by Norwegian NGOs human rights issues increased only moderately, if at all, in the eyes of Norwegian NGOs. Changes observed More trust (table 19) Better dialogue (table 19) Broader partnership focus (table 19) Very big 13% 18% 11 % Big 50% 39% 54% Moderate 34% 41 % 30% Little effect or no answer 3% 2% 5% Observed changes in counterpart awareness with respect to specific issues The observed impact of the CB measures on the Southern partners» awareness or sensitivity to various issues was less pronounced. In the majority of cases, awareness of the importance of environmental, gender, and Table 2.4: Changes observed in partner's awareness of issues Issue Environment (table 19) Gender (table 19) Human rights (table 19) Very big 2% 15% 5% Big 11 % 26% 35% Moderate 55% 44% 35% Little effect or no answer 32% 15% 25% Strengthening counterpart organisations INTRACs findings showed NGOs had a limited understanding of what OD entails - deep organisational change which builds the capacity for self-managing change. While most Norwegian NGOs say they engage in capacity building, not all of these appear to focus on strengthening the organisations of their partners as opposed, say, to training individual staff in counterpart organisations. Almost 45 percent of responding NGOs could not point to a policy aimed at strengthening counterpartorganisations, although some may of course do this in the absence of an explicit policy. Of the NGOs with such a policy, about half adopted it before the NORAD NGO Division's 1991 guidelines first stated strengthening of local organisations was a priority for its support of Norwegian NGOs. Graph 2.1:

maalfrid_9637b661388e21bb343dd8aa642c8f8fe536de9c_9

maalfrid_norad

en

0.967

The work by the CEAI has already led to the recommendable achievement of the CEA governments now being much more actively engaged regarding the sustainable management of natural resources; particularly in the tuna and timber trade sector and regarding certain governance aspects there is quite a noticeable change in attitude. This has in turn resulted in improved regional governance of, and regional cooperation regarding the management of these shared resources, thereby having set the stage for significant outcomes and impacts. If this at the end will result though in having (sustainably) mitigated the actual threats remains to be seen for which reason, as was realistically expected within a first five-year phase of a 15-year large regional programme, only a limited number of have been achieved during Phase 1. In the view of the consultant this should not be seen as under-performance, rather as a sign of what is to come and for which the stage has been set (for example the application of SEAs) assuming though that WWF will ensure continuity and consistency of the CEAI approach as per the request of partners concerned. Examples of outcomes and impacts achieved already are: areas secured under SFM/PFM, income being generated from sustainable timber harvesting for several communities in Tunduru and Kilwa Districts, increasing government income from timber trade; three of the four tuna species are being fished sustainably, economic benefits from tuna fisheries to the government are increasing, the actual implementation of Tuna fishery management plans. To the opinion of the consultant the programme has adopted a strong style by applying adaptation across all five components of WWF's Project and Programme Management Standards (PPMS) cycle, and if and when needed which is very much in line with how the PPMS is intended to be used. This can be evidenced for example by how well the CEAI has been addressing recommendations from reviews, that the programme managed to "work around" the challenges in TCO and MCO, applying flexibly the programme's geographical boundaries, developing and testing new tools, accommodating specific donor requirements and ongoing organisational changes in WWF. The programme has a well articulated (M&E) plan which complies with the WWF PPMS. It was developed in good consultation and coordination with the COs. The CEAI supported the consolidation of M&E capacity in the COs, which proofed to be helpful in tracking progress of targets set, and is clearly recognized and appreciated by CO staff interviewed. However, the M&E plan would have benefitted from more accurate formulation of some of the objectives and indicators (also to reflect better the cause-effect relationship included in the ToCs), and the more timely collection of some of the baseline data. Given a first phase of five years within a 15-year programme the CEAI's reflections had to be necessarily more on outputs and processes than on outcomes and impacts. Semi-annual and annual monitoring reports are based on the WWF Priority Programme Technical Progress Report template and are highly readable and of good quality, focusing on the key issues. Reporting requirements for both WWF International and government donors were harmonized and its structure improved. From interviews with staff and partners the consultant concludes that it is plausible to attribute achievements to WWF / CEAI. An internal framework was developed. While it is clear from the CEAI (semi-)annual reports and M&E plan that most of the tools have been applied, that is not the case regarding the proposed best practice approaches and methods for learning. According to the consultant this may be a consequence of, as it appears, limited linkages between the KM framework, the communication strategy and the partnership strategy. The (semi-)annual reports included since 2013 separate sections on lessons learned and on risks and assumptions together with proposed approaches how best to address those risks. Learning with partners has been undertaken through different means such as training, joint field visits and assessments. All have contributed to a strong learning culture within the CEAI and WWF. To the opinion of the consultant the has been very good.

wikipedia_download_nbo_Liste over sørkoreanske filmer fra 1962_312468

wikipedia_download_nbo

no

0.503

'''Liste over sørkoreanske filmer fra 1962''' er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1962. '''''A Bonanza''''' '''''Farewell to the Duman River''''' '''''Freely Given''''' '''''Maengjin-sa's Happy Day''''' '''''The Memorial Gate for Virtuous Women''''' Beste film ved Grand Bell Awards, deltok ved den 13. '''''There Are No Bad Men''''' '''''Park Mun-su: Secret Agent''''' '''''When Acacias Bloom'''''

maalfrid_8a857b7440ee6652cc421fe2a49d6ca2d1adf4cb_28

maalfrid_fylkesmannen

no

0.766

side 30 av43 Hos Semcos virksomhet vil det kunne være drift alle dager i både dagperioden og kveldsperioden (kl.07-23). Gjennom hele døgnet vil riggene være i driftsmodus og båten for dykkeoperasjoner vil være operativ. Vedlegg C1-C5 viser støysonenes utbredelse for Semcos virksomhet ved ulike driftsperioder. Ut fra vedleggene kan man se at støysonene vil ha størst utbredelse på søndager, hvor man har en skjerpelse av grenseverdiene. Da vil det være opptil 255 boliger, 71 fritidsbygg og en skole som vil kunne havne i gul støysone, mens det vil være 24 boliger og 20 fritidsbygg som vil kunne få en eller flere fasader i rød støysone. Innendørs lydnivå for boliger som havner i gul støysone fra virksomheten til Semco, vil mest sannsynlig etterkomme grenseverdiene i NS 8175:2012 da utvendig fasadenivå for disse er under eller lik 58 dB. Både boliger og fritidsbygg som havner i gul/rød støysone kan ha krav til skjerming av en tilhørende lokal uteplass iht. T-1442. Det bemerkes at det er riggene som er de dimensjonerende støykildene. Vedlegg C1 viser gjennomsnittlig støynivå gjennom døgnet, LDEN. Da har man en vekting av støy i kvelds- og nattperioden. Ut fra vedlegg C1 kan man se at den gule støysonen vil kunne omfatte støyfølsom bebyggelse i en avstand på opptil 670 meter fra planavgrensningen. Den gule støysonen vil blant annet kunne nå frem til bebyggelse på Nordre Smørøskjeholmen, Båtvika, Myravika og Langøyna. Den røde støysonen ligger for det meste innenfor planavgrensningen og ingen støyfølsom bebyggelse vil havne i rød støysone. Vedlegg C2 viser gjennomsnittlig støynivå gjennom kveldsperioden (kl. 19-23). Ut fra vedlegg C2 kan man se at støysonene vil kunne få nesten like stor utbredelse som ved betraktning av LDEN i vedlegg C1. Den gule støysonen vil fortsatt kunne omfatte støyfølsom bebyggelse i en avstand på opptil 670 meter fra planavgrensningen. Den gule støysonen vil blant annet kunne nå frem til bebyggelse på Nordre Smørøskjeholmen, Båtvika, Myravika og Langøyna. Den røde støysonen ligger for det meste innenfor planavgrensningen og ingen støyfølsom bebyggelse ligger i rød støysone. Vedlegg C3 viser gjennomsnittlig støynivå gjennom nattperioden (kl. 23-07). Ut fra vedlegg C3 kan man se at den gule støysonen vil kunne strekke seg lenger enn ved betraktning av LDEN i vedlegg C1. Den gule støysonen vil kunne omfatte støyfølsom bebyggelse i en avstand på opptil 1050 meter fra planavgrensningen. Den gule støysonen vil kunne nå frem til flere områder med bebyggelse sør for fv.562. Den røde støysonen vil strekke seg opptil 190 meter utenfor planavgrensningen i vest og opptil 135 meter utenfor planavgrensningen i øst. Ut fra vedlegg C4 kan man se at støysonene vil kunne ha en lignende utbredelse som ved betraktning av Lnight i vedlegg C3. Den gule støysonen vil kunne omfatte støyfølsom bebyggelse i en avstand på opptil 1150 meter utenfor planavgrensningen. Den gule støysonen vil kunne nå frem til flere områder med støyfølsom bebyggelse sør for fv.562, samt boligbebyggelse på Kobbhaugen, øst for planområdet. Den røde støysonen vil strekke seg opptil 220 meter utenfor planavgrensningen i vest og opptil 215 meter utenfor planavgrensningen i øst. Det bemerkes at det ikke vil være en endring av støynivået på lørdager, sammenlignet med hverdagene, men driften ved Semcos virksomhet blir rammet av skjerpede grenseverdier for industristøy på lørdager.

maalfrid_cf15ba38d883374e0373fbc83acb5c3882b76d74_42

maalfrid_nve

no

0.825

fleste valgte å opprettholde sine avtaler også etter energiloven. Da Statnett i 1993 beordret utkobling i BKK- og SKL-området var det mange gartnerier som protesterte mot utkoblingen, og Statnett valgte å unnta gartneriene fra utkoblingen. Enkelte gartnerier valgte etter dette å endre sine overføringsavtaler eller å skaffe seg alternative energikilder. Omfanget er ikke kjent, men det er grunn for å tro at det fremdeles er anlegg som har UKO-avtale. Vekstlysanlegg bør sidestilles med andre anlegg som ikke har reservemuligheter. Disse anleggene representerer ikke den samme fleksibilitet som fleksikjeler og bør derfor heller ikke gis mulighet for å inngå avtale om redusert overføringstariff på samme grunnlag som de fleksible kjelkundene. Ingen konsekvenser av betyding for nettselskapene, men nettselskapene vil få færre klager fra gartnerikundene ved utkobling. Overføringskostnadene vil øke for gartneriene, men samtidig vil risikoen for utkobling forsvinne. Det bør stilles spesifikke krav til utstyr og prosedyrer for måling og varsling av utkoblbart forbruk. Praksis har vært at alt forbruk med UKO-avtale har separat måling. Det har ikke vært satt bestemte tekniske krav til varslingsutstyr eller kommunikasjonsprosedyrer. NVE har så langt lagt til grunn at nettselskapene skal bidra til å etablere varslingsrutiner som sikrer at utkoblingen faktisk blir gjennomført når utkoblingsordren blir sendt. Uten tilstrekkelig sikre utkoblingssystemer vil ikke kjelkundene bli eksponert for den risiko som overføringsvilkår og tariffer bygger på. For at en avtale om utkoblbar overføring ikke skal være illusorisk er det avgjørende at det etableres melde- og utkoblingssystemer som sikrer at en utkobling faktisk blir gjennomført når nettselskap/systemansvarlig ber om det. Uten tilstrekkelig sikre varslingssystemer kan ordningen med å tilby utkoblbar overføring komme i konflikt med forskriftens krav om ikke-diskriminering. Den sikreste måten å oppnå at utkoblingen skjer når nettselskapet gir ordre om det, er å etablere en ordning der nettselskap/systemansvarlig kan fjernfrakoble (og eventuelt tilkoble) kjelene. Et minstekrav bør uansett være at alle fleksikjeler har installert timeregistrerende målerutstyr. Dette åpner for at nettselskapet i ettertid kan avdekke om de utvalgte kjelene har vært frakoblet i det aktuelle tidsrommet eller ikke, og eventuelt iverksette økonomiske eller andre sanksjoner mot de kunder som ikke har fulgt utkoblingsordren.

maalfrid_e9deb0ba6660091bee464c97823c00fefa61af2b_27

maalfrid_hjelpemiddeldatabasen

en

0.531

Page 29 of 31 Report No.: Address: Floor 1-A, Baisha Technology Park, No.3011, Shahexi Road, Nanshan District, Shenzhen, China 518055 Tel: +86-755-26582862 Fax: +86-755-61673854 Http://www.stt-lab.org Fig. 15 Fig.

maalfrid_a3a5dbc3ce28494701432d0681cf0ec5e1301598_11

maalfrid_met

no

0.799

Figur 7 og 8 viser kart med henholdsvis maksimal middelvind og maksimale vindkast under ekstremværet Lena. Kart med maksimal 10 minutters middelvind i m/s i løpet av 9. og 10. august 2014. Vindobservasjoner svakere enn liten storm er i fargen mørke grå, mens vindobservasjoner på liten, full og sterk storm er i henholdsvis fargene grønn, blå og lilla.

maalfrid_58e80f3ddba1828f92954740b179b3cf811b1eb4_152

maalfrid_banenor

no

0.682

Vi forventer at hele beslutnings- og planprosessen blir gjenstand for en nøye og kritisk evaluering i Stortinget selv om Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke skulle godkjenne planbeskrivelsen. En slik evalueringsprosess er nødvendig for å kvalitetssikre senere beslutninger innen samferdselsplanlegging. MiljøRett §112 mener at Kommunal- og moderniseringsdepartementet må underkjenne planbeskrivelsen for FRE16, og at FRE16 blir endelig avlyst ut fra manglende lovmessig grunnlag, sviktende forarbeid, forventet negativ effekt innen samfunnssikkerhet (flom, ferskvann og matproduksjon), meget stor usikkerhet rundt kostnadsdrivende grunnforhold, meget dårlig samfunnsøkonomi og store irreversible fragmenterende naturinngrep i naturreservat, matjord og internasjonalt vernet våtmark. Regjeringen og Stortinget må i fellesskap finne en mer lønnsom og miljøvennlig korridor for Ringeriksbanen og finne en ny korridor for E16 fra Kroksund til Hønefoss som skissert i tidligere planer. Det var jernbanens stive struktur som bestemte traseen for E16 fra Kroksund til Hønefoss. Oppgradert standard for E16 fra Sandvika til Rørvik må kunne igangsettes umiddelbart. 2. Ringeriksbanen har ingen godkjent KVU utført etter retningslinjer fra Finansdepartementet. NTP 2014-2023 bekrefter dette (side 64) Sitat – Vi savner en grundig behovs- og kostnadsanalyse for valgte togkorridor sammenlignet med andre korridorer. Det bekreftes i brev fra Samferdselsdepartementet sommeren 2017 at ingen godkjent KVU finnes (vedlegg 1). Stortingets transport- og kommunikasjonskomite har angivelig godkjent et konseptvalg ut fra meget sparsommelige kriterier - valg av hastighet og antall spor i samme trasé Sandvikalinjen - som på ingen måte lever opp til Finansdepartementets retningslinjer for KVU. Ingen utførlige sammenligninger er med andre ord gjort av de ulike reelle korridorvalgene for dobbeltsporet jernbane over Åsa, Nittedal og Kroksundkryssingen.

maalfrid_71923c6fb0676e514d2432669477f4b754616458_368

maalfrid_nve

no

0.115

Tegningsnr. Oppdragsnr. Kontrollert Dato Målestokk Rev. Status Fag Original format Godkjent Konstr./Tegnet NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT REGIONAL KARTLEGGING AV KVIKKLEIRE FOR VESTLANDET DELOMRÅDE A7 - ÅNDALSNES GRUNNUNDERSØKELSER 10203549 VEDLEGG C1-A7-40 1:200 19.09.

maalfrid_0ab8c9daace6e76aea36f1beadc836853fa8aa65_10

maalfrid_hiof

no

0.704

Sivilingeniør Magnus Komperød ved HiØ har forsvart sin doktorgradsavhandling om produksjon av silisium til solcellepanel ved HiT. Høgskolen i Østfold har uteksaminert 111 nye ingeniører. Mange av dem har blitt kontaktet av flere arbeidsgivere, før de nå går ut på arbeidsmarkedet. HiØs Akademi for scenekunst går inn i en av studieårets aller travleste uker. Nå er det klart for premiere på årets avgangsforestilling Neste uke venter Nationaltheatret.

maalfrid_e76b9563185c9f676cfb66c3df97a216bfbaaf0c_274

maalfrid_uia

no

0.906

Nettverk for profesjonsrettet forskning (Pronett) ved Universitetet i Agder er nå inne i sitt fjerde år. Nettverket er et konkret uttrykk for at universitetet har satt profesjonsrettet forskning på dagsorden. Som et universitet med en rekke profesjonsutdanninger, har UiA mulighet for å utvikle spennende arenaer for samarbeid på tvers av fakulteter og utdanninger, også i samspill med eksterne regionale aktører. Som en tverrfakultær satsing er det imidlertid alltid en fare for å bli noe usynlig. Med denne rapporten ønsker vi å bøte noe på det ved å presentere de aktivitetene som nettverket har vært involvert i det siste året, og samtidig skape et grunnlag for å diskutere fremtidig organisering og videre satsning på profesjonsrettet forskning.

maalfrid_fb0d9a32c583b88cbb05913dc3eb1431b0a4b4cd_15

maalfrid_forskningsradet

no

0.879

GLP fokuserer på samspillet mellom mennesker, biota og naturressurser i akvatiske og terrestriske økosystemer. Det legges vekt på studiet av endringer i koblingen menneske og miljø på lokalt og regionalt plan, og endringer i arealbruk og forvaltning på globalt nivå som igjen påvirker ressursbruk på lokalt og regionalt nivå. Målet med GLP er å modellere og forstå sammenhengene mellom beslutningsprosesser, økosystemtjenester og globale miljøendringer som del av en bredere innsats for forståelsen av miljøendringer og påfølgende sosiale, økonomiske, og politiske konsekvenser. Dekning i norske programmer og forskningsmiljøer Tematikken har relevans i flere av de store programmene som Miljø 2015 og NORKLIMA, og har relevans for flere norske forskningsmiljøer. Forskere og institusjoner som er interessert i forskningsfeltet anbefales å kontakte IPO ved Tobias Langanke for ytterligere informasjon om kontakter, workshops osv., og oppfordres til å abonnere på det månedlige nyhetsbrevet fra GLP: Eksisterende prosjekter med relevant tematikk oppfordres til å søke om "endorsement"; en kort søknad som kan gjøre videre samarbeid lettere og kan knytte prosjektet til GLP. Dr. Tobias Langanke, Executive Officer Department of Geography, Geocenter Copenhagen Oster Voldgade 10 1350 Copenhagen, Denmark Phone: (45) 3532 2508 Email: IT-prosjektet er et internasjonalt tverrfaglig forskningsinitiativ med mål om å forstå komplekse sammenhenger mellom miljø og samfunn, identifisere drivkraft for endringer og undersøke strategier som vil føre til redusert belastning for miljøet på globalt nivå. Forskning under IT-programmet er basert på antakelsen om at viktige endringer i produksjon og forbruk vil være nødvendig for å møte behov og ambisjoner hos en voksende verdensbefolkning med bærekraftig utnyttelse av miljøressurser. Forskningsfokus for IT er energi og materialstrømmer, mat, byer, informasjon og kommunikasjon og samfunnsstyring og endringsprosesser. Dekning i norske programmer og forskningsmiljøer Noe tematikk under IT kan muligens dekkes under programmer som RENERGI, Miljø 2015 og ett program i CLIMIT (Programme on Power Generation with Carbon Capture and Storage). Av relevante norske forskningsmiljøer kan spesielt NTNUs Program for Industriell Økologi nevnes, der følgende IT-relaterte prosjekter fremheves: Emissions embodied in trade (IT og Global Carbon Project), og Governance of global supply chains under differentiated environmental policies, with the aim of increasing resource efficiency (IT og IIASA).

maalfrid_47de85e32322082c75e2b7ed0ff9fd0ccd48370d_146

maalfrid_fylkesmannen

no

0.786

F16 F1601 A Naturtypelokaliteten er registrert og lagt inn av NINA v/ T.E. Brandrud i 2003-2004, og oppdatert i 2016. Det er foretatt feltarbeid her ved flere anledninger v/ T.E. Brandrud og E. Bendiksen. Lokaliteten ligger nær Dalsvika, mellom Igelsrud og Bjertnes, nær Igelsrud NR. Forekomsten utgjør en brem langs Randsfjorden, der silurkalk/sandsteinsryggen fra Tømmerås-Igelsrud stikker ut i fjorden. Helt nede i sjøkanten er det eksponerte kalk/skiferberg, og skråningen over er tildels bratt. Berggrunnen består av leirskifer og kalkrik sandstein fra eldre silur (etasje 8c). Lokaliteten består av eldre, moserik kalkgran(-furu)skog med noe hassel, samt aller nederst også elementer av ekstremtørr kalkfuruskog i kantskogen mot Randsfjorden. Undervegetasjonen er stedvis meget rik, med mye vårerteknapp, skogvikke og blåveis, og ofte dominans av snerprørkvein. Det er målt svært høye pH verdier i jordsmonnet her (pH ca 6 i humus). Helt nederst mot Randsfjorden er det en smal brem med urterik kalkfuruskog-kantkratt på nesten nakne, ureglemessige kalk/skifersvaberg (lagene står på kant og vaskes av bølgene). Her er det en del busksjikt (trollhegg, rosebusker), og en tørrberg/tørr kalkfuruskogsflora med bl.a. melbær, lyse lavarter, mye teiebær, tiriltunge, hvitmaure, blåknapp, samt innslag av bakkefiol. Lokaliteten har en artsrik karplanteflora i kantskogen og på kalkbergene mot Randsfjorden, med innslag av sjeldnere arter som bakkefiol. Her er også et potensiale for sjeldne/rødlistede kalkbergmoser (ikke nærmere kartlagt). Det er registrert 6 rødlistede kalkskogsopper her, særlig helt nederst mot Randsfjorden, i overgangsonen der humuslaget er tynt (men ikke helt manglende); kopperrød slørsopp (Cortinarius cupreorufus NT), barstrøslørsopp (C. fraudulosus coll. NT), stor bananslørsopp (C. mussivus NT), fiolgubbe (Gomphus clavatus NT), blek korallsopp (Ramaria pallida NT), og blodflekkkorallsopp (Ramaria sanguinea NT). Registrerings-innsatsen har vært begrenset her, er det sannsynlig at det finnes flere kalkbarskogsopper her (bør undersøkes nærmere). Vi anslår det reelle tallet av rødlistesopper å være minst 10 arter, trolig nærmere 15. Tidligere er den sterkt truete arten uventet slørsopp (Cortinarius inexspectatus EN funnet litt lengre opp i lia, men dette partiet ble hogd omkring år 2000, og er ikke inkludert i foreliggende lokalitet. Bestandet består av eldre, fleraldret skog, med en del eldre furu, og tildels noe yngre gran. Området er trolig tidligere beiteskog, antagelig med en noe mer åpen struktur. I de seinere tiår har det skjedd en fortetning med økende granmengde. Kantskogen mot Randsfjorden holder seg mer åpen pga. bølgeerosjon og tidvis tørkestress. Lokaliteten har verdier knyttet til moserik kalkgran(furu)skog (rødlistet som VU), til urterik kantskog (fragmenter av kalkfuruskog) mot Randsfjorden, samt til forekomst av rødlistede kalksopper. Disse elementene dekker imidlertid relativt små arealer. I 2003-2004 ble lokaliteten gitt verdi Svært viktig (A).

maalfrid_6a0ee048c18db171916337145b27649d1752b4d5_263

maalfrid_regjeringen

en

0.947

practice. The Committee recommends that such issues be clarified on the basis of thorough proceedings in individual cases. The Committee is of the view that the general criminal standard of proof should also be applied to circumstances as mentioned in Section 56 of the Criminal Procedure Act on punishment reduction. This is in conformity with long-standing case law. The Supreme Court stated, in the ruling published on p. 634 onwards of the 1960 volume of the Norsk Retstidende court reporter, that any doubt as to whether the perpetrator had suffered «a severe transient disturbance of consciousness» would have to be for his benefit. This standard of proof would also appear to have been applied in subsequent rulings. A substantive standard of proof is implied by the wording «Everyone has the right to be presumed innocent until proved guilty according to law» in Article 96, second paragraph, of the Constitution; cf. 10.2.2.3. The Committee sees no reason for further codification of the general criminal standard of proof. There is no tradition for such codification, and the lawmaker saw no reason for codifying this when enacting the Penal Code of 2005 either. The criminal standard of proof is generally known and adequately entrenched in Norwegian law as it is; cf. 10.2.2.1. A separate question is whether it is nonetheless necessary to take the step of codification to ensure implementation of the views expressed by the Committee. The issue arises because the current practice of a lowered standard of proof is based on the ruling published on p. 173 onwards of the 1979 volume of the Norsk Retstidende court reporter for the Supreme Court and must be considered established case law. However, the Committee is of the view that the source of law situation does not necessitate codification. It may be asked whether the general standard of proof – which as mentioned will in the view of the Committee apply the same threshold in respect of all conditions for criminal liability – is not already implied by Article 96 of the Constitution after the presumption of innocence was incorporated into the said Article. As emphasised by the Committee above, the standard of proof will only apply to uncertainty concerning facts. As far as legal uncertainty is concerned, the court shall choose the alternative best supported by the available sources of law. We have a long tradition of applying the general standard of proof in case of factual uncertainty, primarily in case of doubt as to facts of relevance to the matter of guilt or innocence. This important distinction between factual and legal uncertainty, which may also give rise to delineation challenges as far as the issue of criminal insanity is concerned, is addressed neither in the Supreme Court ruling from 1979, nor in those theoretical contributions that have briefly touched on the matter. This significantly reduces the weight of these sources of law. In other words, it is only in case of doubt as to the facts that the accused shall be given the benefit of any reasonable doubt, and it must be appropriate to apply this identically in respect of all conditions for criminal liability in accordance with general principles of criminal law. 622 Ruling published on p. 634 onwards of the 1960 volume of the Norsk Retstidende court reporter for the Supreme Court, on p. 637. 623 See the ruling published on p. 864 onwards of the 1985 volume of the Norsk Retstidende court reporter for the Supreme Court, on p. 867. From another field, see the ruling published on p. 1945 onwards of the 1998 volume of the Norsk Retstidende court reporter for the Supreme Court. See also Strandbakken (2003), pp. 471–472.

maalfrid_e31a31dc13e6d7bd69b95104fdb6083b15d9ca8e_13

maalfrid_regjeringen

no

0.91

Kapittel 2 14 Et mindre og bedre statlig eierskap Kilde: Oslo Børs, for 1997-2001 er tallene prisjustert av Nærings- og handelsdepartementet. Figur 2.3 viser markedsverdiene ved Oslo Børs i perioden 1991-2001 samt antall noterte selskaper på børsen. Den samlede markedsverdien ved Oslo Børs har økt fra vel 100 mrd kroner i 1991 til 757 mrd kroner ved utgangen av 2001. Ved utgangen av 2001 var det notert 111 selskaper på hovedlisten, 79 selskaper på SMB-listen, og 22 grunnfondsbevis – totalt 212 selskaper. Av de 212 selskapene var 186 definert som norske selskaper, mens 26 var utenlandske. Til sammenligning var 116 selskaper notert på Oslo Børs i 1991. Antall selskaper notert på Oslo Børs økte jevnt inntil for to år siden. I 1997 ble hele 56 nye selskap registrert , mens 11 selskaper ble tatt av børs. Kilde:

maalfrid_d0f043f70505df90aec7228dc5812903cd834438_23

maalfrid_traumebevisst

no

0.756

Tenk tilbake på siste uke på jobb. Kan du komme på noen eksempler/situasjoner der du har opplevd arbeidsglede. Ta utgangspunkt i arbeidsgledefaktorene. Reflekter over påstanden " Min arbeidsglede; mitt ansvar".

maalfrid_bac0f9214e3ca664a02bdc448f8aed5635d21037_6

maalfrid_havarikommisjonen

no

0.82

Denne hendelsen har flere likhetstrekk med hendelsen på Molykkja stasjon 31.10.2006, som havarikommisjonen har beskrevet i JB rapport 2007/13. Etter hendelsen på Molykkja ble det gitt en tilråding (JB nr. 2007/30T) som foreslo å etablere en egen, selvstendig prosedyre for evakuering. I NSB AS sine "Trafikksikkerhetsbestemmelser for togpersonalet i NSB AS (TS)" fra april 2007, er det et eget kapittel som omhandler avstigning uavhengig av årsak. Kapittel 7.31 beskriver hvordan av og påstigning utenfor plattform når reisende må krysse spor skal gjennomføres. Havarikommisjonen har i tidligere rapporter omtalt mangelfull kommunikasjon mellom togleder og togpersonalet. Dette gjelder Katterat (nr 2009/10), Stjørdal (nr 2009/06), Sjoa (nr 2008/02) og Molykkja (nr 2007/13). Føreren av godstoget fikk beskjed av togleder om å "ta det pent" gjennom Strømmen stasjon, uten at årsaken til dette kom klart frem. Det er ingen hastighetsbegreper som heter "å ta det pent". At godstoget holdt lav hastighet og dermed klarte å stoppe raskt, avverget faren for påkjøring av passasjerer. Antall passasjerer om bord, og antall som skulle av på Strømmen var ikke kjent da man valgte å evakuere passasjerene. Det man visste på avstigningstidspunktet var at toget var ganske fullt da dette var et lokaltog i rushtiden. Dersom det er mange passasjerer som skal evakueres vil tiden avstigningen ta øke, noe som også øker risikoen for ulykker dersom sporet ikke er sperret. Å gå i jernbanespor er krevende ettersom pukken består av småstein, samt at det er ca 85-90 cm opp til plattformkanten fra spor 1. Dersom man har med seg bagasje og/eller er dårlig til beins, er det ekstra utfordrende å gå i sporet, samt å komme seg opp på plattformen. Hendelsen oppstod fordi togleder forvekslet persontog 1507, og bakenforliggende godstog 5935. I samtale med havarikommisjonen har togleder forklart at han prøvde å ligge i forkant med oppgavene, og ville sende godstoget igjennom Strømmen stasjon i spor 2 som er et gjennomkjøringsspor. Ettersom han forvekslet togene så han at det han trodde var godstoget ikke hadde togvei igjennom Strømmen stasjon, og endret dette manuelt. Dette medførte at persontog 1507 kom inn i spor 2 som ikke har plattformer på noen av sidene. Havarikommisjonen har ikke funnet noen klar årsak til at den erfarne toglederen tok feil av togene. Han fulgte normal turnus, og har forklart at han hadde både sovet og spist normalt i perioden. Togleder har forklart at det ikke var noe unormalt stressende den dagen, men at det skjedde en del på Lillestrøm og at han hadde det i tankene. I samtalene med Havarikommisjonen har togleder forklart at han ble "litt satt ut"

wikipedia_download_nbo_Kanjut Sar_369277

wikipedia_download_nbo

no

0.878

'''Kanjut Sar''' er et fjell som ligger i fjellkjeden Hispar Muztagh, som er en del av Karakorum, i provinsen Gilgit-Baltistan i det nordøstlige Pakistan. Fjellet har en høyde på 7 760 meter over havet og er dermed det ellevte høyeste fjellet i Pakistan og det 26. høyeste fjellet i verden. Kanjut Sar består av to topper, kalt henholdsvis Kanjut Sar I (7 760 moh.) og Kanjut Sar II (6 831 moh.). Sistnevnte ligger sørøst for hovedtoppen. Denne delen av Karakoram ble besøkt flere ganger av kartografer og oppdagelsesreisende på slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet, først av William Martin Conway i 1892, så av Bullock-Workman i 1903 og 1908, av Eric Shipton i 1939 og 1940, av Ardito Desio i 1954 og til slutt av Kinji Imanishi i 1955. Kanjut Sar ligger i den østlige delen av Hispar Muztagh, nord for Hisparbreen og sør for Shimshaldalen. Ved foten av fjellets vestvegg ligger den nordøstlige delen av Yutmarubreen, som går sammen med andre omkringliggende breer for å danne Yutmarubreen som deretter flyter sørover til Hisparbreen. Sørveggen er akkumulasjonsområde for Khani Basa-breen, som også munner ut i Hisparbreen. Nord-nordøstryggen på Kanjut Sar strekker seg i retning Shimshaldalen og skiller Yukshin Gardan-breen, som har sitt akkumulasjonsområde under nordveggen på Kanjut Sar, fra Khurdopinbreen som ligger på østsiden av fjellet. Nabofjellene til Kanjut Sar er Yutmaru Sar og Yukshin Gardan Sar i nord og Pumari Chhish og Kunyang Chhish tvers over Yutmarubreen i vest. Kanjut Sar II er en sekundær topp med en høyde på 6 831 meter som ligger i sørøst, mellom Khani Basi-breen og Khurdopinbreen. Nærmere bestemt ligger den på en forlengelse av sørøstryggen på Kanjut Sar I. Siden det er en sadel i 5 800 meters høyde mellom de to toppene, har Kanjut Sar II en primærfaktor på 1 031 meter og blir regnet som et selvstendig fjell. Kanjut Sar er blitt besteget bare to ganger. Kanjut Sar I ble første gang besteget i 1959 av Camillo Pellissier, medlem av en italiensk ekspedisjon bestående av elleve klatrere under ledelse av Guido Monzino. Ekspedisjonen hadde sin baseleir på Khani Basa-breen, og fulgte heller en rute langs sørryggen via den øvre delen av Khurdopinbreen fremfor den mer krevende sørveggen. Pellissier og hans klatrepartner Bich la 19. juli ut på den siste etappen mot toppen fra leir 6 på 7 060 meters høyde. Bich ble syk underveis og måtte avbryte toppforsøket, men Pellissier valgte å fortsette opp til toppen. En japansk ekspedisjon lyktes i 1981 med førstebestigningen via vestveggen ovenfor Yutmarubreen. Etter å ha satt opp tre leire i stor høyde, kunne de tre taulagene på fire personer fortsette turen oppover mot toppen, som de nådde mellom 4. og 6. august. Det til nå eneste forsøket på å klatre opp sørveggen ble gjort i 1985 av en gruppe ledet av Toni Spirig. De prøvde å klatre i ren alpinstil, men ble hindret da et snøskred tok med seg teltene som hadde blitt slått opp av gruppen i en leir på 5 700 meter. Heldigvis kom ingen fysisk til skade. Gruppen fant igjen nok av utstyret som lå begravd i snøen til å kunne klatre ned, men støtte på problemer underveis siden uteskoene var borte. I 2010 forsøkte en russisk-amerikansk ekspedisjon å følge østryggen helt til toppen av Kanjut Sar, men måtte snu på 7 450 meter på grunn av uvær. Den enkleste ruten til topps innebærer teknisk klatring på snø og is. * Kanjut Sar − peakbagger. * Kanjut Sar − peakware. * Nærbilde av Kanjut Sar I − flickr. * Kanjut Sar sett fra Khani Basa-breen (bilde) − razetti. * Bilder fra en russisk ekspedisjon i 2010 − echidna.rutgers.

wikipedia_download_nbo_Magnus Moriarty_189054

wikipedia_download_nbo

en

0.271

'''Magnus Gommerud Nielsen''', med artistnavnet '''Magnus Moriarty''', (født 16. oktober 1981) er en norsk sanger, multiinstrumentalist og låtskriver. Som soloartist debuterte han i 2002 med albumet ''Drive fast slow right left''. Flere album har kommet siden, og albumet ''Perhaps Interior Heart Politeness'' (2008) fikk høyeste terningkast i Dagbladet. Soloplatene blir utgitt av det Oslo-baserte selskapet Metronomicon Audio. Magnus Moriarty har også deltatt i en rekke andre band, blant annet Now We've Got Members, og han har medvirket på album med band som The Samuel Jackson Five, Lukestar og Thulsa Doom. * ''Drive fast slow right left'' (2002) * ''...And the hippos were boiled in their tanks...'' (2003) * ''Crash Into Denver Now'' (2004) * ''Sky-Fi Beatitude'' (2005) * ''Did U Order a Radar?'' (2006) * ''Perhaps Interior Heart Politeness'' (2008) * ''Kodachromerockopera'' (2011) * ''In Search of the Archetype'' (2015) * ''U R On A Radar'' (2004) * ''Sad Surf No's 1, 2 & 3'' (2005) * ''A Great Waster of Time'' (2011) * ''Easy Over'' (2015) * ''Earscapism'' (2015) ===Now We' *''Curious Yellow'' (2001) *''Le Jardin'' (2003) *''Tiny Disasters On/Off (or) There Is No Sound in Space, There Is No Wind on the Moon'' (2004) *''There Is Just Another Kind of Now'' (2007) *''Repulsive Force'' (2009) *''Teleologies'' (2012) *''Unchronological Rhythm/Mysterious Paths'' (2011) *''NWGM'' (2016) *''Ailanthus'' (2007) *''Astroid Antics'' (2006) *''Emerald Mind Games Part One'' (2012) *''Emerald Mind Games Part Two'' (2012) *''Jetsetnjet'' (2006) *''Hypercolor'' (2018) * Metronomicon Audio: ''Metronomicon Compilation 1.0'' (2002) * Cyrano: ''You Sensualize My Soul'' (2003) * The Samuel Jackson Five: ''Same, Same, But Different'' (2004) * Cyrano: ''I Cannot Smell It'' (2005) * Jawohl Recordings: ''Lyd fra et veikryss 2'' (2005) * Retronomicon: ''Retronomicon 1'' (2005) * The Samuel Jackson Five: ''Easily Misunderstood'' (2005) * Metronomicon Audio: ''Metronomicon Compilation 2.0'' (2005) * Micronomicon: ''Merry Floppydiscmas'' (2005) * Center of the Universe: ''Anachronisma'' (2006) * Marius Ergo: ''Reclaim the Mall!'' (2006) * Metronomicon Audio: ''Metronomicon Compilation 3.0'' (2006) * Micronomicon: ''Sherry Nihilistmas'' (2006) * Snöras: ''Heart of Weakness'' (2006) * Snuten: ''We Never Learn'' (2007) * Lower Than Lo-Fi, But Higher: ''No Need for Ladders'' (2007) * Lukestar: ''Lake Toba'' (2008) * Snöras: ''Plague Waters'' (2008) * The Samuel Jackson Five: ''Goodbye Melody Mountain'' (2008) * Spoon Train Audio: ''Oslo!'' (2008) * Snöras: ''Plague Waters/H.O.W.'' (2009) * Marius Ergo: ''Mountaineering'' (2009) * Kaospilot: ''Shadows'' (2009) * Center of the Universe: ''Apokryfa'' (2009) * Fysisk Format: ''Bransjevelter 4'' (2010) * Metronomicon Audio: ''Metronomicon Compilation 4.0'' (2010) * Goodfight: ''Goodfight'' (2010) * The Samuel Jackson Five: ''The Samuel Jackson Five Collection'' (2010) * Lukestar: ''Taiga'' (2011) * You Are Here/Jacob Robbins: ''Mr. Special'' (2011) * Metronomicon Audio: ''Metronomicon Compilation 5.0'' (2011) * Micronomicon: ''Great Beardmas'' (2011) * The Samuel Jackson Five: ''Ten Crept In'' (2012) * The Samuel Jackson Five: ''The Samuel Jackson Five'' (2012) * The Samuel Jackson Five: ''Mid-Fi Winter Wonderland EP'' (2012) * Hanny: ''Uncanny Twilight'' (2013) * Truls Heggero: ''TRVLS'' (2013) * The Samuel Jackson Five: ''Seasons In the Hum'' (2014) * Micronomicon: ''So Six Units Ago – Micronomicons Sommerkassett'' (2015) * Mt. Mélodie: ''The Sea of Trees'' (2016) * Metronomicon Audio: ''Metronomicon Compilation 7.0 & 8.0'' (2016) * Bransjevelter: ''Bransjevelter 10'' (2016) * Mt. Mélodie: ''Burn Down This City/One Step Forward Two Steps Back'' (2017)

maalfrid_7f8fa08b3629949916e539a46089b063cba2b8d9_5

maalfrid_ssb

en

0.963

Some of the greatest challenges to reconciling urban development with environmental considerations are found in the cities. The white paper no. 26 (2006- 2007) The government's environmental policy and the state of the environment in Norway has also added to the importance of the urban environment with a comprehensive description of the land use and transport policy. This report contains selected indicators and statistics that describe the urban environmental status and development in 13 of the largest cities or urban settlements in Norway. The "Cities of the Future"-programme started in 2008, and is based on an agreement between the cities, the private sector and the state, led by the Ministry of the Environment. These cities are Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim and Tromsø. "Cities of the Future" had close to 1.8 million inhabitants (as of 1 January 2012), which is equivalent to more than 1/3 of the population in Norway. In 2011 the population growth in these municipalities was about 46 per cent of the total population growth. contains indicators related to the density of land use and construction activities within urban settlements. The urban area per inhabitant decreased all together in the "Cities of the Future" from 2000 to 2012. During the period 2005-2010, the density in the "Cities of the Future" has increased, which means that a larger share of new buildings were built in already established urban settlements in this period. But for 2011 the density has for some reason decreased. Too high density of built-up areas may be at the expense of access to playgrounds, recreational areas or touring grounds. Indicators on the population's access to these areas show that in 2011there is less access to these areas in the "Cities of the Future" compared to all urban settlements. During the period 2003-2011 playground and recreational areas seem to decline in size within the "Cities of the Future". Within transport, the focus is on the degree to which inhabitants choose to use environmentally-friendly transportation instead of cars. The use of environmentallyfriendly transportation among the "Cities of the Future" shows a slight growth in the period 2001-2009. The length of foot paths and cycle paths increased as well in the "Cities of the Future" from 2001 to 2011. The length of foot paths and cycle paths per 1 000 inhabitants was also longer in the "Cities of the Future" than in the country as a whole. Car density as well as the mileage driven in private cars among the "Cities of the Future" has increased during the period 2005-2011, although the mileage driven in private cars has been reduced during the period 2008-2011. impacts health and welfare. All "Cities of the Future" exceeded the limit for concentrations of particles (PM10) in 2011. For NO2, only one city did not exceed the permitted limit in the same year. to these stores, together with distances from home to kindergartens and schools, can indicate whether a local authority has made provisions for environmental transportation. The main centre's share of commodity trade (2006-2011) have had a negative development, while the share of residents who live less than 500 metres from a commodity trade store (2003-2012) have had a positive development. The share of children who live a short distance away from their kindergarten or school has increased (2003-2012) among the "Cities of the Future" as for the country as whole. Indicators for include the local authorities' collection and treatment of household waste, as well as the volume that goes to material recovery and incineration (2007-2011). An increased share of waste from the household now goes to environmental treatment. Companies that are certified under ISO14001 or as so-called Eco-lighthouse (Miljøfyrtårn) companies also increased in number during the period 2010 to 2012.

maalfrid_2216a12e21d9ebbf61f8d751eff4305b8d3f51ca_65

maalfrid_ssb

no

0.634

Kole3 Synes du informasjonen om høyt kolesterol og hjerteinfarkt var skremmende? Var den meget skremmende, nokså skremmende, lite skremmende eller ikke skremmende i det hele tatt? Meget skremmende Nokså skremmende Lite skremmende Ikke skremmende i det hele tatt Kole4 Har selv fått påvist høyt kolesterol i blodet? Ja Nei Usikker Kole5 Har du selv hatt hjerteinfarkt? Ja Nei Usikker Kole6 Har det vært tilfeller av hjertesykdom i din familie? Ja Nei Usikker OM PREVENSJON/REPRODUKTIV HELSE - TIL KVINNER 18-49 ÅR FØLGENDE SPØRSMÅL DREIER SEG OM PREVENSJONSBRUK, OG KAN AV NOEN IO OPPFATTES SOM SENSITIVE. IO HAR DERFOR MULIGHETEN TIL Å FYLLE UT DISSE SPØRSMÅLENE SELV. GI IO BESKJED OM AT DETTE ER SVÆRT ENKELT OG AT NØDVENDIG INSTRUKS KOMMER PÅ SKJERMEN. HVIS IO LIKEVEL NEKTER, SPØR OM HUN KAN SENDE INN SVARENE PÅ ET POSTALT SKJEMA ISTEDET. HVORDAN BLIR SVARENE GITT? IO TASTER INN, Info1a INTERVJUER TASTER INN, Kvin1 IO SENDER POSTALT SKJEMA B1 Info1a Spørsmålene du skal svare på kommer opp på skjermen her. Det du skal gjøre er å taste inn svaret, ved å skrive tallet som står foran det alternativet du synes passer best. For at det ikke skal være mulig etterpå å se hva du har svart, lagres tallkodene i denne skjemadelen på en slik måte at de ikke synes på skjermen, etter at siste spørsmål er besvart. INFO1b FOR AT DET IKKE SKAL VÆRE MULIG Å SE HVA IO HAR SVART, LAGRES TALL-KODENE I DENNE SKJEMADELEN PÅ EN SLIK MÅTE AT DE IKKE SYNES PÅ SKJERMEN ETTER AT SISTE SPØRSMÅL ER BESVART. Kopi Nå er du ferdig med å fylle ut denne delen av skjemaet. Ved å svare 1 for KLAR kopieres tall-kodene på denne delen av skjemaet til en egen datafil. OBS! Du kan ikke lenger endre dem! Tall-kodene på skjermen blankes ved neste spørsmål Blank Ved å svare 1 for KLAR her blankes tall-kodene på skjermen. OBS! Du kan ikke få dem tilbake!

maalfrid_493163031fe80177397d23466aeba3da47142a36_43

maalfrid_hivolda

nn

0.665

Gjennom intervju og spørjeskjema har ein også spurd dei involverte om kva for endringar dei ut frå eigne erfaringar ser for seg i ordninga. Ikkje alle brukarar har hatt konkrete forslag til endringar i ordninga. I mange tilfeller er dei nøgde med slik ordninga verkar i dag. Andre har ikkje reflektert over korleis ein kan gjere ting annleis. Både brukarar og tilsette har likevel ønskje om endringar. Dei tilsette saknar ein brei diskusjon om kva Møremusikarane skal vere.Dei ser mange utfordringar i arbeidet sitt framover, og mange av dei botnar i spørsmål om kva ordninga skal vere, kven Møremusikarane er til for, og kva for prioriteringar ein skal gjere. Utan ein klar retning med tanke på "kven, kva, kvifor", er ordninga ikkje ein fullt ut tilfredsstillande arbeidsplass for musikarane. På den måte kan rekrutteringspotensialet verte mindre. Både fast tilsette og frilansarar stiller seg spørsmål som: -Skal ordninga sikre dei store, tunge prosjekta i dei faste institusjonane, eller vert det på den måten altfor lite timar att til dei små og lokale prosjekta? -Er det rimelig at enkelte musikarar i dei faste gruppene brukar mange timar på store prosjekt, som i neste omgang gjer at ein ikkje har timar att til fellesprosjekt i gruppa? -Skal ein ta omsyn til kva for prosjekt musikarane sjølve finn motiverande? -Er publikum sine ønskjer med tanke på kva type eigenproduksjonar Møremusikarane framfører, tatt vare på? -Er publikum sine ønskjer relevante, eller skal ein gjennom kvalitet og type produksjonar ta heilt andre omsyn? -Kva med spreiing av tilbodet ut over dei fire lokalsamfunna som i dag nyt godt av Møremusikarane? Desse spørsmåla stilte ein seg allereie i Framlegg til plan for Møremusikarane i 1989 (Bach 1989). At enkelte av dei same spørsmåla vert stilte framleis, tyder på at det er på tide med ein debatt kring målsettingane for Møremusikarane. Målsettingane vart nedfelt i 1990, da ordninga vart oppretta. Sidan har korkje ordninga eller endringar i musikklivet i fylket vore gjenstand for vurdering.

maalfrid_9804c946d90a02f48515084d1a4bc24d1da9d69e_0

maalfrid_regjeringen

no

0.672

Ragna Alstadheim*, Norges Bank, 10.12 2013 Kommentarene reflekterer ikke nødvendigvis Norges Banks syn. Dette er personlige synspunkter. De kan ikke refereres til som Norges Banks syn.

maalfrid_74f1d564c3e106b265d8e96cb7d643ca62168ef9_66

maalfrid_nmbu

no

0.452

SAT - Studieadministrative tjenester /Inger Ihle Vatne TBA160 - Bygningsplanlegging I med DAK - 2019 N, 19/04437-8 Ny sensur etter klage TBA160 H19 Offl § 26 første ledd Journaldato: 11.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 23.03.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 23.03.2020, Tatt til etterretning REALTEK - Fakultet for realfag og teknologi /Betina Slagnes Avskjermet TBA160 - Bygningsplanlegging I med DAK - 2019 U, 19/04437-9 Svar - Klage på karakter TBA160 Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 11.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 23.03.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: SAT - Studieadministrative tjenester /Inger Ihle Vatne SAT - Studieadministrative tjenester /Inger Ihle Vatne THT330 - Vegteknologi - 2019 N, 19/04450-6 Ny sensur etter klage THT330 H19 Offl § 26 første ledd Journaldato: 11.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 23.03.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 23.03.2020, Tatt til etterretning REALTEK - Fakultet for realfag og teknologi /Betina Slagnes Avskjermet THT330 - Vegteknologi - 2019 U, 19/04450-7 Svar - Klage på karakter THT330 Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 11.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 23.03.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: SAT - Studieadministrative tjenester /Inger Ihle Vatne Avskjermet Studentmappe - Avskjermet I, 19/04602-5 Oppdatert dokumentasjon - Søknad om tilrettelegging ved studier og eksamen Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 10.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 25.02.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 26.02.2020, Tatt til etterretning SAT - Studieadministrative tjenester /Inger Ihle Vatne Avskjermet Studentmappe - Avskjermet I, 19/04753-1 Kontrakt mellom student(er) og veilder(e), inkludert prosjekt- og fremdriftsplan for gradsoppgaver Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 10.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 04.06.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 09.06.

maalfrid_4e525a86e99cc40c4562f6e8367eef6d92461739_3

maalfrid_uio

no

0.925

De øvrige utgiftene får man best oversikt over ved å se på tiltaksbudsjettet (se vedlegg). I årets budsjett er det brukt noe andre tiltak enn tidligere år. Enkelte poster har fått nye tiltaksnummer og -navn som er mer forklarende enn de som ble brukt tidligere. Andre poster har blitt slått sammen med andre tiltak som har vært delvis overlappende. Det har også kommet til noen nye tiltak. Vedlagt finner dere en oversikt over de mest sentrale tiltakene med en forklaring av hva de dekker og hvilke tiltaksnummer som tidligere har blitt brukt. Utgiftene til de ulike tiltakene tar utgangspunkt i 2013-budsjettet og er deretter justert ut fra hva de reelle utgiftene har vært de siste årene. For de tiltakene som har blitt slått sammen, har midlene fra begge postene i utgangspunktet blitt videreført. Under blir enkelte sentrale tiltak omtalt. Forbruket av forskningsmidler, fordelt på driftsmidler til fast vitenskapelig ansatte, småforsk og instituttets forskningspott, har de siste årene ligget på 1-1,5 millioner. I det foreløpige budsjettet er det satt av følgende: Åpen forskningspott: 300 000 kr Forskningsseminarer/fagseminarer: 100 000 kr Småforskmidler: 673 000 kr (tildelt fra fakultetet) Driftsmidler til fast vitenskapelig ansatte: 460 000 kr (15 000 kr per årsverk) I tillegg er det satt 20 000 kr til formidling og utadrettet virksomhet. Instituttet har fått tildelt 370 800 kr fra fakultetet til forskerutdanning. På grunn av forventet økt aktivitet i tiden fremover, er det lagt til midler fra instituttet, slik at den totale summen er 460 000 kr. Midlene disponeres av forskergruppene. Midlene til undervisning er økt med omkring 200 000 kr til 500 000 kr i semesteret. Utgiftene har i 2010- 2012 i gjennomsnitt vært i underkant av 500 000 kr. Til utgifter i forbindelse med eksamen, er det satt av i overkant av 1 million, som tilsvarer tallet fra 2013 budsjettet og gjennomsnittsforbruket.

wikipedia_download_nno_Porto Torres_135638

wikipedia_download_nno

nn

0.92

'''Porto Torres''' (sardisk ''Posthudòrra, Portu Tùrre, Poltu Tùrri'') er ein kommune i Italia som ligg i provinsen Sassari i regionen Sardinia. Han har 22 306 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 104.41 km² og ligg i ei høgd på 5 meter over havet.

maalfrid_f099b03ffc2310488c61dbd6ec158ff4e67d6db5_9

maalfrid_ntnu

no

0.877

økonomiske regnskapet, sammen med utvalgte fysiske størrelser, som ligger til grunn for analysene, og resultatene kan dermed fremstilles og presenteres i alle dimensjoner som det økonomiske regnskapet kan. Det ble i 2019 gjennomført flere digitale møter mellom miljørådgiverne ved ulike UH-institusjoner og BOTT- universitetene for å utveksle råd og erfaringer på miljøområdet og gi råd om miljørapportering og -indikatorer for sektoren. Flere andre universitet har i løpet av året kartlagt sine klimafotavtrykk på liknende måte som NTNU. Park rapporterer følgende aktiviteter med relevans for miljørapporten i 2019: Utvider stadig felt med gressareal under og rundt treklynger som klippes kun 1-2 ggr pr år for å få opp antall arter Gjennomført - Ikke holde gressarealene ugressfrie - blomstring av løvetann, hvitkløver og føllblom m.fl. tiltrekker seg pollinerende insekter Kontinuerlig - Økt beplantning av blomstrende stauder, busker og trær skaper økt insektmangfold og bær som tiltrekker seg fugler Bruker kun mekanisk bekjempelse av ugress. Utvidet bruk av 'Heatweeder' og andre mekaniske hjelpemidler til å fjerne ugress, framfor kjemiske ugressmidler Avventer planting av trær til vi ser hvor det kommer nye bygg (Campusutbyggingen). Starter utplanting felte/manglende trær høsten 2020. Der det er mulig, lar vi stammene stå «på rot». Fortsatt lar vi felte trær ligge der det er mulig for å øke insekt-, fugl- og annet relevant dyreliv NTNU har også 2 bikuber plassert på taket av et av sine bygg, driftet av ekstern leverandør. Disse produserer noe honning som har blitt gitt bort i ulike (miljø)sammenhenger. Konkretisert plan for biologisk mangfold på uteområder ikke utarbeidet enda. ORGANISERING AV MILJØARBEIDET Ved innføring av ny utviklingsplan for miljø inn går også en oppdatering av organisering og ansvar i miljøarbeidet. Her gjengis status per 2019. NTNU Eiendom v/ miljørådgiver har det overordnede ansvaret for rapportering i henhold til miljømålene til NTNU. Oppfølgingen av miljøtiltak skjer i de ulike delene av driftsorganisasjonen (Campusservice, Økonomiavdelingen og evt fakultetene/instituttene) som er relevant for de enkelte målsettingene. Arbeidet koordineres av miljørådgiver. Det er et uttalt mål å samarbeide med fagmiljøene ved NTNU i eget miljøarbeid, og det er i 2019 gjennomført flere prosjektarbeid med relevans for miljøarbeidet, spesielt på energiområdet. Driftsorganisasjonen formulerer aktivt problemstillinger det er interessant å analysere og jobbe med gjennom studentoppgaver, og gjør tilgjengelig data. NTNU er med i ulike miljørelaterte nasjonale og internasjonale samarbeidsfora, herunder:

maalfrid_6892c30b64c2c3f0c6b9aee52cc17f9b113d38c4_46

maalfrid_regjeringen

no

0.786

Mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid Lagmannsrettene Tingrettene Mål i måneder Mål i måneder Sivile saker 6 6 Straffesaker 3 3 Straffesaker (enedommersaker) 1 I lovs form er det dessuten for visse sakstyper gitt anvisninger for saksavviklingstiden, blant annet i tilfeller med unge lovbryteren, og hvor til­ talte er undergitt varetekt. Dette er omtalt nær­ mereunder pkt 4.2.1. Justisdepartementethar i 2004 samarbeidet med Domstoladministrasjonen om revidering og utvik­ ling av retningslinjene for Domstoladministrasjo­ nen. Dette vil fortsette også i 2005. På bakgrunn av Domstoladministrasjonens vurderinger av og redegjørelse for hovedutfordrin­ ger og overordnede mål for virksomheten samt hensynet til justissektoren som helhet, foreslår departementet følgendegenerelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for 2005: –Domstoladministrasjonen skal følge opp Stor­ tingets og regjeringens målsettinger for dom­ stolene, særskilt punktet om forsvarlig og effek­ tiv saksavvikling og punktet om å sikre god utnyttelse av tildelte ressurser –Det er Domstoladministrasjonens ansvar å legge til rette for en god og balansert rekrutte­ ring til domstolene, kompetanseutvikling og profesjonell ledelse i domstolene –Domstoladministrasjonen skal ivareta domsto­ lenes rolle i kontakt med politi/påtalemyndig­ het, kriminalomsorg og andre aktører som har betydning for effektivsaksavvikling, for å sikre god saksflyt og ressursutnyttelse –Domstolene er representertav Domstoladmi­ nistrasjonen i avklaringen av IKT­strategiske spørsmål som har felles interesse med politi/ påtalemyndighet, kriminalomsorg og andre aktører –Domstoladministrasjonen skal forberede gjen­ nomføringen av og delta i forberedelsen av større lovrevisjoner som i stor grad angår dom­ stolene. Dette gjelder spesielt ved vurderingen av de praktiske, administrative og ressursmes­ sige konsekvensene av lovendringer. Gjennom sin sentrale rolle i straffesaksbehandlin­ gen har også domstolene en viktig rolle i bekjem­ pelsen av alvorlig og organisert kriminalitet. Også i denne sammenhenger det viktig med rask beram­ ming ogeffektiv og rettssikker gjennomføring av straffesakene. Høyesterett har ingen fastsatte mål for gjennom­ snittlig saksavviklingstid. For sivile ankesaker i Høyesterett (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var den gjennomsnittlige saksavviklingstidenpå 9,5 måneder i 2003, det samme somi 2002. Den gjennomsnittlige saksavviklingstidenfor anker i straffesaker (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var på 5,5 måneder i 2002, og har blitt redusert til 4,2 måneder i 2003. Antallet innkomne sivile saker har blitt redu­ sert med over 10%, fra 791 saker i 2002 til 709 saker i 2003. Straffesakene har hatt enøkning på 6%, fra 854saker i 2002til 905 saker i 2003. For begge sakstyper melder Høyesterett at sakskom­ pleksiteten har økt de senere år. I lagmannsrettene hardet vært en vesentlig økningi antall innkomne meddomsrettssaker og lagrettesaker,samt antall behandlede lagrettesa­ ker.Beholdningen av saker er i liten grad endret. Dette tyder på en økning i produktiviteten fra 2002 til 2003 i straffesaker. Antallet innkomne sivile ankesaker er økt noe, mens antallet behandlede saker er redusert med 3,5%. Resultatet er en økning av beholdningen på 4,2%.

maalfrid_1a91e783b8a3527e94ebca411c3632fab83442dc_223

maalfrid_ssb

no

0.096

r. Norske utvandrere., Utvandrede utlendinger over norske havner. Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge ph bestak. Svensker. Andre. 1925. 1926.1927. 1925. '1926.1927.1925.1926.1927. 1925. 11926. 11927. . 640 386 569 23 6 13 2 3 5 69 73 127 . 495 822 2 2 0 18 28 16 1 5 5 74 172 185 . 1 104 1 245 930 50 12 9 9 18 6 195 298 229 . 816 1 177 39 16 29 5 4 7 188 257 306 . 560 815 253 70 37 32 7 5 5 151 170 240 . 204 410 g 626 24 29 11 2 4 1 98 70 146 . 380 7621 24 38 1 9 98 241 . 673 904 ; 42 30 2 4 412 475 •. 546 1 784 19 12 2 5 393 327 . 857 1 114 I 19 29 7 7 337 441 . 352 535 11 8 10 7 80 109 . 348 372 7 2 3 1 49 32 . 1925. 1926. 1927. 1925. 1926. 1927. 1925. 1926. 1927. 2 676 2 861 2 425 1 432 1 568 1 350 1 244 1 293 1 075 2net 4 4 324 022 3 4 969 117 3 918 2 2 538 410 2 2 383 584 2 279 1 1 786' 1 612 1 586 533 1 639 5 270 4 889 2 954 2 706 2 316 2 183 16 292 15 836 9 334 9 241 6 958 6 595 I 12 724 12 808 11 934 9 343 9 446 8 988 3 381 3 362 2 946 14 776 14 229 13 611 10 984 10 772 10 379 3 792 3 457 3 232 14 156 13 828 10 7581 10 585 3 398 3 243 13 598 13 827 1 10 373 10 456 3 225 3 371 55 254 54 692 41 458 41 259 13 796 13 433 8 124 7 964 9 385 5 604 5 528 6 662 2 520 2 436 2 723 7 729 7 443 7 415 5 429 5 279 5 235 2 300 2 164 2 180 7 020 6 632 4 940 4 652 2 080 1 980 7 355 7 554 5 047 037 2 308 2 517 30 228 29 593 21 020 20 496 9 208 9 097 I 064007 46 788446 26 51 49 96 35 35 499183 52 3142 46 1 48 96 21 1 9292 .

maalfrid_7f76e85bd7e11227fb1d1b5f6310fb988e735d64_21

maalfrid_regjeringen

en

0.146

HAFIZBEGOVIC Avdo 10.11.42 Osen Botn Sarajevo HALAS Ziva Beisfjord Botn Melenci HALILOVIC Ibro Saltfjellet Botn HANZEK Berislav Beisfjord Botn HLADNI Ferdinand Korgen Botn HODZIC Velija 26.11.

maalfrid_142cbd41296049152ea4f1461920108c676d4213_54

maalfrid_ssb

no

0.346

1 2 Mengde Verdi kr. Mengde Verdi kr. Mengde Verdi kr. Mengde Nr. Fiskesort Enhet Skrei Loddetorsk Banktorsk Fjordtorsk Islandstorsk Sei Lange Blålange Brosme Hyse Hvitting Vintersild (stor- og vårsild) Fetsild Småsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Laks Sjøørret Kystmakrell Nordsjømakrell . . • • Kveite Gullflyndre Al Uer Hummer Reker Forskjellig Tonn 329 1 531 613 93 1 1 227 217 hl. 12 017 • 8 018 4 690 tnr. 250 hi. 897 tonn 56,2 11,3 • 4 795 tnr. -- 1930 - 1929 - 1928 - 1927 - 1926 - 1925 - 1924 - 1923 - 1922 - 1921 - 1914 . . 1) Rogaland, Hordaland Ag Sogn og Fjordane.

maalfrid_62acfe7a310f13e7ceb8078acc920919108eb04d_35

maalfrid_ssb

da

0.361

1 714 1 714 1 066 3 2 5 189 216 4 973 14 2 12 3 1 066 2 b. — — Byer . . a. Damp- 23 45 I 678 9 Tilgang. Nybyggede i Norge. Nybyggede i Udlandet for norsk Regning. Ellers tilkjøbte fra Udlandet. Tilkjøbte eller overflyttede fra indenlandske Steder. Landsdele. Antal. Tonnage. Tonnage. Antal. I Tonnage. Tonnage. Antal. Antal. Riget Heraf Rigets Bygder. — Byer . . . Nordre Bergenhus . . Nordland Fredrikshald . . . .... . Tønsberg . . . ...... Sandefjord ..... . • • Laurvik Skien . . . Porsgrund Brevik Kragero Arendal Kristianssand Flekkefjord Sandnæs Stavanger .......

maalfrid_912d9b2ccd229dbdc5e11c2dda52dcac47b2551d_53

maalfrid_regjeringen

en

0.923

The low productive and unqualified industrial jobs that labour immigrants traditionally pick up have disappeared due to the structural transformation of the Nordic economics over the last 30 years. Metropolitan areas and major cities, with an expanding service sector, have become even more important for economic growth. Parallel to this process, the potential to substitute native labour with foreign immigrant labour has declined. As a result both refugees and labour immigrants now head for the metropolitan areas and major cities in the Nordic countries – refugees to get low productive and unqualified jobs in the lower segment of the service sector and labour immigrants to get the qualified jobs. Notwithstanding the fact that the Nordic countries continue to fail in the integration process, the peripheral areas are again the biggest losers here. The conclusion then is that immigration is not a worthwhile short term strategy to overcome labour shortage. The Northern peripheries are characterised by contrasting economic performance figures across regions. Some of these contrasts vary over time, as the sector in which an individual locality has specialised enters a phase of recession or prosperity. Overall, the Northern peripheries make a contribution to the national production of wealth, but remain, to some extent, subsidised economies. The economic structure in the Nordic regions differs from that of the EU27 average. Table 2.3 below shows than the public sector (l to q) in the Nordic regions employs a larger share of the labour force than in the EU27, a smaller share are employed in the primary and secondary sectors (a+b, c+d+e, f) in the Nordic regions than the EU27 average. All Swedish regions, except Småland med öarna, Norra Mellansverige and Övre Norrland have a larger share of persons employed in financial and business activities (j+k) than the EU27 average, as does Hovedstaden in Denmark, Oslo and Akershus in Norway and Etelä- Suomi in Finland. Etelä-Suomi and Åland in Finland and Oslo and Akershus, Sør-Østlandet, Hedmark and Oppland in Norway, Hovedstaden, Syddanmark and Nordjylland in Denmark have a larger share of employed in wholesale etc (g+h+i) than the EU27 average, while Sweden has a smaller share of employed in this sector as compared to the EU27 average. These results can be interpreted as an indication that many of the Nordic regions (and countries) have travelled further towards the structural transformation of the economy (a postindustrial service-based economic structure) than the average EU27 region. 42 Rauhut, D. (2007).

maalfrid_746e70f70fb1ede7ce2592d36fa6514668cabc3e_104

maalfrid_ssb

no

0.381

1 2345 Vareslags. Vekt. Kg. Antatt verdi pr. kg. Kr. Verdi. Kr. Tollbeløp. Kr. Tariffnr. a) Kvegfôr. Høj, hvoru. sennegress Halm Kli Linkaker, oljekaker og oljemel I alt b) Bark, bast, ror, strå o. s. v. Bark av ek — andre slags Raspet farvetre (quebracho) Never Korkavfall I alt c) _Fro og planter. Fro Mose og tørket tang Diverse I alt Sammendrag. Kvegfôr b) Bark, bast, rør, strå' o s v c) Fro og planter I alt norske varer a) Kvegfôr. Linkaker, oljekaker, -mel I alt b) Bark, bast, ror, strå o. s. v. Bark og -ekstrakt til garverier, never Bast samt kokos og andre plantetrevler Kork, uforarbeidet Rør, bambus-, spanskrør m. v. 81 280 20. 17 397 15. 197 750 1 36. 712 539 1 35.00 046 061 967 383 800 383 315 007 12 398 318 1 000 16 172 344 895 27 312 593 26 135 584 3.00 0.65 1. 17 19 325 598 627 894 252 18.20 76 400 11.50 91 315 25.00 pr. 100 kg.

maalfrid_d7797eeb048fa41e3b40f872eb97f5ee977ef14f_13

maalfrid_patentstyret

de

0.421

2013.10.18 2013.10.18 2013.09.11 2013.09.

maalfrid_c57e2ce90348ccd2765252f8970ffa10b528c48f_58

maalfrid_regjeringen

no

0.819

60 2014–2015 Endringer i arbeidsmiljøloven og avtaleloven (konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold) strekkelig tilknytning til den enkelte kunden. Virkningen av at en kunde ikke oppfyller tilknytningskravet er at klausulen ikke kan omfatte denne kunden. Andre ledd andre punktum fastsetter at en kundeklausul ikke kan gjøres gjeldende lengre enn ett år regnet fra arbeidsforholdets opphør. Arbeidsforholdets opphør vil normalt være ved utløpet av oppsigelsesfristen i det aktuelle arbeidsforholdet. Se merknader til den tilsvarende bestemmelsen for varigheten av konkurranseklausuler i § 14 A-1 andre ledd. Etter andre ledd tredje punktum skal § 14 A-1 tredje til sjette ledd gjelde tilsvarende for avtaler om kundeklausuler. Det vil si at det også for kundeklausuler gjelder krav om skriftlighet, regler om i hvilken grad kundeklausulen kan gjøres gjeldende ved oppsigelse av arbeidsforholdet, regler om at arbeidsgiver på ethvert tidspunkt i arbeidsforholdet kan si opp kundeklausulen og om at kundeklausulen faller bort hvis det ikke gis redegjørelse etter tredje ledd. Det vises til merknadene til § 14 A-1 tredje til sjette ledd. Til tredje ledd Tredje ledd første punktum fastsetter at arbeidstaker ved forespørsel har krav på en redegjørelse fra arbeidsgiver for om og i hvilken grad en kundeklausul vil gjøres gjeldende. Redegjørelsen skal gis skriftlig, innen fire uker fra arbeidsgiver mottar skriftlig krav om redegjørelse fra arbeidstaker. Det skal for det første fremgå av redegjørelsen om arbeidsgiver vil gjøre klausulen gjeldende. I dette ligger det implisitt at arbeidsgiver på redegjørelsestidspunktet også kan velge å unnlate å gjøre klausulen gjeldende, jf. også § 14 A-1 femte ledd om arbeidsgivers adgang til å si opp en konkurranseklausul, som gjelder tilsvarende for kundeklausuler. Hvis arbeidsgiver ønsker å gjøre klausulen gjeldende, skal redegjørelsen også inneholde opplysninger om hvilken periode klausulen gjøres gjeldende for. Det følger av tredje ledd andre punktum at redegjørelsen skal inneholde en angivelse av hvilke kunder som omfattes av klausulen. Det er ikke tilstrekkelig med en generell henvisning om at den gjelder enhver kunde som arbeidstaker har hatt kontakt med eller ansvaret for. Det må kreves at de aktuelle kundene identifiseres på en slik måte at det klart fremgår hvilke kunder som er omfattet av klausulen. Det følger av bestemmelsens andre ledd at arbeidsgiver må gjennomføre en konkret vurdering av om tilknytningskravet er oppfylt for den enkelte kunden. Etter tredje ledd tredje punktum skal § 14 A-2 andre til fjerde ledd (redegjørelse ved konkurranseklausuler) gjelde tilsvarende. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene over. Bestemmelsen innfører en adgang til å inngå avtale om at øverste leder unntas fra reglene om konkurranse- og kundeklausuler. Når det gjelder begrepet virksomheten øverste leder skal dette forstås tilsvarende som etter § 14-10 (åremål) og § 15-16 andre ledd (unntak fra stillingsvernsreguleringen). En avtale om unntak skal være skriftlig og det skal fremgå at øverste leder har sagt fra seg de rettighetene som gis etter reglene om konkurranse- og kundeklausuler i kapittel 14 A, mot etterlønn ved fratreden. Når det gjelder kravet om etterlønn ved fratreden, er tilsvarende unntakshjemmel gitt i § 15-16 andre ledd for stillingsvern. Forarbeidene til denne bestemmelsen, Ot.prp. nr. 101 (2001–2002), vil være relevante for forståelsen av vilkåret om avtalt etterlønn. Avtale etter § 14 A-5 må være inngått før fratreden og før konkurranse- eller kundeklausulen gjøres gjeldende. Avtale om at øverste leder skal unntas fra reglene om konkurranse- og kundeklausuler vil kunne inngås i forbindelse med ansettelsen, underveis i arbeidsforholdet eller i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet. Der avtale etter § 14 A-5 unntar øverste leder fra reglene om konkurranse- og kundeklausuler, vil konkurranseklausuler øverste leder inngår likevel omfattes av avtaleloven § 38 og kundeklausuler vil eventuelt fortsatt kunne settes til side etter avtaleloven § 36. Til første ledd Bestemmelsen angir hva som i denne sammenhengen menes med en rekrutteringsklausul. En rekrutteringsklausul er i lovens forstand en avtale inngått mellom arbeidsgiver og en eller flere virksomheter som hindrer eller begrenser arbeidstakers muligheter til å ta ansettelse i annen virksomhet. Til andre ledd Andre ledd første punktum oppstiller hovedregelen om at det er forbudt å avtale rekrutteringsklausuler.

maalfrid_1f4e8d2450b39455b18e49ab7179e4027e86738f_24

maalfrid_nve

no

0.912

Begge stasjonene som ligger i Oslo og Akershus dekker små nedbørfelt med et feltareal på under 7 km. Estimert grunnvannsandel varierer fra 20 til 60 % (Figur 10). Om vinteren er grunnvannsandelen høy, mens andelen er lav både tidlig om høsten og i forbindelse med snøsmeltingen. Disse feltene består hovedsakelig av tynn morene. Magasineringskapasiteten for grunnvann er derfor begrenset, noe som sannsynligvis forklarer lavere grunnvannsandel i det totale avløpet i forhold til Glommavassdraget nord for Elverum.

maalfrid_c844d6dffdd8a33947f87d763be007fa31659ba2_0

maalfrid_regjeringen

no

0.57

Utgiftskapitler: 700–761 og 2711–2790 Inntektskapitler:

maalfrid_32344ede7652ad768d9a5089ff73798f15acee10_49

maalfrid_uio

no

0.4

Effective beds TOTAL NUMBER OF EFFECTIVE BEDS 13553 Healthregion Sothern and Eastern Norway TOTAL Effective beds 7382 Aker universitetssykehus 343 Akershus Universitetssykehus 496 Bærum sykehus 254 Diakonhjemmet sykehus 188 Granheim lungesenter 40 Kongsvinger sjukehus 124 Lovisenberg diakonale sykehus 181 Martina Hansens hospital 75 Oppland sentralsykehus, avd. Gjøvik 201 Oppland sentralsykehus, avd.

maalfrid_8e461b72b9288ae7abceb5a4319355fa767b671c_17

maalfrid_regjeringen

no

0.897

20 2012–2013 En helhetlig integreringspolitikk sjon fra de aktuelle landene. Reguleringen av slik migrasjon gjennom innvandringspolitikken er begrenset av forpliktelsene som følger av EØS- avtalen og gjennom annet samarbeid med EU, for eksempel når det gjelder EURES-samarbeidet for å fremme mobilitet på arbeidsmarkedet i Europa generelt, og mer spesifikt samarbeid som tilrettelegging for forskermobilitet. Innreise og innvandring til Norge fra øvrige land reguleres og kontrolleres i samsvar med utlendingsloven og internasjonale forpliktelser. Det er større rom for å ivareta nasjonale prioriteringer og interesser når det gjelder arbeids-, familie- og studentinnvandring fra land utenfor EØS enn på asyl- og flyktningområdet. Flere hensyn ligger til grunn for innvandringspolitikken: – Det skal legges til rette for økende internasjonal reisevirksomhet og kontakt over landegrenser. Samtidig skal Norge ha en utlendingskontroll som sikrer oversikt over hvem fra land utenfor EØS som reiser inn i landet, også ut fra hensynet til nasjonal sikkerhet og bekjempelse av internasjonal kriminalitet. – Det meste av rekruttering av utenlandske arbeidstakere skjer fra EØS-land, men også fra land utenfor EØS kan rekruttering være nødvendig for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft. I hovedsak gjelder det kvalifisert arbeidskraft. Reglene for arbeidsinnvandring skal legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan rekruttere arbeidskraft fra utlandet på en enkel og effektiv måte ved behov, jf. St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring. – Regelverket om familieinnvandring skal sikre at retten til familieliv ivaretas innenfor rammen av en regulert innvandring. Samtidig skal regelverket blant annet motvirke proforma- og tvangsekteskap og bidra til at innvandrere ikke er avhengige av offentlige ytelser. – Det skal legges til rette for utstrakt kultur- og kunnskapsutveksling, herunder at internasjonale studenter kan studere i Norge for kortere eller lengre tid. Det skal dessuten være mulig for ferdigutdannete studenter med et relevant jobbtilbud å få videre opphold. I tråd med internasjonale forpliktelser og norsk lovgivning innvilges det opphold og beskyttelse i Norge til mennesker på flukt. Det skjer dels gjennom et årlig mottak av overføringsflyktninger i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger. Dels skjer det ved at asylsøkere som kommer hit og fyller utlendingslovens vilkår for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, innvilges opphold. Det er frivillig for asylsøkere å benytte seg av mottakstilbudet de får. Tilbudet skal være nøkternt. Enkelte kategorier, for eksempel enslige mindreårige asylsøkere, har særskilt tilpassede tilbud. Mottakstilbudet skal ivareta nødvendige kontrollhensyn, ikke være for kostbart og samtidig gi asylsøkerne et aktivitetstilbud mens de venter. De tilbys norskopplæring. Søkere som har sannsynliggjort sin identitet, kan dessuten få midlertidig tillatelse til å ta arbeid. De som er innvilget opphold og venter på bosetting i en kommune, skal kunne starte med aktiviteter med sikte på å delta i samfunnslivet. De som har fått avslag, skal forberedes på retur, og det er etablert ordninger med støtte til retur og reintegrering i hjemlandet. Innvandrings- og flyktningpolitikk og integreringspolitikk henger sammen og påvirker hverandre. I tillegg til ytre faktorer, blant annet internasjonale konflikter og utviklingen i verdensøkonomien, vil norsk økonomi og innretningen av innvandrings- og flyktningpolitikken ha betydning for sammensetningen av innvandringen til Norge. Det vil for eksempel ha innvirkning på fordelingen mellom familieinnvandrere, arbeidsinnvandrere og flyktninger. Denne sammensetningen vil igjen spille en viktig rolle for hvordan integreringspolitikken utformes. Hvis en stor andel er arbeidsinnvandrere med et konkret jobbtilbud, er det i mindre grad behov for tiltak med sikte på kvalifisering og sysselsetting. Situasjonen er annerledes om mange er flyktninger fra fattige, konfliktfylte land og mangler utdanning eller arbeidserfaring som lett kan brukes i det norske arbeidsmarkedet. Sammenhengen mellom de ulike delene av politikken på migrasjonsområdet kom klart til uttrykk i Norge da midlertidig stopp i arbeidsinnvandringen, riktignok med flere unntak, ble innført i 1975. En av hovedbegrunnelsene for «stoppen» var behovet for å sikre innvandrere som allerede hadde kommet til landet, bedre forhold når det gjaldt bolig, arbeid, opplæring osv. Etter hvert ble grunntanken med «stoppen» videreutviklet og fikk status som en generell begrunnelse for at innvandringen må reguleres, blant annet ut fra hensynet til integreringsprosesser. Et nærliggende eksempel på behovet for å balansere ulike hensyn er reguleringen av familieinnvandring, både familiegjenforening og familieetablering.

maalfrid_a34b0b56853ba5f8be91a5ce61312d7a2da07c71_93

maalfrid_vegvesen

no

0.902

Hovedpunktene viser at det er viktig å ta hensyn til unges bruksmønster av sosiale medier. Hva som er delt og i hvilken form det er delt, er avgjørende for at de unge er oppmerksomme og interessert i å bruke tid (sekunder til minutter) for å se på og vie det oppmerksomhet. Litteraturstudien og studien om holdninger til trafikk utrykk i sosiale medier viste at det er flere faktorer som må tas i betraktning for å optimalisere sosiale mediers effekt på målgrupper. Sosiale medier inneholder forskjellige mønstre for informasjonsspredning (gjennom venner, grupper, blogger, osv.). Å spre informasjon handler ikke bare om innholdet, men teknologien og metoden som brukes for å støtte og effektivisere informasjonsspredningen. Bruken av spill, interaktivitet, konkurranser, belønningssystemer osv. skaper engasjement. Sosiale medier knyttet til trafikksikkerhet generelt sett får mye oppmerksomhet og vekker sterke følelsesmessige reaksjoner. Unge uttrykker generelt en positiv holdning til trafikksikkerhet. Sterke følelser trigger engasjement og kommentarer. De bruker målrettet delingsform som viser seg gjennom målrettet deling knyttet til «tagging» av venner og bekjente uten noen form for beskrivelse eller kommentarer. Basert på litteraturstudien, studien om holdninger, og fokusgrupper spiller influencers en interessant og viktig rolle med hensyn til å fronte kampanjer for å nå fram til flest nettbrukere. Utfordringen med populære influencers er at det er begrenset i tid hvor lenge de er attraktive. Ifølge litteraturstudien kunne et forslag for å oppnå mer oppmerksomhet, engasjement og diskusjon med målgrupper være en influencer eller en karakter som viser de riktige holdninger i kritiske situasjoner. Hensikten og målet er at de unge identifiserer seg med karakteren og finner løsninger til enkelte situasjoner hvor de kan lære å gjøre det riktige valget. Innhold kunne være avhengig av aktiviteter (nattklubb, fest, festival, fotballkamp, osv.) eller tidspunkter (17 Mai, fredag kveld, netter, osv.).

maalfrid_a652c971ceb21b12b915272e9687c7e6f7540749_274

maalfrid_fylkesmannen

no

0.857

9.Fylkestilhørighet Regionrådet i Ofoten ønsket en særskilt vurdering av hvorvidt en ny, sammenslått kommune bør tilhøre Troms eller Nordland fylke. I intervjuene var det ulike meninger om dette, blant annet ble det nevnt at det uansett vil være stor avstand til fylkeshovedstaden og en vil uansett være en utkant enten en blir liggende i Nordland eller Troms fylke. Respondentene i spørreundersøkelsen ble også bedt om å svare på dette, og vi gjengir resultatet nedenfor. 9.1Økonomi Når det gjelder økonomi, er det med unntak av Nord-Norgetilskuddet ikke andre faktorer som vil påvirkes av hvilket fylke en eventuell framtidig, sammenslått kommune vil tilhøre. Nord-Norgetilskudd er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å gjøre det mulig med høy kommunal sysselsetting i områder med konjunkturavhengig næringsliv. I 2014 blir det fordelt om lag 1 500 mill. kr gjennom Nord-Norge- og Namdalstilskuddet til kommunene. Tilskuddet blir beregnet på grunnlag av en sats per innbygger, som blir differensiert etter ulike geografiske områder. Som vi ser av tabellen under, så er det andre satser på Nord-Norgetilskuddet i Troms enn i Nordland. Dermed kan det være økonomisk fordelaktig å tilhøre Troms fylke. Tabell 51 Nord-Norge tilskudd 2014 (1000 kr). Narvik 29 872 Tysfjord 3 194 Tjeldsund 2 006 Evenes 2 221 Ballangen 4 138 Harstad 74 838 Skånland 9 036 I de to siste strukturalternativene (alternativ 3a og 3b) er det kommuner fra både Nordland og Troms. Det er kanskje mest nærliggende å tenke seg at disse alternativene, ikke minst der hvor Harstad er inkludert, blir liggende i Troms. Men vi har og sett på utslaget dersom alternativ 1 og 2 skulle bytte fylket fra Nordland til Troms. Tiltakssonen omfatter alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms: Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord.

maalfrid_182481add737f49f98a70e332be6b002f3acfdcd_28

maalfrid_difi

no

0.748

Hvordan finne ut hvilke krav du må stille til tilgangsstyring? Analyser regelverket som regulerer området skytjenesten skal dekke, det kan være utgangspunkt for krav som du må stille til skytjenesten Det kan hende krav i særregelverk er i strid med anskaffelsesregelverket Du må gjøre en selvstendig vurdering av om landet/landene skytjenesten er lokalisert i er sikkert nok Du må stille krav om sertifiseringer og tredjepartsrevisjoner. Datatilsynets krav til overføring av opplysninger til tredjeland er et godt utgangspunkt for å stille krav. De som har en rolle i drift og support av skytjenesten vil ha rettigheter som gjør at de kan overføre data https://www.datatilsynet.

wikipedia_download_nno_Cocoroco_80998

wikipedia_download_nno

nn

0.634

'''Cocoroco''' er ein alkoholhaldig drikk frå Bolivia. Han er laga av sukkerrøyr og destillert til mellom 93 og 96 prosent alkohol. Cocoroco er seld som «potable alcohol», oftast i metallboksar. Ulovleg handel med cocoroco og kokablad finn stad over Altiplano mellom aymaragrupper i Chile og Bolivia. Cocoroco er ulovleg i somme av nabolanda som i Chile, der alle alkoholhaldige drikkar som inneheld meir enn 55 prosent alkohol er forbodne.

maalfrid_4ed4d3f54527918830416f9ece4191b35c58475b_88

maalfrid_regjeringen

no

0.817

Pensjonssystemets grunnleggende formål er å gi . Det skal sikre den enkelte inntekt i alderdommen, ved varig nedsatt funksjonsevne eller tap av forsørger, dersom en ikke kan for ventes å forsørge seg ved eget arbeid. Målet om trygghet omfatter grunntr ygghet og standardtrygghet. innebærer at alle pensjonister er garantert en minste inntekt som pensjonist, uavhengig av tidligere inntekt eller innbetaling til pensjonssystemet. Formålet er å forhindre fattig­ dom. Grunnsikring er en klar statlig oppgave. Pensjonskommisjonen går inn for at folketrygden fortsatt skal gi en grunnsikring på nivå med dagens minstepensjon. sikter mot at den enkelte ikke skal gå for mye ned i materiell levestandard som pensjonist. Pensjonen skal stå i forhold til tid­ ligere arbeidsinntekt og innbetaling. , alle unntatt Ytterhorn, mener at folketrygden også i framtida skal ha til formål å gi en viss standardsikring. Det er enighet om at stan­ dardsikringen i folketrygden bør suppleres med kollektive eller individuelle pensjonsordninger i tillegg til folketr ygden. Kommisjonens medlem går inn for at folketr ygden konsentreres om grunnsikringen i form av en lik, statlig og skattefinansiert pensjon til alle pensjonister på nivå med dagens minstepensjon for enslige. Stan­ dardsikringen bør fullt ut overlates til kollektive pensjoner i arbeidsforhold og individuelle pen­ sjons- og spareordninger. Pensjonskommisjonen vil understreke at tr ygge pensjoner forutsetter . Pensjonsløfter og forpliktelser må kunne innfris. De samlete ytelser og byrder i pen­ sjonssystemet bør derfor være jevnt fordelt mel­ lom generasjoner. Finansieringen må være lang­ siktig, realistisk og stabil, og ikke legge stigende byrder på de yrkesaktive og foretak i framtida. Pensjonskommisjonen mener at det er nødvendig å trygge pensjonene ved å begrense den for ven­ tete utgiftsveksten og jevne ut finansieringsbeho­ vet i folketrygden i framtida. Kommisjonen fore­ slår strategier og tiltak for å oppnå dette. Pensjonssystemet skal bidra til over den enkeltes livsløp og mel­ lom grupper i befolkningen. Pensjonskommisjo­ nen mener at pensjonssystemet skal legge en effektiv ramme for den enkeltes sparing og forsik­ ring over livsløpet. Det tilsier en nær sammen­ heng mellom premieinnbetaling og pensjon, og et tydeligere individuelt eierskap til opptjente pen­ sjonsrettigheter. Pensjonssystemet bør også bidra til sosial omfordeling av inntekt mellom grupper i befolkningen, først og fremst ved en god grunn­ sikring. Gjennom obligatoriske pensjonsordnin­ ger kan alle omfattes på like vilkår, uavhengig av inntekt, kjønn, helse eller funksjonsevne. Pen­ sjonssystemet skal også være et effektivt redskap for å håndtere og fordele risiko av ulike slag for at pensjonsløfter skal innfris og gi mest mulig forut­ sigbare pensjoner. Pensjonssystemet er og forholdsvis uoversiktlig. Det er ikke lett for den enkelte å ha oversikt over sine pensjonsrettigheter og den pen­ sjon en kan forvente. Det er liten sammenheng mellom hva en betaler inn, og hva en kan forvente å få igjen i pensjon. Pensjonskommisjonen legger vekt på at : Kommisjonen går inn for et kla­ rere skille mellom en statlig, skattefinansiert grunnsikring og mer inntekts- og premiebaserte pensjoner. Det bør være en nærmere sammen­ heng mellom inntektsgrunnlag, premieinnbeta­ ling og pensjon. Pensjoner fra ulike kilder og arbeidsforhold bør lettere kunne legges sammen fra ulike arbeidsforhold. Et pensjonssystem kan enten ha form av et system eller et . Ved et ytelsesbasert system er pensjonsytel­ sen definert i forhold til inntektsgrunnlaget. Inn­ betalingen bestemmes slik at den er tilstrekkelig til å finansiere pensjonsytelsene.

maalfrid_2d5d25d11113fc50220521f337b49ec0df4a5778_59

maalfrid_ntnu

en

0.865

Portfolio assessment Forms of assessment Date Time Percentage Exam. support WRITTEN EXAMINATION 30.11.2006 09.00 75/100 C MIDTERM EXAMINATION 25/100 C Lecturer: Professor Odd Magnus Faltinsen Weekly hours: Autumn: 3F+6Ø+3S = 7.50 Cr Time: Teaching time and location will be announced on the web. Grade: Letter grade Compulsory assignments: Exercises To generate physical understanding and to make use of simple methods for an early design stage, for marine operation planning or for checking practical computer results or model experiments. Subject Marine hydrodynamics, BC or similar. Knowledge about dynamics and stochastic description of waves and loads It is shown how to calulate and minimize motions, accelerations and wave loads on semisubmersibles and ships. Mean and slowly varying motions of moored structures in waves, wind and current. Slamming. Lectures and compulsory exercises. Portfolio assessment is the basis for the grade in the course. The portfolio includes a final written exam (75%) and exercises (25%). The results for the parts are given in %-scores, while the entire portfolio is assigned a letter grade. Postponed/repeated exams may be oral. O.M.Faltinsen: Sea Loads on Ships and Offshore Structures, Cambridge University Press, 1990. Portfolio assessment Forms of assessment Date Time Percentage Exam. support WRITTEN EXAMINATION 06.12.2006 09.00 75/100 D EXCERCISES 25/100 Lecturer: Professor Odd Magnus Faltinsen Weekly hours: Spring: 3F+6Ø+3S = 7.50 Cr Time: Teaching time and location will be announced on the web. Grade: Letter grade Compulsory assignments: Exercises Give physical understanding that makes it possible for students to interprete theoretical and experimental hydrodynamic investigations, that can be used i design of high-speed vessels. TMR4215 Sea Loads. The course considers the three main categories of high-speed vessels, i.e.hull-supported, air-cushion supported and foil supported vessels. Hull-supported vessels are divided into semi-displacement and planing vessels. All hydrodyanmic aspects are discussed. This means resistance, trim, wash, propulsion, seakeeping, hydrodynamic stability and maneuvering. Links to automatic control and structural mechanics are emphasized. Lectures and exercises. Portfolio assessment is the basis for the grade in the course. The portfolio includes a final written exam (75%) and exercises (25%). The results for the parts are given in %-scores, while the entire portfolio is assigned a letter grade. Postponed/repeated exams may be oral. Faltinsen, O.M., 2005, Hydrodynamics of High-Speed Marine Vehicles, Cambridge University Press. Portfolio assessment Forms of assessment Date Time Percentage Exam. support WRITTEN EXAMINATION 31.05.2007 15.00 75/100 D EXCERCISES 25/100 Lecturer: Professor Sverre Steen Weekly hours: Spring: 3F+6Ø+3S = 7.50 Cr Time: Teaching time and location will be announced on the web. Grade: Letter grade Compulsory assignments: None To make the students familiar with procedures for calculations of resistance, propulsion and evalution of manoeuvring and steering ability of high speed craft and conventional ships. To make the students familiar with selection and design of proper hull form, propulsion and manoeuvring systems. Topics TMR4165 Marine Technology 2 and TMR4245 Marine Technology 3 or similar. General fluid mechanics. Basic knowledge of resistance and propulsion of ships. Application of lifting line and lifting surface theory in the design of propulsors, rudders, foils etc. Application of theory and experimental methods in calculation of resistance and in calculation of hydrodynamical characteristics of waterjets, tunnel thrusters and rotatable thrusters. Propeller induced vibration and noise.

maalfrid_253ac362ddcc15d33069194e68d4514ac434d1e4_59

maalfrid_ssb

nn

0.864

Om enklaste er vare identiskedefinerte i ei vare kvar ein unngå same mikro-vara i fleire aggregat, ein at ekte aggregat av posisjonar i sektorar meir enn ei strir mot i enkle og det finst ikkje nokon fullgod måte å på utan å endre som byggjer på, er mykje meir fleksibel på denne måten, etter som varene og er definerte meir uavhengig av I ein er varene sett definerte i helve til slik som i enkle modellen, ein er ikkje avhengig av å like varer som sektorar. Oppdeling av varer kan i hove praktisk, t.d. for å omsyn til skattar osb. Ein deler kvar sektor opp i aktivitetar, ein aktivitet for kvart viktig er gitt ved at kvar sektor i prinsippet leverer ei viss (ikkje-negativ) mengd av kvar vare og mottar ei viss mengd av kvar aktiviteten som produserer det viktigaste produktet, kalla andre er bi-aktivitetar. I praksis ein anten at er same som i i same eller same som i same Modellen har ei eiga å finne i aktivitetane ifrå desse opplysningane (sjå avsnitt Det er viktig A merke seg at ein ikkje kan få fleire uavhengige enn ein har sektorar dersom ein ikkje har opplysningar utanom leveringar til og frå Kvar aktivitet har koeffisientar, eit hove og (produkta). er definert som i aktiviteten, av innsatsfaktorane, målt i "aktivitet" blir også brukt om eksport, konsum og investering i real- I tillegg har ein t.d. blir brukt ein ikkje kjenner fullstendig på "Aktivitet"

maalfrid_b3ddd9f15aef97ae37efc50c6f737b11b315c6d2_1

maalfrid_domstol

no

0.722

(4) Etter påtalemyndighetens anke over straffutmålingen, avsa Agder lagmannsrett 30. april 2010 dom med slik domsslutning: (5) A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen, idet det anføres at det bør reageres med samfunnsstraff istedenfor fengselsstraff. (6) Jeg er kommet til at anken må tas til følge. (7) De straffbare forhold fant sted natt til søndag 6. september 2009 utenfor --- pub på X i Y. Det var mange mennesker til stede, og det oppsto flere slåsskamper blant en del av de tilstedeværende, mens andre kom med tilrop til de som deltok i slåsskampene. Domfelte var involvert i en slåsskamp, mens hennes kjæreste var involvert i en annen. Etter at politiet hadde klart å avslutte slåsskampen domfelte var involvert i, opplyste hun på spørsmål fra politiet at hun ikke ønsket å anmelde forholdet. Om det videre hendelsesforløp heter det i lagmannsrettens dom: (8) Den klare hovedregel ved domfellelse for vold mot politiet er at det skal reageres med ubetinget fengselsstraff. Dette er slått fast i en rekke dommer, også for mindre grove overtredelser. Som illustrasjon viser jeg til Rt. 2005 side 728 der en 19 år gammel mann var dømt for overtredelse av straffeloven § 127 etter å ha bitt en polititjenestemann, og der spørsmålet var om det i et slikt tilfelle burde reageres med samfunnsstraff istedenfor fengsel. Førstvoterende uttaler om dette i avsnittene 12 og 13:

maalfrid_7ced6c82d701449b0750140884689d2a6be490a4_17

maalfrid_fylkesmannen

no

0.82

Entreprise: SMS 2A Totalentreprise underbygning Del II Miljøoppfølgingsplan Side: Dok.nr: Rev.: Dato 18 av 85 SMS-00-Q-34120 00B 01.06. Svært høy risiko Høy risiko Moderat risiko Lav risiko R1 – Hule eiker; Hule eiker som det ikke er gitt fellingstillatelse til, skades eller fjernes grunnet manglende samsvar mellom ny jernbanelinje og registreringer. R2 – Matjord oversvømmes/forsumpes; Matjord ødelegges eller settes ut av produksjon grunnet grunnvannsstigning. R3 – Spredning av plantesykdommer og fremmede arter; Dårlig hygiene og håndtering av kontaminert jord medfører spredning av plantesykdommer og fremmede arter. R4 – Flytting av matjord; Matjord går tapt grunnet ødelagt biologisk og kjemisk kretsløp i jorda. R5 – Forurenset avrenning fra byggegrop; Kraftig nedbør medfører lekkasje og avrenning av forurenset vann fra store byggegroper. R6 – Nedslamming av Molbekktjernet; Utvasking av partikler fra bekk og nedslamming av Molbekktjernet. R7 – Ballastpukk; Manglende kontroll med forurenset ballastavfall som skal fjernes i Sandbukta og ved Dilling. R8 – Radon; Radonholdige masser deponeres/ avhendes ukontrollert. R9 – Pesticider; Ukontrollert spredning av forurenset masser med forhøyet innhold av pesticider. R10 – Svikt i renseanlegg; Renseanlegg for tunnelvann svikter grunnet teknisk feil eller strømstans. R11 – Masseutglidning; Det oppstår masseutglidning i forbindelse med anleggsarbeidet. R12 – Punktering av resipient over tunnel; Innlekkasje fra Mosseelva/ Vansjø under tunneldrivingen grunnet utett sprekker det ikke er planlagt for. R13 – Avfall på avveie; Avfall/farlig avfall deponeres feil eller kommer på avveie. R14 – Adkomst Carlberg; Turveger ved Carlberg blir stengt og utilgjengelige i forbindelse med anleggsarbeidet. R15 – Rystelser og støy; Det oppstår rystelser og støy i Moss sentrum over grenseverdier i forbindelse med anleggsarbeidet. R16 – Trafikkulykke; Det oppstår en trafikkulykke i forbindelse med anleggstrafikk og massetransport. 5. Svært høy 4. Høy 3. Middels 2. Lav 1. Svært lav 1. Svært lav 2. Lav 3. Middels 4. Høy 5.

wikipedia_download_nbo_Yang Anjiang_202462

wikipedia_download_nbo

no

0.787

'''Yang Anjiang''' (阳安江; pinyin: ''Yáng Ānjiāng''; født august 1945 i fylket Xupu i Hunan i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina. Han sluttet seg Det kinesiske kommunistparti i 1965. i 2006 ble han viseformann for Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse.

maalfrid_2ead20501b8178096fe682c667c8581593a278c1_28

maalfrid_helsedirektoratet

no

0.8

Samlet sett er det ikke holdepunkter for at spesielle programmer for forebyggende intervensjon rettet direkte mot det for tidlig fødte barnet som ikke har påvisbart funksjonsavvik, er av betydning for senere generell utvikling utover det som oppnås gjennom et godt oppvekstmiljø. Det er heller ikke holdepunkter for at tidspunkt for identifikasjon av funksjonsnedsettelse er av vesentlig betydning for prognose. Imidlertid kan det være viktig for familiens opplevelse av trygghet, og følgelig mestring, å tilby vurdering og veileding hos relevante fagpersoner, for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut eller spesialpedagog dersom foreldrene eller fagpersonell er usikre på hvordan barnet best kan stimuleres. Dette gjelder både i første leveår og senere, og spesielt når barnet har tilleggsrisiki for utviklingsavvik. Det er imidlertid vist at stressreduserende tiltak rettet mot foreldrene og deres omsorgsutøvelse har en positiv effekt på foreldrenes trygghet i forhold til sitt prematurt fødte barn (se kap. 5). Barna viste også bedre samhandling med foreldrene ved 12-månedersalder. 77 Hvorvidt dette har en positiv effekt på barnets generelle utvikling på sikt er ikke klarlagt med sikkerhet, men virker sannsynlig på bakgrunn av enkeltstudier. For tidlig fødte barn har ofte spisevansker i kortere eller lengre tid (se pkt. 2.4). Det er visse holdepunkter for at barna raskere kan lære å spise gjennom forskjellige stimuleringstiltak mens de fortsatt er innlagt i sykehuset, men vi har ikke funnet studier som viser effekt av spesifikke programmer senere. Motoriske vansker hos prematurt fødte barn kan sees ved generell forsinket utvikling, ved utviklingsbetingete koordinasjonsvansker (Developmental coordination disorder – DCD, «klønete barn») og ved cerebral parese (CP). Ved påvisning av avvik i motorisk utvikling, trenger barnet og foreldrene kompetent vurdering, veiledning og oppfølging, f.eks. av fysioterapeut eller ergoterapeut. Det er ikke holdepunkter for at forebyggende intervensjon kan forhindre utvikling av eller påvirke graden av CP. 78-80 Dersom et barn har CP, vil det henvises for habiliteringstiltak etter vanlige retningslinjer. Men for barn med CP har selv intensiv fysioterapi vist begrenset effekt på funksjonsnivå, og det er ikke vist at tidspunkt for påvisning og start av behandling har betydning for det endelige funksjonsnivået. 78,81 Motorisk utvikling kan fremmes ved alderstilpasset stimulering av barnets egenbevegelse og ved at foreldre lærer hvordan de kan fremme barnets utvikling. 76 Det er ikke vist at spesifikke intervensjoner forebygger lettere motoriske avvik eller fremmer motorisk utvikling. 78,82-84 For barn med DCD uten forutgående risikofaktorer, f.eks. for tidlig fødsel, er det heller ikke vist at tidsbegrensede spesifikke treningsopplegg bedrer funksjonen. 83-87 Det eksisterer mange retningslinjer for behandling av DCD, men det er ikke vist at noen er bedre enn andre. De fleste anbefaler nå direkte trening av funksjoner for å oppnå den ønskete ferdigheten, og ikke en tilnærming med mål om å oppnå fremgang ved å behandle en antatt underliggende nevrologisk dysfunksjon. 85,87-89 I studier der det i testsituasjon er funnet bedring, er det ikke overbevisende vist at funksjonsnivået eller praktiske ferdigheter er bedret. 85 Dersom det påvises motoriske vansker som i stor grad begrenser barnets funksjonsnivå, vil det i tillegg til vurdering og rådgivning være riktig å tilby behandling og oppfølging ledet av fagpersoner, for eksempel fysioterapeut. Dette for å minimalisere avviket, spesielt de sekundære følgetilstandene, ved spesifikk og individuelt tilpasset intervensjon med fokus på funksjon. Tiltakene bør tilpasses barnets og familiens behov, ønsker og muligheter, og rettes mot konkrete og oppnåelige mål.

maalfrid_a8c0fb38c930a22f3cac79d9ee587011fce7b7a2_21

maalfrid_norad

en

0.941

Use of the Gender Policy Marker in the development aid (NOK) managed by the Embassy in Islamabad (2007‐2009) by sector: (Source: Norad) Share of the Embassy's development aid (NOK 1000) reported to have gender equality as a main, significant or not at all as a goal 2007‐2009. Source: Norad 2011.

wikipedia_download_nno_Australian National Antarctic Research Expeditions_85713

wikipedia_download_nno

no

0.423

'''Australian National Antarctic Research Expeditions''' ('''ANARE''') er det historiske namnet på Australian Antarctic Program (AAp), som vert administrert av Australia og Australian Antarctic Division (AAD). Namnet ANARE fall ut av bruk tidleg i 2000-åra. Australia har lenge vore aktive i Antarktis, heilt sidan Douglas Mawson og hans Australasian Antarctic Expedition var der i 1911. I tillegg var Australia med på British Australian and New Zealand Antarctic Research Expedition (BANZARE), som vart utført i 1929-1931. Australian National Antarctic Research Expeditions vart oppretta i 1947 med ekspedisjonar til Macquarie Island og Heard Island. I 1948 vart Australian Antarctic Division (AAD) oppretta for å styre ekspedisjonsprosjektet. *''Denne artikkelen bygger på «Australian National Antarctic Research Expeditions» frå , den 23. oktober 2012.'' *Tim Bowden, ''The Silence Calling: Australians in Antarctica 1947-97: the ANARE Jubilee History'' (St Leonards: Allen & Unwin, 1997).

maalfrid_99e231270daf10f3922e35f14cdbd1fd94b737f1_10

maalfrid_oslomet

en

0.948

98 Environmental citizenship NJCIE 2019, Vol. 3(1), 88-104 many schools did not respond to the survey. However, after running some statistics tests (e.g. Chi-squared and T-test) on student-level variables (i.e. gender, parental education, immigrant background and a composite score of student environmental citizenship), we find none significant difference in those variables between students in schools of missing teacher responses and those in schools with complete data. As a third step, we test the association of school education with student environmental citizenship. As ICCS data are structured in two levels (Köhler et al., 2018; Schulz et al., 2017) in which students are nested in a sample of schools, independent variables are the composite scores of educational activities reported by principals and teachers at the school level, and student environmental citizenship is the outcome variable at the individual level. Using hierarchical linear modeling (HLM in SPSS) to check if the outcome variable varies at the school level, we found that the percentages of between-school variance of the composite score were rather limited, i.e., 8.6% in Denmark, 7.2% in Finland, 4.3% in Norway, and 7.8% in Sweden. However, these between-school variations warrant two-level mixed model regression analyses (Hayes, 2006; Heck, Thomas, & Tabata, 2014). Therefore, we test the association of school education (Level 2) with student environmental citizenship (Level 1) by applying twolevel modeling (HLM in SPSS) in which student background characteristics such as student gender, parents' highest educational attainment, and student migration status are included as independent variables at Level 1. ICCS data contain sampling weights at both the school level and student level. As current HLM function at SPSS is not able to handle different weights in a two-level modelling, we decide to test our two-level modelling with unweighted estimates. Our choice is based on the fact that estimates can be slightly different between weighted and unweighted two-level modeling (Heck et al. 2014) but there is no specific pattern of the differences between weighted and unweighted estimates as some unweighted estimates would appear to be slightly larger than weighted estimates and another way around in some estimates in the same model. Figure 1 is a visual representation across the four countries of the averages of the composite scores of school practices for environmental citizenship education as reported by principals and teachers, respectively, together with the composite score of student environmental citizenship. In general, differences among the four countries are rather small: the country as a factor only explains 8% of the variance of school practices reported by principals and 6% of the variance of school practices reported by teachers.

maalfrid_fe688054e8b88ca416f963fcda70484473237cf9_85

maalfrid_ssb

da

0.624

Indskrænkningen i Forbrugen af berusende Drikke skal have gjort yderligere Fremgang. Ligesom dette finder sin Betegnelse ved en betydelig Formindskelse i de fra Toldafgifterne paa Spirituosa flydende Statsintrader, saaledes give de angaaende Forbrugen herom foreliggende Oplysninger følgende Resultater: 1882. 1881. Gall. ski. d 01 976 780 224 A, 1 6 --. 73 258 518 72 809 142 Engelske spirituøse Drikke 28 554 264 a, 20 .= 28 554 268 28 730 719 Udenlandske do. Do. 8 292 125 à 24 = 9 950 429 9 954 313 Do. Vine . . . 14 431 282 à 18 = 12 988 154 14 080 281 Vine af britisk Tilvirkning 15 000 000 à 2 = 1 500 000 1 500 000 Tilsammen 126 251 369 127 074 455 I 1876 udgjorde den tilsvarende Totalsum L 147 288 759. Pr. Individ beregnes Forbrugen paa denne Konto at have udgjort i 1876 2 4. 9 sh., i 1881 2 3. 12 sh. 9 d, i 1882 L 3. 11 sh. 7d. dv an dring en havde i 1882 et Omfang, der er uden tidligere Sidestykke. Den officielle Statistik leverer følgende Sammenstilling : Samlet Antal Emigranter (indbefattende altsaa Erni- Antal af Emigranter af granter fra de skandinakiske Lande ellerengelsk Nationalitet Kontinentet paa Gjennemreise). alene. 1879 163 190 126 338 1880 . 263 978 180 535 1881 . 315 409 190 292 1882 335 020 228 767 I begge Rubrikker er fradraget Antallet af Personer, der samtidig ere tilbagevendte. Tallene fremstille altsaa Netto-Emigrationen.

maalfrid_9094e6e8d4da8a9ed50f230b9cab59a0686730fd_98

maalfrid_ssb

no

0.342

615117 Høgskolekandidat, utøvende musikk, toårig 2 14-15 120 04 5212 B 1 1 1 615118 Bachelor, utøvende musikk, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615119 Bachelor, operautdanning, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615120 Bachelor, utøvende eurytmipedagogutdanning, fireårig 2 14-17 240 14 B 5212 A 3 2 1 615121 Bachelor, musikkpedagogikk, fireårig 2 14-17 240 14 B 5146 A 3 2 1 615122 Bachelor, kirkemusikk, fireårig 2 14-17 240 14 B 5212 A 3 2 1 615123 Bachelor, komposisjon, fireårig 2 14-17 240 14 B 5212 A 3 2 1 615124 Bachelor, dirigering, fireårig 2 14-17 240 14 B 5212 A 3 2 1 615125 Bachelor, musikkteknologi, fireårig 2 14-17 240 14 B 5212 A 3 2 1 615199 Sang- og musikkutdanning, uspesifisert, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 6152 615201 Figurteaterutdanning, treårig 2 14-16 180 16 * 5212 A 3 2 1 615202 Filmvitenskap og mediekunnskap, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 615203 Høgskolekandidat, drama og teaterkommunikasjon, toårig 2 14-15 120 04 5212 B 1 1 1 615204 Musikkteater, ettårig, videreutdanning 1 17-17 060 22 5212 A 3 2 1 615205 Skuespillerutdanning, treårig 2 14-16 180 16 * 5212 A 3 2 1 615206 Teater med barn og unge, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 615207 Drama/ teatervitenskap, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 615208 Bachelor, estetiske fag, drama, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615209 Bachelor, filmvitenskap, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615210 Bachelor, skuespillerutdanning, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615211 Bachelor, scenografi, treårig 2 14-16 180 26 B 5210 A 3 2 1 615212 Bachelor, musikkteater, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615213 Bachelor, Den norske filmskolen, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615299 Teater- og filmutdanning, uspesifisert, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 6153 615301 Ballettutdanning, treårig 2 14-16 180 16 5212 A 3 2 1 615302 Ballettutdanning, koreografi, treårig 2 14-16 180 16 5212 A 3 2 1 615303 Folkedans, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 615304 Ballettutdanning, dans, treårig 2 14-16 180 16 5212 A 3 2 1 615305 Bachelor, dansevitenskap, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615306 Bachelor, dans, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615307 Bachelor, dans med integrert PPU, fireårig 2 14-17 240 14 B 5212 A 3 2 1 615399 Danse- og ballettutdanning, uspesifisert, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 6159 615901 Musikk, dans og drama, videreutdanning 1 17-17 060 22 5212 A 3 2 1 615902 Bachelor, kunstfag, med fordypning drama, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615999 Musikk, dans og drama, andre, uspesifiserte, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 616 6161 616102 Diplomstudium, keramikk, fireårig 2 14-17 240 16 5215 A 3 2 1 616103 Duodji/samisk husflid, lavere nivå 1 14-17 240 02 5215 A 3 1 1 616104 Høgskolekandidat, keramisk kunsthåndverk, treårig 2 14-16 180 07 * 5215 A 3 2 1 616105 Høgskolekandidat, industridesign, treårig 2 14-16 180 07 *

maalfrid_01aef6cdac578ca0a80bfc045f4da087c3334c12_20

maalfrid_nyemetoder

en

0.16

5 LEGMIDDELVERKETS EGNE BEREGNINGER ........................................................ 38 ................................................................................................ 38 6 DISKUSJON/PRIORITERINGSKRITERIER ................................................................. 38 7 BUDSJETTKONSEKVENSER ....................................................................................... 40 REFERANSER ........................................................................................................................ VEDLEGG 1 - KORT OM HELSEØKONOMI OG BEGREPER I RAPPORTEN .............. 45 VEDLEGG 2 ............................................................................................................................ 49 VEDLEGG 3 ............................................................................................................................ 50 VEDLEGG 4 - KOMMENTARER FRA PRODUSENT ........................................................

maalfrid_8be2a8bef4b9b72b4c4f3e02cacab84ee70c1836_69

maalfrid_norad

en

0.806

Kawa Nutrition Proportion of infants with low birth weight Total Percent 2.40 1.70 Kyaukkyi Demography Average annual population growth rate Total Percent 1.70 1.40 Kyaukkyi Demography Population density Total Number per square kilometer 52.38 Kyaukkyi Demography Population size Male In thousand 54.41 Kyaukkyi Demography Population size Female In thousand 58.90 Kyaukkyi Demography Population size Total In thousand 113.31 Kyaukkyi Demography Sex ratio Total Percent 0.92 Kyaukkyi Education Pupil-teacher ratio (High schools) Total Number 25.82 Kyaukkyi Education Pupil-teacher ratio (Middle schools) Total Number 40.70 Kyaukkyi Education Pupil-teacher ratio (Primary schools) Total Number 22.24 Kyaukkyi Education Pupil-teacher ratio (Secondary schools) Total Number 36.72 Kyaukkyi Environment Area Square kilometer Total 2,023.

maalfrid_50eb1f7582cdf6df0e0dcf73229f2ad9d4db2794_32

maalfrid_ssb

no

0.875

mennene (Kitterød 1993). Det var spesielt kvinner i alderen 45-66 år som ga mye omsorg. I gjennomsnitt brukte de 12 ½ time til uformelt omsorgsarbeid. I 1998 mottok ca. 195 000 personer kommunale pleie- og omsorgstjenester. Dette fordelte seg på 42 000 med institusjonsplass og 153 000 med hjemmetjenester. Samlet utgjorde kvinner 69 prosent av dette og menn 31 prosent. Behovet for hjelp øker med alderen blant både kvinner og menn. Når det gjelder hjemmetjenester var det i 1998 105 300 kvinnelige mottakere og 47 500 mannlige mottakere. Henholdsvis 86 000 og 32 600 av disse var over 66 år. Dette utgjorde 23 prosent av kvinner over 66 år og 13 prosent av menn over 66 år. At flere kvinner enn menn er brukere av hjemmetjenester skyldes først og fremst at menn oftere enn kvinner lever sammen med ektefellen, som ofte er yngre og kanskje bedre i stand til å hjelpe til i dagliglivet. Eldre kvinner lever oftere enn eldre menn alene, eller de har en eldre ektefelle som i mindre grad er i stand til å utføre de nødvendige oppgavene.

maalfrid_60b69bcd08a557dd1ec89b070b3a5f7dd9632b20_7

maalfrid_ssb

da

0.388

Transport, Finansiell og Offentlig, Jordbruk, Oljeutvin- Varehandel, Kraft- #og Bygge- og lagring, forretningssosial og skogbruk, ning og hotell- og Kvartal alt Industri vannanleggspost og messig privat fiske og bergverksfangst forsyning virksomhet telekommutjenestetjenestevirksomhet nikasjoner yting yting 1. kvartal 2. » 3. » 4. » 1. 558 565 560 582 557 2. » 2 1 930 168 23 318 18 167 337 165 154 576 3. » 1 590 153 18 247 20 132 290 149 122 453 4. » 1 880 138 23 304 21 168 319 165 157 579 1. kvartal1 811 140 20 295 18 138 312 153 153 574 2. » 1 853 169 22 296 21 140 320 155 143 577 3. » 1 514 149 21 226 17 113 291 131 112 447 4. » 1 818 125 20 295 19 140 320 154 144 593 1. kvartal1 755 126 20 281 20 125 296 152 150 581 2. » 1 745 158 20 272 19 125 298 147 136 564 3. 1 490 145 19 224 17 104 283 132 110 451 4. » 1 805 135 20 291 21 132 306 147 138 612 kvartal1 738 117 18 275 19 118 284 148 150 606 2. » 1 687 135 19 250 16 117 286 149 138 572 Se note 1 til tabell 5. 2 Se note 2 til tabell 5. 3 Tallene for utførte ukeverk i 2. kvartal 1990 er ikke direkte sammenliknbare med tallene for samme kvartal året før, ettersom 2. påskedag inngikk i referanseperioden for 2. kvartal 1990. Kild e: NOS Arbeidsmarkedstatistikk og Statistisk ukehefte. Kvartal Menn Kvinner alt 16-24 år 25-54 Ar 55-66 Ar 67-74 Ar alt 16-24 år 25-54 år 55-66 år 67-74 år 1. kvartal40,7 33,8 42,8 40,9 31,7 28,6 26,1 30,1 25,9 22,7 2. » 41,0 33,6 43,2 40,8 34,3 28,9 26,3 30,1 27,2 23,6 3. » 40,9 35,6 42,8 40,3 31,0 29,9 29,2 30,8 27,7 18,0 4. » 41,0 35,3 43,2 40,1 29,5 29,6 28,0 30,6 27,8 22,7 1. kvartal40,2 33,1 42,3 40,1 28,5 29,3 26,5 30,4 28,4 19,8 2. » 2 41,9 34,4 44,2 41,2 34,8 29,9 27,0 31,2 27,9 22,7 3. » 41,9 37,8 43,5 41,1 34,9 31,2 31,5 31,7 28,4 23,8 4. » 41,6 35,8 43,5 40,8 32,4 30,0 28,7 31,0 27,5 19,5 1. kvartal40,7 33,3 42,7 .-`) 40,2 31,2 29,8 27,0 30,9 28,6 22,3 2. » 41,5 33,9 43,8 40,5 32,4 30,1 26,9 31,2 29,0 20,0 3. » 41,4 37,0 43,0 40,3 34,7 31,0 30,4 32,1 27,1 20,5 4. » 41,3 35,2 43,2 40,0 30,7 30,2 27,6 31,5 27,5 21,2 1. kvartal40,5 32,5 42,6 39,6 29,9 29,8 26,6 31,0 27,9 19,9 2. » 3 39,6 32,1 41,6 39,5 29,4 29,2 26,0 30,4 27,7 18,9 3. » 41,4 36,5 43,2 40,4 29,5 31,3 30,3 32,3 28,3 23,9 4. » 41,1 34,5 43,1 39,1 30,4 30,4 28,0 31,6 27,6 19,7 1. kvartal40,3 31,4 42,2 40,0 30,8 30,1 26,7 31,3 28,3 20,8 » 39,0 30,3 40,8 38,8 31,3 28,7 24,8 30,0 26,4 21,0 • Se note 1 til tabell 5. 2 Se note 2 til tabell 5. 3 Se 3 til tabell 8. Kild e: NOS Arbeidsmarkedstatistikk og Statistisk ukehefte.

maalfrid_9e28ae9117123ced0be3804bdb5ce41bb1acacb3_1

maalfrid_khio

no

0.778

Del 2 Søkeren skal presentere et forestillingskonsept basert på en av de 10 stykkene du har lest. I denne presentasjonen kan man med enkle virkemidler forklare hvordan man forestiller seg en iscenesettelse. Presentasjonen kan være mellom 5-10 minutter. Del 3: I uken etter påske vil juryen gjennomføre et intervju på zoom med hver av kandidatene. Inntill 15 går videre til 3 prøve. består av en praktisk og en skriftlig oppgave. Du må medbringe bærbar PC til den skriftlige oppgaven. Inntill 9 går videre til 4.prøve består av ytterligere praktiske oppgaver, som skal løses både i grupper og individuelt, og hvor kandidatene fortsetter å arbeide både som instruktører og som skuespillere/aktører med og for hverandre. Disse prøvene inneholder også samtaler med opptakskomiteen. På grunnlag av opptakskomiteens vurdering av opptaksprøvene vil det bli tatt opp et nytt studentkull med studiestart i august 2021 Litteraturliste 1) "Woycek" av Georg Buchner 2) "Forbrent" av Wajdi Mouaward 3) "Hedda Gabler" av Henrik Ibsen 4) «Fedras kjærleik» av Sarah Kane 5) "Hvem har æren"av Ibrahim Amir 6) "Frøken Julie" av August Strindberg 7) "Barnet" av Jon Fosse 8) "Måken" av Anton Tsjekhov 9) "Roberto Zucco" Av Bernard-Marie Koltes 10)

maalfrid_c597e7ca71f55ccef1fe4a729b0fe06d3ba0a7d2_0

maalfrid_kartverket

no

0.884

Kap 2.1 Inkludert mulighet for å måle med system der alle sensorer er montert på stativ uavhengig av båt Kap 2.3 Krav til ekkolodd er endret Kap 2.4 Endret krav til kursnøyaktighet Kap 2.4 Krav til bruk av GNSS for attitydekalibrering er omformulert og noe modifisert Kap 5.2 Endrede krav til intervall for verifikasjon Kap 6 Kategori for kaimåling utvidet til også å gjelde spesialmåling. Endrede krav til objektdeteksjon. Kap 6.1 Tilføyd mer informasjon om avlegging av grenser for måleoppdrag. Kap 6.4 Særlige nøyaktighetskrav for kaimåling og spesialmåling er angitt. Kap 7 Presisering av krav til avlegging av revisjoner Kap 8.2 Krav om sjekksum for dataleveranse Kap 9 Ordforklaringer utvidet med tørrfall og tørrfallslinje Kap 6.1 Fjernet krav til grunnerapport der det ikke er oppdaget nye grunner Kap 6.

maalfrid_832e80339d449dc897f8e67ef184016e2f2925ec_34

maalfrid_hvl

en

0.965

activities. Even if the context forms within activities, those activities, the participants, and the tools carry their own histories based on other contexts. Those classroom activities are in relationship with other activities, both inside and outside of the classroom, which again, can be connected with many different contexts, such as curriculum, tests and grades, society, political decisions, and media. In order to understand collective classroom activities and the transformations and relationships within the activities and between different activities, the activities need to be connected with different kinds of contexts inside and outside of the classroom. Thus, the activities inside the classroom need to be discussed in a wider context, and this study needs to also be connected with contexts other than just classroom activity. On the other hand, as the study needs to be located in time and space, all possible connections or relationships cannot be analyzed and discussed (H. Afdal & Afdal, 2010). H. Afdal and Afdal (2010) pointed out that the context in educational research is constituted by the research design and has four actors: the studied object, the researcher, theory, and the research participants. These actors frame the study with time, space, and relations and thus make the study manageable. When contextualizing this study, I, as a researcher, created the context of this study in a dialogic process with the four actors: the classroom activities as the studied object, the research questions formulated by me as a researcher, CHAT as a theory, and the teacher, together with the students, as research participants. In this innerdialogic process with me as a researcher, my preconceptions and interests were challenged by earlier studies and the data material of this study. Thus, based on the dialogic process with the research questions and observed classroom activities, I made choices regarding connections and relationships addressed in this study. I based my decisions on the research questions, the research field, earlier studies, and practical solutions regarding study design. These frameworks make the study manageable and conductible. Based on the dialogic process with research questions and classroom activities, the contexts established further in this chapter and in this study are as follows: 1) The research field of and critical issues in mathematics education; 2) Digital technology in mathematics education; 3) Robots in mathematics education; and 4)

wikipedia_download_nbo_Youthanasia_85681

wikipedia_download_nbo

ru

0.253

'''''Youthanasia''''' er Megadeths sjette studioalbum. # «Reckoning Day» (4:34) # «Train of Consequences» (3:27) # «Addicted to Chaos» (5:26) # «A Tout le Monde» (4:28) # «Elysian Fields» (4:04) # «The Killing Road» (3:57) # «Blood of Heroes» (3:58) # «Family Tree» (4:07) # «Youthanasia» (4:10) # «I Thought I Knew It All» (3:45) # «Black Curtains» (3:39) # «Victory» (4:27) # «Millenium of the Blind» (2:15) # «New World Order» (demo) (3:45) # «Absolution» (instrumental) (3:27) # «A Tout Le Monde» (demo) (6:20)

maalfrid_ff39ced5ef04dfd80fc6a1f08b812476f4eee84f_19

maalfrid_hivolda

no

0.825

terskel for å kode artiklene som å «omhandle profesjonsutøvelse». En nærmere analyse tyder på at profesjonsfokuset er sterkere i 2014 enn i 2013. Det gjelder både nyheter og kommentarer. Vi konkluderer med at Khrono har et internt hovedfokus. Artiklene er tematisk svært varierte, og de fleste handler om høgskolen som sådan, ikke om et enkeltfakultet eller -institutt. Vi finner også at faglige spørsmål knyttet til utdanning og forskning blir mer omtalt enn administrasjon/ledelse og arbeidsliv/næringsliv utenfor skolen. Vi finner også mange artikler som i større eller mindre grad handler om profesjonsutøvelse, men har registrert mindre omtale av næringsliv/arbeidsliv utenfor skolen enn vi finner Uniforum og Universitetsavisa. Khronos profesjonsfokus har så langt vært mer internt enn eksternt. Hva sier så leserne? I leserundersøkelsen stilte vi respondentene to spørsmål om temaet. Det første dreide seg om hva de synes om omfanget av Khronos dekning av yrkes- og profesjonsutøvelse. Svarene var slik: Det framgår av figuren at 65 prosent av de ansatte synes Khrono har en «passe» dekning av profesjonsutøvelse mens 73 prosent av studentene svarer det samme. Nesten ingen synes det er for mye dekning, mens en tredel av de ansatte og en firedel av studentene synes det er for liten dekning. Vi har også bedt respondentene ta stilling til påstanden om at «Khrono ivaretar HiOAs profesjonsrettede profil på en god måte». Svarene er gjengitt i figuren nedenfor:

maalfrid_b7047345ce38dafae8793d67098ca61a2f87b4b2_99

maalfrid_regjeringen

no

0.617

2010–2011 101 4103.90.00 rå huder og skinn, ferske, eller saltede, tørkede, kalkede, piklede eller preserverte på annen måte, også uten hår, herunder fugleskinn uten fjær eller dun (unntatt pergamentbehandlede, hud og skinn av storfe, herunder bøfler, eller dyr av hesteslekten ) 4301.10.00 rå pelsskinn av mink, hele, også uten hode, hale eller labber 4301.30.00 rå pelsskinn av følgende lam: astrakhan, karakul, persianer, breitschwanz og liknende, samt indiske, kinesiske, mongolske eller tibetanske og liknende, hele, også uten hoder, hale, eller labber 4301.60.00 rå pelsskinn av rev, også uten hode, hale, eller labber 4301.70.10 rå pelsskinn av unger av grønlandssel («whitecoat») og unger av klappmyss («blueback»), hele, også med hode, hale eller labber 4301.70.90 rå pelsskinn av sjøløver, hele, også med hode, hale, eller labber (unntatt av unger av grønlandssel eller unger av klappmyss) 4301.80.10 rå pelsskinn av sjøoter eller sumpbever, hele, også med hode, hale eller labber 4301.80.30 rå pelsskinn av murmeldyr, hel, også med hode, hale, eller labber 4301.80.50 rå pelsskinn av ville kattedyr, også med hode, hale eller labber 4301.80.80 rå pelsskinn, hele, med eller uten hode, hale eller labber, (unntatt av mink, lam, astrakan, karakul, persianer, breitschwanz og liknende, og indiske, kinesiske mongolske eller tibetanske, rev, sel, sjøotter, nutria «coypu», murmeldyr og villkatter) 4301.80.95 rå pelsskinn, hele, også med hode, hale eller labber, (unntatt avmink, lam, astrakan, karakul, persianer, breitschwanz og liknende, og indiske, kinesiske, mongolske eller tibetanske, rev, sel, sjøotter, sumpbever, murmeldyr og villkatter) 4301.90.00 hode, hale, labber og andre stykker eller klipp egnet til buntmakerarbeid 5001.00.00 silkekokonger anvendelige til avhesping 5002.00.00 råsilke, ikke tvunnet 5003.10.00 avfall av silke, herunder kokonger ikke anvendelige til avhesping, garnavfall og opprevne filler, ikke kardet eller kjemmet 5003.90.00 avfall av silke, herunder kokonger ikke anvendelige til avhesping, garnavfall, og opprevne filler, kardet eller kjemmet 5101.11.00 råull, klippet, herunder ryggvasket ull, ikke kardet eller kjemmet 5101.19.00 råull, herunder ryggvasket ull, ikke kardet eller kjemmet (unntatt klippet ull) 5101.21.00 klippet ull, avfettet, ikke karbonisert ull, ikke kardet eller kjemmet 5101.29.00 klippet ull, ikke karbonisert ikke kardet eller kjemmet (unntatt klippet ull) 5101.30.00 karbonisert ull, ikke kardet eller kjemmet 5102.11.00 fine dyrehår, av kasjmirgeit, ikke kardet eller kjemmet 5102.19.10 fine dyrehår av angorakanin, ikke kardet eller kjemmet 5102.19.30 fine dyrehår av alpakka, llama eller vikunja, ikke kardet eller kjemmet 5102.19.

maalfrid_616dc6301f7ee7b0a0e4d9fe2b6394c0caa14c85_2

maalfrid_regjeringen

en

0.95

Norwegian citizens over the age of 18 years, or who turn 18 years of age in an election year, are entitled to vote in Norway's Parliamentary elections. Electors must be, or have been, registered as resident in Norway. You must cast your vote in the municipal authority area in which you are registered as residing. This is the municipal authority area where the voter was registered as residing in the Norwegian National Population Register on 30 June 2009. You may cast your vote at any polling station within the municipal authority area. The illustrations on the following page show how to complete the ballot paper on election day. May be cast in any municipal authority area up to and including Friday 11 September 2009. The procedure for casting advance votes differs from the procedure for casting votes on election day. The procedure for casting advance votes is as follows: 1) You must appear in person before a returning offi cer, who will provide you with a ballot paper envelope and show you to a polling booth or secluded room. 2) Take the appropriate ballot paper and mark any changes you wish to make. 3) If you are casting your vote in a constituency other than that in which you are registered as resident, you will be given a special ballot paper together with the ballot paper envelope. The ballot paper lists the names of the registered political parties without the names of the candidates. Mark with an 'X' or write the name of the party/group you wish to vote for. You may also obtain and use a ballot paper from your constituency if you wish to mark any changes. 4) Place the ballot paper in the ballot paper envelope. 5) Hand it to the returning offi cer who, in your presence, will place the ballot paper envelope and your polling card in a cover envelope, seal it and place it in the ballot box. Your vote will be forwarded to your municipal authority area for inclusion in the vote count. If you are sick or disabled, you may apply to the local authorities for permission to cast your vote at home. The municipal authorities will notify you when and how you may vote.

maalfrid_0a32aa4005382fe63538c6f69d60223ae2089961_18

maalfrid_met

en

0.826

On the OSI SAF FTP server the NetCDF product file have the following naming convention: , where: : (Northern Hemisphere) and (Southern Hemisphere) : for the equal area Lambert azimuthal projection, for the Polar Stereographic projection. : spatial resolution of the grid ( for 12.5 km, for 100 km) : product type, for reprocessed data set (OSI-409, OSI- 409a), for continuous reprocessed product (OSI-430) : central date of the analysis <YYYYMMDD1200>, e.g. 199112021200. In the EUMETSAT Data Centre the NetCDF product file have the following naming convention: , OSI SAF 18 Version 2.5 May 2017 Figure 5: Area covered by the Polar Stereographic 10.0 km grids for Northern (left) and Southern (right) hemispheres.

maalfrid_d5484de8aaa74a7af6210a55fd6500a1714518de_31

maalfrid_nav

no

0.899

AAP og AEV er to av virkemidlene som skal bidra til at NAV klarer å realisere en bedre måloppnåelse når det gjelder arbeidslivsinkludering enn det Aetat og trygdeetaten (og sosialtjenesten) klarte hver for seg. Dette forklarer også det store overlappet mellom målsetningene med NAV‐reformen og målsetningene med AAP. Felles for begge grepene var ønsket om forenkling, økt brukerretting og en mer effektiv arbeids‐ og velferdsforvaltning. Det at man tidligere hadde to etater som håndterte "sine" ytelser og virkemidler, bidro til et skille mellom helse, behandling og rehabilitering (trygdeetaten) på den ene side og arbeid og aktivitet på den andre (Aetat) som myndighetene mente ikke var gunstig med tanke på å oppnå en helhetlig avklaring av brukerne. Gjennom NAV‐reformen og innføringen av AEV og AAP har det vært en sentral målsetning at helse, behandling, arbeid og aktivitet i større grad skal ses i sammenheng. Arbeidsavklaringspengene kan ses som en "markør" for alt det som NAV‐reformen har handlet om, siden de begge har hatt mål om å sikre mer fokus på individets ressurser og muligheter, mindre på type ytelse/inntektssikring økt overgang til arbeid reduksjon i antall fler‐etatsbrukere en enklere og mer effektiv arbeids‐ og velferdsforvaltning, reduksjon i overganger mellom ulike trygdeordninger (typisk attføring‐medisinsk rehabilitering‐uførepensjon) Det er viktig å minne om at det som er presentert i dette kapitlet er intensjonene, målsetningene og de antatte gevinstene som har vært uttrykt, knyttet til å slå sammen tre ytelser til én. En slik gjennomgang er nyttig, fordi den gir oss en referanseramme som prosjektets resultater og funn kan ses i lys av. En slik gjennomgang gir imidlertid ingen svar på spørsmålet om hvordan arbeidsavklaringspengene fungerer i praksis, som er hovedproblemstillingen i prosjektet. For å kunne svare på dette må vi vite mer om hvordan AAP er implementert som ytelse og ordning, og hva som kjennetegner den oppfølging og bistand som AAP‐mottakerne mottar. Basert på en omfattende datainnsamling blant NAV‐kontor, NAV Forvaltning, arbeidsmarkedsbedrifter og blant AAP‐ mottakere, så er det denne typen problemstillinger som vil bli adressert i resten av rapporten. I det følgende presenterer vi funnene fra gjennomgangen av regelverket for arbeidsavklaringspenger og regelverket for de tre tidligere ytelsene. Hensikten med denne gjennomgangen har vært å identifisere relevante likheter og forskjeller mellom arbeidsavklaringspenger (AAP) og det tidligere regimet, knyttet til ulike vilkår og bestemmelser. I dette delkapitlet gis en presentasjon av intensjonene med de ulike ytelsene, samt lovgrunnlaget i form av lov, forskrift og eventuelle rundskriv. Vi foretar en sammenlikning av de aktuelle ytelsene med hensyn til formål, alder for målgruppen, krav til nedsatt arbeidsevne, krav til aktivitet, ytelsens varighet og størrelse, grunnlaget for beregning av ytelsene samt forholdet til andre ytelser. Selv om det i utlysningen for prosjektet ble understreket at det ikke skulle fremskaffes kunnskap om de brukerne som ble med over i AAP fra en av de tre tidligere ytelsene (konverterte AAP‐saker)

maalfrid_ec300f0cdb7af656f815025e949f4e26333188ba_22

maalfrid_uio

de

0.993

84 R. Friseh: Die gesamte Quantit~t, die auf der so bestimmten Bodenfl~che erzeugt werden wird, kann auf folgende Art gdunden werden: Be- # trachten wir Boden einer bestimmten Gattung, n~.mlich den Boden, der einen Ertrag zwischen ~ und ~ + d ~ fiir die Arbeitsstunde liefert und einen Grad der Intensivierung (Arb¢itsstunden je Fl~cheneinheit) zwischen und ~ + d ~ hat. Die gesamte Bodenfl~che dieser Boden]dasse ist gleich (~, ~).d ~ d ~, Und auf jeder Fl~chenOnheit dieses Bodens wird eine Quantit~t gleich mit/~---~.~ erzeugt. Der Beitrag zur Gesamtproduktion, der yon der in ~rage stehenden Boden~asse kommt, ist daher gleich mit )t.~ (~, ;~).d Integrieren wir die Formel (21) iiber alle verschiedenen Boden]dassen, die ausgenutzt werden, wenn tier Preis 8 ist, so erhalten wir die gesamte erzeugte Menge, n~mlich OO OO 11e Die Funktion ~ (~), die dutch Forme] (22) definiert ist, ist nichts anderes als eine Angebotsfunktion ~ unser Gut, d. h. die Funk~ion, welche ausdriickt, wieviel yon dem Gut erzeugt werden wird, ~venn der Preis eine bestimmte H6he hat. Setzen wir diese Angebotsmenge der Quantit~t gleich, die bei dem Preis ~ nachgefragt wird, so erhalten wir die Gleich- # gewichtsbedingung (~)=~ Durchdie Gleichgewichtsgleichung (23) ist der Preis ~ im allgemeinen bestimm~. Ist aber s bestimmt, so kann die Rent~ je Fl~cheneinheit au/ den einzelnen Bodenparzellen, wenn es notwendig ist, mit der Formel (18) und die gesamte erzeugte l~Ienge mittels der Formel (22) errechnet werden. Ich gehe nun zu dem Fall iiber, in dem wlr zwei Giiter, 1 und 2, haben. In diesem Fall ist jede Bodenparzelle start durch 2 dutch 4 Attribut~ charak~erisiert, n~mllch den Grad der Intensivierung ~ und den Ertrag der Arbeitsstunde ~, die man auf der in Frage stehenden ParzeUe er- # reichen wiirde, wenn man sie zur Erzeugung des Gut~ 1 verwendete, und fernerhin den In~ensivierungsgrad 2~ und den Er~rag fiir die Arbeits- # stunde ~., die man au~ dieser Parzelle erzie|en wiirde, wenn man sie zur Erzeugung des Gutes 2 verwendete. Unsere statistische Tabelle, welche die Verteilung ~der Bodenfl~chen zeigt, wird daher jetzt ~er- # dimensional sein. Und im Grenzfall, in dem die Gr6~e der einzelnen Parzellen unendlich klein wird, erhatten w~r eine ]~fatrikelfunk~ion yon vier Variablen, n~mllch o~ (~, ~1, ~, ~). ])as Matrikeldiagramm w~rd ebenfalls in diesem Falle vierdimensional sein. Die erste l~rage, die wir in diesem Fa]le zu beantworten haben, ist folgende: Wenn die beiden Giiterpreise e~ und e~ gegeben sind, wo wird dann das Gut 1 und das Gut 2 erzeugt und wieviel wird yon diesen beiden Giitern produziert werden ? ])as ist auf folgende Weise bestimmt:

maalfrid_7b14f3451c181e2e421914f46754e6a007711ebd_39

maalfrid_uio

en

0.826

Linn K. L. Øyri, Martin P. Bogsrud, Jacob J. Christensen, Stine M. Ulven, Anne L. Brantsæter, Kjetil Retterstøl, Hilde K. Brekke, Trond M. Michelsen, Tore Henriksen, Per M. Magnus, Marit B. Veierød, and Kirsten B. 1Department of Nutrition, University of Oslo, Oslo, Norway 2Unit for Cardiac and Cardiovascular Genetics, Department of Medical Genetics, Oslo University Hospital Ullevål, Oslo, Norway 3Norwegian National Advisory Unit on Familial Hypercholesterolemia, Department of Endocrinology, Morbid Obesity and Preventive Medicine, Oslo University Hospital Aker, Oslo, Norway 4Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway 5The Lipid Clinic, Department of Endocrinology, Morbid Obesity and Preventive Medicine, Oslo University Hospital Aker, Department of Obstetrics, Oslo University Hospital Rikshospitalet, Oslo, Norway 7Oslo Centre for Biostatistics and Epidemiology, Department of Biostatistics, University of Oslo, Oslo, Norway (presenting author): nuclear magnetic resonance spectroscopy. Sex differences were found among several of the 85 detectable metabolites in the present study. Girls compared to boys have higher cord blood concentrations of total-, low-density lipoprotein-, high-density lipoprotein-, esterified-, and free cholesterol, apolipoprotein A1, polyunsaturated fatty acids, histidine and particle concentrations of intermediate-density lipoprotein, large-, medium-, and small low-density lipoprotein and extra-large, medium-, and small high density lipoprotein, while lower concentrations of monounsaturated fatty acids and ratio of triglycerides to phosphoglycerides (0.001≤P≤0.04). Girls have significantly higher cholesterol concentrations than boys at birth suggesting that the sex-related differences in lipid metabolism has evolved already during the pregnancy.

maalfrid_e75678c4ae7d0bb6672582c5e4325b2ff66611b6_9

maalfrid_fylkesmannen

no

0.801

5.4. Vedlegg 4: Vedtekter for Markarådet Fastsatt av Miljøverndepartementet 1. juni 2011. Markarådet oppnevnes med hjemmel i markaloven § 13. Markarådet skal ivareta de oppgaver som framgår av markaloven § 13. Rådets virkeområde omfatter det område som til enhver tid Jigger innenfor markagrensen slik den er fastsatt ved lov eller forskrift. Markarådet består av 18 medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes av Miljøverndepartementet for fire år om gangen. Rådet skal ha seks representanter fra kommuner fordelt på fylker og regioner, Naturvernforbundet Oslo og Akershus, Oslo og omland friluftsråd, Skiforeningen, DNT Oslo og omegn, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Oslo Idrettskrets og Akershus Idrettskrets, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norges Bondelag, en felles representant for velforeningene og en felles representant for hytteeierne. Markarådet skal være en arena for gjensidig informasjon og utveksling av erfaringer og synspunkter mellom offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner, grunneiere og beboere om praktisering av markaloven. Rådet arbeid skal være rettet mot overordnede utfordringer knyttet til en enhetlig forvaltning av Marka. Markarådet kan ta opp og gjøre forvaltningsmyndigheten oppmerksom på prinsipielle og overordnede problemstillinger, samt avgi uttalelser, også i konkrete saker. Markarådet skal være en kanal for å legge fram synspunkter fra ulike interessegrupper Marka. Forvaltningsmyndigheten kan søke råd vedrørende overordnede prinsipper og føringer en tidlig fase. Rådet skal avholde minst to møter per år. Ut over dette fastsettes møter når leder eller minst to av medlemmene ber om det. Innkalling til møtene skal skje skriftlig ved brev eller elektronisk og det skal redegjøres for de sakene som skal behandles. Vedtak skjer ved alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Mer enn halvparten av medlemmene i rådet må være tilstede. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Det føres protokoll over vedtak i rådet. Utkast til protokoll sendes medlemmene for godkjenning snarest etter møtene. Godkjent protokoll sendes Miljøverndepartementet og andre instanser som berøres av de sakene som er omtalt protokollen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er sekretariat for rådet. Miljøverndepartementet kan gi nærmere retningslinjer for virksomheten rådet.

maalfrid_91140f01c89c1b17e088baabd5f6aef0ee5588f9_45

maalfrid_digdir

no

0.782

Både offentlig og privat sektor har interesser i infrastrukturen, både som produsenter, forvaltere, verdiøkere og brukere av geodata. Evaluere eksisterende nettverk og samarbeid. Etablere faste fellesarenaer mellom offentlig og privat sektor for å avklare ansvar og iverksette samordnende tiltak. Utrede mulighetene for å utnytte eksisterende virkemidler for samarbeid på en bedre måte. Informere om innovative tiltak som kan påvirke organisering og gjennomføring av det offentliges oppgaver på området. Koble privat sektor og geodatamiljøet i forbindelse med offentlige anskaffelser. Bidra i arbeidet med å utvikle regelverket for offentlige anskaffelser. Skape forutsigbarhet rundt datatilgang og lisenser for databruk. Realisere felles FoU-aktiviteter på tvers av offentlig og privat sektor.

maalfrid_a23b9eeb59ca53e5005508a9c6a7d3af5d78e617_604

maalfrid_regjeringen

no

0.718

2018–2019 605 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 79/2019 og nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013/EU (CRR), og direktiv 2014/65/EU (MiFID II) og forordning 600/2014/EU (MiFIR) 1. Myndigheten til å vedta en delegert rettsakt gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkel. 2. Myndigheten til å vedta en delegert rettsakt nevnt i artikkel 13c skal gis Kommisjonen på ubestemt tid fra 2. juli 2014. 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 13c kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende, eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft. 4. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den samtidig underrette Europaparlamentet og Rådet om dette. 5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 13c skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse mot rettsakten innen en frist på tre måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet eller Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke kommer til å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med tre måneder. I direktiv 2011/61/EU gjøres følgende endringer: 1) I artikkel 4 nr. 1 bokstav r) skal nytt punkt vii) lyde: «vii) en medlemsstat som ikke er hjemstaten, der en AIF-forvalter etablert i Unionen yter tjenestene nevnt i artikkel 6 nr. 4,». 2) I artikkel 33 gjøres følgende endringer: a) Overskriften skal lyde: «Vilkår for forvaltning av AIF-er etablert i Unionen som er etablert i andre medlemsstater, og for yting av tjenester i andre medlemsstater». b) Nr. 1 og 2 skal lyde: «1. Medlemsstatene skal sikre at et AIF etablert i Unionen som har fått tillatelse, direkte eller gjennom opprettelse av en filial a) kan forvalte AIF-er etablert i Unionen som er etablert i en annen medlemsstat, forutsatt at AIF- forvalteren har tillatelse til å forvalte denne typen AIF-er, b) kan yte, i en annen medlemsstat, de tjenestene nevnt i artikkel 6 nr. 4 som den har fått tillatelse til. 2. En AIF-forvalter som har til hensikt for første gang å tilby virksomheten og tjenestene nevnt i nr. 1, skal meddele følgende opplysninger til vedkommende myndigheter i sin hjemstat: a) i hvilken medlemsstat den har til hensikt å forvalte AIF-er direkte eller gjennom opprettelse av en filial, og/eller å yte tjenestene nevnt i artikkel 6 nr. 4, b) en virksomhetsplan der det særlig angis hvilke tjenester den har til hensikt å yte, og/eller en angivelse av de AIF-ene den har til hensikt å forvalte. 1. Medlemsstatene skal innen 3. juli 2016 vedta og kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene. Medlemsstatene skal anvende disse bestemmelsene fra 3. januar 2017, unntatt bestemmelsene som innarbeider artikkel 65 nr. 2, som skal anvendes fra 3. september 2018. Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. De skal også inneholde en erklæring om at henvisninger i eksisterende lover og forskrifter som viser til de direktiv som oppheves av dette direktiv, skal forstås som henvisninger til dette direktiv. Nærmere regler for henvisningen og ordlyden i erklæringen fastsettes av medlemsstatene. 2. Medlemsstatene skal anvende tiltakene omhandlet i artikkel 92 fra 3. juli 2015. 3.

maalfrid_72ed89c5c1c665da1a2ff8946a6f36b5e2c8400c_150

maalfrid_patentstyret

no

0.338

(111) (210) 19892143 (450) nr 35/90 - 1990.08.27 2012.11.28 (540) (546) Merket er etkombinert merke eller et rent figurmerke (511) 30 Pasta. (730) FFAUF SA, Val des Bons Malades 231, LU-2121 LUXEMBOURG, Luxembourg (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge Ind De Diseño Textil SA, Avenida de la Diputación, Edificio Inditex, ES-15142 ARTEIXO (A CORUÑA), Spania Arntzen de Besche Advokatfirma AS , Postboks 2734 Solli, 0204, OSLO, NO Registreringen er delvis slettet etter krav om adm. overprøving, jf. varemerkeloven § 37. Avgjørelsen ble endelig 2013.09.16. (111) (210) 200108286 (450) nr 24/06, 2006.06.12 2013.01.14 (540) (541) Merket er et (511) Klasse:9 Electronic data media, particularly compact disks. (730) Ludmilla Khablieva, Avenue Général-Guisan 60, CH- 1009 PULLY, Sveits British Sky Broadcasting Group Plc, Grant Way, GB- TW75QD ISLEWORTH, MIDDLESEX, Storbritannia Sky IP International Ltd, Grant Way, GB-TW75QD ISLEWORTH, MIDDLESEX, Storbritannia Pretor Advokat AS Postboks 1734 Sentrum 7416 TRONDHEIM, NO Registreringen er slettet i sin helhet etter krav om adm. overprøving, jf. varemerkeloven § 37. Avgjørelsen ble endelig 2013.09.10. (111) (210) 200301450 (450) nr 35/05 - 2005.08.29 2013.03.01 (540) (541) Merket er et (511) Klasse:43 Temporary accommodation; providing of food and drink. (730) LSG Lufthansa Service Holding AG, Dornhofstrasse 38 , DE-63263 NEU-ISENBURG, Tyskland British Sky Broadcasting Group Plc, Grant Way, GB- TW75QD ISLEWORTH, MIDDLESEX, Storbritannia Sky IP International Ltd, Grant Way, GB-TW75QD ISLEWORTH, MIDDLESEX, Storbritannia Pretor Advokat AS Postboks 1734 Sentrum 7416 TRONDHEIM Registreringen er slettet i sin helhet etter krav om adm. overprøving, jf. varemerkeloven § 37. Avgjørelsen ble endelig 2013.09.

maalfrid_e6bd5cba1a27787e1017a952fe5ec6edf6d75e0e_471

maalfrid_regjeringen

no

0.77

foreslått tilføyd et nytt siste ledd som i første punktum presiserer at reindriftsretten i de statsallmenningene hvor det foregår samisk reindrift er en rettighet som utøves «i kraft av særleg heimel» og som dermed ikke er regulert av fjellova, jf. fjerde ledd. I annet punktum foreslås det presisert at retten til samisk reindrift også i statsallmenningene har et selvstendig rettsgrunnlag i alders tids bruk der det har vært drevet slik reindrift fra gammelt av. Bestemmelsen medfører ingen realitetsending, men kodifiserer et rettslig prinsipp som blant annet er fastslått i Rt. 2001 side 769 (Selbu) på side 788 der det uttales at reindriftsretten er «en selvstendig bruksrett med grunnlag i alders tids bruk». Se også reindriftsloven § 4 første ledd, og merknadene til denne i Ot.prp. nr. 25 (2006–2007) side 53, jf. side 33–34, samt drøftelsen foran i utredningens punkt 15.3.2. Medlemmene Eira, Kappfjell og Westerfjeld har gitt subsidiær tilslutning til flertallets forslag, men fremmer prinsipalt at ordene «utanom tradisjonelle samiske område» føyes til i fjellova § 1 første ledd. Forslaget innsnevrer fjellovas geografiske virkeområde, slik at den ikke lenger får anvendelse for statsallmenninger i de delene av Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark som ligger i det samiske reinbeiteområdet, jf. reindriftsloven § 4. Når det etter lova her vurderast å treffe vedtak, for eksempel om grunndisponeringar, avhending, bruk eller utnytting av jordbruksrettar, som kan virka inn på naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske område, eller forskrifter om utøvinga av jakt, fangst og fiske, gjeld reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx i tillegg til dei sakshandsamingsreglane som elles gjeld. Det foreslås en ny § 1 a som viser til at når det er aktuelt at de organene som etter fjellova har myndighet til å treffe vedtak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene i statsallmenningene, får de reglene som er foreslått i loven om saksbehandling og konsultasjoner anvendelse ved siden av ellers gjeldende saksbehandlingsregler. Som eksempler på slike vedtak kan nevnes Statskog SF vedtak om grunndisponeringer og avhending av grunn, jf. fjellova §§ 12 og 13, fjellstyrenes vedtak om utnytting av jordbruksrettigheter til beite, seter og tilleggsjord mv., jf. §§ 15, 18, 19 og 21, og departementets/direktoratets vedtak av og anvendelse av forskrifter om jakt, fangst og fiske i statsallmenningene, jf. blant annet §§ 26 og 29 siste ledd. Bestemmelsen er en følge av utvalgets vurderinger i utredningens kapittel 17 og 18, jf. særlig punkt 18.5.3. Den er foreslått inntatt i endringsparagrafen til utvalgets forslag til lov om saksbehandling og konsultasjoner, jf. dennes § 28 nr. 13. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen nedenfor i punkt 24.5, men bemerkes også at årsaken til at bestemmelsen er tatt inn i fjellovas kapittel I og ikke i kapittel IV der det ellers er gitt regler om saksbehandlingen, er at de sistnevnte reglene gjelder for fjellstyrenes saksbehandling, mens særlig reglene om konsultasjoner i saksbehandlings- og konsultasjonsloven vil kunne ha vel så stor praktisk betydning for Statskog SFs disposisjoner som grunneier.

maalfrid_79cdaf78e9db23b0a99f60be185872a5f12291fb_60

maalfrid_uio

no

0.792

I de følgende avsnittene diskuterer vi sentrale funn. Avslutningsvis vil vi drøfte hvilke implikasjoner de har for selvmordsforebygging. 1910 personer døde i selvmord under eller innen ett år etter kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus i perioden 2008 til 2015. Dette tilsvarer 250 selvmord i tjenestene årlig i perioden 2010 til 2015. Funnet bekrefter at det er en sterkt forhøyet selvmordsrate i denne populasjonen sammenlignet med befolkningen generelt. Hvert år skjer det omlag 300 selvmord i Norge uten tilknytning til de aktuelle spesialisthelsetjenestene – noe som tilsvarer rundt 6,6 selvmord per 100 000 innbyggere. Selvmord under eller etter kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus gir en rate på nesten 100 selvmord per 100 000 pasi enter. Selvmordsratene blant pasienter i spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus er med andre ord rundt 15 ganger høyere enn i den andelen av befolkningen som ikke har vært i kontakt med tjenestene. Antall selvmord som skjer under eller etter kontakt med de aktuelle spesialisthelsetjenestene i Norge, er betydelig høyere enn hva som tidligere har vært kjent (se figur 1.1). Som beskrevet innledningsvis, har antall selvmord meldt inn til eksisterende meldeordninger (Helsetilsynet og Helsedirektoratet) ligget på omlag 120–160 per år de siste årene. Dette er 35–50 % lavere enn de rundt 250 selvmordene vi i gjennomsnitt finner for perioden 2010–2015. Et betydelig høyere antall selvmord i vår studie kan delvis forklares med metodologiske forhold. Registerkobling gir en mer komplett oversikt enn rapportering fra helsetjenesten alene. Dette fordi manuell rapportering både kan føre til manglende overholdelse av lovbestemt meldeplikt, men også fordi det med denne metoden alltid vil være en del selvmord som ikke er kjent for tjenestene og som følgelig ikke kan meldes tilsynsmyndigheter og andre instanser. Tidsvinduet er heller ikke likt. Denne studien har et klart definert tidsvindu på 12 måneder etter kontakt, mens eksisterende meldeordninger har hatt mer uklare eller åpne definisjoner som «under behandling» og «inntil 3 måneder etter kontakt». 43 % av de som døde i selvmord i perioden 2008 til 2015 hadde hatt kontakt med en eller flere spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus i siste leveår – 45 % i årene fra 2010 til 2015. En ny metaanalyse av internasjonale studier fant en gjennomsnittlig kontaktprevalens med psykisk helsevern på 26 % (Walby, Myhre, og Kildahl, 2018). Andelen i kontakt med spesialisthelsetjenestene før et selvmord er således betydelig høyere i Norge. Den høye andelen i kontakt er sannsynligvis resultatet av et offent lig finansiert velferdssystem med muligheter for behan dling uavhengig av økonomi og arbeidssituasjon samtidig som dekningsgraden er svært høy.

maalfrid_981a55d2380f8394b98cc18f4080111a5984fce5_139

maalfrid_regjeringen

no

0.808

Kapittel 13 Obligatorisk tjenestepensjon annet ledd og § 7. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.1.2 4) og 5). Tredje ledd første punktum avgrenser mot offentlige og kommunale foretak som har opprettet pensjonsordninger i henhold til lov eller tariffavtale for offentlig eller kommunalt ansatte arbeidstakere. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.1.4. I tredje ledd annet punktum fastsettes det generelt - gjennom en henvisning til foretakspensjonsloven § 3-3 tredje ledd - at arbeidstakere som allerede er medlem av en annen pensjonsordning som foretaket betaler premie til og som gir ytelser av minst tilsvarende verdi, heller ikke skal være medlem av en innskuddspensjonsordning. Denne bestemmelsen er nødvendig fordi innskuddspensjonsloven ikke inneholder en tilsvarende unntaksbestemmelse for å hindre dobbelt medlemskap i tjenestepensjonsordninger. En pensjonsordning for et privat helseforetak skal således ikke omfatte sykepleiere som allerede omfattes av den lovbestemte pensjonsordningen for sykepleiere. Fjerde ledd gir Kongen hjemmel til å fastsette forskrift som utfyller eller avgrenser bestemmelsene i loven. Det gis også en sikkerhetsventil i form av adgang til å gjøre unntak fra loven for enkelte eller bestemte grupper av foretak eller arbeidstakere. Når det gjelder vurderingen av behovet for forskriftsbestemmelser vises det til vurderingen i de alminnelige motiver avsnitt 11.1. Første ledd omfatter foretak som ikke har pensjonsordning, men som har adgang til å opprette pensjonsordning i henhold til foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Disse foretakene pålegges plikt til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine arbeidstakere. Det vises til de alminnelige motiver i avsnitt 7.1.2. Foretak som allerede har tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven berøres i utgangspunktet ikke av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon, jf. lovutkastet § 5 om forholdet til allerede eksisterende ordninger. Et foretak har bare plikt til å etablere en pensjonsordning som sikrer arbeidstakerne alderspensjon, noe som i denne sammenheng også omfatter innskudds- eller premiefritak ved uførhet, jf. lovutkastet §§ 3 tredje ledd og 4 første ledd annet punktum. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.2.1 2). Alderspensjonen skal ytes som en supplerende pensjon i tillegg til de ytelser arbeidstakerne vil få i henhold til lov om folketr ygd. Fram til eventuell ikrafttredelse av modernisert folketrygd skal således ordninger med obligatorisk tjenestepensjon, på samme måte som eksisterende foretakspensjonsordninger eller innskuddspensjonsordninger, gi ytelser i tillegg til utbetalinger fra eksisterende folketr ygd. Annet ledd omfatter foretak som i dag ikke har adgang til å etablere pensjonsordning etter pensjonslovene fordi samtlige arbeidstakere har en for liten stillingsandel til at ordningen oppfyller minstekravet i foretakspensjonsloven § 2-2 og innskuddspensjonsloven § 2-3, dvs. kravet om at minst én arbeidstaker har arbeid og lønn i foretaket som utgjør minst 75 prosent av full stilling. Dersom arbeidstakere med en stillingsandel på mer enn 20 prosent av full stilling utfører arbeid i foretaket som til sammen utgjør minst to årsverk, skal foretaket i medhold av annet ledd i denne paragrafen ha en plikt til å etablere en ordning med obligatorisk tjenestepensjon. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.1.2 5). Tredje ledd første punktum fastsetter at plikten etter første og annet ledd i paragrafen enten kan oppfylles ved etablering av en pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Det er således opp til foretaket å avgjøre om plikten skal oppfylles med etablering av en ytelsesbasert foretakspensjonsordning, ordning med engangsbetalt alderspensjon eller en innskuddspensjonsordning. Det er også opp til foretaket, ved fastsettelsen av regelverket for pensjonsordningen, å velge hvilken måte pensjonskapitalen skal forvaltes på, jf. foretakspensjonsloven §§ 11-1, 11-1a og 11-2 og innskuddspensjonsloven §§ 3-2, 3- 2a og 3-3. Også regelverket skal utformes innenfor de rammer som angis i pensjonslovene. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.2.1. Tredje ledd annet punktum åpner for at innehavere av foretaket kan være medlem av pensjonsordningen, jf. foretakspensjonsloven § 3-2 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 4-1 annet ledd. Forutsetningen er at de faktisk arbeider i foretaket med en stillingsandel på 20 prosent av full stilling og mottar tilsvarende lønn fra foretaket. Med mindre innehaveren og andre eiere i foretaket er å anse som arbeidstakere i foretaket, foreligger det ingen plikt til at disse skal omfattes av pensjonsordningen selv om foretaket er pliktig til å opprette en slik ordning etter lovutkastet her. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.1.3 3). Når det gjelder fjerde ledd vises det til de alminnelige motiver avsnitt 7.2.2.

maalfrid_e91c90f0ed8712320f8f45b448e22018aa01860c_20

maalfrid_regjeringen

no

0.729

. , . . . %. . %. . en rekke kirke, . tiår har . på 1970- i 1979,, buddhismen, . Forbund etablert . . . . I vår tid er tros- og livssynsfrihet (), nedfelt . Tros- og livssynsfrihet vært trukket. Prinsippet livssynsfrihet er en betydelig utfordring for statskirkeordningen, av om den skal oppheves. Tros- og livssynsfrihet og kollektiv rettighet Videre Tros- og livssynsfrihet ved lovgivning dersom det er for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, rettigheter.

maalfrid_c966d942a7e2ee8d5ee0c56b181d6014cc26176c_12

maalfrid_ssb

ca

0.092

1401 1411 1412 1413 1416 ...... " 1417 1418 1419 1420 1421 1422 1424 1426 Luster 1428 1429 1430 1431 1432 1433 1438 ....,.." 1439 1441 1443 1444 1445 1449 ....,.. ...... 1401 Flora 1411 1412 1413 1416 ..... 1417 1418 ..... 1419 1420 1421 1422 1424 1426 Luster 1428 1429 1430 1431 1432 1433 ....... 1438 1439 1441 1443 ............ ....."

maalfrid_586bdac2b32b7c57ebf60e221c3180ac92351390_4

maalfrid_uio

en

0.989

: 227. Further, as recently reiterated by the Panel in CAS 2016/A/4643, the WADA Code has been found repeatedly to be proportional in its approach to sanctions, and the question of fault has already been built into its assessment of length of sanction.

maalfrid_bd39485f411ebfd74efa42378aa769cd47e6fabb_16

maalfrid_ntnu

en

0.125

- - Empetrum cp. Epilobium adenocaulon Epilobium alsinifolium Epilobium anagallidifolium Epilobium angustifolium Epilobium davuricum Epilobium hornemannii Epilobium lactiflorum Epilobium palustre Epilobium cp. Epipactis helleborine Epipactis palustris Epipactis sp. Equisetum arvense Equisetum fluviatile Equisetum hyemale Equisetum palustre Equisetum pratense Equisetum scirpoides Equisetum cp. Equisetum sylvaticum Equisetum variegatum Erica tetralix Eriophorum angustifolium Eriophorum brachyantherum Eriophorum gracile Eriophorum latifolium Eriophorum medium Eriophorum russeolum Eriophorum scheuchzeri Eriophorum cp. Eriophorum vaginatum Euphrasia frigida Festuca rubra Festuca cp. Festuca vivipara Filipendula sp. Filipendula ulmaria Frangula alnus Galium boreale Galium palustre Galium saxatile Galium sp. Galium trifidum Galium uliginosum Gentiana pneumonanthe Gentiana purpurea Gentianella cp. Geranium sp.

maalfrid_a9e4cd7ede45e3c1f28a2219a9ea8672a52c3fa3_5

maalfrid_difi

no

0.828

virksomhetenes mål. Innebygd informasjonssikkerhet oppnår vi når informasjonssikkerhet er: innarbeidet i virksomhetsstyringen og understøtter virksomhetens mål innarbeidet i virksomhetens prosesser og prosjekter fra starten av tatt hensyn til i hele livssyklusen til IKT- løsninger et tema alle ansatte i offentlig sektor kjenner til og vet hva innebærer for sine arbeidsoppgaver Med dette ønsker jeg dere en innholdsrik dag med mange spennende foredrag med ulike vinklinger innen informasjonssikkerhet.

maalfrid_aee603bbc0efb189cd36099f27837b60f68ce078_292

maalfrid_ssb

no

0.425

Novemher 1938 1939 1 Mengdeenhet Statistisk nr. Varegrupper og varer Januar— november 1939 I 1938 23 forts. Skinn, alunerte, bronserte, sjagrinerte m. v.: 2327 vekt over 2 kg pr. stk.. . . . 2328 — fra 1-2 kg pr. stk. 2329 — hanskeskinn, vekt under 1 kg pr. stk. — farget og melert m. v.. . . Bomullsgarn, enkelt, ubleikt bleikt to- #eller flertr. ubleikt til fiskeribruk an n e t —bleikt. . . enkelt, farget eller trykt to- #eller flertr. — Lin- #og hampe2...arn, enkelt, ubleikt Lin- #og hampetråd, to- #eller flertr., ubleikt. . Bindegarn og kabelgarn, utjæret Garn av bast, kokos og andre plantetrevler. 2514-2519 2604.2605 2608.2609 2610 2611 2613 2614 26161. Silke. 2801 Toyer m. v. av natursilke, ren eller med inntil 20 pst. annet spinnestoff m. v 2802 Toyer m. v. av natursilke ellers . . 2809 Vevde toyer av kunstsilke 2810 Bånd av kunstsilke Ull. 2813 Toyer m. v. av vekt pr. 1/4 m til Og med 55 gr, unnt. ulltepper .. 2814 Toyer m. v. av vekt over 55 gr pr. m': efter vekttoll 2815 verditoll 2816 Filtaktige vevnader til industri. . . 77 13 562 64 ? 400 142 ? 549 145 Kg Kg Tonn Kg Kg Kg Innforsel. 248 i Omfatter også, belter, men innf. er ubetydeliv.

maalfrid_0b0a7d8ca8cef472494fd20ed6fd307d9369383d_38

maalfrid_forskningsradet

no

0.85

«MiNaLab ProDev/Strategisk PUSH» - Formålet er å utvikle generisk kompetanse og teknologi innen silisiumbaserte mikrosystemer. Anvendelsesområdene er miljøovervåkning, medisin og biomedisin, strålingssensorer og MEMS for automotive og krevende miljøer. «INSTANT» - Formålet med prosjekt er å utvikle kompetanse og teknologi på høy-kvalitets simulering og visualisering i en "cloud"-basert infrastruktur bestående av heterogene datamaskiner. «COMON» - Formålet er å utvikle kompetanse og teknologi innenfor kognitiv radio og kognitive radionettverk. «MODERATES» - Formålet er å utvikle en softwarebasert tilnærmingsmåte for kosteffektiv konstruksjon, validering, og håndtering av internettbaserte Service Enabled Things (I-SETs) som tilpasser seg dynamisk og samvirker på en sikker og trygg måte. Det ble i 2012 brukt 5,9 MNOK på forprosjekter og 1,7 MNOK på "Proof of Concept". Tema for de teknologi-/markedsorienterte prosjektene var: Wireless power, Real-time data mining, Multiscale modellering, Smart Wafer, Kantbelyste detektorer, Bedre beslutningsstøtte i helsevesenet, Wideband and multiband conformal antenna technology, Bio-kompatibilitet og in-vivo sensorer, Piezo-optisk Fabry-Perot gassensor, Fleksibel plattform for rask og sensitiv diagnostikk, Comprehensible privacy for end-users og Smart-Grid. SINTEF IKT deltar aktivt i restruktureringen av European Technology Platforms (ETP) innen ICT-området frem mot Horizon 2020. Instituttet deltar i styringsgruppene for ETPene NEM og NESSI, og har en ikke ubetydelig deltakelse i de aktiviteter som foregår, det være seg forberedelse, gjennomføring og bidrag til felles nettverkssamlinger (General Assembly) eller årlige konferanser i regi av disse ETPene som NEM Summit og ServiceWave. SINTEF IKT er valgt som en av fire partnere i NESSI, sammen med SAP, NOKIA Siemens Networks og IBM for å reformere NESSI som organisasjon og forberede denne for Horizon 2020. En sentral del av SINTEF IKTs aktivitet innen internasjonalisering er relatert til og tett integrert med spredning av våre FoU-resultater. I 2012 har instituttet en publikasjonsrate på 0,91 publikasjoner/forskerårsverk. Innenfor open source etterstreber instituttet å sikre at generelle resultater med stor almen interesse, og som ikke er i konflikt med kommersielle interesser, gjøres tilgjengelig gjennom open source lisenser. Nettsted: SINTEF Materialer og kjemi (SINTEF MK) er et forskningsinstitutt i Stiftelsen SINTEF med rundt 420 medarbeidere. Instituttet rekrutterer medarbeidere fra hele verden, og disse kommer fra totalt 46 land + Norge. Tre av SINTEFs datterselskaper sorterer under instituttet, dette er Molab, SINTEF Raufoss Manufacturing og LINKftr.

maalfrid_ced4e71b10a4055596fdbeb24a62f8f2108469e1_0

maalfrid_landbruksdirektoratet

no

0.844

Mandatet til Økonomisk utvalg for reindriften er gitt ved instruks fastsatt av Landbruksdepartementet 16. juli 1993. Utvalgets oppgave er å fremstille et økonomisk grunnlagsmateriale som danner utgangspunkt for forhandlingene om en næringsavtale mellom Staten og reindriftsnæringen. Totalregnskapet for reindriftsnæringen, som legges frem i denne rapporten, viser en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital. Regnskapet viser med andre ord samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge. I tillegg til regnskap for 2005 legger utvalget også frem et budsjett for 2006. Etter ønske fra Norske Reindriftsamers Landsforbund, legger utvalget fram en oversikt over avgifter som reindrifta belastes med ved investering av kjøretøy, samt til drift av disse. Utvalget har medregnet denne rapporten lagt frem 28 totalregnskap for reindriften siden 1978. Til sammen gir disse regnskapene oversikt over reindriftens økonomi i perioden 1975-2005. Ved siden av å legge frem materiale som viser det økonomiske resultatet for reindriftsnæringen totalt, er det også utvalgets oppgave å gi oversikt over utviklingen regionalt for de enkelte reinbeiteområder. I tillegg er det egne kapitler i rapporten som presenterer henholdsvis reindriftsavtalen, de langsiktige utviklingstrekk for reindriften (fra 1996 til 2005), husholdsinntekter for familier som driver reindrift, økologiske forhold, samt vurderinger av situasjonen i de ulike reinbeiteområdene. Reindriftsforvaltningen i Alta er sekretariat for utvalget.

maalfrid_4e3c75c242030a03c143e90298bcb73dbfd5fa4d_7

maalfrid_nve

sv

0.305

2.3.7. Klappmyts (Cystophora cristata) .................................................................... 35 2.3.8. Knubbsäl (Phoca vitulina) .............................................................................. 36 2.3.9. Arter som har en speciellt viktig ekologisk funktion ....................................... 37 3. Fundament och aktiviteter .................................................................... 38 3.1. Konstruktion och drift ............................................................................... 38 3.1.1. Centrala antaganden om fundament .............................................................. 38 3.1.2. Pålade fundament: monopile, tripile, tripod ................................................... 39 3.1.3. Fackverksfundament: quadripod och twisted jacket ....................................... 40 3.1.4. Gravitationsfundament .................................................................................. 40 3.1.5. Sugfundament (suction och suction bucket) .................................................. 41 3.1.6. Flytande fundament ...................................................................................... 42 3.2. Prospektering och rivning .......................................................................... 42 3.2.1. Prospekteringsfas: seismisk inventering ........................................................ 42 3.2.2. Rivningsfas: diverse aktiviteter ...................................................................... 43 3.3. Sammanfattning av fundament och aktiviteter .......................................... 43 4. Påverkansfaktorer ................................................................................. 44 4.1. Fysisk förlust och fysisk påverkan ............................................................. 44 4.1.1. Förlust/tillkomst av habitat och reveffekt ...................................................... 44 4.1.2. Effekter på bottensamhälle och fisk ............................................................... 45 4.1.3. Effekter på marina däggdjur .......................................................................... 46 4.1.4. FADs ............................................................................................................. 46 4.2. Buller ......................................................................................................... 47 4.2.1. Ljuddefinitioner och ljudets spridning i vatten ............................................... 47 4.2.2. Effekter av buller på bottensamhällen ............................................................ 50 4.2.3. Effekter av buller på fisk ............................................................................... 50 4.2.4. Effekter av buller på marina däggdjur ............................................................ 52 4.3. Elektromagnetiska fält ............................................................................... 58 4.3.1. Effekter av elektromagnetiska fält på bottensamhällen .................................. 58 4.3.2. Effekter av elektromagnetiska fält på fisk ...................................................... 59 4.3.3. Effekter av elektromagnetiska fält på marina däggdjur .................................. 60 4.4. Hydrografiska förändringar ....................................................................... 60 4.4.1. Effekter av hydrografiska förändringar .......................................................... 60 4.5. Sedimentspridning .................................................................................... 60 4.5.1. Effekter av sedimentspridning på bottensamhälle .......................................... 61 4.5.2. Effekter av sedimentspridning på fisk ............................................................ 61 4.5.3. Effekter av sedimentspridning på marina däggdjur ........................................ 62 4.6. Utsläpp och tillförsel av miljöfarliga ämnen – katodiskt skyddande anoder 63 4.7. Sammanfattning identifierade påverkansfaktorer ...................................... 63 5. Riskreducerande åtgärder .....................................................................

wikipedia_download_nbo_Lara_234754

wikipedia_download_nbo

no

0.771

'''Lara''' er et kvinnenavn med flere opprinnelser. Det er: * en opprinnelig russisk korform av ''Larisa'', som muligens kan ha opprinnelse i navnet på den tidligere byen Larisa i Thessalia i Hellas. * et finsk kvinnenavn dannet av mannsnavnet ''Laurentius''. ''Lára'' er en islandsk form av kvinnenavnet ''Laura'', som er en opprinnelig italiensk kortform av ''Laurentia''. * Lara Flynn Boyle (f. 1970) * Lara Fabian (f. 1970) * Lara Dutta (f. 1978) * Lara Stone (f. 1983) * Lara Eide (f. 1990) * Lara Croft, rollefigur i videospillet ''Tomb Raider'' * Lara (Venezuela)

wikipedia_download_nbo_Robert Cloughen_181182

wikipedia_download_nbo

no

0.895

'''Robert Cloughen''' (født 26. januar 1889 i The Bronx i New York, død 7. august 1930 i New York) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Cloughen vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på andreplass på 200 meter med tiden 22,6 bak Bobby Kerr fra Canada som fikk samme tid. Cloughen deltok også på 100 meter, han vant sitt første heat og var kvalifisert men løp ikke semifinalen.