Datasets:

ERHT28

/

mi_flyte_test

like 0

maalfrid_baded6a2fef564d24d76afbab917c9157c678833_5

maalfrid_ntnu

no

0.968

Barn 38(1) fi lmingen når observasjonene ble gjennomgått i dataprogrammet «Atlas ti» ble samspill som representerte «brudd» kodet og sortert vekk. For å skille mellom romslige og trange samspill ble det i denne gjennomgangen kodet «brudd» der hvor barnehagelærer og barn ikke lengre hadde felles fokus mot det samme og når samspillet gikk over til å bli dominert av barnehagelærer (redusert gjensidighet). Disse sekvensene ble utelatt fra materialet. Resterende samspillssekvenser ble transkribert og videre kodet med henhold til tematisk innhold. I første fase gjorde jeg meg kjent med materialet ved å gå gjennom hver episode, transkribere samspillet og gi innholdet en deskriptiv kode basert på likheter i hver analyseenhet. nonverbale og verbale initiativer som ble gjenstand for felles oppmerksomhet hos både barn og barnehagelærere er kodet med henhold til tematisk innhold. Følgende spørsmål har vært retningsgivende for utvalg av sekvenser og koding i første trinn i analyseprosessen: Hva handler initiativene om? Hva gjør tilsynelatende samspillet meningsfylt for fl ere? Hvilken informasjon ser ut til å være viktig i situasjonen for å klargjøre meningsinnholdet? Hvilke ressurser tas i bruk for å støtte barnas mestring av utfordringer/oppgaver? De kodede tema ble videre avgrenset ved å sortere materialet etter følgende spørsmål: hvilke samspillstema (deskriptive koder) kommer til uttrykk ved hvert besøk og på tvers av de observerte situasjonene? 16 deskriptive koder ble identifi sert som hver beskriver tematikk som på ulike måter går igjen i samspillet mellom barn og barnehagelærerne i den perioden de ble observert. 143 samspillssekvenser (med varierende lengde, fra 2 – 18 min), er grunnlaget for de 16 deskriptive samspillstema som er identifi sert. I andre trinn av den tematiske analysen er hensikten å kategorisere og tematisere de deskriptivt kodede sekvensene (jf. Braun og Clark, 2006). Tematiske områder ble utarbeidet ved å gå grundig gjennom de kodede sekvensene fra første trinn, der det ble stilt spørsmål ved hvordan temaene var koblet sammen. Konkrete eksempler på slike koblinger er: klær – regler, klær og (natur)fenomener, klær og følelser. Det har slik vært mulig å analysere frem de tematiske områdene, som synliggjør koblinger mellom det som primært er i fokus, men som utvides til å handle om koblinger mellom deskriptive tema og mer abstrakte fenomener. Andre trinn i analysen resulterte derfor i syv tematiske områder som representerer hvordan de deskriptive kodene i første fase er koblet til annen tematikk. Disse er: 1) Naturfenomener, 2) regler og grenser, 3) ritualer, 4) gangen i dagsrytme (tid), 5) følelser, 6) hjem, familie og venner, og 7) fysiske omgivelser og materiell. Figuren illustrerer tematisk analyse av samspillssekvenser over et tidskontinuum. De situasjonsbaserte initiativene som ble analysert frem i første fase, trer frem som mer vedvarende interesser når de samme tematiske områdene på ulike vis forekommer i materialet som er observert ved hvert besøk. Analysen viser at barns forhold til for eksempel klær og leker har en sterk meningsdimensjon hos barn, slik eksempelet i illustrasjonene viser. Hvordan Fig. 1:

maalfrid_854399452031fd3f3d077f68d7bdd67615b709e6_93

maalfrid_patentstyret

no

0.173

(51) B29C044/46 B29C044/22 (11) (21) 20002905 (22) 2000.06.07 (30) 1997.12.08, EP, 97121595 (86) 1998.11.11 (86) PCT/US98/23813 (85) 2000.06.07 (24) 1998.11.11 (41) 2000.08.07 (45) 2005.05.02 (73) Dow Global Technologies Inc , Washington Street, 1790 Building, MI48674-0001 MIDLAND, US (74) Bryn Aarflot AS , Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Chau van Vo, 21, rue Gutenberg, SOUFFELWEYERSHEIM, 67460, FR Georges Eschenlauer, 9, rue Belle Vue, F-6720 Soufflenheim, FR Jeffrey John Mason, Bühlertal, DE (54) Fremgangsmåte for fremstilling av polymer- eller kopolymer-flersjikts skum (51) B62B 005/04 (11) (21) 20034379 A61H 003/04 (51) B62B 009/04 (11) (21) 20040527 A61H 003/00 (51) B62B 019/02 (11) (21) 20040527 A61H 003/00 (51) B63B 027/30 (11) (21) 20032520 (22) 2003.06.04 (30) Ingen (24) 2003.06.04 (41) 2004.12.06 (45) 2005.05.02 (73) Grenland Framnæs AS , Postboks 2014, 3202 SANDEFJORD, NO (74) Håmsø Patentbyrå ANS , Postboks 171, 4302 SANDNES, NO (72) Thor Haavie, Mellomholmen, Tangen, 3234 Sandefjord, 3234, NO (54) Anordning for å overføre personell mellom enheter til havs (51) B63B021/50 (11) (21) (51) B63B035/00 (11) (21) 19996384 (22) 1999.12.21 (30) 1997.06.27, GB, 9713660 1998.06.12, GB, 9812817 (86) 1998.06.23 (86) PCT/GB98/01832 (85) 1999.12.21 (24) 1998.06.23 (41) 2000.02.28 (45) 2005.05.02 (73) Schlumberger Holdings Ltd , P O Box 71, Craigmuir Chambers, ROAD TOWN, TORTOLA, VG (74) Onsagers AS , Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 OSLO, NO (72) Baard Johnsen, 4790 Lillesand, 4790, NO Øyvind Aanonsen, 4500 Mandal, 4500, NO Mark Richard Williamson, Sugar Land, TX, US (54) Seismisk kartleggings fartøy (51) B63B035/16 (11) (21) 20023747 (22) 2002.08.07 (30) 2002.01.16, NO, 20020247 (24) 2002.08.07 (41) 2003.07.17 (45) 2005.05.02 (73) Sintef Fiskeri og Havbruk AS , Pirsenteret, 7465 TRONDHEIM, NO Rolls-Royce Marine AS , Postboks 826, 6001 Ålesund, NO Fiskerstrand Verft AS , Riseveien 23, 6035 Fiskarstrand, NO (74) Fluge & Omdal Patent AS , Postboks 214, 1601 FREDRIKSTAD, NO (72) Snorre Angell, Solhøgda 16, SORTLAND, 8400, NO Håvard Røsvik, Åkerveien 12 B, TRONDHEIM, 7046, NO Roar Pedersen, Lagårdsalléen 26, 6009 Ålesund, 6009, NO Svein H Gjøsund, Reidulvs gate 1, 7052 Trondheim, 7052, NO Oddmar Saure, 6165 Sæbø, 6165, NO Birger Enerhaug, Væretrøa 118, 7054 Ranheim, 7054, NO (54)

maalfrid_de0d738505119e028d4d815c584974004e7a896e_36

maalfrid_regjeringen

no

0.913

42 Kapittel 3 Lillestrøm-ulykken 5. april 2000 tent. Faklene slokket kl. 03.15 natt til søndag, men ble tent igjen en halv time senere. På grunn av at tømmehullene ikke var helt i bunnen av tanken kom væskenivået etter hvert lavere enn hullene. Dette medførte at propanvæsken som var igjen på tanken måtte fordampe før gass kunne tappes ut. Slik fordampning krever varme. For å få fart på fordampningen ble det rekvirert byggtørker til oppvarming av tanken fra utsiden. Først om ettermiddagen mandag 10. april, mer enn fem døgn etter kollisjonen, kunne tanken erklæres tom for gass. I følge logg fra SKL-KO anså man at eksplosjonsfaren var over søndag 9. april kl. 12.28. LRS startet forberedelser slik at de evakuerte kunne vende tilbake til sine hjem. Pressemelding ble sendt ut fra politimesteren kl. 13.53 med følgende tekst: «Situasjonen er nå fullstendig under kontroll og skadestedet er klarert ufarlig av politiet, etter konferanse med DBE. Sperringene oppheves kl. 15.00. Evakuerte kan vende tilbake til sine bopeler, og næringsvirksomhet kan gjenopptas.» Kl. 21.30 mandag 10. april ble arbeidet på skadestedet avsluttet av personellet fra Gasakuten. Begge tankene var da tomme for propan. Romerike politidistrikt har hatt ansvaret for etterforskningen av togulykken med sikte på å avdekke eventuelle straffbare forhold i tilknytning til denne. Etterforskningsarbeidet kom ikke for alvor i gang før fredag 7. april på grunn av gassbrannen. I den første fasen av arbeidet fikk det lokale politiet bistand fra Kripos, og da medarbeidere som var eller hadde vært involvert i etterforskningen etter Åsta-ulykken. NSB BA og Jernbaneverket oppnevner interne ulykkeskommisjoner i forbindelse med ulykker. Disse bisto politiet. Kommisjonen fikk som nevnt i kap. 2.1 den 7. april utvidet sitt mandat til også å omfatte hendelsen på Lillestrøm. Kommisjonens leder Vibecke Groth og kommisjonsmedlem Ingemar Pålsson, samt Kommisjonens sekretær Jacob F. Bull, foretok den første befaring på ulykkesstedet 8. april 2000. Kommisjonen hadde da allerede vært i kontakt med politiets etterforskningsledelse og et godt samarbeid var innledet. De tre representantene fra Kommisjonen var 8. april tilstede på et møte i LRS. Under møtet fremkom at representantene fra Gasakuten ønsket å få fjernet de bakerste vognene i tog 5781 for å lette tilgjengeligheten til tanken man skulle sveise og bore i. Jernbaneverkets representant i redningsledelsen opplyste at en skinnegående arbeidsmaskin var rekvirert for å fjerne de bakerste vognene i toget. Etter møtet tok Kommisjonen kontakt med politiets ledelse. Man ba om at vognene ikke ble fjernet før kommisjonsmedlem Pålsson, som har jernbanefaglig kompetanse, og lederen for NSB BAs ulykkeskommisjon, Svein Ivar Johannessen, hadde fått sikret bevis knyttet til bremsesystemet i tog 5781. Dersom de bakerste vognene hadde blitt fjernet ville eventuelt vann og trykk i bremseledningene forsvunnet, og det ville vært vanskeligere å gjenskape tilstanden i togets bremsesystemer. Eventuelle vannansamlinger i bremseledningene som kunne indikert ispropp ville rent ut. Politiet avventet derfor fjerning av de bakerste vognene til Kommisjonen hadde fått sikret de nødvendige bevis. Jernbaneverkets representant i redningsledelsen synes ikke å ha vurdert, og gjorde uansett ikke redningsledelsen oppmerksom på de bevismessige konsekvensene ved å flytte de bakerste vognene. På togledersentralen styrer togleder trafikken ved hjelp av et grafisk ruteblad som han har foran seg. På rutebladet er trafikken på den aktuelle strekningen tegnet inn, og ved forsinkelser markeres dette. Politiet etterspurte lørdag 8. april det ruteblad som togleder Brenden hadde å forholde seg til natt til 5. april fra Jernbaneverket. Politiet fikk da opplyst at rutebladet var kastet. Hverken Jernbaneverket eller dens uhellskommisjon hadde innført rutiner som sikret at denne type opplysninger ble tatt vare på til tross for at ledelsen ved togledersentralen, fra Åsta-ulykken tre måneder tidligere, var kjent med at dette kunne være svært sentralt og viktig bevismateriale. Telefonen som vaktlederen på togledersentralen i Oslo blant annet benyttet til å alarmere AMK- sentralen ble ikke logget. Kommisjonen kunne hatt interesse av å spille av de samtaler vaktlederen på togledersentralen hadde over denne telefonen etter ulykken.

wikipedia_download_nbo_Ski-VM 2011 – Hopp stor bakke menn_275891

wikipedia_download_nbo

no

0.867

:''For kvalifiseringsresultater til denne konkurransen se: Ski-VM 2011 – Hopp stor bakke menn kvalifisering''. '''Hopp stor bakke for menn''' under Ski-VM 2011 ble avholdt i Holmenkollen, Oslo den 3. mars 2011 klokken 17:00. Kvalifiseringen skulle vært avholdt dagen før, men på grunn av vind og tåke ble den utsatt til samme dag som konkurransen. Norge stilte med de fire utøverne Anders Jacobsen, Anders Bardal, Johan Remen Evensen og Tom Hilde. Jacobsen og Bardal lå på henholdsvis 2.- og 3.-plass etter første omgang, men klarte ikke å følge opp dette i den andre omgangen. Tom Hilde falt etter fallgrensen i første omgang, men ble likevel trukket mye av dommerne for stilen. Sammenliknet med de øvrige hopperne, hadde Johan Remen Evensen svært dårlige vindforhold og endte til slutt på 14.-plass. Det ble dobbelt østerriksk hvor Gregor Schlierenzauer ble verdensmester kun 0,3 poeng foran Thomas Morgenstern. Simon Ammann, Sveits stilte i konkurransen som regjerende olympisk mester, og tok bronsemedaljen. Andreas Küttel, Sveits stilte som regjerende verdensmester fra 2009 i Liberec, men endte denne gangen på 43.-plass og fikk ikke hoppe finaleomgangen. '''277.5''' '''277.2''' '''274.3''' '''269.6''' '''266.2''' '''264.0''' '''263.8''' '''262.3''' '''260.7''' '''257.6''' '''255.2''' '''247.2''' '''244.8''' '''244.7''' '''242.8''' '''237.7''' '''236.3''' '''235.7''' '''235.6''' '''232.9''' '''231.8''' '''230.1''' '''228.2''' '''222.5''' '''218.6''' '''209.1''' '''106.2''' '''105.9''' '''104.8''' '''104.7''' '''104.0''' '''102.6''' '''102.2''' '''100.2''' '''98.9''' '''97.9''' '''95.3''' '''89.9''' '''89.7''' '''88.9''' '''88.7''' '''84.8''' '''78.9''' '''67.4''' * Offisiell startliste 1. omg på Oslo2011.no, på FISK-Ski. * Uoffisiell resultatliste etter 1. omg på Oslo2011.no, på FIS-Ski. * Startliste 2. omg på Oslo2011.no, på FIS-Ski. * Offisiell resultatliste på Oslo2011.no, på FIS-Ski.

maalfrid_68d0062a05fc14b7ccbf5daa22a76efab01092dc_31

maalfrid_regjeringen

da

0.158

KM1 Taraldrud (---) KM2 Krigsminne (-/--) KM3 Taraldrudhytta (-/--) KM4 Dyrkingsspor (0) KM5 Veifar (-)

maalfrid_c450ca173ad15c67d186f7f8e90b3191d0c435d1_101

maalfrid_uis

no

0.805

Det er vanskelig å avgjøre hvilke hus som har vært bosatt i middelalder. Som nevnt ovenfor, har Myhre antydet samtidig bosetning på begge tunene siden fegatene fra disse er sammenhengende. Han har også påpekt likheten mellom den lange fegata på Bjellandsøyno og fegata på en historisk gård. Ut fra dette kan det ha vært bosetning i et eller flere hus på begge tunene i middelalder. Bjellandsøyno ligger rundt 1,5 kilometer fra tunet på Bjelland. Ødegården ligger i utmarka til Bjelland, lengst bort fra gården. Ødegården er avgrenset som en egen enhet på halvøya der den ligger. Det er tydelig at det er drevet åkerbruk og husdyrhold på Bjellandsøyno. Beliggenheten på halvøya i Eptavatnet indikerer at også fisk kan ha hatt en viss betydning som næringskilde. Bernhard Eikeland skriver i sin registreringsrapport at stedet heter Ørland, men kalles Bjellandsøyno til daglig (Berner Eikeland 1963). Bjørn Myhre mener Ørland kan ha vært det egentlige gårdsnavnet, og at Bjellandsøyno kan være et yngre lokalitetsnavn som viser til ødegården eller øya som ligger under Bjelland, og er et indisium på bosetning her i middelalder. Endelsen "øyno" kan kanskje bety aun eller øde, eller det kan bety øy (Myhre 1974c). Jeg er enig med Myhre i at Ørland kan være navnet på gården mens den var bebodd, og at Bjellandsøyno er navnet på ødegården , eller helst på halvøya, øya som tilhører gården Bjelland. Ørland er et land-navn som sannsynligvis oppstod i eldre jernalder (jfr. kap. 4.4), dersom dette navnet har overlevd kan det tyde på bosetning også senere. Land-navnet viser ikke til en gård med høy status. Navnet Bjellandsøynos tilknytning til ødegården er også usikker. I følge Oluf Rygh nevnes gården Bjelland flere ganger i kilder fra 1500-tallet (Rygh 1915:25), og var dermed trolig bosatt i høymiddelalder.

maalfrid_191b93657153fed6b597f43fbdd99918b5ced652_69

maalfrid_giek

en

0.931

Audit programme(s) shall be planned, established, implemented and maintained by the organization, based on the results of risk assessments of the organization's activities, and the results of previous audits. Internal Audit procedure(s). As already mentioned, no documented procedures exist for conducting internal audits. Audit procedure(s) shall be established, implemented and maintained that address: The responsibilities, competencies, and requirements for planning and conducting audits, reporting results and retaining associated records; and The determination of audit criteria, scope, frequency and methods Selection of auditors and conduct of audits shall ensure objectivity and the impartiality of the audit process. Management review meetings. There has been meetings and presentations on Safety Plan and Procedure establishment. Top management shall review the organization's OH&S management system, at planned intervals, to ensure its continuing suitability, adequacy and effectiveness. Reviews shall include assessing opportunities for improvement and the need for changes to the OH&S management system, including the OH&S policy and OH&S objectives. Records of the management reviews shall be retained. Management review inputs. Upon undertaking of such review meetings mentioned in point 33, management inputs can be identified. Input to management reviews shall include:

maalfrid_4f9cb210174b56d544d93018b0c1674e1d23a3d6_14

maalfrid_ssb

fr

0.193

FabrikkmerkePersonbil- #mot pant bestand prosent alder Gjennom- 31. av -3 4-7 8-11 12-15 16- snittsaldee desember bestanden ved vraking 1985 1 512 902 50 600 3,4..14 1986 1 591 148 77 722 4,9 169 1 256. 1987 1 622 074 71 335 4,4 198 1 182 16 427 31 377 22 151 14 1988 1 620 857 69 946 4,3 263 1 306 13 242 32 398 22 737 14 1989 1 611 623 63 224 3,9 210 950 7 398 31 619 23 047 15 1990 1 611 986 51 623 3,2 118 745 5 426 24 578 20 75615 1991 1 613 550 51 854 3,2 81 761 4 787 22 776 23 449 16 1992 1 618 381 53 741 3,3 72 839 4 343 19 421 29 06616 1993 1 632 035 55 168 3,4 65 602 3 677 15 041 35 78316,5 1994 1 652 643 53 339 3,2 60 302 2 846 14 698 35 43317,0 1995 1 683 647 60 857 3,6 82 250 2 933 15 181 42 41117,4 1996 1 660 252 211 311 12,7 106 313 7 453 59 292 144 14717,4 Audi 44 148 6 152 13,9 1 60 711 5 38018.0 35 221 2 717 7,7 6 54 447 2 21018,2 Citroën 31 463 3 472 11.0 615 419 2 092 94014,3 26 668 7 288 27,348 1 819 3 272 2 18514.0 211 792 29 683 14.0 829 826 7 011 21 80917,4 42 094 6 137 14,6 311 94 2 880 3 14915,7 Lada 11 899 5 157 43,349 942 2 886 1 31614.0 123 691 19 907 16,1526 353 8 055 11 46816,3 66 088 2 116 3,2 22 18 134 1 96021,1 91 549 15 757 17,2622 310 6 364 9 05516,5 200 795 26 148 13.0 932 520 5 779 19 80817,9 60 905 5 367 8,8 934 341 2 547 2 43615,6 23 651 5 037 21,3 812 104 1 045 3 86817,7 32 593 6 138 18,8 2 39 652 5 44518,7 Skoda 4 735 887 18,7 26 283 461 13513.0 160 384 14 553 9,1822 258 3 904 10 36117,2 Volkswagen 174 035 19 159 11.0 923 215 2 689 16 22319,4 149 605 20 687 13,8 715 150 1 476 19 03920,1 Andre merker 168 936 14 949 8,8 1638 648 6 887 7 36016.0 ier Ukens nr.

wikipedia_download_nbo_Caroline O'Connor_359322

wikipedia_download_nbo

no

0.931

'''Caroline O'Connor''' (født 25. april 1983) er en britisk roer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble nummer 5 i åtter.

maalfrid_16f638cf5dc90dca43fa6eba54a94810eb00ed99_10

maalfrid_nve

nl

0.189

5 10 20 Fm kN 30 KARTLEGGlNG AV KVIKKLElREUMRÅDER 1522-3, Ørlandet Dreierrykksundering M 1 : 200 Borhull nr. : 207 Dato borer :951127 AutotAf' Rapport nr. Figur nr. 950062—2 ?— Tegner 7; 06.12.95 Kent???

maalfrid_bed33b18c8ead971114dcbc6b0cdbe420173a96a_4

maalfrid_custompublish

no

0.803

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON — ÀRSRAPPORT 2012 1.4 Reaksjoner fra Den rettsmedisinske kommisjon Tabell 1.2 Reaksjoner fra kommisjonen i behandlede saker for 2012 Rettspatologisk Reaksjoner 3 lGruppe og klinisk Genetisk Toksikologisk Psykiatrisk Totalt rettsmedisinsk Ingenvesentlige mangler 2131 1 496 i 719 367 5713 Ingen vesentlige mangler, 375 17 53 106 551 men kommentarer Vesentlige mangler og 95 49 42 53 239 ber om tilleggserklæring Vesentlige mangler, 52 12 183 6 253 ber ikke om tilleggserklæring Totalt 2 653 I 574 I 997 532 6 756 1.5 Saksbehandlingstid Det har vist seg at det har vært vanskelig å få ut pålitelige tall for median og gjennomsnittlig saksbehandlingstid for kommisjonen generelt og for de ulike gruppene i 2012. Dette skyldes usikre søkefunksjoner i datasystemet som ble brukt i 2012. I mangel av noe annet har kommisjonen derfor, for å kunne illustrere saksbehandlingstiden i kommisjonen, valgt å ta utgangspunkt i hvor lang tid en sak har blitt liggende ubehandlet i kommisjonen, såkalt «eldste sak». Dette har vært rapportert fra sekretariatet til leder av kommisjonen jevn lig. Basert på rapportering i annen halvdel av 2012 har man derfor kommet frem til «eldste sak» i gjennomsnitt for hver enkelt gruppe basert på tall for siste halvår 2012. Tabell 1.3 Eldste sak 2. halvår 2012 Gruppe Rettspatologisk Genetisk Toksikologisk Psykiatrisk og klinisk rettsmedisinsk «Eldste» ubehandlede Ca 55 Ca 60 Ca 13 Ca 33 sak 2. halvår 2012 (antall dager) 1.6 Kommisjonens virksomhet Som følge av Rygnestads bortgang er årsrapporten for 2012 utferdiget av gruppeledere og nåværende leder for kommisjonen. Dette medfører at årsrapporten for 2012 ikke nødvendigvis er utfyllende i beskrivelsen av kommisjonens virksomhet. I forhold til tidligere år vil årsrapporten for DRK fra og med 2012 være endret. Endringene som er gjort er med henblikk på å gi en beretning om kommisjonens virksomhet som vil være mer i tråd med det kommisjonen i følge oppnevningsbrevet skal rapportere til Justis og beredskapsdepartementet og hva kommisjonen etter forskriften er pålagt å utvikle Inkluderer reaksjoner både ved primærog tilleggserklæringer.

maalfrid_049b201dafc48b4f53d2f45ef54c23420338d482_113

maalfrid_patentstyret

en

0.407

(111) (151) 2004.12.14 (180) 2014.12.14 (210) 200501315 (220) 2005.02.17 (300) 2004.07.08 FR 04 3 302 316 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) PROTECTION INSTINCT (730) Cebe, 12 Avenue Charles de Gaulle, 39400, MOREZ, FR (511) 9 Safety helmets, safety helmets for sports, optical goods, spectacles, protective spectacles, sports masks and spectacles, sunglasses, spectacle glasses, spectacle frames, spectacle cases. 2005.11.19 (450) 48/05, 2005.11.28 (111) (151) 2004.12.16 (180) 2014.12.16 (210) 200501316 (220) 2005.02.17 (300) 2004.07.01 FR b4 3 300 895 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) DYNAVET (730) Dynavet, 51, rue Chappe, 63000, CLERMONT- FERRAND, FR (511) 5 Veterinary and hygienic preparations for medical use. 9 Electronic devices for training animals; electronic devices for preventing dogs from barking. 18 Leashes, collars of leather or of plastic; collars comprising an electronic device for training dogs. 2005.11.19 (450) 48/05, 2005.11. (111) (151) 2004.10.01 (180) 2014.10.01 (210) 200501317 (220) 2005.02.17 (300) 2004.04.06 CH 526367 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) frameINSPECTOR (730) Endress + Hauser Process Solutions AG, Christoph- Merian-Ring 23, 4153, REINACH BL, CH (511) 9 Software; particularly software as control tools for checking the conformity or the compatibility of software platforms with the standard specifications, particularly with the FDT standard specifications. 2005.11.19 (450) 48/05, 2005.11.28 (111) (151) 2004.07.12 (180) 2014.07.12 (210) 200501319 (220) 2005.02.17 (300) 2004.01.14 EM 003626281 (540) (554) Merket er tre-dimensjonalt (571) Merket er tre-dimensjonalt (730) Badischer Winzerkeller AG, Zum Kaiserstuhl 6, 79206, BREISACH AM RHEIN, DE (511) 33 Alcoholic beverages (except beers); wines and sparkling wines. 2005.11.19 (450) 48/05, 2005.11.

maalfrid_c69bdeabd4cc3c0a5e97dddf4ab3809f67289b27_1

maalfrid_domstol

no

0.962

et bokettersyn avholdt i perioden 24. oktober til 9. november 1995. Grunnen til at inntektsåret 1991 ikke omfattes av endringsvedtaket, var at selskapet ikke hadde overskudd dette året. Ligningen for 1991 er imidlertid av betydning for det vedtaket som ble truffet for 1992. Endringsvedtaket gjaldt flere forhold, blant annet at Allseas hadde innberettet for lite lønn for inntektsårene 1992 og 1993. Det ble også ilagt tilleggsskatt og tilleggsavgift med betydelige beløp. Selskapet klaget vedtaket inn for overligningsnemnda for utenlandssaker, som traff vedtak i saken 20. februar 1998. Overligningsnemndas vedtak innebar at det ble foretatt en rekke endringer og korreksjoner i forhold til endringsligningen i ligningsnemnda – både i selskapets favør og disfavør. Samlet sett innebar vedtaket en viss reduksjon av selskapets skatt for de tre årene. Selskapet ble 1. september 1998 ilagt et forelegg på fem millioner kroner for flere av de samme overtredelsene av ligningsloven som det tidligere var ilagt tilleggsskatt for. Forelegget ble vedtatt. Etter ny klage fra selskapet ble ligningen behandlet i Fylkesskattenemnda i Rogaland 16. desember 1998 og deretter av Riksskattenemnda 26. november 1999. (4) Allseas gikk ved stevning 8. juni 2000 til Stavanger byrett til sak om gyldigheten av Riksskattenemndas vedtak. I kjennelse 20. oktober 2000 besluttet Gulating lagmannsrett at saken skulle overføres til Ryfylke herredsrett fordi byrettsjustitiarius ved Stavanger byrett var medlem av Riksskattenemnda da vedtaket ble truffet. (5) Søksmålet gjaldt en rekke sider av Riksskattenemndas vedtak; adgangen til å endre ligningen i forhold til ligningslovens fristbestemmelser, forskjellige problemstillinger i tilknytning til ileggelsen av tilleggsskatt og tilleggsavgift, allokeringen av fradrag for fartøyleie og indirekte kostnader og gjennomføringen av summarisk fellesoppgjør. Det er for behandlingen i Høyesterett ikke grunn til å gjøre nærmere rede for de spørsmål som ikke foreligger til avgjørelse her. (6) Ryfylke tingrett avsa 18. februar 2002 dom med slik domsslutning: (7) Jeg bemerker at det summariske fellesoppgjøret bare gjelder inntektsårene 1992 og 1993, og opphevelsen må derfor anses begrenset til disse årene. Bakgrunnen for at Riksskattenemndas vedtak – i samsvar med en subsidiær påstand fra Allseas – ble opphevet når det gjaldt beregningen av det summariske fellesoppgjøret var at tingretten anså seg bundet av dommen i Rt. 2001 side 1661, som jeg kommer tilbake til. Denne dommen ble avsagt etter at tingretten hadde tatt saken opp til doms. Sentralskattekontoret for utenlandssaker traff senere endringsvedtak på dette punkt i samsvar med tingrettens dom. (8) Allseas anket tingrettens dom til Gulating lagmannsrett. Ett tvistetema bortfalt før lagmannsrettens ankebehandling.

maalfrid_8eed8a363944ee7145e8a1c57d27df4392344ce9_57

maalfrid_ssb

no

0.649

Tabe1136. Endringer i skogarealet etter 1/1 1946 ved skogreising på snaumark og skogareal aystått til andre formål. Skogreising på snaumark dekar Avstått skogareal dekar Netto endring i alt Øking i Nedgang i dekar % av skogareal 1957 dekar % av skogareal 1957 Riket 266 624 359 909 93 285 0,16 Østfold 8 036 8 166 130 0,01 Akershus og Oslo 14 855 20 205 5 350 0,18 Hedmark 27 016 70 357 43 341 0,37 Oppland 9 941 34 581 24 640 0,45 Buskerud 13 511 17 144 3 633 0,08 Vestfold 9 503 10 963 1 460 0,12 Telemark 13 164 12 362 802 0,02 Aust-Agder 13 328 9 902 3 426 0,12 Vest-Agder 18 629 7 042 11 586 0,69 Rogaland 21 331 5 766 15 565 2,65 Hordaland og Bergen .. 34 304 11 570 22 734 1,59 Sogn og Fjordane 9 015 16 686 -- 7 671 0,50 More og Romsdal 22 611 9 070 13 541 0,81 Sør-Trøndelag 7 587 16 851 9 264 0,29 Nord - Trondelag 9 764 41 634 31 870 0,55 Nordland 9 104 28 334 19 230 0,51 Troms 20 450 35 453 15 003 0,90 Finnmark 4 475 3 823 652 0,03 mens det er nedgang i de andre fylker. Arealøkingen er særlig stor i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal, og arealnedgangen er størst i Hedmark og Oppland, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Oppgavene til tellingen over arealene bygger på hva eierne selv oppga til tellerne. Det var ikke stilt noe krav om oppmåling eller at tellerne skulle foreta befaringer av eiendommene. Opplysningene var derfor i stor utstrekning gitt etter skjønn. For å få rede på i hvilken grad arealoppgavene var underbygd med sikre data, ble det ved et tilleggsspørsmål undersøkt om det produktive skog- og skogreisingsareal var oppmålt. tellingsinstruksen var det opplyst at det ikke var nødvendig med utarbeidd kart for å svare ja på spørsmålet. Målingene behøvde heller ikke være så fullstendige at kart kunne utarbeides, men de måtte være så omfattende at man fikk et brukbart resultat. Oppgavene viser at det var utført malinger på 34 124 eiendommer eller 27,5 prosent av de eiendommer tellingen omfattet. Av produktiv skog var det oppmålt 32,8 mill, dekar eller 55,1 prosent av produktiv skog under barskoggrensen. Av skogreisingsarealene var det oppmålt 612 000 dekar eller 12,1 prosent av det oppførte areal. I tabell 37 er det gitt oppgaver for de enkelte fylker både i absolutte og relative tall. Detaljerte herredsvise oppgaver over de oppmålte skog- og skogreisingsarealer er tatt inn i Skogbrukstellingen 1957, første hefte, tabell 16.

maalfrid_7fcbe2a84eb3ba62dad92f26c6185cd663e7cd0e_9

maalfrid_ssb

no

0.882

Boks 4 gir et sammendrag av statistikkene som blir produsert i de 23 medlemsinstitusjonene utenom SSB per januar 2009. En kortfattet oversikt over områder som dekkes av SSB er gitt helt til slutt i vedlegget. Statistikkområder i Statistikkrådets medlemsinstitusjoner utenom SSB, per januar 2009 Skole- og folkebibliotek Fag- og forskningsbibliotek Museer Belastningsstatistikk Registrerte foretak og konkurser Arbeidsulykker Yrkessykdommer Fiskefartøy, fiskere, fiskerettigheter Fangststatistikk Lønnsomhet for fiskefartøy Akvakultur Lønnsomhet for akvakultur Matvarer og matforsyning Pasientstatistikk Spesialisthelsetjenesten Rustiltak og klienter (SIRUS) Statlig bostøtte Husbankens låne- og tilskuddsordninger Dødsårsaker (samarbeid med SSB) Fødsler Smittsomme sykdommer Vaksinasjoner Legemidler Helseundersøkelser Kreft (Kreftregisteret) Arbeidssøkere Ledige stillinger Stønad ved arbeidsledighet Stønad til personer med sykdom og handikap Stønad til barnefamilier Stønad ved alderdom Statistikk tilknyttet helsetjenester Forskning og utvikling (FoU) Driftsgranskinger i jord- og skogbruk Totalkalkylen for jordbruket Jordregister Markslagsstatistikk Skogstatistikk Jordsmonnstatistikk Landskapsstatistikk Høgre utdanning Kirkestatistikk Pasientombud ISSP (International Social Survey Programme) ESS (European Social Survey) Europaundersøkelser (Eurobarometer) Vassmagasinstatistikk – ukentlig Hydrologisk månedsoversikt Leverandørskifter Statistikk over nettleie i regional- og distribusjonsnettet Avbruddsstatistikk Historisk produksjon av olje, gass, NGL og kondensat Historisk utvikling i antall brønner boret Reservetilvekst samt antall funn Seismiske undersøkelser Årlige utslipp fra petroleumsvirksomheten Årlige tildelinger av utvinningstillatelser samt rettighetshavere på norsk sokkel Anmeldte lovbrudd Påtaleavgjorte saker Saker under arbeid/restanser Ekomstatistikk Poststatistikk Skatteoppgjøret Statistikk fra miljøovervåking Utslipp og forurensninger (samarbeid med SSB)

wikipedia_download_nbo_Coprophagia_21667

wikipedia_download_nbo

no

0.954

'''Coprophagia''' er en sykdom som gjør at noen hunder spiser sin egen eller andres avføring, men det er uklart hva det skyldes. De fleste fagfolk er imidlertid enige om at det ikke er farlig i seg selv, så sant avføringen ikke inneholder smittestoffer. Sykdommen kan ha sammenheng med andre sykdommer, spesielt sykdommer som gir økt appetitt, som for eksempel diabetes og proteinmangelsykdommer, men den opptrer like gjerne hos friske hunder. Noen mener det kan være et tegn på andre mangelsykdommer, andre at det har med vaner og uvaner å gjøre.

maalfrid_b796a81ec749c4b8f5b205ce053bdb9188aec549_5

maalfrid_ssb

no

0.854

SSB er Norges sentrale statistikkprodusent og har hovedansvaret for å dekke behov for statistikk om det norske samfunnet og samfunnsutviklingen, med så høy kvalitet og så effektivt som mulig. SSBs hovedmål og oppgaver er fastsatt i statistikkloven og ligger til grunn for virksomheten i 2019: Kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk Samordne omfattende statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorgan Utvikle statistiske metoder og benytte statistikken til analyse og forsking Gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og for offentlig planlegging Ha hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid Det er satt kvantitative mål for viktige indikatorer som skal underbygge SSBs arbeid med å levere relevant statistikk av høy kvalitet. Resultatindikatorene nedenfor, som benyttes til å vurdere kvaliteten på statistikkproduktene, er i tråd med Eurostats Code of Practice / Retningslinjer for europeisk statistikk og med hva andre land benytter. Indikatorene gir dermed mulighet til å sammenlikne resultater mellom land. Resultatene skal som et minimum, ligge på samme nivå i 2019 som i det beste av de siste årene. A) Aktualitet Aktualitet er en viktig kvalitet ved statistikken. Større grad av automatiserte og standardiserte arbeidsprosesser er verktøy som kan gi bedre aktualitet, uten å svekke kvaliteten på statistikken. SSB skal jobbe videre med å bedre aktualiteten på sin statistikk, særlig på årsstatistikkene. Dette krever godt samarbeid med, og oppfølging av, registereiere og andre dataeiere. SSB skal i løpet av 2019 rapportere aktualitet for både foreløpige og endelige tall. B) Punktlighet Statistikk skal som hovedregel varsles i god tid og publiseres på det tidspunktet SSB har meldt på forhånd. Det gir forutsigbarhet og bidrar til lik tilgang på statistikk for ulike brukere. Punktligheten skal måles som andelen av statistikkene som publiseres på den datoen som er meldt tre måneder før publisering. Mål for punktlighet må samtidig veies mot verdien av bedre aktualitet. Vektleggingen av disse hensynene kan være ulikt for ulike statistikker. All statistikk skal som en hovedregel publiseres på annonsert tidspunkt, men i enkeltstående tilfeller kan det vurderes publisert tidligere en annonsert dato forutsatt at statistikkalender er oppdatert rimelig tid i forkant. Finansdepartementet legger til grunn at nedgangen i punktlighet i 2017 i stor grad kom som følge av et ønske om større spredning av statistikkene. Punktligheten i 2019 skal være minst på linje med 2016. Det vil si at mer enn 95 prosent av statistikkene publiseres på varslet tidspunkt.

maalfrid_d6021856fb9ca5a88f011d997b632b7f1d16e1bd_12

maalfrid_uio

no

0.837

har du også en en veileder som følger med på deg. Det fokuseres mye på egne prestasjoner siden det er et praktisk studium i tillegg til å være teoretisk. – Det er alltid vanskelig å svare når noen spør meg hva jeg gjør! Det er kanskje litt komplisert, men jeg forsker på 3 gener fra planten Arabidopsis thaliana [Vårskrinneblom, journ.anm]. og bruker denne planten som modellorganisme [en organisme som ofte brukes i forskning journ.anm.] til å finne ut hva oppgaven til disse tre genene er. For å finne det ut, muterer jeg planten; det vil si at jeg endrer et av genene slik at planten blir genetisk annerledes. Kanskje kan jeg se det fysisk på planten når den vokser, kanskje ikke. Mutasjonen gjør jeg ved først å forandre på en eller flere baser (bestanddeler i DNA-tråden) i et av genene, i et område som er antatt viktig for genfunksjonen. Nå er genet mutert, men selve planten er det ikke enda. Genet settes først inn i en såkalt vektor; et rundt DNA-molekyl som kan tas opp av bakterier. Jeg bruker forskjellige bakteriene til å klone frem mange kopier av det muterte genet, og til slutt for å overføre genet til planten. Det muterte genet overføres til planten ved å dyppe planten ned i en bakterieløsning, og riste litt så løsningen havner over hele planten. Disse bakteriene har den egenskapen at de kan infisere plantene med noe av arvematerialet sitt. Og i bakteriene er det allerede satt inn en vektor med det muterte genet. Når frøene til planten blir utsatt for denne blandingen vil noen av dem bli infisert, dvs. at bakteriene overfører vektoren med genet. Selv om de fleste av cellene til resten av planten ikke har fått i seg det muterte genet, er tanken at dersom frøene har fått det i seg, så kan de plantes og utvikle seg til planter der alle cellene har mutasjonen. Det er disse plantene man så studerer for å se etter forandringer. Alle masterstudentene driver for det meste med de samme teknikkene, så selv om vi har oppgaver med forskjellig teoretisk bakgrunn lærer vi mye av det samme. Og det er først og fremst metodene man lærer som blir viktig for fremtidig jobb. – Jeg er egentlig veldig usikker på hva jeg skal gjøre videre, og fokuserer bare på å fullføre graden akkurat nå. Men jeg vet det er mulig å jobbe for eksempel innen medisinindustrien eller som rådgiver. Jeg vurderer å ta en doktorgrad, så jeg kan bli forsker, men jeg vet ingenting enda. – Spør om alt du lurer på angående masterstudiet! For eksempel fikk ikke jeg vite om at jeg ikke egentlig behøvde å fullføre bachelorgraden før jeg startet på mastergraden. Det er veldig godt lagt opp til at du kan ta opptill to fag fra bachelorgraden mens du er i masterstudiet, i alle fall i molekylærbiologi. Det vil si at dersom du ikke har gode nok karakterer til å bli tatt opp til master, kan du istedenfor å fullføre studiet og bruke et ekstra semester til å forbedre karakterene, bare bruke siste semester av bachelorgraden til å ta opp fag du trenger, og deretter begynne rett på masterstudiet og ta fagene i løpet av de neste to årene.

maalfrid_7921df1dca2638696e03b46f488c86b21523ef8c_121

maalfrid_forskningsradet

en

0.941

The Department of Chemistry at the Faculty of Science is organised as 4 research groups: "Theoretical Chemistry", "Structural Chemistry", "Organic Chemistry", and "Inorganic and Materials Chemistry". The department is the host of national platforms/centres: the CoE "Centre for Theoretical and Computational Chemistry" (CTCC) and the "Norwegian Structural Biology Centre" (NorStruct), and is a partner in a large national platform of the RCN's Functional Genomics initiative, and "MabCent – Centre for Marine Bioprospecting", a Centre for Research-based Innovation. Valuable collaboration exists with faculty members in biomedicine, marine research and biology. The research profile of the department is chemical biology-oriented. The expertise of the department spans a wide range including synthetic methods, chemometrics, theoretical and computational chemistry, structural chemistry and biology, protein chemistry, biomolecular modelling, and transition metal chemistry. These will also be the key areas of competence in the future for pursuing more applied projects in the fields of materials science, medicinal chemistry, drug discovery and design, development of industrially applicable enzymes, and marine biotechnology. The department has considered the initiation of a programme of research on functional materials and nanoscience in collaboration with the Department of Physics. The department is housed in the Science Building, which is the oldest building at the university campus. The premises of the Department of Chemistry do not meet modern standards and also do not provide sufficient laboratory and office space for the current activities, in particular since the establishment of the CTCC. The Department of Chemistry has replaced many of the larger pieces of equipment in recent years, and has initiated a process of organising central research facilities and techniques into service units, e.g., for NMR, MS, X-ray, etc. The department has access to the national and regional supercomputing facilities ("Stallo"), the technology platform in proteomics, and the European Synchrotron Radiation Facilities. Due to the new structure for the scientific and administrative leadership at the University of Tromsø the department leadership is in the form of a head, who is engaged for four-year terms of office and has been given extensive executive power. The department board focusses on core activities such as long term strategies, annual budgets and the hiring of staff members.

maalfrid_08b8abb91e37985eb03c4dae09460c7424c47017_59

maalfrid_politiet

no

0.948

Tre (3) prosent av befolkningen har vært utsatt for svindel, bedrageri eller annen økonomisk kriminalitet.

maalfrid_b4ce0d21ea881892bbd457bb846bc3db5425da5b_50

maalfrid_nve

no

0.857

. For å stimulere til økt bruk av elektrisitet fra fornybare energikilder til veitransport, belønnes elektrisitetsbruken til veitransport i beregningene med en faktor på 2,5. På lik linje med andregenerasjons biodrivstoff vil dette føre til et større tall over brøkstreken og en høyere andel av fornybar energi. I Norge regnes all strøm brukt til drift av jernbane, trikk og T-bane, samt til ladning av elbiler, som fornybar energi i transportsektoren. Av totalt 2,7 millioner registrerte biler var det ved utgangen av 2010 registrert 3 392 elbiler i Norge. I juni 2012 var antallet elbiler økt til 7 000 (Grønn Bil, 2011). I 2010 var det 2 600 ladepunkter fordelt over hele landet og de første hurtigladestasjonene som kan lade en elbil på rundt 30 minutter, kom i 2011. På kan man finne statistikk over antall elbiler og ladepunkter per fylke og kommune. For å stimulere til en økning av elbilparken har myndighetene gitt en rekke fordeler i forbindelse med bruk av elbiler. I klimaforliket som ble vedtatt i Stortinget 07.06.2012 heter det at "Dagens avgiftsfordeler ved kjøp og bruk av nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017) eller inntil antallet er på 50.000 biler eller mer". Elbiler har fritak for engangsavgift, merverdiavgift og redusert årsavgift. Elbilen kan reise gratis med ferger og parkere gratis på offentlige parkeringsplasser, samt kjøre i kollektivfelt der slike måtte finnes, i tillegg til gratis bompassering. Som vist i kapittel 2.2 utgjorde energibruk til transport 71 TWh i 2011. Av dette utgjorde elektrisitetsbruken 700 GWh hvorav ca. 20 GWh gikk til veitransport. Elbilene sto ikke for mer enn 2,8 prosent av den totale elektrisitetsbruken i transportsektoren, resten gikk til tog, trikk og T-bane. Selv om elektrisitetsbruk til veitrafikk ganges med 2,5 i beregningene, blir andelen fortsatt svært liten. Det er vanskelig å se for seg at selv en kraftig økning i elbilbestanden skal kunne føre til en vesentlig økning av andelen av fornybar energi til transport innen 2020. Bygningsenergidirektivet (2002/91/EF) fra 2002 har som mål å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. I 2003 ble direktivet vedtatt innført i Norge. Direktivet krever at hvert land setter minimumskrav til bygningers energiytelse, at det etableres en ordning for energimerking av alle bygninger og en ordning for energivurdering av en del tekniske anlegg i bygninger. I Norge er disse kravene oppfylt gjennom byggteknisk forskrift (TEK10) som forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet, og energimerkeforskriften som forvaltes av NVE. Den viktigste betydningen av direktivet for husholdningene er at boliger skal energimerkes før salg og utleie og at energistandarden for nye bygg blir høyere. EU innførte skjerpede regler i 2010 med et nytt bygningsenergidirektiv (EU, 2010). De viktigste nye kravene er at nye bygninger skal være såkalt nesten nullenergibygninger innen utgangen av 2020.

maalfrid_7fe003a32fd46da5a1c39c6df51d2526103ca198_28

maalfrid_nve

en

0.292

cro,oo ggs (0? 33,7 s ("

maalfrid_4647038b413f7fa11ebbfa90548af9e33922b3c9_12

maalfrid_jernbanedirektoratet

no

0.82

og mellom Danmark og Tyskland (der hvor ferjen Rødby-Puttgarden nå går). Og: b. I år eksporteres det bortimot fra Nord-Norge til Europa. Dette krever oppimot 60 000 lastebiler (vogntog) dersom hvert tar 19 tonn (-men mange tar bare 17 tonn). c. Et eneste godstog (400 meter langt, lasteevne 1020 tonn) fjerner mer enn 50 vogntog fra veiene våre. d. Ifølge av sjømateksporten i løpet av de neste 20-30 årene. Dette er en nedjustering fra 2012-rapporten som anga 5 gangers økning. Dette målet er fortsatt ikke politisk skrinlagt, og det kan nås dersom næringens totale bærekraft-, miljø- og dyrevelferds-utfordringer finner tilfredsstillende løsninger. Men det vil uansett være e. forutsetter en stor armada av lastebiler på veiene. Husk at det må ca. 1.2 kg fôr til for å produsere 1 kg laks! f. Hurtig (under 30 timer) transport til europeiske markeder muliggjør verdiøkning og bolyst i kystsamfunnene, basert på lokal bearbeiding av både oppdretts- # og vill-fisk, dvs. ikke-fryste produkter! Dette gjelder også for hvitfisk-produkter, og Tromsø er landets største hvitfisk-kommune. g. Inntransport av (ASKO, Coop, Rema 1000) i store mengder. En armada av lastebiler som kan fjernes. h. Tilførsel til jernbanens godsterminaler kan i høy grad utføres av elektriske, ubemannede, container-fraktende båter fra slakteri/fiskehavn. Og utslippsfrie, norske lastebiler kan pendle mellom produksjonssteder og godsterminaler på selektivt opprustede fylkesveier. a. Regionforstørring. b. Bedre samvirke i nord c. Behovene til UNN og UiT: Begge disse store institusjonene har forpliktet seg til å kutte i transportrelaterte utslipp. Begge har viktige deler av virksomheten plassert i Tromsø, Harstad og Narvik. Begge har et stort antall personer som reiser fram og tilbake mellom virksomhetsstedene, eller trenger transport fra bosteder som ligger mellom disse. d. Hurtig, sømløs og utslippsfri transport til/fra utlandet ved de før nevnte transportkorridorene. e. Store positive bærekrafts/miljø-effekter på turistindustrien. a. Basert på de tallene vi har vil det dreie seg om 200-300 000 CO2-ekvivalenter eller mer dersom dagens eksport-transport overføres fra vei til bane.

maalfrid_32464c4a9917522d0e53b72ae73da69367fe7fea_69

maalfrid_regjeringen

no

0.818

2012–2013 71 Revidert nasjonalbudsjett 2013 – Fribeløpet i arbeidsgiveravgiften i sone Ia justeres ned til 450 000 kroner og til 225 000 kroner for veitransport fra 1. juli 2013. Forslaget gir et merproveny på om lag 110 mill. kroner påløpt og 90 mill. kroner bokført i 2013. – Vrakpanten økes med 500 kroner til 3 000 kroner fra 1. juli 2013. Dette anslås å øke utbetalingene av vrakpant med 32,5 mill. kroner i 2013. Det finansieres ved å øke vrakpantavgiften med 400 kroner fra samme dato. Forslaget er dermed provenynøytralt. – Vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler økes til 15 pst. fra 1. juli 2013. Forslaget gir et provenytap på om lag 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2013. – Med hjemmel i artikkel 59 i EFTA-konvensjonen har Sveits/Liechtenstein, Island og Norge revidert EFTA-konvensjonen på landbruksområdet for bl.a. handel med råvarer og bearbeidede jordbruksprodukt, jf. rådsvedtak i EFTA av 21. juni 2012. Tollkonsesjonene som følger av den reviderte avtalen, anslås å medføre et provenytap på om lag 2 mill. kroner i 2013. De foreslåtte endringene i skatte- og avgiftsopplegget innebærer en samlet provenyøkning på om lag 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2013 sammenliknet med saldert budsjett for 2013. Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer på skatte- og avgiftsområdet: – Det gjennomføres endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven som gjør unntak fra advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet. – Ordlyden i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 presiseres slik at det framgår at det skal svares trygdeavgift med mellomsats av arbeidsgodtgjørelse til deltaker i deltakerlignet selskap i fiskerinæringen. – Produktavgiften i fiskerinæringen økes fra 2,6 til 3,0 pst. fra 1. juli 2013. – Reglene om innrapportering av tredjepartsopplysninger i ligningsloven § 5-5 nr. 3 endres slik at alle som utbetaler erstatning for personskade og tap av forsørger, omfattes av innrapporteringsplikten. – Merverdiavgiftsrepresentantens ansvar for betaling av merverdiavgift oppheves. – Tollovens § 9-5 endres slik at tollmyndighetene gis hjemmel til å sette ned toll på landbruksvarer i enkelttilfeller. – Det innføres nye lovbestemmelser for tollkontroll. – Skattekontoret gis hjemmel til å endre sitt vedtak til fordel for skattyteren under den forberedende klagesaksbehandlingen dersom det finner klagen begrunnet. – Finansdepartementets kompetanse til å treffe vedtak etter skatteloven § 5-50 annet ledd bokstav e om skattefrie gevinster oppheves. For nærmere omtale av skatte- og avgiftssaker vises det til Prop. 150 LS (2012 – 2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. I Prop. 107 L (2011 – 2012) om forslag til endringer i bl.a. bokføringsloven ga Finansdepartementet følgende vurdering av kravet til 10 års oppbevaringstid for primærdokumentasjon: «Formålet med lovregler om bokføring er å sikre en rekke interessentgrupper, herunder ledere og ansatte hos den bokføringspliktige selv samt kontrollmyndigheter og andre regnskapsbrukere, dokumentasjon for økonomiske transaksjoner og de forpliktelser og tilgodehavender som transaksjonene gir opphav til. Hvor lenge de regnskapspliktige skal pålegges å oppbevare regnskapsmateriale beror på en avveining av forskjellige hensyn. Krav til oppbevaringstid skal sikre at dokumentasjonen er tilgjengelig så lenge det vil kunne være saklig behov for å kontrollere den. Samtidig innebærer krav til oppbevaring kostnader for de bokføringspliktige, og pliktig oppbevaringstid bør derfor ikke være lenger enn nødvendig. Departementet foreslår i pkt. 2.9 å presisere at de bokføringspliktige skal ha adgang til fritt å velge oppbevaringsmedium, herunder elektronisk lagring. Dette, kombinert med teknisk utvikling, vil kunne bidra til lavere utgifter til oppbevaring av regnskapsmateriale. Departementet har, på bakgrunn av det materialet som nå foreligger, kommet til at det er behov for ytterligere kartlegging av kostnadene knyttet til kravene til oppbevaringstid, før det eventuelt kan fremmes forslag til Stortinget om å redusere pliktig oppbevaringstid for regnskapsmateriale. Departementet foreslår ikke nå endringer i gjeldende krav til oppbevaringstid. Etter slik ytterligere kartlegging vil departementet legge fram en vurdering og eventuelle forslag for Stortinget.

maalfrid_a0a86cc69935cc9f07e2d07cf78f640b4bc899f5_3

maalfrid_fiskeridir

no

0.707

1 Sammendrag Etter en samlet vurdering av identifiserte risikoer skal følgende hovedområder prioriteres i ressurskontrollen i 2020: a)brudd på deltakerlovens bestemmelser, b)brudd på ilandføringsplikten, og c)ulovlige landinger, herunder mangelfull identifisering av fangst og mangelfull registrering av ressursuttaket. Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene vil håndtere identifiserte risikoer, blant annet gjennom et spisset arbeid med operative risikovurderinger. 2 Innledning Fiskeridirektøren har det øverste ansvaret for ressurskontrollen. En effektiv og troverdig ressurskontroll er en forutsetning for bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende marine ressurser i et helhetlig forvaltningsregime. Kontrollansvaret fremgår av havressursloven § 44: « Kystvaktens kontrollansvar er gitt i kystvaktloven§ 9 og fiskesalgslagenes kontrollansvar er definert i havressursloven § 48 og fiskesalslagsloven § 17. Ressurskontrollen skal være risikostyrt. Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene utarbeider derfor i fellesskap en nasjonal strategisk risikovurdering (NSRV). Dette dokumentet gir uttrykk for Fiskeridirektørens vurderinger og prioriteringer på et strategisk nivå, og skal bidra til at ressurskontrollen ses i sammenheng i Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene, både på strategisk og operativt nivå. 3 Målet for ressurskontrollen Ressurskontroll defineres som summen av de tiltak som bidrar til å nå målet om høsting av marine ressurser i samsvar med nasjonale og internasjonale reguleringer. Det vil si at ressurskontrollen skal sikre etterlevelse av regelverket og dermed bidra til like rammevilkår for næringsaktørene. Videre stiller andre lands myndigheter og markedsaktører i en del viktige eksportmarkeder for norsk fisk forventninger og krav til dokumentasjon på at norsk fisk er lovlig høstet, og at de norske fiskeriene er bærekraftig forvaltet. Dette kommer til uttrykk gjennom krav til 1 Lov 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevende marine ressursar (havressurslova1) 2 Lov 13. juni 1997 nr 42 om Kystvakten (kystvaktloven) 3 Lov 21. juni 2013 nr 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova).

maalfrid_43a66ababe907011203df10888fa757d2dc63b54_78

maalfrid_matematikksenteret

no

0.868

A1: Elevene kan finne rabatten i kroner ved å multiplisere førpris med prosentfaktoren (0,30) eller ved å multiplisere førpris med brøken som 30 % står for (30/100). Når det er gjort finner elevene prisen som skal betales (nypris) ved å ta førpris minus rabatt i kroner, eventuelt ved å regne ut førpris-(førpris*0,30) eller førpris-(førpris*30/100). A2: Oppdraget i eksamensoppgaven består i å fylle ut en kassalapp. For å gjøre det må elevene regne ut rabatt og nypris. Eksplisitt informasjon som blir gitt i oppgaven er førpris og rabatt i prosent (matematiske komponenter) og info om salg på Varehuset (en virkelig situasjon). Av representasjoner finner jeg kun kassalappen som elevene skal skrive svarene sine i. Ordene pris og rabatt nevnes i eksamensoppgaven, og jeg registrerer de som språklige egenskaper fordi ordene kan hjelpe elevene med å knytte eksamensoppgaven til eksempler og oppgaver i lærebøkene. Eksamensoppgaven inneholder ingen eksplisitt formulerte hint, og responsformatet er korte svar uten begrunnelser. B1: Analysen av lærebøkene viser at Matematikk åtte-ni-ti inneholder et eksempel og åtte oppgaver som elevene kan løse med samme algoritme som eksamensoppgaven, mens Mega inneholder fem eksempler og hele 36 oppgaver. Det er ingen teori i lærebøkene som inneholder svar eller algoritmer, men enkel teori om prosent blir nevnt i begge lærebøkene. B2: Elevene har fått samme oppdrag som eksamensoppgaven i eksempler og oppgaver i lærebøkene, men teorien i lærebøkene inneholder ingen informasjon som kan hjelpe dem. Eksplisitt informasjon i oppgavene i lærebøkene er førpris og rabatt i prosent (matematiske komponenter), og oppgavene handler om mennesker som skal kjøpe en gjenstand som de får en viss prosent rabatt på (en virkelig situasjon), akkurat slik som eksamensoppgaven. Ingen av eksemplene eller oppgavene i Matematikk åtte-ni-ti oppgir kassalappen slik som eksamensoppgaven gjør. Ti av oppgavene i Mega oppgir et regnestykke som ligner på kassalappen i eksamensoppgaven, men ingen av eksemplene i Mega gjør det samme.

maalfrid_bd1da39076d0b4009867f7ee664f9364eca0cecf_16

maalfrid_uio

en

0.927

Innovative health technology is based on interdisciplinary basic research and scientific knowledge. It includes innovative development and applications of technologies, equipment and methods to solve health problems and improve quality of life. An aging population and an increase in lifestyle diseases pose serious challenges in todays and future health care systems, which require increased focus on new health-technology solutions. The life science building may thus become a relevant and highly attractive host for research in cutting-edge new biomedical technologies with elements from nanotechnology, 3D-(bio)printing, cell therapy, immunotherapy, gene therapy, regenerative medicine, drug delivery, biomaterial development, imaging and sensor technology. The technologies can be used e.g. in drug delivery and to repair and rebuild damaged or dysfunctional tissues, bones and organs. This is based on a common understanding of how foreign materials work in the body, and how such materials can be designed and tailored to best fit into the body's biological and biomechanical environment. Combined with digitalization, e-health and collection of real time data, this opens new opportunities within electronic decision support systems, mobile applications and portable devices. In order to use the latest technologies, insight and knowledge are needed from biology, chemistry, physics, medicine, pharmacy, dentistry, mathematics, statistics, computer science, humanities, law, and ethics. OPEN LIFE SCIENCES has been included as the sixth thematic area to emphasise that UiO embraces any excellent research, regardless of whether it falls into the other five named thematic areas or not. OPEN LIFE SCIENCES stress our commitment and efforts towards promoting excellent research and our readiness to handle emerging, unexpected health threats, such as the pandemic SARS-CoV-2 outbreak. Groups who are rewarded a Centre of Excellence or Centre for Research-based Innovation from NFR, or have received ERC grants, should be obvious candidates to fall into this category. Furthermore, OPEN LIFE SCIENCES should have the capacity to welcome novel, excellent initiatives, preferentially by open calls. Utilization of experimental core facilities in the building should then be especially considered. Two thematic areas stand out as particularly relevant in addressing major societal challenges of today's world: ANTIMICROBIAL RESISTANCE and A SUSTAINABLE LIFE SPAN. These two research fields address emerging, global challenges, aiming to achieve sustainable development goals for people and the planet. Together with NEUROSCIENCE and PERSONALISED MEDICINE they can embrace several other research areas within life sciences, fulfil the other premises for the free life science areas, i.e. and , and target several strategic areas of the proposed NFR strategy, i.e. Health and Welfare, Technology and Digitalization, and also Solidarity and Globalization.

maalfrid_8047eca9c4359c3fc6a0b88628fb35681ef5311c_245

maalfrid_vegvesen

en

0.161

9.1 INNLEDNING............................................................................................................9-2 9.2 STØTTEMURER.......................................................................................................9-2 9.2.1 Dimensjonering - beregningsgang ..........................................................................9-2 9.2.2 Likevektsbetraktninger............................................................................................9-6 9.3 TØRRMURER............................................................................................................9-8 9.3.1 Generelt...................................................................................................................9-8 9.3.2 Framgangsmåte ved geoteknisk prosjektering......................................................9-10 9.4 LANDKAR ...............................................................................................................9-15 9.4.1 Generelt.................................................................................................................9-15 9.4.2 Fremgangsmåte ved geoteknisk dimensjonering ..................................................9-15 9.4.3 Forbelastning for landkar ......................................................................................9-17 9.5 LANDKAR MED FRIKSJONSPLATE ...................................................................9-18 9.6 BEREGNINGSEKSEMPLER ..................................................................................9-22 9.6.1 Tørrmur fundamentert på urmasser.......................................................................9-22 9.6.2 Vinkelmur på lagdelt grunn...................................................................................9-26 9.6.3 Høyt landkar i hellende terreng.............................................................................9-34 ..........................................................9-36 ..........................................................................................9-36 .......................................................9-36 ................................................................9-38 ...........................................9-40 ...................................................................................9-42 ..................................9-44 .....................................................................................9-46 9.7 SYMBOLLISTE .......................................................................................................9-47 9.8 REFERANSELISTE .................................................................................................

maalfrid_d0cf8ede7d4f52bb23c97129655e6e8bdb385cf1_51

maalfrid_hjelpemiddeldatabasen

fi

0.994

Nostopilari, nostovarsi, nostomoottori ja nostohenkari. Alusta, alustan moottori ja lukituskahva. Ohjausyksikkö jossa integroitu akkupaketti. Käsiohjain. Käyttöohje, latauslaite tai -johto. Lukitse alustan pyörät. Aseta nostopilari alustassa olevaan jalkaan. Nostopilarissa on kolme kiinnitysreikää korkeuden säädölle. Kiristä nostopilari lukituskahvalla huolella jalustaan. Eva450/Eva600: Aseta akku paikalleen ohjauskoteloon. Asenna työntökahva mukana toimitetuilla ruuveilla, muttereilla, muovialuslevyillä ja suojahatuilla. Liitä kaapelit: Käsiohjaimen kaapeli liitäntään HS, nostomoottorin kaapeli liitäntään M1 ja alustan säätömoottorin kaapeli liitäntään M2. Vapauta hätäpysäytyspainike ja tee lopputarkastus (ks. kappale Lopputarkastus).

maalfrid_5c1ebdb606889e2015459b82c779973fd1ebd94c_17

maalfrid_uio

en

0.925

Prohibiting discrimination is a minimum requirement to promoting equality, but ….

maalfrid_6671b52ea69d50e2ca2f7ba815bfd7e1ff130f3a_319

maalfrid_ssb

da

0.233

Jernbaner 8 92 93 . 1868-98 : Specifikation af Varesorter. Spécification des marchandises. Trælast & Brænde. Bois de construction et bois 6. bruler. ur) Cf) (1) Ton. Tonnes. Surn. Total. 349 1900! 248 905. 13 278 362 922 25 640 31 013 34 657 171 602 183 668 214 2 53 225 997 230 ' 1) Desuden kondenseret Melk i 1888-89 1892-93 t. (Indbefattet i øvrige Varer). t.

maalfrid_189d06fd73e8b2e90222643fd7da1878bf25349b_77

maalfrid_regjeringen

no

0.72

78 Kapittel 9 Fiskefartøyet «Utvik Seniors» forlis 17. februar 1978 skipper på «Berntsen Senior», ment den lignet på de russiske fabrikktrålerne, mens Henry Solbakken, skipper på «Sundskjær», har forklart at han ikke var i tvil om at den ukjente tråleren var russisk. Skipper Roald Sørensen på «Senjasund» har opplyst at fartøyet kunne ligne et tysk «Pickenpack»-fartøy. Fartøyet er av Orionfly definert som vestlig i fiskeridagbok av 17. februar 1978 fra kystvaktskvadron Nord. Tabell 9.1 og figur 9.2 gjengir de observasjoner som er foretatt og hvilke fartøy som befant seg i området. Når det gjelder de posisjoner som er benyttet er Orions posisjon nedtegnet fra logg, mens de øvrige er beregnet ut fra opplysninger i avhør. Skipper Johan Lorentzen om bord i «Lutnes» har forklart at da han passerte Grimsbakken ca. kl. 19.00 kunne han ikke få radarkontakt med noen båter i dette området. Fartøy Tidspunkt Posisjon Kommentarer Tråler Morgenen N69 44, E16 35 Observert av Orionfly Tråler Ca. kl. 13.00 – 18.00 Avmerket område på kart Observert av Senjasund, Nontind, Berntsen Senior, Sundskjær og Mefjordværing. Tråler Ca. kl. 18.10 N69 47.49, E16 50.70 Observert av Dalbuen Dalbuen Ca. kl. 18.10 N69 50.00, E16 57.

maalfrid_d388ec92895f76b91dd115d4e0956228382be0ea_4

maalfrid_uio

no

0.606

d) Vi m˚a løse ligningen(1) =. Observerer vi først at = 0 er en løsning, kan vi forkorte bort for ˚a finne andre løsninger. Det gir ligningen (1) e) Dette er bare ˚a regne ut: f) Vi har () =((1)) =((1))(1(1)) =(1)(1(1)) der = Grafen blir seende slik ut: Et fikspunkt for er ogs˚a et fikspunkt for, og derfor er 0 og punkter for. g) Et punkt med periode 2 er en løsning av ligningen() =, dvs. av ligningen (1)(1(1)) = Observerer vi at = 0 er en løsning, kan vi forkorte med p˚a jakt etter de andre løsningene: (1)(1(1)) = 1 Ganger vi ut, f˚ar vi tredjegradsligningen 2+ (+)

maalfrid_adf30167c0b332ca709e45cfdbd2f0fa2c716400_74

maalfrid_datatilsynet

no

0.789

som er laget for å være skjult og hvor man rett og slett av hensyn til effektiv håndheving ikke kan la den behandlingsansvarlige få beholde utstyret fordi det er fare for gjentakelser. Mer praktisk enn inndragning kan imidlertid være muligheten for å ta beslag i bevissikringsøyemed. Det bør vurderes å gi Datatilsynet bedre bevissikringsmuligheter slik som for eksempel Konkurransetilsynet, jf. konkurranseloven § 25. Det følger av forordningens artikkel 84 at det i nasjonal rett skal fastsettes nærmere regler om straff som kommer til anvendelse ved overtredelse av forordningen. Artikkel 84, sammenholdt med fortalen punkt 148, 149 og 152, viser at det enkelte land har handlingsrom til å vurdere og avgjøre hvor det kan være behov for straff, definere hvilke handlinger som skal kunne straffes og i så fall hva slags reaksjon som skal kunne benyttes. Siktemålet med slike regler er å styrke håndhevingen av reglene og, til syvende og sist, styrke personopplysningsvernet. Departementet har bedt høringsinstansene om innspill på om brudd på personopplysningsloven bør være straffbart, og i så fall hvilke overtredelser som skal være straffbare. Departementet har, slik vi ser det, ikke selv utredet spørsmålet om straff i nevneverdig grad, og høringsinstansene har dermed ikke et godt underlag for å vurdere straff som et virkemiddel. I høringsnotatet er det kort lagt til grunn at overtredelsesgebyr, eventuelt sammenholdt med administrativ inndragning slik det er foreslått, vil ha den nødvendige avskrekkende effekt, og at straff dermed ikke vil ha ytterligere allmennpreventiv eller individualpreventiv effekt. Etter vår forståelse blir dette en for enkel vurdering av tiltak som kan sikre effektiv etterlevelse og håndheving av reglene, noe som er en sentral målsetning bak forordningen. For eksempel bør man også se hen til at politiet, med sine ressurser og hjemler for å etterforske en sak, etter omstendighetene kan bidra til å oppklare regelbrudd. Vi mener således at det kan ligge en avskrekkende virkning at man kan risikere politietterforskning, tatt i betraktning at Datatilsynet er et relativt lite organ. Det er vel også grunn til å hevde at trusselen om fengselsstraff vil kunne ha ekstra avskrekkende virkning overfor de personer som har det øverste ansvaret. Forordningen legger opp til ansvarliggjøring og at personopplysningsvern skal opp på det høyeste nivået hos behandlingsansvarlig, og trusselen om straff kan bidra til at slike personer tar personopplysningsvernet på største alvor. Vi mener derfor at spørsmålet om straff burde vært utredet bedre. Der departementet viser til at det i Sverige er foreslått å ikke fastsette noen straffebestemmelser, kan vi vise til at det i Danmark er det foreslått fengsel og/eller bøter for en rekke overtredelser.

maalfrid_7458e1584e03f0822e2dfd85cafbb4fabd1946b8_126

maalfrid_nve

no

0.781

Totalt 14 rasterdatasett med samme cellestørrelse og utstrekning brukes som input i Rockyfor3D. Disse er listet i Tabell 1. Høyoppløselige flyfoto og LiDAR-baserte terrengmodeller (1 og 10 meters oppløsning) er brukt for å ekstrapolere informasjon innhentet i felt til å dekke også resten av studieområdet. Områdene kartlagt med fjernanalyse er klassifisert basert på jordtype og ulike typer skog. Ut i fra statistiske analyser gjort på feltdata fra sammenlignbare områder, ble standardverdier for de ulike klassifiseringene kalkulert, slik at hver enkelt celle som er blitt tilegnet en nummerisk verdi for alle rasterdatasettene. Her gis en kort beskrivelse av de forskjellige jordtypene og typer skog som er kartlagt, og hvordan de fordeler seg i studieområdet. Framgangsmåten for generalisering av data er også forklart. 1 Digital terrengmodell som beskriver topografien i dalen. 2 Bergartstetthet for hver celle som representerer kildeområde for steinsprang. 3 Blokkstørrelse (høyde) for celler som representerer kildeområder. 4 Blokkstørrelse (bredde) for celler som representerer kildeområder. 5 Blokkstørrelse (lengde) for celler som representerer kildeområder. 6 Steinsprangblokkens form (rektangulær/ellipseformet/sfærisk/skiveformet) for celler som representerer kildeområder. 7 Høyden til ugjevnheter som dekker 70 % av prøveområdet. 8 Høyden til ugjevnheter som dekker 20 % av prøveområdet. 9 Høyden til ugjevnheter som dekker 10 % av prøveområdet. 10 Jordtype i prøveområdet, representerer bakkens elastisitet. 11 Antall trestammer per hektar for hver celle. 12 Gjennomsnittlig stammediameter i brysthøyde for hver celle. 13 Standardavvik til stammediameterne for hver celle. 14 Gjennomsnittlig prosentandel bartrær for hver celle. Åtte forskjellige hovedkategorier av jordtyper er kartlagt, og hvordan disse fordeler seg i studieområdet er vist i Figur 5. Vann absorberer nær all energi og gjør at steinsprangblokker som treffer vann med stor sannsynlighet stanses her. Verdien for overflateruhet settes derfor som høy (100 m) i enheter kartlagt som elv eller fjord. Steinsprangblokker vil fremdeles kunne sprette over bekker eller smalere parti av elven. Utenom fjorden og elven Valldøla er derfor kun et fåtall bekker blitt kartlagt som denne jordtypen. Finjord tykkere enn en meter vil typisk være velpløyd jordbruksland der den myke jorda absorberer en betydelig del av energien, og vil bremse opp en steinsprangblokk i bevegelse. Kun to områder ble karakterisert med denne jordtypen; et jorde ryddet for blokker sørvest i studieområdet, og sandtaket på Syltemoa, som er et stort israndsdelta bestående av finere glasifluvialt materiale.

maalfrid_67daad40ec6ec35387f8d004a38f9fd90983c807_30

maalfrid_ssb

nn

0.665

registrert ein total omsetnad på i overkant av 106 000 tonn. På to år har omsetnaden altså gått ned med nesten 6 900 tonn, eller om lag 6,1 prosent. For fosfor er trenden noko annleis, omsett mengd gjekk ned frå 24800 tonn i 1984/85 til i underkant av 14 000 tonn på byrjinga av 1990-tallet, ein nedgang på heile 45 prosent. Etter nokre år med forholdsvis stabile omsetnadstal, er det registrert ein jamn nedgang i omsetnaden dei siste fire åra. I 1998/99 vart det omsett 13092 tonn fosfor i handelsgjødsel, ein nedgang på 3,2 prosent. Figur 3.11 viser at det på landsbasis har vore ein auke i bruken av nitrogen i handelsgjødsel til korn og oljevekstar i perioden 1989 til 1995, men at nivået har vore stabilt dei siste tre åra. For fulldyrka eng gjekk gjødslingsnivået noko ned fram mot 1993, men har auka litt dei siste åra. I 1997 blei det i gjennomsnitt tilført 11,2 kg handelsgjødsel nitrogen per dekar til korn og oljevekstar, medan tilsvarande tal for fulldyrka eng var 13,7 kg. Figur 3.13 viser at det for heile landet var ein klar nedgang i bruken av handelsgjødsel fosfor per dekar til korn/oljevekstar fram til 1992, men at gjødslingsnivået sidan har vore stabilt på 2,0 kg per dekar. For fulldyrka eng vart forbruket av handelsgjødsel fosfor kraftig redusert fram til 1994, men har sidan vore stabilt på 1,7 kg fosfor per dekar. Frå utvalsteljinga for landbruket (1997) er det berekna eit totalt forbruk av handelsgjødsel fosfor til korn, oljevekstar og eng på 13 982 tonn. Tal frå Landbrukstilsynet viser at det i 1997 blei omsett om lag 13 408 tonn. Tek ein med i vurderinga at tala frå utvalsteljinga berre omfattar korn, oljevekstar og eng, synest det som om desse tala ligg litt i overkant av omsett mengd. Utover generell uvisse ved utvalsteljingar har vi ikkje noko forklaring på kvifor utvalsteljinga i sum kjem høgare ut enn omsetnadstala. Tala frå utvalsteljinga bør difor først og fremst brukast til å vise regionale forskjellar og trendar over tid. Føremålet med dette kapitlet er å vise mengder og geografisk fordeling av husdyrgjødsla. Betre utnytting vil redusere tapa av næringsstoff frå husdyrgjødsla. Storleiken på tapa vil variere som følgje av variasjon i mellom anna: Mengd gjødsel spreidd per arealeining Spreietidspunkt i forhold til plantane sin vekst Spreiingsmetode Nedmolding av gjødsla Tid frå spreiing til nedmolding Plantane si utnytting av næringsstoffa i husdyrgjødsla Per i dag finst det ikkje brukbare datakjelder for omfang eller tidspunkt for nedmolding, lagringsformer, utblanding med vatn ved spreiing til eng eller spreiingsmetodar for husdyrgjødsla. Næringsinnhaldet i husdyrgjødsla som blir spreidd vil avhenge av mellom anna fôring og lagringsmetode for husdyrgjødsla.

maalfrid_2503d78020f1449837bcd2c7bf014328ae44078f_17

maalfrid_kulturradet

no

0.898

I dette kapitlet presenteres de samlede vederlags- og opphavsrettslige inntekter som tilfaller musikkbransjen i Norge. Vederlag- og opphavsrettslige inntekter er de inntekter som samles inn for bruk av opphavsrettslig materiale til opphavspersoner, musikere/utøvende kunstnere, musikkforlag og plateselskaper. Vederlagene gjenspeiler bruk av musikk på en annen måte enn hva som presenteres i kapittel 2 Omsetning av innspilt musikk og kapittel 3 Konsertinntekter. I disse kapitlene har vi et forbrukerperspektiv, mens inntektene som presenteres her, viser andelene fra produksjon og salg som fordeles videre til opphavspersoner og rettighetshavere. Vederlagsinntektene (de mekaniske rettighetene) fra innspilt musikk og (fremføringsrettighetene) fra livefremføring er altså tatt ut av datagrunnlaget i kapitlene 2 og 3 og presenteres her. Selv om kartleggingen har til hensikt å skape et så fullstendig bilde som mulig av inntektene, vil det som nevnt innledningsvis være noe som faller utenfor vårt tallgrunnlag. For eksempel inngår ikke inntekter fra synkroniseringsavtaler gjort direkte mellom brukere og rettighetshavere/ musikkforlag. I arbeidet med årets rapport har vi forsøkt å kartlegge disse inntektene – uten å lykkes. For detaljer, se vedlagte metodenotat. Våre analyser viser at de samlede vederlags- # og opphavsrettslige inntektene i musikkbransjen i Norge til sammen utgjorde MNOK 892 i 2014, inkludert eksport. Dette er tilsvarende de samlede inntektene i 2013 (MNOK 888) og en økning på 11 prosent fra 2012. Dette fremkommer av figur 4.1. Eksportandelen av vederlagsinntektene har vært stabil for de tre årene vi måler. Av de totale inntektene i 2014 var 8 prosent eksport. Prosentfordelingen mellom de totale vederlagene som er samlet inn i Norge og i utlandet i 2012–2014, fremkommer av figur 4.2. Figur 4.3 viser prosentfordelingen over ulike typer vederlag og opphavsrettslige inntekter til norske opphavspersoner, artister, musikkforlag og plateselskaper, inkludert eksportinntektene. Av de totale vederlags- og opphavsrettslige inntektene står kringkasting og fremføringsrettigheter for de største andelene med henholdsvis 29 og 21 prosent.

maalfrid_238883fbca374f803a0486df4d234739208202e9_16

maalfrid_nbim

no

0.855

Beløp i millioner kroner, innbetaling (+) / utbetaling (-) Innbetaling av renter på innskudd i banker 29 154 99 Netto innbetaling/utbetaling ved gjensalgsavtaler - 61 360 - 20 425 17 111 Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av aksjer og andeler - 135 925 - 177 247 - 229 436 Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer - 120 059 - 115 324 - 166 501 Utbetaling ved kjøp av finansielle eiendeler eiendom - 160 - 178 - 205 Utbetaling ved kjøp av investeringseiendommer - 18 - 8 - 6 102 Utbetaling ved kjøp av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter eiendom - 14 776 10 - 5 404 Netto innbetaling/utbetaling fra finansielle derivater 977 - 2 502 - 3 090 Utbytte fra investeringer i aksjer og andeler 58 872 51 350 63 373 Innbetaling av renter på investeringer i obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 37 692 38 589 49 047 Inntekt mottatt fra utlån av aksjer og obligasjoner 2 218 2 003 2 424 Inntekt mottatt fra investeringer i finansielle eiendeler eiendom 117 133 177 Utbytte fra investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter eiendom 112 69 84 Inntekt mottatt fra investeringer i investeringseiendommer 370 169 244 Utbetaling av renter ved låneopptak hos banker 0 - 3 - 4 Netto innbetaling/utbetaling ved gjenkjøpsavtaler 28 479 3 957 2 878 Kontantsikkerhet mottatt eller betalt ved verdipapirutlån, derivater og gjenkjøpsavtaler 18 805 2 661 - 3 926 Netto innbetaling/utbetaling knyttet til andre finansielle eiendeler, annen finansiell gjeld og andre ikke-finansielle eiendeler 4 346 3 986 1 161 Netto innbetaling/utbetaling av skatt - 2 603 - 890 1 044 Utbetaling andre kostnader - 105 - 113 - 163 Utbetaling forvaltningshonorar til Norges Bank* Tilførsel fra den norske stat** Kontanter og kontantekvivalenter per 1. Innskudd i banker 998 5 380 5 864 Kortsiktig innlån - 1 261 - 470 - 202 Totalt kontanter og kontantekvivalenter per periodens slutt - 263 4 910 5 662 * Forvaltningsgodtgjøring som fremkommer i kontantstrømoppstillingen for en periode er oppgjort betaling av godtgjøring påløpt og resultatført i forrige år. ** Tilførsel inkluderer her kun de overføringer som er gjort opp i perioden (kontantprinsippet). Tilførsel i oppstillingen Endring i eiers kapital er basert på opptjent tilførsel.

maalfrid_88086e5826b15728c0fa37aef081f2599a7008df_13

maalfrid_anskaffelser

no

0.434

15.05.2017 Bygg utslippsfritt!

maalfrid_020fec8bb30c68315c8832501e844871c9d151ba_2

maalfrid_forskningsradet

en

0.937

You may revise and resubmit your grant application form multiple times up to the application submission deadline. We recommend that you submit your application as soon as you have filled in the application form and included all mandatory attachments. After the deadline, it is the most recently submitted version of the grant application that will be processed. The application and all attachments must be submitted in English. All attachments must be uploaded in PDF format. All attachment templates are available here: A project description based on the standard ACT template, of no more than 75 pages. Applications that do not meet the requirements listed above will be rejected. A budget based on the standard ACT template. A Letter of Intent from all partners. CVs of key members of the project. We will not assess documents and websites linked to in the application, or other attachments than those specified above. There is no technical validation of the content of uploaded attachments, so please ensure that you upload the correct file for the selected type of attachment. Assessment criteria Grant applications will be assessed in relation to the following criteria:

maalfrid_2939edb87d4501d0445bc9b2bc020b4d96453225_64

maalfrid_nyemetoder

no

0.735

Alder A 48,1 Forventede gjenværende QALYs for gjennomsnittspopulasjon uten sykdommen (udiskontert) QALYsA 28,9 Forventet gjenværende QALYs med sykdom uten den nye behandlingen (udiskontert) (prognose) Beregning av alvorlighetsgrad ut i fra dagens behandling tilsier et absolutt prognosetap på ca. 28 QALY. Tabellen under viser hhv. forventede gjenværende QALYs og (helserelaterte) livskvalitetsvekter fordelt på alder for den generelle befolkningen. Forventede gjenværende QALYs er basert på dødelighetsdata for norsk befolkning fra Statistisk sentralbyrå og de aldersspesifikke livskvalitetsvektene i høyre kolonne. Legemiddelverket har oppdatert livskvalitetsvektene for den generelle befolkningen med de nylig publiserte normtallene til Stavem et al . Befolkningsutvalget er representativt for hele Norge, og data er av nyere dato enn de tidligere brukte normtallene fra Sverige, men antallet respondenter er lavere. De nye livskvalitetsvektene er som tidligere verdsatt med befolkningsbaserte EQ-5D-tariffer (UK). De norske normtallene dekker aldersgruppen fra 19 til 97.Livskvalitetsvektene (verdier i parentes) for aldersgruppene 19-50 år har vi hentet direkte fra Stavem (19) 4 SSB. Dødelighetstabeller [Available from: . 5 Vi har fulgt samme strategi for beregninger og ekstrapoleringer av de norske normtallene som for de tidligere brukte svenske normtallene. 6 Stavem K, Augestad LA, Kristiansen IS, Rand K. General population norms for the EQ-5D-3 L in Norway: comparison of postal and web surveys. Health and quality of life outcomes. 2018;16(1):204. 7 Burstrom K, Johannesson M, Diderichsen F. Swedish population health-related quality of life results using the EQ- 5D. Quality of life research : an international journal of quality of life aspects of treatment, care and rehabilitation. 2001;10(7):621-35. Sun S, Irestig R, Burstrom B, Beijer U, Burstrom K. Health-related quality of life (EQ-5D) among homeless persons compared to a general population sample in Stockholm County, 2006. Scand J Public Health. 2012;40(2):115-25. 8 Dolan P. Modeling valuations for EuroQol health states. Medical care. 1997;35(11):1095-108.

maalfrid_900f55f8103903bf72080fb14cacfad400638026_377

maalfrid_ssb

sv

0.255

371 Nr. 12. 1920. formal: Antall. Tilsammen. C. Industri. D. Andre formal. Antall. Aktiekapital. , Antall. Aktiekapital. Aktiekapital. Tegnet. Innbetalt. Tegnet. Innbetalt. Tegnet. Innbetalt. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

maalfrid_4afe3ac3efaa6459dd5b16d022f1a21bf7f225d2_33

maalfrid_ssb

de

0.063

2837 2539 3785 2775 5699 4875 4632 1046 5761 2318 3885 3619 2537 1778 6110 9479 12872 3756 2946 959 13553 7091 23025 1978.

wikipedia_download_nbo_Referansegruppe_213340

wikipedia_download_nbo

no

0.616

'''Referansegruppe''' er et sosiologisk konsept som refererer til en gruppe et individ eller en annen gruppe sammenlignes med. Referansegrupper benyttes for å vurdere og bestemme egenskapene til et bestemt individs eller en bestemt gruppes særpreg og sosiale egenskaper. Det er en gruppe individet identifiserer seg med, og hvor det har forankret en eller flere av sine meninger, holdninger, identitetsmarkører og/eller andre verdier, for eksempel en venneflokk, forening og andre sosiale grupper. Gruppen kan være reell eller imaginær og medlemskapet behøver ikke å være formelt. Det kan f. eks. være en gruppe som en aspirerer til, og som påvirker individets meninger, holdninger og handlinger.

maalfrid_5fb8959cb739e99209091b0e41201d66e2d7ca5e_1

maalfrid_konkurransetilsynet

no

0.89

og oppsigelsesfrist ved utstedelse av fripolise og pensjonskapitalbevis. Videre er det positivt at det opplyses om den prosentandel selskapet betinger seg for forvaltning av fripolisen eller pensjonskapitalbeviset og om pristariff for vederlag for administrative tjenester for pensjonskapitalbevis med investeringsvalg. Dette kan bidra til å gjøre det enklere å sammenligne tilbud fra ulike aktører og stimulere konkurransen mellom selskapene på disse parametrene. Tilsynet stiller imidlertid spørsmål ved om disse opplysningene også burde fremgå av den årlige kontoutskriften. Fra et konkurransesynspunkt kan det for eksempel være nyttig for kundene på en årlig basis å bli minnet om at det er anledning til å bytte tilbyder, og hvilke vilkår som er knyttet til flytting. Dette vil kunne føre til økt mobilitet i markedet. Det fremgår av høringsnotatet at informasjonen som skal oppgis ved utstedelse av fripolise og pensjonskapitalbevis vil kunne inngå i Finansportalen. Konkurransetilsynet er positive til at den aktuelle informasjonen skal kunne presenteres i Finansportalen, da dette vil gi økt gjennomsiktighet i markedet og dermed bidra til at forbrukerne enklere kan sammenligne tilbud fra de ulike pensjonsleverandørene. Departementet foreslår at det i den årlige kontoutskriften for fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser skal opplyses om kroneverdien av det overskudd som selskapet faktisk har mottatt i de tre foregående år, inklusive den andel av overskuddet som eventuelt har gått til å dekke negativt risikoresultat. I tillegg mener departementet at pensjonsleverandører bør pålegges å opplyse om hva andelen av overskudd ville blitt ved et avkastningsresultat på hhv. 3, 4 og 5 prosent. Som nevnt ovenfor er Konkurransetilsynet positive til en utvidet informasjonsplikt ved utstedelse av fripolisene, og de samme hensynene vil også gjelde en løpende årlig informasjonsplikt. Når det gjelder hvilke opplysninger som bør omfattes av den årlige informasjonsplikten er Konkurransetilsynet av den oppfatning at kundene bør få opplysninger om hvordan pensjonsleverandøren yter på de viktigste konkurranseparametrene. Tilsynet antar at dette for eksempel kan være kostnader og avkastning som kunden er tilført i løpet av året er relevant informasjon for kundene. Konkurransetilsynet mener videre det bør vurderes om noen av opplysningene som fremgår av den årlige kontoutskriften også burde omfattes av opplysningsplikten ved utstedelse. Også ved utstedelse trenger kunden informasjonsgrunnlag for å vurdere hvilken tilbyder som er den beste for kunden. Departementet foreslår at oppsigelsesfristen for fripoliser og pensjonskapitalbevis reduseres til en måned, slik det er foreslått for individuelle pensjonsordninger. Videre foreslås det at avkastningen ved oversittelse av fristen for overføring bør beregnes etter lov av 17. desember 1976 om renter ved forsinket betaling m.m. Konkurransetilsynet støtter forslaget om å redusere oppsigelsesfristen til en måned. En reduksjon av oppsigelsesfristen vil kunne hindre innelåsning av kunder, noe som igjen vil kunne føre til økt flytting og økt konkurranse. Det er videre positivt for sammenhengen i regelverket at det innføres samme oppsigelsesfrist som for individuelle pensjonsordninger, da fripoliser og pensjonskapitalbevis også utgjør et forhold mellom pensjonsleverandøren og enkeltpersoner. Etter hva Konkurransetilsynet er kjent med har det ved flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis i enkelte tilfeller forekommet oversittelse av de gjeldende frister for overføring av midler. Dette kan tyde på at det gjeldende regelverk ikke fungerer tilfredsstillende. På denne bakgrunn er Konkurransetilsynet positive til at det innføres strengere sanksjoner, slik at pensjonsleverandørene får sterkere insentiv til å overholde fristene. Dette kan gjøres ved at det kobles opp til forsinkelsesrenteloven, eller ved en økt prosentsatsen i dagens ordning.

maalfrid_89c41ab19869e4a69088adf76534ec460bc66103_265

maalfrid_khrono

no

0.861

279 Dokument 3:2 (2018–2019) Kilde: Spørreundersøkelse til ledere Figur 20 viser at de fleste ledere bruker indikatorer for ventetid til time og fristbrudd månedlig eller oftere. Av figuren går det også fram at ledere oftere bruker styringsdata om pasienter som venter på tilbud i spesialisthelsetjenesten, enn de bruker styringsdata om pasienter som er i et behandlingsforløp. Nesten alle ledere bruker hver måned eller oftere informasjon om antall pasienter og ventetid hos pasienter som står på venteliste, mens 67 prosent like ofte bruker informasjon om antall/andel pasienter i et behandlingsforløp hvor planlagt dato er passert. Hver femte leder svarer at de ikke bruker denne styringsindikatoren. Denne indikatoren er omtalt i rapporten fra arbeidsgruppen for indikator - og metodeutvikling (AIM) til Helse- og omsorgsdepartementet. Ifølge rapporten er indikatoren blant annet et middel for bedre å forstå og forklare variasjon i praksis og et nyttig middel for å planlegge aktiviteten og sørge for at den planlagte aktiviteten blir gjennomført til rett tid. Andre indikatorer bruker lederne sjeldnere i styringen. Som omtalt i kapittel 6.2 indikerer registerdataene at mange planlagte konsultasjoner ikke blir gjennomført, og at dette i hovedsak skyldes at pasienter ikke møter opp. Likevel viser figuren at færre enn halvparten av lederne bruker indikatorene «Antall ikke gjennomførte konsultasjoner» og «Antall pasienter ikke møtt» månedlig eller oftere i styringen. I kapittel 5.4 framgår det at kontroller utgjør om lag halvparten all poliklinisk aktivitet innen de utvalgte fagområdene, og at spørreundersøkelsen indikerer at mange leger opplever å ha pasienter til kontroll som de mente at ikke hadde behov for spesialisthelsetjenester. Likevel viser figuren at under 60 prosent av lederne bruker indikatoren «Andel kontroller sett opp mot totale konsultasjoner» månedlig eller oftere. Dybdeundersøkelsen viste eksempler på at det varierer hvilken styringsinformasjon som brukes, og hvor strukturert og systematisk de ni styringsindikatorene følges opp. Innen ortopedi ved sykehuset i Stavanger oppgir en leder at alle de ni styrings- 94) Rapporten ble oversendt oktober 2017 i forbindelse med de fire RHF-enes arbeid med å redusere uønsket variasjon i kapasitetsutnyttelse og effektivitet, jf. oppdragsdokumentet for 2017.

maalfrid_9fdadfac81f4a9de9f65a239467960a24c9a8d31_12

maalfrid_ntnu

da

0.507

Refleksjonsoppgave i grupper på 3-4. metode 1. Hvordan ser mitt kollegium ut i forhold til "Blyantmetaforen" ? 2. Hvordan griper jeg som skoleleder dette an ?

maalfrid_33af957a688856366d01c2317c6c6f45c5678d57_40

maalfrid_nasjonalparkstyre

no

0.867

grensesnitt. Nasjonalparkstyret mener at det er en fordel at det fremgår tydelig at det er styret som disponerer forvalters arbeidstid og at styret har fått påvirkningsmulighet ved hvem som skal fylle stillingen/vikariat ved langtidsfravær hos tilsatt forvalter. 7. Om møtene i nasjonalpark-/verneområdestyrene For Børgefjell nasjonalparkstyre virker kravet om at det skal være minst 4 møter pr år i overkant av det som er behovet. På dette punktet mener nasjonalparkstyret at eksisterende krav om minimum 2 møter er dekkende. Med delegering av myndighet til arbeidsutvalg og forvalter blir saksmengden i styret redusert, noe som medfører at behovet for flere møter også blir redusert. En del enkeltsaker blir behandlet ved epostmøter, dette er i hovedsak saker som krever behandling før ordinært møte pga. tidsfrister og feltsesong. Når det gjelder underskrift på protokoll mener styret at dette punktet kan tas ut av vedtektene. Med dagens teknologiske løsninger ligger protokollene elektronisk og godkjennes på det påfølgende styremøte. 8.2 Skjøtsel og besøksforvaltning Styret er meget positiv til at det nå tas inn i vedtektene at styret som forvaltningsmyndighet kan legge til rette for at verneområdets potensial for verdiskapning utnyttes innenfor rammen av verneforskriftene og naturmangfoldloven. Styret er også enige i presiseringen av at styret ikke skal opptre som næringsaktør. 8.6 Orientering om vedtak Styret mener at oversendelse av møteprotokoller fra styremøter til Fylkesmann og Miljødirektorat er en kurant sak å ha med i vedtektene. Når det gjelder enkeltvedtak fattet av arbeidsutvalg eller nasjonalparkforvalter oppfordrer styret til å få en ordning hvor dette hentes ut fra Miljøvedtaksregisteret hvor alle slike vedtak blir registrert. 1.2 I forhold til fylkesmannen Nasjonalparkstyret merker seg at fylkesmannen ikke lengre skal kunne benytte ledig kapasitet hos forvalteren til andre oppgaver som ikke ligger under styret for verneområdet. Styret mener at det fortsatt bør være åpning for at fylkesmannen kan disponere ledig kapasitet hos forvalter så lenge dette skjer i samråd med styret. Dette ikke minst for at forvalter skal kunne utvikle seg faglig. 2.5 Behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriften Når det gjelder stillingsbeskrivelsens punkt om at forvalteren skal sende kopi av alle vedtak til fylkesmannen, Statens naturoppsyn og Miljødirektoratet oppfordrer styret om at Miljøvedtaksregistret eller andre tekniske løsninger avløser behovet for å sende kopier av vedtak til de ulike instansene. Byrkije Nasjonalpaarkhkeståavroe/Børgefjell nasjonalparkstyre mener at følgende oppgaver kan delegeres til forvalter i tillegg til bestemmelsene om ferdsel:

maalfrid_482a9d7d2ed0a57a05c59c464cd84257419dbda8_38

maalfrid_stami

no

0.865

viser andelen yrkesaktive som rapporterer om langvarig sykdom, helseproblemer, funksjonshemning eller plage som følge av skade, kategorisert etter yrke. Denne gruppen yrkesaktive er videre delt inn i to grupper: (i) personer som ikke oppgir aktivitetsbegrensninger eller opplever begrensninger under daglige gjøremål, og (ii) personer som også opplever at den kroniske tilstanden begrenser hvor lenge de kan jobbe, og/eller hva slags arbeidsoppgaver de kan utføre. Spørsmål stilt i LKU 2016: Har du noen langvarige sykdommer eller helseproblemer (sykdommer eller problemer som er sesongbetonte eller kommer og går, og som har varighet av minst seks måneder)? Har du funksjonshemning eller har du plager som følger av skade? Vi tenker også på plager som kommer og går. Vil du si at sykdommen eller funksjonshemningen din begrenser hva slags type arbeidsoppgaver du kan utføre i din jobb eller hvor mye du kan arbeide? Blant alle yrkesaktive oppgir om lag 30 prosent at de har en langvarig sykdom eller funksjonshemning, og det tilsvarer om lag 780 000 personer. I alt 8 prosent oppgir at helsetilstanden har begrenset hvor lenge de kan jobbe, og hva slags arbeidsoppgaver de kan utføre. Det vil si at om lag 200 000 personer har en kronisk helsetilstand eller funksjonshemning som begrenser arbeidsevnen. Andelen som opplever redusert arbeidsevne, er noe større blant kvinner (10 mot 6 % blant menn) og øker med økende alder, fra 5 prosent i de to yngste aldersgruppene (17–34 år) til 10 prosent i de eldste aldersgruppene (45–66 år). Andelen som opplever redusert arbeidsevne, er høyere blant yrkesaktive med grunnskoleutdanning (11 %) enn blant yrkesaktive med mer enn 4 års utdanning på høyskole eller universitet (4 %). Nivået av oppgitt funksjonbegrensning varierer betydelig mellom yrkesgrupper (fra 11 til 42 %), mens andelen som oppgir at det medfører begrensninger i jobbutførelsen, varierer mellom 0 og 16 prosent.

maalfrid_9f906c9fd94e23d7bca93df5d184838a801d7e0f_43

maalfrid_ssb

da

0.131

Landsdele. Antal Antagen Antagen Skatbar skatformue. indtægt indtægt. ydere. Utlignet herredsskat : paa faste . paa , paa eiendomme. formue. indtægt. Tus. kr. Tus. kr. Tus. kr. Kr. Kr. Kr. 610 363 321 314 615 594 954 493 730 549 205 491 255 589 430 208 196 174 477 494 412 379 725 1 977 1 522 1 336 1 076 1 336 1 525 2 198 1 818 2 828 631 517 662 639 1 595 1 049 639 718 810 1 325 1 665 1 291 890 1 146 62 224 284 173 166 150 281 321 409 333 404 170 89 141 102 235 157 92 89 89 198 215 203 130 220 190 119 70 100 179 ' 205 3 311 3 330 2 194 2 '252 2 291 11 336 7 989 5 176 7 214 10 644 12 302 26 978 11 676 19 203 10 441 3 509 10 462 6 020 11 625 7 894 4 400 5 767 5 172 12 190 11 873 9 923 7 078 10 421 Strand Finn0 Rennes(?) Mostero Skudenes . . • ........ 1 003 3 340 3722f '

maalfrid_f6dd3930e06149d1bbed01bfb468d4cf78ffee07_8

maalfrid_regjeringen

no

0.731

Næringsutviklingen og befolkningsutviklingen påvirker hverandre på flere måter. En svak næringsutvikling kan føre til utflytting på grunn av dårlig utvikling av arbeidsmarkedet. Dersom mulighetene for arbeid er bedre i andre regioner vil noen flytte ut av regionen, og folketallet vil gå ned. På den måten vil næringsutvikling kunne forårsake endringer i befolkningen. Nedgang i folketallet har også direkte konsekvenser for næringsutviklingen. Lavere befolkningsgrunnlag vil føre til mindre marked for lokal handel og tjenesteyting. Dermed vil vekst og lønnsomhet kunne svekkes, og området blir mindre attraktivt for nyetablerte virksomheter. Er det næringsutviklingen som fører til endrede flyttemønster og derved påvirker befolkningsutviklingen? Eller er næringsutviklingen et resultat av flyttestrømmer som skyldes andre forhold, f eks folks bostedspreferanser? Ettersom arbeidsledigheten i Norge er lav, og temmelig lik fra region til region, kan det argumenteres for at forholdene i næringslivet har lite å si for befolkningsutviklingen. Da vil befolkningsendringer kunne være en av flere forklaringsfaktorer for næringsutviklingen, men ikke omvendt. Det er en klar statistisk sammenheng mellom utviklingen av folketallet og næringsutviklingen. Regioner med vekst i folketallet har en klar tendens til å skåre bedre på næringslivsindeksen. Dette skyldes først og fremst at regioner med befolkningsvekst har bedre lønnsomhet i næringslivet. Sammenhengen mellom befolkningsvekst og næringsutvikling er imidlertid langt i fra absolutt. Mange regioner har en god næringsutvikling selv om folketallet er synkende. Eksempler på slike regioner er Setesdal, Hardanger og Helgeland. God næringsutvikling kan snu befolkningsnedgang og skape optimisme. Figur 11: Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsvekst i regionene i Norge. Hver prikk er en region som er blitt plassert i forhold til næringslivsindeksen og befolkningsveksten. Det er en klar tendens at regioner med vekst i folketallet har en bedre næringsutvikling. Figur 12: Prosentvis vekst i befolkning 1997-2003, de 10 regionene med størst befolkningsvekst.

maalfrid_765418e0b3fda3765283bc59bad4e08f86f0f3f9_41

maalfrid_difi

no

0.918

Trenden i retning av en høyere andel lovendringer som gjennomfører folkerettslige forpliktelser ser ut til å gjelde hele OECD-området: Et parlamentsoppnevnt utvalg i Australia fant at antallet ratifiserte folkerettslige avtaler økte fra 570 i 1980 til 720 i 1996. De konkluderer med at økningen i antallet slike avtaler i praksis har utvidet de føderale organenes lovgivningsmyndighet i forhold til delstatsorganene siden de omfattet politikkområder som formelt var lagt til delstatene, men som internasjonalt ble ivaretatt av føderale myndigheter. Ifølge en OECD-rapport fra 1996 har de aller fleste tradisjonelt nasjonale politiske områdene nå blitt internasjonale. Eksempler som nevnes i rapporten er utdanningspolitikk, skattepolitikk, økonomiske reguleringer og arbeidslovgivning. 41 Rapport fra et parlamentsoppnevnt utvalg International Treaty Making and The Role of The States, publisert i oktober 1997 (No. 57 session 1996–97) 42 Se OECD-rapporten Globalisation: What Challenges and Opportunities for Governments? fra 1996, kap.

wikipedia_download_nbo_Fana Idrettslag_52640

wikipedia_download_nbo

no

0.818

'''Fana Idrettslag''' (stiftet 3. mars 1920) er et fleridrettslag som kommer fra bydelen Fana i Bergen. Idrettslaget er et av landets største, med medlemmer (2019). Fana Idrettslag drev per høsten 2015 aktiviteter innenfor følgende særidretter: Fana Fotball er fotballavdelingen til Fana Idrettslag. Den har ca. 1 200 medlemmer og består av et A-lag i 2. divisjon, og ca. 75 lag på breddenivå. Idrettslaget har hatt en friidrettsgruppe helt siden oppstarten, og har vunnet flere nasjonale medaljer. Det første NM-gullet kom med Svein Alsaker som i 1958 vant tresteg for juniorer. På kvinnesiden vant laget 4 x 400m stafett i 1971. Tilsammen har 14 menn og 11 kvinner fra Fana IL deltatt på norges seniorlandslag i friidrett. Utøvere fra idrettslagets sykkelgruppe har vunnet en rekke norgesmesterskap gjennom tidene. Laget var medarrangør/arrangør av: * Allround-NM på skøyter 1955 for menn, sammen med Bergen SK, Spk Djerv. * Allround-NM på skøyter 1968 for damer, sammen med Bergen SK, Spk Djerv og Årstad IL. * Allround-NM 1997 for både herrer og damer alene. * NM på skøyter enkeltdistanser 1999 for både herrer og damer alene.

maalfrid_a2d4ca69eeb173cc93e2c7b72c74d0e8e966bb30_51

maalfrid_fhi

no

0.924

Konklusjon For barn med diabetes, blødersykdom og andre kroniske sykdommer er det muligens ingen forskjeller mellom gruppene som blir behandlet av tverrfaglig team hjemme eller i sykehus når det gjelder helseutfall. Derimot kan de se ut til at hjemmebehandling ved tverrfaglige team har positiv effekt når det gjelder foreldrenes stressnivå, barnets psykologisk tilpasning og tilfredshet ved behandlingen. Det er usikkerhet rundt effekten på kostnader forbundet med tiltaket. En studie som omfattet barn med diabetes fant ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til kostnader, men en overføring av utgifter ved hjemmebehandling, hvor foreldrenes utgifter ble redusert mens helsesystemets utgifter økte. Latour 2007 er en systematisk oversikt av høy kvalitet som har undersøkt effektene av sykepleieledet "case management" for hjemmeboende voksne pasienter i primærhelsetjenesten med komplekse tilstander, dvs. pasienter som i tillegg til akutte og kroniske sykdommer også hadde andre problemer som psykiatrisk eller annen komorbiditet, alderdomssvekkelse, sosiale problemer, redusert funksjon eller redusert livskvalitet, og der mer enn en helsearbeider var involvert (46). "Case management" ble definert som å omfatte en vurdering av brukerens behov, utvikling av en fullstendig og omfattende plan for tjenestetilbudet, tilrettelegging av tjenestene, evaluering og oppfølging, og det innebærer en tverrfaglig tilnærming. Behandling som var styrt av retningslinjer eller protokoller samt programmer for behandling av spesifikke kroniske sykdommer ble ekskludert.

maalfrid_c58a13ee05b723952e52fedb0f99fd166abc6fb0_5

maalfrid_nhh

no

0.852

For Norge er Tysklands planer innen digitalisering ganske attraktive. Det samme er industrisamarbeid. Norge har hatt lavere aktivitet i oljebransjen og forsøker derfor å styrke annen industri.

maalfrid_83077cdd0456bf956a4517e685c4b4dc7d731da2_27

maalfrid_uio

en

0.961

Oslo, 14 January 2011 The international conference was organised by the Research Programme on Democracy at the University of Oslo, which is an interfacultary research programme with participants from several research fields (primarily from social sciences, humanities and law). Chair(ARENA) opened the session, stating that the book brings up fundamental questions on what constitutes a stable political system and what students of politics can learn from the European experiment. Emeritus Professor (ARENA) resented his book which attempts to understand not only what is happening in political science and institutional analysis, but also to understand and sum up the thoughts of the leading scholar over the last 40 years. The book is part of Olsen's continuous effort to employ organisational theory to make sense of political institutions: how they emerge, are maintained and change, and what difference they make. Professor from the European University Institute in Florence and Professor from the Department of Public and International Law at the University of Oslo commented on the book. In 2011 was elected as member of the because of his important contributions to scientific research. Among the 2,200 members of the Academy there are 400 foreign associates, among whom 200 are Nobel laureates. Prof. Olsen is one of three current Norwegian members. Johan P. Olsen presented his latest book (Photo: Sindre Hervig/ARENA) Johan P. Olsen Governing Through Institution Building:

maalfrid_7d7aa326b792211e5b3608823d9fd68b0bec90d5_35

maalfrid_nmbu

no

0.684

4.4 Sammenheng mellom celletall og mastittindikatorer Sammenhengen mellom relativ konduktivitet og OCC for alle enkle observasjoner i datasettet for begge linjer er vist i figur 14. Figuren viser ingen klare forskjeller mellom linjer og ingen klar sammenheng mellom relativ konduktivitet og OCC. Om sammenhengen skulle vært gode skulle en forventet at relativ konduktivitet skulle stige lineær med økende OCC, men et slik mønster er ikke tydelig. Mellom maks konduktivitet og OCC (figur 15) var det heller ingen slik sammenheng, og det samme viser plottet mellom MDi og OCC (figur 16). I alle tre figurene er det mange målinger over anbefalte grenser, der kua blir definert som sannsynligvis syk og melken skilles ut uten at de henger sammen med høyt celletall. Anbefalt grense for relativ konduktivitet er 140% og for maks konduktivitet 7,5 mS/cm. Roboten skiller ut melken og varsler dersom en av grensene overstiges. For MDi er den anbefalte grenseverdien som før nevnt 2.

wikipedia_download_nbo_Lagspill_127673

wikipedia_download_nbo

no

0.817

'''Lagspill''' er et spill som spilles av flere personer på hvert lag. Eksempler på lagspill er fotball, håndball, volleyball, basketball, curling og amerikansk fotball. For at et lag skal mestre et lagspill er det viktig med samarbeid og at alle spillerne på laget jobber mot det samme målet.

wikipedia_download_nbo_Ian Meadows_223038

wikipedia_download_nbo

no

0.678

'''Ian Meadows''' (født 4. februar 1983) er en australsk skuespiller. Han har hatt roller i blant annet ''Home and Away'', der han spiller Rocco Cooper, og ''The Pacific''.

maalfrid_3ae1f47b6f1d01e8832b9850be38737ac35da33d_1

maalfrid_regjeringen

no

0.828

Helse Nord RHF har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lover og forskrifter. Dette skal skje innenfor de ressurser som blir stilt til rådighet i oppdragsdokumentets vedlegg 2. Det vises til Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019-2020). Helse Nord RHF skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende hovedmål: 1.Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2.Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3.Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Helse Nord RHF skal videre gjennomføre oppgaver knyttet til Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 i pkt. 4. Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. I møtet med helsetjenesten skal hver enkelt pasient oppleve respekt og åpenhet, og medvirkning i valg av egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Pasientene skal involveres i beslutningsprosesser gjennom samvalg så de sikres reell innflytelse. Pasientene skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester også mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Dette er et sentralt tema i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Pårørende skal informeres og deres kunnskap og erfaringer anerkjennes og benyttes i pasientbehandlingen. Det skal legges til rette for god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, som også innebærer bruk av tolketjenester når det er behov for det. Samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres fra planleggingsfasen, gjennom utredningsfasen, og når beslutninger tas. Helse Nord RHF har, i nært samarbeid med Sametinget, opprettet et nasjonalt prosjekt, Strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Helse Nord RHF vil følge opp prosjektet i tett samarbeid med Sametinget. Det viktigste arbeidet for å forbedre kvalitet og pasientsikkerhet skjer lokalt. Et systematisk og målrettet arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet til beste for pasientene, skal være målet for virksomhetenes arbeid. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten er et viktig verktøy i dette arbeidet og skal implementeres på alle nivåer. Regjeringen vil etablere helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak med utgangspunkt i de eksisterende helseforetaksområdene og etablerte samarbeidsstrukturer, jf. forslag i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Regjeringen vil at kommuner og helseforetak skal se hverandre, ikke som parter, men som likeverdige partnere med felles eierskap og ansvar for pasientene. Helseforetak og kommuner skal i helsefellesskapene planlegge og utvikle tjenester for pasienter som trenger tjenester fra begge nivåene. Helseforetakene skal innrette sin samhandling med kommunene i tråd med dette. Klinisk forskning skal integreres med pasientbehandling. Det er et ledelsesansvar å bidra til dette. Det er et mål å gi flere pasienter tilgang til utprøvende behandling. Utprøvende behandling skal som hovedregel gis som en del av en klinisk studie. Det bør tilstrebes en mest mulig likeverdig tilgang til utprøvende behandling. Tjenesten skal bidra i analyser av fremtidige kompetansebehov og utvikling av innholdet i utdanningene, slik at disse er i godt samsvar med tjenestenes behov. Det er viktig å arbeide systematisk for å forbedre praksisundervisning for helsefaglige utdanninger. I tråd med Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringsmeldingen skal markedet i størst mulig grad benyttes til utvikling av nye tjenester og løsninger. For å stimulere til næringsutvikling skal næringslivet involveres i planlegging og utforming av planer og veivalg for å sikre best mulig utnyttelse av næringslivets kompetanse og ressurser. Virksomhetene må sørge for at rutiner for samarbeid med næringslivet er på plass. Det må sikres forutsigbarhet, transparens, lovlighet og etikk. Det skal benyttes innovative offentlige anskaffelser der dette er relevant. Aktivitet og arbeidsdeltakelse er helsefremmende. Helse Nord RHF skal i samarbeid med NAV, sørge for samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester eller andre virksomme tiltak for pasienter som trenger det for å bli inkludert i arbeidsliv eller skole, jf. Regjeringens Inkluderingsdugnad.

maalfrid_392eb9f9fc38cec22e76b4251c181e8ff5a513b6_87

maalfrid_uio

sv

0.996

91 turbulensen kring .se strering av domännamn och har inte tagit betalt för registrering. KTH har inte tagit betalt eller krävt någon ersättning av Björn eriksen. eriksen har haft tillgång till lokaler, datorer och visst stöd som finansierats av sUNeT, därför att KTH ansett att ett gott samarbete mellan näringsliv och universitet var till förmån för KTH och andra universitet och högskolor. ett omfattande svenskt internet är en viktig del för fortsatt forskning och utveckling av universitetsdatanäten." KTHs framförde önskemål om att domänen skulle hanteras av en ideell organisation med stöd hos användarna, dvs under likande former som redan existerade i UsA. Med tanke på domännamnsystemets betydelse var det viktigt att den övertagande organisationen ägde stabilitet och kontinuitet. KTH sade sig också ha försökt hjälpa eriksen att hitta lösningar och därför talat med PTs. Men PTs tackade nej med hänvisning till att en övergång skulle ta flera år. en diskussion startade runt om i internetbranschen mellan isoc-se, internetoperatörerna (soF), KTH och sunet m fl om hur domännamnssystemet skulle hanteras och organiseras. Östen Frånberg kom överens med Björn eriksen och Peter Graham om att en ny organisation skulle ta det juridiska ansvaret och bestrida advokatkostnader vid eventuella stämningar. Björn eriksen skulle hållas skadeslös. (Källa: Björn Eriksen)

maalfrid_f2eb0c9d3bdaccd76eaf89f0ae6139c984c397f1_443

maalfrid_regjeringen

no

0.796

eieren av hovedledningen egne bestemmelser i hvert enket tilfelle. Der hovedledningen er forutsatt å fungere med overtrykk, regnes denne høyden fra beregnet trykklinje på hovedledning ved stikkledningens forgrening. Vannstand i utvendige kummer og tanker må ligge minimum 0,1 m over innvendig topp i hovedavløpsledningen, målt i stikkledningens forgrening på denne. For å hindre oversvømmelse av sjøvann til hovedledningen for avløpsvann, må den lavest monterte avløpsåpningen (vannlås i utstyr og vannstand i kummer og tanker) ikke ligge lavere enn den største høyvannstand som fastsettes av kommunen i forhold til kommunens offisielle nullnivå for kartverk og oppmåling. Kommunene bør ta hensyn til prognoser for stormflo og havnivåstigning. Prognosene for havnivåstigning varierer langs norskekysten og det anbefales at kommunene følger med på arbeidet med klimatilpasning, jf. byggteknisk forskrift . Standard abonnementsvilkår for vann og avløp – Tekniske bestemmelser 2008 fra Kommuneforlaget Kommunenes lokale abonnementsvilkår Til annet ledd bokstav d. Preaksepterte ytelser. Redusert høydeforskjell for avløpsnett bygget etter separatsystemet er fjernet. Satt inn preaksepterte ytelser, anbefalinger, tekst om rensepunkter og trekk ved egne avløpsrenseanlegg. Mindre presiseringer.

maalfrid_c52ec8afaf314bdd895173d82cea4b33632a2ce8_278

maalfrid_ssb

no

0.574

11 12 12 13 12 13 14 11 12 14 21 . Tapetpapir m v Sigarettpapir i ruller (bobiner) Vegetabilsk pergament Karbon- #og blåpapir Tvunnet silke og annet silkegarn og tråd Ullgarn, ufarget Ullgarn, farget og melert Bomullsgarn: enkelt, ubleikt to- #eller flertr., ubleikt, til fiskeribruk to- #eller flertr., ubleikt, annet enkelt, bleikt to- #eller flertr., bleikt enkelt, farget eller trykt to- #eller flertr., farget eller trykt Lin- #og hampegarn: enkelt, ubleikt til fiskeribruk enkelt, ubleikt, annet enkelt, bleikt, annet to- #eller flerlagt, ubleikt, til fiskeribruk ubleikt, annet Lintråd, to- #el. flerlagt, farget eller trykt Bindegarn, utjæret Kabelgarn, utjæret Kunstsilke (rayon), spunnet og uspunnet Garn av cellull (rayonull) Garn av cellull (rayonull), farget, trykt el melett Jutegarn, enkelt, ufarget Garn av bast, kokos og andre plantetrevler Toyer, herunder seilduk, ufarget og ubleikt, vekt minst 180 g pr. % m2 Dunlerret, ubleikt Andre ubleikte varer Floyelsvevde stoffer, herunder plysj Toyer, bleikte, fargede, trykte m. v., vekt minst 100 g pr. % m2 Dreiel og damask Dunlerret, ensfarget el. bleikt Andre varer, trykte Andre varer, flerfargede, ikke trykte Gas til bruk i sykepleien Andre varer, helt ensfargede Andre varer, bleikte Toyer m. v. av natursilke, ren eller med inntil 20 % annet spinnestoff eller metalltråd m v Andre toyer m. v. av natursilke Toyer m. v. av ull, vekt pr. % m2 t. o. m. 55 g Toyer m. v. av ull, vekt pr. % m'over 55 g Toyer, bleikte og ubleikte, (hv. u. seilduk), vekt minst 110 g pr. % m2, av lin og hamp Dreiel og damask av lin og hamp 1 000 kr. 1000 kr. 1 607.

maalfrid_e20171326fafd09bbed65bc4adfd2772a5ee8bb8_332

maalfrid_uio

no

0.47

CompLex 5/91 Rolf Riisnæs (red.) Elektronisk betalingsformidling og forbrukerinteresser II Rapport fra den nordiske konferanse 1990 CompLex 6/91 Knut Rognlien Forutberegnelighet og teknologisk utvikling som juridiske argum enter NORIS (89) CompLex 7 /9 1 Morten Daae Lovdata - Historie, Lov o,g forskriftssystem CompLex 8/91 Anne Kirsti Brække Fjernovervåkning og infoim asjonstjenester i telenettet TERESA (83) CompLex 1/92 Beate Hasseltvedt Avskrivninger av m ikrodatam askiner med tilbehør- # en nordisk studie TERESA (87) CompLex 2/92 Nils Kr. Einstabland Kringkastingsbegrepet TERESA (78) CompLex 3/92 Maria Strøm Rettskilderegistre i Helsedirektoratet NORIS (94)

maalfrid_ccee03ad9866df876fd372ec8ce8d54d4c2a0ae2_1

maalfrid_uio

en

0.306

Rasch 09:00-10:00 Talk by Genckaya on 10:00-10: Martin 11:00-11:45 Figueiredo Wockelberg 11:45-12: Wockelberg 14:00-14:45 Cheibub / Martin / Rasch Beckman 14:45-15: Koss 16:00-16:45 Heller Martin 16:45-17: Ahlbäck Öberg 10:00-10:45 Wollf Zetterberg 10:45-11:30 Nguyen-Duy Nistotskaya Hermansson and Rasch 11:30-12:

wikipedia_download_nbo_Kenozoiske istid_298361

wikipedia_download_nbo

no

0.7

Fil:65 Myr Climate Change.png|miniatyr|upright=2.0|Rekonstruert temperaturkurve som viser klimautviklingen de siste 65 millioner år. Starten på den kenozoiske istida vises som et markert temperaturfall i overgangen mellom '''Eo'''cen og '''Ol'''igocen, omtrent ved 35 millioner år BP. Den '''kenozoiske istid''' er en fase i jordas historie som startet for 30 millioner år siden da Antarktis ble dekket av is, og som fremdeles varer ved. Framfor alt de siste millioner år har lengre kuldeperioder med til dels store breframstøt vekslet med kortere og varmere perioder. De omtrent 2,7 millioner siste årene har også Arktis vært isdekt. :Utfyllende artikkel: I dagligtalen blir begrepet ''istid'' benyttet om spesielt kalde perioder da store deler av Nord- og en del av Mellom-Europa er dekket av breer. I glasiologisk fagterminologi er en istid mye lengre perioder med minst en av polene dekket av helårsis, liksom nettopp den kenozoiske istiden. I glasiologien kalles kalde perioder med breframstøt for en ''glasial'' og de mellomliggende varmere periodene for ''interglasial'' – i den forstand er epoken vi lever i, ''holocen'', en interglasial. En langsom global nedkjøling som startet i eocen endte med at Arktis for omtrent 2,7 millioner år siden ble isdekt året rundt. Rundt 5,6 millioner år BP begynte Panamaeidet å lukkes, noe som fikk stor betydning for havstrømmene. Blant annet oppsto Golfstrømmen og luftfuktigheten i Arktis økte – «råstoffet» for nedisningen. Rekonstruert temperaturkurve for de siste fem millioner år. 40 000 og 100 000 års syklusene er markert med «41 kyr» og «100 kyr cycle». Den pågående istida inneholder relativt varme og ekstremt kalde mellomfaser. Kuldeperiodenekjennetegnes av massive breframstøt (''glasialer'') og varer omtrent 90 000 år, mens de varme (''interglasialene'') bare har en varighet på rundt 15 000 år. De varme periodene starter ganske brått etterfuglt av en gradvis nedkjøling. Klimaendringene forløper dessuten sjelden jevnt, men foregår med brå forandringer og retningsskift. En full syklus fra en varmetid til den neste har de siste 600 000 til 800 000 årene vart i overkant av 100 000 år. For 2,7 millioner år til omtrent 700 000 år BP varte en syklus bare rundt 40 000 år. Dette antas å skyldes at jordas aksehelning preseser med omtrent samme periode. 100 000 års syklusene kommer framfor alt av jordbanens nåværende eksentrisitet. Hvorfor varigheten på syklusene endret seg er ikke entydig avklart. Den inneværendegående «etteristiden» i den geologiske tidsskalaen ''holocen'', er en varm periode i en global istid som så langt har vart i 11 600 år. Liksom i andre varme mellomperioder er klimaet relativt kjølig med isdekke i polområdene og høyere fjellområder. Breene trekker seg likevel tilbake fra de midlere breddegrader og klimaet blir mer moderat, særlig med mildere vintre. Om atmosfærens konsentrasjon av CO2 hadde vært «normal» (ikke over 240 ± 5 ppmv) burde inneværende mellomistid gå mot slutten om anslagsvis 1 500 år. I vår tid er CO2-innholdet i atmosfæren 391.8 ppmv, og med et slikt nivå er det vanskelig å få til en ny istid selv om dagens solinnstråling er lavere enn den var ved slutten av forrige istid. En annen konsekvens av det høye CO2er at selv ikke isframstøt eller andre forandringer som skjer når istider starter opp vil kunne dempe effekten av menneskeskapt global oppvarming. For tiden antas det at den lange, gradvise nedkjølingen siden eocen framfor alt skyldes endringer på jorda selv, mens de kortvarige klimasvingningene best lar seg forklare som periodiske endringer av jordbaneparametrene og/eller solaktiviteten. Å finne årsakene til de sykliske kalde og varme periodene hører til paleoklimatologiens viktigste og mest spennende utfordring. Sentrale navn er James Croll og Milutin Milanković som begge videreutviklet Joseph-Alphonse Adhémars ideer om at endringer i jordbanegeometrien forårsaker de gjenvendende kuldeperiodene. Platetektoniske prosesser – det vil si forskyvninger av kontinentalplatene – gav hovedimpulsen til den allmenne avkjølingen som skjedde i paleogen og neogen. Havstrømmene er viktige for varmetransporten på jorda og dersom bevegelser av kontinentalplatene fører til at havstrekninger åpnes eller lukkes, vil det kunne få store konsekvenser for klimaet. I eocen var havstrømmene rundt Antarktika forbundet med ekvator slik at varmere vannmasser nådde kontinentet og varmet det opp, men i oligocen drev Australia og senere Sør-Amerika vekk fra Antarktis. Med åpningen av Tasmanstredet og Drakestredet var kontinentet geografisk isolert, og en kald antarktisk sirkumpolar havstrøm startet opp som hindret varmt overflatevann i å trenge ned til kysten av Antarktika. Nedkjølingen av Antarktis var i gang og for omkring 35 millioner begynte iskappen å danne seg over kontinentet. For 4,2 til 2,4 millioner år dannet landbrua mellom Nord- og Syd-Amerika seg slik at varme vannstrømmer ble dirigert nordover. Den nye Golfstrømmen varmet først opp den nordlige halvkulen, men sendte samtidig fuktighet nordover, og etter at temperaturen falt igjen, begynte innlandsis å legge seg over Grønland, Nord-Amerika og Nord-Europa. I yngre tertiær (neogen) førte kolliderende kontinentalplater til øket fjellkjedefolding. De nye foldefjellene, som for eksempel Alpene, Rocky Mountains og Himalaya, endret sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren slik at fuktighet ble transportert dit den bidro til nedising av store deler av den nordlige halvkulen. Det dannet seg også breer i de nye høyfjellene. En teori gir Tibet en sentral posisjon ved å forutsette at området har vært nesten fullstendig nediset. Jordas merkbart høyere albedo resulterte i en betydelig nedkjøling. At Tibet skulle ha opplevd en isolerte nedising blir delvis avvist, men at endringer av snødekkets varighet førte til endret albedo er udiskutabel. I kritt og paleogen var det mer vulkanaktivitet enn i neogen og kvartær. Siden vulkanutbrudd frigjør store mengder CO2 var CO2-innholdet i atmosfæren langt høyere enn nå, og jorda langt sterkere påvirket av drivhuseffekten. Fil:Earth precession.svg|miniatyr|Jordas aksehelning er i vår tid omtrent 23,5° på solbaneplanet, men aksen preseserer med en periode på ca. 25 800 år. Vinkelen har betydning for klimaet. Sola, jorda og månens gjensidige gravitasjonskrefter forårsaker at formen på jordbaneellipsen varierer med en periode på omtrent 100 000 år, jordaksens vinkel på omløpsbanen med en periode på omtrent 40 000 år og jevndøgnene med en periode på 25 780 år (presesjon). Gjennom disse såkalte milanković-syklusene forandrer fordelingen av solenergi på jordoverflaten seg periodisk. Ifølge den tysk-russiske metereologen Wladimir Köppen har kalde somre større betydning for at klimaet forverres enn kalde vintre har. Inspirert av Köppen formulerte Milutin Milanković en hypotese om at kuldeperioder alltid opptrer når sommerinnstrålingen er minimal på høye breddegrader. Milanković søkte dermed etter istidenes årsak der virkningen av dem er som størst, dvs på høye breddegrader. Variasjonene i jordbaneparametrene (Milanković-syklusen) var utløsere og grensebetingelser, men virkningen ble forsterket av andre faktorer, som den påvirkning på havstrømmene som fordelingen av de tektoniske platene har. I tillegg var CO2innholdet i atmosfæren tett sammenkoplet med temperatursvingningene, slik forskjellige undersøkelser av isborekjerner fra Antarktis og Grønland viser. I henhold til disse skal nedgangen i konsentrasjonen av drivhusgassen CO2 (sammen med metan og dinitrogenoksid) stå for ca en tredjedel av temperaturforandringene mellom varme og kalde perioder, i henhold til en nyere så mye som halvparten. Andre positive feedbackprosesser, som is-albedo-tilbakekoplingen, vegetasjonsdekket og endringer i atmosfærens vanndampinnhold spilte også en rolle. Svingninger innen glasialtidene, de såkalte stadialer og interstadialer, antas å ha sammenheng med tilbakekoplingseffekter fra den den termohaline sirkulasjonen. I den siste glasialtiden var det 23 kraftige klimaomslag med stigning av lufttemperaturen med opp mot tolv grader over Nord-Atlanteren. Disse ''Dansgaard-Oeschger-hendelsene'' opptrådte stort sett med 1 470 års mellomrom og forsøkes forklart med to kjente aktivitetssykluser på sola som opptrer hvert 87. og 210. år. Etter 1 470 år har 210-års syklusen opptrådt sju ganger og 86,5-års syklusen sytten ganger. I dagens interglasial opptrer ikke D-O-hendelsene mer, da svingningene i solaktiviteten har vært for svake til å forstyrre de siste 10 000 årenes stabile atlanterhavsstrømmer. Gerard C. Bond har framsatt en hypotese om at sammenlignbare, mindre voldsomme klimasykluser som Bond-hendelser kan være fortsettelsen av D-O-hendelsene inn i holocen. * Edmund Blair Bolles: ''Eiszeit. Wie ein Professor, ein Politiker und ein Dichter das ewige Eis entdeckten.'' Argon, Berlin 2000, ISBN 3-87024-522-0 (vitenskapshistorie, spesielt om Louis Agassiz, Charles Lyell og Elisha Kent Kane) * J. Ehlers & P.L. Gibbard: ''The extent and chronology of Cenozoic global glaciation.'' Quaternary International, 164-165, 6-20. 2007. * Wolfgang Fraedrich: ''Spuren der Eiszeit – Landschaftsformen in Europa.'' * Hansjürgen Müller-Beck: ''Die Eiszeiten. Naturgeschichte und Menschheitsgeschichte.'' Beck, München 2005, ISBN 3-406-50863-4 (kort innføring) * Josef Klostermann: ''Das Klima im Eiszeitalter.'' * T. Litt im Auftrag der Deutschen Stratigraphischen Kommission 2007 (red.): ''Stratigraphie von Deutschland - Quartär''. I: ''Eiszeitalter und Gegenwart/Quaternary Science Journal'' vol. 56 No. 1/2, E. Schweizerbart'sche Verlagsbuchhandlung (Nägele und Obermiller) * William Ruddiman: ''Earth's climate, past and future.'' * Christian-Dietrich Schönwiese: ''Klima im Wandel. Tatsachen, Irrtümer, Risiken.'' * Roland Walter: ''Erdgeschichte – Die Entstehung der Kontinente und Ozeane.'' 5. opplag. * ''NASA Earth Observatory Paleoclimatology'' (allmenn informasjon om paleoklima) * ''Subcommission on Quaternary Stratigraphy'' (global korrelasjonstabell for kvartærtiden) * Deuqua – ''Deutsche Quartärvereinigung e. V.''

maalfrid_8a7b57a3159057276d731c030857beae2da37263_40

maalfrid_luftfartstilsynet

no

0.56

LUFTFARTSTILSYNET 1. TILSYNSAVDELING Besøksadresse: Telefon : 23 31 78 00 E-post: postmottak(Qcaa.dep.no MOTORDREVNE LUFFART0Y lUFTOYKTIGHETSPÅBUD SLINGSBY - 21 Med hjemmel i lov av IL. juni 1993 nr. 101 om luftfart, kap. XV § 15-4 jf. kap. N § 4-1 og Samferdselsdepartementets bemyndigelse av 25. mars 1994, fastsetter Luftfartstilsynet følgende forskrift om luftdyktighei. Slingsby A viation T67B, T67C, T67M, T67M-MkI, T67M200, T67M260 og T67M260- T3A. Utfør tiltak som beskrevet i vedlagte kopi av CAA AD 005-03-2003. Tid for utførelse: Til de tider som beskrevet i vedlagte kopi av CAA AD 005-03-2003. Referanse: CAA AD 005-03-2003. Gyldighetsdato: 2003-06-20. MERK! For at angjeldende flymateriell skal være luftdyktig må påbudet være utført til rett tid og notat om utførelsen ført inn i vedko=ende journal med henvisning til denne LDPs nummer.

maalfrid_d8c9be1b0d7bea9d39250cb0bbe375faa22362d9_5

maalfrid_uio

en

0.377

Fried parameter r0 telescope aperture 2r0 simulated negative image of point source (star)

maalfrid_60223aa74db1a69e278cfa5994b6bcc4774d35ec_36

maalfrid_vkm

en

0.9

NFSA requested VKM to perform a risk assessment of 1000, 1500 and 2000 mg/day of L- citrulline in food supplements for children (10 to <14 years), adolescents (14 to <18 years) and adults. The default body weights (bw) for these groups as determined by EFSA were used: 10 to <14 years; 43.4 kg, 14 to <18 years; 61.3 kg and adults; 70.0 kg (EFSA, 2012). The estimated exposure to L-citrulline from food supplements for the various age groups is presented in Table 3-1. From a daily dose of 1000 mg L-citrulline, the calculated intake levels are 23.0, 16.3 and 14.3 mg/kg bw per day for children (10 to <14 years), adolescents (14 to <18 years) and adults (≥18 years), respectively. From a daily dose of 1500 mg, the calculated intake levels are 34.6, 24.5 and 21.4 mg/kg bw per day for children (10 to <14 years), adolescents (14 to <18 years) and adults (≥18 years), respectively. From a daily dose of 2000 mg, the calculated intake levels are 46.1, 32.6 and 28.6 mg/kg bw per day for children (10 to <14 years), adolescents (14 to <18 years) and adults (≥18 years), respectively. Estimated daily intake of L-citrulline (mg/kg bw per day) from food supplements for the various age groups. 1000 1500 2000 23.0 34.6 46.1 16.3 24.5 32.6 14.3 21.4 28. L-citrulline occurs naturally in food. Watermelon is unusually rich in citrulline. However, very little citrulline is contained in a normal diet (Fike et al., 2014). Human milk, infant formulas and parenteral nutrition solutions contain minimal or no citrulline. No quantitative data on dietary intake of L-citrulline has been found. In EU, citrulline can be used in cosmetic products, and there are no restrictions with regard to either product type or use concentrations. Citrulline is used as skin conditioner with the purpose to maintain the skin in good condition (CosIng, 2015).

maalfrid_726d816e61add61afa52b1aac99d0cd9bb0a4540_2

maalfrid_hiof

en

0.94

1.How could a nation of such enormous diversity produce a recognizable national identity (or dominant culture)? Choose at least two dominant American values and discuss factors that have contributed to the dominance of these values. How are these values reflected in American society today, for instance in behavior, politics, movies, the media, etc.? 2.The collective memory of a nation can be described as a collection of memories that are passed on from one generation to the next. Choose a memory from the 20 century that many Americans are likely to share (history, music, movies, etc.). Explain your choice. How would you share this memory with your pupils/students (choose a grade between 1 and 7) in the classroom? Discuss how such knowledge about American culture also could be used to improve the intercultural competence of the pupils/students.

maalfrid_cbe6e4370312de0a0f531b65fa65043a3779dcfb_0

maalfrid_nyemetoder

no

0.634

Nasjonalt system for innføring av nye metodar i spesialisthelsetenesta skal bidra til at effekt, sikkerheit og eventuelle konsekvensar for helsetenesta og samfunnet blir gjennomgått og vurdert systematisk før dei blir tekne i rutinebruk. Hovudlinjene i det nye systemet er skildra i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011- 2015 og stortingsmelding nr. 10 (2012-2013) Dei regionale helseføretaka, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta, Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet samarbeider om å etablere og implementere det nye systemet, som skal bidra til meir rasjonell bruk av ressursane i helsetenestene. Statens legemiddelverk har fått ansvar for å utarbeide hurtige metodevurderingar av einskilde legemiddel. Ei hurtig metodevurdering inneheld i systematisk kunnskapsoppsummering av forsking på effekt og sikkerheit, og ei vurdering av konsekvensar, slik som budsjettkonsekvensar eller ressursallokering. I tillegg blir grad av alvor vurdert. Legemiddelfirmaet som er innehavar av marknadføringsløyvet (MT), pliktar å levere dokumentasjon på effekt, sikkerheit og kostnadseffektivitet for det aktuelle legemidlet. Legemiddelverket kan, ved behov, gje rettleiing til legemiddelfirmaa. Legemiddelverket vurderer det innsendte datagrunnlaget for alle viktige kliniske utfallsmål, all ressursbruk, presenterte resultat, og alle føresetnader for analysar frå MT-innehavarar. Legemiddelverket utfører ingen eigne helseøkonomiske analysar. Legemiddelverket kan ved behov innhente tilleggsopplysingar frå MT-innehavar, eller på eiga hand søke etter oppdatert informasjon og gjerne eigne berekningar av relativ effekt, kostnader, kostnadseffektivitet, alvorsgrad og budsjettkonsekvensar. Legemiddelverket vurderer kvart av dei tre prioriteringskriteria nytte, ressursbruk og grad av alvor, og dessutan relativ effekt og meirkostnader samanlikna med relevante komparatorar. Resultatet blir vanlegvis presentert med ein kostnadeffekt-brøk. Legemiddelverket vurderer ikkje nytterisikobalansen som allereie er greidd ut om under marknadsføringsløyveprosedyren. Informasjon om dette finst hos EMA. Metodevurderingane av legemiddel skal støtte opp under kvalifiserte vedtak om eventuell innføring og bruk i spesialisthelsetenesta og dei prioriteringane som blir gjort på helseføretaksnivå. Legemiddelverket har ikkje mynde til å fatte vedtak i Nasjonalt system for innføring av nye metodar i spesialisthelsetenesta. Legemiddelverkets rapport er del av grunnlaget til beslutningstakaren, Beslutningsforum, når dei vurderer dei tre prioriteringskriteria opp mot alvorsgraden til den aktuelle sjukdommen/tilstanden. Alle vurderingane våre blir publiserte på nett, og rapportane er tilgjengelege for alle. (www.legemiddelverket.no)

maalfrid_e5c2903a231ed68dd254ebc91f684c2d7a52c96f_132

maalfrid_vegvesen

no

0.452

Kv. 1028 Barsetveien 3.732 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1030 Bjørkveien 0.052 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1032 Borgfjordnesveien 0.945 Bk10/50 A 19.50 Kv. 1036 Bjørg Bergs vei 0.081 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1036 Fjæraveien 0.259 Bk10/50 A 19.50 Kv. 1060 Damhaugveien 0.540 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1062 Dr. Sauers vei 0.277 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1065 Drilsveien 0.779 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1066 Dueskarveien 1.824 Bk8/32 A 12.40 Kv. 1070 Dueveien 0.123 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1080 Ekornveien 0.205 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1082 Emil Schanches gate 0.066 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1083 Del av Ervikveien 0.602 Bk10/50 A 19.50 Kv. 1090 Elgfaret 0.165 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1095 Ervikveien 1.515 Bk10/50 A 19.50 Kv. 1097 Einerveien 0.213 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1105 Fauskanveien 0.318 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1110 Fjellveien 0.138 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1127 Uthaugsveien (Coop - XHavneveien) 0.370 Bk10/50 A 19.50 Kv. 1131 Røstad - Balnes 1.409 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1132 Frødalsveien 0.804 Bk8/32 A 12.40 Kv. 1133 Gammelveien 0.185 Bk10/50 A 19.50 Kv. 1140 Bakken - Beian 0.387 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1140 Beian - Beian Kai 0.321 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1143 Grendaveien 1.625 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1146 Melumsvikveien 0.588 Bk10/50 A 19.50 Kv. 1149 Hellandsveien 0.465 Bk8/32 B 12.40 Kv. 1155 Haugliveien 0.064 BkT8/50 A 19.50 Kv. 1156 Havneveien (Høybakken) 0.322 BkT8/50 A 15.

maalfrid_5e2c9b78b447722010a5921a3648e0a1708659f9_655

maalfrid_ssb

da

0.715

KONSULATBERETNINGER 217 Ogsaa andre mineralier jernmalm er gjenstand produktion i Nordspanien. Ovenfor er i forbigaaende nmvnt stenku 1, særlig findes i distrikterne Asturien, Palencia og Yderligere kan merkes : Z ink mal m, hvoraf særlig i provinsen Santander udvindes ikke smaa kvanta (i 1905 48 233 tons); kob b ermal m, hvoraf Vizcaya i 1905 blev brudt 587 tons ; tinmalm i Asturien ; blymalm i Navarra og Santander (produktion i 1905 henholdsvis 2 096 og 1 31 7 tons); videre a sf al t, som fornemmelig produeeres i Alava (i 1905 4 755 tons) ; jor dbeg i provinsen ; st en s al t, særlig i Alava og Soria; brunkul, grafit m. Af varer, ikke i det foregaaende er omtalt, og som er gjenstand udførsel over Bilb a o, kan neevnes II odvi n, hvoraf exporten i 1906 androg til 7 620 556 Heraf gik ifølge toldstatistiken 7 120 liter til Nor g Forskjellige andre vinsorteretc.), cider, eddike, konserver (udførsel i 1906 5 687 forøgelse af over 2 000 i forhold til aaret forud) ; denne sidste artikel skibes veesentlig til Cuba, Argentina og Mexico samt til Holland og Belgien, fra hvilke 2 lande varerne formentlig hovedsagelig gaar i videre til oversjøiske Tørrede grønsager, olivenolje, skind og hude r, u 1 d (export i 1906 1 417 tons) ete. etc. har provinsen Vizcaya kun forholdsvis underordnet betydning. Høstudbyttet i 1906 gjennemgaaende tilfredsstillende. I 1906 blev i etableret n y t nor s k firma under navn af Sømme Sundt, Amezaga nr. 1. Firmaet befatter sig med af norske artikler. hidsættes nedenfor uddrag af af distriktets vicekonsuler afgivne aarsrapporter for 1906, forsaavidt indholdet deraf ikke allerede er benyttet under udarbeidelsen af foranstaaende beretning. Corufla. (Vicekonsul idberetning). Havnens forbindelser med Norge saavel paa handelens som paa skibsfartens omraade har i 1906 havt omtrent samme omfang som i det foregaaende aar. Det regulære element i skibsfartsforbindelsen med udgjøres af statsunderstøttede norsk-spanske linje, har Corufia soin regelmmssigt anlobssted for losning af klipfisk og fiskeprodukter. Forøvrigt besøges stedet kun af faatal norske skibe — fordetmeste dampskibe, bringer kul fra England. samlede skibsfartsbevægelse paa havnen i 1906 androg til: Dampskibe. Seilskibe. Tilsammen. Ant. Ant. 1960 1444707 322 13 312 2282 1 458019 var 1 617 627 054 295 10479 1912 f337533 Den overveiende af fremmede tonnage udgjøres af transatlantiske paketbaade, som anløber Cormia væsentlig af hensyn til emigranttrafiken paa Amerika (fortrinsvis og til brug for sardinfiskerne kom i 1906 udelukkende fra Tidligere har forsøgsvis været indført endel engelsk denne vare viste sig lidet tilfredsstillende for øiemedet. I 1906 blev til Corufia indkjøbt fra udlandet d a mptrawler e til en samlet druegtighed af 1 910 reg.-tons, mod i det foregaaende aar 1 789 u df ores fra Corufia til oversjøiske lande stadig stigende mamgder af k onservei- (hovedsagelig fisk, men ogsaa kjod og grønsager). S alted e sar din er udføres til og Grækenland. I 1906 udgjorde exporten heraf 113 756 ikke ringe nedgang i sammenligning med aaret 1905. Af s ar din olj e *) sendtes forrige aar tilsammen 164 647 til Tyskland og mod i 1905 blot 17000 I provinsen er fundet vidtstrakte jern m al m f el ter, efter sagkyndiges mening skal indeholde henimod 500 millioner nuværende vanskelige transportforhold ltEgger imidlertid hindringer iveien udnyttelsen af forekomster, som dog utvilsomt i tidens lob vil give anledning til meget betydelig virksomhed. Tiltrods vanskeligheder, som hyppige og langvarige streiker blandt Coruilas arbeidere har voldt for rolige udvikling af byens handel og har stedet dog jevnt taget sig og er paa god vei til helt at overvinde følgerne af det økonomiske slag, rammede det ved tabet af Cuba soin spansk provins. Efter nys foretagne udbedringer af havnen kan denne anløbes af skibe med 20 fods dybgaaende. Det er meningen at fortsætte arbeiderne, at fartøier, stikker indtil 30 fod, kan komme ind i havnen.

maalfrid_077af6517d3a23a5936fe3842fc4552d5996de04_89

maalfrid_ssb

no

0.564

95 Vedlegg 4 Appendix 4 Publikasjoner i serien Rapporter fra Underavdelingen for IntervjuundersOkelser Reports from the Division for Interview Surveys Nr. 1 Radio- og fjernsynsundersOkelsen april 1967 Radio and Television Survey April 2 ForbrukerundersOkelsen for studenter og skoleungdom 1967 3 BoligundersOkelsen oktober 1967 Housing Survey October 1967 4 Radio- og fjernsynsundersOkelsen september/oktober 1968 Radio and Television Survey September/October 1968 5 FritidshusundersOkelse 1967/1968 Survey Holiday Cabin-houses 1967/1968 6 Radioog fjernsynsundersOkelsen februar 1969 Radio and Television Survey February 1969 7 Ønsker om og behov for sysselsetting blant gifte kvinner Survey of Married Women's Employment 8 Undersøkelse om Forbrukerrapporten, vareundersOkelser og reklamasjoner 1969 Survey on the Consumers Report, Commodity Examinations and Reclamations 1969 9 Valgprogrammer i radio og fjernsyn i samband med Stortingsvalget 1969 Survey of Radio and Television Programmes in connection with the Storting Elections 1969 10 Reklamesending i brevkassene 1969 Survey on Advertising-Mail in the Letter Boxes 1969 11 PensjonsalderundersOkelsen 1969 The Retirement Survey 1969 12 LytterundersOkelse om ungdommens radioavis april 1970 Survey on the Y outh Radio Magazine 13 Radio- og fjernsynsundersOkelsen juni/august 1970 Radio and Television Survey June/August 14 Radio- og fjernsynsundersOkelsen februar 1971 - Radio and Television Survey 1971 15 Finansiering av nye boliger 1968 Financing New Dwellings 1968 16 Radio- og fjernsynsundersOkelsen februar 1971. Hefte II Radio and Television Survey February 1971. Part II 17 Offentlig informasjon og publikums informasjonsbehov 1970 Public Information Survey 1970 18 SeerundersOkelse om fjernsynsteateret februar/mars 1972 Survey on Television Theatre viewing in February/March 1972 19 Holdninger til norsk utviklingshjelp 1972 Survey on Attitudes toward Norwegian Assistance to Developing Countries 1372 20 Valgprogrammer i radio og fjernsyn i samband med kommunevalget 1971 Survey Radio and Television Programmes in connection with the Municipal Elections 1971 21 Undersøkelse av radio- og fjernsynsreportasjene fra sommerlekene 1972 Survey Radio and Television Coverage of the Summer Olympic Games 1972 22 Radio- og fjernsynsundersOkelsen november 1972 Radio and Television Survey November 1972 23 Radio- og fjernsynsundersOkelsen november 1972. Hefte II Radio and Television Survey November 1972. Part II 24 Radio- og fjernsynsundersOkelsen februar 1973 Radio and Television Survey February 1973 25 Radio- og fjernsynsundersOkelsen februar 1973. Hefte II Radio and Television Survey February 7973. Part II 26 Valgprogrammer i radio og fjernsyn i samband med Stortingsvalget 1973 Survey Radio and Television Programmes in connection with the Storting Elections 1973 " 27 Radio- og fjernsynsundersOkelsen, julaften 1973 " 28 SeerundersOkelse om balettprogrammer i fjernsynet, november 1973 Survey Television Ballet Programmes November 1973 29 Røykevaner 4. kvartal 1973 Survey on Smoking Habits 4. Quarter 1973 30 Radio- og fjernsynsundersOkelsen april 1974 Radio and,Television Survey April 1974 31 Konsumkreditter og betalingsvaner i private husholdninger Consumer Credits and Mode Payments in Private Households 32 Holdninger til norsk utviklingshjelp 1974 Attitudes to Norwegian Development Assistance 19 74 33 Radio- og fjernsynsundersOkelsen april 1975 Radio and Television Survey April 1975 34 Holdninger til norsk utviklingshjelp 1974/1975 Attitudes to Norwegian Development Assistance 1974/1975 35 UngdomsundersOkelsen 1975 Y outh Survey 1975 36 Radio- og fjernsynsundersOkelsen i samband med kommune- og fylkestingsvalget 1975 Survey Radio and Television Programmes in connection with the Municipal and County Election 1975 37 Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste 1975 Survey on use the Telegram Service of the State Telegraph Administration 1975 38 Ungdomsundersøkelsen 1975 Vestfold South Survey 1976 Vestfold 39 Undersøkelse om barnetilsyn 1975 Survey Child-care Arrangements 40 Roykevaneundersøkelse 1974 Survey on Smoking habit,: 1974 41 Radio- og fj ernsynsundersokelsen j uni/ august 1976 Heftel Radio and Television Survey ehme / A U .Plit"c'P 42 Radio- og fjernsynsundersOkelsen juni/august 1976 Hefte II Radio and Television Survey Jui.

maalfrid_60630696c3a8caa11f6a5fbdf7520be394be8df1_12

maalfrid_fylkesmannen

nn

0.405

På dei ramma gardane er det fire besetningar med totalt 3400 svin fordelt på 1400 smågris, 190 avlspurker, 1400 slaktegris, 400 ungpurker, 1 avlsråne og 1 ungråne. Det fins òg andre dyr på gardene; 2 værer, 85 søyer, 3 hester. Innanfor risikosona på tre km er det 66 besetningar med 33 000 svin. Av desse er 13 000 smågris, 2500 avlspurker, 15 000 slaktegris og er 2 700 avlspurker. Innanfor den ti km observasjonssona er det 215 besetningar med 97 000 svin og ein del anna produksjon. På gardane er det i snitt fem menneske. Det er òg innanfor 3 km risikosone 19 000 menneske og innanfor 10 km sona 90 000 menneske. I kontrollsona skal alle griser avlivast dersom dei ikkje allereie har krepert. Skrottane skal destruerast ved godkjent anlegg eller gravast ned (alternativt brennes) på garden. Besetningen(e) påleggast restriksjonar som medfører forbod mot all flytting av levande dyr, transportmiddel, fôr, reiskap og avfall. Når alle svin er avliva skal husdyrrom (grishus), gardsrom, transportmiddel brukt til transport av gris eller produkt av desse og anna utstyr som kan bere smitte vaskast og desinfiserast.

maalfrid_3c6e2076b3bfeb45fafc0768fda579e77c518f89_9

maalfrid_nasjonalparkstyre

sv

0.376

Arkivsaksnr: 2013/2428-0 Saksbehandlar: Anbjørg Nornes Dato: 07.06. Nærøyfjorden verneområdestyre 28/13 18.06.

maalfrid_6b845e0e766f2ee7d3eabd0a02c5fff8ecea12ef_62

maalfrid_vkm

en

0.954

07/604 - final reduced by 50 to 85% compared to the triacylglycerols acylated control. In the hydrolytic products, the cyclic fatty acid contents were similar between the experimental groups. The authors concluded that the effects of cyclic fatty acid monomers upon the intestinal metabolism are greatly influenced by their positioning within the triacylglycerol and that the structure of the cyclic fatty acids influences their lymphatic recovery only when they are absorbed as free fatty acid. Relevant information regarding effects in fish is limited. Cyclopropenoic acid is found in the lipid fraction of cottonseed products. Cyclopropenoic acid has been shown to reduce growth rate in rainbow trout (Lee et al, 1972; Hendricks et al., 1980) and act as a potent synergist for the carcinogenity of aflatoxins (Hendricks et al., 1980). Other pathologies observed with trout include extreme liver damage (liver is pale in colour) with increased glycogen deposition and decreased protein content, and a decrease in activity of several key enzymes. No relevant information is available on maximum inclusion levels or interactions with gut microflora. In fish larvae, it appears that inclusions from 1-3% of diet is safe and may also increase growth and survival. There are however no data in cod and halibut and that situation may be different. MCT may also improve growth and feed conversion and reduce adipose tissue in larger fish but the level depends on size and species. In salmonids, up to 10% of diet seems relatively safe. Growth is however not affected. Moderate inclusions of MCT to cod do not appear to reduce liver lipid deposition. The level of inclusion may also depend on type of MCT. Shorter chain MCT (C6 or C8) appears to cause more problems than longer chain MCT such as coconut oil. In marine fish, addition of plant oils must not reduce the level of HUFA to less than the required minimum. For juveniles and adults the requirement of EPA and DHA is probably in the region 0.5-1.5% each, and somewhat higher for larvae. It is also possible that the requirement should be estimated to around 10-20% of the lipid. The requirement of AA may be in the region 0.3-0.5%. Existing data are however from other species than cod and halibut. For rainbow trout, the EFA requirement is around 1-2% if supplied as C18, and half that if given as HUFA. It has also been suggested that the level should be 10-20% of lipid depending on what form of delivery is used. In rainbow trout, it has been suggested that DHA should be regarded as an EFA due to a too low conversion ratio from 18:3n-3. Similar mechanisms seem likely in Atlantic salmon. If the EFA requirements are covered, plant oils do not seem to cause any major harm to marine fish. Some elongase activity of C18 PUFA to their C20 counterparts has been noted, although activity appears very low in Atlantic cod and remains unknown in halibut. If produced, these compounds may compete with AA and EPA for active sites for eicosanoids production. But the significance of this is unknown. Fish probably have a high requirement of PL. If fishmeals are used as protein source, this is only a problem in larval fish where addition of soy lecithin is advised (in the range 2- 6% of total diet). However, as other protein sources are now introduced, addition of some soybean lecithin (or marine PL) should be considered for larger fish as well (1-3% of total diet). In freshwater fish, the effect of adding plant oils on fish immunity is inconclusive. Cases of increased disease resistance or immunocompetence in fish added high n-6 PUFA oils have been attributed to production of more eicosanoids from AA with more potent activity in inflammatory processes than those from EPA. However, fish are different to mammals, and Norwegian Scientific Committee for Food Safety Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 89 07/604 - final there are a considerable number of studies suggesting that n-6 PUFA-rich oils will cause a reduction of fish immunocompetence. This may be related to altered eicosanoid cascade in addition to membrane fluidity. Furthermore, other studies do not seem to have any effect on immune competence despite cases where all supplementary fish oil is exchanged with high n- 6 PUFA oils. Some of the differences may be due to parameters studied or, in case of disease challenge, the delivery of disease. In cohabitant experiments, primary barriers are important and affected by diet, while in injection studies this barrier is bypassed. At present however, exchanging up to 50% of the fish oil does not seem to be excessively harmful to the fish. However, increased level of AA and its related eicosanoids may also enhance the stressresponse and may also cause levels of subclinical stress that increase responsiveness to environmental stress or noxious substances and may affect fish health in the long term. At present it would therefore be safe not to use very high levels of such oils. Adding high levels of linseed oil to fish diets is a potential problem as it may contribute to oxidative stress. Although no concrete figures are available for salmonids, cod and halibut, 25% addition of lipid appears to be relatively safe. The requirement for EFA in broodstock nutrition seems to be in the same range as that for fish EFA requirement. For sparids, 1-2% and for salmonids 1% has been suggested, for turbot 20% on-3 HUFA of lipid. There are also reports suggesting that even higher levels of PUFA or HUFA should be used. But at very high levels of n-3 HUFA (6%) negative effects are sometimes observed. It has also been argued in both cod and some salmonids that the level of n-6 (AA) in broodstock diets could increase compared to standard diets used today. And some cases of increased egg quality following this recommendation have been published. In rainbow trout no effect was found on fecundity or egg viability despite being fed corn oil as supplemental oil source. As many of the potential disadvantages of using plant oils in salmonid diets is related to either very high levels of n-6 PUFA (most available oils), or very high levels of linseed oil, it would be recommended that mixtures of plant oils be used as feed inclusions. By adjusting the ratio of n-6 and n-3 the level of eicosanoids can be controlled. By including palm oil, potential problems of intestinal lipid droplets can be controlled. A standard inclusion of soybean lecithin may also be advisable. These and other variants of mixtures of oil sources have been explored in recent years with some success in salmonid fish (Torstensen et al. 2005; Bell et al. 2003b; Tocher et al. 2003a). Such mixtures do not seem to be necessary for marine fish. With plant alternatives, care should be taken in selecting both types and qualities to prevent nutrition-related diseases such as skeletal deformities, cataracts, heart conditions, and other, unspecific symptoms. Feed ingredients, of plant and animal origin, may contain compounds not inherent to the plant or animal, for example pesticides, mycotoxins, environmental pollutants or substances that occur during processing of the feed ingredients. Further, feed ingredients may contain elevated levels of inherent substances, e.g. feed material of plant origin may contain elevated levels of heavy metals due to geological characteristics of the soil. To ensure that animal feed does not pose any threat to animal and human health or to the environment, statutory limits for maximum content have been set for a number of undesirable substances in feed materials and complete feedingstuffs (Norway; Forskrift 7. November 2002 nr. 1290 om fôrvarer, and European Union; Directive 2002/32/EC). An undesirable substance is defined as "any substance or product, with the exception of pathogenic agents, which is present in and/or on the product intended for animal feed and which presents a potential danger to animal or human health or to the environment or could adversely affect livestock production" Norwegian Scientific Committee for Food Safety Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

wikipedia_download_nbo_Absolusjon_52535

wikipedia_download_nbo

no

0.858

'''Absolusjon''' eller '''syndsforlatelse''' er en formell uttalelse fra en biskop eller prest om at en persons synder er tilgitt. Den teologiske bakgrunnen er fullmakten til å løse og binde som ble gitt av Jesus Kristus (Joh 20,23). Absolusjonsformularer er inkludert i flere liturgiske tekster i Den katolske kirke og Den ortodokse kirke. Den regnes som sakramental når den inngår som en del av individuelt skriftemål. De brukes også i den høykirkelige delen av Den anglikanske kirke. I protestantiske kirker avviser man for det meste behovet for en formell abolusjon. Det er to hovedmetoder for å gi absolusjon: Indikativ og bedende. Ved indikativ absolusjon uttaler presten eksplisitt at syndene er tilgitt, for eksempel ved ord som «jeg tilgir deg…». Ved bedende absolusjon fremsies en formell bønn om at syndene skal tilgis. I Den ortodokse kirke brukes alltid den bedende formen; i Den russisk-ortodokse kirke kan indikativ absolusjon legges til. I Den katolske kirke bruker man indikativ absolusjon; bedende form kan legges til, men regnes ikke som effektiv alene. I den anglikanske ''Book of Common Prayer'' foreskrives indikativ absolusjon for individer og bedende for forsamlinger; i den amerikanske versjonen er de to formene valgfrie.

maalfrid_4392410e03f2f0c18f93eea4eb32a34910ffce5f_18

maalfrid_uio

en

0.832

Balancing control v. rights «Mixed flows» Combat against international crime and smuggling networks Pushbacks in the sea (ECtHR Hirsi Jamaa vs Italy (2012)) How to ensure access to asylum procedures? Safe and legal passage? Deaths in the Mediterranean Externalization of migration management (, EU-Turkey deal, Libya)

maalfrid_133204975e717fcfe90a15eb075e12dd0704f9f7_15

maalfrid_uio

en

0.971

introduces the Quranic citation rather briefly and gives less prominence to the exchange between the ascetic and al-Rashīd. Most importantly, the central message of the pharaonic reference is now different. While the framework is still the confrontation between the ruler and religious men, the inappropriate behaviour of the ascetic does not play such a key role anymore. On the contrary, Ibn al-Jawzī explicitly decides to intervene in the narrative with his final comment in order to praise the ascetic for refusing to take the caliph's money. This shifts the focus of the anecdote away from the issue of legitimate criticism towards another classical question in Islamic scholarship, namely how religious scholars and ascetics should frame their relationships with rulers. By excluding the final element of the original version that had the ascetic taking some of the ruler's money, Ibn al-Jawzī clearly expressed his vision of 'the right manners', i.e. the distance between the religious man and the worldly ruler. Ibn Abd Rabbih included two versions of the anecdote into his - encyclopaedia. The first is a very condensed version of the original anecdote that is of no great concern for the discussion. However, his second version is of interest as it shows how the original structure of the anecdote could be reworked more substantially: Al-Ḥārith b. Miskīn called upon al-Mamūn who asked him about some matter. Al-Ḥārith responded, 'I say about hat what Mālik b. Anas said to your father Hārūn al-Rashīd' and cited his words. Al-Mamūn was not pleased with his reply and said, 'You responded in a stupid way and so did Mālik.' On this al-Ḥārith b. Miskīn responded, 'Then the one who listened, O Commander of the Faithful, is more stupid than the two who responded in a stupid way.' The colour of al-Mamūn's face changed and al-Ḥārith b. Miskīn rose and left. He regretted later what he had said. As soon as he was home an envoy of al-Mamūn came. Al-Ḥārith expected the worst, put on his shroud and attended upon al-Mamūn. Al-Mamūn asked him to come close, stared at him and said, 'O You, God had ordered somebody better than you to employ gentle words to somebody worse than me when He ordered the Prophet Moses to go to the pharaoh, 'Speak to him gently, perhaps he will take heed or show fear'. Al-Ḥārith responded, 'O Commander of the Faithful, I admit my sin and ask the lord for 41 Ibn Abd Rabbih, , III, 110: 'A man said to al-Rashīd, 'O commander of the Faithful! I want to admonish you with a sermon that contains some rudeness, so endure it!' Al-Rashīd said, 'Nay, God ordered somebody better than you to employ gentle words to somebody more wicked than me. He said to His Prophet Moses when he sent him to the pharaoh, 'Speak to him gently, perhaps he will take heed or show fear.''

maalfrid_fd9d583df3a64c10000da6398a65f819f8b38839_218

maalfrid_nmbu

no

0.826

Vårparallell Vårparallell Kollokvier og problembasert læringsoppgaver for å dekke pensum (deltagelse på minst 80%). BIO120. 22 timer forelesninger og 22 timer kollokviearbeid med presentasjon. Teori med elementer av problembasert læring, muntlig presentasjon av deler av stoffet og ordinære forelesninger. Vi ser på hvordan gener styrer høyerstående organismer. Dvs hvordan kjønn bestemmes genetisk, oversikt over status innen genomsekvensering og bruk av organismers DNA, genregulering i vid forstand inklusiv GMO og den genetiske komponenten av kreft. Forståelse for hvordan maten vår bestemmes av sine gener, og igjen har betydning for matkvalitet er et tenkt bakteppe. Humangenetikken er en mulig åpning for dem som ønsker å gå videre innen medisinsk arbeid eller forskning. Her får studentene løfte seg fra molekylærgenetisk forståelse til anvendelse av denne kunnskapen (teori og praktisk laberfaring) og analyse. Studentene vil få kunnskap om høyerestående organismers genetikk og forståelse av gener og genomer. Dette kurset skal gjøre det lettere og spennende å studere videre innenfor bioteknologi, husdyrfag, mat, planteforedling, bioinformatikk og medisin. Det er videre et mål at man lærer å finne informasjon og lærer ved å forberede en oppgave med elementer av problembasert læring i kollokvier. Disse enklere oppgavene skal presenteres på 10 min før utvalgte forelesninger. Dette aktiviserer studentene og hjelpe dem til å repetere forkunnskapene for å oppnå å komme videre i sin forståelse av gener og genfunksjon. Dessuten er de flinke til å finne spennende praktiske eksempler og medstudentene blir også mer nysgjerrige på temaet på denne måten. Det kan skrives en valgfri semesteroppgaven som 5 sp \"fritt emne\" knyttet til kursprofilen. Dette for å utdype sin tilnærming til fagområdet med et valgt tema av interesse. Denne semesteroppgaven skal skrives basert på primærlitteratur og følge regler for vitenskapelig publisering. Dette er en viktig øvelse for å forstå ulike nivå av publiseringssikkerhet og kvalitetssikring av kilde. Langsgående. Lærer skal kunne dokumentere hvordan delaktivitetene skal evalueres, om det må være bestått, og hvor mye de skal vektlegges i den endelige sluttkarakteren for emnet. A-F Skriftlig eksamen teller 70 % og evaluering av presentasjonen av problembasert læringoppgave (teller 30%). Begge deler må bestås. 10Norsk Leiv Sigve Håvarstein/ IKBM Jon-Fredrik Hanssen Vårparallell Vårparallell Mikrobiologi tilsvarende BIO130. Molekylærbiologi tilsvarende BIO210. Biokjemi tilsvarende KJB200. Forelesninger: 4 timer per uke, totalt ca. 46 timer. Emnet starter med å forklare hvordan bakterier skaffer seg energi, hvordan denne energien benyttes til å utføre ulike katabolske og anabolske prosesser i cellen, og hvordan hele metabolismen reguleres. Bakterievirus (såkalte bakteriofager) og virus spesifikke for eukaryote organismer blir deretter gjennomgått. Emnet gir en oversikt over de viktigste virusgruppene med hensyn på oppbygning, replikasjon og vertsspesifisitet. Kurset tar videre for seg den store diversiteten av bakterier i naturen. Først blir prinsippene for bakterienes klassifikasjon og fylogeni beskrevet. Deretter blir de viktigste bakteriegruppene omtalt, og deres mest karakteristiske egenskaper framhevet. Tilslutt gis det innføring i generell mikrobiell økologi, mikrobielle interaksjoner i komplekse mikrobielle samfunn (vann, jord og næringsmidler), og i praktisk bruk av mikroorganismer i miljøbioteknologiske prosesser. Kurset vil gi studentene kunnskaper om bakterienes oppbygning og metabolisme, og oversikt over de forskjellige energi- og karbonkilder som bakterier kan benytte seg av for å overleve under varierende ytre forhold. Bakterienes inndeling og slektskapsforhold blir også vektlagt, og karakteristiske egenskaper for de mest sentrale bakteriegruppene blir beskrevet.

wikipedia_download_nno_Ulrike Maier_118839

wikipedia_download_nno

nn

0.628

'''Ulrike Maier''' () var ein austerriksk alpin skirennar som vart verdsmeister i super-g både i 1989 og 1991. Maier, som var frå Rauris i forbundslandet Salzburg, fekk sin fyrste pallplass i verdscupen i alpine greiner då ho vart nummer i eit slalåmrenn i Courmayeur 30. november 1987. Etter ei rad med andre- og tredjeplassar i spesialøvingane storslalåm og super-g, vann ho sin fyrste store siger under VM i alpine greiner 1989 i Vail i USA. Med ein margin på tre fire hundredels sekund til sølv- og bronsevinnarane sikra ho seg VM-tittelen i super-g. To år seinare forsvarte Maier VM-tittelen i super-g då VM i alpine greiner 1991 fann stad i Saalbach-Hinterglemm. I same meisterskapen fekk ho sølvmedaljen i storslalåm, gullmedaljen tok svenske Pernilla Wiberg. Maier vann i 19932/93-sesongen tre renn i verdscupen; eitt i storslalåm og to i super-g. Sesongen etter vann ho storslalåmtevlingane i Santa Caterina og Maribor. Åtte dagar etter triumfen i Maribor omkom ho då ho fall i eit utforrenn i Garmisch-Partenkirchen. Gjennom sju sesongar 1988-94 stod ho på pallen etter 21 tevlingar (5-10-6).

maalfrid_4629ad506ced237e1bafed8fb2930f7bfd99c801_0

maalfrid_regjeringen

no

0.684

Postadresse Besøksadresse Telefon* Folkehelseavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt. 9 22 24 90 90 Marie Kristine Wexels 97177184 NO-0030 Oslo Org no. postmottak@hod.dep.no www.hod.dep. Deres ref Vår ref Dato 13/5200- # 31.01. Vi viser til Prop. 1S (2013–2014) for Helse- og omsorgsdepartementet og Stortingets behandling av budsjettet for 2014, jf.Innst. 3 S (2013–2014) og Innst. 11 S (2013–2014). Rammevilkårene for AS Vinmonopolet er for 2013 følgende (i 1000 kr): Post 85 Statens overskuddsandel 30 000 Post 86 Utbytte 2 Sum 30 002 Det vises til Prop. 1 S (2013–2014) for Helse- og omsorgsdepartementet, forslag til romertallsvedtak V Diverse fullmakter, nr. 3 hvor det foreslås at statens andel av driftsoverskuddet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2013 og Stortingets behandling av Innst. 3 S (2013–2014). Statens andel av AS Vinmonopolets driftsoverskudd er på bakgrunn av budsjettert resultat i 2013 og en andel av overskuddet på 50 pst. anslått til 30 mill. kroner for 2013. Prosentvedtaket gjelder foran tallvedtaket. Statens overskuddsandel skal innbetales til staten når regnskapet for 2013 er framlagt våren 2014.

maalfrid_f3c33950050dcb77e8df619c6c426530273c87ca_4

maalfrid_fylkesmannen

no

0.845

Side 5 av 6 Det er klart at tilflytting av et større antall personer kan ha betydning for barnehage-, skoleog helsetjenester. Dispensasjonen har vært på høring hos Kultur- og oppvekstadministrasjonen, som opplyser at det er plass, men at det er usikkerhet med tanke på bemanning. Helse- og sosialetaten påpeker også at det foreligger utfordringer med bemanning. Fylkesmannen er etter en samlet vurdering kommet til at fordelene ved en dispensasjon som omsøkt er klart større enn ulempene. Kommunen har i avslaget vist til Fylkesmannens veileder om behandling av dispensasjonssaker, hvor det blant annet står følgende i punkt 3.2: «Hvis konklusjonen etter en vurdering av vilkårene i § 19-2 andre ledd er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon, må kommunen foreta en vurdering av om den finner grunnlag for å gi dispensasjon. Dette følger av § 19-2 første ledd hvor det står at kommunen kan gi dispensasjon. Det forutsettes da at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at de vil se saken i en større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det eventuelt bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak.» I behandlingen av klagesaken skriver kommunen at vurderingen av om det faktisk skal gis dispensasjon er underlagt kommunens frie skjønn. Kommunen anser at de allerede bidrar til å oppnå nasjonale forpliktelser. Det foreligger nå flere dispensasjonssøknader, og behandling av disse må etter kommunens syn ses i en større sammenheng for å kunne vurdere konsekvensene for kommunen og legge føringer for framtidig behandling. Fylkesmannen vil bemerke at det i Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-4/15 står følgende i punkt 9: «Plikten til å «legge vekt på hensynet til kommunalt selvstyre» betyr at klageinstansen, normalt Fylkesmannen, etter at alle elementene i skjønnet er kartlagt og vurdert, må ta stilling til om argumentene som taler for et annet resultat enn det kommunen kom frem til, er tilstrekkelig tungtveiende til å veie opp for hensynet til det lokale selvstyret. Forvaltningsloven § 34 gir ikke nærmere holdepunkter for hvor tungt hensynet til det kommunale selvstyret skal veie. Dette vil variere avhengig av saksområde og konkrete forhold i den enkelte saken. Hensyn som kan tilsi overprøving kan eksempelvis være hensynet til rettssikkerhet, grunnlovfestede hensyn og hensynet til nasjonal styring. Ivaretagelse av folkerettslige forpliktelser vil også være et relevant og viktig hensyn i denne forbindelse.» Fylkesmannen vil påpeke at flyktningsituasjonen i Norge fortsatt er akutt og at det er et stort behov for flere asylmottaksplasser. Det er behov både for plasser for asylsøkere som allerede er i landet, og for de som forventes å komme i årene fremover. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til UDIs pressekonferanse av 7. januar 2016, hvor UDI fortalte at de planlegger for at det kommer 50-60 000 asylsøkere i 2016.

maalfrid_59d17a8e0b37b88e5feb37273eb6e09bc51583ac_14

maalfrid_uio

en

0.95

concrete policy areas, as well as to identify the content of each model's reform blueprints. On such a basis, the general theoretical framework of RECON needs to be specified for the tax field. This can be done by reference to four specific indicators, which serve to differentiate each of the three models on tax matters. This will be done in the following. I will proceed by first describing each of these indicators and the leading alternatives in their regard, and second summarising the implications of each of the three RECON models for the tax field. This paper (as in general in RECON work package 7 on the Political Economy of the European Union) will consider four sets of indicators: (1) the purpose of economic integration (in shorthand, the common market model); (2) the purpose of the specific socio-economic institution considered, in this case, the tax system; (3) the decision-making procedures, which cover the question of which procedures are carriers of democratic legitimacy and of which principles govern relationships between such procedures; and (4) the substantive elements which ensure the stability of the socio-economic institution, in this case, the tax system, over time. The key means through which European integration has proceeded has indeed been economic integration. In particular, the three founding Treaties of the European Communities set as their purpose the creation of common markets through the establishment of a set of institutional structures and decisionmaking procedures, with the main purpose to realise the famous four economic freedoms (and free and undistorted competition) in their respective areas. It is telling that the European institutional framework has until recently been referred to as the 'common market', and that most legal and political analyses have tended to concentrate on the economic aspects of the integration process. Still, there are two rather contrasting conceptions of the purpose of economic integration, which are labelled here as the 'self-contained single market' and the 'embedded market'. The 'self-contained' conception of economic integration assumes that the founding Treaties of the Communities enshrined a transcendental definition of the 'single market'

maalfrid_57d182ab4d6c38b9146fcdad34e6da6760167d0d_28

maalfrid_hi

no

0.87

Innslag/begrunnelse: 1, lavt til moderat <20 prøver fra sportsfisket. Gode observasjonsforhold ved drivtelling, lav vannføring, noe i forkant av gyting. Ingen egen laksebestand, kald elv.

maalfrid_5a48cbaaaf2fcae8078d383387009d76f353333f_13

maalfrid_banenor

no

0.833

Ved sprengning vil vann som kommer i kontakt med tunnelmassene kunne forurenses av nitrogen fra uomsatt sprengstoff. Mengden uomsatt sprengstoff er blant annet avhengig av lokale bergforhold, feil på tennere og metode for lading. Ved å benytte gode rutiner kan man redusere mengden uomsatt sprengstoff og dermed også nitrogeninnholdet i anleggsvannet. I følge rapport fra Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (2009) kan man forvente at mellom 7 til 15 % av nitrogenforbindelsene forblir uomsatt etter sprengning. Nitrogenforbindelsene består normalt av like deler nitrat- og ammoniumforbindelser. Rapporten oppgir at ca. 50 % av nitrogenet kan følge tunnelvannet til resipienten. Erfaringer og teoretiske beregninger tilsier imidlertid at kun 2- 5 % av det totale nitrogenet følger tunnelvannet ut i resipient. I SMS-prosjektet vil store deler av tunnelene drives med fall innover i tunnelene, og tunnelvannet må pumpes ut til renseanlegget. Denne metoden gjør det mulig å kontrollere utslippet før det går til resipient. Konsentrasjonen av nitrogen i vannet vil variere med vannmengden (innlekket vann) og erfaring tilsier at konsentrasjonen vil være ca. omvendt proporsjonal med vannvolumet. I temanotat er volumet av fast fjell som skal sprenges beregnet til 244 810 m (Tabell 3). Det er anslått at 4 400 kg nitrogen slippes til Verlebukta fra disse arbeidene. Totalt vannvolum er anslått til 452 000 m ( Tabell 2). Ved sprengning av tunnel kan det være behov for å benytte alkalisk sprøytebetong for tetting av eventuelle lekkasjer eller ivaretakelse av tettekrav. Slike produkter kan øke pH i anleggsvannet, som dermed kan medføre at deler av ammoniumet omdannes til giftig ammoniakk. Store variasjoner i pH kan også ha negativ påvirkning på vannlevende organismer. Nedbør som faller ned over byggegropa vil komme i kontakt med løsmassene i gropa. Det er i liten grad påvist forurensning i grunnen i området ved Kransen (kun i to punkter, Figur 3).

maalfrid_9b77c5970629c16c8e1d8f847052142daf40af6e_28

maalfrid_jernbanedirektoratet

no

0.665

Vedlegg 7b – tillegg 2 Usikkerhetsanalyse infrastruktur – tilleggsrapport K3A 978-82-7281-241-5 Hovedrapport Vedlegg 8 Teknisk-økonomisk plan (TØP) Vedlegg 10a Spesialanalyse: Godstrafikk på jernbane 978-82-7281-233-0 Vedlegg 10b Spesialanalyse: Optimalisering av personbiltrafikken – er økt bilbelegg mulig? 978-82-7281-245-3 Vedlegg 10c Spesialanalyse: Kapasitet og rullende materiell 978-82-7281-230-9 Vedlegg 10d Spesialanalyse: Samtidig utbygging og rekkefølge 978-82-7281-248-4 Vedlegg 10e Spesialanalyse:

maalfrid_fd34bf96efc88919c529f0d96cba8b7a3ccc8e2a_81

maalfrid_fhi

no

0.468

Tabell 2: Stavanger, samlet. Gjennomsnitt på tvers av kjønn, ujustert. N=7000. Variabel Samlet Kvinner Menn Gjennomsnitt HSCL: Psykisk helse (skala 1-4) (N=6994) 1,52 (1,51-1,54) Antall timer stillesitting i hverdagen (N=6860) 7,20 (7,12-7,29) Fornøydhet med livet (skala: 0- 10) (N=6989) 7,48 (7,43-7,53) 7,53 (7,46-7,59) 7,44 (7,36-7,51) Det man gjør i livet er meningsfylt (skala: 0-10) (N=6988) 7,42 (7,37-7,48) Negative følelser siste 7 dager (skala: 0-10) (N=6999) 3,10 (3,04-3,15) Positive følelser siste 7 dager (skala: 0-10) (N=6997) 6,93 (6,88-6,97) Ensom (skala: 0-10) (N=6981) 1,99 (1,92-2,05) 2,01 (1,92-2,10) 1,96 (1,87-2,06) Sosiale relasjoner (skala: 0-10) (N=6993) 7,53 (7,48-7,58) Folk flest er til å stole på (skala: 0-10) (N=6986) 7,35 (7,29-7,40) Høre til på stedet (skala: 0-10) (N=6986) 7,36 (7,30-7,42) Trygg på stedet (skala: 0-10) (N=6990) 8,86 (8,82-8,90) Engasjert (skala: 0-10) (N=6975) 6,42 (6,37-6,48) 6,47 (6,39-6,55) 6,37 (6,28-6,45)

maalfrid_a2c54fbcf48ffdf846e3fc65cc339cc8cd672da4_2

maalfrid_kulturradet

en

0.462

Partner number : PIC number : Role in the application : Full name of the organisation in Latin characters : Business name : Registration date : Registration location : Registration country : Street name and number : Postcode : Town : Cedex : PO Box : Country : Internet address: Telephone 1 : Telephone 2 :

maalfrid_002b4a1f5f079ec7b581fd10fea06474a3fbdccc_136

maalfrid_regjeringen

no

0.902

142 2011–2012 Et forsvar for vår tid metriske konflikter i egne nærområder. Det var en fremsynt strategi. Regjeringen legger stor vekt på at Forsvaret skal fortsette å være et relevant instrument for å forsvare norsk sikkerhet og norske interesser, selv om det ikke foreligger noen konkret trussel. Slik kan Forsvaret fylle funksjonen som en krigsforebyggende terskel og bidra til stabilitet i våre nærområder. Det er få tegn til endringer i det strategiske bildet som vil utløse gjennomgripende nye krav til Forsvaret i overskuelig fremtid. Det kan legges til grunn at Forsvaret fortsatt skal kunne løse oppdrag i hele spekteret fra fredstidsoppgaver til krisehåndtering nasjonalt og internasjonalt, samt kollektivt forsvar i en allianseramme. Selv om operasjonstempoet i internasjonale operasjoner forventes å gå noe ned i årene som kommer, kan det likevel legges til grunn at Forsvaret fortsatt vil stille tellende bidrag til fredsstøttende operasjoner utenfor Norge, ledet av FN, NATO og i noen grad EU. Det er heller ingen tegn til at de internasjonale trendene i utviklingen av moderne militærmakt vil endres i vesentlig grad. Det siste tiårets vekt på å utvikle mer kompakte innsatsforsvar med høy kvalitet, avansert teknologi, høy kompetanse, reaksjonsevne og mobilitet vil sannsynligvis fortsette. Forsvaret vil fortsatt ha behov for evne til høyintensiv strid mot en symmetrisk motstander og i tillegg ha evne til tilpasset og relevant respons i hele konfliktspekteret. Det kan derfor legges til grunn at Forsvaret i tiden fremover i store trekk vil ha samme hovedinnretning. Samtidig kan det forutsettes at den teknologiske utviklingen vil forsterke en del av dagens trender. Det vil fortsette å åpne seg nye muligheter for å øke effekten av styrkestrukturen, ikke minst gjennom bruk av avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi kombinert med endrede organisasjons- og ledelsesformer. Det kan også legges til grunn at den teknologiske utviklingen vil gi opphav til stadig mer krevende sikkerhetsutfordringer. Truslene i det digitale rom vil fortsette å øke og bli mer komplekse, og dette vil skape utfordringer både for militære operasjoner, industri og kritisk infrastruktur som elektrisitetsforsyning og telekommunikasjon. Utviklingen innenfor denne og andre teknologier kan ikke ignoreres, og Forsvaret vil løpende måtte finne løsninger for å håndtere de utfordringer som oppstår. Forsvaret har imidlertid gode forutsetninger for å integrere ny teknologi i eksisterende styrkestruktur. Norges plattformer er fleksible og kan oppgraderes med ny teknologi når det er nødvendig. Internt i forsvarssektoren vil det fortsatt være utfordringer knyttet til balansen mellom drift og investeringer. Dette er en følge av teknologisk utvikling og en mer kompetansekrevende organisasjon. Kravene til ny og avansert kompetanse vil være i konstant utvikling. Dette beskrives nærmere i kapittel 9. Innenfor rammen av hovedtrendene er det likevel mye som kan variere over tid. Eksempelvis kan selv små endringer i det sikkerhetspolitiske klimaet eller i behovet for å trygge forsvarlig ressursforvaltning få betydning for Forsvarets aktivitetsnivå i Norges nærområder. Bidrag til internasjonale operasjoner vil dessuten kunne variere både i størrelse, varighet og innretning. Utfordringene som norske styrker møter i slike operasjoner vil være svært forskjellige avhengig av oppdraget og situasjonen i innsatsområdet. Den siste tidens vekt på anti-piratoperasjoner viser at det også kan oppstå behov for andre typer internasjonal innsats enn de som dominerer på et gitt tidspunkt. Det kan legges til grunn at operasjonene vil fortsette å være organisert innenfor de etablerte flernasjonale rammeverkene FN, NATO og i noen grad EU. Hvilke operasjoner som vil være aktuelle, vil imidlertid avhenge av den konkrete situasjonen. Selv om Norge deltar aktivt i dialogen om organiseringen av internasjonale operasjoner og fremmer norske synspunkter, vil norske bidrag måtte tilpasses de organisatoriske rammer som det internasjonale samfunn enes om – herunder hvilke kapasiteter som etterspørres. Også utviklingen av EBA og infrastruktur hjemme i Norge kan romme usikre utviklingstrekk. Det kan komme nye og strengere miljøkrav eksempelvis knyttet til støy. Klimaendringer og økt forekomst av ekstremvær kan reise nye krav om robusthet. Enkelthendelser og gjennomgripende endringer kan ha store konsekvenser for Forsvaret. Slike hendelser vil alltid være vanskelige å forutsi.

maalfrid_05a66307cedaf097aab1dfa583b4e551857e3cfb_38

maalfrid_nve

no

0.857

Friluftsaktiviteten i prosjektområdet er i første rekke knyttet til turgåing, sanking av bær og jakt. Det går en umerket sommertursti fra Moldjorda over Seglfjell og på sørsida av Galtådalen forbi Hestskardvatnet og videre sørover forbi Lurfjellvatn mot Beiarfjellet (). Prosjektområdet er vanskelig tilgjengelig og dette gjør at bruken begrenser seg. Aktiviteten kan i hovedsak knyttes til grunneier(e) som benytter hytta i området nede ved sjøen på nordsida av Galtåga. Atkomst skjer per båt. Det er mulig å drive fiske etter bekkørret i Galtåga, men fiskeinteressene er i større grad knyttet til vannene i øvre deler av nedbørfeltet. Det er også gode muligheter for å utøve småviltjakt i fjellområdene, men jakttrykket er lavt. Det er elgjakt i området som tilhører Øynes/Nordland og Soløy/Moldjord jaktområde (.) Opplevelsesverdien for området er stor, med en storslagen og dramatisk natur med høye spisse fjell og fjordarmer som skjærer igjennom landskapet. Området ligger langt fra veg og er vanskelig tilgjengelig. Det gir en stor opplevelse av uberørt natur i dette området, men bruken av området er svært liten. Prosjektets influensområde har middels til liten verdi for friluftsliv. Konsekvensvurdering Opplevelsen av uberørt natur vil forsvinne ved at det bygges dam i Galtåga og ved at vannveien delvis skal, gå som nedgravd rør. Området med kai og tunnelåpning ved fjorden vil bli et varig sår i landskapsbildet. Selve kraftstasjonen blir usynlig. Vannveien vil etter noen tiår revegetere og etter hvert bli mindre synlig.. Elva er i dag et synlig element i landskapet både for de som ferdes i fjellet og spesielt for de som ferdes på fjorden. En redusert vannføring i elva medfører en redusert naturopplevelse. Vannveien vil ikke være synlig fra sjøen, da den går i sjakt fra toppen av bratthenget og ned mot kraftstasjonen. Øvre del av vannvei og damkonstruksjon vil virke forstyrrende på landskapsopplevelsen i øvre del av tiltaksområdet, rigg og tunnelåpning, samt redusert vannføring i sommerhalvåret i nedre del. Utøvelsen av jakt (spesielt elgjakt) i området vil bli noe forstyrret av støy i anleggsfasen, men ikke i noen særlig grad i driftsfasen. Forstyrrelser vil da kunne medføre at vilt endrer sitt områdebruk i perioder med menneskelig aktivitet i området. Vannveien vil gi noe hogst i skog. Graving og evt. sprenging i terrenget vil også bli iøynefallende. Det vil skape et negativt inntrykk spesielt i anleggsfasen med støy og trafikk. Påvirkningen vil avta etter hvert som området gror igjen. Påvirkningen av tiltaket vurderes å ha liten negativ påvirkning på friluftslivet. Dette gir følgende konsekvens:

maalfrid_79056d346e4a115738314c61e96d5e81d05bed70_54

maalfrid_ssb

no

0.731

Abonnement på månedsheftet tegnes i Statistisk Sentralbyrå, Dronningens gate 16, Oslo-Dep., Oslo 1, eller hos bokhandlerne. Enkelthefter kan kjøpes på de samme steder. De som er interessert i regelmessige oppgaver over innførselen eller utførselen av varer som ikke er tatt med i denne publikasjonen, eller som ønsker oppgayer over innførselen eller utførselen av enkelte varer fordelt på land eller tollsteder, kan tegne abonnement på slike oppgaver i Statistisk Sentralbyrå. Ved bestillingen må varens (varenes) nummer i "Tolltariff gjeldende fra 1. januar 1971" eller i "Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen" oppgis. Abonnementsprisen for året 1971 er: Månedsoppgaver over total mengde og verdi: Kr. 4,00 pr. vare pr. år. Månedsoppgaver over mengde og verdi fordelt på land: Kr. 2,00 pr. vare pr. ment kr. 20,00 pr. vare. Kvartalsoppgaver over mengde fordelt på tollsteder: Kr. 8,00 pr. vare pr. år. Minstebestilling kr. 10,00. Det er også anledning til å tegne abonnement kvartals- og halvårsoppgaver. Statistisk Sentralbyrå utgir også årspublikasjonen UTENRIKSHANDEL. Hefte I gir oppgaver over innførselen og utførselen av de enkelte vareslag med fordeling på produksjonsland/forbruksland. Hefte ll gir bl. a. opplysninger om handelen med de enkelte land fordelt på varegrupper og de viktigste vareslag. Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og kan kjøpes hos bokhandlerne.

maalfrid_1bad53659cfd671639dee935e52c34b9e3ca2b14_102

maalfrid_fiskeridir

en

0.967

The basal rates at which carbon, nitrogen and individual fatty acids are catabolised by female and .

maalfrid_f641d85044e9385faa964f37fe6d2d89367c5b66_3

maalfrid_vegvesen

no

0.748

Området langs Samagata har boliger på østsiden og gravlund og naturområde på vestsiden. Det er tilrettelagt med både VA og strøm i området. Det går ingen høyspentanlegg gjennom området. Ifølge kartgrunnlag fra Harstad kommune er det VA i annen veggrunn og gang- og sykkelveg, samt i sti langs Bergselva. Planforslaget utløser ingen behov eller krav om flytting av eksisterende tekniske infrastruktur i området, og planen har liten innvirkning på øvrig tekniske infrastruktur. Strøm til leskur forutsettes løst i byggeplanen. Etter anmodning fra Harstad kommune er det avsatt 8 meter brede hensynssoner for å sikre eksisterende eller framtidig vann og avløp i grunnen. Dette er ivaretatt både i plankartet og gjennom reguleringsbestemmelsene som hensynssoner med bakgrunn i VA-kart fra Harstad kommune. Under utbygging av veganlegget, skal forholdet til Tofta gravlund ivaretas. Det kan for eksempel bety at det må tas hensyn når det er et gravfølge i området. Dette hensynet er ivaretatt i bestemmelsene, der det også er satt krav til å redegjøre for hvilke tiltak som vil iverksettes ift. hensynet.

maalfrid_95e91b8594b97afdcb5ccaa346edbed03b01b7ec_19

maalfrid_fylkesmannen

no

0.673

En bedrift som består av minimum to personer. Deltakerne har et ubegrenset personlig ansvar for selskapets forplik­ telser (ANS). Det kan avtales at den enkelte deltakers ansvar skal være begrenset til en andel av selskapsgjelden (DA). Avkastningsverdi er dagens verdi av fremtidig inntjening fra eiendommen. Beregnet årlig verdifall for et varig driftsmiddel som kan trekkes fra i regnskapet. Balanseverdi er den bokførte verdien i skatteregnskapet (statusverdi). Boverdi er et tillegg til kostnadsverdien av våningshuset på en gård. Det skal brukes i de tilfeller gården i stor grad har preg av bosted og samtidig ligger i et område med stort press på tomteprisene. Egenkapital er den delen av verdiene dine du kan finansiere selv, i motsetning til fremmedkapital som er lån fra bank o.l. Du finner egenkapitalen din ved å redusere eiendelenes verdi med den gjelden du har. Gjennomsnittsligning i skog betyr at årets overskudd fordeles til beskatning over 5 år. Grunnrente er egentlig den inntekt man kan få av å eie jord. Defineres også som den avkastning du har etter at du har dekket kostnadene i produksjonen, inklusive verdien av eget arbeid. Heftelse betyr at noen (ikke eieren) har en rett i en eiendom som begrenser eierens rettigheter. Normalt vil heftelsen ha en økonomisk betydning. Kapitalisering er utregningen som foretas for å finne verdien av en rekke (fremtidige) innbetalinger. Konsesjonsloven regulerer omsetningen av fast eiendom. Generelt er det nødvendig med konsesjon for å erverve fast eiendom. For landbruket er formålet med konsesjon å oppnå et effektivt vern om produksjonsarealene og sikre eier­ og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Arving eller gavemottaker overtar arvelater/givers balanseverdier og andre skattemessige posisjoner.

maalfrid_73e62e742fda32d8a6bc06c7572e93c80ffe882d_4

maalfrid_fylkesmannen

no

0.836

Som forvaltningsmyndighet skal styret ut fra naturmangfoldloven § 33 og verneformålet i verneforskrifte vurdere behov for og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging skal, jf. §§ 35 og 36 siste ledd, inngå i en forvaltningsplan godkjent av Miljødirektoratet.Forvaltningstiltak iverksettes på et kunnskapsbasert grunnlag i samsvar med vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Styret kan som forvaltningsmyndighet legge til rette for at verneområdenes potensial for verdiskapning utnyttes innenfor rammen av verneforskriftene og naturmangfoldloven. Dette skal skje gjennom konkrete forvaltnings- og skjøtselstiltak, fortrinnsvis i tråd med den delen av forvaltningsplanene som omhandler besøksstrategi. Styret skal ikke opptre som næringsaktør, men bør i denne sammenhengen innlede et samarbeid med lokalt reiseliv/øvrig reiseliv, samt det autoriserte besøkssenter. Nasjonalparkstyretstyret skal utarbeide årlige prioriteringer av skjøtsels- og forvaltningstiltak i i tråd med den flerårige tiltaksplanen. Styret skal etablere et nært samarbeid med Statens naturoppsyn lokalt. Styret tildeles etter søknad til Miljødirektoratet årlig midler til skjøtsel og forvaltning til prioriterte tiltak i henhold til vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Tildelingene skjer ut fra de budsjettmessige rammer det enkelte året. Nasjonalparkstyret prioriterer bruken av de tildelte midlene. Alle tiltak skal være i tråd med godkjent forvaltnings-/tiltaksplan for og andre relevante styringsdokumenter. Styret har ansvar for at det gjennomføres nødvendig grensemerking og vedlikehold av merkingen i . Merkingen skal gjennomføres etter retningslinjer gitt av Miljødirektoratet Som forvaltningsmyndighet skal styret i besøksstrategien vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak. Styret er hovedansvarlig for informasjonstiltak og skal gjennomføre dette i henhold til Miljødirektoratets merkestrategi.

maalfrid_d684b0c8836f4e8cf65550f327e822ce5609ba8f_45

maalfrid_npolar

en

0.927

qualitative information on various behaviors, recorded on an opportunistic basis, would be valuable as input to expert-opinion models (Amstrup et al. 2008) and contribute to TEK studies. The most insightful behavioral comparisons could be made using quantified activity budgets and hunting success rates. Quantitative documentation of activity budgets for bears in the Canadian High Arctic and along the western coast of Hudson Bay has illustrated the value of this work. Activity budgets and hunting success of bears of different ages and sex classes and with different ages of cubs were quantified in past years (Stirling 1974, Stirling and Latour 1978, Stirling and Øritsland 1995). On the western coast of Hudson Bay, the behavior of bears on land while fasting during the ice-free period was quantified (Latour 1981, Lunn and Stirling 1985). Where these sorts of observations are possible, studies that quantitatively repeat the collection of data on the same parameters could provide insights into either the stability or variability in how polar bears utilize their habitat and time and whether changes are occurring. Behaviors most likely to be indicative of the overall health of a subpopulation are those relating to human–bear conflicts and to intraspecific mortality events. Systematic documentation of the number of problem bears that occur in settlements, what they do when they interact with humans, and how they respond to humans and deterrents is critical to increasing our understanding of the behavior of problem bears and how such difficulties might be mitigated. In the case of bears that are killed because they threaten life or property, individualspecific information on ages and body condition are among the most important parameters which, when combined with behavior, can indicate the level of subpopulation stress in relation to climate warming and loss of ice. In Churchill, where this has been done consistently (Stirling and Parkinson 2006, Towns et al. 2009) the studies have demonstrated statistically significant correlations between the date of breakup of the sea ice, the body condition of bears of all age and sex classes, and the number of problem bears handled in Churchill. Similar data may also exist for many settlements in Svalbard, Russia, Greenland, Alaska, and elsewhere in the Canadian Arctic, but in general they have not been systematically recorded. A standardized and systematic recording system is essential to assure utility of these observations. Infanticide, cannibalism, starvation, and other behaviors suggestive of food-stress have been documented in a few polar bear subpopulations (Lunn and Stenhouse 1985, Derocher and Wiig 1999, Amstrup et al. 2006b, Monnett and Gleason 2006, Stirling et al. 2008a).

wikipedia_download_nno_Electric Psalmbook_44296

wikipedia_download_nno

nn

0.907

'''Electric Psalmbook''' er det andre studioalbumet frå den norske Rock'n'roll-gruppa Bigbang.

maalfrid_6fd14761cee81f4a69a5862e2a2ec9c0e6d40056_41

maalfrid_havarikommisjonen

no

0.875

røyken ble snudd visste ikke Aurland brannvern eksakt hvor mange kjøretøy og trafikanter som befant seg på Gudvangensiden av brannen. Undersøkelsen av denne veitrafikkulykken har avdekket flere områder hvor Havarikommisjonen anser det som nødvendig å fremme sikkerhetstilrådinger som har til formål å forbedre trafikksikkerheten. SHT har tidligere undersøkt en vogntogbrann i Gudvangatunnelen i 2013 ( ). Det ble fremmet seks sikkerhetstilrådinger som følge av undersøkelsen. Statens vegvesens rapport «Tiltak for å bedre brannsikkerhet i utsatte vegtunneler» svarer ut noen av sikkerhetstilrådingene fra SHT. Sikkerhetstilrådingene som fremmes i forbindelse med denne rapporten gir ytterligere innspill til områder for forbedring av brannsikkerhet og trafikantenes muligheter for selvredning i tunneler, samt utfyller og konkretiserer tidligere sikkerhetstilrådinger. Brannen i Gudvangatunnelen 11. august 2015 kunne trolig vært forhindret dersom føreren hadde foretatt en sikkerhetssjekk av bussen før innkjøring i tunnelen. En sikkerhetssjekk bør inneholde en kort stopp på egnet sted hvor kjøretøy kan inspiseres for lekkasjer, unormal varmgang eller røykutvikling. Statens havarikommisjon for transport tilrår at Statens vegvesen, basert på en vurdering av gjennomførbar og virkningsfull løsning, etablerer mulighet for og anbefaling om sikkerhetssjekk ved innkjøringen til utsatte tunneler. Da bussføreren tok ut brannslokkingsapparatet fra veggen i den 11,4 km lange Gudvangatunnelen 11. august 2015, startet brannventilasjonen automatisk med forhåndsbestemt trekkretning mot Gudvangen. Dette medførte at røyken snudde og ble ventilert i den lengste retningen hvor flest trafikanter befant seg (i dette tilfellet hele 11,1 km). Automatikken, som er brukt i flere av de lengste tunnelene i Norge, utsatte trafikanter nærmest brannstedet for større fare og reduserte deres muligheter for selvredning. Det påvirket også VTS og brannvesenet sin situasjonskontroll i en tidlig fase. Statens havarikommisjon for transport tilrår at Statens vegvesen, basert på en risikoanalyse for utsatte tunneler, endrer automatikken og sørger for at ventilasjonsstyringen ivaretar trafikantenes muligheter for selvredning. Undersøkelsen av bussbrannen i Gudvangatunnelen 11. august 2015, samt brannen i Gudvangatunnelen 5. august 2013 og brannen i Oslofjordtunnelen 23. juni 2011, har vist at Statens vegvesens utstyr og rutiner kan være avgjørende for utfallet ved brann i tunnel. SHT savner teknologi som kan gi sanntidsoversikt over antall kjøretøy og plassering og antall personer i tunnelen, samt umiddelbar varsling av trafikantene om brann. 7 Undersøkelsesrapport oversendes Samferdselsdepartementet som treffer nødvendige tiltak for å sikre at det tas behørig hensyn til sikkerhetstilrådingene, jf. Forskrift 30. juni 2005 om offentlige undersøkelser og om varsling av trafikkulykker mv., § 14.