Datasets:

ERHT28

/

mi_flyte_test

like 0

maalfrid_33a6267a38e370f5023a7bcfb2f933892fcd8086_70

maalfrid_fhi

en

0.94

adequately prevented during the study? Blinding of participants, personnel and outcome – (FEV1) Was knowledge of the allocated interventions adequately prevented during the study? Dato: 9. november 2010, gev, hhh, ibl Design RCT, 3 months Participants 60 patients with acute exacerbations of COPD. Patients were reviewed the morning following arrival at hospital for eligibility for this trial Setting UK Intervention Hospital at home care by two respiratory outreach nurses (RONs) available 0900 to 1700, + direct line.

maalfrid_96b02246b1d15ec602a82bd05b3a4f399b21c539_1

maalfrid_fylkesmannen

no

0.841

Lisensfelling er hjemlet i naturmangfoldloven § 18, første ledd bokstav b, jf rovviltforskriften § 10; lisensfelling av brunbjørn, gaupe, jerv og ulv skal være et virkemiddel for å begrense veksten og/eller utbredelsen av rovviltartene. Rovviltnemnda eller Miljødirektoratet setter en kvote for lisensfelling, jf rovviltforskriften henholdsvis §§ 10 og 13. Fellingsperioden for hver enkelt art er gitt i § 10 femte ledd. Det nasjonale overvåkingsprogrammet gir gjennom Rovdata årlig ut rapporter over bestandssituasjonen og antall ynglinger av jerv. Rapportene legges fram 1.oktober hvert år. Rapporten for 2016 og foreløpige ynglinger i rovbase må derfor legges til grunn for vurderingene knyttet til dagens bestandssituasjon (pr. 9.6.2017). Jervebestanden i Norge er gjennom flere år estimert med bakgrunn i registrering av antall ynglehi. For perioden 2014 til 2016 er gjennomsnitt for registrerte ynglinger av jerv i Norge på 55,7. Den norske jervebestanden er beregnet til 349 ± 37 dyr (NINA rapport 1291). I perioden 2014 til 2016 var det et gjennomsnitt på 10,3 ynglinger i Hedmark. NINA har beregnet at jervebestanden i Hedmark er på 64,7 ± 13,3 dyr (tabell 1). 1 Foreløpige tall for 2017, oppdatert pr 9.6.2017 I møte den 21.6.2016 fattet rovviltnemnda vedtak om en lisensfellingskvote på 12 dyr. 9 dyr ble felt på lisensfelling under lisensfellingsperioden 2016/2017. Kjent avgang av jerv i 2017 er 12 dyr. Av disse er totalt 4 valper og 1 tispe tatt ut ved ekstraordinært uttak (hiuttak), 2 voksne hanner og 1 voksen tispe er tatt ut ved ekstraordinært uttak, 1 tispe ble funnet død, og 3 dyr er felt under lisensfelling.

maalfrid_72725169d5e7ca4af7880cfe51601c88176c964e_72

maalfrid_helsedirektoratet

no

0.783

Geografiske forskjeller i tjenestetilbudet i det psykiske helsevernet 72 Figur 4.12 Hoveddiagnose (ICD 10) ved innleggelser for tvangsinnleggelser i det psykiske helsevernet i 2017. Gjelder aldersgruppen 18 år og eldre. Det ligger i vilkårene for etablering av tvungent psykisk helsevern at døgnopphold under tvungent vern gjelder pasienter med alvorlige psykiske lidelser og omfattende behov for helsehjelp. Median oppholdstid på 19 dager mot 7 for døgnopphold i psykisk helsevern samlet viser også at varigheten av de tvungne døgnoppholdene generelt er lengre enn for øvrige døgnopphold i det psykiske helsevernet. Som for døgnoppholdene for øvrig, varierer varigheten av de tvungne døgnoppholdene, se figur 4.13 og 4.14, som viser fordeling av varighet for avsluttede døgnopphold ved bruk av boksplott. Medianverdien som deler utvalget i to like deler er angitt. Forskjellen i varighet er signifikant både mellom regionene og mellom helseforetaksområdene. På regionnivå hadde Sør-Øst og Vest i 2017 både lengre oppholdstid totalt og flere dager under tvungent vern for tvungne døgnopphold enn Midt- og Nord-Norge. For tvungne døgnopphold er tid under tvungent vern også signifikant forskjellig mellom helseforetaksområdene for hver av de største pasientgruppene blant tvangsinnlagte pasienter; Pasienter med henholdsvis schizofreni (F2) og affektive lidelser (F3) som hoveddiagnose. Praksisen ser altså ut til å variere mellom foretaksområdene, også for antatt sammenlignbare pasientgrupper. Se også vedlegg for nærmere beskrivelse og fortolkning av boksplott-illustrasjoner.

maalfrid_a61eef4bc75f9755b007f176561bd70b14339d0a_251

maalfrid_regjeringen

no

0.696

250 Bedriftsog kapitalbeskatningen - en skisse til reform gruppen ingen bedre måte å anslå den faktiske kapitalinntekten og personinntekten av en næringsvirksomhet på enn ved å ta utgangspunkt i de avkastningsog lønnsforholdene som kan observeres i økonomien for øvrig. Men en må ved utformingen av ordningen selvsagt bygge på nokså grove gjennomsnittsanslag. 3. Ved en administrativ deling kan en enten anslå personinntekten først, og la kapitalinntekten være differansen mellom netto næringsinntekt og personinntekten (alternativ 1), eller en kan fastsette kapitalinntekten først, og la personinntekten være differansen mellom netto næringsinntekt og kapitalinntekten (alternativ 2). Skattebelastningen kan bli nokså forskjellig i disse tilfellene. Alternativene drøftes nedenfor. I boks 8.4.5 er henholdsvis delingsalternativ 1 og 2 skissert grafisk. Utredningsgruppen har vurdert de to alternativene opp mot hverandre, i første rekke ut fra praktisk gjennomførbarhet og ut fra hensynet til en lik skattemessig behandling av næringsdrivende og lønnstakere. 4. En vesentlig innvending mot alternativ 1 er problemet med å avgjøre hvilken inntekt den næringsdrivende ville ha hatt om han gjorde det tilsvarende arbeidet i et vanlig ansettelsesforhold. Problemene knytter seg dels til å fastslå hva en skal forstå med «tilsvarende arbeide», og dels til å bestemme hvilken avlønning som skal legges til grunn, siden lønninger for «likt» arbeide av de typene det her er tale om, varierer betraktelig. Blant annet vil forhold som utdannelse og personlig dyktighet spille en betydelig rolle, og noe tariffavtalesystem foreligger ikke. Så vidt gruppen kan se, vil det neppe være praktisk mulig å fastslå med rimelig grad av presisjon hvor høy lønn en næringsdrivende alternativt kunne ha oppnådd i et ansettelsesforhold. For ligningsmyndighetene ville det ikke være mulig å vurdere hver enkelt næringsdrivende på individuell basis for å fastsette hvor stor del av inntekten som skyldes den næringsdrivendes personlige innsats. Praksis i tilknytning til skatteloven § 54 første ledd, om skjønnsligning ved forrykning av skattegrunnlag, viser dette. I praksis måtte en ha bygget på standardiserte «lønnssatser». Slike standardiserte lønnssatser ville være tilfeldige, og de kan avvike sterkt fra de reelle forholdene. De ville også gi lønnstakere som tjener mer enn sjabloninntekten et motiv til å bli ansett som næringsdrivende, og dermed få den overskytende delen av inntekten skattlagt som kapitalinntekt. 5. På den annen side kan også deling etter alternativ 2 gi en personinntekt som avviker betydelig fra de reelle forholdene. Eksempelvis vil kapitalinntekten bli fastsatt for lavt dersom den beregnes på grunnlag av en kapitalbeholdning i næringen som er for lavt verdsatt. Avviket må antas å få størst betydning for mer kapitalintensiv næringsvirksomhet. Avkastningen av kapitalen i næringen kan anslås med utgangspunkt i kapitalavkastningen ellers i Økonomien. Blant annet vil kredittmarkedet gi informasjon om den avkastningen den næringsdrivende som et minimum kunne oppnådd ved alternativ plassering av kapitalen. Dette er nærmere behandlet i avsnitt 8.4.8. · Gruppen vil imidlertid påpeke at det ikke er enkelt å fastsette en markedsmessig riktig verdi på kapitalen. Særlig vil det være vanskelig å fange opp verdistigning på eiendeler. Også immaterielle verdier vil lett bli undervurdert, jf. avsnitt 8.4. 7. 6. Incentivene for den næringsdrivende til av skattemessige grunner å føre eiendeler over i næringen vil være størst hvis kapitalavkastningen beregnes først. Når eiendeler føres over i næringsdelen, vil kapitalen i næringen Øke. Det øker den delen av næringsinntekten som skal skattlegges som kapitalinntekt, reduserer personinntekten tilsvarende, og den samlede skattebyrden blir lavere. Skal denne delingsløsningen funksjonere godt i praksis, er det derfor avgjørende at en får gode løsninger med hensyn til hvilke eiendeler som skal kunne tilordnes bedriften. 7. Gruppen har videre vurdert de to alternativene ut fra hvordan skattebelastningen vil variere når næringsinntekten endres. I alternativ 1 vil endringer i næringsinntekten ikke påvirke personinntekten så lenge næringsinntekten er større enn personinntekten. Så lenge næringsinntekten overstiger beregnet personinntekt, vil Økt overskudd slå ut i høyere kapitalinntekt og dermed lavere gjennomsnittsskatt på overskuddet. Gjennomsnittsskatten for den næringsdrivende blir dermed høyere i år med små enn i år med store overskudd. I alternativ 1 vil en økning i overskuddet som skyldes overgang til mer kapitalintensiv virksomhet bli skattlagt som kapitalinntekt. Slik sett vil denne delingsløsningen ikke gi gale signaler om lønnsomheten av å investere. I alternativ 2 vil dette bare gjelde dersom den marginale kapitalavkastningen er lik den administrativt fastsatte normalavkastningen.

maalfrid_23582a06dc5b08f88c9957014263d26db6c64023_16

maalfrid_vegvesen

no

0.101

Felt Areal AVR-6190 MIDTILSIG Eff-Sjø Q200 Q200 spes Q200_reg Q200_reg spes P360 År 11 Nedre Holmvatn/ 0.008 25 0.00 0 0.014 1750 0.03 3750 2010 214.285714 100 5 Bekk til Stuorrajoh 0.03 23 0.00 0 0.039 1300 0.08 2667 2010 205.128205 100 Blomasvora 0.29 95 0.03 0 1.8 6207 2.01 6931 2008 111.666667 100 Seljesvora 0.44 95 0.04 0 2.6 5909 2.9 6591 2008 111.538462 100 Rismobekken 0.54 25 0.01 0 1.3 2407 1.19 2204 201300306-2 2013 91.5384615 100 Lyngseteidet skredg 0.89 33 0.03 0 2.4 2697 2.32 2607 2010 96.6666667 100 Gorahatjohka 1.04 21 0.02 2.46 1.7 1635 1.22 1173 201301721-4 2013 71.7647059 100 Sidebekk til Reppafj 1.2 29.5 0.04 0 2.5 2083 2.76 2300 2013 110.4 100 6 Bekk til Stuorrajoh 1.3 26 0.03 2.6 1.06 815 1.75 1346 2010 165.09434 100 10 Øvre Holmvatn/B 1.5 25 0.04 6.3 1.09 727 1.57 1047 2010 144.036697 100 4 Rypdalsbrua/Bekk 1.6 26 0.04 0.01 1.74 1088 3.13 1956 2010 179.885057 100 Komra 1.8 41.7 0.08 0 5.5 3056 5.23 2906 201305406 2013 95.0909091 100 Skiptvet (bekk) 1.89 16 0.03 0 2.1 1111 2.54 1344 2009 120.952381 100 Mølnbekken 1.9 65 0.12 0 5.8 3053 7.

maalfrid_95f55a2c06239b2ac603e15cd8a543c4cc5684fe_86

maalfrid_patentstyret

de

0.157

(210) 201916057 (730) VILLOID AS, Fornebuveien 38, 1366 LYSAKER, Norge (740) ADVOKAT KRISTINE SNYDER AS, Ekebergveien 225 B, 1162 OSLO, Norge 2020.06.26 (210) 202001882 (730) Alticor Inc., 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (210) 202001937 (730) Alticor Inc., 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (210) 202006057 (730) Alticor Inc., 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (111) (210) 19790032 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA,, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (111) (210) 19790033 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06. (111) (210) 19790365 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA,, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (111) (210) 19891757 (730) Nikka KK, Tokyo, Japan (740) ACAPO AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge 2020.06.30 (111) (210) 19921374 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA,, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (111) (210) 19921376 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA,, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (111) (210) 19921379 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA,, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (111) (210) 19921375 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA,, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.

maalfrid_00ff9c6c7b745f01e0220d54593ed2c7ff7b26f1_81

maalfrid_banenor

no

0.396

Følgende konstruksjoner er identifisert på strekningen: Overgangsbru for privat veg ved Jemli km 120,81 se omtale K1- 2b Overgangsbru ved Hovin km 121,35 se omtale K1- 2b Overgangsbru for fv. 193 ved Nordstad km 122,03 se omtale K1- 2b Miljøkulvert ved Gyrud km 122,735 - 122,86 se omtale K1- 2b Overgangsbru for fv. 191 ved Tokstad km 123,77 se omtale K1- 2b Bruover Åkersvika km 124,66 se omtale K1- 2b Flomsikring ved Espern km 124.80 – 125. Støttemurer Espern – Hamar rådhus km 125.00 – 125. Overgangsbru for fv. 222 ved Briskeby km 125. Overgangsbru for fv. 222 ved Østbyen (Stangevegen) km 125,25 Overgangsbru for kommunal veg (Østre gate) km 125.38 Overgangsbru for kommunal veg (Wergelands gate) km 125.44 Plattformer km 125.50- 125. Overgangsbru for kommunal veg (Parkgata) km 125.70 Overgangsbru for GS (Enggata) ved Hamar Rådhus km 125,75 Kulvert Hamar stasjon km 125.8 – 126. Furuberget Nord km 130.

maalfrid_de59375c53bce1bfd06b6e897f7f95596681ad31_17

maalfrid_geonorge

en

0.915

Page xvii of xvii 4.The centre must support distribution of the data to the users through a web service and should support server-side processing for different time composites. Technical solutions for data access, fast and robust preprocessing algorithms, data archiving, and distribution have to be further examined and tested. An automated geometric rectification method has to be developed, possibly based on matching with a reference image, to avoid or minimize manual work. It is still unclear whether ESA will provide collaborative ground segments with software to process from level 1B to 1C. Two methods for atmospheric corrections are described in this report: 1.MACCS is based on analysis of multi-date (two or three dates) datasets and exploits the relative stability of surface reflectance over a short period of a few days to estimate atmospheric properties. 2.ATCOR is based on analysis of single-date datasets and uses a physical model of the path of solar radiation traveling through the atmosphere, reflected from an object on the ground, and traveling through the atmosphere in direction to the sensor. ATCOR can also correct for the effect rugged terrain has on the illumination of the nearby pixels. At the time of writing, we are informed that ESA plans to provide ATCOR as a module of the BEAM software, a toolbox provided by ESA to enable the users to process satellite data provided by the agency. We estimate that the yearly increase in data volume will be at least 8.5 TB for one product level and 25.5 TB for three product levels and the corresponding required data storage 43 TB and 130 TB respectively. Over a 10 years period the storage requirements will be at least 432 TB for one product level and 1 296 TB for three product levels. This is a large volume and puts high demands on the data management solution to provide the level of service described in the use cases. A crude cost estimate for establishing the centre is 4 million NOK and for yearly running 1.2 million NOK. At this stage, it is difficult to give a detailed description of all requirements and technical solutions for a national satellite data centre. Accordingly, a follow-up pilot project must be designed in order to test technical solutions and estimate costs to build a data management solution and to preprocess data from Sentinel-2 and Landsat 8. Specifically, solutions for orthorectification, atmospheric correction, data management platform, and discovery and access need to be tested. By doing so, we believe that still more technical questions and challenges implementing the proposed services will arise. Thus, the pilot project will provide a more solid foundation to estimate the cost of operating a national data centre for Sentinel-2 and Landsat data. Sentinel-2 data will not be available in 2014, but we believe that the pilot project can be based on processing datasets provided by ESA as described on their website (. Additionally, we believe Landsat 8 datasets can be used to explore most of the challenges presented by Sentinel-2 datasets.

maalfrid_80094ad80b6b603e3002aacbaeff502887c881fa_6

maalfrid_patentstyret

en

0.262

(11) (21) 20121041 (22) 2012.12.06 (24) 2012.12.06 (43) 2012.12.06 (15) 2013.04.16 (45) 2013.05.13 (18) 2017.12.06 (74) Advokatfirmaet Haavind AS, Postboks 359 Sentrum, 0101 OSLO, Norge (73) Apple Inc, 1 Infinite Loop, US-CA95014 CUPERTINO, USA (54) Strømkontakt for bærbar datamaskin (51) 13-03 (72) Jody Akana, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Bartley K Andre, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Jeremy Bataillou, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Daniel J Coster, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Daniele De Iuliis, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Evans Hankey, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Julian Hoenig, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Richard P Howarth, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Jonathan P Ive, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Duncan Robert Kerr, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Matthew Dean Rohrbach, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Peter Russell-Clarke, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Mikael Silvanto, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Christopher J Stringer, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Eugene Antony Whang, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Rico Zorkendorfer, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) (30) 2012.06.08, US, 29/424,257 (55) 1.1 1. 1.3 1.4 1.5 1.

maalfrid_440d898483b20bfa11081067d7e33ff444879878_193

maalfrid_regjeringen

no

0.507

Vedlegg 2 Arbeidstakeres stilling i konsernforhold m.v. 194 NOU 1992: 29: Lov om aksjeselskaper, Utredning fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Justisdepartementet i januar 1989 for å foreta en revisjon av aksjeloven. Avgitt til Justisdepartementet i september 1992. i NOU 1995:30 Ny regnskapslov, Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 16. mars 1990. Avgitt til Finans- og tolldepartementet 27. oktober 1995. i NOU 1996:3: Ny aksjelovgivning, Utredning fra et utvalg for å foreta en utredning av aksjerettslige spørsmål og å utarbeide forslag til ny aksjelovning bestående av to lover med egne virkeområder. Avgitt til Justisdepartementet 1. mars 1996. «NYE TILSKUDDSFORMER I SUBSIDIERT TRANSPORT». Rapport fra arbeidsgruppen for kontroll med bruken av tranportsubsidier, Oslo 27. januar 1988. «TRANSPORTEFFEKTIVISERINGSUTVALGET», Utval oppnevnt 20. februar 1989 med oppgave å utrede bruk av anbud i rutedrift innkludert riksveifergedrift, Oslo den 19. januar 1990. SOU 1973: 7 Trygghet i anställningen SOU 1993:32 Ny anställningsskyddslag, Bilag: Effekter av anställningsskydd. Arbetsrättsliga utredningar, SOU 1994: 141, Bakgrundsmaterial utarbetat av sekretariatet vid 1992 årsarbetsrättskommittè, Stockholm 1994. Regeringens proposition 1994/95: 102 Övergång av verksamheter och kollektiva uppsägningar, overgitt til Riksdagen den 27. oktober 1994.

maalfrid_a82322422471638c0f01d4e14cf2e768bd95acf2_4

maalfrid_norad

en

0.946

This report was commissioned by the Evaluation Department of Norad, which requested a synthesis report on the lessons learned in the field of humanitarian response to natural disasters. The report is intended to provide input to ongoing processes, including the preventive efforts of the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, and to provide basic information for interested actors in the humanitarian sector. The scale of Western humanitarian response has grown significantly since the end of the Cold War. This growth has been followed by a rising number of evaluations of humanitarian operations and meta-analyses of the international humanitarian system. However, the evaluations and lessons learned have a tendency to remain fragmented and case-specific, despite their many similarities as regards both the themes that are emphasised in the evaluations and the weaknesses that are exposed in the humanitarian response. Evaluations of humanitarian response to natural disasters have many features in common. This applies primarily to the themes that are emphasised, but also to the lessons learned within these thematic areas. This report underscores five general themes in the available evaluation reports. In brief, they can be summarised as the need for and experience of: (1) linking of relief, recovery and development, (2) mapping and monitoring needs and target groups, (3) synergy between local, national and international capacities, (4) coordination of humanitarian actors and projects, and (5) disaster preparedness and vulnerability reduction. The findings of this report can be summarised in five points: • Firstly, it is consistently found that the divide between humanitarian disaster response and development cooperation continues to prevail despite increased emphasis on the need to link relief, recovery and development. • Secondly, there is strong focus on needs assessment as a prerequisite for effective, equitable humanitarian response, but it is also commonly observed that actual assessment practice shows substantial deviations from this norm. • Thirdly, it is a common experience that international humanitarian response undermines rather than bolsters local capacity, despite growing emphasis on the importance of local capacity in humanitarian response and long-term vulnerability reduction. • Fourthly, it is a recurrent theme in evaluation reports that there is a great and persistent need to find effective mechanisms for coordinating the multitude of actors in the humanitarian system. • Fifthly, the evaluation reports show that there is growing awareness of the need for disaster preparedness and vulnerability reduction, but there are relatively few examples of good practices. These evaluation findings show a clear need to reform the international humanitarian system to promote both synergies between international actors as coordinating facilitators and local vulnerability reduction and response capacity. The challenge for Norway as a donor lies not only in contributing to increased response capacity through improved funding and coordination, but also in helping to put in place strategies that focus on long-term vulnerability reduction and local response capacity. This indicates a need for selective choices of channels on the basis of three overarching objectives: (1) effective humanitarian relief, (2) rehabilitation, livelihood development and vulnerability reduction, and (3) coordination of relief, rehabilitation and livelihood development.

maalfrid_a44f2cc2a0fa38d6d18ec887e4e062edcf2e6778_11

maalfrid_jernbanedirektoratet

no

0.786

er i landet finnes i alt 20 sovevogner. Felles for passasjerene om bord er at de har bestilt billetten uker og opptil måneder i forveien. Men nå haster det med å finne en arvtaker til dagens sovevogner, for nattogene blir stadig mer populære. Hver natt ruller de på fjernstrekningene slik de har gjort helt siden de var nye i 1986. Det siste året har etterspørselen etter soveplasser på nattogene økt kraftig, og nå må man bestille plass flere uker i forveien på de mest populære avgangene. Aller mest populære er nattogene på Dovrebanen der samtlige kupeer har vært utsolgt hver eneste natt i år. –Vi kunne nok solgt adskillig flere soveplasser ja, bekrefter Børge Lein i Vy Tog i Trondheim. Han har ansvar for driften av togmateriellet i nord og kjenner vognene godt. Det gjør også konduktørleder Øyvind Dale med erfaring fra praktisk drift og opplæring av konduktørene på vogntypen: –Vi får stadig spørsmål om vi ikke har en ledig sovekupé, sier han. Fortellingene deres bekreftes av ferske tall fra Vy Tog som viser at belegget på Dovrebanens sovevogner er 100 prosent, mens det for Bergensbanen og Nordlandsbanen ligger godt oppe på 90-tallet. Heller ikke på Sørlandsbanen er det mye ledig, der er gjennomsnittlig belegg på 87 prosent. –Når soveplass på nattog er så ettertraktet, vil det være naturlig å anbefale en videre satsing på dette, sier Heidi Meyer Midtun i Jernbanedirektoratet. Hun leder nå et utredningsarbeid om nattog. Utredningen skal legge grunnlaget for hva slags togtilbud som skal rulle på norske spor om natten når dagens sovevogner må skiftes ut. Vurderingene omfatter alle nattogstrekningene i Norge. Norske tog AS eier de 20 sovevognene, og alle disse går i trafikk mellom Oslo og byene Stavanger, Bergen og Trondheim samt mellom Trondheim og Bodø. –Vi jobber nå med å analysere resultatene fra en stor undersøkelse av hva slags tilbud folk ønsker seg på nattog, sier prosjektlederen. - I undersøkelsen har vi spurt både de som bruker nattog og folk mer generelt om hva de mener et nattogtilbud bør inneholde. Tilbakemeldingene er tydelige: Vi ser at dagens tilbud med sovekupe med to køyer er attraktivt. Men det er også en stor andel som ønsker andre løsninger. Det er derfor tydelig at dagens tilbud ikke kan møte etterspørselen godt nok. Det vil altså ikke være nok å bare erstatte dagens 20 vogner med 20 nye. –Vi vil trenge flere vogner og vil samtidig vurdere om tilbudet bør utvides med andre typer av plasser om bord, forklarer Meyer Midtun: –Dette kan være alt fra hvilestoler til såkalte sove- # kapsler. Vi vurderer både kupeer med flere køyer og single kupeer med dusj og toalett. –Nå ser vi på noe av det som tilbys rundt om i Europa for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag. leder utredning om nattog på tradisjonelle sovevogner, mens det i andre land satses kun på sittevogner. Det er mange mulige løsninger som kan legge til rette for å reise med tog om natten. Senere i høst skal Jernbanedirektoratet legge fram en anbefaling om hva slags komforttilbud i nattog vi bør satse på her i landet i framtida. Vår målsetting er å komme med et forslag som både tar hensyn til passasjerenes ønsker og som kan driftes på en god måte av operatøren, sier Heidi Meyer Midtun. . –Det er torsdager og søndager som er det mest populære nattogavgangene, forteller Dale og Lein i Vy tog. Disse dagene er det mange faste kunder som ukependler mellom landsdelene. Ofte har de faste rutiner, og nattoget inngår som en del av deres arbeidsuke. Mange kunder her på Dovrebanen er bosatt sør for Trondheim, og dermed er nattoget ekstra gunstig som alternativ til fly siden Trondheim lufthavn, Værnes ligger på nordsiden av byen. Vi ser at mange kommer på nattoget på Heimdal, Støren og Oppdal. . –Vi har inntrykk av at de fleste er greit fornøyd med vognene. Det vi hyppigst får spørsmål om, er muligheten for en dusj, forteller Lein. –Det er også et problem at vi mangler klima- # anlegg, fortsetter Øyvind Dale. Det betyr at ved en bestilling av nye vogner må tilbud om dusj om bord på plass, og klimaanlegg er en selvfølge. –Vi har i dag et tilbud om dusj for nattogpassasjerer på hoteller i noen av byene, men det er klart at om vi kunne tilby dette på toget, ville nok flere vurdere nattoget for forretningsreiser, sier Børge Lein. –Den største krisen oppstår når en sovevogn må tas ut av trafikken på grunn av en akutt feil like før avgang. Da har vi ikke noen reserve å sette inn og følgelig ingen brukbar erstatning for kundene. Det er ikke greit å bare kunne tilby en ordinær sitteplass gjennom natten, sier Dale. 20 vogner på deling for alle strekninger er åpenbart for lite, er de enige om. Begge synes det er moro med økende etterspørsel på nattogene, og de minner om at NSB for noen år siden vurderte å kutte ut hele sovevognstilbudet. Dagens 20 sovevogner av typen WLAB2 ble levert fra 1986 og er altså modne for utskifting i løpet av fem-åtte år. Nye sovevogner vil trolig ha en byggetid på fire -fem år. Det betyr at et grunnlag for å fatte beslutninger om hvilket nattogtilbud Norge skal ha, snart må være klart. Som en del av det såkalte bompengeforliket i regjeringen ble også et punkt om strakstiltak for bedre kapasitet på nattogene tatt inn. Jernbanedirektoratet har i samråd med Norske tog varslet at det er mulig å bygge om et antall eksisterende sittevogner slik at de blir bedre egnet for bruk i nattogene. Eksempelvis kan slike sittevogner innredes med andre seter som er mer komfortable og kan legges lengre ned, omtrent som businessclass-seter på fly. Slike vogner kan i så fall utnyttes på både natt- og dagtog og inngå i alle natttog-tilbudene i Norge.

maalfrid_3999b4945de0d7cdb21f4f6b1ebceed9a1c69681_23

maalfrid_nve

no

0.934

Det er utviklet en rekke metoder for å lede oppvandrende ål forbi demninger og kraftverksturbiner (Porcher, 2002). I 2011 testet vi en enkel felle (). Fella får vann fra laksetrappa. Vannet ledes ned til et oppvandringsrør samt til et fangstkammer. Dette sikrer at ålen har vann å svømme og krype oppover i samt at ål som er fanget får friskt vann. Oppvandringsrøret besto av et 3 m langt 110 mm PVC-drensrør som var fylt med enkamat (). Inntaket for ålefella var plassert på land og ca. 5 m fra vannkanten Oppvandringsfelle for ål plassert ved inngangen til nedre laksetrapp ved Fosstveit kraftverk (venstre foto). Enkamat (vevde plasttråder, høyre foto) ble lagt inn i røret for å hjelpe ålen med å vandre opp i fella. Foto: F. Kroglund Oppvandringsfella for ål ved Fosstveit var i drift 9. mai - 19. september 2012. Oppvandringsfella ble ettersett og tømt ca. hver tredje dag av Torleif Gidly Berge. Ålen ble talt og delt inn i lengdeklasser ( og ). All ål fanget ble satt ut oppstrøms Fosstveit kraftverk. Oversikt over lengdeklassekategorier for oppvandrende ål.

maalfrid_893d8cb927f7c37892f9dc2c8a61645c749cd718_1

maalfrid_regjeringen

no

0.683

Retningslinjer om rapportering etter statens kontoplan for kapitalregnskapet er tatt inn. Det er i tillegg gjort strukturelle endringer i rundskrivet. Statens kontoplan: En standardisert inndeling av statsbudsjettet og statsregnskapet i utgifter, inntekter, eiendeler, gjeld og egenkapital. Statskonto: Angir kontoer som brukes i statens kontoplan som rapporteres til statsregnskapet. Statens kontoplan er inndelt i nummerserier: Nummerserie (kapittel/konto) Alle statskontoer i nummerserien 0001–2999 viser utgifter, og statskontoer i nummerserien 3000–5999 viser inntekter. De fire første siffer i disse to nummerseriene tilsvarer budsjettkapittel. De neste to siffer i statskontoer for utgifter og inntekter tilsvarer budsjettpost. Prinsippene for inndelingen av disse statskontoene i kapitler og poster skal legges til grunn når departement og underliggende virksomheter utarbeider budsjettforslag til Stortinget, se pkt. 4. Budsjettforslag skal utarbeides i tråd med prinsippene i bevilgningsreglementet §§ 3–9. Den formelle inndelingen av statsbudsjettet blir fastsatt ved Stortingets bevilgningsvedtak. Formålet med bevilgningsregnskapet er å vise forbruket mot disponible utgiftsbevilgninger i statsbudsjettet for vedkommende år og hvilke inntekter som er kommet inn i forhold til bevilget beløp. Dette innebærer at bevilgningsregnskapet må føres etter samme prinsipper og ha samme inndeling som vedtatt statsbudsjett. Rapportering til statsregnskapet av utgifter og inntekter er omtalt med eksempler i pkt. 6.2. Statskontoer i nummerserien 6000–7999 viser statens eiendeler, og statskontoer i nummerserien 8000–8999 viser statens gjeld/forpliktelser. Statskontoer i nummerserien 9000– 9999 viser statens gjeld/egenkapital. Denne egenkapitalen kalles også avslutningskontoen eller konto for forskyving i balansen.

maalfrid_e9796ba7eeb68419b7466b5511a54c5a3b7a44c5_3

maalfrid_distriktssenteret

no

0.854

Det er inngått avtale med Norut Tromsø om følgeforskning av prosjektet. Norut Tromsø samarbeider med UiT og Nordlandsforskning i arbeidet. Følgeforskningen er i en tidlig fase. Vedlagt er underveisnotat. a)Følger opprinnelig plan b)Forsinket pga. c)Det er foretatt følgende justering Justeringer ble foretatt i prosessplan vedlagt svarbrev på at vi aksepterte prosjektet. (Kryss av) a)Helt lokal effekt (X) b)Effekten kommer innen flere kommune i regionen. (X) c)Effekten kommer i hele fylket (X) d)Effekten kommer i eget og andre fylker (X) e)Effekten kommer i eget fylke, samt andre fylker og/eller utenfor Norge (X) f)Vet ikke/ikke relevant Effekt utenfor kommunen/ regionen er gjennom å dele prosjektets erfaringer. Utenfor Norge gjennom deltagelse i workshop og håndboken som Nordregio gjennomfører og utvikler sammen med Distriktssenteret. Prosjektet er også i skriftlig form presentert for Europarådet hvor Herøy kommune ved prosjektet deltar i konkurransen om mest nyskapende europeiske kystkommune. Prosjektet blir lagt inn i Europarådets database som «casekommune». (max 250 ord) Prosjektet er en vesentlig del av hovedsatsningsområde «Økt bosetting» i Herøy kommune. Kommunen har egen kommunedelplan for økt bosetting. Mål og alle tiltak for bolystprosjektet Integrering og inkludering av tilflyttere ligger inne i kommunedelplanen. Prosjektet er meget godt tverrpolitisk forankret. Styringsgruppen for prosjektet består av 3 politikere og 2 representanter fra næringslivet. Styringsgruppen har møter ved behov, (ca. 1 gang pr. mnd. siste halvår). Prosjektet har en arbeidsgruppe der tilflyttere er representert med flere personer. Det har bare vært ett møte i denne gruppen. Erfaringen fra denne gruppen og også fra andre møter der utenlandske tilflyttere deltar sammen med lokalbefolkningen er at de utenlandske tilflytterne bidrar lite i debatt og planlegging. Med bakgrunn i denne erfaringen er vi i gang med etableringen av foreningen Møtestedet. Foreningen er stiftet av utenlandske tilflyttere. Målet er at de her skal føle seg på «hjemmebane» fra starten av og når de er trygge på oppgaven invitere lokalbefolkning inn som samarbeidspartnere, deltagere og medlemmer. Foreningen overtar oppgaven som var tenkt arbeidsgruppen – planlegging, arbeide, kontaktskaping, integrering og inkludering. Personlig kontakt og individuell hjelp er en viktig arbeidsmåte for prosjektet. for eksempel til andre lokalsamfunn Arbeidsinnvandring er økende over hele landet. En god integrering og inkludering av disse tilflytterne er meget viktig og metodene og tiltakene er ikke spesielt for Herøy og kan overføres.

maalfrid_49fac1b27fe188a721bd65dd8b202eac4b3b825d_1

maalfrid_dsb

no

0.854

31.10.2016 16/ 9856/MACE Siden det primære formålet med direktivene er tilpasning til varepakken, inneholder direktivene ikke vesentlige endringer hva gjelder for eksempel virkeområde, vesentlige sikkerhetskrav og samsvarsvurderingsprosedyrer. For nærmere informasjon og veiledning om de enkelte direktivene og hvilke endringer de innebærer sammenlignet med tidligere direktiver, vises det til Europakommisjonens nettsider: EMC: ATEX: LVD: PED: SPVD: EMC, LVD, ATEX og SVPD trådte i kraft i EØS 20. april 2016 og PED trådte i kraft i EØS 19. juli 2016. • Forskrift 14. januar 2011 nr. 36 om elektrisk utstyr gjennomfører direktiv 2004/108/EF om elektromagnetisk kompatibilitet og 2006/95/EF om elektrisk utstyr bestemt til bruk innenfor visse spenningsgrenser. • Forskrift 9. desember 1996 nr. 1242 om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område gjennomfører direktiv 1994/9/EF om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område. Forskrift om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlig område og forskrift om elektrisk utstyr for EMCs del har vært gjeldende i petroleumsvirksomheten til havs gjennom en henvisning til nevnte innarbeidingsforskrifter fra disse ble vedtatt, nå i innretningsforskriften (forskrift 29. april 2010 nr. 634 om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten) § 77 om EMC og § 78 om ATEX. • Forskrift 7. juli 1994 nr. 735 om enkle trykkbeholdere gjennomfører direktiv 2009/105/EF om enkle trykkbeholdere. Forskriften har vært gjeldende i petroleumsvirksomheten til havs siden denne innarbeidingsforskriften ble vedtatt, nå gjennom en henvisning til innarbeidingsforskriften i innretningsforskriften § 74 om enkle trykkbeholdere. • Forskrift 9. juni 1999 nr. 721 om trykkpåkjent utstyr gjennomfører direktiv 1997/23/EF om trykkpåkjent utstyr. Siden de fem direktivene som skal gjennomføres som følge av varepakken inneholder så omfattende endringer i struktur sammenlignet med direktivene de erstatter, foreslås det at dagens gjennomføringsforskrifter oppheves og erstattes med nye. DSB foreslår i tillegg at LVD og EMC, som begge er gjennomført i gjeldende forskrift om elektrisk utstyr, skal gjennomføres i hver sin forskrift.

maalfrid_e4ecef3809cce141608b9ecb0380ad3bdfcd5a21_1

maalfrid_dibk

no

0.658

bidra til det offentlige kartgrunnlaget med nasjonale databaser, blant annet matrikkelen, sjøkartdata, topografiske kartdatabaser og nasjonalt geodetisk grunnlag. Staten skal under dette samarbeide med kommunene om etablering og oppdatering av felles kartdatabaser." Grunnlaget for ordningen er kommunens byggesaksbehandling. Dersom rapporteringen ikke knyttes til byggesaksbehandlingen, vil mye av grunnlaget for ordningen falle bort med alvorlige konsekvenser for kommunens og statens informasjonsgrunnlag. Opplysninger i matrikkelen er ikke minst et vesentlig informasjonsgrunnlag for tiltakshaver selv. Det er lagt stor vekt på at det i rapportering til matrikkelen i forbindelse med byggesaksbehandlingen, bare skal spørres om opplysninger som er relevante for byggesaksbehandlingen. Eier/tiltakshaver eller andre ansvarlige må imidlertid medvirke til å fremskaffe nødvendige opplysninger, jf. matrikkelloven § 27. For å koble de opplysninger som kommer inn i byggesaken med matrikkelen, er kommunen som bygningsmyndighet pålagt direkte i § 6-6 å rapportere de opplysningene som er relevant for matrikkelen til matrikkelmyndigheten, som normalt vil være kommunen, jf. matrikkellova § 5a. Kommunen må derfor sørge for gode rutiner, slik at disse kravene kan oppfylles på en hensiktsmessig måte. Til orientering gjengis nedenfor noen sentrale bestemmelser i matrikkelloven og matrikkelforskriften om dette. Etter lov 2005-06-17 nr 101 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 5a annet ledd er kommunen "lokal matrikkelstyresmakt". "Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg kan takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda." "Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å framskaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og adresser, når det går fram av lov eller forskrift at matrikkelen skal innehalde slike opplysningar." FOR 2009-06-26 nr 864 Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) har i kapittel 13 ytterligere regler om føring av opplysninger om bygninger og forskjellige opplysninger knyttet til grunnen. Kommunen er der pålagt en rekke oppgaver om matrikkelføring knyttet bl.a. til de tiltak som fremgår av pbl § 20-1 og 20-2 i forbindelse med rammetillatelse, igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. 01.07.11. Ingress lagt inn.

wikipedia_download_nbo_Skråstrek_34782

wikipedia_download_nbo

no

0.748

'''Skråstrek''' ('''/''') er et skrifttegn som brukes som et skilletegn for å angi alternativer (i betydningen ''eller'') og kombinasjoner (i betydningen ''og''). Tegnet brukes også i måleenheter, i enkelte forkortelser og i matematiske brøker. Skråstrek kalles «slash» på engelsk, mens omvendt skråstrek eller «bakstrek» (\) kalles «backslash». Skråstrek kan brukes for å spare plass og lette lesing. I mange tilfeller vil det være bedre å skrive setningen fullt ut med ord, for eksempel ved hjelp av «og» eller «eller». Det skal som generell regel ikke være mellomrom mellom skråstreken og tegnene før og etter. Dersom ett eller begge uttrykkene som skilles av skråstreken inneholder flere ord, så brukes det mellomrom. Skråstreken kan brukes til å uttrykke alternativer, istedenfor ordet «eller»: * ''Det er et enkelt ja/nei-spørsmål'' * ''Bruk av/på-knappen'' * ''Kleskode er mørk dress / smoking'' * ''Ta med ski og/eller kjelke'' Skråstreken kan brukes til å uttrykke sammenbinding, istedenfor ordet «og»: * ''Blandingen gass/luft er eksplosiv'' * ''Vinnere av dobbelsculler: Morten Adamsen / Nils-Torolv Simonsen'' Flere standard måleeneheter skrives med skråstrek: * ''km/t'' (kilometer i timen) * ''kg/m'' (kilogram per kubikkmeter) Skråstrek kan brukes til noen få utvalgte forkortelser: * ''c/o'' (på brev: care off) * ''t/r'' (tur retur) * ''Tale v/statsministeren'' * ''Borgermesteren m/frue'' * ''Pølse m/brød'' Skråstreken kan brukes for å indikere påfølgende tidsrom: * ''Reisen gikk i mai/juni'' * ''Skoleåret 2019/2020'' * ''Årsskiftet 2019/2020'' I matematikk er en vanlig å skille teller og nevner i en brøk med en skråstrek, når brøken inngår i en tekst: * ''A er større enn 3/8'' (tre dividert på åtte, eller tre åttendedeler) Skråstrek brukes også i mengdelære om en kvotient av en mengde: * ''S/R'' En omvendt skråstrek brukes i mengdelære for et komplement: Skråstrek brukes til en del spesielle funksjoner i data- og informasjonsteknologi, tildels som alternativ for omvendt skråstrek: * ''https://no.wikipedia.org/wiki/Portal:Forside'' (web-adresse) * ''/home/bruker/Desktop'' (skilletegn for mapper og filer i Linux) * ''/* En multi-linje kommentar */'' (kommentar i en CSS-fil og i programmeringsspråket C) * ''// En enkelt-line kommentar'' (kommentar i programmeringsspråket C++) * ''Tekst i fet skrift'' (I avsluttende tag i HTML) Microsoft Windows bruker omvendt skråstrek for filbaner, som i ''C:\mappe\''. Skråstreken kan inngå sammen med kolon i et repetisjonstegn eller gjentagelsestegn i en sangtekst: * ''Så går vi rundt om en /: enebærbusk :/'' Tegnet kan også brukes i tekst for å skille verselinjer: * ''Ja, vi elsker dette landet / som det stiger frem / furet, værbitt over vannet / med de tusen hjem'' På norsk skal det ''ikke'' * i dato-uttrykk (20. mars eller 20.3., ikke 20/3) * i skipsnavn (MS, ikke M/S; SS, ikke S/S) * i forkortelsen for aksjeselskap (AS, ikke A/S, unntatt i eldre firmanavn der skråstreken inngår i navnet). Skråstrek er representert med ulik kode i forskjellige tegnsett for datamaskiner. I ASCII er skråstrek kodet med 47 i titallsystemet, som tilsvarer 2F i hexadesimalkode. I HTML kan skråstreken skrives som / eller /. Unicode har flere varianter av skråstreken: * Språkrådet om skråstrek, besøkt 29. * Korrekturavdelingen om skråstrek, besøkt 29.

maalfrid_da66794efa784461723d53cfc70ade79d2f12fd0_8

maalfrid_nasjonalparkstyre

no

0.888

skal forstås. Her framgår det at bestemmelsen skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Det er i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker som omfattes av bestemmelsen. Siktemålet er at verneforskriften ikke uthules gjennom omfattende dispensasjonspraksis. Verneforskriften for landskapsvernområdet har ingen spesielle bestemmelser for motorferdsel. Motorisert ferdsel skjer i samsvar med Lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag og forskrifter og vedtak med hjemmel i denne. Søknad er derfor sendt Porsanger kommune og Finnmarkseiendommen. Denne type søknader er litt spesiell da Stabbursdalen nasjonalparkstyre er både søker og utøver av myndighet etter verneforskriftene. Stabbursdalen nasjonalparkstyre må derfor behandle sin egen søknad. Tilsvarende problemstilling har oppstått tidligere i forvaltningssammenheng av landskapsvernområdet. Denne problemstillingen ble aktualisert når Fylkesmannen i Finnmark, senere Stabbursdalen nasjonalparkstyre, behandlet ønsket tiltak langs Lompolavegen i Stabbursdalen landskapsvernområde. Verken Fylkesmannen eller nasjonalparkstyret ble vurdert til å være inhabil i saken, likevel forela Fylkesmannen problemstillingen for Direktoratet for naturforvaltning (DN). I svaret fra DN står det blant annet at de ikke kan se at det foreligger særskilte forhold som gjør at et annet organ enn Fylkesmannen bør behandle saken. Direktoratet sier videre at Fylkesmannen som forvaltningsorgan kjenner det berørte området bedre enn direktoratet, og innhenting av kunnskap ved for eksempel befaringer er lettere tilgjengelig for Fylkesmannen. Derfor fant Direktoratet det mest hensiktsmessig at Fylkesmannen i Finnmark på vanlig måte behandlet saken som førsteinstans etter gjeldende regelverk. Nå er nasjonalparkstyret i samme situasjon, der dere er både tiltakshaver og forvaltningsmyndighet. Det legges til grunn de samme vurderinger om inhabilitet som ble gitt til Fylkesmannen vedrørende Lompolavegen. Stabbursdalen nasjonalparkstyre vurderes derfor å ikke være inhabil i denne saken.

maalfrid_0d53bb0c7756d687129c9530f3df7a1a25f2653e_16

maalfrid_naturfagsenteret

en

0.965

The mean scores presented in TABLE 2 show that the respondents found it easy to agree that interest-enjoyment (3.29), self-realisation (2.97) and fit to personal beliefs (2.89) were important in their choice of programme area. However, interest-enjoyment and fit to personal beliefs were somewhat less important to Science than HumSoc students (= −0.29 and = −0.27 respectively, TABLE 3). That gender interacted with programme area for interest-enjoyment value is illustrated by a difference of = −0.48 between girls in Science and HumSoc, whereas, in contrast, there was no significant differences between boys in the two programme areas. Science girls' scores stood out in a way that can not be explained by the fact that they are Science students or by the fact that they are girls. In terms of the importance of utility value for university admission, Science students scored much higher than HumSoc students (to some extent, this is trivial because items in that construct describe formal admission qualifications that are only available to Science students (Norwegian Universities and Colleges Admission Service, 2010). Interestingly, the utility value for university admission was also more important to Science girls than to Science boys (= 0.31). There was also a small difference between Science girls and boys in the importance of expectation of success (= 0.25), though a corresponding difference between girls and boys in general (= 0.20, TABLE 3) suggests that this was mainly a gender effect.

maalfrid_11d37d688eb12c2be3ccf4918cec2e20aca043ae_56

maalfrid_regjeringen

no

0.865

2016–2017 63 Olje- og energidepartementet Svalbard i desember 2015. Det ble etter ulykken etablert en spesialtjeneste for daglige snøskredvarsel for Longyearbyen. NVE har hatt et tett samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket gjennom etatsprogrammet: Naturfare, infrastruktur, flom og skred (NIFS). Prosjektet ble sluttført i 2015. Prosjektet har levert over 100 fagrapporter. Resultater fra disse er innarbeidet i etatenes praksis og retningslinjer. 1 Driftsutgifter til varsling av flom- og skredfare og fjellskredovervåking er flyttet fra post 22 til post 01. 2 Midler til NVEs oppdrags- og samarbeidsvirksomhet er flyttet fra post 21 til ny post 23. 3 Midler til investeringer i overvåkingsutstyr er flyttet fra post 22 til post 45. 4 Det øremerkede tilskuddet til Norges geotekniske institutts fullskala feltlaboratorium for snøskredforskning er flyttet fra kap. 1830, post 71 til kap. 1820, post 72 slik at det inngår i de samlede bevilgningene til flom- og skredforebygging. Det foreslås å bevilge 587 mill. kroner til Norges vassdrags- og energidirektorat som skal dekke lønnsutgifter og andre utgifter til drift av direktoratets oppgaver i 2017. Økningen har i hovedsak sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2016 og innføring av en forenklet modell for pensjonspremie for statlige virksomheter fra 2017. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 74 prosent av bevilgningen. (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 2015 Saldert budsjett 2016 Forslag 2017 01 Driftsutgifter 490 144 507 328 587 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 113 490 93 050 31 000 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72 268 352 369 484 254 000 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres 90 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22 5 484 4 900 17 000 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72 53 904 14 000 70 000 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60 4 523 2 000 5 000 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 40 000 20 000 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres 9 610 6 600 6 600 75 Tilskudd til fjellskredovervåking, kan overføres, kan nyttes under post 22 3 237 Sum kap.

maalfrid_56013608786b31ff87291ebe8aa17a8899182aea_35

maalfrid_forsvarsbygg

da

0.38

Oversikt over prøvepunkter ved Korsnes fort. Fra Breyholtz mfl (2010) og Mørch (2009) Liten bekk 25 – 110 m feltbane 19 Liten bekk Eksisterende 200 m geværbane, nedlagt 30-200 m feltbane og midlertidig pistolbane. Samme som pkt 2. 200 m geværbane. Oppstrøms pkt 2 og 6 Liten bekk Oppstrøms håndgranatbane og pkt 3 Liten bekk Oppstrøms pkt 3 og 8 * Avrenningen er beregnet ut fra normalavrenning (1961-1990)

maalfrid_865766031f32b60e42c1deb43996a36d2da8818a_651

maalfrid_skatteetaten

no

0.861

inntektsåret 1996 etter eventuell klagebehandling, jf. sktl. § 18-7 (5). For kraftanlegg som ble regnskapslignet i 1996, men som ikke ble tilordnet skattegrunnlag i 1996, fordeles naturressursskatten i samme forhold som inntektsårets formue i kraftanlegget er fordelt. Naturressursskatt fordeles etter samme prinsipp mellom fylkeskommuner, i forhold til prosentandelen for de kommuner som ligger i vedkommende fylke. Naturressursskatt skal utlignes av ligningskontoret for den enkelte kraftverkskommune. Dette gjelder også for etterskuddspliktige. Skattyter som har kraft som forbrukes i egen produksjonsvirksomhet eller har mottatt kraft som skal verdsettes etter sktl. § 18-3 (2) bokstav a, henholdsvis nr. 3 eller 2, må for det enkelte inntektsår på eget vedlegg til selvangivelsen dokumentere følgende: – årets forbruk av kraft i sin produksjonsvirksomhet – årets krafttilgang iht. kontrakt/leieavtale som skal verdsettes etter sktl. § 18-3 (2) nr. 2 og – årets produksjon i eget kraftverk, samt ev. andel av kraftproduksjon som skattyter har eierandel i. Dersom denne dokumentasjonsplikten overfor ligningsmyndighetene som fremgår av FSFIN § 18-3-13 ikke overholdes, kan normalt faktisk kontraktspris ikke legges til grunn ved beregningen av grunnrenteinntekt. Kunstnere – Sktl. § 4-2 (1) bokstav e, § 5-15 (1) bokstav j nr. 1, § 6-31 (2) og § 14-3 (2). – FSFIN § 14-5-2. – Forskrift av 21. februar 1995 nr. 180 om Regnskapsføring for billedkunstnere (lignl.). Oppebæres inntekten i form av salgsvederlag, anses kunstneren normalt å være næringsdrivende. I utgangspunktet gjelder dette også når inntekten oppebæres som royalty (vederlag fastsatt etter salg). Dette vil gjelde kunstnere som selvstendig selger sine kunstneriske produkter, f.eks.: – forfattere – billedkunstnere – billedhuggere – brukskunstnere/kunsthåndverkere – orkester- og bandmusikere som deler overskuddet iht. avtalt fordelingsnøkkel eller som har spesielt kostbart utstyr, se SKD rundskriv nr. 26/avd I vedrørende avgiften til folketrygden, Utv. 1975/614 (det blir da et selskap som skal deltakerlignes etter nettometoden). Inntekten må iblant ses som inntekt av næringsvirksomhet selv om den gjelder salg av tjenester, f.eks. ved engangsengasjementer med helt eller delvis selvstendig arbeidsutførelse. Nærmere om grensen mellom lønn og næringsvirksomhet, se emne . Inntekten anses opptjent utenom næringsvirksomhet selv om kunstneren utøver en stor grad av selvstendighet under arbeidsutførelsen, når godtgjørelsen mer må anses å ha karakter av vederlag for arbeidsutførelsen enn salgsvederlag for et produkt, se f.eks. HRD i Utv. 1986/680. Dette vil gjerne gjelde for:

wikipedia_download_nno_Eurovision Song Contest 1969_59628

wikipedia_download_nno

nn

0.613

'''Eurovision Song Contest 1969''' ('''ESC 1969''') var den fjortande gongen Eurovision Song Contest vart arrangert. Konkurransen vart halden i Teatro Real i Madrid i Spania. Finalen fann stad laurdag 29. mars. Frankrike vann konkurransen med den franske songen «Un Jour, Un Enfant», framført av Frida Boccara. Nederland vann konkurransen med den nederlandske songen «De Troubadour», framført av Lenny Kuhr. Spania vann konkurransen med den spanske songen «Vivo Cantando», framført av Salomé. Storbritannia vann konkurransen med songen «Boom Bang-a-Bang», framført av Lulu på engelsk. Det var fyrste gong fleire land kom på 1. plass med same poengsum, då Frankrike, Nederland, Spania og Storbritannia alle hadde fått 18 poeng kvar etter avstemminga. På denne tida var det ingen reglar som skilte landa ved stemmelikskap, og alle fire vart difor utropt til vinnarar. Etter dagens reglar ville Frankrike ha vunne, av di det var flest ulike land som røysta på Frankrike. Austerrike nekta å delta i ein konkurranse som vart halden i eit diktatorstyrt land (Spania var på denne tida kontrollert av Francisco Franco). Den kjende kunstnaren Salvador Dalí var ansvarleg for designet til publisitetsmaterialet i forkant av konkurransen så vel som metallskulpturen som vart brukt på scena. Liechtenstein hadde ymta frampå om å delta i konkurransen dette året - og hadde til og med vald ut songen «Un beau matin», men fekk ikkje delta fordi landet ikkje hadde nokon TV-stasjon som var medlem av EBU. * Frankrike vann konkurransen for fjerde gong. * Nederland vann konkurransen for tredje gong. * Spania vann konkurransen for andre gong. * Storbritannia vann konkurransen for andre gong. * Frankrike, Nederland, Spania og Storbritannia kom på ein firedelt 1. plass. * Irland og Belgia kom på ein delt 7. * Sverige og Vest-Tyskland kom på ein delt 9. plass. * Jugoslavia og Italia kom på ein delt 13. plass. * Kirsti Sparboe, som representerte Noreg med songen ''Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli'' enda på sisteplass med eitt poeng. *''Denne artikkelen byggjer på «ESC 1969» og «ESC 1969» frå og VG.no, den 4. februar 2011.''

maalfrid_5c348bc65830c85f2f95c704f84902fc29d0fd5b_14

maalfrid_nve

no

0.912

NVE har foretatt isundersøkelser, og ved behov gjennomført tiltak de senere årene. Sør- Varanger kommune har gjennom kontakt med lokalpersoner i Neiden fått opplysninger om oppbygging av isdammer med påfølgende oversvømmelser på strekningen fra Bevernes (ovenfor Neiden Fjellstue) til Sandnes nedenfor Fossheim skole. Omfanget av oversvømmelsene er angitt med omtrentlig nøyaktighet. Et forløp kan være at det er isdekke på den stilleflytende vassdragsstrekningen nedenfor Skoltefossen. Deretter skjer det isløsning oppstrøms i vassdraget, som flyter nedover og møter dette isdekket. Dette resulterer i at det dannes isdammer, vannstandsøkning og dermed oversvømmelse. På slutten av 80-tallet var det blant annet en isgangshendelse hvor isflak ble presset inn mellom hyttene på campingplassen nedstrøms Skoltefossen. Utbredelsen av flommene forårsaket av isdammene vil være tilnærmet lik flommer av 200 og 500 års gjentaksintervall. Hyppigheten av isdammene er imidlertid vesentlig større enn disse store ordinære flommene. Flom som følge av isdammer må derfor være bestemmende for arealbruken i området.

maalfrid_b7f95f48fd662e82fc56a15e7292bf1fa88b9b47_7

maalfrid_regjeringen

no

0.86

Banklovkommisjonens Utredning nr. 10 Konkurranse i kollektiv livsforsikring omfatter to problemområder av sentral betydning for konkurranseforholdene i livsforsikrings- og pensjonsmarkedet. I Del I behandler kommisjonen spørsmål knyttet til konkurranseforholdene innenfor markedet for kommunale pensjonsordninger. Kommunale pensjonsordninger har hittil ikke vært gjenstand for lovregulering. Det lovutkast om kommunale pensjonsordninger som nå fremlegges, er utformet som et rammeverk for kommunale pensjonsprodukter med det formål å legge forholdene til rette for ryddig konkurranse i dette markedssegment. Et hovedsynspunkt er at alle livsforsikringsselskaper skal kunne tilby kommunale pensjonsprodukter som er i samsvar med de krav Hovedtariffavtalen for kommunal sektor stiller, og at dette skal kunne gjøres uten behov for dispensasjon fra de alminnelige regler om livsforsikringsvirksomhet. Lovutkastet åpner derfor for etablering av fellesordninger for premieberegning med henblikk på å motvirke at pensjonskostnadene vil variere med kjønn og alder, og avklarer dessuten ulike spørsmål som alminnelige virksomhetsregler er antatt å reise i forhold til kommunale pensjonsordninger. DelIIinneholder engjennomgangogvurdering av gjeldende forskriftsverk om flytting av livsforsikrings- og pensjonsavtaler. Kommisjonen mener at regelverket om flytting er av så stor betydning for konkurranseforholdene i livsforsikrings- og pensjonsmarkedet i sin alminnelighet, at reglene i hovedsak bør være lovfestet. Lovutkastet viderefører prinsippet om alminnelig flytterett i gjeldende lov, og tar for øvrig først og fremst sikte på å oppnå en tiltrengt modernisering og vesentlig forenkling av reglene på dette området. Lovutkastet om flytting inneholder i tråd med dette, utførlige regler for flytting av både private og kommunale kollektive pensjonsordninger, samt visse regler for flytting av pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger og av ulike individuelle pensjonsavtaler. De to lovutkastene foreslås tatt inn i lov om forsikringsvirksomhet som nye kapitler 8b og 8c. Utkastene må sees i sammenheng med Banklovkommisjonens Utredning nr. 7, NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning og det utkast til nytt kapittel 8a i lov om forsikringsvirksomhet som der ble fremlagt. Banklovkommisjonen har lagt vekt på å utforme de to lovutkastene i denne utredningen slik at de kan gjennomføres som tillegg til, eller uavhengig av, lovutkastet i NOU 2001: 24. På de punkter det blir en forskjell mellom tilpasningen til gjeldende forsikringsvirksomhetslov og suppleringen av utkastet til nytt kapittel 8a i forsikringsvirksomhetsloven i Utredning nr. 7, er dette markert ved at tilpasningene til gjeldende regler er tatt inn som hakeparenteser i lovteksten. Banklovkommisjonen hadde vinteren 2002 påbegynt arbeidet med ny lovgivning om flytting av livsforsikringskontrakter, herunder private og kommunale pensjonsordninger. Av tidsmessige grunner hadde dette problemområdet ikke latt seg innpasse i Utredning nr. 7. Ved brev av 15. mai 2002 ba Finansdepartementet Banklovkommisjonen om å vurdere tiltak for å sikre effektiv konkurranse i markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger, herunder vurdere blant annet de særlige regler om flytting av slike pensjonsordninger. Banklovkommisjonens arbeid ble på denne bakgrunn utvidet til å omfatte de spørsmål knyttet til kommunale pensjonsordninger som det nye oppdraget omhandlet. Det forelå en nær sammenheng mellom de to områdene, både fordi begge har vesentlig betydningforkonkurranseforholdeneiforsikringsog pensjonsmarkedet, og fordi behovet for særlige regler om flytting av kommunale pensjonsordninger i stor grad ville bero på hvordan regelverket for forsikringsvirksomhet knyttet til kommunale pensjonsordninger ble utformet. Det har vært en målsetning at flyttereglene for kommunale og private pensjonsordninger så vidt mulig bør være de samme, for derved å bidra til å bygge ned det tradisjonelle skillet mellom det private og det kommunale segment av markedet for kollektive pensjonsordninger.

maalfrid_2017d4360337b92910ae0f72e458ec0bfbaf5e0d_141

maalfrid_ssb

no

0.88

I matrikkelforskriften ble det fra 01.01.2010 tatt inn bestemmelse om registrering av bruttoareal for nye bygg fra det tidspunkt det er tilrettelagt for det i matrikkelsystemet. Det er igangsatt programmering og ny versjon av matrikkelen er planlagt utgitt i slutten av september. Nye bygg vil fra det tidspunkt bli registrert med bruttoareal. Bruk av arealopplysninger fra matrikkelen i KOSTRA rapporteringen krever tilrettelagt oppdatering av areal for bestående bygg og utvikling av en "ekstraheringsmodell" som ivaretar identifikasjon av kommunens leide bygg. Det vil i løpet av høsten 2010 bli gjort en gjennomgang av denne problemstillingen. Målsettingen med dette arbeidet vil være å tilrettelegge for at arealdata kan hentes fra matrikkelen i KOSTRA- rapporteringen for 2011-12. Statens kartverk vil høsten 2010 starte en gjennomgang av funksjonaliteten til hele bygningsregisteret med tanke på tilrettelegging for en bredere bruk av registeret enn dagens formål tilsier. I dette arbeidet vil både behov for arealopplysninger og tilstandregistrering av bygg bli vurdert.

maalfrid_5234d52eab8ed0c6d7b69cbc899098d3e26ad428_353

maalfrid_skatteetaten

no

0.599

felles virksomhet som selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 10-48 og FSFIN § 10-48-1, er det selskapet som skal opprette saldoer, se . Fastsettingen av avskrivningsgrunnlaget i anskaffelsesåret er ikke bindende for senere inntektsår. Hvis et driftsmiddel er behandlet uriktig i forhold til avskrivningsreglene, kan skattyter endre dette ved egenfastsetting etter sktfvl. § 9-4. Endring av fastsettingen mer enn tre år etter leveringsfristen for angjeldende inntektsår der et driftsmiddel er behandlet uriktig i forhold til avskrivningsreglene, må eventuelt behandles som en endring av skattefastsettingen etter sktfvl. § 12-1, jf. sktfvl. § 9-4 annet ledd. Nærmere om reglene for endring av skattefastsettingen, se Skatteforvaltningshåndboken. Grunnlaget for beregning av årets avskrivninger i saldogruppe a–j og for inntektsføring av negativ saldo i gruppe a, c, d og j, er saldoverdien ved utgangen av inntektsåret etter eventuelt tillegg for tilgang av driftsmidler og fradrag for eventuell nedskrivning med realisasjonsvederlag/uttaksverdi, men før fradrag for årets saldoavskrivning. Overfører skattyteren et driftsmiddel i saldogruppene a–d eller j fra en virksomhet til en annen virksomhet, herunder til ektefellens virksomhet, skal rest nedskrevet verdi skilles ut fra saldo i den opprinnelige virksomheten og tilføres saldo i den andre virksomheten med samme beløp. Dette gjelder selv om rest nedskrevet verdi er under kr 15 000. 7.2.1 Generelt For forretningsbygg ervervet før 1. januar 1984 er avskrivningsgrunnlaget opprinnelig inngangsverdi (kostpris) for bygning eksklusiv tomt, redusert med skattemessige avskrivninger i 1984 eller senere. Samlede av- og nedskrivninger før og etter 1. januar 1984, skal likevel ikke overstige opprinnelig kostpris. Dette innebærer at avskrivningen skal stoppe når avskrivningsgrunnlaget er lik summen av skattemessige avskrivninger før 1984 (nedre grense). På dette tidspunktet har hele kostprisen kommet til fradrag. Ved fordeling av saldo i henhold til overgangsregelen i FSFIN § 14-41-1 skal 40 % av både saldogrunnlaget og den nedre grensen for avskrivning være overført til saldogruppe j for faste tekniske installasjoner per 31.12. 2008, se «Meldingen om likningen for inntektsåret 2009» (SKD 1/2010), pkt. 11.1.3. 7.2.2 Eieren tar i bruk en del av bygget til egen bolig Dersom eieren bosetter seg i et forretningsbygg som er ervervet før 1. januar 1984, skal den forholdsmessige delen av saldoverdien (avskrivningsgrunnlaget) per 1. januar i inntektsåret som knytter seg til egen boligdel, skilles ut. Nedre grense for avskrivning må reduseres tilsvarende. Dette gjelder både bygningssaldoen og saldoen for faste tekniske installasjoner i bygningen (saldogruppe j). 7.2.3 Påkostninger etter 1. januar 1984 Påkostninger etter 1. januar 1984 på forretningsbygg ervervet før 1. januar 1984 tillegges både avskrivningsgrunnlag og restbeløp til nedskrivning. Er forretningsbygget nedskrevet til nedre grense før påkostningen, er hele inngangsverdien allerede kommet til fradrag gjennom avskrivninger tidligere år. En påkostning vil da innebære etablering av en ny saldo. Det skal i slike tilfeller ikke etableres noen ny tilsvarende nedre grense for den nye saldoen. Ved skattemyndighetenes skjønnsfastsetting av skattegrunnlaget når skattyter selv ikke har foretatt noen fastsetting, jf. sktfvl.

maalfrid_2555f83f0e0d5edc751166d94cf65086d6158e4a_14

maalfrid_uio

en

0.849

The outline of at the craniofacial teristic (fig. L02). FALCON]FORMES 223(]-23) the mesethmoid nothing characthe parasphenoid rostlum and fissure is variable and shows Fig. I02. Median sagittal outline of interorbital septum and back of cranium of A. Pandion haLiaetus , B. Chondrohiey,an uneinatus, C. Buteo Lines below show angle between base and back of cranium. The quadrate, when viewed from below, has a distinctly triangular shape, the base forward, the outer side proportionally shortest (fig. 103). GAps resembles Gymnogyps in this detail but lacks the cathartid-type articulation. Rostrhamus appears to be unique; the outer articular surface is smoothly rounded and blends into the general ventral surface while the medial articular surface is narrow and extends along the posterior margin nearly to the posterior angle. A small notch, suggestive of that in the cathartid, is found in Necrosgrtes, Terathopius, and HaLiaeetus. A line can be seen here in other accipitrids. Sushkin (1905:37) compared the dorsal and posterior aspects of the articular surface of the mandible of the Accipitridae and Falconidae (fig. 104). He noted that as seen from above, the accipitrid'has a shal1ow, rounded notch on its outer posterior margin, and the inner process juts straight rnedially as part of a relatively straight posterior margin. A pneumatic foramen is found on the dorsal medial surface of this inner process. The cavity of the articular portion is continuous with the tynpanic cavity t.hrough the foramen. The details of the bones of the lower mandible differs from those of the cathartid and falconid. The nandible has no indication of a fontanelle (fig. 50F, 50G). Pandion dtffers from all other falconiforms in that there is a sesamoid ossible in the nandibular ligament. This ossicle is fairly large and corresponds in position to the rnedial ossicle of a passerine or to the single ossicle of kingfishers, hornbills and gul1s. The hyoid apparatus of the accipitrid is like that of Sagittav,ius. The basihyal is round (or flattened above and rounded below) in section and lacks any indication of the keel of the cathartid (fig. 105). The entoglossal ossifications are elongated rods with articulation areas at their middles, which are more elongated and lateral in this group.

maalfrid_ab6cb4d0b8e71ea281429a291c7b1581788d4467_89

maalfrid_vegvesen

no

0.762

Bedre trafikksikkerhet Prosentvis endring i antall personskadeulykker. Redusert antall personskadeulykker 0,394 0 -29 % -25 % -41 % -34 % En har svært få ulykker i dag. En får økning i ulykker som følge av at trafikken øker men tallene er fortsatt lave. Reduksjon tonn pr år 13500 -37 % 60 % 68 % 61 % 32 % Det er i utgangspunktet svært lave tall. Fergene betyr mye for utslippstallene. Ved konsept 0+ øker CO2 -utslippene. Dette skyldes først og fremst økt ferjeaktivitet. Største etappe, mrd. Største investeringsetappe er fjordkryssingene som ikke kan deles opp i etapper dersom en skal få full effekt av investeringene raskest mulig. Fv. 828 er felles i alle prosjekter. Anslaget for opprusting mellom Silvalen og Bjørn er 1,1 mrd. De store kostnadene ligger i de fergefrie konseptene for fjordkryssingene. Samfunnsøkonomisk vil det være mest lønnsomt å bygge fv.828 først slik at gevinsten kommer raskest mulig når de store investeringene gjennomføres.

maalfrid_b9287fc6b1624d711f807eae44285cf537258939_8

maalfrid_fylkesmannen

no

0.711

Det er gjort omfattende kartleggingsarbeider i forkant av planarbeidet, og det eksisterer et solid kunnskapsgrunnlag for aktuelle fagområder. Det anses som godt dokumentert hvor det finnes naturverdier som kommer i konflikt med veianlegget. Virkningen av veibygging er godt kjent i litteratur og gjennom erfaring. Fylkesmannen, kommunen og fylkeskommunen, Mattilsynet, særinteresser innen fisk og vilt, samt eksterne konsulenter og rådgivere har bidratt med sin kunnskap. Det faglige grunnlaget for fastsettelse av grenseverdier varierer sterkt. Enkelte parametere har vært gjenstand for mye forskning, og man har en god forståelse for hvilke konsentrasjoner som kan medføre miljøskade. For andre parametere er kunnskapsgrunnlaget svakere og/eller det er mange forhold som er utslagsgivende for om en konsentrasjon vil medføre miljøskade eller ikke. I slike tilfeller har vi foreslått alarmgrenser fremfor grenseverdier. Dette innebærer at man i større grad fokuserer på ytterligere undersøkelser for å vurdere om utslippet faktisk medfører miljøskade. Da kunnskapsgrunnlaget i hovedsak er godt og det tilstrebes å innhente kunnskap i anleggsfasen der alarmgrenser indikerer fare for mulig miljøskade, vurderer vi føre-var-prinsippet som ivaretatt. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Søknaden om midlertidig anleggsvirksomhet vurderer den samlede forurensningsbelastning innen nedbørfeltene som drenerer til Mandalselva, Aurebekkvannet og Skagestadvannet i anleggsfasen. Søknaden gir sammen med YM-planen et godt grunnlag for å vurdere den samlede forurensingsbelastning som økosystemet vil bli utsatt for i anleggsfasen. Imidlertid skal alle belastninger som økosystemet er eller vil bli utsatt for vurderes, herunder også driftsfasen. Vi henviser til planbeskrivelsen for en vurdering av øvrige aspekter som inngår i den samlede belastning. «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.

wikipedia_download_nbo_Brattnipene_299505

wikipedia_download_nbo

no

0.947

'''Brattnipene''' er en gruppe fjelltopper i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. De ligger femten kilometer nordvest for Mefjell og høyeste punkt måler 2370 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavn-ekspedisjonen 1936–37 og under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957.

maalfrid_6c4bfab6c38dbd51dc37789ba42971491c4a0edd_28

maalfrid_moreforsk

no

0.829

Kap. 3 Forklaringsvariable i gjeldende kostnadsnøkkel 31 et slags supplement til areal kriteriet som tidligere nevnt. De baserte denne beslutningen på blant annet noen analyser utført av Nord‐Trøndelagsforskning. De gjennomførte (Kolsrud & Westeren 1996) en rekke regresjonsanalyser for å kvalitetssikre Rattsø‐utvalgets arbeid. En av hovedkonklusjonene i deres rapport var at på grunnlag av utvalgets regresjoner og utførte regresjoner av samme type, så er det ikke mulig å si noe pålitelig om hvorvidt "spredtbygdhet" faktisk er en utgiftspåførende variabel for fylkeskommunene. Utvalgets regresjoner og alternative regresjoner som er utført, finner ikke lineær samvariasjon mellom spredtbygdhetsvariablene og drifts‐ utgifter per innbygger som er sterk nok til å slå statistisk signifikant gjennom i enkle regresjoner. Dette kan være et tegn på at spredtbygdhet ikke er nevneverdig fordyrende for visse sektorer, men manglende statistisk signifikans kan også skyldes andre forhold. Kriteriet andel innbyggere bosatt spredt bygger på SSBs tettstedsdefinisjon, hvor det heter at et tettsted er definert som et område med minst 200 bosatte og hvor avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. I Westeren (1999) sies det at et stort problem med denne spredtbygddefinisjonen er at to kommuner kan ha samme andel bosatt spredt, samtidig som de kan ha svært ulike kommunikasjons‐ forhold og dermed ulike kostnader ved tjenesteproduksjon. Mange kommuner i innlandet har for eksempel en stor andel spredt befolkning, med enkle kommunikasjonsforhold og relativt korte reiseavstander. På kysten kan vi finne kommuner hvor en stor del av befolkningen bor i tettsteder, men hvor reise‐ avstandene mellom disse tettstedene innenfor kommunen er lang og kostnads‐ krevende. Slike kommuner får da en lav andel innbyggere bosatt spredt. Kriteriet kan slik sett få for lav relevans fordi den faktiske spredtbygdheten i kommunen i liten grad henger sammen med kostnadsforholdene for eksempel til kollektivtransport. Figur 3.4 viser at Hordaland er det fylket med størst spredtbebyggelse, etterfulgt av Hedmark og Oppland. I den grad det er mulig å gjøre noen tolkning innenfor en så kort tidsperiode, er tendensen sentralisering.

maalfrid_752651ea09caf84edef73f6528e56f4d366f1cef_6

maalfrid_kompetansenorge

no

0.89

FULL GJENNOMGANG AV PROSJEKT B2613 | 7 | KAP 2 Læringsutbytte og effekter av kursene anses tilfredsstillende. Evalueringsskjema har i etterkant av dette prosjektet blitt utbedret. Kompetanse Norge fikk tilsendt eksempel på dette i prosjektet B2614. Kursene har vært gratis for deltakerne. Opplæringen har foregått i arbeidstiden, og bedriften har vært involvert i planlegging og bidrag til kursinnhold. Økonomisk rapport viser samme antall timer gjennomført som tilsagnet. Kyst- Revisjon AS har kontrollert dokumentasjon av utgiftene. Antall timer gjennomført opplæring er basert på at en time er 60 minutter inklusive pause. Bedriften har hatt en betydelig egenandel. Antall timer er gjennomført i henhold til tilsagnet, og det foreligger revisorrapport.

maalfrid_923b56870c10278dd08e297641bca45c77d31660_28

maalfrid_ssb

en

0.18

1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 Household final consumption exp.. . . 45 214 50 699 55 561 61 817 69 863 81 823 94 142 108 889 115 489 126 766 Goods . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 712 33 222 36 066 39 713 44 458 52 289 60 622 70 166 72 042 79 194 Services . . . . . . . . . . . . . . . . 15 990 17 952 19 950 22 528 25 637 29 592 33 496 38 359 42 428 46 421 Direct purch. abroad by resident househ. 749 858 1 010 1 157 1 377 1 987 2 358 3 059 4 131 4 540 Direct purchases by non-residents . -1 237 -1 333 -1 465 -1 581 -1 609 -2 045 -2 334 -2 695 -3 112 -3 389 Final consumption exp. of NPISHs . . 2 391 2 741 3 140 3 472 3 885 4 448 5 099 5 733 6 386 7 042 Final cons. exp. of central governm.. . 7 502 8 535 9 411 10 502 12 246 14 541 16 887 18 717 20 577 21 837 Central government, civilian . . . . . 4 701 5 535 6 204 7 009 8 231 9 734 11 467 12 833 14 050 14 909 Central government, defence . . . . 2 801 3 000 3 207 3 493 4 015 4 807 5 420 5 884 6 527 6 928 Final consumption exp. of local governm. 7 384 8 919 10 273 12 010 14 083 17 210 20 740 24 168 27 789 30 362 Extraction and transport via pipelines . 313 704 1 274 2 457 5 313 7 227 10 421 12 621 6 912 10 792 Service activities incidential to extraction - - - 782 901 932 1 650 1 552 913 196 Ocean transport . . . . . . . . . . . . . 2 811 4 720 3 030 4 203 3 263 6 287 8 691 6 856 2 701 3 361 Mainland Norway . . . . . . . . . . . . 21 384 24 770 27 275 30 003 36 295 43 081 49 358 58 255 64 075 64 561 Mainland Norway excl. general government. . . . . . . 17 452 20 155 21 831 24 252 29 778 35 274 40 451 48 105 52 346 53 275 Industries . . . . . . . . . . . . . . 12 110 13 956 14 763 16 531 20 715 24 359 27 938 33 945 36 207 36 490 Manufacturing and mining . . . . 3 155 3 678 3 441 3 720 5 812 6 662 6 845 8 770 8 120 7 148 Production of other goods . . . . 3 583 3 990 4 306 4 656 5 521 6 825 8 225 10 062 11 516 11 301 Other services. . . . . . . . . . . 5 372 6 288 7 016 8 155 9 382 10 872 12 868 15 113 16 571 18 041 Dwelling service (households). . . 5 342 6 199 7 068 7 721 9 063 10 915 12 513 14 160 16 139 16 785 General government . . . . . . . . . 3 932 4 615 5 444 5 751 6 517 7 807 8 907 10 150 11 729 11 286 Final demand from Mainland Norway . . . . . . . . . . 83 875 95 664 105 660 117 804 136 372 161 103 186 226 215 762 234 316 250 568 Final demand from general government 18 818 22 069 25 128 28 263 32 846 39 558 46 534 53 035 60 095 63 485 Traditional goods . . . . . . . . . . . . 15 244 16 190 17 872 21 498 27 593 26 418 30 123 30 489 33 112 40 328 Crude oil and natural gas . . . . . . . . 121 75 314 504 1 089 3 889 7 062 8 363 13 876 22 816 Ships, oil platforms and aircraft . . . . 2 228 1 935 3 604 5 345 6 344 7 766 7 096 9 411 10 801 6 275 Services . . . . . . . . . . . . . . . . . Traditional goods . . . . . . . . . . . . 23 147 25 057 25 450 29 235 39 246 42 519 47 571 54 945 53 129 62 300 Crude oil and natural gas . . . . . . . . 976 960 983 1 264 3 131 2 843 4 410 4 856 4 906 6 302 Ships, oil platforms and aircraft . . . . 3 347 4 117 4 124 8 073 8 462 10 540 14 295 13 753 5 388 5 070 Services . . . . . . . . . . . . . . . . . Mainland Norway excl. general government. . . . . . . . 61 764 68 362 76 096 85 684 100 304 114 239 128 017 143 632 154 445 164 602 Manufacturing and mining . . . . . . 17 211 18 816 21 121 24 421 28 938 32 305 34 414 37 393 38 242 44 376 Production of other goods . . . . . . 12 141 13 429 14 180 15 510 17 869 20 198 23 423 26 546 30 224 30 095 Service industries . . . . . . . . . . . 32 412 36 117 40 795 45 753 53 497 61 736 70 180 79 693 85 979 90 131 General government . . . . . . . . . .

maalfrid_cd6b5b5b8edaa59b5d4c1edfb4dd319ab475f8ea_53

maalfrid_nve

no

0.801

Midlertidig sikring av drikkevannsuttak i anleggsfasen med reduksjonsventil Av hensyn til vannbruksinteressene vil det være nødvendig i anleggsfasen å legge en slange for uttak av vann fra ovenfor planlagt inntak og ned til inntaket for drikkevann / driftsvann for smoltanlegget. Avstanden mellom planlagt inntak og drikkevannsinntaket er om lag 1350 m og høydeforskjellen er 209 m, hhv kote 254 og kote 45. For å utjevne vanntrykket på strekningen må en montere en trykkreduksjonsventil før vannet tas inn i drikkevannsinntaket slik at trykkforskjellen elimineres, før det går inn i de eksisterende vannuttak (Kjetil Vaskinn, pers. medd.). Omløpsventil Etablering av omløpsventil som skal forhindre brå nedgang av vanntilførsel til områdene nedstrøms avløp fra Dudal kraftverk ved eventuelt driftstans, og eventuell stranding av fisk er vurdert, men ikke funnet nødvendig. Beslutningen er tatt på bakgrunn av at Dudalselva ikke har en selvreproduserende bestand av anadrome laksefisk, og at potensiell strekning for anadrom laksefisk er så liten og av så lav verdi at kostnaden ved å etablere omløpsventil langt overstiger samfunnsnytten ved å utnytte vassdraget til kraftproduksjon. Muntlige kilder og brev: Skogbrukssjef Gratangen kommune har gitt generell informasjon om landbruk, skogbruk, vilt og biologisk mangfold i Gratangen kommune. , Fylkesmannen i Troms har gitt informasjon om fiskeribiologiske forhold. , Fylkesmannen i Troms har gitt generell informasjon om naturfaglige forhold. , Reindriftssame Grovfjord reinbeitedistrikt. , Statens Naturoppsyn (SNO), Rovdyr,vilt, fisk,reindrift. Litteratur: Undersøkelser av ål i Nord-Norge. – Fauna 40: 87-97 . Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep, DN-Rapport 1995-6. . Sula kraftverk og pumpeverk i Gratangen og Skånland kommune. Rapport 2011-06. Revidert utgave. . Konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold. Sweco 2012. . Kapasitetsanalyse for tilknytning av småkraft i Gratangen. . Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) – revidert utgave. Mal for utarbeidelse av rapport. NVE, Veileder 3-2009.

maalfrid_e1ab893dc4d25c857c870ebac2c491d26fa03a77_4

maalfrid_fylkesmannen

no

0.717

Kommunestyret og fylkestinget står fritt til å velge om de vil opprette eller slutte seg til en pensjonsordning for folkevalgte. Dersom adgangen benyttes, må det tas inn en henvisning til kommuneloven § 8-7 i hjemmelsangivelsen. Det følger av forskrift 22. april 1997 nr. 375 om pensjon for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune § 1 at en eventuell pensjonsordning skal omfatte alle folkevalgte med verv av en viss størrelse. Det følger også av forarbeidene til kommuneloven og forskriften nevnt over at kommunen kan velge å inkludere folkevalgte i kommunens pensjonsordning for ansatte. Som et alternativ til å angi konkrete grupper av folkevalgte som skal meldes inn, kan vervets størrelse angis på en mer generell måte. Det må imidlertid ikke være tvil om hvem som skal ha rett til pensjon. Kommuneloven § 8-8 pålegger kommunene/fylkeskommunene å «sørge for» at folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, har samme rett til sykepenger som ansatte i kommunen/fylkeskommunen. Fastsetter forskriften krav til sykepenger, må det gis en henvisning til kommuneloven § 8-8 i hjemmelsangivelsen. Det kan eventuelt også gis regler om melding om sykdom og krav til dokumentasjon i form av legeerklæring. Kommuneloven § 8-8 regulerer ikke forholdet mellom den folkevalgte og Nav. Det er derfor naturlig at kommunen beskriver hvordan den vil oppfylle den folkevalgtes rett til full godtgjøring i de første 16 dagene av sykemeldingen, jf. merknaden til bestemmelsen i Prop. 46 L (2017-2018). Bestemmelsen i § 8-8 sikrer også at kommunen eller fylkeskommunen må betale den eventuelle forskjellen mellom 6G og hva den folkevalgte ville fått i godtgjøring etter arbeidsgiverperioden. Også dette bør da fremgå av forskriften. Dersom regler om rettigheter ved yrkesskade tas inn i forskriften, skal det i hjemmelsangivelsen også henvises til kommuneloven § 8-9.

maalfrid_b89c1cfa35f41a9fc8dd57ada7cf74a93e2010e5_74

maalfrid_patentstyret

en

0.713

(111) (151) 2017.10.12 (180) 2027.10.12 (891) 2018.01.08 (210) 201801071 (220) 2018.01.25 (540) (546) (730) Ravintoraisio OY, Raisionkaari 55, FI-21200 RAISIO, Finland (511) Klasse 29 Pickled fruits; dried fruit; jellies, jams, compotes, fruit and vegetable spreads; milk; dairy products and dairy substitutes; processed nuts; edible seeds; milk shakes. Klasse 30 Flour; cereal preparations; bread; pastry; cookies; confectionery; ice cream; flaked wheat; oat flakes; corn flakes; hot breakfast cereals; breakfast cereals, porridge and grits; muesli; muesli bars; cereal-based snack food; flour mixtures for use in baking. Klasse 31 Seeds; unprocessed cereals; nuts; fodder. Klasse 32 Non-alcoholic beverages; preparations for making beverages; smoothies containing grains and oats; smoothies. 2018.09.13 (450) 2018.09. (111) (151) 2017.09.28 (180) 2027.09.28 (210) 201716533 (220) 2017.12.14 (300) 2017.05.16, DE, 30 2017 012 235.7 (540) (546) (730) TENTE GmbH & Co. KG, Herrlinghausen 75, DE- 42929 WERMELSKIRCHEN, Tyskland (511) Klasse 6 Rollers and wheels of metal. Klasse 7 Rollers and wheels as parts of transportation devices, machines and apparatus. Klasse 10 Rollers and wheels as parts of medical furniture, chairs for medical purposes, hospital and nursing beds, medical devices. Klasse 12 Rollers and wheels as parts of dollies, shopping trolleys, equipment trolleys, fork-lift trucks, pallet trucks, towing tractors, pallet transfer trucks, vehicles. Klasse 18 Rollers and wheels as parts of suitcases, bags, luggage and other carrying cases. Klasse 20 Rollers and wheels as parts of furniture, chairs. 2018.09.19 (450) 2018.09.24 (111) (151) 2017.11.23 (180) 2027.11.23 (891) 2018.01.16 (210) 201801454 (220) 2018.02.01 (300) 2017.09.21, EM, 017232761 (540) (541) (730) Bayerische Staatsbrauerei Weihenstephan, Alte Akademie 2, DE-85354 FREISING, Tyskland (511) Klasse 21 Combs; sponges; brushes; material for brush-making; cleaning articles; steelwool; glass, unworked or semiworked, except building glass; porcelain ware; containers for household or kitchen use; household or kitchen utensils. Klasse 32 Beer; shandy; mineral water [beverages]; aerated water; non-alcoholic beverages; fruit drinks; juices; syrups for making beverages; preparations for making beverages. Klasse 43 Services for providing food and drink; providing temporary accommodation.

maalfrid_5d3b33d4f3481fcf7a528f00eb54608eb5c734f6_32

maalfrid_yrkesfisker

en

0.93

MSC/Circ.1014 ANNEX Page 32 I:\CIRC\MSC\1014.DOC Stress Stress can be caused by personal problems (family), problems with other shipmates, long work hours, work in general, etc. A build up of stress will cause or increase fatigue. Boring and repetitive work Boredom can cause fatigue. You may become bored to the point of fatigue when your work is too easy, repetitive and monotonous and/or bodily movement is restricted. Noise or vibration Noise or vibration can affect your ability to sleep/rest, and it can affect your level of physical stress, thus causing fatigue. Ship movement The ship's movement affects your ability to maintain physical balance. Maintaining balance requires extra energy, which can then cause fatigue. A ship's pitching and rolling motions mean you might have to use 15-20% extra effort to maintain your balance. Food (timing, frequency, content and quality) Refined sugars (sweets, doughnuts, chocolates, etc.) can cause your blood sugar to rise rapidly to a high level. The downside of such short-term energy is that a rapid drop in blood sugar can follow it. Low blood sugar levels can cause weakness, instability and difficulty in concentrating and in the extreme case, unconsciousness. Eating large meals prior to a sleep period may disrupt your sleep. Medical conditions and illnesses Ingesting chemicals Alcohol, caffeine and some over the counter medications disrupt sleep. Caffeine consumption can also causes other side effects such as hypertension, headaches, mood swings and anxiety. Jet-lag Jet-lag occurs following long flights through several time zones. It is a condition that causes fatigue in addition to sleep-deprivation and irritability. It is easier to adjust to time zones while crossing from east to west as opposed to west to east. The greatest difficulty in adjustment results from crossing 12 time zones, the least from crossing one time zone. Our bodies adjust at the rate of approximately one-hour per day. Excessive work load Working consistently "heavy" workloads can cause fatigue. Workload is considered heavy when a person works excessive hours or performs physically demanding or mentally stressful tasks. Excessive work hours and fatigue can result in negative effects:

maalfrid_3d26aa1d300f1c854e9c69f28a5b32641422ea5a_4

maalfrid_fylkesmannen

no

0.844

3.Bruk av akutte midler per 22. august Akutt vår/sommer 18 Tiltak søkt løyvd Hadeland og Toten Komp.søknader vinter 2018 200 000 200 000 18/1422 Lunner og Jevnaker Tilsyn pga ulv 25 000 25 000 5. juni 18/1422 Lunner og Jevnaker Utsatt slipp 150 000 150 000 28. mai-12.juni 18/1385 Landb.lhmr/Øyer gjeterhund og kadaverhund ulv 25 000 25 000 18. juni 18/1422 Lunner og Jevnaker Tilsyn pga ulv 25 000 25 000 25.jun 18/1385 Øyer tilsyn m.m. pga ulv 150 000 18/1431 Nord-Fron tilsyn pga kongeørn 15 000 15 000 25.jul 18/1425 Lom kadaverhundkurs 26 000 9. aug -avvente 18/1411 Nord-Aurdal Tilsyn pga gaupe 10 000 6. aug -avvente 18/1503 Nordre Land kadaverhundekvipasjer 15 000 15 000 15.aug Sum 657 000 471 000 Flere av søknadene er ikke ferdigbehandlet, og bruk av akuttmidler er forventet å øke Ivar Vistekleiven var utsending på møte den 26. juni på Tynset med prosjektgruppa «Effektiv skadefelling i Nord-Østerdalen» med deltakere fra Hedmark, Trøndelag og Møre og Romsdal. Det er region 5/Hedmark som har hovedansvar for å drifte prosjektet. Det ble referert til NINAs rapport – «Jaktforsøk på brunbjørn med hund – antall og hundetypens betydning for bjørnens fysiologi». Rovviltnemnda i region 3/Oppland fikk av Klima- og miljødepartementet i 2014 et «Samordingsoppdrag for forvaltning av jerv i Sør-Norge». I tillegg til økt dialog og samarbeid mellom nemndene i Sør-Norge, leverte NINA i 2016 rapporten «Samordning av forvaltningen av jerv i Sør-Norge - en kunnskapsoversikt». I 2017 fikk NINA et oppdrag med å utvikle et arealplanleggingsverktøy. Det har i løpet av prosessen vært flere møter med NINA og de øvrige rovviltnemndene i Sør- Norge for innspill til planleggingsverktøyet. 15. august leverte NINA sitt rapportutkast «Utvikling av planleggingsverktøy for en arealdifferensiert jerveforvaltning i Sør-Norge». Nemnda diskuterte utkastet og kom med innspill. Sekretariatet oppsummerer innspillene og sender til NINA som skal avslutte sin rapport. Deretter vil rovviltnemnda i region 3 utarbeide et oppsummeringsbrev og avslutte samordningsoppdraget.

wikipedia_download_nbo_John Barrymore_285648

wikipedia_download_nbo

no

0.779

'''John Barrymore''' (født 15. februar 1882 i Philadelphia i Pennsylvania, død 29. mai 1942) var en amerikansk skuespiller. I ettertid erJohn Barrymore mest kjent for sine roller i filmer som ''Dr. Jekyll & Mr. Hyde'' (1920), ''Grand Hotel'' (1932), ''Middag kl. 8'' (1933), ''Den store komedie'' (1934), og ''Don Juan'' (1926). Barrymore leverte noen av de mest kritikerroste opptredener i amerikansk teater- og filmhistorie. Barrymores skuespillerkarriere strakk seg over 25 år. Han hadde ledende rolle i mer enn 60 filmer i løpet av karrieren. For sine mange bidrag til filmindustrien er John Barrymore blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. John Barrymore var eldste bror av skuespillerne Ethel og Lionel Barrymore. Han er farfar til Drew Barrymore som også er skuespiller.

maalfrid_07707ad8297f20c1de032c1b96e967343f58d7f4_54

maalfrid_patentstyret

en

0.215

(51) (87) EP2955453 (86) 13872437.2 (86) 2013.01.25 (87) 2015.12.16 (80) 2017.11.15 (86) 2013.01.25 (86) PCT/JP2013/051578 (73) Mitsubishi Electric Corporation, 7-3 Marunouchi 2-chome Chiyoda-kuTokyo 100-8310, JP-Japan (72) IIDA, Satoshi, c/o Mitsubishi Electric Corporation7-3 Marunouchi 2-chomeChiyoda-kuTokyo 100-8310, JP- Japan FUJII, Yoshinori, c/o Mitsubishi Electric Engineering CompanyLimited1-13-5 KudankitaChiyoda-kuTokyo 102- 0073, JP-Japan SUGIHARA, Toshihide, c/o Mitsubishi Electric Corporation7-3 Marunouchi 2-chomeChiyoda-kuTokyo 100- 8310, JP-Japan AOKI, Hiroki, c/o Mitsubishi Electric Corporation7-3 Marunouchi 2-chomeChiyoda-kuTokyo 100-8310, JP- Japan MIYAZAKI, Yuki, c/o Mitsubishi Electric Corporation7-3 Marunouchi 2-chomeChiyoda-kuTokyo 100-8310, JP- Japan MIZUNO, Yuji, c/o GIFU KANABISHI ENGINEERING COMPANY LIMITED1-21 Honmachi 4- chomeNakatsugawa-shiGifu 508-0041, JP-Japan (74) BRYN AARFLOT AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) VENTILATION DEVICE (51) (87) EP2242965 (86) 09711818.6 (86) 2009.02.16 (87) 2010.10.27 (80) 2017.08.30 (30) 2008.02.21, WO, PCT/EP08/001367 (86) 2009.02.16 (86) PCT/EP2009/001062 (73) Carrier Corporation, One Carrier PlaceFarmington, CT 06034-4015, US-USA (72) HEINBOKEL, Bernd, Am Rheinufer 2150999 Cologne, DE- Tyskland (74) TANDBERG INNOVATION AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP2734797 (86) 11734091.9 (86) 2011.07.19 (87) 2014.05.28 (80) 2017.08.30 (86) 2011.07.19 (86) PCT/EP2011/062356 (73) Carrier Corporation, One Carrier Place P.O.Box 4015Farmington, CT 06034-4015, US-USA (72) HELLMANN, Sascha, Saarlandstr. 1676764 Rheinzabern, DE-Tyskland TAMBOVTSEV, Alexander, c/o Carrier Kältetechnik Deutschland GmbHAm Mainzer Weg 7,55246 Mainz- Kostheim, DE-Tyskland (74) TANDBERG INNOVATION AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) Oil separator (51) (87) EP2442061 (86) 11006156.1 (86) 2011.07.27 (87) 2012.04.18 (80) 2017.09.27 (30) 2010.10.12, DE, 102010048065 (73) MARTIN GmbH für Umwelt- und Energietechnik, Leopoldstrasse 24880807 München, DE-Tyskland (72) von Raven, Robert, Dollstrasse 882402 Seeshaupt, DE- Tyskland Seitz, Alexander, Steinstrasse 782361 Weilheim, DE- Tyskland Martin, Johannes, Ina-Seidel-Bogen 6281929 München, DE-Tyskland (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54)

maalfrid_181a543ed0df73fdbfaf3d3c61edf34692b0935e_0

maalfrid_ssb

no

0.725

Av skogsvirket ble 1 prosent kjørt fram med hest, 45 prosent med jordbrukstraktor, 52 prosent med spesialmaskiner og 2 prosent på andre måter (tab. 6). Skogeiernes og deres familiemedlemmers arbeid i skogen i 1982 er beregnet til 704 100 dagsverk. Verdien av egeninnsatsen er beregnet til 282 mill. kroner (tab. 7). Utgiftene i forbindelse med skogbruksvirksomheten er beregnet til 1 188 mill. kroner for 1982 (tab. 8). Dette er 37 mill. kroner mindre enn året før. Verdien av skogeiernes egeninnsats er ikke med i disse tallene. Fra og med 1980 er de sosiale utgiftene fordelt på de respektive utgiftsposter. Avvirkningsavgift er ført sammen med utgifter til merking og måling, mens de Abr er fOrt sammen med administrasjonsutgifter. De direkte utgiftene til hogst og framdrift, når arbeidet utføres av leid arbeidskraft som selv holder utstyr, er beregnet til kr 98 pr. mi 1982. Sosiale utgifter er med i tallene fra og med 1980, mens de ikke er inkludert for drene før. For bortsatte drifter er sosiale utgifter inkludert for alle Arene. For 1982 er de beregnede utgifter til hogst og framdrift ved bortsatte drifter kr 95 pr. m, mot kr 91 året før (tab. 9). PA grunnlag av utgiftstallene har en foretatt beregninger av driftskostnader i skogbruket (tab. 10). Fra disse beregningene, hvor det inngår en del skjønnsmessig fastsatte forutsetninger, spesifiseres at: - verdien av eiers og familiemedlemmers arbeid er tatt med som driftskostnad. - deler av nyanskaffelses- #og vedlikeholdsutgifter på noen maskiner, redskaper og andre driftsmidler er overført til postene for skogkultur og veibygging. Det samme er gjort med en del av utgiftene på postene diverse driftsutgifter og administrasjonsutgifter. - det er beregnet avskrivninger på varige driftsmidler i stedet for utgifter til nyanskaffelser. For maskiner, redskaper og andre driftsmidler er avskrivninger satt til 100 prosent av utgifter til nyanskaffelser. Ved beregningene er det ikke gjort fradrag for offentlige tilskudd. I tabellene er usikre tall satt i parentes. Driftskostnadene før avskrivninger og skogkulutr er beregnet til 129 kroner pr. m. Avskrivningene er beregnet itl 20 kroner pr. mog skogkulturkostnadene til 28 kroner pr. m. Dette gir kostnader på i alt 177 kroner pr. mfor 1982 (tab. 2). Tabell 2. Beregnede kostnader og gjennomsnittlig tømmerpris pr.

maalfrid_64b5e3636bdc1a4b9e81fed8cf17f78244080f45_51

maalfrid_ssb

en

0.864

23221 Publishing 23222 Printing and service activities related to printing 23223 Reproduction of recorded media 23231 Manufacture of coke oven products 23232 Manufacture of refined petroleum products 23241 Manufacture of basic chemicals, excl. fertilizers and nitrogen com 23242 Manufacture of fertilizers and nitrogen compounds, pesticides and 23243 Manufacture of paints, varnishes and similar coatings, printing in 23244 Manufacture of pharmaceuticals, medicinal chemicals and botanical 23245 Manufacture of soap and detergents, cleaning and polishing prepara 23246 Manufacture of other chemical products 23247 Manufacture of plastics and synthetic rubber in primary forms and 23250 Manufacture of rubber and plastic products 23261 Manufacture of glass and glass products 23262 Manufacture of ceramic products, bricks, tiles etc. 23265 Manufacture of cement, lime and plaster 23266 Manufacture of articles of concrete, cement and plaster, non-metal 23271 Manufacture of iron, steel and ferro-alloys 23273 Aluminium production 23274 Manufacture of other non-ferrous metals 23275 Casting of metals 23281 Manufacture of structural metal products, tanks, reservoirs, steam 23286 Manufacture of cutlery, tools and general hardware 23287 Manufacture of other fabricated metal products etc. 23291 Manufacture of machinery of mechanical power and other general pur 23293 Manufacture of machine-tools and special purpose machinery 23296 Manufacture of weapons and ammunition 23297 Manufacture of domestic appliances n.e.c. 23300 Manufacture of office machinery and computers 23311 Manufacture of electric motors, generators, transformers, and elec 23313 Manufacture of insulated wire and cable 23314 Manufacure of lighting equipment, electric lamps and other electri 23321 Manufacture of television and radio transmitters, communication eq 23323 Manufacture of television and radio receivers, sound orvideo recor 23331 Manufacture of medical and precision instruments 23334 Manufacture of optical instruments, watches and clocks 23340 Manufacture of motor vehicles, trailers and semi-trailers 23351 Building and repairing of ships, boats and pleasure and sporting b 23352 Building and repairing of oil-platforms and modules.Installation a 23353 Manufacture of railway and tramway locomotives and rolling stock 23354 Manufacture of aircraft and spacecraft 23355 Manufacture of other transport equipment, incl.

maalfrid_9e5f224f84db63fbfa8aa4d7af6542186b73c6f1_3

maalfrid_aldringoghelse

da

0.43

(inkl. kursavgift, kursmateriell, lunsj og kaffe/te) http://www.aldringoghelse.no/kurs-og-konferanser Påmeldingen må være skriftlig og er bindende. Ved avbestilling senere enn 2 uker før kursstart vil du bli fakturert for hele kursavgiften. Eventuell avmelding må være skriftlig. Vi tar forbehold om at kurs med få påmeldte kan bli avlyst.

maalfrid_175c11c2b1a898c76b938d468c900da114d6b0b7_11

maalfrid_nasjonalparkstyre

no

0.817

Sverige eller Sulitjelma i Norge. Et Visitor Point kan brukes i mer aktiv informasjon om Nordkalottleden. Visitor Point kan ha en funksjon både i forhold til turister og lokale, skoleelvever, studenter, forskere, samisk høyskole, lokale festivaler, knutepunkt for lokale reiselivsbedrifter osv. Lokalisering bør avklares gjennom en lokal prosess. Flere alternative lokasjoner kan være aktuelle, for eksempel området ved Čuonovuohppi som ligger nært Stuorajavri, Nordkalottleden/E1 og scooterløypa, eller mer sentralt i Kautokeino nært Kautokeino sentrum. Et Visitor Point i Kautokeino blir liggende i Finnmark fylke og må avklares i samarbeid med aktører i Finnmark. Et Visitor Point i Kautokeino bør sees i sammenheng med og i nettverk med naturinformasjonssenteret i Hætta i Finland. Ansvar for vedlikehold og drift (søppel, ettersyn) av tilrettelagte områder utenfor nasjonalparken må avklares. Det bør gjøres avbøtende tiltak på eksisterende gjerder og anlegg for å redusere kollisjonsfare for fugl og trekkende vilt.

maalfrid_61a7e06e149ebf69f6e7a6eb764c43db769c57bc_16

maalfrid_uib

no

0.806

Side 17 Sjå likevel § 2-4 (3), andre setning og kapittel 4 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.Etter desse reglane kan deltaking også verte underkjent i ettertid. Hva obligatoriske undervisningsaktiviteter består i for det enkelte emne, er nærmere angitt i emnebeskrivelsen. Dette utdypes med en orientering om obligatorisk deltakelse i Mi side (ligger under «Det juridiske fakultet informerer om»): Arbeids- og storgruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk, men merk at det ikke er obligatoriske arbeidsgrupper på 3. studieår! Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i Retnings Prosentvis oppmøte på arbeids- og storgrupper (NB! Kun sistnevnte for tredjeårsstudenter!), prosentvis innlevering av oppgavesvar, og prosentvis kommentering av oppgavesvar regnes ut hver for seg, legges sammen og deles på 3. Totalt må dette utgjøre minimum 75 %. I de fleste emner vil det være flere gruppemøter totalt enn oppgavesvar og kommenteringer. Det betyr at oppgavesvar og kommenteringer, i de fleste tilfeller, teller mer i totalberegningen en fysisk fremmøte. Eksempel: Deltatt på 7 av 9 gruppemøter totalt: 7 * 100 / 9 = 78 Levert 5 av 6 oppgaver: 5 * 100 / 6 = 83 Kommentert 4 av 6 oppgaver: 4 * 100 / 6 = 67 78 + 83 + 67 = 228 228 / 3 = 76 – altså deltakelse, og eksamensvilkår er godkjent. NB! Det er egne fremmøteberegninger for EXPHIL og EXFAC! På 4. studieår er undervisningen ikke obligatorisk, men det gis obligatoriske innleveringsoppgaver. For spesialemnene er undervisningen normalt ikke obligatorisk. Se kursplanen for det enkelte kurs for nærmere beskrivelser. Kravet om 75 % oppmøte og deltakelse er absolutt. Fraværet på 25 % skal dekke normalt sykdomsfravær og lignende. Fravær utover dette godtas ikke, selv om manglende deltakelse skyldes hindringer som studenten selv ikke kan lastes for. I særlige tilfeller - for eksempel ved alvorlig og langvarig sykdom - kan fakultetet etter søknad utforme individuelt tilpassede obligatoriske arbeidskrav når studenten har dokumentert at han eller hun ikke uten urimelig belastning har mulighet til å oppfylle krav til deltakelse på grunn av egen eller nærstående personers sykdom, repetisjonsøvelser i forsvaret, omsorg for egne barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon, eller av andre vektige faglige eller velferdsmessige grunner. Tilpassede arbeidskrav skal sikre at læringsmål, læringsutbytte og samlet arbeidsbelastning opprettholdes. Det gis ikke fritak for obligatoriske arbeidskrav. Se "Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet", § 2-1, pkt 5. Kan kursdeltakelsen ikke godkjennes, skal studenten få melding om dette fra fakultetet senest dagen før avsluttende prøve i kurset, jf. «Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse" (lenke nederst) pkt. 4. Avgjørelsen kan påklages, jfr. forvaltningsloven § 28. Klager studenten på fakultetets avgjørelse, vil saken normalt ikke kunne avgjøres før eksamen, og studenten vil i så fall kunne møte i eksamenslokalet og avlegge eksamen på vanlig måte på eget ansvar. Besvarelsen vil bli holdt tilbake fra sensuren inntil avgjørelse foreligger i klagesaken.

maalfrid_cf065ae22846eb1f596dbc78fa384281103c4b58_49

maalfrid_uio

no

0.493

Ser du at er tettheten i sentrum? er avstanden fra sentrum der tettheten har falt til halvparten av tettheten i sentrum? Hvis du ikke ser det, spør foreleser! Ser du dermed at n˚ar 0 s˚a g˚ar mot den konstante tettheten? Og n˚ar blir veldig stor s˚a f˚ar vi tilbake () 1som vi fant over?

maalfrid_218e555168eb2a56b0a4eec050a9df49904e9c92_39

maalfrid_ssb

da

0.512

23 Norsk fart 1912. le enkelte norske toldsteder. vert enkelt flag. ballast avgaaede fartøjer. Britiske. Franske. Ladte. Ball. Ladte. Ball. 13 14 Belgiske. Ladte. 19 1 20 21 22 GrT- Siameøsterrikske. ske. siske. Ladte. Ball. Ball. Ladte. 23 24 25 Andre. Tilsammen. Nr. Log ball. Ladte. Ball. 1 125 52 1. 192 156 -2. 575 13 5. 3 43=. 864 110 2 1 126 457 6. 370 73 7. 29 1 8. 20 14 29 1 61 18 324 7 10 614 6 38 38 450 9 23 26 29 47 497 17 44 5 33 68 344 51 60 ■•■• 132 17 137 9 8 191 2 10 3 14 14 1 1 3 7 17 4 18 18 76 20 22 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39. 40. 41. 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. 49. 50. 51. 52. 53. 54. ladning fra Tønsberg og 1 chilensk med ladning fra Sandefjord og 1 amerikansk LT. S.

maalfrid_47de85e32322082c75e2b7ed0ff9fd0ccd48370d_63

maalfrid_fylkesmannen

no

0.847

hagelupin finnes i nærområdet. Lokaliteten utgjør en viktig del av Etnas elveslette som strekker seg nesten fra Bruflat i Etnedal og helt ned til samløpet med Dokka ved Dokka sentrum. Denne lokaliteten er lite påvirket av tekniske inngrep, og har store intakte naturverdier. Lokaliteten utgjør en viktig del av Etnas elveslette som strekker seg nesten fra Bruflat i Etnedal og helt ned til samløpet med Dokka ved Dokka sentrum. Kroksjøer, meandere og flomløp er regnet som en sterkt truet (EN) naturtype. Det er påvist en lang rekke rødlistearter (fugl, karplanter), bl.a. innen kategoriene CR, EN og VU. Det er potensialet for flere rødlistefunn (bl.a. insekter). Denne lokaliteten er i lten grad påvirket av tekniske inngrep, og har store intakte naturverdier. Naturtypeverdien settes derfor til svært viktig - A. Nordre Land kommune har utarbeidet vassdragsplan for strekningen som beskriver ulike hensyn. Dette omfatter ikke-hogst på arealer med særlig viktig flommarks-skog og skjøtsel av kantsoner. Tekniske inngrep i form av kanalisering, utfylling, graving, grusuttak, steinsetting o.l. må ikke forekomme. Ekstensivt drevet kulturlandskap bør holdes i hevd gjennom tradisjonell slått og beiting.

maalfrid_1b39c01ef631394de492d62384be404381a461d4_108

maalfrid_himolde

no

0.823

Vår iitbygging til dag. Kunne det vært gjort bedre? Vekstramme for befolkning og næringsliv. Localization of man-ufacturing («A Geography of Manufacturing, s. Kommunikasjonenes innflytelse på iitbyggings­ mønsteret (Kompencli. Den centrerande regionen som gnmdval før områ<lesincleling.

maalfrid_e85991b3858947b144f8f8bdc94e6bf35f443d7f_0

maalfrid_nord

no

0.767

Aansattestipend Erasmus + Tekst som beskriver formålet/hensikten med rutinen Utreisende ansatt på stipendprogram Dersom det er spesielle krav til gjennomføringen eller resultatet av rutinen beskrives dette her Her skrives eventuelle tidsfrister underveis i rutinen. Inngående søknad: Journalpost tittel: Søknad <Ansattnavn> Navn på institusjon Program U.off: §26 – informasjon inneholder ansattnummer Utgående – Brev om tilsagn Fra Eramsu koordinator Efi til ansatt Inngående – Grant agreement Arbeidsavtalen skal skissere hva oppholdet skal føre til U. off: §13.

wikipedia_download_nbo_Robyn Blackman_515555

wikipedia_download_nbo

no

0.569

'''Robyn Blackman''' (født 12. mars 1959) er en newzealandsk landhockeyspiller.

maalfrid_49b3e55957f79f86c42cacc3190417ec40ed1dea_76

maalfrid_fiskeridir

en

0.386

HN18_ICE_001 20180717 14:52 81°31.999'N 12°21.106'

maalfrid_2f22ba410206ab384d2b4f345c921afe23325d4d_12

maalfrid_ssb

fr

0.993

pour l'années 1922-1928. t /11:31XX-7/MERWE7iT.P3T 15* Nombre de fournées de travail perdues par année de travail et pa groupe de métiers (colonnes blanches) Nombre d'accidents reconnus par 100 années de travail et par groupes de métiers (colonnes noirs)

maalfrid_8191515b7dc32d22e617822745834e10aa1750be_1

maalfrid_regjeringen

no

0.755

LNVK vil be Kraftskatteutvalget fastslå de samme prinsipper for beskatning av vinkdraftsektoren som for vannkraftsektoren. LNVK mener skatteutvalget for det første bør gjøre naturressursskatten teknologinøytral, slik at også ny produksjon som vindkraft omfattes. LNVK mener videre lovverket må endres slik at lokalsamfunnene og regionene får en rettmessig del av verdiskapingen. Dette kan tilsi at det bør innføres en grunnrenteskatt også på vindkraft, slik at også aktørene innenfor dette området betaler for bruken av fellesskapets ressurser. I 1996 vedtok et samlet storting innføring av naturressursskatt på vannkraftproduksjon. I finanskomiteens innstilling ble naturressursskatten begrunnet slik: Som det fremgår la stortingsflertallet til grunn både et «kompensasjonsaspekt» og et «rettighetsaspekt» i begrunnelsen for naturressursskatten. Kommunene skulle både kompenseres for de inngrep som var gjort, og tildeles en andel av den verdiskapingen kraftverkene medførte. Den gang var naturlig nok hovedfokuset på vannkraft. 20 år senere er bildet annerledes. Den prinsipielle argumentasjonen Stortinget la til grunn for innføring av naturressursskatt på vannkraft i 1996 er direkte overførbar til vindkraft i dag. Lokal beskatningsrett er videre en av grunnpilarene i lokaldemokratiet, blant annet bekreftet i Europarådscharteret fra 1985 om lokalt selvstyre. I dette ligger at kommunene skal ha en viss mulighet til å skaffe egne inntekter gjennom skattesystemet. Det er lang tradisjon for vannkraftsektoren, og helt fra Johan Castbergs tid har den rådende politiske oppfatningen vært at kommuner som avstår sine naturressurser til storsamfunnet har krav på en andel av verdiskapingen – typisk gjennom en grunnrenteskatt. Men synspunktet har mye større rekkevidde enn vannkraften og oljen og gassen, i dag drøftes det for oppdrettsanlegg og for vindkraftanlegg. Og det er drøftet for mineralnæringen. Det burde være en selvfølge i et fremtidsrettet skattesystem for naturressurslandet Norge at vi i mye større grad innfører en naturressursbeskatning med lokal tilhørighet. Dels vil en slik skatt ivareta det miljørettslige prinsipp om «natural resource- user pays consept» (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren) fra Rioerklæringen, og dels vil et slikt prinsipp ivareta den lokaldemokratiske dimensjon ethvert moderne demokrati bør videreutvikle. 1 Innst.O.nr. 62 (1995-1996) kapittel 2 2 Lund, Stinessen og Willoughby (1997) side 139 3 Artikkel 9 nr. 3 fastslår at en del av en kommunes finansielle ressurser « 4 Se Naturmangfoldlovutvalgets innstilling NOU 2004:

maalfrid_1bfc6c41c9748644bf4a91f957e7ac629c6e9c55_7

maalfrid_fiskeridir

no

0.422

Hvor fort spiser blåskjell? Strohmeier et al.

maalfrid_30c83e495fe5e2a1a0181a3cc7e3e6331b9d6472_35

maalfrid_ntnu

en

0.253

Table 1972 1973 JUNE OCT. JUNE OCT. s Abra alba 0.1 0.32 Abra nitida 0.2 0.42 0.1 0.32 CuspidalCia sp. 0.1 0.32 Kelliella 0.3 0.48 0.1 (J • 3) :, . 1 O. 32 Malletia 0.1 0.32 t'lucula sp. 0.1 0.32 tumidula o. 1 0.32 0.1 O. )2 ThyasilCa sp. 0.6 0.70 1.4 1. 84 0.3 0.48 TlCopidomya abblCeviata 0.2 0.42 Yoldiella sp. 0.3 0.48 0.1 0.32 0.3 0.95 Dentalium 0.1 0.32 Entalina 0.2 0.42 0.6 0.97 2.2 1. 87 2.1 1. 29 2.8 1. 87 0.9 1. 20 Phascolosoma sp. 2.0 2.21 0.1 0.32 0.78 0.78 0.81 0.90 Diversity: 2.24 2.25 2.41 2.47 d 5.09 5.14 5.89 3.91 Sampling 0.946 0.922 <S<l 0.911 <S<l 0.

maalfrid_9f50a59ee6f9be99e74d124eea578a3986c50f63_151

maalfrid_arkivverket

no

0.474

om repatriering av tyskere fra marinebase Floorvaag, og om repatriering av tyske båter. 0003 Bespreschungverkerke Konferansenotater; Alt.Dt.Mar. Offz. Ber. Bergen/ Marinekommando Vestlandet om diverse saker. 29.11.1945 - 01.04.1946 0004 Besprechungsniederschriften Befehlshaber Zone Bergen - all. Kommission Kopier av konferansenotater fra i alt 84 møter mellom Alliert Kommission og Alt.Dt. Mar.Offz.Bereich Bergen om viktige saker. 21.05.1945 - 17.11.1945 0005 Befehle All. - Mar. Befehlh. Korrespodanse fra de allierte til Alt.Dt.Mar.Offz.Ber. Bergen ang. bla. overlevering av norske båder tilbake til eierne, innlevering av våpen; lister over båter i alliertes tjeneste, andre båter, båter i Kustensciherungsv. båter stasjonert i Eidsvaag, bygninger fra Eidsvaag som tyskerne overleverte; Oversikt over tysk Marinepersonale I på krigsbåter I handelsbåter av 27 Korrespond. fra KNM bl.a. om forflytting av U-båter, klager om ulovlig fiske, ordre om sending av tyske spesialister til Nygårdsvik. 08.06.1945 - 05.09.1945 L0160 Alt. Deutscher Marineoffizier - ADMO Bereich Bergen 0001 Admiral der norw. Westküste. 1. Zonen-Befehle, 2. Betruungs-Befehle, 3. Divisions-Tagesbefehle Viktige ordre, bl.a. inndeling til leire og reservater (mai 45), Plansje over Zone Bergen (15.6.1945) med undergrupper, reservater og leire. Nyinndeling til reservater og leirgrupper (9.6.1945). To lister over tyske soldater som har lovet å gifte seg me norske kvinner. Ettersøkning etter 11 tyskere, fedre til barn med norske kvinner. Læreplaner, Organisation der Betreuungsarbeid, Freizeitgestaltung. 05.1945 - 08.1945 0002 Wichtiges Telegrammer. Bl.a. melding om kapitulasjon, ordre til marinen, kapitulasjonsbestemmelsene, inndeling til soner og leir-områder på landsbasis, bestemelser til personalet, overflyttingsplan for tyskere i Zone Bergen, fordeling til 6. All. Marinedistrikter, Organisation Marinepersonallager, om mineryddingstjeneste, Neugliederung Dt. 07.05.1945 - 02.10.

maalfrid_75fdb0e16b6b4feea98e53c3731aa112b5697e29_71

maalfrid_nve

no

0.51

NVE Oppdragsnr: 418067 Utført: OHB Dato: 01.03.2017 Kontrollert: SVH Registreringskart Stavneset A3 Kart nr: C-9 1:

maalfrid_31a09fbe7dc5b40ff6db9fd739433e3cbba86d70_60

maalfrid_npolar

en

0.969

areas that had not been surveyed. A preliminary estimate of 1700 was calculated based on the data collected from 1993–1995. Males were pooled with females and the adult natural (no harvest mortality) survival rate for pooled adults was 0.96. However, the 1995 capture sample was the first year of the mark-recapture program, and most of the recaptures were from the earlier study. Relatively few recaptures were obtained, and the estimate of 1700 was tentative. The Norwegian Bay population was estimated as 100 based on limited data collected up to 1995. The previous estimate of 200 was based on two years of sampling north of Bathurst Island only, and may have been biased if animals marked in the first year shifted their distribution. The low number of polar bears in this area makes it difficult to capture enough individuals to get a precise estimate. There was no previous estimate of population numbers for the Kane Basin population. The estimate of 200 was based on few data collected in 1995. Although the 1995 estimate was suspect, it was clear from the capture work that Kane Basin did not contain a large population. The population estimate for Baffin Bay from the initial 1979–1985 study was 300–600. A preliminary estimate of 2400 was calculated based on the data collected from 1993 to 1995. However, the survival estimates from the Jolly Seber model B were impossibly low, suggesting strong capture heterogeneity effects. The increased population estimate was tempered with new information that Greenland was also harvesting from this population. Although the population estimate was increased, the inclusion of the Greenland kill increased the estimated total kill to a level slightly higher than the maximum sustained yield. In addition, the offshore pack ice raised questions about the accuracy of the final estimates of survival and population number. There was extensive pack ice in autumn 1996, and no capture work was done. There was pack ice around Bylot Island and northern Baffin Island in 1997. However, the remainder of the Baffin Bay western coast was ice-free. The telemetry data were analysed for delineation of population boundaries. The paper "Delineation of Canadian and Greenland polar bear (Ursus maritimus) populations using cluster analysis of movements" has been published (Taylor et al. 2001). The mark-recapture data have been re-analyzed recently to estimate survival rates and population sizes. (DSD with governments of Newfoundland and Labrador, Québec, the Labrador Inuit Association, Makivik Corporation, University of Saskatchewan, CWS) Although there are currently no apparent conservation concerns for the Davis Strait population, the uncertain nature of the population estimate is an obstacle to the development of inter-jurisdictional co-management agreements between Nunavut, Labrador, Québec, and Greenland, all of whom harvest from this population. The various jurisdictions and Inuit organizations have been working together for the past five years to identify the boundaries of this population. Inter-jurisdictional discussions began in 1997. Financial and logistical commitments were agreed upon and a draft research agreement was prepared. This agreement will form the basis for the mark-recapture population estimate phase of the inventory. As mentioned above, the telemetry study to delineate this population has been completed. The mark-recapture sampling was planned to begin in summer 2001. (DSD) The initial mark-recapture work done from 1973–1978 did not identify Gulf of Boothia (GB) and M'Clintock Channel (MC) as distinct populations. The population estimate for the two areas combined was 1081. This estimate was biased low by non-representative sampling, and so was increased to 900 for GB and 900 for MC, based on the belief that the current harvests were sustainable. In the mid-1990s, the MC estimate was revised down to 700 based on hunters' reports of reduced densities. Mark-recapture sampling for a new inventory of the two populations was conducted during each spring 1998–2000. Several preliminary population estimates have been generated for MC, based on the 1998–2000 data; the one with the lowest standard error was 243 (SE=49). The preliminary population estimate for GB of 1087 (SE=186) is based on only 1998–1999 data. Further work is planned. (DSD with OMNR, U. of Saskatchewan) A new version of the modeling software for harvest risk management and population viability analysis (RISKMAN) is available for distribution on CD. It runs on Windows operating systems.

wikipedia_download_nbo_Undervannsmusikk_339600

wikipedia_download_nbo

no

0.7

'''''Undervannsmusikk''''' er et musikkalbum med Vågsbygd Handy, utgitt i 2010. Albumet er et stilskifte sammenlignet med deres tidligere hiphop-utgivelser, da det meste av Undervannsmusikk er grimemusikk. # «U.L.V. # «U.F.O.

maalfrid_5c805577a6f554b7139acbf8d943af1aa53a5918_2

maalfrid_uio

en

0.843

[Find first | and use the law of total expectation. You may also need the formula, ( ) ( ) if is gamma distributed with parameters and , i.e., ~ ( , ) .] Find the correlation, corre( , ) , between and . Find first ( | ) etc. ( 1) ( | ) 1 1 . From we get (2) 1 ( ) 2 2 and 2 (3) 2 (2) 2 3 3 3 . Hence 2 1 5 var( ) 3 4 12 . We also find 2 1 1 ( ) ( | ) var( ) ( ) 1 1 1, 2 2 2 and 1 1 cov( , ) ( ) ( ) ( ) 1 2 2 Hence cov( , ) 1 2 3 0.775 5 var( )var( ) 1 (5 12) We want to generate (simulate) independent observations of in section The following is a list of 6 independent observations drawn from the (0,1) distribution: (1) 0.206, 0.031, 0.692, 0.174, 0.223, 0.403 Use as many observations as you need from the list in (1) to generate 3 independent observations of . [ Generate first 3 independent observations drawn from the exp(1) distribution, and utilize the conditional relationship between and .

maalfrid_ea68d7042a90c9f1b64e79bdd27c01ffb3c2981f_18

maalfrid_husbanken

en

0.958

NIBR-rapport 2014:24 Summary Kim Christian Astrup, Rolf Barlindhaug and Per Medby NIBR Report 2014: On behalf of the Ministry of Local Government and Modernisation, NIBR has conducted a study of the effects of social housing instruments on the market and on individuals. By market effects we mean how prices and housing construction are affected, while individual effects are associated with others than those for whom the measures were designed and thereby as a consequence of changes in prices and building starts. Individual effects might, for example, be higher thresholds for entry into the owner market and higher debt accumulation rates resulting from rising inflation. The analyzed measures are grants/subsidies for rental housing; grants/subsidies for first-time buyers; the start-up loan; and the government housing allowance scheme. The first phase of the project involves a review of current knowledge of research that can be linked to the field of study; of housing market models in which both short and long-term effects of social housing measures are discussed; and sample calculations of the magnitude of the effects. The review of the four schemes suggests that the effect of the start-up loan on the market for first-time buyers is highly significant. Together with grants/subsidies for first-time buyers, these mechanisms are designed for the demand side of the market and the financing of home purchases. The rental housing subsidy is often spent on the building of new homes to expand the stock or municipal rental housing.

maalfrid_83ef58c360621e38725d482afe311da13dd45e0e_2

maalfrid_regjeringen

no

0.746

Side 2 8.4.1.Fullmakt til nettobudsjettering ved utskifting av utstyr (§ 3, 4. ledd, 2. setning) .... 18 8.4.2.Fullmakt til å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester utover budsjettåret (§6, 2. ledd) ................................................................................................................................ 19 8.4.3.Fullmakt til å overskride investeringsbevilgninger mot tilsvarende innsparing under driftsbevilgninger under samme budsjettkapittel (§ 11, 4. ledd, nr. 2) .................... 20 8.4.4.Fullmakt til å overskride driftsbevilgninger til investeringsformål mot tilsvarende innsparing i de tre følgende budsjettår (§ 11, 4. ledd, nr. 3) ................................................ 20 8.4.5.Overføring av ubrukt driftsbevilgning fra ett år til neste (§ 5) ................................... 20 9. Vedlegg ................................................................................................................................

maalfrid_9390096e7a8ee23e15522fe84b8e2764b19ce440_102

maalfrid_kulturradet

no

0.845

ordningen for musikk heter tilbudet nå og skal fra 2009 også omfatte innkjøp og distribusjon av digitalt publisert musikk. Hva dette betyr, står det mer å lese om andre steder i dette skriftet. Det blir interessant å følge utviklingen. Det hadde vært å håpe at bibliotekene kunne velge å motta hele kulturfondpakken som lydfiler, i tillegg til de fysiske eksemplarene, slik at man kunne gi sine lånere et reelt valg. Ikke alle hører musikk på nettet ennå, men mange gjør det. Bibliotek som mottar kulturfondpakkene, kan godt lage litt blest om disse når de ankommer. Det finnes masse info om denne musikken, og tiltaket fortjener oppmerksomhet. Et mål med denne artikkelen er blant annet å anbefale digitale tjenester, der man kan finne god informasjon også om titlene som faller inn under denne ordningen. Det er ikke mange digitale lydbaser som er optimalisert for bibliotekbruk, men Naxos Music Library (NML) er et godt unntak. Her tilbys lånere mer enn en halv million spor fra mer enn 50 forskjellige plateselskap, hovedsakelig innen klassisk og jazz. Tjenesten koster fra 10 000 i året og oppover, avhengig av hvor mange samtidige brukere man vil ha (og har råd til). Ved Bergen Off. Bibliotek betaler vi 13 000 kr i året for tre samtidige brukerlisenser, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek har for eksempel fem lisenser. Lånere logger seg inn i basen via eget lånekort (fra en hvilken som helst datamaskin). NML er bl.a. meget populær blant de klassiske musikkfreaks, som liker å lytte til så mange versjoner av et verk som mulig. Spotify er blitt min nye yndlingsbase. Dette er en base som mot betaling (99 kr pr. måned)

wikipedia_download_nbo_The Legend of Tarzan_394280

wikipedia_download_nbo

no

0.651

'''''The Legend of Tarzan''''' er et amerikansk actioneventyr fra 2016. Filmen er regissert av David Yates, skrevet av Stuart Beattie, Craig Brewer, John Collee og Adam Cozad, og har Alexander Skarsgård, Margot Robbie, Christoph Waltz og Samuel L. Jackson i hovedrollene. Filmen er basert på bøkene om Tarzan av Edgar Rice Burroughs. Den hadde kinopremiere i USA 1. juli 2016. Det har gått mange år siden mannen som en gang var kjent som Tarzan (Alexander Skarsgård) forlot jungelen i Afrika for å leve et bedre liv i London som John Clayton III, Lord Greystoke, med sin elskede kone Jane Porter (Margot Robbie) ved sin side. Nå har han blitt invitert tilbake til Kongo for å fungere som en handelsutsening av parlamentet, uvitende om at han er blitt en brikke i en dødelig kamp om grådighet og hevn, og hjernen bak det hele er den belgiske kaptein Rom (Christoph Waltz). * Simon Russell Beale som Mr. * Rory J.

maalfrid_57366047f2bc80608656477cccb0db88e1cb9410_1

maalfrid_nve

no

0.579

Norges vassdrags- og energidirektorat Hanne Bratlie Ottesen og Ingrid Havnen (SVV) Hanne Bratlie Ottesen, Eivind Juvik, Kristian Aunaas, Bjørn Kristoffer Dolva (NVE) Ingrid Havnen, Eli Katrina Øydvin, Ivar Olaf Peereboom NVEs hustrykkeri p.o.d. Skrednett - utsnitt med kvikkleiresoner og SVV kvikkleireregistreringer 1501-2832 I forbindelse med NIFS-prosjektet har NVE og Statens vegvesen inngått et samarbeid for å forbedre kvikkleiresonekartene i Norge. Etatene har en felles interesse av å samordne etatenes kvikkleiredata på et sted. Rapporten omhandler eksisterende verktøy for identifisering av kvikkleiredata og presenterer fremtidens forsterkede kvikkleiresonekart i Skrednett/NVE Atlas, der også Statens vegvesens kvikkleiredata er sammenstilt og presentert.

maalfrid_b4f787f4c631ea06caf063a9efc1401e682fb764_6

maalfrid_banenor

no

0.79

Nedenfor oppsummeres hovedtrekkene i uttalelsene, det vil si de temaene flere er opptatt av og som vurderes som sentrale for det videre planarbeidet. Disse vil også bli kommentert generelt i dette kapittelet. Ved offentlig ettersyn av planprogrammet for Sørli – Brumunddal har det totalt kommet inn 122 høringsuttalelser fra: Offentlige instanser: Statens Vegvesen, fylkesmannen, NVE og fylkeskommunen Organisasjoner, lag og foreninger (herunder politiske partier) Private (enkeltpersoner) Innholdsmessige fordeler merknadene seg i tre hovedkategorier: Innspill til utredningsprogrammet for konsekvensutredningen Innspill til utredningskorridorer som ønskes tatt med eller ikke tatt med (H1, H5, H2, H6) Spørsmål, ønsker og opplysninger knyttet til den kommende utbyggingen. Innkomne merknader er enten: tatt til følge, dvs. at den har ført til endringer i planprogrammet tatt til orientering, dvs. at det er vurdert slik at den er ivaretatt i høringsutgaven eller er av mer opplysende karakter ikke tatt til følge, med begrunnelse beskrevet i dette merknadsdokumentet. Det har kommet mange høringsuttalelser fra både privatpersoner og politiske parter og foreninger som ikke ønsker å utrede H1. Jernbaneverket mener at det ikke er aktuelt å legge til side H1 som utredningskorridor for kommunedelplanarbeidet, så lenge utredningskorridoren fremstår med høy måloppnåelse og lav kostnad sammenliknet med andre mulige løsninger. Alternativet er i tillegg det eneste alternativet som beholder dagens stasjon på Hamar, det er av stor interesse å få utredet konsekvenser og se på løsninger med dagens stasjon på Hamar. I forslaget til planprogram som ble sendt på høring i desember 2014 ble det foreslått et alternativ H1 gjennom Hamar Vest (fra Bryggeriet til Jessnes) i tunnel. Dette står Jernbaneverket fast på skal utredes videre. Det har kommet inn uttalelser med forslag om et alternativ H1 nedsenket også gjennom Hamar stasjon. Dette er en variant av H1 som Jernbaneverket gjorde en grov vurdering av i forbindelse med arbeidet med mulighetsstudie Sørli – Brumunddal. Dette forslaget ville medføre en delvis nedsenket konstruksjon/ senketunnel i Åkersvika og at det må bygges et vanntett trau forbi Hamar stasjon for å unngå vanninnsig fra Mjøsa. Noen av merknadene har også forutsatt at Hamar stasjon bygges som overdekt stasjon under bakken, med en delvis nedsenket konstruksjon/ senketunnel i Mjøsa mot Koigen.

maalfrid_20f41cc03930edbe4feb7acb4aa211a95a2e64f5_2

maalfrid_patentstyret

no

0.196

(21) 20092879 (22) 2009.08.21 (41) 2004.04.02 (30) 2001.08.03, DE, 101 37 651 (62) 20040504, med inndato 2004.01.29 (62) 20040504, med inndato 2004.01.29 (86) 2002.08.03 (86) PCT/EP02/008678 (24) 2002.08.03 (68) 20040504, med inndato 2004.01.29 (71) Nordischer Maschinenbau Rud Baader GmbH + Co KG, Geniner Strasse 249, 23560 LÜBECK, DE (74) Onsagers AS, Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 OSLO, NO (72) Werner Grosseholz, Küsterkoppel 5, KRUMMESSE, 23628, DE Carsten Paulsohn, Yorkstrasse 9, LÜBECK, 23564, DE Manfred Peters, Beethovenstrasse 36, BAD SCHWARTAU, 23611, DE Andreas Dann, Böckenvad 32, LÜBECK, 23569, DE (54) Fremgangsmåte for automatisert bearbeidelse av fisk og anlegg for klargjøring og bearbeidelse av fisk, særlig for slakting og sløying (51) (21) 20092862 (22) 2009.08.18 (41) 2009.08.18 (30) 2007.01.19, EP, 07001146 (86) 2008.01.17 (86) PCT/EP08/050478 (24) 2008.01.17 (71) Nestec SA, Avenue Nestlé 55, 1800 VEVEY, CH (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Christian Jarisch, Rue de la Fontaine 5, PAUDEX, 1094, CH Nicola Tomatis, Au Village, CLARMONT, 1127, CH Lucio Scorrano, Chemin de Jolimont 9, YVERDON-LES- BAINS, 1400, CH (54) (51) (21) 20091455 (22) 2009.04.14 (41) 2009.06.12 (30) 2006.09.12, US, 11/530,966 (86) 2007.08.27 (86) PCT/US07/076855 (24) 2007.08.27 (71) The Coca-Cola Co, One Coca-Cola Plaza, GA30313 ATLANTA, US (74) JK Thorsens Patentbureau AS, Postboks 9276 Grønland, 0134 OSLO, NO (72) Jonathan Kirschner, 5224 Old Mountain Lane, POWER SPRINGS, GA30127, US (54) Kaffe- og tedoseringssystem (51) (21) 20083297 (22) 2008.07.25 (41) 2008.08.22 (30) 2005.12.30, US, 11/325,831 (86) 2006.12.22 (86) PCT/US06/49165 (24) 2006.12.22 (71) Cardinal Health 303 Inc, 3750 Torrey View Court, CA92130 SAN DIEGO, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Mary K Walsh, 3210 Stream Side Road, Apt 31, RALEIGH, NC27613, US (54)

maalfrid_70cc495518c5817a83de925d203dadf60f5950bc_42

maalfrid_nord

en

0.953

KNOWLEDGE The candidate has knowledge of English methodology for grades 1-7 as outlined in the National Subject Curriculum. has knowledge of the different cultures found within English speaking countries has knowledge of a variety of children's literary genres and other text types for grades 1 - 7. has knowledge about national testing and assessment tools SKILLS The candidate can adapt both written and spoken language to different genres and situations can apply language learning theory according to the guidelines for English in the National Subject Curriculum. can plan, guide, and assess the students' learning process. can analyze, select and create differentiated activities based on English language texts for children. GENERAL COMPETENCY The candidate can communicate relevant subject material in a way that is appropriate for grades 1 - 7 can develop and reflect on their own learning and teaching practice can work independently and with others in order to solve problems connected to pupils' learning. The candidate must have completed English 1011\English 1A. Mode of delivery: Internal (face-to-face) Session based Participation and active collaboration between students are required in order to achieve the desired learning outcomes for the subject. Oral language proficiency is best developed when students are given opportunities to use the English language in a variety of ways during the learning process, for example in pair work and in groups, as well as in student presentations. Most teaching sessions use a combination of learning formats including lecture, group work, practical activities, and discussions. Candidate should have good skills in written and spoken English. If additional materials are to be available during the exam, that will be specifically stated in the exam preparation documents by individual teachers. Evaluation using mid-term and final surveys. Students are also encouraged to participate in the central quality surveys.

maalfrid_a36ad0bdc86257e6b72c055cf4a847cb8c652a69_406

maalfrid_regjeringen

no

0.734

413 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Vedlegg 1 tiske kan også betraktes som en som er ufri og ikke lenger «herre over sine egne handlinger». I identifiseringen av hvem som skal regnes som utilregnelige er det et viktig spørsmål om det finnes andre tilstander som, på samme måte som psykosen, kan anses å innebære at den enkeltes ansvarskapasitet settes ut av spill. Det er også viktig å ta stilling til om en psykosetilstand, eller andre tilstander som anses å kunne innebære utilregnelighet, også alltid gjør det – slik at den som er psykotisk på et gitt tidspunkt må anses utilregnelig i relasjon til alle handlinger som han eller hun foretar på dette tidspunktet. Som vi skal komme tilbake til er disse spørsmålene sentrale i valget mellom et psykologisk/blandet og medisinsk prinsipp som grunnlag for en utilregnelighetsregel. Utilregnelighet ved psykisk lidelse kobles som allerede berørt iblant til en manglende evne til å kontrollere handlingene sine, ofte som et resultat av imperative hallusinasjoner (befalende stemmer). Mange land har også utilregnelighetsregler med kriterier om gjerningspersonens mulighet til å kontrollere sine handlinger. Det er imidlertid problematisk å koble subjektivt opplevd tvang forårsaket av psykisk lidelse til bristende handlingskontroll, som ansvarsbefriende omstendighet. Strafferetten opererer med høyt stilte forventninger til den enkelte om å kunne «skjære gjennom» og handle riktig også i situasjoner som er karakterisert av stort emosjonelt og mentalt press. Det finnes også flere typer av opplevd «tvang» som ikke kan utgjøre unnskyldende omstendigheter i strafferetten, slik som abstinens eller seksualdrift. Derfor blir det vanskelig å forklare hvorfor nettopp tvang forårsaket av psykisk lidelse skal frita fra ansvar. Det lar seg neppe gjøre å begrunne forskjellig strafferettslig regulering beroende på om tvangen forårsakes av psykologiske, biologiske eller miljømessige faktorer. Det sentrale spørsmålet bør i stedet være hvor sterk tvang det kan være tale om før det blir urimelig å ansvarliggjøre en gjerningsperson – uansett hva årsaken er. Et særlig omdiskutert spørsmål er i hvilken utstrekning psykiske lidelser som primært innebærer empatimangler skal kunne innebære utilregnelighet. Denne diskusjonen omhandler særlig fenomenet psykopati. Mangler i empatiske evner kan være relevante i et utilregnelighetsperspektiv ettersom slike mangler kan ha betydning for å kunne identifisere og konstruere moralske problemstillinger, for eksempel relatert til uriktigheten i å krenke andre. Strafferettens prinsipper om klander og skyld bygger til sist på at den enkelte har moralsk fornuftskapasitet og kan identifisere og respondere på moralske grunner. Det kan derfor argumenteres for at psykiske avvikstilstander som kjennetegnes ved manglende empatiske evner bør kunne innebære utilregnelighet. Det er imidlertid ikke uproblematisk å kople empatimangler til manglende moralsk kapasitet, som selvstendig grunnlag for utilregnelighet. I dette feltet møter sykdom/biologi som forklaringsgrunnlag ondskapens problem. 22. julisaken satte også lyset på den vanskelige skillelinjen mellom handlinger som er ideologisk motiverte og handlinger som er motiverte av en psykisk avvikstilstand. Uten empiriske holdepunkter får vi store problemer med å skille den som kan unnskyldes som utilregnelig fra den som kan klandres for sine feilaktige handlinger. Som vi har sett finnes det i hvert fall i visse tilfeller holdepunkter for å konstatere mangler i de mer grunnleggende evnene til korrekt oppfatning og forståelse av virkeligheten. En person med slike mangler vil man nok også intuitivt oppleve som utilregnelig. Men det er vanskeligere å argumentere for at empatiske mangler setter den enkeltes ansvarskapasitet ut av spill på en slik måte at det skal være tale om strafferettslig utilregnelighet. Samspillet mellom empatiske og kognitive evner som grunnlag for den enkeltes handlinger er komplekst. Det råder også kontrovers rundt det mer filosofiske spørsmålet om den enkeltes moralske fornuftskapasitet i det hele tatt er betinget av tilstedeværelsen av visse følelser. Det kan i tillegg argumenteres for at en person som ikke har evnen til å identifisere og konstruere moralske problemstillinger, og ikke kan oppleve moralske dilemmaer, likevel kan forventes å forstå og innrette sine handlinger etter strafferettens normer. Strafferetten innrettes nemlig ikke 60 Se Parnas (2008) s. 3743–3746. Se også NOU 1990:5 s. 38– 43 for en forklaring av den juridiske psykosedefinisjonen. 61 Se f.eks. SOU 2012:17 s. 542–543. 62 For en utvikling av argumentet, se f.eks. Morse, «Uncontrollable Urges and Irrational People», Virginia Law Review (2002) s. 1054–1075. 63 Se Responsibility and Psychopathy: interfacing law, psychiatry and philosophy, Malatesti & McMilliam, red. (2010), for ulike posisjoner i denne diskusjonen. Se Kringlen (2011) s. 155–160, om psykopatibegrepet. 64 Se Vetlesen & Nortvedt, Følelser og Moral (1996) kap. 2 for en utvikling av dette argumentet. 65 Se f.eks. Morse, «Psychopathy and criminal responsibility», Neuroethics (2008) s. 205–212 for et slikt standpunkt i relasjon til psykopati. 66 Se om ondskapens problem i f.eks. Svendsen, Ondskapens filosofi (2002) del III.

maalfrid_1301d88e40b7ff3a3d65603adb020c052ee02b92_0

maalfrid_fiskeridir

no

0.768

Deres ref: 18/17673 Vår ref: 19/01813 Bergen, 07.10.2019 Arkivnr. Løpenr: Minstemål og maksimalmål som reflekterer de ulike artenes biologi, spesielt viktig for berggylt. Kvoteråd som tar høyde for at råd om endrede minste- og maksimalmål blir tatt til følge. Det gis et felles kvoteråd for alle leppefiskarter per område slik som i år med 4 millioner leppefisk for Sørlandet, 10 millioner for Vestlandet nord til 62⁰ nord, og 4 millioner nord for 62⁰ nord. Geografisk fordeling av uttaket som i 2019. Redusert inngangsåpning i teiner og ruser i henhold til tidligere råd. Åpningen av fisket bør settes til samme tid som i 2019, 17. juli sør for Stadt og 31. juli nord for Stadt. Fisket avsluttes som i 2019, 20 oktober. Vedlagt følger rapport fra Havforskningsinstituttet.

maalfrid_1b5234c1edaab319528fea8b76447adf47eddeca_66

maalfrid_uib

no

0.862

side 2 av 3 permisjon samtidig avlegger eksamen? Er det riktig å gi studenter som venter barn utvidete rettigheter i forhold til andre studenter med dokumentert sykdom? Ett av fagmiljøene (Institutt for sammenliknende politikk) stiller spørsmål ved om departementet har tatt tilstrekkelig hensyn til de nye vurderingsformene som ble innført med Kvalitetsreformen. Den foreslåtte endringen er etter instituttets vurdering kun realistisk dersom eksamen er ensbetydende med skoleeksamen. Situasjonen er imidlertid den at dagens vurderingsformer strekker seg over lengre perioder og omfatter mappevurdering eller annen løpende vurdering, obligatoriske oppgaver og aktiviteter m.m. I dagens reglement ved UiB fremgår det at eksamensdato starter «ved utløpet av innleveringsfristen for det første av arbeidende som inngår i vurderingen». Ved andre vurderingsformer kan eksamen være påbegynt «når det aktuelle emnet, den aktuelle praksisperioden etc. er påbegynt, eller når det er angitt i studieplanen eller emnebeskrivelsen». Instituttet påpeker at det vil kunne være vanskelig for institusjonene å gi standardiserte regler for treukers forskyving/utsettelse av «eksamensdato». I verste fall vil fagmiljøet måtte arrangere et helt individuelt undervisningsog eksamensopplegg for hver enkelt student det gjelder, muligens også på tvers av semestre. Det vil derfor være en fare for at forslaget vil resultere i avskaffelse av nye vurderingsformer og gjeninnføring av skoleeksamen. Fakultetet anbefaler at viktige spørsmål knyttet til det påfølgende arbeidet med institusjonens regelverk vurderes i forbindelse med UiBs høringsuttalelse. Tvungen avslutning er strengere reaksjon enn utestenging for inntil ett år, som er reglene ved fusk på eksamen. Fakultetet deler likevel vurderingen av at tvungen avslutning er en mer egnet sanksjonsform på dette nivået i utdanningen, når det er tale om vitenskapelig uredelighet eller vesentlig mislighold. Det hadde vært ønskelig med noe mer utførlig omtale av konsekvenser for selve ansettelsesforholdet i slike situasjoner, selv om dette er forhold som reguleres av tjenestemannsloven. Forskerutdanning er hovedinnholdet i stipendiatstillingen, ved siden av noe undervisningsplikt, som også er forskningsbasert. Fakultetet vil ikke ha mulighet for å tilby doktorgradskandidater annen type arbeid innenfor vår primærvirksomhet. Det bør derfor kunne fremgå at det i utgangspunktet vil være saklig grunn til oppsigelse fra stipendiatstillingen dersom doktorgradskandidaten blir tvunget til å avslutte utdanningen på grunn av vitenskapelig uredelighet eller vesentlig misforhold. Etter fakultets vurdering er det et spørsmål om ikke doktorgradskandidater i slike situasjoner bør kunne få tilbud om å få dekket utgiftene til advokatbistand. Endringsforslaget omhandler mulighetene for ny sensur eller ny eksamen i tilfeller der det er begått formelle feil og klageadgang på denne typen vedtak. Fakultetet deler vurderingen av at alternativ 1) - der institusjonens fagavdeling behandler saken i første instans og klagenemden er klageorgan - er den mest hensiktsmessige. Det vil være viktig å sikre rask klagebehandling og snarlig gjennomføring av ny eksamen i slike tilfeller.

maalfrid_37d62c120aebdc4564232f79a1121c7b33892f3a_74

maalfrid_regjeringen

nn

0.528

Innbyggjarar 1–18 år 0,0331 Innbyggjarar 16–18 år 0,4123 Innbyggjarar 19–20 år 0,0037 Innbyggjarar 67 år og over 0,0052 Innbyggjarar i alt 0,0234 Personar med psykisk utviklingshemming 18 år og over 0,0011 Søkjarar til utdanningsprogram med høg kostnad 0,0959 Søkjarar til læreplass 0,0158 Reiseavstand for å nå 11 000 innbyggjarar 0,0178 Innbyggjarar busett spreidd 0,0211 Sysselsette etter arbeidsstad, skalert (ut over 29 prosent) 0,1472 Normerte ferjekostnader 0,0414 Tal på skulereiser med ferje 0,0007 Tal på skulereiser med båt 0,0009 Tal på båtreiser 0,0009 Lengde kystlinje 0,0228 Vedlikehaldsbehov fylkesveg (MOTIV)

digibok_2009101900091

books

no

0.781

§2-5 Instrukser og planer m. § 3-2 Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel. VEDLEGG 1 Branninstruks for resepsjon VEDLEGG 2 Brannvernkart/-plan VEDLEGG 3 Momenter til brannverninstruks for Campingplass/gjestehavn VEDLEGG 4 Branninstruks for gjester VEDLEGG 5 Instruks for nattevakt VEDLEGG 6 Gjennomføring i brannvegg VEDLEGG 7 Brannvegg VEDLEGG 8 Brannklassifisert dør med spesialterskel VEDLEGG 9 S-dør med holdemagnet og røykdetektor VEDLEGG 10 Vindu i rømningsvei VEDLEGG 11 Skilter VEDLEGG 12 10 tips for å unngå uønsket alarm VEDLEGG 13 Litteraturhenvisning VEDLEGG 14 Stikkordregister VEDLEGG 15 Veiledning for registrering av særskilte brannobjekter VEDLEGG 16 Brannsyn i Forsvarets bygninger, anlegg, oppdrag m.v. Denne veiledningen til Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn som ble gjort gjeldende fra 20. september 1990, er utarbeidet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) til bruk for eiere og brukere av særskilte brannobjekter, boliger og andre brannobjekter, samt de kommunale brannmyndighetene. Hovedredaktør har vært sjefingeniør F. Jahr. Forskriftens bestemmelser er angitt i venstre kolonne i teksten, veiledningen til forskriften i høyre kolonne. Veiledningen tar sikte på å gi utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser, og den gir henvisninger til publikasjoner som gir detaljløsninger, retningslinjer, bakgrunnsmateriale og ytterligere suppleringer til forskriften. I noen grad gir den også eksempler på utførelser, materiell og metoder som vil tilfredsstille forskriftens krav, men andre forsvarlige løsninger vil også kunne godtas. Veiledningen gir ikke bindende regler og kan derfor ikke brukes i forbindelse med brannsyn som hjemmel for pålegg m.v. som ikke direkte fremgår av forskriften. Veiledningens eksempler kan imidlertid brukes som forslag til løsning. område m.v. som er i bruk, herunder brannobjekter som omfattes av brannvernlovens §22. Forskriften skal danne grunnlaget for en styrkning av et forebyggende brannvernet gjennom bestemmelser om brannforebyggende tiltak, brannsyn og informasjon. Med dette vil man forsøke å hindre at brann oppstår og at den sprer seg. å trygge rømning fra brennende bygninger m.v., og legge forholdene til rette for å lette slokking. rekke rettet mot personsikkerheten, og dernest vern av dyr og materielle verdier. Man skal være klar over at de krav som settes i forskriften er minimumskrav, og at det ofte vil være regningssvarende å sikre seg utover disse. (bygningsvesen/ brannsjef) som skal gripe inn overfor branntekniske mangler eller svakheter. gjelder spesielt der det er gitt midlertidig brukstillatelse, og bygningen e.l. dispensasjon for. Helt unntaksvis kan forskriftens bestemmelser da tas i bruk for å sørge for at de som bruker bygningen m.v. varslings-/branntekniske forhold . Med nyere bygning menes at den er bygget etter forskrift av 1.1.1985 eller etter Byggeforskrift 1987. slik bygning var ny. 1 Plan- og bygningslovens § 95 pkt. krever uttalelse eller samtykke fra f.eks. kommunestyret blir innhentet slik uttalelse, dersom den ikke er innhentet på forhånd. økonomisk forsvarlig ramme. kombinasjon av slike. nytt, eller relativt nytt bygg. Forskriften stiller krav til disse bygningene slik at de blir rustet opp til en akseptabel teknisk standard som ligger opp mot det sikkerhetsnivået som kreves i nye bygninger, og dette nivået skal opprettholdes. Vær oppmerksom på at byggeforskriftene på enkelte områder er lempet. uriktig å bruke enkeltkrav i gamle bygninger fordi helhetsbildet i utgangspunktet kan være annerledes. Dette kan bl. a. billigere å utføre. slike bygninger enn til nybygg m.h.t. varslingsanlegg og/eller sprinkling. Militære bygninger og anlegg omfattes av forskrifter. bygningsloven med byggeforskriften og Lov om brannvern m.v. forskjellige lovverk som forvaltes av to forskjellige etater. bygningslovens-/Byggeforskriftenes-, eller andre regulerende lovverks bestemmelser. byggende tiltak og brannsyn måtte værelempligere. gjennomføring av brannforebyggende tiltak overalt hvor brann kan true liv, helse, miljø, produksjon og eiendom. Forskriften konkretiserer i større grad enn tidligere eier/brukers ansvar for at brannsikringen av det aktuelle objektet til enhver tid skal ligge minst på det nivå som forskriften angir. Dette er et absolutt minimumsnivå som mer tar sikte på å verne om liv og helse enn materielle verdier. tilfeller vil det derfor være riktig å sikre seg ut over dette nivået. bygninger og områder har nødvendig kunnskap om brannvernet der, og hva som forventes av dem i branntilfelle. Såvel eier som bruker kan opptre i forskjellige og mangeartede konstellasjoner. Begrepet «eier» viser til den som har det formelle ansvar. Eksempelvis vil aksjeselskapers eieransvar ligge hos styret for den daglige utøvelsen av virksomheten, i borettslag er det lagets styre. For butikksentra 0.1. forskriften seg mot eier av det enkelte objekt. (Jfr. §1-3 vedrørende felles brannvernleder) karakter, er forskjellige statsorganer. De to statsorganene som skiller seg ut, er Forsvaret og Statens byggeog eiendomsdirektorat. utstrekning gjennom Forsvarets bygningstjeneste (FBT), men dette forvaltningsansvaret delegeres i stor utstrekning til den regionale/ lokale forvaltningsmyndighet (Distriktskommando, Sjøforsvarsdistrikt, Flystasjon) som vil være ansvarlig for at forskriftens vilkår oppfylles. Bruker vil normalt være den enkelte avdeling/underavdeling. Statens bygge- og eiendomsdirektorat (SBE) forvaltningsansvar for. etat/bygning. har forvaltningsansvaret. Typiske slike er sykehus, videregående skoler, psykiatriske institusjoner m.v. Bruker vil være ansvarshavende for institusjonen. Kommunene står som eier av en rekke bygninger m. v. , og forvaltningsansvaret for disse kan variere fra kommune til kommune. I større kommuner er det ofte teknisk etat som har forvaltningsansvaret. Uavhengig av kommunens størrelse vil kommunen ved ordføreren stå som eier av kommunale bygninger selv om det kan være tvil om hvem/hvilken etat som har forvaltningsansvaret. Bruker vil være ansvarshavende for den enkelte institusjon/bygning. Når det gjelder kirker er det vanligvis menigheten som eier kirken, men det kan også være et fellesråd, Menighetsrådets fellesråd, som står som eier. Kommunen har normalt forvaltningsansvaret. stiftelser som står som eier i visse tilfeller. Kirker 0.1. for andre trosretninger enn den som representeres ved statskirken eies og forvaltes normalt av menigheten ved forstanderen eller tilsvarende. forskriften, er også nærmere beskrevet i denne veiledningen. virksomhet som brannsjefen er pålagt å sørge for overfor allmennheten, dvs. utstrakt informasjonsvirksomhet for derved å øke motivasjonen for brannforebyggende tiltak generelt. Ansvaret for brannsikring som knytter seg til bygningers (og andre brannobjekters) konstruksjon, vedlikehold og brannvernutstyr ligger i siste instans alltid hos eieren av det aktuelle brannobjektet eller deler av dette. tiltak i et hvert brannobjekt. brannobjektet er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebyggelse av brann. uansett om brannobjektet disponeres av andre. Eier må etablere de tilsv nssamarbeidsordninger med eventuelle brukere/leietakere som er nødvendig for å sikre etterle velse av denne bestemmelse. gjennom avtale. føre tilsyn med at de bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. plikter som følger av første, annet og tredje ledd. foreta fullstendig ominnredning av lokalene uten at eier kan tillegges ansvar for dette. Ominnredningsarbeider er sjelden byggemeldingspliktige. og spesielt hvis de innvirker på forhold som eier har det endelige ansvaret for. samarbeidsordninger bør være instruks- eiler kontraktsf estet. Dette innebærer at bruker må ha utarbeidet instrukser og sikkerhetsrutiner. Det må gis opplæring i brannvern, og dette må øves. Ansatte må motiveres til å ha brannsikkerhet for øyet i alle forhold som vedrører virksomheten. ukentlige, månedlige, kvartalsvise og årlige) , alt etter virksomhetens og de tekniske installasjonenes art. I noen tilfeller vil forholdene på ett sted i et brannobjekt kunne påvirke forhold som er felles for flere eiere/brukere. Dette gjelder bl . a . i en del varehus og andre særskilte brannobjekter. ansvaret for brannvernet påhviler en bestemt navngitt person som er fellesrepresentant for flere eiere/ brukere. Ref. §2-2. Ethvert bygg, anlegg, lager, område m.v., hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø, eiendom eller produksjon. Særskilt brannobjekt: Alle typer brannobjekter som omfattes av brannvernlovens § 22. Loven nevner følgende typer: b) bygninger, anlegg, opplag 0.1. Mrk. Det er intet til hinder for at et særskilt brannobjekt bare omfatter et eller flere lokaler i en bygning. De spesifikke kravene gjelder i så fall disse lokalene og rømningsveiene fra disse. Eksempelvis restaurant i en etasje, og for øvrig kontorer og/eller leiligheter. Alle overnattingssteder, sykehus, pleie institusjoner og fengsler med 10 eller flere sengeplasser i samme bygning. Antallet sengeplasser gjelder både gjester/pleietrengende og betjening. men kommer under bestemmelsene for boliger. Barnehager og fritidshjem. Skoler i fleretasjes bygninger, elevinternater, samt spesialskoler hvor elevene er handikappede. Forsamlingslokaler for mer enn 150 personer eller større enn 120 m 2 . Kan omfatte mindre lokaler etter vurdering av kommunestyret, f.eks. mindre restauranter 0.1. Bestemmelsene angående forsamlingslokaler gjelder alle bygninger (også skoler og kontorbygninger m. v.) med slike lokaler, inkludert rømningsveiene fra lokalene. Dette innebærer ikke at bygningen i sin helhet må klassifiseres som særskilt brannobjekt. Større jernbane- eller tunnelbanestasjoner, større trafikkterminaler. Varehus, forretninger og salgslokaler større enn 1200 m 2 ien etasje eller større enn 800 m 2 med åpen forbindelse over flere etasjer. For banker, postkontor 0.1. regnes bare publikumslokalene. Større forretninger (120 - 1200 m 2 ) hvor varespekteret utgjør en særlig risiko, f.eks. fargehandel. Lakkeringsverksteder og virksomhet hvor det foregår plaststøping 0.1. Trelast-/bygge varelager . plasser for møtevirksomhet 0.1. Stasjonært slokkeanlegg: Lager over 800 m 2. kontorbygninger 0.1. , f. eks. fylkeskommunale administrasjonsbygg m.fl. registreres normalt ikke. Kirker, museer og fredete bygninger m.v. forskjellige kategorier er ikke endelig (se også vedlegg 15). velbegrunnet avveining av risikoen. Se vedlegg nr. 15. Ref. Retningslinjer for offentlig påbudte sprinkleranlegg. Stabil vegg, minst A l2O, på fundament med minst samme brannmotstand. Horisontal bærende bygningsdel, minst A l2O, opplagt på konstruksjon med minst samme brannmotstand. Brann celle: Detektor som er sammenbygget med alarm i n nr et n in % som utløses av røyk, og gir alarm med minimum 85 dB(A) Dette innebærer at denne forskriften krever automatiske brannalarmanlegg (AB A). Manuelle anlegg alene vil normalt være utelukket. instansen bestemmer rammen. Dvs. Ref. Retningslinjer for offentlig påbudte brannalarmanlegg. Se §3-2 og §4-1 pkt. Se §4-2 pkt. Dette innebærer at den skal kunne høres med minst 60 dB(A) med mellomliggende dør lukket. treffe nødvendige vedtak for å gjennomføre forskriften. Kommunestyrets vedtak om nye sikringstiltak treffes etter § 7-7, jfr. § 25 i lov om brannvern m.v. Vedtak i forbindelse med klage på pålegg gitt av brannsjefen treffes med hjemmel i § 7-6, jfr. lov om brannvern m.v. § 23. Dvs. retting av feil og mangler i. h.t. f orskrif tens kap . 2 , 3 , 4 og 5 . Brannsjefens vedtak treffes normalt med hjemmel i § 7-6, men dersom han har fått seg delegert kommunestyrets brannmyndighet kan han også treffe vedtak med hjemmel i § 7-7. Tilsynsmyndighetene kan ilegge tvangsmulkt, jfr. Tvangsmulkt vil være et godt middel til å få gjennomført presserende tiltak. brannsikringsmessige tiltak som er gitt som pålegg i forbindelse med brannsyn. kommunestyret som bestemmer om tvangsmult skal benyttes, og som fastsetter størrelsen på denne. sanksjonsmidlet kan ikke delegeres til brannsjefen. eksplosjonsvern på tilsvarende måte bruke tvangsmulkt overfor angjeldene eier/bruker eller kommune. gjennomføring av pålegget. Det skal settes så høyt at det blir ulønnsomt å oversitte fristen, slik at mulkten oppleves som en reell tvang. overlevere skriftlig varsel mot kvittering) om at tvangsmulkt tas i bruk, dagbotens størrelse og fra hvilken dato den begynner å løpe. God forvaltningsskikk tilsier at eier blir underettet om vedtaket 3 uker + postgang før den dato mulkten løper fra. Dvs. at melding om vedtaket bør sendes ca. 4 uker før mulkten begynner å løpe. Kommunestyrets vedtak om at tvangsmulkt skal iverksettes og beløpets størrelse kan påklages etter Lov om brannvern m.v. § 35. fattet av DBE, hvor klageinstansen vil være Kommunaldepartementet. tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. endelig fastsatt. Saksøker skal inndrive beløpet, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven . Normalt vil dette si kommunestyret. Det fysiske arbeidet med inndrivelse av beløpene bør overlates kommunekassereren. betaling (f .eks. 1 uke) vedkommende. Regningene for forfalte beløp sendes med faste intervaller, dog ikke sjeldnere enn hver 8. uke. Det er meget viktig å overholde dette, da kravet ellers faller bort. Dersom regningene ikke betales ved forfall, sendes dokumentene til namsmannen, evt. lensmannen i landkommunene, for inndriving av beløpet, om nødvendig ved utpanting. tvangsfullbyrdelse, jfr. tidkrevende og benyttes derfor sjelden. Dersom man ønsker å bruke dette sanksjonsmidlet, er fremgangsmåten følgende: (3) Så kan kommunestyret utferdige forelegg om at tidligere gitte pålegg skal etterkommes, og med frist for dette. delegeres til brannsjefen. Samtidig skal det opplyses at eieren kan reise søksmål mot kommunen innen 30 dager for å få forelegget prøvet, og at dersom dette ikke gjøres har forelegget samme virkning som en rettskraftig dom. Dvs. det kan ikke overprøves, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. (4b) Hvis det ikke anlegges sak innen disse 30 dagene, kan man gå til tvangsfullbyrdelse etter Lov om brannvern m.v. § 38. Dette innebærer at brannstyret kan la en utenforstående person/ firma («tredjemann») fysisk utføre de ting som forelegget inneholdt, og sende regningen til den dette var rettet mot. Overtredelse av forskriften, eller vedtekt eller vedtak truffet i medhold av denne, medfører straffeansvar, jfr. Anmeldelse kan gjøres av hvem som helst. avgjør saken. Dersom politiet konstaterer en strafferettslig overtredelse, er den mest nærliggende reaksjon en bot som tilfaller statskassen. En slik bot vil medføre at vedkommende kommer i politiets bøteregister, men fører ikke til at forholdene fysisk blir rettet opp. Forskriften trer i kraft 20. september 1990. Kravene i kap. 5 må være gjennomført senest 1. januar 1991, og kravene i kap. 4 senest 1. januar 1994. Dette er ikke til hinder for at brannstyret i det enkelte tilfelle også kan gi pålegg om raskere gjennomføring, når dette anses påkrevd. I de bygninger, anlegg osv. hvor Direktoratet for brannog eksplosjonsvern selv fører tilsyn, gjelder bestemmelsene tilsvarende for direktoratet. forskriften etter 1. januar 1994. Slik dispensasjon kan ikke gis med gyldighet lengre enn til 1. januar 1998. tredelse oppheves følgende: 1. Midlertidig forskrift om brannvern m.v. av 15. desember 1987 nr. 960 kap. 5, 6 og 12. 2. Alle tidligere meldinger fra Statens branninspeksjon om brannforebyggende tiltak eksisterende brannobjekter. og eksplosjonsvern gi dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften Slik særlig grunn kan f. eks. være at tiltakene ville komme i konflikt med fredningsbestemmelser etter andre lover. Evt. Brannstyret eller brannsjefen kan ikke gi dispensasjon, men har plikt til å påse at bestemmelsene blir fulgt opp. Direktoratet vil være restriktiv m.h.t. å innvilge dispensasjoner. Grunnen til den korte fristen for tiltak under kap. 5, er at disse kravene er enkle å gjennomføre og anses å ha meget stor betydning bl. a. for åfå ned antall døde i brann. Slik raskere gjennomføring kan også hjemles i brannvernlovens § 25 og §7-7 i forskriften. særskilte brannobjektet tilsier at brannsikkerheten snarest bør heves, bør kommunestyret ikke nøle med å kreve dette. Kravet skal i så fall begrunnes. Dvs. utsettelse med gjennomføring av kravene i kap. 4. Varig dispensasjon kan bare gis av DBE, jfr. § 1-9. forskriften av 15. eventuelt blir erstattet av nye forskrifter. fordring fremlegge dokumentasjonen for brannsjefen: 1. Tegninger over det særskilte brannobjektet. Tegningene skal vise alle deler og installasjoner med brannforebyggende funksjon, samt rømningsveier. 2. Oversikt over tekniske brann vern tiltak. 3. Oversikt over intern fordeling av oppgaver i forbindelse med brannsikkerhetsarbeidet og eventuelle brannsituasjoner. For å være sikret at eiere har tenkt igjennom sikkerheten ved sin bedrift, og organisert brannvernet på en hensiktsmessig måte både m.h.t. vern av liv og helse og vern av de materielle verdiene, plikter eierne å kunne legge frem skriftlig dokumentasjon på alle forhold vedrørende brannsikkerheten. plikter han å kjøpe nødvendig kompetanse. Det skal være ajourførte tegninger som angir både bygningsmessige ting som seksjonering, branncellebegrensninger, dører med selvlukkere m.v. forskjellig art, som f .eks. sprinkleranlegg, håndslokkere, slangemateriell m.v. Systembeskrivelse og vedlikeholdsinstrukser for bl. a brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, røykventilasjonslukerm.v. der slike anlegg er aktuelle. Dersom andre sikringstiltak som lukking av dører, styring av ventilasjon, regulering av lys og lyd f .eks. brannalarmanlegget skal dette fremgå av dokumentasjonen. Fordeling av oppgavene, og de instruksene som gjelder for de forskjellige skal kunne fremlegges. Likeledes hvordan opplæringen av personellet har funnet sted m.h.t. prosedyrer, bruk av slokkeutstyr, røming, evakuering av personer som ikke kan klare seg selv m.v. brannsituasjon har fått. Bør føres i egen protokoll hvor det også fremgår hvem som deltok, hvilke momenter som ble øvet og hvilke erfaringer som fremkom. For ethvert særskilt brann - objekt skal det være en ansvarlig leder for brannvernet utpekt av eier/bruker, jfr. § 1-3 siste ledd. Den ansvarlige lederen skal ha tilstrekkelig kunnskap om: Kontroll av tekniske anlegg skal utføres av sakkyndig institusjon eller firma. Jfr. §3-1. omfattende vedlikehold av anleggene. opplæring av personell i brannvernsammenheng. Kontrollkontrakt eller tilsvarende (f .eks internkontrollavtale) og oversikt over utførte kontroller skal også kunne fremlegges. Jfr. §3-1. jevnlig kontroll og vedlikehold som f .eks. sprinkler- og alarmanlegg, skal det fremgå når de respektive kontroller m. v. er foretatt, av hvem, og hva som evt. ble gjort. Det samme gjelder håndslokkere. sikkerhet, men eieren som skal kunne dokumentere at den er tilfredsstillende. nødvendig for brannvesenet utføre noen form for detalj kontroll under brannsynet. myndighetene under brannsynet. Dette gjelder også der flere eiere/brukere har utpekt en felles ansvarlig leder. i, og forstår rekkevidden av, de lover og forskrifter som angår brannvern. Dette gjelder i første rekke Lov om brannvern m. v. med tilhørende forskrifter, men det fins også en rekke andre lover m. v. som inneholder bestemmelser som er relatert til brannforebyggelse. 1. Gjeldende lover og forskrifter om brannvern. brannobjektene han har ansvaret for. For å få en korrekt forståelse av bedriftens brannsikkerhet er det nødvendig at eier/bruker har full oversikt over bedriften både med hensyn til spesielt brannfarlige områder/produkter 0.1. forebygge og bekjempe branner. Dette gjelder i særlig grad den ansvarlige brann vernlederen . tilfredsstillende brannsikkerhet . 3. Brannvesenets organisering og innsatsmulighter. I tillegg til dette må brannvernlederen kjenne brannvesenets muligheter og begrensninger m . h . t . innsatstid, materiell og personell til rådighet m. v. Dette gjelder også evt. bedriftsbrannvesen. varierende risiko. Tilsvarende gjelder dersom tekniske tiltak, bygningsdeler, utstyr, anlegg m.v. situasjon, samt hvordan og med hvilke midler varsling av brann skal finne sted. behersker utførelsen av dem. vanligvis være relativt liten. Risikoen stiger imidlertid kraftig under ombygninger, reparasjons- og vedlikeholdsarbeider o . 1 . , -og spesielt der det i forbindelse med slike arbeider brukes redskaper som avgir sterk varme, åpen ild, gnister etc. , som sveiseapparater, skjære-, slipe- og loddeapparater, propan brennere etc. Under slike forhold må det utvises spesiell forsiktighet og treffes de tiltak som skal til for å hindre brann. ikke er oppstått forhold som kan føre til brann (gnister i kontakt med brennbart materiale o . 1 . ) . eller deler av slike, som er av vesentlig betydning for brannsikkerheten settes ut av funksjon i perioder. ikke vil detekteres som forutsatt, eller hvis den på grunn av spesielle forhold kan få stor spredning. Eksempler på slike forhold er: - hvis det foregår elektriske- , sambandstekniske-, VVS-, eller andre arbeider som medfører at brannseksjoneringe.l. ergjennombrutt eller svekket. sterkt redusert. brannvesenet dersom en antar at de vil få en vesentlig betydning for brannvesenets innsatsmuligheter ved en eventuell brann. Som eksempel på andre forhold som utgjør en unormal risiko kan f .eks. nevnes de såkalte lysmessene som etterhvert har fått stor popularitet i kirkesammenheng. En prosesjon, gjerne med barn og ungdom, vil da marsjere opp kirkegulvet med levende lys i hendene. Det anbefales i slike tilfeller å plassere ut ekstra håndslokkere betjent av kyndig personell langs «prosesjonsruten». Gjelder også ved omfattende brannsyns pålegg m.v. ordinære tiltak kan f .eks. ekstraordinære sikkerhetsrutiner m.v. er normalisert. momentene blir tatt med og øvet på en hensiktsmessig måte, bør bruker av objekt søke assistanse hos det stedlige brannvesen eller annen kompetent instans (f .eks. NB F) planer og legge opp øvelser. For industrivernpliktige bedrifter vil det være naturlig at den stedlige lederen for industrivernet legger opp og er ansvarlig for brannøvelsene. Dersom eier/bruker er i tvil om hvilke krav som gjelder, må de sørge for å finne ut hvilken type særskilt brannobjekt vedkommende bygning e.l. hører til, og de krav som følger av dette. Brannsjefen vil kunne gi disse opplysningene. Brannvesenet har ikke plikt til å assistere ved brannøvelser, men kan forespørres om hjelp til å legge opp øvelser. konkrete oppgaver i det særskilte brannobjekt ved brann. Vær oppmerksom på de mobile og permanente øvingsanleggene som finnes, hvor nøkkelpersonell og andre vil ha utbytte av å delta i opplæring og øvelser i forbindelse med brannvern. 2 øvelser pr. Antallet obligatoriske øvelser varierer med objektstypene, og det skal gjennomføres minst det antall forskriften krever, gjerne flere. 1 øvelse pr. Øvelsen skal: 1. så langt mulig alltid omfatte alle ansatte. 3. omfatte alle deler av det særskilte brannobjektet. objektets brannverninstruks er pålagt spesielt viktige oppgaver. Bl. a. nattevakten(e) vil vanligvis komme i denne kategorien. Ledere skal stilles overfor problem - stillinger som gir dem anledning til å øve beslutninger. F. eks. pasienter, kunder osv.) forbindelse med den aktuelle brannsituasjonen m. v. NB ! Dersom det er spesielle opplysninger brannvesenet bør få i den aktuelle situasjonenen må dette komme klart frem . I særskilte brannobjekter hvor det er nødvendig med assistert rømning, er det spesielt viktig at evakuering av sengeliggende m. v. oppfatning av vanskelighetsgrad og tidsaspektene. involverte personellet ikke nødvendigvis skal være lik i et hvert tilfelle, og at man derfor over noe tid øver ulike situasjoner, slik at man er sikret mest mulig korrekt opptreden i et hvert branntilfelle. Alarmanlegget og tekniske sikringstiltak som er forriglet med dette aktiveres fysisk. Hvordan det stasjonærere slokkeanlegget ville ha reagert beskrives så godt det lar seg gjøre. Disse momentene legges inn før oppsummering av øvelsen, og det bør fremkomme hvilken situasjon man har øvet, hvilke momenter man spesielt ønsket vektlagt, og hvorfor. Nyansatte og vikarer i de andre typer særskilte brannobjekter rn . strekkelig informasjon om hvordan de skal opptre i en brannsituasjon. brannsikkerhet. Dette vil også bidra til å øke motivasjonen. Under oppsummeringen bør det gis en generell gjennomgang av øvelsens forløp. hensikten med øvelsen ble oppnådd, - og hvis ikke, må dette komme klart frem. tidsaspektene i forhold til den tenkte brannutviklingen. Deretter bør det i den utstrekning det er mulig gis en tilbakemelding om hvordan de forskjellige involverte taklet situasjonen. Evt. kritikk må være konstruktiv. Den skriftlige rapporten vil være en del av dokumentasjonsgrunnlaget overfor brannmyndighetene. Dette innebærer at de i tillegg til de elementære kunnskapene om brannmeldere, alarmsignal, rømningsveier og slokkeutstyr må gis en grundig innføring i de eventuelle pliktene de har overfor gjester, pasienter 0.1. i forbindelse med brann, - eller andre plikter knyttet til brannalarm/brann. gjennomført. Slike kvitteringer vil da inngå i dokumentasjonsgrunnlaget. rømningsveier og hvor slokkeutstyr er plassert. Kvittering bør gis som nevnt ovenfor. Brannøvelsene må tilpasses det særskilte brannobjektet og de forholdene en brannøvelse kan avholdes under. Noen steder kan øvelsen omfatte alle som oppholder seg i det særskilte brannobjektet, mens de andre steder normalt bare vil omfatte betjeningen, f.eks. i pleieanstalter. f.eks. i idrettshaller, kirker, kinoer 0.1. vedkommende objekt, f .eks. I tillegg skal det for særskilte brannobjekter av type a, utarbeides rednings- og beredskapsplaner. Forandre bygninger kan brannsjefen kreve dette. Forutsetningen for at brannvernet i det enkelte objekt skal kunne fungere er at hele brannvernsituasjonen er nøye gjennomtenkt, og at arbeidsoperasjoner, produkter, spesielle maskiner og andre ting som utgjør en potensiell brannfare er identifisert og gjort kjent for de som arbeider og oppholder seg der. utarbeides instrukser både for vedlikehold av brannsikringstiltak, arbeidsoperasjoner, bruk av brannfarlig utstyr og for opptreden dersom brann skulle bryte ut. Herunder varslingsprosedyrer og bruk av brannvernmateriellet. Det må jevnlig kontrolleres at personellet kjenner disse reglene og instruksene. Eksempler på instrukser (resepsjon, varsling), se vedlegg 1 a og b. mennesker kan miste livet hvis brann oppstår jfr. § 1-4. omfatte hvordan og med hvilke ressurser redning m.v. skal skje. bemanningen om dagen og om natten, hverdag og helg, må det være planer som dekker alle alternativene. antall personer (forsamlingslokaler, restauranter, diskoteker o.l.) bør eier/bruker i samråd med kommunens brannmyndigheter få fastsatt det maksimale antall personer som tillates å oppholde seg der. oppslag på et egnet sted i lokalet. bestemmelsen f .eks. i lokalpressen, - i tillegg til nevnte oppslag. Øvre grense for antall personer styres i første rekke av rømningsveiene og bredden av dørene i disse (ref. § 4-1), forøvrig kan en i forsamlingslokaler, discoteker, restauranter m.v. normalt beregne 0,6 m 2 pr. person. På campingplass og i gjestehavn for lystbåter skal det alltid finnes oppslått brannverninstruks på de mest aktuelle språk. Instruksen skal vise hvor aktuelt slokkingsutstyr og nærmeste brannmelder, telefon e.l. for varsling av brannvesenet finnes, samt brannvesenets (alarmsentralens) telefonnummer og campingplassens eller lystbåthavnens navn og evt. Eksempel på instruks, se vedlegg 3. Bestyrer e.l. av campingplassen/ lystbåthavna må sørge for at brukerne blir gjort oppmerksomme på brannverninstruksen snarest mulig etter ankomst, og forøvrig påse at instruksen og øvrige ordensregler blir overholdt. På overnattingssteder, sykehus og pleiean stalt er skal det være vaktordning. Jevnlig revidering m.v. personellmessige, arbeidsmessige eller tekniske endringer som har innvirkning på brannsikkerheten. Oppslagene skal være godt synlige og lett leselige, gjerne slått opp ved utgangsdøren fra rommet. I tillegg til norsk, skal de være på engelsk, tysk og fransk. også på finsk. Se vedlegg 4. Overnattingssteder som benyttes som flyktningemottak e.l. tilsvarende instrukser på de språk som er aktuelle i de enkelte tilfeller. skal ha en vaktordning. Dette er bl. a. for å sikre at de nødvendige rutiner med hensyn til kontroll, varsling, slokking og evt. evakuering blir iverksatt ved branntilløp. instrukser m.h.t. hvilke plikter vaktene har i forbindelse med rømning. Denne faste nattevakten skal også gå kontrollrunder i bygningen. salonger, trapper og korridorer m. v. brannforebyggende tiltak førøvrig er i orden. Slik kontroll bør kunne dokumenteres f .eks. med ur eller annen kvittering. Se vedlegg 5. Unntak kan gjøres for f .eks. felles brannalarmsentral. Oversiktstablå for brannalarmsystemet skal plasseres der den eller de som har vakt oppholder seg. (ref. § 4-2). Dette tablået bør være et «brannalarmtablå», eller et parallelltablå til dette. Evt. et orienteringstablå. Ref. Der hvor de branntekniske forholdene er spesielt gode, kan brannsjefen godkjenne at vaktordning i bygningen erstattes av en form for hjemme vakt ordning med direkte overføring av brannalarm f .eks. til personsøker, eller liknende arrangementer basert på moderne teknologi. slike ordninger. § 3-1 Ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr m.v. sakkyndig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.v. Det er ingen offentlig godkjenningsordning av firmaer og personer i forbindelse med kravet om sakkyndig het, utover de autorisasjonskrav som stilles til utøvere av de aktuelle yrkene (elektromontører, rørleggere m.v.). Imidlertid bør eier/bruker inngå kontroll-/vedlikeholdsavtaler etc. med firmaer eller organisasjoner som kan dokumentere høy kompetanse på de aktuelle områdene. kompetent ekspertise til kontroll av tekniske brannsikringsanlegg (brannalarm-, sprinkler-, halon- og CO 2 -anlegg , røy kventilasjon m.v.). utfyllende at brannmyndighetene ikke setter den i tvil. legges ved brannsyn, og ellers på forlangende. For etablering av vedlikeholdskontrakt kan eksempelvis graden av tilstrekkelig kompetanse være i.h.t. normer satt av Norsk Brannvern- Forening eller FG-godkjente firmaer, relatert til anleggstype (alarm, sprinkler o.l.), men andre firmaer som kan dokumentere tilstrekkelig kompetanse kan også godtas. Servicekontrakter bør bl. a. omfatte: Objektseier inngår kontrakt med utførende firma som bør kunne dokumentere samarbeidsavtale med leverandør av den anleggstypen det gjelder. nødvendigheten av tilgang til reservedeler, tilleggsmateriell, systemkunnskap og dokumentasjon. Spesialopplært personell i egen bedrift kan i visse tilfeller og under bestemte forutsetninger (avtale om internkontroll e . 1 . ) godtas, men også i slike tilfeller skal det aktuelle personellets kvalifikasjoner kunne dokumenteres til enhver tid. Uansett kontroll-/vedlikeholdsinstans skal det føres en oversikt over foretatte kontroller, vedlikeholdsarbeider m. v. enhver tid. Følgende punkter skal alltid føres i journalene : spesifisering av årsak (brannalarm, falsk alarm, blindalarm) utløsning av alarmen hvis mulig. begrensende bygningsdel. Brannvegg og branndekke. Utførelse av kanaler, rør 0.1. I enhver bygning vil det være bygningsdeler som det stilles spesielle krav til m.h.t. å hindre sperdning av ild og røyk melleom de respektive branncellene. Eneboliger utgjør normalt bare en branncelle. skikkelig slik at de er tette. Eier/bruker må sørge for at alle typer gjennomføringer (dører, luker, ventilasjonskanaler, rør, kabler o.l.) er forskriftsmessig utført, og at bygningsdelens brannmotstand ikke svekkes, f eks. ved installasjoner, vedlikeholds- og reparasjonsarbeider i forbindelse med VVS, El-forsyning eller kommunikasjonssystemer. Ref. byggeforskriften kap. 30.621. Spredningsfaren ved slike gjennomføringer ligger i første rekke på utsiden (rundt) kanalen, røret m.v. , og man bør forsikre seg om at det er benyttet godkjente tetteanordninger/ midler. løsninger er vist i Vedlegg 6. Godkjente tettemidler 0.1. er listet i Byggenormserien Perm 2. Eldre bygninger skal minst oppfylle de branntekniske krav som var stilt da bygningen var ny. En må derfor vite hvilke krav Byggeforskriftene av 1949 og 1969 satte til de ulike bygningstypene. Mange hovedkrav, som f. eks. seksjonering, er tilnærmet de samme i byggeforskriftene av 1949., 1969, og 1987. Det samme gjelder rømningsveier fra forsamlingslokaler. mangler også. Etter vedlikeholds- eller installasjonsarbeider hvor brannvegg, branndekke 0.1. Dører, luker 0.1. begrensende vegger, gulv og tak skal ha en brannklassifisering som svarer til minst halvparten av konstruksjonens brannklassifisering. Vedl. 7. Alle brannklassiflserte dører skal normalt ha terskel med anslag, bl. a. for å hindre spredning av røyk. Dersom det er behov for å sløyfe terskelen p.g.a. virksomheten i bygningen, f .eks. på grunn av truckkjøring, sengetransport 0.1. , kan terskel sløyfes mellom brannceller på ett nivå. Se Vedlegg 8. Terskelløs dør mot f .eks. trapperom og andre vertikale sjakter godtas ikke p . g . a . Eventuell bygningsteknisk utbedring må utføres i henhold til bestemmelsene i Byggeforskrift 1987. Eksempel på S-dør med holdemagnet og røykdetektorer se Vedlegg 9. holdemagneter kan ha en remanent holdekraft større enn 10 N selv om strømmen brytes. Vanlige dørlukkere vil da IKKE kunne lukke døren. Bruk testknappen for holderen, og se om døren slipper som den skal. Gjør den ikke det bør magneten skiftes. Det finnes magneter uten remanent holdekraft. dyrere, og anbefales brukt. For campingplasser og lystbåthavner (gjestebåthavner) knyttet til seksjonering og branncelleinndeling normalt ikke tillempes direkte, men det bør «seksjoneres» i form av avstand mellom enheter eller grupper av enheter. For campingplasser minst 3 m fra enkeltdel av campingenhet til nærmeste enkeltdel av naboenhet. Forøvrig åpent felt av minst 6 m bredde for hvert 1000 m 2 grunnareal. I lystbåthavner bør fortøyning fortrinnsvis skje «ut - inn» og ikke «alongside» annen båt. Det bør være en åpen seksjon på ca. fortøyd ved siden av hverandre. forskriftenes § 7-7, jfr. § 25 i lov om brannvern m. v. som hjemmel. vedlikehold av piper, kan utgjøre en brannfare. Det er hjemmel for å gi pålegg om at piper og ildsteder m. v. skal settes i forsvarlig stand. Feil og mangler vil normalt bli påtalt i forbindelse med feiing og/ eller brannsyn. Gamle piper er ofte ikke i samsvar med gjeldende regler. De kan være i en slik forfatning at de innebærer en brannfare f . vedlikehold, utettheter på loftet, dårlige fyringsvaner eller for liten avstand til treverk, f. eks at de mangler utstikk ved etasjeskillene. rehabiliteringsmetoder for piper, f . Trondheim en produktuttalelse. Utover dette må eier/bruker være klar over at det opp til den enkelte kommune selv å bestemme hvilke metoder som egner seg best. Eier må være oppmerksom på at endring eller større reparasjon av pipe, ildsted eller fyringsanlegg m.v. bygningsrådet, jfr. bygningsloven § 87 og § 93, selv om utbedringen skjer som et resultat av pålegg fra brannsjefen. Ansvarshavende for utførelse ved oppføring, endring eller større reparasjon skal også godkjennes av bygningsrådet. Jfr. Byggeforskrift 87, kap. 30, 47 og 49. Veiledning til byggeforskriften kap. 30, 47 og 49. Norsk Brannvern Forenings publikasjon «Piper og ildsteder». Denne publikasjonen er ikke å oppfatte som en forskrift som gir hjemmel for pålegg. Ettersyn m.v. av elektriske anlegg er et eier/brukeransvar. Tilsynsloven utføres av det stedlige elektrisitetsverk. Eventuelle uregelmessigheter som avdekkes i forbindelse med f .eks. rapportert til e-verket. Ref. også §6-1. Støvete apparater m.v. 1. Generelle krav til rømnings♦ veier. Rømningsveiene skal til enhver tid dekke behovet for forsvarlig rømning. I bygninger hvor rømningsveiene er utført etter strengere regler ved etablering, skal disse ikke lempes til det minimumsnivå forskriften om brannforebyggende tiltak og brannsyn beskriver. 2 . Forflytning innenfor selve rømningsveien. 3 . Utgang fra rømningsvei til sikkert sted, for eksempel gate eller terreng. Rømningsvei er forbindelsen mellom en branncelle og det fri, spesielt tilrettelagt for rømning ved brann. Den vil være knyttet til utganger, dvs. i en annen brannseksjon. I rømningsvei hvor det konstateres at vegger og tak er dårlig rent brannteknisk, bør det være ekstra sikring (§ 7-7). Kledning Kl- A for bygningsbrannklasse 1 og 2, og Kl for bbkl. 3 og 4. overflate bør være In 1 . Ref. Byggeforskrift 1987. overflatebehandles med brannhemmende maling/lakk. være et alternativ. Den branncelle man skal rømme fra er vanligvis ikke en del av rømningsveien. (bruksenhet) eller en brannseksjon. oversiktlig, uten hindringer og ha færrest mulig retningsforandringer. rømningsveier gjennom vinduer i brannceller. Rømningsvei skal være egen branncelle, dvs. skilt fra øvrige brannceller i bygningen med branncellebegrensende konstruksjon. tidligere, oppjusteres ved hjelp av brannklassifisert kledning Kl A e.l. Rømningsvei kan inneholde mindre rom til andre formål. Med dette menes at i f .eks. mindre oppholdsarealer ligge i tilknytning til rømningsvei. I hotell kan det f .eks. i forbindelse med heis eller korridor være mindre arealer for sittegrupper. I kontorbygg kan mindre resepsjonsareale (ca. 25 nr) inngå i rømningsvei. En absolutt forutsetning for å la deler av rømningsvei nyttes til slike formål, er at rømnings veiens funksjon ikke reduseres . Møbler o . 1 . I trapperom skal det ikke være oppholdsarealer p.g. a. faren for vertikal røykspredning ved brann i møbler 0.1. korridor fra trapperom til det fri. Slik korridor skal ha samme branntekniske klasse og utførelse som trapperommet. Interntrapp mellom etasjer ligger innenfor branncellen og regnes derfor normalt ikke som rømningsvei. rømningsveien. Utvendige trapper uten brannbeskyttelse skal ha en avstand på 5 m fra senter av trapp til nærmeste vinduskant. Dør til slik trapp må være minst branndør B-30S eller F-30S. Slik trapp skal være gangbar hele året. Adkomst til rømningsvei skal kunne skje uten hindringer. Alle etappene må være fri for hindringer og tilfredsstille visse krav bl. a. med hensyn til bredde. avhengig av hva bygningen brukes til. andre uvedkommende ting i rømningsvei. For små brann celler med direkte utgang til det fri, er det tilstrekkelig med en rømningsvei. Vindu aksepteres som rømningsvei der dette var tillatt i henhold til byggeforskriften da bygningen ble oppført eller når dette er godkjent i forbindelse med bruksendring. rømning. Det kreves to separate rømningsveier. Unntak kan f. eks. gjøres for salgslokaler mindre enn 150m 2 i én etasje. innebærer et krav om at man skal komme i trygghet. Man skal altså komme ut av bygningen og i trygge omgivelser. Det er ikke nok at man er kommet ut på en balkong eller terrasse , med mindre den gir trygghet mot røyk-, flamme-, og hetepåvirkning, eller gir mulighet for sikker rømning videre. Rømning gjennom vindu forutsetter at vinduet tilfredsstiller minimumskravene i byggeforskriftens kap. 30:76. branncellens bruksområde. Vedlegg 10 viser hvilke krav som settes til vinduer med henholdsvis vertikal og horisontal dreieakse. nye bygninger. konstruksjonene som finnes lett kan føre til forvirring m.h.t. Åpningsmekanismen på vinduer som skal regnes som rømningsvei må være lett å bruke i rømningssituasjoner. bruksvennlighet under rømning. Vinduer med spesialbeslag må ha åpningsanvisning. I boliger forutsettes det at beboerne kjenner åpningsmekanismen . Åpningsmekanismer må ikke settes ut av kraft p.g.a. fare for innbrudd 0.1. beregnet på. I rom med rømningsvindu skal summen av vinduets fri høyde og bredde være minst 1,5 m. bygninger for industri, håndverk, lager og kontorer under følgende forutsetninger: Rømning gjennom vindu forutsetter at vinduet tilfredsstillende minimumskravene i byggeforskriftens kap. 30:76, samt at underkanten av vinduet er maks. planert terreng. rømningsveiene dersom underkant av vinduet er maks. 1 ,5 m over planert terreng. Dersom det er minst et vindu pr. 100 m 2 bruttoareal i etasjen, kan avstanden økes til 5 m. vinduene var etablert som rømningsvei under byggesaksbehandlingen. I bygninger med flere etasjer skal rømningsveiene i hver etasje ha kapasitet til samtidig rømning fra to etasjer. etasje ha direkte utgang til minst en rømningsvei. Fri bredde i rømningsvei skal være minst 80 cm og ikke mindre enn 0,7 cm pr. person. 2. Krav til dører i rømningsveier. Dør til og i rømningsvei skal slå ut i rømningsretningen eller ha en utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning. personer. I eldre bygg styres altså tillatt persontall i de respektive etasjer av eksisterende rømningsveiers bredde. Det forekommer ofte at en branncelle går over flere etasjer, og da skal hver etasje ha minst en rømningsvei. Mellometasjer, f. eks. gallerier og mesaninetasjer, skal ha minst 2 rømningsveier hvorav en kan være interntrapp til lokalet under. mellometasjer beregnet til opphold for svært få personer, f .eks. oppbygg for formannskontor 0.1. tilgodesett selvom det ikke er direkte rømningsmuligheter fra planet, men bare via underliggende plan. Rømningsveier skal i henhold til gjeldende byggeforskrifter ha en viss minstebredde som er avhengig av hva bygningen brukes til. Disse reglene kan ikke alltid brukes i forbindelse med eldre bygninger som er bygget etter andre regler, og i brannsynssammenheng vil det for slike bygninger derfor bli regnet med en minstebredde på 0,7 m pr. person rømningsveiene sett samlet. Minste tillatte bredde for hver enkelt rømningsvei i eldre hus er imidlertid 80 cm. Man skal være oppmerksom på at for dører gjelder den angitte minstebredden dørens lysåpning, og ikke det utvendige karmmålet som vanligvis oppgis. Dette er viktig for å unngå at dører i rømningsvei blir blokkert, f. eks. i panikksituasjoner hvor folk presses sammen mot dører som ikke åpner i rømningsretningen. ved siden av den roterende døren. Skyvedører med automatisk åpning må gå i åpen stilling ved brannalarm eller strømbrudd. forbindelse med intern branncellebegrensende konstruksjon. regnes som rømningsvei, og må derfor ha hengslet dør ved siden av. Der hvor eventuell rømning vil omfatte mindre enn 10 personer fra samme branncelle. Kravet om at dører i rømningsvei må kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel e.1. , innebærer at det på enkle dører i rømningsvei som er forutsatt brukt av færre enn 150 personer bør være vrider eller tilsvarende enkel åpningsmekanisme på innsiden. Dør i rømningsvei som normalt bare skal benyttes i en brannsituasjon (dvs. nødutgang) uhjemlet åpning. F. eks. for å hindre tyveri fra forretninger o . 1 . Dør i rømningsvei fra lokale med mer enn 150 personer skal kunne åpnes fra innsiden med et enkelt håndgrep uten bruk av nøkkel e.l. Dør i rømningsvei fra lukket anstalt 0.1. Magnetlåser med forsinkelse inntil 8 sekunder kan godtas i rømningsvei der det til daglig er nødvendig med en viss kontroll p.g. a. tyveri av varer 0.1. Døren skal i så fall tydelig være merket med den innstilte tidsforsinkelse. utadslående og skal ha panikkbeslag eller annen låsemekanisme som kan åpnes med ett håndgrep. (lysåpning). Se også litteraturhenvisningen i Vedlegg 13. åpnes av betjeningen etter rutiner som skal være utarbeidet og øvet på forhånd. fengsler m. v. . Andre forsiktig hetsregler (låse-/nøkkelrutiner) må da innføres, gjøres godt kjent for de som har plikter i brannvern sammenheng, og øves ved alle brannøvelser. 3. Merking av rømningsveier. Rømningsvei skal være tilstrekkelig merket og opplyst. I rømningssituasjoner er det meget viktig at rømningsveien med til hørende merking er tilstrekkelig belyst. Unngå annen merking eller skilting som kan virke forvirrende i en rømningssituasjon. igjennom, og utføres systematisk. Kravet til nødlys vil være knyttet til stedlige forhold, bruksforhold, det antall personer en rømning vil kunne omfatte, og hvordan bygningens ferdselsforhold er tilrettelagt. henvisningsskilt til, utgang eller nødutgang fra et hvilket som helst sted i rømningsveien. benyttes for små skilt. Forskjellige brannvernskilt er vist i Vedlegg 11. Da det i de fleste bygninger kan forventes stor røykutvikling i tilfelle brann, bør det også sørges for merking i lav høyde over gulvet slik at rømning lettes. Evt. kan slik merking nedfelles i gulvbelegget, legges inn i listverket langs gulvet 0.1. Det finnes mange løsninger på dette problemet, men de må alle sees på som et supplement til den obligatoriske merkingen. Det skal være markeringslys ved dører og ved retningsforandringer* ninger i følgende bygninger: sykehus og pleieanstalter. Markeringslys, dvs. permanent lyskilde som belyser eller gjennomlyser markeringsskilt for utgang, settes opp på en slik måte at de er godt synlige på avstand og lette å lese. Markeringsskilt/lys settes over dørene i rømningsveien, unntaksvis kan de monteres så høyt opp som mulig inntil karmlisten på dørens låskant, dersom takhøyden ikke tillater normalplassering. Tverrstilt montering benyttes om nødvendig. Markeringslys skal være synlig fra et hvert sted i lokalet, eller vist til med henvisningsskilt. *Det er en feil i forskriftsteksten, der det står at det skal være markeringslys også ved retningsforandringer, - dette er ikke korrekt og vil bli korrigert ved justering av forskriften. Ledelys er et nødlysanlegg med egen strømkilde. Lyset skal tenne ved svikt i hovedbelysningen, og skal gi tilstrekkelig lys til og i rømningsvei. 2. Salgslokaler og forsamlingslokaler med bruttoareal større enn 300 m 2 .1 enkelt tilfelle kan det allikevel stilles strengere krav, jfr. §7-7. I kinoer og teatere bør det være trinnlys i trappene i tillegg til den påbudte merkingen. Kommunestyret kan etter en totalvurdering av det særskilte brannobjektet avgjør om strengere krav skal stilles. I gamle kirker og andre fredede bygninger som har stor kulturhistorisk verdi, bør det søkes råd hos riksantikvaren før evt. avvik fra normal merking tas opp med de lokale brannmyndigheter. bygninger som er særlig ømfintlige sett fra estetisk og kulturelt synspunkt, kan det være grunn til å finne frem til en enklere markering av utganger m.v. eller evt. sløyfe markering. Brukes kirken eller den fredede bygningen til andre formål enn normalt, bør det i slike tilfeller foretas ekstraordinære sikringstiltak. Ref. §2-3. Med hensyn til brannalarmanleggets utforming m.v. påbudte brannalarmanlegg» utgitt i fellesskap av Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) 1. Overnattingssteder, sykehus og pleieansta It er med 10 eller flere sengeplasser i samme bygning. 3. Salgslokaler ién etasje hvor samlet bruttoareal overstiger 1200 m 2 , og salgslokaler i flere etasjer, hvor samlet bruttoareal med åpen forbindelse overstiger 800 m 2 . tilfredsstillende varsel til alle som trues av brann så tidlig at de kan benytte de rømningsveier som fin nes for å komme i sikkerhet. Utløst brannalarm skal styre andre funksjoner, som automatisk lukking av dører, lydanlegg/høyttalere m.v. den planlagte totalsikring. I barnehager og fritidshjem hvor man kan gå direkte ut gjennom dører på bakkenivå kreves det kun røykvarslere uansett barnehagens e.l. størrelse. barnehager med inntil 10 barn, selv om lokalene i disse går over flere plan. Alle andre barnehager eller fritidshjem som går over flere plan skal ha brannalarmanlegg. pleiepasienter 0.1. å bli evakuert via disse. Kravet om tidlig varsling innebærer at offentlig påbudte brannalarmanlegg hovedsaklig må være røykdetektorbasert. mulighetene for at man får unødige alarmer. Det kan derfor være visse rom hvor røykdetektorer vil være uegnet, og hvor det bør installeres varmedetektorer med hurtigste reaksjonstid. Lydanlegg i discoteker m. v. seg, være tablå som automatisk angir alarm stedet. Brannstyret kan i enkelttilfelle kreve at brann - alarmanlegg knyttes til en alarmsentral eller direkte til brannvesenet. overnattingssteder med mer enn 100 sengeplasser, og på sykehus, pleieanstalter 0.1. med 50 senger eller mer. tilknytning være uavhengig av antall sengeplasser. Alarmoverføringen bør prøves minst en gang pr. måned. - er kjent iog har adgang til overvåkede bygninger, rom m.v. - kjenner plassering av nøkler, slokkingsutstyr m.v. - kjenner anleggets service- og kontrollrutiner. 10 tips for å unngå uønsket alarm , se Vedlegg 12. § 4-3 Manuelt slokkingsutstyr. Med manuelt slokkingsutstyr menes alt slokkingsutstyr som betjenes av personell. Dvs. brannslanger, transportable slokkeapparater av ulik utforming og bruksområder, gressbrannslukkere 0.1. slokkingsutstyr som skal kunne benyttes i alle rom. Det bør monteres brannslanger der detertrykkvann. Pulver-/CO 2 2apparater bør finnes på steder der vann er uegnet som slokkemiddel, bl. a. Plasseringen av brannslanger må være slik at de kan nås i branntilfeller. Plassering langt inne i objektet bør unngås, selv om plassering ved utgangene kan nødvendiggjøre to brannslanger. Normalt skal alle rom kunne nås med fast tilkoplede brannslanger. Brannslangen bør fortrinnsvis være på trommel med senterinnføring av vannet slik at bare nødvendig del av slangelengden rulles ut i det enkelte brukstilfelle. Innvendig diameter må være minst 20 mm. røropplegg, dersom det skal gis premiereduksjon. Slangene må ikke være lenger enn 30 meter. kuleventil. NB! Kranene må prøves jevnlig for å sikre at de ikke har satt seg fast, - irret e.l. konsentrasjoner, må apparatklasse velges ut fra dette. Apparatet plasseres nærmest mulig risikostedet. Hver slik risikokonsentrasjon bør ha minst ett apparat. forsamlingslokaler, forretninger o.l.) blir avstanden mellom apparatene og tilgjengeligheten avgjørende for antallet. Det bør ikke fra noe punkt være større avstand enn 25 m til slokkingsutstyr, dvs. slange eller håndslokker. plasseres nær utgang, og slik at det er tilgjengelig for alle. På campingplasser og i lystbåthavner (gjestehavner) skal det normalt ikke være mer enn 75 m fra en hvilken som helst enhet til nærmeste passende håndslokkingsutstyr, vanligvis 6 kg ABE-pulverapparat . fosforescerende eller belyst med nødlys, slik at de er tydelig markert også hvis hovedbelysningen faller ut. Tilvisningsskiltene for slokkingsutstyret må stå på tvers av ferdselsretningen slik at de er synlige på avstand. For materiell som krever bruksanvisning skal denne finifes på eller ved materiellet også på de mest aktuelle fremmede språk. Materiellet må kontrolleres og vedlikeholdes i.h.t. leverandørens spesifikasjoner. Der kontrollerende myndighet har gitt pålegg om andre kontrollordninger skal disse følges. kontrollintervallet vanligvis være ett år. Eierens plikter i denne forbindelse vil bli kontrollert ved brannsynet. Etterkontroll av håndslokkere skal utføres av kvalifisert servicepersonell. Med dette menes personer som gjennom tidligere praktisk opplæring, arbeid og erfaring har god kjennskap til håndslokkeres oppbygging og funksjon. «Rådet for godkjenning av kontrollører av håndslokkingsapparater». autorisasjonsbevis. Dette beviset vil tilfredsstille DBEs rammekrav til kompetanse. 1. Lokaler i overnattingssteder med åpen forbindelse over flere etasjer og bruttoareal større enn 200 m 2 . sengerommene og fra rømnings veiene fra disse. Det vises til «Retningslinjer for offentlige påbudte sprinkleranlegg» (Melding HO-1/90) utgitt i fellesskap av Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for brannog eksplosjonsvern (DBE) . gjelder kostnader og bruk av bygningen. Kravet gjelder altså bare ved åpen forbindelse over flere plan. Lokale med areal f. eks. 300m på ett plan behøver således ikke å sprinkles, mens lokaler på f .eks. 150 m 2 ien etasje og 60 m 2 i øvrige etasjer skal sprinkles hvis det er åpen forbindelse mellom dem. rommet går over flere plan. Det samme kan ofte være tilfellet med restauranter 0.1. Vær oppmerksom på at rømningsveier skal være egen branncelle, og at rømning fra sengerom normalt ikke skal skje via fellesrom. resepsjonslokale (ca. 25 m 2 ) inngår irømningsvei. Krav om sprinkling av trehoteller 0.1. på mer enn 2 etasjer fremgår ikke av forskriften. Slike hoteller skal allerede være sprinklet som følge av bestemmelser knyttet til den tidligere hotellbrannloven. Byggeforskriften har senere ikke tillatt slike bygninger. Der kravet i det tidligere lovverket ikke er etterkommet, skal eier sørge for at dette snarest blir rettet. 2. Sykehus og pleieanstalter i mer enn én etasje i trebygning eller annen bygning som medfører fare for totalbrann. brannforebyggende tiltak og brannsyn gjelder ikke i slike tilfeller. Med sykehus og pleieanstalt i mer enn én etasje i trebygning eller annen bygning som medfører fare for totalbrann, menes det at pasientrommene og betjeningens soverom er plassert over mer enn en etasje. Der hvor sengerommene ligger i første etasje og annen etasje og høyere er kontorer o . 1 . være en fleretasjes bygning i relasjon til sprinklingskravet. 3 . Salgslokaler hvor bruttoareal uten oppdeling med brannvegg overstiger 1800 m 2 i én etasje, eller samlet 800 m 2 over flere etasjer. Unntak kan gjøres for lokaler i én etasje med bruttoareal inntil 3600 m 2 dersom effektiv brann ventilasjon allerede er etablert. 4. Bygning for industri, håndverk og lager hvor bruttoareal uten oppdeling med brannvegg overstiger 1800 m 2 i én etasje, eller samlet 800 m 2 over flere etasjer. Unntak kan gjøres for lokaler i én etasje med bruttoareal inntil 3600 m 2 dersom effektiv brann ventilasjon allerede er etablert, samt for bygninger med spesifikk brannbelastning mindre enn5OMJ/m 2 . I lokaler hvor sprinkling er uegnet som slokkingsanlegg, f .eks. i forbindelse med store elektriske installasjoner, nødstrømsaggregater 0.a. stasjonært slokkeanlegg som f .eks. CO 2 -anlegg, Halon-anlegg 0.1. Vær oppmerksom på restriksjonene på og mulig fremtidig forbud mot bruk av halon 0.1. ettersyn, bedre brannforebyggende tiltak og vedlikehold. slokkevannkapasitet og tilkoplingsmuligheter for brannvesenets slangemateriell . brannvesenet er dekket. For campingplasser 0.1. som ikke ligger ved sjø, vann, elv e.l. bør det være tilfredsstillende adgang til vann for brannslokking. Hvis campingplassen ligger ved vann, elv e.1. vesenets motorpumper, så kan dette godtas som slokkevann. mulighetene for slokkevann seg selv. Med boliger menes hus, leiligheter, hybelhus, hytter, campinghytter og andre fritidsboliger. Som bolig regnes også en rekke andre bygninger som brukes til overnatting og som ikke omfattes av andre bestemmelser. Det er vanskelig å gi noen uttømmende oppregning av slike bygg, men bl.a. elevinternater (ref. dog §1-4 a), pensionater 0.1. med mindre enn 10 sengeplasser og pleiehjem 0.1. med mindre enn 10 sengeplasser vil komme under bestemmelsene for bolig. Alle boliger skal ha minst en godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket. Liste over godkjente røykvarslere er tatt inn i Byggenormserien Perm 2. Alle godkjente røykvarslere (både ionebaserte og optiske) krav til varsling. Anskaffelse og montering av røykvarsler er eierens ansvar (hus eier , borettslag o . 1 . ) kontrollen av varsleren og nødvendige batteriskifter er brukerens ansvar. Monteringsan visningen må følges. varsel ved tilløp til brann. «Dødvinkler» for røyken må unngås. Man bør søke å unngå hjørner og døråpninger, og plassere røykvarsleren minst 50 cm fra veggen. Dette oppnås best ved å plassere røykvarsleren midt på takflaten i det rommet hvor den monteres. F. eks. i soveromsgang eller hall. Det bør sørges for at de normale rømningsveiene i boligen er dekket av røykvarslere som er plassert slik at kravet til alarmstyrke målt i soverom med mellomliggende dører lukket(6o dB (A)) overholdes. etasjer. Det bør da monteres en røykvarsler i taket ved toppen av hver trapp som forbinder etasjene. Røykvarsleren vil kunne gi blindalarm dersom den plasseres på uegnede steder, f. eks. foran døren til badet p.g. forbindelse med dusjing 0.1. sentralvarmeanlegg eller andre installasjoner og virksomheter som kan utgjøre en risiko for brann, f .eks. lonedetektorer varsler best ved åpen ild og varm røyk, mens optiske detektorer gir raskest alarm ved ulmebrann og kald røyk. Er det sengerøkere i huset, noe som representerer et mulig brudd på lov om brannvern m. v. utstyrt med en optisk røykvarsler. røykvarslere, kan disse seriekoples og vil da gi ytterligere trygghet ved at alle gir alarm dersom en av dem utløses. De kan om ønskes knyttes til et felles oppladbart batteri som står under konstant ladning fra lysnettet. batteribytte vil da ikke være nødvendig. Det finnes tilleggsutstyr, blinkende lys, vibrerende anordninger m. v. , for hørselshemmede som ikke vil kunne høre en vanlig røykvarsler. ansvarlig for egen brannsikkerhet, og må derfor ta initiativ til å få anskaffet og montert det nødvendige utstyr. alvorlig nok rent medisinsk, vil mesteparten av utlegget kunne bli dekket via trygdeverket. benyttes i alle rom. vanskelighet eller opplæring. Slik husbrannslange, plassert inne i den enkelte boenhet, bør være formfast og med en innvendig diameter på minimum 10 mm. husbrannslange kan det brukes håndslokkeapparater med tilstrekkelig kapasitet. For enkelte eldre og handicappede vil håndslokkere være for tunge, og i slike tilfeller bør det monteres husbrannslange, eventuelt supplert med et noe lettere håndslokkingsapparat f .eks. Anskaffelse og vedlikehold av slokkingsutstyr(f.eks. lading av håndslokkeapparater) er eierens ansvar (huseier, borettslag o.l.). Kontroll av utstyret er brukerens ansvar. F. eks. at det er tilfredsstillende trykk på håndslokkeapparatet, at husbrannslangen fungerer etter sin hensikt m.v. NB ! Kranen slangen er koplet til må prøves jevnlig for å være sikret at den ikke har satt seg fast. For å være sikret at håndslokkeapparatene er funksjonsdyktige bør de etter noen år kontrolleres av kvalifisert personell , - evt . autorisert personell når dette blir mer utbredt. innvendig trapperepos eller korridor med inngang til flere leiligheter anses å ivareta forskriftens krav, under forutsetning av at den rekker alle rom i alle leiligheter. felles husbrannslange bør ha en innvendig diameter på minst 15 mm. Den skal ikke være lenger enn 25 m . branntilfelle eller ved uhjemlet bruk. Slik løsning anbefales likevel ikke. anvendes samordnet. Dette innebærer bl. a. at brannmyndighetene må være med i bygge saksbehandlingen der det kreves samtykke eller tillatelse av et eller annet slag fra brannmyndighetene, og der gi råd og veiledning i branntekniske spørsmål for å sikre at bygningsdetaljer av betydning for brannsikkerheten ikke blir oversett. Brannmyndighetene bør også søke å få et samarbeid med bygningsmyndighetene i forbindelse med byggesaker for alle bygninger m.v. forventes å bli registrert som særskilte brannobjekter. Dette vil erfaringsmessig forebygge en rekke problemer i ettertid. Ødeleggelse av elanlegg eller deler av slike vil kunne føre til tap som ikke direkte kan karakteriseres som brannskade, -f. eks. driftsstans. I mange tilfeller kan riktig og hurtig inngrep fra elverket hindre eller redusere skadene og virkningen av disse. beredskapsvakt, og hvor vedkommende kan treffes. branner og skadeomfanget ved disse bringes drastisk ned. forebygge brann ved hjelp av organisatoriske og tekniske tiltak fremfor skadebegrensende arbeid etter at brannen er oppstått. Den betryggelse som ligger i at brannsyn blir utført i . h . t . gjeldende lov og forskrifter er av vesentlig betydning i denne sammenheng. De motivasjons- og informasjonstiltak som nevnes i § 6-4 må også ofres stor oppmerksomhet. øvrige oppgaver. Den fortegnelsen kommunestyret plikter å føre over de bygninger m.v. faller inn under lovens § 22 må vurderes kritisk, og må holdes på et fornuftig nivå slik at en er sikker på at bare bygninger og områder som rettlig hører hjemme der er med. Bruk vedlegg nr. rettesnor for hva som bør tas med. Fortegnelsen bør revideres jevnlig for å fange opp nybygg, endringer i bruksområdet m.v. Vær spesielt kritisk m.h.t. hvilke forretninger som evt. tas med på listen. Bare riktig store forretninger og slike som evt. ved sitt vareutvalg representerer en spesiell brannrisiko, f. eks. fargehandler, bør tas med. Bensinstasjoner skal normalt ikke tas med, med mindre det er tilknyttet annen virksomhet som fordrer brannsyn. oljeselskapenes side, og et visst tilsyn fra sentralmyndigheten. Brannvesenet bør imidlertid foreta stikkprøver på slike objekter. Vanlige boligblokker og kontorbygninger skal heller ikke tas med. overføres automatisk til brannsjefen dersom kommunestyrets gjøremål er delegert til ham i h.t. Lov om brannvern m.v. § 6 siste punktum. § 6-3 Brannsjefens plikter. denne bestemmelse, etter § 6-4 og etter kap. innenfor sitt geografiske ansvarsområde. Brannsjefen skal hvert år utarbeide en plan over aktuelle brann verntiltak , herunder gjennomføring av brannsynet det kommende år. Denne plan skal forelegges Kommunestyret før årets begynnelse. kommunen gjør framskritt med brannvern arb eidet. følgende år. Brannsjefen plikter å oversende til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern den dokumentasjon som direktoratet til enhver tid krever, f.eks. om informasjons tiltak, registrerte særskilte brannobjekter, om brannsynsarbeidet m. v. tilfelle brann. Tiltakene skal rettes mot allmenheten generelt, og spesielt mot særlig utsatte grupper. Brannvernmyndighetene skal opprette og vedlikeholde en nær kontakt med skoler, institusjoner, foreninger, lokale media og bedriftsbrann vernet industrivernet. Prioritert liste over planlagte brannsyn, motivasjons- og informasjonstiltak 0.1. På grunnlag av planen plikter han deretter å gjennomføre og følge opp de planlagte tiltakene. nødvendig ved bruk av tvangsmidler. Ref. Kap. 7og §§ 1-6, 1-7 og 1-8. Det er av avgjørende betydning at allmennheten gis tilstrekkelig og god informasjon om hvordan hver enkelt kan hjelpe til med å holde brannrisikoen nede. Dette kan f.eks. om brannvernrelaterte ting i lokale informasjons- og nyhetsmedia, gi orienteringer på skolene og i foreninger, hjelpe og rettlede ved opplæring, brannvernøvelser m.v. i bedrifter, institusjoner og skoler m.v. dekke brannvesenets behov for slokkevann. begrensende faktoren ved en slokkeoperasjon i de aktuelle objektene. Det skal være nødvendige uttak for slokkevann (hydranter, brannventiler i kum) . gjengelige og jevnlig kontrolleres. ledningsdimensjoner, uttak, stoppeventiler m. v. spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunen disponerer passende tankvogn. strekkelig vannforsyning til å dekke behovet. Slik tankvogn bør ha en kapasitet på 8-10 m 3 . Fordi sprinkling nå er blitt påbudt for en rekke objekter, både med grunnlag i byggeforskriftene og i forskrifter om brannforebyggende tiltak og brannsyn m.v. , er vannforsyningen ofret større oppmerksomhet. private, vil det normalt ikke være et krav at kommunen skal sørge for vannforsyningen. sprinkleranlegg ved hjelp av basseng og pumper. Nødvendig vannmengde, trykk etc. det vises i den forbindelse til de retningslinjer for offentlig påbudte sprinkleranlegg, som er utgitt i fellesskap av Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), samt til FGs regelverk. Kommunestyret skal påse at brann vesenet så langt mulig har atkomst til bygninger, samt oppstillingsmulighet m. v. der dette anses nødvendig. Kjøreadkomsten må ha slik trasé (kurveradier og helning), bredde og bæreevne at vedkommende brannvesens materiell kan komme frem. Dette vil vanligvis si at veien bør være minst 3 m bred, og minste ytre kurveradius minst 12 m. Veiens stigning bør ikke overstige 1/10. brannvesenets tunge materiell rekker opp til de balkonger og vinduer som forutsettes benyttet ved rømning via brannvesenets materiell. Særskilte brannobjekter har endret seg betydelig i de senere år, og det er grunn til å tro at forandringen vil fortsette. konstruksjonsmessig utførelse. komplekse objekter, f .eks varehus. Dette fører til at brannsynspersonellets kvalifikasjoner må høynes betraktelig dersom effektivt brannsyn skal kunne gjennomføres. mellom flere kommuner som i fellesskap kan få utdannet og lønne slikt personell. denne jobben er kvalifisert til å utføre den på en formålstjenlig måte. vurdere helheten av brannsikkerheten i de respektive objekter. Det vil være en fordel om de har en teknisk utdanning f .eks. ingeniørhøgskole, fagbrev iet teknisk yrke e.1. , og de bør ha gjennomført brannsynsutdanning ved Norges brannskole. lang erfaring i brannsyn. Det bør tilstrebes at brannsynspersonellets antall står i et rimelig forhold til de objekter som skal kontrolleres i. h.t. brannvernlovens § 23, slik at brannsynsoppgavn blir overkommelig og den lovbestemte kontrollen reell. Der kommunen ikke selv har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse bør det inngås avtale om brannsyn med annen kommune eller privat konsulent med tilstrekkelig kompetanse. konsulentens brannsynskompetanse . Det er ingen sentral autorisasjon av slikt personell. e.l. Vedkommende er kun rådgiver for brannsjefen, og alle brannsynsrapporter må forelegges brannsjefen som etter egen vurdering forelegger forholdene for eier/bruker. Brannsyn skal gjennomføres i alle typer særskilte brannobjekter med følgende minst ehyppighet: 1 gang hvert år, dog slik at annet hvert år kan dette erstattes av eiers egen kontroll, etter hans eget kontrollsystem. 1 gang hvert fjerde år. Dvs. større industri- og næringsvirksomhet, håndverksbedrifter, kraft-, tele- og kommunikasjonsanlegg m. v. , hvor store verdier står på spill, eller hvor en brann kan få store samfunnsmessige konsekvenser. Systemet for denne kontrollen bør være diskutert med brannsjefen på forhånd, og det må sendes melding til brannsjefen når kontrollen er utført. Eventuelle feil og mangler som måtte avdekkes ved denne kontrollen forutsettes utbedret uten ytterligere involvering av brannmyndigheten. Bygninger som har stor kulturhistorisk eller annen samfunnsmessig verdi, f .eks. kirker og fredede bygninger. bestemmelsen som gjelder, dvs. årlig brannsyn. Type e: 1 gang hvert år. Den siste typen objekter som kommer inn under lovens § 22, er områder som er anlagt til bruk for et stort antall mennesker, og hvor en brann kan få store konsekvenser. gjelder idrettsanlegg, større campingplasser, lystbåthavner (gjestehavner hvor det overnattes m.v.) 0.1. Disse objektene betegnes Type e og skal ha årlig brannsyn. «seksjonering» i form av tilfredsstillende avstand mellom bruksenhetene og muligheter for brannvesenet å komme til med sitt materiell (se også kommentarer til § 3-2 i denne veiledningen). På idrettsanlegg må det kontrolleres at det er tilstrekkelige rømningsveier og at disse er tydelig merket. § 7-3 Varsel om brannsyn. Er det «leiet» personell som går brannsyn, må det skriftlige varselet fra brannsjefen gjøre helt klart hvem som går brannsyn, og at det er etter oppdrag fra brannsjefen. sikkerhet blir fremlagt under brannsynet. Ref. § 2-1. I spesielle tilfeller kan brannsyn eller annen inspeksjon foretas uanmeldt dersom brannsjefen finner at dette er nødvendig, f .eks. ved berettiget mistanke om bevisste uregelmessigheter som ellers ikke ville bli avdekket. Eksempelvis bør det fra tid til annen legges opp til uanmeldt kontroll av rømningsveier og antall personer i restauranter, discotekerm.v. Etter lov om brannvern m. v. § 23 skal det utføres brannsyn i bestemte bygninger, områder m. v. vedrørende branntekniske forhold/ brannsikkerheten . Det er kun lov om brannvern m.v. veiledninger og retningslinjer til forskriftene. - undersøkes om dokumentasjonen av brannsikkerheten er i orden. - foretas en fullstendig brannteknisk vurdering for å se om det er nødvendig med ekstra sikringstiltak, ref. §7-7. intakte (bl. a. Dersom noen nekter den som utfører brannsynet adgang, kan det kreves adgang med hjemmel i brannvernlovens § 14 annet ledd. Den ansvarlige leder, jf. §§1-3 og 2-2, har plikt til å delta under varslet brannsyn. stede under brannsynet. Ved uanmeldt inspeksjon skal den som da er øverste stedlige leder delta. bedrifter som er industrivernpliktige skal også stedlig leder for industrivernet delta i varslede brannsyn. avveiet vurdering av alle forhold som kan påvirke sannsynligheten for at brann bryter ut og konsekvensene av dette. I tillegg bør hovedverneombud delta. Ved brannsynet skal man vurdere den totale brannsikkerheten. anmerkning i brannsynsrapporten om de tiltak som vil være nødvendige for å heve brannsikkerheten til et akseptabelt nivå. nevnes i denne forskrifts kap. 2, 3 og 4er tilfredsstillende. Dessuten skal behovet for ytterligere sikringstiltak vurderes. Den som utfører brannsyn skal gjøre den ansvarlige lederen oppmerksom på de feil og mangler som finnes, og gi råd og veiledning om hvordan de fullgodt kan rettes. Etter utført brannsyn skal det utarbeides en brann sy nsrapport som angir feil og mangler ved brannsikringen. Rapporten skal også opplyse om eventuelle behov for ytterligere sikringstiltak utover hva som er angitt i forskriften* kap. 2, 3 og 4. sendes eier/bruker ved den ansvarlige leder, jf. § 1-3. vil bli fulgt opp. kommende myndighet. tiltakene skal stå i et fornuftig forhold til den økte sikkerheten. vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Nødvendige forbedringer skal påpekes i brannsynsrapporten. forskriften, men det kan være et moment i totalvurderingen. I løpet av, evt. diskuteres med eier/bruker, og man bør bli enige om en fremdriftsplan for utbedring av forholdene med tidsfrister for utførelse. Ovennevnte avtale tas med i brann synsrapporten. Det er viktig å merke seg at denne rapporten ikke er å betrakte som et formelt pålegg, og den skal derfor settes opp som en vanlig rapport, og ikke skrives på en påleggsblokk e.l. forskrifter til denne, vedrørende elektriske anlegg og installasjoner. objektet sorterer under. For Forsvarets bygninger og anlegg henvises det til vedlegg nr. 16. Dersom brannsynet avdekker uakseptabel personrisiko eller overhengende fare for brann, kan brannsjefen nekte videre bruk/drift med øyeblikkelig virkning. Slik nektelse skal gis skriftlig og begrunnes. Brannstyret skal snarest mulig underrettes. Dette virkemidlet kan brukes av den som foretar brannsynetpå vegne av brannsjefen. Det vil være naturlig umiddelbart å tilkjennegjøre en muntlige nektelse overfor eier/bruker eller deres representant. skriftlig. Gjerne som rekommandert brev, eller overlevert på stedet mot kvittering. Nektelsen skal være vel begrunnet. Slik umiddelbar bruksnektelse vil være særlig aktuell i overfylte forsamlingslokaler, discoteker 0.1. med utilstrekkelige rømnings veier. Eller i objekter hvor f .eks. ved en brann. fredsstillende tilbakemelding om retting av feil og mangler angitt i brannsynsrapporten, skal brannsjefen utferdige pålegg om slik retting, jf. brannvernlovens § 23 annet ledd. Dersom de avtaler som ble inngått i forbindelse med brannsynet og den derav følgende brannsynsrapporten ikke har medført at de påpekte forhold er brakt i orden ved fristens utløp, eller at den meldingen som gis ikke er tilfredsstillende, skal brannsjefen utferdige pålegg vedrørende forhold som er direkte tillagt hans myndighetsområde. Dvs. retting av feil og mangler i forhold til krav da bygningen m. v. var ny, og til at senere foretatte installasjoner 0.1. er i orden og fungerer, samt forhold vedrørende orden og ryddighet. Brannsjefen skal dessuten gi pålegg om utførelse av de nye krav som er direkte nevnt i den nye forskriften om brannforebyggende tiltak og brannsyn kap. 2, 3 og 4. Ved behov for sikringstiltak utover rettinger av feil eller mangler skal brannsjefen legge saken fram for kommunestyret. NB ! Vær oppmerksom på overgangsbestemmelsene vedrørende tidsfrister for krav i forskriftens kap. 4. skriften, men som etter en totalvurdering av det særskilte brannobjektet anses nødvendig for å oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet . § 7-7 Pålegg av kommunestyret om sikringstiltak. Utover de krav som følger av forskriftens kap. 2, 3 og 4, kan kommunestyret, etter forslag fra brannsjefen, fastsette de sikringstiltak som finnes påkrevd til vern mot brann oggi pålegg om gjennomføring av disse, jf. Kommunestyret kan i det enkelte tilfelle bl.a. gi pålegg om: - montering av slokkingsutstyr, herunder sprinkleranlegg. - montering av brannalarmanlegg. rømningsvei med kledning K 1 A. plasser, gjestebåthavner, opplagsplasser m. v.) Det skal gis nødvendig begrunnelse for påleggene. brannteknisk sikkerhet da den ble satt opp, er det ikke å betrakte som ytterligere sikringstiltak. Det vil da være en feil eller mangel, og pålegg om utbedring skal gis av brannsjefen i samsvar med § 7-6. forbindelse med nye sikringstiltak kan være delegert til brannsjefen i h.t. Lov om brannvern m.v. §6. 1 så fall kanbrannsjefen gi pålegg om slike sikringstiltak. Jf. Pålegg skal gis skriftlig og med frist for utførelse. Pålegget skal overleveres eller sendes eier eller bruker. Sammen med pålegget skal det opplyses om klagerett, fremgangsmåte ved klage, og frist for klage. Det må vises til brannsynsrapporten og de avtaler som ble inngått i forbindelse med denne, og den skriftlige tilbakemeldingen fra eier/bruker, ref. § 7-4, evt. mangel på tilbakemelding. Det må fremgå at påleggene fra brannsjefen er gitt i medhold av § 7-6, jfr. brannvern m.v. § 23 annet ledd. Dvs. eller mangler i forhold til krav da bygningen var ny, til senere foretatte installasjoner, og/eller til feil og mangler i forhold til forskriften. Dette gjelder både organisatoriske og tekniske tiltak. Det skal gis en formell frist for å få bragt forholdene i orden, og det skal angis at klageinstansen i disse tilfellene (§ 7-6) er kommunestyret, hvor saken avgjøres endelig. Klagen skal sendes brannsjefen. Klagefristen skal oppgis, og vil normalt være 3 uker fra pålegget er kommet vedkommende eier/bruker i hende. Ta hensyn til postgangen. momenter som fremkommer i klageskrivet, eller han opprettholder vedtaket og sender det til klageinstansen for avgjørelse. Dersom det er behov for sikringstiltak som må pålegges med hjemmel i § 7-7, jfr. lov om brannvern m.v. § 25, skal saken legges frem for Kommunestyret før pålegget sendes, med mindre kommunestyrets myndighet er delegrert ti brannsjefen. fellene være Direktoratet for brannog eksplosjonsvern, men saken skal tilrettelegges og de nødvendige formalia i relasjon til klageren ivaretas av underinstansen (kommunestyret/-brannsjef) slik det er angitt i forbindelse med vedtak etter §7-6, jf. med i samme påleggsskriv som pålegg gitt i henhold til § 7-6, men det må klart angis hjemmel, klageinstans m.v. rettet, kan brannsjefen kreve andre tiltak iverksatt for å holde risikoen på et akseptabelt nivå. denne veiledningen. § 7-9 Etterkontroll av pålegg. pålegget er utløpt, skal brannsjefen forvisse seg om at gjennomføring er skjedd. dersom dette finnes rimelig. rettet mot. Kommunestyret kan også tillate forsatt bruk i en begrenset periode under spesifiserte, skjerpede brannverntiltak. Disse tiltakene bør være spesifisert av kommunestyret etter innstilling fra brannskjefen. Slike tiltak kan f .eks. utplassering av ytterligere manuelle brannslokkingsmidler, innføring av spesielle vaktordninger 0.1. Brannmyndighetene plikter å følge opp de pålegg som blir gitt. Om nødvendig skal de tvangsmidler som er angitt i forskriftenes §§1-6 til 1-8 tas i bruk. andre bygninger. Det vanlige brannsynet er ikke lengre obligatorisk, og unntak fra normalen må skje ved at det vedtektsfestes. brannsyn skal gjennomføres som stikkprøver. Brannsjefen kan i det enkelte tilfelle bestemme at brannsyn skal gjennomføres uavhengig av vedtekt som nevnt i første ledd. så fall normalt gjelde boliger eller spesielle deler av boligmassen, evt. at brannsynet i slike objekter skal utføres som stikkprøver. Disse objektene må prioriteres etter de særskilte brannobjektene m.h.t. brannsyn. han finner behov for det. § 8-2 Pålegg av kommunestyret om brannsikringstiltak. ende forskrifter. Dette kan innebære en skjerpelse i forhold til de krav som er fastsatt i kapittel 3 og 5, herunder anskaffelse av anlegg, utstyr og innretninger, byggetekniske endringer eller administrative tiltak. objektets brannsikkerhet. De normale krav til bygninger 0.1. som ikke er særskilte brannobjekter er fastlagt i forskriftens kapitler 3og 5 , men det kan være nødvendig med vesentlige krav utover det som er listet i disse kapitlene for å oppnå den nødvendige sikkerheten. Det kan derfor pålegges å installere f. eks. alarmanlegg, sprinkleranlegg 0.1. , eller det kan kreves bygningstekniske endringer, som i noen tilfeller må tas opp med bygningsmyndighetene før de kommer til utførelse, f.eks. større reparasjon av pipe. Administrative tiltak som f.eks. sikkerhetsrutiner kan også pålegges. rekker opp både til øverste vindu og takskjegget. Kommunen kan, fastsette vedtekt som gjelder hele eller deler av bygningsmassen i kommunen. redningsmidler som branntau, fast utvendig stige, utvendig nødtrapp e. 1. rømningsvei må være egnet for utstigning. Ref. § 4-1 i veiledn. Dersom det blir gitt pålegg om installering ev teknisk sikringsutstyr, bør det også pålegges at det inngås avtale mellom objektseier og kompetent fagpersonell om kontroll og vedlikehold av dette utstyret. Ref. §3-1. I forbindelse med brannsjefens fastsetting av sikringstiltak ved arrangementer 0.1., jf. brannvernlovens § 26, skal han vurdere rømningsmuligheter, vakthold, slokkingsutstyr og andre forhold av forebyggende og slokkemessig betydning. Dersom brannsjefen finner det nødvendig, kan brannvesenet føre kontroll under arrangementet. forbindelse, vil det være naturlig at arrangøren dekker disse. Det er etter hvert blitt nokså utbredt at skoler brukes til overnatting i forbindelse med stevner 0.1. av forskjellig art. Brannsjefen bør i slike tilfeller stille krav om våken nattevakt. forbud mot røyking og annen bruk av bar ild, samt at alle som oppholder seg i bygningen skal gjøres kjent med brannmeldere, brannalarmsignal, rømningsveier og slokkingsutstyrets plassering og bruk. kreve ekstra slokkingsutstyr. ambulerende sirkus, tivoli m.v. slokkingsutstyr er tilstede og plassert på en hensiktsmessig måte, samt at personellet som arbeider der er kjent med utstyrets plassering og bruk. skrivet innrammes og henges opp på et passende sted i lokalet. 1 . ALARMKLOKKENE RINGER. - Lokaliser alarmstedet på oversiktstablået for brannalarm. - Ta med G- nøkler, gong-gong og lykt. - Undersøk om det virkelig er brann . 2. VED BRANN. 2. 1 Ring alarmsentral (brannvesenet) tlf. nr. 001 (tilsv, nr) Gi følgende opplysninger: - Redegjør hvis mulig om brannens lokalisering og omfang. 2.2 Undersøk om det bor folk i brannområdet og få disse ut. - Forsøk å lukke vinduer og dører. 2 . 3 Møt brannvesent i døren og før dem til brannstedet . 2 . 4 Gjestene varsles over høyttaleranlegget . 3.1 Avstill klokkene. 3.2 Bruk høyttaleranlegget og si at det var falsk alarm . 3.3 Undersøk området 2 ganger til i løpet av 1 time. 2. Få ut alle som er truet av røyk og brann. Bruk ikke heisen. 3. Forsøk å slokke. 4. Lukk dører og vinduer. 5. Møt og informer brannvesenet når det kommer. Brannklassifisert vegg 830 (Treverk beslått med gips) driften samt til brannvesenet. For lystbåthavner kan dette bare gis som en generell advarsel om smittefare, da avstanden mellom båtene normalt bestemmes av fendertype. Ref. dog § 3-2 i veiledningen. - understreking av at det aldri må tennes bål uten spesiell tillatelse fra vakten/tilsynshavende for campingplassen/gjestehavna. Dessuten anførsel om at matlaging med åpen ild utenom fast ildsted (bysse o.l.), f. eks. grilling, såvidt mulig skal skje ute. Åpen flamme må aldri komme nærmere übeskyttede brennbare materialer enn 60 cm, - helst minimum 1 m. - advarsel mot overføring av drivstoff fra kanne til motorkjøretøy/båt på campingplassen/i gjestehavna, og oppfordring å vise omtanke og forsiktighet ved oppbevaring og behandling av grilltennvæske, propangass m.v. Bestyreren e.l. av campingplassen/lystbåt havna må gjennom vakten/tilsynshavende sørge for at brukerne blir gjort oppmerksomme på brannverninstruksen snarest mulig etter ankomst, og forøvrig påse at instruksen og øvrige ordensregler blir overholdt. BM: Brannmelder-Firealarm box-Feuermelder-Avertisseurd'incendie BR: T: Trapp - Staircase - Treppe - Escalier H: Deres rom er på skissen merket med blå farge. Vær forsiktig med fyrstikker og sigaretter. Røyk ikke på sengen. Orienter Dem straks om trapper og utganger. Ved brann: Gi straks varsel til betjeningen eller bruk nærmeste brannmelder, og prøv om mulig å slukke brannen. Når det varsles brann, skal De straks forlate rommet hvis det er mulig. Er korridor eller trapper fylt av røyk, må De bli på rommet. Hold døren lukket. Påkall brannvesenets oppmerksomhet. Faites attention aux cigarettes et aux allumettes. Ne fumez pas au lit. Renseignez-vous tout de suite sur les sorties et les escaliers. En cas de feu: Alertez immédiatement le personnel de I'hotel ou servez-vous de I'avertisseur le plus pro-che, et essayez si possible d'étéindre le feu. Lorsqu'un incendie est annoncé, sortez tout de suit de la chambre si possible. S'il y a de la fummé partout dans les couioirs ou les escaliers, restez dans votre chambre. Fermez la porte. Appelez au secours les pompiers. Your room is marked in blue on the plan. Be careful with matches and cigarettes. No smoking in bed. In case of fire: Report at once to the staff or use the nearest fire alarm,, and try if possible to put out the fire. It fire is discovered, leave the room at once if possible. If corridors or staircases are filled with smoke, stay in your room. Keep the door closed. Auf der Skizze ist Ihr Zimmer mit Blau markien. Bitte Vorsicht mit Streichholzern und Zigaretten. Rauchen Sie nicht im Bett. Machen Sie sich sofort mit der Lage der Treppen und Ausgånge vertraut. Bei Feuer: Erstatten Sie dem Personal unverzuglich Meldung oder betåtigen Sie den nåchsten Feuermelder. Versuchen sie, wenn moglich, das Feuer selbst zu loschen. Verlassen Sie bei Brandmeldung so schnell wie moglich ihr Zimmer. Sollten die Gange oder das Treppenhaus voller Rauch sein, bleiben Sie in ihrem Zimmer. Halten Sie die Tur geschlossen. Lenken Sie die Aufmerksamkeit der Feuerwehrleute auf sich. Nattevaktsrunder skal gåes til følgende tider: kl. 2130, 0130, 0400. Brannrundene skal gåes i den rekkefølge som er listet. Det er utplassert 19 kontrollnøkler som skal brukes i kontrolluret. Kontrollslippen fra kontrolluret vedlegges nattevaktens oppgjør og kontrolleres økonomikontoret. Manglende kontrollnøkler skal straks bestilles av hotellsjefen. • Det må kun brukes godkjente tettingssystemer. • Montering må skje på korrekt måte - fortrinnsvis av spesialfirmaer. • Gjennomføringer skal tettes så snart som mulig under byggefasen eller etter endringer eller beskadigelser. Korrekt tetting av kabelgjennomføring. Brannputer for midlertidig branntetting av gjennomføringer. Eksempler på hevelist og slepelist som kan godkjennes for B- og F-dører. Dersom golvbelegget er i klasse G eller golvet er übrennbart og uten belegg kan metallplate sløyfes. Krav til åpning for vindu som rømningsvei. De fleste innser betydningen av å oppdage en begynnende brann så tidlig som mulig. De nye forskriftene om brannforebyggende tiltak og brannsyn krever automatiske brannalarmanlegg som hovedsaklig skal være røykdetektorbasert. 2. Sliping, skjæring - Dette kan medføre røykutvikling akkurat som sveising. Se pkt. 1. 4. Eksos - Røykdetektorer kan reagere på eksos fra biler og trucker. Steder med problemer kan ved behov koples bort med tidsur i arbeidstiden. 5. Damp - Damputslipp påvirker alle typer røykdetektorer. 6. Tobakksrøyking - Intensiv røyking kan påvirke detektorene. 7. M atos, bruk av brødrister, stearinlys - Alt dette kan påvirke røykdetektorene. Plasser aldri en brødrister under en røykdetektor. 10. Feil bruk - Pass på at du som ansvarlig brannvernleder er fortrolig med ditt brannalarmanlegg. Sørg for å bli oppdatert ved vedlikehold og kontroller utført i.h.t. kontrakt. Byggenormserien nr. 1, Statlige byggebestemmelser Byggenormserien nr. 2, Godkjennings- og kontrollordninger Forebyggende brannvern, transparentgrunnlag til foredrag, BBE/NBF Forskrift av 5. juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn Forskrifter av 6. Forskrifter av 22. mars 1977 om eksplosive varer Forskrifter av 15. desember 1987 om brannvern m.v. Industribrann vernet, Bestemmelser og instrukser Lov av 5. juni 1987 om brannvern m.v. Lov av 21. mai 1971 om brannfarlige varer, med endr. lov av 14. juni 1974 Lov av 14. Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg m/forskrifter NBI. I "Lov av 5. juni 1987 om brannvern m.v." § 22 stilles krav om at det skal føres fortegnelse over spesielle bygninger, områder m.v. hvor det i henhold til lovens § 23 skal gjennomføres brannsyn. Bygninger, områder m.v. registrert i henhold til brannvernlovens § 22 er i "Forskrift av 5. juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn" gitt betegnelsen særskilt brannobjekt . Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern angir i det etterfølgende de bygninger, anlegg og områder som normalt faller innenfor lovteksten som særskilt brannobjekt. Etter 2 års bruk og erfaring med veiledningen har DBE foretatt en gjennomgang av teksten og gjort endringer i objektgruppene a.1., a.6., b.1., b.2. Videre er det lagt til to nye grupper a.B. og d.2. DBE ber om at denne reviderte veiledning legges til grunn ved registrering av særskil 1 brannobjekter. DBE har i desember 1993 utgitt retningslinjer for brannsyn i Forsvarets bygninger, anlegg, opplag m.v. Denne legges til grunn ved registrering av særskilte brannobjekter og brannsyn i forsvarets anlegg. DBE gjør oppmerksom på at kommunene i h.h.t. til den nye kommunenloven ikke har plikt til å ha brannstyre. Det formelle ansvaret for registrering av særskilte brannobjekter påhviler kommunestyret. a.l Overnattingssteder med minst 10 senger i samme bygning Dette omfatter: - Hotell, pensjonat, motell. a.3 Forsamlingslokaler beregnet for minst 150 personer, eller med areal over 120 nr Dette omfatter: a.4 Skoler med flere enn en etasje. a.6 Salgslokaler større enn 1200 m2 ien etasje, eller samlet over 800 m2 med åpen forbindelse over flere etasjer. b. "Bygninger, anlegg, opplag 0.1. som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store konsekvenser". b.l. Objekter som DBE har gitt særskilt tillatelse til etter Lov om eksplosive varer og Lov om brannfarlige varer, samt væsker og gasser under trykk. Bensinstasjoner bør bare tas med når de er integrert i f. eks. parkeringshus eller høyhus. b.2 Verksteder, produksjonslokaler, lagerbygg og opplag større enn 800 m2, og som ikke faller inn under "c". b.5 Vegtunneler lengre enn 500 m. c.2 Industribedrifter med minst 40 arbeidsplasser, og som ikke faller inn under "c. 1 ' c.3 Industribedrifter med et antall arbeidsplasser som tilsvarer minst 1 %av folketallet i kommunen, og som ikke faller inn under "cl" eller "c 2" e. "Områder som er særskilt anlagt til bruk for et større antall mennesker, og hvor brann lett kan få store konsekvenser, herunder campingplasser, lystbåthavner, idrettsanlegg, plasser for møtevirksomhet o.I." e.3 Gjestehavner for overnatting for minst 20 båter. 1 . Fortegnelsen skal være ajour pr. 1 . januar. Før opp årstallet. 6. Før opp objektets grunnflate. 7. Før opp antall etasjer. 8. Før opp antall senger (overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter). 1 1 . Før opp årstallet for siste utførte brannsyn (brannsynsrapport). FORSVARETS BYGNINGER, ANLEGG, OPPLAG M.V. Retningslinjer for brannsyn i Forsvarets bygninger, anlegg, opplag m.v. I lov av 5. juni 1987 om brannvern m.v. § 22, stilles det krav om at kommunestyret skal føre fortegnelse over spesielle bygninger, områder m.v., hvor det i henhold til lovens § 23 skal gjennomføres brannsyn. Bygninger, områder m.v. som er registrert i henhold til brannvernlovens § 22 er i forskrift av 5. juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn gitt betegnelsen særskilt brannobjekt. Det er også åpnet adgang for kommunestyret til å fastsette sikringstiltak utover forskriftens krav med hjemmel i lovens § 25 når dette er påkrevet, samt for brannsjefen med hjemmel i lovens § 26 å fastsette nødvendige sikringstiltak ved arrangementer 0.1. Forsvaret er som eier og bruker av bygninger, anlegg, opplag m.v. omfattet av brannvernloven, men Kongen kan i henhold til lovens § 2 gi særlige bestemmelser for Forsvarets bygninger, anlegg m.v. Plikten til å gjennomføre brannsyn i de av Forsvarets bygninger, anlegg, opplag m.v. som anses omfattet av brannvernlovens § 22 ligger i utgangspunktet på den kommunale brannsjefen. Retningslinjer m.h.t. brannsyn i Forsvarets bygninger er tidligere gitt i melding nr. 3:1975 fra Statens branninspeksjon. Denne meldingen oppheves fordi bl.a. lovgrunnlaget er endret. Meldingen erstattes av disse retningslinjene som Forsvaret har sluttet seg til. Disse retningslinjene må forøvrig ses i sammenheng med veiledningen til forskrift om brannfore-byggende tiltak og brannsyn, og erstatter det som sies om brannsyn og særskilte brannobjekter i Forsvaret i den veiledningen. Forsvaret har en rekke bygninger og anlegg m.v. hvor virksomheten eller selve objektet er å betrakte som hemmelig. Både av sikkerhetsmessige grunner, og for å unngå problemer med hensyn til adgang for brannsynspersonell samt gradering av brannsynsrapporter m.v. lig at slike bygninger og anlegg m.v. holdes utenom listen over særskilte brann objekter. Plikten til å gjennomføre brannsyn bør i slike tilfeller innrettes på en slik måte at disse hensyn kan imøtekommes ved at det finnes andre fullt ut betryggende rutiner. Det forutsettes i så fall at både organisatoriske og tekniske brannsikringstiltak vil bli fanget opp av Forsvarets egne sikkerhetsrutiner. Det forutsettes også at Forsvaret gjennomfører bestemmelsene i forskrift av s.juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn. Kapittel 7 i nevnte forskrift omhandler brannsyn i særskilte brannobjekter. Det fremgår av brannvernlovens § 23 jfr. forskriftens § 7-1 at brannsjefen, eller kvalifisert personell uttatt av denne, skal utføre brannsyn. Forskriften gir således hjemmel for at brannsjefen kan inngå avtale om at andre enn brannsjefen selv kan utføre brannsyn, under forutsetning av at den eller de som tas ut er kvalifisert for denne oppgaven. Brannsynet utføres i så fall på brannsjefens vegne. Dette gjelder også i de tilfellene hvor Forsvaret etter avtale utfører brannsyn selv. Forsvaret har til dels eget personell som kan utføre brannteknisk kontroll/tilsyn og er kvalifisert for oppgavene. Der hvor slikt kvalifisert personell finnes i Forsvaret, har den kommunale brannsjefen hjemmel for å inngå avtale om brannsyn i Forsvarets egen regi, forutsatt at dette er ønskelig fra begge parters side. Dersom avtale inngås skal man være oppmerksom på at det fortsatt er brannsjefens ansvar etter lovgivningen å påse at brannsyn blir gjennomført på en tilfredsstillende måte. Brannsjefen har dessuten både rett og plikt til å be om eventuelle opplysninger som er nødvendige for å forsikre seg om at så er tilfellet. Retningslinjene i melding nr. 3:1975 fra Statens branninspeksjon vil ikke lenger være gyldige, da meldingen er opphevet jfr. forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn § 1-10 3. ledd nr.2. Meldingen erstattes av denne veiledningen. Gamle avtaler må sies opp, og eventuelle nye avtaler må inngås med hjemmel i brannvernlovens § 23 jfr. brannsyn § 7-1, og i.h.t. de retningslinjer og den avtalenorm som er gitt i denne veiledningen. Selv om enkelte av Forsvarets avdelinger etter avtale overtar brannsynet i egne bygninger, anlegg, opplag m.v., eller deler av dette (graderte anlegg), vil feiing likevel normalt bli utført av det kommunale feiervesenet eller feierfirma som kommunen har inngått avtale med. Inntil det kommer ny forskrift om feiing, gjelder kapittel 7 i forskrift av 15. desember 1987 om brannvern m.v.. Feieren plikter således å rapportere eventuelle feil og mangler ved piper og ildsteder til brannsjefen, selv om Forsvaret skulle ha overtatt brannsynet. Dette vil selvfølgelig også gjelde de av Forsvarets bygninger m.v. som ikke er omfattet av brannvernlovens § 22. Dersom kommunen selv utfører brannsyn, feiing m.v., plikter både brannsynspersonell og feiere uoppfordret å vise legitimasjon utstedt av brannsjefen. Det normale når det gjelder ugraderte bygninger, anlegg m.v. vil være at brannsyn utføres av brannsjefen eller kommunalt ansatt personell utpekt av denne, eventuelt at brannsynet utføres av innleid personell på vegne av brannsjefen. Dette gjelder også Forsvarets bygninger, anlegg m.v. Dersom brannsjefen eller de som handler på vegne av ham skal utføre brannsyn i graderte objekter, skal den som utfører brannsynet på forhånd være klarert av de militære myndigheter, og være utstyrt med et autorisasjonsdokument som viser dette. For de av Forsvarets bygninger, anlegg m.v. som er registrert som særskilte brannobjekter, skal brannsyn gjennomføres etter de regler som er nedfelt i kapittel 7 i forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn. Varsel om brannsyn sendes den aktuelle lokale forvaltningsmyndigheten i Forsvaret (LFM) som i de fleste tilfellene anses å dekke eier-rollen i henhold til lovverket. Dersom det er uklart hvilken myndighet som er LFM, kan regional avdeling av FBT kontaktes. Bruker vil være sjefen for den avdeling/enhet som disponerer bygningene hvor brannsynet skal utføres. Brannsynsrapport sendes LFM med gjenpart til FBT (regional avdeling) og til brannsjefen. Det samme gjelder dersom det blir nødvendig å gi pålegg. Slike pålegg gis av brannsjefen dersom det dreier seg om feil og mangler som kan relateres direkte til forskriftsbestemmelsene, eventuelt av kommunestyret dersom det dreier seg om sikringstiltak utover forskriftens krav. Hovedregelen er at de offentlige reglene av brannteknisk art også gjelder i Forsvaret. Det er imidlertid visse unntak som det kommunale brannsynspersonellet bør være oppmerksomme på. 1 . Militære forlegningsbygg anses i utgangspunktet ikke å være overnattingssteder i relasjon til bygnings- og brannvernlovgivningen, men de er utvilsomt objekter som faller inn under brannvernlovens § 22 a. Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn stiller forskjellige krav til ulike typer a-objekter, og for de av Forsvarets forlegninger som etter denne veiledningen registreres som særskilte brannobjekter vil det være naturlig at forskriftens kapittel 2 og 3 samt §§4-1,4-2 og 4-3 gjøres fullt ut gjeldende. Ved brannsyn bør en legge dette til grunn. FBT har imidlertid valgt å sette egne krav til denne type bygninger så tett som mulig oppunder bestemmelsene for overnattingssteder. Grensene for når et forlegningsbygg bør være et særskilt brannobjekt fremgår av etterfølgende avsnitt. 2. Lov av 14. juni 1974 nr. 36 om eksplosive varer gjelder ikke eksplosiv vare som er bestemt for eller tilhører Forsvaret, med mindre Kongen fastsetter noe annet. Med utgangspunkt i definisjonene som er gitt i lov om brannvern m.v. § 22 og forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn § 1-4 har Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) utgitt en veiledning for registrering av særskilte brannobjekter. bygnings- og anleggsmasse, bør den følges så langt det anses rimelig og fornuftig i det enkelte tilfellet. Normen er gjengitt i sin helhet i det etterfølgende. Vær oppmerksom på at det er kommunen ved det politiske organ som er tillagt brann-myndigheten (kommunestyret) som formelt fatter vedtak om hvilke objekter som skal registeres som særskilte brannobjekter i Forsvaret, ikke de militære myndighetene. Dersom objekter som i etterfølgende liste er oppført i kursiv registreres som særskilte brannobjekter, forutsettes det at brannsynet i slike objekter utføres av Forsvarets eget personell i.h.t. den inngåtte avtalen (ref. avtalenorm). Etterfølgende bokstav og tallbetegnelser på de forskjellige typer objekter refererer seg til det skjema som er utgitt av DBE til bruk for kommunestyret ved registrering av særskilte brannobjekter. Brannobjekter som bør registreres som særskilt brannobjekt i samsvar med lov av 5. juni 1987 om brannvern m.v. § 22. Med visse tillempninger for Forsvaret: a.O. Forlegning med 50 eller flere sengeplasser, som ikke er trebygning. Dessuten følgende bygninger med 10 eller flere sengeplasser: * Forlegning 0.1. i trebygning i 2 eller flere etasjer * a. 1. Spesielle objekter med 10 eller flere sengeplasser i samme bygning som: a.3. Forsamlingslokale beregnet for minst 150 personer eller med areal over 120 m2 (kan også omfatte mindre lokaler etter kommunestyrets bestemmelse): a.7. Større trafikkterminaler (f.eks. Forsvarets terminaler på flyplassene) "Bygninger, anlegg, opplag 0.1. som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store konsekvenser". b.O. Objekter hvor virksomheten reguleres av Tjenestereglement for Forsvaret (TfF) (revidert utgave 780 vil komme i 1994). b.l. Objekter hvor DBE har gitt tillatelse etter lov om brannfarlige varer: b.2. Verksteder, produksjonslokaler, lagerbygninger og opplag større enn 800 ml. b.3. Ikke aktuelt (dekkes av b.0.) * Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD) b.B. Spesielt viktige bygninger for offentlige etater: "Bygninger som har kulturhistorisk eller lignende samfunnsmessig verdi" "Områder som er særskilt anlagt til bruk for et større antall mennesker, og hvor brann lett kan få store konsekvenser, herunder campingplasser, lystbåthavner, idrettsanlegg, plasser for møtevirksomhet o.l." e.2 Campingplasser for minst 20 boenheter: Med hjemmel i lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. te (FBT) 1 . FBT påtar seg å utføre brannsyn ide av Forsvarets bygninger, anlegg, opplag m.v. registrert som særskilte brannobjekter i kommune. denne ordningen er følgende bygninger m.v. hvor kommunen skal utføre brannsynet: Brannsynet skal utføres ved eget, kvalifisert personell innen Forsvaret, og i samsvar med forskrift av 5. juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn kapittel 7. Slikt brannsyn utføres uten utgift for kommunen. Gjennom denne avtalen anses FBTs personell som utpekt av brannsjefen i.h.t. brannvernlovens § 23 første ledd. 2. FBT utarbeider en oversikt over de bygninger, anlegg, opplag m.v. som kan anses å være særskilte brannobjekter. Brannsjefen og FBT (regionalt) gjennomgår listen sammen og fastslår hvilke objekter som skal registreres i.h.t. brannvernlovens § 22. Kommunestyret tar disse militære objektene inn i sin fortegnelse over særskilte brannobjekter på like linje med de sivile. 3. Dersom det unntaksvis skulle være nødvendig å gi formelle pålegg, skal reglene i lovens §§ 23 og 25 jfr. forskriftens §§ 7-6 og 7-7 legges til grunn. i det foregående år, hvor det også opplyses hva som er gjort for å rette på feil og mangler, og plan for utbedring av gjenstående tiltak. følger av lov om forsvarshemmeligheter, ha tilgang til de opplysninger han finner nødvendige for å forsikre seg om at brannsynet er utført i.h.t. gjeldende regelverk. 5. Avtalen trer i kraft når den er undertegnet av partene. Hver av partene kan si opp avtalen med virkning fra utløpet av det etterfølgende kalenderår. 6. Ved brudd på avtalen kan brannsjefen i det enkelte tilfellet beslutte at brannsyn utføres direkte av ham. FBT må i så fall underrettes på forhånd. 7. Dersom forholdene endrer seg i avtaleperioden, slik at de forutsetninger som ble lagt til grunn for inngåelse av avtalen ikke lenger er til stede, plikter partene å ta avtaleforholdet opp til revisjon. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern eller Forsvarets bygningstjeneste (Sentralledelse) kan kreve at partene reviderer avtalen, og om nødvendig sette den ut av kraft med øyeblikkelig virkning.

maalfrid_12de50d8597c8f57ae6d3104cb4e5c05c55cc3c1_53

maalfrid_fhi

en

0.948

Kibayashi K, Shimada R, Nakao K. Accidental deaths occurring in bed: review of cases and pro‐ posal of preventive strategies. [Review]. Journal of Forensic Nursing 2011;7(3):130‐6. Abstract: The bed is thought to be a safe place, but posses a number of risks that can cause deaths. To identify the causes of accidental death in bed and propose strategies for the preven‐ tion of further accidents, we surveyed and analyzed the literature on accidental deaths in bed from Japan and abroad, as well as legal cases related to accidental death in bed in Japan. A search of the medical literature in Japan (1983‐2007), abroad (1976‐2007), and Japan's legal cases (1989‐2007) located 39 cases. The vast majority of accidental deaths in bed occur among infants and elderly individuals with neurologic disorders. The main causes of death within these two groups are head injuries caused by falls from a bed and asphyxia caused by pressure to the neck when wedged against a bed rail. It is necessary to focus on prevention of falls from bed and pre‐ vention of asphyxia caused by bed rails in the case of infants and elderly individuals with neuro‐ logic disorders. Infants should be placed to sleep in beds designed for their ages and placed on their back. Elderly individuals need to sleep in beds with properly fitting bed rails to reduce wedging. Pearson M, Garside R, Moxham T, Anderson R. Preventing unintentional injuries to children in the home: a systematic review of the effectiveness of programmes supplying and/or installing home safety equipment. [Review]. Health Promotion International 2011;26(3):376‐92. Abstract: In children under the age of five, the majority of unintentional injuries occur in the home, with higher levels of injury morbidity and mortality being found among those from more deprived backgrounds. This paper presents the findings of a systematic review about the effec‐ tiveness of programmes in decreasing unintentional injury rates to children (aged up to 15 years) in the home. The effectiveness of the provision of home safety equipment with or without installation, safety education or a home risk assessment is presented by outcome: injury rates, installation of smoke alarms and installation of other home safety equipment. Analysis of the statistically significant evidence suggests that few programmes reduce injury rates in children except where home safety equipment is supplied in conjunction with a home risk assessment, although this effect was only evident in households where a child had previously suffered an unintentional injury. The distribution of smoke alarms alone is insufficient for improving instal‐ lation rates; programmes containing an education component showed more success. Interven‐ tions integrated into wider health programmes, where trusting relationships with householders were cultivated and/or where specific safety issues identified by a community were responded to also showed greater success in increasing smoke alarm installation rates. The evidence of effectiveness on installation rates of other home safety equipment is highly mixed, although there is some evidence to suggest that installation rates always decrease after 6 months. Where stair gates are both supplied and installed, inequalities in rates of use may be reduced Schwebel DC, Janice GM, Moore JG. Physical environment of the home and adolescent injury risk. International emergency nursing 2009;17(1):47‐51. Abstract: OBJECTIVES: The home environment is one of the most significant contextual factors that contributes to young children's unintentional injury risk, but there are very limited data concerning risks present in the homes of adolescents. This study was designed to offer descrip‐ tive data on aspects of the home physical environment that might contribute to adolescent injury risk in the United States. METHODS: A diverse sample of 42 adolescents ages 14‐16 participated. Researchers completed an inspection of the adolescents' home, searching for various safety‐ related hazards. RESULTS: Homes tended to be safe in some domains (e.g., presence of smoke detectors), but had substantial risk in other domains. For example, over 90% of homes were without functioning carbon monoxide detectors; 29% had unlocked firearms present;

maalfrid_040a181796c9661159c80f0009adaa9693616632_0

maalfrid_fylkesmannen

no

0.478

http://projects.cowiportal.com/ps/A105555/Documents/03 Prosjektdokumenter/Lensevannsøknad/SØK001-Søknad om utslipp av lensevann A6-A7 Havneparken_12.des. COWI AS Richard Johnsens gate 12 4021 Stavanger Postboks 8034 4068 Stavanger +47 02694 cowi. 1 12. Desember 2017 Søknad Thea K. M. 1 Innledning 3 1.1 Tiltakshaver 3 1.2 Planlagt varighet 3 2 Bakgrunn 4 2.1 Tiltaksområdet 4 2.2 Planlagte inngrep i grunnen 5 2.3 Dannelsen av lensevann 5 2.4 Forurenset grunn 5 2.5 Resipient 7 3 Planlagt håndtering av lensevann 8 3.1 Forventet vannkvalitet i byggegrop 8 3.2 Avbøtende tiltak 8 3.3 Overvåking av vannkvalitet 9 3.4 Prøvetaking grenseverdier 10 3. FYLKESMANNEN I ROGALAND POSTBOKS 59 SENTRUM, 4001 STAVANGER PÅ VEGNE AV OVALEN PARKERING AS:

maalfrid_89eaec80a55665254b6e5874b6c6baf5d11a5b7d_1

maalfrid_regjeringen

no

0.77

1. Vi viser til Innst. 12 S (2016-2017), Innst. 14 S (2016-2017) og Prop. 1 S (2015-2016) for Kunnskapsdepartementet. Virksomheten må forholde seg til føringene gitt i disse dokumentene. I tildelingsbrevet meddeles Stortingets budsjettvedtak, økonomiske rammer og en beskrivelse av Kunnskapsdepartementets styring av virksomheten i 2017. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er to selvstendige rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i saker som omhandler henholdsvis samarbeid mellom barnehage og hjem og samarbeid mellom skole og hjem. Foreldreutvalgene skal arbeide for godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjem og skal ivareta foreldrene sine interesser i barnehage- og skolesammenheng. FUB oppnevnes av Kunnskapsdepartementet. FUG er forankret i opplæringslova §11-9 Foreldreutvalget for grunnopplæringa og i forskrift til opplæringslova §20-2, og oppnevnes av Kongen i statsråd. FUGs virkeområde er grunnskolen og det første året i videregående opplæring. Utvalgene har et felles sekretariat som er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet. Sekretariatsleder er virksomhetsleder og har ansvaret for den daglige driften. Sekretariatet har som hovedoppgave å legge til rette for at utvalgene bidrar med sine synspunkter og råd overfor Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, samt sørge for at utvalgene får god faglig og administrativ støtte i sitt arbeid.

maalfrid_f4881395014b890f81bd91424f024187789c90bc_119

maalfrid_forskningsradet

no

0.814

Innovasjonsmeldingen Et nyskapende og bærekraftig Norge trekker opp regjeringens innovasjonspolitikk med vekt på både privat og offentlig sektor. Den setter opp ambisiøse målsettinger og presenterer en visjon om Norge som nyskapende og bærekraftig. Innovasjon i offentlig sektor og et helhetlig innovasjonssystem der forskningen utnyttes fullt ut er nødvendig for at vi skal kunne løse de offentlige oppgavene i framtida. Forskningsrådets viktigste oppgave er å koble forskningssystemet og innovasjonsprosessene tettere sammen. Forskningsrådet ønsker å styrke innsatsen for innovasjon i offentlig sektor innenfor sine eksisterende aktiviteter, men trenger også å fokusere på områder som går på tvers av eksisterende aktiviteter og ansvarsområder. Forskningsrådet foreslår at forskningsmidlene innenfor helse, omsorg og velferd, utdanning, offentlig planlegging, og fysisk og digital infrastruktur i større grad kanaliseres til kunnskapsområder som er viktige for offentlig innovasjon. Forskningsrådet sluttfører tidlig i 2013 et kunnskapsgrunnlag for IKT. Utgangspunktet for arbeidet er å få opp et strategisk beslutningsgrunnlag for hvordan Forskningsrådet skal satse på IKT etter at VERDIKT avsluttes ved utgangen av 2014. FAD, i samarbeid med SD, NHD og KD, utvikler parallelt regjeringens FoU-strategi for IKT. Forskningsrådet og departementene har tett kontakt i dette arbeidet. Regjeringens FoU-strategi og Forskningsrådets kunnskapsgrunnlag vil danne basis for ny satsing i Forskningsrådet på IKT fra og med 2015. Tabell 5.62: Forslag til fordeling av nullvekst og vekst etter kapittel og post. Norge og store deler av verden har en stadig økende aldrende befolkning, og det er en utfordring for samfunnet hvordan man best kan håndtere dette. En sentral del av løsningen vil være å utnytte eksisterende teknologi og utvikle ny teknologi samtidig som teknologien i større grad må samspille med brukernes behov. Velferdsteknologi er ment å gi trygghet, sosial kontakt, stimulans og aktivitet og det må stilles krav til pålitelighet, sikkerhet og tilgjengelighet som dagens infrastruktur ikke kan imøtekomme. Forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for å lykkes med disse store utfordringene. Forskningen må organiseres slik at den kan danne et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling, og ikke minst slik at den styrker innovasjon i offentlig sektor. Samfunnssikkerhet omhandler samfunnets evne til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. IKT, internett og mobilkommunikasjon er en kritisk del av en nasjons infrastruktur. Informasjonssikkerhet er et multidisiplinært problemområde som krever forståelse og ny kunnskap omkring informasjon og informasjonsflyt. Aktuelle tema er konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Revidert Årets budsjett budsjett 2012 2013 0-vekst Økning Vekst FAD Kap.1500.22 14 924 14 924 14 924 12 000 26 924 FAD Kap.1561.

maalfrid_14a00d4dc2e4362bd14acf5d1ad8f428c0240401_13

maalfrid_uio

no

0.955

Det har vist seg utfordrende å få tilgang til testing av systemer, og dette skyldes nok flere faktorer. Vi er mange deltagere i prosjektet, med forskjellige behov, og det har også foregått innenfor et relativt kort tidsrom. Integrasjoner med andre systemer har vært og er en utfordring, men det er ingenting som tyder på at slike utfordringer ikke kan løses på sikt. Det har vært en tidkrevende og vanskelig prosess rundt dette, både med å skaffe kontakt, opprettholde kommunikasjon og finne ut av arbeids- # og ansvarsfordelinger mellom prosjektdeltagerne. UiO er den eneste av prosjektdeltagerne som har hatt tilgang til testinstans av pensumsystem gjennom hele prosjektperioden, og resultatene i denne delen av rapporten blir derfor fokusert på funn ved UiO. Våren 2014 er det imidlertid flere andre institusjoner som har fått testtilgang (blant annet UiB og HiB) og resultater fra disse institusjonene vil være nyttige i den videre prosessen med digitale pensumsystemer. Prosessen rundt kontakten med tilbydere har både bydd på utfordringer og tatt lenger tid enn antatt. Det er varierende når det er opprettet kontakt med ulike tilbydere, og responsen og resultatet av kontakten varierer også. Det er i hovedsak UiO som har tatt kontakt med flere tilbydere, mens flere i prosjektet har opprettet kontakt med en tilbyder etter hvert. Ved UiO, som er prosjektleder og som dermed har hatt dette som oppgave, har UiO opprettet og vedlikeholdt kontakt med siden januar 2011. Det er satt i gang testing av lister, både ved International Summer School som har hatt digitale pensumlister i 3 sesonger, i tillegg gjennomfører Universitetsbiblioteket i Oslo vårsemesteret 2014 en pilot ved Psykologisk institutt, der fire fag er valgt ut og tester digitale pensumlister. For å øke verdien av denne piloten er det gjennomført intervjuer med blant annet studiekonsulenter, samt gjennomført en brukerundersøkelse blant studenter for å kartlegge studentenes meninger rundt «nye» og «gamle» løsninger. Psykologisk institutt er veldig fornøyde med pilotprosjektet, og har allerede vist interesse for å fortsette og i tillegg utvide til høsten. Se mer om brukerundersøkelsen i del 5 av denne rapporten, samt vedlegg 5 og 7. Det er gjort forsøk på å opprette kontakt med uke 48, 2013. Ingen kontakt ble oppnådd. Kontakt ble forsøk opprettet igjen uke 2, 2014, men ingen kontakt ble oppnådd denne gangen heller. Via internettsøk og lignende kan det fastslås at denne tilbyderen ikke lenger eksisterer. UiO kontaktet og opprettet varig kommunikasjon med (uke 48, 2013). Resultatet av denne kontakten var et webseminar for UiO, som ble satt opp og gjennomført uke 4, 2014. Etter webseminaret ble det ordnet med tilgang til en «sandbox» for testing ved UiO, men denne tilgangen er kun for den lokale prosjektgruppa, altså ikke for studiekonsulenter og andre ansatte ved UiO eller andre deltagere i prosjektet. Tilgangen til «sandbox» gjør at vi har sett systemet fra innsiden, og at det er lettere for oss å sammenligne de to tilbyderne vi har kontakt med. Det er søkt informasjon fra andre universiteter og utdanningsinstitusjoner, hovedsakelig i Storbritannia, som har digitale pensumsystemer i bruk. Dette er for å øke informasjonsmengden om aktuelle systemer, siden prosjektet selv i begrenset grad har fått tilgang til slike systemer.

maalfrid_8387a7caef1738c05d0d1c30d98b823034598570_8

maalfrid_pasientsikkerhetsprogrammet

no

0.323

"Waste is disrespectful to humanity because it squanders scarce resources and that waste is disrespectful to individuals because it asks them to do work with no value" Patricia A. Vi kan tilføje, at: "Waste er disrespekt for patienterne fordi vi beder dem om at gennemgå processer, der ikke tilfører værdi til deres behandling"

wikipedia_download_nbo_Jena Mai Hansen_427203

wikipedia_download_nbo

da

0.709

'''Jena Mai Hansen''' (født 10. desember 1988) er en dansk seiler.

maalfrid_23ea9ebe25e5fd337fd588108072d3cbf587a11c_225

maalfrid_ssb

en

0.937

Cathrine Hagem The distribution of emission quotas between countries under the Kyoto Protocol means that some countries may become large sellers of emission units. This would allow them to make use of their market power to drive up the price of emission units. This is also a possibility in a post-Kyoto regime. A high carbon price is expensive for the EU countries, since they are expected to be net purchasers of emission units. A recent study looks at what opportunities the EU will have to act strategically in the carbon market by entering into a bilateral agreement with a potential new participant (China) in international cooperation on climate change. Emissions from the developed countries (except for the US) are regulated under the Kyoto Protocol. Each developed country has been allocated a certain quantity of emission units, and countries can trade these freely between themselves. The EU has established its own emissions trading scheme, which applies to about 50 per cent of emissions from the EU member states. This means that there will not necessarily be any trading in Kyoto emission units during the commitment period 2008–2012. Eyckmans and Hagem (2008) consider a post-Kyoto agreement for the second commitment period 2013–2017, with no restrictions on international trading in Kyoto emission units. They assume that a new agreement would have more stringent emission commitments, and therefore reduce the overall emissions ceiling for the parties by 20 per cent. The paper looks at a situation where the EU negotiates with China with the aim of persuading the latter to accept a binding emission commitment and join the emissions trading scheme (the possibility of meeting emission commitments by investing in emission-reduction projects in developing countries under the Clean Development Mechanism is not included in the calculations). A numerical model is used to simulate four different scenarios for the second commitment period: 1. Reference scenario. China does not participate. Competitive carbon market. 2. China does not participate. Non-competitive carbon market (Russia and Ukraine are dominant sellers). 3. China participates. Non-competitive carbon market (Russia, Ukraine and China are dominant sellers). 4. China participates. Non-competitive carbon market (Russia and Ukraine are dominant sellers). Bilateral agreement between China and the EU. Eyckmans and Hagem (2008) give a description of the numerical model and detailed tables showing the outcomes of the four different scenarios. Table 15.1 summarises prices of emission units and the costs of participation in the agreement for each of them.

maalfrid_f615b975520cdfd2db2994dee55687184d0f83be_22

maalfrid_uio

no

0.565

Spørsmål til rettskildelæren Du trenger ikke bry deg om å konkurrere! Velg et kallenavn om du vil være anonym på topp-listen.

maalfrid_156f02fce34b22ac8d484b222708f70ea114c44b_421

maalfrid_regjeringen

sv

0.996

ningens argument och råd. De bestämmer såsom det är bra för dem.» Numera konkurrerar samerna om skogens resurser med jägare från andra orter. När det gäller resurserna i de traditionella (bygdens) områdena så anser man att dessa resurser tillhör lokalbefolkningen: – «Rievssahat ja luopmánat gullet báikegotti olbmuide, seammá dat guolitge.» «Riporna och hjortronen tillhör lokalbefolkningen, det samma gäller för fisk.» Man är särskilt upprörd över de icke-lokalt boende som jagar under sin fritid inom sådana områden som upplevs tillhöra lokalbefolkningen. Man måste hela tiden hålla i minnet att det finns många faktorer som bidrar till att rättsnormerna omvandlas i brytningen mellan det gamla och nya. Ökad fritid, penningsekonomi, framkomlighet (öppna spår och vägar, terrängfordon), «gynnsam» lagstiftning och föreskrifter medför att fler och fler söker sig till de områden där de berörda samerna länge har varit ensamma om att nyttja naturresurserna. Utomstående har andra uppfattningar och vanor gällande användandet av utmarksresurserna. Deras uppfattning om naturen har också en annan karaktär. Ett och samma landskap har olika betydelse för olika personer och grupper. Lokalbefolkningen vill kunna leva kvar i trygghet inom sitt traditionella område. Lokalbefolkningen är beroende av det som skogen och vattnen kan ge. I och med de icke-lokalt boendes närvaro och aktivitet krymper den lokala befolkningens möjlighet att ha en traditionell ripjaktsaktivitet som en (tilläggs)inkomst och/eller en del av dess «birgejupmi» (birget = ha tillräckligt för att klara sig). Jag skall citera en informant: – «Dat bohtet váldit beatnagiin rievssahiid. Daidda lea suohtas, midjiide fas báhcá nealgi.» «De kommer och tar riporna med hundar. Detta är ett nöje för dem. Det som blir kvar för oss är hunger.» Ett annat citat: – «Dán áigge mearrádusat ja hervvoštallan manná luonddu olbmo vuostá.» «Nutida bestämmelser och förnöjelser går emot naturmänniskan.» Det riktas från de fastboende samernas sida mycket kritik mot motorfärdsellagen från 1977. Den innebär vissa restriktioner gällande färdsel i utmarken vilket medför effekter av flera slag. Det upplevs som svårt att få tillstånd att använda terrängfordon i utmarkerna. Ansökningsprocedurerna kräver mycket möda och arbete. Man anser också att den berörda lagen och reglerna i den utgör hinder för att komma fram till sitt område och till sin stuga eller kåta. Det uppges vidare att det numera är svårt att få använda invanda stigar och de rakaste vägarna i utmarkerna. Ett landskaps konstituella spatiala element är enligt Christian Norberg-Schulz (1971, s. 18) platser, områden och stigar. I samiska sammanhang kan man till listan foga existensen av stugor och kåtor, tidigare även offerplatser. Många informanter framhåller att bruket av ett område förutsätter tillgång till området, möjligheter till transport, möjligheter att bruka en kåta som boställe m.m. Bevistandet skall helst ske så att familjerna kan vara samlade om de så önskar. Såsom det är i dag så kanske bara en medlem av en bestämd familj får reella möjligheter till en kontinuerlig vistelse i fjällen. Frågan gäller också möjligheter till förmedling av traditionella kunskaper, sedvanor, värdenormer och rättsregler till kommande generationer på ort och ställe. Många anser att sameområdena tillhör samerna, i vart fall har länge tillhört dem: – «Sámieana orui gullamin sámiide hui guhká. Dál ii šat oro gullamin sámiide.» «Samelandet verkade tillhöra samerna mycket länge, men nu verkar det som om sameområdet inte längre är samernas.» Om ingenting annat så var i alla fall fjällen samernas: – «Dat mii min mielas lei hui čielggas – mii eat oppa eahpidange dan – lei dat ahte geasa duottar gullá.» «Det var mycket klart för oss vem fjällen tillhörde – det rådde inget tvivel om detta.» Det föreligger bland mina informanter en upplevd känsla av orättvisa. Många menar att det inte är rätt att uttunna samernas eller lokalbefolkningens rättigheter inom deras egna områden: 28. Motorfärdsellagen (Lov av 10. Juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag) har som utgångspunkt att motoriserad färdsel i utmarken och längs vattendrag är förbjuden. Färdsel är tillåten då den är av nyttokaraktär av bestämd typ, t.ex. då ens verksamhet räknas som jordbruks-, skogbruks-, eller renskötselnäring. Verksamheten skall ha en viss omfattning och intäktsmässig betydelse. Enligt föreskrifter kan man få särtillstånd att använda motorfordon för andra ändamål. De fastboende samerna kan här hämta stöd för sina behov att använda motorfordon för t.ex. transport mellan en bilväg och stuga, körning pga. utmarksnäring m.m.

maalfrid_bd6b90932cae2857be29b6077f2187bc1ec4e73e_19

maalfrid_vegvesen

no

0.669

4.2.LANDSKAPSBILDE OG STEDETS KARAKTER Planområdet ligger på en flat elveslette hvor vegen har øst-vest orientering gjennom Toso og Nybygget. E16 går gjennom et variert område med vann (Randsfjorden og Hermannstjernet), Hadaland Glassverk med parkmessige uteområde, strand og frittliggende eneboliger og sentrumsbebyggelse med et åpent landskapsrom i midten. Hadeland Glassverk er en meget viktig del av identiteten til Jevnaker, og har også stor verdi som kulturmiljø. E16 skaper en klar lineær struktur. Denne forsterkes av jernbanen som ligger parallelt med E16 noe lengre nord. Fra Nesbakken er landskapet åpent med god utsikt over Randsfjorden, Hermannstjernet og skogkledde åser i øst. E16 bryter forbindelsen mellom disse to vannene der den er lagt på en fylling. Mot glassverket har E16 en god kjøreopplevelse der den er lagt på fylling i strandsonen til Randsfjorden, men det er sparsomt med kantvegetasjon. Vegen ligger som en barriere mellom Glassverket og Randsfjorden. Etter at Hadeland Glassverk er passert fjerner E16 seg fraRandsfjorden, og jernbanen krysser over vegen på bru. Her gjør E16 en skarp venstresving, og frem til jernbanestasjonen omtrent midt på Glassverkvegen er E16 lagt parallelt med jernbanen. Gjennom Nybygget og Toso er E16 lagt gjennom bebyggelsen. Den er fra 1950-tallet med frittliggende eneboliger på store tomter. Det er private avkjøringer og flere kryss med kommunale samleveger. På Toso er det dyrket jord på nordsida av vegen. Vegen har en relativt grønn karakter på grunn av alle hagene som ligger inntil vegen. 4.3.EIENDOMSFORHOLD Det er en rekke boligeiendommer på begge sider av dagens E16.

wikipedia_download_nbo_Den europeiske banktilsynsmyndighet_354863

wikipedia_download_nbo

no

0.874

'''Den europeiske banktilsynsmyndighet,''' '''EBA''' (engelsk: ''European Banking Authority'') er et EU-byrå som regulerer bankvirksomhet. Byrået ble etablert i London 1. januar 2011 og fikk i 2019 hovedkontor i Paris. EBA er en del av Det europeiske finanstilsynssystem. EBA ble i 2011 opprettet som en av tre europeiske tilsynsmyndigheter under et nytt finanstilsynssystem i Europa, kalt Det europeiske finanstilsynssystem (EFSF). Bakgrunn for opprettelsen var blant annet den europeiske finanskrisen fra 2008. De øvrige finanstilsynsmyndigheter under ESFS er Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet og Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjon. EBA har en koordinerende rolle mellom de ulike lands tilsynsmyndigheter. Det har også en viss overnasjonal karakter, og vil på enkelte avgrensede områder kunne fatte vedtak som er bindende både for nasjonale tilsynsmyndigheter og enkeltinstitusjoner. EBA er gitt myndighet til å megle mellom medlemslandenes tilsynsmyndigheter der det er uenighet om håndtering av institusjoner med grensekryssende virksomhet, og har kompetanse til å fatte bindende beslutninger dersom nasjonale tilsynsmyndigheter ikke kommer til enighet. Videre er EBA gitt en koordinerings- og beslutningsrolle ved håndteringen av krisesituasjoner, og har dessuten hjemmel til, i siste instans, å gripe inn og å gjøre vedtak overfor enkeltselskaper der nasjonale tilsyn ikke retter seg etter en formell uttalelse fra Europakommisjonen. EBA skal også kunne utarbeide utkast til nytt regelverk som vedtas av Europakommisjonen, samt utstede retningslinjer og anbefalinger om praktiseringen av gjeldende EU-regler på området. EBA er et selvstendig rettslig subjekt med eget budsjett. Organisasjonens ledes av to styrende organer, med samme arbeidende styreleder (Chairperson). Det dreier seg om Board of Supervisors som legger strategier og Management Board som kontrollerer forvaltningen. Samarbeidet mellom EU og EFTA innebærer at EFTAs overvåkingsorgan tar de formelle bindende beslutningene rettet mot nasjonale myndigheter og mot foretak i EØS/EFTA-området, basert på utkast fra den relevante tilsynsmyndigheten i EU. EFTAs overvåkingsorgan og de nasjonale tilsynsmyndighetene i EØS/EFTA-landene skal få delta «to the fullest extent possible without voting rights» i EUs tre finanstilsynsmyndigheter. EUs tilsynsmyndigheter, herunder EBA, kan rette anbefalinger, ikke bindende vedtak m.v., også til nasjonale myndigheter og foretak i EØS/EFTA-landene.

maalfrid_5bb984c4f88b6505fecdb81f55f49aa1c5d583bb_59

maalfrid_kulturradet

no

0.718

territorier Yukon, Northwest Territories og Nunavit er det godt utbygde digitale bibliotektjenester rettet mot "aboriginal people". I midtre og østlige provinser rettes tilbudene mot andre minoriteter, særlig den store franske gruppen. I St.melding 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse – ansvar og frihet og i Innst.S.185 (2004-2005) pkt. 2.1.7, heter det at "Regjeringen mener at Canada kan gi Norge viktig inspirasjon ved måten de kombinerer en positiv og inkluderende holdning til innvandring på, med tydelige krav og forventinger". Når det gjelder innvandringspolitikken tar Canada årlig imot 200.000- 225.000 innvandrere. Canada praktiserer (i likhet med Australia og etter hvert også Frankrike) såkalt "styrt innvandring", med prioritering av kvalifisert arbeidskraft, som enkelte mener kan bli retningsgivende også for Norge (Nordby 2005; Ringen 2005). The Canadian Charter of Rights and Freedoms beskytter alle personer i Canada. Mens søknad om asyl behandles, kan derfor asylsøkere i en del tilfeller få arbeidstillatelse, studentstatus og enkelte helsetjenester, samt adgang til bibliotektjenester. Som vi har sett, gjelder den svenske biblioteklov av 1996 svenske "medborgere", men mange steder praktiseres dette liberalt til å omfatte også ikkesvenske statsborgere, inklusiv asylsøkere. Men uansett har loven egen paragraf om bl.a. innvandrere, og alle er inkludert. Den danske lov om bibliotekvirksomhet av 2000 gjelder "enhver på stedet" og har i tillegg egen paragraf om flyktninger og innvandrere. Både i Sverige, Danmark og Norge har en utviklet sentrale spesialistbibliotek, med samlinger på en lang rekke språk bestående av bøker, musikk, videoer og lydbøker samt tilpassete nettjenester. Omfanget av samlingene (som må ses i sammenheng med demografi, etterspørsel, offisiell politikk og ressurstilførsel) samt organiseringen og finansieringen er imidlertid forskjellig. Internationella biblioteket i Stockholm har de mest omfattende samlingene og er samfinansiert av staten (26%), Stockholm läns landsting (27%) og Stockholm by (47%). Det danske Indvandrerbiblioteket er 100% statlig finansiert. DFB i Oslo er finansiert statlig (75%) og av Oslo kommune (25%). Norge har derfor på flere måter valgt en mellomløsning i forhold til Danmark og Sverige. Det er likevel et fellestrekk at de enkelte nasjonalbibliotek ikke har klare roller på det flerkulturelle området. En undersøkelse av de ulike "mission statements"

maalfrid_7544d504e4d93e9e3bbbadc111a94df287c73848_13

maalfrid_uio

en

0.943

lithological grounds within the limestone sequence. The whole limestone unit is therefore referred to as the Bjørkåsholmen Formation until further investigations can be undertaken. In the few centimetres above the unit of the re is a total dominance of with minor elements of spp. and agnos­ tids. In the following unit, is scarce while dominates. Other common species remain the same:

maalfrid_d045bd0dc592b2c857ef3f016f0425ab097487d3_24

maalfrid_ehelse

no

0.79

For pasienten innebærer dette at helsepersonell alltid skal være oppdatert på pasientens legemidler. I dag er det ofte pasienten selv eller pårørende som er bærer av disse opplysningene, og tiltaket kan muligens redusere både tidsbruk og usikkerhet for innbyggere. Pasientens legemiddelliste skal gi enklere og tryggere håndtering av legemidler og sikre at helsepersonell i en behandlingssituasjon har tilgang på pasientens legemiddelhistorikk. På denne måten kan det bidra til økt pasientsikkerhet og redusert pasientskade. Helsepersonell vil redusere tiden de bruker på å bekrefte legemiddelopplysninger eller svare på henvendelser fra samarbeidsaktører. Dette kan gjelde både ved overføring av pasienter mellom virksomheter eller omsorgsnivå, eller ved utlevering av legemidler i apotek. Legemiddelprogrammet ble opprettet i Direktoratet for e-helse for å samle prosjekter, aktiviteter og prioriteringer på legemiddelområdet som samlet sett skal bidra til realiseringen av pasientens legemiddelliste. Direktoratet har erfart en stadig økende kompleksitet knyttet til realiseringen av pasientens legemiddelliste. Dette er en erkjennelse som er gjort sammen med aktørene i sektoren. Tilslutning til og forankring av realiseringsplaner er et prioritert pågående arbeid i legemiddelprogrammet som høsten 2020 har utarbeidet sentralt styringsdokument (SSD). Dette har vært et viktig grep for å tydeliggjøre følgende: 1. Konsept og mål for pasientens legemiddelliste og tilgrensende aktiviteter 2. Tydelig organisering av arbeidet og involvering av sentrale aktører i sektoren 3. Omforent gjennomføringsplan som beskriver både programmets og sektorens aktiviteter 4. Overordnet kostnads- og nyttevurderinger 5. Omforent finansieringsmodell for realisering av pasientens legemiddelliste Legemiddelprogrammet utarbeidet versjon 0.7 av SSD som beskriver konsept, mål, organisering og overordnet gjennomføringsplan for legemiddelprogrammet. Versjon 0.7 ble sendt på innspillsrunde til legemiddelprogrammets programstyre i november 2020 og vi har mottatt 463 tilbakemeldinger. Legemiddelprogrammet ønsker å presentere hovedtrekkene i SSD til nasjonalt e-helsestyre og i tillegg gjennomgå de viktigste tilbakemeldingene fra sektoren. Pasientens legemiddelliste er samfinansiert av de regionale helseforetakene og Direktoratet for e-helse i 2020. Direktoratet har sammen med Norsk Helsenett gjennom våren 2020 økt rammen til Legemiddelprogrammet, og det er i løpet av våren sikret finansiering for utprøving av pasientens legemiddelliste gjennom medfinansieringsordningen i regi av Digitaliseringsdirektoratet(DigDir). Budsjett for 2021 legger opp til en fortsatt økning av ramme sett opp mot 2020. Finansiering kommer fra Direktoratet for e-helse, samfinansiering med de fire regionale helseforetakene, EPJ-løftet og medfinansieringsordningen DigDir. Endelig budsjett og ramme for 2021 blir ikke avklart før ultimo januar 2021. Nødvendige utviklings- og innføringsaktiviteter knyttet til pasientens legemiddelliste vil innebære betydelige investeringer både sentralt og lokalt. For å lykkes med PLL vil det være avgjørende å sikre en forutsigbar finansiering for det videre arbeidet. En tydelig finansieringsmodell for utvikling, vedlikehold og drift er derfor en prioritert oppgave i legemiddelprogrammet. Dette skal skje i dialog med aktører i sektoren og departementet.

maalfrid_7dd27555815cda9d27c903fa01b791dc1ffeb0e7_53

maalfrid_nav

no

0.863

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sum hittil i år Medisinske yrker (leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter) *) Brudd i statistikk over ledige stillinger fordelt på yrke fra og med januar 2012. Dette på grunn av innføring av ny yrkesklassifisering, STYRK-08. Beholdning ledige stillinger er tatt ut av publikasjonen fra og med januar 2012. Viser til "Om statistikken - ledige stillinger" på Nav.no for mer informasjon om ny yrkesklassifisering.

maalfrid_aca2a8c4a584107d10df4194057fd75187866237_15

maalfrid_ptil

en

0.94

The operator or the party responsible for operating an onshore facility shall prepare a strategy for emergency preparedness against hazard and accident situations. The emergency preparedness shall be established based on results from risk and emergency preparedness analyses as mentioned in and the defined hazard and accident situations and barrier performance requirements, cf. . The emergency preparedness organisation shall be robust, i.e. so that it is able to handle hazard and accident situations in an efficient manner. The operator shall ensure that the emergency preparedness is coordinated with the public rescue service and the rest of the national health services, so that the chain of action for rescued, ill or injured personnel is coherent and professionally adequate, cf. . The responsible party shall prepare plans for emergency preparedness and response to undesirable incidents that can occur at onshore facilities. Such plans shall at all times describe the emergency preparedness and contain action plans for the defined hazard and accident situations. The plans shall describe who will manage and coordinate deployment of emergency preparedness resources in the event of hazard and accident situations. The responsible party shall ensure that necessary measures are taken as soon as possible in the event of hazard and accident situations so that a) correct notification is given immediately, cf. also , b) hazardous situations do not develop into accident situations, c) personnel can be rescued during accident situations, d) the onshore facility's personnel can be evacuated quickly and efficiently at all times, e) the condition can be normalised when the development of a hazard and accident situation has been stopped. The operator shall establish systems for contact and exchange of information with the municipality, county council and regional health enterprise regarding health matters. Systems for contact and exchange of information shall include a) hygienic conditions as regards people and environment, b) matters regarding accidents and acute illness that occur or can occur among people at the onshore facility, c) transport of ill and injured personnel, as well as d) health-related emergency preparedness.

maalfrid_c4f9a2aa9fefcff600277dcb6145f6ec39a84efe_6

maalfrid_uio

en

0.92

1. The following shall be acceptable for carriage subject to conditions: 31 (a) substances and articles acceptable for carriage subject to the conditions laid down in 32 the RID or in the agreements and tariff clauses provided for in 2. (b) funeral consignments, railway rolling stock running on its own wheels, live animals and 33 consignments the carriage of which presents special difficulties by reason of their dimensions, their mass or their packaging: subject to the conditions laid down in the supplementary provisions; these may derogate from the Uniform Rules. Live animals must be accompanied by an attendant provided by the consignor. Nevertheless an attendant shall not be required when the international tariffs permit or when the railways participating in the carriage so permit at the consignor's request; in such cases, unless there is an agreement to the contrary, the railway shall not be liable for any loss or damage resulting from any risk which the attendant was intended to avert. 2. Two or more States, by agreement, or two or more railways, by tariff clauses, may 34 jointly determine the conditions with which certain substances or articles not acceptable for carriage under the RID must comply if they are nevertheless to be accepted. States or railways may, in the same manner, make the conditions for acceptance laid down in the RID less rigorous. Such agreements and tariff clauses must be published and notified to the Central Office which will bring them to the notice of the States. 1. Carriage charges, whether or not calculated separately for different sections of the 36 route, and supplementary charges shall be calculated in accordance with the tariffs which are legally in force and duly published in each State which are applicable at the time when the contract of carriage is made. 2. The tariffs must indicate all the special conditions applicable to the carriage, in particular 37 the information necessary for calculating carriage and supplementary charges and, where appropriate, the conditions governing the conversion of currencies. The conditions of the tariffs may not derogate from the Uniform Rules unless the latter expressly so provide. 3. The tariffs must be applied to all users on the same conditions. 38 4. Railways may enter into private agreements for reduced charges or other concessions, 39 provided that comparable conditions are granted to users in comparable circumstances. Reductions in charges or other concessions may be granted for the purpose of railway or public services, or for charitable purposes. Publication of the measures taken under the first and second subparagraphs shall not be compulsory. 5. International tariffs may be declared compulsorily applicable in international traffic to 40 SiSU lexmercatoria.

maalfrid_453731b1a8eb9b632e2eddc2e22e5b03f9219d57_6

maalfrid_distriktssenteret

no

0.867

14 15 Ungdom bruker mye tid på lekser som går ut over fritiden. De som ikke kan få hjelp til lekser hjemme synes det er vanskelig. Det er bedre med lengre skoledager enn lekser. Det er en skole i Lofoten som har vist at resultatene har blitt bedre med leksefri skole. • Ønsker leksefri skole i nye Lindesnes. • Ønsker at politikerne skal fortelle rektor at skolen skal bli leksefri. • Skolearbeid skal gjøres på skolene og ikke hjemme. Et sunt og variert måltid på skolen gir bedre konsentrasjon og bedre læringsmiljø. Å spise i kantinen kan forsterke det sosiale - det er god sosialisering å spise med ulike klasser. Å få maten servert gjør lunsj mindre stressende og kan forbedre den psykiske helsen. Det er ikke alle som har tid til å lage mat hjemme. Varm mat på skolen fjerner problemet. • Skolen skal tilby varm og sunn mat til elevene. Dette gjør at hverdagen flyter bedre. • Skolemat minsker forskjellene: alle får samme mat og dermed samme drivstoff til å komme seg videre. Dette øker potensialet til alle. • Varmmat på skolen kan øke elevers interesse for sunn mat. Barn og unge har lyst til å bruke buss. Å ta bussen vil få flere biler av veiene. Det sparer miljøet vårt. Årsrapporten til AKT viser at flere og flere bruker buss. Statistikk fra AKT viser at det nest viktigste for bussbrukere er at de kommer seg dit de har lyst til å komme seg. Slik er det ikke i dag. Dagens situasjon viser at det er fire tilgjengelige bussruter fra Bjelland til Mandal i ukedagene. Tre av disse bussturene foregår mens ungdom er på skolen. Den siste kan ungdom rekke men den tar over to timer. Fra Spangereid til Mandal er det kun én buss i ukedagene som ungdom kan rekke og det er ingen busser i helgene. Ca 2/3 av Lindesnes kommune kommer seg ingen steder med buss i helgene. Ungdommene ønsker å • Forebygge tomme busser • Etablere bygderute i nye Lindesnes slik det er i Marnardal. • Det kan gjennomføresmarkedsundersøkekser for å kartlegge behovet. • Be AKT endre enkelte bussruter. «Mine skolebøker er like gamle som meg» Læremulighetene må forbedres for alle. Motivasjonen til elever økes med oppdaterte skolebøker. Der mer motiverende å jobbe når man vet at informasjonen er riktig. Mange av dagens bøker er utdaterte og gamle. • Ungdommene ønsker at ungdommene i nye Lindesnes skal starte med samme utgangspunkt og få riktig informasjon. • Alle bøkene skal gjennomgås i nye Lindesnes. • Bøkene i spesifikke fag: samfunnsfag, KRLE og naturfag er de mest utdaterte.

maalfrid_26d9ea635950f3f894ba2ce091d18553a771c41c_67

maalfrid_konkurransetilsynet

no

0.494

Bellamy & Child (2008) Bellamy & Child, European Community Law of Competition, 6 utg. Oxford University Press (2008). Eckhoff (2001) Eckhoff, Torstein. Rettskildelære, 5 utg. Universitetsforlaget (2001) European Competition Law Annual 2007 European Competition Law Annual 2007, A Reformed Approach to Article 82 EC, Redigert av Ehlermann, Claus- Dieter og Marquis, Mel, Hart Publishing (2008) EØS-rett (2004) Sejersted, Fredrik…[et al.] EØS-rett, 2.utg. Universitetsforlaget (2004) Misbruk av dominerende Stiling Misbruk av dominerende stilling, Redigert av Kolstad, Olav, Universitetsforlaget (2007) Norsk Konkurranserett Bind I Kolstad, Olav…[et al.] Norsk Konkurranserett Bind I Atferdsregler og strukturkontroll, Universitetsforlaget (2007) O'Donoghue (2006) O'Donoghue, Robert og Padilla, A. Jorge. The Law and Economics of Article 82 EC, Hart Publishing (2006)

maalfrid_1fb96dcb3c7c19f49c89dd15e8f2c30f2093852f_1

maalfrid_regjeringen

no

0.804

Fra møtet i 'Kommunestyret den 20.10.2006. Sak 0063/06. : Kommunestyrets medlemmer får frist til 10.11.2006 med å levere inn det utfylte svarskjemaet. Administrasjonen summerer opp og sender resultatet til Kultur- og kirkedepartementet. 9130 HANSNES HANSNES Telefaks:

maalfrid_c0542c00b5ce3268d3712a41ee95ab676d986dff_14

maalfrid_ssb

no

0.828

Kvinnene er på full fart inn i de sterkt mannsominerte nye yrkene. Dermed er det grunn til å tro at de gradvis vil bidra til en oppmyking av kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Men samtidig har mange av disse kvinnene til nå fått innpass på andre vilkår enn menn, nemlig med kortere arbeidsdager enn sine mannlige kolleger. Mannsdominansen i de nye yrkene betyr ikke nødvendigvis at menns arbeidstid setter standard også for arbeidstiden til kvinner. Tvert imot finner vi overraskende lav arbeidstid for både mødre og kvinner uten barn i de nye yrkene, og relativt store kjønnsforskjeller i arbeidstid. Mens kjønnsutjevning i både sysselsetting og arbeidstid er en generell tendens i de fleste yrkesgruppene, er utjevningen i arbeidstid overraskende svak i de nye yrkene. Dette kan bety en utvikling mot økt kjønnssegregering «internt» i disse yrkene, som forsterkes ytterligere i barnefasen. Men det kan også signalisere en økt forståelse for at det bør være mulig å mestre de «nye» jobbene og samtidig ha et familieliv og forpliktelser utenom jobben. Et spørsmål som følger naturlig av analysen, er om vår definisjon av det nye arbeidslivet og kategoriseringen av nye og moderne versus tradisjonelle yrker fanger opp de utviklingstrekkene vi er ute etter. Vi vil særlig peke på én innvending mot vår kategorisering av yrkesgrupper: Den yrkeskategorien som stemmer best overens med kjennetegnene ved det nye arbeidslivet, er lederne. I vår analyse fremstår de som det nye arbeidslivets «kjernetropper» når det gjelder arbeidstidsutvikling og arbeidstidsutjevning og dermed arbeidstidskultur mellom kvinner og menn. Når vi likevel har valgt å skille ut lederne som egen gruppe, er det nettopp for å kunne identifisere særtrekk ved deres arbeidstid og tidskultur. Samtidig omfatter gruppen ledere sannsynligvis svært mange som driver sin virksomhet etter gamle, tradisjonelle prinsipper. Vårt utgangspunkt har derfor vært at de definerte nye yrkesgruppene er mer rendyrket «nye» i arbeidsinnhold og arbeidsorganisering. Ikke desto mindre har dette, som analysen viser, i liten grad nedfelt seg i form av spesielt lange og grenseløse arbeidsdager. Gimmestad, J. (2006a, 22. oktober): «600 000 for ferskinger», Aftenposten, Jobb. s. 4. Gimmestad, J. (2006b, 22. oktober): «Trives i rettssalen», Aftenposten, Jobb. s 5. Kvande, E. og B. Rasmussen (red.) (2007): Arbeidslivets klemmer. Paradokser i det nye arbeidslivet, Bergen: Fagbokforlaget. Pettersen, S.V., R. Kjeldstad og E.H. Nymoen (2007): «Mødre, fedre og det nye arbeidslivet: Yrkesforskjeller i arbeidstid», i Kvande, E. og B. Rasmussen (red.): Arbeidslivets klemmer. Paradokser i det nye arbeidslivet, Bergen: Fagbokforlaget, 168-195. Rasmussen, B. (2002): «Når jobben tar livet», i: Forseth, U. og B. Rasmussen (red.), Arbeid for livet, 131-144. Oslo: Gyldendal Akademisk. Statistisk sentralbyrå (2002): Yrkeskatalog pr. november 2002. Ajourført utgave, Statistisk sentralbyrås håndbøker 72. Statistisk sentralbyrå (1998): Standard for yrkesklassifisering, NOS C521. Støren, L.A. og C.Å. Arnesen (2003): «Et kjønnsdelt utdanningssystem», i Raabe, M. (red.): Utdanning 2003 – ressurser, rekruttering og resultater, Statistiske analyser 60, Statistisk sentralbyrå. Torp, H. (2005): Det nye arbeidslivet: Forklaringer og konsekvenser, Søkelys på arbeidsmarkedet 22: 129-139.

maalfrid_4797389f0c1c8ca2d9f44dcb2100aaa47681a1e1_37

maalfrid_ntnu

no

0.94

Sonene merket med et «buffer Zone» stempel er satt av slik at det skal være rom i lokalene for litt mer fleksibilitet. ( noen som er nødvendig i detaljprosjekteringen og med tanke på at ting kan endre seg i instituttene frem til den dagen dette står ferdig) De er «avsatt område» slik at vi sikrer at dette blir en god løsning tilfelle byggtekniske justeringer samt at arealene ikke blir for kompakte og monotone. De er også ment som områder som skal gi noe positivt til arbeidsarealene. Det må være «lommer» som er annet enn arbeidsplasser som er veldig viktig for å skape suksessfulle arbeidsmiljøer. Dette kommer man tilbake til senere i løpet. Funksjoner knyttet til disse soner vil detaljeres nærmere i detaljprosjektet. Typiske områder kan brukes til felles oppbevaring – skiller mellom team – små skjermede soner knyttet til det åpne kontorlandskapet etc. Etc.

maalfrid_cafc0d463587c417930295dc052adfe7adc08bac_7

maalfrid_ssb

no

0.923

Grafene viser at for næring i i - 37 er det stor forskjell i belastningen målt med antall undersøkelser en bedrift deltar i. Innen de fleste industrinæringene er flertallet bedrifter ikke med i noen undersøkelser mens mange deltar i svært mane undersøkelser. For næringene 40 - 45 er de aller fleste bedriftene ikke belastet med noen undersøkelser fra SSB. For de som belastes, dreier det seg hovedsaklig om I undersøkelse. Noe av forklaring til det lave antallet undersøkelser pr. bedrift i næring 40 og 45 kan skyides relativt mange foretaksregistrerte undersøkelser (se figur lb)