Datasets:

ERHT28

/

mi_flyte_test

like 0

maalfrid_8ef0d0bf128c61b8d16035aaf02d6c30736ecfb7_1

maalfrid_regjeringen

no

0.696

Legemiddelverket skal delta i de regionale helseforetakenes bestillerforum for metodevurderinger samt i den nasjonale arbeidsgruppen for system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. På bakgrunn av bestilling fra bestillerforum RHF, skal Legemiddelverket gjennomføre hurtigmetodevurderinger for legemidler i spesialisthelsetjenesten. En hurtigmetodevurdering skal være gjennomført innen 180 dager. Det vises til Helsedirektoratets rapport der det anbefales et nytt system for nasjonal beredskapssikring av legemidler. Legemiddelverket skal vurdere hvordan en "grossistmodell" kan gjennomføres og fremme tilråding til departementet. Utredningen må sendes departementet innen utgangen av mars 2015, jf bestilling i brev av 1. oktober 2014. Legemiddelverket skal redegjøre for framdrift i arbeidet med ny bivirkningsdatabase. Det vises til Kontaktpunktets innspill til ny legemiddelmelding. Legemiddelverket bes følge opp anbefalinger i rapporten som kan påbegynnes innenfor eksisterende ressursramme og prioriteringer. Legemiddelverket skal utrede endring av apotekloven mht evt. å oppheve krav om at nettapotek må være fysisk tilgjengelige. Vareleveranser mellom apotek: Legemiddelverket skal utarbeide høringsnotat med forslag til endring av apotekforskriften § 27, gjennomføre høring og oversende departementet oppsummering av høringsrunden, jf oppdrag fra departementet i brev av 19.september 2013 og tildelingsbrevet for 2014. Legemiddelverket skal bistå departementet med å revidere forskrift om grossistvirksomhet. Det skal ses hen til Legemiddelverkets utredning av 20.12.2012 "Gjennomgang av grossistforskriften" og etatens utredning om direkteleveranser. Legemiddelverket skal bistå departementet med å revidere forskrift om tilvirkning av legemidler. Det skal også skjeles til etatens utredninger om journalplikt og forskrift om rekvirering og utlevering.

maalfrid_3cd79d501fcc90beb6deccdeb9cc559415b62f77_25

maalfrid_uio

no

0.755

Teknikker (Husk: "Fordi") Relatere momentet til det rettslige grunnlaget Relatere til bakenforliggende hensyn Sammenlikne med rettspraksis Bryne momenter mot hverandre direkte, eller ved å oppstille et utgangspunkt som man tester om holder (eks. fra praktikum)

maalfrid_291f3928a50842758b4f406d9a32af589c6335b6_272

maalfrid_vkm

en

0.829

An overview of human studies on children and adolescents investigating health effects of isoflavones (IF). Upson et al., 2016 Prospective (cohort) study. Effects of soy-formula feeding during infancy evaluated in young (age 23-34 years) African American women (n=1553) USA Participants ever fed soy formula (n=198) Participants never fed soy formula (n=1355) IF exposure, content and composition not given Altered menstrual bleeding in adulthood (age 23-34 years) Associations were found between soy formula feeding and variables indicating Among the subset of participants with menses in the past year who did not use medication that may alter menstrual flow (n=762)

maalfrid_86c55ee8a9d7afe03fe3af5b8fc8009209180828_34

maalfrid_ssb

da

0.532

Ankomne til Norge. Afgaaede fra Norge. Heraf Ialt. med Ladning. Heraf med Ladning. Nationalitet. Ialt. Antal. Antal. Tonnage. Antal. Tonnage. Tonnage. Tonnage. 12 34 Sverige : østlige Havne . . 42 4 398 vestlige — 263 13 786 Danmark 1 544 103 120 Island og Færoerne 114 12 431 Storbritannien og Irland 2 716 645 797 Russ. Havne ved Nordisk 44 584 Finland 4 719 Russ. Havne v. Østersøen 1171 18 822 Russ. Havne ved det sorte Hav 9 5 650 Tyske Havne v. 9 502 168 667 311 27 701 21 561 25 023 27 266 57 414 1 152 112 448 203 50 675 1 135 12 797 110 2 963 25 2 533 44 559 189 44 559 47 535 165 46 760 2 912 9 5 73 14 837 50 347 12 797 614 613 220 731 8 014 Antal.

maalfrid_f6cfd4ffaf18cf55561d2b0af1ac7dbb599b5304_22

maalfrid_nibio

no

0.484

Avskjermet Stilling ID: 152380 - Administrativ koordinator (førstekonsulent) U, 18/00781-9 Utvidet søkerliste Offl § 25 første ledd Journaldato: 29.08.2018 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 19.06.2018 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Holt /Odd-Arild Finnes Avskjermet Stilling ID: 152380 - Administrativ koordinator (førstekonsulent) U, 18/00781-10 Innkalling til første gangs intervju Offl § 25 første ledd Journaldato: 29.08.2018 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 20.06.2018 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Holt /Odd-Arild Finnes Avskjermet Stilling ID: 152380 - Administrativ koordinator (førstekonsulent) I, 18/00781-11 Bekreftelse på første gangs invervju Offl § 25 første ledd Journaldato: 29.08.2018 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 24.06.2018 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 29.08.2018, Tatt til etterretning Holt /Odd-Arild Finnes Avskjermet Stilling ID: 152380 - Administrativ koordinator (førstekonsulent) I, 18/00781-12 Bekreftelse på første gangs invervju Offl § 25 første ledd Journaldato: 29.08.2018 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 20.06.2018 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 29.08.2018, Tatt til etterretning Holt /Odd-Arild Finnes Avskjermet Stilling ID: 152380 - Administrativ koordinator (førstekonsulent) U, 18/00781-13 Innkalling til første gangs intervju Offl § 25 første ledd Journaldato: 29.08.2018 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 20.06.2018 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Holt /Odd-Arild Finnes Avskjermet Stilling ID: 152380 - Administrativ koordinator (førstekonsulent) U, 18/00781-14 Innkalling til første gangs intervju Offl § 25 første ledd Journaldato: 29.08.2018 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 20.06.2018 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel:

maalfrid_b926d1c2a489b31dd1bb3eb9a019738a35009c19_1

maalfrid_uis

no

0.465

Strategiprosess 2020: Prosjektgruppe Fakultet, institutt og stabseiningar AVU+ Sekretariat Eksterne ref. grupper Interne ref. grupper Studentorg.

maalfrid_99933629e845db2ce494a450bbd1c00b99c02a14_3

maalfrid_fylkesmannen

no

0.807

Side 4/9 Vår ref: 2012/3290, 16.01. Arendal nord og vest Nr. 51: Solbergvannet vest – Området innebærer omdisponering av et LNF-område til boligbebyggelse. Det pekes i konsekvensutredningen på flere utfordringer ved området. Nærheten til landbruksdrift, områdets potensiale som rekreasjonsområde ved Solborgvann, Gruveområde og Vestlandske hovedvei i sammenheng med Åsbieskogen og utfordringer knyttet til adkomst og vei. Adkomst må skje via industriområdet, og det er uavklart om det er mulig å regulere inn gang og sykkelveier mot Frolandsveien. Fylkesmannen vil videre peke på at det er på gang planarbeidet for å fastsette ny vegtrasé mellom Myra og Stoa med tilførselsvei til Strømsbu. Foreløpig planavgrensning grenser inntil innspillet, og planområdet vil kunne bli støyutsatt som følge av ny vei. Det aktuelle planarbeidet vil også være konfliktfylt for friluftsinteressene i Åsbieskogen. Området rundt Solborgvann kan da bli potensielt enda viktigere som friluftsområde enn det er i dag. Det vises også til kommunens store planer om boligbygging på Myrene-Strømsbusletta, og i den forbindelse blir det særlig viktig å beholde grønne lunger som nærfriluftslivsområder for befolkningen som skal bo i disse områdene. Fylkesmannen anser derfor at området som sådan ikke bør legges inn i kommuneplanen på nåværende tidspunkt, og det fremmes til område 51 – Solborgvann. Områder for boligbygging kan ev. vurderes på nytt når nevnte planarbeid for ny fylkesveg er gjennomført, og konsekvensene for støy, friluftsliv og adkomst er klarlagt. Nedenes bydelssenter – Kommunen har fastsatt følgende bestemmelse for Nedenes bydelssenter: Det eksisterer i dag en reguleringsplan for Nedenes bydelssenter som åpner for maksimalt 3000 m med handel. Dette er i dag bygget ut. Regional plan for senterstruktur og handel definerer Nedenes som et lokalsenter. Lokalsentrene skal inneha viktige funksjoner for lokalmiljøet. Disse skal kunne inneholde handels- og tjenestetilbud som maksimalt er dimensjonert for å dekke lokalmiljøets behov. Behovet avklares i kommuneplanprosessen. Regional plan for senterstruktur og handel sier ellers om utvidelse av handelsareal utover planens rammer: Det er samtidig fremmet søknad om mindre endring for å øke handelsarealet til 14 000 m. På regionalt planforum gikk både Fylkesmannen og Aust-Agder fylkeskommune i mot å behandle dette som en mindre endring, det ble også stilt spørsmål ved konsekvensutredningen som var gjennomført av konsulenten. Kommunen uttalte her at utviklingen av Nedenes bydelssenter ikke har vært i henhold til kommunenes intensjoner da reguleringsplanen ble vedtatt. Vi har 26.11.2013 mottatt nye tall fra kommunen der influensområdet for Nedenes bydelssenter er redusert. Det er ikke vedlagt noen konsekvensutredning til kommuneplanen, men vi har som nevnt fått oversendt en analyse i forbindelse med søknad om mindre endring av gjeldende reguleringsplan. Fylkesmannen kan ikke se at konsekvensutredningen sier noe om konsekvensene for øvrige sentre. Slik vi ser det vil ytterligere økning i handelsareal slik det nå er foreslått ikke bidra til en utvikling av lokalsenteret i tråd med kommunens uttalte ambisjoner samt gjeldende reguleringsplan. Fylkesmannen fremmer med bakgrunn i dette til bestemmelsen slik den er foreslått. Fylkesmannen kan vurdere ytterligere handelsareal på Nedenes dersom reguleringsplanen tas opp til revisjon, og endres slik at det sikres en utvikling av et bydelssenter med flere funksjoner, ikke kun mere handelsareal.

maalfrid_8a21e482e9a859e4794c1eb183835fc8f2950206_120

maalfrid_ssb

nn

0.144

Makrellstørje forts. Nordland f. Bindal Brønnøy Sør-Helgel. Bodin Sørfold Salten-Folla Lairanger Ankenes . . . . Øst/old fylke Skjeberg Moss Onsøy • • Råde Rygge Akershus f. Drøbak . . . Son Nordstrand Bærum . . Asker Buskerud f. Røyken • . . Hurum . . . . Vestfold f. Tønsberg Horten . . . Holmestr. . Sande • • • • Botne Våle Borre Stokke Tjørne . Larvik . . . . Sandefjord Sandar . . . . Tjølling . Brunlanes Telemark f. Kragerø. . . . Langesund Sannidal .. Eidanger .. Aust-Agd. f. Grimstad Mengde tonn Verdi kr. I 687 400 I 900 4 000 7 9 87 4 900 3 000 I 950 300 7 215 17 365 0,5 I 100 0,I100 0,I220 0'71 , I 420' 0,2340" forts. Arendal . Høvåg .. Vest-Agd. f. Kr.sand . . Mandal . . . . Oddernes . Søgne Mandal Farsund . . Feda 33 33 0 I Lista 4 574 7 206 II 780 I Vest/old f. Tjøme . . . . Telemark f. Langesund Skåtøy . . . . Aust-Agd. f. Grimstad .. Lillesand .. Eide Høvåg • • • • 910 2 700 I Vest-Agd. f. Ioo I Kr.sand . . 200 Spangereid 400 1 Mandal Farsund . I 000 Lista 700 Hidra Lista 300 56o I 2 000 I 26 000 270 Egersund by I 800 Jæren og 400 Dalane . 50 Sola 500 Stavanger 250 Bokn 991 Skudenesh. 574 Stangaland 800 Kopervik . 371 Torvastad Skåre 400 329 N.-Rogaland 1 720 80 Hordaland I. Strandeb. . . 0,2 0,4 0,2 1,9 0,9 0,1 0,2 1,3 0,3 0,1 0,5 2,5 0,2 6,i 0,1 0,2 0,3 I 800 129 600 600 3 129 3 245 120 3 365 Sogn og Fjordane f. Sogndal .. Aurland. . . 270 Vik Sognefjord 821 Gulen 360 Solund . . • Askvoll . . • 403 Vevring . • • 408 Kinn og 150 Florø . . • • 270 Bru Bremanger Selje 218 Sør-Vågsøy I 999 N.-Vågsøy 51 0 Romsdal 3,8 0,2 2,4 0,2 2,6 0,1 10,3 0,4 1,4 0,I 0,2 0,5 0,2 o,6 0,1 0,2 4,1 2,3 2,9 3,7 6,2 9,1 30,1 Verdi kr. 6 700 495 7 195 2 805 6 400 9 205 33 000 33o forts. Bremnes . .. Strandvik . Os Austevoll Sunnhordl• Sund . . • • • • Fjell Herdla . • • Lindås . . . . Austrheim Nord hordl. 0,4 1,5 Verdi kr. 400 618 2 217 Eid 2 103 I 204 Fjordane 17,7 4 400 382 More og 8 089 Romsdal f. Ålesund. 720 Ulstein . . . • 0,2 2 936 Hjørundfj • 0,I Skodje . . .o,8 3 656 Vatne 1,7 I 700 Haram . . .5,4 180 Sunnmøre 101,5 400 Tresfjord .. 2 34 Vestnes . 475 Voll i8o Eid I Ioo Veøy 500 Bolsøy . . . 440 Fræna . . . . I 315 N.-Aukra Sør-Aukra Sandøy . pp Hustad . . .

maalfrid_762c9add8656ca50ed3a2d57fbbc7aa1d7dcf6cf_52

maalfrid_patentstyret

en

0.849

products, as well as of parapharmaceutical products, by means of sales outlets at beauty salons and institutes; retail sale, by means of global computer networks (the Internet), of cosmetic products and body and skin care products, as well as of parapharmaceutical products. Klasse 44 Consultancy relating to beauty care, beauty salons. 2015.06.12 (450) 2015.06.22 (111) (151) 2014.11.24 (180) 2024.11.24 (210) 201502405 (220) 2015.02.26 (300) 2014.08.22, CH, 665639 (540) (546) (730) Medela Holding AG, Lättichstrasse 4b, CH-6340 BAAR, Sveits (511) Klasse 25 Brassieres; breastfeeding brassieres; maternity brassieres; underwear for women, namely panties (underwear), bikinis (underwear), thongs; nightwear; breastfeeding and maternity clothing; underwear. Klasse 35 Operation of a company selling brassieres, breastfeeding brassieres, maternity brassieres, breast pads, breast pads for women who are breastfeeding; operation of a company selling underwear and nightwear; retail sale via a computer network (the Internet) of underwear for women, bikinis, thongs, nightwear; retail sale via a computer network (the Internet) of breastfeeding and maternity clothing; retail sale via a computer network (the Internet) of brassieres, breastfeeding brassieres, maternity brassieres, women's underwear, panties (underwear), bikinis, thongs, breast pads, breast pads for women who are breastfeeding; retail sale via a computer network (the Internet) of underwear; retail sale via a computer network (the Internet) of CDs, CD-ROMs, DVDs, pre-recorded DVDs containing audio and video data concerning breastfeeding, pregnancy and information for young mothers, pre-recorded DVDs containing educational information for young mothers, pre-recorded laser disks and pre-recorded optical disks containing information for young mothers; retail sale via a computer network (the Internet) of cosmetics, creams, skin creams, pregnancy creams, breastfeeding creams, baby creams, nipple creams, diaper rash creams, hand creams, creams enriched with vitamin E. 2015.06.17 (450) 2015.06. (111) (151) 2014.08.13 (180) 2024.08.13 (210) 201502416 (220) 2015.02.26 (300) 2014.03.19, BX, 1286333 (540) (541) (730) DSQUARED2 TM SA, 18, rue de l'Eau, LU-1449 LUXEMBOURG, Luxembourg (511) Klasse 10 Surgical, medical, dental and veterinary apparatus and instruments, artificial limbs, eyes and teeth; orthopedic articles; suture material; incubators for babies; boots for medical use; slings [supporting bandages]; massage gloves; condoms; dummies/pacifiers; feeding bottle teats; breast pumps; thermometers for medical use; feeding bottle valves; feeding bottles. Klasse 12 Vehicles; apparatus for locomotion by land, air or water; special bags for bicycles; special baskets for cycles and bicycles; vehicle seats; seats for babies; strollers; prams; safety seats for children, for vehicles; bicycles for children; baby carriages; stroller covers; stroller hoods; small wagons for transporting children; child restraints, for vehicle seats; bicycle tires for children; tires for children's bicycles; children's car seats; safety seats for children, for automobiles; car seats for children; baby carriages [prams]; children's safety harnesses, for vehicle seats. Klasse 25 Clothing, footwear, headgear; clothing for babies and children; caps for babies and children; bodysuits for babies and children; underpants for babies and children; footwear for babies and children; shirts for babies and children; tights for babies and children; suits for babies and children; vests for babies and children; gloves for babies and children; skirts for babies and children; trousers for babies and children; pullovers for babies and children; coats for babies and children; jeans for babies and children; t-shirts for babies and children; bathrobes for babies and children; parkas for babies and children; pajamas for babies and children; dresses for babies and children; shoes for babies and children; uniforms for babies and children; imitation leather clothing for babies and children; leather clothing for babies and children; bibs; articles of clothing for babies, children and infants. Klasse 26 Lace and embroidery, ribbons and braid; buttons, hooks and eyes, pins and needles; artificial flowers; hair pins; spangles for clothing; elastic ribbons; eyelets for clothing; hair accessories; bows for the hair; hair bands; hair curling pins; hair nets; hair nets; false hair; barrettes [hair-slides]; hair grips [slides]; tresses of hair; plaited hair; reins for guiding children; child restraining devices in the form of fabric harnesses for chairs; harnesses for guiding children. 2015.06.11 (450) 2015.06.

maalfrid_492e34fe9555c39d0592691f3d891413457457be_10

maalfrid_regjeringen

no

0.775

a)Resultater av ulike investeringsstrategier innenfor henholdsvis aksje- og obligasjonsforvaltningen, herunder andel av differanseavkastningen og utnyttelsen av rammen for forventet relativ volatilitet, ekstremavviksrisiko og forvaltningskostnader. Med ulike investeringsstrategier menes investeringsstrategier som vektlegges i utnyttelsen av enkeltrammer, bl.a. rammen for forventet relativ volatilitet, ekstremavviksrisiko og forvaltningskostnader. b)Styrets vurderinger av resultatene. c)Forholdet mellom avkastning og risiko i investeringsporteføljen samlet, i aksje- og obligasjonsporteføljen separat og i tilhørende referanseindekser. Folketrygdfondet skal benytte flere metoder og måltall for å rapportere risikojustert avkastning. d)Inntekter fra verdipapirutlån, interne og eksterne forvaltningskostnader og anslag på transaksjonskostnader for investeringsporteføljen og for henholdsvis aksje- og obligasjonsporteføljen uttrykt som andel av forvaltet kapital. e)Arbeidet med ansvarlig forvaltning, jf. kapittel 2, herunder bruken av virkemidler og virkningen av eierskapsarbeidet, samt hvordan prinsippene for ansvarlig forvaltning er integrert i forvaltningen. (4) I forbindelse med kvartals- og årsrapporteringen skal Folketrygdfondet gi en oversikt over utelukkelser og gjeninkluderinger, jf. § 3-1 tredje ledd og § 3-6 åttende ledd. (5) Kvartalsrapporteringen skal offentliggjøres senest én måned etter kvartalets slutt. For andre kvartal gjelder senest to måneder etter kvartalets slutt. Årsrapporteringen skal offentliggjøres senest tre måneder etter årets slutt. Hovedinnholdet i årsrapporteringen skal gjøres tilgjengelig i trykt form. Øvrig rapportering kan skje i kun elektronisk form. (1) Data og metoder som benyttes i den offentlige rapporteringen skal så langt som mulig, innenfor de rammer som settes av en forsvarlig gjennomføring av forvaltningsoppdraget, beskrives og offentliggjøres i datalesbar form. (2) Dersom beregningsmetodene som ligger til grunn for rapportering av avkastning og risiko er endret siden siste rapportering, skal det redegjøres for hvorfor metodene er endret og det skal gis opplysninger om eventuelle effekter av dette. Det skal videre gis proformatall i henhold til tidligere beregningsmetoder i to påfølgende år. Prinsipper, retningslinjer og rammer fastsatt av Folketrygdfondets styre som følge av dette mandatet, skal offentliggjøres. (1) Folketrygdfondet skal oversende departementet den strategiske planen, jf. § 1-4. (2) Folketrygdfondet skal orientere departementet dersom verdien av investeringsporteføljen endrer seg vesentlig og om andre vesentlige forhold i forvaltningen. Orientering skal skje uten ugrunnet opphold etter at forholdet som utløser orienteringsplikten har oppstått.

maalfrid_0d30192e4ea154ae2b746ed0b515021057947553_23

maalfrid_fylkesmannen

no

0.586

Deter ingen registrerte ankringsområder i de indredelene av Lysefjorden (Kystverket2013). Det foregår sporadisk fiskeetter brisling i hele fjorden (Dahl m.fl. 2013). I Fiskeridirektoratets database er det registrert trålefelt for reke i flere mindre områder i indredeler av Lysefjorden, der nærmeste trålfelt til Lysebotn er om lag en km fra strandlinjen, jfr Figur 4-10. Deter registrert låssettingsplass for brisling, makrell og sild rett utenfor Lysebotn (figur 4-8) (Fiskeridirektoratet2013) , og bruksfrekvensen på slike varierer fraår til år (Fjermedal pers. medd.). Låssettingsplassen innerst i Lysefjorden bør ikkebenyttes til oppbevaring av fisk i anleggsperioden. Dataene fra Fiskeridirektoratets kartverktøyble gjennomgått i 2012, og betraktes således som gjeldende (Fjermedal pers. medd.).

maalfrid_8d41b71e403e21fb38ab5b54333387b3dd62ea99_10

maalfrid_patentstyret

de

0.188

(11) (21) 20110153 (22) 2011.03.07 (24) 2011.03.07 (43) 2011.05.31 (15) 2011.05.31 (45) 2011.06.27 (18) 2016.03.07 (54) Utfyllingssten for vertikale og horisontale fuger mellom steinpaneler (51) 25-01 (72) Stephen Otto Sinding, Thomas Heftyes gt. 44 B, 0264 OSLO (55)

maalfrid_307d7adfdf5a12d2393e40818e057a5e051dc3ea_28

maalfrid_uio

no

0.865

var budsjettert (0,5 millioner kroner). Vi har i tillegg et mindreforbruk på OSCE-prosjektet (0,133 millioner kroner) på grunn av den lave aktiviteten på prosjektet. Vi har et positivt avvik på ca. 1,2 mill kroner på drift, som primært skyldes lavere aktivitet på OSCE- prosjektet enn budsjettert. Vi har per i dag 4 aktive prosjekter, inkludert Scientia Fellowsprosjektet.

maalfrid_87613732addf44047df8dc1d78b2b3455d9d1f6b_56

maalfrid_fiskeridir

no

0.821

Vi skal her se på ulike definisjoner og beregninger som er brukt i lønnsomhetsundersøkelsen for produksjon av laks og regnbueørret i 2015. Noen definisjoner er lik for både matfisk- og settefiskproduksjon. Disse definisjonene blir presentert først under F1. Definisjoner som er særegen for matfiskproduskjon er presentert under F2, mens definisjoner som er særegen for settefiskproduksjon fremkommer under F3. Her er det tatt med alle forsikringsutbetalinger som gjelder tap av fisk, og som er bokført i 2015. Dette er gjort for å få med forsikringsutbetalingene det året de får innvirkning på inntektene i årsregnskapet. Ordinære inntekter som ikke inngår i hovedvirksomheten, men som likevel har en naturlig tilknytning til hovedvirksomheten. Dette kan f.eks. være salg av rogn, fôr, videreformidling av smolt, leieinntekter, pakkeinntekter etc. På grunn av disse inntektene vil kostnader ved oppdrettsdelen ikke være helt reelle. Grensen for å utelate ett selskap med høy annen driftsinntekt er: 10 prosent; dersom annen ordinær driftsinntekt ikke er knyttet til oppdrettsvirksomheten f.eks. butikk og, 30 prosent; dersom annen ordinær driftsinntekter er knyttet til oppdrettsvirksomhet f.eks inntekter fra eget slakteri. Er definert som summen av salgsinntekter, forsikringsutbetalinger og annen driftsinntekt. Avskrivninger på immaterielle eiendeler som er oppgitt i regnskapene. Immaterielle eiendeler omfatter tillatelser/konsesjoner, goodwill etc. Goodwill kan også omfatte inntektsføring av negativ goodwill i forbindelse med virksomhets overtakelse. Avskrivninger på driftsmidler som er oppgitt i regnskapene. Driftsmidler omfatter bygninger, fast eiendom, produksjonsutstyr, kar, merder, nøter, båter etc. Omfatter vedlikehold, leiekostnader, kontorutgifter, reparasjoner etc. Er definert som sum driftsinntekt minus sum driftskostnad Renter på lån og andre finanskostnader fratrukket renter av bankinnskudd og andre finansinntekter. Er definert som driftsresultat pluss finansinntekt minus finanskostnader. Verdi per 31.12. på tillatelser, goodwill etc. som er oppgitt i regnskapene. Eksempel på finansielle anleggsmidler er andeler i salgslag, andre oppdrettsanlegg, slakterier m.m., samt aksjer. Er definert som summen av immaterielle , varige driftsmidler og finansielle anleggsmidler. Er definert som summen av varer, fordringer og investeringer, bankinnskudd og kontanter. Er definert som sum anleggsmidler pluss sum omløpsmidler. Egenkapital blir regnet som en restpost, der sum eiendeler fratrukket avsetning for forpliktelse, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er lik egenkapital. Kortsiktig gjeld er gjeld som forfaller innen ett år eller som er knyttet til driftssyklusen, f.eks. leverandørgjeld, skyldig merverdiavgift og kassekreditt. Antall årsverk som er utført i anlegget i løpet av året. Vi bruker det samme timetallet per årsverk som Budsjettnemda for jordbruket, der et årsverk er satt til 1845 timer. Både lønnet og ulønnet arbeidsinnsats er tatt med.

maalfrid_c7c7b7bf6264a50ee3b085e5fe761628ee0b7cc0_80

maalfrid_nve

no

0.922

Det bør studeres nærmere i hvilken grad kunder med utkoblbar overføring kan stimuleres til å være enda raskere til å koble over (for eksempel toveiskommunikasjon, prisinformasjon, automatisk omkobling osv). Det bør også vurderes om flere bør oppfordres til å legge til rette for uprioritert overføring for å bedre fleksibilitet i etterspørselen. NVE ingen NVE skal, i samarbeid med Statnett og NordPool, gjennomgå statistikkgrunnlag, definisjoner, innsamlingsrutiner m.m.

maalfrid_69cda3366d431ff41b6e1f9ffc9efcf7ffa71adb_5

maalfrid_nve

no

0.832

Tolket udrenert aktiv skjærfasthet (cuC) fra treaksialforsøket er oppsummert i og vist i Figur A2 i Vedlegg A. For mer detaljerte plott av resultatene fra CAUC-forsøkene vises det til Vedlegg F i . Aktiv udrenert skjærfasthet (cuC) er tolket ut fra CPTU-ene etter metoder beskrevet hovedsakelig i og . For metode 1, basert på , er følgende korrelasjoner mellom N-faktorene og poretrykksfaktor Bq benyttet: Nkt = 19 - 12,5 · Bq Nke = 16 - 14,5 · Bq Nu = 1 + 9,0 · Bq For metode 2, basert på , er det angitt forskjellige N-faktorer for sensitivitet St<15 og St >15. Følgende N-faktorer benyttes i intervall der St>15: Nkt = 8,5 + 2,5 · log(OCR) Nke = 12,5 - 11,0 · Bq ≥ 2,0 Nu = 9,8 - 4,5 · log(OCR)

maalfrid_defa39c09260f45272e3b3eed5d0c862cb384867_1

maalfrid_uio

no

0.843

: Begrunnelsen for foreslåtte pensumendringer er at jeg har kommet frem til at boken til Ringdal ikke er god nok. Innholdsfortegnelsen gir inntrykk av å dekke de viktigste tingene, og jeg trodde dette var tilfredsstillende, men etter en nøyere lesning av teksten har jeg endret mening. Jeg mener Ringdals bok har vesentlige mangler og er gjennomgående alt for overflatisk. Boken til Skog dekker i stor grad de samme temaene som Ringdal, men ting forklares bedre. Boken til Skog er riktignok pensum på SOS4020 nå, men jeg har diskutert dette med Rannveig Kaldager Hart (fagansvarlig på sos4020) og hun har uansett intensjon om å bytte ut denne boka neste år. De som tar SOS1120 våren 2015 vil derfor ikke få det samme pensumet på nytt på SOS4020. Rannveig og jeg er for øvrig enige om at boken til Skog passer bedre på bachelor nivå. Det er i dag et litt for stort overlapp i temaer på disse to kursene, men det har nok vært nødvendig siden Skog går grundigere gjennom temaene enn det Ringdal gjør. Å endre pensum nå foregriper dermed en bedre koordinering av disse to metodekursene og vil faktisk reduserer overlappet i temaer. I tillegg foreslår jeg å flytte boken til Allison til anbefalt litteratur. Jeg mener boken til Skog dekker grunnleggende regresjon til strekkelig. Boka til Allison er god pedagogisk, men også substansielt enklere. Den kan derfor være til god hjelp for noen uten å behøve å være pensum.

maalfrid_2f4c7bf25a9877ecc77476fdbecd61e47190ca21_48

maalfrid_fylkesmannen

no

0.87

Beskrivelse Boligforvaltningen og oppfølgingen av vanskeligstilte i forhold til bolig, er organisert gjennom «en dør». Dette består av et team med Boligkoordinator, Boligkontakt i Nav og Miljøvaktmestere. Hovedformålet er å bistå til et bedre boforhold/mestre boforholdet, redusere antall utkastelser eller bistå med å skaffe/finne et annet og bedre egnet boforhold. Premisser Teamet (Boligkoordinator, boligkontakt i Nav, Miljøvaktmesterne og prosjektleder) som helhet med de ulike ressursene/funksjonene/kompetansen har vært avgjørende Kreativ tilnærming med fokus på relasjonsbygging, «lavterskel», praktisk bistand, ulike virkemidler satt sammen til en helhetlig løsningsmulighet Det å våge å satse, sette i gang uten at alle detaljer er ferdig definert, tillate og «prøve og feile» istedenfor å la frykt stoppe gode initiativ. Organisert «fagnøytralt» med bolig som innfallsvinkel. Tilhører Koordinerende forvaltning. Teamets samlede kompetanse er viktig Boligkoordinator: Sosionom – tilleggsutdanning i boligsosialt arbeid Boligkontakt i Nav: Vernepleier – tilleggsutdanning i rus og boligsosialt arbeid Miljøvaktmestere: Helsefagarbeidere med «over snittet» praktisk og relasjonell kompetanse Prosjektleder: Sykepleier, tilleggsutdanning i ledelse/økonomi, prosessledelse, dualproblematikk og velferdsteknologi Faste møter med psykisk helse og rustjenesten I prosjektperioden er det tilført tilskuddsmidler til Boligkoordinator og Miljøvaktmesterne via midler til rusarbeid i kommunen – 3 årsverk i 2016. Det er tilført 1 årsverk til Boligkontakt i Nav fra tilskudd til boligsosialt arbeid. Dette har vært avgjørende for at kommunen skulle kunne satse og prøve ut dette teamet i en periode med svært krevende økonomi.

maalfrid_7a9009a9f306b65e294fb9b5a8404b409824d6f0_6

maalfrid_uio

en

0.903

Tore Nilssen Economics of the Firm – Set 1 Slide 7 Managerial incentives, cont. Monitoring Boards of directors Auditors Large shareholders Large creditors Stock brokers Rating agencies Active monitoring Interfering with management in order to increase the value of one's claims in the firm. Linked to exercising control rights Forward looking Examples large shareholder sitting on the board resolutions at general assembly takeover raid creditor negotiations during financial distress Speculative monitoring Not linked to control rights Partly backward looking, aiming at value, rather than at enhancing it. Example: stock-market analysts, rating agencies Provides incentives by making firm's stock value more informative about past performance. Product-market competition Relative performance is easier Exogenous shocks are filtered out The board of directors Independence; attention; incentives; conflicts Many differences across countries.

wikipedia_download_nbo_Universitetet i Buenos Aires_178390

wikipedia_download_nbo

no

0.403

Fakultet for økonomi ved UBA. ''' Universidad de Buenos Aires ''' eller '''UBA''' (norsk: ''Universitetet i Buenos Aires'') er et statlig, nasjonalt universitet i Argentina med en rekke campuser i Buenos Aires. Det ble opprettet i 1821. Universitetet rangeres høyest i Argentina faglig, og har relativt høye rangeringer internasjonalt, innenfor verdens 200 beste. Universitetet har tretten fakulteter, seks sykehus og ti museer under seg. Fakultetene er: *Facultad de Psicología (Psykologi) *Facultad de Ingeniería (Ingeniørfag) *Facultad de Odontología (Tannlegefag (Odontologi)) *Facultad de Farmacia y Bioquímica (Farmasi og biokjemi) *Facultad de Filosofía y Letras (Filosofi og litteratur) *Facultad de Derecho (Jus) *Facultad de Medicina (Medisin) *Facultad de Ciencias Sociales (Sammfunnsvitenskap) *Facultad de Veterinaria (Veterinærmedisin) *Facultad de Agronomía (Agronomi) *Facultad de Ciencias Económicas (Økonomi) *Facultad de Ciencias Exactas y Naturales (Naturvitenskap) *Facultad de Arquitectura, Diseño y Urbanismo (Arkitektur, design og urbanisme) Ved universitetet var det 303 062 studenter og 5 532 collegestudenter med 28 490 vitenskapelig ansatte i 2007. Det er ikke skolepenger, heller ikke for utlendinger. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. En rekke presidenter og fire nobelprisvinnere, samt frigjøringsskikkelsen Che Guevara har studert ved UBA. File:Palace Hotel (Facultad de Filosofía y Letras, desde Alem). File:Ffyb - uba. File:Plaza Houssay Av Córdoba Facultad Medicina. File:Facultad de Ingenieria (UBA).

maalfrid_5e0f5c7ef5adef06de8e4c5419ca90faf4ea1562_198

maalfrid_fhi

en

0.597

Nilsen A (1982) Facial rash in visual display unit operators. Contact Dermatitis 8:25-28 Nilsson J, Rydh M (2004) RF Exposure from Broadcast and Mobile Phone Systems. Chalmers University of Technology, Goteborg, Sweden Nittby H, Grafstrom G, Eberhardt JL, Malmgren L, Brun A, Persson BR, Salford LG (2008) Radiofrequency and extremely low-frequency electromagnetic field effects on the blood-brain barrier. Electromagn Biol Med 27:103-126 Nordstrom CH (2011) Cell phone activation and brain glucose metabolism. JAMA 305:2067-2068 O'Connor RP, Madison SD, Leveque P, Roderick HL, Bootman MD (2010) Exposure to GSM RF fields does not affect calcium homeostasis in human endothelial cells, rat pheocromocytoma cells or rat hippocampal neurons. PLoS One 5:e11828 Oftedal G, Vistnes AI, Rygge K (1995) Skin symptoms after the reduction of electric fields from visual display units. Scand J Work Environ Health 21:335-344 Oftedal G, Nyvang A, Moen BE (1999) Long-term effects on symptoms by reducing electric fields from visual display units. Scand J Work Environ Health 25:415-421 Oftedal G, Wilen J, Sandstrom M, Mild KH (2000) Symptoms experienced in connection with mobile phone use. Occup Med (Lond) 50:237-245 Oftedal G, Straume A, Johnsson A, Stovner LJ (2007) Mobile phone headache: a double blind, shamcontrolled provocation study. Cephalalgia 27:447-455 Ogawa K, Nabae K, Wang J, Wake K, Watanabe S, Kawabe M, Fujiwara O, Takahashi S, Ichihara T, Tamano S, Shirai T (2009) Effects of gestational exposure to 1.95- GHz W-CDMA signals for IMT-2000 cellular phones: Lack of embryotoxicity and teratogenicity in rats. Bioelectromagnetics 30:205-212 Oktay MF, Dasdag S (2006) Effects of intensive and moderate cellular phone use on hearing function. Electromagn Biol Med 25:13-21 Olsen DR, Moen B.E, Rivedal E, Thode P, Kristensen P, Kjærheim K, Ramstad S, Tynes T, Brunborg G, Hall P, Wøhni T, Moberg L, Hodne M, Talsnes H (2007) Mulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar. Rapport fra en arbeidsgruppe opprettet etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Oslo: Forsvarsdepartementet Olsen J, Zhu J, Ramlau-Hansen C (2011) Has fertility declined in recent decades? Acta Obstet Gynecol Scand 90:129-135 Osterberg K, Persson R, Karlson B, Carlsson EF, Orbaek P (2007) Personality, mental distress, and subjective health complaints among persons with environmental annoyance2. Hum Exp Toxicol 26:231-241 Otitoloju AA, Obe IA, Adewale OA, Otubanjo OA, Osunkalu VO (2010) Preliminary study on the induction of sperm head abnormalities in mice, Mus musculus, exposed to radiofrequency radiations from global system for mobile communication base stations. Bull Environ Contam Toxicol 84:51-54 Panda NK, Jain R, Bakshi J, Munjal S (2010) Audiologic disturbances in long-term mobile phone users. J Otolaryngol Head Neck Surg 39:5-11 Panda NK, Modi R, Munjal S, Virk RS (2011) Auditory changes in mobile users: is evidence forthcoming? Otolaryngol Head Neck Surg 144:581-585 Papageorgiou CC, Hountala CD, Maganioti AE, Kyprianou MA, Rabavilas AD, Papadimitriou GN, Capsalis CN (2011) Effects of wi-fi signals on the p300 component of event-related potentials during an auditory hayling task. J Integr Neurosci 10:189-202 Paparini A, Rossi P, Gianfranceschi G, Brugaletta V, Falsaperla R, De LP, Romano S, V (2008) No evidence of major transcriptional changes in the brain of mice exposed to 1800 MHz GSM signal. Bioelectromagnetics 29:312-323 Pavicic I, Trosic I (2008) In vitro testing of cellular response to ultra high frequency electromagnetic field radiation. Toxicol In Vitro 22:1344-1348 Pennebaker J (1982) The psychology of physical symptoms., New York:

maalfrid_eca972f10ad0facbaa39a52be7b0e1bf11c34ec8_66

maalfrid_regjeringen

no

0.689

Sammendrag av innhold EU-kommisjonen har vedtatt lovgivning om energimerking av varmtvannsberedere med ytelse ≤ 70 kW og varmtvannsbeholdere med lagringsvolum ≤ 500 liter. Lovgivningen er basert på et studium som har undersøkt hensiktsmessigheten av å stille krav om energimerking av produktene. Lovgivningen ligger innenfor rammene av energimerkedirektivet (2010/30/EU) om angivelse av energirelaterte produkters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte produktopplysninger. Under energimerkingsdirektivet vedtas spesifikke produktforordninger (delegerte kommisjonsforordninger), som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å bare markedsføre produkter som lever opp til kravene og som er forsynt med et korrekt energimerke. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte 2020-mål der ett av målene er å øke energieffektiviteten med 20 % i EU, sammenlignet med 1990. Produktene som omfattes av kravet om energimerking: 1. Oljefyrte, gassfyrte og elektriske varmtvannsberedere (både gjennomstrømningsberedere og med tank) inkludert varmtvannsberedere designet til innblanding av opptil 50 % biobrensel. 2.Varmtvannsberedere varmet av elektriske varmepumper - luft-vann og væske-vann. 3.Varmtvannsberedere varmet av solvarme. 4.Separate varmtvannslagringstanker (beholdere som lagrer varmt tappevann eller vann til romoppvarming, og beholdere som varmer eller kjøler vann indirekte fra en ekstern energikilde). Utover de nevnte varmtvannsberederne, skal også pakker av produkter energimerkes. Energimerket, som populært kalles "pakkemerket", er primært introdusert for å gi mulighet til å vise hvor effektivt det er å kombinere tradisjonelle varmtvannsberedere med solvarme. Ved å kombinere en elektrisk varmtvannsbereder med solvarme, vil det være mulig å oppnå en høyere energiklasse på pakkemerket i forhold til den energiklassen varmtvannsberederen oppnår når den blir solgt alene. Produkter som ikke omfattes: Varmtvannsberedere som bruker fast brensel og biomasse er omfattet av EUs lovforberedelser under produktgruppen fastbrenselkjeler (Ener lot 15). For produkter som er designet for å bruke gassøse eller flytende brensler hvor mer enn 50 % av brenslet stammer fra biomasse, pågår det per i dag ingen lovforberedelser. Produkter til kombinert rom- og tappevannsoppvarming er omfattet av energimerkeforordningen for kjeler og kombikjeler (Ener lot 1).

maalfrid_c12305f10a6db2399b19ca252f3796be581aa7a7_28

maalfrid_regjeringen

no

0.695

Hensynet til verdiskapingen i Norge og en god utnyttelse av de fornybare energiressursene er viktig for valget av hvilke energikilder som skal inngå i elsertifikatmarkedet. Dette er grunnen til at departementet baserer seg på en teknologinøytral løsning der all produksjon av fornybar elektrisk energi fra anlegg skal være elsertifikatberettiget. Nærmere kriterier for rett til elsertifikater vil fremgå av lov eller forskrift. Fornybardirektivets definisjon av fornybar energi er lagt til grunn for nærmere definisjon av elsertifikatberettigede anlegg. For tiden er fornybardirektiv I gjeldende i EØS, mens fornybardirektiv II gjelder i EU. Ved innlemmelse av fornybardirektiv II i EØS-avtalen vil de samme reglene også gjelde i Norge. Det vises til omtalen av direktivet i avsnitt 7.8 nedenfor. Vind, biomasse og vann er de viktigste fornybare energikildene som er egnet for elproduksjon og vil være dominerende i det felles elsertifikatmarkedet. Det nye fornybardirektivet definerer den nedbrytbare andelen av avfall som biomasse. Energigjenvinning defineres derimot ikke som fornybart, og vil ikke kvalifisere for rett til elsertifikater. Pumpekraftverk som ikke fører til økt produksjon av fornybar elektrisk energi vil ikke kvalifisere for rett til elsertifikater. Forbruket som medgår til pumpekraft er på den annen side ikke elavgiftspliktig, og vil følgelig heller ikke være elsertifikatpliktig. Torv inngår ikke blant de energikilder som har rett til elsertifikater etter lovforslaget. Torv anses heller ikke som en fornybar energikilde under fornybardirektivet. Norge har ikke produksjon av elektrisk energi basert på torv i dag. Torv er imidlertid inkludert i den svenske elsertifikatordningen. Sertifikater som tildeles innehavere av anlegg som er basert på torv skal kunne omsettes i det felles elsertifikatmarkedet. For Norge har dette betydning først når det kommer til rapportering om hvor stor andel av energibruken som dekkes opp av fornybar energi. Dersom det kommer ny torvbasert produksjon av elektrisk energi, kommer dette til fratrekk i vertslandets resultater ved rapportering til EU. Dersom det godkjennes anlegg på linje med helt nye anlegg, jf. kapittel 6.1.2 og merknadene til § 8 i lovforslaget, vil disse bli behandlet på samme måte som torv når det kommer til rapportering til EU om fornybarandel. Enkelte høringsinstanser har påpekt behov for klargjøring av når et anlegg senest må være godkjent for å komme med i elsertifikatordningen. Det presiseres i lovforslaget § 8 at anleggene må idriftsettes før utgangen av 2020 for å kvalifisere for rett til elsertifikater. Gjennom fastsettelsen av elsertifikatkvotene bygges det opp en etterspørsel for å nå målet i 2020. Deretter vil kvotene gradvis avta. Det kan redusere de langsiktige prisforventningene betydelig dersom tilbudet av elsertifikater i markedet kan fortsette å øke etter 2020. Det vil redusere elsertifikatmarkedets evne til å stimulere til ny produksjon. Av hensyn til ordningens forutberegnelighet er kriteriene for godkjennelse gjort mest mulig objektive. Det er tilstrekkelig å søke om godkjennelse for tildeling av elsertifikater etter reglene i loven om elsertifikater, og tilhørende forskrifter, når endelig konsesjon foreligger. Avveining av fordeler og ulemper ved en utbygging blir gjort i konsesjonsbehandlingen etter vassdrags- og energilovgivningen. Alle relevante miljøhensyn blir utredet og vurdert. Prinsippene i naturmangfoldloven legges til grunn som retningslinjer når beslutninger skal fattes etter vassdrags- og energilovgivningen. Prosessen med krav til utredninger, vurderinger og vekting av miljøkonsekvenser opp mot fordelene, forblir det enkelte lands ansvar, og endres ikke ved innføringen av et elsertifikatsystem. Det legges ikke opp til å gi bindende forhåndsgodkjennelse av anlegg slik det gjøres i Sverige. Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å gi forhåndsgodkjenning fordi det kan foregripe konsesjonsbehandlingen. Retten til elsertifikater defineres i lov og forskrift med størst mulig klarhet.

maalfrid_92bcea32deaffb301968bcb9eddfbffd68968d8a_0

maalfrid_uio

en

0.703

Copyright © [Venice Court of National and International Arbitration] SiSU lexmercatoria.

maalfrid_3ff60ff1309af650d2aea4fb51948fec0628d312_33

maalfrid_uio

en

0.675

11:00 – 11:35 Kant on Grace and Moral Self-Righteousness 11:40 – 12:15 The Judgement View of Conscience 12:20 – 12:55 Deontological Eudaemonism (Venue: Domus Bibliotheca, Auditorium 14) 11:00 – 11:35 Supplement or Replacement? The Physicotheological and Ethicotheological Arguments for the Existence of God in Kant's CPJ 11:40 – 12:15 Kant on Whether Plants Represent 12:20 – 12:55 Unity and Teleology in Kant's Theory of Apperception (Venue: Domus Nova, IN72)

wikipedia_download_nbo_Liv Heløe_42738

wikipedia_download_nbo

no

0.805

'''Liv Heløe''' (født 3. februar 1963 i Harstad) er en norsk skuespiller og dramatiker. Hun har skrevet både skuespill og hørespill. Heløe har arbeidet som skuespiller ved blant annet Riksteatret, Teatret Vårt, Det Åpne Teater, Den Nationale Scene (1988–95), NRK Drama (1990–91) og ved Nationaltheatret (1995–99). Hun ble oppført første gang som dramatiker med ''Negressen'' (1992). Hun var elev ved Pilotprosjektet for dramatikere 2001-2003. Hun ble tildelt Ibsenprisen i 2006 for stykkene ''Lise L'' og ''I dag og i morgen''. Prisen ble delt med Finn Iunker. I juryens begrunnelse het det blant annet: (Hun v)iser stor tematisk bredde, politisk engasjement og eksponerer dramaturgisk styrke og kløkt gjennom stykkene, Lise L (Nasjonalteateret), I dag og i morgen (Hålogaland teater), Veien hjem, Radioteateret og Dag (for den unge scenen DUS). Hun behandler tilsynelatende hverdagslige tildragelser i et menneskes liv, men når arbeidet med tekstene hennes utvikler seg, åpner hun for store dyp i den menneskelige psyke og viser en skarp iakttagelse av felles menneskelige og politiske problemstillinger, som det globaliserte samfunn stiller opp for oss alle. I 2010 ble hennes forestilling ''Før det ringer'' tildelt Heddaprisen for beste barne- og ungdomsforestilling. Juryen omtalte Heløe som «en begavet dramatiker som arbeider målbevisst både for å gripe tak i problemstillinger som opptar de unge, og for å finne den rette tonen i skildringen av ungdommelig hverdag. *2016 ''Drammen Obscura'' * 2013 ''Briskeby'' * 2013: ''meet me'' * 2011 ''Når du får tenkt deg om'' * 2010: ''Fisk!'', barneforestilling. * 2010: ''London – Askim'' * 2009: ''Før det ringer'', Brageteatret (Heddaprisen) * 2008: ''In a Shop'' («''I en butikk''») * 2007: ''Hva skjedde 5. mai'' * 2007: ''Seks personer søker en forfatter'' * 2005: ''Bibliotekaren'' * 2005: ''Veien hjem'' * 2005: ''Lise L'' (Ibsenprisen) * 2005: ''I dag og i morgen'' (Ibsenprisen) * 2004: ''Joachims død'' * 2004: ''Dag'' * 2003: ''I en butikk'' * 2003: ''Leopard i parken'' * 2002: ''Klokken'' * 2002: ''Hunder som løper'' * 1999: ''5.10'' * 1994: ''Felix' kommende karriere'' * 1992: ''Negressen''

maalfrid_52aaffdda5883a0071837e3dda8e478bcf4a2779_82

maalfrid_ntnu

no

0.863

anskaffelser, driftsunderstøttelser, forsknings og utvikling samt langsiktige kapabilitetsplanlegging. EDA har utrykt håp om at de praktiske samarbeid gjennom EDA over tid vil åpne opp EU sitt forsvarsmarked og derigjennom gjøre behovet for å påberope seg Artikkel 296 mindre. Europakommisjonen arbeider også aktivt på regelsiden. Basert på høringsresultatene fra Grønn Boken på Art 296, kom det desember 2005 en kunngjøring om at Kommisjonen i løpet av 2006 vil utestede en fortolkning på rekkevidden av Art 296 for å gi medlemsstatene en guide for hvordan denne kan brukes (kom 7 desember 2006). Guiden vil ikke være juridisk bindende. Antakelig vil den likefullt være et kraftfullt dokument på et rettsområdet som er i liten grad beskrevet i teori og praksis. Dette vil over tid kunne få implikasjoner på fleksibiliteten man i dag har til å gjennomføre konkurranser. I parallell vil også Europakommisjonen starte arbeidet med å utarbeide et mulig nytt direktiv tilpasset forsvarsanskaffelser og dets kompleksitet. Selv om man nå har innført mulighet for konkurransepreget dialog, se kapittel 5.1.4.2, ser Europakommisjonen behovet for enda mer tilpassede regler for komplekse militære anskaffelser. Håpet er at innføring av nytt direktiv vil gjøre det lettere å anvende et felles sett med regler som sikrer større markedsadgang på tvers av EF sine grenser. Denne prosessen har nå kommet så langt at man har begynt å involvere medlemsstater i konsultasjoner. Hvis vi ser ut over det europeiske marked, og hen mot USA, vil man i overskuelig tid trolig ikke se utvikling av et atlantisk felles marked for materiell. Til det er den sikkerhetspoliske og industrielle situasjonen for vanskelig. USA har et omfattende lisensregime som regulerer hvilken teknologi og produkter andre land kan videreeksportere dersom de inneholder andre amerikanske komponenter eller teknologi. Restriksjonene inntrer typisk dersom det amerikanske innholdet er mer enn 25 %. Denne restriksjonen kan få betydning i europeisk materiellsamarbeid hvor det kan være krav om at amerikanske komponenter ikke må utgjøre en for stor andel. Europakommisjonen påpeker behovet for å anvende EU's fulle tyngde vis a vis USA. Nasjonenes bilaterale og fragmenterte tilnærming til USA vil ikke gi særlige resultater, spesielt på teknologisiden. 79 Public procurement: new Commission initiatives on more open and efficient defence procurement IP/05/1534, Brussels, 6 December 2005 80 Europakommisjonen - Towards an EU Defence Equipment Policy COM(2003) 113 final, s 11: It is vital to reduce the handicap of European companies' vis-à-vis their competitors, in particular from the US, arising from the fact that the regulations governing defence-related activities are not homogeneous at EU level but fragmented at national level. As regards market access outside the EU, the fact that problems are normally dealt with at the level of individual Member States means an important loss of negotiating strength. The collective inability of European firms and their governments fully to exploit the weight of the Union, which comes from acting together, can only be to the detriment of European industry.

maalfrid_c7504ca5dc15667853c1787fc84d4cd03fa7a388_14

maalfrid_uio

da

0.891

tigelse m. v., at foretage undersøgelser af præparaterne, samt at kontrollere holdbarhed, pris, signering, reklame m. v. Specialiteter, som er i handelen, kontrolleres ved udtagning af stikprøver. Godkendelsesmyndigheden for medicinske specialiteter er tillagt et specialitetsnævn med helsedirektøren som formand. I Helsedirektoratet er ansat apoteksinspektØrer, som skal efterse landets apoteker en gang årlig. Desuden skal de fØre tilsyn med medicinalfabrikker, engrosvirksomheder, håndkØbsudsalg, sygehusenes medicinbeholdninger og med tilvirkere og forhandlere af visse gifte. Ved eftersynene udtages slikprøver af lægemidler, som analyseres ved spesialitetskontrollen eller statens farmakopelaboratorium. Sverige Kontrollen med lægemidler i Sverige forestås af medicinalstyrelsen, som registrerer medicinske specialiteter og fØrer tilsyn med apotekervæsenet. Ligeledes er det medicinalstyrelsen, som afgØr, hvorvidt der kan meddeles tilladelse til at fremstille lægemidler og forhandle lægemidler en gros. Medicinalstyrelsen har inspektionsret over såvel apotekerne som lægemiddelindustrien og engroshandelen. Medicinalstyrelsens myndighed udøves under generaldirektØren af styrelsens apoteksbyrå. I arbejdet med lægemiddelkontrollen bistås medicinalstyrelsen af statens farmacevtiska laboratorium, som administrativt sorterer under styrelsen. Laboratoriet består af tre afdelinger, nemlig en kemisk, en biologisk og en farmakoterapeutisk afdeling. Medicinalstyrelsens inspektionsvirksomhed på lægemiddelområdet udøves hovedsageligt af de lægemiddelinspektører, som er ansat ved statens farmaeevtiska laboratorium. 1 Et specialitetsnævn, som består af 5 medlemmer, er rådgivende i spØrgsmål om registrering af medicinske specialiteter,2 D. Tidligere og nuværende samarbejde på lægemiddelområdet 1. Farmako peer a. Norden I mange lande udgives der farmakopeer, hvori der er fastsat krav lægemidlers kvalitet og angivet forskrifter for fremstilling og opbevaring af lægemidler. De fØrste egentlige farmakopeer i Norden udkom i 1700-tallet. Allerede for mere end 100 år siden opstod den tanke, at man burde udgive en farmakope med alle de nordiske lande som gyldighedsområde. Rege- 1 Fra den 1. januar 1968 ved socialstyrelsen (d.v.s. den omorganiserede medicinalstyrelse). 2 Fra den 1. januar 1968 vil der ske en omorganisation, hvorved specialitetsnævnet indgår et lægemiddelnævn med videregående beføjelser på lægemiddelområdet. ringerne anså ikke tiden for moden hertil, men støttede tanken om at opnå større overensstemmelse mellem de nationale nordiske farmakopeer. Først 1948 blev et nordisk farmakopenævn nedsat, og i 1963 forelå som et resultat af nævnets arbejde den første fællesnordiske farmakope. Pharmacopoea :Vordica er udgivet i en dansk, finsk, norsk og svensk udgave, som er trådt kraft samtidig i alle landene den april 1965. Den danske udgave anvendes i Island. Det er fØrste gang, der foreligger en regional farmakope, udarbejdet ved et samarbejde mellem flere selvstændige stater og med officiel gyldighed i disse. Et af formålene med den nordiske farmakope har været at fastsætte krav til kvaliteten af sådanne virksomme indholdsstoffer og præparater, som man fra et medicinsk synspunkt i alle de nordiske lande har anset for væsentlige. Medens man i tidligere udkomne nationale, nordiske farmakopeer næsten udelukkende har optaget stoffer, som var almindelige handelsvarer, har man i Pharmacopoea Nordica også beskrevet enkelte stoffer, som kun forhandles i form af medicinske specialiteter. Imidlertid er der stadig mange af de virksomme stoffer i medicinske specialiteter, der ikke er beskrevet i den nordiske farmakope. Dette skyldes, at lægemiddelindustrien stadig udvikler nye præparater, som normalt ikke beskrives i farmakopeen, fØr de efter at have været i almindelig anvendelse i nogle år har vist en mere almen medicinsk berettigelse. Et andet formål med farmakopeen har været at angive forskrifter for fremstilling af de præparater, som anses for væsentlige i alle de nordiske lande. Indførelse af den fællesnordiske farmakope har derfor betydet, at de farmakopeen optagne præparater fremtræder på ensartet måde på apotekerne i alle de nordiske lande. Det laboratoriemæssige arbejde, der ligger grund for Pharmacopoea Nordica, er blevet udført på de nationale farmakopekommissioners laboratorier. Farmakopenævnet har fordelt arbejdet mellem de nordiske lande og har koordineret det indsamlede materiale. Også på bredere internationalt plan har der siden afslutningen af 2. verdenskrig været etableret et samarbejde på farmakopeområdet. Dette er foregået inden for WHO's rammer og har resultere! i udgivelscn af Pharmacopoea Internationalis, hvis fØrste udgavc kom i 1951. Denne farmakopes formål har dels været at gØre terminologien og sammensætningen, specielt af stærktvirkende lægemidler, ensartet, dels at fastsætte standarder for !ægemidlers kvalitet. Medens kravene i den nordiske farmakope bygger på resultater af forudgående detaljerede laboratorieundersØgelscr, er den internationale farmakopes krav for størstedelens vedkommende fastsat i henhold til ekspertudtalelser.

maalfrid_292dd76b540cfca7cce1d4dd604c97dbfe0245d1_4

maalfrid_patentstyret

no

0.211

(51) (21) 2001 0128 (22) 2001.01.08 (30) 1998.07.08, WO, 9801463 (86) 1999.07.02 (86) PCT/FR98/01463 (85) 2001.01.08 (24) 1999.07.02 (71) Lydie Fleury, 5, rue du Puits, F-95380 Puiseux, FR (72) Søkeren (74) Onsagers AS, Postboks 265 Sentrum, 0103 Oslo (54) Éngangspåføringsinnretning med flere rom (51) (21) 2001 0160 (22) 2001.01.10 (30) Ingen (24) 2001.01.10 (71) Svein Jakob Andersen, Opalveien 15, 4070 Randaberg, NO (72) Søkeren (74) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 Sandnes (54) Anordning ved stomipose (51) (21) 2001 0113 (22) 2001.01.08 (30) 1998.07.10, US, 113893 (86) 1999.07.09 (86) PCT/EP99/04842 (85) 2001.01.08 (24) 1999.07.09 (71) Novartis AG, CH-4002 Basel, CH (72) Marc de Gasparo, Rossemaison, CH Randy Lee Webb, Flemington, NJ, US (74) Bryns Zacco AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Antihypertensiv forening av valsartan og kalsiumblokker (51) (21) 2001 0114 (22) 2001.01.08 (30) 1998.07.10, AU, 4607/98 1998.09.11, AU, 5847/98 (86) 1999.07.12 (86) PCT/AU99/00565 (85) 2001.01.08 (24) 1999.07.12 (71) The University of Sydney, Parramatta Road, Sydney, NSW 2006, AU (72) Mark Cedric Gillies, Sydney, NSW, AU Philip Leslie Penfold, Sydney, NSW, AU Francis Alfred Billson, Sydney, NSW, AU (74) Bryns Zacco AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Profylaktiske behandlinger av neovaskularisering ved flekkdegenerering (51) (21) 2001 0115 (22) 2001.01.08 (30) 1998.07.09, US, 92167 (86) 1999.07.08 (86) PCT/US99/15387 (85) 2001.01.08 (24) 1999.07.08 (71) Warner-Lambert Co, 201 Tabor Road, Morris Plains, NJ 07950, US (72) James T Angello, Freehold, NJ, US (74) Bryn & Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo (54) Behandling av renal kolikk med GABA-analoger (51) (21) 2001 0116 (22) 2001.01.08 (30) 1998.07.09, US, 92171 (86) 1999.06.18 (86) PCT/US99/13947 (85) 2001.01.08 (24) 1999.06.18 (71) Warner-Lambert Co, 201 Tabor Road, Morris Plains, NJ 07950, US (72) Leslie Magnus-Miller, Livingston, NJ, US Catherine A Segal, Chester, NJ, US (74) Bryn & Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo (54)

maalfrid_21314c826bb05700b3bbd79ac55b6adb9122c691_13

maalfrid_kartverket

no

0.698

Nr Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode 2 Kodeliste ArealressursAvgrensingType informasjon om grense som er henta fra annet datasett 2.1 ArealressursGrense grense mot annet arealressurskartlagt areal 4206 2.2 IkkeKartlagtgrense grense mot ikke kartlagt område 9300 2.3 Isbregrense grense mot isbre 3310 2.4 Lagringsenhetgrense grense for lagringsenhet 9111 2.5 Samferdselsgrense grense mot samferdselsområde 7200 2. Nr Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode 3 Kodeliste ArealressursDyrkbarjord informasjon om dyrkingsjord på snaumark, myr og skog 3.1 Ikke Dyrkingsjord areal som ikke egner seg for oppdyrking 81 3.2 Dyrkingsjord areal som egner seg for oppdyrking til fulldyrka jord 82 3.3 Ikke relevant opplysning om dyrkingsjord er ikke relevant 98 3. Nr Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode 4 Kodeliste ArealressursGrunnforhold inndeling etter tjukkelse, type og fordeling av jorddekket 4.1 Blokkmark areal der overflata i hovedsak er dekt med steinblokker. 41 4.2 Fjell i dagen areal der mer enn 50 % er bart fjell og mindre enn 10 % har jord dypere enn 30 cm. 42 4.3 Grunnlendt areal der mer enn 50 % har mindre jorddybde enn 30 cm, men som ikke kan klassifiseres som fjell i dagen. 43 4.4 Jorddekt fastmark der mer enn 50 % av arealet har større jorddybde enn 30 cm 44 4.5 Organiske jordlag areal som har et organisk jordlag tjukkere enn 30 cm (20 cm) 45 4.6 Ikke relevant opplysning om grunnforhold er ikke relevant. 98 4.7 Ikke registrert opplysning om grunnforhold er ikke registrert. Nr Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode 5 Kodeliste ArealressursGruppertEnkel sterkt forenkla inndeling til bruk i temakart (bl.a. Landbruksregisteret) 5.1 Jordbruksareal fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite 1 5.2 Produktiv skog skog på fastmark, torvmark og myr med skogbonitet lav eller bedre 2 5.3 Lite produktivt areal snaumark og myr med skogbonitet impediment 3 5. Nr Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode 6 Kodeliste forenkla inndeling til bruk i temakart (bl.a. Jordregister)

maalfrid_49ef9be8f221896808b58d4db752f0579cb49982_83

maalfrid_himolde

no

0.894

Spesialiseringsretningen skal gi studentene innsikt i hvordan vanlige EDB-rutiner virker, slik at de selv kan være med på utforming og bruk av slike - særlig med tanke på anvendelser innenfor øko­ nomi/administrasjon.

maalfrid_bab2f4fe4f7750f850e3fe893cd05724b07c90f8_17

maalfrid_dsa

ru

0.994

выполнение которых рекомендуется контролировать при транспортировании и в ходе проведения работ по выводу РТГ из эксплуатации. Методические указания содержат справочную информацию, связанную с выводом РТГ из эксплуатации в местах эксплуатации в Балтийском, Северо-Западном, Северном и Дальневосточном регионах России, транспортированием в пункты временного хранения и временным хранением данных изделий. В рамках этой Задачи рассмотрены следующие вопросы: а.оценка каждой стадии работ по обращению с РТГ для определения возможных аварий – анализ сценариев аварий с особым вниманием на аварии при транспортировке; б.оценка существующих схем и систем оповещения в случае радиологической аварии в отношении РТГ или в случае несанкционированных действий (дублирование работ по Задаче 5); в.формирование требований к планированию и обеспечению готовности к ликвидации последствий радиационных аварий при транспортировании радиоактивных веществ с последующей реализацией этих требований в нормах и правилах (техническом регламенте); формирование требований к содержанию плана мероприятий по защите персонала в случае аварии при транспортировании радиоактивных веществ. В рамках Задачи 4 российскими специалистами: а.авыполнен анализ сценариев аварий при выполнении работ по демонтажу и выводу РТГ из эксплуатации в 2001-2005гг. в части обеспечения безопасности и предотвращения аварийных ситуаций при транспортировании различными видами транспорта; б.выработаны требования к планированию и обеспечению готовности к ликвидации последствий радиационных аварий при транспортировании радиоактивных веществ и сформировать требования к содержанию плана мероприятий по защите персонала в случае аварии при транспортировании радиоактивных веществ. Результаты работ, относящихся к пунктам а) и б) представлены в D6 «Отчете по обеспечению безопасности при выводе РТГ из эксплуатации и предотвращения аварийных ситуаций с ними при транспортировании различными видами транспорта». Результаты работы, относящейся к пункту в) представлены в D7 «Отчете о подготовке проекта требований к планированию и обеспечению готовности к ликвидации последствий радиационных аварий при транспортировании радиоактивных веществ». Отчетные материалы D6 и D7 представлены в Приложении D.

maalfrid_4e98070d761b885bcf4d8b684f63876cd14054ff_36

maalfrid_uio

en

0.93

Among all specifications which fail to estimate the time discount term there are two which manages to do this. Box-Cox-logarithmic form however is the only one that also leads to nice estimations of all the rest of the parameters. Besides, it does not perform worse than the other models from the goodness of fit point of view. As a matter of fact, the goodness of fit indicator LRI from Table 12 is only below that of the linear model and full Box-Cox specification. Still the chosen model possesses the same drawbacks as the rest of the models. The most serious of all is low fit. This may be due to the absence of agent characteristics being included in the model together with the choice of option attributes. Also different groups of households (by GroupB, for example) analysed together may cause this poor fit. Nevertheless, the coefficients estimated display logic signs, the model is significant. The issue of poor fit must be investigated further. The best model from the five presented is the Box-Cox-logarithmic specification with the parameter estimates given in Table 12. This specification will be used in the next chapter for policy simulation.

maalfrid_51ad3aa48ee0076b9ded4e35fcc7170e9249c06b_0

maalfrid_uio

no

0.662

Eksamen består av 15 spørsmål. De 10 første teller 3 poeng hver, mens de 5 siste teller 4 poeng hver slik at den totale poengsummen er 50. Det er bare ett riktig alternativ på hvert spørsmål. Dersom du svarer feil eller lar være å svare på et spørsmål, får du 0 poeng. Du blir altså ikke "straffet" for å gjette. Krysser du av mer enn ett alternativ på et spørsmål, får du 0 poeng. Svarene fører du inn på eget svarark. (3 poeng) La. Lineariseringen til i punktet er gitt ved : A) B) C) D) E) (3 poeng) La være en lineær avbilding slik at og, der er vektoren og. Da er matrisen til A)

maalfrid_1d71dc136a6d6d24eb187d18679102a53b0810b3_23

maalfrid_forbrukerradet

no

0.938

5.4Internettilgang bør gjøres til en rettighet Tilgang til høyhastighets bredbånd bør gjøres til en rettighet, tilsvarende den tidligere rettigheten om tilgang til telefonnettet i hele landet, for å unngå at det utvikler seg digitale klasseskiller basert på ulik tilgang til høyhastighets bredbånd. Hastighetskrav som knyttes til en slik rettighet bør være fremtidsrettet. For å unngå at det utvikler seg digitale A- og B-lag i Norge mener Forbrukerrådet at tilgang til høyhastighets bredbånd bør bli en rettighet for alle borgere i landet vårt. Det kan ikke overlates til bredbåndstilbyderne alene å bestemme hvor stor andel av Norges befolkning som skal ha en fullverdig fremtidsrettet bredbåndstilbud. Slik Forbrukerrådet ser det, er det naturlig at ekommyndighetene får ansvar for å etablere en slik rettighet, og at dette må sees i sammenheng med regjeringens mål om 100 Mbit/s-nett i hele landet innen 2020. Forbrukerrådet deltar gjerne i det videre arbeidet med å få dette på plass så raskt som mulig. 5.5Regulering av lokale bredbåndsmonopoler bør vurderes Dersom fravær av grossistregulering av bredbåndsaksess hos lokale og regionale bredbåndstilbydere fører til monopoladferd i form av høyere priser og/eller dårligere tjenestetilbud, bør det gripes inn mot dette. Regulering må kunne vurderes lokalt eller regionalt, og ikke bare nasjonalt som i dag, dersom det kan påvises monopoladferd.

maalfrid_4cf49bca12e9ee159ab515962bc70b699f4cf21c_363

maalfrid_ssb

no

0.399

Vareslag Statistisk Vareslag Statistisk varenr. Krollhår m. v Kubb og cellulosetømmer Kule- og rullelagre Kuler og hagl Kull, aktivt kull - beinkull m. v. - steinkull, brunkull, antrasitt - steinkull og brunkullbriketter - trekull Kullbørster Kullelektroder Kullspisser, kinokull m. v. Kullsyre, flytende Kultivatorer for hest- #og håndkraft - traktor Kunstgjødselspredere Kunstgummi i fast form - flytende Kunstlær Kunstsilke, spunnet og uspunnet Kunstsilkeavfall Kunstsilkefibrer, uspunnet . Kunstsilketøyer Kunstsmult (compound lard) .. Kunststoffpressmasse og kunstharpiks Kunsttrykkpapir se Kurvmakerarbeid: møbler - annet Kveitelevertran m. v. Kverner i. n. e. Kvikksølv Kvikksølvlikerettere og deler . . Kvister, grener, gras o. 1. Kålrabi Kålrotfrø og turnipsfrø L. Labradorplater i arb Lagermetall, hvittmetall Laken se Lakk, celluloselakk - segl- #og flaskelakk Lakris i blokker over 4 kg vekt - i stenger - lakrissaft, fast og flytende - annen Laks, hermetisk Laks, saltet Lam og sauer Lamme- #og saueskinn, unnt. Lampeglass, -kupler, -skjermer . Lampeholdere m. strømbrytere - u. se 262 05 oo 242 01 oo 716 14 oo 691 03 33 599 09 13 599 09 16 311 01 jo 311 03 10 241 02 oo 663 05 31 663 05 23 663 05 21 511 09 18 712 01 24, 25 71201 45 712 01 64, 65 231 02 231 02 12 611 02 oo 651 06 10 266 01 12 266 01 653 05 jo 091 02 12 599 01 12-19 641 07 oo 821 09 21-23 899 12 51-54 411 01 17 716 13 16 511 09 13 721 01 32 292 07 20 054 09 13 292 05 32 661 03 32 687 01 12. 656 04 14, 1 533 03 21 899 17 31 292 09 21 292 09 22 292 09 23 292 09 29 032 01 52 031 02 66 001 02 oo 211 03 11-22 812 04 21 721 19 48 721 19 52 Lamper, lysekroner m. v.: forgylt, forsølvet, plettert . . . av kopper og forniklet stormlykter andre Lampe- #og lysskjermer av papir eller tøy Landbruksmaskiner og -redskap Lappegummi m. v. Lastebiler og lastebilunderstell, nye se - brukte Latex Laurbær og laurbærblad Lavetter se Leire, brent m. v Leire og jord i. e n Leirjord, svovelsur Leketøy Lektere Lester av jerc - av tre Lever, hvallever - annen sjodyrlever Leverpostei, hermetisk Likerettere se Liljekonvall Lim, beinlim (hornlim) blodalbumin for limfabrikasjon flytende lim, diamantkitt m V - husblas og gelatin i plater eller pulverisert - kaldtvannslim, kaseinlim - lærlim (hudlim) syntetisk lim, appreturlim og plantelim i.e.n - varmtlim, animalsk Lin og linstry Lin og hamp, metervarer . . . • • • Lin- #og hampegarn Lin- #og hampetråd Lin- #og bomullssekker, nye Lin- #og hampeslanger Liner og snorer, tollbare -8- tollfrie Linfrø Linmjøl Linoleum o. likn stoffer Linoleumsimitasjoner av papir . Linolje, kokt - ukokt Linse-, erte- #og bønnemjøl Linser, bønner, erter m. v. Linser til håndkameraer se - til fyr og fyrlykter m. v..

maalfrid_2b713b60a663e5ff4ac9529de0555036db1a1062_40

maalfrid_fhi

no

0.741

Figur 28. Gjennomssnittscore for hver institusjon på spørsmål 34 ("Mens du var innlagt, ble du tatt med på råd i forbindelse med behandling og pleie, eller opplevde du at sykehuspersonalet tok bestemmelser over hodet på deg?") Vertikal linje er regionsnitt. Verdiintervall fra 1-10, hvor 10 er best. Figur 29. Gjennomssnittsscore for hver institusjon på spørsmål 35 ("Kan du anbefale sykehuset du nylig var innlagt på til familie og venner?"). Vertikal linje er regionsnitt. Verdiintervall fra 1-10, hvor 10 er best.

maalfrid_a811731bd9497a9c374b12620b3f7d5436c870a2_60

maalfrid_fylkesmannen

nn

0.453

Lokalitetsskildring innlagt av HFj den 20.04.2007, med grunnlag i eige feltarbeid 20.06.2006: Lokalisering: Lokaliteten ligg på austsida av vegen ved Førdespollen omlag 1 km vest for Klokkarvik. Den omfattar eit langstrakt areal i den bratte lisida som ligg inneklemt mellom landbruksareal over og under lokaliteten. Avgrensinga er god på alle kantar. Naturtypar: Naturtypen er satt til gammal edellauvskog, sjølv om området truleg har vore nytte til beite tidlegare og kunne da ha vore ført til hagemark. Påverknad: Området har truleg vore nytta som beite, og vedskog. I dag er det lite teikn til bruk og området gror att. Det er lite daudt tre i området. Artsmangfald: Området er ikkje spesielt rikt. Forutan lind og hassel finst jordnøtt, raud jonsokblom, hundegras, kusymre, og gullris i feltsjiktet i nedre delar der beitepåverkninga har vore størst. På fuktigare stader veks vendelrot, engsnelle og storfrytle. Lengre opp finst einer, smyle og kvitveis. Verdsetting: Området får under litt tvil verdien viktig (B), men grensar til lokalt viktig. Grov lind i lokaliteten, samt hassel og potensiale for raudlista markbuande soppar trekker verdien opp. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiane er å la lokaliteten få liggje mest mogeleg i fred. Sund kommune, 1245 UTM: EUREF89 32VKM, Ø: 866, N: 816 20.06.2006 Einer 20.06.2006 Engsnelle 20.06.2006 Gullris 20.06.2006 Hassel 20.06.2006 Hundegras 20.06.2006 Hvitveis 20.06.2006 Jordnøtt 20.06.2006 Kratthumleblom 20.06.2006 Kusymre 20.06.2006 Lind 20.06.2006 Rød jonsokblom 20.06.2006 Smyle 20.06.2006 Storfrytle 20.06. Gammel fattig edellauvskog F02 Forekomst av lind F0205 Viktig B Ikke registrert Ingen vernestatus Skogbruksdrift & 20.06.2006 (siste)

maalfrid_0c93d061e3a24b52f1746814c8921568e53c4909_38

maalfrid_spk

en

0.781

Until 1950 695 598 1951-1960 1451 1435 1961-1970 1641 1665 1971-1980 1746 1768 1981-1990 980 1095 *The number of active member by birth year illustrates how older cohorts are falling in numbers, while younger cohorts are added.

maalfrid_ac49eeb10683454ed8235adb04fe60f552ae4ffa_14

maalfrid_dsa

en

0.357

n = 17 Median = 105 Gjennoms. = 102 Std. Dev. = 56 Min - Maks = 20 - 207 n = 26 Median = 133 Gjennoms. = 173 Std. Dev. = 162 Min - Maks = 14 - 683 n = 19 Median = 70 Gjennoms. = 99 Std. Dev. = 59 Min - Maks = 39 - 224 n = 27 Median = 126 Gjennoms. = 169 Std. Dev.

maalfrid_12321b041adfe74ffaf2d3c76f2b38ebf2ec30bf_65

maalfrid_nve

no

0.794

Figur 28: Lengdefordelingen til 141 sik fordelt på bunngarn- (120) og flytegarnfangst (21) fanget i Aurdalsfjorden 3.-4. august 2015. Abborfangsten fordelte seg i lengdeintervallet 8-37 cm, med et tyngdepunkt i lengdeintervallet 8-12 cm (34 % av fangsten) (Figur 29). Ut i fra denne undersøkelsen ser det ut som abborbestanden i Aurdalsfjorden primært består av abbor under 20 cm (63 % av fangsten). Det var noe innslag av større abbor i fangsten. Figur 29: Lengdefordelingen til 98 abbor fanget i bunngarn i Aurdalsfjorden 3.-4. august 2015.

maalfrid_40ad0ca643d3d9680be4d7120f9fdc220e3f3e62_93

maalfrid_regjeringen

no

0.892

2015–2016 95 Endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger) Tobakksskadeloven mangler i dag en hjemmel for beslag og destruksjon av ulovlig importerte tobakksvarer mv. Ved ulovlig innførsel har tollmyndighetene i dag to alternative prosedyrer: Den ene er beslag og politianmeldelse i medhold av tolloven § 16-13, som gir tollvesenet hjemmel til å beslaglegge varer det kan bli tale om å inndra, men kun der det foreligger skjellig grunn til mistanke om straffbar overtredelse av tolloven med forskrifter. Den andre er retur av varen til avsenderlandet. Det første alternativet er tungvint og ressurskrevende, og medfører ofte henleggelse hos politiet. Det andre alternativet er enkelt prosedyremessig, men medfører at varen returneres til avsenderen, som så kan sende varen på nytt til kjøper eller til andre kjøpere i Norge. Beslag og destruksjon vil hindre at den ulovlige varen på ny forsøkes ulovlig importert til Norge. Det ble foreslått at det gis en ny bestemmelse i tobakksskadeloven § 41 a med hjemmel for beslag og destruksjon av ulovlig importerte tobakksvarer, røykeutstyr og tobakkssurrogater, uten at det skal være nødvendig å politianmelde forholdet. Dette vil da være et administrativt alternativ til politianmeldelse og beslagleggelse etter tolloven § 16-13. Beslag og destruksjon vil skje i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Utgangspunktet er derfor at lovens krav til forhåndsvarsling, utrednings- og informasjonsplikt, partsinnsyn, krav til skriftlig og begrunnet vedtak, klage, omgjøring og sakskostnader gjelder på vanlig måte. Det ble foreslått et unntak for de tilfellene der importøren ikke gir tilbakemelding på varselet om at varen vurderes beslaglagt og destruert. Det ble for slike tilfeller forslått å gjøre unntak fra kravet om at enkeltvedtak skal være skriftlige, begrunnet og at parten underrettes om vedtaket. Det ble videre foreslått at Kongen kan gi forskrifter vedrørende tilbakehold, beslag og destruksjon av ulovlig importerte tobakksvarer mv. I slike forskrifter kan det blant annet fastsettes konkrete frister for tilbakemelding på forhåndsvarselet. Til slutt ble det foreslått at Kongen i forskrift kan gjøre unntak fra klagerett over vedtak fattet i medhold av denne nye bestemmelsen om beslag og destruksjon. Forslaget var basert på lignende bestemmelser om beslag og destruksjon i legemiddelloven. Kun to høringsinstanser kommenterte forslaget. Helsedirektoratet uttaler: «Helsedirektoratet støtter forslaget om at det innføres en hjemmel i tobakksskadeloven slik at tollmyndighetene kan beslaglegge og destruere ulovlig importerte tobakksvarer, røykeutstyr og tobakkssurrogater. Tollvesenet har slik hjemmel for annen ulovlig import, slik som for ulovlig importerte legemidler. Vi støtter departementets fremstilling av at Toll- og avgiftsmyndighetenes alternative sanksjoner ved forsøk på ulovlig import av tobakksvarer, i form av beslag og politianmeldelse eller retur av varen til avsender, etter dagens ordning ikke er gode nok. Direktoratet er av den oppfatning av mange som handler tobakksvarer fra utlandet «tar sjansen» på at varen kommer problemfritt gjennom tollen. Prisen er ofte lav nok til at mange mener det oppveier risikoen for at varen stoppes. Vi støtter derfor departementets forslag om at tollmyndighetenes arbeid på dette området bør forenkles for å kunne oppnå ønsket effekt.» Også Japan Tobacco International støtter forslaget.

maalfrid_6801f31de2dca23f45384677c4d151d101966b31_25

maalfrid_uio

en

0.967

the breach the courts may come to the conclusion that it will be unfair and out of proportions to allow such a remedy in this case according to section 36. The conclusion is that even section 36 may be used on the regulations of the right to rescind the contract that has been described in above. It is not often this will happen, but if the cases are unfair enough, censorship is possible. And since section 36 therefore can and may even be used in commercial contracts, the parties can not always rely fully on their regulations and that they will be upheld fully according to their literal meaning. The focus on certainty and the literal meaning of the wording fo the contract that English contract law takes, and which again makes it possbile to regulate the right to rescission as described, can not be found to the same degree in Norwegian contract law. 3.2 Representations and warranties We now move on to the second category the parties often categorise the obligations of the contract into, namely representations and warranties. As explained earlier, the focus here is not the use of words themselves, but the contents of this category. The questions that are to be answered here is to what extent it is necessary and has any purpose to disclose and write into the contract such an amount of factual information that often is the case. The first question is whether or not is necessary to diclose all the information in question at all. The main rule in Norwegian contract law is that the parties themselves must bear the risk for their expectations. There is no general duty to disclose information. Nevertheless the parties are obligated to disclose information that it would be dishonest to to hold back. Failure to fullfill this duty may make the contract voidable, but more important in this thesis, it may also be viewed as a contractual breach. If the performance is not in accordance with the parties' expectations, and these expectations could have been avvoided by disclosure of information, then the expectation may play a role in ascertaining the requirements of the perfomance.

maalfrid_17831e88da5a178ec5bec36c33c6876c67f31772_67

maalfrid_met

en

0.919

inland areas (Figure 81, right panel). The example projection gives a 100 to 200 increase in growing degree days over most of the municipality (Figure 82, right panel). The 1961-1990 normal annual precipitation at Rustefjelbma was 455 mm, while it was 405 mm at Polmak, which is situated further inland. Both stations have maximum precipitation in summer and minimum in spring. Polmak has a higher maximum in summer, while Rustefjelbma at average has more precipitation in the other seasons (Figure 83). The annual precipitation at Rustefjelbma and Polmak are well correlated (Figure 84). The long series from Rustefjelbma shows a significant precipitation increase from 1900 to 2009. The linear trend gives an increase of 2.2% per decade, when measured relatively to the 1961-1990 average. Table 15 shows that some increase has taken place in all the seasons, though the increase in winter precipitation is the larger.

maalfrid_8ba0af0a23762f51ee9c9e998577130ef8c8be15_7

maalfrid_ssb

fr

0.097

8 I9 1011 12 13 1 14 1 15 1 Nr. Seilskibe. Tilsammen • • • • Herav mnsjoskibe. I Antall. Bruttoreg tonn Nettoreg tonn Antall. Bruttoreg tonn Nettoreg tonn Antall. Bruttoreg tonn Nettoreg tonn 1 228 199 20 4 685 2 836 7 340 101 1 11 7 621 6 940 54 14 149 10 398 4 148 41 - 2 4 5 629 5 094 12 10 339 7 844 1 35 23 3 - - 15 1 706 797 4 2 101 85 , 4 166 117 5 33 3536t) 333b7 392 435 682 276 444 24 2 195 989 6 4 158 116 4 158 116 7 11 16 276 15 116 64 76 319 51 219 6 306 111 8 it 39 19 3 5 022 4 729 10 7 386 6 084 9 . - 8 1 629 1 043 10 8 7 211 6 711 96 183 494 1.17 260 11 19 27 342 25 173 82 74 808 52 984 12 1 51 40 29 19 321 11 267 1 34 19 13 4 1 692 1 513 13 9 936 6 623 14 13 9 739 8 782 42 30 846 22 154 1Z 4 3 861 3 521 87 27 013 16 861 7 1 254 489 16 3 4 806 4 455 6 8 908 703o 17 1 601 548 16 5 562 3 475 3 112 55 1E 1 919 829 15 8 303 5 007 19 9 11 239 10 448 16 14 736 12 545 20 9 o306 4 808 65 31 524 20 142 i k.

maalfrid_0ec9f94f7aa45578de71a41577df8c63a2918d32_5

maalfrid_nve

no

0.841

Boligselskapen e og deres beboere omt ales ikke i horing sn otat et a j Fra OBOS ble stiftet i 1929 var målet gjøre medlemmene i stand tileie egen bolig ved at de eide bygningsmassen i fellesskap. I mange t iår var denne eiermodellen avgjørende foravskaffe bolignød og vikt ig for sosial utjevning. Boligene er bygget fordekke beboernes behov mest mulig effektivt, ut fra forholdene på den tiden. Det har gitt boligselskapene en rekke fellesanlegg som parkeringsanlegg, fellesvaskerier, varmtvann, oppvarming, vent ilasjon, heiser osv. som beboerne eier i fellesskap gjennom sin eierandel i boligselskapet . Videre er boligene bygget etter den t il hver tids gjeldende offent lige retningslinjer og krav. Det har vært bestemmende for energiløsninger som oppvarmingskilder og oppbygging av elekt riske anlegg. I mange boligselskaper er fellesfunksjoner delt opp i en rekke måleranlegg, som ved NVEs forslag må ha separate abonnementer på effekt . Det utsendte høringsdokumentet omtaler ikke forbrukerne som bor i disse boligene, selv om dette utgj ør opp mot 35 % av husholdningene. Dokumentet har en undertekst som hele t iden referer til st rømforbrukere som villaboere, med direkte tilknyt ningspunkt til nettselskapet. For de flest e som bor i borettslag og sameier, er dette ikke t ilfelle. For forbrukere som bor i slike boligselskaper, vil det normalt være boligselskapet som eier dist ribusjonsnettet som frakter st rømmen internt i huset, fra nettselskapets t ilknyt ningspunkt til leveringspunktet for den enkelte leilighet . I mange tilfeller har nett selskapet ikke lavspent distribusjonsnett til boligene overhodet, alt eies og bekostes av boligselskapet . Kost nadene fordeles på andelseierne i form av fellesutgifter. Man kan altså si at våre medlemmer i mange tilfeller betaler dobbelt opp for lavspent dist ribusjonsnett, dvs. både til nettselskapet (som ikke leverer det) og til boligselskapet. I eneboliger vil den enkelte forbruker ha full kont roll med eget forbruk, og kan justere forbruket sitt manuelt eller ta i bruk systemer for automatisk effekt utjevning. I boligselskaper forholder dette seg annerledes. Beboere i boligselskaper hent er gjerne en vesentlig del av sitt energiforbruk fra anlegg som er eid i fellesskap gjennom boligselskapet . Oppvarming, varmtvann og vaskerom kan være felles, og er helt eller delvis basert på elektrisk energi. Likeledes er parkeringsanlegg felles, så elbiler må i de fleste tilfeller lades med st røm fra boligselskapets fellesanlegg. Beboere i boligselskaper står altså i den sit uasjonen at de har sterkt begrenset mulighet t ilutjevne eget effektforbruk over tid fordi deres private st rømforbruk er knyttet t il forskjellige st rømabonnementer. For forbrukere som bor i boligselskaper bryter NVEs forslag t il forskriftsendringer med NVEs mål med forskriftsendringen ved at : • Boligselskapene ikke gis insent ivtilpa sse boligselskapet st rømforbruk til elbil lading, varmtvann mv. t il annet forbruk i boligene. • Slutt brukere i dist ribusjonsnettet som bor i boligselskaper, må betale en urimelig høy andel av nettselskapenes kost nader. Kompl is eren de og lit e forbru kerv en nlig Vi st iller oss tvilende t il om forbrukere er i stand tilforholde seg t il abonnert effekt med t imesoppløsning. Det vil være en pedagogisk utford ringforkl are privat personer hvorfor det skal være billi gerelage middag mellom 16:45 og 17:15 enn mellom 17:00 og 17:30. Om privatkunder forskyver st rømforbruket sitt med en t ime vil det t rolig ha liteda forbrukstoppene morgen og ettermiddag har langt lengre varighet, noe statistikk for døgnforbruk fra Nordpool viser:

maalfrid_60a1f2f44ce3a7436f3f20043e187da095da76eb_417

maalfrid_fhi

en

0.269

3 12 61 13 4 14 62 12 5 11 64 12 6 12 66 9.9 7 9.1 67 12 8 14 68 11 9 23 69 13 11 6.8 70 11 12 11 71 14 16 3.9 72 15 17 15 73 12 18 6.1 74 13 19 14 76 14 20 8.0 77 14 22 12 79 13 23 13 80 14 24 14 81 11 25 12 83 13 26 11 87 8.2 27 13 88 13 30 12 89 11 31 14 91 5.4 32 12 92 7.8 34 15 94 12 35 13 95 11 36 14 96 12 37 9.5 97 12 38 12 98 14 40 14 99 11 42 11 100 9.5 43 13 102 12 45 12 103 9.3 46 12 47 13 49 10 50 10 Consensus median, pg/g 12 51 12 Median all values pg/g 12 52 13 Consensus mean, pg/g 12 53 14 Standard deviation, pg/g 2.5 54 42 Outlier Relative standard deviation, % 21 55 9.6 No. of values reported 77 56 13 No. of values removed 1 57 13 No.

maalfrid_7ef859fae92a00ba029a1ba79814dd01fab47436_81

maalfrid_fylkesmannen

no

0.925

Dersom skolen konkluderer med at det er behov for å endre egen praksis, må den sørge for at de nødvendige endringene faktisk blir iverksatt. For å sikre det, må alle konklusjoner være skriftlige. Før det settes inn tiltak for å følge opp og utvikle skolen, må skolen sørge for at alle involverte parter er informert om konklusjonene.

maalfrid_6c0072c82751905c8f2992a151869c5ba54d2657_34

maalfrid_imdi

no

0.945

Årsrapport 2015 Flere menn enn kvinner i arbeid eller utdanning Som figur 3-4 viser er det mange som er i arbeid eller utdanning året etter at de har gått ut av introduksjonsprogrammet. Dette gjelder både for menn og kvinner. Samlet sett oppnår kommunene regjeringens målsetting for menn som gruppe. Målsettingen nås ikke for kvinnene. Forskjellen i måloppnåelse mellom menn og kvinner har vært stabil over tid. Åtteav ti under 25 år i arbeid eller utdanning De yngste deltakerne i introduksjonsprogrammet skiller seg ut fra eldre deltakere ved at de i større grad er i utdanning eller arbeid ett år etter endt introduksjonsprogram. Av de som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2013 var 80 prosent av de i aldersgruppen 20-24 år i arbeid eller utdanning høsten 2014. Dette gjaldt kun halvparten av de mellom 45 og 50 år. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap For den gruppen innvandrere som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap måler IMDi både hvor raskt de kommer i gang med opplæringen og hvor mange som gjennomfører opplæringen. På grunn av utfordringene med NIR, beskrevet over i faktaboksen Foreløpige tall i NIR, har det ikke vært mulig å få oppdaterte tall for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til årsrapporten for 2015.

maalfrid_c07e166925ba296e3e2e90b5ca5ab751923cb84f_19

maalfrid_uio

no

0.902

­ Brukte du Dropbox sine hjelpesider for å løse oppgaven? ­ Hvis ja, hva synes du om hjelpesidene for deling av filer med view­access? ­ Hvis ja, hva synes du om hjelpesidene for Selective Sync? ­ Hvis ja, hva synes du om hjelpesiden for to­faktor autentisering? Videre spørsmål 1. Hva synes du om Dropbox sitt oppsett og struktur for hjelpesidene? 2. Var teksten som var på Dropbox sine hjelpesider tilpasset ditt kunnskapsnivå? Forstod du det som ble skrevet der? 3. Hvor lett var det å finne frem til riktig hjelpeartikkel?

maalfrid_c750d57085f0afd95684222bcd744f3d895f7e7b_63

maalfrid_forskningsetikk

no

0.867

hva betyr taushet? Kunnskap om tidligere overgrep setter meg som forsker i et dilemma fordi miljøene kan være små, og jeg kan kjenne andre som kan bli utsatt for det samme. I prostitusjonsmiljøet møter jeg både tidligere ofre for menneskehandel og personer som risikerer å bli utsatt for vold og overgrep. Da kan jeg risikere å sitte overfor kvinner som jeg aner kan komme til å bli utsatt for vold, fordi jeg vet at andre som jobber for samme hallik eller menneskehandler, har blitt det. Selv om jeg lever med disse dilemmaene i min egen forskning, har jeg ikke meldt konkrete forhold videre til politiet. Men jeg har ved flere anledninger opplevd at taushetsplikten har blitt satt på prøve. Som intervjuer og observatør i et felt med mye kriminalitet, opplever jeg iblant press fra politiet til å gi informasjon, for eksempel om navngitte personer og bestemte miljøer. Tidlig i karrieren ble jeg invitert til Oslo politikammer for å snakke om et pågående prosjekt. Jeg skrev hovedfagsoppgave om massasjeinstituttprostitusjon i Oslo, et miljø politiet visste lite om. Politikerne var svært opptatte av å bekjempe dette fenomenet og la derfor press på politiet for å håndtere det bedre. En sentral person i politiets innsats mot prostitusjon tok en prat med meg. Personen la én og én annonse for massasjeinstitutter foran meg og spurte om det foregikk prostitusjon der. For hver annonse sa jeg at jeg ikke kunne svare på det spørsmålet; hvilke steder jeg intervjuet på var hemmelig. Vedkommende fortsatte imidlertid å spørre om de resterende annonsene.

wikipedia_download_nbo_Bydel Stovner (1988–2003)_120912

wikipedia_download_nbo

no

0.703

'''Stovner''' var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod av Groruddalen mellom Hovedbanen og Trondheimsveien fra og med Rommen-området til kommunegrensa mot Nittedal, Skedsmo og Lørenskog. Arealet var på 5,9 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 21 000. Ved bydelsreformen i 2004 gikk bydelen inn i den nye Bydel Stovner. Bydelens logo viste både før og etter reformen et stilisert bilde av Stovner gård med terrasseblokker bak.

maalfrid_cdbc34628eed68ec59098b3a2f41e0f8a28a44ee_10

maalfrid_helsedirektoratet

no

0.814

En mann i 30-årene har sonet en narkotikadom. Han har hatt rusproblemer siden 13 års alderen, har mangelfull grunnskoleutdanning og har ikke vært i arbeid over tid. Helsetilstanden er dårlig bl.a. som en følge av tungt rusmisbruk. Han har hatt fl ere behandlingsopphold, men har «sprukket». Nettverket hans består av rusmiddelmisbrukere. Han har ikke kontakt med familie, er bostedsløs og har kun en bag med klær, toalettsaker og noen lomme penger. Han ønsker kontakt med en sosialkurator og søker om sosialhjelp til livsopphold og et sted å bo. Sammendrag av erfaringer klienten hadde i møtet med sosialtjenesten: • Det var ikke kontakt mellom fengsel og sosialtjenesten under soningen bortsett fra utveksling av søknader/ vedtak om sosialhjelp. • Det var ikke utarbeidet en individuell plan eller etablert ansvarsgruppe. • Han visste ikke hvem som var fastlege. • Han måtte presentere sitt behov på ny i en åpen skranke i kommunens rådhus. • Han fikk beskjed om at ingen kunne snakke med ham/ behandle søknaden før helgen. Han fikk komme på følgende mandag og sov på jernbanestasjonen. • Mandag fikk han tilvist en campinghytte og utbetalt nødhjelp med 57 kroner pr. dag. Vedtaket ble levert av merkantilt personell. Ventetiden på samtale med en kurator var fire uker. • Kommunen hadde ikke et eget ettervernstilbud. Han ble henvist til kommunens rustjeneste. Det var ventetid på mottak av nye klienter. • Etter kort tid i campinghytta fikk han tilbud om en kommunal leilighet i et belastet bomiljø, å leie privat var umulig grunnet dårlig rykte. • Han ble innvilget kr. 1000 til klær og kr. 4000 til innkjøp av innbo på bruktmarkedet. ...ogbedreskaldetbli!

maalfrid_607e93146722654f162bdfa70b18ead8ea4a6389_523

maalfrid_regjeringen

no

0.773

holdsvis sakkyndige medlemmer av fylkesnemndene, ogsom fagkyndigemeddommereitingretten og i lagmannsrettene, med de prinsipielle betenkeligheter detteinnebærer.Inhabilitetsreglene i domstolloven § 108 vil bare i begrenset grad avhjelpe dette. For å sikre en reell og uavhengig rettslig prøving, anser Tvistemålsutvalget det derfor påkrevd at sakkyndige som står i fylkesnemndenes utvalg ikke skal kunne brukes som fagkyndige meddommere. Den samme regel bør gjelde for personer som står i utvalget for smittevernnemnda, eller som er medlemmer av en kontrollkommisjon for det psykiske helsevern, se forslaget til ny § 33-4(3). Regelen bør imidlertid ikke være begrenset til de fagkyndige meddommere, men også omfatte fagdommere og meddommere som ikke er fagkyndige. Tvistemålsloven kapittel 33 inneholder ingen frist for å reise søksmål. For vedtak truffet med hjemmel i sosialtjenesteloven gjelder det derimot en søksmålsfrist på to måneder, beregnet fra den dag da den som kan reise sak fikk melding om vedtaket, se § 6A-9 tredje ledd og § 9-10 tredje ledd. Det samme vil da gjelde for søksmål om vedtak truffet med hjemmel i barnevernloven, jf. § 7-1 bokstav i, som viser til sosialtjenesteloven § 9-10, herunder til fristregelen i tredje ledd. I smittevernloven § 5-9 er der derimot ikke vist til sosialtjenesteloven § 9-10 tredje ledd, og her gjelder det følgelig ikke noen søksmålsfrist. Heller ikke psykisk helsevernloven § 7-1 inneholder noen søksmålsfrist. Tvistemålsutvalget ser ikke nå grunn til å revurdere spørsmålet om behovet for søksmålsfrister for de enkelte vedtakstyper. Dagens regler foreslås derfor videreført, også slik at fristreglene følger av den enkelte særlov, ikke av de allmenne reglene for tvangssaker som tas inn i den nye tvistemålsloven. Det fremgår av forarbeidene til sosialtjenesteloven at søksmålsfristen på to måneder ble valgt under henvisning til den alminnelige ankefristen som den gang gjaldt, se NOU 1985: 18 Lov om sosiale tjenester mv. side 301 og Ot.prp. nr. 29 (1990-91) side 139. I forbindelse med at den alminnelige ankefrist ble forkortet til en måned, var man inne på spørsmålet om dette også burde medføre en forkortelse av ulike søksmålsfrister, bl.a. fristen i sosialtjenesteloven § 9-10 tredje ledd. Departementet fant imidlertid ikke grunn til å vurdere dette spørsmålet i «denne omgang», se Ot.prp. nr. 3 (1999-2000) side 22. Den opprinnelige koblingen mellom søksmålsfristen og den alminnelige ankefrist tilsier i og for seg at søksmålsfristen i sosialtjenesteloven § 9-10 forkortes tilsvarende. Utvalget har likevel ikke funnet å ville foreslå en slik endring nå. Spørsmålet om søksmålsfristens lengde bør vurderes ut fra hvilken tid som saklig sett er formålstjenlig. Det er ikke gitt at den alminnelige ankefristen er fullt ut treffende i så henseende. Etter dagens regler er det ikke adgang til å trekke inn andre krav i en sak som skal behandles etter tvistemålsloven kapittel 33, for eksempel krav om erstatning på grunn av urettmessig frihetsberøvelse. Slike krav må eventuelt behandles i særskilt sak, etter de alminnelige regler. Tvistemålsutvalget har vurdert en oppmykning her, sml. regelen i den danske retsplejelov § 469, stk. 6 hvor det heter: «Krav om erstatning af det offentlige for ulovlig frihetsberøvelseskal efter begjæringpådømmes under sagen om frihetsberøvelsens lovlighed. Retten kan dog utskyde erstatningsspørgsmålet til behandlingefter avgjørelsen om frihedsberøvelsens lovlighed.» Utvalget har imidlertid blitt stående ved at det ikke er tilrådelig å åpne for dette. Siktemålet med de særlige reglene er å få en avgjørelse i forhold til selve tvangsvedtaket. De regler som foreslås for saksbehandlingen, prøvingstema og prøvingsintensitet, er tilpasset dette. For den private part ville en regel om at eventuelle erstatningskrav kunne trekkes inn, i og for seg være en fordel, særlig mht. omkostningsspørsmålet. En slik regel ville imidlertid virke unødig tvisteskapende, og bidra til å vidløftiggjøre saken. Etter Tvistemålsutvalgets syn bør derfor eventuelle erstatningskrav behandles som egen sak etter de alminnelige regler, slik ordningen også er i dag. Kostnadsspørsmålet bør også løses etter de alminnelige regler, kombinert med adekvate regler for fri sakførsel, se ovenfor i punkt II.19. 2.4.2 og forslaget til endring av rettshjelploven § 18.

maalfrid_e2ce785e8a29f6f48bb21c681fda510a44e998ce_5

maalfrid_oslomet

en

0.91

Survey 35 Experiment 12 Focus groups 6 Mixed methods 2 Interview 3 Observation 2 Diaries 1 USA 42 Europe incl. UK 8 Australia & New Zealand 3 Others 8 Considering the sampling of populations, female subjects constituted a majority of the total population of the studies. Four of the studies were directed towards all female target groups, among other the above mentioned national survey including 27 648 participants (Nustad et al., 2008), 11 had a fairly equal gender distribution or did not disclose the figures, four had an overweight of male participants, while the rest had an overweight of female participants. Students' source preferences and information seeking strategies This section gives an overview of students' source preferences and information seeking strategies concerning online health information. Use of internet as a health information source A number of studies have been performed, that reports the use of internet as a source for information concerning health related issues. The result of the present review shows the internet as a main health information source for students. However, the findings also demonstrated different levels of internet agreeableness, see table 3 below reporting the studies measuring the odds for on line health information seeking. The studies were also directed towards students of different age and different level of education, and the preferences seemed to vary between different groups of students. Banas ( 2008) 98 91.8 Borzekowski & Rickert (2001) 412 49 Borzekowski et al. (2006) 778 >30 Dutta-Bergman (2004) 246 77 Escoffery et al. (2005) 743 53 Ettel 3rd et al. (2012) 497 42 Ghaddar et al. (2012)

maalfrid_cf846bf13d2193b0cdd9cfc53c0d2ed639984a83_87

maalfrid_patentstyret

en

0.671

(111) (151) 2007.10.02 (180) 2017.10.02 (210) 200713027 (220) 2007.10.25 (300) 2007.04.20 CH 562213 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Richemont International SA, Route des Biches 10, 1752, VILLARS-SUR-GLÂNE, CH (511) 14 Cuff links, tie pins, rings, bracelets, earrings, necklaces, brooches, key rings; watches, chronometers, clocks; watchbands, cases of precious metal for watches and jewelry. 2008.03.31 (450) 15/08, 2008.04.07 (111) (151) 2007.03.06 (180) 2017.03.06 (210) 200713031 (220) 2007.10.25 (300) 2006.10.06 DK VA 2006 04014 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) ReD Associates A/S, Kronprinsessegade 20, 2, 1306, KJØPENHAVN K, DK (511) 35 Business management, business administration and business organization, including consultancy concerning business development, business innovation and business strategy development; business analyses and business research, business project management, provision of statistical information and economic forecasting, including user's studies and user's analyses. 42 Consultancy concerning product development and design of prototypes; consultancy concerning product innovation. 2008.03.31 (450) 15/08, 2008.04. (111) (151) 2007.04.04 (180) 2017.04.04 (210) 200713033 (220) 2007.10.25 (300) 2006.12.22 DE 306 79 364.4/05 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Shofu Inc, 11, Kamitakamatsu-cho, Fukuine, Higashiyama-ku, 605-0983, KYOTO, JP (511) 5 Chemical products for medical and technical dental purposes (included in this class); material for stopping teeth and dental wax; material for producing artificial teeth and dentures; dental ceramics, dental materials included in this class; tooth colours; paint colours for dental ceramics; porcelain for dentures, dental plastics and cements; composites as plastic filling in dentistry. 10 Medical and technical dental apparatus and instruments; artificial teeth and dentures; dental crowns and bridges; colour system consisting of ceramic colour samples for the determination of tooth colours, artificial teeth and dentures. 2008.03.31 (450) 15/08, 2008.04.

maalfrid_a0ec66fdfdeb76e4b9e2e4726fd8eacba792c6e9_75

maalfrid_nmbu

en

0.946

while Making FPIC a Reality offers insights into a number of recent cases where indigenous peoples have taken proactive steps to assert their rights in the context of mining projects in their territories. The remainder of this chapter addresses some of the themes raised in these and other publications. It is worth noting that the Permanent Forum's 2013 consolidated report on the extractive industries refers to good practice in the extractive industry as allowing: "for the full participation of indigenous peoples in the design of decision-making processes; it allows for and enhances indigenous peoples' participation in decisionmaking; it allows indigenous peoples to influence the outcome of decisions that affect them; it realizes indigenous peoples' right to self-determination; and it includes, as appropriate, robust consultation procedures and/or processes to seek indigenous peoples' [FPIC]." Despite the improvements in rhetoric and tangible efforts from some of the major players in the extractive sector, there is still some way to go towards realizing this objective. This reality is evident in the fact that community-based protest and conflict over resources appears to be on the increase. Such conflicts tend to be highly concentrated, though not exclusively, in countries with: insecure land tenure for indigenous communities; poor recognition of and respect for indigenous peoples' rights; weak environmental protection, in particular, protection for water and food sources; and high economic and social inequality. Reliable statistics on community conflicts and their impact are hard to come by. However, Stacy D. Vaneveer notes that a "Google search produces over 24 million results for the words 'mining protest' and over 115 million for 'oil protest,' covering countries in global North and South, and on every continent." One assessment identified 126 active local conflicts in Peru related to the extractive industries sector as of mid-2013, while there were over 50 protests in Colombia in 2011 alone. A new organization, EJOLT, has taking on the mapping of environmental conflicts, and while they admit there are large gaps in their data, the maps are nevertheless startling in the global breadth of community-based resource conflicts.

maalfrid_5a5196355591f6cf1e4d50d09bdc7820f3c45bb3_2

maalfrid_uib

no

0.766

første artikkel i avhandlingen. Kandidaten har også presentert denne på en Europeisk vitenskaplig konferanse i Spania i mai 2009. Prosjektet har en referansegruppe med medlemmer fra UiB (2), Falck Nutec (1) og Statoil (2) som har hatt 2 møter i 2009. Pga av sykdom og foreldrepermisjon er prosjektet noe forsinket i forhold til opprinnelig plan. PhD i 2012? Stipendiat Andreas Sandvin (ansatt 28.8.2007 - 27.08.2010) arbeider opp mot prosjektet "Flerskalametoder", og en arbeidstittel for avhandlingen er "Egenskaper for flerskalasimulering". Sandvin er ferdig med opplæringsdelen av doktorstudiet i henhold til planen. Han har holdt foredrag med tittelen "A multiscale mass conservative domain decomposition preconditioner for solving elliptic problems on perturbed grids" på "SIAM Geosciences Conference" i Leipzig 2009. Sandvin har skrevet en artikkel med tittelen "A unified multilevel framework of upscaling and domain decomposistion". Arbeidet publiseres på "International Conference on Water Resources" i Barcelona 2010. Han har en artikkel med foreløpig tittel "Multiscale conservative domain decomposition preconditioners for solving elliptic problems on irregular grids". Denne planlegges innsendt til "Computational Geosciences" med det første. En tredje artikkel er planlagt for våren 2010. Stipendiat Tor Harald Sandve (ansatt 01.07.2009 - 30.06.2012) sitt prosjekt er innen POGE (principle of good enough) på modellering og simulering av konstruerte geotermiske system. I første del av sitt arbeid ser Sandve på modellering og numeriske metoder for simulering av konveksjon/ konduksjon i oppsprukne porøse media. For tiden arbeider han med implementering av diskrete sprekk-modeller i CIPR-simulatoren RS. Han vil presentere første del av arbeidet i forbindelse med IAHR International Groundwater Symposium, September 2010. Dette prosjektet inngår som Statoilfinansiering av Renergi-prosjektet 190761 "Assessing the potential for deep geothermal energy", slik som avtalt mellom UiB og Statoil.

maalfrid_893727f342de687d14f1181c6b6e53df10f3cd19_174

maalfrid_banenor

no

0.966

Lokaliteten fremstår som et rent kokegropsfelt. I nordøstre ende av sjakt 1005, før terrenget begynner å helle mot øst, ble det registrert et mulig dyrkingslag, som to av kokegropene ligger i. Det vil si at dette laget er sannsynlig eldre enn kokegropene.

maalfrid_e2b3ad6f4ec855e1fc6ad5b788df3a66695040d3_23

maalfrid_regjeringen

no

0.623

1. a) Salaries, wages and other similar remune­ ration, paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of servi­ ces rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State. b) However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the servi­ ces are rendered in that State and the indi­ vidual is a resident of that State who: i. is a national of that State; or ii. did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services. 2. The provisions of Articles 14, 15 and 16 of this Convention shall apply to salaries, wages and other similar remuneration in respect of servi­ ces rendered in connection with a business car­ ried on by a Contracting State or a political sub­ division or a local authority thereof. Payments which a student, pupil or business apprentice who is or was immediately before visi­ ting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the firstmentioned State solely for the purpose of his edu­ cation or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State. 1. The provisions of this Article shall apply not­ withstanding any other provision of this Con­ vention. 2. In this Article the term «offshore activities» means activities which are carried on offshore in a Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources situated in that State. 3. 1. a) Lønn og annen liknende godtgjørelse som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltnings­ myndigheter til en fysisk person for tjenes­ ter som er ytet denne stat eller forvaltnings­ myndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat. b) Slik lønn og annen liknende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenes­ tene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og: i. er statsborger av denne stat; eller ii. ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester. 2. Bestemmelsene i artiklene 14, 15 og 16 i denne overenskomst skal få anvendelse på lønn og annen liknende godtgjørelse i anledning tje­ nester som er ytet i forbindelse med forret­ ningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale for­ valtningsmyndigheter. En student, elev eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontrahe­ rende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæ­ ring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat. 1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anven­ delse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst. 2. I denne artikkel skal uttrykket «virksomhet utenfor kysten» bety virksomhet utøvet utenfor kysten i en kontraherende stat i tilknytning til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen og deres naturforekom­ ster i denne stat. 3.

maalfrid_a0df6858b3b2e3c81d00d33488f512c73da9421e_58

maalfrid_nve

no

0.17

Nettselskap 1994 1995 1996 1997 Nøtterøy-Tjøme Energi AS 19031 18970 19447 18070 Odda Energi AS 22400 21485 22546 21281 Ofoten Kraftlag AS 26909 27142 26058 Oppdal Everk AS 25325 25854 25773 24275 Oppegård Energiverk 28220 Orkdal Energi AS 28000 28622 28433 28840 Oskraft AS 25644 26259 26348 25023 Oslo Energi AS 27540 28545 27263 Osterøy Energi AS 21 160 21976 21892 21024 Rakkestad Energiverk AS 30171 29069 29263 27643 Ramnes Elverk 20922 20814 22012 19552 Rauland Kraftforsyningslag 17755 17086 17371 17936 Rauma Energi AS 23245 23338 23262 29446 Repvåg Kraftlag AL 29407 31605 30124 31750 Ringeriks-Kraft DA 24662 24481 27005 27627 Rissa Kraftlag BA 26961 27701 26475 26230 Rollag Elektrisitetsverk LIL 37856 37934 38589 34895 Romerike Energi AS 28190 28466 31256 28286 Ryfylke Energi DA 26511 26474 25316 26328 Rygge Elverk AS 28397 28138 28452 28056 Rødøy-Lurøy Kraftverk AS 18 142 18529 17671 17933 Røros Elektrisitetsverk AS 25012 24402 24038 22618 Røyken Energiverk AS 21445 21569 22392 21 145 Råde Everk AS 20796 20265 21212 20047 Sande Energiverk 20397 20667 21383 22562 Sandefjord Energiverk 25043 24376 Sandefjordregionen Energiverk AS 27443 24158 Sandnes Energi AS 31 821 32683 33140 34622 Sandøy Energi AS 20328 21 122 20713 22522 Sauda Energiverk AS 24433 24661 26096 24416 Selbu Energiverk 22833 23587 23446 22298 Sigdal Everk 12801 12629 13220 11931 Sjøfossen Energi AS 19694 19017 18562 17359 Skedsmo & Sørum El.Fors. AL 28954 29773 27424 28156 Skiensfjordens Komm.

maalfrid_183d21aabb436a7ceaaca3726bb70a09f10e3d04_44

maalfrid_patentstyret

en

0.431

Four Seasons Hotels (Barbados)

maalfrid_cd14596de7f5a4e9c1afe70f62ad9c31b46a28c3_84

maalfrid_regjeringen

no

0.791

2007– 2008 87 Om lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedføringsloven) delse ved henvendelser om innsamlingsaksjoner fra frivillige organisasjoner, se lovforslaget § 13. Datatilsynet har lagt til grunn at reservasjons­ retten etter personopplysningsloven omfatter hen­ vendelser fra frivillige organisasjoner om innsam­ lingsaksjoner. Departementet ønsker ikke å endre dette og går inn for at prinsippet lovfestes. Slike henvendelser kan oppleves like påtrengende for forbrukerne, ikke minst fordi det kan spilles på dårlig samvittighet. Departementet foreslår til slutt enkelte andre til­ pasninger. Plikten til å kontrollere mot Reservasjonsregis­ teret etter personopplysningsloven § 26 påligger den «behandlingsansvarlige». Dette er som hoved­ regel den virksomhet som initierer markedsførin­ gen. Begrepet «behandlingsansvarlige» foreslås erstattet med «næringsdrivende», i tråd med termi­ nologien i markedsføringsloven. Etter markedsføringsloven vil kontrollplikten som hovedregel påligge den næringsdrivende. Der en næringsdrivende oppdragsgiver benytter seg av callsenter eller lignende «underleverandører», vil callsenteret etter omstendighetene kunne omfat­ tes. Det samme gjelder for enkeltpersoner ansatt hos den næringsdrivende eller callsenteret. I lov­ forslaget § 5 bokstav b går det frem at også den som handler i en næringsdrivendes navn, eller på dennes vegne ansees som «næringsdrivende». Se for øvrig generell omtale av «næringsdrivende» i punkt 4.4.2 og i merknadene til lovforslaget § 5 bokstav b. Personopplysningslov og personopplysnings­ forskrift dobbeltregulerer for øvrig enkelte forhold. Departementet har i slike tilfeller valgt å opp­ rettholde reguleringen i loven. Det følger i dag av bransjens egne retningslinjer at det ikke skal foretas oppringninger til forbrukerne på søndager og helligdager, senere enn kl. 18.00 på lørdager, og på hverdager før kl. 09.00 og senere enn kl. 21.00. Bransjenormene er relevante ved vurderingen av om en handling er urimelig overfor forbrukerne etter gjeldende markedsføringslov § 1. For å synliggjøre og styrke disse restriksjo­ nene, foreslår departementet å lovfeste uttrykkelig at det ikke skal foretas oppringninger mellom kl. 21.00 fredag og kl. 09.00 mandag. Det innebæ­ rer en innstramning i forhold til dagens praksis ettersom det ikke lenger vil være tillatt å ringe for­ brukerne på lørdager. Se for øvrig lovforslaget § 14. NORDMA og HSH har i samarbeid med bransjen utarbeidet en skisse til en frivillig autorisasjonsord­ ning kombinert med en godkjenningsnemnd, se punkt 9.1.5.1. Etter departementets syn må bransjens initiativ basere seg på selvregulering uten offentlig delta­ gelse eller regulering, i likhet med den svenske ordningen, se punkt 9.1.3. En autorisasjonsord­ ning og nemnd bør kun være et supplement til annen håndheving. Hvorvidt bransjen lykkes kan være av betydning når ordningen for telefonmar­ kedsføring skal evalueres etter fem år. Det er positivt at bransjen selv ønsker å rydde opp i egne rekker. En frivillig autorisasjonsordning kombinert med en nemnd vil kunne sørge for bedre etterlevelse av regelverket i den seriøse delen av bransjen. Dersom nemnden som i Sverige også skal avgi uttalelser i konkrete klagesaker om markedsføringen er i strid med bransjenormer, kan det bidra til å trekke opp linjene for etablert bransjepraksis. Utover dette er det tvilsomt om en frivillig auto­ risasjonsordning kombinert med en nemnd uten sanksjoner vil være effektiv og tilføre forbrukerne vesentlig økt beskyttelse. Alle aktører skal i dag følge gjeldende regelverk. En autorisasjon basert på egenerklæring og forhåndsgodkjenning er i ikke seg selv en kvalitetsgaranti, og så lenge ord­ ningen er frivillig vil virksomheter uten autorisa­ sjon fortsatt kunne drive telefonsalg. Forbrukerne har ikke noen innflytelse på om den som ringer er autorisert. Det er også vanskelig å se at en nemnd med utvidet myndighet, f.eks. med kompetanse til å avgi bindende uttalelser og med sanksjoner ved overtredelse av regelverk, ville være mer effektivt enn dagens håndhevingsapparat. Forbrukerne og de næringsdrivende vil også måtte forholde seg til to ulike instanser. Uklarhet vil kunne oppstå der nemnd og offentlige håndhe­ vingsorganer er uenige om hvorvidt regelverket er brutt. Slike parallelle ordninger gir også en fare for dobbeltbehandling av saker og kan øke behand­ lingstiden. En lovregulert autorisasjonsplikt kan muligens motvirke noen av ulempene nevnt ovenfor.

maalfrid_51a3d5ed5bc1189abb7d1cfa88cf73ea2525a55e_656

maalfrid_regjeringen

no

0.209

Lungebetennelse (pneumoni) og influensa 480-487 35- 6465- 74 26,225,6 3,3 -0,2 46,849,3 Kronisk bronkitt, emfysem 491-492 35-64 77,7 62,2 87,3 65-74 77,5 59,5 88,0 Kronisk obstruktiv lungesykdom 496 35-64 77,7 62,2 87,3 (uspesifisert)

maalfrid_25192f33b0263acc107d12864e9099c89c50065f_27

maalfrid_nokut

en

0.922

As described in chapter 1.3, new programmes can be established on the bachelor, master and Ph.D. levels, and their requirements are prescribed in NOKUT's Academic Supervisions Regulations and in the Ministerial Regulations. Accreditation of new programmes is conducted either by NOKUT or by institutions with self-accreditation authority, based on the same set of programme requirements. Whether an institution must apply to NOKUT for accreditation of a new study programme, or whether it can self-accredit a new programme, depends on the institutional accreditation of the institution as described in chapter 1.3. The vast majority of new programmes are established based on an institution's authority to self-accredit. NOKUT only accredits study programmes for non-accredited university colleges on all levels and for university colleges or specialised university institutions that wish to establish a new doctoral or master programme outside their doctoral fields. Non-accredited university colleges who wish to acquire self-accreditation authority or accredited institutions who wish to expand their authority can apply for institutional accreditation. There exist three types of institutional accreditations: accreditation as a university college, as a specialised university institution and as a university. Requirements for the various types of institutional accreditations comprise both common requirements that apply for all types of institutions and specific ones for each type. Accredited university colleges and specialised university institutions acquire selfaccreditation authority on the bachelor level in all fields, as well as on the master level within their doctoral field. Universities have self-accreditation authority on all programme levels. At the centre of NOKUT's external quality assurance activities is the institutional quality assurance audit. All institutions must pass the audit periodically, regardless of whether the institution is accredited as an institution or whether it only provides accredited study programmes. The aim of the audit is to verify whether the institution's internal quality assurance ensures educational quality and stimulates improvement. NOKUT also verifies whether the institution systematically conducts followup of the accreditation requirements for study programmes, see ESG 2.3 for more information. An audit can reveal the need to carry out a supervision or revision of accreditation of a study programme or institution. Whenever NOKUT detects quality deficiencies through the institutional quality assurance audit or other activities, NOKUT can decide to supervise a study programme or an institution based on the same set of criteria that apply for accreditation. A supervision can address one programme, a whole field of programmes, or a specific theme in all programmes in the whole sector. NOKUT can also supervise an institution, addressing all or relevant requirements for institutional accreditation. Supervisions have been developed in order to apply a more effective and targeted approach than revisions, as NOKUT signalled during the previous ENQA review in 2013. Supervision is conducted in various stages. Initial stages include an explorative and mapping stage, and an accounting stage where the institution is invited to provide further information. In a dialogue, NOKUT can work with the institution to clarify and to devise measures for correction and improvement when deficiencies are of a technical nature. For the final stage of supervision, NOKUT relies on external peer experts. This stage can involve a site visit. The final phase is a light version of a revision that usually only addresses specific criteria. Through supervision, NOKUT can require rectifications in order for programmes or institutions to comply with the requirements. However, a supervision cannot result in the revocation of a programme or institutional accreditation.

maalfrid_afe3bf86bdd6f5b2c3fe7424b4b81848fb37c77a_73

maalfrid_nve

no

0.955

da ble årvisst islagt, men at det iblant kunne gå isganger. Den økte vintervannføringen den første reguleringen (1917) førte med seg må ha vanskeliggjort isleggingen på denne strykstrekningen, med økt bunnisdannelse, mer ustabile isforhold og oftere isganger, under ellers like værforhold. Vann- # temperaturen om vinteren var ganske nær 0 °C. I gode isvintre ble det fortsatt kjørbar is på store deler av elva og lite råker nedenfor Sona, men det var alltid enkelte råker oppover mot Flora. Etter hvert som veier og bruer ble utbygd ble imidlertid behovet for isveier redusert. I strykene ble det produsert mer sarr i kuldeperioder, med dynamisk isdannelse og oppbygging av isdammer. Det meste av strykstrekningen ble islagt i gode isvintre, mens isleggingen i dårligere isvintre kunne bli betydelig forsinket med råker på lange strekninger. Som nevnt er vinterværet skiftende og området utsatt for isganger, og de aller fleste isganger skyldes mildvær og økt vannføring. Bare et fåtall kaldfloisganger er rapportert. Isgangene løsnet forskjellige steder i strykpartiet nedenfor Gudå, og dannet ispropper på de flatere og til dels grunnere områdene nedenfor. Særlig var området ved Flornes utsatt for store oversvømmelser. Også i de uregulerte sideelvene, spesielt Forra og Sona, gikk det relativt ofte isganger. Ismassene kunne flyte helt ut i hovedelva og dannet ispropper som førte til oversvømmelser både i hovedelva og sideelva. Isen forflyttet seg gradvis nedover mot fjorden, noen ganger ganske raskt. Andre ganger kunne isen bli liggende i dagevis, gjerne i elvesvinger og på grunnere partier. Dette førte til oversvømmelser og transport av store ismasser inn over åker og skog, stengte veier, og erosjon. Skiftende og til dels store grusuttak har over tid endret dybdeforholdene, og påvirket hvordan isen kunne bevege seg nedover elva. Vintervannføringen ble ytterligere økt ved idriftsettelsen av Meråker kraftverk. Nye tunneloverføringer ble etablert og magasinet i Fjergen utvidet. Reguleringshøyden ble økt og inntaket lagt på større dyp. Det har om vinteren blitt høyere temperatur på driftsvannet, som nå kan være opp mot 2 °C i enkelte vintre. Vanntemperaturen er ganske stabil gjennom vinteren, men kan variere ganske mye fra år til år. Dette skyldes forskjellige værforhold under isleggingen av magasinet. Bruk av Tevla som pumpe har også betydning. Den høyere vanntemperaturen gjør at det har blitt langt mindre isproduksjon i strykene fra Gudå og nedover, som går åpne det meste av vinteren, bortsett fra noe strandis. Det er også generelt senere islegging og mindre is videre nedover elva. Sideelvene nedenfor Funna er ikke påvirket av reguleringen, og her er forutsetningene for isganger uendret. Her har det da også vært isganger de fleste vintre. Isgangene her kan tette løpet i sideelvene og føre til lokale oversvømmelser. Ismasser kan gå ut i hovedelva, men løser seg lettere opp enn før fordi det nå er mer vann og tynnere is på Stjørdalselva. I nedre del av elva, særlig nedenfor Forra, har det tidvis vært noe sammenskyvning av ismasser, men nå i langt mindre omfang enn før utbyggingen av Meråker kraftstasjon. Ved store vårflommer kan ismasser flyte med flomvannet langt inn over land, uten at dette har medført skader en er kjent med.

maalfrid_5556b4f284f4be52647b8a1f384b1d82be737323_27

maalfrid_bufdir

no

0.737

Tabellene over viser utvikling i aktivitet i spesialisthelsetjenesten i perioden fra og med januar til og med mai 2020. Under oppsummeres funn knyttet til aktivitetsutviklingen totalt, og for de yngre aldersgruppene: For barn og unge var den planlagte aktiviteten i mai 2020 om lag på linje med nivået for januar, med en nedgang på rundt 2 prosent. Sesongvariasjonen fra 2019 viser at aktiviteten i mai var om lag 5 prosent lavere enn i januar. Lavere aktivitet i mai enn i januar kan være nærliggende å knytte til helligdager i mai. Antall polikliniske konsultasjoner samlet var 5 prosent lavere i mai 2020 sammenliknet med mai 2019. Begrepet samlet aktivitet inkluderer både planlagte og akutte episoder. For de yngre aldersgruppene, 6-12 år og 13-17 år, så var nedgangen i antallet planlagte innleggelser relativt sett om lag i tråd med utviklingen for landet samlet. Antall innleggelser samlet var 20 prosent lavere i mai 2020 sammenliknet med mai 2019. Omfanget av planlagte dagepisoder gikk ned med 44 prosent fra januar 2020 til mai 2020. Dagbehandling utgjør imidlertid en svært liten del av den totale aktiviteten i det psykiske helsevernet. Samlet sett så er antall polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet 5 prosent lavere i mai 2020 sammenliknet med mai 2019. Fra januar til mai 2020 så er omfanget av planlagte polikliniske konsultasjoner for aldergruppene fra 0 til 17 år stabilt, mens det er en nedgang på om lag 9 prosent for alle aldersgrupper samlet. Naturlig sesongvariasjon, basert på tall fra 2019, tilsier om lag 5 prosent lavere poliklinisk aktivitet i mai sammenliknet med januar. Dette tyder på at omfanget av de planlagte polikliniske konsultasjonene for aldersgruppene 0-17 år har vært mindre berørt av koronakrisen enn hva som er tilfellet for de eldre aldersgruppene. Figuren under viser utvikling i antall henvisninger i de regionale helseforetakene i perioden april 2019 til mai 2020: Det var et fall i antall henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge i mars og april 2020. Tall for mai 2020 tyder på at antall henvisninger er på vei opp igjen til tilsvarende nivå som i mai 2019. Helsedirektoratet har mottatt få tilbakemeldinger fra det psykiske helsevernet for barn og unge knyttet til statusrapport 6. Tilbakemeldingene vi har mottatt, samt aktivitetstall for mai tyder på at tjenesten i stor grad er tilbake i normal drift.

maalfrid_ed68224a7e0ebbf53e463629a9715cf3502af961_64

maalfrid_uio

en

0.472

Aksoy, Hafzullah. 1999. Use of Gamma Distribution in Hydrological Analysis. , 419 - 428. Beilfuss, R., dos Santos, D. 2001. Pattern of hydrological change in the Zambezi delta, Mozambique. Working Paper #2 Program for the sustainable management of Cahora Bassa Dam and the lower Zambezi Valley. 159 pp. Boken, V. K., Cracknell, A. P., Heathcote, R. L. 2005. . Oxford University Press, NY. 472 pp. Center for International Disaster Information. 2000. Available at: . Visited: 3.3.2010. Colourado Climate Center. 2010. Available at: . Visited: 5.2.2010. Diagne, A., Zeller, M. 2001. . International Food Policy Research Institute, Washington D.C. 154 pp. Drayton, R.S., Kidd, C.H.R., Mandeville, A.N. and Miller, J.B. 1980. A regional analysis of floods and low flows in Malawi. no. 72, Wallingford, UK. EarthTrends. 2003. Available at: . Visited: 6.11.2009. Encyclopedia of the nations. 2010. Available at: . Visited at: 3.5.2010. Fleig, A. K., Tallaksen, L. M., Hisdal, H., Demuth, S. 2006. A global evaluation of streamflow drought characteristics. . 535–552. Hayes, M. 2006. . National Drought Mitigation Center, US. 18 pp. Hayes, M., Svoboda, M. D., Wilhite, D. A., Vayarkho, O. V. 1999. Monitoring the 1996 Drought Using the Standardized Precipitation Index. : pp 429-438. Heim Jr, R. R. 2002. National Climatic Data Center, NC. 1149-1165.

maalfrid_b33a383f493e072f59bee8bbb637b559de8da868_24

maalfrid_fylkesmannen

no

0.806

Alle anmodninger skal tas på alvor og undersøkes. Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke kreve at eleven/foreldrene må levere en skriftlig henvendelse. Uavhengig av om anmodningen kan løses innenfor klassen, skal den viderebringes til skoleledelsen. En anmodning fra elever/foreldre skal aldri stoppes på klassenivå. Dette har sammenheng med kravet i § 9a-3 tredje ledd første punktum om at alle tilfeller der det blir bedt om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Rutine Ifølge skolens EVS følges skolens handlingsplan mot mobbing, og registreringsskjema fylles ut når elever/foreldre ber om tiltak som gjelder skolemiljøet. Skolens handlingsplan inneholder flere elementer (bokser) som blant annet sier noe om hva de ansatte skal gjøre hvis de får mistanke om at noen blir mobbet og hva som skal skje etter en mobbesak. Det framkommer ikke av handlingsplanen hva skolen skal gjøre når den får en henvendelse fra elev/foreldre som gjelder skolemiljøet. For å oppfylle kravet til en rutine må det framkomme klart og tydelig hvem som skal gjøre hva, og når det skal gjøres. Skolens handlingsplan inneholder ingen beskrivelse av hva skolen skal gjøre når den får en henvendelse fra foreldre/elev som gjelder skolemiljøet. Fylkesmannen kan heller ikke se at det foreligger noen klar rutine i noen av de andre dokumentene. Skolens praksis Det framkommer av dokumentasjon og intervjuer at når skolen mottar henvendelse fra elever/foreldre som gjelder skolemiljøet, blir det «åpnet en 9a-3 sak». Dette innebærer at skolen har møte med elevens foreldre, og at de da kan bli enige om å åpne en 9a-3 sak som blant annet innebærer at det kan bli fattet et enkeltvedtak. I tilfeller der foreldrene ikke ønsker at det åpnes en 9a-3 sak, vil det heller ikke bli fattet vedtak i saken. Skolen registreringsskjemaer (A og B) gjelder brudd på opplæringsloven § 9a-3. Skjema A gjelder elever som har vært utsatt for krenkelser, og skjema B gjelder elever som krenker. Ifølge intervju med rektor var det uklart når disse skjemaene skulle brukes. I intervju med inspektør framkom det at registreringsskjema A skulle underskrives av foresatte når de melder en sak til skolen. Inspektør opplyste i intervju at når foresatte melder en sak, skal de skrive under på registreringsskjemaet. Det er noe uklart om dette er et krav for at skolen skal åpne en 9a-3 sak. Fylkesmannen vil understreke at skolen ikke kan kreve en skriftlig henvendelse før de behandler en henstilling, se rettslige krav side 27. Som nevnt tidligere skiller ikke skolens handlingsplan og øvrige dokumenter mellom opplæringsloven § 9a-3 andre og tredje ledd. Etter det vi har forstått vil det imidlertid bli åpnet en 9a-3 sak dersom foresatte ønsker dette og undertegner registreringsskjemaet. Når det blir åpnet en 9a-3 sak, starter dette med en kartleggingsperiode som kan vare i inntil tre uker. Foresatte får da et skriv som heter Her er det også beskrevet hvilke tiltak som skal iverksettes i kartleggingsperioden. Etter at kartleggingsperioden er over, fatter skolen et enkeltvedtak. Når skolen fatter vedtak, beskriver skolen dette som at 9a-3 saken er lukket.

maalfrid_de9863de3c54ea2738c6626a45ad0e37f88d83a8_91

maalfrid_ssb

da

0.247

Semulegryn (av hvete) Kg Havregryn, norske pressede .. Risengryn, prima Makaroni pr. pakke A, 1/ 4 kg /4 kg Poteter, norske 3 kg Kålrot kg Hodekål Blomkål Agurker (slangeagurker) Gulrøtter Sellerirøtter Tomater Løk (alm. matløk) Rabarbra Tomatpuré 1/1 boks Erter, hermetiske 9/,01. » Bonner, brune kg Erter, gule - grønne Bær, tyttebær - blåbær bringebær jordbær Bananer Appelsiner Epler, friske, norske Gravenstein, 1. sortering Plommer, tørkede Calif., 60-70 stk Rosiner, Sultana Aprikoser, Californiske ex choice Hermetiske pærer, norske boks - plommer Appelsinmarmelade i spann h 3 kg Kamferdrops i løs vekt 100 g Sirup Kg Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk kokesjokolade nr.3 Kakao, norsk (pr. pakke h, kg) .. Te, Ceylon Kaffe, brent Eksportøl (detaljpris i alm. utsalg, ikke på kafé)fl. 140 186 141 166 1 094 973 2 919 855 1 040 950 3 082 1 500 *55 Nr. 9. 48. Detaljpr. i gj.snitt for en del byer og industrist. (forts.). Mengdeenhet nomsnitt 1949 1952 1953 Prosentvis endr. fra juli Juli Mars April Mai Juni Juli 1952til juli 1953 Ore Pct. 30.7 5.4 -± 22.7 ± 14.3 -± 11.3 327 34 • 766 17.3 221 206 206 199 7.0 104 73 74 ± 6.3 65 66 66 10.0 275 275 275 275 • • 215 216 217 217 11.9 205 205 207 208 11.2 214 214 215 215 3. • • • • 403 -2.- 31.1 366 366 365 366 1.3 213 238 245 293 18.6 • • 420 420 420 390 390 390 390 690 690 690 690 474 474 473 474 2.6 385 385 386 35 0.8 1 121 140 140 140 140 0.7 185 184 182 181 ÷- 23.3 141 141 141 134 106.2 166 166 166 156 85.5 040 1 040 1 040 1 040 ± 4.9 950 950 950 950 2.4 074 3 076 3 080 3 088 5.8 500 1 500 1 500 1 500 75.4 123 123 123 123 0.

maalfrid_22164546c03db7d1913d8a993666ae5dbf42929b_39

maalfrid_forsvarsbygg

no

0.811

Byggentreprenørtjenester for Region midt 50-60 millioner over 4 år i forrige runde, økende Utløper oktober 2020 Kontraktsstrategi ikke utarbeidet Geografisk inndeling Type avrop (små/større)

maalfrid_edb0778d11acfc3d2931c1499a8e5604c557d968_4

maalfrid_fylkesmannen

no

0.824

lokalisering og utvikling av næringsområde på Holt vil medføre begrenset konfliktgrad i forhold til viktige lokale og overordnete miljø- og samfunnsinteresser. Planarbeidet ble også vurdert i forhold til Forskrift om konsekvensutredning av 1. april 2005. I den sammenheng ble det vektlagt at lokalisering og arealbruk tidligere var avklart på overordnet nivå, og at området i begrenset grad kommer i konflikt med kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn jfr. forskriftens §4. Planarbeidet/tiltaket ble også vurdert i forhold til andre reguleringssaker med tilsvarende omfang/ størrelse, hvor det ikke er stilt krav om konsekvensutredning. Planbeskrivelsen med tilhørende plandokumenter ble forutsatt å gi påkrevd redegjørelse hva gjelder forhold til regionale og overordnete føringer, eksisterende situasjon knyttet til planområdet og nærmiljøet, virkninger/konsekvenser av planforslaget, mv. Forslag til områderegulering for Holtskogen næringsområde ble fremlagt for Hovedutvalg for plan og utvikling i Hobøl kommune den 31.05.11, sak 10/203. I møtet ble det enstemmig vedtatt å legge planen ut til offentlig ettersyn. Høringsperiode var 9/6 – 1/8 -2011. I forbindelse med offentlig ettersyn har Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold fremsatt innsigelse mot fremlagt planforslag for Holtskogen næringsområde, herunder bl.a. manglende konsekvensutredning ihht. forskrift om konsekvensutredning. Det påpekes at tidligere utført konsekvensvurdering i kommuneplanprosessen og vurdering av konsekvenser av tiltaket/planen i planbeskrivelsen etter deres oppfatning ikke er tilstrekkelig som konsekvensutredning (KU). Sett i forhold til planområdets og tiltakets omfang/størrelse vises det til at virkning på miljø og samfunn må utredes nærmere. På bakgrunn av innsigelse fra Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold samt gjennomført avklaringsmøte den 29.08.2011, har Hobøl kommune tatt til etterretning at det må foretas en konsekvensutredning i forbindelse med regulering av Holtskogen næringsområde. For uten innsigelse/merknader fra Østfold Fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold kom det ikke inn vesentlige merknader fra andre ved offentlig ettersyn. Siden størrelse og omfang knyttet til fremtidig industri-/næringsutvikling for Holtskogen næringsområde er vesentlig høyere enn oppfangskriteriet i vedlegg I, er regionale myndigheter av den oppfatning at konsekvensutredning ihht. KU-forskriften (26. juni 2009) §2 ikke kan fravikes. Reguleringsarbeid for Holtskogen næringsområde kommer inn under § 2 e i KU-forskriften, herunder Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at hensyn til miljø og samfunn blir tatt i betraktning i planarbeidet, og at konsekvenser for natur, miljø og samfunn blir vurdert og beskrevet før det fattes vedtak. Som grunnlag for konsekvensutredningen er det utarbeidet et utredningsprogram som fastlegger hvilke problemstillinger/tema som vil bli utredet/belyst i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen vil redegjøre for evt. virkninger/konsekvenser som planforslaget og fremtidig næringsutbygging kan få for ulike utredningstema sett i forhold til miljø og samfunn. Ved vesentlig konfliktgrad/konsekvens for omgivelsene vil det bli vurdert evt. tilpasninger av tiltaket for å avbøte skader eller ulemper.

wikipedia_download_nbo_Daybreakers_231261

wikipedia_download_nbo

no

0.865

'''''Daybreakers''''' er en australsk-amerikansk skrekk- og science fictionfilm fra 2010 skrevet og regissert av Michael og Peter Spierig med Ethan Hawke, Willem Dafoe og Sam Neill i hovedrollene. I 2009 forvandler en pest, forårsaket av en infisert flaggermus, mesteparten av verdens befolkning til udødelige vampyrer. Den menneskelige befolkningen går skarpt nedover, og dette etterlater vampyrer med alvorlig mangel på blod. Vampyrer fratatt blod blir etterhvert forvandlet til psykotiske, flaggermus-lignende skapninger kalt "subsiders" De fleste gjenværende menneskene blir snart fanget og høstet for blod ved laboratorium, samtidig som forskere forsøker å finne en syntetisk erstatning for ordentlig blod. Siden sollys er dødelig for en vampyr, blir flere underjordiske passasjer og kjøretøy med filter mot Ultrafiolett stråling produsert for sikker reise. Men de få frie menneskene som fremdeles er i live, reiser stort sett om dagen. I 2019 er Edward Dalton (spilt av Ethan Hawke) en hermatolog for bedriften Bromley Marks, et stort farmasøytisk selskap som er den største leverandøren av menneskelig blod i USA. Edward og hans kollega Christopher Caruso forsøker å utvikle en ordentlig erstatning for menneskelig blod. Etter et mislykket eksperiment på jobb, er Dalton på vei hjem og kjører ved et uhell et annet kjøretøy av veien. Dalton oppdager at det sitter flere mennesker i bilen, og skjuler dem fra politiet. Deres leder, Audrey, legger merke til Edward`s navn og yrke fra navnelappen hans, før de går hver deres vei. Hjemme blir Edward overrasket av å se hans eldre bror Frankie, som gir ham en gave i form av en flaske med rent menneske-blod. Edward nekter å drikke menneske-blod, og bruker dyreblod i stedet. Men Frankie nyter sin nye status som vampyr. En "subsider" en gartner fra Edwards`s nabolag, invaderer huset deres og tvinger brødrene til å drepe skapningen. Neste morgen får Edward besøk av Audrey som gir ham instruksjoner om et møte. Ved møtet blir Edward introdusert for Lionel "Elvis" Cormac, et menneske som en gang var en vampyr. Før Cormac kan forklare sin tilbakeføring fra vampyr til menneske, ankommer en gruppe fra militæret sammen med Frankie - som har til hensikt å fange Cormac og Audrey for blodet deres. Menneskene banker Frankie bevisstløs, og de unnslipper. Cormac røper at han ble helbredet for sin vampyr-tilstand, da en alvorlig bil-ulykke kastet ham ut av hans sol-sikre kjøretøy. Cormac gikk opp i flammer i sollyset, men han landet deretter i en elv som slukket brannen hans. Edward samtykker i å hjelpe Cormac med å finne en måte å gjenskape denne prosessen på, og forhindre at hele menneskeheten dør fullstendig ut. Ved en vin-gård den natten møter Edward flere mennesker og Wes Turner, en vampyr som hjelper menneskene med å utvikle en kur. Et nærliggende konvoi av mennesker blir tatt til fange, og en gruppe vampyrer sporer opp vin-gården. Dette tvinger Turner og menneskene til å flykte. Audrey, Cormac og Edward blir værende, og sammen gjenskaper de metoden som Cormac opplevde for å komme tilbake til hans menneskelig form. Dette gjør at Edward ikke lenger er en vampyr, og blir menneske igjen. Kort tid senere oppdager de Turner og alle menneskene døde. Alison, en av de fangede menneskene, blir avslørt som datteren til Charles Bromley - administrerende direktør i Bromley Marks. Frankie tvinger Alison til å bli vampyr, men hun nekter å drikke menneske-blod. Alison og flere andre vampyrer utvikler seg til en "subsider" og blir brent i hjel av sollys. Frankie blir opprørt etter å ha sett Alison`s død. Edward, Cormac og Audrey reiser hjem til Christopher Caruso, og ber ham om å hjelpe til med å spre den nye vaksinen deres. Etter å endelig ha oppdaget en fungerende blod-erstatning som firmaet deres kan tjene stort på å selge, er ikke Christopher interessert i noen vaksine. Han tilkaller soldater, som fanger Audrey. Men Cormac og Edward kommr seg unna. De blir oppdaget av Frankie som angriper Cormac, men ved å drikke blodet hans blir Frankie menneskelig igjen. I et forsøk på å redde Audrey, vender Edward seg til Charles Bromley, eier av Bromley Marks sitt nye monopol på blod-erstatningen. Charles avslører hans plan om å fortsette å jakte på mennesker, og selge blodet deres til ublu priser ettersom folk alltid er villige til å betale ekstra for virkelig blod. Edward blir bitt av Charles, og dette gjør Charles menneskelig igjen. Edward forlater Charles i det soldater på randen til å bli "subsiders" dukker opp. Frankie dukker opp og henleder soldatenes oppmerksomhet for å la Edward og Audrey flykte. Etter det påfølgende vanviddet, er det bare seks soldater som står igjen - nå kurert, og ikke lenger vampyrer. For å skjule vaksinen de har oppdaget, skyter Christopher soldatene. Men før han rekker å skyte Edward og Audrey, blir Christopher drept av Cormac. De gjenværende overlevende kjører ut i soloppgangen. Edward kunngjør at vaksinen deres vil hjelpe vampyrene tilbake, og gjenopprette menneskeheten. * Ethan Hawke som Edward Dalton. En 35 år gammel vampyr som arbeider som hermatolog. Han viser sympati for menneskene, og nekter å drikke menneske-blod. * Willem Dafoe som Lionel "Elvis" Cormac. Han var en tidligere mekaniker, og en av de første som tilpasset biler til kjøring i dagslys. * Sam Neill som Charles Bromley. Hensynsløs eier av Bromley Marks, den største leverandøren av blod i USA. I 2008, kort tid før pesten, fikk han diagnosen kreft og forventet å leve bare noen få år. Han ble vampyr for å redde seg fra kreft, på bekostning av å bli avvist av datteren Alison. * Claudia Karvan som Audrey Bennett. Hun gjemte seg på familiens gamle vin-gård etter pesten, og nektet å bli vampyr. * Michael Dorman som Frankie Dalton, Edward`s yngre bror, som gjorde lillebroren sin til en vampyr, fordi han var redd for å miste ham. * Isabel Lucas som Alison Bromley. Datteren til Charles Bromley. * Vince Colosimo som Christopher Caruso. Kollega av Edward ved Bromley Marks. Han lykkes med å skape en blod-erstatning, noe som vil gjøre ham rik og mektig i en verden av vampyrer. Derfor var han fiendtlig til muligheten for en kur mot vampirisme. * Jay Laga'aia som senator Wes Turner. En annen vampyr som i hemmelighet har sympati med mennesker, og forsøkr å hjelpe menneskeheten.

maalfrid_c57bf260491648ba45f843bd45667f96cbebc6c3_2

maalfrid_sykehusinnkjop

no

0.79

Leverandøren skal skriftlig bekrefte at avbestilling er mottatt. Ved endring skal leverandøren straks utstede ny ordrebekreftelse. Det eksisterer ikke tariffavtaler for tolketjenester per i dag og tolkenes honorar ble derfor fastsatt ved utlysning av konkurransen: Tolker nivå 1 kr 612,00 Tolker nivå 2 og 3 kr 530,00 Tolker nivå 4 og 5 kr 449,00 Øvrige tolker kr 367,00 Leverandørene mottar et administrasjonshonorar per oppdrag avhengig av kvalifikasjonskategorien på leverte tolker. Komplett prisliste ligger på Sykehusinnkjøp proweb.

maalfrid_ba3b667c7748b7f972adfae1a7facdd301bc88dc_0

maalfrid_uio

en

0.889

Name of UiO employee Date of employment at UiO: Norwegian ID number (11 digits) Work place at UiO P.O. Box no.: Work phone no.: Mobile phone no.: Alt. 1: From: Til: Alt. 3: From: Til: Alt. 2: From: Til: Alt. 4: From: Til: 3 (modest extra bed) (set cross) (set cross) Have you stayed at one of the cabins? If yes, when? Yes No Payments are to be made to Boks 1032 Blindern Bank account no.: 6094.05.56662 e-post: 0315 Oslo Tel.: 920 55 303 / 22 46 21 26 As a tenant, I undertake to treat the property with care and abide by the current house rules for Furufjell. I understand that I will be financially responsible for all damage caused by myself, the persons accompanying me and/or others to whom I have granted access to the property. Damage or defects that are reported after use, cf. report form, the Holiday Foundation will have repaired or replaced at the renter's expense. The owner and tenant adopt the property's arbitration council for all disputes that may arise relating to the tenancy. Date Signature on behalf of Tenant'

maalfrid_8384d7a4a5efa35b8320d315066b762b72b0f94b_4

maalfrid_helsetilsynet

no

0.818

Det stilles i dag strengere krav enn før til en hurtig oppklaring av epidemiske utbrudd slik at egnede tiltak kan settes i verk før utbruddet får noe omfang. Hurtig oppklaring kan oppnås ved å utnytte de muligheter som ligger i et sentralisert meldingssystem ved at enkelttilfeller som meldes fra forskjellige kilder kan sammenholdes og granskes med henblikk på en smittemessig sammenheng. Slik sammenheng kan med bistand fra de mikrobiologiske laboratoriene ofte påvises med stor sikkerhet. Selv med et fåtall meldte og undersøkte tilfeller vil det kunne fastslås om man står overfor et begynnende epidemisk utbrudd. Samtidig vil man ha opplysninger som kan peke ut mulige smittekilder og som kan lette identifiseringen av disse. Statens helsetilsyn legger dessuten stor vekt på å kunne rå over materiale av betydning for en mer langsiktig planlegging av strategi og prioritering av infeksjonsforebyggende programmer og virkemidler. Disse vil dels omhandle helsetjenester det er behov for fra kommune- og fylkeshelsetjenesten og fra statlige helsemyndigheter for å kunne gi tilbud om undersøkelse, behandling, pleie og attføring av personer med smittsomme sykdommer som stadig forekommer i landet. Dels vil slike programmer omhandle særskilt beredskap overfor utbrudd av en alvorlig smittsom sykdom som normalt ikke forekommer i landet, men som kan opptre som følge av import av smittestoff. Særlig viktig er programmer som tar sikte på å forebygge en smittsom sykdom ved vaksinasjon. For alle programmer av denne karakter er det helt vesentlig å ha oversikt over forekomsten og utbredelsen av smittsomme sykdommer i vårt eget land og internasjonalt samt å få kjennskap til de mest aktuelle smittemåter og risikofaktorer. Det må legges særlig vekt på å registrere utviklingstendenser og å kunne stille prognoser for utviklingen på lengre sikt - ikke minst i lys av hvordan den infeksjonsepidemiologiske situasjonen utvikler seg i de deler av verden Norge har kontakt med. Statens helsetilsyn vil fremholde betydningen av å kunne dra nytte av meldingssystemet og den ekspertise som er knyttet til dette for slike formål. Programmer som tar sikte på å forebygge smittsomme sykdommer kan evalueres etter forskjellige prinsipper. Såfremt befolkningen er eksponert for et bestemt smittestoff, vil det tale for at et forebyggende tiltak har hatt en positiv effekt når det kan vises at den sykdommen tiltaket er rettet mot, avtar i forekomst, eventuelt uteblir helt. Statens helsetilsyn legger vekt på at meldingssystemet nyttes til evalueringsformål av denne art. Dette gjelder bl.a. evaluering av enkelte av de pågående programmer for vaksinering og spesielt når det er aktuelt å endre vaksiners sammensetning, dosestørrelse og antall doser m.v. Videre mener Statens helsetilsyn det er nødvendig at det stadig pågår forskning som kan øke våre kunnskaper om smittsomme sykdommers forekomst og utbredelse i Norge med særlig henblikk på å forbedre eller fornye eksisterende forebyggende eller bekjempende tiltak. Det er viktig at meldingssystemets materiale står til disposisjon for epidemiologiske og andre forskningsformål som er av betydning for smittevernet. I forskriftene er det foretatt en opplisting av de smittsomme sykdommene som Statens helsetilsyn etter smittevernloven § 2-3 bestemmer skal være gjenstand for meldingsplikt.

wikipedia_download_nbo_Nefoeninae_400504

wikipedia_download_nbo

no

0.797

'''Nefoeninae''' er en gruppe som hører til i familien Pteromalidae blant parasittvepsene. Gruppen omfatter bare én kjent art. Denne arten er knyttet til vedborende biller, som larvene trolig snylter på. Arten er beskrevet fra Queensland, Australia. ****** underfamilien '''Nefoeninae''' ******* slekten ''Nefoenus'' ******** ''Nefoenus pilosus''

maalfrid_b9d2dbaae5a1a9ca762dc731f667e1b53abadd19_51

maalfrid_patentstyret

en

0.824

(111) (151) 2009.09.03 (180) 2019.09.03 (210) 200910783 (220) 2009.10.22 (300) 2009.03.06 CH 590596 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Procter & Gamble International Operations SA, 47 Route de Saint-Georges, 1213 PETIT-LANCY 1, CH (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) Klasse:3 Soaps, perfumery, essential oils, cosmetics, hair lotions, dentifrices. 2011.01.28 (450) 2011.02.07 (111) (151) 2009.10.06 (180) 2019.10.06 (210) 200911760 (220) 2009.11.19 (300) 2009.06.02 US 77749849 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) 24-7 Bright Star Healthcare LLC, 1790 Nations Drive, Suite 105, IL60031 GURNEE, US (511) Klasse:43 Child care services. Klasse:44 Home health care services. Klasse:45 Social service, namely, companionship services for the elderly and disabled; in-home support services to senior persons, namely, geriatric care management services and personal affairs management services in the nature of the coordination of necessary services and care for older individuals; providing non-medical personal assistant services for others in the nature of planning, organizing, coordinating, arranging and assisting individuals to perform daily tasks; providing non-medical assisted living services for personal purposes in the nature of scheduling appointments, answering the telephone, checking messages, mail sorting, handling and receiving, and secretarial and clerical services; personal care assistance of activities of daily living, such as bathing, grooming and personal mobility for mentally and physically challenged people and for the elderly; running errands for others; personal shopping for others; providing personal support services for families of patients with life threatening disorders and other illnesses and families of mentally and physically challenged individuals, namely, companionship, help with medical forms, counseling and emotional support. 2011.01.31 (450) 2011.02.07 (111) (151) 2009.08.24 (180) 2019.08.24 (210) 200911770 (220) 2009.11.19 (300) 2009.08.11 US 77802284 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (571) The mark consists of the words HOUSE PARTY with an image of a detached house with an antenna and curved lines. (730) House Party Inc, Suite 105, One Bridge Street, NY10533 IRVINGTON, US (511) Klasse:35 Marketing services; conducting business and market research surveys; consumer survey services; business research using focus groups; business marketing and business consulting services; grass roots marketing campaigns for others arranged via the Internet; organization and automation of direct consumer to consumer marketing campaigns via the Internet; promotional marketing services; direct marketing services; organizing and facilitating a community of consumer based marketers of new products and services; automated grass roots marketing campaigns via the Internet; conducting marketing studies and consumer research; developing promotional campaigns for businesses; promoting the goods and services of others by means of a preferred customer program online featuring consumer to consumer communications; promoting the goods and services of others by means of word of mouth and non-traditional marketing program; providing information about the goods and services of others via the Internet. Klasse:42 Computer services, namely, creating and hosting an on-line community for registered users to participate in discussions, get feedback from their peers, form virtual communities, and engage in social networking; application service provider (ASP) featuring software for use in the field of word of mouth marketing. 2011.01.31 (450) 2011.02.

wikipedia_download_nbo_Johann Christoph Friedrich Bach_4348

wikipedia_download_nbo

no

0.676

'''Johann Christoph Friedrich Bach''' (født 21. juni 1732 i Leipzig, død 26. januar 1795 i Bückeburg i dagens Niedersachsen) var en tysk komponist og den nest yngste av Johann Sebastian Bachs fire komponerende sønner. I likhet med sine brødre fikk han musikkundervisning av faren. I 1750, da Friedrich var 18 år, ansatte grev Wilhelm av Schaumburg-Lippe ham som cembalist i sitt lille hoffkapell. I 1759 ble han orkesterets konsertmester, en post han hadde livet ut. Ved siden av kammermusikk og åndelige sanger skrev Friedrich Bach tjue symfonier, åtte klaverkonserter, samt oratorier og operaer. Mye er tapt. Tradisjonelt blir Friedrich Bach regnet som den minst betydelige komponisten av de fire bachsønnene. Vurderingen er sannsynligvis dels farget av Bachs bortgjemte posisjon i et lite, provinsielt hofforkester og at mange av verkene hans er tapt. Johann Christoph Friedrich Bachs livsløp begynte som sine brødres: utdanning ved Thomasskolen i Leipzig og musikalsk undervisning av faren. Han fikk også undervisning av farens fetter, Johann Elias Bach. Friedrich Bach var en virtuos på klaver; ifølge Nikolaus Forkel holdt Johann Sebastian Bachs eldste sønn Wilhelm Friedemann halvbroren for å være den ''beste klaverspilleren'' blant de fire Bach-sønnene. 17 år gammel begynte Friedrich å studere jus ved universitetet i Leipzig, men avbrøt etter kort tid studiet for å gå i tjeneste som ''«Hochgräflich Schaumburg-Lippischer Cammer-Musicus»'' ved hoffet til grev Wilhelm av Schaumburg-Lippe i Bückeburg. Ved hoffet i Bückeburg var italienerne Angelo Colonna og Giovanni Battista Serini ansatt henholdsvis som konsertmester og kapellmester/komponist. Minst to ganger i uka, vanligvis sent på ettermiddagen, ble det arrangert ''Concerten'', som oftest med vokalmusikk, og gjennom disse oppføringene lærte Bach den italienske opera- og kantatestilen å kjenne. De første årene i Bückeburg gav ham tilsynelatende få muligheter til å utvikle en egen kunstnerisk personlighet; i hvertfall finnes det fra hans hånd ingen daterte komposisjoner fra denne tiden. Sannsynligvis konsentrerte han seg om å spille musikk i hoffets stil. I 1755 giftet Bach seg med Lucia Elisabeth Münchhausen, datter av hoffmusikeren Ludolf Andreas Münchhausen. Hun var sanger ved hoffet og fikk undervisning i italiensk sangkultur av konsertmester Serini. Året etter forlot de to italienerne hoffet i Bückeburg og Bach overtok ledelsen av hoffkapellet. Ved siden av oppgaven med å lede oppføringene hadde han ansvaret for å skrive og skaffe til veie ny musikk. Greven satte sin ære i å ha et musikkbibliotek som inneholdt det nyeste på musikkfronten og oppfordret til kontakt med andre fyrstehoff med tanke på utveksling av notemateriale. Under den pågående syvårskrigen ble hoffets personalpolitikk neglisjert, så Bach fikk ikke den formelle konsertmestertittelen før i 1759. Opprykket innebar en lønnsøkning fra 200 til 400 Reichstaler, mens kona fortsatt hevet sine 100 taler. I 1759 ble den første av Friedrich og Lucias i alt åtte barn født, Wilhelm Friedrich Ernst. Han ble den siste musiker blant Johann Sebastian Bachs etterkommere. Johann Christoph Friedrich Bachs eneste dokumenterte forsøk på et karrieremessig opprykk er en søknad på den prestisjefylte stillingen som ''Musikdirektor'' i Hamburg etter Georg Philipp Telemann død i 1767. Til tross for at stillingen tilfalt Friedrichs eldre og mer kjente halvbror Carl Philipp Emanuel, var brødrene fortsatt like gode venner, kontakten ble styrket og utvekslingen av ideer og komposisjoner hyppigere enn før. Johann Christoph Friedrich Bach startet nå en intensiv skaperperiode. Ved siden av kammermusikkverk og klavermusikk komponerte han omkring 1769 sine første oratorier: ''Die Pilgrime auf Golgatha'' med tekst av Justus Friedrich Wilhelm Zachariae og ''Der Tod Jesu'' med tekst fra Karl Wilhelm Ramlers andre versjon (1760). Carl Heinrich Graun (1755) og Telemann (1756) hadde allerede med stort hell tonesatt første tekstversjon. Fra tiden før 1770 stammer også de første ti av hans tilsammen tjue ''Sinfonien''; de ti siste ble skrevet i tiden mellom 1792 og 1794. Tolv av symfoniene er tapt. I 1771 kom den tyske dikteren Johann Gottfried Herder til Bückeburg som hoffpredikant og medlem av det protestantiske konsistoriet. Det oppsto et vennskap og et fruktbart samarbeid mellom dikter og komponist, noen av resultatene er oratoriene ''Die Kindheit Jesu'' og ''Die Auferweckung des Lazarus'' (1773), såvel som enkelte kantater og dramaverkene ''Brutus'' og ''Philoktetes'' (begge 1774). Den kritiske Herder fikk åpenbart gjennomført en del av sine musikkestetiske ideer i det tette samarbeidet med Bach. Denne stimulerende fasen i Bachs liv endte i 1776 da Herder fikk jobb i Weimar. Fil:JohannSebastianBach1685-1750UndSoehne.jpg|mini|upright=1.2|J.S. musikalske betydning. Fra venstre mot høyre: Grevinnen døde i 1776 og greven året etter, og med det var midtpunktene i hoffets kulturliv borte. Bach søkte åpenbart etter nye impulser, for våren 1778 gjennomførte han sammen med sønnen Wilhelm Friedrich Ernst sin eneste store reise. Via Hamburg, hvor halvbroren Carl Philipp Emanuel var musikkdirektør, gikk reisen til broren Johann Christian i London der den unge Wilhelm skulle studere videre. I London stiftet Friedrich bekjentskap med og ble sterkt influert av sine brødres konserter og verk av Gluck og Mozart. Etter han kom tilbake, konsentrerte Bach seg igjen om det lille hoffkapellet på ca. 15 musikere og ledet det så godt at Forkel i 1782 rangerte Bückeburger Hofkapelle som det fjerde beste orkesteret i Tyskland. Klavermusikk sto nå i sentrum for Bachs interesse. Horstig, som skrev hans nekrolog, beskrev hvordan han ''«selv om ingen hørte på … kunne fantasere ved sitt engelske pianoforte som han hadde tatt med seg fra London.»'' Etter grev Philipp Ernsts død i 1787 ble grevinne Juliane von Hessen-Philippsthal regent i egenskap av formynder for den to år gamle arveprinsen. Hun fikk daglig undervisning ved klaveret og medvirket som sangerinne under oratorieoppføringene. Friedrich var svært arbeidsom og produktiv i sine siste leveår. I 1787/88 gav han ut et utvalg lettere verk i fire hefter under tittelen ''Musikalische Nebenstunden''. Samlingen inneholder en mengde klaververk, kammermusikk og klaverarrangementer av verdslige kantater. Inspirert av sine kolleger og ansporet av nykomlingen og etterfølgeren Franz Christoph Neubauer, skrev Bach ti symfonier og to klaverkonserter på under tre år – det meste venter fremdeles på å bli gjenutgitt. 26. januar 1795 døde Johann Christoph Friedrich Bach i «brystfeber» og ble gravlagt 31. januar på Bückeburgs ''Jetenburger Friedhof''. I 1803 ble også Bachs enke gravlagt på samme sted. Johann Christoph Friedrich Bach virket i 45 år ved Bückeburg, et hoff som til tross for regentenes musikkinteresse var lite og lå i musikalsk halvskygge. Bach levde i en tid da dyrkingen av de store genier var i sin emning, og musikken han skrev og hans halvveis bortgjemte liv i et lite hoffmiljø, samsvarte ikke med de nye idealene. Han ble derfor lenge betraktet som den ubetydeligste av de fire komponerende bachsønnene. Et utsagn fra Carl Friedrich Cramer er typisk: ''«han J.S. Bach hadde disse tre: Christian Bach, Carl Philipp Emanuel Bach og Friedemann Bach; (den fjerde i Bückeburg regner jeg ikke med; for han hører egentlig ikke til … Bach'ene).»'' Senere forskere, eksempelvis Hansdieter Wohlfahrth og Ulrich Leisinger, ser Friedrich Bach som en brobygger mellom den hendøende barokken og den framvoksende klassisismen. Med noen verk i høybarokk stil, noen i den galante stilen, noen der trekk fra begge kombineres og noen som inneholder elementer fra den kommende klassisismen er han i godt selskap med andre overgangsfigurer, som halvbroren Carl Philipp Emanuel, broren Johann Christian, Georg Philipp Telemann og Graun-brødrene Carl Heinrich og Johann Gottlieb. * Carl Friedrich Cramer: ''Menschliches Leben''. Kiel 26. oktober 1793; her sitert etter dokument nr. 973 i: ''Bach-Dokumente'', bind. 3, utgitt av Hans-Joachim Schulze Suppl. zu NBA. Kassel etc. u. * Forkel, ''Musikalischer Almanach für Deutschland auf das Jahr 1782''. Leipzig 1781, s. * Horstig, ''Nekrolog «Johann Christoph Friedrich Bach»''. i: Friedrich von Schlichtegroll, ''Musiker-Nekrologe''. nyutgitt av Richard Schaal, Kassel u. Basel o. J., s. * Georg Schünemann: ''Johann Christoph Friedrich Bach''. I: ''Bach-Jahrbuch'' 11 (1914), s. * Georg Schünemann:: ''Friedrich Bachs Briefwechsel mit Gerstenberg und Breitkopf''. I: ''Bach-Jahrbuch'' 13 (1916), s. * Georg Schünemann:: ''Thematisches Verzeichnis der Werke von Johann Christoph Friedrich Bach''. I: ''Denkmäler deutscher Tonkunst'' I. Folge, Bd. 56 , red. G. Schünemann, Leipzig 1917; nyutgave ved Hans Joachim Moser, Wiesbaden u. * Hannsdieter Wohlfahrth: ''Neues Verzeichnis der Werke von Johann Christoph Friedrich Bach''. I: ''Die Musikforschung'' 13 (1960), s. * Hannsdieter Wohlfahrth: ''Johann Christoph Friedrich Bach als Instrumentalkomponist''. Diss. Univ. * Hannsdieter Wohlfahrth: ''Johann Christoph Friedrich Bach. Ein Komponist im Vorfeld der Klassik''. Bern u. München 1971 (Neue Heidelberger Studien zur Musikwissenschaft; 4.) inneholder revidert verkfortegnelse. * Beverly Jung Sing: ''Geistliche Vokalkompositionen zwischen Barock und Klassik. Studien zu den Kantatendichtungen Johann Gottfried Herders in den Vertonungen Johann Christoph Friedrich Bachs''. Baden-Baden 1992. (samling musikkvitenskapelige avhandlinger; s. 83.) * Thomas Gebhardt: ''Johann Christoph Friedrich Bach''. I: ''Concerto'' (1995) * Digitaliserte oratorier '''''Die Kindheit Jesu''''' og '''''Die Auferweckung Lazarus''''' utgitt av Georg Schünemann i serien ''Denkmäler deutscher Tonkunst'' (I. serie, bind 56)

maalfrid_4fa36c457dfc5ed6841e0b8733faa20679ecb26b_147

maalfrid_oslomet

no

0.623

pedagogiske verktøy, kan bidra til å hindre frafall.Selv om handlingsrommet for yrkesretting av teorien tolkes ulikt, særlig på brede Vg1 og Vg2 program, så finnes likevel et relativt stort handlingsrom avhengig av lærerens kunnskapssyn og profesjons-/yrkespedagogiske og - didaktiske kompetanse. Birkelund, G. E. 2010. I: Kenneth Dahlgren & Jørn Ljunggren (red.), . Oslo. Universitetsforlaget. Carr, W. og S. Kemmis 1986. London: Falmer Press. Dahlback, J., K. Hansen, G. H. Sund og A.L. Sylte 2011. Rapport fra aksjonsforskningsprosjektet KIP- team DH. Høgskolen i Akershus: Skriftserien. Dewey, J. 1910. . Boston. D.C. Heath. Dreyfus, H. og S. Dreyfus 1986. New York. Free press. Elliott, J. 1998. . Buckingham. Open University Press. Hiim, H. 2010. Oslo. Gyldendal Akademisk. Hiim, H. 2009. Avhandling for doktorgraden. Høgskolen i Akershus. Hiim, H. 2007. . Høgskolen i Akershus. Hiim, H. og Hippe, E. 2001. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS. Illeris, K. 1999. Roskilde Universitetsforlag. Kemmis, S. 2002. I Reason, P. & Bradbury,H. (eds.). . London. Sage Publications Kvale, S. 2001. Oslo.Gyldendal Norsk Forlag. Kvale, S. 1993. Dansk pedagogisk tidsskrift nr. 1. Kunnskapsdepartementet 2006. Oslo. Kunnskapsdepartementet 2010. Lewin, K. 1952. I G.E. Swansons, T.M.Netcomb & F.E. Hartley(red), . New York.Holt. McNiff, J. 2002. London. Routledge Falmer.

maalfrid_47b6540496b791bf4f136cc6000afe7580a75878_25

maalfrid_ssb

en

0.966

distributor sales. The method is described and a sample calculation is given in the section in Chapter 5. From 2005 and onwards, total consumption is given by the annual sales statistics for petroleum products and distributed using the shares of direct sales in 2009- 2012, as for agriculture. It is assumed that LPG consumption in the transport industries, as well as sale and maintenance of vehicles, support activities for transportation and rental and leasing activities is used for transport. For the years prior to 2005 the source of LPG consumption is statistics on the construction industry (SN, 2001). Consumption of electricity and district heating is retrieved from Statistics Norway's annual data collections from distributors of these energy products (SN, 2018f; SN 2018g). Consumption of natural gas and biogas is also collected through separate annual form-based surveys of distributors. Data on fuelwood, pellets and charcoal is available for solid biofuels. Fuelwood consumption is collected as part of Statistics Norway's travel survey. Figures for annual consumption are calculated on the basis of three to five quarterly surveys. Over 1 000 people are interviewed by telephone every quarter, and the response rate is about 60 per cent. If an interviewee has answered that fuelwood is used to heat the home, but not stated the consumption, the consumption is calculated. The fuelwood consumption is calculated based on average values among all respondents. The theoretical energy content is calculated by multiplying fuelwood consumption with a factor for energy content. For the years prior to 2004, consumption figures are retrieved from the survey of consumer expenditure or the survey on living conditions. Pellet consumption is retrieved from the sales statistics of the Norwegian Bioenergy Association (Nobio). Sales of pellets in «small sacks» are placed under households. In Norway, charcoal is mainly used in households for barbecuing, and the consumption figures are retrieved from Statistics Norway's external trade statistics. The external trade statistics allow the identification of businesses that import. At present, charcoal is not produced in Norway. Import tolls therefore provide a good estimate of consumption. The volumes of imported charcoal for grocery trade, garden centres, retail sale of furniture and other shops that sell items for the home are placed under household consumption. Consumption of light heating oil and heating kerosene in households is calculated using consumption figures collected as part of Statistics Norway's survey of consumer expenditure (FBU) (SN, 2013). This survey was conducted for the years 1993, 1994, 1995, 2001, 2004, 2006, 2009 and 2012, and households were asked to report the volumes of oil and kerosene they had procured during the past 12 months. The intervening years are calculated using changes in sales of light heating oil and heating oil from the statistics on sales of petroleum products, adjusted for consumption in manufacturing and mining (SN, 2018d; SN 2018e). This is because consumption in manufacturing and mining is less dependent on temperatures than household consumption. How much has been acquired during the course of a year, however, is not necessarily the same as how much has been used in a year. The same challenge is also found in the statistics on the sale of petroleum products, which give the totals of consumption in EA/EB. Since these two data sources are combined in EA/EB, it is beneficial if their delineation of what is included in the figures is the same. It is therefore assumed that this stock effect levels out over time. Oil is a composite item in EA/EB, made up of various types of heating oils. A small proportion will be heavy gas oil and fuel oil, but most are lighter heating oils.

maalfrid_27da4306a07dbbed56692e20c63ea0743d3e034a_18

maalfrid_ssb

no

0.378

I alt Privathusholdninger med barn 0-17 år I alt Under 25 år 25-44 år 45-69 år 70-79 år 80 år og over Privathusholdninger i alt, antall 17 716 5 992 11 724 641 3 155 5 327 1 642 959 Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift 51,7 58,4 48,2 44,1 38,6 54,2 49,6 46,6 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 14,0 17,5 12,3 10,5 13,1 13,3 10,8 7,3 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 20,3 16,6 22,2 30,7 29,3 17,3 21,3 22,0 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 12,1 6,6 14,9 11,4 17,0 13,3 15,7 17,3 Forretningsbygg mv.

maalfrid_ec2dfab7d2cec829993ddda325aa7a0f5678fb1a_7

maalfrid_vegvesen

no

0.552

Figur 1: Oversiktsbilde over planområdet.

maalfrid_c51f155c2e3910a3beccf04e5d6b5bbb0be94404_32

maalfrid_miljopakken

no

0.832

Handlingsprogrammene inneholder planer for tiltak og rammer for finansiering av aktiviteten i Miljøpakken de nærmeste fire årene. Arbeidet skal også synliggjøre hvordan aktiviteten disse årene bidrar til å følge opp byvekstavtalen og hvilke konsekvenser disponeringen av ressursene i 4-årsperioden har for senere aktivitet, dvs. 2024-2029. Plan for bruken av midlene i Miljøpakken før byvekst Staten la til grunn at vi lokalt måtte være omforente om bruken av de midlene som var i Miljøpakken før byvekstforhandlingene startet. Fylkestinget og bystyret behandlet derfor sommeren 2018 en utbyggingsplan basert på kjente inntekter fram til 2019. Det var krav om at lånebehovet skulle ligge innenfor gjeldende garantiramme på 1 mrd. kr og at det skulle la seg nedbetale innen utløpet av 2029. Planen viste bl.a. forskuttering av Nydalsbrua og var innspill til statsbudsjett 2029. Planen inneholder omforente rammer for disponering av det meste av Miljøpakkens inntekter. I tillegg hadde vi en uspesifisert reserve på ca. 1,2 mrd. kr som partene ville ta stilling til senere. Denne reserven ble bl.a. som følge av endrede forutsetninger for momsrefusjon til Metrobuss i statsbudsjettet og utvidede rammer for tiltak på lokalveg i årsbudsjett 2019, redusert til ca. 750 mill. kr. Udisponerte midler etter byvekstforhandlingene Gjennom byvekstavtalen er Miljøpakken tilført ca. 5,1 mrd. kr ekstra fra staten og lokale bidrag. Disse midlene er i stor grad bundet, enten til tiltak på riksveg, tiltak i nabokommunene eller som egenandel til utvidede tiltak for Metrobuss. Den udisponerte rammen har etter byvekstavtalen økt til i størrelsesorden 1,75 mrd. kr.

maalfrid_35d4fdbd4ea1857d37369374cdf065a9d0af9312_1

maalfrid_ssb

no

0.492

Januar-mars Mars 1970 1969 Jan.- #mars 969 1970 % endrin Innog utførselsverdien fordelt vareErupper.Januar-mars 1970. Mill.kr. (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 13/14, 1970) 30,1 95,9 964,2 232,7 66,5 278,7 134,3 119,3 132,7 346,5 70,8 110,4 23,7 79,0 30,8 31,8 37,0 500,3 24,0 85,7 21,3 48,8 231,8 88,7 389,6 50,0 339,3 0,3 10,6 478,6 230,5 22,6 45,7 479,9 180,4 91,4 208,1 183,6 75,4 16,8 477,3 206,1 117,2 154,0 198,1 82,1 18,8 1 256,8 522,1 279,6 455,1 453,9 173,2 37,5 Matvarer og levende dyr og kornvarer ................ 05 Frukt og grønnsaker ................. 06 Sukker og sukkervarer ............ 07 Kaffe, te, kakao, krydderier 08 F6rstoffer for dyr, unntatt korn . Andre matvarer og levende dyr .... 1 Drikkevarer og tobakk 2 Ravarer, ikke spiselig, unntatt brensel •............. ............ 22 Oljefrø, -nøtter og -kjerner 24 Tømmer, trelast og kork .......... 26 Tekstilfibrer og -avfall ......... 27 Rd gjødningsstoffer, mineraler 28 Malmer og avfall av metaller ..... Andre råvarer 3 Brensel, smøreoljer, elektrisk strøm. 32 Kull, koks og briketter 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter . Andre brenselstoffer m.v. 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 5 Kjemiske produkter .................. 51 Kjemiske grunnstoffer og forbindelser 53 Farge- #og garvestoffer .............. 54 Medisinske og farmasøytiske produkter 58 Plast, regen. cellulose, kunstharpikser Andre kjemiske produkter ....... 6 Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale 65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer 66 Varer av ikke-metall. mineraler 67 Jern og stål ........................ 68 Metaller, unntatt jern og stål 69 Varer av uedle metaller ........ Andre bearbeidde varer ......... 7 Maskiner og transp.midler, unntatt skip •••••.••••.•-•-••••••••••••• 71 Maskiner, ikke elektriske ........ 72 El.maskiner, apparater, materiell ... 73 Transportmidler, unntatt skip .. 8 Forskjellige ferdige varer 84 Klar og hodeplagg .............. 85 Fottøy .............................. 86 Instrumenter; fotografiske og optiske artikler; ur ........ A 9 Varer ikke gruppert etter art .. I alt uten skip ..................... Skip , nybygde ....................... Skip, eldre ......................... I alt •*.......•••••••••••••.

maalfrid_bfef421338cd2884ce0dfedf6caa61f9b30401b0_41

maalfrid_hi

no

0.883

4) TØI rapport 644/2003. Antall fartøy involvert i kystcruisevirksomhet har også økt noe de siste 10 årene. I 2009 var 20 fartøy involvert i kystcruisevirksomhet rundt øygruppen og 160 ilandstigingsplasser ble besøkt. I tilegg blir det årlig gjennomført flere forskningstokt med 3–4 forskningsfartøy, og kystvakten har en betydelig tilstedeværelse rundt øygruppen. Det er årlig om lag 40–50 leveranser av drivstoff med tankskip til Svalbard (<5000 GT skip), samt noen stykkgodsskip. St.meld. nr. 22 (2008-2009) "Svalbard" presenterer statistikk over skipsanløp og annen skipsrelatert statistikk. Trafikktallene (i utseilt distanse) kan grovt deles i transittrafikk gjennom området, interntrafikk innen området og trafikk som kommer utenfra og seiler til/fra havner i området. For å beskrive hvilke skips- og størrelseskategorier som dominerer disse trafikkstrømmene er trafikktallene sammenholdt med GIS-genererte kartplot for aktiviteten til skipene innen hver enkelt fartøys- og størrelseskategori. En samlet oversikt over trafikktetthet for all skipstrafikk (eksklusive fiskefartøyer) nord for 67 grader nord er vist i figur 3.2.1.3. Skipstrafikk i transitt utgjør noe over halvparten av all trafikk i selve forvaltningsplanområdet. Tar en med trafikken i kystnært område, på innsiden av selve forvaltningsområdet, blir andelen i TSS Vardø–Røst mindre (rundt 25 % av totalen). Transittrafikken består av de store tank- og bulkskipene til/fra russiske havner. Mesteparten av denne trafikken seiler i TSS Vardø–Røst. Også betydelig mengder stykkgodstrafikk og en del kjøle-/fryseskip går i transitt til/fra Russland, men disse skipene er mindre (1000–5000 GT) og trafikken går nærmere kysten. Større stykkgodsskip seiler i TSS Vardø–Røst. Det fåtall konteinerskip som er registrert i området går også i transitt til Russland, fortrinnsvis i TSS Vardø–Røst. Forsvaret har i flere år ført statistikk over antallet fullastede tankskip i transitt langs norskekysten. Disse skipene seiler i TSS Vardø–Røst. Frem til 2008 har trafikkutviklingen vært relativt flat både regnet i lastevolum og antall passerende skip. Lastemengden har vært i størrelsesorden 10 til 12 millioner tonn per år og dette volumet er befraktet på 200 til 240 fullastede tankskip. I 2009 endret dette seg vesentlig. Mye tyder på at befraktet volum fra denne transittvirksomheten vil fortsette å øke de kommende årene. Ser en på Barentshavet under ett, medregnet trafikken i de kystnære områder på innsiden av selve forvaltningsplanområdet, er det interntrafikken som står for den klart største utseilte distansen. Her er det også regnet med den trafikken som i tillegg til å gå internt mellom havner kan være del av ruter som går sørover langs kysten. Trafikken kjennetegnes ved følgende fartøytyper: , selv om deler av fiskeflåten i deler av året består av tilreisende fartøy. ; i første rekke hurtigbåter, ferger og hurtigruta. Passasjerskipene står for 30 % av den totale utseilte distansen i regionen (unntatt fiske), og mesteparten av dette er å regne som interntrafikk. Sommerstid er det et innslag av cruisefartøy, men mange av disse seiler til én eller noen få havner i området, før de seiler tilbake ut av området eller videre til Svalbard, og er ikke egentlig å regne som interntrafikk. Et betydelig antall (<5000 GT), først og fremst registrert som stykkgodsskip, men også mindre bulkbåter, kjøle-/fryseskip og Ro-Ro lasteskip. Interntrafikken av mindre lasteskip står for 20–30 % av den utseilte distansen i regionen, hvis en ser bort ifra fiskefartøyene. for transport av ulike typer raffinerte petroleumsprodukter, men også i noen grad kjemikalietransport i tilknytning til lokal industri. Interntrafikken av tankskip er imidlertid svært beskjeden målt i utseilt distanse sammenliknet med passasjerskip og tørrlasteskip. , andre offshore servicefartøy og andre aktiviteter. Disse skipene står for en betydelig andel (10 %) av den totale utseilte distansen i regionen, og mesteparten må regnes som interntrafikk. Aktivitetene spenner vidt fra petroleumsrelaterte maritime tjenester og seismisk kartlegging, til forskning og overvåking, beredskaps- og redningstjeneste og annet. De varierende operasjonsmønstrene og mangelen på linjefart slik som innen godstrafikken, gjenspeiles tydelig i kartplottet for disse gruppene. I TØIs beregninger over godstransport internt i området for trafikkåret 2003 (ble det beregnet at om lag 1 million tonn (40 %) av totalt 2,4 millioner tonn gods levert i havnene innenfor forvaltningsområdet var å regne som interntrafikk. Selv om tallene er syv år gamle, er det sannsynlig at de gir relevant informasjon om størrelsesforhold mellom trafikkstrømmene. De tyngste transportrelasjonene er fra Vest-Finnmark til Tromsø/Nord-Troms, mellom Tromsø/ Nord-Troms og Ofoten/Lofoten Vesterålen og innad i Ofoten/Lofoten og Vesterålen. Selv om sjøtransporten står for bare 8 % av alle interne transporter innen området totalt, er den interne sjøtransporten svært viktig mellom enkelte områder, særlig mellom Finnmark generelt og Nordland, og mellom Øst-Finnmark og Troms (over 80 % av den interne transporten). Det har ikke vært praktisk mulig å bruke AIS-materialet til å kvantifisere utseilt distanse for trafikk som kommer utenfra området og seiler til/fra én eller noen få havner, i forhold til hva som skal regnes som interntrafikk. Imidlertid er dette forholdet beskrevet tidligere gjennom godstransportmodellen til TØI; russiske gruvebyen Barentsburg. Gruva i Barentsburg har vært i brann og produksjonen er per dags dato ikke kommet i gang igjen i 2010. I 2009 anløp 44 bulkskip Svea og det ble utskipet 2,4 millioner tonn kull. Det forventes en gradvis nedgang i produksjonen og utskipningen av kull. Utskipingen fra Svea foregår i hovedsak med skip mellom 25 000 og 75 000 DWT. Fra Longyearbyen ble det skipet ut 2 laster i 2009 av båt i størrelsen 25 000 DWT, totalt 45 tusen tonn kull. Det er usikkert når gruva i Barentsburg eventuelt vil komme i produksjon igjen etter gruvebrannen i 2008. De senere årene har det normalt vært skipet ut 3-5 kull-laster pr år fra Barentsburg. Skipstrafikken til og rundt Svalbard har økt noe de siste 10 årene. Dette skyldes spesielt økning i anløp av større oversjøiske cruisefartøy samt en økning i kystcruisetrafikken rundt øygruppen. I 2009 var det 48 anløp fordelt på 38 stk unike cruiseskip. Figuren viser antall anløp og antall oversjøiske cruisefartøy i perioden 2005 – 2009 (Kilde: Longyearbyen havn). Antall fartøy involvert i kystcruisevirksomhet har også økt noe de siste 10 årene. I 2009 var 20 fartøy involvert i kystcruisevirksomhet rundt øygruppen og 160 ilandstigingsplasser ble besøkt. Figuren viser antall fartøy involvert i kystcruise rundt Svalbard i perioden 2005 – 2009 (Kilde: Sysselmannen). I tilegg blir det årlig gjennomført flere forskningstokt med 3-4 forskningsfartøy og kystvakten har en betydelig tilstedeværelse rundt øygruppen. Det er årlig om lag 40 - 50 leveranser av drivstoff med tankskip til Svalbard (<5000 GT skip)

wikipedia_download_nbo_Lunhvileveien (Oslo)_386095

wikipedia_download_nbo

no

0.852

'''Lunhvileveien''' er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra der Lofsrudveien går over i Klemetsrudveien. Litt lenger sør har den gangveiforbindelse med Blakkens vei. Etter et godt stykke gjennom skogen går den på bro over Ljabruveien og ender i Slimeveien. Veien fikk navn i 1985 etter husmannsplassen Lunhvile (under Klemetsrud), som lå ved Ljabruveien. Ingen hus har adresse til veien.

wikipedia_download_nbo_My Blue Heaven (sang)_333335

wikipedia_download_nbo

no

0.932

'''«My Blue Heaven»''' er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Walter Donaldson (melodi) og George Whiting (tekst). Den har blitt en del av forskjellige fakebooksamlinger. I 1928 ble «My Blue Heaven» en kjempehit for crooneren Gene Austin på platen Victor 20964-A, akkompagnert av Victor Orchestra, dirigert av Nat Shilkret. . Victor 20964-A ble spilt inn 14. september 1927 og ble opptatt i the Grammy Hall of Fame i 1978. Opptaket ble gjenutgitt på platen Victor 24573 og har blitt gjenutgitt på flere kommersielt tilgjengelige CD-albumer. I 1928 ble en instrumental pianoversjon med Muriel Pollock utgitt av Blue Amberol Records (katalognummer 5471). Melodien til «My Blue Heaven» ble skrevet i 1924: ''«Donaldson skrev den en ettermiddag i the Friars Club i New York mens han ventet på sin tur på biljardbordet»''. Sangen ble skrevet mens Donaldson var under kontrakt hos Irving Berlin og arbeidet i hans forlag, Irving Berlin Inc. George Whiting skrev en tekst tilpasset Donaldsons melodi og fremførte den en tid i sitt vaudevillenummer. Tre år senere begynte Tommy Lyman ¨synge denpåradiosom sin temasang. Austin, misfornøyd med the Victor Company og ''«overbevist at det beste materialet som han brakte til selskapets oppmerksomhet gikk til andre artister»'', ''«ga Nat Shilkret et ultimatrum at han ikke ville gjøre en session til hvis ikke hans tolkning av «My Blue Heaven» ble utgitt kommersielt»''. Ifølge Austin ble en avtale for «My Blue Heaven» nådd for at den skulle bli koblet med «Are You Thinking of Me Tonight?», ''«den høyest ansette sangen blant de som han planla å spille inn på den tiden»''. På den dagen da «My Blue Heaven» skulle bli spilt inn, etter at opptakene til en annen sang hadde blitt fullført, pakket musikerne sammen og forlot studioet. Shilkret fortalte Austin at de hadde en konflikt, men i en scene dokumentert av H. Allen Smith i sin ''A Short History of Fingers'', ''«tok Austin tak i en eldre fyr med en cello og overtalte ham til å bli. Deretter tok han tak i en sangplugger som kunne spille ganske bra på piano. Og den tredje karen han fikk var en agent som kunne plystre - fuglekvitter og den slags ting»''. Austin spilte inn «My Blue Heaven» med den denne hurtig sammenraskede trioen. Donaldson etablerte sitt eget forlag i 1928 og hans rettigheter til sangen ble åpenbart tildelt hans selskap på den tiden, da sangen ble oppgitt å ha blitt publisert av George Whiting Music and Donaldson Music. Sangen ble emne for copyright i 1925 og 1927. Copyrightene ble fornyet i 1963 og i 1955, etter at begge komponistene var døde. På den tiden ble rettighetene til sangen eid av Leo Feist, Inc.. Rettighetene ble deretter tildelt the EMI Catalogue Partnership, kontrollert og administrert av EMI Feist Catalog Inc. Sangen har blitt en standard. Hitversjoner ble også spilt inn på plate av Jimmie Lunceford i 1935 og Fats Domino i 1956. Fats Dominos versjon var en tosidet hit med «I'm in Love Again» og lå på en 19.-plass på magasinet Billboards liste og på en femteplass på Billboard R&B Best Sellers-listen. Mary Lou Williams spilte inn en versjon. Den ble utgitt på hennes album for Folkways Records album ''Mary Lou Williams Presents'' (F 2843) (1964); Smithsonian Folkways gjenutgav innspillingen som en del av albumet ''Mary Lou Williams Presents Black Christ of the Andes'' (SFW40816) (2004). Andre coverversjoner innbefatter: *Jerry Murad' *Harpo Marx (harpe) and Bing Crosby (vokalist) *Willy Mattes, piano and His Soloists. Spilt inn i Stockholm 6. juli 1943. Utgitt på 78-platene Telefunken A-5353 (i Sverige) and Telefunken T-8509 (i Norge). A-siden var «Here You Are» (Ralph Rainger) Tore Syvertsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «50-åra». *Jiws. Utgitt på musikkassetten ''Levende dansemusikk'' og senere på et CD-album med samme tittel (Mariann MLNCD 3182)

maalfrid_ca0fee0e92a0eeb568bb42502d4ea9acaf05954e_4

maalfrid_regionaleforskningsfond

no

0.765

, dvs. produkter (varer og tjenester) og teknologier/prosesser som er mer miljøvennlige og bærekraftige enn eksisterende alternativer Bedrifter tar ansvar for egen 'skyggeside' og iverksetter tiltak og som kan redusere skadevirkningene av egen virksomhet (eks mindre utslipp, energieffektiviseringer, mer gjenbruk, utnytte avfall (sirkulær økonomi) osv) : Bedrifter utvikler som kan løse kundenes miljøutfordringer (eks utvikling av lukkede oppdrettsanlegg, el-ferger eller produkter med lengre levetid m m) Avgrenset til bedrifter med , og alle bransjer med unntak av eiendom og offentlig sektor er inkludert.

maalfrid_f2d07db3a3c2f179f8bc02c17227376bd59b22f4_66

maalfrid_ks

no

0.871

NIBR-rapport 2013:20 tilsynet, vurderer de tidsbruken som akseptabel. Men respondentene som jevnt over gir uttrykk for negative oppfatninger om tilsynet, vil også gjerne gi uttrykk for at det går med for mye tid og ressurser. Dette er altså ganske subjektive opplysninger, som gjør det vanskelig å vurdere om tidsbruken er for stor eller passelig per se. Vi vil derfor legge mer vekt på å få frem kommunenes vurderinger av nytte vs. kostnad knyttet til tilsynet. 3.5 Virkninger av tilsynet – Politiske budsjettprioriteringer Tidligere undersøkelser har indikert at tilsynet som utføres av fylkesmannen forholdsvis sjelden har store budsjettmessige konsekvenser (Indset et al 2011). Det er vanligvis ikke meget kostnadskrevende å lukke avvikene som påpekes. Slike konsekvenser knyttes oftere til tilsynet med «aktørpliktene» (se 2.3.1), altså Arbeidstilsynet og Mattilsynet. Intervjuene avdekker ikke konkrete eksempler på at tilsyn har utløst store kostnader. Det som anføres er enten helt generelt eller dreier seg egentlig om noe annet enn tilsyn. I et tilfelle sendte for eksempel en fylkesmann ut en klargjøring om hvordan praksis skal være med hensyn til bemanningsnormen i barnehagene. Dette innebar at kommunene måtte regne med antall stillinger, i forhold til bemanningskravet. Kommunen hadde lagt seg på en praksis med å regne sammen prosentandeler i stillinger, men dette måtte endres. Resultatet var at kommunen måtte ansette flere, noe som hadde betydelige budsjettmessige implikasjoner. Det er uklart om fylkesmannen hadde lovhjemmel for sitt pålegg i denne saken, men den dreide seg uansett ikke om tilsyn per se. Vi skal i et senere kapittel ta for oss en undersøkelse av tilsynsrapporter (se kapittel 4). Også her observeres det at avvikene jevnt over ikke ser ut til å ha meget betydelige økonomiske konsekvenser. 3.

maalfrid_084a11f989e38b4a431eee25b401f7e51bf34fc8_74

maalfrid_norad

en

0.806

Report writing Day 13 (Saturday-08 September) am Observation of program activities in Districts to be selected accordingly Evaluator's criteria. Day 14 (Sunday-09 September) Working sessions Day 15 (Monday-10 September)

maalfrid_811ec9de2f6f80e72542b7a22079c0162b6e21f7_9

maalfrid_nasjonalparkstyre

nn

0.723

Side av Dale peiker på fleire forhold i klagen. - Beitedyr og bygg Dale skriv at planen om å ha fire sauer med lam på beite sommaren 2018 må sjåast på i eit lengre perspektiv og at det er positivt å få i gang beite i eit område som gror att. Nasjonalparkforvaltninga er i utgangspunktet positive til beitedyr ved Reindalsetra. Som skreve i saksutgreiinga av opphaveleg søknad skal det gjennomførast eit skjøtselsplanarbeid for utvalde lokalitetar i Reinheimen sommaren 2018 og 2019 der det er aktuelt å sjå på området ved Reindalseter sommaren 2019. Det er viktig at nye planar om slepp av beitedyr blir sett i samanheng med skjøtselsplanarbeidet som vil kartlegge naturverdiane for området og kome med konkrete skjøtselstiltak. Beite ved Reindalseter i eit langtidsperspektiv må avventast til ein har klart skjøtselsplanen for å lage ein mest hensiktsmessig plan for beitet. Det same må ein gjere med eit bygg med beite som formål. Med eit avgrensa beite og i ei «testperiode» med få beitedyr er det ikkje nødvendig med eit nytt bygg. Uavhengig av omganget av beitedyr, er ikkje eit bygg naudsynt for å gjennomføre skjøtselen. Dale peiker i klaga på lagring av infrastruktur som eit argument for eit bygg i eit område langt frå næraste veg, som slikkestein, tilleggsfor, medisin, utstyr, etc., samt som eit samlingspunkt for ettersyn. Området rundt Reindalseter har fleire bygningar og moglegheiter for overnatting for eit eventuelt ettersynsbehov og lagring av utstyr kan løysast på andre vis utan å måtte setje opp eit heilt nytt bygg. - Bygg ved Reindalseter Dale peiker på i klaga at bygget det ynskjast setjast opp vil passe godt inn lokalt med omsyn på byggeskikk og nærleik til øvrig byggemasse, i eit område prega av fleire bygg, veg, brygge, utemøbler, toalettbygg mm. Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde vart oppretta 24.11.2006. I verneforskriften for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde er det ikkje opna for bygging av nye bygg. Verneforskriften definerer formål med bygg der forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til, jf. § 3, pkt. 1.3. Som omtalt i saksutgreiinga til opphaveleg søknad kan ikkje formåla med omsøkt bygg knytast til jordbruksføremål og samsvarer vidare ikkje med formål for nye bygg innan jordbruks- og sæterformål definert i forvaltningsplanen. Det står presisert i forvaltningsplanen at oppføring av nye bygningar til jordbruksføremål skal vurderast i kvart enkelt tilfelle og at det ikkje blir gjeve løyve til nye byggverk i ubebygde område. Bygg i området ved Reindalseter som har stått i området før vernet, er ingen argument for å få setje opp eit nytt bygg. Dale viser vidare til gamle tufter ved brua, eit godt stykkje frå omsøkt lokalitet. Han skriv at gjenreising kan søkast om på den gamle tuften, men at hensikten med bygget som t.d. naust blir da svekka. Behov for naust kan ikkje brukast som argument for å få sett opp bygg i nytt område for å få plass til beitedyr og ved, og omvendt. - Presedens Bygg i området ved Reindalseter som har stått i området før vernet, er ingen argument for å få setje opp eit nytt bygg. Presedens gjeld ikkje berre på ein lokalitet i landskapsverneområdet isolert, men òg i landskapsvernområdet generelt samt i andre landskapsvernområde i Reinheimen som nasjonalparkstyret for Reinheimen forvaltar. Det er i Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde og i dei fem andre landskapsvernområda i Reinheimen mange som kan ha same interesse for oppsetting av nytt bygg. Dispensasjon til omsøkt bygg vil føre til uheldig presedens og uthole vernereglane.

maalfrid_cd9c84cc7612fea4712ad134c8e39bc23d1cfb37_33

maalfrid_ehelse

no

0.675

Inntilstand (inntilstand) 0..1 Kodet Beskrivelse av pasientens tilstand ved ankomst til helseinstitusjonen. Personer som er erklært død før ankomst til sykehus rapporteres ikke. Barnet rapporteres ikke ved dødfødsler. NPR felt 12 Fast verdi. 1 1 Levende ved ankomst til institusjon 2 Død ved ankomst 3 Levende født i sykehus Alder i dager (alderIDager) 0..1 Integer Pasientens alder i dager per startdato for Episoden, dersom pasient er yngre enn ett år. NPR felt 10 13 eller 211 Ignorer. Samtykkekompetanse (samtykkekompetanse) 0..1 Kodet Om pasienten har samtykkekompetanse eller ikke. En del pasienter er selv ikke i stand til å vurdere behandlingsspørsmålet og/eller avgi gyldig samtykke. Dette kan gjelde barn, umyndiggjorte, psykisk utviklingshemmede, alvorlig sinnslidende, demente og personer som er sterkt svekket på grunn av sykdommen. I slike tilfeller må andre foreta valg på vegne av vedkommende. En noe annen situasjon hvor andre må foreta valgene, er når personer som normalt har samtykkekompetanse, er bevisstløse eller ikke selv i stand til å samtykke. For barn vil det være den eller de som har foreldreansvaret, som har kompetanse til å samtykke til behandling. Ignorer.

wikipedia_download_nbo_Erwin Franzkowiak_183215

wikipedia_download_nbo

no

0.967

'''Erwin Franzkowiak''' (født 29. november 1894, død 19. mars 1980) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Franzkowiak vant en olympisk bronsemedalje i landhockey i OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen som ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Franzkowiak spilte én kamp som back i OL-turneringen.

maalfrid_7368289e4237b0d101d3bbe3887c676d343cb4a2_11

maalfrid_ssb

no

0.122

8 (forts.). Kapitalregnskap. Mill. kr 9. Reserver. Mill. r1 B. Kortsiktige kapitaltransaksjoner netto2 C. = A. + B. Totale kapitaltransaksjoner netto2 D. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv.2 E. = C. + D. Oppgang (nedgang-) Norges nettogjeld til utlandet a) Offentlig forvaltning b) Finansinstitusjoner c) Andre innenlandske sektorer' d) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil A. Forretningsog sparebankers reserver netto C. Andre sektorers reserver netto D. = A. + B. + C. Reserver alt 1) Norges Bank 2) Forretflingsog sparebanker 3) Andre finansinstitusjoner 1972 12 -1081 107 - 49 - 424 - 308 203 4 207 8 659 -1052 759 8 366 1973 - 6 -1368 - 541 - 145 -1243 353 2 002 -1360 642 8 856 - 794 2 397 10 459 1974 355 -1665 542 54 381 512 6 164 72 6 236 9 695 -1339 2 292 10 648 1975 - 336 -1889 23 - 58 589 883 12 692 1 187 13 879 12 340 -1382 940 11 898 1976 62 190 546 - 81 1 393 1 170 20 370 -1861 18 509 11 475 -1544 281 10 212 1977 - 43 3 473 -2233 - 300 966 2 050 26 802 3 295 30 097 8 471 502 712 9 685 1978 - 505 -6106 1 544 - 518 -3109 2 857 11 005 4 606 15 611 14 254 -1123 645 13 776 1979 852 -6612 2 609 - 69 -6282 3 044 5 077 414 5 491 20 573 -3813 1 624 18 384 1980* 177 -9618 7 207 - 63 -3737 4 434 -5694 -2505 -8199 31 045 -11480 6 165 25 730 1981* - 199 -2667 -2860 464 -3184 - 438 -13996 6 884 -7112 36 338 -9831 5 967 32 474 Jan.-aug. 1981 174 1 498 678 290 -5602 -4849 -11801 - 186 -11987 30 769 -12923 11 249 29 095 1982 68 -3272 4 733 96 -2862 2 197 -3095 - 101 -3196 39 505 -16975 9 569 32 099 1. kv . - 10 739 - 227 - 42 - 397 - 380 4 332 44 4 376 11 598 - 998 1 156 11 756 2. » - 22 - 980 147 - 7 520 1 605 5 528 101 5 629 12 599 -1127 643 12 115 3. » 79 537 - 53 - 78 588 - 185 4 104 -- 52 4 052 12 047 -1109 621 11 559 4. » 15 - 106 679 46 682 130 6 406 -1954 4 452 11 475 -1544 281 10 212 1. kv . - 14 557 1 236 - 67 808 - 150 6 575 - 57 6 518 10 932 -2695 - 78 8 159 2. » 4 -3531 - 294 - 122 - 280 1 451 5 904 73 5 977 14 413 -2468 300 12 245 3. » 2 - 247 715 - 26 1 595 1 205 7 884 111 7 995 14 647 -3165 - 537 10 945 4. » - 35 6 694 -3890 - 85 -1157 - 456 6 439 3 168 9 607 8 471 502 712 9 685 1. kv . - 406 -3556 2 047 31 1 098 1 878 4 459 18 4 477 11 775 -1420 766 11 121 2. » - 856 -4175 155 57 -2630 1 731 2 431 13 2 444 15 823 -1721 - 80 14 022 3. » 882 1 198 -1528 - 593 - 978 - 58 1 369 - 57 1 312 14 601 - 331 216 14 486 4. » - 125 427 870 - 13 - 599 - 694 2 746 4 632 7 378 14 254 -1123 645 13 776 1. kv . 589 -4282 754 8 - 311 815 983 9 992 18 482 -1960 - 332 16 190 2. » - 41 -1146 1 629 - 73 - 969 227 1 245 - 34 1 211 19 622 -3681 455 16 396 3. » - 57 -1336 220 - 25 -2411 770 1 303 - 21 1 282 20 947 -3808 785 17 924 4. » 361 152 6 21 -2591 1 232 1 546 460 2 006 20 573 -3813 1 624 18 384 . - 197 -1778 543 83 -4742 2009 -2714 34 -2680 22 303 -4056 4 476 22 723 2. » 383 -1949 2 399 22 - 461 1 914 -1420 - 72 -1492 24 227 -6931 5 995 23 291 3. » 86 - 777 1 534 - 197 - 265 163 - 280 - 73 - 353 24 941 -8468 7 818 24 291 4. » - 95 -5114 2 731 29 1 731 348 -1280 -2394 -3674 31 045 -11480 6 165 25 730 1. kv . 176 3 732 177 36 -4826 - 721 -3286 - 112 -3398 27 534 -11809 10 704 26 429 2. » - 58 -5439 2 366 294 1 515 -2424 -6180 46 -6134 33 123 -14733 6 222 24 612 3. » - 320 4 742 -2543 - 44 -4080 -1191 -3090 - 181 -3271 29 130 -12126 11 300 28 304 4. » 3 -5702 -2860 178 4 207 3 898 -1440 7 131 5 691 36 338 -9831 5 967 32 474 1. kv . 54 810 2 158 17 -4182 1 330 -2720 - 53 -2773 35 615 -12462 10 209 33 362 2. » 18 -3470 - 628 - 190 2 677 586 - 685 - 86 - 771 38 781 -12377 8 659 35 063 Juli-aug. -.4 - 612 3 203 269 -1357 281 310 38 348 39 505 -16975 9 569 32 099 Ved utgangen av år og periode. 2 Inngang +. Utgang -. Se note 1, side 11. 4 Se note 2, side 11.

maalfrid_aa47f03989a092b417145b24f5b21425abaae4e3_0

maalfrid_fylkesmannen

no

0.84

Bakgrunn: Felles oppdrag til fylkesmennene og RVTS'ene: "….styrke kommuneansatte i å samtale med barn" FN's barnekonvensjon: Barns skal beskyttes mot overgrep og behovet for særskilt vern av barn (Sjumilssteget, steg 3 og 4)

maalfrid_8f072f8b4e986520020e17c5c933c508f2bd9140_6

maalfrid_patentstyret

no

0.693

Scangross Distribution AS, Bjørnerudveien 18, 1266 Oslo, NO Bryns Patentkontor AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo Frostvæsker, kondensfjernere. Spylervæsker. Skruer og muttere av metall. Håndverktøy, håndverktøy, nemlig hjul-kryss, skrutrekkere, skiftenøkler, knipetang, kniver, manuelt drevne jekker, is-skraper. Elektriske kontakter, elektriske ledninger, sikringer. Lokk for bensintanker i kjøretøy. Arbeidshansker, bensinkanner/trakter, ikke av edelmetall, snøkoster, svamper og poleringskluter. Slepetau for biler. 2000.10. Ved registrering oppnås ikke enerett til teksten i merket Svenska Naturskyddsföreningen, Box 4625, S-116 91 Stockholm, SE Egil Lassen - Actio-Lassen AS, Postboks 36, Minde, 5826 Bergen Blekemidler og andre vaskemidler; rengjørings-, polerings-, skure- og slipemidler; sepe; parfymer, eteriske oljer, kosmetikk, hårpleiemidler; tannpulver, -krem og - pasta. Vitenskapelige, nautiske, geodetiske, elektriske, fotografiske, kinematografiske og optiske apparater og instrumenter samt apparater og instrumenter til veiing, måling, signalering, kontroll, livredning og undervisning; apparater for opptak, overføring og gjengivelse av lyd og bilder; magnetiske databærere, grammofonplater; salgsautomater og mekanismer for myntstyrte apparater; kassaapparater, regnemaskiner, databehandlingsutstyr og datamaskiner, brannslukningsapparater. Papir, papp og varer laget av disse materialer, ikke opptatt i andre klasser; trykksaker; materialer til bokbinding; fotografier; skrivesaker og papirvarer; klebemidler for papirvarer og for husholdningsbruk; artikler til bruk for kunstnere; pensler; skrivemaskiner og kontorrekvisita (ikke møbler); instruksjon- og undervisningsmateriell (ikke apparater); plastemballasje (ikke opptatt i andre klasser); spillkort; trykktyper; klisjéer. Tekstiler og tekstilvarer, ikke opptatt i andre klasser; senge- og bordtepper. Klær, fottøy, hodeplagg. Transportvirksomhet; innpakning og lagring av varer; organisering av reiser. 2000.10.

maalfrid_206a8a2a559bf924dd1b41b4cbcd4a6543f21443_10

maalfrid_dirmin

no

0.778

Etter DMF sin vurdering vil det være hensiktsmessig at den økonomiske sikkerheten stilles ved bankgaranti og individuell fondsavsetning til bankkonto, som det i henhold til egen avtale om finansiell sikkerhetsstillelse skal etableres pant i til fordel for DMF, jf. panteloven §§ 4-4 til 4-6. Tiltakshaveren skal ikke ha rådighet over slik bankkonto som skal sperres til fordel for DMF. DMF vurderer at det er nødvendig at Tiltakshaver før oppstart av drift stiller en bankgaranti som en påkravsgaranti, som DMF finner tilfredsstillende, for et beløp stort NOK 300 000,-. Dette for å ha tilstrekkelig sikkerhet i en oppstartsfase før fondet har nådd maksimal avsetning. Størrelsen av bankgarantien er satt ut i fra en vurdering av hva som anses å være tilstrekkelig sikkerhet i denne fasen. DMF kan fremme krav under bankgarantien i følgende tilfeller: (i) Etter utløpet av Tiltakshavers frist til å utføre nødvendige sikrings- og oppryddingstiltak som aksepteres av DMF; (ii) Ved konkurs, opphør eller annen avvikling av Tiltakshavers virksomhet; og (iii) Ved tilbakekall av konsesjonen. Ved melding til garantisten om at ett av tilfellene i punkt (i) – (iii) over foreligger skal DMF ha rett til å få utbetalt det krav som gjøres gjeldende under bankgarantien, uten hensyn til innsigelser fra Tiltakshaver. Bankgarantien skal bestå så lenge beløpet innestående på bankkontoen ikke har nådd NOK 300 000,-. Når beløpet innestående på bankkontoen har nådd NOK 300 000,-, eller etter skriftlig samtykke fra DMF forut for dette tidspunkt, faller plikten til bankgaranti bort. Deretter skal Tiltakshaveren gjøre årlige avsetninger til bankkontoen inntil totalbeløpet på NOK 630 000,- er nådd. Årlige innskudd beregnes etterskuddsvis ut fra forrige års uttak av masse. Det skal årlig innbetales NOK 3,94 pr tonn uttatt masse. Ved fastsettelse av sats per tonn uttatt masse har DMF lagt til grunn at fondet skal bygges opp over en periode på litt i underkant av 20 år, det vil si NOK 31 520 pr år. I søknaden er uttak anslått til ca. 8 000 tonn/år, noe som gir en årlig avsetning på NOK 3,94 pr tonn. Innbetaling for forrige års uttak av masse må være avsatt innen 1. februar etterfølgende år. Innestående beløp på konto skal årlig dokumenteres ved å gi DMF tilgang til en oppdatert kontoutskrift. All avkastning på midlene godskrives kontoen. Videre finner DMF behov for at Tiltakshaver underveis i driften vurderer om den eksisterende sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene til sikring- og oppryddingstiltak, og gir DMF tilbakemeldinger om dette. Dersom uttakets beregnede driftsperiode endres, eller det skjer andre vesentlige endringer i driftsplanen, skal DMF underrettes umiddelbart.

wikipedia_download_nbo_Statsstipendiat_38384

wikipedia_download_nbo

no

0.724

Fil:Kim Friele. Fil:Edvard Hoem2.JPG|miniatyr|Edvard Hoem har stipend fra 2012. '''Statsstipendiat''' er en norsk stilling som etter søknad og innstilling fra Kulturdepartementet tildeles av Stortinget gjennom statsbudsjettet. Det tilknyttede stipendet løper til stipendiaten oppnår pensjonsalder. Dagens statsstipend må sees som en støtte til uavhengig, fri virksomhet for kultur, samfunn og vitenskap. Statsstipend gis som støtte til personer innenfor tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning, noen ganger til personer som på grunn av arbeidsområdet eller manglende formell kompetanse har begrensede muligheter til å få stillinger ved vitenskapelige institusjoner eller kulturinstitusjoner. Tildeling av statsstipend skal normalt skje på faglig grunnlag etter anbefaling fra en eller flere kompetente personer som kjenner kandidatens bakgrunn og virksomhet. Oversatt til engelsk kan statsstipend kalles et ''government grant'', og en statsstipendiat en ''government grant holder''; eventuelt supplert med ''lifetime government grant''. Også ''government scholar'' er brukt som oversettelse. I og med utnevnelsene i statsbudsjettet for 2013 er det 33 statsstipendiater; 25 menn og 8 kvinner. I 2016 er tallet 27 menn og 12 kvinner, totalt 39 stipendiater. Fil:Ivaraasen.jpg|thumb|Helt fra Ivar Aasen og like fram ... Fil:Jonfosse1.png|thumb|... Allerede på 1800-tallet ble flere personer tildelt ''statsstipend'' av Stortinget for ulike typer kulturelt og vitenskapelig arbeid. Ivar Aasen, Hans Ross og Andreas Aubert er eksempel på dette. Allerede dengang forelå det altså tilsynelatende en erkjennelse av at noen forskningsoppgaver best lot seg løse utenfor rammene av etablerte forskningsinstitusjoner, på den tiden i praksis bare Universitetet i Oslo. Noen ganger var det manglende formelle kvalifikasjoner som hindret tilknytning til Universitetet. Andre ganger var det snakk om forskningsfelt som det ikke fantes lærestoler for, eller om en mer allmenn virksomhet. Fra 1895 og fram til ca. 1920 var det en sterk vekst i antall statsstipend, med vekt på ''utforskningen av det nasjonale'': dialekter, folkemusikk, folketradisjoner og lokalhistorie. Tov Flatin, Ivar Kleiven og Jørgen Reitan er noen av eksemplene på dette. Er særtilfelle i ordningens historie er ''nasjonalgaven'' som fra 1913 ble gitt til Roald Amundsen og fra 1926 til Otto Sverdrup. Siden stipendordningen vokste fram, har det også vært en kraftig vekst i institusjoner som finansierer forskning og kulturarbeid. Likevel virker etterspørselen etter statsstipend stabil og økende. Stipendiene har betydning for ''frie forskere'' innenfor emner som faller utenfor institusjonene. Noen stipend gis også som en ukonvensjonell, personrettet støtte til institusjonen: flere jazzhistorikere tilknyttet Norsk jazzarkiv har fått stipend, på samme måte som Troldhaugens første intendant. Andre stipend gis til utøvende kunstnere som kombinerer sitt virke med en grad av innsamlings- og formidlingsarbeid; Sven Nyhus, Knut Buen og Kristian Kildal er eksempler på dette. Atter andre tildeles for kunst-, skribent- eller samfunnsvirksomhet av allmenn interesse; Iver Jåks, Kjell Risvik, Martin Nag og Walid al-Kubaisi er eksempler på dette. En annen kjent stipendiat er rørlegger Erling Johansen fra Østfold, han oppdaget som amatør-arkeolog en mengde nye helleristninger, og ble utnevnt av Stortinget i 1950. I Johansens – og andres – tilfelle ga ordningen rom for at kompetente amatører kunne få arbeidsvilkår ''på siden av'' det akademiske. De fleste stipendiatene er ''godt voksne'' når de får statsstipend. Dette har flere årsaker: Stipendiatene må ha vist over tid at de har en kompetanse og et engasjement på et område. For manges vedkommende vil stipendiet også være en sosial og økonomisk ''trygghetsfaktor'', etter flere år som frilanser eller prosjektfinansiert. I flere tilfeller, like fra Sars i 1918 til Steinnes og Sirevåg på 60- og 70-tallet ble stipend gitt til fortjente statsansatte idet de fratrådte sine tidligere stillinger ved oppnådd pensjonsalder. Stipendet fikk på den måten preg av ''tilleggspensjon'', eller ''seniorstipend'' for å videreføre et arbeid av offentlig interesse som vedkommende hadde arbeidet lenge med. I noen tilfeller har stipendium blitt gitt som en form for ''kompensasjon'' for at vedkommende ikke fikk et embete. Amund B. Larsen og Torstein Høverstad er to av flere eksempler på dette. Både innen akademiske kretser og innen kirken har statsstipend vært gitt til personer som har synspunkt, ofte velbegrunnede og av sterk overbevisning, som har ført dem inn i konfrontasjoner med fagmiljøet/overordnede. Blant de første statsstipendiater i denne kategorien kan nevnes geologen/etnografen Andreas Hansen fra 1908 og Frederik Macody Lund fra 1909; blant de senere kan nevnes Helge Hognestad. Ordningen kan fremstå som tilfeldig og brokete, og dette er et berettiget inntrykk. Som hovedregel tildeles stipend ''når og dersom'' det finnes personer med et prosjekt og/eller et behov; og det er ingen ''fast kvote'' av stipendier som skal oppfylles. Ettersom ordningen totalt sett er forholdsvis liten, har den sjelden hatt stor kulturpolitisk interesse eller oppmerksomhet. De siste 15–20 årene har det imidlertid festet seg som praksis at det utnevnes noen stipendiater hvert år. Oversikt over statsstipendiater finnes fra 1903 i Norges statskalender. Statsstipendiatordningen var todelt fra starten og helt fram til 1999: noen mottok stipend som et lønnstrinn, og noen som et fastsatt kronebeløp. Todelingen avspeilet opprinnelig et skille mellom den frie, fullfinansierte kulturarbeideren, og det smalere prosjektet, for eksempel et lokalt innsamlingssarbeid av folkeminner og folketradisjoner, eller et ''deltidsengasjement''. Denne todelingen ble mye kritisert mot slutten av 1990-årene, og det ble blant annet pekt på at beløpsstipendiene ikke ble indeksregulert, og slik sett ble løpende devaluert. Som følge av kritikken ble stipendiatordningen i 1999 gjort til gjenstand for en grundig gjennomgåelse og vurdering i Kulturdepartementet i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Resultatet ble lagt frem i St.prp. nr. 1 (1999–2000) (''Statsbudsjettet'') og Stortinget hadde ikke merknader til opplegget. Stipendiatenes økonomiske kår ble bedret ved at alle stipendinnehavere som var under pensjonsalder og som hadde hatt såkalt beløpstipend, ble overført til stipend tilsvarende lønnstrinn 33 på statens regulativ og innmeldt i Statens pensjonskasse. Videre ble det bestemt at alle stipendiater utenom pensjonistene skal ha stipendbeløp som følger kode 1017 Stipendiat, eller i spesielle tilfeller kode 1378 Stipendiat, i statens lønnsplaner; Det er utarbeidet retningslinjer for ordningen. Kronologisk, med sist utnevnte øverst. År for tildeling i parentes. Fil:Mari Boine2 Warszawa Sep2007b.jpg|thumb|Mari Boine har stipend fra 2013. Fil:2006 07 24 Agatunrt050. * Evy Johanne Håland, antikkhistoriker (2019) * Bjarte Bruland, historiker (2019) * Javid Afsari Rad, musiker (2017) * Hans Kolstad, filosof (2017) * Mette Tronvoll, bildekunstner (2016) * Bodil Nordjore, kokebokforfatter, matkulturverner (2016) * Geir Uthaug, forfatter, lyriker, gjendikter (2015) * Anne Helgesen, utøver, teaterleder og forfatter omkring figurteater (2015) * Erling Borgen, journalist, regissør og produsent (2014) * Karoline Frogner, fotograf, regissør og forfatter (2014) * Mari Boine, artist (2013) * Morten Jostad, dramatiker (2013) * Peter Normann Waage, forfatter (2013) * Edvard Hoem, forfatter (av skjønnlitteratur og faglitteratur) (2012) * Annemor Sundbø, tekstilkunstner (2012) * Kirsten Bråten Berg, folkemusiker (vokal folkemusikk) (2011) * Per Haave, historiker (2011) * Elias Akselsen, sanger og tradisjonsbevarer (2010) * Lars Borgersrud, historiker (2010) * Tore Berg, botaniker (2009) * Helgard Mahrdt, litteraturviter og filosof (2009) * Tor Bomann-Larsen, forfatter og tegner (2009) * Petter Ringen Johannessen, krigshistoriker, forfatter, lærer (2008) * Wenche Blomberg, bibliotekar, kriminolog, kulturarbeider, forfatter (2008) * Hans Kristian Bukholm, film- og kulturvernarbeider (2008) * Jan Knutzen, dokumentarfilmskaper og filmhistoriker (2008) * Walid al-Kubaisi, forfatter, oversetter og skribent (2007) * Morten Wessel Krogstad, kulturvernarbeider (2007) * Britt Karin Larsen, forfatter (2006) * Guttorm Rogdaberg, kulturvernarbeider (2006) * Eugene Schoulgin, forfatter, PEN-aktivist (2006) * Bjørn Stendahl, jazzhistoriker (2006) * Ragnar Andersen, teolog (2005) * Aage Hauken, pater og forfatter (2005) * Åge Haavik, salmebokredaktør (2005) * Amy Lightfoot, kulturvernarbeider (2005) * Arild Stubhaug, forfatter og biograf (2005) * Øystein Rottem, forfatter og litteraturkritiker (2004) * Per Arne Dahl, prest og forfatter (2004) * Tormod Haugen, barnebokforfatter (2004) * Marianne Heske, billedkunstner (2004) * Nina Karin Monsen, filosof og forfatter (2004) * Thorvald Steen, forfatter (2004) * Eystein Eggen, forfatter (2003) * Egil Kapstad, jazzmusiker (2003) * Else Rønnevig, bygningsvernentusiast (2003) * Solveig Bøhle, journalist (2002) * Torunn Ystaas, forfatter (2002) * Sverre Ødegaard, museumsarbeider fra Røros (2002) * Jon Fosse, forfatter og dramatiker (2001) * Else-Britt Nilsen, teolog og priorinne i Dominikanerordenen (2001) Fil:Axel Jensen ved Piano-AJ2.jpg|thumb|upright|Axel Jensen var statsstipendiat. Fil:Jan Erik Vold. Fil:Fredrik Barth. Fil:2011 07 01 Hallvard Bjørgum Seljord 0128.JPG|thumb|Flere folkemusikere er eller har vært statsstipendiater: Hallvard T. Bjørgum (''bildet''), Knut Buen, Sven Nyhus, Odd Bakkerud, Arne Bjørndal m.fl. Fil:Anne Stine Moe Ingstad (1918-1997).jpg|thumb|Både arkeologen Anne Stine Ingstad og ektemannen Helge Ingstad var statsstipendiater. * Sigmund Kvaløy Setreng, økofilosof og gardbruker (1999) * Sondre Bratland, folkemusiker (1997) * Lars Roar Langslet, idehistoriker, skribent (1997) * Johannes Bergh, jazzhistoriker (1996) * Valerij Berkov, russisk-filolog (1996) * Sverre Dahl, oversetter (1996) * Wera Sæther, forfatter (1996) * Turid Farbregd, lektor, oversetter og finsk-filolog (1995) * Jiri Hlinka, pianist (1995) * Axel Jensen, forfatter (1995) * Jørund Gåsemyr, matematiker og handikapidrettsutøver (1994) * Egil Sinding-Larsen, bygningshistoriker (1994) * Nils-Aksel Mjøs, teolog (1994) * Arvid Hanssen, forfatter (1993) * Sidsel Mørck, forfatter (1993) * Mikal Urheim, lulesamisk språkforkjemper (1993) * Hans Kristian Eriksen, forfatter (1992) * Helge Irgens Høeg, pollenanalytiker, bl.a. innen arkeologi (1992) * Dag Skogheim, forfatter og kulturhistoriker (1992) * Judith Vogt, dansk-norsk idéhistoriker (1992) * Jan Erik Vold, forfatter og kritiker (1992) * Elisabeth Aasen, forfatter, kvinnehistoriker (1992) * Hallvard T. Bjørgum, folkemusiker (1991) * Frank Bjerkholt, utenrikskorrespondent (1990) * Dagne Groven Myhren, litteraturprofessor, folketonesanger (1990) * Kjell Risvik, oversetter (1990) * Frode J. Strømnes, professor i psykologi (1990) * Knut Buen, folkemusiker, folkekunstformidler (1989) * Olav Albert Christophersen, biolog, epidemolog (1989) * Ivar Eskeland, skribent og kåsør (1989) * Brynjulf Fosse, papir- og papyruskonservator (1989) * Karen-Christine Friele, forfatter og homoaktivist (1989) * Sven Nyhus, folkemusiker, professor (1989) * Finn Sollie, forsker innen sikkerhetspolitikk (1989) * Kåre Svebak, teolog, nord-norsk kirkehistorie (1989) * Knut Ødegård, forfatter (1989) * Erik Dammann, forfatter og miljøaktivist (1988) * Iver Jåks, billedkunstner (1988) * Aleksander Kan, filolog (1988) * Kjell Bækkelund, musiker (1987) * Odd Eidem, forfatter (1987) * Pål Hougen, kunsthistoriker (1987) * Hans Lindkjølen, samehistoriker (1987) * Martin Nag, skribent, litteraturhistoriker (1987) * Ørnulf Hodne, folkeminneforsker (1986) * Georg Johannesen, forfatter, professor (1986) * Lillemor Johnsen, respirasjonsterapeut (1986) * Øistein Parmann, forfatter og forlegger (1986) * Bjørn Stabell, psykolog (1986) * Ulf Stabell, psykolog (1986) * Gidske Anderson, journalist, skribent (1985) * Fredrik Barth, sosialantropolog (1985) * Nils Ellingsgard, kulturverner og -formidler innen rosemaling (1985) * Helge Hognestad, teolog (1985) * Liv Dommersnes, skuespiller (1984) * Thor Heyerdahl, reisende, amatørarkeolog og -etnograf (1984) * Åge Rønning, forfatter (1984) * Olav Aspelund, sivilingeniør (1983) * Mentz Schulerud, forfatter, teatersjef og kåsør (1983) * Kjell Aartun, lingvist (1983) * John Brandrud, filolog, universitetsbibliotekar (1982) * Kari Elisabeth Børresen, idéhistoriker, kvinneteologihistoriker (1982) * Odd Solumsmoen, litteraturkritiker (1982) * Ada Polak, kunsthistoriker (1981) * Odd Bakkerud, folkemusiker (1980) * Odd Brochmann, arkitekt, professor (1980) * Ivar Orgland, lyriker og oversetter (1980) * Arnulv Sudmann, redaktør Norsk Allkunnebok og språkbyråkrat (1980) * Otto Blehr, folkeminnesamler (1978) * Halvard Grude Forfang, lærer (1978) * Peter Wessel Zapffe, filosof (1978) * Nils Hallan, historiker (1977) * Philip Houm, litteraturhistoriker (1977) * Anne Stine Ingstad, arkeolog (1977) * Per Bjørnstad, matematiker (1976) * Svein Ellingsen, salmedikter (1976) * Tønnes Sirevåg, skolemann (1976) * Arne Dørumsgaard, lyriker og oversetter (1975) * Olav Flo, bibliograf (1975) * Hartvig W. Dannevig, sjøfartshistoriker (1974) * Edvard Ruud, forfatter og folkeminnesamler (1974) * Hans J. Henriksen, samekonsulent (1973) * Gabriel Øidne, geograf (1973) * Henning Gran, kunsthistoriker (1972) * Else Christie Kielland, maler (1972) * Ragnar Ulstein, krigshistoriker (1972) * Finn Carling, forfatter (1971) * Milada Blekastad, litteraturhistoriker (1970) * Helge Ingstad, forfatter og eventyrer (1970) Fil:Mikal Urheim.jpg|thumb|upright|Just Qvigstad, Per Fokstad, Hans J. Henriksen og Mikal Urheim (''bildet'') * Sverre Hartmann, krigshistoriker (1968) * Otto Chr. Dahl, misjonshistoriker (1967) * Leif Jarmann Wilhelmsen, kulturbyråkrat (1967) * H.O. Christophersen, historiker (1965) * Nic. Stang, kunsthistoriker (1964) * Jeremi M.F. Wasiutynski, astronom (1964) * Yngvar Hauge, forfatter (1963) * Trygve Mathisen, forsker innen sikkerhetspolitikk (1963) * Olav Dalgard, kunst- og litteraturhistoriker (1961) * Asgaut Steinnes, riksarkivar (1961) * Per Fokstad, skolemann, samisk språkforkjemper (1960) * Arne Odd Johnsen, historiker (1958) * Nils A. Ytreberg, historiker (1958) * Hans Henrik Holm, lyriker (1957) * Lars Reinton, etnolog (1957) * Kristian Kildal, maler (1956) * Axel Otto Normann, avismann, teatersjef (1955) * Sigmund Torsteinson, bevarer av Troldhaugen (1955) * Knut Hermundstad, folkehøgskolelærer, folkeminnesamler (1954) * Inge Krokann, forfatter (1954) * Sverre Steen, historiker (1954) * Herman Leopoldus Løvenskiold, heraldiker (1952) * Magnus B. Olsen, navnegransker (1952) * Ingebrigt Christopher Grøndahl, litteraturhistoriker (1950) * Erling Johansen, selvlært arkeolog (1950) * Reidar Øksnevad, journalist, bibliograf (1950) Fil:Dore Bible Sermon on the Mount.jpg|thumb|Seippel fikk statsstipend til arbeidet med den første nynorsk-Bibelen. Fil:Sverdrup portrett hi 58.jpg|thumb|Både polarhelten Sverdrup... Fil:Fredrik macody lund.jpg|thumb|.. * Vilhelm Bjerknes, meteorolog (1949) * Arne Bjørndal, folkemusiker, folkemusikksamler,forfatter (1949) * Rolv Thesen, litteraturhistoriker (1949) * Rolv Laache, historiker og Wergeland-biograf (1947) * Bjarne Aagaard, fangsthistoriker (1941) * Bernhard Færøyvik, kysthistoriker (1938) * Ingjald Nissen, filosof og psykolog (1938) * Olav Sannes, lokalhistoriker mm (1934) * Idar Handagard, lege, botaniker, avholdsagitator (1932) * Carsten Borchgrevink, Antarktisfarer og -historiker (1929) * Ivar Mortensson-Egnund, teolog, forfatter (1929) * Frederik Macody Lund, historiker (1929) * Otto Sverdrup, polfarer, som ''nasjonalgave'' (1926) * Alexander Seippel, bibeloversetter (1923) * Axel Drolsum, bibliotekar (1922) * Albert Kjær, stedsnavngransker (1922) * Matti Aikio, forfatter (1921) * Albert Joleik, lokalhistoriker, redaktør (1921) * Halfdan Arneberg, folkekunsthistoriker (1921) * Torkel Lillefosse botaniker (1921) * Gerhard Gran, litteraturhistoriker (1920) * Just Qvigstad, samlet samisk språk og folkeminne (1920) * Anton Aure, bibliograf, boksamler (1919) * Oluf Kolsrud, kirkehistoriker (1919) * Thomas Parr, psykologi (1919) * Hans Reynolds, journalist, skribent (1919) * Tov Flatin, lokalhistoriker og folkeminnesamler (1918) * Thomas Georg Münster, entomolog (1918) * G.O. Sars, havforsker (1918) * Olai Skulerud, dialektsamler (1918) * Richard Eriksen, filosof (1917) * Jon Laberg, lokalhistoriker (1917) * Edvard Langset, folkeminnesamler (1917) * Anders Nummedal, arkeolog (1917) * Olaf Olafsen, teolog, kulturhistoriker (1917) * Jørgen Reitan, lærer, dialektsamler (1917) * Ole Knutsen Ødegaard, ordfører, lokalhistoriker (1917) * Torstein Høverstad, skolehistoriker (1916) * Alexander Bugge, historiker (1914) * Adolf Fonahn, medisinhistoriker, orientalist (1914) * Torleiv Hannaas, filolog, professor (1914) * Eugen Jørgensen, botaniker (1914) * Torkell Mauland, folkeminnesamler (1914) * Erik Vullum, journalist, folketaler (1914) * Roald Amundsen, polfarer, som ''nasjonalgave'' (1913) * Kristian Birch-Reichenwald Aars, filosof (1913) * Kristian Østberg, jurist og folklorist (1912) * Lorens Berg, folkeminnesamler (1911) * Jakob Aaland, lokalhistoriker (1911) * Ivar Kleiven, folkeminnesamler, lokalhistoriker (1909) * Johan Meyer, folkekunsthistoriker (1909) * Steinar Schjøtt, ordbokredaktør (1909) * Sigurd Einbu, astronom (1908) * Thorbjørn Frølich, teolog, samfunnsøkonom (1908) * Andreas Hansen, geolog og etnograf (1908) * Georg Reiss, komponist, musikkhistoriker (1908) * Søren Anton Sørensen, historiker (1908) * Amund B. Larsen, dialektforsker (1901) * Catharinus Elling, folkemusikksamler (1899) * Olav Sande, folkemusikksamler (1899) * Ole Andreas Øverland, historiker (1898) * Johannes Skar, folkeminnesamler (1897) * Andreas Aubert, kunsthistoriker (1895) * Jørgen Alexander Knudtzon, assyriolog (1894) * Wilhelmine Brandt, genealog (1893) * Johannes Belsheim, teolog (1880) * Hans Ross, ordbokredaktør (1877) * Johannes M. Norman, forstmester, botaniker (1876)

maalfrid_3804a6cbfdc9e4a9d12c83f3db8c07c3005576c0_0

maalfrid_imdi

am

0.982

በተግባር ስለሚፈጸሙ ነገሮች መግለጫ ስልጠናውን ለመውሰድ ወይም ከሰልሰጠናው ነጻ ለመሆን ማመልከት ከፈለጉ የህዝብ መመዝገቢያ ጽሕፈት ቤት ከተመዘገቡበት አውራጃ ወይም ኮሚውን ውስጥ ለሚገኘውን የጎልማሶች (አዋቂዎች ) ማሰለጥኛ ማእከል ማመለከቻ ማቅረብ ይኖርቦታል። በተጨማሪም ማንኛውም ጥያቄ ካለዎት እንደዚሁም መብትን ወይም የጊዜ ገድቦችን የሚመለከት ጥያቂዎች ከአሎዎት ከዚሁ የጎልማሶች ማሰልጠኛ ማእከልን ማግኘት ይቻላል። ተጨማሪ መረጃ ከፈለጉ ከሚከተሉት ድሕረ ገጾች መመልከት ይችላሉ። www.imdi.no እና www.udi.