Datasets:

ERHT28

/

mi_flyte_test

like 0

maalfrid_4d618c91059d289bf2f43edcc489ece1a6934355_64

maalfrid_distriktssenteret

no

0.924

55 55 Tabell 77. I hvor stor grad følgende faktorer påvirker beslutning om ikke å utvide drift blant de respondentene som ikke planlegger å utvide. Prosent 24. Andre faktorer 10 13 77 100 39 Vi kan anta at de som er tilfreds med dagens nivå har funnet en passende balanse mellom inntjening og arbeidsinnsats. En eventuell utvidelse vil for mange kunne bety økt avhengighet av innleid (sesong)arbeidskraft, noe som igjen vil stille krav til økt omsetning og inntjening. Mange av disse relativt små familiebedriftene har etablert dette som en tilleggsnæring for å utnytte ledige ressurser på gården og ønsker å klare seg med familiens arbeidskraft. Det er interessant å merke seg at hele 60 prosent av de som ikke har planer om å utvide mener at de i liten eller ingen grad har tatt ut potensialet i markedet. Siden så få av respondentene planlegger å slutte med driften er det vanskelig å trekke noen statistiske slutninger for hvorfor disse planlegger å slutte ut fra tallene i tabell 78. Av dette utvalget var det flest som svarte at alder og helse var de viktigste grunnene for å slutte med driften. Videre er dårlig lønnsomhet, for arbeidskrevende drift og nye krav og reguleringer faktorer som har betydning for beslutningen om å redusere eller avvikle driften. I undersøkelsen "Vekststrategier for lokal mat" (Magnus og Kvam 2008) svarte flest av respondentene som planla å fortsette med samme omfang/redusere virksomhet at mangel på fritid og organisering av egen tidsbruk var grunner til å ikke utvide. En god del la også vekt på at vanskeligheter med å få kompetent arbeidskraft, bevare produktets særpreg, problemer med å 24Spørsmålet ble stilt til de 104 respondentene som på spørsmål 48 svarte at de planla å fortsette virksomheten med samme omfang som i dag.

maalfrid_80610e98731454bc0924c3882b476b26464d268f_6

maalfrid_uio

en

0.875

The fundamental theorems of welfare in economic theory: Ideal conditions:

maalfrid_4a85461647774a643b08961a0519fececfa873dd_3

maalfrid_toll

no

0.889

10-4 . Bygg, hvis korn er noe større enn hvetekorn, brukes hovedsakelig til dyrefôr og til fremstilling av malt. Som helgryn eller perlegryn brukes bygg til supper og matvarer. atskiller seg fra de fleste andre kornsorter ved at agnene under utviklingen vokser sammen med kjernen og derfor ikke lar seg fjerne ved vanlig tresking eller rensing. Bygg av denne type, som er gult av farge og med korn som er avspisset mot endene, føres under denne posisjonen bare når det foreligger uavskallet. I avskallet stand er det (). Slik avskalling krever en mølleprosess som av og til også delvis fjerner sølvhinnen. Byggsorter som i naturlig tilstand ikke har agner, føres fortsatt under denne posisjonen forutsatt at de ikke har gjennomgått annen bearbeiding enn tresking og rensing. : a. Malt (spirende bygg), også røstet (jfr. kommentarene til). b. Brent bygg (kaffeerstatning) (). c. Maltgroer skilt fra malten under tørkingen, og annet bryggeriavfall (bunnfall av korn, humle, etc.) (). (varenummer 10.03.1000) Med "såkorn" i underposisjon 1003.10 forstås bare bygg som er godkjent til såing av kompetente, nasjonale myndigheter.

maalfrid_2239f064395e7c36f988edcddeac3dfbf4ea3b3d_3

maalfrid_fylkesmannen

no

0.889

Foto: Fylkesmannen i Nordland. Lagringstank for våtorganisk avfall, Arctic Harvest AS Det mangler risikovurdering av dette temaet (lukt), jamfør avvik 2 (HMS). Virksomheten må gjennomføre en risikovurdering og videreføre dette til skriftlige rutiner som ivaretar myndighetskravet om å unngå sjenerende lukt til omgivelsene. Arbeidet må inngår i HMS arbeidet, slik at oppfølging og egenkontroll følger en metodikk som er beskrevet i internkontrollforskriften. Hvorvidt produksjonslukta er med på å gi et sjenerende lukt bilde i omgivelsene er vanskelig å si ut fra et kort besøk. Vi har merket oss massive klager om lukt. I første omgang må avfallshåndteringen bli bedre, og bør kunne fjernes som luktkilde. Dersom naboer og andre fremdeles blir plaget er det mulig å gjøre tiltak også ift rensing av luktende avgasser/damp. Vi fikk i intervjuet med daglig leder forståelse av at det også er mulig at ulike produksjonspartier lukter mer enn andre («produksjonslukt») og at det er mulig å se på risiko for lukt i arbeidet videre. Avvik fra produktkontrollloven § 3a og forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeide i virksomheter § 5, 2. ledd punkt 6 og 7. Kommentar: Virksomheten kunne ikke vise til at det hadde vært skiftet ut vanlig brukte kjemikalier/produkter med mere miljøvennlige alternativer, og hadde heller ikke en skriftlig rutine på dette.

lovdata_cd_41592

lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005

no

0.641

Trygdeavtaler med andre land har i mange tilfeller regler som gir fortsatt rett til uføreytelser ved bosetting i avtalelandet utover det som følger av folketrygdlovens regler. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel, i Nordisk konvensjon om trygd og i en rekke andre trygdeavtaler. Se rundskriv til de enkelte avtalene.

maalfrid_42f4d44affcfcced6b496d3cfb8461f93192f11c_31

maalfrid_nav

no

0.926

Evalueringens første delrapport påpekte at de lokale forsøkskontorene hadde eksperimentert seg fram med litt ulike lokale innfallsvinkler, innrettinger og løsninger for innsøkning av brukere til KIN. Evalueringen anbefalte at man i det videre forsøksforløpet samlet seg om en mer omforent utgave av "Kjerneoppgaver". Arbeidet med "det omforente Kjerneoppgaver" ble raskt igangsatt og man er i gang med å utvikle et dokument som synliggjør felles innsøkings- og utskrivingsrutiner og felles arbeidsmetodikk for KIN. Særlig har arbeidet med å få på plass felles inntaksrutiner - og dermed forarbeidene til innsøking - til KIN stått sentralt. Disse har blitt endret en del etter at intervjuene for denne delrapporten ble gjort, og endringene har foregått fortløpende utover våren 2015. Det er derfor viktig å merke seg at det som skrives i det følgende ikke nødvendigvis fortsatt er gjeldende, selv om det var det ved årsskiftet 2014/2015. Vi skal i dette kapitlet se nærmere på de relevante delene av regelverket knyttet til gjennomføring av arbeidsrettede tiltak før vi ser på selve tiltaksgjennomføringen i KIN, herunder forarbeidene, avklaringsdelen, oppfølgingsdelen og avslutning av tiltak. For å forstå KIN kan det være nyttig å repetere retningslinjer for oppfølgingsvedtak i NAV og gjeldende regelverk for arbeidsrettede tiltak. NAV-lovens § 14a regulerer beslutningene som NAV foretar i oppfølgingen av den enkelte; dette omfatter vurderinger av brukerens behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid, samt å fastesette brukerens mål og hvilke virkemidler som trengs for å nå målet. Alle brukere som omfattes av NAV-lovens §14a har rett til et vedtak om oppfølging. Vedtaket etter § 14a kalles derfor "oppfølgingsvedtak". I loven heter det: § 14a regulerer retten til behovsvurdering og arbeidsevnevurdering. Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Behovsvurderingen skal alltid skje med utgangspunkt i brukerens eget ønske. Ofte vil behovsvurderingen iverksettes ved at en person selv ber om service eller tjenester fra NAV. I andre tilfeller skjer dette etter at NAV har informert om vilkår for tjenester og ytelser, og om konsekvenser av å ikke delta i en behovsvurdering. Dersom behovsvurderingen gir grunn til å anta at standardinnsats eller situasjonsbestemt innsats ikke er tilstrekkelig for å komme i jobb, skal det foretas en mer omfattende vurdering (arbeidsevne- 9Grunnlagsdokumentene for dette kapitlet er a) Retningslinjer for oppfølgingsvedtak i NAV. Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan etter Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a (Arbeids- og velferdsdirektoratet 2010); b) Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter og Rundskriv Hovednr. 76 § 12; c) Utfyllende regler til Arbeids- og velferdsetatens anvendelse av forskrift om arbeidsrettede tiltak (sist endret 29.01.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Tiltaksseksjonen).

maalfrid_e4d85ec3b295e27d278e1ed9ce831fbf17cbc3f4_17

maalfrid_bufdir

no

0.851

Dette stemmer godt overens med funn fra spørreundersøkelsen. Hele 93 prosent av respondentene oppgir at det største antallet søsken de maksimalt har plassert sammen per i dag er tre, og kun 1 prosent oppgir å ha plassert fire sammen. Funn fra litteraturen indikerer også at sjansen for samplassering øker om søskenflokken ikke er for stor (bl.a. Meakings m.fl., 2017). Vi har undersøkt om kommunene gjør særskilte vurderinger ved søskenplasseringer, sammenlignet med plasseringer av ett barn. I vår undersøkelse oppgir majoriteten av respondentene fra spørreundersøkelsen (53 prosent) at barn som skal bo utenfor foreldrehjemmet og er en del av en søskenflokk ikke vurderes annerledes enn når ett barn skal plasseres, se Figur 4.6. Likevel oppgir bare om lag en tredjedel å utrede eller kartlegge barna grundigere ved en søskenplassering. 27 prosent oppgir at det gjøres senere vurderinger av om det fortsatt er til barnets beste at søsken (ikke) bor sammen. Bare 7 prosent oppgir å benytte egne verktøy eller metoder for vurdering av søskenplassering. Helsetilsynet (2019) finner i sin rapport en tendens til at i begjæringer om omsorgsovertakelser som handler om søsken, kan ett av barna bli hovedfokus for begjæringen, mens behovene til de øvrige søsknene ofte er dårlig belyst. Som utdypet tidligere, bør vurderinger av om søsken bør plasseres sammen eller ikke basere seg på hensynet til barnets beste. I Bufdir sine faglige anbefalinger trekkes det fram at dette forutsetter at barneverntjenesten snakker med barna, både hver for seg og samlet, og at barneverntjenesten snakker med noen som kjenner barna og/eller observerer samspillet i ulike situasjoner og til ulike tidspunkter. Videre må barneverntjenesten vurdere kvaliteten på søskenrelasjonen for å kunne avgjøre om det er til barnets beste å bo sammen med søsken i fosterhjemmet. Funnene over (som viser at over halvparten av barneverntjenestene som har besvart spørsmålet angir at barn som skal bo utenfor foreldrehjemmet og er en del av en søskenflokk ikke vurderes annerledes enn når ett barn skal plasseres) indikerer at de faglige anbefalingene ikke følges fullt ut. I ett intervju ble det framhevet at det gjøres vurderinger både for og imot om søsken skal plasseres sammen og at en kartlegger godt hvert enkelt barns behov. Som en del av vurderingen kartlegges også barnas felles historie, relasjon og søskensamværet, og hvilken verdi dette har for barna.

maalfrid_6f8d05f3427ccde6f66072e7dc526d90af9e4155_17

maalfrid_hi

no

0.931

Konsentrasjoner av de ulike målte organiske miljøgiftene (gjennomsnitt samt største og minste målte verdi) i de ulike fiskeartene som ble tatt i Norskehavet og Sognefjorden er vist i Table 10. Alle prøvene hadde konsentrasjoner langt under grenseverdiene på 3,5 ng TE/kg våtvekt som gjelder sum dioksiner og 6,5 ng TE/kg våtvekt som gjelder sum dioksiner og dl-PCB i filet. Konsentrasjonene av PCB6 var også godt under grenseverdien for PCB6 i filet av fisk til humant konsum, på 75 μg/kg våtvekt. Estimatene for konsentrasjonene av dioksiner og furaner, summen av dioksiner, furaner og dl-PCBs og PCB6 i fiskeolje etter prosessering (Formel (2)) er vist i Table 121. Ingen av estimatene overskrider grenseverdiene gitt for fôrmidler til fisk (fiskeolje), men estimatene for dioksiner og furaner som ble beregnet til 4.9 ng 2005-TEQ/kg ww er ikke langt under gitt grenseverdi for sum dioksiner og furaner som er på 5 ng 2005-TEQ/kg ww. Også her må det tas hensyn til usikkerheten i forbindelse med de utførte estimatene. De endelige konsentrasjonene vil være avhengig av flere ukjente faktorer og variere mye, alt etter den faktiske prosesseringen. I , fisket i Gulfen av Oman, ble sum PCDD/F og sum PCDD/F+dlPCB målt til henholdsvis 0,1 og 0,249 TEQ ng/kg tørrvekt (El-Mowafi, et al., 2010). Det betyr at målt her, var litt høyere.

maalfrid_1e7855596577d41d90e64f6774089b40d59f8af1_3

maalfrid_patentstyret

no

0.338

(51) (21) 20170821 (22) 2017.05.19 (41) 2018.09.03 (24) 2017.05.19 (71) Partner Plast AS, Postboks 94, 6301 ÅNDALSNES (74) ZACCO NORWAY AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (72) Tom Samuelsen, Riisalleen 21, 2007 KJELLER (54) Buoy comprising light weight armature for weight transfer Krav på norsk er innkommet 2018.07.06. (51) (21) 20170237 (22) 2017.02.16 (41) 2018.08.17 (24) 2017.02.16 (71) KEEP-IT TECHNOLOGIES AS, Strømsveien 323 A, 1081 OSLO (74) ONSAGERS AS, Postboks 1813, Vika, 0123 OSLO, Norge (72) David Brown, Malmøyveien 24 D, 0198 OSLO Peder Oscar Andersen, Brannfjellveien 96 A, 1181 OSLO (54) Screw cap system Krav på norsk er innkommet 2018.04.03. (51) (21) 20170216 (22) 2017.02.13 (41) 2018.08.14 (24) 2017.02.13 (71) Autostore Technology AS, Stokkastrandvegen 85, 5578 NEDRE VATS (74) ONSAGERS AS, Postboks 1813, Vika, 0123 OSLO, Norge (72) Ingvar Hognaland, Stokkastrandvegen 334, 5578 NEDRE VATS Ivar Fjeldheim, Bjørnebærveien 9, 5533 HAUGESUND Børge Bekken, Johan Falkbergets gate 2, 5538 HAUGESUND Trond Austrheim, Enge, 5590 ETNE (54) (51) (21) 20180876 (22) 2018.06.21 (41) 2018.06.21 (30) 2015.12.07, US, 62/263,783 (86) 2016.12.07 (86) PCT/EP2016/080109 (24) 2016.12.07 (71) Schlumberger Norge AS, Gamle Forusvei 43, Forus, 4033 STAVANGER (74) HÅMSØ PATENTBYRÅ AS, Postboks 171, 4301 SANDNES, Norge (72) Anders Grinrød, Koppholen 23, 4313 SANDNES (54) Microsphere compositions and methods for production in oil-based drilling fluids Krav på norsk er innkommet 2018.06.21. (51) (21) 20172006 (22) 2017.12.18 (41) 2018.09.03 (24) 2017.12.18 (71) LEIF STANA, STANA, 5770 TYSSEDAL (72) LEIF STANA, STANA, 5770 TYSSEDAL (54)

maalfrid_ef7adba9a6b45441dc85c645de6ea78c389f3734_375

maalfrid_regjeringen

en

0.523

Attribute Definition Type Voidability referenceHabitatTypeId Habitat type unique identifier (code) according to one Pan-European clas­ sification scheme. ReferenceHabitatType­ CodeValue referenceHabitatType­ Scheme One of the Pan-European classification schemes that are widely used in Europe. ReferenceHabitatType­ SchemeValue localHabitatName Habitat type according to a local habitat classification scheme. LocalNameType voidable referenceHabitat­ TypeName Name of a habitat type according to one Pan-European classification scheme. CharacterString voidable 17.3.3. Vegetation type which occurs in a certain habitat. Attribute Definition Type Voidability localVegetationName Vegetation class (vegetation type) according to a local classification scheme. Natural language name according to a local vegetation classifi­ cation scheme. LocalNameType 17.3.4. Name according to a local classification scheme. Attribute Definition Type Voidability localScheme Uniform resource identifier of a local classification scheme. CharacterString localNameCode Natural language name according to a local classification scheme. LocalNameCodeValue qualifierLocalName The relation between the local name and the corresponding name in the Pan-European schema. QualifierLocalNam­ eValue voidable localName Name according to a local classifi­ cation scheme. CharacterString voidable 17.4. 17.4.1. List of values that specify the relation between a locally used name and a name used at the pan-European level. The allowed values for this code list comprise only the values specified in the table below.

maalfrid_b186dc180d2aee34abb5aab2530e5aecffa2afb0_81

maalfrid_uib

da

0.863

Oppe i de øverste dyrkningslag som vel skal dateres til middelalderens sene del er de parallelle ardspor kraftige. Fotoet på figur 55 viser brede mørke med lyst sand i kanten i toppen af fase D. Dette er spor efter pløjning med middelalderens muldfjælplov og den forhistoriske ard som ses længere nede i lagene. Fra den jordbundsfysiske prøve VP-30 i lag 5 blev der udtaget trækul og det blev radiologisk dateret til overgangen mellem sen bronzealder og tidlig jernalder (Beta-226389). Prøven afspejler klart, at den jordforbedring der er foretaget ved at tilføre tørvejord udefra til toplagene, har aflejret ældre materiale ovenpå de dybere lag, som viser at opdyrkningen her tidligst starter i ældre romersk jernalder. Ved den botaniske analyse af makrofossil prøver blev der udtaget brændte korn ( ) for radiologisk datering fra fem makrofossilprøver. Resultaterne vises i tabel 28. De fem prøver er desværre kontroversielle i forhold til de dateringer der blev opnået fra arkæologisk side. Oppe mod toppen er lag 4 på dateret til folkevandringstid (Beta325106). To lag under dateres lag 2/A v til højmiddelalder (Beta-325107). Nede mod bunden bliver lag F dateret til vikingetid (Beta-325108). I det nederste dyrkningslag G er en prøve i vest dateret igen til vikingetid (Beta-325109) og en anden i øst til overgangen imellem yngre romersk jernalder og folkevandringstid (Beta-325110). Stratigrafisk set så er der kronologisk uorden i dateringerne. Det er i beskrivelsen af profil A, C og H blevet nævnt og dokumenteret, hvorledes de øverste dyrkningslag er blevet forbedret med tørvejord der er blevet tilført lagene. Derfor kan man finde genstande fra sen stenbrugende tid i de lag, som ellers burde dateres til middelalder, og derfor ligger merovingertidsdateringen (Beta-226395) ovenpå middelalderdateringen (Beta-226494) i profil C (tabel 29) og den radiologiske datering fra jordprøven VP-30 (Beta-226389) i lag til overgangen fra bronze- til jernalder. Fundet af glaseret keramik i fase C støtter at lagene er dyrket i middelalder. Det kan imidlertid ikke forklare de sprækkende dateringer udtaget i botaniske prøver fra bundlag, som ligger mere end en meter under jordforbedringen i middelalder. En anden mulighed er den proces som ardningen medfører. Når man pløjer, så skærer arden sig ned igennem mulden og det roder nyere dyrkningsjord ned i ældre. Det ses eksempelvis når der i ardspor er blevet presset mørk dyrkningsjord ned i den gule undergrund. Derved kan trækul og forkullede korn blandes ned i ældre jordlag. Det som disse fem botanisk udtagne prøver viser, er imidlertid en for stor og for diffus spredning. Det nederste dyrkningslag er fra botanisk side dateret til både vikingetid og folkevandringstid. Derover dateres et lag så til vikingetid, så til middelalder og mod toppen igen til folkevandringstid. Dateringerne sprækker og samlet virker de ikke troværdige sammenlignet med den konsistens, der er trods alt er fremkommet ved de arkæologiske dateringer. Fra profil A og profil C er der udtaget radiologiske dateringer som giver en mere logisk og korrekt kronologisk beskrivelse. I profil A blev der gjort dateringsprøver fra de tre bundlag lag 0, 1 og 2 øst i profilen, og som modsvarer lagene lag E/F, F og G (fase I, K og L) vest i profilen (tabel 1). Det nederste lag 0 blev dateret til ældre romersk jernalder (Beta-226392). Det følgende lag 1 blev dateret til første halvdel af yngre romertid (Beta-226391) og derpå lag 2 til sen yngre romersk jernalder (Beta-226390). I profil C blev det nederste dyrkningslag I ligeledes dateret ligeledes til ældre romertid (Beta-226393). De fire dateringer optræder i kronologisk rigtig rækkefølge. De støttes i nogen grad af fundmaterialet selvom dette i sagens natur er sammenpløjet. I tillæg er der ardsporene. I fase M fandtes overvejende krydspløjede ardspor og som nævnt i tidligere afsnit, så skal de dateres til ikke senere end den første del af romersk jernalder.

maalfrid_8c41a567e8ae3aa806f514c0fc17c1e1f52f12b7_97

maalfrid_ntnu

no

0.814

Figur 3. Bruken av tilleggsfor varierte fra kystbygdene til fjellbygdene og gjenspeiler ressurstilgangen i forskjellige regioner. Her er de tre studieområdene representert ved fylkene, Møre- og Romsdal (Surna- # dal), Sør-Trøndelag (Budal) og Oppland (Vågå). Tang, tare og fiskeavfall var viktig som for ved kysten, mens lav og løv, samt skav og beit (kvister, bark) utgjorde nødvendige ressurser i fjellregionen i 1917. (Kilde: Reinton 1957). aktuelle områdene (kyst innland, naturlig vegetasjon). Særlig var laven en avgerende for-ressurs i fjellbygdene, og utgjorde en be- # tydelig mengde i Budal og Vågå. Ved og tØmmerhogst utgjorde en viktig øko- # logisk faktor i setertraktene. Hogsten holdt landskapet åpent, og skoggrensen ble presset betraktelig nedover (Aas Faarlund 1995). Forbruket av tømmer til seterhus og ved til brensel var klart stØrst i de områdene der det ble drevet altså der det foregikk foredling av melka, og der det var størst behov for solide hus (Buda1 og Vågå i denne sammenhengen). Seterbruket har virket som Økologisk faktor i de fjellnære områdene over flere hundreår, og skapt semi-naturlige plantesamfunn som er avhengige av kontinuerlig hevd for bestå. Virkningen av den mangfoldige ressurs- # utnyttelsen kan kort summeres i følgende punkter: Hogging, lauving, slått, beite, tråkk, gjØds- # ling (voller) åpning av landskapet minsking av skogs- # areal og Økning av grasmarksareal forflytting av biologisk produksjon fra busk og tre-sjiktet til feltsjiktet endret nedbrytning og omsetning av biolo- # gisk materiale gjodsling endret nærings- # status bedre tilgang på koloniserings-steder for feltsjiktarter endret konkurranse- forhold endret arts-sammensetning Seminaturlige biologiske samfunn (def. se nedenfor) Semi-naturlige biologiske samfunn (Olsson 1996): Vaxt- och djursarnhallen som samrnansatta av vildal inhemska arter, men som beroende av mansklig påverkan for sitt långsiktiga fortbestånd. Mansklig påverkan betyder har slåtter, bete etc. Europeiska exempel de flesta griismarker och hedar utom i hogalpina områden, de flesta skogsområden (skogs bete). Den store omleggingen innenfor jordbruket fra 1850-tallet, fØrte til en gradvis avvikling av seterdriften, og like etter andre verdens- # krig var så si all drift opphørt. Dette fØrte til dramatiske endringer i de Økologiske for- # holdene i seterlandskapet, noe som har fått store konsevenser for landskapet, vegeta- # sjonen og artene. Det var imidlertid store lokale variasjoner i hvordan og hvor raskt denne avviklingen foregikk. Enkelte steder var det også mulig tilpasse seterbruket til en mer rasjonell og Økonomisk jordbruksdrift (se Olsson Bele in prep.). I Surnadal ble setrene nedlagt like etter andre verdenskrig, og det er i dag sterk gjengroing av voller og utmark som preger seterland- # skapet her (Bele 1993). I Budalen er flere setrer i drift til melkeproduksjon, og vollene blir slått eller beitet og gjgdslet hvert år. Dette opprettholder også et hØyt beitetrykk i utmarka, og endringene i landskapet er derfor forholdsvis små i seterdalene i Budalen (jf. Olsson et al. 1995). Også i Sjodalen blir mange av setervollene ennå utnyttet, enten til beite eller slått, slik at de holdes åpne.

maalfrid_f7f491985a7df2ed4717f0557552ce8bd7f02c38_10

maalfrid_patentstyret

en

0.202

(51) (11) (21) 20072920 (22) 2007.06.07 (30) 2005.02.11, GB, 0502949 2005.12.22, GB, 0526124 (86) 2006.02.13 (86) PCT/GB2006/000482 (24) 2006.02.13 (41) 2007.11.08 (45) 2016.10.17 (73) Jagotec AG, Eptingerstrasse 61, CH-4132 MUTTENZ, Sveits (CH) (74) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge (72) Harry Finch, c/o Argenta Discovery Ltd, 8/9 Spire Green Centre, Flex Meadow, CM195TR HARLOW, ESSEX, Storbritannia (GB) Justian Craig Fox, c/o Argenta Discovery Ltd, 8/9 Spire Green Centre, Flex Meadow, CM195TR HARLOW, ESSEX, Storbritannia (GB) Mary Frances Fitzgerald, c/o Argenta Discovery Ltd, 8/9 Spire Green Centre, Flex Meadow, CM195TR HARLOW, ESSEX, Storbritannia (GB) (54) Kombinasjon av metylxantinforbindelser og steroider for å behandle kroniske respirasjonssykdommer (51) (11) (21) 20083519 (22) 2008.08.13 (30) 2006.01.26, GB, 0601598.6 (86) 2007.01.26 (86) PCT/EP2007/050807 (24) 2007.01.26 (41) 2008.09.30 (45) 2016.10.17 (73) Apostolos Stathopoulos, Chaussee de Waterloo 1000B, 1180 BRUSSEL, Belgia (BE) (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (72) Apostolos Stathopoulos, Chaussee de Waterloo 1000B, 1180 BRUSSEL, Belgia (BE) (54) Tumorvaksine omfattende allogeniske eller xenogeniske tumorceller, og anvendelse av allogeniske eller xenogeniske tumorceller og lysat av en syngenisk celle til fremstilling av et medikament for terapi av en tumor pasient. (51) (11) (21) 20065874 (22) 2006.12.18 (30) 2004.05.28, US, 10/857,484 2004.10.05, US, 60/616,381 2004.10.12, US, 60/617,881 2004.10.21, US, 60/621,310 2004.12.02, US, 60/633,077 2005.04.14, US, 60/672,000 2004.05.28, WO, PCT/US04/17231 (86) 2005.05.17 (86) PCT/US2005/17412 (24) 2005.05.17 (41) 2006.12.19 (45) 2016.10.17 (73) Agensys Inc, 2225 Colorado Avenue, CA90404 SANTA MONICA , USA (US) (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (72) Aya Jakobovits, 3135 Hutton Drive, CA90210 BEVERLY HILLS, USA (US) Arthur B Raitano, 12685 Rose Avenue, CA90066 LOS ANGELES, USA (US) Pia M Challita-Eid, 15745 Morrison Street, CA91436 ENCINO, USA (US) Karen J Morrison, 1044 Yale Street, CA90403 SANTA MONICA, USA (US) Xiao-Chi Jia, 2262 Beverly Drive, CA90034 LOS ANGELES, USA (US) Jean Gudas, 17157 Palisades Circle, CA90272 PACIFIC PALISADES, USA (US) Robert Kendall Morrison, 1044 Yale Street, CA90403 SANTA MONICA, USA (US) Hui Shao, 3175 South Sepulveda Blvd Apartment 206, CA90034 LOS ANGELES, USA (US) (54)

maalfrid_9dd52590ac3ec0b2d09f65ca00711d5a69a4054f_6

maalfrid_hivolda

nn

0.511

Årsverk tilsette 306 320 326 339 Årsverk i faglege stillingar 202 214 219 239 Studentar 3 998 3 848 4 184 4 096 Studiepoengproduksjon (heiltidsekvivalentar) 2 535 2 542 2 613 2654 Doktorgradsdisputasar 5 5 2 5 Driftsinntekter i alt (mill. kroner) 353 363 388 398 Løyving frå Kunnskapsdepartementet (mill. kroner) 319 325 351 359 Fleire nøkkeltal finn ein i NSDs Database for statistikk om høgare utdanning: https://dbh.nsd.uib.

maalfrid_7808b836f27d82d930f03e03717ecbe812fdb737_4

maalfrid_ssb

no

0.923

Statistisk sentralbyrå lager statistikk om alt som produseres av varer og tjenester i Norge. Statistikken viser hvor i landet produksjonen foregår, antall sysselsatte og andre størrelser som beskriver aktivitet i alt fra landbruk og industri til tjenesteytende næringer. Pro duk sj onen går enten til anvendelse innenlands eller til eksport. Også dette finnes det statistikk for. Utenrikshandelsstatistikken inneholder dessuten tall for hvor mye vi importerer av de enkelte varer og tjenester. Den økonomiske statistikken viser også utviklingen i prisene på ulike varer og tjenester, hvem som eier aksjeselskapene, og hvor mye som brukes på forskning og utviklingsarbeid. SSB publiserer tall for omfanget av boligbygging i Norge og antall feriereiser utenlands og innenlands. Statistikken gir også informasjon om utviklingen i husholdningenes formue og gjeld, og bankenes innskudd og utlån. Mesteparten av den økonomiske statistikken utnyttes i nasjonalregnskapet til å gi et samlet bilde av norsk samfunnsøkonomi. Nasjonalregnskapet viser hvordan de ulike delene av økonomien henger sammen og gir bl.a. tall for bruttonasjonalproduktet (BNP) og andre hovedstørrelser. Nasjonalregnskapet kan brukes i internasjonale sammenlikninger. Blant annet viser tall for BNP per innbygger at Norge ligger høyere enn de fleste andre land når vi korrigerer for forskjeller i prisnivå. Nasjonalregnskapet er en viktig informasjonskilde for analyser av norsk økonomi, og for utformingen av økonomisk politikk. Det inneholder mange tidsserier med sammenliknbare tall tilbake til 1970. En stadig større andel av de økonomiske aktørene er multinasjonale selskaper, og kapital bevegelser over landegrensene har vokst kraftig. SSB utgir statistikk om økonomiske forhold mellom Norge og utlandet og kart legger ulike sider ved globalisering. Statistikk for finansielle foretak og verdipapirer skal belyse det som skjer i finansmarkedene.

maalfrid_72af858e202465124a1e68bc1c7033a85227a5d8_7

maalfrid_regjeringen

no

0.894

Regjeringen har lagt vekt på å finne rom til utvalgte satsingsområder. Kap 2.1 inneholder en nærmere omtale av regjeringens hovedprioriteringer i budsjettet. Store reelle utgiftsøkninger er bl.a. knyttet til: – økt innsats til internasjonal bistand slik at den offisielle utviklingshjelpen kommer opp i 0,89 pst. av BNI. – oppfølging av handlingsplan for eldreomsorg gjennom økte øremerkede bevilgninger til drift, samt at det gis fullmakt til å begynne bygging av 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger – oppfølging av psykiatriplanen, kreftplanen og planen for utstyrsinvesteringer ved sykehusene – økt behandlingsaktivitet ved sykehusene gjennom innsatsstyrt finansiering – satsing på forskning og utdanning, gjennom særskilt vekt på å utvikle ungdomsskolen bl.a. ved bruk av IKT i skolen, gjennomføringen av kompetansereformen og bruk av det nyopprettede forskningsfondet. Det foreslås å øke fondet med 1 mrd. kroner – innføring av selvstendig rett til fødselspenger for fedre, samt tiltak som skal bidra til at det blir etablert 6 000 nye barnehageplasser i 2000 – satsing på samferdselsformål, bl.a. med en styrking av vegbudsjettet, statens kjøp av posttjenester og godtgjørelse for innenlandske flyrutetjenester – energipolitisk satsing for å fremme mer effektiv bruk av energi og fornybar energi, samt styrking av NVE, forskning og utvikling, klimaplaner i kommunesektoren mv. – påbegynning av tiltak varslet i utjevningsmeldingen. Regjeringen foreslår å utvide øvre grense for å motta barnetrygd fra 16 til 18 år. Dette kombineres med å fjerne forsørgerfradraget i skatt, noe som også innebærer en forenkling. I tillegg til økte bevilgninger foreslår også regjeringen å øke innvilgningsrammen i Husbanken med 2 mrd. kroner. Regjeringen har funnet rom for de utvalgte satsingsområdene til tross for at en stor del av realveksten i de offentlige utgiftene skyldes vekst i utgifter som følger av tidligere fattede vedtak og endringer i blant annet demografiske forhold. En stor del av veksten på 2 ½ pst. fra anslag på regnskap 1999 kan tilskrives utgiftsutviklingen innenfor folketrygden og enkelte andre regelstyrte ordninger. Som det framgår av kapittel 4.8 har det vært en betydelig økning i folketrygdens utgifter de senere år. Store reelle utgiftsøkninger sammenlignet med anslag på regnskap for 1999 er bl.a. utbetalingene til: – sykepenger (1,1 mrd. kroner) – uførepensjon (1,8 mrd. kroner) – alderspensjon (0,4 mrd. kroner) – medisiner og tekniske hjelpemidler mv. (0,7 mrd. kroner) – rehablitering (0,3 mrd. kroner). Utgiftsutviklingen innenfor viktige politikkområder i perioden 1993-1999 er nærmere presentert i kapittel 2.3. Det har vært nødvendig å gjennomføre utgiftsreduksjoner på noen områder for å finne plass til de utvalgte satsingsområdene. Dette gjelder bl.a. forslag om moderert søskengradering i barnetrygden slik at satsforskjellen mellom de to første og det tredje og ytterligere stønadsberettigede barn utjevnes. Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester foreslås økt noe, bl.a. gjennom økt egenbetaling for legehjelp på 3,5 pst. Vedtatt budsjett 1999 Anslag på regnskap 1999 Gul bok 2000 4. Lånetransaksjoner Utlån, aksjetegning mv.

maalfrid_ed72f1aa6fb5dca9ddad7b3957c7e67bc2913d01_32

maalfrid_moreforsk

no

0.781

Ansatte ved din arbeidsplass har tilstrekkelig kompetanse innen rehabilitering. Det er behov for mer kompetanseutveksling mellom rehabiliteringssenteret og kommunen. Kommunen besitter kompetanse som bør formidles til rehabiliteringssenteret. Rehabiliteringssenteret besitter mye kompetanse som bør formidles til kommunens rehabiliteringsteam. Det er behov for økt kompetanse om samhandling. Det er behov for økt kompetanse om rehabilitering. Det bør i større grad settes av tid til hospitering begge veier mellom rehabiliteringssenteret og kommunen.

wikipedia_download_nno_Benelux_59526

wikipedia_download_nno

nn

0.675

Kart over Benelux (Belgia, Nederland og Luxembourg) '''Benelux''' eller '''Be-Ne-Lux-landa''' er ei fellesnemning på '''Be'''lgia, '''Ne'''derland og '''Lux'''embourg. Dei to offisielle språka er nederlandsk og fransk. Namnet er skapt ved å setje saman dei fyrste stavingane frå kvart av namna til medlemslanda, og vart opphavleg til ved opprettinga av den økonomiske unionen «Benelux» (Benelux Economische Unie / Union Économique Benelux). Tollunionen vart avtalt i 1944 og trådde i kraft i 1948 med formål om å fremje den frie rørsla av arbeidskraft, kapital, tenesteytingar og varer dei tre landa imellom. Stiftinga bidrog til utviklinga fram mot Den europeiske unionen. I 2004 vart det avtalt at politistyrkane til medlemslanda gjerne må overskride landegrensene til kvarandre i kampen mot den internasjonale kriminaliteten. Avtalen går eit steg vidare enn Schengenavtalen.

maalfrid_fd993c8413c99f086011d738a0a51587c2e35bdc_39

maalfrid_fylkesmannen

no

0.706

I Arendal var det i 2012 302 sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år, det vil si 22 % av stønadsmottakerne. Høy andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggertall og lange stønadsperioder representerer den største utfordringen. Det er iverksatt en rekke tiltak blant annet ved innsats rettet mot unge som søker sosialhjelp, interkommunalt økonomisk rådgivningsprosjekt og kommunen mottar øremerkede barnefattigdomsmidler.

maalfrid_71d4e1b45936759e4aeeb1bc136280dcf8626673_5

maalfrid_ntnu

en

0.583

Presentasjonsmateriale, Aker Kværner Kvalitetssikring av E18 Høvik – Frydenhaug Kvalitetssikring av Rv 653 Eiksundsambandet Budsjettarbeidet i Stortinget "A decision support system for project portfolio selection" International Journal of Technology Management, Vol 16, No. 1-3 "An integrated framework for project portfolio selection" International Journal of Technology Management, Vol 17, No. 4 , "Praktisk prosjektstyring", ISBN 82-519-1282-2 "Knowledge-based portfolio analysis for project evaluation" , "Portfolio Management in New Product Developement" Lessons from the leaders I Research Technology Management, Vol. 40, No. 5 , "Portfolio Management in New Product Development" Lessons from the leaders II Research Technology Management, Vol. 40, No. 6 , "Portfolio Management in New Product Development: Lessons from the leaders, phase I. In Dye, L. D & Pennypacker, J. S. (eds.) Project Portfolio Management. Selecting and Prioritizing Projects for Competitive Advantage. West Chester, PA: Center for Business Practices. "An integrated framework for project portfolio selection" "Project portfolio selection through decision support" Veiledning: "Krav til innhold i det sentrale styringsdokument"

maalfrid_87dad811dbdfa09355a6272938d36d32ee09dd3b_2

maalfrid_met

en

0.939

2001). Similarly, Sterl (1998) performed a global wave hindcast study based on the 15-year atmospheric reanalysis ERA15, the precursor to ERA40 (Gibson , 1996, 1997). More recently, Sterl and Caires (2005) reported 100-year return estimates for significant wave height based on ERA40. Very few attempts have been made to date to produce long-term wave hindcasts on high resolution. Weisse and Gunther(2007) carried out a very-high (5.5 km) resolution wave hindcast integration based on a regional downscaling of the NCEP reanalysis (NRA). However, the model domain was limited to the Southern North Sea. Our study attempts to model the wave climate of the North Sea, the Norwegian Sea and the Barents Sea by resolving the most important features of the wind field, the ice cover and the topography that influence the wave field in the coastal zone and the open ocean by going to approximately 10 km resolution. The Norwegian Meteorological Institute has over the past 30 years carried out several hindcast projects to meet the need for long term time series of wind and waves from the oil industry. In the first extensive hindcast (Haug and Guddal, 1981), wind and wave data were estimated from air pressure fields in a 150 km grid using the first generation wave model NOWAMO. The air pressure fields were digitised from operational weather maps. To improve the estimates of atmospheric fields a new project was initiated in 1982 (Eide , 1985). Observations of air pressure were collected and used in an objective pressure analysis with the old pressure fields as first guess. However, the most significant improvement was the introduction of the second generation wave model WINCH. The second hindcast project established a data base of wind and waves for the years 1955-1981. This archive has since been regularly updated. The homogeneity of such long data series is always a problem. Even when the same methods are applied, different data coverage and data quality may create statistics with nonstationary error terms. There are several sources of inhomogeneities in the current hindcast data, among those the shift to pressure analyses from the numerical weather prediction introduced in 1982 (Reistad and Iden, 1998). Since the previous Norwegian hindcast project was completed more than 20 years ago, great strides have been made in the field of numerical weather and wave prediction. Numerics, assimilation techniques and the spatial resolution have been much improved while computing power has grown exponentially. The advent of high quality boundary data through global reanalysis projects has now opened the possibility to build a new hindcast archive for Norwegian waters which resolves spatial scales an order of magnitude smaller than previous hindcast archives. ERA40 is a global coupled atmosphere-wave reanalysis of the atmosphere covering the 45 years from September 1957 to August 2002. ERA40 was produced using the Integrated Forecasting System version T159L60 of The European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF). Atmospheric fields are available every six hours with approximately 1.125 degrees horizontal resolution. Wave fields were generated with the WAM model (WAMDI, 1988) coupled to the atmospheric component. The horizontal resolution of the wave model is 1.5 degrees. Angular resolution is 30 degrees (12 directional bins) and the frequency resolution is logarithmic, spanning the range from 0.0420 to 0.4137Hz. By keeping the model system and data assimilation system invariant over the 45-year integration period the error statistics are quite stationary, although the amount of observations is not constant over the period. In particular the amount of satellite data has increased dramatically during the last two decades.

maalfrid_f9fa0ff2013d70324bd28340e5c173636c3317f9_48

maalfrid_udir

no

0.815

forståelse av egen rolle. Å lykkes med en god pedagogisk planleggingsprosess krever både lederkompetanse og god kompetanse hos de øvrige ansatte. Styrerne fremstår som relativt tydelige ledere i planleggingsaktivitetene, blant annet ved å stake ut temaer for praksis. En viktig lederfunksjon for å sikre prosesslederskap i planleggingsfasen er å være å ivareta og synliggjøre sammenhengen mellom rammeplanen og barnehagens pedagogiske arbeid. I dette kapitlet ser vi på hvordan barnehagene arbeider med kvalitet i gjennomføringsdelen av den didaktiske prosessen (Gunnestad 2019, figur 1-2). Hvordan organiserer og leder barnehagene gjennomføring av det pedagogiske arbeidet, for å skape en rød tråd mellom barnehageloven, rammeplanen, årsplanen og det pedagogiske arbeidet i barnehagen? (se figur 1-3). En styrer uttrykker sitt ansvar for kvalitetsutvikling i møte med ansatte på avdeling på denne måten: Dette handler om styreres og pedagogiske lederes oversettelsesarbeid, og synliggjør sammenhenger mellom offentlige føringer og barnehagens praksis (se f.eks. Ljunggren et al. 2017). Gjennom å observere gjennomføring av pedagogiske aktiviteter fant vi i flere av barnehagene en tydelig pedagogisk ledelse som setter retning og rammer inn aktiviteten. Her trer de pedagogiske lederne fram som ledere. Et eksempel er at assistenter henvender seg til pedagogene i gjennomføringen, og pedagogisk leder bestemmer når aktiviteter slutter og begynner. Samtidig finner vi, slik også Eik (2013) gjør, et sterkt ønske om å tone ned en hierarkisk forståelse av arbeidet i barnehagen og framheving av at man i gjennomføringen står på lik linje. Dette til tross for ulikt ansvar og ulik kompetanse. Sitatet under viser også en forståelse av at planen er tydeligere for pedagogene: De pedagogiske lederne er opptatt av medvirkning slik at arbeidet «glir lett», men fokuset kan også ligge på at egenskaper ved de ulike ansatte skal utnyttes:

maalfrid_e219da214d0b664ce936b8bbba0b96c41c38b355_29

maalfrid_ssb

en

0.953

In 2006 Norway's 318 000 immigrants constituted close to seven percent of the total population. A little more than a third, 117 000, of all immigrants in Norway have refugee background. But among immigrants from Asia and Africa, more than half are refugees. Norway has only recently become a country of net immigration. In 1970 the immigrant population in Norway counted only 59 000 persons, making up 1.5 per cent of the population. Only one in six immigrants had a background from outside Europe, whereas in 2006, four in six come from Asia, Africa, Latin- America and Eastern Europe. For a comprehensive description of Norway's immigration history see for instance Brochmann and Kjeldstadli (2008) or OECD (2009), the latter gives an overview of migration to Norway over the past decades. A detailed description of the demographic characteristics of the Norwegian immigrant population is given in Mathiesen (2006). Of the 117 000 people with refugee background, 89 000 persons came to Norway as resettlement refugees or asylum seekers, while the rest, 28 000, came to Norway as relatives of refugees. In the beginning of 2006 nearly 18 000 resettlement refugees resided in Norway. 8 900 persons were living in Norwegian reception centers for asylum seekers per 1.1.2006, waiting for their applications to be decided, this group is not included in the statistics. Around 25 per cent of the refugee population came from Eastern Europe, mainly from the Balkans, while the rest came from Asia, Africa, South and Central America and Turkey. Refugees from Iraq and Somalia made up the two largest groups. A total of 158 countries were represented among the persons with refugee background. At the beginning of 2006, roughly half of the immigrants in Norway had duration of stay less than ten years. 32 per cent have stayed in the country for less than five years. Refugees in Norway had more or less the same distribution. However, there are fewer refugees among the immigrants with 20 years or more of residence, seven percent compared to 22 percent among all immigrants. African immigrants have a shorter period of stay compared to other immigrants, two out of three have stayed less than ten years in Norway, while European and Asian immigrants in total have a distribution close to the average for all immigrants. There are however important differences among the different country backgrounds reflecting Norway's immigration history.

wikipedia_download_nbo_Ihr Kinderlein, kommet_501442

wikipedia_download_nbo

de

0.899

'''«Ihr Kinderlein, kommet»''' er en tysk julesang. Sangteksten ble skrevet av den katolske prest og forfatter Christoph von Schmid i 1798. Hans dikt «Die Kinder bei der Krippe» hadde først åtte vers, og ble publisert i 1818. Han tok i 1818 med dem i samlingen ''Blüten dem blühenden Alter gewidmet''. Sammen med andre dikt ble den tonesatt i 1837 av Franz Xaver Luft. Den musikk som i dag som regel brukes ble skrevet av Johann Abraham Peter Schulz i 1790 som en sekulær sang, «Wie reizend, wie wonnig». Denne melodi ble publisert sammen med Schmids dikt av Friedrich Heinrich Eickhoff (1807–1886). der Va -- ter im Him -- mel für Freu -- de uns macht! 1. Ihr Kinderlein, kommet, o kommet doch all'! viel schöner und holder, als Engelein sind. 3. Da liegt es – das Kindlein – auf Heu und auf Stroh; die redlichen Hirten knie' Milch, Butter und Honig nach Betlehem hin; ein schneeweißes Lämmchen mit Blumen bekränzt. 5. O betet: was leidest Du alles für unsere Sünd'! am Kreuze dort gar noch den bitteren Tod. erhebet die Hände und danket wie sie! Stimmt freudig, ihr Kinder, wer wollt sich nicht freu' stimmt freudig zum Jubel der Engel mit ein! du Bestes und Liebstes der Kinder, dafür? ein Herz nur voll Unschuld allein Dir gefällt. 8. So nimm unsre Herzen zum Opfer denn hin; und mache sie heilig und selig wie Dein' und mach sie auf ewig mit Deinem nur Eins. * Gerhard Blail: ''O du fröhliche. Die Geschichte unserer schönsten Weihnachtslieder.'' 2. Auflage. Quell, Stuttgart 1994, ISBN 3-7918-2801-0, S. 56–61. * Friedhelm Brusniak: ''"Die Kinder bey der Krippe". Zur Geschichte von "Ihr Kinderlein kommet"''. In: ''Musik und Kirche'', 76. Jahrgang, 2006, , S. 330–336. * Guido Fuchs: ''Unsere Weihnachtslieder und ihre Geschichte.'' Herder, Freiburg i. Br. 2009, ISBN 978-3-451-32278-5, S. 113–121. * Karl-Georg Pfändtner unter Mitarbeit von Ursula Korber (Hrsg.): ''Ihr Kinderlein kommet! Mythos – Geschichte – Welterfolg des bekannten Weihnachtsliedes.'' Ausstellungskatalog. Josef Fink, Lindenberg 2018, ISBN 978-3-95976-174-1. * Christoph von Schmid: ''Blüthen, dem blühenden Alter gewidmet von dem Verfasser der Ostereyer.'' Krüll, Landshut 1819, S. 14–16. * Byron Edward Underwood: ''The German Prototype of the Melody of "Home! Sweet Home!"'' In: ''Jahrbuch für Volksliedforschung,'' 22. Jahrgang, 1977, S. 36–48 ().

maalfrid_dcc70487067075beea69215bf2796f111080c4b5_136

maalfrid_uio

no

0.81

I rundskriv 1/2017 om fri rettshjelp skriver statens sivilrettsforvaltning om dispensasjonsadgangen at bestemmelsen i § 11 tredje ledd innebærer en betydelig innsnevring i adgangen til å innvilge fritt rettsråd i andre saker enn de som er positivt nevnt i første og annet ledd, som er prioriterte saker uten behovsprøving og saker undergitt behovsprøving. I rundskrivet følger det videre at utgangspunktet er at det som regel ikke skal gis fritt rettsråd i andre saker, med mindre saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Dette vilkåret innebærer at det ikke er tilstrekkelig at søker selv mener å ha et problem av denne karakter. Det stilles krav om at saken mer allment kan antas å berøre folk personlig i særlig sterk grad. Som veiledning skal det ses hen til likhetstrekk med sakstypene som positivt er nevnt i loven, herunder om saken har tilsvarende konsekvenser for søker. Videre skriver statens sivilrettsforvaltning at ved vurderingen etter §11 tredje ledd skal det også ses hen til den økonomiske verdien som er omtvistet. Rene bagatellsaker kan normalt ikke anses objektivt sett å berøre folk i særlig stor grad. Videre vises det til nødvendighetskriteriet i lovens §1 som tilsier at det bør ses hen til søkerens personlige ressurser og muligheter for å ivareta egne interesser, herunder om motparten er sterk, f.eks. det offentlige eller en større organisasjon. I rundskrivet sies det at de eksemplene som er gitt for saklig dispensasjon i uprioriterte fritt rettsrådssaker gir veiledning også i fri sakførselssaker. I rundskrivet nevner statens sivilrettsforvaltning saksområder som typisk kan gå inn under uprioriterte fritt rettsråd- og uprioriterte fri sakførselssaker. Saker om vedtak om bruk av tvangsmidler og utelukkelse etter straffegjennomføringsloven er ikke en sakstype som er med her. Sakstypen har heller ikke likhetstrekk med de prioriterte sakene som er listet opp i §11(1) eller §16(1). Samlet tilsier dette at rettshjelpsloven ikke er til hjelp for innsatte i norske fengsler.

maalfrid_a4f8f9af43cf62f405d766f894b6d22cb41ccf14_1

maalfrid_vetinst

no

0.821

Ved mistanke om A- eller B-sjukdom skal alltid Mattilsynet kontaktes umiddelbart og før eventuell prøvetaking. Hovedmålet ved diaréproblemer bør være å stille en besetningsdiagnose. Undersøkelse av flere dyr, helst 5, gir mer informasjon og anbefales generelt for å øke sjansen for å påvise det/de aktuelle agens. Avføringsprøver er det mest aktuelle prøvematerialet. Det er viktig å sende inn tilstrekkelig med prøvemateriale. 50 gram avføring vil dekke alle aktuelle analyser. Undersøkelse for Salmonella sp. krever minst 10 g (en spiseskje, men helst 50 g), annen bakteriologi 10 g og parasittologi minst 5 g (helst 10 g). Generelt skal man ta avføringsprøven fra rektum hurtigst mulig etter symptomutbrudd. Unntaket er ved mistanke om koksidiose hvor man bør vente med prøveuttak til 2-4 dager etter symptomstart. Ved dødsfall bør helt kadaver sendes inn. Alternativt kan det sendes inn et avsnørt stykke av tynntarmen med tilhørende intakte krøslymfeknuter samt en del av stortarm. Ved obduksjonen blir det foretatt en makroskopisk vurdering av mage- / tarmkanalen med hensyn på leieforandringer, dilatasjon, perforasjon, sirkulasjonsforstyrrelser, fremmedlegemer, utviklingsanomalier med mer. Slimhinnene vurderes mht. sårdannelser, nekroser, hyperemi og parasittknuter. Innholdet vurderes mht. mengde, konsistens, blodtilblanding, parasitter og pH (vom). I forbindelse med obduksjon gjennomføres tilleggsundersøkelser ved indikasjon. Prøver til histologisk undersøkelse tas etter makroskopisk vurdering. Ved funn av parasitter som ved obduksjonen vurderes å kunne ha klinisk betydning, vil parasittologiske undersøkelser bli gjennomført. I slike tilfeller bør det i tillegg sendes inn avføringsprøver fra flere dyr i besetningen. Avføring fra stortarm/rektum er mest egnet for parasittologisk undersøkelse (egg-/oocystetelling). Ved laboratorieundersøkelse av avføringsprøver og i forbindelse med obduksjoner vil det normalt bli tatt aldershensyn med tanke på hva prøven undersøkes for (Tabell 1). Ved mistanke om salmonellose undersøkes prøver fra alle aldersgrupper. Det er viktig med ferskest mulig materiale. Clostridium perfringens Geit, alle aldre ved diaré E. coli 0 – 20 dager Koksidier Fra 10 dager etter utslipp. Hos kje også på innefôring Leverikter Etter beitesesong Løpe- / tarm-strongyloider Dyr som beiter / har beitet Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis Etter 1,5 – 2 års alder Salmonella spp.

maalfrid_8e68242701ff40467c238e418cc963dd2e175b8c_153

maalfrid_jernbanedirektoratet

no

0.542

Infrastrukturavtaler Tilsettingssak - Seniorrådgiver - Statsbudsjett og rapportering - Infrastrukturavtaler - Jernbanedirektoratet - st. ref. Utgående internt produsert, 201900279-1 Utlysning - WebCruiter annonse U Journaldato: 04.03.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 11.02.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 212 Infrastrukturavtaler Avskjermet Tilsettingssak - Seniorrådgiver - Statsbudsjett og rapportering - Infrastrukturavtaler - Jernbanedirektoratet - st. ref. Inngående eksternt produsert, 201900279-2 Søknad og CV - Seniorrådgiver Statsbudsjett og rapportering - st. ref. (4026143217) - Avskjermet offl. § 25 første ledd Journaldato: 03.03.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 03.03.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 03.03.2019, Tatt til orientering Infrastrukturavtaler Avskjermet Tilsettingssak - Seniorrådgiver - Statsbudsjett og rapportering - Infrastrukturavtaler - Jernbanedirektoratet - st. ref. Utgående internt produsert, 201900279-3 Svarbrev, søknad mottatt - Seniorrådgiver Statsbudsjett og rapportering Infrastrukturavtaler, Jernbanedirektoratet - st. ref. 4026143217 - Avskjermet offl. § 25 første ledd Journaldato: 04.03.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 03.03.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Infrastrukturavtaler Avskjermet Tilsettingssak - Seniorrådgiver - Statsbudsjett og rapportering - Infrastrukturavtaler - Jernbanedirektoratet - st. ref. Utgående internt produsert, 201900279-4 Svarbrev, søknad mottatt - Seniorrådgiver Statsbudsjett og rapportering Infrastrukturavtaler, Jernbanedirektoratet - st. ref. 4026143217 - Avskjermet offl. § 25 første ledd Journaldato: 04.03.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 03.03.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Infrastrukturavtaler Avskjermet Tilsettingssak - Seniorrådgiver - Statsbudsjett og rapportering - Infrastrukturavtaler - Jernbanedirektoratet - st. ref. Inngående eksternt produsert, 201900279-5 Søknad og CV - Seniorrådgiver Statsbudsjett og rapportering - st. ref. (4026143217) - Avskjermet offl. § 25 første ledd Journaldato: 03.03.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 03.03.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 03.03.

wikipedia_download_nno_Prut_26586

wikipedia_download_nno

nn

0.632

'''Prut''' eller '''Pruth''' (ukrainsk Прут - ''Prut'', i antikken ''Pyretus'' eller ''Porata'') er ei 953 km lang elv som renn gjennom Ukraina, Romania og Moldova. Ho spring ut frå Karpatane i Ukraina og renn søraustover og munnar ut i Donau nær Reni, aust for Galaţi. Før 1940 og okkupasjonen av Bessarabia og Nord-Bukovina var nesten heile elva i Romania. I dag dannar 711 km av elva grensa mellom Romania og Moldova. Ho har eit nedslagsfelt på 27 500 km², der 10 990 km² er i Romania. Den største byen langs elva er Tsjernivtsi i Ukraina. Demninga Stânca-Costeşti er bygd over Prut. * ''Denne artikkelen bygger på «Prut» frå , den 4. februar 2008.''

maalfrid_9cc317c954a6c9c35e7045ea58155cf76542943b_1

maalfrid_uib

en

0.597

Frida Bjørlo Øien The Student Union of Western Norway Helga Birgit Bjørnarå University of Agder Gro Bjørnerud Mo University of Oslo Astrid Blystad University of Bergen Dania Jovanna Bonness Western Norway University of Applied Sciences Camilla Borrevik University of Bergen Vera Botnen University of Bergen Dr. Gunnar Bovim Norwegian University of Science and Technology Margrethe Bratt Kristiania University College Dr. Helge Brattebø Norwegian University of Science and Technology Signe Marie Breivik The Norwegian Agency for Development Cooperation Margrethe Brekke www.luftballett.com Camilla Bringslid University of Bergen Petra Buergelt Charles Darwin University Markus Bugge Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education Aasmund Bunkholt TreFokus AS Svein Bæra Department of Foreign Affairs Alberto D. Cimadamore University of Bergen Gibran Cruz-Martinez University of Agder Jeanette da Silva The Norwegian Agency for Development Cooperation Wenche Dageid University of Bergen Andre`Oktay Dahl Unio Dorothy Dankel University of Bergen Karoline Daugstad Norwegian University of Science and Technology Robert Didham Inland Norway University of Applied Sciences Jutta Dierkes University of Bergen Abdulahi Warsame Dofan Yildiz Technical University Agnes Isabella Dorich SAIH Sverre Ole Drønen University of Bergen Lars Egeland Oslo Metropolitan University Marit Egner University of Oslo Johan Elfving University of Bergen Petter Eltvik Tekna Edel Elvevoll UiT The Arctic University of Norway Ingunn Marie Stadskleiv Engebretsen University of Bergen Dr.

maalfrid_59e54f488897d01e4486cf302c3f7c5eeda70204_40

maalfrid_fylkesmannen

nn

0.479

Kommunane har mykje mynde og mange plikter etter forureiningsregelverket. Kommunen har ei rekke roller innan avløp, både som anleggseigar, forureinar og styresmakt. God kontroll med avløpsvatn er viktig for å hindre sjukdomsspreiing og overgjødsling. Avløpskontroll er i tillegg med på å sikre godt drikkevann, unngå forureining av jordvatningsanlegg, og gi gode moglegheiter for rekreasjon som fiske og bading. Det er viktig med oppdaterte kommunale avløpsplanar, som òg inkluderer behandling av overvatn. For verksemder der Fylkesmannen er er det viktig med god dialog mellom Fylkesmannen og kommunen i samband med påslepp av prosessvatn til kommunalt avløpsanlegg Kommunen er forureiningsstyremakt når det gjeld opprydding i forureina grunn i samband med bygge- og gravearbeid, jf. kapittel 2 i . Kommunen skal legge inn data frå bygge- og gravesaker i databasen . Fylkesmannen skal gi rettleiing og vere ein pådrivar for at kommunen rapporterer i databasen. Databasen Grunnforureining viser eigedomar der det er registrert forureining i grunnen, eller ein har grunn til å mistenke forureining i grunnen. Kommunen har plikt til å registrere opplysningar i denne databasen, og skal rapportere elektronisk rett i databasen. Mistanke om forureina grunn må hensyntakast ved behov for terrenginngrep i grunnen. Eit terrenginngrep i forureina grunn aukar risikoen for at menneske blir eksponert for forureining. Inngrepet aukar òg risikoen for at ureininga spreier seg i miljøet. Dersom det ikkje vert rydda i forureininga før det vert bygd og fylt ut på ei tomt, kan det vere mykje vanskelegare å rydde opp på tomta seinare. Kommunen er forureiningsstyremakt for oppfølging av forsøplingssaker og saker om ulovlig lagring av brukte gjenstandar. Dersom kommunen mottar meldingar, munnleg eller skriftleg, der nokon ber kommunen følgje opp ein forsøplingssak og kommunen vel å ikkje følgje opp saka, er denne slutninga å betrakte som eit enkeltvedtak som kan påklagast. Dette følgjer av forurensningslova § 37 tredje ledd om pålegg om å rydde opp i avfall og liknande eller betale for opprydding. Gode system for avfallshandtering er viktig for å hindre at avfall blir skjemmande, medfører helse- eller luktproblem eller andre forureiningsulemper.

maalfrid_1f2f0d7736c9f4ca6bae7312c70562c13f26781a_13

maalfrid_uio

no

0.799

2/5/09 14 Ulike forandringssituasjoner (BFN, s.198)

maalfrid_f8f24f7db2b0cb8c2b0aa5b224ce6582b119fffd_22

maalfrid_landbruksdirektoratet

no

0.849

Formålene som er uttrykt i forskriften, nemlig å redusere emisjoner til luft og avrenning til vann, omhandler diffuse utslipp. Slike resultater lar seg vanskelig måle og premiere direkte, og man har derfor tilnærmet seg gjennom å støtte bestemte spredemetoder. Denne innretningen synes godt begrunnet, fremfor alt hva gjelder å redusere emisjoner av ammoniakk. Målsetningen kan likevel tenkes oppnådd på flere måter, og det er grunn til å sammenlikne styrker og svakheter ved aktuelle alternativ. Vi vurderer hvilke tilpasninger som er å forvente, og interesser på ulike hold. Først tar vi for oss muligheten for en mer regionalt differensiert ordning, som kan være hensiktsmessig dersom spørsmål om avrenning og vannmiljø blir løftet frem som hovedformål. I senere avsnitt forutsetter vi en landsomfattende tilskuddsordning for definerte spredemetoder. Metodene med nedfelling, nedlegging og slangeutstyr krever utstyr som er lite utbredt i dag. Deltakelsen med slike metoder møter derfor andre barrierer enn metoder med rask nedmolding og vannfortynning som kan utføres med tilgjengelig utstyr. For disse utstyrsbaserte metodene kunne et naturlig alternativ til dagens ordning vært et investeringstilskudd til innkjøp av utstyr. I senere avsnitt trekker vi derfor dette frem som en motsats til dagens ordning, hvor mange avveininger kommer til syne. Det er spørsmål om en fremtidig ordning bør tilpasses regionale problemstillinger og prioriteringer, eller bestå i en nasjonal ordning. Denne vurderingen henger sammen med hvilke formål som tilskuddet skal ivareta, og med rammebetingelser for øvrig. I pilotordningen har utslipp til luft vært vektlagt. Denne utfordringen er nokså lik for hele landet, noe som taler for en nasjonal ordning. Dersom nytt gjødselregelverk allerede håndterer slike problemstillinger tilfredsstillende, er det grunn til snarere å vektlegge andre problemstillinger. Blant slike problemstillinger kan være spørsmål om avrenning, jordarbeiding og om næringsbalanse. Slike problemstillinger varierer fra landsdel til landsdel blant annet ut fra nedbørforhold, topografi og hvilke plantekulturer som dominerer. Noen eksempler er avrenning som følge av ensidig korndyrking på Østlandet, samt næringslekkasje til vassdrag på Jæren som følge av stor husdyrtetthet. Gjennom en regionalt differensiert ordning kan man målrette tiltak mot de viktige utfordringene lokalt, og unngå kostnadskrevende tiltak andre steder. Det vil være mulig å tilgodese flere formål, alt etter lokale behov og prioriteringer. Det åpner for å vektlegge avrenning der dette er særlig hensynskrevende, rask nedmolding der hvor det finnes store åkerarealer, og øvrige ammoniakkreduserende metoder i andre deler av landet. Et slikt opplegg, og især om man i større grad skal vektlegge vannmiljø, tilsier at ordningen innarbeides i RMP. Ut fra jordbruksoppgjørene i 2009-2011 er RMP allerede utpekt som jordbrukets verktøy for å gjennomføre forvaltingsplaner og tiltak i medhold av Vannforskriften.

maalfrid_d33b0377a616512ef571947d01e8abf2b60db862_79

maalfrid_sykkelbynettverket

da

0.902

Særligt i byområder kan brede kantbaner være udsat for uønsket parkering, hvorfor standsnings- og parkeringsforbud bør overvejes. I byområder bør det altid overvejes at udforme kantbaner som cykelbaner – med cykelsymboler. Herved forbydes parkering på banen. Kantbaner er nemmere at gennemføre end cykelstier og cykelbaner, da parkeringsmulighederne ikke indskrænkes. I langstrakte landsbyer er det sjældent muligt at parkere andre steder end på gennemfartsvejen, hvorfor kantbaner sammen med fartdæmpere kan være en rimelig løsning. Vulster kan fungere på veje med meget få krydsende fodgængere - de er billige og kræver ikke ændret vejafvanding. Den danske cykelsti med kantsten giver god adskillelse mellem trafikarterne.

maalfrid_aa0c14e12343ec5d5b2ce45a1b521d7c2db2be53_15

maalfrid_regjeringen

en

0.962

Given the above one could argue that subsidising capital would also lead to increased demand for labour. However, several studies showed that under certain assumptions, labour subsidies was preferable to capital subsidies (e.g. Serck-Hanssen (1971)). Serck-Hanssen (1982) argued that the reason one should subsidise labour and not the use of capital, when settlement is the objective, is not that it is impossible to achieve this objective by subsidising capital. Increased settlement (or at least reduced depopulation) could be achieved by other means than labour subsidies. It is only more expensive (or equally expensive) to use capital subsidies to achieve an employment target (Serck-Hanssen 1971, 15). He further points out that how much more expensive it will be, depends on how the opportunities for production are in the region. When implementing the regionally differentiated payroll tax, labour was considered immobile between regions. Studying the migration between municipalities, counties and the five regions of Norway, there are few indications that workers are more mobile today than in 1975 (cf. Figure 2.1). However, migration per 1,000 mean population between municipalities and counties has been higher the last decade than the average for the period 1975-2017. Further, there have been tendencies towards more commuting between municipalities compared to the beginning of the 2000s (cf. Figure 2.2). More commuting between municipalities suggest larger labour market regions. More and higher quality infrastructure enables longer commuting distances at a given 5 A reduction in the price of another factor of production will increase employment if labour is complementary (in production) to the factor being subsidised. cost (time), which in turn gives access to a wider range of interesting work opportunities.

maalfrid_5a492ec004fc171286b8f629d19e3c634e188747_64

maalfrid_ntnu

no

0.464

Nygård, T. 1992. Vintertellingene i Trondheimsfjorden 1977-1 991. Trøndersk Natur 19: 26-34. Nygård, T. Hvidsten, N.A. 2001. Utredning av konsekvenser for marine dykkender og lakse- # smolt ved masseuttak i munningen av Verdalselva. NINA Oppdragsmelding 677: 1-27. Pethon, P. 1967: Food and feeding habits of the Cornrnon Eider (Somateria mollissima). Nytt Mag. Zool. 1 5: 97- 1 1 1. Player, P.V. 197 1 Food and feeding habits of the Cornrnon Eider at Seafield, Edinburgh, in win- # ter. Wildlife 19: 108-1 16. Ryan, E. 1994. Forvaltning av verneområdene på Tautra. Statusrapport. Fylkesmannen i Nord- # Trøndelag. Miljøvernavdelingen. Rapport 1 994-9: 1 -40. Rydzewski, W. 1973. Longevity records IIYIV. Ring 7: 63-70,91-96. Rarv, N. Frengen, 0. 1980. Villmink på kysten av Trøndelag og Sør-Helgeland. Trøndersk Natur 7: 76-78. Scheiffarth, G. Nehls, G. 1997. Consumption of benthic fauna by carnivorous birds in Wadden Sea. Helgolander Meeresuntersuch. 5 1 373-387. Soot-Ryen, T. 1941: Undersøkelser over ærfuglens næring. (On the food of Eiders) Tromsø mus. ÅrsheRe 59 (2): 1-42. Stempniewicz, L. 1995. Feeding ecology of the Long-tailed Duck Clangula hyemalis wintering in the Gulf of Gdansk (southem Baltic Sea). Ornis Svecica 5: 133-142. Swennen, C. 1972 Chlorinated hydrocarbons attacked the Eider population in the Netherlands. TNO-nieuws 27: 556-560. Tasker, M.L., Camphuysen, C.J, Cooper, J., Garthe, S. Blaber, S.J.M. 2000. The impacts of fishing on marine birds. ICES J-Marine Sci. 57: 53 1-547. Thingstad, P.G. Frengen, 0. 1990. Kvalitative og kvantitative ornitologiske observasjoner fra Tautra. Vitenskapsmuseet, Notat Zool. avd. 1990-3: 1-2 1. Thingstad, P.G., Hokstad, S., Frengen, O. Strmgren, T. 1994. Vannfugl og marin bunndyr- # fauna i Ramsarområdet på Tautra, Nord-Trøndelag. Konsekvenser av steinfyllingen over Svaet. Vitenskapsmuseet, Rapport Zool. Ser. 1994-8: 1-4 1. Thingstad, P.G., Frengen, O. Husby, M. 2000a. Tautra, et Rarnsarornråde under press. s. 206- # 21 5 i: Sakshaug, E. Sneli, J.A. (red.). Trondheimsfjorden, Tapir forlag, Trondheim. Thingstad, P.G., Hokstad, S. Frengen, O. 2000b. Nye opplysninger om arfuglens næringsbio- # logi. Fauna 53: 66-7 1. Tingstad, A. 1 988. Forvaltning av verneområdene på Tautra, Frosta kommune. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Miljøvernavdelingen. Rapport 1988-1 0: 1-26 vedlegg. Ytreberg, N.-J. 1956. Constribution to the breeding biology of the Black-headed Gull (Lam ridibundus L.) in Norway. Nest, eggs and incubation. Nytt Mag. Zool. 4: 5-1 06. ost, M. Kilpi, M. 1998. Blue mussels Mytilus edulis in the Baltic: good news for foraging ei- # ders Somateria mollissima. Wildl. Biol. 4: 81-99.

maalfrid_8100dc41720d74477b68375e24d7e745317a7be0_11

maalfrid_fylkesmannen

no

0.801

Utslipp til vann – Resipient. Det refereres til innsendte «Egersund Resipientundersøkelse», datert september 2016, utarbeidet av Rambøll. Saksnummer hos Fylkesmannen i Rogaland (FMRO): 2015/1491. Resipientens vannforekomstnavn er med ID kode 0240010202-C. Hydrologisk og administrativ informasjon er hentet fra vann-nett.no. Vannkategorien er kystvann, og som vanntype er resipienten definert som . Resipienten tilhører Dalane vannområde, og har forbindelse til i sør og vannforekomst i nord. Vassdragsområdet er oppgitt med 027. Vannforekomsten har en kompleks topografi med flere grunne terskler, og den er ikke påvirket av tidevann. Den største dybden er på ca. 25 meter. Ved Fugleodden i sør er det en terskel på 12 m dybde, og ved Eigerøy bru i nord er det en terskel på 5 m dybde. Resipienten mottar ferskvann fra Bjerkreimselva med utslipp i Kremmarvika, og fra Gydalselva med utslipp i Egersund Havn. Pelagia Egersund Sildoljefabrikk har medvirket i flere resipientundersøkelser i Egersund Havn. Siste ble rapportert i september 2016, og er utført av Rambøll. I tillegg så FMRO et behov for supplerende prøvetaking for tilstandsklassifisering av vannforekomstene og . Undersøkelsen og resultatene er rapportert av Rambøll i februar 2017. På bakgrunn av denne undersøkelsen ble det konkludert med følgende for Vannforekomst : Kjemisk tilstand settes til «ikke god». Økologisk tilstand settes til «dårlig». Følgende biologiske kvalitetselementer blir påvirket av Pelagias utslipp:

maalfrid_5b868c5c35e8bc29cbda6424ba4d642f256bda7d_790

maalfrid_skatteetaten

no

0.821

Lån fra selskap til personlig aksjonær og deres nærstående skal anses som utbytte hos mottakeren og skattlegges etter aksjonærmodellen, se sktl. § 10-11 fjerde til sjette ledd. Visse unntak er fastsatt i FSFIN § 10-11-1. Med virkning fra 11. mai 2016 skal også lån fra selskap med deltakerfastsetting til personlig deltaker og deres nærstående anses som skattepliktig utdeling fra selskapet og skattlegges som tillegg til alminnelig inntekt, se sktl. § 10-42 ellevte ledd jf. § 10-11 fjerde til sjette ledd. Disse reglene, som er behandlet i emnet , gjelder for reelle lån. Lån som skattlegges som utbytte/utdeling skal imidlertid behandles som lån i andre sammenhenger, f.eks. når det gjelder formuesbeskatningen av aksjonæren/deltakeren og beskatningen på selskapsnivå. Av den grunn kan det også for selskap og aksjonærer/deltakere ha betydning om en står overfor et reelt låneforhold eller en utdeling på annet grunnlag. Også ved anvendelsen av unntakene i FSFIN § 10-11-1 vil det ha betydning om en står overfor et lån eller en annen ytelse. Hvor en utbetaling fra selskapet har skjedd før reglene om utbyttebeskatning/utdelingsbeskatning trådte i kraft, vil det også ved beskatningen av aksjonæren/deltakeren være avgjørende om en står overfor et reelt lån eller ikke. Regnskapsloven § 7-32 har regler om noteopplysninger for lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer og visse nærstående. For store foretak er det i tillegg særlige regler i regnskapsloven § 7-31 b og for små foretak i § 7-45. Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret skal spesifiseres, jf. rl. § 7-32 og § 7-45. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen. Lån og sikkerhetsstillelse til andre ansatte og medlemmer av styret kan som utgangspunkt angis samlet. Lån eller sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn fem prosent av egenkapitalen etter balansen skal spesifiseres også for disse, jf. rl. § 7-32 annet ledd fjerde punktum og § 7-45 annet ledd fjerde punktum. I aksjeselskaper gjelder opplysningsplikten også lån og sikkerhetsstillelse for visse nærstående, jf. rl. § 7-32 annet ledd annet punktum. For store foretak omfatter kravene til spesifisering også styremedlemmer og ledende ansatte, jf. rl. § 7-31b. Disse kravene gjelder alle typer lån, herunder kortvarige forskuddsutbetalinger og mellomregninger. Asl./asal § 8-7 til § 8-11 har nærmere regler som begrenser adgangen til å gi kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjonærer og deres nærstående. Tilsvarende krav stilles ikke for deltakere i selskap med deltakerfastsetting. Etter selskl. § 3-17 første ledd første punktum kan imidlertid deltakere i kommandittselskaper ha lån i selskapet hvis selskapets frie egenkapital etter den sist fastsatte balanse er minst like stor som lånene, og det er stilt betryggende sikkerhet for lånet. Tilsvarende gjelder kommandittselskapets adgang til å stille sikkerhet for en deltakers forpliktelse, se selskl. § 3-17 første ledd annet punktum. En viktig begrensning i låneadgangen fra aksjeselskap er at det som hovedregel bare kan gis lån innenfor rammen av de midler som selskapet kan dele ut som utbytte. Om disse kravene, se emnet , . Det skal stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller kravet på tilbakesøkning, jf. asl./asal. § 8-7 første ledd annet punktum. Reglene gjelder tilsvarende ved kreditt- eller sikkerhetsstillelse til fordel for en aksjonær i annet selskap i samme konsern eller noen av dennes nærstående, jf. asl./asal. § 8-7 annet ledd. Det er bl.a. gjort unntak for kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler, jf. asl./asal. § 8-7 tredje ledd nr. 1. Det er også gjort visse unntak for kreditt eller sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte og nærstående, jf. asl./asal. § 8-8 samt tillitsvalgte, jf. § 8-9. Asl./asal. § 8-10 har særlige regler om kreditt eller sikkerhetsstillelse i forbindelse med tredjepersons erverv av aksjer eller rett til erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. Lån – avgrensning mot andre ytelser fra arbeidsgiver/selskap mv.

maalfrid_341f1d0bf40ba777dc546af05b461fe98653f402_0

maalfrid_uio

no

0.748

– Introduksjonsforelesning: Om emnet og om samfunnsvitenskapelige kjønnsforståelser. Foreleser: Kjersti Litteratur: Daly: Different ways of conceptualizing sex/gender Ericsson: Kriminologisk kjønnsforskning Messerschmidt: Gender and criminological theory Solbrække og Aarseth: Samfunnsvitenskapens forståelser av kjønn Ulike kjønnsforståelser, med vekt på poststrukturalisme og queerteori Foreleser: Nina Litteratur: Bjørby: Queer-teori: assymetriske identiteter Solbrække og Aarseth: Samfunnsvitenskapelige forståelser av kjønn – Kvinner som gjerningspersoner og ofre i et kjønnsperspektiv Foreleser: Kjersti Litteratur: Daly: Women's pathways to felony court Lander: Den flygande maran Miller: The girls in the gang – Fengsler og andre institusjoner i et kjønnsperspektiv Foreleser: Nina Litteratur: Anonym: The story of a black punk Arnbjerg: Kriminalitet – ditt navn er mand Bosworth: Confining femininity Ericsson & Jon: Gendered social control Jewkes: Men behind bars Johnsen: Kan kropper være kriminelle? Newton: Gender theory and prison sociology Tracy:

maalfrid_ad313091f09f4b5f30672df603dc8d26b52da11d_93

maalfrid_ntnu

no

0.64

Monteringsplansjen settes fast på en treplate hvor det er relativt lett å slå i spiker. Hobiplank er dyrt, men godt og arbeide med. Figuren under viser et grunnriss over en liten leilighet hvor monteringen skal utføres. Vi har altså valgt å montere utstyret på et separat plate og ikke i selve huset. Grunner er at vi ønsker å ha fokus rettet mot det elektrotekniske og ikke mot de praktiske utfordringene en vi få ved å skulle foreta monteringen inne i selve modellhuset. Dersom det oppstår en feil i det elektriske anlegget slik at det går urimelig stor strøm, så skal tråden inne i sikringen brenne av før ledningene inne i veggen brenner opp. På denne måten hindres brann. Det er derfor svært viktig at det er samsvar mellom dimensjonen på ledningene i en elektrisk kurs og størrelsen på sikringen. Sikringen skal være i entréen. I entréen er strømkretsen tegnet opp med symboler. Begynn med å sette fast stiftene. De skal stikke opp 10 - 12 mm, for at de skal kunne tjene som loddepunkter. Sikringenstråden legges mellom stiftene. a) . Vi skal bruke en tynn uisolert koppertråd som sikring - festet mellom to stifter som er slått ned i platen. Start med å montere denne tråden over symbolet for sikringen. Surr koppertråden noen ganger rundt de to messingstiftene. b) med et 4,5 volts batteri (flat type) direkte mot stiftene og send strøm gjennom koppertråden.

wikipedia_download_nbo_Blåstdemper_525157

wikipedia_download_nbo

no

0.81

Fil:MG42-1.jpg|høyre|miniatyr|En MG42 med blåstdemper foran munningen. En '''«blåstdemper»''' (engelsk ''muzzle shroud'', ''linear compensator'', ''blast shield'' eller ''concussion reduction device'' (CRD)) er en innretning av sylindrisk eller annen form som omslutter munningen på et skytevåpen og som er utformet for å lede bort støy og sjokkbølger under avfyring fra skytteren samt andre som befinner seg bak og til sidene for våpenet. En blåstdemper er ofte montert på munningen. En flammedemper uten langsgående åpninger kan sees på som en form for nlastdemper. En blåstdemper skiller seg fra en lyddemper ved at den primære oppgaven ikke er å dempe lyden, men snarere bare lede den bort ved å omdirigere lydtrykket for å øke komforten til skytteren og redusere munningsblåsten ned til et behagelig nivå. Lineære kompensatorer er også en form for blåstdempere. Mens de fleste kompensatorer leder kruttgassene til siden og bakover så leder de fleste lineære kompensatorer kruttgassene fremover. Lineære kompensatorer og lyddempere har ikke ulempene støy og trykk på standplass som med vanlige kompensatorer, og reduserer faktisk disse ved at kruttgasser med høyt trykk slippes fremover i reduserte hastigheter. En blåstdemper kan brukes sammen med andre typer munningsutstyr, som for eksempel rekyldemper, flammedemper eller hybridvarianter av flamme- og rekyldempere. På denne måten kan man oppnå noe redusert rekyl ved hjelp av en rekyldemper, men med mindre støy og trykk enn hva man normalt ville fått med bare rekyldemper. Imidlertid vil blåstdemperen vanligvis også øke rekylen noe i forhold til om man bare bruker munningsbrems. Selv med dobbelt hørselsvern (ørepropper og øreklokker) har enkelte skyttere opplevd hørselstap på grunn av høyt volum eller mye skyting, trolig på grunn av at sjokkbølgene fra munningsblåsten går gjennom bihulene og beinvevet i ansiktskraniet. Støyen oppleves ofte som økt når det skytes innendørs eller andre steder hvor det er trangt. Lyddempere brukes i økende grad av skyttere for å redusere sjokkbølgene og dermed hindre hørselsskader, men er ikke alltid et alternativ grunnet for eksempel varmskyting og tilhørende varmeflimmer. Blåstdempere fører sammenlignet med lyddempere ikke til særlig mye mer varmeflimmer, ettersom lyddemperens arbeid er å absorbere varmen fra det brente kruttet. Det ekstra varmeflimmeret kan gjøre det vanskelig å sikte presist, særlig på små mål på lang avstand. Lyddempere kan også være vanskelig å få tak i i enkelte land, mens blåstdempere vanligvis er i fritt salg. En blåstdemper kan også øke komforten i forhold til en rekylbrems når det skytes liggende, ettersom det vil blåses opp mindre støv fra bakken. Lydbølger er semi-retningsbestemte. De består både av punkt- og linjebølgeutbredelse. Prosjektil avgir for det meste støy via linjebølgeutbredelse etter at det har forlatt løpet. I øyeblikket prosjektilet kommer ut fra løpet produserer det en hovedsak en bølgeutbredelse med punkt-bias. (Dette skyldes i stor grad at sjokkbølgene går forover langs innsiden av pipen, og dermed hindrer bølgeutbredelse fra prosjektilet og bakover i pipen.) Lydbølgene følger en stadig voksende trykkboble som brer seg ut fra munningen idet kruttgassene beveger seg i supersonisk hastighet, og dette som kalles ''munningsblåsten''. Bortsett fra med ladninger som har ekstremt lavt trykk så vil kruttgassene som kommer ut fra pipen generere mye høyere lydtrykk (dBa) enn noen andre aspekter på våpenet (for eksempel hane, avtrekkerhaken, sluttstykket, supersonisk flyvesignatur, etc.). Det supersoniske smellet ballistiske smellet rundt en flyvende kule ligger vanligvis rundt 136-138 dB, mens munningsblåsten kan nå 168 dB. Ved å omslutte munningen kan blåstdemperen fokusere og styre lydbølgene langs prosjektilets flyveakse bort fra skytteren. Dette kan alene dempe lydtrykket hos skytteren med 12-18 dB. Målinger har vist at skyting med kompensatorer økte oppfattet lydnivå hos skytter med mellom 5 til 10 dB i forhold til skyting uten kompensator, og at det totale lydnivået hos skytter kan komme opp i 160 dB(A) ± 3 dB (en faktisk økning på 21-25 dB). En årsak til dette er at hjernen undervurderer støynivået på lydimpulser med kortere varighet enn 0.3 sekunder. Smertefullt ubehag oppstår ved ca. 120 til 125 dB(A), mens øvre smertegrense angis av noen kilder som 133 dB(A). For å dempe støynivået med tilstrekkelig mange dB er det derfor vanlig at skyttere med kompensator bruker «dobbelt hørselvern», som vil si både øreplugg og øreklokker, gjerne med aktiv støydemping. Med utgangspunkt i et skuddsmell på 160 desibel, og fratrekt et forminsket lydtrykk hos skytteren på 12-18 dB for blåstdemperen, vil dette gi et hypotetisk støynivå på 142-148 dB hos skytter, som fremdeles ligger over smertegrensen på ca. 120 til 125 dB(A). Det således åpenbart ikke trygt å skyte kun med blåstdemper uten hørselvern, ettersom det hypotetisk enda er 22-28 dB ned til smertegrensen, og et godt hørselvern bør benyttes for å ta unna en viss den av de resterende antall desibel. I USA har ATF avgjort at blåstdempere ikke skal klassifiseres som lyddempere ettersom støyen ikke dempes når man måler lydtrykket på to målepunkter; 1 meter til siden og 0 meter foran (direkte til siden), samt 1 meter til siden og 5 meter foran. Den eneste funksjonen en ATF-godkjent blåstdemper utfører er dermed å skjerme området bak skytteren mot den verste kruttsmellen. Fil:Digital Museum MG 34 Right.jpg|En MG34 med en konisk blåstdemper. Fil:2010 SHOT Show - Shooting the Kriss SMG (27547415085).jpg|En KRISS Vector med en blåstdemper. Fil:YM-battlefield-Lee-Enfield-2.jpg|En Lee Enfield jungelkarabin (No. 5 Mk I) med konisk blåstdemper. Fil:Peter Worsley, Australian paralympic shooter.jpg|En sikteforlenger brukt i 10 meter luftrifle er i praksis en form for blåstdemper, selv om de primært brukes for å forlenge sikteradien. Fil:Letecké muzeum Kbely (9).jpg|En Lewisgun med blåstdemper.

maalfrid_be51a47473d5ee001154d00acd2c655e2f3174ae_8

maalfrid_mattilsynet

no

0.56

Hurum Åsheim vannverk Hurum kommune teknisk etat Avdeling Søndre Buskerud Hurum TOFTE VANNVERK Avdeling Søndre Buskerud Kongsberg Efteløt vannverk Avdeling Søndre Buskerud Kongsberg Hvittingfoss vannverk Avdeling Søndre Buskerud Kongsberg Jondalen Vannverk Avdeling Søndre Buskerud Kongsberg Kongsberg Vannverk Avdeling Søndre Buskerud Krødsherad Noresund vannverk Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres Krødsherad Slettemoen vannverk Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres Lier Lier kommune vannforsyningssystem - # Glitre Avdeling Søndre Buskerud Lier Lier kommune vannforsyningssystem - # Holsfjorden Avdeling Søndre Buskerud Lier Glitrevannverket IKS - Sylling (Holsfjorden) - # vannforsyningssystem Avdeling Søndre Buskerud Modum Modum kommunale vannverk Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres Modum SAND VANNVERK Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres Modum Sysle vannverk Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres Nedre Eiker NEDRE EIKER KOM.

maalfrid_b4875fbbf90b80a252e7d03b35e4fe38e744ef82_20

maalfrid_ssb

en

0.931

in the gender gap for children raised in that municipality. The educational attainment of municipality adults is a somewhat weaker predictor of the employment gender gap (model 5). In model 6, when the three municipal-level interaction terms are jointly included, the coefficient on municipality education (interacted with female) switches signs and grows substantially in magnitude, which we interpret as an artifact of the high correlation between the municipal-level covariates (see Table 2). For this reason, we omit the municipality education term in our preferred specification. The results from this specification, reported as model 7, indicate that a one standard deviation increase in CD vote share predicts an increase in the employment gender gap of 3.2 percentage points, while a one standard deviation increase in the mothers' employment rate predicts a 2.4 percentage point reduction in the gap. pparent effect of the parental characteristics on the gender gap attenuates when the municipal-level interactions terms are included. The coefficients on the relevant interaction terms are especially sensitive to controls for mothers' employment rate in the municipality (model 4), with the coefficient on Female*AWm declining by almost 22 percent. However, coefficients on the parental characteristic terms are largely unchanged when additional municipallevel terms are included; those coefficients are nearly identical across models 4, 6, and 7. Moreover, despite this attenuation, those coefficients remain sizable. The parental characteristics continue to explain a large share of the gender gap difference observed across various family types. In our preferred specification (model 7), the children of high-educated parents with a working mother (AWm) are predicted to have an employment gender gap of 19.6 percentage points smaller than the children of low-educated parents with a non-working mother. Testing the robustness of the parental characteristic estimates to controls for municipal-level characteristics can be taken a step further by including municipality fixed effects that vary by gender, as we do in model 8. Importantly, the coefficients on the parental characteristic terms barely change relative to model 7. Apparently, once we control for female interacted with mothers' employment in the municipality, the coefficients on the parental characteristics terms are not confounded by omitted municipal-level characteristics that differentially affect females and males.

maalfrid_0068ce7c5cb58d070340050c25265fe48ca5fac1_50

maalfrid_fylkesmannen

no

0.439

vanleg og utbreidd. Av treslag vart det registrert alm (raudlista NT), ask, bjørk, gråor, hassel, hegg, hengjebjørk, lind, osp, rogn og selje, med enkelte furutre og eiketre høgt oppe i tørre berg, mest mot aust. Mange stader er det gamle styvingstre med imponerande dimensjonar, særleg for alm, og mange av dei styva trea er hole. Området grensar både mot attgrodde frukthagar og attgroande, gammal innmark. Nedst i vest er det nyleg opparbeidd ein traktorveg, ein får tru at denne er meint for uttak av gran. Ein stad er det oppslag av skvallerkål som einrådande, dominant art. Det vart notert karplanter som breiflangre (regionalt sjeldsynt orkidé), fingerstorr, hengjeaks, junkerbregne, kjempesvingel (regionalt sjeldsynt art), kransmynte, markjordbær, myske, myskegras, skogburkne, skogfiol, skogpersille (nasjonalt svært sjeldsynt underart), skogsalat, skogstjerneblom, skogsvinerot, skogsvingel, springfrø, storklokke, stornesle, taggbregne, trollbær, trollurt, vårerteknapp (regionalt sjeldsynt) og vårmarihand. Gode signalartar eller raudlista soppartar var almekolsopp (VU), bleik kantarell , blågrøn kremle (NT)(sjeldsynt vestpå), prydhette , skjeggfrynsesopp , skjelrøyrsopp (EN) (ny verdsnordgrense og nasjonalt svært sjeldsynt), svartspetta musserong (NT) og røyrsoppen (oversett eller nasjonalt sjeldsynt). Her veks også almelav (NT) på gamle, styva tre. Lokaliteten vurderast som svært viktig (A) fordi den er stor, velutvikla, artsrik og i hovudsak intakt, med fleire raudlisteartar og regionalt sjeldsynte artar. Det beste for dei biologiske verdiane i lokaliteten er å unngå fysiske inngrep. Gran bør fjernast. .: BN00012496 LN 702 198 Skog F01 Rik edellauvskog, D18 Haustingsskog F0103 Rikt hasselkratt, F0106 Gråor-almeskog, D1801 Haustingsskog med edellauvtre B (viktig) Fysiske inngrep 06.08.2009, DH & PL. Tilsvarar lok. 35 Djønne 2005. Omtalen er skriven av Dag Holtan 08.12.2009, basert på eige feltarbeid 06.08.2009 saman med Perry Larsen og litteraturkjelder (Djønne 2005). Lokaliteten ligg i den sørvendte lia sørvest for Skaftedal nær grensa mot Voss kommune. Lokaliteten grensar mot berget øvst. I aust går nedre grense langs Skaftedalselva og vidare vestover langs kulturlandskapet. I vest er grensene meir diffuse. Vegetasjonsgeografisk ligg lokaliteten i sørboreal vegetasjonssone og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er ikkje særleg rik, og består av ulike gneisar. Lokaliteten ligg under eit platå som har noko myr, og er derfor ganske fuktig, med i hovudsak frodig høgstaude-storbregneskog på breavsettingar (rullestein) og rasmark. Her er likevel innslag av tørrberg på opne kollar. Liggande, død ved og strø er vanleg. Av treslag vart det registrert alm (raudlista NT)

lovdata_cd_62645

lovdata_cd_somb_rundskriv_2005

no

0.781

Publisert: Somb-1981-9 (1981 30) Sammendrag: Avskjedsgrunnlag - distriktsjordmor i dobbeltstilling. Saksgang: (Sak 1603/80.) A klaget 19. desember 1980 til ombudsmannen over at en fylkeskommune uten oppsigelse stoppet utbetaling av distriktsjordmorlønn med virkning fra 28. februar 1979. A ble 10. august 1968 tilsatt som distriktsjordmor i X jordmordistrikt. Fra 14. mai 1972 har hun arbeidet som jordmor også ved sykehuset i X. Fylkesrevisjonen gjorde ved årskiftet 1978- - 79 fylkeslegen oppmerksom på dette forhold. I brev 17. januar 1979 til A ba fylkeslegen opplyst hvor mange fvdsler hun hadde betjent i distriktet utenom institusjon i tidsrommet 1972- - 1979, og eventuelle andre oppdrag som distriktsjordmor. A opplyste 27. januar 1979: «I 1971 var fødehjemmet i X stengt i juli måned, og da hadde jeg 7 fødsler ute i distriktet. Senere er ingen ført i min protokoll. Dessuten fulgte jeg i denne perioden 8 pasienter fra X til sykestuen i Y som var det nærmeste sted for å motta fødende. Videre hadde jeg i 1971 en pasient som jeg hentet på Z, og som fødte like etter ankomst til fødehjemmet i X. I tillegg har jeg etter 1971 hatt endel hjemmebesøk hos mødre som etter hjemkomst fra fødeavdelingen har hatt behov for hjelp i forbindelse med fødsler. I tiden 1977/78 har jeg hatt 2 svangerskapskurs. Fylkesrådmannen skrev 20. februar 1979 til A: «Etter de opplysninger fylkesrådmannen har fått, synes det som om De fra De ble ansatt ved sykehuset i X har hevet 2 lønninger fra fylkeskommunen. Det er nå gitt stoppordre på distriktsjordmorlønnen og spørsmålet om inndraging av stillingen er tatt opp med Sosialdepartementet. I brev 1. mars 1979 til fylkesrådmannen skrev A: «Fra omkring 1964 arbeidet jeg som kontorsøster hos daværende distrikslege, og etter å ha diskutert saken med ham, søkte jeg stillingen som distriktsjordmor. Da han flyttet fra X i 1968, fikk jeg omgående forespørsel fra en annen lege, her, om å flytte over til ham i tilsvarende stilling. Dette tilbudet godtok jeg, også da med det forbehold at jeg skulle kunne ivareta stillingen som distriktsjordmor. Sommeren 1971 var det store problemer med avviklingen av ferier ved fødehjemmet som derfor måtte stenge. Da arbeidet jeg ute i distriktet. De samme vanskeligheter meldte seg også i 1972. Daværende fylkeslege henvendte seg 2 ganger til meg om å begynne på fødehjemmet. Dette kunne jeg ikke si meg villig til, ettersom jeg hadde en stilling hos dr. - - - som jeg var meget fornøyd med. Imidlertid var situasjonen ved fødehjemmet særdeles prekær, og da jeg fikk den 3. henvendelsen fra fylkeslegen, samtykket jeg i å gå over til fødehjemmet. Overgangen skjedde på dagen. Vikar hos dr. - - - skaffet jeg selv - tanken var jo at ordningen skulle være midlertidig. Så sterkt jeg kan, må jeg få presisere at når jeg har mottatt 2 lønninger, er det selvsagt i god tro. Jeg kan heller ikke skjønne at fylkeskommunen ikke på et langt tidligere tidspunkt har vært klar over at jeg hadde 2 stillinger. Et annet spørsmål er om fylkeskommunen uten videre kan stoppe utbetaling av lønn når man er fast ansatt og ikke er oppsagt og heller ikke har sagt opp selv. Fylkesrådmannen uttalte i brev 2. januar 1980 til A at fylkeskommunen ikke kunne akseptere at en tilsatt fikk lønn for to stillinger i fylkeskommunen. Rådmannen foreslo en minnelig ordning hvoretter distriktsjordmorstillingen skulle anses opphørt fra 28. februar 1979 da lønnen ble stoppet, og det skulle utbetales feriepenger fra 1. mai 1978 til opphøret. I brev 28. januar 1980 til fylkesrådmannen fastholdt A at fylket ikke kunne stoppe utbetaling av lønn uten forutgående oppsigelse, og minnet om at hun «ble sterkt anmodet om å begynne på sykehuset i X, da mangelen på hjelp der var prekær». A tok deretter saken opp med Den Norske Jordmorforening. A viste i brev 26. mars 1980 til fylkesrådmannen til uttalelse fra jordmorforeningens advokat og ba om «omgående oppsigelse fra distriktsjordmorstillingen», og forutsatte «at endelig oppgjør må bli foretatt i samsvar med dette». Fylkesrådmannen uttalte 1. august 1980 at det ikke eksisterte «et distriktsjordmorarbeidsforhold å si opp». I klagen til ombudsmannen skrev A: «I 1970 døde min mann og jeg ble alene med 2 barn under utdannelse. Det var for meg, da anmodning om å arbeide ved sykehuset kom, mange hensyn å ta. Det var ca. 1/2 år etter at jeg mistet min mann. Jeg mener det ville vært riktig at jeg allerede på det tidspunkt ble oppsagt fra distriktsjordmorstillingen, eller blitt gjort oppmerksom på at jeg ikke kunne fortsette ved sykehuset i X pga. dobbeltstillingen. Noen forespørsel om dette fikk jeg heller ikke. At kontakten mellom fylkeskommunen og sykehuset i X i dette tilfelle har vært mangelfull, må være meg uvedkommende. Mitt spørsmål er da: Har man ikke krav på vanlig oppsigelsestid fra en offentlig stilling og da med lønn? Ombudsmannen ba opplyst om det forelå reglement, instruks e.l. som hindret en stillingskombinasjon som den foreliggende. Fylkesrådmannen svarte 13. februar 1981: «A, født desember 1919, ble tilsatt som distriktsjordmor i X jordmordistrikt 10. august 1968. Fra 14. mai 1972 har hun vært ansatt ved sykehuset i X. Distriktsjordmødres lønn utredes av fylkeskommunen. Grunnlønnen er for tiden 50 % av lønnstrinn 17. Lønnen til distriktsjordmødrene blir utbetalt av fylkeskassererkontoret. I likhet med de øvrige fylkeskommunalt eide sykehusene i fylket har også sykehuset i X eget lønningskontor som foretar utbetaling av lønn til de tilsatte. Bakgrunnen for fylkeslegens anmodning om å stoppe videre lønnsutbetaling, var at fylkeslegen var blitt oppmerksom på at A i realiteten ikke hadde fungert i stillingen som distriktsjordmor siden ansettelsen ved sykehuset i X. Etter fylkeslegens vurdering innebar også en fast ansettelse ved sykehuset at det ikke var mulig å oppfylle den særskilte beredskapsplikten som påhviler en distriktsjordmor. Den grunnlønnen distriktsjordmødre får utbetalt, er et vederlag bl.a. for de byrder denne beredskapsplikten fører med seg. standpunkt at det ikke eksisterer et distriktsjordmorarbeidsforhold å si opp. A fremholder at hun begynte å arbeide på fødehjemmet ved sykehuset i X etter flere anmodninger fra fylkeslegen. Fylkesrådmannen forstår dette dithen at hun mener at det foreligger et slags samtykke fra fylkeslegen om at et arbeidsforhold ved fødehjemmet ikke ville medføre at godtgjørelsen som distriktsjordmor falt bort. Fylkeslegen bekrefter riktigheten av at A ble anmodet om å ta vakter ved fødehjemmet i X, og at det var en forutsetning at dette ikke skulle medføre fradrag i jordmorgodtgjøringen. Fylkeslegen har imidlertid presisert at det ikke var tale om fast ansettelse ved fødehjemmet, og at en ved fylkeslegens kontor ikke har vært kjent med at A har hatt fast ansettelse ved sykehuset før saken ble tatt opp i begynnelsen av 1979. Uansett hvilke subjektive oppfatninger A måtte ha hatt om dette da hun ble fast ansatt ved sykehuset i X, mener fylkesrådmannen at hun kan klandres for ikke selv å ha tatt opp spørsmålet om berettigelsen av å motta lønn uten å utføre noe arbeid for den. Til forespørselen i ombudsmannens brev kan opplyses at det ikke foreligger reglement, instruks eller lignende som hindrer en slik stillingskombinasjon det her er tale om. Men bl.a. på grunn av den generelle beredskap som knytter seg til en distriktsjordmorstilling, er en slik stilling ikke forenelig med en full jordmorstilling ved et sykehus med faste vaktordninger. A fremholdt 24. mars 1981: «Min stilling som distriktsjordmor har jeg betraktet som en beredskapsstilling. Jeg har den hele tid tatt det som en selvfølge - når det måtte være nødvendig - at jeg skulle ivareta min beredskapsstilling, feks dersom fødehjemmet måtte stenge i feriene, hvilket flere ganger har vært på tale. Dersom fylket hadde ment noe annet burde dette kommet frem da jeg begynte på fødehjemmet. Fylkesrådmannens synspunkt om at jeg kan klandres for forholdet med mine 2 stillinger kan jeg ikke skjønne all den stund det ikke var snakk om noen fast ansettelse ved sykehusets fødehjem da jeg begynte, og jeg har ennå ikke noe tilsettingsbevis for min stilling ved sykehuset. Jeg har bare glidd inn i stillingen med mine faste vakter all den stund det ikke har vært behov for meg i distriktshelsetjenesten. Om distriktsjordmorens arbeidsoppgaver og omfanget av beredskapsplikten når fødehjemmet var ute av drift, har fylkesrådmannen opplyst i brev 2. juni 1981 til ombudsmannen: «Rammene for de plikter som kan pålegges distriktsjordmødre, framgår av lov av 19. desember 1898 om jordmødre, jfr. særlig §4 §13. På bakgrunn av den utbyggingen som de siste 10-årene har funnet sted innen institusjons- og primærhelsetjenesten og forbedringene av kommunikasjonene, blir behovet for særskilte distriktsjordmødre stadig mindre. Distriktsjordmorens ansvar er å assistere ved hjemmefødsler for de som ønsker det og ledsage fødekvinner til nærmeste fødested. I tillegg er hun forpliktet til å utføre de oppgaver som ellers framgår av §13. I dette ansvaret ligger det en særskilt beredskapsplikt som andre jordmødre ikke har. Denne beredskapsplikten er særskilt understreket i lovens §13, 2. ledd. Det er bl.a. de ulemper denne beredskapsplikten påfører, som den faste distriktsjordmorlønnen skal være en godtgjøring for. I jordmordistrikt der denne tjenesten fungerer, viser erfaringen at fødekvinner fra ytterdistriktene venter lenger med å reise til fødestua når de vet at de vil bli ledsaget av jordmor. Slik situasjonen nå er i X, hender det at fødekvinner må tilbringe noen døgn på sykehusets fødeavdeling i påvente av at fødselen kommer skikkelig i gang. Dersom distriktsjordmortjenesten i X hadde fungert, hadde oppholdstiden på fødeavdelingen sannsynligvis blitt noe redusert for fødekvinner fra de mer fjerntliggende stedene i jordmordistriktet. Til A's brev av 24. mars d.å., bemerkes: Gjennom administrasjonssjefen ved sykehuset i X har en prøvd å bringe klarhet i om det «har vært på tale» å stenge fødehjemmet feriene. Administrasjonssjefen, som har vært ansatt som sådan fra 1973, mener at det ikke har vært rimelig grunn til å frykte stenging av fødeavdelingen fra og med 1975. En annen sak er at ferieavviklingen ved avdelingen og sommerstenging av fødeklinikker i Q kunne føre til press på sykehusets fødeavdeling. Administrasjonssjefen har ikke kunnet få noen bekreftelse på at A's distriktsjordmortilknytning har fått noen betydning for ferieavviklingen ved fødeavdelingen. Hvilken subjektive tro A har hatt om sin beredskapsplikt, kan en derfor vanskelig ha noen sikker formening om. Administrasjonssjefen mener imidlertid at fra man tok det nye sykehusbygget i bruk i begynnelsen av 1977, har det ikke vært til stede forhold som med rimelighet burde gi A grunn til å forvente en situasjon som kunne aktualisere denne siden av beredskapsplikten. Etter fylkesrådmannens mening har det skjedd en «glipp» på arbeidsgiversiden i denne saken. Man burde for mange år siden tatt opp spørsmålet om inndragning av distriktsjordmorstillingen i X. På den annen side må A bebreides for sin passivitet. På et eller annet tidspunkt, senest i 1977 og sannsynsligvis tidligere, må det ha blitt klart for A at hun mottok en godtgjørelse som manglet et hvert rimelig grunnlag. På denne bakgrunn mener fylkesrådmannen at de hensynene som ligger bak oppsigelsesreglene i lov om jordmødre ikke er til stede. Det avgjørende er at A i mange år har vært tilsatt i en stilling som ikke er forenelig med en distriktsjordmorstilling med normal aktivitet. En ting er at forholdene kan tilsi at dette må kunne aksepteres for et begrenset tidsrom, annerledes blir det når det blir klart at forholdet har blitt varig. Aldeles uakseptabel blir situasjonen når det ikke lenger foreligger en teoretisk mulighet for at den stillingen man mottar lønn for, kan påføre en plikter. lønn når det er blitt rimelig klart at grunnlaget for lønnsvederlaget har falt fullstendig bort. I avsluttende brev 20. juli 1981 til fylkeskommunen uttalte jeg: «Fylkeskommunen har fremholdt at det ikke eksisterte «et distriktsjordmor-arbeidsforhold å si opp». - Det er opplyst at A ble tilsatt som distriktsjordmor 10. august 1968. Da hun ikke har sagt opp eller blitt oppsagt/ avskjediget av fylkeskommunen, må legges til grunn at A var tilsatt i distriktsjordmorstillingen da lønnen ble stoppet 28. februar 1979. Lov av 19. desember 1898 (nr. 2) om Jordmødre §12 tredje ledd lyder: «En offentlig ansatt jordmor kan med departementets samtykke sies op med seks måneders varsel når hennes stilling anses overflødig eller nedlegges. Har jordmor, som blir sagt op i henhold hertil, vært fast ansatt i minst tre år, kan hun kreve lovbestemt lønn i inntil 2 år efter sin fratreden. Retten til lønn faller bort, hvis jordmoren uten rimelig grunn nekter å overta annen offentlig jordmorstilling som blir tilbudt henne. Det forhold at det ikke var behov for distriktsjordmor kunne således ikke gi fylkeskommunen grunnlag for å stanse A's lønn uten forutgående oppsigelse. Avgjørende for om fylkeskommunen kunne stoppe lønnen uten oppsigelse, måtte derimot være om det forelå grunnlag for avskjed. - Distriktsjordmorstillingen er en fylkeskommunal stilling, og forholdet må vurderes etter lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. §66 nr. 1 første punktum. Bestemmelsen lyder: Spørsmålet blir om A's arbeid på sykehuset i X må anses som «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen» i distriktsjordmorstillingen. Fylkesrådmannen har opplyst at det ikke foreligger reglement, instruks eller lignende som hindrer en stillingskombinasjon som den foreliggende. Imidlertid hevder fylkeskommunen at distriktsjordmorstillingen ikke er forenlig med full jordmorstilling ved et sykehus med faste vaktordninger, bl.a. på grunn av den generelle beredskap som knytter seg til distriktsjordmorstillingen. Fylkeskommunen har vist til distriktsjordmorens plikter etter jordmorloven §4 og §13 og at beredskapsplikten er særskilt understreket i loven §13 annet ledd. Det er videre vist til at dersom distriktsjordmortjenesten i X hadde fungert, ville oppholdstiden på fødeavdelingen «sannsynligvis» blitt noe redusert for fødende kvinner fra de mer fjerntliggende stedene i jordmordistriktet. Etter fylkeskommunens mening må A bebreides for sin passivitet. Hennes lojalitetsplikt burde tilsi at hun tok opp spørsmålet om berettigelsen av å motta når det var rimelig klart at grunnlaget for lønnsvederlaget var falt bort. A På sin side har fremholdt at hun betraktet distriktsjordmorstillingen som en beredskapsstilling som kunne medføre arbeid, f.eks. dersom fødehjemmet måtte stenge i feriene. Etter det foreliggende kan jeg ikke se at A's arbeid på sykehuset i X eller hennes unnlatelse av å ta opp spørsmålet om distriktsjordmorstiliingens berettigelse kan karakteriseres som «vesentlig mislighold», jfr. arbeidsmiljøloven §66 nr. 1 første punktum. Da det således ikke forelå grunnlag for avskjed, måtte A i alle tilfelle ha krav på oppsigelse, og det må kritiseres at fylkeskommunen stoppet lønnen uten forutgående oppsigelse. Det presiseres at ombudsmannen ikke har tatt stilling til rettmessigheten av en eventuell oppsigelse. Klageren og fylkesrådmannen kom etter dette fram til følgende ordning som fylkesutvalget godkjente i mote 15. desember 1981: «Fylkesutvalget samtykker i at A tilbys 50 % av ltr. 17 i tiden 1.3.- - 31.5.1979 samt opptjente feriepenger som endelig oppgjør for distriktsjordmorstillingen. Somb-1981-8 Tjenestefrihet for lektor til husbygging.

wikipedia_download_nno_Austpollen i Vågan_28606

wikipedia_download_nno

no

0.504

'''Austpollen ''' er ein fjordarm av Austnesfjorden i Vågan kommune i Nordland. Fjorden strekkjer seg 2 km austover. Fjorden har innløp mellom Austavindneset i sør og Storneset i nord. Nord for Storneset ligg bygda Liland. På nordsida av fjorden ligg gardsbruket Grøttingsvollen.

maalfrid_29be22f9aa275561585ff05b4a57795300011cf6_174

maalfrid_regjeringen

no

0.802

1999-2000 171 Miljøverndepartementet Overgjødsling og oljeforurensning, 5 Helse- og miljøfarlige kjemikalier, 6 Avfall og gjenvinning og 7 Klimaendringer, luftforurensninger og støy. Prosjektene som støttes vil ha stor overføringsverdi til andre deler av det norske samfunnet og bidra til å synliggjøre hvordan nye gode miljøløsninger kan tas i bruk. Statens miljøfond vil utgjøre et viktig supplement til øvrig virkemiddelbruk i miljøvernpolitikken. Nedgangen fra 1999 til år 2000 skyldes at det i 1999 forventes en utbetaling av lånerammen på 80,0 mill. kr, som dermed reduseres fra 230,0 mill kr. til 150,0 mill kr. Posten er nyopprettet og det foreslås bevilget 1,2 mill. kr til rentestøtte i år 2000. Utlånskapitalen på 250 mill. kr ble gitt som en engangsbevilgning i 1998. Den delen av lånerammen som ikke kommer til utbetaling i løpet av et budsjettår, kan gjenbevilges i senere budsjettår. Lånetilsagn som gis i et år, kommer ofte ikke til utbetaling før året etter. Det vil derfor være gitt tilsagn for den bevilgede utlånsrammen noen år før hele utlånsrammen er utbetalt. Pr. 30. juni 1999 er det gitt lånetilsagn for 114,5 mill. kr. Lånene skal gis til prosjekter som bidrar til mer effektiv energibruk, reduserte utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Lånene gis på forretningsmessige vilkår og det skal stilles pant eller annen type sikkerhet for lånene. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) forvalter ordningen. Miljøverndepartementet vil vurdere eventuelle endringer samt videreføring av Statens miljøfond i forbindelse med det ordinære budsjettarbeidet. (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000 91 Innbetaling av avdrag 5 000 Sum kap. 5322 5 000 Posten er nyopprettet, og det foreslås bevilget 5,0 mill. kr i forbindelse med innbetalinger av avdrag på gitte lån. (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000 80 Renteinntekter 5 000 Sum kap 5621 5 000 Posten er nyopprettet, og det foreslås bevilget 5,0 mill. kr ifm. antatte renteinntekter på gitte lån for år 2000.

maalfrid_539e44e224be013ddb29e0e2cb9781e2b5eeb87f_100

maalfrid_regjeringen

no

0.879

Kapittel 5 101 Om EØS-samarbeidet 1994-2001 regelverket sjelden gir opphav til rettslige konflikter mellom ESA og de nasjonale myndigheter. De formelle sakene som åpnes i denne fasen skyldes i overveiende grad forsinket gjennomføring. De fleste rettslige konflikter med ESA gjelder påstått uriktig anvendelse av regelverket og er ofte basert på klager fra borgere, organisasjoner eller foretak mot nasjonale myndigheter. Et flertall av disse sakene gjelder mulige brudd på avtalens grunnbestemmelser. Disse grunnbestemmelsene må tolkes i lys av rettspraksis som utvikler seg i takt med gjennomføringen av EUs indre marked. Verken ESA eller Kommisjonen er forutsatt å skulle gripe inn overfor ethvert brudd på EØS-avtalen som skyldes feil anvendelse av reglene. Størstedelen av slike saker vil kunne løses på det nasjonale plan ved klage til vedkommende myndighet eller ved søksmål for domstolene. Overvåkningsmyndighetenes praksis tyder på at de prioriterer hyppig forekommende feil som indikerer mangelfull gjennomføring av regelverket. De vil også ta for seg spesielle sektorer der markedet synes å fungere dårlig og sektorer som er i utvikling etter nye liberaliseringstiltak. Overvåkningsorganene vil dessuten kunne ta opp saker for enkeltpersoner som ellers ville ha vansker med å hevde sine rettigheter på det nasjonale plan. Dersom ESA anser at gjennomføringsfristen er oversittet eller gjennomføringen av en rettsakt skjer på feilaktig måte, vil ESA som regel ta uformell kontakt med norske myndigheter. Dette kan omfatte et brev som omtales som «pre-artikkel-31-brev» hvor ESA ber om informasjon og eventuell korrigering av nasjonale bestemmelser. Dersom ESA ikke finner svaret tilfredsstillende, vil det bli sendt et såkalt åpningsbrev med en svarfrist for norske myndigheter på to måneder. Dette er det første formelle skrittet i det som betegnes som «traktatbruddprosedyren». Hvis ESA fortsatt ikke er fornøyd med svaret til de norske myndigheter, sendes en såkalt grunngitt uttalelse. Norge får som regel frist til å rette seg etter ESAs pålegg innen to måneder. Hvis man fortsatt ikke kommer til enighet, kan ESA reise sak for EFTA-domstolen. Figur 5.

maalfrid_67a8bf957235747cc68bc501736fadf138cdc5ea_20

maalfrid_ssb

fr

0.187

Tabell 11. Innforsels- og utforselsoverskott i samhandelen med de viktigste land. Mill. kr. Import or export surplus in the trade with principal countries. Mill. kr. Belgia og Luxembourg Danmark 213,3 164,6 180,7 120,4 171,0 206,1 Finland 67,9 78,0 44,6 Island 16,0 35,3 74,9 Frankrike 10.9,7 36.7,8 19.7,5 Hellas 35,4 81,4 200,3 Italia 64,5 23,7 5,8 Nederland 404,9 362,1 444,0 Polen 7,5 11,7 13,7 Portugal 2,0 12,1 5,6 Sovjetunionen 62,0 69,0 121,5 Spania 84,0 6,1 2*8,6 Storbritannia og N.-Irl. 27,2 68,8 239,1 Sveits 131,9 148,7 180,9 Sverige 1 395,2 1 729,0 1 517,9 Tsjekkoslovakia 24,8 10,1 30,0 Vest-Tyskland 881,8 1 080,6 1 259,9 Ost-Tyskland 10,9 13,3 4.3,5 Østerrike 36,1 45,8 54,3 Andre land 1 .7,6 69,7 68,7 Ghana 25,4 3,3 43,7 Guinea 55,1 59,7 65,3 Nigeria 58,2 80,0 109,3 Sør-Afrika 25,4 19,0 39,4 Liberia 98,1 164,2 143,2 Libya 98,2 52,5 65,1 Marokko 13,0 17,3 14,7 Andre land 8,5 .3,2 2.6,0 Kina 1 .8,8 .2,8 *2,8 Filippinene 2,5 17,0 18,9 Hong Kong 21,7 30,3 33,2 India 0,8 .3,3 .7,3 Irak 5.0,6 18,3 72,5 Israel 3,9 1 .4,0 9.2,7 Japan 357,6 525,7 711,4 Saudi-Arabia 145,1 86,0 38,2 Andre land .5,6 3.5,5 3•4,2 Canada 461,4 519,7 583,0 ,Jamaica 68,7 91,3 66,6 Nederlandsk Vestindia 24,7 12,3 1,6 USA 204,8 189,6 292,8 Andre land 5.4,3 11 .1,4 9.1,9 Argentina 40,8 83,8 42,5 Brasil 109,3 114,2 89,5 Peru 1.4,0 1 .6,7 1.

wikipedia_download_nbo_Total War: Shogun 2_277351

wikipedia_download_nbo

no

0.797

'''''Total War: Shogun 2''''' er et rundebasert strategispill for Windows utviklet av The Creative Assembly og utgitt av Sega. Spillet er det foreløpig siste spillet i ''Total War-serien'' og returnerer til 1500-tallets Japan under Sengoku-perioden. Spillet ble lansert over hele verden 15. mars 2011. ''Shogun 2'' foregår i 1500-tallets føydale Japan, i tiden etter Ōnin-krigen. Landet er splittet mellom rivaliserende klaner ledet av såkalte Daimyo. Spilleren tar kontroll over en av flere klaner og målet er å bli kåret Shogun, hersker over Japan. Spillet er en kombinasjon av rundebasert strategi og sanntidstaktikk som er et kjennemerke av Total War-serien. Spilleren spiller rollen som både klanleder og general. Den rundebaserte delen av spillet foregår på et kart av Japan der hver runde representerer en sesong, slik at det blir fire runder per år i spillet. Spilleren overser her utviklingen av byene og festningene sine, militær og økonomisk vekst, teknologisk fremgang og diplomati. I sanntidsdelen av spillet tar spilleren direkte kontroll over styrkene sine i episke slag som kan inneholde tusenvis av animerte soldater på skjermen om gangen.

maalfrid_a90de6a7f806d541e2572050c42bd3f142ffcd35_6

maalfrid_regjeringen

en

0.952

The candidate… has insight into relevant ethical issues relating to the field/ profession can plan and carry out tasks and projects alone or as part of a group and in accordance with ethical requirements and principles can present important academic material such as theories, problems and solutions, both in writing and orally, as well as using other relevant forms of communication can exchange opinions with others with a background in the field and participate in discussions concerning the development of good practice is familiar with new ideas and innovation processes Level 6 Bachelor (1. cycle): The candidate... has broad knowledge of important topics, theories, issues, processes, tools and methods within the academic field is familiar with research and The candidate... can apply academic knowledge and relevant results of research and development work to practical and theoretical problems and make well-founded choices The candidate...

maalfrid_a5eb866447ddabb10b46930c272d1acdc716c305_48

maalfrid_ssb

no

0.343

---------------------------------------------------------------------------- # |SSB OMNIBUS 3 2008 | Kontakt med hvor mange | | | |¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯ | innvandrere? | | | |Økonomisk ------------------------------------ | Tallet | |hovedaktivitet | Har | | | | | | på | | | ikke | | | | | |personer| | |konta-| |To til| Fem |Flere | | som | | | kt | En | fire |til ti|enn 10|I alt | svarte | ---------------------------------------------------------------------------- # |Alle | 26.0| 4.6| 25.6| 25.9| 17.9| 100.0| 1088| |.... | | | | | | | | |Inntektsgivende arbeid | 19.4| 4.2| 27.2| 29.1| 20.2| 100.0| 718| |Skolegang/studier | 19.3| 6.4| 22.9| 26.6| 24.8| 100.0| 109| |Trygde-/pensjonsmottak | 47.1| 5.0| 22.2| 16.9| 8.8| 100.0| 261| ---------------------------------------------------------------------------- # ---------------------------------------------------------------------------- # |SSB OMNIBUS 3 2008 |Hvor ofte kontakt med innvandrere?| | | |¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯ ------------------------------------ | | |Økonomisk | |Sjeld-| | | | | Tallet | |hovedaktivitet | Har | nere | | | | | på | | | ikke | enn | | | | |personer| | |konta-|måned-|Måned-|Ukent-| | | som | | | kt | lig | lig | lig |Daglig|I alt | svarte | ---------------------------------------------------------------------------- # |Alle | 26.0| 3.6| 9.8| 28.7| 31.8| 100.0| 1087| |.... | | | | | | | | |Inntektsgivende arbeid | 19.4| 2.2| 9.7| 30.1| 38.6| 100.0| 718| |Skolegang/studier | 19.4| 3.7| 9.3| 34.3| 33.3| 100.0| 108| |Trygde-/pensjonsmottak | 47.1| 7.3| 10.3| 22.6| 12.6| 100.0| 261| ---------------------------------------------------------------------------- # --------------------------------------------------------------------- # |SSB OMNIBUS 3 2008 | Personlig erfaring med | | | |¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯ | innvandrerkontakt | | | |Økonomisk ----------------------------- | Tallet | |hovedaktivitet | Har |Hoved-| Både |Hoved-| | på | | | ikke | sak. | pos. | sak. | |personer| | |konta-|negat-| og |posit-| | som | | | kt | iv | neg. | iv |I alt | svarte | --------------------------------------------------------------------- # |Alle | 26.0| 0.5| 15.7| 57.8| 100.0| 1087| |.... | | | | | | | |Inntektsgivende arbeid | 19.4| 0.6| 17.2| 62.9| 100.0| 717| |Skolegang/studier | 19.3| .| 17.4| 63.3| 100.0| 109| |Trygde-/pensjonsmottak | 47.1| 0.4| 11.1| 41.4| 100.0| 261| --------------------------------------------------------------------- # --------------------------------------------------------------------- # |SSB OMNIBUS 3 2008 | Innvandrere flest gjør en | | | |¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯ | nyttig innsats i norsk | | Tallet | | | arbeidsliv. | | på | |----------------------------- |personer| | | | Både | | Vet | | som | | | Enig | og |Uenig | ikke |I alt | svarte | --------------------------------------------------------------------- # |Alle | 75.4| 15.1| 8.8| 0.7| 100.0| 1108| |.... | | | | | | | |Ingen | 65.2| 19.7| 14.1| 1.0| 100.0| 290| |En | 74.8| 16.4| 8.3| 0.5| 100.0| 421| |To | 83.0| 10.3| 5.9| 0.8| 100.0| 253| |Tre eller flere | 84.0| 10.4| 4.9| 0.7| 100.0| 144| --------------------------------------------------------------------- # --------------------------------------------------------------------- # |SSB OMNIBUS 3 2008 |Innvandrere flest misbruker| | | |¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯ | de sosiale | | Tallet | |Antall arenaer med | velferdsordningene. | | på | |kontakt til innvandrere----------------------------- |personer| | | | Både | | Vet | | som | | | Enig | og |Uenig | ikke |I alt | svarte | --------------------------------------------------------------------- # |Alle | 26.9| 19.4| 51.2| 2.4| 100.0| 1107| |.... | | | | | | | |Ingen | 40.0| 20.7| 35.9| 3.4| 100.0| 290| |En | 26.4| 20.7| 50.2| 2.6| 100.0| 420| |To | 17.8| 17.8| 62.1| 2.4| 100.0| 253| |Tre eller flere | 18.1| 16.0| 66.0| .| 100.

maalfrid_ac795d39a3f9c78c861c9298b75fa7bf8618ecf8_89

maalfrid_patentstyret

de

0.321

Mannesmann Demag Krauss-Maffei AG, Krauss-Maffei-Str.

maalfrid_c0a53c89220ec262b72645177961318b85890dee_83

maalfrid_ssb

no

0.295

Totalt 2 291 8 14 66 25 21 5-9 sysselsatte 269 3 84 25 16 0 10-19 sysselsatte 220 6 33 67 0 0 20-49 sysselsatte 1 323 8 6 64 27 25 50-99 sysselsatte 320 13 2 76 32 18 100-199 sysselsatte 98 11 36 91 9 27 200-499 sysselsatte 42 12 40 60 40 20 >=500 sysselsatte 19 11 0 0 0 100 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde:

maalfrid_25ca149be7b08e35237eb15b95a13b28bd1b336e_232

maalfrid_ssb

fr

0.234

162 7 825 88 585 598 29 860 39 118 4 088 4 631 8 653 4 350 1 238 42 6 134 25 048 306 989 4 091 1 730 240 - 43 7 093 4 799 28 287 20 391 2 470 3 273 - ( 59 220 3 472 gederlandene 23 935 14 530 4 644 6 461 1 959 17 51 546 2 952 1 310 82 394 - 1 438 3 644 - 88 786 5 778 312 024 176 802 55 193 191 737 35 075 18 063 788 894 52930 29 638 10 764 - 1 709 867 34 43 012 2 950 44 131 781 23 641 4 191 - 72 744 3 710 146 .

maalfrid_c351910b7be1c3dd1e21faacbb358d3753664a51_66

maalfrid_khrono

no

0.386

Vedlegg: 1. Festeavtale 16.

maalfrid_3cf9973a5d30a59e10a0f577778d9c4c36252913_56

maalfrid_ssb

no

0.86

Det er veldig lett å falle for fristelsen å registrere alt som det offentlige står som utgiver av i denne kildekategorien. Det ma dere ikke gjøre. Det er bare helt bestemte publikasjoner som skal inn i denne kategorien. De publikasjoner som skal inn her er kopier fra Stortingsmeldinger, Stortingsproposisjoner, NOU-er (Norges offentlige utredninger) og andre utredninger, forslag og uttaleler som gjelder offentlig myndighetsutøvelse. Slike publikasjoner nyter ikke vern etter åndsverkloven og kopier fra disse skal det ikke betales vederlag for til Kopinor. Derimot kan det hende at slike publikasjoner inneholder stofftyper som nyter vern. Det kan f.eks. hende at publikasjonene inneholder tegninger, illustrasjoner o.a. som er vernet. I slike tilfeller må dere angi hvor mange sider de stofftypene utgjør med kilde offentlige publikasjoner. Den øvrige tekst i publikasjonene kodes som ikke forlagsprodusert materiale og er dermed ikke vederlagspliktig. Det offentlige utgir mange publikasjoner som nyter vern etter loven. F. eks. er SSBs offentlige publikasjoner vernet. Disse publikasjonene må da klassifiseres på de aktuelle kildetyper. F. eks. vil SSBs "ukens statistikk" være en periodisk publikasjon og ma kodes som kilde "Fagpresse". SSBs årbok må derimot kodes som fagbok. Andre eksempler på publikasjoner som det offentlige utgir kan være forskningsrapporter, utredninger som utgis av direktoratene og andre offentlige organer. Disse vil som regel bli kodet som kilde fagbok eller som et tidsskrift hvis publikasjonen utkommer periodisk. Dersom materiellet ikke er vernet (kode 16), avsluttes kodingen for denne kilden og programmet hopper til spørsmålet om hvordan materiellet ble anskaffet. For materiell fra andre typer kilder skal du også registrere: 4. Opphavspersonenes bostedsland Landkoder er lagt inn 5. Kildens utgivelsesland Landkoder er lagt inn Hvis utenlandsk opprinnelse og norsk utgivelse, velg enten 1 = Bearbeidet til norsk 2 = Oversatt til norsk 3 = Ikke bearbeidet/oversatt Deretter kodes antall fra hver kilde etter type stoff (subkilde). Ofte er det slik at det kopieres to originalsider på en fysisk A4-side. Du skal nå forholde deg til antall sider i originalverket. Oppgi svaret med en desimal. Originalsidene klassifiseres etter: 1. Drama, skuespill 2. Dikt 3. Skjønnlitterær prosa 4. Lærebok, fagbok, vitenskapelig tekst 5. Lederartikkel, nyhetskommentar, nyhet, reportasje 6. Kronikk, artikkel, annet stoff 7. Anmeldelser av billedkunst, litteratur, film, teater, kunst 8. Brosjyre-, annonsetekster, tekst fra off. publikasjon 9. Foto av kunsthåndverk 10.Billedkunst 11.

maalfrid_d8e5d1d48e9abe964627b11e7ad5e90004c085fe_85

maalfrid_ssb

no

0.148

5. Skinn for buntmakere 6. Spinnestoffer Spinningma- 8.Tøyer, bånd m. v. Fabrics, 0.og hatter Clothing and 1.av her eller skinn Clothing 3. Andre ferdige manuf.varer Other made up articles of textile 4.Brenselsstoffer, smøreoljer o.1. 35.Rå eller mindre metalliske miner aler Non-metallic minerals, crude or simply 6.Teglverks- og pottemakerarbeidPottery and other clay 7.Glass og glassvarer 8.Produkter av ikke met. mineraler Manufactures of non-me- L9.Edle met., edelsteiner m. v. Precious metals, precious stones 12.Ikke jernh.uedle metaller 13. Arbeiderav uedle metaller 14.Ikke elektriske maskiner, apparater og deler Machinery, apparatus and parts other than 15.Elektriske maskiner, ter o.a.elektrisk materiell Electrical machinery, appara- 16.Transportmidler Transport 17.Forskjellige rå eller mindre bearb. varer Miscellaneous crude 48.Forskjellige ferdige varer ikke nevnt før Miscellaneous manuskins 9 507 25 098 8 811 22 512 8 340 33 212 9 486 46 619 9 770 54 517 11 067 59 78025. terials 95 156 52 918 101 191 68 495 104 373 69 230 99 509 56 064 102 974 55 586 111 055 52 78626. 7.Garn og tråd 155 604 4 263 172 441 3 696 176 746 8 303 138 518 9 575 151 632 18 306 164 501 20 36227. ribbon, etc. 364 512 9 116 353 411 8 955 347 420 6 651 331 050 5 663 349 437 9 122 347 176 11 05928. 9.AndretekstilvarerOthertextiles 49 094 4 056 38 205 4 587 42 474 4 612 43 096 3 786 46 876 4 160 47 719 5 89829. hats 85 451 1 762 111 558 2 841 116 143 4 432 110 246 7 642 128 083 12 781 162 201 14 28730. of leather or skin 34494 574 120 45164 68572 533 195 1421 29731. 2.Skotøy Footwear 6 478 1 613 5 934 1 601 5 723 1 211 5 882 1 955 7 131 1 911 14 583 1 43432. materials 10 553 446 11 560 298 12 394 279 12 146 569 14 995 771 21421 71433. Fuel, lubricating oils, etc 631 881 25 222 624 194 18 559 607 631 16 460 791 267 17 208 995 547 24 6991 050 434 30 07934. prepared 61 743 53 931 67 466 39 191 64 883 49 969 70 052 49 264 66 577 58 194 69 241 62 27735. products 27 917 703 33 154 856 32 193 903 33 654 1 130 32 662 1 871 34 776 2 21636. glass products 23 885 1 891 26 054 1 436 29 398 947 31 807 932 33 389 1 357 36 067 1 27137. tallic minerals 18 371 3 948 16 530 3 275 22 911 4 859 21 193 4 978 21 401 6 715 24 985 5 38538. etc. 8 605 5 957 6 370 7 592 9 099 13 478 9 477 11 501 10 445 14 753 9 846 12 06639. 10.Malmer og slagg Ores and slag 189 133 154 904 153 974 170 025 126 206 171 764 167 565 189 060 195 272 217 910 253 505 217 47640. 11.Jern og stål Iron and steel 555 229 344 653 482 584 263 964 476 019 209 517 608 257 291 181 666 928 428 045 751 430 512 63441. Non-ferrous base metals 279 715 381 238 288 078 445 981 346 113 487 363 361 833 610 100 454 223 786 947 480 765 841 65042. Manufactures of base metals 203 629 21 253 210 751 18 993 233 768 24 144 230 638 29 806 276 558 37 940 283 440 41 574 43. electrical 501 821 34 680 555 332 41 433 597 516 48 655 537 452 63 938 545 449 90 639 609 383 99 12844. tus and materials 243 984 15 903 277 531 13 432 293 089 20 191 290 406 27 611 288 518 35 006 351 431 65 06945. equipment 1 014 436 281 2111 236 358 172 4551 720 476 216 7021 805 873 226 6942 061 265 504 1712 105 256 455 21546. or simply prepared products 40 931 13 792 39 765 16 702 45 471 24 455 41 083 28 323 51 640 30 860 46 575 26 93447. factures n. e. s 129 249 30 423 142 215 31 563 171 665 64 753 163 563 86 649 191 902 93 998 226 060 92 23748. 50.Rått sølv Crude silver .... 2 6 025 -6 220 -6 497 -5 539 -5 574 14650. CO 1 Fra 1. jan.

maalfrid_92887b6965e17d91f0640cd41873807b104b4f06_14

maalfrid_uio

no

0.694

av anamncstiske opplysninger, kliniske funn og behandlingsresultat: Kasus 1: T. H. /ødt 10.6.1949. Innlagt 29.4.67-6.5.67. 2. gangs fødende. Partus 13.4.67. Mastittsymptomer fra 28.4.67. Ved innkomsten appelsinstort infiltrat i øvre laterale og medialc kvadrant v. mammae. Rubor av huden og uttalt ømhet. Ingen abscesstegn. Temperatur 39,7. Behandlet med Fucidin etter vanlig skjema. Afebril fra 3.5.67 og infiltratet i rask tilbakegang. Fucidinbehandlingen fortsatt til og med 9.5.67 - i alt 11 dager. Poliklinisk kontroll 16.5.67: Symptomfri. Komplikasjoner: Litt som stoppet straks ved bruk av kefirmelk. Kasus 2: G. K. /ødt 28.8.1928. Innlagt 22.10.66-25.10.66. 5. gangs fødende. Partus 5.10.66. Mastittsymptomer fra 20.10.66. Ved innkomsten appelsinstort, ømt infiltrat med rubor av huden i øvre lateral kvadrant, venstre mammae. Ingen abscesstegn. Temperatur 38,9. Fucidinbehandling etter skjema fra 22.10.66. Afebril fra 24.10.66 og infiltratet i r;lsk tilbakegang. Fucidinbehandlingen foresatt til 28.10.66 - i alt 7 dager. Poliklinisk kontroll 1.11.66: Symptomfri. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 3: L. H. /ødt 23.12.1943. Innlagt 3.6.67- 8.6.67. 2. gangs fødende. Partus 8.5.67. Mastittsymptomer fra 31.5.67 og behandlet med ampicillin 0,25 g 4 ganger daglig i 4 dager uten effekt. Ved innkomsten appelsinstore infiltrater i øvre kvadranter av begge mammae med rubor av huden og uttalt ømhet. Temperaturen 39,7: Ingen p1viselig abscessdannelse. Behandlet med Fucidin etter skjema fra 4.6.67.-11.6.67, i alt 7 døgn. Afebril fra 6.6.67 og infiltratene i hurtig tilbakegang. Poliklinisk kontroll 15.6.67: Symptomfri. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 4: B. M. /ødt 22.8.1939. Innlagt 1.2.66-7.2.66. 3. gangs fødende. Partus 4.1.66. Mastittsymptomer fra 25.1.66 og behandlet med ampicillin 0,25 g 4 ganger daglig i 4 dager uten effekt. Ved innkomsten infi!trat i laterale og delvis mediale kvadrant høyre mammae med sentral abscessdannelse. Temperatur 39,2. Behandlet med incisjon og Fucidin etter skjema fra 1.2.66. Afebril fra og med 4.2.66. Fucidinbehandlingen fortsatt til 10.2.66 - i alt 9 dager. Poliklinisk kontroll 15.2.66: Symptomfri. Infiltratet svunnet og incisjotaen tilhelet. Komplikasjon: Diare som stoppet straks med kefirmelk. Kasus 5: T. W. P. født 27.6.1942. I nnlagt 7.1.66-13.1.66. Førscegangsfødende. Partus 17.11.65. Ma.stittsymptomer fra medio desember 1965 og behandlet med penicillintablener 250 000 E 4 ganger daglig i 14 dager uten effekt. Ved komsten infiltrat i hele øvre halvdel av høyre mammae og stor sentral abscess. Temperatur 38,4. Behandlet med incisjon og Fucidin etter 10.1.66 og in:iltratet i hurtig tilbakegang. Fucmdmbehandhngen fortsatt ttl 16.1.66 - i alt 10 dager. Poliklinisk kontroll 18.1.66: Bra, infiltratet nesten svunnet. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 6: T. W. P. født 27.6.1942 (samme pasient som ovenst1ende). Nytt opphold 8.2.66-28.2.66. Fra 1.2.66 symptomer, denne gang mammae. behandling fra 4.2.66 etter skJema. Abscessutvikling og mclsjon foretatt 8.2.66. fortsatt til • 1 21 dager. Polikltntsk kontroll 3.3.66: Symptomfn. K 1 'oner· Ingen Kommentar: Forskjellig bakterieflora . omp afSJ de mam.mae viste at det dreide seg om adskilte prøver ra infeksjoner. født 1962. Innlagt 19.4.67- 25.4.67. Føras us . • .1'1· f d de Partus 15.2.67. astlttsymptomer ra 8.4.67 kø en · appelsinstort infiltrat med ru bor av huden Ve 10n omsten k d · l va ranter venstre mammae. og sentra a ce Temperatur 38,5. Abscessen punktert, og ble tau ac lk 1 ml puss til bakteriologisk undenøkebe. Behandlet med din etter skjema. Abscess og infiltrat avtak raskt. PucicliD- behandling til 2.5.67 - i alt 13 dager. Poliklinisk koouoll 9.5.67: Abscessen resorbert og sl vidt palpabelt restinfdtrat. Ingen aktiv infeksjon. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 8: E. S. /ødt 4.11.1942. Innlagt 3.2.66-14.2.66. Førstegangsfødende. Partus 21.12.65. Mastittsymptomer fra 12.1.66 og behandlet med tetracyklin 250 mg 4 ganger daglig i 4 dager, deretter ampicillin 0,25 g 4 ganger daglig i 3 dager uten effekt. lnnkom med mandarinstort infiltrat i laterale kvadrant i høyre mammae med rubor av huden og uttalt ømhet. Temperatur 37,4. Ingen abscesstegn. Behandlet med Fucidin etter skjema fra 3.2.66-18.2.66, i alt 16 dager. Infiltratet gikk gradvis tilbake. Poliklinisk kontroll 22.2.66 og 22.3.66: Symptomfri. Komplikasjoner: som stoppet straks kefirmelk. Kasus 9: A. K. A. født 12.5.1947. Innlagt 12.8.67- 16.8.67. Førstegangsfødende. Partus 19.7.67. Mastittsymptomer fra 11.8.67. Ved innkomsten mandarinstort infiltrat i øvre laterale kvadrant av høyre mammae med rubor av huden og uttalt ømhet. Ingen abscessdannelse. Temperatur 38,8. Behandlet med Fucidin etter skjema fra og med 12.8.67-19.8.67, i alt 6 dager. Afebril fra og med 14.8.67 og infiluatet i rask tilbakegang. Poliklinisk kontroll 22.8.67: Symptomfri. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 10: O. M. født 5.12.1944. Innlagt 18.5.67-23.5.67. Førstegangsfødende. Partus 7.5.67. Mastittsymptomer fra 16.5.67. Ved innkomsten appelsinstort infiltrat med rubor av huden og ømhet i øvre laterale kvadrant høyre mammae. Temperatur 39,4. Fucidinbehandlet etter skjema fra og med 18.5.67-26.5.67, i alt 8 dager. Afebril fra og med 19.5.67 og infiltratet i hurtig tilbakegang. Poliklinisk kontroll 30.5.67: Symptomfri. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 11: l. K. født 20.6.1951. Innlagt 21.12.67-29.12.67. Førstegangsfødende. Partus 18.11.67. Mastittsymptomer fra 12.12.67. Behandlet med kloramfenikol 250 mg 4 ganger daglig i 4 døgn uten effekt. Ved innkomsten appelsinstore infiltrater sentralt i begge mammae med abscessdannelse. Funksjon av venstre mammae 21.12.67 og av høyre mammae 24.12.67. Fucidinbehandlet etter skjema fra og med 22.12.67- 1.1.68, i alt 9 dager. Afebril fra og med 22.12.67 og infiltratene gikk hurtig tilbake. Poliklinisk kontroll 3.1.68: Symptomfri. Komplikasjoner: logen. Kasus 12: B. A. født 15.7.1943. Innlagt 11.4.68-18.4.68. 2. gangs fødende. Partus 30.3.68. Mastittsymptomer fra 10.4.68. Ved innkomsten mandarinstort infilrrat inntagende hele øvre laterale kvadrant i venstre mammae. Rubor av huden og sterk ømhet. Temperatur 40,1. Behandlet med Fucidin etter skjema 11.4.68- 20.4.68, i alt 9 dager. Afebril fra og med 14.4.68 og infiltratet forsvant hurtig. Poliklinisk kontroll 23.4.68: Symptomfri. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 13: K. S. født 31.5.1937. Innlagt 9.5.68-13.5.68. 2. gangs fødende. Partus 26.3.68. Mastittsymptomer fra 6.5.68 og behandlet med tetracyklin 250 mg 4 ganger daglig i ett døgn. Ved innkomsten infiltrat av appelsinstørrelse i øvre laterale kvadrant venstre mammae. Rubor av huden og uttalt ømhet. Afebril. Fucindiobehandlet etter skjema fra og med 9.5.68-16.5.68, i alt 6 dager. Infiltratet gikk fort tilbake og ved poliklinisk kontroll 20.5.68: Symptomfri. Komplikasjoner: Ingen. I behandlingen er fulgt de vanlige, generelle retningslinjer med ro, eventuelt oppbinding av det syke bryst, god tømning sl retensjon av melk unngls.

wikipedia_download_nbo_Spårvägsmuseet_319877

wikipedia_download_nbo

no

0.806

Fil:Spårvägsmuseet 2009. '''Spårvägsmuseet''' (Sporveimuseet) ligger siden 1990 på Tegelviksgatan 22 i Södermalm, Stockholm. I museet finnes en kafé, et bibliotek, et arkiv og et annet museum ved navn Leksaksmuseet. Museet er eiet av Storstockholms Lokaltrafik. Samlingen består av gamle kjøretøyer som dekker utviklingen av kollektivtrafikken ved Stockholm fra 1800-tallet til nå. Sporveisjefen Ernst Hjortzberg startet å samle gjenstander fra rundt 1900, da sporveien i Stockholm fremdeles brukte hestesporvogner. Ved selskapets hovedkvarter på Tegnérgatan lå et museum. Denne samlingen er nevnt i en avisartikkel fra 1922. I 1944 åpnet museet på Tulegatan ved den gamle vognhallen. I 1964 ble museet flyttet til Odenplan, men museet var lite og hadde ikke plass til så mange kjøretøyer.

maalfrid_56c3caa852462dfabede7814fdfa1c87859d1d6f_198

maalfrid_forsvarsbygg

no

0.362

<0.20 N-etylperfluoroktansulfonamid-HAc (EtFOSAA) µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 0.2 <0.20 N-etylperfluoroktansulfonamidetanol (EtFOSE) µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 0.2 <0.20 N-metylperfluoroktansulfonamid-HAc (MeFOSAA) µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 0.2 <0.20 N-metylperfluoroktansulfonamidetanol (MeFOSE) µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 0.2 <0.30 N-metylperfluoroktansulfonamid (MeFOSA) µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 0.3 <0.20 Perfluoroktansulfonamid-HAc (FOSAA) µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 0.2 4.3 Sum PFAS µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 3.8 83.4 Tørrstoff % b) EN 12880: 2001-02 5% 0. 2.3 Totalt organisk karbon kalkulert % TS * Intern metode 12% 29 Krom (Cr) mg/kg TS b) EN ISO 17294-2:2016 / SS 028311, ed. 1 25% 0. 29 Krom 3 (beregnet) mg/kg TS * Kalkulering 4.1 Total tørrstoff glødetap % TS b) EN 12879 (S3a): 2001-02 10% 0.1 < 0.20 Krom (VI) mg/kg TS b) EN 15192, EN ISO 17294-2:2016 0. 85.2 Total tørrstoff % b) EN 12880: 2001-02 10% 0.1 <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr 'ikke påvist'. For mikrobiologiske analyser oppgis konfidensintervallet. Ytterligere opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Side 62 av 120 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet AR-001 v 159 Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Måleusikkerhet er ikke tatt hensyn til ved vurdering av om resultatet er utenfor grenseverdi/ -området og er angitt med dekningsfaktor k=2.

maalfrid_fc9ac8e8b99bc6380f0028327b631b73c1b0e004_34

maalfrid_ssb

no

0.276

Ny­ heter TV­ se­ rier Spille­/ TV­ filmer Sport Barne­/ ung­ doms­ pro­ gram De­ bat­ ter Rea­ lity­ pro­ gram Annen under­ hold­ ning Sam­ funns­ info Na­ tur­ info Kul­ tur­ info An­ nen info Pop­ mu­ sikk An­ net Menn 51 17 16 26 2 4 6 15 4 3 1 3 0 5 Kvinner 45 21 8 14 5 5 10 18 5 3 3 4 0 6 9­12 år 3 6 1 3 20 0 9 9 0 4 3 0 0 2 13­15­år 25 14 13 23 8 2 10 18 9 2 3 2 0 5 16­19 år 25 24 17 10 2 3 25 13 5 0 4 2 1 7 20­24­år 33 29 23 22 3 0 4 26 2 2 2 0 0 7 25­34­år 31 22 14 17 8 4 8 13 4 2 2 2 0 9 35­44­år 41 23 12 18 8 2 7 15 5 3 1 3 0 5 45­54­år 48 17 8 17 0 3 8 19 4 3 1 5 0 8 55­66 år 65 23 11 24 0 9 8 21 6 2 1 4 1 5 67­79 år 81 13 15 29 0 8 6 14 5 4 4 5 0 4 Menn 9­15 år 21 9 10 16 15 1 4 10 0 6 0 0 0 4 16­24­år 30 29 25 25 0 3 10 16 5 1 5 2 0 6 25­44­år 39 16 15 21 3 2 8 15 4 3 0 3 0 4 45­66­år 59 17 13 28 0 6 4 18 5 2 2 4 1 6 67­79 år 91 14 20 37 0 7 4 11 2 4 0 3 0 6 Kvinner 9­15 år 2 9 2 5 16 0 14 14 6 0 6 2 0 3 16­24­år 27 22 12 2 6 0 22 23 2 0 0 0 2 9 25­44­år 35 29 10 15 13 3 6 15 6 3 3 3 0 8 45­66­år 54 23 6 14 0 7 11 22 4 3 0 5 0 8 67­79 år 73 13 10 23 0 9 7 17 7 3 7 7 1 3 Yrkesgruppe 1­2 49 19 10 22 3 5 8 16 5 3 2 3 0 7 Yrkesgruppe­3 48 22 17 17 2 4 7 18 5 2 2 5 0 2 Yrkesgruppe­4­5 45 27 15 12 2 4 7 24 5 5 3 3 0 10 Yrkesgruppe 6­9 39 19 12 22 6 3 10 15 3 3 1 5 1 6 Elever/studenter 27 27 12 12 6 1 18 13 3 0 2 0 1 6 Pensjonister 75 15 13 29 0 8 5 17 5 3 3 6 0 5 Ungdomsskole 41 23 14 18 1 5 14 18 6 2 4 3 1 10 Videregående skole 57 18 14 22 1 4 8 18 4 4 2 4 0 5 Universitet/høgskole, kort 56 22 13 22 2 6 5 15 5 2 2 5 1 6 Universitet/høgskole, lang 52 16 5 17 7 6 8 18 5 1 0 2 0 3 Tettbygd­100­000­el.­fl.

maalfrid_69044920c4446b6f1fa0754b0b73ec4337620774_146

maalfrid_ntnu

en

0.84

Furthermore, the parameters of the power system stabilizer has huge impact on the behavior of the power system. Inappropriate parameters could worsen the performance of the power system regarding to the small disturbances. The parameters of power system stabilizer in gridconnected operation is different with the parameters of power system stabilizer in island operation. The parameters of power system stabilizer should be changed concerning the different operation to make the power system stabilizers behaves positive in each operation.

maalfrid_a0b439aa34fb749b049da648798036921d453d79_0

maalfrid_regjeringen

no

0.89

Nye og alternative former for involvering og medvirkning er i dag viktige tema i den internasjonale diskusjonen om demokratiets tilstand. Observatører hevder at stadig færre innbyggere føler de blir ivaretatt i de etablerte politiske systemene, samtidig som systemene gradvis har blitt dårligere til å levere aksepterte løsninger i viktige saker. Det kommer til uttrykk i store og overordnede saker som klimakrisen, sikkerhetssituasjonen, flyktningkrisen og globale helseutfordringer, men også i mindre og nære saker, som lokalisering og trasévalg. System som ikke makter å levere og velgere som ikke føler seg inkludert og forstått, bidrar til svekket legitimitet for systemene, og også til lavere oppslutning om valg. Det er i myndighetenes egeninteresse å opprettholde gode relasjoner med sine innbyggere og maksimere støtten blant dem, for en myndighet med høy legitimitet vil ha lettere for å få gjennomført politikken den har besluttet. Det er enklere å implementere vedtak dersom de som påvirkes av beslutningen godtar den og føyer seg etter den. Det å få noen til villig å føye seg etter en beslutning er selve kjernen i hva vi legger i begrepet "legitimitet". En stor styrke ved demokratiet i sammenlikning med andre former for styresett er at det produserer mer legitime beslutninger enn når disse beslutningene tas av én eller et fåtall personer. Når innbyggerne har mulighet til å påvirke utfallet, enten direkte eller gjennom valgte representanter, oppfattes myndighetene og deres beslutninger som mer akseptable fordi de representerer folkemeningen. Dette utgjør en grunnleggende bestanddel av forståelsen om hva demokrati er. Samtidig vil de fleste politiske beslutningene produsere vinnere og tapere, og spesielt viktig er det at taperne kan akseptere utfallet. De må oppleve beslutningsprosessen som rettferdig, selv om det ikke gikk deres vei i ett enkelt tilfelle. Vinnerne har fått det som de vil, og vil ikke ha problemer med å godta utfallet. Det er først og fremst taperne som vil stille spørsmål ved prosessen bak beslutningen, og om alt har gått etter boken. Innbyggerne må ha tiltro til at beslutningstakerne er upartiske, altså at de ikke har personlige eller andre motiver for beslutningene de tar. De som berøres av en avgjørelse må være enig i at måten beslutningen fattes på er rettferdig. Hva som oppleves som rettferdig er imidlertid også påvirket av om de opplever seg som vinnere eller tapere av beslutningsprosessen.

maalfrid_351ca80043dd5792856ad7c0b8bc602d7cea3b9e_27

maalfrid_ssb

en

0.791

Table 2: Cost shares (ij) = weights (wji), in per cent Industry L E F FT M K10 K30 K40 K50 K60 01: Agriculture etc. 35.8 1.5 0.5 1.8 27.4 21.6 — 0.7 10.7 0.0 02: Fishing and hunting 49.4 — 0.2 7.3 25.6 — 16.0 — 1.4 0.1 03: Aquaculture 10.3 — — 0.4 82.8 2.0 1.8 0.7 1.2 0.9 04: Consumer goods 15.5 0.9 0.2 0.3 75.6 2.9 — 0.3 3.9 0.5 05: Intermediate goods etc. 24.1 1.3 0.6 0.7 61.7 3.9 — 0.4 5.7 1.5 06: Energy-intensive goods 11.2 7.6 0.8 0.1 64.7 5.5 — 0.1 9.0 1.0 07: Petroleum products 1.8 0.3 3.8 — 88.2 3.4 — 0.0 2.4 0.1 08: Engineering products 26.3 0.5 0.1 0.1 66.6 1.6 — 0.1 2.6 2.1 09: Construction 28.6 0.2 0.2 9.9 64.9 2.9 — 0.8 1.3 0.1 10: Banking and insurance 35.3 0.4 — 0.0 50.8 10.0 — 1.2 0.4 1.7 11: Electricity 13.0 4.9 — 1.0 16.9 31.1 — 0.3 32.1 0.7 12: R & D 42.2 — — — 28.1 4.0 — — 1.6 24.1 13: Domestic transport 31.0 0.4 1.0 6.4 48.6 4.2 3.2 3.7 1.4 0.2 14: Merchandising 42.9 1.1 0.4 0.7 48.4 3.6 — 0.7 1.8 0.4 15: Information services 33.4 0.3 0.1 0.3 54.4 2.4 — 0.2 5.9 2.9 16: Other private services 43.3 0.8 0.2 0.4 46.9 4.3 — 0.8 2.6 0.6 17: Leasing com. buildings 13.7 2.2 0.5 0.3 43.1 39.1 — — 1.0 0.1 L: man-hours (sum of employed and employees); E: intermediate consumption of electricity; F: intermediate consumption of heating oil; FT: intermediate consumption of transport oil; M: other intermediate consumption; K10: real capital, buildings and constructions; K30: real capital, ships and fishing boats; K40: real capital, cars; K50; real capital, machinery and equipment; K60: real capital, R&D and other intangible assets. The symbol '—' indicates that the input factor is not used in the industry (in at least one time period), according to the national accounts. whereji ji k ki ji H1 h0 Pij,thVij,th k Pik,thVik,th 1h 1 11 (49) This expression implies that the weightsji are constructed as a weighted average of the observed (i.e. actual) cost shares such that the most recent observed cost share has the highest weight. The expression includes two parameters that we need to set values for. The parameter H expresses the number of observations we apply (e.g. it could equal to the number of observations, i.e. H T, or one could use a smaller sample to derive these weights, i.e. H T.). The parameter expresses the weight put on the last observation if H is large. (If H is 'small', then the weights are adjusted upwards, ensuring that the weights sums to unity.) The weights used in the analysis are reported in Table.

maalfrid_b98b6724f4232d2e53a34add1021cd0ad4746877_6

maalfrid_regjeringen

no

0.745

er knutepunkter der man kan reise lokalt innen samme kommune og/eller samme fylke. Et lokalt knutepunkt kan også være et eget målpunkt, med handelsvirksomhet og servicetilbud i mindre skala enn i et regionalt knutepunkt. er lokale omstigningspunkter der det er lagt til rette for overgang mellom to eller flere transportmidler i kollektivsystemet. Det er de tre første kategoriene av knutepunkter som kjennetegnes av bymessig arealutvikling, noe som øker kompleksiteten og antall aktører involvert i knutepunktutviklingen. Selv om kategoriene dels er overlappende, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i en slik inndeling i en regional diskusjon om prioritering av knutepunkter innenfor gitte budsjettrammer. Utvikling av knutepunkter betyr at man binder sammen transportsystemet bedre og sikrer mer sømløse overganger mellom ulike transportmidler. Både linjenettet og kvaliteten på tilbudet er grunnlaget for hvilken størrelse og funksjon knutepunktet bør ha. Lokaliseringen av knutepunktet må tilpasses by- eller tettstedsstrukturen. Et godt lokalisert knutepunkt vil legge grunnlaget for eiendomsutvikling og sikre gode urbane kvaliteter i tilknytning til knutepunktet der dette er aktuelt. God knutepunktutvikling er avhengig av at alle aktørene drar i samme retning. Dette krever et godt samarbeid mellom transportaktører og byutviklingsaktører slik at knutepunktet blir en integrert del av byen eller tettstedet og gir et godt tilbud til den reisende. Ettersom de ulike aktørene har forskjellige roller og ansvar vil også forståelsen og perspektivene og noen ganger målene være forskjellig. En kan derfor se på knutepunktutvikling som en prosess der man først må skape en felles forståelse for mål og ønsket resultat. Arbeidsprosessen omtales nærmere i kapittel 3 i veilederen. Knutepunktutvikling vil i stor grad handle om arealutvikling/planlegging, men planlegging i knutepunktprosjekter handler om mer enn planlegging etter Plan- og bygningsloven (PBL). Ulike aktører kan ha behov for å utrede i forkant av tiltak i knutepunktet, blant annet for å vurdere sektorspesifikke behov eller omfang av tiltaket.

maalfrid_3e3bb97a5d40b1d26491e5e1030b328813ddfcd8_131

maalfrid_ntnu

en

0.922

Student: Kjartan Juul Skarbø Supervisor: Terese Løvås Archive code: M-2013-62 The formation of NOx in combustion is a complex process. It can be categorised into three mechanisms; thermal NOx, prompt NOx and NOx from fuel containing nitrogen. The importance of the mechanisms in this report is respectively. When fuels are enriched by hydrogen, the flame temperature may rise and increase the thermal NOx formation. In this thesis, combustion of methane and hydrogen mixtures is investigated in the partial premixed bluff-body burner (a low-NOx burner) from SINTEF. Five independent operation variables are investigated by applying the response surface methodology. These are power, equivalence ratio of air, fuel composition, secondary fuel injection and the position of the burner head. The multiple combinations of these parameters give a wide range of NOx emission and flame stabilities. It was found that the overall NOx emissions from the burner proved to be low and that the emissions could be significantly reduced further by lowering the burner head (L2). Compared to other low-NOx burners, the results are promising, but need further experiments to verify the findings in this report.

maalfrid_49c36a4d631bc34db19d8a3e178cf48bbfd8aac4_86

maalfrid_ssb

no

0.526

102 Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet 1. september 1979 Wage Statistics for Bank Employees Sidetall 41 Pris kr 9,00 ISBN 82-537-1096-8 - 103 Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. 104 Folketallet i kommunene 1979 - 1980 Population in Municipalities Sidetall 37 Pris kr 9,00 ISBN 82-537-1109-8 - 105 for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk September 1979 Wage Statistics for Workers and Salaried Employees in Agriculture and Horticulture September 1979 Sidetall 38 Pris kr 9,00 ISBN 82-537-1102-6 - 106 Norges første folketelling 1769 The first Population Census in Norway Sidetall 368 Pris kr 20,00 ISBN 82-537-1103-4 - 107 Lonnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november 1979 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 25 Pris kr 9,00 ISBN 82-537-1105-0 - 108 Elektrisitetsstatistikk 1978 Electricity Statistics Sidetall 96 Pris kr 11,00 ISBN 82-537-1106-9 - 109 Varenomenklatur Tillegg til industristatistikk 1979 Commodity Nomenclature Supplement to Industrial Statistics 1979 Sidetall 145 ISBN 82-537-1108-5 - 110 Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper mv. 1978 Credit Market Statistics Life and Non-Life Insurance Companies etc. Sidetall 40 Pris kr 9,00 ISBN 82-537-1110-7 - 111 Helsestatistikk 1978 Health Statistics Sidetall 118 Pris kr 13,00 ISBN 82-537-1113-1 ISSN 0332-7906 - 112 Sjoulykkesstatistikk 1979 Marine Casualties Sidetall 60 Pris kr 11,00 ISBN 82-537-1115-8 ISSN 0332-8007 - 113 Regnskapsstatistikk 1978 Engroshandel Statistics of Accounts Wholesale Trade Sidetall 101 Pris kr 11,00 ISBN 82-537-1116-6 - 114 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1979 Wage Statistics for Employees in Hotels and Restaurants Sidetall 38 Pris kr 9,00 ISBN 82-537-1117-4 - 115 Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. 116 Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1976 National Accounts by County Sidetall 338 Pris kr 15,00 ISBN 82-537-1121-2 - 117 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1979 Wage and Employment Statistics for Employees in Publicly Maintained Schools Sidetall 53 Pris kr 11,00 ISBN 82-537-1122-0 - 118 Strukturtall for kommunenes økonomi 1978 Structural Data from the Municipal Accounts Sidetall 124 Pris kr 13,00 ISBN 82-537-1123-9 - 119 Varehandelsstatistikk 1978 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 156 Pris kr 13,00 ISBN 82-537-1124-7 ISSN 0078-1959 - 120 Energistatistikk 1979 Energy Statistics Sidetall 78 Pris kr 13,00 ISBN 82-537-1126-3 - 121 Regnskapsstatistikk 1978 Bergverksdrift og industri Statistics of Accounts Mining and Manufacturing Sidetall 160 Pris kr 11,00 ISBN 82-537-1127-1 - 122 Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1979 Population by Age and Marital Status Sidetall 159 Pris kr 13,00 ISBN 82-537-1130-1 ISSN 0554-7170 - 123 Formuesstatistikk 1976 Property Statistics Sidetall 107 Pris kr 13,00 ISBN 82-537-1132-8 - 124 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. 125 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1.

maalfrid_5fecc72e06a49d10d46b547b0d890e6cd3176743_61

maalfrid_dsb

no

0.754

De alternative konseptene vil alle forårsake en økning i drifts- og vedlikeholdskostnader for Sivilforsvaret med unntak av alternativet Spisset. I alternativet Tilpasset fremtidens samfunnsbehov og Spisset vil i tillegg kommunene oppleve en liten reduksjon i drifts- og vedlikeholdskostnader på grunn av en reduksjon i antall distriktslager og/eller kommunale lager. Det antas videre at Sivilforsvaret kommer til å bruke støttefunksjoner i DSB i like stor grad som i dag uavhengig av konseptet. Dette betyr at denne kostnadsvirkningen forblir uendret sammenlignet med nullalternativet. Drifts- og vedlikeholdskostnader kommer til å være størst i alternativet Tilpasset fremtidens samfunnsbehov med samlede kostnader på 7 222 MNOK over hele analyseperioden. Dette tilsvarer en nåverdi på 4 823 MNOK. Årsaken til dette er en økning knyttet til operative oppgaver, øving og kurs ansatte (kompetanse). I tillegg vil det påløpe leie-, drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til kasernering. De administrative kostnadene blir derimot redusert i dette alternativet. Alternativet Nødvendig styrking har nesten like store drifts- og vedlikeholdskostnader, dvs. 7 093 MNOK. Dette tilsvarer en nåverdi på 4 747 MNOK. Sammenlignet med nullalternativet kommer økningen først og fremst fra økte kostnader knyttet til øving og kurs for ansatte (kompetanse). De administrative kommer i motsetning til alternativet Tilpasset fremtidens samfunnsbehov til å øke. Alternativet Spisset har den minste økningen i drifts- og vedlikeholdskostnader i forhold til nullalternativet. Dette skyldes først og fremst at antall fredsinnsatsgrupper (FIG) er redusert. I tillegg faller de administrative kostnadene. Overføring av MRE og RAD til andre etater gjør at kostnadene til disse oppgavene vil øke. Samlede drifts- og vedlikeholdskostnader i dette alternativet er anslått til om lag 6 859 MNOK over hele analyseperioden. Dette tilsvarer en nåverdi på 4 590 MNOK. Figur 24 viser nåverdien av drifts- og vedlikeholdskostnader for de ulike alternativene.

maalfrid_157c832c856cd39c63d34a5edbcde2524092d399_80

maalfrid_norges-bank

no

0.828

det primært er faktiske hyrer og ikke tariffbaserte. Som allerede nevnt er kost heller ikke her inkludert i hyrene. I tr˚ad med levestandardsutviklingen vil kosten typisk utgjøre en langt mindre andel av hyrenes verdi i dag enn tidligere. P˚a den andre side er det ˚apenbart at kvaliteten p˚a kost og forpleinig har steget dramatisk. Bildet er derfor ikke ensidig. Et problem med statistikken etter 1950 er at ogs˚a den har en betydelig grad av tidsinkonsistens i og med at rapporteringene forandrer karakter med hensyn p˚a kategorisering og aggregeringsniv˚a. Vi har forsøkt ˚a overkomme deler av dette problemet med ˚a skjøte de forskjellige seriene i overlappende ˚ar, slik at vi oppn˚ar noen lunde konsistente tidsserier over utviklingen i m˚anedshyrer for hele perioden fra 1950 og frem til i dag. De seriene vi har for m˚anedshyrer for matroser og menige sjøfolk gjør det mulig ˚a konstruere en sammenhengende lønnsserie med ˚arlige observasjoner 1770-2004. En betydelig fordel med dette materialet er dets relativt betydelige konsistens over tid, med m˚anedshyrer for den samme mannskapskategorien s˚a og si hele veien. Vi skjøter delseriene sammen til en samlet serie og f˚ar s˚aledes representative ˚arlige tall for m˚anedshyrer for menig mannskap, eller mer presist matroser, ombord p˚a norske skip 1770-2004. Som allerede nevnt er ikke kost medregnet, da denne aldri ble regnet som en del av avlønningen i de historiske observasjoner. I tillegg gjaldt kosten til alle tider. Vi beg˚ar derfor ikke noe konsistensfeil p˚a dette omr˚adet. Et problem kan, som nevnt, likevel være at verdien av kosten i forhold til hyrene var høyere jo lengre tilbake i tid en g˚ar. P˚a den andre siden m˚a alts˚a kvaliteten p˚a kosten ha økt dramatisk. Det skulle i alle fall til en viss grad veie opp for synkende relativ verdi av forpleiningen. Vi kommer p˚a denne m˚aten frem til en sammenhengende lønnsserie for matroser ombord p˚a norske skip i utenriksfart for hvert ˚ar fra 1770 og frem til og med 2004. Tallene er gjengitt i Figur 1 sammen med lønsserien for industriarbeidere. Begge serier er gitt i norske kroner i m˚anedsekvivalenter. For omregning til kroner har vi benyttet samme metode for sjøfolk som for industriarbeidere. Figur 1 viser at industri og sjøfartslønningene fulgte den samme langsiktige banen over nær sagt hele den perioden vi har samlet inn data for. De gjorde begge et hopp i tiden med hyperinflasjon rundt Napoleonskrigene p˚a begynnelsen av 1800-tallet. Deretter sank de nominelle lønnene igjen, men aldri ned til det niv˚aet de hadde hatt før Napoleonskrigene. Fra midten av 1840-˚arene, da den deflasjonistiske paripolitikken fra ca 1820 endelig var over, steg de nominelle lønnene igjen, og mest i den kommende vekstnæringen industri. Her skal vi imidlertid igjen minne om at sjøfolkene tross alt fikk kost ombord p˚a skipene, som ikke er medregnet her. Under første verdenskrig kom et nytt hopp i lønnene ettersom inflasjonen p˚a ny skjøt fart. Denne gangen innebar imidlertid den sterkt kontraktive paripolitikken til at lønnene justerte seg kraftig nedover igjen p˚a 1920-tallet og til midten av 1930-tallet. Etter krigen har det s˚a vært betydelig nominell lønnsvekst, der sjøfartslønnene definitivt har g˚att forbi industrilønnene. TILBAKEBLIKK P ˚A NORSK PENGEHISTORIE BOGSTAD G ˚ARD 7.

maalfrid_50670493f226e11a6e961a117d64e1e64c9dd5de_132

maalfrid_regjeringen

no

0.698

2007– 2008 135 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008 Kap. Post Formål Kroner 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med 1 000 000 fra kr 7 239 000 til kr 6 239 000 414 Forliksråd og andre domsutgifter: 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med 10 000 000 fra kr 49 249 000 til kr 39 249 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning: 1 Driftsutgifter, forhøyes med 241 000 fra kr 2 242 472 000 til kr 2 242 713 000 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS): 1 Driftsutgifter, nedsettes med 4 000 000 fra kr 191 831 000 til kr 187 831 000 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten: 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med 71 759 000 fra kr 7 422 102 000 til kr 7 493 861 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med 6 000 000 fra kr 68 929 000 til kr 74 929 000 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres, nedsettes med 832 000 fra kr 7 302 000 til kr 6 470 000 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, nedsettes med 7 500 000 fra kr 54 634 000 til kr 47 134 000 441 Oslo politidistrikt: 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med 4 000 000 fra kr 1 479 731 000 til kr 1 483 731 000 452 Sentral krisehåndtering: 1 Driftsutgifter, nedsettes med 250 000 fra kr 10 056 000 til kr 9 806 000 455 Redningstjenesten: 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med 15 000 000 fra kr 131 455 000 til kr 146 455 000 461 Særskilte ulykkeskommisjoner: (NY) 1 Driftsutgifter, kan overføres, bevilges med 3 600 000 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.: 1 Driftsutgifter, forhøyes med 500 000 fra kr 670 100 000 til kr 670 600 000 470 Fri rettshjelp: 1 Driftsutgifter, nedsettes med 1 300 000 fra kr 6 380 000 til kr 5 080 000 70 Fri sakførsel, nedsettes med 8 000 000 fra kr 412 073 000 til kr 404 073 000 471 Statens erstatningsansvar:

maalfrid_55e5f64bf2131b6c1dcec7f6e7d680f2323c0207_33

maalfrid_ntnu

en

0.884

Home Country: Austria Year of Birth: 1989 Email: markus.loschenbrand@ntnu.no Master Degree: University: WU Vienna Graduation: fall 2015 : Magnus Korpås Research Group: Power Systems Co-Supervisor(s): Hossein Farahmand, Marte Fodstad Project: Hydropower and conventional thermal plants stand in direct competition regarding skimming price-peaks in electricity markets. Due to their cost structure, optimal dispatch in thermal plants is concerned with start/stop decisions, whereas for hydropower units the main decision in scheduling is when to hold hydrological inventory (see figure). Thus far, few models exist on combining these principles with traditional economic applications. Literature distinguishes between optimal dispatch under external market effects and economic modelling under certainty of dispatch. However, the here proposed PhD-dissertation will contribute to the literature of price-making hydro-thermal producers. The papers resulting from this PhD-project deal with two different aspects of the problem: 1.Practical validation of the concept. The necessity of the proposed modelling concepts are shown by more practical examples that e.g. include designing a fictional market for inertial response or showing the possibility of exercising market power under marginal cost bidding. 2.Solution frameworks.

maalfrid_cab1d029be86691255f66f1e4f5f0d566393f9cb_26

maalfrid_uio

no

0.431

er % som mener de har god kompetanse. går ved 67.8% som er gjennomsnittet for 2010.

maalfrid_962f5b278a64a3decbfa1d9e05e12d3de9b6f756_13

maalfrid_nav

no

0.46

0634 Tiltakspenger 2 3 -13% 97 1% 28 0% 22 800 6 600 2541 Dagpenger 33 30 9% 329 3% 158 1% 100 400 17 500 2620 Stønad til enslig mor eller far 4 5 -21% 136 1% 75 1% 30 000 4 500 2650 Sykepenger 97 98 -1% 1 200 11% 305 3% 81 000 26 500 2651 Arbeidsavklaringspenger 95 93 2% 508 5% 380 4% 186 300 20 700 2655 Uføretrygd og yrkesskade 148 141 5% 684 6% 581 5% 216 700 21 300 Till Tilleggstønader tiltak, AAP og enslige 1 * * 0660 Krigspensjon * * * * * 1 0% * * 2670 Alderspensjon 367 341 8% 1 645 15% 1 508 14% 223 200 20 300 2680 Ytelser til gjenlevende 5 5 -10% 89 1% 75 1% 55 300 5 400 * * * * * *

wikipedia_download_nbo_Ertestuing_207023

wikipedia_download_nbo

no

0.663

Lutefisk med ertestuing, poteter og bacon. '''Ertestuing''' er en matrett (stuing) bestående av tørkede grønne erter, smør, hvetemel, salt og sukker. Retten nytes helst som tilbehør til blant annet kjøtt- og fiskeretter. Ertestuing er en vanlig matrett i Norge, men nytes også i andre land. I 2016 er Toro de eneste som produserer halvfabrikata av ertestuing. Man skal ha 500 ml vann i, røre og la koke i 15 minutter. Rett før servering kan man ha oppi en spiseskje smør. Man kan også lage sin egen vri på dette, og bytte ut vann med melk, ha i litt buljong eller pepper. Ertestuing må ikke forveksles med ertesuppe, som har en tynnere konsistens. Det kan ligne, men i ertesuppe legges det til flere grønnsaker, og det er kjøtt i den.

maalfrid_aa36455327cf13d83bde836a2f3548ba3a05ab5d_54

maalfrid_regjeringen

no

0.816

54 2020–2021 Endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 305/2019 av 13. desember 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/2399 2399. Som det fremgår av punkt 8.4, er det få av medlemsstatene som har benyttet seg av muligheten til å gi regler om at prioritetsrekkefølgen etter BRRD artikkel 108, også gjelder foretak som ikke lenger er omfattet av BRRD (Nederland, Portugal og Irland). Bestemmelsen kan eksempelvis være aktuell for verdipapirforetak som ikke lenger er omfattet av virkeområdet for krisehåndteringsregelverket, jf. finansforetaksloven § 20-1 første ledd, herunder som følge av at foretaket ikke lenger har tillatelse til tjenestetyper som nevnt i verdipapirhandelloven § 9-39 første ledd. At prioritetsrekkefølgen forblir uendret selv om et verdipapirforetak ikke lenger er omfattet av virkeområdet, kan etter Finanstilsynets vurdering være hensiktsmessig ved at det gir forutsigbarhet for foretakets investorer. Finanstilsynet foreslår imidlertid på det nåværende tidspunkt ikke å benytte adgangen. Tilsynet viser til at bestemmelsen kun er aktuell for verdipapirforetak som er av mindre betydning for finanssystemet. Videre viser tilsynet til at det er relativt få land som har innført denne typen bestemmelser. Finanstilsynet foreslår ingen endringer i begrepsbruk sammenlignet med gjeldende bestemmelse. Tilsynet viser til at begrepene som direktivet bruker, vurderes å være godt innarbeidet i norsk rett. I angivelsen av prioritetsrekkefølgen foreslår derfor tilsynet en henvisning til finansforetaksloven § 14-1, uten nærmere definisjon av begrepene, jf. utkastet til endringer i § 20-32 første ledd nr. 5, 6 og 7. Tilsynet skriver: «Ren kjernekapital, annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital er i gjeldende regelverk definert i beregningsforskriften §§ 14 til 16. Finansdepartementet sendte i mai 2018 på høring utkast til regelverksendringer for gjennomføring av EUs kapitalkravsregelverk (CRR/CRDIV). Forslaget er til behandling i Finansdepartementet. I forslaget foreslås det å oppheve gjeldende §§ 15 og 16 i beregningsforskriften, mens bestemmelsen om ren kjernekapital foreslås videreført i ny § 4 i CRR/CRD IV-forskriften. Finanstilsynet vurderer at angivelsen av prioritetsrekkefølgen i lovforslaget bør henvise til omtalen i finansforetaksloven § 14-1, uten nærmere definisjon av begrepene. Etter lovutkastet legges det ikke opp til noen nærmere definisjon av små- og mellomstore bedrifter (SMB), hvilket betyr at definisjonen som benyttes for kapitaldekningsformål foreslås videreført. Tilsynet viser blant annet til at det pågår et arbeid i EU om endring av definisjonen, og at det ikke virker hensiktsmessig å foreslå førtidig definisjon av begrepet: «Innskudd fra små- og mellomstore foretak (SMB) som overstiger garantibeløpet har bedre prioritet enn store foretak som overstiger garantibeløpet. Det følger av BRRD art. 2 nr. 1 (107) at definisjonen av SMB følger av anbefaling 2003/361/EC fra EU-kommisjonen, hvor denne type foretak defineres ut fra omsetning, antall ansatte og forvaltningskapital. Denne anbefalingen er ikke tatt inn i EØS-avtalen. De sentrale størrelsene i anbefalingen er imidlertid også inntatt i årsregnskapsdirektivet og oppdatert i direktiv 2013/34/EU, som er inntatt i EØS-avtalen uten tilpasningstekst. Definisjonen benyttes også i kapitalkravsforordningen, jf. CRR art. 501 (2) (b). Det pågår et arbeid i EU om endring av definisjonen av SMB. Det er Finanstilsynets vurdering at det ikke er hensiktsmessig å angi definisjonen nærmere, ettersom denne kan bli endret. Det legges til grunn at definisjonen er den samme som benyttes for kapitaldekningsformål. Det følger av artikkel 108 nr. 1 (a) (ii) i endringsdirektivet at innskudd i filialer av banker innen EØS, hvor filialen er lokalisert utenfor EØS-området, skal ha samme prioritet som garanterte innskudd som overstiger garantibeløpet, forutsatt at innskuddet ville vært garantert dersom det ble foretatt innen EØS-området. Denne type innskudd har lavere prioritet enn garanterte innskudd som nevnt i artikkel 108 nr. 1 (b) (i). Garantibeløpet for innskytere i Norge er to millioner kroner per innskyter per bank, jf. finansforetaksloven § 19-4 første ledd. Innskudd mottatt av filial etablert i stat utenfor EØS er garantert med inntil 100 000 euro etter finansforetaksforskriften § 19-7. Dette tilsvarer det garanterte beløpet for innskudd mottatt av filial etablert i annen EØS-stat, jf. finansforetaksloven § 19-4 tredje ledd. Finanstilsynet vurderer at det er noe usikkerhet om betydningen av teksten i artikkel 108 nr. 1 (a) (ii)

maalfrid_eae39ea962cd569421d5a9541f79bb943132dc5d_7

maalfrid_uio

no

0.772

Skog V Lokal fordeling av dominerende treslag: Edle lauvtr æ r er varmekj æ re og foretrekker sørvendte skr åninger; jo lengre nord og mot høyden, desto sterkere På frisk grunn : N sone: edellauvskog BN sone: barskog i N -lier, edellauvskog i S -lier SB sone: edellauvskog i S - lier under s æ rlig gunstige forhold Moen 1999 fig. 9 s.

maalfrid_c67d714fe667cf6b23ce1a5fcd570c4514f6fdea_60

maalfrid_helsetilsynet

no

0.701

Tabell 6.3Typer personell i 18 europeiske land (med unntak av tannleger og ordinære tannhelsesekretærer). Land Tannpleiere Tannteknikere Kliniske "Tannhelse- Andre tanntekpedagoger" nikere Østerrike Ja Ja* Belgia Ja* Danmark Ja Ja Finland Ja Ja Ja Frankrike Ja* Tyskland Ja Hellas Ja Island Ja Ja* Irland Ja Ja* Ja* Italia Ja Ja Luxemburg Ja* Nederland Ja Ja* Ja Norge Ja Ja* Portugal Ja Ja Spania Ja Ja* Sverige Ja Ja ** Sveits Ja Ja* Ja* Tannterapeuter Storbritannia Ja Ja* Ja* Tannterapeuter Kilde: (2) * Yrket er anerkjent, men uten formell offentlig godkjennelse. ** I Sverige finnes en type tannlegesekretærer spesialutdannet for assistanse av kjeveortopeder. Den mest omfattende videreutdanning av tannhelsesekretærer for kjeveortopeder skjer i Stockholm läns Folktandvård. Siden 1980 har de der utdannet ortodontiassistenter. Hensikten har vært å kunne delegere en del enklere behandling, pasientinformasjon og forebyggelse til disse. Utdanningen har to terminers/40 ukers varighet og er en påbygning på fullført utdanning som tannhelsesekretær. Tilsvarende utdanning ble påbegynt i Kopparbergs län i 1989. Hensikten var bl.a. å øke pasientgjennomstrømningen med 20% på spesialistklinikkene for kjeveortopedi. Utdanningen i Kopparbergs län går over to år på deltid, slik at tannhelsesekretærene kan ta den uten å gå ut av aktivt arbeid. Det har ikke vært mulig å finne artikler eller rapporter som dokumenterer effekt eller kostnadseffektivitet ved bruk av ortodontiassistenter. Likevel har ledende tjenestemenn innenfor svensk tannpleie (personlige meddelelser fra ledere i Tandvårdstaben og Folktandvården i Stockholm) uttalt at det er bred enighet om at bruk av ortodontiassistentene er kostnadseffektivt. Folktandvården beskjeftiger de fleste, men de er blitt stadig mer etterspurt i private spesialistpraksiser. Både i Sverige og i Finland er det satset noe mer på bruk av annet tannhelsepersonell enn i Norge. I Finland var det i 1996 i alt 1 230 tannpleiere og hele 6500 tannhelsesekretærer til assistanse for ca. 4800 yrkesaktive tannleger. Nesten 1 100 arbeider i tanntekniske laboratorier. Av disse er ca. 400 denturister, d.v.s. tannteknikere som kan tilpasse proteser på helt tannløse individer.

maalfrid_ef7b382757bea2542005bedee42dcb79310b4ebf_26

maalfrid_fylkesmannen

no

0.871

Jerven i Sør-Skandinavia er delt inn i to delbestander, geografisk fordelt henholdsvis øst og vest for riksvei 3 i Østerdalen (Flagstad m.fl. 2009, 2012). Dette er dokumentert fra genetiske analyser med bruk av flere ulike tilnærmingsmetoder (se ). illustrerer det skarpe skillet mellom de to genetiske gruppene på hver side av dalføret, symbolisert med henholdsvis rød og lys beige farge. Utgangspunktet for denne inndelingen var trolig en såkalt «founder effekt» fra 1980- og 90-tallet da jerven reetablerte seg i Sør-Skandinavia etter å vært nær utryddet over en lengre periode. En oppstår når et begrenset antall individer etablerer seg i et område som er delvis isolert fra andre områder med forekomst av arten, og at det derfor er relativt begrenset utveksling av individer mellom områdene. Tidligere mente man at jerven kun hadde overlevd i fjellområdene i grensetraktene mellom nord Norge og nord Sverige. Genetiske analyser tyder imidlertid på at en liten restbestand hadde overlevd også i fjellområdene vest for Østerdalen (Flagstad m.fl. 2004). Dette ble begrunnet med at det i vest umiddelbart etter reetableringen fantes genetiske varianter (alleler) som ikke fantes i øst, samtidig som simuleringer viste at det var svært usannsynlig at de skulle ha oppstått i form av mutasjoner. Fortsatt er det et genetisk skille mellom de to delbestandene og de delbestandsspesifikke vestlige allelene er så langt funnet for bare en håndfull individer i øst. Dette tyder på at det har vært og fortsatt er relativt begrenset utveksling av individer over dalføret.

maalfrid_58e80f3ddba1828f92954740b179b3cf811b1eb4_206

maalfrid_banenor

no

0.764

Erikstad, L., Reitan, O. og Ytrehorn, O. 1997. . Fagutredning fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) til konsekvensutredning og hovedplan innen temaet Landskapsøkologisk analyse, Ringeriksbanen (utkast). 47 s. Reitan, O. 1998. E16 ved Kroksund - Vurderinger av bruløsninger i forhold til fugleforekomster. : 1-19. Til tross for denne mangeårige prosessen som skulle forhindre at naturverdiene i Kroksund blir ødelagt for kommende generasjoner fremmer reguleringsplanen for Ringeriksbane og nye E16 via Skaret – Hønefoss forslaget om en 4-felts motorvei og en bru over Kroksund. NOF avd. Buskerud ønsker å påpeke at en tunnelløsning under Kroksund er det eneste alternativet som tar tilstrekkelige miljøhensyn. For folk flest er inngrepene i våtmarkssystemet som er planlagt gjennom det aktuelle fellesprosjektet vanskelig å forstå. I blant annet fossilreservatene som befinner seg like ved Kroksund gjelder det et forbudt mot det å tenne opp et lite bål. I flere av delområdene er formålet det å bevare ornitologiske forekomster i forhold til båttrafikk og forstyrrelser. Men om Bane NOR SF skal implementere et gigantisk utbyggingsprosjekt tvers gjennom dette sårbare området så vil det virke paradoksalt og nærmest ubegripelig for mange mennesker. Ikke minst på grunn av vernetiltakene som er knyttet til de lokale naturkvalitetene som gjelder i dag. Samferdselsprosjektet fremstår som det mest ødeleggende inngrepet i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA noensinne. Reguleringsplanen fremstår som en trussel for det biologiske mangfoldet i området og er dermed og direktivene som fremmes i . Det biologiske mangfoldet i det aktuelle området vil bli skadelidende eller ødelagt for all fremtid. Kommende generasjoner vil finne et område som byr på reduserte miljøverdier i dette våtmarksområdet. I april 2018 fikk miljø- og klimaministeren tilsendt en forskningsrapport som ble utarbeidet av en ekspertgruppe. gruppe fra Arbeidsgruppen analyserer «» i Norge. Forskningsrapporten viser blant annet en til en kontinuerlig nedgang av areal som er klassifisert som våtmark i Norge og at relaterte nedsatte miljøverdier gir grunnlag for en redusert livskvalitet i befolkningen. Rapporten viser også til hvilken spesifikk betydning våtmark har for livskvaliteten av mennesket og for befolkningens helse generelt. (Kilde: ).

maalfrid_106f9059f7e2dbb6ed1ddfd4cbf4fd99c3c6f013_62

maalfrid_forskningsradet

no

0.883

Grunnbevilgning 6,4 8 Årsverk totalt 76 SIP 2,2 3 herav kvinner 45 Andre generelle midler 0,0 0 Årsverk forskere totalt 66 Andre bev. fra Forskningsrådet 11,3 15 herav kvinner 37 Offentlig forvaltning 27,5 35 Antall ansatte med doktorgrad 16 Næringsliv 9,7 12 herav kvinner 9 Utlandet 5,8 8 Ansatte med dr.grad per forskerårsverk 0,24 Annet 14,9 19 Sum driftsinntekter 77,7 100 Antall artikler med referee 10 Driftskostnader 79,3 Antall bøker 0 Driftsresultat (i % av inntekter) -1,6 -2 Antall kapitler i bøker 30 Årsresultat -2,0 Egenkapital 28,4 34 http://www.fafo.no Forskningsstiftelsen Fafo har som mål å utvikle kunnskap om deltakelse, levekår, demokrati, utvikling og verdiskaping. Basert på høye forskningsetiske og metodiske standarder ønsker Fafo å bidra til samfunnsmessig fornyelse. Med et historisk utgangspunkt i norsk fagbevegelse leverer Fafo kritisk og handlingsorientert forskning om arbeidsliv og velferdspolitikk til sentrale beslutningstakere og -prosesser. Hovedoppgaven er forskning og utredning om arbeidsliv og velferdspolitikk nasjonalt og internasjonalt. Fafo er organisert i to institutter: Fafo Institutt for anvendte internasjonale studier og Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning. Begge instituttene jobber innenfor en empirisk forskningstradisjon og anvender både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. Innenfor den internasjonale virksomheten har Fafo utviklet en særlig kompetanse på innsamling og analyse av kvantitative data under vanskelige forhold. På Fafo jobbes det i nær kontakt og dialog med brukere og oppdragsgivere, og samarbeides med et omfattende faglig nettverk. Det legges stor vekt på å skape møteplasser og formidle kunnskap fra prosjektene. Fafo er dermed en åpen og utadvendt forskningsstiftelse basert på oppdrag fra partene i arbeidslivet, bedrifter, offentlig administrasjon, frivillige organisasjoner, internasjonale organisasjoner og fond samt Norges Forskningsråd, EU og andre internasjonale forskningsprogrammer. Fafo ble grunnlagt av LO i 1982 og ble omdannet til stiftelse i 1993. Stiftere er: LO, Orkla ASA, Umoe AS, Elkem ASA, Coop Norge, Sparebank1 Gruppen, Fagforbundet og Telenor ASA. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning har spesialisert seg på arbeidslivsorganisering og virkemidler i velferdspolitikken.

maalfrid_b3f0bed251a43c216c26ad9dc89f6bcae7015d57_76

maalfrid_ssb

no

0.665

Min. A.Ihendehaverobligasjoner 2 A. C. Utlån a) i - b) c) e) b f) a) Kono •til statskassen b) . Gjelder ved utgangen av Ar og måned. 2 Første gangs salg av obligasjoner i norske kroner (inkludert konverteringsltn). Spareobligasjoner ikke medtatt. 4 Av dette 50 mill. kr. i statskasseveksler.

maalfrid_4a7ab8ffee56df564bd7b3941f74b4646c5d9b0e_1

maalfrid_uio

en

0.948

Students' attitudes towards science are usually measured against the backdrop of a "generalized science" without defining what science is, or what it means to know or do science (Zacharia et al., 2004). In the current study, science is taken to mean different science subjects (biology, chemistry, earth and health science) that are taught separately in Estonian schools, whereas attitudes towards school science were measured against "general science". Students' attitudes, or views towards school science have been investigated by several researchers (Matthews, 2004; Osborne & Collins, 2001; Jones et al., 2000; Gardner & Tamir, 1989; Hofstein et al., 1986; Yager & Yager, 1985; Yager & Bonnstetter, 1984). The students of today will soon become our politicians, teachers, business leaders, parents, etc. They need to make decisions regarding developments in technology and all other fields of science (Mattern & Schau, 2002). The concern in European Union is to ensure an increase in the science related workforce and to get more students choosing science & technology related careers (European Commission, 2004). At the same time, the popularity towards science learning at school has fallen. The research was carried out during the 2002/2003 school year with grade nine students. The target group of students was 15-16 years of age. This is, in Estonia, the last year students attend lower secondary school, and it is the end of compulsory schooling. Nine grade is the year where important educational and future career choices are made. At the beginning of the 2002/2003 school year there were about 14 535 9 grade students in 526 Estonian-speaking schools (Statistical Office of Estonia, 2004). From these 25 Estonianspeaking secondary or basic schools were randomly chosen from the database of Estonian Ministry of Education. The aim of the selection was to obtain a representative sample of Estonian grade nine students. In March 2003, the ROSE questionnaires were sent to the science teachers in each of the 25 participating schools. The schools themselves selected one class of ninth grade students for the research. This sample of 675 (340 girls and 335 boys) Estonian grade nine students was taken to be representative of Estonian students. ROSE (The Relevance of Science Education) is an international comparative project with the objectives of collecting data on students' experiences, interests, priorities, images and perceptions that are of relevance for their learning of science & technology (S&T) and their attitudes towards these subjects (Sjøberg & Schreiner, 2002). The ROSE instrument consists of eight parts: A, C, E -"What I want to learn about", B - "My future job", D - "Me and the environment", F - "My science classes", G - "My opinions about science and technology", H - "My out-of-school experiences", I - "Myself as a scientist", J - # "How many books are there in your home?" - in total comprising 250 items, all answered on a 4-point Likert-type scale (except parts I and J) (Sjøberg & Schreiner, 2002).

maalfrid_6ff64e9a9b4f6e8c9315cf1264fd76c696e24681_26

maalfrid_norad

en

0.967

e but are . the Norwegian funded programs, ADPC has not performed comprehensive risk assessment activities such as risk mapping or prioritization and has not developed any risk mitigation measures. ADPC has historically depended on the extensive experience of its staff for identification and response to both programmatic and contextual risks, however the organization would benefit from a risk matrix for the design and implementation of the program, an aspect that should be corrected if there is a new program phase. A risk matrix normally defines types of risk, probability and impact in case of occurrence, and mitigation measures, and can be updated during implementation. Risk mitigation for the program has not been structured like that but managed ad-hoc, however it is worth mentioning that a program for training and capacity building would normally have lower risk level than e.g. an infrastructure project. According to ADPC, the primary risks for the Programme are related to the sometimes-unpredictable political environments, as well as complex governance structures in the target countries. The documents reviewed and interviews with ADPC officials provide examples of efforts to mitigate these risks, mainly through building and maintaining close working relationships with the governments, which is an encouraging sign. The program partner institutions in Myanmar and Vietnam highlights -level dialogue with the central governments, which results in raised awareness about DRM and related issues, thereby facilitating the work of the partners. It is positive that ADPC has considered risks on institutional level, and although this type of risk cannot be understated, ADPC faces various other risks both programmatically and contextually that should be considered while planning various program activities. For instance, most ADPC activities under this program are aimed to enhance and strengthen the capacity of government and local officials in DRM include ToT to ensure that the workshops and trainings provided can be replicated and rolled out for further dissemination. However, a common challenge is the lack of financial and organizational support from the government agencies to help the ADPC trained officials to organize and implemented similar training and exercises at the regional and local levels. It would have been prudent for ADPC to consider such a risk with potential mitigation strategies before the implementation of the activities.

maalfrid_023d399cad7cb7df7fb2271fd31ade41c2019a83_6

maalfrid_ssb

no

0.775

Det å studere inntektsmobilitet krever tilgang til longitudinelle data, det vil si et datasett der en kan følge inntektshistoriene til de samme individene over en lengre periode. Som del av den årlige inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger inngår det et panel av individer som har blitt fulgt i en årrekke. Dette panelet er et tilfeldig trukket panel av personer (intervjuobjekter) som opphavelig var 16 år og eldre. Disse personene følges deretter over tid. Panelet oppdateres årlig med et representativt utvalg nye 16- åringer og innvandrere. For hver årgang inkluderes så de personene som inngår i intervjuobjektets husholdning. Dersom intervjuobjektet skifter husholdning, vil altså de andre personene i husholdingen skiftes ut. Fra og med inntektsåret 1996 består dette panelet årlig av knapt 8 000 intervjuobjekter (husholdninger) som sammen med sine husholdningsmedlemmer utgjør et utvalg på om lag 20 000 personer per år. Opplysningen om hvem som inngår i intervjuobjektets husholdning er delvis innhentet direkte gjennom intervju og delvis indirekte ved å bruke ulike registeropplysninger om familiesammensetning. For å sikre at panelutvalget er representativt for hele populasjonen, er det regnet ut vekter som tar hensyn til hvordan utvalget er trukket og som sikrer en representativ aldersfordeling i panelet for hvert enkelt år. Vektene blir regnet ut for hver årgang av panelet i forhold til hele befolkningen samme år. En nærmere omtale av inntektsundersøkelsens panelutvalg er gitt i Epland og Haugen (2004). Populasjonen i denne rapporten er alle personer som tilhørte befolkningen kontinuerlig i en periode på 6 år (fra 1997 til 2002). Dette gir et utvalg på i overkant av 14 000 personer. Knapt 3000 av disse var barn under 18 år i 2002. Dette betyr at igjen at utvalget ikke omfatter alle personer som av ulike årsaker har forlatt eller kommet inn i populasjonen i denne perioden, for eksempel personer som har utvandret eller innvandret, personer som er døde eller fødte etc. På samme måte som i flere andre analyser over inntektsfordeling og lavinntekt (se f.eks. Statistisk sentralbyrå 2004) er det inntekt etter skatt som blir benyttet som mål på de økonomiske ressursene individene har til disposisjon, se definisjon av inntektsbegrepet i rammen under. For en mer detaljert oversikt over hva som inngår i inntektsbegrepet viser vi til NOS Inntekts- # og formuesstatistikk, 2002 (Statistisk sentralbyrå 2004b). For å måle de økonomiske ressursene må en ta hensyn til at personer som bor sammen har anledning til å dele på inntekter og utgifter, og at store husholdninger gjerne har stordriftsfordeler som aleneboende ikke har (for eksempel når det gjelder utgifter knyttet til boligen og kjøp av varige forbruksgoder). En vanlig måte å løse problemet med å sammenligne levestandarden til personer som bor i husholdninger av ulike størrelse og sammensetning, er å "justere" husholdningsinntekten for antall forbruksenheter i husholdningen, der forbruksenhetene ses på som et mål på utgiftsbehovet (også kalt ekvivalensskala). Det er likevel ingen enighet om hvilken skala som egner seg best til å foreta slike sammenligninger mellom ulike husholdninger. I tråd med tidligere praksis (se for eksempel Statistisk sentralbyrå 2004) benytter vi i denne rapporten den såkalte EU-skalaen. Ifølge denne skalaen får første voksne i husholdningen vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens barn gis vekt lik 0,3. En husholdning på to voksne og to barn må ved en slik omregning ha en husholdningsinntekt etter skatt som er 2,1 ganger større enn en enslig for å ha tilsvarende økonomisk standard. Med andre ord: En husholdning på to voksne og to barn må ha en husholdningsinntekt etter skatt på 210 000 kroner for å ha tilsvarende økonomisk levestandard som en enslig med 100 000 kroner i inntekt.

maalfrid_90565b785847bf7e27018a1ee84a9e269f2db9c3_247

maalfrid_regjeringen

en

0.737

0204 Meat of sheep or goats, fresh, chilled or frozen 0204 10 000 00 - Carcases and half-carcases of lamb, fresh or chilled — 12% 0% - Other meat of sheep, fresh or chilled 0204 21 000 00 -- Carcases and half-carcases — 12% 0% 0204 22 -- Other cuts with bone in 0204 22 100 00 --- Short forequarters — 12% 0% 0204 22 300 00 --- Chines and/or best ends — 12% 0% 0204 22 500 00 --- Legs — 12% 0% 0204 22 900 00 --- Other — 12% 0% 0204 23 000 00 -- Boneless — 12% 0% 0204 30 000 00 – carcasses or half–carcasses of lamb, frozen — 12% 0% – Meat of sheep, frozen:

wikipedia_download_nbo_Commodore 16_184271

wikipedia_download_nbo

no

0.845

'''Commodore 16''' var en hjemmedatamaskin laget av datafirmaet Commodore i 1984. Den skulle være en lavprismaskin og erstatte datamaskinen VIC-20. Texas Instruments, Mattel, og Timex Corporation hadde utviklet modeller som var billigere enn VIC-20 i pris, så selv om Vic-20 tilbød mer minne og bedre utbyggingsmuligheter, var det meningen at Commodore 16 skulle bygge videre på disse fordelene. Commodore fryktet dessuten at en eller flere japanske produsenter skulle kunne underby hele markedet. VIC-20 var det første forsvarstrekket. C16 skulle være det andre. Selv om japanske produsenter dominerte konsollmarkedet, ble det aldri noen reell konkurranse om hjemmedatamarkedet. Timex, Mattel og TI gikk dessuten ut av markedet før C16 var klar. Produksjonen av C16 ble raskt avsluttet i Amerika ettersom den skulle konkurrere i et marked som aldri oppsto. Det var også lite programvare tilgjengelig for maskinen, så den solgte lite der. I Europa fikk maskinen noe suksess som et billig alternativ til Commodore 64. Commodore 116 var en variant av C16 som kun kom i salg i Europa. Den hadde enda mindre suksess.

maalfrid_69812a75be8defc3c33ed4b81d9334e76014bb01_62

maalfrid_fiskeridir

no

0.741

Område 2 Norskrenna sør ligger utenfor Rogaland, 23 til 40 nautiske mil fra grunnlinjen, Figur 25. Den sør-østlige delen av området ligger innenfor produksjonsområde 1, mens den største delen av området ligger utenfor den vestlige grensen til produksjonsområde 1 og 2. Figur 25. Geografisk lokalisering av område 2 Norskerenna sør. Totalt areal (km) 793 Avstand fra grunnlinjen (nm) 23 - 40 Median av sterkeste strømhastighet (m/s) 0,56 Median av gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) 0,27 Median av laveste temperaturmålinger (C) 4,9 Median av høyeste temperaturmålinger (C) 15,9 Median av høyeste signifikante bølgehøyde (m) 4,46 Median av gjennomsnittlig signifikant bølgehøyde (m) 1,78 Havdybde (m) 250 Tabell 2. Nøkkeltall for område 2 Norskerenna sør. Det fremgår av kartløsningen at det er mye skipstrafikk i området, men ellers ingen kartfestede arealinteresser, jf. de forskjellige arealinteresse-kategoriene i kartløsningen. Det er heller ikke kartfestede miljøverdier i området, jf. miljøverdier-kategorien i kartløsningen. Norsk Industri og Stiim Aqua Cluster har spilt inn at område 2 Norskerenna sør fremstår som et av de mest aktuelle områdene for havbruk til havs. Ifølge innspillet har dette området moderat avstand fra land, aktuelle havdybder og gode temperaturer.

wikipedia_download_nbo_Karl Vogt_517050

wikipedia_download_nbo

no

0.513

'''Karl Vogt''' var en sveitsisk landhockeyspiller.

maalfrid_de21c61ce74eb14408a7852287edd4ecb4542227_1

maalfrid_fylkesmannen

no

0.256

Tillatelsesnummer Anleggsnummer 2020.1075.T 3001.0002.02 deponi 3001.0106.

maalfrid_c8e370e346ae8567788d0e40e73a30a11eee0e08_4

maalfrid_vegvesen

pt

0.13

9.9.1 Rasfare .................................................................................................................................. 33 9.9.2 Støyreduserande tiltak ......................................................................................................... 34 9.10 Jordressurser/landbruk ............................................................................................................. 34 9.11 Massedisponering ..................................................................................................................... 34 9.12 Økonomi .................................................................................................................................... 35 9.13 Omklassifisering ........................................................................................................................ 35 9.14 Interessemotsetningar .............................................................................................................. 35 10 Eigedomsforhold og grunnerverv ..................................................................................................... 35 10.1 Berørte grunneigarar og naboar ............................................................................................... 35 10.2 Grunnerverv .............................................................................................................................. 36 11 Avsluttande kommentar ...................................................................................................................

maalfrid_a83a3524e3b6f96f4865fa203a8a536d4c84629b_44

maalfrid_nmbu

no

0.853

Samtaler og intervjuer under ekskursjonen på Geilo viser kontrasterende holdninger i bygda. Det er splittelser kommunalt og privat, og blant de lokale. Motsetningene skyldes at i et lite tettsted som Geilo har de samme personene ulike "", og dermed forskjellige ansvar og praksis. Eksempelvis kan rollen som offentlig myndighetsperson blandes med rollen som politiker, i tillegg til å være en del av lokalbefolkningen. Det er også ofte snakk om vennskap på tvers av politiske meninger og roller. En følge kan være at det er vanskelig å skille de ulike rollene. Temaer som engasjerer aktørene og ofte skaper uenighet er hytteutbygging, utnyttelse av randsonen og tålegrenser med tanke på utbygging og natur. Det er delte meninger om randsonene skal være en buffersone for vern eller en utviklingssone. Uenigheter omhandler også hvordan Nasjonalparklandsbystatusen skal brukes og hva det egentlig innebærer. Det er større enighet når det kommer til temaer som at Geilo skal være en helårsdestinasjon og at de ønsker å tiltrekke seg familie-turister. Dårlig kommunikasjon mellom de ulike aktørene er en utfordring Geilo står overfor. Naturforvaltningen kan være konfliktfylt. Kontroversene handler ofte om ulike syn på hva som er god og fremtidsrettet forvaltning av naturen, i tillegg til ulike prioriteringer rundt vern eller utbygging. Konfliktene omhandler fordeler og ulemper ved ulike tiltak, rettferdig fordeling, hvilke aktører som skal ha mest å si og hvilken kunnskap som skal vektlegges. I konfliktlinjen rundt bruk eller vern, er det i generell enighet i Norge om at naturressursene skal utnyttes i samsvar med bærekraftig utvikling. I praksis er enigheten derimot på et så generelt nivå at det gir rom for stor uenighet. Spørsmålet handler om hvor mye av naturressursene vi bør utnytte, og hvor mye som bør vernes for ettertiden. Dette kan ses i sammenheng med plan- og bygningsloven (2008, §1-1) som sier at " ." Det vil si at både dagens samfunn og samfunnet i kommende generasjoner sidestilles, noe som gjør at avgjørelser tas etter en skjønnsmessig vurdering. Holdninger til valget mellom vern og utvikling er en stor utfordring også i Hol og Geilo. Omkring 600 km2 av Hol kommunes areal er vernet, hvorav 400 km2 er nasjonalpark (Miljødirektoratet, 2013a). Vern gir rom for gode opplevelser og lokal verdiskaping. Ved å tilby den "" til turister kan det gi økonomiske ringvirkninger for varehandelen og overnattingsbedriftene som får flere gjestedøgn. Samtidig gir turisme utfordringer rundt parkeringsplasser, infrastruktur, toaletter og informasjon. Synet på spørsmålet om vern, utbygging eller bruk har også sammenheng med hvilket verdisyn ulike aktører har. Blant aktørene som ble intervjuet i Hol kommune og i Geilo er det delte meninger rundt temaene vern og utvikling, spesielt i sammenheng med reiselivets arealbehov og dyrebestand i de vernede områdene. Geilo er en reiselivsdestinasjon med formål om å tiltrekke seg nye kundegrupper og en større del av markedet, noe som gjør dem avhengig av utvikling. Samtidig er den omkringliggende naturen en av de viktigste ressursene destinasjonen har å by på. Flere av de lokale innbyggerne mener at utbyggingen må begrenses, men de erkjenner likevel at kommunen er avhengig av vekst for å overleve. Det er sånn sett vanskelig å ta et standpunkt i konflikten da flere ser på vekst som nødvendig, men på bekostning av noe som er viktig for dem - nettopp naturen. Enkelte ønsker å bevare villmarka utenfor vernegrensene, hvor det er store arealer med urørt natur lett tilgjengelig. Flere påpeker at dersom man skal ha vekst og samtidig beskytte nasjonalparken, må man øke tilretteleggingen utenfor.

maalfrid_c5eb9cd309170cab76d9f9811f6dcc9e43c8985a_55

maalfrid_ssb

no

0.834

stor del foregikk innenfor et begrenset tidsrom, var det periodevis også ventetid for karanteneplass for hest. 19 katter og 2 burfugler ble satt inn på karantenestasjonen i 1975. I 1975 ble det ikke påvist nye tilfeller av krepsepest, men befaringer i felten har vist at snitten har nådd fram til Lierdammen som er en naturlig hindring for krepsepestens videre utbredelse oppover i Vrangselvvassdraget. De skjerpede bestemmelsene for krepsing som ble gjort gjeldende for fylkene Østfold, Akershus og Hedmark fra 1. august 1974 ble opprettholdt. InfeksiOs pankreasnekrose (IPN), en virussykdom som angriper laksefisk, ble diagnostisert hps regnbueOrret for fOrste gang i Norge. Furunkulose ble påvist hos vill laks i Numedalslågen. Vibriose ble diagnostisert i en rekke fiskeoppdrettsanlegg langs kysten. Ved utgangen av 1975 var det innfOrt offentlig kjøttkontroll i 217 kommuner (eller deler kommuner) i 148 kontrollområder. Dette er en stigning på 7 kommuner i forhold til 1974. Et kontrollområde kan bestå av flere kommuner som har gått sammen om en felles offentlig kjOttkontroll. Hvor forholdene ligger til rette for det, har en fra departementets side forsOkt påvirke opprettelsen av interkommunale kjOttkontrollordninger. Av virksomheter som i følge kjottkontrolloven står under tilsyn av den offentlige kjOttkontroll, var det ved utgangen av 1975 følgende anlegg godkjent: a) 54 offentlige slakterier, hvorav 29 med status som eksportslakteri. 2 av disse slaktet utelukkende rein b) 31 kontrollslakterier c) 83 private slakterier d) 18 fjOrfeslakterier e) 47 reinslakterier f) 46 pakkersteder for hvalkjOtt g) 20 kjOttindustrianlegg med eksportrett h) 13 steriliseringsanlegg for slakteavfall og kadavre m.v. Av tabell 11 framgår det at antall kyr slaktet siste har gått tilbake med ca. 4 000 i forhold til 1974, mens en har en Okning på ca. 11 000 okser/kviger i samme periode. Totalt sett er det således en Okning i antall storfe slaktet på ca. 7 000 i forhold til 1974. Det har vært en reduksjon på ca. 2 000 kalv slaktet siste år i forhold til foregående. Antall slaktet hest var i 1975 ca. 460 flere enn forrige år. Antall sau slaktet og kontrollert i 1975 Okte i forhold til foregående år med 57 000. I forhold til 1973 er dette en Okning på nærmere 202 000 dyr, noe som utvilsomt må sees i sammenheng med innforing av Okte subsidier og momskompensasjon. I tillegg til en reell Okning i saueholdet har de nye stOtteordningene medfOrt en Okning i den organiserte omsetningen av saueslakt. Også i 1975 ble det slaktet færre svin enn forrige år. Nedgangen dette året var på ca. 40 000. Antall fjOrfe slaktet og kontrollert ved godkjente anlegg i 1975 var vel 9,5 millioner. Dette er en nedgang på ca. 0,7 millioner fra 1974. Det er en nedgang på ca. 3 000 rein slaktet ved godkjente reinslakterier, men det er grunn til å anta at en del av reinen som slaktes fortsatt ikke passerer den offentlige kjOttkontroll. Kassasjonsmengde og årsak viser lite variasjon fra tidligere år. For storfe dominerer lidelser i tilslutning til fOdsel og traumatisk indigestion ("kvast") mens pyemi f0rst og fremst forårsaket av halesår, er den dominerende kassasjonsårsak hos svin.

maalfrid_3a69c747759f0ffa7d54079ee52b9f2b786ac2de_137

maalfrid_uio

en

0.899

We end this chapter by discussing modern supercomputing concepts like parallel computing. In particular, we will introduce you to the usage of the Message Passing Interface (MPI) library. MPI is a library, not a programming language. It specifies the names, calling sequences and results of functions or subroutines to be called from C++ or Fortran programs, and the classes and methods that make up the MPI C++ library. The programs that users write in Fortran or C++ are compiled with ordinary compilers and linked with the MPI library. MPI programs should be able to run on all possible machines and run all MPI implementetations without change. An excellent reference is the text by Karniadakis and Kirby II [17]. Since many discoveries in science are nowadays obtained via large-scale simulations, there is an ever-lasting wish and need to do larger simulations using shorter computer time. The development of the capacity for single-processor computers (even with increased processor speed and memory) can hardly keep up with the pace of scientific computing. The solution to the needs of the scientific computing and high-performance computing (HPC) communities has therefore been parallel computing. The basic ideas of parallel computing is that multiple processors are involved to solve a global problem. The essence is to divide the entire computation evenly among collaborative processors. Today's supercomputers are parallel machines and can achieve peak performances almost up tofloating point operations per second, so-called peta-scale computers, see for example the list over the world's top 500 supercomputers at. This list gets updated twice per year and sets up the ranking according to a given supercomputer's performance on a benchmark code from the LINPACK library. The benchmark solves a set of linear equations using the best software for a given platform. To understand the basic philosophy, it is useful to have a rough picture of how to classify different hardware models. We distinguish betwen three major groups, (i) conventional single-processor computers, normally called SISD (single-instruction-single-data) machines, (ii) so-called SIMD machines (single-instruction-multiple-data), which incorporate the idea of parallel processing using a large number of processing units to execute the same instruction on different data and finally (iii) modern parallel computers, so-called MIMD (multipleinstruction- multiple-data) machines that can execute different instruction streams in parallel on different data. On a MIMD machine the different parallel processing units perform operations independently of each others, only subject to synchronization via a given message passing interface at specified time intervals. MIMD machines are the dominating ones among present supercomputers, and we distinguish between two types of MIMD computers, namely shared memory machines and distributed memory machines. In shared memory systems the central processing units (CPU) share the same address space. Any CPU can access any data in the global memory. In distributed memory systems each CPU has its own memory. The CPUs are connected by some network and may exchange messages. A recent trend are so-called ccNUMA (cache-coherent-non-uniform-memory- access) systems which are clusters of SMP (symmetric multi-processing) machines and have a virtual shared memory. Distributed memory machines, in particular those based on PC clusters, are nowadays the most widely used and cost-effective, although farms of PC clusters require large infrastuctures and yield additional expenses for cooling.

lovdata_cd_11880

lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005

no

0.758

Godkjenning av våpen og flagg, Rissa kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt ved kgl.res. av 23. januar 1987. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet.

maalfrid_5de1a3a35c947683c10649214ff274669d368893_2

maalfrid_imdi

no

0.775

én kvalitativ del. Den kvantitative delen gir et overblikk over hvor mye ulike begreper omkring innvandring er blitt benyttet i norske medier siden 2000, samt en fordypning i hvordan bosetting av flyktninger har blitt omtalt i mediene fra 1995 til 2014. Den kvalitative delen konsentrerer seg om mediebildet i 2014. Vi vil også sammenligne funn fra to tidligere analyser av samme type som Retriever utarbeidet i 2009 og 2011. Sammenligningen avdekker eventuelle endringer i dekningen av dette temaet over tid. I den kvantitative delen er det søkt i et utvalg medier bestående av ni papiraviser og 26 nettaviser. Utvalget som ligger til grunn for den kvalitative delen av analysen består av åtte papiraviser (VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen, Nordlys og Stavanger Aftenblad) og åtte nettaviser (Aftenposten.no, Bt.no, Dagsavisen.no, Finnmarkdagblad.no, F-b.no, Nettavisen, NRK.no og VG Nett). Retriever har brukt modellen «nyhetsuke» for å velge ut et representativt utvalg artikler i den kvalitative delen av analysen. Se side 15 og 39 for nærmere beskrivelse av kildegrunnlag og metode.

maalfrid_c3bb4d5798a1f3035ecbc938439579c59ff054e1_4

maalfrid_skrivesenteret

no

0.58

Eksempel på teikneseriar laga av elevar på 8.

wikipedia_download_nbo_Shoeshine Boys_401358

wikipedia_download_nbo

no

0.785

'''Shoeshine Boys''' er et norsk jazzorkester som ble etablert i Oslo i 2008. Foruten jazz i tradisjonell New Orleans-stil, spiller de dixieland, swing-jazz og rhythm and blues. Sin første konsert holdt Shoeshine Boys da de var oppvarmingsband for det tradisjonsrike storbandet Magnolia Jazzband. I 2015 ga orkesteret ut en EP som bar samme tittel som bandet selv: ''Shoeshine Boys.'' I 2016 var de husband på Tromsø Jazzfestival, sammen med jazzsangeren Ellen Birath.

maalfrid_69d9f63b20ebffd7e552c1c443c121636e207bf3_18

maalfrid_sprakradet

no

0.542

Vedtak: Aud og Unn lagar eit innlegg til nettsida om kløyvd infinitiv. Me tek saka opp att på neste møte. Førebels vedtak, presens på [-er] av sterke verb: Klammeforma [-er]går ut, slik at presensforma blir f.eks. bit, kjem (før: bit [biter], kjem [kjemer]). Førebels vedtak, perfektum partisipp av sterke verb på -i: Perfektum partisipp av sterke verb på -i går ut av nynorsk rettskriving (før: valfritt lese/lesi). Førebels vedtak, refleksivformer på [-s] Refleksivforma -s går ut av nynorsk rettskriving, og forma med -st blir eineform (før: t.d. finnast [finnas]). Verba det her er gjort vedtak om, inneheld fleire problemstillingar: 1.Kort eller lang form i infinitiv: gli(da) 2.Valfridom mellom sterkt og svakt presens og perfektum partisipp av sterke verb som i infinitiv sluttar på trykktung rotvokal: glid el. glir, glide el. glidd 3.Sluttkonsonant i preteritum av ein del sterke verb: bad, glei/gleid 4.Svak eller sterk bøying i preteritum av nokre få verb: gneid/gnidde 5.-dd eller -dt i verb som har svak bøying i perfektum partisipp: glidd el.

wikipedia_download_nbo_Apache ActiveMQ_405796

wikipedia_download_nbo

no

0.917

'''Apache ActiveMQ''' er en åpen kildekode meldingsmegler(«message broker») skrevet i Java sammen med en full Java Message Service (JMS)-klient. Den gir «Enterprise»-egenskaper som i denne sammenhengen betyr at den muliggjør kommunikasjon fra mer enn en klient eller server. Støttede klienter inkluderer Java via JMS 1.1 så vel som mange andre «cross language»-klienter. Kommunikasjonen styres med funksjoner som computer clustering og mulighet til å bruke hvilken som helst database som en JMS-persistence-leverandør sammen med virtuelt minne, cache og «journal persistency». ActiveMQ brukes i «enterprise service bus»-implementasjoner slik som Apache ServiceMix og Mule. Andre prosjekt som benytter ActiveMQ inkluderer Apache Camel og Apache CXF i SOA-infrastrukturprosjekt. Samtidig med Apache ActiveMQ 5.3 ble sluppet ble den første benchmark industristandard SPECjms2007 annonsert. Fire resultat ble sendt til SPEC og akseptert for publikasjon. Resultatene dekket forskjellige topolgier for å analysere skalerbarheten til Apache ActiveMQ i to dimensjoner.

maalfrid_b5a026d67cd61695dfbd4b7ca078d272ab0651a5_6

maalfrid_vegvesen

no

0.959

Krav til vegbredde: Dersom det går mer enn 10 år før ny E136 på strekningen Vik-Helland er etablert, anbefaler vi at kravene til vegbredde oppgitt i håndbok N100 oppfylles for eksisterende Fv. 661. Årsaken til vår anbefaling er vist i tabellen nedenfor, som er hentet fra Trafikksikkerhetshåndboken til TØI, side 129. Den viser prosentvis nedgang i ulykker dersom vegbredden økes til vegnormalkrav. Det ble gjennomført oppstartsmøte og inspeksjonsbefaring 6. oktober 2015. Til stede var følgende representanter: Henning Myrland (Sweco) Erik Olufsen (Sweco) Rolf Arne Hamre (Statens vegvesen) Marianne Amundsen (Statens vegvesen) Jan Rune Jacobsen (Vestnes kommune) Stine Misund Fiksdal (kun oppstartsmøte, Vestnes kommune) Per Brandli (Statens vegvesen) På oppstartsmøtet ble grunnlag for TS-inspeksjonen gjennomgått. I tillegg ble strekningen gjennomgått ved hjelp av vegbilder og aktuelle funn og merknader ble registrert.