id
stringlengths 15
88
| doc_type
stringclasses 157
values | publish_year
int64 1.9k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 23
values | lang_fasttext_conf
stringlengths 3
5
| text
stringlengths 14
1M
| quality
int64 0
2
|
|---|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_82c16fc2eeb2e319db0095fba8a8660ca5d4047a_210 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.833 | 2010–2011 213 Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) I § 3-14 overskriften og i første, andre og tredje ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd». § 3-14 fjerde ledd første punktum skal lyde: For år da vedkommende har mottatt uføretrygdetter en uføregrad lavere enn 100 prosent, kan summen av de opptjente og de godskrevne pensjonspoengene (§§ 3-13 og 3-17) ikke overstige de fastsatte pensjonspoengene etter § 3-17. § 3-14 femte ledd skal lyde: For det året da inntektsevnen/arbeidsevnen ble varig nedsatt, opptjenes pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt (§§ 3-13 og 3-15) bare dersom de opptjente pensjonspoengene er høyere enn pensjonspoengene beregnet etter § 3-17. § 3-14 sjette ledd skal lyde: Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for personer som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19. § 3-16 tredje ledd skal lyde: Poengtallet etter første ledd reduseres med poengtall som for det enkelte år er opptjent etter §§ 3-13 og 3-14 eller godskrevet etter § 3-17. Deloverskrift III til kapittel 3 skal lyde: III. Særregler for alderspensjon til mottakere av uføretrygd mv. § 3-17 skal lyde: § 3-17 Fastsetting og godskriving av pensjonspoeng for mottakere av uføretrygd Den som mottar uføretrygd, godskrives pensjonspoeng for hvert kalenderår han eller hun har mottatt ytelsen. Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, er det et vilkår at vedkommende mottok tilleggspensjon som var beregnet med framtidige pensjonspoeng. Pensjonspoeng fastsettes etter følgende alternativer: a) Dersom beregningsgrunnlaget for uføretrygden er fastsatt etter reglene i § 12-11, skal det fastsettes pensjonspoeng på grunnlag av en antatt inntekt. Den antatte inntekten fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden, men slik at det medregnes pensjonsgivende inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet for hvert kalenderår. Antatt inntekt omgjøres til pensjonspoeng slik det framgår av § 3-13. b) Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, skal pensjonspoengene tilsvare de framtidige pensjonspoengene som var fastsatt for den tidligere uførepensjonen. Dersom vilkårene i § 12-13 tredje ledd er oppfylt, skal pensjonspoengene for år da vedkommende var medlem i folketrygden minst tilsvare 3,50. Ved uføretrygd etter en uføregrad lavere enn 100 prosent skal de godskrevne pensjonspoengene utgjøre en så stor del av de fastsatte pensjonspoengene som svarer til uføregraden. For det året da inntektsevnen ble varig nedsatt, skal de godskrevne pensjonspoengene likevel svare til de fastsatte pensjonspoengene. For tidsrommet fra uføretidspunktet, se § 12-7 tredje ledd, til uføretrygd blir utbetalt, godskrives det pensjonspoeng dersom opptjente pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt etter § 3-13 er lavere, se også § 3-14 femte ledd. Det skal likevel ikke regnes med pensjonspoeng etter tredje ledd for år før medlemmet fyller 20 år. Dersom medregning av framtidig trygdetid for uførepensjonen eller uføretrygden er begrenset på grunn av utenlandsopphold etter fylte 16 år, godskrives det pensjonspoeng til og med det siste året vedkommende har fått framtidig trygdetid for. § 3-18 skal lyde: § 3-18 Beregning av alderspensjon ved yrkesskade Den som ved fylte 67 år mottok uføretrygd på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen etter kapittel 19 beregnet med følgende særregler: a) Grunnpensjonen reduseres ikke selv om vedkommende har mindre enn 40 års trygdetid, se § 3-2. b) Tilleggspensjonen reduseres ikke selv om vedkommende har mindre enn 40 poengår, se § 3-8. c) Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet omregnes til pensjonspoeng etter bestemmelsene i § 3-13. Dette poengtallet legges til grunn ved beregningen av tilleggspensjonen (§ 3-8) dersom sluttpoengtallet (§ 3-11) er mindre. Når antatt inntekt etter første ledd bokstav c skal fastsettes, regnes godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art ikke med. Naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes med og gis den verdien som legges til grunn ved utligning av inntektsskatt. | 1 |
maalfrid_d8a360806d9483ea76ef881a55a4fc4a49dad753_38 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.838 | followed by $ $ Here you need to provide, a point of departure in the parameter space for the algorithm, sometimes requiring a bit of trial and error to make it work. You should also monitor$, with this code being equal to 1 means the algorithm has converged properly and the result is to be trusted. For this case you should find The crucial theoretical result underlying the approximations here, for the standard errors (estimates of the standard deviations for the individual parameter estimates) is, in general terms, that N() Here is the maximum likelihood estimator, the underlying true but unknown parameter value, and =()the Hessian matrix. (c) Carry out Weibull parametric analysis for the 82 men and 59 women separately, and try to construct a figure similar to this one: (d) One is often more interested in particular functions of the parameter vector than in the parameter components themselves. For such an example, show for the Weibull model that the quantile may be written =() = log(10) Here N() i.e. the vector of derivatives of() w.r.t. its components, evaluated at the maximum likelihood estimate. | 1 |
maalfrid_f855372920a12a438fee8d3fc13e24cf6a24d979_1 | maalfrid_landbruksdirektoratet | 2,021 | no | 0.476 | Avdeling: ALP Dato: 15.02.14 Ansvarlig: Hilde Haug Simonhjell Bidragsytere: Ingeborg Seip, Torunn Tveit Gaasemyr Rapport-nr.: | 1 |
maalfrid_401a39ce1e710147c476802b4e7d7f28ced306e9_1 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.895 | Det ble et godt økonomisk resultat i 2008 for Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning (Frischsenteret). Omsetningen steg til 26,4 millioner kr fra 23,6 millioner i 2007, og resultatet ble et overskudd på 211 504 kr. Til sammenlikning var det et underskudd på 124 848 kr i 2007. Det ble utført i alt 22,5 årsverk, hvorav 20,5 var faglige årsverk og to årsverk var administrative. Blant forskerne var det en kvinne og 12 menn, og blant doktorgradsstipendiatene var det tre kvinner og sju menn. Utdanningsmessig var aktiviteten høy med fire fullførte doktorgrader i løpet av året. Det ble i 2008 inngått samarbeid med Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo (ØI) om å finansiere en postdoktorstilling. Kvinneandelen er høyere blant stipendiatene enn blant forskerne, og kan gi håp om kvinneandelen også blant forskerne etter hvert kan øke. Den økonomiske stillingen til Frischsenteret er god med en egenkapital ved utgangen av 2008 på 14,7 millioner kr. Utsiktene framover er fortsatt gode. Styret bekrefter at regnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Denne vurderingen baseres på forhold redegjort for ovenfor. Arbeidsmiljøet anses som godt. Det har ikke blitt rapportert om skader eller ulykker på arbeidsplassen. Det er registrert 199 sykedager i 2008, som utgjør fire prosent av total arbeidstid. Virksomheten medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. Frischsenteret er en uavhengig stiftelse med råd og styre hvis medlemmer er oppnevnt av Norges forskningsråd, Universitetet i Oslo og de ansatte. Direktøren har den daglige ledelsen. | 2 |
maalfrid_db0f4d2e6fac1a7d9574d7f37bb0b947c258289b_57 | maalfrid_dibk | 2,021 | no | 0.834 | Avløpsanordning skal forsynes med vannlås, som skal være lett å rengjøre. I bygning skal avløpsanordning ha tilførsel av vann. Ethvert spillvannssystem skal ha minst en lufteledning ført over bygningens tak. :2432 Beskyttelse mot tilbakestrømning Spill- og overvannsledning skal utføres slik at ulemper ved tilbakestrømning under normale driftsforhold av det offentlige avløpsanlegg ikke kan skje. :2433 Beskyttelse mot slamavleiring Spillvannsledning skal være tilstrekkelig selvrensende slik at slamavleiring i rørledningen blir minimal. For elektriske installasjoner vises til gjeldende forskrifter for elektriske anlegg. Bygningsrådet kan utferdige regler for oppsetting av antenner og kan fastsette i hvilken utstrekning antenner skal meldes til bygningsrådet. Søppelnedkast og søppelrom skal plasseres og utføres slik at beboerne blir minst mulig forstyrret av støy. Det skal ikke være mer enn 30 leiligheter om ett nedkast. Hvor det er installert tilfredsstillende automatikk, kan det tillates flere leiligheter pr. nedkast. Hvor nedkastsjakten passerer flere etasjer uten innkast, skal det være feieluker slik at sjakten kan renses minst fra annen hver etasje. Sjakt og innkastrør skal være tette, ha glatt innvendig flate og være utført av ubrennbart materiale. Sjakten skal være vertikal fra øverste innkast til søppelrommet. Sjaktrør skal være sirkulært, ha minst 400 mm innvendig diameter og uendret tverrsnitt i hele sjaktens høyde. Innkastrørets diameter skal ikke være over 300 mm. Innkastrør skal ha innkastluke av ubrennbart materiale. Den skal lukke tett og ikke kunne åpnes uten nøkkel. Sjakt og søppelrom skal ventileres. Sjaktrør og avtrekkskanal skal støpes, mures inn eller isoleres med ubrennbart materiale, slik at vangetykkelsen ikke blir mindre enn 120 mm. Rommets utforming og størrelse avpasses etter det system for tømming som skal brukes. Golv, vegger og tak skal være branntrygge. De skal være glatte og lette å holde rene. | 1 |
maalfrid_1587d7ab5bdf80d2177c49a7023155226c236acf_20 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.887 | Ingen studier om spredning beskrev omsorg og behandling eller disse delprosjekttemaene: Tabell 10: Inkluderte studier og rapporter om spredning. Helsehjelp Førland et al.,2015 Norge (32) Forebyggende hjemmebesøk til eldre Enkeltstudie Kvantiativ og kvalitativ Faktorer som hadde betydning for spredning var at kommuner hadde kjennskapen til andre kommuner som hadde startet opp tiltaket, og inspirasjon fra engasjerte fagpersoner med erfaring fra tiltaket. Det kan også ha vært av betydning at tiltaket var vektlagt i regjeringens politiske plattform Day et al 2014 Australia (5) Fallforebygging for hjemmeboende Enkeltstudie Kvalitativ Implementering i en bred system- og samfunnsmessig sammenheng. I denne studien hadde departementet invitert aktører til å søke om midler til å implementere intervensjonen Aktivitet og fellesskap Konsmo et al., 2015 Norge (11) Engasjere pensjonister i å styrke egen helse og livsglede gjennom livskafeer Opp-summering Kvalitativ og kvantitativ Helsefremmende satsing bør foregå på tvers av etater og frivillig sektor for at kommunene skal lykkes. Innføring av et helsefremmende konsept i kommunene styrkes dersom et nasjonalt/regionalt nivå hjelper dem i gang og bidrar til kunnskapsutvikling, formidling og spredning av de nye løsningene Omsorg og behandling Gladman et al., 2016 Australia (22) Enkeltstudie Kvalitativ Å skape en bedre forståelse for hva BGV er og spre kunnskap om evidensgrunnlaget. En person kan ha oppgaven å overføre kunnskap og informasjon mellom organisasjoner. Kliniske akademikere som arbeider både som helsearbeidere og forskere kan ofte ha en slik rolle. Spredning kan påvirkes av insentiver fra overordnet myndighet (5,11,32). Kontaktpunkter mellom kommuner der de kan utveksle erfaringer kan ha betydning for spredning (32). Kunnskap om intervensjonen kan påvirke spredning og opptak av en intervensjon. En person kan ha ansvar for å overføre kunnskap og informasjon mellom organisasjoner, for eksempel kliniske akademikere som arbeider både som helsearbeidere og forskere (22). | 1 |
maalfrid_a0c0d03e3ea7f225d533f81c2d2215a8e37b4a86_93 | maalfrid_universell | 2,021 | no | 0.57 | ledelinje. (naturlig) gangsone. gangretningen. kuler. utendørs. ribber. ribbene. kulene. lenken: www.ncscolour. bygningsmiljø: gatemiljø: varselfelt. retningsindikatorer. | 1 |
wikipedia_download_nbo_Ned med våpnene_338531 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.847 | Tysk frimerke som viser Bertha von Suttner og omslaget på ''Die Waffen nieder!'' '''''Ned med våpnene''''' (tysk: ''Die Waffen Nieder!'') er en roman av Bertha von Suttner, utgitt første gang i Østerrike i 1889. Boken ble første gang oversatt til norsk i 1891, og senere i 1906 og 1954. Romanens hovedperson er den østerrikske grevinne Martha Althaus som følges gjennom fire kriger. Under den andre italienske uavhengighetskrigen, 19 år gammel, mister Althaus sin mann, Grev Arno Dotzky. Tapet får henne til å ta avstand fra all krig. Hennes andre ektemann, Baron Friedrich Tilling, deler hennes pasifistiske overbevisning selv om han er en offiser i den østerrikske hæren. Han kjempet i Schleswig i 1864, og i den østerriksk-prøyssiske krig i 1866. Althaus' søstre og bror dør av koleraen på grunn av krigen, og faren dør av sorg etter å ha mistet sine barn. Deretter pensjonerte Friedrich seg fra hæren for å støtte Althaus' fredsaktivisme. Under den fransk-tyske krig, blir Friedrich skutt mens de bor i Paris fordi han er mistenkt for å være en prøyssisk spion. Althaus 'sønn fra hennes første ekteskap, Rudolf, begynner å følge i sin mors fotspor. Bokas popularitet har vært sammenlignet med Harriet Beecher Stowes ''Onkel Toms hytte'', og Alfred Nobel skrev at boka burde oversettes til alle verdens språk. I 1892 etablerte Bertha von Suttner månedstidsskriftet ''Die Waffen nieder!'' sammen med Alfred Hermann Fried. | 2 |
maalfrid_39b8f0286d84d78e58acc59b598227416b08a08b_26 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.575 | Avgrensninger Mikroplast i vegstøv Andre kilder til plast fra veganlegg: Brøytestikker i plast Armeringsfiber i plast fra sprøytebetong (erstattet med stålfiber) Tennsystemer og skyteledninger i sprengsteinmasser Plastbaserte materialer som isopor, skum, plastfolie og presenninger, foringsrør, rørledninger etc. | 1 |
maalfrid_1b053e65b2dc4c80bf904cd35fd3441799647ac6_0 | maalfrid_sykehuspartner | 2,021 | no | 0.85 | Styret Sykehuspartner HF 5. februar 2019 Protokoll og B-protokoll fra styremøte 12. desember 2018 godkjennes. Skøyen, 29. januar 2019 Gro Jære administrerende direktør Protokoll fra styremøte 12. desember 2018 B-protokoll fra styremøte 12. | 1 |
maalfrid_2a833221879d4361cd28bb6a0487470b9576774f_32 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.924 | Gjennomgang av kvantitative helserisikovurderinger og ekspertuttalelser fra de største internasjonale miljøene (Vedlegg 3) fra de siste 10 årene dannet grunnlaget for utformingen av rapporten og avgrensningen skissert i kapittel 2. For å besvare de to definerte oppgavene ble ulike metoder benyttet: 1.Vurderingen av kunnskapen om formen på konsentrasjons-responskurver for langtidseksponering for PM2,5 og dødelighet (generell og sykdomsspesifikk) ble basert på a)Rapporter fra de største nasjonale og internasjonale miljøene fra de siste 10 årene, samt vitenskapelige artikler som beskriver bakgrunnen for rapportene eller gir en mer kortfattet oppsummering av rapportene. b)PubMed-søk som identifiserte enkeltstudier med vekt på formen til konsentrasjons-responskurver (se Vedlegg 5). 2.Den kortfattede vurderingen av kunnskapen om formen på konsentrasjonsresponskurver for andre eksponeringsmål (f.eks. korttidseksponering for PM10) og helsevirkninger (f.eks. sykehusinnleggelser for kardiovaskulære sykdommer eller forekomst av bronkitt hos barn) ble kun basert på rapportene fra de største nasjonale og internasjonale miljøene. Vurderingene fokuserer på kurveegenskapene ved konsentrasjoner under 20 µg/m (se kapittel 1.4 for begrunnelse), dette inkluderer kurveform, bruk av terskelverdi i de matematiske modellene og størrelsen på risikoestimatene. | 2 |
maalfrid_a2dac6f52a854ac059777e16847fc76fc31d212e_98 | maalfrid_fhi | 2,021 | sv | 0.114 | R03AC02 Salbutamol (0,8 mg aerosol/pulver/10 mg løsn.) 10,95 11,03 10,95 11,14 11,32 R03AC03 Terbutalin (2 mg aerosol/pulver/20 mg løsn.) 3,87 3,71 3,33 3,18 2,94 R03AC04 Fenoterol (0,6 mg aerosol/pulver/40 mg løsn.) 0,01 R03AC12 Salmeterol (0,1 mg aerosol/pulver) 1,12 1,33 1,29 1,27 1,27 R03AC13 Formoterol (24 mcg aerosol/pulver) 1,67 1,69 1,60 1,61 1,55 R03AC18 Indacaterol (0,15 mg) R03BA01 Beklometason (0,8 mg) 0,25 0,24 0,23 0,22 0,19 R03BA02 Budesonid (0,8 mg) 3,86 3,30 2,92 2,62 2,47 R03BA05 Flutikason (0,6 mg) 3,01 3,09 3,09 3,19 3,11 R03BA08 Ciclesonide (0,16 mg) 9,51 R03BB04 Tiotropiumbromid (18 mcg) R03CC02 Salbutamol (12 mg) 0,13 0,12 0,04 0,02 0,02 R03CC03 Terbutalin (15 mg) 0,16 0,16 0,14 0,14 0,12 R03CC12 Bambuterol (20 mg) R03DA04 Teofyllin (0,4 g) 1,75 1,56 1,38 1,22 1,07 R03DA05 Aminofyllin (0,6 g) R03DX05 Omalizumab (16 mg) 0,00 0,00 0,01 0,01 0,02 R03DX07 Roflumilast (0,5 mg) 1) Salg av preparater uten markedsføringstillatelse i Norge 2) | 0 |
maalfrid_fcb412151466ded6879bbcf478f5fe6befabcc16_30 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.749 | Resultater men også psykiske problemer). Et lite antall av tiltakene var universelle (n=3), altså rettet mot foreldre generelt, uavhengig av risiko eller utvikling av problemer. De 36 studiene varierte med hensyn til hvor omfattende de beskrev tiltakenes teoretiske eller prinsipielle rasjonale. Så nær som alle programmene vektla et atferdsperpektiv, dvs. hadde et eksplisitt fokus på foreldres og barns atferd. Rundt en tredjedel fremhevet et kognitivt fokus (kognitiv-atferdsteori), og like mange fremhevet sosial læringsteori. Noe færre hadde et fokus på emosjonell utvikling eller tilknytning. Noen få programmer hadde et uttalt kulturelt fokus (gjelder latinokultur i USA). Barna og ungdommene i familiene som fikk foreldrestøtte var av varierende alder. Vi har tatt utgangspunkt i Bufdirs nettressurs Foreldrehverdag.no som benytter alderskategoriene Baby 0-1 år, Småbarn 1-5 år, Skolebarn 5-12 år og Ungdom 13-18 år. I studier der utvalget ikke passet direkte inn i én kategori, har vi brukt gjennomsnitt av aldersgruppen til å bestemme kategorien. Vi har da aldersgrupper med antall studier: Baby 0-1 år (n=2), Småbarn 1-5 år (n=9), Skolebarn 5-12 år (n=10) og Ungdom 13-18 år (n=10). Fire studier oppga ikke barnas alder (21;44;45;53); tre av disse studiene er kvalitative. Noen typer programmer ble undersøkt i flere inkluderte studier: Triple P (Positive Parenting Program), et australsk program utviklet på 1980-tallet, er primært rettet mot foreldre av barn og tenåringer med atferdsproblemer (61). Målet med programmet er å støtte barna gjennom foreldrene: «Triple P aims to prevent and treat social, emotional, and behavioral problems in children by enhancing the knowledge, skills, and confidence of parents»(ibid, s. 339). Opprinnelig var Triple P et gruppeprogram med åtte sesjoner. Programmet brukes nå i mange land, er tilpasset ulike populasjoner (f.eks. foreldre av barn med handikap) og finnes i ulike format (gruppe, individuell, online, podkast). Det faglige fundamentet er sosial læringsteori, kognitiv-atferdsteori og utviklingsteori, samt forskning om risikofaktorer for utvikling av sosiale- og atferdsproblemer hos barn (www.triplep.net). I denne oversikten har vi inkludert fem effektstudier (online, online brief, podkast) og én kvalitativ studie. Strongest families er et kanadisk program utviklet på 2010-tallet for å tilby avstandsbehandling/veiledning til familier med barn med atferdsproblemer eller (milde til moderate) psykiske problemer, f.eks. ADHD, opposisjonell atferdsforstyrrelser, angst mm. (www.strongestfamilies.com). Vi har inkludert to studier med denne typen tiltak: et 11- ukers onlinetiltak (Finland: Strongest Families Smart Website) og et 12-ukers eposttiltak (Canada: Strongest families – Parenting the Active Child). Tiltakene er atferdsorienterte og rettet mot å styrke foreldrenes ferdigheter og minske stress. 3 To tiltak kalles Parenting Toolkit (Gelatt 2010/ Parenting Toolkit: Skills for Stepfamilies og Irvine 2015/ Parenting Toolkit) men dette ser ikke ut til å være samme tiltak. 4 I tillegg har vi identifisert én oppfølgingsstudie av medierende variabler som kan påvirke effekt; Mediators of parenting change within a web-based parent-ing program: Evidence from a randomized controlled trial of Triple P Online (Day 2017). | 2 |
maalfrid_ae5c3004064a175cec3726fc5efa22d3a72da301_35 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | cs | 0.317 | rádusaid mat gullet váhnenovddasvástádusa geatnegasvuhtii. Seamma gusto jos sii geain lea váhnenovddasvástádus eai nagot áimmahuššat máná beroštumiid. Jos mánás ii leat buorre dilli, de sáhttá diggegoddi, fylkkamánni gáibádusa mielde dahje nuppi váldeguoddi gáibádusa mielde, váldit eret fuolahangeatnegasvuođa sus geas lea váhnenovddasvástádus. Mánát geat leat deavdán 12 jagi galget beassat ovdanbuktit oaiviliiddiset ovdal go mearrádus dahkko. Seamma gusto nuorat mánáide agi ja láddama ektui. Gč. mearkkašumi 35. 155. Fylkkanammagoddi mearrida gii galgá váldit ovddasvástádusa máná fuolahusas. Mearrádus galgá fámohuvvot go lea hui bures jáhkehahtti ahte váhnemat sáhttet dohkálaččat fuolahit máná. Almmatge ii galgga mánná sirdojuvvot jus mánná lea nu čatnasan olbmuide ja birrasii doppe gos lea, ja oppalaš árvvoštallan čájeha ahte sirdin sáhttá dagahit mánnái duođalaš váttisvuođaid. Áššeoasálaččat eai sáhte gáibidit ášši fylkkamánni meannudeapmái jos diggi lea ášši meannudan maŋimuš guoktenuppelogi mánu. 156. Mánáidsuodjaluslága vuođul gáibiduvvo maiddái hui dárkilit gozihit váhnemiid ovdáneami go máná fuolahus sirdojuvvo earáide, ja váhnemat galget oažžut čuovvulanveahki ja dieđuid eará veahkkedoaimmaid birra. Váhnemiid váste veahkkedoaimmat sáhttet váikkuhit dasa ahte stáđisvuohta bissu ja váttisvuođat máná ektui geahpeduvvojit. Mánáidsuodjalusbálvalusas leat bagadus- ja joavkoságastallanfálaldagat. 157. Mánáid áššedovdikommišuvdna ásahuvvui jagi 2010, ja kvalitehtasihkkarastá buot raporttaid maid mánáidsuodjalusa áššedovdit almmuhit. Álggos galgá kommišuvdna vuos geahčadit raportta ja dan maŋŋil sáhttá bidjat doaimmaid johtui mánáidsuodjaluslága vuođul. Dat lea mielddisbuktán ahte riektesihkkarvuohta mánáidsuodjalusáššiin lea buoriduvvon. 158. Jagi 2015 čađahuvvojedje 134 internationála adopšuvnna Norggas. Lohku lea njiedjan daid maŋimuš jagiid. Jagi 2015 riegádedje 4 máná Norggas geaid váhnemat válljejedje adopteret earáide. 159. 2008 rájes leat čađahuvvon máŋga láhkarievdadusa. Jagi 2013 mearriduvvui láhka man vuođul sáhttá gáibidit politiijaduođaštusa sis geat ohcet adopšuvnna. 2014:s mearriduvvojedje ođđa njuolggadusat biebmománaidadopšuvnna ja ovttasássiidadopšuvnna birra. 2015 rájes leat internationála adopšuvdnaohccit geatnegahttojuvvon čuovvut adopšuvdnaráhkkaneaddji kurssa ovdal ovddalgihtiidohkkeheami. | 2 |
maalfrid_891c4341d4205704993220b13a0f7191b0a40fc4_58 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.918 | enkelt finansierer sin egen alderdom utover den minstesikringen folketrygden tilbyr i form av garantipensjon. Sikring av en minsteinntekt er noe som kun kan utføres av det offentlige. Men en tilleggspensjon er noe hver enkelt kan sikre seg via private forsikringsavtaler. Hvis man ønsker noe mer utbetalt når man blir pensjonist, må hver enkelt sørge for dette gjennom for eksempel privat sparing, eller forsikringsordninger med banker, forsikringsselskaper etc. Siden staten da ikke lenger vil være ansvarlig for å utbetale pensjon utover minstesikringen, vil det ikke være nødvendig med like høy beskatning. Hver enkelt vil derfor kunne benytte sparte skattepenger til å forsikre seg. Med det verdigrunnlaget man har i Norge, hvor det er et ønske om at alle skal ha noe å leve av, og at færrest mulig skal havne under fattigdomsgrensen, er det rimelig at staten er den som sikrer en minimumspensjon. Men standardsikringen kan lettere sikres av den enkelte. Det er heller ikke de samme hensynene som gjør seg gjeldende her, da siktemålet er å opprettholde en viss grad av tilvant levestandard fra tiden før man ble pensjonist. Hva er det så som gjør at Norge har valgt en ordning med obligatorisk standardsikring? Professor i samfunnsøkonomi, Asbjørn Rødseth skrev i 2002 en rapport om obligatorisk pensjon på oppdrag fra Pensjonskommisjonen. Formålet med rapporten var å gi nok bakgrunnskunnskap til å kunne gjøre seg opp en mening om hvorvidt vi bør ha en obligatorisk standardsikring. Og videre å gi kunnskap til å kunne vurdere hvordan en obligatorisk pensjonsordning burde utformes. Blant de viktigste punktene som Rødseth fremhevet var blant annet: | 2 |
maalfrid_ebfb0088c84aae827602616e83909cc336a17290_14 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.982 | Tildelingsbrev for Norges musikkhøgskole - 2010 c)bruke utbytte fra selskap som institusjonen har kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til institusjonens drift eller til kapitalinnskudd d)bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap som institusjonen har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet eller etter fullmakt forvalter, til institusjonens drift eller til kapitalinnskudd. Institusjonen skal legge departementets reglement til grunn ved sin utøvelse av myndighet etter fullmaktene, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4. Vi minner om at det ikke er adgang til å benytte tingsinnskudd og at det ikke er adgang til å opprette stiftelser. | 1 |
maalfrid_1329876bc634397d7edd769070a9e17fcc026ec7_207 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.57 | Fylket var ved utgangen av 1927 delt i 23 lægedistrikter, hvis størrelse og folkemengde fremgår av nedenstående oversikt : • Lægedistrikter. Flateinnhold i km. 2 Hjemmehørende folkem. pr. Vi2 20. Lægedistrikter. Flateinnhold i km. 2 Hjemmehørende folkem. pr. '/12 20. Meråker Stjørdal Hegra Leksvik Frosta Skogn Levanger Verdal Verran Inderøy Stod Snåsa 1 229. 22 2 552 Beitstad 612. 39 2 555 Grong 334. 13 6 772 Lierne 431.19 2 951 Overhalla 75.41 2 763 Namsos 480. 168.72 5 145 Fosnes 1 587.00 6 747 Flatanger 552.32 2 496 Vikna 432.04 7 412 Leka 1 108.88 8 170 Kolvereid 2406.35 2 386 I 1093.18 4 321 4071. 352.49 1 821 860.82 2 648 462. 1086.23 5 230 Me disin alp er son alet var ifølge distriktslægenes opgaver : Læger. Tannlæger. Jordmødre. Utdannede sykepleiersker. Apotek. Eksaminert apotekpersonale. 16 16 15 1925 1926 1927 38 40 38 12 12 13 58 57 58 63 7 7 7 Av lægene var 22 distriktslæger. Distriktslægestillingen i Klinga var ikke besatt ved utgangen av 1927. Av jordmødrene var 46 offentlig ansatt og 12 privatpraktiserende. I alle distrikter undtagen Lierne var ansatt en eller flere sykepleiersker. Se forøvrig tabell 1 i hovedberetningen. Sykehus: Nord-Trøndelag har i alt 4 sykehus for behandling av kirurgiske, indremedisinske og epidemiske sykdommer med tilsammen 243 sykeplasser, 2 av disse med 227 plasser tilhører fylket. Et sykehus er kombinert med tuberkulosehjem. Nord-Trøndelag hadde ved utgangen av 1927 6 t ub er kul os eh j em med tilsammen 154 plasser og 2 skrofulosehjem for barn med 67 plasser. For Øvrig henvises til tabell 2 og 3 i hovedberetningen. Av anstalter for øvrig kan nevnes de militære sykehus i Stjørdal og i Stod, som dog bare benyttes under våbenøvelsene. Ph Steinkjer er et isolasjonslokale for smittsomme sykdommer hvor der i 1927 har vært forpleiet 20 patienter lidende av paratyfus. Samme sted driver sanitetsforeningen et pleiehjem vesentlig for gamle og kroniske syke, men hvor også mottas barselkvinner. I Snåsa er en sykestue på 6 senger ved Sunnan—Grong-banen. I fylket er der 25 g oral ehj em med ca. 500 plasser og 3 b arnehj em med 70 plasser. På Saltøya i Stjørdal har Trondhjems sanitetsforening en barnekoloni med 20 plasser. | 1 |
maalfrid_7dcf247c1359ed5b50d273ffee4710dc909eb8b3_17 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.735 | NVE sendte i oktober 2013 et høringsdokument der det foreslås endringer i avregningsforskriften. Forslaget innebærer at alle sluttbrukere skal faktureres etterskuddsvis, med unntak for sluttbrukere som ikke er forbrukere og som har et forventet årlig strømforbruk høyere enn 100 000 kWh. Det tas sikte på at forskriften skal tre i kraft 1. januar 2015. Bakgrunnen for forslaget er at en kunde som betaler for kraftleveransen på forskudd risikerer å tape pengene. Dersom kraftleverandøren går konkurs eller blir fratatt konsesjonen grunnet manglende dekning av garantier, vil kunden lite sannsynlig få pengene tilbake. Dersom kunden må kjøpe den aktuelle kraften fra en annen aktør, kan den i verste fall ende opp med å betale to ganger for samme kraftleveranse. Fjerning av forskuddsbetalingen vil derfor redusere kundens risiko. Med utgangspunktet i dette, forventes det at de fleste sluttbrukerne faktureres etterskuddsvis på det tidspunktet da ER eventuelt vil bli innført. Innrapportering til NVEs leverandørskifteundersøkelse for 4. kvartal 2012, viser at den dominerende leverandøren i hvert nettområde i gjennomsnitt omfatter 72 prosent av husholdningskundene og 56 prosent av næringskundene. Sammenlignet med 2011, har andelen til den dominerende leverandøren i gjennomsnitt økt med 3 prosentpoeng for næringskundene, mens den for husholdningskundene er omtrent uendret. 4. kvartal 2012 omsatte den dominerende leverandøren i hvert nettområde i gjennomsnitt 69 prosent av husholdningskundenes kraftvolum, og 47 prosent av næringskundenes. Da andelen omsatte volum er mindre enn andelen kunder, viser det at den dominerende leverandøren har en betydelig andel små kunder. I svært mange tilfeller vil den dominerende kraftleverandøren være integrert i samme selskap som nettleverandøren. Nye kunder som ikke aktivt velger en kraftleverandør, vil automatisk bli en kunde hos denne aktøren. En høy kundeandel for den dominerende aktøren kan i så måte være et utrykk for at en stor del av kundene ikke bytter leverandør. At den dominerende aktøren omsetter en betydelig andel av kraftvolumet kan skyldes at: Kundene har tatt et bevisst valg om å støtte den lokale kraftleverandøren Kundene har ikke tilstrekkelig informasjon til å forstå, eller at de ikke prioriterer å bruke tid på å undersøke hvor mye de eventuelt kan spare ved å bytte leverandør Kundene sparer lite på å bytte leverandør Det er usikkert hvor stor andel av kundemassen til den dominerende kraftleverandøren som vil tjene på å bytte leverandør. For enkelte kunder kan det tenkes at bytte av kontraktstype innenfor en gitt leverandør vil kunne være like viktig som å bytte leverandør. Høy markedskonsentrasjon kan likevel indikere at konkurransen i markedet er svak, men det er ikke tilstrekkelig for å konkludere med at konkurransen er ineffektiv. Mer enn 60 prosent av elektrisiteten i 2012 ble solgt av fullt integrerte kraftleverandører, og i overkant av 20 prosent av delvis integrerte kraftleverandører. En betydelig del av salget, over 80 prosent, selges altså av helt eller delvis integrerte kraftleverandører. De helt eller delvis integrerte kraftleverandørene utgjør 40 prosent av alle kraftleverandørene, noe som betyr at dette i hovedsak er store kraftleverandører. Disse kraftleverandørene vil kunne ha betydelige fordeler av sin integrasjon da de vil kunne dra nytte av samdriftsfordeler. Det er noe usikkert i hvor stor grad samdriftsfordelene utnyttes, og i hvor stor grad dette påvirker etableringshindringene og dermed konkurransesituasjonen i markedet. | 2 |
maalfrid_91e5064dd1b7f3848301f272ce81b5f55fa00f19_43 | maalfrid_kulturradet | 2,021 | en | 0.987 | music will be sourced from already found music. It is a sort of sound collage. There will not be any singing in it as such, but the music is there right from the beginning as part of the creative process. We are also working on a piece called 'Slamdunk', which is a basketball term. The idea is to produce a piece of work, which is about all sorts of relationships amongst black males, using basketball as the metaphor. Basketball is a game in which the relationship between players, and the rhythm of the game, is absolutely crucial. The key to this one is that the world of hip-hop, and the music of hip-hop; the world of basketball actually work together very well. We are hopefully only going to be touring the play to basketball stadiums. So for a year we will just ignore theatres; a large section of our target audience seems to feel happier walking into a sports-centre than it does into a theatre. But we will find out. . Nitro Beat is a festival, and I began quickly to discover, when I became artistic director that the most exciting, creative, innovative black artists in England choose not, or do not work in the theatre. They work in film, in music, they work in dance, they work in visual arts, they work in live art and performance art. They do not work in the theatre. It is not that I want to bring them into this rigid shape that the theatre is, but I would like that rigid shape to be flexible enough, so that we, by a process of osmosis, can start to redefine and have a look at what this term "theatre" really is, in order to make it more dynamic. I want them to write for us, I want them to produce work for us. So The Nitro Beat Festival is centred on three commissioned pieces of new work. Last year we did three pieces that were written by a rapartist, who also happened to be a choreographer and a garage song-producer. They wrote one piece. The second piece was a collaboration between a poet and a classical composer. The third piece was a collaboration between a DJ, a storyteller and a jazz flutist. Each piece was 15 minutes long, and we also brought into the festival two or three other new pieces, about 15 minutes long, that already existed. The festival was in a building with a number of spaces, and every piece was performed twice throughout the day. There was also a conference, where we cut out everything in the middle, and went straight to the bar. (After years of conference experience we had noticed that the real communication took place in between and after the event, rather than during the conference itself. So we had an all-day bar with lots of tables and chairs, where we arranged the conference. There were kind of three rolling debates. The first one was called 'The Making of Music Theatre'. The second one was called 'The Possibilities of Music Theatre'. The third one was called 'Black Artists, and the Politics of Music Theatre'. | 2 |
wikipedia_download_nbo_Pulicaria canariensis_519347 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.607 | '''''Pulicaria canariensis''''' er en halvbusk i kurvplantefamilien. Den er forvedet ved basis. Bladene er omvendt lansettformede og tett dekket av ullhår. Blomsterkurvene er opptil 3 cm i diameter. Randkronene er opptil 7 mm lange og gyllengule. Planten vokser på klipper og forekommer bare på Fuerteventura og Lanzarote i Kanariøyene. | 2 |
maalfrid_06747dbe98a4f23b6443e5bbe883d6b7884a8daf_10 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.641 | Den årlige styringsdialogen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Statens sivilrettsforvaltning skal være forankret i Prop. 1 S og Stortingets behandling av denne. Styringsdialogen består av styringsdokumenter, etatsstyringsmøter og eventuelle møter om særlige problemstillinger (fagmøter). Følgende dokumenter er de mest sentrale i styringsdialogen: Departementets hovedinstruks til virksomheten Departementets årlige tildelingsbrev til virksomheten Supplerende tildelingsbrev i løpet av året Periodiske rapporteringer Årsrapport og årsregnskap Overordnet risikovurdering av virksomhetens måloppnåelse Referater fra etatsstyringsmøter og fagmøter i styringsdialogen Antallet etatsstyringsmøter gjennom året vil bli fastsatt på bakgrunn av risiko- og vesentlighetsbetraktninger samt virksomhetens egenart. Oversikt over etatsstyringsmøter vil framgå av styringskalenderen i det årlige tildelingsbrevet. Når saker krever oppfølging utover det som kan tas opp i forbindelse med ordinære etatsstyringsmøter, kan det etter behov avholdes fagmøter i styringsdialogen. Departementet fører referat fra alle møter som inngår i styringsdialogen. Alle styringsdokumenter, herunder instruks til virksomheten og tildelingsbrev, skal utformes i dialog med virksomhetens ledelse. Beslutninger og føringer skal formaliseres skriftlig i styringsdialogen. Statens sivilrettsforvaltning skal orientere departementet om saker fra Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen og eventuelle andre tilsynsorgan som kan være av interesse for departementet. Det skal årlig avholdes en medarbeidersamtale mellom ekspedisjonssjef i Sivilavdelingen, eventuelt med departementsråd, og direktør i Statens sivilrettsforvaltning. Direktøren er virksomhetsleder for Statens sivilrettsforvaltning. Direktøren har ansvaret for resultatene innenfor samfunnsoppdraget og de fastsatte rammene for virksomheten, og innenfor budsjettfullmakter, mål og resultatkrav som er gitt i tildelingsbrevet. Direktøren skal styre virksomheten iht. b pkt. 2.2, og har ansvaret for at virksomheten har god intern styring og kontroll (jf. nærmere omtale under pkt 5.2 nedenfor). Direktøren skal varsle departementet umiddelbart dersom det oppstår kritisk risiko eller alvorlig svikt i resultatoppnåelsen, eller ved hendelser som kan medføre politisk og/eller mediemessig oppmerksomhet. | 1 |
maalfrid_b298c02c89835bb0926bab30b8f5cce4f82ed1b6_11 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.272 | (11) (21) 20150640 (22) 2015.07.07 (24) 2015.07.07 (43) 2015.09.25 (15) 2015.09.25 (45) 2015.10.12 (18) 2020.07.07 (73) Superwood A/S, Palsgårdvej 3, DK-7362 HAMPEN, Danmark (74) Awapatent A/S, Rigensgade 11, DK-1316 KØBENHAVN K, Danmark (50) Registreringen gjelder samregistrering. (54) Fasadekledning (51) 25-02 (72) Siv Helene Stangeland, c/o Helen & Hard, 8. etg i arbeidersamfunnets plass 1, 0181 OSLO (30) 2015.06.08, EM, 002714485, 1, 2, 3 (50) Patentstyret har foretatt supplerende undersøkelse. (55) 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1. | 0 |
maalfrid_e477964481a2e23a71ca4bcc96ea73fea39d4575_25 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | en | 0.943 | Presently, the main sources of solar observations in Norwegian astrophysics are the Swedish Solar Telescope (SST), the Hinode solar satellite and the SOHO mission with ESA involvement. For Norwegian cosmology, the ESA Planck satellite as well as the international QUIET experiment in Chile to study the polarization of the Cosmic Microwave Background are presently most important. In the solar group, plans are also developing to take part in a possible Large European Solar Telescope (EST), as well as in the NASA project Interface Region Imaging Spectrograph (IRIS) while the cosmology group discusses participation in the ESA Euclid mission, mapping the geometry of the dark Universe. All expansion directions of the science areas proposed above would lead to an even better use of ESA resources, but would also naturally lead, or even require a future engagement in ESO. The Norwegian engagement in the Nordic Optical Telescope, NOT, may be seen as a provisionary means to keep such options open ‐‐ the telescope may serve as a training and testing tool for young astronomers interested in new developments, or astronomers who wish to extend their area of interest. However, NOT is not a sufficient tool for Norway to take an international position in observational astronomy. Instead, instruments like ESO's Very Large Telecscope or ALMA are necessary. ESO is presently finalising plans for its next great investment – the European Extremely Large Telescope. This will open up unprecedented possibilities, not the least in observational cosmology. A number of smaller European countries have recently joined ESO in order to take part in this venture; among those are Finland, Czech Republic and Austria. It seems that the possibilities for Norway to contribute and benefit from joining would be excellent. This perspective was also brought up in the recent valuation report initiated by the Institute of Theoretical Astrophysics at UiO on the future of Norwegian ground‐based night‐time astronomy. The present Evaluation Committee suggests that the most ambitious alternative brought up in that report, a full ESO membership, be seriously considered by RCN and other relevant authorities. The Evaluation Committee also suggests that RCN initiates a mechanism for setting priority between different major infrastructure investments for science (and also be given proper funding), see below. | 2 |
maalfrid_099268d3a8a44540d7b48d85f6188914c3289e76_85 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.698 | 2014–2015 87 Endringer i sjøloven (erstatningsansvar ved transport av farlig gods m.m.) og samtykke til ratifikasjon av protokoll 30. For the purposes of this Convention: 1 "Ship" means any seagoing vessel and seaborne craft, of any type whatsoever. 1 Article 18 (Interpretation and application) of the Protocol of 2010 provides as follows: "1 The Convention and this Protocol shall, as between the Parties to this Protocol, be read and interpreted together as one single instrument. 2 Articles 1 to 44 and Annexes I and II of the Convention, as amended by this Protocol and the annex thereto, together with articles 20 to 29 of this Protocol (the final clauses), shall mutatis mutandis constitute and be called the International Convention on Liability and Compensation for Damage in Connection with the Carriage of Hazardous and Noxious Substances by Sea, 2010 (2010 HNS Convention). Articles 20 to 29 of this Protocol shall be renumbered sequentially with the preceding articles of the Convention. References within the final clauses to other articles of the final clauses shall be renumbered accordingly." 2 Article 2 of the Protocol of 2010 provides as follows: "The Parties to this Protocol shall give effect to the provisions of this Protocol and the provisions of the Convention, as amended by this Protocol." 3 Article 1 of the Protocol of 2010 contains definitions which apply only to the Protocol and are not amendments to the 1996 Convention. I denne konvensjon skal følgende definisjoner gjelde: 1 Med «skip» menes ethvert sjøgående fartøy eller annen flytende innretning på sjøen, uansett type. 1 Artikkel 18 (Tolkning og anvendelse) i protokollen av 2010 sier følgende: «1 Konvensjonen og denne protokoll skal, mellom protokollpartene, leses og tolkes i sammenheng som ett dokument. 2 Konvensjonens artikkel 1–44 og dens vedlegg I og II, endret ved denne protokoll og dens vedlegg, sammen med artikkel 20–29 i denne protokoll (sluttbestemmelsene), skal på tilsvarende måte utgjøre og kalles Den internasjonale konvensjon om ansvar og erstatning for skade i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer av 2010 (2010 HNS-konvensjonen). Artikkel 20–29 i denne protokoll skal omnummereres i henhold til de foregående artiklene i konvensjonen. Henvisninger i sluttbestemmelsene til andre artikler i sluttbestemmelsene skal omnummereres i tråd med dette.» 2 Artikkel 2 i protokollen av 2010 sier følgende: «Protokollpartene skal sette i kraft bestemmelsene i denne protokoll og i konvensjonen, endret ved denne protokoll. | 1 |
maalfrid_3e8bf44980f43f7b69de5b11b754e39db8163b96_20 | maalfrid_norges-bank | 2,021 | no | 0.806 | Nedgangen i verdensøkonomien fortsetter. I Europa og Japan ser det ut til at lavkonjunkturen blir dypere enn tidligere antatt, men fallet i aktiviteten i industrilandene avtar i styrke. Samtidig er det enkelte tegn til ny vekst i Kina og andre fremvoksende økonomier. Prisveksten ute avtar, men oljeprisen og andre råvarepriser har steget. Mange land har satt ned styringsrentene til svært lave nivåer for å dempe utslagene av krisen. Offentlige myndigheter verden over fortsetter med tiltak for å øke etterspørselen etter varer og tjenester, bedre bankenes soliditet og få kredittmarkedene til å fungere bedre. Det er økt optimisme og risikovilje i finansmarkedene. Produksjonen i norsk økonomi har falt hittil i år. Lavere aktivitet ute kan føre til et større fall i norsk eksport enn tidligere antatt. Det vil i så fall gi ytterligere ringvirkninger for andre deler av norsk næringsliv. Samtidig ser oljeinvesteringene ut til å holde seg bedre oppe enn ventet. Arbeidsledigheten har steget, men mindre enn anslått. Boligprisene og aksjekursene har steget, og husholdningene får lettere lån enn i fjor høst. Kapasitetsutnyttingen kan trolig falle noe mindre enn anslått i forrige rapport. Samlet har prisveksten vært om lag som ventet, og de underliggende drivkreftene er ikke vesentlig endret. Det er utsikter til at prisveksten vil avta raskt og en tid ligge under 2,5 prosent. Lavere prisstigning ute og lavere kapasitetsutnytting i norsk økonomi vil bidra til å dempe prisveksten fremover. For å dempe nedgangen i aktiviteten og motvirke at inflasjonen faller for langt under målet kan det være riktig å sette styringsrenten ytterligere noe ned. På den annen side er allerede styringsrenten satt ned mye, og påslagene i pengemarkedet har avtatt siden mars. Vi har liten erfaring med hvordan renten virker på så lave nivåer. Ordningen med bytte av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) mot statspapirer har i vesentlig grad bidratt til å sikre bankene langsiktig finansiering. | 2 |
maalfrid_2b91dc274049bd9f6e7027a9556ed12b0d24a033_2 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.85 | Rundskrivet om statsbudsjettets og bevilgningsregnskapets inndeling i poster og underspesifikasjoner – statens kontoplan skal benyttes av alle virksomheter som får sine bevilgninger fastsatt over statsbudsjettet og som skal rapportere regnskapstall til statsregnskapet. Virksomhetene må innrette sine kontoplaner slik at kravene til rapportering til statsregnskapet om bevilgningsregnskapet og kapitalregnskapet ivaretas, jf. omtale i punkt 1.4. Det vises for øvrig til bevilgningsreglementet § 13, reglement for økonomistyring i staten § 17 og bestemmelser om økonomistyring i staten kapittel 3. Dette rundskrivet er utgitt i desember 2005 og erstatter tidligere utgave av R-101 av april 2004. I den nye utgaven er det gjort følgende endringer: Henvisninger til bevilgningsreglementet er oppdatert i tråd med nytt bevilgningsreglement som ble vedtatt av Stortinget 26.5.2005 og som trer i kraft 1.1.2006. Henvisninger til Statens personalhåndbok er oppdatert i tråd med siste utgave av januar 2005. Betegnelsen "bistilling" er endret til "deltidsstilling" i tråd med begrepsbruk i Statens personalhåndbok. Pkt. 3.1.1 om inntektsføring av arbeidsgiveravgift knyttet til refusjoner på underpost 16.12 og 18.12 er justert med endring i folketrygdloven § 23-2 som innebærer at det fra 1.1.2006 "ikke svares arbeidsgiveravgift av lønn og feriepenger så langt arbeidsgiveren får lønnen eller feriepengene refundert etter reglene". Bestemmelsene i rundskrivet gjelder fra og med 1. januar 2006. Kontoplanen for bevilgningsregnskapet følger statsbudsjettets inndeling. Dette innebærer at det vedtatte budsjettets inndeling av utgifter og inntekter også skal følges for avleggelse av statsregnskapet overfor Stortinget. Statsbudsjettets og bevilgningsregnskapets postinndeling er basert på den artsinndelingen av utgiftene og inntektene som er beskrevet i bevilgningsreglementet §. Denne paragrafen fastsetter at utgiftspostene og inntektspostene skal inndeles etter art på fire "avdelinger". Avdelingsinndelingen svarer i hovedsak til en nasjonaløkonomisk artsgruppering av utgifter og inntekter som legges til grunn i nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap. Utgifts- og inntektspostene er inndelt i nummerserier fra 01 til 99 på følgende måte: | 1 |
maalfrid_03b08221247f26d2ffd00495a471d76996bbe241_127 | maalfrid_vkm | 2,021 | en | 0.945 | Fish No information on the effects of nivalenol on fish was identified. Pig Gastrointestinal haemorrhages and erosions 2.5 mg/kg LOAEL Hedman et al. 1997 Broiler chicken Gizzard erosions 3 mg/kg LOAEL Hedman et al. 1995 Laying hen Pale and fragile livers 1 mg/kg LOAEL Garaleviciene et al. 2002 Ruminants No information found Horse Rabbit Dog Cat Fish 9.1.3.4 Carry-over of nivalenol to humans from animal-derived food products No studies on the carry-over of nivalenol are available. Similarities with the more studied trichothecenes, DON and T-2 toxin, and the rapid excretion from animals suggest that it is reasonable to assume that human exposure through consumption of animal-derived food products is of little significance compared with exposure from consumption of grains. 9.1.3.5 Effects of nivalenol in humans and animals relevant for human risk assessment SCF (2000c) established a temporary TDI (t-TDI) based on LOAEL of 0.7 mg kg bw/day from two long-term feeding studies on mice. Growth retardation and leukopenia were considered to be the critical effects, while other effects, including interauterine growth retardation, were seen at higher doses. Due to the limited data and a TDI based on the LOAEL, a large uncertainty factor of 1000 was used to derive a t-TDI of 0-0.7 g/kg bw/day (SCF 2000c). A few studies on the effects of nivalenol in rodents have been published since the opinion of SCF, mainly focusing on immunological effects, but other parameters, including pathology and clinical chemistry have also been included. Choi et al. (2000) found that 6 ppm nivalenol in drinking water for 2 and 4 weeks inhibited total and antigen-specific IgE production. The production of IL-4 was suppressed, while the production of IL-2 was enhanced (Choi et al. 2000). However, water consumption data are not provided and doses could not be estimated. In mice given 0 – 8.87 mg nivalenol/kg bw, 3 days a week, for 4 weeks, alterations in immunological parameters were detected in mice given the highest dose. At this dose, even the activity of important biotransformation enzymes, such as some CYP 450 isoforms and glutathione transferase, were altered, but the protein expression of these enzymes was no different from that in controls (Gouze et al. 2007). The authors concluded that 1.8 mg nivalenol/kg bw was a NOEL in the study. | 1 |
maalfrid_a6bb7808e621c90482394d05ec9bd5a551288138_5 | maalfrid_ks | 2,021 | no | 0.883 | I meklingen mellom KS på den ene side og Unio og Akademikerne kommune på den annen side vedrørende mellomoppgjøret i 2019, fikk Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK) et oppdrag med mandat som gjengitt nedenfor. Øvrige parter i TBSK godtok senere å bli med i arbeidet. KS fikk forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet fra 1.5.2004. I denne rapporten sammenlignes lønnsutviklingen for undervisningspersonalet med øvrige ansatte for hele perioden KS har hatt forhandlingsansvaret. Det gis også en gjennomgang av de sentrale oppgjørene fra 2005 til 2019. Utvalget har med følgende sammensetning hatt 7 møter: Gunnar Owren, KS Rune Soleng, KS Knut Bøe, KS Karsten Kragh Langfeldt, KS Peder Moan Hasselknippe, KS Helga Melsom, LO kommune Helge Sørli, LO kommune Sveinung Berger, YS-K Rasmus T. | 1 |
maalfrid_2306073122ea7d43900e4b07ded6c1a77426083e_21 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.934 | The white paper in brief user-friendly and seamless digital services. The white paper also presents strategic principles that should underpin this work. Facilitating interoperability with solutions in other countries is also important. This can be achieved through Norway's participating in the EU programme CEF Digital, which supports the establishment of a common European digital infrastructure. Most public-sector services are municipal. The white paper therefore expects government agencies to take more responsibility for developing services that can also be used by the municipal sector. Difi and the Norwegian Association of Local and Regional Authorities will play a key role in facilitating this. The white paper also sets out national priorities and a road map for promoting digital solutions in the health and care sector. The white paper describes its strategic approach to the governance and coordination of digitisation activities. The Government wants each sector to continue to have responsibility for its own strategy development using digitisation as a tool. At the same time, Difi will be strengthened as a coordinating body in the public sector, in cooperation with other key actors such as the Norwegian Association of Local and Regional Authorities and The Brønnøysund Register Centre. The Government sees a need for national measures to achieve increased digitisation of tasks that need to be performed across public administration, and launches a number of initiatives in the white paper to support this. In many areas government agencies will have greater collective expertise and more resources than, for example, an individual municipality. Government agencies are therefore better equipped to drive and coordinate the work on developing good digital services across different administrative levels. A conservative estimate of ICT procurements in the public sector in 2014 is put at NOK 16.6 billion. It is important to secure the best possible returns on these investments. Creating more professionalised digitisation projects in the public sector is a key element to this end. Such professionalisation will also help stimulate innovation within industry. To help government agencies succeed with their digitisation projects, the Government has in 2016 established the Digitisation Council. It will 21 Norwegian Government Agency for Financial Management, data adapted by the Ministry of Local Government and Modernisation. Internal ICT costs, such as sallaries to employees, are excluded. provide quality assurance in all phases of digitisation projects and help ensure that fewer projects overrun their budgets. A new co-financing scheme for government digitisation projects has also been established in 2016. This is an incentive initiative to speed up the pace of digitisation and realise actual benefits. Part III describes how the digital economy can contribute to growth and employment. The Government will make it possible for Norway to exploit the opportunities for value creation and innovation which ICT usage offers by adapting regulations, creating favourable framework conditions and removing obstacles. The challenges linked to the internet are universal, and international cooperation is imperative for ICT policy to succeed. The EU has established an efficient market for physical goods and services in which Norway participates. However, several obstacles remain to the free flow of digital services across national borders, a situation which the EU is addressing by developing a strategy for the digital single market (Digital Single Market strategy). The EU's strategy for a digital single market constitutes an important basis for this white paper. The Government emphasise the importance of digitisation and digital technology for the general development of society, on its ability to innovate, and on ensuring that future opportunities for increased productivity and economic growth be exploited to support the restructuring process which the Norwegian economy must undergo at the end of the oil age. The Government will therefore make it easier for us to exploit and understand data-driven innovation and technology so that we can reap the benefits and manage the challenges. Examples are the growth of the sharing economy, re-use of public sector information, use of big data and development of smart cities. To respond to these developments, the government must keep up with the rapid pace of innovation and facilitate growth of new innovative products and services. This applies not least to the sharing economy, where the Government is concerned about findingand finding the right balance between taking account of important societal values and opening the door to innovation. | 2 |
maalfrid_02251f26f0ab92e7f53c968e9fd56abd57fb3805_48 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.517 | Energikilde Enhet 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Elektrisk kraft Øre/kWh 15,7 15,8 15,9 17,7 17,6 19,2 20,3 Steinkull, briketter kr/tonn 360 297 299 360 371 323 346 Koks og halvkoks av kull* " 1023 791 765 1081 1046 1299 1840 Petrolkoks* " .. .. 145 85 163 184 870 Ved og treavfall* kr/ Sm 3 fast mål 186 112 91 116 105 127 112 Bensin* kr/ liter 8,0 8,0 8,5 8,4 7,4 7,3 7,9 Avgiftpliktig diesel til t t* kr/ liter .. .. .. 6,2 6,0 6,5 6,9 Marine gassoljer til transport* kr/ 1000 liter 2274 2178 3319 2845 2151 2351 2540 Parafin* kr/tonn 3106 3790 3887 3960 3263 4709 4202 Autodiesel (samlet) " 4180 4498 5682 .. .. .. .. Avgiftsfri diesel " .. .. .. 3542 3408 3540 3755 Lett fyringsolje " 1984 2279 3344 3422 3424 3450 3839 Tungdestillat (tungdestillater)* " 1556 1882 2572 2628 2338 2638 2831 Tunge fyringsoljer " 1246 1391 2011 2003 1882 2076 2011 Flytende propan og butan " 2411 2518 2879 2598 2217 2401 2800 Innkjøpt damp kr/toe 1372 1) 1230 1839 1737 1716 1922 1759 Fjernvarme* Øre/kWh .. 30 37,4 35,4 37,4 40 37,7 Naturgass* 3 kr/1000 Sm3 .. 457 627 911,5 891 724 849 lng kr / tonn .. .. 1920 2407 2157 2754 2752 1 Inkluderer fjernvarme 2 Energibærerne som er merket med stjerne, utgjør under 1 prosent av industriens samlede energiforbruk. Dette skyldes enten at det er få som bruker det, eller at det utgjør en ubetydelig del av bedriftenes samlede energiforbruk, som f.eks. bilbensin som brukes av mange, men i relativt lite omfang. I det første tilfellet vil prisene være usikre fordi de er beregnet på grunnlag av tall fra få bedrifter. 3 Gjelder priser på energi brukt som brensel, ikke råstoff. Kilde: Industriens energibruk. Statistisk sentralbyrå. | 1 |
maalfrid_f9678e96dfbeb829e500355a29b37b40e963f62c_67 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.666 | Harstad er sterkt overrepresentert innen: Kvæfjord er sterkt overrepresentert innen: Skånland er sterkt overrepresentert innen: 02 Skogbruk og tilhørende tjenester 03 Fiske, fangst og akvakultur 30 Transportmiddelindustri ellers 33 Maskinreparasjon og -installasjon 35 Kraftforsyning 55 Overnattingsvirksomhet 60 Radio- og fjernsynskringkasting 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 88 Omsorg uten botilbud, barnehager mv. Ibestad er sterkt overrepresentert innen: 01 Jordbruk og tilhørende tjenester, jakt 03 Fiske, fangst og akvakultur 10 Næringsmiddelindustri 14 Bekledningsindustri 36 Vannforsyning 42 Anleggsvirksomhet 50 Sjøfart 87 Pleie og omsorg i institusjon 88 Omsorg uten botilbud, barnehager mv. Gratangen er sterkt overrepresentert innen: | 1 |
maalfrid_489d8d22cd1b69990fe7e2d9fd5fd3792b5c9960_14 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.911 | and its note.'Though not without some plausibility semantically, phonologically this etymology may be difficult to maintain. Jan Retsö has written a whole book about the question of who the Arabs actually were. his thorough investigation into the pre-Islamic sources concludes with the finding that the started out as "a group of initiates of a fellowship of warriors or guards around a divinity."Consequently, Retsö tends to interpret the n.gent. as related to ʕRB in the sense of *'to enter,' which many consider to be the very basic value of the root in SEM.With this, the n.gent. would be close to the idea of a 'pledge' and of 'giving as guarantee, standing surety or bail, stepping in for s.o.' that may be dependent on the basic 'to enter' and of which MSA 'to give earnest money,' 'pledge, token' and 'godfather' are reflexes. Earlier theories, all dismissed by Retsö as little convincing, would connect the ethnonym with the ʕArabaẗ region, or with the notion of *'mixing' [cf. 'bad, corrupt, disordered (stomach)'], the Arabs in this view becoming a *'mixed company' or, more negatively, a 'swarm' (cf. hBR 'swarm of wild bees or flies – the fourth plague of Egypt'); or with its opposite, the *'purity and nobility of descent' [cf. ~ 'clear, limpid, clean; pure, genuine, noble (horse etc., race)'], or with *'vehemence, excess' [ 'to incite with lust, arouse (a partner's) sexual appetite; to copulate, have sex;' 'to eat a lot, devour'], or (by metathesis) with the 'hebrews' (hBR), by which the Arabs like the hebrews are essentially seen as *'the nomads, those who traverse, cross, wander around' (√ʕBR 'to cross') or *'those who come from, or inhabit, the other side of the river, the region beyond' (SEM * 'region beyond,' see above s.v. , ). 60 Landberg, , iii, s.v. . – In contrast, Günzburg had assumed the same (probably SEM) source for the AR the GRK term. Cf. david <Baron> Gincburg, [Introduction into Arabic prosody], St petersburg 1892, reviewed by Barthold, "Russische Arbeiten", 152–3. 61 Retsö, , 596. 62 hence perh. also, with * > , AR √ĠRB: *'to enter > to enter behind the horizon > sunset, evening > west.' – Original continued perh. in the pre- Islamic name for 'Friday,' , acc. to Rotter probably the 'Venus day' (cf. LAT > Fr , It , etc.), i.e., the day of the goddess of the evening (< sunset) star, the planet Venus. | 2 |
maalfrid_e8fd3049b23cb41c48ec5a6e8424c909a49fbf64_63 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.131 | (Forts.). (Lettres expédiées des différents bureaux de poste). (Suite) . Poststeder, amter (Bureaux de poste, préfeetures). Herreder (Communes rurales). Antal breve (Nombre de lettres). Poststeder, amter (Bureaux de poste, préfeetures). Herreder (Communes rurales). Antal breve (Nombre de lettres) Halse . - . . Tusteren . Hopen . - . --- • • Bratwer . Edo • • • • Valsofjorden • • • Sternshaug . Aura 3rgsoen . iemnes . . orlandet . ttnfjordsoren irset 3marken )rvikbugt anestrøm visvik . romsneset . ngvik oseid Lemmen . yl valvaag i Nordmor esingset . ingvold . )rjulvaagen aagbo i Nordmor )rdalsgrænden . . ksendalen • . . Ivundeidet . . Iverhoi i Nordmor jora omfo tindalen arnes i Nordmor .vande -orvikstranden tangvik odalen lvundfjorden . øfjorden ,overfjorden nekvik kei i Nordmor urendalen . . . urendalen, Øvre . indalen i Nordmor indalsskogen . . Lure ..... Lure, Indre . . Luresundet . . Eidestranden . . Engdal i Nordmor Foldfjorden . . . Foldfjorden, Indre Lesund i Nordmor Lurvik i Nordmor Vinsternes . . . Aarvaagsfjorden . Dromnessundet . Vihalsen . . . . Enge i Nordmor . Lerviklandet . Valsobotn . . Valsofjorden . Halse Skaalvikfjorden Fuglvaag Indreseeter . • • Leiren i Nordmor Nordheim . Tusteren Tommervaag Edo Indsmolen . Jostolen Nordviken i Nordmor Nælviken Rosvold Sorsmolen Tyrhaug Ostsnaolen Nordsmolen . Steinsosund . Veiholmen . Bratvær Hallaren i Nordmor Odden i Nordmor . V estsmølen . . . . Trondhjan . 3584,2 83,4 121,6 Gjemnes . - . Ore . Stromsneset . - • • • Tingvold . - • • . • Oksendalen . - • • • • Ulvundeidet Sundalen . . • • Stangvik - • • . . Aasgaard . . • • • Surendalen . Riudalen . - . . Aure. | 0 |
maalfrid_6f5e87c771544bdbdcadf5b7c9ceda93e7a53def_33 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.708 | Blå: • Utfordring: økonomi • Ekonomie • Mosjon, søvn, måltider, humør, sjef i eget liv • Kommunikasjon mellom ansvarlige • Forebygging i helsearbeid • Fastlege, prøver, planlegge, pen. Li. tidlig Turkis: • Boliger som passer • Passivitet • Fellesskapsbyggende tiltak – ensomhet Sort • Økonomisk prioritering • Prioritering? Økonomi – rammeoverføring • Problemfokusert • Tidlig innsats • Vi kommer for sent inn • Ansvar for egen helse -> holdningsarbeid • Innsatsen kommer for sent • Eget ansvar •Tar ansvar for eget liv – valg vi tar for oss selv • Koordinert innsats • Folkehelsearbeid • Dårlig koordinering av forebyggende folkehelsearbeid • Forebygging/folkehelsearbeid for lite integrert i alle sektorer • Forebygging må skje på mange arenaer samtidig – utfordring planlegge samarbeide om tiltak/strategi på tvers av organisasjonen Grønt • Når skal vi begynne? Livsstil hele livet • Er det for lite folkeopplysning? Blå: •1: adekvat analyse, 2: tiltak, 3: gjennomføring • Langsiktig prosjekt – koordinering • Aktivitet – kunnskap – ansvar Turkis • Krav om systematisk folkehelsearbeid og om krav til praktisk gjennomføring • Oppfordre borgerne til å flytte til egnet bolig før de blir flyttet • Kombistillinger som eier av spesialisthelsetjenestene og primærhelsetjenesten Sort: • Folkehelsearbeid fra plan til handling • Prioritere forebygging/folkehelsearbeid i økonomi og handlingsplaner • Koordinere arbeidet – folkehelsekoordinatorer • Aktivitetsvenn, besøksvenn •Samarbeid med frivillige/frivillighetssentralen • Fallforebygging – fysisk aktivitet, tilrettelegging i bolig •Besøksordning i sykehjem/omsorgsboligen • Gode tilbud i aktivitetssenter – ensomhet • Opplæringsprogram for konikere – kommunal regi • Hjelp til selvhjelp – ulike former • Systamtisk veiledning (likemenn + faglig) til aktiv alderdom Grønn: • Forebygging som fag i skolen/bhg, teoretisk og praktisk. Levende lokalsamfunn. Generasjonsråd politisk •Kampanjer: "Kiwi" reklamer, endring. | 1 |
maalfrid_d1f433fa458d8a6a450a544bd39d601881bbdef4_8 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.662 | 4 Snakket pleiepersonalet til deg slik at du forstod dem? 44 4.4 0.66 0 9 91 5 Opplevde du at pleiepersonalet hadde omsorg for deg? 44 4.4 0.61 0 6 94 6 Har du tillit til pleiepersonalets faglige dyktighet? 44 4.4 0.58 0 4 96 7 Fikk du fortalt pleiepersonalet alt du mente var viktig om din tilstand? 41 4.2 0. Opplevde du at pleiepersonalet var interessert i din beskrivelse av egen situasjon? 44 4.2 0.8 4 13 83 9 Ble du tatt med på råd i spørsmål som omhandlet din pleie? 43 3.8 1.02 14 23 64 10 Hadde pleiepersonalet tid til deg når du trengte det? 44 4.2 0. 11 Snakket legene slik at du forstod dem? 44 4.3 0.59 0 6 94 12 Opplevde du at legene hadde omsorg for deg? 44 4.2 0.76 2 16 82 13 Har du tillit til legenes faglige dyktighet? 44 4.5 0.59 0 5 95 14 Hadde legene tid til deg når du trengte det? 42 3.9 0.92 8 20 71 15 Fikk du fortalt legene alt du mente var viktig om din tilstand? 43 4 0.87 8 13 79 16 Opplevde du at legene var interessert i din beskrivelse av egen situasjon? 42 4 0.94 6 17 77 17 Opplevde du at behandlingen var tilpasset din situasjon? 43 4.4 0. Fikk du vite det du syntes var nødvendig om hvordan prøver og undersøkelser skulle foregå? 43 4.3 0. Fikk du vite det du syntes var nødvendig om resultatet av prøver og undersøkelser? 42 4.2 0.82 5 10 85 20 Fikk du tilstrekkelig informasjon om din diagnose/dine plager? 43 4.2 0. | 0 |
maalfrid_a94b907852572e3dc4487dd7257c6d302b396dfd_20 | maalfrid_forskningsetikk | 2,021 | no | 0.856 | Målet var fokus på debatt om forskningens rolle i samfunnet, og dette med forskningens verdi som en kilde til solid og robust kunnskap. Da er det ikke dumt at man ga disse tallene oppmerksomhet, selv om debatten avsporet litt. Jeg syns ikke man skal være så redd for at det blir litt debatt. Også på litt ufullstendig grunnlag. Undersøkelsen som helhet ble offentliggjort et par dager etter, ved åpningen av Forskningsdagene. Når man er medisiner, tenker man veldig fort etikk i gjennomføring av kliniske studier på pasienter. Jeg vet at det er snevert, men det slår inn først. Helsinkideklarasjonen, behov for å ivareta autonomi for pasienter, men samtidig skaffe frem kunnskap om grupper, populasjoner. Det neste som faller meg inn er mer, ja, forskningsetterrettelighet. Selve forskningsprosessen, uredelighet, og hva som er god forskning. Og det siste er det store, brede, forskningssystemets etiske og moralske ansvar. Hva forsker man på og hvorfor, hvilke spørsmål velger man. Jeg har vært mye opptatt av dette med interessenters ønske om å påvirke kunnskapsbildet med forskning. Studier har funnet at det å være sponset av et privat firma versus en akademisk institusjon, gir systematisk forskjellige resultater. Det viser hvor viktig det er med gode prosesser på dette. | 2 |
maalfrid_b6cc950d4485fb078550ac4d6176fc1dcda98b72_5 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.879 | Vi har også ført tilsyn med sikkerhet for helårssyklisten. Funn i sakene har vært at til tross for et omfattende kontrollopplegg fra både entreprenører og byggherrer, er tilstanden på gang- og sykkelvegene bedre på papiret enn i virkeligheten. Under tilsyn registrerte vi svært mange avvik fra tilstandskrav på forholdsvis korte strekninger. Vi har gjort flere tiltak som aktiv pådriver for sikkerhet på vegnettet i 2019. Ett tiltak har vært å dele våre erfaringer fra tilsyn med andre veieiere enn de vi har ført tilsyn med. Vi har også informert om arbeidet vårt til ulike interessentgrupper og organisasjoner. Videre har vi gjennom deltakelse på møter, innlegg på konferanser, høringssvar og annet delt vår erfaring og vurderinger når det gjelder sikkerhet på fylkesveier, funksjonelle roller i vegsektoren og regelverksstrategi. I 2019 har vi fullført prosjektet «Regelverk i vegsektoren», der målet er å bidra til formålstjenlig regelverk innen vegsektoren. Arbeidet med konkrete forslag til endring i regelverk ble startet opp i 2019. Vegtilsynets regnskap for 2019 er avsluttet innenfor budsjettet på kr. 20.174.000, og med en utnyttelsesgrad på 99,9 prosent av tildelingen. Totalt sett er jeg fornøyd med samlet måloppnåelse i 2019. Resultat av tilsyn i form av funn, lukking av avvik og opplevd nytte er i stor grad som forventet. Antall tilsynssaker har vært noe lavere enn planlagt ved starten av året. Vi vil i 2020 jobbe videre med planarbeidet vårt, samt å øke vår andel av totale ressurser til kjerneprosessene. | 2 |
wikipedia_download_nbo_De servo arbitrio_37726 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.825 | '''De servo arbitrio''' (''«Om den trellbundne vilje»'') er et skrift av Martin Luther fra desember 1525. Det oppstod som reaksjon på nederlenderen Erasmus av Rotterdams humanistiske læremening, og ble forfattet fra september 1524. Det gjelder som en av Luthers viktigste tekster. * Universität Duisburg-Essen zum ''De servo arbitrio'' | 2 |
maalfrid_e2e47cff2d00791e2a959cb7962c2b5025600004_150 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.878 | Utvalget ga uttrykk for at de var enig i viktigheten av å ha en helhetlig tilnærming til saker der barn har en oppførsel som gir grunnlag for alvorlig bekymring. De viste til at barnets oppførsel handler om noe underliggende, og at barnets handlemåte i mange tilfeller vil være et resultat av at barnet har levd under omsorgssvikt. I andre tilfeller kan barnets handlemåte skyldes andre traumer, psykiske problemer eller annet. Utvalget så samtidig behovet for å ha bestemmelser om adgang til å treffe vedtak overfor barn som følge av barnets handlinger. I følge utvalget ble det vurdert om det også må inntas i lovteksten at tiltaket kan anvendes for tilfeller der et barn utsetter andres helse og utvikling for alvorlig fare, men de kom til at dette ikke var nødvendig. Slik utvalget så det er det sentrale spørsmålet om barnets handlinger kan være skadelige for barnet selv. Utvalget ga uttrykk for at når et barn utsetter andres helse eller utvikling for alvorlig fare, vil barnet i de fleste tilfeller også utsette sin egen helse eller utvikling for fare. Som eksempel viste de til at et barn kan få skadet sin egen psykiske helse eller utvikling dersom det utsetter andre for alvorlig fysisk eller psykisk vold. Utvalget la til grunn at det å iverksette tiltak overfor barnet grunnet i at barnet utsetter andre for skade eller fare, ville medføre at tiltaket får preg av å være en straffereaksjon overfor barnet, noe som etter deres oppfatning i ikke hører hjemme i en barnevernslov. Utvalget foreslo å videreføre bruk av begrepet "behandling" i bestemmelsen, og viste til at dette vil omfatte både behandling ved barnevernsinstitusjoner og behandling ved institusjoner som hører inn under annet lovverk når det benyttes som bosettingsalternativ. De viste samtidig til at det er behov for en nærmere avklaring av ansvarsforholdene mellom barnevernet og særlig psykisk helsevern. Utvalget presiserte at barnevernstjenesten som utgangspunkt ikke har ansvar for et barn som på grunn av sin fysiske eller psykiske helsetilstand har behov for utredning og behandling i helsetjenesten, for eksempel innen psykisk helsevern. Som følge av den foreslåtte begrepsendringen foreslo utvalget også tilsvarende endring i bestemmelsen om opplysningsplikt. I følge utvalgets forslag omfattet meldeplikten blant annet tilfeller der et barn "utsetter sin helse og utvikling for alvorlig fare". I mandatet ble utvalget særskilt bedt om å vurdere spørsmålet om dobbeltstraff ved tvangsplassering av ungdom med alvorlige atferdsvansker og vurdere behovet for endringer. Utvalgets forslag innebærer at kriminalitetsvilkåret i dagens § 4-24 ble fjernet. De understreket at det ikke er samfunnets behov for vern eller et ønske om å straffe barnet som skal ligge bak adgangen til å sette i verk tiltak, men behovet for å beskytte barnet. De viste samtidig til at det kan ha betydning ved vurderingen av om vilkåret i bestemmelsen kan anses oppfylt om et barn har begått kriminelle forhold. Etter utvalgets syn ville det å ta kriminalitetsvilkåret ut av bestemmelsen ikke innebære en svekkelse av barns rettssikkerhet. De viste til forslaget om å gi alle barn over 12 år partsrettigheter, samtidig som utvalget la til grunn at alle saker vil gjelde barn eldre enn 12 år. | 2 |
maalfrid_05c89d3bf88c30c85d17c2027dd1272c42093b67_11 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.948 | disadvantaged populations. Therefore, these populations still require continued support and attention. One example of areas that require further attention is child labour. The National Survey on Child Labour carried out in 2005 revealed that 238,000 children and adolescents in Nicaragua were exposed to exploitative labour conditions. Child labour in Nicaragua has both structural and cultural causes. These include poverty, lack of educational infrastructure and cultural norms that promote child labour as a legitimate practice. Shortly after the end of our fieldwork carried out in the context of this evaluation, several relevant actors (MIFAMILIA, MITRAB, MINED, COSEP (Consejo Superior de la Empresa Privada, Supreme Court of Justice and leaders of different Workers Union) signed a Joint Action Agreement which aims to eradicate child labour. This agreement, together with the improved conditions at the municipal level where the task of SC has been instrumental in promoting the importance of and role of municipal governments in securing children's rights, is a positive step towards further progress in the CRG field in Nicaragua. SC formal engagement on CRG in Nicaragua dates back to 1993: At the time, the then SC Norway led initiatives on the issue. The aim of the original programme was to promote both education and implementation of child rights. Following the merging of the different SC offices and the establishment of SC International (SCI) in 2008, all activities that fell under the CRG topic were regrouped under a new programme entitled the Program for Compliance and Monitoring of the Rights of the Child. In 2010, SC Norway (SCN) led the development and design of the current SC strategic plan (2010-2014) which includes key CRG pillars. Currently, SC in Nicaragua counts with one staff member responsible for following up the CRG efforts in country as well as supporting the effort in the region. Child participation is supported by additional staff as it is part of SC work generally not only CRG. The current Strategic Plan under implementation in Nicaragua is in partnership with 28 local organizations and accounts for a total of 31 projects in seven sectors including health, education, nutrition, protection, HIV/AIDS, risk management, livelihood and CRG. The annual budget is of approx. 4.10 million USD (equal to approx. 25.5 million NOK). The funding for SCI in Nicaragua is largely sourced from Norway, USA, Canada, Sweden, Spain, and private contributors. The CRG programme is implemented by 10 partners including two government counterparts and eight NGOs and counts with an annual budget of 884,000 USD (in 2013). Norad and SC basket funding accounts for 84% of the aforementioned budget, while the remaining 16% is sourced from private benefactors and Spanish regional authorities (Ayuntamiento de Barcelona). The aforementioned budget includes 105,000 USD used to cover monitoring, capacity building (thematic workshops with partners and coordination meetings with other NGOs) and CRG regional approach work. 5 Prior efforts could be identified as falling within the CRG category, even though they did not specifically belong to a CRG denominated program. Still these earlier efforts served as a platform for the engagement that started in 1993. | 2 |
maalfrid_717162a342ed361f82ac5578d61f318253f84400_75 | maalfrid_oslomet | 2,021 | no | 0.895 | Kompetansespørsmålene ble deretter brukt til å utvikle én helhetlig kompetanseindeks (heretter kalt opplevd «generell kompetanse»). Vi er videre opptatt av i hvilken grad «generell kompetanse» på den ene siden varierer med utdanningsbakgrunn og på den annen side med opplæringstype på arbeidsplassen. Dette er analysert ved hjelp av multippel regresjonsanalyse. For det første er det ingen sammenheng mellom generell kompetanse og utdanningsbakgrunn. Slik er det uavhengig av om vi bruker den tredelte eller todelte operasjonaliseringen av utdanningstype (jfr. tabell 4.4 og 4.5). I klartekst betyr det at de med sosialarbeiderutdanning ikke skårer høyere eller lavere på generell kompetanse enn medarbeidere andre typer utdanning. Er det så sammenheng mellom generell kompetanse og opplæring på arbeidsplassen? 16 I denne analysen er samtlige opplæringstyper kontrollert for hverandre. I tillegg har vi også kontrollert for ansiennitet. | 2 |
maalfrid_be66bc7b4dbdfbb20c290dc9ce05dd2325bf5f1d_25 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.334 | (51) (21) 20064047 (22) 2006.09.08 (41) 2006.10.06 (30) 2004.03.08, IT, VI04A000040 2004.07.19, IT, VI04A000177 2004.12.23, IT, VI04A000300 (86) 2005.03.07 (86) PCT/EP05/02468 (24) 2005.03.07 (71) Beghelli SpA , Via Mozzeghine n. 13/15, 40050 MONTEVEGLIO, IT (74) JK Thorsens Patentbureau AS , Postboks 9276 Grønland, 0134 OSLO, NO (72) Gian Pietro Beghelli, Via Borgo, 4, MONTEVEGLIO, 40050, IT (54) Anording for fornyet opplading av batterier (51) (21) 20062218 (22) 2006.05.16 (41) 2006.07.28 (30) 2003.10.31, US, 10/699,604 (86) 2004.10.29 (86) PCT/US04/36316 (24) 2004.10.29 (71) Red Sky Systems Inc , 115 Corporate Blvd, NJ07080 SOUTH PLAINFIELD, US (74) Zacco Norway AS , Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Stephen G Evangelides Jr, 62 Darmouth Street, RED BANK, NJ07701, US Michael J Neubelt, 81 Northvale Avenue, 2nd Floor, LITTLE SILVER, NJ07739, US Jay P Morreale, 17 Shadyside Avenue, SUMMIT, NJ07901, US Jonathan A Nagel, 416 Clinton Street, BROOKLYN, NY11031, US Mark K Young, 4 Old Ridge Road, MONMOUTH JUNCTION, NJ08852, US (54) | 0 |
wikipedia_download_nbo_Dido_109036 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | nn | 0.417 | '''Dido''' har flere betydninger: * Dido Armstrong – britisk sanger og låtskriver. * Dido, dronning av Kartago, og en av hovedpersonene i Vergils epos ''Æneiden''. * 209 Dido – en asteroide. * DS «Dido» (1879) | 2 |
maalfrid_226c0eb3a1dd68550125838320ee76d88497ba96_2 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.811 | CONDUCT (ex post) STRUCTURE (ex ante) Abuse of dominance (unilateral conduct) Anti-competitive agreements (cooperation) Concentrations (mergers, acquisitions, FFJV) | 1 |
maalfrid_b01d468b895f62469e9be048eda7b50138e79e86_53 | maalfrid_uia | 2,021 | no | 0.929 | En informant fra skole 3 ser også fordelene om LINK-programmet hadde vært timeplanfestet. Når skoleprogrammet ikke blir strukturert lagt opp blir dette en utordring for flere informanter, mens informanter som har timeplanfestet skoleprogrammet opplever å få mer ut av LINK-timen enn informanter som ikke har timeplanfestet det. Dette skoleprogrammet ble ikke startet på skolene før høsten 2017, så informantene som ikke har det timeplanfestet ser fordelene med det og jeg ser for meg at flere vil timeplanfeste fra neste skoleår. Ved spørsmål om informantene kunne tenkt seg støtte til å gjennomføre LINK-timene er det flere som savner støtte fra både ledelsen og kollegiet. To informanter fra skole 1 mener det å veksle erfaringer med sine kolleger hadde vært til hjelp for å se hva slags strategier andre bruker og for å se hva som funker med skoleprogrammet og hva som ikke funker. | 2 |
maalfrid_c39edd328f1595ad9388b8f264201caea57a77c5_1 | maalfrid_fiskeridirektoratet | 2,021 | no | 0.888 | bruk av dype skjørt med oksygenstyring og med tilstrekkelig behandlingskapasitet på lokaliteten til å behandle enkeltmerder i løpet av et døgn og hele lokaliteten i løpet av en uke.» Søker skriver videre at det skal installeres Flatsetsund luespyler, ferskvannsbad i 400 m³ tank «…og muligheter for bruk av lunkent ferskvann (á la Thermolicer).» Ifølge søknaden skal det også utvikles en ny type innerduk for trenging av fisk og det vil bli prøvd ut bruk av ferskvannslokk på enkeltmerder som lusehinder. Prosjektet til Pure Farming kan deles i to hoveddeler. Den første delen har som mål å løse problemer knyttet til lus og AGD, samt å ivareta god dyrevelferd i forbindelse med behandling mot disse. Dette skal ifølge søker oppnås gjennom en kombinasjon av metoder som vil redusere sannsynligheten for lusepåslag, samt bruk av ikke-medikamentelle behandlingsmetoder som både er miljøvennlige og sikrer en bedre dyrevelferd. Det anføres at ved å behandle lokalt i anlegget bedres fiskevelferden i forhold til når fisken pumpes ut og inn av brønnbåter og lignende. Behandling på anlegget vil også frigjøre brønnbåtkapasitet for næringen i sin helhet. Den andre delen av prosjektet er knyttet til annen miljøpåvirkning, og har som mål å utvikle en energinøytral flåte som produserer sin egen strøm gjennom vindmøller/vindturbiner, og som er forsynt med egenprodusert oksygen og ferskvann. Prosjektet skal også ha system for fôroppsamling og anlegg for biogassproduksjon. Søker oppsummerer hvordan prosjektet skiller seg fra tidligere teknologi som følger: 1)Samle og destruere all lus som er på laksen i nota 2)Behandlingskapasitet på hver enkelt oppdrettsflåte 3)Filtrere fra og destruere all lus 4)Forebygge påslag av lakselus med dype skjørt med miljøstyring 5)Forebygge påslag av lakselus gjennom ferskvannslokk 6)Skånsom trenging og fanging av laksen i nota 7)Energinøytralt – energiproduksjon med vindmølle 8)Energilagring i batteripakke, oksygenproduksjon og ferskvannsproduksjon 9)Elektriske oppdrettsbåter – 90 % reduksjon i CO₂ utslipp Det er i søknaden side 98 flg. lagt ved tegninger av den omsøkte flåten. Bestemmelser om utviklingstillatelser og hjemmel for tildeling finnes i FOR-2004-12-22 nr. 1798: Forskrift om tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) kapittel 5: Særlige formål (..) | 2 |
maalfrid_dfa713d729d4f62da8ef0aa35fa499d324c3988a_1 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.751 | 1.9. KOMMUNALT AVFALL 1.9.1. Grunnlag for statistikken Statistikken omfatter kommunalt avfall og kommunale avfallsanlegg. Med kommunalt avfall menes avfall levert til kommunale avfallsanlegg og forbruksavfall levert direkte til materialgjenvinning. I tillegg er næringsavfall som kommunen leverte direkte til materialgjenvinning tatt med som en del av det kommunale avfallet. Spesialavfall skal ikke være inkludert. Kommunale avfallsanlegg er anlegg som tar hånd om kommunens avfall i henhold til Forurensningsloven av 13. mars 1981, § 29. Unntatt fra dette er anlegg som bare mottar jord, stein, grus, betong, takstein o.l. Anlegg som bare foretar materialgjenvinning, sortering, omlasting og/eller oppmaling av avfallet er heller ikke med. Statistikken bygger på data samlet inn på spørreskjema fra samtlige kommuner og kommunale avfallsanlegg. Dataene gjelder for 1992. 1.9.2. Definisjoner 1. Husholdningsavfall. Avfall fra normal virksomhet i en husholdning. Består bl.a, av matrester, emballasje, papir og kasserte møbler. 2. Næringsavfall. Avfall som oppstår i næringsvirksomhet. 2,1. Industriavfall. Produksjonsavfall fra industribedrifter (inkluderer også emballasje, kasserte driftsmidler og avfall fra verksted i industribedrifter). 2.2. Bygge- og rivingsavfall. Materialer, gjenstander, emballasje og rester fra bygge-og anleggsvirksomhet, riving og rehabilitering. 2.3. Kontor-, forretnings-, institusjons-, restaurant-, hotellavfall og tilsvarende avfall. Avfall fra bl.a. kontorarbeidsplasser, helse- og sosialtjenesten, skoler, forsvaret og verksteder for husholdningsartikler og motorkjøretøyer. Avfallet består i stor grad av papir, matrester, emballasje, kasserte varer og møbler. 2.4. Annet spesifikt næringsavfall. Avfall fra bl.a. landbruk, skogbruk, fiskeri, bergverksdrift, utvinning, transport, hage og park. 2.5. Blandet næringsavfall. Næringsavfall av ukjent opprinnelse eller så sammenblandet at det ikke kan spesifiseres nærmere. | 1 |
maalfrid_542bbba85014af7b8e446f8bd2c20238dba6f406_15 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | en | 0.84 | We are here to help Guides: EIC Wizard via EIC website EIC Pilot Guide for Applicants EIC Questions and Answers National Contact Points (NCPs) European Enterprise Network (EEN) | 1 |
maalfrid_2c1d5b1bbd162e001a1b40c6bc74a21a99063b15_8 | maalfrid_uio | 2,021 | fr | 0.944 | 'traditionnelles', les noms des mêmes 'logographes' et cités par son prédécesseur ḥanbalite al-Ḫarāiṭī sont particulièrement récurrents. Manāzil al-aḥbāb wa-manāzih al-albāb L'auteur du est un cadi ḥanbalite. Son livre aurait influencé ses successeurs – en particulier Muġulṭāy, qui connaissait cet ouvrage, et Ibn Qayyim al-Ǧawziyya. Comme dans le d'al-Ḥuṣrī et à différence du d'Ibn al-Sarrāǧ et du d'Ibn al-Ǧawzī, ses notices sont en général introduites soit par la mention d'un seul nom, soit par de vagues indications qui ne renseignent nullement ses lecteurs sur la source du . Le contient les titres de huit ouvrages écrits, pour un total de quatorze références explicites à des livres. Dans cinq de ces citations apparaît la mention . Ce renvoi du lecteur à un apparaissant dans un autre ouvrage semble représenter la première déclaration explicite de l'utilisation d'un livre comme source. livres, mais de cahiers de brouillon servant d'aide-mémoire à l'usage des conteurs. M. Balda, 'Genèse et essor d'un genre littéraire', 124. 48 Wahb b. al-Munabbih (Ibn al-Ǧawzī, , 24, 43 ; 132, 215, 449) ; al-Hayṯam b. Adī (ibid., 49, 450) ; al-Zubayr b. Bakkār (ibid., 33, 136, 189, 191, 203, 217, 219, 248, 259, 264, 274, 290, 315, 373, 482, 483, 487, 491). 49 Par, exemple, le (255–259, 259–260 et 337-338) cite directement comme source le dans trois notices, dont deux se suivent. 50 Cf. par exemple, '' (Šihāb al-Dīn Maḥmūd, , 89). 51 Cf. par exemple, '' (ibid., 63). 52 (ibid., 11) ; (ibid., 50) ; Kitāb al-Riyāḍ (ibid., 67) ; Kitāb al-Zahra(ibid., 86) ; Kitāb al-Zahra(ibid., 205) ; (ibid., 223) ; Kitāb Maṣāri al-uššāq(ibid., 218) ; Kitāb Aḫbār al-Arāb(ibid., 231) ; Kitāb Itilāl al-qulūb (ibid., 247) ; fī Kitāb Itilāl al-qulūb (ibid., 249) ; l-Miftāḥ(ibid., 279). | 2 |
maalfrid_86535f21cef023c7e0bfd774d7b63f5a70fb1e7a_27 | maalfrid_norges-bank | 2,021 | no | 0.877 | sysselsettingspotensialet er høyere enn en ren alderskorrigering av sysselsettingsandelen i 2013 indi kerer. AKU tyder på at sysselsettingsandelen har endret seg lite i det siste. AKU er en utvalgsunder søkelse, og det er betydelig usikkerhet knyttet til endringer i tallene på kort sikt. Vår vurdering er samlet sett at sysselsettingsandelen er nær det høyeste nivået som er forenlig med prisstabilitet over tid. Uendret trendvekst fremover Vi anslår at produksjonspotensialet i økonomien øker med i overkant av 1½ prosent i gjennomsnitt i prog noseperioden. Til grunn for anslaget ligger en vekst i trendproduktiviteten i underkant av 1 prosent og en vekst i sysselsettingspotensialet på omkring ¾ prosent. Sammenlignet med forrige rapport har vi justert anslaget for produktivitetsveksten litt ned og veksten i sysselsettingspotensialet litt opp. Anslaget for produksjonspotensialet samlet er om lag uendret. Trendveksten i sysselsettingen anslås med utgangs punkt i befolkningsfremskrivinger fra Statistisk sentral byrå. Lavere innvandring og aldring av befolkningen har trukket ned trendveksten i sysselsettingen de siste årene. Anslagene innebærer at arbeidsinn vandringen vil øke litt de nærmeste årene. Samtidig legger vi til grunn at antall lønnstakere på korttids opphold fortsetter å øke fremover. Det ser ut til at sysselsettingspotensialet blant bosatte er litt høyere enn vi tidligere har lagt til grunn, og vi venter at det de neste årene kan vokse noe mer enn vi tidligere har anslått. Trendveksten i produktiviteten er anslått på grunnlag av utviklingen i den faktiske produktiviteten. Det siste tiåret har veksten i produktiviteten i FastlandsNorge vært i underkant av 1 prosent per år, om lag halv parten av produktivitetsveksten det foregående tiåret, se figur 4.17. Usikkerhet om sysselsettingspotensialet Vi er usikre på hvor mye sysselsettingen kan øke i årene fremover. Over noe tid har sysselsettingen økt betydelig mer enn det vi anslår er potensialet. Likevel har knappheten på arbeidskraft holdt seg moderat, og det ser ut til at flere har meldt seg på arbeids markedet enn hva historiske erfaringer skulle tilsi. Produksjonsgapet, eller kapasitetsutnyttingen, uttrykker hvor mye av de samlede ressursene i økonomien som er i bruk. Produksjonsgapet er definert som forskjellen mellom den faktiske produksjonen (BNP) og produksjonspotensialet i økonomien. Økonomiens produksjonspotensial er det høyest mulige produksjonsnivået som er forenlig med stabil pris og lønnsvekst. Over tid bestemmes veksten i produksjonspotensialet av trendveksten i sysselsettingen og produktiviteten. Produksjonsgapet er en sentral størrelse i penge politikken. I rentesettingen legger vi vekt på å jevne ut svingninger i produksjon og syssel setting. For å oppfylle dette sikter vi mot å holde produksjonsgapet nær null. Det omtaler vi gjerne som normal kapasitetsutnytting. Hvis vi forsøker å holde produksjon og sysselset ting høyere enn dette, kan lønns og prisveksten bli for høy. Produksjonsgapet er derfor også en viktig indikator for fremtidig inflasjon og er knyttet til Norges Banks mål om å sikre lav og stabil inflasjon. Produksjonspotensialet og produksjonsgapet kan ikke observeres og må derfor anslås. Våre anslag på produksjonsgapet i nåtid er resultat av en samlet vurdering av en rekke indikatorer og modeller. I vurderingen legger vi særlig vekt på utviklingen i arbeidsmarkedet. | 2 |
maalfrid_04b8496b0fda0954c589eee14b4396e294080f77_45 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.674 | Ikke satt opp LDAP med Keystone (identity) Ønsker å bruke SAML2 med Feide, eller UHAD Ikke satt opp autentisering og kryptering for message broker Redundans Neutron (network), Nova (compute) og message broker må ha redundans Controller-tjenester (API etc.) bør ha redundans Database bør ha redundans (vanskelig) | 1 |
maalfrid_dfa7cbb31c672a9a540e32d79fd4153f9f6b8338_133 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.848 | Speil, speiling, og stereoskopisk syn 10. Det utskrevne bildet. 11. Tips: - Det har vist seg at det er lurt å redusere filstørrelsen på bildene før bildene tas inn i AnaBuilder. En slik skalering og filreduksjon kan gjøres i nesten et hvilket som helst bilderedigeringsprogram - Det har også vist seg at det kan være lurt å starte programmet på nytt før et nytt bildepar hentes inn. For å kunne se på anaglyfer trenger vi også filterbriller. Disse består vanligvis av et rødt filter foran det venstre øyet og et grønt eller cyan filter foran det høyre øyet. Brillen består av to pappholdere med plastfiltere mellom. | 2 |
maalfrid_68b7e46af497a1b5d3161cce3fcd8c79d0909071_8 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.252 | 10.11.2020 77 68 73 71 nammco-sec@nammco.org www.nammco. 22 12 16 00 oslo.governance.centre@undp.org www.undp. | 0 |
maalfrid_6e58f615014962eedfc260b65eaab998b3cd23cd_15 | maalfrid_legemiddelverket | 2,021 | no | 0.772 | bevazicumab + INF-α kan være et alternativ hos spesielt utvalgte pasienter. Temsirolimus kan benyttes, men må administreres intravenøst ukentlig. Valg av andrelinjebehandling er avhengig av effekten man har sett i førstelinje, hvor man i hovedsak benytter sunitinib eller pazopanib. Behandlingsalternativer til kabozantinib i 2. linje eller senere Kliniske eksperter som Legemiddelverket har vært i kontakt med i 2016 la fram everolimus og aksitinib som mest relevante behandlingsalternativer i andrelinjebehandling. Nivolumab er relativt nylig (27.02.2017) besluttet innført til andrelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom av Beslutningsforum for nye metoder. I nasjonale og internasjonale retningslinjer listes nivolumab, kabozantinib, everolimus og aksitinib som aktuelle andrelinjebehandlinger. Kliniske eksperter Legemiddelverket har vært i kontakt med nå i 2017 fremlegger at nivolumab nå er det mest brukte alternativet fra andrelinje. Bruken av everolimus og aksitinib i dagens marked er det noe uenighet om, men trenden er at everolimus blir mindre brukt. Internasjonale retningslinjer skisserer at nivolumab og kabozantinib har sterkere anbefaling enn everolimus og aksitinib på bakgrunn av effektdokumentasjon. Nivolumab og kabozantinib er de foretrukne alternativene dersom begge er tilgjengelig. Det vil si at i situasjonen hvor kabozantinib ikke er tatt i bruk, er det everolimus og aksitinib som blir tilbudt utenom nivolumab. På det tidspunkt IPSEN utarbeidet dokumentasjonspakken for metodevurdering av kabozantinib, var det praksis slik det så ut i 2016 som var gjeldende. I den kliniske studien METEOR har everolimus vært sammenligningsalternativet. Legemiddelverket har gjort følgende vurdering for valg av komparator. Endring i klinisk praksis har skjedd raskt etter innføring av nivolumab, og det var ikke slik klinisk praksis var på det tidspunkt klinisk studie ble utført eller utarbeidelse av dokumentasjonspakke. I de internasjonale retningslinjene datert 2016, er det everolimus og aksitinib som er anbefalt etter nivolumab i andrelinjebehandling hvis ikke kabozantinib er innført. Videre har kabozantinib vist en bedre klinisk relevant effekt mot everolimus i METEOR-studien, som ligger til grunn for markedsføringstillatelsen og har det høyeste evidensgrunnlaget for kabozantinib på dette tidspunkt. Legemiddelverket har også i andre terapiområder valgt å godta lik komparator når flere nye legemidler kommer innenfor relativ kort tid. Dersom nivolumab ligger til grunn som komparator er det sannsynlig at APT ville blitt lavere, og dermed ville også betalingsvilligheten sunket. Dersom vi skulle lagt til grunn nivolumab som komparator hadde en indirekte sammenligning vært basert på effektdokumentasjon mot everolimus. Legemiddelverket har også gjort en vurdering av sannsynlig saksbehandlingsprosess og utfall ved å legge til grunn nivolumab som komparator, og ønsket å innta en pragmatisk tilnærming for å oppnå en raskest mulig beslutning. Legemiddelverket tar også hensyn til våre retningslinjer om å oppnå lavest mulig pris. En sammenstilling av ovennevte hensyn vurderte Legemiddelverket det som mest hensiktsmessig å legge til grunn everolimus som sammenligningsalternativ i denne metodevurderingen. | 2 |
maalfrid_022fcbf2acf5d9b48630b689dde7dffa98a3d2c5_17 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.889 | I mellomoppgjøret i 2019 ble det for stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse gitt lønnstillegg med virkning fra 1. mai 2019 på mellom 8 000 og 20 000 kr per år, som vist i tabell 1.1 i vedlegg 1. I tillegg var det enighet om et særskilt lønnstiltak med virkning fra 1. juli 2019. Tiltaket gjelder for alle arbeidstakere med 3- og 4-årig høgskoleutdanning i stillingsgruppene «Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H-utdanning» og «Adjunkt og Stilling med krav om 4-årig U/H-utdanning», samt arbeidstakere med 10 og 16 års ansiennitet i stillingsgruppene «Fagarbeiderstillinger» og «Stilling med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning». Med virkning fra 1. juli økes garantilønna for disse arbeidstakerne ut over det generelle tillegget. Ledere i HTA kapittel 4 fikk et generelt tillegg på 3,0 prosent fra 1. mai 2019. Det ble ikke avsatt midler til lokale lønnsforhandlinger i HTA kapittel 4 i 2019. Sentrale tillegg for stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse i KS-området (kapittel 4) utgjør 2,4 prosent i årslønnsveksten fra 2018 til 2019. Sammen med et overheng på 0,6 prosent gir dette en årslønnsvekst på 3,0 prosent før bidrag fra lønnsglidningen i 2019. I hovedoppgjøret for 2018 i Oslo kommune ble det avtalt et generelt tillegg fra 1. mai 2018 på 1,75 prosent eller minimum kr 7 700 per år. I tillegg kommer sentrale lønnsmessige tiltak på 0,53 prosent med virkning fra 1. mai 2018. Det ble satt av midler til lokale forhandlinger på 0,96 prosent av lønnsmassen, med virkning fra 1. august 2018. I mellomoppgjøret i Oslo kommunemellom Oslo kommune og Kommuneansattes Hovedsammenslutning ‑ Oslo (KAH), Unio og YS kommune, kom partene etter forhandlinger til enighet om et tillegg på lønnstabellen fra 1. mai 2019 på 2,62 prosent eller minimum 12 000 kr. Det ble konflikt mellom Oslo kommune og Akademikerne den 24. mai. Den 27. mai kom partene til enighet. Medlemmer av Akademikerne og tilsluttede forbund fikk et tillegg på lønnstabellen fra 28. mai 2019 på 2,62 prosent eller minimum 12 000 kr. For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato er avtalt. Kommuneansatte i alt På grunnlag av lønnsstatistikk for 2018 og tarifftilleggene i 2018, er årslønnsveksten fra 2017 til 2018 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer, beregnet til 2,9 prosent. Sentrale tillegg i 2019 utgjør om lag 3,0 prosent per dato og om lag 2,0 prosentpoeng i årslønnsveksten 2018-2019. Sammen med overheng til 2019 på 0,7 prosent gir dette en årslønnsvekst på 2,7 prosent før bidrag fra lønnsglidningen i 2019. Kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte På grunnlag av lønnsstatistikk for 2018 og tarifftilleggene i 2018, er årslønnsveksten fra 2017 til 2018 for kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte beregnet til 3,0 prosent. Sentrale tillegg i 2019 utgjør om lag 3,0 prosent per dato og om lag 2,0 prosentpoeng i årslønnsveksten 2018-2019. Sammen med overheng til 2019 på 0,7 prosent gir dette en årslønnsvekst på 2,7 prosent før bidrag fra lønnsglidningen i 2019. 1 Dette omfatter blant annet ansatte i e-verk, revisjon, vann- og avløp etc. | 1 |
maalfrid_ee1fe816010a3068b7ff5ca9f05c39e81bc386d7_98 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.911 | 98/147 ulike institusjoner. MBO-institusjonene tilbyr også videregående yrkesrettet opplæring for voksne (VAVO). Det fins to ulike studieforberedende opplæringsløp i Nederland: (HAVO), som utgjør allmennfaglig videregående utdanning, og wijs (VWO), som er et universitetsforberedende opplæringsløp. VWO- og HAVO-opplæringsløpene skal forberede elevene til høyere utdanning ved forskningsuniversitet (WO) eller høyskole (HBO). HAVO er imidlertid mer praktisk innrettet mot en spesifikk profesjon enn VWO, og fokuserer mer på tilegnelse av kompetanse gjennom praksis. VWO er et seksårig opplæringsløp mens HAVO varer i fem skoleår. De tre første årene av opplæringen utgjør et generelt undervisningsløp med kjernefag/fellesfag. Kjernefagene inkluderer nederlandsk og engelsk språk, matematikk, de interdisiplinære fagene mennesket og natur og mennesket og samfunn, kunst og kultur, og gymnastikk. I tillegg får alle studenter får veiledning om videre studier og karriereveier. Etter det treårige, generelle undervisningsløpet går elevene videre til «høyere» nivå av videregående opplæring. Både på HAVO og VWO velger elevene her en faglig profil eller fordypning. Det er fire faglige profiler som elevene kan velge mellom og disse er like for HAVO og VWO: har fokus på historie, kunst og utenlandske språk (i hovedsak fransk og tysk, men også spansk, russisk, arabisk, m.m.). Elever som velger denne profilen må ta ett ekstra utenlandsk språk i tillegg til matematikk A eller C. Fagklyngen forbereder til studier innen områder som sosialt arbeid, journalistikk, kommunikasjon, grafisk design, psykologi, sosiologi, og jus. har fokus på historie og økonomi. Elever som velger denne profilen velger mellom matematikk A eller B. Fagklyngen forbereder til studier innen områder som bedriftsøkonomi, HR, offentlig administrasjon, kommersiell virksomhet, økonomi for landbruk og miljø, etc. har fokus på biologi og naturvitenskap, og krever at man tar biologi- # og kjemifag. Elever kan også velge fag i fysikk, og denne profilen er opptakskrav for elever som ønsker å studere medisin i Nederland. Elever som velger denne retningen må ta matematikk A eller B, men B er anbefalt. Profilen overlapper i stor grad med og teller også som sistnevnte i senere søkeprosesser dersom valgfagene inkluderer både fysikk og matematikk B. | 2 |
maalfrid_afc15c194958a6684de80b4fbb5473744629784a_8 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.688 | Plasseringer i verdipapirer: Sertifikater og Obligasjoner Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Utlån 2 Disponert utlån til publikum Av dette: Nettoresultat av premier og erstatninger mv. Antall enheter Forvaltningskapital Herav: Total gjeld Egenkapital Fordringer på utlandet Av dette: Disponerte utlån til publikum i prosent av forvaltningskapitalen Innskudd fra publikum i prosent av forvaltningskapitalen Utenlandske eierandeler i prosent av total i prosent av forvaltningskapital Nettoresultat av premier og erstatningenprosent av forvaltningskapital 0,10,00,00,0 'Verdipapirer som er omløpsmidler er 01.01.99 vurdert til markedsverdi (jf. Regnskapsloven), og er ikke direkte sammenlignbare med tidligere Utlån i alt fratrukket spesifiserte tapsavsetninger. | 1 |
maalfrid_e199b09a183788b08326b06b2ce54e91a3af6273_0 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.769 | Sub-project 4 in: The Potentials of and Limits to Adaptation in Norway (PLAN) Knut Bjørn Stokke, 03.09. | 1 |
maalfrid_aa6b8120026e7bc42ff56d88ce6e39d8b9d3b07f_56 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.704 | Kvalitetssikring (KS1) av KVU for Voss – Arna Terramar, Oslo Economics Side 58 av 64 12. Kilde: Statens vegvesen, Oslo Economics og Terramar Som gjennomgangen ovenfor viser, er netto nåverdi av de prissatte effektene negativ for alle konseptene. Våre vurderinger av de ikke-prissatte virkningene omfatter de samme temaene som i KVU-en, med den forskjell at vi også inkluderer vurderingen av sårbarhet for vei, trafikale virkninger i anleggsperioden, fremkommelighet på vei og regionale virkninger/samfunnsøkonomisk mernytte som ikke-prissatte effekter. Våre vurderinger er basert på analysene gjort i KVU-en, samt på innspill fra interessenter. For en nærmere beskrivelse viser vi til vedlegg 3. Til forskjell fra KVU-en har vi som nevnt over benyttet den såkalte pluss-minusmetoden, der virkningene vurderes utfra betydning og omfang som gir samlet konsekvens. Det er benyttet en ellevedelt skala, fra (+ + + + +) til (- - - - -), i en sammenligning med nullalternativet. Vurderingen er gjort på et overordnet nivå, gitt den kunnskapen man har på plannivået man legger seg på i en KVU. I motsetning til KVU-en har vi i den samlede vurderingen også lagt vekt på eventuelle positive virkninger. I tabellen nedenfor presenterer vi vår vurdering av de ikke-prissatte virkningene for de ulike konseptene. | 1 |
maalfrid_8fd49ee4b60cd5d1730ff4039a8845e2677a5fa6_3 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.579 | Allment og uspesifisert 161 083 159 377 154 707 161 125 160 665 Sykdom i fordøyelsesorganene 166 973 161 784 149 649 174 295 168 940 Hjerte- og kar sykdommer 173 143 156 907 158 047 172 365 160 597 Muskel-/skjelettlidelser 1 255 387 1 184 280 1 170 408 1 333 364 1 302 529 Sykdommer i nervesystemet 129 454 125 034 127 104 144 251 142 844 Psykiske lidelser 475 819 450 339 443 799 522 494 514 360 Sykdommer i luftveiene 204 800 277 859 241 434 266 845 348 626 Svangerskapssykdommer 171 265 342 806 710 Andre lidelser 225 550 228 168 230 631 259 763 241 934 Ukjent 3 234 3 969 3 224 4 936 4 219 Rapportnavn: SYFRA560 Legemeldt sykefravær etter diagnose og bosted. Kvartal Kilde: Nav. | 0 |
maalfrid_094640c3318594862144f74534460fbf66a33539_386 | maalfrid_toll | 2,021 | en | 0.937 | Rolled, extruded or drawn products, in coils, which have a uniform solid cross-section along their whole length in the shape of circles, ovals, rectangles (including squares), equilateral triangles or regular convex polygons (including "flattened circles" and "modified rectangles", of which two opposite sides are convex arcs, the other two sides being straight, of equal length and parallel). Products with a rectangular (including square), triangular or polygonal cross-section may have corners rounded along their whole length. The thickness of such products which have a rectangular (including "modified rectangular") cross-section exceeds one-tenth of the width. d. Flat-surfaced products (other than the unwrought products of heading 79.01, coiled or not, of solid rectangular (other than square) cross-section with or without rounded corners (including "modified rectangles" of which two opposite sides are convex arcs, the other two sides being straight, of equal length and parallel) of a uniform thickness, which are : - of rectangular (including square) Heading 79.05 applies, , to plates, sheets, strip and foil with patterns (for example, grooves, ribs, chequers, tears, buttons, lozenges) and to such products which have been perforated, corrugated, polished or coated, provided that they do not thereby assume the character of articles or products of other headings. e. Hollow products, coiled or not, which have a uniform cross-section with only one enclosed void along their whole length in the shape of circles, ovals, rectangles (including squares), equilateral triangles or regular convex polygons, and which have a uniform wall thickness. Products with a rectangular (including square), equilateral triangular or regular convex polygonal cross-section, which may have corners rounded along their whole length, are also to be considered as tubes and pipes provided the inner and outer cross-sections are concentric and have the same form and orientation. Tubes and pipes of the foregoing cross-sections may be polished, coated, bent, threaded, drilled, waisted, expanded, cone-shaped or fitted with flanges, collars or rings. 1. In this Chapter the following expressions have the meanings hereby assigned to them : a. Metal containing by weight at least 97.5 % of zinc. b. Metallic substances in which zinc predominates by weight over each of the other elements, provided that the total content by weight of such elements exceeds 2.5 %. c. Dust obtained by condensation of zinc vapour, consisting of spherical particles which are finer than zinc powders. At least 80 % by weight of the particles pass through a sieve with 63 micrometres (microns) mesh. It must contain at least 85 % by weight of metallic zinc. - Zinc, not alloyed : .1100 - - Containing by weight 99.99 % or more of zinc.......... 0 kg .1200 - - Containing by weight less than 99.99 % of zinc......... 0 kg .2000 - Zinc alloys..................................................................... | 1 |
maalfrid_adc92ea9e02433b51232a1002914aac0afc58ce1_13 | maalfrid_helsenorge | 2,021 | no | 0.481 | Pasient-og brukarombodets utfordring i forhold til dei kommunale helse-og omsorgstenestene er å koma i kontakt med pasientar, brukarar og tenesteytarar. Vi vil prøve å auke aktiviteten mot desse. Vi oppmodar alle som kjenner til tilhøve der det er pasientar eller brukarar som har behov for bistand i sin dialog med tenesteyter, til å informere om ordninga. Samhandlingsreforma og korleis dette arbeidet utviklar seg vidare i vårt fylke er noko vi fortsatt må ha fokus på. I 2012 meiner vi den manglande auken i tal førespurnader kan skuldast ein positiv effekt av samhandlingsreforma. Likevel er det med vel garantert at det også vil kome førespurnader frå pasientar og brukarar som har opplevd ei negativ endring etter denne reforma, å tru noko anna er vel å tru på julenissen. Det er stor skilnad på kor arbeidskrevjande dei ulike førespurnadane vi mottek er. Mange blir i stand til å ta saka si vidare på eiga hand etter å ha hatt samtale på telefon eller ved vårt kontor. Vi gjev råd og rettleiing i forhold til dei spørsmåla som vert reiste. Nokre ønskjer berre å lufte tankane sine for ein uavhengig person, og finn at dette gjer at dei kan leggja det aktuelle bak seg. Pågangen ved kontoret vårt er stadig aukande utan at bemanninga aukar tilsvarande. Mellom anna av den grunn prøver vi i større grad enn før å hjelpa dei som tek kontakt til sjølve og skrive ned historia si. Ein slik arbeidsmåte er også med på å bidra til at dei rette opplysningane kjem med, det er tross alt dei som har hatt ein oppleving som best kan seta ord på denne. Når opplevinga er nedskriven, anten av den enkelte eller med vår bistand, vert denne sendt vidare til rette vedkommande. Dette kan vera ein kommune, eit sjukehus eller DPS, Fylkesmannen, NPE eller andre. Vi er kopimottakar for mange av dei som har søkt om erstatning frå NPE. Dette fordi mange av dei ynskjer hjelp til å kommentere dei ulike uttalene dei tek i mot undervegs i sakshandsaminga. Dette vært opplevd som nyttig, og ikkje minst lærerikt. I ein del tilfelle er vi med pasientane og brukarane i møter med tenestestadene. Dette kan vera der møtet er for å gjennomgå noko som har skjedd, eller det kan vera undervegs i behandlingskontakten. Erfaringa frå slike møter er god, og vi meiner dei er nyttige. Det er dei som tek kontakt med oss som avgjer om vi skal be om møte, det blir feil om vi pålegg dei dette. | 2 |
maalfrid_673553b2d766f28751febcd958eaf61417a8c0bd_25 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.635 | Tuboscope I/P Inc, Houston, TX 77051, US Onsagers Patentkontor - Defensor AS, Postboks 265 Sentrum, 0103 Oslo Inspeksjons-, besiktigelses-, skjønns-, overvåknings-, analyse- og prøvetagningstjenester, herunder slike tjenester angående borerør, produksjonsrør, fôringsrør, umonterte rør, rørskjøter, rørledninger og andre rørvarer. US, 25.02.98, 75/440,543 08.02. Brent International plc, Ridgeway, Iver Buckinghamshire SLO 9JJ, GB Bryns Patentkontor AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo Kjemiske belegningsmidler; kjemiske forseglingsmidler; kjemiske produkter for bruk ved metallbehandling; kjemikalier for å hindre korrosjon; kjemiske produkter for industriell bruk ved danning av belegningsmidler på metaller; kjemiske preparater for klargjøring av metaller for maling. GB, 08.11.97, 2150367 08.02. | 1 |
maalfrid_c93bf3d7c0cdc367d6f49f9e3fc8126309f16aad_27 | maalfrid_husbanken | 2,021 | no | 0.918 | Bruken av startlånsordningen har økt de senere årene samtidig som bankenes boliglånspraksis er strammet til. Dette kan ha ført til at nye grupper har søkt til startlånsordningen, men utredningen finner ikke klare indikasjoner på at bruken av startlånsordningen har endret seg som følge av innstramning i bankene. Situasjonen i økonomien gjør nå at Finanstilsynet arbeider for å redusere veksten i boligprisene og husholdningenes gjeld. Veksten i bruk av startlån trekker i motsatt retning, men det er høyst usikkert hvor sterk effekten av startlånsordningen er. Hvis man strammer inn kravene for å tildele startlån, vil man redusere oppnåelsen av boligsosiale mål. Utredningen finner imidlertid ikke grunnlag for å tallfeste samfunnsøkonomisk nytte eller kostnader ved startlånsordningen, og heller ikke for å vurdere om egenkapitalkrav for startlån vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Basert på innrapporterte tall er avslagsandelen på startlån 37 prosent. Totalt antall søknader på startlån var 14 928, hvorav 5 556 søknader fikk avslag. Dette er en økning på fem prosent i forhold til tilsvarende periode i 2010. Tallene viser at 60 prosent av søknader som ble avslått, gjaldt søkere som hadde manglende betjeningsevne. Samme person kan søke om startlån flere ganger til samme kommune. Søknadene kan gjelde ulike boliger, og registreringen av slike forløp varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner registrer avslag hver gang, mens andre lar saker stående åpent og registrerer utfall bare én gang. Av de 5 556 avslagene var det 4 945 unike avslag. Tallene viser at antall startlånmottakere som har mottatt tilskudd har gått ned fra 993 i 2010 til 977 i 2011. Det er også en liten nedgang i antall med startlån, tilskudd og bostøtte fra 332 i 2010 til 315 i 2011. Startlån, tilskudd og bostøtte sammen er i stor grad rettet mot de mer vanskeligstilte enn en vanlig husholdning som etablerer seg på boligmarkedet for første gang. Dette utgjør ca. tre prosent av alle saker i 2011. | 2 |
maalfrid_f52d7d30d1407ffd75b1cb455993beef8ee27bf0_57 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.43 | (54) Watch hand sets (51) 10-07 (72) Emmanuel Gueit, 23, rue de la Terrassiere, 1207 GENÈVE, Sveits (CH) (30) 2013.12.20, CH, 140343, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14 (55) 13.1 13.2 13.3 13.4 13.5 13.6 13. | 0 |
maalfrid_f0a16672655c63f3a36208c8d9e91edcd2a6a59d_15 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | et | 0.372 | Sámediggi almmuhii ođđa neahttasiiddu álgo geahčen 2017. Neahttasiidu lea ráhkaduvvon ovttas Netlife Research AS:in. 2017:s ledje 180 094 galledeami neahttasiiddus. Dat lea olles 35 % lassáneapmi. 2016:s ledje 133 033 galledeami Sámedikki neahttasiidui. Ledje 95 831 sierranas geavaheaddji dan ektui go ovddit jagi ledje 76 401 sierranas geavaheaddji. Dat mearkkaša 25 % lassáneapmi. Siidočájehemiid lohku lassánii maid 31 proseanttain 492 839 rájes 375 705 rádjai. Juohke geavaheaddji siidočájeheapmi lea sullii nu mo ovdal. Statistihkka čájeha ođđa geavaheaddjit lasihit johtolaga. Dat mearkkaša ahte gaskamearálaš geavaheaddji geavaha seamma ollu áiggi neahttasiiddus go ovdal, muhto mii leat ožžon ollu eanet geavaheddjiid. Johtolat boahtá vuosttažettiin ohcanmohtoris (Google) ja doppe mii oažžut sullii beali min galledemiin. Mii oaidnet 20 % johtolatlassáneami sosiála mediain. Go guoská min sisdollui, de lea ovdasiidu eanemus bivnnut ja dat dahká su. 27 % buot johtolagas. Dasto boahtá "Doarjagat ja stipeanddat" nubbin su. 3 proseanttain johtolagas. Goalmmát ja njealját sadjái bohtet válgasiiddut ja čáliheapmi jienastuslohkui. Dasto boahtá siiddu "Sámedikki birra" ja siidu "Lágideamit". Dát statistihkka čájeha ahte lea stuorra beroštupmi sisdollui, go johtolat juohkása miehtá hui ollu siidduid. Eai leat dušše moadde siiddu mat čájehit stuorra johtolaga. Go guoská geografiijii, de lea čielgasit Norgga johtolat mii lea stuorámus ja dahká 92 % buot galledemiin. Dasto boahtá Ruoŧŧa (2 %), USA (1,2 %) ja Suopma (1 %). Go mii geahččat Norgga dárkilat, de mii oaidnit ahte johtolat Finnmárkkus dahká 33 % johtolagas ja Oslo fas 20 %. Dasto Romssa fylka 11 % ja Nordlánda 6 %. Go guoská neahttalohkkiid geavaheapmái, de mii oaidnit ahte 40 % geavahit Chrome ja 22 % fas geavahit Safari. Explorer lea goalmmát sajis 17 proseanttain ja Firefox 8 proseanttain. Mis lea ain eanaš min johtolagas desktopas, muhto dat rievdá mieđaid mieđaid. 2017:s lei 67 % desktopas mii lea njiedjan 74 proseanttas 2016:s. Sivvan dasa lea mobiila ovttadagaid lassáneapmi mas mis lea lassáneapmi 25 prosentii 19 proseanttas 2016:s. Breahtat leat leamaš dássidat su. 6,5 % goappašiid jagiid. Sámediggi geavahan Facebook, Twitter, Instagram og YouTube. Liikoncoahkkalemiid ovdáneapmi: 1.1.2017: | 2 |
maalfrid_d8851a2fd3193922f396b8e901da46ff7f97b404_204 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.945 | The regulatory regime in the AIFM Directive reflects a mixture of objectives, from concerns about systemic risk, to investor protection and empowering investor-led governance, to market integration in the EU. The mixture of objectives reflects the difficult political process that has been taken to allow the regulatory regime to materialise. Ferranpoints out that many voices at both European and international levels have pointed out the need for hedge funds to be regulated but the remoteness of regulation was due to the power of industry resistance. The crisis provided an opportunity for the political resistance to give way but the ultimate regulatory regime is fraught with compromises and a fundamental lack of clarity about its goals. She opined that '[f]rom its inception, the EU's post-crisis agenda with respect to the regulation of alternative investments was . . . dogged by lack of clarity about the underlying goals'.However, the authors are of the view that although it is understandable that the regulatory regime encompasses many objectives and approaches, the mixture of objectives has confused the use of regulatory strategies. First, we are concerned that the key objective of supervisory oversight for systemic stability, which has justified regulatory extension to the alternative investment fund sector, is being compromised. Article 37(9) allows non-EU AIFMs to be exempted from AIFM Directive provisions at the discretion of a Member State, and under ESMA scrutiny. These provisions uphold deviations from the AIFM Directive based on minimum compliance with investor protection provisions, but this means deviations may also be made in relation to microprudential or risk management regulations. Concerns in relation to financial stability and systemic risk oversight should entail the even application of microprudential or risk management regulation across all AIFMs operating in the EU, whether they are EU AIFMs or non-EU AIFMs duly authorised. It is queried whether a uniform approach to micro-prudential and risk management provisions would not be preferable if the concern is that AIFMs may have an impact on systemic risk. Nevertheless, one could argue that much of the regulation of internal control and liquidity management is meta-regulatory anyway, and so would regulatory supervision of the prudential position of exempt non-EU AIFMs necessarily add much to systemic risk monitoring? Further, although regulators have the power to impose leverage limitations and restrictions on investment in securitised products, it is doubted that regulators will exercise such powers as the imposition of such restrictions may send unduly worrying signals to investors and precipitate self-fulfilling prophecies for AIFMs. As the AIFM Directive is keen on enrolling investor governance, it is uncertain whether a backseat will be taken with respect to conduct of business supervision, 188 Investor protection in financial regulation Eilis Ferran, 'After the Crisis: The Regulation of Hedge Funds and Private Equity in the EU' (2011) European Business Organisation Law Review 380. Eilis Ferran, 'After the Crisis: The Regulation of Hedge Funds and Private Equity in the EU' (2011) European Business Organisation Law Review 380 at 397. | 1 |
maalfrid_98c010dfb5fcdb8a2c86a73b1ec31a037c7b6bbe_46 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.548 | Tabellen under viser verdivurdering for strekningen Nygård – kommunegrensa. | 2 |
maalfrid_0f30a80111ac8d3c0a39b6a570b30c3d164bed8f_42 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.722 | 216097 til 216105 Ni steinbrudd av varierende størrelse 216109 Liten demning som ligger sørøst på planområdet 216110, 111, 112-1 og 113 Flere steingjerder går innenfor planområdet. Noen går parallelt med eldre veifar og hulvei. De fleste steingjerdene går langs dagens grenselinjer, og på eldre flyfoto fra 1939 går de på grensa mellom innmark og utmark 216107 Rydningsrøys om ligger ved mulig tuft 216108 Mulig tuft ligger ca. 9 meter sørøst for rydningsrøys 216114 Rester etter det som trolig er husmannsplassen Röedsmyren. Restene består av en grop etter mulig kjeller, to steinmurer og to stolper (diameter: 30 cm). Mesteparten av murkonstruksjonen var forfalt og dekket av løsmasser, så det var vanskelig å bedømme utstrekningen. En høyspenttrase i sør kan ha ødelagt deler av husmannsplassen 216115 Grenestein som ligger på dagens grenselinje 216106 Fegate som ligger vest i planområdet, sør for E134 og nord for gang- og sykkelvei 216112-2 og 3 To vegfar som ligger inntil og går parallelt med steingjerde (216112-1). Vegfarene har et kasseformet preg, noe som trolig kommer av at det er brukt hest og kjerre der, hvor bredden på vognen vil skjære et kasseformet snitt ned i undergrunnen. Begge farene er merket av på kart fra 1914, og tolket som fra nyere tid 216116 Vegfar i hogstfelt, der deler er synlig. Da veifaret er merket av på kart fra 1914, er det tolket som fra nyere tid 216119 Større renne inn i fjellet (skjerp) Innenfor influensområdet er det skilt ut og verdisatt elleve kulturmiljøer: KM 1 Frydenhaug gård med hageanlegg gis . | 1 |
maalfrid_71a6b722681eccae4efd63cc66679e6d4d13942e_4 | maalfrid_uio | 2,021 | nn | 0.655 | Du vel bort eitt spørsmål , men ikkje a), b), c), d), h, k). Skriv ca 5-6 sider pluss f-strukturar. Ver merksam på at oppgåvene skal besvarast med pensumlitteraturen som utgangspunkt - det forhindrar naturlegvis ikkje at du også kan trekkje inn kunnskap frå andre kjelder. Hugs nøyaktige referansar til litteratur du viser til (f.eks. slik: Paaschehare 2001:139), og fullstendig litteraturliste til slutt. Til deg som ikkje har norsk som morsmål: I enkelte av svara dine kan du ha bruk for argument som er baserte på kva som er mogleg eller ikkje mogleg i norsk. Ikkje la deg hindre av at norsk ikkje er morsmålet ditt - uttrykk deg f.eks. slik: "Eg føreset at denne konstruerte setninga er (u)mogleg i norsk". (Om føresetnaden skulle vise seg å være feilaktig, er ikkje det så farleg - det er resonnementet som tel.) a) Forklar kort kva funksjonell struktur (f-struktur) er, og korleis han er forskjellig frå argumentstruktur (a-struktur) og konstituentstruktur (cstruktur). b) Forklar kva det vil seie at eit verb er passivt. c) Forklar kva det vil seie at LFG gjer greie for passiv med ein leksikalsk regel. d) Sjå på para av aktive og passive setningar (1)-(8). Foreslå leksikalske innførslar for alle (aktive og passive) verb slik dei er brukte her, med semantiske roller og syntaktiske funksjonar (sjå bort frå hjelpeverba). Kommenter eventuelle problem. (1) En sortkledd mann legger pengene på bordet (2) Pengene legges på bordet av en sortkledd mann (3) Vi snakket aldri om politikk (4) Det ble aldri snakket om politikk (5) Vi drakk vann (6) Det ble drukket vann (7) Retten fant henne skyldig i bedrageri (8) Hun ble funnet skyldig i e) Inneheld setning (9) eit passivt verb? Forklar. (9) | 2 |
wikipedia_download_nbo_Pygaerinae_142519 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.64 | * ''Allata'' * ''Caschara'' * ''Clostera'' * ''Coscodaca'' * ''Ginschachia'' * ''Gonoclostera'' * ''Metaschalis'' * ''Micromelalopha'' * ''Pterotes'' * ''Pygaera'' * ''Rosama'' * ''Rhegmatophila'' * ''Spatalia'' '''Pygaerinae''' er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Et karakteristisk trekk for de fleste av artene i denne gruppen er at bakkroppsspissen ender i en dusk av lange hår som hos hannen er todelt. Larvene er vanligvis hårete, hos de europeiske artene lever de på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae). Fil:Spatalia argentina01.jpg|thumb|left|300px| ''Spatalia argentina'' ************** Slekten ''Spatalia'' Hübner, 1819 – seks arter, den palearktiske sone. I Europa: *************** ''Spatalia argentina'' (Denis & Schiffermüller, 1775) ************** Slekten ''Allata'' ************** Slekten ''Ginschachia'' ************** Slekten ''Metaschalis'' ************** Slekten ''Pterotes'' ************** Slekten ''Caschara'' ************** Slekten ''Coscodaca'' ************** Slekten ''Rosama'' ************** ? Slekten ''Gluphisia'' Boisduval, 1828 – sju arter, usikkert om denne hører hjemme her. I Norge: ************** Slekten ''Pygaera'' Ochsenheimer, 1810 – bare en art: ************** Slekten ''Rhegmatophila'' ************** Slekten ''Gonoclostera'' ************** Slekten ''Micromelalopha'' * Markku Savela's sommerfugl-sider: * Mazzei, P., Reggianti, D. og Pimpinelli, I.: Moths and Butterflies of Europe and North Africa. Bildegalleri over europeiske arter. | 2 |
maalfrid_9a221741508d195d08ef6d8c669c01985dd29edc_86 | maalfrid_ssb | 2,021 | de | 0.245 | wolOWsx: ,4,44 0WWX ,11 -, c-NCAD ,Z)WML0 ,40011. pi LO : | 0 |
maalfrid_331ae3a765dd7a6aa5ecb557215805b70a0078fd_149 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.886 | I grove trekk kan løsmassene karakteriseres som sandig grusig steining materiale omkring en israndavsetning ved og en breelvavsetning nedenfor området kalt Sæ. Disse avsetningene er dominert av israndavsetningen tvers av dalen. Dette kan være en yngre avsetning som ligger over en eldre. NGU sin kartlegging og vurderinger gir grunn til å tro at en skrå lagdeling med litt varierende grovhet i lagene fra Sæ og utover mot fjorden. Det er all grunn til å vente at korngraderingen blir finere masser lenger ut i / ned mot fjorden og muligens også i større dybder under terreng. Materialet består av tydelige skrå lag av stein, grus og sand med grovere sammensetning dess nærmere opprinnelig israndavsetningen ved Sæ. Det finnes noen store blokker i avsetninga. Det ligg et stort massetak syd for elva på eiendommen Tveitane og Sæ. Den kvartærgeologiske beskrivelsen breelvavsetning som opprinnelig lå på tvers av dalen er blitt delt i to ved at elva Sima har erodert seg gjennom den opprinnelige ryggen. I randavsetningen som ble gravd ut av vannet ble avsatt på nytt som ei elveslette videre ut gjennom dalen. Deler av dette er det NGU karakteriserer som ressurs. Senere er det ned fjellsiden fra sør avsatt grove masser med mye stor stein og blokk som flomskredvifter og skred utover de opprinnelige sand- og grusavsetningene. Dette kan gi et betydelig grovere steining topplag over de mer slake hovedlag fra den først nevnte israndavsetning. I forekomsten er det to massetak på sørsiden av elva. Det vestligste av disse ble startet i de sorterte sand og grusmassene i elveavsetningen, men drives i dag i en grov flomskredvifte med stein og blokk som er avsatt ut gjennom Storefossgila. Dette gir en betydelig usikkerhet mht de geotekniske egenskaper og hvor komplisert en detaljert geoteknisk undersøkelse kan bli. | 2 |
maalfrid_6187a377868d2d39f8aed86d32f31efd4adead32_0 | maalfrid_sykehusinnkjop | 2,021 | no | 0.342 | Org.nr.: 983 658 776 Kontaktperson: Bård Skage, e-post 01.09.2017 Helse Midt-Norge RHF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Org.nr.: 991 324 968 Kontaktperson: Mona K Stainsby, e-post 01.09. | 1 |
maalfrid_93ae5ad1e337b36df035a347ecdf5c513da1fa63_107 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.882 | Vedlegg 14 Vest-Agder Energiverk, Side 5 rutinebeskrivelser for hvordan kontostrengen skal brukes for å sikre en god oversikt og kontroll over kostnaden ved de forskjellige virksomhetsområdene. De budsjettansvarlige (ca 80) presenterer månedlige rapporter til sin divisjonssjef. Budsjettansvarlig er definert som en person med ansvar for en eller flere konti. En periodisert rapport over resultatet blir fremlagt for styret hvert kvartal. Budsjettprosessen kan deles inn i følgende delprosesser: 1. Kvartal: Målprosess 2. Kvartal: Grovbudsjett / fellesfunksjoner (presenteres for kundene dvs de andre divisjonene) 3. Kvartal: Detaljert budsjett (Divisjonen) 4. Kvartal: Godkjenning Vest-Agder Energiverk budsjetterer med utgangspunkt i forventet aktivitetsnivå. Gitt aktivitetsnivået setter hver budsjettansvarlig (kontorleder) opp et delbudsjett. Rapporter som sammenstiller budsjett med regnskap blir gitt til hvert kontor hver måned. Fakturadato blir brukt som hovedkriteriet for periodisering. Akonto og internfordeling av inntekt etter nøkler blir periodisert hvert kvartal. Inntekten splittes på forskjellige konti for energi salg og salg av overføringstjenester hvert kvartal. Ikke-avregnet inntekt føres på konto for akonto-inntekt, som utlignes (motposteres) ved produksjon av selve avregningen Posteringbilag for energisalg og salg av overføringstjenester produseres i hovedsak av KIS (og litt i Handel MA). Posteringsbilaget føres manuelt inn i regnskapssystemet. Frem til 1994 ble ikke anleggsbidrag spesifisert i anleggsregisteret. Fra 1994 er alle investeringer bruttoført. Prinsipp for anleggs bidrag: Anleggstilskudd = Anleggskost- (60% til 40 % av kapitalisert inntekt) | 1 |
wikipedia_download_nbo_Nissan_21709 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.923 | '''Nissan Motor Co., Ltd.''' (japansk: 日産自動車株式会社) er et japansk bilmerke, stiftet i 1933 som '''Jidosha Seizo Co., Ltd.''' (engelsk: ''Automobile Manufacturing Co., Ltd.'') I 1934 ble navnet forandret til nåværende navn. I 1934 tok Nissan kontroll over DAT, et firma hvis historie går tilbake til 1911, og som bygde de første Datsun bilene i 1932. Nissan var en periode Japans nest største bilprodusent, etter Toyota, men har blitt tatt igjen av Honda, og er altså nå på tredjeplass. * Nissan E-NV200 (Evalia) '''4x4''' '''Vare-/Lastebiler''' * Nissan 200SX (''Silvia'') Tidligere distributør Nissan Norge ble stiftet 27. juli 1990 og tok fra 29. september samme år over som ny importør og distributør. De eies av det japanske handelshuset Marubeni Corporation. Nissan (da som Datsun) kom til Norge allerede i 1960, da noen eksemplarer av Datsun Bluebird ble importert som et prøveprosjekt. Importselskapet A/S Inor ble startet i 1965. Fra årsskiftet 2005/2006 ble Nissans importørvirksomhet overdratt til Nissan Nordic Europe Oy, heleid datterselskap av Nissan Europe SAS. NNEs virksomhet styres fra hovedkontoret i Esbo i Finland, med regionkontor i Norge, Danmark, Sverige, Finland og Estland (for de tre baltiske landene). Det norske kontoret ligger i Asker. | 2 |
maalfrid_7d58e246205ccb1f2fa8dbf91c8c6de49f1cd7be_31 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.128 | 1 Folla Nord- Helgeland Sør- Helgeland I alt 1000 stk. 1000 stk. 1000 stk. 1000 stk. 1000 stk 1000 stk. 1000 stk. 1928 2 927 31 067 3 780 65 887 I 103 39 829 1929 3 843 38 956 5 509 409 I 288 932 50 937 1930 1 776 36 592 2 514 136 663 442 42 123 1931 1 510 18 921 237 86 923 409 22 086 1932 I 259 26 541 923 40 485 300 29 548 1933 1 807 20 516 I 16 17 231 157 22 844 1934 I 127 20 148 I 129 8 154 82 22 648 1935 I 234 13 280 65i 3 6o 47 15 275 1936 I 545 13 452 258 9 65 47 15 376 1937 2 397 22 488 587 13 150 100 25 735 Gj.sn. 1928-37 . . År Nord- Trondel. fylke Sol.- Trondel. fylke Trondelagen i alt Sunnmore Romsdal Nrordmore More og Romsdal i. alt woo stk. 1000 stk. 1000 stk. 1000 stk. 1000 stk. 1000 stk. 1000 stk. [928 2 045 2 502 4 547 1 739 802 2 179 4 720 [929 I 334 2 240 3 574 I 053 865 1 869 3 787 [930 I 176 I 165 2 341 2 666 1 373 I 786 5 825 [931 2 840 I 319 4 159 950 927 650 2 527 [932 I 688 871 2 559 I 042 797 330 2 169 [933 542 393 935 499 355 240 I 094 [934 124 120 244 665 239 176 1 o8o [935 79 75 154 731 208 117 I 056 [936 no 178 288 392 69 57 518 [937 303 470 773 489 199 215 903 3j.sn. Sogn og Fjordane Bergen Hordaland Rogaland Vest-Agder I alt for S syd tad woo stk. 1000 stk. 1000 stk. 1000 stk. 1000 stk. 1000 stk. 1928 . . . . 215 ____ ____ 83 ____ 298 1929 . .. . 107 3 I 35 — 146 1930 . ... 219 — — 82 301 1931 ... . 142 — — 53 — 195 1932 .... 101 — 67 i68 1933 .... 76 — — 43 n9 1 934 • • • • Ioo — — i6 1'6 1935 . ... 51 7 2 18 - 78 1936 . ... 97 26 24 147 1937 .... 90 — — 90 Gj.sn. | 0 |
maalfrid_f20bbc3631062b092f38aa531939cac12c66ed19_45 | maalfrid_kulturradet | 2,021 | no | 0.754 | likevel velger å si noen ord om kvinner som komponerer og deres livssituasjon i dag, så er det fordi (til tross for at jeg ikke vil at det skal være sånn) det fremdeles skapes et kunstig skille mellom komponister, altså menn som komponerer, og kvinneligekomponister, altså kvinner som komponerer. Idet man skal beskrive situasjonen for norske komponister som er kvinner, er det lett å ty til to unyanserte overforenklinger. Den ene er å svartmale den faktiske situasjonen: Kvinner er underrepresentert, vi får ikke være med på festivaler, musikken gjemmes bort på egne lukkede arrangementer kun for kvinner etc., men jeg ser det som lite fruktbart å lage et bilde av situasjonen hvor all motgang kvinner som komponerer støter på, er knyttet til deres undertrykthet som kjønn. Den andre overforenklingen er å beskrive situasjonen som problemfri, altså at vi har akkurat de samme mulighetene som menn, at vi absolutt får være med på festivaler og at vi er godt representert i høyt profilerte konserter, men jeg ser det heller ikke som fruktbart å nekte for at noen av de problemer kvinner møter som komponister, er knyttet til kjønn. På den ene siden lever vi i et hjørne av verden hvor kvinner i stor grad kan velge hvilke individuelle løsninger som er best for dem selv, og på den andre siden lever vi ikke i et fullstendig likestilt samfunn. Faktum er at jeg, som norsk komponist og kvinne, i veldig liten grad føler meg forskjellsbehandlet i mitt daglige arbeide som komponist. Jeg har nok å gjøre, jeg har god kontakt med musikere, og jeg møter sjelden rare holdninger til kvinner som komponerer fra dirigenter og ensembler. Det er, som det heter, en helt naturlig ting at en kvinne kan uttrykke seg også gjennom skrevne partiturer. I enkelte sammenhenger burde det til og med være en fordel å være kvinne. Hvis vi tenker oss en arrangør med et bevisst forhold til like muligheter for menn og kvinner, vil vedkommende sørge for at kvinner som komponerer, er deltagende i de arrangementer vedkommende har ansvar for. Hvis flesteparten av arrangørene i Norge tenker på en slik måte, vil den lille andelen av NKFs medlemmer som tilfeldigvis er kvinner, ha en stor fordel av at vi er så få. Det burde altså i prinsippet være flere muligheter for kvinner enn for menn for å få sine verk framført. Nå er det likevel ikke mitt inntrykk at det er slik. | 2 |
maalfrid_905ff532df9bce1ba11b240ffcb02b20f3489563_1172 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.812 | Utland – allment om en person er bosatt/et selskap er hjemmehørende i Norge eller utlandet Lignings-ABC 2006 1139 anleggsbrakker ikke anses som bolig i denne sammenheng. Hotellrom og lignende regnes som bolig dersom bruken fremstår som bruk av bolig. Videre anses som bolig enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig av skattyteren eller andre selv om den ikke har innlagt vann eller avløp. Boenheter med innlagt helårs vann og avløp, men som i henhold til en reguleringsplan ikke kan benyttes som helårsbolig på utflyttingstidspunktet skal i utgangspunktet ikke anses som bolig, se sktl. § 2-1 (6) bokstav a. Benyttes slike enheter faktisk som bolig, regnes disse likevel som bolig. Boenhet som skattyter har anskaffet minst fem år før det året han flytter ut og som ikke har vært benyttet som skattyterens egen eller hans nærståendes bolig i løpet av de siste fem årene før det året han flytter ut, se sktl. § 2-1 (6), regnes ikke som bolig. Dette gjelder for eksempel: – bolig som kapitalplasseringsobjekt/utleieobjekt, og/eller – bolig som rent faktisk har vært brukt som fritidsbolig For eksempel vil en toromsleilighet i Oslo anskaffet rett før utflytting med tanke på bruk som fritidsbolig under ferieopphold i Norge, innebære at skattyter anses å disponere bolig i Norge etter utflytting. Er leiligheten anskaffet minst fem år før det året han flytter ut og faktisk vært benyttet som fritidsbolig i minst fem år før det året han flytter ut, innebærer det at skattyteren ikke anses å disponere bolig i Norge. Kjøper skattyter en bolig som han tidligere har disponert gjennom indirekte eie, f.eks. gjennom et AS, og han både før og etter kjøpet har brukt boligen som fritidsbolig, skal også den tiden han har eid boligen indirekte, regnes med ved vurderingen av om skattyter har anskaffet boligen mer enn fem år før det år han tar fast opphold i utlandet. 2.4.1 Personer som har bodd i Norge mindre enn 10 år For en person som har bodd i Norge i mindre enn 10 år opphører skattemessig bosted i Norge når alle følgende vilkår er oppfylt: – personen har tatt fast opphold i utlandet, og – personen ikke har oppholdt seg i Norge mer enn 61 dager i inntektsåret, og – personen eller hans nærstående ikke disponerer bolig i Norge. Oppfylles alle tre vilkårene innenfor samme inntektsår, faller skattemessig bosted bort fra det seneste av de to tidspunktene i dette året hvor disposisjonsretten til boligen opphører eller skattyteren tar fast opphold i utlandet. Oppfylles vilkårene i forskjellige inntektsår, er tidspunktet for opphør av skattemessig bosted avhengig av i hvilken rekkefølge og i hvilket inntektsår vilkårene oppfylles. Har vedkommende i et inntektsår både tatt fast opphold i utlandet og oppgitt boligen, men ikke oppfyller kravet til tillatt opphold i Norge før i inntektsåret etter (eller et senere år), faller skatteplikten bort fra og med 1. januar i det året kravet til tillatt opphold i Norge oppfylles. Har personen i et inntektsår både oppgitt boligen og oppfylt kravet til opphold i Norge, men ikke tar fast opphold i utlandet før inntektsåret etter, faller skatteplikten bort fra og med det tidspunkt i inntektsåret hvor vedkommende tar fast opphold i utlandet, forutsatt at vedkommende også i dette inntektsåret oppfyller kravet til tillatt opphold i Norge. Tilsvarende gjelder om vedkommende tar fast opphold i utlandet og oppfyller oppholdskravet i et inntektsår, men ikke oppgir boligen før i det neste inntektsåret (eller et senere inntektsår). Skattyter kan aldri anses utflyttet så lenge han disponerer bolig i Norge. 2.4.2 Personer som har bodd i Norge minst 10 år For personer som har bodd i Norge minst 10 år opphører skattemessig bosted etter sktl. § 2-1(3) bokstav b tidligst etter det tredje inntektsåret etter det inntektsåret skattyter tok fast opphold i utlandet. For hvert av de tre årene etter det året skattyter har tatt fast opphold i utlandet, må han godtgjøre at han ikke har disponert bolig i Norge og oppholdt seg her mer enn 61 dager. | 1 |
maalfrid_9ab8590476ffd477c9b998d834a4ae97ad6282e0_1 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.812 | kvalitetskontroll, pålitelighet, vedlikehold, sikkerhet, sårbarhet, prestasjonsmåling, informasjonssystemer, produksjonsøkonomi. Forelesninger, øvinger, prosjektarbeid. Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår skriftlig avsluttende eksamen 50 %, prosjektarbeid 30 % og semesterprøve 20 %. Resultatet for delene angis i %-poeng, mens sensur for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. Andersen, Rolstadås, Schjølberg: Produksjons- og driftsteknikk, samt utdelt materiell. Mappeevaluering Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel SKRIFTLIG EKSAMEN 13.12.2004 09.00 50/100 A ARBEIDER 30/100 SEMESTERPRØVE 20/100 A Faglærer: Professor Knut Sørby, Professor Einar Halmøy, Professor Henry Sigvart Valberg Koordinator: Professor Knut Sørby Uketimer: Vår: 3F+2Ø+7S = 7.50 SP Tid: F on 12-13 VG1 Ø on 13-15 VG1 F to 13-15 VG1 Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Øvinger Studentene skal tilegne seg kunnskaper om bearbeidingsprosesser og -utstyr som anvendes i produksjon av maskintekniske produkter. Det legges vekt på å forklare hvordan produktenes kvalitet påvirkes av grunnleggende forhold i prosessene samt hvordan tilfredsstillende produksjonsbetingelser oppnås. Grunnleggende kunnskaper i materialteknikk. Bearbeidingsprosesser anvendt ved støping, smiing, ekstrudering, trekking og plateforming. Sammenføyning og lagvis tilvirkning av produkter i industrielle materialer. Materialavvirkende prosesser som fresing, dreiing, sliping, laserskjæring, elektroerosjon og vannstråleskjæring. Grunnleggende trekk ved maskiner og utstyr som anvendes i bearbeidingsprosessene. Forelesninger, gruppearbeid, regne- og laboratoriearbeid. Det skal arbeides med tre caseoppgaver som utgjør 30 % av sluttkarakteren for emnet. S. Kalpakjian og S. R. Schmid: Manufacturing Processes for Engineering Materials. Skriftlig/Arbeider Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel SKRIFTLIG EKSAMEN 06.06.2005 09.00 70/100 A ARBEIDER 30/100 Faglærer: Førsteamanuensis Tom Fagerhaug, Professor Bjørn Andersen Koordinator: Professor Bjørn Andersen Uketimer: Vår: 2F+3Ø+7S = 7.50 SP Tid: F fr 8-10 VG1 Ø ti 16-19 VG1 Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Øvinger Dels utvikle en teoretisk forståelse for og oversikt over sentrale ledelsestermer hos studentene, dels gi studentene praktisk innsikt i industriell anvendelse av verktøy for kvalitets- og prestasjonsledelse. Emnene TPK4100 Produksjons- og driftsteknikk eller tilsvarende kunnskaper. Emnet vil dekke en naturlig progresjon gjennom følgende temaer (basert på en helhetlig modell for prestasjonsbasert ledelse): Business excellence-modeller, prestasjonsbasert interessentanalyse, ledelsesplanlegging og ensretting av organisasjonen (hoshin kanri), forretningsprosess-orientering, prosesskartlegging, selv-evaluering, utvikling av system for prestasjonsmåling, definering av prestasjonsindikatorer for ulike sektorer og prosesser, utvalgte kvalitetspriser og deres kriterier, analyse av forretningsprosesser, grunnleggende forbedringsforståelse, PUVI-/SUVI-sirklene, ulike forbedringsverktøy (for eksempel benchmarking, business process reengineering), balansert målstyring. Disse temaene vil illustreres med eksempler fra anvendelser innen produksjon, vedlikehold, logistikk og andre relevante emner i studieretningen. | 1 |
maalfrid_e9d992c44d916cca7e867404a09a0f6cdc11d031_147 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.409 | 840-889 Overføringer mv., egne saarbedri overføringer) 790-7997— 600-799 Salg eiendom 800-809 og trygdeforvaltningen 810-819 herredskommuner, felleskommunale saarbedr./ overføringer) | 0 |
maalfrid_8933034bbb4b77e58861c1779d1681e3ebc781d3_16 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.934 | of the events in the international or home country media. Generally the international event itself has a formal set of goals and objectives set by the intergovernmental decision or sometimes by the sponsoring international organization. The NGOs, however, work in both the formal and the informal political process, and their political participation ranges across a spectrum of activities. In addition to paying attention to the governmental process, what attention do NGOs pay to the development of linkages between different parts of the global community? In this section the questionnaire sought to determine what were the crucial measures of success of the impact of the NGO on the international event and how this impact may affect the post-conference activities of the NGO. The fifth chapter contributes to an examination of the impact of the current international NGO process on the creation of an alternate system for civil global governance. How would NGOs choose to participate in international events if financial resources were increased or time constraints were reduced? The questionnaire posed a number of options, seeking to understand the degree to which NGOs were trying to impose themselves onto the existing international intergovernmental process, and the degree to which they were trying to create a new mode of governance. This is a summary of the findings and implications for democratizing the participation of NGOs in future intergovernmental conferences. Within the four data based chapters the report has adopted a rather uniform three part format to analyze each question: (1) a summary of the question as it appeared to the respondent along with a minimum amount of contextual background; (2) the major messages of the statistics accompanied with appropriate graphic presentations; (3) a breakdown in bullet format of the outstanding trends or variances in responses to the major messages by the key independent variables. This approach was adopted to present the data on NGO perceptions in a rather neutral fashion, allowing the reader maximum flexibility to interpret the data. There are three annexes: the first contains the original questionnaire; the second a methodological note; and the third contains details on the demographics of the sample. Chapter endnotes 1. Wangari Maathai, 'Implementing Sustainable Development - the Green Belt Movement,' in Valuing the Environment: Proceedings of the First Annual Conference on Environmentally Sustainable Development. 30 September - 1 October 1993. World Bank, Washington, D.C.1994 2. Commission on Global Governance, Our Global Neighbourhood, Oxford University Press, 1995. 3. UNRISD, States of Disarray: The social effects of globalization. An UNRISD Report for the World Summit for Social Development. United Nations Research Institute for Social Development, 1995. 4. Our Global Neighbourhood, p 253. 5. Business and industry associations are eligible to apply for ECOSOC accreditation as NGOs. They are also included as a 'major group' in UNCED's Agenda 21. The Benchmark Survey was open to business groups. However, in acknowledgement of the vast discrepancies in power between the business and other NGO communities, a distinction is usually the lines made here by the Commission on Global Governance. 6. Our Global Neighbourhood, p 255. 7. Anthony Judge, Assistant Secretary General, Union of International Associations, letter to Riva Krut/ Benchmark Consulting, 25 October 1994. | 2 |
maalfrid_c120976e8a53c7d948e02274c67a1a50c31aab0b_66 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.227 | Samla utgifter Driftsutgifter Nybygg, anlegg mv. Overføringar til andre Utlån, gjeldsavdrag mv. UTGIFTER 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 Kongehuset.................................. 211 228 19 20 0 0 191 208 0 0 Regjeringa .................................... 346 347 346 347 0 0 0 0 0 0 Stortinget og underliggjande institusjonar ...... 1 786 1 941 1 394 1 374 209 354 183 213 0 0 Høgsterett .................................... 95 98 95 98 0 0 0 0 0 0 Utanriksdepartementet .............. 35 890 40 035 5 510 7 686 179 282 29 279 30 957 923 1 110 Kunnskapsdepartementet .......... 47 844 52 109 3 799 4 160 84 21 43 961 47 928 0 0 Kulturdepartementet .................. 12 460 12 790 3 160 3 160 39 32 9 262 9 599 0 0 Justis- og beredskapsdepartementet.......... 34 740 35 496 29 223 31 602 1 377 1 710 4 139 2 184 0 0 Kommunal- og moderniseringsdepartementet .. 172 049 176 469 4 965 4 862 1 122 1 696 165 962 169 911 0 0 Arbeids- og sosialdepartementet 62 493 43 353 23 387 23 927 689 549 11 171 11 033 27 246 7 844 Helseog omsorgsdepartementet ......... 131 313 147 936 5 110 5 259 24 27 126 178 142 651 1 0 Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet .. 34 825 37 252 7 319 7 752 48 71 27 458 29 429 0 0 Nærings- # og fiskeridepartementet ............. 14 722 10 160 4 015 3 641 50 776 5 657 5 538 5 000 205 Landbruks- # og matdepartementet.................. 17 459 17 496 1 673 1 586 9 46 15 777 15 865 0 0 Samferdselsdepartementet ........ 70 655 94 063 19 789 21 009 22 881 24 634 7 985 8 420 20 000 40 000 Klima- og miljødepartementet ... 8 616 8 323 2 297 2 329 544 494 5 776 5 500 0 0 Finansdepartementet.................. 57 873 107 121 9 027 14 158 237 185 31 403 32 859 17 206 59 919 Forsvarsdepartementet .............. 46 675 45 339 33 808 32 722 12 220 11 982 648 634 0 0 Olje- og energidepartementet .... 18 614 15 790 1 639 1 562 12 8 4 463 4 971 12 500 9 250 Ymse utgifter ............................... 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Statsbankane................................ 124 001 118 410 721 724 106 56 13 194 13 801 109 980 103 831 Statleg petroleumsverksemd ..... 35 372 28 955 0 0 35 372 28 955 0 0 0 0 Statens forretningsdrift............... 1 986 2 452 -349 -593 2 335 3 045 0 0 0 0 Folketrygda ................................. 389 928 420 461 0 0 0 0 389 928 420 461 0 0 Statens pensjonsfond utland ...... 311 667 218 256 0 0 0 0 311 667 218 256 0 0 Sum utgifter ................................. 1 631 621 1 634 880 156 948 167 382 77 536 74 922 1 204 282 1 170 417 192 855 222 159 1) Sjå note 2 og 3 til tabell 1.1 i Vedlegg 1. Løyving Rekneskap 2014 2015 2014 2015 1. Inntekter (utan tilbakebetalingar mv. og overføring frå Statens pensjonsfond utland) ........................................................................... 1 274 225 1 235 164 1 278 757 1 227 409 2. Utgifter (utan utlån, avdrag på statsgjeld) ............................................................ 1 430 389 1 421 227 1 438 765 1 412 721 Driftsutgifter ............................................................................................................. 153 183 166 769 156 948 167 382 Nybygg, anlegg mv. ................................................................................................. 78 431 74 084 77 536 74 922 Overføringar til andre.............................................................................................. 889 832 951 692 892 615 952 161 Overføring til Statens pensjonsfond utland ........................................................... 308 944 228 682 311 667 218 256 3. Overskot før lånetransaksjonar før overføring frå Statens pensjonsfond utland (1–2) ................................................................... -156 164 -186 063 -160 008 -185 312 4. Overføring frå Statens pensjonsfond utland.......................................................... 156 164 186 063 156 164 186 063 5. Overskot før lånetransaksjonar (3+4) .................................................................... | 0 |
maalfrid_886b65b4ae0826959a0fcac38e66bb01981508d8_50 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.742 | Dersom mann og hustru begge arbeider, blir deres inntekt under bearbeidingen av statistikken slått sammen. Ektepar blir altså regnet som én skattyter, og hvis de ikke har barn, blir de satt i klasse 2. Da dette gjelder relativt mange skattytere, skulle en i og for seg ha ventet å finne et noe høyere gjennomsnitt i denne skatteklassen enn beregningen viser. Den vesentlige grunn til at gjennomsnittet ikke ligger høyere enn på godt og vel kr. 8 500, må være at alle som har fylt 69 år før 1. januar i det år likningen foretas, får et ekstra klassefradrag. På denne måten blir derfor mange enslige skattytere med små inntekter liknet i skatteklasse 2, og disse vil trekke gjennomsnittsinntekten i denne klassen nedover. Til og med skatteklasse 5 stiger-den gjennomsnittlige antatte inntekten med høyere klasse. Om det virkelig er slik at de faktiske inntekter faker med forsørgelsesbyrden, kan en derimot ikke si noe sikkert om på grunnlag av disse tallene. Her må en nemlig være merksam på at gjennomsnittstallene gjelder den antatte inntekten. Størrelsen av de lovlige og ulovlige fradragene kjenner en ikke - hverken totalt eller innen de enkelte skatteklasser. Dessuten må en selvsagt også være merksam på at de høyere skatteklassene på grunn av reduksjonstabellene ikke omfatter de helt lave inntekter som ikke fører til inntektsskatt. Gjennomsnittsinntekten i disse klassene vil derfor også av denne grunn kunne bli høyere enn for inntektsskattytere med mindre forsørgelsesbyrde. De gjennomsnittstallene en har regnet ut foran, dekker naturligvis over mange ulikheter. Det er derfor mulig at xnedianinntektene gir et bedre bilde av inntektsforholdene. Medianinntekten for en gruppe personer erden inntekten som deler gruppen i to like store masser. Personene i den ene massen har inntekter som er lavere, mens de i den andre massen har inntekter som er høyere enn medianinntekten. I 1953/54 var medianinntektene for de personlige inntektsskattyterne til kommunene: Skatteklasse 1 kr. 4 415 » 2 » 7 855 » 3 » 8 507 » 4 » 9 338 » 5 » 9 030 » 6 og over » 8 746 I alt . kr. 6 592 For samtlige skatteklasser og inntektsskattytermassen i sin helhet var altså ' medianinntektene i 1952 lavere enn de tilsvarende gjennomsnittsinntektene. Fordelingen av lønnstakerne etter skatteklasse og inntektstrinn er gitt i tabell 29. Tallene er basert på statsskattelikningen. Så vel totalt som innen de enkelte skatteklasser finner en relativt flere skattytere med høyere inntekter i 1953/54 enn året før. Tidligere har en nevnt stigningen i lønnsinntektene fra 1951 til 1952, men hovedgrunnen til den sterke forskyvningen oppover er naturligvis at lønnstakere som i 1952 hadde lave eller middels høye inntekter i stor utstrekning ikke ble skattlagt til staten i 1953/54. | 2 |
maalfrid_23da4e17fa6725421e9d91337b729e81dd7035c6_7 | maalfrid_nkom | 2,021 | no | 0.89 | Utarbeide en oversikt over brukernes valgmuligheter hvor det skal skilles mellom tilbydervalg (0, 1, 2 og flere enn 2 tilbydere) og teknologivalg (0, 1, 2 og flere enn 2 ulike aksessteknologier). Dette skal utarbeides på nasjonalt- og fylkeskommunalt nivå for hastighetsklassene 4A, 10A, 30A og 100A. Ta frem et anslag på andel av husstander som befinner seg innenfor hhv. 100 m, 500 m, 1 km, 2 km, 3 km, 5km og 10 km fra fibernoder som kan tilby 100 Mbit/s symmetrisk kapasitet. Dette skal utarbeides på nasjonalt- og fylkeskommunalt nivå. Anslå bredbåndstilbudet til næringsliv og offentlig sektor fordelt på: Næringer med forretningsmessig produksjon av varer og tjenester Offentlig forvaltning Undervisnings- og forskningsinstitusjoner: Grunnskoler Videregående skoler og tilsv. undervisningsinstitusjoner Universitets- og høyskoler, inkl. forskningsinstitusjoner Helseinstitusjoner Øvrige næringer Bredbåndsdekningen skal kartlegges på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå for relevante bredbåndsteknologier, samt kapasitetsklasser mellom 10A og 100S. Det er forutsatt at tilbud om bredbånd gis til konkurransedyktige priser. Dekningsestimatene er basert på det norske eiendomsregisteret samt adresse- og dekningsinformasjon fra tilbydere som tilbyr bredbåndstjenester over egen infrastruktur. For offentlige bygg har vi i tillegg hatt egne lister for rådhus, videregående skoler og grunnskoler. Målet for datainnsamlingen har vært at samtlige bredbåndstilbydere i det norske markedet skulle forespørres og bidra med sine dekningsdata. Som utgangspunkt for liste over tilbydere ble Nkoms oversikt over registrerte ekomtilbydere samt listen fra fjorårets undersøkelse benyttet. 131 tilbydere ble kontaktet i forbindelse med årets undersøkelse og vi har samlet og prosessert dekningsdata for 129 av dem. Dette er en liten økning sammenliknet med 2018 og skyldes særlig at vi har samlet data fra flere tilgangskjøpere enn i 2018. Vi har vært i direkte kontakt med alle operatørene og anslår at disse til sammen representerer over 99,5 % av norske bredbåndskunder. All dekningsinformasjon i årets undersøkelse er geokodet og gjennomført med liten bruk av manuelle korrigeringer. Operatørene ble bedt om å rapportere dekning per 30. juni 2019. For fastnett består operatørenes dekningsdata av abonnementslister eller dekningskart, samt oversikt over telefonsentraler, fibernoder, aggregeringspunkter og kabler. For mobil- og radionett benytter vi operatørenes dekningskart, som igjen hovedsakelig er basert på teoretiske beregninger av dekning gitt deres basestasjoner og teknologivalg. Estimatene for mobil bredbåndsdekning er basert på dekningskart for innendørs dekning og utendørs dekning med og uten ekstern antenne. Estimatene for fast radiodekning er basert på dekningskart som viser utendørs dekning (vanligvis med ekstern antenne). | 2 |
maalfrid_b62a0fab3f83c00887c06bc0221ea6fd3186a6bc_9 | maalfrid_naturfagsenteret | 2,021 | no | 0.89 | at media påvirker ungdoms valg av utdanning og særlig populærvitenskap i blader, bøker og TV-programmer (Henriksen og Schreiner, 2009, s. 93). Med dette som bakgrunn ønsker jeg å undersøke hvordan nyhetsmedier i Norge framstiller realister. Nyhetsmedienes framstilling av realistene er med på å danne ungdoms inntrykk av realister, som igjen påvirker unges valg av utdanning. Nyhetsmedier er svært viktige informasjonskilder i dagens samfunn, og eventuelle tendenser i framstillingene av en yrkesgruppe er derfor også interessante i seg selv, uavhengig av rekrutteringssituasjonen. Problemstillingen som denne oppgaven forsøker å finne svar på, er tar utgangspunkt i min hypotese om at realister generelt framstår i media på en måte som er lite attraktiv for dagens ungdom. Denne hypotesen er basert på blant annet Camilla Schreiners doktoravhandling "Exploring a ROSE-garden: Norwegian youth's orientations towards science - seen as signs of late modern identities", som hevder at flertallet av norsk ungdom i liten grad ser realfag som en attraktiv yrkesvei (Schreiner 2006). Samtidig er realfag generelt ansett som vanskeligere enn andre programfag på videregående skole (Angell, Henriksen og Isnes, 2003; Ramberg, 2006, s. 43). Med dette som bakgrunn er det lett å se for seg en del stereotypier om realister. Hvis vi i tillegg tar med at svært få journalister har realfagsutdanning, så har vi hovedtrekkene i grunnlaget for min hypotese, som jeg ønsker å undersøke nærmere gjennom casestudier. Kjønn er i utgangspunktet en aktuell problemstilling knyttet til framstillingen av realister, men i denne oppgaven har jeg valgt å se bort fra kjønnsperspektivet. Det er interessant å se på framstillingen av realistene i seg selv, uavhengig av deres kjønn, fordi nyhetsmedier er en viktig premissleverandør. Og hvordan de framstiller en yrkesgruppe er derfor av stor betydning. 2 Flere resultater fra forskningsprosjektet Vilje-con-valg vil bli tilgjengelig på http://www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg/dokumenter.html. 3 Realister defineres på side 5 (1.2.2 Realfag og realist). | 2 |
maalfrid_a18e22221ee27388db748f9a238b078df5decaca_2 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.804 | Notat – litteratursøk med sortering 9 (17 inklusiv vedlegg) Helsedirektoratet Dementia, Day care centre Dahm KT, Hafstad E, Dalsbø TK. Effekten av tilrettelagt dagsentertilbud til personer med demens – oppdatert systematisk litteratursøk. Notat 2014. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2014. | 1 |
maalfrid_06bfe52238154424b7c4de9769ac5c7ff7a3aedc_28 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.673 | Når funksjonshemningen oppstod 4. kvartal 2000 2. kvartal 2002 2. kvartal 2003 4. Tilpasninger i arbeidssituasjonen 4. kvartal 2000 2. kvartal 2002 2. kvartal 2003 4. BEGGE KJØNN Ansatte i alt 100 100 100 100 Ingen tilpasninger 58 54 51 47 Har fått én el. flere tilpasninger 1) 42 46 49 53 Endringer i arbeidsoppgavene 28 28 29 30 Endringer i arbeidstiden 26 22 23 25 Fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen 14 14 19 26 MENN Ansatte i alt 100 100 100 100 Ingen tilpasninger 62 63 60 52 Har fått én el. flere tilpasninger 1) 38 37 40 48 Endringer i arbeidsoppgavene 12 25 29 29 Endringer i arbeidstiden 20 14 16 18 Fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen 11 12 16 25 KVINNER Ansatte i alt 100 100 100 100 Ingen tilpasninger 54 47 45 43 Har fått én el. flere tilpasninger 1) 46 53 55 57 Endringer i arbeidsoppgavene 28 30 30 32 Endringer i arbeidstiden 30 29 30 31 Fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen 15 16 22 27 1 Samme person kan ha fått endringer på mer enn ett område, slik at tallene ikke summerer seg opp til antall personer som har fått arbeidssituasjonen tilpasset. | 1 |
maalfrid_052a40d05227056ce953b7e6dda065fda29fef1f_2 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | no | 0.841 | Når du mottar SMS med 4-sifret kode taster du den inn og trykker "Logg inn". Dersom du ikke mottar SMS i løpet av et par minutter kan du be om en ny kode ved å trykke "Jeg fikk ikke SMS". Dersom du fortsatt ikke mottar SMS bør du først dobbeltsjekke at du har oppgitt riktig telefonnummer, og deretter kontakte FMC for å sjekke om du er korrekt registrert. Bildene nedenfor viser hovedsiden for ditt fartøy. Øverst på siden finner du navnet på båten i midten, og på hver side knapper for å velge et annet fartøy å rapportere for (dersom du har tilgang til flere fartøyer) samt for å lage en ny landingsmelding. | 2 |
maalfrid_09caee45904634be73968f3c6568f8df30f7767d_20 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.591 | POLARISATION AND SEGREGATION IN OSLO 1967 plied: housing policy in Norway in the 1980s. Notat 88:13, INAS, Oslo. WESSEL, T. (1996a) Storbyenes boligmarked: Økende sosial sortering?, Samfunnsspeilet (Statistisk SentralbyraÊ), 4, pp. 23–29. WESSEL, T. (1996b) Eierleiligheter: Framveksten av en ny boligsektor i Oslo, Bergen og Trondheim. Dr.philos.-avhandling. ved Institutt for statsvitenskap. Oslo: Pensumtjeneste A/S. WESSEL, T. (1998) LevekaÊrsproblemer i storbyene. Underlagsrapport til stortingsmelding om levekaÊr og sosiale ulikheter i Norge, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo. WIKAN, U. (1995) Mot en ny norsk underklasse. Oslo: Gyldendal. | 1 |
maalfrid_44d4ac4dda6c752b11231c76ef98835de3b24f5b_148 | maalfrid_miljodirektoratet | 2,021 | no | 0.381 | For verdier under deteksjonsgrensen er halve deteksjonsgrensen benyttet for beregning av min-, middel-, og maksverdi. Celler markert i grått er utelatt fra beregning av min-, middel- og maksverdi, da prøven trolig var kontaminert. Mai, ingen data pga problemer med prøvetaker. parameter enhet 13.05.2019 25.06.2019 31.07.2019 26.08.2019 24.09.2019 21.10. | 1 |
maalfrid_c3d941e025bc8226d48a2e50ed6a5beb23f88db4_63 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.374 | Tabell 55 Utgift år, etter og tjenestegruppe. Ektepar uten og tjenestegruppe 1967 19731974 - 1976 1977 - 1979 1967- 1973- 1976- 1979- ProsentProsentProsentProsent Ektepar uten hovedinntekts- 40-66 år UTGIFT I 17 985 100,0 32 973 100,0 43 161 100,0 59 194 100,0 0 MATVARER 5 484 30,5 8 004 24,3 10 133 23,5 11 796 19,9 00 Mjøl, gryn og 694 2,1864 2,0 900 1,5 01 kjøttvarer og ... 2 170 6,6 2 981 6,9 3 671 6,2 02 Fisk og fiskevarer 693 2,1767 1,8 967 1,6 03 Mjølk, flote, ost og 1 321 4,0 1 715 4,0 1 818 3,1 04 Spisefett og -oljer 361 1,1384 0,9 377 0,6 05 Grønnsaker, frukt og bær 1 240 3,8 1 440 3,3 1 961 3,3 06 Poteter og varer av poteter 292 0,9 418 1,0 391 0,7 07 Sukker 172 0,5 206 0,5 194 0,3 08 kakao og kokesjoko- 541 1,6 778 1,8 832 1,4 09 matvarer 518 1,6 580 1,3 686 1,2 1 DRIKKEVARER OG TOBAKK 907 5,0 2 066 6,3 2 137 5,0 2 336 3,9 11 Drikkevarer 1 223 3,7 1 247 2,9 1 563 2,6 12 Tobakk 844 2,6 890 2,1 774 1,3 2 KLÆR OG 1 464 8,3 3 194 9,7 3 735 8,7 5 044 8,5 21 Bekledningsartikler 2 477 7,5 2 746 6,4 3 782 6,4 22 og garn 267 0,8 364 0,8 390 0,7 23 Skotøy og skoreparasjoner 450 1,4 626 1,5 872 1,5 3 BOLIG, OG BRENSEL 2 522 14,0 3 971 12,0 6 822 15,8 10 640 18,0 31 Bolig og vedlikehold 2 590 7,9 5 089 11,8 7 742 13,1 32 og brensel 1 380 4,2 1 733 4,0 2 897 4,9 4 MØBLER OG HUSHOLDNINGSARTIKLER 1 990 11,1 3 042 9,2 4 462 10,3 5 110 8,6 41 Møbler og golvtepper m.m 971 2,9 1 461 3,4 1 672 2,8 42 Tekstiler, utstyrsvarer m.m. 593 1,8 799 1,9 792 1,3 43 Komfyrer, kjøleskap elektrisk utstyr 419 1,3 588 1,4 864 1,5 44 Kjøkkenutstyr,dekketøy m.m 293 0,9 554 1,3 548 0,9 45 og tjenester 629 1,9 845 2,0 1 004 1,7 46 Leid hjelp til hjemmet 136 0,4 214 0,5 230 0,4 5 HELSEPLEIE 392 2,2 922 2,8 1 177 2,7 2 510 4,2 51 Helsepleie 922 2,8 1 177 2,7 2 510 4,2 6 OG 2 675 14,9 6 489 19,7 7 841 18,2 12 416 21,0 61 Kjøp av egne transportmidler 2 136 6,5 2 501 5,8 4 592 7,8 62 og vedlikehold av egne transportmidler 2 329 7,1 3 397 7,9 5 538 9,4 63 Bruk av offentlige midler 1 297 3,9 1 269 2,9 1 466 2,5 64 telefon og 727 2,2 674 1,6 820 1,4 1) engelsk tabell 53. | 0 |
maalfrid_5feefcc6a0e4b705868d5473b92d6da8d79793da_195 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.852 | Figure 2: The air heater rigs on the shelf. Figure 3: Student groups working on laboratory assignments. Figure 4: Result of adaptation of time-constant with time-delay model to the real air heater. Lower plot: Control (input) signal to the electrical heater. Upper plots: Real (measured) outlet temperature (red curve) and simulated outlet temperature (blue curve). | 1 |
wikipedia_download_nbo_Samoset_30988 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.811 | '''Samoset''' var den første innfødte amerikanske indianeren som tok kontakt med pilegrimene. De var mer enn overrasket da han en dag mens de var travelt opptatt med å bygge bosetningen spaserte tvers gjennom leiren og hilste dem på engelsk. Det er påstått at han sa «velkommen». Han var medlem av en abenaki sachem stamme som bodde på den tiden i Maine. Han ble en sagamore, en underordnet høvding, i sin stamme og besøkte høvding Massasoit. Han hadde lært sitt gebrokne engelsk fra engelske fiskere som kom for å fiske utenfor Monhegan-øya. Etter å ha tilbrakt kvelden med pilegrimene, kom han tilbake to dager senere med Squanto. | 2 |
maalfrid_cd78662ff85b6606d0f066784ee44313c2de3354_3 | maalfrid_difi | 2,021 | no | 0.597 | Tre ulike varianter av effektivisering Mere verdi for pengene (VfM) | 1 |
maalfrid_d419e38fe209f03adf2326c519f49cd1d7a5da46_10 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.472 | Opplever du at behandlerne/ personalet har forberedt deg på tiden etter utskrivning? 15 2 68 29 4 Har du hatt innflytelse på medisineringen din? | 0 |
maalfrid_8408855faaae8e9ac82375c4dcdbade98ac5a3c3_23 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | en | 0.952 | Each country has been responsible for the data collection process and the working group Key statistics has coordinated, assessed and presented the results of the data collection pilots. Significant variations in data quality and challenges regarding availability of EMS data have limited the selection of Nordic quality indicators. The indicators that have been developed are mainly process indicators. Our intention was also to compare outcome or result quality indicators and "resource and cost data". Due to major differences in the countries' organization, in combination with a large variation in the participation of public and private service providers, the Nordic group has chosen not to work with these data for now. However, the project has, for the future, identified other indicators important for measuring improvement of patient safety and quality in the Nordic EMS systems. You'll find a list of these quality indicators in chapter 8. | 2 |
maalfrid_7ce65cd01a7d34bd204b8bfd6c22e665608c908d_30 | maalfrid_ks | 2,021 | no | 0.875 | introduksjonsprogrammet. Dette er et politisk dokument med føringer for bydelenes, NAV-kontorenes og voksenopplæringens arbeid med introduksjonsprogrammet. I tillegg er det utviklet en kvalitetsveileder som er et praktisk oppfølgingsverktøy for bydeler/NAV- kontor og voksenopplæringen. Kvalitetsveilederen er et verktøy for egenevaluering som bidrar til å sikre kvalitet i organisering av og arbeid med introduksjonsprogrammet, samt at man jobber i tråd med de politiske føringene. Denne skal implementeres og testes i alle bydeler høsten 2019. Velferdsetaten i Oslo kommune har også fått i oppdrag å utrede hvordan kommunen selv kan følge med på langsiktige resultater av introduksjonsprogrammet, spesielt varig og stabilt arbeid, og er i dialog med SSB for å finne ut hva slags datasett som kan kjøpes av dem. Selv om det er kommunene som må stå for selve registreringsarbeidet, er de avhengig av SSB for å produsere aggregerte tall og statistiske analyser av hvordan det går med introduksjonsdeltakere i tiden etter program, noe man i kommunen oppfatter som utfordrende.I mindre kommuner har man for så vidt hatt muligheten til å lage egne Excelark med oversikter over tidligere deltakeres situasjon i arbeidsmarkedet basert på kjennskap til lokalsamfunnet og ringerunder. Men det er likevel en utfordring å gjøre gode analyser hvis tallene er for små, slik de også blir om man bryter dem ned på bydelsnivå i de store kommunene. I Bamble kommune har man innbakt et incentiv for langsiktig integreringsarbeid i kommunen i den økonomiske fordelingsnøkkelen for integreringstilskuddet. Virksomheten VIVA (Virksomhet for Innvandring, Voksenopplæring og Aktivisering) har ansvar for kvalifisering av innvandrere og flyktninger gjennom opplæring i norsk og samfunnskunnskap og deltagelse i introduksjonsprogrammet. VIVA har også ansvar for å organisere grunnskole, spesialundervisning for voksne og aktivisering av eldre og frivillige. I utgangspunktet disponerer virksomheten hele integreringstilskuddet, men dekker 50 prosent av sosialhjelpsutgifter for hver enkelt deltaker etter 5 år. Som et redskap i arbeidet har virksomheten laget egne indikatorer som måler hvor mange av de som er bosatt som mottar sosialhjelp utover 5 år etter intro. Et annet eksempel på kommuner som forplikter seg til en mer langsiktig kvalifiseringsmodell er Trondheim, hvor en har fattet vedtak om en ny måte å jobbe med kvalifisering på. Den såkalte KIPE-modellen har fått navnet etter et bæreredskap fra Vestlandet som du kunne ta på ryggen for å ta med det det du trengte i ulendt terreng. Navnet skal symbolisere at en kvalifiseringsprosess handler om å fylle på i sekken din. I tillegg står bokstavene i KIPE for: | 2 |
maalfrid_f8ce8f30db6eaf47bed76354117bf5f39483901e_46 | maalfrid_nasjonalmuseet | 2,021 | no | 0.775 | 92 93 er finansiert av folket og har et nasjonalt, politisk mandat til å være «for alle». De eier enorme, uvurderlige arkiver og samlinger, vår felles kulturarv – gjenstander og kunstverk som kan snakke for seg selv, men ikke til seg selv. De blir levende ved å bli sett, berørt, utfordret og synliggjort. Akkurat som vi. Denne artikkelen benytter begrepene afropolitisme og synlighet/usynlighet til å undersøke utfordringene som museer og kunstinstitusjoner står overfor i dag. I tillegg bruker jeg en subjektiv fortelling om afrikansk identitet i Norge fra 1990-årene til i dag. Det afropolitiske blikket på publikumsutvikling er en invitasjon til å ta i bruk nye kuratoriske praksiser og revitalisere tradisjonelle tenkemåter. Den norske vinklingen på publikumsutvikling understreker behovet for systematisk dokumentasjon, ambisiøse publikumssentrerte strategier og kraftfull implementering. Selv om én av tre innbyggere i Oslo har en eller annen migrasjons- eller internasjonal familiebakgrunn, er disse miljøene og hovedstadens kulturinstitusjoner i stor grad usynlige for hverandre. Formidling i et nytt museum krever at man frigjør seg fra gamle vaner. For å lykkes må man kombinere den interne kunstekspertisen med en evne til å rette det institusjonelle blikket utover. Skal man tiltrekke og holde seg relevant for et bredere publikum, må museet forskyve perspektivet; fra kunst til publikum, og fra tradisjonell kuratering til nye typer samarbeid. — Annual Reports from the Board (Årsmeldinger) — Bauman, Zygmunt (1991) Modernity and Ambivalence. Cambridge: Polity Press — Bauman, Zygmunt (2004) Identity: Conversations with Benedetto Vecchi, Cambridge: Polity Press. — Berkaak, Odd Are (2002). Fri fra fremmede. (Evaluation report, Arts Council Norway) — Bollo, Alessandro et al (2017) Study on Audience Development - How to place audiences at the centre of cultural organisations. Publications Office of the European Union. — Buchanan, Nicole T.; Settles, Isis H. (2018) Managing (in)visibility and hypervisibility in the workplace. Journal of Vocational Behavior. — Chutel, Lynsey (2018) This is what Ikea furniture looks like when it's designed by Africans Quartz Africa — Cremer, Justin (2017) Denmark struggles to come to grips with its slave past. The local – Denmark's news in English. — Da Milano, Christina (2017) Da Milano til NPU-konferansen. Audiences Norway/Norsk Publikumsutvikling. — Danish National Archives (2017) The Danish West-Indies – Sources of history. — Danmarks radio (2017). Lars Løkke kalder slaveri på De Vestindiske Øer utilgiveligt. — Nyhetsbyrået Ritzau. — Design Indaba (2017) Design Indaba to collaborate with IKEA. — Design Indaba (2018) IKEA launches ÖVERALLT collection during Design Indaba Festival — Dixon, Carol Ann (2016) The 'othering' of Africa and its diasporas in Western museum practices. PhD thesis, University of Sheffield. | 2 |
maalfrid_55ab0bb0a60f83535ba28849675395f1e76a9300_17 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.694 | Review Design Populasjon Tiltak Komparator Utfall Resultat Jefferson et al. V , 2012 [15] Review, metaanalyse, RCTer Friske barn < 16 år* LAIV Placebo eller ingen intervensjon Laboratoriebekreftet influensa Hos friske barn ≥ 2 år til 16 år: VE = 80 %. Ingen brukbare studier av barn <2 år IV Placebo eller ingen intervensjon Laboratoriebekreftet influensa Hos friske barn ≥ 2 år til 16 år: VE = 59 % Barn < 2 år: vaksine ikke mer effektiv enn placebo LAIV Én dose/ to doser Placebo Laboratoriebekreftet influensa LAIV: VE = 81 % Én dose: VE = 77 % To doser: VE = 89 % IV Én dose Placebo Laboratoriebekreftet influensa IV: Falkenhorst et al. , 2013 [19] Review; RCTer og støttelitteratur. Metaanalyse av 2 RCTer på barn < 6 år Barn 6-71 mnd med tilbakevendende luftveisinfeksjon eller «history of wheezing»; barn 6-17 år med astma LAIV TIV Laboratoriebekreftet influensa** Relativ effekt, LAIV vs TIV Barn < 6 år (N = 10 500): RR = 0.47 [0.39-0.55]; Barn 6 -17 år (N = 2211): RR = 0.68 [0.48-0.97]; VE = 32 % Cates & Rowe, , 2013 [20] Review, metaanalyse, RCTer Formål : vurdere vaksineeffekt på astmaforverring Barn og/eller voksne med astma Alle typer sesonginfluensavaksine Placebo Astmaforverring Sykehusinnleggelse Pneumoni Astmasymptomscore Lungefunksjon Polikliniske besøk Behov for akuttbehan dling etter vaksinering Mortalitet Usikker effekt av sesonginfluensavaksinering (alle typer vaksine) av astmapasienter, dersom målet er å beskytte mot astmaforverring. Vurderingen av effekt av influensavaksinering hos barn med astma baseres på én studie som sammenliknet TIV mot placebo: ingen signifikant forskjell mellom TIV- og placebogruppene mht astmaforverring. * Studier som omfattet deltakere med kroniske sykdommer/tilstander eller immunsvikt ble ekskludert. | 1 |