Datasets:

ERHT28

/

mi_flyte_test

like 0

maalfrid_3de52185773a49174e73e85bf70ba3baa7109aa7_21

maalfrid_uio

no

0.635

Dernest skjer en glykosylering av selekterte hydroksylysiner. Dernest skjer en dannelse av trippel heliks med propeptider. Dette prokollagenmolekylet secerneres ekstracellulært. Her spaltes propeptidene av i de fiberdannende kollagenene. Disse kollagenmolekylene aggregeres til fibriller og fibre. 23. (2) Kollagen: Deles inn i fiberdannende, nettverksdannende og organiseringskollagener (FACIT). Glykosaminoglykaner/proteoglykaner: Repeterte disakkarider i lange kjeder. Binder som regel kovalent til kjerneprotein (unntatt hyaluronan). Elastin: Et elasisk protein særlig i arterier og lunge. Fibronektin: Et bindingsprotein med bindingsseter for celler og matriksproteiner. 24. (6) a. A: overgangstilstanden ved en reaksjon hvor enzym ikke er tilstede (intermediate or transition state). B: overgangstilstand ved en enzymkatalysert reaksjon (enzymeintermediate or enzyme-transition state complex). b. C: Reaksjonens termodynamiske energiendring. D: Aktiveringsenergien til reaksjonen uten enzym E: Aktiveringsenergien til en enzymkatalysert reaksjon. c. Inhibering av dette enzymet vil hemme dannelsen av endeproduktet i den metabolske reaksjonsveien mest effektivt. i) Enzymet er det første spesifikke enzymet for denne veien, ii) Enzymet katalyserer det langsomste skrittet i reaksjonsveien, iii) Reaksjonen som katalyseres av enzymet er nesten irreversibel, iv) enzymet er regulerbart (ved hjelp av mekanismer som allosteri, kovalent modifisering, kontroll av mengde enzym). d. Kontroll av enzymets aktivitet ved binding av aktivator eller inhibitor til et annet område (kalt et allosterisk sete) av enzymet enn det aktive setet. Effekten formidles via endringer i proteinets romlige struktur (konformasjon). 25. (3) Riktige svar: a, c, e og f. 26. (3) Riktige svar: a, b og c. 27. (6) a. A: epitelvev; B: bindevev; C: muskelvev; D: kjertelvev. b. A: blodkar; B: mukøse kjertelendestykke; C: utførselsgang. c. A: endotelcelle; B: epitelcelle; C: fibroblast/-cytt; D: kollagen. 28. (4) a. A: flimmerhår / cilier; B: cellekjerne.

maalfrid_8a925b436e7cab2e9a11f3864f8c538f149213ff_32

maalfrid_dsb

no

0.883

Elektronisk kommunikasjon (ekom) er et nytt måletema i årets undersøkelse. Bakgrunnen er at DSB sammen med Post- og teletilsynet (PT) har fått i oppdrag å lede et prosjekt som skal vurdere viktige beredskapsaktørers sårbarhet overfor brudd og andre feil i offentlige kommunikasjonsnett, og hvilken betydning denne sårbarheten kan ha for samfunnets samlede beredskap og krisehåndteringsevne. Samfunnets avhengighet av og sårbarhet knyttet til ekom har økt de siste årene. I 2011 har det i tillegg vært flere hendelser som har satt fokus på dette. I årets kommuneundersøkelse har DSB ønsket å undersøke i hvilken grad kommunene er sårbare for feil og brudd i ekom ved å stille spørsmål om i hvilken grad kommunene har alternative løsninger dersom fastnett, mobilnett og Internett er uten forbindelse. Kommunene har svart spesifikt for områdene brann- og redningstjeneste, vann og avløp, kriseledelse samt pleie- og omsorgstjeneste. Undersøkelsen viser at brann- og redningstjenestene, vann og avløp, kriseledelse og pleie- og omsorgstjenesten i kommunene i stor grad baserer seg på tjenestene fasttelefon, mobiltelefon og Internett. Videre viser undersøkelsen at tjenestene fungerer som alternativer til hverandre dersom en tjeneste er uten dekning. Svært få kommuner oppgir at de har alternative operatører dersom deres hovedleverandør av tjenesten er uten dekning. Dette synliggjør at kommunene kan være sårbare i situasjoner der både fasttelefonnett, mobilnett og Internett-tjenester er uten forbindelse samtidig. Om lag én av ti kommuner i årets kommuneundersøkelse oppgir at de har satellittelefon som alternativ. Brann- og redningstjenesten er det området hvor satellittelefon er mest utbredt som alternativ.

maalfrid_176a2b5261a7bc6c911d104995e21b4a4733346a_3

maalfrid_ssb

no

0.33

Tid til barna? Innhold 1. Innledning........................................................................................................................................ 9 1.2.Debatten rundt kontantstøttereformen ...............................................................................................................9 1.2.Evaluering av kontantstøttereformen.................................................................................................................10 1.3.Analyse av tid til barneomsorg blant mødre med barn i kontantstøttealder .......................................................11 2. Datagrunnlag................................................................................................................................. 12 2.1.Utvalgsstørrelse .................................................................................................................................................12 2.2.Måling av tidsbruk gjennom dagbøker: Aktivitet og samvær .............................................................................13 2.3.Tidsmønsteret belyses med gjennomsnittstall ....................................................................................................14 2.4.Vekter ...............................................................................................................................................................15 3. Mål for barneomsorg og samvær med barn............................................................................... 17 3.1.Aktivt omsorgsarbeid. Hoved- og biaktiviteter ...................................................................................................17 3.2.Tid sammen med barn.......................................................................................................................................18 3.3.Samvær med og uten ektefelle/samboer til stede ..............................................................................................19 3.4.Husarbeid..........................................................................................................................................................19 4. Endringer i småbarnsforeldres tidsmønster. Noen hovedtrekk................................................ 20 4.1.Mest arbeid, minst fritid og skjevest arbeidsdeling i småbarnsfasen...................................................................20 4.2.Store endringer i foreldres dagligliv ...................................................................................................................22 4.3.Kraftige nedskjæringer i det vanlige husarbeidet ...............................................................................................22 4.4.Mest husholdsarbeid når barna er helt små .......................................................................................................23 5. Tidsbruk og barneomsorg blant mødre med barn i kontantstøttealder. En deskriptiv framstilling .................................................................................................................................... 25 5.1.Lite yrkesarbeid og mye barneomsorg blant mødre med barn i kontantstøttealder............................................25 5.2.Mye omsorgsarbeid som biaktivitet blant mødre ...............................................................................................26 5.3.Store forskjeller i tidsbruk mellom mødre med og uten kontantstøtte................................................................27 5.4.Mødre med og uten kontantstøtte skiller seg fra hverandre på mange måter....................................................28 5.5.Mors arbeidstid viktig for omsorgstiden.............................................................................................................30 5.6.Mest aktiv omsorg blant mødre med små barn og blant mødre med flere barn.................................................31 5.7.Mer husarbeid med mange barn i husholdningen..............................................................................................32 6. Samværstid, omsorgsarbeid og husarbeid blant mødre med barn i kontantstøttealder. Multivariate analyser.................................................................................................................... 33 6.1.Avhengige og uavhengige variabler i modellene................................................................................................33 6.2.Analyseteknikk ..................................................................................................................................................35 6.3.Tid til samvær med barn 0-3 år..........................................................................................................................35 6.4.Tid sammen med barn med og uten partner til stede ........................................................................................37 6.5.Tid til aktivt omsorgsarbeid................................................................................................................................39 6.6.Tid til husarbeid.................................................................................................................................................40 6.7.Modeller uten mål for bruk av kontantstøtte.....................................................................................................41 6.7.Analyser av mødre som ikke har barn under ett år.............................................................................................41 7. Kan vi identifisere andre faktorer som forklarer forskjellen i tid til barneomsorg mellom mødre med og uten kontantstøtte?............................................................................................ 44 7.1.Har medlemskap i kristelig/religiøs forening betydning? ....................................................................................44 7.2.Har mors arbeidstidsordning betydning? ...........................................................................................................

maalfrid_20358da97d19850cf7fdeb1ca51250c05ff9abf9_82

maalfrid_udi

no

0.752

NIBR-rapport 2010:13 Tabell 3.5 Aldersfordeling i casemottak og i alle mottak. Kilde UDI. 2009. Det er stort sett er små aldersforskjeller mellom casemottakene og hele utvalget når det gjelder aldersfordeling. Gjennomsnittsalderen blant beboerne er 23 år i casemottakene og 24 år i hele utvalget. Videre viser desilene i den statistiske aldersfordelingen at 10 prosent av beboerne på mottakene i våre casekommuner er 3 år eller yngre, mens det i hele utvalget er 6 prosent som er 10 år eller yngre osv. 50 prosent av beboerne i casemottakene er 25 år eller yngre mens tilsvarende for hele mottaksbefolkningen er 24 år. Tabellen på neste side viser kjønnsfordelingen blant beboerne i mottakene. 4 En desil er 10 prosent.

maalfrid_ef398d5254dd4db1371dd4560124b5cd7d320fbd_10

maalfrid_ombudsmann

no

0.848

Ombudsmannsnemnda holdt sitt første møte 24. september 1952. Ombudsmannen hadde da vært i virksomhet siden 1. juli samme år. I alle dokumenter som angår saken, sies det at Stortinget enstemmig opprettet en ombudsmannsordning for Forsvaret uten langvarige drøftinger forut for vedtaket. Det er i og for seg korrekt, men spørsmålet hadde dog vært reist noen ganger tidligere, og det ser ut til at det var Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) som reiste saken første gang. Med bakgrunn i perioden fra midten av 1930-årene og krigstiden hadde AUF fundamentalt endret sitt syn på militærtjeneste fra å være nektende til å si ja til verneplikt, og foreslo en slik ordning både i sine egne - og overfor Arbeiderpartiets organer. Man var også kjent med den svenske ordningen med en Militieombudsmann og Justisieombuds - mann, som de norske myndigheter og de norske polititroppene i Sverige hadde stiftet bekjentskap med under krigen. Ikke minst må ombudsmannsinstituttet ses i sammenheng med den alminnelige samfunnsutvikling i vårt eget land; i kryssilden mellom de krav de utskrevne mannskapene måtte ha til bedrede tjenesteforhold, og den lange førstegangstjeneste som samfunnet fordret av dem. Da et enstemmig Storting i april 1952 vedtok å etablere en ombudsmannsordning for personell i Forsvaret; befal og menige, var dette en dristig nyordning. Ombudsmannen for Forsvaret var den første ombudsmannsinstitusjon her til lands, og skulle komme til å danne skole både for norsk offentlig forvaltning og tildels for tilsvarende ordninger i andre land. Et enkelt søk med begrepet "ombudsman" eller "ombudsmann" på internett vil eksempelvis gi langt over 800.000 treff. Av de få norske ord, og for den saks skyld norske ordninger, som er blitt internasjonale, har "ombudsmann" nådd ut til alle verdenshjørner. Det være seg i offentlig forvaltning i Argentina, pasientombud i Tyskland eller New Zealand, eller eksempelvis "command ombudsman" ombord på det amerikanske hangarskipet USS "Harry S. Truman". Selv om det er en heller liten del av de mange verdens ombudsmannordninger som velger den norske løsningen direkte under parlamentarisk kontroll, er det allikevel ikke for sterkt å hevde at begrepet "Ombudsmann" er blitt en norsk eksportartikkel: Det som skjedde i merkeåret 1952 er i 2002 med andre ord blitt god norsk og internasjonal merkevare. Selv om Norge selv i sin tid lånte begrepene fra nabolandet. I 1952 var det flere blant yrkesbefalet som stilte seg svært skeptisk til ordningen. Det var bare syv år siden Den annen verdenskrig og tysk okkupasjon av Norge var over. Erfaringene fra krigens dager, ikke minst lydighetskravet, gjorde nok at mange offiserer hadde en oppriktig frykt for at autoritet og effektivitet ville opphøre innen det militære forsvar. Noen stor opposisjon mot ordningen ble det allikevel ikke, til det var støtten fra forsvarsminister Jens Christian Hauge (og senere statsråder), de tre forsvarsgreners ledelse og militære sjefer ellers altfor massiv. Ombudmannens aktive informasjon mot avdelinger, tillitsmenn og befal bidro også til i sterk grad å gjøre ordningen forståelig.

maalfrid_9619230683b1de5397d16fb4023de6f89fb7a2b2_45

maalfrid_nav

no

0.745

"kvitt brukerne". Problemet er at de ikke har noen annen etat å sende dem til, og at de selv mangler den kompetansen som de hadde som tidligere tok imot brukerne. Dette er for mange KVP‐veiledere en ny og uventet situasjon. Samtidig opplever de ikke å ha nok tid til å gjennomføre sitt sosialfaglige program med KVP‐deltakerne fordi de aller fleste av dem også har andre brukere. Så langt ser det ut til at man har løst disse utfordringene ved å bruke tiltaksarrangører – både for å "bli kvitt brukerne" og for at noen skal ha tid til å ta seg av den tette individuelle oppfølgingen som ligger i programmet. På grunn av den sosialfaglige spesialiseringen er de med erfaring fra tiltak, altså tidligere ansatte i Aetat, ikke kommet særlig aktivt med i arbeidet med KVP: "Aetat følger dem jo ikke opp. Det blir litt sånn nå også, selv om vi sitter i samme hus", sier en KVP‐ansvarlig. En annen forteller at det ved deres NAV‐kontor har forsvunnet "en god del Aetatskom‐ petanse, sånn at vi sitter litt tynt igjen. Vi har få med god trygdekompetanse og vi har få med Aetatskompetanse utenom de som jobber med attføring." Aetatskompetanse knyt‐ tes gjerne til "markedskompetanse" og kompetanse i forhold til statlige tiltak. Dette ser også ut til å være et spesifikt problem for små NAV‐kontor i kommuner som ikke hadde Aetat eller statlige tiltak i umiddelbar geografisk nærhet. Mange av de små kommunene har heller ikke egne sysselsettingsenheter. Det er et klart inntrykk fra våre case at programveilederne mangler kompetanse i for‐ hold til tiltak. En KVP‐ansvarlig sier: "Mitt store ønske er å utvikle et virkemiddelhefte. For nå har vi ingen samlet oversikt over dette." En annen sier: "De som jobber med KVP må lære seg hva som finnes av tiltak, bruke nav.no og Arena for å finne kursdatabaser. Det sosialfaglige har de inne." Ved en tiltaksarrangør sa en kursleder: "Det virker som om det er ufattelig mye å holde seg oppdatert på i NAV. Kanskje ikke alle i NAV kjenner oss godt nok." Vi ser her en antydning til at det ikke kun er ressurssituasjonen som forklarer opplevel‐ sen blant programveiledere om ikke å få gjennomført den individuelle oppfølgingen. Mye tyder på at kompetansefaktoren spiller en viktig rolle, i denne sammenhengen kompetanse om tiltak. Dette handler neppe primært om oversikt over tiltakstyper. Om vi ser bort fra de største byene, er det nok en overkommelig oppgave å få oversikt over tilgjengelige kommunale og statlige tilbud som kan være relevant for KVP‐deltakere. Det er sannsynlig at kompetanse her handler mer om erfaring med tiltaksarrangører og perspektiv og tenkning knyttet til "aktivitet og arbeid". Tilbud til deltakere i KVP er i stor utstrekning organisert gjennom kommunale eller stat‐ lige tiltaksarrangører. I fylkesrapportene kommer det fram forskjeller på små og store NAV‐kontor med hensyn til tilgjengelig tiltaksspekter: "Tilgang til hensiktsmessige tiltak (…) er en utfordring da kommunen ligger (stedsangivelse) og det er vanskelig for mange brukere å reise så langt." Vi må altså forvente at det aktuelle tilbudet til KVP‐deltakere vil variere med geografiske forhold og stedsstørrelse, med flere tilbud på større plasser.

maalfrid_7f13822f38bf551b1781f555056ab3316e6d7d16_20

maalfrid_nve

no

0.788

18 (39) RAPPORT 15.02. Reindrift er en ekstensiv driftsform som utnytter bl.a. svært skrinne arealer i fjellet. Fordi produktiviteten per arealenhet i områdene er lav, er reinen avhengig av å utnytte store arealer. Ved en utbygging i reinbeiteland er det svært sjelden det direkte arealbeslaget problemet. Det er den indirekte effekten, som kan gjøre at reinen unngår en stor buffersone omkring utbyggingen, som er den klart største utfordringen. I våre vurderinger av påvirkning og konsekvens legges forskning på rein og utbygginger i Norden og Nord-Amerika til grunn. En kort gjennomgang av den seinere tids publiserte forskning finnes som vedlegg i denne rapporten. De siste årene er det gjort flere studier med robuste forsøksoppsett, som har samlet informasjon om reinens adferd både før, under og etter en utbygging ved hjelp av GPS-halsbånd på enkeltindivider i flokken. En hovedkonklusjon i flere av studiene er at reinen relativt raskt tilpasses «døde» installasjoner som kraftledninger og bygg. Uheldig plassering av et bygg eller inntak i nærheten av en drivingslei eller et reinsdriftsanlegg kan være svært negativt. Men denne type inngrep har som en hovedregel bare lokal påvirkning så sant de ikke medfører vesentlig økt menneskelig aktivitet. Det er tilfellene der økt menneskelig aktivitet og tilstedeværelse følger med en utbygging, som kan medføre redusert beitebruk av reinen flere kilometer fra inngrepet. Av dette følger at inntak og vannvei til småkraftverkene normalt vurderes å gi begrenset negativ påvirkning på reindrifta i området. Det antas at reinen etter en tid vil beite helt i nærheten av disse, så sant det ikke blir stor økning i aktiviteten i forbindelse med driften av kraftverket. Det vil fra tid til annen være nødvendig med inspeksjon eller service av inntaket, men dette er trolig relativt sjeldent og vil ikke øke den menneskelige aktiviteten i området i vesentlig grad. Et unntak er hvis inntaket medfører en større inntaksdam i en drivingslei der mulighetene for reinen til å krysse like over eller nedenfor er begrenset. Kraftverksbyggene vil ha noe mer besøk av mennesker, og til disse byggene etableres gjerne en permanent vei. Selv om disse veiene i utgangspunktet skal holdes låst med bom, er reindriftas erfaring at dette før eller siden blir lempet på. Nye veier i terrenget vil med stor sannsynlighet medføre økt menneskelig aktivitet i det aktuelle området. Nye veier er derfor det som er mest negativt knyttet til en ny utbygging. Særlig gjelder dette veier inn i områder som fra før av er relativt rolige, med liten menneskelig aktivitet. Anleggsfasen er perioden med størst aktivitet og støy, og kan potensielt ha innvirkning langt inn i driftsfasen, om reinen blir kraftig forstyrret av f.eks. sprengning eller helikoptertrafikk i forbindelse med anleggsarbeidet. Vi har kun satt konsekvensgrad for prosjektene i driftsfase, men innvirkning av anleggsfase er også omtalt, og hensyn i denne fasen er viktige avbøtende tiltak.

maalfrid_356406bfd47606f5f31f5713c4abcb3da6262a54_31

maalfrid_ntnu

no

0.777

Håndmarin~kkel (Botrychium lanceolaturn) er blitt funnet i Eidet for 55 år siden. Fortsatt forekomst er uviss, og taksonet bør ettersøkes. Funnet av dvergsivaks (Eleocharis pawula) er sikkert nok, likeledes lokaliseringen, men det er ikke kjent om voksestedet fremdeles er intakt, eller om det er blitt utsatt for inngrep; dette bør unders~kes. Flueblomst (Ophrys insectifera) har iallfall i n velkjent lokalitet i NærØy (Nilsen 1996); det er muligheter for flere lokaliteter i kommunen. Av broddtjonnaks (Potamogeton friesii) fore- # ligger ett meget gammelt og dårlig lokalisert funn, og ett godt lokalisert funn fra 1986. For alt vi vet kan begge funnene være fra samme lokalitet. Kommunen huser fire nasjonale rødlistetak- # soner, hvorav to, marisko og flueblomst (Cypridpedium calceolus, Ophrys insectifera) vokser i naturreservatet Bergsåsen og i et område som skjøttes for bevaring av plante- # arter (Finsås). I 1980-årene ble det lagt ut fastruter på Bergsåsen for marisko og flue- # blomst, men fastrutene er ikke blitt fulgt opp (E.I. Aune pers. medd.). Forekomst i Skjæker- # fjellene trenger verifisering. I Finsås-området vokser også rase av sauetelg (Dryoptieris expansa var. willeana), men det er foreløpig uklart om den forekommer i det skjgttede området. Jemtlandstarr (Carex jemtlandica, forutsatt riktig bestemt) er funnet i et område som kan bli innlemmet i en ny nasjonalpark. Steinkjer rommer fem nasjonale rodlistetak- # soner, og kommunen har trolig flere fore- # komster av marisko (Cypripedium calceolus) enn noen annen kommune i Nord-Trøndelag, spredt rundt Snåsavatnet og i Ogndal. Den vokser i naturreservatet Vallemsberga og Langflya, der også flueblomst (Ophrys insecti- # fera) finnes. Funn av bendeltjgnnaks (Potamogeton com- # pressus) i LØmsen og broddtjønnaks (Potamo- # geton friesii) i Østre Dyen for få år siden gir grunn til unders~ke flere innsjger i Steinkjer; vannvegetasjonen i kommunen kan være langt rikere enn antatt. Vollmarikåpe (Alchemilla subglobosa) må ettersgkes. .Tre, muligens fire, rødlistearter er registrert i kommunen. SmalsØte (Gentianella uliginosa) er proble- # matisk både fordi bestemmelsen er usikker og fordi voksestedet trolig er Ødelagt eller sterkt forringet. Hvorvidt korsandemat (Lemaa tri- # sulca) fremdeles finnes i kommunen er også usikkert. Funnet av blanktj~nnaks (Potamogeton lucens) i Liavatnet er godt dokumentert, men status for arten i dag er ikke kjent. For fastslå status for norsk timian (Thymus praecox ssp. arcticus) i Stj~rdal trengs bedre dokumentasjon av funnene på Skatval og en inventering av LangØra. Fem rødlistetaksoner er funnet i Verdal. Mari- # sko (Cypripedium calceolus) har lenge vært kjent fra Bjølloberget/Skreppåsen. Kaldvass- # myra, der jemtlandstarr (Carex jemtlandica) vokser, er naturreservat. Voksestedet til rase av sauetelg (Dryopeteris expansa var. willea- # nu) kan komme til bli innlemmet i ny nasjonalpark. Korsandemat (Lei~zna trisulca) har neppe vært ettersøkt i området til Verdalsraset på mange år; taksonet kan fremdeles finnes der, dersom området har noen mindre vannsamlinger. Ras- # gropa ligger innenfor PR28-3074-77 (Sveian 1989).

maalfrid_6c20bd537690927a434d93b7f2ff3121ca364032_149

maalfrid_domstol

no

0.84

andre siden; rettsavklaringsprosessen i regi av Finnmarkskommisjonen. Slik jeg leser reindriftsloven skal bruksreglene bygge på gjensidig enighet mellom siidaer innenfor et distrikt, dvs. at arealene ikke nødvendigvis skal stykkes opp i eksklusive områder. Ut fra dette kan det synes som den eventuelle kritikken som ligger i informantutsagnene, ikke primært retter seg mot loven, men heller mot prosessen; man mener at en grunnleggende rettsavklaring burde foretas før man vedtar bruksregler. Ut fra dette kan nok informantutsagnene oppfattes som indirekte støtte til både Reindriftsstyrets vedtak og de refererte vedtak og henvendelser fra reinbeitedistrikter. Forholdet mellom disse to gruppene er behandlet både i foregående kapittel og dette kapitlet. Det er kommet fram ganske entydig at det ikke er næringskonflikter fordi reinen ikke er i innlandet i husdyrenes beitesesong. Verdderelasjonen har betydd mye både for bytte av varer og tjenester og gjennom sytingsrein, som også er nevnt flere steder. Et unntak fra den tilsynelatende bortimot fullstendige harmonien mellom de to næringene er at Eriksen (1999) omtaler et tilløp til konflikt da Karasjok Bonde- og Småbrukerlag planla å sette opp et sauehus ved Iškuras og som skulle brukes til fellesbeite for sau. Etter at flyttsamelaget engasjerte seg i saken, ble imidlertid saken stoppet av Landbruksdepartementet gjennom at bevilgning til tiltaket ble nektet. Planen ble dermed skrinlagt. Det historisk gode forholdet mellom reindriften og de fastboende i Karasjok er nok svekket både av at moderniseringen av samfunnet har endret mye av behovet for verdde-ordningen og av at retten til sytingsrein ble fjernet gjennom reindriftsloven av 1978. Reintallsvekst og endringer i arealbruk har nok også gjort at mange fastboende i dag føler en større avstand til reindriften enn tidligere generasjoner. Det er likevel ikke påvist direkte konflikter mellom reindriften og fastboende i Karasjok. Det er derfor ikke grunnlag for å si at forholdet mellom næringene er dårligere enn før. På den annen side er det åpenbart at det ikke er så nært som tidligere. De store trekkene i naturgeografien og de lange historiske linjene er konstituerende for reindriftens ressursbruk og rettsoppfatninger. Naturgeografien i Finnmark og reinsdyrets biologi bestemmer reindriftens driftsmønster. Reinflokkene har trukket mot kysten for sommerbeite og mot innlandet for vinterbeite siden førhistorisk tid. Det innebærer at reinen er ute ved kysten i husdyrenes beitesesong og at det ikke er grunnlag for beitekonflikter mellom reindrift og fastboende i Karasjok. Både reindriftens og de fastboendes næringstilpasning er sprunget ut av en felles rot; veide¬samfunnet. Den historiske forbindelsen fra dette er videreført gjennom verderelasjonen. At begge grupper gjennom mange generasjoner har vært gjensidig avhengige av hverandre for utveksling av varer og tjenester må også ha bidratt til å forebygge eventuelle konflikter. Grensesperringene i 1852 og 1889 påførte reindriften i Finnmark betydelige sjokk som førte til både utstøtninger, utflyttinger, offentlig regulering og omorganisering. Omorganiseringa var ikke sluttført da andre verdenskrig rammet. Mekanisering og markedsintegrasjon fra 1960-tallet innebar en omfattende reintallsvekst. Dette utfordret den interne arealfordelingen mellom reindriftssiidaene. Vorrens (1962) inngående kartlegging av reindriftens arealbruk ble gjort mens reintallet enda var på førkrigsnivå, faktisk enda lavere i forhold til de tallene vi har (jfr. fig 21). De betydelige variasjonene i reintallet gjennom de siste tiårene har lagt grunnlag for endringer i både i arealbruken og balansen mellom ulike siidaer.

maalfrid_a7df7c141cb0b865466a813d7057e548c7d1c73e_1

maalfrid_usn

no

0.913

Et studie i Streaming- og Konsertproduksjon er et praktisk utøvende studie, der studenten arbeider med å få innsikt i sentrale ledd av arbeidsprosessene som ligger til grunn for streaming av live-konserter. Studiet vil fokusere på prosjektering og praktisk gjennomføring og etterarbeid av en streaming-og konsertproduksjon, der faglig analytisk refleksjon og studentens utøvende arbeid skal resultere i en reell konsertproduksjon i slutten av semesteret. Studenten får undervisning og oppfølging i programvare og software . Studenten skal tilegne seg kunnskap og praktiske ferdigheter innen ulike deler av teknisk lyd, lys og bildearbeid – digitalt og analogt Det vil arbeides med å prosjektere en hel konsertproduksjon – fra ideplan til resultat Studiet har som målsetting å utvikle allsidig forståelse av konsertproduksjon i en digital form, og forstå hvordan den digitale utviklingen har endret konsumentvaner for konsert- og musikkopplevelser for publikum og artister Studenten skal i tillegg tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i bruk av profesjonelt lydteknisk utstyr både for opptak og redigering. I studiet vil også innbefatte arbeid med den norske og internasjonale konsert- og musikkbransjen, der studentene møter fagrepresentanter fra musikkproduksjonsfeltet som Notodden Blues Festival og Juke Joint Studio.

maalfrid_a652c971ceb21b12b915272e9687c7e6f7540749_238

maalfrid_fylkesmannen

no

0.905

Figur 38 Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall 2013. Kilde: KOSTRA/beregninger ved Telemarksforsking. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger, noe som viser at det er et klart effektiviseringspotensial i forhold til å slå sammen små kommuner. Når man nærmer seg kommunestørrelser på 15-20 000 tusen innbyggere, ser vi at stordriftsfordelene knyttet til administrasjon i stor grad er realisert. Vi har ikke foretatt noen detaljert vurdering av effektiviseringspotensialet innen administrasjon, noe som ville krevd at vi konkret gikk inn i den enkelte kommune og vurderte hver enkelt stilling og måten kommunene er organisert på. Vi har derfor heller forsøkt å finne fram til mulige innsparingsgevinster ved å analysere KOSTRA-data fra 2013. Dette vil være en metode som gir et bilde av mulige innsparingsgevinster. Vår definisjon av "administrasjonsutgifter" i denne analysen er netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner: 100 - Politisk styring 110 – Kontroll og revisjon 120 – Administrasjon 121 – Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 – Administrasjonslokaler Hvor mye innsparingspotensialet vil være, vil og avhenge av hvordan en organiserer tjenestene, hvor de blir plassert og hvilke hensyn som tas. I utfordringsnotatet i vedlegg 1 har vi skissert tre ulike modeller for fordeling av administrasjon (og eventuelt tjenester): Tabellen under viser administrasjonsutgiftene i dag og mulig innsparingspotensial ved kommunesammenslåing for alternativ 1 (Narvik + Tysfjord + Ballangen).

maalfrid_ce044889a3db913d0d2c8990f47033ba92707c5e_60

maalfrid_nmbu

no

0.82

Figur 11 illustrerer forskjellene mellom industriene. Det er kun enkelte signifikante forskjeller mellom de ulike industriene. For det første benytter møbelprodusenter, snekkerier og trevareprodusenter langt mindre grad av formelle kontrakter enn de øvrige industriene. Ser vi på prisstyring, relasjonskontrakter og overvåking er det ingen signifikante forskjeller mellom industriene. Bygg- og anleggsbedriftene og forhandlerne har mindre innflytelse hos sine leverandører enn det de øvrige industriene har. Ser vi på relasjonskontrakter ser det ut til at prosessbedriftene har noe, men ikke signifikant, høyere grad av solidaritet, fleksibilitet og informasjonsutveksling enn de andre industriene.

maalfrid_6f734e4cc838966c50368753dfdada0e4834eaee_279

maalfrid_ssb

no

0.629

4 Møbler og husholdningsartikler 41 Mohler, golvtepper mv. 42 Tekstiler, utstyrsvarer mv. 0 Matvarer 09 Andre (forts.) Konsumgrupper 091 Spisesjokolade, drops o.l. 092 Iskrem 093 Andre matvarer Varighet skode 1 Drikkevarer 11 Drikkevarer 111 112 01 113 Vin, brennevin og sprit 12 Tobakk 121 Sigarer og sigarillos 122 Sigaretter 123 Røyketobakk 124 Andre tobakksvarer 2 Klær og skotOY 21 Bekledningsartikler 22 Toyer, garn o.l. 211 Skjorter og nattOY 212 Kåper, kjoler, dresser, frakker, jakker mv. 213 StrOmper og sokker 214 Undertøy 215 Hatter, luer og hansker 216 Pels- og skinnvarer 221 Toyer 222 Garn og sytråd 223 Annet tekstilstoff mv. .23 Skotøy og 231 Skotøy av lær skorepara- 232 Gummifottøy sjoner 233 Annet skotøy 234 Reparasjon av skotOy 3 Bolig, lys 31 Bolig og brensel 32 Lys og brensel 311 Bolig 321 Elektrisitet 322 Parafin og fyringsoljer 323 Ved og torv 324 Kull og koks 411 Møbler 412 Golvtepper og golvlOpere 413 Lamper, lampetter mv. 421 Tekstilvarer og utstyrsvarer 422 Prydgjenstander 431 Komfyrer, kokeplater mv. 432 Støvsugere 433 Vaskemaskiner 434 Kjøleskap o.l. 435 Sy- #og strikkemaskiner 436 Elektriske varmeovner og andre elektriske apparater 44 Kjøkkenut- 441 Porselen, steintøy og glass styr,442 Spisebestikk glass, 443 Annet kjøkkentOY dekketøymv. 444 GlOdelamper mv.

maalfrid_e38dbcc6d9e0a236c4050ba5d4f186d783de782b_5

maalfrid_uio

en

0.985

The training session started off with the trainer introducing himself in quite an informal manner. He also explicitly said that "the training will be quite informal". This set the tone for the training session. We observed that the user was quite at ease, but also gave us the feeling that we would find a lot of aspects that might be covered during the session with respect to the "Ten golden rules of improving IT users' competence" (Kaasbøll, 2015). The training was done on the trainer's computer. As the trainer began, he realised that the user (Employee 1) did not have an active account to log in to the Cube Browser. This was a slight setback, which required the trainer to open up an application called "RE User Admin," available to all sales, training and support personnel, which is used to administer access rights for users of Cube Browser. He used a few minutes to activate her account and give her the necessary permissions. This could have been done at a later or earlier point in time in order to avoid wasting the user's time for whom it was irrelevant to see the use of RE User Admin. The training could now begin. A brief introduction was given about how often the data in the main database, called "UCube" is updated, as well as how often a new version is released for the clients. There was also a brief introduction to all the different available databases, and their uses. Once the application was open, the trainer went straight into explaining the different types of data available through the Cube Browser. There was no introduction to the layout of the interface, or the buttons or its functionality. At once there was a question from the user, "Where does all this data come from?" To which the trainer explained the sources used to gather data into the databases. He also referred to the user manual and mentioned that the explanation of sources can be found in more detail in the user manual. The trainer also mentioned that pressing "F1" while using Cube Browser would load the Cube Browser 'wiki' page, which contained a lot of information about the Cube Browser, including functionality, explanation about content, etc. At one point, the trainer said, "I can use the documentation as a gauge to see where to go next," implying that he had not really planned out what he would cover during this training session, but would rather just look through the documentation, and try to pick out what he felt was relevant. We observed that the trainer focused much more on what type of data he thought would be relevant to look at based on his work experience (although he was not completely aware of the kinds of tasks the employee would be involved in). There was very little focus on application itself. However, there were certain features that were covered, such as being able to export tables and charts from Cube Browser directly to Microsoft Excel or PowerPoint by the click of a button (Figure 3). The user found this function to be very useful.

maalfrid_964015a8b36e9d0073dba6000dfd34c8161e3609_13

maalfrid_regjeringen

no

0.887

Arbeidsgruppen mener at bredbåndsbehovet i utdanningssektoren må vurderes ut fra pedagogiske behov for tilgang på og bruk av ulike tjenester og digitale ressurser, samt antall samtidige brukere. Arbeidsgruppen vil understreke at dagens rådende oppfatning av bredbånd som ensbetydende med alle hastigheter fra 2 Mbit/s og oppover, må justeres med tanke på skolens behov om 5-6 år. I regi av enkelte kommuner og fylkeskommuner bygges det allerede nå ut fiberoptiske nett med en kapasitet på 100 Mbit/s til skoler både på barnetrinnet, mellomtrinnet og videregående nivå. I mange sammenhenger blir definisjonen av bredbånd relatert til kapasitetsbehovet for overføring av film og video, som per i dag er den anvendelsen som krever mest båndbredde. Arbeidsgruppen mener tilgangen på båndbreddekrevende innhold er et viktig kriterium også i skolesammenheng, men vil ut fra pedagogiske betraktninger foreslå en definisjon av bredbånd som tar hensyn til flere aspekter ved bruken. Definisjonen knytter seg til behovet for tilknytning til eksternt nettverk. Skolene vil også ha behov for bredbånd internt. I skolesammenheng er det behov for tilgang på ulike typer digitalt innhold som supplement til mer tradisjonelle læremidler. Mye av dette vil være tekstbasert og ikke kreve bredbånd, men innslaget av multimedialt innhold forventes å øke jevnt i årene som kommer. Film kan være viktig i mange typer læring for dokumentasjon av hendelser og arbeidsoperasjoner, for fremstilling av bevegelsesorientert innhold og prosesser av ulik art. Også høykvalitets lyd og kapasitetskrevende applikasjoner som tredimensjonale simuleringer og interaktive spill, forventes å få en økt utbredelse. Mange av disse applikasjonene kommer til å bli benyttet samtidig i skolens hverdag. Ut fra en pedagogisk målsetting om aktiviserende læringsformer, vil det være viktig med god båndbredde også ut av skolene. Dette for at lærere og elever kan publisere og dele innhold som de selv har laget ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Etter hvert som tilgangen på rimeligere opptaks- og redigeringsutstyr blir bedre, blir det aktuelt å anvende dette i skolesammenheng, til publisering av elevarbeider med bruk av lyd, bilde og film. Læring gjennom samarbeid er et viktig pedagogisk prinsipp, og skolenes oppkopling i nettverk åpner for helt nye former for samarbeid. Elever og lærere med tilhørighet på skoler ulike steder i landet eller i forskjellige land, kan kommunisere og samarbeide med hverandre ved bruk av ulike virkemidler, som tekst, lyd, foto eller video. I takt med den økende globaliseringen, er det forventet at skolen om 5-6 år vil være en nettverksskole i langt større grad enn i dag. Samarbeidet kan foregå både asynkront (uavhengig av tid og sted) og synkront (i sann tid), med bruk av verktøy for felles redigering av dokumenter og multimediepresentasjoner, og kommunikasjon via toveis lyd og bilde (videokonferanse). Det spesielle ved en skole er at mange brukere kan ha behov for å være koplet opp mot nettet samtidig. En skole må således sammenliknes med en arbeidsplass. På de store skolene kan det være snakk om mange hundre samtidige brukere av nettet. Hvis en større andel av disse arbeider med båndbreddekrevende innhold eller samhandlingsapplikasjoner i sann tid, blir behovet for høye overføringshastigheter stort.

maalfrid_ac6cc2b85ec054fc3ad05c576a27dfbb5d09d16e_9

maalfrid_fylkesmannen

no

0.677

28. Positiv eller negativ endring? Hvis ønskelig, skriv i egen tabell under 29.Er det i 2013 gjennomført utadrettet aktivitet, informasjonstiltak eller arrangementer (møter, dugnader, vandringer/omvisninger, erfaringsutvekslinger e.l)? Legg gjerne ved aktivitetsliste. X 30.Har det i 2013 vært lokale mediaoppslag om UKL-satsingen? Legg evt gjerne ved linker til nettartikler (X) 31.Har det i 2013 vært regionale mediaoppslag om UKL-satsingen? Legg evt gjerne ved linker til nettartikler (X) 32.Har det i 2013 vært nasjonale mediaoppslag om UKL-satsingen? Legg evt gjerne ved linker til nettartikler X 33.Har evt. mediaoppslag, etter fylkets vurdering, hatt positive vinklinger? 34.Har det i 2013 vært formidling/kunnskapsoverføring og/eller erfaringsutveksling med andre UKL-områder eller fagmiljøer mv. X 35.Har området egen hjemmeside? X 36.Har det i 2013 blitt laget/trykt brosjyrer/informasjonsmateriell om UKL-satsingen? 29. Omvisninger for grupper fra Norsk kulturminnefond og SLF. Det årlige arrangementet «Gardmillom» for turister/innbyggere i regionen involverer de to gardene som driver gardsturisme i Nordherad. To-tre skoleklasser har besøkt området. Dugnader/åpen dag på Flåten jf. pkt. 11-33. Studietur til Os jf. pkt.11- 35 30. Kan ha vært oppslag i lokalavis som ikke er registrert 31. Oppslag med tilknytning til Nordherad, men ikke UKL-arbeidet spesfikt: , .

maalfrid_b8749a35a251fa4ab5a6085ca5de73facaac9ab7_117

maalfrid_patentstyret

no

0.722

(111) (210) 201203406 (450) 2012.07.23 (540) (541) (511) 9 Vitenskapelige, nautiske, geodetiske, fotografiske og optiske apparater og instrumenter samt apparater og instrumenter til måling, signalering, kontroll og undervisning; apparater og instrumenter for opptak, overføring og gjengivelse av lyd og bilder; magnetiske databærere; databehandlingsutstyr og datamaskiner; komplette kontrollstasjoner og systemer for skip bestående av instrumenter, apparater og dataprogrammer for dynamisk posisjonering, styrespaker (joysticks), kontrollenheter for sidepropeller (thrustere), maskinautomatisering og lastkontroll, radarkart og kommandoskjermer, berøringsskjermer og -paneler og alarmer; kommandobroutstyr for styring av dekkslys, vindusviskere, navigasjonslys og søkelys. 35 Fremvisning og salg av de foran nevnte varer i klasse 9. 41 Utdannelsesvirksomhet; opplæringsvirksomhet. 42 Vitenskapelige og teknologiske tjenester og forskning og utvikling relatert dertil; design og utvikling av datamaskiner og dataprogrammer; alle de foran nevnte innenfor olje- og gass sektoren samt offshore og maritim sektor. (730) Kongsberg Maritime AS, Postboks 483, 3601 KONGSBERG, Norge (750) Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 OSLO, Norge Ides AB, Klostergatan 12, SE-58223 LINDKÖPING, Sverige Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, Norge 2012.10.23 Innsiger har trukket innsigelsen og innsigelsessaken er hevet. (111) (210) 201205587 (450) 2012.10.01 (540) (546) (511) Klasse:4 Drivstoff, olje og fett, nemlig bensin og smøreolje for motorer; drivstoff for forbrenningsmotorer, nemlig bensin og diesel; flydrivstoff; drivstoffblandinger i dampform, nemlig, naturgass, ethan, propan og butangass; LPG(liquefied petroleum gas); smøreoljer, nemlig gearoljer,transmisjonsoljer, industrielle oljer og jernbaneoljer; syntetiske industrioljer; motoroljer; benzen. (730) Statoil Fuel & Retail ASA, Sørkedalsveien 8, 0369 OSLO, Norge (750) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge Exxon Mobil Corporation, 5959 Las Colinas Boulevard, US-TX75039-2298 IRVING, USA Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, Norge 2012.12.20 Innehaver har begjært merket slettet. Grunnlaget for innsigelsen er dermed bortfalt, og innsigelsessaken er hevet.

maalfrid_1a2a6e8f6bf7f1a9cb374c19670b48e6cb93e7f5_10

maalfrid_regjeringen

no

0.694

Barneombodet publiserer alle notat som blir levert til komiteane på Stortinget i samband med blant anna munnlege høyringar. Følgjande notat vart gitt frå oss i 2015: Lovfesting av ungdomsråd Politireformen og solide etterforskningsmiljø Arbeid mot vold - KrFs forslag 8:54 Pålagte hjelpetiltak i barnevernet Høring på Folkehelsemeldingen Avhør av barn Skolehelsetjenesten - øremerking av midler Barnepolitiske anbefalinger til de politiske partiene Notata ligg også på nettsidene våre. Mål og strategiar for 2015 vart rapportert inn til BLD mai 2014. Barneombodet starta opp arbeidet med prosjektet i 2015, men måtte av ulike årsaker forskuve prosjektet til 2016, med planlagt lansering av rapport i april 2017. Hovudårsaka til at arbeidet vart forsinka, var at prosjektet om tvangsbruk mot barn tok lengre tid enn forventa å gjennomføre, i tillegg til at utskifting av personale gjorde prosjektgruppa veldig liten heile hausten 2015. Prosjektet er utforma slik at vi har barn med nedsett funksjonsevne som hovudfokus ved heile kontoret i 2016. Rapporten vi skal skrive, vil ta føre seg barn med nedsett funksjonsevne sin rett til spesialundervisning, og vi vil sjå nærare på om denne retten blir oppfylt.

maalfrid_36e1b51cff9bde037164c9fff6c02784c1a7b617_243

maalfrid_nbim

en

0.79

Bob Evans Farms Inc/DE 23-08-11 Annual 3 Directors Related Elect Directors For Bob Evans Farms Inc/DE 23-08-11 Annual 4 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Bob Evans Farms Inc/DE 23-08-11 Annual 5 Non-Salary Comp. Advisory Vote on Say on Pay Frequency Three Years Bob Evans Farms Inc/DE 23-08-11 Annual 6 SH-Other/misc. Animal Welfare Against Bob Evans Farms Inc/DE 23-08-11 Annual 7 Directors Related Declassify the Board of Directors For Bob Evans Farms Inc/DE 23-08-11 Annual 8 Antitakeover Related Reduce Supermajority Vote Req(s) For Bob Evans Farms Inc/DE 23-08-11 Annual 9 Routine/Business Ratify Auditors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.1 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.2 Directors Related Elect Directors Withhold BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.3 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.4 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.5 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.6 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.7 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.8 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.9 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.10 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.11 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.12 Directors Related Elect Directors Withhold BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.13 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.14 Directors Related Elect Directors Withhold BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.15 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.16 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.17 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 1.18 Directors Related Elect Directors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 2 Non-Salary Comp. Appr/Amnd Exec Incentive Bonus Plan Against BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 3 Non-Salary Comp. Appr/Amnd Exec Incentive Bonus Plan Against BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 4 Routine/Business Ratify Auditors For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 5 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 6 Non-Salary Comp. Advisory Vote on Say on Pay Frequency Three Years BOK Financial Corp 26-04-11 Annual 7 SH-Dirs' Related Restr or Provide for Cumulative Vtg For BorgWarner Inc 27-04-11 Annual 1 Directors Related Elect Directors For BorgWarner Inc 27-04-11 Annual 2 Directors Related Elect Directors For BorgWarner Inc 27-04-11 Annual 3 Directors Related Elect Directors For BorgWarner Inc 27-04-11 Annual 4 Directors Related Elect Directors For BorgWarner Inc 27-04-11 Annual 5 Routine/Business Ratify Auditors For BorgWarner Inc 27-04-11 Annual 6 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For BorgWarner Inc 27-04-11 Annual 7 Non-Salary Comp. Advisory Vote on Say on Pay Frequency Three Years Boston Private Financial Holdings Inc 27-04-11 Annual 1.1 Directors Related Elect Directors For Boston Private Financial Holdings Inc 27-04-11 Annual 1.2 Directors Related Elect Directors For Boston Private Financial Holdings Inc 27-04-11 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Boston Private Financial Holdings Inc 27-04-11 Annual 3 Non-Salary Comp. Advisory Vote on Say on Pay Frequency Three Years Boston Private Financial Holdings Inc 27-04-11 Annual 4 Non-Salary Comp. Appr/Amnd Exec Incentive Bonus Plan For Boston Private Financial Holdings Inc 27-04-11 Annual 5 SH-Dirs' Related Declassify the Board of Directors For Boston Properties Inc 17-05-11 Annual 1 Directors Related Elect Directors For Boston Properties Inc 17-05-11 Annual 2 Directors Related Elect Directors For Boston Properties Inc 17-05-11 Annual 3 Directors Related Elect Directors For Boston Properties Inc 17-05-11 Annual 4 Directors Related Elect Directors For Boston Properties Inc 17-05-11 Annual 5 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Boston Properties Inc 17-05-11 Annual 6 Non-Salary Comp. Advisory Vote on Say on Pay Frequency Three Years Boston Properties Inc 17-05-11 Annual 7 Routine/Business Ratify Auditors For Boston Properties Inc 17-05-11 Annual 8 SH-Health/Environ. Sustainability Report Abstain Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 1.1 Directors Related Elect Directors For Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 1.2 Directors Related Elect Directors For Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 1.3 Directors Related Elect Directors For Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 1.4 Directors Related Elect Directors For Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 1.5 Directors Related Elect Directors For Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 1.6 Directors Related Elect Directors For Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 1.7 Directors Related Elect Directors For Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 1.8 Directors Related Elect Directors For Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 1.9 Directors Related Elect Directors For Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 1.10 Directors Related Elect Directors For Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 3 Non-Salary Comp. Advisory Vote on Say on Pay Frequency Three Years Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 4 Non-Salary Comp. Approve Omnibus Compensation Plan For Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 5 Non-Salary Comp. Amend Employee Stock Purchase Plan For Boston Scientific Corp 10-05-11 Annual 6 Routine/Business Ratify Auditors For Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 1.1 Directors Related Elect Directors For Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 1.2 Directors Related Elect Directors For Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 1.3 Directors Related Elect Directors For Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 1.4 Directors Related Elect Directors Withhold Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 1.5 Directors Related Elect Directors For Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 1.6 Directors Related Elect Directors Withhold Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 1.7 Directors Related Elect Directors For Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 1.8 Directors Related Elect Directors For Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 1.9 Directors Related Elect Directors Withhold Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 1.10 Directors Related Elect Directors For Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 1.11 Directors Related Elect Directors For Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 3 Non-Salary Comp. Appr/Amnd Exec Incentive Bonus Plan For Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 4 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report Against Boyd Gaming Corp 26-05-11 Annual 5 Non-Salary Comp. Advisory Vote on Say on Pay Frequency Three Years BPZ Resources Inc 24-06-11 Annual 1.1 Directors Related Elect Directors For BPZ Resources Inc 24-06-11 Annual 1.2 Directors Related Elect Directors For BPZ Resources Inc 24-06-11 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For BPZ Resources Inc 24-06-11 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Employee Stock Purchase Pln For BPZ Resources Inc 24-06-11 Annual 4 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For BPZ Resources Inc 24-06-11 Annual 5 Non-Salary Comp. Advisory Vote on Say on Pay Frequency Three Years Brandywine Realty Trust 01-06-11 Annual 1.1 Directors Related Elect Directors For Brandywine Realty Trust 01-06-11 Annual 1.2 Directors Related Elect Directors For Brandywine Realty Trust 01-06-11 Annual 1.3 Directors Related Elect Directors For Brandywine Realty Trust 01-06-11 Annual 1.4 Directors Related Elect Directors For Brandywine Realty Trust 01-06-11 Annual 1.5 Directors Related Elect Directors For Brandywine Realty Trust 01-06-11 Annual 1.6 Directors Related Elect Directors For Brandywine Realty Trust 01-06-11 Annual 1.7 Directors Related Elect Directors For Brandywine Realty Trust 01-06-11 Annual 1.8 Directors Related Elect Directors For Brandywine Realty Trust 01-06-11 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For Brandywine Realty Trust 01-06-11 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Brandywine Realty Trust 01-06-11 Annual 4 Non-Salary Comp. Advisory Vote on Say on Pay Frequency Three Years BRE Properties Inc 24-05-11 Annual 1.1 Directors Related Elect Directors For BRE Properties Inc 24-05-11 Annual 1.2 Directors Related Elect Directors For BRE Properties Inc 24-05-11 Annual 1.3 Directors Related Elect Directors For BRE Properties Inc 24-05-11 Annual 1.4 Directors Related Elect Directors For BRE Properties Inc 24-05-11 Annual 1.5 Directors Related Elect Directors For BRE Properties Inc 24-05-11 Annual 1.6 Directors Related Elect Directors For BRE Properties Inc 24-05-11 Annual 1.7 Directors Related Elect Directors For BRE Properties Inc 24-05-11 Annual 1.8 Directors Related Elect Directors For BRE Properties Inc 24-05-11 Annual 1.9 Directors Related Elect Directors For BRE Properties Inc 24-05-11 Annual 1.10 Directors Related Elect Directors For BRE Properties Inc 24-05-11 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For BRE Properties Inc 24-05-11 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For BRE Properties Inc 24-05-11 Annual 4 Non-Salary Comp. Advisory Vote on Say on Pay Frequency Three Years Bridgepoint Education Inc 10-05-11 Annual 1.1 Directors Related Elect Directors For Bridgepoint Education Inc 10-05-11 Annual 1.2 Directors Related Elect Directors Withhold Bridgepoint Education Inc 10-05-11 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Bridgepoint Education Inc 10-05-11 Annual 3 Non-Salary Comp. Advisory Vote on Say on Pay Frequency Three Years Bridgepoint Education Inc 10-05-11 Annual 4 Routine/Business Ratify Auditors For Briggs & Stratton Corp 19-10-11 Annual 1.1 Directors Related Elect Directors For Briggs & Stratton Corp 19-10-11 Annual 1.2 Directors Related Elect Directors For Briggs & Stratton Corp 19-10-11 Annual 1.3 Directors Related Elect Directors For Briggs & Stratton Corp 19-10-11 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For Briggs & Stratton Corp 19-10-11 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Briggs & Stratton Corp 19-10-11 Annual 4 Non-Salary Comp. Advisory Vote on Say on Pay Frequency Three Years Brigham Exploration Co 21-06-11 Annual 1.

maalfrid_9daa3c99a757b9f91b87c92ebf14570d1a646d6f_94

maalfrid_uis

no

0.724

Stavanger enten angelsaksisk eller hollandsk/tysk vare fra 700-tallet. Dessuten er plasseringen ved Mekjarvik ideell i forhold til en videre fordeling i Rogaland av evt. omlastede varer (se Elvestad i denne artikkelsamling). Her er også en sandstrand der man kan dra opp båter av jernalder-vikingtidstype. På platået ovenfor stranden ligger ruinene av en middelalderkirke, det er flere store gravhauger og det er en bauta i området samt nausttufter fra jernalder-middelalder. Ifølge muntlig meddelelse fra Birger Lindanger ligger også her en av de rikeste gardene i Randaberg i middelalderen. Alt i alt synes det ut fra en tverrvitenskapelig tilnærming som om dette området fortjener ytterligere utforskning. Rogaland Fylkeskommune gikk nettopp inn for vern av disse kulturlagene i stedet for utgraving i forbindelse med de aktuelle byggeplanene (Gjerpe 1999) fordi de da kunne brukes i som kildemateriale for framtidig forskning og historieskriving. Det kan ikke utelukkes at vi her har "Norges svar på Lundeborg", en dansk handelsplass fra jernalderen. Den nordøstligste delen av øya Hundvåg består av et nes, som avsnøres fra to sider av gode breie viker, Skeisvika i NV og Lundsvågen i SØ. Midt mellom disse to vikene finnes et høyereliggende platå på hvilket det i dag er tre gravrøyser/hauger, og det har vært flere som i dag er fjernet (jfr. Helliesen 1898-1914, se også Juhl & Hemdorff 1994). Mellom disse haugene fant Rogaland Fylkeskommune ved registreringer i forbindelse med reguleringsplan for Ryfast et intakt kulturlag 25-30 cm under overflaten (Idsøe 2004). I dette var det ingen klare importgjenstander som på Mekjarvik. Sammenhengen mellom platået og de to vikene samt Husabøhøydedraget litt lenger mot SV, hvor det er funnet båtgrav fra vikingtiden og det er en mengde bosettingsspor fra jernalderen, gjør at dette området er interessant i en større sammenheng når man skal diskutere leder og havner. Husabønavnet er historisk blitt knyttet til kongsgårder med en spesiell funksjon i yngre jernalder. Fra platået med gravhaugene har man utsikt til (kontroll med) sjøen helt til Kvitsøy samt til Fjøløy ved Utstein og nedenfor det har man uansett vindretning en god havn! Det er mange konkrete forsknings- og registreringsoppgaver å ta fatt på for bedre å få belyst seminarets hovedtemaer. I forhold til nyere tids kulturminner ser et nært samarbeid mellom etablerte institusjoner, historielagene og andre ildsjeler ut for å være veien å gå. I forhold til utforsking av de eldre delene av kystens historie bør man kanskje fokusere på en av de ovenfor nevnte lokalitetene. På Avaldsnes er utforskingen allerede godt i gang innenfor rammene av Avaldsnesprosjektet, og noe er i gang ved Haraldseid. Av de øvrige finner jeg i særdeleshet lokaliteten ved Mekjarvik interessant pga. plassering og foreløpig aldersbestemmelse. En ganske begrenset innsats i form av en liten forundersøkelse vil kunne gi svar på om her er mer stoff å forske videre på innen emner av interesse for kystens kulturminner. Imidlertid er området ved Utstein kanskje det ved siden av Avaldsnes hvor man kan få aktuelle problemstillingene belyst i det lengste tidsperspektivet da området har vært en sentral lokalitet gjennom lang tid. Elvestad, E. 2005: Jernalderledene i Sørvest-Norge. I Selsing, L., Elvestad, E., Hamre, H., Krøger, J.F., Midtrød, A. & Nærøy, A.J. (red.): "Fra Galta til Geitungen: Kystkultur og fjæresteinsarkeologi i Sørvest-Norge". AmS-NETT 7, 8-29. Gjerpe, L.E. 1999: Arkeologisk registrering i forbindelse med gassrørtrase Mekjarvik-Forus. Upublisert rapport, arkivet ved Rogaland fylkeskommune. Helliesen, T. 1898-1914: Oldtidslevninger i Stavanger Amt. Særtrykk av sytten bind av Stavanger Museums Årshefte. Arkeologisk museum i Stavanger Idsøe, R. 2004: Kulturhistorisk registrering i Stavanger kommune, gnr. 4, bnr. 1 og gnr. 5, bnr. 2, 3 og 10. Upublisert rapport, arkivet ved Rogaland fylkeskommune.

maalfrid_43bce2297075b883c28e911abbe1b12e7600f54c_12

maalfrid_vegvesen

no

0.864

Tunnelens levetid angis i området 50 - 100 år. (Før bygningsmessige vedlikeholdstiltak må iverksettes) Levetid på teknisk utstyr, 5-10-20-30 år - Behovet for generelle oppgraderinger vil være tilstede - Fullstendige oppgraderinger må påregnes med "jevne mellomrom." - Omfang av sikkerhetsinstallasjoner øker. - Krav om etterinstallasjoner er allerede gjeldene for Strindheimtunnelen, før den er ferdig bygd. Ivaretas nå før åpning. - teknisk fleksibilitet og rom for utvidelser i driftstid => dvs tilgjengelig føringsveier etter ferdig bygd tunnel.

maalfrid_7321c782f448e09e3621d37ac07e3e722be85ef6_153

maalfrid_regjeringen

no

0.793

Kapittel 10 Et kvotesystem for klimagasser net med en situasjon der bedriften må kjøpe alle kvotene. Siden antall gratiskvoter er fast, og uavhengig av produksjonen, vil ikke bedriftene få en større mengde gratiskvoter om de økte produksjonen. Systemet gir derfor ikke incentiver til kapasitetsutvidelser. Dersom bedriften har fått tildelt færre ikke-omsettelige kvoter enn det den har behov for i egen produksjon, vil bedriften ha incentiver til å gjennomføre tiltak som reduserer utslippet pr. produsert enhet. Dersom bedriftene har gjennomført miljøtiltak og dermed har redusert utlippene betydelig eller produksjonen er betydelig redusert i forhold til basisperioden, kan bedriften ha flere ikke-omsettelige kvoter enn den har behov for. Siden kvotene ikke kan selges kan ikke de bedriftene som reduserer sine utslipp få frigjort gratiskvoter for salg. Overdekning av kvoter kan være uheldig dersom dette medfører at bedriften ikke gjennomfører samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak som reduserer utslippene pr. produserte enhet. Faren for at enkelte bedrifter får overdekning av kvoter vil avhenge av antallet ikkeomsettelige gratiskvoter som tildeles og fordelingen av kvotene mellom bedriftene. Problemet med overdekning og mangel på incentiver til utslippsreduksjoner vil også avhenge av hvilke restriksjoner som settes på sparing av gratiskvotene. Siden gratiskvoter med salgsforbud er en annen type kvoter enn vanlige omsettlige kvoter er det ikke noe i veien for at det kan settes andre restriksjoner på sparing av disse kvotene, både innen Kyoto-perioden og mellom forpliktelsesperiodene. Dersom de ikke-omsettlige kvotene kan spares på lik linje med andre kvoter vil bedrifter, selv med overdekning av gratiskvoter, kunne ha incentiver til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak. Dersom det er en viss sannsynlighet for at bedriften vil produsere også i den (de) påfølgende forpliktelsesperiodene og det er en viss sannsynlighet for at den ikke vil få overdekning av kvoter i den (de) påfølgende periodene, vil sparte gratiskvoter ha en verdi for bedriften lik den forventede (neddiskonterte) kostnaden ved kjøp av kvoter i den (de) påfølgende forpliktelsesperiodene. Dette gir dermed incentiver for bedriften til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak i Kyoto-perioden, selv om den har overdekning av kvoter. Myndighetene kan kreve at gratiskvoter som ikke er benyttet innen Kyoto-perioden tilfaller staten, og ikke kan overføres til neste forpliktelsesperiode. Et slikt system tilsvarer en ordning der bedriftene har redusert kvoteplikt. Bedriftene er bare pliktig til å skaffe kvoter for utslipp over et visst nivå, dvs. det nivået som tilsvarer antallet gratiskvoter i gratiskvoteordningen. En måte å sørge for at bedriftene får incentiver til å redusere utslipp, selv om de har overdekning og kvotene ikke kan spares, kan være å åpne for at bedrifter som gjennomfører tiltak som reduserer utslippsintensiteten, kan søke om å få konvertert noen kvoter med salgsforbud til omsettelige kvoter. Dersom bedriften gjennomfører tiltak som innebærer at utslipp pr. produsert enhet reduseres kan bedriftene få konvertert et antall gratiskvoter tilsvarende utslippsreduksjonen som følger av tiltaket, til omsettelige kvoter. Det kan imidlertid øke muligheten for lobbyvirksomhet og vil øke administrasjonskostnadene. Når kvotene ikke kan selges, kan heller ikke bedriften tjene på salg av gratis tildelte kvoter ved nedleggelse av aktivitet.

maalfrid_57d08db5f6289407d2f3ca732a3ca9bf83bc618e_35

maalfrid_regjeringen

no

0.871

konfigurasjon av løft- og motstandsinnretninger samt bruk av automatisk system for styring av kontrollorganer m.m. Allerede i dag bruker undersøkelsesmyndigheten og til en viss grad også luftfartsmyndigheten disse dataene i sitt forebyggende arbeid. For det andre foretar lufttrafikktjenesten båndopptak av alle samtaler mellom flygeledere og cockpit og til en viss grad også samtaler mellom flygeledere som befinner seg på ulike steder (ulike land eller mellom kontrollsentraler og tårntjeneste/innflygningstjenesten) eller på samme sted. Endelig blir radardata registrert og lagret på harddisken i en datamaskin. I medhold av Avinor AS' interne instrukser blir opplysninger fra disse systemene i en viss utstrekning rapportert til undersøkelsesmyndigheten og til luftfartsmyndigheten allerede i dag. Men siden lufttrafikktjenesten ikke er pålagt pliktig rapportering er dette noe som skjer på frivillig basis. For det tredje bruker noen flyselskaper data fra flyenes flygeregistrator til videre prosessering i sitt selskapsinterne flysikkerhetsarbeid. Ved hjelp av egne dataprogrammer kan rådataene fra registratoren bearbeides videre og danne grunnlag for forbedringer i tekniske vedlikeholdsprogrammer, forståelse av den enkelte flygers utføring av konkrete flygninger eller trender ved for eksempel en besetnings flygninger på en bestemt lufthavn eller med en bestem flytype. Slik informasjon gir muligheter å sette inn forebyggende tiltak i form av ekstra trening eller endring av prosedyrer før det skjer en ulykke. En del av de opplysningene som registreres av tale- eller flygeregistratoren kan brukes til å forebygge luftfartsulykker. Det betyr at dette er opplysninger som faller innenfor ytterrammen av rapporteringsordningen, slik denne er foreslått avgrenset i kapittel 7.3.5. Spørsmålet i det følgende er om dette er opplysninger luftfartsmyndigheten bør kunne kreve utlevert til sitt forebyggende arbeid. Når det gjelder talegistratoren er det en selvfølge at undersøkelsesmyndigheten kan bruke dataene. Ja ikke bare det; som vi skal komme tilbake til i kapittel 7.3.8.10 er det som klar hovedregel bare undersøkelsesmyndigheten som etter anneks 13 til Chicagokonvensjonen skal kunne nyttiggjøre seg av disse dataene. Luftfartsmyndighetene skal normalt ikke ha tilgang til disse opplysningene. I det følgende er det data fra flygeregistrator vi har i tankene. Det kan anføres flere argumenter mot en slik ordning. For det første er slik informasjon først og fremst noe som er ment brukt i det enkelte flyselskapets interne arbeid med å forebygge ulykker. Målsetningen med dette arbeidet er at hver enkelt organisasjon, gjennom målrettet arbeid, skal skape en åpen kultur basert på fravær av straff og skyldplassering. 108 I praksis vil dette si Avinor AS, tidligere Luftfartsverket. 109 Se også utkastet til § 12-9. 110 Etter hvert er liknede systemer i ferd med å utvikle seg også innenfor flysikringstjenesten.

maalfrid_c62ef4bbebe82f190892c67800b48e2cb7aeeffa_8

maalfrid_uio

no

0.426

La oss ta et eksempel: En av de vanligste absorpsjonslinjene i en stjerne er H-linjen som er overgangen mellom nederste og nest-nederste energiniv˚a for elektronet i hydrogenatomet (husk Bohrs atommodell). Hvis man i en stjerne ikke finner H-linjen, tror du det betyr at stjernen er ...

maalfrid_f72e38a8246fabd491a7587561328a1842c6a5ad_44

maalfrid_uia

no

0.917

Jeg ønsket å intervjue informantene i et miljø de var vant til å være i, og som ikke krevde for mye planlegging og tid fra deres side. På den måten fikk jeg også et inntrykk av miljøet og arbeidsplassene på de ulike lokasjonene. Kun ett intervju blei utført på de samme betingelsene på en cafe fordi informant ikke disponerte eget kontor. I intervjuene ble det benyttet båndopptaker, på bakgrunn av flere vurderinger: Jeg ønsket å være fri til å stille oppfølgingsspørsmål og at informanten skulle oppleve at jeg var «til stede» i samtalen. Det var også et viktig poeng at jeg senere ville ha større frihet til å sitere informantene riktig dersom jeg benyttet båndopptaker. Etter tips fra kontaktperson i prosjektet vurderte jeg sterkt å avslutte intervjuene med et felles gruppeintervju hvor informantene kunne diskutere problemstillingen i felleskap. Dette ville vært nyttig fordi informantene representerer ulike organisasjoner og på den måten kunne utfylle hverandre i en idemyldring. Etter hvert som flere intervjuer meldte seg, valgte jeg vekk dette på grunn av tidsomfanget og forpliktelsen fra informantenes side dette ville medført. Dette ville også bydd på utfordringer angående anonymitet for de ulike informantene. I selve intervjuet ble det innledningsvis snakket om hva som var hensikten med intervjuet og undersøkelsen, hvem intervjuer er og hvordan informasjon informanten gav ville bli anvendt i denne oppgaven. Videre ble det snakket om anonymitet og muligheten for informantene til å trekke seg uten negative konsekvenser når som helst i prosessen. Dette hadde de også fått informasjon om på forhånd via e-post. Varigheten på intervjuene var på mellom 35 og 60 minutter, noe som er innenfor en optimal tidsramme ifølge D. I. Jacobsen (2005, s. 149). Jeg ville på den ene siden at informantene skulle prate forholdsvis fritt rundt de temaene jeg spurte om, men var samtidig avhengig av å stille noenlunde de samme spørsmålene til de ulike informantene for å danne meg et sammenligningsgrunnlag i etterkant. Det var derfor viktig å følge opp de svarene som var interessante og prøve å unngå å bruke tid på de svarene som ikke kunne knyttes til tema. Anslått tidsperspektiv viste seg å være tilstrekkelig og alle informantene snakket ganske åpent og delte erfaringer fra tidligere prosjekter de hadde vært innblandet i eller på annen måte kjent til. Noen av informantene tipset om andre undersøkelser jeg kunne sjekke ut, og dette opplevde jeg som en nyttig digresjon.

maalfrid_4fceb7438f296c6b2d13af7b6c80df6dc6580407_104

maalfrid_ssb

da

0.241

106 Handel 1952. 1 234 Stat. nr. \Tareslag og land Vekt Kg Pris pr. kg Kr. Toll- Toll - Vbeløp 'verdi tariffnr. Kr. 1<r. 1952 -53 34.Brenselsstoffer, smøreoljer o. 1. (forts.)• Annen mineralsk voks (forts.). 200. Sambandsstatene 42 870 96 081 302.Brasil 950 14 072 3410 Montanvoks, rd 64 807 2.33 450 802 - 203 12.Nederland 4 758 12 748 18.Storbritannia og Nord-Irland 35 450 46 466 22. Vest-Tyskland 17 599 76 385 23. Ost-Tyskland 7 000 15 203 3411 Lys av voks og voksstabler 123 7.57 931 148 1 021 3412 Lysav stearinog talg - 205 3413 Fett- #og oljeliknende preparater m. v. .. 1 278 865 383 660 1 025 4. Danmark 94 572 12.Nederland 171 207 18. Storbritannia og Nord-Irland 111 968 20. Sverige 23 081 22.Vest-Tyskland 124 683 200. Sambandsstatene 742 804 3414 Asfalt 17 571 314 417.42 7 334 557 - 16 2.Belgia og Luxembourg 194 657 176 899 4. Danmark 52 581 20 611 12.Nederland 14 215 158 5 449 562 18. Storbritannia og Nord-Irland 858 897 682 015 20. Sverige 60 337 51 174 22.Vest-Tyskland 4 499 783 615 248 200. Sambandsstatene 168 746 113 763 254.Andre britiske besittelser i Vestindia 501 060 211 289 3415 Petroleumsbek (hv.u. elektrodebek) 3 676 738 0.26 941 446 - 304 18. Storbritannia og Nord-Irland 3 663 182 934 999 3416 Petroleumskoks 40 652 000 346.62 12 832 074 - 871 200. Sambandsstatene 40 652 000 12 832 074 3417 Elektrodemasse (hv.u. elektrodekull og elektrodekitt) 1 005 238 1.48 1 490 060 - 180 7. Frankrike 152 440 237 582 18. Storbritannia og Nord-Irland 34 080 20 333 20. Sverige 8 000 12 150 22.Vest-Tyskland 762 256 1 142 093 201.Canada 47 422 74 655 3418 Torv og torvstrø 445 2.13 950 12 909 3419 Steinkullogbrunkull 765 326 000 432.62 101499885 - 871 2.Belgia og Luxembourg 31 412 000 6 234 295 12. Nederland 321 000 58 743 13. Polen 148 864 000 19 760 233 18. Storbritannia og Nord-Irland 293 587 000 37 561 121 22. Vest-Tyskland 26 447 000 3 612 605 23. Ost-Tyskland 46 026 000 5 367 647 200. Sambandsstatene 218 654 000 28 900 697 3- #pr. 1000 kg.

maalfrid_43114bebf161eb168abfa062e9e81540bd480e4b_3

maalfrid_uis

no

0.817

4 A R K E O LO G I S K M U S E U M 2 0 17 ICoRe (2016—2019) — Intertwined and integrated. Cross-disciplinary studies of prehistoric Relations. Greenhouse ‒ tverrfakultært programområde innenfor "environmental humanities". DELTAKELSE I EKSTERNE FORSKNINGSNETTVERK: Agrarnettverket — en del av Norges Forskningsråds satsing på UNI-Museer for å styrke forskning og samarbeid mellom de norske universitetsmuseene ble avsluttet i 2016. Nettverket avholdt imidlertid et seminar i 2017 og utarbeidet en ny plattform for videreføring av samarbeidsprosjektet. Joint Proxies (Joint research on human and natural adaption to changing climates and environments in the High North). Samarbeidsprosjekt mellom over 20 forskere fra de nordiske landene, England, Skottland, Grønland, Canada og Russland. Finansiert av Universitet i Tromsø og Norges forskningsråd. Buried things — Recent Discoveries of Viking Graves in Iceland and Western Norway. Samarbeidsprosjekt innen forskning på nyere forvaltningsundersøkelser med yngre jernalder/vikingtidsmateriale fra Vestlandet (Arkeologisk museum og Universitetsmuseet i Bergen) og fra Island (Institutt for arkeologi). HaNoA — Harbours in the North Atlantic (800—1300 AD). Tverrfaglig internasjonalt prosjekt for å lokalisere og analysere havner/handelsplasser på de nordatlantiske øyene, finansiert av det tyske forskningsrådet (Deutsche Forschungsgemeinschaft). MEDHEAL600 som er organisert av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, med finansiering gjennom Norges Forskningsråd/FRIPRO. ECHO — Charismatic objects — from the Roman to the Medieval Period. Nettverket studerer meningsbærende objekter som uttrykker kollektivt bevarte historier som kommuniserer via farger, formspråk og materialvalg. Finansiert av KHM, Universitetet i Oslo. Sachsensymposiet. Internasjonalt forskingsnettverk for studiet av folkevandringstid i Nord-Europa. North Roe Felsite Project. Forsking på råstoffbruk i steinalderen og neolittiske steinbrudd. Finansiert via University College Dublin. DELTAKELSE I MUSEUMSNETTVERK Nasjonalt og internasjonalt: De arkeologiske museene (DAM). Universitets- og høgskolerådets museumsutvalg (UHR-M). Norges museumsforbund (NMF). International Council of Museums (ICOM). International Council on Monuments and Sites (ICOMOS). Universitetet i Stavanger er siden 2009 medeier i Universitetsmuseenes IT-organisasjon (MUSIT) og har faste representanter i koordineringsgruppa for kulturhistorie samt i de ulike fag- og referansegruppene. Regionalt og lokalt: Arkeologisk museum har et godt samarbeid med de andre museene og reiselivsaktørene i regionen. Vi deltar i Barnas Rogaland, et markedsføringssamarbeid for familieaktiviteter i Rogaland. Kongeparken er største bidragsyter. Museumsbyen Stavanger er et billettsamarbeid mellom MUST, Norsk Oljemuseum og Arkeologisk museum i sommersesongen. 2017 var et godt medieår for Arkeologisk museum. Spesielt mot slutten av året fikk museet mye oppmerksomhet. Både den nye utstillingen av isbjørnen fra Finnøy og det nye besøkssenteret på Jernaldergården fikk presseoppslag i radio, TV og aviser. I tillegg fikk manglende finansiering til nybygg omtale i ulike medier. UiS er deleier i Forskning.no, og forskning fra Arkeologisk museum blir her presentert i en populærvitenskapelig ramme. Prosjektledere og andre feltansatte har levert aktuelt stoff til Norark.no, ‒ en blogg for arkeologiske utgravinger, drevet av de fem universitetsmuseene i Norge som gjennomfører arkeologiske undersøkelser. Arkeologisk museum har en aktiv Facebookside og har i 2017 økt fra 4604 til 5379 følgere, en økning på 16 prosent. På Instagram har antall følgere økt med hele 50 prosent fra 2016, fra 1718 følgere til 2586. Vi viser godt igjen i sosiale medier, og Facebook er, i tillegg til Arkeologisk museum sin hjemmeside på nett, vår viktigste informasjonskanal. Nettsiden vår, am.uis.no hadde 42 292 besøk i 2017, mot 42 836 besøk i 2016, så det har holdt seg relativt stabilt.

maalfrid_13640a0ff1b423e800e78ee469b1a7bdbd606cd0_577

maalfrid_uio

no

0.777

Retten kan ikke ta opp andre straffbare forhold, men når det gjelder det nærmere faktum, skal den legge til grunn det som kommer fram under hovedforhandlingen Finner retten det bevist at et strengere straffebud er anvendelig, skal dette legges til grunn Men det er en begrenset plikt for retten til å vurdere dette (jf. «særlige omstendigheter»)

maalfrid_c23e0cb9941c616504062227dfacead90bc59041_131

maalfrid_sjt

no

0.73

Vedlegg XIII Innholdsfortegnelse for varselet som spesifisert i artikkel 16 nr. 4 av kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/545 (R) betyr anbefalt informasjon som skal sendes inn av enheten som administrerer endringen. (O) betyr annen informasjon som fortsatt kan sendes inn av enheten som administrerer endringen. (a)Felles kjøretøy; eller (b) (a)Medlemsstater (b)Nettverk (per medlemsstat) (c)Stasjoner med lignende nettverksegenskaper er tilstøtende medlemsstater når disse stasjoner ligger nær grensen som spesifisert i artikkel 21 nr. 8 i direktiv (EU) 2016/797 (når det er aktuelt) (d) (a)Byrået; eller (b)Den nasjonale sikkerhetsmyndigheten i medlemsstaten (kun aktuelt dersom et bruksområde er begrenset til en medlemsstat og er bedt om av søkeren som spesifisert i artikkel 21 nr. 8 i direktiv (EU) 2016/797) (a)Juridisk benevnelse (R) (b)Navn (R) (c)Akronym (O) (d)Full postadresse (R) (e)Telefon (R) (f)Faks (O) (g)E-post (R) (h)Nettside (O) (i) MVA-nummer (O) (j)Annen relevant informasjon (O) (a)Fornavn (R) (b)Etternavn (R) (c)Tittel eller funksjon (R) (d)Full postadresse (R) (e)Telefon (R) (f)Faks (O) (g)E-post (R) (h)Språk som skal brukes: (R) (a)Juridisk benevnelse (R) (b)Type tillatelsesinnehavers navn (R) (c)Akronym (O) (d)Full postadresse (R) (e)Telefon (R) (f)Faks (O) (g)E-post (R) (h)Nettside (O) (i) MVA-nummer (O) (j)Annen relevant informasjon (O)

maalfrid_f3fcf0b578ac6fd104bd72c6c3aa715ec672f454_94

maalfrid_imdi

no

0.903

I de fleste intervjuene (69 prosent) snakket vi med arbeidsgivere som hadde vært direkte involvert i ansettelsesprosessen vi undersøkte, og som selv hadde tatt den endelige beslutningen om hvem som skulle ansettes. Blant de resterende informantene var det både personer som hadde vært involvert i prosessen, men ikke selv hadde noen beslutningsmakt (21 prosent), det var arbeidsgivere som formelt var ansvarlige for ansettelser, men som ikke hadde vært involvert i denne konkrete prosessen (7 prosent), og til slutt var det noen få som verken hadde vært involvert eller hadde noe formelt beslutningsansvar, men som likevel tok kontakt for å la seg intervjue (3 prosent). Det overveldende flertallet av informantene har etnisk norsk bakgrunn (93 prosent). Begge kjønn er representert, både blant informantene og ved at vi har foretatt intervjuer på grunnlag av tester der både det kvinnelige og det mannlige testparet søkte på stillinger, men langs begge dimensjonene er det en skjevfordeling med hensyn til kjønn: 71 prosent av intervjuene er med kvinnelige informanter (i to intervjuer er det imidlertid informanter av begge kjønn) og 69 prosent av intervjuene er gjort på grunnlag av søknader fra det kvinnelige testparet. Denne skjevheten tydeliggjøres ved at 52 prosent av intervjuene er gjort med arbeidsgivere i offentlig sektor, der det kvinnelige testparet søkte flest stillinger, til tross for at bare 33 prosent av testene gikk til stillinger i det offentlige. Også i fordelingen av intervjuer på bransjenivå er det noen skjevheter i representasjon, ved at søknader på stillinger innen utdanning (dvs. grunnskolelærer og pedagogiske ledere) er sterkt overrepresentert som grunnlag for intervjuene (38 prosent). For øvrig er bransjene representert på følgende vis i intervjumaterialet: Regnskap og økonomi (19 prosent), helse og omsorg (14 prosent), informasjon og kommunikasjon (12 prosent), lager og transport (10 prosent) og offentlig forvaltning (7 prosent). Omkring en fjerdedel av arbeidsgiverne som mottok brev fra oss tok kontakt. Er det å betrakte som mange eller få? Hva som skal betraktes som en suksess når andelen respondenter vurderes, vil variere sterkt med både akademiske disipliner, metodologiske tradisjoner og konkrete forskningsfelt. I de kvantitativt orienterte samfunnsvitenskapene, som i spørreskjemasammenheng gjerne er opptatt av om de synspunkter og oppfatninger som er gjenstand for måling kan sies å være representative for en gitt populasjon, vil en svarprosent på under 50 ofte anses som en trussel mot undersøkelsens generaliserbarhet (Ringdal, 2001: 277). En undersøkelse med en svarprosent på 25 vil i en slik sammenheng bli betraktet som tilnærmet verdiløs. I kvalitativforskning er det på den annen side lite snakk om andelen informanter ut fra antallet som opprinnelig ble spurt om å delta.

maalfrid_80563ea1c27f3c84d5b468e9af0b6afe4bbcb357_51

maalfrid_regjeringen

no

0.524

2018–2019 51 Klima- og miljødepartementet området. Klima- og miljødepartementet har vidare innleia ein dialog med næringslivet om eit meir forpliktande samarbeid for å redusere bruk av unødvendige eingongsartiklar av plast. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp. «Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for å gjøre det gratis å levere marint avfall i havn for fiskere og andre, basert på erfaringene fra prosjektet «Fishing for Litter».» Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Miljødirektoratet har utarbeidd eit forslag til system for innlevering av marint avfall i hamn utan meirkostnad. Den føreslåtte ordninga skal ta vare på målsetjingane og intensjonane til «Fishing for Litter». Forslaget er no til vurdering i departementet. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp. «Stortinget ber regjeringen om å gi Sjøfartsdirektoratet i oppgave å forhindre og bekjempe marin forsøpling på havet.» Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Sjøfartsdirektoratet har allereie slike oppgåver gjennom sitt ansvar for oppfølging av forbodet mot utslepp av avfall frå skip etter forskrift om miljøvis sikkerheit for skip og flyttbare innretningar, og for forureiningsforskrifta kapittel 20 om skip sine plikter i medhald av skipsavfallsdirektivet. Sjøfartsdirektoratet skal levere forslag til styrka tiltak mot marin forsøpling frå skip nasjonalt og internasjonalt hausten 2018 til Klima- og miljødepartementet som vil følgje opp forslaget. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp. «Stortinget ber regjeringen pålegge kommuner og næringsaktører utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall i tråd med anbefalingene fra Miljødirektoratet.» Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøkonomi gjennom gjenvinning av avfall for næringsaktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018) og Innst. 129 S (2017–2018). Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utgreie krav til utsortering og materialgjenvinning av våtorganisk avfall (matavfall) og utvalde typar plastavfall. Oppdraget skal leverast hausten 2018. Stortinget vil bli orientert på eigna måte. «Stortinget ber regjeringen lage en forpliktende handlingsplan for kretsløpsøkonomi med mindre ressurssløsing i alle deler av samfunnet.» Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøkonomi gjennom gjenvinning av avfall for næringsaktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018) og Innst. 129 S (2017–2018). Vedtaket må sjåast i samanheng med vedtak nr. 493 av 12. april 2018, «Nasjonal strategi for ei sirkulær økonomi». Stortinget vil bli orientert på eigna måte. «Stortinget ber regjeringen legge fram helhetlig plan for Oslofjorden – med mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.» Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentantane Ola Elvestuen, Carl-Erik Grimstad og Abid Q.

maalfrid_6adf4b66907600958555c23be805159d33f0c0da_196

maalfrid_veiviseren

no

0.778

Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007 lovens forarbeider og rundskriv I-1/93 understreker at tjenestemottakeren skal kunne bli boende i sitt eget miljø. Det er et vesentlig spørsmål om en tjenestemottaker kan kreve at tjenestene skal ytes hjemme eller om kommunen kan velge å tilby plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjeneste, jf. § 4-2 bokstav d. Spørsmålet er berørt i Fusadommen, der Høyesterett uttaler at hvilke ytelser som skal gis, beror på et forvaltningsskjønn. Vi står tilbake med motsetninger som ikke helt ut er avklart. På den ene sida fokuseres det på valgfrihet og individuell tilrettelegging av tjenestetilbudet der tjenesteapparatet "skal søke å finne frem til løsninger tilpasset den enkeltes behov, forutsetninger og ønsker". Men bare så langt det er "hensiktsmessig skal en ha lik tilgang på tjenester uavhengig av boform …." (St meld nr 40 (2002-2003) s 92). På den andre sida er det slik at det er "kommunenes ansvar og rett å avgjøre hvordan nødvendige tjenestebehov skal tilpasses og tilbys den enkelte bruker" (St meld nr nr 40 (2002-2003), s 95). I hht Sosialtjenestelovens § 8-4, kan det ikke stilles absolutt krav om at tjenestemottaker skal være enig i vedtak om tjenestetilbud. Og en bruker har i følge lovgivningen ikke rett til selv å bestemme hvilke tilbud kommunen skal gi, selv om kommunen har plikt til å rådføre seg med brukeren (St meld nr 40 (2002-2003) s 95). 5.6.2Konflikten mellom boform og tjenesteyting. Særskilte problemstillinger Gjennom spørreskjemaundersøkelsene i dette prosjektet forsøker vi å belyse noen av motsetningene og konfliktene mellom boform og tjenesteyting særlig knyttet til fellesskapsboliger. Det operasjonaliserer vi ved særlig å fokusere på individuelle rettigheter versus kommunalt 106 Kommunenes plikt begrenses av hva som er mulig ut ifra kommunenes økonomi og tilgang på helsepersonell, men at kommunene likevel er forpliktet til å holde en viss minstestandard på helsetjenestene. Høyesterett uttalte i Fusadommen (Rt. 1990 s. 874) at «... man må forutsette en minstestandard som en kommune .... ikke kan gå under.» I juridisk teori beskrives minstestandardbegrepet som et rettighetsbeskyttet minimumsnivå som må vurderes ut ifra klientens/pasientens konkrete bistands- eller behandlingsbehov, og de forsvarlige tiltak som er mulige å sette inn for å sikre dette minimumsbehovet. Kommunens økonomi vil ikke være et relevant hensyn ved fastleggelsen av dette minimumsnivået (Syse 1997)" (NOU 2001:22).

maalfrid_0d34734d469347922842a8ac16c7bc16befbdf29_1

maalfrid_regjeringen

en

0.58

Abbreviations.................................................................................................................3 1 Introduction and summary ......................................................................................4 2 Efforts by the Ministry of Foreign Affairs to ensure greater transparency.............8 3 The export control legislation ...............................................................................10 3.1 The Act relating to control of the export of strategic goods, services and technology.............................................................................................................10 3.2 Regulations on the implementation of export control..............................12 3.3 Guidelines for the Ministry of Foreign Affairs........................................14 3.4 The EU code of conduct ..........................................................................16 4 Multilateral export control co-operation and measures to combat international terrorism.......................................................................................................................18 5 Administrative procedures in the Ministry of Foreign Affairs and co-operation with other authorities ...................................................................................................24 5.1 The Norwegian export control system.....................................................24 6 The Norwegian Defence Industry and International Co-operation.......................30 7 Exports of Defence Materiel in 2004....................................................................31 7.1 Exports of Category A materiel by country groups.................................33 7.2 Exports of Category B materiel by country groups .................................34 7.3 Exports of defence materiel by recipient country....................................35 7.4 Exports by item in List I ..........................................................................38 7.5 Export by country and item in List I........................................................39 7.6 Services to clients in other countries .......................................................50 7.7 Repairs carried out in Norway for foreign clients ...................................51 7.8 Overview of exports in the period 1999-2004.........................................52 7.9 Applications for exports of defence materiel refused in 2004.................53 7.10 Negotiating sales and transferring production rights...............................53 7.11 Overview of companies that reported exports in 2004............................

maalfrid_e6b2b6545fe53f3c2a178ed0083111bd3f27dfd6_7

maalfrid_uio

no

0.743

force majeure under transformatorkontrakten selv om det ikke gjør det under kabelkontrakten. Det er et nærliggende utgangspunkt, og det krever ikke omfattende drøftelser å konkludere med at sett fra «transformator-siden» fremstår situasjonen som typisk force majeure. Men spørsmålet er komplisert, fordi skaden inntreffer som følge av svikt i selskapets strømleveranse, og denne er skadevoldende pga. av forhold NC selv står ansvarlig for (når vi forutsetter at det ikke er force majeure under kabelkontrakten) – men under en annen, selvstendig kontrakt. Vi kan ikke vente at kandidatene får mye ut av denne problemstillingen. Men det må gis solid uttelling til kandidater som overhodet er inne på at årsaken til skaden på transformatorene kan sees som en force majeure-hendelse, eller som svikt i selskapsleveranser, og kanskje særlig hvis de ser forskjellen i virkningene: Ved force majeure må NC selv må bære de økonomiske følger av skaden (i motsetning til tidstapet), mens Econor må dekke dette hvis man anser det som en sviktende selskapsleveranse. VOR-fristen volder ikke problemer: NC hadde under transformatorkontrakten klart nok ingen foranledning til å påberope seg force majeure før 11.11, og fristen er derfor overholdt. (b) Virkningen av force majeure Spørsmålet er enkelt, men bør sees. Virkningen for fremdriftsplanen er som i pkt. 1.1. c), mens NC ikke har grunnlag for å kreve dekning for reparasjonsomkostningene på 10 mill., jfr. art 28.3 første ledd. Dette bør kort påvises, uten at drøftelse er nødvendig. 2. Har NC plikt til å forsere slik at levering kan skje 15. desember? Den ryddige kandidat får frem at at NC ikke har krav på fristforlengelse (pkt. 1 ovenfor), har de plikt til å levere på opprinnelig fastsatt dato, 15. desember. De tiltak dette krever, er som utgangspunkt for NCs egen regning som ledd i deres alminnelige plikt til å oppfylle kontrakten. Unntak kan tenkes dersom (eller så langt) tiltakene overskrider «offergrensen», se pkt. 4 nedenfor. Det er tenkelig at NC har krav på fristforlengelse under transformatorkontrakten, men ikke under kabelkontrakten (se særlig pkt. 1.2 a) ovenfor). Dette kan gjerne påpekes, men det er ikke grunn til å gjøre mye ut av det. Mange kandidater vil trolig gå rett på spørsmålet om hvorvidt NC kan pålegges å forsere under forutsetning av at NC har krav på fristutsettelse. Oppgaven synes å forutsette at NC i denne situasjonen ikke motsetter seg å forsere slik pålagt. Det er derfor ikke oppfordring til å gå inn på de mulige grenser for Econors instruksjonsadgang som måtte ligge i art. 13.4 jfr. art. 12.1, 3. ledd. Spørsmålet blir i stedet om NC har krav på dekning av forseringskostnadene. 3. Har NC krav på dekning av forseringskostnadene? Forutsatt at NC har krav på fristforlengelse, innebærer forseringspålegget en endring som NC kan kreve endringsordre for, jfr. art. 13.4, siste ledd. Oppgaven legger ikke opp til noen drøftelse av hvorvidt Econors pålegg er en «16.1-instruks» - dette må bare legges til grunn. Det kan gjerne påpekes at NCs opptreden her er ryddig (i større grad enn den ofte er i virkeligheten…): Forseringsinstruksen anses som en selvstendig endring (forskjellig fra force majeure-situasjonen), og følges derfor opp fra NCs side ved en selvstendig VOR.

maalfrid_f130aa2ec3196b62e33ca7e2b1e4f4bbc9dd0b43_114

maalfrid_regjeringen

no

0.864

115 Politi og bevæpning Kapittel 6 verdensbasis og at fire islamistiske terrororganisasjoner sto bak 66 % av angrepene i 2013 (Politidirektoratet, 2015, s. 48). Analysen inneholder ikke beskrivelser av utviklingen i Europa spesielt (Politidirektoratet, 2015, s. 48). I utredningen vil det i det videre kun fokuseres på Vest-Europa, og vi vil her se at trenden som er beskrevet av Politidirektoratet ikke nødvendigvis gir et riktig bilde for vår del av verden. En global fremstilling tar ikke høyde for at terrorismen konsentreres i noen få land. I 2015 ble det i følge en rapport utarbeidet for utenriksdepartementet i USA vist at det ble begått terrorangrep i 92 land i verden, men at disse var svært konsentrert geografisk: 55 % av alle angrep fant sted i fem land (Irak, Afghanistan, Pakistan, India og Nigeria), og 74 % av alle drap knyttet til terror fant sted i fem land (Irak, Afghanistan, Nigeria, Syria og Pakistan) (National Consortium for the Study of Terrorism and Responses to Terrorism, 2016). Dette tallmaterialet stammer fra Global Terrorism Database (GTD). Noe tilsvarende fant Engene da han analyserte alle terrorangrep i 2010 (Engene, 2011, s. 66). Tallene fra 2010 viste at angrepene i Europa var få sammenlignet med verden for øvrig. Både når det gjelder antall angrep og antall drepte i slike angrep ble statistikken dominert av Sør-Asia og Midtøsten. Deretter fulgte Afrika/Øst-Asia, Eurasia, Mellom- og Sør-Amerika. Europa (inkl. Tyrkia) ligger nest nederst og Nord-Amerika og Karibia hadde dette året færrest angrep og færrest drepte. Dette bildet ligner øvrige år. De siste femti årene har det vært utvikling i terrorbildet i Vest-Europa. Engene (2007; 2011) bruker et datasett over angrep og dødsfall som følge av angrep i 18 Vesteuropeiske land, i perioden 1950–2004, for å se på utvikling og trekk ved terrorisme. I forskningslitteraturen var det lenge vanlig å skille mellom internasjonal og innenlandsk (intern) terrorisme. Mens internasjonal terrorisme involverer to eller flere lands territorium eller borgere, foregår innenlandsk terrorisme innad i et land ved at terrorister angriper egne medborgere. Skillet er ikke lenger så viktig som det var tidligere, da oppmerksomheten var rettet mot internasjonal terrorisme og den rådende oppfatning var at denne typen terrorisme representerte den alvorligste trusselen. Ettersom mer enn en stat var involvert var dette også et problem som det internasjonale samfunn var opptatt av, mens innenlandsk terrorisme mer ble sett på som et internt problem for den enkelte stat. Et resultat av dette skillet er at statistikk over terrorisme lenge konsentrerte seg om internasjonal terrorisme, selv om det er anslått at 85 % av terrorismen er innenlandsk (Bowie og Schmid 2011: 337) (Engene 2012, s.2). Det er ofte den internasjonale terrorismen som får mest oppmerksomhet. Skillet mellom de to formene for terror er ikke nødvendigvis så entydig og vi vil derfor her benytte en fremstilling som viser begge formene samlet. Ser man på utviklingen over tid er antall angrep og antall drepte tydelig og kraftig redusert. Engene (4.1.2017) viser til at denne reduksjonen nok egentlig er enda større, ettersom det nå er flere hendelser som kategoriseres som terror enn tidligere. Dette er et viktig metodisk poeng når en ser på utvikling over tid, og her kunne en mindre variert kategorisering ført til at reduksjonen i antall hendelser ble enda mer markant. Terroren har i disse årene vært i endring, og variert både i omfanget av angrep og antall døde og med hensyn til hvor og når angrep har funnet sted. Det har også variert hvilke terrorgrupper som har dominert trusselbildet. Mens høyreekstreme har stått for noen av de mest dødelige angrepene, har flertallet av angrepene blitt begått av personer med annen politisk tilhørighet. Det er separatistiske gruppene som har begått mest dødelig terror (Engene, 2011). Sammenstilling av internasjonal og intern terrorisme fra 1970 til 2015 ser vi i figur 6.16. Figuren viser utviklingen i antall terrorangrep og antall drepte i slike angrep i perioden 1970–2015: Det har vært et særlig stort antall angrep i perioden 1970–1986, før det sank kraftig frem til tidlig 2000-tallet. Etter ca. 2002 har det vært et oppsving, men fremdeles med langt lavere antall angrep enn tidligere (se også Engene, 2007). Antallet drepte som følge av terroraksjoner viser den samme utviklingen, men her ser vi at angrepene på 90-tallet innebar flere drepte pr angrep enn i angrep etter dette. Toppene i figuren er forbundet med perioder hvor både høyreekstrem, venstreekstrem og separatistisk terror fant sted. Den seneste utviklingen er knyttet til jihadisme. Oppsvinget rundt 2014 er for tidlig å si om kun er normalvariasjon mellom ulike 29 Ser en på antall angrep ligger Øst-Asia over Afrika, men Afrika ligger høyere enn Øst-Asia når en ser på antall drepte i slike angrep (Engene 2011:66-67)

maalfrid_acd76134166dff59e209b0954e56d9985d7cb97a_1

maalfrid_fylkesmannen

no

0.718

08:30 Unicef Norge Kartlegging i Kongsbergregionen om barns oppvekst 09.15 Rådgivere fra embeter Om planarbeid. Om folkehelseutfordringer. Eksempel fra planarbeid i Stavanger ved bruk av Minecraft Stavanger kommune 11:00 Pause 11:15 Representanter fra Barns rett til å bli hørt ungdomsråd 12:00 Lunsj 13:00 Silje Therese Nyhus Utvikling av database for saksbehandlere i embetene Fylkesmannen i Buskerud 13:30 Hva har vi behov for i embetene? 14:30 Plenum 15:

maalfrid_ddf0c6c25f30dd70512a23f8c061695eb3af5fba_53

maalfrid_regjeringen

en

0.925

THE STATE'S OWNERSHIP REPORT 2005 Nammo AS P.O. Box 142, NO-2831 Raufoss +47 61 15 36 00 www.nammo.com Edgar Fossheim Jorma Wiitakorpi Karl Glad, Jarmo Puputti, Seppo Seppälä, Arne Solli, Karin Furevik, Einar Linnerud* and Rickey Kinell* * Employee representatives 50 million. Bakkelittfabrikken manufactures training ammunition for handgun and mediumcalibre weapons. In autumn 2005 Svenske Saab AB agreed with Patria Oyj to sell its shareholding in Nammo to Patria. The State exercised its right of fi rst refusal and purchased 5 per cent of the shares from Saab AB for NOK 61.8 million. The agreement was signed on 23 December 2005, and the sale was completed on 3 February 2006. As a result of this transaction, Patria and the Norwegian State each own 50 per cent of Nammo. Nammo has shown sound, stable development in the past three years, despite overcapacity in the market, reduced defence budgets, keen competition and structural changes in both the national and international defence industries. The equity situation in the company is good. In 2005 profi t after tax was NOK 184 million, compared to NOK 111 million in 2004. The fi nancial improvement is due to increased turnover in most business areas and stable cost development resulting from gains from effi ciency measures. The company will pay a total of NOK 92 million in dividends, with the State receiving NOK 46 million. The export share increased from 57 per cent in 2004 to 60 per cent in 2005. Compared to 2004, results have improved in most of the company's business areas. Nammo was established in 1998 as a result of the merger of the ammunitions division of Raufoss ASA, Svenske Celsius AB (an affi liate of the SAAB Group) and Patria Industries Oyj of Finland (which changed its name to Patria Oyj in 2004). Raufoss got a 45 per cent shareholding when Nammo AS was established, while the Finnish and Swedish owners each got a 27.5 per cent shareholding. The Norwegian State purchased the shares held by Raufoss ASA in Nammo AS in 2000. At year-end 2005 the Group had 1,230 employees, including 552 employees in Norway. Nammo is involved in the development, production and sale of ammunition and related activities. Nammo's vision is for the company to be a cost-effective, highly-regarded defence manufacturer of ammunitions and missiles with close ties to the international defence industry. The US corporation Lockheed Martin (LM) and Nammo have cooperated in the defence market for many years. On 19 January 2005 LM Aero and Polish authorities signed an agreement that included the transfer of parts of Nammo's ammunitions technology to the Polish ammunitions manufacturer MESKO. The agreement will result in signifi cant license sales for Nammo's products up to 2013. On 1 July 2005, Nammo Raufoss AS purchased the Aurskog-based company Bakkelittfabrikken, which had 34 employees and a turnover of NOK KPMG AS 50 % (Ministry of Trade and Industry) Capital employed 681 603 EBITDA 266 193 EBIT 216 140 Equity ratio 45 % 50 % Return on equity 29 % 20 % Average return on equity over last 5 years 18 % Return on capital employed 34 % 23 % Provision for dividend 92 30 Dividend ratio 50 % 27 % Annual average dividend ratio over last 5 years 30 % State's share of dividend 46 14 Number of employees 1 230 1 210 Proportion of employees in Norway 46 % 41 % State'

maalfrid_ebc426a1f09572e5e050a6e37f136d6157907365_71

maalfrid_fylkesmannen

no

0.869

Sett i forhold til nasjonale føringer og status i Østfold, vil Fylkesmannen fortsatt ha fokus på utfordringene i fag- og yrkesopplæringen. Manglende regelverksetterlevelse, internkontroll og kontrollsystemer er utfordringer som vi vil følge med på. Statistikk og forskning viser at det er sammenheng mellom et svakt faglig grunnlag fra grunnskolen og høy risiko for frafall i videregående opplæring. Videre har også botid mye å si for læringsresultater og mestringsnivå. For ungdommer med kort botid i Norge kan få år med grunnskoleopplæring være årsaken til at de ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag til å gjennomføre videregående opplæring. Grunnskole for voksne deltakere i aldersgruppen 16 – 24 år har store fordeler av å kunne få denne opplæringen i et skolemiljø med jevnaldrende, altså i videregående skole. Nærheten til opplæringstilbudene kan også gi muligheten for å hospitere eller forsere fag, og sammen med styrket språkopplæring i alle fag, kan dette øke sjansen for at de gjennomfører og består videregående opplæring. Det er derfor opprettet et prosjekt som skal jobbe med kombinasjonsløp i videregående skole, der Østfold fylkeskommune, Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune er oppdragsgivere og organiserer arbeidsgruppa og hvor Fylkesmannen inngår i styringsgruppa. Målgruppa for prosjektet er sent ankomne minoritetsspråklige elever i alderen 16 – 24 år med mangelfull grunnskoleopplæring fra hjemlandet og Norge. Målet er at en større andel skal fullføre og bestå videregående opplæring. Fylkesmannen i Østfold inngår i styringsgruppen for NAV-veileder i videregående skole. Forsøk med NAV-veiledere i videregående skole er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet, der man tester ut en ny modell for samarbeid mellom skolesektoren og NAV. Hovedformålet med NAV-veiledere i videregående skole er å forebygge frafall og integrere ungdom i arbeidslivet. Videre ønsker man å få mer kunnskap om omfanget av levekårsproblemer og sosiale problemer hos elevene. NAV-veilederne er der for å hjelpe elevene med å fullføre skolen. Ofte er det sammensatte utfordringer som levekårsproblematikk, psykiske vansker eller sosiale problemer som gjør at en elev faller ut av videregående skole. NAV-veilederne kan hjelpe til med utenomfaglige utfordringer som gjør det vanskelig å konsentrere seg om skolen, som bolig, hjemmeforhold, økonomi og andre forhold knyttet til livssituasjonen. NAV-veilederne kan også gi ungdommene råd, veiledning og oppfølging i forbindelse med arbeidspraksis, jobbmuligheter og overgangen fra skole til arbeid. Målgruppen for forsøket er elever som står i fare for å falle ut av videregående skolen. Skolene som plukkes ut til å delta er store yrkesfaglige skoler med høyt frafall, i områder med opphoping av sosiale- og levekårsproblemer. Skolene jobber allerede systematisk med å få ned frafallet. I Østfold er prosjektet et samarbeid mellom NAV Moss og Kirkeparken videregående skole. Prosjektet er organisert med to NAV-veiledere som jobber på Kirkeparken fire dager i uka, og en dag på NAV Moss. Samarbeidet sikres formelt ved at NAV- ledelse, skoleledelse, Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold sitter i styringsgruppa. Fylkesmannen har veiledet i forhold til arbeidssøkere som ønsker å få vurdert og godkjent utenlandsk utdanning. Dette arbeidet er komplisert og vanskelig, og Fylkesmannen har derfor i et høringsnotat støttet arbeidet med å få på plass en nasjonal vurderings- og godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæring. 5Høst, Håkon; Seland, Idunn; Sjaastad, Jørgen; Skålholt, Asgeir; (2014). Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? En studie av lærlingformidling i 3 fylker. NIFU 6Wollscheid, Sabine (2010). Språk, stimulans og læringslyst. Tidlig innsats og tiltak mot frafall gjennom hele oppveksten. En kunnskapsoversikt. ISBN: 978-82-78-94352-6. NOVA. 7Høst, Håkon (2011). Praksisbrev – et vellykket tiltak mot frafall. Hva er lærdommene? Sluttrapport fra den forskningsbaserte evalueringen av forsøk med praksisbrev 2008-2011.

maalfrid_3ddea6dc4e2c7437c2873adb3d4b51e2fd4fc831_137

maalfrid_vegvesen

no

0.415

Google Maps Sarpsborg kommune, planinnsyn Miljostatus.no Plan- og bygningsetaten Oslo kommune (2016). `Byens trær´. Andreassen, Inger og Kristiansen, Britt (1999). . Bakke, Harald (1953). . Bakken, Erling (1993). . Csisar, Trygve (27/8 2018). . Brev fra Østfold fylkeskommune om resultat av arkeologiske registreringer 23-24/8 2018. Mortensen, Mona mfl. (2014). . Sweco-rapport nr. 10057000/3. Sarpsborg kommune (2005). . Skappel, Simen (1922). . Østfold fylkeskommune (2010). . . Diverse opplysninger. Blant annet om Skjeberg og Hafslund. . Diverse opplysninger. Hafslund ungdomsskole; Norge i Bilder; Sarpsborg kommune sin nettside; Riksantikvaren sin kulturminnedatabase Askeladden. Vedlegg 1 Verdikart fagteamer Vedlegg 2 Tegningshefte KU-alternativer, 01.02.2019. Vedlegg 3 Rapport , 01.02.2019.

maalfrid_1af48bcde88c24bb2f3288930a4219153c9c9984_17

maalfrid_norad

en

0.958

A key question going forward will be how GACC can adapt to stay effective and relevant. The AOP also signals a resolve to redesign GACC approach to partner engagement and management. Specifically, it will restructure " In the same vein, GACC will develop " ." GACC's planned adaptation of its approach is shown in Figure 4 below. Only limited dents have been made in the number of people living without access to sustainable cooking facilities, and progress has been unevenly spread geographically. The critical mass of private sector enterprises and viable business models to seriously scale distribution and fuel supply chains is not reached. This is of course not the responsibility of the Alliance alone, as the global community have underinvested in the industry for a long time. Given the complexity of the matter, it is not surprising that it takes time to create a sound foundation for progress to accelerate. However, while positive achievements are evident, a review of the strategy appears necessary and timely. It is understood that GACC is in the process of undertaking such. 5 SDG monitoring report on energy, 2017. More detail under 'Effectiveness'.

maalfrid_8f67576bb321e81ed56a8b8ad6afb7fcd9e9ae38_27

maalfrid_ssb

no

0.969

Observasjonsperioden som dekkes av undersøkelsen er 2004-2006, mens referanseperioden er 2006. Dette er i tråd med instruksene i det felleseuropeiske opplegget for CIS2006. I praksis innebærer det at foretaket klassifiseres etter antall sysselsatte i referanseåret 2006, og at tall for omsetning og utgifter, samt omsetning, eksport osv. gjelder dette året. Spørsmål som går på selve innovasjonsaktiviteten til foretaket, samt foretakets innovasjonssamarbeid, informasjonsinnhenting til innovasjon, effekter av innovasjon osv dekker hele observasjonsperioden, fra begynnelsen av 2004 til utgangen av 2006. Undersøkelsene om forskning og utvikling (FoU) og innovasjon er integrert i samme skjema og dette har vært tilfelle de siste gangene innovasjonsundersøkelsen har vært gjennomført. På grunn av at foretak med 5-9 sysselsatte ble inkludert i undersøkelsen for 2006 ble det utarbeidet to skjemavarianter. Foretak med minst 20 sysselsatte fikk det mest omfattende settet med spørsmål, mens foretak med 5-19 sysselsatte fikk en kortere skjemavariant. Den kortere varianten inneholdt ikke spørsmål om organisasjonsmessig innovasjon og færre spørsmål om markedsinnovasjon. Undersøkelsen ble sendt ut i juni 2007 med svarfrist medio august. Foretakene kunne enten svare på papirskjema eller elektronisk via internett. Undersøkelsen var oppgavepliktig med hjemmel i statistikkloven og foretakene ble fulgt opp dersom oppgaven uteble. Det ble sendt ut to påminnelser før vedtak om tvangsmulkt. Etter to purringer deltok 6 443 foretak i undersøkelsen, det vil si 94 prosent. Disse representerte 29 prosent av foretakene og 66 prosent av det totale antall sysselsatte i populasjonen. Forskjellene i frafall mellom størrelsesgruppene var små. Siden bortfallet av enheter grunnet manglende svar var såpass lite ble det ikke vurdert å være nødvendig med en egen frafallsundersøkelse for å undersøke om frafallet skapte skjevheter av betydning for undersøkelsen. Oslo-manualen gir retningslinjer for revisjon av innovasjonsdata. Selv om definisjoner av nøkkelbegrepene og oppklaringer rundt enkeltspørsmål basert på erfaringer fra tidligere undersøkelser følger med som en veiledning til oppgavegiverne, viser det seg at størrelser rundt innovasjon og tilhørende begreper er vanskelige å rapportere for mange foretak. Kontroll og revisjon av de returnerte skjemaene er derfor svært viktig. De innsendte oppgavene blir først sett gjennom og grovkontrollert, for å oppdage og luke ut åpenbare feil. I tillegg er det foretatt rundt 40 maskinelle kontroller av dataene etter at de er registrert første gang. Disse kontrollene bygger i hovedsak på Eurostats kontroller. Under datarevisjonen brukes også svar fra tidligere undersøkelser samt data fra strukturstatistikken som referanse. Flere konsistenssjekker foretas, og der det finnes avvik, blir dette korrigert. Totalt 52 prosent av oppgavegiverne benyttet seg av muligheten til å svare elektronisk på undersøkelsen, en økning fra 38 prosent ved forrige undersøkelse. Elektronisk rapportering blir sett på som en kvalitetsmessig fordel siden ytterligere kontroller lagt inn i den elektroniske varianten av skjemaet har vist seg å redusere antall feil betraktelig. Innovasjonsundersøkelsen kan karakteriseres som tung, med en forholdsvis omfattende arbeidsbyrde for foretak med innovasjonsaktivitet.

maalfrid_f9a39f17aa61a148410c395a709f839f2a51ce29_5

maalfrid_fylkesmannen

no

0.765

Disse bildene viser omfanget av bygningsskadene. Døren til fjøsen er så dårlig at den ikke lenger henger sammen. På det nordøstre hjørnet er det råteskader og billeangrep i både kledning og bærekonstruksjon. Utbedring av disse veggpartiene vil medføre full utskifting av alle materialene. Etter istandsetting vil hønsehuset fremstå som en ny kopi av det gamle bygget, og som sådann vil det ha begrenset antikvarisk verdi, særlig nå som husets opprinnelige funksjon heller ikke er ivaretatt. Siden eieren primært ønsker et bygg med mulighet for utleie til sommerturister, bør det vurderes om hønsehuset kan erstattes med et nytt bygg som i form og volum er tilpasset tunet forøvrig. Her vil det være viktig å unngå at bygget får utseende som en hytte, men at det har et formsprog hentet fra gammel gårdsbebyggelse. Båthuset ble restaurert i 2006, og er i fin stand. På vindutsatte steder har enkelte takstein blåst av taket, først og fremst på knekken på mansardtaket mot syd. Det bør vurderes å bruke festeclips for å holde stein på plass i randsonene, eventuelt bore hull og feste steinen i lektene me skruer.

maalfrid_3ca5feb16a8eca2146649ad4913e7e4d3ecd9cf9_60

maalfrid_regjeringen

no

0.848

Utkastet til artikkel 20 første punktum vil ikke gå lengre enn gjeldende folkerettslige forpliktelser. Artikkel 20 annet punktum vil pålegge staten en ny folkerettslig forpliktelse. Utkastet til artikkel 21 er gitt følgende utforming: Artikkel 21 Andre samiske sammenslutninger Statene skal respektere og ved behov rådføre seg med samebyer, siidaer, renbeteslag, skoltesamenes byastämma og andre kompetente samiske organisasjoner eller lokale samiske representanter. I bestemmelsen fastsettes visse rettigheter for andre samiske interessegrupper enn sametingene. For det første skal staten respektere grupper og enkeltpersoner som representanter for samiske interesser. For det andre pålegges offentlige myndigheter ved behov å rådføre seg med samiske organisasjoner eller lokale samiske representanter. Det går ikke klart frem av teksten hvilken betydning "kompetente samiske organisasjoner" skal ha i denne sammenheng. Arbeidsgruppen legger til grunn at "kompetente" skal forstås som relevante, og ikke kompetente rettslig sett. Det kan for øvrig pekes på at den norske og svenske konvensjonsteksten på dette punktet ikke er sammenfallende. Det svenske begrepet "behöriga" kan vanskelig sies å bety det samme som "kompetente". Bestemmelsen inneholder en opplisting av aktuelle interesseorganisasjoner. Samerådet nevnes ikke eksplisitt, men arbeidsgruppen forutsetter at denne organisasjonen vil omfattes av "kompetente samiske organisasjoner". Konsultasjonsplikten etter ILO-169 artikkel 6 er ikke begrenset til å gjelde overfor urfolkets representative organ, men kan også omfatte andre interessegrupper. Konsultasjonsprosedyrene gjelder i sin helhet kun ved konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, men § 9 i prosedyrene inneholder nærmere retningslinjer for konsultasjoner med andre samiske interesser. Det kan i denne sammenheng også vises til forvaltningsloven § 37 om forvaltningsorganers plikt til å gi private organisasjoner anledning til å uttale seg ved fastsetting av forskrifter. På denne bakgrunn antar arbeidsgruppen at utkastet til artikkel 21 ikke vil gå lengre enn folkeretten og intern rett. Utkastet til artikkel 22 er gitt følgende utforming:

maalfrid_7d37c32f6c851c0a04e1dfc7118f82b6a50f52af_35

maalfrid_regjeringen

no

0.796

motstand grunnet støy, og denne motstanden kan gjenoppstå. Eggemoen er også alternativet med høyest befolkning i nærliggende områder. Gitt ny jernbane og veiforbindelse til Hønefoss, er også en betydelig befolkningsvekst i området ventet. befinner seg i et område med få boliger, og er sånn sett godt egnet med tanke på støy. Etter at det kom inn konkrete innspill til Sørum kommune om å regulere område til flyplass, har det imidlertid kommet inn til sammen 64 innspill til kommunen, hvorav mange var bekymringer om støy. I tillegg kom det i 2017 inn over 1000 underskrifter mot flyplassplanene, hvor forringelse av området som rekreasjonsområde var trukket frem som den viktigste bekymringen. På vegne av NLF utarbeidet SINTEF i 2017 et støysonekart for Krokstad med tre mulige scenarier. Rapporten konkluderte med at ingen støyømfintlige bygninger blir berørt i en sånn grad at regelverket krever tiltak. I vil støy kunne være et problem på Jarlsberg og Rakkestad, men i mindre grad på Rygge. Det er imidlertid en betydelig aktivitet på disse flyplassene i dag, og marginaleffekten av støy er ikke nødvendigvis veldig stor. I dette alternativet ventes også lavere aktivitet enn i konsentrasjonsalternativene, og lavere aktivitet gir også mindre støy. I alle alternativer vil det være rom for å begrense støy gjennom konsesjoner hvor man kan ha krav til støysvake fly, regulere inn- og utflygningsmønster og aktiviteter (f.eks. landingsrunder). Det er også verd å nevne at kostnader ved støy i alle alternativer trolig vil være lavere enn dagens situasjon der mye aktivitet foregår på Kjeller, som utvilsomt har en mer støyfølsom lokalisering. er det eneste alternativet der området i referansealternativet har en realistisk alternativ anvendelse, hovedsakelig som natur- og rekreasjonsområde. Eksterne kostnader til flysikring er hovedsakelig aktuelt i alternativer der det migreres til kontrollerte flyplasser. Her slår dårligere ut enn de øvrige, da Rygge er en kontrollert flyplass, og Jarlsberg befinner seg i Torps kontrollsone (Torp CTR). Til en viss grad kan småflyvirksomhet på Jarlsberg og Rygge bli negativt påvirket av kapasitetsbegrensninger i luftrommet. Øvrige alternativer befinner seg innen terminalområdene Oslo TMA og Farris TMA som gjelder for 2500 fot og over (avhengig av nøyaktig lokasjon). Småfly befinner seg normalt på lavere høyder, i ikke-kontrollert luftrom, 27 Opprop, «Tur uten dur – Nei til luftsportsenter ved Krogstad i Sørum», der de ikke kommer i konflikt med kommersiell og militær trafikk. Samfunnskostnader på dette området er avhengig av aktivitetsnivået. Alternativene på og kommer derfor dårligst ut på dette området fordi de medfører antatt høyest aktivitet. Alle alternativer har enkelte kostnader ved seg, men i sum vurderes samfunnskostnadene som noenlunde like mellom alternativene (liten negativ). Vurderingene på de fire områdene er oppsummert i Tabell 5-8. Usikkerhet er primært knyttet til om løsningen er gjennomførbar og dermed om de potensielle brukereffektene realiseres. slår dårligst ut på dette kriteriet. Flyplassen vil forutsette godkjenning i Lillestrøm kommune (ny kommune i 2020 bestående av dagens kommuner Skedsmo, Fet og Sørum). Det er vesentlig usikkerhet knyttet til om et slikt tiltak vil få tilslutning lokalpolitisk. Det vil også være vesentlig usikkerhet knyttet til om prosjektet får nødvendig finansiering. Det er per i dag ikke avsatt midler i samferdselsbudsjettene til en eventuell ny flyplass. Dette er imidlertid typer usikkerhet som kan reduseres betraktelig gitt at nødvendige politiske vedtak fattes på kommunalt og nasjonalt nivå. Endelig er investeringskostnadene for å bygge en ny flyplass usikre. En konsentrert løsning ved forutsetter en langsiktig avtale med Eggemoen Utvikling AS. En avtale vil trolig også forutsette lokalpolitisk tilslutning i to kommuner (Ringerike og Jevnaker) i forbindelse med konsesjonssøknader. Eggemoen ble i 1996 foreslått som ny hovedsmåflyplass på Østlandet. Ringerike gjennomførte en folkeavstemning der 2/3 stemte «nei» til ny småflyplass. Kommunestyret i Jevnaker gikk den gang enstemmig mot forslaget. Det er nødvendigvis risiko for at historien gjentar seg og at en eventuell innsats nok en gang blir stoppet av 28 SINTEF, Flystøysoner for Kokstad luftsportssenter – Sørum, 21.12.

maalfrid_0a949cd48b513f8d912f3f926e4984481f9475ac_26

maalfrid_ssb

no

0.644

Figur 3.2. Importkvoter for KVARTS-varer. (25) 1) Figurene viser forholdet mellom total tilgang av importert mengde og norsk produsert mengde til hjemmemarkedet av de respektive varene. K i 1 d e: Nasjonalregnskapet o0 beregninger omtalt i avsnitt 3.2.

maalfrid_16e2c85fb868371faa0d9dd1f7828c08b96a3dcb_29

maalfrid_ssb

no

0.175

Årgang 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Lønnstakere 15-74 år i alt ....... 100 100 100 100 100 100 Koblede lønnstakerforhold (AA m LTO) 90,5 90,3 90,5 90,7 88,4 90,2 Ukoblede arbeidstakerforhold (AA u LTO) ............................ 1,2 0,8 0,9 1,0 1,1 1,1 Ukoblede LTO - forhold (LTO u AA) 8,1 8,6 8,4 8,0 10,2 6,8 Av dette (ukoblede LTO med tilleggsopplysinger): ................ 100 100 100 100 100 100 Kun LTO ................................ 77,1 77,1 71,5 74,5 78,2 72,8 Tilleggsinfo PAI/helseforetak ... 2,9 4,5 8,3 6,1 3,6 2,7 Tilleggsinfo SST ..................... 0,6 0,7 0,7 0,6 1,4 1,1 Tilleggsinfo STS ..................... 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilleggsinfo Lønsstat. .............. 16,9 16,4 17,9 17,3 15,5 20,3 Tilleggsinfo Sykefraværsregisteret ............. 1,8 1,3 1,5 1,6 1,3 2,0 Tilleggsinfo helseforetak ......... 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,1 Vernepliktsregisteret/Siviltjenes teregisteret ............................ 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 Kilde arbeidsmarkedsstatus. I alt Statlig forv. 110 Fylkeskomm. forv. 510 Kommunal forv. 550+660 Privat Lønnstakere 15-74 år i alt ....... 2 353 000 250 343 41 433 426 502 1 591 438 Koblede lønnstakerforhold (AA m LTO) 2 121 687 235 048 39 474 408 098 1 439 067 Ukoblede arbeidstakerforhold (AA u LTO) ............................ 24 750 3 962 108 2 433 18 247 Ukoblede LTO - forhold (LTO u AA) 159 133 7 187 1 851 15 971 134 124 Av dette (ukoblede LTO med tilleggsopplysinger): Kun LTO ................................ 115 849 3 653 1 048 12 225 98 923 Tilleggsinfo PAI/helseforetak ... 4 295 0 791 3 427 77 Tilleggsinfo SST ..................... 1 813 1 811 0 2 0 Tilleggsinfo Lønsstat. .............. 32 231 0 0 8 32 223 Tilleggsinfo Sykefraværsregisteret ............. 3 262 44 12 309 2 897 Tilleggsinfo helseforetak ......... 1 683 1 679 0 0 4 Vernepliktsregisteret/Siviltjenes teregisteret ............................ 4 146 4 146 0 0 0 Kilde arbeidsmarkedsstatus.

maalfrid_00fccb557b1e3307bfa1cd390c0dd87b3c42fc39_12

maalfrid_uio

en

0.702

The restrictions21 0 (inelastic supply)

maalfrid_22dbae57b1ffe3ac33a308aca432014dfec3ced1_27

maalfrid_regjeringen

no

0.728

Figur 3 viser utviklingen etter kommunenes sentraliseringsgrad. Her er kommunene delt inn i fire sentralitetsgrader hvor 0 er de minst sentrale og 3 de mest sentrale kommunene (se egen ramme). Som vi ser, har de mest sentrale kommunene hatt størst vekst i hele perioden siden 1980. I 2011 økte folketallet i de mest sentrale kommunene med 1,7 prosent, mens folketallet bare økte med 0,2 prosent i de minst sentrale kommunene. Likevel var 2010 det første året folketallet i de minst sentrale kommunene vokste siden 1980. Grunnen til dette er den store innvandringen, som påvirker befolkningsutviklingen i nesten alle landets kommuner. Uten migrasjon til og fra utlandet ville folketallet i de minst sentrale kommunene ha sunket med 0,8 prosent. Men også de andre kommunegruppene ville fått betydelig lavere vekst uten migrasjon. De mest sentrale kommunene ville da bare ha vokst med 0,7 prosent, og ikke 1,7 prosent. Beskrive en kommunes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelse.For å beskrive de muligheter befolkningen i en kommune har for arbeidsreiser til et eller flere av disse tettstedene innenfor gitte tidsrammer, har en delt kommunene inn i fire sentralitetsnivåer hvorav 0 er de minst sentrale og 3 de mest sentrale kommunene.

maalfrid_29ad81641a06bad4509aadc9ea669d9980190c7c_15

maalfrid_regionaleforskningsfond

en

0.505

Oslo 2019 Det er lov å endre bakgrunnsfarge. På sider med positiv logo benyttes alltid lyse bakgrunnsfarger. og følg lovlige farge kombinasjoner. Call for Applications: The aim of Regional Innovation Projects is to stimulate Industry to use R&D for your Innovation activities. The project support from RFF Oslo will contribute to strengthen industry approach for long-term challenges, green transformation, sustainability and develop industries where Oslo has specific strengths. 30.10.

maalfrid_67be8d7139d523bded97325504d3ae5065b6bec9_3

maalfrid_helsedirektoratet

no

0.773

Ledere i RHF og HF (SØRGE-FOR PERSPEKTIV) Unngå uønsket variasjon i ventetid og forløpstid, både på ventelister og interne planleggingslister Riktig rapportering/dialog i hele styringslinjen (ref. styringsdokument 2017) Kontroll på ressursforbruk, grad av re-planlegging. Åpner for omfordeling av oppgaver i foretaksgruppen Politikere, media og omgivelsene (ALLE PERSPEKTIV) Bidra til forståelse omkring at pasienten står på en venteliste inntil helsehjelpen initielt starter. Behandliings-/pasientforløpet fortsetter etter pasienten tas av offisisell venteliste, ved at det planlegges og tildeles timer (oppmøtelister), lages sekundær-henvisninger til andre tjenester (operasjonsprogram, andre fag/seksjoner) og ved at det foregår koordinering av alle timer/kontakter på flere planleggingslister (interne ventelister) Skille mellom primærhenvisninger fra fastlege og sekundærhenvisninger mellom spesialister (henvist internt til andre fag eller spesialiteter for diagnostikk, undersøkelse, behandling eller tilsyn) Prosessindikatoren brukes for å få nok innsikt til å iverksette handling og forbedringstiltak for å sikre en stabil prosess (stabilt og kvalitativt godt nivå på alle pasientkontakter, aktiviteter og tiltak/undersøkelser i behandlingsprosessen). Tallstørrelsen og andeler for prosessindikatoren kan gi grunnlag for å øke kapasiteten eller kapasitetsutnyttelsen/dekningsgrad for helsetjenestetilbudet, eller effektivisere driften for et fag eller en enhet. Det kan forekomme variasjon i resultatene avhengig av om det enkelte behandlingsstedet har implementert felles rutiner for oppdatering av pasientkronologi, og om de har oversikt og kontroll på tildeling av timer til pasienter som står på ventelister og planleggingslister. Ettersom mange av pasientforløpene er uforutsigbare og kan endre hastegrad underveis, vil det alltid bli behov for å planlegge nye kontakter på kort varsel utover akutte innleggelser. Foretakene forklarer også at opererte pasienter ved utskrivning skal tildeles time for en tidlig etterundersøkelse. Innen dette er gjort vil henvisningen inngå i populasjonen åpne henvisninger uten planlagt kontakt, og kan følges opp spesielt. Lengden på planhorisont for tildeling av timer og allokering av legeressurser med oppgavedeling kan forklare variasjoner i andeler; men da utover reelle kapasitetsutfordringer. Foretakene og enhetens aktive bruk av avslutningskoder/lukkekoder for planlagte kontakter er helt nødvendig for å kunne forklare variasjon, f.eks. om årsaken er manglende kapasitet og behandlers fravær (sykehus utsatt) eller om pasienten ikkemøter eller ønsket avbestilling (pasientutsatt). Det forutsettes at dersom kontakten ikke er ordinært avviklet, så vil en samme dag avslutte kontakten med en korrekt årsakskode; og at det opprettes en ny planlagt kontakt med oppmøtetid. Historikken er helt nødvendig for å kunne evaluere og forbedre planlegging og pasientlogistikk. Det er kjent at arbeidet med standardiserte forløp (kreftpakkeforløp) og serie-kontakter (en pasient som skal inn til regelmessige kontroller gis faste timer for flere av disse kontaktene) vil øke nevneren og dermed redusere andelen med passert planlagt tid. Det bør derfor jobbes videre med å se nærmere på om det bør benyttes andre kriterier for å fremstille nevneren per periode. En helhetlig rapportering av indikatorene forutsetter tilstrekkelig god datakvalitet Validitet er hvor godt vi klarer å måle pasientkontakter som har passert planlagt tid. Informasjonselementer som denne indikatoren trenger er; - Merkantil logistikk opplysning (f.eks. pasient-ID, henvisnings-ID, henvisning mottatt-år, avdeling, seksjon og poliklinikk/sengepost, planlagt oppmøtetidspunkt (dato, ukedag, klokkeslett) eller tentativ tid (måned/uke), kontakttype, avslutnings/lukke-koder) - Medisinsk logistikk informasjon (f.eks.

maalfrid_63d5f0fa27e9482f8a39a22fa0440ad53dece3cd_0

maalfrid_fylkesmannen

no

0.97

"Elevenes utbytte av opplæringen"

maalfrid_6598f08a5dc4fe2fcc1b12b7768c204bf2a9e2bc_1011

maalfrid_dsb

no

0.685

Del 6 Bestemmelser om konstruksjon og prøving av emballasje, mellomstore bulkcontainere (IBCer), storemballasje, tanker og bulkcontainere 6.1.5.2.6 For fat og kanner av polyetylen i samsvar med 6.1.4.8 og hvis nødvendig komposittemballasje av polyetylen i samsvar med 6.1.4.19, kan kjemisk forenlighet med påfyllingsstoffene i samsvar med 4.1.1.21 verifiseres ved tilordning til standardvæsker (se 6.1.6). Standardvæskene er representative for nedbrytingsprosessene av polyetylen. Eksempelvis oppmyking gjennom svelling, sprekkdannelse under spenning, molekylær nedbrytning og en kombinasjon av disse. Tilstrekkelig kjemisk forenlighet kan verifiseres ved lagring med den riktige standardvæsken ved 40 °C i tre uker. Hvis standardvæsken er vann, kreves ikke lagring i overensstemmelse med denne framgangsmåten. Lagring kreves heller ikke for prøvegjenstander ved stableprøven med standardvæskene fuktemiddelløsning (wetting solution) og eddiksyre (acetic acid). I de første og siste 24 timer av lagringsperioden skal prøvegjenstandene være plassert med lukkingen ned. Emballasje som har lufteanordning skal imidlertid bare være plassert slik i 5 min. Etter lagringen skal prøvegjenstandene gjennomgå de prøvene som er beskrevet i 6.1.5.3 til 6.1.5.6. Prøving av kjemisk forenlighet for tert-butylhydroperoksid som inneholder mer enn 40 % peroksid samt peroksyedikksyre av klasse 5.2, skal ikke foretas med standardvæsker. For disse stoffene skal tilstrekkelig kjemisk forenlighet verifiseres ved at prøvegjenstandene lagres i 6 måneder ved omgivelsestemperatur fylt med de væskene som skal transporteres. Resultatene av prosedyren i samsvar med dette avsnittet og som gjelder for emballasje av polyetylen, kan også godkjennes for en tilsvarende konstruksjonstype som har fluoriserte innvendige overflater. 6.1.5.2.7 For emballasje fremstilt av polyetylen slik det er spesifisert i 6.1.5.2.6 og som har bestått prøven i avsnitt 6.1.5.2.6, kan det gis godkjenning for andre påfyllingsvæsker enn de som er oppført i 4.1.1.21. Slik godkjenning skal være basert på laboratorieforsøk som viser at disse påfyllingsvæskene påvirker prøvegjenstandene mindre enn standardvæskene når det er tatt hensyn til de relevante nedbrytningsprosessene. De samme betingelsene med hensyn til relativ densitet og damptrykk som er fastsatt i 4.1.1.21.2 gjelder også. 6.1.5.2.8 Når styrkeegenskapene til inneremballasje av plast i en sammensatt emballasje ikke endres vesentlig som følge av påfyllingsvæskens virkning, er det ikke nødvendig å føre bevis for tilstrekkelig kjemisk forenlighet. Vesentlig endring av styrkeegenskapene vil si: a) en utpreget forsprøing; b) en vesentlig reduksjon av elastisiteten, hvis ikke reduksjonen er knyttet til minimum en proporsjonal økning i den elastiske forlengelsen. 6.1.5.3.1 Antall prøvegjenstander (av hver konstruksjonstype og fra hver produsent) samt prøvens orientering under fallet Når fallet ikke er mot en flatside, skal tyngdepunktet ligge loddrett over anslagspunktet. Dersom mer enn en orientering er mulig for en gitt fallprøve, skal den orienteringen benyttes som med størst sannsynlighet vil føre til at prøven ikke blir bestått. 1. Laboratorieforsøk for bevis for kjemisk forenlighet for polyetylen med høy molekylmasse i overenstemmelse med 6.1.5.2.6 i den hensikt å bevise at effekten av påfyllingstoffene (stoffer, blandinger og preparater) er mindre enn for standardvæskene i 6.1.6 se retningslinje til den ikkerettsgyldige delen av RID publisert av Central Office for International Carriage by Rail. 2.

maalfrid_81b7e81100cf3e80b7e9e9fe36e730f5fcefe786_1

maalfrid_fylkesmannen

da

0.866

d) Fangsttidens Begyndelse, Kulminasjon og Ende ? e) Naar indtræffer Gydetiden ? f) Vides det, naar Laxyngelsen udvandrer ? g) Pleier der være mange Vinterstøinger, og naar udvandrer disse ? h) Naar pleier Elvens Flomtider at indtræffe ? i) Pleier der være Isgang? Naar ? Voldsom ? IV Fangstforholde a) Hvilke Fangstredskaber bruges, og hvilke ere de viktigste ? b) De Fiskeberettiges Antal ? c) Hvormange af disse benytte sin Ret ? d) Er Elven skikket til Sportsfiskeri ? e) Er den, eller har den været bortleiet til Sports mænd ? For hvilken Sum ? V Laxemæmgden m. V. a) Inneholder Elven mest Lax eller Søørret ? b) Fangstens Størrelse i de sidste Aar ? c) Har den tidligere været større eller mindre ? d) Hvad Antages være Aarsagen til Forøgelsen eller Formindskelsen ? e) Hvorledes anvendes Fangsten ? f) Salgsprisen ? g) Kan den i Elven forekommende Laxerace skjel nes fra Laxen i andre Laxeelve i Omegnen ? Hvorledes ? VI Om andre Fiskearter end Lax og Søørret m.V. a) Hvilke andre Arter findes i Vassdraget ? b) Ere disse Gjenstand for Fangst ? Naar ? Hvor ? Hvorledes ? I hvilken Udstrækning ? c) Kan den i Elven forekommende Laxerace skjel- # nes fra andre Laxeelve i Omegnen ? Hvorledes ?

maalfrid_f8904daadb0e00cfa37385a76780bc1d4bacd334_27

maalfrid_helsedirektoratet

no

0.93

vil gi effektiv og sikker drift i årene som kommer. Se også avsnitt . Prosjektet for å tilrettelegge for uttrekk fra database er sluttført i 2017 og overføres til forvaltning og drift i 2018. Helsedirektoratet har et mål om at 95 prosent av alle søknader om utlevering skal behandles innen frist. Tilrettelegging med uttrekk fra database er et tiltak for å nå dette målet. Etter at systemet har vært i drift en periode skal det vurderes om løsningen har bidratt til å nå målet. Implementering av nytt saksbehandlingssystem ble ikke prioritert i 2017. Videreføring av arbeidet ses i sammenheng med utvikling av fellesløsninger i Helsedataprogrammet. Samarbeidsgruppen ble opprettet i januar 2013 som et ledd i Nasjonalt helseregisterprosjekt. I følge mandatet til samarbeidsgruppen, skal de sentrale helseregistrene ha ansvaret for sekretariatet i ett år av gangen. Dette innebærer å stille med lokaler, tilrettelegge agenda etter innspill fra registrene, samt å skrive referat fra møtene. Fra og med januar 2018 overtok Folkehelseinstituttets registre, lokalisert i Bergen, sekretariatet for samarbeidsgruppen. Et av formålene med samarbeidsgruppen er å utveksle informasjon som har betydning for å tilrettelegge og utlevere data, både fra de enkelte registre og ved kobling av data fra flere registre. Dette inkluderer blant annet kontakt med Datatilsynet og Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. I 2017 har blant annet Helsedataprogrammet, logging av tilgang til personidentifiserbare data og EUs personvernforordning (GDPR) vært presentert og diskutert, i tillegg til problemstillinger knyttet til konkrete utleveringer av de ulike registrenes data. Nasjonalt ventelisteforum ble etablert våren 2011. Denne faggruppen skal i samarbeid med NPR blant annet bidra til å avklare og forankre spørsmål om ventelisteføring i regionale helseforetak og helseforetak. Gruppen møtes to ganger i året og har deltakere fra de ulike regionale helseforetakene og NPR. NPR fungerer som koordinator, og sørger for forberedelser, gjennomføring og oppfølging av møter og aktuelle saker.

maalfrid_47b120fb2ec98c312f2ea644c236cc64077344cb_114

maalfrid_jernbanedirektoratet

no

0.472

Side 4 Akershus fylkeskommune Sentraladministrasjonen 0107 OSLO Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep.

maalfrid_218290eebc834d643b41fc2ce51d8c38177af3c9_6

maalfrid_miljodirektoratet

no

0.814

Fig. 4 Sammenligning av målte TSCF verdier som funksjon av log Kow utviklet av Briggs et al. (1982) og Dettenmaier et al. (2009) (Doucette et al., 2018). (I rapport Utvikling av nytt verktøy, NGI, 2020) henvises det til at BCF for planter «kan utledes fra Kow (se REACH) (Tabell 4 side 23). Her oppgis ikke ligningene for BCF eller hvem som er opphav til ligningen. Under kap A4 (Vedlegg A s 6) vises det til en ligning for beregning av konsentrasjon i planter (Cplante) hvor BCFrot og BCFstengel inngår (ligning A4.1), men ligningene for BCF eller referanse til hvilken BCFer som brukes, er ikke oppgitt. REACH bruker ikke Briggs et al. 1982, men Trapp og Matthies (1995) sin modell. Det må være samme ligning som det refereres til i begge rapporter, så dette trenges å gjennomgås og ryddes opp i. I løpet av årene har det blitt etablert mange ligninger og modeller for opptak i planter. Det er plantespesifikke forskjeller på opptak av forurensningsforbindelser, for eksempel mellom potet (en knoll) og gulrot (rot), og plante-spesifikke modeller for potet og gulrot er utviklet (Trapp et al, 2007). Mens de fleste organiske miljøgiftene tidligere var relativt hydrofobe og nøytrale uavhengig av pH (ikke-dissosierbare forbindelser), er mange av dagens potensielle miljøgifter langt mer vannløselige og dissosierbare (er ladde ved gitte pH verdier). Dette påvirker skjebnen til stoffene i jord og deres potensiale for overføring til planter. Det er også etablert modeller for dissosierte forbindelser som tar hensyn til både pH og ladning i ulike deler av planten (Trapp, 2000) og andre eksponeringsveier enn opptak via rot. Ved valg av BCF-ligninger må variasjon av stoffeegenskaper og typer planter tas med i vurderingen. Som pekt på i tidligere vurdering av normverdiene (NIBIO notat 2019), gir de valgte BCF- ligningene noen ganger svært høye og urealistiske verdier. Noen av BCF-verdiene kan muligens være for lave. Det er uheldig at man ikke vet hvilke BCF-ligninger som kan gi en over- eller underestimering av BCF, og dermed også overføring til planter. NIBIO har fra egen forskning vist eksempler på uventede høyt opptak av legemidler i frø (Eggen og Lillo, 2012, 2016)

maalfrid_5c7cc6b9c8d8bab6bb6a4eeb4981a03039b42485_59

maalfrid_met

ja

0.165

5>Z#+5%6$&7;?;(*^%B)0Q583+79?: y/I);$&$*) "83A(‹(&^8795I(&^%)#3* 7#3A );52(*^%[,. =¤8+?2!35%)9(R7;33](&$*)#5%Z;? I(&^%?:)+7;? l%l ,!J5†(*^% ) (*?795F(*!‹7;5y(*^8)#$*Q+Z#!:7; 677#34(*^8\,.-wï9/2186? );$yQ^q(* "83A(/>7>79?3A) (*^K70((*^%[);G%(*!:/I7;?J?>!:5#(&+$&GK)#?:79(* /I)%+?3B)8ñ\,R^%+$&[!:3?:!J(A(*?:.(&$*65v(*^879(+7; N70(*(*$&! "B(* (*)L?J)#5%Zt(*6$*/^87958Z;63! =¤B"8$*!: ?:!:3A(&3(* 7;3*O); 5.T3*3*+5+T/I)#3A(H) $*"87;$E'' !:Z;"%$&vïW3A^%)0Q3 (* T70(*"8$*q79G%Gx67;$&3[(&)_3A(*$&+5%Z;(*^%65h/I);$&>! $*"K79$;ñ ,R^%%)0Q583679?: j.lBmn cÅ$*T3A"8? 1[!:5B!+70(&†3*/I7;?J?:+$ (*$&+5%3R(*^K795q(*^%) 7#3Aq);5v(*+/IGx+$70(&"%$* );$y/L"^`/I);$&L) (*^% Q!:5#(&+$w(&!J/ISQ7;$*/I!:5%Zv(*^87; !JZ#"%$&`ï|3*^%)0Q3†3*);/IW+aB7;/IG%?JT32) );$ cy3*?J) (*^%O3*"%/I/S6$A(&!J/Iv^%!JZ#^§G%$*T3*3*"%$&23B3A(*6/I3 ; 3A6$070(&!J) ?:7v?:!:5%L!: );$ucy3*?J)…!: !:Z;"%$&iï3A"%Z#Z;T3](3O(*^879(_)#5¦)+7#3A!:);5K3 -z7;$*)#"%5iž&ï;ð; ;65F(&3y!:3[3*)†$79$&L!J(.!:3y5%);(yGx)#3&3A! ?:N(&)vT3](&!J/>70(&S(*^%I3A!:Z;58!6795+L) (*^%T3A -ù]"K3]([72Z;?:! )0Q; Gx+$&!:)V)

maalfrid_4359d22a12d44a91a59f7b5e00fbe4dcc5c32503_169

maalfrid_patentstyret

de

0.899

2018.09.30 2018.10.06 2018.10.01 2018.10.01 2018.10.03 2018.10.09 2018.10.10 2018.10.01 2018.10.01 2018.10.01 2018.10.01 2018.09.30 2018.09.29 2018.09.30 2018.09.29 2018.09.29 2018.09.29 2018.09.29 2018.10.10 2018.10.08 2018.10.08 2018.10.08 2018.10.08 2018.10.10 2018.09.30 2018.10.08 2018.10.18 2018.10.02 2018.09.29 2018.10.01 2018.10.08 2018.10.08 2018.10.10 2018.10.18 2018.10.03 2018.10.11 2018.10.15 2018.10.10 2018.10.06 2018.10.10 2018.09.29 2018.10.04 2018.10.07 2018.09.29 2018.10.06 2018.10.08 2018.09.29 2018.10.17 2018.10.02 2018.10.01 2018.10.18 2018.10.

maalfrid_2c238ec69a11ed066d4d22f9902b72c8928386ce_41

maalfrid_nokut

no

0.818

14 Pga. en feil i rekkefølgen av spørsmål i de ulike språkvarianter av spørreskjemaet i 2015, kan vi ikke vise resultater av de siste 4 enkeltspørsmålene i batteriet.

maalfrid_ed06be47cdd2c74f7fdea317c435a91ca9dd4a12_44

maalfrid_regjeringen

no

0.905

leverer entreprenør- og terminaltjenester til jernbane, sporvei og bybane i Skandinavia. Virksomheten ble skilt ut fra Jernbaneverket i eget aksjeselskap 1. januar 2005. Selskapets forretningsidé er å støtte kundene i å levere sikre, effektive og miljøvennlige transportsystemer. Den norske virksomheten er organisert i morselskapet Baneservice AS. I Sverige er Baneservice representert gjennom det heleide datterselskapet Baneservice Skandinavia AB som leverer skiftetjenester på godsterminaler. Selskapet startet arbeidet med legging av nye spor på T-banestrekningen Avløs – Kolsås for Sporveien Oslo AS i mai 2013. Når sporet er ferdig i slutten av 2014 skal hele strekningen fra Oslo sentrum til Kolsås ha metrostandard. Baneservice fortsatte arbeidet med utskifting av kontaktledningsanlegget mellom Egersund og Sandnes. Prosjektet omfatter bygging av nytt kontaktledningsanlegg på strekningen Egersund – Sandnes for Jernbaneverket. Strekningen er 62 km lang og inkluderer ti stasjoner. Det skal byttes totalt 76 km kontaktledning. Arbeidene startet i september 2012, og forventet ferdigstillelse er i slutten av 2016. Selskapets svenske filial, som har levert entreprenørtjenester innenfor jernbaneteknikk i det svenske markedet, ble besluttet avviklet sommeren 2013 på grunn av manglende lønnsomhet og usikkert fremtidig markedspotensial. Alle oppdrag i filialen var avsluttet ved utgangen av 2013. I ekstraordinær generalforsamling 18. desember 2013 ble det gjennomført en kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer på 30 mill. kroner. På samme tidspunkt ble resterende restruktureringsmidler på 16,2 mill. kroner tilbakebetalt til eier. Opprinnelig ble det bevilget 45,55 mill. kroner til identifiserte restruktureringstiltak til selskapet ved utskillelse i 2005. Baneservice har etablert retningslinjer for arbeidet med samfunnsansvar i tråd med Meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap. Retningslinjene beskriver hvordan virksomheten arbeider innenfor områdene menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø/klima og arbeidet mot korrupsjon. Som en del av arbeidet med samfunnsansvar inngår også etiske retningslinjer, inkludert retningslinjer for innkjøp, selskapets sikkerhets- og miljøpolitikk samt retningslinjer for varsling som er nedfelt i «Policy for åpen bedriftskultur». Selskapet legger International Labour Organizations (ILO) åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet. Måleindikatorene er innenfor HMS, ytre miljø, retningslinjer for innkjøp, kompetanse, lederlønn og humanitære bidrag. Konsernets omsetning i 2013 var 425,9 mill. kroner, mot 585,1 mill. kroner i 2012. Omsetningsnedgangen fra året før skyldes lavt konkurranseutsatt markedsvolum for jernbanetekniske tjenester i Norge, spesielt innenfor maskinelt sporvedlikehold for Jernbaneverket. Omsetningen i filialen i Sverige er betydelig lavere enn året før som følge av beslutningen om avvikling av virksomheten sommeren 2013. Konsernets resultat før skatt i 2013 er -24,9 mill. kroner, mot -48,8 mill. kroner i 2012. Avviklingen av filialen i Sverige har medført et betydelig tap og utgjør -19,7 mill. kroner av konsernets resultat før skatt. I løpet av høsten og vinteren 2012/2013 ble det gjennomført en omfattende reduksjon av bemanningen på alle nivåer i konsernet på grunn av redusert oppdragsmengde og svak resultatutvikling. Det ble også iverksatt flere andre tiltak for å bedre lønnsomheten. Tiltakene har gitt god effekt og selskapet har ved utgangen av 2013 en kapasitet som er tilpasset forventet markedsvolum. Selskapets konkurransekraft er gjennom disse tiltakene betydelig styrket og gir et godt grunnlag for bedret lønnsomhet fremover. Ordrereserven ved inngangen til 2014 er vesentlig høyere enn på samme tid i fjor. Utsiktene fremover vurderes som positive. Årets resultat gir ikke grunnlag for utdeling av utbytte.

maalfrid_88dc4ff8df5978556a423e0efb5a0855642ea3ef_10

maalfrid_uio

no

0.793

Oppgave 2 (12 poeng) En løsning A inneholder saltsyre, svovelsyre og salpetersyre. Løsningen nøytraliseres med 44,0 gram NaOH. Etter nøytraliseringen deles løsningen i to like store porsjoner, som vi kan kalle B og C. Den første porsjonen tilsettes et overskudd av BaCl2(aq), noe som gir et bunnfall med masse 3,50 g. Den andre porsjonen tilsettes et overskudd av AgNO3(aq), og det dannes et bunnfall med masse 5,00 g. c) Skriv tre balanserte reaksjonslikninger for reaksjon mellom NaOH(s) og hver av de tre syrene. d) Skriv balansert reaksjonslikning for dannelse av de to bunnfallene. e) Beregn stoffmengden av svovelsyre og saltsyre i løsning A. f) Beregn stoffmengden av salpetersyre i løsning A. Oppgave 3 (16 poeng) A. Angi strukturformelen/strukturformlene som er i overensstemmelse med navnene a) 3,3-dimetylbutanal b) 3,3-dimetylbuten c) 3-metyl metylbutenoat d) 3,3-dimetylbutanol e) 3,3-dimetylbutanon f) B. Angi strukturformelen/strukturformlene til produktet/produktene av følgende reaksjoner a) Oksidasjon av 3-metylpentanal med MnO4 - b)

maalfrid_568c459c936520db460d32a15cacc521cec0fbb8_64

maalfrid_sykkelbynettverket

no

0.798

risiko angir antallet ulykker eller skader et tiltak virker på. Produktet av eksponering, risiko og tiltakets virkning angir antallet unngåtte ulykker eller skader. Dette antallet ganget med ulykkeskostnaden gir innsparte ulykkeskostnader. Beregningene krever med andre ord at vi gjør visse forutsetninger om eksponering og risiko for ulike vegtyper, kjøretøytyper og trafikantgrupper. Som en hovedregel er det forutsatt at eksponering og risiko er lik gjennomsnittet for vedkommende gruppe for vegtyper, kjøretøygrupper og trafikantgrupper. Mange tiltak på vegnettet påvirker dessuten fartsnivået. For disse tiltakene er det derfor også gjort antakelser om gjennomsnittlig fartsnivå. Tabell 6.6 oppsummerer de forutsetninger som er gjort om dette for ulike vegtyper (Erke og Elvik, 2006) Fartsmålinger foreligger nesten bare for riksveger (hovedveger). Gjennomsnittlig fartsnivå på offentlige veger er beregnet til 60 km/t. Når det gjelder kjøretøy, er det tatt utgangspunkt i antall kjøretøy innblandet i politirapporterte personskadeulykker, regnet i forhold til antall registrerte kjøretøy. Risikoen definert slik, er representativ for kjøretøy med gjennomsnittlig årlig kjørelengde og gjennomsnittlig risiko per kjørt kilometer. Nasjonale transportplan (NTP) har erstattet de tidligere langtidsplanene for sjø- veg-, luftfart- og jernbanesektoren. Den første NTP ble utgitt for perioden 2002-2011. Den aktuelle NTP (Stortingsmelding nr. 16) gjelder perioden 2010-2019. NTP gjelder perioder på ti år og revideres hvert fjerde år. NTP inkluderer alle transportsektorer (veg, jernbane, sjø, luft). Hovedmålene i NTP 2010-2019 er: 1. Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren 3. Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet 4. Transportsystemet skal være universelt utformet. NTP inkluderer et budsjett for bl.a. trafikksikkerhetstiltak. Valg og prioritering av investeringer i vegprosjekter og trafikksikkerhetstiltak bygger delvis på nyttekostnadsanalyser. For de fleste større trafikksikkerhetstiltak blir både evalueringer og Tabell 6.6: Forutsatt risikonivå, årsdøgntrafikk og gjennomsnittsfart på ulike vegtyper. Motorveg (4 eller flere felt), 100 km/t (alle) 0,224 0,075 33 000 99 Motorveg (4 eller flere felt), 90 km/t (alle) 0,206 0,063 40 000 90 Motortrafikkveg, 90 km/t (alle) 0,752 0,105 9 000 88 Andre riksveger, 90 km/t (uten kryss)

maalfrid_13052be33866cdc1d1d7e0903bb89825ffbc0a94_13

maalfrid_fylkesmannen

no

0.995

I Løpet av august ble mange ting tilbake stilt nesten til normal situasjon Skolestart på planlagt dato – men alt foregikk ute Skoleskyss tilpasset.

maalfrid_ee13b540c7bfff38fe64bd1634250153365eca80_5

maalfrid_uio

es

0.928

- : innecesario, no delimita; subjetivo Los niños, no fueron a la escuela. -con valor estilístico (epítetos): expresa una característica propia, inherente, del sustantivo los verdes campos (#los campos no verdes) las blancas montañas (#las montañas no blancas) los verdes árboles (#los árboles no verdes) el negro carbón (#el carbón no negro) Julián Cosmes-Cuesta (juliancc@ilos.uio.no) Desde aquí se puede ver la nieve.

maalfrid_b99176877b7e8cc68b6139bb6686253704b3b5df_32

maalfrid_nasjonalparkstyre

no

0.533

Trollstigen Prioriterte turar: Kløvstigen, Stabbeskaret, Bispevatnet, Mannen. Andre turar marknadsførast som guida turar. Betre informasjon om Reinheimen på anlegget. Overvake prioriterte turar Nasjonale turistvegar Rauma kommune Destinasjonsselskap, Norsk tindesenter Trollveggen Oppdatert informasjon Trollveggen besøkssenter, Rauma kommune? Norsk tindesenter Informasjon om Reinheimen, opplevingar; høgdepunkt i Reinheimen. Formidle rundreise Reinheimen Norsk Tindesenter Rauma kommune? Slettvikane Samarbeidsprosjekt. Norddal kommune leier prosessen. Rasteplass med sanitæranlegg. Fokus Slettvikane: oppleving frå gjennomført stoppunkt. Unngå generering av ferdsel vidare innover Langfjelldalen Norddal kommune Statens Vegvesen Grunneigarar Valldal Informasjonssenter Sylte Formidle rundreise Reinheimen Norddal kommune Næringsaktørar Geiranger-Herdalen LVO Verdsarv Destinasjonsselskap Billingen Diktarstigen, naturstig. Lokal tilpassa informasjon; brosjyre «bruene på Billingen». Vurdere dagens tavler på naturstig. Overvake ferdsel med teljarar. Følgje opp med tilretteleggingstiltak stig. Ikkje marknadsføre turar lenger opp langs gjelet med omsyn på sårbare naturverdiar. Start villreinløypa Breheimen NP Skjåk kommune Billingen Seterpensjonat Norsk Fjellsenter Skjåk Almenning Nasjonalparkriket Villreinløypa Dønfoss Utstilling og informasjon inne. Informasjon ute. Utvikle punkt. Formidle rundreise Reinheimen Villreinløypa Norsk fjellsenter, Villreinløypa, Skjåk kommune Norsk fjellsenter Besøkssenter nasjonalpark Formidle rundreise Reinheimen. Villreinløypa Norsk fjellsenter Vågåmo Informasjon på strategisk punkt i sentrum som kan informere om Reinheimen og opplevingar. Plassering må avklarast. I Nordherad og Finndalen er det fleire opplevingar som kan utviklast. Vågå kommune Reiseliv Lesja Informasjon i sentrum (nær trafikkert veg). Informasjon ved bygdemuseet. Kopling mellom sentrum og bygdemuseet med merka gangveg for å synleggjera stadene. ; Tur til utkikkspunkt med fokus på villrein. Kikkert mot Reinheimen. Informasjon om Reinheimen innebygd i informasjonsskilt langs trasé? Evt. ved Lesja Bygdemuseum/startpunkt. ; formidling frå Lesja bygdemuseum. Formidling av kultur, natur og tradisjon til ulike målgrupper med guide. Ingen tilrettelagte turar inn i NP frå Verket. Villreinløypa Lesja Bygdemuseum Lesja kommune Bjorli Infallsport ved YX (nær trafikkert veg). Skjerme områda Asbjørnsdalen, Grøndalen Fokus på turmoglegheiter Rånåkollen og Brøstdalen. Tur i Lesja: Rånå-Brøstdalen sykkel, Kvernhussteinen, Rånåkollen rundt, Rånåkollen Dovre-Sunndalsfjella NP Lesja kommune Nasjonalparkriket Visit Lesja (Lesja-Bjorli næringslag)

maalfrid_176e010e32c80189d4641096483ff6dd9401fcb5_51

maalfrid_ehelse

no

0.595

Felles rolleliste overlevert til forvaltning.

maalfrid_67dbbdc93cd58dec0e766073d9f607a0629a54e3_44

maalfrid_husbanken

no

0.868

- I forbindelse med innlegg på samlinger arrangert av kompetansenettverket for startlån (KOBOLT) har Husbanken oppfordret til samarbeid på tvers og synliggjort handlingsrommet til startlånet. Dette er særlig knyttet til muligheter ved god organisering av det boligsosiale arbeidet og effekten av utnyttelse av muligheter for lang nedbetalingstid og bruk av fast rente. Dette vil sannsynligvis kunne resulterere i økt bruk av startlån og tilskudd. Antall utbetalinger gikk ned med 371 fra 2015 til 2016. En stor andel av kommunene har etablert prosjekter for «leie til eie» for husstander som bor i kommunal bolig. I tillegg har økt gjennomstrømningen i de kommunale boligene blitt vektlagt. Samtidig som noen kommuner har hatt en nedgang, er det nasjonale måltallet nådd i flere andre kommuner. Utviklingen er også positiv på nasjonalt nivå. Flere kommuner er i gang med «leie til eie» modeller som også kan påvirke resultatet positivt fremover. Flere programkommuner kan vise til en økning i andelen kommunale leietakere som mottok startlån. Det antas at dette også kan ha sammenheng med innstrammingen i forskriftene fra 2014 og lavere antall utbetalte startlån fra 2014 til 2015. Generelt kan det se ut som kommunene har sett de mulighetene som finnes i startlånet for å øke gjennomstrømning i de kommunale boligene. Det er store forskjeller mellom kommune. Forskjellene skyldes nok i stor grad at Husbanken har lagt ned mest innsats i arbeidet med programkommunene. Flere kommuner skal som nevnt i gang med «leie til eie» prosjekter, og vi antar at disse vil gi positive resultater for parametere. Det tar tid å endre praksis og øke kompetansen i kommunene, men alle programkommunene har i sine planer en målsetting om økt og bedre bruk av startlån. I tillegg har kommunene begynt å etablere rutiner for å analysere eierskapspotensialet blant beboere i kommunal bolig. Disse rutinene vil på sikt gi en økning i andel som leier kommunal bolig som har kjøpt bolig ved hjelp av startlån. Det antas at det nasjonale resultatmålet på 15% innen 2020 vil nås. 3) Mange kommuner har ulike «leie til eie» prosjekter, hvor de finner aktuelle startlånmottakere og arbeider målrettet mot at de skal kunne kjøpe sin egen bolig på sikt. I perioden fram til boligkjøp får de aktuelle kandidatene informasjon og opplæring, og noen deltakere forplikter seg til å spare til egenkapital.

maalfrid_8b858012f67e389c2eb7460711cd91f2c3c195de_30

maalfrid_ssb

no

0.258

Boggy land below the coniferous forest line by type. Av dette Lauv- #og grofteverdig granmyr Of which area Broad- Furumyr iSedqe considered leaved Pine bogs and suitable for and spruce peat bogs drainage bogs Takstår Fylke Year of I alt Countyappraise- Total ment Starr- og mosemyr Østfold 1957 166 22 23 91 52 Akershus og Oslo. . 1957 249 43 55 105 89 Hedmark 1958-59 2 369 228 374 1 004 991 Oppland 1962-63 940 132 261 136 543 Buskerud 1963-64 575 53 115 153 307 Vestfold 1961 32 4 5 3 24 Telemark 1954 518 41 85 167 266 Aust-Agder 1955 429 35 36 126 267 Vest-Agder 1955 479 25 20 128 331 Sør-Trøndelag 1956 1 172 132 184 399 589 Nord-Trøndelag . . 1960 2 256 175 342 525 1 389 Av Nordland: Helgeland 1952 661 18 143 71 447 Revisjonstaksert i alt Total appraised areas 9 846 908 1 643 2 908 5 295 Takserte deler av : Appraised parts of: Hordaland 1961 70 10 17 12 41 More og Romsdal . 1961-62 427 20 28 145 254 Volume inside bark.

maalfrid_91c9c4f9bf366ee944906999c1b95c4a1a0789ce_2

maalfrid_nyemetoder

no

0.67

Hurtig metodevurdering gjennomføres ved Statens legemiddelverk for lorlatinib (Lorviqua) som monoterapi til behandling av voksne pasienter med anaplastisk lymfomkinase (ALK) Fullstendig metodevurdering fra Folkehelseinstituttet sendes til de fire regionale helseforetakene (RHF-ene) som forbereder saken til Beslutningsforum for nye metoder i en intern prosess. Den fullstendige metodevurderingen publiseres. Hurtig metodevurdering fra Statens legemiddelverk sendes til de fire regionale helseforetakene (RHF-ene) som forbereder saken til Beslutningsforum for nye metoder i en intern prosess. Den hurtige metodevurderingen publiseres. Hurtig metodevurdering fra Statens legemiddelverk sendes til de fire regionale helseforetakene (RHF-ene) som forbereder saken til Beslutningsforum for nye metoder i en intern prosess. Den hurtige metodevurderingen publiseres. Sykehusinnkjøp HF, LIS bes om å levere en oversikt over leverandører av legemidler med trientin, og vurdere fremtidige anskaffelsesmuligheter i et oppdatert prisnotat. Bestillerforum RHF tok orienteringen til etterretning.

maalfrid_8c1568db13060685cd8a8a56c0f1d131d68cbfc6_96

maalfrid_patentstyret

en

0.744

2013.11.26 (450) 2013.12.02 (111) (151) 2013.06.10 (180) 2023.06.10 (210) 201308931 (220) 2013.07.25 (540) (546) (730) OY Hartwall AB, Atomitie 2a , FI-00370 HELSINGFORS, Finland (511) Klasse 33 Alcoholic beverages (except beer). 2013.11.26 (450) 2013.12.02 (111) (151) 2013.05.30 (180) 2023.05.30 (210) 201308936 (220) 2013.07.25 (300) 2013.03.06, CH, 644014 (540) (541) (730) Ampack AG, Seebleichestrasse 50, CH-9404 RORSCHACHERBERG, Sveits (511) Klasse 1 Adhesives for industrial purposes. Klasse 17 Products made of rubber in finished form, in the form of adhesive tapes and adhesive layers; products made of plastic in finished form, in the form of adhesive tapes and strips for building; insulating paper. Klasse 19 Non-metallic building materials, including underlay webs for roofs, strips for paneling, windproof seals, vapor seals, vapor barriers, humidity barriers and fall barriers; building materials, namely polypropylene as well as sheets of paper and bitumen, building paper. 2013.11.27 (450) 2013.12. (111) (151) 2013.04.29 (180) 2023.04.29 (210) 201308938 (220) 2013.07.25 (300) 2013.03.18, EM, 011578671 (540) (546) (730) Bicycle Line SrL, Via Francesco Ferrara n.2 e 4, Dosson Di Casier, IT-31030 TREVISO, Italia (511) Klasse 25 Clothing, footwear, headgear; clothing of imitations of leather; clothing of leather; motorists' clothing; cyclists' clothing; clothing for gymnastics; dresses; dressing gowns; bath robes; non-slipping devices for footwear; clothing; bandanas [neckerchiefs]; bibs, not of paper; caps [headwear]; berets; underwear; anti-sweat underwear; smocks; boas [necklets]; teddies [undergarments]; suspenders; studs for football boots; corsets [underclothing]; galoshes; skull caps; footwear; boots for sports; stockings; sweat-absorbent stockings; slippers; socks; breeches for wear; short-sleeve shirts; shirts; stuff jackets [clothing]; bodices [lingerie]; hats; top hats; paper hats [clothing]; coats; hoods [clothing]; hat frames [skeletons]; footmuffs, not electrically heated; belts [clothing]; money belts [clothing]; tights; shoulder wraps; detachable collars; camisoles; headgear for wear; collar protectors; ear muffs [clothing]; layettes [clothing]; corselets; suits; beach clothes; masquerade costumes; neckties; ascots; bathing caps; shower caps; headbands [clothing]; pocket squares; scarfs; fittings of metal for footwear; ready-made linings [parts of clothing]; gabardines [clothing]; spats; jackets [clothing]; fishing vests; garters; skirts; jumper dresses; aprons [clothing]; girdles; gloves [clothing]; mittens; ski gloves; welts for footwear; waterproof clothing; ready-made clothing; paper clothing; knitwear [clothing]; jerseys [clothing]; leg warmers; leggings [trousers]; liveries; singlets; hosiery; swimsuits; sweaters; muffs [clothing]; maniples; pelerines; mantillas; sleep masks; skorts; miters [hats]; pants; bathing trunks; vests; babies' pants [clothing]; trousers; parkas; pelisses; furs [clothing]; shirt yokes; chasubles; pyjamas; cuffs; ponchos; pullovers; tips for footwear; stocking suspenders; sock suspenders; brassieres; heelpieces for footwear; heelpieces for stockings; sandals; bath sandals; saris; sarongs; shoes; esparto shoes or sandals; bath slippers; gymnastic shoes; beach shoes; football boots; sports shoes; ski boots; shawls; sashes for wear; underpants; lace boots; wimples; topcoats; outerclothing; dress shields; gaiter straps; petticoats; slips [undergarments]; shirt fronts; half-boots; boots; fur stoles; soles for footwear; inner soles; heels; pockets for clothing; tee-shirts; togas; footwear uppers; boot uppers; turbans; wet suits for water-skiing; combinations [clothing]; uniforms; veils [clothing]; cap peaks; cap peaks; wooden shoes. Klasse 28 Games and playthings; gymnastic and sporting articles not included in other classes; decorations for christmas trees; christmas trees of synthetic material; masts for sailboards; swings; fish hooks; tennis ball throwing apparatus; apparatus for games; bodybuilding apparatus; appliances for gymnastics; conjuring apparatus; video game machines; kites; bows for archery; fencing weapons; fishing tackle; ascenders [mountaineering equipment]; ski bindings; archery implements; machines for physical exercises; divot repair tools [golf accessories]; swimming pools [play articles]; dolls; christmas tree stands; golf clubs; hockey sticks; twirling batons; targets; electronic targets; stationary exercise bicycles; marbles for games; skittles; ninepins; starting blocks for sports; building blocks [toys]; playing balls; body boards;

maalfrid_d5fc78293be9134f64677f17253ad09680caaeb0_37

maalfrid_nve

es

0.234

.nØ - tdV.. 5 0 .1 2 3 .4 0.5 0 - Spetsla nPt <) Portrydc OP)

maalfrid_482f6ae2b86a338ec12148eac2a3e5ed9bebd96a_0

maalfrid_ptil

en

0.35

Re Section 1 Scope ....................................................................................................................................... 3 Re Section 2 Responsibilities ........................................................................................................................ 3 Re Section 3 Definitions ............................................................................................................................... 3 Re Section 4 Regulations stipulated by other authorities................................................................................ 4 Re Section 5 Choice of development concept ................................................................................................ 4 Re Section 6 Design of onshore facilities ...................................................................................................... 4 Re Section 7 Installations, systems and equipment ........................................................................................ 5 Re Section 8 Materials .................................................................................................................................. 5 Re Section 9 Qualification and use of new technology and new methods....................................................... 5 Re Section 10 Safety functions ..................................................................................................................... 5 Re Section 11 Materials handling and transport routes, access and evacuation routes .................................... 6 Re Section 12 Lifting appliances, lifting gear and equipment for personnel transport ..................................... 6 Re Section 13 Safety signs ............................................................................................................................ 6 Re Section 14 Pipeline systems ..................................................................................................................... 6 Re Section 15 Electrical installations ............................................................................................................ 7 Re Section 16 Drainage systems ................................................................................................................... 7 Re Section 17 Exhaust ducts ......................................................................................................................... 7 Re Section 18 Accommodation ..................................................................................................................... 7 Re Section 19 Ventilation and indoor climate................................................................................................ 7 Re Section 20 Chemicals and chemical exposure .......................................................................................... 8 Re Section 21 Human-machine interface and information presentation.......................................................... 8 Re Section 22 Communication systems and equipment ................................................................................. 8 Re Section 23 Ergonomic design .................................................................................................................. 9 Re Section 24 Outdoor work areas ................................................................................................................ 9 Re Section 25 Noise and acoustics ................................................................................................................ 9 Re Section 26 Vibrations .............................................................................................................................. 9 Re Section 27 Lighting ................................................................................................................................. 9 Re Section 28 Radiation ............................................................................................................................... 9 Re Section 29 Hazardous materials and explosives...................................................................................... 10 Re Section 30 Passive fire protection .......................................................................................................... 10 Re Section 31 Fire divisions ....................................................................................................................... 10 Re Section 32 Fire and gas detection system ............................................................................................... 10 Re Section 33 Emergency shutdown system................................................................................................ 10 Re Section 34 Process safety systems.......................................................................................................... 11 Re Section 35 Depressurisation and flare system ......................................................................................... 11 Re Section 36 Firewater supply................................................................................................................... 11 Re Section 37 Fire-fighting equipment and systems for fire-fighting ........................................................... 12 Re Section 38 Emergency power and emergency lighting ...........................................................................

maalfrid_418099c783f253fcd07bed128a94bbf0a11473af_15

maalfrid_medietilsynet

no

0.903

Også jenter fortalte at pornografisk innhold hadde blitt pådyttet dem, eller at de hadde blitt oppfordret til å se det for eksempel sammen med en kjæreste. Jentene bekreftet at det ikke er vanlig for dem å snakke om porno, og i spørreskjemaene var det også en stor overvekt av jenter som oppga at de sjelden eller aldri så porno. De mente at porno generelt er mer tabubelagt for jenter. På ung.no ligger det en god del henvendelser fra jenter i 12-13 årsalderen og oppover som skriver at de liker å se på porno og lurer på om det er normalt. Ungdommene fortalte at når de begynner å søke aktivt etter porno, er det lett å finne fram til det man har lyst til å se. Enkelte mente at algoritmenes forslag til stadig nye filmer kan gjøre at man ser mer enn man hadde tenkt til: Ungdommene ble i spørreskjemaet spurt om hvilke søkeord de bruker. Enkelte delte også uoppfordret i fokusgruppene hva de pleide å søke på. I spørreskjemaene kommer det frem at kategoriene «teen», «Norwegian», «milf» og «step mom» er blant de mest søkte. Dette stemmer overens med statistikk fra pornonettstedet Pornhub, der «Norwegian» og «norsk» topper listen for de norske brukerne av nettstedet, etterfulgt av «milf», «step sister», «step mom» og «lesbian». I så fall avviker ikke ungdommenes søkepreferanser i stor grad fra den generelle befolkningen. I spørreskjemaet spurte vi om ulike typer seksuell atferd ungdommene kan ha sett i porno. De ble spurt hvor ofte de hadde sett disse handlingene på en skala fra alltid/ofte til sjelden eller aldri. Svarene viste at blant dem som jevnlig så porno, hadde flertallet i liten grad sett innhold som viste kjærlighet og følelser mellom de som har sex. De hadde sjelden eller aldri sett kondombruk. Ungdommene hadde i langt større grad sett filmer med fokus på at mannen skal ha det godt, enn at kvinnen skal ha det godt. Ungdommene rapporterte også at de ofte så en mann som kontrollerer og dominerer en annen person. De fleste som så porno jevnlig, hadde opplevd å se pornografisk innhold som inneholdt vold eller aggresjon mot en kvinne der det ser ut som hun liker det, eller der det ser ut som hun ikke liker det. De fleste av de jevnlige brukerne hadde også sett porno som involverte en kvinne som blir presset til sex uten at hun ønsker det. 24) Algoritmer er matematiske oppskrifter som personaliserer innhold på nettet. Basert på det du har lest, sett og satt pris på, sørger de for at du serveres mer av det samme. 25) En seksuelt attraktivt godt voksen kvinne («Mother I'd Like to Fuck») 26) Side3.no: Harde fakta:

maalfrid_1fa2cc1d23dd3bfe71f9a0feeddb67b47c145381_74

maalfrid_vegvesen

no

0.832

ÅDT fra 22500 – 30 000. Andel tunge kjøretøy omtrent 8 %. 290 trafikkulykker på strekningen i perioden 1996-2014. Påkjørsel bakfra er hyppigste type ulykke på stekningen med vanligvis lettere personskader. Møteulykker på rett strekning eller i kurve bidrar til flest ulykker med alvorlig skadde og drepte. Trafikkmengdene tilsier 4 ordinære felt. Det legges opp til 2 felt på deler av Rv 555 Midtstilte kollektivfelt kan gi situasjoner med på- og avkjøring fra/til venstre Midtstilte kollektivfelt krever subtraksjonsfelt i Straumekrysset. Høy fart, dårlig sikt, kø/opphopning, glatt veibane, menneskelig svikt, teknisk svikt. Statistisk inntreffer flest trafikkulykker med motoriserte kjøretøy som følge av menneskelig svikt (70 %), mens teknisk svikt og veisystem og naturpåvirkning (vær og vind) forårsaker færre ulykker. Busstrafikk fra Straume ledes ned på ny vei i tunnelinnslaget. Det kan bli kø og/eller kollisjoner, og størst blir nok problemet med trafikk fra øst mot vest, fordi man da må svinge av til venstre – noe som er uvanlig kjøremønster. Personbiler kan også ta «snarveien» med å kjøre opp kollektivfeltet og ender da på bussterminalen. Køproblematikk kan forflytte noe av trafikken over på gammelveien. I forhold til kjøremønster, vil buss (utenom rushtid) kunne holde lavere fart i venstre kjørefelt sammenlignet med trafikken i høyre kjørefelt. Forbikjøring i høyre kjørefelt er i dag ikke lov, selv om det gjøres på motorveier når det er saktegående kø i venstre felt. Det vil også bli overgang fra 4-felt til 2-felt for øvrig trafikk der kollektivfeltet starter. Dette vil nok føre til flere feltskifter. Det finnes ingen tilsvarende løsninger i verden i dag, og det er derfor ingen erfaringer med eventuelle problemstillinger. Køproblematikk hovedsakelig fra vest mot øst. Over Sotrabrua vil det ikke bli problemer med feltskifter. Det kan derimot bli påkjøringsproblemer fra rampene og ved fletting fra rampe til ett kjørefelt. For Storavatnet kryss kan det bli en sikker løsning gitt at det prosjekteres en god løsning for avramping til terminalområdet. Statistisk har det inntruffet ulykker med alvorlig skadde og drepte flere ganger i året på strekningen. Det antas at med midtdeler vil sannsynligheten for slike ulykker reduseres betraktelig. Mest sannsynlig vil ulykkesbildet endres fra møteulykker til kryssulykker med lavere hastighet og mindre konsekvens, samt muligens problematikk i forbindelse med feltskifteulykker for MC, TAXI og lignende som skal av og på kollektivfeltet. Påkjørsel bakfra vil trolig inntreffe med samme hyppighet som erfaringsdataen tilsier, også i fremtiden. Sannsynlighet vurderes til:

maalfrid_3d345ae3a47d25169bb157bf0fc4aadb9c4cfe72_47

maalfrid_ssb

no

0.677

(SU 9, 1981) SPARING MED SKATTEFRADRAG PR. 31. DESEMBER 1980 De samlede innestående beløp på sparing 31. desember 1980, Det vil si en okning på 1 490 mill en nettookning på 153 187 til 1 196 535 konti pr. 31. desember 1980. 202 000 nye konti i 1980, som til sammen hadde innestående vel 500 Av de samlede innestående beløp ved utgangen av 1980 falt 4 999 mill.kr (54,2 prosent) på sparebankene, 3 508 mill.kr (38,1 prosent)'på forretningsbankene og 709 mill.kr (7,7 prosent) på sparebanken. I 1979 steg de samlede innestående beløp på sparing med skattefradrag med 1 262 mill.kr (19,5 prosent), og nettoøkningen i antall konti var på 80 000. Tabell 1. Sparing med skattefradrag i Norges Postsparebank, forretningsbanker og sparebanker. Konti og innestående beløp pr. 31. Konti stående Konti stående Konti stående Konti stående beløp beløp beløp beløp iTl.kr 1 000 Mill.kr 1 000 Mill.kr Mill.kr 1977 866 5 45170417354 2 009 442 3 025 1978 964 6 46477502395 2 404 4923 558 1979 1 044 7 726826004312 905 5314 221 1980* 1 197 9 216907095113 508 596 4 999 Tabell 2. Sparing med skattefradrag i Norges Postsparebank, forretningsbanker og sparebanker. Nye konti i 1980 Nye konti i 1980 1 000 Innestående beløp pr. 31/12-80 på nye konti Mill .

maalfrid_59b8774e9c660a4cf1ecd5ee6c31f0eb7b2eac28_111

maalfrid_regjeringen

no

0.88

Fylkestinget i Nordland behandlet saken i FT-sak 066/2019. Følgende vedtak ble fattet: l. Fylkestinget i Nordland vurderer rapporten slik at det er få endringer i inndeling i BA-regioner i fylket. Imidlertid må rapporten ses i sammenheng med hvordan inndelingen skal benyttes, og fylkestinget har ingen forutsetning til å si noe om konsekvenser ved bruk av foreslåtte inndeling etter 2020. Dersom inndelingen av kommunene i BA-regionene får konsekvenser for andre regionale inndelinger, som for eksempel SSBs arbeid med økonomiske regioner, bør BA-regionene følge fylkesgrensene: Bindal kommune består som egen BA-region. Evenes kommune bør vurderes som del av BA-region Narvik. Dette fordi utredningen ikke synliggjør om det er hensyntatt at reisetiden mellom Narvik og Evnes er vesentlig redusert, som følge av Hålogalandsbrua. Eventuelt opprettes Evenes som egen BA-region. Fylkestinget støtter at Hattfjelldal kommune overføres fra egen BA-region, til BA-region Vefsn.

maalfrid_98e8feb8b59bb33b5907250f78aa12b84b8a4053_68

maalfrid_nav

no

0.462

Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat 2016:03 70 Spjelkavik & Thingbø-Støldal (2014). Jobbmatch og jobbutvikling. I: Frøyland & Spjelkavik (red) (2014). Spjelkavik & Wangen (2015). Improving Supported Employment.Nnext Step 2013-2015. The Case Studies. Lifelong Learning Programme Leonardo da Vinci. Spjelkavik, Frøyland & Skarðhamar (2003). Yrkeshemmede i det ordinære arbeidslivet – inkludering gjennom Arbeid med bistand. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. Spjelkavik, Hagen & Härkäpää (2011). Supported Employment i Norden. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. Svendsrud (2009). Jobpics. Billedbasert interesseverktøy. (Brukermanual og billedmateriell). Fredrikstad: Bransjeforeningen Attføringsbedriftene. Targett & Wehman (2011). Return to Work After Traumatic Brain Injury: A Supported Employment Approach. I: Schultz & Rogers (ed.) (2011). Work Accommotation and Retention in Mental Health. New York: Springer Science & Business Media, LLC. ten Velden Hegelstad, Heitmann, Kydland & Schafft (2014). Psykiske lidelser og arbeidsdeltakelse. I: Frøyland & Spjelkavik (red) (2014). Tiller (2005). Aksjonslæring: Forskende partnerskap i skolen. Høyskoleforlaget. Wehman (2012). Supported Employment: What is it?

maalfrid_25dcf633ab87e99e8820acc2e77b9685b8ce6444_88

maalfrid_uio

en

0.912

Behind the antennae, three eephalie ap pen dages are clearly seen on the right side, plus a narrow fragment anteriorly whieh may represent a fourth limb. On the left side there are four eephalie exopods. In front of them there is a slim segmented appendage, whieh may either be a slim 1st endopod or an appendage belonging to another animal. It is distinetly narrower than the antenna. It is possible that this is the endopod of the st post -antennal appendage. In the successive eephalie and thoracie legs, the large basis has a finely serrated medial and ventraI margin. Beyond the basis, the endopod consists of five or six additional, eylindrieal podomeres. The terminal podomere earries a few strong but short spines. The exo­ pod is a large blade consisting of two segments and tightly beset with setae along the entire posterior and distal mar­ gins. The setae are narrow but flat, having mueh the same appearanee as in many other lamellipedians. As in the setae tilt towards the midline of the trilobite.

maalfrid_67be4e487ecf51cb48dd03f735022077093508d0_1

maalfrid_nasjonalparkstyre

no

0.736

Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven § 8, har forvaltingen god oversikt over omfanget av motorferdsel gjennom de rapporteringsordninger som finnes, og kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn. I forhold til verneverdiene innenfor nasjonalparken er det først og fremst villreinen som kan blir påvirket av motorferdsel. Det er gjort en grundig vurdering av villreinen sin bruken av området i forvaltningsplanen for nasjonalparken. Ut ifra sakens karakter mener Hallingskarvet nasjonalparkstyre at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at kravet i § 8 er oppfylt. Siden kunnskapsgrunnlaget er godt vil naturmangfoldloven § 9 ikke komme til anvendelse. § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsippet er viktig for den totale belastningen fra forstyrrelser og motorferdsel i verneområdet. Det er noe motorferdsel i Hallingskarvet i dag, men denne er svært konsentrert til noen måneder i vinterhalvåret. Det gis kun tillatelse til transport som er helt nødvendig. Vi har vurdert den samlede belastningen av motorferdsel og forstyrrelser i dag til å være akseptabel i henhold til verneformålet. Det totale søknadsomfanget har vært stabilt de årene Fylkesmannen har forvaltet området, og vi mener derfor at eksisterende praksis i hovedsak kan videreføres. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet vil bli berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tillatelsen på verdifulle naturtyper og arter, legger Hallingskarvet nasjonalparkstyre til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 11 og 12. Jon Lilleslett søker i e-post datert 23. mars 2012 om tillatelse til bruk av snøskuter innenfor Hallingskarvet nasjonalpark. Formålet med transporten er utkjøring av saltstein til saltplasser innenfor nasjonalparken. Det søkes for transportstrekket Faugeli/Folarskardet – Storekvelvet/Bukkehalle via Byrkjedalen. Transportruten vil være avhengig av føreforhold.

maalfrid_62ca220c006a0786707423ce1ca63487637080e6_56

maalfrid_regjeringen

no

0.869

62 2001-2002 Nærings- og handelsdepartementet virksomhet nasjonalt og internasjonalt rettet mot skipsfartsberedskap – forståelse for betydningen av beredskapsarbeid i forhold til rederinæringen Midlene kanaliseres gjennom Norges rederiforbund og skal dekke de kostnadene som påløper i beredskapssekretariatet. For 2002 foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til sekretariatet. I forbindelse med endret budsjettstruktur for 2002 er regnskaps- og budsjettbeløpene for 2000 og 2001 for salg av beredskapslagre under kap. 3990, post 01 overført til kap. 3900, post 01. Bevilgningen under kap 3900, post 90 (ny i 2001) er overført til kap. 3950, post 90 for 2002. Ved St.vedt. 15. juni 2001, ble bevilgingen under kap. 3990, post 01 økt med 4,7 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 84 og Innst. S. nr. 325 for 2000-2001. Med bakgrunn i St.meld. nr. 25 for 1997-98, Hovedretningslinjer for det sivile beredskap og utvikling i tiden 1999-2002, vil Nærings- og handelsdepartementet gjennom salg redusere beredskapslagre av metaller. Hovedtyngden av salget gjennomføres i 2000 og 2001. De gjenværende salgene planlegges foretatt i 2002 og 2003. I 2002 tas det sikte på at slikt salg vil innbringe om lag 1,5 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet har med støtte i beredskapsmeldingen basert budsjetteringen for industri- og forsyningsberedskapet på at de midlene som frigjøres ved avvikling av ukurante beredskapslagre, kan nyttes til oppbygging av nye, mer relevante lagre og andre tiltak for å styrke beredskapet på området. Dette er ivaretatt ved at utgiftsbudsjettet under kap. 900 er oppjustert tilsvarende salgsinntektene. Inntektene er forutsatt prioritert til økning av nødproviantlagre. Det budsjetteres med inntekter på 1,5 mill. kroner for 2002. Hoveddelen av inntektene ventes å komme fra salg av tungtvann til Institutt for energiteknikk (IFE) i henhold til avtale mellom departementet og IFE. Tungtvannssalget varierer fra år til år. Det utgjorde ca. 0,3 mill. kroner i 2000 og ca. 1,2 mill. kroner i 1999. (i 1 000 kr)

maalfrid_e66dc9efc7bc9095e8ae09211fd030fc34fc69c0_2

maalfrid_fhi

no

0.98

Helsedirektoratet har gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) i oppdrag å planlegge og gjennomføre en landsdekkende undersøkelse av pasienterfaringer med døgnopphold i psykisk helsevern i 2014. Undersøkelsen omfatter voksne pasienter innlagt ved døgnenheter i psykisk helsevern. Dagavdelinger, poliklinikker, alderspsykiatriske institusjoner, egne institusjoner/enheter for rusmisbrukere og sikkerhetsavdelinger er ekskludert fra undersøkelsen. Oppdraget ble bestilt våren 2014 og av hensyn til både tid og ressurser ble ikke alle institusjoner målt, men 25 prosent av institusjonene ble trukket tilfeldig innenfor hver region slik at undersøkelsen ble mest mulig landsrepresentativ. Både offentlige institusjoner og private institusjoner med avtaler med de regionale helseforetakene er inkludert i undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført ved alle institusjonene på en avtalt dag i uke 37, 2014. Resultatene presenteres i egne rapporter for hver avdeling, institusjon, helseforetak, regionale helseforetak og på nasjonalt nivå. I tillegg beskrives bakgrunn, metoder og kvantitative og kvalitative resultater på nasjonalt nivå i en egen hovedrapport. Beskrivelse av metodene som er benyttet er presentert i egen metoderapport. I denne rapporten presenteres resultater for Furukollen Psykiatriske Senter AS. Boligene. Resultatene gjengis som beskrivende statistikk. Hovedformålet med rapporten er å gi avdelingene, institusjonene, helseforetakene og de regionale helseforetakene tilgang til sine egne resultater. Disse kan igjen brukes til kvalitetsforbedringsarbeid ved institusjonen. Grunnet kort tidshorisont er ikke metodikk for sammenligning mellom enhetene utviklet for denne undersøkelsen.

maalfrid_3448cf25dd87e83d83825129750190fce197407d_9

maalfrid_ssb

no

0.933

Tabell a. Verdien av innførsel og ufførse1.

maalfrid_2bfe537bae9bf32994b743f759bd5a601aba1aa5_1

maalfrid_xn--miljlftet-o8ab

no

0.706

3D skisse av nytt Sandslikryss. Illustrasjon: Byggeleder i Statens vegvesen Camilla Djønne Bakervik Epost: camilla.bakervik@vegvesen.no Telefon 902 07 832 Prosjektleder i Statens vegvesen Siri Korpelin Bernås Epost: siri.korpelin.bernas@vegvesen.no Telefon 918 46 721 Busstoppet ved Håvardstun vil bli flyttet ca 50 m østover, til den andre siden av Håvardstunbrua. Busstoppet Sandsliskiftet blir fjernet permanent. Neste busstopp vil derfor bli Gomarshaug, ca 800m vest for Håvardstun. Beboere må påregne normal anleggsstøy i arbeidsperioden.

lovdata_cd_17325

lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005

no

0.911

Forskrift om avvikende åpningstider iverksettes straks.

maalfrid_7b835df20b2fa7176c9fccabeae972a6cca0b305_27

maalfrid_difi

no

0.911

en så vidt omfattende prosjektplan. Likevel viste det seg snart at framdriften ble enda raskere, slik at rapporten kunne avleveres etter bare ni måneder. Dette tyder på et stort "trøkk" i styringsgruppas arbeid med utredningen. Sett utenfra kan det se ut til at prosjektet over tid fikk gradvis sterkere gjennomslagskraft, og det kan være fristende å snakke om en selvforsterkende effekt. Men sannsynligvis ligger den viktigste faktoren her i at motstanden på politisk nivå mot direktorater i justissektoren var i ferd med å svekkes. Det første signalet kom allerede høsten 1998, da det under Stortingets behandling av kriminalomsorgsmeldingen viste seg at flertallet i justiskomiteen trolig kunne ha godtatt opprettelse av et kriminalomsorgsdirektorat, dersom JD hadde foreslått det istedenfor en regional løsning. Klarere ble dette våren 1999 da både statsråd Høybråten (som vikarierte for Aure) og representanter i justiskomiteen ga positive reaksjoner på Politidistriktsutvalgets innstilling, der det ble tatt til orde for et politidirektorat. Dette ga et løft til strategiprosjektet, nettopp fordi direktoratsløsning for politietaten av mange ble oppfattet som selve nøkkelen til å få til vesentlige endringer i JD. Én av medarbeiderne i arbeidsgruppa omtaler dette som at "da tok det helt av!". Vi har ikke grunnlag for å forklare dette stemningsskiftet i Stortinget, men vi tror blant annet at hendelsene i 1996–1997 med overvåkingsskandale og embetsverket i åpne høringer etc., kan ha beredt grunnen politisk for at JD hadde et behov for omorganisering. En annen årsak kan være at det nylig var synliggjort at Justisdepartementet kunne være en for tung arbeidsbyrde for en statsråds helse (i statsråd Aures tilfelle). Også tidligere hadde det vært anledninger som kunne gi liknende inntrykk. Videre har vi merket oss avisomtaler av opprettelsen av Bondevik I-regjeringen, der det ble påpekt at justisministeren var den siste statsrådsposten som ble besatt. Antakelsen var at selv om denne stillingen var ansett som én av de viktige i regjeringen, anså flere av de spurte at dette var en for tung byrde (både politisk og personlig). I forbindelse med tidligere utredningsarbeid, var problemene i JD analysert og dokumentert i flere runder, og dette tankegodset levde videre blant dem som stadig måtte leve med problemer som var blitt påpekt. Dette kan ses som et bakteppe for arbeidet i strategiprosjektet. Tidligere hadde JD en planstruktur der det ble utarbeidet en årlig virksomhetsplan for avdelingene, mens det for hver ny statsråd ble utarbeidet et såkalt strateginotat om politiske hovedsatsingsområder, blant annet til orientering for embetsverket.

maalfrid_cbe0c80d1b1f26009b7c1c82b972c32629eeb6dc_33

maalfrid_regjeringen

no

0.787

med en sammenblanding av roller, f.eks. slik at planmyndighetene er i direkte forhandlinger om utformingen av planer. Dette kan medføre en fare for forhåndsbinding av forvaltningsmyndigheten og en svikt i den demokratiske prosessen plan- og bygningsloven legger opp til. Utarbeiding av avtaler kan for øvrig innebære mange vanskelige vurderinger. Det anbefales at kommunene sørger for at kommunen disponerer god økonomisk ogjuridisk fagkunnskap, og eventuelt leier inn sakkyndig hjelp til forhandlingene.

maalfrid_f8239334defc4575d97ae46fbaff14d582ba979f_22

maalfrid_fylkesmannen

no

0.675

Andre aktører enn foranalysen til Rambøll setter dagsorden debatt om hardbruks hus i avisa, ingen vil ha dem i nærheten av seg. Politikerens ønsker og mål. Gir prosessen tilstrekkelig rom for ideer?

maalfrid_d3932d5798bc3909752066f21b57bfa9a556a6a7_56

maalfrid_ssb

no

0.285

Status på arbeidsmarkedet Alle Menn Kvinner November 2007 November2008 November 2007 November 2008 November 2007 Novembe r2008 Absolutte tall ....................................... Sysselsatt .............................. 1 457 1 551 1 048 1 081 409 470 Sysselsatt+utdanning ............. 312 342 196 183 116 159 Kun utdanning ....................... 270 190 141 94 129 96 Registrert ledig ....................... 188 244 124 167 64 77 På ordinært tiltak .................... 127 170 69 85 58 85 Yrkeshemmet hos NAV ........... 80 103 46 72 34 31 Langtidssyk eller rehab ........... 19 6 8 3 : 3 Uførepensjon ......................... 9 13 7 10 : 3 Kun sosialhjelp ....................... 173 135 70 55 103 80 Ikke registrert ......................... 496 353 111 61 385 292 Prosent ........................................ Sysselsatt .............................. 47 50 58 60 31 36 Sysselsatt+utdanning ............. 10 11 11 10 9 12 Kun utdanning ....................... 9 6 8 5 10 7 Registrert ledig ....................... 6 8 7 9 5 6 På ordinært tiltak..................... 4 5 4 5 4 7 Yrkeshemmet hos NAV ........... 3 3 3 4 3 2 Langtidssyk eller rehab ........... 1 0 0 0 : 0 Uførepensjon ......................... 0 0 0 1 : 0 Kun sosialhjelp ....................... 6 4 4 3 8 6 Ikke registrert .........................

maalfrid_de8936b1a68983255ff819f315b8c1f3352c891f_14

maalfrid_fiskeridir

en

0.254

EXPORT OF SALMON AND RAINBOW TROUT Kilde: Eksportutvalget for fisk Sources:

maalfrid_9fdb7267721e60a2f58fb8ede2f86e2d8a448206_31

maalfrid_patentstyret

no

0.629

(111) (151) 2013.06.24 (210) 201303121 (220) 2013.03.08 (180) 2023.03.08 (546) Merket er et (730) Universal Protein Supplements Corporation d/b/a Universal Nutrition, 3 Terminal Road, US-NJ08901 NEW BRUNSWICK, USA (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (511) Klasse:5 Farmasøytiske og veterinære preparater; hygieniske preparater for medisinske formål; dietetisk mat og stoffer for medisinsk bruk og veterinær bruk, næringsmidler for spedbarn; kosttilskudd for mennesker og dyr; plaster og forbindingsstoffer, materiale til tannplombering og til tannavtrykk; desinfeksjonsmidler, preparater til utryddelse av skadedyr og insekter; fungicider, herbicider; ernæringstilskudd. (450) 2013.07.01 (111) (151) 2013.06.24 (210) 201303726 (220) 2013.03.21 (180) 2023.03.21 (541) Merket er et (730) SGP Varmeteknikk AS, Postboks 506, 1302 SANDVIKA, Norge (740) Norsk Patentbyrå AS, Postboks 1204 Vika, 0110 OSLO, Norge (511) Klasse:11 Apparater og innretninger for oppvarming, kjøling, tørking og ventilasjon. (450) 2013.07. (111) (151) 2013.06.24 (210) 201302157 (220) 2013.02.15 (180) 2023.02.15 (546) Merket er et (730) MIKI TRADING AS, Odd Nanses vei 19, 1360 FORNEBU, Norge (740) Advokatfirma Ræder DA, Postboks 2944 Solli, 0230 OSLO, Norge (511) Klasse:29 Kjøtt, fisk, fjærkre og vilt; kjøttekstrakter; konserverte, tørrede, frosne og kokte frukter og grønnsaker, geleer, syltetøy, kompotter, egg, melk og melkeprodukter; spiselige oljer og fett. Klasse:30 Kaffe, te, kakao og kaffeerstatning; ris; tapioka og sago, mel og næringsmidler av korn; brød, bakverk og konditorvarer, konfektyrer; spiseis; sukker, honning, sirup; gjær, bakepulver; salt; sennep; eddik, sauser, krydderier, is. Klasse:35 Annonse- og reklamevirksomhet; bistand ved ledelse og administrasjon av bedrifter; kontortjenester. (450) 2013.07.

maalfrid_c552515e5752cc57e3a9705836782a7e463ef926_49

maalfrid_ssb

da

0.224

(4.00) 3.53 (4.40) (4.39) (3.55) (4.40) (4.00) (4.39) Hele Gj .snittlig timefortj Tid + Ak- #Overkord tid Kr. 2.34 2.27 2.27 2.27 Kr. 2.23 2.70 3.33 2.56 Kr. (3.41) (2.69) 3.01 (2.16) 2.38 2.52 2.25 2.39 2.61 (3.19) 2.75 2.50 2.42 2.58 2.29 2.40 Fag Tidsrom 1940 Timeverk Utbetalt arbeidslønn Bygningsfagene i alt: 1. kv. 2. » 3. » 24 189 21 053 31 455 40 839 Kr. 56 511 48 612 74 982 94 168 III. Baker- og konditorfaget: 1. Bakerfaget 1. kv. 3 107 7 409 2. » 4 549 11 450 3. » 5 199 11 809 4. » 5 409 12 904 2. Konditorfaget 1. kv. 646 1 707 2. » 499 1 606 3. » 527 1 450 4. » 678 1 800 Baker- #og konditorfaget i alt: 1. kv. 3 753 9 116 2. » 5 048 13 056 3. » 5 726 13 259 4. » 6 087 14 704 Håndverk i alt: 1. kv. 93 426 241 218 2. » 76 984 196 237 3. » 96 019 237 337 4. » 115 335 297 022 3.21 (3.13) 2.90 3.54 2.59 2.23 2.54 2.70 2.44 3.33 2.56 2. I. Polygrafisk industri: 1. Bokbinderier 1. kv. 177 530 334 181 1.88 2.58 (3.11) 2. » 97 647 189 299 1.93 (2.73) (2.87) 3. » 132 151 243 657 1.83 3.04 3.08 4. » 200 017 391 254 1.86 3.03 3.09 2. Avistrykkerier 1. kv. 306 300 807 534 2.60 - 3.94 2. » 224 737 585 934 2.58 - 4.46 3. » 225 064 571 921 2.50 - 4.77 4. » 282 155 721 734 2.52 - 4.29 3. Boktrykkerier 1. kv. 495 012 1 090 171 2.18 2.49 3.44 2. » 264 943 581 911 2.18 2.54 3.37 3. » 336 687 714 602 2.11 2.37 3.55 4. » 427 630 908 792 2.09 2.39 3.39 4. Litografiske fag: 1. kv. 124 360 282 016 2.25 - 3.65 2. » 63 476 147 375 2.31 - (3.54) 3. » 96 540 218 019 2.24 - 3.54 4. » 106 333 241 257 2.23 3.36 4.11 5. Kjemigrafiske fag 1. kv. 52 028 113 745 2.18 - (3.35) 2. » 24 167 52 650 2.18 - (3.30) 3. » 32 717 69 963 2.14 - (3.10) 4. » 45 289 97 669 2.15 - (3.38) 6. Papirvareindustri 1. kv. 94 870 150 683 1.58 - 2.19 2. » 59 864 96 611 1.61 - 2.27 3. » 88 254 137 750 1.53 - 2.28 4. » 149 239 222 513 1.44 - 2.

maalfrid_04a07493c1e259cc962ffbd1e93041d26f62b404_23

maalfrid_vkm

en

0.382

1507 x 59122 (untreated) Grain 2.23 0.629 1.02-3.48 1507 x 59122 (untreated) Forage 10.8 1.27 9.51-12.5 1507 x 59122 +GA Grain 2.01 0.489 1.42-3.06 1507 x 59122 +GA Forage 9.61 1.43 8.34-11. 1507 x 59122 (untreated) Grain 43.5 22.9 22.4-110 1507 x 59122 (untreated) Forage 105 13.8 90.1-127 1507 x 59122 +GA Grain 51.6 28.0 20.4-120 1507 x 59122 +GA Forage 100 16.3 75. 1507 x 59122 (untreated) Grain 0.591 0.318 0.34-1.30 1507 x 59122 (untreated) Forage 38.1 8.11 30.5-51.7 1507 x 59122 +GA Grain 0.680 0.417 0.29-1.50 1507 x 59122 +GA Forage 43.4 9.54 32.4-58. 1507 x 59122 (untreated) Grain 0.0240 0.0515 0.000-0.150 1507 x 59122 (untreated) Forage 3.79 1.43 1.87-5.26 1507 x 59122 +GA Grain 0.0473 0.0856 0.000-0.210 1507 x 59122 +GA Forage 4.34 1.70 1.88-6.15 1 Plots treated with glufosinate-ammonium (GA)

maalfrid_e5688af7b85775113950581a90edc0c4a83052c6_203

maalfrid_uio

es

0.644

209 políticaseducativasdedescolonizaciónenbolivia Nucinkis, N. 2006 "La eib en Bolivia". La eib en América Latina bajo examen. L. E. López y C. Rojas (eds.). La Paz: Banco Mundial / gtz / Plural editores. 25-110. Patzi, F. 1999 "Etnofagia estatal. Modernas formas de violencia simbólica. Análisis de la Reforma Educativa". Boletín del Instituto Francés de Estudios Andinos,vol. 28, núm. 3: 535-559. Reyes-García, V. et al. 2010 "Schooling and local environmental knowledge: Do they complement or substitute each other?". International Journal of Educational Development, vol. 30, 305-313. Sarzuri-Lima, M. 2011 "Descolonizar la educación: Elementos para superar el conservadurismo y funcionalismo cultural". Integra Educativa, vol. 5, núm. 3: 117-134. Talavera, M. L. 2011 Formaciones y transformaciones: Educación pública y formación de las culturas magisteriales en Bolivia 1899-2010. La Paz: pieb-cides, Plural editores.

maalfrid_4cdd4fd0d2b924b7777a39a44e242017168e0762_44

maalfrid_riksrevisjonen

no

0.933

En av institusjonene opplyser at svake matematikkunnskaper ikke bare har betydning for gjennomføringen av dette ene faget, men at det også bidrar til å svekke forut­ setningene for at studentene skal lykkes i realfaglige studier generelt. Manglende kunnskap i grunnleggende matematikk er ifølge den samme institusjonen en viktigere årsak til frafall i studiene enn manglende kunnskap i andre fag. Det ser ikke ut til å være noen klar sammenheng mellom inntakskvalitet, målt i karakter poeng fra videregående skole, og studiegjennomføring. Ifølge NOKUT­ portalen har poengsnittet for studentene som ble tatt opp ved universitetene i perioden 2011–2013, ligget på omkring 43, mens poengsummen ved de statlige høyskolene har vært omkring 39. Undersøkelsen viser at universitetene i samme periode har hatt lavere studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent enn høyskolene og betydelig svakere gjennomføring på normert tid på bachelorstudier. Heller ikke for de seks utvalgte utdanningsinstitusjonen synes det å være noen klar sammenheng mellom inntakskvalitet og studiegjennomføring. Ved Høgskolen i Nord­Trøndelag og Høgskulen i Sogn og Fjordane, som har forholdsvis gode resul­ tater å vise til i gjennomføring, er karakterpoengene til nye studenter henholdsvis 37,4 og 37,6 poeng i gjennomsnitt for årene 2011, 2012 og 2013. Dette er omtrent på samme nivå som ved Høgskolen i Gjøvik (37,2 poeng) og Universitetet i Nordland (38,1 poeng), som ikke har like gode gjennomføringsresultater. Karakterpoengene til nye studenter ved de to MN­fakultetene ligger på et noe høyere nivå, med henholdsvis 43,1 ved Universitetet i Bergen og 42,8 ved Universitetet i Oslo. Samtidig har de to fakultetene, sammen med Universitetet i Nordland, lavest studiepoengproduksjon blant de utvalgte utdanningsinstitusjonene, og svak gjennomføring på bachelor­ utdanninger og i henhold til avtalt utdanningsplan. Flere av institusjonene peker på at opptak av for mange studenter i forhold til antall faglig ansatte og infrastrukturen ved institusjonen kan ha betydning for kvaliteten på studiene. En reduksjon i studiekvaliteten kan resultere i svakere gjennomføring og høyere frafall. MN­fakultetet ved Universitetet i Bergen opplyser i intervju at noen av studieprogrammene i dag er "fullbooket", og peker på at det er viktig å vurdere løpende hvor mange studenter som kan tas inn før undervisningsmiljøet og kvaliteten i utdanningen blir svekket. Ifølge Universitetet i Nordland kan den generelle ressurssituasjonen ved institusjonen gi utfordringer for oppfølging av studenter. Det vises i Rapport og planer 2012–2013 til at antallet studenter per faglig årsverk ved dette universitetet er høyt sammenlignet med gjennomsnittet for universitetene og de statlige høyskolene. Ifølge universitetet indikerer dette at de faglige ressursene ved institusjonen er relativt hardt belastet. Tall fra Database for statistikk om høyere utdanning viser at Universitetet i Nordland er blant utdanningsinstitusjonene med flest studenter per faglig årsverk, omkring 19 studenter per årsverk i årene 2011–2013. I sektoren samlet har antallet ligget på omkring 12,5 i perioden. Antallet i universitetssektoren har ligget på omkring 8,5, mens det ved de statlige høyskolene har ligget på omkring 17,5 studenter per faglig årsverk. Selv om antallet studenter per faglig årsverk kan være viktig for muligheten til tett oppfølging av studentene, ser ikke antallet ut til å ha stor betydning for selve studie­ gjennomføringen.

wikipedia_download_nbo_Nicolai Høgh_347252

wikipedia_download_nbo

no

0.81

'''Nicolai Høgh''' (født 9. november 1983) er en dansk fotballspiller som spiller for Greve IF. Han spilte de ti første årene av sin profesjonelle fotballkarrière i Esbjerg fB før han sluttet seg til Vålerenga i juli 2013. Høgh er først og fremst midtstopper, men kan også spille venstreback. * Spillerprofil hos vif-fotball.

maalfrid_1b33899af366a08d8b4d75486e9b2a766b5e5eb7_11

maalfrid_uio

en

0.948

(16) where is the of the flow and ∆ = () is the fractional pressure jump across the shock.

wikipedia_download_nno_Retardar_62561

wikipedia_download_nno

nn

0.749

Virvelstraumsretardar. '''Retardar''' er ein type brems som vert nytta på lastebilar, lokomotiv og motorvogner. Det finst to ulike hovudtypar: virvelstraums- og hydrauliske retardarar. Denne typen har ei skive av ikkje-ferromagnetisk materiale som roterer i eit magnetfelt. Når skiva roterer i magnetfeltet vert det indusert elektriske virvelstraumar i skiva. Virvelstraumane i skiva genererer eit magnetfelt med motsett retning av det opphavlege, som bremsar skiva. Ved å regulera styrken på magnetfeltet kan ein variera bremsemomentet. På grunn av den elektriske motstandenen i materialet oppstår det eit ohmsk tap i skiva, slik at ho vert tilført termisk energi. Denne energien må overførast til lufta for at skiva ikkje skal få for høg temperatur. Skiva har difor kjøleribber for å auka overføringa av termisk energi til lufta. Tidlegare hende det at virvelstraumsbremsar fekk så høg temperatur at dei vart raudglødande og kunne setta fyr på oljesøl og feitt på køyretøyet. I ein periode var dei difor ikkje tillatne på lastebilar som frakta brann- eller eksplosjonsfarleg last . Ein hydraulisk retardar har eit oljefylt hus med ein rotor. Rotoren slenger oljen inn i ein stator festa til huset. Statoren har profilar som fører oljestraumen tilbake til rotoren, der han på nytt vert slengt ut i statoren på grunn av sentrifugalkrafta. Dette fører til eit effekttap ved at oljen vert tilført termisk energi. På same måte som i virvelstraumretardar må den termiske energien overførast til lufta for at temperaturen ikkje skal verta for høg. Dette kan delvis skje ved hjelp av kjøleribber på huset eller ved hjelp av ein oljekjølar.

maalfrid_7d7776a62ebd5eb35daaac7e1d79beffd22cb20f_5

maalfrid_havarikommisjonen

en

0.912

Slide 11 CONFIDENTIAL © Copyright 2018 System deflections from: UK-000541-RX-002-B (EC225LP MCP) As only one planet is included in the model planet carrier deflections will not be representative. As such the carrier has been stiffened so that it deflects minimally under the applied loads. Slide 12 CONFIDENTIAL © Copyright 2018 FAG Bearing SNR Bearing Row 1 Row 2 Linear coordinate gives the value of race way stress Polar coordinate gives the angular position around the bearing. Y-axis is in direction of load on bearing The black points denote the position of the rollers (results are shown for a single position) Both FAG and SNR bearings show similar load distributions on their rollers. SNR bearing outer race maximum contact stress is lower than that of the FAG bearing. The SNR bearing shows very high inner race contact stresses. This is due to the roller contacting the inner race undercut corner and is investigated later. Note that peak stress does not appear at the central loaded rollers but those at the edges.

maalfrid_f93e48797a3ec7c853a434a408bdf9bd278ab26e_13

maalfrid_vegvesen

no

0.574

arbeidsmarkedseffekter. Ålesunds-­‐arbeidsmarkedet.

maalfrid_c0901d77ffb0d51ceff9af218a5f3cc3967c8660_8

maalfrid_hi

no

0.976

Basert på satellittsporingsdata og kart med slepestreker fra tobisflåten er tobisfeltene i Nordsjøen lokalisert. I løpet av toktet ble de viktigste feltene dekket ved å kjøre enten parallelle eller sikksakk kursnett (se Figur 1). Ekkoloddet av typen EK60 med 18, 38, 120 og 200 kHz ble kjørt med høyest mulig pingrate (PRF = 4s). Disse dataene ble lastet ned i etterprosesseringsprogramvaren Large Scale Survey System (LSSS) hvor stimenes utbredelse og frekvensrespons (r(f)) ble undersøkt. Ved å sammenligne trålfangster og frekvensresponsen har man tidligere klart å identifisere frekvensresponskurven for tobis, og denne kurven ble brukt til å artsbestemme stimene undersøkt i LSSS. Stimenes avgrensning mot havbunnen ble satt til 0.3-0.5 meter over detektert bunn for å unngå at bunnekko skulle bli inkludert i den definerte stimen. Tolkede data ble lagret i en database med en vertikal og horisontal oppløsning på henholdsvis 10 meter og 0.1 nautiske mil. Den videre biomasse beregningen ble i stor grad gjort på en standardisert måte som for andre fiskearter som f.eks. sild, lodde og makrell, og gjennomsnittlig tilbakespredningskoeffisient (sA) ble beregnet for hvert tobisfelt. Antall tobis i hver lengdegruppe ble beregnet som: er det akustiske bidraget av lengdegruppe Li til den total energien. <sA> er gjennomsnittlig tilbakespredningskoeffisient [m/nm], og A er arealet i undersøkt område [nm]. <σ> er gjennomsnittlig tilbakespredningstverrsnitt av en tobis med lengde Li. Vi er noe usikre på målstyrken til tobis, men foreløpig bruker vi verdien foreslått av MacLennan & Simmonds (1992) for 38 kHz: TS = 20logL – 93dB hvor konverteringen 10 / 10 4 TS brukes for å beregne tilbakespredningstverrsnittet fra gjennomsnittlig TS.