id
stringlengths 15
88
| doc_type
stringclasses 157
values | publish_year
int64 1.9k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 23
values | lang_fasttext_conf
stringlengths 3
5
| text
stringlengths 14
1M
| quality
int64 0
2
|
|---|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_ffd11fedd617d56da408549358d056bbe7b17346_47 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.552 | A. Ordretilgang 1. kvartal 114,2 70,4 461,6 316,3 504,9 368,7 512,6 2. » 105,9 62,9 427,4 273,3 473,3 305,8 494,1 3. 0 117,5 61,9 352,4 211,3 394,4 305,7 378,0 4. » 132,3 55,3 333,9 211,5 370,3 282,1 362,3 1. kvartal 117,9 66,5 344,8 209,2 385,3 311,4 363,2 2. » 98,2 55,1 324,1 220,0 355,1 311,5 331,0 3. » 98,3 55,8 310,2 204,7 341,7 258,9 338,4 4. » 140,4 52,6 293,6 181,6 327,0 268,0 307,7 1. kvartal 109,6 58,2 279,7 175,0 310,9 257,0 292,1 2. » 109,6 64,3 306,7 184,3 343,1 265,0 329,6 3. » 98,8 64,1 281,6 159,4 318,1 277,9 283,7 4. » 152,7 69,8 278,6 166,6 312,0 278,0 279,0 1. kvartal 133,3 68,7 283,3 172,1 316,4 266,2 292,6 2. » 115,7 63,3 277,0 172,4 308,1 237,2 298,8 3. 0 111,8 57,9 260,3 158,4 290,6 227,1 278,5 4. » 133,0 54,3 250,2 172,0 273,4 260,4 244,5 1. kvartal 127,5 67,4 282,0 174,2 314,2 284,4 280,7 2. » 112,4 64,3 255,2 171,6 280,1 246,7 259,8 3. » 115,8 57,8 280,7 161,1 316,3 270,9 286,0 4. » 141,4 67,8 298,8 169,7 337,3 339,7 276,4 1. kvartal 153,9 61,9 317,0 201,2 351,6 292,8 330,4 2. 0 131,2 68,1 307,3 215,1 334,8 272,7 326,3 3. 0 119,9 51,3 299,3 197,7 329,6 256,4 322,9 4. 0 147,9 56,0 358,3 205,8 403,8 324,3 377,0 B. Ordrereservel 1. kvartal 187,3 63,2 315,4 167,0 372,4 121,0 507,0 2. » 178,6 66,6 284,3 147,2 337,1 101,7 464,4 3. 0 176,4 57,8 271,2 143,6 320,3 104,6 435,4 4. » 176,7 57,1 261,6 144,2 306,8 98,4 422,6 1. kvartal 178,2 61,8 266,9 139,6 315,9 118,8 412,9 2. » 157,1 64,5 252,0 150,7 291,0 106,4 395,6 3. 0 142,1 54,0 243,9 133,1 286,5 87,2 398,4 4. » 166,6 52,9 234,0 126,8 275,3 83,4 382,6 1. kvartal 158,9 55,0 247,5 132,8 291,7 91,8 401,1 2. » 175,4 62,6 260,0 137,1 307,3 82,2 435,3 3. » 153,0 59,2 238,8 123,5 283,1 83,6 391,8 4. » 162,7 60,4 220,4 117,2 260,2 87,3 351,8 1. kvartal 171,9 61,5 223,1 112,7 265,5 91,5 352,7 2. » 155,4 63,4 221,7 115,7 262,4 77,4 363,8 3. » 141,5 47,7 200,5 103 ,S. 237,9 66,4 332,8 4. » 144,5 48,2 198,1 90,7 239,4 78,9 315,5 1. kvartal 145,3 52,1 223,0 94,0 272,6 115,6 328,8 2. » 146,8 61,8 207,4 93,0 251,4 98,6 314,7 3. 0 127,9 53,8 216,2 98,1 261,7 94,6 336,2 4. » 138,6 58,2 213,3 96,7 258,1 98,3 326,7 1. kvartal 160,8 56,7 237,0 107,7 286,7 105,5 366,6 2. » 178,0 66,0 243,5 124,0 289,5 95,5 389,4 3. » 156,6 52,4 221,4 121,7 259,8 82,7 358,2 4. » 140,7 49,4 256,9 129,3 305,9 111,2 400,4 Ved periodens utløp. Kild e: Ukens statistikk. | 0 |
maalfrid_4f71921373bf82447a3325a2019c3241d5dbbcc7_29 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.95 | The groups of words below have been selected from Ringbom's lists, with the addition of corresponding figures for NICLE. We start with two common verbs (only the forms listed are included, not the whole paradigm) and a common sequence: NS FRE SPA FIN FINSWE SWE DUTCH GERM NORW get 6 7 18 18 16 16 14 19 26 think 6 21 21 22 30 30 16 22 27 I think 3 10 5 7 16 16 6 9 12 NS = native speaker corpus, FRE = French, SPA = Spanish, FIN = Finnish, FINSWE = Finland Swedish, SWE = Swedish, GERM = German, NORW = Norwegian. The following example illustrates how the frequencies per 10,000 words were calculated for get in NICLE: Absolute frequency: 549 Total number of words: 212,727 Frequency per 10,000 words: 549 x 10,000 = 26 (after rounding) 212,727 We can see that the two verb forms are used more often by all the learner groups, and the same applies to the sequence I think. The use of I think can be illustrated by the following extract from a NICLE essay: In my opinion, I don't think there is much room left for dreaming and imagination in our modern world and society. There are so many obligations and commitments, and we are very much controlled by our daily routines. I don't think there is a lack of dreams and imagination within the population, but I think that we don't give ourselves time to just let our thoughts wander. There are no blatant errors here, but the repeated use of I think in such a short passage is conspicuous. Besides, the first sentence opens with two expressions of speaker attitude; one would be sufficient. From the comparison of frequencies, we conclude that native speakers have more ways of expressing personal opinion or that they do not intrude into the text to the same extent as the learners. First- and second-person pronouns in general tend to be overused by all the learner groups: NS FRE SPA FIN FINSWE SWE DUTCH GERM NORW I 25 45 36 52 94 88 41 136 87 you 8 33 33 34 49 31 46 76 61 we 34 81 98 65 121 120 34 41 90 We shall come back to this in connection with reader-writer visibility (). Another consistent difference is found with coordinating conjunctions: | 1 |
maalfrid_b824651c68aa9c9e8170da7c8ac09ad82c12af2a_52 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.79 | Alle mennesker er like for loven. 1. Enhver forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, rase, hudfarge, etnisk eller sosial opprinnelse, genetiske egenskaper, språk, religion eller tro, politiske eller andre meninger, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel, funksjonshemning, alder eller seksuell orientering er forbudt. 2. Innenfor traktatenes virkeområde og med forbehold for eventuelle særlige bestemmelser i dem skal enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet være forbudt. Unionen skal respektere det kulturelle, religiøse og språklige mangfoldet. Likestilling mellom kvinner og menn må sikres på alle områder, herunder i forbindelse med sysselsetting, arbeid og lønn. Prinsippet om likestilling er ikke til hinder for opprettholdelse eller vedtakelse av tiltak som gir det underrepresenterte kjønn særlige fordeler. 1. Barn har rett til den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for deres velvære. De kan fritt uttrykke sine meninger. Det skal tas hensyn til deres meninger i saker som berører dem, i samsvar med deres alder og modenhet. 2. I alle handlinger som angår barn, uansett om de utføres av offentlige myndigheter eller private institusjoner, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 3. Ethvert barn har rett til regelmessig å ha personlig forbindelse og direkte kontakt med begge sine foreldre, med mindre dette strider mot barnets interesser. Unionen anerkjenner og respekterer de eldres rett til et verdig og uavhengig liv og til å delta i det sosiale og kulturelle liv. Unionen anerkjenner og respekterer den rett personer med funksjonshemninger har til å nyte godt av tiltak utformet for å sikre deres uavhengighet, deres sosiale og yrkesmessige integrasjon og deres deltakelse i samfunnslivet. | 2 |
maalfrid_baef1d70152f42fb96336fece7d1b3253622a8b2_38 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.765 | Den viktigste oppgaven for kommunene er forebygging av ekstraordinære hendelser og kriser. Dersom disse oppstår, er målet at de skal håndteres raskt og effektivt. Det skal legges vekt på samvirke og samordning for å sikre en helhetlig og samordnet beredskap og krisehåndtering. (St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet – Samvirke og samordning). Prinsipper for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet: den etat som har ansvar for fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjonen man har under kriser innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå Ot.prp. nr. 61 (2008-2009) om lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret ble lagt fram 03.04.2009. Det er fremmet forslag om plikt til å utarbeide overordnet kommunal risiko- og sårbarhetsanalyse som kommunedelplan, overgripende beredskapsplan med krise- og informasjonsplan, varslingslister, ressursoversikter og evakueringsplan. Forslaget inneholder også hjemmel for Fylkesmannen til å føre tilsyn med at lovens plikter oppfylles. Ved større uønskede hendelser vil alltid kommunen være berørt og stå overfor store utfordringer. Kommunen må derfor kartlegge det kommunale risikobilde, gjennomføre aktuelle forebyggende tiltak og være forberedt på en samordnet krisehåndtering. Fylkesmannen vil fortsette med systematisk gjennomgang og vurdering av kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, gjennomføre beredskapsøvelser, gi innspill til kommunale planer samt reise innsigelse til arealplaner dersom risiko- og sårbarhetsanalyser ikke er gjennomført eller er mangelfulle. Fylkesmannen vil vektlegge kompetanseheving i forbindelse med innføring av lov om kommunal beredskapsplikt. Beredskapstrappa ble introdusert i Tilstandsrapporten for 2005. Årets beredskapstrapp er nr. 3 i rekken. Formålet med beredskapstrappa er på en enkel måte å få et bilde av beredskapsarbeidet i kommunene og gir grunnlag for direkte sammenligning. Grunnlaget for poengberegningen bygger på kommunenes tilbakemeldinger på "selvangivelsen" | 1 |
maalfrid_b336bc5bc91cafdfdefea23c9e1a145b578016f7_51 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.706 | Kapittel 10 Voldgift at Tyskland har adoptert modelloven både for nasjonale og internasjonale tvister. Den tyske voldgiftslovgivningen består av 10 kapitler og inneholder totalt 42 paragrafer. Det første kapitlet, §§ 1025 til 1028, inneholder generelle regler. Annet kapittel, §§ 1029 til 1033, gir regler om voldgiftsavtalen. Videre gir det tredje kapitlet, §§ 1034 til 1039, regler om voldgiftsrettens sammensetning og det fjerde kapitlet, §§ 1040 og 1041, regler om voldgiftsrettens kompetanse. Kapitlene fem til åtte gir i henholdsvis §§ 1042 til 1050, regler om saksbehandlingen ved voldgiftsretten, §§ 1051 til 1058 regler om forlik og dom ved voldgiftsretten, § 1059 regler om å sette voldgiftsdommer til side og §§ 1060 og 1061 regler om anerkjennelse og tvangsfullbyrdelse. De to siste kapitlene gir i §§ 1062 til 1065 regler om de alminnelige domstolenes kompetanse ved voldgift og i § 1066 regler om voldgift som ikke bygger på avtale. Generelt kan en si at den tyske loven i det vesentlige er lik modelloven både med hensyn til struktur og innhold. Den tyske loven er likevel noe mer detaljert på enkelte punkter. Voldgift er meget vanlig i forretningsmessige tvister i England, Wales og Skottland, særlig innen de saksområder hvor voldgift står sterkest også i Norge. England og Wales har også en stor andel internasjonale tvister. I forbrukerforhold benyttes voldgift i liten grad. England og Wales fikk ny voldgiftslov i 1996. Man valgte ikke å legge modelloven direkte til grunn. På tross av dette benyttet man modelloven som en viktig referanseramme ved utarbeidelsen. Loven består av 4 deler, 20 kapitler og 110 bestemmelser. De engelske reglene har på mange områder mye til felles med modelloven, mens det på andre områder er valgt avvikende løsninger som følger engelsk rettstradisjon. Et generelt trekk er at loven inneholder en mye mer detaljert regulering av voldgiftsinstituttet enn modelloven. Skottland er en egen jurisdiksjon innen UK. Som nevnt har Skottland lagt modelloven til grunn for sin voldgiftslov, og Skottland er regnet som et «modellovland», jf. Binder side 10, se punkt 6 ovenfor. | 1 |
maalfrid_96dab053f3fac5ab5f952914f0b69dbeb2ae4c47_118 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.819 | 136 2007– 2008 Samepolitikken kere på kurs i regi av SOL, mens 88 deltakere del tok i opplæring organisert av SSF. De fleste kur sene omfatter tilbud innenfor samisk kultur og samfunnsliv, samt tilbud i samisk språk. En del av de øvrige studieforbundene, bl.a. Fol keuniversitetet, gir også tilbud om opplæring i samisk, ofte som fjernundervisning. De samiske språksentrene (jf. kap. 19.7.3) er også aktører som gir ulike kurs for voksne. SSF har i sin høringsuttalelse til NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet pekt på at Sametin get pga. manglende bevilgninger prioriterer barn og unge når det gjelder opplæring og læremiddel produksjon. Dagens læremidler er ikke egnet for voksne som ikke har et samisk språk, og det er også stort behov for læremidler i bl.a. doudji og tra disjonell kunnskap. I høringsuttalelsen fra Norske Samers Riksforbund sies det at studieforbundene har en viktig rolle for overføring av samisk tradi sjonskunnskap og språkarbeid i det samiske sam funnet. Det heter videre: «Problemet med voksen opplæring for samer er betydelig da det er en rekke nasjonale reformer og innsatsområder som dessverre ikke har samisk profil. Det betyr at satsning på basis opplæring for voksne i arbeidslivet […] i liten grad har evnet å nå frem til samene. Grunnen kan være at informasjonen om ordningene ikke finnes på samisk, at tilskuddsordningene er innrettet på bedrif ter og arbeidsgivere av en viss størrelse og at samiske aktører i liten grad har sett mulighetene for å utløse midler fra slike innsatsområder. Videre er det slik at […] voksne født før 1978 får rett til tilpasset opplæ ring på videregående nivå heller ikke har blitt fulgt opp med spesielle informasjonstiltak i forhold til samene. Det er ikke urimelig å anta at det vil være relativt mange voksne samer som disse satsningsom rådene direkte omhandler. Det er etter NSRs mening svært alvorlig at samenes utfordringer i slike sam menhenger ikke får oppmerksomhet, og grunnen kan være nettopp ordningenes forankring i det offentlige systemet. Sametinget skal og bør spille en rolle i utfor mingen av voksnes adgang til opplæring i henhold til basisferdigheter, tradisjonskunnskap, språkopplæ ring mv.» Gjennom program for Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er det gitt midler til grunnleg gende opplæring i matematikk, lesing og skriving på samisk og norsk og i IKT i regi også av samiske forbund/utøvere. | 2 |
maalfrid_198170115d458fcc87da92bb02e060f0f2fb71e0_0 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.594 | Sommerset Kannflåget Sørfjorden/Kobbelv Ny veg Ny bru Ny tunnel Deponiområde for overskuddsmasse Tegnforklaring: Område for anleggsdrift/riggområder. Terrengendringer kan forekomme. 0m 50m 100m 150m 200m 250m 300m Målestokklinjal Rekkverk Geoteknisk tiltak som motfylling og kalk-/sementpeler. Avkjørselstype, se tegning E001 Ervervsgrense offentlig vegareal Planens begrensning NB: ved lesing i pdf-viser ligger profildel på side 1. Driftsveg/adkomstveg Detaljregulering E6 Megården-Mørsvikbotn Berrflågtunnelen-Kannflågtunnelen Merknader: Hytteparkering Parkering med mulighet for å besøke krigsminne. Ekstra fjelluttak pga fare for sørpeskred. Hovedrasteplass. Detaljert utforming blir klarlagt i neste prosjektfase. Vist løsning er et skisseforslag. Busstopp. | 1 |
maalfrid_7b014ddd06c79f830b7da1f8aeb9e08b2298ed5e_4 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.776 | Strekningen mellom Oslo S og Bryn Brynsbakken, kapasitetsøkende jernbanetiltak Detaljregulering med konsekvensutredning Informasjon om Bane NORs planer i Brynsbakken Side: Dok.nr: Rev: Dato: 6 av 7 IUP-00-A-07297 00A 22.11. Planforslaget har vilkår for gjennomføring som sikrer at deler av den bevaringsverdige bebyggelsen tas vare på, gjennom å flytte den. Flytting forutsetter at det finnes egnet tomt som er tilgjengelig på det tidspunktet husene må rives av hensyn til bygging av jernbaneanlegget. Når reguleringsplan er vedtatt vil Bane NOR ta kontakt med hjemmelshavere for de bygningene som er berørt av tiltaket, og erverve bygningene i henhold til vanlig praksis. Det er ønskelig at bebyggelsen flyttes til en tomt i nærheten av Vålerenga for å opprettholde dagens kulturhistoriske sammenheng. Det har imidlertid vist seg vanskelig å finne egnede tomter i nærheten av Vålerenga. Det vil være Byantikvaren som prioriterer hvilke bygg som skal flyttes. Arbeidet med et bredere søk etter tomt er igangsatt, og informasjon om dette arbeidet vil bli tilgjengelig her: Det er utarbeidet en egen temarapport for støy som følger med plansaken. Planforslaget inneholder bestemmelser om at gjeldende støyforskrifter skal oppfylles. Det kan derfor bli aktuelt å bygge flere støyskjermer langs sporene, og der hvor støyskjermer ikke gir ønsket virkning må det vurderes lokale tiltak på bygningene. Eksempel på lokale tiltak er utskifting av vinduer og ventiler. Kapittel 4 i temarapporten peker på hvilke geografiske områder som må vurderes for tiltak. Behovet for støytiltak vil vurderes som en del av detaljprosjektering av jernbaneanlegget. Den vanligste metoden når man planlegger støytiltak er å gjennomføre beregninger/simuleringer av framtidig støysituasjon. Mange beboere etterspør målinger når støytiltak skal vurderes. Støymålinger gir et «øyeblikksbilde» av støyen slik den er i dag. | 1 |
maalfrid_70ba514e6ebd32ab4baed7ebd55b4a5afc7acf0c_11 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.694 | Løsne navhylsen med skiver og mutter og monter i ønsket høyde. Samtidig som bakre setehøyde stilles inn, test tyngdepunktet, se punkt 9:8. Verktøy: 24 mm pipenøkkel. Kontroller at drivhjulene er riktig montert, se punkt 6:7. Kontroller alltid tippesikringens innstilling. Juster alltid bremsene når drivhjulenes posisjon forandres. Juster også forgaffelfestenes vinkelinnstilling. Bremsen er trinnløst justerbar. - Løsne mutteren (A) omtrent en omdreining og skyv bremsen slik at bremseklossen kommer ca 20 mm fra dekket når bremsen er fras lått. - Pass på at bremsen sitter rett i sporet og trekk til mutteren. Prøvebrems. Verktøy: 10 mm fastnøkkel. Hvis drivhjulene er montert i en av de fremre posisjonene, kan benstøtter som felles til siden, løsne låst brems. For å unngå dette, skal bremsespaken justeres slik at den får en "fristilling". Da løses bremsen først når bremsespaken blir ført nær drivhjulet. - Løsne skruen på innsiden av bremsespaken. - Ta løs den ovale platen, snu den 180º (piggen på innsiden av platen skal inn i det øvre hullet) og skru den fast igjen. Verktøy: Stjerneskrutrekker. Bremseeffekten er avhengig av lufttrykket i dekkene. Bremsene er parkeringsbremser og skal ikke brukes som kjørebrems. Bremsespakforlenger og vinklet bremsehåndtak fi nnes som tilbehør, se punkt 10:10. | 2 |
maalfrid_63b5a6d24bd1b941d6f0349483308dd6321a9e6f_0 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | da | 0.392 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statssekretær Lars Jacob Hiim Trøndelag fylkeskommune, 8.10. | 1 |
maalfrid_cb50c359c9b3ae52ba5bd91b3e7f8c5eeeafde66_238 | maalfrid_uio | 2,021 | es | 0.978 | Lehmann-Nitsche no se aboca a la recolección de los poemas que se le solicita porque está convencido de que el género no perdura en Argentina y, en cambio, pasa a interrogar sobre uno de los géneros que le interesan en ese momento: las adivinanzas, que finalmente publicará en ocasión del Centenario de la Revolución de Mayo, dedicadas "a los argentinos de 2010" (Lehmann-Nitsche, 1911). Asimismo, Menéndez Pidal manifiesta tener conocimiento de los cantos populares que Lehmann-Nitsche grabó en La Plata en 1905 e insiste, nuevamente, en ofrecerse a publicar los romances que aparezcan en esa colección en caso de que Lehmann-Nitsche pierda "algún día la esperanza de publicarlos" (Chicote, 2012). Hoy sabemos que los proyectos que ambos filólogos tenían en marcha a principios del siglo XX fueron interrumpidos debido a diferentes causas. El corpus del romancero contemporáneo reunido por Menéndez Pidal adquirió tales dimensiones que excedió todas sus expectativas de ser publicado en su conjunto y su Romancero Hispánico, que debió esperar a la década del 50 para ver la luz (Menéndez Pidal, 1953), no devino en la anunciada colección de textos sino que se convirtió en un monumental andamiaje teórico referido al género. En efecto, la repentina visibilización de estos cantos ocasionó cambios profundos en el desarrollo crítico de todo el siglo XX. El planeado Romancero General, proyecto para 25 años de trabajo esbozado por Menéndez Pidal en 1904 que tenía como objeto dar un panorama cerrado del género, nunca apareció debido a que los descubrimientos modernos aportaron un número ilimitado de nuevas versiones, tanto en Europa, Asia y África como en América. Esta explosión de documentaciones determinó que a lo largo de la primera mitad del siglo XX se constituyera el Archivo Menéndez Pidal, integrado por textos procedentes de todo el mundo iberoamericano y preservados en la Fundación Menéndez Pidal de Madrid. Dicho archivo dio lugar a un reservorio fundamental para las investigaciones sobre el romancero y la publicación parcial del corpus comenzó a plasmarse en el Romancero tradicional de las lenguas hispánicas, que proponía inicialmente la publicación individual de cada tema romancístico con todas sus versiones. Entre 1957 y 1985 llegaron a publicarse doce tomos (Cid, 2006-2008), pero sus dimensiones ‒entre otras causas‒ determinaron que también fuese interrumpido hasta la actualidad que se proyecta su continuación. Asimismo, en la década de 1980, Diego Catalán emprende la edición del Catálago General del Romancero (CGR), proyecto editorial también inconcluso que por primera vez emplea instrumentos computacionales aplicados a la edición de romances. | 2 |
maalfrid_2e20f5dbb096d3d06312ecb01e1b3423c820e6c9_141 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.776 | NEDRE ELKER KOMMUNE det svært mange arbeidstagere, f.eks på samfurmsutvikling (byggesak, geodata, areal og utvikling), som er bosatt utenfor Nedre Eiker og dermed ikke har nære relasjoner i kommunen. Kommunen har mange rutiner som skal ivareta likebehandling. Innenfor teknisk etat er det gode rutiner. Det cr laget like bestemmelser for alle gjennom kvalitetshåndbok for saksbehandling etter plan- og bygningsloven, vedtatte kommunaltekniske normer, kvalitetshåndbok for arealplaner og felles planmaler. Etat helse og omsorg har eget tjenestekontor med kvalifiserte saksbehandlere som sikrer kvalitet i saksbehandlingen. Det er utarbeidet kriterier for saksbehandling av hver tjeneste for å sikre likebehandling. Disse kriteriene er under revisjon nå. Det opplyses om klageadgang i vedtaket. Klager som ikke blir omgjort etter ny vurdering sendes til fylkesmannen. Hvordan vil kommunen bidra til en helhetlig og samordnet arealforvaltning og samfunnsutvikling i egen region? Svar: Fellesutredningen beskriver følgende: "Drammensregionen er enfelles bo- og arbeidsmarkedsregion. 180 000 mennesker bor og arbeider konsentrert i sentrum og langs hovedferdselsårer og trafikknutepunkt. Det gjelder både dagens veger ogjernbane, men også de historiske ferdselsårene som Drwnmenselya ogfiorden. Befolkningen arbeider både i egen kommune, men også i de andre kommunene i analyseområdet. Pendlingen mellom bolig og arbeidssted innenfor regionen, fi-a regionen og til regionen er vesentlig. Gode kommunikasjoner er derfor viktig både for innbyggere og næringsliv. Kommunereformen handler bl.a. om bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig klysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging av infrastrukturen og mer effektivitet i beslutninger som er tjenlig bådefor innbyggere, meringsliv, investoret; organisasjoner og besøkende." Hvordan sikre en samordnet utvikling innenfor bo- og arbeidsområder? Svar: Nedre Eiker har gode virkemidler gjennom regional planlegging med spesielt fokus på regional areal- og transportplan (ATP) og ved å sørge for at prinsippene og intensjonenc blir fulgt i egne konununale planer. Dette arbeidet forsterkes ytterligere gjennom utstrakt regionalt samarbeid i Buskerudbyen. Hvordan sikre areal- og transportløsninger som gir reduserte klimagassutslipp, ivaretar nasjonale arealhensyn og som legger til rette for folketallsvekst og næringsutvikling? Svar: Buskerudbysamarbeidet med felles areal- og transportplan, samferdselstiltak og felles mål for klimagassutslipp er svaret på noen av disse utfordringene. Samarbeidet er en sterk og handlekraftig aktør med tilgang på store ressurser. | 2 |
maalfrid_ed1ce341f48958f66dd699beb8c5b62f49b0aee7_5 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | en | 0.958 | NINA Rapport 1245 Holthe, E., Jensen, A.J., Berg, M., Bremset, G. & Jensås, J.G. 2016. Reestablishing the Atlantic salmon population in the River Vefsna. Annual report for 2015.- NINA Report 1245. 37 pp. The Norwegian Veterinary Institute (VI) and Norwegian Institute for Nature Research (NINA) have the joint responsibility for evaluating measures to reestablish the populations of Atlantic salmon and anadromous brown trout in the River Vefsna following the removal of the parasite from the watershed. The present report is the second annual report form this project. This work included: 1) analyzing survival of eggs and alevins following stocking of eggs in the river, 2) quantitative electrofishing for fry and parr at nine localities in the river, 3) analyzing age and marine growth of adult Atlantic salmon, and 4) recording the spawning population of Atlantic salmon and sea trout by drift diving. The mean survival of eggs stocked in the river was estimated at 98.2%, for 100.000 stocked eggs in 2015, the result is considered very good. In 2014 and 2015, the densities of juvenile fish, both Atlantic salmon and brown trout, were considerably lower than during the 1970s, i.e. before was detected in the river, while the growth rate was higher than during the 1970s. Both these parameters demonstrate that the river is still far from fully recruited by juvenile fish. Eggs of all stocked fish were marked with Alizarin. Detection of Alizarin marks in otoliths showed that the overall amount of stocked juvenile salmon at 0+ age was 57.9%, while the proportion of stocked juvenile salmon at 1+ age was 14.3%. These proportions indicate that the stocked salmon eggs and unfed fry have had good survival in Vefsna. In the 0+ population, stocked fish dominated. Together with the transfer of smolts carried out in the years from 2013, it is likely that stocked material from the gene bank will dominate in the adult salmon population in the next years. The growth rate the first year at sea was higher for wild than for cultivated individuals of Atlantic salmon. This growth was, however, lower than for wild salmon caught during the 1970s. Otolith analyzes of 67 adult salmon in 2015 showed a marked share of 53.7%. In adult fish that can be traced back to the restoration program, by age, 35 out of 44 individuals (79.5%) had Alizarin marks in their otoliths. In October 2015, a total of 862 adult salmon, 1780 mature and 190 immature sea trout were observed during a drift diving survey between the waterfalls Laksforsen (migration barrier) and Kvalforsen. The highest occurrence and density of adult salmon was recorded in the uppermost 5 km, and in particular inside the river stretch between Laksforsen and Nedre Laksforsen (52% of all observations). Compared to the previous autumn there were recorded almost twice as many adult salmon and almost three times as many mature sea trout. Immature sea trout, however, were at only a 10 percent level compared to the previous year. The most likely explanation for this significant decline is that some year classes of sea trout were eradicated of the rotenone treatment some years ago. Espen Holthe, National Veterinary Institute (VI), Box 5695 Sluppen, 7485 Trondheim, Norway. Arne Johan Jensen, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset and Jan Gunnar Jensås, Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Box 5685 Sluppen, 7485 Trondheim, Norway. | 2 |
maalfrid_44f3a229019fae054ea9761a532738e29490daa6_21 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.932 | Innovasjonsforskningen finansiert av VRI har involvert forskningsinstitusjoner i hele landet og har gitt bidrag til nasjonal og regional politikkutforming. Konsolideringen i færre og større prosjekter siste periode bidro til at forskningen ble mer internasjonalt synlig, gjennom økt antall internasjonale publikasjoner. Bare i 2016 ble det publisert 89 artikler i periodika og serier, 39 artikler i antologier og 2 monografier. Flertallet av artikler er nå på nivå 1 eller 2 i internasjonale tidsskrifter. Sentrale forskningstema har vært hvordan ulike innovasjonsmåter opptrer i norsk næringsliv, og hvordan ulike innovasjonsmåter og ulike regionale kontekster krever ulike utforminger av innovasjonspolitikken. Boka "Politikk for innovative regioner" av Rune Dahl Fitjar, Arne Isaksen og Jon P. Knudsen kan betraktes som en oppsummering av forskningsresultater fra VRI. Forfatterne understreker betydningen av det regionale nivået og nødvendigheten av regional tilpasning av nærings- og innovasjonspolitikken, herunder regional innflytelse over virkemiddelbruken for bedre samordning og tilpasning til regionale utfordringer. Åpninger mot nasjonale og globale koplinger kan være avgjørende for å skape fornyelse og omstilling basert på nye markeder (path extension) eller fornyelse basert på omstilling og nye koblinger mellom eksisterende virksomheter og kunnskap (path renewal). Vekst basert på helt nye næringsområder (path creation) er vanskeligere å få til. Forskning på kjønn og innovasjon har også gitt forskningsresultater. Boka "Research Handbook on Gender and Innovation", inneholder kapitler med norske forskningsresultater VRI har finansiert, og Gry Agnete Alsos er en av redaktørene. Boka omtales som en viktig oppsummering av kunnskapsstatus og et godt grunnlag for å utvikle bedre strategier på feltet. VRI har finansiert forskerskolene EDWOR og NORSI som tidligere omtalt. EDWOR er avsluttet og kandidatene fra NORSI i løpet av de nærmeste årene også vil gå inn i forskning, næringsliv og offentlig sektor i hele landet. Innovasjonsforskningen har styrket de regionale prosessene og bidratt til at dialogen mellom de regionale utviklingsaktørene og forskningsmiljøene er styrket. Et flertall av fylkeskommunene har bidratt med delfinansiering av prosjektene Dette kan sees som et uttrykk for en god forståelse for betydningen av forskning og kunnskapsutvikling for innovasjonspolitikken. Aktørene har fått felles språk og felles referansegrunnlag, noe som er av betydning for den videre dialogen om innovasjon. Samspillet mellom samhandlings- og forskningsprosjektene har bidratt til utvikling av ny praksis, blant annet ved satsing på Smart Spesialisering i Nordland og andre fylker, og deltakelse i internasjonalt nettverk knyttet til dette. Innovasjonsforskningen i Norge har fått et betydelig løft gjennom VRI. Behovet for omstilling, regionreform, strukturreform og andre forhold gjør det viktig å opprettholde forskning på feltet regional innovasjon og næringsutvikling. | 2 |
maalfrid_179fa3f2d0c2e3048e471d2421f8dbf0b4b9a913_43 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.921 | Health Surveys (RHS), MICS and other nationally sponsored surveys. Whenever the estimates are available in the survey report, they are directly taken from it. In other cases, if microdata are available, estimates are produced by the United Nations Population Division based on national data. (c) For census data, the estimates are preferably directly obtained from census reports. In such cases, adjusted rates are only used when reported by the National Statistical Office. In other cases, the adolescent birth rate is computed from tables on births in the preceding 12 months by age of mother, and census population distribution by sex and age. The adolescent birth rate is generally computed as a ratio. The numerator is the number of live births to women 15 to 19 years of age, and the denominator an estimate of exposure to childbearing by women 15 to 19 years of age. The numerator and the denominator are calculated differently for civil registration, survey and census data. (a) In the case of civil registration the numerator is the registered number of live-births born to women 15 to 19 years of age during a given year, and the denominator is the estimated or enumerated population of women aged 15 to 19. For the numerator, the figures reported by National Statistical Offices to the United Nations Statistics Division have first priority. When they are not available or present problems, use is made of data from the regional statistical units or directly from National Statistical Offices. For the denominator, first priority is given to the latest revision of World Population Prospects produced by the United Nations Population Division in accordance with the recommendation of the 11th IAEG meeting on MDG indicators. In cases where the numerator does not cover the complete de facto population, an alternative appropriate population estimate is used if available. When either the numerator or denominator is missing, the direct estimate of the rate produced by the National Statistics Office is used. Information on sources is provided at the cell level. When the numerator and denominator come from two different sources, they are listed in that order. (b) In the case of survey data, the adolescent birth rate is generally computed based on retrospective birth histories. The numerator refers to births to women that were 15 to 19 years of age at the time of the birth during a reference period before the interview, and the denominator to person-years lived between the ages of 15 and 19 by the interviewed women during the same reference period. Whenever possible, the reference period corresponds to the five years preceding the survey. The reported observation year corresponds to the middle of the reference period. For some surveys, no retrospective birth histories are available and the estimate is based on the date of last birth or the number of births in the 12 months preceding the survey. The information on sources at the cell level provides the name or acronym of the survey together with the beginning and end year of the reference period. (c) In the case of census data, the adolescent birth rate is generally computed based on the date of last birth or the number of births in the 12 months preceding the enumeration. The census provides both the numerator and the denominator for the rates. In some cases, the rates based on censuses are adjusted for underregistration based on indirect methods of estimation. For some countries with no other reliable data, the ownchildren method of indirect estimation provides estimates of the adolescent birth rate for a number of years before the census. The data on adolescent birth rate is country adjusted data. There is no documentation on what adjustments have been done, why they have been done or how. For Malawi the national data is from the Demography and Health Survey (DHS) | 1 |
maalfrid_966589bc7eb4a26735b1b23515dce38bf2a3df5f_37 | maalfrid_kystverket | 2,021 | no | 0.877 | For Borg havn og Karmsund fremkommer det som et viktig behov å utbedre tilførselsveien for å gi økt trafikksikkerhet. Omfanget av denne effekten vurderes som stort positivt for de to havnene. Dårlig kvalitet på Husøyveien til Karmsund havn gjør strekningen svært ulykkesutsatt. Særlig fører veiens kurvatur til utfordrende kjøreforhold ved glatte og våte veier. Videre mangler Husøyveien gang- og sykkelsti som gir et farlig trafikkbilde for myke trafikanter. Transportørene er særlig bekymret for trafikksikkerheten på strekningen. Tilførselsveien til Borg havn går delvis gjennom tett boligbebyggelse. Her er veien relativt smal. Dette er en spesielt stor utfordring ettersom Borg havn er en tunglasthavn som medfører bedre transporter. Også for de andre havnene vurderes forbedret tilførselsvei å ha positiv effekt for trafikksikkerheten, men omfanget vurderes å være mindre enn for Borg havn og Karmsund havn. Persontrafikk som benytter seg at tilførselsveien vil på samme måte som annen tungtrafikk få reduserte transportkostnader. En slik effekt vil for eksempel være gjeldende for arbeidsreiser til/fra havnene. Vurderinger av reduserte transportkostnader i kapittel 5.3-5.4 er gjort med utgangspunkt i tunge kjøretøy. Det er ikke gitt at reduksjonen i transportkostnader for annen transport vil være den samme. For eksempel har lette kjøretøy ikke nødvendigvis de samme utfordringer knyttet til kvaliteten på veien mm. Vi har derfor ikke kvantifisert størrelsen på disse virkningene. Virkninger for bymiljøet er i denne sammenhengen forårsaket av reduserte utslipp (lokal luftforurensning) som følge av redusert drivstofforbruk og redusert kø. Virkninger for myke trafikant forutsettes å fanges opp i vurderingen av trafikksikkerhet. Virkningen er i denne analysen satt til å ha middels betydning for samfunnet. På samme måte som trafikksikkerhet vurderes virkninger utbedret tilførselsvei har for bymiljøet ved hjelp av pluss-minusmetoden. Vurdering av konsekvens for hver havn er gjengitt i Tabell 5-14. Generelt til utbedret tilførselsvei gi størst konsekvenser for bynære havner og havner lokalisert i randsonen til byen. Utbedret tilførselsvei vil gi redusert utslipp i alle havnene. Basert på besparelser i drivstofforbruk, se kapittel 5.4, er effekten vurdert til å ha størst omfang i Borg Havn og Risavika havn. Videre vil redusert køkjøring gi positive virkninger i alle havner med unntak av Nordfjord havn og Harstad havn som ikke har betydelige utfordringer med kø på sine tilførselsveien. Effekten vil imidlertid begrenses hvis det øvrige veinettet rundt byen er belastet med kø, dette vurderes delvis å være gjeldende både i Kristiansand havn, Drammen havn, Risavika havn og til dels Karmsund havn. Hvor stor virkningene på bymiljøet blir vil avhenge av tiltakene som gjennomføres. For eksempel vil en omlegging av tilførselsveien kunne gi andre effekter for bymiljøet enn utbedring av eksempelvis en rundkjøring. | 2 |
maalfrid_a19b0bfdaac7adef0101bf7b3f797116493a1e6f_6 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.693 | 13 Opplever du at behandlingen har vært tilpasset din situasjon? 24 3.6 0 17 21 46 17 3.7 14 Har du hatt innflytelse på valg av behandlingsopplegg? 24 3 4 21 46 25 4 3.3 15 Har du hatt innflytelse på medisineringen din? 24 3 12 25 29 21 12 3. | 0 |
maalfrid_264d9d10fe877405b2172f45d6f15c83e424a098_24 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.756 | Konsekvenser av tiltaket Utredningen er gjennomført i henhold til retningslinje T-1520/2012, forurensningsforskriften kapittel 7, om lokal luftkvalitet, og Statens vegvesens Håndbok V712, Konsekvensanalyser. Beregningene er gjennomført for dagens situasjon og framskrevet til år 2030. Det er ikke vesentlig forskjell mellom referansesituasjonen og forslag til reguleringsplan for Holmenbrua (fremskrevet situasjon). Som følge av bedre motorteknologi og renere brensel er utslippene av både PM10 og NOx i eksosen mye lavere i 2030 sammenlignet med i dag, se figur 6-3 og 6-4. Sekundærutslipp fra piggdekkbruk og slitasje (veg, bremse og dekk) vil fortsatt være en betydelig PM10- utslippskilde i framtiden. | 1 |
maalfrid_817fcc434f518698d5feb9975c318298047ae9b4_9 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.68 | 1 Basert på morens fødeland Vi ser ellers at de med asiatisk bakgrunn er den dominerende gruppen blant de norskfødte med en andel på hele 77,5 prosent (figur 1b). Går vi nærmere inn på enkeltland (vedleggstabell A1b), er det naturlig nok blant de etablerte innvandrergruppene vi finner størst utbredelse av norskfødte. De med foreldre av pakistansk bakgrunn er klart den største gruppen med en andel på 36 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre. Ellers finner vi også en viss representasjon av norskfødte med vietnamesisk og tyrkisk bakgrunn med henholdsvis ca. 12 og 10 prosent. (Se også vedleggstabell A3 og A4 med div. demografiske data om innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre for aldersgruppen 16 -34 år ). | 2 |
wikipedia_download_nbo_Knut Fredrik Idestam_66851 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.774 | '''Knut Fredrik Idestam''' (1838–1916) er den finlandssvenske grunnleggeren av det finske industrikonsernet Nokia. Han var gruveingeniør, og etablerte i 1865 et cellulosefabrikk ved navn ''Nokia'' ved bredden av elven Emäkoski, som går forbi byen Nokia. Dette foretaket ble etterhvert slått sammen med ''Finnish Rubber Works Ltd'' (etablert 1898) og ''Finnish Cable Works'' (etablert 1912). Den endelige sammenslåingen kom i 1967, med navnet ''Nokia Corporation''. | 2 |
wikipedia_download_nbo_Henrik Ellegård Frederiksen_393706 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.602 | '''Henrik Ellegård Frederiksen''' (født 27. april 1951, død mars 2005 var en dansk prest og oversetter. Han oversatte en rekke teologiske bøker og salmer, og hans oversettelser er med i ''Den danske salmebog'' og ''Norsk salmebok 2013''. Fra 1991 og til sin død var han sokneprest i Skt. Markus Kirke i Frederiksberg. Han var i tillegg involvert i Folkekirkensliturgiske arbeid, og satt i salmebokutvalget i kirken. Før han kom til Skt. Markus, var han sokneprest i Bellahøj. | 2 |
maalfrid_6bc13a4b8fe22fcb73bacd2f220afeebf640cd53_26 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.82 | 25 Delingsøkonomien Kapittel 2 kan også skape jobbmuligheter for personer med svakere kvalifikasjoner. Norsk lovgivning gir en sterk beskyttelse av arbeidstakere. Som følge av delingsøkonomien kan flere bli selvstendig næringsdrivende, og få en friere, men også mer usikker tilknytning til arbeidslivet. De vil dermed ikke være omfattet av de samme reguleringene og beskyttelsen som tradisjonelle arbeidstakere. Samtidig kan arbeidet være fleksibelt, og det kan gi nye muligheter for grupper med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Hensynet til effektiv ressursbruk tilsier at reguleringene bør utformes slik at ikke enkelte aktører i et marked oppnår urimelige konkurransefordeler. Nye aktører utfordrer eksisterende aktører og vil kunne styrke konkurransen. En konkurransefordel som kun består av å være unntatt fra eller kunne omgå lover og andre reguleringer, eksempelvis skatte- og avgiftsregler, er ikke samfunnsmessig gunstig. Samtidig kan framveksten av delingsøkonomien avdekke at enkelte eksisterende reguleringer er uheldige og dermed bør fjernes eller endres. Norsk lovgivning gir en sterk beskyttelse av forbrukerne. Tjenestenæringene er regulert av bl.a. krav til helse og sikkerhet for kjøpere av tjenestene, som også innebærer kostnader for tjenestetilbyderen. Flere av delingsøkonomiplattformene inneholder systemer for vurdering av selger og kjøper. Dette kan redusere risiko ved å premiere seriøse og trygge tilbydere. Plattformene kan også bidra til å redusere risiko ved å legge til rette for korrekt og relevant informasjon samt tilby forsikringsordninger, uten at dette nødvendigvis fjerner behov for regulering. Forbrukerbeskyttelsen i dagens regelverk tar utgangspunkt i forholdet mellom en profesjonell næringsdrivende og en ikke-profesjonell forbruker. Som forbruker i delingsøkonomien forholder man seg gjerne til både en profesjonell aktør, plattformen, og en ikke-profesjonell aktør, tilbyderen. Det kan da være uklart om det er plattformen eller tilbyderen som har ansvar overfor forbrukeren dersom noe går galt. Framveksten av delingsøkonomien kan påvirke skattegrunnlagene, øke muligheten for skatteunndragelse, samt utfordre systemer for tredjepartsrapportering og skattekontroll. Fenomenet delingsøkonomi er internasjonalt. Dels opererer mange aktører i flere land. Dels er det mange land og organisasjoner som vurderer behovet for ny politikk som følge av delingsøkonomien. Flere problemstillinger er generelle, mens andre kan være mer særnorske, med opphav i norske reguleringer eller velferdsordninger.» Utvalget fikk følgende mandat: «Utvalget skal vurdere muligheter og utfordringer som framveksten av delingsøkonomien reiser. Potensialet for en mer effektiv bruk av ressurser skal vektlegges i utvalgets arbeid. God ressursbruk understøttes av konkurranse i ordnede former. Reguleringene må legge til rette for dette, samtidig som andre viktige hensyn blir tilstrekkelig ivaretatt. Utvalget skal ha et samfunnsøkonomisk perspektiv, og hovedvekten bør legges på generelle prinsipper som kan ha bred anvendelse, herunder om det er felles reguleringer som bør justeres for å oppnå større grad av symmetri mellom delingsøkonomien og tradisjonelle virksomheter. Generelt bør aktører i et marked stå overfor de samme reglene, uavhengig av om de benytter seg av ny teknologi eller ikke. Samtidig må det vurderes om det eksisterer reguleringer som enkelte aktører bør unntas fra, eksempelvis fordi etterlevelse av detaljerte reguleringer kan være særlig ressurskrevende for små ikke-profesjonelle tilbydere. Utvalget skal identifisere reguleringer som utfordres av delingsøkonomien, herunder reguleringer i arbeidsmarkedet, reguleringer i enkeltmarkeder og forbrukerrettigheter. – Utvalget skal vurdere mulige virkninger av delingsøkonomien for arbeidslivet, herunder for arbeidstakere og oppdragstakere. Utvalget skal vurdere konsekvensene av at det kan bli flere selvstendig næringsdrivende, og om det er behov for endringer i reglene for denne gruppen og eventuelt andre med en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Det skal også vurderes hvilken betydning en slik utvikling kan få for samarbeidet i arbeidslivet. Utvalget skal vurdere hvilke utfordringer delingsøkonomien gir for rettigheter i arbeidslivet, herunder problemstillinger knyttet til arbeidsmiljøloven og vilkår for ytelser fra folketrygden. – Utvalget skal undersøke reguleringer i enkeltmarkeder der delingsøkonomiaktører er særlig framtredende. Utvalget skal vurdere om det er behov for endringer av reguleringene som følge av ny teknologi eller nye forretningsmodeller. | 2 |
wikipedia_download_nno_Hortonbreen_102273 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.886 | '''Hortonbreen''' er ein isbre ved austsida av Mount Barre og Mount Gaudry, som flyt søraust frå Adelaide Island ut i Ryder Bay i Antarktis. Han vart namngjeven av UK Antarctic Place-Names Committee i 1977 etter Colin P. Horton, ein byggarbeidar for British Antarctic Survey ved den nærliggande Rothera Station i 1976–77. | 2 |
maalfrid_ed245e9b1f4d7b7ff426f9039b3994c109b2f6ba_26 | maalfrid_ssb | 2,021 | cs | 0.178 | Kvartal (utgangen) Totalindeks Korn og kornvarer Fisk og fiskevarer Andre matvarer Tobakk og tobakksvarer Fôrstoffer Oljefrø, fett, olje og sape Kjemikalier, farge- og garvestoffer Gjødning 2. kvartal 84 80 96 99 103 119 80 102 94 3. >>87 117 96 91 99 116 87 102 103 4. »85 101 74 92 101 90 93 106 70 kvartal86 90 71 92 97 93 82 100 75 2. »82 63 66 101 93 92 71 97 73 3. »89 85 66 94 100 93 92 107 64 4. 87 82 68 102 93 82 105 108 60 1. kvartal 86,0 81,0 63,0 94,0 107,0 84,0 102,0 103,0 70,0 2. »83,0 59,0 63,0 94,0 109,0 89,0 95,0 98,0 52,0 3. 1) 82,0 79,0 64,0 87,0 102,0 86,0 81,0 91,0 54,0 4. »80,0 79,0 63,0 104,0 106,0 78,0 78,0 104,0 57,0 1. kvartal 79,0 76,3 64,0 96,2 105,1 85,5 83,5 98,7 57,9 2. »78,7 60,7 69,1 100,2 102,1 91,1 68,4 87,9 61,6 3. »75,6 91,8 64,4 85,9 96,6 76,4 68,0 84,9 64,5 4. »73,7 73,6 56,3 92,4 97,4 68,6 103,3 83,6 58,9 1. kvartal 74,4 80,3 49,6 95,6 100,3 79,0 94,3 92,0 63,3 2. »73,9 55,3 52,7 93,9 111,2 87,3 99,7 75,2 67,3 3. >> 77,9 103,3 49,0 94,2 98,1 91,4 96,5 75,7 70,6 4. 1>73,9 79,2 42,3 96,8 92,2 81,1 105,2 85,5 101,3 1. kvartal 76,0 89,1 38,8 100,5 101,5 80,0 105,7 88,5 113,7 2. »77,5 76,1 32,6 101,3 91,3 84,6 96,6 93,7 79,8 Spinnestoffer Tre- og og garn treforedlingsprodukter Brenselsstoffer Malmer , mineraler og mineralvarer Jern og stål Andre uedle metaller Transportmidler og anleggsmaskiner mv. Elektriske apparater og materiell Diverse andre varer 2. kvartal 91 81 83 91 82 59 86 101 93 3. »89 77 82 83 82 60 87 106 88 4. »84 72 90 89 78 60 109 108 83 kvartal 89 78 87 96 80 59 123 121 88 2. »96 78 85 97 78 55 114 122 102 3. »86 75 100 95 82 62 129 122 116 4. »86 68 100 87 77 62 129 112 104 1. kvartal 89,0 77,0 83,0 97,0 77,0 59,0 141,0 128,0 111,0 2. »88,0 75,0 88,0 91,0 71,0 62,0 136,0 131,0 114,0 3. »93,0 72,0 92,0 87,0 68,0 50,0 126,0 129,0 118,0 4. »91,0 72,0 87,0 75,0 68,0 44,0 111,0 128,0 105,0 1. kvartal 89,0 82,2 75,2 79,0 66,3 39,3 125,1 137,4 106,3 2. »93,6 92,2 73,9 74,4 68,4 46,6 125,0 114,9 111,5 3. »92,7 80,5 66,9 70,1 65,6 40,9 105,2 135,6 110,3 4. »81,9 77,3 67,5 73,1 64,0 45,3 93,8 145,4 97,2 1. kvartal 83,3 79,8 70,1 79,8 65,3 37,8 87,5 133,5 104,5 2. »76,2 81,4 87,3 82,2 68,4 43,4 73,7 109,4 101,6 3. »71,4 74,2 91,0 81,7 64,2 48,0 66,9 115,9 103,3 4. »60,8 67,3 85,2 77,3 61,2 53,9 64,4 94,6 91,3 1. kvartal 60,0 77,7 86,0 85,1 58,5 44,4 72,3 101,7 91,7 2. »69,3 81,7 98,9 77,4 61,3 44,9 80,2 94,5 104,2 Beregnes på grunnlag av oppgaver fra et utvalg av bedrifter. | 0 |
maalfrid_f595b4be98b62aae6aa6bd2d983aa12438a0206a_31 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.703 | 34 2017–2018 Endringar i vegtrafikkloven (køyretøykontroll og fartsskrivar) og samtykkje til godkjenning av vedtak nr. 122/2016 i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av forordning (EU) nr. Statens vegvesen Region øst uttaler at dei støttar forslaget. Andre høyringsinstansar har ikkje kommentert denne delen av høyringsframlegget. D e p a r t e m e n t e t held etter dette fast forslaget til heimel for reaksjonar og sanksjonar. | 1 |
maalfrid_b37f35a7a1ca1f7f325185c133de7f6d51cabf11_7 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.897 | kampbillett på svartebørs. Den eneste løsning han så på dette problemet, var å selge det flotte flatskjerm-fjernsynet som faren hadde leiet fra Martine. Den 13. mai solgte Lars fjernsynet til brukthandler Åse Åsen. Lars så ut som om han var langt eldre enn 17 år, og forfalsket sin legitimasjon, slik at Åse hadde all grunn til å tro at han var 22 år. Åse manglet lagerplass. Hun sa derfor til Lars at han kunne levere fjernsynet til sin venninne Kari Holm, som en kort periode skulle oppbevare dette på vegne av Åse. Kari var en av Peder Ås' mange kvinnebekjentskaper, og hun stusset over at 17-årige Lars solgte fjernsynet, men i miljøet rundt Peder var det ikke god tone å stille for mange kritiske spørsmål. Hun slo seg til ro med at alt sikkert var i orden. Kari oppbevarte fjernsynet noen uker, inntil hun den 1. juni leverte det til Åse Åsen, som stilte fjernsynet ut for salg i forretningen sin. Martine Kirkenær var vant til at en del av løsøret hun leiet ut, ble solgt til brukthandlere. På en rutinesjekk hos Bergens brukthandlere den 2. juni 2006 så hun hos Åse Åsen at fjernsynet Peder Ås hadde leiet var utstilt for salg. Martine rettet umiddelbart krav mot Åse Åsen om at Åse måtte levere fjernsynet tilbake til seg. Åse Åsen avviste dette kravet bryskt. Peder Ås fikk vite at sønnen hadde solgt fjernsynet og fikk høre om konflikten mellom Martine og Åse, men engasjerte seg ikke i saken. Peder hadde mer enn nok med å skaffe seg penger til å kunne reise til Trondheim for å se storkampen Rosenborg – Brann den 5. juni. Peder Ås hadde økonomiske vansker. Han hadde flere lån i Pengebanken, og etter hvert greide han ikke å betale renter og avdrag i tide. I et møte med filialsjefen den 10. januar 2005 gikk Peder med på å pantsette en hytteiendom – «Paradisbukta» – som han hadde, for et misligholdt lån på 500 000 kroner. I møtet skrev han under et pantebrev på denne summen, men ved en feil ble pantebrevet ikke sendt til tinglysing straks. Dagen etter møtte Peder Marte Kirkerud. Hun hadde tidligere sagt at hun var interessert i å kjøpe hytta av Peder, for hun hadde arvet penger. Nå skrev de under en avtale om at Marte kjøpte hytta for 600 000 kroner, og at Marte skulle ta over hytta 14. januar 2005 mot fullt oppgjør. Oppgjøret kunne de greie selv, mente Peder, for det var rimeligere. Han bad Marte føre pengene over til hans konto i Kredittbanken den 14. januar 2005, så skulle han tinglyse skjøte til Marte. Marte førte over pengene som avtalt, og Peder brukte dem straks til nedbetaling av gjeld i Kredittbanken. Marte var en kjenning av filialsjefen i Pengebanken, og hun fortalte ham om hyttekjøpet den januar 2005. Hun nevnte også hvor mye hun hadde betalt. Filialsjefen sa ikke noe til Marte om pantebrevet Peder hadde skrevet under, men filialsjefen fikk hastverk og sendte pantebrevet til tinglysing samme dag. Det ble tinglyst med 17. januar 2005 som dagbokføringsdato. Tidlig i januar hadde Pengebanken krevd utlegg for et annet krav på 200 000 kroner som ikke var sikret med pant. Filialsjefen ringte 16. januar 2005 til namsmannen og gjorde oppmerksom på at hytta kunne være et passende dekningsobjekt. Namsmannen tok utlegg i hytta for 200 000 kroner den 18. januar 2005, og utlegget ble sendt til tinglysing. Det kom inn til tinglysingskontoret den 21. januar 2005, samme dag som skjøtet fra Peder til Marte kom inn. Begge dokumenter ble tinglyst med 21. januar 2005 som dagbokføringsdato. Marte mente at hun ikke behøvde å respektere noen panterett for banken i en situasjon som denne. Banken kjente til at hun hadde kjøpt og betalt hytta, og da kunne ikke banken tinglyse pantebrev eller utlegg etterpå, mente hun. Banken mente på sin side at Marte måtte respektere både pantebrevet og utlegget. Hos Peder var det ikke penger å hente. | 2 |
maalfrid_2f21d81633ef1632ba63ef13a3c84e2bc5053c89_101 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.539 | 2.5900 og 5. Her føres regnskapsmessig merforbruk (drift). 2.5950 og 5. Her føres regnskapsmessig mindreforbruk (drift). 2.5960 og 5. Her føres udisponert beløp i investeringsregnskapet. 2.5970 og 5. Her føres udekket beløp i investeringsregnskapet. 2.5990 og 5. Her føres saldo på kapitalkonto. 2.9100 og 5. Her føres ubrukte lånemidler av lån. 2.9110 og 5.9110 Memoriakonto ubrukte konserninterne lånemidler Her føres ubrukte lånemidler av konserninterne lån. 2.9200 og 5. Her føres saldo på andre memoriakonti. 2.9999 og 5. Her føres motposteringer ved føring på memoriakonti. | 1 |
maalfrid_c75672b4666e4c5a2ca235bfe79c8a3a9a1ae244_39 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.686 | 4.5Byggoganlegg Forverneområdenei Trollheimengjelderetgenereltbyggeforbud,menverneforskriftenehar hjemlerfor åkunnegi dispensasjonertil endeltiltak. Hovedmåleteråhindreinngrepsom påvirkerlandskapetskarakterenkeltviseller samlet,jf. NML§ 10. Alle fasteinnretningersombygninger,master,demninger,skilt oggjerder,regnessomanleggi dennesammenhengen,ogmåhatillatelsefra verneforskriftenfor åkunneoppføres. Eksisterendebygninger/ anleggsomvaroppførtdavernetbleinnførtkanvedlikeholdes,men vedlikeholdsommedførervisuelleellerbruksmessigeendringerkreverbehandlingetter verneforskriftenefor deulike verneområdene,ogi enkeltetilfeller ogsåetterplanog bygningsloven(PBL). Søknadskalværeskriftlige ogtautgangspunkti standardbyggesøknadsskjema etterPBL, og skalinneholdetegninger,situasjonsplan,kartogkvitteringavnabovarsel. Videreskalsøknaden inneholdeenbegrunnelsefor hvorfortiltaketønskesgjennomført,opplysningeromandre bygningeri området,samtenbeskrivelseaveiendomsforholdene . Søknadensendesdenenkeltekommune,somoversendersakentil behandlingetter verneforskriftenfør eneventuellendeligbehandlingskjeretterPBL. 4.5.1 Status Etablertforvaltningspraksisharværtatvedlikeholdaveksisterendebygningeroganleggkan skje,menalletiltak sommedførerendringeri byggetsutseendeellerbrukkrevertillatelsei medholdavverneforskriftogeventueltPBL. Detharværtetmålikke åøkeantallboenheter innenforverneområdenei Trollheimen. Verneforskriftenefor TrollheimenLVO ogSvartåmoenNR manglerhjemlerfor mindre byggearbeidognybygg.Detillatelsersomharværtgitt innenforTrollheimenLVO harværtgitt i medholdavverneforskriftenespunktfor unntaki særskildehøve– NML § 48. Deter372bygningeroganlegginnenforverneområdenei Trollheimen.Av disseer88setre,57 overnattingsbuerog136fritidshytter.I tillegg harTT ogKNT 4 turisthytter. Bygningeneharulik størrelse,beliggenhetogbruk.Detteharværtbakgrunnfor at søknaderom dispensasjonerfor tilbygg / oppføringavnyebygningerharværtvurdertnoeulikt i deulike områdene.Kriterier sombehov,byggetsstørrelseogfunksjon,beliggenhetogtilknytningtil annenbebyggelseharværtvektlagt. Detharværtvanskelig åsettenoenfastemålfor bygningsstørrelser.Bådenyeogeksisterende bygningerskalpassei denaturligeomgivelsene,haenbegrensetstørrelseoghamestmulig ensartetogenkelform. Hytteravenslik størrelseatarealetdekkerdefunksjonerog behovenfritidsbolig ermentå fylle, harikke kunnepåregnedispensasjonfor tilbygg. | 1 |
maalfrid_e34d711796ee59d064ae524898a2a735c84cf122_1 | maalfrid_oslomet | 2,021 | en | 0.925 | DOI:: ISSN 2535-5406 Zembylas, M. and Keet, A. (Eds.) (2018). Critical Human Rights, Citizenship, and Democracy Education. Entanglements and Regenerations. London: Bloomsbury. 240pp, ISBN 978-1-350-04562-0, USD $79.30 (hardcover). Reviewed by Claire Cassidy University of Strathclyde To begin at the end, Lis Lange, in her Afterword, states that 'human rights run the risk of becoming a small ideological component of neoliberal democracies or, worse, becoming complicit with injustice' unless we 'substantially engage' with the causes of 'social upheavals' in the world and the diminution of associated rights. This, the conclusion to a book that is part of a series designed to contribute to 'a platform for genuinely socially committed critical educators to express their ideas in a systematic manner', is a grand ambition, and one to which Zembylas and Keet's collection positively contributes. Their book demonstrates that, as Hughes, Loader and Nelson (Chapter 8) make plain, 'education is not neutral'; that it is, in fact, a political act. To this end, Zembylas and Keet bring together twenty-one scholars to engage critically with human rights, citizenship and democracy education. The authors are drawn from a range of disciplines; these include Education, Law, Philosophy, and Politics. Importantly, they are also an international team, offering perspectives from Canada, Cyprus, England, India, the Netherlands Northern Ireland, Pakistan, South Africa, Sweden, and the USA. Both the range of disciplines and the spectrum of countries represented are important in the endeavour proposed by the editors; to offer 'a humble contribution toward' raising questions pertaining to human rights, citizenship and democracy education. What they propose is correct; the task of pursuing a 'critical project', as they describe it, is necessary, and this volume goes some way to identifying key concepts and assumptions within policy, practice and academic literature. The book is in two parts, with the constituent chapters designed to address a list of core questions provided by Keet and Zembylas in their Introduction. They are right to admit that the subsequent chapters do not answer all of the questions posed, but they successfully highlight tensions and challenges, and sometimes propose solutions to the questions and issues highlighted. Chapters 2 to 7 form the first part of the book, a section that has a more obvious theoretical thrust than the second. Part two, Chapters 8 to 13, offers the reader case studies focusing on particular examples where human rights, democracy and citizenship education are central. It is worth noting that the contexts on which the chapters focus provide examples or refer to sites of education beyond the classroom, with a small number focusing on school education. | 2 |
maalfrid_7fb27193eaa03fd8f15bce83311c8eb778e509f3_57 | maalfrid_ssb | 2,021 | nn | 0.59 | Saman med oppgåvene til den representative jordbruksteljinga i 1958 vart det innhenta opplysningar om eigedomstilhøve og brukarskifte m. v. for dei bruka som var med i teljinga. Granskinga gjeld bruk med over 5 dekar jordbruksareal. I alt kom det inn oppgåver for 22 370 bruk. Etter frådrag av oppgåver for 34 bruk utan personleg eigar og 974 bruk som var utan eller hadde ufullstendige svar, er det til dette oversynet bearbeidd oppgåver for 21 362 bruk. Dette svarar til 10 prosent av dei 213 441 bruka med over 5 dekar jordbruksareal i 1949. Vedlegg 1 i Jordbruksstatestikk 1958 syner spørsmåla som var med på telj ingsskj emaet. ( Nokre spørsmål var sams for alle brukarar. Elles var det serskilde spørsmål for brukarar som eigde bruket og for dei som var leigarar. Utanom skilje mellom sjølveigde og leigde bruk, er det og skilt mellom bruk overteki etter slektning og bruk overteki etter andre (framande). Her er desse nemnde som <<slektsbruk» og «ikkje slektsbruk». Ein veit ikkje kor lenge <<slektsbruka» har vori i slekta før siste brukarskifte. Ektepar ser ein her under eitt som eigarar, slik at det ikkje er rekna som brukarskifte når den eine ektemaken overtek bruket etter den andre, t. d. ved dødsfall. Både for slektsbruk og ikkje slektsbruk er det skilt mellom bruk som er reist av noverande eigar og andre — vanlege bruk. Desse fyrste gjeld alle nyoppretta bureisingseiningar som enno ikkje har skift eigar, både vanlege bureisingsbruk (reist med statsstønad) og andre nyreiste bruk. Oppgåvene er elles bearbeidde klassevis etter storleiken av jordbruksarealet og geografisk etter fylke og jordbruksområde. Eige og leige av jord. Det føreligg oppgåver over eigedomstilhøva her i landet så langt tilbake i tida son-1 ein har statistikk over eigedomane. Desse oppgåvene syner at leigeskipnaden har vori mykje meir vanleg før enn no. Det har vori ymse årsaker til denne utviklinga. I eldre tider (15. og 16. hundreåra) hadde Kongen, Kyrkja og einskilde godseigarar store og mange eigedomar som dei måtte bygsla eller forpakta bort. Etter kvart vart mange eigedomar selde, og bygslaren (forpaktaren) vart sjølveigar. nyare tid har sal og nedlegging av husmannsplassar gjort mest til nedgangen i leigeskipnaden. Leige av jord har her i landet hovudsakleg hatt to ulike grunnformer: Bygsel (leige på livstid) og pakting (leige på åremål). For dei leigarane som hadde jordbruk som hovud- eller eineyrke, føreligg det oppgåver over fordeling etter desse to leigeformene frå 1890 til 1929. Oversynet viser at begge leigeformene har minka, men at nedgangen har vori sterkast for bygsling. 1890 var det såleis fleire bygsla enn pakta bruk, men no er det så å seia heilt slutt ph bygsling når det gjeld gardsbruk. tabell 65 er det gjevi eit oversyn over sjølveigarar og leigarar etter jordbruksteljingane frå 1917 til 1958 i relative tal. Eit nærare oversyn over eigedomstilhøva fram til 1929 er gjevi i Jordbrukstellingen 1929, fjerde hefte, side 83-100. Oppgåvene over bortleigde bruk syner at det har vori sterk og ubroten nedgang i leigeskipnaden fram til 1917. Oversynet i tabell 65 viser at alt i alt var det nedgang heilt fram til 1939, medan det har vori auke bade i 1949 og 1958. 11939 var det 8,0 prosent bortleigde bruk. Det auka til 8,7 prosent i 1949 og 9,2 prosent i 1958. | 2 |
maalfrid_7acb5e4ff8473ab286d9a58c4d56a73e81adeffd_20 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.915 | 2 1 (1 ) (21) The sum of the first two terms is negative, since the abatement cost function is assumed to be strictly convex. If this cost function is quadratic, then 0 and hence 0 . Thus, in the case of a quadratic cost function , and thus R&D expenditures in all countries, is lower in the second-best optimum ( 1 ) than in the first-best optimum ( 0 ). For the general case we cannot rule out the possibility of the term in brackets being positive for sufficiently large values of . We can therefore generally not rule out the possibility that R&D expenditures are higher in the second-best optimum than in the first-best optimum. (If this is the case, it follows from a comparison of (4) with (12) that abatement will also be higher in the second-best optimum than in the first-best optimum.) However, if the variable is sufficiently close to one, it is clear from (21) that the term in brackets will be negative for all values of . The variable will be closer to 1 the smaller are technology spillovers between countries, measured by the parameter (cf. (15)). We can thus conclude that if international technology spillovers are positive but sufficiently small, R&D expenditures are lower in the second-best optimum ( 1 ) than in the first-best optimum ( 0 ). | 1 |
maalfrid_cb8a63b3c61746d7123cc5f82fddfc52233ccae1_206 | maalfrid_kystverket | 2,021 | en | 0.187 | Side 48 (51) 2NCSXJET3QJ __________________________________________________________________ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven E-post: Tel: + 47 22 13 18 00 Epost: Tel: + 47 69 13 78 80 Web: Arbetsmoment 1 1 MORO 4.54 % 2 2 NADO 1.52 % 2 2 NADO 0.7 % 2 2 NADO 0.8 % 2 2 NADO se vedl. 2 2 NADO % TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO µg/kg TS 2 2 NADO 0.76 mg/kg TS 2 2 NADO 2.0 mg/kg TS 2 2 NADO 3.54 mg/kg TS 2 2 NADO 4.96 mg/kg TS 2 2 NADO mg/kg TS 2 2 NADO mg/kg TS 2 2 NADO 4.7 mg/kg TS 2 2 NADO 10. | 0 |
maalfrid_8e6dc4804b0ca2af8a59e3535cc32463fd66775b_10 | maalfrid_nord | 2,021 | no | 0.53 | 2)01.10.20 Forskningsutvalget 1)11.09.20 Råd for samarbeid med arbeidslivet – Nordland 1)09.09.20 Råd for samarbeid med arbeidslivet – Trøndelag 1)10.09.20 Internasjonalt utvalg: 1)23.09. | 1 |
maalfrid_379682d8c87f228b6e6d0796fc05cac997c734f2_36 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.266 | 0,94 nd: merisasj onsprodukter . eks. polyetylen, polytetrahaloetyetener, poiyisobutylen, polystyren, polyvinylklorid polyvinylacetat, polyvinylkloracetat og andre polyvinylderivater, polyakryl- og polymetakryiderivater, kumaronindenharpikser) | 1 |
maalfrid_3624a79e9d8f3ab4bcb1c47128795b67963595f3_132 | maalfrid_udir | 2,021 | no | 0.808 | hovedsak på norsk på barnetrinnet, mens engelsk i økende grad benyttes på mellomtrinnet. Læringsprosessene på ungdomstrinnet preges av at klassen først gjennomgår en tekst, lytter og leser. Deretter løser elevene oppgaver i tilknytning til teksten og svarer på spørsmål læreren stiller til teksten gjennom oppgavene. I grammatikkundervisning underviser læreren og elevene arbeider videre med innfyllingsoppgaver i læreboka. Grammatikken knyttes i liten grad opp mot læringsmålene og kontekstualiseres i liten grad i innholdet og sjangeren elevene skal produsere tekster i. Arbeidet foregår ofte individuelt men også i uformelle grupper på to til fire elever. En lærer beskrev læreboka for 10. klasse slik: «Dessverre, i en del bøker så er det jo slik at det er nesten at en leter opp svaret i boka.» For å få elevene til å reflektere, brukte læreren sine egne spørsmål for å fremme mer refleksjon rundt tema for teksten. Læringsprosessene som tas i bruk, peker i noen grad fram mot læringsmål og vurderingskriterier, men sammenhengen tydeliggjøres i liten grad for elevene i klasseromsdialogene og i arbeidsplanene. Forskerne ser at elevene lett kan oppleve aktivitetene som frittstående elementer i undervisningen, og at tilbakemeldingene i timene i liten grad settes i sammenheng med formativ vurdering. Aktivitetene vi observerte virker i varierende grad knyttet til de langsiktige læringsprosessene for innhold, språk og struktur i faget. I tilbakemeldingene på elevenes arbeid i samlet klasse tilpasser lærerne i noen grad spørsmålene til den enkelte elev. I klasseromsdialogene observerte vi utstrakt bruk av håndsopprekning i spørsmål- og svarsekvenser (jfr. IRE-sekvenser, se kap. 4). Praksisen kan virke stigmatiserende på enkelte elever. Elever som ikke rekker opp hånda slipper ofte å svare. Enten fordi læreren ikke vil eksponere elevene i åpen klasse, eller fordi læreren ikke gir elevene nok tid til å finne et svar. Når elevene ikke rekker opp hånda tolker læreren det som «usikkerhet, latskap eller begge deler» (Im 8–10). Vi ser at det er mer elevaktivitet og engasjement i klasser hvor elevene spørres direkte. Et typisk trekk ved klassediskusjonene er at samtalen går mellom læreren og enkeltelever – ikke på tvers mellom elever. Vi observerte at elevene også på dette trinnet i svært liten grad utfordres kognitivt i faget i klasseromsdialogene. Funnet kan knyttes til validitetsbrister i opplæringen. Lærernes kompetanse mht. spørsmål som metode for utvikling av refleksjon kan beskrives som mangelfull. Dette er et element i satsingen på «Vurdering for læring» som vi mener bør få større fokus. Ved en skole har lærerne introdusert skriveøkter som vurderingsform. «Vi kjører med skriveøkter, som består av at elevene skriver lengre tekster. | 2 |
maalfrid_cef49ec4743177c1c5e3ee054b63f5edc5d07051_252 | maalfrid_nve | 2,021 | fr | 0.314 | BILAG 112 RESULTATER FRA LABORATORIEANALYSER HULL 782-051P Prø ve Dybde w wp wL IP suu suo St sue Brudddef Jordart [m] [%] [%] [%] (kPa) (kPa) (kPa) [%] (kN/m) 9 9,55 33,9 24,5 7,0 9 9,65 33,1 48,0 5,0 9 9,80 10 10,00 10 10,25 34,5 50,0 5,0 10 10,35 33,1 22,0 35,0 13,0 42,2 3,9 10,8 19,3 Leire 10 10,45 33,8 10 10,55 33,4 10 10,80 11 11,00 11 11,15 32,9 24,5 15,0 11 11,25 33,5 11 11,35 33,9 22,0 36,0 14,0 37,9 3,7 10,2 19,1 Leire 11 11,45 35,8 57,0 4,0 11 11,55 34,3 57,0 4,0 11 11,80 Side 2 av 2 Prøvetaker: | 0 |
maalfrid_1864621f80558ad3e74867149a11cb1a1c30cd0f_26 | maalfrid_konkurransetilsynet | 2,021 | no | 0.758 | Konkurransetilsynet vil framheve at, når man adresserer de metodiske svakhetene i Oslo Economics analyser, støtter resultatene tilsynets beregninger. (233)Konkurransetilsynet har mottatt en oversikt over fakturaadressene til Avfall Sør Bedrifts kunder og har beregnet dekningsområder basert på disse. Beregningene viser at 80 prosent av kundene befinner seg mindre enn rundt 25 minutter fra anleggene ved Mjåvann og Sørlandsparken. Avfall Sør Bedrift henter videre avfall i fire kommuner, Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla. Tilsynet vil påpeke at hovedparten av adressene i de fire kommunene kan nås på 30 minutter fra mottaksanlegget ved Mjåvann. Konkurransetilsynet legger til grunn at (minst) 80 prosent av kundene i disse kommunene kan nås på 30 minutter fra Avfall Sør Bedrifts anlegg. (234)Det framkommer i høringssvarene fra næringsavfallsaktørene at vanlig henteavstand til mottaksanlegg er mellom 5 og 15 km. Norsk Gjenvinning hevder at normal henteavstand er på -- km, men fra deres interne dokumenter kommer det frem at lokale trafikale forhold i Oslo og Akershus gjør at "effective range" er på --- km. Avfall Sør Bedrift opplyser at maksimal henteavstand ligger på mellom -------- km. (235)Konkurransetilsynet er av den oppfatning at ovennevnte opplysninger indikerer at partenes mottaksanlegg har et geografisk dekningsområde på 30 minutter. En bedrifts dekningsområde kan være avhengig av flere faktorer. I den grad noen av anleggene i nærheten av Kristiansand vil ha lavere variable kostnader, og dermed større dekningsområde enn andre, vil det etter Konkurransetilsynets oppfatning gjelde partenes anlegg ved Mjåvann. (236)I det videre følger Konkurransetilsynet en konservativ tilnærming idet det legges til grunn at de andre anleggene i Agder har samme dekningsområde som det er beregnet for partenes mottaksanlegg. Figur 3 viser dekningsområdene for mottaksanleggene ved Mandal, Mjåvann, Lillesand, Grimstad og Arendal. 158 Konkurransetilsynet anser fakturaadresser som mindre godt egnet til beregning av anleggenes dekningsområder enn faktiske henteadresser, ettersom det ikke er gitt at avfallet faktisk hentes ved de aktuelle adressene. Det er imidlertid kun denne informasjonen tilsynet har tilgang til og resultatet av beregningene kan gi en indikasjon på utstrekningen av dekningsområdene. 159 Beregningene er gjort separat for de to anleggene. Dette betyr at vi kun kan fastslå at 80 prosent av kundene (fakturaadressene) er lokalisert mindre enn rundt 25 minutter fra anlegget ved Mjåvann og at 80 prosent er lokalisert mindre enn rundt 25 minutter fra anlegget i Sørlandsparken. 160 Sett bort fra Arnas høringssvar, hvor de hevder 1 time for container (brev fra Arnas 28. februar 2014). Jf. brev fra Retura Sør 11. februar 2014, brev fra RTA 12. februar 2014, brev fra Midtstøl Transport 12. februar 2014, brev fra Peter Løvaas Transport 12. februar 2014, brev fra MBT Vigeland Transport 13. februar 2014 og brev fra Hodnemyr Transport 10. februar 2014. 161 Jf. brev fra Advokatfirmaet Wiersholm 3. februar 2014. 162 Jf. brev fra Advokatfirmaet Wiersholm 13. februar 2014 ------------------------. 163 Jf. brev fra Avfall Sør Bedrift 17. februar 2014. 164 Blant annet vil skalafordeler i mottaksdriften og tilgang til effektive nedstrømsløsninger kunne ha betydning for anleggenes variable kostnader. Partenes anlegg har stor gjennomstrømning og ligger nært Returkraft og andre behandlingsløsninger. | 1 |
maalfrid_557a826e3ab5521f5e64b3f2389f11b3ee4e6fd9_19 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.84 | Om det ikke finnes utsikter til direkte nytte for deltakerne, må det som sagt finnes en forventning til nytte for andre/fremtidige pasienter som totalt sett overstiger risikoen i prosjektet. Men siden deltakeren da tar en risiko uten utsikter til direkte nytte – ofte kalt «netto risiko», er spørsmålet hvor stor netto risiko vi kan akseptere for samtykkekompetente deltakere i forskning. På dette spørsmålet finnes det ikke noen absolutt enighet eller et enkelt svar. Uttrykk som «akseptabel» risiko eller på engelsk «reasonable» risiko vil være førende her satt opp i mot «uakseptabel» eller «excessive» risiko. Men hvilken risiko som er «akseptabel» eller «reasonable» er ikke så lett å sette på en formel. En av grunnene til at det ikke er lett, er nettopp samtykket. Det er det informerte samtykket – altså prinsippet om frivillighet og autonomi - som kommer inn og rettferdiggjør at deltakere i forskning kan utsettes for mer enn minimal risiko, også i situasjoner hvor det ikke er utsikter til direkte nytte. Man kunne tenke seg at vi ikke tillot forskningsdeltakere å samtykke til betydelig mer enn minimal risiko, såfremt det ikke fantes utsikter for direkte nytte. Men som Wendler og Miller har påpekt, så tillater vi i deler av samfunnet vårt at individer tar stor risiko på vegne av samfunnsnytten – eksempelvis brannmenn eller soldater (Wendler & Miller 2007). Denne typen risikotakning for samfunnsnytten, vil også være viktig i mange typer forskning. De forskningsetiske vurderingene vil typisk nok måtte ta utgangspunkt i sammenlikninger mellom ulike samfunnsområder og hva vi mener det er akseptabelt at vi spør samfunnsborgere om å utsette seg for, for det felles beste. Det finnes intet fasitsvar på hva som er «akseptabel» risiko. Det eneste fasitsvaret som finnes, er at i forskningsprosjekter som dette, er det avgjørende at nettorisikoen er forstått, med andre ord at vi står overfor godt funderte samtykker. Dette bringer oss til et vesentlig forskningsetisk poeng: Det informerte samtykkets ulike funksjon i medisinsk forskning. Samtykkets funksjon i forskningsprosjekter med minimal risiko er ulik samtykkets funksjon i prosjekter med større risiko. I den siste typen forskningsprosjekter er etikken i prosjektet avhengig av at forskningsdeltakeren er godt informert om risker og eventuelle fordeler. Vi har tidligere påpekt muligheten for at forekomst av og alvorlighetsgrad av ulemper kan bli underkommunisert, på den annen side har det også forekommet at forskere har vært for forsiktige når det gjelder omtale av potensiell nytte for deltakerne. Det er derfor også viktig med gode nytteestimater. Ved prosjekter uten potensiell nytte for deltakerne må de gis god forståelse av hva han eller hun faktisk risikerer og at hun tar en risiko på egne vegne for fremtidige pasienters og eller fellesskapets beste. Vi må forhindre at deltakere, uansett informasjon, innbiller seg at deltakelse vil gi helsegevinst («den terapeutiske misforståelsen»), og at deltakeren ikke tror «prosjektet er ufarlig for meg siden REK har godkjent det». Dette innebærer at det i forskningsprosjekter med en definert risiko og uten utsikter for direkte nytte, kreves mye av samtykket, noe som igjen har (eller bør ha) betydning for man spør, man spør dem, og hvordan man forsikrer seg om at man (kun) får informerte, kompetente og frivillige deltakere. Prosjekter av en slik 1 Wendler D, Miller FG. Assessing research risks systematically: the net risks test. | 2 |
maalfrid_75c8b137a178b580c8966eeb7e5df6a55787206f_6 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.932 | 2. Aetats bedriftsundersøkelse 2001 Formålet med Aetats bedriftsundersøkelse er at den skal gi innsikt i etterspørselssiden på arbeidsmarkedet, og kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft i den nærmeste fremtid. Dette bidrar til at Aetat kan yte bedre service overfor arbeidet med å rekruttere arbeidskraft med riktig kompetanse til ledige stillinger. De fleste Aetat fylke gir ut egne rapporter med resultater fra Bedriftsundersøkelsen. Dersom interessen knytter seg til detaljerte resultater fra særskilte fylker, bør man derfor henvende seg til de respektive Aetat fylke. Vi gjør oppmerksom på at Aetat Arbeidsdirektoratet i sine resultater har lagt vekt på å gjøre resultatene sammenlignbare mellom fylker. Dette kan innebære at det forekommer mindre avvik mellom våre og fylkenes resultater. Vi vil presentere en del resultater for yrker og næringer. Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassifiseringsprinsipper. Næringen viser hva slags produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbetegnelsen viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller et yrke. Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker. I Aetats bedriftsundersøkelse svarte 16.500 virksomheter, noe som ga en svarprosent på 70. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet fra februar tom april 2001. Sammenlignet med gjennomføringen av Aetats bedriftsundersøkelse fra tidligere år innebærer dette en fremskyving på om lag halvannen måned. Fremskyvingen kan ha påvirket resultatene. Virksomhetene det innhentes informasjon fra er trukket ut fra Bedrifts og foretaksregisteret. Utvalget trekkes tilfeldig, men er konstruert slik at det skal sikres representativitet i svarene på hovednæringsgruppe og fylke. De uttrukne virksomhetene blir, enten ved postalt, via bedriftsbesøk eller telefonisk, bedt om å gi vurderinger av sysselsettingsutviklingen i egen virksomhet det kommende året. Det stilles i alt 8 spørsmål. Spørsmålene avdekker virksomhetenes forventede produksjon det kommende året, anslag på antall ansatte om ett år i forhold til i dag, hvilke næringsgrupper som venter særlig stor etterspørsel etter arbeidskraft, og om virksomheten har rekrutteringsproblemer innenfor spesifikke yrker i dag. Bedriftsundersøkelsen er en årlig undersøkelse som utføres av Aetat. Undersøkelsen blir i stor grad utført ved Aetat lokal og Aetat fylke. Ettersom bedriftsundersøkelsen baserer seg på utvalg, vil det være usikkerhet knyttet til resultatene. Denne usikkerheten blir større, desto mer detaljert nivå det søkes informasjon på. | 2 |
wikipedia_download_nbo_Det forente solidaritets- og utviklingspartiet_305514 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.908 | '''Det forente solidaritets- og utviklingspartiet''' (burmesisk: , ofte forkortet '''UDSP''' fra engelsk: ''Union Solidarity and Development Party'') er et politisk parti i Burma registrert 2. juni 2011. Partiet er en videreføring av «Den forente solidaritets- og utviklingsforeningen» (Union Solidarity and Development Association, USDA), opprettet av militærjuntaen SLORC 15. september 1993. I parlamentsvalget 7. november 2010, landets første valg på 20 år, fikk partiet mer enn 80 prosent av stemmene. Partiets kandidat, Thein Sein, ble innsatt som landets president 30. mars 2011. | 2 |
maalfrid_43fc7803afabfa2e565c63b0784e8fc0276b70b3_0 | maalfrid_sivilforsvaret | 2,021 | no | 0.369 | Navn (blokkbokstaver) Øvelse/innsats Fødselsnummer (11 siffer) Navn på passasjer(er) Sted/dato 1) Skyssmiddel: Bil, bil med henger, offentlig transportmiddel m.v. | 1 |
maalfrid_ce015dd544648e3ae7bc4377269c52309a68aa77_62 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | no | 0.373 | 6. Pasienter med moderat til alvorlig kols og/eller tungpust BMRC grad 2 eller høyere, bør henvises til fysioterapeut for trening av styrke, utholdenhet og bevegelighet, opplæring i pusteteknikk, inkludert leppepust, og sekretmobiliserende teknikker. (Sterk) 7. Pasienten bør trene minst tre økter i uka med utholdenhet, styrke og bevegelighetstrening, hvorav to økter er veiledet og en er egentrening. (Sterk) 8. Ved mistanke om arteriell hypoxemi henvis pasienten til utredning med tanke på langtids kontinuerlig oksygenbehandling, og eventuelt oksygenbehandling ved bilkjøring eller lange flyreiser. (Sterk) 9. Underernærte pasienter må identifiseres for å kunne gis adekvate ernæringsråd. 10. Ergoterapi bør vurderes til pasienter med begrensninger i daglige aktiviteter hjemme og på jobb. 11. Banking, massasje og vibrering bør ikke inngå i behandlingen pga. manglende effekt. (Sterk) 12. Intermitterende oksygenbehandling bør ikke brukes. (Sterk) 13. Hjemmeventilasjonsbehandling bør ikke igangsettes. (Sterk) 1. Anthonisen NR, Connett JE, Kiley JP, Altose MD, Bailey WC, Buist AS, Conway WA Jr, Enright PL, Kanner RE, O'Hara P, et al. Effects of smoking intervention and the use of an inhaled anticholinergic bronchodilator on the rate of decline of FEV1. The Lung Health Study. JAMA. 1994 Nov 16;272(19):1497- 505. 2. Anthonisen NR, Skeans MA, Wise RA, Manfreda J, Kanner RE, Connett JE; Lung Health Study Research Group. The effects of a smoking cessation intervention on 14.5-year mortality: a randomized clinical trial. Ann Intern Med. 2005 Feb 15;142(4):233-9. 3. Eagan TM, Gulsvik A, Eide GE, Bakke PS. Remission of respiratory symptoms by smoking and occupational exposure in a cohort study. Eur Respir J. 2004 Apr;23(4):589-94. 4. Brunnhuber,K., Cummings, KM., Feist, S., Sherman, S., Woodcock, Putting evidence into practice: Smoking cessationJ. BMJ group 2007 5. Nici L, Donner C, Wouters E et al. American Thoracic Society/European Respiratory Society statement on pulmonary rehabilitation. Am J Respir Crit Care Med 2006; 173(12):1390-1413. 6. Ries AL, Bauldoff GS, Carlin BW et al. Pulmonary rehabilitation: Joint ACCP/AACV PR Evidence-based clinical practice guidelines. Chest 2007: 131: 45-425. 7. O'Donnell DE, Revill SM, Webb KA. Dynamic hyperinflation and exercise intolerance in chronic obstructive pulmonary disease. Am J Respir Crit Care Med 2001;164:770–777. 8. Aliverti A, Stevenson N, Dellaca RL, Lo MA, Pedotti A, Calverley PM. Regional chest wall volumes during exercise in chronic obstructive pulmonary disease. Thorax 2004;59:210–216. 9. Diaz O, Villafranca C, Ghezzo H, Borzone G, Leiva A, Milic-Emil J, Lisboa C. Role of inspiratory capacity on exercise tolerance in COPD patients with and without tidal expiratory flow limitation at rest. Eur Respir J 2000;16:269–275. | 1 |
maalfrid_2db856a0120c980907497aaa1b64100356760379_10 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.71 | Så lenge offentlige ressurser er knappe vil det være konkurranse om investeringsmidlene. Budsjettbeskrankningen medfører at et hvert prosjekt har en alternativkostnad, investeringsmidlenes beste alternative anvendelse. Nyttekostnadsanalyse er enkelt fortalt et beslutningsverktøy som summerer opp all nytten og kostnadene ved et investeringsalternativ med det formål å allokere samfunnets ressurser effektivt. En effektiv allokering av samfunnets ressurser innebærer at de blir anvendt der hvor verdien av anvendelsen er høyest. Bruk av nytte-kostnadsanalyse som beslutningsverktøy har en lang tradisjon i Norge. Helt fra den første veilederen på 70 tallet og frem til dagens praksis med krav til gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser hjemlet i Plan og Bygningsloven. KS1 ordningen ble innført i 2005 og skal sikre at konseptvalget i store statlige prosjekter skal undergis reel politisk styring. Som underlag for den politiske behandlingen av konseptvalget skal det blant annet utarbeides en alternativanalyse som skal inneholde nullalternativet og minst to andre hovedalternativer med angivelse av resultatmål (innhold, herunder ytelse, samt kostnad og tid), usikkerhet og finansieringsplan, herunder rammemessig innpassing. Alternativene skal bearbeides i en samfunnsøkonomisk analyse (Minken, Larsen et al. 2009). I den tradisjonelle nyttenvurderingen av en infrastrukturutbygging antas det at en velspesifisert nytte-kostnadsanalyse fanger opp alle relevante nyttevirkninger. Samfunnsøkonomiske analyser av infrastrukturtiltak i samferdselssektoren konsentrerer seg i dag om de direkte effektene i transportmarkedene: trafikantenes og vareeiernes tids- og pålitelighetsgevinster og monetære kostnader (kjørekostnader, billettkostnader, bompengekostnader), overskuddet til kollektivselskapene og de andre selskapene i sektoren (for eksempel bompengeselskaper, parkeringsselskaper, private selskaper som bygger og driver infrastruktur), budsjettvirkninger for det offentlige (kostnader vedrørende bygging og drift av infrastruktur, overføringer til og fra private selskaper i sektoren, budsjettvirkninger av endringer i inngangen av skatter og avgifter fra transportsektoren), ulykkeskostnader, støykostnader, kostnader ved utslipp av klimagasser og lokal luftforrensning. 1Store deler av dette avsnittet samsvarer med Minken, H. (2011). Merknader om mernytte. Arbeidsdokument ØL/2333/2011, Transportøkonomisk institutt. | 2 |
wikipedia_download_nno_Skisseblokk_89905 | wikipedia_download_nno | 2,021 | no | 0.541 | Fil:Sketch-book.jpg|mini|Skisseblokk og blyant. Ei '''skisseblokk''' er ei bok eller ei blokk med blanke sider for skissering som kan brukast av kunstnarar for å teikne eller måle som ein del av den kreative prosessen deira. Skissebøker kjem i ei rekkje former og storleikar, med varierte omslag, og ulike tal med sider. Skissebøker byrja som ein måte å gje ei lett tilgjengeleg tilførsel av teiknepapir i praktisk form av ei bok. Datateknologi har gjort det mogleg å utvikle digitale skissebøker. Ein kan bruka skissebøker på ulike måtar. Ei utstilling ved Fogg Art Museum ved Harvard University i 2006 peikte ut to hovudkategoriar for skisser: ''Observasjonar'' som går ut på å dokumentera verda ein ser, til dømes reiseskisser, naturstudiar og daglege inntrykk, og ''oppfinningar'' som følgjer dei indre tankane og idéane til kunstnaren. Schetsboek. Brooklyn Museum - Sketchbook, Tonal Sketches of Landscape, Coastal and Marine Subjects in Different Weather Conditions - William Trost Richards - overall.jpg|Skissebok på ''Brooklyn Museum''. Detail Da Vinci codex du vol des oiseaux Luc Viatour.jpg|Skisse av Leonardo da Vinci. Leonardo da vinci, figure geometriche e disegno botanico, 1490 circa, parigi, bibliothèque de l'institut de france.jpg|Skisse av Leonardo da Vinci. *''Denne artikkelen bygger på «Sketchbook» frå , den 12. januar 2013/15. april 2015.'' * Under Cover — Artists Sketchbooks" Exhibition at Harvard University Art Museums (Fogg) * Artists' Sketchbooks OnLine - created in 1998 by Scattergood-Moore - contains numerous links to sketchbooks and notebooks by contemporary and famous artists... * A PhD thesis by artist Paul Ryan from 2009, on how sketchbooks mean what they do, available online from The British Library's Ethos service. * '''Leonardo da Vinci''' (1452-1519) ** www.unmuseum. ** Leonardo-Da-Vinci-Sketch sketchbook 5, at www.scribd. *'''Rembrandt van Rijn''' (1606-1669) *'''Goya''' (1746-1828) * '''JMW Turner''' (1775-1851) ** Turner sketchbooks, Turner Bequest, Tate Britain * '''John Constable''' (1776–1837) * '''Conrad Martens''' (1801–1878) reiste saman med Darwin på «Beagle» som ekspedisjonskunstnar. ** The story of his sketchbooks from the Beagle expedition ** ** one of Cézanne' * '''John Singer Sargent''' (1856–1925) Sargent at Harvard — the Harvard University Art Museums' * '''Fleire amerikanske kunstnarar''': * '''Henry Moore''' (1898–1986): early drawings (1916-1939) | 2 |
maalfrid_10e0cf385975c0eebf9c00fc142b1f9179a520e0_32 | maalfrid_politiet | 2,021 | no | 0.882 | RPOD-2009-9 Side 33 kan være grunn til tilbakekalling hvor eieren har vist forbrytersk sinnelag, og særlig hvor vedkommende har forøvet voldskriminalitet. Flere mindre straffbare forhold kan også gi grunnlag for tilbakekall selv om ikke de enkelte straffbare forhold er utpreget alvorlige. Om en våpeneier ved en enkelt anledning gjør seg skyldig i uforsiktig eller uforsvarlig oppbevaring eller behandling av skytevåpen, bør dette føre til tilbakekall av våpenkortet såfremt ikke forholdet er bagatellmessig. Politiet bør også vurdere å tilbakekalle våpenkortet ved overtredelser av våpenforskriftens regler om oppbevaring av våpen og ammunisjon, samt i de tilfelle vedkommende nekter å samarbeide mht til kontroll av oppbevaringen, jf. våpenlovens § 27 a annet ledd, eller hvis vedkommende nekter å etterkomme pålegg mht oppbevaringen av våpen og ammunisjon. Besittelse av illegale våpen, også våpen som er vesentlig endret uten politimesterens tillatelse, bør vurderes strengt, ikke minst av allmenne hensyn. Tilbakekall av våpenkort bør alltid vurderes der eieren gis en ubetinget fengselsstraff, eventuelt samfunnstjeneste. Likeledes bør våpenkortet alltid vurderes tilbakekalt dersom eieren har fremsatt trusler eller utøvet vold i nære relasjoner (familievold). Det må vies særlig oppmerksomhet på de situasjoner der politiet er kjent med at det foreligger samlivsbrudd. Det er godt dokumentert at faren for voldsutøvelse øker i denne fasen. Tilgjengelighet til våpen vil derfor kunne utgjøre en fare for at volden fører til tap av liv. For øvrig vises det til Politidirektoratets veileder for politiets arbeid med vold i nære relasjoner fra desember 2008. Samfunnet og omgivelsene for øvrig har krav på den trygghet som ligger i at den som har skytevåpen i enhver sammenheng utviser en adferd som ikke gir grunn til tvil om hvorvidt vedkommende fyller de personlige forutsetninger for å kunne inneha skytevåpen. Det understrekes på nytt at det ikke er noen betingelse for tilbakekall grunnet straffbare forhold at vedkommende er blitt straffet. Det avgjørende er at politimesteren finner forholdet bevist, d.v.s. overveiende sannsynlig. Hvor vedkommende er frikjent ved dom for et forhold bør dette i utgangspunktet ikke benyttes som grunnlag for tilbakekall av våpenkort. Forøvrig kan det også tenkes at ikke-straffbare forhold kan tilsi tilbakekall fordi forholdet viser at vedkommende er upålitelig. Som eksempel kan nevnes at forberedelse av straffbare forhold som hovedregel er straffri såfremt forholdet ikke rammes av spesielle straffebestemmelser. I et tilfelle nærmet en person seg en annens hus med dynamitt med forbrytersk hensikt. Handlinger av slik karakter får åpenbart betydning for vurderingen av påliteligheten, selv om de ikke er straffbare. Også henlagte saker kan gi grunnlag for tilbakekall av våpenkortet. Det avgjørende vil være om etterforskningen har avdekket forhold som gir berettiget grunn til å tro at vedkommende ikke lenger kan anses som pålitelig i våpenlovens forstand. Tilbakekall bør også vurderes der vedkommende aldri har blitt straffet, men utviser en livsførsel som medfører at han til stadighet kommer i politiets søkelys. Ved psykiske lidelser som gir grunnlag for tvil om hvorvidt vedkommende er skikket til å inneha skytevåpen, skal våpenkortet omgående tilbakekalles. Etter direktoratets praksis er det av vesentlig betydning at vedkommende ikke gjenerverver våpen før det har gått så lang tid etter friskmelding at politiet kan være tilstrekkelig trygg på at situasjonen har stabilisert seg. Etter bestemmelsen i våpenloven § 10 annet ledd kan et våpenkort tilbakekalles hvis innehaveren ikke lenger har behov eller annen rimelig grunn til å ha skytevåpen. Bestemmelsen gir hjemmel til å tilbakekalle våpenkortet blant annet når våpeneier etter en periode ikke lenger har behov for våpenet. Som eksempel på dette kan nevnes hvor det er gitt tillatelse til å erverve rifle til beskyttelse mot isbjørn, men hvor behovet senere bortfaller, eller erverv til konkurranseskyting hvor vedkommende etter en kortere tid legger aktiviteten på hyllen. Det bør undersøkes om våpeneiere som har ervervet pistoler eller revolvere på grunnlag av medlemskap i skytterlag/klubb, har opprettholdt medlemskapet. Det understrekes at det spesielt er eiere av pistoler og revolvere som politiet i første rekke bør føre en spesiell kontroll med. | 1 |
maalfrid_d1f3765bae1d943e65114d914cedcc1c66a63117_18 | maalfrid_nord | 2,021 | no | 0.757 | På bakgrunn av Covid-19 epidemien blir en rekke vurderinger og eksamener ved Nord universitet endret. Endringer gjøres ih.h.t Midlertidig forskrift om tillegg til forskrift. 310.12019 nr 63 om studier og eksamener ved Nord universitet- Ekstraordinære tiltak som følge av koronaepidemien jmf § 2, Vurderingsformer ledd 1-3 For å imøtekomme dette, endres vurderingsform våren 2020 fra skoleeksamen til hjemmeeksamen for dette emnet (samme timetall dvs 5 timer). Compound assessment, grading scale A-E, Beste A, Ikke bestått F Compulsory Work, comprises 0/100 of the grade, grading scale Godkjent - Ikke godkjent. Written examination, 5 hours, comprises 100/100 of the grade, grading scale A-E, Beste A, Ikke bestått F. | 1 |
maalfrid_ef0045614247945bd14ce272f06f05b06895edef_97 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | nn | 0.709 | Nordsamisk har rundt 20 000 talarar (jf. Eberhard mfl. 2020), og i nesten heile perioden med samisk bokproduksjon har få eller i lange periodar ingen samiskspråklege lært å lese eller skrive på morsmålet sitt. Dette inneber at det kommersielle potensialet for samiskspråklege utgjevingar manglar, bøkene treng finansiering ut over salsinntektene for å komme ut. Som vi har sett, var den alt dominerande delen av samiskspråklege utgjevingar fram til andre verdskrigen religiøse. Dei vart gjevne ut av kristne forlag som til dømes . Den eine skjønnlitterære boka på samisk som vart gjeven ut i Noreg før 1970-talet, , gav forfattaren ut på eigen kostnad. Det økonomiske grunnlaget for den store auken i bokproduksjonen frå og med 1970- talet (jf. figur 5.1) kom av to politiske tiltak: For det første auka skolebokproduksjonen ved at nordsamisk kom inn i Mønsterplanen, slik at staten måtte finansiere utgjevinga av skolebøker på samisk. For det andre tok det til å komme skjønnlitterære utgjevingar, ved at det i 1971 vart oppretta ein komité for samisk litteratur under Karasjok bibliotek, finansiert av Norsk kulturråd. Čállagat-skriftseria (jf. avsnitt 2.3 ovanfor) var eit direkte resultat av dette. Norsk kulturråd løyvde 90 000 kr i året i 1971, gradvis auka til 651 000 kr for 1986, og innførte ei innkjøpsordning for samisk litteratur, kombinert med stipend for samiske forfattarar (NOU 1987: 34, s. 58). Ei anna viktig endring i vilkåra for samisk bokproduksjon skjedde i denne siste perioden: opprettinga av eigne samiske forlag, med forlagsredaktørar som la vekt på redigering og utgjeving av bøker på samisk. Forlaget gav ut bøker frå og med 1976, etter kvart kom også (1985), (1987), (1990), (1991) og (1999) til. Kombinasjonen av læreplanar, forlag og støtte til forfattarar og publisering var dei faktorane som måtte vere til stades før vi fekk den auken i bokutgjevingane vi ser i perioden 1990–94 (jf. figur 5.7). Overgangen frå to til ei rettskriving for nordsamisk frå og med 1979 fekk også konsekvensar for bokproduksjonen. Nordsamisk vart eit skriftspråk som sameina talarane over ei majoritetsspråksgrense, noko som også var eit sentralt argument for rettskrivingsreforma (jf. Magga 1994). Den viktigaste effekten av at alle nordsamar no hadde same skriftspråk, var at forfattarar frå finsk side fekk tilgang til støtteordningane den nye samepolitikken i Noreg førte med seg, og at dei samiske lesarane på norsk side fekk tilgang til ein mykje større litteratur. Bortimot halvparten av dei 50 skjønnlitterære verka som vart gjevne ut på 1980-talet i Noreg (figur 5.8), hadde forfattar frå finsk side av grensa. Statistikken over bokproduksjon på samisk i Noreg endrar seg i brå kast opp gjennom hundreåra. | 2 |
maalfrid_2bdcc867b98b6716796cdc905b550b68ec4617ca_9 | maalfrid_artsdatabanken | 2,021 | en | 0.933 | showed agalmid physonect siphonophores, likely Nanomia sp. (), actively swimming around. A range of colony sizes appeared to be present, but due to the quality of the recordings, limited field of view, and organism density, neither size nor water column stratified abundances colonies were possible to estimate. According to echosounder data from RV Håkon Mosby (6– 9 October 2015) and RV Helmer Hanssen (3-7 November 2015), the highest concentrations of the scrutinized category "Plankton" were found on the eastern side of Lyngenfjord Basin I and in the Arnøya basin (,). Elevated levels were also evident in the outer part of Kvænangen, east of Arnøya toward the open ocean, and even in coastal waters outside the fjord (. Echogram images from October clearly show dense registrations (sA 15, 000 mnm) also in the deeper depressions here, west of the island Loppa (,). The category "Plankton" showed mostly lower values in the upper part of the water column (150 m), although elevated values (SA 30–32 dB re 1(m nmi) were observed in regions with high values below 150 m depth. In the shallow inner fjords, the abundance of the category Plankton was very low both below and above 150 m (). In Lyngenfjord, denser registrations were recorded along the bottom in Basin I, but did not extend into Basin II (,). In October, RV Håkon Mosby recorded maximum sA values of30 000 mnm integrated over the water column from the 38 kHz echosounder (). One month later, RV Helmer Hanssen recorded integrated values of100 000 mnmaveraged over a 1 nmi distance (, Log 8624-8625, 7 November 2015) just east of the northern tip of the Lyngen peninsula. These night time recordings show very dense registrations throughout the water column, increasing toward the bottom, and seemingly extending into the epipelagic more than can been seen from the RV Håkon Mosby recordings 1 month earlier (). Maximum sA values recorded in November 2015 by RV Helmer Hanssen in the deeper part of the water column (bottom- 150 m) were3.5 times higher than what was recorded with RV Håkon Mosby 1 month earlier. | 1 |
maalfrid_bd7c1502211d95aa7dc0a019296c5596ace4a6b9_7 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.914 | Prosjektlederen har hatt kontakt med rektorer for å sikre forankring mot skolens ledelse, noe som er viktig for å lykkes med den praktiske gjennomføringen av elevkursene. Prosjektlederen har også hatt møter med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune, både med skoleadministrativt personell og politikere. Ordførerne i Ski og Oppegård besøkte sommerskolen i Ski 2019. Prosjektet har hatt kontakt med Utdanningsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Olje- # og energidepartementet og Justisdepartementet, Datatilsynet, private teknologiselskaper, IKT-Norge, Tekna, samt den amerikanske ambassaden for å informere og for å skaffe samarbeidspartnere og finansiering. Realfagssenteret ved NTNU og UiOs Center for Computing in Science Education ble også kontaktet, og viste positiv interesse for prosjektet. Informasjon om Cybersmart er også formidlet på ulike mediekanaler: NVEs (NVE, 2018), NSMs (Thon, 2018) (NSM, 2019) og Godalens nettsider (Godalen videregående skole, 2019). Prosjektet er presentert i et innlegg i Stavanger Aftenblad (Stavanger Aftenblad), Computerworld og på digi.no (Hagen & Grødem, 2019). Elevkurset i Stavanger ble presentert på TV Vest (TV-Vest, 2018). I tillegg har NTNU blitt vertskap for CyberSmart sin nettside (NTNU, 2018). Prosjektet ble også presentert på Rogalandskonferansen (Grødem & Dale, 2019) og i debatt på Sikkerhetsfestivalen på Gjøvik 2019 (Sikkerhetsfestivalen, 2019). Forankringsarbeidet og prosjektresultatene har ført til at prosjektet CyberSmart ble en del av nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse (Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, 2019). Realfagssenteret ved NTNU er positive til å overta prosjektet, og UiOs Center for Computing in Science Education sammen med UiO /Ifis forskningsgruppe på cybersikkerhet ser også muligheter for å tilby lærerkurs i cybersikkerhet som en del av lærernes etterutdanning i koding. Prosjektet er finansiert av NVE, NSM, Justis- og beredskapsdepartementet, Rogaland fylkeskommune og Oslo Grant. Finansiell støtte er vist i Tabell 3.1. I tillegg til dette er det lagt ned et betydelig arbeid i form av arbeidstimer fra samtlige partnere i prosjektet. Partnerne har bidratt med egeninnsats og utarbeidet undervisningsopplegg, samt stilt opp med fagressurser og undervisning. Denne innsatsen er ikke tallfestet. | 2 |
wikipedia_download_nno_Mount Melbourne_93666 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.856 | '''Mount Melbourne''' er ein massiv stratovulkan som ligg på kysten mellom Wood Bay og Terra Nova Bay i Victoria Land i Antarktis. Han vart oppdaga i 1841 av James Clark Ross, som namngav han etter Lord Melbourne, ein britisk statsminister då ekspedisjonen vart planlagt. Topografisk kart av Mount Melbourne (1:250 000 skala) Mount Melbourne er ein aktiv vulkan og er ikkje slipt ned av isbrear. Mange unge kjegler ligg i fjellsida og vulkanen kan ha hatt utbrot så seint som 1700- eller 1800-talet. Fumarolsk aktivitet finst langs sørkanten av krateret på toppen og langs ei linje gjennom toppregionen. *''Denne artikkelen bygger på «Mount Melbourne» frå , den 21. mars 2013.'' | 2 |
maalfrid_56986e6f2158526a93d8e84e55d7bab6eea5262b_0 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.836 | Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endring i forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19. Denne forskriften ble fastsatt 1. juli 2020 og supplerer ordinær forskrift om utdanningsstøtte. For å sikre at studenter kan bidra med viktig arbeidsinnsats i helse- og omsorgssektoren under pandemien, foreslår Kunnskapsdepartementet å videreføre unntak fra Lånekassens inntektsgrenser for enkelte studentgrupper ut 2020. Dette gjelder for de samme studentgruppene som var omfattet av unntaket denne våren. For å hindre at studentgrupper som bidro ekstra i helse- og omsorgssektoren og beredskapsarbeid under pandemien skulle bli økonomisk skadelidende av dette, besluttet regjeringen å midlertidig oppheve inntektsgrensene for avkortning av stipend i Lånekassen for noen studentgrupper. Inntektsgrensene ble opphevet i perioden 1. mars til og med 31. august 2020 for studenter som arbeider i helse- og omsorgssektoren, politistudenter og studenter som blir beordret til beredskapsarbeid gjennom Heimevernet eller Sivilforsvaret, jf. Prop 117 S (2019‒2020). Selv om situasjonen med pandemien er mer oversiktlig nå enn i vår, gjelder fortsatt omfattende smittevernstiltak. Dette krever ekstra bemanning i helse- og omsorgssektoren for å verne om risikogrupper. Videre er det satt inn ekstra arbeidskraft på sykehus og teststasjoner for utstrakt testing av covid-19. Departementet ønsker ikke at studenter som bidrar i dette arbeidet skal bli økonomisk skadelidende av dette, og foreslår derfor å videreføre unntaket fra Lånekassens inntektsgrenser ut året 2020 for de samme studentgruppene som var omfattet av unntaket i vår. I dag er det et tak for hvor mye studenter kan tjene før Lånekassen reduserer stipendandelen, og stipend behovsprøves mot inntekt i ettertid. Nå foreslår departementet å videreføre et midlertidig unntak fra inntektsgrensene i kapittel 12 i forskrift om utdanningsstøtte fra og med 16. august til og med 31. desember 2020 for følgende mottakere av lån og stipend: - voksne, og studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler, uavhengig av hva de studerer, som arbeider i helse- og omsorgssektoren - norske studenter i utlandet, både de som arbeider i helse- og omsorgssektoren i Norge og de som eventuelt gjør dette i landet de studerer i - politistudenter som arbeider i politiet eller melder seg til beredskapsarbeid - studenter som blir beordret til beredskapsarbeid relatert til covid-19-pandemien gjennom Heimevernet eller Sivilforsvaret Studenter med barn vil heller ikke få redusert barnestipendet gjennom behovsprøving dersom ektefelle eller samboer i perioden unntaket gjelder jobber i helse- og omsorgssektoren, som politi eller blir beordret til beredskapsarbeid gjennom Heimevernet eller Sivilforsvaret. Departementet vurderer at videreføringen av unntaket skal gjelde med de samme vilkårene som tidligere. Dette innebærer at det ikke skilles mellom ordinært og ekstraordinært arbeid i unntaksperioden, men inntekten for perioden ses under ett for de aktuelle studentene. Studenter som havner over inntektsgrensen ved behovsprøving av stipend for 2020, vil få rett til en ny behovsprøving dersom de kan dokumentere at arbeidet i perioden 1. mars til og med 31. desember var relatert til covid-19-pandemien. | 1 |
maalfrid_3c729a543c1459d8b39d5ec78464f999ff23a882_84 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.778 | Nordsjøplan. Senter for Jordfaglig miljøforskning, Ås Arsoppgave for tekniske miljøtiltak fordelt på deltiltak. Ordinære søknader Jord ressursdata pd nasjonalt nivå. Norsk Institutt for Jord- #og Skogkartlegging, Ås Forurensningstilstand og behov for tiltak. Foredrag på "Kysten rundt", 8-10 februar. Statens forurensningstilsyn, Oslo Naturressurser og milk) 1988. Rapport 89/1. Statistisk sentralbyrå, Oslo- Kongsvinger Regionale sysselsettingseffekter av ulike krav til spredeareal for husdyrgjødsel. Rapport nr. 8 i "Landbrukspolitikk og miljøforvaltning". SEFO, Ås. Ikke publisert Avrenning av nitrogen, fosfor og jord fra jordbruk 1949 - 1979188. Rapport nr. 7 i "Landbrukspolitikk og miljøforvaltning". SEFO, As Arealbruk og husdyrgjødselmengder 1949 - 1979. N-og P-forbruk i husdyrgjødsel og kunstgjødsel i 1979. Rapport nr. 6 i "Land- I rsukspolitilik og miljøforvaltning". | 1 |
maalfrid_1bbc866d7f3f714d0b57dd12de2a51e1fa806faa_97 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.895 | Innstilling Komiteen revisjon av apoteklovgivningen m. v. 59 1926. I denne innstilling henstillet departementet å la utarbeide apotekavgiften beregnet på aettoinntekten kalenderåret. Utvalget utseg ikke nærmere om hvordan nettoavburde fastsettes. Det ga dog uttrykk at beskatningen burde innbringe det sam· 1/Ce beløp, som før, bare fordelt etter mere mtferdige grunnregler. I 1925 bl·e det oppnevnt en komite som utarbeide et motivert forslag til en reav medisinaltakstene, samt utrede øpørsm.ålet om en sterkere progresjon av apo· tebvgiftene. Flertallsinnstillingen kom 1928 en mindretallsinnstilling 1929. Revisjon reglene beregning av apotekavgiften ganske grundig behandlet. Flertallet at avgift av nettoavkastningen realiteten var det riktigste, men fant allikevel å kunne foreslå dette, bl. a. på grunn av kontrollarbeid myndighetene da få med apotekenes regnskaper. Flerogså hensyn at det muligens bli opprettet monopol på engroshandemedisiner. Derved ville den ujevnhet aøm oppstår apotekenes driftsomkostninger ulike fraktutgifter, elimineres. Det ble da forutsatt at det eventuelle monopol skulle varene fraktfrltt til alle apotek. Utmente at avgift på bruttoomsetningen ikke ville bli så urettferdig som tidligere. flertallets side ble det således fremsatt nye avgiftssatser, men det samme for avgiftsberegningen ble beholdt. Utvalgets mindretall foreslo at avgiften bare beregnes på resepturomsetningen. MedWna]direktøren sluttet seg prinsipalt til forslag. Subsidiært foreslo han OØltrent det samme som flertallet utvalget. Dleparlementet foreslo 1929 det avgiftsfrie av omsetningen forhøyetog dette ble vedtatt Stortinget. I 1931 ble det bestemt at omsetningen .av skulle fratrekkes omsetningsoppgaven før avgiften ble beregnet. Ved salg av beregner apotekene ingen avanse (bare av 10 for vanlige hnndelsomkostl 1'938, 1941 og 1943 ble avgiftene forfor apotek med omsetning over 75 000 k,:r:ooer. Fra 1949 kan apotekene omsetningsoppgavene foruten for insulin gjøre fradrag beløp som er kommet inn ved salg av andre særlig kostbare legemidler som med redusert avanse. Departementet beltemmer hvilke legemidler dette gjelder. Vor tiden gjelder det: Insulin, Streptomycin, Cortisonpreparater og plasmasubsti- I 1950 ble det oppnevnt et utvalg på 4 med· lemmer som skulle revidere de regler hvoretter medisinaltakstene blir utregnet. Komiteen skulle, likhet med den tidligere Medisinaltakstkomite også utrede spørsmålet om apotekenes avgift til statskassen. Komiteen utredet etter oppfordring sistnevnte del av mandatet først, og innstillingen om apotekavgiften ble avgitt 3. februar 1951. Komiteen foreslo at avgiftssystemet skulle forandres slik at avgiften ble beregnet av nettooverskuddet kalenderåret. For så vidt var forslaget enstemmig. Komiteen fremsatte videre forslag en tabell hvoretter avgiften skulle beregnes. Med hensyn dette hadde et mindretall (l medlem) et avvikende forslag. Komiteens flertallsforslag ble videre bearbeidet departementet av et dertil oppnevnt arbeidsutvalg, og deretter fremsatt som departementets forslag ny beregningsrnå.te for apotekavgiften St.prp. nr. 1 1951. Proposisjonen ble ikke realitetsbehandlet av Stortinget. stedet ble det gjort vedtak om .avgift på apotekenes omsetning som før. Høsten 1952 rettet Norges Apotekerforening en inntrengende henvendelse til departementet med anmodning om å få. lettelser apotekavgiften. Det ble da ettergitt en stor del av den iliknede apotekavgift,. samtidig som avgiftssatsene ble revidert slik: Den del av omsetningen som var innkommet ved salg av visse særlig kostbare legemidler samt insulin var ikke avgiftspliktig. Av den avgiftspliktige omsetning betaltes ikke avgift av de første kr. 200 000. Av de neste kr. skulle det betales 4: %. av de neste kr. 50 000 8 og av resten 10 avgift. løpet av høsten 1956 rettet Norges Apotekerforening flere henvendelser Sosialdepartementet om få kompensasjon for de økte Iønningsutgifter. Foreningen foreslo dels å få kompensasjon form av takstreguleringer og dels form av avgiftslettelser. Departementet fant det på bakgrunn av apotekenes driftsregnskaper for 1955 og den beregnete utgiftsøkning, rimelig at apotekene filik noe kompensasjon .1957. Ved Stortingsvedtak av 4. februar 1957 ble den avgift som var beregnet på apotekenes omsetning 1955 -1956 (og som forfalt betaling 1956_;_ 1957) nedsatt med 25 %. Ved annet Stortingsvedtak samme dag ble reglene for beregning av avgift av apotekenes omsetning 1956-57 forandret slik at de første 250 000 kroner av den avgiftspliktige omsetning var avgiftsfri, av de neste 50.000 kroner skulle det betales 4 % avgift, av de neste 100.000 kroner 8 % og av resten 10 avgift. De samme avgiftsregler er vedtatt for 1957---58. | 1 |
maalfrid_b58e1f2478d6447d2ca34e5db8e64f490884800b_38 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.815 | • 11 departementer og ~ 340 statlige myndigheter • Totale kostnader i 2015: 892 bn. SEK • Budsjettet er utviklet av regjeringen med Finansdepartementet som primær aktør - og ble vedtatt av Riksdagen (det svenske parlamentet) • Den svenske Riksdagen er den lovgivende myndighet. Regjeringen foreslår lover, endringer til Riksdagen og implementerer vedtak • 21 representanter/regioner, hvorav 20 har regionale forvaltninger som samarbeider gjennom SKL • Landstingene er politiske enheter, og medlemmene velges direkte av innbyggerne • Lenene finansieres hovedsakelig gjennom direkte skatter, som innkreves av kommunene, samt gjennom statlige bevilgninger (80-20) • Lenenes primære ansvar er helseomsorg • 290 primærkommuner med lokale forvaltninger, som samarbeider gjennom SKL • Primært finansieres de gjennom direkte skatter (80 %), samt begrensede bevilgninger fra staten (20 %) • Kommunene er svært selvstendige, selvstyrte enheter. I praksis blokkerer "prinsippet om finansiering" • De offentlige myndighetene i Finland er svært selvstendige, vertikalt og horisontalt • Regjeringen, Finansdepartementet og Riksdagen er de viktigste aktørene i utviklingen av statsbudsjettet, som først nylig har inkludert begrensede bevilgninger for digitalisering • Kommunene finansieres hovedsakelig gjennom lokale skatter. Det finansielle forholdet mellom staten og lokalt nivå styres av "prinsippet om finansiering'" • ESAM er en organisasjon som består av 19 statlige forvaltningsorganer og SKL, og er først og fremst en plattform for kommunikasjon og samarbeid mellom medlemmene • SKL er en politisk interesseorganisasjon som koordinerer innsatsen for kommunene og regionene • De svenske myndighetene har ikke en formell kontroll eller styringsmekanismer som er lokalisert sentralt i regjeringen. • Divisjon for e-forvaltning er den primære aktøren som utvikler politikk og koordinerer digitalisering på nasjonalt nivå. De har for tiden ikke en nasjonal strategi, og de diskresjonære bevilgningene er fortsatt svært begrenset. De samarbeider med lederne av forvaltningsorganene for å koordinere og • Finansdepartementet (Divisjon for e-forvaltning og ESV) er den viktigste aktøren som styrer digitalisering på nasjonalt nivå. Begge organisasjonene styrer primært gjennom myke virkemidler, f.eks. støtte, veiledning, er utdanningsmessig oppsøkende mv. • I 2014 ble avdelingen for eforvaltning flyttet fra Næringsdepartementet til MoF. MoF koordinerer og veileder forvaltningsorganer i staten på et strategisk og taktisk nivå, men det har ikke en operativ rolle • Finansdepartementet er den primære aktøren for styring på statlig nivå når det gjelder strategi og taktikk. Som en del av ledelsesansvaret kan de fastsette politiske prioriteringer og gi oppdrag til forvaltningsorganene, men de mangler sterke statlige virkemidler, f.eks. • ESV er en etat under MoF • eSam er et koordinerende forum på statlig nivå • Historisk har de blitt opprettet av regjeringen for ulike formål, f.eks. forskning, koordinering mv. • Det er begrenset sentral styring på statlig nivå. • SKL er den ledende koordinerende aktøren på regionalt nivå. De er involvert i strategi og taktikk, men har begrensede operative muligheter • er en utviklingsorganisasjon som var eid av landstingene, som skal utvikle felles digitale løsninger. Det blir nå kjøpt av SKL • Styring på regionalt nivå er svært begrenset • SKL har ingen sterke styringsvirkemidler. • Landstingene er selvstyrte, politiske enheter, og er derfor direkte ansvarlig for digitalisering innenfor sine tjenester. Svensk digitalisering på regionalt nivå er ganske avansert, men den er fortsatt svært fragmentert • Landstingene er de viktigste enhetene som styrer digitalisering på regionalt nivå. Dette kan ses på ehelseområdet. Selv om det er det politiske området med den mest sammenhengende strategiske ledelsen, sliter digitalisering fortsatt med interoperabilitet og koordinering. • Kommunene er den ledende enheten på lokalt nivå. Deres primære rolle er å tilby innbyggerne offentlige tjenester, for eksempel utdanning, barneomsorg mv., som kan være en lovpålagt eller frivillig ytelse. De er svært selvstendige, selvstyrt enheter • Sentral styring på kommunalt nivå i Sverige er svært begrenset. Kommunene er selvstyrte enheter, og den juridiske oppbyggingen og de avtalene som bestemmer strukturen i offentlig forvaltning, beskytter deres selvstendighet, f.eks. gjennom "prinsippet om finansiering" • SKL er den primære støttende enheten på lokalt nivå. SKLs rolle på lokalt nivå er først og fremst å koordinere og bistå kommunene, f.eks. utdanningsprogrammer, publiseringsstrategier, hjelpe med å bestemme standarder mv., og representerer kommunene når de samhandler med myndighetene. • SKL har en liten styrende rolle gjennom standardoppsett og retningslinjer, men det bør bemerkes at forholdet mellom SKL og kommunene er frivillig. SKL kan ikke bruke harde virkemidler for å styre kommunene • Nasjonale diskresjonære sentrale ressurser er begrensede. De sentrale aktørene har få økonomiske ressurser for digitalisering og tverrgående prosjekter. Samarbeidsprosjekter kan utføres frivillig, men de er ikke sentralt drevet • Divisjon for e-forvaltning i Finansdepartementet har 50 heltidsstillinger som arbeider med digitalisering • Divisjon for e-forvaltning i Finansdepartementet har SEK 45 mill. i diskresjonær finansiering • Årsverkskapasitet og økonomiske ressurser for digitalisering utbetales gjennom de enkelte departementer, forvaltningsorganer og på lokalt nivå. Selv om Sverige har vært tidlig ute med digitaliseringen, har de derfor slitt med siloutvikling • ESV har 6 årsverk som arbeider med regjeringens Digital First-plan. eSam har fem fast ansatte som koordinerer mellom medlemmene • ESV ble bevilget SEK10 mill. til digitalisering. Det svenske e-helseverket ble bevilget SEK 119 mill. i 2016 • SKL har 25 heltids- og 10 deltidsansatte • SKLs driftsbudsjett er på 30 mill., og de får ~40 mill. i året for prosjektspesifikt arbeid • Inera hadde 121 ansatte ved utgangen av 2015. Årsverk utbetales gjennom sykehus og landsting • Ineras omsetning i 2015 var på SEK 626 mill. • Ressursene er fordelt over de enkelte kommunene. • Ressursene er fordelt over de enkelte kommunene. • Ressursene er fordelt over de enkelte kommunene. • Ressursene er fordelt over de enkelte kommunene. 1) Regjeringen analyserer behovet for sentralisering av IT-gjennomsyn på statlig nivå. Flere enheter vurderes å kunne ivareta denne oppgaven, for eksempel Ekonomistyrningsverket Kilder: Struensee & Co. research og intervjuer. | 1 |
maalfrid_c76d5bbae246269aa63f368557372e1e7f561459_254 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.836 | I blant forsterkes strandsonene med forbygningeL for å hindre utrasinger. Men oftere får utviklingen gå sin gang slik at forholdene stabiliserer seg på naturlig vis. Det hender ikke så sjelden at det blir gitt pålegg om at magasiner skal være fulle til bestemte tider. Begrunnelsen er da vanligvis hensyn til turistsesongen, nærhet til tettbebyggelse og hytteområder, trafikkårer m.v. For oversiktens skyld er det her valgt å dele emnet opp i tre avsnitt: a. Bygninger. b. Andre byggverk. c. Terrengarbeider. Det bygges to kategorier bygninger. Det er de som er nødvendige for den framtidige driften av kraftverket og derfor må være permanente og de som bare har funksjoner knyttet til anleggsdriften og derfor fjernes når den er over - de midlertidige. Blant de permanente står stasjonsbygningene i en særstilling. Tidligere ble kraftstasjonene for det meste bygget som frittstående bygninger i friluft. Unntaksvis skjer det også i dag. Men nå bygges de fleste som undergrunns kraftstasjonshaller. Mange av disse har vellykkede arkitektoniske utforminger. Ved inngangen til de underjordiske kraftstasjonene bygges portaler. De utformes høyst forskjellig. Fra de enkleste anonyme løsningene til mer markerte og prestisjefylte. Lukehusene kan skape spesielle visuelle problemer. Når de formes som selvstendige miniatyrhus og plasseres på kronen av store dammer, virker de lett som utiIpassede elementer "ute av målestokk" i forhold til dammen og landskapet omkring. Derfor søker en i størst mulig grad å bygge de funksjonene lukehusene har inn i selve damkroppen. De midlertidige bygningene på et anlegg kan være av mange slag. Vanligst er forskjellige typer brakker, verksteder, pukkverk m.v. Arealene som bebygges kan bli temmelig omfattende. Hver person skal ha sitt eget rom og i stor grad også egen parkeringsplass for bilen sin. Stor maskinpark krever omfattende verkstedsvirksomhet med tilhørende arealer. | 2 |
maalfrid_406f0ba28d3dd21950744cc2dcf01ab307b13b8f_15 | maalfrid_nlr | 2,021 | no | 0.62 | Annechen Bahr Bugge og Frode Alfnes Oppdragsrapport nr. 14- 2018, OsloMet https://docplayer.me/113602118-Oppdragsrapport-nr-annechen-bahrbugge-og-frode-alfnes-kjottfrie-spisevaner-hva-tenker-forbrukerne.html Spørreundersøkelse 1785 norske observasjoner 548 franske Vektet på: | 1 |
maalfrid_4a467ab3ea4c56a6ff123c86a9736c80f2dac448_102 | maalfrid_artsdatabanken | 2,021 | no | 0.89 | Med menes 'mer eller mindre lovmessig endring i artssammensetning, eventuelt også miljøforhold, over tid som følge av betinget av forstyrrelse'. Viktige begreper for å forstå suksesjoner er endringsgjeld som defineres som 'forventet framtidig endring i artssammensetning (summen av utdøingsgjeld og immigrasjonskreditt) som følge av ubalanse mellom aktuell artssammensetning og rådende miljøforhold', [extinction debt; et begrep som først ble brukt av Tilman et al. (1994), men som adresserer et fenomen som har vært kjent lenge], det vil si 'forventet framtidig lokal utdøing av arter som følge av ubalanse mellom aktuell artssammensetning og rådende miljøforhold (motstykke til immigrasjonskreditt; endringsgjeld er summen av immigrasjonskreditt og utdøingsgjeld)' og [immigration credit; et begrep først brukt av Jackson & Sax (2010)], det vil si 'forventet framtidig tilførsel av arter som følge av ubalanse mellom aktuell artssammensetning og rådende miljøforhold (motstykke til utdøingsgjeld; endringsgjeld er summen av immigrasjonskreditt og utdøingsgjeld)'. I den økologiske litteraturen skilles gjerne mellom , definert som 'suksesjon på uorganiske (minerogene) livsmedier', og , definert som 'suksesjon på mer eller mindre organiske livsmedier'. Suksesjoner er vanligvis, men ikke alltid, forårsaket av forstyrrelse. Andre forhold som kan forårsake suksesjoner er endringer i bakgrunnsverdiene for basale miljøegenskaper, f.eks. gradvise klimaendringer eller forsuring. En suksesjon varer til endringsgjelden er 'betalt' eller en ny forstyrrelsesbegivenhet inntreffer. Forstyrrelser, naturlige så vel som menneskebetingete, forårsaker suksesjoner hvis og bare hvis forstyrrelsesfrekvensen er så lav at 'tilbakebetalingen' av endringsgjelden kommer i gang før neste forstyrrelsesbegivenhet inntreffer. Systemer preget av aktiv destabiliserende forstyrrelse, kjennetegnet ved (relativt) høy forstyrrelsesfrekvens (Fig. B3–2), er derfor mer eller mindre kontinuerlig i en dynamisk tidlig- eller mellomsuksesjonsfase og framviser derfor i liten grad eller ikke i det hele tatt grad variasjon langs en suksesjonsgradient. Eksempler på slike systemer er åpen ur og snørasmark (T17), nakent sandskred og sandskred-eng [i NiN versjon 1 grunntyper 2 og 5 i hovedtypen åpen skredmark (T18)] og sanddynemark (T13)]. På naturmark finner vi pågående suksesjoner først og fremst i systemer preget av disruptiv og regulerende forstyrrelse (systemer med ekstremverdiregulering). Suksesjoner etter disruptiv forstyrrelse, f.eks. leirskred og fjellskred, er oftest primære suksesjoner. Disruptive forstyrrelsesbegivenheter kan også resultere i sekundære suksesjoner, f.eks. etter jordras [åpen skredmark (T18), grunntyper 3 nakent jordskred, 6 jordskred-eng og 7 jordskred-fukteng]. På grunnlag av sammenhenger mellom kategorier av forstyrrelsesintensitet og type av suksesjonsforløp, kan suksesjonsforløp kategoriseres som følger: 1. Suksesjon, oftest primær, etter naturlig disruptiv forstyrrelse, opphør av intensiv hevd i sterkt endret mark eller annet omfattende inngrep. a., definert som 'primær suksesjon som forventes ikke å nå ettersuksesjonstilstanden i løpet av (100–)200 år' b. , definert som 'sekundær eller primær suksesjon som forventes å nå ettersuksesjonstilstanden i løpet av 100(–200) år eller kortere tid' 2. Suksesjon, oftest sekundær, etter naturlig ekstremverdiregulerende forstyrrelse, opphør av ekstensiv hevd i semi-naturlig mark og/eller enkeltstående middels omfattende inngrep. Suksesjoner av denne typen vil nesten uten unntak være raske suksesjoner. | 2 |
maalfrid_1ca0e08614506f960616cebc333f1eff20f2ce69_55 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.453 | Verk som det er levert kraft til Område som forsynes direkte Nr. VI. Private verk bygd for alm. forsyning (forts.) Olen Elektr.lag 1937 1938 Sandeid Elektr.lag Olensjoen og gårdene Eide, Nerheim og Stumo I alt 1937 1938 Sogn og Fjordane Balestrand Ev. 1937 Esefj. og Sagatun 1938 skolekrets, unnt. 3 gårder (Thue, Flesje og Tuftedal) Balsnes Ev. L/1 1938 En del av Naustdal og Hjelmedalen i Eid A/S Borgund Kraftselskap 1937 Det meste av Bor- 1938 gund Fjærland Ev 1937 Indre Fjærland 1938 A/S Leinafalli 1937 Innen Aurland 1938 A/S Lyster Ev 1937 Den vestlige del av 1938 Luster L/1 Lærdal Kraftverk ..... • 1937 A/S Borgund Kraft-Lærdal 1938 selskap L/1 Naustdal Ev. 1937 En del av Naustdal 1938 A/S Sognefjordens Ullvarefabr. 2 1937 Sogndalsfjøra 1938 L/1 Undredal Ev. More og Romsdal 1 A/S Aura 1937 1938 2 A/S Brattvåg Kraftverk . . • • • • 1937 1938 3 Bævre Kraft 1937 1938 4 Geiranger Kraftverk 1937 1938 5 Gjerdsvika Ev. ...... • • • • 1937 1938 6 Hellesylt Kraftverk 1937 1938 7 Moltustrandens Ev. 1937 1938 8 Nesset Kraftverk 1937 1938 Se note 3 side 2. 2 Opprinnelig bygd industriell forsyning. Lilledalen og Sunndalsøra Brattvåg Glæremsvik, Bævre, Surna Geiranger Sogn unnt. 10 gårder Gjerdsvika i Sande En del av Sunnylven Moltustrandens skolekrets 4/ 5 av Nesset komm. | 0 |
maalfrid_3d384d1d99a13f4ec9b47a5827713bf9860a5a10_6 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.863 | tilbakebetalingskrav er at NAV mener at man har mottatt en ytelse lenger enn man hadde rett til. For eksempel kan det være slik at NAV mener at du fikk en samboer en stund etter at du fikk innvilget overgangsstønad, og at du derfor ikke hadde krav på overgangsstønad etter at du fikk samboer. Situasjonen kan imidlertid ha vært slik at din kjæreste kun bodde hos deg i noen uker, mens han lette etter et nytt sted å bo. I så fall kan du klage på vedtaket med den begrunnelsen at NAV har misforstått din livssituasjon, og at du har hatt krav på ytelsen i hele den perioden du har mottatt den. Som nevnt ovenfor er det en sentral forutsetning for NAV sin rett til å kreve feilutbetalinger tilbakebetalt at du som mottaker forsto eller burde ha forstått at utbetalingen var feil. Dersom du verken forsto eller burde ha forstått at det var en feil ved utbetalingen, er du i god tro. En senil pensjonist som er innlagt på et sykehjem kan for eksempel være i god tro om at han har mottatt for mye alderspensjon. NAV kan kreve feilutbetalinger tilbakebetalt selv om du var i god tro, men folketrygdloven § 22-15 setter da begrensninger for hvor mye NAV kan kreve tilbake av det feilutbetalte beløpet. NAV skal i slike tilfelle vurdere om et tilbakebetalingskrav vil være rimelig i din konkrete sak. NAV kan uansett ikke kreve mer av beløpet tilbakebetalt enn det du fortsatt har i behold når du blir informert om at det har skjedd en feilutbetaling. De alminnelige regler om foreldelse gjelder også for NAV sin mulighet til å kreve tilbakebetaling etter en feilaktig utbetaling. Foreldelse innebærer i denne sammenheng at NAV mister retten til å kreve at mottakeren av en feilaktig utbetaling skal betale beløpet tilbake. Foreldelsesfristen er som hovedregel tre år, men den kan være lenger i enkelte tilfelle. En foreldesesfrist på tre år innebærer at NAV ikke kan kreve tilbakebetalt ytelser som ble feilaktig utbetalt for mer enn tre år tilbake i tid. NAV vil normalt selv ha vurdert om et tilbakebetalingskrav er foreldet. Det kan imidlertid skje saksbehandlingsfeil, så det kan være nyttig for deg være oppmerksom på at NAV må reagere innen en viss tid dersom de mener at det har skjedd feilutbetalinger. Folketrygdlovens regler om tilbakebetaling er som nevnt kompliserte, og det kan være vanskelig å vite hva du skal gjøre dersom du får et tilbakebetalingskrav fra NAV. | 2 |
maalfrid_5b3522d1ded09d884f954e3ceddc702b4550d3d5_5 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.973 | Stupidity makes for more work. If you're at the far end of the farm and you've forgotten to bring the box cutter or the pair of pliers, then it's a long walk back to the workshop to get them. But then again, some of the things that we do – some of the ways that we work – also make for extra work. Quite unnecessarily. Collecting the dead fish in the wheelbarrow? Vidar found it easy today. No wonder. If you're only getting ten or twelve out of each pen then you only need to make two or three journeys with the wheelbarrow. That's not so bad. But from time to time the fish start dying in larger numbers. Epidemics occasionally sweep through a fish farm. If things are going badly there may be thirty or forty dead fish coming out of each pen every morning. Then it's a different matter. You're sorry for the fish, yes, but you're sorry for yourself too. It's hard work, carting off all those fish in the wheelbarrow, and emptying them into the tank filled with formic acid. So then there's the question: isn't there a better way of doing things? That is what I ask myself. Time and again. And the answer is usually: yes. For instance, there's the forklift truck. And then there are large oblong polyurethane containers. Two meters by one-plus metre by one-plus meters. They're made to be lifted and stacked by forklifts. So I started to think. Could I adapt one of these containers? Was there any way we could avoid the business of manhandling all those fish? And the answer was: yes there was. It took a while, and it was a bit of a hodgepodge, but it worked just fine. First I cut out one of the walls of the container, most of the way up to the corner. Then I got a piece of pipework which would serve as a hinge and ran it along the top of the side I'd just cut out. From corner to corner. | 2 |
maalfrid_f75e6055b604f254e06771a357fdd3ea04afcdd6_102 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.878 | Hvis en programdeltaker mottar dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger eller foreldrepenger, skal kvalifiseringsstønaden reduseres krone for krone fordi disse ytelsene også er til livsopphold. Hvis deltakeren får etterbetalt nevnte ytelser for en periode vedkommende har mottatt kvalifiseringsstønad, kan kommunen kreve refusjon i beløpet til dekning av utlegg til samme formål og samme tidsrom. Se nærmere om vurderingen av hva som er samme formål og samme tidsrom i merknaden til § 26. Hvis en programdeltaker fremsetter krav om uføretrygd, skal programmet med tilhørende stønad stanses fordi deltakeren ikke lenger har arbeid som mål. Hvis deltakeren får etterbetalt uføretrygd fra opptil tre måneder før kravet ble satt frem, kan kommunen kreve refusjon i beløpet på tilsvarende måte som omtalt i avsnittet over. Kommunen kan også kreve refusjon i etterbetalt uføretrygd i de tilfellene kvalifiseringsstønaden likevel ikke ble stanset når krav om pensjon ble fremsatt. Arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad er ikke nevnt i bestemmelsen fordi personene som mottar disse ytelsene ikke har rett til kvalifiseringsprogram. Hvis en deltaker søker om en av disse ytelsene mens vedkommende er i program, skal programmet stanses. Etterlattepensjon og alderspensjon før fylte 67 år er heller ikke nevnt. En person som mottar en slik pensjon kan dermed beholde ytelsen ved deltakelse i program. Rett til program forutsetter imidlertid at ytelsen er svært begrenset. Deltakere i statlige arbeidsrettede tiltak har rett til individstønad. Denne retten kan utløse rett til dekning av ekstrautgifter som reiseutgifter til og fra tiltaket og stønad til barnetilsyn. Disse stønadene utbetales til programdeltaker og kommer i tillegg til kvalifiseringsstønaden. Individstønaden utbetales til kommunen gjennom ordinær rammefinansiering. Kvalifiseringsstønaden innvilges i samme vedtak som kvalifiseringsprogrammet, og kan påklages til fylkesmannen. Vedtaket skal opplyse om at stønaden kan samordnes med andre offentlige ytelser. Reduksjon i stønaden på grunn av mottak av andre offentlige ytelser til livsopphold gjøres administrativt med hjemmel i denne bestemmelsen. Beslutningen kan påklages til NAV-kontoret. Reduksjonen og begrunnelsen for den skal fremgå av saken. Avgjørelse om refusjon er enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. Se nærmere omtale i merknaden til § 26. | 1 |
maalfrid_5a17f6956f925aba7a73336a79805ecb40a4e5d4_3 | maalfrid_nlr | 2,021 | no | 0.518 | Samme prinsipp som i Yara N-Sensor Estimerer N i overjordisk plantemateriale Anvendes bl.a for å utarbeide N-Prognose (NIBIO/NLR/Yara) | 1 |
maalfrid_4596774936f909d697b79ea1168c5a3d5aaa500e_17 | maalfrid_domstol | 2,021 | no | 0.758 | betalingsformidler. Det er i bevisføringen nevnt at Klarna og iTunes forestår betalingsformidling i kundeforholdene. Dette er også regulert i brukervilkårene. Det må altså noe mer til av involvering fra tredjemann før en står overfor en avtale som ikke faller inn under ordlyden. I de tilfellene en taler om her er kundens rettigheter i avtaleforholdet med NENT avhengig av at en kjøper en annen tjeneste fra tredjemann. NENTs egne brukervilkår viser til flere måter kunden kan betale for innholdet på. En metode beskrives somat kunden kan NENTs egne vilkår viser at tilgangen for kunden er avhengig av det andre kjøpet/avtaleforholdet. Brukervilkårene må forstås slik at NENT ikke kan kreve betaling av kunden ved bortfall av kjøp av «en annen tjeneste» fra tredjemann. Slikt krav krever en aktiv reetablering fra kunden. Dette stemmer også med forklaringen i retten om at signalet da stopper uten at det løper noen betalingsplikt for kunden. Straks denne koblingen (avtalen med distributøren) faller bort faller altså retten til å motta signaler fra Viaplay bort. Kunden må da ikke bare taste inn nye betalingsinformasjon, men ta standpunkt til Viaplays isolerte produkt(er), kunden må ta standpunkt til om han vil kjøpe tilgang for 299 kroner måneden, eller eventuelle andre produkter Viaplay tilbyr. Bortfall av avtalen med distributøren medfører altså at kunden aktivt inngår ny avtale om et nytt produkt, med en ny pris og med plikt til å betale til Viaplay. Selv om kunden hele tiden har vært bundet av brukervilkårene er den økonomiske realiteten derfor at kunden må reetablere kundeforholdet. Det må skje et nytt salg som helt ut er avhengig av kundens valg. Kunden må forhold seg til to motparter for å motta signalene fra Viaplay. Et sentralt forhold i kundeforholdet, kundens betaling og størrelsen på denne, reguleres av avtaleforholdet med distributøren. Dette taler mot at en står overfor NENTs egne kunder, en står overfor et trepartsforhold som går ut over betalingsformidling og annen teknisk eller praktisk tredjemannsinvolvering. Det er heller ikke klarlagt hvilke rettigheter kunden har overfor distributøren vedrørende mangler ved NENTs tjeneste. Eksempelvis om kunden kan holde tilbake betalingen (deler av denne) hvis leveringen fra NENT skulle svikte. Fordi avtalen ikke er gjort kjent for retten, må retten ut fra alminnelig bakgrunnsrett legge til grunn som mest sannsynlig at kunden vil har rett til å holde tilbake i alle fall deler av betalingen hvis distributøren ikke kan videreformidle Viaplays signaler på grunn av forhold på NENTs side. NENT har av hensyn til forretningshemmeligheter ikke fremlagt informasjon om avtaleforholdet mellom NENT og distributøren, ut over to bruddstykker. Det fremgår ikke der hvor mye NENT får betalt i slike tilfeller og om NENT er ansvarlig også overfor distributøren for mangler ved tjenesten. Ut fra forklaringene må det legges til grunn at NENTs får en andel av det kunden betaler til distributøren og at netto fortjenesten på disse kundene er omtrent den samme som for ordinære NENT-kunder. Betydelige deler av et avtaleforhold mellom kunden og leverandøren av TV-signaler er derfor avhengig av avtaleforholdet mellom kunden og distributøren. Det nærmere innhold av denne er ikke kjent for retten. Rettsforholdet mellom NENT og kunden påvirkes i praksis betydelig av innholdet i avtalen mellom NENT og distributøren. Faller avtalen med GET bort må kunden i realiteten reetablere et kundeforhold ved dels aktivt å taste inn ny betalingsinformasjon og dels ved å vurdere om en ønsker å betale en ny pris, herunder type abonnement. Disse forhold taler mot at en står overfor egne kunder. | 2 |
maalfrid_6e2ee6bbd13055900c751a9d589dd106f3c9e8d6_17 | maalfrid_sprakradet | 2,021 | no | 0.626 | Gran kommune vil foreta en vurdering av det innsendte materialet. Gran kommune vil vurdere materialet du har sendt oss. Det praktiseres samtidig behandling av årsbudsjett og økonomiplan. Gran kommune behandler årsbudsjett og økonomiplan samtidig. Ved endring av barnehageplass … Dersom du ønsker å endre barnehageplassen … Svar ventes innen tre uker. Gran kommune forventer at du svarer innen tre uker. Søknaden er behandlet. Vi har behandlet søknaden din. Klage må framsettes skriftlig. Ønsker du å klage, må du gjøre det skriftlig. | 2 |
maalfrid_20210bd276c393b0af713e829273fe0866c34f37_59 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.933 | Resources Required:The following resources are required from the projects. Cost of hiring external evaluator Fee Travelling cost and DSA Cost of local transportation (to be arranged by the project) Cost of interpreter –as appropriate Cost of workshop as appropriate The duration of this contract is for 32 working days between May to July 10, 2017. The mission in Myanmar is expected in the second half of May 2017. The evaluation will comply with UN Norms and Standards. UN Evaluation Group (UNEG) ethical guidelines will be followed. All draft and final outputs, including supporting documents, analytical reports and raw data should be provided in electronic version compatible with WORD for Windows. Ownership of the data from the evaluation rests jointly with the ILO and the ILO consultants. The copyright of the evaluation report will rest exclusively with the ILO. Use of the data for publication and other presentation can only be made with the agreement of ILO. Key stakeholders can make appropriate use of the evaluation report in line with the original purpose and with appropriate acknowledgement. 1. Code of conduct form (To be signed by the evaluator) 2. Checklist No. | 1 |
maalfrid_85935679ea78120cd5d5be0d032b6e8ecc16bb57_54 | maalfrid_norges-bank | 2,021 | no | 0.54 | Ved rapportering om status for første halvår merka repre sentantskapet seg ressursbruken og at prognosen for året låg innanfor det godkjende budsjettet. På spørsmål gjorde sentralbanksjefen nærmare greie for kostnadene i NBIM i forhold til kapital under forvalting og kor stor del av kost nadene som er knytte til eigedomsforvaltinga. Utgreiinga og rapporten blei tekne til etterretning. Samla driftskostnader for året 2016 var 4,8 milliardar kroner (5,0 milliardar kroner i 2015). Netto driftsresultat der godtgjersle for forvaltinga av SPU er med, men ikkje kostnader knytte til representantskapet, var 895 millionar kroner (902 millionar kroner i 2015). Personalkostnader utgjorde 38 prosent av dei totale driftskostnadene. Netto driftsresultat var lågare enn budsjettert. Det kjem mellom anna av lågare pensjonskostnader, lågare prestasjonsbaserte honorar eksternt og internt, lågare auke i talet på tilsette i NBIM/NBREM og mindre bruk av innleigd arbeidskraft i sentralbankverksemda enn ein såg for seg ved budsjette ringstidspunktet. Driftskostnadene for forvaltinga av SPU i 2016 var 961 millionar kroner lågare enn estimert i budsjettet for 2016, og 193 millionar kroner lågare enn kostnadene i 2015. Hovudårsaka til at kostnadene har gått ned, er redu serte avkastingsavhengige honorar til eksterne forvaltarar som følgje av lågare meiravkasting, i tillegg til reduserte depotkostnader som følgje av lågare kapital under forval ting. Om lag 70 prosent av kostnadene er i utanlandsk valuta. Den isolerte effekten av ei svakare norsk krone ville ha auka budsjettet med 143 millionar kroner samanlikna med det godkjende budsjettet i norske kroner. Planlagt innkjøp av setlar og myntar som det var budsjet tert med i 2016, er utsett, og det har samanheng med utgi vinga av ny setelrekkje som blir sett i gang våren 2017. Ved utgangen av 2016 var det 915 fast tilsette i Noregs Bank, medrekna leiinga, den sentrale staben og internrevi sjonen (848 året før). 339 personar (322) var tilsette i sen tralbankverksemda. 568 personar (518) var tilsette i NBIM, medrekna 139 (122) tilsette i NBREM. Av dei sistnemnde var 17 tilsette (18) i dotterselskapa i Luxem bourg, Tokyo og London. I tillegg var det fem (seks) til sette i internrevisjonen og tre (to) i sentralbankleiinga (sentralbanksjef og visesentralbanksjefar). Dei tilsette i til synssekretariatet er ikkje rekna med i desse tala. Figur 14 viser veksten i talet på tilsette i Noregs Bank i perioden 2013–2016. Organisasjonen i NBREM blei etablert i 2014. Representantskapet har teke statusrapporten frå hovudsty ret til etterretning. Hovudstyret har styrt ressursbruken i 2016 innanfor det godkjende budsjettet og rapportert i tråd med budsjettreglementet for Noregs Bank. Kostna dene til forvaltinga av SPU er haldne innanfor den ramma som er godkjend av Finansdepartementet. Tabell 3 viser utviklinga i driftsresultat og investeringar i perioden 2015–2017 (faktisk og budsjettert) samla for Noregs Bank. Sjå òg figur 15, som viser kostnadsutviklinga i Noregs Bank frå rekneskap i perioden 2013–2016 og prognose i budsjett for 2017, målt i norske kroner. Hovudstyret skal utarbeide forslag til budsjett for kom mande driftsår. Budsjettet blir vedteke av representant skapet og gjort kjent for Finansdepartementet. Representantskapet har fastsett eit budsjettreglement for Noregs Bank som gjer greie for overordna retningslinjer og føresetnader for budsjettvedtak. I budsjettreglementet er det eit prinsipp at årleg vedtak omfattar den samla verk semda i Noregs Bank. Hovudstyret har vedteke utfyllande økonomireglement med prinsipp for økonomistyring og budsjettprosess. Når det gjeld ressursbruken til representantskapet, viser vi til eigen omtale lenger framme i rapporten. Ikkje inkludert sentralbanksjef, visesentralbanksjefar, internrevisjonen og tilsyns sekretariatet Sentralbanklova § 29 Vedteke av representantskapet 15. november 2012. Sist endra 5. | 2 |
maalfrid_008b155b7439c0e9df5919a0c40276020fd36ecd_61 | maalfrid_konkurransetilsynet | 2,021 | en | 0.959 | Source: NordReg 2006 It can be seen from table 3.4 that the seven large producers control approximately 60 per cent of the total production in the Nordic region. One way to obtain increased competition would be to induce more entrants to enter the market by making investments in production capacity. From a competition point of view, investments in increased production capacity by new producers/entrants have a more favourable effect than similar investments by incumbents. New production capacity built by incumbents does not necessarily contribute to more effective competition. For the last few years, new entrants have not made any major investments in new production capacity in the Nordic region. An incumbent will most likely have lower costs than a new entrant when making new investments.This is due to larger market related know-how as well as benefits from large scale operations.This implies that potential entrants meet higher barriers in the market for investments in new power production capacity.This may in the long run result in ineffective competition and thereby in higher end user prices. One difference in the incentives between entrants and incumbents, which may cause an incumbent to be more reluctant to carry out new investments, is that these investments may lower prices and thereby "cannibalise"some of the profits otherwise made by the incumbent. Several policy mechanisms affect a producer's decision to invest in new power production, for instance direct support schemes, regulatory mechanisms and other economic policy instruments. Incentives and political instruments may be useful in stimulating investments in new production capacities. However, it is important that they not destroy the market's ability to provide the economic signals for market players to make the correct investment decisions, but rather that the instruments support and improve the regulatory framework in which the investment decisions are taken. | 2 |
wikipedia_download_nno_Nordvision_67688 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.524 | '''Nordvision''' ('''NV''') er eit samarbeid mellom dei nordiske allmennkringkastarane NRK, DR, SVT, RÚV og YLE. Samarbeidet vart skipa i august 1959. Partnarane i Nordvision arbeider for å styrke allmennkringkasting i Norden gjennom samproduksjon, programutveksling og vitensdeling. Nordvision har også assosierte medlemmar i UR, KVF og KNR. *''Denne artikkelen bygger på «Nordvision» frå , den 4. september 2011.'' | 2 |
maalfrid_0484a95b8fd406843f5eb74fb9e32e10f6b1a994_57 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.691 | Lederskap og kompetanse er et av de tiltakene CREST (se kapittel 2) legger vekt på som viktig for sekundærforebygging. Flere av trossamfunnene har iverksatt kompetansehevende tiltak for sine ledere eller andre sentrale tillitspersoner. Disse tiltakene er et svar på et problem, eller en radikaliseringsårsak, som ingen av informantene adresserte direkte, men som ligger implisitt i tiltaket: nemlig at radikalisering kan blomstre fordi autoritetspersoner som har mulighet til å forebygge ikke er oppmerksom på problemet, ikke anerkjenner problemet eller ikke vet hvordan de skal møte det. Et eksempel på et slikt oppmerksomhets- og kompetanseskapende tiltak blant ledere i moskeene er imamopplæringsprogrammet gjennomført som et samarbeid mellom Bergen kommune og ledere ved moskeer i Bergen. Kommunen beskriver samarbeidet som «et ledd i arbeidet med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme», med 19 imamer og styremedlemmer fra fire moskeer i kommunen (Bergen kommune 2016). Forskere fra Universitetet i Bergen foreleste om radikalisering og voldelig ekstremisme, med planlagte ytterligere forelesninger innen religionsdialog, ytringsfrihet og familierådgiving (ibid). Også i de andre byene er det satt fokus på å øke kunnskapen om ekstremisme. I en av moskeene i Oslo inviterte de en professor med ekstremisme som spesialfelt til moskeen for nettopp å belyse temaet. Flere informanter forteller om hvordan ekstremisme før 9/11 var et praktisk talt ikke-eksisterende fenomen, og også hvordan fokuset økte i omfang etter at konflikten i Syria startet. I en av byene har de arrangert kurs i moskeene som har som formål å sette lokale tillitspersoner i stand til å bli ledere i sitt eget miljø. Et slikt kurs ble etterspurt av moskeen. Den offentlige kursholderen oppsummerer denne kursingen slik: [Institusjonen] tilbyr et kurs for rollemodeller for det somaliske miljøet, og det er på kveldstid, der de har spurt '[k]an vi tilby noe innen vold, dialog, konflikthåndtering, for vi trenger den kompetansen innad i miljøet, for hvis vi skal stå sammen i krigen mot Al Shabaab, og krigen mot terrorisme, eller jihadisme, så trenger vi først og fremst å stå sammen som et somalisk folk'. Og det er veldig interessant, for tilbyr vi dem grunnleggende fenomen-/prosessforståelse, vi har dialog rundt vold som fenomen, ulike typer dialog og konflikthåndtering, tverrfaglig konflikthåndtering, og så skal de evne å videreføre dette på somalisk. I Oslo har de etablert et lederkurs som kalles «Dialogpilotene». Her sitter både muslimske og kristne menigheter, samt Humanetisk forbund, i styret. Utdanningsløpet tar sikte på å utdanne ungdomsledere til å føre dialog på skoler og ungdomsskoler, blant ungdom. Kort sagt bidrar trossamfunnene til forebygging gjennom tiltak ment å ruste ledere til å kunne innta en aktiv rolle i dette arbeidet. | 2 |
maalfrid_d166de3d0640667464cc6be37d97ebf3d9613d37_92 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.344 | Recettes du trafic Recettes du trafic des voyageurs. Il- #og frakt- Grande vitesse et Tilsammen. Ensemble. I alt. En tout. Total. Grande vitesse. Petite vitesse. Post. Reisegods. Poste. Bagage. Fraktgods. Ilgods. Sum. 3 167 038 52 765 5 797 77 6 4 716 768 1 064 757 174 028 1) Renteinntekter og inntekter ved automobildrift og dampskibsfart (jfr. kol. 87 og 88) | 0 |
maalfrid_2b5af55e2050aa60b7c1b2a2c246b6286179d021_0 | maalfrid_forsvaretsmuseer | 2,021 | es | 0.238 | /17 cm) NO 2 (167 mm) | 0 |
maalfrid_0591b1038404748bda3801a48db53db6afc0690a_13 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.869 | 3 Resultater fra populasjonsstudier og pasientserier ++ Brukes hvis alle eller de fleste kriteriene i sjekklisten er oppfylt. Kan også benyttes om manglende oppfylling av kriteriene med høy sannsynlighet ikke påvirker konklusjonene i studien. + Brukes hvis noen av kriteriene fra sjekklisten er oppfylt. Er pasientene fordelt tilfeldig (randomisert) til intervensjon og kontroll? Er randomiseringen skjult (consealed random allocation)? Er pasienter og behandlere uvitende (blindet) med hensyn til hvem som fikk behandling? Er den som vurderte resultatet og evt. analyserte dataene uvitende (blindet) om hvilken behandling pasientene fikk? Er gruppene like ved starten av forsøket? Er gruppene behandlet likt utenom intervensjonen? Er det gjort rede for alle pasientene som inngikk i forsøket og er de analysert ut fra sin opprinnelige gruppe (intention-to-treat)? | 1 |
maalfrid_9c18768acd4aaba21d6fe122e6a1a8175595e3c8_24 | maalfrid_dibk | 2,021 | en | 0.945 | of automatic building permission systems is the possibility of checking design solutions in advance, which might give a higher degree of predictability and reduce total production time (Hjelseth, 2013). This is supported by Shih et al. (2012) which emphasizes that a framework for a code-checking system should facilitate designers in various phases of the design process. Instead of spending a lot of resources developing a design that might not be accepted, the building design can be checked for compliance against the building codes in parallel with design development. Small iterations can ensure that the building design is developed in accordance with the applicable building codes from the beginning of design to as-built specifications, and so ensure that time, cost and quality targets are met. Numerous initiatives to develop compliance-checking applications are in existence. Some have their origin in government projects and others are strictly commercial ventures. International initiatives to develop compliance-checking applications are presented in Table 5. The initiatives are presented in the same order as they appear in the timeline at the end of this chapter. An important observation on the properties of the surveyed application is that the regulatory data representation is hard-coded into the system and is subject to manual updates by software experts. | 2 |
wikipedia_download_nbo_Loven om tilbakevending_147751 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.872 | '''Loven om tilbakevending''' (hebraisk: , ''ḥok ha-shvūt''; engelsk: ''Law of Return'') er en israelsk lov, opprinnelig fra 1950, da minnene etter andre verdenskrig og holocaust fortsatt var friske, som gir alle som er jøder, av jødisk avstamning, og deres ektefeller retten til å immigrere til Israel og få statsborgerskap. Den 5. juli 1950 vedtok Knesset, Israels parlament, punkt 5710-1950 Loven om tilbakevendig. Etterfølgende lovgivning om innvandringssaker kom med nasjonalitetsloven av 1952. Disse to lovgivningen kombinerer religion, historie, nasjonalisme og demokrati, på en unik måte for Israel. Tilsammen gir lovgivningen spesielle rettigheter til jøder med det mål å forenkle innvandring til jødenes nedarvede hjemland. Loven om tilbakevendig erklærer at Israel ikke bare utgjør et hjem for innbyggere i staten, men også til alle medlemmer av det jødiske folk overalt – om de så lever i fattigdom og frykt for forfølgelse eller i velstand og trygghet. Loven gir rett til tilbakevending til de født jøder (ved å ha en jødisk mor eller bestemor), de av jødisk ætt (ved å ha en jødisk far eller bestefar) og de som konverterer til jødedommen (ortodoks, reform, eller konservative trosretninger – ikke sekulære – selv om reforme og konservative konverteringer må finne sted utenfor staten, i likhet med sivile ekteskap) Tilbakevendingsloven ga rettslig grunnlag for en av sionistbevegelsens målsetninger – å skaffe en løsning til det jødiske folks problem ved gjenopprettingen av et hjem for det jødiske folk i ''Eretz Yisrael'', Israels land. I tilbakevendingsloven setter Staten Israel sionistbevegelsens «bekjennelse» i praksis, som lovet i Israels selvstendighetserklæring og anerkjent av Folkeforbundet i 1922, når det ble pålagt Storbritannia å etablere et jødisk nasjonalhjem, og av FN i FNs delingsplan for Palestina av 1947, som lå til grunne for etableringen av Israel som en uavhengig jødisk stat. Jødisk innvandring til ''Eretz Israel'' (Israels land) ble ikke bare sett på som en oppfyllelse av en religiøs kulturell visjon, men ble skildret som det ''eneste'' levedyktige valget for jøder som søkte tilflukt fra antisemittisk forfølgelse. Mens andre stater hadde nektet masseinnvandring av jødiske flyktninger arbeidet sionisttilhengerne i Palestina med en påtakelig politisk virkelighet ut fra lengselen etter et jødisk hjemland, og fremsatte det som et presserende middel for en fortsatt overlevelse. Det er enkelte andre land som også har lover som gir personer av bestemt avstamning rett til statsborgerskap. Tyskland har hatt en slik lov, som gir tyskkulturelle en slik rett, siden 1909. Også Irland, Hellas og Storbritannia har lignende lover. | 2 |
maalfrid_ec43dbc300282be4207479690630f88d9270b915_20 | maalfrid_nbim | 2,021 | en | 0.894 | Pre-AGM disclosure from 2015 Evaluated 25 candidates in 2015 Identified 12 companies for further dialogue Three Pre-AGM voting intention disclosures in 2015 A further three disclosures so far in 2016 All voting decisions public on nbim. | 1 |
maalfrid_09e83053bf21426cf70b67df3f8f68c1096c18a8_5 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | no | 0.651 | Rotmos kan lages av kålrot, sellerirot eller gulrot, gjerne blandet med litt poteter. Skyll og del i skiver. Skrell skivene og del dem i terninger. Skyll, skrell og del i skiver. Skyll, skrell og del opp poteten. Kok grønnsak og potet i vann til de er myke, ca. 20 minutter. Hell av vannet og mos grønnsak og potet med en rotmoser eller sleiv slik at det blir en jevn, fin masse. Bland inn melken. Kok opp ved svak varme. Smak til mosen med salt, pepper og sukker. | 2 |
maalfrid_569a72dae2eb86d724d3ab406eab14175850f736_17 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.694 | Forslag til planendring er utarbeidet for å legge til rette for sikres et noe større rigg- og anleggsområde i forbindelse med utbyggingen. I denne planbeskrivelsen er det redegjort for tiltakets påvirkning på omgivelsene. Utfra de vurderingene som er gjort, kan ikke Statens vegvesen se at tiltakene som hjemles innenfor plangrensene, vil ha vesentlige negative konsekvenser for miljø og samfunn. | 2 |
maalfrid_017d01361aee3e925471a7c96e9980311d856a0d_18 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.842 | Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til eksisterende nett vil nettselskapet begynne å skissere aktuelle løsninger som kan muliggjøre tilknytning. Dette innebærer først en områdevis vurdering av det totale behovet, og en vurdering av mulige løsninger som imøtekommer det identifiserte behovet. Videre besluttes en overordnet eller konseptuell løsning som presenteres for kunden som ønsker tilknytning. Omfanget av disse analysene varierer svært mye mellom ulike nettnivå, og med størrelsen på de aktuelle tiltakene. I likhet med analysene som foretas i fase 1 er arbeidet også i denne fasen hovedsakelig skrivebordsanalyser. Ressursbehovet er derfor begrenset i forhold til senere faser, men likevel langt større enn i foregående fase – der nettselskapet kun vurderer om tilknytning er driftsmessig forsvarlig. Av den grunn fremholder netteierne at de ikke igangsetter utredningene før de har fått tilstrekkelig informasjon til at henvendelsen vurderes som seriøs – eksempelvis ved at aktøren har konkretisert sitt behov, og dokumentert at den har kommet langt nok i sin planlegging til at netteier anser det som sannsynlig at prosjektet vil realiseres. Eiere av regionalnett forteller at de i denne fasen igangsetter en områdevis analyse for å kartlegge behovet for tiltak. I tillegg til det aktuelle prosjektet tar de blant annet hensyn til hvordan forventet forbruksutvikling, alder på nettet og andre planlagte prosjekter på produksjons- og forbrukssiden vil påvirke last- og flytforhold. Avhengig av det fremtidige behovet vurderes ulike løsninger for å gi tilknytning til prosjektet, herunder forsterking eller ombygging av eksisterende nett eller investering i nye anlegg. Dette kan være løsninger der det aktuelle prosjektet tilknyttes via en enkelt tilknytningsledning til eksisterende nett, eller mer omfattende løsninger som innebærer en omlegging av nettet i området. Det gjennomføres tekniske og økonomiske analyser for å sammenlikne de ulike alternativene. Noen netteiere benytter seg av innleide konsulenter til å utføre deler av dette arbeidet. Ved utredninger i transmisjonsnettet vil Statnett organisere arbeidet som en konseptvalgutredning, der de kartlegger behov, vurderer alternative tiltak og beslutter et overordnet løsningsforslag. I behovsvurderingen gjøres en helhetlig analyse av forventet lastutvikling og planlagte prosjekter i det aktuelle området. Statnett vurderer også om det er andre tiltak enn nettinvesteringer som kan løse det 12 Dette kan for eksempel innebære oppgradering av en eksisterende transformatorstasjon i tilknytningspunktet. identifiserte behovet. Konseptvalgutredningene kan være mer eller mindre omfattende, avhengig av størrelsen på tiltaket og antall relevante løsninger. Dersom aktuelle løsninger innebærer bygging av store nye kraftledninger er Statnett også underlagt kravene til ekstern kvalitetssikring av konseptvalget, jf. kapittel 4.6. Slike KVUer er vesentlig mer ressurskrevende å utarbeide enn de interne KVUene som gjennomføres i mindre saker. Netteierne fremholder at det allerede i denne fasen er et betydelig behov for koordinering med andre berørte netteiere og interessenter, som andre prosjekteiere, kommune og grunneiere. Dette kan være nødvendig både for å definere behovet og for å identifisere rasjonelle løsninger. Flere netteiere påpeker at det i denne fasen kan være krevende å avklare ansvarsfordelingen mellom ulike netteiere. Det skyldes blant annet at alternative løsninger i ulik grad kan innebære behov for tiltak på flere nettnivå, og at det ikke er åpenbart hvor det er mest rasjonelt å tilknytte det aktuelle prosjektet. Flere netteiere peker videre på at tilknytningsplikten er uklar på dette området, og at det bør fremgå tydeligere i reguleringen hvem som har utredningsplikt i ulike situasjoner. Statnett viser også til at selskapet i enkelte tilfeller påføres oppgaven med å utrede tiltak lenger ned i nettet fordi regionalnetteierne har lite ressurser eller kompetanse til å utføre egne analyser. En særlig utfordring for netteierne i denne fasen, og også i senere faser, er usikkerhet knyttet til hvorvidt det planlagte prosjekter vil realiseres eller ikke. De fleste netteiere melder om et stort volum av prosjekter og et stort utfallsrom for hvor mye som faktisk vil tilknyttes. Hvor stor andel som realiseres er avgjørende både for behovsanalysene, hva som er hensiktsmessig tilknytningsløsning, og om investeringer i det hele tatt bør gjennomføres. Flere netteiere opplever videre at det er krevende å vurdere realismen i ulike prosjekter. Dette fordi nettselskapene i praksis ofte selv må ta stilling til hvordan prosjekteierne vurderer lønnsomheten i sine prosjekter, og hvor sensitiv denne er for endringer som skjer etter at prosjektet er meldt, men før prosjekteier endelig er besluttet realisert. Dette er en kompleks oppgave da blant annet prosjekteiers tilgang på kapital, risikovurderinger og liknende er privat informasjon som kun prosjekteier besitter. Basert på vurderingen av behov og alternative løsninger foretar nettselskapene et overordnet løsningsvalg, eller konseptvalg, for tilknytning. Løsningen presenteres så for kunden sammen med et kostnadsanslag og en veiledende tidsplan for når tilknytning kan gjennomføres, i henhold til det som kreves etter tilknytningsplikten. | 2 |
wikipedia_download_nbo_E. B. Campbell vannkraftverk_257525 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.855 | '''E. B. Campbell vannkraftverk''' er en demning med installert kraftverk i Saskatchewan i Canada. Anlegget har installert 252 MW, og stod ferdig utbygd i 1966. Demningen som regulerer stasjonen kalles også Francois Finlay-demningen. Operatør er selskapet SaskPower. | 2 |
maalfrid_544a96889ea140a940ceee62f4dc2d4180e53088_2 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.613 | Utført av Multiconsult Norge ASpå oppdrag for NVE Konsulent dok. nr. 10203549-RIG-RAP-007_rev01 Rev. nr. 1/25.11. Kontaktperson NVE: Idun Nessestrand Vefring og Ingrid Havnen Prosjektleder Multiconsult: Christian Rekdal Havnegjerde Utarbeidet av Multiconsult: Alberto Montafia og Ida Elise Overgård Kontrollert av Multiconsult: Christian Rekdal Havnegjerde/Håvard Narjord Faglig leder fag Multiconsult: | 1 |
wikipedia_download_nbo_Curtiss NC_431919 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.801 | '''Curtiss NC''' ('''Curtiss Navy Curtiss''', med kallenavnet «Nancy båt» (eller bare «Nancy») var en flybåt konstruert av et team hvor den norskættede Jerome Clarke Hunsaker deltok, og bygget av Curtiss Fly og Motor Company og brukt av United States Navy fra 1918 gjennom tidlig på 1920-tallet. Ti av disse flyene ble bygget, det mest berømte av disse er NC-4, var et av de første til å foreta en transatlantisk flyvning. Dette NC-4 er bevart ved National Naval Aviation Museum, NAS - Pensacola, Florida. Fil:Curtiss_NC-3_Instrument_Panel_(center_nacelle). 4 × Liberty L-12A (4 × 400 hk) Fil:Curtiss_NC-3_Azores_1919.jpg|miniatyr|NC-3 ved Azorene 1919. Maleri av NC-4 flyr over det iskalde Nord-Atlanteren * Curtiss NC (Nancy Boat) | 2 |
maalfrid_e9876586d205b1053daf829e2e191418e1c6bb78_81 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.728 | (111) (151) 2016.08.30 (180) 2026.08.30 (210) 201700207 (220) 2017.01.05 (540) (546) (730) George Williamson & Co. Limited, Manor Farm, Little Bedwyn Estate, GB-SN83JR LITTLE BEDWYN, NR MARLBOROUGH, Storbritannia (511) Klasse 21 Domestic utensils and containers; household containers; food containers; pots; tea pots; tea caddies; caddies for storing tea or coffee; decorative containers for storing tea or coffee; tea infusers; tea strainers; mugs, cups and saucers; non-electric apparatus for making or brewing coffee, tea, cocoa, chocolate or other beverages; parts and fittings for all the aforesaid goods. Klasse 30 Tea; dried tea; loose tea leaves; tea bags; fresh tea; herbal tea; fruit tea; iced tea; tea infusions; tea products; tea-based beverages; non-medicinal herbal tea and infusions; flavourings for tea and flavoured teas; flavourings of tea; coffee; ground coffee; artificial coffee; coffee essence and extracts; coffee products; cocoa; drinking chocolate; coffee flavourings; syrups; flavoured syrups; bakery products; pastry goods; confectionery, cakes and biscuits; chocolates and chocolate products; sugar; granulated and caster sugar; pre-formed sugar cubes; natural flavourings and sweeteners; food flavourings. 2017.04.04 (450) 2017.04. (111) (151) 2016.09.27 (180) 2026.09.27 (210) 201700210 (220) 2017.01.05 (540) (541) (730) Aderans Sweden AB, Box 30136, SE-20061 LIMHAMN, Sverige (511) Klasse 3 Soaps; perfumery, essential oils, cosmetics, hair preparations; cosmetic dyes, adhesives for affixing false hair, hair removal preparations, depilatory preparations, hair dyeing preparations, hair waving preparations, neutralizers for permanent waving, hair tonic, pomades for cosmetic purposes, powder, cleaning preparations, shampoos. Klasse 26 Braided hair, braids of false hair, false hair, hair ribbons, bows for the hair, hair beads, grips, slides, curl clips, hair curling pins, hair pins, hairnets, hair adornments, false moustaches, false beards, wigs, non-electrical hair curlers, toupees. Klasse 35 Retail services, including wholesale services, regarding hair care products, wigs, hair pieces, hair extensions and accessories therefore. Klasse 44 Hairdressing salons and hairdressing studios. 2017.04.05 (450) 2017.04.10 (111) (151) 2016.09.16 (180) 2026.09.16 (210) 201700217 (220) 2017.01.05 (540) (546) (730) DOVO Stahlwaren Bracht GmbH & Co. KG., Böcklinstr. 10, DE-42719 SOLINGEN, Tyskland (511) Klasse 8 Scissors, in particular hairdressing scissors, tailors' scissors, sewing scissors, embroidery scissors, household scissors, manicure scissors, cuticle scissors, pedicure scissors; manicure sets, pedicure sets; nail clippers; nail nippers, cuticle pliers; nail files; nippers; razors; shaving instruments; shaving sets; strops of leather (for sharpening razors); containers and cases for razors and shaving instruments. Klasse 21 Shaving brushes and shaving brush stands. 2017.04.04 (450) 2017.04. | 1 |
maalfrid_7cae38b49f1a4ba215651d4cc936c45e707f8fdf_2 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.837 | from MDD data and test section forensic analyses, was found to take place in both P209 base and P154 subbase layers (Garg, 2003). Figure 1: Applied traffic wander patterns and wander distributions in the NAPTF tests The NAPTF flexible pavements constructed on the low strength (CBR=4) subgrades, low strength flexible conventional (LFC) and low strength flexible stabilized (LFS) | 1 |
maalfrid_d25556847a0bccca235bae6c939b6de49d7389cc_0 | maalfrid_landbruksdirektoratet | 2,021 | no | 0.775 | Møtet ble satt kl. 12:10 Til stede: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork, Knut Sjøvold (for Geir Grosberg), Bjarne Undheim, Stine Wohl Sem, Lars Eivind Haartveit, Kjetil Thu (for Jostein Frøyland), Per Odd Gjestvang, Dag Henning Reksnes, Wenche Lyngholm, Ola Jordhøy (for Inger Skjerve Bjartnes), Aud Borge (for Gabriel Joa), Elisabeth Varland, Grete Andreassen, Ole Festad Lund, Jørand Ødegård Lunde og Lina Mogstad Fra SLF: Nina Strømnes Rodem, Tor Erik Jørgensen, Håvard Mjelde, Øyvind Breen, Hilde-Kari Skarstein, Sveinar Skjevdal, Bjørn Skjeppe (sak 5- 7), Emil Mohr (sak 10), Tora Sandbu (sak 12) og Sigrun Rødset (sak 3 og 4) Forfall: Geir Grosberg, Inger Skjerve Bjartnes, Øyvind Bergstrøm, Gabriel Joa og Jostein Frøyland Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. Dagsorden godkjennes uten merknader. Protokollen fra møtet i Omsetningsrådet 01.06.2004 godkjennes. | 1 |
maalfrid_fb431e7d1371c434a68441f956631752ffaf3b8e_90 | maalfrid_konkurransetilsynet | 2,021 | no | 0.857 | må skje til en egnet kjøper som har forutsetninger for å drive og videreutvikle virksomheten på Norsea-basen. (588)Forslagets vilkår 4 innebærer at St1 skal selge sin eksisterende virksomhet i Stavangerområdet, slik den bestod på tidspunktet for foretakssammenslutningen, til en egnet og uavhengig kjøper som skal godkjennes av Konkurransetilsynet. Etter tilsynets vurdering legger dette til rette for at kjøper vil kunne opptre som en effektiv konkurrent til partene og andre konkurrenter i MGO-markedet i Stavanger-området etter foretakssammenslutningen. (589)Ifølge forslagets vilkår 5a og 5b kan St1 ikke legge ned, stenge eller på annen måte forringe tankanlegget eller foreta handlinger som svekker konkurransekraften til den virksomheten som selges. Etter Konkurransetilsynets vurdering medfører disse vilkårene at St1 har påtatt seg forpliktelser som, sett i sammenheng med de øvrige tiltak som St1 har tilbudt, på en tilfredsstillende måte sikrer at salgsobjektet vil forbli konkurransedyktig frem til salget er gjennomført. (590)Forslagets vilkår 6 innebærer at St1 forplikter seg, i en periode på fem år etter at salget av virksomheten på Norsea-basen, til å ikke kontakte kjøper, baseeier eller andre innehavere av slike rettigheter i eller med tilknytning til Norsea-basen med sikte på å erverve slike rettigheter. Slike rettigheter kan i en periode på tre år etter Konkurransetilsynets vedtak uansett ikke erverves uten samtykke fra Konkurransetilsynet. Etter tilsynets vurdering bidrar dette vilkåret til at den nye aktøren kan drive virksomheten på langsiktig basis uten hinder av St1, også etter Konkurransetilsynets vedtak. (591)I henhold til forslagets vilkår 7 kan Konkurransetilsynet oppnevne en forvalter til å påse at St1 oppfyller sine forpliktelser etter vilkårene, der St1 skal fremlegge forslag til forvalter og mandat for oppdraget innen de frister Konkurransetilsynet setter. Ifølge forslagets vilkår 8 kan Konkurransetilsynet overlate oppdraget med å selge virksomheten til forvalter, dersom salget av virksomheten på Norsea-base i henhold til forslaget vilkår 4 ikke er gjennomført innen fra Konkurransetilsynets vedtak. (592)St1 har ikke fremsatt forslag til egnet kjøper av Norsea-basen i Stavanger-området. For å sikre at salget og øvrige forpliktelser gjennomføres i samsvar med vedtaket, har St1 foreslått at det inntas et gjennomføringsforbud. Ifølge forslagets vilkår 9 forplikter St1 seg til å gjennomføre vilkår 1 til 5, 7 og 8 før foretakssammenslutningen kan gjennomføres. Etter Konkurransetilsynets vurdering bidrar vilkår 7 til 9 til at det kan føres effektiv kontroll med at St1 overholder de vilkår som stilles i dette vedtaket. (593)Samlet sett finner Konkurransetilsynet at Circle K Norge eller ny aktør som gis tilgang til tankanleggene i Tromsø- og Harstad-områdene, samt en kjøper av St1s virksomhet på Norseabasen i Stavanger-området på de vilkår som fremkommer av forslaget, vil være egnet til å avbøte de konkurransebegrensende virkningene som oppstår som følge av foretakssammenslutningen. Videre påser vilkårene som oppstilles også at foretakssammenslutningen ikke kan gjennomføres før vilkårene er gjennomført, samt at det er mulig å føre en effektiv kontroll med at St1 overholder de vilkår som stilles gjennom dette vedtaket. (594)Konkurransetilsynet har etter dette kommet til at melders forslag til avhjelpende tiltak samlet sett vil avbøte de konkurransebegrensende virkningene av foretakssammenslutningen, jf. konkurranseloven § 16 annet ledd. (595)Konkurransetilsynet har på bakgrunn av ovenstående funnet at vedtaket ikke går lenger enn det som må anses nødvendig for å avbøte de konkurransebegrensende virkningene av foretakssammenslutningen. Vedtaket oppfyller således kravet til forholdsmessighet. (596)På denne bakgrunn og med hjemmel i konkurranseloven § 16 fatter Konkurransetilsynet vedtak med følgende slutning: | 1 |
maalfrid_b9447a23eecd924e3d463d46839f4865aeceef65_3 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.743 | gassutveksling. Et skjelett av bein, brusk, bindevev og ligamenter danner stillas, støtte og mekanisk grunnlag for bevegelse. Skjellettmuskler gir kroppsbevegelse og glatt muskelatur gir indre kroppsbevegelser. Dyr er energiforbrukende dissipative strukturer som krever tilførsel av energi i form av mat omsatt i et fordøyelsessystem med munn, svelg, mage, tynntarm, tykktarm, lever, pankreas (bukspyttkjertel) og anus. For å kunne frigi energien i maten trengs oksygen i respirasjon og gassutveksling, CO2 utskilles og dette skjer via luftrør og lunger, mens hjerte, blodkar og blod sørger for kroppssirkulasjon. Nyrer, urinveier og urinblære sørger for ekskresjon og osmotisk balanse. Et endokrint system med skjoldbruskkjertel, pankreas, binyrer og hypofyse regulerer kroppsaktiviteter. Lymfekjertler, lymfekar, lymfe, hvite blodceller, brissel (thymus), milt gir beskyttelse og forsvar mot sykdom og fjerner uønskede celler. Reproduksjonen sikres med testikler, eggstokker, livmor og kjønnsrør. Kroppen hos et menneske består av ca. 10 celler som samvirker i et hele. Det er gapkoblinger i plasmamembranen dannet av proteiner som gir cytoplasmatisk kontakt mellom cellene. Noen steder som i blod-hjernebarriæren er det trange koblinger mellom plasmamembranene for å hindre transport av uønskede stoffer fra blodet og inn i hjernen. Ytre signaler (lys- og lydbølger, luktstoffer, smaksstoffer, berøring) fra sensoriske reseptorer overføres via nerveceller til sentralnervesystemet. Det indre likevektspunktet kan endre seg via akklimatisering hvor dyret tilpasser seg endringer i det ytre miljø. Huden er kroppens største organsystem. Kroppen hos dyr er dekket av et beskyttende integument som deltar i beskyttelse, støtte og bevegelse (l. - dekke). Integumentet kan inneholde beskyttende skjoldstrukturer. Ytterst har huden en (overhud), bestående av lag med celler (keratinocyter) dekket av døde keratinocyter. Hos invertebrater kan epidermis bestående av ett cellelag være dekket av en ikkecellulær . Leddyrene skiller ut en beskyttende kutikula. Bløtdyr har en bløt epidermis med slimkjertler, og muslinger skiller ut et skall bestående av kalsiumkarbonat. Fisk er dekket av tannlignende skjell, og fisk og rundmunner produserer slim fra kjertler. Blekksprut har et mer komplekst integument bestående av kutikula, epidermis, bindevev og celler med lysreflekterende celler (iridocyter). Hos ledddyrene virker integumentet også som et ytre skjelett. Kutikula har ytterst en tynn og innerst en tykkere bestående av lag med kitin og protein. Kutikula kan være bløt og føyelig, eller kan innsettes med kalsiumkarbonat (kalsifisering) og bli hard som hos krepsdyr. Hos insekter blir kutikula hard (sklerotisering) ved at protein bindes sammen i et proteinkompleks kalt sklerotin. Ved hudskifte hos leddyr deles cellene i epidermis og det skilles ut enzymer som bryter ned det meste av prokutikula, og stoffene blir absorbert. Under den gamle kutikula blir det dannet en ny epikutikula og prokutikula. Hos vertebratene har huden ytterst en flerlaget (overhud) | 2 |
maalfrid_4b006660a0b8d2dc8c0729b8fbebd9c785e0e038_6 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.837 | "Nasjonalparkstyret gir Bjørn Øverhaug dispensasjon fra vernebestemmelsenes § 3, punkt 1 for omsøkte tiltak på Øverhaugsvollen (131/27) i Vangrøftdalen. Det gis tillatelse til: 1.Oppføring av mindre overbygg over inngangsdør (tverrøste over inngangsdør) som omsøkt (1m ut fra vegg * 1,6 m bredt), samt påskjøting av dør med 10 cm. 2.Innsetting av et nytt vindu ved døra som omsøkt. 3. Hjemmel: Dispensasjonen er fattet med hjemmel i naturmangfoldlovens § 48. " Innstillingen enstemmig vedtatt. Hjemmel: Dispensasjonen er fattet med hjemmel i naturmangfoldlovens § 48. " | 1 |
wikipedia_download_nbo_Adnan_221856 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.847 | '''Adnan''' (arabisk: عدنان) er et mannsnavn med pre-islamsk arabisk opprinnelse og med betydningen «varig, den som slår seg ned». Navnet har samme etymologiske opprinnelse som Edens hage i Bibelen og den jemenittiske byen Aden. * Adnan Menderes (1899–1961) * Adnan Khashoggi (f. 1935) * Adnan Oktar (f. 1956) * Adnan Harambasic (f. 1973) * Adnan Sami Khan (f. 1973) * Adnan Haidar (f. 1989) | 2 |
maalfrid_edb0c14dff113637ab158a70d03419cc6d6e4195_5 | maalfrid_uio | 2,021 | da | 0.295 | 6. 8. 7. Tøyning 3x 30 sek. | 0 |
maalfrid_1f15b19afc83db85397b196848e0dc6fd736f0e4_26 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.312 | Tilgang. Nybyggede i Norge. Skagerakskysten 34 Nordsokysten 39 Det norske Havs Kyst 28 Nordishavets Kyst . . . . — Byer . . 59 Nybyggede i Ud- #Ellers tilkj Ate landet for norsk fra Regning. Udlandet. Antal. Tonnage. Antal. — 1 Tonnage. 74 42 417 5 1 240 79 43 657 16 9 823 63 33 834 Tilkjobte eller overflyttede fra indenlandske Steder. Antal. I Tonnage. 4 110 253 28 804 140 10 559 113 18 245 Landsdele. Antal. Tonnage. Smaalenene Akershus Hedemarken Buskerud Jarlsberg og Laurvik Bratsberg Nedenaes Lister og Mandal . . Stavanger Sondre Bergenhus . Nordre. . Romsdal Sondre Trondhjem . . • • Nordre — . • • • Nordland Tromso Finmarken Smaalenene Akershus Kristiania Buskerud Jarlsberg og Laurvik Bratsberg Nedenms Lister og Mandal . Stavanger Bergen Nordre Bergenhus . Romsdal Sondre Trondhj em . | 0 |
maalfrid_6bbc667dbf8656c81ec366e0976541b60e09e9e6_57 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.512 | FysH01 1. Utmerket 2. Meget god 3. God 4. Nokså god 5. Dårlig FysH02 1. Mye bedre nå enn for ett år siden 2. Litt bedre nå enn for ett år siden 3. Omtrent den samme nå som for ett år siden 4. Litt dårligere nå enn for ett år siden 5. Mye dårligere nå enn for ett år siden FysH03 MED VARIG SYKDOM ELLER LIDELSE MENES SYKDOM/LIDELSE SOM HAR VART I MINST 6 MÅNEDER ELLER NYERE SYKDOM/LIDELSE SOM EN REGNER MED VIL BLI VARIG 1. Ja 2. Nei FysH06 HVIS IO HAR NOEN SYKDOM, SKADE ELLER LIDELSE AV MER VARIG NATUR (FysH03=1) FysH04 HER KAN DET REGISTRERES MAKSIMALT TRE FORSKJELLIGE SYKDOMMER. 1. ____________________________ 2. ____________________________ 3. ____________________________ HVIS IO HAR NOEN SYKDOM, SKADE EL LIDELSE AV MER VARIG NATUR (FysH03=1) FysH05 1. høy grad 2. noen grad 3. liten grad 4. Ikke i det hele tatt FysH06 FLERE SVAR MULIG. VIS KORT 13. 1. Smerter i kroppen 2. Hodepine eller migrene 3. Kløe eller svie 4. Tett nese eller rennende øyne 5. Pustebesvær, kortpustethet eller tungpustethet 6. | 1 |
maalfrid_fe355aa6fa31f6db0df11f10c834f66e44998132_24 | maalfrid_ssb | 2,021 | oc | 0.196 | 0000 12 217 221 243 198 180 197 175 184 203 240 0100 1 255 219 243 218 209 166 163 232 157 207 0200 2 " 180 213 238 197 198 143 201 166 212 201 0300 3 " 171 202 181 180 146 133 192 189 148 156 0400 4 " 118 175 132 111 162 134 132 139 117 136 0500 5 " 132 120 97 134 117 107 115 124 115 94 0600 6 " 249 226 218 228 226 204 221 226 239 302 0700 7 • 390 396 398 454 437 480 419 454 512 478 0800 8 '' 434 460 594 524 558 523 538 584 508 556 0900 9 " 317 401 426 362 388 325 368 411 . 363 358 1000 10 " 443 478 509 448 420 455 484 490 441 483 1100 11 540 624 607 667 580 635 558 660 662 563 1200 12 " 621 682 755 686 616 704 709 731 734 690 1300 1 688 718 729 690 754 691 769 768 760 742 1400 2 " 873 886 881 935 959 954 917 966 989 897 1500 3 " 874 1 035 1 065 1 103 1 049 1 139 1 087 1 084 1 259 1 195 1600 4 " 908 961 1 059 983 1 060 1 027 994 976 1 184 1 079 1700 5 " 783 780 795 846 833 841 796 787 811 772 1800 6 " 726 705 722 726 652 754 640 745 714 699 1900 7 " 611 601 610 646 600 602 551 621 597 631 2000 8 " 482 520 545 521 508 502 476 500 526 458 2100 9 " 475 449 455 397 416 392 363 385 355 425 2200 10 " 423 400 349 366 321 334 323 337 315 428 2300 11 " | 0 |
maalfrid_52fd7550a36a8ce7068225502319c7cd16919d1a_2 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | ru | 0.162 | j-> >vi f C 6 u,, L lry 41. | 0 |
maalfrid_107e28eb3a107958e84d78dde371e6e6893e7999_139 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.214 | (111) 119213 (210) 19831309 (730) Cederroth AB, Box 715, SE-19427 UPPLANDS VÄSBY, Sverige (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2014.10.16 (111) 122128 (210) 19843969 (730) Stosett AB, Hede Finnslätt, SE-46693 SOLLENBRUNN, Sverige (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2014.10.22 (111) 123429 (210) 19843347 (730) KappAhl Sverige AB, Box 303, SE-43124 MÖLNDAL, Sverige (740) Awapatent AB, Box 5117, SE-20071 MALMÖ, Sverige 2014.10.23 (111) 132445 (210) 19853967 (730) KappAhl Sverige AB, Box 303, SE-43124 MÖLNDAL, Sverige (740) Awapatent AB, Box 5117, SE-20071 MALMÖ, Sverige 2014.10.23 (111) 136912 (210) 19880496 (730) ADVANSA B.V., Gilzeweg 51, NL-4861PM CHAAM, Nederland (740) Awapatent AB, Box 5117, SE-20071 MALMÖ, Sverige 2014.10.22 (111) 137949 (210) 19882600 (730) Combitech AB, SE-35180 VÄXJÖ, Sverige (740) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge 2014.10. (111) 146202 (210) 19900088 (730) Vik Ørsta AS, Postboks 193, 6151 ØRSTA, Norge (740) Curo AS, Industriveien 53, 7080 HEIMDAL, Norge 2014.10.24 (111) 147313 (210) 19900072 (730) Wittenborg ApS, C.F. Tietgens Boulevard 19, Fraugde, postboks 520, DK-5220 ODENSE SØ, Danmark (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2014.10.20 (111) 148840 (210) 19903674 (730) ADVANSA B.V., Gilzeweg 51, NL-4861PM CHAAM, Nederland (740) Awapatent AB, Box 5117, SE-20071 MALMÖ, Sverige 2014.10.22 (111) 151503 (210) 19906080 (730) Arcus AS, Postboks 64, 1483 HAGAN, Norge (740) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge 2014.10.22 (111) 154105 (210) 19913623 (730) Arcus AS, Postboks 64, 1483 HAGAN, Norge (740) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge 2014.10.22 (111) 155166 (210) 19906717 (730) Arcus AS, Postboks 64, 1483 HAGAN, Norge (740) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge 2014.10. | 0 |
maalfrid_8e5875fc8ea341950cd54c69b0b5b58aed216aba_93 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.657 | Sted Tiltakskategori Tiltaksbeskrivelse Pri Finansiering og Samarbeidsaktører Hvem gjennomfører tiltaket? Gjennomføringsperiode Intervall Oversl. (kr) Merknad Kjellerhaugvatnet naturreservat Uttak av fremmede arter Uttak av sitkaskog (plantefelt) Årlig 280 000 kr Anbefalt tiltak i forvaltningsplanen for Kjellerhaugvatnet (2009) og SNO SNO, Verneområdefor valter 2016 2016 Innenfor egne driftsbudsjett Anbefalt tiltak i forvaltningsplanen for Kjellerhaugvatnet (2009) Årlig 40 000 /år Anbefalt tiltak i forvaltningsplanen for Kjellerhaugvatnet (2009) Årlig 70 000 /år Anbefalte tiltak i skjøtselsplan for Hysvær (2009) og for Søla (2007) Årlig 60 000 /år Anbefalt tiltak i skjøtselsplan for Hysvær (2009) og for Søla (2007) Årlig 30 000 /år Anbefalt tiltak i skjøtselsplan for Lånan (2010) Sted Tiltakskategori Tiltaksbeskrivelse Pri Finansiering og Samarbeidsaktører Hvem gjennomfører tiltaket? Gjennomføringsperiode Intervall Oversl. (kr) Årlig 30 000 /år Anbefalt tiltak i skjøtselsplan for Skjærvær (2007) Lånan, Flovær, Skjærvær fuglefredningsområde Restaurering Jordforbedringstiltak pga. Årlig 5 000 /år Anbefalt tiltak i skjøtselsplan for Lånan (2010) og Vega beitelag. Årlig 20 000 /år Anbefalt tiltak i skjøtselsplan for Skjærvær (2007) og for Lånan (2010) Vegaøyan Verdensarv (ikke inkludert verneområdene) , Statens landbruksforvaltning, Vega beitelag. | 1 |
maalfrid_3e596f0b5d2f749d1674a6794225e21c5bfb2df0_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.504 | Dag Kvale (møteleder), Shuo-Wang Qiao, Kristian Bjøro, Kåre Birkeland, Bente Evy Halvorsen, Kristin Bjørnland, Magnus Dehli Vigeland, Elisabeth Kolflaath Semprini, Øystein Horgmo, stud.repr 1, stud.repr 2, Torbjørn Omland (observatør) Fra administrasjonen: Hans Mossin, Jorun Ur (referent) | 1 |
maalfrid_9767a59fd2918dbf2000794452d0c2683eec9943_3 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.86 | Når man står ute og togene passerer forbi, hører man støy. Denne støyen kalles luftoverført støy eller luftlyd, fordi den overføres i lufta. Når togene passerer, vil det også overføres vibrasjoner fra hjulene ned i skinnene, og videre via sviller og ballast til bakken. I bakken vil vibrasjonene forplantes bort til der man står, og kroppen kan føle vibrasjoner eller rystelser. Hvis man står inne i en bygning inntil banen, kan vibrasjonene på gulvet være kraftigere enn på bakken utenfor. Det er vibrasjonene med lave frekvenser man føler som rystelser. Det vil også overføres vibrasjoner med høyere frekvenser, og disse vil avstråle støy. Denne støyen kalles strukturlyd. Når togene passerer i tunneler vil det overføres vibrasjoner opp til overflaten, som avstråler strukturstøy. Denne vil på grunn av annen støy normalt ikke være hørbar utendørs. Hvis det imidlertid kommer bygninger over tunnelen, vil strukturstøyen forsterkes inne i rommene i forhold til utendørs, og vil i noen tilfeller være godt hørbart og gi sjenanse. | 2 |
maalfrid_029769adf849e53d9ee56ac2eae0ced2f8680071_84 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.643 | (forts. suite): 54. Private funksjonærers lønningsforhold i oktober 1934. (Traitements des fonctionnaires privés dans le mois d'octobre 1934.) - 55. Telegrafverket 1933-1934. (Télégraphee et téléphones de l'État.) - 56. Norges postverk 1934. (Statistique postale.) - 57. Kommunevalgene 1934. ( Élections en 1934 pour lea conseils communaux et municipaux.) - 58. Norges handel 1934. (Commerce.) - 59. Sjømannstrygden 1932. Fiskertrygden 1932. (Assurances de l' État centre les accidents des marina. Assurances de l'État contre les accidents des marins pêcheurs.) - 60. Industriarbeidertrygden. Ulykkestrygden 1932. (Assurances de l'État contra les accidents du travail.) Folketellingen 1. desember 1930: VIII. Hovedoversikt over livsstillingsstatistikken. - Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling. (Recensement du décembre 1930: VIII. Aperçu principal de la statistique de professions. - La population répartie par les professions, l'dge et l'état civil.) - 62. Folketellingen desember 1930: IX. Barnetallet i norske ekteskap. (Recensement du décembre 1930: IX. Fertilité des mariages norvégiens.) - 63. Folketellingen 1. desember 1930: X. Boligstatistikk. (Recensement du Pr décembre 1930: X. Statistique d'habitation.) - 64. Norges Brandkasse 1932-1934. (Statistique de l'office national d'assurance contra l'incendie.) Pelsdyrtellingen 1. september 1934. ( Élevage des animaux à fourrure du 1"'' septembre 1934.) - 66. Norges private aktiebanker og sparebanker 1934. (Statistique des banques privies par actions et des d'épargne pour l'année 1934.) Det civile veterinærvesen 1933. (Service vétérinaire civil.) - 68. Norges fiskerier 1933. (Grandes pêches maritimes.) - 69. Norges bergverksdrift 1934. (Mines et usines.) - 70. Folkemengdens bevegelse 1921-1932. (Aperçu du mouvement de la population en Norvège pendant les années 1921-1932.) Landbruksareal og husdyrhold 1935. Representativ telling. (Superficies agricoles et élevage du bétail ds Vannes 1935. Recensement représentatif.) 72. Meieribruket Norge 1934. (L'industrie laitière de la Norvige en 1934.) - 73. Forsikringsselskaper 1934. (Sociétés d'assurances). - 74. Rekruttering 1930 og 1931. (Recrutement). - 75. Norges industri 1934. (Statistique industrielle de la Norvège.) Syketrygden 1934. (Assurance-maladie de l'État.) Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar i 1927-29. 2. bolken. (Moulins en Norvège. D'après recensements dans les années 1927-29. II.) 78. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1933. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 79. Norges jernbaner 1934-35. (Chemins de fer norvégiens.) 80. Skolevesenets tilstand 1932-34. (Instruction publique.) Norges kommunale finanser 1933-34. (Finances des communes.) - 82. Telegraf verket 1934-35. (Télégraphes et téléphones de l'État.) - 83. Folkemengdens bevegelse 1933. (Mouvement de la population.) | 1 |
wikipedia_download_nno_Joseph Robert Fisher_137626 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.533 | '''Joseph Robert Fisher''' () var ein advokat, journalist, redaktør, nordirsk unionist og forfattar fødd i Raffrey i grevskapet Down i noverande Nord-Irland. I karrieren si veksla Fisher mellom å vera journalist i dagspressa og advokat i London, å vera redaktør for Belfastavisa Northern Whig og å skriva bøker om irsk og europeisk politikk og presselovgjeving. Den mest framskotne, og truleg viktigaste rolla han har hatt, var å vera medlem Grensekommisjonen Fristaten/Nord-Irland (1924). I denne representerte han dei nordirske unionistane. Kommisjonen skulle fastsetja grensa mellom den irske fristaten og Nord-Irland. Joseph Robert var son av den lokale prebyterianske presten i Raffrey i grevskapet Down, Ringland Fisher. He hadde skulegang frå Royal Belfast Academical Institution, og studerte ved Queen's University, Galway, der han vart uteksaminert med BA i 1876. Fisher var utanriksredaktør for London Daily Chronicle til 1881 og assisterande redaktør for London Evening Standard. Han byrja å praktisera som advokat relativt seint, frå 1888, til 1900. Tidleg i 1900, då han flytta til Belfast, vart han redaktør i unionistavisa Northern Whig. Han var redaktør fram mot fyrste verdskrigen. John O. Stubbs: The Unionists and Ireland, 1914-18. I ''The Historical Journal'' Vol. 33 nr. 4 desember 1990. Då arbeidet i grensekommisjonen tok slutt i 1925, var Fisher 70 år. Han trekte seg då attende frå offentleg liv og flytta til den eksklusive overklasse- og kulturelitedominerte bydelen Hampstead i London. Han døydde, utan å ha vore gift, 26. oktober 1939. | 2 |
maalfrid_257cf93dbbe7098a1ed8afe9eaaf59db71ab1f01_15 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.482 | Trekksatsar for elevar i statlege og private skular 2020: For å lette overgangen til nytt inntektssystem blir det innført ei ny kompensasjonsordning for endringane i inntektssystemet som trer i kraft i 2020. Fordelinga av kompensasjonen tek utgangspunkt i dei samla fordelingsverknadene, inkludert avviklinga av den førre kompensasjonen for endringar i inntektssystemet, som blei innført i 2015. Kompensasjonen er innretta slik at alle fylkeskommunar blir heva til det same minimumsnivået, målt i kroner per innbyggjar. Differansen mellom fordelingsverknadene og minimumsnivået blir kompensert fullt ut gjennom kompensasjonsordninga. Den nye kompensasjonen sikrar at ingen fylkeskommunar får ein reduksjon i rammetilskotet på meir enn 70 kroner per innbyggjar som følgje av fordelingsverknadene og avviklinga av den førre kompensasjonsordninga. Kompensasjonen utgjer totalt 335 mill. kroner i 2020. Overgangsordninga sikrar at fordelingsverknadene av endringane i inntektssystemet i 2020 blir fasa gradvis inn over ein periode på fire år. Overgangsordninga tek utgangspunkt i dei samla fordelingsverknadene av det nye inntektssystemet, inkludert den nye fordelinga av kompensasjonen for endringar i inntektssystemet. Ordninga er innretta slik at fylkeskommunar som får ein reduksjon i rammetilskotet som følgje av endringane i inntektssystemet, får att 3/4 av reduksjonen gjennom overgangsordninga i 2020. Ordninga blir finansiert gjennom eit tilsvarande trekk for fylkeskommunane som får auka rammetilskot som følgje av det nye systemet. Skatteutjamninga jamnar delvis ut skilnader i skatteinntekter mellom fylkeskommunane. Skatteutjamninga for fylkeskommunane omfattar inntektsskatt frå personlege skattytarar og naturressursskatt frå kraftføretak. Fylkeskommunar med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompenserte for 87,5 pst. av differansen mellom eigen skatteinngang og gjennomsnittet i landet. Fylkeskommunar med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trekte for 87,5 pst. av differansen mellom eigen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Skatteutjamninga blir berekna gjennom året, etter kvart som skatteinngangen ligg føre. Trekk eller tilskot gjennom skatteutjamninga blir lagt til eller trekt frå ved utbetaling av rammetilskot til fylkeskommunen. | 1 |