Datasets:

ERHT28

/

mi_flyte_test

like 0

maalfrid_0ddd7dbeb201a8357427c7754f7331218ce31568_0

maalfrid_uio

en

0.929

The Department of Musicology seeks to appoint an associate professor specializing in the cultural study of music. The department emphasizes a critical approach to musicology and covers a wide range of research areas, including popular music studies, cognitive musicology and music history. For this reason the post is not advertised as genre specific. The successful recipient of this post will be expected to initiate and conduct research at a high international standard, participating in teaching, supervision and evaluation at all levels, and fulfilling administrative duties in accordance with the needs of the Department. Academic qualifications and academic production, with emphasis on works published within the last 5 years. Research competence in musicology; a capacity for original and innovative work will be prioritized above quantitative productivity. A substantial track record of international peer-reviewed publications Potential to contribute to the long-term development of the academic and research environment at the department Pedagogical qualifications and a capacity to actively engage students Interest, ability and experience in management and administration Collaborative skills and willingness to initiate joint projects Experience with collaboration across established academic environments and ability to build international networks Communication and public outreach skills In the assessment of the qualified candidates all criteria listed above will be explicitly addressed and assessed. Academic quality, development potential and scope will be prioritized in this order. Applicants who at the time of appointment cannot document basic teaching qualifications will be required to obtain such qualifications within a two year period. On appointment a candidate not fluent in Norwegian, Swedish or Danish will be expected to learn sufficient Norwegian within a reasonable time-frame in order to participate actively in all functions the position entails. Salary level 57-64 (468 400 - 532 700 NOK per year, depending on qualifications) Applicants need to submit the following documentation as attachments with the electronic application form, preferably in pdf format: Application letter describing qualifications Curriculum Vitae List of published and unpublished works Description of one or more research projects which may be relevant for the Department Proposed topics for MA theses (areas in which you feel qualified to supervise MA theses) Applicants are asked to describe and exemplify the entire range of qualifications and criteria mentioned in the announcement of the post.

maalfrid_719751384a0cce7d86046cfc3e1cec03d46c94e2_197

maalfrid_ssb

fr

0.138

7 -- 8 9 i --- io -- zz 12 33 1 67 8 254 12 2 197 189 11 446 g. 15 - - 1 - - - 1 f. g. 1 16 2 8 393 26 1 22 1 5 740 206 43 4 214 1 162 s 36 7 909 . 75 10 1 488 387 106 22 3 402 87 1 16 1 998 3 534 201 5 37 31 4 602 - - 42 65 31 5 188 9 2 282 339 103 21 1 053 - - 1 9 6 - 18 - 13 108 86 3 227 - - 1 - - - 2 u' 90 .

maalfrid_a14a2662a79154b4b9603d918021591542b65423_12

maalfrid_moreforsk

no

0.929

Figurene nedenfor viser trafikk (i antall passasjerer) per rute og år, basert på tallene i 3.2.1. Hensikten her er å vise hvordan trafikken har utviklet seg fra år til år for hver av rutene. Det er lett å se at de to første årene med svak trafikk har blitt avløst av to år med sterk økning. Det er noen ruter viser en sterkere økning enn andre og det er tydelig at rute 45 (Krogsæther – Vatne), 46 (Vestre – Vatne) og 48 (Brattvåg – Søvik) er det mest benyttede rutene. Det er også her man finner de største bygdelagene. Rute 47 er i praksis ikke benyttet. Kostnader per rute er nærmere vurdert i avsnitt 3.2.3. Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for hver av rutene når det gjelder produksjon og tilskudd. Tallene er deflatert til 2004-nivå.

maalfrid_b39c4dec51121bf3abf1a6953fb3b51b525fbc13_67

maalfrid_kulturradet

no

0.848

Vi flytter oss nå ut av det enkelte scenario for bibliotekenes fremtid, og vil se nærmere på viktige forskjeller mellom dem. I alle tre scenariene finnes det en viktig rolle for bibliotekene, men rollen er forskjellig – med ulike muligheter og ulike utfordringer. Her vil vi ta for oss viktige forskjeller knyttet til de offentlige rammene for bibliotekdrift, forhold knyttet til teknologi og opphavsrett, og bibliotekenes brukere. Vi vil også vise hvordan ulike aktører og grupper får gjennomslag eller får prege utviklingen i hvert av scenariene. I Åndenes bibliotekhus er satsing på eliter en indirekte konsekvens av myndighetenes prioritering av økonomisk og kulturell nyskaping og beskyttelse av det ikke-kommersielle. I en slik kontekst blir offentlig støtte til bibliotekvirksomhet først og fremst begrunnet i behovet for å skape arenaer for avansert læring, kreativitet og skapende virksomhet. Hovedvirkemiddelet for å få dette til, er å gjøre avansert og kostbar teknologi tilgjengelig på fellesarenaer som bibliotek. Selv om gratisprinsippet beholdes, bidrar kulturelle normer hos de som slippes løs på bibliotekenes utstyr, indirekte til å heve terskelen for å ta bibliotekene i bruk. I Library Fair er det en gjennomgående markedsliberalisme som legger rammene også for bibliotek. Hovedbegrunnelsen for offentlig støtte til bibliotek er at det eksisterer en etterspørsel etter slike tjenester, som kunne bli underdekket uten en form for offentlig støtte på grunn av markedssvikt. Hovedvirkemiddelet i finansieringen og organiseringen av folkebibliotek er derfor fristilling, privatisering og prinsippet om at pengene følger brukeren. I tillegg gis det relativt fritt spillerom for at det enkelte bibliotek kan utvikle egne betaltjenester utover det som dekkes av det offentlige gjennom «Borgerkortet». I Uten en tråd befinner vi oss i en hyperglobalisert verden, et tilnærmet «stedløst kunnskapssamfunn» – der velfungerende sømløse og trådløse teknologier har bidratt til nye spilleregler.

maalfrid_ab49412979bc13a460a2a53d3cd299221198e453_42

maalfrid_ssb

no

0.492

Alder og tenestebehov ser ut til å vere viktig for korleis delen refusjonsmottakarar fordeler seg i alt og etter dei ulike innslagspunkta. Delen som mottar refusjonar i alt aukar med alder fram til fylte 70 år, for så å minske. Fordelt etter dei ulike innslagspunkta ser det ut til at delen som mottar refusjon varierer med kva aldersgrupper som har størst behandlingsbehov etter tilstandane dei ulike innslagspunkta dekker. For innslagspunkt 6 (periodontitt) aukar delen refusjonsmottakarar med alder, medan for innslagspunkt 5 (sjukdomar og anomaliar i kjeve og munn) er det i dei dei yngste aldersgruppene at delen mottakarar er størst. Alder og behov ser også ut til å vere styrande for kven som mottar tannhelserefusjonar på ulike utdanningsnivå. Delen som mottar tannhelserefusjonar er størst blant dei med grunnskule og vidaregåande skule. Samstundes er alderstrendane for refusjonsmottakarar i alt også gjeldande for refusjonsmottakarar på alle utdanningsnivå. Dette kan tyde på at kven som mottar refusjonar i større grad følgjer behov i dei ulike aldersgruppene enn kva utdanning dei har. Gjennomsnittlege refusjonsbeløp er høgast blant personar med grunnskuleutdanning og fell med høgare utdanning. Basert på kunnskap om at tannhelsa er dårlegare blant personar med låg utdanning, kan resultata tyde på at sjølv om personar med låg utdanning ikkje går så ofte til tannlegen, får dei den refusjon dei har krav på når dei først oppsøker tannlege. Den største delen av mottakarane av tannhelserefusjonar har ikkje låg inntekt. Dette ser ut til å gjelde uansett inntektsgruppering og mål på låg inntekt. Tidlegare rapportar viser at god tannhelsetilstand og bruken av tannhelsetenester aukar med hushaldsinntekt. Gitt at behovet for tannhelsetenester er det same i alle aldersgrupper, kan dette tyde på at eigenbetalinga for tannhelsetenester er eit større problem blant dei med låg inntekt enn blant dei som ikkje har låg inntekt. At ein stor del av dei som mottar tannhelserefusjonar ikkje har låg inntekt kan dermed bli forstått som ein følgje av at det også er dei som nyttar tannhelsetenestene mest. Samstundes ser ein at gjennomsnittlege refusjonsbeløp er høgare for personar med låg inntekt. Dette kan tyde på at behovet er meir styrande for om ein person får refusjon eller ikkje. Sjølv om personar med låg inntekt kanskje ikkje går så ofte til tannlegen, får dei likevel refusjon når dei har oppsøkt tannlege og har krav på det. Delen som mottar tannhelserefusjonar er større blant personar som mottar éin eller fleire type stønader enn blant personar som ikkje mottar stønader. Samstundes varierer delen etter kva type stønad det er snakk om. Blant mottakarar av uførepensjon er det til dømes ein mykje større del som mottar tannhelserefusjon samanlikna med dei som ikkje mottar stønader. Blant mottakarar av sosialhjelp er det på den annan side ein lågare del som mottar tannhelserefusjon samanlikna med dei som ikkje mottar stønader. Vidare er dei generelle alderstrendande fordelt etter innslagspunkt òg gjeldande blant stønadsmottakarane. Det kan tyde på at kven som mottar refusjonar er meir styrt av behandlingsbehovet i ulike aldersgrupper enn om du mottar stønad eller ikkje. Dette ser i alle fall ut til å vere tilfelle for dei som faktisk har oppsøkt tannlege. Det er elles slik at gjennomsnittleg utbetalte refusjonsbeløp er høgare blant stønadsmottakarar enn blant dei som ikkje tok imot stønader. Det er tidlegare vist at den eigenvurderte tannhelsa er dårlegare blant stønadsmottakarar enn blant personar som ikkje mottar stønader. Dette kan tilseie eit større behov for behandling i gruppa med stønadsmottakarar. At dei gjennomsnittlege refusjonsbeløpa er høgare blant stønadsmottakarar tyder på at når denne gruppa først oppsøker tannlege, får dei refusjonen dei har krav på. Samstundes kan det vere eit utslag av at denne gruppa ikkje går til tannlege så hyppig som dei burde, men at dei venter i det lengste og dermed må gjennomføre meir kostnadskrevjande behandlingar enn dei elles ville trengt.

maalfrid_d6ea564e90391c594202b9ac6a4a57f7f98e1fe7_38

maalfrid_jernbanedirektoratet

no

0.728

Trikk til Tonsenhagen er ett av tiltakene i Nullalternativ+. Det er i KVU-en ikke utredet øvrige premisser knyttet til tiltaket. Tiltaket må ses i sammenheng med utvikling av veisystemet. Statens vegvesen mener det er nødvendig å bygge ut ny tverrforbindelse mellom Rv4 Trondheimsveien og Rv163 Østre Aker vei før trikk til Tonsenhagen bygges ut i midten av Trondheimsveien. Konsepter på Trinn 1 defineres som tiltak som kan påvirke transportbehov og valg av transportmiddel. I KVU-en er det valgt å avgrense konsepter på Trinn 1 til økonomiske virkemidler og sterkere parkeringsrestriksjoner. På Trinn 1 er flere alternativer vurdert: Alternativ 1: Kilometeravhengig trafikantbetaling for personbiltrafikk: 3 kr/km i rush, 1 kr/km utenom rush (ikke beregnet) Alternativ 2: Kilometeravhengig trafikantbetaling for personbiltrafikk (Alternativ 1) kombinert med økt trafikantbetaling for kollektivreiser i rush og redusert trafikantbetaling for kollektivreiser utenom rush Alternativ 3: Fjerne gratis parkering ved arbeidsplasser i tett befolkede kommuner (Oslo, Bærum, Asker, Lørenskog, Skedsmo, Ski og Oppegård)

maalfrid_28ac91f17830502bb8fed1b3b12e02af1a1f54b7_9

maalfrid_ssb

de

0.149

6. Tallet på kontrollerte slakt' A. Storfe B. Hest C. Svin D. Sau E. Geit F. Spekalv G. Gjøkalv 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 4 Sept Okt Nov. . . Des Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des. Jan Feb Mars April Mai Juni4 Juli Aug Sept. Okt Nov Des. Jan Feb Mars 173 684 4 782 337 317 340 046 17 559 179 649 51 344 197 045 5 779 320 164 354 820 15 719 205 664 55 491 225 578 9 657 211 103 248 106 14 475 192 238 42 627 71 574 5 149 48 181 47 004 5 020 59 154 5 713 77 794 5 757 18 782 51 494 3 433 88 794 4 000 64 453 5 224 5 087 43 514 3 292 103 525 8 014 47 752 4 910 7 736 66 637 2 612 112 357 6 352 54 656 13 564 11 068 102 626 5 000 105 024 3 272 126 747 16 986 28 421 219 266 17 905 170 533 7 780 164 844 12 991 86 449 273 368 20 880 193 789 9 402 109 819 5 610 55 351 180 381 13 572 167 673 7 231 126 596 6 516 202 773 3 356 431 20 352 180 134 8 333 163 276 5 320 476 691 304 475 23 099 171 167 10 328 239 696 9 588 293 523 414 157 23 547 175 8 97 19 668 18 266 360 16 554 51 579 1 450 7 914 1 689 15 863 2 049 20 660 120 888 4 023 13 407 1 951 17 314 743 29 292 70 588 5 163 13 269 749 19 504 761 39 384 10 756 886 9 849 438 11 878 446 40 627 7 993 2 529 18 768 457 8 471 329 40 213 3 515 2 732 17 004 388 11 725 257 75 372 2 464 2 846 28 769 592 10 392 206 48 315 1 764 2 286 26 578 670 12 879 217 44 382 1 818 878 16 547 736 14 183 242 40 832 1 497 364 11 530 823 3 787 153 23 903 723 197 6 788 397 6 981 167 25 887 24 923 653 5 054 480 19 989 346 26 822 49 597 1 758 6 499 2 031 23 703 1 121 35 347 141 463 3 873 11 096 2 453 18 665 285 39 551 58 946 3 738 12 721 757 20 623 551 35 440 9 772 1 245i 9 813 544 16 993 437 31 455 9 792 3 263 18 244 784 13 291 357 27 281 4 568 3 171 17 590 895 12 362 284 25 696 2 091 2 859 25 989 1 098 15 880 364 26 494 2 100 2 358 27 131 1 497 14 167 239 24 066 1 480 444 14 366 1 791 24 461 450 23 914 1 902 296 12 873 2 412 7 094 258 18 173 9 437 239 8 222 1 294 18 001 393 18 912 31 648 611 6 086 1 427 319 596 19 295 63 532 1 549 7 466 2 783 35 322 2 128 25 743 174 378 3 666 13 595 3 054 31 753 2 791 26 585 97 543 3 661 14 326 1 616 23 053 1 291 25 909 15 686 1 430 10 009 1 017 22 462 016 26 874 15 025 2 856 18 678 1 468 16 912 707 30 994 8 013 3 847 17 962 1 660 15 709 558 39 359 6 506 3 279 26 678 587 Nr. 5. Medregnet etterbesiktiget slakt. Arssummene er Veterinærvesenets årsoppgaver og stemmer ikke alltid helt med summen av Byråets månedstall. 2 Herav 5 163 innførte. 3 Herav 59 774 innførte. Herav innført fra Danmark 1 127 storfe, 157 svin, 51 sau, 9 spekalv, 105 gjøkalv.

maalfrid_f1895c99f8d360543ee4882e5408a6bbff72af55_57

maalfrid_patentstyret

no

0.828

landbruksutstyr; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med stell av hage eller blomsterbed; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med hagetreplanting; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med flysprøyting og overflatesprøyting av gjødsel og andre landbrukskjemikalier; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med utleie av gressklippere; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med skadedyrutryddelse for landbruk, hagebruk og skogbruk; ugressbekjempelse; landbruksrådgivning; rådgivning innen kropps- og skjønnhetspleie; skogbrukstjenester; laboratorieanalysetjenester i forbindelse med behandling av personer; overflatesprøyting av gjødsel; utleie av landbruksmateriell; bekjemping av skadedyr for jordbruk, havbruk, hagebruk og skogbruk; rådgivningstjenester i forbindelse med ugress,- pest- og skadedyrkontroll innen landbruk, hagebruk og skogbruk; landbruks-, hagebruks- og skogbrukstjenester; utryddelse av parasitter, skadedyr og ugress innen landbruk, hagebruk og skogbruk; hygienisk pleie for mennesker; pestkontroll for landbruksformål; sprøyting av gjødsel; ugressfjerning og fremskaffelse av relatert informasjon; ugressfjerning for landbruk, hagebruk og skogbruk; plenvedlikehold; rådgivning innen landbruk, hagebruk og skogbruk; utryddelse av parasitter innen landbruk, hagebruk og skogbruk; profesjonell rådgivning innen gjødsel og andre landbrukspreparater; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med ugressfjerning; fremskaffelse av nettbasert informasjon om tjenester innen landbruk, hagebruk og skogbruk; skadedyrutryddelse for landbruk, hagebruk og skogbruk, samt fremskaffelse av relatert informasjon; luft- og overflatespredning av kunstgjødsel og andre jordbrukskjemikalier; hygienisk pleie for dyr; sprøytegift for bruk innen landbruk, hagebruk og skogbruk; sprøytegift for landbruk; laboratorieanalysetjenester i forbindelse med behandling av dyr; landbruk-, hagebruk- og skogbrukstjenester; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med bruk av gjødsel; skadedyrutryddelse for landbruk; skadedyrutryddelse for landbruk, havbruk, hagebruk og skogbruk; stell av kjæledyr; medisinske analysetjenester for diagnose- og behandlingsformål tilveiebrakt av medisinske laboratorier; rådgivningstjenester i forbindelse med bruk av landbruksgjødsel og hagegjødsel; landbruksbasert rådgivning; rådgivnings- og informasjonstjenester i forbindelse med biofarmasøytiske produkter; sprøytegift for skogbruk; sprøytegift for hagebruk; fremskaffelse av informasjon om tjenester innen landbruk, hagebruk og skogbruk; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med utleie av landbruksutstyr; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med stell av hage eller blomsterbed; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med hagetreplanting; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med flysprøyting og overflatesprøyting av gjødsel og andre landbrukskjemikalier; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med utleie av gressklippere; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med skadedyrutryddelse for landbruk, hagebruk og skogbruk; ugressbekjempelse; landbruksrådgivning; rådgivning innen kropps- og skjønnhetspleie; skogbrukstjenester; laboratorieanalysetjenester i forbindelse med behandling av personer; overflatesprøyting av gjødsel; utleie av landbruksmateriell; bekjemping av skadedyr for jordbruk, havbruk, hagebruk og skogbruk; rådgivningstjenester i forbindelse med ugress,- pest- og skadedyrkontroll innen landbruk, hagebruk og skogbruk; landbruks-, hagebruks- og skogbrukstjenester; utryddelse av parasitter, skadedyr og ugress innen landbruk, hagebruk og skogbruk; hygienisk pleie for mennesker; pestkontroll for landbruksformål; sprøyting av gjødsel; ugressfjerning og fremskaffelse av relatert informasjon; ugressfjerning for landbruk, hagebruk og skogbruk; plenvedlikehold; rådgivning innen landbruk, hagebruk og skogbruk; utryddelse av parasitter innen landbruk, hagebruk og skogbruk; profesjonell rådgivning innen gjødsel og andre landbrukspreparater; fremskaffelse av nettbasert informasjon om tjenester innen landbruk, hagebruk og skogbruk; skadedyrutryddelse for landbruk, hagebruk og skogbruk, samt fremskaffelse av relatert informasjon; luft- og overflatespredning av kunstgjødsel og andre jordbrukskjemikalier; hygienisk pleie for dyr; sprøytegift for bruk innen landbruk, hagebruk og skogbruk; sprøytegift for landbruk; laboratorieanalysetjenester i forbindelse med behandling av dyr; landbruk-, hagebruk- og skogbrukstjenester; skadedyrutryddelse for landbruk; skadedyrutryddelse for landbruk, havbruk, hagebruk og skogbruk; stell av kjæledyr; medisinske analysetjenester for diagnose- og behandlingsformål tilveiebrakt av medisinske laboratorier; rådgivningstjenester i forbindelse med bruk av landbruksgjødsel og hagegjødsel; landbruksbasert rådgivning; rådgivnings- og informasjonstjenester i forbindelse med biofarmasøytiske produkter; sprøytegift for skogbruk; sprøytegift for hagebruk; fremskaffelse av informasjon om tjenester innen landbruk, hagebruk og skogbruk; ugressbekjempelse; landbruksrådgivning; rådgivning innen kropps- og skjønnhetspleie; skogbrukstjenester; laboratorieanalysetjenester i forbindelse med behandling av personer; utleie av landbruksmateriell; bekjemping av skadedyr for jordbruk, havbruk, hagebruk og skogbruk; utryddelse av parasitter, skadedyr og ugress innen landbruk, hagebruk og skogbruk; ugressfjerning og fremskaffelse av relatert informasjon; ugressfjerning for landbruk, hagebruk og skogbruk; utryddelse av parasitter innen landbruk, hagebruk og skogbruk; stell av kjæledyr; ugressbekjempelse; overflatesprøyting av gjødsel; utleie av landbruksmateriell; rådgivningstjenester i forbindelse med ugress,- pest- og skadedyrkontroll innen landbruk, hagebruk og skogbruk; landbruks-, hagebruks- og skogbrukstjenester; hygienisk pleie for mennesker; pestkontroll for landbruksformål; sprøyting av gjødsel; ugressfjerning og fremskaffelse av relatert informasjon; ugressfjerning for landbruk, hagebruk og skogbruk; plenvedlikehold; rådgivning innen landbruk, hagebruk og skogbruk; utryddelse av parasitter innen landbruk, hagebruk og skogbruk; profesjonell rådgivning innen gjødsel og andre landbrukspreparater; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med ugressfjerning; fremskaffelse av nettbasert informasjon om tjenester innen landbruk, hagebruk og skogbruk; skadedyrutryddelse for landbruk, hagebruk og skogbruk, samt fremskaffelse av relatert informasjon; luft- og overflatespredning av kunstgjødsel og andre jordbrukskjemikalier; hygienisk pleie for dyr; sprøytegift for bruk innen landbruk, hagebruk og skogbruk; sprøytegift for landbruk; laboratorieanalysetjenester i forbindelse med behandling av dyr; landbruk-, hagebruk- og skogbrukstjenester; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med bruk av gjødsel; skadedyrutryddelse for landbruk; skadedyrutryddelse for landbruk, havbruk, hagebruk og skogbruk; stell av kjæledyr; medisinske analysetjenester for diagnose- og behandlingsformål tilveiebrakt av medisinske laboratorier; rådgivningstjenester i forbindelse med bruk av landbruksgjødsel og hagegjødsel; landbruksbasert rådgivning; rådgivnings- og informasjonstjenester i forbindelse med biofarmasøytiske produkter; sprøytegift for skogbruk; sprøytegift for hagebruk; fremskaffelse av informasjon om tjenester innen landbruk, hagebruk og skogbruk; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med utleie av landbruksutstyr; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med stell av hage eller blomsterbed; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med hagetreplanting; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med flysprøyting og overflatesprøyting av gjødsel og andre landbrukskjemikalier; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med utleie av gressklippere;

maalfrid_809ada76c9f77333cad4731ba1633fcf3733a37f_91

maalfrid_fylkesmannen

no

0.418

Lit I eb Fo "Pr° millom "\\u2018 11/1/ ags-.494t te./. ho gepk. • tH Sakkart H nåhba ""-Yr ttAhh4oyig nst&RcOnn hba L E1KESDALEN/ØVERÂS Nesset kommune, Møre og Romsdal Fylke G å o 32--L. 2 Ornrådegrense kulturtandskap Målestokk = 1:50000 Kartblad: 1319-1 (M7111 50:1m 1320-2 lim 21,:n 1419 -4 Fvlkesomnen / More og Romsdal.

maalfrid_9c0d09b87e5ef9b8b7975d47fd4d38df9422121e_7

maalfrid_fhi

no

0.784

Vi skal lage en systematisk oversikt over randomiserte studier som svarer på problemstillingen nedenfor. Studiene henter vi fra henholdsvis en Cochrane-oversikt fra 2018 (16), en JBI-systematisk oversikt fra 2019 (19), en metodevurdering fra 2020 (7) og fra systematiske litteratursøk i elektroniske databaser. Vi bruker ellers framgangsmåter som beskrevet i Folkehelseinstituttets metodebok for oppsummert forskning (20). Hva er effektene av å sette i gang fødsel etter 41 svangerskapsuker sammenliknet med avventende holdning fram til 42 uker på komplikasjoner hos mor og barn, og på pasienttilfredshet? : Randomiserte studier Gravide med lav risiko etter fullgått svangerskap og med terminbestemmelse ved ultralyd. Lav risiko er definert som følger: Et svangerskap hvor hverken mor eller barn ved inklusjon i studien er påvirket av forhold som kan komplisere fødselen, altså et svangerskap ett foster som ligger i hodeleie og uten noen kjente risikofaktorer eller komplikasjoner, og et barn med normal vekst og form. Fødselsinduksjon ved 41svangerskapsuker (+ 0-2 dager). Avventende holdning med oppfølging fram til 42 svangerskapsuker (+ 0-2 dager) : Intrauterin død (dødfødsel) Perinatal død, definert som intrauterin død og neonatal død i den første uken etter fødsel Hos barnet Innleggelse nyfødtintensiv APGAR < 7 etter fem minutter Asfyksi Hos mor Død Operativ forløsning (keisersnitt, vakum, tang)

maalfrid_33322471425bba241b23ca97c499ab1e8c329ef3_43

maalfrid_nve

no

0.821

Figur 3.31 viser formålsdelt energibruk i de fem utvalgte idrettsbyggene, samt beregnet formålsdelt energibruk for et representativt bygg. Se kapittel 3.1.3 for en gjennomgang av hvordan representativt formålsdelt energibruk beregnes. Idrett 1 huser en skatepark, og har minst 5 meter takhøyde. Dette fører til høyt oppvarmingsbehov. Posten «el.spesifikk» inneholder energibruk som går til drift av kafeen som er åpent hver dag. Den har en pizzaovn samt flere kjøleskap til brus og brain cooler maskin. Det brukes veldig lite varmtvann til dusjing her, og bygget har én varmtvannsbereder med en kapasitet på 300 liter. Idrett 2 er et nytt bygg som har detaljert målerstruktur. Man hadde fokus på energieffektivitet under prosjektering, det ble brukt 38 cm isolasjon i tak, god tetting i vegger, samt vinduer, dører og porter med gode u-verdier og bygget har energikarakter B. Bygget har fem varmtvannsberedere à 1000 liter, og får varmt levert fra fjernvarmen. Installert effekt til belysning er i snitt 6,0 W/m². Det store arealet bidrar til å trekke spesifikk energibruk ned. Idrett 3 er det eldste bygget i utvalget, og det eneste som har ventilasjonsanlegg uten varmegjenvinning og i døgnkontinuerlig drift. Bygget har tre varmtvannsberedere à 1500 liter. Installert effekt til belysning er i snitt 8,4 W/m². Lyset i hele hallen skrus på via en betjeningspanel ved inngangen til hallen. Lyset er skrudd på i snitt 15 timer i løpet av en dag, noe som forklarer at energibruk til belysning er høyere enn i både idrett 1 og 2. Idrett 4 er en svømmehall og posten «oppvarming tappevann» inneholder oppvarming av vannet i svømmebassenget. En dag i uken holder bassenget 32C. Forvarming av bassengvannet starter to dager før for å klare å nå 32C. Posten «el.

maalfrid_74de3bddd964bb6d26628576426ad413b4b17216_43

maalfrid_nasjonalparkstyre

no

0.553

DN har fastsett at fylkesmennene i Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane skal vere forvaltningsmynde for dei to verneområda i sine respektive fylker. Forvaltningsstyresmaktene skal bruke logo for Hallingskarvet nasjonalpark på alle offisielle dokument, publikasjonar og kunngjeringar som vedkjem verneområda. Nærare retningsliner for bruk av logo går fram av Fylkesmennene anbefaler at det blir oppretta eit rådgjevande utval for forvaltninga av verneområda. I eit slikt utval bør det sitje representantar frå: Fylkesmannen Kommunane Grunneigarane Naturvernorganisasjonane DNT Villreininteressane Reiselivsnæringa Fjellstyra Jakt- og fiskeinteressane Eit slikt utval vil ikkje ha formell mynde etter verneforskrifta, men utvalet skal hjelpe fylkesmennene med forvaltninga. Dei skal gje råd i viktige saker som vedkjem forvaltninga av verneområda og drøfte prinsipielle saker. Eit slikt utval skal ha ein viktig rolle som møteplass mellom brukarinteressane og myndigheitsutøvarane. Fylkesmennene kan be utvalet om uttale i saker, og utvalet kan sjølv ta opp saker med fylkesmennene. Ein av oppgåvene til rådet bør vere å gå gjennom årsmeldinga for verneområda. Fylkesmannen i Buskerud skal ta ansvar for oppretting og drift av det rådgjevande utvalet. Fylkesmannen vil ha ein sekretærrolle i utvalet, med møteplikt og talerett, men ikkje stemmerett. Det skal vere møte ein gong om året. Det er fleire aktørar som driv naturoppsyn i verneområda i Hallingskarvet; Statens naturoppsyn, Hol fjelloppsyn, Hardangervidda Fjelloppsyn, Aurland fjelloppsyn og politiet. Statens naturoppsyn (SNO) vart oppretta med heimel i Lov om naturoppsyn av 21.6.1996, som eit bidrag til å nå nasjonale miljømål. Lov om statleg naturoppsyn heimlar eit heilskapleg naturoppsyn innanfor følgjande særlovar; naturmangfaldlova, friluftslova, viltlova, lakse- og innlandsfiskelova, motorferdslelova, kulturminnelova og delar av forureiningslova. SNO har avgrensa politimynde.

maalfrid_389b91fe47533637a301b5cd3b19196fbe97b9bc_122

maalfrid_fhi

en

0.762

4-6 weeks Help reduce overweight risk) 1469 (1 RCT) (Bailey-Davies) 4-6 weeks Unclear None None None None ⨁⨁⨁◯ MODERATE Not reported Not reported - OR 1.53 (0.96 to 2.46)

maalfrid_ca1df207340c5452913a17ee1b5c630e2cbb616d_21

maalfrid_ssb

en

0.856

GeneralEducaprogram- Humanities, tion mes religion and theology, fine and applied arts Transport Medical and and Commercial Trade, communica- paraand craft, tions medical business natural adm., social science and behav. and science engineering and Zaw Agricult. Pupils in further and higher education, by fieldstudy. 1 October 1977 Percentage of females by field of studyl ) . 1) Grade 10 and over.

maalfrid_635f5127b2c47650f8ba078a0dbe91329638850d_24

maalfrid_ssb

no

0.296

Tabell 11. Lønnsøkning pr. år for voksne menn i industri, etter tariffbestemte tillegg og lønnsglidning. Prosent Y early increase in wages of adult males in manufacturing, by contractual increase and wage drift. Per cent Ar Y ear Lønnsøkning Tariffbestemte i alttillegg Lønnsglidning Increase in Contractual Wage drift wages, total increase 1, kvartal quarter 1961 - 1. kvartal quarter 1. 1962 - 1. 1. 1963 - 1. 1. ,, 1964 - 1. 1. ,r 1965 - 1. 1. tr 1966 - 1. 1. 1967 - 1. 1. 1968 - I. 1. 1969 - 1. 1. 1970 - 1. t, 1. 1971 - 1. 1. 1972 - 1. 1. 1973 - 1. 1. 1974 - 1. 1. 1975 - 1. 1. ?? 1976 - 1. 1. 1977 - 1. 1. 1978 - 1. 1962 9,4 6,6 2,8 1963 5,9 3,2 2,7 1964 5,7 3,1 2,6 1965 8,5 4,8 3,7 1966 6,4 3,1 3,3 1967 8,8 4,6 4,2 1968 6,6 3,0 3,6 1969 12,1 8,1 4,0 1970 6,0 6,0 1971 15,6 8,7 6,9 1972 9,3 4,4 4,9 1973 9,6 3,8 5,8 1974 12,2 4,9 7,3 1975 25,2 17,2 8,0 1976 13,0 8,9 4,1 1977 15,6 9,4 6,2 1978 9,7 2,9 6,8 1979 5,3 1,8 3,5 Tabell 12. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i verkstedindustrien Average hourly. earnings of adult males in the engineering industries Ikke-faglærte arbeidereFortjenesten for ikke- Unskilled workers faglærte arbeidere i prosent av fortjenesten Ar Fagarbeidere Spesial-Hjelpefor fagarbeidere Y ear Skilled workers I alt arbeiderearbeidere Earnings unskilled Total Semi-skilled Unskilled workers in per cent workersworkers earnings skilled workers Kr Kroner I Pst.

maalfrid_dae0918594260c5b3a18a26b77744c55ba67fd59_67

maalfrid_himolde

nn

0.682

Dette er yrkesområde der eit studium i seg sjølv ikkje gir nokon garanti for at studenten er fullt ut kvalifisert til alle desse yrka. Ein del av dei krev at studenten har særlege interesser, røynsler og praksis som i kombina­ sjon med denne utdanninga gjer han kvalifisert.

maalfrid_299a9291286aee2ca9007fed247b79202f6a0204_31

maalfrid_dsa

no

0.796

Totalt ble det innrapportert 70 og 67 doser representative doser for henholdsvis DLP og CTDIvol for CT thorax. Statistikken bygger på 3578 pasienter. Gjennomsnittlig DLP og CTDIvol var henholdsvis 335 mGycm og 10 mGy. Fire og 3 steder hadde doser høyere enn de nasjonale referanseverdiene på 600 mGycm og 20 mGy, for DLP og CTDIvol, som fantes ved tidspunktet for innrapporteringen. Fordelingen av de representative dosene sees i figur 15 og 16. Fordeling av de innsamlede CTDIvol verdiene for CT thorax. I tillegg vises den nasjonale referanseverdien (NRV) på 20 mGy som var gjeldende på tidspunktet før innsamlingen. Fordeling av de innsamlede DLP verdiene for CT thorax. I tillegg vises den nasjonale referanseverdien (NRV) på 600 mGycm som var gjeldende på tidspunktet før innsamlingen.

maalfrid_8e59cc91db5b3d9f88c6fb38c1c85ba0214c6956_4

maalfrid_ntnu

no

0.816

Forelesninger og obligatoriske regneøvinger. Undervisningen gjennomføres i samarbeid med Institutt for konstruksjonsteknikk. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Kompendiesamling. Skriftlig Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel SKRIFTLIG EKSAMEN 22.05.2006 09.00 100/100 D Faglærer: Professor II Svein A Fjeld Uketimer: Vår: 3F+2Ø+7S = 7.50 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Øvinger Emnet vil gi studentene anvendbar kompetanse og grunnlag for planlegging, design og bygging av marine fasiliteter ved kysten og i havner. Fokus på konsepter og prinsipper. TBA4265 Marint fysisk miljø eller tilsvarende. Grunnleggende kunnskaper i geoteknikk. Retningslinjer og standarder. Innseilingsleder og havnebasseng. Utforming av terminaler. Marine konstruksjoner for kyst og havn; kaier, fortøying og fendring, moloer og dekningsverk. Mudring og deponering av reine og forurensa masser. Forelesninger, laboratoriedemonsteasjoner og øvinger. Emnet er integrert i M.Sc.programmet Coastal and Marine Civil Engineering og gis på engelsk. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Kompendium, lærebøker og utvalgte artikler. Skriftlig Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel SKRIFTLIG EKSAMEN 23.05.2006 09.00 100/100 C Faglærer: Professor Amund Bruland Uketimer: Høst: 3F+2Ø+7S = 7.50 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Ingen Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper om fjellsprengningsteknikk, bygging av tunneler og bergrom, og masseflytting i dagen. Ingen spesielle. Generell fjellsprengningsteknikk. Sprengning i dagen og under jord. Pallsprengning, haller i fjell, tunneler og sjakter. Metoder og utstyr. Kapasiteter, tid- og konstnadsregning. Yrkeshygieniske forhold. Landskapsplanlegging. Forelesninger og regneøvinger. Bruk av film og video. Ekskursjon. Arbeider består av individuelle øvinger/arbeider på 33% og øvinger/arbeider i grupper på 67%. Kompendier og prosjektrapporter utgitt ved instituttet. Leverandørinformasjon. Arbeider Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel ARBEIDER 100/100 Faglærer: Førsteamanuensis Kjell Austeng Uketimer: Høst: 3F+2Ø+7S = 7.50 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Øvinger Emnet tar sikte på å gi utvidet kunnskap om prosjektevaluering, planlegging og gjennomføring av prosjekter, samt utvalgte emner som beslutningsteori, prosjekteringsledelse og kontrakts- og entrepriseformer og prosjektusikkerhet. TPK4115 Prosjektstyring 1 eller tilsvarende kunnskaper.

maalfrid_d414009d702b4977ee40624b20b852df9d289ff4_133

maalfrid_patentstyret

en

0.834

(111) (210) 200407158 (151) 2004.02.12 (180) 2014.02.12 (220) 2004.07.15 (540) (541) Merket er et (730) Dixie AB, Stora Nygatan 13 , SE-41108 GÖTEBORG, Sverige (740) Norsk Patentbyrå AS, Postboks 1204 Vika, 0110 OSLO, Norge (511) Klasse 20 Furniture; picture frames; baskets (not of metal); storage containers of textile (furniture); suction cups of plastic, namely suspension devices for household purposes. Klasse 21 Soap dispensers; mugs for toothbrushes and soap dishes made of plastic; toilet bags; baskets for domestic use, not of metal, jugs and buckets, not of metal; candlesticks, not of precious metal. Klasse 24 Shower curtains made of plastic. Klasse 27 Carpets, including bath mats and door mats. Klasse 35 Retail services. (111) (210) 200412304 (151) 2004.01.30 (180) 2014.01.30 (220) 2004.12.02 (540) (546) Merket er et (730) Distribution & Marketing GmbH, Petersbrunnstrasse 17, AT-5020 SALZBURG, Østerrike (511) Klasse 25 Clothing, footwear, headgear, including T-shirts, blouses, sweaters, anoraks, windbreaker jackets, aprons, bonnets, hats, headbands, braces, moneybelts, visors; sportswear and sports shoes and boots, football or soccer boots and studs therefor, ski boots; non-slip devices for footwear; corsetry articles; nappies of textile material. Klasse 32 Non-alcoholic beverages including refreshing beverages, energy beverages, beverages made with whey and isotonic beverages (hypertonic and hypotonic) (intended for use by sportsmen and sportswomen and adapted to their requirements); beers, malt beers, wheat beers, beers known as porter, ale, stout and lager; non-alcoholic beverages made with malt; mineral and carbonated waters; fruit beverages and fruit juices; syrups, essences and other preparations for making beverages as well as pastilles for effervescing beverages and powders for making beverages and non-alcoholic cocktails. Klasse 33 Alcoholic beverages (except beers); hot and mixed alcoholic beverages including alcoholic energy beverages, mulled wines and mixed alcoholic beverages containing milk; alcoholic beverages made with malt, malt liqueurs; wines, spirits and liqueurs; alcoholic preparations for making beverages; cocktails and aperitifs made with spirits or wines; beverages containing wine. Klasse 43 Services for providing food and drink, including services provided by bars, cafes, cafeterias, canteens, snack bars, restaurants and self-service restaurants; catering services; temporary accommodation including hotels, boarding houses, holiday camps, tourist homes, motels; booking of temporary accommodation; boarding for animals; rental of portable buildings, bars and tents; rental of seats, tables, table linen, glassware and equipment for bars. (111) (210) 200412422 (151) 2004.01.30 (180) 2014.01.30 (220) 2004.12.09 (540) (541) Merket er et (730) Distribution & Marketing GmbH, Petersbrunnstrasse 17, AT-5020 SALZBURG, Østerrike (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (511) Klasse 25 Clothing, footwear, headgear, including T-shirts, blouses, sweaters, anoraks, windbreaker jackets, aprons, bonnets, hats, headbands, braces, moneybelts, visors; sportswear and sports shoes and boots, football or soccer boots and studs therefor, ski boots; non-slip devices for footwear; corsetry articles; nappies of textile material. Klasse 28 Games and toys; playing cards, sets of cards; jokes and conjuring tricks (gadgets), confetti; sports and gymnastic articles (included in this class); sports and gymnastics apparatus including apparatus for winter sports, including skis, snowboards, ice skates; sports goods for tennis; fishing equipment; special bags for sports gear including for skis and surfboards, cricket, golf and tennis bags; ski bindings, ski poles, edges of skis, sole coverings for skis; bindings for snowboards; balls for games; bar-bells, shot puts, discuses, javelins; tennis rackets, cricket bats, golf clubs and hockey sticks; rollerskates, inline rollerskates; tables for table tennis; Christmas tree decorations; snow balls; electric and electronic games excluding those designed for use with a television set; remote control vehicles (toys); automatic money-operated games of chance and entertainment apparatus; fencing weapons; bows for archery (archery implements); nets for ball games, tennis nets; fishing implements, fishing hooks, landing nets; flippers for swimming; paragliders, hang gliders; skateboards; surfboards, exercise boards (body boards), windsurf boards; harnesses for sailboards and masts for surfboards; elbow guards and knee guards; snowshoes. Klasse 30 Coffee, tea, cocoa, sugar, rice, tapioca, sago, artificial coffee; flours and cereal preparations, bread, pastry and confectionery, edible ices; honey, treacle;

maalfrid_8760b3dd5ff9ab84782fbda1e4afa1b9487652a3_359

maalfrid_skatteetaten

no

0.725

Deltakernes individuelle gevinst- og tapskonto påvirkes ikke av selskapets oppløsning. Deltakerne må fortsatt inntektsføre og fradragsføre fra konto etter de vanlige reglene, jf. sktl. § 14-45. Slås et deltakerlignet selskap konkurs, anses dette som en oppløsning av selskapet. Det må foretas et gevinst-/tapsoppgjør for deltakerne. Gevinst-/tapsberegningen foretas på vanlig måte, se ovenfor og emnet . Som utgangsverdi («vederlag» for andelen) ved gevinst-/tapsberegningen benyttes den reelle nettoverdien for andelen på konkursåpningstidspunktet, dvs. forholdsmessig andel av omsetningsverdien for selskapets formuesobjekter minus selskapets gjeld. Utgangsverdien vil normalt være negativ. Fordi omsetningsverdien for selskapets formuesobjekter sjelden vil være klarlagt ved konkursåpningen, bør gevinst-/tapsberegningen vanligvis utstå inntil disse verdiene er klarlagt, f.eks. ved boets realisasjon av formuesobjektene. Fordi verdistigning fra konkursåpning til boets realisasjon av formuesobjektene er skattefrie, jf. sktl. § 2-33 første ledd, skal verdistigning i denne perioden ikke påvirke utgangsverdien. Det samme gjelder for verdinedgang. Inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget ved oppløsning ved konkurs fastsettes på samme måte som ved annen oppløsning, se og . Dekker en deltaker selskapets gjeld mv. innenfor rammen av det vedkommende er forpliktet til etter selskapsavtalens bestemmelser om den interne fordelingen mellom deltakerne, skal dette anses som et innskudd i selskapet. Dette gjelder også ved dekning av gjeld etter konkursbehandling. Må en deltaker dekke selskapets gjeld mv. utover det vedkommende er forpliktet til etter den interne fordelingen i selskapsavtalen, har han krav på å få det overskytende tilbake fra de øvrige deltakerne (regressansvar). Den betalende deltakerens krav på de øvrige deltakerne er en fordring. Får skattyter ikke tilbake det overskytende fra de øvrige deltakerne pga. manglende betalingsevne, er tapet fradragsberettiget hvis selskapet drev virksomhet. Tapet inngår ikke i beregning av gevinst/tap på andelen, men kommer til fradrag på det tidspunktet det er endelig konstatert, se emnet . Om eventuelt bortfall av adgangen til underskuddsfremføring for de øvrige deltakerne ved ettergivelse av slik gjeld, se emnet . Om tilbakeføring av underskudd hos deltakerne hvis virksomheten opphører i forbindelse med oppløsningen, se emnet . Deltakerens inngangsverdi for de formuesobjektene vedkommende overtar som oppgjør ved oppløsningen, blir den verdien som er brukt på objektet ved fastsettingen av andelens utgangsverdi (vederlaget for andelen), jf. FIN 15. januar 1993 i Utv. 1993/489. Deltakernes ervervstidspunkt for overtatt bolig eller jord- og skogbrukseiendom, er det tidspunktet deltakeren overtok eiendommen fra selskapet.

maalfrid_ecee58decb90b971dc27331002e5aaf8a36af3e8_25

maalfrid_aldringoghelse

no

0.815

sjonen, men når vi kommer inn på disse temaene der flere pårørende er samlet, kan man kjenne en tydelig spenning i rommet. Tårer renner i skuffelse; Man skulle så gjerne hatt mye mere sammen enn det man fikk. At demens nok fortsatt betraktes som en lavstatussykdom, gjør vondt verre. Hadde man fått en annen type sykdom, kanskje hadde det ikke slått fullt så tungt ut. Bitterhet er det også mange som føler; som jeg pleier å si at det er den minst konstruktive kvalitet man kan sitte igjen med. I bitterhetens blomsterbed vokser det aldri noe kreativt. Negative følelser rettes også ofte mot den pårørende selv. – Det må finnes et ellevte bud som sier at du ikke skal være sint på en som er syk? Et slikt reaksjonsmønster oppfattes som lavmål og får oss til å tenke at dette fikser jeg ikke. Skammen og sinnet vendes innover og man får svært dårlig samvittighet fordi man reagerer som man gjør. Fra vår side er det da viktig å fortelle de pårørende at det er veldig mange i samme situasjon. Vi bidrar til å normalisere følelsene og avdramatisere. De må lære seg å forstå egen frustrasjon og irritasjon, at det ikke er et uttrykk for fravær av gode følelser og varme. Man kan føle begge deler samtidig. De må også føle at det er greit å si unnskyld til den det gjelder, samtidig som de har forståelse for egne reaksjoner. Verdt å vite er det at etter å ha stått i en slik «krigssituasjon» vil de fleste pårørende gå inn i en fase preget av forsoning og aksept. I denne situasjonen er man nok litt prisgitt hvor «heldig» man er med den demensdiagnosen man har fått i hus. Noen pasienter forblir medgjørlige, både som pasienter og ektefeller/samboere. For de som opplever at deres kjære har fått en pannelappsdemens eller alkoholrelatert demens, er det oftest mere krevende. Som fagperson må man ha enda større forståelse for disses ambivalens, fordi vi vet at prøv elsene de opplever er enda mer intense. Mange opplever det da også som svært godt å komme hit og bli forstått i dette. At man forstår, betyr likevel ikke at de pårørende skal la være å ta seg sammen eller skjerpe seg. De skal fortsatt bevare et filter og ikke la irritasjonen eller sinnet løpe løpsk. – Mange forteller at de opplever «Å, nå sprakk jeg nå igjen, enda jeg lovte meg selv i går at jeg skal telle til ti.» Vi skal være forsiktige med å stille krav til at man skal ta seg sammen som pårørende, da skal det være veldig tydelig eller outrert. De fleste behandler hverandre heldigvis som medmennesker selv om man er syk. – I ytterste konsekvens tenker nok mange «Skal jeg forlate ham/henne?» eller «Hvor lenge skal jeg holde ut?» og «Hvor ødelagt skal mitt liv bli?». Barna kan også komme inn og si: «Nok er nok. Du må trekke deg unna nå», forteller Horndalsveen. – Det er likevel særdeles sjelden at parforhold der den ene parten har fått demens ender i en skilsmisse. Når diagnosen først er stilt oppleves det for de fleste som unfair å forlate skuta. Selv om man vet at man i x antall år blir uunnværlig for den andre så forblir man på post. Det er i fasen før ting er avklart, mens atferden fortsatt oppleves som veldig aparte eller utfordrende, hvor pasienten ødelegger harmonien i familien, vennskap med mere, at forhold sprekker. Når noen først har fått en diagnose, kleber det for mye samvittighet ved å gå. Det finnes ingen medisiner som kan forhindre ambivalente følelser. Men det er viktig at pårørende til personer med demens får avlastning. – Dagaktivitetstilbud to til tre ganger i uken er det flotteste tiltak jeg vet om i forhold til å forebygge slitasje hos pårørende. Jeg kan ikke få støttet godt nok oppunder det. Vi vet at en sykehjemsplass i dag koster omtrent én million kroner å drifte per år. Hvis 10 000 pårør­ ende hadde maktet å holde pasienten hjemme ett år til ville det faktisk ha spart samfunnet for 10 milliarder kroner årlig. Det forteller oss hvor viktig det er med tiltak som gjør at pårørende har tid og energi til å stå i situasjonen. – Man burde også se på løsninger med omsorgslønn. Det ville gjort det mulig å vekte tiden de pårørende selv er på jobb kontra det å være hjemme. Kanskje man kunne få dekket opp så og så mange prosent? Økonomi er en viktig faktor, både for pårørende og personer med demens. Vi prøver å fraråde folk som har fått en diagnose å redusere stillingen sin. De skal ha sykepenger eller uførepensjon i stedet for å trappe ned jobben. Dette er vi tydelige på, både når pasienten og de pårørende begynner å leke med slike tanker. De fleste personer med demens flytter etter hvert inn på en institusjon. – Da faller det meste til ro på en positiv måte, forteller Peter Horndalsveen. – Vi pleier å si at flytting til institusjon på ett tidspunkt er det beste, både for den som slipper ryggsekken og slitet i hverdagen og for pasienten. Ved å komme inn i et avgrenset rolig miljø med rammer, får ni av ti personer med demens det mye bedre. De pårørende får anledning til å skaffe seg nytt overskudd, noe som gjør dem i stand til å gi pasientene påfyll ved besøk. Det oppstår en vinn-vinn-situasjon. Mange pårørende synes det er en egotripp å ville ha sitt eget rom og eget liv. Da trøster vi så godt vi kan og påpeker det ovenstående. Så bra kan flyttingen være for den syke at noen pårørende føler at «de andre» faktisk gjør en enda bedre jobb enn det de fikk til, avslutter han.

wikipedia_download_nbo_Ria Valk_457658

wikipedia_download_nbo

da

0.356

'''Ria Valk''' (født 11. februar 1941) er en nederlandsk sanger, tidligere TV-vert og skuespiller. På 1960- og 70-tallet hadde hun en rekke hits, deriblant: ''Hou je echt nog van mij Rockin' Billy'' (1960), ''Ik Wil 'n Cowboy Als Man'' (1963), ''Dan moet je me zuster zien'' (1967), ''Casatschok'' (1969), ''Vrijgezellenflat'' (1969), ''Parfum Marie'' (1969), ''Fotomodel'' (1970), ''Met Iwan op de divan'' (1970), ''Onze Griek'' (1971) og ''De horrelepiep'' (1972).

maalfrid_34ae7b67841a9a0620a4e4e1a9bc41e0e10b4072_68

maalfrid_ssb

en

0.141

Kr. pr. 100 kg Kr. pr. 100 kg Kroner per 100 kilo Kroner per 100 kilo 1969 1970 1971 1969 1970 1971 Kr. pr. kg Kroner per kilo 1969 1970 1971 Månad Month 76 Tabell 64. Prisar på norsk korn.1). Kr. pr. 100 kg Prices Norwegian gra-tn. 1) Statens Kornforretnings prisar for basis kvalitet. 1) Basic prices paid by the State Grain Corporation. Tabell 65. Prisar til produsent for jordbruksprodukt Prices received by producers for agricultural products HOy 1) Hay Potet Potato Potato Egg Eggs Eggs Januar 35,00 40,00 50,00 45,00 64,00 52,00 4,90 4,93 5,08 Februar 34,00 45,00 50,00 47,00 66,00 54,00 5,07 5,72 5,67 Mars 32,00 47,00 50,00 47,00 66,00 54,00 5,72 5,96 5,90 April 32,00 51,00 50,00 48,00 70,00 54,00 5,87 5,97 5,63 Mai 32,00 52,00 50,00 50,00 77,00 54,00 5,67 5,62 5,55 Juni .. 56,00 80,00 54,00 5,42 4,77 5,49 Juli .. (90,00) 76,00 (57,00) 5,15 4,63 5,52 August 35,00 .. 51,00 46,00 51,00 4,98 4,95 4,88 September 35,00 40,00 40,00 39,00 42,00 49,00 4,98 5,57 5,17 Oktober 35,00 40,00 40,00 41,00 44,00 48,00 5,37 5,70 5,55 November 38,00 40,00 40,00 53,00 48,00 55,00 5,58 5,99 5,92 Desember 38,00 48,00 45,00 58,00 50,00 57,00 5,33 5,75 5,64 Aret 35 00 45 00 46 00 49 00 59 00 53 00 5 34 5 46 5,50 Oksekj(At4) Beef Sauekj0t4) Mutton Flesk4) Pork 4) Kr. pr. kg Kr. pr. kg Kr. pr. kg Kroner per kiloKronfrper kilo 1969 1970 1971 1969 1970 1971 1969 1970 1971 Januar 9,76 9,65 9,95 8,00 8,50 9,50 6,70 7,00 7,55 Februar 9,72 9,45 9,78 8,00 8,50 9,50 6,70 6,86 7,39 Mars 9,49 9,26 9,61 8,00 8,50 9,50 6,55 6,80 7,32 April 9,38 9,14 9,45 8,00 8,50 9,50 6,58 6,74 7,25 Mai 9,19 9,10 9,45 8,00 8,50 9,50 6,65 6,70 7,28 Juni 9,19 9,24 9,71 8,00 8,50 9,50 6,65 6,70 7,35 Juli 9,15 9,80 10,15 8,00 8,50 9,50 6,75 6,95 7,35 August 9,44 10,04 10,35 8,00 8,74 10,27 6,86 7,22 7,56 September 9,50 10,13 10,28 8,23 9,07 10,58 7,20 7,73 7,94 Oktober 9,60 10,00 10,15 8,30 9,26 10,50 7,65 8,07 8,29 November 9,79 10,01 10,20 8,49 9,50 10,61 7,65 8,10 8,35 Desember 9,80 10,20 10,25 8,50 9,50 10,70 7,54 8,06 8,32 Aret 9,50 9,67 9,94 8,13 8,80 9,93 6,96 7 24 7 66 1) Pressa høy, Trondheim, fritt opplesst jarnbane. 2) Raude matpoteter (Kerrs Pink) fritt levert engrosforhandlar Oslo, eksklusive - frå januar 1970 inklusive - emballasje. Årsmiddel utan juli. 3) pris til produsent for slakt i heile skrottar leverte Oslo, klasse I, etter notering frå Norges KjOttog Fleskesentral. 1) Pressed hay, Trondheim, free loaded on railway. 2) Red potatoes for food (Kerrs Pink) delivered free at wholesaler's Oslo, excluding - #beginning January 1.970 including - #packing. Annual average except July. 3) Net price received by producers, Eastern Norway. Annual average with after-payment. 4) Gross price received by producers for slaughter in whole carcasses delivered in Oslo, clas I, according to quotation from the Norwegian Farmers' Meat Marketing Organisation.

maalfrid_01f6d9a0d4c75fd7bc1f9e0622bb42cca1ad15cc_223

maalfrid_vegvesen

en

0.2

MC 378 CA369GP KJØREBANEBOLT 0.21 128 MC 379 CL830G KJØREBANEMUTTER 0.18 144 MC 430 UA561G KORT AVSTVINGSBOLT 0.29 152 MC 431 CA375G LANG AVSTIVNINGSBOLT 0.38 84 MC 432 CA417G LAGERBOLT 1.03 12 MC 436 UA564G MUTTER M24 0.15 248 MU 22 UA430G GURTBOLT M/MUTTER 3.57 0 MU 36 UA497G GURTBOLT M/MUTTER LANG, FOR 2 ETG 4.90 0 MU 64 UA556Z PANELBOLT 4.57 20 MU 64A UA495Z SIKRINGSRING 0.01 40 MU 67 CA369 LANG KJØREBANEBOLT 0.25 16 MU 71 UA79GS LAGERBOKK (NEDRE) 26.34 2 MU 72 UA374GS LAGER (ØVRE) 7.14 4 MU 75 UA232GS ENDESTOLPE 192.70 4 MU 76 UA580G ENDETVERRBÆRERBOLT M/HYLSE 2.37 2 MU 78 UA470GS GLIDELAGER 66.63 2 MU 87 UA190GS LAGERPLATE 35.51 2 MU 107 UA399GS DIAGONALAVSTIVNING 19.54 0 MU 108 UA409GS HORISONTALAVSTIVNING 5.55 0 MU 113 UA396GS PANELSTØTTE 17.68 18 MU 120 UL285GS SKJÆRKRAFTSPLATE 1.45 0 MU 121 UA571GS MU PANEL 656.86 4 MU 125 UA574GS MU SKJÆRPANEL 757.89 4 MU 256 UA557GS FORSTERKNINGSGURT 211.56 0 MU 258 UA582GS HALVFORSTERKNINGSGURT 119.42 0 MU 431 UA309GS KRYSSAVSTIVER, EB, KB 38.24 16 MU 436 UA515GS VERTIKALKRYSSAVSTIVER 10.49 32 KJØREBANEENDE EB KB TUNGT DEKKE 2 NLU19544 UL1504GS FIRKANTSKIVE 80x80x15, Ø46mm 0.57 0 NLU19545 UL1513GS AVSTIVNINGPLATE 2 OG 3 BÆREVEGGER 67.60 0 NLU22019 UL1605GBS TUNGT KJØREBANEDEKKE – 2,25m 422.11 32 NLU23002 UL1613GS STYRERIBBE 26.08 16 NLU25011 UL1641GS TVERRBÆRER, E.B, 1m, KB, NPRA 714.29 9 NLU25671 UL1828GS ENDESTOLPE, DOBBEL GURT 240.49 0 Om man vil erstatte Tungt dekke med Standard dekke MC 364 CL1209GBS KJØREBANEENDE, EB KB- 4,2m 68.78 2 NLU22027 UL0403GBS KJØREBANEDEKKE - 6mmx1050mm 309.

maalfrid_878e10b7ae9b88c862f4d7a5b5623843d2543bfe_16

maalfrid_nav

fr

0.691

17.11.20 24.11.20 01.12.20 08.12.20 7 183 7 425 7 432 7 385 4633 Fedje 4 * 5 4 4634 Masfjorden 8 9 11 11 4635 Gulen 9 9 9 11 4636 Solund * * * * 17.11.20 24.11.20 01.12.20 08.12.20 4,0 4,1 4,1 4,1 4633 Fedje 3,0 * 3,8 3,0 4634 Masfjorden 1,7 1,9 2,4 2,4 4635 Gulen 1,4 1,4 1,4 1,7 4636 Solund * * * * 4637 Hyllestad 4,6 4,6 4,4 5,1 4638 Høyanger 3,3 3,1 2,8 2,9 4639 Vik 1,3 1,8 2,0 1,9 4640 Sogndal 2,7 2,8 2,7 2,6 4641 Aurland 7,8 7,6 7,8 8,0 4642 Lærdal 1,7 1,9 2,4 2,0 4643 Årdal 1,6 1,6 1,5 1,5 4644 Luster 1,9 2,2 2,0 1,9 4645 Askvoll 2,1 2,3 2,4 2,7 4646 Fjaler 0,8 0,7 1,0 1,1 4647 Sunnfjord 1,8 1,9 1,8 1,8 4648 Bremanger 2,1 2,2 2,3 2,3 4649 Stad 2,0 2,3 2,3 2,4 4650 Gloppen 2,0 2,5 2,7 3,1 Kilde:

maalfrid_3b547fd2db6271aaeafceb36aaa2d839764acf45_84

maalfrid_regjeringen

no

0.86

85 Sjømatindustrien Kapittel 11 Slike former for markedssvikt er også tilstede på en rekke områder hvor sjømatindustrien må innovere. Det handler blant annet. om innovasjon i produksjonsprosesser, hvor forskning også er nødvendig som innsatsfaktor. Forskning, som handler om å produsere kunnskap som ikke nødvendigvis kan kommersialiseres raskt, er spesielt utsatt for markedssvikt. Ulike former for markedssvikt åpner også opp for ulike roller for politiske beslutningstagere og offentlig sektor, både i offentlig finansiering eller lovregulert felles finansiering (slik næringen har gjennom FHF) og utvikling av infrastrukturer for FoU. Hva er bildet når det gjelder innovasjon i matvareindustrien internasjonalt? I den internasjonale matvareindustrien ser man at de store budsjettene til FoU er hos matvaregiganter som f.eks. Nestle og Kraft Foods. Disse har egne FoU-enheter med mange forskere, og FoU-budsjetter på flere mrd. kroner av en omsetning på flere hundretalls mrd. kroner. De har finansielle muskler til å bære risikoen knyttet til innovasjon, og de klarer å appropriere mye av de økonomiske gevinstene gjennom merkevarebygging, patenter, tilstrekkelig skala i produksjon og distribusjon og sterke distribusjonssystemer som gjør at produktene har en høy grad av tilgjengelighet for konsumentene. Selskapene er selvsagt i en helt annen divisjon enn det typiske norske sjømatindustriselskapet, men de er nyttige å studere som en kontrast. Innenfor norsk sjømatnæring er det fiskefôrselskapene som har de største interne ressursene dedikert til FoU, med FoU-budsjetter på opptil hundre mill. kroner, samt egne FoU-enheter, blant annet med ansatte med doktorgrader. Den norske sjømatindustrien er sammensatt. Spesielt i de større selskapene har man dedikerte finansielle og menneskelige ressurser til innovasjonsaktiviteter. De fleste selskaper har imidlertid i liten grad budsjetter dedikert til innovasjonsaktiviteter eller høyt kompetente medarbeidere som får arbeide kontinuerlig og langsiktig med disse aktivitetene. En internasjonalt konkurransedyktig norsk sjømatindustri må i fremtiden nærmest per definisjon være en industri med høy innovasjonsevne. Det innebærer at selskapene har tilstrekkelige finansielle og menneskelige ressurser til å initiere, lede og finansiere innovasjonsprosesser, samt implementere nye løsninger med lønnsomhet i full skala. Når det gjelder interne ressurser er det som nevnt store forskjeller mellom selskap i sjømatindustrien. Generelt har norsk sjømatindustri trolig et betydelig stykke å gå før den har de interne finansielle og menneskelige kapasiteter til å få en innovasjonsevne som gir høyere lønnsomhet, og endog bli en innovasjonsleder i den globale sjømatindustrien. Norske sjømatindustriselskap må øke sin attraktivitet i både arbeidsmarkedet og kapitalmarkedet. Selv for en langt mer ressurssterk sjømatindustri vil det være behov for offentlig medvirkning i form av finansiering og infrastruktur til utdanning og forskning. Det skyldes primært at de nevnte former for markedssvikt fremdeles alltid vil være der til en viss grad. Ulike former for markedssvikt vil også være tilstede for store deler av den øvrige sjømatnæringen. Derfor vil en lovpålagt fellesfinansiering av FoU slik man i dag har gjennom FHF også ha sin eksistensberettigelse i overskuelig fremtid. Det vil handle mer om hvor stor FoU-avgiften (budsjettet) skal være, hvordan FHF skal ledes og organiseres, og hvilke kunnskaps-/teknologiområder og typer tiltak som skal finansieres. Det er begrenset hva FHF kan finansiere av nødvendig FoU for sjømatindustrien innenfor dagens finansieringsramme og programmer. FHFs finansieringsramme og type prosjekter kan nok ikke alene gi den FoU som fremtidens sjømatindustri har behov for. En sentral utfordring for bedriftene er å få en høyere verdiskaping ut av innsatsfaktorene og bli mer fleksible gjennom organisering, teknologiske løsninger, internlogistikk, m.m. Det er avgjørende at bedriftenes ledelse forstår betydningen av omstilling og fleksibilitet, og hva det innebærer av investeringer, organisering og ikke minst ledelse. Digre m.fl. (2014) peker på at industriell fiskeforedling er en liten sektor med begrenset lønnsomhet, og dermed et begrenset marked for teknologileverandører. Dette har konsekvenser for teknologileverandørenes og sjømatindustriens vilje og evne til å satse på egen FoU. Norge er i en særstilling når det gjelder prisen på arbeidskraft, og den norske sjømatindustrien har dermed økonomiske incentiver til automatisering som ikke er til stede i like stor grad i andre land med lavere lønnskostnader. Sjømatindustri i andre land vil ikke kunne tjene like mye på automatisering som norske sjømatindustribedrifter kan. Dermed vil den norske sjømatindustrien måtte lede an i finansiering og gjennomføring av innovasjonsprosesser knyttet til automatisering.

maalfrid_fc8891f5f5de4628709f422860fbe3ab9ae07e69_164

maalfrid_regjeringen

no

0.845

I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gjøres følgende endringer: § 23 første ledd skal lyde: Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter kapitlene 2 til 4, § 27 a og registrering i personregister etter § 25 a annet ledd av opplysninger om deltakelse i introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap samt opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier i mottak. § 25 nytt andre ledd skal lyde: Offentlige organer kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å samarbeide med andre tjenester etter § 26 a første og andre ledd og § 26 b. Ny § 26 a skal lyde: § 26 a Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi deltakere i introduksjonsprogram et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Kommunen skal samordne tjenestetilbudet til deltakere i introduksjonsprogram som trenger helhetlige og samordnede tjenester. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal samordne tjenestetilbudet når en deltaker trenger helhetlige og samordnende tjenester. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren samordne tjenestetilbudet. Når det er nødvendig for å sikre deltakerens behov for et helhetlig, samordnet og individuelt tilpasset tjenestetilbud, skal kommunen delta i samarbeid om utarbeidelse og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan hjemlet etter annen lov og forskrift. Kommunen skal utover oppfølgingen av konkrete deltakere, samarbeide med andre tjenesteytere slik at kommunen og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov eller forskrift. Med tjenesteyter menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter lov 17. juni nr. 64 2005 om barnehager og skoler som får statstilskudd etter lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar § 6-1. I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova gjøres følgende endring: § 13-4. oppheves.

maalfrid_f58a4b926ec9bb0fe2ace71e827830bbbefdac1c_57

maalfrid_fylkesmannen

no

0.768

2014–2015 61 Folkehelsemeldingen eller utsette pleiebehov. Hoftebrudd rammer mange og bidrar ofte til invaliditet og innleggelse på sykehjem. Fallforebygging og trening for eldre bidrar til reduksjon i fall på 40 prosent. Ulike former for fysisk aktivitet – gjerne ute og i naturen, bidrar til forebygging og behandling av ulike psykiske lidelser som depresjon og angst. Personer med psykiske lidelser får i tillegg ofte kroppslige manifestasjoner i form av muskel- og skjelettplager. Mange pasienter med psykisk sykdom er lite aktive og kan utvikle muskel- og skjelettlidelser og annen somatisk sykdom. Undersøkelser viser at mennesker som er under langvarig behandling på institusjon for psykisk sykdom, er i dårligere fysisk form etter endt behandling enn ved innleggelse. De danske faglige retningslinjene for behandling av pasienter med psykiske lidelser tilrår at fysisk aktivitet skal integreres som et systematisk tilbud i behandlingen og at innlagte pasienter skal tilbys fysisk aktivitet av moderat intensitet minimum 30 minutter daglig. For mennesker med sykdommer eller plager i muskel- og skjelettsystemet vil individuelt tilpasset fysisk aktivitet være en viktig del av behandlingen, men også nødvendig for å opprettholde fysisk form og funksjonsevne. Nyere forskning viser at tilpasset fysisk aktivitet er positivt for kreftpasienter både under og etter behandling. Fysisk aktivitet bidrar til å redusere uønskede bivirkninger som kvalme, fatigue (trøtthetsfølelse) og søvnproblemer. Fysisk aktivitet bidrar dessuten til økt utholdenhet, muskelstyrke, vektkontroll og overskudd. Dette gir bedre mestring av sykdommen og økt livskvalitet. Hensikten med treningskontaktordningen er å hjelpe folk som trenger det til å komme i regelmessig fysisk aktivitet. Mennesker med psykiske lidelser er mindre fysisk aktive og i dårligere fysisk form enn resten av befolkningen. En treningskontakt er en støttekontakt med gjennomført kurs i planlegging og tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Treningskontakten inngår ofte i kommunens tilbud om personlig assistanse. Rehabiliteringstanken er sentral i treningskontaktordningen. Det skal være tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler. I 1995 startet et samarbeid mellom Sykehuset Levanger, Psykiatrisk klinikk og fylkeslegen om å spre kunnskap om fysisk aktivitet, friluftsliv og psykisk helse. Siden 2009 har Helse Nord Trøndelag HF Sykehuset Levanger, fylkesmannen, fylkeskommunen, Levanger, Verdal og Steinkjer kommuner samarbeidet om å skolere treningskontakter. Det er så langt utdannet 120 treningskontakter i Nord- Trøndelag. Helseforetaket var initiativtaker og faglig ansvarlig for kurset. Nå ligger hovedtyngden av oppgavene på kommunene, men helseforetaket deltar fortsatt i samarbeidet. Det er utarbeidet en faglig modell og gjennomført kurslederkurs for utdanning av treningskontakter med mål å forankre treningskontaktordningen i flere kommuner i fylket. Det forventes at kursdeltaker vil være skikket til å delta i arrangørapparatet ved framtidige treningskontaktkurs, være skikket til å delta i organiseringen av ordningen i egen kommune og bidra som veileder i samtale mellom framtidig treningskontakter og deltakere. Modellen kan gi grunnlag for en nasjonal veiledning for utdanning. For mer informasjon: www.hnt. Stiftelsen Aktiv mot kreft jobber for å få fysisk aktivitet inn som en del av kreftbehandlingen ved norske sykehus. Etablering av Pusterom er viktig for å nå dette målet. Et Pusterom er et lavterskel trenings- og aktivitetssenter lokalisert på sykehuset. Her får kreftpasienter kyndig veiledning av fagpersoner i et sosialt og trivelig miljø. For mennesker som er rammet av kreft er trygge rammer viktig. Pusterommene er etablert i samarbeid med sykehusene og skal som navnet beskriver være et sted der pasienten får raskere pust og høyere puls, og de skal samtidig gi et pusterom fra sykehushverdagen. Det legges stor vekt på at Pusterommene skal være utformet i friskt og pent design, med det beste treningsutstyret og med velkvalifiserte medarbeidere. Det er så langt etablert Pusterom ved åtte sykehus i Norge.

maalfrid_ca5d776811cd5f3bd9053455c58e9dba2fe7d01d_23

maalfrid_pkh

da

0.247

Forsikringsteknisk premie: 2077 mill. kr. Premiereserve: 28203 mill. kr Pensjonskostnad: 2234 mill.

maalfrid_5111634dbed3991ac52c22bf3b9eae31612a102e_26

maalfrid_regjeringen

no

0.835

Grav på anonym minnelund har ingen ansvarlig. På navnet minnelund kan grav festes etter fredningstidens utløp. Nærmere regler og vilkår gis i gravplassens vedtekter. § 21 første ledd annet punktum og annet ledd første punktum skal lyde: Personer som er omkommet på havet, i krig eller liknende og som ikke er gravlagt på gravplass, kan likevel få navnet satt på eksisterende eller nytt gravminne eller på minnesmerke ved navnet minnelund hvor dette er anlagt. § 23 tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde: Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser for gravminner i vedtektene for gravplassen. Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelig fellesrådi enkeltsaker fravike bestemmelsene i denne paragraf. § 24 annet ledd skal lyde: Fundament skal ha en form og en størrelse som forhindrer at gravminnet kan veltes og skal i bunnen ha en anleggsflate som er dobbelt så bred som gravminnets tykkelse. Fundamentet kan være opptil 10 cm lengre enn gravminnets bredde. Gravminne som er mer enn 60 cm høyt skal ha en fundamentdybde som utgjør minst 20 % av gravminnets høyde over bakken. Fundament skal ikke være synlig over bakken. Der hvor grunnforholdene tilsier det, skal det stilles krav om pukksetting i samme bredde som fundamentet. § 24 tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde: Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser for sikring av gravminner i vedtektene for gravplassen. Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelig fellesrådi enkeltsaker skjerpe eller lempe kravene etter denne paragrafen. § 25 skal lyde: Kirkelig fellesråd skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp på gravplassen. Gravminnet skal plasseres på anvist plass ved merkepinne plassert i fundamentets bakre senter. § 29 annet ledd annet punktum skal lyde: Den skal ikke være lengre enn 230 cm, bredere enn 78 cm og høyere enn 60 cm inkludert håndtak og føtter. § 29 nytt femte ledd skal lyde: Når hensynet til sikkerhet ved krematoriet eller andre særlige grunner tilsier det, kan krematoriet fravike dimensjonskravene i annet ledd eller stille krav til kiste utover det som fremgår av bestemmelsen. § 30 skal lyde:

maalfrid_4786d35c3fa856429c8ffead9b839254df1a2de5_19

maalfrid_vegvesen

no

0.667

(1992/2014): Geoteknisk opptegning. Håndbok V223 (2012/2014): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Håndbok V221 (2011): Flaum- og skredfare i arealplaner. Retningslinjer nr. 2-2011. (2014): Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Veileder 7-2014. (2008): Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Rapport 20001008-2, revisjon 3 av 8. oktober 2008. (2007): Brukermanual for dataprogrammet CONRAD – versjon 3.0. Tolking og dokumentasjon av trykksonderinger (CPTU). (2002): NorGeoSpec 2002, A Nordic system for specification and control of geotextiles in roads and other trafficked areas. (1990): Beast. A Computer Program for Limit Equilibrium Analysis by the Metod of Slices. Report 8302-2, revision 1, 24. April 1990. (2007): Manualer for NovaPoint GeoSuite beregningsprogrammer GS Stability og GS Settlement (2010): En kort oppsummering av NGI's bruk av CPTU i praktisk prosjektering. CPTU- seminar Vegdirektoratet 26. april 2010. Utarbeidet av Kjell Karlsrud. (2003): Recommended Practice for Soft Ground Site Characterization (SHANSEP). Av Charles C. Ladd og Don, J. DeGroot, 10. april 2003. (2013) "Strength and deformation properties of Norwegian clays from laboratory tests on high quality block samples" Canadian Geotechnical Journal, 50:1273-11293. (1998/2010): Vassdragshåndboka,flom- og erosjonssikringstiltak (2009) (2012): Peleveiledningen 2012. Utarbeidet av Den Norske Pelekomité.

maalfrid_61cad979fad93a6a53c4f9c5464954fdd223ba65_562

maalfrid_seniorporten

no

0.839

Andre konfliktløsningsmekanismer Konfliktrådet har gitt opplæring til uavhengige konfliktløsningsorganisasjoner som er etablert i ulike minoritetsmiljøer. Minhaj konfliktråd er ett eksempel. Minhaj konfliktråd er tilknyttet Minhaj-ul-Quran International, Norway i Oslo. Rådet består av fem kvinner og fem menn, samt imamen i menigheten. Minhaj konfliktråd har fokus på forebyggende arbeid gjennom informasjonsarbeid, kunnskapsformidling, mobilisering av frivillige, hjelp ved konflikthåndtering og kursing i konfliktmekling. Minhaj konfliktråd har samarbeid med offentlige instanser som skoler og politi, og er en ressurs med kompetanse på minoritetsspørsmål. Et konfliktløsningssenter har blitt etablert med fokus på de mulighetene og utfordringene som eksisterer når folk bor tett og har forskjellig bakgrunn. Konfliktløsningssenteret tilrettelegger for mellommenneskelig kommunikasjon og har som mål å bidra til bærekraftige bomiljøer, bedre naboskap og samhandling. Disse konfliktløsningsorganisasjonene kan spille en viktig rolle i samarbeid med Konfliktrådet i å tilby tjenester som passer til ulike samfunn. Fordelen med et supplerende tilbud som Minhaj konfliktråd er at man kan komme lettere inn i forskjellige minoritetsmiljøer. Rådet har også håndtert saker som kun har involvert personer fra majoritetsbefolkningen i Norge. Det er opprettet muslimske konfliktråd i flere byer i Norge, som yter hjelp til å løse konflikter og til dels også driver forebyggende arbeid. Følgende spørsmål ble nylig tatt opp i Stortinget: "Hvordan stiller regjeringen seg til opprettelse av denne type parallelle religiøst baserte konfliktråd, og hvilke lovmessige rammer har offentlige organer for overføring av saker til slike råd?" "Norsk lov kjenner bare én form for konfliktråd, og det er de 22 konfliktrådene som er opprettet i medhold av konfliktrådsloven." Men dette er ikke til hinder for å danne uavhengige organisasjoner, som Minhaj er et eksempel på. 1393 Innspill til Inkluderingsutvalgets høringsdag om Verdier og konfliktløsning, tirsdag den 14. desember 2011, Oslo 1394 Ibid. 1395 Spørsmålet ble stilt av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad. KrF, Stortingets spørretime, høstsesjonen 2010. 1396 Besvart av justisminister Knut Storberget. "Jeg er kjent med at det i enkelte religiøse samfunn er etablert meklingsorganer som i dagligtale er kalt konfliktråd. Jeg vil imidlertid understreke at disse ikke er konfliktråd i lovens forstand."

maalfrid_6ece1e4e1b1393dd50677fbecb0b864d305c7d96_38

maalfrid_fylkesmannen

sv

0.343

Gabiondam Stålnett med stein.

maalfrid_d74303048fd84147c81fd527ba213d54f0011d7e_203

maalfrid_regjeringen

no

0.861

Kapittel 13 Samboerne og samfunnet E) Folketellinger Samboeropplysninger finnes både i folketellingen 1980 og 1990, men er registrert relativt restriktivt i den første tellingen. I den siste tellingen er et samboerpar to personer av motsatt kjønn, som på spørreskjemaet oppga å være samboende (uten å være formelt gift med hverandre). For å bli regnet som et par, måtte begge være registrert bosatt på samme adresse. Målt på denne måten, registrerte Folketellingen 1990 204 078 samboere. Folketellinger gir en mulighet for å etablere tidsseriedata om samboere selv om intervallene blir lange. Tellingene har så langt anvendt snevrere definisjoner av samboere enn hva som har vært vanlig i utvalgsundersøkelser. I fremtiden bør det legges til rette for gjensidige kvalitetskontroller av de respektive datakildene. Utvalget har også vurdert behovet for å etablere nye datakilder. Her er det særlig en mulighet som peker seg ut, nærmere bestemt et boligregister. Finland og Danmark publiserer samboertall basert på opplysninger fra såkalte boligregistre, se 7.1. Det vil si at personer av motsatt kjønn bosatt i samme boenhet, blir regnet som samboere. Det er imidlertid noen begrensninger. For å bli regnet som samboere må personene ikke være i slekt med hverandre, det må ikke bo andre voksne personer i samme boenhet, og aldersforskjellen mellom de to må ikke være større enn et visst antall år. Et boligregister vil innebære en vesentlig forbedring med tanke på husholdnings- og familiestatistikk. Her mangler en i dag løpende oversikt over hvordan husholdningene er sammensatt og kjennskap til samboerpar uten felles barn. Data basert på det finske boligregistret er blant annet brukt til å sammenligne oppløsningsfrekvenser for samboerpar i forhold til gifte. Også inngåelser av samboerforhold, det vil si en parallell til den løpende giftermålsstatistikken, burde det kunne være mulig å produsere ved hjelp av et boligregister. I Norge har opplegg og kostnader forbundet med et boligregister vært utredet. Det er imidlertid ikke truffet noen beslutning om å opprette et slikt register. Dersom det før eller senere skulle bli opprettet et boligregister, vil en effektiv kartlegging av samboere også forutsette en endring i bostedsregistreringen for skoleungdom og studenter. Etter gjeldende regler skal de i dag ofte stå registrert på foreldrenes adresse. Bruk av et mulig boligregister forutsetter også at de som bor sammen har meldt flytting, det vil si at de står oppført bosatt i samme boenhet. Ifølge danske erfaringer er det ikke manglende flyttemeldinger som er den største feilkilden for samboerstatistikken, men de tilfellene hvor flere enn to voksne (som ikke er i familie med hverandre) er bosatt i samme boenhet. Det beste grunnlaget for en bedret familiestatistikk ligger i at det i fremtiden vil bli etablert et boligregister. På kort sikt synes utsiktene for å få et slikt register å være små. Den langsiktige situasjonen er også usikker.

maalfrid_f28e77419b54c379774f5b1a2f87e08aaa1c8e05_28

maalfrid_ssb

en

0.153

88.05 Tonn 10 2458 5 9208793 27 1885093 180 15268 0 4885 0 180 2708998 456852 335 268 Forts. Import Eksport Import HS Mengde- # HS Mengdeenhet enhet Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr Eksport 173059 554 88884 2273236 4594 886462 294928 14030 798155 .. 176850 151698 41 22694 440560 7119 913026 85.01 Stk 1148623 743803 27786 137138 85.02 Stk8612 160055 3667 64981 85.03 Tonn1228 129218 1551 47599 85.041227276 746048 85.05 469 6534214 22850 85.06 217593 27509 85.07 359847• • 28286 85.08 539912 94221 85.09 345865 29944 85.10 84347 26841 85.11 173985.11066 85.12 208623 40346 85.13 57630 5956 85.14 186655 223376 85.15 185090.46110 85.16 1034540 648894 85.17 3877538 1743356 85.18 .. .. 522543.. 374196 85.19 Stk 190061 119830 7515 7487 85.20 Stk96236 93397 1816 3769 85.21 Stk 278870 364203 11780 14236 85.22 Tonn 95 4645610 17346 85.23 Stk 41796052 439045 4457203 76091 85.24 Stk 42594044 2197559 10850615 322927 85.25 Stk 1943370 2993688 281883 1910554 85.26 Stk 100762 277592 18476 155437 85.27 Stk 1082332 597780 37031 44053 85.28 Stk 710581 1641926 81435 877498 85.29 Tonn2065 1449837 1416 1197559 85.30 .. 77094 26477 85.31 • • .. 468238.. 312092 85.32 Tonn244 15421548 49264 85.33 Tonn110 8244410 27737 85.34 Tonn377 36087929 71522 85.35 Tonn546 138152612 82497 85.36 Tonn6929 1756894 2214 458170 85.37 Tonn1519 432831 3490 666127 85.38 Tonn3349 650806 1379 452540 85.39 - 38398 85.40 37656 1881 85.41 335345 162003 85.42 1407643 842763 85.43 .. .. 532977• • 172750 85.44 Tonn 27949 1499135 38194 2051684 85.45 Tonn 196965 958294 39009 123884 85.46 Tonn672 58498987 35377 85.47 Tonn337 40415268 34182 85.48 Tonn 14 11880 2211 3910 86.01 Stk - - 2 2666 86.02 Stk 51568 9 9564 86.03 Stk1213 10704315285 86.04 Stk 41 5042910 23199 86.05 Stk 23 42350 1 1000 86.06 Stk 141619 1863745 1972 86.07 Tonn4144 298707282 33653 86.08 Tonn279 2276445 1513 86.09 Stk 17173 268262 272800 248231 87.01 Stk4762 915470225 20639 87.02 Stk575 546799277 86023 87.03 Stk 135706 139313808204 250433 87.04 Stk 28358 48201956450 652429 87.05 Stk363 392887210 412890 87.06 Stk215 10332529872 87.07 Stk1693 24618136 3802 87.08 Tonn 38401 3033714 56703 2972983 87.09 .. .. 39283.. 19626 87.10 Stk 101719 207306 16837 306551 87.11 Stk 20067 442635544 26665 87.12 Stk 339211 424241 4329 4892 87.13 Stk11708 156350 5861 46411 87.14 •• 315010 112780 87.15 •• 69175 11529 87. 89.01 Br.T1696 9669796 1466 8443647 89.02 Br.T 9 41707017 745525 89.03 Stk 31190 8247814194 485593 89.04 Stk 95509 1107 89.05 Stk 36 91621412 3102977 89.06 Stk214 1453948631 3454104 89.07 •• .. 109739.. 192857 89.08 Stk 44 3844 90.01 387517 51536 90.02 145426 12029 90.03.. 150221 29510 90.04 S.1. 4400989 127437 344138478 90.05 .. 43174 61524 90.06 308553 42746 90.07 25692 15020 90.08 65912 320137 90.09 836329 23462 90.10 142014 36722 90.11 .. 28144 858 90.1210075 2999 90.13 Tonn1:4:7 16830416 99070 90.14 378998 758986 90.15257798 463304 90.16 Stk57:48927606635 90.17 65517 5296 90.18 .. .. 1779520 999905 90.19 Tonn742 142870318 179511 90.20 Tonn205 78389 8 2304 90.21 686299 50780 90.22 32307951570 90.23 Tonn3740889'6 558485 90.24 32159 50465 90.25 71498 56762 90.26 466351 481525 90.27 451340 117453 90.28 76679 11440 90.29 46059 40422 90.30 232318 .82040 90.31 306664 256057 90.32373685 889029 90.33 67 4097428 51355 59626 2471 21715 242446 108653 36543 1077 1701 50 983 193 466 27021 86072 13010 11020 9413 2993 10730 1733 412 1972 1673 178 166 490 682 249 0 53 2939 430 .1 8 13889 16330 6 4722 1892 22868 14 693 16890 1046 1040 8614 1 711 4414 7 263 23303 70 950 12171 541 573 48467 741 1555 1395 403 28 48740 4 756 10698 110 5920 4554 103 652 52327 578 2700 7185 20 295 28742 28 31974 469069 848 603954 84. 84.82 . 84.83 .. . 84.85 Tonn3907 91.01 Stk 34641 91.02 Stk 1370499 91.03 Stk 17783 91.04 Stk1301 91.05 Stk 856273 91.06 Stk 128347 91.07 Stk 106002 91.08 Stk4923 91.09 Stk 34617 91.10 Stk 56348 91.11 Tonn - 91.11 91.12 Stk 91.12 SI. - 91.13 91.14 ii 92.01 Stk1109 92.02 Stk 27359 92.03 Stk 37 92.04 Stk 27654 92.05 Stk 107205 92.06 Stk 28894 92.07 Stk 21925 9208 . Stk 109006 92.09 Tonn194 93.01 Stk2028 93.02 Stk1442 93.03 Stk 17020 93.04 Stk 10493 93.05 Tonn 43 93.

maalfrid_0bf0ac3bd5f793e08b525df39a3635a155a0a6ba_226

maalfrid_regjeringen

no

0.784

239 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten Kapittel 20 landsgjennomsnittet. Det er derfor ingen grunn til å ta inn dødelighet som kriterium i kostnadsnøkkelen. Bosettingsmønster: I analysene er det videre inkludert to variable som ivaretar bosettingsmønster og reiseavstander. Dette er: –andel av befolkningen bosatt i spredtbygde strøk («spredtbygde strøk» som definert av Statistisk sentralbyrå) –andel av pasientene ved fylkeskommunenes sykehus som har reisetid over 1,5 timer (reisetidsvariabelen) Reisetidsvariabelen er basert på to forhold. Reisetid mellom kommuner er basert på en variabel utviklet av Kopperud og Iversen (2001). Reisetid innen en kommune er beskrevet ved en variabel utviklet av Kommunal og regionaldepartementet, såkalte «personminutter». Data fra Norsk Pasientregister der det for hvert sykehusopphold er oppgitt sykehusets kommune og pasientens bostedskommune er så benyttet for å aggregere reisetidsvariabelen. Tabell 20.3 viser andel pasienter med reisetid over 1,5 timer etter fylke. Hypotesen er at spredt bosettingsmønster medfører desentralisert sykehusstruktur der mange små sykehus har akuttberedskap. Dette vil antakelig innebære høye kostnader. Lange reiseavstander kan på sin side medføre lengre liggetider siden pasientene ofte må ankomme tidligere. Pasientene kan dessuten bli liggende lengre for å bli bedre i stand til å gjennomføre hjemreisen. Resultatene viser at spredtbygdhet ikke påvirker fylkeskommunenes utgiftsnivå. Utvalget finner derfor ikke grunn til å ta denne faktoren inn i kostnadsnøkkelen. Reisetid til sykehusene påvirker derimot fylkeskommunenes kostnader på en slik måte at utgiftsnivået øker med økende andel av pasientene som reiser mer enn 1,5 timer. Utvalget mener at denne faktoren bør inn i kostnadsnøkkelen. Lønn og andre arbeidsmarkedsforhold. Det kan diskuteres om regionale lønnsforskjeller skal tas hensyn til. Lønnsforskjeller mellom sykehus kan skyldes interne forhold, som variasjoner i forhandlingsstyrke, eller det kan skyldes eksterne forhold, som regionale ulikheter i arbeidsmarkedet. Det første forholdet er det ikke aktuelt å kompensere for. Når det gjelder regionalt arbeidsmarked, så kan ulikheter i prinsippet kompenseres gjennom inntektssystemet for helseforetakene. Et stramt arbeidsmarked for leger kan for eksempel bidra til å trekke opp lønnsnivået i det aktuelle distrikt. Etter utvalgets syn vil det imidlertid ha uheldige virkninger på fordelingen av leger mellom regionene om slik kompensasjon innføres. Kompensasjon for regionale lønnsvariasjoner er heller ikke vanlig i andre deler av offentlig sektor. Indikatorer på problemer med å skaffe arbeidskraft kan også tenkes som fordelingskriterium. Statistikk fra Sosial- og helsedirektoratet viser større bruk av assistentleger i overlegestillinger ved sykehus i Nord-Norge enn ved sykehus i andre deler av landet. Dette kan tyde på rekrutteringsproblemer og at gjennomtrekk av leger er høyere i Nord-Norge enn i resten av landet. Enkeltfylker: Analysene viser videre at Oslo har et utgiftsnivå som er høyere enn landsgjennomsnittet når det tas hensyn til inntektsnivået til fylkeskommunene (inkludert Oslo), alderssammensetningen i befolkningen, og sosioøkonomiske forhold. Fylke Andel (prosent) Fylke Andel (prosent) Alle 16,1 Vest-Agder 10,9 Østfold 2,6 Rogaland 8,1 Akerhus 1,8 Hordaland 18,3 Oslo 5,6 Sogn og Fjordane 30,7 Hedmark 19,3 Møre og Romsdal 21,6 Oppland 29,5 Sør-Trøndelag 26,9 Buskerud 11,2 Nord-Trøndelag 29,5 Vestfold 2,0 Nordland 32,5 Telemark 10,5 Troms 55,3 Aust-Agder 8,0 Finnmark 67,6 1) Tall for Vestfold basert på anslag.

maalfrid_cca2ee1c076535d31b87d11f0e112e0518e4294f_28

maalfrid_nve

no

0.852

Utbyggbare områder lik eller mindre enn 20 m Utbyggbare områder med dybder mellom 20 og 50 m Utbyggbare områder med dybder mellom 50 og 100 m Restriksjonsområder Fylkesgrense 0 15 30 km 1 :

maalfrid_658f0ad0ed7dca98052e4c957b672f88b7c5c60f_0

maalfrid_npd

en

0.956

The Central North Sea is a mature basin containing a large number of oil and gas fields, some of which have been in production for decades. Naturally the area is well covered by many vintages of 3D towed streamer seismic data with some areas also having dual azimuth coverage. Recent and ongoing developments in the area of seismic processing mean that comprehensive reprocessing of the existing datasets can continue to provide significant imaging uplift through the application of new imaging technologies. The dataset described here was acquired in several phases between 2001 and the present day. Consistent parameters were used for each acquisition, including long offsets (minimum 6km) and common azimuth. Each vintage was processed shortly after acquisition to anisotropic PreSTM. In 2015 the entire pre-processed dataset of ~35,000km was used to perform anisotropic PreSDM model building and imaging to produce a new contiguous reference dataset. Many issues however were not fully resolved in the seismic data, including limited bandwidth, residual surface and internal multiples and imaging problems caused by shallow channels, gas and salt. Recent technology developments can now be used to address many of these issues. Full source and receiver de-ghosting applied to field data can be used to improve the bandwidth. New short-period and internal multiple attenuation methods significantly reduce the level of residual multiple while preserving primaries. Full waveform inversion that includes absorption effects by simultaneously inverting for Q in addition to velocity resolves many of the original imaging distortions. Data after reprocessing shows marked improvement in AVO results and usable angle ranges. illustrates the impact of these technologies on the bandwidth, multiple attenuation, primary preservation and imaging when compared to the vintage data. In addition, assessing the impact of processing on reservoir attributes was a key element of the quality control process with AVO and inversion products generated at all key processing stages ().

maalfrid_094640c3318594862144f74534460fbf66a33539_224

maalfrid_toll

en

0.421

- Polyethylene having a specific gravity of less than 0.94 : .1001 - - Containing hydrofluorocarbons (HFC), perhalogenated fluorocarbons (PFC) or regulated chlorofluorocarbons (CFC).................................................... 0 kg .1009 - - Other............................................................................ 0 kg - Polyethylene having a specific gravity of 0.94 or more : .2010 - - Containing hydrofluorocarbons (HFC), perhalogenated fluorocarbons (PFC) or regulated chlorofluorocarbons (CFC).................................................... 0 kg .2090 - - Other............................................................................ 0 kg .3000 - Ethylene-vinyl acetate copolymers................................ 0 kg .4000 - Ethylene-alpha-olefin copolymers, having a specific gravity of less than 0.94................................................. 0 kg .9000 - Other.............................................................................. 0 kg - Polypropylene : .1001 - - Containing hydrofluorocarbons (HFC), perhalogenated fluorocarbons (PFC) or regulated chlorofluorocarbons (CFC).................................................... 0 kg .1009 - - Other............................................................................ 0 kg .2000 - Polyisobutylene.............................................................. 0 kg .3000 - Propylene copolymers................................................... 0 kg .9000 - Other.............................................................................. 0 kg - Polystyrene : .1100 - - Expansible................................................................... 0 kg - - Other : .1901 - - - Containing hydrofluorocarbons (HFC), perhalogenated fluorocarbons (PFC) or regulated chlorofluorocarbons (CFC)................................................. 0 kg .1909 - - - Other.......................................................................... 0 kg .2000 - Styrene-acrylonitrile(SAN) copolymers........................ 0 kg .3000 - Acrylonitrile-butadiene-styrene (ABS) copolymers...... 0 kg .9000 - Other..............................................................................

maalfrid_658a80cd45f103f9d9d9ab66bb1736bf65cc6b99_50

maalfrid_fiskeridir

no

0.907

Overvåkning av rømt laks i vassdrag har pågått siden 1989, og har vært utført av flere institusjoner med en rekke oppdragsgivere. I 2013 fikk HI på oppdrag fra Fiskeridirektoratet ansvar for å organisere den eksisterende overvåkningen i et nasjonalt overvåkningsprogram. Med bakgrunn i at overvåkningen er feltarbeid, som gjennomføres om sommeren og i mange tilfeller helt fra mot jul, vil rapporten nødvendigvis komme ut påfølgende år. Fra den første rapporten kom ut i 2015 har antall vassdrag som inngår i programmet økt fra 140 til 205. For 2018 var 153 av de overvåkede vassdragene vurdert til å ha lave innslag av rømt laks, mens 19 hadde høye innslag . Andelsmessig er disse tallene omtrent på nivå med 2017, men innslag av rømt laks har gjennom tidsserien vist en generell nedgang. Fremdeles varierer innslagene av rømt laks langs kysten, med Vestlandet som det området med tettest konsentrasjon av elver med høyere innslag. I overvåkningsprogrammet brukes en rekke metoder som gir en samlet oppstilling av tilstanden gjennom sesongen, fra sportsfiske til gytesesong. Resultatene presenteres for den enkelte elv med vurdering av metoder og en god oversiktstabell som viser uttak av rømt laks fordelt på de forskjellige uttaksaktivitetene. I forbindelse med over- # våkingen pågår det også fortløpende evalueringer av metodene, med forventning om en fortsatt kvalitativt god utvikling av programmet. Næringens tiltak planlegges av Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) etter en egen forskrift. De planla i 2019 tiltak i 51 vassdrag. Fiskeridirektoratet har fra og med 2017 iverksatt egne landsdekkende tiltak i tillegg, der det i forbindelse med annet feltarbeid i vassdrag er tatt ut rømt oppdrettslaks som er observert. De aller fleste vassdrag som inngår i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettsfisk er inkludert og resultatene vil synliggjøres gjennom programmets rapporter. De langsiktige effektene må måles gjennom genetiske undersøkelser. For å sikre skadebegrensning etter enkelthendelser, har Fiskeridirektoratet gitt oppdrettere pålegg om miljø- # undersøkelse og uttak av rømt oppdrettsfisk i vassdrag, med virkning i 2019, i 11 rømmingssaker. Av disse er to saker knyttet til rømming fra settefiskanlegg og to knyttet til rømming fra slaktemerd. Totalt 55 vassdrag og seks mindre elver er omfattet av disse påleggene. Én av hendelsene gjaldt regnbueørret, resten gjaldt laks. Resultatene viser at en slik oppfølging av enkeltrømminger, sammen med andre tiltak, er en viktig forvaltningsstrategi for å redusere risikoen for innblanding av rømt oppdrettslaks i de ville laksebestandene.

maalfrid_52762abfedfd9175671170655488fec44440daf3_94

maalfrid_regjeringen

no

0.789

94 Kapittel 8 Ny barnelov anbefalingen fra FNs barnekomité til Norge, nevnt ovenfor. Bestemmelsene om rett til å bli hørt av retten og under mekling i familievernet er nærmere omtalt i kapittel 15. Utvalget vil her også særlig nevne retten til informasjon, som er en viktig del av retten til å kunne si sin mening og å bli hørt. Grundig informasjon på flere ulike stadier er en nødvendig forutsetning for ivaretakelsen av retten til å si sin mening og å bli hørt. Når det gjelder den innledende bestemmelsen om barns rett til medvirkning, har utvalget blant annet, i tråd med mandatet, sett hen til hvordan dette er løst i barnevernloven og de pågående lovprosessene knyttet til denne loven. I gjeldende barnevernlov er barnets rett til medvirkning lovfestet i § 1-6, som en generell og overordnet bestemmelse. Bestemmelsen kom inn i barnevernloven i 2018 som et ledd i deloppfølgingen av NOU 2016: 16 Ny barnevernslov. Departementet ga i proposisjonen begrunnelsen for at bestemmelsen om retten til medvirkning plasseres i lovens innledende kapittel: I likhet med lovutvalget foreslår departementet at retten til medvirkning flyttes frem i lovens kapittel 1, i ny § 1-6. Hensikten med plasseringen i lovens innledende kapittel, er å tydeliggjøre at retten til medvirkning gjelder for anvendelse av hele loven, og ved alle stadier av en barnevernsak. Dette tydeliggjør også at alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven har plikt til å sørge for at barn får medvirke. Bestemmelsen om medvirkning i det innledende kapitlet er foreslått videreført i departementets høringsnotat om ny barnevernslov fra 2019. Dette utvalget mener at mye av den samme begrunnelsen for en innledende bestemmelse om medvirkning gjør seg gjeldende i barneloven som i barnevernloven. Barneloven og barnevernloven er likevel forskjellige når det gjelder når barns rett til medvirkning aktualiseres. Barnevernloven regulerer en offentlig tjeneste som er i kontakt med barn på ulike stadier og med mange ulike tiltak, noe som gjør det nødvendig å si at barns rett til medvirkning gjelder ved anvendelse av hele loven og på alle stadier av en barnevernssak. I barneloven er det offentliges oppgaver som aktualiserer barns rett til medvirkning, i utgangspunktet avgrenset til mekling og rettergang i foreldretvister. På den annen side gir loven også oppgaver til det offentlige knyttet til foreldreskapsfastsettelse samt fastsettelse, utmåling og innkreving av bidrag, men disse områdene følger fastere vilkår der det i utgangspunktet ikke tas hensyn til barnets eventuelle mening om saken. Utvalget mener at plassering av en bestemmelse om barns rett til medvirkning i et innledende kapittel vil sende et sterkt signal både til foreldrene i familiesammenheng og til domstolene i foreldretvistsaker om at denne rettigheten er grunnleggende og ufravikelig. Ikke minst kan det være en fordel med en bestemmelse som slår tydelig fast at dette er en rettighet. Også i den innledende bestemmelsen mener utvalget at det er viktig å synliggjøre barnets rett til informasjon. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnekomiteen viser til at høring av barn må være en prosess heller enn en enkeltstående hendelse. En innledende bestemmelse vil etter utvalgets syn også kunne bidra til å styrke forståelsen av at barnets rett til medvirkning skal anses som en prosess. I barnets familie er det naturlig at det legges opp til at medvirkning foregår i en prosess, der barnet har lov til å skifte mening etter hvert som årene går, og dermed må konsulteres ofte. Det kan for eksempel på et tidspunkt ha et ønske om å begynne på en fritidsaktivitet, for så å ha et ønske om å slutte på denne noen år senere, og foreldrene bør lytte til barnet før det treffer beslutninger. Foreldretvister for domstolen kan også være langvarige og bestå av flere avgjørelser underveis. Her bør også idealet være at barnet skal oppleve medvirkningen som en prosess der det blir konsultert på flere stadier – først av foreldrene, dernest under mekling på familievernkontoret og til sist på de ulike stadiene etter at en foreldretvist kommer inn for retten. Spørsmålet om barns deltakelse under mekling og i foreldretvist for retten er også nærmere kommentert i kapittel 15. Barneloven har ingen eksplisitte bestemmelser om diskrimineringsvern for barn, men i sin tid var loven i seg selv et ikke-diskrimineringsprosjekt da 63 Prop. 169 L (2016–2017), punkt 6.4. 64 Høringsnotat om ny barnevernslov 2019, punkt 5.3.3. 65 Generell kommentar nr. 12, avsnitt 133. 66 Se om dette også i Sandberg 2020, s. 122.

lovdata_cd_28946

lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005

no

0.689

a) For driftsbygninger for jord- eller skogbruk skal foruten reglene i bygningslovens §81 første ledd, også gjelde bygningslovens §66, §74 nr. 2, §77, §93, §94, §95, §96 §98 og §109, videre kapitlene VI og XVI. b) For husvær til seterbruk og skogdrift skal - med unntak av §74 nr. 1, §97 §99 - bygningslovens bestemmelser gjelde fullt ut i hele kommunen - herunder bestemmelsene i §81 første ledd. Før byggetillatelse gis for husvær til seterbruk og skogshusvære skal det være fremlagt uttalelse fra landbruksnemnda om det av hensyn til driften av seter- eller skogseiendom er behov for omsøkte husvær. Husvær for seterbruk og skogsdrift må ikke plasseres nærmere vassdrag (bekk, elv, tjern sjø e.l.) enn 50 m, målt horisontalt fra strandlinjen ved gjennomsnittlig flommvannstand. Fra samme tid oppheves vedtekt til bygningslovens §81 for Engerdal kommune stadfestet av departementet 18. juni 1967. Rettelse av vedtekten til §81 er tatt inn i Norsk Lovtidend, avd. II, nr. 14/75, side 686. (II 1984 s 516) 28. jan. 1986 nr. 258.

maalfrid_daafd62f9a8b8b537bfc78b898b4623670b2ef34_35

maalfrid_regjeringen

no

0.819

De regionale helseforetakene, skal i samarbeid med universitetene, utarbeide felles retningslinjer for avklaring av vertskapsrollen i eksternt finansierte prosjekter. Helse Sør-Øst RHF rapporterer på vegne av de regionale helseforetakene: « I møte mellom de administrerende direktørene i de fire regionale helseforetakene er Helse Sør- Øst RHF bedt om å ivareta arbeidet med å utarbeide felles retningslinjer for avklaring av vertskapsrollen i eksternt finansierte prosjekter. Helse Sør-Øst RHF har utviklet retningslinjer for avklaring av vertskapsrollen ved eksternt finansierte studier. Disse er i utgangspunktet utviklet for Oslo universitetssykehus HF og Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin. Retningslinjene er behandlet i Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo. Erfaringer fra bruk av retningslinjene er formidlet de andre regionale helseforetakene, blant annet gjennom de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning, og vil kunne danne grunnlag for felles retningslinjer.

maalfrid_1f3f7f4e8c66989ae1d77f7cb2fbbd11529b4c32_69

maalfrid_regjeringen

no

0.82

2019–2020 71 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 arbeidstaker. I tillegg vil økningen i bruken av omsorgspengedager kunne avhenge både av utviklingen i koronapandemien, av hvilke andre muligheter foreldrene har til å kombinere arbeidsog omsorgsforpliktelser, og av hvordan de velger å tilpasse seg. Omsorgspenger beregnes på samme måte som sykepenger. Grunnet oppdaterte vekstanslag for sykepengegrunnlaget (lønnsvekst) i 2020, er anslaget for merkostnadene til endringene nå på usikkert grunnlag redusert med om lag 220 mill. kroner til om lag 11 630 mill. kroner. Bevilgningen foreslås samlet redusert med 200 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett. Sammenlignet med Saldert budsjett 2020 er dette en økning på 11 650 mill. kroner. Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning Bevilgningen på posten er 2 260 mill. kroner. Lavere vekst i det trygdefinansierte fraværet i 2019 enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2020, jf. omtale under post 70, medfører lavere utgifter på posten enn anslått i Saldert budsjett 2020. Bevilgningen foreslås redusert med 30 mill. kroner. Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning Bevilgningen på posten er 29 029 mill. kroner. I 2019 var det i gjennomsnitt om lag 118 600 mottakere av arbeidsavklaringspenger. For Saldert budsjett 2020 var det lagt til grunn et gjennomsnitt på om lag 111 100 mottakere. Sammenlignet med Saldert budsjett 2020 anslås det nå en økning på 12 900 mottakere i gjennomsnitt. Antallet mottakere ved utgangen av 2019 ble høyere enn det som var lagt til grunn for Saldert budsjett 2020, noe som medfører en viss økning i anslaget på antall mottakere i 2020. Den viktigste årsaken til økningen i antall mottakere er at det anslås at færre vil gå ut av ordningen i 2020 enn tidligere ventet, noe som i hovedsak skyldes at mange aktiviteter, og dermed fremdriften for mottakere av arbeidsavklaringspenger, settes på vent som følge av koronasituasjonen, samt et svakere arbeidsmarked. Dette vil medføre forsinkede avganger fra ordningen. Dette gir isolert sett en merutgift i forhold til saldert budsjett på om lag 3 260 mill. kroner. Redusert anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker gir en mindreutgift på om lag 530 mill. kroner, i hovedsak på grunn av lavere anslag for folketrygdens grunnbeløp i 2020. Andre mindre endringer bidrar isolert sett til små økninger i utgiftene på posten. Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 400 (2019–2020), 16. mars 2020, regjeringen om å midlertidig sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, forlenges slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne. På bakgrunn av dette er det i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien § 5-1, fastslått at stønadsperiodene for arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven §§ 11-12 og 11-18 forlenges med seks måneder, og at mottakere av arbeidsavklaringspenger etter §11-17 som ved utgangen av februar hadde mindre enn fire måneder igjen av stønadsperioden får forlenget denne frem til og med 30. juni. Bevilgningen på posten ble derfor på usikkert grunnlag økt med til sammen 540 mill. kroner i forbindelse med Prop. 67 S (2019–2020) for endringene knyttet til §11-12 og §11-17. For endringene knyttet til § 11-18 er det nå på usikkert grunnlag anslått en merutgift på om lag 95 mill. kroner i 2020. Regjeringen foreslår en ytterligere forlengelse av stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger etter §11-17 som etter utgangen av februar når sin maksimale stønadsperiode, fra 30. juni til 31. oktober. Denne forlengelsen er på usikkert grunnlag anslått å medføre en merutgift på om lag 95 mill. kroner. Samlet sett foreslås det å øke bevilgningen med 2 286 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett. Sammenlignet med Saldert budsjett 2020 er dette en økning på 2 826 mill. kroner. Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning Bevilgningen på posten er 168 mill. kroner. Endringer i anslaget for volumvekst, blant annet grunnet koronapandemien, medfører redusert anslag for utgiftene på posten. Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner for 2020. Post 72 Legeerklæringer Bevilgningen på posten er 395 mill. kroner. Endringer i anslaget for volumvekst, blant annet grunnet koronapandemien, medfører redusert anslag for utgiftene på posten. Bevilgningen foreslås redusert med 25 mill. kroner for 2020.

maalfrid_e0ff0f17eaeb61ee4d099631eea4073019ef7cc0_120

maalfrid_spesialenheten

da

0.448

6.1. Er saken oversendt til Sefo fra politiet: Ja: Nei: Hvis "nei", fra:: Statsadvokat: Riksadvokat: Fra pol.via statsadv.: 6.2. Hvis "ja" skal også følgende besvares: 6.2.1. Har politiet nedtegnet anmeldelse i saken: Ja: Nei: 6.2.2. Hvis "ja", er nedtegnelsen tilfredsstillende? (Herunder må særlig vurderes om saksforholdet er tilfredsstillende/tilstrekkelig beskrevet, om navn på mulige vitner er oppgitt, eller om det fremgår om det er spurt om slike navn) Ja: Delvis: Nei: 6.2.3. Er hoveddokumentliste utarbeidet? Ja: Nei: 6.2.4. Er de anmeldte tjenestemennene tilfredsstillende identifisert ved oversendelsen? (med navn.) Ja: Delvis: Nei: 6.2.5. Er vaktjournal/logg vedlagt av politiet? Ja: Nei: Uklart: 6.2.6. Er kopisak (evtl. sak i samme sakskompleks mot f eks anmelder) vedlagt av politiet? Ja: Nei: Delvis: Uklart: 6.2.7. Har politiet uoppfordret foretatt etterforskningsskritt på egen hånd? (pi § 34-4-, 3.ledd pkt 3) Ja: Nei: Hvis "ja",ville etterforskningen ellers blitt skadelidende? Ja: Nei: Hvis "nei", burde dette vært gjort: Ja: Nei: 6.3. Burde saken vært behandlet som ren klage til administrativt foresatt – uten etterforskning (og dermed uten oversendelse til Sefo)? Ja: Nei: Uklart: 6.4. Er riksadvokaten varslet om anmeldelsen (pi § 34-3, 1.ledd): Ja: Nei: Hvis "nei", burde varsel vært gitt? Ja: Nei: 6.5. Tilsier en totalvurdering av politiets saksforberedelse, herunder hensyntatt sakens karakter og alvor, at politiets saksforberedelse kan karakteriseres som: Bra: Middels: Dårlig: 6.6. Evtl. supplerende merknader til pkt. 6.5.:

wikipedia_download_nbo_Rasmus Hansson_125590

wikipedia_download_nbo

no

0.808

'''Rasmus Johan Michael Hansson''' (født 4. september 1954) er en norsk biolog, miljøvernaktivist og politiker (MDG). Han satt på Stortinget fra 2013 til 2017. Med dette var han Miljøpartiet De Grønnes første stortingsrepresentant. Han ble valgt til den ene av to talspersoner for partiet i 2014. Ved stortingsvalget 2017 var han Miljøpartiets førstekandidat i Akershus. Fra november 2018 har Hansson vært daglig leder i Handelens Miljøfond. Han har vært daglig leder ved CIENS – Forskningssenter for miljø og samfunn, tilknyttet Universitetet i Oslo. og var generalsekretær i Stiftelsen WWF Verdens Naturfond (WWF-Norge) 2000–2012. Han har vært førstekonsulent i Miljøverndepartementet, avdelingsdirektør og direktør for miljøforvaltning ved Norsk Polarinstitutt og avdelingsdirektør for NORADs miljøprogram. Han har publisert en rekke populær- og fagartikler om miljøvern, Arktis, med mer. Hansson er utdannet biolog fra Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (ifølge Stortinget har han cand.real. fra Universitetet i Tromsø 1981) og skrev hovedfagsoppgave om isbjørn. Han har også ''Graduate Diploma'' i internasjonal politikk og Graduate Certificate i Business Administration fra La Trobe University i Melbourne i Australia. Han tilhører trondheimsslekten Hansson. Hans far var skuespiller Knut M. Hansson. * 2013–2017 medlem av Stortingets energi- og miljøkomité. * 2013–2017 medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. * Politiske taler av Rasmus Hansson, virksommeord.uib.

maalfrid_31b603cde630fa499aadc0bcd7ca6f58c3fc6516_7

maalfrid_uio

en

0.874

286 S T E V E N L . Indeed, (2.2.1) becomes S s^+ S ^l:^=o; whence the conclusion. (i) The canonical map AA->A(E/B) is o. q q (ii) The canonical map A(G/B)-^A(E/B) is o. (in) The canonical map is o, where &=rank(E). Indeed, since the canonical map A->C/B is surjective, its exterior power AA->A(G/B) is surjective; it follows that (i) is equivalent to (ii). Let E=B®G and D=CnG; whence, C=B@D. Then (ii) becomes the condition that AD-^AG is o, or equivalently that ^A'D-^A'G is o for all z;>o. Since TG- © (AB^T'D) and TE= © (AB^T^) Indeed, the following statements are equivalent: (i) The point t lies in Grass^(E)— (7^i(A). (ii) Spec(A;)->T, YA, -^(EJB,) (iii) dim(A^+^>a+(r-n)-p. (iv) Locally on T, there exists an (a+(r-7z)-^)-subbundle D of E^ such that sheaf-theoretically D c A^ + B^. Applying the equivalence (2.5) (i)o(iii) locally on T, we find the equivalence of the following statements, and thus establish the assertion:

maalfrid_509d60742f62ba3d757cda4f714344e4a147892d_141

maalfrid_ntnu

no

0.4

Type estimat/anslag Dato Estimat (mill. NOK) Kroneverdi Kilde Kommentar Opera på Vestbanen 1989 750 1989 VG 5.09.1989 Statsbygg Opera Vestbanen 1990 1000 1990 Rapport fra INBY Ombygging av Folketeateret 1993 500 1993 Aftenposten 16.3.1993 Estimat fra Allgrønn Opera på Vestbanen 1993 1100 1993 Avisdebatt Aftenposten 17.08.1993 Erling Okkenhaug. Allgrønn Ombygging Folketeateret 1993 309 1993 Aftenposten 21.10.1993 Statsbygg «nytt operabygg i Oslo» Folketeateret Vestbanen Bjørvika 1996 850 1375 1635 1996 Arkitekt Fosse&Aasen på oppdrag av stiftelsen Folketeaterbygningen Folketeateret Vestbanen Bjørvika 1997 1175 1335 1400 1997 St prp nr 37 (1997-98) Folketeateret Vestbanen Bjørvika 1999 1730 1600 1800 1999 St prp nr 48 (1998-99) Bjørvika 2001 2050 2001 Stprp. Bjørvika 2002 3620 2002 KS2 (Dovre) Stortingsvedtak 2002 3330 2002 St prp nr 48 (2001-02) 2006 3850 2006 Strp. (utvidelse) 2007 4356 2007 Strp. (utvidelse)

maalfrid_c3cff0a52d6b35c274aaf15b35c4b45e48bd44b8_14

maalfrid_nve

no

0.615

Fyllingsgraden i Sverige har ligget nær normalen (1961- 2013) gjennom hele kvartalet, og ved utgangen lå fyllingsgraden i Sverige på 68,3 prosent. I Finland har fyllingsgraden ligget over normalen gjennom hele 2. kvartal. Ved utgangen av kvartalet lå magasinfyllingen 8,1 prosentpoeng over normalen, nær historisk maksimum for perioden 1978-2010.

maalfrid_e45010769d8244129d56b1afa55d558332970e0e_4

maalfrid_ntnu

no

0.188

K.A. Jacobseb (red.): Oslo: UniversitetsForlaget 22003. s. 29-30, 44-69, 76, 87-122. M. Rothstein (red.): København: Politikens Forlag 2000. J. Holm & J. Bowker (eds.): London: Pinter Publisher 1998. s. 17-150. V. Reynolds & R. Tanner. . Oxford: Oxford University Press 1995. kap. 1-11. A.E. McGrath: . Oxford, Cambridge, Mass.: Blackwell Publishers 1997 1–397. [ca. 385 s.] B. Nylund: . Uppsala: Tvåväga Förlags AB 1971, opptrykk 1999.[ca. 80–82 s.] S.Aa. Cristoffersen: . Oslo: Tano 1994. 9–154. [ca. 145 s.] H.K. Sødal (red.): . Kristiansand: Høyskoleforlaget 2000. 9–134, 255–297. [ca. 160 s.] D. Rian: Kristendommen i Norge s. 215, 233–266 i K.A. Jacobsen (red.): . Oslo: Universtitetsforlaget 2001. [ca. 35 s.] Braun, Willi & Russel T. McCutcheon (red.): . London: Cassell 2000. Kap. 1-3, 6-11,14, 16-17, 19-23, 27-30. [ca. 300 s.] Bell, Catherine: . Oxford:Oxford University Press 1997. [265 s.] McCutcheon, Russel T.: . A Reader. London: Cassell 1999. kap. 1-4; 8-9; 11-14; 16-24; 27. [ca. 250 s.] A. Fellesdel:

maalfrid_8c9e103b424f876dfb539b288c84c16874c818e8_72

maalfrid_folketrygdfondet

no

0.866

avkastning utover den avkastningen som referanseindeksene gir. Vi er med andre ord det som kan betegnes som en relativ forvalter ved at den absolutte avkastningen bestemmes gjennom valg av referanseindekser, mens den aktive forvaltningen er forutsatt å bidra til en høyere avkastning enn indeksene. I praksis vil forvaltningen i grove trekk ta sikte på å sette sammen en kredittportefølje som over tid for- # ventes å oppnå en høyere kredittmargin enn kredittobligasjonene i refe- # ranseindeksene, uten at tapene blir større. Som en relativ forvalter er det ut- # viklingen i kredittmarginene som er av betydning i den løpende forvaltningen. Dette innebærer at det er stør- # relsen på den marginen som må betales utover den risikofrie renten, og hvorledes denne marginen utvikler seg i forhold til de selskapene som inngår i referanseindeksene, som er av interes- # se for oss. Folketrygdfondet er aktiv i første- og annenhåndsmarkedet, både i norske kroner og utenlandsk valuta. Dette innebærer at vi ideelt sett vil kjøpe obligasjoner i det markedet som tilbyr de høyeste kredittmarginene. Det er imidlertid slik at likviditeten i kreditt- # obligasjoner er relativt begrenset, og vi er således avhengig av at det finnes tilgjengelige papirer i den løpende porteføljestyringen. Dermed vil det i noen grad også være emisjonsaktivi- # teten i de ulike markeder som til dels blir styrende for hvilke obligasjoner som kan være aktuelle å ta inn i porteføljen. Som for aksjer har Folketrygdfondet en uttalt strategi om å være en langsiktig investor i det norske obligasjonsmarkedet, men ikke nødvendigvis i de enkelte selskaper og bransjer. Likevel vil kjøp og salg av obligasjoner være begrenset som følge av lav likviditet i papirene. Det er derfor forfallsstrukturen i porteføljen som i første rekke åpner for å gjøre ønskede porteføljetilpasninger. Dette betyr ikke at det ikke er behov for et mer effektivt marked, og det er et siktemål i forvaltningen av renteporteføljen å kunne bidra til dette. Dette gjelder ikke minst av hen- # syn til behovet for å redusere replasseringsrisikoen i porteføljen. Som et tiltak for å bedre forholdene i kredittmarkedet fremmet regjeringen ved inngangen til 2009 Ot. prp. nr. 35 Om lov om Statens finansfond og lov om Statens obligasjonsfond. Loven ble vedtatt i statsråd 9. februar i år. Statens obligasjonsfond skal forvaltes av Folketrygdfondet som et separat fond i tillegg til Statens pensjonsfond – Norge. Obligasjonsfondet skal være et gene- # relt virkemiddel for å bidra til økt likviditet i, og kapitaltilgang til, kreditt- # obligasjonsmarkedet.

maalfrid_cfcea82c32c2e3db786890834a8b8fe4b39b1bf8_35

maalfrid_moreforsk

no

0.716

38 Kap. 3 Reestimering bilhold og førerkort Ser vi for eksempel på segmentet "full biltilgang som fører", inngår differansen mellom logsummen for dette segmentet og logsummen for segmentet "delvis biltilgang som fører" for dette alternativet. For segmentet "delvis biltilgang som fører", inngår differansen mellom logsummen for dette segmentet og logsummen for segmentet "dårlig biltilgang som fører" som variabel. Logsummene er et mål på generalisert nytte av transporttilbudet og generalisert nytte av transporttilbudet er høyere hvis man har full biltilgang enn hvis man har delvis biltilgang. Hvor mye høyere nytten er, avhenger bl.a. av hvor godt transporttilbudet er i utgangspunktet, med hensyn til vegsystem, kollektivtilbud og forhold for gang‐ og sykkeltrafikk når det gjelder å nå viktige destinasjoner. Differensene i logsummene blir dermed et mål på hvor gunstig det er å gå opp ett hakk når det gjelder biltilgang (fra dårlig til delvis og fra delvis til full) og formuleringen vil gi høyere nytte av full biltilgang i områder med lite kø og dårlig kollektivdekning, enn i områder med mye kø og god kollektivdekning. I kapitlene under dokumenteres arbeidet med etablering av nye BHFK‐modeller. Kapittel 3.1 gir en kort beskrivelse av den estimerte logitmodellen for arbeidsreiser. I kapittel 3.2 ser vi nærmere på logsummene som genereres av denne modellen. I kapittel 3.3 gis en kort oversikt over datamaterialet benyttes i oppdateringsarbeidet, og i kapittel 0 til 0 beskrives de nye modellene. Kapittel 0 omhandler kalibreringen av modellene, mens det i vedlegg 1, kapittel 10.1, gis en innføring i anvendelse, noen eksempler på anvendelse, og dokumenterer tekniske endringer i forhold til gammel versjon. Det er formulert og estimert en modell for valg av reisemiddel og destinasjon basert på arbeidsreisene i RVU2001. Denne arbeidsreisemodellen er svært forenklet i forhold til arbeidsreisemodellen i TraMod_By, og inneholder ikke segmentering ut over de standard bilholdssegmentene som inngår i segmenteringsmodellene. Modellen benyttes til å beregne logsummer som skal gå til input i segmenteringsmodellene og det er laget en egen beregningsprosedyre for dette (se kapittel 10.1.1). Parametere og estimerte koeffisienter er vist sammen med tilhørende nyttefunksjoner og logsum‐segment (dummy‐variable) i tabellen nedenfor. Modellens koeffisienter ligger omtrent på det nivå man erfaringsmessig kan forvente, med en tidsverdi for bilfører på i overkant av 60 kroner. For kollektivtransport ligger tidsverdien på omtrent det halve. I tillegg til de variable som er vist i tabellen inngår antall arbeidsplasser (totalt) som size‐ variabel (låst med koeffisient på 1). Segmentering med hensyn til biltilgang er (FK=førerkort, HH= hushold): Segment 1. Ikke FK / ikke biler i HH Segment 2. Ikke FK / biler i HH Segment 3. FK / ikke biler i HH Segment 4. FK / biler i HH, og minst like mange som førerkort i hushold Segment 5.

maalfrid_e0be8522927919544b083a7d2e33bd41e7b9b895_168

maalfrid_hvl

no

0.524

Warsaw Technological University (WUT) and Center for Care Research – Western Norway. 2016‐2019: Norwegian Research Council grant for the project "Multicultural workforce in Nursing Homes: Contemporary challenges, opportunities and potentials for the future in the Norwegian municipal care sector (MULTICARE)" m/navn på kandidat og tittel på prosjekt: Gudmund Ågotnes, "The Institutional Practice. Dynamics of practice at nursing homes: An ethnographic study of variation in hospitalization amidst uncertainty and continuity". Disputerte 10.06.2016 Mari Berge, "Omsorgsteknologi i kommunene» Oddrunn Samdal, "Pårørendebasert arbeid i omsorgssektoren‐ utbredelse, former, samarbeid og fremtidsmuligheter Yngvild Brandser, "Telecare technologies in the context of Norwegian home care services: on roles, professional practices and distribution of care" Roar Hansen, "Omsorgsarbeid i innovasjonens tidsalder: "Morgendagens eldreomsorg" og dagens realiteter innen kommunal helse‐ og omsorgssektor i Norge. (antall og institusjon): 12, ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, NTNU, Universitetet i Tromsø (navn på tidsskrift): Ageing International, Norsk Antropologisk Tidsskrift, Tidsskrift for Velferdsforskning, Scandinavian Journal of Caring Research (nasjonale og internasjonale): University of California, San Francisco; York University, Toronto, Canada; University of California, San Diego; Universitetet i Stockholm; University of Dortmund, Germany; University of Eastern Finland; Bristol University; Universitetet i Lund : Forskningsprisen ved Høgskolen I Bergen for 2014 2015 Highly Commended Paper Award, International Journal of Sociology and Social Policy.

maalfrid_6045b3689b1ab664676b093bc5fd11d9d611256f_9

maalfrid_regjeringen

no

0.852

12 2014–2015 Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. Den Norske Turistforening Den Norske Turistforening ungdom Den Norske Turistforening Valdres Foreningen Fjellfanten Forum for natur og friluftsliv Oppland Forum for natur og friluftsliv Sør-Trøndelag FOR-UT Stiftelsen for Naturlig Friluftsliv Fosen Naturvernforening Friluftsrådenes landsforbund Havrefjell Turlag Hovedorganisasjonen Virke NHO Reiseliv Målselv Senterparti og Målselv Fremskrittsparti Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Naturvernforbundet i Bergen Naturvernforbundet i Hedmark Naturvernforbundet i Jevnaker Naturvernforbundet i Lillehammer Naturvernforbundet i Oppland Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Naturvernforbundet i Oslo Vest Naturvernforbundet i Rana og omegn Naturvernforbundet i Ås Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd Nordkalottfolket Norges Bondelag Norges Hytteforbund Norges idrettsforbund Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Miljøvernforbund Norges Motorsportforbund Norges Naturvernforbund Norges Skogeierforbund Norsk forening mot støy Norsk Friluftsliv Norsk institutt for naturforskning Norske Reindriftsamers Landsforbund NORSKOG Personskadeforbundet LTN Rendalen SV Røde Kors Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Snøscooterforeningen Snøscooterimportørenes Forening Snøscooterklubbenes Fellesråd Synnadalen hyttelag Trygg Trafikk Villreinnemnda for Sogn og Fjordane Villreinrådet i Norge Åmot SV I tillegg har departementet fått inn et felles opprop fra 15 organisasjoner (Natur og ungdom, Norsk forening mot støy, Dyrevernalliansen, Norges Naturvernforbund, Miljøvernforbundet, Sportsbransjen A/S, Den Norske Turistforening (DNT), Norsk Friluftsliv, Norske Reindriftsamers Landsforbund, WWF, Fjellfanten, Den norske økoturismeforeningen, Norsk hyttelag, SABIMA og Fremtiden i våre hender) samt ca 470 uttalelser fra privatpersoner som går i mot regjeringens forslag om å åpne for snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Høringsinstansenes synspunkter er gjengitt i tilknytning til de enkelte lovendringsforslagene. Innspill fra høringsinstansene som er ansett å gjelde andre spørsmål enn de som er gjenstand for høring, er som hovedregel ikke gjengitt. Hovedinntrykket fra høringen er at høringsinstansene deler seg i tre hovedgrupper: – de som støtter innføring av adgang til fornøyelseskjøring, blant annet ut fra et ønske om større kommunal selvbestemmelse på feltet. – de som generelt mener at det ikke bør åpnes for fornøyelseskjøring med snøscooter, blant annet ut fra hensynet til naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. – de som ikke uttaler seg for eller i mot, men har synspunkter på enkelte aspekter ved forslaget, for eksempel trafikksikkerhet og skader og behovet for oppsyn og kontroll. Forslag til endringer i fjelloven var ikke omfattet av den alminnelige høringen. Departementet uttalte i høringsbrevet: «Regjeringen legger i høringsforslaget her ikke opp til å foreslå endringer i fjelloven for å overføre samtykkekompetansen fra Statskog til fjellstyrene. Samtykke til snøscooterløyper i statsallmenninger skal dermed i henhold til høringsforslaget fortsatt gis av Statskog.» Spørsmålet ble likevel kommentert av enkelte høringsinstanser, og departementet inviterte til høringsmøte 4. november 2014 om et forslag om å endre fjelloven § 12 slik at samtykke til motorferdsel i statsallmenninger skal gis av fjellstyrene og ikke Statskog SF. Det ble også gitt anledning til å komme med skriftlige innspill. Tilstede på høringsmøtet var Landbruksdirektoratet, Statskog SF, Snøscooterimportørenes forening, Norsk Bonde- # og Småbrukarlag, Utmarkskommunenes Sammenslutning, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, Norsk Friluftsliv og Norges Fjellstyresamband, Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Disse avga også skriftlige innspill.

wikipedia_download_nno_1929_1001

wikipedia_download_nno

nn

0.435

'''1929''' (romartal MCMXXIX) * Colonial Development Act blei vedteken i Storbritannia. * Nuarane i Sudan blei «pasifisert» av det britiske kolonistyret. * Storbritannia: Clyton & Shuttleworth bygde den fyrste europeiske skurtreskaren. * 8. mai: Noreg annekterte Jan Mayen. * OBOS blei stifta som det første bustadbyggelaget i landet. * 15. januar: Martin Luther King jr. * 24. eller 4. august: Thorstein Veblen døydde 3.

maalfrid_8c9e44707f2846db06e4db702496f86924769fed_34

maalfrid_ssb

en

0.491

General Financial Non- Households Resident Rest of governcorporations financial and sectors, the world ment corporations NPISHs total Output, producers' prices 253 989 60 596 1 365 975 234 256 1 914 816 - Imports - - - - - 368 701 - Intermediate consumption 79 675 20 726 703 635 91 986 896 022 - - Exports - - - - - 460 864 = Gross value added 174 314 39 870 662 340 142 270 1 018 794 - = Imports surplus - - - - - -92 163 - Consumption of fixed capital 22 269 2 771 106 133 32 939 164 112 - - Compensation of employees 149 521 17 071 320 191 29 740 516 523 2 040 - Taxes on production and imports 7 104 54 812 1 692 56 615 - + Subsidies - 1 085 20 461 11 442 32 988 - = Operating surplus 2 517 21 009 201 665 89 341 314 532 -94 203 Operating surplus 2 517 21 009 201 665 89 341 314 532 -94 203 + Wages and salaries - - - 513 589 513 589 4 974 + Taxes on production and imports 179 859 - - - 179 859 - + Property income received 47 343 107 540 33 430 42 369 230 682 46 367 - Subsidies 32 988 - - - 32 988 - + Adjustment for FISIM - -30 689 - - -30 689 - - Property income paid 23 916 79 901 97 229 38 533 239 579 37 470 = Primary income 172 815 17 959 137 866 606 766 935 406 -80 332 Primary income 172 815 17 959 137 866 606 766 935 406 -80 332 + Employer's social contributions 63 800 17 084 2 854 118 83 856 - + Current taxes on income and wealth, oil activities 29 205 - - - 29 205 - + Current taxes on income and wealth, except on oil activities 201 476 - - - 201 476 207 + Social benefits - - - 173 579 173 579 26 + Current transfers to NPISHs - - - 27 407 27 407 - + Other current transfers 204 080 18 241 9 885 11 305 243 511 19 993 - Employer's social contributions - - - 83 856 83 856 - - Current taxes on income and wealth, oil activities - - 29 205 - 29 205 - - Current taxes on income and wealth, except on oil activities - 2 834 24 114 174 393 201 341 342 - Social benefits 158 809 11 763 2 854 118 173 544 61 - Current transfers to NPISHs 14 872 - 2 485 10 050 27 407 - - Other current transfers 164 591 24 449 51 010 13 499 253 549 9 955 = Disposable income 333 104 14 238 40 937 537 259 925 538 -70 464 Disposable income 333 104 14 238 40 937 537 259 925 538 -70 464 + Adjustment, households pension funds - - - 5 320 5 320 - - Adjustment, households pension funds - 5 320 - - 5 320 - - Consumption expenditure, households and NPISHs - - - 527 135 527 135 - - Consumption expenditure, central government 92 947 - - - 92 947 - - Consumption expenditure, local government 134 543 - - - 134 543 - = Saving 105 614 8 918 40 937 15 444 170 913 -70 464 Saving 105 614 8 918 40 937 15 444 170 913 -70 464 + Capital transfers, net -4 765 -6 3 662 -182 -1 291 1 291 - Net acquisitions of non-financial assets 14 543 676 66 985 18 803 101 007 -558 = Net lending / Net borrowing 86 306 8 236 -22 386 -3 541 68 615 -68 615 Source: Statistics Norway.

wikipedia_download_nno_Siahkal fylke_145755

wikipedia_download_nno

nn

0.693

'''Siahkal fylke''' (persisk شهرستان سیاهکل) er eit fylke i Gilan i Iran. Det administrative senteret i fylket er Siahkal. I folketeljinga i 2006 var innbyggjartalet i fylket 46 991. Fylket er delt inn i dei to distrikta Sentral-distriktet og Deylaman-distriktet. Fylket har dei to byane Siahkal og Deylaman. *''Denne artikkelen bygger på «Siahkal County» frå , den 31. mars 2021.''

maalfrid_53672f6732c84720d7cfdfd85ebda0dc578dd598_86

maalfrid_uib

no

0.862

Bachelorstudenter i medie- og interaksjonsdesign som ønsker å ta et semester i utlandet kan gjøre dette i femte semester. Mellom nordiske universitet og universitet i EU-land skjer organisert utveksling først og fremst gjennom Nordplus- og Erasmus-samarbeidet. Universitetet i Bergen har i tillegg egne utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner over hele verden. Instituttet har generelle og programspesifikke avtaler med blant annet London Metropolitan University, Roskilde Universitet, Universidad de Alicante, Universidad de Granada, Università degli Studi di Bologna, Universitat Autónoma de Barcelona, Universitat de València, Université Paris Nord, University of Maribor, Universität Mannheim, Universität Salzburg og Københavns Universitet. Studenter ved det eksisterende bachelorprogrammet i nye medier har i tillegg deltatt på utveksling til blant annet University of Hawaii, University of Minnesota, University of Sydney og Hong Kong Baptist University. Norske studenter kan inkludere emner fra andre land i den norske graden sin. Dette krever at emnene er godkjent av Universitetet på forhånd. Et delstudium i utlandet bør være relevant for det norske bachelorprogrammet i journalistikk, slik at studentene er sikret det læringsutbyttet som er skissert for studiet som helhet. Studentene blir derfor oppmuntret til å planlegge delstudium i utlandet i samråd med faglærer og studiekonsulent. Studiet har tilgang til lokaler, bibliotekstjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene på UiB sine fasiliteter i Media City Bergen. Studieplan med følgende vedlegg: Institutt for informasjons- og medievitenskap ble etablert i 2004, ved at de tidligere instituttene for informasjonsvitenskap og medievitenskap ble slått sammen. Instituttet driver forskning, undervisning og formidling innen informasjonsteknologi og medier. Fagmiljøet ved instituttet er tverrfaglig, og studerer IKT og medier med metoder og perspektiver fra samfunnsvitenskap, humaniora og teknologifag. Instituttet har 28 fast vitenskapelige stillinger, ca 20 stipendiater og postdoktorer og 12 i administrativ og teknisk stab. Om lag 850 studenter er knyttet til vår portefølje med studieprogrammer.

maalfrid_89aaf5821a5bdff2c040c0b019c4d31fa38661c7_178

maalfrid_inn

no

0.644

Områder for kvalitetsrapporteringen • Fagmiljøenes faglige kompetanse • Fagmiljøene pedagogiske kompetanse • Studentrekruttering og studiestart • Undervisning og studiearbeid • Studentenes læringsutbytte • Studentenes læringsmiljø • Studienes samspill med samfunn og arbeidsliv • Utforming og ledelse av studieprogrammene Internasjonalisering går på tvers – skal kommenteres inn i områdene det er naturlig. De åtte områdene brukes som grunnstruktur for rapportering på alle nivåer og viser til områder i (studietilsynsforskriften).

maalfrid_e59390863ebdc835120afc6f1272c8edaad5d456_42

maalfrid_uio

en

0.972

parties collaborating together, a form of network arises. Finally, underlines that there is a form of in Co-configuration work. Customers, the producers, as well as the products may gain some learning while attending Co-configuration work. Out of this description we can understand the term Co-configuration as a type of work which includes from customers in developing their products. One of the characteristics of Co-configuration work is the great degree of customer participation which is required and necessary in order to do Co-configuration work. For example, when developing a project planning product that shall fit to the organisation and its work tasks, then it is important to include active customers in the process since they are the ones who know what kind of work tasks the project planning product are supposed to do. This reliance on active customer involvement is rather extraordinary. Several questions can be raised in this connection. For example, to what degree is the company dependent on involvement from customers? What happens if some customers do not see the value of being part of such Coconfiguration work? To what degree do the customers actually participate? To what degree is it reasonable to expect that the customers will attend such participation over lengthy time periods? Fischer talks about how not all customers would like to take an active part – only a few super users (Fischer 2007A:4). Thinking that customers will have patience to be loyal customers towards one company for many years may be little bit naïve in the context of today's knowledge society. Customers are more demanding and know what they want and how to demand it. What matters today is not necessarily the old relationship with the nice man in the shop next door who gives you great service, but maybe the big shop where you get what you want for the best price. Anyway, if a company wants to establish an ideal relationship, in line with what is described as Co-configuration work, this should also include the development of a product which can be adapted to the changing needs of the users over time. This means that the company doesn't just have to establish a committing and long lasting relationship to knowledge intensive customers, the professional developers also have to create a product that can be the centre in the development and afford Co-configuration. The product has to be one that can adapt and sometimes be adaptable in accordance with customer needs and initiated by them as well.

maalfrid_55989fdc6a4b4792315562bebba0da59462b5570_5

maalfrid_uio

nn

0.699

"K o m i t e e n er enig i prinsippet om at det ved fastsetting av uføregraden, skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt som for arbeidstakere." (38) Det vart etter dette ved lov 20. desember 1991 nr. 90 gitt eit nytt andre punktum i §8-3 andre ledd med slik ordlyd: "Det skal tas hensyn til all inntekt som nevnt i §6-4, jf skatteloven §55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5." (39) Sjølv om ordlyden som før nemnt ikkje direkte peikar på at dette er ein regel som gjeld berre for personlege næringsdrivande, er det etter mitt syn likevel ut frå førearbeida ikkje tvil om at det berre er desse som er meint å vere omfatta. Det er såleis ikkje på noko punkt vist til at dette skulle endre rettstilstanden for arbeidstakarar. Om det hadde vore meininga, er det grunn til å vente at det hadde vore omtala i førearbeida. (40) Asbjørn Kjønstad drøftar spørsmålet i Folketrygdens uførepensjon som kom i 1992 - # etter den omtala lovendringa. Han har ikkje lagt til grunn at det skjedde noka endring i innhaldet i vilkåra for uføretrygd på det aktuelle punktet. Eg nøyer meg med å vise til det han skriv på side 114: "Den ervervsmessige uførheten blir undertiden kalt "økonomisk invaliditet". Den trygdedes arbeidsinntekt før og etter at vedkommende ble ufør, vil oftest være den beste rettesnor for bedømmelsen av ervervsevnen. Men man har også tatt hensyn til at inntekten ikke alltid har gitt uttrykk for den enkeltes funksjonsevne. Det kan være at arbeidskamerater hjelper, og det kan være at den trygdede ikke fullt ut utnytter sine muligheter." (41) Ved rundskriv om folketrygdlova §8-3, datert 15. desember 1992, uttala så Rikstrygdeverket at det skal takast omsyn til all pensjonsgivande inntekt der ein ufør berre har klart å halde oppe løna grunna velvilje frå arbeidsgivaren eller hjelp frå arbeidskameratar. Det synest å ha vore ved dette rundskrivet at Rikstrygdeverket endra standpunkt. Denne endringa hadde etter mitt syn ikkje dekning i lovarbeidet. (42) Det er ikkje noko som tyder på at lovgivar har teke sikte på å endre innhaldet i lova på dette punktet ved den nye folketrygdlova. I Ot.prp.nr.29 (1995-1996) på er det såleis uttala at andre ledd tredje punktum er "tilnærmet identisk" med føresegnene i folketrygdlova av 1966 §8-3 fjerde ledd andre punktum. (43) Partane har gått gjennom ein del avgjerder frå Trygderetten. Eg oppfattar denne praksisen til å vere i samsvar med det eg her har lagt til grunn. Eg finn det tilstrekkeleg å vise til tre avgjerder som også har vidare tilvisingar til anna praksis, nemleg orskurdar av 21. mars 2003 i sak 2002/03658 (TRR-2002-03658), av 5. mars 2004 i sak 2003- 04745 (TRR-2003-04745) og av 15. oktober 2004 i sak 2004-00218 (TRR-2004-00218). I alle desse sakene er uføretidspunktet sett tilbake, over periodar med arbeid. I avgjerdene frå Trygderetten er det ikkje spor av den rettsforståinga at andre ledd tredje punktum skulle gjelde for arbeidstakarar. (44) Etter mitt syn må såleis folketrygdlova , jf. , forståast slik at det avgjerande er når inntektsevna er nedsett med minst halvparten, og utan at føresegna i folketrygdlova andre ledd tredje punktum kjem inn i vurderinga for ein arbeidstakar. For arbeidstakarar vil det likevel til vanleg vere slik at sjukmeldingstidspunktet er avgjerande. (45) Eg går så over til å sjå på den konkrete vurderinga for A. Spørsmålet er då når inntektsevna var nedsett med minst ein halvpart. Først peikar eg på at A var overført frå formannsstillinga til arbeid som truckførar, før han fekk slag i februar 1994. Uførevurderinga skal såleis skje opp mot inntektsevna i den siste stillinga. Eg har innleiingsvis gått nøye inn på sjukehistoria til A for 1994 og 1995. Det går fram av denne at A vart rekna for frisk nok til å gå tilbake til arbeidet i oktober 1995. Som det også vart nemnt gjekk han då inn i ein ordinær arbeidssituasjon. Det er ikkje tvilsamt at arbeidsgivaren også i denne tida følgde A opp på ein god måte. Ut frå fråsegner i saka må det leggjast til grunn at han hadde støtte frå arbeidskameratane. Eg kan likevel ikkje sjå at det er dekning i bevisa for at A, etter at han kom tilbake i arbeidet, ikkje kunne yte minst halvparten av arbeidsinnsatsen jamført med situasjonen før han vart sjuk i februar 1994.

maalfrid_78b572e2be9ecbcf11a2eaa68d714b68c1f909f4_29

maalfrid_uio

no

0.851

som Skoghøy mener flere ganger har gått for langt i sin dynamiske tolkning. Jeg vil derfor i det følgende kun bruke kilder basert på de to FN-konvensjonene for å avgjøre rekkevidden av deres diskrimineringsvern. Som Nowak riktig påpeker, skal "reasonable"-kriteriet dekke et bredt spekter av ulike typer saker, og det blir derfor nødvendigvis svært krevende – om ikke umulig – å gi veldig konkrete og lite skjønnspregede holdepunkter for hvordan kriteriet skal forstås. Det må, naturlig nok, foretas konkrete vurderinger i den enkelte sak. De generelle omstendighetene i staten hvor forskjellsbehandlingen har funnet sted vil være av betydning, herunder landets kulturelle og religiøse bakgrunn, samt dets tradisjoner og skikker. Videre vil også sosiale verdier og standarder være av betydning - også når disse endres raskt (som for eksempel aksepten for homofili). Nowak fremholder at rettspraksis knyttet til retten til likhet og til å ikke bli diskriminert, illustrerer bedre enn praksisen knyttet til noen annen rettighet at SP-konvensjonen er "a living instrument" som må tolkes og anvendes i samsvar med hvordan holdningene endrer seg i samfunnet. Denne fleksibiliteten gjenspeiles også i ØSKs diskrimineringsvern. Som Wilson påpeker i relasjon til diskrimineringsgrunnlagene i artikkel 2(2), åpner bestemmelsen for at andre grunnlag enn de opplistede kan bli lagt til "based on changing practices and the evolution of attitudes in society". Dette viser at også ØSK åpner for å tolkes og anvendes i samsvar med hvordan holdningene endrer seg i samfunnet. Hva gjelder samboerskap som grunnlag for forskjellsbehandling, synes imidlertid praksisen fra FNs menneskerettskomité å være på linje med EMDs praksis. I likhet med i EMDs Shackellsak, hvor EMD fant at det falt innenfor statenes skjønnsmargin å ha et lovverk som begrenset rett til trygdeytelser til kun å gjelde for gjenlevende ektefeller og ikke samboere, anser også FNs menneskerettskomité tilsvarende forskjellsbehandling for å bygge på "reasonable and objective criteria". I saken Danning mot Nederland kom komiteen til at forskjellsbehandling av gifte og samboeres rett til arbeidsløshetstrygd var saklig og forholdsmessig, slik at denne ikke innebar brudd på SP artikkel 26. I saken Derksen mot Nederland var spørsmålet om det var i strid med artikkel 26 at ny lovgivning, som ga like rettigheter til gjenlevende gifte og samboere, ikke kunne anvendes på tilfeller hvor den ene samboende partneren hadde dødd før regelens ikrafttredelsestidspunkt. Komiteen viste til at det ikke var diskriminerende å gjøre 115 Skoghøy (2011) s. 530. 116 Nowak (2005) s. 628. 117 ibid. 118 ibid. 119 ibid. 120 Wilson (2010) s. 223. 121 Shackell mot Storbritannia premiss 1 under "The Law". 122 Avsnitt 14.

maalfrid_44d585dfe1b071a1bef681312cd0232faaa04b70_20

maalfrid_distriktssenteret

no

0.815

I innledningskapittelet skisserte jeg at tema for denne oppgaven er utenlandske tilflyttere og deres opplevelser med å bo i Midt-Troms. Jeg viste hvordan mange kommuner i dag driver med rekrutteringsarbeid, og videre at dette bringer med seg en debatt om integrering og stedstilhørighet. I dette kapittelet vil jeg sette disse temaene inn i en større kontekst, og se på sentrale teoretiske perspektiver og begreper. Jeg skal se på hvordan globalisering og mobilitet har ført til nye forståelser av sted og deres relevans. Videre skal jeg ta for meg hvordan perspektiver på integrering av migranter har endret seg de siste årene, og hvordan det har kommet nye perspektiv for å forstå den komplekse sammenhengen mellom steder, identitet og tilhørighet. For å forstå utenlandske tilflyttere og deres stedsopplevelser vil jeg bruke begrepet translokalitet som inngang. Translokalitet henger også sammen med en større diskusjon om tilhørighet, og jeg skal se på ulike tilnærminger til tilhørighet i moderne samfunn. Til slutt vil jeg se på hvordan en narrativ tilnærming kan brukes som inngang til å studere mobilitet, translokalitet og stedsopplevelser. Globalisering betegner en situasjon der teknologiske og institusjonelle forhold skaper prosesser med verdensomspennende rekkevidde som de fleste mennesker blir berørt av (Sørensen m.fl. 2008:171). De tidligere barrierene som tid og avstand er blitt mindre og flyten av for eksempel kapital, politikk og kultur skjer fortere og i større grad enn før. Globalisering har også ført med seg en økende forståelse av at verden er tilgjengelig for de fleste av oss til enhver tid. Mobilitet er et komplekst begrep og dermed også vanskelig å definere, men en vanlig forståelse er at det omfatter flyten av mennesker, ideer og informasjon (Urry 2007:17). Begrepet har tidligere blitt forstått som et rent geografisk fenomen, mens nå i nyere tid forstås mobilitet også som en del av sosiale forhold (Urry 2000). For Urry karakteriserer mobilitet verden i dag, og den skaper de komplekse nettverkene og strømmene av mennesker som beveger seg på forskjellige nivå uavhengig av tid og sted. Mobilitetens dynamikk blir også sett på som en vedvarende del av menneskers hverdagsliv gjennom prosesser som alltid er lokalt forankret.

maalfrid_77e1abb6f7234c2b417d07427b93d01c5f821bb1_39

maalfrid_ssb

no

0.506

I klimaforhandlingane har det vist seg å vere vanskeleg å få med seg u-landa på forpliktande avtalar. I utgangspunktet har dei fattige landa langt større kortsiktige utfordringar å ta seg av enn langsiktig global oppvarming, sjølv om ein ventar at det er desse landa som vil bli hardast råka av klimaendringane på sikt. U-landa meiner også at det først og fremst er i-landa som må rydde opp, sidan den akkumulerte konsentrasjonen av klimagassar kjem frå veksten i den rike delen av verda. Klimaforhandlingane har derfor ikkje kome særleg langt når det gjeld å få til eit globalt omfang. Den noverande Kyotoavtala dekkjer berre ein tredjedel av utsleppa i verda, og krava til desse utsleppskjeldene er heller ikkje så strenge at dei har særleg påverknad på den globale oppvarminga. Samtidig er det lite fornuftig å bruke store ressursar på å redusere utsleppa først og fremst i dei rike landa, når ein generelt får mykje mindre att for innsatsen her enn i u-landa. I-landa har meir effektive teknologiar, og mange land har allereie bremsa utsleppa ved ulike former for energi- og miljøpolitikk. Det er derimot store potensial for å redusere utsleppa i u-landa til låge kostnader, mellom anna ved energieffektivisering og å hindre at veksten i ulanda går vegen om ineffektive energiteknologiar. Men det er dei same landa som sit på dei billigaste løysingane som ofte har dei dårlegaste økonomiske føresetnadene til å gjennomføre dei. I denne artikkelen ser vi nærare på prinsippa for global kostnadseffektivitet og kva det kan koste i-landa om dei skal bere dei økonomiske kostnadene. Biltrafikk og kolkraftverk er kanskje det dei fleste først tenkjer på som hovudsyndarane bak global oppvarming. Men bruken av energi står likevel ikkje for meir enn 60 prosent av utsleppa, sjå figur 1. Vegtransporten utgjer ikkje meir enn 10 prosent av dei globale utsleppa, og flytrafikken utgjer under 2 prosent. Endringar av landskapet er den andre store enkeltkjelda. Avskoging, spesielt av regnskogar i u-land, tilsvarer nesten 20 prosent av dei globale utsleppa. I tillegg kjem utslepp frå jordbruket på rundt 15 prosent. Spørsmålet frå eit effektivitetssynspunkt er kva for delar av desse utsleppa det er mest fornuftig å kvitte seg med, med andre ord kva for utslepp som kan kuttast ut til lågast kostnad. Fleire studiar forsøkjer å rangere utsleppa etter reduksjonskostnad. Figur 2 viser eit døme på slike anslag for delar av dei utsleppa som det kostar minst å gjere noko med. Utslepp av klimagassar – kvar skal kutta takast?

maalfrid_c64ef2e41c347e4c736122c69c54a122dda69d1c_4

maalfrid_ldo

no

0.822

billettautomater. Eksempler på løsninger som vil bli er omfattet er i følge Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) billettautomater, minibanker, nettsider for internetthandel, nettsider som gir informasjon til allmennheten og lignende. Wimp Music er en musikktjeneste. Wimp Music henvender seg til publikum i sin alminnelighet, og er derfor en virksomhet rettet mot allmenheten. Virksomhetens alminnelige funksjon er å gi tilgang til musikk på datamaskin, mobiltelefon og nettbrett. Kunder benytter virksomhetens internett-tjenester for å få tilgang til musikk (musikkstreaming). Wimp Music sin nettløsning utgjør således en del av virksomhetens hovedløsning, og dtl § 9 stiller dermed i utgangspunktet et krav om at nettløsningen skal være universelt utformet. Dette medfører at nettløsningen må tilrettelegges slik at den kan benyttes av flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger. Det første ombudet må ta stilling til er om Wimp Music sine nettløsninger tilfredsstiller kravet til universell utforming, slik at Wimp Music sine musikktjenester er tilgjengelige for flest mulig.

maalfrid_9af1692011c5828cbc871a72751c0400660c02ec_15

maalfrid_difi

no

0.791

Inntektsrammereguleringen, KILE-ordningen og ordningen med direkte utbetaling til sluttbrukere ved svært langvarige avbrudd, skal stimulere til investeringer og effektiv drift i nettselskapene. NVE gjennomfører forskjellige former for tilsyn og kontroll med at konsesjonærer (nettselskaper) etterlever krav i lover og forskrifter og overholder vilkår i konsesjoner. Hjemmelsgrunnlaget for tilsynet i NVE finnes i energiregelverket. Lov 1990.06.29 nr 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. Den inneholder et samlet regelverk som tidligere var spredt på et stort antall lover. Med hjemmel i energiloven er det utarbeidet en rekke forskrifter. Kort omtale av formål og innhold i energiloven og relevante forskrifter finnes som vedlegg 3. Organisering av tilsyn på energiområdet styres sentralt fra Energiavdelingen. Tilsynet med nettselskapenes økonomiske rapporteringer, blant totalt innkrevd nettleie, er lagt til økonomiseksjonen. Nettseksjonen følger opp bestemmelser om vedlikehold og modernisering i energilovforskriften, forskrift om energiutredning, forskrift om leveringskvalitet i kraftforsyningen, forskrift om systemansvar i kraftforsyningen og forskrift om rasjonering. Beredskapsseksjonen fører tilsyn med beredskap i kraftsystemet. Juridisk seksjon (Adm.avd.) koordinerer tilsyns- og kontrollaktiviteter innen hele NVEs virksomhetsområde, inkludert vassdragsområdet, damsikkerhet, priser av nettjenester, måling og avregning. NVE fører tilsyn med konsesjonærer som produserer og leverer strøm i sentral-, regional- og distribusjonsnettet. Antallet konsesjonærer fordeler seg slik: Noen selskaper driver både med nett og produksjon, så antall aktører er lavere enn antall konsesjonærer. 6Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi.

maalfrid_13ca71becb6226fc174d066f06e6e36fb38b8e09_121

maalfrid_distriktssenteret

no

0.841

NIBR-rapport 2014:2 og at denne var kjennetegnet av en romslighet for å prøve-og-feile, samt at det "var lov å lykkes" (Vestby og Røe 2004, Borch og Førde (red. 2010), Onsager m.fl. 2011, Kobro m. fl. 2013). I vår studie finner vi at det aller viktigste av det som kan sies å være kjennetegn ved lokalkulturen eller miljøet, det var uten tvil knyttet til det sosiale og fellesskapet: at ildsjelene er omgitt av et aktivt frivillig miljø og en dugnadsånd, og at det er flere personer sammen om oppgavene (70 -80 prosent mener dette er svært viktig). Det vi antok var viktigst er ikke uvesentlig, men det får noe lavere score (50 prosent). Dette dreier seg om det vi med et fellesbegrep kan betegne som sosial og kulturell takhøyde; (i) en lokalkultur med raushet der det er lov å lykkes og romslighet for å prøve- og- feile, og (ii)en lokalkultur for nyskaping der nye idéer og forslag mottas med positiv interesse og der aktørene inspirerer hverandre til utvikling og endring. Kombinert med driftighet og offensiv innstilling. Negative lokalkulturelle trekk som virker demotiverende på ildsjeler har i liten grad vært framme i lyset. Men noe finnes, som i evalueringen av Regjeringens Småsamfunnssatsing, der blant annet negative holdninger til annerledeshet og lite kultur for nytekning ble framholdt som moralske hemmere (Holm og Villa 2010). Vi hadde imidlertid ingen formening om hvor viktig dette var. I denne studien viser vi hvordan negative motkrefter og negative folk er det som topper listen over demotiverende faktorer; mange beskriver det som veldig energikrevende å forholde seg til og det kan få ildsjeler til å miste gløden (60 prosent angir dette som svært viktige faktorer). Fravær av positive tilbakemeldinger, som rangerte på andreplass, virker dels på samme måten, og over 50 prosent opplever dette som en svært demotiverende faktor. Mange skriver eller forteller om dette som en negativ lokalkulturell mentalitet og praksis. Ildsjeler er vant til å være i front og synes, noen stikker seg frem, - men det har tydelig en negativ effekt når folk i lokalsamfunnet, kommunen eller lokale media agerer på slike måter. Sosiale media er for øvrig blitt en ny arena som ikke bare mobiliserer og skaper engasjement, men som også formidler (ofte anonym) kritikk og surmuling. Janteloven og Bygdedyret er ikke avgått ved døden, skriver flere informanter. En av våre survey-informanter skriver dette:

wikipedia_download_nbo_Kritisk seksjon_442665

wikipedia_download_nbo

da

0.401

Innenfor informatikken er en '''kritisk region''' eller en '''kritisk seksjon''' en beskyttet seksjon i et dataprogram som bare kan utføres av en enkelt prosess av gangen. Problemet er aktuelt innenfor parallelle beregninger hvor en delt ressurs kan føre til uventet eller feilaktig adferd, hvis den ikke blir beskyttet. En kritisk seksjon aksesserer vanligvis en delt ressurs, slik som en datastruktur, et periferiutstyr eller en nettverksforbindelse som ikke vil operere korrekt dersom det kommer flere parallelle aksessforespørsler.

maalfrid_9d9f53e96b06c0390edb67ed3221452f7a3bcf9e_138

maalfrid_vegvesen

nn

0.701

8.2.1.3. AUTOMATISK LOGGING Grunnvasstand Figurane 106-111 viser resultata frå den kontinuerlege logginga av grunnvasshøgde, temperatur, Eh og pH i brønn B1, B2 og B3 på masselageret. Grunnvasstanden har vore nokså stabil i perioden frå juni 2016 til april 2018 med variasjoner mellom ca. kote 205,5 og 206,4. Den stabile vasstanden kjem av at brønnane er plassert i nærleiken av drensrøyr langs vegbana som har slisser som ligg i nivå for øvre målte grunnvannstand rundt kote 206,2. Vasstanden inn mot dreneringsrøyra vil derfor ikkje stige høgare enn dette. Målingar som avviker frå den generelle trenden kjem av at måleinstrumentet (diveren) blir tatt ut av brønnen kvar gong det blir tatt ei vassprøve. I perioden frå november 2017 – April 2018 har grunnvasstanden sokke, noko som stemmer bra med ei frossen overflate og lite nydanning av grunnvatn. Den raske stigninga i slutten av måleperioden er ein tydeleg respons på snøsmelting.

maalfrid_bc3f39590759a3faca1cdb632f170e054ff3cea0_30

maalfrid_uio

no

0.848

Aisha er 53 år. Hun søkte norsk statsborgerskap for tre-fire år siden. Aishas ektemann fordelte sine midler til barna, mens han levde. Mannen til Aisha bygget et hus i Pakistan og har fast eiendom der. Aishas avdøde mann sine søsken hevder de har rett til avdødes eiendom. Aisha forteller at det har vært store konflikter på grunn av dette, noe som førte til at Aisha måtte selge huset i Pakistan. Aisha forteller at hun og hennes familie er ennå i konflikt med ektemannens søsken vedrørende avdødes faste eiendom i Pakistan og hvorvidt de har rett på den. Kiran er 25 år. Mannen til Kiran var norsk statsborger. Ekteparet hadde ingen barn. Mannen døde et par år etter at Kiran kom til Norge. På grunn av Kirans unge alder ønsket svigerfamilien at Kiran skulle gifte seg på nytt. Kort tid etter mannens død flyttet Kiran tilbake til Pakistan. Det er uklart hvorfor Kiran flyttet tilbake til Pakistan; om hun flyttet av egen fri vilje, om hun ble sendt tilbake av svigerforeldrene eller om hun ble sendt tilbake på grunn av manglende selvstendig oppholdstillatelse. Kiran har nå giftet seg på nytt. Parveen er 52 år og har voksne barn. Mannen til Parveen hadde formue i en bank i Pakistan. Parveen forteller at det har vært problemer med å få ut formuen fra banken, fordi banken mistenkte at Parveen kunne giftet seg på nytt. Parveen ønsket ikke å gifte seg på nytt. Hun forteller at det var usikkert hva slags far den nye mannen hennes ville være. Hun var redd for at den nye mannen hennes ikke ville ta ansvar for henne og barna. Parveen forteller at sedvanen ikke tillater en enke som har barn å gifte seg på nytt. Parveen synes, i likhet med noen av de andre kvinnene i undersøkelsen, at det var vanskelig å tilpasse seg i Norge da hun kom hit for mange år siden. Parveen visste ikke at hun hadde krav på etterlattepensjon.

maalfrid_01618dbe227a06c00468b6d8e7216db4e1ede04c_4

maalfrid_uio

en

0.954

It turns out that voting behaviour is almost entirely determined by permanent income, leaving no role for transitory income. Consequently, using transitory income in empirical studies is likely to give biased results. Furthermore, permanent income has the expected effect of making Conservative voting more likely and Socialist voting less likely. Both of these effects are strongly significant. Hence it seems that voters are forward looking when casting their votes, and the voting behaviour seems to correspond reasonably well to the one derived from standard political economy models. The paper complements several strands of literature. First, there is a literature studying the relationship between income and preferences for redistribution. The general finding in this literature, which is surprisingly scarce, is a negative, although often quite weak, relationship between income and preferences in favour of redistribution. I survey some of this literature in Lind (2004). In that paper, I study the relationship between transitory income and voting, using a fixed effects panel data estimator to control for unobserved individual characteristics. The principal finding is that high income tends to lower the support for redistribution and induce Conservative voting, but the effect is strongly reduced by correcting for individual specific unobserved effects. Both my own work and the earlier contributions in this tradition only look at transitory income, which may understate the effect of income on party choice if permanent income is what really matters. There is also an empirical literature studying how prospects of upward economic mobility reduces support for redistribution (Alesina and La Ferrara 2002, Corneo and Gr¨uner 2002, Ravallion and Lokshin 2000), as well as some studies relating expected future economic situation to preferences (e.g. Husted 1989). These findings are related to B´enabou and Ok's (2001) theoretical model where they explain how social mobility may explain the lack of support of redistribution when the median voter is poorer than the mean. This literature, however, is less suitable to study the general relationship between income and redistribution, and then also how the income distribution affects policy. Indirectly, the paper also relates to the empirical literature of permanent income and consumption surveyed by e.g. Deaton (1992) and Browning and Lusardi (1996), but the object of scrutiny is different. There are also several papers that construct dynamic political economy models.

maalfrid_caccded87dfb80a8735f7d6a205b8aabecdef830_42

maalfrid_landbruksdirektoratet

no

0.867

kunne det være fornuftig å lage visse tilpasninger for skjøtta eikebestand på gode boniteter for å sikre at ikke skogeiere som har satset på slik skog får en urimelig belastning. " I brev av 23.09.10 sier Norges Naturvernforbund blant annet følgende til Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning: "Denne naturtypen har et sjeldent og meget stort artsmangfold knyttet til seg. DN har foretatt en uakseptabel svekkelse ved å øke brysthøydeomkrets for trær som skal ivaretas til 250 cm, … (…). En framtidig produksjon av naturtypen er heller ikke tilfredsstillende ivaretatt noe som ytterligere svekker forskriftens intensjon som er å bevare biologisk mangfold. Skoginteressene og LMD framhever at forskriften på den ene siden er til hinder for normal skogsdrift, samtidig som de hevder at de ivaretar naturtypen gjennom egendefinerte miljøstyringsmekanismer. Disse motstridende argumentene kan ikke miljøforvaltningen ta hensyn til. " Miljøverndepartementet: Flere høringsparter etterlyser en vurdering av alternative virkemidler for å sikre naturmangfoldet knyttet til hule eiker. Miljøverndepartementet gjengir derfor kort hvordan Miljøregistreringer i Skog (MiS) og Levende skog fanger opp hule eiker, og vurderer disse ordningene opp mot å gjøre hule eiker til utvalgt naturtype. Miljøregistreringer i Skog Miljøverndepartementet er kjent med det arbeidet som gjøres i skogbruket gjennom Miljøregistreringer i Skog (MiS) for å registrere trær og områder som er viktige for naturmangfold. Gjennom disse registreringene innhentes en rekke data. Det at Miljøregistreringer i skog (MiS) eksisterer, kan lette utøvelsen av forskriften om utvalgte naturtyper. Kartleggingen Miljøregistreringer i Skog (MiS) foretas som en integrert del av skogbruksplanleggingen, og informasjonen bearbeides sammen med skogbruksplandataene og presenteres for skogeier i en skogbruksplan. Miljøregistreringer i skog skal framskaffe tilstrekkelig informasjon om viktige miljøkvaliteter i skogen til bruk for skogeier. Skogeier kan med basis i registreringene foreta en utvelgelse av miljøforekomster som skal ivaretas. Metodikken i MiS er basert på sammenhenger mellom arter og livsmiljøer for arter. Det vektlegges å registreres livsmiljøer. Følgende miljøer registreres: Stående død ved, liggende død ved, rikbarkstrær, trær med hengelav, eldre lauvsuksesjoner, gamle trær, hule lauvtrær, brannflater, rik bakkevegetasjon, bergvegger, leirraviner, bekkekløfter. Landbruks- og matdepartementet har en tilskuddsordning for skogeiere der formålet er å stimulere skogbruksplanlegging som et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk. En av forutsetningene for å motta tilskudd etter denne ordningen, er at alle relevante data fra registreringene skal sendes til Skog og landskap og forvaltes i en database. Det er også forutsatt at kommunale og regionale myndigheter kan bruke informasjonen i sin planleggingsvirksomhet.

maalfrid_5c6d0f8b76ffae8c276d149e8596bea98b901813_17

maalfrid_ssb

no

0.86

Oslo, august 2001 Saksbehandler: Liva Vågane (grønt nr. 800 83 028) Statistisk sentralbyrå gjennomfører for tiden vår årlige undersøkelse om levekår i Norge. Til undersøkelsen er det trukket et tilfeldig utvalg fra hele landet på 5 000 personer. Det er frivillig å delta, og man kan når som helst trekke seg fra undersøkelsen, men for at vi skal få gode resultater er det viktig at de som er trukket ut blir med. Undersøkelsen er godkjent av Datatilsynet og personopplysninger vil bli behandlet etter lovbestemte regler. Vi vil aldri offentliggjøre eller videreformidle opplysninger om hva den enkelte har svart. For å gjøre intervjuet kortere og for å øke utbyttet av svarene vi får, vil vi også hente inn opplysninger fra Statistisk sentralbyrås registerbaserte skatte- og inntektsstatistikk, samt registre i Arbeidsdirektoratet, Rikstrygdeverket og Det sentrale folkeregisteret. Registrene inneholder bl.a. opplysninger om inntekt, formue, trygder, stønader, arbeidsforhold, utdanning og fødselshistorie. I tillegg vil vi hente opplysninger om boligen fra Folke- og boligtellingen. De som foretar registerkoplingene, får ikke vite hvilke personer opplysningene gjelder. Senest ett år etter at datainnsamlingen er avsluttet vil vi fjerne alle navn og adresser fra datamaterialet. Fødselsnummeret vil bli erstattet med et kodenummer som gjør det mulig å se svarene i sammenheng med opplysninger i registrene. Dersom du har spørsmål om undersøkelsen, kan du ringe grønt nr. 800 83 028, eller sende en epost til vli@ssb.no. Vi håper din datter/sønn vil delta. Med vennlig hilsen Svein Longva adm.

maalfrid_e5061296ab89361cebbeb07b000fc17c1f88cd5b_12

maalfrid_uio

no

0.87

Hovedmålsettingen er utvikling av institusjonene gjennom SAK for å løse nye utfordringer som krever samarbeid. Dette forutsetter fornyelse og omstilling gjennom omprioritering innenfor eksisterende bevilgninger og gjennom nye midler. Hensikten er at «Arven etter Nansen» skal sikre: en mer helhetlig forståelse av et arktisk klima- og økosystem i endring at Norge tar ansvar og lederskap for forskning og forvaltning i Arktis økt sikkerhet i værvarsling og varsling av isforhold, bølger og ising, for trygg navigasjon og operasjon i nordområdene nasjonalt samarbeid og bedre utnyttelse av kunnskap, utdannings- og forskningsressurser – inkludert formidling til publikum og rekruttering av en ny generasjon polarforskere. Dette samarbeidet er tematisk begrenset til naturfag, og dermed smalere enn denne rapportens mandat. En satsing på nordområdeforskning er godt i samsvar med eksisterende strategier. UiO har studieemner som er tematisk relevante for nordområdene. De fleste av disse tilbys ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet (MN), nærmere bestemt ved Institutt for geofag, Fysisk institutt og Institutt for biovitenskap. Institutt for arkeologi, konservering og historie og Institutt for statsvitenskap ved hhv Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet tilbyr også et emne hver som er tematisk relevante for nordområdene, men ikke hvert semester. Det vises til den detaljerte oversikten i vedlegg 6. Flere av instituttene ved MN-fakultetet har tilrettelagt for studieopphold ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) i noen av sine studieprogrammer, for kurs og/eller feltarbeid. Dette gjelder Institutt for biovitenskap, Fysisk institutt, Institutt for geofag og Matematisk institutt. Ingen andre fakulteter har tilrettelagt spesielt for opphold ved UNIS, trolig i mangel av relevante emner. UNIS tilbyr per i dag kun emner innen naturvitenskapelige og teknologiske fag. Gruppen mener at det vil være en styrking av UNIS om det også ble tilbudt emner innen andre relevante fagområder, som for eksempel samfunnsvitenskapelige fag knyttet til nordområdene. UNIS-samarbeidet er ellers nærmere behandlet nedenfor i 6.3.1. Også ved andre institutter har det vært skrevet masteroppgaver om relevante temaer. Et eksempel på dette er masteroppgaver i Nord-Amerika-studier (NORAM-studier) og Russlandstudier ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS). I tillegg har det vært skrevet prosjektoppgaver som er relevante for nordområdene i Humanistisk Prosjektsemester (InterPro). UiOs internasjonale sommerskole har opprettet et nytt, tverrfaglig emne om Arktis på masternivå. Dette tilbys første gang sommeren 2014. Undervisningsressursene er fra Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Institutt for geofag, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for statsvitenskap og Det juridiske fakultet, Nordisk institutt for sjørett.

maalfrid_f4828f0f488725078ba03099bf193d6a82e73b2b_18

maalfrid_uio

no

0.862

Bilde fra: En studie i Italia der den bærbare TruNarc-enheten ble brukt, fant man flere fordeler ved denne som en teknologi for mobil testing (Gerace et al., 2019). Analysen kan utføres uten direkte kontakt med stoffet, ettersom den kan gjøres gjennom vann, glass eller plastposer. I tillegg medfører ikke testteknikken at prøven ødelegges, og resultatene er generelt tilgjengelige innen 2 minutter (Gerace et al., 2019). TruNarc-enheten har også blitt brukt til fentanyltesting (se del 3.5) med lav sensitivitet, men høy spesifisitet, og var i stand til å påvise tre av de fire fentanylanalogene som ble testet (S. Sherman et al., 2018). TruNarc-enheten fungerte imidlertid ikke like bra som BTNX-teststrimlene når det gjaldt å påvise forekomst av fentanyl (se del 3.5). i 2015 overvåket EMCDDAs EWS mer enn 560 NPS-er (Zawilska, 2017). De vanligste NPS-ene er syntetiske cannabinoider og katinonderivater, men syntetiske opioider blir også stadig vanligere (Zawilska, 2017). Fentanyl og fentanylanaloge stoffer (acetylfentanyl, karfentanil, butyrfentanyl mv.) har bidratt til å forårsake overdoser på grunn av den ekstreme styrkegraden/potensen forbundet med disse (Suzuki & El-Haddad, 2017). Fentanyl-teststrimler har blitt brukt «off-label» av skadereduserende tjenester for å analysere eventuell forekomst eller fravær av fentanyl (Kennedy et al., 2018).

maalfrid_1b6f321512949c333b88063f3c9d0a9c6b4b5d67_20

maalfrid_kulturradet

no

0.807

Vise andelen av primærmålgruppen som har lånt eller bestilt et dokument gjennom BIBSYS i løpet av et år. (A/B) x 100 der A= Antall aktive brukere av BIBSYS i primærmålgruppen B= Antall personer i primærmålgruppen Beregne andelen av bibliotekets primærmålgruppe som er aktive brukere av BIBSYS. Avrundes til to desimaler. Antall aktive brukere og antall personer i målgruppen, studenter (antall registrerte studenter), stipendiater og ansatte, telles per hode (ikke heltidsekvivalenter). Deltidsstudenter/fjernstudenter/nettstudenter ved institusjonen tas med. Indikatoren er best egnet som internt styringsverktøy. A= BIBSYS kategorier som omfatter primærbrukere B= DBH (tabell 15) + Internt (ansatte i antall hoder)

maalfrid_905ff532df9bce1ba11b240ffcb02b20f3489563_586

maalfrid_skatteetaten

no

0.716

Gevinst- og tapskonto Lignings-ABC 2006 553 På visse bankinnskudd får skattyteren godskrevet full rente hvert år, men må tåle reduksjon ved uttak med fastsatt prosent av det uttatte beløp. Ved inntektsligningen skal uttaksprovisjonen i sin helhet gå til fradrag i det år uttaksprovisjonen blir avregnet. Dette gjelder selv om uttaksprovisjonen overstiger akkumulerte renter på kontoen, og uten hensyn til om det dreier seg om konti i eller utenfor næringsvirksomhet. Etter ulike ordninger belaster de fleste banker kundene med gebyrer når de bruker betalingskort, giro, sjekker mv. som betalingsmiddel eller ved uttak av kontanter. Fradrag ved inntektsligningen for slike gebyrer gis bare dersom de er pådratt i inntektsgivende aktivitet. Kontoholdsgebyr er et månedlig/årlig gebyr som enkelte banker belaster kundene uavhengig av faktiske innskudd eller uttak. Fradrag ved inntektsligningen for slike gebyrer gis bare dersom de er pådratt i inntektsgivende aktivitet. Frivillig innbetalt gebyr som bare gir kunden fordeler i banken, f.eks. ved å redusere ikke-fradragsberettigede kostnader til girobetaling, uttaksgebyr mv., er ikke fradragsberettiget. Gebyr kan likevel være fradragsberettiget dersom ordningen hovedsakelig reduserer gebyrer mv. som er pådratt i inntektsgivende aktivitet. Om omkostninger ved etablering mv. av lån, se emne . Gevinst- og tapskonto Sktl. §§ 14-44 til 14-48, § 14-52, § 14-70 og § 18-6 (5). 1.1.1 I næringsvirksomhet I næringsvirksomhet skal det som hovedregel opprettes bare én gevinst- og tapskonto for hver: – heleiet personlig næringsvirksomhet – selskap deltakerlignet etter nettometoden, og – aksjeselskap, innretning mv. Driver en person eller et selskap flere atskilte næringsvirksomheter, skal det opprettes én gevinst og tapskonto for hver næringsvirksomhet. Det må vurderes konkret hva som er en eller flere næringsvirksomheter. 1.1.2 Utenfor næringsvirksomhet Utenfor næringsvirksomhet skal det som hovedregel opprettes bare én gevinst- og tapskonto for hver person i den utstrekning vedkommende har gevinst, tap mv. som skal inn på slik konto. I et bruttolignet sameie opprettes ikke gevinst- og tapskonto i sameiet, men hos hver av sameierne.

maalfrid_01b15174569af1db85dfa4614b441f70d7e843b0_28

maalfrid_sjt

en

0.933

Note. A linking or SH group which affects the linking distance, will also update the basic distance and the target distance of an existing distant signal braking curve. For example, the linking distance can be extended by a chain of linking groups as long as each group is detected before passing the basic distance of the previous group. If no distant signal information was received from the latest signal, then linking groups found after the basic distance has elapsed will also update the linking. The target window is defined as 80 - 120 % of the target distance with a lower limit DWINLOW of ±12 m from the target point (an STM constant).

maalfrid_01c77b9c66b28d9531d0f11050afc206a0c720e2_72

maalfrid_miljodirektoratet

en

0.376

Energy balance (PJ) 2013 Total Coal Coal products Natural gas Crude oil NGL LPG, ethane Gasolines 1 Jet kerosene Other kerosenes Off-road diesel Road diesel 1 Marine gas oil Gas oil/ diesel oil Heavy gas oil Fuel oil Other oil products Solid biofuels Liquid biofuels Biogas Nonrenewable waste Renewable waste Elec-tricity District heating 1 Primary energy production 8 183.9 52.1 - 4 035.2 3 151.9 110.7 304.5 . . . . . . . . . . 41.1 1.2 0.7 8.8 7.6 470.1 . 2 Imports 369.8 18.1 11.7 - 76.8 - 11.0 7.9 18.7 5.3 8.0 24.3 15.2 2.6 5.3 80.9 37.2 3.0 7.2 - - - 36.5 - 3 Exports 7 285.3 58.1 - 3 798.6 2 658.6 29.8 290.9 109.9 3.7 11.9 12.5 37.7 23.6 4.0 36.9 78.1 74.3 0.6 1.5 - - - 54.5 - 4 International bunkers 40.9 - - - - - - - 22.6 - - - 10.0 - 0.2 8.2 - - - - - - - - 4.1 International marine bunkers 18.3 - - - - - - - - - - - 10.0 - 0.2 8.2 - - - - - - - - 4.2 International aviation bunkers 22.6 - - - - - - - 22.6 - - - - - - - - - - - - - - - 5 Stock changes -3.9 8.4 0.1 -0.8 -15.4 0.7 2.3 -0.8 2.0 0.6 -0.1 -0.3 -0.2 - -0.5 - 0.1 - - - - - - - 6 Total energy supply (1+2-3-4+5) 1 223.7 20.5 11.8 235.8 554.7 81.6 27.0 -102.9 -5.6 -6.0 -4.5 -13.7 -18.5 -1.5 -32.2 -5.4 -37.0 43.5 6.9 0.7 8.8 7.6 452.1 - 7 Transformation processes - -2.3 -0.2 -13.6 -565.9 -80.6 36.8 171.1 25.8 8.2 40.6 123.3 77.3 12.5 35.7 -4.0 125.3 -6.3 -0.8 -0.1 -5.1 -6.7 8.9 19.9 7.1 In blast furnaces -1.8 -1.6 -0.2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 7.2 In oil refineries 5.9 - - - -565.9 -80.6 49.1 169.3 25.8 8.2 40.8 123.3 77.3 13.1 35.7 -4.0 113.6 - - - - - - - 7.3 In thermal power plants 0.9 - - -0.2 - - - - - - -0.2 - - - - - - -0.9 - - - - 2.2 - 7.4 In combined heat and power plants -5.9 -0.7 - -12.9 - - - - - - - - - -0.1 - - - -0.4 - - -3.3 -4.3 10.4 5.4 7.5 In district heating plants -0.5 - - -0.5 - - -0.3 - - - - - - -0.5 - - - -5.1 -0.8 -0.1 -1.8 -2.4 -3.6 14.5 7.6 Other transformation processes 1.5 - - - - - -12.0 1.8 - - - - - - - - 11.7 - - - - - - - 8 Energy industries own use 257.1 - - 177.3 - - 1.0 - - - 0.5 - 18.8 - - - 28.7 0.1 - - - - 30.8 - 8.1 Crude petroleum and natural gass production 217.5 - - 175.3 - - - - - - 0.1 - 18.8 - - - - - - - - - 23.3 - 8.2 Coal mines 0.5 - - - - - - - - - 0.4 - - - - - - - - - - - 0.1 - 8.3 Oil refineries 31.6 - - - - - 1.0 - - - - - - - - - 28.7 - - - - - 2.0 - 8.4 Pumping storage power plants 2.9 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2.9 - 8.5 Hydropower plants 2.1 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2.1 - 8.6 Wind power plants - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 8.7 Thermal power plants . - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 8.8 Combined heat and power plants 2.3 - - 2.0 - - - - - - - - - - - - - 0.1 - - - - 0.2 - 8.9 District heating plants 0.1 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 0.1 - 9 Distribution losses 33.3 - - 0.6 - - - - - - - - - - - - 1.5 - - - - - 29.0 2.2 10 Final consumption (11+12) 867.0 19.5 10.1 37.4 - - 48.0 41.8 15.7 1.4 32.7 95.8 35.3 10.2 4.9 2.7 44.3 36.9 6.1 0.6 3.7 0.9 401.2 17.7 11 Non energy consumption 93.5 2.2 - 20.0 - - 38.9 - - - - - - - - - 32.4 - - - - - - - 11.1 In manufacture of industrial chemicals 59.7 - - 20.0 - - 38.9 - - - - - - - - - 0.8 - - - - - - - 11.2 In other production 33.9 2.2 - - - - - - - - - - - - - - 31.6 - - - - - - - 12 Final energy consumption 773.5 17.3 10.1 17.4 - - 9.2 41.8 15.7 1.4 32.7 95.8 35.3 10.2 4.9 2.7 11.9 36.9 6.1 0.6 3.7 0.9 401.2 17.7 12.1 Manufacturing, constr. and non-fuel mining 254.9 17.3 10.1 11.4 - - 6.0 - - - 16.4 - - 4.1 0.4 0.8 11.8 14.1 0.7 - 3.4 0.9 156.1 1.5 12.1.1 Iron and steel 32.4 7.1 7.0 - - - - - - - - - - 0.2 - - 0.3 0.1 - - 0.1 - 17.6 - 12.1.2 Chemical and petrochemical 57.1 7.3 2.6 4.6 - - 1.6 - - - 0.1 - - 0.6 - 0.1 11.0 2.3 - - 0.9 - 26.0 - 12.1.3 Non-ferrous metals 71.6 - - 1.5 - - 0.5 - - - 0.2 - - 0.1 - - 0.1 - - - - - 69.2 - 12.1.4 Non-metalic minerals 15.2 2.9 0.5 1.9 - - 1.7 - - - 0.4 - - 0.9 - - 0.4 0.5 0.3 - 1.9 0.7 3.2 - 12.1.5 Transport equipment 2.6 - - 0.1 - - 0.2 - - - 0.1 - - 0.1 - - - - - - - - 1.9 0.1 12.1.6 Machinery 5.2 - - 0.2 - - 0.1 - - - 0.1 - - 0.4 - - - - - - - - 4.2 0.2 12.1.7 Mining and quarrying 5.4 - - 0.2 - - 0.1 - - - 2.8 - - 0.1 - - - - - - - - 2.1 - 12.1.8 Food and tobacco 15.1 - - 2.0 - - 1.1 - - - 0.3 - - 1.2 0.4 - - 0.1 0.4 - - - 9.3 0.3 12.1.9 Paper, pulp and print 22.7 - - 0.5 - - 0.1 - - - - - - - - 0.7 - 7.6 - - 0.5 0.2 13.1 - 12.1.10 Wood and wood products 6.3 - - 0.2 - - - - - - 0.2 - - - - - - 3.4 - - - - 2.2 0.3 12.1.11 Textile and leather 0.4 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 0.3 - 12.1.12 Construction 17.7 - - - - - 0.5 - - - 11.9 - - 0.1 - - - - - - - - 4.6 0.6 12.1.13 Other industries 3.1 - - 0.2 - - 0.1 - - - 0.1 - - 0.4 - - - 0.2 - - - - 2.2 - 12.2 Transport 203.3 - - 4.3 - - 0.3 41.8 15.4 - 3.3 95.7 30.2 - 3.1 1.6 - - 5.4 - - - 2.2 - 12.2.1 Road 138.9 - - 0.6 - - 0.3 37.0 - - - 95.7 - - - - - - 5.3 - - - - - 12.2.2 Rail 2.9 - - - - - - - - - 0.7 - - - - - - - - - - - 2.2 - 12.2.3 Domestic aviation 15.5 - - - - - - 0.1 15.4 - - - - - - - - - - - - - - - 12.2.4 Domestic navigation 46.0 - - 3.7 - - - 4.8 - - 2.6 - 30.2 - 3.1 1.6 - - 0.1 - - - - - 12.2.5 Other transport . - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 12.3 Other 315.2 - - 1.7 - - 2.8 - 0.3 1.4 13.0 0.1 5.2 6.1 1.4 0.3 0.1 22.8 - 0.6 0.3 - 242.9 16.2 12.3.1 Agriculture and forestry 13.3 - - 0.6 - - 0.9 - - - 4.9 0.1 - - - - - - - - - - 6.7 - 12.3.2 Fishing 6.3 - - - - - - - - - 0.2 - 4.3 0.1 0.9 - - - - - - - 0.7 - 12.3.3 Commerce and public services 124.2 - - 0.9 - - 1.7 - 0.3 - 7.9 - 0.9 2.2 0.4 0.3 0.1 0.9 - 0.6 0.3 - 95.4 12.3 12.3.4 Households 171.4 - - 0.2 - - 0.2 - - 1.4 - - - 3.8 - - - 22.0 - - - - 140.1 3.9 13 Statistical difference (6+7-8-9-10) 66.3 -1.3 1.5 6.9 -11.2 1.0 14.7 26.3 4.5 0.8 2.9 13.9 4.7 0.9 -1.3 -12.1 13.9 0.2 - - - - - - Memo01: Gas flared off on oil fields, terminals and landfills 21.7 - - 21.1 - - - - - - - - - - - - - - - 0.

maalfrid_902e2950e0ef3743f6d1513d875aae2caf842642_0

maalfrid_uio

no

0.688

1. Torsdag 26. september, i 7. etasje i Nils Henrik Abels Hus. Husk ˚a bruke forside - denne finner du p˚a kursets hjemmeside. Erfaringsmessing blir det lange køer b˚ade ved skrivere og utenfor ekspedisjonskontoret rett før fristen, s˚a det kan være smart ˚a levere tidlig. Se forøvrig ogs˚a lenker p˚a kursets hjemmeside for mer informasjon. Oppgaven er obligatorisk, og studenter som ikke f˚ar besvarelsen godkjent, vil ikke f˚a tilgang til avsluttende eksamen. For ˚a f˚a godkjent m˚a du ha 60 prosent score. Alle utregninger skal være med, og det legges vekt p˚a god fremstilling. Du kan f˚a uttelling for god fremgangsm˚ate selv om svaret er galt, men da er det viktig at fremstillingen er klar. Dersom du ikke f˚ar obligen godkjent etter første innlevering, f˚ar du en siste mulighet dersom det kommer klart frem at du har gjort et ærlig forsøk. Det er lov ˚a samarbeide om ˚a løse oppgavene, men den endelige innleveringen skal være skrevet av deg selv og skal være preget av din personlige forst˚aelse av stoffet. Er vi i tvil om forst˚aelsen, kan vi kalle deg inn til muntlig høring. I MATLAB-oppgavene, legg ved koden din samt de grafene du er bedt om ˚a tegne. Du kan eventuelt bruke Python. 2. For 1 og 1 lavære underrommet utspent av vektorene for = 1. La være et vilk˚arlig-dimensjonalt underrom av. Vis at det fins en invertibel ()-matrise som avbilder p˚a. Vi betrakter vektorene = (1 2 0 1 5 1) = (1 1 0 1 3 1) = (1 2 1 2 1 2) = (2 6 3 5 2 5) i, og larvære vektorrommet utspent av disse. a) Bruk MATLAB til ˚a finne dimensjonen til, og finn en basis for . b) Bruk MATLAB til ˚a finne en invertibel (6 6)-matrise som avbilder p˚a.

maalfrid_c12d846c58bb350203eb6d791d2fce304050889a_93

maalfrid_regjeringen

no

0.813

Det er derimot klart negativt dersom TTIP innebærer etablering av arenaer for regulatorisk samarbeid hvor Norge ikke er part, særlig dersom det fører til endringer i EØS-regelverket som vil måtte gjennomføres i vårt nasjonale lovverk. Innenfor TBT- og SPS-området er det flere sensitive tema hvor EU og Norge har sammenfallende interesser. Dersom EU må endre sitt regelverk på sensitive områder må Norge ta stilling til eventuelle endringer i vårt regelverk. Det er rimelig å anta at en avtale mellom EU og USA alt i alt vil ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser for Norge uansett om Norge/EFTA forhandler en egen avtale med USA eller ikke. I begge tilfeller (med og uten avtale med USA) må Norge tilpasse seg eventuelle endringer i EØS-regelverk som følge av TTIP. Som utgangspunkt kan det antas at fjerning av ytterligere handelsbarrierer mellom Norge og andre land vil være positivt for vår verdiskaping. Internasjonal handel har alltid hatt helt avgjørende betydning for verdiskapingen i et lite land som Norge. Det er rimelig å anta at betydningen ikke vil avta i overskuelig fremtid. Handel gir grunnlag for økte inntekter, utvidede produksjonsmuligheter og tilgang på en rekke forbruksvarer. I tillegg gir handel oss mulighet til å spesialisere produksjonen til områder hvor vi har komparative fortrinn. Virkningene av en handelsavtale med USA på samlet verdiskaping i Norge vil antakelig avhenge av vår omstillingsevne og om vi klarer å utnytte de forbruks- og produksjonsmulighetene som økt internasjonal handel og nye markeder medfører. Virkningene vil naturligvis også avhenge av hvor langt avtalen går i å bygge ned handelsbarrierene partene i mellom. En avtale med USA vil kunne gi store endringer i rammevilkårene for norsk jordbruk og matindustri. I tillegg kan det komme økt press fra EU dersom Norge forbedrer markedsadgangen for USA, da ingen skal ha bedre betingelser på det norske markedet enn EU, jf. EØS-avtalen. I sum kan dette medføre en kraftig svekket landbrukssektor og matindustri. Norsk eksportrettet næringsliv synes i dag i stor grad å produsere varer som tåler internasjonal konkurranse og som vil kunne tåle økt konkurranse fra virksomheter i USA. Bildet er imidlertid sammensatt, og det må kunne forventes at en frihandelsavtale vil slå forskjellig ut for ulike bransjer og lokalsamfunn. I den forbindelse kan det påregnes omstillingskostnader, men vi bør kunne anta at fordelene ved en frihandelsavtale vil overstige kostnadene som en eventuell avtale vil innebære.

maalfrid_4930f2fd7ca3b6fa7f50632453333ef2de825b42_33

maalfrid_ssb

no

0.541

Næringskode, SN 2007 Prosent av produktinnovatører Prosent av produktinnovatører ny for markedet (10+ syss) Foretak med produktinnovasjon Antall Produktinnovasjon kun ny for foretaket Produktinnovasjon ny for foretakets marked Foretak med markedsny produktinnovasjon (10+ syss) Ny for det norske markedet Ny for det europeiske markedet Ny for det verdensmarkedet 2 841 54 83 1477 68 26 45 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett ..................... 18 45 100 10 89 10 11 B05-09 Bergverksdrift og utvinning ....................... 38 44 81 25 57 38 81 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler ............ 208 63 72 98 94 13 13 C11 Prod. av drikkevarer ................................... 9 77 67 6 84 17 16 C13 Prod. av tekstiler ....................................... 26 56 84 18 100 78 72 C14 Prod. av klær ............................................ 11 57 57 3 100 100 66 C15 Prod. av lær og lærvarer ............................ 2 50 50 - - - - C16 Prod. av trelast og varer av tre .................... 72 55 89 53 98 13 2 C17 Prod. av papir og papirvarer ....................... 8 100 38 2 100 51 - C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 12 83 75 3 100 34 - C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprodukter, kjemikalier og kjemiske produkter .......... 42 64 82 25 50 42 58 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 4 76 100 4 100 24 25 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter .............. 31 27 100 15 59 40 61 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter ................................................. 35 69 71 25 79 18 26 C24 Prod. av metaller ....................................... 12 70 82 9 50 50 37 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr ................................................................. 76 75 61 33 67 31 61 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter ................................................ 68 46 86 41 36 34 92 C27 Prod. av elektrisk utstyr .............................. 42 41 93 31 65 42 45 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk . 128 50 88 90 55 30 65 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere ............. 16 42 91 13 43 25 73 C30 Prod. av andre transportmidler .................... 27 28 100 27 44 31 76 C31 Prod. av møbler ......................................... 35 15 100 30 65 58 46 C32 Annen industriprod. ................................... 20 45 60 7 47 47 100 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr ................................................................. 26 20 92 24 87 9 54 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning ........................................... 13 31 100 10 63 - 37 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ........................................ 19 48 73 9 34 55 23 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet ................... 37 27 92 34 80 - 20 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner ....................................................... 575 61 86 254 60 19 51 H49-53 Transport og lagring ................................. 28 45 81 22 71 25 29 J58 Forlagsvirksomhet ...................................... 229 61 80 128 70 26 37 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak ......................... 16 56 52 3 100 35 35 J60 Radio- og fjernsynskringkasting ................... 2 50 100 2 100 - - J61 Telekommunikasjon ................................... 60 52 73 27 85 35 27 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi ...... 333 55 86 143 66 27 43 J63 Informasjonstjenester ................................. 76 54 78 31 83 29 32 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet ..... 54 65 50 19 82 11 13 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning .......................................................... 77 41 95 14 100 50 7 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse ................................... 230 48 89 127 61 25 61 M72 Forskning og utviklingsarbeid ..................... 24 57 87 8 50 50 75 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser ......................................... 49 52 70 19 94 - 6 M74.9 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet .......................................................... 33 19 97 23 45 32 55 N82.9 Annen forretningsmessig tjenesteyting ........ 20 39 72 9 76 76 76 I næring F41-43 og H49-53 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2012.

maalfrid_df28eaf95e3741b9ab1ab543baaf01bb2620ee96_29

maalfrid_ssb

en

0.873

Granite, porphyry, basalt, sandstone and other monumental and building stone, including such stone not further worked than roughly split, roughly squared or squared by sawing: Quicklime, slaked lime and hydraulic lime, other than calcium oxide and hydroxide: Felspar, leucite, nepheline and nepheline syenite; fluorspar: Mineral substances not elsewhere specified or included; broken pottery: Pebbles and crushed or broken stone (whether or not heattreated), gravel, macadam, and tarred macadam, of a kind commonly used for concrete aggregates, for road metalling or for railway or other ballast; flint and shingle, whether or not heat-treated; granules and chippings (whether or not heattreated) and powder of stones falling within heading No. 25.Z5 or 25.16: Dolomite, whether or not calcined, including dolomite not further worked than roughly split, roughly squared or squared by sawing; agglomerated dolomite (including tarred dolomite): Natural magnesium carbonate (nagnesite); amalgamated magnesium; sintered magnesium with or without small amounts of other axides added before,.sintering; other magnesium oxide, including chemically pure Gypsum; anhydrite; calcined gypsum, and plasters with a basis of calcium sulphate, whether or not coloured, but not including plasters specially prepared for use in dentistry: Limestone flux and calcareous stone, commonly used for the manufacture of lime ar cement: Portland cement, ciment fondu, slag cement, supersulphate cement and similar hydraulic cements, whether or not coloured or in the form of clinker Asbestos Mica, including splittings; mica waste: Natural cryolite and natural chio lite Crude natural borates and concentrates thereof (calcined or not), but not including borates separated from natural brine;

maalfrid_09ccf475e4f7c5b20643f99093dcec2234c930f0_29

maalfrid_nmbu

no

0.857

uten spesielt mye forarbeid. Jordskiftedommeren er trenet i å tenke løsninger fra start av og ved hjelp av GIS kan en skissere planløsninger. Ved å kapitalisere arronderingseffekten kan en sammenligne dette med anslåtte kostnader. Disse er heller ikke vanskelig å anslå, og her kan vi bygge på erfaringstall fra tidligere gjennomførte jordskifter med hensyn på kostnader pr. rettsmøte og gebyrer. Vi kan skille mellom resultat av et jordskifte på sluttidspunktet og effekten av jordskifte etter det er avsluttet. De romlige analysene har i hovedsak satt fokus på resultatet/effekten ved sluttidspunktet. Undersøkelser som omfatter økonomiske effekter av Jordskifte ser både på effekter på sluttidspunkt og etter at jordskiftet er sluttet, for eksempel 5, 10, 15 år etter at jordskiftet er avsluttet. Sosiale og miljømessige effektstudier har som oftest satt fokus på effekter en tid etter at jordskifte er avsluttet. Det kan sikkert synes unødvendig å gå i gang med omfattende analyser for et lite jordskiftefelt der alle parter ønsker at saken skal fremmes. Partenes syn skal selvfølgelig tas med vurderingen, men vi skal også være klar over at mange kan føle seg sosialt presset til å være positiv til et jordskifte og jordskifterettene må vise faglig integritet og gjøre selvstendige vurderinger av effektene uavhengig av partenes innstilling. Flere av de metodene som er beskrevet foran, og spesielt i kapittel 4, lar seg anvende på norske forhold i forbindelse med vedtak om fremming, kostnadsfordeling eller for å dokumentere generelle effekter av jordskifte. Det meste som er utviklet, og delvis tatt i bruk i Norge, står ikke tilbake for noe av det som er utviklet ellers i verden. Manglende dokumentasjon er ikke bare et norsk fenomen. For å bli bedre til å dokumentere effektene vil jeg foreslå følgende: - Generell statistikk fra jordskifterettenes arbeid utvides til også å omfatte noen flere indikatorer som kan beskrive effekter av jordskifte utover det som gjøres i dag. - Analysene som utføres må også omfatte de tradisjonelle sakene, ikke bare de spesielle. - Enkle romlige analyser som er presentert kan tas ut av de geografiske informasjonssystemene og de geografiske databasene uten spesielt mye merarbeid, for eksempel reduksjon av grenselengde, reduksjon av transport, Januszewski's teigblandings-indeks, jordskiftekoeffisient og reduksjonsindeks. - Reduksjonsindeks og jordskiftekoeffisient (Creeente et al., 2002), teigblandingsindeks (Simmons, 1964) og Januszewskis-indeks (1968) implementeres i atb-programmet, eventuelt skifteprogrammet Are View eller Admin. - Reduksjon av grenselengde beregnes for hver enkelt sak. Denne type analyse kan lettest implementeres i skifteprogrammet Are View. - Beregning av redusert transport ved euclidean-distanse implementeres i ArcView. - Multilai.terie-metoder bør forsøkes på et eller flere større jordskiftefelt. - Ulike former for intervju blir brukt for å bestemme effekt av jordskifte i en rekke forsknings- og utredningsprosjekter. Det bør vurderes om slike metoder skal brukes mer aktivt den ordinære jordskifteprosess.

maalfrid_68bf8f765df4b3be07788faf1f684c732be35803_19

maalfrid_regjeringen

no

0.876

2000-2001 23 Fiskeridepartementet i kystsona, og vil delta i oppfølgingen av meldingen. Videre ble det satt i gang et arbeid med evaluering av marine verne- og forvaltningstiltak ved Svalbard og i tilgrensende havområder sommeren 2000. Arealis er et nasjonalt prosjekt for å gjøre areal-, miljø- og planinformasjon tilgjengelig i kommuner og fylker, og er etablert som en del av Miljøverndepartementets Arealdokumentasjonsprogram. Mye verdifull informasjon kommer i dag ikke fram, eller blir kjent for sent i planarbeidet. Både Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet har deltatt i arbeidet med å videreutvikle Arealis med tanke på kystsonen. Det gjenstår imidlertid en del før etatene kan levere data på digitalisert form til Arealis. For å være bedre rustet i de ulike planprosessene er det i 2000 gjennomført et forprosjekt med tanke på å utvikle et samordnet farvannsinformasjonssystem. Målet med forprosjektet var å vurdere muligheten for å etablere en nasjonal database for farvannsdata, som kan knyttes opp til programverktøy for håndtering av geografiske data (GIS-data). Det er et mål å: – medvirke til å bevare kulturverdier på land og sjø som er typiske for ulike tidsepoker, områder på kysten og drifts- og produksjonsformer i fiskeri- og kystnæringen, for derigjennom bl.a. å kunne dokumentere næringen og kystkulturens utvikling og historie. Riksantikvaren utarbeidet i 1997 en Nasjonal verneplan for fyrstasjoner (Riksantikvarens rapporter nr. 24 1997). Av denne fremgår det at til sammen 84 fyrstasjoner og 5 tåkeklokker er foreslått fredet. Til tross for at det er ønskelig å følge opp verneplanen, er vedlikehold av installasjoner som har sikkerhetsmessig betydning prioritert foran nedlagte installasjoner med verneverdi. Det er et mål å: – minimalisere utslipp av organisk materiale fra fiskefartøy og –industrien i områder hvor konsentrasjonen er så høy at den kan ha skadevirkninger – stimulere til at denne type avfall, vann og annen avrenning får anvendelse – legge til rette for at utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overskrider resipientens tåleevne – begrense miljøulempene ved utdyping av havner og farleder – bidra til reduksjon av utslipp og annen ekstern forurensning og unngå at forurensning fører til negative effekter på levende marine organismer. Ved revidering av oppdrettsloven i juni 2000 ble det etablert en egen hjemmel til å innføre krav om miljøovervåking ved oppdrettsanleggene. Det er også utviklet et eget miljøovervåkingsverktøy. Fiskeridirektoratet har utarbeidet et forslag til hvordan dette miljø- og overvåkingsprogrammet kan implementeres i forvaltningen. Sammen med miljø-, helse- # og veterinærmyndighetene er det arbeidet videre med miljømålene for norsk oppdrettsnæring, herunder revidering av målene. Det er utarbeidet nye mål for 2000. Resultatrapporter er publisert. Alle havne- # og farledsprosjekter legges rutinemessig frem for fylkesmannens miljøvernavdeling for godkjenning. Der det avdekkes miljømessige konsekvenser, blir prosjektene utsatt slik at det kan foretas nærmere undersøkelser og planlegging. I tillegg utføres det marinarkeologiske undersøkelser forut for igangsetting av anleggsarbeider. I forbindelse med undervannssprengninger foretas det kartlegging av eventuelle farer for skade på fisk og fiskeyngel, samt tiltak for å begrense disse skadene. Det slippes årlig ut store mengder produsert vann fra oljeplattformene. Dette utgjør en betydelig forurensing av det marine miljøet. Det gjøres noe forskning på alkylfenolers mulig hormonhermende effekter. Olje- og energidepartementet tok i 2000 initiativ til. i samarbeid med Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Norges forskningsråd og Oljeindustriens landsforening et arbeid for å styrke forskningen på langtidseffekter ved utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten og få etablert en mer fokusert og samordnet forskningsinnsats på dette området.

wikipedia_download_nbo_Ivar Christian Johansen_208835

wikipedia_download_nbo

no

0.683

'''Ivar Christian Johansen''', kjent under artistnavnet '''Ravi''' (Ivar baklengs), (født 28. april 1976) er en norsk programleder, musiker og artist fra Presterød i Tønsberg. I 1994 startet han bandet Jaga Jazzist sammen med Martin Horntveth, men han sluttet etter debutalbumet ''A Livingroom Hush'' (2001). Siden spilte han keyboards i poprockbandene The Jessica Fletchers (2002–2003) og Briskeby (1999), og for den frie teatergruppa Stella Polaris. I 2003 rappet han på Folk & Røveres album ''Bagateller''; blant annet med sangen «Utadæsjælåplevelse». I 2003 begynte han også et samarbeid med Anders Løvlie (DJ Løv) under navnet Ravi og DJ Løv. De ga ut to album, og singlene «Dødsøt» (2004), «E-Ore» (2005), «Tsjeriåu» med De Månråus (The Monroes) (2005) og «Bitelit» med Treisi Men (2005). I 2006 ga han ut soloalbumet ''Kjøpr Gitar'' og fikk Gammleng-prisen i klassen for rap. Hans musikkvideoer er tekstet på «ravisk», det vil si etter østnorsk lydskriftuttale. Han fikk i 2004 Norsk Målungdoms dialektpris for sin bruk av vestfolddialekt. Han var programleder for serien ''Landeplage'' på NRK fjernsynet i 2007–09; for X Factor i 2010; for ''Idol'' 2011 og for TV3s ''Småbruket'' 2012. Etter ni år uten utgivelser ga han i 2015 ut singelen «Du, du, du, du du», som han sang sammen med Stella Mwangi, der Martin Horntveth var produsent. Han deltok på Hver gang vi møtes i januar 2016. * Ravi og DJ Løv: ''Lekr butik'' (NOK, 2004) * Ravi og DJ Løv: ''Den nye arbæidsdagn'' (Epic/Sony BMG, 2005) * Soloalbum: ''Kjøpr gitar'' (Mountain Music/Sony BMG, 2006) * ''Disaora'' (Nøktern Lyd, 2017)

maalfrid_3b6ccaf28a7ab8333323eb7f9327f971170b0945_0

maalfrid_udir

no

0.509

| SIST ENDRET: 03.09. Det kan være utfordrende å fange opp og støtte flerspråklige barn som er forsinket i morsmålsutviklingen. Samtaleguide om barnets morsmål er ment å hjelpe barnehagen med denne oppgaven. Veilederen løfter fram og konkretiserer hvordan personalet i barnehagen kan arbeide for at det skal bli et levende flerspråklig miljø i barnehagen. Her finner du veileder om flerspråklig arbeid i barnehagen På barnehagesidene vil du finne aktuelt stoff om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen.

maalfrid_b5f35aca62c1746377cba48a2e9e133557d3a0c1_152

maalfrid_uis

no

0.75

Havbruk til havs tar i scenariene en økende andel av produksjonen. Dette bygger på ulike forutsetninger om offentlige rammevilkår og produktivitetsvekst i havbruk til havs, også relativt til innaskjærs og landbasert produksjon. I lavvekstscenariet antar vi også delvis at havbruk til havs får en svært treg start fordi prosessene med tilrettelegging av reguleringsregime og andre rammevilkår i Norge skjer i et sakte tempo, og at reguleringene ikke får en tilstrekkelig effektiv utforming som sikrer nok konkurransekraft og bærekraftig vekst utaskjærs. I våre tre scenarier går utaskjærs havbruk fra omtrent ingen produksjon i 2020 til en produksjon – avhengig av scenario - på 50-130 tusen tonn i 2030, og videre mot 2050 fra lavvekst-scenariet på 540 tusen tonn til høyvekst scenariet på hele 1,8 millioner tonn, som vist i figur 9.10.

maalfrid_47a7d7723e5135e07cf2134f9f7f9b193ce826db_20

maalfrid_regjeringen

en

0.968

relationship between teacher and student provides similar results, but not quite so bad. Also here Norway scores worse than all neighbouring Nordic countries. The Youth Study from 2002 finds that noise and unrest is a bigger problem in lower secondary school than in upper secondary education. An entire 55 per cent of the students in lower secondary school, against 29 per cent in upper secondary education, think that there is too much noise and unrest during lessons. A majority of the students (two out of three) think that teachers ought to be stricter with students who make noise (Rossow 2003). Imsen (2003) does not, however, find that Norwegian primary schools are characterised by unrest and "idling away". An internet-based user survey of students (The Student Inspectors) was started in 2001. Half of the students in lower secondary school that participated in the survey say that they have got teachers that create interest in all or most subjects. In upper secondary education 41.5 per cent of the students experience that they have good teachers according to this criterion. The Youth Study from 2002 find a somewhat better result. Here two out of three students in lower secondary school and upper secondary education agree that the teachers are good at teaching, and three out of four think that they learn something important in school every day or several times a week. The last available study about public services that Norwegian Gallup carried out in 2000 shows that 82 per cent of parents with children in primary school are overall satisfied with the school. In lower secondary school the corresponding share is down to 71 per cent, whereas it rises to 80 per cent in upper secondary education. Almost nine out of ten parents in primary school are satisfied with the class teacher's behaviour towards the child and the parents (Norsk Gallup 2001). Nordahl (2003) points out, however, that it varies greatly how successful the cooperation between home and school may be, and that it is often parents of students with proficiency problems and social problems, who experience that the cooperation with the school does not function. The Gallup Study offers possibility for measuring the development of parents' satisfaction over time. This shows a declining tendency for primary and lower secondary school in total, from an index of 73 in 1992 to 66 in 2000. It seems as if satisfaction with school overall has sunk, but it may also be explained with an increase in expectations of the school. Studies of students' and parents' satisfaction with the school generally show that they are least satisfied with the physical environment like buildings, indoor climate and equipment (Gallup 2001, Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering 2003). Figures from the Olweus Programme show that 13 per cent of the students in primary school, about 75 000 children, report that they are harassed regularly (Olweus 2002). Harassment occurs most frequently in primary school, where 15 per cent of the students in fourth to seventh grade report that they are harassed by fellow students at least twice a month. The corresponding figure for students in lower secondary school is 8 per cent. The Youth Study from 2002 shows that a considerably smaller share of the students in upper secondary education are being harassed, than what is the case among students in lower secondary school (Rossow 2002). The students who are harassed clearly suffer from a higher level of depression, anxiety and poor self-image. Thoughts about suicide are five times more usual within this group in comparison to students that are not harassed.

digibok_2011040706034

books

no

0.72

Denne rapporten inneholder en dokumentasjon av sysselsettingsdataene i FD-Trygd (Forløpsdatabasen-Trygd). Rapporten gir opplysninger om sysselsetting både for lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Dokumentasjonen gjelder opplysninger for perioden 1992 - 1998. Sysselsettingsdataene gir opplysninger om personenes viktigste arbeidsforhold til en hver tid. FD-Trygd inneholder således ikke helt detaljerte sysselsettingsdata. Dette skyldes en avgrensing av opplysningene i denne basen mot opplysninger om sysselsetting i prosjektet System for persondata (Seksjon for arbeidsmarkedstatistikk), hvor det forventes at det blir gitt forløpsdata også for arbeidsforhold utover det til enhver tid viktigste forhold. I kapittel 1 er det gitt en generell orientering om FD-Trygd. Det er gjort rede for de typer arbeidsprosesser og aktiviteter som prosjektgruppa utfører på materialet fra arbeidsstart med rådatafiler og til avslutning av arbeidet med ilegg av data i databasen. Til disse arbeidsprosessene hører blant annet spesifisering og kontroll av data, datamodellering og programmering. I arbeidet med datatilretteleggingen er det mange personer som har bistått prosjektgruppa med faglig råd og veiledning. Vi nytter her anledningen til spesielt å takke medlemmene i referansegruppa for FD-Trygd. Disse er Carl Gjersem, Finansdepartementet, Oddbjørn Haga, Rikstrygdeverket, Dag Kiberg, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, Anita M. Sivertsen, Sosial- og helsedepartementet, Ola Thune, Rikstrygdeverket, Kjell Vaage, Universitetet i Bergen og Thomas Øigarden, Aetat, samt Anders Akselsen, Eva Birkeland, Knut Inge Bøe, Johnny Johansen, Tom Kornstad, Sandra Lien, Berit Otnes, Toril Sandnes, Inger Texmon og Øyvind Sivertstøl, alle Statistisk sentralbyrå. En spesiell takk går til Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, for verdifull bistand i forbindelse med spesifikasjonen av data. Kapitlene 1-3 er skrevet av Grete Dahl, som også har hatt redigeringsansvar for rapporten. Kapittel 4 er utarbeidd av Carina Nordseth. Johnny Johansen har deltart i arbeidet med tidligere versjoner av notatet. Dokumentasjonsrapporten er elektronisk lagret i SSB på en felles disk (Q:\dok\fdtrygd\...), og er tilgjengelig for ansatte i SSB. I tillegg er informasjon om prosjektet tilgjengelig for alle på SSBs websider under adressen: http://www.ssb.no/emner/03/fd-trygd. 4.6. Beskrtvelse av databaserutiner for sysselsetting (Oracle) 4.7. programbeskrivelse av databaserutiner for sysselsetting (oracle) FD-Trygd er en forløpsdatabase som er under oppbygging i Statistisk sentralbyrå. De viktigste datatypene som inngår i FD-Trygd er trygdedata, demografidata, utdanningsdata, sosialhjelpsdata, sysselsettingsdata, arbeidssøkerdata og inntekts- og formuesdata. Dataene er hentet fra administrative registre i Statistisk sentralbyrå, Rikstrygdeverket og Aetat. Det er opprettet en styringsgruppe og en referansegruppe for FD-Trygd. Både i styringsgruppa og referansegruppa er det representanter fra Sosial- og helsedepartementet, Finansdepartementet, Rikstrygdeverket, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, Aetat og SSB. I referansegruppa er også en representant fra Institutt for økonomi, Uiß. Det daglige arbeidet med prosjektet utføres av prosjektgruppa ved Avdeling for personstatistikk, SSB. Prosjektgruppas arbeid kan inndeles i flere hovedaktiviteter. Gruppa spesifiserer og henter ut de dataene som skal inngå i databasen. For de ulike typer data eller statistikkområder finnes disse opplysningene i forskjellige administrative registre. De administrative registrene inneholder som oftest opplysninger pr. tidspunkt. I enkelte registre er også dataene sått sammen slik at de gir opplysninger fortløpende over tidsperioder, for eksempel over et år. Det kreeres egne filer (miniregistre) for de dataene som hentes ut fra de administrative registrene. Miniregistrene er input til databasen, og det blir foretatt en del kontroller og annen type kvalitetssikringsarbeid på opplysningene i miniregistrene. Etter at dataene i miniregistrene for hvert enkelt statistikkområde er spesifisert og kontrollert består prosjektgruppas arbeid i å modellere dataene. Dette betyr å foreta en omorganisering av dataene, f. eks. fra data pr. tidspunkt, til forløpsdata. Omorganiseringen til forløpsdata krever en nøye gjennomgang av mulig og relevant datering av opplysningene i miniregistrene og i de opprinnelige administrative registrene, slik at «endringer i tilstander» blir i ivaretatt og registrert best mulig i databasen. I FD-Trygd er slike tilstandsendringer registrert ved en datovariabel. For en del tilstandsendringer er dateringen angitt ved år,måned,dag. For andre opplysninger er dateringene år, måned eller år, kvartal. For noen få data finnes bare årsopplysninger. Dette gjelder for eksempel for inntekts-og formuesdataene. Etter at datamodelleringen er avsluttet består prosjektgruppas arbeid i å programmere og utvikle rutiner for ilegg av data i databasen. I prosjektgruppas arbeid blir dokumentasjon tillagt stor vekt. Dette gjelder både dokumentasjon av dataene i FD-Trygd så vel som dokumentasjon av alle aktiviteter som er forbundet med å bygge opp og videreutvikle denne forløpsdatabasen. I kapittel 2 i dette notatet er dokumentert det arbeid som er utført for å spesifisere opplysningene om sysselsetting i FD-Trygd. Kontrollene som er utført på mate rialet er presentert i kapittel 3, og datamodelleringen og program for ilegg av data i databasen er dokumentert i kapittel 4. Dokumentasjonen gjelder for årene 1992 til 1998. I dette kapitlet er spesifisert de sysselsettingsdataene som inngår i FD-Trygd. Sysselsettingsdataene gir opplysninger om personenes viktigste arbeidsforhold til en hver tid (forløpsdata). Spesifikasjonen av forløpsdataene er gjort nærmere rede for i kapittel 2.3. Kapittel 2.4 viser til de kontrollene som er foretatt på materialet, og i kapittel 2.5 er det foretatt en sammenligning av sysselsettingsdataene som inngår i FD-Trygd med opplysninger i offisiell sysselsettingstatistikk. Men først en beskrivelse av grunnlagsdataene, kapitlene 2.1 og 2.2. Opplysningene om sysselsetting i FD-Trygd for hvert år i perioden 1992-1998 er hentet fra fem registre ved Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Registrene er SAS-datasett som fagseksjonen har lagret på Unix-plattformen. For lett å kunne skille mellom og referere til disse fem hovedtyper av registre er de i det følgende nummerert 1-5, jf. nedenfor. Register nr. 1992 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g92.ssdO 1 1993 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g94.ssdO4 1995 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g95 .ssdO 1 1996 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g96.ssdO 1 1997 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g97.ssdO 1 1998 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g9B. 1992 $SFP/data/atlt/atult_k3/g92.ssdol 1993 $SFP/data/atlt/atult_k3/g93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/atlt/atult_k3/g94.ssdO4 1995 $SFP/data/atlt/atult_k3/g9s.ssdol 1996 $SFP/data/atlt/atult_k3/g96.ssdO 1 1997 $SFP/data/atlt/atult_k3/g97.ssdO 1 1998 $SFP/data/atlt/atult_k3/g9B. 1992 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/slJsf92.ssdol 1993 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/sl J sf93. ssdO 1 1994 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl Jsf94.ssdO4 1995 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl Jsf9s.ssdol 1996 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl Jsf96.ssdO 1 1997 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/sl J sf97.ssdO4 1998 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/slJsf9B. 1992 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner92.ssdO 1 1993 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner94.ssdO4 1995 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner9s. ssdO 1 1996 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner96.ssdO 1 1997 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner97.ssdO4 1998 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner9B. 1992 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g92.ssdO 1 1993 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g94.ssdO4 1995 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g95 .ssdO 1 1996 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g96.ssdO 1 1997 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g97.ssdO4 1998 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g9B. Disse registrene er resultatet av en ganske omfattende bearbeidingsprosess ved fagseksjonen i forbindelse med utviklingen av prosjektet System for persondata. Bearbeidingen har bestått i å koble opplysninger fra Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret (A-/A-registeret) og opplysninger fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg er nyttet opplysninger fra Registeret for arbeidssøkere (SOFA-søker) og Ligningsregisteret. Vi skal her ikke gi en detaljert informasjon om disse registrene, verken når det gjelder registrenes omfang, innhold, anvendte registreringsmetoder eller defmisjoner. - Arbeidstakerregisteret definerer en arbeidstaker som enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Bare jobber med minst 4 timer gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke registreres. Det er også en forutsetning at arbeidsforholdet skal vare i minst 6 dager. - LTO-registeret er skattemyndighetenes register over lønns-og trekkoppgaver. Det innrapporteres en oppgave pr. jobb pr. kalenderår. Oppgaveplikten påhviler innehaveren dersom selvstendig næringdrivende eller enkeltmannsbedrift, og den daglige lederen dersom selskap, forening, institusjon eller innretning. - Ligningsregisteret inneholder utvalgte opplysninger fra selvangivelsene. Det innrapporteres pr. kalenderår, og registeret omfatter alle personer over 13 år. - SOFA-søker-registeret er Aetats register over alle personer som søker arbeid ved arbeidskontorene, herunder blant annet personer som er arbeidsledige og på tiltak. Registrene 1, 2 og 5, jf. nummereringen ovenfor, er dannet på grunnlag av opplysninger i A-/A--registeret og/eller LTO-registeret, og inneholder opplysninger for lønnstakere. Register 1 inneholder opplysninger for personer i A-/A-registeret som matcher på (fødselsnummer x arbeidsgivernummer) med opplysninger fra LTO-registeret. Register 2 inneholder opplysninger for personer i A-/A--registeret som ikke matcher på (fødselsnummer x arbeidsgivernummer) med opplysninger i LTOregisteret. Register 5 inneholder opplysninger som er relatert til et annet/andre arbeidsforhold enn det/de som er funnet ved kobling mot A-/A-registeret, jf. register 1, ovenfor. Dette/disse andre arbeidsforholdene er altså ikke registrert med en arbeidsgiver i A-/A-registeret, men for å definere disse arbeidsforholdene er det testet på lønnsinntekt, tilsvarende det som er gjort for å danne register 1. Til opplysningne i registrene 1 og 2 er knyttet informasjon om arbeidsgivernummer for årene 1992--1995, og opplysninger om organisasjonsnummer for årene 1995-1998. Arbeidsgivernummeret består av 11 sifre, hvorav de 8 første sifre angir foretaksnivå. Fra og med 1995 og senere er det registrert to forskjellige organisasjonsnumre, organisasjonsnummer-juridisk og organisasjonsnummer-ordinært. Organisasjonsnummer-juridisk angir foretaksnivå og organisasjosnsnivå-ordinært angir bedriftsnivå. Begge organisasjonsnumrene er på 9 siffer, men i FD-Trygd er det sart av plass til 11-sifrede numre, siden noen fa records (ca. 200-300 hvert år) har fått registrert enten gammelt arbeidsgivernummer eller fødselsnummer som organisasjonsnummer. arbeidsgivere, for eksempel private personer som leier håndverkere etc. for å få utført mindre arbeidsoppgåver. Av hensyn til sikkerhet på dataene er de originale arbeidsgiver- og organisasjonsnumre erstattet med referansenumre i FD-Trygd. På grunnlag av de opprinnelige registrene som det er referert til i kapittel 2.1, er det i forbindelse med arbeidet med FD-Trygd dannet fem nye registre for hver årgang. Utdragsregistrene har samme antallet records som de opprinnelige registrene, men færre variable, jf. kapittel 3, tabell 3.1.2. Utdragsregistrene inneholder likevel en del variable utover de som inngår i inputregistrene (miniregistrene) til FD-Trygd, jf. kapittel 2.3.1. korrigering av opplysningene i databasen. Utdragsregistrene er nummerert tilsvarende de opprinnelige registrene, og de er lagret som SASdatasett på Unix-plattformen med følgende identer: 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/regl.ssdo4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg 1 .ssdo4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regl.ssdo4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/regl.ssdo4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/regl. Utdragsregister nr. 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/regs .ssdO4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/regs .ssdO4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/regs .ssdO4 1995 $TRYGDFOB/data/sy ssel/g95/gr_utreg/regs. ssdO4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regs. ssdO4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/regs.ssdo4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/regs . Oversikten nedenfor viser hvilke variable som inngår i utdragsregistrene. I oversikten er det er skilt mellom henholdsvis perioden 1992-1994 hvor det er trakket ut de identisk samme variablene for hver årgang, og perioden 1995-1997 og året 1998 hvor det er noen endringer i hvilke variable som er trakket ut fra utdragsregistrene. (Opplysningene under headingene Variabelnavn, Type og Lengde er direkte kopiert fra de opprinnelige registrene, mens opplysningene under headingen Variabelbeskrivelse enkelte steder er litt mer fullstendige enn i de opprinnelige registrene 1-5, jf. kapittel 2.1). 11 Arbeidsgivernummer (fra LTO-registeret) 4 Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) 4 Beregnet antall dager pr. lønnstakerforhold 6 Beregnet stoppdato (yymmdd) Grunnlaget for arbeidsgiveravgift. 6 Korrigert stoppdato for arbeidstakerforhold (yymmdd) 6 Korrigert startdato for arbeidstakerforhold (yymmdd) 6 Korrigert stoppdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) Kontant lønn. 6 Registrert stoppdato for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 6 Registrert startdato for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) Sum beløp kode 111-A (fra LTO-registeret) 6 Til måned-dag ansatt i lønnstakerforhold (mmdd, fra LTO-registeret) 13 Kode for koblingstype og kilde 3 Undernummer for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 13 Startdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) 13 Stoppdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) 6 Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) 6 Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) 13 Daglønn. Variable som inngår i Utdragsregister 1. Arbeidsgivernummer (11 sifre) Variabelnavn Type(Lengde) K LONN num(B) NACE NAR char (6) NARING char (5) ORGNR 2 char (11) SP_REG char (6) STATUS char(2) STREG char (6) Registrert startdato for arbeidstakerforhold (fra x A-/A-registeret) SUMIIIA num (8) Til måned-dag ansatt i lønnstakerforhold (mmdd, fra LTO-registeret) TYPEJUR char (4) VASTART char (13) Startdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) Stoppdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) VASTOPP chaer(l3) VSTART char (6) VSTOPP char(6) Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) 2 Fra om med 1997 er orgnr renamet for å sikre fortsatt konsistens mellom variabelnavn og variabel verdi, se program. ANTDAG char (4) ARBKOMM char (4) Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) AT PER num (8) ATTOT num (8) A ORGORD 3 char (11) BEDNR char(7) Bedriftens identnr. BKORRKOD char (2) Beregnet antall dager pr. BDAGER num (4) Beregnet stoppdato (yymmdd) BSTOPP num (6) FORV ARB char(l) Forventet arbeidstid, gruppert (fra A-/A-registeret) FRAMMDD char (4) Fra måned-dag ansatt i lønnstakerforhold (mmdd, fra LTO-registeret) GRLAVG num (8) KOMMNR char (4) KORRKODE char (2) Korrigert stoppdato for arbeidstakerforhold (yymmdd) KSTREG char(6) Korrigert startdato for arbeidstakerforhold (yymmdd) KVASTART char(6) KVASTOPP char (6) KLONN num (8) NARING char (5) ORGNR 4 char (11) SPREG char (6) STATUS char (2) STREG char (6) Registrert stoppdato for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) Registrert startdato for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) Variable som inngår i Utdragsregister 2. (Samme variable, variabelnavn og variabelbeskrivelser i 1992, 1993 og 1994). 8 Arbeidsgivernummer (hovednummer- 8 sifre) for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 4 Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) 6 Registrert startdato for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 3 Undernummer for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 13 Startdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) 13 Stoppdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) 6 Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) ANR Arbeidsgivernummer (11 sifre) char (11) fraßo32P6Al. ARB_KOMM Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) char (4) ATPER Antall dager sysselsatt i alt i denne perioden num (8) ATTOT Antall dager sysselsatt i året hos arbeidsgiver num (8) AORGORD 5 Organisasjonsnummer, juridisk char(ll) BEDNR Bedriftens identnr. char (7) FORVARB Forventet arbeidstid, gruppert char (1) (fra A-/A-registeret) KORRKODE Kode for korrigert viktigste forhold char(2) MAKT char(l) NARING char (5) ORGNR 6 char (11) SP REG char (6) STATUS char(2) ST_REG char (6) VASTART char(l3) VASTOPP char(l3) VSTART char (6) 6 Se note 2. char (4) ATPER num (8) ATTOT num (8) KSPREG char(6) NARING char(s) ORGNR 8 char (11) SP_REG char (6) STATUS char (2) ST_REG char (6) 7 Senote 1. 8 Se note 2. Variable som inngår i Utdragsregister 3. (Samme variable i 1992-1994, men tre variable har forskjellig navn i 1992 sammenliknet med 1993--1994, se notene 1-3). 8 Foretaksnummer 2-mnd pliktige 1992 (1993) 13 Kilde til viktigste næring 1992(1993) 13 Korrigert startdato for viktigste selvstendig forhold (yymmdd) 13 Korrigert stoppdato for viktigste selvstendig forhold (yymmdd) 4 Kommunenummer i momsregisteret 1992 (1993) 4 Kommunenummer i momsregisteret 2-mnd pliktige 1992 (1993) 5 Næring 2-mnd pliktige 1992 (1993) 8 Pensjonsgivende inntekt j/s/f 1992 (1993). 8 Pensjonsgivende inntekt næring 1992 (1993). 8 Personinntekt: lønn delingsforetak 1992 (1993). 1 Viktigste arbeidsforhold 1992 (1993) 5 Viktigste næring 1992 (1993) 8 Samlet daglønn som selvstendig. 9 Variabelnavnet er KNAER92 i 1992-registeret, og KNAER i registrene for 1993 og 1994. 10 Variabelnavnet er VARB92 i 1992-registeret, og VARB i registrene for 1993 og 1994. Foretaks. nr. 2 md. Kilde til viktigste næring (NACE) KNAER char(l) KNAER I char (6) Kilde til viktigste næring (ISIC) KSTARTDT char(l3) Korrigert startdato for viktigste selvst. KSTOPPDT char(l3) Korrigert stoppdato for viktigste selvst. forhold x (yymmdd) MKOMNR char (4) NÆRING char (5) Næring, 2 md. char(l) VNAER char (5) Viktigste næring (NACE) VNAERI char(s) Viktigste næring (ISIC) VSTART char (6) VSTOPP char (6) Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) char(ll) FTAKNR char(B) KNAERJ char (6) KSTARTDT char (13) Kommune nr. i MOMS, 2 md. NÆRING char(s) Variable som inngår i Utdragsregister 4. (Samme variable i 1992-1994, men tre variable har forskjellig navn i 1992 sammenliknet med 1993--1994, se notene 4-6). se også parenteser nedenfor) FTAKNR2 char 8 Foretaksnummer 2-mnd pliktige 1992 (1993) KNAER92 12 char 13 Kilde til viktigste næring 1992 (1993) KSTARTDT char 13 Korrigert startdato for viktigste selvstendig forhold (yymmdd) KSTOPPDT char 13 Korrigert stoppdato for viktigste selvstendig forhold (yymmdd) MKOMNR char 4 Kommunenummer i momsregisteret 1992 (1993) MKOMNR2 char 4 Kommunenummer i momsregisteret 2-mnd pliktige 1992 (1993) NAERING char 5 Næring 1992 (1993) NAERING2 char 5 Næring 2-mnd pliktige 1992 (1993) PINNT2 num 8 Pensjonsgivende inntekt j/s/f 1992 (1993). PINNTN2 num 8 Pensjonsgi vende inntekt næring 1992 (1993). PLOEND2 num 8 Personinntekt: lønn delingsforetak 1992 (1993). selvstendig VARB92 13 char 1 Viktigste arbeidsforhold 1992 (1993) VNAER92 14 char 5 Viktigste næring 1992 (1993) V STOPP char 6 Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) W_S num 8 Samlet daglønn som selvstendig. FTAKNR Foretaksnr. FTAKNR2 Foretaks. nr. 2 md. KNAER Kilde til viktigste næring (NACE) KNAERI Kilde til viktigste næring (ISIC) KSTARTDT Korrigert startdato for viktigste selvst. char (13) (yymmdd) KSTOPPDT Korrigert stoppdato for viktigste selvst. 12 Se note 9. 13 Se note 10. 14 Se note 11. MKOMNR Kommune nr. MKOMNR2 Kommune nr. i MOMS, 2 md. NAERING2 Næring, 2 md. VNAERI Viktigste næring (ISIC) FTAKNR Foretaksnr. årspliktige char(B) FTAKNR2 Foretaks. nr. 2 md. pliktige char (8) KNAER Kilde til viktigste næring (NACE) char(l) KNAERI Kilde til viktigste næring (ISIC) char(6) KSTARTDT Korrigert startdato for viktigste selvst. forhold char (13) (yymmdd) PINNTN2 num (8) PLOEND2 num (8) char(l) VNAER char(s) Variable som inngår i Utdragsregister 5. Arbeidsgivernummer (fra LTO-registeret) Kode for korrigert viktigste forhold 6 Korrigert stoppdato (yymmdd) 6 Korrigert startdato (yymmdd) 6 Korrigert startdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) (mmdd, fra LTO-registeret) 13 Kode for koblingstype og kilde 13 Startdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) ANT_DAG Antall dager ansatt char(4) ARBKOMM Arbeidsstedskommune char (4) BKORRKOD Kode for korrigert biforhold char (2) FNR Fødselsnummer eller d-nummer char(ll) FRAMMDD Ansatt fra dato char (4) (yymmdd) GRLAVG Grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Kr num (8) KOMMNR Kommunenummer char (4) KORRKODE Kode for korrigert viktigste forhold char (2) (yymmdd) KSPREG Korrigert stoppdato char (6) (yymmdd) Variabelbeskrivelse Korrigert startdato (yymmdd) Korrigert startdato for viktigste arb.forhold (yymmdd) Korrigert stoppdato for viktigste arb.forhold (yymmdd) NACEBNAR char (6) NERJSIC char (5) SUMII IA num (8) TYPE JUR char (4) VASTOPP char (13) VSTART char (6) Daglønn i arbeidstakerforhold. ANSKODE Ansatt-kode char(l) Ansatt fra dato (yymmdd) GRL AVG num (8) Kode for korrigert viktigste forhold (yymmdd) KSP REG char(6) Korrigert stoppdato (yymmdd) Korrigert startdato (yymmdd) NER ISIC char(s) ORGNR char (11) ORGNR L char (11) STATUS char (2) Sum beløp kode 111-A (fra LTO-registeret) TILMMDD char (4) Ansatt til dato (yymmdd) Type (Lengde) char (13) arbeidstakerforhold (yymmdd) char (6) (yymmdd) W_A Daglønn i arbeidstakerforhold. På grunnlag av de fem utdragsregistrene for hvert av årene 1992-1999 er det for hvert år dannet miniregistre for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold. Ved danningen av disse miniregistrene har datamaterialet vært igjennom en kontroll- og bearbeidingsprosess. Prosessen er gjennomført slik at det hvert år er dannet to hjelperegistre (miniregister 1 og 2), og et endelige register (miniregister 3). Miniregister 3 er direkte inputregister til databasen. Miniregistrene er lagret på Unix-plattformen. Miniregister 1 og 2 er lagret som SAS-datasett, og miniregister 3 er lagret både som SAS-datasett og som tekstfil. Miniregister 1 (hjelperegister) 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/mini_ut/miniregl .ssdO4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/mini_ut/minireg 1 .ssdO4 1994 $TRYGDFOB/data/sy ssel/g94/mini_ut/minireg 1. ssdO4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/mini_ut/minireg 1. ssdO4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/mini_ut/minireg 1 .ssdO4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/mini_ut/minireg 1 .sas7bdat 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/mini_ut/minireg 1 . Miniregister 2 (hjelperegister) 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/mini_ut/minireg2ssdo4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/mini_ut/minireg2.ssdo4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/mini_ut/minireg2.ssdo4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/mini_ut/minireg2.ssdo4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/mini_ut/minireg2.ssdo4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/mini_ut/minireg2.sas7bdat 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/mim_ut/minireg2. Miniregister 3 (endelig inputregister til databasen) 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/mini_ut/minireg3 .ssdO4 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/mini_ut/minireg3 .txt 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/mini_ut/minireg3 .ssdO4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/mini_ut/minireg3 .txt 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/mini_ut/minireg3 .ssdO4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/mini_ut/minireg3 .txt 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/mini_ut/minireg3 .ssdO4 1995 $TRYGDFOB/data/sy ssel/g95/mini_ut/minireg3 .txt 1996 $TR YGDFOB/data/sy ssel/g96/mini_ut/minireg3. ssdO4 1996 $TR YGDFOB/data/sy ssel/g96/mini_ut/minireg3 .txt 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/mini_ut/minireg3 .sas7bdat 1997 $TRYGDFOB/data/sy ssel/g97/mini_ut/minireg3 .txt 1998 $TRYGDFOB/data/sy ssel/g9B/mini_ut/minireg3. sas7bdat 1998 $TRYGDFOB/data/sy ssel/g9B/mini_ut/minireg3 . I det følgende er det gjort rede for arbeidet som er utført for å danne miniregistrene. 2.3.1. Miniregister 1 (hjelperegister) Det er utført helt likeartede operasjoner for å danne miniregister 1 for årene 1992-1998. - hente ut variable fra utdragsregistrene til miniregisteret - etablere miniregister 1. Med omfang av miniregister 1 mener vi her det antall records som inngår i registeret, og som er ekstrahert fra de fem utdragsregistrene. Omfanget av miniregisteret er bestemt slik at det omfatter de og kun de records som gir opplysninger om personenes viktigste arbeidsforhold over tid. Som nevnt i kapittel 2.1, har dataene tidligere vært igjennom en grundig bearbeidingsprosess i prosjektet System for persondata, Seksjon for arbeidsmarkedstatistikk. I denne prosessen er begrepet viktigste arbeidsforhold definert, og denne definisjonen er adoptert og nyttet i FD-Trygd. Prosessen som leder fram til seleksjonen av det til enhver tid viktigste arbeidsforhold for en person (i prosjektet System for persondata) er svært omstendelig, men kan kort beskrives slik: Arbeidsforholdene for en og samme person vurderes i sekvens og etter bestemte kriterier for hva som er viktigste arbeidsforhold. Etter disse kriteriene bestemmes først, i starten av året, hvilket arbeidsforhold som er viktigst for personen. Dette arbeidsforholdet er så viktigst helt til personen starter et nytt arbeidsforhold. Det nye arbeidsforholdet blir da vurdert opp mot det (til nå) viktigste arbeidsforholdet for å se om det nye forholdet er viktigere enn dette, jf. kriteriene nedenfor. Slik fortsetter prosessen til alle arbeidsforholdene for personen er vurdert i sekvens, og i følge denne prosedyren skal ikke to eller flere viktigste arbeidsforhold for en person kunne overlappe hverandre i tid. Det er to hovedkategorier av arbeidsforhold; lønns- og arbeidstakerforhold og selvstendig forhold. Kriteriene for å bestemme viktigste lønns- og arbeidstakerforhold er at det først velges det lønns- og arbeidstakerforholdet som har lengst forventet arbeidstid. Er det flere forhold som har samme verdi, velges det som har kobling til lønnsutbetalinger. Er det flere som har dette, velges det som har høyest kontantlønn. Etter visse regler nyttes det videre en sammenligning av størrelsen på "daglønnen" arbeidsforholdene for å avgjøre om henholdsvis lønns- og arbeidstakerforholdet eller selvstendigforholdet er viktigste arbeidsforhold, det vil si for å skille mellom lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. (I selvstendig forhold er "daglønn" lik inntekt pr. dag som selvstendig næringdrivende). For å selektere fra utdragsregi strene til FD-Trygd de recordene som angir personenes viktigste arbeidsforhold er nyttet opplysninger for variablene vstart og vstopp. En oppgitt verdi (yymmdd) 15 for variabelen vstart angir start for viktigste arbeidsforhold, og en oppgitt verdi (yymmdd) for variabelen vstopp angir tilsvarende stopp for viktigste arbeidsforhold. Opplysninger for variabelen status er nyttet for å skille mellom lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, jf. kapittel 2.3.3. De fleste personene som inngår i utdragsregistrene, jf. ovenfor, har bare ett viktigste arbeidsforhold i året, sett alle registrene under ett. Forholdsvis få personer har registrert flere viktigste arbeidsforhold i året i et eller flere av disse registrene. I utdragsregistrene er dette organisert slik at det for hver person (hvert fødselsnummer) med bare ett viktigste arbeidsforhold i året forekommer bare en record med oppgitte verdier for vstart og vstopp. For personer som har registert flere viktigste arbeidsforhold i løpet av året (i en eller flere av utdragsregistrene) forekommer det tilsvarende en record for hvert viktigste arbeidsforhold. Denne strukturen er også beholdt i miniregisteret. De helt spesifikke kriterier som er nyttet for å bestemme omfanget av miniregister 1 er som følger: Fra utdragsregistrene 1-4 er det ekstrahert til miniregister 1 alle records med vstart > 0 og vstopp > 0. Fra utdragsregister 5 er tatt med de records som har vstart > 0 og vstopp > 0 og som matcher på fødselsnummer med en eller flere av de recordene som er ekstrahert til miniregisteret fra utdragsregistrene 1-4. Det testkriteriet som er nyttet for å ekstrahere records fra utdragsregister 5 innebærer at det fra dette registeret bare er tatt med records med opplysninger om viktigste arbeidsforhold for personer (fødselsnumre) som allerede er ekstrahert til miniregisteret fra utdragsregistrene 1-4. "Nye" personer er således ikke kommet i tillegg i miniregisteret fra utdragsregister 5.1 kapittel 3.2, tabellene 3.2.1 - 3.2.2, er det gitt en oversikt over antallet records som inngår i miniregister 1. I det følgende er det gitt en oversikt over hvilke variable som er hentet ut fra utdragsregistrene for videre behandling og etablering av miniregister 1, jf. siste avsnitt i kapittel 2.3.1. Variable fra utdragsregister 1. 8 Arbeidsgivernummer (hovednummer- 8 sifre) for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 4 Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) 1 Forventet arbeidstid, gruppert (fra A-/A-registeret) 15 Fra og med 1998 er vstart og vstopp angitt med 8 siffer (yyyymmdd). Undernummer for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 6 Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) 6 Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) ANR Arbeidsgivernummer (11 sifre) char (11) fra 8032P6A1 . 8 sifre (se program for miniregister 1) ARBKOMM Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) char (4) A_ORGORD 16 Organisasjonsnummer, juridisk char (11) char(ll) char (1) (fra A-/A-registeret) NACENAR Næring NACE char (6) 16 Fra og med 1997 er aorgord renamet for å gi fortsatt konsistens mellom variabelnavn og variabelverdi. 17 Fra og med 1997 er orgnr renamet for å gi fortsatt konsistens mellom variabelnavn og variabelverdi. AORGORD Organisasjonsnummer, juridisk char(ll) Variable fra utdragsregister 2. 4 Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) 11 Fødselsnummer eller d-nummer 1 Forventet arbeidstid, gruppert (fra A-/A-registeret) 13 Kode for koblingstype og kilde 3 Undernummer for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 6 Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) 6 Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) AORGORD 18 Organisasjonsnummer, juridisk char(ll) AORGORD Organisasjonsnummer, juridisk char (11) FNR Fødselsnummer eller d-nummer char (11) FORVARB Forventet arbeidstid, gruppert char (1) (fra A-/A-registeret) MAKT Om arbeidsforholdet med lengst forventet char (1) 18 Se note 16. 19 Se note 17. VST ART char 6 Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) VSTOPP char 6 Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) Variable fra utdragsregister 3. Type (Lengde) Variabelbeskrivelse VSTOPP Stoppdato for viktig* Variable fra utdragsregister 4. V START char 6 Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) Variable fra utdragsregister 5. ARBGFVNR char 11 Arbeidsgivernummer (fra LTO-registeret) Miniregister 1 er dannet på grunnlag av de registre og de type variable som er angitt ovenfor. For årene 1992-1995 er det registrert/dannet en variabel anr som utgjør de åtte første posisjonene av arbeidsgivernummeret og en variabel unr som består av de tre siste posisjonene i arbeidsgivernummeret. For årene 1995-1998 er det innført to organisasjonsnumre (juridisk og ordinært). For årene 1992-1995 er næring registrert etter standarden ISIC og for årene 1995-1998 etter standarden NACE. Ved danning av miniregisteret er også innført variabelen merke som angir hvilket utdragsregister de forskjellige recordene er hentet fra. Nedenfor er det gitt en beskrivelse av variablene som inngår i miniregister 1, jf. kapittel 3.2.1 kapittel 3. 1992-1998, samt en opptelling som viser antall personer i grupper for antallet viktigste arbeidsforhold i løpet av året. Variabelbeskrivelsene i miniregister 1 følger de som er angitt ved beskrivelse av variablene i utdragsregistrene. Endelige SAS-labler er laget først ved danning av miniregister 3 som er det endelige inputregister til databasen, jf. kapittel 2.3.3. Variable i miniregister 1. 8 Arbeidsgivernummer (hovednummer- 8 sifire) for arbeidstakerforhold. (De åtte første sifre av arbeidsgivernr.) 1 Om arbeidsforholdet med lengst forventet arbeidstid er viktigst 1 Utdragsregister nr. Undernummer for arbeidstakerforhold. (De tre siste sifre av arbeidsgivernr.) ANR Arbeidsgivernummer (hovednummer- 8 sifre) (De åtte første sifre av arbeidsgivernr.) ARBGNR Arbeidsgivernummer (11 sifre) MERKE Utdragsregister nr. Undernummer for arbeidstakerforhold. char (3) (De 3 siste sifrene av arbeidsgivernr.) VSTOPP Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) Arbeidsgivernummer (hovednummer- 8 sifre) ARBG_NR Arbeidsgivernummer (11 sifre) Miniregister 2er dannet på grunnlag av opplysningene i miniregister 1.1 alle årene inneholder miniregister 2 samme antall og samme typer variable som miniregister 1, jf. ovenfor. Som en følge av opprettinger i materialet, korreksjoner og fjerning av records er imidlertid antallet records lavere i miniregister 2 enn i miniregister 1. Dette gjelder for alle årene. Som nevnt tidligere, jf. kapittel 2.3.1, kan det for en og samme person være registrert flere viktigste arbeidsforhold i løpet av et år, og et viktigste arbeidsforhold er definert slik at to eller flere viktigste arbeidsforhold ikke skal kunne overlappe hverandre i tid. Dersom for eksempel et viktigste arbeidsforhold for en person opphører 12. april 1992, så skal et annet, påfølgende viktigste arbeidsforhold for samme person ikke kunne starte 12. april 1992 eller tidligere. Kontroller av miniregister 1, som er avledet av de fem opprinnelige grunnlags- og utdragsregistrene (registrene 1-5), viser imidlertid at det finnes overlappende records for en del personer (fødselsnumre) i miniregisteret. Disse overlappende records er fjernet i miniregister 2 etter regler som gjort rede for i det følgende. De aller fleste overlappene forekommer mellom records fira register 5 og et eller flere av de fire øvrige grunnlags- og utdragsregistrene. Sett adskilt fra recordene fira register 5, er det også noen få records fra registrene 3 og 4 som overlapper med records fira registrene 1 og 2. registrene, er de overlappende recordene i miniregister 2 fjernet ved først å fjerne eventuelt overlappende records fra register 5. Dersom det etter dette fortsatt finnes overlappede records for samme person, er eventuelt overlappende records fra register 4 fjernet, og så dernest eventuelt overlappende records fra register 3.1 kapittel 3.2 er sått opp de testkriteriene som er nyttet for å fjerne overlappende records i miniregister 2, samt en oversikt over antallet overlappende records som er fjernet. I årene 1992-1998 utgjorde antallet overlappende records fra mellom 0.8 prosent av det totale antallet records i 1992 til 2.5 prosent i 1998, jf. tabell 3.2.11. Ved danning av miniregister 2 er det foretatt kontroll av datovariablene vstart og vstopp, og records med vstart > vstopp er fjernet. Det vil si at start for en sysselsettingsperiode ikke kan være senere enn stopp for samme sysselsettingsperiode, jf. tabell 3.2.12. I 1995 og senere år er det også skjedd en reduksjon i antallet records som følge av en sammenskjøting av records. Records som er identisk like, med unntak for datovariablene, og som tilhører en og samme sysselsettingsgruppe, er skjøtet sammen ved danning av miniregister 2, jf. tabellene 3.2.13-3.2.15. 2.3.3. Miniregister 3 (endelig inputregister til databasen) Miniregister 3er dannet på grunnlag av opplysningene i miniregister 2.1 alle årene, 1992-1998, inneholder miniregister 3 samme antall records som miniregister 2, jf. kapittel 3.2, tabellene 3.2.14---3.2.15.1 hvert av årene er det også gitt opplysninger for de samme personene (fødselsnumrenej i miniregister 2 som i miniregister 3, tabellene 3.2.16-3.2.22. På grunn av ytterligere kontroll av dataene er det imidlertid i alle årene innført en del nye variable i miniregister 3. Den endelige variabellisten som inngår i miniregister 3 er vist nedenfor. i kapittel 2.4 og i oppstillingene i kapittel 3.3.1 kapittel 3.4 er det foretatt en del opptellinger på grunnlag av opplysningene i miniregister 3. I det følgende er det referert til en del forhold som er ivaretatt i forbindelse med modelleringen av dataene i databasen. Ved modelleringen er sysselsettingsforløpet for hver enkelt person angitt ved varigheten av de(t) til enhvert tid viktigste arbeidsforhold. Varigheten av viktigste arbeidsforhold er bestemt av dateringene for variablene vstart (start for viktigste arbeidsforhold) og vstopp (stopp for viktigste arbeidsforhold). Et viktigste arbeidsforhold er regnet som avsluttet dersom det er minst en dag mellom dette forholdet og neste forhold. Sysselsettingsforholdene er delt inn i tre grupper. Disse gruppene er henholdsvis lønnstakere (variabelen status = 1), selvstendig næringdrivende i jordbruk, skogbruk, fiske (variabelen status — sp) og selvstendig næringsdrivende ellers (variabelen status = sn). Opplysninger om forekommer ikke i FD-Trygd. Ved ilegg av dataene i databasen er de tre sysselsettingsgruppene angitt ved variabelen syskode som i 1. posisjon har kodeverdien 1 (for lønnstakere), 2 (for selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk, fiske) og 3 (for selvstendige ellers). Dersom en person er fortløpende sysselsatt i (en eller) flere av disse sysselsettingsgruppene uten minst en dags opphold mellom gruppetilhørighetene, defineres dette som et sysselsettingstilfelle. Siden vi ikke har opplysninger om sysselsettingsforholdene for personene i 1991 eller tidligere, det vil si før FD-Trygd startet, har vi valgt å venstresensurere alle vikigste arbeidsforhold som har vstart = 19920101 med kodeverdien 9 (uoppgitt). Variabelen type har endret navn til ktype ved ilegg av data i databasen. Av sikkerhetsmessige grunner har vi i databasen også erstattet variablene anr, arbgnr, aorgord og orgnr med tilfeldige løpenumre. Internvariable er de variablene som gir mer detaljert informasjon om personenes sysselsetting innen hver enkelt sysselsettingsgruppe. Disse variablene er avgrenset i tid som sysselsettingsgruppen (med vstart og vstopp). Innen en og samme sysselsettingsgruppe forekommer det som hovedregel ingen endringer i verdiene for internvariablene. Bare to unntak gjelder. Internvariable vil kunne skifte verdi innen gruppen lønnstakere dersom det skjer skifte av variabelen merke, (det vil si endringer i hvilket register internvariabelen er hentet fira). Innen gruppen lønnstakere vil det også kunne skje endringer i internvariablene ved årsskiftet. For de to andre sysselsettingsgruppene finnes det ingen internvariable bortsett fra variabelen merke. Variabelen merke kan imidlertid ikke endre verdi innen noen av disse to gruppene. I det følgende er det gitt en oversikt over hvilke internvariable som hører til hvilken sysselsettingsgruppe, samt en detaljert beskrivelse av variablene i miniregisteret. I oppsettet er det skilt mellom tidsintervallene 1992-1994, 1995 og 1996-1998. (Variable i miniregisteret som ikke tas med som internvariable i basen er ikke tatt med her. Dette gjelder variablene vstart, vstopp og status. Mrkvariablene er heller ikke inkludert her). 20 Endret navn til ktype i databasen. sifre av arbeidsgivernr. frir Fødselsnr. eller d-nummer char anr 8-sifret arbeidsgivernr. 21 Se note 20. 22 Se note 20. 23 1 denne kolonnen er ført opp eksplisitte kodeverdier bare for noen variable. variable, men i oppsettet er dette direkte angitt bare for "mrkvariablene". ANR fra 0 til blank. (' ','l') NARING fra 0 til blank. C Vl f ) 24 Se note 20. 25 Se note 23. mrkdl Merke for gyldig/ugyldig dato char for VSTART og VSTOPP. FORV_ARB fra 0 til 2.(' ', T) frir Fødsel snr. anr 8-sifret arbeidsgivernr. unr Undernummer. L = lønnstaker SP=selvst. i j/s/f SN= selvst. ANR fra 0 til blank. (' \T) FORVARB fra 0 til 2.(' ', T) NARING fra 0 til blank. mrk_gen4 Merke for endring av verdi for char NACE NAR fra 0 til blank. mrk_gens Merke for endring av verdi for char ARBG NR fra 0 til blank. VSTART (ny dato) 26 Se note 20. 1 fhr Fødselsnr. A-A-reg. og LTO-reg. KAL = konstruert koblet, A-A-reg. og LTO-reg. for VSTART og VSTOPP. NACE NAR fra 0 til blank. 27 Se note 23. 28 Se note 20. Det er foretatt kontroller på opplysningene både i miniregistrene 1 og 2 (hjelperegistrene) og på opplysningene i miniregister 3 som er det endelige inputregister til databasen. Det er gjennomført fødselsnummerkontroll og kontroll av datovariable. For enkelte variable er det foretatt korreksjoner i variabelverdiene, og for de fleste variablene i miniregisteret er det produsert tabeller som viser fordelingen av records etter sysselsettingsgruppe, og etter ulike verdier for internvariablene. Resultatet av kontrollene er presentert i kapittel 3. personer, tabell 3.2.16, og antallet sysselsatte øker jevnt over årene til vel 2 330 000 sysselsatte personer i 1998, tabell 3.2.22.1 alle årene omfatter de sysselsatte personene lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, mens familiearbeidere ikke inngår. De opprinnelige registrene som er nyttet som underlag for sysselsettingsdataene i FD-Trygd er som tidligere nevnt fra prosjektet System for persondata, og disse registrene er ikke direkte anvendt til å produsere offisiell sysselsettingsstatistikk. Tabell 3.1.1 Antall records og antall variable i grunnlagsregistrene -de opprinnelige registrene fira 5260. Registrene er nummerert 1-5, jf. kapittel 2. 1992 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g92.ssdol 1993 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g94.ssdO4 1995 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g9s.ssdO4 1996 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g96.ssdO4 1997 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g97.ssdo4 1998 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g9B. 1992 $SFP/data/atlt/atult_k3/g92.ssdol 1993 $SFP/data/atlt/atult_k3/g93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/atlt/atult_k3/g94.ssdO4 1995 $SFP/data/atlt/atult_k3/g9s.ssdO4 1996 $SFP/data/atlt/atult_k3/g96.ssdO4 1997 $SFP/data/atlt/atult_k3/g97.ssdO4 1998 $SFP/data/atlt/atult_k3/g9B. 1992 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/slJsf92.ssdol 1993 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/sl J sf93. ssdO 1 1994 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/slj sf94.ssdO4 1995 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/sl J sf9s .ssdO4 1996 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/slj sf96.ssdO4 1997 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sIJ sf97.ssdO4 1998 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/slJsf9B. 1 992 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner92.ssdO 1 1993 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner94.ssdO4 1995 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner9s .ssdO4 1996 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner96.ssdO4 1997 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner97.ssdO4 1998 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner9B. 1992 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g92.ssdol 1993 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g94.ssdO4 1995 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g9s. 1996 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g96.ssdO4 1997 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g97.ssdO4 1998 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g9B. Registrene er nummerert 1-5, jf. kapittel 2. 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/reg 1 . 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg2.ssdo4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg2.ssdo4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg2.ssdo4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg2.ssdo4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg2.ssdo4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/reg2.ssdo4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/reg2. 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg3.ssdo4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg3 .ssdO4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg3 .ssdO4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg3 .ssdO4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg3 .ssdO4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/reg3 .ssdO4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/reg3 . 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg4.ssdo4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg4.ssdo4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg4.ssdo4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg4.ssdo4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg4.ssdo4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/reg4.ssdo4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/reg4. 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/regs.ssdo4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/regs.ssdo4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/regs .ssdO4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/regs .ssdO4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regs.ssdo4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/regs.ssdo4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/regs . Tabell 3.2.1 Antall records og antall variable som er hent et ut fra utdragsregistrene ved danning av miniregister 1, jf. kapittel 2.3. 29 Antall records fra utdragsregister 5 representerer ikke flere personer (fødselsnumre) i miniregisteret enn de som allerede er ekstrahert til miniregisteret fra utdragsregistrene 1-4. Tabell 3.2.2 Antall records og antall variable i miniregister 1, jf. kapittel 2.3. i løpet av året. 1992. Miniregister 1, jf. Tabell 3.2.4 Antall personer i grupper for antallet viktigste arbeidsforhold i løpet av året. 1993. Miniregister 1, jf. kapittel 2.3. Tabell 3.2.5 Antall personer i grupper for antallet viktigste arbeidsforhold i løpet av året. 1994. Miniregister 1, jf. kapittel 2.3. i løpet av året. 1995. Miniregister 1, jf. kapittel 2.3. Tabell 3.2.7 Antall personer i grupper for antallet viktigste arbeidsforhold i løpet av året. 1996. Miniregister 1, jf. kapittel 2.3. i løpet av året. 1997. Miniregister 1, jf. kapittel 2.3. i løpet av året. 1998. Miniregister 1, jf. kapittel 2.3. Omfang av miniregister 1 (før fjerning av records): n = antall personer (distinkte fødselsnumre) m= antall records for hver person (hvert distinkt fødselsnummer) i miniregister 1. Regler for fjerning av overlappende records: 2. Det lages et midlertidig datasett, Al, som er et delsett av miniregister 1. j= 2, mi (mi = antall records for hver person (hvert fødselsnummer) i Al). 3. Ut fra recordene iAI fjernes overlappende records i miniregister 1 som følger: og med merke = 5 som 1. merke = 4 som 2. prioritet, og merke = 3 som 3. Tabell 3.2.11 Antall overlappende records som er fjernet i miniregister 2, jf. kapittel 2.3. syssel settingsgruppe) !0 1 basen er enkelte records fra miniregisteret skjøtet sammen til sammenhengede sysselsettingsforhold (internt innen sysselsettingsgruppe). Tellet opp over året er det derfor noen færre records i forløpstabellen for sysselsetting enn i miniregisteret for samme år. For årene 1992, 1993 og 1994 gjelder dette henholdsvis 8, 8 og 6 records. For 1995 og senere år er det like mange records (over året) i basen som i miniregisteret. Dette skyldes at sammenskjøtingen av records for disse årene er skjedd ved danningen av miniregisteret (miniregister 2), jf. tabell 3.2.12, ovenfor. Tabell 3.2.16 Antall personer i grupper for antallet viktigste arbeidsforhold i løpet av året. 1992. Miniregister 2 og miniregister 3, jf. kapittel 2.3.2 og 2.3. i løpet av året. 1993. Miniregister 2 og miniregister 3, jf. kapittel 2.3.2 og 2.3. Tabell 3.2.18 Antall personer i grupper for antallet viktigste arbeidsforhold i løpet av året. 1994. Miniregister 2 og min ire» ister 3, jf. kapittel 2.3.2 og 2.3. i løpet av året. 1995. jf. kapittel 2.3.2 og 2.3. i løpet av året. 1996. i løpet av året. 1997. i løpet av året. 1998. Tabell 3.3.1 Kontroll av ugyldige datoer, dublettkontroll og fødselsnummerkontroll 1992-1998. Miniregister 3, jf. kapittel 2. Kontroll av ugyldige datoer: Gyldig fødselsnummer (kode = 0) Ugyldig fødselsnummer men gyldig d-nummer (kode = 1) Ugyldig fødselsnummer bestående av blankt personnummer (kode = 2) Ugyldig fødselsnummer som ikke omfattes av kode 1 eller 2 (kode =3) Ugyldig fødselsnummer bestående av blankt personnummer (kode = 2) Ugyldig fødselsnummer som ikke omfattes av kode 1 eller 2 (kode =3) Tabell 3.3.2 Koding og omkoding av variable. 1992-1998. Miniregister 3, jf. kapittel 2. Endre verdi for variabelen anr (når variabelen merke - 2): fra '00000000' til' ' (Ny variabel merk_genl = <1') Endre verdi for variabelen forv arb (når variabelen merke = 1 fra '0' til '3' (Ny variabel merk_gen2 = ' 1') Endre verdi for variabelen narinz (når variabelen merke = 1 eller merke = 2): fra '00000' til " (Ny variabel merk_gen3 = '1') Endre verdi for variabelen forv arb (når variabelen merke — 1 fra '0' til '2' (Ny variabel merk_gen2 = *T) Endre verdi for variabelen narinz (når variabelen merke = 1 eller mer&e = 2): fra '00000' til' ' (Ny variabel merk_gen3 = '1') Endre verdi for variabelen forv arb (når variabelen merke = 1 fra '0' til '2' (Ny variabel merk_gen2 = ' 1') Endre verdi for variabelen anr (når variabelen merke = 1 eller merke = 2): fra '00000000' til' ' (Ny variabel merk_genl = '1') Endre verdi for variabelen /race «ar (når variabelen merke = 1 eller merfe = 2): fra '00000' til' ' (Ny variabel merk_gen4 =T) Endre verdi for variabelen arbg nr (når variabelen merke = 1 eller merke = 2): fra '00000' til' ' (Ny variabel merk_gens = '1') Endre verdi for variabelen vstart (når variabelen merke = 1 og for en record med vstart < 950101, se program (Ny variabel merk_gen6 = T) Endre verdi for variabelen forvarb (når variabelen merke = 1): fra '0' til '2' (Ny variabel merk_gen2 = ' 1') Endre verdi for variabelen nace nar (når variabelen merke = 1 eller merke = 2): fra '00000' til' ' (Ny variabel merk_gen4 = '!') Endre verdi for variabelen vstart (når variabelen merke = 1 og for en record med vstart < 960101, se program (Ny variabel merk_gen6 = ' 1') Endre verdi for variabelen nace nar (når variabelen merke = 1 eller merfe = 2): fra '00000' til' ' (Ny variabel merk_gen4 =T) Endre verdi for variabelen vstart (når variabelen merke = 1 og for en record med vstart < 970101, se program (Ny variabel merk_gen6 - ' 1') Endre verdi for variabelen nace nar (når variabelen merke = 1 eller merke = 2): fra '00000' til' ' (Ny variabel merk_gen4 = ' 1') Endre verdi for variabelen vstart (når variabelen merke = 1 og for en record med vstart < 980101, se program (Ny variabel merk_gen6 = ' 1') Tabell 3.4.1 Antall records i grupper for ulike kjennemerkeverdier for variablene merke, status, anr 31 , unr 31 og nar ing 31 . 1992-1997. 4 (selvst.el.) ' Variablene anr, unr og naring forekommer ikke i miniregisteret etter 1995. Tabell 3.4.2 An tall records i grupper for ulike kjennemerkeverdier for variablene merke, arb_komm og maxt. 1992-1998. Arb komm. Tabell 3.4.3 Antall records i grupper for ulike kjennemerkeverdier for varia biene merke og forvarb. 1992-1998. Forv. art. Forv arb. Tabell 3.4.4 Antall records i grupper for ulike kjennemerkeverdier for variablene merke, a_orgorcf 2 , or gnr 32 0 g nace_nar 32 . 1995-1998. 32 Variablene aorgord, orgnr og nacenar forekommer ikke i miniregisteret før 1995. Nace nar. Følgende standardsymboler fra IT-metoden er benyttet: 4.2. Fysisk dataflytdiagram - min i register (SAS) 4.3. Programbeskrivelse av rutiner for utdragsregistre og miniregistre (SAS) Nedenfor følger programheadinger til alle programmer som er nyttet til danning og kontroll av utdragsregistre og miniregistre for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold. Programmene som er nyttet ligger på Unix under katalogen $TRYGDFOB/prog/SAS/syssel/gYY/ hvor VY står for den årgang filene tilhører. Program navn : lag_gr. Versjon : 1.00 Programmets funksjon .: Program for å lage utdragene (gr_utreg/. . ) Filer inn : $SFP/data/atlt/atmlt k3/g92 . $SFP/data/atlt/atult_k3/g92. $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/sl_j sf92.ssdOl $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner92 . ssdOl $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g92.ssdOl Filer ut : $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg3.ssdO4 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/regs. Filer inn : $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g93 . $SFP/data/atlt/atult_k3/g93.ssdOl $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl_jsf93 . ssdOl $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner93 . ssdOl $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g93.ssdOl Filer ut : $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg2.ssdO4 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg4 . ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/regs . Programmets funksjon .: Program for å lage utdragene(gr_utreg/..) Filer inn : $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g94. $SFP/data/atlt/atult_k3/g94.ssdo4 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/sl_j sf94 . ssdo4 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner94 . ssdo4 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g94.ssdo4 Filer ut : $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/regs. Filer inn : $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g95 . $SFP/data/atlt/atult_k3/g9s.ssdO4 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl_jsf9s.ssdo4 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner9s . ssdO4 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g9s.ssdO4 Filer ut : $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/regs. Programmet kaller ....: Filer inn : $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g96. $SFP/data/atlt/atult_k3/g96.ssdo4 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl_jsf96.ssdo4 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner96.ssdo4 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g96.ssdO4 Filer ut : $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regs. Programmet kaller ....: Filer inn : $SFP/data/atlt/atmlt_k3/gYY. $SFP/data/atlt/atult_k3/gYY.ssdO4 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl_jsfYY.ssdO4 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_nerYY.ssdo4 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g97.ssdo4 Filer ut : $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/regs. 4.3.7. Miniregister 1 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (hjelperegister). Program navn : lag_minl. Programmets funksjon .: Lager miniregister 1 (hjelperegister). 19YY. (Tar utdrag av variable og records fra utdragsregistrene. Koder om ARBGIVNR i regs til ANR og UNR. Merker recordene. Tar med de recordene fra regs som matcher (på fnr) med recordene i regl-reg4) Filer inn :STRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/regl.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/regs. 4.3.8. Miniregister 1 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (hjelperegister). Programmets funksjon .: Lager miniregister 1 (hjelperegister). 1995. (Tar utdrag av variable og records fra utdragsregistrene. Renamer ANR (11-sifret nr fra regi og reg 2) til ARBG_NR, og innfører på nytt variablene ANR (8 siffer) og UNR 3 siffer) som i 1992-1994. Fjerner punkt i NACE_NAR fra regi og reg 2. Tar med de recordene fra regs som matcher (på fnr) med records i regl-reg4) Filer inn : $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/regl. ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/regs.ssdo4 Filer ut : 4.3.9. Miniregister 1 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (hjelperegister). Programmets funksjon .: Lager miniregister 1 (hjelperegister). 1996. variabelen ARBG_NR, ANR, NARING og UNR i 1996. Tar med de recordene fra regs som matcher (på fnr) med records i regl-reg4) Programmet kaller ....: Filer inn : $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regs.ssdo4 Filer ut : 4.3.10. Miniregister lfor SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (hjelperegister). Programmets funksjon .: Lager miniregister 1 (hjelperegister). 1997-1998. (Tar utdrag av variable og records fra utdragsregistrene. Tar med de recordene fra regs som matcher (på fnr)med records i regl-reg4) Filer inn : $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/regl. ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/regs.ssdo4 Filer ut : Endret når : 16.01. 4.3.11. Kontroll av miniregister l/or SYSSELSETTING. Program navn : kl mml. 4.3.12. Miniregister 2 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (hjelperegister). Program navn : lag_min2. Programmets funksjon .: Lager miniregister 2 (hjelperegister). 19YY. (Fjerner records som er overlappende i vstart/vstopp) minireg2.ssdo4 Endret når : 4.3.13. Miniregister 2 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (hjelperegister). Programmets funksjon .: Lager miniregister 2(hjelperegister). vstart/vstopp. Fjerner records med vstart > vstopp. minireg2.ssdo4 Endret når : 10.10.2001. Endret av : Endret av gda forn 1998-årgangen. Grunn til endring ....: Innføring av vstart og vstopp med 8 sifre etc. 4.3.14. Kontroll av miniregister 2 for SYSSELSETTING. Program navn : kl_min2. 4.3.15. Miniregister 3 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (endelig inputregister til databasen). Program navn : lag_min3. (Test av gyldige datoer for vstart og vstopp. til blank/siffer. Merking. Fødselsnummerkontroll. Fra SAS-fil til txt-fil) minireg2.ssdo4 Filer ut : 4.3.16. Miniregister 3 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (endelig inputregister til databasen). til blank/siffer. Merking. Fødselsnummerkontroll. 4.3.17. Miniregister 3 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (endelig inputregister til databasen). (En del variable er utelatt i forhold til 1996. til blank/siffer. Merking. 4.3.18. Miniregister 3 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (endelig inputregister til databasen). (Test av gyldige datoer for vstart og vstopp. Endring av enkelte variabelverdier fra null til blank/siffer. Merking. Fødselsnummerkontroll. Endret når : 10.10. Grunn til endring ....: Endring til 8 sifre i vstart og vstopp bl. 4.3.19. Kontroll av miniregister 3 for SYSSELSETTING. Program navn : kl_min3. Program navn : k2_min3. Program navn : k3_min3. Program navn : k4_min3. Program navn : ks_min3. DFDI - Prosesser og kontroller som kjøres internt i databasesystemet ved innlegging av nye data for SYSSELSETTING. Diagramansvarlig JoJ 02. 4.6. Beskrivelse av databaserutiner for sysselsetting (Oracle) $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/BACKUP/... $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/DATATEST/... $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/OPPDATER/.. $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/SORTER/... $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/SQLLOAD/... Årsfilene som benyttes for å danne forløp for sysselsetting består typisk av flere millioner records og er krevende for serveren å kjøre. Det er derfor en fordel å ikke parallellkjøre en av disse rutinene med andre innleggingsrutiner eller andre krevende spørringer. (innlastingstiden kan variere med flere timer for en og samme årgang alt etter som hvor mye serveren har å gjøre). Prøv å finne ut hvilke tidspunkter/tidsluker hvor det er generelt liten trafikk på serveren. DBA og/eller systemoperatørene på serveren kan gi svar på dette. Prøv å avtale med andre som bruker serveren til tunge oppgåver om å få en "ledig" tidsluke for deg seiv på serveren. Det er laget to små prosedyrer som baserer seg på UTLFILE (lagfil og loggstatus) som gjør det mulig å følge med på innlastingshastigheten under danning av forløp. På UNIK: se på filen /uOl/app/oracle/admin/TFH3/ora_out/sys_log.txt. Filen vil inneholde all informasjon om innlastingen (hastighet, tidsforbruk og evt. feil som har oppstått). En innlastingshastighet på over 200 records pr. sekund er bra, under 100-120 records pr. sekund er mindre bra. "Samplingshastigheten" kan endres i rutinen SYS OPPD.PLS. Før batch-jobber i databasen kan startes må dataene lastes inn i den temporære tabell L_SYS (L=Load)) fra flate årsfiler. Dette gjøres med skriptet: $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/sys/SQLLOAD/l_sys<ÅÅ>.ctl (ÅÅ=år). Ett årssett med data lastes inn, og de ulike oppdateringsrutinene kjøres. Samme prosedyre gjentas deretter for neste årssett med data osv... Før nye data fra et årssett legges inn i den temporære tabellen L_SYS, må en først slette innholdet i tabellen med kommandoen «TRUNCATE TABLE I_sys». I motsetning til DELETE brukes ikke rollback-segmentet da. 4.7.2. SYS_RE.SQL (sorteringsrutine) Før innlegging av data i databasen må dataene klargjøres for hovedprogrammet og lastes inn i den temporære tabellen TMP_SYS (TMP=temporær). Data blir sortert etter VSTART+FNR. I tillegg lages det et løpenummer for ANR, ARBGNR, AORGORD og ORGNR. Sorterte data med løpenummer legges ut i TMPSYS tabellen, mens løpenummer med tilhørende verdier for ANR, ARBGNR, AORGORD og ORGNR legges i egne kodetabeller vha. $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/sys/SORTER/sys_re.sql. Programmet startes som batch-jobb i SQL-plus: SQL>@sys_re.sql/. Prosjekt : FD-Trygd (SYSSELSETTING) Grunn til endring ....: Erstatter sys_so. endringer i variabellisten fra og med 1995 (se dokumentasjonsrapport for sysselsetting. ACCEPT aar NUMBER PROMPT 'Angi årgangen som skal sorteres (yyyy): /* Denne sender meldinger til en egen loggfil * /* Kompilerer alle PL/SQL-prosedyrer @sys_refnr. — Sletter gammelt innhold i TMP-SYS TRUNCATE TABLE tmp_sys; /* Her kalles styrerutine for å lese EXECUTE sys_kod refnr(&aar); /* Til slutt slettes alle prosedyrer —DROP PROCEDURE sys kod refnr; 4.7.3. SYS REFNR. Program navn : sys refn. Programmets funksjon .: Sorterer data i loadtabellen L SYS og gir variablene ANR (1992 - 1995), ARBGNR (1995) A_ORGORD og ORGNR (begge fra 1995 - 1997) Referansenummer og den refererte variabelen legges ut i egne kodetabeller: K_SYS_ANR, K_SYS_ARBGNR, K_SYS_A_ORGORD og K_SYS_ORGNR. Sorterte data legges i en egen tabell (TMP_SYS) som benyttes videre i prosessen for å danne forløp. 4.7.4. SYSOP.SQL (Hovedprogram for oppdateringsrutiner i Oracle) Rutinen fungerer som hovedprogram for oppdatering av sysselsettingsdata forn. 19920101 i databasen og kaller ulike subprogram for danning av forløpsdata. Data lastes inn i loadtabellen (LSYS) og temporærtabellen (TMPSYS) for ett og ett år. Hovedprogrammet prosesserer hvert årssett av data fortløpende (TMPSYS er sortert etter VSTART + FNR). $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/sys/OPPDATER/sys_op.sql. Alle personer i nyeste datagrunnlag, dvs. personer i den temporære tabellen TMPSYS, sjekkes mot forrige års datagrunnlag (innholdet i hovedtabellen HSYS), record for record. Ut i fra bestemte regler, som angitt i spesifikasjonsnotatet for sysselsetting, avgjøres det om det skal kodes en tilgang, tilgang gruppe, avgang, avgang gruppe eller endring for hver enkelt record som prosesseres. Endring betyr endret verdi i en eller flere av internvariablene. NB2! Det er meget viktig at årssettene legges inn i kronologisk riktig rekkefølge. /* Kompilerer alle PL/SQL-prosedyrer @sys forl. @sys_hovd.pls/ @sys_avsl.pls/ @sys_stat.pls/ @sys_endr.pls/ @sys_fdel.pls/ @sys_oppd.pls/ COMMIT; /* Her kalles styrerutine for å lese inn fra riktig månedsfil * /* Til slutt slettes alle prosedyrer */ DROP PROCEDURE sys_avslutt_tilfelle; DROP PROCEDURE sys_sj ekk_for_endringer; DROP PROCEDURE sys_fordel records; DROP PROCEDURE sys_forlop; DROP PROCEDURE sys_hoved; DROP PROCEDURE sys_oppdater; DROP PROCEDURE sys_bestem_status; COMMIT; 4.7.5. SYS AVSL. Program navn : sys avsl. hovedtabellen som skal avsluttes. årgang, etter at ny årgang er lagt inn. 4.7.6. SYS FORL. Program navn : sys forl. Programmets funksjon .: Legger inn nye records i forløpstabellen (F SYS) for SYSSELSETTING. SYS OPPDATER. 4.7.7. SYS HOVD. Program navn : sys_hovd. records i hovedtabellen (H SYS) 4.7.8. SYS STAT. Program navn : sys_stat. For å finne ut dette sjekker vi bl.a. 4.7.9. SYS ENDR. Program navn : sys_endr. 4.7.10. SYS FDEL. Program navn : sys_fdel. 4.7.11. SYS OPPD. Program navn : sys oppd. subrutinene under prosesseringen av årsfilene. Prosedyren styrer og kaller opp de ulike prosedyrene for innlegging av data i hovedtabell og forløpstabell. Det er spesielt viktig å merke seg at batch-rutinene som legger ert og ett årssett med sysselsettingsdata i databasen (danner forløp), bygger på/jobber mot, forrige års data (resultatet av forrige års kjøring). Det vil igjen si at dersom en har lagt inn n antall årssett med data og en batch-rutine bryter/krasjer, må ALLE data legges inn på nytt. For å unngå dette utfører vi en backup-rutine som eksporterer tabellene til Unix. De eksporterte tabellene legges i katalogen: Eksempel på hvordan vi eksporterer tabellen FSYS ser slik ut: Kjør rutinen for hver tabell etter innlegging av hvert årssett når du er sikker på at forrige kjøring gikk bra. Etter åha eksportert tabellene bør de eksporterte filene komprimeres, dette gjøres i Unix med kommandoen: Dersom innlegging av nye data forårsaker feil som stopper rutinen under kjøring, eller på annen måte ødelegger tidligere innlagte data, kan gamle data hentes tilbake ved hjelp av denne rutinen. Det forutsettes at backup-rutinen er kjørt FØR siste innleggingsforsøk. Rutinen importerer da tilbake tabellen vi eksporterte i backup-rutinen. Men før man kan begynne å importere må den eksporterte filen dekomprimeres, dette gjøres i Unix med kommandoen : Recovery-rutinen kjøres med følgende kommando: $TRYGDFOB/prog/ORACLE/ORA_EKSP_BACKUP/sysselsetting/ imp TRYGDFOB/XXXX@TFH3 file = f_sys_l99B. H_SYS inneholder status for nyeste datagrunnlag. Miniregisteret for SYSSELSETTING kjøres mot H_SYS for oppdatering og danning av forløp. Alle definisjoner av Oracle databasetabeller ligger lagret i Oracle Repository. Oracle Designer 2000 er benyttet som modelleringsverktøy. 4.10.1. Forløps- og hovedtabellfor sysselsetting (F_SYS og H_SYS) Tabellnavn: H SYS (Hovedtabell for SYSSELSETTING) F_SYS (Forløpstabell for SYSSELSETTING) Alle sysselsettingsdata «knyttes til» en hovedvariabel kalt SYSKODE, som tilsvarer et overordnet løpende tilfelle. Variabelen SYSKODE har lengde to posisjoner. Første siffer angir hovedgruppe for sysselsetting (i alt 3 forskjellige grupper kan forekomme), og annet siffer sier noe om hendelser/endringer som er tilknyttet sysselsettingsgruppen. Avslutt gml. nytt tilfelle (Al 3) gruppetilfelle (Al 4) og start opp nytt gruppetilfelle (Al 5) tilfelle, kod evt. Tilfellet er avsluttet iht. avgangsregler som er kodet i Avslutt rutinen SYS_AVSL. Vanabelbesknvelse for tabell: Tilgangsdato for sysselsetting (uavhengig av gruppe). Avgangsdato for sysselsetting (uavhengig av gruppe) Også records med ugyldige fødselsnumre er inkludert. I.siffer i SYSKODE angir sysselsettingsgruppen. 2. siffer sier noe om hendelser/endringer knyttet til sysselsettingsgruppen, jf. kodelisten. Regdato fungerer som en siste oppdateringsdato, uansett recordtype. Ved tilgang til sysselsetting settes denne lik 19920101 ved venstresensur, ellers lik VSTART. Ved avgang (også fra gruppe) benyttes VSTOPP. Startdato for sysselsettingstilfelle. Settes lik VSTART ved tilgang. Settes kun ved avgang fra sysselsetting(brudd i sysselsetting på en dag eller mer) , ellers NULL (blank) Ved avgang fra sysselsetting nyttes VSTOPP. Settes ved tilgang til eller overgang til sysselsettingsgruppe. VSTART nyttes. Sysselsettingsgruppens tilgangsdato. Settes ved avgang fra sysselsettingsgruppe. VSTOPP nyttes. Dette er et løpenummer for de 8 første sifrene i opprinnelig (11-sifret) arbeidsgivernummer fra A-/A-registeret. I forbindelse med uttak fra forløpsdatabasen F_SYS leveres dette løpenummeret ut (ANR leveres ikke ut). ANR_REF er lagt inn i basen for perioden forn. Variabelbeskrivelse for tabell: Endringsdato for ANR_REF. Endringsdato for UNR. Endringsdato for næring. Endringsdato for MAKT. Kode for koblingstype og kilde. Endringsdato for KTYPE. Register som opplysningene er hentet fra. Variabelen VSTART nyttes for å datere endring. Utgjør de 3 siste posisjonene i opprinnelig (11-sifferet) arbeidsgivernummer. UNR er lagt inn i databasen for perioden forn. 19920101 tom. 19951231. Næringsopplysninger i fig. ISIC er lagt inn i databasen for perioden forn. 19920101 tom. 19951231. Viser om arbeidsforhold med lengst forventet arbeidstid er det viktigste. ral = reelt koblet, A-A-reg. og LTO-reg. kal = konstruert koblet, A-A-reg. og LTO-reg. kaO = konstruert koblet, A-A-reg. Endringsdato for MERKE. Merke for gyldig/ugyldig dato for VSTART og VSTOPP. Lovlige verdier: NULL (blank) Merke for endring av verdi for ANR fra 0 til blank. Lovlige verdier: NULL (blank) MRK_GENI er lagt inn i databasen for perioden forn. 19920101 tom. 19951231. Merke for endring av verdi for FORV_ARB fra 0 til 2. Lovlige verdier: NULL (blank) MRK_GEN2 er lagt inn i databasen forn. 19920101. Merke for endring av verdi for NARING fra 0 til blank. Lovlige verdier: NULL (blank) MRK_GEN3 er lagt inn i databasen for perioden forn. 19920101 tom. 19951231. Status for record(hjelpevariabel) Benyttes ikke. STATUS 2 oppdateringsrutinen. VARCHAR2 Er til hjelp under danning av forløp i forløpstabellen. Status for record (hjelpevariabel) Til hjelp for å finne records som er blitt avsluttet STATUS 3 etter ferdig innlagt årsfil. 1 Gyldige koder: Status for record (hjelpevariabel) Hjelpevariabel for å merke records med endringer i STATUS 4 internvariablene: Merke for endring av verdi for NACE_NAR fra 0 til blank Lovlige verdier: NULL (blank) MRK_GEN4 er lagt inn i databasen forn. 19950101. Tabellnavn: L SYS (Loadtabell for SYSSELSETTING) TMP SYS (Sortert loadtabell for SYSSELSETTING) Dette er hjelpe-/temporærtabeller som brukes for å laste data inn i systemet. Tabellen TMP SYS er sortert etter: VSTART + FNR. De 8 første sifrene i opprinnelig (11-sifret) arbeidsgivernummer fra A-/A-registeret. Data er lagt inn i databasen for perioden forn. 19920101 tom. 19951231. De 3 siste sifrene i opprinnelig (11-sifret) arbeidsgivernummer. Standard for næringsgruppering (SN) Om arbeidsforhold med lengst forventet arbeidstid er viktigst. Godkjente koder: Om viktigste arbeidsforhold er Om viktigste forhold er lønnstaker - eller selvstendig som lønnstaker eller selvstendig forhold. Kode for koplingstype og kilde. Godkjente koder: Register som opplysningene er Dette er en variabel som er kodet i miniregisteret. Start for viktigste arbeidsforhold. Stopp for viktigste arbeidsforhold. informasjon om hvilket register opplysningene er hentet fra. Merke for gyldig/ugyldig dato for VSTART og VSTOPP. Lovlige verdier: NULL (blank) Merke for endring av verdi for ANR fra 0 til blank. Merke for endring av verdi for FORV_ARB fra 0 til 2. Data er lagt inn i databasen for perioden forn. 19920101 tom. 19971231. Merke for endring av verdi for NARING fra 0 til blank. Status for record (hjelpevar.) Ligger blank. Status for record (hjelpevar.) Ligger blank: Kodes i forbindelse med STATUSS oppdateringsrutinen. Varlabelbeskrivelse for tabell : Data er lagt inn i databasen for perioden fra 19950101--19971231. Merke for endring av verdi for ARBG_NR fra 0 til blank. Data er lagt inn i databasen for perioden forn. 19950101 tom. 19951231. Merke for flytting av verdi for VSTART (ny dato). Data er lagt inn i databasen for perioden forn. 19950101 tom. 19971231. "Kryptert" løpenummer for juridisk organisasjonsnummer. "Kryptert" løpenummer for ordinært organisasjonsnummer. Data er lagt inn i databasen for perioden forn. Tabellnavn: K_SYS_ANR (Kodetabell for arbeidsgivernummer i SYSSELSETTING (1992-1995)) K_SYS_ARBG_NR (Kodetabell for arbeidsgivernummer i SYSSELSETTING (1995)) K_SYS_A_ORGORD (Kodetabell for jur. organisasjonsnr. i SYSSELSETTING 1992-1995) K SYS ORGNR (Kodetabell for ord. organisasjonnr. i SYSSELSETTING 1992-1995) Tabellene inneholder referansenummer for arbeidsgivernummer og organisasjonsnummer med tilhørende ukodede nummer. De 8 første sifrene i opprinnelig (11-sifret) arbeidsgivernummer. I forbindelse med uttak fra forløpstabellen F_SYS leveres ikke dette, men ANR_REF nummeret ut. "Kryptert" løpenummer for arbeidsgivernummer. I forbindelse med uttak fra forløpstabellen F_SYS leveres ikke dette, men ARBG REF nummeret ut. Organisasjonsnummer, juridisk Juridisk organisasjonsnummer. I forbindelse med uttak fra forløpstabellen F_SYS leveres ikke dette, men A_O_REF nummeret ut. Data er lagt inn i databasen for perioden forn. 19950101 tom. Organisasjonsnummer, ordinært Ordinært organisasjonsnummer. I forbindelse med uttak fra forløpstabellen F_SYS leveres ikke dette, men ORGN REF nummeret ut. K.I. Bøe og J. Lajord: FD - Trygd: Dokumentasjonsrapport. Statsansatte. 1992--1999. 28s. 2001/64 R. Johannessen: Mikroindeksformel i konsumprisindeksen. 245. 2001/65 S. Lien og C. Nordseth: FD - Trygd: I. Sagelvmo og H. Sjølie: nasjonalregnskapet. sls. L.Solheim: Kvartalsvis lønnsindeks - definisjon av parametere, beregning av estimater og overvåkning av kvaliteten. 245. inntekts- og formuesundersøkingane 1999. 2001/67 S. Strømsnes og T. Hagen: O. Klungsøyr: Sesongjustering av tidsserier. Spektralanalyse og filt-rering.47s. F. Brunvoll, S. Homstvedt og H. Høie: Mulighetenes marked? SSB-statistikk til regjeringens resultatoppfølging på miljøvernområdet. Potensial og foreløpige prioriteringer. 1535. markedet 4. kvartal 2000. 335. 2001/69 M. Stålnacke, T. Nøtnæs og G. Haraldsen: Fokusgrupper om husholdningsbegrepet. E. Rønning: Trekk ved barn og unges levekår på 1990-tallet. 755. A. Andersen, A.G. Hustoft, A. Rolland, S.T. Vikan: Dokumentasjon av levekårsundersøkelsene. 63 s. Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). 16s. J. Lajord, C. Nordseth: FD - Trygd: Dokumentasjonsrapport. Arbeidssøkere. 1992--1999. 765. A.K. Enge, V. Hansen og B. Tornsjø: Planlegging av et statistikksystem for energibruk i næringsbygg. 475. 2001/73 L. Vågane: Omnibusundersøkelsen 2000. Dokumentasjonsrapport. 115 s. J. Epland og M.I. Kirkeberg: Dokumentasjon av inntektsstatistikken for personer og familier 1993-1998: En nærmere beskrivelse av inntektsvariabler for Folke- og boligtellingen 2001. sls. T. Granseth: Formidling av private hytter gjennom hytteformidler. 3Os.

maalfrid_015fba422b5b7029d7e6d40f89efcd896b5d2f10_83

maalfrid_nve

nn

0.537

Vedlegg 6: Konsesjonssøknad Storagroe Kraft Side5 Figur 6 - 6: Punkt for elvekryssing med røyrgata i botn av bilete. Dato 20.09.16. Q= 52 l/s. Figur 6 - 7: Like oppstrøms lokasjon for Osp med fossefiltlav som indikert med raud pil. Bilete er teke frå fylkesvegen 20.09.16. Q= 52 l/s.

wikipedia_download_nno_Yuvalim_114480

wikipedia_download_nno

nn

0.879

'''Yuvalim''' () er ein fellesbusetnad i Misgav regionale kommune i Galilea. Han vart grunnlagd i 1982 av ei gruppe tilsette i Rafael og familiane deira. I 2010 hadde Yuvalim 996 innbyggjarar. *''Denne artikkelen bygger på «Yuvalim» frå , den 18. mars 2015.''

maalfrid_d93cb29d23583b35e677b451e6eba85f934bf4bd_17

maalfrid_landbruksdirektoratet

no

0.945

internasjonalisering, i første rekke endringer i grensevernet som følge av tilpasninger til WTO-forpliktelser. I 1999 foretrakk 72 % av forbrukerne norske egg. Etter 1999 har andelen sunket til 56 %. Det samme gjelder hvitt kjøtt. OEHs mål er å styrke "det mentale importvernet" ved å øke andelen forbrukere som foretrekker norskprodusert egg og hvitt kjøtt trygg mat. OEH ønsker å være bransjens senter for informasjon om trygg mat, særlig aktuelt om det oppstår en situasjon med negative medieoppslag matens klimaspor. Klimaspor kan hjelpe næringsaktører til å kartlegge utslipp og på den måten være et hjelpemiddel for å redusere forurensing. Et aktuelt tiltak kan være klimamerking av mat. Det er grunn til å anta at klimaendringer og tiltak for å redusere utslipp vil påvirke mattrender. I følge "Matens klimaspor" (Rapport 1/2008 fra Teknologirådet) gir kjøtt fra kylling lavere klimabelastning målt i g CO2- ekvivalenter pr. kg produkt enn rødt kjøtt og ost. OEH har som mål å være oppdatert på dette området verdens framtidige matvaresituasjon. OEH ønsker å fokusere på at alle land bør øke sin selvforsyning av matvarer fugleinfluensa. Informasjonskampanjen som ble utarbeidet i 2006 kan brukes i 2009 om det skulle bli nødvendig. Kampanjen ble utarbeidet sammen med Animalia Fjørfe (tidl. fagsenteret for fjørfe) og en holder kontakt med Mattilsynet på dette området ernæringsspørsmål. Egg og kolesterol er et tema som stadig er aktuelt. OEH har som mål å fortsette arbeidet med å avlive myte om egg som kolesterol-økende matvare. Unge forbrukere bosatt i større byer har det største forbruket av hvitt kjøtt. En forventer at forbruket av hvitt kjøtt etter hvert også vil øke blant andre grupper forbrukere. Det er planlagt en spisevaneundersøkelse i 2009 blant storforbrukere av hvitt kjøtt med tanke på å få bedre kunnskap om hvilke faktorer som påvirker forbrukernes valg av hvitt kjøtt framfor andre matvarer. OEH har som mål å legge til rette for økt forbruk av hvitt kjøtt ved å utvikle nye oppskrifter tilpasset hvitt kjøtt. I 2009 ser det ut til at forbruket av hvitt kjøtt øker så mye at det passerer milepæler OEH ønsker å markere: Oslo passerer EU-nivå for forbruk av fjørfekjøtt, 23 kg/person forbruket på landsbasis passerer 20 kg/person heve eggets verdi i forbrukers bevissthet. Nye krav til hold av verpehøns innføres i 2012/2013. Dette medfører økte kostnader for eggproduksjonen. Konsekvensen av dette vil mest sannsynlig være økt pris til forbruker. Ved å fokusere på eggets positive egenskaper, ernærings- og smaksmessig så vel som i matlaging, søker OEH å få forbrukerne til å akseptere prisøkning på egg fra 2012/2013 undervisningsmateriell. OEH legger vekt på å øke barn og ungdoms kunnskaper om bruk av egg og fjørfekjøtt i kostholdet og vil i 2009 videreføre igangsatt arbeid med undervisningsmateriell for grunnskolen, inkludert nettstedet det nordiske kjøkken. OEH ønsker å delta i fellessatsinger for nå bygge begrepene "Det norske kjøkken" og "Ny nordisk mat", der egg og hvitt kjøtt trekkes med i konseptene inntektsgivende aktiviteter i egne lokaler. OEH ønsker å videreutvikle tilbudet om matkurs med egg og hvitt kjøtt i sentrum. OEH ønsker også å legge til rette for at bransjen kan leie lokalene til kurs, konferanser, produktpresentasjoner m.v. Smakens uke er et årlig samarbeidsprosjekt mellom Landbruks- og matdepartementet og opplysningskontorene. OEH deltar også i 2009.

maalfrid_295759155bca118902419953e9fed678e1047cc9_102

maalfrid_regjeringen

no

0.681

Avstamningsopplysninger skal inkluderes i passet. Det innføres krav om mikrochip.Passutsteder skal registrere følgende opplysninger: a) Dato for utstedelse b) Navn og adresse på personen som fikk passet utstedt c) Hestens fødselsår og dato d) Fødselsland e) Kjønn f) Microchip nummer g) Identifikasjonsnummer h) Informasjon om evt. erstatningsdokument Informasjonen skal oppbevares i minst 35 år, eller minst 2 år etter dyrets død. Hesten skal gis et universelt hestelivstidsnummer (UELN)MS kan vedta å opprette en sentral database. MS kan bestemme at utstedende instans skal kommunisere opplysningene i art. 12 til en sentral database når det gjelder dyr identifisert i landet.MS skal gjøre den sentrale databasens navn, adresse og 6-siffret UELN-compatibel ID-kode tilgjengelig for andre MS og publisere dette på en web-side. Kommisjonen skal publisere listen over sentrale databaser. MS skal ha alle hesteholdene registret i en database. Denne kan være en del av den sentrale databasen. Eier er ansvarlig for at hesten har pass når den forlater hesteholdet. (Unntak: til fots lokalt)Det skal kreves pass ved slakting. (evt.unntak < 12 mnd) Smart card kan tillates nasjonalt, evt. også bilaterale avtaler om det.Utsteder kan utstede et midlertidig dokument med minst UELN, som gjelder nasjonalt. MS kan tillate forenklet dokument uten signalement hvis det finnes mikrochip ( F.eks frysemerking) (forutsetter at kommisjonen underrettes).Hvis smittsomme sykdommer, kan passet suspenderes. Hvis død, retur til utsteder.Duplikat av pass medfører "not intended for food production". Når det ikke er mulig å reetablere identitet medfører dette at nytt pass merkes med "not intended for food production".I utgangspunkt regnes alle hester som matproduksjonsdyr. Det krever en aktiv handling av eier for å definere hesten som ikke-egnet til mat. Før behandling av veterinær skal dyret identifiseres bl.a. med hensyn til status som næringsmiddelproduserende dyr.Hvis behandlingen medfører konsekvenser for dette, skal veterinær endre dyrets status i passet (seksjon IX ,del II og del III). Vedtakene 93/623/EØF og 2000/68/EF oppheves. Overgangstid Hester identifisert før 30. juni 2008 og i samsvar med vedtakene 93/623/EØF og 2000/68/EF er å se på som identifisert i samsvar med denne forordningen. Disse passene skal tilfredsstille kravene i denne forskriften senest 31. desember 2009. Hester født før 30. juni 2008 og ikke identifisert i samsvar med vedtakene 93/623/EØF og 2000/68/EF skal identifiseres innen 31. desember 2009. Vedlegget beskriver delene i hestepasset. (vedlegg I kap I LMD) Sammendrag av innhold Kommisjonen vurderer å endre forordning (EF) nr. 494/98. Forordningen fastsetter gjennomføringsbestemmelser til forordning (EF) nr. 820/97 mht. administrative minimumssanksjoner som skal iverksettes ved brudd på reglene om identifikasjon og registrering av storfe. Endringen som vurderes går ut på å erstatte det obligatoriske kravet om destruksjon av ikkeidentifiserbare dyr i forordningen artikkel 1(2) med bestemmelse om at vedkommende myndighet kan påby destruksjon av slike dyr. Merknader Rettslige konsekvenser: Forordning (EF) nr. 494/98 er inntatt i EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 76. Forordningen er gjennomført dels ved forskrift 3. september 2002 nr.

maalfrid_e08be2f044d55b3a7591a7fcc2fcdeeae23cc8da_19

maalfrid_ssb

fr

0.744

Fylke altMaiJuli 38,9 11,7 32,5 73,6 40,6 16,4 39,0 13,0 33,7 73,2 39,8 14,0 40,9 11,2 38,6 74,2 42,9 16,0 40,0 12,0 35,1 74,6 41,7 15,3 40,4 11,1 36,4 74,5 41,7 15,5 40,8 15,1 37,0 72,8 41,6 16,4 39,4 14,3 35,5 69,5 40,6 17,5 37,5 10,0 33,2 65,5 32,7 10,9 17,2 1,9 16,7 35,8 19,6 2,6 33,6 10,1' 28,8 63,9' 33,9 16,8 36,6 9,8 27,3 69,0 38,4 18,9 34,4 10,9 29,7 62,9 36,7 14,1 40,0 17,3 33,4 73,4 35,5 30,3 34,7 11,1 28,2 68,9 35,3 13,5 45,2 29,6 38,8 72,6 41,2 20,7 43,9 19,0 37,7 77,1 52,5 12,0 55,7 28,8 59,3 86,4 64,9 23,0 48,0 25,1 47,4 77,2 49,0 27,9 48,8 16,8 45,7 80,7 57,8 16,5 41,6 15,9 36,8 71,9 47,2 10,8 34,9 8,3 34,3.

maalfrid_19d8f59e3ed8c857aa34c9e4e66c7630ec5ee651_60

maalfrid_vkm

en

0.949

VKM Report 2017: 8 61 especially if insulated, can alleviate demands for extremely thick coat when housing dogs outside. Adult dogs have better thermoregulatory ability than puppies or old dogs. Heat production may be less efficient in old dogs, due to reduced metabolic rate. Old dogs are also more prone to developing musculoskeletal disorders, which causes stiffness and pain, when exposed to cold weather. Diseases also reduce heat production and lower BCS, resulting in increased heat loss, and hence may contribute to reduced animal welfare. All these factors interact and are also dependent on what type of shelter (i.e. bedding type and insulation/no insulation) dogs have access to. Estimating the risks of reduced welfare is therefore difficult, it may vary from moderate to high, depending on which factors are taken into account. Nevertheless, by taking all these factors into consideration, and applying the risk reducing measures given below, will alleviate the risk. Housing dogs outdoors during summer days, when ambient temperatures are high, may increase the risk of reduced welfare due to hyperthermia. This applies especially to dogs with a dense coat, dark colour, dogs with a high BCS, dogs with a brachycephalic head shape, and also old and sick individuals. Appropriate management, e.g. ensuring access to shade and drinking water, and restricting hard physical training, is important to avoid development of hyperthermia. It is important that dogs housed outdoors are provided with sufficient resources to aid with thermoregulation ability.The following measures could be applied for risk reduction: Access to a house or shelter that protects the dog from wind, precipitation, and heat loss by radiation to a clear sky. The house/shelter should be insulated, with the possibility to cover the entrance. Use of protective coats or blankets that cover exposed body parts or the entire body. A special concern for old, very young, or sick animals, with alternative heated housing Access to a thick layer of clean dry bedding, e.g., straw, on the resting surface will reduce heat loss to the ground, and hence increase the tolerance for low temperatures. Ensure that dogs are fed sufficiently and with high quality feed. During summer, it is important to provide dogs with shaded areas for cooling and unrestricted drinking water.

maalfrid_5f8e504c19e7c948558a3a79a413bf77f9d1850a_56

maalfrid_regjeringen

no

0.815

58 Miljøverndepartementet Utredning om mulige avgivergrensesnitt for grunnbok- og matrikkelinformasjon, 30. 3. I henhold til § 13 som omhandler informasjonssikkerhet skal den behandlingsansvarlige og databehandleren gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger. Den behandlingsansvarlige og databehandleren skal dokumentere informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene. I henhold til § 14 som omhandler internkontroll skal den behandlingsansvarlige etablere og holde ved like planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av denne loven, herunder sikre personopplysningenes kvalitet. Den behandlingsansvarlige skal dokumentere tiltakene. En databehandler kan ikke behandle personopplysninger på annen måte enn det som er skriftlig avtalt med den behandlingsansvarlige, jf. § 15. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til noen andre for lagring eller bearbeidelse. Personopplysningsloven § 49 fastslår at den behandlingsansvarlig skal erstatte skade som er oppstått som følge av at personopplysninger er behandlet i strid med bestemmelser i eller i medhold av loven, med mindre det godtgjøres at skaden ikke skyldes feil eller forsømmelse på den behandlingsansvarliges side. For behandlingsansvarlige som formidler kredittopplysninger gjelder erstatningsplikten uavhengig av om skaden skyldes feil eller forsømmelse. Personopplysningsloven inneholder også andre sanksjonsordninger som tvangsmulkt og straff som kan komme til anvendelse ved overtredelse av loven. Når det gjelder utlevering av informasjon med personopplysninger, har prosjektgruppen merket seg at dette frem til nå har skjedd i form av enkelt oppslag og at dette i det store og hele har fungert bra, men at det er en etterspørsel etter mer massiv tilgang til opplysingene. Videre har prosjektgruppene merket seg at Teknologirådet i rapporten "Altinn - alt ut" (se henvisning innledningsvis), har foreslått at tilgang til offentlige informasjon med personopplysinger gis i form av enkeltoppslag eller sms eller tilsvarende. Prosjektgruppen ser imidlertid at flere virksomheter som allerede i dag behandler store mengder personopplysinger kan ha nytte av tilgang til massive data. Videre ser prosjektgruppen at også virksomheter som driver ren videreformidling av offentlig informasjon kan bidra til spesialisert bruk av opplysningene.

maalfrid_529e4f141b4742db37796a13ee23bcee0ca27ae6_5

maalfrid_sjt

no

0.707

__________________________________________________________________________________________ Rapport 11-01 av 25.09.01 Side 6 av 10 På basis av de gjennomførte strekningsanalysene har RV særlig fokus på topphendelsene sammenstøt tog- tog og tog- objekt samt planoverganger. Det er en del rasutsatte strekninger på Bergensbanen. Klimaendringer med mer fuktighet samt etablering av en del nye skogsbilveier (som ofte etableres uten formell byggemelding) medfører hyppigere utglidninger initiert av vann i Hallingdalen. Enkelte strekninger (så som Rastalia og Dale-Stanghelle) har nedsatt hastighet permanent som kompenserende tiltak. En del mellomplattformer er ikke i hht teknisk regelverk. Det utføres kontroll med alle sprengte flater. RV har nå intensivert arbeidet med rensk (herunder i tunneler) og er nå oppe i 20% årlig hvilket er kravet i teknisk regelverk. RV har en utfordring mht å klare å utføre tilstrekkelig inspeksjon av terreng. RV har de senere år fjernet en rekke planoverganger. Videre arbeid med sikring av planoverganger koordineres gjennom et sentralt prosjekt i Jernbaneverket. Geometrien på veiutformingen er etter RVs oppfatning ikke god nok ved en del planoverganger. Prøvekjøringer har avdekket at NSB BAs Type 73 ikke i tilstrekkelig grad kommuniserer med de ATC-balisene som ligger på FATC-strekningen på Bergensbanen. Dette kan medføre uønsket stopp, noe som Jernbaneverket ikke kan akseptere på høyfjellsstrekningen vinterstid. RV informerte derfor om at disse balisene skal byttes ut før snøen kommer. Det er enkelte særlig rasutsatte områder i jomfruelig terreng på Flåmsbanen. Det er ustabile fylittmasser på midtre delen av banen. På bakgrunn av beregninger fra NGI er det satt inn 20 fjellstag. Jernbaneverket deltar med en person i et ras-kartleggingsprosjekt i regi av Aurland kommune. Rasgjerder er satt opp, men det er behov for flere. På grunn av lav hastighet på banen vurderer RV at den største risikoen er knyttet til at ras treffer tog, ikke omvendt. Fare for ras er størst i april måned og da særlig på ettermiddagen. Sett i lys av dette har RV fokus på reiselivsnæringens ønske om å utvide turistsesongen som følge av at hotellkapasiteten på sommeren er maksimalt utnyttet. Med bakgrunn i ovennevnte risikobilde har sikkerhetssjefen gjennomført en sikkerhetskontroll på beredskap ved Flåmsbana der både personell fra Jernbaneverket, NSB og Flåm næringsutvikling er intervjuet. Det ble avdekket mangler (spesielt relatert til samband og opplæring) som til dels er korrigert eller planlagt korrigert.

maalfrid_1d50575e99745ceb98012d10b179b1b59958001b_9

maalfrid_fylkesmannen

en

0.939

The collection presents the book by the Norwegian ornithologist and natural scientist Hans T. L. Schaanning 'Bird fauna of East Finnmark. Ornithological reports about the Varangerfjord and, particularly, the fauna of South Varanger in 1900-1906", who studied bird fauna in the border area between Norway and Russia. For the first time, the publication is made in abridged Russian translation and English paraphrase. Also, H. Schaanning's biography is presented as well as his great-grandson reminiscences; an attempt is made to analyze the bird fauna changes since the beginning of the XX century until the present days, based on the regular research carried out in the Pasvik Reserve, and to assess the impact of Hans Schaanning's personality and work on the development of amateur ornithology and nature-based tourism in the Trilateral Cross-border Park Pasvik-Inari. The book is addressed to ornithologists, biologists, regional ethnographers, historians, and a wide range of nature lovers.

maalfrid_c105e4a61c3ee1c7f50a51d3b706a3e23588479b_347

maalfrid_ssb

en

0.214

o I Gjennemsni Tusind 232. 265. 336. 402. 463. 485, 69.4 186.7 484.7 920.3 I 384.0 I 421.0 3 84. 1 2.0 21.2 10.0 10.0 3.2 16.0 16.0 16.0 6.1 95-9 105.2 115.5 133.0 168.6 176.7 188.8 17.8 52.9 53. 1 88.o 126.4 1.8 31.6 55. 1 45.0 34.5 10.7 1 9.3 26.9 33.4 38.8 4 1 .7 52.7 61.4 61.3 71.1 212.5 266.1 327.7 37 8 .5 462.3 54 556.3 663.8 45.7 47.7 69.9 79. 1 88.3 94.7 105.9 126.1 155.8 159.0 174.1 19.0I 22.6' 27.0 30.3 36.7; 43.9 54.5 1 57.9 62.71 0.5 0.7 o.8 1.3 0.9 1.0 1.2 0.9 o.6 7.7 5.8 5.8 6.4 6.2 7. 3.8 1 55. 4.2 178. 2.31 189. 5.5 2.7 17.5 8.5 8.2 9.9 9.0 9.0 6.4 2.6 38 . 50. 61. 7o. 79. 97. 117. 120. 1 34- 375. 483. 640. 722. goo. I 045. I 171. 337. 103. 7.I 287, 10.1 418. ILI 478. 12.6 606, 17.8 707, 18.8 792, 20.5, 780, 0.4 25, 0.9 77. I. 89 1.6 156, 6.! 208, 157.8 21 4.3 295.5 335.4 4 29. 8 495.0 605.7 664.9 51.0 60.8 81.5 95.4 98.6 130.4 1 53-7 204.7 239.9 298.0 304.0 184.2 303.3 35 2 . 1 460.5 521.1 596.8 571.2 6.8 24.0 35.0 66.4 7 5.6 26 645.1 26 647.3 2.0 26 647.3 2.0 26 649.1 2.0 26 678.9 2.0 26 714.1 13.6 26 760.5 70.0 26 801.7 121.9 26 802.7 146.7 321 15 244.0 15 859.4 16 280.1 16 537.9 17 009.1 1 7 454.0 1 17 501.9 2 942.5 2 945.2 2 954.2 2 966.0 49.4 51' 51 4 1 97. 2 51 51 4454.9 51 4493.7 106 1 I 167.5 106 11 303.5 106 II 366.4 106 II 53 2 - 8 106 11 82 7.3 106 II 073.5 106 22 6 769.0 52 52 677'.! 79 10 39 2 .4 105 10455. 48.2 1.6 4.3 4.6' 25.1 65.2 202.1 296.8 374. 1 5c6.8 589.8 638.1 49.4 105.0 258.0 560.6 706.8 781. 321 321 321 321 321 321 49 49 49 49 Jernbaner 1906-07. Heraf Udvidelser og Forbedringer. Ialt. P:) km. 23/lo 1871-31/12751 1/, 1876-"/6 8o 1/7 188o--"/G 85 1/7 1885 - 3°/e 90 1/7 189o- '°/6 95 1/7 1895 -- 81/3 00' 1906- 071 17/ia I877- 3°/6 SO 1/7 1880 - 3°/6 85 117 1885- 80/6 90 1/7 1890-"/6 95 1/7 1895- 31/3 oo 1/4 1900-- 31/3 05 1905- o6 1906- 07 5/8 1864-- 3t/1265 1/1 1866- 31/1270 1/1 1871- 31/1275 1/1 1876- 3% So 1/7 1880-"