Datasets:

ERHT28

/

mi_flyte_test

like 0

maalfrid_660337e3f9db5d3cb1aaf5dc871e27d77d9a9e74_154

maalfrid_husbanken

no

0.81

NIBR-rapport:2013:6 informanteneer klientenemyemer utslitte,og har brent allebroer når de kommer tilbakeetter en "runde" som bostedsløse.Det betyr at dersom man kunne sette inn tiltaksom forhindret denne typer "runder" villemangeflerekanskjeunngått å havne i bostedsløshetsstatistikken. I andre delerav hjelpeapparatetmener informanteneat det ikkeer noe som heter "ikkeå komme i posisjontil å hjelpe".Det handler, i følgeinformantene,om hvordan man selgerinn hjelpetilbudene. Personen må jo væretil stede dersom man skalhjelpe dem. Men vi må jo først og fremst se på oss selvsom hjelpere.Vimå se på hva vi kan gjørefor å komme i posisjontil å hjelpe.For eksempelkan man se på om man kan bruke en annen språkbrukfor å nå fram til dem. Spillepå lagmed den unge.Spørre dem hva man kan gjørefor å jobbe sammen.Trekkeden unge inn i prosessen.Spørre segselv;hva er det med meg så jeg kan gjørenoe annet. Vi er jo her for å bistå og væreen type veiledere. Her trekkerinformanten fram at det er hjelpernesom må forandre segdersom de ikkekommer i posisjontil å hjelpe.De to ulike holdningenetil det å komme i posisjontil å hjelpe,kan nok ha sammenhengmed arbeidsvilkårenehjelpernehar. I en del av hjelpeapparatetkan man virkeligbrenne for å hjelpede unge,men har man ikkeressurserellermuligheter,så er det vanskelig.På steder der de kan følgede unge over lengertid er dette nok enklere.Å utøve den bistanden de trenger gjennomet møte på en time en gangi blant, er en tilnærmetumuligoppgave. En annen informant peker på at ressursmangelvanskeliggjør jobben de ønsker å gjøre. Løsningener omsorg.Vi trenger flerepersoner på hver sak.Folk her er helt overarbeidet.Allforskning viserat med ungdom må man satse100 prosent ellers kan man likegjernela væreå satse.Det hjelperikkeå hjelpelitt. Det er å lure ungdommen. Informanten mener at man må satse100 prosent, ellerskan man likegjernela være.

maalfrid_815b7575bf46f34f6a40864e9648952d283b4891_12

maalfrid_legemiddelverket

no

0.686

2.2.3.Trinnprismarkedet: Alle beløp i 2015-kroner Trinnprissystemet trådte i kraft 1.1.2005, og fra starten omfattet det 21 virkestoff. Det har årlig litt tatt opp flere nye virkestoff og omfattet 110 virkestoff 1.1.2016. Omsetningen har økt fra 0,6 mrd. i 2005 til 2,9 mrd. i 2015, med en gjennomsnittlig realvekst på 18,9 % per år. Tilsvarende vekst for produsentene i dette segmentet er 15,3 %, for grossistene 19,7 % og for apotekene 24,8 %. I trinnprismarkedet har det vært en vesentlig forskyvning av omsetningen fra produsentene til apotekene frem til 2013. Deretter har produsentenes andel av omsetningen stabilisert seg (se Figur 4). Antall solgte pakninger i trinnprissystemet har økt fra 1,9 mill i 2005 til 17,8 mill i 2015. Generikaleverandørenes andel av volumet er nesten doblet i samme periode, fra 34 til 64 % (se tabell 4).

maalfrid_90504a71fff635ff7a0d0e8573637a7ce09ecf79_517

maalfrid_ssb

en

0.096

Sept. 32 (forts.). Mengde 9702. 0707. 9708.000 4 91 Kap. 97 Verdi 1000 kr. 64 36 163 479 91 162 190 240 21 39 15 61 33 258 2 064 1000 kr. 23379 31337 57 1 075 236 2 707 18429 45555 37597 64639 14622 62646 3356 15 1 100 30 1 996 136363 13 595 9801. 9807.000 41 9808. 9816.009 41 Kap. 98 1 000 kr. 94 203 112 145 258 173 121 63 53 134 54 40 149 49 2 035 1 000 kr. 11315 19 987 Sept. 1960 Varenr. Jan.-sept. 1960 Mengdel Verdi Sept. 1960 Mengdel Verdi Jan.-sept. 1960 Varenr. Mengde Verdi 9801.200 9801.201 0801.300 9801. 12558 18 1 253 9901.000 8229 9903.000 22446 Kap.

wikipedia_download_nbo_Orkanen Ivo_120403

wikipedia_download_nbo

no

0.989

Orkanen Ivo per 20. september 2007. '''Orkanen Ivo''' er en orkan som herjer i Stillehavet. Ivo ble dannet som den tropiske depresjonen 12-E 18. september 2007 om lag 1072 kilometer sør-sørøst for sørspissen av Baja California. Senere samme dag ble den oppgradert til den tropiske stormen Ivo og nådde orkan styrke neste dag. Ivo ble svekket da den svingte mot sørlige Baja California. Et stormvarsel ble sendt ut for hele den sørlige delen av halvøya 22. september, men varselet ble avblåst neste dag. Ivos bane. Ivo holdt en vindstyrke på 45 km/t, med kraftigere kast. Trykket ble beregnet til å være minimum 1007 mbar. Ivo nærmet seg land, men gikk 23. september i oppløsning.

maalfrid_391dfe1d971d9c5e4c39e642266cf86d75e57ba5_62

maalfrid_havarikommisjonen

en

0.664

AIBN Accident Investigation Board Norway BSL Bestemmelser for sivil luftfart (Norwegian Civil Aviation Regulations)

maalfrid_a6b02f4d4e41f0830e6aec14a5b711ee56306df9_9

maalfrid_legemiddelverket

no

0.808

• I noen tilfeller kan det være nødvendig med en endringssøknad – Endringssøknaden bør kategoriseres i henhold til gjeldende endringsregulativ.

maalfrid_fa4785b919acef77252c1642e0641a06097ce7b4_84

maalfrid_uio

en

0.292

Transition 1, 10,000 obs loglikelihood var=0 , var=0.1 var=1 .5 1 1. AIC var=0 , var=0.1 var=1 .8 1 1.2 1. BIC var=0 , var=0.1 var=1 .7 .8 .9 1 1. HQIC var=0 , var=0.1 var=1 .6 .8 1 1.

wikipedia_download_nno_Paris av Jay-Jay Johanson_87539

wikipedia_download_nno

nn

0.666

'''«Paris»''' var eit av bidraga i Melodifestivalen 2013. Songen var skriven og framført av Jay-Jay Johanson. 19. november 2012 vart det kjend at Jay-Jay Johanson ville delta med «Paris» i den fyrste semifinalen i Melodifestivalen 2013.

maalfrid_086d29c922baaf1318af003519deea9861875446_49

maalfrid_regjeringen

no

0.809

2017–2018 51 Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) med lavere verdi. Et annet moment kan være måten betalingen utføres på. Større kontantbeløp er alltid regnet som en risikofaktor for hvitvasking. Måten kjøp struktureres på kan også ha betydning, f.eks. ved at det kjøpes et uvanlig stort antall eksemplarer av samme vare, eller at beløp synes å deles opp på en måte som fremstår som en tilpasning til hvitvaskingslovens beløpsgrenser. For en bank vil risikovurderingen på samme måte måtte fokusere på bl.a. typen produkter. En alminnelig brukskonto eller lønnskonto der pengestrømmen følger nokså faste mønstre vil normalt innebære lav risiko for hvitvasking. Konti som opprettes og raskt stenges igjen, eller konti der det kommer større overføringer inn, vil være et produkt som kan innebære høyere risiko. «Private banking» blir ofte utpekt som en produkttype med høyere risiko for hvitvasking, se f.eks. fjerde hvitvaskingsdirektiv anneks III avsnitt 2 bokstav a. For det tredje må rapporteringspliktige kjenne hvem de forholder seg til og handler med. Dette omfatter kunder, reelle rettighetshavere og andre. Herunder er geografiske forhold av betydning. Utvalget viser til lovforslaget § 6 annet ledd bokstav d og e. Det vil kunne være relevant for rapporteringspliktig å kartlegge vedkommendes kundegrupper. Dreier det seg om kunder som er privatpersoner uten noen form for tilknytning til utlandet? Eller dreier det seg i stedet om bedriftskunder som er del av større selskapsstrukturer med forbindelser til ulike jurisdiksjoner både innenfor og utenfor EØS-området? Dette kan ha betydning for vurderingen av risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, herunder når det sees i sammenheng med andre momenter. Om en rapporteringspliktig i hovedsak har langvarige kundeforhold der vedkommende kjenner sine kunder godt, vil dette medvirke til at risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering kan anses lavere enn hos en rapporteringspliktig som har mange kunder som ikke har et etablert kundeforhold, eller kundeforholdene er svært kortvarige. Om en rapporteringspliktig har en stor kundemasse som driver virksomhet i et av landene FATF har pekt ut som land uten tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, tilsier det at kundemassen innebærer en høyere risiko. Det samme gjelder om reelle rettighetshavere viser seg å være etablert i slike høyrisikoland. Rapporteringspliktiges egen lokalisering i landet kan også være relevant, f.eks. ved kjente konsentrasjoner av ulike kriminelle miljøer. Også rapporteringspliktige som ikke etablerer kundeforhold, men i stedet bare gjennomfører enkeltstående transaksjoner, må ta hensyn til dette i den virksomhetsinnrettede risikovurderingen.» Utvalget går også inn på hvilke kilder rapporteringspliktige bør benytte ved utarbeidelsen av risikovurderinger. Utvalget viser i denne sammenheng til risikovurderinger og typologirapporter utarbeidet på EU-nivå, av nasjonale myndigheter, sektormyndigheter, bransjeorgan og FATF. Dessuten må rapporteringspliktige vurdere egen virksomhet – rapporteringspliktige må vurdere hvilke egenskaper ved egen virksomhet som representerer en risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering. Utvalget nevner enkelte spørsmål rapporteringspliktige bør stille seg, og understreker at det er rapporteringspliktige som er best egnet til å besvare dem: Hvordan kan min virksomhet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering? Hva slags produkter tilbyr jeg som kan benyttes til hvitvasking og terrorfinansiering? Hvilke kundegrupper innebærer risiko for hvitvasking og terrorfinansiering? Etter utvalgets utkast skal risikovurderingen dokumenteres, holdes oppdatert og være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten, se utkastet til § 6 tredje ledd. Om oppdatering av risikovurderingen uttaler utvalget følgende: «Risikovurderingen må oppdateres jevnlig for å kunne være et praktisk verktøy for rapporteringspliktige. Utvalget foreslår ikke uttrykkelige krav om hvor ofte den virksomhetsinnrettede risikovurderingen skal oppdateres eller revideres. Hva som er passende tidsintervaller vil variere. Relevante momenter vil være ny kunnskap om metoder og trender for hvitvasking og terrorfinansiering som tas i bruk av kriminelle, eventuelle nye produkter og tjenester rapporteringspliktig tilbyr, rapporteringspliktiges egne erfaringer gjennom arbeidet med å avdekke og forebygge hvitvasking og terrorfinansiering osv. Nye risikovurderinger utarbeidet av myndigheter, tilsynsmyndigheten eller bransjeorgan, bør gi rapporteringspliktig oppfordring til å revidere sin virksomhetsinnrettede risikovurdering.» Utvalget foreslår at alle rapporteringspliktige skal utarbeide og dokumentere risikovurderinger.

maalfrid_ef1542eece492fcdce6c2038ba87441a57dbfac7_21

maalfrid_vestlandfylke

no

0.618

BBB3 er illustrert med 1 blokk med 9 boenheter og 2 firemannsboliger, totalt 17 boenheter. Blokken er tenkt i 5 etasjer med parkering i sokkeletasje. Firemannsboligene kan enten være i tre etasjer med parkering i sokkel, eller i to etasjer med parkering på bakkeplan. Gjesteparkering må etableres på bakkeplan. Det skal også etableres en nærlekeplass innenfor feltet. BBB4 har tre terrasseblokker med 4 etasjer, pluss eventuelt parkering i en ekstra sokkeletasje eller parkering under bakken mellom blokkene. Dette gir estimert 24 enheter totalt innenfor feltet. Det skal også etableres noe gjesteparkering og lignende på bakkeplan. Nærlekeplass bør vurderes innenfor feltet.

maalfrid_39efa9a15c6afeaf6cc55384f4b2d78afae124c3_18

maalfrid_ntnu

en

0.42

2020 © Jan Ove Rein, The Scorpion Files Synonymization Synonymized with (Pocock, 1893) Teruel R. Los escorpiones Diplocentrinos de Jamaica (Scorpiones: Scorpionidae: Diplocentronae). Boletin Sociedad Entomológica Aragonesa. 2009; (44):103-10. Francke, 1978 New status Synonymization Revalidated as species. Synonymized with (Pocock, 1893) Santibanez-Lopez CE, Francke OF, Prendini L. Phylogeny of the North American scorpion genus Diplocentrus Peters, 1861 (Scorpiones: Diplocentridae) based on morphology, nuclear and mitochondrial DNA. Arthropod Systematics & Phylogeny. 2014;72(3):257-79. Teruel R. Los escorpiones Diplocentrinos de Jamaica (Scorpiones: Scorpionidae: Diplocentronae). Boletin Sociedad Entomológica Aragonesa. 2009; (44):103-10. (Armas, 1973) New status Cuba Raised from subspecies status. Previously (Armas, 1973). Teruel R, Rodriguez-Cabrera TM. The Missing Piece of the Puzzle Solved: Heteronebo Pocock, 1899 (Scorpiones: Scorpionidae) Occurs at Isla de Pinos, Cuba. Euscorpius. 2017(240):1-4. (Pocock, 1893) New comb. Jamaica Previous name: (Pocock, 1893) + senior synonym of Stockwell, Teruel R. Los escorpiones Diplocentrinos de Jamaica (Scorpiones: Scorpionidae:

maalfrid_a651d150870481ced8f190dc111c11263f306959_1

maalfrid_ntnu

no

0.772

2 / 2 © NTNU | Teknologivn. 22, 2815 Gjøvik | Tlf. 61 13 51 00 | Faks 61 13 51 70 1. 2. 3. Annet To deleksamener: Studentene kan som den ene deleksamen velge mellom enten å gjøre et gruppebasert prosjektarbeid eller skrive et individuelt essay. Dette arbeidet teller 40 % av sluttkarakter. Alle deltar på skriftlig 4-timers eksamen som teller 60 %. Begge deleksamnene må bestås for å få karakter i emnet. Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Intern sensor. Ekstern ressurs evaluerer emnets oppbygging og vurderingsform hvert 4. år - avholdes studieåret 2016/17 Kontinuasjon/utsatt eksamen august 2016 for skriftlig eksamen, essay/prosjekt må tas på nytt ved neste ordinære avvikling av emnet. Høgskolelektor Tom Røise Pensumbok og digitale kilder. Tittel på pensumbok er avklart ved semesterstart.

maalfrid_9021fbf889c89abbc2821d8a83ebd501c375a3b1_30

maalfrid_uio

no

0.807

språklig lovkvalitet dreier seg i praksis om hvordan man skal formulere, utforme og tydeliggjøre lovens materielle innhold. Xanthaki forklarer det jeg omtaler som teknisk og språklig lovkvalitet, bl.a. som mål for å oppnå kvalitet i lovgivningen. Hun viser med figuren nedenfor hvordan de som utarbeider lover kan bidra til at lovgiver oppnår sitt mål med loven. Målene er satt opp hierarkisk. De to nederste nivåene i figuren tilsvarer i høy grad formell lovkvalitet, i henhold til beskrivelsen ovenfor. Unntaket er efficiency/kostnadseffektivitet, som jeg ikke betrakter som spørsmål om lovteknikk eller lovspråk. De to øverste nivåene fra figuren kan trolig sammenliknes med både materiell lovkvalitet, og prinsippene som er plassert utenfor selve loven i figur 2. Figur 3: Legislative Drafting Virtues Jeg har valgt å bevare de engelske begrepene i selve figuren, da det var utfordrende å finne presise norske oversettelser som ivaretar nyanseforskjellene mellom enkelte av begrepene. I diskusjonen av figuren vil jeg likevel forsøke å 50 Xanthaki, Drafting legislation, s.5. 51 Ibid. s. 5.

maalfrid_230352cb531b0de081545cc4759ce7dc76a92e86_55

maalfrid_ntnu

no

0.855

studiespesialisering uten å ha noen tanker om fremtidige yrkesvalg. Det synes derimot viktig for enkelte elever å ha et begrep om fritt valg som f.eks kan legitimeres gjennom hospitantordningen i vgs. Reelt valg av skolested synes bare å eksistere der elevene opplever omkostningene ved reise til flere skolesteder som likeverdige. De er rimelig å anta at ryktet en skole da har vil være av stor betydning for valgprosessen innenfor en vennekrets. Denne undersøkelsen kan bare i mindre grad bekrefte dette. Elever ser ut til å bli ved skoler av samme grunn som de velger dem. Etableringen av nye relasjoner av betydning for ens selv identitet på Vg1 kan gjøre det vanskeligere å skifte skole senere. 5.2 Konsekvenser av ufrivillig skolebytte Når en elev bytter skole brytes sosiale relasjoner opp og nye sosiale relasjoner dannes. De relasjonene som ser ut til å være mest sårbare for skolebytter er de jeg har kalt . Ser vi på forskningsdeltagerne i denne undersøkelsen hadde de fleste få venner på den nye skolen og det var for de fleste vanskelig å etablere nye nære vennskaps forhold. De lykkes i varierende grad med å etablere slike relasjoner. Hvor godt elevene lykkes har nok hatt betydning for elevenes trivsel, men ser ikke ut til å ha vært avgjørende for læringsresultatet. Det har derimot vært. Flere av forskningsdeltagerne har fremhevet hvor viktig at de har følt seg så inkludert av sine medelever at de har turt å stå frem i faglige diskusjoner og vurderingssituasjoner. Denne trygghet etableres i dialog. Som en elev sa om Bergstad videregående skole: Det er interessant at elevene som kom til Bergstad alle opplevde dette i større eller mindre grad. Dette kan selvsagt skyldes de mindre forholdene på skolen, men kan også skyldes at elevene på Bergstad i større grad lå på samme faglige nivå og at dette gjorde det enklere å føre en faglig dialog. Det synes klart at Bergstad oppfattes av de som har gått der som en skole med en inkluderende kultur. Her var synet på Steinvoll mer delt. Noen oppfattet skolen slik andre fremhevet den som elitistisk og preget av et dominerende idrettsmiljø. Det kan virke som det var vanskeligere for enkelte av mine forskningsdeltagere å akseptere den kulturelle identiteten på Steinvoll enn den på Bergstad. Men inkludering kan skje i forskjellig grad. Andre oppfattet Steinvoll som en inkluderende skole.

maalfrid_c44dcb63979a0aa83ca886b77d5cd81f51e8182b_222

maalfrid_ssb

en

0.157

Bearer bonds. Bonds in circulation by nominal rate of interest and by issuer sector per 31 December 1971-1973. Million kroner Nominal rate of interest Issuer sector P.C. p.c. P.C. p.c. P.C. p.c.p.c. 4,50 4,50 4. 5,42 5,62 5,77 5. Other credit institutions 534 182 61 86 31 5,08 503 232 62 105 31 5,18 C. 1. State enterprises 467 15 251 56 234 • 31 5,35 12 6 173 1 164 495 12 - 5,85 10 4 158 1 089 745 11 - 5,98 2. Other Norwegian sectors 10 2 142 980 1 050 12 - 6,06 99 238 807 594 1 076 412 6,52 91 73 195 144 726 544 529 1 168 424 1 462 1 208 697 1 103 657 400 331 6,67 6,72 oreign currency 157 480 - 52 5,25 131 449 - 48 5,24 A. 1. The Treasury 91 327 - 35 5,18 71 64 55 64 53 224 183 135 464 538 403 571 323 738 726 327 798 429 739 397 311 303 257 ' 6,94 7,05 7,08 4. Local government incl. 70 58 - 77 210 7,21 65 55 79 345 211 7,18 B. 3. 6,19 6,22 6,26 ••■ 5. Other credit institutions 8 72 306 5,83 8 71 295 - 57 6,03 C. 1. State 56 381 - 57 20 24 - 105 36 - 101 7,13 19 23 - 102 38 - 97 6,93 2. sectors 18 21 - 84 38 - 74 6,90 27 - 7,50 27 - 7,50 D. Foreign 23 - 7,50 6 415 6 185 5 884 3 170 4 095 4 346 4 384 4 775 4 955 4 030 . 1 148 657 412 400 331 5,37 5,49 5,63 Total P.C. P.C. - 6 - 5 - 3 20 289 15 283 10 269 20 189 15 194 10 195 - 78 _ 69 - 58 _ 22 - 20 - 16 1 292 1 667 980 1 532 685 1 385 1) See notes to table 105.

maalfrid_85924b2ace0f08fa16f72fb97a5f05966111fd33_30

maalfrid_regjeringen

no

0.874

Datatilsynets virksomhet kan i hovedsak deles inn i to hovedroller: Vi er et forvaltnings- og tilsynsorgan som treffer enkeltvedtak og utøver myndighet etter personvernlovgivningen. Samtidig har vi en ombudsrolle der vi skal ivareta og styrke personvernet som samfunnsinteresse. Som ledd i dette skal vi bidra til debatt og oppmerksomhet rundt personvernspørsmål, noe som også vil si å kritisere private aktører og offentlige myndigheter når de etter vår vurdering utfordrer personverninteressene. For å utføre dette har vi fire overordnede virkemidler; tilsynsvirksomheten, saksbehandlingen, kommunikasjonsvirksomheten og organisatoriske virkemidler. Organisatoriske virkemidler er for eksempel personvernombudsordningen og deltagelse i råd og utvalg. Gjennom tilsynsvirksomheten og saksbehandlingen tilegner tilsynet seg erfaring og kunnskap om hvordan personvernhensynet blir ivaretatt i ulike sektorer og bransjer. Denne kompetansen er avgjørende for en god utøvelse av ombudsrollen vår. Kommunikasjonsvirksomheten knytter seg i større grad til utøvelsen av begge rollene. Vi skal veilede og informere om personvernlovgivningen og vår forvaltningspraksis, men samtidig skal vi skape debatt og påvirke. Datatilsynets overordnede målsetning er å bidra til å ivareta og utvikle et best mulig personvern for norske borgere. Ved å analysere og planlegge ut fra kunnskapen vi får fra tilsynsvirksomheten, saksbehandlingen og publikumskontakten, kan vi iverksette spissede informasjonstiltak, ta initiativ til regelverksutvikling eller opplæringstiltak, oppfordre til debatt eller gjennomføre andre aktuelle tiltak. En kontinuerlig oppmerksomhet på hvordan vi kombinerer roller og virkemidler er derfor viktig for å oppnå et samfunn som i størst mulig grad ivaretar personvernet. Datatilsynets mål for tilsynsvirksomheten er å aktivt kontrollere at lover og regler følges ved å drive tilsynsvirksomhet av god kvalitet basert på risikoanalyse. I 2012 gjennomførte vi tilsyn innen ni ulike bransjer valgt ut ifra våre prioriterte områder. Det ble gjennomført 55 tilsyn, noe som er en økning fra 38 tilsyn i 2011. Det som regnes som tilsyn her er en kontroll med etterlevelse av regelverket, og hvor det utarbeides en rapport i etterkant. Tilsyn gjennomføres normalt med stedlig oppmøte hvor to medarbeidere fra Datatilsynet stiller.

maalfrid_691ad855189f66ea2c02f40807ecf6d3bee9482b_181

maalfrid_regjeringen

no

0.849

markedet viktig. Som vi allerede har sett er kvinner og menn i stor grad konsentrert i ulike yrker, bran­ sjer og sektorer. Dette innebærer også at kvinner og menn er ulikt fordelt i de forskjellige tariffor­ handlingsområdene. Noen forhandlingsområder, som kommunene (KS-området), er kvinnedomi­ nerte, men andre forhandlingsområder, for eksem­ pel arbeidere i industrien, er mannsdominerte. I kapittel 11 så vi at lønnsnivået systematisk er lavere i de forhandlingsområdene hvor kvinnean­ delen er høyest. Dette betyr imidlertid ikke at kvin­ nedominerte områder har fått dårligere uttelling i lønnsoppgjør enn mannsdominerte områder det siste tiåret. Lønnsveksten har nemlig vært omtrent lik for kvinnedominerte og mannsdominerte for­ handlingsområder i perioden 1997–2005. I perio­ den 2001–2005 var det sågar en positiv sammen­ heng mellom kvinneandel i området og lønnsvekst. Forhandlingssystemet har en sterk tendens til å opprettholde eller reprodusere lønnsrelasjoner mellom ulike grupper. Det er mange grunner til dette. Innenfor et forhandlingsområde kan det være vanskelig å begrunne en gruppes krav fram­ for andres, og mellom forhandlingsområdene fører ulik lønnsvekst til økt konfliktnivå blant de som risikerer å falle etter. Selv om den overordnede forhandlingsmodel­ len har ligget fast i Norge, foregår det hele tiden til­ pasninger av den praktiske gjennomføringen av forhandlingene. Som det ble pekt på i kapittel 11, har det vært diskusjoner omkring forhandlingssys­ temet i offentlig sektor, særlig når det gjelder implementeringen av frontfagsmodellen. Diskusjo­ nen har dels dreid seg om innretningen på de sen­ trale generelle tilleggene, omfanget av lokale for­ handlinger og hvordan lønnsveksten til både arbei­ der- og funksjonærgruppen i konkurranseutsatt sektor kan gjenspeiles i offentlig sektor. Det ser ut til at forhandlingssystemet ikke lenger gir en ved­ varende sammenpressing av lønnsstrukturen i offentlig sektor, slik vi så det på 1980- og 1990-tal­ let, men at modellen er innrettet mot relativt stabile lønnsrelasjoner innen sektorene. At kvinnedominerte områder har like god lønnsvekst som mannsdominerte områder betyr ikke nødvendigvis at den norske forhandlingsmo­ dellen er kjønnsnøytral, men heller at modellen opprettholder stabile lønnsrelasjoner mellom kjøn­ nene. Det skjer ingen systematisk skjevfordeling av lønnsveksten til fordel for mannsdominerte for­ handlingsområder, men forhandlingsmodellen makter heller ikke å endre relative lønnsforskjeller. Forhandlingsmodellen vedlikeholder og vide­ refører altså de lønnsforskjellene som ligger der i utgangspunktet. Det er også få eksempler på at én gruppe har maktet å få gjennomslag for at de fortje­ ner en større lønnsøkning enn andre innenfor den koordinerte forhandlingsmodellen vi har i Norge. Erfaring har vist at slike forsøk på å løfte enkelt­ grupper, kan føre til at det kommer krav om tilsva­ rende lønnsøkninger fra andre grupper som opp­ fatter det som legitimt å gjenopprette situasjonen før den første endringen. En yrkesgruppe som oppfatter seg selv som underbetalt, vil dermed ha vanskelig for å endre lønnsnivået sitt i forhold til andre grupper. «Vi får ikke likelønn før menn og kvinner deler likt på ansvaret på hjemmebane», uttalte et medlem av Likelønnskommisjonens referansegruppe i et intervju på Likelønnskommisjonens nettside (Herø 2007). Vi vet at fedre og mødre fordeler betalt og ubetalt arbeid skjevt mellom seg i en fase i livet hvor mange legger grunnlag for fremtidig karriere- og lønnsutvikling. I denne sentrale fasen har mor og far ulike profiler på sine yrkesliv: Mens fedrene jobber fulltid og mye overtid, jobber mødrene deltid og er i perioder fraværende fra arbeidslivet. I kapittel 6 så vi at hele 47 prosent av mødre jobber deltid, og at småbarnsfedre er i grup­ pen som jobber mest overtid. Fortsatt tar 80 prosent av mødrene ett helt års foreldrepermisjon, mens fedrene i snitt tar ut 5 uker hver. Dette er forhold som har betydning for lønnsutviklingen for både kvinner og menn. Det har i flere tiår vært en viktig målsetting i norsk familie- og likestillingspolitikk å legge til rette for at både kvinner og menn skal kunne kom­ binere familieliv og yrkesliv og at kvinner skal kunne delta i arbeidslivet på lik linje med menn. Studiene vi har gjennomgått i denne utredningen viser imidlertid at en betydelig del av lønnsgapet mellom kvinner og menn kan forklares med barn. Både norsk og internasjonal forskning har vist en sterk negativ sammenheng mellom barn og kvin­ ners lønn. Analysene viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med barn kan knyttes til tre forhold: at kvinner som får barn har lange fra­ værsperioder i forbindelse med foreldrepermisjon, at de velger å jobbe i «barnevennlige» stillinger med lavere lønnsnivå, og at de jobber deltid for å få bedre tid til oppgavene i familien (Hardoy og Schøne 2007).

maalfrid_0c46f71e3558943694bcfbfbc78b408ca0870525_127

maalfrid_ssb

nn

0.836

Utlån (førstegongslån og fornying) Svalbard 5 296 4 268 3,65 2 618 1 346 1 272 2 678 335 2 343 1 To bibliotek har ikkje levert statistikk for 2008. 2 Tre bibliotek har ikkje levert tal for utlån, eitt bibliotek har ikkje utlånstal fordelt på medietypar. 3 Eitt bibliotek manglar tal for utlån. Innbyggjartal byggjer på tal 1. januar 2011, 4 920 305. Utlån inkluderer fornying. Tre bibliotek har ikkje levert statistikk, og eitt bibliotek manglar tal for utlån. To bibliotek har ikkje levert statistikk, og eitt bibliotek manglar tal for utlån. To kommunar har ikkje rapportert statistikk. Tre bibliotek har ikkje rapportert tal for utlån. Kjelde: Nasjonalbiblioteket.

maalfrid_833cb23f006131ba7e0b2e59fff5c17b515330e3_37

maalfrid_dsa

no

0.462

E. Referanseverdier Referanseverdiene er gitt av avlesningen av de aktuelle trinnene på referansekurven (se avsnitt 4.1.1 Sensitometri – Hele kurven). Eksempel på grafisk fremstilling av grunnslør, følsomhet og kontrast for en gitt tidsperiode for Sensitometri - # Trepunkts.

maalfrid_2510e80826de12a96b2d1d112a6dd22f5decb0b1_21

maalfrid_uio

no

0.914

Etablere salgsmetodikk og prosesser Identifisere alle viktige hovedsalgssituasjoner med underliggende prosesser Etablere metodikk med prosesser for de viktigste situasjonene Eksempel på hovedfaser i salgsprosessen i B2B-salg Interessefase (marketing, prospektering) Innsalgsfase (kundemøter, møteoppfølging) Kjøpefase (sluttføring) Etterkjøpsfase (Leveranse, gjensalg/mersalg/kryssalg) Etterkjøpsfase (Leveranse, gjensalg/mersalg/kryssalg)

maalfrid_27fd086643eb203931a1a9ed8978d858507e297f_21

maalfrid_udir

no

0.921

Den andre delrapporten fra prosjektet (Møller, Prøitz & Aasen, 2009), belyste rolle- og ansvarsfordeling på tvers av nivåer, profesjonsforståelse og opplæringspraksis i skolen. Sentrale spørsmål omfattet hvordan det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer som forutsetning for Kunnskapsløftet som struktur- og innholdsreform, hvordan ulike strategier og tiltak prioriteres og gjennomføres på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og hvilke innvirkninger de styrings- og forvaltningsmessige endringene har på utviklingen av læringsmiljøet i relasjon til målsettingene i reformen. Skoleeiere i fire fylker og seks kommuner, rektorer og lærere ved fire videregående skoler, og rektorer og lærere ved seks grunnskoler ble valgt ut som informanter for å belyse problemstillingene. Fylkesmenn og ledere av profesjonsforeninger ble også intervjuet. I tillegg ble det gjennomført en nasjonal surveyundersøkelse. Resultatene fra fellessurveyen som ble sendt til skoleeierne, var tilstrekkelig robuste til å gi grunnlag for analyse i vårt prosjekt. Derimot kunne vi ikke anvende resultatene fra fellessurveyen til rektorer og lærere, blant annet på grunn av stor usikkerhet når det gjaldt svarprosent. For å gi et bilde på helheten i prosjektet vil vi i det videre oppsummere hovedfunn fra første og andre delrapport i prosjektet. I første delrapport ble intensjonene med reformen, basert på dokumentanalyser, oppsummert med følgende kjennetegn: Kunnskapsløftet representerte et systemskifte, og et nytt styringssystem var en av de viktigste endringene i reformen. Oppgaver og myndighet skulle desentraliseres, ansvarsplasseringen på tvers av nivåer skulle bli mer tydelig, skoleeier skal få mer frihet og ta mer ansvar, og reformen var basert på tillit til lokal kompetanse og kapasitet. Vår analyse av oppfatninger, forventninger og vurderinger til aktører på nasjonalt styringsnivå viste imidlertidrelativ stor diskrepans mellom reformens mål og intensjoner og aktørenes forståelse, forventninger og vurderinger. Våre funn slik de ble presentert i den første delrapporten, gir et bilde av en sektor preget av uklarhet når det gjelder styringsdimensjonen og ansvarsplasseringen. Sentrale myndigheter synes ikke å ha tatt et helhetlig grep om reformimplementeringen, og Kunnskapsløftet som styringsreform synes å være svakt forankret hos sentrale aktører på det nasjonale beslutnings- og forvaltningsnivået som skal gjennomføre den. Vi har også sett at sentrale aktører er opptatt av å desentralisere ansvar for oppgaver, men ikke beslutningsmyndighet. Vi understreket samtidig at fra et aktørperspektiv på sentralt forvaltningsnivå, kan de posisjoner vi avdekket, være velbegrunnede oppfatninger, forventninger og vurderinger ut fra erfaringer fra reformimplementeringsprosessen. Det kan være at verken underliggende forvaltningsnivåer eller lærerprofesjonen besitter kompetanse og endringskultur som fremmer reformimplementeringen. Det kan være innebygde spenninger og interessemotsetninger som hindrer reformimplementeringen.

maalfrid_1f81cefb407345e96c6877aaadcf3793ece4bcbe_8

maalfrid_varsom

no

0.62

Været lørdag 30.april var pent og varmt med kraftig solinnstråling. Flere værstasjoner i nærheten viser at det ikke var nattefrost i området natta før hendelsen.

maalfrid_af6eac596d9be5e9017563333e511fc062b739ce_2

maalfrid_nav

pt

0.122

__________________________________________________________________________________________ 7.2 Gjenanskaffelse ved tyveri eller tap ......................................................................... 17 7.3 Forsikring ................................................................................................................. 17 8 Reparasjonsskjema ...........................................................................................................

maalfrid_94f61fb1360cdce1e8541ce6332af2975a6874e4_681

maalfrid_regjeringen

no

0.624

686 Kapittel 55 Ny opplæringslov konsekvenser innføringen av et nytt regelverk får for barn og unge, er en sentral del av evalueringen. Evalueringen bør blant annet vise om elevene er blitt mer bevisste sine egne rettigheter. Utvalget viser for øvrig til anbefalingene i kapittel 4.4 om involvering av barn og unge i lovarbeid. Utvalget foreslår – at det utarbeides en overordnet plan for implementeringen av ny lov. Planen må inneholde en realistisk tidsplan samt en plan for involvering, kompetanseheving, informasjonsspredning og evaluering.

maalfrid_16151aef0685e4859bcfbbe46635d8c0552685b4_38

maalfrid_uis

no

0.791

drene sine eller tenke over om de ønsker å megle. Da kan forsamtalen være et møte det er avsatt tid og sted til, og den varer lenger. I tråd med tanken til grunn for skolemegling, om partenes eierskap til konflikten, er det partenes behov som avgjør dette. For de helt unge partene må oftest meglingen skje der og da. Den vanligste praksisen med de aller yngste, er at meglervaktene gjennomfører uformelle meglinger ute i skolegården, når konflikten skjer. I meglingen møtes partene ansikt til ansikt sammen med to meglere. En elevmegling varer ofte en halvtimes tid, men den kan også være kortere eller lengre og av og til må det settes opp flere møter. Dette bestemmes utelukkende av partenes behov. En voksen skal være tilgjengelig gjennom hele møtet. Den voksne kalles bakvakt og er som oftest en skolemeglingslærer. Normalt sitter bakvakten utenfor meglingsrommet, og døra er lukket. Bakvakten er dermed tilgjengelig dersom meglerne eller partene tar kontakt. Meglingsmøtet gjennomføres i henhold til et skript, med ulike faser. Disse kalles «introduksjonsfasen», «faktafasen», «opplevelsesfasen», «behovs- og ønskefasen» og «avtalefasen». Meglerne stiller spørsmål til begge parter for hver fase og oppsummerer underveis det som kommer fram. Meglingsskriptet finnes blant vedleggene til dette heftet. Meglerne åpner møtet ved å ønske velkommen, alle presenterer seg og det blir gitt informasjon om hva megling er og om meglerens rolle. Det er vanlig å sette noen regler for samtalen, for eksempel oppfordre til å lytte til den andre og at bare en snakker om gangen. Noen meglere spør partene om de har behov for slike regler og i så fall hvilke. Da har de gitt et tydelig signal om partenes ansvar og eierskap til prosessen. Det er ulike meninger på skolene om man bør ha som en regel at man ikke skal si stygge ord. Skjellsord og anklager kan hemme god kommunikasjon. Konflikt innebærer samtidig sterke følelser, som det kan være et behov for partene å «blåse ut». Meglerne har ofte meninger om dette og vil kunne etablere de rammene de mener er mest hensiktsmessig på sin skole. Her blir partene spurt om hva slags hendelser konflikten er knyttet til. Dette blir gjerne en slags ryddefase, og ofte blir det tydelig hva partene er enige og uenige om. Det den ene kan beskrive som noe faktisk, kan den andre reagere kraftig på: «Hva mener du med at jeg deg? Jeg så deg ikke engang, jeg er nærsynt og myste for å se etter en annen jeg kjenner som var der!» Det kan også bli en aha-opplevelse at den ene parten knytter problemet til én hendelse, mens den andre mener at dette har pågått lenge. Dette er en spesielt viktig del av møtet. Før meglingen har partene ofte bare tenkt på hvordan de selv har det. Her hører de den andre beskrive opplevelse og sine følelser i situasjonen. Det er viktig, både for å kunne få forståelse for at dette ofte har vært vanskelig for begge og for å forstå hvorfor den andre har handlet slik han eller hun gjorde. Det finnes mange spørsmål som gir svar knyttet til følelser og opplevelser. «Hva føler du?» er et spørsmål det for noen kan være vanskelig å svare på, det krever at man er vant til å bruke følelsesordet.

maalfrid_0d4ec83985dc07e84c0772d34e995afbe2b4e164_0

maalfrid_domstol

no

0.746

Denne siden beholdes av skifteretten/lensmannen på dødsstedet. Resten av blankettsettet sendes lensmannen på avdødes bopel hvis avdøde hadde bopel i lensmannsdistrikt. Hadde avdøde bopel i byområde (ikke lensmannsdistrikt), sendes blankettsettet til skifteretten på avdødes bopel. Fastsatt av Justisdepartementet (Rundskriv av 10.12.84) Avdødes slektsnavn, for - og mellomnavn Kjønn Født dag, md., år Personnr. Mann Kvinne Bosted, kommune* Dødssted, kommune* Nøyaktig adresse For døde på sykehus m.v., institusjonens navn Død dag, md. Yrke* Statsborgerskap Trossamfunn Norsk Annet: Den norske kirke Annet: Avdødes ekteskapelige status Vigselsår Ektefelles navn Født dag, md., år Personnr. 1 Ugift 2 Gift 3 Enke (mann) 4 Skilt 5 Separert Den døde ønskes i (sted) For barn døde innen 24 timer, hvor lenge begravet kremert varte livet? timer min. Legeerklæring er forevist og sendt i (sted) Dødsmelding er utfylt av lensmannen og sendt den off. lege politi den off. Førsteavdøde ektefelles navn* død - dato Avdøde satt i Avdøde hadde skiftet uskiftet bo delvis uskiftet bo helt med førsteavdødes arvinger Hvis avdøde var separert/skilt, Separert/fraskilt ektefelles navn og bopel opplyses om felleseiet er skiftet Nei Ja Opplysninger om testament* ARVINGER * (For umyndige opplyses også vergens navn og adresse) Slektskap med avdøde Navn Adresse (også postnr. og sted) Fødselsdato - personnr. Dersom plassen ikke strekker til, fortsettes på blankett GA-5210 Opplysninger om avdødes formuesforhold eller andre forhold av betydning for eventuelt skifte Blanketter til bruk for gjenlevende ektefelle og selvskiftende arvinger er utlevert/sendt til* Sendes (skifteretten/lensmannen på avdødes bopel) Dato, stempel og underskrift (fra lensmannen/skifteretten på dødsstedet) GA-5212 B (Godkj. 10.04)

maalfrid_da6f4572bf93fe5e397d518fe10b7810cc94ac24_151

maalfrid_regjeringen

no

0.961

Frogner skole utnyttelse av lærerkreftene Komme i gang med arbeidet i forkant av den utbyggingen som skal skje, slik at skolebygningene er tilpasset måten de ønsker å drive skolen på, og i tråd med L-97. løpende drift. Gode erfaringer. Organiseringen ble videreført til neste år. gjennomført uavhengig av MK, men forsøket gjorde at prosessen kom raskere i gang. G Skolen som samfunn i miniatyr. Nærmiljøprosjektet Melvold U skole. Mål: Gjøre skolen til et godt sted å være, og dermed til et godt sted å lære Gjøre skolen til en treningsarena for samfunnsdeltakelse S Ikke etablert som prosjekt, men skolene integrerer det i undervisningen der det er naturlig MK KV G Læringsmiljøprosje ktet Melvold U skole Mål: Realisere overordnet nasjonale mål (L-97) Øke elevenes ansvar i læringsarbeidet Bedre mulighetene for elevdifferensiering. F Prosjektet ble integrert i den daglige drift av skolen. MK Arbeidsmetoden ble oppfattet som genial. KV, KO, E G Alternativt tilbud på ungdomstrinnet. "Aktiv læring" Bingsfoss U skole. Mål: Prakisretta aktiviteter Mestring Fysisk utfordring F Etablert som eget tilbud , men er nå tilbakeført og integrert i ungdomsskolen igjen på bakgrunn av evaluering av tiltaket A Prosjektet ble initiert av Grunnskoleseksjonen v/ seksjonsleder. Prosjektgruppen besto av ledere og rektor. KV G Prosentvis plass i SFO, Sørumsand skole Mål: Delvis måloppnåelse MK Positivt at både ledelse og ansatte har tatt del i prosjektet sammen. Dette skaper større forståelse for struktur og organisering. KV, E, B G Utvidet åpningstid i juli, SFO Haugtun skole Mål: Brukervennlighet ved SFO Trivsel og overskudd for barn og voksne S Prosjektet er avviklet. Det jobbes med ett nytt prosjekt sammen med Fjuk skole, MK Arbeidsformen oppleves forskjellig fra person til person.

maalfrid_3c3dd1519d156b92b7fccae101d2b104c74342b4_2

maalfrid_havarikommisjonen

pt

0.124

MELDING OM HAVARIET .............................................................................................................. 3 SAMMENDRAG ................................................................................................................................. 3 ENGLISH SUMMARY ....................................................................................................................... 4 1. FAKTISKE OPPLYSNINGER ........................................................................................... 4 1.1 Hendelsesforløp ................................................................................................................... 4 1.2 Personskader ...................................................................................................................... 13 1.3 Skader på luftfartøy ............................................................................................................ 13 1.4 Andre skader ...................................................................................................................... 13 1.5 Personellinformasjon ......................................................................................................... 13 1.6 Luftfartøy ........................................................................................................................... 14 1.7 Været .................................................................................................................................. 16 1.8 Navigasjonshjelpemidler .................................................................................................... 22 1.9 Samband ............................................................................................................................. 22 1.10 Flyplasser og hjelpemidler ................................................................................................. 22 1.11 Flyregistratorer ................................................................................................................... 23 1.12 Havaristedet og gyrokoptervraket ...................................................................................... 23 1.13 Medisinske og patologiske forhold .................................................................................... 25 1.14 Brann .................................................................................................................................. 25 1.15 Overlevelsesaspekter .......................................................................................................... 25 1.16 Spesielle undersøkelser ...................................................................................................... 26 1.17 Organisasjon og ledelse ..................................................................................................... 26 1.18 Andre opplysninger ............................................................................................................ 30 1.19 Nyttige eller effektive undersøkelsesmetoder .................................................................... 32 2. ANALYSE ......................................................................................................................... 32 2.1 Innledning .......................................................................................................................... 32 2.2 Planlegging av flygingen ................................................................................................... 33 2.3 Gjennomføring av flygingen fra Kautokeino ..................................................................... 34 2.4 Flygeerfaring og passasjerutsjekk ...................................................................................... 35 2.5 Overlevelsesaspekter .......................................................................................................... 36 2.6 Vurdering av iverksatte tiltak etter ulykkene ..................................................................... 36 3. KONKLUSJON ................................................................................................................. 37 3.1 Hovedfunn .......................................................................................................................... 37 3.2 Undersøkelsesresultater ..................................................................................................... 37 4. SIKKERHETSTILRÅDINGER ........................................................................................ 38 VEDLEGG .........................................................................................................................................

maalfrid_ee3053a1b26012490d38b080553db2a9595c5a6b_20

maalfrid_forbrukerradet

en

0.928

The data making up consumer profiles can include data from our smartphones (such as app usage, Advertising IDs and other user identifiers, contacts, etc.), our web browsing, customer loyalty programs, social media profiles, credit card transactions, connected devices, and public records. Some specialized data brokers only process very narrow categories of personal data, while others process and combine many different categories of personal data. Usage data is an important part of creating lists or categories of consumers or audience segments, which are used to target groups of people based on common characteristics. These lists are also used to score and rank consumers according to their perceived value for advertisers, similarly to the practices used in credit monitoring. For example, as described in chapter 7, our team observed keywords such as "gay" and "bi" being transmitted during the technical tests, which is indicative of potential audience segments. Audience segments can be created based on parameters such as geographic location, demographics (age, gender, children, occupation, etc.), psychographics (interests, opinions, financial status, lifestyle, etc.), behaviour (browsing habits, user status, etc.) 36 "Networks of Control", page 85, Wolfie Christl 37 For more about the listing and scoring of consumers, see "I Got Access to My Secret Consumer Score. Now You Can Get Yours, Too" "Digital twin"

maalfrid_cd8500fcefbd0ea5cc48f12ebc43a9b1619f9aee_85

maalfrid_regjeringen

en

0.965

87 More to gain Chapter 7 their work on what research has found to enhance student learning. Furthermore, the national education authorities must ensure that the school policy is formed and realised in such a manner that it increasingly supports the opportunities of individual students to learn and develop. Knowledge about what promotes learning, what ensures collective school development and how effective school leadership gives results has been well documented and is readily available. What must be done to ensure that the school's practice is based on what research shows gives good effect is unclear. The Committee sees that the constellation of stakeholders is complex, and it takes time to change and achieve visible results. Not least, the national vision of goals is unclear and generally dominated by descriptions of activities, and much less dominated by descriptions of the results one wants to achieve. The national authorities have the overriding responsibility for education and have an important role as the implementing body of the adopted reforms for the Norwegian school sector. The Committee addresses most of its recommendations to the national authorities to ensure better differentiated instruction for students with higher learning potential across Norway. The efforts to increase knowledge and improve practice must be coordinated nationally to ensure that this issue receives the proper amount of attention and resources and that results are attained – in other words, a common platform for creating change. On assignment from the Swedish Government, the Swedish Skolverket [national school administration] has prepared a resource site for heads of school and teachers, special-needs teachers and health staff working with children on how to work with students with higher learning potential, see Figure 7.3. The resource site with articles, research, a toolbox for teachers and various resources was up and running as of May 2015. This is a good example of how the national authorities can contribute to improving knowledge about this group of students, as we recommend in Table 1.1 in Chapter 1. Source: Børte et al. 2016 p.

maalfrid_4e26232ab2689120101588c618500536d1063dd4_0

maalfrid_uib

no

0.524

Jørgen Bakke (gruppe A, leiar), Ingvar B. Mæhle (gruppe A, nestleiar), Trine Krigsvoll Haagensen (gruppe B), Mette Dalhaug (gruppe C). Fredrik Kolstad Rongved, (gruppe D), Arnhild Thorseth, sekretær/referent. Godkjent. Godkjent. Protokoll blei godkjent og underskriven. Kunngjering vil gå ut 12. juni, pr. e-post, i fakultetet sine nettsider og på Mitt UiB. Når det endelege valresultatet for gruppe A er klart etter val i fakultetsstyret 20. juni, vil valprotokollen bli utsendt til godkjenning pr. e-post-runde. ** Sekretæren orienterte om stort sett god røysteprosent i det elektroniske valet (oversikt vedlagt). Unntak er studentane. ** Etter forslag frå Trine Haagensen vil det neste valstyret diskutere prosedyre for omrokkering etter likestillingsreglementet og evt. føreslå endring. ** Etter forslag frå Fredrik Kolstad vil studentane supplere manglande varamedlemmer til fakultetsstyret med studentar frå styret i HSU. Dette er planlagt gjennomført i august-møtet haust -17. ** Ved oppstart av haustsemesteret vil sekretæren organisere nettoppslag med intervju av dei nye studentrepresentantane. Målet er å fremje interessen for studentpolitikk og gi fleire lyst til å delta i demokratiet vårt. Møtet blei avslutta med takk for godt samarbeid gjennom perioden, og ønskje om god sommar til alle! 13.

maalfrid_7d44df51d773ea3e9c37ba2457fa0c59c734b162_0

maalfrid_hiof

no

0.775

12ELE, 12ELEY 13. desember 2013 09.00 —13.00 5 5 16.1.2014 Kalkulator. Skrivesaker. Personlig formelsamling på 10 ark. (Maskin eller håndskrevet.) Koplingene under benytter ideelle operasjonsforsterkere. Hva kjennetegner en ideell operasjonsforsterker? Finn et utrykk for utgangsspenningen som funksjon av spenningen inn i figurl Hva slags krets er dette? Figur 1. Op amp krets. Finn et utrykk for utgangsspenningen som funksjon av spenningen inn i figur 2 Hva slags krets er dette?

maalfrid_07c4129bd81de8ea8f372e69631213b98ddbd064_8

maalfrid_norges-bank

nn

0.473

gjennomsnittsrente på 5,36 prosent. Totalt er det uteståande obligasjonar for 113 milliardar kroner i dei 5 tonegivande statsobligasjonslåna. Eigarstruktur Ved utgangen av andre kvartal 1999 viser tal frå Noregs Bank at forsikringsselskapa stod som den største eigaren av VPS- registrerte obligasjonar i norske kroner. Dei hadde ein eigardel på vel 40 prosent av ein samla marknadsverdi på 382 milliardar kroner. Forretnings- og sparebankane (inklusive Postbanken og Bankenes Sikringsfond) hadde på same tidspunkt ein eigardel på knapt 16 prosent, mens stats- og trygdeforvaltninga sin eigardel var vel 9 prosent. Utlendingane sin eigardel ved utgangen av andre kvartal 1999 var knapt 13 prosent. Kursutviklinga Totalindeksen ved Oslo Børs viste i løpet av fjoråret ein nedgang på nærare 30 prosent, og var dermed den europeiske børsen med svakast kursutvikling i 1998. Første halvår i 1999 har derimot Oslo Børs kunna vise til ein av dei kraftigaste kursoppgangane i Europa. Frå inngangen av 1999 og fram til veke 36 har Oslo Børs totalindeks hatt ein oppgang på over 30 prosent. Sidan byrjinga av 1995 har totalindeksen ved Oslo Børs auka med om lag 87 prosent. Finansindeksen er den av delindeksane som har vist den klårt svakaste utviklinga hittil i år, med ein vekst på litt over 13,5 prosent, jf. figur 4.4. Skips- og SMB-indeksen har styrkt seg mest, og har hatt ein vekst på høvesvis 50 og 39 prosent så langt i 1999. I same periode har industri og IT-indeksen ved Oslo Børs begge stige med om lag 30 prosent. Internasjonalt er det berre den japanske aksjemarknaden som i 1999 har auka på linje med den norske. Nikkei 225- indeksen har auka med over 28 prosent sidan inngangen av året. Den amerikanske New York Composite (NYSE)- indeksen har vist den svakaste veksten hittil i år (veke 36) med i underkant av 4 prosent. Både Frankfurt DAX og FTSE- 100 i London har hatt ein oppgang på om lag 6 prosent. Omsetning og marknadsverdi Fram til utgangen av juli 1999 er det omsett aksjar og grunnfondsbevis for om lag 228 milliardar kroner ved Oslo Børs, jf. tabell 4.2. Samanlikna med same periode i 1998 er dette ein auke på 38 prosent. Auken har vore størst for selskapa på hovudlista, og innanfor industrisektoren har veksten vore på over 85 prosent. Obligasjonsmarknaden Bruttoemisjonar av ihendehavarobligasjonar etter låntakarsektor. Milliardar kroner 1997 1998 Jan.-juli. 1998 1999 Statsforvaltninga 14,0 14,0 10,0 9,0 Statlige låneinstitutt og statsføretak 3,9 11,7 5,4 10,5 Private bankar og forsikringsselsk. 39,7 35,0 25,2 12,7 Kredittføretak og finansieringsselskap 6,1 8,3 3,8 9,0 Private føretak og kommunar 9,8 8,2 4,5 7,0 Utanlandske låntakarar 0,9 0,5 0,1 1,4 I alt 74,4 77,7 49,0 49,7 Kjelde: Noregs Bank 1) Tabell 15 i tabellvedlegget viser behaldning av obligasjonar i NOK registrert i VPS fordelt på eigarsektorar.

maalfrid_fbbfde201c7c76495e008ea7c63a2462139a1157_6

maalfrid_uib

no

0.679

Compulsory units semesteroppgåve og KVIK 201 Kjønnsteori Vår: Recommended electives KVIK102 Likestilling og mangfald KVIK 206 Fordjuping i kjønnsstudium PSANA101 Innføring i psykoanalyse PSANA201 Identitet, kjønn og sjølv i moderne psykoanalysar KVIK203 Litteratur, kjønn og kultur KVIK204 Litteratur, kjønn, teori og analyse FIL234 Kjønn og filosofi KUVI106 Kjønn, seksualitet, kultur SOS111 Familien i endring HIS108 Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie Sequential requirements, courses Haust: Eit av dei to emna KVIK 110 Innføring i kjønnsstudium med utvida semesteroppgåve og KVIK 201 Kjønnsteori (obligatorisk) KVIK102 Likestilling og mangfald (valemne) 15 stp KVIK201 Kjønnsteori (valemne) 15 stp PSANA101 Innføring i psykoanalyse (valemne) 15 stp KVIK203 Litteratur, kjønn og kultur (valemne) 15 stp Vår: KVIK101 Kjønn i det moderne (obligatorisk) 15 stp KUVI106 Kjønn, seksualitet, kultur (valemne) 15 stp HIS108 Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie (valemne) 15 stp KVIK206 Fordjuping i kjønnsstudium (valemne) 15 stp PSANA201 Identitet, kjønn og sjølv i moderne psykoanalysar (valemne)15 stp KVIK204 Litteratur, kjønn, teori og analyse (valemne) 15 stp FIL234 Kjønn og filosofi (valemne) 15 stp Study period abroad Studentar på årsstudiet kan ikkje ta delar av studiet ved utanlandske universitet. Årsstudium omfattar ulike undervisningsformer; til dømes førelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.

maalfrid_2621e9cc677b0578893fb18c7079c735635cfd27_22

maalfrid_regjeringen

no

0.848

Kapittel 4 23 Om lov om endringer i lov om foretakspensjon mv. tidspunktet har den gunstige tariff for den spesielle kjønnssammensetningen.» er i sin uttalelse opptatt av forholdet til likestillingsloven: «Pensjonsytelser i arbeidsforhold er omfattet av likestillingslovens lønnsbegrep i § 5, jf. Ot.prp. nr 1 1977-78 s. 19. Utkastet til lovregler for innskuddssikret foretakspensjon reiser da også spørsmål som er av likestillingsmessig betydning. Spørsmålet om forholdet til likestillingsloven reiser seg både ved fastsettelse av innskudd og utbetaling av pensjon. Kvinner har i gjennomsnitt lengre levealder enn menn. Dette tas det hensyn til i beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen slik at en mann får en noe høyere utbetalt pensjon per måned enn en tilsvarende kvinne, forutsatt at det er innbetalt samme premie for kvinnen og mannen, jf. rapporten punkt 4.2.2. Forslaget åpner videre for at det ved fastsetting av innskuddspremien skal kunne tas hensyn til at kvinner som regel har lengre levealder enn menn, jf. § 5-2 fjerde ledd. Med andre ord kan en arbeidsgiver innbetale høyere premier for kvinner i den hensikt å sikre lik månedlig pensjonsutbetaling for begge kjønn. Likestillingsombudet har tidligere stilt seg kritisk til å benytte kjønn som variabel ved risikoberegning. Det er også et spørsmål om slike ordninger er i strid med likestillingslovens diskrimineringsforbud, jf. §§ 3 og 5.» uttaler at det synes rimelig om den økte premie som kvinners lengre pensjonisttilværelse gjør nødvendig, fordeles likt mellom de to kjønn. Departementet antar at det kan være foretak som ønsker mulighet til å ha en forsikringsbasert pensjonsordning med dødelighetsarv, men uten den usikkerhet som ligger i premiene knyttet til en ytelsesordning etter lov om foretakspensjon. Departementet er av den oppfatning at arbeidsgruppens forslag fyller denne målsetningen. Dødelighetsarv innebærer at midler etter avdøde forblir i ordningen, og benyttes til videre pensjonsformål til de som lever. Dette bidrar til at en slik ordning kan bli rimeligere enn en ordning hvor midler etter avdøde utbetales til arvingene. Spørsmålet om slike bestemmelser bør innarbeides i lov om foretakspensjon eller i lov om innskuddspensjon er drøftet i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Departementet legger der til grunn at en slik forsikringsordning vil ha mange fellestrekk med foretakspensjonsordninger, og at det vil være mest hensiktsmessig å innarbeide bestemmelser for den som et tillegg til lov om foretakspensjon. Dette var også lagt til grunn i det mandat som ble gitt arbeidsgruppen. Departementet er av den oppfatning at det utkast til bestemmelser som arbeidsgruppen har utarbeidet er vel tilpasset lov om foretakspensjon. Livsforsikringer med investeringsvalg kan bare tegnes i såkalte fondsforsikringsselskaper. Det har sammenheng med hvorledes forsikringsregelverket er bygd opp, bl.a. med overskuddsfordelingsreglene som skal sikre at kundene tildeles sin del av overskuddet.

maalfrid_817c6c49597bd4519977936c1000c8bb5856b819_17

maalfrid_dsb

no

0.85

Rapport arbeidsgruppe Skogbrannberedskap 31. oktober 2008 Side 17 av 86 De fleste brannene oppstår på våren og forsommeren. Planterester, småkvist og lyng tørker fort opp og er lett antennelig i perioder med lite nedbør. Utviklingen av en brann er avhengig av topografi, vind og andre stedlige forhold. Dersom klimaet i Norge går i retning av mindre snø i lavlandet på vinteren, mer vind, høyere temperaturer og perioder med tørke, taler dette for at både antallet skogbranner og omfanget av enkeltbranner vil øke. Faktaboks Skogbrannen på Stange i Hedmark i 2006 varte i åtte dager fra 13. til 21. juni, og involverte store styrker fra brannvesen, Sivilforsvaret og politi samt helikoptre, bondelag og skogeiere. Sterk vind bidro til rask brannspredning. Om lag 11 000 dekar ble innringet av branngate for å avgrense brannen. Hogstmaskiner, lastbærer og bergningspanser assisterte i arbeidet med å lage branngater. Samtidig var det en rekke andre skogbranner i Hedmark og på det meste brant det samtidig på 7–8 steder. Sivilforsvaret sto for den mest omfattende personell- og materiellinnsatsen, med 750 mannskapsdøgn og 13 000 meter brannslanger. Faktaboks: Skogbrannen i Froland i juni 2008 er den største skogbrannen i Norge i nyere tid. Den varte i tretten dager fra 9. til 22. juni, og involverte store styrker fra brannvesen, Sivilforsvar og Forsvaret. I tillegg til Østre-Agder brannvesen bidro 9 andre brannvesen, 7 Sivilforsvarsdistrikt, 5 Heimevernsområder, Luftforsvaret og ressurser fra Forsvarets ledelses- og støtteelementer. Skogbrannfareindeksen ved brannstart var rundt 225. Totalt brant 22 hytter og 2-3 skur/koier ned, 19 000 mål produktiv skog og brannområdets totale størrelse var på rundt 27 000 mål. I tillegg brant 450 meter høyspent og lavspentlinjer ned.14 skogeiere ble rammet av brannen. Samtidig med Frolandsbrannen pågikk flere andre skogbranner i Sør-Norge. Skogbrannhelikopterstøtte ble gitt fra dag 2. På det meste var 15 helikoptre i aksjon under brannen (dag 6). Kraftig vind vanskeliggjorde slokkingen. De totale kostnadene er ikke endelig fastslått, men foreløpige oversikter viser at utgifter knyttet til skogbrannhelikopter, Sivilforsvarets og Forsvarets innsats er anslått til 22,2 mill kroner. I tillegg kommer utgifter kommunen og brannvesenet har hatt, samt forsikringsutbetalinger til skog- og hytteeiere.

maalfrid_e2dfd25c5ccf5b19fa3cf3820c940cd073fef3af_12

maalfrid_uio

en

0.97

In light of the way the judiciary on several occasions interrupted the transition process, it is interesting also to see the tendency to strengthen the independence of the judiciary in a direction that moves it closer to being, alongside the armed forces, a separate "state within the state". The 2012 constitution introduces a new article, Article 169, stating that every judicial authority has its "independent budget", and that it must be heard in connection with all law proposals relating to its organisation. There is also a small but significant change regarding the Supreme Constitutional Court. Article 176 deals with the composition of the court, then it states that "the law will clarify the authorities, judicial or otherwise, which will nominate [the members of the court], and the way to appoint them […] and a decision on their appointment will be announced from the president of the republic." On this point the previous constitution had merely stated that "the law will organise the method for forming the SCC". Given the hue and cry which was made against any attempt by Mursi to make changes in the top judicial establishment, it is natural to read this as an awkward compromise between judicial authorities pressuring (probably with army support) for greater independence, and the FJP and its allies trying to keep enough government and parliament control to make possible a future reform of the sector. Again a glance at the post-coup constitution is instructive. With the elected authority out of the way in the 2014 constitution any ambiguity is removed from the two points discussed above. It is stated there that the budget of each judicial authority should be put in the state budget as one lump sum, and for the SCC that its president will be chosen by the general assembly of the court (al-jam'iyya al-'amma), which also more generally governs the affairs of the court. Finally a central issue with regard to constitutions is the mechanisms they set up for changing the constitution. In the specimen which was finalised under Mursi's presidency change was made relatively easy. No articles were made immune to change. To pass a change merely needed a two thirds majority in both the upper and the lower house of parliament. So how should we understand the political struggle during the transitional period? Was it indeed a struggle over secularism versus a project of Islamisation? As we have seen, the dividing line between the main opposing trends roughly conformed to that of Islamist vs. more secular forces. This tells us something about the cultural self-identification of the active groups on each side, of course. But by itself it tells us fairly little about the social interests they represent, and especially about the issues they are struggling over. While we have seen that there was some disagreement over the clauses in the constitution dealing with issues related to the Islamic Sharia and its role in legislation, the amendments that were made to the constitution in this regard hardly amount to a radical strengthening of the role of the Sharia. And crucially, as pointed to, all main political groups accepted the retaining of the main formulation in Article 2, that the principles of the Islamic Sharia is the main source of legislation. It is therefore hard to see how these issues could explain the extreme polarisation of political life in the transitional period. Rather it would seem more fruitful to think of the political struggle as a three-way competition for long-term and short-term positions of power between three main groups of actors: Islamist groups, secular political groups and the apparatus of state. Of these groups the first possessed the power of its organisational strength and popular roots, crucially translated in a capacity to win elections. The last group possessed the power of the repressive force of the state, as well as the negative force of its ability to block then effectuation of any political decision not to its liking. The secular political groups, however, had no power to shape the events on its own, and could only influence things by acting in conjunction with one of the two others. It was the temporary alliance between the Islamists and the oppositional secular elite in the early months of 2011 that made possible the toppling of Mubarak. Also on some occasions later in the year these forces found together and were able to extract concessions from the then ruling SCAF, such as the dissolution of the parliament, the dissolution of the NDP, and the designing of the election law in a way not to open too much room for the old regime forces. Yet gradually, and especially after their poor performance in the parliamentary elections, the secular forces started sharply to distance themselves from the Islamists and to gradually slide towards a de facto alliance with the military and the judiciary. But even the Islamists, while far stronger than the secular groups, were not strong enough to stand on their own. Having fallen out with the secular groups on the question of the transition process, the Muslim Brothers in particular relied on the SCAF sticking to the roadmap.

maalfrid_b21523ef52a19bf5db234e17e245ac6e20cfef05_78

maalfrid_hivolda

no

0.914

sier ikke noe om dimensjon. Er det nok at en videregående skole i fylket tilbyr praksisbrev? I praksis betyr det at kanskje 10 elever pr fylke kan få dette tilbudet som har vist seg å være en veldig god løsning for målgruppen som er i faresonen for å droppe ut av videregående opplæring. Det finnes mange flere små og gode tiltak som er forsøkt og som kan oppdimensjoneres. Det er gjort forsøk og gjøres forsøk nasjonalt i dag, men er viljen til å gjøre nasjonale iverksettinger og implementeringer tilstede når forsøkene er over? Vi vet mye om frafall i videregående opplæring, men er viljen fra myndighetene tilstede for å skape sosiale innovasjoner som blir bærekraftig på sikt? Vi vet at det er kompliserte og sammensatte grunner til at unge ikke klarer å stå i opplæringen sin – setter myndighetene inn de riktige samordingstiltakene og holder stø kurs? For å gi barn og unge reelle muligheter til å ta utdanning, bør vi kanskje ta de unges stemmer på alvor? Da må vi kanskje lyssette hva som er utfordringen til de unge – som forsking viser er det sammensatte utfordringer som er til hinder for at mange ikke har reelle muligheter. Hva med å viske ut noen sektorgrenser – gjøre de riktige tingene i stedet for overfokus på å gjøre tingene riktig? Det er noen moment jeg har lagt merke til i denne studien, som jeg tror vil bidra til bedre gjennomføring i VGS på sikt: Samlokalisering på skolene, det vil si flere aktører inn i elevtjenesten, der roller og ansvar er tydelig avklart. «En dør inn», ungdommen møter en samlet tjeneste som jobber forebyggende og tilbakeførende ved fare for avbrudd i opplæringen sin. Verktøykassen til hjelperne kan samlet bidra til at sammensatte behov blir ivaretatt, og opplæringen kan fortsette med bakgrunn i den enkeltes behov. Uansett hvilken arena opplæringen skjer på videre. Samarbeidsprosjekt som forsøket med NAV – veileder i videregående skole, et utmerket utgangspunkt. Ved å utvikle dette tiltaket og innlemme andre aktuelle aktører, får de unge én aktør å forholde seg til. Elevtjenesten blir døren de unge går inn, og forhåpentligvis går de ut igjen med en helhetlig plan som ivaretar situasjonen og utfordringene de står i. De kan da få den tverrfaglige hjelpen de trenger samtidig. Tverrfaglighet gjør det lettere å se flere sider av en sak med en gang. At dette samarbeidsprosjektet er godt forankret i nasjonale satsninger og godt forankret i sektorenes ledelse gjør noe med felles forståelse for arbeidet mot målgruppen. For aktører som ikke er samlokalisert bør gode samarbeidsavtaler skrives, der roller og ansvar er nedskrevet.

maalfrid_17ce67001c6309a1f788202c799ae700f08f1e9c_19

maalfrid_uio

en

0.876

Within the SSM, monetary policy and supervisory mandates are concentrated on the ECB (accumulation of functions/liabilities) Irrespective of the justiciability of monetary policy decision, Bergarden/Comafrica rules apply Supervision and resolution mandates imputed to two different authorities: the ECB and SRB (basically no accumulation of functions/liabilities)

maalfrid_994a6027646c82ae4f540075ce5269e58f75c78f_11

maalfrid_klagenemndssekretariatet

no

0.788

imidlertid fast at det for leie av bygninger ikke var nødvendig at bygningen eksisterte på kontraktsinngåelsestidspunktet. Når det gjelder det tilsvarende spørsmålet for erverv av bygninger hitsettes fra sak 2009/1 (premiss 57): "Forskriften oppstiller en hovedregel om kunngjøringsplikt for alle anskaffelser som overstiger kr 500 000, jf forskriftens § 9-1 og 2-1. Etter forskriftens § 1-3 (1) fremgår det at forskriften får anvendelse på tildeling av offentlige kontrakter om levering av varer, tjenester eller utførelse av bygge- og anleggsarbeider. Det følger imidlertid av forskriftens § 1-3 (2) bokstav b, at forskriften likevel ikke får anvendelse ved erverv av "eksisterende bygninger". Avtaler om erverv av bygninger som ikke er oppført, omfattes således ikke direkte av ordlyden i bestemmelsen, og klagenemnda har heller ikke tidligere tatt stilling til hvorvidt unntaket er anvendelig i et slikt tilfelle. I forhold til leieavtaler har imidlertid klagenemnda i tidligere saker lagt til grunn at unntaket ikke er begrenset til leieavtaler som gjelder lokaliteter som eksisterer på avtaletiden, jf klagenemndas avgjørelser i sak i sak 2007/124, 2007/20 og 2007/112. Etter klagenemndas vurdering må unntaket for erverv forstås på tilsvarende måte som unntaket for leie. Dette innebærer at unntaket i forskriftens § 1-3 (2) bokstav b ikke prinsipielt er begrenset til erverv av bygninger som eksisterer på avtaletidspunktet." (43)Det har ingen betydning at innklagede selv har klassifisert kontrakten som erverv av parkeringskjeller i avtale 11. mai 2009, da det er kontraktens realitet som avgjørende for hvorvidt man står ovenfor en bygge- og anleggskontrakt eller erverv av bygning, sml. klagenemndas synspunkt i sak 2007/124 (premiss 36) og sak 2008/39 (premiss 71). (44)Innklagede har under henvisning til klagenemndas avgjørelse i sak 2009/1 premiss 57 anført at ettersom unntaket for erverv av eiendom må forstås på tilsvarende måte som unntaket for leie av eiendom, innebærer dette at avgjørelser vedrørende grensen mellom leiekontrakter og bygge- og anleggsarbeid vil være relevant for avgjørelsen i foreliggende sak. Til dette bemerkes at klagenemnda i sak 2009/1 premiss 57 konkluderte med at verken unntaket for erverv eller leie av fast eiendom i prinsippet er begrenset til bygninger som eksisterer på avtaletidspunktet. Dette innebærer likevel ikke at vurderingen av hvorvidt unntaket er anvendelig vil være fullt ut sammenfallende. Dette er to ulike avtaletyper med ulike særtrekk. (45)I forhåndsvarselet om ileggelse av gebyr la klagenemnda til grunn at innklagede hadde hatt en betydelig påvirkning og innflytelse på byggeprosjektet fra planleggingsfasen av. I innklagedes kommentarer til forhåndsvarselet er dette søkt tilbakevist. Slik saken er opplyst for klagenemnda må det imidlertid legges til grunn at innklagede har spesifisert som anskaffelsesbehov en parkeringskjeller på Åmothaugen. Av uttalelsen fra 3D arkitekter AS datert 23. desember 2009 ved Øystein Nordskog fremgår det at innklagede anså parkeringsbehovet som skulle dekkes til et sted mellom 110 og 150 biler. Det var videre klart at en slik parkeringskjeller ikke eksisterte når anskaffelsesprosessen ble initiert. I avtalen mellom innklagede og Fristad Eiendom AS fremgikk det også at innklagede gjennom grunnkjøp skulle sikre det området som Fristad Eiendom AS trengte til oppføring av Fristad-II bygget – og at innklagede skulle bygge en parkeringskjeller under dette bygget. På bakgrunn av disse opplysninger vil klagenemnda vurdere om hvorvidt anskaffelsen av parkeringskjelleren utgjør en ulovlig direkteanskaffelse.

maalfrid_9a21bb8f76732e43de178e9781dcaa7605caccac_47

maalfrid_ssb

fr

0.116

126 67 011 39 12 447 7;

maalfrid_f10fa522f53fba391699a6eb6736f410e02c5df4_22

maalfrid_ssb

en

0.707

Frigg area Source: The Norwegian Petroleum Directorate. Statfjord area :

maalfrid_c0d3562c751571f842bcf1e03b69aec8383fa8af_7

maalfrid_custompublish

nn

0.607

I Frankrike blei nyleg ein fuglefangar dømd for å ha spesialisert seg på fangst og sal av stillitsar. Han var tydelegvis overraska over kor alvorleg retten såg på lovbrotet, det same var advokaten hans. Til og med påtalemakta var overraska over straffenivået på 15 dagars fengsel utan vilkår og 30 000 kroner i bot. Retten slo fast at den illegale fangsten av stillitsar i Frankrike har nådd epidemiske nivå dei siste fem åra. Kvar stillits blir seld for 150 euro. Den lukrative handelen har difor trekt til seg organiserte bandar og kriminelle personar som ofte er kjende av politiet frå før. Blant dei kriminelle er fattige innvandrarar frå Nord-Afrika, som her ser ein sjanse til å tene pengar på å forsyne seg av freda artar. I ein aksjon mot fuglehandlarar blei det funne eit IS-flagg, og politiet seier at eit vanleg kodenamn blant dei kriminelle for stillits er osama. I Frankrike har talet på stillitsar falle med 55 % på ti år, og i dag finst 1,5 millionar par. Det er totalforbod mot fangst av stillits i EU. Politiet har kartlagt at stillitsane ofte ender opp i Belgia, eit land som er vidt kjent for ulovleg og omfattande handel med ville, levande fuglar. I Noreg registrerer vi òg sal og hold av blant anna stillitsar. Den franske fuglevernforeininga er urolege over situasjonen i landet, der stillitsen òg blir trua av intensivering i landbruket og fortetting/nedbygging. Foreininga meiner ni av ti stillitsar døyr i samband med fangsten, mens dyktige fuglefangarar med stillitslokkelydar på smarttelefonen kan tene så mykje som 800 euro på éin dag. Fuglevernforeininga fortel at det ikkje berre er stillitsar det går ut over. Det er døme på retta fangst mot hortulan der stillitsar berre blir drepne og kasta fordi dei ikkje er målart. Til saman 320 000 personar har til no skrive under opprop for å forby bruk av limpinnar i heile Frankrike. I dag er limpinnar tillatne i ti franske distrikt. Det er oppmuntrande at domstolane no tek dette meir på alvor, og at lovverket opnar for inntil eitt års fengsel for slik kriminalitet.

maalfrid_6d74dc6540a639447f6e9dc24056e4b85e12be6c_318

maalfrid_ssb

no

0.257

Oversigt over amt iveikassens budgetter Anlæg og omlægning av ! Vedlikehold A a y hovedveier 1 av hovedveiog opførelse av og broer. broer. Vinterveiarbeide. Bidrag til herreder til anlæg eller omlægning av bygdeveier og broer. Lønninger. Andre utgifter ved Færgevæsenet. veimsenets bestyrelse. Andre utgifter. Soin. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. hr. Kr. Kr. 15 771 06 54 479.t40 719.00 2 532.50 4 546.67 2 260 oo 425.00 2-192.10 82 926.13 13 975.92 53 607.20 719.00 11915Á)0 4380.00 2 060.00 550.00 1 124.83 88 331.95 20 1 79.26 55 109.50 719.00 6 275.00 4453.33 2 110.00 300.00 980.39 90 126.48 4 180.87 39 367.88 719.00 17 563.10 4993.33 2 160.00 300.00 839.62 90 123.so 5684.31 53 606.93 799.00 31 951.67 5093.33 2 493.33 300,00 1 195.34 121 124.11 99 791.62 256 171.31 3 675.00 70 237.27 23 466,66 11 083.33 , 1875.00 6332.28 472 632.47 , 19 958.33 51 234,26 735.00 140475 , 46933 1 221667 375. Sum Gjennemsnit pr.

maalfrid_1f737be0621347a16b74571731cb08617db76c66_7

maalfrid_mareano

no

0.909

Innspill MAREANO bør bidra til: – Økt forståelse av at bruk og fornuftig bruk er det beste vern – Mer kunnskap om sammenheng mellom fiskebestander og bunnforhold – Fiskerne er selvfølgelig interessert i å ta vare på:

maalfrid_c17bd6eaeaeccc50a56375506a3cc2b8183264b8_4

maalfrid_vegvesen

no

0.823

mindre god vannkvalitet vann av god vannkvalitet vann med svært god vannkvalitet Mineralressurser Mineralressurs er Alt annet Lokalt viktig/liten forekomst Regionalt viktig Nasjonalt viktig Internasjonalt viktig Pukk og grus Viktig og meget viktig Regionalt viktig Nasjonalt viktig Internasjonalt viktig Reindrift Ikke aktuelt tema i dette prosjektet. Fiskeri Ikke aktuelt tema i dette prosjektet. Påvirkning er et uttrykk for endring som tiltaket (den nye veglinja) vil påføre et delområde. Påvirkningen skal relateres til situasjonen for delområdet når vegen er ferdig bygd. Midlertidig påvirkning i anleggsperioden kan beskrives separat. Vurderingsskalaen går fra Sterkt forringet til forbedret. Tiltakets konsekvens for hvert delområde framkommer ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning. Dette gjøres ved hjelp av den såkalte «konsekvensvifta». Dette er en matrise hvor x-aksen utgjør verdiskalaen, mens y-aksen refererer til påvirkningsgraden.

maalfrid_012d7b0876638428973c383693b65be637022eac_34

maalfrid_ssb

da

0.466

Statistisk Aarbok 14 191o. Tabel 14. Levendefødte barn i aarene 1899 og 1900, fordelt efter forældrenes alder og 1901-1905 efter mødrenes alder . Nés-vivants par âge des parents VIødrenes Age de la mère . Fædrenes alder . Age du fére• 7901-1905 . 40-44• 45-64. 65 aar ogderover. gIt • connu . sammen . Total . Tilmødr e Tilsamme uanset fædrenes alder . . 4 13 3 6 ! - - - - - - -1 - - - - Uopgit I 4 9 5 7 14 210 261 53 - -- 348 1 22 8 Tilsammen . Total 270 9 915 25 218 28 5 83 24 974 18 181 1 123 3 8 91 3 00 3 67 2 . Utenfor egteskap levendefødte barn . Nés-vivants illégitimes . 1899 og 1900 : Age du ~ère . 1901-1905 . Modrenes alder . Age de la mère, 15-19 . 20-24- 25-2 9 . 30-34 . 35-39 0-44 . -6 65 aa r og derover . Total. Tilsamme n mødr e fæd r uan e se alder. 2170 6 7 . Uopgit 1 6 4 I I 2 1 - 50 66 170 Tilsammen . Total 537 3 574 2 604 1 176 706 393 455 i 37 291 9 773 22 910 1 . Levendefødte egte barn . Nés-vivants légitimes .

maalfrid_b71891f973bb4b4f6d146b8589937ef5c2a90394_8

maalfrid_uio

en

0.934

Details to include: Research Ethics What ethical considerations does your study raise? Identify literature that discusses ethical issues How will you address the ethical issues relevant to your research?

wikipedia_download_nbo_Grunnkretser i Nannestad kommune_77800

wikipedia_download_nbo

no

0.882

'''Grunnkretser i Nannestad kommune''' er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nannestad kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.

maalfrid_02d976c4dc9c94298a866fe71c49dfae3093771a_0

maalfrid_uio

no

0.436

I n n t e k t: Beholdning fra . Innkommet medlemskontingent .. . . . ... . .. . . .. .. . Statsbidrag Sulitelmafondets bidrag . Nansen fondets bidrag Salg og abonnement av tidsskriftet .. . .... . . . ... Renter . Ut g i f t: Tidsskriftet: Klicheer, rest for bd. VI, h. kr. Trykning av bd. VI, h. . .. Klicheer, rest for bd. VI, h. Anskaffelser . .. . . . . . ... . . . .. .. . . . . . .. .. . .. . . . Ekspedisjon av tidsskriftet . . . . . . . . . . . . .. . .. . . . . Utgifter ved møtene, papir, porto, arbeidshjelp . . . . Representasjonsutgifter m. m . .. ... ... . . .... .. . . . Beholdning, overført til kr. kr. kr.

maalfrid_c004d4d05ca4de28f9527156022148b1f6a51f4a_126

maalfrid_ssb

fr

0.162

Seifiske Vintersildfiske (stor- og vårsild) Sildefiske Sildefiske langs i Nordsjøen Skagerakog kysten Skagerak Fiske etter forfangstsild Feitsild- #og småsildfiske Farkoster Far- Uker koster Far- Uker koster Far- Uker koster Far-Far- Uker Uker Uker koster koster Nr. 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 17 5,9 22 7,0 - - 4 11,5 - - - - 22 14 6,7 111,0 - - 2 4,0 - - - - 23 125 9,0 36 7,1 10 5,3 58 7,3 - - -24 34 5 6,4 4 5,0 31 6,1 - - - - 25 3 9,7 2 9,0 1 6,0 7 5,0 _ _ _ _ 26 2 6,0 2 9,0 - - - - - - - - 27 20 5,7 60 8,8 - - 12 8,2 _ _ _ _ 28 1511,4 3 5,0 - - - - _ _ _ _ 29 - - 8 7,9 - - 1 60 - - - - 30 3 2,3 15 8,5 - - 1 7,0 _ _ _ _ 31 - - - - - - - - _ _ _ _ 32 19 6,9 5 8,4 - - 7 5,0- - - 33 - - - - - - - - - - - - 34 1 3,0 82 9,1 - - - - _ _ _ _ 35 210,0 10 9,4 - - - - - - - - 36 5 1 14,41 SI 7,8 21 19,5 _1 1561 9,9 1 1421 7,3 1 21 6,01 591 7 15,6 6 7,5 - - 1 27,0 - - - - 3 - - 162 8,0 - - 21 7,6 - - - - 4 162 9,7 - - 3 12,3 82 14,5 - -- 5 - - 3 13,0 - - 10 12,0 - - - - 6 21 8,7 82 9,1 10 6,4 - _. ..... _. ._. _ 7 - - - - - - - - - - - - 8 - - _ _ _ _ _ _ _ _ _ 9 - .... .... ._ ..... _ _ ._ .... _ .... .

maalfrid_119e33517af114cb5ff1dd8c36266bbe623f5951_91

maalfrid_kriminalitetsforebygging

no

0.77

NIBR-rapport: 2013:23 1. Du vet at du må igjennom noen vanskelige runder med foresatte o.l. 2. Noen ganger vet du at du møter motstand fra andre kollegaer for å melde bekymring. Det er mange som vegrer seg veldig for å melde fra, og avventer situasjonen. 3. Du er usikker på om du har nok "hold" i din bekymring og du skulle ønske du kunne drøftet saken med andre som er/har vært involvert i barnet. Ved bekymring for barn og barns omsorgsmiljø. Savner mulighet til å få konkret veiledning i enkeltsituasjoner (på avdelingsnivå). Ped.ledere: Trygghet i forhold til egen kompetanse og profesjonsrolle (ansvarliggjøring/myndiggjøring) Mange ufaglærte assistenter i barnehagen. Ofte med sterk posisjon innad i barnehagen Usikker på saken er reell – stor nok. Usikker på retningslinjene – hvem som skal kontaktes. Usikker på hva som skal skrives i en rapport Frykten for å faktisk ta feil. Frykten for samarbeidet. Frykten for at barnet vil få det enda vanskeligere hjemme om bekymringen blir meldt Er i tvil - er dette grunn til bekymring? Redd for å ødelegge et godt samarbeid med foresatte Usikker på grad av alvorlighet. Tungvint å komme i kontakt med annen tjeneste, (eks. barnevern, BUP, fastlege). Mangel på tid/kapasitet At jeg har for lite konkret informasjon til å ta det videre bekymringsmelding - dilemma omkring taushetsplikt Flere i tjenesten du skal diskutere med for å bli enig. Forskjellige grenser på hva vi synes er bekymrende. Vegring for hva det får av konsekvenser Den vanskelige samtale. Redd for reaksjonene det vil frambringe hos foreldre.

maalfrid_94ecc573f8e5015368bcebff059ac925abf3cd84_139

maalfrid_patentstyret

en

0.79

fabrics for building, not of metal or mainly not of metal, in particular stabilising fabrics. Klasse 20 Fixing materials (not of metal or mainly not of metal), in particular fixing anchors for building; bolts, plugs, pins, screws, nuts, not of metal or mainly not of metal. 2019.09.17 (450) 2019.09.23 (111) (151) 2018.11.06 (180) 2028.11.06 (210) 201901033 (220) 2019.01.24 (300) 2018.07.05, DE, 30 2018 107 496 (540) (541) (730) Herbert Waldmann GmbH & Co. KG, Peter-Henlein- Str. 5, 78056 VILLINGEN-SCHWENNINGEN, Tyskland (511) Klasse 9 Regulating and control equipment and devices for lamps and luminaires; electrical and electronical devices for operating luminaires; electronical circuit arrangements for operating luminaires; starters, ballasts and regulating and control circuits for lamps and lights; light emitting diodes. Klasse 11 Lamps and lights (luminaires), in particular standing luminaires, recessed luminaires, surface luminaires, suspended luminaires, desk luminaires, linear luminaires, spot lights; wall-mounted luminaires, ceiling-mounted luminaires; suspended linear luminaires; universal luminaires; LED-luminaires, in particular LED-spots, LED surface luminaires, LED linear luminaires, LED recessed luminaires, LED- panels; lighting elements and systems; parts and accessories of the aforementioned goods, included in this class. 2019.09.17 (450) 2019.09.23 (111) (151) 2018.10.03 (180) 2028.10.03 (210) 201901049 (220) 2019.01.24 (540) (541) (730) Sergiy Bednarskiy, 35 L Volodymyra Vernadskoho st., apt. 19, 49027 DNIPRO, Ukraina (511) Klasse 28 Arcade video game machines; video game machines; climbers' harness; tennis ball throwing apparatus; swimming pools; trampolines; billiard cues; billiard markers; billiard tables; bodyboards; punching bags; boxing gloves; rattles; building blocks; twirling batons; teddy bears; stationary exercise bicycles; shuttlecocks; fishing lines; rods for fishing; dumb-bells; needles for pumps for inflating balls for games; jigsaw puzzles; chest expanders; darts; bite sensors; hang gliders; wooden toys; joysticks for video games; bells for Christmas trees; spinning tops; discuses for sports; slides; dominoes; swimming kick boards; surfboards; sailboards; chessboards; draughtboards; drones; electronic targets; poles for pole vaulting; counters for games; swimming jackets; protective films adapted for screens for portable games; toy putty; toys for pets; stuffed toys; toys; novelty toys for parties; novelty toys for playing jokes; toy imitation cosmetics; toy vehicles; toy models; toy pistols; toy air pistols; toy robots; remote-controlled toy vehicles; toy figures; ring games; portable games and toys incorporating telecommunication functions; games; gaming machines for gambling; amusement machines, automatic and coin-operated; playing cards; building games; playing balls; play balloons; kaleidoscopes; bladders of balls for games; rosin used by athletes; edges of skis; paper party hats; carnival masks; bingo cards; skittles; mahjong; quoits; parlour games; ice skates; rocking horses; controllers for toys; controllers for game consoles; confetti; dice; kite reels; reels for fishing; marbles for games; skis; waterskis; surf skis; bows for archery; dolls; dolls' clothes; dolls' houses; dolls' rooms; dolls' beds; marionettes; masks; camouflage screens; scale model vehicles; matryoshka dolls; ball pitching machines; targets; toy mobiles; balls for games; scale model kits; swimming pool air floats; backgammon games; board games; Christmas trees of synthetic material; in-line roller skates; paddleboards; paragliders; plush toys; kites; portable games with liquid crystal displays; apparatus for games; bats for games; gloves for games; scooters; sleds; snowshoes; snowboards; bar-bells; tables for table tennis; toy dough; body-building apparatus; machines for physical exercises; appliances for gymnastics; fencing weapons; fencing masks; fencing gauntlets; foosball tables; hockey sticks; skating boots with skates attached; chess games; draughts. 2019.09.18 (450) 2019.09.23 (111) (151) 2018.11.12 (180) 2028.11.12 (210) 201901054 (220) 2019.01.24 (540) (546) (730) SOCIETE INTERNATIONALE DES MOTEURS BAUDOUIN, Technoparc du Bregadan, 13260 CASSIS, Frankrike (511) Klasse 7 Motors and engines other than for land vehicles; boat engines; electric power generation units; electricity generators; turbines; propeller brakes, inverters and reduction gears; parts and component parts of the aforesaid goods. Klasse 12 Engines for land vehicles including battle tank engines; screw-propellers for boats; parts and component parts of the aforesaid goods. 2019.09.16 (450) 2019.09.

maalfrid_35824a412989a6753d6cc24999fca5741be4ffc3_5

maalfrid_aldringoghelse

no

0.861

– De ansatte var så engasjert! Noe av det første jeg gjorde, i samarbeid med de ivrige sykepleierne, var å etablere internundervisning på kveldstid. Vi organiserte det selv, med godt oppmøte. Dette holdt vi på med ganske lenge. Fordi det var så stor interesse blant pleierne, ble undervisningen og kompe­ tansespredningen for meg litt av en oppgave. Sykehjemslegen syntes at det var særlig spennende å snakke med de gamle og brukte mye tid på å rusle rundt på avdelingene for å være sammen med dem. – Etter hvert fikk vi en egen demensavdeling på Fyllingsdalen, strømninger i tiden arbeidet for det. Erfaringene med denne avdelingen, som var stor, men likevel fungerte godt, hører til de mere givende ting. På avdelingen fikk vi for eksempel inn en gammel lærerinne som var så syk at hun ikke kunne noen ting. Den 17. mai satte hun seg plutselig til ved pianoet for å spille og synge alle versene av Ja vi elsker. Da en avdelingssykepleier roste henne for dette, så hun indignert opp og sa: «Men vet du hva? Hvis jeg som lærerinne ikke kan nasjonalsangen, hvordan kan jeg da forvente at elevene mine skal lære den?» Når man opplever slikt, glir man automatisk inn i interessen for personer med demens. Utover åttitallet ble Harald stadig mere opptatt av de pårørendes situasjon. Han bidro til etableringen av landets første Støtteforening for demente og deres pårørende i Bergen, og reiste selv rundt i landet for å holde foredrag om demens, både for medisinsk personell og pårørende. Senere var han sammen med flere lokale ildsjeler en viktig faglig drivkraft bak etableringen av en kafé for unge personer med demens i Bergen. Det sterke engasjement for pasientene og deres pårørendes beste, førte også til at han i flere avisartikler kritiserte Bergen kommune for det han mente var mangelfull eldreomsorg. – For enkelte ble jeg nærmest et hatobjekt på grunn av disse innleggene, for mange andre heldigvis det stikk motsatte. Det begynte med bydels­ reformen, siden ble det bare verre. Situasjonen toppet seg i 1993. Jeg hadde aldri drømt om å slutte på sykehjemmet, men sa opp fordi jeg ikke orket å være med på at kommunen etter min mening var i ferd med å ødelegge sykehjemmet vårt. Fra denne perioden stammer en av kjepphestene Harald sier at han fort­ satt rir: – Vi hadde søkt penger til anti­decubitus­madrasser (madrasser som kan bidra til å forebygge trykksår på ryggen, seteregion og heler hos predis­ ponerte personer), men fikk avslag. Begrunnelsen var at man ikke kunne bevilge penger til et slikt formål fordi man ikke har pasienter på sykehjem, bare beboere. Har du hørt noe sånt? Min oppfatning var og er fortsatt at de fleste personer som innlegges i sykehjem lider av en kronisk sykdom som i vesentlig grad er medvirkende til at de ikke lenger kan bo i eget hjem, selv ikke med støtte fra hjemmesykepleien. Jeg spurte flere av pasientene våre om de var pasienter eller beboere? En dame svarte: «Selvfølgelig er vi pasi­ enter. Det er jo på grunn av sykdom at vi ikke kan bo hjemme!» Problem­ stillingen kan synes noe søkt, men en pasient har rettigheter som andre ikke har. Betegnelsen «beboer» er nok i utgangspunktet ment positivt, men fratar imidlertid enkeltindividet stundom rettigheter som det ellers har krav på. Harald gikk igjen til professor Fossan og spurte om han hadde en jobb til ham på Geriatrisk avdeling, og det klaffet. De ti neste årene jobbet Harald vekselvis som 1. amanuensis i geriatri ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen, og som over­ lege på Haraldsplass diakonale sykehus, først ved geriatrisk seksjon (1993), så ved Medisinsk avdeling (1994­97). I 1998 ble han utnevnt til professor i geriatri, men han beholdt en 20 prosent stilling som overlege tilknyttet geriatrisk poliklinikk på Haraldsplass. kommer kirurgiske pasienter inn, og du selv tidligere bare har assistert ved operasjon? Ut­ styret var åpenbart mangelfullt, blant annet infusjonsvæsker. Ved ett tilfelle jeg hørte om hadde man punktert kokosnøtter og infunderet kokosmelk intravenøst. Vedkommende som hadde gjort det, påsto at det gikk greit. Jeg mente det var fullstendig uansvarlig. Harald søkte likevel en stilling til før han la planene på hylla for godt, denne gang for en organisasjon i Nepal. I søknaden gjorde jeg dem oppmerksom på at jeg kom som lege og ikke som misjonær, samt at min kone heller ikke skulle engasjeres i misjonerende arbeid. De svarte at det var kjekt å ha en humanistisk inn­ stilling til livet, men en slik lege kunne ikke de bruke. Dermed satte Harald og hans kone kursen mot Tyskland igjen. – Tiden som lege i Samnanger hadde vært veldig inspirerende. Som lege fartet du over store områder, noen steder måtte du ut med båt. Vi likte oss veldig godt, og selv om Anna­Christina gjerne ville tilbake til Tyskland var hun fortvilet da vi forlot Samnanger. Etter to år ved en barneklinikk i Mannheim søkte han seg igjen til Norge og fikk en stilling ved Medisinsk avdeling ved Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen. Her gikk Harald de neste årene gradene, fra assistent­ til reserve­ lege og så konstituert overlege, før han i 1978­ 79 tok sin spesialistutdanning i indremedisin. – Av en eller annen grunn endte jeg ofte opp hos de gamle pasientene, erindrer han. Da det i 1979 ble utlyst en stilling på Fyllingsdalen sykehjem, søkte han derfor og fikk den. Årene som fulgte ble travle for Harald, som ved siden av stillingen sin som sykehjems­ lege også fant tid til forskning. I 1991 ble han spesialist i geriatri og i 1992 tok han en doktor­ grad på arbeidet Omsorg for personer med demens i hjemmetjenesten (1). Harald påviste også at aldersdemens var sterkt underdiagnos­ tisert i sykehjem. – Jeg var opptatt av demens hele tiden, og deltok i løpet av disse årene ved flere under­ søkelser for å finne ut mer om legemiddelbruk på sykehjem, med hovedvekt på psykofarmaka. Jeg gjennomførte også mange intervjuer med pårørende. Etter å ha skrevet flere artikler med utgangspunkt i denne forskningen, leverte jeg en fullt ferdig avhandling til geriatriprofessor Gudbrand Fossan ved Geriatrisk avdeling på Haraldsplass, og spurte om han kunne gå god for den – noe han heldigvis gjorde. Harald snakker med stor begeistring om tiden ved, og miljøet på, Fyllingsdalen sykehjem:

maalfrid_e9e9b28be8a87495e9a7737082e662365f2e59af_16

maalfrid_ssb

no

0.833

ningbakgrunn og utenlandsadopterte barn. Fosterhjem er det tiltaket som er nest hyppigst i bruk.Ved utgangen av 1995 var 23 prosent av alle barn med barnevernstiltak plassert i fosterhjem. Når barnevernet først overtar omsorgen for et barn, blir det i fem av seks tilfeller (83 prosent) plassert i fosterhjem. Barn med flyktningbakgrunn og barn med en norsk og en utenlandsfødt forelder er langt oftere plassert i fosterhjem enn "norske barn", men også blant "norske barn" brukes fosterhjem relativt ofte. Gruppen barn med flyktningbakgrunn skiller seg dessuten ut ved at hele fire av ti fosterhjem er familieplasseringer. Dette kan f.eks. være "enslige mindreårige flyktninger" som er blitt plassert hos en onkel eller tante. Hvert femte barn i barnevernsstatistikken mottok støttekontakt. Dette tiltaket brukes i særlig grad overfor barn med flyktningbakgrunn. Også overfor innvandrerbarn uten flyktningbakgrunn og barn med en utenlandsfødt forelder brukes støttekontakt oftere enn blant "norske barn". Barnehageplass blir hyppig brukt som barnevernstiltak. Dette er et tiltak av typisk forebyggende karakter. For innvandrerbarn uten flyktningbakgrunn er barnehageplass det tiltaket som oftest settes i verk. En barnehageplass vil kunne sikre barna språktrening med tanke på å mestre skolestarten bedre samt mulighet for lek og integrasjon. Den vil også kunne gi barnevernet gode kontrollmuligheter. Barnevernstjenesten vil kunne få rapport om barnets utvikling, og indirekte sikres det en daglig kontakt med familien gjennom plass i barnehagen. Også gruppene barn med en norsk og en utenlandsfødt forelder, og barn med flyktningbakgrunn, mottar oftere barnehageplass gjennom barnevernet enn gruppen "norske barn". Det som kjennetegner gruppen innvandrerbarn uten flyktningbakgrunn er at alle de fem hyppigst brukte tiltakene, er tiltak av forebyggende karakter. Bruk av fosterhjem eller barnevernsinstitusjon kommer langt ned på listen. Tiltak som barnehage, støttekontakt og økonomisk hjelp er alle tiltak som kan bidra til integrering av innvandrere i det norske samfunn. Bruk av forebyggende tiltak overfor "sårbare" grupper av barn og unge er dessuten i tråd med intensjonene i barnevernsloven. Det faktum at barnevernstjenesten i større grad velger forebyggende tiltak overfor innvandrerbarn enn for "norske barn", kan skyldes at barnevernstjenesten ikke i samme grad finner det nødvendig å gripe inn og overta omsorgen for disse barna, eller at barnevernsarbeidere "er redde for å gå inn i" innvandrerfamilier på samme måte som de gjør i norske familier. En undersøkelse med utgangspunkt i SSBs barnevernsstatistikk for årene 1990 og 1991 (Hagen og Qureshi 1994 og 1996) bekreftet den samme klare vektleggingen på forebyggende tiltak overfor innvandrerbarn og relativt få omsorgsovertakelser. Disse funnene står imidlertid i motstrid til en engelsk undersøkelse (Barn 1993) som viste at det er en lavere terskel for at innvandrerbarn blir meldt til barnevernet, og at innvandrerbarn raskere kommer under omsorg. Vi vet at få utenlandsadopterte barn hadde tiltak fra barnevernet. Det ser imidlertid ut til at når barnevernstjenesten først kommer inn med hjelp i disse familiene, så blir det aktuelt med "tyngre" barnevernstiltak, som barnevernsinstitusjon og fosterhjem. Hvert femte barn med barnevernstiltak i denne gruppen (21 prosent) hadde plass i en barnevernsinstitusjon og hver sjette var plassert i fosterhjem. Barnevernsinstitusjon og fosterhjem ligger her som nummer to og tre på listen over de hyppigst brukte tiltakene for utenlandsadopterte barn. Dette er tiltak som viser tilbake på en langt mer konfliktfylt hjemmesituasjon, hvor løsningen blir å plassere barnet utenfor hjemmet. Så langt er materialet analysert ved hjelp av bivariate tabellanalyser. Vi har fått et bilde av de ulike bakgrunnsvariablene og sett hvilke verdier som øker eller minsker "risikoen" for å være registrert med barnevernstiltak. Det er også gjort en multivariat analyse av datamaterialet som gir mulighet for A se hvordan flere bakgrunnsfaktorer samtidig påvirker "risikoen" for å motta barnevernstiltak og måle effekten av de forklaringsvariablene som inngår i modellen (se ramme om regresjonsanalyse). Familietype er den av bakgrunnsvariabelene som framstår med størst forklaringskraft når det gjelder "risikoen" for å motta barnevernstiltak (se tabell 3). Dernest følger landbakgrunn, barnas bakgrunnskategori, kjønn, alder og bosted i nevnte rekkefølge. Ingen av bakgrunnsvariablene i den multivariate modellen er uten forklaringskraft. Den logistiske regresjonsanalysen bekrefter stort sett funnene fra de bivariate tabellanalysene.

wikipedia_download_nbo_Rush Limbaugh_304353

wikipedia_download_nbo

no

0.923

'''Rush Hudson Limbaugh III''' (født 12. januar 1951, død 17. februar 2021) var en amerikansk talkshow-vert og konservativ politisk kommentator. Limbaugh ble født inn i en familie med en lang historie og engasjement i republikansk politikk. Han begynte som tenåring å jobbe i en lokal radiostasjon, under kallenavnet Rusty Sharpe. Etter å ha hoppet av fra college, flyttet Limbaugh til Pennsylvania. I 1972 begynte han som discjockey i en liten lokal radiostasjon i Pittsburgh-området. I 1973 flyttet Limbaugh til Pittsburgh og begynte ved en annen radiostasjon. Her fikk han i slutten av 1974 sparken, da stasjonen ble solgt til Taft Broadcasting. I 1984, etter en rekke radio-relaterte jobber, begynte han som talkshow-vert ved radiostasjonen KFBK i Sacramento i California. Limbaugh flyttet til New York i 1988, der han begynte med nasjonal kringkasting i radiokanalen WABC. Sendingene hans vokste i popularitet, og han ble vert for ''The Rush Limbaugh Show'', som ble sendt over hele USA på Premiere Radio Networks. Dette ble etter hvert et av de høyest rangerte radio-programmene i USA. På 1990-tallet vokste Limbaughs berømmelse utover radio, til bøker og TV. Han ble en bestselgende forfatter med bøkene ''The Way Things Should Be'' (1992) og ''See, I Told You So'' (1993). Fra 1992 til 1996 var han vert for et 30 minutter langt talkshow på tv. Limbaugh kritiserte ofte liberale politikere og Det demokratiske partiet. I nær familie hadde han flere advokater, inkludert en bestefar, far og bror. Onkelen ble oppnevnt av Ronald Reagan til føderal dommer i Missouri. Fetteren er også dommer i den samme retten, utnevnt av daværende president George W. Bush. I 1992 ble demokraten Bill Clinton valgt til president i USA. Limbaugh latterliggjorte både politikken hans og den nye førstedamen Hillary Clinton. I 2001 innrømmet Limbaugh at han var blitt nesten helt døv, men han fortsatte likevel sitt populære radioshow. Ved hjelp av implantater fikk han igjen mye av hørselen. I 2003 arbeidet Limbaugh i en kortere periode som fotballkommentator, frem til han et par uker inn i NFL-sesongen samme år trakk seg. Limbaugh har ofte blitt brukt som stereotyp for en konservativ talkshow-vert, ikke minst i mange tv-programmer og filmer, inkludert en episode av den animerte TV-serien ''Simpsons''. Den 30. januar 2010 ble Limbaugh utnevnt til dommer for 2010 Miss America Pageant i Las Vegas. Han stiller seg kritisk til miljøvern og har bestridt at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Limbaugh er også kritisk til feminismen og støtter dødsstraff. Da fangemishandlingen i Abu Ghraib ble kjent, uttalte Limbaugh: «Dette er ikke annerledes enn hva som skjer under en innvielse til Skull and Bones.» Skull and Bones er et selskap for studenter ved Yale University. Fra National Association of Broadcasters ble Limbaugh tildelt Marconi Radio Award i 1992, 1995, 2000 og 2005. I 2002 rangerte ''Talkers Magazine'' ham som den største talkshow-verten på radio gjennom tidene. Limbaugh har vært gift fire ganger og har ingen barn. Han ble først gang gift i en alder av 26 år, med Roxy Maxine McNeely, en sekretær ved en radiostasjon i Kansas City i Missouri. McNeely søkte om skilsmisse i mars 1980, på grunn av «inkompatibilitet». De ble formelt skilt den 10. juli 1980. I 1983 giftet Limbaugh seg med Michelle Sixta. De tok ut skilsmisse i 1990, og hun giftet seg på nytt året etter. 27. mai 1994 giftet Limbaugh seg med Marta Fitzgerald, en 35 år gammel aerobicinstruktør han møtte i 1990. De ble skilt 11. juni 2004. Han giftet seg med Kathryn Rogers fra Florida den 5. juni 2010. I januar 2020 påviste en medisinsk undersøkelse at Limbaugh led av uhelbredelig lungekreft. Han døde litt over ett år senere, 17. februar 2021. * Koran-Burning Preacher Terry Jones and Rush Limbaugh: Class of 69, Cape Central High School Girardeau History and Photos (yearbook photos)

maalfrid_f1b6174b2576d73b26a9a4644e53277abee920aa_9

maalfrid_ssb

da

0.738

Nedenstaaende viser antallet av anmeldte og godkjendte ulykker og disses følger i hvert av aarene 1911, 1910 og 1909: Aar Ialt. Ikke godkj endte ulykker. Blandt Blandt Blandt fangsthavfiskere..; fjord- ' fiskere. mænd. De godkjendte ulykkers følger Invaliditet. Anmeldte ulykker. 1) Den samlede erstatning utgjorde kr. 135 261,31, hvortil kommer kr. 7 266,68 som avsat. Samtidig med at anmeldelsesfristen for ulykker blandt fiskere ifølge tillægsloven av 18/8 1911 blev forlænget fra 3 til 6 maaneder blev tidspunktet for statistikkens ayslutning utskudt til utgangen av det paafolgende aar. Ikkedestomindre forelaa der ved statistikkens ayslutning 25 anmeldte skader, hvor endelige oplysninger til erstatningens bedømmelse ikke er indkommet. For imidlertid saavidt mulig at faa et korrekt uttryk for vedkommende aars utgifter, har man i nærværende publikation paa samme maate som i statistikken for 1910 paa grundlag av de allerede foreliggende oplysninger bedømt disse tilfælder med det resultat, at man har avsat til deres endelige regulering kr. 7 266,68 hvori indgaar i dødsfaldserstatning (à kr. Soo). viser de godkjendte ulykkers fordeling paa havfiskere, fjordfiskere og fangstmænd efter aldersklasser og følger. Talt Hav- Fjord- #Fangstfiskere fiskere mænd Hav- 1 Fjord -Fangst- I Hav- ' 397 6 5 391 224 36 21 12 3 29 18 10 I 2 49 5 1 371 7 7 25 29 22 5 2 129 34. Blandt Ialt , Hav- Fjord-, Fangst- • ' fiskere fiskere mænd (næste side) Viser, hvordan de 163 dødsfald fordeler sig paa de forskjellige dødsaarsaker.

maalfrid_767cd0535ee69a0e3068260f0a2f8b90095dd785_34

maalfrid_arkivverket

no

0.268

34 Bergensposten 3 / 2016 Øvregaard, O.R.: «Utsigter og betingelser for norsk hermetikk på oversøiske markeder», oktober 1946 Statistisk årbok, Historisk Statistikk – Fiskeriene 1910–1970 Fiskeridirektoratets småskrifter nr. 2, 1954 – Åteundersøkelser i norske fjorder på Vestlandet Skatteetaten Vest, Stavanger Johannessen, Arne og Misje, Magne: «Rott jer sammen» – Norges Sildesalgslag 1927– 2002 Bergsagel, Erik Rønning Berghahn, Volker: «Der erste Weltkrieg», Tyskland 2003 – ISBN 978-3-406-66365-9 Bergen Sjøfartsmuseum Johansen, Karl Egil: «Men der leikade fisk nedi kavet», 1989 Sparebanken Vest: «Vestlandsreise», Bergen 1998 www.luftfahrtspuren.de de.wikipedia.org/wiki/ Friedrich_Christiansen www.luftfartshistorie.no http://www.goldenyears.ukf.net/reg_N-htm Tidsskrift for hermetikkindustri nr. 5 1918 Furre, Berge: Norsk Historie 1905–1940, Oslo 1991, ISBN 82-521-2120-9 Deutsch-Nordisches Jahrbuch 1930, Lübeck, Tyskland 1930 Reed Marine Distance Tables. ISBN 978- 07136-8352-3 London 2007 Borght der van Richard Das Wirtschaftsleben Südamerikas 1917, Tyskland 2013 Roesler, Jørg: Kompakte Wirtschaftgeschichte Lateinamerika vom 18 bis 21 Jahrhundert ISBN 3978-3-86583-383-9 Tyskland 2009 http://www.tacitus.nu/historisk-atlas/ befolkning.htm Hamburger Abendblatt 30/31.05 2015 Scholtyseck, Joachim: «Der Auftrag der Quandts – Eine deutsche Unternehmendynastie», ISBN 978-3-406-622519, Tyskland 2011 Bergen Hermetikkforening 50 årsjubileum 1910–1960 Bergen Off. Bibliotek Bergen Hermetikkarbeiderforening - protokoll - Bergen Byarkiv Adressebok, ligning årene 1917, 1933, 1940, 1942, 1944 og 1953. Statsarkivet i Bergen www.digitalfortalt.no/show_single.aspx? art_id... Urtegaard, Gunnar, Fylkesarkivet Sogn og Fjordane 02/2009 Gula Tidend 17.10. 1932 Bergen Byarkiv Bohn Robert Reich-Kommisaret Norwegen München 2000 ISBN 3.486-56488-9 Regnskap/beretning - AS Norsk Blikkvalseverk Riksarkivet, Oslo Koehler, Leif: «Fanget av krigen», Førde 2010, ISBN 978-82-8240-007-7 Fiskeridirektoratets småskrifter nr. 5 1945, nr. 3 1947, nr. 6 1951, nr. 2 1953, nr. 2 1964, nr. 2 1967 Kartverket, Hønefoss Bergen Offentlige Bibliotek: Bergen Adressebok 1958 og 1975 Telefonintervju m/John Sætre 1.2.2010 Pressemelding Norway Foods Ltd.

maalfrid_8531d4ce5a504d357b12920e1776f1869bf6887a_6

maalfrid_sprakradet

no

0.908

forankring er avgjørende for å lykkes. Virksomheter hvor arbeidet har sterke forankringspunkt i organisasjonen, har en høyere måloppnåelse enn virksomheter hvor forankringen er mangelfull. Evalueringen gir ikke grunnlag for å slå fast at det har skjedd en gjennomgripende endring i virksomhetenes skrivekultur, men flere tegn peker i riktig retning. Først og fremst ser det ut til at bevisstheten og kunnskapen om klarspråk har økt i løpet av perioden. Samtidig ser vi eksempler på at ansatte blir mer kritisk til egne klarspråksferdigheter etter hvert som de får mer kunnskap om hva det vil si å skrive klart og brukerrettet. Vi finner grunn til å tro at de endringene vi har observert, først og fremst har skjedd i de deler av virksomhetene som har vært mest involvert i klarspråksarbeidet, gjennom kurs, skriveverksteder eller i arbeid med konkrete tekster. En utfordrende oppgave for virksomhetene framover blir derfor å få med de delene av organisasjonen som ikke var engasjert i prosjektfasen. Storparten av klarspråksinnsatsen så langt har vært konsentrert i direktoratene og i toppen av etatspyramidene hvor mye av standardbrevene og det sentrale informasjonsmaterialet blir utformet. Men i etater med regional og lokal tilstedeværelse foregår det også mye skrivearbeid rettet mot brukerne fra de ytre delene av etatene. Disse nivåene i organisasjonene har til nå i mindre grad vært involvert i klarspråksarbeidet. Analyser av Difis innbyggerundersøkelser gir ingen holdepunkter for å si at klarspråksprosjektene har endret befolkningens og brukernes generelle vurderinger av hvor lett det er å forstå informasjon fra offentlige etater. Brukerundersøkelser gjennomført i forbindelse med konkrete språkrevisjoner viser likevel at arbeidet har en effekt og at brukerne opplever de nye tekstene som enklere og lettere å forstå. Men det skal en betydelig mengde slike brukeropplevelser til før de mer generelle vurderingene av forvaltningens evne til å skrive forståelig endrer seg. Undersøkelser av konkrete språkrevisjoner viser at klarspråk også kan gi en mer effektiv informasjonsutveksling mellom forvaltningen og brukerne. Klart utformede brev og informasjonsskriv fører ikke bare til at flere forstår de budskapene som sendes ut. De reduserer også tiden og ressursene som mottakerne og deres omgivelser må bruke på å forstå budskapet. I neste runde fører dette til besparelser i forvaltningen, både fordi færre brukere har behov for å ta kontakt og fordi flere vil respondere riktig på det budskapet de har mottatt. Klarspråksprosjektene har bygget kapasitet og skapt endring i mange statlige virksomheter, men først og fremst i mindre deler av disse virksomhetene og i all hovedsak i toppen av etatspyramidene. Spørsmålet er om utviklingen vil stoppe med dette, eller om den kimen som er sådd vil spre seg videre i organisasjonene. Et like viktig spørsmål er i hvor stor grad den klarspråkskapasiteten som er opparbeidet, vil føre til en markert økning i mengden av tekst som er skrevet i et klart og brukerrettet språk. Det er all grunn til å tro at produksjonen av ny tekst vil dra nytte av både kompetansen og verktøyene som klarspråksprosjektene har opparbeidet. Men mange statlige virksomheter har en omfattende portefølje av nedarvet tekst som krever revidering. Før dette fjellet er kraftig redusert, er det ikke sikkert at brukerne vil observere de endringene som faktisk har funnet sted. Det er først når det klare språket når brukerne i et tilstrekkelig omfang, at den egentlige nytten av innsatsen vil komme til syne.

wikipedia_download_nbo_Parish_534477

wikipedia_download_nbo

no

0.65

'''''Parish''''' er administrative enheter i flere land. På De britiske øyene, unntatt Skottland og Wales, kalles de ''civil parishes'' for å skille dem fra de kirkelige menighetene (''parish''). + Land med administrative ''parishes'' Saint Kitts och Nevis'

maalfrid_377196b766e92b244018599a6423ffa17a23c92b_233

maalfrid_skatteetaten

no

0.758

merverdiavgiftsloven § 12 tredje ledd, også omfatter statsforetak som har datterselskap. Skattedirektoratet antar i brev av 26. mai 1997 at statsforetak omfattet av lov om statsforetak kan anses som selskap i merverdiavgiftslovens § 12 tredje ledd. Skattedirektoratet viser til at statsforetak har store likhetstrekk med ordinære selskap. I tillegg vises det til hensynet bak bestemmelsen og konkurransenøytralitetshensyn. Finansdepartementet har ingen bemerkninger til Skattedirektoratets vurdering.» Finansdepartementet har i vedtak av 3. juli 2001 gitt dispensasjon med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 slik at flere sparebanker kan fellesregistreres etter § 12 tredje ledd sammen med et underliggende konsern, selv om det ikke foreligger et morselskap med underliggende selskaper, men flere likestilte selskaper som sammen eier underliggende selskaper (SKD 15/01). Bestemmelsen er blitt fortolket slik at kapitalen i hvert av de samarbeidende selskaper må eies av innen samarbeidsgruppen. F.eks. vil et sameie ikke kunne registreres sammen med et aksjeselskap, idet et sameie ikke er et selskap. Heller ikke stiftelser anses som selskap, jf. Skattedirektoratets to brev av hhv. 15. juli 2003 og 2. desember 2003 til et forbund og et revisjonsselskap. Finansdepartementet har behandlet en søknad om fritak etter merverdiavgiftsloven § 70 for pensjonskasser slik at pensjonskasser, som er stiftelser, kan inngå i en fellesregistrering. Søknaden ble avslått av departementet 1. juli 2003. Foreninger og lag anses heller ikke som selskaper og kan derfor ikke inngå i en fellesregistrering, jf. Skattedirektoratets brev av 31. mars 2004 til et advokatfirma vedrørende søknad om fellesregistrering for bl.a. en skogeierforening og et skogeierlag. Når loven nevner samarbeidende selskaper er dette tolket slik at bestemmelsen kun gjelder når et selskap eier mer enn 85 % av kapitalen i ett eller flere andre selskaper. Dersom en fysisk person eller en organisasjon eier mer enn 85 % av kapitalen i flere selskaper, er betingelsene for registrering etter § 12 tredje ledd ikke tilstede. Eier derimot et selskap mer enn 85 % av kapitalen i ett eller flere andre selskaper, vil samtlige selskaper kunne registreres som én avgiftspliktig etter tredje ledd. Det er ingen betingelse for registrering at samtlige selskaper driver avgiftspliktig virksomhet, jf. ovenfor. Likeledes vil et holdingselskap, som ikke driver noen form for omsetning, kunne registreres sammen med ett eller flere andre selskaper hvor det eier minst 85 % av aksjekapitalen (U 2/74 av 22. april 1974 nr. 2). Skattedirektoratet har i et brev datert 13. august 1991 til et advokatfirma uttalt: «Et konsern er organisert slik at driftsmidler, herunder løsøregjenstander, er eiet av et holdingselskap. Driftsfunksjonen i konsernet utføres av et 100 % eiet datterselskap. Datterselskapet leier driftsmidler av holdingselskapet. Selskapene driver ikke med avgiftspliktig virksomhet utad. 100 % av kapitalen i selskapet eies av de samme eiere. Det er reist spørsmål om holdingselskapet og datterselskapet kan anses som en avgiftspliktig virksomhet etter mval. § 12 tredje ledd slik at det ikke oppstår avgiftsplikt ved fakturering selskapene imellom. Etter mval. § 12 tredje ledd kan samarbeidende selskaper under visse vilkår bli ansett som en avgiftspliktig virksomhet. Forutsetningen etter bestemmelsen er at selskapene sammen kan anses å drive avgiftspliktig virksomhet. Da selskapene sett under ett ikke driver avgiftspliktig omsetning utad, kommer bestemmelsen ikke til anvendelse. § 12 Avgiftsplikt for flere virksomheter med samme eier, samarbeidende selskaper og fellesforetak 210 Merverdiavgiftshåndboken 3.

wikipedia_download_nbo_EM i karate 1997_510171

wikipedia_download_nbo

no

0.45

'''EM i karate 1997''' (europamesterskapet i karate) ble arrangert i Santa Cruz de Tenerife i Spania i 1997.

maalfrid_1d227712a150f5a0ddf651b949fa56b1357d7807_0

maalfrid_nav

no

0.847

Statistikken viser søknader om henholdsvis ordinære dagpenger og dagpenger under permittering etter start korona-krise uke 11, mandag 9. mars, fordelt på næring. Statistikken viser registrert næring i Aa-register for de personer som har hatt et arbeidsforhold i månedene før dagpengesøknad. Statistikken omfatter førstegangssøknad om dagpenger og søknad om gjenopptak. De fleste tabeller viser næring søknad om dagpenger under permittering. Siste tabell viser næring for søknader om ordinære dagpenger. - Antall personer med arbeidsforhold = Antall personer registrert i Aa-register og over 1 times arbeid per uke (planlagt eller gjennomført). Personer kan ha flere arbeidsforhold, alle disse er med i statistikken. Arbeidsforhold desember 2019 - februar 2020. Det telles unike personer for hvert aggregeringsnivå, dvs at person kan med i to næringsgrupper, men telles som en person i aggregeringer. - Antall virksomheter: Ett foretak består av en eller flere virksomheter. F.eks foretaket "Den norske hotellkjeden AS" med 10 virksomheter, en for hvert hotell i ulike kommuner. For å kunne fordele på fylker brukes i denne statistikken antall virksomheter. Da det finnes flere virksomheter enn foretak i Norge, så vil tall for antall ansatte per virksomhet være lavere enn antall ansatte per foretak. En virksomhet har en næring. Noen få virksomheter skifter næring og vil i denne statistikken være i to nærinsgrupper. - Antall lønnstakere: Antall lønnstakere i registerbasert sysselsettingstatistikk, tabell 12539. Antall lønnstakere for næringsgruppe 68-75 er beregnet proporsjonalt fra sysselsatte tabell 09315. Kilde: SSB - Andel av lønnstakere som har søkt om permittering: Antall personer som har søkt dividert med antall lønnsstakere. Fylke, kommune Type dagpenger: Ordinære dagpenger, dagpenger under permittering. Nærring og næringsgruppe Ukentlig * = Tall under 4, ingen verdi eller tall kan ikke oppgis SSB, NAVs dokumentarkiv, Aa-register 25. mars:

maalfrid_53aa46aba9220a28a705b8ddfbded19d1d8950d7_45

maalfrid_ssb

no

0.815

vanligvis kodes som lovbrudd mot barn i straffesaksregisteret, og blir gruppert som egne typer av lovbrudd i kriminalstatistikkene. En definisjon av overgrep mot barn som kun bruker straffebestemmelsene om lovbrudd mot barn, vil imidlertid medføre at omfanget av overgrep mot barn som inkluderes i statistikkene vil bli svært begrenset. I en straffesakskjedestatistikk vil en slik definisjon også bli helt avhengig av at registreringen av selve lovbruddet er riktig registrert i anmeldelsen. Som vi har sett i tidligere deler, og vil komme mer inn på flere steder senere i rapporten, kan en definisjon som knytter seg så sterkt til beskrivelsen av lovbruddet i anmeldelsene være problematisk. På den annen side vil en definisjon som ikke bruker registreringene av disse lovbruddene kun være betinget av at opplysningene om ofrene og deres alder er utfyllende og riktig registrert. Som vi har sett i kapittel 3 er registreringen av barn i voldssaker relativt nytt i politiets straffesaksregister. Ut fra andre erfaringer med datagrunnlagene til de årlige statistikkene over ofre for lovbrudd anmeldt fra og med 2005, kan det være gode grunner for ikke å gjøre en definisjon av overgrep mot barn – ene og alene – avhengig av de registrerte personopplysningene om fornærmede. 35 I noen tilfeller kan det med andre ord være gode grunner for å vektlegge krav c) i like stor grad som krav a) og b) – det vil si å utvide definisjonene av «lovbrudd mot barn» til både å omfatte lovbrudd med ett barn registrert som fornærmet, og de typene av lovbrudd som kun kan begås mot barn i den valgte aldergruppen. I de følgende delene av kapittel 4 skal vi gi en nærmere beskrive av innholdet i anmeldelsene fra 2010, og på dette grunnlaget avklare hvilken definisjon av «overgrep mot barn» som vil bli brukt i denne rapporten og statistikken over straffesakskjeden 2010-2017. Av de 394 137 anmeldte lovbruddene i 2010 er i alt 11 316 lovbrudd mot barn under 18 år, hvorav 1 748 lovbrudd var mot ett eller flere barn under 10 år. 36 Barn i ulike aldersgrupper registreres som fornærmet i flere forskjellige grupper og typer av lovbrudd. Blant lovbruddene mot de yngste barna er det klart flest i lovbruddsgruppene vold og mishandling og seksuallovbrudd. Jo eldre barna er, desto flere blir også utsatt for eiendomstyveri – og da særlig økende i alderen 16-17 år. Yngre ungdom i disse to alderstrinnene ser også ut til å være mer involvert i en annen type vold, og har hatt en annen utvikling, enn de som yngre og eldre – som vi har omtalt i kapittel 3.1.4. For statistikken over straffesakskjeden har vi gjort ett hovedskille mellom år og de lovbrudd som er uten noen registrert offer under 16 år. De kjennetegnene vi har sett i beskrivelsene av vold og seksuallovbrudd i kapittel 3 har vært vesentlig for denne grupperingen. 35 Se Om statistikken på statistikksiden . 36Beskrivelsene av omfang av lovbrudd mot barn i de ulike aldersgruppene i del 4.2.1 til og med 4.2.4, jf. Tabell 4.3 og Tabell 4.4, inkluderer kun de lovbruddene som oppfyller eller ikke oppfyller krav a) og b) – det vil si det absolutte krav om at lovbruddet må inneholde minst ett registrert offer som oppfyller alderskravet. Lovbrudd uten registrerte barn som ofre, f.eks. anmeldte seksuelle overgrep mot barn som per 14. januar 2011 ikke har identifiserte ofre, er da ikke inkludert i tallene for «lovbrudd med personofre» eller «lovbrudd med barn som ofre». Denne typen lovbrudd kan imidlertid inngå i statistikken over straffesakskjeden 2010-2017 for lovbrudd mot barn under 16 år som er presentert i kapittel 7, som det fremgår av del 4.2.5 og Tabell 4.7.

maalfrid_b223a524d635fdf346c30aebd4090e92b5b3d920_16

maalfrid_udir

no

0.865

Fag- og yrkesopplæring er videregående opplæring i skole og bedrift som leder frem til fagbrev, svennebrev eller annen yrkeskompetanse. Den vanligste modellen, ofte omtalt som Hovedmodellen, er to år på skole (Vg1 og Vg2) etterfulgt av to år i bedrift hvor lærlingen har en lærekontrakt (Vg3, hvor år én defineres som og år to som ). Det finnes også andre modeller for fag- og yrkesopplæring, blant annet hvor hele yrkesutdanningen skjer i skole, hvor elevene går ett år i skole etterfulgt av tre år som lærling i virksomhet, og hvor elevene går to til tre år i skole etterfulgt av læretid av ulike lengde. En annen variant er , hvor elever kan tegne opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn en fag- eller svenneprøve. Videre har en , som ikke er en opplæringsordning, men en rett til å melde seg til fag- eller svenneprøve for personer med minst fem års relevant praksis i faget. I tillegg finnes det en rekke individuelle alternative ordninger. Samlet illustrerer de ulike løpene en tydelig vekt på fleksibilitet i tilretteleggingen av opplæringen for den enkelte elev, lærling, skole og bedrift. Gjennom innføringen av ble den videregående opplæringen delt inn i 12 utdanningsprogrammer, hvorav ni var yrkesfaglige. Medier og kommunikasjon ble fra høsten 2016 endret fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Per i dag har vi åtte yrkesfaglige utdanningsprogrammer: Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag (tidligere Helse- og sosialfag), Naturbruk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel og Teknikk og industriell produksjon. Innenfor disse retningene er det i den nasjonale videregående opplæringen rundt 180 fag som gir yrkeskompetanse med fagbrev eller svennebrev. I 2017 var det i alt 44 546 lærlinger/lærekandidater i videregående opplæring. Ny overordnet del av læreplanen ble vedtatt høsten 2017. Overordnet del gjelder for hele grunnopplæringen og utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. I Overordnet del understrekes det at elever, lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater møter arbeidslivet med ulike læreforutsetninger og behov. Et godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv øker mulighetene for at flere skal kunne ta aktivt del i egen opplæring og opparbeide tilhørighet til arbeidsliv og samfunnsliv. Samarbeid skaper også gjensidig forståelse og fremmer opplæringens mål om å forberede den enkelte på et framtidig yrkesliv (Regjeringen, 2017). Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis. Godt og systematisk samarbeid mellom de ulike nivåene i opplæringsløpet er nødvendig. Det forutsetter god ledelse (Regjeringen, 2017).

maalfrid_8a7854ff7418476ad30b05a8d61c9f2892150fab_22

maalfrid_fellesstudentsystem

no

0.94

Created: 26/Apr/12 Updated: 08/Jun/12 Resolved: Som administrator ønsker jeg at mulighet for innlogging med fødselsnummer og PIN skal bli borte dersom Modulegenskapen LOGONFNR settes til N. Nå vises muligheten for innlogging via fødselsnummer og PIN selv om modulegenskapen er satt inaktiv. Comment by [ ] Fungerte fint. Endre fra N til J og tilbake igjen og innlogging for fødselsnummer kom på plass og ble borte igjen som forventet.

maalfrid_bb238871b920380f2a431320870e776fbadba3b4_3

maalfrid_difi

no

0.567

Personopplysninger må være ut fra formål de skal benyttes til.

wikipedia_download_nbo_Ole Grepp_62630

wikipedia_download_nbo

no

0.823

'''Ole Grepp''' (født 15. mars 1914 i Bergen, død 19. august 1976) var en norsk skuespiller, instruktør og oversetter som var tilknyttet Den Nationale Scene (DNS) størsteparten av sin karriere. Grepp hadde studieopphold ved Max Reinhard-Schule i Berlin og Moskva bak seg, da han debuterte på Nationaltheatret våren 1934, i rollen som Richard i ''Skjønne ungdom''. Han fikk flere store oppgaver, som Maurice i ''Nederlaget'' og sønnen Rolf i ''Professor Mamlocks utvei'', men forlot teatret i 1938. Han var etter det i hovedsak tilknyttet Den Nationale Scene, men var også i perioder tilknyttet Riksteatret og Trøndelag Teater. Foruten å spille selv, var han i mange år oversetter for Radioteatret. Leo Tolstojs ''Anna Karenina'', sendt i Radioteatret i 1971, var et av stykkene som Grepp hadde oversatt. Blant hans mest betydelige roller var Bratt i ''Over ævne'' ved Den Nationale scene i 1943, og Maurice og Rigald i ''Nederlaget'' av Nordahl Grieg, henholdsvis på Nationaltheatret i 1937 og på DNS i 1950 og 1971 (siste gang i egen regi). Som regissør er han blant annet kjent for flere komedier av Holberg samt ''Kirsebærhaven'' av Tsjekhov. Hans eneste filmrolle var i ''Sangen om Rondane'' (1934). Han var sønn av ekteparet Kyrre Grepp, som blant annet var formann i Arbeiderpartiet og Rachel Grepp, som var journalist, politiker og kvinnesaksforkjemper. Blant hans søsken var Asle Grepp, som ble skutt av tyskerne under krigen, og journalisten Gerda Grepp.

maalfrid_ae0986c6462b3518184b144ba66f64bc428111a0_42

maalfrid_nidsenter

no

0.842

hos alle etater som er i kontakt med utlendinger, og som registrerer vedkommende inn i datasystemene for første gang. Utlendinger kan bli feilregistrert i politiets datasystemer. Det kan ha ulike årsaker, blant annet transkriberingsutfordringer, at det søkes for dårlig i datasystemene om vedkommende allerede er registrert eller at man registrerer for dårlig i første omgang. På denne måten kan utlendinger, uten verken å vite om det eller nødvendigvis være skyld i det selv, være registrert under flere identiteter eller med alias. Det finnes ikke noe godt system for å kontrollere om en utlendings identitet er registrert korrekt i forskjellige systemer. Det er eksempler på at utlendinger er domfelt i feil identitet fordi én person er registrert med ulike identiteter i politiets systemer. For politiet er det utfordrende å søke etter eller registrere en person i de ulike registrene, ettersom de fleste datasystemene de benytter ikke automatisk utveksler opplysninger med hverandre. Dette betyr at de fleste søk eller registreringer må gjøres separat i hvert datasystem. Dette øker muligheten for at registreringene ikke blir identiske, og mulighetene for gode og effektive søk i systemene blir mindre. Det framkommer av Delrapport 1 at hurtigsøk ikke gjøres i alle tilfeller ved innbringelse av utlendinger til politihuset. Mulige årsaker kan være mangelfull kunnskap om regelverket og i hvilke situasjoner man skal oppta fingeravtrykk, og den faktiske gjennomføring av hurtigsøk. En annen utfordring er at Biometra ikke alltid fungerer eller at man ikke har tilgang til Biometra. Dersom utenriksstasjonene, eller de eksterne tjenesteyterne der mottak av søknader er tjenesteutsatt, opptok fingeravtrykk av alle visumpliktige personer, ville grensekontrollen kunne kontrollere at det er riktig person som ankommer Norge. For å gjennomføre en slik kontroll må grensekontrollen kunne verifisere visuminnehaveren. Man er avhengig av grensekontrollens kompetanse og kapasitet til å foreta person- og dokumentkontroll. I Kripos' rapport Norges grense mot land utenfor Schengen, Nasjonal risikoanalyse 2014-2015 (unntatt offentlighet) opplyses det at over fem millioner passasjerer ankom fra og reiste til land utenfor Schengen i 2013. Det framkommer av denne analysen at antall avdekkede tilfeller av irregulær immigrasjon er lavt og at årsaken til dette kan være lav kompetanse hos grensekontrollørene og/eller mangelfull kontroll.

maalfrid_8b8ab89ee0f36e3100231ae38562d9061d509fa0_27

maalfrid_ssb

no

0.611

TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE 12, 1976 Tallene er mottatt i 24/1 - 28/1 og er foreløpige. De vil bli korrigert i Statistisk månedshefte. vil man også finne nærmere til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) (tabell 83) Arbeidsløyse Kol. A Des. 147,4 (111,1) Engrosprisindeks G Des. 180(179) Konsumprisindeks H Des. 179(179) (tabell 84) Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner Konsumprisindeks H Storbritannia (tabell $5) Arbeidsløyse Produksjon Stålproduksjon " C.b Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel b. Utførsel Volum av utenrikshandelen " E.a " E.b Nov. 9,63 (10,06) Des. 168(167) 1 316,0(..) Nov. 2 033 (2 027) 2 870(3 032) Des. 2 494 (2 357) a. Innførsel 4. kvartal 139(136) b. Utførsel " 4. kvartal 145(138) G Des. 79 (78) Øyeblikkelig rente på statsobligasjonerH Nov. 15,22 (15,43) råvareindeks, uketall 17/1-21/1 287(283) Valutabeholdning Nov. 3 118 (2 965) Vest-Tyskland tabell 87) Produksjon Stålproduksjon C.b Nov. 3 296(3 425) Belgia (tabell 88) Arbeidsløyse A Nov. 251,3 (230,8) Engrosprisindeks 150(149) Sambandsstatene (tabell 89) Produksjon a. Produksjonsindeks, industri " D.a Des. 125(124) b. Stålproduksjon " D.b Nov. 8,6(9,3) råvareindeks, uketall 17/1-21/1 215(213) Konsumprisindeks K Des. 150(149)

maalfrid_c28da6ba9878aaf925dd797502faf528d74bd070_14

maalfrid_nokut

en

0.929

The university offers a two-year master programme in Economics (120 EC) and a 5-year integrated master programme in Economic Theory and Econometrics (300 EC). The five-year programme is a combined bachelor and master programme, and is mainly taught in English, except for the first two years of the programme. The two-year programme is taught in English. For the last two years of the 5- year programme, the learning outcomes and structure is quite similar to the 2-year programme. Students in the two-year programme take three compulsory courses (10 EC) in the first semester: Mathematics (calculus and linear algebra), Microeconomics and Macroeconomics. In the second semester students must take a course in Introductory Econometrics (10 EC). They then take an additional five elective courses (10 EC each) in the second and third semester. Students chose elective courses within one of three specialisations: Students work on their master thesis in the fourth semester. The two-year programme is an international programme taught in English, which is a distinguishing factor in the Norwegian context. The department emphasises that they have a strong grounding in Mathematics and Statistics, and a relatively theoretical orientation. The programme has a Research specialisation, which prepares students for a PhD trajectory (in particular the 5-year integrated programme). The university offers a two-year master programme in Economics (120 EC) and a 5-year Professional studies master degree in Economics (300 EC). Both programmes are taught in Norwegian.

maalfrid_04d3b7d0c4bea7765e796f2fae7a517e17bfca17_26

maalfrid_uio

en

0.574

Surface Parameterization 27 30. I. Guskov, A. Khodakovsky, P. Schr¨oder, and W. Sweldens. Hybrid meshes: Multiresolution using regular and irregular refinement. In , pages 264–272, 2002. 31. I. Guskov, K. Vidimˇce, W. Sweldens, and P. Schr¨oder. Normal meshes. In , pages 95–102, 2000. 32. S. Haker, S. Angenent, A. Tannenbaum, R. Kikinis, G. Sapiro, and M. Halle. Conformal surface parameterization for texture mapping. , 6(2):181–189, 2000. 33. K. Hormann.. PhD thesis, Department of Computer Science, University of Erlangen, November 2001. 34. K. Hormann and G. Greiner. MIPS: An efficient global parametrization method. In P.-J. Laurent, P. Sablonni`ere, and L. L. Schumaker, editors, , Innovations in Applied Mathematics, pages 153– 162. Vanderbilt University Press, Nashville, 2000. 35. K. Hormann, G. Greiner, and S. Campagna. Hierarchical parametrization of triangulated surfaces. In , pages 219–226, 1999. 36. K. Hormann, U. Labsik, and G. Greiner. Remeshing triangulated surfaces with optimal parametrizations., 33(11):779–788, 2001. 37. K. Hormann and M. Reimers. Triangulating point clouds with spherical topology. In T. Lyche, M.-L. Mazure, and L. L. Schumaker, editors, , Modern Methods in Applied Mathematics, pages 215–224. Nashboro Press, Brentwood, 2003. 38. A. Khodakovsky, N. Litke, and P. Schr¨oder. Globally smooth parameterizations with low distortion., 22(3):350–357, 2003. Proceedings of SIGGRAPH 2003. 39. S. Kolmaniˇc and N. Guid. The flattening of arbitrary surfaces by approximation with developable stripes. In U. Cugini and M. J. Wozny, editors, , volume 80 of , pages 35–46. Kluwer Academic Publishers, Boston, 2001. 40. G. K´os and T. V´arady. Parameterizing complex triangular meshes. In T. Lyche, M.-L. Mazure, and L. L. Schumaker, editors, , Modern Methods in Applied Mathematics, pages 265–274. Nashboro Press, Brentwood, TN, 2003. 41. V. Kraevoy, A. Sheffer, and C. Gotsman. Matchmaker: constructing constrained texture maps., 22(3):326–333, 2003. Proceedings of SIGGRAPH 2003. 42. A. W. F. Lee, W. Sweldens, P. Schr¨oder, L. Cowsar, and D. Dobkin. MAPS: Multiresolution adaptive parameterization of surfaces. In , pages 95–104, 1998. 43. Y. Lee, H. S. Kim, and S. Lee. Mesh parameterization with a virtual boundary. , 26(5):677–686, 2002. 44. B. L´evy. Constrained texture mapping for polygonal meshes. In , pages 417–424, 2001. 45. B. L´evy. Dual domain extrapolation. , 22(3):364–369, 2003. Proceedings of SIGGRAPH 2003. 46. B. L´evy and J.-L. Mallet. Non-distorted texture mapping for sheared triangulated meshes. In, pages 343–352, 1998.

maalfrid_6c4e790024a92e0aac428d3775327beb6df79202_1

maalfrid_regjeringen

no

0.748

Dyrkbar jord er arealer som kan dyrkes opp, slik som et skogområde med god jord. Disse arealene kan dyrkes opp til fulldyrka jord. Landet er delt inn i klima­ soner fra 1–6, hvor sone 1 er best egnet for matproduksjon. Sogn og Fjordane har 132 165 dekar dyrkbar jord. 61 % av den dyrkbare jorda i fylket er mineraljord og 39 % er organisk jord eller myrjord. Myrjord er problematisk å dyrke opp da den vil slippe ut mye CO2 og metangass noe som bidrar til økt drivhuseffekt. Strukturendringer i landbruket har innvirkning på bo­ og sysselsetting i mange kommuner. Endringer i landbruket kan få stor effekt på industri, turisme og annen lokal næringsvirksomhet. Oppdaterte kart er et viktig verktøy for næringsutvikling, samt kommunal­ og regionalplanlegging. Arealressurskartet synliggjør arealene som er egnet for landbruksproduksjon. I løpet av de tre siste årene er kartet heldekkende oppdatert i 18 kommuner i Sogn og Fjordane. I samme periode har 25 av kommunene oppdatert areal­ ressurskartet gjennom kommunal saks­ behandling. Sone Dekar % 1 Godt egnet for matkorndyrking 284 0 2 Marginal for matkorndyrking 12 330 9 3 Godt egnet for fôrkorndyrking 40 233 30 4 Marginal for fôrkorndyrking 45 791 35 5 Godt egnet for grovfôrdyrking 28 233 21 6 Marginal for grovfôrdyrking 5 294 4 Totalt dyrkbar jord 132 165 100 Kilde: Dyrkbar jord, Skog og landskap Informasjon om endringer i areal­ ressurskartet finnes hos Skog og land­ skap, som både statistikk og kart. Kartene viser avgang i jordbruksareal med rødt, vekst i jordbruksareal med grønt, mens andre endringer vises med fiolett. Antall Veksttype Areal Foretak Dyrka jord i drift ­ 9 % ­ 26 % Grovfôr/Innmarksbeite ­ 8 % ­ 28 % Korn ­ 85 % ­ 76 % Potet ­ 24 % ­ 74 % Grønnsaker ­ 33 % ­ 62 % Frukt ­ 19 % ­ 25 % Bær ­ 6 % ­ 46 % Kilde: Søknad om produksjonstilskudd.

maalfrid_f099a12d74585e1c29c416830869ef3873563566_3

maalfrid_fiskeridir

pl

1.0

Zanim będzie można korzystać z łodzi, należy wypełnić ten formularz wraz z firmą wypożyczającą łodzie, aby zapewnić, że instrukcje dotyczące bezpieczeństwa zostały przekazane i że są zrozumiałe. Nieprzestrzeganie przepisów dotyczących bezpieczeństwa może skutkować odpowiedzialnością i utratą prawa do prowadzenia łodzi. Firma wynajmująca łodzie może mieć dodatkowe instrukcje bezpieczeństwa. Numer telefonu klienta: Numer telefonu firmy wynajmującej łodzie: Zapoznałem się wyjściami awaryjnymi, gaśnicami i apteczkami pierwszej pomocy w obiekcie Znam procedury zgłaszania osób zaginionych. Znam prawidłowy sposób postępowania na pokładzie łodzi (rozkład masy) Przekazano mi instrukcje dotyczące korzystania z łodzi i silnika Wiem o informacjach znajdujących się na pokładzie i wiem, gdzie się znajdują Wiem, że wyłącznik bezpieczeństwa znajdujący się na silniku zaburtowym musi być zawsze używany, gdy silnik jest uruchomiony (z wyjątkiem pomostów lub nabrzeży) Przekazano mi instrukcje dotyczące tankowania paliwa Łódź i silnik zostały mi przekazane w dobrym stanie.

maalfrid_04455b070f874133b8ea990b62973bae1ba2d929_79

maalfrid_patentstyret

en

0.766

DE, 1999.12.02, 399 76 071. Dectron AB, Törnblads Väg 6, S-386 90 Färjestaden, SE Scientific, electric and electronic apparatus and instruments in the analogue, digital and microprocessing field. Scientific and industrial research and development and construction in the analogue, digital and microprocessing field. ABS Systemberatung GmbH, 9, Hauffstrasse, D-75385 Bad Teinach-Zavelstein, DE Computer hardware and computer software. Training regarding enterprise organization, particularly with regard to the use of computers and computer software. Counselling regarding enterprise organization, particularly with regard to the use of computers and computer software.

wikipedia_download_nno_Rotfruktopptakar_146557

wikipedia_download_nno

no

0.475

Fil:Beet_harvest_with_ROOTSTER_604_(16650471341).jpg|mini|Grimme rotfruktopptakar i arbeid. Denne maskina har frontmontert kålknusar og ein sjølve opptakaren, som tek opp sek srenner, er bakmontert. Desse skivene går inn under rotfrukta og løftar ho opp og inn på transportbeltet som er synleg i bakkant. Gjennomskjering av ein sjølvgåande rotvekstopptakar. '''Rotfruktopptakar''' er ei jordbruksmaskin som haustar rotfrukt, som nepe, sukkerroer o.l. Dei fleste maskinane fjernar kålen og toppen medan rotfrukta står i jorda, rett før dei blir tekne opp. Etter at kålen er fjerna blir rotfruktene løfta ut av jorda av skiver som skjer seg ned i jorda. På nokre maskinar går rotfruktene vidare inn på eit transportbelte, som fører dei vidare. Om beltet er glissent vil mykje av jorda ramla av om ho er tørr. Andre maskiner fører rotvekstane over roterande transpotskruvar, eller dei blir førte over roterande korger. Om jorda er våt vil mykje av jorda fylgja med og det kan vera naudsynt å vaska rotfruktene før levering. Våt jord er i alle høve ei ulempe, etter som dei store maskinane lett kan siga nedi og setta set fast. Eldre maskiner hadde ofte ein evelator som transporterte dei ferdig reinska rotfruktene over i tilhengaren til ein traktor som kjørte ved sida av opptakaren. På moderne maskiner er det meir vanleg at rotfruktene blir samla opp i ein behaldar på masskina og så tippa over i ein tilhengar når behaldaren er full. Storleiken på maskinane varierer frå maskiner som tek opp merre ei rand i gongen til maskiner som tek opp 6 eller 9 renner i gongen. Dei minste opptakarane blir nytta av dei som dyrkar i liten skala, kanskje til eigen buskap, medan dei største maskinene, som er kostbare, ofte blir kjøpt av entreprenørar som tek på seg haustinga for mange dyrkarar. Fil:Schleg_Integral_NK.png|Fjerning av kål og topp medan røtene står i jorda. Fil:Fodder_Beet_harvesting_-_geograph.org.uk_-_1241327.jpg|Hausting av nepe. Fil:Beetharvester.jpg|Hausting av sukkerroer. Fil:Holmer_T3_2012_MR9rod_vl.JPG|Sjølvgåande opptakar.

maalfrid_06f4ec5fc0232e6bf4cf05aae5a617596165bc16_17

maalfrid_fylkesmannen

no

0.737

Hva er risiko? Risiko = virkning av usikkerhet Virkning er avvik fra det forventede (positivt eller negativt) Usikkerhet skyldes manglende informasjon, manglende forståelse eller kunnskap om en hendelse I all enkelhet handler dette om:

wikipedia_download_nbo_St. Andrew's School (Delaware)_160224

wikipedia_download_nbo

no

0.805

'''St. Andrew's School''' er en episkopal, universitetsforberedende kostskole for begge kjønn som ligger i Middletown i Delaware i USA. Den har 285 elever fra niende til tolvte klassetrinn. Skolen har en stiftelse bestående av 200 million dollar med over 700 000 dollar per student. Halvparten av studentene mottar en form finansiell støtte, også til familier i øvre inntekt. Skolepengene på 38 000 dollar er på linje med kostnadene for prestisjeskoler. St. Andrew's School ble grunnlagt i 1929 av Alexis Felix du Pont (1879–1948), et medlem av familien Du Pont. St. Andrew's var i begynnelsen kun en gutteskole, men slapp inn jenter fra 1974. Filmen fra kostskolemiljø med Robin Williams som idealistisk lærer, ''Dead Poets Society'' (1989), ble hovedsakelig filmet på skolens område. Filmen portretterer en konkurrerende, mørk, og elitekultur bestående av mange negative stereotyper om amerikanske kostskoler i litteraturen og filmen. I kontrast til dette portrettet fremmer St. Andrew's School seg selv for sin såkalte «motkulturelle» filosofi. Hele skolen streber etter å skape et idyllisk samfunn bestående av et lyst, positivt og inkluderende miljø. Forholdet student og lærere er sentrert rundt tillit og vennskap. St. Andrew's Schools æreskode er kilden til mye av tilliten mellom lærerne og studentene. Det er ikke uvanlig for en lærer å forlate klasserommet mens elevene er oppe til prøve eller eksamen. Skolens filosofiske mål er å gi en ungdomsskoleutdannelse av kristen karakter for et minimum kostnader gjennomført med moderne utstyr og høyeste standard.

maalfrid_15a4fba8279e91b8d9d6bf3720adaa045d569a2e_9

maalfrid_ssb

da

0.861

Af ovenstaaende vil sees, at i Kjobstæderne var Minoriteterne noget stærkere end i Amterne, medens de spredte Stemmer, det vil sige Stemmer fra dein,der helt ell er delvis stemte paa Mænd, som ikke var opstillede paa de politiske Partiers Valglister, var talrigere i Amterne end i Kjøbstæderne. Sam menlignet med 1888 fremkommer følgende Forhold : I 1888 faldt der i Amterne paa Valgmændene 58,35 Vo, paa Suppleanterne 33,81 V, og paa Andre 7,s Vu, i Kjøbstæderne paa Valgmændene 69,70 °/0, paa Suppleanterne 28,86 V0 og pa a Andre 1,44 0/0 og for hele Riget paa Valgtnaendene 67,66 paa Suppleanterne 29,75 Vu og paa Andre 2,59 Vu . Det viser sig altsaa, at Minoriteterne er vokset i Styrke, især i Kjøbstmderne Antallet af spredte Stemmer er aftaget noget i Amterne, men vokset lidt i _Kjøbstæderne og staar for hele Riget med omtrent samme Procentstyrke som i 1888. IX. Valgmændenes Antal. Valgmændenes Antal var fra 1888 til 1891 vokset i Amterne fra 1 254 til 1 332, i Kjøbstæderne fra 520 til 584 og for hele Riget altsaa fra 1 774 til 1 916. Herved er dog at mærke, at der i Gjøvik intet Valginandsvalg blev foretaget. Efter de Stemmeberettigedes Antal vilde Valgmændenes Antal i Virkeligheden have været 1 918. X. Gjenvalg. Af de i 1888 i Amterne udkaarede 1 254 Valgmænd blev 650 (51,8 0/s) gjenvalgte og 241 (19,2 Vo) valgte til Suppleanter. Af de i 1888 i Kjøbstcederne valgte 520 Valgmænd blev 315 (60,6 Vo) gjenvalgte og 34 (6,5 Vo) valgte til Suppleanter. Tilsammen for hele Riget blev af de i 1 888 valgte 1 774 Valgmænd 965 (54,1 Vo) gjenvalgte og 275 (15,5 O/u) valgte til Suppleanter. Sammenligner man med 1888, viser det sig, at af de i 1885 udkaarede Valgmænd blev i 1888 i Amterne gjenvalgt 50,3 V, og valgt til Suppleanter 20,3 Vs, i Kjøbstæderne gjenvalgt 65 0/0 og valgt til Suppleanter 8,9 Vu , tilsammen for hele Riget gjenvalgt 54,6 V, og valgt til Suppleanter 17 V,. Gjenvalget var altsaa i Amterne omtrent uforandret, medens det i Kjøbstæderne var noget mindre i 1891 end i 1888. C. Storthingsvalgene. I. Storthingsreprmsentanternes Livsstilling. Af Amternes 76 Repræsentanter var 32 udelukkende Gaardbrugere, 27 Kirkesangere, Lærere, Lensmænd, Sagførere eller Mænd i lignende Stillinger, og of disse var de fleste tillige Gaardbrugere, 7 var Skibsredere ningsmænd og 10 Embedsmænd.

maalfrid_1a990254d059dfeffc814d8b9b1e5b3bbf8ce839_90

maalfrid_jernbanedirektoratet

no

0.472

Avskjermet IKT-trainee Jernbanedirektoratet - st. ref. 4259680134 Utgående internt produsert, 202000947-37 Svarbrev, søknad mottatt - IKT-trainee Jernbanedirektoratet - st. ref. 4259680134 - Avskjermet offl. § 25 Journaldato: 27.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 17.08.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Administrasjon Avskjermet IKT-trainee Jernbanedirektoratet - st. ref. 4259680134 Inngående eksternt produsert, 202000947-38 Søknad og CV - IKT-trainee - st. ref. (4259680134) - Avskjermet offl. § 25 Journaldato: 17.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 17.08.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 17.08.2020, Tatt til orientering Administrasjon Avskjermet IKT-trainee Jernbanedirektoratet - st. ref. 4259680134 Inngående eksternt produsert, 202000947-39 Søknad og CV - IKT-trainee - st. ref. (4259680134) - Avskjermet offl. § 25 Journaldato: 17.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 17.08.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 17.08.2020, Tatt til orientering Administrasjon Avskjermet IKT-trainee Jernbanedirektoratet - st. ref. 4259680134 Utgående internt produsert, 202000947-40 Svarbrev, søknad mottatt - IKT-trainee Jernbanedirektoratet - st. ref. 4259680134 - Avskjermet offl. § 25 Journaldato: 27.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 17.08.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Administrasjon Avskjermet IKT-trainee Jernbanedirektoratet - st. ref. 4259680134 Inngående eksternt produsert, 202000947-41 Søknad og CV - IKT-trainee - st. ref. (4259680134) - Avskjermet offl. § 25 Journaldato: 17.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 17.08.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 17.08.2020, Tatt til orientering Administrasjon Avskjermet IKT-trainee Jernbanedirektoratet - st. ref. 4259680134 Utgående internt produsert, 202000947-42 Svarbrev, søknad mottatt - IKT-trainee Jernbanedirektoratet - st. ref. 4259680134 - Avskjermet offl. § 25 Journaldato: 27.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 17.08.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel:

maalfrid_0b0ca5cb70cbdd5ea3634b2a915462b6e0bd7ca7_33

maalfrid_ssb

no

0.569

Alle Enslige Yrkesti I knyttet Ikke yrkestilknytttet To yrkestilknyttede Par En yrkestilknyttet Ingen yrkestilknyttede p50... p60... p70... p50... p60... p70... p50... p60... p70...

wikipedia_download_nbo_Josef Heumann_280125

wikipedia_download_nbo

no

0.9

'''Josef «Sepp» Heumann''' (født 14. oktober 1964) er en tysk tidligere skihopper og kombinertløper som konkurrerte for Vest-Tyskland og senere det samlede Tyskland. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 74.-plass (av 89 deltakere) i Oberstdorf 30. desember 1981. I sesongene 1983/84 og 1984/85 deltok han i verdenscupen i kombinert, og kom blant de 15 beste i tre renn. Hans beste plassering i kombinert var 7.-plass i Falun (normalbakke, 15 km) 24. februar 1984. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 26 i 1983/84 og 36 i 1984/85. Fra og med sesongen 1986/87 deltok han igjen i verdenscupen i spesielt hopp, der hans beste plassering var 2.-plass i Oberstdorf 28. desember 1989. Han ble nummer 7 sammenlagt i Hoppuka 1989/90. I verdenscupen i spesielt hopp var 10.-plass i 1988/89 hans beste sammenlagtplassering. Heumann var med i OL i Calgary i 1988, der han ble nummer 31 i normalbakken, nummer 36 i storbakken og var på det vesttyske laget som ble nummer 6 (av 11 lag) i lagkonkurransen. Han deltok i VM i 1989 og 1991, med 23.-plass i storbakken i Lahtis i 1989 som beste individuelle plassering. Han var med i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1988 og Vikersund i 1990, og ble henholdsvis nummer 22 og 18. Hans siste verdenscuprenn var i Engelberg i januar 1992. Josef Heumann ble tre ganger vesttysk mester i skihopping. Han vant mesterskapet i normalbakke i 1989, og både stor- og normalbakke i 1990. * Josef Heumann – Profil og resultatoversikt hos FIS (spesielt hopp, ikke fullstendig, besøkt 15. april 2011) * Josef Heumann – Profil og resultatoversikt hos FIS (kombinert, ikke fullstendig, besøkt 15. april 2011) * Sports Reference: Josef Heumann (besøkt 15. april 2011) * Sport-Komplett.de: Skispringen – Deutsche Meisterschaften (besøkt 15. april 2011)

maalfrid_2dbdd8aef7d3947cdfa7dcfaf34402b104aab92d_5

maalfrid_uio

fr

0.995

La communication numérique informelle est en général marquée par une forme de liberté expressive, qui amène souvent à la créativité linguistique. Ce phénomène de liberté et créativité est composite : d'une part, la communication relevant du registre oral joue un rôle dans les choix de langues utilisées, d'autre part on assiste à ce que l'on qualifierait de forme d'innovation graphique ; le français oral s'

maalfrid_776460c42a9428a1c2b07abf1fb6c767408bf525_24

maalfrid_forskningsradet

en

0.946

Figure 3.3 shows the distribution of articles for the 5-year period 2005–2009. We note that Geosciences, Multidisciplinary by far is the largest category, and more than 1,550 articles have been published within this field by Norwegian researchers during the period. This category consists of a large number of journals covering more than one subfield within Geosciences (e.g. However, many of the journals included in this category are also included in other categories. We have therefore put less attention to this category in the analysis below. Next follows Oceanography with almost 1000 articles, Meteorology & Atmospheric Sciences and Geochemistry & Geophysics both with approximately 750 articles. The particular distribution of articles by subfields can be considered as the specialisation profile of Norwegian Geosciences. In order to further assess its characteristics, we have compared the Norwegian profile with the global average distribution of articles. The results are shown in Figure 3.4. As can be seen, Norway has a much higher proportion of articles in Oceanography than the world average (respectively 16 and 7 %). In relative terms, the Norwegian proportion in Engineering, Petroleum (4 %) is significantly higher than the world average (2 %). In fact, Norway contributes to 3.1 % of the world production within this field and is the seventh largest country. In Oceanography, Norway contributes to 2.7 % of the world production. On the other hand, Norway has lower proportions in Energy & Fuels and Water Resources than the world average (7 vs. 13 % and 5 vs. 11 %). It should be noted, however, that the world average should not be considered as a normative reference standard. For a country, particularly a small one like Norway, there may be strong reasons for specialising in some fields and not in others. With limited resources it is difficult to cover all fields equally.

wikipedia_download_nno_Isaac Newton Telescope_122271

wikipedia_download_nno

nn

0.686

'''Isaac Newton Telescope''' (INT) var opphavleg eit 98 tommar (2,5 m) stort spegelteleskop som vart teke i bruk ved Greenwich-observatoriet i Sussex i 1967. Det vart demontert i 1979, fullstendig ombygd og flytta til Roque de los Muchachos Observatory på La Palma på Kanariøyane, der observasjonane vart teken opp att i 1984. Teleskopet har fått eit nytt 100 tommars objektiv laga av keramisk materiale (Zerodur) som endrar esg særs lite i storleik og form ved temperaturvariasjonar, og det er blitt utstyrt med mellom anna Charge-Coupled Device for elektronisk biletkonstruksjon. Instrumentet er automatisert og styrt av datamaskin. Av observasjonstida vert 20 % disponert av Nederland, 5 % av Spania, 20 % av eit internasjonalt team og resten av Storbritannia.

maalfrid_ea477bc7524739eafe92207cc420e554b61d9945_1

maalfrid_xn--miljlftet-o8ab

pt

0.126

1.1 Bakgrunn .............................................................................................................................. 2 1.2 Usikkerhet ............................................................................................................................ 2 1.3 Notatets innhold .................................................................................................................. 3 1.4 Målepunkter ........................................................................................................................ 3.1 Grunnlag .............................................................................................................................. 4 3.2 Resultat ................................................................................................................................ 4.1 Grunnlag .............................................................................................................................. 6 4.2 Resultat ................................................................................................................................ 6.1 Vurderte tiltak ..................................................................................................................... 8 6.2 Tiltak i krysset Torget/Vetrlidsallmenningen ...................................................................... 8 6.2.1 Grunnlag .................................................................................................................... 8 6.2.2 Resultat ..................................................................................................................... 9 6.3 Flytting av sykkelfelt fra krysset Torget/Strandkaien ........................................................ 10 6.3.1 Grunnlag .................................................................................................................. 10 6.3.2 Resultat ................................................................................................................... 11 6.4 Redusert omløpstid i krysset Torget/Strandkaien ............................................................. 12 6.4.1 Grunnlag .................................................................................................................. 12 6.4.2 Resultat ...................................................................................................................

maalfrid_296dfb4de15915f16e684bfa9a327eb9edf15b94_2

maalfrid_udir

et

0.386

Máhttit lohkat eaŋgalsgielas ohppiide geain lea mearkagiella, lea áddet iešguđetlágan teavsttaid sisdoalu báhpáris ja digitálalaččat ja reflekteret daid birra ja dat galgá leat mielde dagaheamen lohkanilu ja giellaoahppama. Dat mearkkaša lohkat ja gávdnat dieđuid ovttastuvvon teavsttain main leat gilvaleaddji sáttasánit ja geavahit lohkanstrategiijaid áddet njuolga ja eahpenjuolga dieđuid. Lohkangálggaid ovdánahttin eaŋgalsgielas vuolgá eksperimenteremis giellajienaiguin, stávvalminstariiguin ja stávvaliiguin dasa ahte lohkat máŋggabealat ja kompleaksa teavsttaid njuovžilit ja áddejumiin ja eanet ahte eanet máhttit reflekteret iešguđetlágan teavsttaid birra ja árvvoštallat daid kritihkalaččat. Digitála gálggat eaŋgalsgielas ohppiide geain lea mearkagiella, lea máhttit geavahit teknologiija nannet giellaoahpahallama, deaivvadit auteanttalaš giellamodeallaiguin ja ságastallanguimmiiguin ja háhkat áigeguovdilis máhtu eaŋgalsgielfágas. Dat mearkkaša kritihkalaččat ja reflekterejeaddji leat eaŋgalsgiel digitála ovdanbuktinvugiide ja gulahallamii earáiguin. Digitála gálggaid ovdánahttin eaŋgalsgielas vuolgá suokkardeamis giela dasa ahte máhttit ovttasdoaibmat, čállit teavsttaid ja háhkat máhtu go čohkke, suokkarda ja kritihkalaččat árvvoštallá iešguđetlágan eaŋgalsgiel gálduid dieđuid.

maalfrid_705b81044a9137689eb27e5c429eb8eae85da7d9_32

maalfrid_uio

en

0.849

Particle physics solution for in standardCDM cosmology: N with mass eV N small component, solved (?) Interaction by possible and favorable? Further options for Connection to 35 keV?

maalfrid_17efbea6c80a11c41f29479f95beec14b3e2b230_84

maalfrid_regjeringen

no

0.697

Det er etablert faste bilparkeringsplasser knyttet til IA-behov. Arbeid hjemmefra Alle med behov, og tjenesten tillater arbeid fra hjemmet. Kunne være fleksibel i forhold til balanse arbeidsliv/privatliv. Særlig benyttet for ansatte med omsorgs- # oppgaver og andre med tilretteleggingsbehov. Alle ansatte på kontorsektor på alle nivåer. Toppledelsen Personalpolitikken Leder Tildeles etter søknad. 320 medarbeidere får dekket kostnader til internett hjemme i 2015. 148 (46,3 %) av disse er kvinner. Tilrettelegging for ulik matkultur/ -behov Ved alle typer arrange- # menter At alle ansatte kan delta ved pålagte og ikke pålagte Statsbyggarrangementer og arrangementer av Statshygg (velferdsorg.) Ansatte med behov for spesiell mat, eks. pga. sykdom eller kulturell/religiøs bakgrunn. Toppledelsen Arr. ansvarlig Kantinen Ulike retter ved alle arrangement. Ulike retter i kantinen. Statsbyggskolen Løpende Statsbygg vil gjennom målrettede tiltak styre og tilrettelegge for kompetanseutvikling som et virkemiddel for å oppnå våre strategiske mål. Alle ansatte, basert på kompetansebehov Toppledelsen HR-seksjonen 814 ansatte (89%) deltok på ett eller flere tiltak i 2015. Stipendordning Årlig Utvikle kompetanse og beholde medarbeidere. Øke kompetansen i virksomheten. Gi medarbeidere mulighet til faglig og personlig utvikling. Alle ansatte Toppledelsen HR-seksjonen Statsbyggskolen 25 nye stipendiater i 2015 hvor 14 var kvinner (56 %). Kurs i bedre norsk (individuelle kurs) Ved behov Øke norskkunnskap, virksomhets- og kulturforståelse. Ansatte med norsk som 2. språk. Toppledelsen HR-seksjonen Statsbyggskolen 2 deltakere på kurset «Bedre norsk» i 2015.

maalfrid_ced423eb7e577ba10d27651b24db2ef73ed3c281_1059

maalfrid_skatteetaten

no

0.73

Forskrift 15. desember 2009 nr. 1540 til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) Merverdiavgiftshåndboken 11. utgave 2015 1039 § 2-3-3. Bortforpaktere mv. Den frivillige registreringen omfatter all landbrukseiendom som forpaktes bort og alt jordbruksareal som leies ut. § 2-3-4. Skogsveiforeninger (1) Den frivillige registreringen omfatter hele virksomheten som skogsveiforening. (2) Foreningene skal beregne utgående merverdiavgift av veiavgift, årsavgift e.l. som oppkreves fra skogeierne for vedlikehold mv. av skogsveien. § 2-3-5. Utbyggere av vann- og avløpsanlegg Utbyggere av vann- og avløpsanlegg skal ikke beregne utgående merverdiavgift ved overdragelsen av anleggene. § 2-3-6. Registrerings- og dokumentasjonsplikt mv. for utbyggere av vann- og avløpsanlegg Vann- og avløpsanlegg som omfattes av den frivillige registreringen skal holdes atskilt i regnskapet. § 2-4-1. Forhåndsregistrering – betydelige anskaffelser (1) Anskaffelser anses som betydelige når verdien er minst 250 000 kroner merverdiavgift medregnet. (2) Det er et vilkår for forhåndsregistrering at det framstår som overveiende sannsynlig at virksomheten når normal drift foreligger vil ha en omsetning som ligger betydelig over beløpsgrensen for registrering og at det skal drives næringsvirksomhet. Det er ikke adgang til forhåndsregistrering dersom det antas at det vil gå mindre enn fire måneder fra søknadstidspunktet til registreringsgrensen nås. § 3-11-1. Jakt og fiske Omsetning av rett til jakt og fiske på statens grunn og i bygdeallmenninger er unntatt fra loven. § 3-12-1. Varer av bagatellmessig verdi (1) Det er et vilkår for unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-12 første ledd bokstav a at omsetningen av varene skjer leilighetsvis og som ledd i organisasjonens virksomhet. (2) Omsetning av varer med organisasjonens eller overordnet organisasjonsledds logo til medlemmene er omfattet av unntaket selv om omsetningen ikke skjer leilighetsvis. Det er et vilkår at varene kun er ment for omsetning til medlemmene. § 3-12-2. Varer til betydelig overpris (1) Med omsetning av varer til betydelig overpris etter merverdiavgiftsloven § 3-12 første ledd bokstav b menes omsetning av varer til en pris som er minst seks ganger anskaffelseskost. (2) Varer som er mottatt vederlagsfritt anses for å omsettes til betydelig overpris dersom prisen er minst seks ganger den alminnelige omsetningsverdien på det tidspunkt varen ble mottatt. (3) Når en vare bearbeides før videresalg, skal bearbeidingsverdien tas med i grunnlaget for beregningen av betydelig overpris.

maalfrid_7459762988f83b8ca68ac04420a691c7c83dd862_81

maalfrid_fylkesmannen

en

0.191

ØDEGAARD, F., BRANDRUD, T. E., ERIKSTAD, L., EVJU, M., FJELLBERG, A., GJERSHAUG, J. O. & OFTEN, A. 2012. Trondheim, Norsk institutt for naturforskning.

maalfrid_f7f827161cf505a601426a93056ff97b6f04cb48_382

maalfrid_ssb

fr

0.138

Lastebiler i alt 552 158 421 008 23,8 7 877 5 794 91 234 ''

maalfrid_23e10244167cfdb4ec101aad83029748bb146461_65

maalfrid_ssb

da

0.665

33 378 48 433 149 942 193 770 Skiftevæsen 1901. 1 23 6 Fredriks- Fredrikhald. stad. Moss. Hamar. Drammen. ! Tønsberg. Nr. Tabel 8. Antal A kkordforhandlingshoer, hvori Akkordforslaget er stadfæstet, med Gjæld : 1. indtil og med 1 000 Kr. 2. over 1 000 indtil 10 000 Kr 2 3. -- 10 000 -- 100 000 - 4 4. — 100 000 Kr Tilsammen: 5. Antal 6. Gjældens Belob ....... 4. 8. 3. 5. 6. 7. 2. 1. Tabel 9. Antal f a Ilit t e Dødsboer med Gjoeld : og med 1 000 Kr. . . . . 2. over 1 000 indtil 10 000 Kr. 3. -- 10000 — 100 000 - 4. — 100 000 Kr Tilsammen 5. Antal 2 6. Gjældens BOA Kr ii 622 7. Gjældens Beløb uopgivet i følgende Antal Boer 8. Samlet Antal Boer Tabel 10. Antal solvente Dødsboer med Masse : indtil og med 1 000 Kr. . . . . - 3 over 1 000 indtil 10 000 Kr. 9 1 — 10 000 -- 100 000 -232 — 100 000 Kr Tilsammen: Antal 9 1937 Massens Beløb Kr. Tabel 17. i. Antal M y n (Ili n ger ved Aarets Udgang 73 762822 15157 2. De ved Aarets Udgang indestaaende Midlers Totalsum . . Kr. 238 954 172 995 177 3201 89 39 897 564 183 779 I Aarets Lob : 3. indkomne Midlers Totalsum - 17 603 17 713-, 380 277 577 20 977 4. udgaaede Myndling-ers Antal 6 12321714 5. — Midlers Totalsum Kr.

wikipedia_download_nbo_Birkebeinerrennet 2020_505846

wikipedia_download_nbo

no

0.914

'''Birkebeinerrennet 2020''' skulle etter planen blitt arrangert den 21. mars 2020, men ble avlyst på grunn av koronaviruset SARS-CoV-2. Det ble den 10. mars 2020 klart at Birkebeinerrennet 2020 ble avlyst grunnet koronavirusutbruddet i 2019–2020.

maalfrid_2ebb4eae059dc1052557888b81e82b3fe53d77b4_30

maalfrid_ssb

no

0.484

7.6 8.1 6.1 6.5 5.8 6.o 6.3 5. 8.4 3 8zo + 1 43.9 Baner. Samtlige baner . hvorav : Statsbanene Hovedbanen • . . Andre privatbaner Driftstermin endende 3ote juni. 1923 1922 2) 1923 1922 2) 2) pr. km. driftslengde. 97 43 198 469 227 361 258 537 743 35 065 34 7 81 43 026 Innt. av persontrafikk pr. km. driftslengde. Kr. pct.') 15 174 16 324 '4575 7.0 -4- 6.o -I- 162.6 082 ÷ 7.5 16 309 4-- 6.3 1 53.5 82 479 1.6 83 812 68 717 678 4 Midlere reiselengde. km. 24.9 25.5 18.4 18.7 1 9.5 16.7 I 7.6 pct.') ÷ 3.5 + 65.6 ▪ o.8 4- 1 4.3 + 22.8 Inntekt pr personkm. 4). Ore. Jernbaner 26* 1922 -23. I opgavene er for de siste 31 driftsår (fra og med året 1892-93) medtatt reisende med månedsbilletter efter en skjønnsmessig beregning ') mens der tidligere ikke har vært tatt hensyn til disse. I sammenligning med foregående driftsår er antallet av personkilometer regnet pr. km. driftslengde gått ned fra 201 073 til 200 710 eller med ca. 0.2 pct. Antall t onn kilometer av og fraktgods pr. km. driftslengde er gått op fra 144 258 til 158 991 eller med ca. io pct. Trafikk og inntekt angis samlet for personfefdselens ved- • kommende i følgende sammendrag for de to siste terminer samt i gjennemsnitt for det forutgående femår 1917-1922 med fordeling på Statsbanene, Hovedbanen og andre privatbaner : 1) På hver månedsbillett regnes i gjennemsnitt reiser pr. dag. (Jfr. tabell 11 og X). 1) I gjennemsnitt årlig. 3) Procent forøkelse (+) eller nedgang (4--) i sammenligning med foregående driftsår, respektive foregående femår. 4) Billettprisen p å Statsbanene for enkelt reise beregnes fra Iste mai på grunnlag av følgende enhetssatser i ore pr. km. for befordring med 3. klasse almindelig tog: Avstand. Ore pr km. 50 km 7. 2 51-150 6.o 4.0 over 400 3.

maalfrid_1b1a438a07d7a68b78616a97c475f995f1b89c72_251

maalfrid_ssb

da

0.344

(forarbeidet) maskindele 17 Skibe og baater . 14 Edle metaller . Vaaben Fiskelim . Lim 7 Taugverk . 2 Mobler . . . . . Kunstgjenstande — Samlet import 308 588 Værdi i 1000 fres. 30 528 Værdi i 1600 fres. 408 842 36 246 II. Utf rs el fra Belgien til Norge. Kjød 18 Sild 15 Korn 199 Mel 13 Malt Sikorirøtter . . 42 Andre grønsaker 3 Frugt . 3 Kaffe 240 Kakao . 15 Sukker 798 Hermetik (ikke kjod, fisk, grønsaker) . 17 Salt . . . . . . 26 Huder og skind . 1 189 Guano . . . 108 Fettstoffer . . 100 Oleo -margarin og svinefett . . . Andre dyriske stoffer 12 Mineraler . . 22 Aluminium . . -- Ubearbeidet bly . ' 7 do. zink do. 2 Sten (ikke gatesten) 13 166 Stenkul 7 668 Asfalt . 278 Gatesten 15 Cement . . . 276 Thomasfosfat 955 Superfosfat . . . 1 163 Andre mineralske stoffer 12 808 Levende planter og blomster 36 Feirstoffer . — Humle 7 Saakorn . . 1 270 Kautschuk (ubearbeidet) 4 Harpiks . . . . 718 Træ til bygningsog snedkerarbeider 1911.1912. Værdi i Værdi i 1000 fres. 1000 fres. Værdi i 1000 fres. Værdi i 1000 fres. Farvetræ . 15 2 Treemasse . 20 6 15 5 Xli 49 7 Andre vegetabilske stoffer 242 105 136 80 Uld . 104 339 103 364 Bomuld 467 631 257 386 Hamp, jute, lin og stry 91 84 183 201 Andre textilvarer 77 22 329 124 Kluter.. 4 1 Droger . . . . . 166 99 160 72 Gjodningsstoffer 29 2 125 10 Lys 2 2 2 2 Karbonater, nitra- 4 988 551 4 220 421 Andre kemiske produkter 4 159 1 104 1 946 516 Vegetabilske oljer 831 732 675 585 Farver 561 315 793 479 Cigarer og cigarette/. 5 68 6 87 Uldgarn 16 82 23 134 Bomuldsgarn . . 10 24 2 5 Lingarn og andet garn 173 554 255 867 Garn i detaljpakning 15 75 18 88 Uldstoffer . . .16 69 24 111 Bomuldsstoffer . 17 44 21 53 Stoffer av lin, hamp og jute 5 11 8 16 Voksduk . 17 17 26 25 Klær 3 24 29 63 Arbeider i træ . 141 12 438 63 Papir 259 147 258 156 Sten... 53 20 67 40 Stentøi . . . . . 10 9 3 3 Pottemakerarbeider 274 7 75 2 Stenplater til brolægning og busbygning . . 191 56 682 83 Speilglas 378 284 406 299 Vindusglas.736 133 817 180 Andet glas. 18 10 14 9 Kobber . . .23 43 4 9 Jern og staal (forarbeidet) 13 711 2 278 14 155 2 507 Bly 214 94 196 105 Maskiner og maskindele 254 195 65 119 Jernbane- #og sporvogne 236 281 6 (1 Automobiler . . 11 108 24 222 Stivelse 268 118 174 78 Vaaben 11 168 11 170 Typer. 6 1 6 Lim 2 2 10 10 Taugverk 364 400 312 367 Kortevarer og isenkram 22 39 29 40 Møbler 9 11 13 20 Kunstgjenstande . 7 34 5 10 Kjøkkented av emaljeret jern etc.

maalfrid_70d512f7094a413f6db660bc2d9bf8502b621281_21

maalfrid_vegvesen

ro

0.999

Administraţia Drumurilor Publice are un raport la nivel naţional asupra drumurilor, stării drumurilor, condiţiilor de trafic împreună cu informaţii despre încărcăturile pe osie permise, distanțe, rute de drum și feriboturi. Sunaţi la acest număr și atunci când există situaţii rutiere pe care credeţi că ceilalţi participanţi la trafic sau Administraţia Drumurilor Publice ar trebui să fie anunţaţi. Rapoartele de trafic actualizate sunt disponibile pe și pe - Pentru drumurile naționale: - Pentru drumurile judeţene și municipale: - Pentru transportul special pe drumul naţional: Unele materiale de informare pot fi de asemenea procurate la trecerea frontierelor și în stațiile de circulație stațiile din trafic. Ghidul camionului este tradus în engleză, finlandeză, lituaniană, poloneză, rusă și germană. Ghidul camionului este disponibil pe site-ul nostru, . Că cel mai scurt drum de pe hartă nu este neapărat cel mai rapid!

maalfrid_d1a46aff5fb4f72c6144b7006f40dda5cd4f6b07_26

maalfrid_fylkesmannen

no

0.524

Fylkesmannen skal redegjøre for status på gjennomførte øvelser med kriseorganisasjonen i kommunene. Fylkesmannen arrangerte i 2019 øving for kommunal kriseleiing, der alle kommunane i fylket fekk høve til å delta. 19 av 35 kommunar deltok. Scenarioet handla dette året om Pandemi. I tillegg har vi gjennomført fleire varslingsøvingar gjennom året. Vi ser gjennom tilsyna våre at fleire av kommunane øver i eigen regi utover dei øvingane vi tilbyr. Rapportering på supplerende tildelinger på klima- og miljøområdet Vi viser til tidlegare innsendt økonomirapportering per 31.12.2019 og eigen tilskotsrapportering til Miljødirektoratet. Status på gjennomførte tiltak mot fremmede organismer. Fylkesmannen har lagt hovudvekta på behandling av framande karplanter. Kunnskapsgrunnlaget om førekomstane er godt etter å ha lagt ned inntil 6 månadsverk i kartlegging for 2017-18. Det er brukt litt midlar til kartlegging i Ålesund kommune, og denne kartlegginga er gjort i regi av kommunen. Handlingsplanen for tiltak mot framande artar er oppdatert for 2019, og dette er eit viktig verktøy for effektiv innsats mot dei utvalde artane. Det er gjennomført eit samarbeid med Fylkesmannen i Trøndelag om uttak av kjempespringfrø langs Surnavassdraget. Dette har medført at Fylkesmannen i M&R har finansiert uttak i Rindal kommune vha. inngått rammeavtale. Vi har prioritert utrydding av kjempebjørnekjeks og regional utrydding av satelittar med kjempespringfrø. Dette arbeidet starta før 2019, og vil krevje jamn overvaking av lokalitetane/områda. Arbeidet mot rynkerose har fortsett etter systematikken i handlingsplanen med vekt på utrydding frå verdfulle naturtypar. Metodikken er effektiv over tid.Dette arbeidet har skjedd av entyreprenørar vi har rammeavtale med. Til slutt har vi fjerna bartre som vestamerikansk hemlokk og sitkagran frå nokre utvalde område som i Vestnorsk Fjordlandskap og i randsoner til naturreservat der vi har fjerna bartre innafor. 27 / 40 Årsrapport for Møre og Romsdal 29.2.

maalfrid_07500215fdf726b4cb274a969ac3702a66d576d1_24

maalfrid_patentstyret

en

0.225

(51) (87) EP2222612 (86) 08859161.5 (86) 2008.11.24 (87) 2010.09.01 (80) 2012.09.26 (30) 2007.12.12, DE, 102007059844 (86) 2008.11.24 (73) BASF SE, 67056 Ludwigshafen, DE- Tyskland (72) SPINDLER, Christian, Otto-Dill-Str. 3367061 Ludwigshafen, DE-Tyskland ASSMANN, Andrea, Traunhofen 483567 Unterreit, DE-Tyskland HUBER, Uwe, Kanalstr. 1084518 Garching, DE-Tyskland (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) Kopolymer basert på en sulfonsyreholdig forbindelse (51) (87) EP2393782 (86) 10704746.6 (86) 2010.02.04 (87) 2011.12.14 (80) 2012.09.12 (30) 2009.02.06, EP, 09001660 (86) 2010.02.04 (73) Chiesi Farmaceutici S.p.A., Via Palermo, 26/A43100 Parma, IT-Italia (72) AMARI, Gabriele, Via Palermo 26/AI- 43100 Parma, IT-Italia ARMANI, Elisabetta, Via Palermo 26/AI-43100 Parma, IT-Italia DELCANALE, Maurizio, Via Palermo 26/AI-43100 Parma, IT-Italia (74) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge (54) Benzosyre(1-fenyl-2-pyridin-4-yl) (51) (87) EP2358686 (86) 09761104.0 (86) 2009.11.19 (87) 2011.08.24 (80) 2012.09.26 (30) 2008.11.20, US, 199740 P (86) 2009.11.19 (73) Merck Sharp & Dohme Corp., 126 East Lincoln AvenueRahway, NJ 07065- 0907, US-USA (72) KUDUK, Scott, D., 126 East Lincoln AvenueRahway New Jersey 07065-0907, US-USA BESHORE, Douglas, C., 126 East Lincoln AvenueRahway New Jersey 07065-0907, US-USA DI MARCO, Christina, Ng, 126 East Lincoln AvenueRahway New Jersey 07065-0907, US-USA GRESHOCK, Thomas, J., 126 East Lincoln AvenueRahway New Jersey 07065-0907, US-USA (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) Aryl-metyl benzoquinazolinon m1- reseptor-positive allosteriske modulatorer (51) (87) EP2324013 (86) 09786064.7 (86) 2009.07.20 (87) 2011.05.25 (80) 2012.09.19 (30) 2008.07.21, US, 82482 P (86) 2009.07.20 (73) Purdue Pharma LP, One Stamford Forum 201 Tresser BoulevardStamford, CT 06901-3431, US-USA Shionogi & Co., Ltd., 1-8 Doshomachi 3-chome Chuo-ku Osaka-shiOsaka 541-0045, JP-Japan (72) YAO, Jiangchao, 10 Bellflower CTPrinceton, NJ 08540, US-USA WHITEHEAD, John, W., F., 155 North State StreetNewtown PA 18940, US-USA TSUNO, Naoki, c/o Shionogi & Co., Ltd. 12-4, Sagisu 5-chome, Fukushima-ku Osaka-shiOsaka 553-0002, JP-Japan FUCHINO, Kouki, 12-4 Sagisu 5-chome Fukushima-kuOsaka 553-0002, JP- Japan (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (54)

maalfrid_e8af03b7f75a273f9522859fdf54905183b3004c_3

maalfrid_uio

en

0.932

by responding too strongly to price increases, fiscal policy may induce rather than remove indeterminacy. In such an expansionary fiscal policy scenario, reestablishing determinacy requires monetary policy to increase nominal interest rates in response to price increases. I provide a characterization of these determinacy conditions, including how responsive monetary policy has to be if fiscal policy is excessively expansionary. It is important to emphasize that these results do not hold in all models in which Ricardian equivalence fails. For example, the price level is not determinate in an economy where a fraction of households simply consume their current income "hand-to-mouth", while the remaining households act according to the permanent income hypothesis (PIH).The reason for the indeterminacy is that only permanent-income households hold bonds, and thus shifts in the value of public debt have no aggregate demand effects, but only shift consumption from one group to the other. Similar arguments apply to the perpetual youth model and its variants (Yaari, 1965; Blanchard, 1985; Bénassy, 2005, 2008), in which Ricardian equivalence does not hold, but the price level is indeterminate, as explained in the Appendix. This paper shows that using the workhorse incomplete markets model not only provides an empirically superior model of consumption (Kaplan and Violante, 2014) - a key part of the monetary transmission mechanism - but also entails a windfall gain: the price level is determinate. This seems important, since a growing body of the literature has recently emerged which incorporates price rigidities into heterogeneous agent incomplete markets models (HANK).One motivation to do so is that, while able to generate a realistic distribution of marginal propensities to consume, the textbook incomplete markets model does not allow output to be demand-determined, as prices are fully flexible, potentially limiting its applicability to many questions raised by the Great Recession. Adding a nominal side to the model and allowing for price rigidities however, forces us to address the same questions we confront in complete markets models: How is the price level determined?