Datasets:

ERHT28

/

mi_flyte_test

like 0

maalfrid_29ab90973ceafcd20701a9f5b6231e10e806446d_575

maalfrid_skatteetaten

no

0.759

Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav a og c skal utgjøre ti rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra ileggelse av overtredelsesgebyr skal gebyret utgjøre 20 rettsgebyr. Et tilleggsgebyr på inntil to rettsgebyr kan ilegges for hver person, selskap eller lignende som det ikke er levert opplysninger om, og hver person som ikke er registrert i samsvar med bestemmelsene om føring av personalliste. Ved en kontroll avdekkes det at det ikke er ført personalliste for tre dager den siste måneden. På kontrolltidspunktet treffer skattemyndigheten dessuten to personer som arbeider i virksomheten, men som ikke står oppført i personallisten den aktuelle dagen. I dette tilfellet skal det ilegges et gebyr på 10 ganger rettsgebyret (for manglende føring av personallisten) pluss fire ganger rettsgebyret (for de to personene som ikke er ført i listen den aktuelle dagen). Dersom en ny kontroll innen 12 måneder avdekker gjentatte mangler ved føringen av personallisten, skal gebyret utgjøre 20 rettsgebyr. Forhøyet gebyr ilegges selv om mangelen som avdekkes ved føringen er av en annen karakter enn ved første kontrollbesøk. Hvis personalliste er ført og oppbevart i tråd med bokføringsloven, men det ved kontroll blir oppdaget at én eller flere personer som arbeider i virksomheten ikke er ført inn i listen den aktuelle dagen, skal det normalt ikke ilegges ti rettsgebyr for forholdet. Gebyret i slike tilfeller beregnes til to rettsgebyr for hver person som ikke står oppført i listen.

maalfrid_3fc53b0487d7b02ff2153302a2ac9e9a97c15127_32

maalfrid_regjeringen

no

0.822

36 2004–2005 Muligheter og utfordringer i nord esser blir direkte berørt av de fleste vedtak i Arktisk råd. Urfolksgruppene besitter også unike erfaringer. Det er derfor en vesentlig styrkefor det arktiske samarbeidet at urfolkenes representanter deltar fullt ut i samarbeidet. Regjeringen vil derfor innenfor rådets videre arbeid også prioritere saker knyttet til urfolkenes levevilkår og tradisjonelle næringer. De store utfordringer vi står overfor i Arktis kan bare løses på grunnlag av inngående kunnskap om årsaksforhold. Regjeringen vil bidra til åstyrke det internasjonale forskningssamarbeidet innenfor rammene av Arktiskråd. Regjeringen vil ta initiativ til at det innenfor rammen av Arktisk råd blir opprettet et internasjonalt forskningsfond for nordområdene. Et slikt fondvil kunne finansiere forskningsaktiviteter og mindre prosjekter innenfor avgrensede områder, med hovedvekt på klima, miljøgifter, biologisk mangfold og urfolk. Regjeringen vil oppfordre medlemslandene i Arktisk råd til å bidra til et slikt fond, og vil komme tilbake til Stortinget med forslag om norsk bidrag. Regjeringen vil arbeide for at fondetlokaliseres til Tromsø, slik at det også kan bidra til å styrke Tromsø som et senter for polarforskning. For å styrke det internasjonale reindriftssamarbeidet har Regjeringen besluttet å etablere et internasjonalt fag- og formidlingssenter i Kautokeino. Senteret skal bidra til formidling og utveksling av informasjon og faglig samarbeid. Arbeidet skal være rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forsknings- og universitetsmiljøer, samt internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer. Det tas sikte på at senteret kommer i drift fra høsten 2005. Levegrunnlaget knyttet til havet er svært viktig for kyststaten Norge. Likevel har vi mangelfull kunnskap om havbunnen rundt Norge og tilhørende økosystemer og ressurser. Miljøet i kyst- og havområdene i nord er spesielt sårbart. Samtidig påvirkes dette miljøet av klimaendringer, miljøgifter, skipsfart, fiskeriog petroleumsaktiviteter. Kunnskapen om hvordan økosystemene fungerer og hvordan de ulike menneskelige inngrep samvirker på miljøet er mangelfull. Et godt kunnskapsgrunnlag er en betingelse for en bærekraftig, økosystembasert forvaltning av våre kyst- og havområder. Etter Norges ratifikasjon av FNs havrettskonvensjon i 1996 er det utløstfrister for fremleggelse avvitenskapelig dokumentasjon over kontinentalsokkelens yttergrense for deninternasjonale kontinentalsolkkelkommisjon i New York. Det er allerede utført et omfattende arbeidsom leddi kartleggingen av utstrekningen av norsk kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil. Dette arbeidet må nå trappes opp dersom Norge skal kunne fremlegge fyldestgjørende informasjon for kontinentalsokkelkommisjonen før fristens utløp i 2009. Regjeringen tar sikte pååavsette midler til styrking avdet marine kunnskapsgrunnlaget gjennom økt marin kartlegging, forskning og miljøovervåking, med fokus på nordområdene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om at det avsettes midler til dette. Et viktig mål med tiltaket er ogsåå styrke det norske nærværet i nordområdene. Regjeringen vil arbeide aktivt for å videreutvikle Svalbard som internasjonal forskningsplattform. Som følge av de store infrastruktur- ogforskningsinvesteringene på Svalbard i desenere årene ønsker Regjeringen å styrkebevilgningene til norsk polarforskning. Som leddi dette vil Regjeringen foreslåfor Stortinget at det settes av midler for å styrke koordineringen av forskningen på Svalbard, styrke driftsbevilgninger til norsk forskning på Svalbard og styrke norsk-russisk samarbeid innen polarforskning. Styrket koordineringav det internasjonale forskningssamarbeidet vil måtte inngåsom et element i satsingen. Myndighetenes arbeid med nordområdespørsmål spenner over et vidt saksfelt. Mange berører vitale samfunnsinteresser og de fleste behandles i nært samråd med andre land og institusjoner. De mange og sammensatte oppgaver i nord fordrer god samordning av politikken.Det er derfor behov for tett kontakt mellom de ulike deler av sentralforvaltningen, og mellom sentralforvaltning, regionale myndigheter og ulike nærings- og samfunnsinteresser. Regjeringen vil styrke samordningen oghar besluttet å legge ansvaret for den løpende samordning av nordområdespørsmålene til en egenstatssekretær i Utenriksdepartementet. Vedkommende statssekretær vil lede arbeidet i et interdepartementalt nordområdeutvalg, der alle berørte departementer vil delta. Utvalget vil komme i tillegg til, ikke som erstatning for, Det interdepartementale polarutvalg, som fremdeles vil væreregjeringens samordnende organ for Svalbard, Jan Mayen og Antarktis. Nordområdeutvalgets mandat vil måtte utformes i lys av dette.

maalfrid_b5fae1adaab23cef8422e4f3a3c9c0e38680d85d_15

maalfrid_regjeringen

no

0.96

Olje- og kjem.

maalfrid_6607bc029ab2985c83e26ff92571fba81f6f0c9e_0

maalfrid_uio

no

0.971

Meldt opp til emnet: 159 Godkjent obligatoriske aktiviteter: 147 Tok eksamen: 122 Karakterfordeling eksamen: 12 A, 22 B, 35 C, 17 D, 7 E, 29 F (ca. 24% stryk) 34 var meldt opp til konteeksamen i januar; 27 møtte opp til konteeksamen (sensur pågår). Emneevaluering ble gjennomført på følgende tre måter: 1) møte med studenter, studieseksjon, faglærere og datagruppe-lærere (oktober) 2) spørsmål i nettskjema (november/desember) 3) møte med lærere og gruppelærere (januar) Generelt var studentene fornøyde med emnet og spesielt med å lære evolusjon. Da dette er første gang emnet går, må det nok forventes at ikke alt fungerer helt optimalt. Mange av kommentarene gikk på savnet av kollokvier, og generelt et sted hvor de kan få svar på spørsmål. Flere mulige alternativer ble diskutert: - Ukentlige snublegrupper i resten av semesteret hvor lærere og gruppelærere er til stede, gå igjennom svar på studiespørsmålene i læreboka og besvare andre spørsmål - CANVAS-forum/diskusjon - Person som kan besvare spørsmål per e-post Det ble gjennomført 4 snublegrupper (hver på 5 timer) i løpet av den resterende del av semesteret hvor faglærer og hjelpelærere gikk igjennom fasit til studiespørsmålene. I tillegg ble det satt av 2 timer på forelesningstidpunkt (etter endt undervisning) til dette slik at det ble litt mer tid til å svare på andre generelle spørsmål. Det kom også en del feedback på dataøvelsene. Det ble blant annet trukket frem av dataøvelsene var for avanserte i forhold til studentenes forhåndskunnskaper, at det blir for mye copy-paste i løpet av øvelsene uten at de får tid til å forstå hva de egentlig har gjort, og for lite tid til å forstå formålet med R-koding. Noen studenter kunne ønske seg en forberedelse ("priming") før dataøvelsen i form av for eksempel quiz eller spørsmål (andre mente at det er fullt mulig for studentene selv å forberede seg uten et spesielt opplegg fra lærere). Basert på disse kommentarene ble dataøvelsene lagt om ved at spørsmålene ble bedre integrert slik at studentene måtte lese tutorial and skrive deres egen kode for å besvare dem. Umiddelbar reaksjon fra studentene var at dette fungerte bedre. Det var også et ønske om mer informasjon om hvordan eksamen ville bli, og om det for eksempel ville bli tale om R-koding, og om det stemmer overens med læringsmålene på emnesiden. Et eksamensprøvesett (med ulike typer spørsmål som kunne forventes på eksamen: definisjoner av ulike begrep, regneoppgave, langsvarsoppgave, og tolkning av figurer eller grafer) ble laget og gjennomgått på en av de avsluttende forelesningene.

wikipedia_download_nno_Katastrofeteorien_70398

wikipedia_download_nno

nn

0.539

'''Katastrofeteorien''' er namnet på fleire forskjellige teoriar, nytta innan forskjellige område:

maalfrid_810fa4e9cf71def2944e21c981a41d2866db79df_8

maalfrid_patentstyret

no

0.355

(51) (21) 20120487 (22) 2012.04.27 (41) 2012.04.27 (30) 2009.09.28, ZA, 2009/06726 (86) 2009.11.11 (86) PCT/IB2009/007411 (24) 2009.11.11 (71) Nils Mittet Skarbövig, 1 Prosesfontein Road, 7380 VREDENBURG, WESTERN CAPE PROVINCE, ZA (74) Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 OSLO, NO (72) Nils Mittet Skarbövig, 1 Prosesfontein Road, VREDENBURG, WESTERN CAPE PROVINCE, 7380, ZA (54) EN OVERDEKNING FOR RØRKOPLING (51) (21) 20101448 (22) 2010.10.22 (41) 2012.04.23 (30) Ingen (24) 2010.10.22 (71) Octagone AS, Postboks 41 Teie, 3106 NØTTERØY, NO (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Ketil Valle, Tomasjordveien 55, TOMASJORD, 9024, NO (54) (21) 20110576 (11) 331953 (22) 2011.04.14 (41) 2012.05.14 (30) Ingen (24) 2011.04.14 (71) Universel AS, Tostemveien 142, 4270 ÅKREHAMN, NO (74) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 SANDNES, NO (72) Robin Tømmervik, Tostemveien 142, ÅKREHAMN, 4270, NO Jens Rune Johnsen, Vestre Karmøyvei 210, SÆVELANDSVIK, 4275, NO (54) Anordning, system og anvendelser for senking og heving av minst én strømdrevet gjenstand (51) (21) 20101490 (22) 2010.10.22 (41) 2012.04.23 (30) Ingen (24) 2010.10.22 (71) Seabox AS, Stokkamyrveien 13 Inngang vest, 4313 SANDNES, NO (74) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 SANDNES, NO (72) Jan Olav Hallset, Malthaugkroken 2, HAFRSFJORD, 4046, NO (54) Teknisk system, fremgangsmåte og anvendelse for online måling og overvåking av partikkelinnholdet i en injeksjonsvannstrøm i en undervannsledning (51) (21) 20110073 (22) 2011.01.17 (41) 2012.04.12 (30) Ingen (24) 2011.01.17 (71) Sinvent AS, Postboks 4764 Sluppen, 7465 TRONDHEIM, NO (74) Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 OSLO, NO (72) Lars Johnsen, Bjørnebyveien 18B, TRONDHEIM, 7025, NO Kay Gastinger, Brøsetvegen 129A, TRONDHEIM, 7046, NO (54)

maalfrid_8a92e676f6d7ddb02d78cc17a346755d88865b47_28

maalfrid_nve

no

0.821

Flomverdiene som hittil er presentert representerer døgnmiddelvannføring. I små vassdrag vil kulminasjonsvannføringen være atskillig større enn døgnmiddelvannføringen. Små nedbørfelter med lav effektiv sjøprosent vil typisk ha et raskere og spissere flomforløp sammenlignet med større nedbørfelter med høyere effektiv sjøprosent. I større vassdrag er situasjonen ofte slik at avløp fra forskjellige deler av feltet ankommer et og samme punkt i hovedvassdraget på forskjellige tidspunkt. Dermed senkes forholdstallet mellom kulminasjonsvannføring og døgnmiddelvannføring (Qmom/Qmid). Smelteflommer har en relativt lang varighet og et stort volum. Dette gir et dempet avløp, og ofte et moderat avvik mellom kulminasjon- og døgnmiddelflommen. Intens og kraftig nedbør gir derimot forholdsvis raske flommer, som i de fleste tilfeller vil gi et større avvik mellom kulminasjon- og døgnmiddelflom. Forholdet mellom Qmom/Qmid anslås fortrinnsvis ved å analysere de største observerte flommene i vassdraget. Forholdstallet beregnes da for én eller flere av de større flommene ved målestasjoner i vassdraget avhengig av hvor og når det finnes data med fin tidsoppløsning. For punktene oppstrøms kan formler for forholdstallet Qkulm/Qmid benyttes (Sælthun 1997), for så og sammenlignes med uregulerte data fra 112.8 Rinna. For vårflommer gjelder formelen: Qmom/Qmid = 1,72 – 0,17 • log A – 0,125 • ASE, mens formelen for høstflommer gjelder: Qmom/Qmid = 2,29 – 0,29 • log A – 0,270 • ASE, hvor A er feltareal og ASE er effektiv sjøprosent. Formelverket for høstflommer (regndrevne flommer) gir et forholdstall, Qkulm/Qmid, for Surna ved Rindal meieri på 1,52. Forholdstallet reduseres til 1,44 etter samløpet med Rinna og er 1,41 rett oppstrøms samløp med Folla. Målestasjon 112.8 Rinna får med formelverket et forholdstall på 1,52 og 1,3 for vårflommer.

maalfrid_2508a904d54f2e0472039e9325d6bb5d6a152d87_1

maalfrid_uio

en

0.965

Pyrophanite, therefore, appears to be a fairly common and wide­ spread1 mineral occurring in rather varied geological settings at least within this part of the Oslo area. Pyrophanite from Stoksund, Langesund-fiord was crushed to mesh. Impurities were removed with a Frantz isodynamic separator and by treatment in heavy liquids. It was analyzed by B. Bruun with the following results (Table 1). An optical spectrogram kindly taken by Professor I. Oftedal showed traces of Al, Si, Ca, Mg, and A semi-quantitative X-ray fluorescence analysis of pyrophanite from Stokø, performed by Bergstøl, gave the following results (Table 2). It would appear that the Stokø pyrophanite is doser in chemical composition to the pure Mn end member than is the Stoksund pyro­ phanite, which is also confirmed by measurements of unit cell sizes (see later).

maalfrid_4f44f6be5cba3df1bfe38d27fb2f87fe30335a33_191

maalfrid_ssb

no

0.507

574 1 0651 780 • • 25213f .. 1i' 6:4 O 9 805 487 969 142 6 233 9 597 16 2 44 126 810 • • • • 3 193 280 1 689 1 394 88 208 1 423 92 10 32 645 • • 8 548 19 6 . (forts.). Innførsel Januar—april 1961 1962 Tonn 11 000 kr. Tonn 1 000 kr. Tonn 11 000 kr. Tonn 1 000 kr. Grupper 332 Mineraloljeprodukter 341 Gass, naturlig og tilvirket . 351 Elektrisk strøm 411 Dyrefett og -oljer 421 Planteoljer, blote («soft oils0 422 Andre planteoljer og -fett 431 Bearbeidd dyre- og plantefett, -olje og voks 512 Organiske kjemikalier 513 Uorg. kjem.: grunnstoffer, oksyder og halogene salter 514 Andre uorganiske kjemikalier 515 Radioaktive stoffer o. 1. 521 Min. tjære og rå kjem. av kull, olje og gass 531 Kulltjærefarger og nat. indigo 532 Farge- #og garveekstrakter og synt. garvestoffer 533 Farger, malinger, fernisser o. 1 541 Medisinske og farm. prod. . . 551 Flyktige oljer og lukte- og smaksstoffer 553 Parfymer og kosmetikk 554 Såpe, rense- #og pol, rmidler . 561 Gjodningsstoffer, ikke rå 571 Sprengstoffer 581 Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 599 Kjemiske produkter, i.e.n. 611 Lær 612 Varer av lær eller kunstlær . 613 Pelsskinn, beredte 621 Halvfabrikater av gummi 629 Gummivarer, i.e.n 631 Finér m v 632 Varer av tre, i.e.n 633 Varer av kork 641 Papir og papp 642 Varer av papirm., papir og papp 651 Garn og tråd 652 Metervarer av bomull 653 Metervarer, unnt. av bomull 654 Tyll, knipl., broderier m. v 655 Spesialart. av tekstilfibrer 656 Andre ferdige tekstilvarer 657 Golvtepper, -matter, linoleum o.l. 661 Brent kalk, sement og forarb. byggningsmaterialer unnt. glass og leirvarer 662 Teglverksprodukter o. I. 663 Andre varer av ikke-met. minerater, unnt. glass og leire 664 Glass 665 Glassvarer 666 Pottemakerarb., fajanse, porselen 667 Edle og halvedle steiner og perler, ubearb. og bearb. 671 Råjern, speiljern, jernsvamp, pulv. jern og stål og ferro-leg.. 672 Blokker (ingots), o. a. primære former av jern og stål inkl. «semis» for sømløse roar 673 Jern- #og stålstenger, vinkel-, seksjons- og profilstål; valsetråd av jern eller stål 674 Universalstål o. a. plater 675 Bånd av jern eller stål 676 Skinner m. v. av jern el. 677 Trukket tråd av jern el. stål . 678 Rm. og -deler av jern el. stål 679 Andre stopte eller smidde ubearb. varer av jern el. stål 681 Sølv og platinametaller 682 Kopper 683 Nikkel 684 Aluminium 685 Bly 686 Sink 687 Tinn 688 Uran og thorium 1000 kWh. kg.

maalfrid_6cbb3aa26f3516f2b72c82e608a2a9700602812f_163

maalfrid_regjeringen

no

0.274

Tabell B-k: Inntektsgarantitilskudd til kommunene 2010 Kommune 1112 Lund 1114 Bjerkreim 1119 Hå 1120 Klepp 1121 Time 1122 Gjesdal 1124 Sola 1127 Randaberg 1129 Forsand 1130 Strand 1133 Hjelmeland 1134 Suldal 1135 Sauda 1141 Finnøy 1142 Rennesøy 1144 Kvitsøy 1145 Bokn 1146 Tysvær 1149 Karmøy 1151 Utsira 1160 Vindafjord 1201 Bergen 1211 Etne 1216 Sveio 1219 Bømlo 1221 Stord 1222 Fitjar 1223 Tysnes 1224 Kvinnherad 1227 Jondal 1228 Odda 1231 Ullensvang 1232 Eidfjord 1233 Ulvik 1234 Granvin 1235 Voss 1238 Kvam 1241 Fusa 1242 Samnanger 1243 Os 1244 Austevoll 1245 Sund 1246 Fjell 1247 Askøy 1251 Vaksdal 1252 Modalen 1253 Osterøy Vekst- Korrigert Abs. korr. vekst Abs. korr. vekst tilskudd rammei rammetilskuddet i rammetilskuddet 2010 tilskudd 2009-2010 2009-2010 2010 Vektsgrense: (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (kr per innb)

maalfrid_7eba3ee6ce21554a88b19993e8da33b14433e78f_183

maalfrid_regjeringen

no

0.855

182 2019–2020 Samferdselsdepartementet Tjenesten «Felles ressursregister» er et register for rednings- og beredskapsressurser, og inneholder oppdatert og samlet oversikt over relevant personell og utstyr, både offentlige og private. Registeret skal effektivisere den operative innsatsen for etater med ansvar for søk, redning og beredskap. Det ble tatt i bruk av hovedredningssentralene i 2017, og har over 7 500 registrerte ressurser. BarentsWatch har også utviklet tjenesten «Sporing og samhandling» i samarbeid med relevante operative etater. Tjenesten inkluderer en sikret samhandlingsløsning som gir mulighet til å raskere avdekke og hindre uønskede situasjoner, og gir samlet sett et felles situasjonsbilde av aktiviteten i våre havområder. Statistisk sentralbyrå reviderte i 2017 metodikken for beregning av klimagassutslipp fra innenriks sjøfart og fiske. Med ny metode ble de samlede utslippene fra sektoren beregnet til 3,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2017. Dette utgjorde en reduksjon på 9,6 pst. eller 316 000 tonn fra 2016. De nye utslippstallene viser et jevnt fall i klimagassutslippene i perioden 2012–2017. Ifølge Havbase, Kystverkets kartløsning for havområdeovervåkning av skipstrafikk, er utslippsreduksjonen i 2016 og 2017 knyttet til lavere utslipp fra offshore forsyningsskip, andre offshoreskip, tankskip og tørrbulkskip. For alle disse skipssegmentene var det fra 2015 til 2017 også redusert aktivitet, målt som utseilt distanse. Innenriks sjøfart og fiske hadde i 2017 et NOX- utslipp på 40 000 tonn. Dette er en reduksjon på 9,1 pst. fra 2016 og er det laveste utslippsnivået som er registrert siden 1990. Sektoren stod for om lag 24 pst. av de samlede NOX-utslippene i Norge. Kystverket stiller krav til lav- og nullutslippsløsninger på egne fartøyer og innleide transporttjenester, som f.eks. tilbringertjenesten for los. Dette gjelder også ved vedlikeholds- og anleggsarbeid med innleide entreprenører. Fornying av fartøyer i tilbringertjenesten har ført til at 9 av 24 fartøyer er bygd etter 2016. De nye fartøyene har et drivstofforbruk som er opp mot 30 pst. lavere enn de eldre fartøyene. Ved å benytte landstrømanlegg i Måløy, Ålesund og Sortland er det anslått at drivstofforbruket til slepebåtene er redusert med om lag 300 tonn, eller snaut 1 000 tonn CO2. Det var stilt miljøkrav i anskaffelsen av det batterihybride multifunksjonsfartøyet OV Ryvingen som ble levert i desember 2018. Erfaringene fra Kystverkets første batterihybride fartøy OV Bøkfjord indikerer en drivstoffbesparelse på om lag 30 pst. Kystverket har videre arbeidet for å redusere klimagassavtrykket fra anleggsprosjekter og har utarbeidet nye krav til entreprenørene for å kunne utarbeide bedre klimaregnskap og legge til rette for målrettede nye tiltak. Undersøkelser i forkant av fiskerihavn- og farledsprosjekter avdekker ofte forurensede sedimenter fra bl.a. havnevirksomhet, skipsverft, gamle avfallsfyllinger og avløp. Grundig planlegging og overvåking, skånsomme metoder for gjennomføring og avbøtende tiltak sikrer at forurensing ikke spres, og at den fjernes på en forsvarlig måte. Kystverket samarbeider med aktuelle kommuner og Miljødirektoratet om miljømudring i tilknytning til egne prosjekter og er i dialog om mulig samarbeid i Hammerfest. Det pågår arbeid med å fjerne mindre mengder forurensede sedimenter i prosjektene innseiling Ålesund, Gjerdsvika fiskerihavn og innseiling Bodø. Kystverket har videre igangsatt flere utredninger for å styrke kunnskapen om farledsprosjekters påvirkning på naturmangfold og vannkvalitet. Kystverket videreførte i 2018 arbeidet med å skifte til LED-lys og solceller, og automatisering og fjernovervåking av fyr. Mindre dieselaggregater byttes ut med batteri eller solceller der dette er mulig eller når aggregatene moderniseres. Dette gir redusert forbruk av energi og fossilt drivstoff. Ved utgangen av 2018 var alle Kystverkets tankanlegg over 10 000 liter modernisert i henhold til krav i forurensingsforskriften. Kystverket fjernet i 2018 kvikksølv fra mekanismene for linserotasjon på alle fyr. Kontrollmålinger av saneringene gjenstår for enkelte stasjoner. Kystverket mottar fra tid til annen informasjon om funn av gamle engangsbatterier i sjøen ved enkelte navigasjonsinnretninger. Etaten startet i 2017 en gjennomgang av alle anlegg som hadde engangsbatterier i 1995. Arbeidet vil gå over flere år og i alle regioner. Forurenset grunn etter oljeutslipp fra Vardø fyrstasjon i 2015 er nå fjernet, og etterkontroll pågår. Kystverket er forurensingsmyndighet ved akutt forurensing og fare for akutt forurensing på land og sjø, og har ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensing.

maalfrid_02dea3e47b0c65390d453f5650558c8dce2ad108_7

maalfrid_nmbu

en

0.945

large roots have not yet been formed for trees of this size. Biomass for roots ≥ 5 cm were therefore only determined for trees with dbh ≥ 10 cm. The belowground models for Norway spruce, Scots pine and birch developed by Petersson & Ståhl (2006) determine biomass for all roots down to 2 mm in diameter. These models are therefore suitable for quantification of belowground carbon in trees. Since the belowground models developed by Marklund (1987, 1988) and Petersson & Ståhl (2006) serve different purposes (i.e. assessment of biomass for energy and carbon, respectively), both sets of models were applied to provide two options for belowground biomass quantification. Marklund (1987, 1988) did not develop belowground models for birch. To determine belowground biomass for energy purposes, we therefore applied the birch models developed by Petersson & Ståhl (2006) and subsequently applied a reduction factor of 0.87 (i.e. 13% reduction). This reduction factor was based on the ratio of belowground biomass determined from the Norway spruce and Scots pine models developed by Marklund (1988) and Petersson & Ståhl (2006), respectively. Finally, volume and biomass of individual trees were summed for all plots and converted to ha values. 2.2. Development and evaluation of models The dataset comprising 7004 sample plots were first split randomly into a modelling dataset (approximately 80% of the plots) and a test dataset (remaining plots). Table 1 shows the distribution of the total number of sample plots distributed by dominating species (70% of a certain species according to volume ha) species. Plots with volume ha <70% of either species were classified as "mixed". In the variable selection phase, a Pearson correlation coefficient analysis of total biomass (tons dry weight) and candidate independent variables (Table 2) was carried out based on data from all plots in order to aid the selection of variables to be included in the models.

wikipedia_download_nbo_Archanthemis_459425

wikipedia_download_nbo

no

0.815

* ''Archanthemis calcarea'' * ''Archanthemis fruticulosa'' * ''Archanthemis marschalliana'' * ''Archanthemis trotzkiana'' '''''Archanthemis''''' er ei slekt med flerårige urter i kurvplantefamilien. De fire artene ble tidligere regnet til gåseblomslekta (''Anthemis''), men molekylære og morfologiske data viser at de utgjør en egen gruppe, adskilt både fra ''Anthemis'' i snever betydning og gulgåseblomslekta (''Cota''). Slekta er utbredt i Kaukasia og nordøstlige Anatolia.

maalfrid_05d939417745fd7ff109559a034e4e6170c1bcd8_133

maalfrid_regjeringen

no

0.829

Utover dette blir flere myndigheter involvert når akvakulturanlegg bygges og kommer i drift. Sjøbaserte anlegg har tekniske krav til utstyr og innretninger etter flere lovverk, i tillegg til krav for arbeidsfartøy og andre fartøy som brukes i havbruksnæringen. De viktigste er Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet med krav knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Arbeidstilsynet kontrollerer at helse-, miljø-, og sikkerhetsbestemmelsene overholdes gjennom tilsynsbesøk, stikkprøver, eller mer omfattende gjennomgang av helse-, miljø-, og sikkerhetssystemet i virksomheten, og har over tid opparbeidet bred kompetanse på arbeidsmiljø innenfor havbruk. Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med skipssikkerhet, dvs. alle fartøy som brukes i akvakulturnæringen og som faller inn under virkeområdet til skipssikkerhetsloven. I praksis kan dette være tilsyn med for eksempel brønnbåter. Sjøfartsdirektoratet foretar kontroll om bord, i tillegg til kontroll av dokumentasjon på overholdelse av gjeldende regelverk, som grunnlag for førstegangsutstedelse og fornyelse av fartøyets sertifikater. Sjøfartsdirektoratet gjennomfører også uanmeldte risikobaserte tilsyn. Kystverket fører tilsyn etter havne- og farvannsloven. Kystverkets tilsyn er knyttet til om anlegget er utplassert i henhold til tillatelsen og krav til merking, forankring og opprydding av anlegg med videre. Fiskeridirektoratet fører for øvrig også tilsyn med om anlegget er korrekt plassert etter akvakulturregelverket. Tilsynsmyndighetenes samordningsgruppe (TSG) er et samarbeidsforum på tilsynsområdet for HMS-etatene, der Arbeidstilsynet, Mattilsynet og Miljødirektoratet er medlemmer. Kystverket, Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet er ikke medlemmer i denne gruppen. Formålet med samarbeidet mellom tilsynsmyndighetene er at arbeidslivet blir behandlet på en enhetlig måte, og at virksomhetene møter et samordnet tilsyn fra myndighetenes side. Videre skal samarbeidet bidra til at myndighetene fremstår med en felles statlig tilsynsprofil og en effektiv utnyttelse av tilsynsressursene. HMS-etatene har inngått en samarbeidsavtale og gitt en retningslinje som skal bidra med et felles rammeverk for hvordan tilsyn skal gjennomføres og samordnes, slik at tilsyn gjennomføres med mulig enhetlig og koordinert. HMS-etatene har en felles tilsynsdatabase (FTD) som sikrer informasjonsutveksling mellom etatene. FTD viser tilsynsvirksomheten til Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Miljødirektoratet/Fylkesmannens miljøvernavdeling (HMS-etatene). Databasen inneholder opplysninger om etatenes planlagte og gjennomførte tilsyn i virksomhetene. Hensikten med FTD er bedre å kunne samordne og koordinere den samlede tilsynsvirksomheten til HMS-etatene. Basen inneholder opplysninger om tidspunkt for tilsynet, tema for tilsynet og om eventuelle reaksjoner er åpne eller lukket. Det er mulighet for å se tilsynsrapporten i felles database. Tilsynsmyndighetene skal i sin planlegging av tilsyn, kampanjer og aksjoner alltid konsultere felles tilsynsdatabase (FTD) for å identifisere om andre myndigheter planlegger tilsyn med den samme virksomheten. Når to eller flere etater registrerer tilsyn i samme virksomhet innenfor samme år, skal etatene vurdere innhenting av informasjon fra hverandre.

maalfrid_c3e9496832b821abc19c3a80991102fc56ffe933_213

maalfrid_nve

no

0.79

Se videreføring av observasjoner avløp ved 139.35 Skjellbreivatn 139.24.0.1000. Se videreføring av observasjoner avløp ved 139.35 Skjellbreivatn. 139.25.0.1000.1 Innsjø 1980 139.26.0.1000. Instrumentering skiftet 27.8.2014 139.27.0.1055. OVERFØRING LIMINGEN - TUNNSJØ. VIRKNINGS-GRADKURVE 139.27.0.1055. Data fra Statkraft. Døgnverdier. Avsluttet av FRA 04.04.2010. 139.28.0.1000. Fjernavlesning fra Tunnsjødal kraftverk. 139.28.0.1000. Serie for magasinfyllingsprosjektet 139.29.0.1055. VIRNINGS-GRADKURVE 139.29.0.1055. Data fra Statkraft. Døgnverdier. Avsluttet av FRA 04.04.2010. 139.30.0.1000. AANDERAA 3010 NR. 320 1.ID-334 2.POTM-22 3.VANN-3634.LUFT-8025.NEDB-11 V= 131.4 grader , H= 0.20 139.31.0.1000.1 Elv - naturlig profil 1994 1994 Fjernoverføring, overtar etter 139.6.0 Namsvatn ndf. som lå 3 km lengre ned i elven. Stasjonen har aldri fungert - feil sensorplassering og muligens problemer med logging. NTE har ingen data fra stasjonen. Satt til Starus 'uten måleserie' April '11 av FRA. 139.32.0.1000.1 Elv - naturlig profil 1997 Opprettet for kontroll vannstandsvariasjon nedenfor Fiskumfoss kraftverk. Lakseinteresser. Ca 2 km2 tilsig ndf Fiskumfoss kr.v. 139.34.0.1000.1 Elv - naturlig profil 1941 1976 Overtok etter nedleggelse av 139.8. Fiskumfoss da denne fossen ble utbygd i 1943. Kraftverk også i Øvre Fiskumfoss 1976. Se 139.21 Byastrupen. Nedlagt p.g.a. kraftverk i fossen 139.34.0.1008.1 Elv - naturlig profil 1976 Overtok etter nedleggelse av 139.8. Fiskumfoss da denne fossen ble utbygd i 1943. Kraftverk også i Øvre Fiskumfoss 1976. Se 139.21 Byastrupen. 139.34.0.1055.1 Elv - naturlig profil 1976 Overtok etter nedleggelse av 139.8. Fiskumfoss da denne fossen ble utbygd i 1943. Kraftverk også i Øvre Fiskumfoss 1976. Se 139.21 Byastrupen. 139.35.0.1000.1 Elv - naturlig profil 1978 Uregulert stasjon. Erstatning for 139.16 Trangen (denne lå ca 200 m lenger ned i elva). Forholdstall Qmom/Qdøgn 1.21 for Årsflommer (fra retningslinjer for flomberegninger 2011) Gamle VM og stigerørslimn.

maalfrid_79e7c00a20c45d300af04c27a165780f1e74d861_15

maalfrid_nve

en

0.128

ENDRING DATO TEGNINGSSTATUS REV. TEGN OPPDRAG OPPDRAGSGIVER INNHOLD TEGNING NR. OPPDRAG NR. REV. MÅLESTOKK KONTR GODKJ BLAD NR. AV Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b. 9420 Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60 www.ramboll.no 810 0 01 01 1:1000 1350014266 SITUASJONSPLAN Dreietrykksondering Prøveserie Kvikkleirekartlegging Mosby - Strai NVE 00 14.10.

maalfrid_bd0b29792296be3feef33fc791d531c22a1a820c_10

maalfrid_udi

en

0.966

N/a N/a N/a Germany Yes In addition to official documents which in particular serve as a proof of identity with evidence, we also consult other documents and certificates - if required. The contents and nature of these documents can at least be regarded as a piece of circumstantial evidence and they can be used in order to set up an overview over documents in a logical order. The family reunification in case of beneficiaries of international protection will only then be rejected if none of the options mentioned in the answers to questions no. 1 and 3 can lead to the identification of a family relationship, even if we take into account the general difficulty of refugees to provide documentary evidence , something which is quite typical and which can be assumed in relation to refugees. The principal person of a family and those family members willing to immigrate are - if required - # given the opportunity to be heard in person in an ID interview and they will also be informed on the possibility to order an expertise based on a DNA research on family descent. In such a case, a plausible explanation is not mandatory as we assume in the case of refugees in principle that there are general difficulties to provide documentary evidence, something which is quite typical and which can be assumed in relation to refugees and which will be taken into account in their favour. In addition, the information provided in an ID interview can only serve as a piece of circumstantial evidence, whereas an expertise based on a DNA research on family descent is regarded as an evidence in itself which is not less important than documentary evidence. The fact that family members of a beneficiary of international protection first approach the authorities in their country of origin, can only then be requested if we can assume that such an approach is not linked to any exposure of threat for that specific person.

maalfrid_3444531e61c90b32ebb458a51d9facf260d38d98_64

maalfrid_matematikksenteret

no

0.79

2 Vi konstruerer så vinkel ved å først tegne to sirkler med lik radius og sentrum i hunholdsvis og. På figuren nedenfor har har vi tegnet to sirkler med radius 8. Vi finner skjæringspunktet mellom sirklene ved å bruke verktøyet skjæring mellom to objekter . Vi trekker så en stråle gjennom dette skjæringspunktet. Merk at GeoGebra kaller dette punktet for. Dette er noe vi må endre på når figuren er ferdig, siden dette ikke er hjørnet som vi skal finne. 3 Vi konstruerer ved å halvere vinkel (husk at vi skal endre navn på til slutt). Dette gjør vi ved å konstruere to sirkler med samme radius gjennom henholdsvis og «». Om du konstruer en sirkel med sentrum i, så kan du bruke verktøyet Passer til å tegne en sirkel med samme radius i. Velger du dette verktøyet er det bare å klikke på sirkelen med sentrum i og deretter på punktet (som da blir sentrum til den «kopierte» sirkelen). Merk at vi har skjult de to sirklene fra konstruksjonen av. Dette gjør du ved å høyreklikke på sirklene og hake vekk «Vis objekt» . 4 Finner et av skjæringspunktene mellom de to sirkelen og tegner en stråle gjennom og dette punktet. Punktet i oppgaven vil da være skjæringspunktet mellom de to strålene:

maalfrid_b9af8d45df7ba35a414c6aad3b3757ca2d3585ab_35

maalfrid_fylkesmannen

no

0.56

Forvaltningsplan For verneforslagene som ligger i reinbeitedistrikt så skal det etter § 10 lages forvaltningsplan, som er et viktig instrument i forholdet mellom reindrift og verneforvaltningen. Forvaltningsplanen vil også være et instrument for smidig forvaltning, som Sametinget etterlyser. Oppsummering Reindrift presses av en rekke arealinngrep og forstyrrelser (hytter, hogst, vindkraft, skogsveger). Urørt beiteland, uforstyrret beiting og gammelskog er viktig for reindrifta. Vern vil sikre arealgrunnlaget for reindrift i de områder som vernes. I forskriftsforslagene er det samiske naturgrunnlaget med i formålsparagrafen (§1), og samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. Fylkesmannen legger til grunn at reindriften skal kunne foregå rasjonelt på vanlig måte i de aktuelle områder, og distriktsplaner/bruksregler vil i utgangspunktet være en basis i forhold til barmarksferdsel. Et vern ut fra slike forutsetninger vil ikke redusere, men styrke og sikre arealgrunnlaget for reindrift. Fylkesmannen tilrår verneforslagene, med noe ulike tilpasninger i de større og i de små områdene.

maalfrid_145fa24368125b67cba88d5e25986609c1b6d2b6_24

maalfrid_ssb

no

0.484

Tabell 11. Utenriksregnskapet 1.-3. kvartal 1966 og 1967. Foreløpige tall. Mill. kr. 1967 1.-3. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 1966 1.-3. kv. I. Driftsregnskap A. Varer og tjenester 1. Eksport Varer fob.' Bruttofrakter opptjent i skipsfart . . . . . . Reisetrafikk Andre tjenester I alt 2. 3. Eksportoverskott (1-2) B. Renter og stønader 1. Fra utlandet Renter Stønader I alt 2. 3. Rente- og stønadsoverskott (1-2) C. Overskott på driftsregnskapet (A 3 B 3) II. Kapitalregnskap A. Langsiktige kapitaltransaksjoner 1. (i) Offentlig forvaltning a. Lån fra utlandet, staten b. Lån fra utlandet, kommuner • • • • C. Andre finansobjekter (ii) Finansinstitusjoner a. Lån fra utlandet b. Andre finansobjekter (iii) Andre innenlandske sektorer a. Lån fra utlandet Offentlige foretak Rederier Andre b. Direkte investeringer i Norge3 C. Avdrag på lån til utlandet d. 2 248 4 211 1 931 2 793 185 240 2 220 177 514 6 129 4 195 875 1 065 146 303 6 584 — 455 103 67 170 250 55 305 -- 135 — 590 21 21 20 14 6 1 142 1 127 142 878 107 45 38 — 68 2 518 55 305 2 725 307 502 6 412 3 831 807 1 210 223 296 6 367 45 110 69 179 251 58 309 — 130 —85 104 17 86 1 65 58 7 928 724 607 117 69 41 94 1 183 1 097 Omfatter også varer utenom handelsstatistikken. 2 Inklusive lønn til mannskaper i utenlandsk valuta. Inklusive lån og aksjer m. v. Inkluderer salg av aksjer i A/S Årdal og Sunndal Verk. Inkluderer A/S Borregaards salg av aksjer og eiendom i Sverige. (Fortsettes neste side)

maalfrid_d3de834346502f84dee3e45ed062f0e154bebc16_104

maalfrid_ssb

no

0.162

Verdi 228 77 773 340 495 104 778 3 600 I 200 I" 355 34 878 255 811 30 221 6 600 46 449 ro 259 345 773 7 259 13 121 289,3 349,3 12,0 3,0 428,3 116,8 909,4 75,6 30,0 I 21 34845, 1 : 182 469 Verdi 23 647 8 505 2 500 2 500 4 1 480 1 43 540 30 090 214 789 467 051 128 708 23 997 ro 929 240 889 2 150 167 913 800 595 26 I 528 480 15 000 15 000 2 400 2 400 Sei forts. Dønnes . . - Nesna . . . • Hemnes . S.-Rana . Lurøy . . . • Træna Rødøy . . . Meløy N.-Helgel. Bodø. Gildeskål • Bodin . .. Skjerstad • Sørfold .. Nordfold • • Salten-Folla Narvik . Leiranger . Hamarøy . Tysfjord . . Ankenes . . Evenes . Ballangen Lødingen . Tjeldsund Steigen- Ofoten Svolvær . Vågan Gimsøy . Borge sogn Hol Flakstad . Moskenes Værøy. Rost Lofoten Hadsel . . • • Bo Øksnes . . • • Langenes • • Sortland . • • Dverberg • • Bjørnskinn . Andenes . . . Vesterålen Uoppgitt herredsvis Nordland fylke Harstad . . . . Kvæfjord .. Trondenes Bjarkøy . . • • Ibestad . . • • Dyrøy . . . • • Sørreisa . Tranøy . . • • Mengde 78,6 10,1 105,9 3,0 7,0 379,2 29,8 48,4 277,6 138,5 999,5 2 460,1 48 7,6 314,9 308,5 2,0 14,6 78,4 3 133,2 6 799,3 5 083,7 258,1 14,4 265,8 70,6 129,0 7,4 4,0 3,0 Sei forts. Berg Torsken . Vågsfjord- Senja Hillesøy . . . . Lenvik . . . . Målselv . . . . Tromsøys. . Tromsø . . . . Kvaløy- Malangen Lyngen . . . Ullsfjord . . Karlsøy . . Helgøy . . . Skjervøy . Nordreisa . Kvænangen Lyngen- Kvænangen Uoppg. herredsv. Troms Finnmark f Alta Talvik Loppa- Oksfj ord . Hasvik . . . . Alta-Hasvik Hammer fest Sørøysund . . Kvalsund Måsøy. Sørøysund- Måsøy Nordkapp . Kistrand Lebesby og Kjøllefj. . Porsanger- Laksefjord Gamvik . . . Berlevåg . Tana i alt . . . . Rogaland f. Sokndal by og herred (Jæren og Dalane) Skudenesh. Åkra Utsira Haugesund N.-Rogaland Hordaland f. Herdla . . . Fedje Nordhordl Sogn og Fjordane I. Askvoll .... (Sognekyst) Bremanger Selje S.-Vågsøy . N.-Vågsøy Davik . . . . Fjordane More og Romsdal f. Sande Haram . . . Sunnmøre N.-Aukra .. Sandøy . . . . Romsdal Bremsnes . . Kornstad .. Aure Valsøyfjord Edøy Brattvær . Hopen . . . Nordmøre S.-Trondel.f. S.-Frøya . N.-Frøya Kvenvær .. Fillan Heim Snillfjord Vinje Frøya-Skeia 38 229 3 490 36 284 970 I 750 61 oo8 7 755 12 096 83 280 37 3 87 94, 8 24,8 5,0 5,0 122,0 48 7,0 100,3 I 190,0 2 028,9 876,6 88,5 30,4 0,8 6,3 8,6 I 011,2 2,0 1,7 0,I 5,6 1,2 30,0 30,0 4,0 4,0 244 020 405 5 1 4 131 652 88 812 92 563 800 3 085 19 289 845 967 I 587 682 Tana Vardø by .. Vardø herr. Vardø Nesseby . 70 950 Vadsø . . . . . 4 668 N .-Varanger 71 766 S.-Vara nger 16 467 Varanger 25 617 2 o66 Uoppgitt I 120 herredsvis 840 Finnmark . .

maalfrid_fbb79d4f5175846d0db05b6db4223e2d01717582_185

maalfrid_uib

no

0.765

Pårørende Frivillige organisasjoner/interesseorganisasjoner Pasientforeninger 13b. Er det andre aktører du ønsker å samarbeide med som ikke er nevnt på listen? 14b. Andre? Via telefon/videokonferanse Konsultasjon med pasient og annet helsepersonell Nettverksmøter med involvert behandlingsteam På planleggingsmøter i forbindelse med utskrivning Via elektronisk meldingsutveksling (PLO-meldinger) 15b. På andre måter? 16. [nummerer fra 1-5 hvor ofte du du informerer om dette, der 1 er svært sjelden og 5 er svært ofte)

maalfrid_7c238e5d303ff3efcd4a18e5f4704589053e0a41_40

maalfrid_ssb

no

0.792

Også records med ugyldige fødselsnumre er inkludert. Sosialhjelpskoden sier noe om hendelsen, jf. kodelisten. Regdato fungerer som en siste oppdateringsdato. Startdato for mottak av økonomisk sosialhjelp. Sluttdato for mottak av økonomisk sosialhjelp. Opprettes ved tilrettelegging av miniregisteret med utgangspunkt i variabelen FNR. Ikke benyttet. Opprettet ved tilrettelegging av miniregisteret. Dersom kodeverdien = 1, jf. kodeliste, er forrige års registreringer nyttet. Dersom kodeverdien = 2 utbetalingsmåned satt til februar.

maalfrid_3ca4b0914214cfc67a4920408fa59ac9e6176909_220

maalfrid_ssb

en

0.964

the decade 1881-1890, the average length of life in Norway for the male sex was 48.7, and for the female sex 51.2 years. Our country in this respect still ranks among the first, though, in the above-mentioned period, Sweden surpassed us. The longevity has been increasing steadily, and is now 5 years more for males, 4 for females, than during the period 1821 —1850. At the same time, the mortality has decreased. During the 10 years 1881-1890, the average was 1.7 per cent (1.83 for men and 1.65 for women). Of the 331,509 deaths entered during this ten years, 8927, or 2.69 per cent, are due to accidents, and of these, .6047, or about 68 per cent, to drowning. On account of the large coast population, and the active share they take in shipping and in the fisheries, deaths from drowning are comparatively more numerous in Norway than in most other countries. This affects especially the male part of the population, whose percentage of deaths from accidents is therefore much larger than that of the women, the two being respectively 4.54 and 0.83 per cent of the entire number of deaths of each sex. For a number of years the sanitary condition has been satisfactory, without any alarming spread of epidemic or endemic diseases. The geographical situation and climate are in themselves a protection against many diseases. Yellow fever does not occur, nor has the plague visited us in recent times ; Asiatic cholera has not been known for a long time, and ague and dysentery very seldom occur. The most frequent epidemic diseases with us are acute bronchial catarrhs (more than 40 per cent).

maalfrid_cb8b9f54626aea6d498640c3f322634215f56703_70

maalfrid_ssb

ru

0.083

37,55 13,11 3,40 197,07 462,00 26,36 20,75 168,52 536,85 53,97 17,41 26,29 179,28 57,38 15,83 25,53 3,40 231,76 516,33 35,98 11,84 17,88 4,00 445,88 16,05 24,57 3,80 305,76 13,25 4,00 309,62 14,98 22,58 3,20 3,60 18,52 4,00 61,69 16,75 27,30 3,60 80,08 4,00 579,3' 4,00 68,84 4,001 57,52 4,001 6874 59,81 25,08 4,00119,50 169,77 47,77 16,67 28,69 4,0o 19,00 100,41 50,37 13,45 26,61 4,00 15,501 133,82 12,36 21,22 4,00 16,501149,28 13,86 21,72 4,00 16,50;123,53 43,11 12,23 20,92 4,00 17,7 599 , 95 39, 7512,94 23,78 4,00 18,70 144,97 508,19 55,84 16,57125,02 4,00 '19,90 141,98 442,74 34,82 15,44 4,00 17,30 204,16 543,06 45,56 15,43 23,03 4,00 19,0 0 135,39 321,09, 75,24 14,39 24,85 19,5o 114,68 307,01 60,79 15,15 26,42 17,5o 452,97 60,91 15,34122,40 19,50 104,38 335,32 98,38 14,29 23,47 16,50 142,03 355,49 51,85 13,22 '

maalfrid_a74dba2b51734b3a6db1d81f65f7c905559b3bb7_6

maalfrid_nve

no

0.761

Hovedalternativ Nedbørfelt* km 13,6 Årlig tilsig til inntaket mill.m 15,57 Spesifikk avrenning l/s/km 36,3 Middelvannføring l/s 494 Alminnelig lavvannføring l/s 16 5-persentil sommer (1/5-30/9) l/s 43 5-persentil vinter (1/10-30/4) l/s 14 Restvannføring** Magasinvolum mill. m - HRV moh 805 LRV moh 805 Naturhestekrefter nat. Produksjon, vinter (1/10 - 30/4) GWh 1,07 Produksjon, sommer (1/5 - 30/9) Utbyggingskostnad (år) mill.kr 24,1 Utbyggingspris (år) Kr/kWh 5,87 *Totalt nedbørfelt, inkl. overføringer, som utnyttes i kraftverket **restfeltets middelvannføring like oppstrøms kraftstasjonen. ***

wikipedia_download_nbo_Palmas (andre betydninger)_116732

wikipedia_download_nbo

no

0.673

Navnet eller begrepet '''Palmas''' har flere betydninger: * Palmas – hovedstad og kommune i den brasilianske delstaten Tocantins. * Palmas (Paraná) – en brasiliansk kommune i delstaten Paraná. * Palmas (Aveyron) – en kommune i det franske ''département'' * Las Palmas de Gran Canaria – en by på Kanariøyene i Spania. * Palmas (Sardinia) – en landsby i Sardinia i Italia. * Palmas – tidligere navn på den lille indonesiske øya Miangas, som var bakgrunn for Palmasøyasaken. * Palmas Futebol e Regatas – en brasiliansk fotballklubb. * Palmas (musikk) – klapping som er basis for improvisasjon i Flamenco.

maalfrid_2c86aec19b37de3910e8a638a94e72bd35ecb539_13

maalfrid_nysgjerrigper

no

0.781

Vi fikk ikke svar på eposten vår. Vi forsøkte derfor å ringe kommunen, men de hadde ikke tid til å hjelpe oss. Derfor ble ikke test 2 noe av. Det synes vi er dumt, siden dette er et hus som er gammelt, men som det ikke bor mennesker i. Vi dro til mormor til Dennis sitt hus. Mormor til Dennis bor i et nytt hus. Hun er gammel, men ikke over 80 år. Da vi kom fram kom mormor og morfar og sa at vi bare kunne gå inn. Vi gikk inn og satte oss i sofaen og prøvde å kjenne om det var en egen lukt. Morfar sa at vi kunne gå inn i gjesterommet og lukte der. Vi registrerte lukt i et skjema: Adresse: Hvem bor her? (Navn og alder) Lukter nøytralt Lukter gammelt Sluppvegen. Mormor til Dennis, 65 år. Morfar til dennis, 70 år. Dennis sine gamle naboer, Kari og Erick. De bor i et hus som er 75 år gammelt, men de er unge mennesker i 30 årene. Her kan vi sjekke om det lukter gammelt, i huset, selv om det er unge folk som bor der. Vi dro hjem til Dennis sine gamle naboer, Kari og Erick. De er unge, men bor i et gammelt hus. Når vi kom dit så var døren åpen for oss fordi de ikke var hjemme. Vi hadde avtalt på forhånd, derfor kunne vi bare gå inn. Når vi kom inn i gangen så luktet vi. Etter det så gikk vi opp i 2.etasje og luktet der. De hadde et fancy bad med en himmelsk lukt. Og vi var også inne på soverommet og luktet der. Så gikk vi ned igjen og skrev inn i skjemaet vårt. Så tok vi på oss skoene og gikk tilbake til skolen. Adresse: Hvem bor her? (Navn og alder) Lukter nøytralt Lukter gammelt Pramvegen. Kari og Erick, hus 75 år. Besøket hos mormor til Gabriel. Vi dro fra skolen klokka 9. Moren til Gabriel kjørte oss til Hundvåg hvor mormor til Gabriel bor. Da vi kom inn i gangen merket vi at det luktet rart allerede. Mormoren til Gabriel ga oss en god velkomst og så gikk vi rundt og forsket og fant ut at huset luktet gammelt. Vi noterte dette i skjemaet vårt. Det som var litt spesielt hjemme i Kamskjellveien 4, var at vi kunne telle oss fram til 153 ulike blomster. Det er kanskje ikke så vanlig å ha så mange blomster hjemme.

maalfrid_686ea2decc2bda0e8a2d96deb5ed327982dafbb6_170

maalfrid_regjeringen

no

0.885

174 2014–2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet I 2013 ble det åpnet for at også helseforetak kan disponere omsorgsplasser som får investeringstilskudd. Det forutsettes at tilbud om heldøgns helse- og omsorgstjenester knyttet til disse plassene skjer i samarbeid med kommuner. Posten dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for DiBK. Direktoratet har kontorer i Oslo og Gjøvik. Bevilgningen dekker også utgiftene til drift av ordningen med sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett. Ordningen skal være selvfinansierende, jf. kap. 3587, post 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak. Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 11,5 mill. kroner til 85 mill. kroner. Dette omfatter en styrking av tilsynet med sentralt godkjente foretak. Økt tilsyn skal bidra til å motvirke byggfeil og til økt seriøsitet i byggenæringen. Satsingen finansieres med økt gebyr, jf. kap. 3587, post 4. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3587, post 4, jf. forslag til romertallsvedtak II. Posten skal bidra til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om bygningspolitiske temaer og finansierer utredninger, kunnskapsgrunnlag og DiBKs eksterne samhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter. Dette skal bidra til flere og bedre boliger og bygg som møter framtidens behov, og til mer forenkling og innovasjon i bolig- # og byggsektoren. I 2013 ble bevilgningen økt med 14,9 mill. kroner til 32,5 mill. kroner, blant annet for å etablere Bygg21, der DiBK har ansvar for sekretariatet, og for å starte arbeidet med ByggNett. Av bevilgningen ble 2,4 mill. kroner brukt til utredninger i forbindelse med Bygg21 og 9,4 mill. kroner til utredninger i forbindelse med digitalisering og ByggNett. Resten av bevilgningen ble brukt til blant annet konsekvensutredning av forskriftendringer, støtte til utgivelse av byggdetaljblader, støtte til standardisering nasjonalt og internasjonalt, informasjonsformidling og kompetanseutvikling for bedre eiendomsforvaltning. Programmet ble opprettet høsten 2007, og er et tiårig samarbeidsprogram mellom staten og byggenæringen. Fra 2013 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet det statlige koordineringsansvaret for programmet som formelt eies av Byggenæringens Landsforening. (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 2013 Saldert budsjett 2014 Forslag 2015 01 Driftsutgifter 67 147 73 500 85 000 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling 32 659 47 500 57 700 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet 6 000 6 200 6 400 Sum kap.

maalfrid_4363c8e310dce52f223670f504f0962ae0ead36d_8

maalfrid_nve

no

0.805

Vi korrigerer for hvor mye mer eller mindre rammevilkår et selskap har i forhold til mønsterselskapet. For å finne hvor stor betydning eller «pris» hvert rammevilkår har, benytter vi regresjonsanalyse. DEA-resultatet er avhengig variabel og differansen i rammevilkår mellom mønsterselskap og hvert enkelt selskap er de uavhengige variablene. Figurene under viser resultatene fra regresjonsanalysene i trinn 2. Beregningene som ligger til grunn for geografiindeksene og for trinn 2 vil bli oppdatert før vedtak om inntektsrammer for 2020 fattes. For enkelte små og spesielle selskaper har vi utarbeidet alternative måter for å beregne kostnadsnormen. 4.3.1 Selskaper som holdes utenfor evaluering i DEA Selskaper som holdes utenfor DEA vil få en kostnadsnorm lik kostnadsgrunnlaget.

maalfrid_e549afe13b72e9345c01328d20ecfe34eb313e1d_1

maalfrid_medietilsynet

no

0.152

1 Vurdering av Radio Norges programvirksomhet i 2011 ....................................... 2 1.1 Vurderingsgrunnlag ...................................................................................... 2 1.2 Programkravene i Radio Norges konsesjon ................................................. 4 1.2.1 Spesifikke krav til sendingene – Medietilsynets vurdering .............................. 4 1.2.1.1 Nyhetsdekning ...................................................................................................... 4 1.2.1.2 Kulturprogrammer ................................................................................................. 7 1.2.1.3 Barneprogrammer ............................................................................................... 12 1.2.1.4 Ungdomsprogrammer ......................................................................................... 14 1.2.1.5 Programmer for det flerkulturelle Norge ............................................................. 16 1.2.1.6 Livssynsprogrammer .......................................................................................... 18 1.2.1.7 Programmer særlig rettet mot den samiske befolkning ...................................... 20 1.2.1.8 Programmer for "de nye eldre" ........................................................................... 21 1.2.1.9 Programmer om natur, vitenskap og teknologi ................................................... 23 1.2.1.10 Programmer om forbrukerstoff ............................................................................ 25 1.2.1.11 Programmer om sport og idrett ........................................................................... 26 1.2.1.12 Musikkprofil ......................................................................................................... 28 1.2.1.13 Verbalinnslag ...................................................................................................... 32 1.2.2 Overordnede krav til sendingene – Medietilsynets vurdering .........................34 1.2.2.1 Tematisk og sjangermessig bredde .................................................................... 34 1.2.2.2 Tilbud for både brede og smale grupper ............................................................ 37 1.2.2.3 Styrke norsk språk, identitet og kultur ................................................................

maalfrid_607be2f8b993bbb1bccdb9c4b2714347ec46d56d_8

maalfrid_nbim

no

0.606

Forventninger til selskaper om anti-korrupsjon Publisert 13.

maalfrid_042e68f8ba7395f397723fd483ab33efb2f77609_2

maalfrid_vegvesen

no

0.839

Statens vegvesen har utarbeidet forslag til planprogram for E6 Manglerudprosjektet i Oslo kommune. Prosjektet er prioritert i Nasjonal transportplan 2014-2023 og er en del av Oslopakke 3. Reguleringsplanen omfattes av «Forskrift om konsekvensutredninger (KU) for planer etter PBL». Tiltaket skal konsekvensutredes i henhold til fastsatt planprogram (dette dokumentet). Planprogram er utarbeidet etter Plan- og bygningsloven (PBL) § 4-1 og KU-forskriften § 12 annet ledd. Planprogrammet gjør rede for formålet med planen, planområdet, behovet for nødvendige utredninger, forhold som en tar sikte på å belyse i konsekvensutredningen og opplegg for informasjon og medvirkning. Det vil bli utarbeidet flere reguleringsplaner innenfor planområdet. KU skal gjelde for alle planene og fokusere på de overordnete grepene i prosjektet. Mer lokale forhold vil inngå i de enkelte reguleringsplaner. Planprogrammet lå ute til høring og offentlig ettersyn i henhold til § 12-9 i PBL i perioden 14. august – 25. september 2015. Det ble samtidig varslet oppstart av detaljregulering av prosjektet. Åpne informasjonsmøter er avholdt: Torsdag 27. august kl. 18-20 på Høyenhall skole, Traktorveien 15, 0678 Oslo Onsdag 9. september kl. 18-20 på Høyenhall skole, Traktorveien 15, 0678 Oslo Fastsatt planprogram og informasjon om prosjektet finnes følgende steder: www.vegvesen.no/e6manglerud http://innsyn.pbe.oslo.kommune.no, sak 201103217 Kontaktpersoner: Planleggingsledere i Statens vegvesen Jan Terje Løitegård og Petter Skjelsbæk, telefon 02030 eller epost .

maalfrid_3552d6904a7c06078fd36dee227c24464de370ce_2

maalfrid_uio

es

0.99

En cada uno de estos ejemplos, aparece subrayada una estructura introducida por : explica la relevancia de estas estructuras como criterio clasificador de las oraciones compuestas; explica las características propias de cada una de estas estructuras a partir de la función sintáctica que cada una desempeña en su oración y la clase de palabra a la que pertenece en cada caso. Fíjate en la estructura subrayada en el segundo de los ejemplos. En su interior aparece el infinitivo : ¿qué tipo de unidad sintáctica forma este infinitivo junto con su complemento? ¿qué función sintáctica desempeña esta unidad sintáctica de la que el infinitivo forma parte? Analiza sintácticamente la oración identificando las unidades sintácticas y estableciendo las funciones sintácticas tanto a nivel de grupo como a nivel oracional. Clasifica la oración por su estructura. Responde en español, , a la siguiente pregunta. Según podemos ver en el ejemplo, el verbo presenta unos complementos obligatorios: señala estos complementos en el ejemplo noruego y analiza su estructura; señala la función que estos complementos realizan y las características formales que presentan en tu traducción al español.

maalfrid_2ff8ff4ecf7cce0024d99e0c71368f1ed6e65c8d_127

maalfrid_regjeringen

no

0.416

2020–2021 129 Endringar i statsbudsjettet 2020 under Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2020 m.m.)

wikipedia_download_nbo_Klassisk arkeologi_70847

wikipedia_download_nbo

no

0.773

Fil:Heinrich-Schliemann-1. '''Klassisk arkeologi''' er den delen av arkeologien som beskjeftiger seg med den klassiske perioden innenfor middelhavsarkeologien. Med klassisk regnes hovedsakelig gresk og romersk historie mellom ca. 700 f.Kr. til ca. 700 e.Kr., eller til slutten på det vestromerske imperiet i 476 e.Kr. Tidsperioden er anslagvis da det ikke er mulig å sette et konkret årstall for hva som var starten og slutten. Ofte omtales perioden som antikken. Middelhavsarkeologi er et overordnet begrep som ikke er avgrenset til en tidsmessig avgrenset periode, men som i realiteten kan være hvilket som helst felt innenfor dette geografiske området. For eksempel mykensk og minoisk kultur i Hellas og etruskisk kultur i Italia, samt den tidligste delen av Det bysantinske rikets historie. Klassisk arkeologi oppstod som en egen gren av arkeologien i det 19. århundre, da personer som Heinrich Schliemann og andre begynte å lete etter sporene fra de sivilisasjoner de hadde lest om i studiet av latin og gammelgresk. De var langt fra de første som hadde beskjeftiget seg med studiet av antikken gjennom oldtidsfunn, men det var først på denne tiden av studiet ble systematiser, og at man gikk fra å se gjenstandene løsrevet fra kontekst til å dokumentere utgravninger og dermed kunne sette gjenstander og strukturer i relasjon til hverandre. * Alcock, Susan E. og Robin Osborne (2012). ''Classical Arcaheology, 2nd. ed''. Wiley-Blackwell, West Sussex. Serie: Blackwell Studies in Global Arcaheology. * Dyson, S. L. (2006). ''In Pursuit of Ancient Pasts. A history of Classical Archaeology in the Nineteenth and Twentieth centuries''. Yale University Press, New Haven. * Schaps, David M. (2011). ''Handbook for Classical Research''. Routledge, London and New York. * Shanks, M. (1996). ''Classical Archaeology. Experiences of the Discipline''. London, Routledge.

maalfrid_bab4a767a93e7c1aab00fa3d7fc885f8f4399191_168

maalfrid_uio

en

0.934

Imagine a laboratory tank of isothermal (constant temperature) water. Then imagine that we start cooling the sea surface in one end of the tank, say in the 'northern' end. The water there becomes colder and denser and starts to sink and slide underneath the warmer water and 'southward'. And warmer water flows northward along the surface to replace the cold water which has sunk. An overturning circulation is formed and the circulation extends to the bottom of the tank since nothing prevents the cooled water from sinking all the way down (it is the densest water after all). Now repeat the same thought experiment, but imagine that instead of cooling in the north we warm the sea surface in the southern end of the tank, say with a strong infrared lamp. What happens? The warmed-up water gets more buoyant and flows northward to spread itself on top of the rest of the water in the tank. But how deep does the circulation reach now? If the warming in the south only acts on the water molecules at the very surface, so that only the top few millimeters or centimeters of the surface waters are getting lighter, then the northward surface flow will be super-thin. In fact, if one warms the surface in the south and cools the surface in the north of the tank (as we observe on a real planet) the northward surface flow would still be super thin. But when oceanographers go out and observes the poleward flow of buoyant water in the real oceans they find that it extends over hundreds of meters of depth. J. W. Sandström, a Sweedish oceanographer, actually studied such buoyancy-driven flows in his laboratory in the first decade of last century. After conducting a set of experiments where buoyancy was controlled by heating and cooling, he concluded that "a circulation [of any significant strength] can develop from thermal causes only if the level of the heat source lies below the level of the cold source" (see Figure 84). Surely, if the heating in the south took place through the bottom of the tank while the cooling in the north continued to take place at the surface, a vigurous circulation could be maintained. But on the real Earth heating of the ocean at low latitudes does take place through the surface (heating from geothermal vents is tiny in comparison). So what is going on?

maalfrid_caafdad2b92625af0b93e69d574b9f7fae893f1c_18

maalfrid_uib

no

0.877

Styresak 117/18 Styresak 5/19 Universitetsstyret vedtok i møte 21.02.19, sak 5/19, UiBs reviderte strategi Kunnskap som former samfunnet 2019 – 2022. Strategien setter ambisiøse mål for UiB og gir viktige rammer for utvikling av universitetets virksomhet de neste årene. Universitetets strategi skal realiseres gjennom styrets føringer, ressursfordeling og i prioriteringer nedfelt i handlingsplaner og enkeltprosjekter. En forutsetning for å realisere strategiens mål er at planen for oppfølging forankres ved alle enheter og nivå ved universitetet. Den reviderte strategien vil legges til grunn i arbeidet med å videreutvikle organisasjonen. Lederutvikling og medarbeidertiltak, utvikling av attraktive læringsmiljøer, og arbeid med omdømmebygging skal bidra til bevissthet om UiBs samfunnsrolle, stimulere til kritisk refleksjon og stolthet over UiB som samfunnsinstitusjon. Som del av strategien for perioden 2019-2022 er det vedtatt en rekke aktiviteter og virkemidler som skal realiseres for å bidra til måloppnåelse. Universitetsledelsen har utformet tidsplaner for de ulike aktivitetene og det kan skilles mellom gjennomgående aktiviteter som vil foregå i ulike prosesser gjennom hele perioden, og avgrensede tiltak som skal realiseres innen gitte tidsrammer. I saken gis det en oversikt over tidsplanene for de ulike tiltakene. Omfang og innretning av handlingsplaner som er utformet i tidsrommet fra 2016 og til i dag skal gjennomgås slik at de ivaretar nye delmål og ambisjoner. På noen områder er det behov for utvikling av nye planer. På andre felt er plan og analysegrunnlag allerede utviklet og vil danne et godt utgangspunkt for utvikling og iverksetting av konkrete tiltak. Den reviderte strategien skal kommuniseres tydelig til organisasjonen og omverden, og danne utgangspunkt for dialog og samspill. Et viktig ledelsesarbeid er knyttet til kommunikasjon og aktiv involvering for å engasjere og mobilisere til innsats for ambisjonene UiB har satt seg. I denne saken presenteres en overordnet plan for hvordan universitetet vil arbeide gjennom ulike virkemidler og aktiviteter for å nå strategiens mål og ambisjoner. 14.05.2019 2018/1797 Universitetsstyret 44/19 29.05.

wikipedia_download_nbo_Tusculum College_169922

wikipedia_download_nbo

no

0.874

''' Tusculum College ''' er et privat, uavhengig kristent universitet i Greenville i delstaten Tennessee, USA. Det ble opprettet i 1794. Ved universitetet var det 2 923 studenter og 150 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 16 215 for studenter ved lærestedet. Studiene gis opp til mastergradsnivå.

maalfrid_35da03f89f40c597a0cd5471be5b269c1dddae32_23

maalfrid_uio

no

0.727

otalantallet individer: T angitt tidspunkt: er hvor mange som får sykdom i en gitt periode, for eksempel va er sannsynligheten for at en person som virkelig er syk viser en (PPV): antall per år. H positiv test ? det mer sannsynlig at en person av den samme tankegangen i en 2x2 ontingenstabellll som angir relasjonen mellom hva forskning viser (sann For en sykdom med høy prevalens er som tester positivt virkelig er syk, sammenlignet med en sykdom med lav prevalens. er den uoppnåelige sanne verdi som man aldri kan vite med 100% sikkerhet.

maalfrid_bd113643ca9d8394a01a4038ab6da4a11fc07f88_60

maalfrid_fylkesmannen

no

0.793

- 60 - Astas nedbørfelt er generelt ikke spesielt rikt på interessante våtmarkslokaliteter. Imidlertid finnes det en del partier av interesse i denne sammenheng. De viktigste lokalitetene synes å være fra sør mot nord: Lavsjøen (Bekken, 1983), Harasj ømyra , Endelausmyrene, Kjerringtjern, Helgetjern, Lyngsjøområdet og TautertjernjTittertjørnan (Maartmann, 1987). Når det gjelder sammensetningen av områdets fuglefauna forøvrig synes denne å være forholdsvis ordinær og representativ for tilstøtende arealer innen regionen. Asta må i hovedsak karakteriseres som et ørretvassdrag. Fiskebestanden i elva består for en stor del av stasjonær, småvokst elveørret, men det forekommer også grovere fisk som vandrer opp fra tilgrensende deler av Glomma idet det ikke finnes spesielle vandringshindre i noen del av hovedvassdraget. De nedre delene av Asta har også betydelig innslag av harr og andre arter fra Glommasamfunnet - lake, ørekyte, steinsmett m.v. Flere av Astas sideelver har i dag fine bestander av delvis storvokst bekkeørret og tjernene i nedbørfeltet har også ørretbestander av vekslende kvalitet og størrelse. Dette gjelder for områdene både i Hedmark og Oppland. Spjeldsjøen i den søndre delen av nedbørfeltet i Vang kommune har utenom ørret også en bestand av røye som opprinnelig er satt ut.

maalfrid_f72d15e4d91c1a54a53c51cb8b00e5499b079857_25

maalfrid_uio

no

0.774

muliggjøre kommunikasjon med andre systemer og registre. Gitt disse forbeholdene, indikerer beregningene et nyttepotensial på vel 400 mill kr/år fordelt på kommuner (om lag 220 mill kr/år eller anslagsvis 370 årsverk) og brukere (om lag 185 mill kr/år). Med de forutsetningene som der ble gjort, beregnet vi at en kommune med 2 000 byggesaker/år kan spare om lag 4 mill kr/år (sju årsverk kan fristilles til andre oppgaver), mens en kommune med 800 byggesaker/år kan spare om lag 1,6 mill kr/år (knapt tre årsverk kan fristilles til andre oppgaver). Det er viktig at planer for gevinstrealisering inngår i prosjektplanen. Slike planer bør omfatte både hvilke gevinster som forventes og hva som kreves teknologisk og organisatorisk for å hente ut gevinstene. Disse planene må imidlertid ikke bli en "tvangstrøye" som hindrer at man ser nye muligheter underveis i et prosjekt, muligheter som kanskje ville kunne gi andre, men viktige gevinster. Det er også behov for hjelp og utvikling når det gjelder å vurdere gevinster knyttet til kvalitative forhold. I en eventuell videreføring av Høykomprogrammet bør dette prioriteres. Ulike typer maler og eller verktøy kan også eventuelt ses i sammenheng med etablering av en type database for sammenliknende analyse /benchmarking. SINTEF STEP konkluderte i sin evaluering med at Høykom i praksis hadde vært et anvendelses- og kompetansehevingsprogram. Dette er nok også Statskonsults inntrykk. Samtidig er det viktig å ha klart for seg at utbygging av infrastruktur er en helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for elektronisk kommunikasjon og datautveksling. Mange informanter – også blant dem som er skeptiske til dreiningen av programmet i retning av ren infrastrukturstøtte – gir uttrykk for at det gir liten mening å se det ene uavhengig av det andre. Det synes også å være bred enighet om at bredbånd er en viktig forutsetning for utvikling av offentlig sektor, og at dette ikke bare er knyttet til utveksling av geodata, medisinske data m.m. F.eks. er mange informanter svært bekymret over mangelfullt utbygde nett til skolene. Dreiningen av programmet, har gjort det mulig å si noe om effekten av tilskudd på utbyggingen. Effekten av ekstrabevilgningen sommeren 2006 har vært større enn mange ventet. Man regner med at bevilgningen på 50 mill. kroner vil generere investeringer på 100 - 150 mill kroner, dvs. at gjennomsnittlig tilskuddsandel ligger godt under 50 pst. Antall husstander uten tilbud om bredbånd vil gjennom denne satsningen kunne reduseres fra om lag 100 000 til om lag 70 000 husstander. Dette indikerer en gjennomsnittlig samlet kostnad på 5000 - 6700 kr/tilknytningspunkt. Statskonsult rapport 2006:

maalfrid_b2fa821dcae2b690c57ae19544a4db00ef03b220_57

maalfrid_uio

no

0.717

enkelt: Vet ikke. Jeg vandret på intuisjon, på tematikk. Dette henger sammen med essayets subjektivitet, boken er ikke en faglitterær artikkelsamling der kjønnsperspektivet burde ha vært med. Kanskje er det en bok full av tekster der jeg går opp min ungdoms følgesvenner, både filosofiske og skjønnlitterære, og at boka er et forsøk på å systematisere min egen tenkning og lesning, først og fremst for min egen del? Jeg kunne også tenke meg å snu på det hele og si til Gunnes: Hvorfor er hennes kritikk av min bok bare basert på en feministisk teologi, og ikke politisk frigjøringsteologi eller «black theology»? De mennene jeg har lest er alle hvite og velstående (om de da ikke er døde). Hvordan hadde hennes kritikk sett ut om hun hadde inkorporert disse korrigerende teologiene? Jeg kverulerer selvfølgelig, men oppfatter nok Gunnes dit hen at hun gjør min lesning av mannlige forfattere til et litt større poeng enn nødvendig. Som skribenter tar vi med hele vår kropp inn i skrivingen. Det er mitt beste svar på alle mannsskikkelsene i boken; det er jakten på mannlig gjenkjennelse, mannlig forståelse, løsninger på problemer og fortvilelsen hos den unge mannen. Slik sett har Gunnes rett i at det er en kobling mellom meg som mannlig forfatter og de mannlige forfatterne jeg leser. Gunnes spør om hvordan en bok om den svake Gud ville sett ut dersom den forholdt seg utelukkende til kvinnelige tenkere. Det høres veldig spennende ut, og Gunnes bør absolutt ta sin egen utfordring. Gunnes kritiserer at jeg har gått til Bibelen for å lete etter hvilke gudsbilder som finnes der. Hun forsøker å bestemme dette som et normativt anliggende i mitt prosjekt, men det er det ikke. Det er et rent deskriptivt anliggende og hennes kritikk bommer følgelig på målet. At jeg skulle undersøkt de «teologiske og spirituelle utfordringene» som er i spennet mellom bilder av Gud som sterk og svak kan godt hende, men igjen, det har jeg ikke gjort. Her har Gunnes selv interessante tanker knyttet til at den sterke Gud løfter opp og bekrefter det svake mennesket, en teologisk påstand som åpner teologien mot relevante etiske problemstillinger, både innenfor aktuelle politiske og sosiale spørsmål. Grunnen til at jeg låste begrepet svak til Gud er muligens at jeg har jobbet som prest i Nord-Norge der forestillingen om Guds allmakt og transcendens står utrolig sterkt, og der spørsmål knyttet til den konkrete personen Jesus og en her-og-nærværende Helligånd blir for spesielt for den ensidige og allmenne skapelsesteologien som ligger som en klam hånd over landsdelen. Jeg har således nettopp gjort som Gunnes etterlyser:

maalfrid_2b70b3020ce3600cb61be9bf31e717bea8786d55_3

maalfrid_uio

no

0.548

Besvarelser som er detaljerte og har en analytisk tilnærming under ett eller flere av punktene, bør premieres. Pensumdekning: Kropp (2010), samt flere av de andre pensumbidragene om tysk politikk. Valgsystemet til Bundestag Hovedelementene er her at velgerne har to stemmer. Valgordningene for hver av stemmene som velgerne avgir, er svært forskjellige. Sperregrenser og forholdet mellom de to stemmene, samt systemet med overskuddsmandater () fra og med 2013, bør være med i gode og meget gode besvarelser. Andrekammeret: Bundesrat Representerer regjeringene i delstatene og det er delstatenes regjeringsmedlemmer som møter. Forholdet mellom de to kamrene i beslutningsprosessene bør framkomme i meget gode oppgaver. Det bør også framkomme at beslutningsprosessene i forhold mellom de to kamrene er komplisert og konsensuspreget. Sentralt for forståelsen av dynamikken i beslutningsprosessen er skillet mellom: R-länder (Regierungs-länder) O-länder (Oppositions-länder) M-länder (Mixed-länder). Besvarelser som viser kunnskap om detaljer og meget god forståelse for valgsystemet og beslutningsprosessen i tokammersystemet, bør premieres. Pensumdekning: Daniels (1999). Pensumdekningen er kanskje ikke omfattende, men det er forelest relativt grundig om tema. Oppgaveteksten spør om tre forhold: 1)

maalfrid_7ab1143bb4efdc292f7997fc9b0735c089927a40_3

maalfrid_fylkesmannen

no

0.685

Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 § 11 jfr. § 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 11.06.09 samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 2 til og med side 14. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 3 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedrift Hermod Teigen AS avd Egersund Beliggenhet/gateadresse Kaupanes, Eigerøy Postadresse Postboks 486 Brakerøya, 3002 Drammen Kommune og fylke Eigersund, Rogaland (1101) Org. nummer (bedrift) 916 263 775 Gårds- og bruksnummer Gnr. 8, bnr. 22 NACE-kode og bransje 38.320 Sortering og bearbeiding av avfall for metallgjenvinning NOSE-kode(r) 105.

maalfrid_37b2410c6327aa5e58f8c69cc6856aeb5ead5055_218

maalfrid_ssb

en

0.137

rg . 2 c--5 tan ev .4 253. 355.9 - - 37.1 - 55.0 375.7 - 2.4 93.1 7.0 3 6, 55.3 106. 518.6 - 66.6 29.5 - 12.4 - i8 10.7 255.2 - 902.5 13 405.7 - 416.4 7.0 66.o - 7.9 - - - - 34. 1 17 133.3 221.8 - 22.6 • - - 168.3 5.0 154.5 20.5 51. 5.o - 6.5 - 5 177.5 - 54.4 7.0 6.7 177.5 - 130.0 • - 7.

maalfrid_7660eb87a351ade9e8c3ae7f93a1ffeb44693468_4

maalfrid_forskningsradet

no

0.857

nådd, og næringslivet gjør det særlig bra. Med oppstart av Horisont Europa i 2021, er ambisjonsnivået økt til 2,5%. Horisont Europa starter januar 2021 med et foreslått totalbudsjett på 4 milliarder euro. Prioriteringer knyttet til industri og tjenester vil i all hovedsak befinne seg i søyle 2 og 3, hhv mot samfunnsutfordringer og konkurransedyktig næringsliv og mot Det europeiske innovasjonsrådet (EIC). EIC skal gi støtte til banebrytende og disruptiv innovasjon med oppskaleringspotensial, hvor risikoen er for høy for private investorer. Dette omfatter støtte til avansert forskning innenfor ny teknologi (Pathfinder), finansiering til innovative oppstartsbedrifter (Accelerator) og hjelp til å utløse private investeringer (venturekapital, InvestEU). Forskningsrådet har et særlig ansvar for Pathfinder og ordningen må ses i sammenheng med Forskningsrådets satsing på kommersialisering. Også innenfor European Research Council (ERC, Horisont Europa søyle 1) tilbys det kommersielle verifiseringsmidler (ERC PoC) til de beste og forskerprosjektene, for å innledende avklare kommersielt potensial. I eget vedlegg blir det gitt en mer utfyllende presentasjon av mulighetene i Horisont Europa med fokus på det som vil være relevant for denne porteføljen. Samfunnsutfordringene knyttet til utvikling mot et mer bærekraftig samfunn, herunder en sirkulær økonomi med fokus på null-/¬lavutslipp og gjenbruk, representerer både utfordringer og muligheter for næringslivet. Porteføljens midler skal innrettes slik at de skal bidra til det grønne skiftet, og/eller til å nå ett eller flere av FNs bærekraftsmål. Satsning på grensesprengende forskning og radikal innovasjon krever åpenhet for alle fagfelt og insentiver til tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Radikale og grensesprengende prosjekter kan ofte oppfattes som for risikable, og det må forventes at en del ikke vil lykkes. Dedikerte virkemidler for særlig dristig forskning og radikal innovasjon med høy risiko kan dermed være nødvendig. Norsk næringsliv og offentlig sektor innoverer mye, men innovasjonsarbeidet er i stor grad erfaringsbasert og involverer fortrinnsvis samarbeid med partnere som deler de samme problemene og erfaringene. Slik innovasjon er effektiv for å gjennomføre mindre, inkrementelle endringer, men for å skape de mer radikale transformasjonene som de globale samfunnsutfordringene krever trengs mer målrettet forskningsstøttet innovasjon. Porteføljen skal sikre at Forskningsrådet har tilbud om innovasjons- og kompetanserettede virkemidler til hele bredden av industri- og tjenesteområder, på tvers av bransjer, sektorer, fagområder og langs verdikjeder. Ved tildeling av midler vil det bli bestrebet å få til balanse mellom store, middels store og små bedrifter, bedrifter eller samarbeidskonstellasjoner som ikke tidligere har hatt støtte i Forskningsrådet samt næringsområder og regioner som er svakt representert i Forskningsrådet. Det er et mål å sikre geografisk bredde i porteføljen og inkludere den regional dimensjon som en del av porteføljevurderingen. Ved karakterlikhet prioriteres prosjekter fra regioner som er svakt representert i porteføljen slik at hele landet er godt representert. God kunnskapsspredning og tett verdikjedesamarbeid mellom kunder, leverandører og forskningsorganisasjoner er viktige forutsetninger for omstilling og transformasjon. Klynger og næringsmiljøer er eksempler på viktige arenaer som bidrar til dette. Digitalisering og økende tilgang til data representerer mange positive muligheter, både for offentlige og private aktører, men representerer samtidig store utfordringer knyttet til sikkerhet. Sikker bruk av data god samhandling mellom teknologi og mennesker er en viktig prioritering. Investeringsmålene består av hovedmål og delmål. Hovedmålene er av typen samfunnsmål, mens delmålene er av typen brukermål iht DFØ sine retningslinjer. Porteføljeplanen for Industri og Tjenestenæringer har identifisert/formulert følgende samfunnsmål: 1. Fornyelse av etablert næringsliv og etablering av nytt næringsliv i hele landet 2.

maalfrid_c254a090f6a1c83803696b7167f9be3e819b9357_32

maalfrid_uio

en

0.529

– Ford, Cecilia. E., 2008. Women Speaking up. Getting and Using Turns in Workplace Meetings. New York, Palgrave. Garfinkel, Harold, 1967. Studies in Ethnomethodology. Polity Press, Cambridge, UK. Heritage, John, 1984. Garfinkel and Ethnomethodology. Polity Press, Cambridge, UK. Heritage, John, 2012. Epistemics in action: Action formation and territories of knowledge. Research on language and social interaction 45(1), 1–29. Kangasharju, Helena, 2007. Interaktion och inflytande. Finländare och svenskar vid mötesbordet [Interaction and influence. Finns and Swedes meet at the meeting table]. In Kangas, O. & Kangasharju, H. (Eds.), Ordens Makt och Maktens Ord [The power of words and the words of power]. Svenska Litteratursällskapet i Finland, Helsinki, pp 341–377. Markaki, Vassiliki & Mondada, Lorenza, 2012. Embodied orientations towards coparticipants in multinational meetings. Discourse Studies 14, 31–52. Rossi, Giovanni, 2012. Bilateral and unilateral requests: The use of imperatives and Mi X? interrogatives in Italian. Discourse Processes, 49(5), 426–458. Sacks, Harvey, 1987. On the preferences for agreement and contiguity in sequences in conversation. In: Button, G. & Lee, J.R. (Eds.), Talk and Social Organisation. Multilingual Matters, Clevedon, pp. 54–69 Sacks, Harvey, 1992. Lectures on Conversation. Blackwell Publishing, Oxford, UK. Schegloff, Emanuel A., 1992. Repair after next turn: The last structurally provided defense of intersubjectivity in conversation.

maalfrid_6d63727fbaebb8d2e6076d4099ffdfa954f87425_6

maalfrid_banenor

no

0.724

Ringeriksbanen, Detaljplan og teknisk plan Fagrapport overvann Side: Dok.nr: Rev: Dato: 7 av 27 FRE-00-A-25360 04A 24.08. Strekningen er en jernbanetrase fra Sandvika til Sundvollen i tunnel. På Jong nær Sandvika kobles tunnelen til eksisterende kulvert for Askerbanen. På Sundvollen går tunnelen direkte inn på Sundvollen stasjon i strekning 3. Det er 3 permanente og 3 midlertidige tverrslag på tunnelen. Det er adkomstveger til tverrslagene. For de permanente tverrslagene er vegene prosjektert med fall vekk fra portalen. Dette for ikke å få regnvann inn i tunnelen. Vegene krysser noen bekkeløp. De midlertidige tverrslagene må stenges etter bruk slik at evt. dagsonevann ikke trenger inn i tunnelen. På Lorangmyr, sør for Sollihøgda, er det viktig å opprettholde avrenningen i forhold til nye og eksisterende deponier. Det er anlagt rensedammer for eksisterende deponier, og de må opprettholdes og evt. utvides. For de øvrige tverrslagene etableres det overvannssystem som kobles på eksisterende og nytt overvannsanlegg. Eksisterende overvannsanlegg på Reverud må sjekkes for kapasitet. Det er overvannledninger i fotgjengerundergangen under Tanumveien. Det må evt. legges til rette for infiltrasjon i grøfter. På Sundvollen etableres det nytt overvannssystem som har utløp i Tyrifjorden.

wikipedia_download_nbo_Alexander Rybaks diskografi_458986

wikipedia_download_nbo

en

0.203

'''Alexander Rybaks diskografi''' er en oversikt over Alexander Rybaks plateutgivelser fra 1999. ; *''Fairytales'' (2009) *''No Boundaries'' (2010) *''Visa vid vindens ängar'' (2011) *''Christmas Tales'' (2012) *''Fairytale'' (2009) *''Funny Little World'' (2009) *''Abandoned'' (2009) *''Roll With the Wind/No Milk Today'' (2009) *''I Don't Believe in Miracles/Superhero'' (2009) *''Fela igjen'' (2010) *''Europe's Skies'' (2010) *''Oah'' (2010) *''Resan till dig'' (2011) *''I'll Show You'' (2012) *''Into a Fantasy'' (2014) *''Leave Me Alone'' (2014) *''What I Long For'' (2014) *''Kotik'' (2015) *''Blant fjell'' (2015) *''Typisk norsk'' (2015) *''Люблю тебя как раньше'' (2016) *''I Came to Love You'' (2016) *''5 to 7 Years'' (2016) *''Return'' (2016) *''Foolin'' (2016) *''Miracles'' (2017) *''Fever'' (2017) *''Looking My Way'' (2017) *''Til Julie'' (2017) *''Fairytale'' (2017) *''Det vakreste som fins'' (2017) *''That's How You Write a Song'' (2018) *''En julefortelling'' (1999) *''En søndagsfortelling: Salomos høysang'' (2001) *''Zimnyaya Skazka'' (2009) *''Swinging Home for Christmas'' (2010) *''Nebesa Evropy'' (2011) *''Trolle og den magiske fela – Sangene fra eventyret'' (2015) * Stephen Ackles: ''Stephen Ackles'' (2005) * Ung Symfoni: ''Live fra Grieghallen'' (2007) * Eurovision Song Contest: ''Eurovision Song Contest 2009'' (2009) * The Playtones: ''Fairytale'' (2010) * The Playtones: ''Rock'n'Roll Dance Party'' (2010) * Timoteij: ''Längtan'' (2010) * Sing Huang: ''Heaven and Earth'' (2010) * Mikael Tariverdiev: ''Ностальгия По Настоящему'' (2011) * Keep of Kalessin: ''The Divine Land'' (2011) * Oslo Strykekvartett: ''Jumping Wide'' (2011) * Monica Strand: ''Maria'' (2011) * Jørn Atle Støa: ''Trolltjern'' (2011) * Peter & Matilda: ''Sommaren 2012'' (2012) * Thorbjørn Egner: ''Vi har den ære – en hyllest til Thorbjørn Egner'' (2012) * Annsofi Pettersen: ''I'm with You'' (2013) * Melodi Grand Prix: ''Melodi Grand Prix 2013'' (2009) * Alyona Lanskaya: ''Solayoh'' (2013) * ЦЗК: ''Соло'' (2014) * Marija Šerifović: ''Hrabro'' (2014) * John Powell: ''How to Train Your Dragon 2'' (2014) * Andrei Lugovski: ''Reason to Believe'' (2014) * Milki: ''Accent'' (2015) * Marian Aas Hansen & Zelimir: ''Made in America'' (2016) * Cornelis Vreeswijk-hyllest: ''Dansa samba med mig'' (2017) * Superbarna: ''Kaninen min'' (2017) * Fred Astaire-hyllest: ''Puttin' on the Ritz – A Tribute to Fred Astaire'' (2017)

maalfrid_de3f68192401f0021fdf8e1c516b1b50d09490f1_9

maalfrid_uio

en

0.929

(1956) describes conjugate folds in association with an orthorhombic movement picture in the Loch Carron district of north­ west Scotland, developed during movements on the Moine Thrust. The orthorhombic symmetry pattem, Johnson points out, occurs beyond the limits of a single exposure or set of exposure as on a regional scale "the monoclinic folds are not consistently overtumed in a single direction". Axial planes with northerly as well as southerly dips are recorded so that no consistent sense of translation can be deduced. In the Sandøfjord area of Sørøy conjugate F2 folds are concentrated in the axial regions of the major F2 folds. In terms of the fold-producing shear planes the symmetry of the movement picture is orthorhombic. The intersections of the complementary axial planes of the conjugate folds (the kinematic b-axis), concentrate in a maximum plunging to the SW (Fig. 5b). This maximum does not coincide with the layering so that folds produced by each set of conjugate shears have diverging trends (Fig. Sa). Geometrically then the conjugate folds have triclinic symmetry and not orthorhombic. The conjugate fold pairs form two systems F2' and F2"1 which show considerable divergence in trend and in the angle of plunge (Fig. Sa). The folds overtumed northwards (F2') with southerly in­ clined axial-planes plunge westwards on the western side of the fjord and to the east on the eastem side. The complementary set (F2") which is composed of asymmetrical folds overtumed towards the south and with northerly dipping axial-planes is usually less signi­ ficant megascopically and generally develops as a crumpling on the limbs of the F2' folds and has a less precise south-westerly trend.

maalfrid_1d5a4711bce789ab9e0658c028e11dab724bd8e8_55

maalfrid_regjeringen

nn

0.595

2013–2014 57 Statsrekneskapen 2013 utgifter og inntekter. Dei likvide midlane til verksemdene er plasserte i Noregs Bank og auka med knapt 1,4 mrd. kroner. Midlane utgjer 14,4 mrd. kroner ved utgangen av året. Staten kan nytta denne likviditeten, som vert notert som gjeld i kapitalrekneskapen. Eit meir detaljert oversyn over midlane i desse verksemdene står i tabell 3.1 og tabell 3.10 i vedlegg 3. Note 16. Deposita og avsetjingar minka med 13,8 mrd. kroner. Avsetjinga for mellomvære med Statens pensjonsfond utland minka med 13,4 mrd. kroner. Avsetjing i statsgjelda (konto 84 00 16) minka med 223 mill. kroner, medan samla avsetjing i Statens vegvesen og Jernbaneverket minka med 179 mill. kroner. Avsetjingar under Olje- og energidepartementet for Enova SF og Gassnova auka med 2,3 mill. kroner. Avsetjinga i Svalbardrekneskapen (konto 84 50 04) auka med 0,9 mill. kroner. Detaljar om Svalbardrekneskapen står i tabell 5.1–5.3 i vedlegg 5. Note 17. Unytta løyvingar som vert overførte til neste budsjettår, er registrerte som gjeld i statsrekneskapen. Overføringane frå 2013 til 2014 utgjer til saman 14,2 mrd. kroner, som er 766 mill. kroner meir enn overført løyving frå 2012 til 2013. Note 18. Avslutningskontoen syner at statens eigenkapital i 2013 auka med 1 254,0 mrd. kroner, frå 4 431,5 mrd. kroner til 5 685,5 mrd. kroner. Brutto endring i statens eigedelar og gjeld går fram av tabell 4.1 og note 1–17 ovanfor. Netto endring i konto for forskyving i balansen, som syner endring i eigenkapitalen som skriv seg frå transaksjonar som ikkje er førte frå 90-postar, går fram av tabellen nedanfor. Sjå òg tabell 1.13 i vedlegg 1. Staten hadde i 2013 renteinntekter på 15,0 mrd. kroner og renteutgifter på 12,3 mrd. kroner. Netto renteinntekter vart dermed 2,8 mrd. kroner, jf. tabell 4.2. Frå 2012 til 2013 gjekk renteutgiftene ned med 0,6 mrd. kroner, medan renteinntektene gjekk ned med 1,7 mrd. kroner. Endring i eigenkapitalen over konto for forskyving i balansen (mill. kroner): Brutto finansieringsbehov, jf. kap. 5999 -136 089 Netto lånetransaksjonar (post 90–99) 136 975 99. Overskot før lånetransaksjonar 885 87. Auka avsetjing av overførte midlar -766 61. Auka verdi Statens pensjonsfond 1 230 529 Andre endringar: 23 376 61. Auka verdi Norfund 564 62. Nettovinst vedipapir 2 758 63. Netto endring investeringslån til helseføretaka (post 0732,82–83 / 3732,85) 1 894 63. Lån administrerte av Norfund -6 63. Lån statleg eksportfinansieringordning -16 63. Netto avdrag lån TCM (post 1833,72 / 4833,86) -903 63. Tilbakeført driftskredittramme, helseføretaka (post 3732,86) -1 050 64. Inneståande fond, ikkje ført 90-post 3 825 65. Endring i avsetjing av forskot under Statens vegvesen -627 68. Auke i fast kapital i forvaltningsverksemdene 15 901 70.–72. Korrigering av mellomvære etter fullmakt -14 80.

maalfrid_eddbd6256354591ac4389aeec6e4b9618011cc98_17

maalfrid_vetinst

no

0.989

Overspyling av bredder i det indre bassenget i Gjettjønna. Foto: Veterinærinstituttet. Dagen etter dosering ble det tatt vannprøver for rotenonanalyser på for hver meter på det dypeste punktet i det vestre og østre bassenget i Gjettjønna. Rotenonkonsentrasjonene var relativt homogene, bortsett fra det dypeste punktet i hvert basseng, hvor det i det vestre bassenget lå lavt og i det østre bassenget lå høyt. Dette skyldes nok at det fremdeles var ujevn innblanding i dypet, hvor det er dårligst sirkulasjon i vannmassene. Nye prøver ble tatt 17. oktober, like etter at Gjettjønna gikk i overløp i terskelen ut fra tjønna. Overraskende nok ble det funnet svært lite rotenon i prøvene, i snitt 3,2 µg/l, og det er ikke tidligere erfart en så høy forsvinningsrate for rotenon. Fortynning som følge av at nivået i tjønna ble hevet med 27 cm utgjør bare en mindre del. Trolig skyldes den raske forsvinningen av rotenon at store deler av tjønna er grunn med mye bunnvegetasjon og at rotenon kan binde seg til organiske partikler og vannvegetasjon. pH og kalkinnhold i Gjettjønna er også høyst, pH er målt til 7,11-7,35 (Tangerud mfl. 2018), noe som også bidrar til raskere nedbryting. Uttak av vannprøver og bunnvegetasjon til rotenonanalyse 7.2.18 viste innhold av rotenon i bunnvegetasjon selv om det ikke ble påvist rotenon i vannet. Nye prøveuttak 21.06.18, noe tid etter at isen var gått, viste at vegetasjonsprøvene også var frie for rotenon. Det ble gjort en avtale med Røros jeger og fisk for innsamling av død fisk. De stilte med mannskap og båter, og Veterinærinstituttet stilte med stamper og plukkeutstyr. Innsamlingen av død fisk var mest intensiv på behandlingsdagen i Gjettjønna, og fortsatte så lenge det var nødvendig. Det ble plukket død fisk de tre påfølgende dagene også, og deretter med jevne mellomrom så lenge det fremdeles fløt opp død fisk. Innsamlingen ble avsluttet etter to uker. Død fisk ble deponert i utkjørt container ved Gjettjønna, og ble sendt til godkjent avfallsmottak av lokalt avfallsfirma. All fisk ble sortert på art, og antall kilo ble registrert (tabell 2). I alt ble det samlet inn 1007,8 kg dødfisk. Det ble funnet to individer av mort (figur 13).

maalfrid_13dbaab9511e60f2b8a341555bba8369d0bafdee_17

maalfrid_ssb

da

0.226

1 7* (tab. E 2 i stat. for 1904/06). Décès pendant le traitement medical 1895-1911. Dødsaarsak, Causes des did's. Ulykkens art. Genre de lésion. Sum. Totaux. 1895-1910 Antal Sum. Nombre, Totaux. 1911 1 8 9 5 - 1 9 1 1 Hjernesygdom. Vitium cerebri 2 Hjernesvulst, — Tumor cerebri 3 Hjernebetændelse. - »- - » - - D - 5 Hjernerystelse. — Commotio cerebri 6 Brudd av hjerneskallen. — Fractura crainii . . 7 Brudd av halshvirvlen. —»— vertebrar 8 Brudd av brystbenet.— »— sterni . 9 Brudd av rygraden. — —»-- #vertebrar dorsi 10 Lammelse s. fig. av rygskade. — Paraplegia . I I Rygmarvsygdom. Vilium medullae spinalis . 12 Hjertelammelse. — Paralysis cordis -»- » - 13 Hjertesygdom. — Vitium cordis . 14 Bronkit. — Bronchitis Lungebetændelse. _Pneunomia. . 16 Lungeabees. Absc. pulmonis 17 Blodstyrtning. — .1-Lemoptysis aut Hcemateniesis -»- - D - 18 Lungetuberkulose. Tuberculosis pulmonum . — • . • Tuberkulose utenf. lungerne. — Tub. extra pulm . 20 Blodsygdom. Dyscrasia 21 Blodforgiftning. Pycemi 22 Kræft. — Cancer et sarcoma 23 Mavesvulst. — Tumor abdoMinis 24 Tarmoverrivning o, 1. — Ruptura intestinorum 25 Nyresygdom. — Nephritis . »——»— 26 Blærekatarrh. — Cystitis 27 Blære- #og nyrebetændelse. — Nephritis et cystitis 28 Svulst. — Tumor . . 29 Koldbrand. Gangrcena 3 0 Rosen. — Erysipelas —»— — »— 31 Betændelse i ben eller benhinde. — Ostitis etperiostitis 32 Krampeanfald. — Convulsiones 33 Alderdomssvækkelse i forb. m. forskj. tilstøtende omstændigheter. — Debilitas senilis . . . 34 Autres causes 35 Selvmord. — Suicidum . Forfrysning — Congélation Slag eller støt i hodet. — Coups dans la tête Oieriskade. Lésion des yeux..... . . Hodeskade ved fald, stot eller saar. Lésion de la tête par chutes, coups ou blessures . . . Slag i hodet. Coup dans la tête Forslaaet lemmerne. — Contusion des membres . • Ophold i for høi temperatur. — Séjour dans tempirature trop lev é Støt. — Coups . ...... . . . Klemning av hodet. — Contusions de la tête . Brudd. Fracture Fald. — Chute . ........... Fald, slag eller støt. — Chutes, coups ou contusions Slag eller stot i ryggen. — Coups dans épine dorsale Støt eller forstrækning. — Coups ou élongations . . Klemning, skrubning, slag, støt. — Contusions, écorchures, coups Elektrisk strøm. — Courant électrique . . . . Overanstrengelse, kontusion. — Fatigue excessive, contusion . ...... Brudd av ribben — Bris de cites Forkj ølelse (Refroidissement Støt i brystet. — Coup dans la poitrine . . . Indaanding av giftige dampe. — Aspiration de gaz toxique Forløftning. — E_g'ort Slag, støt eller forstrækning. — Coups, contusions ou élongations . . Overanstrengelse, forløftning. Fatigue excessive, effort Støt. — Coups. . . Støt. — Coups ... • • Brudd av ben m. m., slag ; saar. Eris de membres etc., coups, blessures . Støt. -- Coups ......... . Slag i underlivet. — Coups dans abdomen Underlivsskade. Lésion de abdomen Benbrudd. — Pris de membres Forkjølelse (faldt i vandet). Refroidissement Forstuvning av ben og ryg. — Torsion des jambes et de I' épine dorsale Lammelse av underlivet. — Paralysie de abdomen Brudd av ryggen. — Bris épine dorsale . . Slag eller støt — Coups ou contusions Knusning. — Contusions . . . .... bensplintring. Blessures, bris de membres Forbrænding. — Briz.lure Støt, forvridning. Coups, torsion Hodeskade — Lésion de la tête Støt, slag. — Coups . . ........ Slag, støt, forbrænding, drukning.

maalfrid_bf2a7c6e545caef23fb4d79fc74125233fa36e46_344

maalfrid_skatteetaten

no

0.864

Saken gjaldt bl.a. tilbakeføring av fradragsført inngående avgift på grunnlag av at det kun forelå fakturakopier. Fylkesskattekontoret anførte at det bare er originalfakturaer som kan danne grunnlag for fradrag for inngående avgift. Skattedirektoratet fant at klager i det foreliggende tilfellet hadde fremskaffet dokumentasjon som gjorde at fradragsretten for inngående avgift burde godtas. fradragsførte beløp refererte seg til avgiftspliktige ytelser fra forbundet, fant Skattedirektoratet etter en konkret vurdering å kunne godta fradragsføringen. Saken gjaldt bl.a. etterberegning av inngående avgift med kr 55 423 som ikke var legitimert tilfredsstillende med bilag. Skattedirektoratet viste bl.a. til at klager med bilag må sannsynliggjøre at han har hatt utgifter i forbindelse med næring og at det ikke foreligger fare for at andre kan ha fratrukket den samme avgiften. Etter å ha gjennomgått klagers i ettertid innsendte bilag fant Skattedirektoratet å kunne endre inngående avgift med kr 4 199 i klagers favør. Flere av de øvrige fakturaer var stilet til andre enn klager og direktoratet viste bl.a. til at det forelå fare for dobbel fradragsføring. Klagenemnda var enig i direktoratets innstilling. Saken gjaldt tilbakeføring av fradragsført inngående avgift i forbindelse med oppusning av et hotell. Fakturaene var ikke stilet til klager som drev hotellet, men til eiendomsselskapet som eide hotellet og leide det ut til klager. Skattedirektoratet opphevet vedtaket. Det ble lagt til grunn at fakturaene gjaldt vedlikeholdsutgifter som ifølge leieavtalen skulle betales av klager. Arbeidene skulle således vært belastet klager direkte. Det ble også lagt vekt på at selskapene hadde tatt skritt for å få omfakturert arbeidene i samsvar med dette, og at selskapene kort tid etter ble fusjonert. Det er satt som vilkår for fradragsføring av innførselsmerverdiavgift at avgiften kan dokumenteres ved original tollregning, dvs. importørens eksemplar av tolldeklarasjonen. Skattedirektoratet har uttalt at det av revisjons− og kontrollmessige grunner ikke kan fravikes fra prinsippet om at originale tollregninger skal foreligge til legitimasjon av merverdiavgift på importørs hånd. (U 1/72 av 7. januar 1972 nr. 7) Klageren hadde fradragsført innførselsmerverdiavgift til tross for at innførselsdokumentene var stilet til et annet firma. Fylkesskattekontoret godtok ikke en bekreftelse eller nye fakturaer fra de utenlandske vareleverandørene. Det ble påpekt at det er tollvesenet som beregner innførselsmerverdiavgift. Direktoratet og klagenemnda var enig med fylkesskattekontoret. Overgang til innebærer at importører med tollkreditt ikke lenger mottar original tollregning idet det isteden tas utskrift av tolldeklarasjon i eget system. Dette betyr at det er mulig å endre på beløpet på tolldeklarasjonen og/eller ta flere utskrifter. Finansdepartementet uttalte i brev av 10. september 1998 til Riksrevisjonen at dette bør løses ved at også utskriften fra tollkassereren gjøres oppbevaringspliktig for importører under TVINN−systemet. Inngående avgift som fradragsføres hos vareeier vil da kunne kontrolleres opp mot både tolldeklarasjonen og utskriften. Finansdepartementet la videre til grunn at fortollingsdatoen på deklarasjonen er avgjørende for periodiseringen av fradragsretten. Riksrevisjonen hadde i brev av 31. januar 2000 ingen merknader til Finansdepartementets løsning. Innførselsmerverdiavgift kan først fradragsføres Dette gjelder selv om innførselen foretas i en tidligere termin. (Av 6/92 av 30. april 1992)

maalfrid_02e15f19a5ddd21a633ce40bb661403172c8b012_69

maalfrid_vegvesen

nn

0.494

Landskapsbilete er eit uttrykk for eit område sitt visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjonar innan landskapsarkitekturen. Temaet tek føre seg korleis landskapet vert opplevd romleg ut i frå omgjevnadane. Landskapsbilete omfattar alle omgjevnader, frå det tette bylandskap til det urørte naturlandskap. Inndeling av landskapet i delområde er eit utgangspunkt for å vurdere verdi, tåleevne og verknad av nye tiltak. For Hordaland fylke er det gjennomført heildekkande klassifisering og verdisetting av landskapet på eit geografisk landskapsområdenivå (LO). Dette nivået er utgangspunkt for konsekvensanalysen på tema landskapsbilete. Optimal visuell landskapstilpassing skal vektleggast. I dette ligg ei heilskapsvurdering av inngrep i nye område, og ny terreng- og landskapsforming. Utforming av nye element og tiltak skal tilpassast landskapet, og understreke landskapet sine kvalitetar og verdiar. Val av tekniske løysingar, landskapsvurderingar, og vektlegging av god arkitektur skal sjåast i ein heilskap. I tillegg til det visuelle, vil også landskapsøkologiske vurderingar vere viktige, knytt opp mot landskapsinngrep og -endringar i kultur- og naturlandskapet. Handbok V712 Konsekvensanalyser Landskapstypeklassifisering 3D-visualisering er sentralt som analyseverktøy, og skal nyttast til vurdering av: veglinjer og kryss med sideterreng, vertikal- og horisontal tilpassing særleg utfordrande strekningar og punkt fjern- og nærverknad av veganlegget, inkl. Europeisk landskapskonvensjon (ELK) Puschmann, O., 2004: Landskapstyper langs kyst og fjord i Hordaland. NIJOS rapport 10/2004 Puschmann, O., 2005: Nasjonalt referansesystem for landskap. Skildring av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005 Uttakleiv, L. A., 2/2009: Landskapskartlegging av Hordaland fylke. Landskapstypeklassifisering av innland. Aurland Naturverkstad rapport 02-2009 Clemetsen M., L.A. Uttakleiv, I.B. Skjerdal 2011: Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke. Med utgangspunkt i Nasjonalt referansesystem for landskap. Aurland Naturverkstad rapport 07- 2011. Stangnes, F, 1998: Kyststamveg Stord-Halhjem. Konsekvensutgreiing. Deltema – landskapsbilete.

maalfrid_7430c8057dbf703fcca50c113efe7ee67eb3daf1_34

maalfrid_forskningsradet

no

0.92

Erfaringene så langt, etter to utlysninger med utgangspunkt i den strategiske planen for PraksisVEL, viste at det var få relevante og gode prosjektsøknader på velferdstjenesteområdet, selv om det finnes gode miljøer. PraksisVEL har en portefølje på åtte forskerprosjekter og ni forprosjekter per juni 2015. Både høyskoler, universiteter og institutter står som ansvarlig for prosjektene. Av de åtte forskerprosjektene har tre prosjekter høyskoler som kontraktspartner, og tre prosjekter høyskoler som samarbeidsparter. Av de ni forprosjektene kommer fire av de bevilgede prosjektene fra høyskolene. I programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) har høyskolene siden oppstarten i 2009 bidratt med 77, eller om lag 20 %, av de totalt 500 søknadene. Nesten halvparten av disse, 43 totalt, kommer fra AFI og NOVA som i 2014 ble fusjonert med HiOA. Av alle innvilgede prosjekter utgjør høyskoleprosjektene 17 % inkludert AFI/NOVA, og 4,3 % uten de to instituttene. Det er kun HiOA som har fått bevilgning fra VAM. NIFU-rapport 7/2006, som var en statusrapport om FoU i statlige høyskoler, viste at blant personalet i helse- og sosialfagutdanningene oppgir mange at deres FoU-arbeid springer ut av egne erfaringer fra praksisfeltet. Den peker i retning av at en stor del av fagpersonalet har nær kontakt med praksisfeltet. 13 av de 19 statlige høyskolene tilbyr teknologiutdanning. Teknologifagene spenner bredt, hvilket gjenspeiles i høyskolenes forskningsprofil og søkemønster i Forskningsrådet. Selv om ingeniørfagene har solide FoU-tradisjoner, gjelder dette ikke alle høyskoleutdanningene innenfor teknologi. De varierer betydelig i FoU-intensitet og i kvalitet. Høyskolene henter prosjektmidler fra et bredt spekter av Forskningsrådets programmer. Foruten SHP er det programmene innenfor marin- og offshoreteknologi som har det største volumet, og det er særlig høyskolene på Vestlandet som har profilert forskningen sin innenfor dette feltet. Men også andre høyskoler har kommet langt i å utvikle en klar forskningsprofil innenfor teknologi. Figur 22. Forskningsrådets bevilgninger til teknologiprosjekter 2010–2014, millioner kroner.

maalfrid_fef1ba7befcb291d77f432d411b4bb0079d36978_9

maalfrid_vegvesen

no

0.591

E18 KNAPSTAD-AKERSHUS GRENSE 11 l:\1090503\7-prod\s-samf-areal\planprogram\planprogramsalternativer\091218 - planprogram e18 knapstad-akershus grense. Det er m.a.o. ingen ting som tydelig peker på et krav om konsekvensutredning. Planprogramsfasen kan komme til en annen konklusjon, noe avhengig av hvilke alternative løsninger som kommer opp til drøftelse. Planområdet er avgrenset innenfor tynn, stiplet strek, som vist på kart. Innenfor denne avgrensningen skal aktuelle løsninger finnes. Vei-trasé fra vedtak i 2001 er vist med stiplet, tykk strek. Dette er kjøreregler gitt av staten som planleggingen må forholde seg aktivt til. Løsninger som velges bør i størst mulig grad være i tråd med de nasjonale retningslinjene. Hvis løsningene tydelig bryter med nasjonale retningslinjer, kan planen stoppes med innsigelse fra de myndigheter som forvalter retningslinjene. RPR for samordnet areal- og trafikkplanlegging, T-5/93. RPR for vernede vassdrag, T-1078. Veileder til "Forskrift om konsekvensutredninger – planlegging etter plan- og bygningsloven", samt veiledningsnotat av 16. oktober 2009 vedr. endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009.

wikipedia_download_nbo_Sambandet_62411

wikipedia_download_nbo

no

0.771

'''Sambandet''' er Åge Aleksandersens faste band som han startet i 1976 etter han hadde flyttet til Trondheim. Hans andre album, ''Mot i brystet, mord i blikket, Bomben und Granaten'' fra 1976 var det første som ble gitt ut under navnet «Åge Aleksandersen med Sambandet». Sammen vant de Spellemannprisen 1980 i klassen rock for albumet ''Ramp''. Sambandet var med på alle hans album fram til og med ''Eldorado'' i 1986 og ble oppløst etter turneen året etter. I 2003 ble Sambandet gjenforent og i 2005 ble livealbumet ''To Skritt Frem – Fire Skritt Tilbake'' gitt ut. Besetningen har variert gjennom årene, noen av medlemmene har vært Steinar Krokstad, Skjalg Raaen, Terje Tranaas, Bjørn Røstad og Gunnar Pedersen. *Skjalg Raaen – gitar (2005–) *Steinar Krokstad – trommer (2003–) *Gunnar Pedersen – gitar (1982–) *Terje Tranaas – keyboard (1985–) *Bjørn Røstad – saksofon (1980–) *Morten Skaget (Morty Black) – bassgitar (2004–) Skjalg Raaen Stavernvestivalen (191224). Gunnar Pedersen Stavernvestivalen (190452). Terje Tranaas Stavernvestivalen (191022). Bjørn Røstad Stavernvestivalen (190932). Morten Skaget Stavernvestivalen (191412). *Gunnar Andreas Berg – gitar (1978–1979) *Tor Evensen – bassgitar (1978–1986) *Lasse Hafreager – tangenter (1980–1986) *Bill Booth – mandolin, fele (1985–1987) *Per Christian Lindstad – gitar (1978) *Lars Kim Moe – gitar og mandolin (1977) *Geir Myklebust – gitar og piano (1976) *Alf E. Skille – keyboard og trekkspill (1978) *Christian Schreiner – bass (1976) *Kaare Skevik jr. – trommer (1982–1986) *Knut Stensholm – trommer (1978–1986) *Bård Svendsen – keyboard (1978–1979) *Kjetil Sandnes – bass (2000–2003) *Andreas Aase – gitar (2003–2004) *Arne Jacobsen – gitar (1976–1977) *Tore Elgarøy – gitar (1985) *Carl Haakon Waadeland – trommer (1985–1987)

maalfrid_4e960f518721bbb5eb13e622ced6178f0f5cb052_1

maalfrid_fylkesmannen

no

0.534

42 stk maskinelt utplukk 11 stk etter manuell gjennomgang (brev) 3 av føretaka slutta med mjølk 2 av føretaka over 3500 liter mjølk pr.ku 6 av føretaka under 3500 liter mjølk pr.ku 3 av 6 var over 3500 liter i høve til årskyr 3 framleis under 3500 liter (brev)

maalfrid_eb40824f50fcc11dfadeadb7d78bf4d722ecde69_4

maalfrid_nasjonalparkstyre

no

0.821

Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/10784-0 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: 24.05. Arbeidsutvalg for nasjonalparkstyret Skarvan og Roltdalen og Sylan 8/2018 14.06. Vedlegg 1 Søknad om å få arrangere Storsylen opp 2018 fra Hovedkomitè Storsylen Opp 2 Vedlegg til søknad: Sikkerhetsdokument Storsylen Opp 2018 3 Vedlegg til søknad: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Hovedkomitè for Storsylen Opp tillatelse til gjennomføring av motbakkeløpet Storsylen Opp, på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for gjennomføring av «Storsylen Opp» 3.-4. august 2018. 2. Antall deltagere på «Storsylen Opp Expedition» 3.-4. august skal ikke overstige 30. Det forutsettes at deltagerne benytter samme sti som løpet og at det ikke legges opp til annen turaktivitet rundt leirområdet. Båndtvang for hund må overholdes. 3. Antall deltagere på «Storsylen Opp» 4. august skal ikke overstige 450 stk. 4. Løpet skal følge eksisterende turiststi fra Nedalshytta til Storsylen, slik som omsøkt. 5. Det skal ikke være tilrettelegging i form av høytaleranlegg eller andre større installasjoner inne i verneområdet. Enkle væskestasjoner er tillatt, samt nødvendig førstehjelpsutstyr. 6. Det må legges vekt på å unngå forurensning og forsøpling. Eventuelt søppel og avfall skal fjernes fra området etter løpet, og tas med ut av landskapsvernområdet, og deponeres på godkjent mottak. 7. Det skal ikke brukes motorisert kjøretøy i verneområdet i forbindelse med arrangementet med mindre det oppstår en akutt skadesituasjon. 8. Løpet skal gjennomføres i dialog med Saanti sijte/Essand reinbeitedistrikt v/ leder Lars Aage Brandsfjell, tlf 917 56 702.

maalfrid_29cd27284d4a278527569a315fff514a81cb065f_34

maalfrid_fhi

en

0.951

Consequences of non-compliance with this policy can include any measure allowed by the Financial Administration Act that the Treasury Board would determine as appropriate in the circumstances. If the Secretary of the Treasury Board determines that a department has not complied with the requirements of this policy or its supporting directive or standard, the Secretary of the Treasury Board may request that the deputy head take corrective actions and report back on the results achieved. Both the previous and current governments have had plans to remove the evaluation function from the budget office and to create an independent agency. However, the Ministry of Finance has rejected this proposal. The legislation is not linked to budgetary, financing or auditing processes. There is no agency responsible for enforcing evaluation recommendations but two offices do have relevant responsibilities. SISCONPES is a system designed by the National Planning Department to monitor responses to recommendations made in CONPES documents. The Directorate for Evaluation of Public Policies monitors compliance in accordance with agreed improvement plans. There are no mechanisms to identify actions based on evaluation recommendations. Legislation does not stipulate how evaluation results should be used by decision makers. The IES is mandated to make evaluation results publicly available. Data must also be made available to external researchers undertaking their own evaluations. Evaluations undertaken by the IES are not intended – and not designed – to include policy recommendations. Deciding how to respond to the results is left up to policymakers and forms part of the wider political process. The IES does not include policy recommendations in evaluation reports because these may undermine the perceived objectivity of evaluations through the introduction of values and political standpoints.

maalfrid_1934935b17f7cfa9491c057a13d8e5174e8efd84_18

maalfrid_vegvesen

no

0.697

Pendlere Transport mellom forsyningsbase i Sandnessjøen og heliport i Brønnøysund Styrke næringslivets forutsetninger Effektiv og raskest mulig transport fra A til B Skoleskyss Styrke BAS‐regioner Bygge bruer/tunneler Kortere tid mellom ferjeavganger God brøyting og strøing av vegnettet Incitament til kommunesammenslåing Kjøring uavhengig av ferje Regularitet tilpasset behov i dag og i framtiden Reiseliv Transportløsninger som sikrer regionens konkurransekraft og utviklingsmuligheter Bo‐ og arbeidsregion. Kompetansearbeidskraft krever ofte interessante jobber til to personer (Ole Bernt, Harald Jakobsen, Børge Toft, Ken Richard Hansen, Knut Horn, Edmund Dale, Kyrre Pettersen, Aina Melstein) Fra presentasjonen: Hvor skal folk bo, hvordan komme til jobb og skole Må kortere reisetid gå ut over noen, f eks lokalsamfunn Kostnadseffektivitet, korrespondanse mellom ferger, oppgradering fergeleier Frekvens, regularitet Havbruk/landbruk Reisetid mellom basebyene Det bor 3000 mennesker på Herøy og Dønna. Også behov for persontransport. (Anne Sofie Strand Mathisen, Tor Henning Jørgensen, Stig‐Gøran Olsen, Gunn Schultz, Erling Solvang, Tor Arne Bakke, Sissel Hesjedal, Arve Smedseng) Fra presentasjonen: Skole, helse, rask næringstransport, aktiv transport. Behov knyttet til turisme dekkes av øvrige behov. Samordning mellom kommunikasjonsmidlene. (Johnny Hansen, John Arne Warholm, Arnt Frode Jensen, Bård Anders Langø, Roy Skogsholm, Andre Møller, Paul Birger Torgnes)

maalfrid_0117684805654d5970ac8ce702e8a0fe34eb5d25_94

maalfrid_regjeringen

no

0.527

Overført fra 2017 til 2018: Post 01: 11 410 000 kroner Arbeids- og sosialdepartementets oppgaver og prioriteringer følger av politikken som utformes og de mål som er fastsatt for arbeids- og velferdspolitikken. Administrasjonens hovedoppgave er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert, samordnet og helhetlig politikk på departementets ansvarsområde. Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for politisk ledelse. Det skal være en tydelig og forutsigbar etatsstyrer og forvalter av gjeldende lover og annet regelverk. (i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap 2017 Saldert budsjett 2018 Forslag 2019 Pst. endr. 18/19 600 Arbeids- og sosialdepartementet 221 816 219 567 215 613 -1,8 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 250 155 266 686 272 840 2,3 Sum kategori 09.00 471 971 486 253 488 453 0,5 (i 1 000 kr) Post-gr. Betegnelse Regnskap 2017 Saldert budsjett 2018 Forslag 2019 Pst. endr. 18/19 01-24 Statens egne driftsutgifter 275 183 272 602 270 713 -0,7 50-59 Overføringer til andre statsregnskap 159 440 162 841 166 730 2,4 70-89 Andre overføringer 37 348 50 810 51 010 0,4 Sum kategori 09.00 471 971 486 253 488 453 0,5 (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 2017 Saldert budsjett 2018 Forslag 2019 01 Driftsutgifter 221 816 219 567 215 613 Sum kap.

maalfrid_3bcea399b808776bd0c13c482f1d72eae46e0706_2

maalfrid_regjeringen

no

0.803

Den enkelte søkers andel ble videre foreslått beregnet ut fra verdien av importen, ikke importert kvantum. Dette var ment å stimulere til import av ost av høy kvalitet som et supplement i det norske ostemarkedet, og dermed bidra til økt produktmangfold i ostedisken. Departementet foreslo videre et krav om import av minst 15 tonn ost i kvalifiseringsperioden. Formålet med å sette et slikt minimumskvantum var å unngå et uforholdsmessig stort antall søkere med påfølgende tildeling av små kvoteandeler. Tildeling av tollfrie kvoteandeler innebærer fordeling av rettigheter av betydelig økonomisk verdi for osteimportørene. For å hindre at enkeltaktører på sikt skulle få en uforholdsmessig stor andel av dette godet, foreslo departementet at ingen foretak skulle kunne få en større andel av kvoten enn 30 prosent. For å sikre dynamikk i markedet for importost foreslo departementet at tildelte kvoteandeler skulle gjøres omsettelige frem til kvoteårets slutt. Departementet foreslo videre en avvikling av dagens nykommerkvote på 730 tonn, slik at hele delkvoten på 4 500 tonn skulle fordeles etter den nye fordelingsmodellen. Etter departementets oppfatning hadde fordelingen av nykommerkvoten fungert lite tilfredsstillende. Det ble tildelt svært små kvoteandeler, og det ble antatt at en betydelig andel av "nykommerne" handlet på vegne av andre osteimportører. For å sikre en smidig innføring av den nye fordelingsmekanismen, foreslo departementet overgangsordninger på tre områder: Kvoten for 2014 fordeles på bakgrunn av importen i hele 2012 og de sytten første ukene i 2013, dvs. en kvalifiseringsperiode på 16 måneder istedenfor 22 måneder. Kravet til minsteimport i kvalifiseringsperioden trappes gradvis opp fra 5 tonn første kvoteåret til 10 tonn i 2015 og 15 tonn fra 2016. Osteprodusentene TINE SA, Synnøve Finden ASA og O. Kavli AS (heretter Kavli) beholder en kvoteandel tilsvarende sine historiske kvoter i kvoteårene 2014 og 2015, slik at de får tid til å omstille sin importvirksomhet. I tillegg foreslo departementet enkelte andre justeringer i tollkvoteforskriften som berører forvaltningen av ostekvotene. Høringsbrevet ble sendt til i alt 32 høringsinstanser. Departementet har mottatt høringssvar fra 20 av disse, hvorav 5 ikke hadde merknader til forslagene. Uttalelsene er tilgjengelige på departementets nettsider. Høringsinstansene støtter i all hovedsak grunnprinsippene i departementets forslag til ny fordelingsmodell, men har fremmet synspunkter på ulike elementer i forslaget. I det følgende redegjøres for innspillene i høringen og departementets vurdering av disse.

maalfrid_bd90142edf614141ed9eb5cf0e7ec25481a089dd_108

maalfrid_helsedirektoratet

no

0.991

Manglende kapasitet til å dra i gang prosjektet Hva er oppsiden for medlemmene? Hvor er tiden til å gjøre dette arbeidet?

maalfrid_1f5afa5df4d7f7e7f76159ac75ce680f2740ec74_3

maalfrid_nav

no

0.849

Som fagdirektorat for de sosiale tjenester innenfor arbeids- og velferdspolitikken skal direktoratet følge med på og vurdere forhold som påvirker levekår for utsatte grupper og utviklingen i de sosiale tjenestene. Vi utarbeider derfor hvert år på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet denne rapporten om tilstanden på fattigdoms- og levekårsområdet i Norge. I årets rapport har vi oppdatert analysen av fattigdomsutviklingen basert på utvalgte oppdateringer av SSBs inntektsstatistikk etter skatteoppgjøret for 2015. Analysene er hentet fra SSBs statistikkbank og utvalgte statistikkjøringer fra SSB. I tillegg har vi gitt en presentasjon av utviklingen i levekårsutfordringene knyttet til helsesituasjonen i befolkningen og befolkningens boforhold og bomiljø. Dette kapitlet er i hovedsak basert på levekårsundersøkelsene som er utarbeidet og publisert av SSB. Som ved tidligere år har vi også gjennomført analyser av sosialstatistikken basert på de nye KOSTRA-dataene fra 2016. Ved siden av levekårsdataene bygger rapporten i stor grad på litteraturoversikter og forskningsresultater som løpende publiseres fra ulike forskningsmiljøer. Årets rapport har et eget temakapitel om effekter av kommunenes praktisering av vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere. Vi har også laget en utdypende drøfting av definisjons- og måleutfordringer knyttet til fattigdomsbegrepet. Rapporten er utarbeidet ved Kunnskapsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Stein Langeland har hatt ansvaret for publikasjonen, mens Jorunn Furuberg har gjennomført analysene fra inntekts- og sosialstatistikken. Ivar Andreas Åsland Lima har skrevet årets teamakapittel, drøftingen av fattigdomsbegrepet og kommet med innspill til øvrige deler av rapporten. Arbeids- og tjenesteavdelingen har kommet med nyttige kommentarer og egne tekstinnspill til rapporten.

maalfrid_344e785cc4ed2278077134d5034143fcd4db62bd_150

maalfrid_regjeringen

no

0.276

152 2014–2015 Statsrekneskapen 2014 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt........................... 0 730 000 730 000 724 552 5 448 0 Sum kap 2711 0 4 852 000 4 852 000 4 842 222 9 778 0 2751 Legemidler mv.: 70 Legemidler.................................. 0 8 800 000 8 800 000 8 874 191 -74 191 0 71 Legeerklæringer......................... 0 6 000 6 000 6 310 -310 0 72 Medisinsk forbruksmateriell .... 0 1 765 000 1 765 000 1 747 067 17 933 0 Sum kap 2751 0 10 571 000 10 571 000 10 627 569 -56 569 0 2752 Refusjon av egenbetaling: 70 Egenandelstak 1......................... 0 3 980 000 3 980 000 4 098 503 -118 503 0 71 Egenandelstak 2......................... 0 165 000 165 000 154 311 10 689 0 Sum kap 2752 0 4 145 000 4 145 000 4 252 813 -107 813 0 2755 Helsetjenester i kommunene mv.: 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71............. 0 318 000 318 000 306 938 11 062 0 70 Allmennlegehjelp ....................... 0 4 295 000 4 295 000 4 257 088 37 912 0 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62............. 0 1 835 000 1 835 000 1 776 639 58 361 0 72 Jordmorhjelp............................... 0 52 000 52 000 50 102 1 898 0 73 Kiropraktorbehandling.............. 0 139 000 139 000 137 228 1 772 0 75 Logopedisk og ortoptisk behandling .................................. 0 106 000 106 000 106 219 -219 0 Sum kap 2755 0 6 745 000 6 745 000 6 634 214 110 786 0 2756 Andre helsetjenester: 70 Helsetjenester i annet EØS-land 0 11 000 11 000 10 523 477 0 71 Helsetjenester i utlandet mv. .... 0 325 000 325 000 327 555 -2 555 0 72 Helsetjenester til utlandsboende mv. .................... 0 170 000 170 000 171 522 -1 522 0 Sum kap 2756 0 506 000 506 000 509 600 -3 600 0 2790 Andre helsetiltak: 70 Bidrag.......................................... 0 195 000 195 000 190 256 4 744 0 Sum kap 2790 0 195 000 195 000 190 256 4 744 0 Sum Stønad ved helsetjenester 0 27 014 000 27 014 000 27 056 674 -42 674 0 Sum Folketrygden 111 465 389 418 820 389 530 285 389 927 981 -397 696 168 518 2800 Statens pensjonsfond utland: 50 Overføring til fondet .................. 0 308 944 000 308 944 000 311 666 577 -2 722 577 0 Sum kap 2800 0 308 944 000 308 944 000 311 666 577 -2 722 577 0 Sum Statens pensjonsfond utland 0 308 944 000 308 944 000 311 666 577 -2 722 577 0 Sum utgifter 14 247 242 1 625 429 427 1 639 676 669 1 631 620 529 8 056 140 12 366 104 Kap. Post (tal i 1 000 kroner) Overført frå 2013 Løyving Samla løyving Rekneskap Meirutgift (-)

maalfrid_987d833eef2e4135dda4b66ab85bff6fcacf24e3_118

maalfrid_regjeringen

no

0.842

Nordisk samarbeid bare til å løse konflikter. De skal også brukes til humanitære oppbyggingsog bistandsopp­ drag. – Den sivile beredskap for krisehåndtering må utvikles slik at den kan utnyttes parallelt eller separat med militær krisehåndtering. Bered­ skapen for dette innen FN, EU og andre regio­ nale organisasjoner er for dårlig. – Man må forberede seg på at dette vil koste mer penger enn man har basert seg på så langt. Man kan for eksempel ikke bruke pengene på bistandsbudsjettet til å løse krisen i Afghani­ stan. Her trengs det mer penger, også mer enn de 0,7% av BNP EU har oppfordret til å sette av til bistand. Tuomioja pekte så på de positive sidene ved globa­ liseringen, men at vi må jobbe videre for en mer rettferdig fordeling og utvikling av demokratiet. Utenriksministeren gikk så inn på Nordens forhold til EU og spesielt Sveriges formannskapspe­ riode første halvår i 2001. Han mente Sverige hadde oppnådd sine ambisiøse mål innen utvidelses­ prosessen, ved fastsetting av dato for når utvidel­ sen skal finne sted (2004). Videre pekte utenriksministeren på det økte nordiske samarbeidet innen EU, og at samarbeidet mellom utenriksministrene i Baltikum og Norden var økt i forbindelse med den forestående utvidel­ sen av EU og NATO. Den finske utenriksministeren pekte videre på de fremskritt Estland og Latvia hadde gjort i forhold til OSSEs krav til behandling av minoriteter, før han understreket betydningen av en fortsatt ut­ vikling av samarbeidet med Russland. Tuomioja redegjorde videre for den positive ut­ viklingen av miljøspørsmålene innenfor rammen av den Nordlige Dimensjon innen EU. EBRD (Eu­ ropean Bank for Reconstruction and Develop­ ment) og NIB (Den nordiske investeringsbanken) har sammen og hver for seg fått til viktige prosjekt for et bedre miljø, spesielt i Russland. Videre un­ derstreket han utfordringene man står overfor i helsesammenheng, og det viktige arbeidet den norsk-ledede arbeidsgruppen innenfor Østersjørå­ det gjør på dette feltet. Utenriksministeren understreket betydningen av innsatsen til de andre regionale organisasjone­ ne som Barentsrådet og Arktisk Råd gjør i de nord­ lige områdene. Tuomioja pekte videre på den positive utviklin­ gen på Balkan, og det nordiske samarbeidet med det vestre Balkan blant annet i form av seminarer om nordiske samarbeidsområder. Avslutningsvis uttrykte utenriksministeren be­ kymring for situasjonen i Midtøsten, og at de nor­ diske land var beredt til å bistå med den hjelp par­ tene ville ha i den videre prosessen. Finlands forsvarsminister Jan-Erik Enestam infor­ merte om dagens situasjon og fremtidsutsiktene for det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden. Tyngdepunktet i dert nordiske forsvarssamar­ beidet har ligget på materiellsiden, spesielt ved innkjøp av nye helikoptre, hvor Norge, Sverige og Finland har kjøpt inn samme helikoptertype. Ut­ viklingen av samarbeidet har også funnet sted ved etableringen av den nordiske krisehåndterings­ styrken NORDCAPS (Nordic Coordinated Arran­ gement for Military Peace Support), hvor man in­ nen år 2003 skal kunne stille inntil en brigade for internasjonale oppdrag. Dette må sees i sammen­ heng med den generelle omstruktureringen av de nasjonale forsvar i de nordiske land. Forsvarsministeren pekte på at gamle trussel­ bilder erstattes med nye, hvor evnen til sivil og mi­ litær krisehåndtering er viktig. Enestam redegjor­ de så for EUs og NATOs roller innen krisehåndte­ ringen. Han pekte videre på det vellykkede nordis­ ke samarbeidet i SFOR og KFOR. For fremtiden fins det nye felles prosjekter på materialsiden og innen forsvarsindustrien. Avslutningsvis pekte forsvarsminister Enestam på det nye forholdet mellom EU og NATO, og Russland, blant annet sett i lys av hendelsene 11. september 2001 i USA. Generaldebatten ble holdt etter redegjørelsen av statsminister, utenriksminister og forsvarsminis­ ter. Det var i alt 22 innlegg og av disse var fire inn­ legg av norske representanter og ett av samar­ beidsminister Svein Ludvigsen. Han la vekt på vik­ tigheten av Nordisk Råd som møteplass for politi­ kere i Norden. Han presenterte også det han så som de viktigste områdene i handlingsprogram­ met for det norske formannskapet i Nordisk Minis­ terråd «Morgendagens Norden». Samarbeidsmi­ nisteren la vekt på arbeidet i forhold til barn og unge, nærområdene, samarbeid med frivillige organi­ sasjoner, herunder også innvandreres organisasjo­ ner. Inge Ryan tok til orde mot sentralisering på Nordkalotten, Island og andre steder i Norden, og etterlyste en ny regionalpolitikk i Norden.

maalfrid_4e9bda18101d7d8e6bb17d83870d71cda9bf77c3_19

maalfrid_fylkesmannen

no

0.674

20 01.12. : Bosetting og integrering av familier med flyktningebakgrunn krever kraftig mobilisering i stat og kommune. En rekke må sees i sammenheng; Bolig Introprogram Kvalifisering til arbeid Utdanning Helse Barnas fritid Bolig som flaskehals! Husbankens ordninger, private leiemarked, ulike leie-til eie modeller.

maalfrid_026c5889170908e38f8396946b6debd24f241d79_52

maalfrid_uio

en

0.943

Between competence and consent 51 This gives a clear scheme for identifying the domain of politics. In a social relationship where there is no pressure for a collectively binding decision underwritten by power then there is no politics, regardless of whether there is conflict. Where economic, cultural or coercive power is present, and there is conflict in which a collectively binding decision is at stake, then we have the domain of politics. Where power is present but there is no conflict, there may be suppressed or latent politics. The routines and relations of power might be uncontested because they are consensual. But they might be uncontested because of vulnerability, where people lack the resources to contest injuries or injustices, or because of hegemony, where people are under relations of domination such that they are unable to recognise themselves as being involved in relations of power. On this conception, politics has no essential or necessary boundaries. That is, conflicts of power are not always channelled through institutions, and thus cannot be defined in terms of their institutional locations (Warren 1999: 218). Furthermore, in complex contemporary societies there is an 'ever greater number of relationships that are politicized and thus require political resolutions – that is, resolutions that are negotiated, compromised, agreed, or imposed, rather than as a result of traditions, habits, or automatic structures or mechanisms such as markets' (Warren 1996a: 248). Not everything, then, is political, but anything can become political – even science and expertise (see Brown 2009). If science and expertise become political, then, it is not because values are embedded in or delegated to artefacts (Latour 1991), or because it involves the distribution of resources (Greenberg 2001; Kitcher 2001) or risks (Beck 1992), or simply because it shapes the material conditions of our lives (Kitcher 2001: 199; Winner 1986: 29; Sclove 1995: 17). Expertise becomes political to the extent that it is a site of conflict under the shadow of coercive decision. And by this definition we can see a pattern of politicisation of science. Consider some emblematic examples. In controversies over human embryo research, the stakes have been high, involving coercion in the form of legal regulation or an outright ban on practices related to human embryo research, and settlements have been provisional, fragile and hard won.

maalfrid_c7c900263ea5e1fbc2cf85169d4206bbd4039cc0_0

maalfrid_forbrukerradet

en

0.874

The European Supervisory Authorities (ESAs) welcome comments on this consultation paper setting out proposed amendments to Commission Delegated Regulation (EU) 2017/653 of 8 March 20171 (hereinafter "PRIIPs Delegated Regulation"). The consultation package includes: • The consultation paper • Template for comments The ESAs invite comments on any aspect of this paper. Comments are most helpful if they: • contain a clear rationale; and • describe any alternatives the ESAs should consider. When describing alternative approaches the ESAs encourage stakeholders to consider how the approach would achieve the aims of Regulation (EU) No 1286/20142 (hereinafter "PRIIPs Regulation"). In order to facilitate analysis of responses to the Consultation Paper, respondents are requested to follow the below steps when preparing and submitting their response: Insert your responses to the questions in the Consultation Paper in the present response form. Please do not remove tags of the type <ESA_QUESTION_PKID_1>. Your response to each question has to be framed by the two tags corresponding to the question. If you do not wish to respond to a given question, please do not delete it but simply leave the text "TYPE YOUR TEXT HERE" between the tags. When you have drafted your response, name your response form according to the following convention: ESA_PKID_nameofrespondent_RESPONSEFORM. For example, for a respondent named ABCD, the response form would be entitled ESA_PKID_ABCD_RE- SPONSEFORM. 1 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) 2017/653 of 8 March 2017 supplementing Regulation (EU) No 1286/2014 of the European Parliament and of the Council on key information documents for packaged retail and insurance-based investment products (PRIIPs) by laying down regulatory technical standards with regard to the presentation, content, review and revision of key information documents and the conditions for fulfilling the requirement to provide such documents 2 Regulation (EU) No 1286/2014 of the European Parliament and of the Council of 26 November 2014 on key information documents for packaged retail and insurance-based investment products (PRIIPs), OJ L 352, 9.12.2014, p. 1. Date:

wikipedia_download_nno_Extremadura_47483

wikipedia_download_nno

nn

0.922

'''Extremadura''' (ekstremaduransk ''Estremaura'') er ein autonom region vest i Spania med regionsshovudstad Mérida. Han er vidare delt inn i provinsane Cáceres og Badajoz. Extremadura grensar til Portugal i vest og er eit viktig område for dyreliv, særleg med det store reservatet i Monfragüe, som vart ein nasjonalpark i 2007. I nord ligg Castilla y León (provinsane Salamanca og Ávila); i sør ligg Andalucía (provinsane Huelva, Sevilla og Córdoba); og i aust ligg Castilla-La Mancha (provinsane Toledo og Ciudad Real). Extremadura har eit areal på 41 633 km², og er den femte største autonome regionen i Spania. Han ligg på det sørlege platået, som er ein del av Det sentrale platået i Spania. Nord i Extremadura ligg Sistema Central, som består av Sierra de Gredos, Sierra de Béjar med høgder opp mot 2401 moh, og Sierra de Gata som skil Extremadura frå Castile. Sentralt ligg Sierra de las Villuercas med høgaste punkt på 1603 moh i Pico de La Villuerca, Sierra de Montánchez og Sierra de San Pedro, som er ein del av Montes de Toledo. I sør stig Sierra Morena som skil Extremadura frå Andalucia med Sierra de Tentudía som det høgaste fjellet på 1104 moh. Det er fire store nedslagsfelt i Extremadura. * Tajo, med to store sideelvar, Tiétar og Alagón, frå høgre og Almonte, Ibor, Salor og Sever frå venstre. Sideelvane frå høgre fører med seg store vassmengder frå Sistema Central der ein får ein del regn og om vinteren store mengder snø. * Guadiana, som har sideelvane Guadarranque og Ruecas frå høgre og Zújar frå venstre. * Guadalquivir sitt nedslagsfelt dekkjer berre 1411 km² av Extremadura (2,45% av totalen). * Duero dekkjer berre 35 km² av Extremadura (0,04% av nedslagsfeltet). Extremadura har middelhavsklima bortsett frå i nrod som er meir kontinentalt og ivest der Atlanterhavet medfører mildare klima. Generelt har regionen særs varme og tørre somrar med tørke og lange, milde vintrar på grunn av nærleiken til Atlanterhavet. Den årlege normaltemperaturen varierer mellom 16 og 17 °C. Nord i Extremadura, er middeltemperaturen lågare enn i sør. Om sommaren er middeltemperaturen i juli høgare enn 26 °C, stundom opp mot 40 °C. Vintrane er milde med dei lågaste temperaturane i fjellområda. Middeltemperaturen om vinteren er 7,5 °C. I 2006 hadde Extremadura 1 086 373 innbyggjarar. Folketettleiken er låg, 25,81 menneske per kilometer, samanlikna med resten av Spania (84,42). Den mest folkerike provinsen er Badajoz, med 673 474 innbyggjarar. Med eit areal på 21 766 km² er han den største provinsen i Spania. Dei viktigaste bysentra er Badajoz (143 748 innbyggjarar), Cáceres (90 218), Mérida (53 915) og Plasencia (39 874). Lusitania, ein gamal provins i Romarriket ligg omtrent der Portugal er i dag (bortsett frå området som i dag heiter Norte) og dei vestlege områda av det sentrale Spania, inkludert Extremadura. Mérida (regionsshovudstaden i Extremadura), vart hovudstaden i det romerske Lusitania og ein av dei viktigaste byane i Romarriket. Mange av dei mest kjende conquistadorane frå Spania kom frå Extremadura, som Hernán Cortés, Francisco Pizarro, Pedro de Alvarado, Pedro de Valdivia, Inés Suárez, Francisco de Orellana, Pedro Gomez Duran y Chaves og Vasco Nunez de Balboa.

maalfrid_df79200c451f2020df32e0704fe67d73ce408fce_15

maalfrid_nokut

no

0.717

Nei, kravene er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Fagskolen må spesifisere hvordan undervisningen mellom samlingene skal foregå, metode (konferansesystem, møterom på nett) og omfang (antall timer per uke). Faglig ansvarlig har master fra Institutt for Bygg og anleggsteknikk ved NTNU. Andre lærere har grader i f.eks. HMS, elektro, matematikk/fysikk, og prosjektledelse. Formell utdanning i fagmiljøet ansees som tilfredsstillende Undervisningspersonalet har følgende nettpedagogiske/digitale kompetanse: to lærere har IKT for læring, resten har PPU. De fleste lærerne har MS-Office som digital kompetanse og Canvas. Noen har kompetanse på fagspesifikke digitale verktøy som Revit, Gemini, Geogebra, Canute FHC. Fagskolen har som krav at alle som underviser må ha minimum 5 studiepoeng nettpedagogikk. Dette kan vi ikke se at alle har.

maalfrid_bd9ef188f03f9ec6a34ac5ab5d69a7ca19a09f0a_13

maalfrid_regjeringen

no

0.62

kommunen bli enige om oppgavefordeling knyttet til høring og bearbeiding av planprogram for private reguleringsforslag. Det vises for øvrig til forskrift og egen veiledning. Planbeskrivelse Etter § 4-1 skal alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Planbeskrivelsen må vise planens forhold til andre planer som gjelder for området. Det skal være en sammenheng i plansystemet. Det er særlig viktig at det gjøres klart om planen er i samsvar med gjeldende overordnete planer eller innebærer endringer. For enkelte situasjoner gjelder det forskjellige saksbehandlingsregler for planforslag som er henholdsvis i samsvar med og i strid med overordnete planer. Planbeskrivelsen skal inngå i planforslaget når dette sendes på høring. Den skal være så fyldig og presis at det er mulig å få et dekkende bilde av hensynene bak planen. Den må også vise hva planen vil medføre for berørte parter, interesser og hensyn. Det er dette som ligger i uttrykket «virkninger». Det er opp til planmyndighetene å vurdere om planbeskrivelsen er dekkende. Mangler ved planbeskrivelsen vil kunne være en saksbehandlingsfeil. Planbeskrivelsen må framkomme tydelig i de dokumentene som legges fram til behandling når planen skal vedtas. For arealplaner supplerer planbeskrivelsen plankartet og de bestemmelser som skal gjelde i planområdet. Konsekvensutredning Bestemmelsene om konsekvensutredninger etter dette kapittelet innebærer en videreføring av bestemmelsene i § 16–2 og kap. VII–a i pbl.85. Sammen med ny forskrift om konsekvensutredninger trådte lovendringene i kraft 1. april 2005. Lovendringen ga de nødvendige lovmessige rammer for iverksetting av EU-direktiv om vurdering av miljøvirkningene av visse planer og programmer (rådsdirektiv 2001/42/EF). EU-direktiv 85/337/EØF av 27. juni 1985 om visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger, og EU-direktiv 97/11/EF av 3. mars 1997 om endringer av direktiv 85/337/EØF, er fra tidligere av implementert i plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. Det vises for øvrig til ny forskrift som trer i kraft samtidig med loven her og veiledningen til denne. Kravet om konsekvensutredning gjelder for regionale planer og kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Dette innebærer at både oversiktsplaner som avklarer hovedgrepene i den framtidige arealbruken og detaljplaner for konkrete utbyggingstiltak omfattes av kravet om konsekvensutredninger. Konsekvensutredningen skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram, jf. § 4–1, og gi en beskrivelse og vurdering av planens konsekvenser for relevante miljø- og samfunnstema. Konsekvensutredningens innhold, omfang og detaljeringsgrad må tilpasses den aktuelle plantype og behov for avklaringer. For regionale planer, kommuneplanens arealdel og områderegulering med lav detaljeringsgrad vil det særlig være virkningene av foreslåtte utbyggingsstrategier og av de samlete virkningene av planens arealendringer som vil måtte utredes. I nødvendig grad må det likevel vurderes konsekvenser for enkeltområder. Grad og omfang av vurdering av enkeltområder vil være avhengig av forhold som størrelse, konfliktnivå og omfanget av virkninger.

maalfrid_94abc8fac28a314a0317428f26830bb7484b3d99_27

maalfrid_vegvesen

no

0.782

8-Scenarier, alternativ spesialisering av havner 8A – Spesialisering ved effektivisering: Oslo, Moss, Larvik og Kristiansand havner blir 20 % mer effektive på containere Drammen, Borg, Brevik og Kristiansand blir 20% mer effektive på øvrig last (unntatt bulk).

maalfrid_9e5b3df38eaf51ed83cf94e796eb357e4b8336a0_26

maalfrid_ssb

no

0.686

Fraksjon Produktkategorier Prosent Komposterbart Matavfall Hageavfall 1,6 Gjenvinnbar Aviser 282 papp S.; Melkekarton2.er papir Kraftpapir, bok,Tepapp 1,4 Annen pappemballasje3.4 Annet papir 2,9 Ikke gjenvinnbar Torkepapir, servietter, filtre 3.:3 papp & papirBleier, bind Plast Brennbart Folie 4,7 Hard matemballasje 1,5 Annen plast 2.3 Tekstiler 4.0 Finstoff 3,7 Stovsup-,erposer 02 Annet 2,3 Glass Flasker, dass 5,8 Metaller Blikkbokser, kapsler 1,5 Folie, bokser, tuber, korker 0.9 Annet metall 0,3 Rest Annet ikke-brennbart 0,7 Problemavfall 0.2 I alt 100.0 Kilde: Det Norske Veritas Industrier Norge a/s 1996 å sortere husholdningsavfall fra leverte mengder, kan være å få inn spørsmål i SSBs levekårsundersøkelse. Hvis man her får anledning til å inkludere spørsmål om kildesortering i husholdningene, vil data herfra kunne bli svært nyttige - enten på egne ben eller sammenholdt med plukkanalysene. Ideelt sett bor slike plukkanalyser gjennomføres over fiere kortere perioder i løpet av et år på grunn av sesongmessige variasjoner i mengde og sammensetning: etter jul er det mye gavepapir, esker og drikkevareemballasje (og mye våtorganisk avfall); midt i fellesferien er det mindre husholdningsavfall. Her må man imidlertid ta vær og vind i betraktning: det er ikke spesielt hyggelig å stå ute i snøfokk og stiv kuling og sortere søppel, og resultatene blir mindre pålitelige under slike forhold. En våt regnværsdag vil dessuten papp f.eks. få en helt annen vekt enn på en tørr solskinnsdag.

maalfrid_856421a58ac3571d99e620f5e067b471c37226eb_37

maalfrid_luftfartstilsynet

en

0.859

11.4.2.6 CONTROL MESSAGES 11.4.2.6.3 FLOW CONTROL MESSAGES Note 1.— Provisions governing the control of air traffic flow are set forth in Annex 11, 3.7.5 and in Chapter 3, 3.2.5.2 of this document. Attention is drawn, however, to the guidance material contained in the Air Traffic Services Planning Manual (Doc 9426) regarding flow control. Manual on Collaborative Air Traffic Flow Management (Doc 9971). 12.2.6 Phraseologies for the movement of vehicles, other than tow-tractors, on the manoeuvring area shall be the same as those used for the movement of aircraft, with the exception of taxi instructions, in which case the word "PROCEED" shall be substituted for the word "TAXI" when communicating with vehicles.

maalfrid_7827945e62f6d84063b5fce5439d41e60b8da856_30

maalfrid_patentstyret

no

0.606

Terje H Houen, Ankerringen 15, 4056 Tananger, NO Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 Sandnes Tromler av metall. Montering, demontering og utleie av metalltromler. 2003.10. Strålfors AB, Långgatan 21, S-341 84 Ljungby, SE Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 Sandnes Sette sammen et utvalg eller spekter av varer, fortrinnsvis kontortilbehør og -utstyr, på andres vegne. Transportvirksomhet, fortrinnsvis godsbefordring, pakking og lagring av varer. 2003.10.

maalfrid_f55e933d5687a6a31726321d60a2e062361ec5d5_1

maalfrid_nibio

en

0.78

Table 1. Climate change impact on yield, area and production of major crops in Tamil Nadu Production (hundred thousand tonnes) Existing 2020 % Change 2050 % Change Paddy 76.06 69.32 -8.86 66.52 -12.55 Sugarcane 275.28 215.86 -21.58 218.19 -20.74 Groundnut 22.49 19.83 -11.80 20.51 -8.81 Area (Lac Hectare) Existing 2020 % Change 2050 % Change Paddy 22.39 21.15 -5.54 20.52 - 8.35 Sugarcane 3.28 2.97 - 9.45 2.87 - 12.50 Groundnut 12.89 12.23 -5.12 12.42 - 3.65 Yield : paddy and groundnut (Kg/ha); sugarcane (t / ha) Existing 2020 % Change 2050 % Change Paddy 3397.32 3277.68 - 3.52 3241.86 - 4.58 Sugarcane 83.93 72.68 - 13.40 76.02 - 9.42 Groundnut 1745.04 1622.10 -7.04 1651.58 -5. revenue per one degree centigrade increase in maximum temperature. The ClimaAdapt program tested various climate change adaptation strategies in the two basins viz. Kalingarayan canal basin at Erode district (KB) and Ponnaniar reservoir basin (PB) at Thiruchirapalli district, Tamil Nadu, India from 2012-13with the participation of farmers and other relevant stakeholders. Kalingarayan canal is of 92 kilometres in length lying at 534 feet above mean sea level and irrigates 5269 ha of agriculture land. Out of this the project was implemented in the upper mid region in about 800 ha covering around 500 farm families with population of 12860, comprising of 6509 males and 6351 females. Ponnaniyar reservoir is situated in Mugavanur village of Manapparai Taluk, Trichy district across Ponnaniar River and the ayacut area is 840 ha. The project is operated in the entire 840 ha of area. Ponnaniar reservoir basin (PB) has 10860 people in which male and female are 5848 and 5012 respectively. Figure 1. Study location in Tamil Nadu 2.1 Adaptation to the impacts of climate change Technologies such as modified SRI for improving water use efficiency, promoting climate resilient rice varieties, Integrated Nutrient Management(INM)

maalfrid_36ba346af59b72f405d605129d286efa491963f4_82

maalfrid_ssb

no

0.928

82 Privat konsum. 1. januar 1958 og en halvpart fra 1. januar 1959. For lønnsklassene under 6 ble det gitt tillegg etter nrmere bestemte regler. Avansements- # tillegget etter 12 àr i samme lønnsklasse ble gjort om til et ordinrt 5. alderstillegg etter 10 ars tjeneste. Videre ble prinsippet om gjen- # nomgäende lonnsansiennitet inrifort dvs. at ved overgang til hoyere stilling som ikke ligger mer enn 3 lonnsklasser over den tidligere stilling, beholder tjenestemannen den lønnsansiennitet han hadde i sin tidligere stilling. Avtalen fikk varighet til 1. juni 1960 med samme indeks- # bestemmelse som fellesavtalen mellom NAF og LO. Meglingsforslaget for statens veiarbeidsdrift ble vedtatt av begge parter. Den nye overens- # komsten omfatter Ca. 8 000 arbeidere. Det ble gitt et tillegg pa grunnlonnen pa 15 ore, to nye alderstillegg etter 4 og 10 àr pa henholdsvis 10 og 5 øre. Arbeidstiden skal settes ned til 45 timer pr. uke fra 1. mars 1959. De fleste tariff er for kommunale tjenestemenn lO Ut 30. juni 1958. For de fleste kommuner - nrmere 40 000 tjenestemenn og arbeidere - # ga de nye overenskomster lonnstillegg pa 9-10 prosent av regulativlønnen. De nye avtalene er 3-àrige med samme indeksbestemmelser som i fellesavtalen mellom NAF og LO. For Oslo kommunes 21 000 lonnstakere lop overens- # komstene ut 1. april 1958. Oppgjoret medførte en gjennornsnittlig stigning i regulativsatsene pa 10 prosent. Det ble ogsâ gjennomfort en del opprykk av stillinger i lonnsklasser. For flere storre byer med egne avtaler pâgikk lonns- # forhandlinger i siste del av àret. I overenskomstene for industrifunksjonrer mellom NAF og Norges Handel- #og Kontor- # funksjonrers forbund var <<den rode streken i indeksavtalen 159. Indeksen for 15. mai 1958 nãdde dette nivã, men det ble enighet mellom partene om a utsette indeksforhandlingene en máned, da en pa grunn av subsidiereduksjonene ventet at indeksen ville stige ytterligere og dermed passere 160 som var <<den røde streb i fellesavtalen mellom NAF og LO. Indeksen pr. 15. juni var 160, og det ble krevd forhand- # linger om indeksregulering for alle ansatte som hadde indeksbestemmelser som fellesavtalen. Det lyktes ikke NAF og LO a komme til enighet, og saken ble brakt inn for Rikslønnsnemnda. I hovedtrekkene gikk kjennelsen ut pa at alle normallonnssatser, minstelonnssatser og person- # lige lonninger forhoyes med 3,5 prosent, dog ikke utover 25 øre pr. time (kr. 50,00 pr. màned). Alle akkorder forhøyes med 2,5 prosent. Tilleg- # gene ble gjort gjeldende fra forste lonningsuke etter 16. juli 1958. Handels- #og kontorfunksjonrene og hotell- # og restaurantarbeiderne som ved samme kjen- # nelse fikk kompensasjon for en stigning i leve- # kostnadsindeksen fra 151 til 159, fikk lonns- # tillegg pa 4 prosent, dog ikke over kr. 57,00 pr. mâned. De ovrige tariffavtalene for handels- #og kon- # torfunksjonrene, i alt 18-20 000, lop ut hosten 1958. Ny overenskomst for bedrifter tilsiuttet Handelens Arbeidsgiverforening ble vedtatt etter megling. Det ble gitt lønnstillegg fra kr. 50,00 til kr. 95,00 pr. maned, varierende etter ansiennitet. Arbeidstiden skal fra 1. mars 1959 ikke overstige 45 timer pr. uke. Avtalen ble gjort gjeldende til 30. september 1961 med halvautomatisk indeksregulering med 164 som utgangspunkt og 170 som <<rod strek>>. For øvrig er bestemmelsene de samme som i fellesavtalen. For andre avtaler med indeksbestemmelse som i fellesavtalen, som f. eks. stat og kommune, ble Rikslønnsnemndas kjennelse fulgt med de nødvendige tillempninger. Forsikringsfunksjonrene (Ca. 3 000) har i sin avtale en indeksbestemmelse om helautomatisk % i levekostnadsindeksen. Avtalen medforte at det ble gitt lonnstillegg med virkning fra 1. mai og fra 1. juli 1958. Avtalen for Ca. 6 000 bankfunksjonrer løp Ut 31. oktober 1958. Avtalen er ikke ferdig revidert. Den tidligere avtale inneholdt bestem- # melse om helautomatisk indeksregulering hvert halvâr med full kompensasjon for indeksstig- # ningen. Etter denne avtalen ble det gitt indeks- # tillegg i mai 1958 som ble etterbetalt for det siste halvaret. I de nye overenskomster for Ca. 30 000 mann i utenriks sjøfart ble hyresatser og overtids- # satser generelt forhoyd med 8 prosent. Videre ble blant annet tilleggene for fart utenfor skandinaviske havner forhøyd. I stedet for 45 timers uke er alle mannskaper etter 12 ma- # neders tjeneste pa samme skip eller i samme rederi gitt en ekstra ferieuke, slik at ferien na blir 4 uker. Den nye avtalen er uten indeks- # reguleringsbestemmelser og gjelder I et ár fra 1. november 1958. Overenskomstene for maski- # nister og styrmerin er under revision nar dette skrives. Privat konsum. De forelopige beregninger viser at det private konsum okte med Ca. 550 mill. kr., eller vel 3 prosent, Ira 1957 til 1958. Prisene pa konsum- # varer er i gjennomsnitt steget med rundt 4 pro- # sent, og det private konsum malt i faste priser viser derfor en nedgang fra 1957 til 1958 pa knapt 1 prosent. For volumutviklingen er det sáledes et klart brudd med utviklingen i fern- # amperioden 1952-1957, da det jamt over var en ârlig oking pa 3 prosent.

maalfrid_a80cba15f76f7f6b56fc21bbe9ef2ee8c019e1c4_204

maalfrid_ssb

pl

0.272

' • P.) ts.) 00 trrt 100 00 1.

maalfrid_c6417d018e79c51be80f65b1b0201d177e7189a2_18

maalfrid_ngu

no

0.911

Etter hvert som de gamle fjordbunnsområdene ble hevet til tørt land, begynte elvene å grave seg ned i løsmassene. Jo mere landet steg, jo dypere skar elvene seg ned for å greie å senke løpet sitt ned mot havnivået. Slik elveerosjon stanser sjelden før elvene kommer ned på fast fjell. Også i områdene med fjord- og strandavsetninger har det foregått en betydelig erosjon. Når elva svinger fra dalside til dalside (meandrerer), slik Reipåga (425222) gjør, har den en spesiell evne til å grave i yttersvingene, og dermed planeres og omformes dalbunnen på lang sikt. Det materialet som elva graver ut kan enten avsettes nedstrøms der det dannes yngre terrasser og elvesletter, eller det kan føres helt ut i fjorden til avsetning der. Disse avsetningene kan senere eroderes av elva på nytt, og slik er det gjennom hele landhevingsperioden blitt dannet elveterrasser i ulike nivåer nedover dalen.

maalfrid_60582e9a4d4b9d83063c6514b5acc54f9a4d611e_49

maalfrid_nokut

da

0.191

60 min 09.00 Pause - 15 min 45 min 10.15 – 11. Pause - 15 min 60 min 11.15 – 12. 12.15 Lunsj - Komiteen alene 13.00 – 16.

maalfrid_d6e1be9408b614e306d89bccf84504f3e1d406e6_171

maalfrid_uio

en

0.832

categories — French/civil and UK/common — the directions of association are in agreement across both systems. Unsurprisingly, the socialist legal tradition also shows evidence of a positive relationship with ESRs (with the exception of the right to land). We have no clear hypothesis regarding the correlation between ESRs and civil law countries or the seeming reluctance of common law countries to incorporate ESRs into their constitutions, even in the contemporary (ESR-friendly) era. Nevertheless, coupled with the earlier research that found a positive correlation between rights protection and common law countries, our data suggests that common law countries are not rights-friendly per se, but that they tend to endorse judicially enforceable guarantees which limit government activity, and have been more reluctant than civil law countries to embrace the so-called positive rights. This finding generally corroborates Law and Versteeg's characterisa- Table 6. Legal Tradition with Economic and Social Rights: La Porta. French, n=67 UK, n=32 Socialist, n=32 Present Justiciable Present Justiciable Present Justiciable FRWG - .176 (.174) (.310) .177 - TRDU - - - .199 - - STRK .392 .200 (.535) (.331) - - LEIS - - - (.258) .253 .236 HWRK - - - - .173 - SSEM (.183) - - - .210 .205 SSEC - - - (.238) - .227 CPRO - - (.174) - - - HLTH - - - (.282) 0.216 .289 LAND - .260 - - (.294) (.199) HOUS - - - (.232) - - FOWA - - - - - - EDUC - - - (.193) .199 .192 DEVT - - - - - - HENV - .176 (.314) (.273) - - ENVP - - - (.268) - - — sig. <.05 * sig. <.01 ** sig. <.

maalfrid_b38bbe2ec489b62cceae0a4c95b00b072ab24d94_28

maalfrid_fylkesmannen

no

0.528

Stikkledning Dim.imm: |Materiale: Trvkklasse; Fellessytem Dobbeltsystem Fellesledning Dim.imm; Materiale: Trykklasse: Spillvannsledning Dim.imm: Materiale: Trykklasse: Overvannsledning Dim.imm: Materiale: Trykklasse: Slamavskiller Ja Nei Våtvolumim': Antallkummer: Annet rensetiltakZ-utstyr Ja Nei Byggetsareal Bruttogolvflateim^: Leieareal(boligbygg)im^; Avgiftspliktigtillegssarealeim^: Tomteareal Arealim^: Svømmebasseng: Tillatelsetilåleggeogvedlikeholdeledninger,kummeroglignende,påannenseiendom Solidariskansvarforeiereavfellesledninger Utvidetbrukavetablertfellesanleggblirgodkjentavsamtligebrukere/eiere Rettogplikttilnødvendigserviceavpumpcanlegg,maskineltutstyrm.m. Kommunensretttilå kreveprovisoriskanleggsattutavfunksjonvedtilknytning tilkommunens ledningsnett Andreforhold,beskriv: Andreopplysninger: Utvendigstoppventil,tilkoblingssted,kummer m.v.skalvisesogmålsettesnøyaktig. Rørdimensjonerskalpåføres,ogsåforoffentligeledninger. Situasjonsplanskaltegnesnedenforeller visespåkartkopisompålimes. NB;Pblinneholderih.h.t.SAK§21ingenhjemmelforkommunentilå kreve bestemtemeldingsblanketter.Det erikkeskjemapliktiNorge.

maalfrid_99b7621e507bf2dfaf4153203f4e93ad91f9382b_18

maalfrid_patentstyret

no

0.556

(111) (151) 2006.06.30 (180) 2016.06.30 (210) 200513318 (220) 2005.11.30 (300) 2005.11.22 SE 0508751 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) NF FLEET (730) Nordea Bank AB (publ) , Hamngatan 10, 10571 STOCKHOLM, SE (740) Oslo Patentkontor AS , Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) 36 Forsikringsvirksomhet; finansiell virksomhet; monetær virksomhet; forretninger med fast eiendom. (450) 28/06, 2006.07.10 (111) (151) 2006.06.30 (180) 2016.06.30 (210) 200513319 (220) 2005.11.30 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) AMUSE (730) Textile Consulting Co AS , Lerkeveien 16, 4314 SANDNES, NO (740) Håmsø Patentbyrå ANS , Postboks 171, 4302 SANDNES, NO (511) 25 Klær, fottøy, hodeplagg. 35 Salg- og detaljsalgstjenester vedrørende klær, fottøy og hodeplagg. (450) 28/06, 2006.07. (111) (151) 2006.06.30 (180) 2016.06.30 (210) 200513231 (220) 2005.11.23 (300) 2005.05.25 FR 05 3361198 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) NATURAE (730) Reckitt Benckiser (Switzerland) AG , Im Holderli 19, 8405 WINTERTHUR, CH (740) Zacco Norway AS , Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (511) 5 Luftforfriskningsmidler (450) 28/06, 2006.07.10 (111) (151) 2006.06.30 (180) 2016.06.30 (210) 200513321 (220) 2005.11.30 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) VICOTE (730) Victrex Plc , Hillhouse International, FY54QD THORNTON CLEVELEYS LANCASHIRE, GB (740) Protector Intellectual Property Consultants AS , Postboks 5074 Majorstua, 0301 OSLO, NO (511) 1 Dispersjoner av plast: Plast i pulver form; alt for bruk i belegg; plast i pulver form og dispersjoner av plast; plasten blir ordnet for å sammensmelte ved forhøyet temperatur for å skaffe til veie et belegg på et substrat; dispersjoner som omfatter en polyaryleterketon; polyaryleterketoner i pulver form; polyaryletherketoner i pulver form og dispersjoner som omfatter polyaryleterketoner; hver enkelt for bruk til å skaffe et beskyttende og anti-klebende belegg på et metall substrat; plast i pulver form og dispersjoner som omfatter plast; hver enkelt for bruk til å skaffe til veie et beskyttende og anti-klebende belegg på et metall substrat. (450) 28/06, 2006.07.

wikipedia_download_nno_Mount Harker_94061

wikipedia_download_nno

nn

0.637

'''Mount Harker''' er eit fjell som ligg aust for Willisbreen i Saint Johns Range i Victoria Land i Antarktis. Fjellet vart først kartlagd av Terra Nova-ekspedisjonen (1910–1913) leia av Robert Falcon Scott. Fjellet er kalla opp etter Alfred Harker (1859–1939), ein engelsk geolog som var spesialist i petrologi og petrografi. * Australian Antarctic Data Centre Antarktis Gazeteer entry for Mount Harker. * Consorzio PNRA Composite Gazeteer i Antarktis entry for Mount Harker. *''Denne artikkelen bygger på «Mount Harker» frå , den 26. mars 2013.''

maalfrid_653e25495ecc9129fec7e88cf9244928185cbe0f_10

maalfrid_nve

no

0.812

For hovedinntaket i Todeilselva vil det bli bygget en lav betongplatedam på om lag 3-4 meters høyde og med fritt overløp. Lengden på damkronen vil bli om lag 10 meter. På dammens vestside etableres det et inntaksarrangement med rist, ventil og lufterør. Total må inntakskulpen ha et areal på om lag 100 - 200 m. Dette for å kunne kjøre turbinen på vannstandsstyring på en teknisk sikker måte. For å begrense omfanget av konstruksjoner vil en i størst mulig grad grave ut nødvendig volum bak dammen i stedet for økning av høyden av dammen. For overføringsinntaket i Almabekken vil det bli bygget en lav betongplatedam på om lag 2-3 meters høyde og med fritt overløp. Lengden på damkronen vil bli om lag 7-8 meter. På dammens vestside etableres det et inntaksarrangement med rist, ventil og lufterør. Total må inntakskulpen ha et areal på om lag 50 m. Dette for å kunne kjøre turbinen på vannstandsstyring på en teknisk sikker måte. For å begrense omfanget av konstruksjoner vil en i størst mulig grad grave ut nødvendig volum bak dammen i stedet for økning av høyden av dammen. Fra begge inntakene vil det bli sluppet minstevannføring lik alminnelig lavvann hele året. Inntak minstevannslipp vil bli plassert i inntaksarrangementet etter rist og ført gjennom dammen. Vannmengden vil bli loggført i samsvar med krav fra NVE. Rørgate Fra hovedinntaket ledes vannet inn i et tilløpsrørsystem med innvendigdiameter 700 mm og en lengde på om lag 900 meter. Fra overføringsinntaket ledes vannet inn i et tilløpsrørsystem med innvendig diameter 300 mm og lengde på om lag 650 meter. Ved om lag kote +150 møtes tilløpsrørene fra de to inntakene og går over i et felles rør til kraftstasjonen ved kote +105. Dette røret vil få en innvendig diameter på 800 mm, og en lengde på om lag 280 meter. Plassering av trase for rørgaten er vist på vedlegg 9, vedlegg 10 og vedlegg 11 viser trase og lengdeprofil. Hele tilløpsrørsystemet skal legges i grøft, en må en påregne fjellgrøft på deler av traseen. Ved om lag kote +160 krysser tilløpsrøret fra Almabekken Todeilselva. Kryssingen vil bli utført under Todeilselva. Todeilselva vil dermed fremstå som i dag etter at kryssingen er foretatt.

maalfrid_7a047941e33e12caf258b326615a9f07bd0c87e0_12

maalfrid_nve

no

0.857

fagmiljøet i Sintef og NINA, imøtekomme kommunenes krav om bedre habitatforhold for laksefisk i øvre del av Surna. En av de viktigste flaskehalsene for fiskeproduksjonen er perioder med lav vannføring som fører til redusert vanndekt areal og ungfiskhabitat. En måte å redusere dette problemet på er å slippe en minstevannføring i øvre deler av Surna, eventuelt i kombinasjon med de habitatforbedrende tiltak som vil diskuteres i oppfølgingen av Statkrafts skjøtselsplan (omtalt i punkt 7.4.2.). Basert på tilsigsstatistikk og habitatkartlegginger har forskermiljøet ved SINTEF vurdert minstevannføring på 3,75 om sommeren og 0,75 om vinteren, til sammen i Rinna, Bulu og Lille Bulu. Beregningene viser videre at det i 5-6 dager på sommeren ikke vil være nok vann til å oppfylle et eventuelt krav om 3,75 . Om vinteren vil det være hele 62 dager hvor et eventuelt krav om 0,75 ikke vil kunne oppfylles. Dette betyr at det på grunn av tilsigssituasjonen til Rinnainntaket og Bulu, vil være umulig å oppfylle et krav om fast vannføringsslipp i enkelte perioder, både sommer og vinter. Statkraft vil ikke foreslå konsesjonsvilkår som selv ved uregulert tilsig ikke kan oppfylles. For å oppnå størst mulig miljøgevinst anbefaler Statkraft derfor å støtte kommunens forslag om adaptivt minstevannføringsslipp. Det må diskuteres hvordan et slikt reglement skal utformes, men det vil måtte innebære at i situasjoner med tilsig under en viss verdi, skal alt vann slippes i Rinna, Bulu og Lille Bulu. Når tilsiget øker, i flommer og perioder med mye nedbør, vil man kunne overføre vannet som før. Teknisk løsning for et slikt tilsigsstyrt vannslipp vil måtte diskuteres videre. Eventuell fjernstyring av tre ulike ventiler i de utvalgte bekkeinntakene vil også bli en utfordring. Et slikt reglement vil i praksis bety at elva i lavvannsperioder vil ha vannføring som tilsvarer uregulert tilstand ned til samløpet med Folla. Vannføringen forutsettes målt ved Løsetli, hvor man eventuelt må reetablere den nedlagte målestasjonen. Krav 2: Miljøbasert vannføring nedenfor Trollheim kraftverk med sesongtilpasninger. Muligheter for selektiv tapping fra Follsjø med hensyn til vanntemperatur. Statkrafts kommentar: Kravet om miljøbasert vannføring nedenfor Trollheim kraftverk antar vi primært er knyttet til ønske om et vannføringsregime hvor man forsøker å unngå strandingssituasjoner og unødig stress for fisk i vassdraget kombinert med en tappestrategi fra inntaket i Follsjø som gjør at temperaturen i utløpsvannet er mest mulig lik naturlige temperaturforhold i elva. Tiltak for å unngå stranding og brå vannstandsvariasjoner som følge av reguleringen er kommentert under krav 3. Ungfiskproduksjonen og fiskehabitat i Surna har vært gjenstand for flere undersøkelser og prosjekter i regi av SINTEF og NINA. Undersøkelser viser at det i dag er noe lavere vekst hos fisk nedenfor Trollheim kraftverk i forhold til oppstrøms. Basert på modeller for vekst hos laksefisk, har NINA beregnet at en temperaturøkning vil kunne føre til bedre vekst hos fisk i Surna. Noe overraskende viser andre undersøkelser at smoltalderen er noe lavere nedenfor kraftverket. Disse resultatene er overraskende fordi man skulle tro at om lavere temperatur er begrensende faktor for tilveksten av fisk nedenfor kraftverket, skulle også smoltalderen være høyere. At disse undersøkelsene frembringer tilsynelatende motstridende resultater viser at det er en svært kompleks årsakssammenheng mellom de fysiske forhold i elva og fiskens liv og vekst. I tillegg til temperatur, kan også habitatforhold, tetthetsavhengige konkurransefaktorer og andre forhold påvirke tilveksten av fisk, noe som bør undersøkes nærmere.

maalfrid_a9838b0d198de37a0608a5f7bb27e086980ab827_44

maalfrid_skrivesenteret

no

0.728

Først, innledningsvis, i starten Vi skal finne ut hva slags liv som finnes i ferskvann - en innsjø. I starten finner vi fram utstyret: reagensrør, sil, garn, plastposer Først ror vi ut på vannet og setter garnet. Så, deretter, da, etterhvert, etterpå Deretter går vi til ulike steder langs vannet og tar prøver av vannet og planter og dyr i vannkanten. Så legges dette i ulike rør og bokser. Deretter tar vi inn garnet. Etterhvert må vi kategorisere det vi har funnet. Til slutt, avslutningsvis Til slutt vil vi sjekke om hypotesen stemmer med det vi har funnet. Avslutningsvis skriver vi en rapport. Siden, derfor, altså, slik Hypotese: siden ferskvann ikke inneholder salt, kan vi kanskje se en annen type liv enn i saltvann. Derfor vil vi undersøke livet i ferskvann og sammenlikne det med livet i saltvann.

wikipedia_download_nbo_Thorleif Kleve_505579

wikipedia_download_nbo

no

0.933

'''Thorleif Kleve''' (født 21. juli 1914 i Aker, død 25. desember 1996) var en norsk lokalpolitiker for Høyre i Oslo, kjent som «Mister Klemetsrud» for sitt langvarige engasjement for Oslos sørligste områder. Han var født på Lofsrud gård, der han bodde hele livet. Han kom fra en gårdbrukerfamilie, men gikk ikke i farens fotspor. Thorleif Kleve arbeidet først ved Peter Møllers tranfabrikk, før han i 1963 gikk over i administrasjonen til Hudtwalcker & Cos tranfabrikk. Kleve gikk inn i lokalpolitikken for Høyre i 1945, da i Aker skolestyre. Han satt senere i Oslo bystyre i 18 år, frem til han gikk av før valget i 1983. Han satt også i Søndre Nordstrand bydelsutvalg. Som formann i Oslos brannstyre fikk han åpnet for at kvinner kunne bli brannkonstabler. Han var kjent som lokalpatriot for Oslos sørligste områder, og var i alle år kjent som Klemetsruds talsmann. Han var formann eller viseformann i Klemetsrud Vel i 40 år, og ble senere æresmedlem. I 1995 mottok Kleve St. Hallvard-medaljen «for betydelig arbeidsinnsats for barn og ungdom, idrett og velarbeide». Thorleif Kleves torg på Mortensrud er oppkalt etter ham.

maalfrid_505c021cf61a4b07f1f3961fb2ce148f1260c298_56

maalfrid_ntnu

no

0.848

hever de tvang i akutte faresituasjoner, (hvor det blir brukt fysisk makt og det gjerne er ver‐ bal, høylytt krangling), som det mest alvorlige og kritiske tiltaket som kan ramme relasjone‐ ne. Sitatene under danner et talende bilde med hensyn til hva ungdommene mener om tvang/maktbruk, og hvordan denne faktoren eventuelt rører ved og kan endre forholdet mellom ansatte og beboere. Jente, 16 år. . "Jente, 16 år. . Gutt, 17 år. Jente, 16 år. Jente, 17 år. Jente, 16 år. Jente, 16 år. Fra ungdommenes synsvinkel er det betegnende at utøvelse av tvang, og spesielt den tvang som kommer til anvendelse i situasjoner som blir tolket som akutte faresituasjoner, kan virke negativt inn på forholdet mellom personalet og ungdommen. De fleste gir uttrykk for at det er noe som endres og/eller ødelegges. Det blir ekkelt å møtes etterpå, en føler seg ikke like trygg i relasjonen lenger, en blir såret eller sur og tvangsbruken avstedkommer en rar stem‐ ning. Én informant sier at hun ikke tror tvangsbruk gjør noe fra eller til med tanke på forhol‐ det mellom ansatte og beboere. Hun tenker at dette er en del av den jobben som institusjo‐ nene er satt til å gjøre. Til tross for at hun ikke liker det de gjør i slike situasjoner, så forhol‐ der hun seg til det og stoler på at det de gjør er riktig. Utover denne forståelsen, som er svært ulik den de andre ungdommene gir uttrykk for, er det én informant som modererer betydningen av tvang. Det vil si; han generaliserer ikke, men fremhever i stedet det individu‐ elle. Hvordan tvangssituasjoner og tvangsbruk rører ved forholdet mellom ansatte og beboe‐ re er avhengig av det enkelte barn/den enkelte ungdom. Alle reagerer ikke likt. Om tvangen virker negativt inn på kontakten/tilknytningen vil være betinget av hvordan den enkelte, rent tanke‐ og følelsesmessig, takler situasjonen i etterkant, mener gutten.

maalfrid_ce54383558d978a3341c221462c084bcb7c8f187_3

maalfrid_hjelpemiddeldatabasen

no

0.617

Mikrofonsenderen leveres med en halssnor som kan være praktisk: Dersom senderen ikke virker, bør du sjekke følgende: 1.Slå senderen på. Den grønne indikatorlampen ved av/på-knappen skal da tenne. Gjør den ikke det, må batteriet lades eller skiftes. 2.Dersom lampen lyser, bør du kontrollere om senderen og korresponderende mottaker er innstilt på samme kanal. 3.Hvis rødt og grønt lys blinker vekselvis, er A: bankvelgeren stilt utenfor området merket 1-4. Observer pilen på venderen. Still til riktig kanalbank. B: kanalvelger stilt til kanal 5-F i bank 13 eller kanal 0-F i bank 14. Still til riktig kanal eller endre kanalbank. Hvis lyden er dårlig eller det hyler i høyttaleren: 1. Tilpass mikrofonen til brukeren – bøy til nær munnviken! 2. Skru ned volumet på forsterkeren. 3. Unngå å stå rett foran en høyttaler. Mikrofon og sender kan rengjøres med myk klut oppvridd i lunkent, mildt såpevann. Hjelpemiddelet må ikke utsettes for væskesøl eller sprut med vann. Hjelpemiddelet er vedlikeholdsfritt. Oppbevares på et tørt og støvfritt sted. I fall du ikke klarer å rette feilen selv, bør du kontakte det sted hjelpemiddelsentralen eventuelt har gitt deg opplysninger om, eller til: Vestfold Audio AS 3241 Sandefjord Frekvensområde: 100 – 15000 Hz Sendereffekt: 50 mW Radio båndbredde: 823 – 832 MHz Bruksområde: Må ikke utsettes for regn / vannsøl Rekkevidde:

maalfrid_3d14d050453ce8c2a38269fd87ab0e84bc1791a0_27

maalfrid_norges-bank

en

0.954

fashion.Thus, the early 'Too Big To Fail' premiums did not carry over to the more extreme later events. Federal Reserve intervention in supplying liquidity to banks and later, broker dealers, did not lead to an increase in 'Too Big To Fail' premiums for financial firms. The programs examined in events 2 and 4 as well as the Term Securities Lending Facility (TSLF) and Primary Dealer Credit Facility (PDCF) introductions in event 7 and the weakening of broker dealer collateral requirements in event 10 were increasingly directed lending to potentially or obviously insolvent counterparties. This was in contradiction to traditional exhortations from long time "Fed watchers" to focus upon open market operations and avoid directed lending to specific institutions. Yet it did not lead investors to infer that the historical contagion fear "card" had been played by government agents via directed lending. The trouble and bailout of IKB Deutsche Industriebank (Friday, July 27, 2007 thru Friday, August 3, 2007.) This event, depicted in Table 9, is one of the richest for statistically significant results. We observe that the broad market index returns experienced declines of 3% for equity and 50 bp for debt. Excluding Westpac from the description "major", all of the major banks save for Washington Mutual displayed actual spread tightening during the event. This led to positive CARs of 60 to 112 bp all of which were strongly statistically significant at the 0.1% level. Most financial firms displayed large negative actual and abnormal equity returns, particularly surety and GSEs, most insurers and both Lehman Brothers and Bear Stearns, all with significant exposure to mortgage investments. Alternative headlines in Table 5 negatively mentioning MGIC, Radian and Bear Stearns support this conclusion. This may be interpreted as an international rescue that positively helped the debt holders of commercial banks, consistent with the application of a crisis 'Too Big To Fail' premium. For equity investors in firms exposed to mortgage investments this appeared to be a signal of losses to come. Among bank equity holders, only Bank of America and J.P. Morgan had large statistically significant positive CARs, but on small actual losses of 60 and 109 bps, respectively.

maalfrid_78574233c0652e4c5f31d36c5014bb37196b397b_6

maalfrid_nasjonalparkstyre

nn

0.485

Søkjar ber om løyve til å ta med følgeskuter. Forvaltingsplanen for SVR har eit eige avsnitt om bruk av følgeskuter: Forvaltingsstyresmakta har med andre ord ikkje høve til å gjeve løyve til å bruke følgeskuter på eit generelt grunnlag. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert andre sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nemneverdig skade av ei slik motorferdsle som det er søkt om. Kunnskapsgrunnlaget må difor vurderast som relativt godt (§8 i Naturmangfaldlova) for å kunne vurdere i kva grad transportane det er søkt om vil ha innverknad på verneverdiar og verneføremål. Den motorferdsla det er søkt om, medfører så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå svært liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet. Transport med snøskuter vil i liten grad etterlate seg kjørespor (§9 i Naturmangfaldlova). Faren for forverring av naturmiljøet blir derfor vurdert som liten (§11 i Naturmangfaldlova). Ein snøskuter vil normalt ikkje medføre vesentlig skade eller ulempe. Forstyrringane er avgrensa i tid og dreier seg i hovudsak om støy. Det er likevel viktig at en ikkje berre ser på det omsøkte tiltaket isolert sett, men har eit langsiktig og heilskapleg perspektiv på motorferdsla i område. Det er ikkje mange hytter i området. Det blir heller ikkje gjeve mange dispensasjonar til motorferdsle i område. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil den omsøkte motorferdsla berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område (§10 i Naturmangfaldlova). I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av snøskuter som det beste alternativet (§12 i Naturmangfaldlova). Den omsøkte transporten vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde og transporten kjem ikkje i konflikt med verneføremålet. I medhald av kapittel IV, punkt 5.4, bokstav c i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde får Rolf Anders Stumpf løyve til å bruke snøskuter til transport av ved, materialar, proviant, brensel og utstyr til hytte ved Øyunsbu, gnr. 61, bnr.1 i Valle kommune.

wikipedia_download_nbo_Turn under Sommer-OL 2016 – Kvalifisering menn_425063

wikipedia_download_nbo

no

0.784

'''Kvalifisering for menn''' i turn under Sommer-OL 2016 fant sted den 6. august 2016 på HSBC Arena i Rio de Janeiro.

maalfrid_6814fcf1a5aa589b6f2d77b8cebcedd0527d85a8_3

maalfrid_uib

no

0.787

side 4 av 4 I samsvar med forslag fra Studentparlamentet er Hanne Brørs oppnevnt som medlem og Arnt Roberth Leganger som varamedlem i Alumnusrådet frem til 31.7.2016. (12/6692) c) Brev av 8.9.2015 I samsvar med forslag fra Studentparlamentet er Johanne Vaagland oppnevnt som medlem og Arnt Roberth Leganger som hennes personlige varamedlem i styret for Senter for kvinne- og kjønnsforskning frem til 31.7.2016. (2009/3249) d) Brev av 8.10.2015 I samsvar med forslag fra Studentparlamentet er Ingrid Fjellberg og Nicolai Såkvitne oppnevnt som nye medlemmer i Det sentrale valgstyret. Samtidig er stipendiat Camilla Løhre, Kjemisk institutt, gjenoppnevnt som medlem. Funksjonsperioden for alle tre er frem til 31.7.2016. (2013/11454) e) Brev av 8.10.2015 I samsvar med forslag fra Studentparlamentet er Rikke With Bergseth oppnevnt som personlig varamedlem for Tord Lauvland Bjørnevik i Universitetets læringsmiljøutvalget frem til 31.7.2016. (2014/8130) f) Brev av 8.10.2015 I samsvar med forslag fra Studentparlamentet er Nicolai Andreas Bekkelund oppnevnt som nytt medlem i styret for Senter for kvinne- og kjønnsforskning frem til 31.7.2016. (2009/3249) Universitetsstyret tar saken til orientering. Kjell Bernstrøm universitetsdirektør 15.10.

maalfrid_1f74ff17d84d2b7a61705d4de15d9554bdb399bd_3

maalfrid_forskningsetikk

no

0.744

lovteksten dithen at dersom personidentifiserbart biologisk materiale innsamlet i helsetjenesten skal benyttes i forskning kan helsepersonellet anonymisere materialet og gi det videre til forsker, men anonymiseringen krever et samtykke fra giveren av materialet. Slik foreliggende forskningsprosjekt er planlagt, skal man innhente noen få opplysninger om giver (kjønn, alder og dose av aktuelle medikament) fra rekvisisjonsskjemaet som sendes med serumprøvene. Komiteen forstår fremgangsmåten dithen at materialet er personidentifiserbart i utgangspunktet, men at forskerne anonymiserer materialet underveis. Denne oppfatningen bekreftes i klagen. Komiteen mener at det ikke er fremkommet nye opplysninger i saken som endrer komiteens opprinnelige standpunkt. Hfl. § 20 kan ikke anvendes fordi materialet ikke er å anse som anonymt i utgangspunktet. Komiteen fastholder at hfl. § 28 er den korrekte lovhjemmel for å vurdere bruken av det biologiske materialet. Følgelig kreves det at giverne er informert og er gitt reservasjonsadgang før forskningen finner sted, jf. hfl. § 28 annet ledd. Prosjektleder har i sin klage skissert en fremgangsmåte for hvordan giverne kan informeres om forskingsprosjektet gitt at klagen ikke tas til følge. Komiteen mener den skisserte fremgangsmåten er tilstrekkelig til at vilkår i hfl. § 28 annet ledd kan sies å være oppfylt. Klagen tas ikke til følge. REK midt videresender klagen til Den nasjonale foreningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) for endelig vurdering.» NEM tok saken til behandling på komitemøtet 6.12.16. NEM oppfatter det slik at det klages på to forhold. Det er fremsatt klage på REKs lovanvendelse og på kravet til informasjon ved bruk av humant biologisk materiale innsamlet i helse- og omsorgstjenesten til forskning. Til tross for at de to forholdene må ses i sammenheng, har NEM valgt å behandle dem adskilt. NEM viser til klagers anførsler gjengitt ovenfor. Helseforskningsloven § 20 om anonymisert humant biologisk materiale og helseopplysninger, lyder: Det fremgår av paragrafen at fritaket fra samtykke omfatter biologisk materiale som allerede er anonymisert. Årsaken er at det ikke er mulig å innhente samtykke fra anonyme kilder. I dette tilfellet er komiteen opplyst om at materialet skal anonymiseres før utlevering, hvilket tilsier at det er praktisk mulig å identifisere personer som har avgitt biologisk materiale. Identifiserte kilder skal avgi samtykke før utlevering kan finne sted. NEM deler REKs syn på at riktig lovhjemmel for vurdering av søknaden er helseforskningsloven § 28. Klager gis ikke medhold i at helseforskningsloven § 20 kommer til anvendelse i dette tilfellet.

maalfrid_965d81db3326ae6a139d97300a3d82e76d2c8482_4

maalfrid_ntnu

no

0.922

Gjennom oppgaven har vi hatt fokus på å bruke en tverrvitenskapelig metodikk. Forståelsen er forankret i tar utgangspunkt i informasjon innhentet fra mange ulike og uavhengige kilder. Informasjonen har blitt sammenstilt, vektet og analysert for å kunne forstå Omformeren og nå hovedmålene vi har satt oss. Sentralt står en undersøkelse av bygningens anatomi og virkning gjennom bygningsarkeologiske undersøkelser. Dette sammenstilles med en rekke skriftlige og muntlige kilder av ulik art. Vi har gått bredt ut og innhentet verdifull kunnskap hos fagfolk, forskjellige institusjoner og lokalbefolkning , for å sammenlagt sitte igjen med et mest mulig helhetlig materiale. Som en del av oppgaven har det i tillegg blitt utformet noen konkrete anbefalinger. Disse er av en sosial og strategisk, så vel som av en bygningsfysisk art. Metodevalget er det vi har identifisert som mest hensiktsmessig for å svare på hovedmålene vi har satt oss.