Datasets:
Schibsted
/
vg-front-title

Dataset card Viewer Files Community
1
article_id
stringlengths
6
6
article_text
stringlengths
254
4.25k
front_title
stringlengths
5
94
v5z0xL
Den talentfulle kokken Kjetil André Østhus (28) fra Karmøy feiret inngangen til det nye året, da han ble knivstukket til døde. – Et sjokk, sier stjernekokken Geir Skeie til VG. Sør-Vest politidistrikt frigir navnet, i samråd med de pårørende. – Foreldrene hadde vanskelig for å finne et bilde av sønnen der han ikke smiler, sier familiens bistandsadvokat Benedicte Storhaug til VG. Østhus har arbeidet som kokk og kjøkkensjef for restauranteier og mesterkokk Geir Skeie. – Han hadde en stor profesjonell karriere foran seg. Vi har hatt veldig stor glede av ham, personlig og profesjonelt, sier den tidligere Bocuse d’Or-vinneren. To menn i 20-årene ble mandag varetektsfengslet for fire uker, siktet for forsettlig drap eller medvirkning. Begge nekter straffskyld. 28-åringen etterlater seg foreldre og to eldre brødre. – De beskriver ham som lett til sinns, empatisk, opptatt av at alle rundt hadde det bra. Han var raus, varm og tilstedeværende. Tomrommet etter ham er veldig stort, sier bistandsadvokaten. Nyttårsaften var Østhus i middagsselskap hos venner på Presthaug i Haugesund. Over midnatt gikk flokken ut på parkeringsplassen ved blokkene for å skyte opp fyrverkeri. Kniver beslaglagt Der ble 28-åringen knivstukket. Livreddende førstehjelp ble forsøkt, men han ble erklært død etter en halv time. Politiet ble varslet klokken 01.28 natt til første nyttårsdag. Forklaringer fra vitner ledet politiet til to menn som ble pågrepet nær åstedet. – I forbindelse med undersøkelser og ransaking i en leilighet hvor de siktede oppholdt seg nyttårsaften, er flere kniver beslaglagt, opplyser politiadvokat Fredrik Martin Soma til VG. Politiet vil undersøke om noen av disse er benyttet i forbindelse med drapet. – Drapet fremstår som helt tilfeldig og meningsløst, uten noe som helst rasjonelt motiv, sier bistandsadvokat Benedicte Storhaug. Kjetil André Østhus er vokst opp på Torvastad nord på Karmøy, hvor han for tiden bodde hos broren i nabohuset til foreldrene. – Dedikert og dyktig kokk – Han var veldig familiekjær, sine venners venn, sier Storhaug. 28-åringen jobbet for tiden som kokk på en oljeplattform i Nordsjøen. – I jul og nyttår hadde han tilbud om en ekstratur i Nordsjøen, men sa nei for å prioritere familien og denne ulykksalige nyttårsfesten som fikk så tragisk utfall, sier Storhaug. 28-åringen er utdannet kokk og har arbeidet på flere kjente restauranter. – Han har vært kokk og kjøkkensjef på alle Brygga 11-restaurantene våre, både på Stord, i Hemsedal og i Sandefjord, sier mesterkokk Geir Skeie til VG. Han beskriver Østhus som dedikert og dyktig. – Han var opptatt av å få frem smaken i råvarene og hadde stor matforståelse. Samtidig ville han skape en god opplevelse for gjestene, sier Skeie. Østhus var også opptatt av å skape et godt team på jobben. – Han tok vare på menneskene rundt seg og var den som bandt servitører og kokker sammen. Han vile få dem til å finne gleden ved å lage mat og jobbe på et kjøkken. Skulle jobbe med stjerner Østhus skulle til New York i mars 2020, men pandemien satte en stopper for planene. – Jeg hadde skaffet ham jobb hos en av de største stjernene i Amerika, Daniel Boulud, som driver flere restauranter. Jeg hadde ingen problemer med å gå god for ham, sier Skeie. Østhus skulle være kokk den Michelin-belønnede franske restauranten Café Boulud i New York. Han har også arbeidet på Michelin-restauranten Copenhagen i Paris. Østhus og Skeie var venner også privat. – Dødsfallet kom som et sjokk, det er helt forferdelig, sier Geir Skeie. I tenårene var avdøde en talentfull trialkjører i Karmøy Trial Klubb. – Familien preget av tapet Bistandsadvokaten beskriver familien som sammensveiset. – De er veldig preget av tapet av en sønn og bror og søker støtte i hverandre
Kjetil ble knivdrept: - Et sjokk
v5z44m
Daniel Craig har visst hvordan Bond-eventyret kom til å ende, helt siden han selv foreslo slutten til produsenten i en bil i Berlin i 2006. Spoiler-alarm: Denne artikkelen omtaler slutten på «No Time to Die». Les på eget ansvar. Den legendariske agenten James Bond har blitt spilt av seks forskjellige skuespillere de siste 59 årene, og de fleste hadde nok fått med seg at det fortsatt var Daniel Craig som skulle få æren av å portrettere Agent 007 i «No Time to Die», som kom ut i fjor. Produsentene hadde imidlertid holdt kortene tett inntil brystet rundt hvordan akkurat Craigs Bond skulle ende. I et intervju med Variety forteller Craig om hva som skjedde i 2006, og som låste skjebnen til hvordan hans karriere som Bond skulle ende. Se VGTVs intervju med Daniel Craig om en av hans mest kjente scener fra filmen «Casino Royale»: Ifølge Craig satt han og Bond-produsent Barbara Broccoli sammen i en bil på vei fra filmpremieren av «Casino Royale» i Berlin i 2006. – Alt gikk bra. Folk likte filmen. Og det så ut som jeg skulle få en sjanse til å lage minst en annen film. Jeg sa til Barbara: «Hvor mange av disse filmene må jeg lage?» For jeg ser egentlig ikke på kontrakter eller noen av disse tingene, sier han, og fortsetter: – Og hun sa: «Fire.» Da svarte jeg: «Ok, ok. Kan jeg drepe ham i den siste?» Og hun nølte ikke. Hun sa: «Ja.», sier Craig i intervjuet med Variety. Det skulle imidlertid en del overbevisning til før Broccoli fikk overbevist den andre produsenten, Michael G. Wilson, fordi Daniel Craigs Bond hadde blitt så populær. Mange (mer eller mindre seriøse) forslag lå på bordet da beslutningen først var tatt: Hvordan skulle Bond dø? Dårlig østers, eller i en rakettoppskytning er noen av forslagene som listes opp. – Vi tenkte på en anonym kule, men det virket bare som om en død med konvensjonelle våpen ikke virket passende. Med tanke på hvor mye han hadde vært i stand til å rømme fra alt annet, virket det faktum at det bare ville være en kule som alltid hadde navnet ditt på seg fra begynnelsen, som et slags tematisk element, selv om det var realistisk, for Bond måtte det være noe utover det – som den umulige, umulige situasjonen, sier regissør Cary Joji Fukunga til Variety. Det var det han endte opp med. For å redde hans store kjærlighet og hans datter bestemmer Bond seg for å bli på øya han selv har bestilt et missilangrep på for å stanse fienden Lyutsifer Safin (Rami Malek), hans Heracles-våpen og plan om å drepe millioner av mennesker. – Jeg tror det viktige var at vi alle prøver å skape en tragediesituasjon. Ideen om at det er et uoverkommelig problem, og det er ingenting noen kan gjøre med det. Og den større kraften er Safins våpen. Det dreper det eneste Bond ønsker i livet, som er å være sammen med menneskene han elsker og at han ikke kan være sammen med dem. Derfor er det ingenting verdt å leve for, forteller Craig i intervjuet. Dermed dør James Bond for første gang etter 59 år på filmlerretet. Men som alle vet: Det er aldri virkelig slutt for karakteren James Bond. Se hvorfor Bond-skurken Rami Malek var livredd under innspillingen av «No Time To Die» i Norge:
Foreslo sjokk- avslutningen
v5zBm5
Blant 175 nye pasienter innlagt på sykehus i Norge med covid-19 som hovedårsak, var 59 prosent uvaksinert og 38 prosent fullvaksinert i forrige uke. – Totalt sett ser vi at stadig flere innlagte ikke er vaksinerte, sier Frode Forland, fagdirektør i FHI, til VG. Han sier FHI ser at de fullvaksinerte stort sett er eldre mennesker med underliggende sykdom. De fullvaksinerte har dessuten en medianalder på rundt 80 år, mens uvaksinertes medianalder ligger på rundt 50 år. – Vi ser dessuten at innleggelsestallene har gått ned over lengre tid hos de som har fått tredje dose, kommenterer han. De siste tre ukene har uvaksinerte utgjort en større andel enn fullvaksinerte blant nye pasienter innlagt på sykehus, ifølge en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet. I forrige uke var 59 prosent av de 175 nye innlagte med corona som hovedårsak uvaksinerte. 38 prosent var fullvaksinerte. Med tanke på at rundt 90 prosent av den voksne befolkningen i Norge har fått minst to vaksinedoser betyr det at det relativt sett innlegges langt flere som ikke er vaksinert, sammenlignet med vaksinerte, enn det de faktiske tallene viser. En studie ved FHI har også vist at vaksinerte pasienter innlagt med covid-19 som hovedårsak, har kortere liggetid på sykehus, samt lavere risiko for innleggelse i intensivavdeling, enn uvaksinerte pasienter. Innstendig bønn Dette har fått både politikere og helsefagfolk til å trygle folk som ennå ikke har gjort det om å vaksinere seg. – Det er ingen tvil om at man blir sykere, får mer alvorlige langtidsvirkninger og blir en større belastning for seg selv, de rundt en og helsevesenet dersom ikke man vaksinerer seg, sa for eksempel byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, da han i desember kom med en innstendig bønn til de som ikke har tatt første dose. Froland sier at de fleste som er innlagt i norske sykehus enda er smittet av delta-varianten. Men det forventes at det vil bli flere omikron-innlagte med tiden, grunnet den store smittespredningen i samfunnet i dag. – Det er det vi må forebygge så godt vi kan, med gode tiltak i samfunnet og rask vaksinering, sier han og bemerker at FHI ser innleggelsestallene går ned blant folk som har tatt tredje dose. Viktig med oppfriskningsdoser FHI skisserer effekten av oppfriskningsdoser, og skriver at det å tilby det til alle over 18 år kan ha stor påvirkning på å redusere smittespredning og å flate ut kurven. – Rapportene til FHI viser at det å få gitt flest mulig en boosterdose har en ganske stor effekt på utviklingen av epidemien videre i Norge, sa avdelingsdirektør i FHI, Line Vold, til VGTV forrige uke. 56 prosent av dem fra 45 år og oppover har fått tre vaksinedoser. Men det skal holde hardt å nå målet om å gi tilbud til alle innen midten av januar, mener FHI. Det viser utregninger NTB har foretatt med utgangspunkt i SSBs befolkningsstatistikk og vaksinasjonsoversikten til Folkehelseinstituttet (FHI). Ifølge SSB er det i alt 2.361.359 nordmenn som er 45 år eller eldre. Av disse er 2.221.624 vaksinert med to doser, mens 1.320.969 har fått tre. Det betyr at så langt har 59,4 prosent av alle fullvaksinerte over 45 år tatt sin tredje dose. Sammenlignet med totalbefolkningen faller andelen til 56 prosent. Kjerkol oppfordrer Fortsatt gjenstår det altså å boostervaksinere drøyt 900.000 personer som allerede har fått to doser. Det betyr at det må settes nesten 53.000 vaksinedoser daglig, inklusive nyttårshelgen, til denne gruppen dersom målet skal nås. Tirsdag denne uken ble det satt i alt 17.238 tredjedoser, ifølge FHI. Onsdag fikk helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sin tredje dose. Hun oppfordrer alle som har fått vaksinetime, til å møte opp. – Det er en svært stor logistikkoperasjon som nå pågår i kommunene, og jeg vil oppfordre alle til å møte opp til den timen de får, sier hun til NTB
Ferske tall: Stadig flere innlagte er uvaksinerte
jB26nL
BBC har måttet opprette en egen nettside for å håndtere klagestrømmen fra briter som mener rikskringkastingen har tatt helt av i dekningen av Philips bortgang. Fredag ble det kjent at prins Philip er død. Den britiske prinsgemal ble 99 år gammel og døde omgitt av familien tidligere samme dag. BBC skiftet straks til sørgemodus, og planlagte sendinger ble innstilt. I stedet fikk TV-seerne spesialprogrammer med svartkledde nyhetsankere gjennom hele dagen. Populære TV-programmer som kokkekonkurransen «MasterChef» måtte vike for programmer om prinsen, og både BBC1 og BBC2 sendte det samme. På BBCs radiokanaler ble det spilt dempet musikk. Mens noen briter syntes det var på sin plass å vise prinsen denne type respekt, mente andre at det ble litt for mye. Ifølge tall fra Deadline hadde BBC One 6 prosent færre seerne fredag kveld, sammenlignet med fredagskvelden uken før. BBC har det siste døgnet mottatt så mange klager at de har laget en egen nettside der publikum kan registrere klager hvis de opplevde at TV-dekningen ble for omfattende. Det er foreløpig ikke kjent hvor mange som har klaget. At BBC har opprettet en nettside for å håndtere klager har også skap reaksjoner. The Guardian skriver at det har kommet reaksjoner fra dem som mener at nettsiden oppmuntrer til klage om omfanget av dekning av prins Philips død. BBC må altså ta stilling til hvordan de kan blidgjøre publikum som ønsker alternativ til den omfattende dekningen, men også de som ønsker større dekning.
Klagestorm mot prinse-dekning
jB2r0n
Det er mulig å flire av at en del i Bærum åpenbart er immune mot hvordan de fremstår utad. Men det er til å grine av at egoismen forsinker vaksineringen. For mange av oss som er fra kommunen vest for hovedstaden, er det ikke noe nytt at Bærums omdømme har noen utfordringer, for å ty til et understatement.  Vi kan snakke til vi blir blå, som jo er en velkjent politisk farge her, om at de fleste er riktig så hyggelige i kommunen med rundt 130.000 innbyggere. Det hjelper ikke. Stigmaet er der uansett, og dessverre gjør en del bæringer alt de kan for å sementere det stereotype «mårn dø»-inntrykket. Nå renner sosiale medier igjen over av Bærums-antipati. Denne gangen var det virkelig ikke så rart at tastaturene tok fyr. Kommunen har nemlig landet på å droppe påskevaksinering, som opprinnelig skulle pågått med full styrke. Å få den beskyttelsen mot viruset som millioner venter på, var visst åpenbart brysomt å kombinere med påskeplanene for en del. Å tilpasse ferietimeplanen litt, ville man ikke høre tale om. Også vest i Oslo var det motstand fra folk med et ekstremt hyttefokus, men som alltid er det Bærum som får mest pepper. Overfor Budstikka sier kommunens vaksinekoordinator det slik: «Mange ga uttrykk for at de ville holde påsken hellig og at det er ugreit å bryte opp påskeferien på hytta». Dermed endte det med at 1075 vaksinetimer, som var satt opp skjærtorsdag og langfredag, ikke blir gjennomført som planlagt. Etter å ha fått mye kritikk gikk Bærum kommune søndag ut med informasjon om at kommunen skal få klare å få brukt opp alle dosene de har per i dag, selv om over 1000 inngåtte påskeavtaler for vaksinering ble kansellert. Det viste seg også at antallet som hadde sagt nei var mer beskjedent enn inntrykket av den kommunale kommunikasjonen, selv om det fremstår uklart hvor mange som hadde uttrykt misnøye uten å nekte. Men hva om vaksinetilgangen brått hadde økt? Da ville jo mer enn 1000 timer, som skulle vært tatt unna i påsken, ha vært opptatt av etterslep etter noe det ikke ble noe av til opprinnelig tid. Det er uansett slik at vaksinering faktisk ble forsinket for dem som hadde lagt opp påskeferien for å få sprøyte, men deretter fikk kontrabeskjed. Det er mye som er langt mer «ugreit» med denne pandemien enn hyttelogistikk, som hvor lang tid det tar å få unna vaksineringen. For egen del er jeg en Bærums-beboer med 2.470.000 foran i den nasjonale køen, og det er etter å ha fått plass i gruppe ni på prioriteringslisten. De aller fleste nordmenn hadde nok mer enn gladelig tatt vaksine på en helligdag, til og med i selveste påsken. Det er også mulig å reflektere over hvilken plass i køen man fortjener etter å ha forsinket programmet med en så selvisk begrunnelse. I Bærum ser det ut til å ende med at de som klaget - og fikk viljen sin - får nye timer rett over påske. Denne saken er ikke i seg selv verdens største, og den fører selvsagt ikke til noen gigantisk forsinkelse. Men signaleffekten dette sender, i en tid der mange ofrer mye i en felles kamp, er til å bli lettere påskedeprimert av. Og enda flere av oss fra Bærum kommer nok til å rødme og svare «rett utenfor Oslo» neste gang noen spør hvor vi kommer fra... PRESISERING: Denne kommentaren er oppdatert med informasjon om at Bærum kommune opplyser at de får brukt opp alle vaksinene de har per i dag. Dette ble lagt inn 28.03.21 klokken 14.32. Enkelte setninger er endret som en følge av sakens utvikling.
Stopper påskevaksinering Det måtte være Bærum...
jB45Rw
Folketeateret i Oslo fulgte kulturministerens oppfordring om å arrangere, men har nå fått avslag fra Kulturrådet for støtte til «Chess». Dermed rykker 150 personer ned fra scenekanten og inn i NAV-systemet. – Jeg er bare så frustrert over at en så stor arbeidsplass som Folketeateret, et privat teater, får forhåpninger gang på gang av myndighetene og legger inn svært stor innsats for å redde både teateret og våre arbeidsplasser, og så blir det avslag som får så store konsekvenser for et hundretalls ansatte, sier Elisabeth «Bettan» Andreassen som selv spiller i «Chess». – For min egen del går ikke verden under av denne beskjeden, men dette er svært problematisk særlig for unge, uetablerte og dermed mer sårbare utøvere som nå tvinges over på NAV fremfor å få stå på scenen, sier hun. Andreassen minner om at kulturminister Abid Q. Raja selv sto på Folketeaterets scene i november i fjor og innstendig ba teateret – og resten av Kultur-Norge – om å gjøre alt for å gjennomføre arrangementer med støtte i den da ferske stimuleringsordningen. Også Folketeaterets direktør, Knud Dahl, er oppgitt over akkurat dette. – Mange av de avlyste Chess-forestillingene fra tidligere ble flyttet til denne perioden, på oppfordring fra Kulturministeren selv. Signalene fra Oslo kommune om åpning av teatrene om ikke så lenge ga oss et ytterligere håp om å komme i gang ganske raskt. Vi er derfor veldig overrasket over avslaget og lei oss for at vi ikke får gjennomført de planlagte forestillingene, sier Dahl, som ennå ikke vet hva som skjer videre med «Chess» og de 10.000 publikummerne som sitter med billett til forestillingen. I et internt notat som VG har fått tilgang til beklager Folketeaterets produsent, Karianne Jæger, sterkt Kulturrådets avslag overfor de ansatte. Ved siden av å kritisere Kulturrådets avslag, peker hun på mistanken om vilkårlige tildelinger som kom opp under forrige tildeling fra stimuleringsordningen, og som VG tidligere har belyst i flere artikler: «Saksbehandlerne i Kulturrådet kan nå i prinsippet bestemme hvilke kulturuttrykk og forestillinger som skal settes opp fremover. Kulturministeren er selv tydelig på at det er han som er ansvarlig for ordningen og hvordan den fungerer. Derfor er det heller ikke vår intensjon å kritisere saksbehandlere, men heller forsøke å få avklaringer fra politisk ledelse i Kulturdepartementet om det er slik det skal være; om det virkelig er slik at saksbehandlerne skal bestemme hvilke kulturuttrykk det norske folk skal få oppleve?» I en e-post til VG avviser kulturminister Abid Q. Raja på det sterkeste at det skjer vilkårlige tildelinger i Kulturrådet. – Norsk kulturråd forvalter de midlertidige koronaordningene i samarbeid med Norsk filminstitutt, og gjør en kjempejobb innenfor ordningenes retningslinjer og regelverk. I stimuleringsordningen fastsetter Kulturrådet vedtak etter en helhetsvurdering i henhold til forskriften og innenfor den økonomiske rammen for ordningen, skriver Raja og legger til at «saksbehandlerne i Kulturrådet innehar en fagkompetanse som dekker hele kultursektoren». Konfrontert med Folketeaterets kritikk, skriver Raja følgende: – Jeg skjønner godt at de som får avslag i hver runde blir skuffet, og at Folketeatret også er skuffet over et avslag fra ordningen, kan jeg forstå. Samtidig endrer ikke det vurderingen av at vi har valgt en god måte å forvalte ordningen på, skriver Raja og legger til: – Jeg vet at Scenekvelder, arrangøren på Folketeatret, har fått 65 millioner kroner over stimuleringsordningen i 2020 og 2021, og 31 millioner kroner over kompensasjonsordningen. Selv om det ikke er kunstfaglige vurderinger som skal gjøres i ordningen, er det viktig for meg at både saksbehandlingen og eventuelle klager behandles helt uavhengig av oss politikere, skriver statsråden. Karianne Jæger i Scenekvelder gjentar at de tok Rajas oppfordring om å skape aktivitet i en krisetid på alvor, og at dette selvsagt har en kostnadsside
«Chess»-avslag: - Frustrert
jB4MXo
Irfan Aslam (42) forteller om full stopp i trafikken etter at pakkene fredag ettermiddag ramlet ut av en PostNord-bil ved Alnabru i Oslo. Aslam var på jobb i nærheten, og forteller at bilen som fraktet pakker kom kjørende i 50–60 kilometer i timen. – Plutselig ble døren åpnet. Da så jeg mange pakker som begynte å rulle nedover veien, sikkert 2–300 meter, før bilen stoppet. Det var mange som tutet på ham, forteller Aslam. Ifølge 42-åringen snakket han med sjåføren, som skal ha fortalt at han måtte rekke å sende pakkene med toget til Nord-Norge. Politiet i Oslo hadde ved 15.30-tiden ikke observert noen pakker i veien, og sier at det ikke er trafikale problemer. PostNord bekrefter hendelsen overfor VG: – Bakdøren på en container har gått opp. Vi er på stedet med budbil og rydder opp i skrivende stund, sier pressesjef Haakon Nikolai Olsen. – Pakkene som er falt ut blir i skrivende stund hentet av budbil, og vi rydder området. Selskapet vet foreløpig ikke hvor store forsinkelser det vil føre til: – Vi må først få oversikt over omfanget av hendelsen, sier Olsen. Dette er andre gang i løpet av én uke at en PostNord-sjåfør får medieomtale. VG skrev søndag om en sjåfør som kastet pakker inn i bilen. Selskapet sa da at de ikke var imponert over sjåførens pakkehåndtering, og at de vil undersøke saken. Saken oppdateres. Se videoen her:
Pakker strødd
jB4e9z
I en intern e-post ga Susann Michaelsen sportsredaksjonen beskjed om at de kunne avslå å snakke med Line Andersen eller hennes advokat dersom disse tok kontakt. Beskjeden var godkjent av NRKs ledelse. I slutten av februar ble det kjent at programleder Line Andersen (47) går til privat søksmål mot sin arbeidsgiver, NRK. Hun saksøker for ugyldig oppsigelse, subsidiært urettmessig omplassering, etter at hun ble tatt av skjermen på tampen av 2019. Innen en time etter at nyheten om søksmålet ble kjent, sendte klubbleder Susann Michaelsen (48) denne e-posten til NRK-sportens nær 70 medlemmer av Norsk Journalistlag: «Dersom noen har behov for å snakke om oppslaget i dag der Line saksøker NRK kan dere ringe meg. Dersom Line eller advokaten ringer dere kan dere avslå å prate med dem om dere ønsker det. Dersom noen skulle bli stevnet må man møte i retten, men dersom advokaten eller Line ringer på forhånd har man ikke plikt til å snakke med dem. Med andre ord, det er helt opp til dere selv, med unntak av oppmøte i retten ved en eventuell stevning. Det er trist at vi har havnet der, men slik er ståa. Det er og fint om vi unngår å spre rykter, men tar vare på hverandre. Susann, Klubbleder» VG har stilt Susann Michaelsen en rekke spørsmål om saken. – Hvorfor nevnes det ikke i e-posten at medlemmene også kan avstå fra å snakke med NRK og NRKs advokater, dersom også dette var et alternativ for dem? – På det tidspunktet hadde jeg fått høre at NRK ville prøve i det lengste å unngå å involvere medarbeidere, og at kun ledere var plukket ut til eventuelt å vitne, sier klubblederen. – Dette har da endret seg på veien. NRKs vitneliste i saken teller 14 personer. Av disse er syv journalister, en av dem er Michaelsen. På vitnelisten er hun omtalt som journalist, ikke som klubbleder. «Michaelsen vil forklare seg om hvordan Andersen påvirker arbeidsmiljøet i Sporten», står det i NRKs sluttinnlegg til tingretten. Listen for øvrig består av én redaktør, én tidligere og én nåværende redaksjonssjef, en personalsjef, en tidligere HR-leder, en organisasjonspsykolog og et hovedverneombud. VG har spurt NRKs kommunikasjonssjef Christine Viland om hvorfor NRK nå har stevnet en rekke medarbeidere som vitner, dersom det stemmer at dette var noe de forsøkte å unngå. – Denne saken skal opp i retten, og vi ønsker ikke å kommentere detaljer rundt saksforberedelsene i media, sier Viland. Les også: Slår tilbake mot NRKs beskrivelser av henne: «Ikke riktige» Fem minutter etter at e-posten fra Michaelsen blir sendt 24. februar responderer Andersen til alle på mailinglisten: «Jeg er så lei meg for at vi er her. Vi kommer ikke til å presse oss på noen i det hele tatt og dette handler ikke om mine kolleger. Bare spør om det er noe. Lykke til med VM-sendingene!» Michaelsen sender deretter en e-post kun til Andersen: «Jeg og synes det er veldig trist og håper du blir ivaretatt og får den hjelpen du trenger, Line. Jeg har snakket med Egil og vet hvordan situasjonen er», skriver klubblederen. Hun bekrefter overfor VG at hun her refererer til NRKs sportsredaktør Egil Sundvor. I rettssaken som starter i Oslo tingrett 18. mai er Sundvor stevnet som vitne av begge parter. Han har ikke besvart VGs henvendelser om kommentar til saken. NRK: Line Andersen skal ha skapt «uro og konflikt» Videre skriver klubbleder Michaelsen i sin e-post til Andersen: «Jeg er og opptatt av at vi skal prøve å ha et bra miljø i sporten og unngå ryktespredning eller at folk opplever ubehag. Mine ord om at ingen må føle seg presset til å snakke med verken deg eller advokaten er beskjed jeg har fått fra NRK.» Etter det VG kjenner til, fikk Michaelsen ikke svar på e-posten hun sendte kun til Andersen. I den var det også uttrykt ytterligere medfølelse rundt Andersens situasjon, både privat og profesjonelt. VG har vært i kontakt med Andersen om saken. Hun ønsker ikke å kommentere. Michaelsen sier hun hadde snakket med ledelsen i NRK i forkant av at mailen ble sendt ut
Sendte e-post om Line Andersen: - Hele greia er ganske dritt
jB8bEn
Aune Sand fikk brannskader i ansiktet under innspilling av «Alex og Aune». Kunstneren, regissøren, forfatteren og TV-profilen Aune Sand (55) fikk seg en støkk på sankthansaften i år. Det var under siste dag av innspillingen av TV 2-serien «Alex og Aune», der Sand er hovedperson sammen med Alex Rosén, at de skulle fyre av en kanon fra en båt. Det endte med sykehus og brannskader for kunstneren. Personen som håndterte kanonen prøvde flere ganger å få fyrt av kanonen, men ingenting skjedde. – Jeg hadde en dårlig følelse. Det skal man lære i livet – når man har en sånn følelse, så skal man lytte til stemmen sin, tenker jeg, sier Sand. Han sto på andre siden av båten fra kanoen. Han ville være lengst unna smellet. Men bagen med krutt til kanonen lå rett ved ham. Ifølge Sand lå den åpen. Mens de forsøkte å få fyrt av kanonen, holdt Sand tennstikken. Plutselig tok kruttlageret fyr. Sand sto i flammer. – Jeg tenkte bare: «Aune, i denne situasjonen hvor du står og brenner, her skulle ikke du vært. Du har barn, du har ansvar for andre, hvorfor er du i denne situasjonen?». Aune Sand er sammen med og har barn med kunstneren Marianne Aulie. – Var du redd? – Ikke da det skjedde. Jeg forholdt meg rolig, og det er jeg glad for i dag. Det eneste jeg angrer på var at jeg bannet – ett ord – og det går på oppdragelse og den kristne tro. Jeg var skuffet over meg selv, forteller Sand. – Du burde kanskje ikke vært i en sånn situasjon? – Det kan man si. Helt klart. – Hvem hadde ansvaret? – Nei, det var jo ikke meg. Det siste man tenker på i en sånn situasjon er hvor ansvaret ligger eller hvem som har skylden. Det betyr ingenting der og da. Men det er selvfølgelig uvørent, sier Sand. – Det er klart at når man skal smelle med kanoner og har et kruttlager, bør man ha rutiner og respekt. Det er klart man kan si at sånt skal ikke skje, og selvfølgelig skal det ikke skje. Men hele produksjonsteamet er veldig opptatt av sikkerhet og er superproffe, også har dette skjedd da. Ulykker skjer. Pressesjef i TV 2 Jan-Petter Dahl bekrefter det Sand forteller om ulykken. – I forbindelse med et opptak rundt Jonsok-feiring var Aune og Alex med på en båt hvor det skulle det avfyres en kanon. Det var i forbindelse med dette at Aune holdt i en avfyringsstang, og fra denne falt det en glo ned i kruttesken. Kruttet ble dermed antent, og dette antente Aunes genser og skjegg. – Hvordan var rutinene for å fyre av en kanon på en båt under innspilling?  – Slik vi er blitt forklart dette i etterkant ble alle rutiner fulgt, men dessverre var ikke lokket på kruttesken lukket slik det burde vært. – Dette kunne jo gått langt verre – hvordan har dere vurdert hendelsen? Og hvordan har dere gått opp rutinene? – Dette er selvsagt tatt på høyeste alvor av produksjonsselskapet Strix og vi fikk umiddelbart etter hendelsen en grundig rapport. Da ulykken først var skjedd ble alt fulgt opp på aller beste måte av alle involverte rundt produksjonen. Vi er veldig glade for at det ikke gikk verre med Aune, sier Dahl. – Hvem har ansvaret for disse tingene under innspilling?  – Alle produksjoner som gjøres for TV 2 skal kartlegge og vurdere alle farer og mulig risiko knyttet produksjonen av programmet. Produksjonsselskapet sørger for at denne kartleggingen og nødvendige sikkerhetstiltak blir gjennomført på en god måte. Og det har produksjonsselskapet også gjort i dette tilfellet. Men det vil alltid være en risiko for at skader kan oppstå på en TV produksjon, både i situasjoner der man vet at det er høy risiko, men også i situasjoner der man har vurdert risikoen som liten.  Ambulansen kom, og kunstneren kom seg til legen. – Det første de sjekker er inne i svelget, for hvis du får flammer eller røyk der, kan det lamme åndedrettsorganet så du ikke får puste
Aune Sand i ulykke
jBK3wq
Et legemiddel som øker metthetsfølelsen, er kalt et gjennombrudd i kampen mot fedme. - Dette er fantastisk viktig, sier en av Norges fremste fedmeeksperter. 1300 deltagere i en internasjonal studie gikk i gjennomsnitt ned 15 kilo over en periode på 15 måneder. Hver tredje av dem mistet en femtedel av kroppsvekten. – På en skala fra en til ti er dette ti. Jeg har aldri brukt så store ord om medisiner før, sier professor Jøran Hjelmesæth til VG. Han leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og er professor ved Universitet i Oslo. Han sier at den nye behandlingsmetoden med medikamentet semaglutid har minst dobbelt så stor effekt som andre fedmereduserende medikamenter på markedet i dag. – Vi har fått et nytt verktøy som gjør at flere pasienter kan klare seg med livsstilsråd og medikamentell behandling og slipper vektreduserende kirurgi, sier Hjelmesæth. – Et gjennombrudd De 2000 deltagerne veide i snitt 105 kilo og hadde en kroppsmasseindeks (BMI) på 38. Undersøkelsen startet høsten 2018 og ble gjennomført i 16 land verden over. – Resultatene er et gjennombrudd for å bedre helsen til overvektige, sier professor Rachel Battersham ved University College London, som står bak undersøkelsen. 1300 av deltagerne i undersøkelsen fikk semaglutid, de øvrige fikk placebo (narremedisin). Semaglutid brukes i dag mot diabetes 2, i doser på 1 mg. Deltakerne i undersøkelsen fikk forhøyede doser på 2,4 mg i form av en ukentlig injeksjon. Påvirker appetitten Jøran Hjelmesæth forklarer at medikamentet etterligner metthetshormonet GLP1, som produseres i tynntarmen, slik at du blir fortere mett og mindre sulten. – Fedmeoperasjoner er mer effektivt, men har også flere til dels alvorlige bivirkninger. De fleste vil nok foretrekke et lite stikk under huden en gang i uken, sier professoren. Begge gruppene som deltok i studien, fikk også rådgivning om lavkaloridiett og økt fysisk aktivitet som skulle motivere dem til å endre livsstil. Etter 15 måneder hadde semaglutid-gruppen i gjennomsnitt gått ned 15,3 kilo, mens placebo-gruppen hadde gått ned 2,6 kilo. Tre av fire som fikk semaglutid, mistet mer enn 10 prosent av kroppsvekten. Mer enn hver tredje mistet mer enn 20 prosent. – Kan godkjennes innen ett år – Ingen annen medisin har vært i nærheten av slike resultater, sier Hjelmesæth. Han sier at fem prosent vektreduksjon gir bedre helse. 86 prosent av deltakerne i studien gikk ned så mye i vekt. Resultatene fra undersøkelsen er oversendt det europeiske legemiddelbyrået EMA og amerikanske FDA, for at semaglutid skal bli godkjent for behandling av fedme. – Forhåpentligvis tar det mindre enn ett år før godkjenning foreligger i Norge. Dette er ikke studier på mus, dette er en klinisk fase 3-studie, sier Hjelmesæth. Erstatter fedmeoperasjoner Undersøkelsen er publisert i legetidsskriftet New England Journal of Medicine. Semaglutid-gruppen oppnådde også en reduksjon i risikofaktorer for hjertesykdom og diabetes, som blodtrykk, blodsukker og midjemål og rapportere om høyere livskvalitet. – Forandret livet mitt Forhøyede doser semaglutid har bivirkninger som kvalme, diaré, oppkast og forstoppelse. Femårige studier er i gang for å se om vekttapet kan opprettholdes på lang sikt. BBC har snakket med Jan, som deltok i undersøkelsen og tok av 28 kilo. – Legemiddelet forandret livet mitt og endret fullstendig min tilnærming til mat, sier kvinnen fra Kent i England. Mens slanking har gjort henne miserabel, virket semaglutid helt annerledes, fordi hun følte seg mindre sulten. Men etter undersøkelsen har appetitten kommet tilbake – og vekten øker. – Under studien krevde det ingen anstrengelse å miste vekt, men nå er den konstante kampen mot mat tilbake, sier Jan til BBC. Diabetespasient ned 18 kg Diabetespasienter kjenner virkningen av semaglutid i mindre doser. – Jeg gikk ned 18 kilo på fem måneder
Ny studie: - Fantastisk viktig
jBKl1o
GJERDRUM (VG) Ytterligere to omkomne ble funnet etter jordskredet i Gjerdrum tirsdag ettermiddag. De to ble funnet i samme område etter markering fra hunder. Etter søk med gravemaskin, politi og hundepatruljer ble det i dag gjort funn av ytterligere to omkomne etter skredet i Gjerdrum. – Det har vært et krevende lende å søke i. De omkomne lå på to meters dyp i leiren. De ble funnet i det leteområdet vi har holdt på i store deler av tiden, både i søk etter antall omkomne og i redningsaksjonen, opplyser Innsatsleder Mari Stoltenberg på en pressebrifing tirsdag kveld. Funnene ble gjort i ettermiddag med ca. to timers mellomrom. – Den første ble funnet like etter klokken 15, og vedkommende ble funnet i det området vi nå har prioritert i noen dager. To timer senere ble enda en omkommet funnet i det samme området, opplyser Stoltenberg. De to avdøde har blitt fraktet ut av området for kriminaltekniske undersøkelser og obduksjon. Kripos sin ID-gruppe er også koblet på saken. Identifiseringen blir klar tidligst onsdag morgen, ifølge politiet. Krevende område I slutten av januar ble søket etter de tre siste savnede personene gjenopptatt blant annet ved hjelp av gravemaskin. Det ble mulig etter at det ble lagt ny anleggsvei inn i søkeområdet. – Det er helt klart at samvirket vi hadde har bidratt til funnene. Vi har søkt med gravemaskin, brannvesen og politi. Men det var markeringer fra hunder, som gjorde at vi fortsatte å grave på det aktuelle stedet, sier Stoltenberg. Politiet opplyser om at området hvor søket ble foretatt var krevende. – Det er bløt, suppeaktig leire enkelte steder, og veldig hardt andre steder. Men selv om det er et krevende område, har vi likevel hatt en formening om hvor vi bør bruke tiden, sier Stoltenberg. En person er fortsatt savnet, og Stoltenberg sier til VG at det videre vil bli en jobb for plangruppen, som eventuelt også vil se på nye søkeområder. – Den siste personen har vi hatt i tankene våre hele tiden. Vi er klar over at det er en som mangler, sier Stoltenberg. Sist politiet gjorde funn av en omkommet var 3. januar. Til da var syv personer blitt funnet og identifisert. Et par dager senere gikk søket over i en ny fase og det var ikke lenger håp om å finne overlevende. – Blandede følelser Politiet har hatt tett dialog med familiene, og de pårørende er varslet om funnene. – Jeg står her med blandede følelser. Jeg uttrykker lettelse og takknemlighet over at arbeidet har ført til resultater, selv om vi lenge har vært klar over realitetene av denne tragedien. Vi visste at funn ikke betydde at vi fant noen i live, men de er gjort rede for og det er jeg takknemlig for, sa ordfører Anders Østensen. Kvikkleireskredet gikk på Ask i Gjerdrum 30. desember i fjor. Flere av beboerne rundt skredområdet har nå fått flytte hjem igjen. SE VIDEO UNDER: Dette møtte dem på innsiden
Gjerdrum-skredet: Døde funnet i samme område
jBKx1A
Smittetrenden i hovedstaden er stigende for første gang siden 17. januar. Den britiske virusvarianten har nå etablert seg i byen. Det er registrert 142 nye smittetilfeller i Oslo det siste døgnet, ifølge VGs oversikt. Med det får hovedstaden igjen en stigende smittetrend. VG henter smittetallene fra FHIs meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), som kan avvike noe fra kommunens egne tall. Ifølge deres oversikt var det 138 nye smittetilfeller i hovedstaden onsdag. Fra uke fem til uke seks økte smittetallene med 19 prosent, ifølge kommunens egne tall. – Det er mye som skjer rundt smittesituasjonen i Oslo. For det første er det mange som tester seg om dagen, det er veldig høye testtall. Vi har en flytting av smittesituasjonen fra de ytre bydelene og til Sagene og Bjerke som er noe av forklaringen på dette, sier helsebyråd i Oslo Robert Steen. Han forklarer at kommunen nå sliter med utbrudd i hjemmetjenesten og i barnehager i Bydel Sagene. Det er ikke funnet noen kobling mellom utbruddene. Oslo kommune videreførte onsdag de strenge tiltakene, med noen få lettelser. Det blir ingen flere lettelser med det første, varsler Steen. – Vi kommer tilbake til det over vinterferien. Denne situasjonen varer nok over ferien, sier han. Kan håndtere utbrudd – Min generelle refleksjon gjennom pandemien er at enkeltstående utbrudd eller klynger er enklere å forholde seg til enn et vedvarende høyt smittetrykk. Vi kan slå ned utbrudd og klynger, sier Steen. Han er fornøyd med at kommunen har klart å få ned smittetallene i bydelene som har hatt høyere smittetall over tid. – En forsterket TISK-strategi (testing, isolasjon, smittesporing og karantene) må være det som løser det, understreker han. Likevel er det fortsatt mange usikkerheter rundt de muterte virusvariantene. – Vi har fått svar på såpass mange prøver fra FHI at vi kan se at det har etablert seg i Oslo. Vi kan vel si at omtrent 20 prosent av smittetilfellene er den britiske varianten (B.1.1.7), sier Steen. Helsebyråden ser ikke tegn til eksponentiell vekst nå. – Men vi ser konturene av at den er i vekst, sier han. Kan bli dominerende om fire uker – Det som er viktig nå er å følge med på disse variantene. Spesielt B.1.1.7, den er mer smittsom enn de andre variantene vi har. Man tror at den kommer til å dominere i Oslo i løpet av de neste fire til seks ukene, sier Arnoldo Frigessi. Han er professor ved avdeling for biostatistikk på Universitetet i Oslo, sitter i FHIs modelleringsgruppe og er med på å utarbeide tallgrunnlaget som viser pandemiens utvikling i Norge. Statistikeren sier at FHI foreløpig ikke har nok data til å kunne beregne hvor stor andel B. 1.1.7-varianten utgjør av smitten i Oslo, men at de håper å få et stort nok tilfeldig utvalg i løpet av en ukes tid. – Vi ser hvordan det går i Danmark for eksempel, hvor de har gode data, der antar de at den kommer til å dominere i løpet av fire-fem uker. Jeg blir overrasket hvis vi er langt fra det her. Frigessi mener øyeblikket hvor B. 1.1.7-varianten blir dominerende vil være viktig. – Da kommer vi til å se mange flere tilfeller. La oss si at den er 30–40 prosent mer smittsom. Hvis vi i dag har 100 tilfeller pr. dag, så kommer vi da til å ha 130–140. Det er et tidspunkt som er viktig, for da må vi være forberedt på å kanskje skalere opp smittesporingsteamene. Professoren mener god kapasitet på smittesporing kommer til å være enda mer essensielt når B.1.1.7 utgjør størsteparten av de nye smittetilfellene. – Man må snakke med alle kontaktene til positive så fort som mulig, i løpet av én dag, sette de alle i karantene, de må alle teste seg og så videre. Hvis det er for mange tilfeller, så klarer man ikke å gjøre det, sier Frigessi. Helsebyråd i Oslo Robert Steen forteller at Oslo er klare når den britiske varianten blir dominerende
Oslo: Stigende smittetrend
jBLAz9
Ulrik Moss Syversen (19) hadde gledet seg i over et år for å komme inn i Forsvaret. Fire dager før avreise fikk han en melding fra Forsvaret om å ikke komme likevel. For et halvt år siden fikk han plass i Garden. Nå på nyåret hadde han sagt opp jobben og gjort seg klar for avreise torsdag 28. januar. Så kom kontrabeskjeden: 151 nye vernepliktige fra Nordre Follo og kommunene rundt fikk søndag melding om at de ikke skulle møte dagen etter. Det skriver Hæren i en pressemelding. Alle andre møtte til innrykk og ble testet. – Virker som de ikke bryr seg Syversen er frustrert over situasjonen. Han savner særlig mer informasjon om hva som skal skje. Fredag kveld fikk han en sms fra Forsvaret der det stod at de jobber med å finne ny dato for innrykk, men at de ikke kan si noe mer før i neste uke. – De har ikke sendt noe mer enn de meldingene. Ikke noen betryggende meldinger eller noe, sier Syversen til VG. – Alt de har skrevet er at vi hører fra dem når situasjonen er avklart, og de følger ikke opp. Det virker som de ikke bryr seg om soldatene det gjelder, sier han. Han skulle ønske Forsvaret ga mer informasjon om hva som vil skje videre. – Det er mye som står på spill for oss, sier han, og utdyper: – Det er kjipt å få den meldingen fire dager før. Da har folk sluttet i jobben allerede og gjort seg klare. – Vi har full forståelse Roar Wold ved Forsvarets personell- og vernepliktssenter sier at de har full forståelse for at folk søker informasjon. – Vi jobber med å få innrykk for de som ikke har fått kommet enda, sier han til VG. Men han kan ikke gi en nøyaktig dato enda. – Kan ikke love når, men det vil skje så fort vi får det til, sier han. – Dette kommer brått på oss også, sier han. Fredag ettermiddag opplyser Wold at det skal ha blitt sendt ut en sms til dem som har fått utsatt innrykket. Wold kan ikke svare på om rekrutten som ikke har fått komme inn i forsvaret enda kommer til å få et nytt opplegg, eller om de kan være med de andre i hæren. Savner informasjon Faren til Ulrik, Fredrik Syversen, er frustrert over situasjonen. – Forsvaret sendte melding søndag 24. januar, og de skulle inn torsdag 28. – Vi har ikke fått noe mer informasjon annet enn at han ikke fikk komme den dagen han skulle, sier faren. Han har prøvd å ringe Forsvaret, men ikke fått noe svar. – Det er utrolig dårlig håndtert. Når kommer de inn? Om en dag eller aldri? Det er blant tingene de gjerne skulle hatt svar på. Syversen synes dette er veldig dårlig gjort mot en gruppe som har det ille fra før  – Det handler om disse ungdommenes liv. Det lille du kan forvente er en eller annen type informasjon, mener Fredrik Syversen.
Skulle til førstegangstjeneste: Forsvaret: Ikke møt likevel
jBLbyL
En avstemning i Senatet om hvorvidt riksrettssaken mot Donald Trump skulle gjennomføres, endte med 45 mot 55 stemmer. Det var ikke nok til å stanse saken, men kan være et tegn på at republikanerne ikke vil felle sin tidligere president. Flere republikanske senatorer har tatt til orde for at de mener selve riksrettssaken kan være grunnlovsstridig, fordi den skjer etter at Donald Trump har gått av som president. Normalt sett anses det å avsette presidenten som selve hovedpoenget med en riksrettssak. Tirsdag prøvde republikanerne gjennom en avstemning i Kongressen å stanse riksrettssaken. Forsøket lyktes ikke, og den starter som planlagt 9. februar. Se VGs grafikk om den antatte stemmegivningen i Senatet: Avstemningen, som ble satt i gang av Kentucky-senatoren Rand Paul, kan likevel gi en pekepinn på hvordan utfallet i saken blir. Hele 45 republikanske senatorer stemte mot at saken i det hele tatt skal gjennomføres. Det utgjør nesten hele partiets fløy på totalt 50 senatorer. Bakgrunn: Har fått riksrettstiltalen – Senatet avgjør Trumps skjebne Donald Trump stilles for riksrett for oppvigleri til opprør, etter stormingen av Kongressen 6. januar. Mandag ble tiltalen fysisk levert i Senatet av en gruppe demokrater fra Representantenes hus: Blant dem som stemte mot at saken skal gjennomføres, var republikanernes mektige mindretallsleder Mitch McConnell – som tidligere har sagt at han ikke har bestemt seg for hvordan han vil stemme i selve riksrettssaken. Fem republikanere stemte for Fordi det trengs to tredjedels flertall for å felle Trump, er demokratene avhengige av at minst 17 republikanere støtter dem og stemmer for dette. – Dette viser at saken var død da den kom til oss. Om du stemte for at saken var grunnlovsstridig, hvordan i alle verden kan du ha håp om å dømme noen for dette? sa republikaneren Rand Paul etter avstemningen, ifølge CNN. – Dette er en stor seier for oss. Demokratene kan kjempe denne partiske kjepphesten sin så lenge de vil – denne avstemningen signaliserer av rettssaken er over, la han til. Fikk du med deg? Dette kan en mulig riksrettsdom bety for Trump 55 senatorer stemte for at riksrettssaken bør gjennomføres. Blant dem var fem republikanere: Mitt Romney fra Utah, Ben Sasse fra Nebraska, Susan Collins fra Maine, Lisa Murkowski fra Alaska og Pat Toomey fra Pennsylvania. – Regn selv. Jeg tror det er ekstraordinært usannsynlig at presidenten vil bli dømt, sier Maine-senatoren Collins til Politico. Den republikanske Texas-senatoren John Cornyn, som har kritisert Trump kraftig etter stormingen av Kongressen, sier at han ikke tror demokratene forventer å lykkes med å få Trump felt. – Jeg tror heller dette er et forsøk på å sette ikke bare en tidligere president i forlegenhet, men også medlemmer av det motstående partiet, sier han. Åpne for å endre mening Enkelte republikanske senatorer er fortsatt åpne for at de kan komme til å stemme for å felle Trump, til tross for at de tirsdag stemte mot gjennomføringen av saken. De påpeker at ting kan endre seg når saken legges frem. – Dette handlet om hvorvidt dette er grunnlovsstridig eller ikke. Jeg tror ikke det er bindene for noen når rettssaken starter, sier den republikanske senatoren John Thune til CNN. Republikaneren Rob Portman er heller ikke sikker på at senatorene nødvendigvis kommer til å stemme det samme i selve riksrettssaken. – Jeg har ikke bestemt meg. Jeg er i juryen, sier han, og legger til at han ikke nødvendigvis tror at partiets leder i Senatet Mitch McConnell prøvde å signalisere noe med sin stemme. Skal demokratene lykkes med å overbevise de republikanske senatorene som fortsatt er usikre, tyder likevel mye på at de vil måtte jobbe hardt. – Dette gjør det tydelig at det er viktig å få lagt frem bevisene på en kraftfull måte, og teamet må også overveie om de skal kalle inn vitner for å få vist frem hva Trump ikke foretok seg da han ble vitne til angrepet, sier den demokratiske Connecticut-senatoren Richard Blumenthal. Demokratene har blant annet kritisert Trump for ikke å gripe inn raskere da Kongressen ble stormet
Republikanerne stemte mot: - Dette er en stor seier for oss
jBLp5z
Bedrifter og arbeidstagere i 25 nedstengte kommuner på Østlandet har kontaktet regjeringen og Stortinget. De spør om hvem som skal betale for regjeringens akutte nedstengning denne uken. De fire opposisjonspartiene på Stortinget – som har flertall når de finner sammen – forbereder seg nå på å ta nye runder med tiltakspakker, etter at først 10 og deretter ytterligere 15 kommuner ble stengt delvis ned lørdag og søndag. – Nok en gang kommer det smittetiltak uten at det er klart hvilke ordninger som gjelder, sier Rigmor Aasrud, fungerende nestleder i Aps stortingsgruppe, til VG. NAV-sjefen: – Titusener kan bli permittert – Det er helt oppsiktsvekkende at det går an å være så dårlig forberedt, sier Kari Elisabeth Kaski, SV’s medlem i Stortingets finanskomité. – Nå har vi levd i nesten ett år med pandemi-tiltak, og ennå har ikke regjeringen en ferdig pakke med beredskapsplaner for økonomien til folk og bedrifter. De rammes av tiltak pålagt av myndighetene. Da må ordninger være på plass, sier Kaski. Ber staten ta regningen Bransjeorganisasjonen Virke, som har mange medlemmer i detaljhandelen, har bedt om at regjeringen overtar regningen for permitteringer allerede etter to dager, og ikke 10 dager som er den gjeldende perioden med lønnsplikt for arbeidsgiver: – Poenget med å stenge butikker og kjøpesentre var jo at folk skulle holde seg i ro hjemme. Da er det helt urimelig å sende regningen til bedriftene for noe staten har pålagt oss, sier Harald Andersen, direktør for Virke Handel, til VG. Han forteller om det Virke opplevde som en surrealistisk prosess da regjeringen ville gå drastisk til verks i helgen for å stoppe spredningen av den britiske muterte covid-19-viruset. – Det endte jo med at man måtte inn og korrigere hvilke bransjer som skulle stenge og ikke stenge. Og fortsatt har ikke regjeringen kommet med en entydig definisjon av hva som er et kjøpesenter. Medlemsbedriftene har ringt oss dag og natt for å tolke reglene, sier Andersen. Finansministeren lover tiltakspakke VG har forelagt finansminister Jan Tore Sanner (H) kritikken fra opposisjonen og Virke: – Dette er en svært krevende situasjon for mange bedrifter og ansatte. Vi har allerede brede og massive ordninger på plass. Som varslet kommer en ny krisepakke på fredag denne uken. Den vil være tilpasset situasjonen vi er i, svarer Sanner. Arbeidstagerorganisasjonen YS har bedt om 100 prosent lønn for arbeidstagerne i starten av en mulig permittering: – Da vi var i samme situasjon i fjor, fikk permitterte arbeidstagere full lønn de første 20 dagene av permitteringen. Det samme bør innføres straks for ansatte i de bedriftene som nå er pålagt å stenge ned, uttalte YS-leder Erik Kollerud i en pressemelding mandag. Ekstraordinært møte – Vi er i utgangspunktet positive til kravene både fra Virke og fra YS. Jeg forstår dem veldig godt. De er tvangsstengt av myndighetene og de trenger forutsigbarhet for sin økonomi, sier Erlend Wiborg (Frp) til VG. Wiborg er leder i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Selv om Stortinget har stengt helt ned denne uken, har han innkalt til et ekstraordinært digitalt komitémøte kommende torsdag. – Vi skal møtes for å bekrefte at flertallet står fast på at gjeldende ordninger skal forlenges til 1. oktober, slik vi vedtok i Stortinget i forrige uke. Helgens nedstengning viser at krisen ikke er over og behovet for forutsigbarhet, sier han. Så mange er berørt Virke har anslått at 400.000 personer jobber i virksomheter som nå er nedstengt i de 25 kommunene i Oslo-området. 90.000 av dem må være fysisk til stede på arbeidsplassen for å gjøre jobben. Også Sigbjørn Gjelsvik, Sp’s finanspolitiske talsperson, er klar til å diskutere støtteordninger for de bedriftene som denne uken er nedstengt
- Oppsiktsvekkende at det går an å være så dårlig forberedt
jBOgE9
GJERDRUM/OSLO (VG) Redningsaksjonen etter jordskredet fortsetter natt til tirsdag. Håpet er å finne overlevende i hulrommene som letemannskapene vet finnes i de sammenraste bygningene. Redningsaksjonen på Gjerdrum fortsetter gjennom mandag kveld og natt til tirsdag. – Det er en redningsaksjon og vi leter fremdeles etter overlevende, sier politiets innsatsleder Ivar Myrbø under en pressekonferanse klokken 18.30 mandag. En viktig årsak til at man tror at det fremdeles kan være mulig å finne overlevende er at det er slått fast at det finnes hulrom i de sammenraste husene. – Vi har sett at det er hulrom på dronebildene. Noen av husene er delt på en slik måte at det er hulrom i bygningen, sier Myrbø til VG. Befinner man seg i et slikt hulrom er det mulig å overleve, dersom flere andre forutsetninger er til stede. – Alle skadesteder er forskjellig og alle ras er forskjellig, men man kan overleve lenge under sammenraste bygninger. Men forutsetningene må være til stede, sier medisinsk leder helse, Hallvard Stave. Hulrom, vann og isolasjon – Det må være et hulrom hvor man kan oppholde seg. En bør ikke være hardt skadet. En må ha isolerende materiale rundt seg for å holde varmen og en må ha drikke etter så lang tid. Men det har gått under seks døgn. Det er tidlig hvis vi snakker om sammenraste bygninger. Og derfor er fokuset sammenraste bygninger. Vi er nødt til å finne ut om det kan være mennesker i de hulrommene som vi vet er det er i de aktuelle sammenraste bygningene. Så vil redningsaksjonen avgjøre hvordan dette kommer til å gå, fortsetter Stave. VG direkte: Siste nytt om jordskredet Ifølge innsatsleder Myrbø har det per klokken 18.30 ikke blitt gjort nye funn av mennesker mandag. – Det har gått under seks døgn, og det er tidlig når det er snakk om sammenraste bygninger, svarer Stave på spørsmål om hvorvidt det er sannsynlig å finne overlevende nå. – Historien har lært oss at man kan overleve lengre enn seks døgn. Vi leter etter hulrom i bygninger. Det krever optimale forhold for at vi skal finne noen i live. Men siden det er mulighet for å finne noen i live, går vi all inn, fortsetter han. Forsvarets etterretningsbataljon bistår politiet med analyser av bilder og video fra droner. – Gjennom det lokaliserer vi bygninger og avgrenser søket til spesifikke geografiske områder i skredområdet, sier Sjur Djupedal fra etterretningsbataljonen. Analysene har pekt ut visse områder der man tror de savnede personene befinner seg. – Det er sannsynlig at de ligger i visse geografiske områder, men vi kan ikke være helt sikre, sier Djupedal. SE OGSÅ: Kvikkleire finnes på mange steder i Norge og kan forårsake skred og store skader.
Bekrefter hulrom i raset
jBR02b
Han er Norges tøffeste – hun er en av Norges mest omtalte influencere. Nå er både Isak Dreyer og Sophie Elise Isachsen på plass på gården og i gang med innspillingen av den nye sesongen av «Farmen kjendis». – Jeg blir overrasket hvis jeg går på en smell på gården, sier Isak Dreyer til VG. – Jeg gleder meg til det jeg gruet meg mest til – nemlig å bli kjent med alle de andre, sove på samme rom som dem. Det er jo ikke slik man gjør i voksen alder, sier Sophie Elise Isachsen til VG. De andre» deltakerne i den nye sesongen av «Farmen Kjendis» er: Den første av deltagerne blir sendt hjem allerede denne uken. Men hvem det er og hvem som vinner denne sesongen av «Farmen Kjendis», får ikke TV 2-seerne vite før i 2022. – «Farmen kjendis» er et program som leverer gode seertall for TV 2 og det har programmet gjort i en årrekke. Dette ser ut som en interessant og sammensatt cast som garantert vil gi mange og gode TV-øyeblikk, sier TV-sjef Marianne Massaui i MediaCom til VG. – Jeg gleder meg mest til kule ukeoppdrag. Enten vi skal bygge ut en båt eller stoppe ut en fasan, sier Dreyer. Fra å være helt ukjent, har 26 åringen fra Bodø i løpet av noen måneder fått en kjendisstatus som også kvalifiserer til å være en av deltagerne i en konkurranse som «Farmen kjendis». – Livet har vært ganske annerledes etter at jeg vant «Norges tøffeste». Mye nytt og en del oppmerksomhet. Det er rart å bli kjent igjen, men det har ikke skremt meg. Ting som er skummelt, kan også være artig. Nå har jeg fått litt tid til å feite meg opp også. Det kan være godt å ha litt mat rundt buken nå tenker jeg. For livet har virkelig forandret seg for Isak Dreyer etter at vant «Norges tøffeste» i våres. – Jeg har ikke så mye tid til mitt egentlige liv lenger. Faren min har alltid sagt at vi har plass til 20 ting i livet. Når noe nytt kommer inn, er det noe annet som går ut, blir borte. Det er mye folk jeg ikke har tid til lenger. Noen dametilbud har det også vært etter at Isak ble «Norges tøffeste». – Men noe mindre enn vanlig, sier han spøkefullt. TV-tilbud har det også vært noen av for den ferske kjendisen. – Ingenting er spikret bortsett fra «Farmen kjendis». Jeg vil kjenne litt på hva jeg vil. Men Sophie Elise Isachsen derimot er ikke ukjent med hverken kjendislivet eller TV. – Jeg gleder meg til å vise andre siden av meg selv. Jeg er mindre jålete enn folk tror. Ikke er jeg redd for å ta i et tak og jobbe og jeg elsker lukten av gård, sier den kjente influenceren. Ikke tenker hun på at hun skal på TV, heller. – Men jeg er opptatt av at de andre som er på gården liker meg. At de blir glad i meg og at jeg kan være med på å spre godt humør. Hun har allerede varslet sine mange følgere om at hun kan komme til å bli borte en god stund. – Jeg håper at de savner meg og heier på meg. Det er viktig for meg å være borte så lenge som mulig. Jeg kan ikke kontrollere hva som skjer. Samtidig er ikke viktig for meg å vinne, men jeg vil stå på å gjøre alt jeg kan for å bli lengst mulig, sier Sophie Elise. Skal hun klare det, vil hun helst unngå å komme i kamp. – Jeg har jo ikke konkurranseinstinkt. Jeg har aldri pushet meg selv på den måten før. Men det må jeg nå og det gleder jeg meg til. Må jeg i tautrekking, er det nok bare å si farvel. Jeg med mine 155 cm vil være sjanseløs der. Melkespann derimot kan jeg være god på. Der har det vist seg å være en fordel å være liten og lett, sier Sophie Elise.
«Farmen kjendis»: Her er de nye deltakerne
jBR0wn
Oppstart i siste rettsdag er så langt utsatt med ytterligere en time. Når klokken viser 13.45 er den fortsatt ikke i gang. Etter flere timers utsettelser ble det rett før klokken 14 fredag klart at partene inngår forlik. Les mer om saken her Åtte minutter før rettssaken var planlagt å begynne fredag, melder Oslo tingrett at oppstart blir utsatt med én time, fra klokken ni til klokken ti. – Vi avventer en oppstart etter partenes ønske, sa rettens administrator Helen Andenæs Sekulic til VG etter den første utsettelsen. Klokken ti på ti kommer tingretten med nok en beskjed: – Etter partenes ønske er oppstart av saken i dag utsatt til klokken 11.00. Kommunikasjonssjef Christine Viland i NRK sier da til VG at hun ikke ønsker å uttale seg om saken nå. Klokken 11 kommer den samme beskjeden - oppstart utsettes til klokken 12. Oslo tingrett opplyser til VG klokken 12.30 at saken fortsatt er utsatt og ikke i gang foreløpig. Før retten ble hevet torsdag henvendte dommer Sekulic seg til partene: – Retten kan ikke gjøre noe med arbeidsmiljøet i Sporten. Arbeidsforholdet består jo. Og det må tas tak i på en eller annen måte. – Det er uklart for retten hva et juridisk stempel vil gjøre; vil det være enklere eller vil det ikke være det, sa dommeren. Hun sa videre at det har selv om det har vært forsøk på megling, vil kanskje det som nå har blitt forelagt for retten gi bedre grunnlag for å vurdere det på ny. – Det kunne kanskje vært fornuftig å ta en fornyet vurdering om det er mulig å komme til en enighet her. VG har forsøkt å komme i kontakt med partenes advokater, Anders Stenbrenden og Tron Dalheim, uten å lykkes. Partene møttes torsdag kveld, men det skal være stor avstand og de ble ikke enige om forlik. Torsdagens samtaler skal ikke ha ført frem, ifølge kilder til VG. Fredag skal det ifølge planen føres to nye vitner før advokatene legger frem sine avsluttende prosedyrer. Line Andersen saksøker NRK for ugyldig endringsoppsigelse, med bakgrunn i å ha blitt tatt av skjermen etter en lang karriere med høy profil og prestisjefylte TV-oppdrag i statskanalen. Saken har blitt ført for Oslo tingrett siden tirsdag. Fredag er siste dag i retten.
Utsatt på nytt
jBROrA
Slik vurderte VG de 26 bidragene i årets Eurovision-finale. TIX endte som nummer 18 i årets finale, mens Italia stakk av med seieren. Etter at de første nasjonene hadde gått på scenen, la Haukeland ut et Instagram-innlegg der han skrev om budskapet i sangen. Han skrev også at han kommer til å ta av seg brillene under fremføringen, noe som han skriver at fører til at han mister kontrollen over musklene i ansiktet. VGs anmelder Tor Martin Bøe vurderte alle de 26 bidragene. Dette er hans dom:
Eurovision låt for låt: Disse fikk sekser
jBRQ0L
Organisasjonspsykologen som ble engasjert av NRK til å drive konfliktløsning sier at hun personlig satte primadonna-stempelet på Line Andersen. Dette uten selv å ha snakket med Andersen. Line Andersen saksøker NRK for ugyldig oppsigelse, med bakgrunn i å ha blitt tatt av skjermen etter en lang karriere med høy profil og prestisjefylte TV-oppdrag i statskanalen. – Oppdraget, om jeg skal si det, var i første omgang å utforske hva som må til for å få medarbeideren tilbake på jobb ved å snakke med medarbeideren, kolleger og verneombud, forklarer psykolog Astri Lindholm fra vitneboksen og fortsetter: – Vi var ute etter en løsning for å få henne tilbake på jobb. Hun ble engasjert av NRK i et forsøk på å løse konflikten som oppsto etter et møte i sjakkredaksjonen i november 2019, som førte til at Andersen ble fratatt sine programlederoppgaver for sjakksendingene den julen. Da hun ikke fikk komme tilbake til NRK-sporten i 2020, gikk Andersen til sak mot NRK. I retten redegjør Lindholm for hvilke planer som ble lagt i forkant av prosessen, og om hvilken rekkefølge hun ønsket å snakke med de involverte partene. Hun forklarer at hun først ønsket å snakke med sjakkredaksjonen for å kunne vite mer om hva de tenkte, før hun tok det til Andersen for å høre hennes versjon og diskutere det hun hadde blitt fortalt av de andre. Sist skulle redaktør og sjefen i Sporten, Egil Sundvor, intervjues. Slik ble det aldri. Line Andersen ville ikke snakke med psykologen. For retten har det blitt forklart at det først ble forskjøvet grunnet pandemien, og senere grunnet det Andersen har forklart som manglende åpenhet rundt den planlagte prosessen. – Så kom det opp på et tidspunkt, jeg husker ikke riktig når, at hun så det som mer en konflikt med ledelsen og ikke hadde tillit til prosessen slik den var lagt opp. Jeg kan ikke tvinge noen til å snakke med meg, sier Lindholm i retten. På det tidspunktet hadde hun allerede snakket med fem medarbeidere, forelegger hun for retten. På spørsmål om hva hun snakket med intervjuobjektene om, svarer Lindholm at hun spurte dem om hva de tenkte om opplevelsen av arbeidsmiljøet i Sporten, i sjakkteamet, og hva de tenkte om Sundvor. – Han var oppdragsgiveren min, derfor la jeg også press i intervjuene på å finne ut om han var en negativ del av situasjonen, for da måtte jeg flytte oppdragsgiver et nivå oppover. Lindholm forklarer at ut fra det hun fikk av tilbakemeldinger var ikke Sundvor et problem. – Han lå mellom 8–10 på en skala fra 1 til 10, ifølge intervjuene. Om Line hadde sagt 0 måtte det gjøres noe mellom de to, sier hun. Hun forklarer at hun den 11. mai 2020 leverer et foreløpig notat basert på de fem intervjuene hun har gjort. Psykologen sier at hun ikke tenkte hun komme noe lenger i konfliktløsingen uten å snakke med Andersen. – Så vidt jeg husker var det den 10. mai det kom advokater inn i bildet, og da tenkte jeg at da må dette håndteres på en annen måte enn av meg alene, sier Lindholm. Hun sier videre at hun tenkte hun måtte gi tilbakemelding på de intervjuene som hadde blitt gjort, og at hun skyldte oppdragsgiveren det, selv om Andersen ikke er intervjuet. – Det er problematisk at hun ikke har vært med. Lindholm sier hun tenkte på notatet som en statusrapport der og da, og at hun la inn forbehold i notatet om at det kun viste én side av saken. Slik det har blitt forklart i retten er ikke notatet nådig mot Andersen. I retten forklarer Lindholm at notatet består av en sammenfatning av det hun ble fortalt av de intervjuede. – Det ligger veldig nær ordrett til det som ble sagt, og så har jeg lagt til egne refleksjoner nederst. Notatet skal inneholde negative betraktninger om Andersen. Blant begrepene som ble brukt til å beskrive Andersen er ordet «primadonna», blir det forelagt retten. – Det er det bare jeg som har brukt, ikke de jeg har intervjuet
NRKs psykolog: Snakket ikke med Andersen - ga primadonna-stempel
jBRw4n
«Du har en bombe om bord», sier hviterussisk lufttrafikkontroll til Ryanair-piloten som nettopp har krysset landegrensen. Her er loggen som skal vise minuttene før «kapringen» av flyet med 133 passasjerer. Hviterussiske myndigheter har publisert en gjengivelse av det de hevder er samtalen mellom Ryanair-piloten og Minsk søndag før et passasjerfly nødlandet. Før flyet fikk ta av igjen til Litauen, ble den regimekritiske aktivisten Roman Protasevitsj (26) og hans kjæreste Sofia Sapega (23) arrestert og ført vekk. Vestlige ledere og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har beskrevet hendelsen som en «statlig flykapring», midt i Europa. EU svarer med sanksjoner og krever at de to løslates umiddelbart. VG har sammenholdt tidspunktene angitt i dialogen med reiseruten på flytrafikk-siden Flightradar24. Det viser at: Les hele dialogen lenger ned i saken. Ifølge dialogen stilte også piloten flere kritiske spørsmål om den påståtte bombetrusselen før han valgte å nødlande. Flyet var egentlig på vei fra Athen til Vilnius i Litauen, der Protasevitsj har bodd siden 2019. Han er en av grunnleggerne av Nexta, en stor kanal på medieplattformen Telegram, som har publisert videoer og bilder av valgfusk, overgrep og tortur mot demonstranter i Hviterussland det siste året. Mandag og tirsdag dukket de opp i såkalte «tilståelsesvideoer», som menneskerettighetsforkjempere mener er laget under press fra regimet: – Settes under press – Dialogen mellom piloten og hviterussiske myndigheter gir meg inntrykk av et crew som settes under stadig større press fra bakken, med begrenset tilgang på egen informasjon, sier leder i flysikkerhetskomiteen i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval til VG. Skatval har studert terrorisme mot fly og flysikkerhet ved Universitetet i St. Andrews i Skottland og har lest dialogen. Fra første anrop og til piloten velger å snu brått for å nødlande i Minsk, går det 20 minutter. I mellomtiden har flyet nesten krysset Hviterussland fra sør til nord, mens piloten diskuterer med myndighetene. – Kvaliteten på denne kommunikasjonen er dårlig og vi vet ikke om den er korrekt gjengitt av hviterussiske myndigheter, sier Skatval. – Men det er klart at intensiteten i presset som utøves mot piloten øker i takt med at de nærmer seg grensen til Litauen i nord. VG har delt dialogen med Ryanair og spurt om den tilsvarer deres egne opptak fra cockpiten og inntrykk. Selskapet svarer VG at de samarbeider med NATO og EUs institusjoner og ikke kan kommentere ytterligere. VG har ikke på eget grunnlag kunnet verifisere innholdet i den angivelige dialogen som trykkes i denne artikkelen. Nyhetsbyrået Reuters har også valgt å gjengi den, med samme forbehold. «God dag» I dialogen som VG har gjengitt under er «L» luftfarttjenesten i Hviterussland og «P» piloten. Kallenavn og noen enkelte passasjer er utelatt av plasshensyn, men kan leses her. Tid er oppgitt i UTC, altså to timer bak norsk tid og tre timer bak lokal tid. VGs kommentarer står fortløpende i kursiv. Det første anropet kom over Ukraina. 09:28:58: P: Minsk, god dag, RYR 1TZ, FL390 nærmer seg SOMAT. RYR betyr Ryanair. FL390 betyr at flyet går i 39.000 fot høyde. SOMAT er et koordinat på ruten, omtrent på grensen mellom Ukraina og Hviterussland. L: Minsk kontroll, god dag, radar kontakt. Passasjerflyet krysser så inn i hviterussisk luftrom. Rundt halvannet minutt senere tar hviterusserne kontakt med piloten: 09:30:49: L: RYR 1TZ, Minsk. P: Ja, fortsett. L: Vi vil informere om at vi har informasjon fra spesialtjenester om at du har en bombe om bord og den kan aktiveres over Vilnius. Vilnius er hovedstaden i Litauen, som flyet skulle til. P: Standby. P: Kan du gjenta meldingen? L: Jeg sier igjen, vi har informasjon fra spesialtjenester om at du har bombe om bord. Den bomben kan aktiveres over Vilnius. P: Roger, standby. L: Av sikkerhetsgrunner anbefaler vi deg å lande på UMMS
Pilot før flyet ble tvunget ned: «Sa du det er din anbefaling?»
jBRzeb
(Burnley-Liverpool 0–3) Liverpool er tilbake på topp 4 og mulig Champions League-billett etter 3–0 seieren over Burnley onsdag kveld. Ikke siden 14. februar har Liverpool vært blant de fire beste på Premier League-tabellen. Det handler om masse prestisje og enda mer penger å bli blant de fire klubbene som kvalifiserer seg til høstens Champions League. Nå er kampen om de to gjenværende plassene - bak Manchester City og Manchester United - blitt enda tøffere når alle tre lagene har én kamp igjen: Dette er programmet i siste serierunde søndag kl. 17.00: Om ikke Leicester vinner med veldig store sifre mot Tottenham, er altså Liverpool sikret Champions League-plass om de slår Crystal Palace. Drama blir det ganske sikkert søndag ettermiddag. Chelsea kan fortsatt ende som nummer fem - men har samtidig muligheten til å kvalifisere seg gjennom å vinne over Manchester City i årets Champions League-finale den 29. mai. Om begge disse kriteriene går inn, så blir det fem engelske lag i Champions League til høsten (det skjer ikke i noe annet tilfelle). – Det er en ren finale for oss, Leicester og Chelsea søndag, sier Liverpools Andy Robertson til Sky Sports. – Nå har vi gitt oss selv en sjanse som mange hadde avskrevet. Men vi må prestere på høyeste nivå mot Crystal Palace. – Vi føler oss ikke en gang halvveis ferdige. Vi så på denne kampen som en semifinale. Vi måtte vinne. Nå gjenstår finalen. Vi gleder oss til 10.000 tilskuere på Anfield, sier Liverpool-sjef Jürgen Klopp til TV 2. Etter at Liverpool hadde skapt mye gjennom hele 1. omgang, ble det 1–0 ledelse rett før sidebytte da Andy Robertson la 45 grader ut og Roberto Firmino bredsidet ballen mot mål. Ballen traff keeper Will Norris’ bein, men fortsatte inn i hjørnet. Norris hadde bare ett minutt med Premier League-spill på forhånd, men Burnleys førstekeeper Nick Pope måtte kaste inn håndkleet før kampstart. Tidlig i 2. omgang ble det 2–0 ved Nathaniel Phillips. Han headet ballen hardt i mål etter et vakkert innlegg fra Sadio Mané. Det er hans første mål for Liverpool. Helt på slutten smelte innbytteren Alex Oxlade-Chamberlain inn 3–0 etter å ha fintet Burnley-forsvarere på løpende bånd ut i fish n’ chips-boden. Keeper Alisson Becker ble stor helt sist da han headet inn det avgjørende målet mot West Bromwich i Liverpools siste kamp før møtet med Burnley. Denne gang klarte han å holde nullen, til tross for flere gode forsøk fra Burnley. En gang måtte Nathaniel Phillips redde på streken. Phillips ble spurt av BBC etter matchen om hva han likte best - å score eller å redde på streken: – Det var nok redningen! – Virkelig? – Ja, det er min jobb - å stoppe ballen før den går i nettet. Hvis jeg scorer, så er det en ren bonus. Burnley vant matchen på Anfield i januar, da Liverpool opplevde sitt første hjemmetap på 68 kamper. – Vi har hatt en tøff sesong. Det er mye å gjøre i sommer. Vi får se hva som skjer og hva som er mulig når det gjelder investeringer. Nå har jeg vært her i åtte og et halvt år - og er her fortsatt, sier Sean Dyche til BBC.
- Nå gjenstår finalen
jBVP2q
Bessemer Trust, et forvaltningsbyrå som skulle ta over delansvaret for forvaltningen av de økonomiske interessene til Britney Spears, opplyser nå at de trekker seg fra oppdraget. Det melder blant annet the New York Times. Ifølge nye rettsdokumenter hevder forvaltningsbyrået at «endrede forutsetninger» har gjort at de ønsker å trekke seg fra vergemålsordningen, og at de trodde ordningen var frivillig fra artistens side. – [Vi] har blitt gjort oppmerksomme på at personen under vergemål er imot ordningen og ønsker å avslutte den, uttaler byrået i rettsdokumentene, og legger til at de ønsker å lytte til ønskene til Britney Spears. Superstjernen har vært underlagt vergemålet siden 2008, på grunn av bekymringer knyttet til hennes mentale helse. I praksis har faren Jamie Spears hatt stor kontroll over det økonomiske og private livet hennes. Bessemer Trust ble formelt lagt til som Spears’ økonomiske formynder ved siden av faren hennes forrige høst, men har ennå ikke fått tilgang til noen av eiendelene hennes, ifølge New York Times. – Jeg vil saksøke familien min I forrige uke uttalte popstjernen seg for første gang om det kontroversielle vergemålet, da hun vitnet mot faren Jamie Spears under et rettsmøte. – Alt jeg vil er å eie mine egne penger og at kjæresten min skal kunne kjøre meg i bilen hans. Jeg vil saksøke familien min, sa artisten. Hun krevde at vergemålet skulle avsluttes umiddelbart fordi hun var redd for faren sin. Her er ingenting foreløpig bestemt. I går avviste dommeren Brenda Penny et gammelt krav, fra november 2020, om å fjerne faren Jamie Spears som medverge. «Free Britney»-bevegelsen, som kjemper for å befri artisten fra vergemålet, har fått økende støtte de siste årene. Sist onsdag ble det arrangert demonstrasjoner over hele verden – også i Norge. Jodi Montgomery har siden 2019 vært verge for superstjernens person, mens faren har beholdt vergemålet for datterens eiendom. Britney Spears har, ifølge New York Times, flere ganger prøvd å komme seg ut av farens vergemål. Striden har vært oppe i retten i flere omganger.
Spears-formynder trekker seg
jBVv7L
Med tre EM-kamper igjen har tre deltakere stukket fra i VGs kjendisliga i EM-profeten. Friidrettsutøver Amalie Iuel er i angrepsposisjon før innspurten. Hekkeløperen har 61 poeng og er dermed henholdsvis ett og tre poeng bak Spårtsklubbens Jon Martin Henriksen og komiker Bård Tufte Johansen på andre- og førsteplass i EM-profeten. – Jeg er godt fornøyd med tredjeplassen. Det er ennå et par kamper igjen som gir meg muligheten til å klatre enda høyere på lista. Bård og Jon Martin, watch out, sier Iuel til VG. 27-åringen hadde ikke trodd at hun skulle kjempe helt i toppen. – Det at jeg har klart å kave meg til en 3. plass er egentlig et mirakel. Jeg kan vel telle på én hånd hvor mange fotballkamper jeg har sett på utenom VM og EM, så det er i hvert fall ikke fordi jeg har så mye peiling. – Jeg tror det er en god blanding mellom flaks, og litt varierende tips fra en såkalt «fotballekspert», sier Iuel – med et lite stikk til VGs journalist, som skrev en guide før EM. EM-profeten: Sett opp dine tips her! Sjekk hele tabellen i VGs kjendisliga her! Spårtsklubben-programleder Jon Martin Henriksen har en klar ambisjon før innspurten: – Det er stort å ligge bak Bård Tufte. Andreplass er ingen skam her. Det er viktig å holde Iuel bak meg, så jeg skal gjøre alt for ikke å snuble på oppløpet, sier Henriksen. Amalie Iuel snublet i den første hekken under det innledende heatet på 400 meter hekk under VM i Beijing i 2015. Den psykologiske kampen er definitivt i gang. – Nøkkelen er at jeg har brukt utrolig lite tid på å tippe resultatene. Jeg har hverken analysert eller tenkt, så jeg er i tvil om jeg har hatt ubegripelig flaks eller om intuisjonen er i verdensklasse. Jeg heller mot det første, sier Henriksen. VG har ikke lyktes med å få tak i Bård Tufte Johansen mandag kveld. «Nytt på nytt»-programlederen la nylig ut et bilde på Instagram at han var på fisketur, men Iuel tror at Tufte Johansen rett og slett har gått under jorden. – Helt ærlig ... jeg tipper han kjenner skikkelig på presset, jeg. Jeg skjønner det godt, da. Det er alltid litt tøft å måtte forsvare førsteplassen, sier Iuel, muligens med et snev av snikskryt.
Sender stikk til komiker
jBegyz
Tottenham, Manchester City, Arsenal, Manchester United, Chelsea og Liverpool bekrefter sent tirsdag kveld at de vil trekke seg fra Super League-prosjektet. – Som et resultat av å ha lyttet til fotballsamfunnet de siste dagene trekker vi oss fra Super League. Vi gjorde en feil og ber om unnskyldning, skriver Arsenal. – Vi har lyttet til reaksjonene fra fansen, den britiske regjeringen og andre interessenter, skriver Manchester United i pressemeldingen. The Athletic og New York Times melder at Milan og Inter også kommer til å trekke seg fra Super League. I så fall gjenstår bare Juventus, Real Madrid, Barcelona og Atlético Madrid fra de tolv opprinnelige klubbene. Ifølge New York Times-journalisten Tariq Panja, som har vært de blant de første til å melde mye av utviklingen i saken, kan Super League være historie innen kort tid. – Jeg er veldig glad for at Liverpool nå har meldt at de er ute. Det har jeg virkelig håpet på etter at flere av de andre var på vei ut. Jeg var utrolig skuffet over at de i det hele tatt var med, men glad og lettet over at de nå har tatt det rette valget. Dette viser at trenere, spillere og ikke minst fansen har en ufattelig sterk stemme, sier John Arne Riise til VG. Sky Sports, BBC, The Times og Telegraph meldte tidligere tirsdag at først Chelsea ville trekke seg. Manchester City var de første som bekreftet at de ville trekke seg. – Jeg er strålende fornøyd med å ønske Manchester City velkommen tilbake til den europeiske fotballfamilien. De har vist intelligens. City er en viktig del av spillet og jeg er glad for å jobbe sammen med dem om en bedre fremtid, sier UEFA-president Aleksander Ceferin etter Manchester Citys pressemelding. – Vi gleder oss over nyheten om at noen av klubbene har bestemt seg for å droppe planene for Super League, som truet hele fotballpyramiden, sier Det engelske fotballforbundet (FA) i en uttalelse. Slik reagerte Manchester City-spillerne Raheem Sterling og Aymeric Laporte etter nyheten: På sosiale medier hevder flere journalister at også Barcelona og Atlético Madrid vurderer å trekke seg. Spanske COPE melder at de foreløpig har valgt å bli værende i Super League. Storbritannias idrettsminister, Oliver Dowden, har også fått med seg rapportene om Chelsea og Manchester City. – Gode nyheter at Chelsea og City er fornuftige, og jeg oppfordrer de andre til å følge etter. Hele Super League-bevegelsen viser hvor lite peiling disse eierne har. De har fullstendig misforstått styrken til supportere, spillere og landet. Fotball er for fansen, skriver han, og avslutter: – Vi må sørge for at dette aldri skjer igjen. Også statsminister Boris Johnson har uttalt seg på Twitter: I et intervju med El Chiringuito de Jugones sa Florentino Perez, Real Madrid- og Super League-president, at de tolv klubbene hadde signert dokumentene og ikke kunne trekke seg. Perez skulle etter planen gi et nytt intervju med en spansk radiokanal tirsdag kveld, men møtte ikke til avtalt tid. Da Super League-prosjektet ble lansert sent søndag kveld ble det møtte med voldsomme reaksjoner fra hele fotballverden. Ligaer, myndigheter, tidligere spillere, profiler og spillere har gått ut mot forslaget, og det hele toppet seg da Chelsea-fansen møtte opp i hopetall og protesterte mot Chelseas deltakelse i ligaen, som ville vært en lukket liga. Tolv av Europas største klubber står bak ideen. Petr Cech, som nå har en administrativ rolle i klubben han tidligere voktet buret for, møtte de illsinte supporterne utenfor Stamford Bridge og ba dem «gi oss tid» til å ordne dette:
PL-klubbene trekker seg
jBemaq
Thomas Johansson var vitne til et drap på åpen gate i Alvesta lørdag. Nå angrer han på at han ikke grep inn. Lørdag døde en kvinne i Sverige etter å ha blitt angrepet på åpen gate i Alvesta sentrum. En mann i midten av 30-årene er siktet for drapet på kvinnen. Innbyggerne i Alvesta sørger i dag over kvinnen, skriver Aftonbladet. Bilder viser at veien er dekket med blomster og lys i hennes minne. Vitnet til drapet Aftonbladet har snakket med flere personer som var vitne til det brutale angrepet. Blant annet Thomas Johansson, som skal ha kommet kjørende med bilen sin. – Det var forferdelig. Jeg tenker mye på offeret, sier vitne Thomas Johansson til avisen. Han forteller om den dramatiske hendelsen. – Jeg kommer fra togstasjonen når jeg ser en kvinne vinker etter hjelp. Jeg stopper bilen. Så ser jeg hvordan en mann mishandlet noen som ligger på bakken. Det skjer omtrent 20-30 meter fra bilen min, sier Thomas Johansson. Johansson skal ha gått ut av bilen sin, og gjerningsmannen skal ha stoppet og forsvunnet. Litt senere kom han tilbake med det Johansson tror var en kniv. – I dag angrer jeg bittert på at jeg ikke tok bilen og kjørte på ham. Men du vet ikke helt hva du skal gjøre. Kvinnen som stoppet meg hadde ringt 112 og jeg hjalp til med å snakke med politiet, sier han. Nå går tankene hans til de etterlatte. – Han løp ikke Flere vitner Aftonbladet snakket med bekreftet inntrykket av et veldig brutalt angrep. Vitnene forteller også til avisen at gjerningsmannen og offeret skal ha kjent hverandre. Politiet har ikke fått bekreftet om det stemmer enda gjennom sin etterforskning. – Gjerningsmannen forlot stedet med raske skritt. Han løp ikke, sier en nabo som så deler av hendelsesforløpet fra balkongen sin. Nabo Eva forteller til avisen at hun har møtt den mistenkte i boligområdet flere ganger tidligere. Hun ønsket ikke etternavnet sitt i avisen. – Han var hyggelig og pleide å snakke med meg. Han kunne spørre "Hvordan har du det?" eller "Er alt i orden med deg?", sier Eva. Aftonbladet har ikke lyktes i å få en kommentar fra den mistenkte gjerningsmannens forsvarer.
Vitne til drap: - Angrer på at jeg ikke kjørte på ham
jBmLQe
OBERSTDORF/OSLO (VG) Sverige håpet å kjempe med Norge om stafettgullet i VM. Slik ble det ikke. – Dette er en mardröm, utbrøt ekspertkommentator Anders Blomquist på SVT1. – Vi tar all skyld. Løperne har dårlige ski på de to første etappene. Det er en dårlig dag på jobben for oss, sier Sverige smøresjef Petter Myhlback til VG. Frida Karlsson kom i mål to minutter bak Norge. Det holdt til 6. plass. – Jeg er glad for at smørerne tar skylden, sier Sveriges ankerkvinne. – Det er ikke noe moro når sånn skjer. Du vil at alle skal få ut sitt beste. Sverige klarer ikke det i dag, og stafett er stafett, sier Johaug til VG. Johannes Høsflot Klæbo, Norges ankermann, fulgte løpet i Oberstdorf. Han hadde håpet på en jevnere duell mellom Norge og Sverige som TV-seer. – Jeg trodde Sverige skulle vært med helt oppe der. Det kunne blitt en veldig artig duell for oss som så på. Jeg må si det er synd at de har så dårlige ski som gjør at de blir hektet av så tidlig, sier Klæbo til VG. – Vi må krysse fingrene for at Sverige har bedre ski i morgen, sier Klæbo om fredagens herrestafett. Han går sammen med Pål Golberg, Emil Iversen og Hans Christer Holund. Det begynte dårlig på første etappe med Jonna Sundling og ble enda verre med Charlotte Kalla på andre etappe for mesterne fra siste VM. – Det er fryktelig kjedelig at det er på min etappe det slipper, og at det er der stafetten glipper, sier Kalla til VG. – Føler du mye ansvar? – Ja, naturligvis. Frida og Ebba er i kjempeform og kunne ført Sverige til noe helt annet. – De svenske jentene har vært veldig offensive, sånn sett er det litt artig at de får en liten en på trynet. Jeg unner ingen at det blir sånn, jeg hadde håpet at det ville bli litt mer spennende, sier Chris Jespersen, tidligere landslagsløper, til VG. – Jeg skjønner hva som har skjedd. Det tror jeg folk skjønner. Men jeg husker jo hvordan det var selv da vi gikk. Vi fikk bare beskjed om at dere var dårlig. Det var ikke vits å skylde på skiene. Det var de oppå skiene som avgjorde, fortsetter Jespersen og fastslår at svenskene hadde «ræva ski». Sverige hadde valgt Jonna Sundling foran Linn Svahn på første etappen. Hun klarte ikke å følge teten med Norge, Russland og Tsjekkia. – Jeg kjempet for livet, men jeg hadde ikke feste på slutten, sier Jonna Sundling til SVT. Ebba Andersson og Frida Karlsson gikk de to siste etappene for Sverige - men hadde ikke noe å gå for. Gigantisk smøretabbe I VGs VM-studio sitter Niklas Dyrhaug og Thomas Alsgaard: – Dette er en gigantisk smøretabbe av Sverige. De har verken feste eller glid, sier Dyrhaug. – Sverige har en egen evne til å bomme når de er favoritter, fastslår Thomas Alsgaard. Idet Charlotte Kalla krabber seg opp den siste bakken minner Niklas Dyrhaug om da Jørgen Brink gikk på en kjempesmell i Val di Fiemme i 2003. Mannen som tok igjen Brink og vant spurten, Alsgaard, tror nesten ikke hva han ser i dag. – Det er ikke til å tro at de bommer så mye på skiene. Jeg tror Sundling hadde for lite feste. Og når de svenske smørerne så dette så bråjusterte de skiene til Kalla som gjorde at de la på for mye klister på de. – Alt i alt en enorm tabbe, sier Alsgaard.
Mislikte svensk smørebom
jBmQoz
BERGEN (VG) Politietterforskeren i Bergen som har saksøkt sin egen arbeidsgiver for ulovlig gjengjeldelse, tar et kraftig oppgjør med kulturen i avdelingen han tidligere jobbet i. Onsdag i forrige uke fortalte VG at politibetjent Espen Bø i Vest politidistrikt har stevnet Staten for ulovlig gjengjeldelse etter at han varslet om manglende inngripen og etterforskning av grove overgrep mot utsatte kvinner. Det er satt av tre uker til saken, som startet i Bergen tingrett mandag. I et omfattende notat VG har fått tilgang til, kommenterer Espen Bø innholdet i intervjuer som ble gitt av flere ansatte i politiet under arbeidet med en såkalt faktaundersøkelse i forbindelse med varselet han leverte i 2017. Rapporten ble laget av konsulentselskapet Stamina Census, på oppdrag fra Politidirektoratet, og konkluderte med at Bø ikke hadde blitt utsatt for gjengjeldelse. Over flere sider beskriver politimannen det han hevder var en seksualfiksert kultur i den såkalte EXIT-gruppen, der han jobbet i fem år. EXIT-gruppen jobber mot menneskehandel og er blitt omtalt som bergenspolitiets flaggskip i kampen mot organisert utnytting av sårbare mennesker. – EXIT profilerer seg på å beskytte jenter fra å bli tvunget inn i en nedverdigende og uverdig prostitusjon der de blir tvunget til å tilpasse seg et vell av ulike seksuelle preferanser for kundene, skriver Bø. I notatet skriver Espen Bø detaljert om flere turer, seminarer og fester som ble arrangert av ledelsen ved avdelingen, og som han hevder var preget av seksualiserte aktiviteter. – Jeg reagerer på innholdet, skriver politimester Kaare Songstad i en e-post til VG. Han skriver at han aldri har mottatt rapporten. Om en vårfest, der et sporløp var en del av arrangementet, skriver varsleren at ansatte ved EXIT-avdelingen «kledde seg ut som hallik og hore». - Jeg deltar, men jeg får meg ikke til å kle meg opp som hallik og ta del i denne harselleringen med det som jeg mener er alvorlig kriminalitet. Jeg synes det er nedverdigende overfor dem politiet er satt til å hjelpe. Ifølge Bø ble sporløpet avviklet i det offentlige rom i Bergen. – Hva om jeg hadde møtt noen av de prostituerte ofrene eller kildene jeg hadde, spør han. Bø skriver videre om en studietur til Romania der EXIT-gruppen besøkte politiet i hovedstaden Bucuresti, for å bli orientert om politiets innsats mot menneskehandel og prostitusjon. På denne turen besøkte de det som varsleren oppfattet var en strippebar med tilhørende bordell. Bø sier han og flere andre reiste seg og gikk fra stedet i protest. – Det hadde ikke sett bra ut om de prostituerte i Bergen hadde møtt berusede politifolk fra EXIT-gruppen der, attpåtil på en jobbreise. I sin alminnelighet hadde det ikke sett bra ut om noen hadde sett oss der, skriver han. Bø omtaler også en HMS-tur til Voss for alle ansatte ved Seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet, som EXIT-gruppen er en del av. På dagtid var det seminar, senere sporløp og fest, skriver han. – Underholdningsinnslagene var ekstremt seksualiserte. Jeg synes dette er umodent og tåpelig, skriver han. I rapporten skriver han: «Det jeg stusset mer på var at som avslutning på sporløpet, eller den siste posten jeg var på, så skulle man spise is med penisdildoer». – Vi var ute i det offentlige rom på dagtid. Antar klokken var rundt 14-16. Om forbipasserende hadde visst at dette var politifolk i sin betalte arbeidstid, så ville de blitt sjokkert, skriver Bø, som spør seg hvor dildoene kom fra. Også her var det flere som reagerte på det han kaller pubertal underholdning, skriver han. – Flere oppfattet at dette var fullstendig uten anstendighet. At det i tillegg skjer ute i det offentlige rom gjorde det hele ekstra pinlig. Å arrangere fest med underholdning på dette nivået og deretter vorspiel og ytterligere alkoholkonsum utover kvelden på et og samme hotell er vel ellers et fenomen som har ført til mer arbeidsmiljøproblemer fremfor løsninger
Politivarsler om sexifisert kultur: «Så skulle man spise is med penisdildoer»
jBmkRw
– Her har det skjedd en glipp. Vi synes det er ekstremt leit at folk skal sitte unødvendig trangt uten munnbind, sier daglig leder Marius Arnesen ved skisenteret. Sterk vind gjorde at alle heisene på Norefjell skisenter måtte stenges lørdag formiddag. Det førte til at en større gruppe skikjørere ble stående i bunnen av anlegget, hvorpå løsningen ble å sende busser for å hente dem. Da røk samtidig de strenge smittevernreglene også skisentrene operer under. – Det var fullt kaos da alle gikk ut av bussen og hentet skiene sine. Hyggelig at de ordnet buss, men det må gjøres på en ordentlig måte, sier skikjører Knut Woldengen. Han var passasjer på den første bussen, og sier det var fullt i alle seter samtidig som noen sto i midtgangen. Woldengen legger til at han ellers har opplevd smittevernet som bra ved skisenteret og at de ansatte passer på at folk holder avstand inne i skistua. Bilder VG har fått fra bussen viser kun én person med munnbind, mens noen har dekket munnen sin med tøy. Daglig leder Marius Arnesen ved Norefjell Skisenter beklager at smittevernreglene ble brutt. – Her har det skjedd en glipp. Vi synes det er ekstremt leit at folk skal sitte unødvendig trangt uten munnbind, sier han. Norefjell oppfordrer i utgangspunktet sine gjester til å kun ta skiheisen sammen med reisefølget sitt og å holde minst én meter avstand til alle andre. «Dette gjelder både i heisen og generelt i skianlegget», står det på selskapets nettsider. I utgangspunktet skulle bussene ha med seg munnbind, forteller daglig leder Arnesen. – Vi bestilte busser fra Vy. Den ene i går. Den hadde munnbind i seg. Så tilkalte vi en buss til som kom direkte. Woldengen, som var passasjer på denne bussen, forteller at det ikke var munnbind eller sprit tilgjengelig. Av omtrent 1.000 gjester i anlegget lørdag, var det cirka 100 som måtte busses, forteller daglig leder. – Ville det vært en idé å kjøre flere puljer? – Helt klart. Det var egentlig ideen også. Her har det skjedd en glipp, svarer Arnesen. Skisenteret har redusert kapasiteten på besøkende på grunn av pandemien og har både en smittevernansvarlig og lege i bakken, forteller Arnesen. – Vi jobber voldsomt med smittevern, sier han. Normalt kan det være så mye som 5.700 i skianlegget. Under pandemien er kapasiteten redusert til 3.600 på dager hvor alle heisene er åpne.
Norefjell: – Fullt kaos
jBmkpo
Jakob Ingebrigtsen kom først i mål, ble disket, men like før midnatt ble det klart at han likevel vant EM-gull. Over to timer etter at han først kom i mål kom den endelige beskjeden – Jakob Ingebrigtsen vant 1500 meter i innendørs-EM. – Det var litt som Doha det her. Vi har en følelse av at vi har vært gjennom det tidligere, sier Gjert Ingebrigtsen til VG. Hendelsen han sikter til er da Jakob Ingebrigtsen ble disket fra semifinalen på 5000 meter i Doha i 2019. Også den gang vant Ingebrigtsen frem med anken og nordmannen fikk løpe finalen. – Det er først og fremst utøveren som er oppe i situasjonen som er det beste referansepunktet. Jakob forklarte seg fint til juryen, sier Gjert videre. Sønnen var i et intervju med arrangøren åpen for å dra hjem fra mesterskapet om han ikke fikk medhold i anken. – Hvis den opprettholdes og jeg taper gullet, så tror jeg at vil jeg dra hjem. Jeg vet ikke om jeg vil løpe i morgen gitt denne situasjonen, for 1500-meteren var hovedmålet mitt, sa Ingebrigtsen. Lørdag morgen sier Gjert Ingebrigtsen at det neppe var en reell «trussel». – Nei, det er ikke seriøst og gjennomtenkt. Det er sagt i affekt. Han har ikke satt seg ned og reflektert over det, men det er bare en reaksjon som kommer der og da. Det er opp til ham å gjøre den vurderingen, men når du får en slik beskjed direkte på kamera, så er det klart at reaksjonen der er preget av det, sier Gjert. Jakob skal løpe forsøket på 3000 meter allerede lørdag formiddag og en eventuell finale søndag ettermiddag. – Det ble fryktelig sent i natt og det er ikke så lett å legge seg ned å sove etter hendelsene. Jeg tror ikke han har sovet mye i natt og han var tidlig på plass for medaljeseremoni i dag, men han er flink til å nullstille, sier Gjert om sønnen. Se hendelsen som førte til at Ingebrigtsen først ble diskvalifisert her: Ingebrigtsen tok tidlig kommando i løpet og ledet fra 300 meter og til mål. Ingebrigtsen krysset målstreken et halvt sekund foran det polske hjemmehåpet Marcin Lewandowski, men det tok bare minutter før beskjeden kom om at han hadde blitt disket. Det norske apparatet la nærmest umiddelbart inn en protest. – Reglene er på min side. Det er en paragraf som sier at hvis du blir dyttet ut av banen og det ikke er din feil, så er det ok. Jeg føler ikke jeg har gjort noe galt, det var bare for mange løpere i løpet. Vi snakket med Michal Rozmys (polsk løper som ble nummer seks) etter løpet, ingen prøvde å dytte den andre, det bare skjedde når det var for mange som kom fra utsiden. Jeg ønsket bare å vinne dette løpet. På slutten holdt jeg en god avstand til Marcin (Lewandowski) slik at jeg kunne reagere om han prøvde å komme tilbake, men jeg visste at diskvalifiseringen ville komme, sa Ingebrigtsen til arrangøren en time etter løpet. Årsaken til at Ingebrigtsen opprinnelig ble diskvalifisert var at han tråkket innenfor listen, noe som skjedde i løpet av de første 200 meterne av løpet. Gullet så lenge ut til å gå til det polske hjemmehåpet Marcin Lewandowski, som også vant øvelsen (foran Ingebrigtsen) under innendørs-EM i 2019. – Det er idrett og kan skje med hvem som helst. Jeg opplevde det under VM, så jeg vet hva han føler nå. Under løpet var han definitivt bedre enn meg. Jeg prøvde å hente ham inn og ville ikke kjempe for bare sølv. I et øyeblikk var jeg nær, men avslutningen hans var fantastisk. Det ville ikke vært synd å tape mot en som nesten slo verdensrekorden, men til slutt står jeg med gullet, sa Lewandowski til arrangøren etter at han først hadde blitt tildelt gullet. Gullet er Ingebrigtsens andre i innendørs-EM i karrieren. I Glasgow for to år siden vant han 3000-meteren, mens han ble nummer to – bak Lewandowski – på 1500 meter
EM-gull likevel
jBmy9A
Ett år etter nedstengingen av landet er smitten igjen på vei opp. Dette er tiltakene for påskeferien. – Vi nærmer oss påske, og det er en høytid hvor mange pleier å dra på ferie til utlandet. Sånn blir det ikke i år, sier Justisminister Monica Mæland (H). Regjeringen har innført krav om at alle som kommer hjem fra unødvendige fritidsreiser fra utlandet, settes i karantene ved karantenehotell frem til de har fremvist negativ test. – Dette er tidligst på dag tre. Det er strengt og noen vil reagere på at de ikke kan være i karantene hjemme, sier hun. Hun understreker at regjeringen fraråder alle reiser utenlands. – Hovedformålet med karantenehotell er å sikre at karantenen gjennomføres på egnet sted og å hindre importsmitte, sier Mæland. Regjeringen vil frem til 7. april se om det kan åpnes for få utvalgte grupper. – De som gjennomfører strengt nødvendige reiser av velferdshensyn, skal følge vanlige regler. Det samme gjelder arbeidsreiser, sier Mæland. Reglene gjelder fra natt til onsdag. Anbefalinger for påsken – Vi frykter for liv og helse og overbelastning av helsetjenesten. For et år siden hadde vi ingen vaksiner, og så ikke slutten på pandemien. Nå ser vi slutten på pandemien, sier helseminister Bent Høie. – Akkurat når, er vanskelig å si. Virusvarianten som dominerer nå, smitter mye lettere og fører til mer alvorlig sykdom enn varianten som dominerte for ett år siden, fortsetter han. Påsken fører til at flere møtes og reiser sånn at smitten sprer seg, derfor må vi reise mindre og møte færre, sier helseministeren. – Selv om reiser til fritidseiendommer i Norge ikke anses som nødvendige, kan folk dra på hytta i påsken hvis de tar ekstra smittevernhensyn. Vi anbefaler da å gjøre innkjøpene på forhånd, unngå kollektivtransport hvis det er mulig og å holde avstand til andre, sier Høie. Hvis du er syk, bør du holde deg hjemme i påsken. Hvis du blir syk på hytta, bør du dra hjem. Hvis du er i karantene eller venter på testsvar, bør du også holde deg hjemme. Personer som bor i områder med mye smitte, for eksempel Oslo, bør unngå å dra på hotell og overnattingssteder der mange samles. Dette er anbefalingene for påskeferien: Generelt Reiser Sosialt Gudstjenester og andre markeringer Lov å reise på hytta I påsken i fjor måtte folk se langt etter skiturer på hytta, da det ble innført hytteforbud. Denne påsken er det altså lov å reise på hytta, om man tar ekstra smittevernhensyn. Påsketur fra hytte til hytte anbefales ikke i år ettersom det innebærer betydelig økt risiko for smittespredning. I Oslo er det registrert 352 smittede siste døgn. Det er 115 mer enn gjennomsnittet de foregående sju dagene, som var på 237 smittede per dag. – Hvis man forholder seg til råd og regler i Oslo og der en kommer, er det liten risiko for å møte andre og smitte dem, sier Høie. FHI sier de ikke har regnet spesifikt på hvor høy smitteøkning det er forventet i hyttekommunene. – Men det er en risiko for økt smittespredning med økt reiseaktivitet, sier avdelingsdirektør i FHI Line Vold. Helsedirektør Bjørn Guldvog sier Helsedirektoratet har satt i gang en kampanje for å øke bevisstheten rundt karantenereglene. Han presiserer at karantene er et av det viktigste tiltakene man har for å hindre spredning av coronaviruset. – Selv om du tester negativt i starten av karantenen eller ikke føler deg syk, kan du være smittebærende. Derfor er dette avgjørende, sier han. Han sier man skal oppholde seg på samme sted gjennom hele karantenen. – Det er ikke greit å ha halve karantenen hjemme og halve på hytta. Er du i karantene - vær i karantene, sier han. Forlenger strenge innreiserestriksjoner Helsedirektoratet og FHI har vurdert behovet for fortsatt strenge innreiserestriksjoner, som i utgangspunktet skulle vare til 19. mars
Reglene for påsken
jBo2zo
PORSGRUNN / OSLO (VG) Luftfartsmiljøet på Kjeller flyplass er i sorg etter helikopterulykken nær Porsgrunn. John Christian Solberg (46) omkom i helikopterulykken torsdag kveld. Det opplyser politiet i en pressemelding fredag ettermiddag. De pårørende samtykker til frigivelsen av navnet. Politiet skriver videre at årsaken og foranledningen til ulykken er fremdeles ikke er fastslått, og politiet vil derfor i dagene fremover avhøre vitner til hendelsen for å forsøke å fastslå dette. De fikk melding om ulykken omtrent 22.55 torsdag. Piloten hadde leid helikopteret, og var eneste person involvert i ulykken. Helikopteret tok av fra Kjeller flyplass utenfor Lillestrøm. – Det er et lite miljø der de fleste kjenner hverandre. Det er tungt, og vi er svært preget av dette, sier flyplassjef på Kjeller, Per Inge Evensen til VG. Evensen sier at været ikke var så ille da helikopteret lettet fra flyplassen. Han vet ikke hvor helikopteret skulle. – Det er ikke usannsynlig at værforholdene kan være årsaken til styrten. Luftfartsekspert, Per Gram, sier til VG at det er svært risikabelt å fly når det er dårlig vær. – Det var svært krevende forhold torsdag kveld. Regn, dårlig sikt og skumring er vanskelige forhold å navigere seg i. Dårlig sikt er en vanlig årsak til havari for småhelikopteret, sier Gram. Han trekker frem helikopterulykken i Røldal i 2019 som en lignende ulykke. Helikopteret havarerte i fjellterreng, og en mann og en kvinne omkom i ulykken. Jon Sneltvedt, Havariinspektør ved Statens Havarikommisjon, sier til VG at helikopteret skal fraktes til deres hovedkontor i Lillestrøm. – Der skal vi gjøre tekniske undersøkelser. Vi kan ikke si noe om årsaken til styrten fordi det er fortsatt tidlig i etterforskningen, sier Sneltvedt. Politiet sier de har fått opplysninger om at helikopteret skulle lande i Langangen på grunn av dårlig vær. – Vi vet ikke hvor piloten skulle eller om han måtte nødlande. Nå jobber vi med å få verifisert informasjon om styrten, sier Sandersen. Statens havarikommisjon og politiet var fredag på åstedet for å forsøke å finne årsaken til ulykken. Innsatsleder i Sør-Øst politidistrikt, Ståle Fuglaas, sier til VG at det har vært en tidkrevende operasjon siden ulykken ble meldt torsdag kveld. – Det har vært mange timers arbeid på åstedet. Det er ikke bare å løfte opp et helikopter og kjøre av gårde, sier Fuglaas.
Frigir navn
jBoQnn
Pfizer leverer 400.000 færre vaksinedoser i juli enn FHI hadde regnet med. Det betyr i beste fall 1–2 ukers forsinkelse for når alle over 18 år har fått tilbud om vaksine. Det ligger an til at Pfizer-leveransen til Norge i juli vil bli på 800.000, bekrefter Pfizer i Norge til VG. Det får konsekvenser for vaksinasjonsprogrammet, opplyser FHI til VG. Leveransen er 400.000 færre vaksinedoser enn det som ligger til grunn for FHIs scenarioer – totalt hadde de beregnet at de ville få 1,2 millioner doser i juli. Pfizer understreker at dette er FHIs estimater og at Pfizers leveringer er stabile i løpet av perioden. – Det er sterkt beklagelig at vi får en forsinkelse. Samtidig håper vi at Pfizer vil kompensere for dette og vil fortsette å levere i henhold til avtalene og at vi kommer i havn uten at det får altfor negative konsekvenser for når folk får vaksinen, sier sjefen for vaksinasjonsprogrammet, Geir Bukholm til VG. – Hvor stor forsinkelse blir det? – Vi ser på dette nå og beregner hvor stor forsinkelse det blir, men vi antar at det kan være snakk om en til to uker. FHIs siste estimat har vært at alle over 18 år får tilbud i løpet av siste uken i juli. Nå kan det bli første eller andre uke i august. Det er foreløpig uklart hvorfor leveringene er mindre i juli enn antatt, men Pfizer i Norge bekrefter til VG at det ikke dreier seg om problemer med produksjonen. FHI regner nå på hvordan de kan redusere forsinkelsen: – Vi ser på hvordan vi kan kompensere slik at effekten på vaksinasjonsprogrammet blir minst mulig, som å forlenge intervallet mellom første og andre dose tilbake til 12 uker. – Men 1–2 ukers forsinkelse er inkludert endring av intervall? –– Det er riktig. Norges viktigste vaksine Pfizer er den viktigste coronavaksine-leverandøren til Norge. Dosene fra dem er derfor helt betydelige for at FHIs vaksinemål skal oppnås. Når Pfizer har meldt om endringer av antall doser, har det som regel vært til det bedre. I april fikk Norge beskjed om at det kommer 2 millioner ekstra Pfizer-doser til landet. Den gangen sa smitteverndirektør Bukholm at i den grad det har vært avvik fra Pfizer, har de fått melding om flere doser og tidligere leveranser enn avtalt. I tillegg til Pfizer, bruker Norge også Moderna-vaksinen, men der har leveransene vært langt mer beskjedne. AstraZeneca-vaksinen er vraket, mens Johnson & Johnson tilbys i en tilvalgsordning utenfor FHIs vaksinasjonsprogram. Den ble tatt ut derfra fordi vaksinen hadde lignende dødelige blodpropp-bivirkninger som AstraZeneca.
Færre doser til Norge i juli: - Sterkt beklagelig
jBovn0
Mannen som er lam fra brystet og ned, forteller at han ble angrepet av en politihund, før han endte på glattcelle. Der ble han liggende i sin egen urin. Klokken 03.15 natt til 21. mars i fjor, blir mannen låst inn på en glattcelle på Grønland i Oslo. Han blir fratatt rullestolen sin og lagt på en madrass. Dagen etter skriver en lege følgende i et journalnotat: «Ligger på sengen i arresten. Posen er full og han har koblet fra slangen. Ligger i sin egen urin». – Jeg ble liggende i min egen urin i mange timer. Det var veldig nedverdigende, sier mannen til VG. I mai i år konkluderte Oslo tingrett med at sentralarrestens behandling av mannen antakeligvis innebærer «nedverdigende behandling» og et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. – Jeg reagerer på at de ikke bare sendte ham hjem, det var ikke rimelig å putte ham på glattcelle, sier et av mannens familiemedlemmer. Denne natten rykket tre politipatruljer, inkludert en hundepatrulje, ut til melding om et mulig biltyveri fra et garasjekompleks. Mannen og en kamerat oppholdt seg i garasjen og skrudde på en moped. De hadde lovlig tilgang, kameraten leier plass. Plutselig gikk garasjedøren opp, forteller mannen til VG. – Det første som skjer er at en aggressiv politihund hopper opp i fanget mitt og klorer meg i ansiktet, hevder han. – Provosert og redd Derfra eskalerte situasjonen – selv om de to mennene ikke var biltyver, slik politiet ble varslet om. – Jeg var jo sint, utrolig provosert og litt redd, sier mannen i dag. Politiet mener mannen fremsto beruset, at han ikke ville legitimere seg og at han forsøkte å unndra seg kontroll. En av politibetjentene hevder at mannen hostet og blåste mot ham, noe politibetjenten ba ham slutte med på grunn av covid-19, fremgår det av dommen fra Oslo tingrett. Politiet ender opp med å arrestere mannen for forulemping. – Jeg hadde drukket noen øl og litt vin. Jeg sa jo navnet mitt og vi prøvde ikke stikke av, vi leier jo her, forteller mannen mens han kjører rundt i garasjen i sin elektriske rullestol. Han mener situasjonen og hvordan han oppførte seg må forstås i lys av at hans første møte med politiet var den aggressive politihunden. – Ropte og skrek Etter å ha vært til undersøkelse hos legevakten, ble mannen plassert på glattcellen. Fra madrassen hadde han ikke mulighet til å kontakte arrestforvarere gjennom calling-anlegget eller komme seg på toalettet, forteller han. Mannen har kateter og urinpose, og fikk ikke tømt denne fra der han lå. Mannen forklarer at det kan være helsemessig farlig for ham dersom urinposen fyller seg opp. Derfor måtte han tømme den. Men slangen fra posen var ikke lang nok til at han klarte å styre urinen vekk fra madrassen og ned på gulvet. – Jeg ropte og skrek etter hjelp flere ganger gjennom natten, men det var ingen som kom, hevder mannen. Loggen fra arresten, gjengitt i Oslo tingretts dom, viser at mannen flere ganger ble sett til via kamera, men at han tidligst ble sett til fysisk rundt klokken 9 morgenen etter. Klokken 10.21 nektet han å forlate arresten før han hadde fått bistand fra helsepersonell. Kateteret var fullt og måtte byttes, står det videre i loggen. Deretter fikk han legetilsyn klokken 10.57, og legen skriver da at mannen lå i sin egen urin. Mannen fikk nye klær klokken 11.08, ifølge loggen. Menneskerettighetsbrudd Etter hendelsen nektet mannen å vedta et forelegg på 7000 kroner. Dermed valgte politiet å reise sak for retten. Under rettssaken tok straffesaken en svært uvanlig vending: Retten falt ned på at mannen antakeligvis var utsatt for et menneskerettighetsbrudd. Dommeren kunne heller ikke utelukke at hundeangrepet hadde funnet sted og la derfor til grunn mannens forklaring om at hunden uten forvarsel hoppet opp på ham og klorte ham i ansiktet. To politibetjenter som vitnet i retten forklarte at de ikke så hunde-angrepet
Funksjonshemmet på glattcelle: Ble fratatt rullestolen og lå i egen urin
9EVqop
TOKYO (VG) Søndag er hun tilbake i OL. Camilla Herrem (34) hadde det verre enn verst etter den siste bommen i semifinaledramaet for fem år siden. I TV-studio etterpå følte Herrem at hun ble pisket offentlig. Hun har satt så mange iskalde lobber. Det er en Herrem-spesialitet som også ligger øverst i verktøykassen på vei inn i Tokyo-OL. Men da hun helt til slutt i ekstraomgangene skulle utligne i thrilleren mot Russland, gikk det galt. Håndleddet fikk ikke gitt ballen den lille bevegelsen som skulle ha vippet den inn i motsatt hjørnet. Ballen gikk i stedet utenfor stolpen, Russland vant 38–37 og ble to dager senere belønnet med OL-gullet. – Det var uten sidestykke mitt verste øyeblikk på håndballbanen. Jeg følte meg som en sviker, som hadde ødelagt kvelden for både kronprins Haakon på tribunen og alle de som satt hjemme i Norge midt på natten for å se oss komme til vår tredje strake OL-finale. OL-studio: Se hele OL-programmet her Ordene er hentet fra Herrems selvbiografi «Camilla uten filter» – skrevet av journalisten Geir Svardal. Der bruker venstrekanten nesten tre sider på å beskrive sin karrieres verste opplevelse rent sportslig. Lørdag kveld japansk tid møtte Herrem pressen for siste gang før OL-åpningen søndag (kl. 9.15 norsk tid). – Jeg tenker at det er fem år siden. Det er ikke noen grunn til å tenke på den nå. Det er bare å snakke om den så mye man vil, sier Herrem som er innforstått med at VG siterer fra boken hennes rett foran et nytt OL. Se OL-fotograf Bjørn Delebekks bilder fra 2016: For tårene rant hos alle de gullhungrige håndballjentene 18. august 2016. Fortvilelsen var total. Herrem ble raskt hentet inn til TV 2s studio hvor anker Julie Strømsvåg og ekspert Randi Gustad viste henne stor forståelse. Strømsvåg: – Vi føler med deg nå, Camilla ... Herrem: – Nei ... det var en god sjanse ... jeg gjør ikke det jeg skal. Den går ikke i mål. Håndballkyndige Gustad (50 landskamper) fulgte opp med at venstrekanten gjorde et riktig valg, men ikke hadde marginene med seg. Samtidig fikk Herrem se TV-bildene av bommen. I boken står det at hun følte det som å bli pisket offentlig å se reprisen. – Det er utrolig kjipt av meg som klarer å ødelegge for hele laget og hele Norge, fikk Herrem stotret frem. Det ble ikke mye søvn den natten. Hun pratet litt med familien etter den vonde opplevelsen og fikk «vasket hodet» på en trening morgenen etter. Tilbake på rommet slo Herrem opp Mac-en sin. Den rant over av meldinger. Det rørte henne dypt. Herrem i boken: – Jeg ble sittende og gape, mens jeg leste den ene støtteerklæringen etter den andre, mange fra folk jeg kjente, men enda flere fra mennesker jeg ikke har møtt, men som hadde skrevet at jeg ikke måtte klandre meg selv, og at de følte med meg. Jeg leste hver og en melding mens jeg blunket vekk nye tårer, rørt over all omsorgen, som avsenderne umulig kunne forestille seg kraften i. Da jeg klappet igjen lokket på maskinen, var energien tilbake. I bronsefinalen påfølgende dag var hun tilbake med fire scoringer i Norges storseier over Nederland. Hun ble kåret til beste venstrekant både i VM 2019 og EM 2020. Men i 2021 har pandemien snytt Herrem for det neste. Hun har kun spilt to kamper med klubblaget Sola og seks oppgjør med landslaget siden suksessen i Danmark rett før jul. – Det har vært et krevende år. Jeg har ventet og ventet og jeg begynner å bli ekstremt lei av smittevernet, det må jeg være ærlig å si. Men formen kjennes veldig fin ut. Jeg både håper og tror at jeg har det skal til for å være best når det gjelder. I de to kampene mot Frankrike i begynnelsen av juli imponerte hun med 13 mål på bare 15 skudd. Den norske kontringsmaskinen herjet mot en av de største OL-favorittene utenom Norge. – Hvis vi får satt forsvaret, så skal jeg springe som bare det, lover Herrem
- Følte meg som en sviker
9K0Bpd
Høyre-leder Erna Solberg benytter gjenåpningen av utelivet til å gå på byen. Nå utfordrer hun hele landet om vaksinepass. Hun vil sikre stinn brakke på Norway Cup og Øyafestivalen. – Skal vi ta mer hensyn til de uvaksinerte enn til at det store flertallet skal kunne få leve normalt, spør hun. Høyre-dronningen har sittet som partileder siden 2004. Like lenge har Jan Tore Sanner (56) vært nestleder. Han kaster nå inn håndkleet og gir plass til yngre krefter. Men Solberg (60) tar gjenvalg og sier målet er å vippe Støre (61) ut av Statsministerens kontor i 2025. Vi møter de to og partiets andre nestleder, Tina Bru (35) – på byen. – Vi må jo ut og feire gjenåpningen, sier landets tidligere statsminister. – Min frihet stopper der andres begynner Bordet på utestedet Eilef’s fylles av glass med rødvin og øl – og etter hvert spareribs, quesedilla og burgere. – Det er noe som heter at min frihet stopper der andres begynner. Det er forståelig at mange nå mener at de som velger å ikke vaksinere seg, legger begrensninger på friheten til det store flertallet, sier Solberg. Hun mener Støre-regjeringen kvier seg for å ta den vanskelig debatten: – Hvem skal man mest ta hensyn til: Behovet for de vaksinerte til å leve normale liv og gå ut og på konserter som normalt, eller dem som ikke vil vaksinere seg? – Hva mener du? – Jeg sier først og fremst at den debatten må vi nå ta. Så får vi konkludere etter hvert. Regjeringen må lage et høringsnotat og få opp disse dilemmaene, litt slik vi gjorde da vi hadde diskusjonen om vi skulle ha portforbud. Hun sier det er grupper i Norge som egentlig trenger en rask avklaring, men at vi trolig må bruke litt tid. – Studenter er et godt eksempel, som har lidd mye. Kan de som faktisk har vaksinert seg, få følge undervisningen fysisk, mens de som ikke er vaksinert må følge den digitalt? Det er slik vi må diskutere, sier Solberg. – Det handler også om at folk begynner å slite; kostnadene ved at folk ikke kan treffes og leve normalt, sier Bru. Peker på Norway Cup og Øyafestivalen Solberg erkjenner at Stortinget ikke rekker å bli enige før lenger ut i året. Hun mener likevel debatten må tas nå, fordi vi kan risikere at smitten også kan komme til å kaste skygger over 17. mai og sommeren. – For eksempel om de store konsertene til sommeren kan arrangeres med fulle tribuner, selv om det fortsatt er noe coronasmitte og sykdom, sier hun og fortsetter: – Det kan være at vi ikke trenger å slikt virkemiddel, vaksinepass, men jeg tror ikke vi kan gå gjennom en sommer til hvor vi, av hensyn til dem som velger ikke å vaksinere seg, ikke skal kunne arrangere Norway Cup, Øyafestivalen eller andre planlagte stormønstringer som normalt, sier Solberg. Bru tar et par øl til sine spareribs. Sanner kjører og holder seg til lettøl og cola. Solberg er en rødvinskvinne og nyter fransk fuktig glede til kylling-quesedillaen. Solberg hadde ikke drukket nok rødvin til at den får skylden for en påstand som plutselig kommer over bordet: – Høyre er Norges fremtidige store klimaparti. Hun tar en liten pause og legger til: – Vi har ambisjon om å være det tydeligste, helhetlige klimapartiet, hvor vi ser næringspolitikk og klimapolitikk i sammenheng. – Det fremstår ikke som veldig troverdig at dere skal fronte dere som Norges ledende klimaforkjemper? – Det har vi vært over lang tid. Alt som skjer med havvind og hydrogensatsing har kommet fordi vi har jobbet sammen med næringslivet; gode økonomiske rammebetingelser er helt avgjørende. Hun legger til at de gjennom hele valgkampen i fjor «sto på at prisen på forurensning skulle opp»
- Skal vi ta mer hensyn til de uvaksinerte enn til flertallet?
9K0d2E
BRATISLAVA (VG) (Sverige-Norge 24–23) Norge ledet med seks mål på det meste, men tapte alt i 2. omgang. Sander Sagosen skjøt utenfor på kampens siste skudd. Dermed er Sverige i semifinalen. – Det verste tapet jeg har opplevd, sier Christian Berge til VG. – Det er sjelden man ser en kollaps som dette, sier Ole Erevik - TV3s ekspert i Bratislava. – Jeg er skuffet, griseskuffet. Vi var ikke kjempebra, men vi hadde det. Så mistet vi momentum i 2. omgang i matchavgjørende øyeblikk på rad og rekke, sier landslagssjefen med moll i stemmen. Norge må altså nøye seg med å spille om 5. plassen i Budapest på fredag. En enorm skuffelse etter at Sagosen & co. omtrent spilte Sverige ut av hallen periode før pause. I løpet av de seks siste minuttene vant svenskene 5–0. – Ble det 5–0 på slutten? spør Glenn Solberg før han trekker pusten. – Det er imponerende. Fantastisk hvordan vi står frem. Lagmoral. Den jobben som legges ned er helt syk. Ikke minst at vi holder hodet kaldt og at vi har planer for angrepsspillet. Jeg imponert. Veldig. veldig imponert, sier Sveriges norske trener til VG. – Vi brenner på målvakten og så begynner vi å gjøre feil på kontra helt på tampen. Da vokse energien deres, beskriver Berge. – Jeg er tom for ord akkurat nå. Det er skuffende, sier Sander Sagosen til VG etter å ha bommet på kampens siste skudd. – Vi har full kontroll på hele kampen, sier Sagosen og mener angrepsspillet ødela semifinaleplassen. – I 2. omgang så sliter vi bare med å få den kula i mål. Vi skal være roligere og spille oss til bedre sjanser. De siste 10 minuttene prøvde vi bare å presse oss gjennom og var ikke tålmodige nok, beskriver han etter å ha misset sine to siste skudd i kampen. Han tapte duellen med den svenske forsvarssjefen Oscar Bergendahl om den siste ballen. – Dommeren sa det var 50/50. Det var kjipt. men vi skal ikke skylde på noen andre enn oss, selv sier han. De norske spillerne var svært nedstemte etter kampslutt. – Nå har jeg det ikke bra, men det er vår egen feil. Vi spiller en veldig dårlig andreomgang, og da inviterer vi dem inn i kampen, sier kaptein Christian O’Sullivan til TV 3. Landslagssjef Christian Berge gikk for syv mot seks først i siste angrep. Det endte med at Sander Sagosen blåste ballen over fra åtte meter. – Vi har trent på dette. Jeg følte jeg hadde en god mulighet, men sett i ettertid er Gullerud ledig, sier Sagosen om kampens siste mulighet. Christian O’Sullivan mistet ballen da Norge kunne ta en enkel kontring seks minutter før slutt. Da kunne kampen fort vært avgjort med en femmålsledelse. – Det er rett og slett alt for dårlig av meg, erkjenner O’Sullivan. – Det er et forferdelig tidspunkt å gjøre en slik feil, sier ekspert Joachim Boldsen om situasjonen i TV 3-studio. Mange har spekulert i om dette er landslagssjef Christian Berges siste mesterskap som sjef for det norske laget. Det ble i så fall en svært skuffende avslutning. – Det blir noen kampavgjørende feil utpå der. Vi gjorde det vanskelig for oss selv. Vi ble stresset og det ble for mye individuelt. Vi burde klart å være kaldere enn vi er, oppsummerer landslagssjef Berge til TV 3. Sisteskanse Sæverås startet oppgjøret mot Sverige med tre redninger på store svenske sjanser. Albin Lagergren bommet på alle sammen. – En skikkelig killerkeeper! beskriver TV3-ekspert Kristian Kjelling om 25-åringen fra Oslo som daglig holder til i tyske Leipzig. Norge sto imot det svenske presset med glimrende forsvarsspill. Da Sverige fikk tre utvisninger på rad ble initiativet kledd i rødt, hvitt og blått. Det var på motsatt side den beste håndballen ble spilt. Kiel-kameratene Sander Sagosen (3 mål + 5 assist) og Harald Reinkind (4 mål + assist + skaffet straffe) dominerte mot et svensk forsvar som heller ikke var dårlig. Norge ledet 14–9 ved pause. – Men dette er håndball og det har skjedd større mirakler før
- Sjelden man ser en kollaps som dette
9K0v5p
(Borussia Dortmund – Freiburg 5–1) Erling Braut Haaland (21) åpnet målkontoen for 2022, ble spurt om klubbfremtiden og varslet at det «er på tide å få i gang ting». – Det siste halvåret har jeg valgt å ikke si noen ting av respekt for Dortmund. Jeg har latt alle andre i verden snakke, og jeg merker at klubben prøver å presse meg til å avgjøre ting, så det betyr at jeg må gjøre det, sier Haaland etter å ha scoret sitt årets første og andre mål. Men det er nok Haalands uttalelser som havner i fokus etter kampen. Ikke scoringene. I et intervju med Viaplay-reporter Jan Åge Fjørtoft handlet nemlig mye om spekulasjonene rundt spissens fremtid, og Haaland kunne da fortelle at klubben legger press på ham. De vil nemlig ha en avklaring rundt hvor han ønsker å spille neste sesong Haalands agent, Mino Raiola, har ved flere anledninger snakket om Haalands fremtid, hvilke klubber han kan gå til og hvem som kan ha råd til ham. Det er ifølge den profilerte agenten bare «en håndfull» klubber som kan hente nordmannen. Borussia Dortmund har allerede avfeid spekulasjoner om at spissen kan bli solgt allerede nå i januar, men mye tyder på at Haaland blir sommervinduets store overgangssaga. – Klubben begynner å legge mye press på meg, og det må jeg bare godta. Nå sier det seg selv at det er på tide å få i gang ting. Det betyr at ting må skje. Nå har de mast en god stund, sier hovedpersonen selv. Borussia Dortmund- sjef Hans-Joachim Watzke har allerede kommentert Haalands uttalelser overfor Ruhr Nachrichten. – Haaland er en spontan type, en ung gutt. Han får lov til det. Det er ingen problemer med Erling. Men han må også forstå vår situasjon. Vi kan ikke vente til slutten av mai, sier han om beslutningen «hele» fotball-Europa venter på. Festfotball før pause Men tilbake til selve kampen: Med første omgangs siste spark på ballen fikk Haaland omsider juble for scoring igjen: To kamper uten nettkjenning er ikke vanlig kost for den norske spissen, men da han ble spilt fri av Jude Bellingham var det egentlig bare ett utfall. Haaland plasserte ballen sikkert i det lengste hjørnet og scoret sitt første mål i 2022. Det var kronen på verket etter en fantastisk Borussia Dortmund-omgang. Marco Roses menn totaldominerte før pause mot tabellfirer Freiburg. De trillet ball i hatt med det som har vært Bundesliga-sesongens store overraskelse, og det var mer eller mindre spill mot ett mål. De to første målene kom på omtrent nøyaktig samme måte: Borussia Dortmund fikk corner, Julian Brandt svingte inn og Thomas Meunier steg til værs. Den belgiske høyrebacken er – av naturlige årsaker – ikke den som oftest tegner seg på scoringslisten, men nikket inn to bortimot identiske mål mot Freiburg. Etter hvilen tok Freiburg grep og byttet inn Kevin Schade og Ermedin Demirovic, og det ga uttelling. Fotrappe Schade skapte gang på gang trøbbel for Dortmund-forsvaret, og Demirovic var mannen som tente håpet for bortelaget. Etter en fin Freiburg-opprulling måtte Dortmund-keeper Gregor Kobel gi retur, og den havnet rett i beina på Demirovic som reduserte. Freiburg presset på og kom til noen muligheter, men fikk seg en på trynet da Haaland igjen ble spilt fri. – Skulle gjerne hatt flere Denne gangen var det Dahoud som fant Haaland. Han gikk rett på mål og banket ballen mellom beina på målvakt Benjamin Uphoff, som for fjerde gang måtte plukke ballen ut av nettmaskene. – To mål er bra det, men jeg skulle hatt flere, sier Haaland i et intervju vist på Viasport 1. 21-åringen skulle gjerne hatt et hat trick, sier han. Den ulykksalige Freiburg-keeperen måtte gjøre det en gang til – for også Mahmoud Dahoud ville være med på leken. Dortmunds femte kom etter et glitrende angrep der Donyell Malen spilte fri Nico Schulz som deretter la 45 grader ut til Dahoud. Midtbanemannen fikk både tid og rom til å legge ballen til rette og sikte, og da gjorde han ingen feil. Dahoud hamret ballen inn bak Uphoff og feiret med å stupe kråke
Dortmund-sjefen: - Han må forstå vår situasjon
9K1O4q
Flere russiske oligarker har blitt funnet døde etter at krigen i Ukraina startet. Nestsjef Igor Volobuev i Gazprombank betviler at hans forgjenger faktisk tok sitt eget liv. For litt over en uke siden ble tidligere nestsjef i Gazprombank, Vladislav Avaev, funnet død i Moskva. Også kona og hans 13-årige datter ble funnet skutt. Russisk politi mener at Avaev sto bak dette og deretter tok sitt eget liv. Avaev har en fortid både i presidentadministrasjonen og i statsdumaen, det russiske underhuset. Gazprom er gasskjempen som er Russlands største selskap – og kontrollert av Kreml. Gazprombank er landets tredje største bank. Leiligheten var stengt fra innsiden, og det ble funnet en pistol i Avaevs hånd, skriver Newsweek. Slik presenterer hviterussiske Nexta drapene og selvmordet som russisk politi påstår Avaev gjennomførte: Hans etterfølger, Igor Volobuev sier nå til den uavhengige russiske avisen The Insider at han mener hendelsene er iscenesatt. – Jeg tror ikke at han kunne drepe sin egen kone og datter, jeg tror dette er en iscenesettelse. Hvorfor? Det er vanskelig å si, kanskje han visste noe og representerte en slags fare, sier Volobuev. Han presiserer at Avaev på dette tidspunktet var fungerende nestsjef, men at de ikke kjente hverandre. Russisk politi eller myndigheter har ikke kommentert påstandene. Har forlatt Russland Volobuev har selv forlatt Russland. I intervjuet med avisen sier han at han er født i Sumy-regionen i Ukraina, og nå har returnert for å bidre til å forsvare hjemlandet. – Jeg kunne ikke lenger være i Russland. [...] Jeg kunne ikke lenger observere fra utsiden hva Russland gjør med hjemlandet mitt, sier han. Til The Insider sier han at han også kjenner på et ansvar for det som nå skjer. Fem oligarker funnet døde Fem russiske oligarker er funnet døde siden Vladimir Putin beordret invasjonen i Ukraina den 24. februar. I tre av tilfellene snakkes det om drap på familien – og så selvmord. En sjette riking ble funnet død i januar. Nesten alle har hatt tilknytning til gass- og oljesektoren. – Det kan nok ikke utelukkes at noen av dem eller alle har blitt drept av regimet. Dette er personer som gjennom sine roller blant annet i energibransjen kan ha sittet på mye informasjon, som det er viktig for Putin at ikke kommer på avveie, sier Inna Sangadzhieva i Helsingforskomiteen til VG. – Så er det nok også ikke usannsynlig at dette er reelle selvmord. Da kan det være et resultat av et stort psykisk press. Sangazhieva forklarer hvordan det har vært for toppene i næringslivet under Putin: – Det viktig å forstå hvordan utviklingen har vært for eliten i russisk næringsliv. Tidligere har det vært en form for stilltiende avtale om at de kan drive business ganske fritt, men at de til gjengjeld må være lojale og ikke blande seg inn i politikk. Men situasjonen har endret seg mye for disse oligarkene nå. Sikkerhetstjenestene har fått mer og mer makt, og de bruker denne makten. Oligarkene blir presset, mener Sangadzhieva. Hun tror at presset har blitt enda større etter invasjonen av Ukraina. – Signalet er «enten er du med oss, eller så er du mot oss». Den frykten folk har for Putin, er enorm. Derfor er det nok ikke usannsynlig at disse oligarkene selv kan ha valgt å avslutte sine egne liv.
Forgjengeren funnet død: - Iscenesatt
9K1kmr
VIKERSUND/HVAM (VG) Anders Kvaase trodde høy utdanning og 30 år som lærer ville sikre en romslig økonomi. Med galopperende strøm- og bensinpriser er alt snudd på hodet. – Det er noe galt med samfunnet. Det burde gå an å leve av inntekten sin, sier Anders Kvaase (52) til VG. Han har jobbet som barneskolelærer i 30 år og har en god inntekt på 600.000. Likevel, med en tomannsbolig han eier og en tenåring i hus, har han med de høye strøm- og bensinprisene rundt 3000–3500 kroner mindre å rutte med i måneden enn i fjor. – Det er trangere enn det har vært. Jeg sitter igjen med 6–7000 kroner i måneden etter utgifter. Det er ikke all verdens. Kvaase er en av flere som kjenner det økte kostnadstrykket. Også politisk raser debatten. Er du en av dem med normal inntekt som strever med økte utgifter på strøm, bensin og boliglån? Da vil vi gjerne høre fra deg. Ta kontakt med oss her. – Går akkurat i hop Kvaase forteller at han alltid har vært måteholden med penger og har klart å legge unna til en liten buffer. Derfor får han det til å gå rundt. – Fordi jeg setter av budsjett og vet at det går akkurat i hop, trenger jeg ikke å ligge våken om natten. Men jeg skulle ønske jeg hadde rom til å gjøre mer ting. At det blir mindre penger til ferie og opplevelser, er helt sikkert. I matbutikken har han et annet blikk enn før: –Jeg er mye mer bevisst, ser etter literprisen på brusen. Du får en prisbevissthet hele tiden. Etter at VG skrev om tre familier på Raufoss som sliter med å betale regninger, har det kommet en rekke henvendelser. Flere føler på skam og fortvilelse. Mange er frustrerte på regjeringen. «Med tre barn har strømprisene gjort at jeg har i en periode hatt tre jobber. Likevel kan jeg ikke gi gutten min den konfirmasjonen han fortjener. Jeg går i minus denne måneden og», skriver en alenemor på Østlandet. «Vi er heldige som ikke har barn i fritidsaktiviteter ennå, men vi gruer oss», skriver en brannmann med to små barn. «Spanderte klær og litt ekstra på ungene før med glede. Blitt mindre av det. Flaut. Kan sikkert jobbe ekstra – men er sliten etter lang tøff tid i «covid bransjen»», skriver en kvinne som er intensivsykepleier på Østlandet. Tema på lærerværelse Kvaase sier det er andre, for eksempel de med lavere lønn, uføre og pensjonister, som sliter mer enn han. Poenget hans er at det blir feil at folk i jobb nå må passe så nøye på for å få det til å gå rundt. Spesielt når Norge tjener milliarder på nettopp strøm og olje. – Det er helt rart at det skal være sånn i verdens rikeste land, helt merkelig. Det er noe som skurrer veldig. På lærerværelse på skolen, er bensin- og strømprisen et hett tema: – Vi snakker mye om det, at det er mulig. Dette henger ikke på greip. Han mener politikerne må få prisene på bensin og diesel ned under 20 kroner literen. Han mener strømstøtten må fortsette, og at en fastpris bør på plass. Han mener også lønnen må opp, spesielt for lærere og andre i offentlig sektor. – Det er ikke greit at det etter fem års utdannelse og 30 år som lærer er vanskelig å leve av inntekten. Det er jo helt feil. Det skal ikke være sånn. Kvaase er veldig spent på lønnsoppgjøret som er i gang for lærere som er organisert i fagforeningen Unio. – Vi er en million som bor alene, det bør være mulig å klare seg med litt frihet økonomisk når du jobber åtte timer hver dag. Da bør man ikke bekymre seg for penger. – Hvordan går det hvis renten nå heves fire ganger på et år, som det er varslet? – Da må jeg skjære mer ned så man får betalt lånet. Enten være enda mer bevisst eller få seg en ekstrajobb, man må bare få det til å gå opp
Lønnen spises opp av strøm: - Føler oss lurt
9K1lbl
Da Liv Burud (64) så sporene som gikk i nærheten av viltkameraet, skjønte hun at det hadde vært en bjørn der og forsynt seg av elgkadaveret. – Det var jo ganske spesielle bilder, når du ser hvordan bjørnen drar dette kadaveret og setter seg ned på baken med tungen halvveis ute. Jeg er veldig fornøyd, sier hun til VG. 64-åringen, som er bosatt i Risberget ved Finnskogen, forteller at hun satte opp kameraet etter å ha funnet elgkadaveret på bakken. – Det gikk en uke, og da så jeg at kadaveret var flyttet, og at det gikk bjørnespor ved siden av. Da klarte jeg å legge to og to sammen, forteller hun. Saken ble først omtalt i Østlendingen. Viltkameraer er utstyrt med en bevegelsessensor som gjør at de tar bilder dersom noe kommer nært nok – for eksempel et vilt dyr. Liv Burud forteller at dette er første gang hun har satt opp et viltkamera på egen hånd, selv om hun tidligere også har hjulpet sin fotointeresserte ektemann Trond Burud (70). – Vi bruker viltkameraer ut av egeninteresse, og for å dokumentere, sier han til VG. – Det er litt artig at hun skulle få uttelling på det kameraet med én gang. Det er gjerne mest kråker og rev som dukker opp på sånne kadavre, så det at det kommer bjørn er litt overraskende, legger han til. Respekt for rovdyr Ekteparet har hatt flere møter med rovdyr tidligere. I Finnskogen ved der de bor finner du nemlig alle de fire store, norske rovdyrene til lands – nemlig bjørn, ulv, jerv og gaupe. Det er først når du møter rovdyrene spontant at du får de virkelig spennende bildene, ifølge hobbyfotografen. – Jeg har kameraet i hånden stort sett bestandig. Det er helt tilfeldig når du er så heldig og får et sånt møte. Det er veldig fascinerende dyr, sier han. – Men dere er ikke redde for å bo så tett på rovdyrene? – Vi er ikke redde – da hadde vi ikke kunnet bo her. Vi har for eksempel ulvespor over hele gårdstunet, svarer Burud. – Det er alltid gøy å møte dem tilfeldig, men vi oppsøker de aldri bevisst. Man skal ha respekt for rovdyra, legger han til.
Helt «ville» bilder
9K1rGd
Mange russere ønsker ikke lenger å bo i hjemlandet. Men forsøk på å forlate Russland møter en rekke hinder. Med jobben i menneskerettsorganisasjonen Memorial var han allerede stemplet som «utenlandsk agent» i Russland, men da krigen mot Ukraina brøt løs, skjønte historieprofessor Konstantin Morozov at han måtte ut av hjemlandet. I begynnelsen av mars erklærte Vladimir Putin at «nasjonale forrædere» og «femte kolonne» ville bli «spyttet ut som fluer». – Jeg var tvunget til å forlate Russland, sier professor Morozov til VG. Han snakker med VG på telefon fra eksil i Praha. Her er de for tiden flere kolleger som har søkt tilflukt, også menneskerettighetsprofessor Dmitrij Dubrovskij, som VG tidligere har intervjuet i St Petersburg. Å få til å dra var vanskelig nok i seg selv. Men med et visum til Tsjekkia som utløper om få dager, lever de myndighetskritiske russiske professorene fortsatt i uvisshet om hva neste tilfluktsland blir. Søk etter «emigrasjon» Etter krigen startet kunne man se at søk på nettet etter ordet «emigrasjon» på russisk skøyt i været, viser analyser fra Google, skriver Guardian. Bare tre uker inn i krigen estimerte analytikere at omlagt 200.000 russere hadde forlatt hjemlandet, skriver BBC. Nå har krigen pågått i ni uker, og det er fortsatt en jevn og stor strøm av russere som ønsker seg til andre land. Men svært mange stoppes før de kommer så langt. Dette er noen av hindringene som møter en russer på veien ut av landet nå. Gjennomsøker mobiltelefoner På toppen av dette melder flere uavhengige kilder at agenter fra den russiske etterretningstjenesten sjekker telefonen og netthistorikken til reisende før avgang, på jakt etter noe de ser på som illojalt overfor det russiske regimet. – Særlig menn må vise mobiltelefonene sine. De sjekker om du har lagt ut noe om krigen eller Ukraina på sosiale medier, fordi har du «spredd falsk informasjon om spesialoperasjonen» for eksempel ved å bruke ordet «krig», kan du risikere store bøter eller fengselsstraff, sier Dmitrij Dubrovskij, som er professor i menneskerettigheter og tidligere førsteamanuensis ved Moscow Higher School of Economics. Disse historiene bekreftes blant andre av intervjuer avisen Guardian har gjort. Særlig de som vil reise med fly, kjøper ofte nye telefoner eller renser sosiale mediene før de drar, hevder professoren, slik at du ikke skal risikere å bli fengslet før avgang. Må videre I Praha så Dmitrij Dubrovskij for seg å skape et nytt liv sammen med kona og deres to barn. Men nå har Tsjekkia, i likhet med flere andre europeiske land, stanset utstedelsen av visum til russiske statsborgere. Snart er de 90 dagene med opphold som et turistvisum åpner for, over. Nå leter både Dubrovskij og kollega Konstantin Morozov og kona etter muligheter i et annet land. Hvis ikke må de vende tilbake til Russland, noe ingen av dem ønsker. – Har dere vurdert å søke om politisk asyl? spør VG professor Morozov, som sukker litt før han svarer. – Med status som politisk flyktning er det ikke mulig å jobbe og du kan ikke forlate landet. Dessuten kan du ikke motta stipender med tilskudd til vitenskapelig forskning. Og i noen land plasserer de politiske flyktninger i leir de første seks månedene. Vi ønsker å fortsette bidra til vitenskapen og forskning, sier krigsmotstanderen. «Hjerneflukt» Den typiske russer som drar nå er ung, urban og høyt utdannet. Økonomiske eksperter advarer om at Putin nå står overfor en hjerneflukt, skriver både Business Insider og BBC. Mange av landets høyt utdannende ser ikke lenger en fremtid for seg selv i Russland, forklarer Andrei Kolesnikov, som er tilknyttet tenketanken Carnegie Endowment, til Guardian. – Denne flukten blir nasjonens forfall. Dette landet har ikke et veldig stort tilfang av talentfulle mennesker. Uten dem, kan ikke Russland utvikle seg, sier Kolesnikov til avisen.
Så vanskelig er det å forlate Russland
9K429p
Stadig mer virker å være galt innad i Manchester United. Jesse Lingard (29) skal ifølge klubblegende Paul Scholes ha sagt at stemningen i garderoben er «en katastrofe». Uttalelsene fra Scholes kommer i kjølvannet av lørdagens 1–3-tapet for Arsenal, som i praksis endte Manchester Uniteds håp om Champions League-fotball neste sesong. – Det er en katastrofe av en garderobe. Jeg snakket med Jesse Lingard for noen dager siden, og jeg er sikker på at han ikke har noe imot at jeg deler dette, sier mannen med 718 offisielle kamper for «de røde djevlene», som nå jobber som ekspert hos britiske BT Sports. Manchester United-manager Ralf Rangnick ble konfrontert med Lingards angivelige uttalelser etter tapet for Arsenal. 63-åringen virket forundret over det han fikk servert. – Jeg vet ikke. Da må dere nesten spørre Jesse Lingard. Etter en kamp som i dag er det selvsagt stor skuffelse innad i garderoben. For meg er det normalt, sa tyskeren til samme kanal. Midtbanespiller Scott McTominay var emosjonell i intervjuet med BT Sports etter tapet for Arsenal. Skotten mener unnskyldningene må ta slutt. – Vi dominerte starten av annenomgang, men det er de som får uttelling. Det er slik det er for oss for øyeblikket. Det er mange problemer med spillere, støtteapparat og høyere opp i systemet. Vi må klare å konsentrere oss om det som skal skje på banen. Dette handler om stolthet, sier McTominay. Hver enkelt spiller må se seg selv i speilet, er beskjeden fra 25-åringen. – Det er mye som foregår for øyeblikket. Men man kan ikke dra hjem og være tilfreds med å slippe inn tre mål borte mot Arsenal, uansett om de fortjente seieren eller ikke. Vi har manglet det meste de siste to månedene. Selv om vi spiller en halvgod kamp i dag, er ikke troen på oss selv der, påpeker han. Med Erik ten Hag på vei inn trappene på Old Trafford, virker det som om det er stadig flere steiner å snu i klubben. Rangnick, som skal over i en konsulentrolle etter sesongen, uttalte etter tapet for Liverpool i midtuken at så mange som ti spillere kan forsvinne fra klubben til sommeren. – De vil bare at sesongen skal være over. De vil komme seg videre, men det går ikke an å gjemme seg på den måten, sa Scholes etter stortapet på Anfield. Med fire kamper igjen å spille befinner Manchester United seg på 6.-plass i Premier League. I skrivende stund er det seks poeng opp til Arsenal på 4.-plass, men Manchester-klubben har én kamp mer spilt.
Påstand etter Lingard-prat: United-garderoben er en katastrofe
9K4Xyr
SKÅNE (VG) De voldsomme koran-opptøyene har funnet sted i «særlig utsatte områder». Her står utbrente biler og drap uoppklart. – Det er ikke klokt! De elbussene koster syv millioner kroner, sier 59 år gamle Håkan på kav skånsk. Han ser på den utbrente bussen som står midt i veien i Rosengård, en forstad til Malmö. Han jobber til vanlig som bussjåfør for det samme selskapet. – Det er forferdelig med disse opptøyene. Det er mange ungdommer her uten jobb, tøffe innvandrerungdommer. De vil ikke betale for seg på bussen, noen ganger sier jeg fra til dem, andre ganger ikke, de kan jo ha kniver og våpen, sier Håkan. Rydder opp Søndag formiddag rydder det svenske samfunnet opp etter nok en brann i Sør-Sverige denne påsken. Natt til første påskedag ble det kastet stein og molotovcocktailer mot politiet, en lokalbuss ble påtent. Nå jobber politiet og «Donald bilberging» for å fjerne restene. Rosengård er et såkalt «særskilt utsatt område». Her mener svensk politi det kan være vanskelig eller nesten umulig for dem å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag. Videre kan det finnes «parallelle samfunnsstrukturer» og høy konsentrasjon av kriminalitet. Politikere i Gøteborg har laget en handlingsplan hvor målet er at ingen områder der skal være «utsatte» i 2025. Politikere i Malmø har tatt til orde for samme mål for Malmø i 2030. For å nå målet kreves trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende tiltak, men også tiltak som minsker og motvirker segregering og øker likheten, står det i handlingsplanen. Det er til slike utsatte områder den høyreradikale koranbrenneren Rasmus Paludan har lagt sin påsketurné, nabolag i Norrköping, Linköping, Rinkeby og Landskrona utenfor Malmö. Det er her de voldelige opptøyene har oppstått, med steinkasting og påtente politibiler. – Katastrofe Ute i en skinnsofa like ved brannåstedet i Rosengård, sitter en norsk familie fra Bergen-området. De er på besøk hos datter og søster Charlotte, som har bodd her i Rosengård i syv år. – Det er en katastrofe, helt enkelt, sier hun på svensk. – Slike hendelser gjør at man får skrekken. Det pleier ikke å være sånn til vanlig. Det har vært noen drap her, og noen opptøyer, men i hverdagen er ting helt normalt, sier hun. Like over gaten sitter Abbas (31) og Issam (71). De trives til vanlig godt i nabolaget. – Jeg bor med utsikt rett ned til brannen. Sønnen min ble så redd, så jeg har flyttet ham til familie et annet sted, sier Abbas. – Dette er forstyrrede ungdommers verk! Vold er ikke bra, men hvis ikke han Rasmus hadde kommet, så hadde ikke noe skjedd, sier Issam. – Galt av svensk politi Søndag var det nye opptøyer i Linköping og Norrköping, hvor tre personer er truffet av rikosjetter fra politiets varselskudd. Paludan hadde meldt på Facebook at han skulle holde nye markeringer her, men hadde ikke fått tillatelse av politiet. På tross av at det ikke ble koranbrenning, ble det opptøyer. Til Koppargården kom heller ikke Paludan. Politiet valgte å flytte ham til en rasteplass langs E6 like ved Øresundsbroen, hvor det også brøt ut voldsomme opptøyer lørdag – før også branner ble startet i Rosengård senere på kvelden. Men det skulle heller ikke stoppe opptøyer i Landskrona, hvor vi søndag møter Ali Kassem (71). Han har bodd her i 37 år. – Det er getto her, det bor ingen svensker her! Før var det mye svensker her, nå er det ingen. To i den blokka her, ingen i den blokka der, og ingen der, sier han og peker rundt seg. Kassem er oppgitt over svensk politi som gir Paludan tillatelse til å tale og brenne koranen. – Det er galt av dem å beskytte ham. Det bor 99 prosent muslimer her, så ikke kom hit under ramadan og brenn koranen. Det er helt unødvendig og uakseptabelt, vi må ha respekt for hverandre
Opptøyer i særlig utsatte områder: - Det bor ingen svensker her
9K513E
GRØNMO (VG) Vitner skal ha hørt skrik fra området. – Hovedhypotesen er at noen har avlivet et dyr på stedet, opplyser politiet. Væpnet politi rykket ut til meldinger om at det var avfyrt flere skudd på Grønmo i Oslo torsdag kveld. De fant ingen som var skadet, men det ble gjort funn av en liten mengde blod. – Dette blodet stammer ikke fra mennesker, så hovedhypotesen er at noen har avlivet et dyr på stedet, opplyser Oslo politidistrikt. – Vitner mener å ha hørt dyreskrik i aktuelt tidsrom, legger de til. VGs reporter på stedet forteller at det er store politistyrker i området, inkludert krimteknikere. Har du tips om hendelsen? Send det inn til VG. – Hendelsen skjedde ca. 30 min før politiet ble varslet. Vi har pr. nå ingen ytterligere informasjon om hva som har skjedd, opplyste politiet tidligere torsdag. Det er ikke gjort funn av skadede personer i området. Under en pressekonferanse torsdag kveld sier innsatsleder Thomas Broberg at de har søkt i nærområdet etter aktuelle biler og personer. – Det er viktig å si at politiet anser det som trygt i området, og vi begynner å nedskalere, sier han.
Politiet: Det er hørt dyreskrik og skudd
9K55Eq
Prinsesse Märthas forlovede, Durek Verrett, hevder medaljong han selger til 2000 kroner hjalp ham med å bli coronafrisk. Kong Harald er taus om sin kommende svigersønns uttalelser. Forrige uke ble det kjent at Durek Verrett (47) ble smittet av corona etter å ha vært på norgesbesøk. I en video han selv postet på Instagram, fortalte han at han nektet å motta medisinsk behandling. I en Instagramhistorie noen dager senere utdypet han at han dro fra sykehuset og nektet å ta «kjemikalier». I stedet valgte han å ta karantene hjemme og «heale» med sin «SO». «SO» står for «Spirit Optimizer» og er en form for medaljong Verrett selger på sin hjemmeside for over 2000 kroner. VG har vært i kontakt med kongehusets pressekontakt Sven Gj. Gjeruldsen og blant annet sendt følgende spørsmål: Kong Harald (85) har selv hatt corona. I mars fikk han lettere symptomer etter han ble smittet av viruset, og ble sykemeldt i noen dager. Kongen var på dette tidspunktet vaksinert med tredje dose. – Vi har ingen kommentar til saken, skriver Gjeruldsen i en e-post. Prinsesse Märtha Louise (50) og Durek Verrett kunngjorde sin forlovelse i juni i år. Durek Verrett og Märtha Louise bekreftet i mai 2019 at de var i et forhold. Prinsesse Märtha er nummer fire i arverekken til tronen. Hun har imidlertid sagt fra seg tittelen «Hennes Kongelige Høyhet», og hun bruker ikke prinsessetittelen i sin markedsføring av egne forretninger. – Mye av det han gjør, vil reflektere tilbake på kongefamilien. Derfor må han være mer bevisst på sin rolle. Det har vi sett fra andre land at kan være en vanskelig balansegang, uttalte kongehus-ekspert Trond Noren Isaksen i forbindelse med forlovelsen. Les også: Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet mener det er «umoralsk og forkastelig å bruke sin kjendisstatus på å tjene penger på kvakksalveri». På sin hjemmeside beskriver Verrett medaljongene som «avansert spirituell teknologi for spirit-hacking og optimalisering». Det er tre versjoner av denne, men det er altså «The lightbringer» han hevder var med på å gjøre ham frisk fra corona. – Intervju personene som eier en og spør dem, ikke meg, skrev Verrett i en melding da VG spurte om han kunne dokumentere at medaljongen kunne kurere sykdom som for eksempel corona.
Vil ikke kommentere
9K5p3w
Ungdomsleder Saule Smetonye i Sandefjord er bekymret for at kokainbruk er blitt normalisert blant elever i området. Nå krever hun tiltak fra voksne. – Bruk av kokain er blitt normalisert på skolen min, sier Saule Smetonyte, leder for ungdomsrådet i Sandefjord. Saule er selv elev ved Sandefjord videregående skole. De fleste elevene på skolen kjenner flere på skolen som tar eller har tatt kokain, mener hun, samtidig som hun opplever at bruken av dette rusmiddelet er blitt vanligere de siste få årene: – Flere og flere tar det, hevder hun. Ikke alene Til tross for at FHI rapporterer at kokainbruk er svært lite utbredt blant unge norske 15- og 16-åringer, er fenomenet mye omtalt nasjonalt. Kokain inntas blant annet av unge på russefester og på utesteder, og stoffet er det vanligste ulovlige rusmiddelet som brukes på byen, etter cannabis. Selv om det er vanskelig å finne konkret statistikk som støtter Saules opplevelser, er bruken omtalt i flere mediesaker fra regionen. Erlend Monstad Lund, elevrådsleder ved Nøtterøy videregående skole, sa til TV 2 tidligere i år at han opplever at kokain er blitt et «vanlig» rusmiddel blant unge i området. Dette fikk han bekreftet under russetiden, forteller han. Til VG sier Lund at han med egne øyne fikk oppleve hvordan «gruppepress» under russetiden førte til at flere prøvde eller brukte kokain. At flere ble introdusert til kokain under russetiden, mener Lund har ført til at det ikke lenger bare er et russefenomen: – Jeg har erfart at bruken også er stor etter russetiden, sier han, og legger til at han har sett flere som har tatt det på større fester og arrangementer. Også Line Bjerkeskaug, tidligere russepresident ved Sandefjord videregående skole, har uttalt seg om bruken. I et intervju med Sandefjords Blad i sommer sa hun at rusmiddelet er blitt såpass normalisert at det også er blitt vanlig utenfor russetiden. Kokain er blitt «som å ta en snus under leppa». Til NRK sa hun at hun selv har sett unge innta rusmiddelet i skoletiden. – De voksne gjør ikke nok Saule er enig med både elevrådslederen og den tidligere russepresidenten i at kokain er blitt normalisert blant unge i området - og kjenner seg igjen i flere av beskrivelsene. Til tross for at problematikken gjentatte ganger har havnet i søkelyset, opplever hun at mediesakene ikke har ført til forbedring: – Det er selvsagt bra at flere unge fra området har varslet om kokainbruken i mediene. Men det virker ikke som om mediesakene har ført til en nedgang i kokainbruken blant elevene her. De voksne gjør ikke nok. På lik linje med elevrådslederen og den tidligere russepresidenten, krever hun konkrete tiltak fra voksne. Hun mener det ikke gjøres nok for å stanse det hun mener er et «stort rusproblem» blant flere elever skolen hennes og naboskoler: – Hverken politiet eller skoleledelsen har gjort en god nok jobb, sier hun. – Det er derfor jeg stiller, slik den tidligere russepresidenten og elevrådslederen har gjort. – Litt ute av kontroll Seksjonsleder for etterforskning i Sandefjord-politiet Paal Knutsen, erkjenner at kokainbruk blant unge i Sandefjord er en utfordring: – Vi ser at det rapporteres om bruk av sentralstimulerende blant unge. Kokain er et av disse rusmidlene, sier han til VG. Politiet får flere tips om bruk ifra både lokale utesteder og videregående skoler. Ofte er det snakk om unge brukere. – Med bakgrunnen i dette kan vi si at kokainbruk blant unge i Sandefjord er en stor utfordring. Situasjonen er alvorlig og litt ute av kontroll, fortsetter han. – Naivt å tro at inntak på skolen ikke har skjedd På lik linje med politiet, ser rektor ved Sandefjord videregående skole, Harald Møller, alvorlig på varslene: – Det er bekymringsverdig at det varsles om kokainbruk blant våre elever. Møller tror kokainbruk blant unge ikke først og fremst er et lokalt problem, til tross for de mange sakene i mediene
- Kokain er blitt normalisert på skolen min
9K6BKr
I juni mottok Stortingets presidentskap et varsel etter at interne dokumenter ble lekket til mediene. Nå innrømmer Rødt at de sto bak lekkasjen og at det «skjedde ved en feil». VG har fått tilgang på et brev som ble sendt fra Stortingets arbeids- og sosialkomité den 1. juni til Stortingets presidentskap. I brevet ble det varslet om en lekkasje til mediene av interne stortingsdokumenter. Bakgrunnen var at SVs Solfrid Lerbrekk hadde blitt kontaktet av en journalist fra Klassekampen som skal ha hatt «inngående informasjon» om SVs posisjoner i et utkast til en innstilling til en sak fra komiteen. I brevet, som er signert av fungerende komitéleder Rigmor Aasrud (Ap), står det at Arbeiderpartiets Arild Grande hadde blitt kontaktet om samme sak, og at Grande ønsket å ta opp «problemet med lekkasjer» med Stortingets presidentskap. Ifølge brevet er det heller ikke første gang komiteen har tatt opp problemstillingen med lekkasjer til mediene. – Veldig ubehagelig – Det var overraskende for meg at en journalist visste om et standpunkt i en sak før den var ferdigbehandlet. Det opplevdes veldig ubehagelig for meg, sier Lerbrekk til VG. Den nå avgåtte SV-representanten sier at journalisten hadde «inngående kunnskap om SVs standpunkt i en sak på flere forslag». – Det var en stor sak som var til behandling. Jeg tror noen hadde sendt hele blekka til journalisten, sier Lerbrekk. Konfidensiell prosess Stortinget har en rekke fagkomiteer som behandler forslag før de skal opp til votering i stortingssalen. I komiteene vurderer partiene faglige innspill – og tilbakemeldinger fra blant annet næringsliv og ulike organisasjoner om forslagene. Før en sak ferdigbehandles, kan partiene forhandle og jobbe med å finne kompromisser. I denne prosessen kan partiene legge inn sine utkast til såkalte merknader, altså posisjoner og kommentarer til forslagene som er til behandling, i Stortingets interne systemer. Partienes merknader kan endres helt frem til siste minutt før fagkomiteene ferdigbehandler sakene. Ifølge Stortingets regler er slike utkast til merknader strengt konfidensielle, og skal ikke deles med utenforstående. – Kan bli alvorlige konsekvenser – Regelen er streng, og det er god praksis for at alle partier følger den. Konsekvensene kan bli alvorlige hvis man ikke gjør det, sier Lerbrekk. – Hva kan bli konsekvensene av denne type lekkasjer? – Det vil i praksis si at det blir langt mindre sannsynlighet for flertall for saker, eller at vi får beveget en sak i god retning. Da vil vi bli sittende og ruge på egen politikk frem til siste slutt slik at det ikke blir fare for lekkasjer, sier hun. Pekte ut Rødt i interne møter Lekkasjen kom i forbindelse med at arbeids- og sosialkomiteen behandlet et forslag fra Rødt om å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet og å sikre flere fast jobb. Ifølge flere kilder VG har snakket med, ble også Rødt pekt på som kilden til lekkasjen internt i arbeids- og sosialkomiteen. Men ifølge VGs opplysninger ble ikke disse påstandene underbygget eller dokumentert i møtet. Etter at VG tok kontakt med Rødt for å konfrontere partiet med påstanden, innrømmer sekretariatsleder Fredrik V. Sand at det nettopp var Rødt som var kilden. – Vi har ikke hørt noe om dette fra presidentskapet eller komiteen, men dette vil vi gjerne beklage overfor partiene og Stortinget. Det skjedde ved en feil fra en i vårt sekretariat, skriver Sand i en e-post til VG. Han legger til at partiet har tydelige retningslinjer om at slikt ikke skal forekomme, i tillegg til Stortingets egne retningslinjer. – Det skal ikke skje. Det ble tatt tak i internt allerede på dette tidspunktet og vi gjorde det vi kunne for å rydde opp, skriver Sand. Stortinget bekrefter lekkasje I en e-post bekrefter stortingspresident Tone Trøen (H) at hun mottok henvendelsen om lekkasjen – og at dette er et brudd på Stortingets forretningsorden som sier at det ikke er anledning til å offentliggjøre noe fra komitéinnstilling før den er avgitt
Lekkasje av stortingsdokumenter: Rødt tar på seg skylden
9K6yRE
ISTANBUL (VG) I sin 8. landskamp for Norge så det mer ut som midtbaneankeret spilte kamp nummer 80. Med stoisk ro og en evne til å dekke store rom ved å alltid være på riktig sted til riktig tid, imponerte startelleverens eneste representant fra Eliteserien stort. Et tidlig baklengsmål gjorde en vanskelig oppgave enda vanskeligere, men Norge beholdt roen og leverte en god kamp i Istanbul. Uavgjort betyr at Norges VM-håp ikke er ute, men en seier ville bragt laget betydelig nærmere minimum playoff. Fakta: Tyrkia - Norge 1–1 (1–1). VM-kvalifisering. Tilskuere: Ca. 24000 på Şükrü Saracoğlu Stadium. Målsjanser: 3-4. Mål: 1–0 Akturkoglu (Ünder), 1–1 Thorstvedt (Hanche-Olsen) Dommer: Felix Brych, Tyskland - 7 p. Gult kort: Morten Thorsby, Norge. Berat Özdemir og Kaan Ayhan, Tyrkia.
VG-børsen: Banens gigant
9K7BBE
En mann som tilfeldigvis var i området, kastet seg ut i elven og fikk barnet på land. Barnet er tatt hånd om av helse og fraktes til Rikshospitalet. Politiet fikk klokken 8.15 en melding om at et barn var savnet ved Glomma i Elverum. Det var en mor som var på tur med sine to barn, som meldte fra om at ett av dem kunne ha havnet i elven. – Alle nødetater ble varslet og rykket. En mann i 20-årene som tilfeldigvis var i området så barnet og tok seg ut i elven og fikk barnet på land, sier operasjonsleder Øyvind Bakken til VG. Vet du noe om hendelsen? Tips oss her. Barnet er tatt hånd om av helsevesenet, men skadeomfanget er usikkert. Pressevakt Line Fuglehaug ved Sykehuset Innlandet, opplyser til VG at barnet blir fløyet til Rikshospitalet. Mannen som hentet barnet opp av elven er uskadet. – Han gjorde en helt uvurderlig innsats ved ta seg ut i Glomma, sier Bakken. Kriseteamet i kommunen er varslet om hendelsen.
Kastet seg i Glomma og reddet opp barn
9K7kzr
I en ny film gjør Emma Thompson både naken- og sexscener. – Det krever mot, men det er viktig. Det sier den profilerte engelske skuespilleren som de fleste forbinder med filmer som «Love Actually», «Harry Potter og «Fornuft og følelser». Men nå får vi se en annen side av henne i filmen «Good Luck to You, Leo Grande», hvor Thompson spiller enke på leting etter den optimale seksuelle tilfredsstillelse. I filmen kaster den britiske skuespilleren alle klærne og viser seg uten en tråd – forfra og i helfigur. – Sannheten er at vi aldri ser normale kropper på film og TV, sier Emma Thompson i et intervju med BBC. I intervjuet stiller Emma Thompson opp sammen med den irske skuespilleren Daryl McCormack som spiller sexarbeideren som skal hjelpe henne å oppnå sitt mål i filmen. – Det krever mot å spille inn slike scener. Jeg som de fleste andre lever med en kropp jeg egentlig ikke liker, som jeg ikke er komfortabel med. Så det spørsmålet jeg stiller til alle nå om dagen er: Hvorfor kaster vi bort tid, lidenskap, energi og penger på å hate oss selv i stedet for å nyte den kroppen vi skal leve med, sier Thompson. Hun mener at seksuell nytelse er et viktig tema å snakke om. – Det er en viktig og en alvorlig samtale som må tas når det kommer til seksuell nytelse. Vi har et stort problem med sex og seksuell vold. Jeg mener at får man en bedre forståelse for seksuell nytelse, vil det også redusere tilfeller av seksuell vold, sier Emma Thompson. Da filmen ble vist første gang under The Sundance Film Festival i januar, betegnet Entertainment Weekly filmen som en tabubrytende dramakomedie. – Det er veldig utfordrende å være naken som 62-åring, sier Thompson i et digitalt diskusjonspanel den gangen. Samtidig la ikke filmveteranen skjul på at hun nok ikke hadde klart å gjøre det før hun var blitt såpass opp i årene. – Jeg synes kvinner utsettes for «grusomme krav for å bevare en perfekt kropp» – både i skuespilleryrket, men også i det vanlige liv. Men dette med at man må være så og så tynn, er det samme som det alltid har vært. Kanskje er det blitt enda verre. Men uansett hvor sterk motstander hun er av å legge seg under kniven av forfengelige grunner, presiserer stjernen – som er aktiv feminist – at hun også er svært imot at kvinner skal bli fortalt hva de skal og bør gjøre med sine egne kropper. – Men det må være enhver kvinnes rett selv å velge, selv om jeg mener at det å fikse på seg selv «er en veldig rar ting å gjøre», sier Thompson. Tidligere i vår kom også en svensk serie som tok for seg sexlivet til middelaldrende kvinner. Serien «Lust» på HBO har blant annet «Broen»-stjernen Sofia Helin i en av hovedrollene. Her kan du høre hva hun sier om det å spille inn intime scener:
Om sex-scenene: - Krever mot
9K8Orr
Ekspresident Donald Trump har båret nag til Alec Baldwin siden skuespilleren parodierte ham. Nå profitterer sønnen Donald Trump Jr. på skyteulykken i New Mexico. Mens den amerikanske filmbransjen er i sjokk og sorg etter tragedien som utspilte seg på «Rust»-filmsettet i New Mexico forrige uke, har den tidligere presidentsønnen Donald Trump Jr. (43) produsert T-skjorter, collegegenser og hettejakker som gjør narr av skuespiller Alec Baldwin (63). Sistnevnte avfyrte torsdag 21. oktober ved en feiltagelse et skudd som drepte filmfotograf Halyna Hutchins (42). Regissør Joel Souza (48) ble skadet i av det samme skuddet i det som er beskrevet som et uhell. Mandag denne uken promoterte Trump Jr. på Instagram stories at han solgte T-skjorter med påskriften «Guns don't kill people, Alec Baldwin kills people». På norsk oversatt til «Våpen dreper ikke folk, Alec Baldwin dreper folk.» Fra nettbutikken på sin hjemmeside selger Don Jr., som han også kalles, et sortiment med klesplagg i ulike farger med Baldwin-harselasen trykket i hvitt på fronten. Plaggene med påskriften lå fortsatt til salgs i nettbutikken da VG sjekket tirsdag ettermiddag. Angriper Pelosi og Fauci Donald Trump Jr. er ikke ukjent med å henge ut andre med produktene sine. I nettbutikken finner man også plagg med påskriften «Everyone Has A Crazy Aunt Nancy» (på norsk «Alle har en gal tante Nancy», journ.anm.) – med klar adresse til Nancy Pelosi, lederen av Representantenes hus. Hun demonstrerte hva hun synes om Donald Trump for en hel verden da hun i februar 2020 rev talen hans i to mens Trump talte om rikets tilstand. Trump Jr. selger også T-skjorter med «Fauci kills puppies» og «Fauci lied, dogs died», som kan oversettes med «Fauci dreper valper» og «Fauci løy, hunder døde». Som president fikk Donald Trump utover i pandemien et stadig mer anstrengt forhold til smittevernekspert Anthony Fauci, som er immunolog og sjefen for National Institute of Allergy and Infectious Diseases i USA. – Giftig Flere medier har omtalt T-skjortesalget. Ifølge britiske Independent la Trump Jr. blant annet ut et photoshoppet bilde av Alec Baldwin selv med teksten manipulert inn på brystkassen. Forfatteren J. David Bethel kaller Trump-familien for «giftig» på Twitter. 43-åringe Trump Jr. har også spøkt med hendelsen i det som oppfattes som av kritikerne oppfattes som ondsinnede kommentarer. Han holder ikke tilbake: – Til dere der ute som med falsk hellighet lar Alec Baldwin være i fred, la oss alle huske at Alec Baldwin ville vært den første personen som pisset på alles grav hvis skoene satt på den andre foten (Norsk betydning: «hvis dette gjaldt andre enn ham selv», journ.anm.). Faen ta ham! skriver Trump Jr. på Instagram. Møtt med avsky Reaksjonene lot ikke vente på seg. Flere profilerte Hollywood-stjerner uttrykker avsky på sosiale medier. Den tidligere «One Tree Hill»-stjernen og aktivisten Sophia Bush (39) er blant dem som går ut mot den tidligere presidentsønnen. – Jeg håper Hutchkins-familien saksøker Trump-ene herfra til evigheten. Dette er AVSKYELIG. En ulykke på arbeidsplassen kostet en kvinne livet, og Trump-klanen snur dette til en syk spøk for profittens skyld, tvitrer hun. Heller ikke «Will & Grace»-stjernen Debra Messing (53) legger bånd på seg. – Don Jr. er et harskt stykke søppel. En kone, mor og kollega DØDE. Hvordan VÅGER DU å tjene penger på denne ufattelige tragedien. Du er en skadet, uelsket person. Jeg håper du får like mye medfølelse hvis en tragedie skulle ramme ramilien din, raser Messing på Twitter. Gamle «fiender» Bakgrunnen for Donald Trump Jr. kremmervilje i kjølvannet av skyteulykken er trolig parodistriden mellom faren og Alec Baldwin som pågikk i årevis. Baldwin høstet mye latter og ros for en rekke «Saturday Night Live»-sketsjer der han parodierte Donald Trump (75), noe Trump selv aldri la skjul på at han mislikte. Fem ulike skuespillere har parodiert Trump for «SNL» helt siden 1988, da han var eiendombaron i New York. Tidligere har Phil Hartman, Darrell Hammon, Jason Sudeikis og Taran Killam parodiert ekspresidenten. Alec Baldwin startet som Trump-parodiker i 2016 og er den som har parodiert milliardæren flest ganger i tv-showet
T-skjorter vekker avsky
9K8V5w
Den lille jenta ble funnet etter at politiet brøt seg inn i et låst hus. Én mann er pågrepet og varetektsfengslet etter hendelsen. Fire år gamle Cleo Smith, som for snart tre uker siden ble borte under en campingtur med familien i Macleod i Vest-Australia, er funnet i live, melder blant andre The Guardian. Store ressurser – som etterforskere fra nasjonalt og lokalt politi, helikopter og droner – ble satt inn i søket etter fireåringen. Nå er hun altså funnet, i et hus i kystbyen Carnarvon, skriver avisen. Campstedet «Blowholes Shacks», stedet Cleo Smith forsvant fra, ligger ikke langt unna. – Det er en fantastisk dag for foreldrene, og for hele Australia sier politisjefen Chris Dawson på en pressekonferanse onsdag morgen. – Jeg er så stolt. Den stolteste politisjefen i verden akkurat nå, sier han. West Australia Police har publisert et fersk bilde av en smilende fireåring: En lokal mann er varetektsfengslet og blir nå avhørt av etterforskere. Det er en 36 år gammel mann som er arrestert, og politisjefen sier han samarbeider med politiet. Politiet sier det ikke er noen andre mistenkte i saken. Politiinspektør Col Blanch fortalte tidligere onsdag at politiet brøt seg inn i det låste huset, og fant jenta i ett av rommene. Kort tid etter ble hun gjenforent med foreldrene sine. På pressekonferansen ble det kjent at fireåringen ble fraktet til sykehus for en sjekk, og var ved god helse. Hun ble straks gjenforent med foreldrene. Politimannen som fant jenta og gjenforente henne med foreldrene snakket også på pressekonferansen. – Jeg heter Cleo – Jeg spurte om navnet to ganger. Tredje gangen så hun på meg og svarte: Jeg heter Cleo, sier en rørt politimann. Han forteller også om da jenta ble gjenforent med foreldrene. – Vi har noen her som har lyst til å snakke med dere. Det var en fantastisk følelse. Det var en ære å få være med på den gjenforeningen. – «Mummy!» ropte Cleo, og så var det mange klemmer og kyss. Jentas mor har tidligere fortalt at hun sist så datteren da hun våknet opp midt på natten for å spørre om vann. På morgenen var både fireåringen og soveposen borte. Etterlyste sovepose – Våre bønner er hørt, skriver Australias statsminister Scott Morrison på Twitter. Australsk politi har jobbet på spreng for å finne jenta som ble meldt savnet 16. oktober. De gikk også ut med bilder av en rød og sort sovepose av samme type som fireåringen lå og sov i da hun sist ble sett. Moren Ellie Smith har ikke uttalt seg til media etter funnet, men hun har delt et bilde av datteren på Instagram hvor hun skriver: Familien er hel igjen. Se også video av hvordan den savnede kajakkpadleren ble reddet:
Funnet i live etter tre uker
9K8raq
En rekke fotballeksperter mener Ole Gunnar Solskjær kan få sparken når som helst. Tall som sammenligner Manchester Uniteds norske manager med forgjengerne som har lidd den skjebnen, viser at de fort kan få rett. – Jeg har kommunisert med styret, og jeg forventer ikke at de skal gi meg noen forsikringer. Jobben min er å sørge for at vi reiser oss etter den svake perioden vi har vært inne i. Jeg er ikke her for å be om forsikringer, svarte Solskjær på spørsmål om hans posisjon som manager i Manchester United under en pressekonferanse fredag. Etter 0–5-tapet for Liverpool på hjemmebane i Premier League for seks dager siden, møter Solskjærs stjernemannskap Tottenham Hotspur på bortebane lørdag ettermiddag klokken 18.30. London-laget ligger på 6. plass i ligatabellen, ett poeng foran United på 7. plass. – Nå er vi der at hvert resultat teller. Med seier i de to neste matchene, mot Tottenham og Atalanta, og en ok kamp mot Manchester City, så har Ole Gunnar Solskjær kjøpt seg mer tid, uttalte TV 2-kommentator Øyvind Alsaker til VG i går. I den sammenheng kan det være opplysende å kikke på resultatene i de 10 siste kampene. Sammenholdt med resultatene til tidligere sparkede United-managere, taler ikke de til Ole Gunnar Solskjærs fordel: José Mourinhos 10 siste kamper som United-manager: Tre tap, 15 innslupne mål. David Moyes 10 siste kamper som United-manager: Fire tap, 13 innslupne mål. Louis van Gaals 10 siste kamper som United-manager: To tap, 11 innslupne mål. Ole Gunnar Solskjærs 10 siste kamper som United-manager: Fem tap, 19 innslupne mål. Et tap mot Tottenham vil bety at Manchester United har tapt seks av de ti siste kampene. Foran det som kan vise seg å bli Solskjærs siste kamp - på Tottenham Hotspur Stadium 30. oktober - påpeker Sky Sports ekspertkommentator og tidligere Arsenal-spiller Paul Merson at Uniteds keeper David de Gea har vært en av Manchester Uniteds beste spillere. Merson mener, ikke særlig originalt kanskje, at Uniteds rivaler i kampen om en lukrativ billett til Champions League håper Solskjær leder Cristiano Ronaldo & co til seier over Spurs i kveld - slik at han beholder jobben en stund til. Manager-skifter gir nemlig nærmest tradisjonen tro gjeldende klubb et sportslig løft. Det siste og beste eksemplet er Chelsea: Frank Lampard ut til fordel for Thomas Tuchel. – Men du vet hva som kommer til å hende. Manchester United vil slå Tottenham, alt vil være greit en uke til. Så vil de få et (godt) resultat mot Atalanta (Champions League tirsdag), deretter vil de antakelig bli slått av Manchester City, uttaler Paul Merson til Sky Sports. «Solskjær-tabellen» - levert av SofaScore - var en solskinnshistorie i sin spede begynnelse. Tre år etter at han tok over som United-manager, er den ikke like lystig for United-fansen: Skottlands tidligere landslagssjef Alex McLeish mener på sin side Ole Gunnar Solskjærs fremtid som United-sjef er mørk - eller at alarmklokkene ringer - fordi det er sivet ut rapporter om garderobe-uro blant spillerne. – Det kan være den største frykten for Ole. I stedet for at jeg kaster ham under bussen, kan det være en spiller som gjør det, uttaler McLeish i et intervju med Football Insider.
Enda verre enn de sparkede
9K97mr
LØRENSKOG (VG) Egle Kvederiene (50) vil aldri glemme ektemannens siste ord fra kjøkkenet: «Hvorfor trenger du den kniven?» Kort tid etter at disse ordene falt, satt hun over ham med sengetøy og laken for å stoppe blødninger fra halsen hans. Ektemannen var knivstukket og kjempet for livet. – Ambulansen kom raskt og tok over. Jeg så på den lille skjermen at det var hjerteaktivitet i begynnelsen, men så fikk jeg beskjed om å gå på rommet mitt. Da jeg kom ut igjen var politiet der. Mannen min var død, sier Egle Kvederiene (50) til VG. En politibetjent henviste den litauiske kvinnen til en stol på terrassen. Etter hvert ba krimteknikerne henne om å ta på seg hansker og skoposer. Deretter ble hun kjørt til politihuset i Lillestrøm for avhør. Totalt seks personer med tilknytning til huset, inkludert henne, ble pågrepet og siktet for drapet på Vladas Kvederis i Lørenskog, natt til 1. august i fjor. Ingen av dem erkjente skyld. – Jeg forstår at situasjonen var uoversiktlig for politiet og at de mistenkte oss alle, sier Kvederiene. Da hun ankom politihuset, fikk hun beskjed om å kle av seg alle klærne, bortsett fra undertøyet, forteller 50-åringen. – Hele kroppen ble avfotografert. Jeg har aldri opplevd lignende. Jeg forsto da at jeg skulle på glattcelle og at jeg kom til å bli der en stund. Hun beskriver cellen som kald, med en seng av stein med en madrass over og et sølvtoalett. En betjent kom også inn til henne med en toalettrull, forteller Kvederiene. – Han ba meg om å slappe av. Jeg ble forvirret: Hvordan skulle jeg klare å slappe av? Jeg forsto at jeg var mistenkt – og jeg var innelåst, sier hun. Se video – her forteller hun om den skjebnesvangre natten da ektemannen ble drept: Refser politiet Etter å ha sovet noen timer på madrassen, våknet Kvederiene av at en kvinnelig politibetjent åpnet en luke i døren og kikket inn. – Jeg sa til henne at jeg ikke hadde drept mannen min. Nå ventet avhør, av alle de siktede: Fem menn og Kvederiene. – Jeg hadde ingenting å skjule, sier hun. Da avhørene var avsluttet ble den litauiske kvinnen og fire andre menn løslatt, mens en polsk mann (45) ble fremstilt for varetekt. – Det var ikke lett. Jeg blir ofte emosjonell, men da visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte. Advokat Dag Svensson ble først oppnevnt som forsvarer for den litauiske kvinnen, siden hun var siktet for drap. – Det var uforståelig. Jeg fikk tilgang på de første politirapportene, og det fremsto ganske klart hvem som var gjerningsmann. Det fantes ikke et mistankegrunnlag. Politiet burde rett og slett siktet den ene mannen og avhørt de andre som vitner. Det var unødvendig å gi henne denne ekstrabelastningen. Hun hadde akkurat mistet mannen sin på en dramatisk måte, sier Svensson til VG. Han er i dag bistandsadvokaten til enken. Svensson minner om at året i forveien, i 2020, så ble en mann pågrepet og siktet for å ha drept sine to barn. Denne siktelsen ble også frafalt. – Politiet gjorde akkurat samme tabbe i den saken. Det var ikke grunnlag for å sikte ham heller. Disse to sakene kan absolutt sammenlignes, sier Svensson. Politiet: Situasjonen var svært uavklart Politiadvokat Eirik Braathen i Øst politidistrikt skriver i en e-post til VG at politiet ble tilkalt i forbindelse med en alvorlig voldshendelse på stedet og at situasjonen var svært uavklart i initialfasen. – Opplysninger og spor på åstedet var til dels sprikende og det ble gjort individuelle vurderinger rundt hver av de som befant seg der. Enkelte ble pågrepet, andre ble innbrakt etter politiloven. Samtlige fikk etter hvert status som siktet, men fem av de ble løslatt etter kort tid, fortsetter Braathen. Politiadvokaten opplyser at de tidlig innstilte på henleggelse for de fem løslatte personene. Riksadvokaten henla disse sakene 14
Ble siktet for drapet på ektemannen
9K9PaM
En ny bølge skyller over Californias solskinnsdrøm. Hjemløshet, narkosalg og kriminalitet herjer i USAs mest liberale by. Er velgerne her i ferd med å få venstrevridd politikk i vrangstrupen? – ALT GIKK AV HENGSLENE I San Francisco står Golden Gate-broen som en mektig inngangsport til hippie-nostalgi, moderne, liberale verdier og grensesprengende teknologiutvikling i Silicon Valley. Historien om hvordan selskaper som Apple vokste ut av gutterom og garasjer er velkjente sagaer som har forandret amerikansk økonomi – og verden. – Alt gikk bare opp, opp, opp. Så kom covid, sier Benjamin Ross (35). Jobben hans er å rekruttere folk fra hele USA til meget godt betalte jobber i Facebook, Instagram og Google. Ross står på takterrassen til en restaurant for bemidlede i San Franciscos sentrumskvartaler, kalt Tenderloin. Han forklarer hvordan han og andre fra USAs mest progressive by tenker om hverdagskriminaliteten, som tok av under pandemien. – Motorsykkelen min ble stjålet, jeg fikk ikke post på et helt år fordi det var innbrudd i postkassen min hver eneste dag. Jeg har sett folk bli ranet, selv har jeg blitt overfalt bakfra. Det er blitt normalt her nå. Det pleide ikke å være det. Reaksjonen? – Det er så liberalt her. Selv om vi blir ranet, vil vi ikke si at vi trenger politiet, svarer Ross. – Det er bare: «De hadde en vanskelig barndom. Jeg er privilegert som faen». I downtown San Francisco ligger Twitter- hovedkvarteret. På gatene rett ved selges og brukes metamfetamin og fentanyl åpenlyst – uten innblanding fra politiet. Ifølge siste telling har San Francisco nå nær 8000 hjemløse – og det er knapt noen andre fotgjengere å se. Mennesker står bøyd over seg selv, svakt vaggende, i dyp hestesko ned mot asfalten. Andre ligger utover fortauene, slått ut, sovende, i solen. Matrester, søppel og ekskrementer er knust til bakken mellom provisoriske telt, vanvittige boligpriser, barnløse lekeplasser og tomme forretningslokaler. Biltyverier, innbrudd, butikktyverier og overdoser har skutt i været. Enkelte av byens borgere har sluttet å låse bilen, i håp om at vinduene i det minste ikke skal bli knust. Det kalles «San Francisco-snø». Glasskår. – Det kan være litt vanskelig å håndtere når gjestene er redde for sin egen sikkerhet. Det har vært et par skyteepisoder, sier servitøren på takterrassen. Det er ikke det at det ikke finnes lover og regler, forklarer en politibetjent vi møter. – Men vi blir bedt om å ikke håndheve dem. I stedet har San Francisco etablert et utendørssenter her i Tenderloin-området, hvor brukere kan ta narkotika under oppsyn og stell fra helsearbeidere. Under pandemien finansierte byen en teltleir rett utenfor rådhuset til rundt 600.000 kroner per telt. Køen strekker seg bortover langs den svarte duken som sperrer av området. Et skilt utenfor sier «kom som du er». Men nå har et opprør mot folkevalgte med de mest progressive programmene kommet til overflaten – i San Francisco, men også andre steder i California. Et solid flertall av velgerne valgte 7. juni å kaste lederen av San Franciscos påtalemyndighet, statsadvokaten Chesa Boudin. Boudin var egentlig en offentlig forsvarsadvokat, ingen statsadvokat. Han var sønn av tidligere militante venstreradikalere fra terrorgruppen The Weather Underground, som satt flere tiår i fengsel. Og han hadde aldri ført en sak for retten som aktor. I 2019 gikk han til valg på behandling, fremfor straff. Og vant. Boudin ville redusere fengselspopulasjonen, reformere justissektoren og avsto fra å forfølge mindre forhold som gikk utover livskvaliteten i byen. – Vi trenger ikke å fengsle oss ut av fattigdom, mente Boudin. Nasjonalt red han på en bølge av motstand mot politimakt og diskriminering etter drapet på George Floyd. Så snudde det, etter hvert som kriminaliteten økte gjennom pandemien. Da angret flertallet. – Det var en opplevelse der ute av at man måtte slå tilbake mot det som skjedde, at myndighetene ikke fungerte
California: - Alt gikk av hengslene
9K9bad
KØBENHAVN-OSLO (VG) Høyre-leder Erna Solberg har lagt en plan. De skal doble antallet Høyreordførere og har ambisjon om vinne alle de fem store byene. – Raymond Johansen skal skiftes ut, sier Solberg. – Målet er å doble antallet ordførere, fra 35 til 70, sier hun. – Det skal vi klare på to måter: Lage politikk som gjør at vi får mange stemmer og så skal vi bygge allianser i Kommune-Norge, sier Solberg. Hun har siden søndag vært i Danmark, sammen med sine to nestledere og sin nærmeste stab. På vei hjem med danskebåten mandag ettermiddag, satt de i fire timer for å planlegge den lange valgkampen, frem mot kommunevalget neste år. – Knekke koden Solberg sier skolepolitikk blir viktig. – For eksempel vil vi satse på lærerspesialister, som regjeringen vil gå bort fra. De skal bidra med kompetanse for å hjelpe lærere som har elever som har vanskelig for å knekke lese og skrivekoden. – Så skal prioritere etter- og videreutdanning for de lærerne som trenger fordypning i engelsk, norsk og matematikk. Slik at norske elever møter godt kvalifiserte lærere i disse basisfagene, sier Solberg. – Prioritere tiltaksløsheten Hun sier en spesiell gruppe er viktig å hjelpe. – Vi skal også prioritere å gjøre noe med den tiltaksløsheten en del ungdom i ungdomsskolen opplever. Det skal skje gjennom en ungdomsskolereform, som vi foreslo i valgkampen. Det må ha vært en god idé fordi plutselig var en slik reform inne i regjeringens Hurdalsplattform. Hun sier at basen må være kunnskapsorientering. – Vi skal jobbe på andre måter, blant annet for å gjøre noe med tiltaksløsheten, men grunnlaget for den reformen må være at den har fokus på kunnskapsorientering. Fest De fløy ned til København, men tok danskebåten hjem igjen. Det har sin bakgrunn i at partiets nestledere, Tina Bru og Henrik Asheim, har gjort det før. – Henrik og jeg var her nede sammen med min mann og en kamerat i 2015. Vi hadde lyst til at festen skulle fortsette litt til, så vi bestemte oss for å ta ferge hjem i stedet. Nå tenkte vi å invitere sjefen med på det samme. Og slik ble det, sier Bru. Skal ta makten i storbyer Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo har alle ordførere/byrådsledere fra Ap. Solberg er ikke snauere enn at hun har som mål om å erobre alle fem. – Vi har ambisjoner om å ta ledelsen i alle de fem som du nevner. – Veldig spesiell situasjon i Kristiansand Hun vil ikke trekke frem noen spesielt, men nevner to forhold som gjør at potensialet er stort, i Kristiansand og Trondheim. – Vi har for tiden en veldig spesiell situasjon i Kristiansand, hvor Ap og Sp ikke finner ut hva de skal gjøre med kommunen. Der har vi utmerkede ordførerkandidater, som jeg tror kan vinne frem. – Det har vi også i Stavanger. I Bergen har vi fått to damer på topp, som er friske og som vil gi et nytt blikk inn i politikken i et Bergen som trenger det. I vestlandshovedstaden viser BTs siste måling at Høyre er oppe i 33,7 prosent oppslutning og at det er helt likt mellom blokkene. NHH-professor Christine B. Meyer er innstilt som listetopp for Høyre foran kommunevalget neste år. Ifølge en Høyre-måling som Sentio utførte i februar ledet høyresiden med 35–30 mandater i Stavanger. – Gyllen mulighet i Trondheim – I Trondheim er vi ikke ferdige med nominasjonen ennå, men der går Rita Ottervik av. Det gir en gyllen mulighet å vinne Trondheim tilbake, sier Solberg. Høyre regjerte i trønder-hovedstaden fra 1990 til 2003. Siden har Aps Rita Ottervik vært ordfører. Mot drama i Oslo – I Oslo er meningsmålingene slik at vi har en mulighet til også å ta hovedstaden: Det må jobbes med samarbeid alle steder. I Aftenpostens siste måling fikk Ap 17,6 prosent, Høyre 29,5. Det er fire mandater som skiller blokkene i rødgrønn favør. – Hvordan skal dere vippe Raymond Johansen ned fra tronen? – Oslo Høyre skal selv velge sin politiske strategi
Solberg har lagt en plan: - Han skal skiftes ut
9KA8VW
OSLO/BARDUFOSS (VG) En finsk søknad om medlemskap i Nato kan foreligge før Nato-toppmøtet i juni. Russlands invasjon i Ukraina har endret finnenes syn på Nato fundamentalt. 62 prosent støtter nå et finsk Nato-medlemskap. Finlands statsminister Sanna Marin har varslet en utredning om finsk sikkerhetspolitikk om kort tid. – Dørene til Nato står nå åpne og Finland bør ta en beslutning om en søknad i løpet av våren, sa statsministeren til sosialdemokratenes partistyremøte i helgen. – Russland er ikke den naboen vi hadde forestilt oss, la hun til. Den finske presidenten Sauli Niinistö og regjeringen har de siste ukene drevet et intenst diplomatisk arbeid i Natos viktigste hovedsteder for å berede grunnen for en sannsynlig søknad om Nato-medlemskap. Men verken Niinistö eller Marin har offentliggjort sitt eget standpunkt til medlemskap i Nato. Ventes før juni – Om alt går som planlagt, kan det komme en søknad fra Finland i god tid før Natos toppmøte i Madrid i slutten av juni, sier Henri Vanhanen. Han har forsker-bakgrunn fra Finlands utenrikspolitiske institutt. Nå er han rådgiver i Riksdagen for Finlands konservative parti Kokoomus. – Det er ventet at regjeringen vil beskrive den nye og alvorlige situasjonen for Finland, etter at Russland angrep Ukraina. Det vil komme en vurdering av hvilke alternativer Finland nå står overfor, med fordeler og ulemper, men uten et klart råd på dette tidspunktet. De vil ikke binde opp debatten, sier Vanhanen til VG. Han er ikke i tvil om hvor Finland er på vei nå. I en fersk måling fra YLE ønsker 62 prosent av folket medlemskap i Nato. 16 prosent sier nei. – Etter at Riksdagen har gitt sitt råd, kan regjeringen og presidenten starte den formelle prosessen med en søknad. En avtale om tilslutning til Nato vil senere kreve to tredels flertall i Riksdagen. Akkurat nå ser det ut som om finnene er på vei til Nato, sier Vanhanen. Nord-norsk vinterøvelse 700 finske soldater har deltatt på den store vinterøvelsen Cold Response 2022 i Nord-Norge i mars. Finland og Sverige er partnerland med Nato, og de øver stadig oftere sammen med norske soldater på hverandres øvelser. De finske soldatene VG møtte ved en teltleir i nærheten av Finnsnes i Troms før helgen, var opptatt av at den den finske forsvarsviljen er høy. Ifølge den finske forsvarsmakten kan 280 000 soldater mobiliseres ved krig, og hele 870 000 er i tillegg registrert som reservister. Verneplikten er står sterkt, og er obligatorisk for menn. Jutta Kostamovaara (19) fortalte at hun meldte seg til førstegangstjenesten fordi hun mener det er viktig å tjene landet sitt. – Likestilling har også alltid vært viktig for meg. Jeg tenker at hvis jeg klarer noe og kan håndtere det, hvorfor skulle jeg ikke gjøre det, sa hun. Oberstløytnant Oskari Paavola ønsket ikke å uttale seg om det politiske Nato-spørsmålet, men sa finnene har god nytte av å øve sammen med Nato-landene: – Finland er del av den vestlige verden. Vi har veldig nært samarbeid med våre vestlige partnere, for eksempel som i denne øvelsen, der vi styrker vår evne til å jobbe med spesielt Sverige og Norge, sa han. Angår Sverige også Den finske Nato-prosessen koordineres nå tett med den svenske regjeringen. For noen uker siden var Magdalena Andersson, Sveriges sosialdemokratiske statsminister, avvisende til å diskutere Nato-medlemskap. Hun sa at det kunne destabilisere Sverige. Nå uttrykker hun seg helt annerledes: – Jeg utelukker på ingen måte et Nato-medlemskap, sa hun til Sveriges Television i forrige uke. Andersson har også varslet en inngående analyse fra regjeringens side, om hva som er best for Sverige i den nye situasjonen i Europa. – Noe av det mest spennende ved den finske debatten, er hvor Sverige lander, sier Henri Vanhanen til VG. Han minner om EU-prosessen i 1994, da de svenske velgerne gikk inn for medlemskap en måned etter at finnene hadde stemt for ja. – Kanskje Sverige trenger et push fra Finland, sier han
Venter finsk helomvending
9KAB4d
TROMSØ/OSLO (VG/iTromsø) En mann i 20-årene er siktet for voldtekt og utnyttelse av en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon. Han var fra før tiltalt for en rekke seksuallovbrudd. – Jeg kan ikke si noe om hvilken relasjon de har eller hvem som varslet politiet, sier politiadvokat Kjersti Mari Nilsen til VG. Den fornærmede i saken har nylig ankommet til Norge fra Ukraina, og politiet opplyser at de ble varslet om saken torsdag kveld. Det var også da hendelsene som siktelsen går ut på skal ha funnet sted. Den siktede mannen er pågrepet, og ble lørdag varetektsfengslet i fire uker. – Det er foretatt avhør av ham, men jeg ønsker ikke å kommentere hvordan han stiller seg til siktelsen, sier politiadvokaten. Nilsen forteller at den siktede er kjent av politiet fra før. – Jeg forstår det som at pågripelsen gikk rolig for seg. Han ble pågrepet torsdag kveld, sier Nilsen. Klokken 14.25 kommer politiet med en oppdatering – der opplyser de at den siktede ble pågrepet i sitt eget hjem. Forholdet han er siktet for skal også ha skjedd hjemme hos han. – Den fornærmede og siktede hadde kontakt med hverandre på sosiale medier, og avtalte etter hvert å møtes, opplyser politiet. Samtykker ikke til fengsling Mannens forsvarer Håvard Utstøl Jakobsen ved advokatfirmaet Rekve Pleym sier til VG at han ikke ønsker å kommentere hvordan hans klient stiller seg til siktelsen. – Han begjærer seg løslatt og samtykker ikke til fengsling. Utover det har jeg ingen kommentar, sier Utstøl Jakobsen. Ingunn Greve Tøllefsen er oppnevnt som bistandsadvokat for den fornærmede. Hun forteller at hun har snakket med sin klient. – Det går ikke an å beskrive hvordan hun har det nå, sier Tøllefsen. Tiltalt for flere sedelighetssaker Mannen i 20-årene skulle allerede møte i retten i slutten av april, tiltalt for en rekke seksuallovbrudd. I fengslingskjennelsen fra lørdag kommer det frem at han har vært varetektsfengslet i forbindelse med disse sakene. Statsadvokatene i Troms og Finnmark har blant annet tiltalt ham for forhold som i straffeloven tilsvarer voldtekt av tre barn under 14 år. Forholdene skal ha funnet sted mens de fornærmede var mellom 12 og 13 år gamle. Han er også tiltalt for to andre tilfeller av seksuell omgang med barn under 14 år, samt seks tilfeller av seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år. I tiltalen kommer det også frem at påtalemyndigheten mener mannen har besittet overgrepsmateriale han skaffet selv ved å filme eller ta bilder av mindreårige jenter i seksualiserte situasjoner. Han er i tillegg tiltalt for ett tilfelle av seksuell handling med barn under 16 år. – Jeg er så sjokkert at det er vanskelig å snakke. Jeg skjønner ikke helt hvordan noe som dette kan skje, sier Albina Mahomedova til iTromsø. Hun er leder for den ukrainske foreningen i Tromsø, er nvolvert i Flyktningtjenesten, og har etter opplæring fra Røde Kors møtt flere av de ukrainske flyktningene som har kommet til Tromsø som følge av krigen. Hun er kritisk til at en person siktet for flere andre sedelighetsforbrytelser i det hele tatt har muligheten til å begå nye overgrep. – Som innvandrer må jeg bare spørre: Er dette vanlig i Norge? Jeg trodde systemet her i landet var litt strengere enn dette, sier Mahomedova, og fortsetter: – Hvorfor går denne personen, som er siktet for å voldta flere mindreårige, rundt på gatene slik at han kan gjøre dette på nytt? – Fullstendig uakseptabelt Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har nylig fått inn to meldinger fra ukrainske flyktninger om uønskede hendelser. Den ene hendelsen skal ha skjedd på Råde. – Det var to yngre kvinner som skal ha fått tilbud om overnatting fra menn som syntes å ha andre hensikter en rent humanitære
Mann siktet for voldtekt av ukrainsk flyktning: Avtalte å møtes
9KAllp
Putins rådgivere skal ifølge amerikanske myndigheter ha unnlatt å fortelle presidenten hvor dårlig invasjonen i Ukraina går for russiske styrker. I nylig frigitte dokumenter fra amerikansk etterretning hevdes det at president Vladimir Putin har blitt villedet av sine rådgivere om Russlands militære vanskeligheter i Ukraina. Det melder blant annet New York Times onsdag kveld. Det hvite hus sier onsdag kveld at de har opplysninger om at det er økte spenninger mellom Putin og hans rådgivere som følge av at han har blitt feilinformert, eller ikke har fått informasjon om realitetene på bakken i Ukraina. De sier også at Putin underspiller problemene de russiske styrkene har, skriver Reuters. USAs utenriksminister kommenterer det slik: – Det jeg kan si er følgende, og jeg har sagt dette tidligere, en av akilleshælene til autokratier er at du ikke har folk i de systemene som sier sannheten til de med makten, eller har evnen til å si sannheten. Og jeg tror det er noe vi ser i Russland. Kreml har ikke kommentert påstandene. Russland er under sterkt press fra flere kanter etter at de invaderte Ukraina natt til 24. februar. En måned etter invasjonen, har Russland enda ikke klart å nå sitt hovedmål og ta kontroll over hovedstaden Kyiv. Onsdag bekrefter Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at russiske styrker derimot trekker seg tilbake fra hovedstaden. Samtidig møter russiske styrker sterk motstand fra det ukrainske forsvaret, og Ukrainas forsvarsevne har tilsynelatende kommet overraskende på Russland og resten av verden. – Tydelig sammenbrudd Det har tidligere vært kjent at russiske vernepliktige soldater deltok i invasjonen, noe de skulle slippe. Da Putin fikk informasjon om dette i begynnelsen av mars, varslet han angivelig å straffe tjenestepersoner som sendte ut de vernepliktige. Også dette ble kommentert av amerikanske myndigheter onsdag: – Putin visste ikke engang at militæret hans brukte og mistet vernepliktige i Ukraina, noe som viser et tydelig sammenbrudd i strømmen av nøyaktig informasjon til den russiske presidenten. Ifølge nyhetsbyrået AP, skal Biden-administrasjonen nå håpe at avsløringen vil bidra til at Putin revurderer sine alternativer i Ukraina. Fremdeles kraftige angrep Ifølge Pentagon er Russland i gang med å forflytte i underkant av 20 prosent av de russiske styrkene som har vært rundt Kyiv, skriver Reuters. Ingen av soldatene er på vei hjem til Russland, men noen skal være sendt til Hviterussland, ifølge den amerikanske etterretningen. Pentagon forventer at Russland kommer til å restituere og supplere soldater til styrkene, for så å sende dem til andre områder i Ukraina. Tirsdag uttalte både britisk og amerikansk etterretning at styrkene mest sannsynlig skulle til Øst-Ukraina. Og til tross at noen av styrkene beveger seg bort fra Kyiv, intensiverer angrepene seg andre steder. Onsdag meldes det om kraftige angrep i Donetsk og Luhansk, øst i Ukraina. Den ukrainske avisen Kyiv Independent, skriver samme dag at det skal ha foregått intense angrep i Kharkiv, nordøst i Ukraina. – Russiske styrker smadret Kharkiv-området med rakettoppskytingssystemer 180 ganger 30. mars. Russiske styrker angrep også området med artilleri og mortere, og skadet boligbygg og sivil infrastruktur, skriver avisen på Twitter.
USA: Villedes
9KB4Bd
En 45 år gammel lærer skal være alvorlig skadet etter et angrep på en ungdomsskole i Eslöv i Sverige. Politiet har pågrepet en mistenkt 15-åring utenfor skolen. Ifølge vitneutsagn til Skånska Dagbladet skal gutten ha båret en stor kniv. Han skal ha vært maskert, iført hjelm og skuddsikker vest og kom utenfra. Politi og nødetater ble klokken 08.41 torsdag varslet om at en voksen mann var skadet på Källebergskolen i Per Håkanssons vei. – Da vi kom til stedet, påtraff vi en person utenfor skolen som ble pågrepet, sier pressetalsperson hos politiet i Region Syd Filip Annas til Expressen. Han sier at politiet hadde tydelige tegn på at det var personen de søkte. Politiet bekrefter at den pågrepne er mindreårig. Det dreier seg om en gutt under 18 år, sier Filip Annas. Politiet opplyser på en pressekonferanse torsdag formiddag at gutten er 15 år. – Drapsforsøk Han vil bli avhørt i løpet av dagen. Politiet karakteriserer hendelsen som et drapsforsøk. – Dette er fryktelig. Skolen skal være en trygg plass for elever, lærere og alle som ferdes der. Vi ser svært alvorlig på hendelsen, skriver ordfører i Eslöv Johan Andersson på kommunens hjemmeside. Ifølge Skånska Dagbladet skal angrepet mot læreren ha skjedd i korridoren på skolen. Avisen skriver også at elever skal ha flyktet fra klasserommet gjennom et vindu. Mannen som ble angrepet, er ført til sykehus i ambulanse. Han skal ifølge politiet og skoleetaten i Eslöv være alvorlig skadet og ligger på operasjonsbordet. Ifølge Aftonbladet er den tilskadekomne lærer på ungdomsskolen. Han skal ifølge vitneutsagn til Skånska Dagbladet ha blitt knivstukket i magen. – Det var veldig ubehagelig, sier en elev til avisen. Det er 260 elever fra syvende til niende klassetrinn på Källebergskolen. Kerstin Mellén Gyllensten, som er forvaltningssjef for barn og utdanning i Eslöv, beskriver hendelsen som en form for attentat. Politiet løsnet skudd – Da første politipatruljen kom til stedet, var det kaotisk. Like utenfor skolen ble en person utpekt og overmannet av politiet, sier politiets pressetalsperson Ewa-Gun Westford. Hun bekrefter på en pressekonferanse torsdag formiddag at en politimann løsnet skudd med sitt tjenestevåpen under pågripelsen. Det er vitner som opplyser at mannen som er skadet, er lærer. Politiet kaller foreløpig 45-åringen ansatt ved skolen. Politiets talsperson Ewa-Gun Westford vet ikke om den mistenkte 15-åringen har noe forhold til den aktuelle skolen og kan ikke bekrefte at han var maskert og bar hjelm og vest. Opprørt stemning Elever og personale på skolen ble først evakuert til et verkstedlokale i nærheten. Bedriften Biogaia tok imot flere ungdommer. – Mange var i sjokk. Det var viktig at de kom inn i varmen, sier daglig leder i Biogaia Peter Persson til Skånska Dagbladet. Mange elever gråt og var opprørte, da avisen kom til stedet. Politi bevæpnet med maskinpistoler var også på stedet. – Ingen elever er skadet, alle er i sikkerhet og politiet meddeler at en gjerningsmann er pågrepet, slik at det er ingen grunn til fortsatt uro, skriver utdanningsetaten i Eslöv. Etaten skriver at de foresatte vil få beskjed så snart elevene kan hentes. Elevene ble etter hvert samlet i en tennishall ved ungdomsskolen. – Akkurat nå er det mange personer på plass på skolen, skriver etaten på hjemmesiden. Skolen sperret av Skolebygningen er sperret av, i påvente av kriminaltekniske undersøkelser. Politiet har gjennomsøkt stedet grundig og jobber nå med å avhøre vitner. – Det er ingen ting som tyder på at det finnes flere gjerningspersoner, og det er heller ikke meldt om noen andre skadede enn personen som nå er ført til sykehus, sier Katarina Rusin, pressetalsperson for politiet, til Aftonbladet. Eslöv ligger nordøst for Lund i Skåne sør i Sverige. Byen har omkring 18.000 innbyggere.
Sverige: Lærer alvorlig skadet etter angrep på skole
9KBe6E
En tidligere realitydeltager har flere ganger tatt inn på Hotel Britannia for å lage innhold til sin OnlyFans-konto. På luksussuiten ble det nylig spilt inn en sexvideo. – Britannia Hotel ønsker å presisere at vi ikke har vært involvert i dette, og heller ikke godkjenner bruk av vår merkevare for markedsføring av annen næringsvirksomhet uten vårt samtykke, skriver Mikael Forselius i en e-post. Han er direktør for Britannia Hotel i Trondheim, som i fjor ble kåret til et av verdens beste nye hoteller. Den siste tiden har en tidligere norsk realitydeltager ved flere anledninger tatt inn på hotellet for å lage innhold til sin OnlyFans-konto. Innholdet blir også brukt til å promotere for OnlyFans på hennes Instagramprofil. I et innlegg nylig publisert på hennes OnlyFans-profil reklamerer hun for sin «lengste sexvideo noensinne». Videoen hadde en prislapp på 99 dollar – som tilsvarer nesten 900 kroner. I en billedserie publisert fra samme anledning vises Britannia-logoen på putetrekk, og et badekar i gull. Badekaret er en del av Britannias signatursuite, Colonialmajoren, som har fått navn etter hotellets eier og Rema 1000-grunnlegger, Odd Reitan. Forselius skriver at de ikke er kjent med i hvilken grad Britannias navn eller merkevare er trukket inn i innholdet på profilen. – Den type virksomhet VG har angitt i sin e-post, vil Britannia ikke forbindes med. Ved leie av våre rom/suiter skal de benyttes til det avtalte formål, og her kan det ha skjedd aktivitet som ledd i næringsvirksomhet som ikke er i samsvar med dette. VG har vært i kontakt med den tidligere realitydeltageren som har lagt ut innholdet på OnlyFans. Deltageren ønsker ikke å kommentere denne saken. Under coronapandemien har bruken av OnlyFans eksplodert. Den siste tiden har også flere norske influencere og realitydeltagere tatt i bruk tjenesten, som er mest kjent for å tilby erotisk innhold mot penger. VG har tidligere skrevet om «Love Island»-deltager Nora Haukland (24) og influencer Sofie Karlstad (24) som reagerer på hvordan influencere markedsfører egne OnlyFans-kontoer på Instagram. Forbrukertilsynet sier praksisen kan være ulovlig. I forrige uke delte også influencer Isabel Raad åpenhjertig hva hun mener om plattformen. – Altså jeg fatter ikke hvordan «typ» alle har startet med OnlyFans. Er jeg bare gammeldags i hodet eller er det rart hvordan det har blitt så sykt normalisert å selge bilder av vaginaen sin? spør Isabel Raad på Instagram.
Realitykjendis spilte inn pornofilm på norsk hotell
9KEP6w
ANDØY (VG) I 2017 flyktet velgerne på Andøya fra Høyre etter at partiet stemte for å legge ned flystasjonen. Sjansene er små for at statsminister Erna Solberg kan vinne dem tilbake igjen, mener to av partiets tidligere kommunestyrerepresentanter. 83 stemmer. 2,7 prosent. Det var alt Høyre fikk i Andøy kommune ved stortingsvalget i 2017. Partiets solide oppslutning i Vesterålens nordligste kommune ble rasert etter en opprivende strid om plasseringen av Luftforsvarets maritime overvåkningsfly – og hele 71,7 prosent stemte på Senterpartiet. To av dem var Yngve Laukslett og Odd Arne Andreassen, begge tidligere kommunestyremedlemmer for Høyre, og nå Sp-medlemmer. – Jeg har stemt Høyre fra jeg var 18 år, frem til 2017. Det var første gang jeg stemte på noe annet, sier Laukslett da VG møter ham hjemme i Andenes sentrum. I 1992 var han med på å starte opp Unge Høyre-laget på Andøya, og han var leder av Andøy Høyre da Stortinget i 2016 vedtok å legge ned Luftforsvarets flystasjon på øya når nye overvåkningsfly er på plass på Evenes i 2023. Folketallet har gått ned med nesten 400 personer siden 2016, og Nordland fylkeskommune anslår at Andøy vil tape over 300 arbeidsplasser på nedleggelsen. – Hva skal til for at du noen gang skal stemme Høyre igjen? – Nei, vi er jo i Nord-Norge, så kanskje helvete må fryse over, sier Laukslett og ler. Sist fredag var statsminister Erna Solberg (H) på besøk i løvens hule – for å møte lokale gründere og snakke om Andøys fremtid. – Hun har ikke møtt folk. Hun har ikke stått på torget og snakket med folk, sier Laukslett og fortsetter: – Hun kommer på besøk og er innom her, men hun har aldri stilt opp og svart på spørsmål. Besøkene har vært veldig styrt og organisert, og spesielt inviterte mennesker har vært til stede. Næringsliv og gründere og sånt. Solberg er ikke enig: – Jeg har vært rundt og snakket med vanlige folk på Andøya. Jeg var senest og snakket med vanlige folk den kvelden jeg var der. Men det er alltid et organisert opplegg når en statsminister reiser, sier hun til VG. På yttersida av Andøya holder Odd Arne Andreassen til, like ved den lange, idylliske Bleikstranda. I likhet med Laukslett meldte han seg ut av Høyre og inn i Sp etter flyplassaken. – Jeg er veldig skuffet over både det de gjorde og oppfølgingen etterpå. Det er nesten 400 innbyggere som har flyttet etter nedleggelsesvedtaket. For kommuneøkonomien betyr det at vi mister 50.000 kroner i innbyggertilskudd per person som flytter. Det setter oss i en umulig posisjon som kommune, sier Andreassen til VG. Ifølge Bladet Vesterålen hadde kommunen tapt 15,8 millioner kroner i statlige overføringer i 2020, da befolkningstapet var på 317 innbyggere. Foran huset hans ligger havet, bak ligger de taggete, grønnkledde fjellene. Den tidligere Høyre-mannen er en av 14 Sp-representanter i kommunestyret, og sitter på fylkestinget i Nordland, der han er leder for utdanningskomiteen. – Hva skal til for at du skal stemme Høyre igjen? – Det tror jeg er voldsomt mye. Når du har tillit til noen og de bryter den, så skal det utrolig mye til for at de skal vise at du kan stole på dem. Det tar lang tid å bygge opp tillit og kort tid å bryte den, sier Andreassen. – I Høyre sier de at det er en ny positivitet på Andøy? – Det er det for så vidt, men det skyldes ikke dem, sier han. Statsminister Solberg er derimot overbevist om at optimismen vokser på Andøya, og tror partiet vil løfte seg stortingsvalget. – 83 stemmer. 2,7 prosent. Tror du det blir mer i år? – Ja, jeg tror det blir mer i år. Jeg har forståelse for at når vi gjør store strukturendringer som det vi gjorde med plasseringen av Orion-flyene, så skaper det reaksjoner og for at folk er skuffet, sier statsministeren. – Men jeg opplever nå at det er en ganske sterk drive for utvikling på Andøya. Og arbeidsplassene tror jeg at vi skal klare å fylle opp med andre store viktig initiativer
Forlot Høyre etter 25 år: - Helvete må fryse over
9KG02d
Erna Solberg (H) inviterte jevnlig Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet til regjeringskonferanser og egne utvalgsmøter. Det gjør ikke Jonas Gahr Støre (Ap). Regjeringskonferansene er regjeringens fremste møteplass, der alle de viktigste sakene skal drøftes i plenum. Mobilene legges igjen utenfor rommet, og kun regjeringsapparatet og embetsverk fra Statsministerens kontor (SMK) er til stede. Vanligvis. I over ett og et halvt år var også helsemyndighetene invitert inn i Solberg-regjeringens indre, både i regjeringskonferansene og møter i Regjeringens covid-19-utvalg (RCU). – Det var viktig at FHI og Helsedirektoratet alltid ga oppdatert status på smittesituasjonen i starten av regjerings- og RCU-konferansene. Hver uke, om ikke oftere, ble hele regjeringen oppdatert på pandemien, sier Rune Alstadsæter, stabssjef for Høyres stortingsgruppe og tidligere statssekretær på SMK. – Det du snakker om, preger deg. Det tok sjelden mindre enn en time i starten, fortsetter han. Alstadsæter forteller at statsrådene fikk en oppdatering på smittetall, konkrete utbrudd og etter hvert på vaksinestatus. – Folk var oppdatert hele tiden. Det gjorde at vi var fremme i skoene. Droppet av Støre Men Støre-regjeringen har ikke videreført denne praksisen. Det bekrefter SMK overfor VG. De har heller ikke opprettet sitt eget RCU. De faste medlemmene i Solberg-regjeringens coronautvalg var statsministeren, de andre partilederne i regjering, helseministeren, finansministeren, justisministeren, utenriksministeren og næringsministeren. – Det var for at vi skulle være kjappe på labben på beslutninger om corona, og for at øvrig regjeringsarbeid ikke skulle stoppe opp på grunn av den omfattende krisehåndteringen, sier Alstadsæter. – De store grepene som da vi stengte og åpnet landet, strategibeslutninger og de viktigste økonomiske tiltakene ble tatt av hele regjeringen, men den løpende håndteringen av pandemien kunne gjøres både i regjerings- og i RCU-konferanser. RCU møttes også i feriene, forteller han. – Da kunne vi ta raskere beslutninger når det var behov for det. I romjulen og i helger kunne det være digitale RCU-møter, dersom det var behov for raske beslutninger. Regjeringen: Ikke sett behov Tor Borgersen, fagdirektør ved Statsministerens kontor, svarer på VGs spørsmål i en e-post sendt fra kommunikasjonsenheten i Helsedepartementet. – Det er et generelt utgangspunkt at alle viktige saker behandles i regjeringen. Dette gjelder også coronasaker. Regjeringen møtes normalt minst en gang i uken og kan samles oftere på kort varsel ved behov. Regjeringen har så langt ikke sett behov for å opprette et eget regjeringens coronautvalg, skriver Borgersen. Han bekrefter at FHI og Helsedirektoratet ikke har vært invitert til regjeringskonferanser etter maktskiftet. – I forkant av regjeringsbehandling av viktige saker om coronahåndtering innhentes det faglig grunnlag fra FHI og Helsedirektoratet som grunnlag for beslutningene. I regjeringskonferansene er det i utgangspunktet kun regjeringen som deltar. Embetsverk innkalles ved behov, skriver Borgersen. Han understreker at Helse- og omsorgsdepartementet har jevnlige møter med fagetatene. – Frekvensen på disse har økt den siste perioden, skriver Borgersen. Helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet har fått spørsmål om hvordan det påvirker samarbeidet med den nye regjeringen at de ikke lenger inviteres til regjeringskonferanser. Han svarer slik i en e-post: – Vi har gjennom hele pandemien gitt våre anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet vurderer og sammenstiller anbefalingene fra helsesektoren i regjeringsnotater, som danner grunnlaget for beslutninger som treffes i regjeringen. Vi stiller opp og gir våre vurderinger fortløpende i de fora departementet eller regjeringen ønsker. Begge regjeringer har vært tett på våre vurderinger
Droppet fra regjerings- konferanser
9KG4Gw
Vi kan gå en dyster corona-vinter i møte. Men assisterende helsedirektør Espen Nakstad tror corona snart kan bli mer som andre sykdommer. – Jeg tror 2022 blir det året der den globale immuniteten vil styrkes, og hverdagen blir mer normal for stadig større deler av verdens befolkning. Både fordi mange har vært syke med ulike virusvarianter, og fordi stadig flere i verden blir vaksinert. Da vil forhåpentligvis viruset spre og endre seg mindre enn det det har gjort i 2021. Vi vil gradvis få bedre kontroll på spredningen, og de fleste vil sannsynligvis etter hvert bli syke i vinterhalvåret og ikke så mye i sommerhalvåret, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad til VG I sommer ble gjenåpningen av Norge feiret, og meteren brettet sammen. Likevel har det blitt nok en jul med strenge tiltak. Forrige jul stengte landet ned da helsemyndighetene fryktet for konsekvensene av den britiske mutasjonen i en uvaksinert befolkning. Nå er de bekymret for at den nye omikron-varianten skal øke presset på helsetjenesten mer enn de kan takle på nyåret. Men det betyr ikke at historien må gjenta seg neste vinter: – Spørsmålet er når vi kommer i en situasjon hvor dette ligner mer på en influensaspredning som tidvis rammer i januar og februar. Vi håper det skjer raskest mulig, men vi er ikke sikre på når det skjer. Jeg tror at 2022 blir et år hvor vi vil se mer langtidseffekten av dette viruset, og tegn til om det blir en sesongvariant, eller ikke, sier Nakstad. – Selv om situasjonen er krevende i Norge og Europa akkurat nå, har vi gode forutsetninger for å kunne leve mer normalt utover i 2022. Vi lærer oss stadig mer om viruset og har både vaksiner, legemidler og testsystemer som vi ikke hadde i det første året av pandemien. Det vil tross alt gjøre det lettere å leve med viruset utover i det nye året, legger han til. – Det er klart vi er bekymret Helsemyndighetene vet ikke hvor alvorlige konsekvenser omikron-bølgen, som så vidt er i gang, kan få over nyttår. De er også usikre på hvor godt dagens tiltak virker mot spredningen av omikron, selv om de ser ut til å ha hatt en innvirkning på delta-tallene. – Delta-varianten ser ut til å være i tilbakegang i Norge. Samtidig har jo omikron økt, og den utgjør nå flertallet av analyserte prøver i Oslo og Viken. Det er nok bare et tidsspørsmål før det samme skjer i resten av landet - tidlig på nyåret vil antakelig de fleste fylker ha et flertall av omikron, sier Nakstad. Hvis veldig mange blir smittet på en gang frykter helsemyndighetene at det kan føre til en overbelastning av helsetjenestene, selv om det finnes tegn på at omikron kan gi mildere sykdom. Nakstad trekker også frem at at det var mange unge som smittet hverandre med omikron i begynnelsen, og mener det vil ta noen uker før man får mer sikker kunnskap om hvor mange som blir alvorlig syke i eldre grupper. — Det er klart vi er bekymret. Vi ser rekordhøye tall i mange land. Det er jo over 100.000 tilfeller per dag i Storbritannia, og vi ser en veldig økende trend i Frankrike og også andre store europeiske land, sier Nakstad. Kan bli bedre mot sommeren – Hva skal til nå for at vi kan begynne å åpne litt opp? – Det vil rett og slett erfaringene med omikron vise. Hvis vi får mindre spredning av den enn vi har fryktet, og det ikke gir like mange innleggelser, vil det kanskje ikke være like stort behov for disse tiltakene som det ellers ville vært. Men der tror jeg vi vil måtte vente til litt utpå nyåret før vi får et ordentlig inntrykk av hvor mange som blir smittet av omikron og hvor mange som får alvorlig sykdom. Svaret på de to spørsmålene er det som vil avgjøre videre planer fremover. Nakstad sier det er svært viktig at de som fikk dose to for 20 uker siden nå vaksinerer seg for å øke beskyttelsen mot alvorlig sykdom, men at det også er helt sentralt at råd og regler følges
Nakstad om neste sommer
9KGLxl
Siden 1969 har Henning Holstad arrangert julefeiring for byens trengende. På grunn av coronarestriksjoner ble det en alternativ «Alternativ jul» – utendørs på Youngstorget – i år. – Det har gått veldig bra. Vi har hatt veldig mange på besøk. Vi gikk akkurat tomme for tallerkener, sier en fornøyd Holstad når VG ringer fredag kveld på julaften. Han legger til: – Vi trodde tusen tallerkener var nok, men det var det ikke! Holstad forteller at det har blitt servert over tusen julemiddager. Vertskapet måtte ut for å kjøpe flere tallerkener. – Stemningen er på topp med bålpanner, vafler, sjokolade og frukt. Folk koser seg, sier han Rundt klokken 22 fredag kveld skriver Holstad i en SMS at det har vært rundt 600 personer innom arrangementet. – Nå har biskopen (Kari Veiteberg. journ.anm) akkurat lest juleevangeliet for oss. Hun kom på besøk til oss i kveld som hun har gjort gjennom flere år, skriver han. Tidligere på kvelden uttalte Holstad til NTB at det hadde vært rundt 400 personer innom. – Vi har delt ut enda flere julegaver enn det, vi har gått rundt treet, og vi har spist ribbe, pinnekjøtt, kyllingfrikassé, ordentlig god julemat, sier Holstad på telefon til NTB. Maten kommer fra profesjonelle kjøkken, i år var det ikke mulig for organisasjonen Alternativ Jul å lage noe selv, slik de pleier. – Den slemme keiser corona stengte herberget – vi ble tvunget til krybben på Youngstorget. Men vi har det fint her. Det er kaldt, men vi har kledd oss, sier han. Først ble hele arrangementet avlyst, men så ble det klart at Alternativ Jul skulle holdes utendørs. Løsningen på torget er kommet i stand med hjelp fra LO. Sovnet på stolen Årets feiring er tross alt bedre enn fjorårets. Da var det bare én bålpanne. I år er det fem flammende bål å samles rundt, bord med røde duker og levende lys. Et par av gjestene ble trøtte etter maten og har sovnet under et teppe på stolen, forteller Holstad. De fleste kommer fra det han kaller gatemiljøet i hovedstaden. Mange er gjengangere. – En fortalte historier om hva han opplevde hos oss for 20 år siden, den gang vi holdt til i Møllergata. Nå hadde han sittet inne og fått nye tenner, så han var veldig glad fordi han nå kunne spise ribbe, sa Holstad. Takknemlige Hvert eneste år siden 1969 har han stått på for å gi vanskeligstilte en fin julekveld. Etter planen skulle arrangementet avholdes i Oslo Kongressenter – men det lot seg ikke gjøre med dagens restriksjoner. I år hadde nesten 800 frivillige meldt seg for å jobbe gjennom jula, men de fleste måtte avvises på grunn av pandemien. Julaften er det rundt 120 som hjelper til. – Neste år er håpet at vi er kvitt coronaen. Normalt har vi jo 2.500 gjester, sier Holstad, en mann som blir satt pris på. Han innrømmer at det har blitt noen klemmer i kveld, selv om det ikke er lov. – Dem tar jeg imot. Jeg er jo ferdig vaksinert. Men når jeg kommer hjem i natt, da skal jeg sove! Han er glad for at de fleste av gjestene også ser ut til å ha et sted å være. – Heldigvis er det ikke så mange som bor utendørs i Oslo, det har blitt litt bedre offentlige systemer – men vi klarer aldri å skape et perfekt samfunn.
- Vi trodde tusen tallerkener var nok ...
9KGmK9
I januar legges nettleien om. Gudbrandsdal Energi har tatt utgangspunkt i de nye tariffene og regnet ut at syv av ti strømkunder vil få høyere nettleie hvis de ikke justerer forbruket sitt. I den opprinnelige publiserte versjonen fremgikk det ikke tydelig at dette regnestykket baserer seg på en ny ramme for nettleie som er høyere i 2022 enn i 2021. Dette medfører at nettleien også med gammel modell ville ha økt med samme forbruk. GE har tatt for seg nesten 48.000 av sine egne kunder og deres faktiske forbruk de siste 12 månedene og beregnet hva de vil måtte betale med ny nettleie. Kundene er spredt over store deler av landet. Energi Norge mener GE ikke har tatt hensyn til at nettselskapene får økt inntektsrammen neste år.  – Analysen sammenlikner to år med ulik inntektsramme for nettselskapene. Reguleringsmyndigheten har tidligere varslet at nettleien samlet sett blir to milliarder kroner høyere i 2022 enn i 2021. Det betyr en økning for mange kunder, helt uavhengig av prismodell, sier informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge.  Elvia bekrefter overfor VG at de har lagt den økte inntektsrammen til grunn for neste års priser som de la ut i forbindelse med ny nettleiemodell - som forøvrig er utsatt. Nettselskapenes inntekter er regulert av myndighetene. – Vi har ikke tatt hensyn til den økte nettrammen, skriver Marius Røed Sveipe, daglig leder i GE, i en e-post til VG 22. desember. GEs analyse viser at 40 prosent av kundene kan slippe å få høyere regninger fra nettleieselskapet gjennom å foreta noen enkle grep. – Vi har beregnet hvordan kundene kommer ut om de ikke endrer sine forbruksvaner. Det vil si at vi har satt hver enkelt kundes forbruk gjennom et helt år inn i en modell med nye nettleiepriser, sier Sveipe. Store forskjeller Analysen viser at det er store geografiske forskjeller mellom selskapene. I Oslo får 96 prosent av Elvias kunder høyere nettleie, skal vi tro beregningene GE har foretatt. Her vil nettleien øke i snitt 7 prosent og 36 prosent av kundene vil få en økning på over 10 prosent, ifølge tallene som er basert på forbruket til GEs nesten 26.000 Oslo-kunder. Elvia, Norges største nettselskap med 950.000 kunder, avviser at nesten alle kommer til å få høyere nettleie på grunn av den nye modellen. – Det medfører ikke riktighet. Elvia vil ta inn de samme inntektene med ny modell som vi ville gjort med dagens model, og nettselskapenes inntekter er regulert av myndighetene, sier kommunikasjonssjef Morten Schau. Elvia har tidligere sagt at nettleien deres samlet sett kommer til å øke 7 prosent neste år sammenlignet med 2021. – Dette skyldes i all hovedsak økte kostnader knyttet til kjøp av kraft til dekning av nett-tap på grunn av høyere kraftpriser, samt økte kostnader til Statnett. Denne økningen ville ha kommet uavhengig av tariffmodell. Enhver omlegging av tariffene vil føre til ulike utslag, avhengig av den enkelte kundes bruk og bruksmønster. For de fleste kunder dreier dette seg likevel om begrensede beløp, sier Schau. Lavere nettleie i Trøndelag Ifølge GEs analyse kan mange trøndere som er kunde hos Tensio glede seg over lavere nettleie neste år. Ser man alle kundene under ett, går nettleien ned 14 prosent i Sør-Trøndelag ifølge GEs analyse, mens kundene i Nord-Trøndelag ligger an til å få 8 prosent lavere nettleie. Men avhengig av bruksmønster vil enkelte kunder kunne få høyere nettleie også her. Snittet for Norge under ett er at nettleien øker med 2 prosent med den nye modellen. NVE bestemmer hvor mye nettselskapene får lov til å ta seg betalt for å levere strømmen til døren din, og denne inntektsrammen er foreløpig beregnet til 19,3 milliarder neste år eller opp 12 prosent sammenlignet med de 17,2 milliardene som er henholdsvis vedtatt og varslet for i fjor og i år. NVE-sjef Kjetil Lund har avvist at nettleien vil øke mye med det nye systemet og har sagt at de fleste nettkunder vil merke små endringer
Analyse: Syv av ti får høyere nettleie hvis de ikke tar grep
9KL8LE
Ein lærar i Louisiana (USA) erkjenner straffskuld for å ha gitt ungdomsskuleelevar bakverk med ektemannens sæd på. Kvinna erkjenner også straffeskuld for valdtekt og produksjon av overgrepsmateriale, og risikerer å bli dømt til 41 års fengsel. Paret står tiltalt på 150 punkt for seksuelle lovbrot mot barn. Ektemannen arbeidde i politiet fram til dagen paret vart arresterte i 2019. Pågripinga skjedde etter funn av eit bilete der paret var nakne saman med ein mindreårig, etter tips frå ein organisasjon som arbeider med barn i utsette livssituasjonar. Den tidlegare læraren skilte seg frå mannen kort tid etter pågripinga, og kjem til å vitne mot eksmannen. Ho hevdar han manipulerte henne til å gjere handlingane, skriv avisa Livingston Parish News. Bakverk med ektemannens sæd Det tidlegare paret har fått fire søksmål mot seg, som anklagar dei for å ha gitt bakevarer med sæd på til læraren si klasse ved to anledningar. I fleire av søksmåla er det lagt vekt på at hendingane har ført til psykiske utfordringar for elevar og familiar. Ein av familiane påstår også at læraren har vist elevar upassande bilete, og dessutan at dei mindreårige elevane har blitt filma og fotografert. Også skulen er saksøkt av familiane.
Ga skoleelever cupcakes med sperm
9KLAr5
Tre år etter at belgiske Theo Hayez ble meldt savnet i Australia, utlover myndighetene i New South Wales en svimlende pengesum til den som kan gi opplysninger som kan oppklare saken. Myndighetene i den australske delstaten New South Wales, utlover en dusør på 500 000 dollar for opplysninger som kan føre til funn av savnede Theo Hayez (18), skriver The Sydney Morning Herald (SMH). Det tilsvarer en sum på over tre millioner norske kroner. Den belgiske turisten forsvant sporløst under en backpacking-tur i 2019, og ble sist sett utenfor nattklubben Cheeky Monkey’s bar i den australske strandbyen Byron Bay. Hayez bodde på hostellet WakeUp!, som meldte ham savnet i starten av juni samme år, da de oppdaget at han ikke hadde sjekket ut av rommet. – Vi nærmer oss nå tre år siden Theos forsvinning, og vi tror at denne belønningen kan være en av våre siste muligheter til å finne svar på hva som skjedde med Theo, uttalte Hayez’ far Laurent Hayez til avisen. – Et viktig spørsmål som vi ønsker svar på, er om han var med noen natt til 31. mai 2019, som vi har sterkt tro på at er tilfelle, uttalte Hayez. Tok uvanlig rute En av politiets teorier er ifølge SMH at Hayez gikk seg vill, mistet telefonen og skled ned i vannet da han prøvde å få tak i den. De mistenker at han deretter har blitt ført ut i havet. Teorien bygger blant annet på sporingsdata fra Google, som viser at attenåringen skal ha gått en uvanlig rute etter besøket fra nattklubben. Etter å ha fulgt en ujevn sti gjennom tette busker til Tallow Beach på østsiden av Cape Byron, skal han ha gått mot et bratt og vegetert område på nordsiden av stranden. Hayez sin familie tror derimot ikke at han ville gått en slik rute alene, og påstår at han må ha vært sammen med noen andre. – Hvis han var sammen med noen som visste hvor de skulle og de sa: «Å, det er noe som skjer der, la oss ta en titt», ville det vært en mulighet, men ville han ha gjort det alene? Den ser jeg ikke, uttalte Hayez’ kusine Lisa Hayez til SMH i november. Uerfaren konstabel ledet søk Samme dag som myndighetene kunngjorde dusøren, kom det ut ny, oppsiktsvekkende informasjon om søket av Hayez. Under en gransking av saken, sa seniorkonstabel og mannen som i starten ledet søket Louis Papworth, at han bare hadde ledet to mindre søk tidligere. Han sa også at han i etterpåklokskapens lys ville gjennomført etterforskningen på en helt annen måte i dag, skriver The Guardian. De to første dagene, ledet Papworth etterforskningen uten å ha hatt opplæring i kartverktøy som kunne laste opp GPS-data og søke nøyaktig i områder. Frivillige hadde heller ikke fått med seg bilde av Hayez, og hadde dermed bare et minne av utseendet hans under letingen. På spørsmål om hvorfor han personlig ble valgt til å koordinere den første dagen av søket, svarte Papworth: – Jeg tror bare jeg var den tilkallende redningsoperatøren den dagen. – Endeløs sorg Delstatens justisminister Paul Toole sa ifølge SMH, at han har håp om at belønningen vil oppfordre personer med opplysninger om saken til å stå frem. – Smerten av å miste en man er glad i er ille nok, men mysteriet rundt saken forsterker bare den smerten. Hayez’ mor Vinciane Delforge, fortalte at familien står fast i en endeløs sorg i mangel på svar på hva som skjedde og at både store og små detaljer kan være nyttig for etterforskningen. – Vårt håp er at belønningen vil nå ut til flere folk, motivere dem til å snakke med myndighetene og overkomme barrierer de måtte ha for å gjøre det.
Har vært savnet i tre år
9KLrgM
I sitt første intervju etter Netflix-dokumentaren hevder Simon Leviev at «The Tinder Swindler» bare er oppspinn. I flere år lurte Tindersvindleren Simon Leviev en rekke kvinner, utleiere og familier for millioner av kroner – for å finansiere sitt eget luksusforbruk. Dokumentarfilmen «The Tinder Swindler» er basert på VG-avsløringen, som vakte stor oppsikt da den ble publisert i 2019. Dokumentarfilmen topper Netflix-listen over ukens ti mest sette filmer for andre uke på rad. Den ligger også på topp 10-listen i 94 land – og er sett 64.7 millioner timer til sammen, ifølge strømmeselskapets ukentlige visningsliste. Nå kommenterer Simon Leviev det hele i et TV-intervju i det amerikanske TV-programmet Inside Edition. – Jeg var bare en singel fyr som ønsket å møte noen jenter på Tinder. Jeg er ikke en bedrager og jeg er ikke falsk. Jeg er ikke «tindersvindleren», sier Simon Leviev. – Investerte i bitcoin Undersøkelser VG har gjort dokumenterer at dette er løgn. Leviev, som ble født Shimon Yehuda Hayut, er dømt for bedrageri i Finland og Israel. Dokumentasjon VG innhentet fra ofrene Cecilie Fjellhøy, Pernilla Sjøholm og andre, viser at han også stjal fra en rekke andre – uten å bli straffeforfulgt for dette i Europa. I et annet klipp, som Entertainment Weekly har publisert, sier han: – De presenterer det som en dokumentar, men sannheten er at det er en fullstendig oppdiktet film. Jeg er verdens største gentleman, og så kaller de meg for «tindersvindleren», sier Leviev. Han påstår at han er en forretningsmann. – Jeg investerte i bitcoin i 2011. Jeg trenger ikke å si hvor mye det er verdt nå, sier svindleren om hvordan han mener å ha finansiert livsstilen sin. Har vondt av seg selv – ikke ofrene Han hevder videre at han ikke presenterte seg overfor ofrene som den angivelige sønnen til diamantmogulen Lev Leviev. Det er også løgn. Han blir spurt av Inside Editions journalist om han ikke har vondt av kvinnene han lurte. – Jeg føler meg ikke dårlig på grunn av noe jeg ikke har gjort, nei. Jeg har det dårlig på grunn av det som har skjedd med meg. Jeg vil renvaske navnet mitt. Jeg vil si: Dette er ikke sant, svarer han. I intervjuet med Inside Edition avviser Simon Leviev også å ha truet noen. VG har publisert lydopptak som viser hvordan både Fjellhøy og Sjøholm mottok truende uttalelser om at «hver handling ville bli møtt med en motreaksjon» og at det å trosse ham kom til å «koste mer enn penger». Det som skal være kjæresten hans, modellen Kate Konlin, sitter ved siden av ham i intervjuet. – Hvordan kan noen lage en så falsk historie? spør hun og sier at hun «selvfølgelig ikke» har lånt Leviev penger. Det åpne Instagram-innlegget under viser et maleri av Konlin og Leviev sammen. Hollywood Onsdag forrige uke ble det kjent at Leviev har blitt en del av stallen til Hollywood-manager Gina Rodriguez. Selskapet hennes, Gitoni, produserer TV-show, dokumentarer og utgir bøker. Fjellhøy håper virkelig at ingen i Hollywood vil gi han denne plattformen. – Han har skapt så mye vondt for så mange mennesker. Han hadde muligheten til å være med i Netflix-dokumentaren, men ville ikke det. Det var hans valg. Hvis han føler at han ikke har fått fortalt sin side av saken, får han gå de riktige veiene og gi intervjuer på en ordentlig måte, sa Cecilie Fjellhøy til VG. I slutten av juni 2019 ble Simon Leviev pågrepet av gresk politi i Athen, og senere utlevert til Israel. I desember 2019 ble han dømt til 15 måneders fengsel for tyveri, svindel og forfalskning av dokumenter i Israel. Leviev ble løslatt etter fem måneder på grunn av god oppførsel og coronahensyn. I dag lever han et tilsynelatende velstående liv i Tel Aviv i Israel. Han har blitt permanent utestengt fra Tinder, sier selskapet bak datingappen til Variety. VG-journalist Erlend Ofte Arntsen, som har vært med å lage denne saken, intervjues i Netflix-dokumentaren «Tindersvindleren»
Nytt intervju: - Jeg er ikke en bedrager
9KM2eM
En ny festskandale ryster Storbritannia. Over 100 personer var invitert til hagefest i statsministerboligen i London under den første nedstengingen i Storbritannia da svært strenge regler fortsatt gjaldt, ifølge britiske medier. Samtidig som festen skal ha funnet sted, den 20. mai i 2020, fikk folk kun lov til å møte én person utenfor husstanden med to meters avstand utendørs. Mellom 30 og 40 personer skal ha deltatt på festen. Invitasjoner ble sendt ut til rådgivere, taleskrivere og annet personale. Flere britiske medier har fått tilgang til en lekket e-post fra Martin Reynolds, en av Johnsons nære rådgivere. I e-posten som først ble publisert av ITV, er folk invitert til å «utnytte det flotte været» og være med på drinker – med sosial avstand – i hagen. Invitasjonen avsluttes med «Bring your own booze», som kan oversettes til å ta med egne alkoholholdige drikkevarer eller egen sprit på godt norsk. Saken kommer i kjølvannet av at The Guardian i det siste har omtalt en fest med vin og pizza 15. mai 2020 – fem dager før denne hagefesten – samt julefestskandalen som ble rullet opp i desember. Hannah Brady, som mistet faren til Covid-19 forteller til Sky News at farens dødsattest ble underskrevet samme dag som hagefesten skal ha funnet sted. – Finnes et mer skammelig eksempel på «en regel for dem, en annen regel for oss andre» enn dette? spør Brady retorisk. Hennes 55 år gamle far døde av coronaviruset fire dager før festen. Brady er talsperson for en organisasjon for etterlatte etter covid-19. Videre forteller hun at hun møtte statsminister Boris Johnson i den samme hagen som festen ble avholdt i september i fjor. Der så hun Johnson i øynene og fortalte om farens død. – Han fortalte meg at han hadde gjort alt han kunne for å beskytte faren min, samtidig som han visste at han hadde festet på samme sted samme dag som min fars dødsattest ble underskrevet. Jeg blir kvalm av å tenke på det, sier hun. Samme dag som festen fant sted, ble det meldt om 363 nye coronadødsfall. Det var også blant annet: Først 11 dager senere, 1. juni 2020, ble tiltakene lettet noe. Men fortsatt var det ikke lov til å møte mer enn seks personer utendørs. Ifølge Sky og ITV skal Boris Johnson og hans daværende forlovede Carrie Johnson selv ha deltatt på festen. To vitner har også fortalt BBC at de to var til stede. Så langt har Johnson selv ikke villet kommentere festen. Johnsons tidligere rådgiver Dominic Cummings har på Twitter sagt at Johnson var til stede. Etter at Cummings gikk av som Johnsons rådgiver i november 2020, har han spilt en sentral rolle i å målbære anklager mot Johnson og hans regjering, blant annet når det gjelder coronahåndteringen. Også saken om hagefesten 20. mai 2020 startet med et blogginnlegg fra Cummings forrige uke. Flere stabsansatte skal ha reagert på invitasjonen og ytret sine bekymringer, ifølge BBC. En gransking av brudd på smittevernregler både i Downing Street 10, som statsministerboligen ofte omtales som, og andre departementer og etater, ble iverksatt av statssekretær Simon Case etter ordre fra Johnson i desember. Case måtte selv trekke seg fra granskingen da det ble avslørt at hans egen avdeling angivelig skal ha arrangert en av festene. Granskingen ledes nå av Sue Gray. Undersøkelsene startet da det i desember ble kjent at det hadde blitt avholdt julefester i Downing Street i 2020. Både den aktuelle festen 20. mai og en annen som skal ha funnet sted 15. mai er nå blant sammenkomstene som undersøkes. Opposisjonspartiet Labour sier i en uttalelse at Johnson har mange spørsmål å svare på dersom granskingen viser at han brøt regler.
Ny festskandale i Storbritannia
9KM61w
Da fjellklatreren og hunden hans North skled 150 meter ned i en fjellgrop, ble matfar skadet. North ble ved eierens side i 13 timer. Søndag 2. januar delte Croatian Mountain Rescue Service (HGSS) en rørende historie på sosiale medier av en skadet fjellklatrer og hunden hans North, en Alaskan malamute, som har krøllet seg sammen på eierens fang for å gi varme til den skadede mannen. Eierens navn er ikke kjent. Ved bildet skriver redningsmannskapene: «Vennskapet og kjærligheten mellom eier og hund kjenner ingen grenser. På grunn av en rekke uheldige omstendigheter skled de sammen ned bakken i går ettermiddag. Sammen i lykkelige og vanskelige øyeblikk, slik er livet. North kom fra ulykken uten skader, men eieren hans, en ung fjellklatrer, var ikke så heldig. Hunden krøllet seg derfor ved siden av ham og varmet ham med kroppen. Hundens lojalitet tok ikke slutt med redningsmannens ankomst. Han passet på eieren sin 13 timer. Fra dette eksemplet kan vi alle lære om omsorg for hverandre.» Fjellklatreren og hunden North skal ha sklidd 150 meter ned på fjellet Veganski Vrh, skriver Total Croatia News. Fjellet er 1301 meter høyt og er en del av fjellkjeden Velebit i De dinariske alper i Kroatia. Nyhetsnettstedet omtaler redningsaksjonen som «kompleks og utfordrende». Heldigvis var to venner sammen med den skadede fjellklatreren, som umiddelbart ringte etter hjelp og var i kontakt med redningsmannskaper til enhver tid, melder 24 Sata. Se bildegalleri fra redningsaksjonen her: Sjefen for HGSS Gospić, Josip Brozičević, opplyser til nettavisen at fjellklatrerne var erfarne og hadde alt nødvendig utstyr, men at en kombinasjon av uheldige omstendigheter førte til ulykken. – Fjellklatrerne klatret opp Velebit-turstien til Vaganski vrh. Ved nedstigningen var hunden redd for å krysse den isete overflaten, sa Brozičević til nettstedet. Eieren skal ha løftet North et lite stykke for så å prøve å sette ham ned – I det øyeblikket eieren ville sette ham ned på bakken begynte hunden å gli på den isete bakken. Han var i bånd og bundet til eieren, og da han skled ned i gropen, dro han eieren sin bak seg, sa Brozičević videre. Etter fem timer nådde 27 redningsarbeidere fra Gospić, Zadar, Split og Istria frem til den skadede fjellklatreren og hunden. Dessverre ble redningsaksjonen i det utilgjengelige terrenget, på den høyeste toppen av Velebit, vanskeliggjort av snø, is og knuste trær som blokkerte stiene, skriver Total Croatia News. Fjellklatreren skal ha fått et alvorlig brudd i leggen og ankelen da han falt. – Hunden var krøllet sammen ved siden av eieren i gropen hele tiden. han varmet eieren med kroppen, og forhindret dermed fjellklatrerens betydelige hypotermi, sa Brozičević til 24 Sata. Etter at redningsmenn trakk fjellklatreren og hunden ut av gropen, ble den kalde fjellklatreren først varmet opp, og det skadede beinet hans immobilisert. Hunden ønsket ikke å skilles fra eieren et øyeblikk. I stedet krøllet han seg oppå eieren mens han lå på en båre, som redningsmannskapene senket ned fra fjellet i bratt og isete terreng, skriver Total Croatia News. – Da vi startet med transporten så vi at det ikke ville være mulig å frakte offeret og hunden sammen. Siden hunden var uskadet ble han overtatt av en av redningsmennene, men også da var han i nærheten av eieren, sa Brozičević til 24 Sata. Etter mer enn syv timers transport ble den skadde fjellklatreren kjørt med ambulanse, til Gospić General Hospital. Og deretter til Zadar Hospital, hvor han ble operert, skriver Total Croatia News.
Passet på eier i 13 timer
9KMRy9
Stian Blipp trivdes ikke med «Senkveld»-jobben og klarte ikke å se seg selv på TV. I en ny podkast avsløres det at Solveig Kloppen var tenkt som talkshow-makker. – Det var veldig vanskelig og jeg jobbet med en fin gjeng. Men jeg ville ikke lage dette, jeg ville lage «Senkveld» på en helt annen måte. Jeg ville ikke lage «Senkveld med Thomas og Harald» bare med Stian og Helene i stedet. Det forteller Stian Blipp i podkasten «Rådvill» hvor Solveig Kloppen er gjest. I podkasten bekrefter Kloppen at hun fikk tilbud om å være programleder for «Senkveld» sammen med Stian Blipp før han og Helene Olafsen overtok etter Thomas Numme og Harald Rønneberg. – Jeg følte at det ikke var riktig for meg. Jeg har aldri drømt om å lede et show på fredager og ikke hadde jeg lyst til å hoppe inn i et ferdig format heller, sier Solveig Kloppen. Det vakte oppsikt da det i februar i fjor ble kjent at Stian Blipp ville slutte i «Senkveld». Da hadde han og Helene Olafsen ledet «Senkveld» på TV 2 siden høsten 2018. Blipp var på det tidspunktet kjent som programleder for «Norske Talenter», «Gullruten», «Idol», «Mitt Dansecrew» og «Stian Blipp Show». Det markerte også slutten for «Senkveld» som ble lagt ned våren 2021. – Jobben betydde mye for meg. Jeg syntes det var superstas. Men jeg klarte aldri å se programmet på TV. Jeg kjente ikke igjen han fyren som var der. Det som jeg leverte betydde ikke mye for meg, Men det var viktig for mange og det var viktig for en stor organisasjon. Ting som blir viktig er det vanskelig å gjøre noe med, sier Blipp videre. Han legger ikke skjul på at han under slike forhold lett kan bli en «pain in the ass», grinete og barnslig. Likevel er han glad for at han fikk muligheten. – Men samtidig synes jeg ikke TV i seg selv er så spennende, TV er ikke min greie. Kult å være på TV, det er godt betalt, men det holder ikke for meg, sier Blipp. – Stian eier sin historie om hvordan det var å jobbe med Senkveld i de årene han var der, og står selvsagt fritt til å fortelle om hvordan det var. Vi har ikke noe behov for å kommentere det han sier, sier pressesjef i TV 2, Jan-Petter Dahl til VG. Når det gjelder Kloppens tilbud om å bli programleder i «Senkveld», sier Dahl dette: – Da Thomas og Harald bestemte seg for å gi seg hadde vi mange sonderingssamtaler med mange aktuelle kandidater før vi endte på Helene og Stian. Duoen viste seg å være en suksess fra første sending. Managementselskapet til Stian Blipp er MaxSocial, som er heleid av VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her. Til info: «Rådvill» er en VG-podkast på PodMe, som eies av Schibsted.
«Senkveld»: - Jeg ville ikke lage dette
9KP0ep
I Spanias mange gater jaktes det etter skygge og fontener. Søndag viste gradestokken hele 43 celsius. Den høyeste registrerte temperaturen på søndag var 43 grader som ble målt ved Guadalquivir-elven nær Sevilla i Sør-Spania og i Badajoz, vest i landet, sier Spanias meteorologiske institutt AEMET. Og tallet vil trolig stige. Det meteorologiske instituttet sendte derfor ut et farevarsel søndag. Hele åtte regioner har høyeste farevarsel, de ligger vest og sør i landet. Der kan temperaturene bli opp mot 44 grader. Varmetoppen er først varslet å komme mellom 12. og 14 juli. Helt ekstremt Strålende solskinn kombinert med en varm luftfront som kommer inn fra Nord-Afrika har skylden for hetebølgen, sier Spanias meteorologiske institutt AEMET. Men ikke alle nyter det som er Spanias andre hetebølge på under to måneder. – Det var helt ekstremt varmt i dag, sier Lisa Cordwell. Cordwell er opprinnelig fra Hønefoss men flyttet nylig til kystbyen Fuengirola helt sør i Spania. Den nye hjembyen ligger bare noen timer fra området der det ble målt 43 grader søndag. Varmen merkes på kroppen. Cordwell har sett håndvifter overalt i byen og de fleste går ikke ut og spiser før sent på kvelden. – Alle tar det rolig. Vi orker ikke å gå og shoppe akkurat så det blir mest bading. Cordwell tar det likevel ikke rolig på morgenen. – Trening og tur med hunden min Molly må jeg gjøre før klokken er ti, ellers er det for varmt, sier hun. Om temperaturene blir høyere i dagene fremover, kan det bli mye innetid. – Da orker man ikke å gå ut av huset så ofte, aircondition er alfa omega alt nå, sier hun. – Det beste nå er en kald dusj, legger hun til. Varmebølgen kan vare frem til 14. juli, ifølge Spanias meteorologiske institutt. Hvordan holde ut En byggmester fra Guatemala oppholdt seg i skyggen i Madrids Casa de Campo Park for å unnslippe varmen på søndag. – Det er varmt, men i det minste med en bris føler du deg bedre, sa Lazaro Cun (37) til Reuters. AEMET-talsmann Ruben del Campo sa til Reuters at temperaturen kan komme opp i 44 grader i Corboda og Extremadura i Sør-Spania. – Det kan også bli temperaturer på 42 grader i deler av landet, deriblant Castille, Leon og Galicia på tirsdag og onsdag, sier han til Reuters. Del Campo råder folk til å unngå overdreven fysisk aktivitet, å ta vare på eldre mennesker med tilstander som gjør at de er følsomme for høye temperaturer, og å drikke mye vann. Brannfare De høye temperaturene øker også risikoen for skogbranner, påpeker Del Campo. Allerede har områder fått merke på naturkreftene. I La Rioja i Nord-Spania, kjempet 90 brannmenn for å få kontroll over en brann som startet lørdag kveld, sa regionale myndigheter søndag. Under forrige varmebølge i juni brøt det også ut en rekke skogbranner i landet. Denne varmebølgen kom tidligere enn normalt og nådde temperaturer på 40 grader.
Hetebølge herjer: - Helt ekstremt
9KPaKW
Strømleverandøren endret Ole Bækkens (67) strømavtale og forhåndsfakturerte det dobbelte av en vanlig strømregning. Nå advarer Forbrukerrådet. 67-åringen reagerte veldig da strømregningen for juni kom. Strømleverandøren hans, Agva Kraft, hadde nemlig endret strømavtale hans fra etterskuddsbetaling til forskuddsbetaling. Bækken hadde ikke fått med seg at leverandøren hadde sendt et varsel om endringen i et nyhetsbrev. Dermed fikk han seg et kraftig sjokk, da fakturaen viste det dobbelte av det den ellers gjør. Vanligvis pleier strømregningen hans å komme på rundt 4000 kroner. Nå fikk han en regning på over 8000 kroner. – Vi godtok ingen endring i vår avtale, plutselig var vi blitt fakturert for et mye høyere forbruk. Jeg er rett og slett forbannet, sier Bækken. Bækken reagerer sterkt på at det samme skjedde med hans 95 år gamle far, som også får strøm fra Agva Kraft. – Han ble plutselig fakturert over 13.000 kroner. VG har sett de aktuelle regningene for Bækken og hans 95-år gamle far. Forhåndsfakturering dekker det forventede forbruket for en periode. Når perioden er over, vil kunden få igjen penger hvis forbruket er lavere enn forhåndsfaktureringen. For Bækken ble resultatet en fakturering for nesten dobbelt så mye strøm som han endte opp med å bruke. – Uetisk – Folk vet at det er høye strømpriser nå, så kjører strømleverandøren på med dette. Det er uetisk og langt over grensen. – Du får jo tilbake pengene måneden etter, hvorfor reagerer du så sterkt da? – Problemet er jo at vi legger ut for noe vi ikke bruker. Det blir mye å legge ut for et forhøyet forbruk mange måneder på rad. Jurist Thomas Iversen i Forbrukerrådet sier endring i avtale fra etterskuddsbetaling til forskuddsbetaling krever samtykke fra brukeren. – Vi fraråder alle å betale for strøm på forskudd. Dette gjør det lett å miste oversikten samtidig som du risikerer å tape pengene hvis selskapet går konkurs, sier Iversen. – Hvilken oppfordring har du til kunder som plutselig opplever denne endringen? – Kunder som opplever at avtalen går fra etterskudd- til forskuddsbetaling bør bruke forbrukermakten sin, og bytte avtale og selskap. Billige og varige avtaler finner du på strømpris.no, sier han. Anbefaler bytte Iversen sier ved en forskuddsbetaling vil selskapet ofte ikke gjøre en god jobb med å anslå riktig forbruk og det fremstår som at selskapet er opptatt av å sikre seg selv økonomisk med det som i realiteten er et usikret lån fra kunden. – Avtalen vi inngikk var etterskuddsbetaling. De kan ikke bare endre bare fordi det passer dem. Vi er ingen bank for selskapet, sier Bækken. Etter å ha ringt Agva Kraft fikk Bækken endret avtalen tilbake. Nå vurderer han også å følge rådet til forbrukerjurist Iversen: – Jeg tror nok at vi bytter forretning etter dette, sier Bækken. Til VG sier daglig leder i Agva Kraft Finn Erik Arctander at kunder fritt kan velge produkt og betalingsbetingelser. – Hvorfor har dere helt ut av det blå endret kunder sin strømavtale? – Det hender at strømavtaler må endres, dette er ikke helt uvanlig. I mai måned ble det gjort endringer i enkelte tariffer hos Agva, og for de fleste kunder har det blitt både enklere og bedre etter endringene. Agva har forholdt seg korrekt til de regler som gjelder ved endring i avtalevilkår. Kunden har fått skriftlig varsel sendt pr epost 14 dager før endringene inntraff. Eposten er tydelig merket som «prisvarsel» i emnefeltet, skriver Arctander i en e-post sendt til VG. Når det gjelder strømfakturering på forskudd, sier Arctander at Agva Kraft forsøker å beregne et korrekt beløp for kommende periode, men at de aldri vil treffe helt presist.
Raser mot endret strømavtale: - Rett og slett forbannet
9KQqod
Svenske Bonnier Books kjøper ut gründerne Jonas Forsang (41) og Magnus Rønningen (42) - og eier nå 95 prosent av det norske forlaget de to startet sammen med Petter Stordalen. Tirsdag morgen ble de ansatte i Bonnier informert om at forleggerne Jonas Forsang og Magnus Rønningen kjøpes ut av forlaget. «Bonnier kjøper resten av aksjene i Bonnier Norsk Forlag fra gründerne Jonas Forsang og Magnus Rønningen. Samtidig øker medgründer Jørn Lier Horst sitt eierskap og engasjement», skriver Bonnier i en pressemelding. Dette kommer etter at svenske Bonnier Books kjøpte 70 prosent av forlaget i fjor vår - og at Petter Stordalen i november solgte seg helt ut. Nå er det kun Jørn Lier Horst som er igjen av de fire gründerne som startet det som ble Strawberry Publishing - og som nå er blitt Bonnier norsk forlag. Han øker sitt eierskap til 5 prosent og går inn i styret. Bonnier Books eier resten på 95 prosent. Hverken Bonnier eller de to gründerne ønsker å kommentere kjøpesummen, men etter det VG erfarer skal Magnus Rønningen og Jonas Forsang nå ha tjent nærmere 100 millioner kroner hver på salget totalt – om man også regner med salget av den svenske og danske delen av Strawberry Publishing. – Jeg vil ikke kommentere summer, men at vi har tjent penger på dette, viser jo bare at det går an! Alle sa det var umulig å tjene penger i bokbransjen, så dette kan forhåpentligvis være til inspirasjon for andre som vurderer å starte noe lignende, sier Jonas Forsang til VG. Han understreker at pengegevinsten kom uventet. – Pengene var aldri en motivasjon. Vi startet dette fordi vi syntes det var gøy. Jeg skrev, Magnus drev med PR – og så tenkte vi kanskje bokbransjen var noe som passet ferdighetene våre. Men så ble alt annerledes enn vi hadde sett for oss. – Planen vår var jo egentlig å ri denne hesten inn i solnedgangen en eller annen gang godt etter pensjonsalder. Men da det først ble som det ble, er vi veldig glade for at det er Bonnier som tar stafettpinnen videre, forteller Forsang. Det hele startet med Pilar - et lite forlag Forsang og Rønningen startet sammen for blant annet å gi ut Synnøve Skarbøs ryddebøker. I 2017 skulle de gi ut Gunhild Stordalens biografi, men da den ble utsatt, satt forlaget med fire ansatte uten særlig inntekter og måtte på pengejakt. Det hører med til historien at før Petter Stordalen signerte en avtale med de to på en serviett under en bedre middag på Fyr Bistronomi, hadde Jonas og Magnus fått nei fra både Aschehoug, Gyldendal, Kagge og Cappelen Damm. Noen måneder senere, i februar 2018, var det nye forlaget en realitet - og med seg hadde de ikke bare Petter Stordalen, men også bestselgerforfatter Jørn Lier Horst. Bakgrunn: Husker starten på bokkuppet? Nå fire år senere skal gründerne - inkludert Petter Stordalen - etter det VG erfarer totalt ha tjent rundt 420 millioner kroner på forlagseventyret. Våren 2020 solgte Strawberry Publishing den danske og svenske delen av forlagsgruppen til Bonnier. Deretter kjøpte Bonnier seg inn i Strawberry på tampen av 2020 – og etter litt mikkmakk med konkurransetilsynet, samt at Bonnier etter hvert solgte seg ut av Cappelen Damm – ble de hovedeier med 70 prosent av aksjene. I november 2021 kjøpte de helt ut Petter Stordalen og gikk opp til 83 prosent. Ifølge Forsang var det aldri planen å selge seg ut. Men i 2020 endret pandemien alt. – Hadde det ikke vært for coronapandemien, så hadde vi ikke solgt. Det var den som gjorde at vi trengte kapital og som førte til at Petter Stordalen havnet i den situasjonen han gjorde våren 2020 etter den første lockdownen, forteller Jonas. Mens Stordalen kommenterer følgende på mail: – Vi gjorde aldri dette for penga, da hadde vi gått inn i andre bransjer. Samtidig er det sunt for innovasjonen og konkurransegrunnlaget i bokbransjen at det beviselig er mulig å tjene penger også på litteratur, sier Petter Stordalen
Tjente rått
9KV905
RUSNÈ (VG) Kaliningrads beliggenhet gjør at Russland kan blokkere sjøveien inn til Nato-landene i Baltikum, om en krig bryter ut i området. I Litauen har lokalbefolkningen brutt bånd med sine russiske naboer. Et mørkt helikopter flyr langs grenseelven i det VG ankommer Rusnè. Elven skiller grensebyen i Litauen fra den russiske eksklaven Kaliningrad. På russisk side ligger en av president Vladimir Putins militærbaser, midt i Europa. De siste årene har stemningen mellom innbyggerne i grenseområdet blitt mer spent. Nå har politikere på litauisk side brutt all kontakt med sine kolleger på den russiske siden – for å vise støtte til Ukraina i krigen. – Det er et vanskelig forhold. Det er ikke hyggelig, sier Rimantas til VG. På russisk side står et vakttårn med utsikt over plassen hvor VG møter han. Rimantas, som kun ønsker å bli omtalt ved fornavn, har tatt med hunden sin på luftetur. En sort båt med en svartkledd person kjører langs elven. 77-åringen er vant til å være nabo med Russland. Han flyttet hit etter krigen. Flere i familien hans ble drept. Han husker tiden da det var lettere å ta seg en øl inne i byen på russisk side. Nå er situasjonene en annen. Tilgang til Østersjøen Kaliningrad er Russlands eksklave lengst vest i Europa. Området grenser ikke til resten av Russland, men til Nato-landene Litauen og Polen. Grensestolper markerer tydelig hvor grensen til Nato går. Beliggenheten til Kaliningrad gir Russland tilgang til Østersjøen. Området var en av de mest militariserte regionene da det tilhørte Sovjetunionen. Nå gir Kaliningrad Russlands president Vladimir Putin muligheten til å plassere militært utstyr nært europeiske land. – Russlands militære tilstedeværelse i Kaliningrad gjør det vanskelig for USA å opprettholde seg som en sikkerhetsgarantist for Baltikum og en viss grad også for Polen, sier Tormod Heier. Han er oberstløytnant og forskningsleder ved Forsvarets høgskole. Russlands militærflåte i Østersjøen kan blokkere USAs og NATOs tilgang til de baltiske landene, og deler av Polen i en krigssituasjon. – Den russiske Østersjøflåten har tidligere ikke vært veldig strategisk viktig for Russland, men det endret seg etter 2004 da landene rundt ble Nato-medlemmer. Nato er avhengig av en plan for å nå de inneklemte medlemslandene som ligger opp mot St. Petersburg og den russiske grensen, sier Heier. Området blir beskrevet som det svakeste leddet i Nato, i tidsskriftet Foreign Policy. Den amerikansk professoren John R. Deni mener forsvarsalliansen må forberede seg på å forsvare området. Russiske missiler kan skape problemer – Sikkerhetssituasjonen har endret seg de siste årene ved at Russland har fått inn nye våpensystemer til Kaliningrad, sier Karsten Friis til VG. Han er seniorforsker på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og leder forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Friis forteller at det russisk militæret har plassert Iskander-missiler i området. – De har lang rekkevidde, rundt 400–500 kilometer, og har dukket opp de siste fire–fem årene. Iskander-missiler kan også frakte kjernefysiske våpen. – De russiske luftvernmissilene kan gjøre det vanskelig for allierte å operere i Østersjøen og nord i Øst-Europa i en krigssituasjon. Om Russland har våpensystemer i Kaliningrad i en krigssituasjon er det krevende for Nato å sende forsterkninger til landene rundt. Frykter ny sovjetunion Sonata Vezbućianski får inn både russiske og litauiske TV-kanaler i huset sitt. Hun flyttet til Rusnè, som er ektemannens hjemby, for 13 år siden. Hun ser en stor forskjell på nyhetsdekningen i de to landene. – Det er tydelig at det er russisk propaganda som vises på kanalene de har på den andre siden, sier hun til VG. På mobilen følger hun flere nyhetsgrupper i Telegram-appen. Hun vil holde seg oppdatert på det Russland gjør i Ukraina. – Mitt hjerte er knust over det som skjer i Ukraina. Vi vil vise støtte til Ukraina og deres kamp for å være frie, sier Vezbućianski
Her kan Russland blokkere NATO
9KVP6d
Den russiske sjakkspilleren og stormesteren Evgeny Romanov (33) blir «norsk» for å slippe sanksjoner. Han ønsker ikke å uttale seg om invasjonen av Ukraina. Etter den russiske invasjonen av Ukraina startet har russere over hele verden fått smake på sanksjonene som har blitt satt fra andre land. Fryste bankkontoer og utestengelse fra turneringer er noen av dem. – Denne overgangen har holdt på en stund. Selv om jeg representerte Russland, har jeg ikke hatt noe særlig forhold til russisk sjakk. Så nå som det er så mange problemer for oss som representerer Russland med å få spille turneringer og være trenere, er dette et steg for å fortsette karrieren min, sier Romanov til VG. – Dette påvirker mange idrettsutøvere, som bare vil fortsette med karrieren, legger han til. – Bytter du nasjon for å ta avstand til invasjonen av Ukraina? – Vi ble enige før intervjuet at vi ikke skal ha noen referanser til situasjonen i Ukraina. Jeg holder en veldig lav profil om den militære konflikten som pågår, svarer Romanov. VG hadde ikke inngått en slik avtale på forhånd, og Romanov ytret heller ikke noe ønske om at Ukraina ikke skulle være tema. – Jeg ønsker å skille overgangen min fra alt som skjer i verden nå, sier Romanov etter litt diskusjon. Selv om stormesteren ikke vil snakke om situasjonen i Ukraina, snakker han velvillig om norsk sjakk og sanksjonene som har blitt pålagt han. – Jeg har hatt et veldig sterkt bånd til norsk sjakk siden 2013. Jeg flyttet til landet og bodde der i noen år. Jeg har mange venner og studenter i Norge og det er en ære å kunne få representere landet, sier Romanov. Russeren beskriver sanksjonene som har rammet ham siden invasjonen som «vanskelige, men akseptable». – Alle de russiske sjakkspillerne nektes å spille under det russiske flagget, og man må ta et valg om man ønsker å søke om å spille under FIDEs (Det Internasjonale Sjakkforbundets) flagg, som da vil vare til mai 2022. Jeg ønsker ikke det, fordi det er som å være mellom himmel og jord, forteller Romanov og fortsetter: – Alle bankkontoene mine i Russland er fryst. De funker ikke lenger. Situasjonen er vanskelig, men akseptabel for meg. Romanov bekrefter at han ikke skal bytte pass eller bli norsk i den forstand, men at han bare skal representere Norge i turneringer og som sjakktrener. – Det kan hende at jeg søker om dobbelt statsborgerskap i fremtiden, men nå skal jeg bare representere sjakkforbundet i førsteomgang, forteller han. President i Norges Sjakkforbund, Simen Agdestein, bekrefter til VG at de har sagt ja til at Romanov skal kunne representere Norge, og at saken har gått videre til FIDE. Han har forståelse for at russeren ikke ønsker å kommentere situasjonen i Ukraina grunnet «den vanskelige situasjonen», og sier at de tenker på personen Evgeny Romanov i situasjonen.
Blir «norsk»: - Alle bankkontoene mine i Russland er fryst
9KVXA9
Det er ikke Russlands befolkning som har gått til krig. De ansvarlige for det FN-fordømte angrepet på Ukraina er en liten gruppe menn som har forskanset seg i Kreml. Russere i hele verden tar støyten for Vladimir Putins ignorante alenegang. Også her hjemme. De mange rapportene om at russere bosatt i Norge er blitt utsatt for hets og trusler på grunn av Putins handlinger, er rett og slett forstemmende. Særlig ille er det å høre at barn er blitt mobbet og frosset ut bare fordi de er russiske, eller har russisk familie. Å demonisere mennesker på denne måten er forkastelig. Russiske barn i Norge, deres foreldre og slektninger, har like lite ansvar for Ukraina-krigen som hvilken som helst norsk statsborger. I Norge bor det om lag 4000 personer som er født her av russiske foreldre. I tillegg har drøyt 18 000 innvandret fra Russland, ifølge Statistisk sentralbyrå. Ingen av disse skal trenge å bli trakassert for det som skjer i Ukraina. Kun én person har ansvaret for beslutningen som har ført til de lidelser og ødeleggelser som den russiske krigsmaskinen nå bringer over ukrainsk territorium: President Putin. Det var han som ga den forrykte ordren om å angripe nabolandet. Vladimir Putin har få tilhengere i det norsk-russiske miljøet. De fleste putinister på norsk jord er nordmenn med ståsted i forvirrede politiske grupperinger, sekteriske ideologier og faktaresistente miljøer. Knapt noen russere i Norge svermer for Putin, det er det helt andre som gjør. Derfor er det dobbelt urimelig å angripe russiske mennesker her hjemme for det en avstumpet elite i Moskva står bak. Vi har alle et ansvar for at uskyldige barn ikke lider overlast som følge av det voksne sier og gjør. Fordomsfulle kommentarer mellom voksne, om enn aldri så «humoristisk» ment, eller generaliseringer av russere på bakgrunn av Putins aggresjonskrig, kan overhøres av små ører og bli gjentatt i skolegården – utenfor kontekst. Å gjøre barn til medskyldige for en konflikt iverksatt av et autoritært regime, er ikke bare grovt urimelig. Det grenser til psykisk vold. Redd Barna, Amnesty Norge, Barneombudet og NRK har mottatt og formidlet beretninger om barn og unge med russisk bakgrunn som mottar hatmeldinger. Ikke bare på sosiale medier, men også ansikt til ansikt. Hva barn sier, er nå en ting. De må veiledes og forklares hvordan dette henger sammen. Da må de voksne være voksne. Noe annet er hva større ungdommer sier til hverandre, og enda verre: Hva voksne får seg til å si – til barn, eller med barn til stede. Den må bruke vettet, den som har det, er det noe som heter. Krigens første offer er sannheten, hevdet den amerikanske senatoren Hiram Johnson, da han i 1917 argumenterte for at USA burde holde seg utenfor verdenskrigen som raste i Europa. Det lykkes han dårlig med. Derimot maktet han å skape en stående devise om at krig ikke bare er en kamp om å kontrollere landområder, men også virkelighetsoppfatningen. Det gjelder i høyeste grad vår evne til ikke å rette baker for smed.
Tar støyten for Putins ignorante tankegang
9KVzr5
Russiske styrker fortsetter å nærme seg Ukrainas hovedstad, med en millitærkolonne lengre enn først antatt. Nå sier borgermesteren i Kyiv at han ikke vet hvor lenge byen vil stå. Først ble det meldt om en 27 kilometer lang kolonne, men nyere bilder fra det private amerikanske satellittselskapet Maxar viser at den er mer enn det dobbelte, 64 kilometer, skriver Reuters natt til tirsdag. Den russiske kolonnen skal inneholde hundrevis av panserkjøretøy, tanks, artilleri og støttekjøretøy – og den er observert ikke langt unna hovedstaden, ifølge selskapet. Kolonnen skal ifølge Maxar strekke seg helt ned til flyplassen Hostomel, som kun ligger rundt 25 kilometer fra Kyiv sentrum. Det har vært harde kamper over kontrollen over flyplassen, og et historisk Antonov-fly ble søndag erklært tapt som følge av brann i en hangar. Den ukrainske generalstaben skriver natt til tirsdag at situasjonen i byen er spent, og at «fienden fortsetter sine forsøk på å gjenoppta offensiven mot hovedstaden». I et intervju med CNN sier Kyivs borgermester Vitali Klitschko at han akkurat nå ikke kan si noe om hvor lenge Kyiv kan holde ut mot den russiske invasjonen, men la til at det kunne være «lenge». – Vi er klare til å kjempe og klare til å dø for vårt hjemland, for våre familier, fordi dette er hjemmet vårt, sier han. Borgermesteren sier han er stolt av de ukrainske heltene som kjemper imot, etter det han kaller et evigvarende angrep på hovedstaden fra russiske tropper. – Vi har hørt eksplosjoner hver time de siste fire dagene og nettene. Folk er veldig nervøse og tilbringer mye tid i bunkersene, sier han. Satellittbilder av de russiske kolonnene har tidligere skapt bekymring hos den norske oberstløytnant Palle Ydstebø, som er sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen. – De forbereder tydeligvis et større gjennombruddsangrep. Kyiv har pekt seg ut som det viktigste målet på bakken for de russiske operasjonene, sa Ydstebø til VG. Russiske angrep har fortsatt flere steder i Ukraina natt til tirsdag. Blant annet skal russiske styrker ha gått til angrep i byen Kherson, ifølge lokale myndigheter. Det er også meldt om eksplosjoner og angrep i nærheten av Kharkiv, i tillegg til Kyiv. Her ble det mandag meldt om flere eksplosjoner, og det har også vært flere ubekreftede meldinger om skyting. Få oversikt: Dette har skjedd i natt
Har vokst enormt
9KWddw
Regjeringen har varslet ytterligere gjenåpning snart. Men helsedirektør Espen Rostrup Nakstad vil beholde to tiltak i ukene og månedene fremover. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) leverer fortløpende faglige råd til regjeringen om hvilke tiltak som kan lettes på. Begge fagetatene har denne uken uttalt at vi snart kan gå i retning av en normal hverdag. Men selv med en normal hverdag, er det to tiltak assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mener vi må beholde i ukene og månedene fremover: Vaksinasjon og å holde seg hjemme ved sykdom. – Det vi har sagt hele pandemien er at det er viktig å vaksinere seg for å beskytte seg mot alvorlig sykdom og det er viktig å være hjemme når man er syk for å begrense smittespredningen. – Nå med et høyt sykefravær, så er særlig det siste viktig sånn at ikke for mange skal bli samtidig syke. De rådene vil fortsatt være viktige de neste ukene og månedene, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Personer som får påvist covid-19 må i dag i lovpålagt isolasjon i fire dager, selv om de ikke har symptomer. – Er vi der nå at vi kan droppe dette tiltaket? – Hvis vi går bort fra rådet om å holde seg hjemme når man er syk, vil smitten spre seg mye raskere og flere vil bli eksponert for viruset. Det er i bunn og grunn en risikovurdering, sier Nakstad. – Så det å fjerne isolasjonsplikten er ikke øverst på lista? – Det å vaksinere seg og være hjemme ved sykdom vil fortsatt være viktig fremover. Men hvordan det skal reguleres er opp til regjeringen, sier han. Ingen spiss smittetopp Smitteverndirektør Geir Bukholm i Fokhelseinstituttet sa torsdag til VG at vi kan ha nådd vendepunktet der smitten går ned selv uten tiltak. – Det er mulig at vi allerede har nådd selve smittetoppen og eventuelt så vidt har bikket over den, sa han. Han får støtte fra Nakstad: – Vi begynner å nærme oss toppen av smittebølgen i Norge. Det ser nok ut som det ikke blir en veldig spiss topp vi går mot, men mer en langvarig platåfase hvor vi kan vente ganske mange smittede hver eneste uke, sier Nakstad. Han understreker at de foreløpige tallene fra kommunenes rapportering av selvtester og bekreftede PCR-prøver ikke avtar, men heller ikke øker veldig dramatisk. – Det er nok en forskjell på Oslo-regionen og resten av landet. I Oslo-regionen har nok flere vært smittet. Det kan bidra til at det stabiliserer seg på et høyere nivå raskere enn resten av landet, hvor det kanskje fortsatt stiger mer, sier Nakstad. Han mener det er grunn til å tro at flere hundre tusen mennesker blir smittet i Norge i uken, samtidig som alle nordmenn i prinsippet kan bli smittet med omikron, – Derfor vil det selv med noen hundre tusen smittede per uke kunne ta noen uker før så mange har fått en fersk immunitet mot omikron at det i seg selv vil trekke smittetallene nedover, sier han. Generaldirektør i Folkehelseinstituttet (FHI), Camilla Stoltenberg, åpner også for å lette på tiltakene. – Vi har vært opptatt av å ha en riktig balanse mellom tempo i smittespredning med tanke på å kunne håndtere dette. Nå ser vi at det går bra, og at det er kapasitet til å håndtere de utfordringer vi står overfor når det gjelder sykefravær, belastning på sykehus og i helsetjenestene i kommunene, sier Stoltenberg til NRK. – Det er svært få som blir syke, og med det som utgangspunkt, er det rom for å gjøre ytterlige lettelser i Norge nå, legger hun til. Hun kan ikke si noe om når nye endringer vil kunngjøres. – Jeg regner med at det blir om veldig kort tid. De har jo vært raske hele veien siden de begynte å gjøre lettelser i midten av januar. Det har vært en serie med lettelser, sier hun.
Vil beholde to tiltak
9KXL5r
DUBAI/OSLO (VG) (Jan Nepomnjasjtsjij-Magnus Carlsen 0–1, totalt 3,5–7,5) Jan Nepomnjasjtsjij (31) rystet sjakkverden nok en gang. Magnus Carlsen (31) utnyttet russerens tabbe og er verdensmester i klassisk sjakk – Jeg er veldig fornøyd med å beholde tittelen, selvfølgelig. Det var en veldig god prestasjon totalt sett. Det var lite feil og jeg var konsentrert ved brettet. Jeg gjorde ingen impulsive beslutninger, sier Magnus Carlsen til VG. Han er verdensmester i 2021 etter å ha smadret motstanderen. Hele tre partier før slutt, er VM-kampen over. Nok en gang utnyttet han en gigantisk tabbe fra motstanderen. – Jeg er fornøyd med at spillet holdt høy kvalitet, men de siste partiene blir veldig påvirket av matchsituasjonen. Det ville vanligvis ikke vært slik at seirene bare fløy inn på den måten, mener den ferske verdensmesteren. Han synes det er vanskelig å rangere titlene sine. – Den siste er alltid den deiligste, men jeg er bare fornøyd med å vinne, smiler Carlsen. Dette er hans femte VM-tittel, noe den basketballinteresserte sjakkmesteren markerer med et bilde av den avdøde legenden Kobe Bryant: Nepomnjasjtsjijs 24 trekk ble det avgjørende øyeblikket i det 11. partiet. Russeren tok tårnet til Carlsen, men klarte ikke å se den kommende dronningsjakken fra nordmannen. Etter det hadde han få problemer med å presse motstanderen i stykker. – Det er dette «Nepo» vil bli husket for i denne kampen: Gigantiske tabber, sier VGs sjakkekspert Jon Ludvig Hammer. Med svarte brikker sikret Carlsen sammenlagtseieren. – Jan har kollapset på en måte ingen kunne forutse, sier den amerikanske stormesteren Hans Niemann til VG. – For alle med øyne, er dette en katastrofe, sa verdens syvende beste spiller, Anish Giri, om russerens spill. Dette er det tredje partiet i VM-kampen hvor Nepomnjasjtsjij gjør en utilgivelig feil som Carlsen straffer og sikrer seier i. – Det har vært hårreisende spill av «Nepo» i andre halvdel av VM-kampen. Det er helt, helt uforståelig, mener Hammer om russerens spill. Carlsen og Nepomnjasjtsjij ble sittende og snakke ved brettet etter at de hadde tatt hverandre i hånden. – Han sa at han hadde blingset. Det var veldig rart, jeg tror en del av han hadde innsett at det ikke kom til å bli seier sammenlagt, forteller Carlsen. Dette er 13. gang Magnus Carlsen tar en VM-tittel: Carlsen har lagt grunnlaget for å forsvare VM-tittelen med seier i parti 6, 8 og 9. De to første ble vunnet med hvite brikker, mens parti nummer 9 ble vunnet med svart - etter at Jan Nepomnjasjtsjij hadde tabbet seg ut. Det er begrenset hvor mange tabber man kan tillate seg i en VM-kamp. Fredagens tabbe var dråpen som fikk vannet til å renne over «Nepos» skål. – Magnus har vært den beste spilleren og gjort det utrolig godt. Når stillingene har gått ut av balanse, har Magnus vært veldig mye bedre enn Nepomnjasjtsjij, sier Carlsens danske trener, Peter Heine Nielsen, til VG. Carlsen har hatt få vanskeligheter med russeren gjennom VM-kampen. – De andre kampene har vært mer imponerende i den forstand at han har kjempet seg ut av problemer, mener Heine Nielsen om årets VM-kamp, når han sammenligninger med kampene mot Fabiano Caruana, Sergej Karjakin og Vishy Anand. Magnus Carlsen ble tidenes nest yngste verdensmester (bare Garry Kasparov har vært yngre) da han slo Viswanathan Anand i Chennai i 2013. Siden har han forsvart tittelen mot Anand i 2014, mot Sergej Karjakin i 2016 og mot Fabiano Caruana i 2018. Corona-pandemien gjorde at det ikke ble noen VM-match i 2020, men det internasjonale sjakkforbundet FIDE har et håp om at neste VM-finale skal gå allerede om et drøyt år - tidlig i 2023. Nordmannen har for tiden samtlige tre VM-titler: klassisk sjakk, hurtigsjakk og lynsjakk.
Carlsen verdensmester: Hyller død legende
9KaW25
Rafael Nadal (36) har en kronisk fotskade. Og han er langt eldre enn Casper Ruud (23). Begge deler taler for en mulig norsk sensasjonsseier mot gruskongen fra Spania. Spesielt skaden er en faktor som har preget Nadal nylig og som kan spille en rolle i møtet med Ruud i French Open-finalen søndag. Etter semifinaleseieren mot tyske Alexander Zverev fredag, fikk Nadal spørsmål om smertene på innsiden av foten ved ankelen. Spanjolen har levd med det som kalles Mueller-Weiss-syndrom i mange år, og han har selv sagt at det ikke finnes behandling mot smertene. – Jeg vil heller tape søndagens finale og få en ny fot. Jeg ville vært fornøyd med livet mitt med en ny fot. Å vinne er nydelig, men livet er mye viktigere enn en tittel. Spesielt etter den karrieren jeg har hatt, svarte Nadal, skriver Marca. – Hverdagen er vanskelig Ifølge nyhetsbyrået AFP, som har snakket med en fransk professor, handler skaden om en tilstand der man mister blodtilførselen i beinet ved ankelen. Det kan lede til celle- eller vevsdød. Den kroniske skaden har også sørget for mye trøbbel på tennisbanen den siste tiden. Så sent som i en ATP-turnering i Roma noen uker før French Open. Da røk han ut allerede i åttedelsfinalen. Han haltet i store deler av oppgjøret mot Denis Sjapovalov. – Jeg lever med en skade. Ærlig talt, så er hverdagen min vanskelig. Det kan være frustrerende at jeg ikke kan trene ordentlig mange dager, ifølge CNN. Ifølge kanalen har Nadal uttalt seg om skaden også før turneringen. – Av og til plager foten min meg når jeg spiller. Du blir ikke bekymret hvis du ser meg hver dag. Jeg har alltid smerter i foten, spesielt etter å ha spilt en kamp i tre timer eller en lang trening. Da går jeg ganske dårlig etterpå. – Kan ikke gå ordentlig Eurosport-ekspert Christer Francke legger ikke mye vekt på skaden, men sier ting kan skje relatert til smertene dersom finalekampen mot Ruud drar ut i tid. – Han har dager i hverdagslivet der han ikke kan gå ordentlig. Det er noe han ikke kontrollerer. Hvis finalen tar fire-fem timer, så kan han kjenne det i foten, noe som gjør at han ikke kan tråkke til. – Det er i venstrebenet, som er stambeinet hans. Det er foten han starter mange av bevegelsene med. Den har fått mye juling den foten der, men grus er det beste underlaget sånn sett fordi det er mykere enn mye annet, vurderer Francke. Ekspert på French Open Men det er uansett én stor favoritt i French Open-finalen. Casper Ruud spiller sin første finale i en Grand Slam-turnering etter den råsterke seieren mot Marin Čilić fredag kveld. Nadal er i den andre enden av skalaen. Han har 21 seire i Grand Slam-turneringer. Spanjolen er i tillegg «ekspert» på French Open. På grusen i Paris har han en statistikk ingen andre kan matche. Han står med hele 13 finaleseirer. Likevel er ekspertene klare på at Ruuds sjanse ligger i den fysiske dimensjonen. – Casper er yngre og «freshere». Du så ham i kampen på fredag. Han var ganske uberørt. Fysikken er ekstremt viktig i Grand Slam-sammenheng, sier Eurosport-ekspert Christer Francke til VG og fortsetter: – Du skal vinne mange femsettskamper gjennom turneringen. Nadal, med alle de skadene han har og den kroppen han må håndtere… Jo lengre det går, jo bedre er det for Casper. Han må håpe på en femmil i langrenn som de går to ganger, sier Francke. – Skal se hvor langt du kan løpe Franckes ekspertkollega i Eurosport, Mats Wilander, har vunnet French Open tre ganger på 80-tallet. – Han (Ruud) må gjøre dette til et langrennsløp i fem timer, sier svensken til sin egen kanal og ber Ruud tenke følgende i finalen: – Planen bør være at «jeg er 23, du er 36, og jeg skal se hvor langt du kan løpe». Kan bli langvarig kamp Og slik kan det bli. Ifølge Francke ligger det nemlig an til en lang finaleaffære. Han tror på lange dueller fordi det er to grusspesialister som bygger opp spillet bak sin egen serve
Ruuds finalerival: - Jeg vil heller tape søndagens finale og få en ny fot
9KdM5q
BRUSSEL (VG) I krigens første uker skal Russland ha dempet sin fiendtlige cyberaktivitet. Det har overrasket vestlige eksperter. Men nå forbereder Nato seg på flere mulige angrepsformer. De siste dagene har cyberkrigerne tilknyttet Kreml skrudd opp aktiviteten til det vestlig etterretning mener er et mer «normalt» nivå, forteller sikkerhetskilder til VG. Hvordan Nato skal reagere på ulike former for russisk virkemiddelbruk i dagene og ukene som kommer, var tema for Nato-toppmøtet som torsdag foregikk bak lukkede dører i Brussel. Det er en diskusjon om «røde linjer», om hva Nato-landene kan akseptere før Russlands opptreden eventuelt går over grensen for hva Nato definerer som et angrep mot alliansen. Det kan være et stort cyberangrep som også rammer kritiske funksjoner i Nato-land, men også missiler eller fly som uforvarende treffer Natos territorium. Eller om Russland tar i bruk kjemiske eller biologiske våpen som krysser denne «røde linjen». – Nå skal vi ta fatt på en enda større og mer dyptgripende omstilling av Natos forsvar, sa Stoltenberg blant annet etter møtet – der det blant annet ble uttalt at Nato-landene må gjøre medlemslandene mer motstandsdyktige mot cyberangrep. Overrasket – At vi ikke har sett store cyberangrep i denne konflikten, har overrasket mange av oss, sier Olav Lysne til VG. Han er professor på Oslo Met og direktør for forskningsinstitusjonen Simula. – Vi trodde at vi ville se cybervåpen bli brukt i en innledende fase dersom det kom et angrep, for å slå ut samfunnskritisk infrastruktur. Men det skjedde ikke, og nå spekuleres det i årsaken, sier han. Lysne viser til at Russland tidligere har demonstrert evne og vilje til å ramme livsviktige funksjoner inne i Ukraina. I 2015 sto Russland bak et angrep mot Ukrainas kraftforsyning slik at 230 000 strømkunder mistet strømmen. Evne til å angripe – Vi vet at Russland har cyber-ressurser som kan angripe, men tror at evnen til å forsvare egne systemer muligens ikke er like betydelig. Det er ikke usannsynlig at Kreml frykter at hele USAs kapasitet til cyberangrep vil bli stilt til Ukrainas disposisjon dersom Russland bruker sine cybervåpen, sier Olav Lysne. Nato hadde før angrepet på Ukraina knyttet noen av sine skarpeste cyber-krigere til Ukrainas forsvar. I januar opplyste generalsekretær Jens Stoltenberg at Nato i en årrekke har støttet Ukrainas oppbygging av et cyberforsvar. Da fikk også Ukraina tilgang til Natos database om skadelige cyberangrep. Er aktivitet Olav Lysne forteller at skadevaren i angrepet mot Ukrainas strømforsyning i 2015 spredte seg etter hvert over hele kloden. – Det kan være vanskelig å begrense og kontrollere et betydelig cyberangrep. Om målet er å angripe et mål i Ukraina, er det alltid en risiko for at angrepet sprer seg og slår utilsiktet ut tilsvarende systemer i andre land, sier han. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, NSM, er det norske fagorganet for datasikkerhet. Informasjonssjef Trond Øvstedal viser til de åpne trusselvurderingene fra PST og E-tjenesten som har advart norske interesser mot dataangrep mens krigen i Ukraina pågår. – Vi ser at det er aktivitet, men vil ikke kommentere om den avviker fra normalen. Mange samfunnsfunksjoner som er viktige for oss, er også høyst interessante for de som ikke vil oss vel. Vi har bedt dem være årvåkne, og forklart hva som kreves for å være årvåken, sier Øvstedal til VG. Jens Stoltenberg har gjentatte ganger avslått å kommentere hva som er Natos «røde linjer». Han vil ikke fortelle hvor mye eller lite som skal til før Nato skal definere russisk grenseoverskridende aktivitet som et angrep på alliansen etter artikkel 5 i Nato-pakten.
Få cyberangrep: Eksperter overrasket
9KdQoE
Den russiske skipresidenten Jelena Välbe frykter at utestengelse fra Planica-VM og verdenscupen neste vinter vil få konsekvenser for hennes utøvere. – Vi tenker ikke på dette akkurat nå, men jeg kan si at hvis vi får en sesong uten FIS-konkurranser, vil vi befinne oss på kanten av stupet. Et tapt år for oss, vil være ti skritt tilbake. Uansett hvor gode konkurrentene til Aleksandr Bolsjunov og Natalja Neprjajeva er nasjonalt, blir de ikke like sterke som på verdensscenen, sier Välbe i et intervju med avisen Tele-sport. Som følge av Russlands krig mot Ukraina er russiske og hviterussiske utøvere utestengt fra nærmest all internasjonal idrett. Det internasjonale skiforbundet (FIS) bestemte, etter mye press fra flere norske profiler blant annet, at russerne ikke fikk gå de siste rennene i verdenscupen denne vinteren. Välbe sier de russiske langrennsløperne må være forberedt på flere scenarioer for fremtiden. – Vi må uansett være klare for både plan A og plan B, både for at vi skal få delta i internasjonale konkurranser og for at vi må være i Russland ett år. Alt skal behandles med forståelse, ikke panikk, sier Välbe. Langrenn.com omtalte uttalelsene først i Norge. Hun ser for seg at det kan bli mange renn i Russland neste vinter. Denne uken er det russisk mesterskap hvor hviterussiske utøvere deltar. Välbe vil legge til rette for at også kasakhstanske og kinesiske utøvere kan konkurrere i Russland. – Dørene våre er åpne for alle, sier Välbe. Flere i skieliten har reagert på signaler Bolsjunov, kaptein i Putins egne hær, har sendt i sosiale medier og at han var til stede under den store feiringen av Krim-annekteringen sist uke. Sponsorer og utstyrsleverandører har avsluttet samarbeidet med russerne. FIS’ rennsjef i langrenn, Pierre Mignerey, tar forbehold om at russerne ikke har total frihet og mener man skal være forsiktig med å reagere for raskt. – Jeg håper at verdenscupen i langrenn skal være et sted vi samler mennesker, ikke splitter dem, sier Mignerey. Välbe er selv Putin-tilhenger og har tidligere møtt opp med Putin-trøye i VG-intervju. I fjor stilte Välbe og flere tidligere sportsprofiler til parlamentsvalget som kandidat for Forente Russland, som er Vladimir Putins støtteparti. Men hun sa fra seg mandatet raskt. Jelena Välbe er tre ganger olympisk mester og 14 ganger verdensmester. Hun ble VM-dronning i Trondheim i 1997, da hun tok gull på samtlige fem distanser som fantes den gang. Under OL boikottet Välbe norsk presse etter en kommentator i NRK.
- På kanten av stupet
9KdwL5
Eksperter tror ikke på noen snarlig slutt på Ukraina-krigen og antyder at de russiske uttalelsene om at de nå skal konsentrere seg om Donbass-området, kan være en bløff. Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets Høgskole tror ikke at krigen er inne i en ny fase. – Vi ser for oss flere scenarier, men mest sannsynlig har russerne kjørt seg fast for en god stund. De har ikke nok styrker til å fortsette fremmarsjen. Det kan bli nye kamper og ødeleggelser, men fronten flytter seg ikke så mye. Karlsen sier at det finnes en «optimistisk» versjon om hva som vil skje - men at han ikke har særlig tro på den: – Det går ut at begge parter føler at kostnaden ved en langvarig krig har blitt for høye, og at de har kommet til et punkt der prisen for å inngå politiske kompromisser er lavere enn kostnaden i ødeleggelser og tap av menneskeliv - samt misnøye internt i Russland. Oberstløytnanten mener imidlertid at det er mer som skal til: – Alle vil gi inntrykk av at det er en forhandlingsvilje – men om de slutter å skyte, så venter en ganske lang og kompleks prosess for å bli enige om tilbaketrekning. Det er for optimistisk å tro at det kan skje i nær fremtid. Geir Hågen Karlsen er slett ikke så sikker på at det er sant når russerne nå sier at de skal konsentrere seg om Donbass-området i Øst-Ukraina. – Det kan være villedning. Vi må se hva som skjer på bakken før vi kan konkludere om det. Den russisk generalen Sergej Rudskoj har uttalt at de nå vil konsentrere seg om «frigjøringen av Donbass». Samtidig har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sagt at han er åpen for et kompromiss om nettopp Donbass. – I stedet for å innrømme at de ikke klarte å ta hele Ukraina, selges dette nå inn til det russiske folk som at Donbass er første del av invasjonen, og at det er en suksess når den delen er oppfylt, sier tyske Florian Kühn, som er seniorforsker ved Göteborgs Universitet, til VG. – Jeg tror ikke vi ser noen ny strategi fra Russland. Det er riktignok så mye som blir rapportert. Det er vanskelig å vite hva du skal tro på det. Russerne har vært flinke til å lure vestlige media. Men jeg ser ikke noe bevis på at krig eller taktikken er endret. Vi ser ikke skiftet manifestert militært. De prøver fortsatt å holde områdene ved Kyiv. Vi får se hva som har skjedd i slutten av uken. Men vi må se hva de gjør og ikke hva de sier, fastslår Florian Kühn. Jardar Østbø ved Institutt for forsvarsstudier uttrykker seg slik til VG: – Etter min mening er det liten grunn til å feste noen lit til de russiske uttalelsene, i alle fall dersom man skal ta dem bokstavelig. Det kan være et element av bløff her. Professor Østbø fortsetter: – Man kunne spekulere i om de har justert målsetningen etter å ha møtt mer motstand enn ventet. Men å «beskytte» befolkningen i Donbass har vært den viktigste offisielle motivasjonen til «operasjonen», altså invasjonen, så dette er ikke noen stor endring. Det er heller ikke særlig sannsynlig at de vil trekke seg tilbake fra Mariupol, med tanke på den strategiske beliggenheten og hvor langt de har kommet. Dessuten er det fortsatt kamper rundt Kyiv. – Zelenskyj har sagt at han vil snakke om Donbass først etter at russiske styrker trekker seg tilbake til der de var før invasjonen startet 24. februar. Det er lite sannsynlig at det vil skje snart. Så nei, det er ingen grunn til optimisme ennå, mener Jardar Østbø. Den ukrainske presidenten sa i et intervju med russiske medier søndag at de hadde funnet russiske paradeuniformer - noe som Zelenskyj tydet på at de hadde regnet med å feire erobringen av Kyiv tidlig i krigen.
Ekspert: - Element av bløff
9Kg0nr
Eksplosjoner på Krim den siste tiden kan ha ført til at Russland tar grep som på sikt kan svekke angrepsevnen sør i Ukraina. Det kommer frem i en hemmelig Nato-rapport. Det er Business Insider som har fått tilgang på en hemmelig Nato-rapport hvor opplysningene kommer frem. Russland har allerede flyttet ti kampfly, seks av typen Su-35s og fire MiG-31BM fra anekterte Krim og tilbake til Russland. Ifølge rapporten er planen at alle fly skal trekkes ut. Det kan være som svar på flere eksplosjoner på Krim de siste ukene. Ukraina har ikke tatt ansvar for eksplosjonene, selv om landet i juli varslet angrep mot den russiske Svartehavsflåten på Krim. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har også gjort det klart at Ukrainas mål er å ta tilbake Krim, som Russland anekterte i 2014. Å flytte flyene ut av Krim vil gjøre det vanskeligere for Russland å bruke dem i krigen i Ukraina. Belbek-basen i nærheten av Sevastopol er nemlig den viktigste Russland har til støtte for kampene i Sør-Ukraina og i Svartehavet, ifølge rapporten.  Den danske senioranalytikeren Jacob Kaarsbo i tenketanken Europa sier det er en alvorlig situasjon for russerne, dersom det stemmer at de må trekke fly ut av Krim på grunn av eksplosjonene.  – Det er svært få sikre opplysninger, men de har spilt en viktig rolle for den russiske fronten i sør. Det er en alvorlig situasjon for russerne at hele dette området nå er truet, sier han til danske TV2.  Han sier at det å trekke ut fly vil gjøre reaksjonstiden til russerne lenger
Hemmelig Nato-rapport: Russland trekker ut kampfly
9KgQOd
To ganger rammet tragedien Iren og familien i ferieparadiset. Hennes mann skulle bare ta seg et bad, men kom aldri tilbake til livet. Bare tre år tidligere led Irens mor samme skjebne. I fjor og så langt i år har 142 personer druknet i Norge – de fleste gjennom sommermånedene, ifølge Redningsselskapets statistikk. Aldersgruppen som dominerer, er de over 60 år. Rundt 85 prosent av dem som omkom i drukningsulykker fra 2017 til 2021, var menn. En av dem var Roy Bjerkan. Tirsdag 13. juli i fjor er han på Fuglevik Camping utenfor Moss. Stranden er stappfull av folk. Vannet er 25 grader på det varmeste – 65 år gamle Roy bader flere ganger. Plutselig roper en dame på hjelp. Hun ser at en mann flyter på magen. Han blir fraktet inn til land, der det gjennomføres hjerte- og lungeredning. Roys kone Iren er på besøk hos en venninne i Sverige denne dagen. Men svigerfaren John-Erik er også er på campingplassen. Når John-Erik skjønner hvem som er involvert i ulykken, får han sjokk. Han opplever sitt verste mareritt – på nytt – men forlater ikke stranden fordi han vil støtte svigersønnen sin. Redningshelikopteret lander, og John-Erik snakker med legene som har rykket ut. En av dem forteller at hun for noen år siden var ute på en drukningsulykke like i nærheten. Hun håper det går bra denne gangen. «Det der er svigersønnen min», svarer John-Erik. «Og det var kona mi som druknet for noen år siden». I løpet av tre år opplevde Iren Halvorsen Bjerkan (64) det utenkelige. Hun mistet både moren Anita og ektemannen Roy i drukningsulykker – i familiens ferieparadis. Ett år etter at Roy døde, er Iren og datteren Camilla Bjerkan Sanner (44) tilbake ved ulykkesstedene. De ser ut mot fjorden, solen glitrer i vannet. Bølgene slår forsiktig inn mot strandkanten. Siden 1988, da Camilla var ti år gammel, har familien feriert på Fuglevik Camping. Lillebroren Remi var bare to dager gammel da han var her første gang, mens storebror Tommy var tolv år. Familien på fem pleide å bo på campingen hele sommeren – det var her de tre barna vokste opp. – Vi grillet, spilte kort og minigolf og løp rundt med de andre barna. Alle kjente alle, forteller Camilla. Da barna var små, gikk familien ofte fra campingplassen til Årefjorden for å bade. De var på stranden hele dagen, og mamma Iren hadde ofte med kokt egg og ferske jordbær som de kjøpte på veien. En flat og rund stein på stranden ble brukt som frokost- og lunsjbord. Når de ikke badet, fisket de etter krabber fra bryggen. – Dette var vår favorittplass. Vi elsket å være her, sier Camilla. 13. juli har Iren og venninnen nettopp kommet hjem fra en handletur i Sverige da sønnen Remi ringer henne. Det er stille i andre enden. Iren skjønner at noe er galt. – Jeg løp ut på terrassen og hylgråt. Jeg var helt hysterisk, forteller hun om ulykkesdagen i fjor sommer. Iren blir hentet og kjørt rett til Ullevål sykehus. Der venter sønnen Tommy og datteren Camilla. Familien bor på Barselhotellet og bruker mye tid ved Roy sin side. Mange stiller opp og kommer på besøk – ingen vet hvor lenge han har igjen. I tre dager ligger Roy i kunstig koma før han blir koblet fra respiratoren. – Jeg holdt ham i hånden og ventet på at han skulle åpne øyene, men han gjorde ikke det, forteller Camilla. Etter flere dager på sykehuset var Iren tilbake i Oslo. Da hun åpnet døren til leiligheten, brøt hun ut i gråt. – Det var helt jævlig å komme hjem. Alt gikk i reprise. Søndag 29. juli 2018 drar moren og faren til Iren for å ta et morgenbad i Årefjorden, som ligger mindre enn to kilometer unna campingplassen på Fuglevik. Før de kjører, spør de barnebarnet Camilla om hun vil være med. Denne gangen sier hun nei. Det har hun i dag fortsatt skyldfølelse for
- Sorgen hadde begynt å roe seg, og så dør mannen min
9KnVQl
Mens regjeringen strever med to kriser de ikke kan klandres for, har de helt på egen hånd skapt seg en nesten uløselig floke. En utnevnelse av Stoltenberg kan komme til å hjemsøke Støre. Om vi har gått inn i et nytt år hvor sola i det minste har snudd, har motgangen ikke snudd for Jonas Gahr Støre og hans ferske mannskap. Og et gammelt vennskap kan gjøre situasjonen verre. Januar-målingen fra Respons Analyse for VG viste ikke noen stigende formkurve for den hardt prøvede regjeringen. Arbeiderpartiet får 23,5 prosent, mens Sp fortsetter fallet. For første gang siden 2018 kan man skrive oppslutningen med ett siffer. 9,8 prosent. Høyre er tilbake på gammel storhet, mens velgerne fortsatt svermer for Rødt og SV. Til tross for en rekke formildende omstendigheter, må man være en partikanin av rang for å mene at regjeringen har håndtert de to store krisene godt. Strømkrisen ser ut til å handle mest om skadebegrensning. På kort sikt er det ingen annen løsning på galopperende strømpriser enn å hjelpe folk med regningene. I helgen økte Vedum og Støre støttebeløpet fra 55 prosent til 80 prosent, uten å gjøre noen andre endringer i modellen. Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen var ikke med på bildet da gladnyheten ble sluppet, men kunne hos NRKs Politisk kvarter begrunne påplussingen med at de hadde hørt på enda flere bekymringer fra ende flere vanlige folk. Det gir assosiasjoner til det Nettavisens Gunnar Stavrum kalte tyrkiske teppehandlere. Bare man roper på mer, så kommer det mer. Men under overflaten ligger grunnleggende uenighet mellom Ap og Sp om kraftmarkedet og utenlandskabler som en udetonert bombe. Spørsmålet er om pengene er nok til å roe debatten. Pandemihåndtering er krevende nok, men de gjør det ikke lettere for seg selv. Det er vanskelig nok å forsvare tiltak som virker svakt begrunnet. Tiltakstrøttheten brer seg, de fleste er vaksiner både en og to og tre ganger, og helt vanlige folk stiller stadig mer kritiske spørsmål. Det blir ikke mindre forvirrende når deres egne statsråder sår tvil om tiltakene. Vedums uttalelser om å oppheve skjenkestoppen kunne vanskelig tolkes som noe annet enn et signal. Flere restauranter har allerede begynt å forberede gjenåpningen. Både pandemi og dyr strøm vil gå over, får vi håpe. Men i utnevnelsen av sentralbanksjefen ligger det sprengkraft, som kan komme til å hjemsøke regjeringen. Det er ikke noe formelt i veien for at Stoltenberg kan bekle det viktige vervet. Det er neppe noe i veien med hans kvalifikasjoner heller, snarere tvert imot. Han vil helt sikkert bli en stjerne, også der. Problemene starter med at sentralbanksjefen og statsministeren er nære venner. Selv om Jonas Gahr Støre har meldt seg inhabil, vil det alltid hvile en mistanke om koblinger mellom de to. Og før det har rukket å bli en formalitet, har Støre tråkket i salaten med begge beina. I et intervju med NTB før jul avviste han å ha snakket med Stoltenberg om jobben. Men til TV2 bekreftet han at de to hadde en samtale i oktober. I dag sier Støre, slik bare han kan formulere det, at det var «langt fra en samtale», men en tur. Og at temaet ble parkert der og da. Men akkurat dette opptrinnet illustrerer hovedproblemet i et nøtteskall. Så kan man legge til ingredienser som Stoltenbergs sterke tilknytning til Arbeiderpartiet og at presset mot utnevnelsen har tiltatt i styrke. Nå har nesten samtlige partier på Stortinget, Rødt, SV, MDG, Venstre, Høyre og Frp, stilt seg kritisk. Den eneste som har rakt ut en støttende hånd, er KrFs Kjell Ingolf Ropstad. Hva Pasientfokus for Alta mener, er dog ukjent. Den politiske kritikken vil nok avta med tiden. Det største problemene ligger i hvordan disse relasjonene blir oppfattet. Habilitet handler ikke bare om å ha formalitetene i orden
Det kan bli verre
9KoaEq
ULLEVAAL STADION (VG) Elendig ledelse i Bråthen-saken har påført skisporten dype sår. Hvis det ikke hadde vært for smerten, hadde forsøket på å glatte over det hele fremstått småkomisk. En smidig og løsningsorientert ledelse hadde klart å komme til enighet med Clas Brede Bråthen lenge før skisporten ble dratt gjennom sølen i uke etter uke. I alle fall tyder alt på at saken kunne, burde og skulle ha vært avsluttet senest 27. september. Da lanserte hoppkomiteen en vri, som Clas Brede Bråthen aksepterte, om at Ståle Villumstad kunne overta en del av de administrative oppgavene og fungere som hoppsjef. Det ble avvist, fordi det var veldig viktig å vise hvem som bestemte. En trussel om oppsigelse ble trukket frem om ikke forhandlinger foregikk på skiforbundets premisser, og det gikk hardt utover velviljen på motsatt side. Denne torsdagen ble saken brått løst, og det er visst nå ikke måte på hvor mye partene skal heie hverandre frem. Det hele fremstod så glatt at det er frekt, skaden som er skapt tatt i betraktning. Realiteten er at det aller meste av oppgavene til Bråthen forblir som før. Forskjellene fremstår for det meste kosmetiske. For eksempel skal han nå bidra med rekruttering og markedsarbeid, men formelt ikke ha ansvaret for det. På pressekonferansen var skitoppene nøye på at det ikke er avgjort hvem som konstitueres som hoppsjef, mens Bråthen får en ny tittel. Men samme Villumstad skal være høyaktuell. Hvis det blir ham, ender vi omtrent akkurat der Bråthen-siden foreslo og Norges Skiforbund avviste, med den mulige forskjell at makt ble markert på veien. Dersom hensynet til grasrot og omdømme hadde vært satt først, hadde partene klart å utvise tilstrekkelig smidighet til at vi aldri havnet der vi gjorde. For selv om smilene satt løst på møterom på Ullevaal da enigheten var oppnådd, er det liten tvil om at en hårreisende håndtering har medført et historisk omdømmetap. Vi snakker om en medlemsdrevet organisasjon, som sliter med sviktende aktivitetstall. Samme organisasjon som en tid tilbake punget ut store advokatsummer i dopingsaker etter systemsurr, får nå en klekkelig regning for juridisk og PR-assistanse, i tillegg til at de dekker 700.000 kroner av LOs saksomkostninger etter å ha assistert Bråthen med advokathjelp. At det hele havnet her fremstår direkte unødvendig. Hvert ord som ble formidlet virket vel veiet, ikke minst graden av selvkritikk partene tok. Men det er ingen tvil om at kritikken mot Bråthen fremstod mildere nå enn tidligere. Selvsagt er det grunn til å glede seg over at en dyp og bitter skistrid omsider har fått en løsning. Hoppmiljøet får som ønsket beholde Clas Brede Bråthen i en viktig posisjon. Men om vi dykker ned bak de polerte kommunikasjonstriksene, er saken fortsatt alvorlig for tilliten til den øverste ledelsen og deres evne til å takle vanskelige saker. Særlig kritisk er saken for den øverste ansatte i Norges Skiforbund, generalsekretær Ingvild Bretten Berg, som hadde en sentral rolle i behandlingen da Bråthen varslet om en «redsel for å ta opp ting, fordi det kan forverre situasjoner».  Hun formulerte den skriftlige advarselen mot ham, og satt i en nøkkelposisjon da det hele braket løs. Det som på et punkt handlet om at Clas Brede Bråthen ikke skulle få forlenget engasjementet sitt etter 17 år, ender med at han har fått fire nye som kollega med nettopp Bretten Berg. Hennes redegjørelse var svært sentral da skistyret konkluderte med at Bråthen «over lang tid har hatt en konfronterende og uakseptabel kommunikasjonsform og atferd, som har skapt uro, utrygghet og en uholdbar situasjon både internt og overfor viktige interessenter eksternt». Det hele gikk så langt som at det ble varslet om oppsigelse – og avholdt et drøftelsesmøte på Aker Brygge. Igjen med generalsekretæren sentralt plassert
Skistriden løst: Så glatt at det er frekt
9KonXM
Strømkunde Thomas Horn (53) jublet da han fikk strømavtale til 44,90 øre per kilowattime. Tre måneder senere trakk Agva Kraft tilbake avtalen. – Jeg er forbannet! Du kan ikke inngå en avtale med en kunde og deretter plutselig ombestemme deg og skru opp prisen tre måneder senere, sier huseier Thomas Horn i Oslo oppbrakt på telefon til VG. Et høyt strømforbruk i boligen vinterstid fikk ham til å kontakte Agva Kraft i august. Horn hadde kommet over en strømavtale han så ville være gunstig: 38 øre/kWh for nye kunder med fast bindingstid på ett år. – Kunderådgiveren til Agva kunne da opplyse meg om at 44,90 øre/kWh var rett pris. Så allerede der fikk jeg ikke prisen annonsen opplyste om. Den var et rent lokketilbud, hevder Horn. Bakgrunn: Strømkunder raser mot kraftleverandør Tre ganger dyrere Fordi han har vært Agva-kunde tidligere, var Horn usikker på om avtalen ville gjelde ham. Ifølge Horn sa kunderådgiveren at hun ville sjekke dette og ringe tilbake. Etter en stund fikk han beskjed om at han var kvalifisert og kunne få avtalen. – Hun ringte tilbake og sa at jeg oppfyller kravene som ny kunde. Jeg hadde da ikke vært kunde de siste 12 månedene. En glad Horn så nå for seg en rimelig regning i det som strømeksperter allerede i sommer varslet tegner til å bli en vinter med skyhøye strømpriser. Men lykken ble kortvarig. – Tre måneder senere fikk jeg nå i oktober mail om at siden jeg var kunde tidligere, oppfyller jeg ikke kriteriene likevel. Agva Kraft hadde i stedet dratt meg over til en spotprisavtale fra november av som er minst tre ganger dyrere, sier 53-åringen. – Spotprisen varierer – i morges lå spotprisen på over 2 kroner kilowattimen. Dette er 4 ganger prisen jeg hadde avtale om, tilføyer han da VG har kontakt med ham mandag 18. oktober. VG har både sett strømregningene fra august til oktober som viser at Horn fikk den gode avtalen og brevet som informerer om at han er satt over på en ny, dyrere avtale. – Smarte kunder shopper strøm Horn forteller VG at han umiddelbart ringte Agva Kraft for å klage sa til kundeservice at dette ikke var hans ansvar. – Hvorfor blir jeg tilbudt en avtale på 44,90 øre/kWh hvis jeg ikke har krav på det? Agva Kraft taper selvfølgelig penger på smarte kunder som shopper rundt etter strøm, men det kan ikke jeg ta ansvaret for, mener Horn. – Jeg jobber med salg selv. Hvis jeg tilbyr noen en avtale for 10.000 i måneden, kan jeg ikke ringe og si at det koster 30.000 i stedet. Da får du som leverandør si at «her har vi gjort en feil» og ikke la forbrukeren svi. Nå angrer Horn på at han byttet strømleverandør. Den nye avtalen han har blitt overført til gjør at han vil komme dårligere ut enn selskapet han skiftet fra. – Jeg tør ikke å tenke på hvor dyrt dette blir til vinteren. Jeg pleier å bruke 35.000 til 40.000 kWh årlig. Med avtalen jeg nå er satt over til betyr det trolig en månedlig påslag på strømregning på mellom 4000 til 5000 kroner. – Vil unngå kampanjehopping VG har bedt Agva Kraft om et tilsvar etter påstandene til Thomas Horn. – I utgangspunktet er vi selvfølgelig enige i at en inngått avtale skal overholdes av begge parter. Vi har ofte kampanjer der vi sponser strømprisen til nye kunder, og det er nødvendig med et regelsett for å unngå at kunder hopper fra kampanjeavtale til kampanjeavtale, sier markedsdirektør Bjørn G. Arctander. – I høst var det en del tidligere kunder som bestilte en slik avtale til tross for vilkåret og noen kom ved en feil inn. Disse kundene har i de aktuelle ukene fått sponset strøm, det er ingen som får etterfakturert differensen. Men det er derimot noen kunder som nå får avsluttet sin fastprisavtale og får valget mellom en god spotprisavtale eller å finne en annen leverandør. Markedsdirektøren hevder at Agva Kraft ikke har får vane å drive kundeflytting
Raser mot strømselskap: - Forbannet!
9KqR3E
Johnny Depp (58) brukte anledningen i Spania til å snakke om fordømmelsen han mener har kostet ham karrieren. Den amerikanske filmstjernen var invitert til San Sebastian Film Festival for motta pris for sine 40 markante år i bransjen. Depp lot ikke sjansen gå fra seg til å kommentere den alvorlige situasjonen han befinner seg i. – Denne «cancel»-kultur, eller den plutselige trangen til å dømme noen hovedsakelig basert på mengden med forurenset luft som noen andre puster ut, sa Depp ifølge Reuters – om det han mener seg utsatt for etter voldsanklagene fra ekskona Amber Heard (35). Bakgrunn: Alt om den bitre striden mellom Depp og Heard – Ingen er trygge så lenge noen er villig til å uttale én setning. Det trengs bare én setning, sa Depp til pressen før prisseremonien senere på kvelden. Det engelske uttrykket «cancel culture» kan oversettes med «utestengingskultur» eller «utfrysingskultur». Noe godt norsk ord finnes ikke for betegnelsen som den siste tiden er blitt et innarbeidet begrep. Depp har mistet jobber i kjølvannet av voldspåstandene, deriblant rollen i «Fantastic Beasts 3». – Nå er jeg kommet til et punkt der jeg er klar for å opptre i bursdagen til ungene deres, sa 58-åringen, kjent fra filmer som «Charlie og Sjokoladefabrikken», Edward Saksehånd», «Pirates of the Caribbean» og «Hva er det med Gilbert grape». San Sebastian Film Festival har fått kritikk far en rekke hold for at de velger å belønne Depp med pris. Festivalen har forsvart seg med at de hedrer filmstjernen for jobben han har gjort, uavhengig av hva som rører seg i privatlivet. Johnny Depp ble i november i fjor pålagt å betale over syv millioner kroner etter å ha tapt saken mot den britiske avisen som i 2018 stemplet ham som «konebanker». Dommeren Mener Heard er troverdig når hun sier at hun fikk juling og fryktet for sitt liv. Depp og Heard har også en egen rettsstrid på gang i hjemlandet USA. Den skulle startet i mai, etter å ha blitt utsatt, men nå er den skjøvet enda lenger ut i tid. Rettssaken finner ikke sted før til neste år. De to var gift fra 2015 til 2017, men har siden ligget i beinhard konflikt med hverandre. Depp har saksøkt Heard for 450 millioner kroner på grunn av det han beskriver som ærekrenkelse. Depp har uttalt i retten at ekskona har gått kynisk inn for å ødelegge ham og hans karriere. I retten beskrev han seg selv som «et lett bytte». Han hevder han aldri i sitt liv har slått en kvinne.
Depp tordner: - Ingen er trygge
9Kqekq
Trygve Slagsvold Vedums Sp har flertall i Stortinget sammen med Høyre og Frp. Det kan skape en ekstra spenning i forholdet mellom Ap og Sp. Vedum og hans folk har lovet velgerne sine at de vil bidra til et regjeringsskifte, sammen med Ap. Hovedmotstanderne til begge er Høyre og Frp. Samtidig er Vedum og hans parti i den interessante posisjonen at de kan danne flertall i Stortinget både sammen med SV og Ap, og sammen med Høyre og Frp (Høyre, Frp og Sp har til sammen de nødvendige 85 stortingsrepresentantene som kan danne flertall). Gjentatt og gjentatt Ingen tror at Sp vil skifte side med det første. Men det er verdt å huske på at Sp er et sentrumsparti, som i mange tiår tilhørte den borgerlige siden i politikken. Og at Sp-folk i fylkes- og kommunepolitikken er svært pragmatiske når det gjelder hvem de skal samarbeide med. Sp går dit det er mest makt å hente. Det har partiet alltid gjort. Vedum vil i regjering med Ap - uten SV. Det står han fast på. Sp-lederen mener avstanden mellom Sp og SV er for stor. Samtidig sier Vedum at han har alle fullmakter fra partiet. I den formuleringen ligger det en åpning for det meste. Men det er ikke helt lett å bli klok på hva Sp egentlig mener. Sentrale folk i partiet har gjennom hele valgkampen, ja, lenge før det, gjentatt til det kjedsommelige at de mener alvor med at de ikke vil i regjering med SV. Vi har også sett hvordan avstanden mellom SV og Sp økte gjennom de siste ukene. Tonen mellom dem ble skarpere. De har markert større avstand til hverandre. Ikke mindre, slik vi kunne forvente av to som så for seg at de snart kunne styre Norge sammen. Full av selvtillit Sp er splittet. Partiets suksess gjennom de siste par årene har dekket over konflikter og interessemotsetninger. Men nå ser vi dem, tydeligere enn på lenge. Noen i partiet er motstandere mot å gå i regjering sammen med SV - uansett. Andre er mer åpne. De ser fordelene med en flertallsregjering som slipper å ta alle kampene i Stortinget, men kan gjøre opp seg imellom på forhånd, i regjeringen. Sp er gode på bakrommet. Det har de alltid vært. Vedum selv er full av selvtillit. Han snakker ofte og mye om de 400.000 velgerne som har stemt på hans parti. Om at det er Sp som har båret hele fremgangen for rødgrønn side, etter 2013, da de tre rødgrønne partiene tapte regjeringsmakten. Han vet også godt at både SV og Ap er mindre nå enn de var da de dannet regjering sist, i 2005. Mens Sp er større enn den gangen. Mye større. I en ny rødgrønn regjering vil Sp være den mellomstore, og SV minst. Omvendt av forrige gang. Derfor er det heller ikke sikkert at SV ønsker seg inn i regjering, i hvert fall ikke for enhver pris. For partileder Audun Lysbakken er det helt avgjørende at de får gode og synlige gjennomslag. De har fått et oppsiktsvekkende stort kommunistparti, Rødt, til venstre for seg. SVerne vet at Bjørnar Moxnes og hans folk vil gjøre alt de kan for å plage dem, med stadige overbud og ytterliggående forslag. Rødt roper høyest - alltid Men samtidig - ved å gå inn i regjering, markerer SV avstand til Rødt. SV kan vise seg som partiet på venstresiden som er opptatt av resultater, fremfor å stå på utsiden og skrike slagord. For i konkurransen om å rope høyest, vil Rødt alltid vinne. Det er det de kan best. For SV og Sp er det er fordeler og ulemper både ved å gå inn i regjering, og ved å stå utenfor. For Ap, derimot, er det bare ulemper ved alle andre alternativer enn en rødgrønn flertallsregjering, sammen med SV og Sp. Derfor er det mye som står på spill for Jonas Gahr Støre. Innad i Ap er det ulike meninger om hva som er den beste løsningen dersom Støre ikke klarer å samle alle tre partiene under sin ledelse. Noen mener at det i så fall vil være best for Ap å danne en mindretallsregjering alene. En som kan samarbeide til alle kanter og sy sammen løsninger med ulike partier i Stortinget, fra sak til sak
Ikke lett å bli klok på
9KrQLd
Utenfor TV-kameraene pådro Zlatan Ibrahimovic (40) seg et gult kort og må stå over starten av vårens playoff. Der er flere norske spillere også i faresonen. Skuffelsen var stor i Sverige da gruppeseieren i VM-kvalifiseringen glapp søndag kveld. Spania ble for sterke, men de gule og blå får en ny sjanse til å kvalifisere seg til Qatar-VM gjennom playoff. Der må de derimot klare seg uten stjernespiss Zlatan Ibrahimovic i den første kampen. Det skaper forvirring blant svenske fans, for bildene av at 40-åringen fikk gult kort ble aldri vist på TV. I UEFAs offisielle kamprapport står imidlertid 40-åringen oppført med en advarsel. Ibrahimovic skal ha fått kortet etter en albue i César Azpilicuetas nakke i det 93. minutt. – Det skjedde bak meg. Men vi vet at Ibrahimovic er en av verdens sterkeste spisser og det er sånn som kan skje med armene. Det er en kontaktsport og jeg vet at Ibrahimovic er en bra mann, sier Álvaro Morata, ifølge Aftonbladet. Dette var Zlatans andre gule kort i kvalifiseringen. Reglene sier da at han er utestengt i neste kamp og kortene gjelder også under vårens playoff. Det skaper harme i den svenske leiren. – Det er en dum regel, sier Albin Ekdal. Det svenske forbundet har tidligere bedt FIFA endre reglene, men har ikke blitt hørt. Nå rister de nok en gang på hodet over reglene og planlegger en ny protest. – Vi kommer til å legge frem vårt syn og markere hva vi synes igjen. Jeg tror de fleste landene som går til playoff synes det samme. Kanskje kan vi påvirke reglene. Vi har ikke gitt opp, sier svenskenes landslagssjef Stefan Pettersson, som ikke fikk med seg episoden som forårsaket Ibrahimovics kort. Ifølge Pettersson vet imidlertid Ibrahimovic selv at han fikk et gult kort og må stå over én kamp. Totalt åtte svenske spillere risikerte å bli utestengt med et nytt gult kort mot Spania. For Norge er følgende spillere i faresonen før gruppefinalen mot Nederland på tirsdag: Ørjan Håskjold Nyland, Stefan Strandberg, Martin Ødegaard, Mohamed Elyounoussi, Kristian Thorstvedt og Andreas Hanche-Olsen.
Ikke vist på TV: Suspendert
9Krk1q
Lasse Lukacs hadde levert sønnen på skolen og var på vei hjem, da en mann i bar overkropp med kokkekniv i hånden fulgte etter ham: – Jeg prøvde å ignorere ham, sier 47-åringen til VG. Han opplevde opptakten til dramaet på Bislett tirsdag, der en mann døde etter at politiet skjøt ham. Lukacs hadde gått av trikken fra sentrum ved Stensgaten like før klokken ni. Femti meter nede i bakken mot Bislett ble han oppmerksom på mannen som kom bakfra og som ropte og skrek. – Først trodde jeg mannen kjeftet med en kompis, så tenkte jeg dråger (narkotika red.anm.). Men det regnet, det var tidlig morgen og jeg orket ikke engasjere meg, sier Lasse Lukacs. Selv gikk han raskt inne ved husveggene. Mannen gikk ytterst på det brede fortauet. – Redd for å bli angrepet – Jeg fortsatte i mitt tempo, men så fremover og ikke på mannen. Han var en meter eller to fra meg. Jeg fulgte med kniven og tenkte at hvis han kom mot meg, ville jeg hoppe unna. – Oppfattet du situasjonen som truende? – Truende nok til at jeg ikke turte se direkte på ham, mens han fulgte etter meg og jogget sidelengs ved siden av meg. Jeg var redd for å bli angrepet, sier Lukacs. Han sier at mannen flere ganger skrek samme setning på et fremmed språk. – Så mumlet han «Allahu Akbar, jeg skal drepe deg», på klingende norsk. Han gjentok det, jeg oppfattet at han sa det til meg, sier 47-åringen. Disse ordene sa den nå drepte mannen også i forbindelse med at han i 2019 truet flere personer med kniv på åpen gate i Oslo. Han ble i desember 2020 dømt til tvunget psykisk helsevern. På politiets pressekonferanse klokken 12 uttalte politiet at det ikke er informasjon som tyder på at tirsdagens angrep er en terrorhendelse, samtidig som de ikke utelukker noe så tidlig i etterforskningen. – For oss fremstår dette som en enkeltstående handling. Det er ikke grunn til å frykte for tryggheten i byen for andre, sier politiinspektør ved Oslo politidistrikt Egil Jørgen Brekke. Han sier at mannen er kjent av politiet og har en historikk. Han ble skutt av første politipatruljen som kom til stedet, etter at han skal ha angrepet dem med kniven. Da Lukascs kom ned til Bislett, gikk han inn på Kiwi og ringte politiets nødnummer. – Da forsvant mannen videre nedover. Han begynte å jage en dame som skrek. Like etter kom politibilen og kjørte på ham minst to ganger, sier Lukascs. Videoer viser at mannen blir påkjørt av politiet minst to ganger, og politiet har også bekreftet at de forsøkte å hindre stanse knivmannen ved å kjøre på ham. Flere vitner har også fortalt om hva som skjedde i sluttfasen av dramaet. – Dårlig morgen Lukascs sier han tenker at gjerningsmannen på et eller annet vis var sinnsforvirret. – Men om det var noe mentalt eller på grunn av narkotika, er umulig for meg å vite. – Tenker du det var et terrorangrep? – Nei, snarere at det var en som hadde en heller dårlig morgen. Hadde det vært terror, ville han løpt på meg med en gang. Var han ute etter å skade, ville han stukket meg i ryggen, nakken eller hodet. – Fikk skjelven For Lasse Lukacs kom reaksjonen etter at mannen var skutt av politiet, på andre siden av gaten. – Da knøt magen seg og jeg fikk skjelven. Det går bedre, etter at jeg har pratet med legevakten og ringt familie. Lukacs ble tirsdag formiddag avhørt av politiet. Se også Lisbeths møte med mannen:
- Han fulgte etter meg
9KroGE
Helseministeren har bedt om konkrete råd og anbefalinger for coronatiltak i Norge. Dette sier helsedirektør Bjørn Guldvog. – Vi vil forsterke de samlede tiltakene, både lokalt og nasjonalt, og hindre at helsetjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten blir for presset. Vi må opprettholde et godt tilbud til pasientene våre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Det vil til dels handle om å forsterke de anbefalingene som allerede er gitt nasjonalt, men også forsterkede nasjonale tiltak: – Både når det gjelder testing og karantene, og kanskje når det gjelder bruk av coronasertifikat og tiltak som er rettet mot de som passerer grensene våre, særlig uvaksinerte, sier han. – Så dere ønsker å forsterke tiltakene i Norge? – Ja, vi ønsker å forsterke de samlede tiltakene og effekten av dem, men vi understreker samtidig at vi ønsker å gjøre dette på en måte som gir et så lite samlet tiltakstrykk som mulig. At så mye av samfunnet som mulig kan være åpnet, og at barn og unge i veldig stor grad slipper tiltakstrykk, utover testing. Guldvog opplyser at Helsedirektoratet har fått et oppdrag fra helseminister Ingvild Kjerkol å se på tiltak både nasjonalt innelands og ved innreise som kan bidra til at vi slipper mer inngripende tiltak, men at det er regjeringen som tar de endelige beslutningene. Tirsdag ble det registrert ny smitterekord. Her er hva assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier om situasjonen: – Sånn som du ser situasjonen nå, mener du det er behov for ytterligere nasjonale tiltak? – Et nasjonalt tiltak som kan være aktuelt i tillegg, er å gi mulighet for å bruke coronasertifikatet. Et annet er å justere på TISK-metoden, altså hvordan vi bruker testing og karantenering, sier Guldvog. – Vil dere fjerne mulighet for å teste seg ut av karantene? – I dag er det ikke smittekarantene for nærkontakter. Smittekarantene er erstattet ved ulike testgregimer. Vi erfarer at dette har gitt ganske store lekkasjer blant husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære. Derfor ser vi litt nærmere på hvordan testing og bruk av karantene bør innrettes i disse situasjonene. Jeg må understreke at det ikke er truffet noen beslutning som følge av dette, sier Guldvog. Disse tiltakene har Helsedirektoratet vurdert: Coronasertifikat – Enten i de områdene som har mye smitte, for å kunne holde åpent. Eller å ta i bruk koronasertifikat i en større del av landet, i deler det er ikke er utbrudd, for å hindre at det blir utbrudd og større smitte. Begge de mulighetene har vi sett på. Da kan det bli mulig å ta det i bruk ved større arrangementer, ved for eksempel kinoer, restauranter og så videre, der mange mennesker samles i det offentlige rom. Koronasertifikatet kan hindre at man ikke trenger å ta aktiviteter ytterligere ned. Det vil gjøre at det er en lavere risiko for at man får smitteutbredelse under arrangementer eller andre steder man tar sertifikatet i bruk. – Dere har sett på en mer utstrakt bruk enn hva vi har hatt tidligere, med for eksempel kino og restauranter? – Vi har sett på det. Og vi har naturligvis ikke konkludert, men formålet med koronasertifikatet vil være å hindre at det er nødvendig å gå til ytterligere begrensninger. Koronasertifikatet blir på den måten et alternativ til ytterligere begrensninger. Han påpeker at det ikke er nødvendig å definere corona som et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom for å ta i bruk coronasertifikat. På spørsmål om de nå vil redefinere, svarer han: – Vi vurderer dette fortløpende. Danmark innfører fredag coronasertifikat i utelivet, innendørs serveringssteder, arrangementer og aktiviteter med over 200 innendørs og 2000 utendørs. Det vil også gjelde i for eksempel badeland, lekeland, fornøyelsesparker, spillehaller, kasino og konferanser, foredrag og messer. – Kan en slik løsning bli aktuelt i Norge? – Det kan det. Vi jobber med dette i to faser
Helsedirektoratet: Disse tiltakene anbefaler de
9Kw2ad
Morten Hedenstrøm (76) jobber gratis med å kjøre ut mat til eldre, men tapte så mye penger på å bruke egen bil at han vurderte å slutte. Kilometergodtgjørelsen dekket rett og slett ikke kostnadene. Så fant Vestby kommune en løsning. Dermed kunne han fortsette. Den pensjonerte læreren fra Son har jobbet for frivillighetssentralen i drøyt to år. Han kjører ut varm mat til eldre i kommunen tirsdag og torsdag. Maten, forteller Hedenstrøm, henter han på Vestby sykehjem for så å kjøre den ut i store varmebeholdere. Selv på julaften var han i sving. – Jeg kjører på kryss og tvers i kommunen, opp mot seks mil to ganger i uken med 24–25 stopp hver gang. Statens satser for kilometergodtgjørelse på 4,03 kroner holder ikke med dagens drivstoffpriser. I tillegg kommer dyrere forsikring fordi jeg kjører så langt og slitasje på bilen, sier Hedenstrøm til VG. Av de 4,03 kronene per kilometer er 3,50 kroner skattefrie. De siste 53 ørene må han skatte av. Satsen var høyere før Hedenstrøm er ikke alene om å irritere seg over at den skattefrie satsen har stått stille siden 2017, ja kjøregodtgjørelsen har faktisk blitt redusert. I 2015 fikk man nemlig 4,10 øre skattefritt per kilometer til og med 10.000 kilometer for å bruke privat bil i jobben mens dette ble kuttet til 3,80 kroner i 2016. I 2017 ble den skattefrie delen satt videre ned til 3,50 kroner, og det er den fortsatt. Til sammenligning fikk man 3,90 kroner per kilometer skattefritt i 2012. – Jeg kjørte helt klart med tap og vurderte sterkt å slutte, forteller Hedenstrøm. Men han trives med matutkjøringen og føler at de eldre setter pris på at det er samme mann som kommer jevnlig. – Jeg gjør ikke dette fordi jeg er avhengig av pengene. Jeg gjør det fordi jeg har tid og synes det er en hyggelig oppgave. Kommunen trengte sjåfører og jeg er glad i å kjøre bil, sier 76-åringen som er veldig takknemlig for at rådmann Sjur Authen i Vestby kommune har funnet en løsning. – Vi har gitt sjåførene et lastetillegg på to kroner kilometeren. Vi følger statens regulativ og det gjelder alle i kommunen, sier Authen til VG. Dette tillegget ble innført tidligere i år. Får en krone ekstra Arnfinn Særheim (56) fra Vigrestad på Jæren får ekstra kjøregodtgjørelse av arbeidsgiveren for ikke å gå med underskudd på å bruke egen bil i jobben. – Drivstoffprisene har steget 10 kroner literen på to år, men staten hever ikke satsene, sier Særheim til VG. Han er rådgiver i Norsk landbruksrådgivning og kjører mye når han reiser rundt til bønder på Jæren. Rundt 12.500 kilometer i året sitter Særheim bak rattet i embeds medfør. – Vi i Rogaland har fått en krone ekstra per kilometer og det hjelper på, men ikke alle får det. Og den ekstra kronen må vi skatte av. Og kjører du mye i jobben, må du betale mer for å forsikre bilen, sier Arnfinn Særheim. Gisle Tungland, daglig leder i Norsk landbruksrådgivning Rogaland, forteller at den ekstra kronen ble innført før drivstoffprisene føk i været. – Det gjorde vi rett og slett fordi den statlige satsen ikke dekker kostnadene for den enkelte medarbeiders bruk av egen bil. Nå burde vi egentlig lagt på enda mer, men vi forventer at staten øker satsen, sier han til VG. – Det er lenge siden den statlige satsen dekket kostnadene, og det betyr skatt for den ansatte og arbeidsgiveravgift for oss. Det er lite næringsvennlig, legger han til. Statsbudsjettet Statens satser blir til gjennom årlige forhandlinger mellom Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og hovedsammenslutningene i staten. – Det er ikke naturlig at politisk ledelse kommenterer dette et halvt år før nye forhandlinger finner sted, skriver kommunikasjonsenheten i KDD
Kjører ut mat til eldre: Det ble et pengesluk
9Kw6or
Torsdag og fredag kan det bli opp mot 20 grader flere steder i Sør-Norge. Dermed fortsetter også den store skogbrannfaren. Det er igjen klart for å finne frem sommertøyet. I hvert fall for noen dager. Nå kommer nemlig en høytrykksrygg over Sør-Norge. Østafjells får det beste været de neste dagene, og kan vente seg temperaturer opp mot 20 grader torsdag og fredag. – Det blir en liten smak av sommer. Gjennom helgen synker det litt Østfjells, men holder seg på 13–15 grader, sier vakthavende meteorolog Siri Wiberg. I hovedstaden er det meldt opptil 18 grader torsdag og fredag. Ellers vil temperaturene i resten av Sør-Norge ligge jevnt på 10–12 grader lørdag og søndag. Vinteren gir seg ikke i nord På Vestlandet og i Trøndelag blir det vått fredag, og det blir en del vind i Midt-Norge. – Vi kommer til å se sørvestlig kuling på kysten, og det vil også bli kjøligere i Trøndelag og Møre og Romsdal, med rundt 5 grader i Trondheim, sier Wiberg. Mens Nord-Norge får «ganske mye vær», med et lavtrykk som først passerer natt til fredag. – Det blir Nordland og Troms som får mest vind og nedbør, men det er ganske mildt, så det vil nok komme som regn fredag og lørdag. I Bodø vil det ligge på rundt 10 grader fredag, og 3–4 gjennom helgen. Søndag kan temperaturene komme ned mot null, og nedbør kan dermed falle som snø denne dagen i Finnmark og Troms. – Vinteren har ikke helt tenkt til å gi seg i nord, sier Wiberg. Fortsatt stor skogbrannfare Det er for tiden stor skogbrannfare i Sør-Norge etter en lang periode uten regn, og brannvesenet rykker stadig ut til nye branner. – På Vestlandet vil nok brannfaren stedvis bli borte på grunn av nedbør, mens Østafjells opprettholdes det tørre været. Det er ekstremt tørt nå, sier meteorologen. Meteorologisk institutt har sendt ut oransje farevarsel for hele Sør-Norge. Brannvesenet har bedt folk om å droppe engangsgrillen, og oppfordrer alle til å være ekstra forsiktige. – Skal man på tur i skog og mark, så fortsett for all del med det. Men tiden er nok inne for å prøve noe annet enn grillpølser, sa brigadesjef Knut Halvorsen i Oslo brann- og redningsetat til NTB tirsdag. Hittil i år har brannvesenet rykket ut på over 600 oppdrag relatert til gress- og skogbranner. Bare i Oslo har brannvesenet rykket ut på nær 50 slike oppdrag. – Det er et ganske høyt tall. Det er rett og slett ekstremt tørt nå, sier Halvorsen. Årets april måned var den niende tørreste på Østlandet siden år 1900. Skogbrannfaren er nå på et langt høyere nivå enn det som er vanlig på denne tiden av året.
Nå kommer varmen
9Kw8bw
Tyrkiske medier melder at kvinnen antakelig døde som følge av drukning, men at hun vil bli obdusert for å fastslå endelig dødsårsak. Utenriksdepartementet bekrefter dødsfallet overfor VG torsdag formiddag. Den avdøde kvinnens pårørende er varslet. – Utenriksdepartementet er kjent med at en norsk borger er funnet omkommet i Tyrkia, sier pressetalsperson Ragnhild H. Simenstad til VG. Simenstad sier videre at ambassaden i Ankara har kontakt med pårørende. – De følger opp i tråd med gjeldende rammer for konsulær bistand, sier hun. Kvinnen ble funnet i vannkanten på en strand i Antalya, ifølge tyrkiske medier. De melder også at kvinnen antakelig døde som følge av drukning, men at hun vil bli obdusert for å fastslå endelig dødsårsak. UD ønsker ikke å kommentere kvinnens dødsårsak, utover å bekrefte at de er kjent med dødsfallet.
Norsk kvinne død i Tyrkia
9Kw8lr
Politiet er interessert i et SIM-kort som knyttes til en Bunnpris-butikk i Oslo i 2017. Bare noen hundre meter unna samlet et kryptomiljø seg i samme periode. Mandag denne uken ba politiet om hjelp fra publikum i jakten på informasjon om totalt 20 norske telefonnumre som var til salgs i en Bunnpris-butikk i Lofotgata 2 ved Alexander Kiellands plass i Oslo i perioden mai til desember 2017. Et av disse telefonnumrene – 40 74 56 68 – kan knyttes direkte til de avanserte planleggingsskrittene før Anne-Elisabeth Hagen forsvant 31. oktober 2018. Sammen med en stjålet passkopi, en falsk e-post-adresse og en firmaadresse i Mandal ble dette telefonnummeret brukt for å opprette en konto på en vekslingsbørs for kryptovaluta. I den samme tidsperioden som telefonnummeret var tilgjengelig for salg i Bunnpris-butikken, var Alexander Kiellands plass et samlingssted for mange kryptovaluta-interesserte. Sommeren 2017 åpnet et kontorfellesskap dørene kun 300 meter unna Bunnpris-butikken. Her ble landets første minibank for bitcoin etablert, og kontorfellesskapet tiltrakk seg mange med interesse for kryptovaluta. Denne sommeren og høsten ble det arrangert flere foredrag om temaet. I umiddelbar nærhet lå det også en restaurant hvor mange kryptointeresserte pleide å samle seg. Restauranten var en av de første i Norge som innførte bitcoin som et betalingsalternativ. En av gründerne bak kontorfellesskapet uttalte i juli 2017 at målet deres var å etablere ti minibanker i Norge i løpet av dette året. Slik endte det ikke. VG har forsøkt å komme i kontakt med gründeren, men uten hell. Minibanken lot folk kjøpe bitcoin for norske krone mot et lite gebyr – og gründeren fortalte at den første kunden allerede hadde vært innom på dette tidspunktet. Krypto-eksperten Torkel Rogstad forteller at kafeen og kontorfellesskapet i flere år var en samleplass for bitcoin-miljøet, både i form av arrangementer og et sted å henge med venner med felles interesse. Han var der første gang på et møte arrangert av Norges bitcoin- og blockchainforening i 2017. – Stemningen var elektrisk og det var masse folk i salen, sier Rogstad. VG har også vært i kontakt med flere andre personer som har vært en del av miljøet rundt Alexander Kiellands plass i 2017–2018. Ingen av dem ønsker å kommentere saken. Øst politidistrikt kartlegger nå hvem som har vært i området på relevante tidspunkt. «Kryptomannen» i avhør: Deltok på møter Det var i kontorfellesskapet at foredragene om kryptovaluta ble arrangert. På disse møtene deltok personer med kompetanse på kryptovaluta. En av disse personene var en mann i 30-årene fra Romerike, som senere ble pågrepet og siktet i Lørenskog-saken. Han har fått tilnavnet «Kryptomannen» på grunn av sine gjentatte møter om kryptovaluta med medsiktede Tom Hagen i 2017 og 2018. Han ønsket at Hagen skulle investere i et krypto-prosjekt. Både «Kryptomannen» og Tom Hagen er fortsatt siktet i Lørenskog-saken. Begge nekter straffskyld. I politiavhør har «Kryptomannen» forklart at han deltok på to eller tre møter som ble holdt i kontorfellesskapet på Alexander Kiellands plass i 2017 – og muligens i 2018. Ifølge «Kryptomannen» dreide møtene seg om kryptovaluta, mining og strømforbruk. I tillegg forklarte han at han nevnte sitt eget kryptoprosjekt og at han hadde en potensiell investor fra strømbransjen. Kontakten mellom Tom Hagen og «Kryptomannen» skal ha ebbet gradvis ut i 2018. I tillegg har både kontorfellesskapet og restauranten blitt lagt ned. «Kryptomannen» forsvarer, advokat Dag Svensson, ønsker ikke å kommentere saken. Politiet: Naturlig å kartlegge området VG har stilt politiet flere spørsmål om den geografiske nærheten mellom Bunnpris-butikken og kontorfellesskapet på Alexander Kiellands plass, som var et slags arnested for kryptomiljøet i Norge i 2017–2018. Blant annet om politiet har sjekket at det kan være en forbindelse og om hvordan politiet kartlegger hvem som oppholdt seg i området i den aktuelle tidsperioden
Lørenskog-saken: Lå rett ved bitcoin- minibank