article_id
stringlengths 6
6
| article_text
stringlengths 254
4.25k
| front_title
stringlengths 5
94
|
|---|---|---|
VqWaOJ | Forbrukertilsynet har fattet vedtak om at Sophie Elise AS og Strawberry Publishing skal betale til sammen en halv million kroner i overtredelsesgebyr. Forbrukertilsynet opplyser til VG at de har fattet vedtak om overtredelsesgebyr på 200 000 kroner mot Sophie Elise AS og 300 000 kroner mot Strawberry Publishing AS for brudd på forbudet mot skjult reklame og for utsendelse av markedsføring på e-post uten gyldig samtykke. Saken gjelder bokklubben «Litt Sophie», eid av begge selskapene, og den tilhørende Instagramkontoen med samme navn. Forbrukertilsynet mener Instagramkontoen ble brukt til å forlede forbrukere til å tro at kontoen var noe personlig for Isachsen, før den noen måneder senere ble omgjort til bokklubbens offisielle konto. – Forbrukerne skal forstå når de blir utsatt for reklame, sier Trond Rønningen, direktør i Forbrukertilsynet, og legger til: – Det er et grovt brudd på loven når næringsdrivende ikke er ærlige og åpne om at de opptrer på vegne av virksomheten. Forbrukerne skal heller ikke motta reklame for noe de ikke har samtykket til. I september ble det kjent at bokklubben legges ned. Dette påvirker ikke Forbrukertilsynets vedtak om overtredelsesgebyr, som gir tilsynet myndighet å fatte vedtak for lovbrudd som allerede har skjedd. VG har forsøkt å komme i kontakt med Isachsen, og advokat Jon Wessel-Aas, som tidligere har uttalt seg på vegne av influenceren og forlaget. Wessel-Aas har ikke anledning til å kommentere saken på nåværende tidspunkt. Det var i desember i fjor at Forbrukertilsynet varslet overtredelsesgebyr mot Strawberry Publishing AS og Sophie Elise AS på henholdsvis 300.000 og 200.000 kroner. Influencer Sophie Elise Isachsen eier alle aksjene i selskapet Sophie Elise AS. Da varselet om overtredelsesgebyret ble kjent mente forbrukertilsynet at forlaget og influenceren har brutt markedsføringsloven på to punkter: For skjult reklame, og for utsendelse av markedsføring på e-post uten gyldig samtykke fra forbrukere. Isachsen og forlaget erkjente markedsføring på e-post uten gyldig samtykke fra forbrukere, men bestred «hovedpunktet» om skjult reklame. – Når det gjelder «hovedpunktet» i varselet, om at endringen av Instagram-kontoen @litt.sophie fra en personlig konto til å bli en kommersiell konto, knyttet til bokklubben, skulle innebære at bruken av kontoen før den kommersielle tjenesten ble lansert likevel må anses som markedsføring av en fremtidig kommersiell tjeneste, er Strawberry Publishing og Sophie Elise derimot sterkt uenige med Forbrukertilsynet. Uenigheten gjelder både de faktiske forhold og de rettslige vurderingene, uttalte Wessel-Aas til VG i januar. Forbrukertilsynet mener derimot at bokkontoen høyst sannsynlig har vært en del av markedsføringsstrategien til bokklubben fra første stund, men at dette ikke har vært tydelig for forbrukerne. SE OGSÅ: I en video på Sophie Elise sin youtube-kanal snakker hun ut om bruddet med eks-kjæresten | Sophie Elise og forlag får 500.000 i gebyr: - Det er et grovt brudd på loven |
VqWk2V | Etter en fantastisk karriere i Real Madrid får ikke Sergio Ramos (35) ny kontrakt. Etter 16 år i klubben, takker Sergio Ramos av i Real Madrid. Det bekrefter klubben på egne hjemmesider. Spilleren og klubben har innkalt til pressekonferanse kl. 12.30 torsdag. Real Madrid skal ha tilbudt midstopperen en ettårskontrakt med 10 prosent lønnsnedgang. Ramos ønsket seg to nye år i hovedstaden, men får ikke fornyet kontakten, skriver Marca. Kontrakten hans utløper 30. juni. Klubbpresident Florentino Perez og resten av styret vil også være til stede under pressekonferansen på Valdebebas. Der skal Ramos fortelle om sin fremtid. Ramos har fem ligamesterskap og to cupmesterskap for Real Madrid, og har vunnet Champions League hele fire ganger med klubben. Han har totalt 22 troféer med klubben - nest mest i deres historie sammen med Manolo Sanchís and Marcelo. Bare Paco Gento (23) har flere. Han stopper på 671 kamper for «Los Blancos». I løpet av disse har midstopperen scoret vanvittige 101 scoringer og levert 40 assist. Ramos’ betydning for klubben kan knapt overdrives. Ramos har hatt en tøff sesong for Real Madrid og spilte bare to ligakamper etter nyttår. Totalt ble det 15 opptredener fra start i La Liga. Skader har forfulgt den rutinerte stopperen som nå må ut på jakt etter en ny klubb. Han er heller ikke med i Spanias EM-tropp. | Forlater Real Madrid |
Vqdgdr | GIBRALTAR (VG) Da Norge scoret sitt tredje mål mot Gibraltar, ropte Ståle Solbakken (53) til seg sine to stjernespisser. Erling Braut Haaland og Alexander Sørloth jogget mot sidelinjen. På grunn av de tomme tribunene var det enkelt å høre Solbakkens spørsmål til duoen: – Hvem av dere skal ut? Haaland og Sørloth så på hverandre. Begge ristet på hodet. Dermed var Solbakken like langt. – Jeg tenkte at hvis en av dem hadde null krefter og ville ut, så er de jo to voksne mennesker. Det var litt hipp som happ for meg, sier landslagssjefen til VG. Noen minutter senere ropte han på Haaland. Det var jærbuen som ble ofret for innbytter Joshua King. – Alex spilte ikke på fredag, så da jeg fikk tenkt meg om, tok jeg ut Erling. På lørdag må begge være klare til å løpe mye mer. Det blir en helt annen type kamp, sier Solbakken og sikter til oppgjøret mot Tyrkia i Malaga. Sørloth bekrefter etter 3–0-seieren over Gibraltar at han aldri ville gått med på å bytte seg selv frivillig ut. På spørsmål om hva han synes om Solbakkens demokratiske tilnærming, kikker han bort på sjefen og ler. – Jeg synes det var litt artig. Jeg tror han fikk svar om at ingen av oss hadde lyst til å gå ut. Vi hadde lyst til å score flere mål, sier Sørloth til VG. Trønderen scoret ett, med en heading like før pause, mens Haaland gikk målløs av banen – til tross for fem betydelige muligheter. – Det kan skje alle. Erling og Alexander kunne scoret flere. Så lenge de kommer til sjanser, er jeg fornøyd, sier Solbakken. Sørloth mener de skjøt den gibraltiske keeperen god. – Han har aldri spilt en så god kamp før, ler Leipzig-spissen. | Derfor måtte Haaland ut |
VqjVn3 | I Norge har vaksineringen med AstraZeneca-vaksinen blitt satt på pause, men i Sverige har de valgt å fortsette. – Dette er alltid noe man veier for og imot – og med det vi vet nå, så er det ingenting som taler mer mot AstraZeneca enn mot noen av de andre vaksinene, sier Elisabeth Bernspång, lege og forsker ved Läkemedelsverket i Sverige. I Norge har vaksineringen med AstraZeneca-vaksinen blitt satt på pause, mens man undersøker om det kan være sammenheng mellom vaksinen og alvorlige blodpropp-tilfeller eller ikke. I Sverige har de valgt å fortsette. Ikke sett det samme som i Norge De tre unge helsearbeiderne som blitt innlagt i Norge med blodpropp kort tid etter vaksinering, har et sykdomsforløp som smitteverndirektøren i FHI beskriver som «sjeldent» og «veldig spesielt». Dette fordi alle de tre har lavt antall blodplater, noe som ikke er vanlig med blodpropp-pasienter. Dette sykdomsforløpet har man ikke sett hos vaksinerte i Sverige, ifølge Bernspång. – Nei, vi har ikke hatt noen sånne rapporter i Sverige, sier hun. Samtidig har de fått meldinger om tilfeller av blodpropp – men ingenting som de anser som utenfor det som normalt ville forekomme i befolkningen. Totalt er det to personer som har fått medisinsk bekreftet blodpropp, av totalt seks meldinger om blodpropp hos personer som er vaksinert med AstraZeneca, sier hun. – Det er hovedsakelig helsepersonell som er vaksinert. Noen har selv rapportert inn mistanke om propp uten å ha fått dette diagnostisert, og da kan vi ikke bekrefte det i etterkant. Läkemedelsverket i Sveriges vurdering er at man ikke kan se at det er noen økt risiko for å få blodpropp AstraZeneca-vaksinen enn uten totalt sett. – Det er én ting med ensaksrapporter. Men vi har ikke data som tilsier at dette skulle være farlig. Samtidig følger vi opp dette kjempenøye i hele EU. Hun viser til at europeiske helsemyndigheter har gått gjennom antall blodpropp-tilfeller i Europa tilknyttet AstraZeneca-vaksinen, og funnet at det totalt er registrert 30 slike tilfeller blant fem millioner vaksinerte. – Med tanke på hvor mange som har fått vaksinen er det veldig lite. Vi har ikke sett en økt forekomst av blodpropp etter vaksinering med AstraZeneca i Sverige. Vi oppdaterer dette konstant, og i samarbeid med EMA. I en pressemelding sendt ut søndag, skriver AstraZeneca selv at antallet innrapporterte komplikasjoner er lavere enn andelen som er forventet å oppstå i befolkningen. – Rundt 17 millioner personer i Europa og Storbritannia har fått vår vaksine. Antallet blodpropper innrapportert i denne gruppen er lavere enn de hundrevis av tilfellene man vil forvente i befolkningen, sier helsesjef Ann Taylor i AstraZeneca i pressemeldingen. – Holder hodet kaldt Bernspång peker på at det er en annen viktig ting som taler for å ikke stoppe vaksinering: Nemlig at man vet at covid-19 gir høyere risiko for blant annet blodpropp. – Det er en risiko forbundet med å få blodpropp av covid-19. Det er alvorlige blodpropper, og risikoen er betydelig høyere. Dette var noe av det første vi var opptatte av da coronaviruset begynte å komme for et år siden. Nå inngår blodfortynnende medisin i forebyggende behandling når man blir lagt inn på sykehus, sier hun. – Covid-19 er i seg selv en stor risiko, også for langvarig sykdom. Og vi har for lite oversikt over hvem som blir alvorlig syke. Denne vaksinen beskytter mot sykdom, og beskytter andre mot å bli syke. Og de aller, aller fleste får bare vanlige vaksinebivirkninger. – Ville vurderingen av å pause vaksinering eller ikke vært annerledes om dere hadde spesielle tilfeller som de i Norge? – Det er vanskelig å si uten å ha all bakgrunnsinformasjonen. Vi må som legemiddelverk gå ut fra hva vi har av faktiske data. Hun viser til at en god bivirkningsrapport skal inneholde detaljer om hva som har skjedd, når, hvilke symptomer det er snakk om og om det finnes noe annet bemerkningsverdig, eller om det er andre legemidler eller sykdommer i bildet | Derfor fortsetter de med AstraZeneca |
Vqjgwp | Oslo universitetssykehus (OUS) har det siste døgnet overtatt alvorlig syke covid-pasienter fra Ahus fordi pågangen er for stor. Ahus har de siste to ukene hatt en tredobling av antall covid-pasienter. Det er pasienter fra Oslo-bydelene Grorud, Stovner og Alna som nå legges inn på på Oslo Universitetssykehus og ikke Akershus Universitetssykehus (Ahus), der de hører hjemme. Endringene skjer på oppdrag fra Helse Sør-Øst. Det bekrefter administrerende direktør ved Akershus Universitetssykehus, Øystein Mæland, til VG. Les også: Tredobling av coronapasienter på to uker Ahus har torsdag i alt 28 covid-19-pasienter, 11 av disse på intensiven. Den 17. februar var Ahus nede i syv covid-19-pasienter. Den nye økningen har ført til forsterket press på intensiv- og overvåkningskapasiteten, opplyser sykehuset. Ordren til ambulansetjenesten er nå å kjøre akutte sykepasienter med pusteproblemer fra bydelene øst til Oslo Universitetssykehus, og ikke til Ahus. Dette er gjort for å avlaste sistnevnte. Dette gjelder fra i dag torsdag. Sykehuset har utsatt flere planlagte operasjoner for å frigjøre intensiv- og overvåkningskapasitet til kritisk syke pasienter, melder sykehuset. De har tidligere denne uken flyttet covid-pasienter til andre sykehus på grunn av stor pågang. – Fire covid-pasienter er blitt flyttet til Sykehuset Innlandet, Diakonhjemmet og Oslo universitetssykehus den siste uken, før de siste tiltakene er satt i verk. I tillegg har OUS fortsatt behandlingen av tre pasienter som var ferdigbehandlet der og som ellers ville vært behandlet videre på Ahus, sier Mæland. Sykehuset opplyser at disse tre pasientene ikke nødvendigvis er covid-pasienter. Oslo universitetssykehus arbeider i kveld med å kommunisere med Ahus, og å skaffe oversikt over situasjonen. – Vi arbeider også med å briefe vår egen organisasjon slik at vi kan hjelpe Ahus med respirasjonsdårlige pasienter på en god måte, sier pressevakt ved Oslo universitetssykehus, Anders Bayer. Oslo universitetssykehus har per nå 16 innlagte pasienter med coronasykdom. Syv av disse ligger på intensiv, og fire ligger i respirator på Rikshospitalet. – Dette er for vår del ingen dramatisk situasjon, sammenlignet med månedsskiftet mars/april i fjor, sier Bayer. Da var tallene på det høyeste 66 innlagte, hvor 21 stykker fikk intensivbehandling. Rettelse: VG fikk først informasjon om at pasientene også ble sendt til Diakonhjemmet og Lovisenberg, men Ahus har siden publisering rettet til at pasientene kun sendes til Oslo universitetssykehus. Feilen ble rettet 04.03.21 klokken 17.05. | Intensiven på Ahus er full |
Vqjv13 | Ambulansesjåføren kjører så fort han kan gjennom de trange gatene. Det kan stå om sekunder. En 84 år gammel kvinne ligger livløs på et flislagt gulv et sted i strøket som tidligere var en favela. Det er vanskelig å finne veien. Gatenavn og husnumre er helt tilfeldige i dette området, adressen finnes ikke på kartet. Kvinnen begynte å føle seg litt dårlig for noen dager siden. Så gikk det raskt nedover. Til slutt klarte hun ikke mer. Pusten stoppet. Hun døde av pustevanskelighetene etter at hun kom frem til sykehuset, får vi vite. Det er for tidlig å si om hun hadde corona. Hun er ikke testet. Ny smitterekord Men hendelsesforløpet rimer med beskrivelser av andre som har blitt smittet av den nye, brasilianske mutasjonen. Folk blir raskere syke. Det går veldig fort. Mange rekker aldri komme seg til sykehus. Og selv om de hadde rukket det er det ikke lenger sikkert at det ville vært plass til dem. Folk dør bokstavelig talt mens de venter på plass, meldes det. I Taboão da Serra, utenfor São Paulo, skal 11 personer ha mistet livet i løpet av én natt mens de ventet på å slippe til på intensivavdelingen. Daglig blir det registrert flere titallstusen coronasmittede i Brasil. I går ble det meldt om 2286 døde det siste døgnet. Det var ny «rekord», og første gang man bikket 2000 på 24 timer. Siden starten av pandemien har over 270.000 mennesker mistet livet i Brasil. Over 11 millioner er registrert smittet. Nesten 79.876 av dem kom i går, viser VGs coronaspesial. Brasils helsevesen er i ferd med å kollapse mens deres «egen» virusmutant, først oppdaget i Amazonas-byen Manaus i desember, sprer seg med et tempo og en aggressivitet man ikke har sett maken til i landet siden Ayrton Sennas Formel1-kjøring på starten av 90-tallet. – Slutt å sutre – Brasil er en trussel mot menneskeheten, sier den brasilianske epidemiologen Jesem Orellana til nyhetsbyrået AFP om den kritiske situasjonen. Han jobber for forskningsinstituttet Fiocruz, som fører oversikt med coronasituasjonen i landet. I en fersk rapport skriver de, ifølge BBC og svart på hvitt, at helsevesenet snart kan kollapse. Nå frykter ekspertene at dersom Brasil ikke gjør mer for å få kontroll, så kan denne nye varianten spre seg til resten av verden. Eller at enda flere nye varianter, som man per nå ikke vet hvor farlige kan være, skal få muligheten til å etablere seg. Og dette er altså i et land som har en president som ikke ser ut til å bry seg. I forrige uke ba Jair Bolsonaro sine egne innbyggerne om å «slutte å sutre over covid-19.» På sykehus hele livet Ambulansen vi har fått bli med på jobb i storbyen São Paulo, har fått et nytt oppdrag. Over radioen knitrer en beskjed om at 5 år gamle Reinaldo Pereira da Silva må hentes. Den lille gutten er nok ikke den som har stått fremst i den påståtte sutrekøen. Nå rykker han derimot bakover i sykehuskøen. Han har en sjelden og medfødt genetisk sykdom. Bare 3,5 måneder gammel ble han innlagt. Siden har han vært der. Frem til i går. Den lille gutten, som er avhengig av pustehjelp fra en maskin, er en av de som må vike for det stadig økende antallet coronapasienter. Kapasiteten på sykehusene er fullstendig sprengt. Barneavdelingen Reinaldo har ligget på skal nå bli intensivavdeling for de uheldige som har fått viruset hele verden nå kjemper mot. Da er det ikke lenger plass til 5-åringen, hvis foreldre har godkjent at VG forteller denne historien. Vi kjører gjennom gatene i 20 minutter til vi kommer til noe som minner mest om et helt ordinært legesenter. Det er på ingen måte noe sykehus. Men nå er det nettopp det dette stedet skal fungere som. For Reinaldo og andre pasienter som ikke er coronasmittet, men som trenger behandling. Mens de ender opp der, gjøres avdeling etter avdeling på brasilianske sykehus om til nye intensivavdelinger | Brasil i full fart mot kollaps |
VqmJod | Norge har forlenget tiden mellom første og andre dose. Det kan skape krøll hvis du skal ut og reise, erkjenner helseministeren. De fleste land krever nemlig at du har fått to vaksinedoser for å være fullvaksinert og dermed nyte godt av et coronapass som må til for at du kunne reise inn i mange land uten karantene. Helseminister Bent Høie (H) innrømmer at det er en situasjon man kan komme opp i, nettopp fordi land velger forskjellig: – Det betyr at man kan oppleve at i en rekke EU-land vil de fortsatt si at man må ha to doser pluss en uke for å ha et coronasertifikat, og at man kan bli møtt med restriksjoner i de landene, mens man i Norge vil slippe de restriksjonene, sier han til VG. Én-dose-strategi Norge har valgt å forlenge intervallet mellom første og andre dose fra seks til tolv uker for å sørge for at flere fikk vaksine raskere. Dette anbefalte FHI blant annet fordi vaksinene vi bruker – Pfizer og Moderna – hindrer videre smitte. Storbritannia og Finland har også lagt seg på denne linjen, mens diskusjonen nå pågår i Danmark. Helseministeren tror derimot at flere vil følge etter, nettopp fordi man er så godt beskyttet tre uker etter første stikk: – Så tror jeg at flere land vil følge i Norges fotspor, fordi man kommer til å erfare det man ser fra de andre land som har gjort det, at tre uker etter første dose er nok til å gi god beskyttelse. Da er det vanskelig å opprettholde restriksjoner når man ser det er tilstrekkelig. Og der tror jeg andre land vil følge etter. FHI: Korter ned intervallet etter hvert De fleste må uansett ikke vente tre måneder på andre stikk, ifølge smitteverndirektør Geir Bukholm: – Det ligger i vår plan for gjennomføring at vi optimaliserer for raskest mulig første dose til alle - og så korter vi ned intervallet, slik at vi blir fortest ferdig, sier han til VG. Det betyr at intervallet i virkeligheten blir mellom syv og ni uker, før det så kortes ytterligere ned: – Helt mot slutten tar vi det helt ned til tre uker med Pfizer og fire uker Moderna. FHI sikter seg inn på at alle er fullvaksinerte innen utgangen av august, fordi det i løpet av sommeren kommer millioner av doser til landet. – Vi ønsker at dette tiltaket øker immuniteten i befolkningen raskest mulig og at vi samtidig reduserer mulige negative konsekvenser, sier smitteverndirektøren, og sikter blant annet til reising i EU. Fullvaksinerte må fortsatt i reisekarantene Når det gjelder innreisekarantene for vaksinerte, vil helseministeren fremdeles ikke slippe opp, selv om risikoen for å smitte videre er minimal: – Det kan vi gjør når vi har fått etablert systemer som gjør at vi har en trygg nok på at man er vaksinert. Det er det som er utfordringen i dag, er at vi har god oversikt over dem som er vaksinert i Norge, men ikke de som er vaksinert i andre land. Derfor har vi sagt at vi må ha et verifiserbart coronasertifikat. Og det jobber vi med i Norge og håper å få på plass begynnelsen av juni, sier Høie. – Vaksinerte dansker slipper innreisekarantene, så det må jo finnes en løsning som gjør det mulig? – Nå har danskene et coronasertifikat som ikke er verifiserbart. Det har vi i Norge sagt at vi vil ha, så det ikke blir enkelt å jukse med. Det er et viktig kriterium for oss. – Man kan printe ut sertifikatet fra Helse-Norge? – Det er ikke et verifiserbart sertifikat, det betyr at det er for lett å jukse med det i dag. Derfor jobbes det med en verifiserbar versjon i begynnelsen av juni. Også europeiske land som Italia og Tyskland gir karantenefritak for vaksinerte borgere. Hit kan du reise rett inn hvis du er fullvaksinert: Er du vaksinert og reiser til et land som uansett ikke har innreisekarantene, slipper du som fullvaksinert å vise frem negativ coronatest. | Vaksinestrategi kan gi ferie-trøbbel |
VqmwpV | Linn Skåber (51) bekrefter at det er slutt mellom henne og kjæresten. Det opplyser hun i podkasten «Summa summarum», ifølge Dagbladet. Skåber og musikeren Simon Malm (48) har vært et par i seks år. Betroelsen kommer når Skåber får spørsmål om hva som er hennes verste og beste sider som kjæreste. – For det første, så har jeg ikke kjæreste. Det er slutt med kjæresten min, svarer hun og legger til at hun «nok en gang er gjennom en prosess hvor hun forsøker ikke å hoppe over ting, men bevare alle følelsene og jobbe med det». VG har vært i kontakt med Skåber, som ikke ønsker å gi noen kommentar til bruddet, og heller ikke opplyse om når det skjedde. Skåber forsikrer i podkasten, som drives av journalist Kjersti Kvam og psykolog og lykkeforsker Ragnhild Bang Nes, at hun har det bra. Den populære skuespilleren og komikeren peker på viktigheten av å kjenne på alle følelser, som sorg, melankoli, glede og takknemlighet. 51-åringen sier at det ikke er noen vits i å straffe seg selv om et forhold ikke fungerer. Skåber og Malm var samboere. Da VG intervjuet Skåber i forbindelse med hennes coronadagbok i fjor, snakket hun om at de begge hadde fått jobber avlyst som følge av pandemien, men at han hadde sørget for en fin 50-årsmarkering for henne. Fikk du med deg Skåber i VGTVs «Ikke lov å le på hytta»? Her er et par tilbakeblikk: | Singel igjen |
Vqv35r | Bildene av dronning Elizabeth (94) og prins Charles (72) er det første av mor og sønn sammen på lang tid. Anledningen for bildene, er ikke kjent. Men det britiske kongehuset har selv delt dem med pressen. Daily Mail skriver at det dreier seg om et privat arrangement ved Frogmore House i Windsor, og at det vil bli gitt detaljer rundt begivenheten på et senere tidspunkt. Prins Charles er iført kamelfarget frakk, mens dronningen har på seg grønn kåpe og skjerf på hodet – det siste er nærmest hennes varemerke når hun ikke opptrer i offisiell sammenheng. Vaksinert Dronning Elizabeth og prins Philip har bodd på Windsor under coronapandemien. Der har de levd under strenge coronatiltak, med en liten gruppe ansatte til å hjelpe dem. Prins Philip, som runder 100 år 10. juni, og som nylig ble skrevet ut etter en måned på sykehus, er ikke med på de nye bildene. Heller ikke Charles’ kone, hertuginne Camilla (73). Da dronningen deltok på hundreårsmarkeringen til Royal Australian Air Force 31. mars, var det fem måneder siden hun viste seg offentlig. Siden har det blitt opplyst om at hun fikk vaksinedose nummer to dager tidligere. Dronningen runder 95 år 21. april. Den britiske kongefamilien har stått i flere stormer den siste tiden. Prins Charles ble smittet av corona i fjor, og prins Philip (99) er blitt hjerteoperert. I tillegg har hele verden fått med seg det intense oppgjøret prins Harry (36) og hertuginne Meghan (39) tok med resten av familien i det så omtalte Oprah-intervjuet nylig. Prins Harry og familien, som har bosatt seg i USA, er i påsken blitt avbildet på stranden hjemme i Los Angeles. I november 2020 hadde dronning Elizabeth og prins Philip vært gift i 73 år. Ingen andre i det britiske monarkiets historie kan skilte med det samme. I fjor sommer: Her er dronningen (94) på hesteryggen | Viste seg sammen |
Vqv3Vl | HAFJELL (VG) Aksel Lund Svindal (38) trodde han skulle få mer tid til overs som pensjonist. Så langt har spådommen ikke slått til. – Nei, jeg hadde ikke sett for meg at det skulle bli så travelt i det hele tatt, sier den pensjonerte toppalpinisten utenfor Pellestova på Hafjell. Svindal gikk i mål på det to mil lange Janteloppet på litt over én time og stilte til intervju med VG i den forbindelse. Da han la opp med VM-sølv i Åre for to år siden ble han hyllet som en av tidenes største norske idrettsutøvere: Kall det forretningsvirksomhet Allerede mens han var aktiv, begynte den etter hvert så sømløse overgangen fra Alpene til Oslo Børs. 38-åringen tjente allerede i løpet av karrieren store summer på investeringer i aksjemarkedet. – Jeg hadde startet en del, kall det forretningsvirksomhet, ved siden av karrieren. Da gjorde jeg ting parallelt og til tider hadde jeg en fulltidsjobb ved siden av karrieren, mens jeg var skadet, sier Svindal. Verdenscupsirkuset er erstattet med et A4-liv. Det består av forretningsmøter, tidlige morgener og å lufte cobberdogen Molly. – Jeg trodde at da jeg sluttet (med alpint) skulle jeg få så god tid. Men det som har skjedd er at jeg i perioder jobbet intensivt, før jeg dro på samlinger eller deltok i renn. Da tok jeg det veldig ned. Men når du er med på noe, har du et ansvar for å følge opp. Før hadde jeg veldig gode unnskyldninger for hvorfor jeg måtte ta ned intensiteten. Nå har jeg ikke det, sier Svindal lakonisk. 38-åringen er gründer, investor, eiendomsutvikler, ambassadør for kjente merkevarer – blant mye annet. – Nå har jeg mer enn en fulltidsjobb, uten å ha tatt på meg noe mer enn et par styreverv ekstra. Men når du legger inn tyve prosent mer tid på alt du driver med, fyller det dagene dine, sier han. Drivkraften er å være en del av et apparat med «flinke folk» som står på «det lille ekstra for å få det bra». Det er ingenting han gjør alene, sier han, og illustrerer det med et eiendomsprosjekt som nærmer seg ferdigstillelse ikke langt unna Hafjell. – Jeg synes det er dritkult! Det er en blanding av at jeg trives godt med mennesker som ikke er redd for utfordringer, og jeg liker det selv. Vi får god kjemi, derfor gjør vi ting sammen. Skapertrang er kanskje et ord for det, sier Svindal, og trekker parallellen til det å skape et godt miljø på landslaget. Forrige nasjonaldag ble det kjent at Lund Svindal og hekkeløperen Amalie Iuel har funnet kjærligheten. Feelgood og knallhardt VG spør om kjæresten noen gang har bedt ham ta foten litt av gasspedalen. – Jeg tror hun synes det egentlig er ganske greit, ettersom treningsgruppa hun er med i har lange dager. Da trenger ikke hun å ha dårlig samvittighet, sier Svindal, men legger til: – Det er klart, jeg tror nok av og til, som for eksempel når jeg har videomøter med noen i USA på kvelden, at hun synes det kunne vært litt mindre. Sist på listen over arbeidsoppgaver er programleder i NRK-suksessen Mesternes mester. Fra og med kommende sesong erstatter han Dag Erik Pedersen i det folkekjære programmet – som han selv vant i årets sesong. – Først og fremst må jeg skryte av konseptet og tradisjonen er veldig bra. De har bygget det opp til å være «feelgood» og samtidig knallhardt. Ganske unge barn ser på Mesternes mester og kan finne veien inn til idretten gjennom programmet, og det imponerer meg med konseptet. Samtidig betyr det at den allerede fulle timeplanen blir låst i tre uker under innspillingen. 38-åringen viser ingen tegn til å ta det med ro. – Men nå merker jeg at jeg setter skikkelig pris på det å ha helg! | Svindals nye liv: - Mer enn en fulltidsjobb |
Vqv8P1 | Inntil i dag kunne hvem som helst med en lenke bestille vaksinetime i Drammen, bekrefter kommunen overfor VG. FHIs Preben Aavitsland vil ha en alvorsprat med vaksinesnikerne. – Vi er kjent med at cirka ti personer har bestilt timer og fått satt vaksine før det var deres tur, fordi det var teknisk mulig for flere å bestille time i Helseboka-appen, sier virksomhetsleder for Medisinskfaglig virksomhet i Drammen kommune, Madli Indseth, i et skriftlig svar. Hun legger til at feilen er utbedret. Kommunen har så langt satt nesten 17.000 vaksinedoser. Nå holder de på med å vaksinere risikogruppe 4, som er personer mellom 65 og 74 år samt dem mellom 18 og 64 år med underliggende sykdommer. Disse får tilsendt en personlig SMS om å bestille time, med en lenke til Helseboka-appen. Her må man logge seg inn via ID-porten. Inntil nylig kunne denne lenken også deles med og brukes av personer som ikke er i risikogruppe 4, bekrefter kommunen. Har du tips om sniking i vaksinekøen? Kontakt VGs journalister. – Dette var ikke bra, men det er fint at kommunen oppdaget det såpass raskt, sier FHI-overlege Preben Aavitsland til VG. Men han har lite til overs for dem som har sneket i vaksinekøen: – Jeg er sjokkert over at noen faktisk er så nedrige at de sniker i vaksinekøen. De som nå står fremst i den køen, er blant annet kreftpasienter, folk med Downs syndrom eller cerebral parese og folk med alvorlig ALS eller MS. Hvis noen unge, friske mennesker mener de har rett til å snike seg foran disse i køen, vil jeg gjerne ha en alvorsprat med dem. Drammen kommune ønsker ikke å opplyse alder eller å gi ytterligere opplysninger om de ti som fikk vaksinen. – Er dere bekymret for at lignende kan skje i andre kommuner? – Små glipper kan nok skje, men vi tror kommunen vil oppdage det hvis problemet er større. Vi forutsetter at kommunene har kontroll på innkallingssystemet sitt. Hendelsen i Drammen er en påminnelse til andre kommuner om å se over rutinene sine, sier overlegen, og legger til: – Dessuten tror vi at det er få køsnikere her i landet. Folk flest gjør ikke sånt. VG har vært i kontakt med Helseetaten i Oslo kommune, som opplyser at de ikke har fått meldinger om samme problem. Fikk du med deg? Vaksineregisteret: Mangler vaksineårsak for 30 prosent Indseth i Drammen kommune forteller at det var et fåtall personer, utenfor risikogruppen, som også hadde bestilt tid til vaksinering den kommende uken. – De er altså ikke prioritert til å få vaksine ennå, og deres timebestillinger er kansellert, sier virksomhetslederen. Hun sier videre at kommunen onsdag 31. mars, i forbindelse med en gjennomgang av vaksinasjonslistene, oppdaget at noen personer hadde fått vaksinen tidligere enn de skulle hatt den. – Ettersom det så ut til å dreie seg om et lite antall personer, valgte kommunen i utgangspunktet å avvente kontakt med Helseboka til etter påske. Etter at VG kontaktet Drammen kommune, tok kommunen kontakt med Helseboka søndag 4. april for å undersøke om det var mulig å rette opp feilen i løpet av kort tid. Dette viste seg heldigvis mulig å gjøre, sier Indseth, som bekrefter at feilen nå er rettet. – Kommunen vurderer det fortsatt som et lite antall som har fått vaksinen tidligere enn de skulle, men VGs omtale av saken ville ha gjort mange oppmerksomme på en systemfeil som gjorde det mulig å bestille tid til vaksinering før det er deres tur. Derfor var det viktig for kommunen å få feilen rettet opp allerede i påskehøytiden og ikke vente til tirsdag over påske. Virksomhetslederen sier videre at kommunen foreløpig ikke har kontaktet personene det gjelder. De har heller ikke avklart hva som skjer med deres andre vaksinedose. Det er selskapet HelseApps som står bak appen Helseboka. Daglig leder i HelseApps, Marius Christensen, bekrefter at de søndag ble kontaktet av Drammen kommune. Han forklarer at det er snakk om en innstillingsfeil | Feil lot folk snike i vaksinekøen: - Jeg er sjokkert |
VqvoVd | Til TV2 sa AstraZeneca at vaksinen «definitivt» var trygg. «Jeg skjønner ikke at de tør,» skrev Legemiddelverket i en intern e-post samme kveld. Lørdag 13. mars uttalte kommunikasjonsdirektør i AstraZeneca Norden, Jacob Lund, til TV 2 at deres corona-vaksine ikke hadde tegn til økt risiko for blodpropp eller reduksjon av blodplater. Dette skjedde to dager etter at vaksinen ble pauset i Norge og Danmark. Avgjørelsen kom etter at en kvinne døde som følge av blodpropp i Danmark. Totalt fem personer har vært behandlet for lignende symptomer i Norge. Tre av disse er døde. – Vi mener definitivt at det er en trygg vaksine, uttalte Lund i en nettsak på TV 2. Til TV 2 nyhetene sa han: – Det er ingen sammenheng med vaksinen, da vi ikke ser en økning i slike alvorlige blødningstilfeller hos de vaksinerte gruppene, mot de ikke vaksinerte. Uttalelsene førte til en intern diskusjon hos Legemiddelverket, viser interne e-poster VG har fått innsyn i. «Jeg skjønner ikke at de tør. Det vil jo bare slå tilbake på dem,» skriver enhetsleder Margrethe Sørgaard til flere kollegaer i Legemiddelverket. Kvelden før sendte enhetsleder Vibeke Åbyholm en e-post til flere ledere i Legemiddelverket, blant dem Sigurd Hortemo og Steinar Madsen, der hun skrev: «AstraZenecas kommunikasjonssjef dementerte bivirkningssignalene i TV 2 nyhetene kl. 21 i dag. Synes det var pussig». E-posten ble sendt rett etter 21.00-nyhetene på TV 2, der Lund uttalte seg. Åbyholm får flere svar: «AZ (AstraZeneca red.am) har gått i skole hos EMA…,» svarer fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket. Til dette svarer Åbysholm: «Jeg synes vi skal ta kontakt med firmaet og uttrykke vår bekymring ved at de uttrykker seg på den måten. Det ser rart ut i mediene når de dementerer på den måten. Det skaper forvirring». Les svaret til Lund i AstraZeneca lenger ned i artikkelen. Søndag 14. mars tok seniorrådgiver, Pernille Harg, i Legemiddelverket kontakt med medisinsk sjef for AstraZeneca i Norge, Kristin Løseth, viser e-post dialogen: «Hun ga stor uttrykk for intern bekymring også «sentralt» – og det jeg oppfatter som et oppriktig uttrykk for hvor alvorlig de tok saken,» skriver Harg klokken 12.20. VG har snakket med medisinsk sjef for AstraZeneca i Norge, Kristin Løseth, som sier det stemmer at hun brukte uttrykke «veldig alvorlig» da meldingene om de første tilfellene i Norge kom. Løseth luftet sin bekymring med Legemiddelverket dagen etter at AstraZeneca uttalte til TV2 at vaksinen var trygg. På spørsmål om hvorfor firmaet kommuniserte to ulike budskap internt og eksternt, sier Løseth: – Pasientsikkerhet er vår første prioritet, og vi tar alle alvorlige hendelser om våre produkter alvorlig. Naturligvis ønsker vi at vaksinehendelsene (som inkluderer blodpropp, blødning og lavt antall blodplater) skal bli belyst så godt som mulig, skriver Løseth i en e-post. – Når det gjelder tidligere uttalelser utad, så mener vi at noen medier har vært unyanserte. Det vi har uttrykt er at det ikke er påvist årsakssammenheng, og at EMA og WHO anbefaler fortsatt bruk. Kommunikasjonsdirektør Lund sier følgende om meldingene sendt mellom de ansatte i Legemiddelverket: – Jeg kan bare beklage om jeg har uttrykt meg upresist i dette spesifikke intervjuet. Det jeg forsøkte å få fram, både der og i andre intervjuer, var at ingen årsakssammenheng med vaksinen er påvist. Han fortsetter med å vise til en pressemelding publisert på AstraZenecas hjemmesider 14. mars. I en e-post til VG bekrefter Legemiddelverket at de reagerte på AstraZenecas uttalelser til TV2. «Der avviste de en mulig sammenheng med vaksinen. Vi mente at AstraZeneca ikke hadde grunnlag for å utelukke at disse tilfellene hadde noe med vaksinen å gjøre | Reagerte på vaksine-uttalelser: «Jeg skjønner ikke at de tør» |
VqyX2W | Alexander Søderlund (33) er hjemme i Norge og åpen for tilbud. Spissen med 32 landskamper for Norge bekrefter til VG at han har terminert kontrakten med tyrkiske Caykur Rizespor. I januar signerte han en avtale med klubben som skulle vare til sommeren 2022, men nå er det allerede over. – Det skyldes en ny familiesituasjon. Jeg er åpen for det meste. Dette gjør ting litt lettere, sier Søderlund i en kort telefonsamtale med VG mens han venter på at innlandsflyet hans skal lette. Mye kan tyde på at Eliteserien blir neste stopp. Det er allerede flere norske klubber som har signalisert interesse for Søderlund, men frem til nå har situasjonen hans vært uavklart. Nå som papirarbeidet i forbindelse med termingeringen av kontrakten er i orden, står Søderlund fritt til å forhandle med hvem han vil. Haugalendingen har en imponerende CV i norsk klubbfotball: To serie- og to cupgull med RBK, der han scoret 77 mål på 179 kamper, og 26 mål på 74 kamper for FK Haugesund. Siden han forlot RBK før 2020-sesongen, har Søderlund spilt for svenske Häcken og tyrkiske Caykur Rizespor. Det ble bare ett mål på 12 kamper for sistnevnte. | Søderlund har brutt kontrakten |
Vqyr33 | Høyesterett omgjorde overgrepsdommen mot komiker Bill Cosby, som nå er en fri mann. Reaksjonene er sterke. – Jeg er i fullstendig sjokk, sier Victoria Valentino, en av dem som har anklaget komikeren for seksuelle overgrep til ABC. – Jeg er svært bekymret over urettferdigheten som er begått, sier hun og omtaler Cosby som en sosiopat og serieovergriper. 83-åringen ble altså sluppet fri onsdag etter at høyesterett i Pennsylvania har konkludert med at Cosby ikke fikk en rettferdig rettssak og omgjort dommen. Han er ikke frikjent fra sine anklager, men er satt fri på grunn av teknikaliteter. Han har allerede sonet mer enn to år i et fengsel i Pennsylvania. Han ble i 2018 dømt til mellom tre og ti års fengsel for å ha dopet ned og misbrukt Andrea Constand i 2004. Hun var imidlertid langt fra den eneste som sto fram med anklager mot den tidligere folkekjære komikeren. Constand selv omtaler løslatelsen som «skuffende» ifølge The Wrap. Hun sier hun frykter at dette gjør at mange som søker rettferdighet i saker om seksuelle overgrep vil miste motet. Janice Baker Kinney er en av 60 som sto frem. Hun er også sjokkert etter høyesteretts beslutning. – En liten feil kan snu hele denne saken når så mange sto frem. Så mange kvinner har fortalt sine historier og at denne serieovergriperen får dra hjem i dag er bare helt utrolig. Skuespiller Amber Tamblyn har kommunisert sine reaksjoner på Twitter. – Jeg vil ikke høre ett ord om at «cancel culture» har ødelagt menns liv under #metoo. Om at vi gikk for langt. Dagens nyhet om at Cosby løslates viser at vi ikke har gått langt nok. Systemet MÅ endres. Komiker Kathy Griffin skriver på Twitter at hun er helt motløs etter nyheten. – NÅR skal vi få en bedring for kvinner og jenter når det kommer kvinnehat og aldersdiskriminering. Hva må til? Jeg blir helt motløs. Lisa Bloom representerte tre av Cosbys anklagere, skriver på Twitter at hun blir kvalm av nyheten om at Cosby er en fri mann. – Det er et spark i magen på ofrene og de som snakker deres sak. Cosby selv kommenterte løslatelsen på Twitter: – Jeg har aldri forandret mitt ståsted eller versjon av historien. Jeg har alltid stått på at jeg var uskyldig, skriver Cosby. – Takk til alle dere mine fans, støttespillere og venner som har stått ved min side gjennom denne prøvelsen. En spesiell takk til Pennsylvanias høyesterett som opprettholder rettsstaten, skriver Cosby videre. Retten fastslår at Cosby hadde stolt på en lovnad fra en tidligere aktor i saken da han avga sitt vitnemål. Den gikk ut på at Cosby ikke ville bli straffeforfulgt for ting han sa i avhør i den sivile straffesaken. I rettsavgjørelsen heter det at nåværende statsadvokat Kevin Steele, som tok avgjørelsen om å pågripe Cosby, var forpliktet til å holde seg til sin forgjengers løfte. Høyesterett så seg derfor nødt til å omgjøre dommen, opplyser de i rettsdokumenter. Derfor er 83-åringen, mest kjent for enormt populære The Cosby Show i Norge på 80-tallet, nå en fri mann. | - Fullstendig sjokk |
eE02Pa | Tusener av husstander er strømløse som følge av uværet som herjet over Sør- og Vest-Norge. Politiet i Vest melder om en kaskade av meldinger om løse gjenstander – og forventer flere. Operasjonsleder i Vest politidistrikt, Tatjana Knappen forteller tidlig søndag morgen om en travel kveld og natt. – Vi har mottatt mellom 90 og 100 meldinger i natt. Det har vært trær over strømledninger, flygende gjenstander som trampoliner, presenninger, stillaser, kledninger og paviljonger. Det er bare fantasien som setter grenser, sier Tatjana Knappen. – De siste timene har det roet seg, men vi forventer flere meldinger når folk våkner. Det henger og slenger trolig mange løse ledninger over veier og det vil sikkert åpenbare seg en del rotvelt og gjenstander som har flydd av gårde. Vest politidistrikt har ikke fått meldinger om personskader. – Blant de mest dramatiske hendelsene er et naust som løsnet og fløt i sjøen i Tysnes utenfor Bergen. Dette er nå sikret og bundet fast, men det er snakk om store materielle skader. – Det var vindkast på 57 meter per sekund på Trollidalsegga. Det er det høyeste registrert i natt, sier vakthavende meteorolog for værvarslingen på vestlandet, Lars Andreas Selberg. – Det er drøye vindkast. Det er høyt til fjells, men man ville slitt med å holde seg oppreist, sier han. Vinden holdt seg gående hele natten, men har nå løyet litt. Det er stiv kuling i Bergen, men fortsatt full storm utenfor kysten av Rogaland. – Det kommer en høytrykksrygg fra vest som gjør at det vil løye utover ettermiddagen, sier Selberg. – Men jeg kan ikke garantere at det ikke blir flere farevarsler i uken som kommer. Det er mye lavtrykksaktivitet på gang. Stormfull natt Båtavganger er innstilt, folk er evakuert på grunn av steinras og en rekke fjelloverganger er stengt som følge av uværet som herjer flere steder i Norge. En lastebåt med seks personer om bord fikk i natt problemer utenfor Jæren i full storm. – Båten har mistet strøm, fått blackout, og klarer ikke navigere. Den får bistand fra et SAK-helikopter som veileder dem, sier Asbjørn Viste, vakthavende redningsleder ved Hovedredningssentralen til VG. Båten fikk etter hvert motordrift, og båten blir slept til Karmøy ved hjelp av taubåten Bokn. Her er alle de stengte fjellovergangene. Sola: Plater på flytårnet revet av Kontrolltårnet på Stavanger lufthavn, Sola, fikk seg en real smell i stormen. – Kledningsplater i metall utenpå bygget har løsnet. Inngangen og området rundt er sperret av, og medarbeiderne våre på lufthavnen overvåker situasjonen nøye av hensyn til sikkerheten, som alltid er høyt prioritert, bekrefter senior kommunikasjonsrådgiver og fungerende pressevakt i Avinor, Anna Langhammer. Hun opplyser at det ikke er skader på personell som følge av dette, og at det påvirker ikke driften av flyplassen. – Taket blåste av Like før midnatt blåste det så ille i Bergen at politiet oppfordret folk om å holde seg innendørs. – Gjenstander faller fra tak og huskonstruksjoner. Mange meldinger på at takplater og andre gjenstander fra hus løsner og faller i bakken, skriver politiet i Vest på Twitter. Taket har blåst av en brakkerigg og rubbhallen til Taxi 1 i Godvik i Bergen. – Vi har jobbet hele dagen med sikring, men utrolig nok klarte moder jord å spjære taket til rubbhallen hvor vi har ladeutstyr til bilene, og taket på et tilbygg har blåst rett av og lagt seg pent på bakken her. Fra det ene øyeblikket til det andre, sier daglig leder Robert Aasmul til VG. – Taket har holdt i 20 år, så vi har aldri opplevd noe lignende. Heldigvis er det kun materielle skader. Det kunne gått mye verre, men takket være forarbeidet som ble gjort tror jeg vi unngikk det, sier han. Det var Bergensavisen som først omtalte saken. Mange uten strøm Uværet har ført til at tusener av husstander er strømløse lørdag kveld | Værkaos i Sør-Norge: - Det er bare fantasien som setter grenser |
eE0O3g | Politiet måtte legge ut til fots for å få stoppet en mann som kjørte elektrisk rullestol på E6 onsdag. En beruset mann fant det for godt at han ville ta seg en tur på E6 i 15.30-tiden onsdag ettermiddag. Dette falt ikke i god jord hos bilister ved Helsfyr i Oslo – som meldte ifra til politiet og sperret mannen inne ved hjelp av bilene sine. – Vedkommende var ikke veldig interessert i å stanse. At trafikantene hjalp politiet var en god vurdering. De forhindret personskader og trafikkulykker, sier operasjonsleder Line Skott i Oslo politidistrikt til VG. Uvanlig oppdrag – En elektrisk rullestol på E6 i rushet er en alvorlig situasjon og ikke noe vi har mange oppdrag på. Men vi fikk etter hvert kontroll på ham, tilføyer hun. – Rykket dere ut med hundepatruljer? – Nei, det var en vanlig patrulje som fikk stoppet ham. – Hva var årsaken til at mannen befant seg på E6? – Det har jeg ingen opplysninger på, men både han og rullestolen ble eskortert hjem, svarer operasjonslederen. Politiet har opprettet sak på forholdet. Men én ting får ikke konsekvenser: – Når det gjelder beruselsen er han faktisk definert som gående, informerer Skott. Utløste politijakt Marius Stang Normann (24) ble vitne til den noe uvanlige hendelsen. Han forteller på telefon til VG at rullestolføreren skapte fullt trafikkaos på Helsfyr. – Jeg var på vei hjem fra jobb og gikk bak mannen da politiet prøvde å stoppe ham. De løp etter til fots og dro ham inn i en busslomme, forteller Normann. – Hvordan drar man en elektrisk rullestol inn i en busslomme? – Det blir vel nesten som å stoppe en bil. Jeg vet ikke hvordan de kommuniserte med mannen mens de sprang etter ham, men det var artig å se på. – Har du sett politijakt etter en elektrisk rullestol tidligere? – Nei, og i hvert fall ikke på E6, svarer Normann lattermildt. – Han okkuperte hele busslommen så ingen busser fikk kjørt inn. Det ble stående mange busser ute i veien. Det var jo på Helsfyr midt i rushtrafikken så det kommer jo busser hele tiden. | Sperret inne av bilister på E6 |
eE0P7K | FLORENCE (VG) Flere tusen hadde møtt opp på et jorde i Arizonas ørken for å høre på Donald Trump. De fikk et fyrig forsvar av 6. januar-mobben. Forrige uke avlyste Trump en pressekonferanse han skulle holde på årsdagen for stormingen av Kongressen 6. januar i fjor – for i stedet å peke frem mot et folkemøte i Arizona lørdag kveld. Den tidligere presidenten brukte litt over en halvtime før han kom frem til den mørke januardagen. – 6. januar har blitt det demokratiske partiets unnskyldning for å rettferdiggjøre et angrep på amerikaneres borgerrettigheter og friheter uten sidestykke. Forfølgelsen av disse politiske fangene er frastøtende, sa Trump. Over 700 har blitt arrestert, og 75 av disse siktet for å ha gått inn i kongressbygningen med våpen, ifølge amerikanske myndigheter. – Demokratene har feiret varetekten disse sitter i på ubestemt tid, uten å få noen rettssak. Disse menneskene lever i et helvete, sa Trump. 70 personer har blitt dømt og 165 har erklært seg skyldige for ulike lovbrudd. Hånte politibetjent Etter å ha løftet frem de som brøt seg inn i Kongressen – og i dag sitter fengslet – som politiske fanger, gikk han videre til angrep på politiet som forsvarte bygningen hvor de folkevalgte og visepresident Mike Pence var samlet for å godkjenne valgresultatet. – Han kunne ikke komme seg på TV fort nok, sa han om politibetjent Michael Byrd, som skjøt inntrengeren Ashli Babbitt, som senere døde av skadene. Byrd gjorde sitt første intervju mer enn åtte måneder senere, i august i fjor, hvor han fortalte om hvordan gruppen Babbitt var med knuste glassdørene inn mot salen til de folkevalgte. Babbitt har siden blitt martyrerklært av deler av den amerikanske høyresiden, og moren hennes ble intervjuet av VG i forrige uke. Hendelsen har vært etterforsket uten at amerikanske myndigheter har funnet bevis for at Byrd gjorde noe galt. – Han er så stolt av seg selv. La oss se hvordan han kunne klart seg uten den beskyttelsen som han fikk. Forresten, hadde dette vært motsatt ville de sagt: «Finn fram den elektriske stolen.» Det er en skam hvordan han skjøt Ashli, sa Trump fra scenen i Arizona. Lojale støttespillere Til å varme opp for seg har ekspresidenten hentet inn noen av de mest ytterliggående støttespillerne sine, og de er i all hovedsak fra Arizona. Blant dem er guvernørkandidat Kari Lake, som VG intervjuet i november. Hun har tatt til orde for å fengsle den øverste valgansvarlige i delstaten fordi hun mener Trump vant valget. – Sperr dem inne, hisset Lake under sin tale lørdag kveld, hvorpå hun senere under Trumps tale ble tatt opp på scenen av ham. Mannen Trump vil ha inn i en folkevalgt rolle med stor makt over de lokale valgprosessene, lokalpolitikeren Mark Finchem, har gjort det samme. VG i Arizona: Her har Trump sine mest ekstreme etterfølgere – Håper han stiller Matthew Reed (32), en gårdeier fra Florence, er sammen med datteren Kylie (10) blant dem som venter på å slippe inn. – Jeg håper han skal si noe om at han skal stille til valg som president igjen, sier Reed. Både han og datteren har på seg T-skjorter med «Let’s go Brandon» på, utbredt kode for at president Joe Biden kan «dra til helvete». Reed stemte på Trump ved begge de forrige valgene, første gang noe motvillig da Trump den gang var noe for positiv til president Barack Obamas helsereform. Nå mener han, som de aller fleste Trump-tilhengerne, at presidentvalget i 2020 var «stjålet» – en påstand gjentatte ganger tilbakevist, blant annet her i Arizona hvor en manuell gjentelling av stemmene bekreftet at Biden vant. – Valget var rettferdig Trumps tilbakeviste påstander om at han «vant» valget i 2020 er også det mest fremskutte temaet på lørdagens arrangement ute i Arizona-ørkenen. Men flere fremtredende republikanere gir nå Trump mer motstand på dette. Bekymringen er at Trumps oppheng i fortiden kan skade deres sjanser mulighet i mellomvalget i november. – Valget var rettferdig, som vi alle har sett | Hånet politimann som forsvarte Kongressen |
eE0bG4 | Selskaper som jobber med fjerning av fukt og mugg i boliger har sett en økning i henvendelser. Nå advarer de mot å skru ned varme eller ventilasjonen for å spare strøm. – I starten av januar så vi at flere som reiste bort på juleferie slo av varmen hjemme, og kom hjem til et hus fullt av fuktighet og mugg. Og nå ser vi at det bare fortsetter, sier Patrick Westerby. Han er daglig leder i selskapet Desintrygg. De jobber blant annet med å fjerne mugg og fuktighet i boliger. Han ser nå at stadig flere i Oslo-området skrur ned varmen hjemme og lukker alle ventiler for å spare strøm. Det kan føre til kondens spesielt i vinduskarmer og langs gulvlister. Når det heller ikke varmes opp, blir det aldri helt tørt inne. – Det har økt drastisk og det bekymrer meg veldig, sier Westerby. – Mugg er svært helseskadelig Patrick Westerby er bekymret fordi når flere får fuktskader og mugg, betyr det at flere har et utrygt inneklima. – For det første ødelegges flatene der muggen oppstår. Også sofa, senger og madrasser tar skade av det. Men det er ikke det han er mest bekymret for. – Mugg er svært helseskadelig. Det kryper litt på deg. Du kan føle deg uggen, som om du er forkjølet, sier Westerby. Ifølge Westerby er besparelsen på strøm ved å lukke luftespalter og luker e minimal. – Det skaper et utrygt inneklima pga. fukt, men også støv og allergener som vi trenger å lufte ut av hjemmet vårt. I tillegg til at disse tingene gjør det hyggelig for kryp vi ikke ønsker å dele hus med. Ifølge FHI kan fuktproblemer i boliger hovedsakelig føre til hoste, piping i brystet og astma. Hvorfor er strømmen så dyr denne vinteren? Se video-klippet: Tre av ti boliger med fuktproblemer En rapport fra Folkehelseinstituttet i 2016 viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. FHI har en rekke råd når fukt og fuktskader oppstår: FHI har en norm for inneklima. Det står det blant annet at fukt og muggsopp innendørs skal unngås. – Vi får en del spørsmål knyttet til at det blir dugg på vinduet og fukt på vinduskarmen, sier forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund, Carsten Henrik Pihl. Han forteller at det ofte kommer spørsmål hver vinter fra folk som bor i eldre hus. De lurer på om de kan skru av ventilene i boligen sin. – Problemstillingen knyttet til om man kan skru av ventilasjonsanlegget er nytt. Det er en problemstilling som har dukket opp, og fått mange henvendelser på, forteller han. – Det er alltid mye fuktproduksjon i en bolig, og da når man skrur av ventilasjonen, vil man få en høyere luftfuktighet, sier Pål Dobloug til VG. Han er daglig leder i Fuktstopper AS, og forteller at de har en større pågang nå fra folk som er redde for fukt og muggsopp i boligen sin. – Problemet er at hvis man ikke ventilerer så blir det en luftfuktighet, da har man med en gang større forutsetning og potensial for dårligere innemiljø. Så det kan gjøre at det blir mer muggsopp. Til vanlig har folk mellom 30 og 40 prosent luftfuktighet i huset sitt, forteller Dobloug. Han har opplevd at noen har 60 til 70 prosent luftfuktighet, som følge av stengte ventiler. – Det er unormalt høyt med tanke på at det er vinter. Høyere luftfuktighet vil ikke nødvendigvis forårsake muggsopp, men kan gi en negativ biologisk aktivitet forteller Dobloug. – Det vil gi et dårligere innemiljø. Man merker det ofte med forkjølelsessymptomer og luftveisirritasjon. Han oppfordrer folk til å la holde ventilene åpne, og ta noen sjokkluftninger i boligen hvis de har høy luftfuktighet. | Strømkrisen: Kraftig advarsel |
eE0o8K | I to uker har Kina vært et utstillingsvindu mot resten av verden etter å ha arrangert vinter-OL. Nå er ilden slukket, men kritikken mot landet minsker ikke i styrke. Avgjørelsen om å la Kina arrangere vinter-OL har stadig vært oppe til debatt, og mange oppfordret på forhånd til boikott. – OL og andre store idrettsarrangementer skaper en positiv oppmerksomhet som fremstiller land i et positivt lys. Landet har åpenbart sett verdien av positiv PR de siste årene. Under lekene har de bevisst hindret utøvere, journalister og organisasjoner muligheten til å drive undersøkende journalistikk eller uttale seg kritisk. Samtidig har de til alt overmål plassert annonsørinnhold i vestlige medier som VGs partnerstudio og CNN, sier generalsekretær i Amnesty, John Peder Egenæs til VG. – På den ene siden hindrer de altså kritikk, mens de motsatt vei bevisst plasserer en polert versjon av seg selv på betalt plass i den vestlige verden. Dette er PR-spinn i sin reneste form og er stadig mer og velkjent grep hos autoritære regimer, sier han. Også i 2008 var Beijing vertskap for OL. Da var det sommerlekene som ble arrangert i den kinesiske hovedstaden. Egenæs mener situasjonen i Kina har blitt langt verre i tiden mellom de to OL-ene. – Hongkong er blitt et diktatur, de har internert en million uigurer, muligheten for å drive kritisk journalistikk er dramatisk redusert siden da, ytringsfriheten er nå nesten ikke eksisterende og det er kanskje verdens mest overvåkede samfunn. For menneskerettighetssituasjonen snakker vi om en bekmørk utvikling siden da, mener han. En talsperson for OL-arrangøren slo tilbake mot kritikken på den siste fellesseansen med mediene. – Jeg synes disse spørsmålene er fundert på løgner. Noen myndigheter har allerede gått i rette med slik feilinformasjon med solide beviser. Du må gjerne gjengi alle de bevisene og faktaene, sa Yan Jiarong. Jan Petter Saltvedt er kommentator i NRK Sporten. Han var selv til stede under lekene i 2008, men var ikke i Kina i forbindelse med årets OL. – Jeg har sjelden følt meg så velkommen noen sted, egentlig. Det var et genuint ønske om å være en del av verden. Nå virker det bare som om man har lyst til å utstråle at ingen andre er sterkere i verden. Det er atskillig mer skremmende. Man kan snakke om at dette bare er idrett. Selvsagt er det ikke slik, sier han til VG om opplevelsen fra 2008, kontra inntrykket fra årets leker. – Dette er politikk. Menneskerettigheter er i vår del av verden er utenfor det politiske spørsmålet. Slik ser ikke verden ut alle steder. IOC er altfor ofte på parti med de som har mest å tilby. Egen vinning trumfer det meste. Det er ikke tilfeldig at Thomas Bach (IOC-presidenten) er den eneste som har fått møte president Xi de siste årene. Saltvedt mener Kina er den store vinneren i OL. – Vi kan snakke så mye vi vil om de 16 norske gullene, men den eneste vinnernasjonen her er dessverre Kina. De fikk bort den «irriterende» oppmerksomheten rundt menneskerettighetene like før lekene. Dette skjedde etter dårlige skjulte trusler mot utøvere som ville uttrykke noe. – Ekstremt uansvarlig Visedirektør for utenriksrelasjonen til Beijings organisasjonskomité, Yang Shu, uttalte at «dedikerte departementer» kom til å etterforske utøveres uttalelser under lekene. – Alle uttalelser som er på linje med den olympiske ånd vil bli beskyttet. Alle uttalelser som går mot den olympiske ånd, spesielt mot kinesiske lover og reguleringer, kan bli straffet, sa han før lekene, ifølge The Guardian. Uttalelsene vakte sterke reaksjoner. Den australske idrettsministeren Richard Colbeck kalte det «veldig bekymringsfullt», og understreket utøvernes frihet til å uttale politiske meninger på sosiale medier og i intervjuer. Det svenske skøyteesset, Nils van der Poel, dobbelt gullvinner med verdensrekord etter lekene i Beijing, er blant dem som har gått ut mot at Kina fikk OL. Underveis i mesterskapet ville han ikke kommentere situasjonen, men etter han kom tilbake til Sverige, åpnet han noe mer opp. – Jeg synes det er helt forferdelig | - Bekmørk utvikling |
eE0x4a | Fire år etter hans død står flere av hans tidligere «playboy-bunnies» frem med rystende historier. Hugh Hefner døde i 2017, 91 år gammel, og stjernene stod i kø for å kondolere. Fire år etter har det blitt lansert en ti episoders dokumentar på A&E om livet på innsiden, og om Hefners mørkere sider. «Secrets of Playboy» heter serien, og det er så langt fra en hyllest man kan komme. – Han var som en vampyr, han sugde livet ut av alle disse unge kvinnene i flere tiår, sier Sondra Theodore, som var en av Hefners mange kjærester på 70-tallet. Les på VG+: Historien om Playboy: Pysjamas, pupper og politikk. Hun beskylder Hefner for «grooming», og for å ha manipulert henne til å bli med på orgier og å filme sex uten tillatelse Holly Madison beskriver , ifølge USA Today, Playboy som lik en sekt, og sier at å ha sex med Hefner var traumatisk. Hun forteller om et liv som førte til overdreven drikking og selvmordstanker. Hun sier hun ble hjernevasket og kontrollert på en slik måte at hun var redd for å forlate «Playboy mansion» skriver BBC. Tidligere ansatte forteller om kvinner som ble voldtatt av gjester og folk i Hefners nærhet, og at slike hendelser ble forsøkt skjult av “opprydningsteam”. Andre sier Hefner dopet dem så de ble medgjørlige skriver USA Today. En «tradisjon» hver torsdag var ifølge Sondra Theodore “grisekvelden” hvor sexarbeidere ble «undersøkt» av en lege for så å bli misbrukt for sex av Hefners VIP-venner. Playboy, bladet Hefner grunnla, har rykket ut til forsvar for kvinnene og tatt avstand fra den tidligere hyllede sjefen. – Dagens Playboy er ikke Hugh Hefners Playboy, står det i et åpent brev som ble publisert i helgen ifølge BBC. – Vi stoler på historiene disse kvinnene forteller og støtter de som har stått fram for å dele sine opplevelser . Magasinet hevder de vil fortsette å konfrontere deler av deres egen historie som ikke reflekterer dagens verdier. Hefner grunnla Playboy i 1953, og på sitt meste solgte bladet over syv millioner eksemplarer. | Kraftige anklager mot avdød Playboy-sjef |
eE2e2R | ARENDAL (VG) Statsminister Jonas Gahr Støre tar tilbake kontrollen over strømdebatten, mener VGs kommentatorer. Han viker ikke i forsvaret for fortsatt krafteksport til et Europa der Putin bruker gass som våpen. Blant de ni partiledere som barket sammen i debatt på Arendalsuka var det to debutanter og en sistereis. MDG-leder Une Bastholm varslet onsdag sin avgang – og den skjer allerede på mandag. Olaug Bollestad tok over som KrF-leder i november 2021, og partileder-vikar Kirsti Bergstø stepper inn mens Audun Lysbakken er i pappaperm. Den ene debutanten gjorde den aller dårligste debatten, er VGs dom. Og mens statsminister Støre ikke kan kalles en vinner av meningsmålingene for tiden, er han den suverene vinneren av debatten. Under kan du lese hvem VG-kommentatorene Hans Petter Sjøli, Hanne Skartveit og Astrid Meland synes var best – og dårligst. Hva synes du? Under kan du selv trille terningen. Debatten: Terningkast 3 Vanskelig å få en oversiktelig debatt om strøm. Fredrik Solvang lyktes ikke. Kom skjevt inn i debatten da han glemte sin egen planlagte håndsopprekning. Tidvis fremsto det som om hverken han eller de han spurte ut, forsto hva de snakket om. Dette ble for ambisiøst, for detaljert, vanskelig å følge med. Solvang var mindre strukturert enn vi er vant til å se ham. Slapp styring, lot folk slippe til når de egentlig ikke fikk lov. | Rett og slett sint |
eE3LBg | Politiet ga norske Sarah Lilleberg Safavifard tre etniske kategorier å velge mellom da hun ble arrestert. Hun passet ikke inn i noen av dem. I vår deltok Sarah Lilleberg Safavifard i en sivil ulydighetsaksjon mot dumping av gruveslam i Førdefjorden i regi av Natur og Ungdom. Hun venter nå en bot på 10.000 til 12.000 kroner. Men det er ikke boten 23-åringen reagerer så sterkt på, det er måten hun ble behandlet på av det lokale politiet. Etter hun ble satt i arresten, måtte hun nemlig redegjøre for sitt «etniske utseende». Grunnen var at politiet valgte å registrere «signalement» hos de ulike aksjonistene, altså en nøyaktig beskrivelse av personers ytre. – Det var ubehagelig, og så sitter jeg igjen med en veik beklagelse fra politiet «om jeg opplevde at spørsmålet ble stilt på feil måte», sier Safavifard, som er folkevalgt SV og sitter i bystyret i Oslo. – Jeg synes hele skjemaet og inndelingene av menneskene ut fra deres merkelige kategorier fremstår rasistisk, legger hun til. I registrering av utseende har politiet et skjema hvor blant annet «hud – etnisk utseende» skal registreres. I tillegg til hudtone, der kategoriene er lys, lysebrun, mellombrun, mørkebrun og svart, skal også «etnisk utseende» registreres. Her er kategoriene: Safavifard tilhører ingen av kategoriene. – Da de ikke var fornøyd med svaret mitt om at jeg er norsk og norsk statsborger, sa jeg at faren min kom fra Iran. Hun sier at politiet ikke godtok svaret, siden det ikke sto på listen deres. – Derfor måtte jeg til slutt si «arabisk», selv om det vel først og fremst er et språk, sier hun, og forteller at politiet sa hun måtte velge mellom kategoriene arabisk, nord-afrikansk og indisk/pakistansk. – Iranere er ikke nordafrikanere, bemerker hun tørt. Hun forteller at ingen av de andre aksjonistene fikk tilsvarende spørsmål. – Det føltes ubehagelig å hverken bli sett på som norsk nok, men i tillegg å tvunget til å plassere meg i en etnisk kategori som er feil. – Ikke nødvendig VG har vært i kontakt med politiinspektør Dag Fiske i Sunnfjord tjenestested, i Vest politidistrikt. – Det er synd hvis hun har hatt en dårlig opplevelse, og føler seg dårlig behandlet av oss. Fiske sier skjemaet de benyttet seg av er et standardskjema i norsk politi, for personer som får sitt signalement registrert. Det er ikke alle typer lovbrudd som lar politiet registrere signalement. Safavifard, som bedrev sivil ulydighet, fikk senere signalementet sitt slettet fra politiets registre fordi de mente det likevel ikke var nødvendig. – Det ble gjort en vurdering av politijuristen at i dette tilfellet var det i yttergrensen for om det var nødvendig, og man landet da på å slette oppføringene til dem som ble registrert, sier Fiske. Kripos skal endre skjemaet Det er Kripos som har laget skjemaet Safavifard måtte bruke. Til VG opplyser de at det er laget i 2007 og at det er under revisjon. – I det arbeidet vil vi gå gjennom og vurdere kategoriene for etnisk utseende. I tillegg vil Kripos harmonere kategoriene med resten av politiets registre, skriver Rune Moen, fungerende leder ved Seksjon for Biometri og ansiktssammenligning i Kripos. Moen skriver videre at opplysninger om utseende er viktig for politiet i etterforskninger og etterlysinger. Det er sentralt for politiet å kunne gjenkjenne en person som er etterlyst. – Kripos har, etter bestilling fra POD, over flere år arbeidet med en modernisering av signalementsverktøyene til politiet. Det aktuelle skjemaet inngår i dette arbeidet, skriver Moen. Politiinspektør Dag Fiske i Sunnfjord tjenestested sier at han ikke kan svare på om det var flere som ble bedt å redegjøre for sin etnisitet, fordi det var 80–90 personer inne. – Er det kun folk som ikke har et hvit hud og vesteuropeisk utseende som blir spurt om sin etnisitet? – Det ligger vel til grunn, basert på skjemaet, at hvis man har en annen etnisitet av utseende, vil man mest sannsynligvis bli spurt om det, sier Fiske | Måtte oppgi feil etnisitet: - Politiet var ikke fornøyd |
eE58kM | Det blir hverken gratis tannlege eller mindre skatt. Det finnes rett og slett ikke penger de neste fire årene. Nesten alt av nye penger vil bli slukt av eldrebølgen. Gjennom det siste tiåret har politikerne våre kunnet øse ut oljepenger. Alle har vært opptatt av på hvilke områder de kunne øke budsjettene. Knapt noen har snakket om hvor de kunne kutte utgifter. Men det må ta slutt. Finansdepartementets egen fremskrivning av norsk økonomi, den såkalte Perspektivmeldingen, viser at festen er over. I tørr og byråkratisk språkdrakt, tegnes det et mørkt bilde av norsk økonomi i årene fremover. Jens Stoltenberg I årene 2011-2019 kunne vi hvert år bruke drøyt 20 milliarder kroner mer enn året i forveien. Friske penger til mange gode formål. Og til skattelettelser. I de neste ni årene, frem til 2030, er det tilsvarende tallet sunket til fire milliarder. Det er ingenting. Det er knapt det som beregnes som ekstrautgifter for å møte eldrebølgen. Pengene er altså allerede disponert - nærmest brukt opp, før vi har sett dem. Det betyr at de som tar over makten nå, må være både nøysomme og smarte. De må både bremse utgifter, og øke inntekter. Og hele tiden sørge for at velferdsstaten fornyes og forandres, i takt med nye tider. Jens Stoltenbergs to regjeringer gjorde mye av dette. Stoltenberg innførte en momsreform som innebar moms på tjenester. Den møtte sterk motstand, men har gitt staten store inntekter i årene etterpå. Han fikk gjennom handlingsregelen, som setter rammene for hvor mye av oljefondet staten kan bruke hvert år. Upopulære - men nødvendige Og aller viktigst - Stoltenberg fikk gjennomslag for pensjonsreformen, som blant annet innebærer at pensjonene justeres ned i takt med at folk lever lenger. Dette sparer staten for flere titalls milliarder kroner, kanskje mer - hvert år. Dette rammer særlig min generasjon. Det er greit, fordi pensjonsreformen gjør at vi kan klare å komme gjennom den eldrebølgen vi står foran, uten å måtte foreta brutale kutt i viktige velferdsordninger. Ingen av disse reformene skaffet nye velgere. Ingen av dem var populære. Men de var helt nødvendige. Det er en evig pågående, traust jobb, slik at vi kan overbringe velferdsstaten til neste generasjon i bedre stand enn vi fikk den. I forsøkene på å kutte utgifter, innførte Erna Solbergs regjering en såkalt ABE-reform. Den innebærer at alle deler av staten skal kutte en viss prosentandel i sine kostnader hvert år. Det kan ha noe for seg, men det er samtidig en flat og målløs reform som kutter like mye, uansett om det er viktige eller uviktige områder. Lakseskatten Solberg-regjeringen brukte opp mye av sin tillit og troverdighet på en helt håpløs regionreform, som bare de to småpartiene Venstre og KrF egentlig ønsket seg. Det Solberg skal ha, er at hun blant annet gjennomførte en viktig politireform. Og en domstolsreform, som riktignok ble kraftig barbert gjennom forhandlinger med andre partier. Det er liten tvil om at Høyre-leder Solberg ville gjort mer dersom hun hadde hatt et annet flertall bak sin regjering. Men hun må bære ansvaret for at statens inntekter ikke er bedre sikret. Ikke på grunn av alle skattelettelsene gjennom de siste åtte årene. Dette er klassisk Høyre-politikk, som Erna Solberg og hennes folk gikk til valg på. Nei, problemet er unnlatelsessynder fra Solberg og hennes folk. Som lakseskatten, som laksemilliardærene i Norge slapp helt unna. Den såkalte grunnrenteskatten har solid tradisjon i Norge. Den innebærer at de som får ekstra inntekter ved å få bruke våre felles naturressurser, betaler en avgift til fellesskapet, i form av en grunnrenteskatt. Slik vi har i oljevirksomheten i Nordsjøen, og i kraftbransjen. Gjerrig? Eller snill? Et offentlig utvalg kom med forslag om at det samme prinsippet skulle gjelde lakseoppdretterne | Tomt for penger! |
eE5a5O | På 3,94 prosent er det mindre enn 2000 stemmer som skal til for å få MDG over sperregrensen. Partileder Une Bastholm tror ikke det vil skje. Mandagens stortingsvalg ble dramatisk for småpartiene. Tirsdag har det utspilt seg nok et drama rundt sperregrensen for MDG. Utover kvelden har de krøpet oppover mot den magiske 4-prosentgrensen underveis i kontrolltellingen landet rundt. – Tror du det er håp? – Nei, svarer MDG-lederen til VG like før klokken 23.00 tirsdag kveld. – Meningsmålingene viste noe annet, men jeg var forberedt på begge scenarioer. Jeg vet at det tar tid å bygge opp tillit hos velgerne. Vi er jo et lite parti, som møter mye motstand og karikering fra de store når vi vokser, sa Bastholm til VG tidligere samme kveld. Nå ser det altså ut til at det blir en trio bestående av Une Bastholm, Lan Marie Berg og Rasmus Hansson som skal representere partiet på Stortinget. Tidlig tirsdag kveld så det ut til at partiet kom til å mangle rundt 2000 stemmer for å komme seg over sperregrensen – og drømmen om utjevningsmandatene. – Det var hårfint. Det er irriterende, så klart, for vi har mange dyktige og hardtarbeidende kandidater som hadde gjort en formidabel jobb, sier Bastholm. Nå skal partiet evaluere og se hva de kan lære av resultatet, lover hun. Nå mener Bastholm at de tre miljøpolitikerne folket har stemt frem til stortingsplass, vil utrette mye i norsk politikk. – Det vil merkes. Nesten alle partier har gått høyt ut denne valgkampen og lovet forsterket innsats mot klimakrisen. Det må få konsekvenser for Stortingets fokus og for politikken til Støres regjering, sier hun. Men til sammenligning med MDGs tre mandater, fikk Rødt på andre siden av sperregrensen hele åtte. Det monner enda mer i avstemmingene. – Hva er det MDG ikke har klart som Rødt klarte i denne valgkampen? – Vi er to helt forskjellige partier med veldig ulike velgergrupper, så det er vanskelig å sammenligne. Vi gikk frem i 16 av 19 valgdistrikt, vi har altså vokst i hele landet. Så skulle vi selvsagt vært over sperregrensen. Nå skal vi evaluere og se hva vi kan gjøre enda bedre neste gang. – FN ropte varsku med klimarapporten som kom i august. Hvorfor valgte ikke flere velgere å stemme på MDG, som har klima som sin viktigste sak? – Det er tydelig at veldig mange med klima som sin viktigste sak har stemt også på andre partier i år, etter mange partier har kommet med store klimaløfter i denne valgkampen. Det må alle partier levere på i den neste stortingsperioden, og det må vi forvente at Støres nye regjering tar på alvor. – En trist dag Margit Fausko, førstekandidat fra Buskerud, måtte også se utjevningsmandatet ryke da det ble klart at MDG ikke ville passere sperregrensen. – Jeg kaller det for en skuffende seier. Vi gjorde jo historiens beste stortingsvalg for MDG, sier hun. – Jeg hadde håpet om at vi skulle klare det så vidt, men det gjorde vi ikke. Så det er en trist dag i dag. Når det er sagt, skal vi bruke stemmene godt. Folk må ikke undervurdere kraften av tredoblet antall MDG-representanter. Ulrikke Torgersen, førstekandidat for MDG i Rogaland, er blant dem som kunne kommet inn hvis partiet kom seg over fire prosent. – Jeg hadde is i magen, men håpet selvfølgelig å bryte sperregrensen. Jeg visste at det var en kamp til siste slutt, og at det sto om få stemmer, sier Ulrikke Torgersen. – Jeg er veldig stolt – både over valgkampen vi har gjort, og over at vi har tredoblet kandidatene på Stortinget. Også Torgersen og Fausko lover at resultatet skal evalueres i ettertid. – Man lærer noe av alle valgkampene, sier Margit Fausko. – Ikke et dårlig valg Ask Ibsen Lindal sto på førsteplass på MDGs stortingsliste i Sør-Trøndelag, og kunne som Fausko og Torgersen ha endt opp på Stortinget hvis MDG hadde passert sperregrensen. – Vi skulle tatt sperregrensen. Samtidig er det viktig å si at MDG har lyktes. Vi har 110 | MDG på 3,94 prosent: - Irriterende |
eE6B6Q | Nå må fullvaksinerte også i karantene hvis en i husstanden blir smittet, dersom det er grunn til å tro at det er omikron-varianten. WHO advarte mandag om at omikron-varianten av coronaviruset trolig vil spre seg over hele verden og kan få alvorlige konsekvenser i noen regioner. Den norske regjeringen vil innføre tiltak for å bremse og forsinke spredningen her. – Erfaringen fra coronapandemien så langt er at virusvarianter med økt smittsomhet vil spre seg til alle land, inkludert til Norge. For å begrense og forsinke spredningen her i landet innfører vi derfor en rekke offensive tiltak, skriver helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding. Dette er de nye tiltakene, som regjeringen sier innføres «nå»: Dette er nye tiltak på grunn av omikron, men regjeringen skal også legge frem en ny, nasjonal coronastrategi tirsdag. Til den har de fått råd om blant annet munnbind og andre tiltak. FHI skriver at det foreløpig er for lite kunnskap om omikron til å anbefale grunnleggende endringer i den norske strategien på grunn av den: – Inntil videre anbefaler Folkehelseinstituttet enkle tiltak med lav tiltaksbyrde for å forsinke introduksjon og spredning av omikronvarianten inntil mer kunnskap er tilgjengelig, skriver FHI i det faglige rådet. Bakgrunn: Risikovurdering av omikron Hva en forsinkelse kan oppnå Regjeringens sier altså at de vil forsinke spredningen av omikron med nye tiltak. I sitt faglige råd, skriver FHI at det er «fornuftig å tenke gjennom hva man ønsker å oppnå med en forsinkelse». – For eksempel er det ikke realistisk med grunnleggende bedre kapasitet for intensivbehandling i løpet av noen få uker, skriver FHI. De påpeker at erfaringen fra alfa-varianten og delta-varianten er at de invaderer og blir dominerende i løpet av få uker. Og at ingen land (med et par unntak) klarer å holde varianter med økt spredningsevne borte. Derfor mener de at det trolig er fåfengt og svært kostbart å skjerme Norge for den nye varianten. Et annet element, er at det er uklart hvor utbredt omikron allerede er i Europa. – Hvis formålet er å få gitt oppfriskningsdose av vaksinen til flere grupper før en ny variant blir dominerende, kan en forsinkelse bidra, skriver FHI videre. De konkluderer derfor med å anbefale denne listen med «enkle tiltak med lav tiltaksbyrde» for å forsinke – til de har mer kunnskap og flere over 65 år har fått oppfriskningsdose. | Innfører nye tiltak |
eE6LqR | Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) skal på julebord denne uken. Hun mener det er viktig at folk får ha det gøy selv om det er pandemi og er lei av ordet dugnad. – Vårt mål er å få kontroll på pandemien over vinteren. Jeg vil være helseminister. Jeg vil ikke være coronaminister. Vi har mange pasienter som trenger helsehjelp og vi er nødt til å se dette i sammenheng. Det vi gjør for å håndtere pandemien må være forholdsmessig, sier Kjerkol. Hun møter VG på kontoret sitt i Helsedepartementet. De følger ikke Helsedirektoratets eksempel, som avlyste julebordet i år. – Vi har planlagt julebord på fredag og har tenkt å gjennomføre det på en trygg og god måte. Vi har et lokale hvor det går an å holde litt avstand, sier Kjerkol. – Det fortjener alle de som jobber i dette huset. De har jobbet døgnet rundt i snart to år, sier hun. Vaksine viktigst Målet med innstrammingene helseministeren la frem i dag, er å begrense smitte, unngå overfylte sykehus og sprengt kapasitet i helsetjenesten. Det aller viktigste tiltaket for å komme oss gjennom coronapandemien er den tredje vaksinedosen, sier Kjerkol. Men samtidig må folk få beholde sin personlige frihet, og hun minner om at tiltakene har negativ effekt for mange, særlig de som sliter mest fra før av. – Viktig å ha det gøy Kjerkol ønsker ikke å være festbremsminister, som Høyres Monica Mæland måtte være på samme tid i fjor. – På et tidspunkt i pandemien var det nærmest asketisk, og det var nesten et poeng at vi måtte ofre ting. Er vi inne i en fase av pandemien der vi må huske at folk trenger å ha det gøy? – Ja, jeg mener det er viktig å ha det gøy. Personlig frihet og personlig ansvar er veldig viktige verdier i vårt samfunn. Det er noe med å styre en pandemi og styre landet gjennom pressekonferanser i en marmorsal, som gir litt assosiasjoner som vi skal reflektere over, sier Kjerkol. – Hva slags assosiasjoner? – Veldig sterk styring og hvor myndighetene har tydelige beskjeder om hvordan folk skal leve livene sine. Nå har vi god beskyttelse gjennom vaksiner. Det er hovedgrepet vårt. Ny virkelighet Kjerkol har gått fra å være opposisjonspolitiker på Stortinget til å skulle fylle Bent Høie (H) sine sko. – Var du litt skuffa da du skjønte at det var dette du skulle jobbe med, ikke alt i Hurdalsplattformen du sikkert hadde gledet deg til? – Jeg var forberedt på det. Det som har vært konstant gjennom denne pandemien er usikkerheten. Jeg tror at også min forgjenger trakk pusten mange ganger og tenkte at nå er vi over kneika og nå skal jeg få jobbe med andre ting. Men det ble mye
pandemihåndtering hans to siste år, sier Kjerkol og legger til: – Vi får til begge deler, det er vi nødt til. Vi er nødt til å ha en fastlegeordning som fungerer, det blir ekstra synlig når vi får en mer ordinær vintersesong med luftveisinfeksjoner og influensa. – Dårlig metafor Helseministeren skryter av innsatsen til kommunene, samtidig ønsker hun seg nå enda høyere tempo på vaksinasjon med tredje dose, men understreker at det er naturlig at det har tatt tid siden kommunene ikke var forberedt på dette. – Vi skal inn i en ny runde. Hvor lenge kommer vi til å være det? – Hvis vi får gitt alle over 65 år den tredje dosen, så vet vi mye mer. Alt det vi vet nå tyder på at det vil virke positivt på presset på helsetjenesten. Så håper vi at det slår til. – Det er litt som å gå en femmila, så kommer du over målstreken og så nei, vi har en mil igjen, sant? Det kan jo være et litt motiverende budskap, men vi går ikke med tungen ut av munnen de siste milene, vi må prøve å få med alle på turen, sier Kjerkol og legger til: – Dårlig metafor. Jeg kjenner at jeg angrer på den, sier hun og ler | Skal få kontroll på pandemien: - Vil ikke være coronaminister |
eE6xAO | Flere unge kvinner melder om lignende hendelser i Oslo. Ellisiv (27) skulle feire gjenåpningen av samfunnet 26. september på et utested i Oslo sentrum, men kvelden endte annerledes enn forventet. – Jeg hadde vært ute for å trekke litt luft, og fant ikke kjæresten min da jeg kom inn igjen. Jeg gikk for å lete etter henne da en fyr plutselig tok tak i meg, sier 27-åringen om det som skjedde den kvelden. Hun ønsker ikke sitt fulle navn på trykk i VG. Mannen holder henne fast, mens han slikker henne på kinnet, forteller Ellisiv til VG. Han skal også ha holdt tak i hodet hennes og bitt henne i halsen. – Jeg frøs helt til. Det var den første dagen klubbene åpnet igjen. Jeg hadde jo ikke vært nært et fremmed menneske på halvannet år. Husker ikke deler av kvelden Ellisiv kom seg løs, og fant kjæresten i folkemengden. – Da var jeg veldig opprørt, og gråt. Minnene fra resten av kvelden er visket ut. – Det neste jeg husker er at jeg har kommet hjem noen timer senere, og at kjæresten min kommenterer at jeg har blod på sokken og nedover beinet. Etter å ha vasket vekk blodet legger Ellisiv seg. Morgenen etter oppdager hun at hun har et stort blåmerke og det som ligner på et sprøytestikk på låret, i området hvor mannen på utestedet hadde holdt fast i henne kvelden før. VG skrev mandag om hvordan unge kvinner i Oslo har anmeldt nålestikking på utesteder. – Vi ser på dette som svært alvorlig, sa påtaleleder Eirik Skøyeneie til VG da, og opplyste om at politiet kjenner til flere mulige tilfeller av neddoping. Oslo-politiet kunne ikke da si noe om hvor mange tilfeller av neddoping, eller forsøk på det, det er snakk om. De kommenterte heller ikke om tilfellene de kjenner til gjelder flere ulike former for neddoping, eller om det gjelder nålestikking. Flere har lignende opplevelser Ellisiv er en av flere kvinner som har kontaktet VG i etterkant av publiseringen. Kvinnene opplyser at de i ulike grad har opplevd å bli stukket med nål eller lignende på utesteder i Oslo. Det er ikke ett bestemt utested som går igjen, og heller ikke helt like opplevelser. Noen har fått tydeligere merker og blitt testet for både rus og smittsomme sykdommer, andre har kjent stikket men ikke merket noe annet.
VG har hørt fra seks kvinner om lignende hendelser. Først skjønte ikke Ellisiv hva såret var. Ikke før hun kom over en TikTok-video om hvordan unge kvinner i Storbritannia har meldt om å bli dopet ned med sprøytestikk på byen ser hun sammenhengen. Kvinnene skal ha blitt injisert med dop med nåler inne på tettpakkede dansegulv. Merkene de britiske kvinnene viser fram på TikTok er like det hun selv fikk på låret. Det hadde allerede gått en del tid siden hendelsen, og dermed kunne ikke eventuell neddoping sjekkes. Stoffer som GHB går fort ut av blodet ifølge overlege Beate Nilsen ved Allmennlegevakten. Saken ble henlagt I etterkant av VGs publisering mandag, bestemte Ellisiv seg for å anmelde saken til politiet. Hun delte også en TikTok-video om anmeldelsen. Tiktoken har nå over 200.000 visninger. Politiet har bekreftet overfor VG at de mottok anmeldelsen mandag kveld. Tirsdag ettermiddag ble saken henlagt da det ikke finnes tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen. VG har bedt om å få snakke med politiadvokaten. De ønsker ikke å kommentere noe mer, utover at sakene VG kjenner til er henlagt. Reaksjonene på tiktoken har i hovedsak bestått av unge kvinner som blir satt ut av det Ellisiv forteller. – Man blir jo litt sånn: Hva gjør vi nå, liksom, sier Ellisiv til VG. I tillegg til at det kan være farlig å bli neddopet, er det også en risiko ved å bli stukket av urene nåler eller sprøytespisser generelt. Det kan føre til forgiftning og smittsomme sykdommer, ifølge overlege Beate Nilsen ved Allmennlegevakten | Unge kvinner forteller om mareritt på byen |
eE93wK | Myndighetene i Storbritannia har erklært nasjonal krisetilstand i møte med hetebølgen som rammer i løpet av helgen. I Norge blir det også mye varmere i starten av neste uke. Mandag og tirsdag neste uke er det meldt 41 grader ifølge nasjonale helsemyndigheter i landet. De varmeste områdene er ventet å være sentrale og østlige deler av England. Les mer om hetebølgen i Stobritannia her. Det er sendt ut et rødt varsel. Dette kan bli konsekvensene hetebølgen, ifølge BBC: I Spania er det nå registrert 84 dødsfall som kan tilskrives de ekstremt høye temperaturene de første tre dagene av de andre hetebølgen som slo inn over landet søndag forrige uke, ifølge El Pais. I den forrige hetebølgen, mellom 11. og 18. juni døde 700 mennesker som følge av den heten, ifølge spanske helsemyndigheter. – Opp mot 30 grader i Norge En talsperson for The Met Office, storbritannias svar på Meteorologisk institutt sier til The Guardian at hetebølgen er «unprecedented» og mener med det at de ikke har opplevd lignende i Storbritannia før. Talspersonen ber folk forberede seg som om det skulle være en storm som kommer og ta endre sine planer deretter. I Norge vil vi også få effekt at varmluftsbølgen. – Vi får stigende temperaturer i Norge tirsdag og onsdag til uken, sier Ina Ynnesdal, vakthavende meteorolog i Storm Geo til VG. Ifølge meteorologen vil Vestlandet få 20–25 grader, mens Østlandet og Sørlandet vil få temperaturer fra 25 til 30 grader. Trøndelag vil også merke varmluftsbølgen og vil få i overkant av 20 grader på onsdag og torsdag, mens Nord-Norge vil få økende temperaturer med rundt 20 grader på torsdag. Dette skyldes varmluft som kommer opp fra Nord-Afrika i sammenheng med et høytrykk og det har ført til hetebølge i Sør-Europa denne uken. Varmluften trekker nå nord mot De britiske øyer hvor temperaturen som sagt vil stige kraftig gjennom i helgen og i starten av neste uke. – Deretter vil varmluften trekke østover mot Sentral-Europa og Sør-Skandinavia, sier hun. Høytrykket ligger fortsatt nede på kontinentet og det er fortsatt mye skiftende vær i hele landet, Mandagen kan bli veldig fuktig, spesielt på Vestlandet og nordover mens Sør- og Østlandet ligger mer i le og får ikke så mye nedbør, men det blir skyet her. Vått i Nord Finnmark får det desidert verste været. – Det blir vått med stor v. Jeg ville tatt frem både regnjakke, sydvest og regnhatt, sier vakthavende meteorolog Eirin Walstad Ristesund ved Meteorologisk institutt. Enkelte områder i Finnmark har flomfarevarsel og kan se for seg store mengder regn til helgen. – Vi har en merkelig situasjon der lavtrykkene går feil vei, og tar med seg masse nedbør fra øst. Derfor ser vi også at steder hvor de vanligvis ikke har så mye nedbør nå opplever mye regn. Usikkert fremover Etter helgen vil derimot det bli litt mer lignende sommervær i nord. Og tirsdag og onsdag landet får vi størst effekt av varmluften som kommer inn fra sør. – Hvordan blir været inn mot neste helg? – Det er fortsatt svake lavtrykk som dominerer og det er ingen tydelig situasjon men temperaturene vil trolig synke litt inn mot helgen, sier Ynnesdal. Hun mener det er usikkert om høytrykket som nå ligger over Irland etter hvert vil komme inn over oss eller bli liggende der det ligger. | Sneier innom Norge |
eE9oOK | Over flere tiår ble unge jenter voldtatt, gjengvoldtatt og drapstruet av et nettverk i Telford i England. Politiet slaktes i ny rapport. Det uavhengige granskingsutvalget ble nedsatt etter at avisen Daily Mirror i 2018 avslørte at et overgrepsnettverk kan ha unyttet opp mot 1000 barn over en periode på nesten 40 år i Telford i England. Avisen skriver at deres gransking av saken har avdekket at to pedofile startet nettverket i 1981. Da skal de ha sett seg ut jenter fra et lokalt barnehjem. Mandag publiserte utvalget sin rapport om overgrepene i Telford: – Et overveldende gjentagende tema for granskingen har vært den forferdelige lidelsen forårsaket av ondskapen til de som seksuelt utnyttet barn for generasjoner av barn, sier leder i utvalget, Tom Crowther, ifølge BBC. Han forteller at granskingen har avdekket overgrep siden 1970-tallet. Utvalget har snakket med 170 vitner, inkludert 37 ofre og deres familiemedlemmer. «Groomet» barn Politiet skal ifølge rapporten ha gitt barna skylden for overgrepene de var utsatt for – ikke gjerningsmennene. Sky News skriver at gjerningsmennene møtte jenter, enten på gaten eller gjennom sine jobber som taxisjåfører eller matbud, og overtalte dem til å bli deres «kjærester». De kjørte jentene rundt, eller kjøpte alkohol og sigaretter til dem, for så å utnytte dem seksuelt som betaling for tjenesten – såkalt «grooming». Unge jenter ble kjørt til avsidesliggende steder på natten og truet med å bli forlatt om de ikke deltok i seksuelle handlinger. Gjengvoldtekter var heller ikke uvanlig. Ofrene ble overtalt til å tro at det var helt normalt, ifølge granskerne. Rapporten trekker også frem at flere jenter skal ha blitt «solgt» til andre menn på nattklubber og restauranter og på et «voldtektshus» som var operativt i flere år. Ble drapstruet Vold og trusler om vold forekom ofte, slår rapporten fast. – Overgriperne minnet jenter på hva som skjedde med Lucy Lowe og ville fortelle dem at de var «neste» dersom de fortalte noen om det, heter det i rapporten. 16 år gamle Lucy Lowe ble drept da huset hennes ble påtent av den da 26 år gamle taxisjåføren Azhar Ali Mehmood (26). Hennes 17 år gamle søster og mor døde også. Da Lowe var 12 år gammel ble hun misbrukt av Mehmood. 14 år gammel fødte hun en datter. Da hun ble drept var hun gravid for andre gang. Mehmood er faren til begge barna. Han ble i 2001 dømt til livstid for drapene, men ble aldri dømt for voldtekt. I 2018 ble Lowes da 18 år gamle datter Tasnim Lowe intervjuet av BBC: – Vi hadde likt å se faren min vise at han angrer og en etterforskning rundt hvorfor han aldri ble siktet for seksualforbrytelser, sa hun da. BBC oppsummerer andre hovedfunn i rapporten slik: Fryktet å bli stemplet som rasister Rapporten beskriver hvordan politiet unnlot å ta etterforskningsskritt i frykt for å bli stemplet som rasister, «på grensen til motvilje» til å etterforske kriminelle handlinger begått av det som er beskrevet som det «asiatiske samfunnet». Rapporten beskriver hvordan ledelsen i politiet skal frykte raseopptøyer. Ifølge Sky News har granskingsutvalget hørt vitnemål som beskriver at politiet i enkelte etterforskninger mislyktes med å iverksette tiltak i frykt for å bli stemplet som rasister. Politiet skal også ha fryktet negative oppslag i pressen i etterforskningen av mennene. Rapporten slår fast at de fleste gjerningsmennene i saken har sørasiatisk opprinnelse. Det har også samtlige av de som ble dømt. Politiet beklager Etter rapporten ble publisert tirsdag, skriver West Mercia Police på sine nettsider at de beklager overfor ofrene. Granskingen viser at politiet gjorde betydelige feil, heter det i uttalelsen. – Unnskyld til ofrene og alle som er berørt av seksuelt misbruk i Telford, skriver politiet og fortsetter: – Våre handlinger strakk ikke til for hjelpen og beskyttelsen dere skulle fått fra oss, det er uakseptabelt, vi har skuffet dere. Totalt ti menn er dømt for seksuelle overgrep mot unge jenter | Skrekkrapport: Opp mot tusen barn misbrukt, voldtatt og truet på livet |
eEA7xR | EUGENE (VG) Det ble ingen VM-finale for Amalie Iuel på 400 meter hekk, men etter to gode løp håper 28-åringen på nye rekorder i tiden som kommer. Den norske hekkeløperen gikk inn i semifinalen med en flunkende ny bestenotering satt natt til onsdag. Hun fulgte opp med nok en solid tid i torsdagens semifinale, men var sjanseløs i jakten på en plass i finalen. – Jeg er fornøyd med at jeg fikk satt sammen to relativt gode løp på såpass kort tid. Jeg er fornøyd med at jeg løper stabilt på 54-tallet, for det har jeg gjort noen ganger denne sesongen her. Jeg ligger relativt nærme persen min. Når du løper såpass stabilt, er det bare et spørsmål om tid før du tar et jafs av den tiden, sier Iuel til VG. Tiden 54,81, som holdt til å bli nummer seks i semifinaleheatet, er Iuels tredje beste i karrieren. Den personlige bestenoteringen hennes, som hun satte natt til onsdag, er på 54,70, en forbedring på to hundredeler. – Hun klarer å løpe to av sine beste løp i ett og samme VM, konkluderte NRK-ekspert Christina Vukicevic. Ettersom de andre heatene hadde svært gode tider, måtte Iuel perse med 98 hundredeler for å gå videre på tid. Dermed var det mer sannsynlig å gå videre ved å bli blant de to beste. Det klarte hun altså ikke. Til slutt var hun 1,09 sekunder unna å gå videre på tid. – Hvor mye er det sekundet? – Ett sekund er mye, men hvis du tar litt og litt på hver hekk, er det mulig også. Det er det som er så frustrerende med hekk. Det er så mye å hente, men samtidig så mange steder å rote bort tid også, i og med at du skal over ti hindringer. Ett sekund er mye og lite på en gang, men akkurat i dag føles det ut som mye, sier Iuel. Historien gjentar seg med andre ord for Iuel. I VM i 2019 satte hun også ny pers i det innledende heatet, før hun deretter fikk en svakere tid i semifinalen og ikke maktet å gå til finalen. 28-åringen forteller at hun for første gang i løpet av karrieren følte at hun kom til å klare å løpe 15 steg til den niende hekken. Å prøve på nettopp det i semifinale i VM, kan imidlertid ha vært en feilvurdering, erkjenner hun. – Jeg tenkte at jeg måtte «gutse» for å prøve å sette enda en pers. Jeg prøvde, men det holdt ikke, så da måtte jeg ta et juksesteg inn på den niende hekken. Da mistet jeg ganske mye fart, det ble litt tripping og stoppet litt opp. Da er det vanskelig å re-akselerere og komme opp i fart igjen, forklarer Iuel. 28-åringen står også oppført til å løpe 4x400 meter for det norske laget sammen med Elisabeth Slettum, Linn Oppegaard og Astri Ayo Lakeri Ertzgaard. Det er forsøket natt til søndag norsk tid, med finale natt til mandag. – Det blir først og fremst kjempegøy. Det er mange jenter som gleder seg til det, sier Iuel. Om en snau måned, den 15. august, starter EM i friidrett i München. Seks europeere var bedre enn Iuel under nattens heat. – Det forteller at det kommer til å bli en kamp i EM om finaleplassene. Man kan ikke tenke at man lett skal ta seg til en finale, for det er absolutt ikke sikkert i det hele tatt. Det må kjempes for. Jeg tror man må gå ganske «all in» i semifinalen for å komme seg dit, sier Iuel. Se hvordan det gikk da VG-journalistene Solveig Strømme og Mats Arntzen testet hastigheten på 1500-meter. | Sjanseløs |
eEABza | Onsdag forrige uke spilte det ene laget til Ørn-Horten en kamp i gruppespillet i Dana Cup. Det endte med at motstanderlaget gikk til angrep på dommeren. – Det begynte å bli høy temperatur, og de hadde fått fire-fem tette gule kort. Så bygde det seg fort opp. Det sier Aron Folmoe, lagleder for et av Ørn Horten-lagene under Dana Cup. Han var selv til stede, og ble vitne til hendelsen. På stillingen 2–1 til motstanderlaget halte lagets keeper ut tiden såpass lenge at han ble belønnet med gult kort fra dommeren. Da svarte keeperen med å vise dommeren langfingeren. Det resulterte i at dommeren dro opp et nytt kort fra lommen. Denne gangen med en rød farge. Det fikk begeret til å renne over for resten av laget – alt dette ifølge Folmoe. – Da keeperen fikk det røde kortet, stormet et par spillere mot dommeren og begynte å angripe ham, forteller Folmoe til VG. VG har forsøkt å få en kommentar fra motstanderlaget uten hell. Foresatte, tilskuere og trenerteamet til Ørn Horten måtte aktivt gå inn og fjerne spillerne fra motstanderlaget som flokket seg rundt dommeren. – Han ble dyttet og sparket. Han lå og holdt seg til bena og klarte ikke å gå, sier Folmoe. Dommeren ble liggende nede og måtte få behandling av Ørn-Hortens fysioterapeut. – Han var sjokkert og redd i etterkant. Jeg fikk fulgt ham bort til sekretariatet. Der fikk vi lagt på is og kompresjon. Det gikk greit, men han dømmer nok ikke så mange flere kamper i dag, forteller Even Eide Eriksen, fysioterapeut i Ørn Horten, til VG. Kampen ble umiddelbart stoppet. VG har vært i kontakt med Dana Cup-administrasjonen. De forteller at Ørn-Horten er tilkjent en 3–0-seier etter hendelsen. Torben Vandsted, pressekontakt i Dana Cup, forteller at motstanderlaget kom med forslaget på eget initiativ, og forteller videre at keeperen ble utestengt resten av turneringen. Laget får imidlertid fortsette å spille som normalt. – Det blir en personlig straff. En slik hendelse må få konsekvenser for spilleren, sier Vandsted. Dommeren ble sendt til konsultasjon ved turneringens egen sykeavdeling. I forrige uke ble Gothia Cup spilt i Göteborg. Der endte den ene kampen med et stort slagsmål: | Norsk lag ble vitne: Dommer banket opp på Dana Cup |
eEAMxK | Den 15 år gamle jenta er pågrepet, ifølge P4 Stockholm. Jenta er mistenkt for å drept sin ti år gamle lillebror, erfarer Aftonbladet. Onsdag ettermiddag skriver Aftonbladet at jenta er pågrepet og varetektsfengslet. Politiet selv, opplyser kun at det er en forbindelse mellom siktede og offeret. – En person under 18 år er arrestert, mistenkt for drapsforsøk. Mistanken ble søndag endret til drap, da den fornærmede døde. Den mistenkte er nå mistenkt for drap, opplyser politiet. Det var lørdag kveld at politiet rykket ut til en adresse i Vällingby, vest i Stockholm i Sverige, hvor et barn ble funnet med alvorlige skader. Personen døde senere av skadene. – Tingretten har vurdert at det gjennomføres pågripelse. Vi har en omfattende etterforskning som pågår, og min vurdering er at mistanke foreligger av sannsynlig årsak, sier statsadvokat Josefina Yalo til Aftonbladet. Ifølge opplysninger til Aftonbladet, skal både politi og sosiale myndigheter ha varslet om jenta tidligere. Expressen skriver at jenta har historikk med flere psykologiske utredninger. Politiet sier at drapet har skjedd innendørs. Flere beboere i nærheten skal ha vært vitne til angrepet, og forsøkt å utføre livreddende førstehjelp på gutten, skriver avisen. Jentas advokat Douglas Lidberg sier til Aftonbladet at hans klient bestred arrestasjonsbegjæringen. Han ønsker ikke å kommentere ytterligere. | Svenske medier: 15 år gammel jente mistenkt for å ha drept lillebroren |
eEAPWl | – Jeg liker ikke det jeg ser, sier hvalrossekspert Rune Aae. Han ber folk holde seg unna kjendishvalrossen Freya, som har skapt oppstandelse i Oslo. – Hun får jo ikke fred, sier Aae til NTB. Tirsdag formiddag strømmet det til med skuelystne båtfolk med mobilkameraer, som dro tett opp til båten hvor Freya lå og slappet av i Frognerkilen. Til tider var det flere båter og vannscootere rundt henne på én gang. – De er altfor nærme, synes jeg. Og det er jo ikke bare én båt, men et titalls båter, sier Aae. Han fulgte tirsdag med på TV-sendinger fra stedet og kunne blant annet observere at hvalrossen reagerte med brå bevegelser da enkelte båter kom for nærme. – Alt tydet på at hun ønsket å komme seg vekk. Men det gjorde hun ikke, fordi hun var fanget mellom båten som kom og den båten hun selv lå i, sier han. Fikk båten sin ødelagt VG har vært i kontakt med eieren av båten, Mathias Ysen Brandt-Kjelsen. Han var på vei til Frankrike, hvor han skulle på ferie, da båtforeningen ringte og fortalte at hvalrossen Freya hadde gått om bord i båten hans. – Det er veldig kjipt og ødelegger store deler av sommerferien. Brandt-Kjelsen forteller at det er svært sannsynlig at båten må «skrotes». – Det er litt kjipt for båteierne, men hvalrossene må få leve de også. Jeg har pratet med forsikringsselskapet, og de sa at de tror det blir ordnet – jeg håper de ordner opp raskt. Videre sier Brandt-Kjelsen at han tror hvalrossen bet i båten hans. Flere skademeldinger Forsikringsselskapet If har fått inn flere skademeldinger som følge av skader påført av hvalrossen Freyas båtliv i Oslo. – Det er jo ikke slik at det står når man kjøper en båtforsikring at den dekker skader av en hvalross, sier Sigmund Clementz, kommunikasjonssjef i If, til Aftenposten. Han sier at If likevel vil dekke skader påført båter som følge av Freyas ferd. – Dette er en utenforliggende hendelse som skader båten. At en litt rampete hvalross kommer på besøk, kan man se på litt som hærverk, sier Clementz. Han vet ikke nøyaktig hvor mange skademeldinger selskapet har fått inn som følge av Freya, eller for hvor mye. – Jeg råder dem som får skader, til å melde inn så raskt som mulig slik at man får gjort utbedringer på båten. Jeg vil også tipse alle som har båt rundt Oslofjorden om å titte til båten litt oftere enn det man gjør ellers, sier Clementz. Slapper av i 20 timer Aae er doktorgradsstipendiat i naturfagdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, og har fulgt spesielt med på hvalrossen Freya over lang tid. Nå mener han det beste er å sperre av området i Oslo hvor hvalrossen ligger, i stedet for å jage henne. Både mandag og tirsdag har det blitt forsøkt å spyle henne bort fra steder. Blant annet var havnepolitiet på plass med en vannslange for å spyle henne bort fra en båt tirsdag. – Hun skal slappe av i opptil 20 timer. Når hun hele tiden blir stresset opp av folk og folks tilstedeværelse, er det jo ikke bra for dyret, sier Aae, som tirsdag var på vei til området hvor Freya ligger for å snakke med brannvesenet. Skal ha drept svane De siste dagene har hvalrossen hatt tilhold i Frognerkilen i Oslo. Erfaringsmessig blir hun værende på nye steder i to til fire dager før hun drar videre, ifølge eksperten. Freya ble for alvor kjendis etter et besøk i Kragerø tidligere i sommer, hvor hun tok seg til rette og slappet av på flere fritidsbåter. Det har hun også gjort i Oslo. Tirsdag har for øvrig VG publisert en video som viser at Freya går til angrep på en svane i Oslo. Et vitne avisen har snakket med, opplyser at svanen døde. Også mandag var Freya til besvær for lokalbefolkningen. En roer fra Christiania roklubb ville ut på rotur, men ble stoppet av Freya, som lå på flytebryggen | Forsikringsselskap: Har fått flere skademeldinger |
eEAqOR | Slaget ved Waterloo ble Napoleons nederlag. 200 år senere har arkeologer funnet skjelettet til en av soldatene som ble drept under slaget. Over 20.000 ble drept under slaget ved Waterloo den 18. juni i 1815. Slaget mellom Frankrike under Napoléon Bonaparte og britiskledede koalisjonsstyrker samt prøyssiske styrker, ble Napoleons endelige nederlag. Han ble i etterkant sendt til eksil på øya Sankt Helena, og Ludvig 18. ble gjeninnsatt på den franske tronen. I årene som har gått siden slaget er det svært få av de døde soldatene som har blitt funnet. Over 200 år senere har en gruppe arkeologer, krigsveteraner og studenter funnet et komplett skjelett av en av soldatene som ble drept under slaget. – Jeg har vært slagmarksarkeolog i 20 år og har aldri sett noe lignende. Vi kommer ikke nærmere den harde virkeligheten i Waterloo enn dette, sier professor Tony Pollard i en pressemelding. Han er ansatt ved Universitetet i Glasgow og leder utgravingen. Teamet har gravd i Waterloo siden 2015, men hadde en pause under pandemien. I tillegg til funnet av skjelettet har de også funnet skjelettet fra en hest, bokser med ammunisjon, medisinsk avfall og skjelettrester fra både armer og bein. – Å finne levninger etter mennesker kan sette i gang en rekke sterke følelser, fra glede over funnet til en forståelig tristhet, siden dette sannsynligvis er en soldat, sier Rod Eldridge, krigsveteran og en av prosjekts ledere. Det antas at mange av de drepte fra Waterloo-slaget ble brent på bål eller sendt til Storbritannia som menneskelig gjødsel. Historikere tror også at mange ble lagt i massegraver som ennå ikke har blitt oppdaget. | - Aldri sett noe lignende |
eEAwLa | Verdens hav blir varmere og varmere. Det gjør at noen arter trives bedre, som brennmanetene i Middelhavet. Spøkelsesaktige svermer av brennmaneter har inntatt kysten ved Middelhavsbyen Haifa i Israel. Det skriver nyhetsbyrået Reuters, som også har tatt flere bilder der en ser at vannet er fylt med små prikker. Manetene gjør det nærmest umulig å bade i middelhavsvannet. Trolig skyldes økningen i antall maneter at vannet blir varmere. En konsekvens av global oppvarming. Den globale oppvarmingen nærmer seg en grad. Målet er å begrense oppvarmingen til under to grader, men helst under 1,5. En viktig del av å nå dette målet er å få ned utslippene. Norge skal redusere utslipp med 50 til 55 prosent innen 2030. I 2021 falt utslippene med 0,3 prosent. Regjeringen mener vi klarer å nå målene, men forskerne er ikke like sikre. Fremmede maneter Ifølge Havforskningsinstituttet er brennmaneter en vanlig sommergjest også hjemme i Norge. Men de er ikke av samme art som den i Middelhavet. De norske manetene trives ikke i varmt vann. Forsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet forklarer at manetene som blomstrer opp ved Israel, er fremmede arter som har kommet seg fra Rødehavet via den kunstige Suezkanalen til Middelhavet. – Det er et stort problem for Middelhavet. Slike fremmede arter har en tendens til å blomstre opp, sier Falkenhaug. Denne fremmede manetene trives bedre når det blir varmere. Den skal også brenne kraftigere, enn de norske. Et varmere hav har konsekvenser for flere arter. VG har nylig skrevet om den fremmede arten stillehavsøsters som inntar norskekysten. – Gjør virkelig skade Brennmanetene i Israel har fått store konsekvenser for turismen. Reuters skriver at landet mister 10 millioner dollar i året på grunn av manetene. De skaper også problemer for fiskere, og tetter avsaltingsanlegg. Hver sesong øker antallet maneter, ifølge myndighetene. – Vannet blir varmere og varmere og vi kan se flere og flere brennmaneter, sier Guy Lavian, ved Israels Natur- og parketat til Reuters. – De gjør virkelig skade her. Du kan definitivt si at global oppvarming bidrar til disse massive svermene, sier han. Konkurrerer om mat og områder Brennmanetene konkurrerer med annet liv i havet om mat og leveområder. Ifølge Israels Institutt for økologi og miljøvitenskap (ISEES) bidrar overfiske til å gjøre det enklere for brennmaneten å overleve, skriver Reuters. Instituttet mener også at Suezkanalen bidrar til at flere fremmede arter kommer seg fra Rødehavet til Middelhavet, som flere ulike typer brennmaneter. Også lekkasjer fra landbruksgjødsel gir næring til brennmanetene, ifølge ISEES. | Brennmaneter i Middelhavet: - De gjør virkelig skade |
eEBEkR | VILNIUS (VG) Hvis president Putin lykkes i Ukraina, så vil Kreml komme etter oss, sier Gitanas Nausėda, Litauens president, til VG. For tre tiår siden var litauerne borgere i Sovjetunionen, men valgte selv medlemskap i Nato og EU da muren falt og republikken fikk bestemme sin egen framtid. Nå kjenner de på dyp uro igjen. I dette intervjuet med VG, snakker Litauens president åpent om risikoen for et russisk militært angrep mot de baltiske landene: – Jeg kan dessverre ikke utelukke det, sier president Nausėda. Kreml vil komme etter oss – Ingen i Europa kan føle seg trygge akkurat nå. Hvis de lykkes med sin militære intervensjon i Ukraina, vil Kreml komme etter oss. Kanskje vil det skje i morgen, i Baltikum. Og deretter kanskje Romania og Moldova. Og kanskje til og med andre land i Europa. – Derfor må vi nå stå sammen i Europa og forsterke vårt forsvar. Denne forståelsen er på vei nå, og jeg ser hvordan Natos medlemmer har endret syn bare på noen dager. Illusjoner om Russland fra to uker tilbake, er forduftet nå. Det er bra vi får åpnet øynene og ser hva slags land vil står opp mot, legger han til. Mandag morgen var han på telefonen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel. Nausėda sier han merker en forskjell internt i Nato på bare noen få dager: – Etter Natos toppmøte fredag er alle fullmakter på plass. Nå må vi ta dem i bruk, sier han. – Men mange vil advare mot at Nato engasjerer seg så sterkt at alliansen blir en direkte part i konflikten i Ukraina? – Vi må ikke la oss skremme, sier den litauiske presidenten. – Putin spiller krigsspillet godt. Han vil forsøke å ydmyke oss steg for steg. Han har begynt å snakke om atomvåpen, om å høyne beredskapen. Men det er gamle tricks. Hensikten er å skremme oss slik at vi lar være å foreta oss noe. Men nå er det tiden for å handle. Tiden for retorikk og snakk er over. Nå er styrke det eneste språket som Putin forstår. Takknemlig - men ikke nok Gitanas Nausėda (57) er utdannet økonom . Han har arbeidet i den litauske sentralbanken og vært sjeføkonom i svenskeide SE-banken. I 2019 ble han valgt til landets president. Som sine forgjengere har Nauseda jobbet utrettelig for å styrke garantiene for landets uavhengighet fra Russland. Internt i Nato og EU har han beskrevet trusselen som hans folk har følt siden Russland gikk inn i Ukraina i 2014. I 2017 etablerte Nato en fremskutt bataljon i Litauen. Norge har hatt soldater der siden. Søndag ble Natos styrke forsterket med omlag 50 norske soldater. – Vi er takknemlig for at både Norge, Tyskland og Nederland sender flere soldater. Men tallet er ikke det viktigste. Vi må være sikre på at disse soldatene blir i Litauen og forsvarer oss i tilfelle en russisk intervensjon. Så etterspør vi mer patruljering med kampfly, og mer luftvern. Det snakker vi med Nato om nå, sier Nausėda. Ikke nok med hjelmer Søndag kveld hadde han Ukrainas president Voldomir Zelenskyj på telefonen. – Hva slags forventninger har Zelenskyj til medlemslandene i EU og Nato nå? – Hans væpnede styrker trenger militært utstyr og våpen. Hjelmer og beskyttelsesvester er ikke nok, sier Nausėda. I Norge har Støre-regjeringen akseptert å bidra med beskyttelses-utstyr, men ikke våpen. – Nå ser jeg hvordan vestlige ledere fra en dag til en annen endrer syn på det, og det er bra. For noen dager siden var det helt utenkelig at Tyskland ville eksportere våpen. Og det er bra, for Putin ser at vesten står sammen nå. At Putin trodde han kunne splitte Nato-landene er kanskje hans største tabbe nå. – Så må sterkere sanksjoner på plass. Nato-landene må samlet styrke sin motstandsevne gjennom mer felles forsvar og avskrekking. Det er et språk Putin forstår, legger presidenten til | Litauens president til VG: - Ingen i Europa kan føle seg trygge |
eEBv0g | HOLMENKOLLEN (VG) Skidronningen Therese Johaug (33) gleder seg til mer tid hjemme sammen med partner Nils Jakob Hoff (37), og ønsker å stifte familie. – Ett eller to VM-gull til gjør ikke meg noe lykkeligere når jeg har opplevd alt som en langrennsløper bare kan drømme om. Men hvis jeg sitter her om ti år og fortsatt hadde prioritert kun meg selv med ski – men ikke kunne få familie, kunne jeg aldri i verden levd med meg selv resten av livet, sier Johaug på en pressekonferanse. Den overlegne 33-åringen forteller at det er hovedgrunnen til at hun legger opp nå. – Det er det viktigste. Jeg har lyst til å bli mamma i fremtiden, sier Johaug, som var suveren på tremila i Holmenkollen lørdag. De siste dagene har tårene rent, og hun gråt også mens hun mottok Kollen-hyllesten for siste gang i solskinnet. Hun er samboer og forlovet med Nils Jakob Hoff, den tidligere roeren som fredag vant NRK-serien «Mesternes mester». Johaug sier selv at det hadde vært moro å være med om noen år. – Jeg kjenner at livet er mer enn langrenn, og da vet jeg har god tid til å stifte familie når jeg gir meg nå, sier Johaug. Hoff var smittet sist uke, og Johaug bodde en periode i gjestehuset for å holde avstand. Paret diskuterte dermed fremtiden til Johaug gjennom kjøkkenvinduet. Den endelige avgjørelsen om å legge opp tok hun sist fredag, for åtte dager siden. – Han har vært veldig støttende og sagt at jeg må gjøre det som er rett for meg, men han ble veldig sjokkert fra den ene dagen hvor jeg var veldig i tvil – til den neste dagen hvor jeg hadde bestemt meg, sier Johaug. – Det var et døgn som var veldig turbulent med følelser og hva jeg skulle velge. Jeg følte jeg måtte ta et standpunkt, og jeg vet innerst inne at dette var det rette, men her og nå føler jeg at det er litt feil også, sier Johaug videre. Johaug fikk flere spørsmål om det kan komme et mulig comeback, som for eksempel til Trondheim-VM 2025. – Det er lov å håpe, men det er ikke det jeg går inn for nå. En skal aldri utelukke noen ting, og jeg har trøstet meg med det i de tyngste stundene: «Det går alltid an å gjøre comeback», sier Johaug. Hun gleder seg til å kunne bruke flere dager hjemme med hennes nærmeste. – Jeg ønsker mer tid med familien og kjæresten min. Samtidig vil jeg bidra mer inn i Johaug-merkevaren. Det er mye som skjer der også, sier Johaug til VG. Dalsbygd-kvinnen er spent på en ny tilværelse, men ser frem mot færre reisedøgn. – Jeg gleder meg først og fremst til å få mer tid hjemme. Det siste året har vært heftig med mye reising og restriksjoner. Da blir det godt å få mer tid hjemme, sier Johaug. Nå venter kun verdenscuphelgen i Falun neste helg, NM og noen turrenn på tampen av sesongen. Hun avviser en stor satsing på friidrett i fremtiden, men det kan hende hun vil stille i enkelte løp. | Derfor legger hun opp: Vil bli mamma |
eELwal | Moderna har blandet to ulike coronavarianter i en vaksine. Resultatet lover godt, mener Anne Spurkland. Ekspertene spår en høstbølge og FHI meldte onsdag at de åpner for at de over 80 år kan ta en andre boosterdose til de eldre før vinteren. Da er spørsmålet hvilken vaksine Norge da skal tilby. Hittil har det vist seg at omikron-vaksiner fra selskaper som Pfizer og Moderna ikke har gitt bedre resultater enn den opprinnelige vaksinen vi har fått. Men nå har Moderna prøvd noe nytt: En kombinasjonsvaksine som inneholder spikeproteinet fra både det opprinnelige wuhan-viruset og fra beta-viruset, som har flere like mutasjoner som omikron. Spikeproteinet, taggene som stikker ut av coronaviruset, er «hovedingrediensen» i vaksinene. Og da ble resultatet et annet: – Dette er lovende resultater. Det viser at det er mulig å justere mRNA-vaksinene slik at de passer bedre til varianter av viruset som sirkulerer nå. Det ser ut som det beste vi har så langt når det gjelder alternative variantvaksiner, immunolog, professor og forfatter Anne Spurkland til VG. Kombinasjonsvaksinen kalles bivalent, fordi den har mRNA for to ulike spikeproteiner som immunforsvaret kan reagere på. De fleste nordmenn er vaksinert med Moderna- eller Pfizer-vaksinen, som begge beskytter veldig godt mot alvorlig sykdom. Men da omikron-varianten dukket opp, klarte ikke vaksinene å beskytte de fleste mot å bli smittet. Kan sørge for færre smittede Det er altså her denne kombinasjonsvaksinen kan være en redning, fordi den klarer å holde antistoff-nivåene høye over tid. Disse antistoffene hindrer deg i å bli smittet i utgangspunktet. – En ting er at vaksinene nå gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom, men ikke like godt mot infeksjon. Så man kan håpe at ved å få dratt opp mer antistoffer mot varianter, får man bedre beskyttelse også mot infeksjon, forklarer immunologen, og utdyper: – Effekten vil være at hvis man gir denne boosterdosen til ganske mange, i hvert fall eldre og helsepersonell, kan man få mindre spredning av virus på sykehus og sykehjem. Og det er positivt. Kan være på plass innen høstbølgen Moderna legger i en pressemelding til at de holder på med å teste en annen versjon av denne kombinasjonsvaksinen som de tror kan gi enda bedre beskyttelse. De resultatene kan komme i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Håper er at vaksinen blir produsert i sommer slik at den er på markedet innen høstbølgen. Modernas studie er liten, med 896 deltagere. Artikkelen der de publiserte funnene er en preprint, som betyr at studien ikke er fagfellevurdert av uavhengige fagmiljøer. Spurkland understreker at Moderna ikke har testet vaksineeffektivitet i denne studien, bare sett på antistoff-respons i blodprøver. – Men antistoff-nivåene pleier å være en bra indikasjon på hvor godt beskyttet man er. | Immunolog: Gode vaksinenyheter |
eELwyQ | Ukraina har mottatt flere kampfly og reservedeler fra utlandet, opplyser det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon. – De har mottatt flere fly, og reservedeler for å hjelpe dem å få flere kampfly i luften, sier Pentagons talsperson John Kirby under en pressebrifing tirsdag. Kirby avkrefter at USA har sendt hele fly til Ukraina, men sier amerikanere har hjulpet med transport av enkelte reservedeler. Han utdyper ikke hvor mange fly og reservedeler det er snakk om. Ukraina har lenge oppfordret Vesten til å sende kampfly. I begynnelsen av mars ønsket Polen å overlate sine MIG-29-kamfly til USA, slik at de kunne leveres videre til Ukraina. Planen ble først avvist fra amerikansk hold, på grunn av bekymringer for at dette kunne føre til en konflikt mellom Russland og Nato. I slutten av mars sa derimot Ukrainas utenriksminister, Dmytro Kuleba, at USA ikke lenger hadde noen «motforestillinger» om overføringen av fly. Ifølge amerikanske NBC News forbereder amerikanske myndigheter en ny pakke med militærhjelp til Ukraina – til en verdi på 7 milliarder norske kroner. Det opplyser kilder i Bidens regjering til kanalen. President Joe Biden ble tidligere tirsdag spurt av reportere om USA planlegger å sende mer artilleri til Ukraina, hvorpå presidenten svarte «Ja». En kilde i Biden-administrasjonen sier til CNN at den neste «pakken» kan bli godkjent innen 36 timer, mens en annen var mer forsiktig og sier det kan ta dager før den blir godkjent. Har hatt få fly siden begynnelsen av krigen Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen til Forsvaret, Lars Peder Haga, forteller til VG at de nye kampflyene er gode nyheter for Ukraina: – Alt som kan hjelpe ukrainerne med å holde noen kampfly i luften, det hjelper mye. De har hatt såpass lite fly helt siden begynnelsen av krigen. Likevel ser det ut som de har brukt dem på en effektiv måte, sier han. – Fly blir slitt av å brukes, og de har også mistet åtte kampfly, pluss åtte bakkeangrepsfly. Når man har mellom 60 til 100 fly i utgangspunktet så er det et merkbart tap, sier han. – Hva vil dette ha å si for konflikten fremover? – Det enkle svaret er at alt som kan hjelpe, det hjelper. Nå som kampene ser ut til å konsentrere seg i øst vil det være kjempeviktig å kunne flytte forsyninger østover. Da må de kunne kjøre noenlunde trygt med forsyningskolonnene sine. – Dersom du har en motstander med full kontroll i luften så vil den kunne både finne og angripe forsyningslinjene dine. Det å i det minste kunne nekte en motstander å ha full kontroll i luften vil være kjempeviktig, sier Haga. Kina reagerer på mer våpen fra Vesten Det er foreløpig ikke kommet noen offisiell russisk uttalelse etter nyheten ble kjent. Canada annonserte også tirsdag at landet vil sende tungt artilleri til Ukraina. – Ukrainerne har kjempet som helter de siste månedene og de kjemper ikke bare for Ukraina, men for verdier som er så viktige for våre frie og demokratiske samfunn, sier statsminister Justin Trudeau ifølge Globe and Mail. Detaljene rundt hva Canada vil sende er ikke kjent. Kina uttalte seg tidligere tirsdag kritisk til mer våpenleveranser fra Vesten. Landets FN-ambassadør Zhang Jun sier tilførselen av våpen fra vesten bare vil bidra til å forlenge og eskalere konflikten, ifølge Guardian. Han gjentok Kinas tidligere uttalelser om at Russland og Ukraina må fortsette med dialog og forhandlinger og forsøke å få til en våpenhvile. Også Belgia og Nederland planlegger å sende tyngre våpen til Ukraina ,og i går ble det kjent at Storbritannia snart vil sende tyngre våpen til landet. – Kan ødelegge forsyningslinjer USA tror Russland vil angripe forsyningsrutene for våpentilførsel til Ukraina med mål om å forsinke leveransene av våpen på vei inn i landet. Det opplyser en forsvarstalsmann til CNN. Russiske styrker kan forsøke å ødelegge broer, veier og jernbanelinjer som blir brukt for å få våpnene inn i landet | Mer våpen fra vesten: Kina advarer mot eskalering |
eEQEyQ | Den vanligste dødsårsaken blant unge under 19 år i USA er skytevåpen. Hva tar flest liv blant unge i Norge? Hovedsvaret på det er: Svært lite. – Det har vært en fantastisk utvikling. Dødstallene er på et veldig lavt nivå historisk og internasjonalt, sier forsker Guttorm Raknes i FHI. Selv om det er få unge som dør i Norge, var det 258 mellom 0 og 19 år som døde i fjor. Raknes understreker at hvert dødsfall selvsagt er en tragedie for dem som rammes, men rent statistisk kan det knapt bli tryggere å vokse opp, enn det er i Norge nå. – En nullvisjon på døde fra 0 til 19 år er nok ikke realistisk, sier han. I 2020 døde 39 unge av ulykker. I 2021 er tallet 37. – Ulykker er typisk trafikkulykker, fall, drukning, brann, forgiftning og den type ting, forklarer Raknes. I statistikken står ytre årsaker til død oppført med flere undergrupper. En av dem er selvmord og villet egenskading. Av de 258 mellom 0 og 19 år som døde i fjor, var det to årsaker: Sykdom eller selvmord. – De aller yngste er veldig overrepresentert. Det skyldes nok en blanding av komplikasjoner i forbindelse med fødsel, medfødte misdannelser og alvorlig sykdom det er vanskelig å gjøre noe med, sier Raknes. De nye tallene fra dødsårsaksregisteret viser at 107 av de 258 under 19 år som døde i fjor , var under ett år. Tall fra SSB viser at dødeligheten blant nullåringer har stupt med 87 prosent siden 1966. For dem mellom 15 og 19 år er selvmord den vanligste dødsårsaken, i følge en artikkel i barnelegetidsskriftet PAIDOS. Overlege Sveinung Larsen ved St. Olav hospital i Trondheim stiller i den samme artikkelen spørsmål om inntrykket av at det er en øking i psykiske lidelser blant unge, stemmer. Av alle under 19 år som døde i 2021, var 39 av dem selvmord. Det er litt høyere enn i 2020, men tallet har vært ganske jevnt de siste fem årene. Det var mye farligere å være ung i Norge før enn det er i dag. – Dødeligheten blant barn og unge har sunket ekstremt mye de siste ti-årene, sier Raknes. I 1951 døde 2412 personer mellom 0 og 19 år i Norge. Han påpeker også at når de fleste unge i USA dør av skytevåpen, er det ikke bare fordi antallet som blir skutt går opp. – Det er også fordi det som tidligere var den vanligste dødsårsaken, nemlig trafikkulykker, har gått dramatisk ned. Dermed har de to årsakene byttet plass som nummer en og to. Men skuddskader som vanligste dødsårsak for barn og unge oppleves likevel dramatisk, også for dem som prøver å redde dem. I den amerikanske podcasten Pediatric Emergency Playbook, forteller barnelege Tim Horeczko om hvordan kuler gjør mye større skader på barn enn voksne, og at dødeligheten dermed er høyere. Overlege og skribent Sveinung Larsen påpeker at den virkeligheten Horeczko beskriver fra akuttmottak der barn som er skutt kommer inn, er ganske annerledes enn den vi har i Norge. – Jeg jobber i akuttmottaket for barn. Tanken om at vi skulle forberede oss og trene på skuddskader hos barn er heldigvis fryktelig fremmed. Det forekommer både drap og død av skytevåpen i Norge også, men det er sjelden. Med unntak av 2011, da tragedien på Utøya skjedde, har tallene gått merkbart ned siden 2009. – Det er vanskelig å si hvorfor, men vi fikk en ny våpenlov i 2009, som gjorde det påbudt å oppbevare våpen i låsbare våpenskap. Det kan ha spilt en rolle, antyder Raknes. Tallet på unge som bruker skytevåpen ved selvmord, er også blitt lavere. Hvis amerikanske tall for dødsårsak form unge skulle overføres til Norge, betyr det at mellom 60 og 70 unge ville dø av skuddskader i Norge hvert år. | Dette dør unge av i Norge |
eEV8Ky | President Vladimir Putin går i en tale fredag hardt ut mot Vesten og hevder at det var «uunngåelig og nødvendig» å gå til krig i Ukraina. Han avviser også at det er Russland som er skyld i den høye inflasjonen i verden. – De som snakker om «putinsk inflasjon», kan ikke lese eller skrive. Den russiske operasjonen i Donbass har ikke noe med det å gjøre, hevder presidenten. Talen måtte utsettes med mer enn én time etter et massivt hackerangrep mot det som er en stor økonomikonferanse i Putins fødeby St. Petersburg. Presidenten kommer med en rekke angrep, spesielt mot USA: – USA kan når som helst stjele andres penger når de ikke liker noe. Dette er en objektiv analyse, hevder Putin - med henvisning til sanksjonene som er innført mot russiske enkeltpersoner og selskaper. Putin mener at sanksjonene også gir «nye muligheter» for landet. Han oppfordrer russerne til å investere i hjemland - og mener at det som har skjedd i vår, viser at det er tryggere enn å bruke pengene utenlands. – De dystre prognosene for russisk økonomi (fra Vesten) har ikke slått til, fastslår Putin i talen. – Den økonomiske blitzkrigen mot Russland har ikke lykkes - og hadde ikke en sjanse for å lykkes, mener presidenten, som hevder at Vesten har prøvd å knuse russisk økonomi. Han kaller de vestlige sanksjonene for gale og dumme. Putin mener også at USA «etter å ha erklært seier i den kalde krigen, erklærte sine interesser hellige». – Alle som fortsetter å samarbeide med Russland, blir utsatt for press og til og med trusler, påstår Putin i talen i St. Petersburg. Nok en gang gjentar Putin at «spesialoperasjonen i Ukraina skal fullføres etter planen», og at den var helt nødvendig for å beskytte befolkningen i Donbas-regionen. Putin hevder også at Russland har hypersoniske våpen som ingen andre har maken til. Følg krigen dag for dag i VGs Ukraina spesial Presidenten er også opptatt av prisene på kunstgjødsel - og mener at det ikke er noen grunn til prisstigningen som verden har sett det siste halvåret. Han advarer mot at mangel på kunstgjødsel kan presse verdensmarkedsprisene på mat enda høyere. – Russland har ikke minelagt ukrainske havner, slik at det ikke er mulig å frakte ut korn, hevder Putin som svar på beskyldningene om det motsatte. I talen snakker Putin også om at Russland ønsker å ta lederskap i kultur, idrett og på det humanitære området. Han kommer ikke med detaljer om hvordan det skal skje. – Ukraina har fem-seks ulike måter å eksportere kornet på. Det er myndighetene i Kyiv som bestemmer hvordan det skal skje, hevder den russiske presidenten, som også konstaterer at «Vesten fortsetter å levere våpen til Ukraina». Presidenten snakker også om «en ny verdensorden» og at den skal bestemmes av «sterke og suverene stater». Putin-talsmannen Dmitrij Peskov har fortalt russiske medier at presidenten personlig har jobbet med talen, som på forhånd var imøtesett med stor interesse. USA og europeiske land har innført en rekke sanksjoner mot russere og russiske selskaper etter at Russland invaderte Ukraina den 24. februar. Putin har i St. Petersburg også snakket om hvor viktig det er at russisk bilindustri beholder sine teknologiske eksperter. – Det er nødvendig å ha et nivå av eksperter for sikre teknologisk suverenitet, sier Putin. – Det betyr ikke at all produksjon i bilindustrien må foregå i Russland, men kritiske ting som teknologi og knowhow må være russiske, sier presidenten. Finansminister Anton Siluanov foreslo torsdag at russiske topper heretter skal kjøres rundt i russiskproduserte Lada - i stedet for vestlige bilmerker. Samme Siluanov mener at Russland trenger en teknologisk sikkerhetsdoktrine - på samme måte som når det gjelder matsikkerhet. PS: Putin sier at inflasjonsmålet på fire prosent står ved lag i Russland. | - USA stjeler |
eEVlKl | To beskjeder går igjen når Risten Anine Kvernmo Gaup (32) og andre samiske artister VG har intervjuet får spilleoppdrag: Koftekrav og taleforbud. «Ta på deg koften.» «Forresten, kan du ta på deg samekoften?» Noen ganger kommer koftekravet som en ordre fra konsertarrangør. Andre ganger er det en beskjed forkledd i spørsmålstegn. Men betydningen hersker det aldri tvil om, mener joiker Risten Anine Kvernmo Gaup (32): – Det er ikke et spørsmål, men et krav om bekledning, sier hun på telefon til VG. Kautokeino-baserte Gaup er utdannet fysioterapeut, men jobber fulltid som joiker, skuespiller og kulturformidler. Hun slutter seg til artist Ella Marie Hætta Isaksen (24) som i VG torsdag tok et offentlig oppgjør med eventbyrået All-In og andre arrangørers koftekrav. – Vi er artister, vi skal ikke på en catwalk. Det er musikken vi skal få frem. Jeg opptrer som regel i «gákti» (samekofte, journ.anm.) fordi jeg føler meg mest vel i det selv, men det skal være på mine premisser. Er du samisk artist? Har du opplevd lignende koftekrav, taleforbud eller diskriminering? Tips VGs journalist eller VGs tipsportal 2200@vg.no «Maskot» med taleforbud Gaup understreker at de fleste artistoppdragene hennes er en positiv opplevelse, men at det blir belastende å stadig vekk få koftekrav. Ofte sitter hun igjen med følelsen av å ikke være innleid på grunn av musikken. – Hvis arrangør har vært veldig ufin, har jeg sagt nei til oppdrag. Hvis jeg merker at jeg blir invitert som en maskot ... Som når jeg får beskjed om å ikke snakke mellom låtene. – Ikke snakke mellom låtene? – Flere har villet at jeg skal spille to-tre låter uten snakk. Det hender at jeg kommer frem til et arrangement, forteller hva jeg ønsker å joike og at jeg vil fortelle kort om hver joik. Da er beskjeden gjerne: «Det er ikke nødvendig!» Det er tydelig at de bare vil ha selve joiken, sier Gaup. – Dette er ikke representativt for de fleste gangene jeg opptrer, men det har skjedd. Man føler seg ikke vel da. – Kommer koften mellom publikum og musikken? – Både og, men det kan skje. Etter at jeg er ferdig, sier særlig utenlandske turister: «Oh, you are so beautiful.» Så begynner de gjerne å ta på sølvet mitt på brystet og løfte opp skjørtet. Det kan også skje med nordmenn. Folk tar seg friheten å ta på meg. Skaper koftevegring 32-åringen understreker at hun ikke opplever dette som seksuelt motivert, men utslag av nysgjerrighet som får folk til å ta seg til rette på en invaderende måte. – Det er nok ikke en bevisst handling fra deres side. Jeg har også opplevd at ikke-samiske folk jeg kjenner kan ta på meg. Men det er ikke greit, sier Gaup. – Det er ikke alltid man har på seg strømpebukse, kan hende har du ikke annet enn undertøy. På grunn av dette tenker jeg ofte: Orker jeg å ha på meg kofte? Stressfaktoren får iblant Gaup til å vegre seg for å kle seg i favorittplagget. – Du kan ikke gjemme deg i mengden i «gákti». Du blir veldig synlig. Jeg synes det er merkelig at folk tar seg den friheten å ta på meg. – Ble perpleks Artist og skuespiller Emil Kárlsen (24), kjent for TV-seerne som joikementor under fjorårets «Stjernekamp» på NRK, deler opplevelsene til sine kvinnelige kolleger. – Jeg har fått krav om å ta på meg kofte. Det er et par år siden, men jeg husker det veldig godt. Jeg ble perpleks, visste ikke hvordan jeg skulle reagere, forteller Kárlsen til VG. 24-åringen fra Omasvuotna – det samiske navnet for Storfjord – i Troms bruker kofte både i jobb- og hverdagssammenheng. – Men da jeg fikk forespørselen var det noe som skurret. Kárlsen sier at han likevel valgte å stille opp i kofte. Han har også opplevd å få taleforbud. – Det har vært føringer på konferanser der arrangøren er redd for at jeg skal komme med politiske utsagn | - Får beskjed om å ikke snakke mellom låtene |
eEX98y | Kommuneoverlege i Sunnfjord, Øystein Furnes, er kritisk til at helsedirektør Bjørn Guldvog brukte mangel på helsepersonell i kommunehelsetjenesten som argument for nasjonale tiltak. – Det blir en utfordring når man sier at man trenger videre tiltak for å beskytte kommunehelsetjenesten, når det er tiltakene som faktisk er belastende, sier Furnes til VG. Han er overrasket over at helsedirektøren brukte en undersøkelse om tilgang på helsepersonell i kommunene som argument for å ha «tilstrekkelige nasjonale tiltak» i et beredskapsmøte med FHI, statsforvalterne og de regionale helseforetakene forrige onsdag. – 172 kommuner rapporterer om utfordrende eller kritisk tilgang på personell og kritisk kompetanse. Dette betyr at cirka 50 prosent av kommunene har betydelige utfordringer med tilgang til helsepersonell, særlig leger og sykepleiere, sa Guldvog. – Ikke veldig høyt nivå Tallene stammer fra en undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet i starten av januar. Der ba de blant annet kommunene om å rapportere om «tilgangen til personell og kritisk kompetanse» var «god», «utfordrende» eller «kritisk». Fem norske kommuner hadde svart «kritisk». – Det som er kritisk, er at man ikke setter rapportene inn i en kontekst, sier Furnes. Sunnfjord kommune, hvor han er kommuneoverlege, rapporterte at situasjonen var god. Likevel peker Furnes på at mange kommuner over lang tid har hatt utfordringer med å skaffe nok folk til helsetjenesten, og at fastlegeordningen er under stort press. – Men det har ikke noe med pandemien å gjøre, sier Furnes, som mener at undersøkelsen ikke gir grunnlag for å si at det er nødvendig med tiltak: – Det er ikke der skoen trykker, sier han. Kommuneoverlegen mener kriteriene er uklare og at det ikke går an å trekke så mye ut av undersøkelsen. – Man oppsummerer og sier at over 170 kommuner sliter, men hva ligger i det? spør han. – Spørsmålene er veldig generelle, og jeg er overrasket over å se at den ble brukt som argument. Datagrunnlaget er skjørt og ikke på et veldig høyt nivå, sier han. – Vanskelig å se nytten Furnes mener at tiltakene nå er en større belastning for kommunen enn selve pandemien. – Karantenefraværet er i seg selv betydelig mindre, fordi at flere er trippelvaksinerte. Utfordringen ligger i det kontinuerlige TISK-arbeidet, det å hele tiden holde seg à jour med sentrale føringer og implementere de, og da særlig for drift av skoler og barnehager, sier han. – Det var helt greit og meningsfullt i den perioden hvor vi måtte stoppe smitten, men nå er det vanskelig å se den store nytten i det, sier kommuneoverlegen. Derfor hadde Ålesund utfordringer Ålesund er blant kommunene som meldte at tilgangen til personell var «utfordrende» i Helsedirektoratets undersøkelse. Det knyttes hovedsakelig til rekruttering av leger og sykepleiere – ikke pandemien – ifølge kommunalsjef for helse og omsorg, Synnøve Vasstrand Synnes. – I deler av kommunen ser vi at man sliter med å rekruttere fastleger og at søkerlistene i sentrale bystrøk ikke er like lange som tidligere. Fastlegeordningen er under press, og i rekruttering av sykepleiere opplever vi stadig oftere at selv faste, hele, stillinger har få eller ingen søkere, sier Synnes til VG. – Ting svinger, og det er alltid faren ved slike undersøkelser – at det blir et øyeblikksbilde. Men generelt mener jeg at vi tilbyr forsvarlig helsehjelp til alle våre innbyggere, sier hun. Slik svarer Helsedirektoratet på kritikken Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier pandemien har avdekket sårbarheter i kommuner som fra før har mangel på personell. – Mener dere at denne undersøkelsen kan brukes som argument for eller mot nasjonale tiltak? – Den ukentlige innrapporteringen fra kommunene er en av mange kilder vi benytter i vår situasjonsoppdatering og som inngår i arbeidet med besvarelser til regjeringen som gjelder smitteverntiltak, svarer Nakstad i en e-post til VG | Kommuneoverlege ut mot Guldvog |
eEXnAy | Når Golden Globe-prisene deles ut natt til mandag, blir det ingen rød løper. Det blir heller ingen tv-sending, kun en kort seanse på et luksushotell i Beverly Hills. I takt med kulturelle og strukturelle omveltninger i USA har den mangeårige praksisen til den skandaliserte organisasjonen bak Hollywoods nest viktigste pris, kommet i søkelyset. Manglende mangfold blant medlemmene (som frem til i fjor ikke hadde hatt et svart medlem på 20 år), laugsmentalitet og kontroversielle etiske standarder har vært kjernen i kritikken mot organisasjonen. Og midt i kontroversene: to nordmenn. Bak Golden Globe står en liten, lukket gruppe med internasjonale journalister som har mottatt gaver og luksusturer fra film- og TV-produsenter som håper de skal stemme på dem: Hollywood Foreign Press Association (HFPA), eller Foreningen for utenlandske journalister i Hollywood på norsk, var lenge en av de mektigste organisasjonene i filmhovedstaden. Golden Globe-prisene har blitt delt ut siden 1944, etter at presseorganisasjonen HFPA ble opprettet året før – på initiativ fra journalister i britiske Daily Mail – for å sikre utenlandske journalister tilgang på filmstjerner å intervjue. Tidspunktet for utdelingen, kort tid før Oscar-utdelingen, har hevet statusen til prisen, ved å gjøre den til en viktig indikator på hvem som vinner den aller gjeveste filmprisen. Nest etter Oscar og musikkprisen Grammy har Golden Globes normalt vært den tredje mest populære prisutdelingen i USA, målt i seertall. Heller enn å la en jury avgjøre, deles både Golden Globe og Oscar-statuettene ut basert på en avstemning blant organisasjonenes medlemmer. Det har ført til relativt omfattende lobbykampanjer og sinnrike forsøk på å vinne medlemmenes gunst. En ekspert på dette var den nå straffedømte og skandaliserte filmmogulen Harvey Weinstein. Oscar-akademiet måtte til slutt innføre regler som forbød medlemmene å gå på ekstravagante fester arrangert av filmselskaper, en av Weinsteins spesialiteter. Egne konsulenter tar i dag omkring 400.000 kroner i honorar for å lobbyere filmer, og suksesshonorarer på 175.000-265.000 kroner avhengig av om en film blir nominert eller vinner, ifølge en kontrakt Los Angeles Times har fått tilgang til. Men der Oscar har omkring 9400 medlemmer med stemmerett, har HFPA bestått av mindre enn 100 journalister (nå 105). Det gjør at lobbyistene kan jobbe langt mer målrettet. Medlemmer av HFPA har fortalt New York Times om hvordan de har mottatt private julekort fra filmstjerner og får champagne, dyre viner, kunst, kashmir-tepper, kaker og høyttalere levert på døren. Beskyldningen om at medlemmene lar seg påvirke utenfra er ikke ny. En tidligere leder trakk seg fra styret i HFPA etter utdelingen i 1958, mens han uttalte at «visse priser blir gitt mer eller mindre som tjenester», etter at en rekke priser gikk til klienter av samme pr-byrå, ifølge en artikkel fra Vanity Fair samme år. I 1982 vant skuespilleren Pia Zadora pris. Så kom det frem at hennes rike ektemann hadde fløyet medlemmer av HFPA til kasinoet sitt i Las Vegas. Zadora har nektet for at mannen kjøpte henne stemmer. HFPA har sagt at de følger opp sine retningslinjer for gaver tett. Spørsmålet om stemmer lar seg kjøpe ble igjen satt på spissen da mer enn 30 medlemmer av HFPA i 2019 ble fløyet til Paris for å besøke innspillingen av serien «Emily in Paris», hvor de ble innlosjert på luksushotell, noe Los Angeles Times avdekket. Serien – som tross seerpopularitet ble slaktet av blant andre franske filmkritikere – ble deretter overraskende nominert til to Golden Globe-priser. Kritikken mot HFPA og Golden Globes har kommet samtidig med en større samfunnsdebatt om mangfold i det amerikanske samfunnet. Men en annen utløsende faktor var den norske journalisten Kjersti Flaa (48), som saksøkte HFPA i 2020, etter at hun ble nektet medlemskap tre år på rad. – Da jeg bestemte meg for å saksøke HFPA hadde jeg aldri forestilt meg at det kom til å få så store ringvirkninger, sier Flaa til VG i dag | Golden Globe i natt: Slik gikk det galt |
eEaA6Q | En ny studie fra Storbritannia har kartlagt barns senvirkninger av covid-19. Ett av fem rammede barn mangler luktesans etter coronainfeksjon. Over 20 prosent av barn og unge mellom 11–17 år rapporterte om tap av luktesans etter en coronainfeksjon, viser en ny britisk studie, som har fulgt 17.000 ungdommer over tid. Etter tre måneder har fortsatt 13 prosent redusert luktesans - 17 prosent av 16–17-åringer og 12 prosent av de mellom 11 og 15 år. Til sammenligning rapporterte 1,5 prosent av de som ikke hadde hatt corona et tap av luktesans. Forskjellen er dermed stor, og tyder på at dette er en reell senvirkning av en coronainfeksjon, mener både Helsedirektoratet og FHI. – Et helseproblem Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier studien er god og at tallet er høyt: – Det er et godt argument overfor ungdommer å unngå å bli smittet før man er vaksinert og det er et helseproblem det er viktig å følge med på, fordi vi ikke vet hvor lenge det vedvarer, sier han til VG. – Ett av fem barn betyr flere i en skoleklasse? – Ja, det er et stort handicap å tape smak- og luktesans over tid. Det ser ut som disse sansene kommer tilbake hos de fleste, men man vet ikke hvor mye som kommer tilbake. I studien, som ikke er fagfellevurdert (kvalitetssikret) ble barn og unge spurt om symptomer da de ble testet og symptomer nå. På testtidspunktet hadde de som var positive en god del flere symptomer enn test-negative. Tre måneder etterpå klaget begge grupper på en del symptomer. De ble spurt om symptomer som tungpust, smerter i brystet, manglende luktesans, tretthet og hodepine. De som hadde vært testpositive, hadde flere symptomer å klage på enn de som var testnegative - og forskjellen var altså størst når det gjaldt luktesans. Tap av luktesans er også en kjent senvirkning hos noen voksne. En norsk studie fra juni, publisert i Nature, fant at 25 prosent av de spurte hadde redusert luktesans. FHI: Luktesansen kommer nok tilbake Folkehelseinstituttet (FHI) mener luktesans er det mest konkrete man kan lese ut av studien når det gjelder senvirkninger. -- Det er en bekymring knyttet til det, for det er et ubehagelig symptom. Og det vet man ikke langtidsprognosen på hos barn, sier barnelege og overlege Pål Surén i FHI. Samtidig legger han til at det er gjort studier på dette blant voksne, og der fikk nesten alle studiedeltagerne tilbake lukt og smak innen et år. – 20 prosent er et høyt tall. Er det grunn nok til at barn bør unngå å bli smittet?
– Det kommer an på prisen for å unngå smitte. Hvis det trengs inngripende tiltak i barnas liv, eller i samfunnet generelt, er det ikke verdt det. Overlegen trekker frem en annen britisk studie fra det anerkjente tidsskriftet Lancet, der det frem at tap av luktesans var vanlig i akuttfasen av infeksjonen. – Hos noen varte symptomet lenger, men de fleste var kvitt det innen to måneder. Den britiske studien inkluderte barn og ungdom i alderen 5-17 år. Vaksine til barn Nå som store deler av den voksne befolkningen er fullvaksinert, er det for det meste barn og ungdom som blir smittet. Regjeringen bestemte forrige uke at de vil tilby vaksine til barn ned til 12 år. Noen kommuner har allerede begynt, mens Oslo begynner neste uke. Aldersgruppen vil i første omgang tilbys én vaksinedose. – Én dose til aldersgruppen 12-15 år vil både redusere risiko for alvorlig covid, og for bivirkningene i hjertemuskelen, som først og fremst skjer etter andre dose, sa FHI-direktør Camilla Stoltenberg på forrige ukes pressekonferanse. Rettelse: VG skrev først at studien viste at én av fem, altså 20%, fortsatt manglet luktesans etter tre måneder. Dette stemmer ikke. Studien viser at én av fem mistet luktesansen da de fikk corona, men at 13 %, ikke 20 %, ikke hadde fått den tilbake etter tre måneder. Dette ble endret i saken torsdag 9. september 2021 klokken 09.40. | Ett av fem barn mister luktesans: - Et stort handicap |
eEaO9a | Influencer Eveline Karlsen (29) reagerer på at hun i boken «Grunnleggende sykepleie» blir omtalt som en sentral premissleverandør for hva som er en «vakker og perfekt kropp». Boken står på pensum for landets sykepleiestudenter. Ifølge forlaget Gyldendal er dette et basisverk for sykepleierutdanningen og som kan brukes gjennom hele studiet. Nå reagerer Eveline Karlsen, som har nær 100.000 følgere på Instagram og 85.000 følgere på YouTube, på hvordan hun omtales i boken. – Det gjør meg både trist, irritert og overrasket, sier Karlsen til VG. For i et avsnitt som omhandler kropp og hvordan bilder av vakre og slanke kropper i dag formidles til veldig mange gjennom sosiale medier og Youtube, nevnes Eveline Karlsen sammen med Sophie Elise på denne måten: «I Norge har influensere som Sophie Elise og Eveline Karlsen vært sentrale premissleverandører for hva som er en vakker og perfekt kropp». Karlsen reagerte med å legge ut flere innlegg på stories på Instagram der hun skriver at hun i sine seks år på Youtube og sosiale medier nettopp har vært bevisst på å ikke fokusere på kropp. «Kjenner jeg blir så forbanna og kjenner meg absolutt ikke igjen i dette», skriver hun på Instagram. Karlsen krever nå en forklaring av forlaget som for to år siden ga ut hennes egen bok «Makeupbibelen». – Ja, jeg reagerer veldig og lurer på hvem er det som er kilden her. De kunne fint formulert den setningen der uten å navngi to personer. På denne måten gir de meg et fokus som jeg ikke er opptatt av i det hele tatt, sier hun og forklarer: – Jeg har aldri noen gang skrevet noe om kropp eller analysert min egen kropp, jeg har tvert imot passet veldig på å ikke ha det fokuset. Jeg har aldri trent på sosiale medier, aldri nevnt en kroppsdel, aldri klaget over noe som har med kropp å gjøre. Hun spør: – Er det feil bare å gå rundt i sin egen kropp? Er det nok til å kunne omtale meg som en leverandør for en perfekt og vakker kropp? Nei, dette synes jeg er ekstremt urettferdig og krenkende. De putter meg i en bås jeg ikke vil være i, og det er ødeleggende for meg, sier Karlsen. VG har forsøkt å komme i kontakt med redaktøren for boken, men ikke lykkes. Informasjonssjef Camilla Bruseland i Gyldendal sier i en kort kommentar at de er kjent med saken. – Gyldendal er kjent med saken og vi ser nærmere på den sammen med forfatter, sier Bruseland. Sophie Elise (26) er også nevnt i boken, men sier til VG at hun ikke henger seg så veldig opp i å bli omtalt. – Hvis jeg går ut og mener mye om dette, tror jeg bare det fører til negative kommentarer – både hit og dit. Og det tror jeg ingen er tjent med. – Når det er sagt, så virker det som en rimelig fordummende pensumbok dersom man skal dømme ut fra kun den ene setningen, og jeg tror de fremtidige sykepleierne evner å reflektere mer nyansert enn som så, skriver Sophie Elise i en tekstmelding. Eveline Karlsen, som også er aktuell i høstens sesong av TV 2-serien «Bloggerne», forteller at hun har fått mye støtte fra følgerne sine etter at hun la ut sine reaksjoner på Instagram. – Jeg fikk på en måte bekreftet at det ikke bare er jeg som synes det er rart at Gyldendal kan videreformidle dette i en pensumbok. Jeg synes det er misvisende for folk som ikke følger meg og som ikke vet hva jeg står for, sier Karlsen som er usikker på hva hun kan gjøre med saken. – Jeg har jo ikke lyst til at dette skal stå svart på hvitt i en pensumbok. I første omgang har jeg tatt kontakt med forlaget, så får jeg vurdere hva jeg kan gjøre. – Noen vil kanskje mene at du må tåle å bli omtalt slik – siden du deler mye av deg selv på sosiale medier? – Jeg er opptatt av å være en positiv livsstilsinfluenser om hverdag og utfordringer i tillegg til tips om make up | Raser mot pensum-bok: - Jeg blir så forbanna |
eEaRAQ | Hun mistet faren på dramatisk vis i starten av valgkampen. Da måtte politiker Silje Karine Muotka kombinere begravelse og sorg med kampen om å bli sametingspresident. Det å trekke seg var aldri et alternativ. Silje Karine Muotka (NSR) var klar for ta velgerne hjem i begynnelsen av sommeren. Av sine 46 år har hun brukt 33 av dem på samepolitikk, men det som skulle være en vanlig valgkamp ble brått snudd på hodet. Hjemme i Alta sitter politikeren ved kjøkkenbordet, og har disket opp til lunsj. Over kaffekoppen snakker hun med iver om samisk språkpolitikk, sin kjærlighet til byen og at man må innføre tiltak mot mobbing i skolegården. Så trekker hun pusten, og tar sats idet hun sier: – Men det ble jo en grusom start på valgkampen. Muotka er kandidaten som ifølge siste måling er soleklar favoritt til å ta over presidentvervet etter nåværende sametingspresident Aili Keskitalo (NSR). Fredag 4. juni i år er Muotka hjemme, da nyheten om at en eldre mann har omkommet blir slått opp i flere medier. Bilen hans havnet i Jakobselva i Vadsø kommune. Alderen og stedet passet, og tanken snek seg inn etter en bekymret telefon fra søsteren. «Kan det være pappa?». – Jeg skjønte det da presten kom syklende. Det var hit han kom først, forteller Muotka og ser mot oppkjørselen. Jack Sture Muotka ble 67 år gammel. – Det var veldig dramatisk. Eller, alle bilulykker er jo dramatiske, men det var veldig uventet, sier hun. Hva som skjedde før han kjørte ut, fremkom ikke i obduksjonen, men han ble erklært død ved drukning, forteller hun. Muotka er usikker på om han kan ha vært bevisst da det hendte. – Det var en lang bane han kjørte i. Vitner som så det har fortalt at bilen hadde skumpet borti ting, så jeg tror han hadde merket det om han var bevisst, sier hun. Muotka beskriver faren som en engasjert og karismatisk mann, som hadde mange planer. Han ville få seg en ny hund, og var kunstinteressert. Derfor skulle han stille ut flere av maleriene han hadde malt til høsten. Nå står mange av dem i stua til datteren. Selv var hun aldri i tvil om å fortsette i jobben, selv om sorgen er stor. Det kommer den også til å være i fremtiden. – Sorgen blir ikke borte. Folk sier: «Du må tenke på å bruke masse tid på sorg», men jeg tror at du må gjøre dine vanlige ting og akseptere at du har dårligere prestasjoner i noen øyeblikk. Sorg er ikke en sykdom, men den er ikke enkel og den skjer oss alle, sier hun. For henne har naturen betydd mye. Å kunne ta på seg tursko, og lufte tankene alene. Men Muotka sier det aller viktigste er å treffe folk, og akseptere at det tar tid. Jack Sture Muotka var den typen som snakket engasjert om det som rørte seg i samfunnet rundt kjøkkenbordet, minnes datteren. Selv meldte hun seg inn i NSR som 13-åring. Det skal faren ha del av takken for. – Han var skikkelig opptatt av samepolitiske saker. Det var nok ikke en oppdagelse jeg gjorde helt av meg selv. Det var for eksempel han som tok tilbake Muotka-navnet, som min familie ikke hadde brukt på mange år, sier hun. Det å trekke seg var aldri et alternativ, selv da valgkampplanlegging og begravelsesforberedelser overlappet. – Nei, det hadde nok han hadde hatt meget sterke meninger om, sier hun og smiler. Muotka mener det ville være oppsiktsvekkende å trekke seg i hennes alder. – Jeg er 46, og det er litt tidlig å miste foreldrene mine, men mange opplever stor sorg. Du får ikke mulighet til å stoppe opp livet. Jeg har tenkt at det kanskje er noen som synes det er litt vanskelig å kritisere, om man har en motstander som er i en sårbar situasjon. Men stygge personangrep er noe man uansett ikke trenger, resonnerer hun. Muotka har reflektert mye over hva man lærer av å stå i sorgen | Grusom start på valgkampen: «Kan det være pappa?» |
eEbb14 | Flere topp hemmelige dokumenter, informasjon om den franske presidenten og 20 bokser med innhold. Det er blant funnene FBI gjorde hjemme hos Donald Trump i Florida mandag denne uken. En føderal dommer bestemte ved 21.45-tiden fredag kveld norsk tid at dokumentene knyttet til ransakingen kan offentliggjøres. 9. august ransaket FBI eiendommen til Donald Trump i Florida, Mar-A-Lago, etter ordre fra USAs justisminister, Merrick Garland. Aldri før har det hendt med en tidligere president i landet. Bakgrunnen for ransakingen skal ifølge The Washington Post blant annet ha vært en mistanke om at Donald Trump oppbevarte graderte dokumenter om atomvåpen i hjemmet sitt. Wall Street Journal meldte fredag at FBI fant elleve graderte dokumenter under ransakelsen. I tillegg skal noen av dokumentene ha vært klassifisert som «topp hemmelig». Senere fredag kveld har flere andre medier bekreftet dette, og like før klokken 22 norsk tid kom bekreftelsen. Dokumentene slår blant annet fast at mistanke om brudd på spionasjelovgivningen er en del av det rettslige grunnlaget for ransakingen. Bla deg igjennom ransakelsesdokumentene her: Spionasjeloven kriminaliserer det å spionere for eller på andre måter hjelpe en fiende av USA, og det å dele hemmeligstemplet statsinformasjon uten tillatelse. Da Trump var president hevet han straffen for brudd på spionasjeloven eller uautorisert fjerning eller oppbevaring av gradert informasjon. Strafferammen ble hevet til opptil fem år i fengsel. I tillegg melder Reuters at Donald Trump sin benådning av Roger Stone skal ha blitt funnet i ransakelsen. Stone er tidligere Trump-rådgiver og ble blant annet dømt for å ha løyet under ed. Trump har siden i fjor vært i konflikt med Arkivmyndighetene (NARA) over offentlige dokumentene han skal ha tatt med seg hjem. Etter mye om og men fikk Arkivmyndighetene 15 bokser med dokumenter overlevert fra Trump tidligere i år. Dette var tilsynelatende alle dokumenter han satt på. Nå har altså føderalt politi hentet ut enda flere bokser. – Om man nå legger det sammen, så har Trump tatt med seg 35 bokser med dokumenter fra Det hvite hus, sier USA-ekspert og rettsforsker Sofie Høgestøl til VG. En del av dokumentene er også graderte. – Ikke bare har han tatt med seg masse dokumenter, han er heller ikke sannferdig i møte med myndighetene, sier Høgestøl. – Det er overraskende. Donald Trump og hans støttespillere mener at han har avgradert dokumentene han hadde hjemme hos seg i Mar-a-Lago, ifølge flere amerikanske medier. Det er uklart om han faktisk har gjort det. – Dette gjør at saken har tatt en ny vending, mener USA-eksperten. Hun forklarer at saken har gått fra at Trump benekter å ha hatt dokumenter hjemme hos seg, til at han nå anerkjenner det. – Nå prøver Trump å si at han ikke kan straffes for å ha besittet graderte dokumenter, siden de uansett ikke var hemmeligstemplede. I en eventuell rettssak tror Høgestøl dette blir viktig: – Da vektlegges hva man bevisst har gjort. Her kan det se ut som at han bevisst har tilbakeholdt mange dokumenter, sier Høgestøl. Høgestøl mener Trump har satt en ny standard i amerikansk politikk. – Vanligvis skal en president utøve skjønn og god skikk, sier Høgestøl. Hun mener at bare antydningen om et lovbrudd ville vært en skandale for andre i samme situasjon. – Han er den første presidenten som blir etterforsket av føderalt politi på denne måten. Høgestøl minner om at den tidligere presidenten bare er under etterforskning. – Ingenting tyder på at Trump har blitt siktet. FBI-agentene skal også ha lett etter dokumenter relatert til atomvåpen, hevdet kilder overfor Washington Post natt til fredag. Trump hevder på sitt eget nettsted, Truth Social, at påstandene er tøys. – Det om atomvåpen er bare tull, akkurat som Russland, Russland, Russland. Russland var bløff, riksrett var bløff og Mueller-etterforskningen er bløff. Mediene som så langt skriver at de har fått innsyn i dokumentene, nevner ikke at det skal finnes atomvåpenrelaterte dokumenter i materialet | Dette fant FBI hos Trump |
eEd21l | ISTANBUL/NORGE (VG) (Tyrkia - Norge 1–1) Kjetil Rekdal (52) spør om Martin Ødegaard (22) blir «tvunget til å være anonym» på landslaget. Nok en gang etterlyser ekspertene mer kreativitet, risiko og råskap fra Norges 10er. – Er Norge for dårlig for Martin Ødegaard, spurte fotballekspert Joacim Jonsson i pausen under VGTVs sending rundt landskampen mellom Tyrkia og Norge. – Kanskje, fikk han til svar fra Kjetil Rekdal. Stort sett hver gang Ødegaard drar på seg landslagsdrakten blir det diskusjon. Denne gangen var flere av de andre største stjernene ute med skade, noe som skrudde opp forventningene til 22-åringen ytterligere ett hakk. Ødegaard spilte for det meste på det enkle mot tyrkerne, mistet sjelden ballen og var aktiv i presset i Istanbul. VG belønnet Ødegaard med seks av ti på børsen. Bare Patrick Berg og Marcus Holmgren Pedersen (begge syv) ble vurdert sterkere. Også TV 2 og Dagbladet ga Ødegaard 6/10. – Veldig bra. Godt gjennomført kamp. Eneste minuset er at han burde tredd «Moi» alene med keeper i andre omgang der, når de står høyt og den kan han slå med margin, i stedet for gjennom dem, sa trener Ståle Solbakken på pressekonferansen etter kamp. Under forrige samling ble han anklaget for å være «for lite involvert» av Rekdal, og også denne gangen mente den tidligere landslagsgeneralen at Arsenal-spilleren forsvant for mye ut av kampen. Grafikk: www.sofascore.com – Han (Ståle Solbakken) kan jo ikke forsvare over lang, lang tid at han har en kaptein som er anonym. Det kommer til å stoppe opp, da sier en på benken at han presterer bedre og vil inn. Kanskje det er en forbannelse over den som er kaptein på landslaget, at han blir tvunget til å være anonym, sier den mangeårige nøkkelspilleren på midtbanen til Drillos legendariske 1990-tallslag. Rekdal presiserer at han ikke mener Ødegaard bør hives ut av laget, men etterlyser at kapteinen får en mer definert rolle på landslaget. – Hovedargumentasjonen er at om vi klarer å få mer ut av ham, så blir laget bedre. Mer farlig, mer kreativt, mer produktivt, sa Rekdal under sendingen rundt Tyrkia-kampen, som var så nær å ende med norsk jubel etter Ødegaards innlegg: – Vi skulle gjerne hatt tre poeng og har noen kjempesjanser. Litt småskuffende er det, selv om vi kommer under som vi gjør, sier Martin Ødegaard selv om 1–1-kampen til TV 2. Kapteinens sterkeste involvering kom på overtid, da han fant Mohamed Elyounoussi med et strøkent innlegg på bakerste stolpe. Headingen strøk lengste stolpe og var få centimeter unna å sende Norge hjem med tre poeng. – Jeg hadde jo håpet at han skulle være enda litt mer fremoverrettet, men du ser på det innlegget har på slutten til «Moi», jeg vil at han skal bruke de egenskapene mer rått. Litt mer risiko fremover, tørre å være litt råere fremover, for han har jo et blikk for spillet og det er åpenbart, sier tidligere landslagsspiller Morten Gamst Pedersen (40) om Ødegaard til VG. Her var Rekdals forrige kritikk av Ødegaard: En annen tidligere Norge-helt, Rune Bratseth (60), skjønner at forventningene til Ødegaard er høye, men understreker at det ikke er grunn til å sette minus ved hans prestasjon etter Tyrkia-kampen. – Forventningene er selvfølgelig skyhøye til en spiller som har den historien han har. Han har vært et supertalent, ja, man kan alltid forvente seg mer, samtidig går han foran. Han er veldig god i press-spillet, og har et innlegg som burde vært målgivende. Man har forventninger, og det må han leve med som kaptein på det norske landslaget. Man skal kreve litt ekstra, sier den tidligere landslagsstopperen og nåværende Vsport-eksperten. | Ny Rekdal- kritikk |
eEeX9l | Forrige uke var Ap-toppene julebordenes fremste forsvarere. Nå innfører de restriksjoner på besøk i folks hjem. Ingen kan si at politikerne ikke snur seg fort. De siste ukene har Ap-toppene hørtes ut som de sindige, liberale røstene som vi ikke har hørt mye til i offentligheten det siste året. Vi må leve med viruset i samfunnet, puste med magen, dra på julebord og håndtere smitte lokalt, ble det gjentatt. Det ble advart mot uforholdsmessige inngrep i folks liv, og det virket på statsministeren som det var helt uaktuelt å regulere hva vanlige folk skal gjøre i sine private hjem. Nå høres Jonas Gahr Støre ut som en kopi av Bent Høie når han hevder at det verste som kan skje «er at smitten går fritt og helsevesenet bryter sammen». I det politiske miljøet mumles det om at Høyre har skylden. Presset fra sentrale Høyre-topper om flere tiltak var ifølge flere så kraftige at det var håpløst å stå imot. Samtidig har advarslene fra helsemyndighetene vært usedvanlig sterke og skarpe, selv om de understreker at usikkerheten rundt den nye mutanten omikron er stor. Selv om regjeringen har gjort seg til et lett bytte for opposisjonen og vitsemakerne, er det også beskrivende for det uforutsigbare livet under en pandemi. Det som er riktig på mandag, kan være helt feil på torsdag. Likevel er det krevende å kommunisere. «Er det bare meg, eller var Erna og Bent bedre på korona?» Det er snakkisen i de tusen hjem, og det er heller ikke så rart. Vi er vant til at det er Høyre-toppene som har ansvar for pandemien. De var trygge i rollene sine da viruset traff landet, og har naturlig nok et stort forsprang målt i erfaring og innsikt. Men også situasjonen er en ganske annen – både politisk, i opinionen og ikke minst helsefaglig. Da Erna Solberg stengte ned landet i mars i fjor, satt alle i stram giv akt foran fjernsynet. Kritikken fra opposisjonen handlet stort sett om flere og bedre økonomiske støtteordninger. Spørsmålene fra både mediene og vanlige folk handlet i all hovedsak om hvorfor de ikke gjorde mer, var strengere eller stengte ned landet fortere. Det var langt mer «hvorfor ikke» enn «hvorfor». Regjeringen fikk god hjelp med å heve pekefingeren og sørge for at reglene ble etterlevd av det lokale smittevernpolitiet som viste seg å trives godt i mange av oss. Folk var redde, og vi har lært det siste året at frykt er et særdeles effektivt våpen. Nå er situasjonen en ganske annen. Etter pressekonferansen onsdag brukte ikke opposisjonen mange sekunder på å hamre ut kritikk. Regjeringen er bakpå, sa Venstre, som etterlyser en plan. Regjeringen virker uforberedt, sa KrF, som mener folk blir forvirret. Selv om de bruker de samme ordene, er innholdet i kritikken fra Venstre og KrF ganske ulik. Dette er en «rot og røre-regjering», sa Frp. Det lyste lang vei at de var fornøyd med rimet sitt. Bare fra Høyre var det stille. De trengte heller ikke si så mye mer. «Hva var det vi sa?» hang fortsatt i lufta. Selv om noen fortsatt er redde, er det en helt annen stemning i befolkningen. Mange bryr seg ikke nevneverdig. De fleste gjør det man må, men med en helt annen overbevisning enn før. Mange er usikre på om dette virkelig er nødvendig. Folk virker vel så bekymret for strømregningen som for viruset. Andre mener som vanlig at vi må gjøre mye mer. Påfallende nok er det folk i Nord-Norge som mener vi må stramme inn mest, mens færrest i Oslo ønsker strengere tiltak. Det sier kanskje litt om at byrdene ved pandemien har vært noe ujevnt fordelt, også geografisk. Men dugnadsstemningen og den store følelsen av å være i samme båt, er definitivt over. Selv om det gjør jobben til Støre og helseminister Ingvild Kjerkol vanskeligere, er både kritikken og debatten et sunnhetstegn. Den offentligheten vi hadde under nedstengningen, var ikke god | Lett bytte |
eEg5kM | GARDERMOEN (VG) Sylvi Listhaug advarer Høyre kraftig mot en ny EU-debatt. Men hovedskytset retter hun mot Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. – Den største fienden mot folks økonomiske frihet han heter Trygve Slagsvold Vedum, sier Frp-leder Listhaug. I sin tale til Frps landsmøte fredag, advarer Listhaug flere ganger mot angrep på norske verdier. Én verdiene hun tar opp, er folks økonomiske frihet. Der angriper hun regjeringen, og spesielt Senterpartiet, for å gjøre for lite med høye strømregninger, drivstoffpriser og høye utgifter. – I en tid hvor folk blør, så har vi altså en finansminister som har låst seg inne på et kontor i Oslo for å «følge situasjonen nøye». Min beskjed til «kalkulator-Trygve» er klokkeklar: Kom deg ut av kontoret og sørg for at folk flest og bedriftene våre får hjelp til å komme seg gjennom strømkrisen, sier Listhaug. Listhaug sier hun mener mener at luften har gått ut av Senterpartiet og at de bør ut av regjeringen hvis de ikke får gjort mer. – Latteren er borte. Kaffekanna er tom og vi har fått erfare at det er vanlige folks tur – vanlige folks tur til å bli flådd. Hun kritiserte ham for å skryte av kutt i elavgiften - og minnet ham om Sps løfte om at de ikke ville sitte i regjering hvis bensinprisen ble høyere enn 20 kroner. Nei til EU-debatt Frp-lederen innledet sin tale med en hyllest av Ukrainas president Zelenskyj, og en kraftig advarsel mot Russlands krig i Europa. – Våre verdier er under angrep, sier Frp-lederen. – Når autoritære krefter i Europa på ny forsøker å rive ned den friheten vi har bygd opp, kan ikke Norge sitte i ro og vente på at det går over. Vi går inn i et nytt tidsskille nå. Det vil kreve mye av oss, og det vil kreve politisk handlekraft. Listhaug krever at Norge oppgraderer det norske forsvaret snarest, og sier at det er viktigere enn å investere i aksjer på børser og kjøpe handlegater i London. Men hun understreker også at hun mener Norge må samarbeide tettere med USA og Nato - og sier klart nei til en ny EU-debatt. – Hvis Høyre har ambisjoner om å styre Norge sammen med Frp etter valget i 2025, så kan de bare legge drømmen om Brussel død med en eneste gang, sier Listhaug. – Skremt av USA-hatet Listhaug kritiserer de norske Nato-motstanderne og partiene på venstresiden som fronter den. Både SV og Rødt ønsker å ta Norge ut av Nato. – Jeg blir regelrett skremt av det USA-hatet og Nato-motstanden som vises av partier og krefter på venstresiden. I en tid hvor russisk aggresjon og autoritære ideer går til krig mot demokratiske land i Europa, så må venstresidens naive lefling med farlige ideer og idiotisk politikk møte motstand, sier Listhaug. – Fremskrittspartiet er den fremste garantisten for å styrke våre bånd med USA og NATO, og vi skal ikke vike en tomme, sier hun. – Putins beste venner I sin tale inviterer også Listhaug til det hun kaller et oljeforlik med Senterpartiet, Høyre og Arbeiderpartiet. Hun sier at det er helt feil å redusere norsk olje- og gassutvinning, når Europa har blitt avhengig av russisk olje og gass . – Jeg vil derfor komme med en innstendig oppfordring til AP, SP og Høyre: Nå må tiden for naiv energipolitikk være over. Dere må slutte å la partier som i praksis er Putins beste venner presse dere til å spille hasard med norsk sikkerhetspolitikk og norske arbeidsplasser, sier hun. Vedum: - Godt med kaffe på kanna Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum svarer i en epost at han nesten synes litt synd på Listhaug, som bruker så mye tid på ham om dagen. – Jeg kan berolige Listhaug med at det fortsatt er godt med kaffe på kanna. Jeg startet denne uken med å møte industriarbeiderne på oljeplattformen Johan Sverdrup, og avslutter uka på en okseauksjon sammen med andre bønder. Så jeg lever godt med kritikken fra Listhaug og FrP fra et konferansehotell på Gardermoen, svarer han | - Vanlige folks tur til å bli flådd |
eEkzO4 | Programleder Christer Falck (52) venter barn med Line Vee Hanum (44). «12. januar 2022 er den store dagen. Vi krangler litt om navn (mitt forslag er Prince Rogers. Hun er ikke helt overbevist). Men siden Line alltid har dobbeltstemme, så vinner nok hun», skriver Falck på Facebook tirsdag. Han deler samtidig bilde av seg selv og kjæresten Line Vee Hanum, og et bilde der sistnevnte viser frem gravidmagen. Falck og Hanum bekreftet forholdet i 2011. Hun var da pressesjef i TV 3 og han programleder for «Robinssonekspedisjonen» på samme kanal. – Hun er den morsomste dama jeg har møtt, sa Falck i et intervju med VG året etter. Han har to barn fra et tidligere forhold. Barnet blir det første for Hanum. Paret har sin base på Nordstrand i Oslo. Spøken om navneforslaget bunner i Falcks enorme interesse for avdøde Prince. Falck er i disse dager i gang med innspillingen av realityserien «16 Weeks of Hell» på TVN, som handler om at han og fire andre kjendiser skal trene og komme i form. VG har forsøkt å komme i kontakt med Falck. | Christer Falck blir far |
eEm4KR | USAs president sier han vil redde det amerikanske demokratiet, men sliter med å få med seg sine egne. I en tale i Atlanta tirsdag tok presidenten store ord i sin munn da han snakket om ståa i USA og hvor viktig det er å få endret valglovene. – I løpet av de kommende dagene står vi foran et vendepunkt i dette landets historie. Spørsmålet er: Velger vi demokrati foran autokrati, lys fremfor mørke, rettferdighet i stedet for urettferdighet? Jeg vet hvor jeg står, sa presidenten. Bakgrunn: Slik endres valglovene Biden støtter demokratenes forslag om å endre prosedyrene for avstemning i senatet, som krever at 60 av 100 senatsmedlemmer godkjenner et forslag, den såkalte filibusterregelen. Det flertallet har ikke Demokratene, de har kun 50. Å endre prosedyrene har ifølge den amerikanske presidenten som mål å beskytte «hjertet og sjelen i demokratiet». – Jeg har hatt stille samtaler med medlemmer av kongressen de siste to månedene, sa presidenten om prosessen med å endre valglovene. – Jeg er lei av å være stille! Forslagene har som mål å gjøre det vanskeligere å manipulere valgresultater gjennom stramme stemmerettskrav og inndeling av valgdistrikter som er tilpasset det ene partiets formål. Som VG skrev i desember ble det i løpet av 2019 fremmet 440 valgrelaterte lovforslag i 49 delstater i løpet av 2021. 88 av lovforslagene skal behandles i 2022. Biden kommenterte også en ny valglov i Georgia, hvor han befant seg, og mente den kom som følge av «den store løgnen», og at den har som mål å undertrykke stemmen din og undergrave valgene, skriver CNN. Den republikanske guvernøren Brian Kemp hevder presidenten lyver om loven og sier den vil gjøre det lettere å stemme, og vanskeligere å jukse. Selv om presidenten uttrykte seg i klartekst er ikke det nok for mange på venstresiden i det Demokratiske partiet, skriver LA Times. – Vi trenger ikke en ny tale. Det vi trenger er en plan sie Cliff Albright i aktivistgruppen Black Voters Matter Fund. Den profilerte demokraten Stacey Abrams i Georgia droppet å få med seg presidentens tale, selv om Biden bedyrer at hun er på samme side som han ifølge Fox News. Selv om Biden skulle klare å endre filibusterregelen har han fremdeles ikke de nødvendige flertallet Samtlige 50 demokratiske senatorer må stemme for å gjennomføre endringene av valglovene. Minst to av dem, Joe Manchin III i West-Virginia og Kyrsten Sinema i Arizona har begge sagt at de motsetter seg endringene, skriver Los Angeles Times. Og det later ikke til at han vil la seg presse av det hvite hus – Vi trenger noen endringer for at senatet skal fungere bedre, men å endre filibusterregelen vil ikke føre til det, sier han. VG/NTB | - Jeg er lei av å være stille! |
eEn0v4 | De britiske kusinene gikk viralt og ble barnestjerner for elleve år siden. Nå har de gjenskapt opptredenen som gikk viralt. Husker du Sophia Grace og Rosie fra The Ellen Show? For 11 år ble de to kusinene fra østkysten i England verdenskjente for sin versjon av «Superbass»-sangen til Nicki Minaj. I prinsessekjoler danset de, mens eldstemann Sophia Grace rappet Nicki Minaj sine velkjente vers. Kort tid etter ble de hentet inn til «The Ellen DeGeneres Show» for å fremføre sangen der. Jentene ble også overrasket med et møte med Minaj. Fikk smaken på livet i rampelyset Etter opptredenen på «The Ellen DeGeneres Show» gjorde kusinene flere opptak for TV-programmet. Store kjendiser som Britney Spears, Justin Bieber, Katy Perry og Jenner-søstrene, Kylie og Kendall er blant dem som kusinene fikk møte og intervjue i barndommen. I en av de aller siste episodene av «The Ellen DeGeneres Show» har de britiske kusinene, som nå har blitt 15 og 19 år, gjenskapt opptredenen. Se opptredenen her: I en ny YouTube-video forteller nå 15- og 19- åringen om hvor de er i dag og hva de opplevde som barn. Begge to fikk smaken på livet i rampelyset i tidlig alder, og har nå gitt ut musikk. De fikk laget sin egen film, «Royal Adventure», og hadde også en gjesteopptreden i Disney-serien «Sam & Cat». Kusinene har gitt ut barnebøker, og også blitt gjenskapt som «Barbie»-dukker. Få et gjensyn med videoen som gikk viralt i 2011 her: Siste sesong med «Ellen Show» Denne uken vises aller siste episode av Ellen DeGeneres’ selvtitulerte talkshow. Programmet har gått på TV siden høsten 2003, i nitten sesonger. Sommeren 2020 publiserte Buzzfeed News flere artikler hvor tidligere ansatte i produksjonsteamet bak «The Ellen DeGeneres Show» anklaget Ellen DeGeneres for å skape et dårlig arbeidsmiljø. Ikke lenge etter kontroversene rundt arbeidsmiljøet ble det klart at 2021/2022-sesongen ville bli den siste. Se mer om anklagene her: | Slik ser barne- stjernene ut 11 år senere |
eEnJo4 | KØBENHAVN (VG) Sist sommer ble skuespillerprofilene Jon Øigarden, Nicolai Cleve Broch og Agnes Kittelsen saksøkt av sine egne agenter, danske Panorama Agency. Onsdag starter rettssaken. I snart to år har de tre norske skuespillerne ligget i en bitter strid med gigantagenturet Panorama Agency (PA). VG kjenner til at de tre, via Norsk Skuespillerforbund, har forhandlet med PA helt inntil forrige uke for å finne en minnelig løsning og eventuelt inngå et forlik, uten at dette lyktes. Dermed går rettssaken som planlagt i København byret onsdag. Jon Øigarden er den første av de tre som tar plass i vitneboksen, det skjer i formiddag. Krangelen mellom de to partene er kompleks, men sentralt står spørsmålet om PA har rimelig rett til å kreve provisjon av skuespillernes inntekter i flere år etter at kontrakten er sagt opp. Det dreier seg om et såkalt «ettervederlag», forteller Skuespillerforbundets generalsekretær, Anders Bredmose. – Panorama mener seg altså berettiget til å kreve agenthonorar i opp til tre og et halvt år etter kontraktens utløp, selv om Panorama ikke foretar seg noe, og selv om Panorama ikke har noe å gjøre med skuespillernes inntjening, sier Bredmose til VG. Han mener at Panoramas kontraktsvilkår er både i strid med Norsk Skuespillerforbund og Dansk Skuespillerforbunds retningslinjer for god agentskikk. – Kontraktsvilkåret er helt uhørt i Skandinavia, hevder Anders Bredmose. PAs advokat, Bjarke Vejby, opplyser til VG at de ikke ønsker å forhåndsprosedere saken i mediene nå som den har havnet i rettssystemet. Heller ikke Jon Øigarden eller Nicolai Cleve Broch ønsker å si noe mer før de har avgitt sin forklaring denne uken. Da VG avslørte konflikten i juni i fjor, kom det blant annet frem at Norsk Skuespillerforbund (NSF) – med rundt 1500 medlemmer – siden 2017 har mottatt 22 henvendelser fra sine norske medlemmer som har hatt problemer med å bli løst fra kontrakten med PA. Danske PA er en gigant blant skandinaviske agenter og har en rekke norske profiler i stallen foruten Jon Øigarden, Agnes Kittelsen og Nicolai Cleve Broch; som Kristoffer Hivju, Tobias Santelmann, Ellen Dorrit Pedersen, Anders Danielsen Lie, Marie Blokhus, Mariann Saastad Ottesen og John Carew, for bare å nevne noen. – Det er jo en merkelig situasjon at man skal stevnes av sin egen agent, men jeg er veldig glad for at skuespillerforbundet tar dette på alvor og bistår oss gjennom denne vanskelige prosessen, sa Jon Øigarden til VG da konflikten ble offentlig gjennom VGs oppslag. Alle de tre saksøkte understreket da viktigheten av å belyse det de hevder er en «ukultur» i agentbransjen. – For meg handler dette om å være solidarisk med mine kollegaer og bransjen, slik at vi kan få sagt tydelig ifra om at vi ikke ønsker en slik ukultur jeg opplever Panorama står for, sa Agnes Kittelsen. – Dersom det er dette som må til for å belyse ukulturen som Panorama Agency bedriver, så får det bli sånn. Jeg står godt og trygt i dette, uttalte Nicolai Cleve Broch som sa opp med PA for tre år siden. PAs advokat Bjarke Vejby svarte dette for et år siden: – PA har ingen interesse av skittkasting, skuespillerne må naturligvis mene hva de vil om PA. Men faktum er at skuespillerne har hatt PA som agent i en årrekke, og det er PA som har vært medvirkende årsak til at skuespillernes karrierer er blitt bygd opp gjennom mange år. Det er satt av tre dager til saken i København byret. | Jon Øigarden saksøkt: Inntar vitne- boksen i dag |
eEnd4y | Advokat Camille Vasquez konfronterte Amber Heard med hvorfor Johnny Depp ikke har sett henne i øynene en eneste gang under rettssalen. Amber Heard (36) har de siste to dagene i retten i Virginia måtte svare for en rekke påstander som Johnny Depps (58) advokater mener er blank løgn fra hennes side. Stridens kjerne er kronikken i Washington Post fra 2018, der Heard tok et oppgjør med partnervold. Depp har saksøkt Heard for ærekrenkelse, og hun har levert motsøksmål. Oppsummering: Alt du trenger å vite om rettssaken så langt Heard står fast på at hun fryktet for livet sitt, at hun ble banket opp og seksuelt misbrukt. Depp sier at det var hun som var voldelig, og at han aldri har slått en kvinne. Mandag og tirsdag ble Heard grillet i time etter time av Depps advokat, Camille Vasquez (37). Heard ble også spurt om hun hadde registrert at Depp ikke én gang i løpet av rettssaken så langt har møtt blikket hennes. Det svarte Heard bekreftende på. Heard svarte også ja da Vasquez sa at Heard på sin side har sett på Depp mange ganger underveis. Depp har sett ned i pulten konstant mens ekskona har sittet i vitneboksen. – Det er fordi han har lovet deg at du aldri skal få se hans øyne igjen, sa Vasquez. Det er også spilt av lydopptak i retten, fra 2016, hvor Depp sier nettopp det til Heard. I lydopptaket trygler Heard om forsoning kort etter at hun har stått frem med voldsbeskyldninger og fått ilagt Depp besøksforbud. I retten svarte Heard: – Han kan ikke se på meg, fordi han er skyldig. Han vet han lyver, hvilken annen grunn er det til at han ikke ser på meg? Jeg overlevde denne mannen, og jeg er her – og jeg klarer å se på ham. Heard ble også grillet om dokumentasjon på at hun selv planla tid for narkotikainntak under bryllupsfeiringen i 2015. Dette innrømmet hun. Heard og hennes forsvarere har tidligere uttalt at Depp «ble et monster» da han ruset seg. – Så du planla narkotika i bryllupet med en du beskriver som rusavhengig? spurte Vasquez. – I rettferdighetens navn – vi skulle ha hver våre fester. Dette er et tidlig utkast av planer, sa Heard om dokumentasjonen. I retten ble det også lagt frem notater fra en «kjærlighetsdagsbok» paret hadde. Der ble Heard konfrontert med at hun beklaget at hun «hadde såret ham», og at «hun kan bli gal noen ganger», og at hun «ikke vet om hun noen gang vil kunne forandre seg». Heard forklarte at hun skrev i fortvilelse, fordi hun på den tiden desperat ønsket å forlate det hun omtaler som «et giftig forhold». Samtidig ble det lagt frem en lang rekke tekstmeldinger der Heard non stop tryglet Depp om imøtekommelse, og at han «ikke måtte bryte mellom dem». Heard svarte at hun tekstet fordi hun var redd han skulle gå ut og ruse seg. – Han trengte pause fra deg. Hvem var det egentlige monsteret i deres forhold? spurte Vasquez tirsdag. – Halve Johnny, svarte Heard og la til: – Den andre halvdelen av ham er herlig, nydelig og mannen jeg elsket. I tillegg ble Heard grillet om hvorfor hun ikke oppsøkte lege i Australia etter angivelig å ha blitt mishandlet seksuelt og skadet på annet vis. Heard svarte: – Fordi jeg ikke ville at noen skulle vite det. Også den stor kniven som Heard ga til Depp mens de var sammen, ble lagt frem i retten. – Så du ga denne kniven til mannen du sier mishandlet deg? spurte Vasquez. – Jeg trodde ikke at han skulle stikke meg med den, svarte Heard. Heard holder fast på at det var en av hundene som gjorde fra seg i Depps seng, i den så omtalte krangelen. Depp på sin side har vitnet om at han mener det var kona som var rasende og plantet egen avføring der. Depps ekskone ble også konfrontert med at hun i 2009 ble arrestert for å ha gått fysisk til angrep på sin daværende kone, Tasya Van Ree (46). Heards ekskone trakk senere anmeldelsen. Heard sier at hun aldri slo ekskona, og at hun aldri noensinne har «fornærmet en kjærlighetspartner», hverken Depp eller noen annen | Grillet: - Unnskyld meg! |
eEoE3l | Volodymyr (13) er ett av mange ofre for Vladimir Putins invasjon i Ukraina. Han er ikke bare alvorlig skadet, han har også mistet faren sin og en fetter. Selv ble 13-åringen skutt i kjeven, ryggen, armen og benet. Også moren hans ble skadet. Faren og fetteren døde da bilen de satt i ble beskutt to dager etter at Russland invaderte landet. – Han kan ikke gå ennå, men legene har fortalt ham at han vil være i stand til å stå på føttene senere, sier moren hans, Natalia (34) til nyhetsbyrået AFP – et intervju som er gjengitt av blant annet den franske radiostasjonen RFI. AFP skriver at moren ser sliten ut der hun sitter på en seng ved siden av sønnen i det halvmørke rommet i barnesykehuset Okhmatdyt i Kyiv. Hun forteller at før krigen elsket Volodymyr, i likhet med de fleste tenåringer, å leke med mobilen sin og gå tur med hunden. Nå sitter han stille i sykehussengen. Ansiktet er preget av et stort arr som går fra kjeven og helt opp til den blonderte hårlokken som henger slapt ned. Han hvisker at i dag går det «bra», men ifølge legene må han gjennom enda flere operasjoner selv om det nå er gått tre uker siden han ble innlagt. Legene viser AFP-journalisten eksplisitte bilder av hvordan såret i ansiktet hans så ut da gutten kom til sykehuset. Krigen var bare to dager gammel da familiens blå Lada havnet i en skuddveksling i det russiske rekognoseringsstyrker forsøkte å ta seg inn i Kyiv. – Vi forsto ikke hvem som skjøt. Når det hele er over, skal vi finne ut av alle detaljene. De vil bli straffet, sier moren. Hun stryker seg jevnlig over armen mens hun snakker. Også Natalia ble såret i angrepet. – Mine skader vil leges, men jeg kan ikke gjenopplive mannen min eller nevøen min. Han var seks år gammel. Hverken mannens eller nevøens navn fremkommer i AFP-reportasjen. Jobber døgnet rundt Ukrainas største barnesykehus har fått merke krigens traumer. – Det er virkelig fryktelig, det er utfordrende, det er forferdelig, sier barnelege Svitlana Onysko til det franske nyhetsbyrået AFP. – Vi bor på sykehuset, vi går ikke hjem. Vi er tilgjengelige 24/7 uansett tid på døgnet – dag natt, morgen, kveld, legger hun til. Legen forteller at de jobber på spreng for å hjelpe flest mulig barn. – Det er vanskelig både psykisk og moralsk siden dette er barn. Men for oss voksne er det også vanskelig fordi det er krig. Russlands president Vladimir Putins invasjon av Ukraina, som han konsekvent omtaler som en «spesialoperasjon», har ført til enorme lidelser for sivilbefolkningen. Selv om hovedstaden Kyiv så langt har blitt spart for den mest intense bombingen, har fire barn der mistet livet og 16 er såret, ifølge lokale myndigheter. Hjemsøkes av grusomme minner De fleste barna som blir skadet i Kyiv blir brakt til barnesykehuset Okhmatdyt, og personalet sier de hjemsøkes av minnene. Som det av en mor, Olga, som forsøkte å beskytte sin én måned gamle datter etter at en granat traff boligblokken de bodde i og ødela en barnehage i nærheten. Legene fjernet granatsplintene fra Olgas kropp og behandlet skadene på ektemannens ben. Og så var det den fire år gamle blonde gutten som i all hast ble brakt inn på båre med alvorlige granatskader etter en trefning i Kyiv. Og den seks år gamle jenta som fikk skader i begge bena i et angrep i Hostomel, en by like utenfor hovedstaden, som også tok fra henne moren. AFP skriver at også sykehusets egen nyfødtavdeling er blitt truffet av granatsplinter i ett av angrepene. Les også: Zelenskyj: Beleiringen av Mariupol vil huskes som en krigsforbrytelse De fleste av sykehusets ansatte har ingen tidligere krigserfaring. De prøver så godt de kan å håndtere det ortopeden Vlasii Pylypko beskriver som «forferdelige skader». – Siden krigen begynte har vi behandlet skadede, sårede mennesker | Han hvisker at i dag går det «bra» |
eEp5ay | Ukraina har bedt Norge ta lederskap for gjenoppbygging av en region i landet, når krigen er over. Men det ønsker ikke statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Han vil heller støtte gjenoppbygging på andre måter. Ukraina vil ha et enormt behov for hjelp til gjenoppbygging, ifølge landets ambassadør til Norge, Viacheslav Yatsiuk. – President Zelenskyj har utfordret en rekke land, blant dem Norge, til å ta ansvaret for deler av gjenoppbyggingen når krigen er over. Det kan være en region, en del av en region eller en sektor, som å gjenoppbygge sykehus som de russiske angriperne har ødelagt, sier ambassadøren til VG. Han viser til at Storbritannia har påtatt seg lederansvaret for gjenoppbyggingen av hovedstanden Kyiv etter det som Russland har ødelagt. – Danmark var tilbudt seg å ta et lederansvar for Mikolaiyv. De baltiske landene vurderer å ta ansvar for sine regioner. Vi håper at Norge vil støtte Ukrainas gjenoppbygging og velge en region hvor Norge kan ta en ledende rolle, sier Yatisiuk. Støre er skeptisk Støre sier til VG at regjeringen diskuterer videre støtte til Ukraina med andre land, og at støtte til gjenoppbygging er et viktig tema. – Norge har mye å bidra med i sektorer som fornybar energi og helsevesen, men vi skal lytte til Ukraina og ha respekt for at det blir et stort behov for sterk koordinering, sier statsministeren. Men han er ikke klar til å følge etter Danmark og Storbritannia, og adoptere en egen region: – Jeg er litt skeptisk til det tiltaket, sier Støre. – Vi må se på land som helhet. Og da er det viktig at landets egne myndigheter er med på prioriteringene. Marshall-hjelpen etter andre verdenskrig ga landene rom for egen utvikling, mot at de oppfylte kriterier som demokrati og medvirkning. Uten koordinering risikerer vi at regionene får ulik utvikling, Derfor er dette noe vi ikke har gått inn for, legger han til. Uklart utfall Tirsdag holdt han en gjesteforelesning for studenter ved Universitetet i Oslo, om Russlands krigføring mot Ukraina. Han ba studentene være forberedt på en lang krig. – Det er vanskelig nå å se noe grunnlag for en varig og stabil fred. Russland trenger en seier og vil neppe gi seg. Ukraina kan neppe godta så store avståelser av sitt territorium som Russland ønsker. Partenes minimumskrav overlapper ikke hverandre, sa Støre. For to uker siden sa Nato-sjef Jens Stoltenberg at «Ukraina kan vinne denne krigen». Støre er langt mer pessimistisk på Ukrainas vegne: – Vi kjenner ikke utgangen av denne krigen, sa statsministeren til studentene. – Hvorfor vurderer du og Jens Stoltenberg dette så ulikt, Støre? – Jeg vil ikke lage noen motsetning av det, svarer han. – Jeg beskriver det vi ser, ut fra de medierapportene vi leser. Det er er uoversiktlig bilde, og sannheten er som vi vet det første offeret i krig. Nå er det høy kampintensitet på stillestående fronter. Og jeg vil være varsom med å trekke noen konklusjon om hvilken retning dette trekker i, sier Støre til VG. | Avslår ukrainsk forespørsel |
eEpLzO | I gate etter gate kjemper ukrainske styrker nå mot russerne i byen Sievierodonetsk. Fortsatt skal tusener av sivile gjemme seg i tilfluktsrom. De siste dagene skal russiske styrker ha kommet nærmere overtagelse av en av Donbas viktigste byer, Sievierodonetsk. – Sievierodonetsk og Lysytsjansk er «døde byer», sa den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj mandag etter å ha besøkt byene Lysytsjansk i Luhansk og Soledar i Donetsk. Han innrømmet at de ukrainske styrker sliter og at styrkene som fortsatt holder ut i den østlige byen Severodonetsk er i undertall av russiske styrker. Men mandag kveld kom en kontrabeskjed fra Ukrainas generalstab: Undertallig til tross, ukrainske styrker gir ikke opp. «Kamper finner fortsatt sted i den østlige delen av byen og Ukrainske tropper har slått tilbake et russisk angrep nær landsbyen Voronove nær Sievierodonetsk», melder avisen Kyiv Independent på Twitter. Generalstaben hevder at ukrainske tropper igjen har fått et visst overtak i den strategisk viktige byen. – Ukrainske tropper blokkerer Russland fra å beslaglegge strategisk vei i Donbas, skriver den Generalstaben videre på Twitter. Barn gjemmer seg under kjemisk fabrikk Severodonetsk i Luhansk Oblast er normalt en by med 100.000 mennesker. De siste ukene har titusener flyktet fra byen, men fortsatt skal mange sivile være igjen, hovedsaklig i tilfluktsrom. Da russiske tropper rykket frem i slutten av mai, var 15.000 igjen i byen som har blitt beskutt av russisk artilleri i ukesvis, ifølge den ukrainske presidenten. 800 mennesker deriblant mange barn, skal gjemme seg under en kjemisk fabrikk, melder The Guardian. Etter å ha gitt opp målet om å erobre hovedstaden Kiev og den andre byen Kharkiv, ønsker Vladimir Putin overtagelse og militær seier Donbas i øst, som har vært et viktig kullgruve- og industriområde på begge sider av grensen mellom Ukraina og Russland. Ukrainas Zelenskyj erklærte i april at russiske styrker hadde begynt kampen om Donbas og at ukrainske styrker lenge hadde forberedt seg på det. De siste dagene har han kommet nærmere målet om å kapre hele Donbas-regionen. Russiske styrker har gjort framskritt i Luhansk og Donetsk samtidig som de har bombet landsbyer til ruiner, melder NTB. I mai 2022 var Sievierodonetsk og nabobyen Lysychansk, de eneste gjenværende ukrainske byene i den ellers russiskokkuperte Luhansk Oblast. Hvis russerne klarer å ta de to viktige strategiske målene i nabobyene Sievierodonetsk og Lysytsjansk, vil Putin ha styrker i hele Luhansk-regionen i Ukrainas øst, melder BBC. Da vil hele Luhansk være under deres kontroll. Mellom håp og frykt Natt til mandag sa de den ukrainske forsvarsledelsen at de kontrollerte halvparten av Sievjerodonetsk etter å ha rykket fram i byen, men utover dagen slo de russiske styrkene tilbake. Noe britisk militær etterretning skal ha bekreftet: Russerne fortsetter å presser seg mot Sloviansk, melder Euronews. Russerne har konsentrert styrkene sine om å forsøke å omringe og erobre byen de siste to ukene, og rykket frem med en hastighet på 500 meter til en kilometer om dagen. – Våre soldater klarte en stund å gå til motangrep og befridde nesten hele byen. Nå har situasjonen forverret seg for oss, medga guvernøren i Luhansk, Serhij Hajdaj, noen timer senere til Reuters. Men nå hevder altså ukrainerne at de har klart å kjempe fra seg - igjen. Utforsk statistikken og kartene fra krigen selv i VGs Ukraina-spesial. | Gir seg ikke |
eEpMLy | De hyret inn Sandra Lyng og Bob Kåre til coronakonserter i et gammelt bilverksted. Da krisestøtten kom, brukte far og sønn Riibe penger på å leie lokale, lyd, lys og biler – av sine egne selskaper. På morgenen 1. desember i 2020 får pubeier Terje Ousdal en uvanlig telefon. Mannen som ringer, er fra et firma som arrangerer konserter. Han vil at artisten Bob Kåre, frontfiguren i Luxus Leverpostei, skal spille i Ousdals pub i Farsund. Ousdal driver flere utesteder. Det har ikke vært lett i et coronastengt Norge. Tilbudet han får er lukrativt: Vanligvis tar Ousdal 5.000 kroner per kveld for lokalet sitt, sier han. Men mannen i telefonen sier han vil betale mye mer: 40.000 kroner for to kvelder. Ousdal stusser: Hvorfor vil mannen betale over markedspris? Da Ousdal får høre hvor pengene kommer fra, er han ikke interessert. I en Messenger-melding til konsertarrangøren Øyvind Riibe skriver han: – Dette er en offentlig betalt fest hvor du putter fellesskapets penger i lommen. I underkant av fire uker senere står artisten Bob Kåre på en provisorisk scene i et bilverksted noen kilometer utenfor Farsund. Seks publikummere har møtt opp til pandemi-konsert i det gamle utstillingslokalet til verkstedet. Disse har betalt til sammen 400 kroner for konserten. Arrangøren betaler 40.000 kroner for å leie konsertplass av verkstedet to kvelder, bekrefter Øyvind Riibe. Men pengene går ikke langt: Bilverkstedet drives av firmaet til faren - mannen som også eier firmaet bak konserten. Dette er historien om hvordan Øyvind Riibe fikk krisestøtte til å leie lokale, utstyr og artister av sin fars firmaer for å arrangere konserter under pandemien. Høsten 2020 går gamle Farsund bilverksted konkurs. Kort tid etterpå oppretter Lars Eirik Riibe et selskap som tar over de tomme lokalene. Sønnen Øyvind går inn som daglig leder i Multi Bilverksted AS. Far og sønn har i flere år drevet en rekke andre firmaer i underholdningsbransjen. Nå planlegger et av dem romjulskonserter i Farsund-området. Riibe junior får ikke leie Terje Ousdals utested. Da finner han en annen løsning. Samme dag sender selskapet en søknad til Kulturrådet. Multievent Drift AS søker om 666.280 kroner for å holde fire konserter i romjulen: To med Bob Kåre og to med artistene Unge Lama og DJ ME. To av konsertene skal holdes på Vanse utenfor Farsund, ifølge søknaden. Det står ingenting om at konsertene skal arrangeres i et lokale som drives av far og sønn. Kulturrådet godkjenner søknaden. Fire dager før konsertene får pubeier Terje Ousdal høre om planene. Det er da han sender en serie Messenger-meldinger til Riibe: Konflikten mellom de to ble først omtalt i Lister24. Gjennom pandemien får Multievent Drift AS støtte til fem konserter i bilverkstedet, viser søknader VG har fått innsyn i. Én av dem er med Sandra Lyng og artisten Ida Sofie. Ti publikummere betaler til sammen 1800 kroner for å se den tidligere Idol-deltakeren. Både på Sandra Lyng-konserten og de fire andre går husleien til Multi Bilverksted AS – et av firmaene til far og sønn Riibe. I tillegg til Multievent Drift og Multi Bilverksted eier far Riibe en rekke firmaer, som driver med blant annet lyd- og lysutleie, booking og management av artister samt bilutleie. VG kan nå avdekke hvordan krisestøtten som sønnen Øyvind Riibe fikk innvilget, ble brukt til å kjøpe tjenester fra farens selskaper. Da artisten Unge Lama går på scenen på bilverkstedet 1. juledag, er det ikke bare artisten selv som får betalt. Det gjør også managementet hans i Value Artist AS. Også dette firmaet er eid av far Riibe. Minst 33 av de 38 konsertene som mottok krisestøtte ble gjennomført med artister som var booket gjennom Value Artist AS, kan VG dokumentere gjennom innsyn i søknadene. Riibe bekrefter dette til VG. – Hva fakturerte dere som bookinghonorar? – Det er konkurransesensitivt, så det kan jeg ikke si. Lyd- og lysutstyret til konserten på verkstedet er leid av Zales AS | Far og sønn fikk millioner i krisestøtte: Hyret inn artister til konserter i eget bilverksted |
eEpeBl | PARIS/OSLO (VG) Lørdag ettermiddag møtte kjendisene opp i finstasen for å delta i Vanessa Rudjord (46) og Jonas Forsangs (41) bryllup. Midt i inngangen til det eksklusive slottet Chateau de Villette skimtes Vanessa Rudjord iført en hvit brudekjole. Slottet ligger en times kjøretur fra sentrum av Paris, og her har hun og Jonas Forsang invitert venner og familie for en storslagen vielse og bryllupsfest. VG var til stede da kjendisgjestene samlet seg utenfor hotell Ritz lørdag formiddag. Temperaturmåleren viste 25 grader og sol. Da VG ankom slottet lørdag ettermiddag høljet det ned med lyn og torden. Stemningen var likevel på topp – fra porten ved slottet kunne man høre latter. Kjendisdeltagerne har tidligere postet hyppig fra både utdrikningslag, festmiddag og fra sammenkomsten på hotell Ritz. Bilder bak slottsporten er foreløpig nesten ikke-eksisterende. Ifølge slottets egne hjemmesider er eiendommen plassert på et skogfylt område med to innsjøer, et område som rommer rundt 750.000 kvadratmeter. Bilder fra hjemmesiden viser luksuriøse suiter med møbler og gulldetaljer inspirert fra 1700-tallet. I tillegg til hovedbygningen er det et kapell som er godt egnet til å holde bryllupsseremonier. Slottet har vært regnet som et historisk landemerke siden 1942, og parken er designet av André Le Nôtre – som også står bak de berømte hagene Château de Versailles. Estimert pris per hode under et arrangement kan varierer alt fra rundt 2000-10.000 kroner. Ifølge The Wedding Sparrow er startprisen for å leie hele eiendommen per natt 90.000 kroner, med et krav om minst to netter leie. Ifølge Haute Retreats koster det 223.285 kroner per natt. Før vielsen samlet gjestene seg på hotell Ritz i smørøyet av hovedstaden i en snau time. To svarte busser skulle så frakte dem videre til den hemmelige bryllups-destinasjonen. – Jeg kommer til å bli så rørt når de sier ja, sa Janne Formoe som hadde tatt på seg en lang rød silkekjole for den store dagen. Sola skinte i det hun og hennes mangeårige partner og forlovede, Jan Fredrik Karlsen, ankom. Rudjord og Forsang bor på det berømte hotellet, men det kommende brudeparet hadde på dette tidspunktet allerede dratt til bryllups-lokalet – som flere av gjestene ikke visste hvor var. Jan Fredrik Karlsen hadde for anledningen tatt på seg sort dress og svarte solbriller – men var ikke riktig klar for bryllup helt ennå. – Jeg skal inn og knytte sløyfen så er alt i orden. Petter skal hjelpe meg, sa han og lo. Se bilder av gjestene her: Petter Stordalen hadde nemlig fått på seg både sløyfe og dress da han og familien meldte sin ankomst. – Med det været vi har nå kunne det jo ikke vært bedre. Helt fantastisk, sa han og la til: – Paris er kjærlighetens by, og hva er vel bedre enn bryllup til Vanessa og Jonas. Sønnene hans, Henrik og Jakob, og svigersønnen Jens Bredberg møtte i matchende svarte dresser og sløyfe. Emilie Stordalen er også i Paris for å feire det kommende brudeparet, og var iført en brun lang kjole med åpen rygg. – Hva gleder dere dere til? – Å feire Jonas og Vanessa, sa Jakob Stordalen. Til stede er også Camilla Phil, Jenny Skavlan, Signy Fardal, Sofia Tjelta, Yosef fra Madcon, Aslak Hartberg fra Klovner i kamp – for å nevne noen. Astrid S sa at hun gledet seg til den store dagen, og mener det er talene som er det gøyeste med bryllup. Hun hadde på seg en sort kjole med høy split – i tillegg til en rosa lang blazer med puffermer, og matchende sko og veske. Hotell Ritz har huset mange store stjerner når de har besøkt Paris. Prinsesse Diana spiste sitt siste måltid der. I tillegg har kjendiser som Kim Kardashian, Kendall Jenner, Kris Jenner, Kanye West, Kate Moss, Cardi B, Demi Moore, Uma Thurman og mange flere, blitt avbildet på vei inn eller ut av hotellet – da spesielt under Fashion week, når Paris kryr av kjendiser og moteikoner. Et standard rom på Ritz fra lørdag 25. juni til søndag 26. juni koster fra omtrent 21.000 kroner per natt | Kjendisbryllup i fransk slott |
eEpwn9 | (Ungarn-England 1–0) England tapte sin første kamp i Nations League. Samtidig opplevde de engelske spillerne at de ble pepet på av barn da de knelte mot rasisme før matchen. Seiersmålet kom på et omdiskutert straffespark ved Dominik Szoboszlai. England hadde på forhånd 22 kamper uten tap. – UEFA står overfor fornyede spørsmål om troverdigheten rundt antirasismesanksjoner etter at engelske spillere igjen ble hånet, skriver Guardian. Til tross for at Ungarn var dømt til å spille kampen for lukkede dører, var det rundt 30.000 mennesker på tribunen. UEFAs regler tillater nemlig at skolebarn kan være på tribunen, også når kampen egentlig skal gå for tomme tribuner. Det kan være én voksen som følger per 10. barn. – De engelske spillerne ble buet på av ungarske fans, mest barn, da de knelte, til tross for at vertene var tvunget til å spille bak lukkede dører på grunn av rasisme fra tribunen, skriver Sky Sports. – Buingen fra tusenvis av skolebarn var veldig, veldig tydelig, sier Sky Sports News' seniorreporter Rob Dorsett. Ungarn er dømt til å spille i alt tre kamper uten publikum, delvis på grunn av oppførselen til publikum under EM 2020, delvis som en følge av oppførselen i VM-kvalifiseringen mot England sist høst da det kom apelyder fra flere områder på arenaen i Budapest. Fargede Raheem Sterling fikk særlig høre det da han hadde ballen. Også under EM handlet det om rasistiske og homofobe reaksjoner fra publikum. – Forhåpentligvis kommer ungdommene på arenaen til å forstå hvorfor det er blitt slik og kanskje bidra til å oppdra den kommende generasjonen, sa Englands landslagssjef Gareth Southgate før kampen. Slik skulle det ikke bli. De ungarske spillerne knelte ikke før matchen. Dette er første gang på 60 år at Ungarn slår England i fotball. Straffesparket kom i det 65. minutt. Zsolt Nagy gikk i bakken i duell med Reece James. – Blåser han straffe der? spurte TV 2-kommentator Morten Langli overrasket. Straffe ble det, og Dominik Szoboszlai levnet ikke Jordan Pickford noen sjanse. Han satte ballen kontrollert ned i hjørnet. Italia og Tyskland, som er de to andre lagene i puljen, spiller senere lørdag kveld. | Barn pep da spillerne knelte |
eEq5rg | Mannen som er siktet for massedrapene i Kongsberg ble i fjor ilagt besøksforbud mot sine foreldre etter at han skal ha truet med å drepe faren. Politiet opplyser på en pressekonferanse torsdag formiddag at de tidligere har blitt kontaktet i forbindelse med bekymring knyttet til radikalisering av den siktede mannen. Han skal ifølge politiet være en konvertitt til Islam. – Vi har ikke registrert meldinger på ham i 2021. Men det har vært meldinger tidligere, og disse har vært fulgt opp, sier politimester Ole Bredrup Sæverud i Sør-Øst politidistrikt. Bakgrunn: Fire kvinner og én mann drept på Kongsberg Den siste bekymringsmeldingen skal ha kommet i 2020. – Jeg har ikke antallet, men det har vært bekymring over noe tid sier Sæverud til VG. – Han har konvertert til islam og vært i politiets søkelys, tenker dere at dette er religiøst motivert? – Vi vet ingenting om motiv foreløpig. Men det er naturlig å stille det spørsmålet, sier politimesteren. Truet foreldrene Den 29. mai i fjor tok den siktede mannen seg inn i familiemedlemmenes hus, og gikk rundt i huset selv om de ba ham om å forlate stedet. Videre truet han med å drepe faren, ifølge en kjennelse fra det som den gang het Kongsberg og Eiker tingrett. Retten ila ham derfor et seks måneder langt besøksforbud mot foreldrene som ble forkynt allerede samme dag. VG er ikke kjent med om besøksforbudet senere ble forlenget eller ikke. Av rettens avgjørelse går det frem at mannen la igjen en Colt revolver kaliber 45 på sofaen, noe foreldrene skal ha opplevd som truende. «Ifølge anmeldelsen ser revolveren ut som et funksjonelt våpen», står det i kjennelsen. Til tross for besøksforbudet skal mannen ha oppsøkt foreldrene igjen i fjor sommer. Mener familien har forsøkt å varsle Den siktede 37-åringen er dansk statsborger, men er født og har bodd i Norge hele sitt liv. Ifølge VGs opplysninger har han ikke vært i arbeid siden startet av 2000-tallet. Danske Ekstra Bladet har snakket med familiemedlem av mannen, som forteller at familien er rystet over det som har skjedd. – Det siste jeg hørte var at han hadde vært hjemme med en pose, og at hans mor måtte løpe hjemmefra, fordi han hadde en sabel i en pose, sier mannen, som er bosatt i Danmark til avisen. Ifølge familiemedlemmet har den nærmeste familien vært i jevnlig kontakt med politiet og har også forsøkt å varsle andre myndigheter. – Men han har bare gått og passet seg selv. Foreldrene har ikke kunnet passe på ham og ba derfor politiet om hjelp. Hvordan stiller man opp for mennesker som er psykisk syke, sier familiemedlemmet som understreker at mannens foreldre er «absolutt uten skyld» i de brutale handlingene. Mannen sier han fryktet at det var den siktede mannen som var gjerningsmannen da han først hørte om hendelsen. – Han burde ha vært på en lukket avdeling for lenge siden, sier han. Grovt tyveri og narkotika I 2012 ble mannen dømt til 60 dagers betinget fengsel for grovt tyveri og kjøp og bruk av en mindre mengde hasj. Av dommen går det frem at siktede også tidligere er dømt for lignende forhold, men retten mente det var så langt tilbake i tid at det ikke fikk betydning for straffeutmålingen. Mannen ble pågrepet i Kongsberg onsdag kveld klokken 18.47. En drøy halvtime tidligere – klokke 18.13 – hadde politiet fått de første meldingene om at en mann beveget seg rundt i byen og skjøt med pil og bue. Fire kvinner og en mann ble drept, og to personer er skadet. Politiet bekrefter torsdag morgen at gjerningsmannen brukte flere ulike våpen. Siktede sitter i arrest i Drammen og ble natt til torsdag avhørt. Både politiet og mannens forsvarer Fredrik Neumann bekrefter overfor VG at han har erkjent de faktiske forhold. – Han har sagt at det var han som drepte fem personer, altså de faktisk forhold, sier politiadvokat Ann Irén Svane Mathiassen til VG | Siktet 37-åring: Truet med å drepe faren - ilagt besøksforbud |
eEqBdM | Britney Spears’ lillesøster lovet å donere bokpenger til This Is My Brave, som jobber for mental helse. Men de vil ikke ha dem. Jamie Lynn Spears (30) og hennes kommende biografi, «Things I Should Have Said», skaper kontrovers. Mens Jamie Lynn ser frem til å fortelle sin livshistorie, har verden ikke kunnet unngå å få med seg at Britney Spears er skuffet over lillesøsteren. Også Britneys fans har vært harde mot Jamie Lynn i kommentarfelt i sosiale medier, fordi de mener hun har sviktet og utnyttet søsteren. Jamie Lynn, tidligere barnestjerne i TV-serien «Zoe», har på sin side har bedyret at hun alltid har støttet sin enda mer berømte søster, og at hun aldri har dratt nytte av Britneys penger. Jamie Lynn skriver i sin post, der hun viser frem bokomslaget, at hun vil donere deler av bokinntektene til This Is My Brave, som jobber for åpenhet om psykiske problemer. Problemet er bare at organisasjonen takker nei. Det er reaksjoner fra nettopp Britneys støttespillere som gjør at Jamie Lynn ikke får donere penger likevel. «Vi hører dere, og vi tar affære», skriver This Is My Brave i en egen post på Instagram. De skriver videre at de har besluttet å avstå tilbudet om å få penger fra Jamie Lynns boksalg. «Vi beklager på det sterkeste overfor alle vi har fornærmet.» Under strømmer det på med kommentarer fra folk som takker for at «de gjør det rette». Jamie Lynn har ikke kommentert saken. Fortsatt ligger posten ute, der hun skriver at This Is My Brave skal få penger. Kommentarfeltet under er begrenset. Få timer etter at organisasjonen delte sin beslutning, la Jamie Lynn ut et bilde fra en bibelvers-dagbok på InstaStory, som går ut på å beholde kontrollen, finne godhet i kaos og takke også for de velsignelsene man ikke ser. Flere ganger de siste månedene har Britney delt meldinger på Instagram, som tydelig er rettet mot familien – selv om ingen navn er nevnt. Da Jamie Lynn skrev om bokslippet i forrige uke, delte Britney en ironisk post, der hun meldte at kanskje hun også skal skrive bok. Noen dager senere fulgte Britney opp med en ny melding: – Nåde være med min familie, dersom jeg noen gang gir et intervju. Britney Spears har siden i sommer, gjennom flere rettshøringer og meldinger i sosiale medier, snakket om hvordan hun mener hun er blitt utnyttet på det groveste. Nylig bestemte retten at Britney og Jamie Lynns far, Jamie Spears (68), midlertidig skal fjernes som verge for sin eldste datter – en oppgave han har hatt i nær 14 år. Det omstridte vergemålet skal opp i retten igjen i november. Se oppfølgeren til «Framing Britney Spears» på VGTV: | Nekter å ta imot penger fra Britneys lillesøster |
ja107n | Etter at artisten Anne Grete Preus døde i august 2019, har det oppstått en strid om tolkningen av hennes testamente. Hennes bror har nå tapt i tingretten. Den folkekjære artisten, som ble 62 år gammel, døde av sykdom i august 2019. Hun hadde etterlatt seg et testamente skrevet våren 2018, som erstattet et tidligere testamente fra 2014. Det har nå oppstått uenigheter blant arvingene om hvordan det nye testamentet skal tolkes. Det er hennes bror, Hans Ragnar Preus, som har tatt saken til retten. – Partene er uenige med hensyn til hvordan deler av testamentet skal tolkes, heter det i dommen som kom fra Oslo tingrett. De fem saksøkte, fire personer og Amnesty International Norge, fikk medhold i Oslo tingrett og Hans Ragnar Preus må betale sakskostnader på 148.500 kroner. – Uavkortet til fondet Stridens kjerne dreier seg om en del av hennes instrumenter som eies av Villa Elvestrøm A/S, et selskap som i sin tid ble opprettet av Anne Grete Preus og hvor hun var eneaksjonær. Selskapet og deler av innboet og løsøre er ifølge dommen ikke omtalt i testamentet. – Disse eiendelene tilfaller hennes bror, Hans Ragnar Preus, idet han er hennes legalarving, heter det i dommen. Partene er ifølge dommen enige om at eierforholdet til instrumentene innebærer at disse ikke uten videre kan deles ut til de som er nevnt i testamentet. – Hans Preus har gjort gjeldende at det er fastsatt instrukser fra Anne Grete til bobestyrer som innebærer at dødsboet skal kjøpe instrumentene av Villa Elvestrøm AS og deretter dele dem ut til de personer som er omtalt i testamentet, heter det i dommen. Selskapet sto i 2020 oppført med eiendeler for 623.000 kroner og et resultat før skatt på 36.000 kroner. – Mitt håp med skiftesaken var at Anne Grete sitt testamente skulle fullbyrdes. Dernest var målet mitt at vi skulle få fondet opp og stå, ved at midlene til utkjøp av instrumentene som skulle gis til dem de var testamentert skulle gå uavkortet til fondet. Hadde vi blitt hørt på dette, hadde begge deler vært uproblematisk, sier Hans Ragnar Preus til VG. Han forteller at han har opprettet Anne Grete Preus fondet, som blant annet har som formål å «forvalte musikalske verk med og uten tekst av Anne Grete Preus og å dele ut stipend til kvinnelige musikere». – Når vi nå tapte skiftesaken blir første prioritet å etterkomme Anne Gretes siste vilje, men dessverre blir det vanskeligere å få til et kraftfullt fond som skulle være en stor del av hennes musikalske arv, men noe skal vi da få til, sier han. Fikk ikke gjennomslag I testamentet er det blant annet bestemt at leiligheten til Anne Grete Preus skal selges og at salgssummen sammen med bankkonti og aksjesparekonti skal arves med et fastsatt beløp til tre personer, mens det resterende skal fordeles med 20 prosent til hver av de saksøkte. De saksøkte i saken viser til at testamentet ikke har bestemmelser om at det skal opprettes et fond eller at midler fra Villa Elvestrøm AS skal inngå i et fond. – Hun hadde heller ikke spesifikke ønsker om å tilgodese broren. Også partsklaringen til Hans Preus bekrefter at de var enige om at de ikke skulle gi hverandre noe. Det er derfor ikke grunn til å tro at utelatelsen av selskapet skyldes at hun visste at dette medførte at han ville arve det. Hun så i realiteten for seg en avvikling av selskapet da hun døde og at avviklingen ble gjennomført slik at testamentet ble oppfylt, fremholder de saksøkte i dommen fra Oslo tingrett. Retten frifinner de saksøkte. – Det hadde vært naturlig at selskapet var omtalt dersom det var meningen at det skulle tilføres til dels betydelige likvide midler for instrumentene og ha en rolle etter hennes død, heter det i rettens vurdering. Men det betyr ikke at de som er nevnt i testamentet uten videre kan få instrumentene siden de ikke fantes i boet på dødsfallstidspunktet. – En løsning må eventuelt besluttes og gjennomføres i selskapets regi i den grad dette er mulig innenfor de rammer som følger av skatte- og regnskapslovgivningen. Selskapet har imidlertid ingen rettslige forpliktelser til å gjøre dette, heter det | Arvestrid om instrumentene |
ja10w0 | ZHANGIJAKOU (VG) Skiskytterne opplever tidenes suksess i OL, men én sak bekymrer: Flere av trenerne er på utgående kontrakter. Etter totalt ti medaljer i OL er beskjeden fra både kvinne- og herrelaget til forbundet klar: Behold trenerne. – Vi har aldri vært bedre skiskyttere. Kombinasjonen av Siegfried og Egil som trenere har vært bra for oss, sier Tarjei Bø. De siste årene har Egil Kristiansen hatt ansvaret for alt som handler om ski og fysisk trening for skiskytterherrene, mens franske Siegfried Mazet kom inn og har fått sving på skytebiten. – De er «Best of both worlds», som Miley Cyrus sier, fastslår Vetle Sjåstad Christiansen. – Det er kombinasjonen av norsk utholdenhetskunnskap fra langrenn og skiskyting over flere år, i kombinasjon med litt fransk eleganse på skytebanen, utdyper Bø. Tallenes tale er i alle fall klar. Årets OL er soleklar rekord i medaljefangst, allerede før de siste øvelsene er ferdige. I 2014 endte Norge med seks medaljer, fire færre enn laget har tatt til nå i Kina. I 2010 ble det fem medaljer. Medaljene er dessuten godt fordelt på flere utøvere. I OL har både brødrene Bø, Marte Olsbu Røiseland og Tiril Eckhoff tatt individuelle medaljer, og i tillegg ble det gull på herrestafetten. Men flere av trenerne er nå på utgående kontrakter. Det gjelder både Mazet og Kristiansen, og stafett-ankermannen Vetle Sjåstad Christiansen legger ingenting mellom når han prøver å beskrive hva trenerne betyr for ham. – Jeg har jo sagt at jeg gir meg den dagen Sigfried gir seg, så jeg håper de ikke gir seg i år. Jeg vil jo gjerne fortsette litt til … Kontraktsforhandlingene med trenerne kommer trolig til å starte etter OL. – De har vel kontrakter som går ut i år, så de sitter med sterke forhandlingskort. Det spørs om forbundet vårt blir fattigere etter det året her. Men … De er nødt til å være med videre. Det skal vi jobbe knallhardt for, sier Christiansen. – Ja, det blir lønnsøkning, for å si det sånn, skyter Tarjei Bø inn. – Uten tvil. De kan gjerne få en del ekstra, svarer Christiansen med et smil. Under torsdagens pressekonferanse i utøverlandsbyen ble trenersituasjonen et tema. Utøverne legger ikke skjul på at de er litt bekymret for tilbud fra andre nasjoner, særlig etter suksessen i OL og verdenscupen. På VGs spørsmål om trenerne kan tjene mer andre steder, tok Christiansen ordet. – Det hadde de garantert. Jeg vet ikke hvor mye Egil har, men jeg tror russerne lett kunne fire-femdoblet det. Men vi håper forholdene for å nå ut til utøverne er bedre i Norge enn i Russland, sier han. Da skiskytterkvinnene hadde pressekonferanse like etter, skapte de samme spørsmålene latter. Tiril Eckhoff responderte nemlig med å snu seg og henvende seg direkte til treneren Sverre Waaler Kaas. – Har du fått tilbud fra andre nasjoner? spurte hun spøkefullt. Eckhoff så fornøyd ut da hun fikk et lavmælt «nei» til svar fra Kaas, som trener damelaget sammen med Patrick Oberegger. – Jeg håper de får godt betalt og at de får det de fortjener når sesongen er over. Det er ikke mitt ansvar og det er jeg litt glad for ... sier Eckhoff. Da hun i tillegg oppfordret treneren til å fortelle litt mer om «stoda», svarte Kaas: – Vi trives godt. Det er ikke opp til meg, det er forbundet som bestemmer. Herretrener Egil Kristiansen sier han er åpen for å fortsette. – Jeg stiller meg til disposisjon hvis det er ønskelig. Vi får se om vi kommer i land med noen kontrakter, men muntlig har vi i alle fall pratet om det, sier han til VG. Sportssjef Per-Arne Botnan ønsker ikke å diskutere trener-løsninger nå. – Dette har vi svart på tidligere, og har ingen ytterligere kommentarer rundt dette så lenge vi har fokus på å avslutte et mesterskap på en god måte, sier Botnan. | Trygler om å få beholde trenerne |
ja13pz | BRUSSEL (VG) Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) har brått endret sine reiseplaner på grunn av den anspente situasjonen i Ukraina, og reiser hjem til Oslo torsdag kveld. Enoksen skulle etter planen delta på den store sikkerhetskonferansen i München fredag til søndag, men reiser nå hjem «for å være tilgjengelig for beslutninger slik situasjonen er», som han sier til norsk presse i Brussel. Han sier at situasjonen mellom Russland og Ukraina er forverret gjennom de siste to dagene, når Russland har meldt at de vil trekke tilbake styrker, men Natos etterretning tyder på det motsatte. – Det er ikke gode signaler som kommer nå, sier Enoksen. – Men la oss håpe at Russland fremdeles er interessert i dialog og holde møter, men det ser ikke bra ut, legger han til. Også Natos generalsekretær er påmeldt Sikkerhetskonferansen i Munchen, som starter fredag ettermiddag. På spørsmål om han reiser eller avlyser, svarer hans presserådgiver Sissel Kruse Larsen: – Vi vurderer dette fortløpende. Forsvarsministrene i Nato har avsluttet et to dager langt møte i Brussel. På siste del av møtet var også forsvarsministrene fra partnerlandene Ukraina, Georgia, Sverige og Finland til stede. – Enhver avgjørelse rundt medlemskap i Nato er forbeholdt allierte, ingen andre, sa Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Brussel torsdag og fortsetter: – Retten for alle nasjoner til å velge sin egen vei, er fundamental for europeisk og transatlantisk sikkerhet. Og det må bli respektert. Vi kan ikke akseptere en utvikling med interessesfærer hvor mektige land bestemmer over andre. Utenriksdepartementet opplyser torsdag ettermiddag at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) vil delta på konferansen i München som planlagt. – Jeg tror alle er bekymret nå. En konflikt mellom Russland og Ukraina vil åpenbart ha store konsekvenser for hele Europa. Det uttrykkes sterk bekymring fra samtlige som er til stede. Det gjøres også fra norsk side. Det er ingen god situasjon vi står i, sier Enoksen. Dersom en invasjon skulle bli reell, har Ukrainas innbyggere fått beskjed om å komme seg til tilfluktsrommene. Se da VG ble med inn i noen av Kyivs 5000 bomberom: Biden: Høy risiko for invasjon USAs president Joe Biden sier at risikoen for en russisk invasjon er veldig høy, og at det ikke er planlagt noen samtaler med Russlands president Vladimir Putin, melder Reuters. – Enhver indikasjon tilsier at de er forberedt på å gå inn i Ukraina, sier Biden ifølge nyhetsbyrået. Det statlige russiske nyhetsbyrået RIA Novosti melder torsdag at den amerikanske viseambassadøren Bartle Gorman er utvist fra landet. De venter nå at amerikanske myndigheter skal svare på utvisningen. Ifølge nyhetsbyrået Reuters er det uklart hva som er årsaken til utvisningen. RIA opplyser at Gorman hadde gyldig visum, og har befunnet seg i Russland i mindre enn tre år. | Ukraina-krisen: - Det ser ikke bra ut |
ja2Ll9 | Til den fattige republikken Burjatia ved Bajkalsjøen kommer mange russiske soldater hjem i kister. De håpet på et bedre liv ved å ikle seg uniform. Hvor mange russiske soldater er egentlig drept i Ukraina? Hvem er de? Og hvor kommer de fra? Ukraina hevder at 23.000 russiske soldater har mistet livet. Selv går de ikke ut med egne tapstall. Og russerne har heller ikke vært ute med tall på veldig lenge. Den britiske forsvarsministeren antydet sist uke 15.000 døde russiske stridsmenn. Lokalmediet «Ljudi Bajkala» melder at antallet døde soldater fra republikken Burjatia allerede er over 100. Nærmest daglig blir døde menn begravet, skriver Meduza. Til sammenligning er det nesten ingen fra storbyene Moskva og St. Petersburg, som utgjør nesten 12 prosent av den russiske befolkningen, melder Mediazona. BBCs russiske utgave skriver at det er bare tre soldater fra hovedstaden som har mistet livet til nå og at en stor del av de døde kommer fra fattige regioner i Russland. Republikken Dagestan i Kaukasus skal være den eneste som har flere døde enn Burjatia, men de har også mer enn tre ganger så mange innbyggere som Burjatia. Republikken ved Bajkalsjøen har mindre enn én million innbyggere. En tredjedel av dem er etniske burjater. Burjatia er fattig. – Dette kan være gutter som ikke vet hva de skal gjøre og som ikke ser noen fremtid hjemme i Burjatia. Så lar de seg innskrive i hæren. Dette er en av grunnene til at man snakker om at den russiske hæren mangler militærkulturen som gjør at den blir en effektiv hær, sier Charlotte Flindt Pedersen, direktør ved Det utenrigspolitiske selskab i København, til VG. – Mange unge menn, ikke minst fra Moskva og St. Petersburg, drar utenlands for å slippe å bli mobilisert til hæren hvis det skulle skje. På samme måte blir krigen en mulighet for gutter fra fattige områder til å tjene gode penger - sammenlignet med de muligheter som finnes hjemme i Russlands utkantstrøk, sier Charlotte Flindt Pedersen. Hun understreker at det ikke er noe spesielt med Russland at soldater rekrutteres i fattige områder. Hennes landsmann Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet sier dette til VG: – Det er litt som i Storbritannia og USA. Hvis vi tar den demografiske profilen på soldatene også der, vil vi se at de ofte kommer fra fattige områder og kanskje lavere sosiale klasser. Det fungerer nok på noenlunde samme måte. Peter Viggo Jakobsen er forsiktig med å tippe hvor mange russiske soldater som har mistet livet i Ukraina. – De er tilbakeholdne med å uttale seg både på russisk og ukrainsk side. Det er vanskelig å si hva de reelle tallene er. Men sånn som krigen har utviklet seg og når en se på hvor mye materiell russerne har mistet, så må de ha hatt betydelige menneskelige tap. – Moskva vil ikke snakke om hvor stort tapet er, men rundt i Russland merker folk at soldatene ikke kommer hjem, andre kommer hjem i kister og soldater ringer hjem og forteller. Da er det ikke mulig å holde det skjult, sier Peter Viggo Jakobsen. Charlotte Flindt Pedersen sier dette om de ukrainske tallene for russiske tap, som nå ligger på 23.000: – Jeg tror de ukrainske tapstall er meget presise. De publiserer daglig tall for å motivere kampen mot invasjonsstyrkene. Til gjengjeld går de ikke ut med sine egne tapstall. Ukraina har selvfølgelig interesse av å legge på litt, men jeg tror tallene deres er ganske riktige. NATO anslo allerede i slutten av mars at de russiske tapstallene til å være mellom 7.000 og 15.000 soldater. Kan så tapstallene snu opinionen i Russland? Charlotte Flindt Pedersen igjen: – Jeg tror mobiliseringen i statlige media er så vill at ingen tør å stille spørsmålstegn ved tapene. Tidligere har organisasjonen Soldatmødrene hatt en viktig rolle, men de har måttet avslutte sitt arbeide av frykt for å bli stemplet som «utenlandsk agent» og kan ikke markere seg som de gjorde i forbindelse med Afghanistan og Tsjetsjenia. – Motstanden mot krigen kommer ikke fram | Russiske soldater hjem i kister: - Ikke mulig å skjule |
ja2POe | Russernes største OL-helt, Aleksandr Bolsjunov (25), er ikke på plass i Kreml når Vladmir Putin tirsdag hyller vinnerne fra vinterlekene. Presidenten blir samtidig hyllet av den nye skikometen Veronika Stepanova (21). Hun takker Putin for hans interesse for sport og sier i et utdrag vist på TV-kanalen Pjervyj: – I mine øyne har Russland igjen blitt sterkt, stolt og vellykket. Ikke alle i verden liker det, det er åpenbart. Stepanova fortsetter på en måte som tyder på at hun har krigen og sanksjonene mot russisk idrett i tankene: – Men vi er på rett vei, og vi vil definitivt vinne, akkurat som vi vant i OL. Hun og de andre OL-og paralympicsheltene har tirsdag mottatt en russisk «fedrelandsorden»: – Jeg er veldig stolt over at jeg i dag mottar en så høy utmerkelse fra vårt lands president. Tusen takk for at du heiser landets flagg høyt. Vi vil ikke svikte, jeg lover, sier Veronika Stepanova. – Den talen kom fra hjertet, fastslår hennes trener Jurij Borodavko til RIA Sport. Tre ganger OL-vinner Aleksandr Bolsjunov er derimot ikke til stede. Ifølge treneren Jurij Borodavko oppfyller ikke Bolsjunov helsekravene som har kommet fra Kreml ved at han ikke har rukket å ta PCR-test for corona. Skiløperen Veronika Stepanova har lagt ut bilder fra Kreml sammen med flere andre utøvere, blant annet kunstløpsstjernen Kamila Valijeva (16 tirsdag), som mistet gullet i lagkonkurransen på grunn av en positiv dopingprøve i desember 2021. President Putin fastslo i sin tale til utøverne tirsdag at Valijeva ikke kunne ha oppnådd sine prestasjoner ved bruk av ulovlige midler. Langer ut mot Iversen Samme Stepanova går på Instagram tirsdag morgen hardt ut mot Emil Iversen etter et intervju i Dagbladet der langrennsstjernen sa at «så lenge Putin sitter med makten, håper jeg vi ser minst mulig til russerne til start i alle idretter». Iversen har også uttalt i VG om det samme. – Når en annen skiløper i verdensklasse høres så nedlatende ut og når han åpent begynner å gå inn for det som høres ut som et «regimeskifte» i et naboland, fortjener det absolutt å få en sterk replikk, skriver hun. – Bare vi, russerne, vil noen gang bestemme hvordan vi vil leve og hvem som skal være vår leder. Det siste vi bryr oss om er eksterne meninger om saken, inkludert din, fortsetter Stepanova. VG har forsøkt å få en kommentar fra Emil Iversen om Stepanovas utspill. Hun anbefaler også Emil Iversen å besøke monumentet over sovjetiske soldater på Vestre Gravlund i Oslo. – Det står «Norge takker dere». Jeg foreslår at du tar turen innom, Emil - som jeg gjorde da jeg var i Norge sist. Det kan kanskje lære deg hvordan de to naboene skal behandle hverandre. Hint: Vis respekt for våre forskjeller. Det er ikke for sent å lære. Veronika Stepanova bruker dermed Putins klassiske grep med å snakke om den andre verdenskrig, eller «Den store fedrelandskrigen», som den heter på russisk. Ifølge russiske medier har utøverne som tirsdag er i Kreml, vært i karantene i lang tid på forhånd. Det er noe uklart om det er åtte eller ti dager. – Sasja (Bolsjunov) drar ikke til møtet med presidenten. Han har noen helseutfordringer. Det er krav vi må oppfylle før møte med presidenten. Han har ikke tatt PCR-tester. Han ble syk i Kirovsk, pluss at han i forgårs var til ny behandling av tennene, sier Bolsjunov-trener Borodavko til Match TV. Han sier at Bolsjunovs vedvarende problemer med kjeven/tennene skyldes dårlig behandling i ungdomstiden. OL-og paralympicsheltene kom tidlig på dagen til Kremls murer og møtte først visestatsminister (og tidligere sjef for Sotsji-OL) Dmitrij Tsjernytsjenko. Etter noen timers venting kom Putin selv. De russiske deltakerne i Kina-OL kunne ikke delta under det russiske flagget på grunn av den systematiske russiske dopingen før Sotsji-OL på hjemmebane i 2014. Derfor ble det heller ikke spilt den russiske nasjonalsangen for de russiske vinnerne. | Hyller Putin: - På rett vei |
ja3QvL | BERGEN (VG) Søstrene Ulrikke (20) og Malin Katrin Endestad (23) tok ingen sjanser da de dro til Bergen på en liten familieferie mandag. – Vi har registrert at tallet på smittede i Bergen har økt. Derfor bruker vi munnbind. Vi prøver å være forsiktige, og holde god avstand, sier de. Tirsdag ble det rapportert 103 nye smittede i Bergen. – Smittetallene er høye og vi er inne i en situasjon med stort smittetrykk. Det er dessverre sånn at det er noe befolkningen må ta inn over seg, sa smittevernoverlege Egil Bovim i Bergen til VG etter at tallene var offentliggjort. Ulrikke og Malin Katrin Endestad er fra Eikefjord i Kinn kommune i tidligere Sogn og Fjordane fylke. Både der og i nabobyen Førde har det det vært relativt lave smittetall, og få inngripende smitteverntiltak. Søstrene brukte tirsdagen blant annet til shopping. De håper smittetallene både i Bergen og andre steder vil gå ned. – Når smitten øker, øker faren for at det kan bli nedstenging igjen. Det er noe alle vil unngå, sier de. Margun Eide og Sarah Knutslien hadde aldri møtt hverandre før de satte seg på samme benk i Byparken i Bergen sentrum tirsdag ettermiddag. De kom i prat, og de høye smittetallene i Bergen ble raskt et tema. – Vi snakket nettopp om at det er dumt at det er mange som ikke vaksinerer seg, sier Eide og Knutslien da VG kommer forbi. Margun Eide forteller at hun har sluttet å bruke munnbind, etter å ha brukt det store deler av pandemiperioden. Sarah Knutslien har gjort det motsatte og begynt å bruke munnbind igjen. – Jeg håndhilser ikke, og holder god avstand til andre, gjerne mer enn to meter. Jeg er flinkt med å sprite hendene, og er også veldig forsiktig med å ta på dørhåndtak, uten å bruke del av et klesplagg, eller en knoke, sier Eide. Knutslien er, som Eide, fullvaksinert. – Når smittetallene går opp må man ta konsekvensen av det. Derfor bruker jeg munnbind når det er trengsel og mye folk, sier Knutslien. Begge har inntrykk av at det er begynt å bli en viss tretthet i befolkningen av alle smitteverntiltakene og det voldsomme fokuset på pandemien i mediene. – Jeg må innrømme at jeg er begynt å gå litt lei, og jeg følger ikke med på nyhetene på samme måte som tidligere, sier Eide. Begge håper det livet snart kan komme tilbake til normalen. – Det har ikke blitt mange klemmer det siste året. Jeg fikk et par sist søndag, og da var det et halvt år siden sist. Men det var trygge personer. Maj-Britt Brobakke mener de høye smittetallene er som forventet, etter at mange nå er tilbake fra sommerferie. – Tallene er høye, men jeg er mer interessert i tallene for sykehusinnleggelser og alvorlig sykdom, sier Brobakke. Brobakke er ansatt i Bergen kommune, og har jobbet lange perioder på hjemmekontor siden mars i fjor. Ellers tar hun buss hver dag mellom jobben i Bergen sentrum og hjemmet på Laksevåg. – Jeg støtter fullt ut et påbud om munnbind på offentlige kommunikasjonsmidler. Nå er det få som bruker det. Jeg har egentlig aldri helt skjønt hvorfor det skal være så problematisk å bruke munnbind. Nicole Madrid Flikka-Hammervold (18) kom til Bergen mandag, for å ta siste året på videregående skole. Det samme skal venninnen Lea Beate Sandberg (18), som har bodd i Bergen det siste året. – Jeg er stresset for å bli smittet. Særlig når jeg skal begynne på en ny skole. Jeg vil ikke gjennom en ny runde med fjernundervisning. Det er det verste som kan skje, sier Nicole. – Hva tenker dere om smittetallene som kom i dag? – Nå har dette vart så lenge at jeg har egentlig sluttet å tenke på tall. Jeg blir litt sliten av det. Men nå er mange vaksinerte, og det reduserer risikoen for å bli alvorlig syk, sier Lea Beate. Venninnene bodde og gikk på norsk skole i Spania da pandemien rammet i mars i fjor. – Da var det lockdown i to måneder og i den perioden fikk vi ikke gå ut | Bergen: - Stresset for å bli smittet |
ja3jVn | Et tiår etter at Rebecca Black (24) slapp den virale låten «Friday», åpner hun opp om hva hun lærte av å bli latterliggjort over hele verden. Musikkvideoen til «Friday» ble lastet opp på YouTube da Rebecca Black var 13 år gammel. Den har blitt beskrevet som så dårlig at den ble populær. Selv har Black alltid vært innstilt på å skape en ekte musikkarriere etter at det første forsøket på en pop-låt ble til en spøk. Nå tror artisten oppfatningen av musikken hennes er i ferd med å snu. Sangen som først ble hatet har nå fått en mer «legendestatus», noe artisten setter pris på. – Det er fortsatt rart å høre hvordan folk oppfatter sangen nå, og spesielt når folk bruker setninger som «det var et kulturelt fenomen». Det er sykt å tenke på, sier Rebecca Black (24) i et intervju med det amerikanske bladet Variety. Black har tidligere fortalt til VG at hun ikke var forberedt på alt hatet som kom etter at låten ble sluppet. I 2017 gjorde Black et forsøk på «comeback» i rampelyset. Nå forteller hun at låten forandret livet hennes på mange måter og at hun har vært gjennom mange opp- og nedturer med den. – Jeg tror det tvang meg til å lære å kjempe for meg selv. Det har lært meg mye om styrke, og hvor viktig det er. Som artist er en av de største delene å ha ditt eget synspunkt og å vite hvorfor du gjør det du gjør. Med sitt nye seks-låt-prosjekt «Rebecca Black Was Here,» ønsker artisten å vise at hun er mer enn en «one-hit wonder» skriver Variety. – Jeg tror dette er første gang jeg har ting litt mer under min kontroll, sier Black. Nå gjør hun seg klar til den første USA-turnéen, som begynner i starten av 2022. Artisten forteller flere ting har endret seg i løpet av det siste året. I 2020 åpnet hun opp om at hun er skeiv. Under coronapandemien har hun arbeidet med å skape en musikkkarriere. Tidligere i år slapp Black også en remiks av «Friday» sammen med 3OH!3 og Big Freedia. Hun innrømmer at det for noen år siden ville vært helt utenkelig å lage den. Hun håper fansen vil få et annet syn på hvem hun er som artist nå. Se bildet under for å se hvordan Black ser ut i dag: – Jeg håper at fansen føler de ikke bare kan bli kjent med meg, men at de føler seg hørt i noen av disse sangene. De handler om skeiv kjærlighet og opplevelser i denne verdenen. Jeg føler meg bare så stolt over å kunne dele det, forteller artisten. Black forteller at hun elsker å stå på scenen og at hun nå lager sanger som hun kan være stolt av. – Jeg har innsett at det sannsynligvis alltid kommer til å være en gruppe mennesker som alltid ser på meg som «Friday»-jenta og ingenting annet. Og det er OK. Jeg har redefinert meg for meg selv. Etter at hun ble verdenskjent for å ha skapt «tidenes verste låt» forsvant Black helt fra rampelyset. Hun har beskrevet oppmerksomheten som intens. – Det var så mye press på meg. Men på en annen side åpnet det opp for muligheter til å realisere drømmene mine, sa hun til VG i 2017. Musikvideoen var lenge ett av de mest sette klippene på YouTube. | Kjenner du igjen barnestjernen? |
ja4eBn | Skuespiller Jon Voight (83) ønsker å få president Joe Biden stilt for riksrett. Voight, som er en ihuga Trump-tilhenger, tar i en Twitter-video som han publiserte tirsdag til orde for å fjerne president Joe Biden fra embetet, skriver Newsweek. Skuespilleren spesifiserer hverken hva som bekymrer ham eller hvorfor Biden bør miste presidentrollen, men nøyer seg med å fastslå at «vi følger oss alle veldig utrygge». – Mine gode venner, vi er alle triste over all uroen som har blitt brakt til livet vårt. Kan dette mørket fjernes? Kan vi alle dele glede igjen og se hverandre i øynene? sier Voight i meldingen. Han fortsetter å hevde at USA er en nasjon som trenger å bringes tilbake til trygghet. 83-åringen anklager Biden for å «rive ned moralen vår, den sanne gaven i de fries land». – Hans egne barn hater ham – Han må stilles for riksrett. Ikke la president Biden rive ned hver tomme som ble ofret av blod, svette og tårer for hans løgner, sier Voight i videoen. Den kontroversielle skuespilleren, som blant annet har vekket oppmerksomhet rundt uttalelser som at «rasisme ble løst for lenge siden», gjør seg bemerket ved å omgås like kontroversielle personer. Både valgresultatnekteren Donald Trump og overgrepsanklagede Marilyn Manson er i hans bekjentskapskrets. Utspillet fra den republikanske skuespilleren går ikke upåaktet hen. – Hans egne barn hater ham, kommenterer skuespiller William Baldwin på Twitter – med åpenbart hentydning til den årelange konflikten mellom Voigt og hans egne barn. Meldingen er skrevet som respons til Voights videobeskjed på Twitter. Null kontakt med barna Jon Voight er kjent fra blant andre filmklassikeren «Midnight Cowboy» (1969), som han ble Oscar-nominert for, og HBO-serien «Ray Donovan»s om resulterte i en Golden Globe for beste mannlige hovedrolle. Han fikk en Oscar-pris for beste mannlige hovedrolle i «Coming Home» (1979). Privat er Voight faren til regissør og skuespiller Angelina Jolie (49) og skuespiller James Haven (49). Begge har et anstrengt forhold til Voight og har i årevis hatt enten minimal eller ingen kontakt med ham. Hun har derimot alltid hyllet sin avdøde mor, Marcheline Bertrand som døde i 2007, bare 56 år gammel. – Moren min giftet seg som 21-åring og var skilt med to små barn da hun var 25. Hun kunne ikke være en kunstner slik hun ønsket, men hun oppdro barna sine med kunst og kreativitet. Selv om det bare var et bursdagsbesøk, fant hun en måte å bruke talentet sitt, uttalte Jolie i et intervju med The Guardian. Faren har hun vært mer tilbakeholden med å snakke om. Etter år uten kontakt ble Jolie på slutten av 1990-tallet gjenforent med ham i en kort periode. Men etter skilsmissen fra Billy Bob Thornton kom de på kant etter at Voight gikk ut i mediene og uttalte at datteren «hadde alvorlige personlige problemer og trengte profesjonell hjelp». Angelinas bror, James Haven, har tidligere uttalt til Marie Claire at faren utsatt ham og moren for psykisk mishandling. – Det er hjerteskjærende at barna ønsker å fremstille meg i et så dårlig lys. Jeg tror det skyldes at moren deres, som forståelig nok ble svært lei meg da jeg gikk fra henne, har programmert dem med sinne, kommenterte Voight i et tilsvar til EOnline. Roste datteren Etter årevis uten kontakt roste imidlertid Jolie faren for å stille opp etter skilsmissen fra Brad Pitt. – Han har vært virkelig god til å forstå at barna trenger bestefaren sin nå, uttalte Jolie til Vanity Fair sommeren 2017. Voight har på sin side uttalt at han er stolt av hvordan datteren har håndtert berømmelsen. – Angelina har måttet forholde seg til berømmelse på en måte jeg aldri trengte, uttalte han til Daily Mail i 2014. RETTELSE: VG skrev først at Jon Voigt vant Oscar for «Midnight Cowboy» (1969). Det stemmer ikke. Han var nominert , men vant ikke den gjeve filmprisen før han spilte i «Coming Home» (1979). Feilen ble rettet lørdag 2. juli 2022 klokken 20.11. | Vil ha Biden stilt for riksrett |
ja5Ap9 | Søndag kveld styrtet et småfly i den nederlandske byen Rotterdam. Politiet bekrefter at to personer fra Norge er savnet. Politiadvokat i Vest politidistrikt Cathrine Melau bekrefter til VG at to norske personer er savnet etter er småfly styrtet i Caland-kanalen ved Rotterdam søndag. Pårørende er varslet. – Jeg kan bekrefte at det er to norske personer som er savnet, det er en voksen og en ungdomsskoleelev, sier Melau til VG. Hun kan ikke bekrefte om det er noen relasjon mellom de to. Ungdomsskoleeleven bor i Bergen og går på skole der. Skolen holder åpent Etatsdirektør Frode Nilsen for skoler i Bergen bekrefter også overfor VG at det var et barn fra Bergen på flyet som styrtet i Nederland. – Vi har fått melding av politiet om at det er et norsk barn. Skolen er varslet og vi prøver å ivareta dem rundt på en best mulig måte, sier Nilsen til VG. Skolen opplyser at de holder åpent for elever og ansatte etter skoletid tirsdag. – Vi følger opp klassen og en del venner. Skolen er åpen utover for dem som vil være igjen, sier rektor ved den aktuelle ungdomsskolen til VG. VG har vært i kontakt med Utenriksdepartementet som så langt ikke kommenterer saken. Vest politidistrikt skriver i en pressemelding tirsdag ettermiddag at de bistår nederlandsk politi med å varsle og ivareta pårørende etter flyulykken. Det er imidlertid nederlandske myndigheter som har ansvar for all etterforskning, understreker politiet. Nederlandsk politi: – Har håp om å finne dem VG har intervjuet Therese Ariaans, talsperson for Landelijke Eenheid, de nasjonale politimyndighetene i Nederland. Hun forteller over telefon at søket foregår for fullt: – Vi har ikke funnet flyet eller de savnede ennå, bare små biter av flyskroget, sier Ariaans. Hun legger til at det er svært krevende søkeforhold i kanalen. – Vannet er svært dypt og store skip passerer gjennom kanalen. Dette gjør søket vanskelig. I tillegg er strømmen sterk. – Hvordan vurderer dere muligheten for å finne flyet og de savnede? – Det er vanskelig å si. Vi har selvsagt håp om å finne dem. Vi vet at dette er en av de frykteligste situasjoner som det går an å være i for de pårørende. Særlig for de pårørendes skyld gjør vi alt vi kan for å finne de savnede. Det er vanskelige omstendigheter, men vi forsøker så lenge vi kan, understreker Ariaans. Nederlandske politimyndigheter kommer jevnlig til å legge ut oppdateringer om søket på Twitter. Krevende søkeforhold Nederlandsk politi har derfor bedt om tips fra publikum dersom noen har bilder eller video fra flystyrten. – Været var dårlig da ulykken skjedde. Det regnet kraftig. Det var et skip i havnen som oppdaget noen flydeler og varslet oss søndag kveld, sier den nederlandske polititalskvinnen. Flyet var på vei fra Tyskland til Frankrike da det styrtet i Caland-kanalen i Rotterdam søndag kveld, opplyser nødetatene til avisen AD. Det ble igangsatt en stor leteaksjon etter at det ble gjort funn av redningsvester, klær, vrakrester og olje i vannet i Caland-kanalen i Rotterdam. Det ble også gjort funn av en flyvinge, opplyser en talsperson for havnevesenet til avisen. Brannvesenet har søkt med en undervannsdrone i kanalen, og dykkere har gjort søk ned til 24 meters dyp. Men den sterke strømmen gjør søket vanskelig, og flykroppen er ennå ikke funnet, skriver AD. Søndag kveld klokken 23.21 var det fremdeles ikke gjort funn av de to personene om bord på flyet, opplyste nødetatene på Twitter. – Vi antar at det er snakk om en dødsulykke, skriver de. Norskeid fly VGs undersøkelser viser at det er snakk om et fly som er registrert i Spania, men har norsk eier. Flyplassen i Rotterdam opplyser til avisen at registreringsnummeret ikke er kjent for flyplassen eller flyklubbene som er aktive der. Småflyet forlot ifølge NRK Bergen lufthavn Flesland søndag morgen. Flyet ble der rett fotografert rett før avgang, mens det fremdeles sto parkert. | Småflystyrt i Nederland: To fra Norge savnet |
ja6AXn | Statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Ingvild Kjerkol varsler store endringer i fastlegeordningen og friske penger allerede i statsbudsjettet. – Det holder ikke å flikke på fastlegeordningen, den må gjennomtenkes grundig. Vi skal bygge den på nytt, er beskjeden fra statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Ingvild Kjerkol når de møter VG. Eksperter, fastleger og politikere har lenge fryktet at hele ordningen skal bukke under av mangel på leger. Mange kommuner sliter med å ansette nye, fordi arbeidsmengden er for stor. I juni skrev VG om hvordan et nytt kommunalt legekontor skulle løse krisen i Bergen. I stedet ble det full kollaps: Enkelte dager var det ingen leger til stede og pasientene dro på legevakten. – Situasjonen har gått fra en bekymring til reelle utfordringer, sier Kjerkol og viser blant annet til fulle akuttmottak i sommer. For å sikre at fastlegeordningen er «grunnmuren» i helsetjenesten trengs det mange nye leger til å fylle stillinger rundt i Norge. – 175.000 nordmenn er uten fastlege og mange står på liste hos en fastlege som er i 60-årene. Dette kommer til å forverre seg og det er grunnen til at vi nå setter ned et utvalg som skal jobbe raskt, sier Kjerkol. – Fastlegeordningen er blitt neglisjert de siste årene. Vi har sett faretegnene, med både en rekrutteringskrise og en avgangskrise. Mange unge leger er positive til allmennlegeyrket, men de ønsker en levelig arbeidstid, sier Støre. Kjerkol har selv møtt fastleger som sier de vurderer å slutte i jobben. Hun ber dem «holde ut» litt til. Regjeringen nye ekspertutvalg skal levere sin foreløpige rapport i desember. Utvalget skal jobbe med tanke på tiltak i 2024-budsjettet og framover. Utvalget skal blant annet finne måter å: – I dette arbeidet har vi tett og god dialog med blant andre KS og Legeforeningen Trepartssamarbeidet vil holdes godt orientert og ha mulighet til å drøfte utvalgets to leveranser, sier Kjerkol. Utvalget ledes av Kjetil Telle, fagdirektør for helsetjenestesteforskning ved Folkehelseinstituttet (FHI). Frykter privatisering – Fastlegeordningen står for mellom 80 og 90 prosent av all pasientbehandling og er portåpneren til spesialisthelsetjenesten og sykehusene, sier Støre. – Hvis vi ikke tar grundig tak dette nå og er villige til å se på hvilke oppgaver fastlegene får og måten det finansieres på, så er det å sette hurtigfart på privatisering av helsetilbudet, sier Støre. Han trekker frem private helseforsikringer og mobil-leger som eksempler på løsninger folk velger seg når fastlegekøene er for lange. – Da får vi økte forskjeller i Helse-Norge og dårlig bruk av ressursene. Kan få økte inntekter Fastlegenes inntekter består av et tilskudd per pasient de har på listen og takster for enkeltoppgaver de utfører. Takstene består av refusjoner fra folketrygden og egenandeler. – Utvalget skal vurdere om finansieringen er innrettet riktig for å kompensere byrden og arbeidsmengden. De skal blant annet vurdere om den faste delen av finansieringen skal økes, sier Støre. Inntektene til fastlegene består av et beløp per person på listen, takster for behandling og egenandeler. – Egenandeler fra pasientene skal ikke utvalget se på. Vi ønsker at de skal være så lave som mulig, understreker Kjerkol. Normalt er fastleger selvstendig næringsdrivende. – Den klare tilbakemeldingen fra unge leger er at de ønsker andre arbeidsformer, som fast ansettelse, sier Kjerkol. Også Solberg-regjeringen forsøkte å løse fastlegekrisen. Handlingsplanen fra 2020 skulle sikre en satsing på 1,6 milliarder kroner til allmennhelsetjenesten innen 2024. – Handlingsplanen som har virket i to og et halvt år har ikke gitt ønsket effekt. Til tross for en økning i antall fastleger de siste årene, gjør befolkningsveksten og kortere listelengde hos nye fastleger at den totale kapasiteten går ned, sier Kjerkol | Fastlegekrisen: Varsler store endringer |
ja6mEe | En ni måneder gammel baby smiler akkurat som skuespiller Woody Harrelson. Nå har Cora fått et dikt fra Hollywood-stjernen. «Ok men hvordan ser datteren vår ut som Woody Harrelson», spurte Danielle Grier Mulvenna på Twitter. Hun la ved bilde av datteren Cora (ni måneder) og skuespiller Woody Harrelson (61), kjent fra blant annet «Natural Born Killers», «No Country for Old Men», «Zoombieland» og «The Hunger Games»-filmene. Harrelson fikk sitt gjennombrudd i TV-serien «Cheers» på 1980-tallet. I 2014 spilte han politimannen Marty Hart i den kritikerroste serien «True Detective». Ni måneder gamle Cora har ikke rukket å opparbeide seg en like lang liste skuespillerjobber og kan hittil ikke skryte av hverken priser eller nominasjoner – men hun har smilet på plass: Skrev dikt til baby Sammenligningen slo tydeligvis an hos Harrelson, som la ut et skjermbilde av Mulvennas tweet på Instagram, sammen med en ode til Cora: You're an adorable child
Flattered to be compared
You have a wonderful smile
I just wish I had your hair I diktet innrømmer den skallede 61-åringen at han gjerne skulle hatt babyens hår. På Instagram har Mulvenna kommentert at hun ikke kan vente med å vise Cora dette når hun blir eldre, og at Harrelson har fått en ny fan for livet. Leiemorderfar Harrelsons egen familiebakgrunn er av den uvanlige sorten. Han var 12 år da han skjønte at hans lenge savnede far var en beryktet leiemorder. Charles Harrelson var 69 år gammel da han døde i fengsel i 2007. Der sonet han en livstidsdom for å ha drept en dommer i Texas i 1979 – et drap som skal ha vært bestilt av den lokale mafiaen i delstaten. I et The Guardian-intervju i 2012 åpnet Woody Harrelson seg om farens yrkesvalg. – Jeg var 11 eller 12 år gammel da jeg hørte navnet hans bli nevnt på bilradioen, sa Harrelson da. – Det ble snakket om Charles V. Harrelson og drapsrettssaken hans. Der sitter jeg og tenker «det kan ikke være en annen Charles V. Harrelson». Det er faren min de snakker om! Det var sprøtt å innse, fortsatte han. | - Skulle ønske jeg hadde håret ditt |
ja706n | Først blir det
et voldsomt
bombardement. Så ruller
bakkestyrker
inn i Kyiv. Hvordan svarer
ukrainske soldater? Det går mot en brutal og voldsom fase i den russiske invasjonen av Ukraina: Slaget om hovedstaden. Hva slags motstand venter den russiske krigsmaskinen? Hva blir de mest utsatte målene? Hvilken rolle vil sivile med geriljataktikk kunne utgjøre? Og hvor farlige er russiske sabotører, som har tatt seg inn bak fiendens linjer? Onsdag kveld meldes det om en kraftig eksplosjon nær jernbanestasjonen i Kyiv. VG har bedt to eksperter fra Krigsskolen vurdere de ulike scenarioene for kampene om byen. – Det bygges opp mot et voldsomt angrep, med et massivt bombardement, fulgt av store bakkestyrker, forklarer oberstløytnant Palle Ydstebø, leder for seksjon for landmakt ved Krigsskolen: – Tenk Berlin 1945. En enorm kolonne med russiske tropper rykker stadig nærmere den ukrainske hovedstaden: – Med seg har de forsyninger med drivstoff, ammunisjon og store mengder mekanisert infanteri. De flytter frem stridsvogner, selvdrevet artilleri og pansrede kjøretøy, sier Ydstebø. Kyiv er den strategisk viktigste byen for den russiske militærmaskinen. Å ta byen blir den så langt største og mest kompliserte militæroperasjonen. Slik sto kolonnen tirsdag klokken 12 norsk tid: – Første steg er å omringe og isolere Kyiv fra tre sider: Fra øst, der de har gått inn fra Russland. Fra vest, der de har gått inn fra Hviterussland. Og fra sør, der de har angrepet ved Svartehavsbyen Odessa, sier Ydstebø. – Russland må kutte av det ukrainske forsvarets mulighet til å få inn reservestyrker og flytte om på personell og ressurser. Hovedveiene inn til byen: Kyiv er knutepunkt for hele Ukraina, og fartsårene mellom øst/vest og nord/sør i landet går gjennom hovedstaden. Både for å innta byen, og for å kutte den av, må russerne ta kontroll over de viktigste veiene. Broer: Elven Dnipr, som deler Ukraina, renner midt gjennom hovedstaden. Broene over elven er svært viktige. Det kan være russerne velger å ødelegge broene, for å hindre ukrainske styrker i å bruke dem. Så kan de selv bruke flyttbare pongtong-broer. Viktige bygninger: Regjeringsbygninger, parlamentet, forsvarsdepartementet og rådhuset regnes alle som viktige mål, dersom man skal ta kontroll over byen. Men bygningene er bare viktige dersom ukrainerne faktisk opprettholder dem som hovedkvarter. Kommunikasjonssentraler: TV-stasjoner og etterretningssentre vil trolig tas fullstendig ut med missiler og raketter. Russland ba tirsdag ettermiddag innbyggere i Kyiv som bor nær disse evakuere. Kort tid etter sto TV-tårnet i brann og sendinger gikk i svart. De neste dagenes utvikling vil avhengige av hvor hardt det ukrainske forsvaret velger å slåss, påpeker Ydstebø. – Det kan være at den ukrainske regjeringen velger å trekke seg ut av hovedstaden, og erklære Kyiv for en «åpen by», og la russerne rulle inn. Blir det gatekamper, kan det ende i massiv ødeleggelse. – Hvis Ukraina fortsetter å slåss, må Russland gå konsentrisk til verks: Inn i Kyiv i stadig smalere sirkler, sier Ydstebø. – Da vil det bli en enormt ødeleggende bykrig. Da må Russland skyte seg frem kvartal, for kvartal. Skal Kyiv tas på den måten, frykter han at millionbyen først vil bli angrepet med et massivt bombardement med artilleriild skutt inn fra bakken og med bomber sluppet fra krigsfly. – Russland vil prøve å rydde forsvaret av veien, for å eksponere egne styrker i minst mulig grad når angrepet på bakkeplan settes i gang for fullt, tror Ydstebø. Til nå har russerne møtt mer motstand fra Ukraina enn de hadde tenkt. Ut fra russisk doktrine vil de nå endre taktikk til en mye mer metodisk forberedt fremgangsmåte | Slaget om Kyiv: Ekspert: - Tenk Berlin 1945 |
ja7Lye | En tredje verdenskrig vil bli utkjempet med atomvåpen og være ødeleggende, mener den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov - som svar på president Joe Bidens uttalelse om at alternativet til sanksjoner er den tredje verdenskrig. Den lengesittende utenriksministeren har gitt et intervju til tv-kanalen Al-Jazeera, ifølge Tass. Uttalelsen dekkes bredt i russiske media, blant annet i regjeringsorganet Rossiskaja Gazeta, Kremls propaganda-site Sputnik, i de store nyhetsbyråene og store aviser som Kommersant. – Tredje verdenskrig blir en ødeleggende atomkrig, sier Lavrov. Lavrov peker på USAs president Joe Biden og at han har sagt at alternativet til sanksjoner mot Russland ville være en tredje verdenskrig. – President Biden er en erfaren person og har tidligere uttalt at det eneste alternativet til krig er sanksjoner, sier Lavrov i intervjuet, gjengitt av Kommersant. Bidens uttalelse kom i et intervju med bloggeren Brian Tyler Cohen, som ble publisert på Youtube lørdag. – Du har to muligheter, å starte en tredje verdenskrig, å fysisk gå til krig mot Russland. Eller to, å sørge for at det landet som handler så på tvers av internasjonal lov ender med å betale prisen for å ha gjort det, sa Biden. Avviser Krim-forhandling Lavrov kommenterer også forhandlingene med Ukraina, og avviser at det annekterte Krim er aktuelt å forhandle om. – Krim er en del av Russland og er ikke noe å diskutere, sier Lavrov. – Russland har mange venner, det er umulig å isolere oss, sier han også i intervjuet. Han kommer ikke inn på hvilke land han tenker på. Utenriksministeren uttrykker at sanksjoner var ventet, men at utestengningen av idrettsutøvere og mediefolk kommer overraskende på ham. En rekke internasjonale sportsorganisasjoner har valgt å utestenge både Russland og Hviterussland. President Vladimir Putins talsmann, Dmitrij Peskov, bekrefter onsdag at presidenten mottar informasjon om russiske tap i krigen. Men han vil ikke kommentere tall. | Lavrov svarer Biden: - Tredje verdenskrig blir en ødeleggende atomkrig |
ja7Rez | En av deltagerne på det røde laget velger å forlate konkurransen frivillig i lørdagens episode. Ikke les videre om du ikke vil vite hva som skjer. Det er Daniel Franck (47) som må legge inn årene. – Null stress, sier han nå, men det satt langt inne der og da. – Nakken har slått seg helt vrang, og jeg bare orker ikke å være «the village clown», liksom, som skal gå og syte og klage over nakken, sier Franck til kaptein John Hammersmark i episoden. Rekrutt 15 fikk nemlig mange smeller i nakken under den strabasiøse utfordringen med tømmerstokken gjennom edderkoppnettet. Det gjorde at han strevde ekstra med de neste øvelsene, deriblant en dykkeoppgave. Franck skriver i en tekstmelding til VG at han kjenner kroppen såpass godt at han visste plagene ville sitte i noen dager. Etter å ha måttet gi opp dykkingen midtveis i forsøket, satte Franck alt inn på å klare neste oppgave, som var løping i et sandtak. 47-åringen gjennomførte, men så sa det altså stopp. Francks nakke har fått kjørt seg før. I 2018 pådro han seg nakkebrudd i en snøbrettulykke, og han forklarer til VG at den gamle skaden må ta mye av skylden for at TV-innspillingen endte som den gjorde. – Det hadde definitivt med nakkeskaden min å gjøre, ja. Nerve-gangen på venstre side er trangere i dag, og det fører til at muskulaturen stivner totalt og sprer seg videre nedover ryggen ved overanstrengelse, forklarer Franck – Da var det håpløst å fortsette. Dette er en type smerte som er vanskelig å beskrive. Den tidligere snøbrettutøveren, som kan skilte med seks VM- og EM-medaljer, 16 World Cup-seire, 47 internasjonale pallplasseringer og tre kongepokaler, forklarer til kapteinen at han må gi opp. Når kapteinen spør hva som må til for at Francks nakke skal bli god nok til at han kan være med videre, anslår Franck at han nok vil måtte ligge rett ut i to dager uten å gjøre noe. Både kaptein og rekrutt innser at det er umulig i konkurransen. Franck legger ikke skyld på hverken produksjonen eller krevende oppgaver. – Jeg klandrer ingen. Folk stryker jo med av å sitte på do og trøkke, så at jeg stivnet fullstendig i nakke og rygg, er lite dramatisk. Dermed er Franck den aller første i årets sesong til å forlate Setnesmoen, noe han der og da innrømmer er surt. – Det er jo litt sånn stang ut. Jeg vil jo at folk skal se hva som virkelig bor i meg, sier han i episoden – tydelig skuffet. Nå, flere måneder senere, tar han nederlaget med et smil. – At jeg skulle dra hjem først, er jo litt komisk, men det tenker jeg svært lite på. Avgjørelsen var riktig. Hadde jeg fått fire dagers hvile med en pose Voltaren å knaske på, så kunne jeg ha fortsatt. Men i en realityserie går jo ikke det, sier han og legger spøkefullt til: – Jeg husker nesten ikke at jeg var med, så takk for påminnelsen. I første episode forklarte Franck at han gjennom hele oppveksten har hatt et anstrengt forhold til det autoritære. Likevel var det strenge militærregimet ikke spesielt ille å forholde seg til. – Å bli herset med på TV er mest skuespill, så akkurat den delen tok jeg med humor. Å bli herset med i det virkelige livet, er derimot noe helt annet. Der kommer folk til kort, mener han. 12 år er gått siden Franck i 2010 danket ut alle de andre deltagerne i «Mesternes mester». Året etter la han idrettskarrieren på hylla. Han er vant med skader. I 2013 pådro han seg kraniebrudd, blødninger i hodet og to brudd i ryggen etter et fall på hytta. Også resten av kroppen har fått smeller opp gjennom årene. I 2011 måtte Franck trekke seg fra TV3s «Landskampen» på grunn av kneskade. I 2006 var det OL som røk på grunn av ødelagt korsbånd. Bare for å nevne noe. Men noen ulykkesfugl vil han ikke ha på seg at han er | «Kompani Lauritzen»: Trekker seg |
ja7ya0 | Det har virket enklere å skape fred i verden enn i Arbeiderpartiet. Paradoksalt nok kan Hadia Tajiks avgang bidra til at det skadeskutte partiet om ikke finner roen, så i det minste får mer normale konflikter og maktkamp. Fallet til Aps to nestledere Trond Giske og Hadia Tajik har lite og ingenting med hverandre å gjøre. Man skal se spøkelser på høylys dag for å gjøre Giskes gamle støttespillere medansvarlig for Tajiks 15 år gamle pendlerbolig og skattegrep. Sakene er ulike, men Tajik faller like mye for sine egne feiltrinn som det Giske i sin tid gjorde. Likevel virvles dette sammen. Det har vært litt sånn at «si meg hvilken side du sto på i Giske-saken, og jeg skal fortelle deg hva du mener om Hadia Tajik». I Arbeiderpartiet har dette vært en så definerende konflikt at det har preget alt og alle. Mistenksomheten har ligget tjukt utenpå. Spøkelser har man sett overalt, både der de finnes og ikke finnes. Man har tiltrodd hverandre de usleste motiver, basert på for eksempel dialekt og hvem man er venner med. Det sier litt at noen i fullt alvor har laget Facebook-grupper som «Giske-supporterne» og «Støttegruppe for Trond Giske». Men innholdet i konflikten har en tendens til å overdrives. Når Tajik ikke har vært spesielt populær i Trøndelag, handler det om mer enn hennes rolle i Giske-striden. Både politikk og personlig kjemi spiller inn. Hun er også en politikertype som ikke har den store appellen i Trøndelag. På samme måte som en politiker som Aps nestleder Bjørnar Skjæran går mer hjem i Nord-Norge og i distriktene enn i Asker og Bærum. Derimot trenger man ikke særlig velutviklet fantasi for å seg for seg at noen av Giskes støttespillere fryder seg over at Tajik har havnet i denne situasjon. Det er bare å ta en titt i de nevnte støttegruppene. Mange ble provosert av hennes rolle i saken. Særlig har det legendariske utsagnet «jeg reagerer som menneske, nestleder og jurist», festet seg. De siste ukene har innboksen rent over av folk som reagerer på Tajiks leilighetsdisposisjoner nettopp «som jurist». For mange har det virket komplett uforståelig at hun skal slippe unna med det som ser ut som skatteunndragelse. Sannsynligvis er det alvoret i de sakene som til slutt ble avgjørende for at Tajik valgte å trekke seg. Samtidig har håndteringen vært mildt sagt oppsiktsvekkende. Hun kan ha sine grunner vi ikke vet, men alt i alt har håndteringen bidratt til å bryte ned hennes troverdighet. Det er flere måter å forstå Jonas Gahr Støres rolle på. Mange reagerte på at han så tydelig uttrykte tillit til Tajik som nestleder. Forrige uke var det heller ikke populært i partiet å kritisere Tajik offentlig. Noen spurte seg hvor naiv Støre var som holdt hånden over henne. Man kan også se det sånn at Støre har gitt Tajik tid og rom. Det etterlatte inntrykket er at hun selv valgte å trekke seg. Kanskje hadde hun til syvende og sist ikke noe valg, men det var ikke Støre som i offentligheten avskjediget henne. Det kan også ha beroliget Tajiks støttespillere. De vil helt sikkert slikke sine sår, men kan vanskelig klandre Støre for at det gikk som det gikk. Det er for øvrig mye av den samme kritikken Støre ble utsatt for før Giske trakk seg som nestleder etter metoo-sakene. Noen mente Støre dro det alt for langt ut i tid og ikke satte ned foten i tide. Også da ble han omtalt som naiv og godtroende. Andre mente Giske ikke fikk tilstrekkelig tid til å fremføre sin versjon av saken. Begge sider var sånn passe misfornøyd med sjefens håndtering. Hvor absurd og bakvendt det er, kan Tajiks avgang bidra til en slags balanse. Begge nestlederne, som står som symboler for hver sin ytterfløy i den betente striden, er borte. Selv om det er tragisk for partiet å miste nok en dyktig politiker i toppen, kan det i beste fall gi en ny start. Det blir neppe ro og harmoni i Arbeiderpartiet i fortsettelsen heller | Giftig stemning |
ja8QeL | En lastebilsjåfør er fraktet til sykehus med klemskader etter at en lastebil delvis hang utfor et stup i Porsgrunn. En lastebil skal ha veltet inne på et anleggsområde ved Langangen i Porsgrunn. Fronten på lastebilen hang delvis i fritt fall utfor et stup. Politiet fikk melding om hendelsen like før klokken 19 mandag. Sjåføren er ved bevissthet, og blir sett til av ambulansepersonell. Det er foreløpig uklart hva som har skjedd, sa politiet tidligere. – Politiet jobber med å få oversikt over hendelsesforløpet, men det ser ut til at det kun var lastebilsjåføren involvert, sa operasjonsleder Erik Ullhaug Olsen til VG. Det ble utført førstehjelp på sjåføren, som er en mann i 70-årene. – Nå jobbes det med føreren. Han skal ha fått klemskader, men det er ukjent hvordan de har oppstått, sa Olsen. Luftambulanse var på vei til ulykkesstedet, men måtte avbryte på grunn av værforhold, skriver politiet på Twitter. Sjåføren ble i stedet fraktet til akuttmottaket på Skien sykehus med ambulanse. Skadeomfanget er foreløpig ukjent. Politiet sa klokken 20.10 at det var kranbil på stedet for å sikre lastebilen sammen med flere tunge brannbiler. Klokken 22.23 skriver politiet på Twitter at lastebilen er berget og vil bli undersøkt nærmere. E18 ble stengt i forbindelse med ulykken, men er nå åpen igjen. Det ble meldt om lange køer på stedet, ifølge TA. Politiet sier til avisen at de anser dette som en arbeidsulykke og vi vil varsle arbeidstilsynet. Senior kommunikasjonsrådgiver i Nye veier, Imi Vegge, bekrefter at en hendelse har funnet sted, men kan foreløpig ikke kommentere saken ytterligere. Klokken 21:36 skriver Vegge i en sms til VG at de «bistår politi og nødetatene på stedet». Nye veier er byggherre for utbyggingen av ny E18 Rugtvedt-Langangen. Saken oppdateres. | Sjåfør skadet: Lastebil hang utfor stup |
ja8b6z | Halvveis ut i Karpes Spektrum-kroning som nasjonalskatt er det på tide å stille spørsmålet: Hva nå? 22 år etter at Karpe debuterte på Ungdommens Kulturmønstring , 12 år etter at «Aldri solgt en løgn» ble det første hiphopalbumet til å toppe VG-lista og fire år etter at de droppet Diem fra navnet er Karpe utvilsomt det mest vellykkede populærmusikalske tiltaket i nyere norsk historie. Et prosjekt som er mye større enn musikk. Spesielt de siste årene har Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid hatt et arbeidsfokus som sett fra utsiden er imponerende. Samt en gjennomføringsevne som definitivt er helt unik. Etter at halvparten av de ti Spektrum-konsertene er bejublet er det sånn sett på tide å lure på hva de skal gjøre etterpå. Hvordan duoen skal «toppe» dette. Blir det 10x Telenor Arena (ca. 230.000 billetter). 10x Voldsløkka (ca. 600.000 billetter)? Eller skal de bare gjøre som Håkan Hellstrøm? Ved jevne mellomrom selger den svenske nasjonalskatten ut Ullevi stadion i hjembyen Gøteborg. 48-åringen er for øyeblikket i gang med å markere sitt 22års-jubileum som soloartist (utsatt i to år) for til sammen ca. 300.000 fans. I et norsk perspektiv kan Karpe komme tilbake til Oslo Spektrum jevnlig med flere og flere konserter. 50… 100… 10 år i Spektrum? Svaret er nok som med alt annet i regi av Apen & Kjeften: Det blir noe helt annet enn vi hadde tenkt oss. Livemusikkbransjen, som etter mange år med pandemisk motstand er oppe og går igjen, virker ute av stand til å gjøre særlig mye annet enn akkurat det samme som før. Med akkurat de samme bandene som før. Karpes begeistrende fortrinn er at de viser publikum både noe nytt og noe uventet. Samtidig. Om man skal sammenligne med noen, må det være Kaizers Orchestra sin seiersmarsj av avslutningskonserter i 2013. Men Karpe sitt univers er mer generasjons-, språk og identitetsoverskridende. Enkelte observasjoner kan tyde på at de kanskje ikke lenger har like godt grep på de yngste delene av publikum. At for eksempel Ballinciaga, Beathoven og Undergrunn er for den oppvoksende generasjonen. Det er ikke viktig. Karpe har blitt allemannseie. Noe man skal få med seg. Ikke nødvendigvis fordi man er hundre prosent opplest på hele bandets katalog og historie og kan hele teksten på «Jetpack». Men fordi de har blitt en nasjonalskatt. Som 17. mai-toget, Ivar Aasen, Maskorama og havregrøt. Da trenger man ikke gå opp i format. Kanskje det neste opplegget til Karpe kan være å spille på bittesmå steder med bittesmå scener. På toppen av Jotunheimen. Å ikke spille flere konserter i det hele tatt. Eller bare toppe alt med å gjennomføre Omar Sheriff-konserten på DY Patil Stadium i Mumbai. | På tide å stille spørsmålet om Karpe |
jaAaM9 | Russland krevde at Ukraina skulle overgi havnebyen Mariupol innen mandag morgen, slik ble det ikke. EUs utenrikssjef Josep Borrell sier at Russlands angrep på byen er en enorm krigsforbrytelse, melder AFP. – Åtte sider med tilbakevisning av historien og annet tull, sier Ukrainas visestatsminister, og minister for arbeid og handel, Irina Vereshchuk til den ukrainske avisen Pravda natt til mandag. Hun viser til at Russlands forsvarsdepartement skal ha sendt et offisielt brev til Ukraina, der det stilles et ultimatum om at de ukrainske soldatene legger ned våpnene og forlate Mariupol, før de kunne tilby evakuering av sivile. Det russiske nyhetsbyrået RIA meldte søndag at Russland krevde at Ukraina overga havnebyen innen klokken 04.00 natt til mandag. – Det er ikke snakk om noen overgivelse eller våpennedlegging. Vi har allerede informert den russiske siden om dette, sier Vereshchuk. Mandag sier EUs utenrikssjef Josep Borrell at Russlands angrep på Mariupol er en «enorm krigsforbrytelse», ifølge AFP. Lederen for den russiskstøttede utbryterregionene Donetsk i Øst-Ukraina sier mandag formiddag at det vil ta mer enn en uke for Russland å ta kontroll over den beleirede havnebyen Mariupol, langs Azovhavet. Det melder Reuters som siterer det russiske nyhetsbyrået Interfax. – Jeg er ikke så optimistisk for at to eller tre dager, eller til og med en uke, vil avslutte problemet. Dessverre ikke – byen er stor, sier separatistleder Denis Pusjilin. De ber ukrainske «nasjonalister» om å legge ned våpnene, og sier de i så fall vil tilby trygg ferdsel ut av byen på mandag – både mot øst og vest. Forsvarsdepartementet sier at det er en humanitær katastrofe i byen, og skylder på de samme angivelig nasjonalistiske ukrainerne. Det statsregulerte russiske nyhetsbyrået RIA skriver at «myndighetene må ta et valg om å enten «stå sammen med folket sitt», eller med «bandittene». Hvis ikke vil de stå overfor en «militærdomstol». Pravda skriver at brevet også er sendt til FN og den internasjonale Røde Kors-komiteen. – De håpet at internasjonale organisasjoner ville reagere og begynne å legge press på Ukraina. Dette skjedde ikke. Røde Kors og FN forstår at dette er russisk manipulasjon, og at de tar folk som gisler, sier visestatsministeren. Lørdag skal en kunstskole hvor omtrent 400 sivile hadde søkt tilflukt, blitt bombet i Mariupol. Det hevder lokale myndigheter i byen, skriver Reuters. Det er foreløpig ikke meldt om dødsfall etter bombingen, skriver nyhetsbyrået. Byrådet i Mariupol sier at kvinner, barn og eldre var blant personene som hadde søkt tilflukt i skolen. – Vi vet ikke hvor mange som er i live for øyeblikket, sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, skriver New York Times. Bombingen er ikke bekreftet fra russisk hold. Byen Mariupol har i over tre uker vært beleiret av russiske styrker, og utsatt for voldsomme artilleriangrep fra russisk side. Tidligere samme dag hevdet det russiske forsvarsdepartementet at 59.000 personer har blitt evakuert fra Mariupol de siste tre dagene. Ukraina krever at det russiske militæret umiddelbart åpner en korridor for sivile for å kunne ta dem ut av Mariupol til Zaporozhye. Mandag sendes flere busser til byene for å fortsette evakueringene, skriver New York Times. Visestatsministeren sier at hun skrev til russerne at de burde åpne en korridor for sivile, heller enn å kaste bort tiden på dette brevet. Hun hevder også at de sitter på informasjon om at Russland tvangssender folk, deriblant barnehjemsbarn, i retning Russland. – Dette er terrorisme, sier hun til avisen. | Bedt om å overgi seg: - Tull |
jaAg99 | Det europeiske håndballforbundet (EHF) kutter ut all profilering av den russiske hovedsponsoren Delo i Champions League for kvinner. Avgjørelsen er tatt etter press fra blant annet Norges Håndballforbund. Vipers savner en offentliggjøring fra EHF. Nora Mørk & co. har spilt med Delo-logoen på venstre skulder. Transport- og logistikkgiganten styres av den styrtrike russiske håndballpresidenten Sergej Sjisjkarjov (53). Han er også boss for det meste i Champions League-klubben CSKA Moskva. Sjisjkarjov er nær nabo til det påståtte Vladimir Putin-palasset ved Svartehavet. EHFs kommunikasjonssjef Thomas Schöneich bekrefter avgjørelsen i en E-post til VG: «Det europeiske håndballforbundet og dets markedsføringsselskap, EHF Marketing GmbH har – etter interne vurderinger og en informasjonsprosess med partneren – valgt å spille de resterende kampene til EHF Champions League Woman uten tilstedeværelse av konkurransens tittelpartner, Delo Group». Turneringen heter dermed ikke lenger «Delo EHF Champions League kvinner», men «EHF Champions League kvinner». Den russiske sponsoren fjernes fra draktene, gulvreklame, LED-board, kuber og alt øvrig reklamemateriell i forbindelse med Champions League-avslutningen. Den innledes med playoff for kvartfinale kommende lørdag. – Vi er glad for dette, men vi savner en tydelig utmelding fra EHF, sier Vipers-trener Ole Gustav Gjekstad til VG. Han opplyser at klubben har fått «streng beskjed» om å fjerne alt som profilerer hovedsponsoren. Men EHF har ennå ikke meldt nyheten på sin egen hjemmeside. VG har spurt om bakgrunnen for dette, men har ikke fått svar. – Jeg håper at det også kommer et tydelig politisk statement på dette fra EHF så dette ikke bare blir fjernet i smug, sier Gjekstad. Vipers spiller kvartfinale mot Krim fra Slovenia eller ungarske Ferencvaros i 30. april og 7. mai. Den russiske håndballpresidenten tilhører Vladimir Putins parti Forente Russland og satt i parlamentet fra 1999 til 2011. Han har i tillegg som jurist skrevet mange lovforslag for Dumaen. Sergej Sjisjkarjov har ledet håndballforbundet siden 2015 og fikk etter kvinnelagets OL-gull for seks år siden en æresbevisning av Putin. Han regnes ifølge håndball Planet for håndballsportens rikeste mann. Sjisjkarjov har ledet flere russiske selskaper og startet for snart 30 år siden transport og logistikkselskapet Delo. Ifølge Forbes var den russiske håndballederen i 2020 god for over 600 milliarder kroner. Delo er den eneste sponsoren som har hatt navnet sitt direkte knyttet opp til en av håndballens seks europacuper. Norges Håndballforbund har styrevedtak på at den russiske sponsoren må ut etter Russlands invasjon av Ukraina. – Dette er noe vi synes er veldig fint og noe vi har bedt om. Det er viktig at idretten reagerer sammen og samtidig i forhold til Russland akkurat nå, sier håndballpresident Kåre Geir Lio til VG. Han er nå opptatt av at Delo ikke skal tas inn igjen sponsor. Russerne har sponset turneringen siden 2019 og inngikk sist sommer en ny avtale for denne sesongen. – Vi ønsker at denne avtalen skal avsluttes og ikke pauses. For oss er det viktig at det ikke er noe materielt innhold i avtalen lenger, sier Lio. EHF bekrefter at denne sesongen har vært Delos siste som sponsor for Champions League. – Det er ingen ekstra sesonger, skriver EHFs kommunikasjonssjef i i E-posten til VG. Norges Håndballforbund mener at man ikke kan se bort fra at logistikkselskapet kan bidra til den russiske krigsmaskinen. – Vi vet at Sjisjkarjov er tett på Putin og vi vet at Delo driver med tjenester Putin er avhengig av, har Kåre Geir Lio tidligere sagt til VG. Han har møtt russeren mange ganger i internasjonale sammenhenger. | Sponsor kastes ut |
jaEJe9 | Putin og hans regime ble drøyere og drøyere uten at Vesten fikk det med seg. Det er mer enn to måneder nå siden Russand invaderte nabolandet. Kampen om Kyiv er tapt. Slaget står om Donbass. Det store spørsmålet er hva som skal til for at Putin gir seg. Hva er det han vil? Den russiske invasjonen av Ukraina handler ikke om hvordan vestmaktene har oppført seg historisk, skriver den svenske forfatteren og forskeren Martin Kragh i sin nye bok «Det fallna imperiet». Han mener det heller ikke primært dreier seg kontroll over ressurser eller konflikt om global maktbalanse. Kragh mener det dreier seg om de russiske elitenes fantasier om et nytt imperium. Om en russisk stormakt hvilende på autoritær grunn. Og deres besatthet av ukrainske «nazister» som de påstår truer russisk språk og kultur. – Løgnen og propagandaen er blitt Kremls virkelighet, skriver forfatteren. I boken gir han en aktuell, fortettet og kunnskapsrik russlandhistorie som kaster lys over hvordan vi kunne ende her - i krig. Det handler ikke om det russiske folk. Men om Putins fobier og storhetsvanvidd. Putin hadde ikke fra start en plan om å ta Krim eller gå til konfrontasjon mot Vesten. Det var en rekke veivalg som førte ham dit. Steg han kunne latt være å ta, skriver forfatteren. Og først så det lovende ut. Da Putin ble president i 2000 sa han at Russland var europeisk. Han ringte for å kondolere USA etter terrorangrepet 9/11. President George Bush fortalte at han hadde sett Putins sjel da han så ham i øynene. Det første Putin gjorde som president var å overta oligarkenes TV-kanaler med hjelp av «kompromat», påstander om økonomisk snusk. Så kom propagandapakken. Fra Tsjetsjenia-krigen dukket bildene opp. Putin ble plasset i et jagerfly og fremstilt som en leder i krig. – Bildet som skulle formidles var nøye redigert: Putin redder tigere, Putin rir barbrystet på en hest, Putin formaner oligarker og regionale ledere. Putin kjører motorsykkel. Putin holder viktige møter med verdensledere, skriver Kragh. Samtidig brukte Kreml sikkerhetstrusselen til å stramme til. Putin avskaffet regionale guvernørvalg. Sperregrensen ble hevet, det ble innført forbud mot valgteknisk samarbeid og lagt restriksjoner på å danne nye partier. Og regimet opprettet småpartier for å stjele opposisjonens velgere. Snart kom flere signaler. Det lutfattige landet Moldova fikk for eksempel høre at det var tungmetaller i vinen. De levde av vinsalg til Russland. Problemet var ikke metaller, men at Moldova så for mye mot EU. «Gift i maten»-trikset har siden blitt brukt mange ganger. Som i Georgia. Russland påsto først at det var knyttet helserisiko til georgiske viner, mineralvann og jordbruksprodukter. De stengte grensen og truet med å fordoble gassprisen. Problemet var egentlig roserevolusjon med folkelig opprør mot valfusk og den økte vestvendingen i landet. Den russiske forsvarsministeren meldte at det kunne bli snakk om militær innsats for å «beskytte» russiske landsmenn. Og i 2008 gikk georgierne i en felle og angrep separatister i Sør-Ossetia. Russland gikk inn for å «beskytte lokalbefolkningen» fra georgiske angrep. De to landene var i krig. Da Putin gikk på sin tredje periode i 2012 var ikke Russland lenger en del av Europa. Putin hadde endret grunnloven for å bli sittende, han var blitt kristen og innførte egne lover mot «homopropaganda», «utenlandske agenter» og strammet til ytringsfriheten. Snart var det Ukraina som ikke fikk selge Russland varer som sjokolade og jordbruksprodukter. Problemet var ikke egentlig tungmetaller, men at Ukraina vendte seg mot vest. Demonstrantene samlet seg i Kyiv i 2014. Putins regime kalte dem for nazister og russofober. Den samme oppskriften gjentok seg da Russland tok Krim, hvor de arrangerte en «folkeavstemning» hvor valget sto mellom Putin og hakekors. Løgnene ble gjentatt da Russland blåste opp til krig i Øst-Ukraina, hvor de hevdet det var snakk om folkelig protest som førte til en borgerkrig | Ble drøyere og drøyere |
jaEPg0 | Da Kjell Magne Bondevik var statsminister, gjennomførte han egenhendig alle bakgrunnssjekkene på mulige statsråder. – Det lå et alvor over det, mener han. Den tidligere Kristelig folkeparti-lederen var statsminister i to regjeringer, fra 1997–2000 og 2001–2005. En lang rekke statsråder har jobbet under ham. Da de skulle utnevnes, var det Bondevik selv som tok på seg jobben å drive såkalte «vetting» eller bakgrunnssjekk. – Min oppgave var å ringe og formelt spørre om de ville bli statsråd. Da jeg hadde fått et bekreftende svar, hadde jeg en del spørsmål. Et av dem var: Er det noe du har i bagasjen fra tidligere som kan bli et problem for deg som statsråd? Det forteller Bondevik til VG, da vi tar kontakt for å høre hvordan bakgrunnssjekkene ble foretatt i tidligere regjeringer. I kjølvannet av at forsvarsminister Odd Roger Enoksen (67) trakk seg lørdag, etter at VG publiserte en sak der det kom frem at han hadde en seksuell relasjon med en svært ung kvinne da han var statsråd i den forrige rødgrønne regjeringen, har det oppstått en diskusjon rundt nettopp vettingprosessen. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har uttalt at Enoksen ikke ville ha blitt statsråd dersom han hadde opplyst om forholdet. Les kommentaren: «Noe har sviktet» Spørsmål fra toppen Bondevik sier at hans bakgrunnssamtaler den gang fungerte bra, og at det ikke dukket opp noen kritikkverdige personlige eller økonomiske forhold i hans regjeringer som førte til at kandidaten ikke ble utnevnt, eller at en statsråd måtte gå. – Når vedkommende blir spurt «har du noe i bagasjen?» så må man basere seg på at vedkommende svarer ærlig. De vil også ha interesse av det, for hvis ikke kan det dukke opp før eller senere og bli et problem, mener Bondevik. – Er det et poeng at det er statsministeren som spør, og ikke en statssekretær eller stabssjef? – Ja. Vi fant i alle fall det riktig, fordi da kommer spørsmålet helt fra toppen. Og det er statsministeren som skal jobbe i det daglige sammen med sine statsråder. Det la et alvor over det. I dagens regjering er det stabssjef ved Statsministerens kontor (SMK) som foretar bakgrunnssamtalen. Les også: Sigbjørn Aanes om Enoksen-håndteringen: – Preget av naivitet Ble spurt ut av Willoch og Syse Bondevik var selv statsråd to ganger før han ble statsminister, som kirke- og undervisningsminister under Kåre Willoch, og som utenriksminister under Jan Peder Syse. – Jeg fikk tilsvarende spørsmål fra dem, og da jeg fikk det, følte jeg at det var veldig alvorlig, og at jeg måtte være ærlig. – Og hva svarte du? – Jeg svarte at jeg trodde ikke at det var noe i min bagasje. Mener det bør være basert på tillit Støre har varslet at regjeringen skal se nærmere på hvordan vettingprosessen foregår, og at det vil komme justeringer. Bondevik har tro på at bakgrunnssjekken skal fortsette å være tillitsbasert, slik den var i hans regjeringer. – Det baserte seg mye på tillit, og slik tror jeg det må være. Man kan ikke drive med gransking utover det. Bondevik forteller at han selv ikke gikk så mye i detalj da han stilte spørsmålet om bagasje. Det var opp til vedkommende å si om det var noe, og i tilfelle hva, slik at de sammen kunne vurdere om det var til hinder for at personen ble utnevnt. – Men det er klart, når kandidaten sier «nei, jeg tror ikke det er noe med meg som vil skape et problem», er det ikke så lett for en statsminister å gå videre og dermed mistenke kandidaten for at det ligger noe her. Det kan ødelegge tillitsforholdet dem imellom. – Kan det være en idé å formalisere og sette i system denne bakgrunnssjekkingen? – Jeg synes at det er formalisert nok. Statsministerkandidaten ringte rundt og spurte. Jeg synes det er betryggende. Jeg tror et spørreskjema eller lignende vil føles unaturlig. Poenget er at den som er aktuell som statsråd bør selv si ifra | Dette er spørsmålet Bondevik stilte alle sine statsråder |
jaEe6n | Det dukker opp spekulasjoner om presidentens helse etter at Vladimir Putin (69) holdt intenst tak i det lille bordet da han torsdag hadde møte med forsvarsminister Sergej Sjojgu (66). Den britiske avisen Telegraph skriver at «video av Vladimir Putin som griper bordet vekker bekymring for svekket helse», og amerikanske Newsweek følger opp med «Det stilles spørsmål ved Putins helse etter video der han griper bordet». Den svenske økonomiprofessoren Anders Åslund, som tidligere har vært rådgiver til makthaverne både i Russland og Ukraina, skriver på Twitter: – Putins møte med Sjojgu i dag viser at begge er deprimerte og tilsynelatende har dårlig helse. Professoren gjentar ryktene om at forsvarsministeren skal ha hatt hjerteinfarkt. Spekulasjonene ble avvist fra Kreml 24. mars, etter at Sjojgu ikke hadde vist seg offentlig på nesten to uker. Det er imidlertid Putins hånd som griper om bordet og hans helse som har blitt diskutert mest det siste halve døgnet. Kremls egen video fra møtet viser at Putin nesten gjennom samtlige 12 minutter holder én eller to hender i bordet mellom dem. Putin avblåste torsdag planene om å storme stålverket i Mariupol, der et lite antall ukrainske soldater har forskanset seg. Han ga i stedet ordre om å blokkere området slik at «ikke en gang en flue» skulle kunne passere uten å bli oppdaget. Forfatteren og journalisten Timothy Phillips reagerer også på hvordan Putin sitter på møtet med Sjojgu: – Putin så ikke bra ut i det hele tatt i dag. – Putin holder i hjørnet på bordet som om det sto om livet, skriver sjefredaktøren i Mezha.Media, Taras Mishchenko, på Twitter. Illia Ponomarenko, som skriver for Kyiv Independent, mener å se en «drastisk» forandring på Putin siden krigen startet i slutten av februar: Frida Ghitis, som blant annet jobber for CNN og Washington Post, spør også om helsen til Putin i en post på Twitter: Den engelske bloggeren, tidligere politikeren, Louise Mensch, minner på Twitter om at hun for halvannen måned siden skrev en artikkel om at Putin har Parkinsons sykdom. Kilden skal ha vært britisk etterretning. – Jeg skrev at Vladimir Putin har Parkinson’s sykdom og her ser dere at han griper bordet så hans skjelvende hender ikke er synlige - men han kan ikke hindre beinet fra å bevege seg, skriver hun nå. VG har ikke funnet noen russiske media som stiller spørsmål ved Putins helse. Derimot beskriver hans talsmann Dmitrij Peskov at Putin er øverstkommanderende for det de kaller den militære spesialoperasjonen i Ukraina, melder Moskovskij Komsomolets. Også tidligere denne uken er det blitt publisert bilder av den russiske presidenten. Putin møtte Armenias statsminister Nikol Pashinyan tirsdag. På bildene fra dette møtet griper ikke presidenten møblene på samme måte som sammen med Sjojgu. | Seanse skaper rykter om Putins helse |
jaEv1L | Det russiske forsvarsdepartementet hevder onsdag at over 1026 ukrainske soldater har overgitt seg i Mariupol. Ukraina hevder derimot at de har gjennomført et vågalt forsvar av byen. Det er det russiske nyhetsbyrået Sputnik som melder om overgivelsene. Påstandene er ikke bekreftet av hverken Ukraina eller noen tredjepart. Talsperson Oleksandr Matuzjanyk i det ukrainske forsvarsdepartementet sier til Reuters at han ikke har informasjon om dette. Samtidig hevder ukrainerne dessuten på sin side at de har klart å styrke forsvart av havnebyen gjennom en vågal spesialoperasjon. Av de 1026 hevder russerne for øvrig at 47 av dem er kvinner – og at 162 av dem er offiserer. Den mye omtalte Azov-brigaden har nå fått hjelp av infanterisoldater fra den 36. marinebrigade, skriver president Zelenskyjs rågiver Oleksij Arestovytsj på Facebook. Han kaller det en kompleks og svært risikabel manøver og har gjennom den klart å slutte seg til Azov-soldatene, som i lang tid har forsvart Mariupol alene. Arestovytsj konkluderer med at Azov-soldatene har fått betydelige forsterkninger, at 36. brigade unngikk nederlag og at forsvaret av byen nå er styrket. – Det er det som skjer når offiserer ikke mister hodet, men opprettholder kommandoen og kontrollen over troppene. La oss ikke tape. Hæren vet hva den gjør, skriver Arestovytsj. Opplysningene er ikke bekreftet fra russisk side. I et følelsesladd innlegg fra det som skulle være nettopp Ukrainas 36. marinebrigade ble det mandag hevdet at de er tomme for ammunisjon og står overfor død eller fangenskap. Ukrainske myndigheter avviser påstandene. Eksperter var også da usikker på om innlegget er ekte. Mariupols viseordfører Sergej Orlov avviste overfor BBC at troppene er i ferd med å gå tom for ammunisjon, og sier de vil kjempe «det siste slaget». Den hardt herjede havnebyen Mariupol ved Azovhavet sør i landet, har siden krigens start vært beleiret av russiske styrker. Den humanitære situasjonen i den strategisk viktige har lenge blitt beskrevet som katastrofal. Mariuopols ordfører Vadym Bojtsjenko hevdet mandag denne uken at flere enn 10.000 sivile har mistet livet i byen. Han mener dødstallet kan passere 20.000. Tidligere i april kom det nye videoer av ødeleggelsene i Mariupol: | Motstridende meldinger: 1000 soldater kan ha overgitt seg |
jaG0nz | I forrige uke ble det postet en oppfordring til drap på homofile på Facebook-siden til islamisten Arfan Bhatti (44). To dager etter skytingen i Oslo er bildet fjernet. Lørdag skrev VG at Arfan Bhatti og den siktede etter masseskytingen i Oslo, Zaniar Matapour (42), ble stanset i en bil av politiet tidligere i år. Hendelsen skjedde i forbindelse med en SIAN-demonstrasjon på Stovner i Oslo i april. Snaue to måneder senere ble profilbildet og forsidebildet på Arfan Bhattis Facebook-profil endret. Det nye profilbildet viste et forbudt-skilt med et regnbueflagg inni. Regnbueflagget er et kjent symbol for pride-bevegelsen og toleranse for ulike legninger. Under forbudt-tegnet i bildet på Bhattis profil lå teksten «Be natural». Oppå selve bildet lå en arabisk skrift, en såkalt hadith. En hadith er en kort fortelling som skal stamme fra profeten Muhammads ord. VG har fått teksten oversatt og forklart av terrorforsker Thomas Hegghammer fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI): «Hvis dere finner en som begår Luts folks gjerning, så drep ham som utfører den og den den blir utført på». «Lut folks gjerning» kan oversettes til ‘seksuell omgang mellom to menn’. Dermed kan teksten forstås som et budskap om at homofile bør drepes, ifølge Hegghammer. Lørdag kveld skrev flere norske medier om profilen til Bhatti. Søndag formiddag var profilbildet tatt bort. John Christian Elden har representert Bhatti i en årrekke. Han svarer følgende på spørsmål om det nå slettede profilbildet: – Nei, det vet jeg ingenting om. Jeg vet ikke om det er hans Facebook-side og jeg vet ikke hva som ligger på den. VG har fått bekreftet at Facebook-profilen tilhører Bhatti. 44-åringen har lenge vært en kjent skikkelse i den norske offentligheten, blant annet som en av lederne i den omstridte gruppen Profetens Ummah. Profetens Ummah har åpent støttet ekstremistgruppen Den islamske staten i Syria og Irak (ISIL), også kalt IS, og vervet flere til krigen i Syria. Bhatti er straffedømt flere ganger, blant annet for vold. VG har forsøkt å komme i kontakt med 44-åringen, som for tiden oppholder seg i utlandet, uten hell. – At Bhatti poster sine meldinger akkurat nå, har formodentlig å gjøre med at det er Pride-måned, mener terrorforsker Thomas Hegghammer. Hegghammer har blant annet islamistisk ideologi som sitt forskningsfelt. – Radikale islamistgrupper ser på homofili som en dødssynd og vil ha et lovsystem hvor folk henrettes for det, sier han. Han viser til at terrorgruppen IS implementerte et slik lovsystem i den syriske byen Raqqa, blant annet ved å kaste levende mennesker ned fra høye bygninger. – Ekstreme islamister ser også på vestlige samfunn som moralsk degenererte fordi vi tillater mye av det som islam etter deres tolkning forbyr, slik som alkohol, sex utenfor ekteskapet, og homofil praksis. – Å fremheve disse tekstene er en måte å signalisere at de er dypt
uenige i at dette får pågå og at de er edle forsvarere av Guds ord. I tillegg til profilbildet, ble forsidebildet på Bhattis Facebook-profil endret 14. juni i år. Dette bildet viser et brennende Pride-flagg. Også her vises en arabisk tekst. Denne stammer fra en sura, ifølge Hegghammer. Sura er det arabiske uttrykket for «kapittel» i Koranen. – Teksten stammer fra en historien om Sodoma og Gomorra som vi også kjenner fra bibelen. Dette var to mytiske byer hvor homofili etter sigende var utbredt, sier Hegghammer. – Gud sendte profeten Lot for å be dem slutte med dette, men de avfeide ham, hvorpå Gud lot byene begraves under stein. Suraen på forsidebildet sier «vi lot (stein-)regn falle over dem; se hvordan vi straffer synderne», ifølge Hegghammer. I motsetning til profilbildet, ligger dette bildet fremdeles ute på Bhattis Facebook-profil | Homohat-post fjernet |
jaJB3o | Artisten og hans manager forteller om storslagne forretningsplaner som inkluderer hoteller og restauranter. Investorer har ifølge manager Myles Shear spyttet inn over 178 millioner i lanseringen av Kygo-selskapets egen kryptovaluta. Kyrre Gørvell-Dahll (30) er nok en gang førstesidestoff i det amerikanske musikkbransjebladet Billboard. I en omfattende sak med Kygo og hans manager Myles Shear (29), forteller de to om store tall og ditto ambisjoner for deres selskap og varemerke Palm Tree Crew. – Jeg ville aldri sittet på rommet mitt og tenkt «en dag skal jeg ha hoteller», men Myles tenker alltid ett steg videre. Han snakker om Palm Tree-restauranter, Palm Tree-hoteller. Han har verdens største planer, sier Kygo til magasinet. Artisten fra Fana i Bergen har vært en gigant innen strømming og på konsertmarkedet siden han slapp sin første offisielle singel i 2014. Kygo tjente over 46 millioner i 2020, som var preget av avlyste konserter og restriksjoner i musikkbransjen. Han stod da oppført med 103 millioner i formue. I 2019 tjente han 77 millioner. I Billboard-artikkelen berettes det at Kygo og managerens holdingselskap, Palm Tree Crew Hold Co., ble startet med 70 millioner kroner i startkapital fra investorer i 2020. Ifølge Billboard forteller manager Shear at de samlet inn 178,6 millioner kroner (20 millioner dollar) til lanseringen av kryptovaluta-fondet PTC Crypto i 2021. Fokus der skal være utvikling av blokkjede-teknologi, et hovedelement i kryptovaluta-virksomhet. Billboard-artikkelen gir videre et innblikk i hvordan en arbeidshelg for Kygo fortoner seg, og beskriver hans tre døgn før de treffer ham. Fredag: Privatfly fra Los Angeles til Las Vegas for å spille på en stor klubb. Lørdag: Kjapp tur innom Arizona for å spille ved golfturneringen Phoenix Open. Så tilbake til Los Angeles for å spille på en forhåndsfest til Super Bowl, arrangert av Palm Tree Crew i samarbeid med magasinet Sports illustrated. Oppvarmings-DJ var en direktør i Goldman Sachs, en av verdens største investeringsbanker og meglerhus. Prislapp for de beste bordene nær scenen: ca. 300.000 kroner. Søndag: På Super Bowl. Så på etterfest, og en etterfest til. Tilbake på sin «base», luksushotellet Four Seasons, ved tretiden natt til mandag, hvor han 12 timer senere møter magasinet til intervju. I august 2021 lanserte Kygo og Shear Palm Tree-festival i det velstående området Hamptons, som ligger i staten New York og er et populært feriested for folk med både millioner og milliarder på bok. Ifølge Billboard er denne festivalen malen for Shears visjon om hva Palm Tree Crew skal være: Ikke bare luksuriøse omgivelser å trekke Kygo-fans til, men et eget økosystem hvor man kan leve Kygo-livsstilen. – Jeg tenker at dette er en naturlig utvikling fra bare billettsalg. Vi kan stikke innom enhver by, få all fansen til showet og de får muligheten til å nyte alle disse greiene vi har investert i, sier manageren til magasinet. Blant Palm Tree-investeringene Billboard ramser opp som Shear vil ha tilgjengelig ved «knutepunkt for våre fans» er vegetarmat, en gin-basert drink og et brusalternativ angivelig sunnere enn cola. Både Kygo og manageren gjør det klart at de modellerer sitt imperium etter den amerikanske popartisten Jimmy Buffetts bedrifter. 75 år gamle Buffetts selskap Margaritaville Holdings omfatter ifølge Billboard rundt 30 restauranter, butikker, hoteller og kasinoer i USA, Karibia, Mexico og Australia. Buffett sier til Billboard at han ser mye av seg selv og sin virksomhet i Kygo og Shear, og understreker at de har gjort ting i riktig rekkefølge ved å sette musikken først og skape fanbase ut av mange års turnévirksomhet. Kygo påpeker selv begeistret hvordan Buffett har skapt samlingspunkter for fansen sin – og at dette ikke trenger å være på en konsert, men like godt på et av Buffetts hoteller eller i en Margaritaville-bar. – Det er det vi prøver å lage: Noe større enn musikken. Et fellesskap, en bevegelse, sier Kygo til Billboard. Palm Tree-selskapet inkluderer nå en label for plateutgivelser i samarbeid med storselskapet Sony Music, og en managementstall med seks artister som Shear tar seg av. Ifølge Billboard planlegges det nå nye Palm Tree-festivaler à la den ovennevnte i Hamptons, i Aspen, Kroatia og Mexico | 178 mill. til krypto |
jaK4ab | Maren Lundby (27) er ikke villig til å slanke seg på en uforsvarlig måte og må med tungt hjerte stå over vinter-OL i Beijing til vinteren. Overfor NRK bekrefter hoppstjernen at hun ikke skal til OL i Kina. Hoppstjernen åpner opp om at hun sliter med vekten, og at hun ikke er villig til å slanke seg på en uforsvarlig måte inn mot mesterskapet. – Det stilles ekstreme krav til ulike ting i skihopping, og vekt er én av dem, sier en svært emosjonell Lundby. Dermed får hun ikke muligheten til å forsvare OL-gullet fra Pyeongchang i 2018. 27-åringen står også over resten av rennene i vinterens sesong. – Det er veldig tungt. Jeg tror det er et bra valg, og jeg gjør det for å ta vare på meg selv, for ikke å ta noen snarveier. Jeg vet at jeg alltid har vært veldig flink til å gjøre ting ordentlig, og det har jeg tenkt til å fortsette med, sier hun til NRK. Lundby sier det er naturlige årsaker til at kroppen hennes har blitt annerledes i det siste. Det er åpenbart et tøft tema å snakke om for hoppstjernen, som sliter med å holde kontroll på stemmen under intervjuet. Tårene kommer også frem, men: – Jeg vil heller ha en lang karriere, sier hun om det tøffe valget. Lundby deltar i høst i «Skal vi danse» på TV 2. Hun forteller at deltakelsen har vært et forsøk på finne svar inn mot OL-sesongen. – Det er tungt for meg å snakke om - fordi jeg elsker skihopping, og jeg legger ned veldig mye jobb for å kunne være i toppen. Samtidig vet jeg hva som kreves for å kjempe om medaljer. Nå er jeg noen kilo for tung til å kunne hevde meg i toppen, sier hun til Oppland Arbeiderblad. – Alle som kjenner Maren, skjønner hvor tungt dette er for henne, sier hoppsjef Clas Brede Bråthen til VG. – Hun har virkelig lagt ned en solid innsats. Dessverre endte det opp som det gjorde. – Kom dette overraskende på deg? – Nei, for vi har vært i tett dialog med Maren siden april rundt dette. Det har vært en lang og krevende prosess der vi etter beste evne har prøvd å finne ut hvordan det henger sammen, sier hoppsjefen. – Sammen med det medisinske apparatet ble Maren enig om at hun måtte være åpen om dette nå. – Er det andre årsaker enn vekten? – Det er sammensatt, men jeg har ikke lyst til å gå inn på det som har med helse å gjøre. Det er konfidensielt og noe hun må snakke om selv. – Ble hun med i «Skal vi danse» fordi dere visste at løpet var kjørt? – Nei, det var faktisk stikk motsatt! Vi trodde at så mye aktivitet som det er i «Skal vi danse» kanskje kunne kanskje hjelpe til at det ble løst eller at prosessen hadde ført til at vi var på annet sted nå. Men dessverre lyktes ikke det. – Var vekten et tema også sist vinter? – Hun ble verdensmester sist vinter! fastslår Clas Brede Bråthen. Til Oppland Arbeiderblad sier imidlertid Lundby at hun kjente på det allerede i fjorårssesongen. – Kroppen reagerer ikke på trening på samme måte som før. Broren Øyvind Lundby gir søsteren sin fulle støtte: – Det er en tøff avgjørelse som det står respekt av. Helse er mer viktig en OL-medalje. Jeg heier på Maren uansett, sier han til VG. | Står over OL: - Ekstreme krav |
jaKMqe | (Manchester United-Everton 1–1) Andros Townsend fratok Manchester United to poeng i tittelkampen etter et nydelig Everton-angrep. Deretter feiret 30-åringen som Cristiano Ronaldo (36). – Ha-ha-ha. Vet du hva? Ronaldo er idolet mitt. Jeg vokste opp med å se på ham. Jeg har vært på treningsfeltet og trent på teknikkene hans. Jeg burde gjerne brukt mer tid på å øve på feiringen også, for den var ikke så bra. Men det handlet om respekt for Cristiano. Det var en ære å være på samme bane som ham, forteller Townsend til BT Sport og gliser. Etter poengtapet mot et skadeskutt Everton-mannskap står Ole Gunnar Solskjærs stjernegalleri med bare to seirer på lagets seks siste kamper. I lørdagens kamp sendte Anthony Martial (25) rødtrøyene i ledelsen like før pause, men gjestene fikk med seg et fortjent poeng. – Manchester Uniteds problemer på Old Trafford fortsetter. De har spilt fire kamper her nå, uten å imponere. Når resultatene ikke kommer, blir det stilt spørsmål rundt Solskjærs posisjon, sier TV 2-kommentator Øyvind Alsaker. – Selvfølgelig blir det gjort det, konstaterer ekspertkollega Nils Johan Semb. – For åpne Manchester United har nå sluppet inn mål i syv kamper på rad, alle turneringer inkludert. – Vi håper å være på toppen av tabellen hele tiden. Når vi har tatt ett poeng på de to siste hjemmekampene mot Aston Villa og Everton, forventer du ikke akkurat skryt. Det må vi tåle, sier Solskjær etter kampen ifølge TV 2. – Vi er uten tvil skuffet over de to siste kampene. Vi har mye å gå på i laget, og vi må være bedre enn dette, sier nordmannen. – Det er nok et resultat som ikke var overbevisende og nok et resultat som går direkte på United-manageren og hans manglende evne til å sette et lag. United fremstår fortsatt ikke som en troverdig utfordrer til City, Liverpool og Chelsea, hevder Manchester Evening News’ Samuel Luckhurst i en kommentar. Martial skrek av glede Martial scoret sitt første mål for Manchester United på åtte måneder da Ole Gunnar Solskjær (28) ga ham sjansen på bekostning av Ronaldo. Mens den portugisiske superstjernen fikk hvile på benken sammen med en annen profil som Paul Pogba (28), startet Martial på venstre kant. Franskmannen ble kalt «provoserende» etter innsatsen i ligacuptapet for West Ham for halvannen uke siden, men Solskjær ga ham likevel en ny, sjelden sjanse lørdag ettermiddag. To minutter før pause ga det resultat. Nydelig ballbehandling av Bruno Fernandes (27) gjorde at portugiseren kunne sette opp Martial for skudd innenfor 16-meteren og han plasserte inn 1–0 over hodet på Everton-keeper Jordan Pickford (27). Jubelbrøl Martial har hatt vanskelig for å vise følelser i United-drakten. Selv i gode perioder er det noe den franske 25-åringen har blitt kritisert for. Men hans første nettkjenning på nøyaktig åtte måneder brakte fram store jubelscener. – Han er tilbake, Anthony Martial. Jubelen stiger mot himmelen. Det er en kjærkommen opptur for Martial, kommenterte Alsaker. Solskjær gjorde totalt fem endringer fra laget som vant 2–1 over spanske Villarreal i Champions League på onsdag. Edinson Cavani var en av de andre spillerne som fikk muligheten fra start, og han var som vanlig bevegelig og energisk i sin opptreden. Ved sidelinjen applauderte Ronaldo for Martials scoring, mens han smilte i samtale med Solskjær. Etter 57 minutter fikk portugiseren også entre gressteppet på Old Trafford. Everton utlignet Ronaldo satte nærmest umiddelbart fart mot Everton-målet, men bortelaget forsvarte seg samtidig bra. Parallelt utgjorde eksplosive Demarai Gray (25), nevnte Townsend og Abdoulaye Doucouré (28) en kontringsfare i motsatt ende. Med 25 minutter igjen å spille starte den nevnte trioen også på en vanvittig overgang. Ballen gikk hurtig fra Gray via Doucouré til Townsend som tok et touch idet han plutselig var alene med David de Gea. Den neste berøringen brukte den tidligere Tottenham-, Newcastle-, og Crystal Palace-kanten til å smelle inn 1–1 for gjestene. – Det er verdensklasse, utbrøt TV 2-ekspert Semb | Presset øker: - Det må vi tåle |
jaKwyq | Ledelsen i Norges Skiforbund har avvist et ferskt kompromissforslag i konflikten med Clas Brede Bråthen (52). Dersom ikke hoppsjefen aksepterer forbundets «motbud», risikerer han en oppsigelsessak allerede nå. Det bekrefter Skiforbundets advokat, Nina G. Sandnes, til VG. Konfrontert med dette, svarer Clas Brede Bråthens advokat, Marit Håvemoen: – Det er litt vanskelig å gå inn åpne og konstruktive forhandlinger med NSF om de varsler å iverksette en oppsigelsesprosess mot Bråthen. Slik situasjonen er nå er det derfor vanskelig å se for seg en forhandlingsløsning, sier hun. – Gjør NSF rede for hva en oppsigelsessak vil bygge på? – Nei, vi kjenner ikke til hva de vil bygge en eventuell oppsigelsessak på, og er veldig overrasket over at dette kommer nå. Det er ikke noe nytt i saken etter det vi kjenner til som skulle tilsi at det nå er grunnlag for oppsigelse. – Hva har dere svart på NSFs henvendelse? – Vi har blant annet informert om at vi er overrasket over at NSF ikke sluttet seg til vedtaket til hoppkomiteen. Om de vurderer å sette i gang en oppsigelsesprosess, så oppfatter vi det nærmest som en trussel, sier Håvemoen. En forutsetning Som VG kunne avsløre på mandag, har hoppkomiteen i Norges Skiforbund stilt seg bak et forslag til løsning på den betente konflikten mellom ledelsen i forbundet og sportssjef Clas Brede Bråthen. Løsningen ville innebåret at Bråthen mistet en del administrative oppgaver, men at han ble værende i stillingen – slik både utøvere, trenere og sponsorer krever. Nina G. Sandnes, Skiforbundets advokat, forklarer at et viktig premiss manglet før skistyret kunne godkjenne forslaget. – Langt på vei aksepterte skistyret denne løsningen, foruten ett vesentlig punkt: At en ansatt får lov til å bestemme hvem som skal være sjefen sin. Beslutningen om hvem som skal være Bråthens leder skal han få delta i, men den endelige beslutningen blir arbeidsgivers, sier Sandnes. Sandnes hevder på sin side at Bråthen-leiren har avvist det siste forhandlingsutspillet deres. – På bakgrunn av dette har vi i dag henvendt oss til LO og forespurt om vi skal gå tilbake til forhandlingsbordet, og LO har sagt nei. De avviser altså videre forhandlinger fordi vi har satt en forutsetning om at Clas Brede ikke kan bestemme hvem som skal være hans leder. Det var viktig å gjøre denne avklaringen, slik at vi nok en gang slapp å avklare alle andre punkter, og så ryker det på dette punktet igjen, sier Sandnes. Bråthen-advokat Håvermoen presiserer på sin side at det ikke er hennes klient som har vedtatt hvem skal ansettes som sportssjef: Det er det Hoppkomiteen som har gjort. Komiteens forslag ble så akseptert av Bråthen, lagt fram for skistyret – som på sin side valgte å ikke akseptere det. Etter det VG forstår har ledelsen i skiforbundet i stedet svart Bråthens advokater med et «motbud»: Det innebærer etter det VG erfarer en stripping av nær alle administrative oppgaver, samt at det ansettes en ny person i hopp som skal ta over styringen. Om ikke dette motbudet aksepteres, kan det ende i oppsigelse. – Vi har de siste ukene, fra vi gikk fra hverandre i forhandlingene, utredet grundig det som er grunnlaget for den videre fortsettelse av saken om vi ikke løser den. Som ledd i det har vi sagt at, dersom vi ikke finner en løsning, vil vi innlede en prosess som kan lede til at man avslutter arbeidsforholdet. Når vi i tillegg mottok en stevning denne uken, som utfordrer den midlertidige kontrakten han har, aktualiserer det en konkret oppfølgning langs dette sporet, sier hun til VG. – Er det ikke paradoksalt at dere på én side tilbyr ham ny jobb og på en annen side sier at oppsigelse kan bli realitet? – Det er visse deler av jobben han gjør, som han utfører på en fantastisk måte og hoppmiljøet og omverden verdsetter ham høyt for. Den andre delen av jobben hans er sterkt utfordrende, og det kan ikke fortsette på denne måten | Skiforbundet: Åpner for oppsigelse |
jaLAB0 | Aksel Hennie (45) åpner opp om det mest intime overfor influencer og sexolog Iselin Guttormsen (34). Hennie sier det er utenfor komfortsonen å gjeste en så utleverende podkast som «G-punktet», men at han ønsker å krysse en grense i en setting der han føler seg ivaretatt. Podkastverten har til gjengjeld lovet at hun skal hoppe i fallskjerm. Det må skje når ankelen er frisk igjen for Guttormsen måtte nemlig trekke seg fra «Skal vi danse» etter første sending på grunn av ankelbrudd. Hennie sier at det er lettere å være personlig utleverende enn privat utleverende, for det private angår ofte andre enn bare ham – kone, barn og andre i historien hans. På kjappe ja- eller nei-spørsmål svarer Hennie bekreftende på at han liker sexleketøy i sengen, at han har hatt sex utendørs, og at han har filmet seg selv mens han har sex. På spørsmål om sex er viktigere enn kjærlighet, svarer han nei. Underveis i samtalen utfordres skuespilleren til blant annet å snakke om første gang han hadde sex. Han forteller at mye handlet om det å være først i guttegjengen. – Og denne konkurransen tar bort alt det som sex skal være. Jeg debuterte ganske tidlig. Jeg var 14 år gammel, betror Hennie. Han fleiper, vel å merke med litt alvorlig undertone, om at han egentlig ikke var moden for «noe av dette» før han var i 30-årene. – Aksel Hennie 14 år var ikke i stand til å ha en verdifull dialog. Jeg følte meg utrolig fet etterpå, men veldig usikker i selve settingen, forklarer Hennie, som i dag skulle ønske han hadde ventet et par år til. Hennie har ikke besvart VGs henvendelse mandag. Vil ha det grenseløst Skuespilleren forteller at blikkontakt og følelsen av å være samstemt er viktig for ham under sex. – Når det gjelder seksualitet, så tenker jeg at alt er lov. Det finnes ingen ting det andre mennesket ikke kan prøve å gjøre. Hvis jeg føler at det er utrygt eller kjipt, så sier jeg fra. Sex og dialog er best når det er grenseløst, sier Hennie. Men 45-åringen er klar på at dialog og trygghet må utgjøre basisen for et forhold uten grenser. Som eksempel legger han til at det er en stor overgang fra å ha sex vaginalt til å ha sex analt – og at man må ha forståelse for at ikke alle er «keen på det». Hennie har to barn med kona Karoline Hegbom (29), som han giftet seg med i 2019, og ett barn fra et tidligere forhold. – Jeg har så lyst til å utlevere kona mi, for hun er så jævla fantastisk, men det skal hun få slippe, sier Hennie. Tilbakeblikk på bryllupet i Italia: | Hennie om sex: - Alt er lov |
jaLQRn | Flere VG har snakket med ble søndag midlertidig utestengt av Facebook. Noen av dem skal ikke ha postet på plattformen i det hele tatt. – Fremgangsmåten er veldig drøy. De gir deg ikke en sjanse til å angre eller redigere innholdet om det er brudd. Det sier Mats Berntsen (35) fra Finnsnes i Senja kommune. Han la søndag ut to bilder av sønnen Elias. Det ene der sønnen sitter på snøscooteren til Berntsen mens den står stille på plenen, og det andre av at sønnen spiser bringebær. – Så gikk det ti, kanskje femten minutter, før jeg fikk melding om at jeg hadde blitt blokkert fra Facebook og Messenger fordi jeg nettopp hadde publisert seksualisert innhold som brøt retningslinjene deres, sier Berntsen. Siden søndag har det ramlet inn med tips til VG fra folk som ikke lenger har tilgang til Facebook-kontoen sin. Flere av disse hevder at de ikke har postet noe, men likevel blitt sperret ute. Berntsen reagerer på at Facebook ikke forteller ham hvordan han faktisk har brutt retningslinjene. I tillegg stiller han seg undrende til hvorfor han i det hele tatt er utestengt. – Dette bildet var det eneste jeg hadde publisert på to dager, både på Facebook og i Messenger. Berntsen har prøvd å få tak i Facebook for få låst opp kontoen, men hevder at plattformen ikke har noen kundestøtte. Onsdag ettermiddag hadde han fremdeles ikke fått full tilgang til kontoen. – Jeg har prøvd å få tak i dem. Men der var det ingen svar å få. I en normal hverdag, om du har gjort noe galt, så får du tilbakemelding om hva du har gjort, men dette virker veldig useriøst. Ifølge IT-ekspert Torgeir Waterhouse i selskapet Otte har de fleste som blir utestengt, tidligere fått flere reaksjoner fra Facebook i forkant. Han sier at logikken til Facebook er å gi brukerne noen advarsler, før man så til slutt blir stengt ute. Men det sier Berntsen at han ikke har fått. Waterhouse trekker også frem at Facebooks globale regelsett ikke nødvendigvis alltid harmonerer med hva vi i Norge mener er greit å poste, og motsatt. En annen grunn til at brukere blir utestengt, er at noen kan ha rapportert dem. – Normalt, når uberettiget stengning skjer, så er det en overtolkning fra systemet eller misbruk av rapportering, sier Waterhouse. Tor Eivind Svanberg (53) fra Halden var også en av dem som ble midlertidig utestengt fra Facebook. Det skjedde midt under Eliteserie-runden søndag kveld. Også han sier at han tidligere ikke har fått advarsler fra plattformen. – Da jeg skulle inn på Facebook, fikk jeg beskjed om at jeg hadde brutt retningslinjene og var utestengt i 72 timer. Han fikk beskjed om at det var fordi han kanskje hadde brutt retningslinjene ved å sende nakenbilder eller poste noe om rase. – Har du gjort det, da? – Nei, ingenting. – Det er en sånn standardmelding, som flere andre jeg kjenner også fikk. Flere fikk det samtidig søndag kveld. – Hva synes du om at du er utestengt? – Det er irriterende, for jeg bruker det som verktøy på jobben. Hvis Facebook har stengt meg ute uten grunn, synes jeg det er unødvendig, sier Svanberg før han legger til: – Men om jeg hadde ytret noe som var litt utenfor, så forstår jeg at folk blir sperret. Det er jo mye stygt som blir skrevet i kommentarfeltene. Onsdag ettermiddag har han tilgang til Facebook, men får ikke til å skrive meldinger i Messenger. Ifølge IT-ekspert Waterhouse er også spennet mellom hva samfunnet forventer at Facebook og lignende plattformer fanger opp og fjerner, utfordrende. – At samfunnet øker presset på mer sletting av innhold, øker også sannsynligheten for at innhold som ikke skulle bli fjernet, blir fjernet. Han viser også til at Facebook selv har bekreftet at de nå også skanner Messenger-meldinger for innhold som bryter retningslinjene deres. Waterhouse utelukker heller ikke muligheten for at Facebook har gjort en liten endring i systemet slik at mange flere blir fanget opp, «berettiget eller ikke». I en e-post til VG skriver kommunikasjonsmedarbeider Lukasz Lindell i Facebook at de ikke har gjort noen endringer i systemet | Gratulerte sønnen - utestengt av Facebook |
jaLrxn | Mens tårene rant fortalte Simone Biles, Aly Raisman og McKayla Maroney på direktesendt TV om overgrepene som hun og andre turnere i USA ble utsatt for. Biles, en av tidenes mestvinnende idrettsutøvere i olympisk sammenheng, vitnet i Kongressen om overgrepene som Larry Nassar utførte mens han var landslagslege for turnerne i USA. Kongressen gransker hvorvidt flere skal stilles til ansvar for at Nassar kunne misbruke kvinner og barn i årevis. – Jeg ønsker ikke at noen andre skal oppleve det grusomme som jeg og flere hundre andre måtte igjennom, og fremdeles går igjennom, etter Larry Nassars misbruk, sa Biles til Kongressen ifølge NBC. Nå ber hun om at det igangsettes etterforskning av FBI, turnforbundet og USAs olympiske komité. Biles får støtte av McKayla Maroney. 25-åringen ga Kongressen detaljerte beskrivelser av overgrepene hun ble utsatt for. – Det aller første Larry Nassar sa til meg, var at jeg måtte skifte til en shorts uten truse, fordi det ville gjøre det lettere for ham å arbeide med meg. I løpet av få minutter hadde han fingrene sine inni min vagina, sa Maroney. Hun fortalte om denne episoden til FBI i en samtale allerede i 2015. Maroney ga også detaljerte beskrivelser av andre episoder, som da Nassar skal ha gitt henne sovepiller under en flytur til Tokyo «slik at han kunne jobbe med meg senere den kvelden». – Den kvelden var jeg naken og helt alene med ham oppå meg. Han misbrukte meg i timevis. Jeg fortalte FBI at jeg trodde jeg skulle dø den kvelden, fordi jeg ikke kunne se for meg at han skulle la meg gå. Men det gjorde han. Maroney var bare 15 år gammel da hun ble verdensmester i Tokyo i 2011. Hun ga seg som toppidrettsutøver allerede som 20-åring. Maroney mener at FBI ikke bare minimaliserte anklagene hennes, men også forfalsket vitnemålet hennes. Aly Raisman, som også har vunnet både VM- og OL-gull, sa på sin side at det tok 14 måneder før FBI tok seg bryet med å intervjue henne, og at byrået – da de først snakket med henne – lot henne sitte igjen med følelsen av at misbruket mot henne ikke var en stor sak. Hun mener at FBI, turnforbundet og den olympiske komiteen i stillhet lot Nassar unnslippe og at dette førte til at rundt hundre flere personer ble seksuelt misbrukt av ham. – Det var som om de serverte uskyldige barn på et sølvfat til en pedofil, vitnet Raisman, som også ble verdensmester som 16-åring. Simone Biles mener at FBI lukket øynene. – Vi led og måtte fortsette å lide fordi ingen hos FBI, turnforbundet eller i OL-komiteen gjorde det som var nødvendig for å beskytte oss. Vi ble sviktet og vi fortjener svar, sa 24-åringen, som tok sitt første VM-gull bare 16 år gammel. Minst 265 kvinner og jenter mener at de er blitt misbrukt av Larry Nassar. I 2017 sa han seg skyldig i overgrep mot ti av dem. Han soner nå en dom på inntil 175 års fengsel. – Nassar er der han hører hjemme, men de som lot ham holde på, fortjener også å bli stilt til ansvar. Hvis de ikke blir det, er jeg overbevist om at dette vil skje igjen mot andre OL-utøvere i fremtiden, mener Biles, som hittil i turnkarrieren har vunnet 25 VM-medaljer og syv OL-medaljer. Justisdepartementets generalinspektør fastslo i en rapport i juli at FBI feilhåndterte saken mot Nassar. Justiskomiteens leder Dick Durbin sa i sin åpningsuttalelse at rapporten tegnet «et sjokkerende bilde av FBIs inkompetanse og mangel på ansvarlighet». Selv om Maroney og andre utøvere snakket med FBI om misbruket allerede i 2015, fortsatte Larry Nassar å behandle turnere ved Michigan State University frem til september 2016. Han var landslagslege fra 1996 til 2014. FBI-direktør Christopher Wray, som ikke var byråets leder da dette skjedde, fortalte Kongressen at den FBI-agenten som unnlot å etterforske anklagene mot Nassar, nylig fikk sparken. Da Raisman ble spurt om hva hun ønsker nå, svarte hun at det er viktig med en uavhengig etterforskning av koblingene mellom FBI, turnforbundet og den olympiske komité. – Ingen bør skjermes | - Serverte uskyldige barn på et sølvfat til en pedofil |
jaLvdq | Jonas Gahr Støre (Ap) blir Norges neste statsminister. Norge får en ny regjering som ikke er avhengig av MDG og Rødt for å få flertall. Men hva kan velgerne vente av en Ap-ledet regjering? VG har sett på hva som skiller de mest sannsynlige regjeringskameratene – Ap, SV og Sp – og hva de er enige om. – Dere har gjort jobben. Velgerne har gitt oss tillit. Vi skal forandre Norge – og verden, sa Støre sent mandag kveld til stor entusiasme fra partifellene. Han mener det er naturlig å starte med SV og Sp som de har varslet at de ønsker å samarbeide med, men sier at Ap også skal ta seg tid til å høre på MDG og Rødt. Nå blir det samtaler i dagene som kommer. Arbeidslivet Med de rødgrønne ved roret, er det gode grunner til å vente seg endringer i arbeidslivspolitikken – hvis partiene vil innfri forventningene de har gitt velgerne sine. Under valgkampen har Ap-leder Jonas Gahr Støre vært tydelig på at han i regjering vil jobbe for at flere får hele, faste stillinger. Reversere reformer? Gjennom valgkampen har Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gått hardt ut mot særlig to reformer Solberg-regjeringen har gjennomført: nærpolitireformen og regionreformen. Helse Familie og likestilling Familie og likestilling kan skape hodebry for en rødgrønn regjering. Senterpartiet vil beholde kontantstøtten mens Aps Anette Trettebergstuen har garantert at Ap kommer til å avskaffe kontantstøtten i regjering. Innenfor skolepolitikken er partiene derimot samstemte om noen hovedtrekk, som å kutte antallet tester og prøver. Klima, energi, skatt og handel Her kan det bli dragkamp: Det grønne veiskillet | Her ligger konfliktene |
jaMEAo | I en fersk risikorapport skriver FHI at tiltakene med størst byrde for barn og unge bør ryke først, men de vil beholde noen tiltak i en stund til. – De fleste tiltakene mot epidemien kan nå trappes gradvis ned over kort tid uten at det i et lengre perspektiv gir betydelig økt sykdomsbyrde, skriver FHI i en fersk risikovurdering. Regjeringen skal vurdere de strenge tiltakene på nytt 1. februar – og FHI har levert nye analyser av situasjonen. – Er det sånn at vi egentlig bare bør åpne opp nå? – Nei, vi mener at det vil være fornuftig å vurdere å beholde noen tiltak, i hvert fall til vi har nådd toppen når det når innleggelser, og det vil ta noen uker, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til VG. FHI lister dog opp flere forhold som de mener gir grunn til å endre håndteringen av pandemien: – Vi har effektive og billige selvtester, gode vaksiner og effektiv behandling i sykehus. Vi kjenner ikke til noen nært forestående teknologiske nyvinninger som kan forbedre håndteringen av epidemien fullstendig, og som det derfor er verdt å vente på, skriver FHI i risikorapporten. FHI mener viktige prinsipper for håndteringen fremover da kan være: – Jo lenger tiltak beholdes, jo lenger varer epidemien FHI anslår dog at en betydelig vinterbølge vil fortsette å øke i noen uker. – Vi anslår basert på scenarioer fra modellering at vinterbølgen vil kunne smitte tre-fire millioner mennesker, hvorav tolv-tretten tusen må på sykehus. Jo lenger tiltak beholdes, jo lenger varer epidemien, skriver FHI. De påpeker at en ny undergruppe av omikronvarianten, BA. 2, ser ut til å kunne bli dominerende i Norge. At den har større spredningsevne, men ikke ser ut til å gi mer alvorlig sykdom – På toppen av bølgen i siste halvdel av februar eller første halvdel av mars kan det, avhengig av tiltaksnivå, bli 25 til 300 nye innleggelser og mellom 40 000 og 125 000 nye smittede per dag. Det kan bli 300 til 1000 samtidig inneliggende og under 175 samtidige pasienter på respirator, skriver FHI. - Med de høye smittetallene, er det forsvalig å åpne? Hvor mange anslår dere at vil dø av corona i vinter hvis vi letter på tiltakene? – Vi tror ikke at den samlede sykdomsbyrden, altså antallet som blir innlagt og antallet dødsfall, vil være annerledes om man gjør det på den ene eller andre måten, svarer FHI-direktør Camilla Stoltenberg. – For smittespredningen lar seg ikke stanse. Og sykdommen er for de fleste ikke alvorlig. Dermed ligner denne situasjonen mye mer på for eksempel en vanlig influensasesong. Influensa er farlig for noen og noen dør hvert år, men de fleste klarer seg fint, svarer Stoltenberg. Tiltakene videre FHI påpeker at de har levert egne vurderinger til regjeringen om enkelttiltak, men slike vurderinger unntar regjeringen offentligheten. – Man må veie tiltaksbyrden opp mot den risikoen det er ved å lette på tiltak. Men vi ser jo at risikoen ved epidemien nå er betydelig lavere nå enn den var med delta-varianten, sier avdelingsdirektør Line Vold i FHI til VG. I risikovurderingen gir de dog innblikk i noe av hva de tenker. – Barn og unge bør skjermes i størst mulig grad fra kontaktreduserende tiltak, også i barnehager og skoler. Barn og unge blir i svært liten grad selv alvorlig syke, understreker FHI. Om risiko for de eldre, skriver de: – Vi ser at epidemien gjør mindre skade i sykehjem nå som de fleste der har fått tre doser og viruset er av omikronvarianten. Strenge kontaktreduserende tiltak og isolering må derfor vurderes på nytt med økt vekk på beboernes livskvalitet, skriver FHI. – Det er mulig isoleringsperioden kan forkortes ytterligere, iallfall for personer uten symptomer, skriver FHI. | Vil trappe ned de fleste tiltak |
jaOOkb | SARPSBORG (VG) Lørdag ble 34-åringen skutt og drept av politiet. De som kjente ham har mange spørsmål og få svar. – Hvorfor ble han drept? Spørsmålet blir gjentatt av de mange som hadde møtt opp langs Tuneveien i Sarpsborg søndag formiddag. Lørdag morgen skjøt og drepte politiet en 34 år gammel mann her. Han hadde bodd mange år i Norge, men var svensk statsborger, opprinnelig fra Bosnia. – En snill mann – Han var en snill mann, men han hadde sine problemer. Han hadde ikke alltid hatt det lett, han slet også psykisk, sier et av familiemedlemmene som hadde møtt opp ved åstedet sammen med venner og bekjente. Flere av dem gråter, andre er sinte. – Hvorfor er det ikke vasket ordentlig her? sier en kvinne og peker på de store blodflekkene på bakken. De fremmøtte ønsker svar på hvordan drapet kunne skje. De har alle sett bilder fra pågripelsen, og de har mange spørsmål. – På bildet ser man at det ligger en liten kniv på bakken – og at politiet står med maskinpistol. Hvorfor avfyrte politiet så mange skudd? sier et familiemedlem og peker på de mange kulehullene i bakken. – Var ikke aggressiv – Hvorfor skjøt de ham ikke i foten? Eller brukte en annen metode, elektrosjokkvåpen eller annet? – Vi håper politiet blir straffet hvis det har skjedd noe galt her, sier en av mennene, mens andre nikker. Emir Omerinovic drakk kaffe med mannen samme morgen som skuddene falt. – Han var hos meg syv om morgenen, så ble han drept på vei hjem. Han sa til meg at han ikke hadde fått sove. Vi tok et par røyk, drakk kaffe og pratet. Han var ikke aggressiv, helt rolig. Jeg forstår ikke hvordan dette kunne skje, sier Omerinovic. Etterforskes av Spesialenheten Avdøde skal ha forfulgt en annen mann med kniv før situasjonen der det ble skutt, oppsto, opplyser politiet. Spesialenheten er koblet inn og etterforsker om politiet har opptrådt straffbart. Politiet har selv kalt hendelsen både uønsket og tragisk. De involverte tjenestepersonene blir godt ivaretatt, har politiet uttalt. – Dødsfallet er på alle måter et uønsket og tragisk utfall av politiets oppdrag. Hendelsen er belastende for alle involverte, ikke minst for de pårørende og etterlatte. Våre tanker går i dag til dem, uttaler visepolitimester Geir Solem i Øst politidistrikt i en pressemelding. Et familiemedlem som er på gråten når hun snakker med VG forteller at moren til avdøde var i Bosnia da drapet fant sted. I en svensk straffedom fra mars i år, hvor mannen ble dømt for narkotikalovbrudd, går det frem at mannen har slitt med rusmisbruk og psykisk sykdom. Mannen var også tiltalt for noen mindre slike forhold i Norge, men saken ble henlagt da det ble besluttet at det skulle foretas en såkalt prejudisiell vurdering av mannen, får VG opplyst. | Venner av avdøde i Sarpsborg: - Hvorfor skjøt de ham ikke i foten? |
jaOV7o | I mai mistet hun sin lederstilling i Det republikanske partiet. Nå gir Trump sin støtte til kandidaten som vil dytte Liz Cheney ut av kongressen. – Jeg støtter på det sterkeste Harriet Hageman, som stiller til valg mot den illojale krigshisseren Liz Cheney, heter det i en uttalelse fra tidligere president i USA, Donald Trump, torsdag. Han vil altså ikke at sittende representant Liz Cheney skal nomineres som Republikanernes kandidat i mellomvalget 8. november neste år. Valget avgjør hvem som blir representant for delstaten Wyoming. Republikanerne har vunnet delstaten i hvert eneste mellomvalg siden 1984. – Hageman har min fulle støtte for å få byttet ut Cheney, som er Demokratenes største kilde til lydklipp og sitater, erklærer Trump. Selv svarer Cheney bråkjekt på Twitter: – Her er et sitat til dere: kom med det. Cheney har markert seg som en av de sterkeste Trump-kritikerne i Det republikanske partiet: Partiet svarte med å i en avstemming frata henne ledervervet hun hadde i partiet: Frem til 12. mai hadde hun hatt partiets tredje mektigste posisjon. Kandidaten Trump nå støtter, Harriet Hageman, er utdannet advokat, har tidligere stilt til valg som guvernør (uten å lykkes) og har det siste året sittet i Republikanernes landsstyre. Selv har Hageman tidligere vært en nær støttespiller av Liz Cheney, som hun nå stiller imot. Nå har ikke Hageman like mange varme ord å komme med om Cheney – og stempler henne som landsforræder: – Som mange andre fra Wyoming, støttet jeg Liz Cheney da hun stilte til valg som kongressrepresentant. Men så forrådte hun delstaten, hun forrådte landet og hun forrådte meg, raser utfordreren i en uttalelse, ifølge CNN. Onsdag sendte Hageman dessuten et brev til Republikanernes landsstyre for å formelt trekke seg fra vervet sitt der. Også der la hun frem noe frem sin kritikk av Liz Cheney: – Vi forventer at våre folkevalgte respekterer synspunktene og verdiene hos folket som valgte dem inn. Ansvarlighet er et nøkkelord, og jeg er glad partiet vårt krever dette, skrev Hageman i brevet, ifølge Politico. Kritikken innebærer et tydelig toneskifte for Hageman. Tidligere var hun del av ledelsen for Cheneys kampanje for å bli senator for Wyoming i 2014. Hun har også skrytt uhemmet av sin nye motstander i et Facebook-innlegg i 2018, og hadde frem til og med tirsdag et bilde av seg selv og Cheney på sin personlige nettside. Bildet er nå tatt ned. Med støtteerklæringen fra Trump denne uken, ser det ut til at den avgåtte presidenten endelig ønsker å få sin hevn over Cheney, ved å få sine tilhengere til å stemme på Hageman. Han stempler også Cheney som en «Republican in Name Only» (RINO) – med andre ord kun en republikaner på papiret. Harriet Hageman er derimot ekte vare, mener Trump: – Harriet er all-in når det gjelder å sette Amerika først, erklærer han. Det kan føre til at Cheney blir presset ut av Representantenes hus, hvor hun er folkevalgt for delstaten Wyoming. I sin støtteerklæring, omtaler Trump Hageman som «en fjerdegenerasjons datter av Wyoming» og «en veldig fremgangsrik advokat». – Hun elsker staten Wyoming, er sterk når det kommer til kriminalitet- og grensepolitikk, og elsker vårt militær og våre veteraner, lister Trump opp, blant flere andre eksempler på hvorfor han mener Hageman er en bedre kandidat. | Ville felle Trump: Slik skal han ta hevn |
jaOqob | Mesteparten av det sikrede materiale fra etterforskningen av Tina Jørgensen-drapet er destruert. «Det mest frustrerende med saken», skrev politiet i en internrapport i 2013. 21 år etter at Tina Jørgensen (20) ble drept i Stavanger, er etterforskningen av saken i full gang igjen. En mann i 50-årene som er siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995, er også mistenkt for å ha drept Jørgensen. Men politiet har en stor utfordring: Nesten alt av bevis fra etterforskningen er kastet. Da den uløste drapssaken ble gjennomgått på nytt i 2013 skrev politioverbetjent Bjørn Thorleif Vanvik i sin avslutningsrapport: «Men det mest frustrerende med saken er at en ikke fikk benytte ny teknologi på spormaterialet fra avdøde Tina som følge av at dette var kastet.» Ifølge politiet er et DNA-funn etter nye analyser en sentral del av grunnlaget for å sikte mannen i 50-årene for drapet på Birgitte Tengs. Men i Tina Jørgensen-saken finnes det ikke materiale som egner for nye DNA-analyser. Mannen nekter for å ha noe med noen av drapene å gjøre. «Kjørte ut ’alt’ fra saken» I en intern rapport fra 2013, skriver politiet: «Det er sagt av flere at mye av beslagene er kastet. Leder kriminaltekniske seksjon (Matre) fortalte at det på et tidspunkt ble kjørt ut ’et lass’ på søppelfyllingen, etter beslutning fra enten taktisk eller juridisk hold, uten at jeg kan se at beslutningen er dokumentert i saken. Det som ble kjørt ut skal ha vært ’alt’ fra saken» Leder for kriminalteknisk seksjon i daværende Rogaland Politidistrikt var Tor Egil Matre. Ifølge rapporten skal materialet ha blitt kastet fordi Tina-saken ble henlagt. Dette var i 2003. VG har spurt politiet om hvem som tok denne beslutningen og hvorfor. – Politiet har vært åpne på at politiet generelt har hatt utfordringer knyttet til gode nok rutiner for oppbevaring og håndtering av de mange ulike typene bevismateriale, sier politiadvokat Fredrik Martin Soma i Sør-Vest politidistrikt til VG. Måtte ut på bevisjakt I 2013 måtte dermed etterforskerne i Stavanger ut på jakt etter hvilke bevis som kunne være i behold i den uløste drapssaken på 20-åringen. De lette i både kjeller, frysere, garasje og lager på politihuset i oljebyen – og klarte etter hvert å spore opp noe av materialet fra den gamle etterforskningen. Det ble laget rapporter på hva som var igjen av bevis i Tina-saken i både 2013 og i 2015. I rapportene kommer det frem at politiet på daværende tidspunkt blant annet fremdeles hadde: – Klart vi gjerne skulle hatt beslag Fredrik Martin Soma forklarer til VG at de har noe beslag igjen, blant annet noen av Tina Jørgensens klær. – Dette ble sendt inn til analyse i 2016, men det ble da konkludert med at det ikke var mulig å hente ut DNA fra dette materialet, sier politiadvokaten. Dette er også bakgrunnen for at disse beslagene ikke er sendt inn til nye analyser nå, opplyser han. – Det er klart av vi gjerne skulle hatt beslag som kunne gitt oss nye svar, fortsetter han. Da NRK i 2017 skrev en sak om kasting av bevismateriale i alvorlige straffesaker forklarte politiet beslutningen i Tina Jørgensen-saken slik: – Etter noen år gjorde vi en vurdering om hva som kunne ha en betydning og ut fra datidens teknologi ble det kastet det som vi vurderte ikke hadde noen betydning, sa politiinspektør Ernst K. Rossebø i Sør-Vest politidistrikt til NRK. Destruksjonen av materialet er tidligere blitt omtalt i Erlend Frafjords bok «Da Tina ble drept» fra 2017. – Helt på trynet Tina Jørgensens mor har tidligere reagerte på at bevisene fra etterforskningen av drapet på datteren har blitt kastet. – I min naivitet trodde jeg at når det var et drap, og ting som kunne brukes som bevis, så ble det registrert og lagt på en sikker plass. Jeg var overbevist. Og så begynner du å nøste og skjønner at de ikke har disse bevisene og ikke vet hvor de er. Noe fant de på et lager. Noe var kastet. Jeg er rystet | Bevis er kastet |