Datasets:
Schibsted
/
vg-front-title

Dataset card Viewer Files Community
1
article_id
stringlengths
6
6
article_text
stringlengths
254
4.25k
front_title
stringlengths
5
94
jaP9R9
USA opplever for tiden en økende smittetrend som følge av deltavarianten av coronaviruset. Flere sentrale republikanere forsøker nå å oppfordre amerikanere til å la seg vaksinere for å få opp tempoet på vaksineringen i landet. «President Trump har tatt vaksinen. Jeg har tatt vaksinen. Hvis du er uvaksinert vil jeg oppfordre deg til å også ta vaksinen», skrev den republikanske senatoren Lindsey Graham på Twitter nylig. I et intervju med nyhetsbyrået AP torsdag gjorde Graham det klart at han har bedt Donald Trump om å anbefale amerikanere å vaksinere seg. Graham selv fikk påvist coronavirus mandag. USAs tidligere president Donald Trump har tidligere anbefalt å ta vaksinen. Graham er ikke alene om å oppfordre til vaksinering. Senatets mindretallsleder Mitch McConnell har også vært aktiv i sin anbefaling av vaksinen. I møte med en økende smittetrend i landet forsterker nå en rekke republikanske politikere sin innsats for å få amerikanere vaksinert. I juli viste en undersøkelse gjennomført av The Economist og YouGov at 30 prosent av velgerne som identifiserer seg som republikanere fastholdt at de ikke ville la seg vaksinere. – Det er omtrent 100 republikanere i Representantenes hus som ikke vil si om de er vaksinerte, sier Eirik Løkke i tankesmien Civita til VG. Løkke tror likevel de siste ukers smitteoppblomstring i landet har fått en del republikanske politiker til å revurdere sine standpunkter til vaksine og smitteverntiltak. – De siste par ukene har deltavarianten eksplodert i landet. Flere republikanere anbefaler nå å si ja til vaksine, sier han og peker på at Trumps tidligere pressesekretær, Sarah Huckabee Sanders, har anbefalt vaksinering og kalt vaksinen for «Trump-vaksine». – Huckabee prøver å kalle vaksinen for «Trump-vaksine» for å få republikanerne til å ta den, sier Løkke. VG har tidligere skrevet om den skjeve vaksine-statistikken i USA. I I mange delstater hvor Republikanerne er i flertall, er døds- og smittetallene høyere. Mandag satte den republikanske delstaten Florida ny nasjonal rekord i antall sykehusinnlagte med viruset. Guvernøren i delstaten, Ron DeSantis, har tidligere vært svært kritisk til å innføre coronatiltak i delstaten. I slutten av juli uttalte han likevel at «Disse vaksinene redder liv» ifølge ABC News. Løkke er usikker på om de nye taktene vil hjelpe på smittetallene. – Man kan si det er litt for lite, litt for sent. Det er usikkert om oppfordringen kommer til å fungere. Det er mange «anti-establishment»-republikanere som kan tenke at de nå tvinges til å ta vaksinen, sier Løkke. USA var lenge et av foregangslandene i vaksinerings-kappløpet, men gjennom våren og sommeren har det rasende vaksinerings-tempoet stagnert. I skrivende stund er 49,3 prosent av den voksne befolkningen i USA fullvaksinert ifølge tall fra VGs oversikt. – Det er ekstremt viktig at amerikanerne får opp tallene så mye som mulig. Problemet er ikke mangel på vaksiner, men mangel på vilje sier Løkke og peker på den økende smittetrenden i landet. Løkke mener republikanernes motstand mot Biden-administrasjonens coronahåndtering har vært preget av opportunisme. I beste fall kan samme opportunisme føre til økt vaksineringsgrad, påpeker han. – Det republikanske partiet posisjonerer seg politisk. Det har vært mye opportunisme rundt Trump, men anbefalingene som kommer nå er også del av et politisk spill, sier han og trekker frem Arkansas-guvernør Asa Hutchinson. Tirsdag ble det kjent at Hutchinson har sagt at han angrer på at fikk vedtatt en lov som gjorde det ulovlig med påbud om munnbind i delstaten. En av Hutchinsons motkandidater til Guvernørvalget er nevnte Sarah Huckabee Sanders. Løkke mener begge nå prøver å nå større velgergrupper enn Trumps kjernevelgere. Han understreker at republikanere i Kongressen og Representantenes hus enklere kan fremstå som vaksineskeptikere. – Sånn som «Ko-Ko» Marjorie Taylor Greene, sier Løkke med referanse til det kontroversielle kongressmedlemmet som ble suspendert fra Twitter tidligere i sommer for å ha spredt falsk informasjon om coronaviruset
Sentrale republikanere: Snur om corona
jaREQq
Da flyet til Benjamin Derås (24) og Mikael Ingebrigtsen (24) ble kansellert, fikk de en ny idé om hvordan de kunne komme seg til Torrevieja. – Det hadde vært digg å fly, men vi må tilpasse oss situasjonen. Man kan ikke sitte og være sure – man må se løsninger, ikke hindringer, sier Ingebrigtsen. Mennene fra Namsos skulle egentlig på guttetur til Torrevieja sammen med fire andre kompiser, men hadde bestemt seg for å reise ned en uke tidligere enn resten. Plutselig kom beskjeden «flyreisen deres blir sannsynligvis kansellert». – Vi tenkte «da blir det nok kansellert, så vi drar hvert fall og ser på en bil». Da vi satt i Teslaen fikk vi melding om at flyet var kansellert, sier Derås. De forteller videre at de etter beskjeden fra SAS bestemte seg for å kjøpe en Tesla modell 3, og at de deretter kjørte rett ut fra bilforretningen, med retning mot Spania. Planen er å selge bilen umiddelbart etter at ferien er over, sier de to til VG. – Ingen har sovet sammenhengende i mer enn to timer Når VG prater med Derås og Ingebrigtsen onsdag formiddag, befinner de seg i de sveitsiske alpene. På mandag kjørte de fra Trondheim. – Dette ble veldig spontant, så vi har ikke sovet så mye. Vi tenker å legge oss inn på hotell i Monaco – ingen av oss har sovet mer enn to timer sammenhengende, sier Derås. – Til nå har vi rullert på å kjøre, så den andre har kunnet sove litt. Men etter Danmark har det vært veldig fint å se nye plasser, så vi begge ønsker å være våkne, sier Ingebrigtsen. Mennene forteller at de har vært innom Kolding og Hamburg. Videre har de planer om å kjøre innom Torino, Monaco, Barcelona og Nice, før de ender opp i Torrevieja. – Det beste så langt har vært Sveits. Det minner litt om Vestlandet, bare mye mer ekstremt – med høyere fjell, sier Derås, og legger til at også den tyske Autobahn var en kul opplevelse. – Vi gleder oss veldig til Monaco. Det er en utrolig liten, fin plass, sier Ingebrigtsen. Bilen skal selges, kanskje De to forteller at de tok opp et lån på hele beløpet for å kjøpe bilen, som hadde en prislapp på 530.000 kroner - brukt. – Det lå på 350.000 kroner når vi begynte, men så tenker man «hvis vi legger på 10.000 til så får vi denne, og med litt til så får du dette», så endte vi på denne Teslaen, sier Ingebrigtsen. Han ler og sier med et glimt i øye at «planen er å selge den rett etterpå, men det er en veldig god bil som vi har blitt glad i». De forteller at de har en bensinbil i Trondheim, men at de så på det som mer økonomisk å bruke elbil. De sier også at de tidligere aldri hadde hatt planer om å kjøpe en Tesla, og at dette kom som et resultat av at flyet deres ble kansellert. VG har sett dokumentasjon som bekrefter kjøpet av bilen og at flybillettene deres ble kansellert. Trønderne har ennå ikke mottatt refusjonspengene fra SAS, men forteller at disse kommer til å dekke strøm og bompenger på turen til Torrevieja, i tillegg til det første avdraget på billånet. Kjørte feil Man sparer kanskje penger på å kjøre elektrisk, men det har også bydd på noen små utfordringer for trønderne. – Vi hadde tenkt oss over alpene, men det er ikke sikkert vi kommer over der med elbil – på grunn av lange bakker og kanskje få ladestasjoner, sier Derås. Men planene måtte endres. «Vi kjørte feil, så vi kjører over alpene», skriver de i en SMS, omtrent en time etter at de pratet med VG. Har ferieplanene dine gått i vasken? Se de beste tipsene her: Hvor mange ganger har dere måttet stoppe for å lade? – Vi har stoppet ni ganger for å lade, men mange av de er kortere stopp på 15 minutter hvor vi strekker på beina. Teslaen planlegger hvor vi må stoppe, så vi slipper å tenke, svarer Ingebrigtsen. – Turen hjem kan bli ganske lang De to rapporterer om god stemning i bilen, men er likevel litt bekymret for turen hjem
Rammet av streiken: Lånte 530.000 for å komme på ferie
jaRXwb
De biter seg fast der huden er tynn. Men hvor i landet bør man være mest oppmerksom? Det skal et nytt kart fra Flåttsenteret gi svar på. Som en del av EU-prosjektet NorthTick har senteret utviklet en nettside hvor alle som vil, kan rapportere inn observasjoner av flått i Norge. Data som blir samlet inn, skal på sikt gi verdifull informasjon om den geografiske fordelingen av flått i landet. Kartet kan også si noe om sesongvariasjoner, og det kan gi en indikasjon på hvor i Norge det er høy eller lav risiko for å bli bitt av den lille edderkoppaktige midden. Kartet ble lansert 30. juni, og beviselig er det på en drøy uke observert flått mange steder i landet. Det er særlig mange observasjoner langs kysten i Sør-Norge. Langs Oslofjorden er de blå prikkene som markerer flåttfunn, tett i tett på kartet. Det er de også i området rundt Ålesund. – Det er overraskende mange som har rapportert inn observasjoner. Allerede før kartet var lansert skikkelig i mediene, hadde folk registrert observasjoner, sier biolog Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret til NTB. Overrasket over responsen Nordmenn har også rapportert inn flåttobservasjoner fra Harstad-området og i Narvik i nord, til helt sør i landet på Lindesnes. – Vi er veldig positivt overrasket. En ting er å lage kartet, men vi vil jo at folk skal ta det i bruk og rapportere inn. Jeg har ikke tall over hvor mange prikker det er, men det er mange, sier Kerlefsen. Hun er ikke overrasket over at det er rapportert inn observasjoner så langt nord, selv om man sier at flåttgrensen i Norge går omtrent ved Sandnessjøen i Nordland. – Relativt ofte finner folk flått lenger nord i landet også. Da er det som regel snakk om flått som har kommet dit med trekkfugler eller trekkdyr. Men det er viktig å få rapportert inn, sier biologen. Førsteversjon av kartet - håper på forbedring Også fra tidligere finnes det kart som viser utbredelsen av skogflått, men disse er basert på andre typer kilder, og noen av dem begynner også å bli noen år gamle. Mye av hensikten med dette prosjektet er at innbyggerne bidrar med data. – På sikt når vi får inn veldig mange registreringer, vil det gi en indikasjon på hvor det er mye eller lite skogflått, sier Kerlefsen. Kartet som nå er rullet ut, er en førsteversjon. På sikt håper Flåttsenteret at man skal kunne gå inn i hvert enkelt punkt på kartet og sortere på dato – slik at man kan se hvor mye som blir rapportert inn i vintersesongen blant annet. Anonyme innsendinger Skal man registrere en flåttobservasjon, rapporterer man observerte bitt eller kravlende flått på mennesker, hund, katt, vilt og fugl. Man kan også laste opp bilde av flåtten. – Det er interessant for oss dersom det skulle dukke opp noe annet enn skogflått, som for eksempel jaktflått, sier biologen. Innsendinger er helt anonyme, og det blir ikke lagret persondata. Man får derfor ikke tilbakemelding. – Folk kan bidra. Det er mange som er opptatt av flåttproblematikken, så det er en fin mulighet til å registrere det man finner, sier hun.
Nytt kart: Her er det mest flått
jaRx4n
Ifølge olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) holder kraftselskapene igjen på vannet i magasinene etter regjeringens krav. – Vi har vært veldig tydelige overfor kraftselskapene om at vi forventer at de tar sitt ansvar. Etter det jeg forstår så begynner det å virke. Vi har hatt nær kontakt med mange av de store produsentene, som sier de har skalket igjen lukene, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til VG, men understreker: – Jeg kommer til å følge opp det veldig tydelig for å være trygg på at det er det som faktisk skjer. Så jobber vi også med å ha andre tiltak i beredskap. Forrige uke advarte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om at nordmenn kan gå en tøff høst og vinter i møte med høyere strømpriser. Vil fylle magasinene Det krever flere av opposisjonspartiene strengere tiltak mot. Senterpartiets stortingsgruppe krevde i forrige uke at strømeksporten stanses. – Det viktigste nå er å gi kraftprodusentene tydelig beskjed, sørge for at vannet blir der til vinteren, og så må vi vurdere ytterligere tiltak hvis situasjonen skulle endre seg. Der er vi forberedt på, sier Aasland. Mer vann i magasinene, kan bety lavere strømpriser til høsten og vinteren enn hvis det er knapt. Uansett kan strømmen bli dyr fremover. Aasland sier at strømstøtten videreføres så lenge det trengs. Kan kreve mer Skulle det bli nødvendig, sier Aasland at regjeringen kan gå inn og konkret regulere magasinene til kraftselskapene, og sette strengere rammer for hvordan produsentene kan bruke dem. Eventuelt kan de innføre eksportrestriksjoner. – Hvor lenge skal dere følge med før det blir aktuelt? – Dette er jo noe som følges tett og fortløpende hele tiden, men nå har vi forsterket intensiteten rundt det på grunn av situasjonen. Jeg kommer også til å følge opp i løpet av uken. – Hvis ikke kraftselskapene hører på dere kan det bli eksportrestriksjoner? – Ja, da blir det ytterligere innstramminger. Men dette er også veldig væravhengig, og avhengig av hvordan situasjonen i Europa utvikler seg, sier han. Aasland har tidligere sagt til E24 at regjeringen forbereder seg på rasjonering som et krisescenario. Overfor VG understreker han at NVE sier at sannsynligheten for strømrasjonering er liten. – Jeg må forholde med til fagmyndighetene. NVE sier at sannsynlighet for rasjonering neste vår er liten, men mye vil avhenge av utviklingen i sommer og til høsten. Vi skal ha rapporter fra de største produsentene, og er forberedt på å iverksette flere tiltak raskt som gjør at vi unngår strømrasjonering. Anbefaler ikke å stoppe eksport Administrerende direktør i Energi Norge, Knut Kroepelien forteller at han har hatt en ringerunde med produsentene i Sør-Norge og analysert produksjonsdata for de siste ukene. – Det viser at produsentene holder igjen vann som kan magasineres og brukes til vinteren, sier Kroepelien til VG. Organisasjonen hans representerer kraftnæringen i Norge, og medlemsbedriftene står for rundt 90 prosent av all kraftproduksjon. Han påpeker at eksporten i hovedsak består av strømproduksjon som ikke er mulig å oppbevare. – Det er slik at produsentene i Sør-Norge nå holder igjen vannet i vintermagasinene som forventet. Det som produseres og eventuelt eksporteres er i all hovedsak kraft fra vind og vann som ikke kan tas vare på, sier han og legger til: – Det ville vært en feilslutning å stanse eksporten for å oppnå økt magasinfylling. – Må stilles krav På Stortinget er SV, Frp og Rødt alle kritiske til strømeksport nå. SVs Lars Haltbrekken krever at regjeringen kontakter tyske og britiske energimyndigheter og starter reforhandling av avtalene som regulerer eksporten av strøm. Haltbrekken og Rødts Seher Aydar vil begge stille krav til fyllingsgraden i magasinene. – Det må stilles krav om høyere magasinfylling, sier Haltbrekken til VG
Nå spares det på vannet: - Begynner å virke
jaVEQ9
Det er på høy tid at Putins tropper forlater Europas største atomanlegg i Zaporizjzja. I verste fall kan resultatet bli den største katastrofen i en krig som allerede har ført til enorme lidelser og ødeleggelser. Tidlig i mars tok russiske invasjonsstyrker kontroll over Zaporizjzja i det sørlige Ukraina. Kraftverket drives fortsatt av ukrainere, men er nå under overvåkning av russiske militære. Anlegget er nær frontlinjen mellom russiske og ukrainske styrker. Det kommer stadig meldinger om artilleri- og rakettangrep i området. Flere ganger har situasjonen vært kritisk. Faren for ulykker er overhengende. De som vil være mest utsatt ved et større utslipp av radioaktivt materiale er 400 000 mennesker som bor i nærheten. Men en alvorlig ulykke kan angå langt flere. Ukrainerne vet bedre enn noen hvor galt det kan gå. Landet har tidligere vært åsted for verdens verste atomulykke. Tsjernobyl-katastrofen i 1986 fant sted da Ukraina var en del av Sovjetunionen. Alt må gjøres for å hindre at noe lignende skjer igjen. Situasjonen ved Zaporizjzja har skapt dyp uro i Kyiv, og i vestlige hovedsteder. Tidligere i august var dette tema i en telefonsamtale mellom lederne i USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Frankrikes president Emmanuel Macron hadde deretter kontakt med Vladimir Putin, som godtok at et ekspertteam fra IAEA kunne reise til Zaporizjzja. I går meldte IAEA-sjef Rafael Grossi at teamet er på vei. Det er gode nyheter at en ekspertgruppe fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er på vei til atomkraftverket i Zaporizjzja i Ukraina. Men krisen er ikke over før Russland trekker okkupasjonsstyrkene tilbake fra Europas største atomanlegg. IAEA har de beste forutsetninger for å påta seg et slikt oppdrag. De har erfarne eksperter som kan yte assistanse for å styrke sikkerhetstiltakene. De kan også komme med en upartisk vurdering av situasjonen. Det bør umiddelbart innføres en lokal våpenhvile slik at ekspertene kan få utføre sitt arbeid. Russland og Ukraina anklager hverandre for å utføre krigshandlinger i området. Når vi er vitne til den massive desinformasjonen fra russisk side i denne krigen er det liten grunn til å feste lit til noe av det som for tiden kommer fra Kreml. Det vi må fastholde er at Vladimir Putin skapte denne farlige situasjonen da hans styrker invaderte Ukraina og okkuperte atomkraftverket. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har anklaget Russland for kjernefysisk utpressing. EUs utenrikssjef Josep Borrell har fordømt Russlands militære aktiviteter ved Zaporizjzja, og kalt det et alvorlig og uansvarlig brudd på kjernefysiske sikkerhetsregler. Det finnes en annen vei. IAEAs inspeksjoner er et første skritt i riktig retning. De russiske styrkene må forlate atomkraftverket. Det bør deretter opprettes en demilitarisert sone ved Zaporizjzja. Til nå har dessverre Putin avvist alle krav om å trekke soldater og militært utstyr bort fra atomkraftanlegget. Det er et farlig russisk spill. I verste fall kan resultatet bli den største katastrofen i en krig som allerede har ført til enorme lidelser og ødeleggelser. Det er på høy tid at Putins tropper forlater Zaporizjzja. Et atomkraftverk må aldri bli en krigsskueplass.
Et farlig russisk spill
jaVVee
Fikk 2,25 millioner i nytt tilskudd som følge av pandemien. Dette fremgår av 2021-regnskapene til Nilsens håndfull av selskaper. Via selskapet Lord Records AS mottok han 2,25 millioner kroner i statlig kompensasjon i forbindelse med delvis avlysning av fjorårets juleturné. Dette fikk han etter et beregnet omsetningstap på 11,6 millioner. Nilsen har tatt ut 2,7 millioner i utbytte fra holdingselskapet Lord Holding Company AS. I tillegg kommer 260.000 i utbytte fra det nyopprettede Lloy Records AS. Nilsens manager Jan Fredrik Karlsen påpeker overfor VG at det ikke er tatt utbytte fra Nilsen-selskapene som har fått corona-tilskudd, i henhold til regelverket for ordningene. – Utbyttet er tatt fra holdingselskapet, sier Karlsen. – Hvilken forskjell gjør egentlig dette når Nilsen alene eier alle disse selskapene? – Utbyttet er tatt fra tidligere oppsparte midler. Utbytte er penger som overføres fra et selskap til dets eiere. Dette skjer i hovedsak i gode inntekstår for selskapet, men det trenger ikke gå med overskudd for at utbytte skal kunne tas. Utbytte er likevel ikke nødvendigvis synonymt med penger som går i lommen på et selskaps eier(e). Det kan være flere årsaker til at en bedrift tar utbytte, som for eksempel å betale skatter og avgifter. VG er ikke kjent med hvordan Nilsen har disponert utbyttepengene. Jan Fredrik Karlsen ønsker ikke å kommentere hvordan de er brukt. Lord Records beskrives som et selskap for «utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk», mens Lloy Records driver med «produksjon og utgivelse av musikk- og lydopptak». Kurt Nilsen fikk via Lord Records utbetalt til sammen 17,1 millioner for sine julekonserter de siste to årene før pandemien – 9,5 millioner i 2018 og 7,6 millioner i 2019. Dette ble i sommer omtalt av Bergens Tidende, basert på regnskap innlevert til Lotteri- og stiftelsestilsynet, som forvaltet kompensasjonsordningen Nilsen fikk tilskudd fra. I 2021 ble det gjennomført Nilsen-julekonserter i seks byer, før en ny nedstengning ble iverksatt. Overskuddet fra disse kom på omtrent fem millioner kroner, ifølge søknaden til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Av dette fikk Nilsens selskap utbetalt tre millioner kroner, mens Jan Fredrik Karlsens Tune-In AS fikk utbetalt to millioner kroner.
Fikk coronastøtte - tok utbytte
jaVrrA
Russland sliter ikke bare med store tap i Ukraina. Russiske soldater og deres mødre forteller om trusler og vold – og at de som ikke vil krige mer, blir sperret inne. En meningsmåling fra det uavhengige Levada-senteret viser at tre av fire russere støtter krigen. Men det stiller seg annerledes når soldatene faktisk skal krige mot ukrainerne. – Russerne støtter imperialismen, tanken om å gjøre Russland stort igjen. Men når det kommer til å kjempe i krigen, er det veldig få som faktisk ønsker det. Sånn sett er det ikke så overraskende at de rømmer fra fronten. Det er problemer med motivasjonen blant soldatene, sier professor Veli-Pekka Tynkkynen ved det velrenommerte Aleksanteri-instituttet i Finland til VG. Bevegelsen kjent som «soldatmødrene» mottar stadig henvendelser fra slektninger til soldater. Det uavhengige russiske mediet Meduza, som i mai fikk Fritt Ord-prisen, har fått anledning til å gå gjennom disse meldingene. Meduza har holdt navn og andre detaljer hemmelig, av hensyn både til soldatene, familiene og organisasjonene til soldatmødrene. – De uavhengige russiske mediene er veldig viktige, fordi de holder seg til fakta og forhåpentligvis ikke propaganda. På den måten får vi viktig informasjon om hva som faktisk skjer i Russland, sier professor Tynkkynen. Soldaten Ilja Kaminskij forteller til et annet uavhengig medium, Nastojasjtsjeje Vremja, at soldatene «fullstendig har mistet tilliten» til de høyere offiserene. – Jeg er moralsk utslitt. Det er absolutt ingen tillit til myndighetene og den høyere kommandoen, sier soldaten i telefonintervju med Nastojasjtsjeje Vremja, fra et ukjent sted i Øst-Ukraina. På spørsmål om hvorfor, svarer han «fordi de ignorerer alt, de ignorerer alle forespørsler». – Jeg lengter hjem. Jeg fikk en datter for tre måneder siden. Jeg har fortsatt ikke sett henne. Kaminskij skal ha vært én av 78 soldater fra hans brigade som fra begynnelsen av juli nektet å krige mer. Ti av soldatene holdes, ifølge Kaminskij, innesperret i en garasje og mates én gang om dagen med en salgs velling. De skal senere føres til et varetektsfengsel. En annen gruppe, åtte stykker, skal ha blitt ført til et ukjent sted, fortsatt ifølge Kaminskij. – Det er tusenvis av soldater som ikke vil være med. De rømmer, de går til retten, de gjemmer seg ... Noen blir ført for retten som desertører, forteller Inna Sangadzhieva i den norske Helsingforskomiteen. Hun sier at Putin-regimet bruker propaganda for å gjøre inntrykk av at krigen – eller «spesialoperasjonen» som presidenten kaller det – er mer populær enn den egentlig er. – Meningsmålinger viser også at folk er mer opptatt av at Russland i fremtiden skal være et land med høy levestandard enn at «vi skal være så store at verden er redd for oss», fortsetter Sangadzhieva. Også Radio Free Europe melder at hundrevis, kanskje tusenvis, av russiske soldater nekter å krige og krever å dra hjem, eventuelt ikke dra til Ukraina. – Det var i juli mange som nektet å delta i krigshandlingene, skriver Meduza i sin gjennomgang av rapportene fra Soldatmødrene, som også har fått flere og flere meldinger fra pårørende til soldater som har blitt utsatt for vold fra offiserene eller som har blitt innelåst i lang tid etter å ha levert sin oppsigelse. Meduza konkluderer også med at det i sommer har vært et problem at den omstridte Wagner-gruppen, en paramilitær organisasjon som Kreml etter alt å dømme har kontroll over, har blandet seg inn i hva den vanlige armeen gjør. Blant annet har soldater fra Wagner-gruppen blitt satt til å vokte over soldater som har levert sin oppsigelse. En mor til en soldat fra området Karatsjajevo-Tsjerkessia klager over at sønnen ble hånet og nesten slått i hjel etter at han sa opp som soldat. En gravid kone til en soldat fra Krasnodar-området i Sør- Russland er syk og trenger at mannen får velferdspermisjon til å stelle med de to barna de allerede har
Dette forteller Putins soldater
jaWze0
Etter over 20 år med skandale-helikoptrene NH90 sier forsvarsdepartementet opp milliardkontrakten og krever å få penger tilbake. Det opplyser forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) under en pressekonferanse fredag morgen. Norge vil levere NH90-helikoptrene tilbake og kreve å få tilbake fem milliarder kroner, i tillegg til renter og andre utgifter. – Det er en alvorlig avgjørelse, men uansett hvor mange timer personellet jobber, og uansett hvor mange deler vi bestiller, så vil ikke NH90 kunne møte Forsvarets behov, sier Gram. På grunn av at kontrakten termineres, vil helikoptrene umiddelbart tas ut av drift. Han sier også at det er viktig at de raskt kommer i gang med arbeidet med å fylle det gapet som er skapt av NH90. – Vi vil se på flere ulike alternativer for å dekke de operative behovene, men vi må være forberedt på at det ikke finnes noen enkel løsning, sier forsvarsministeren. Direktør for Forsvarsmateriell, Gro Jære, sier under pressekonferansen at de gjentatte ganger har forsøkt å løse problemene i samarbeid med leverandøren. – Men mer enn 20 år etter kontrakten ble inngått står vi fortsatt uten helikoptre som kan gjøre jobben de er kjøpt for, og uten at leverandøren kan presentere realistiske løsninger på problemene, sier hun. De trekker frem fire årsaker til at kontraktene nå er hevet: Forsinkelser, antall feil i forhold til flytimer er langt høyere enn forutsatt, tidkrevende vedlikehold, og så forsinkede leveranser at enkelte systemer har gått ut av produksjon. Helikoptrene som skulle fly 3900 timer årlig, har i gjennomsnitt flydd 700 timer. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen uttaler at å heve kontrakten er en riktig beslutning for NH90 og den maritime helikopterkapasiteten. – Dette var også vår anbefaling, sier han. Oppdragene NH90 hadde lagt opp til å støtte kanselleres. – Selv om vi nå slutter å operere NH90, vil vi fortsatt ha behov for personellet som har jobbet med helikopteret. Å ta vare på alle de som har stått på for NH90 er en viktig prioritet for meg, sier forsvarssjefen. VG skrev nylig om hvordan ubetalte regninger, overskridelser og forsinkelser hoper seg opp på bordet til forsvarsministeren. I februar uttalte daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) til Aftenposten at de vurderte å si opp kontrakten med NH90. I en knusende rapport i 2018 konkluderte Riksrevisjonen med at det var svikt helt fra start av kjøpet, og at Forsvaret og skattebetalerne har brukt åtte milliarder kroner på noe som ikke er blitt levert. Allerede i 2008 vurderte Norge å si opp avtalen med leverandøren. Det som trolig har holdt den ene forsvarsministeren etter den andre igjen, er at regningen for å si opp avtalen ville koste omtrent like mye som å overholde den. Flere forsvarsministre har underveis i prosessen hevdet at det aldri har kommet noe ønske fra Forsvaret om å kansellere kontrakten for NH90. Levetidskostnadene for NH90 lå i 2018 an til å koste nær 30 milliarder kroner, skriver Aftenposten. Mens flere forsvarsministre har skyldt på Forsvaret, har Forsvaret på sin side lempet ansvaret over på leverandøren NHI. Kritikere av avtalen har tatt til orde for å heller satse på innkjøp av amerikanske helikoptre.
Sier opp milliardkontrakt: - Alvorlig
jabKBb
VAL DI FIEMME/OSLO (VG) Johannes Høsflot Klæbo (25) var aldri truet i sammendraget og vant Tour de Ski for andre gang i karrieren – med to minutters margin. Sjur Røthe (33) gikk seirende ut av den siste etappen. – Det var en fin avslutning på touren. Jeg følte jeg hadde kontroll, sier Klæbo til VG. Før avslutningsetappen opp monsterbakken ledet Klæbo med så mye som to minutter ned til Aleksandr Bolsjunov, og sammenlagtseieren var aldri truet for nordmannen. Han gikk til slutt inn til en overbevisende femteplass på etappen, fire sekunder foran sin argeste konkurrent. Dermed vant han også Tour de Ski med over to minutter. – Dette viser at jeg har tatt steg i riktig retning. Nå er det godt å være ferdig og kjenne at kroppen er bra. Touren har vært artig, og nå ser jeg frem til noen dager hjemme, sier Klæbo. – Klæbo er i kalasform. Jeg tenkte i dag at jeg skulle slå ham for en gangs skyld, men han er imponerende, sier Harald Østberg Amundsen til VG etter sin ellevteplass. Dette er Klæbos andre sammenlagtseier i Tour de Ski. Han vant også 2018/19-utgaven. Lenger fremme skulle Sjur Røthe og Denis Spitsov gjøre opp om etappeseieren. De to fikk noen meter omtrent halvveis opp monsterbakken, og da de nærmet seg toppen satte Røthe inn et ekstra gir. Da fikk han raskt noen meter, og gikk i mål drøye to sekunder foran russeren. – Det er vanskelig å få en god følelse i en alpinbakke, men jeg følte jeg gjorde det bra. Jeg er veldig fornøyd med å vinne, selv om det ikke har så mye med «normal langrenn» å gjøre, sier Røthe til VG. – Det er et ekstremt spesielt skirenn, sier samme mann til Viaplay. Tyskeren Friedrich Moch tok tredjeplassen på etappen, etterfulgt av landsmannen Lucas Bögl. Røthe er ikke blant de som er tatt ut i OL-troppen. Selv om han ikke tror tirsdagens renn teller så mye med tanke på å bli tatt ut til OL, mener 33-åringen at han har gjort nok til å fortjene en plass. – Jeg håper på OL og føler jeg har gjort det jeg kan, men jeg har ikke hørt noe, sier Røthe. Harald Østberg Amundsen og Pål Golberg er blant de som i likhet med Røthe ikke er tatt ut til Beijing-OL som starter om nøyaktig en måned. – Jeg synes Sjur ser fryktelig sterk ut. Jeg har gjort alt jeg kan, så får ikke gjort så mye med det, sier Amundsen til Viaplay. – Vi har hatt fokus på Tour de Ski nå, så jeg har verken spurt eller ville høre. Jeg håper selvfølgelig, og jeg har veldig lyst til å dra til Kina, sier Golberg.
- Ekstremt spesielt
jabrGq
Donald Trump og co klarte ikke endre valgresultatet med sine påstander om juks i 2020-valget, men nå mener mange at de legger grunnarbeidet for å kunne klare det i 2024 – dersom «nødvendig». Fremdeles er det uvisst om Donald Trump kommer til å stille til presidentvalg igjen i 2024, men dersom han gjør det – og taper en gang til – tror de flere eksperter at han igjen vil hevde at valget har blitt stjålet fra ham. Slik han gjorde – uten å legge frem bevis for påstandene om juks – etter valget i november 2020. Noe som to måneder senere endte med stormingen av Kongressen. – Skulle han stille og tape i 2024 så vil han aldri innrømme det, sier Civita-rådgiver og USA-ekspert Eirik Løkke, som påpeker at han både i 2016 – da han vant – og i 2020 hevdet valget var rigget. Da Trump tapte i 2020 forsøkte han legge press på en rekke ulike personer i håp om å snu tapet til seier. Som da han ringte den republikanske administrasjonsministeren i Georgia, Brad Raffensperger, og ba ham «finne» 11.780 ekstra stemmer for Trump. Men Trumps forsøk lyktes ikke. Raffensperger bøyde ikke etter for Trumps krav, men sørget for at den med flest stemmer ble erklært som vinner I Georgia. Han, og flere andre både i Georgia og i andre vippestater der Trump hevdet juks hadde pågått, var lojale til grunnloven, demokratiet og folkets vilje. Ikke til sitt eget parti og sin egen kandidat. For det ble de først belønnet av Trump-lojalister med utskjelling og drapstrusler. Og nå med kampanjer for å få dem fjernet fra sine posisjoner. – Mye større sjanse I disse dager pågår nemlig et intenst arbeid i kulissene der Trump og hans allierte jobber med å få installert håndplukkede lojalister i de rollene ute i delstatene som har makt til å godkjenne, eller avvise, valgresultater. Lykkes de med å få valgt inn «sine» folk i de viktige vippestatene vil det dermed være langt flere der ute som vil være villige til å gjøre det Trump ber dem om. – Da er det grunn til å tro at Trump har mye større sjanse til å lykkes med å endre et valgresultat, sier Løkke. USA-eksperten minner om at presidentvalget i USA i realiteten er 50 forskjellige valg – alle med egne regler. Han mener det er særlig to forhold som kan gjøre det enklere for Trump å lykkes i 2024: – Det første forholdet er en endring av hvem som kan godkjenne stemmer avgitt i enkelte delstater. I Georiga er det nå flyttet fra de lokale valgdistriktene til en sentral kommisjon utnevnt av delstatens republikanske flertall. Det innebærer for eksempel at den kommisjonen har makt til å underkjenne stemmer i storbyen Atlanta, hvor demokratene henter mesteparten av sine stemmer, forklarer Løkke, som legger til at dette også har skjedd i andre delstater. – Den andre forholdet er at Trump i stor grad forsøker å få lojale folk valgt i avgjørende posisjoner hva gjelder å godkjenne valgene i viktige delstater, fortsetter han. Hadde disse personene vært i posisjon i avgjærende vippestater som Georgia, Arizona og Michigan i 2020, så kunne det blitt mye mer dramatisk enn det ble, mener Løkke. Støttet Trump - får hans støtte Ifølge Washington Post har rundt en tredjedel av de 390 republikanerne som rundt i landet har vist interesse for å stille til valg til ulike delstatsposisjoner i det kommende mellomvalget offentlig støttet at partiet bør granske valgresultatet fra 2020, bagatellisert angrepet på Kongressen for et år siden, eller beint fram stilt spørsmål ved legitimiteten av Joe Bidens seier i 2020. Dette inkluderer 10 kandidater som stiller til den viktige rollen som administrasjonsminister i delstatene, en posisjon som i mange stater har ansvaret for å godkjenne valgresultater. Mark Finchem, for eksempel, stiller som valg til den rollen i Arizona. I en twittermelding i høst krevde han arrestasjoner og skrev at Bidens seier i hans delstat bør erklæres ugyldig. Trump har denne gang gitt støtteerklæringer til flere som stiller til slike valg. Noe han ikke drev med før han selv tapte et valg
Nå får Trump-lojalister mer makt: «Ringer i alle alarmklokker»
jae6Mn
Mellom klokken 14 og 15 i morgen er strømprisen i Sør-Norge endelig slik vi husker den, nemlig 35 øre per kilowattime inkludert avgifter og påslag. Men gleden blir kortvarig. Fredag den 13. kan by på en gladnyhet - et par timer med lavere strømpriser enn det vi har sett på lenge. – Det er fordi det er en fin soldag på kontinentet, og det betyr at vi importerer fra solcelleproduksjonen, forklarer Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue Insight. I tillegg, forteller han, er det store prisforskjeller i gassprisene. – Vi har de siste to ukene importert mer strøm en noen gang fra England fordi gassprisene i Europa aldri vært så forskjellige som nå. England flommer over av gass og har ingen lagerkapasitet. Årsaken er ifølge Lilleholt at lng (flytende naturgass) stopper i Storbritannia, som har havner til å motta lng skip, fordi det for tiden er begrenset overføringskapasitet på rørledningene til Europa. – Det har vært massiv import fra England til Norge som vi har reeksportert en del av den elektriske kraften til Tyskland og Nederland. Det er en ny situasjon og gir et annet bilde av England som nå har halvparten av kostnadene med å produsere gass sammenlignet med Tyskland, sier Reierholt. Den rene strømprisen i Oslo, Kristiansand og Bergen vil fredag mellom klokken 14 og 15 ligge på 27,25 øre mens den stiger til 31,64 øre timen etter, viser tall fra Nordpool. For dagen under ett vil gjennomsnittsprisen være 148 øre uten avgifter. Lilleholt peker på at det på fredager gjerne også er litt lavere forbruk. – Vil dette vare? – Sommerstid virker gasslagrene fulle og prisene i UK lave, men til vinteren øker forbruket så mye at prisene vil bli like. Det avhenger også av hva som skjer med vannkraften i Norge, sier Lilleholt og legger til at det per nå ikke er nok snø i Sør-Norge til å fylle opp den lave vannstanden i magasinene. Slik var vannstanden i Randsfjorden 1. mai. Ved utgangen av uke 18 var fyllingsgraden i norske magasiner 20,9 prosent, På samme tid i fjor var fyllingsgraden 35,2 prosent, og medianen for årene 2002-2021 var 33,4. – Så det ser ikke så veldig lyst ut? – Nei, to ting må skje. Gassprisene i Europa må ned, det er ikke nok at bare England har lave priser, og vi må fylle opp igjen magasinene. Da må vi ha mer nedbør enn normalt, men min erfaring er at dette kan snu ganske fort, avslutter Lilleholt. Schibsted eier om lag 15 prosent av Tibber. VG er et heleid datterselskap i Schibsted-konsernet. Enkelte journalister i VG eier aksjer i Schibsted gjennom konsernets aksjespareprogram. Rettelse: VG skrev at Norge har reeksportert en del av den elektriske kraften til Belgia og Nederland. Det riktige er Tyskland og Nederland. Saken ble rettet klokken 2159. Rettelse: Den rene strømprisen i Oslo, Kristiansand og Bergen vil fredag mellom klokken 14 og 15 ligge på 27,25 øre mens den stiger til 31,64 øre timen etter, ikke 26,48 og 30,75 øre som VG først skrev. Saken ble rettet klokken 23.51.
Strømstup
jaeKAL
(Real Madrid – Manchester City 3–1, sammenlagt 6–5) Det er elleve år siden Pep Guardiola sist vant Champions League. Siden har han opplevd kollaps etter kollaps. – Jeg har hatt flere tøffe tap i Champions League. Det er tøft for oss, det skal jeg ikke nekte for. Vi var så nære, sier Pep Guardiola etter kampen. Manchester City-manageren hadde det i sin hule hånd da laget hans ledet 5–3 sammenlagt i kampens siste ordinære spilleminutt, men to mål på to minutter sørget for ekstraomganger. Der sørget Karim Benzema for nok et Champions League-øyeblikk som kommer til å hjemsøke mannen som vant med Barcelona i 2009 og 2011. – Etter å ha overtenkt i årevis, sendte Guardiola utpå sin beste ellever, gjorde smarte bytter som hjalp til å bikke kampen i deres favør, men likevel kollapset alt, skriver Manchester Evening News-journalisten Simon Bajkowski, som følger City tett. Guardiola er kjent for taktiske krumspring i avgjørende kamper, men mot Real Madrid var friskmeldte Kyle Walker og ferdigsonede João Cancelo på hver sin back de eneste endringene fra den første kampen. Underveis i kampen fikk han umiddelbar respons da innbytter Ilkay Gündogan – kort tid etter at han entret banen – satte opp angrepet som endte med 1–0-scoringen til Riyad Mahrez. Innbytteren Jack Grealish var også nære å punktere kampen ved to anledninger, men hadde ikke marginene på sin side. Og på tampen raknet det for Guardiolas menn. – Dette kan toppe Spurs-kampen som den mest smertefulle «exiten» til Manchester City i Champions League, mener Bajkowski. Guardiola trakk selv frem tapet for Chelsea som et av de verste. I tillegg har han røket ut på bortemålsregelen ved tre anledninger, og spesielt den sene VAR-annulleringen mot Tottenham i 2019 står igjen som et historisk øyeblikk. Ofte har baklengsmålene kommet i bølger når «katastrofen» først har inntruffet: Semifinale-exiten er Guardiolas sjette i en Champions League-finale. Kun José Mourinho har like mange nederlag i semifinalene. For Manchester City fortsetter jaget etter Champions League-trofeet de fremdeles ikke har, til tross for at de har brukt enorme pengesummer i jakten på det. – Vi slo ut et lag som har brukt mye penger på å vinne denne konkurransen, sier Real Madrid-keeper Thibaut Courtois, som ble kåret til banens beste etter å ha levert åtte redninger. TV 2-ekspert og tidligere landslagskeeper Erik Thorstvedt tror at Pep Guardiola kommer til å få høre det. – Han kommer til å få kjempekritikk. Dette er en grisesmell. Det ser ut til at de har en egen evne til å røre det til når de er litt bedre enn motstanderen, sa Thorstvedt i TV 2s studio. – Manchester City dreit seg ut. Det er sannheten, mener den tidligere Manchester United-spilleren Patrice Evra. – Vi var nære, men fotball er uforutsigbart. Noen ganger er det slik og man må bare akseptere det, sier Guardiola.
- Dette er en grisesmell
jag25e
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad tror det kan være nødvendig med flere tiltak frem mot jul for å få kontroll på omikron-smitten. Stigende smittetall, omikron-tilfeller og en presset helsetjeneste var begrunnelsen da regjeringen innførte tiltak forrige uke. De nye tiltakene innebærer blant annet anbefalinger om å holde en meters avstand, bruke munnbind og ikke ha flere enn ti gjester hjemme. – Dette er anbefalingen fra regjeringen for å gi forutsigbarhet, men det kan komme spissede råd inn mot julen, sier Nakstad til VG mandag morgen. Også overfor NRK har Nakstad vært tydelig på at vi kan vente oss flere tiltak. – Svaret mitt er at det helt sikkert blir justeringer fremover, svarte han NRK mandag på spørsmål om vi kan vente strengere tiltak frem mot jul. – Regjeringen har bedt om nye råd fortløpende, hvilket vi også gir. Vi kan ikke la omikron lede oss inn i en situasjon som er enda mer alvorlig enn den vi er i nå, sa Nakstad til kanalen. Kan få en «ganske normal» jul Nakstad sier de nåværende tiltakene ser ut til å være gode nok til å flate ut kurven for deltavarianten, men at det ikke er sikkert at de er gode nok i møte med den nye mutasjonen. – Hadde det ikke vært for omikron ville vi kunne gått inn i en fin vintertid med tiltakene vi har i dag, sier han til VG. Likevel mener Nakstad vi kan vente oss en «ganske normal» julefeiring. – Risikoen for smitte inn i private juleselskaper er jo mindre hvis smittepresset generelt er lavere. Vi må huske på at vi har mindre kontakt med folk enn i hverdagen i julen – vi er ikke like mye på busser, tog, arrangementer, og aktiviteter i hverdagen er på pause i juleferien, sier han. – Julen kan være positiv for å bidra til mindre smittespredning, men det forutsetter at vi er friske når vi møter venner og familie. Se hele intervjuet med Nakstad: Fortsatt usikkert Når en skal vurdere hvilke tiltak som trengs, er det først og fremst viktig å se om om man treffer målgruppene som har mest smitte, ifølge Nakstad. – Justeringer betyr å måle enda bedre enn i dag, fordi vi ikke kjenner omikronvarianten, for eksempel hvilken del av landet den dominerer først. Det kan være viktig å sette inn tiltakene der, før den sprer seg videre til andre deler av landet. Nakstad peker på at det fortsatt er usikkert hva slags sykdomsforløp man kan forvente med omikron-varianten. – Men vi vet at den er mer smittsom enn delta og ser på en fersk rapport fra Danmark i går at den faktisk dobler seg i antall registrerte smittetilfeller hver andre-tredje dag. Samme vi har sett fra Storbritannia. Det bekrefter at denne spredningen kan gå veldig fort hvis vi får flere utbrudd i Norge, sier han. Tidligere studier av vaksinenes effekt mot den nye virusvarianten, viser at den kan ha en effekt både mot alvorlig sykdom og spredning av smitte. Likevel er det mye som fortsatt er usikkert med den nye varianten. – Hvis effekten av vaksinene beskytter godt mot alvorlig sykdom med omikron er det en stor fordel. Det er i så fall forskjellen fra mars 2020. Men vi har allerede ganske mange inneliggende på sykehus – faktisk flere enn i mars 2020. Dette med hvor god vaksinene beskytter i praksis, hvor godt den hindrer deg i å bli lagt inn på sykehus, skulle vi gjerne hatt sikre tall på, sier han.
- Julen kan være positiv
jag2PA
Dersom omikron-bølgen vokser, frykter Espen Nakstad at det ikke er på plass tiltak som er effektive nok til å snu smittetrenden. Tross strenge smitteverntiltak, dobles omikronsmitten hver 3.–5. dag i enkelte land. Samtidig er rekordmange coronapasienter innlagt på sykehus her til lands. I skrivende stund befinner 106 av 331 innlagte coronapasienter seg på intensivavdelingen. 58 av disse er påkoblet respirator. Foreløpig er ingen pasienter i Norge innlagt med omikron-varianten. Ifølge assisterende helsedirektør, Espen Nakstad, er det imidlertid bare et spørsmål om tid før omikron-smitten vil slå inn på sykehustallene. – Hvis dette medfører noe i nærheten av den samme sykeligheten som ved deltasmitte, sier det seg selv at vi raskt kan komme i en svært vanskelig situasjon, sier han til VG. 23. november ble omikron-varianten først oppdaget i Sør-Afrika. En drøy uke senere, den 1. desember, ble de første omikron-tilfellene oppdaget i Norge. Smittetallene var stigende i Norge allerede før omikron-varianten ble oppdaget i Sør-Afrika. Men de siste ukene har blitt satt flere smitterekorder, og smittetallene har aldri vært høyere i landet – til tross for at nesten 72 prosent av landets befolkning er fullvaksinert. Dette kommer sannsynligvis av at vaksinene ser ut til å være mindre effektive mot å forhindre smitte med omikron-varianten, men de skal fremdeles gi god beskyttelse mot alvorlige sykdomsforløp. Samtidig fører et rekordhøyt antall smittede til at antallet som blir innlagt, og hvor mange som trenger intensivbehandling, også øker. Antallet innlagte og pasienter på intensivplasser er nå tilbake på topper sammenlignbare med de forrige toppene i mars 2020 og i april 2021. Og antall døde utgjør også nå en topp på grafen, men rekordene som ble satt tidlig i denne toppen kan ha skyldtes etterregistrering. Bekymret for smitteøkningen Nakstad sier at han er bekymret for at det ikke er på plass tiltak som er effektive nok til å snu smittetrenden hvis vi får en rask spredning av omikronvarianten. – Derfor har vi bedt FHI vurdere effekten av ulike smitteverntiltak i møte med omikronvarianten, og vi jobber sammen med andre aktører for å oppdatere rådene våre til regjeringen om hvordan vi best kan møte økende omikronsmitte i Norge, sier han. FHI-overlege Preben Aavitsland sier til TV 2 at selv om sykdomsbildet ved omikronsmitte ser ut til å være mildere, vil den enorme spredningen av mutasjonen tære på landets sykehus. Han frykter at en stor smittebølge er på vei å skylle innover landet. – Det ser ut til at vaksinene beskytter dårligere mot omikronvarianten, men beskyttelsen mot alvorlig sykdom er nok bevart. Men beskyttelsen mot å bli smittet og smitte videre er dårligere, sier han. Ikke-akutte behandlinger må vike Aavitsland tror sykehusene kan vente seg enda hardere belastning enn de nå opplever, og sier at sykehusene har grunn for å gå over beredskapsplanene sine. Nakstad forteller at de regionale helseforetakene har utarbeidet beredskapsplaner sammen med sykehusene sine og fortløpende justert dem gjennom pandemien. – Men beredskapsplaner alene løser ikke de egentlige utfordringene med økende innleggelser, annet enn at planene forteller hvordan man skal omprioritere ressurser fra ordinære pasientaktivitet til covid-pasienter. Det finnes ikke ekstra ubenyttede ressurser å sette inn. I praksis betyr dette at stadig mer behandling som ikke er akuttbehandling må settes på vent for å behandle covid-19-pasienter. – Man forsøker å skjerme barn og kreftpasienter i størst mulig grad, mens andre grupper må vente lenger. – Krever stor innsats Nakstad sier videre at de neste ukene vil bli svært avgjørende for hvordan pandemien vil se ut de kommende månedene. Hvor smittsom omikron viser seg å være, vil også ha mye å si
Omikronbekymring: - Kan komme i en svært vanskelig situasjon
jagK9b
– Vi har dessverre ikke kontroll, forteller assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad, og sier omikronvarianten kan dukke opp overalt i Norge. Stadig flere blir smittet av omikronvarianten av coronaviruset siden det første utbruddet ble lokalisert den 26. november. Mandag morgen sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad at de ikke har kontroll på den nye varianten. – Vi har dessverre ikke kontroll fordi det dukker opp stadig flere bekreftede tilfeller, men også en del mistenkte tilfeller. Og siden denne varianten sannsynligvis er mer smittsom enn delta, så må vi nok forvente at den kan dukke opp nesten overalt i Norge nå, sier Nakstad i et intervju med VGTV. Kan bli dominerende Helsemyndighetene mistenker «ganske sterkt» at varianten er « mer smittsom» enn de tidligere kjente mutasjonene av viruset, sier Nakstad. Nå pågår et stort kartleggingsarbeid for å innhente kunnskap om viruset. – All testingen som foregår nå er viktig for å gi svar særlig på to spørsmål: Hvordan omikron reagerer i møte med de vaksinene som befolkningen har tatt og hvordan det rammer ulike aldersgrupper. Til nå er det stort sett unge som har blitt smittet, og derfor mangler man erfaring fra hvordan varianten rammer eldre og sårbare, forteller han. Truer julen Omikron ligger an til å bli dominerende i enkelte land allerede, forteller den assisterende helsedirektøren. Dette har betydning for hva man forventer i Norge. – Frem mot jul kan vi nok få ganske mange tilfeller av omikron hvis ikke vi klarer å begrense de utbruddene godt som vi har i dag, sier Nakstad. Foreløpig har julebord vært kilden mye smitte. Per 6. desember er det fire mistenkte eller bekreftede omikron-utbrudd i landet: Et julebord i Oslo, et julebord i Sør-Odal, og en konferanse og én elev på en skole i Oslo. På førstnevnte julebord er 120 personer bekreftet smittet med corona. Alle var dobbeltvaksinerte. – Den usikkerheten og den risikoen vi står overfor, med tanke på en massiv spredning av coronaviruset i Norge nå frem mot jul, den er ganske betydelig. Den gjør at vi i hvert fall må ha klar en del tiltak og så kommer vi til å anbefale en del ting til regjeringen nå, basert på time-til timeovervåkningen av smittesituasjonen i Norge, sier Nakstad til VG. Flere tiltak Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier at hun er bekymret for utviklingen, og at hun ikke utelukker flere og strengere tiltak i løpet av uken. Regjeringen innførte allerede nye tiltak på tre nivåer 2. desember. Gjennom helgen har Helsedirektoratet og FHI jobbet for å kartlegge situasjonen og hvilke råd de skal gi helsemyndighetene. – Vi har sett på absolutt alle tiltak som har vært brukt hittil i pandemien. Det viktigste er å hindre at smittede personer møter andre, forteller Nakstad. Det å følge smittevernrådene blir enda viktigere i møte med omikronvarianten, sier han. – Men hvis dette ikke er tilstrekkelig, er vi nødt til å sette inn andre tiltak som tar ned kontakthyppigheten mellom mennesker. Helsedirektoratets talsmann vil ikke si hvilke tiltak konkret som kan bli aktuelle, før Helse- og omsorgsdepartementet har fått gått gjennom anbefalingene fra dem. – Vi har jobbet ganske raskt nå, fordi vi ønsker å hindre spredningen av omikronviruset i den innledende fasen, til vi får mer kunnskap om dette viruset, sier Nakstad.
Nakstad om omikron: - Vi har ikke kontroll
jagKpo
Jennifer Lawrence (31) venter sitt første barn om kort tid. Søndag stilte hun i gullkjole på filmpremiere i New York. Sammen med Leonardo DiCaprio (47) spiller Lawrence i «Don’t Look Up», som har premiere i enkelte kinosaler 10. desember, og som dukker opp på Netflix på julaften. Søndag kastet de to stjernene glans over førpremieren i Lincoln Center. Det er to og et halvt år siden sist Lawrence viste seg på rød løper på en premiere. Nytt for anledningen er også den voksende magen. Akkurat når Lawrence har fødselstermin, har hun ikke røpet, men magen vitner om at det nærmer seg. – Jeg er så glad for å være her sammen med hele staben. Og jeg er så spent på filmens vegne. Jeg gleder meg til folk får se den, sa en smilende Lawrence til «Entertainment Tonight» på vei inn. Skuespilleren bar en glitrende kjole fra Dior for anledningen. På rollelisten står også navn som Meryl Streep (72) og Jonah Hill (37). Også popstjernen Ariana Grande (28) er med – og det var hun som gjorde mest inntrykk på Lawrence undre innspillingen. Faktisk ble hun starstruck, forklarer hun. – Skuespilleres verdener møter sjelden musikernes, og det Ariana gjør, er så annerledes, uttalte Lawrence. Grande var imidlertid ikke til stede på premieren. Lawrence innviet offentligheten i graviditeten tidlig i september. Barnet er det første for henne og ektemannen, galleridirektør Cooke Maroney (37). Maroney var ikke med på søndagens premiere. «Don’t Look up» handler om astronomistudenten Kate Dibiasky (Lawrence) og læreren hennes, dr. Randall Mindy (DiCaprio), som oppdager at en komet er på kollisjonskurs med jordkloden. Problemet er at ingen andre ser ut til å innse alvoret. Lawrence rykket opp i A-kjendisklassen i Hollywood for alvor etter rollen som Katniss Everdeen i «The Hunger Games»-serien. Gjennombruddet på lerretet kom med «Winter’s Bone» i 2010, da hun bare var 20 år gammel. 31-åringen har vært nominert til Oscar hele fire ganger. I 2013 vant hun for rollen i «Silver Linings Playbook». Flere ganger har hun havnet på listen over Hollywoods best betalte kvinner.
På rød løper med babymage
jagVpz
Nord-Norges største leverandør av scenetekniske løsninger, Lydteamet, gir seg etter 30 år. Bransjen frykter nå en kompetanseflukt som vil få varige konsekvenser. Tirsdag morgen presenterte Regjeringen tiltak som skal avhjelpe samfunnet, inkludert kulturlivet, gjennom de nye, strenge restriksjonene som trer i kraft fra og med natt til onsdag. For noen er det allerede for sent. «Det er med tungt hjerte vi nå er kommet fram til at vi ikke lenger finner det forsvarlig med videre drift av Lydteamets utleie- og produksjonsavdeling», skriver daglig leder og styreleder Morten Buvik i Lydteamet i et Facebook-innlegg mandag kveld. Bodø-bedriften anser seg som «et fyrtårn og en bauta innenfor sceneteknisk produksjon i Nord-Norge». Lydteamet har levert tjenester til store arrangementer som Parkenfestivalen og Vinterfestuka, og var midt i avviklingen av junior-VM i alpint i Narvik da Norge stengte ned i mars 2020. Bedriften har ti fast ansatte og en rekke frilans-teknikere som nå må se seg om etter andre ting å gjøre. Hans Ole Rian i Norges største kunstnerorganisasjon, Creo, frykter at de nye restriksjonene betyr kroken på døra for mange flere bedrifter innen kulturfeltet. – Ja, dessverre så tror jeg det. Dette har vart i snart to år - to år med svært lave inntekter og til dels for dårlige kompensasjonsordninger vil nå gi resultater. Nå forsvinner kompetanse og ekspertise, noe som påfører kultursektoren store negative konsekvenser, sier Rian. Dette er de nye tiltakene fra Regjeringen som ble lagt frem tirsdag morgen: Lydteamet fikk et underskudd på 2,1 millioner kroner i pandemiåret 2020, men kan notere seg for forsiktige overskudd i tidligere år og en solid egenkapital. Likevel ser ikke daglig leder og styreleder Morten Buvik for seg at driften kan gå videre, ettersom pandemien rammet dem hardt. «Siden mars 2020 har det vært lite aktivitet. I over ett år var alle ansatte permittert. I en bransje med stor usikkerhet for fremtiden, har derfor flere av våre nøkkelpersoner søkt seg til andre jobber», skriver Buvik i sitt innlegg. Bare i mars 2020 fikk Lydteamet hele 25 produksjoner kansellert som følge av pandemien og den nasjonale nedstengningen. Lydteamets kollega i sør, Trondheim Lyd, er også opptatt av kompetanseflukten som nå aktualiseres med Lydteamets opphør. – Det er bare så trist og det gjør meg så forbannet, sier Hege Strand i Trondheim Lyd. – Vi ga tydelig beskjed til den forrige kulturministeren at kompetanseflukten var det vi fryktet mest, men vi ble ikke hørt. Nå ser vi resultatet. Lydteamet var et veldrevet selskap, men uten nok kompetanse så er de sjanseløse. Dersom lønnstøtteordningen ikke blir bra nok til at vi kan unngå å permittere de ansatte, så vil dette bli resultatet i resten av Norge også, sier hun, og legger til at hun likevel er glad for at den nye kulturministeren lytter til innspill. – Jeg er glad for at de har tatt til seg at kompensasjonen må snittberegnes ut fra 2017-2019. Slik det har vært etter at Raja strammet inn, så har vi nesten ikke kunnet søkt på noe, sier hun. Hans Ole Rian i Creo er fornøyd med flere av Regjeringens tiltak, men stiller seg likevel litt avventende. – Tiltakene som kommer nå er en god start, det ser ut til at regjeringen svarer ut på mange av de innspillene vi har sendt og som en samlet kulturbransje behøver. Vi må likevel se på de endelige forskriftstekstene før vi kan se hva som kommer til å virke etter hensikten, og hvor det må gjøres nødvendige justeringer, sier Rian.
Kroken på døra etter 30 år
jaj2dw
BODØ/OSLO (VG) Bodø/Glimt har fredag møtevirksomhet for å diskutere gårsdagens tumulter på Aspmyra. Samtidig forlater José Mourinhos Roma nordlandsbyen. José Mourinho og Roma ankom flyplassen i Bodø fredag formiddag, klar til avreise til den italienske hovedstaden. Bodø/Glimt skal avholde et internt møte om gårsdagens bråk på Aspmyra i løpet av dagen. Roma gikk tapende ut av Conference League-kvartfinalen mot nordlendingene, og etter kampen oppsto det en situasjon i spillertunnelen. Italienernes kaptein Lorenzo Pellegrini har anklaget Glimt-trener Kjetil Knutsen for å ha angrepet Romas keepertrener Nuno Gomes. – Først sa han noe til ham, så gikk han fysisk til angrep, sier Pellegrini til Sky Sport Italia. Etter det VG erfarer så var det en i trenerteamet til Roma som konfronterte Knutsen etter kampslutt, og dette startet tumultene. En av Romas assistenttrenere skal ha fysisk angrepet den norske treneren. Kjetil Knutsen har ikke kommentert saken. På vei fra bussen til terminalen holdt den portugisiske manageren rundt Roma-spiller Matias Vina. Hverken Mourinho eller andre fra Roma ønsket å snakke med pressen på flyplassen. Roma-laget hadde politieskorte til flyplassen, noe som ikke er uvanlig for bortelag på tur i europeiske turneringer. Bodø/Glimt bekrefter til VG at det var en hendelse i etterkant av kampen mot Roma, men henviser til politiet for ytterligere kommentarer. Politiet bekrefter hendelsen og at de ble tilkalt til Aspmyra. Ingen av partene har anmeldt saken. – Det var påstander om først en verbal, så en fysisk tildragelse mellom de to trenerteamene i spillertunnelen, sa operasjonsleder Kai Eriksen til VG. VG har sendt henvendelser til både UEFA og Roma for ytterligere kommentarer og informasjon, men har foreløpig ikke fått svar. Bodø/Glimt ønsker ikke å kommentere saken før de har hatt et møte fredag.
Her forlater Mourinho Bodø
jajmLe
Skrekkfunnene av lik strødd i gatene etter russernes tilbaketrekning har sjokkert en hel verden. Da hjelpesendinger endelig ankom i helgen, slapp innbyggerne i Kyiv-forstaden Butsja gleden løs. Nå forteller de om krigens pris. Søndag ettermiddag sier ukrainske myndigheter at det så langt er blitt funnet 410 døde personer i området, skriver Reuters. For første gang på omtrent en måned viste bilder som ble publisert i helgen hva Russlands styrker har forlatt i forstedene rundt Kyiv. Nå som invasjonsmakten har trukket seg tilbake, forteller sivilbefolkningen om grufulle hendelser. Da russiske tanks rullet inn i Butsja i starten av invasjonen, trodde Tetiana Pomazanko (56) at styrkene var ukrainske. Derfor gikk hun ut i hagen for å se. Provisorisk plastgrav – Hun trodde de var våre, forteller moren Antonia Pomazanko (76) til The New York Times. I stedet åpnet troppene ild da de inntok forstaden 27. februar, forteller hun. Kulene rev opp treporten og hagegjerdet og drepte Tetiana Pomazanko på stedet. Mens kuleregnet knuste vinduene i husets øverste etasje, krøp Antonia sammen og søkte dekning i første. Siden begravde hun datteren i ly av natten, mens artilleriangrepene kom så hyppig at hun ikke visste hvordan hun skulle løse oppgaven. Til The New York Times skildrer hun hvordan datterens føtter stikker ut av en provisorisk grav i hagen, der moren har delvis pakket henne inn i en plastsekk og dekket til med treplanker. Plankestykker som dekket liket er midlertidig fjernet fordi lokale myndighetspersoner har vært innom for å undersøke og registrere den drepte. Deres historie er bare en av mange skrekkberetninger til de overlevende. Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba ber i en uttalelse Den internasjonale straffedomstolen og internasjonale organisasjoner om å sende personell til Butsja og andre frigjorte forsteder i Kyiv. Han oppfordrer til at disse, i samarbeid med ukrainsk politi, samler bevis for russiske krigsforbrytelser. I et intervju med amerikanske CBS omtaler Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj det som har skjedd som et folkemord. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har fordømt russernes herjinger i Butsja: – Grusomt og uakseptabelt, uttalte Stoltenberg. Torturert til døde Stående nær hjemmet sitt, slipper enken Tanya Nedashkivska sorgen løs. Gråtende forteller hun om ektemannen Vasyl Ivanovych som tjenestegjorde i marinen og ble arrestert av russiske soldater. Nedashkivska lette etter ham i flere dager før hun fant ham i en kjellerbygning. Der lå det to døde kropper. Hun gjenkjente mannen sin på jobbeskoene hans, skriver Reuters. – Han så lemlestet ut, kroppen hans var blitt kald. De snudde ham litt. Han hadde blitt skutt i hodet, lemlestet, torturert, forteller den sønderknuste enken. Siden Russlands president Vladimir Putin beordret invasjonen av Ukraina, har hans regjering avvist påstander om at russiske tropper har begått krigsforbrytelser der. Russerne har avvist både bombingen av en fødeavdeling og et teater i Mariupol. I stedet kaller Kreml anklagene for «falske nyheter» og provokasjoner, ifølge russiske styresmakter designet av den ukrainske regjeringen for å appellere til Vesten om å støtte deres krigsinnsats. Hevder bildene er falske The New York Times viser til en russisk uttalelse om at sivilbefolkningen i Ukraina «kunne bevege seg fritt rundt i byen» og kunne bruke mobiltelefoner. Det blir også hevdet at utfartsårene fra Butsja ikke var blokkerte og at innbyggerne kunne reise når de ville. Russland har bedt om møte med FNs sikkerhetsråd om Ukrainas «provokasjon» i Butsja, noe de begrunner med å hevde at bildene av de døde i byen er arrangerte. FN uttalte tidligere på søndag at funn av massegraver i Butsja reiser alvorlige spørsmål om krigsforbrytelser, og har bedt om at bevis blir tatt vare på
Begravde datteren i hagen
jak939
Strøm, matvarer, drivstoff, byggevarer, renten: Alt er enten blitt merkbart dyrere – eller vil få en betydelig prisøkning de kommende månedene. – Det betyr at det blir enda vanskeligere for mange å klare seg, sier styreleder Sverre Rusten i Fattighuset. Høsten hittil har vært preget av en kraftig økning i strømprisene, med kurver som bare peker oppover inn i en kaldere årstid med høyere forbruk. Samtidig opplever oljegiganten Norge drivstoffpriser stadig nærmere 20 kroner literen for både diesel og bensin. Og denne uken startet med nyheten om at prisen på handlekurven med matvarer vil øke kraftig. Bransje-kjempen Orkla forklarer prisvarselet med en stor økning i råvareprisene og frakt-utfordringer under- og etter pandemien. – Sukker er opp 40 prosent, vegetabilsk olje er 60 prosent, transporten fra Kina er ti ganger så dyr, og ofte er det forsinkelser også, sier Orkla-sjef Jaan Ivar Semlitsch til DN. Fra før kom Norges Bank med sin varslede renteoppgang i september, og nylig kom Statistisk sentralbyrå med en del av forklaringen på hvorfor prisene på tre- og byggevarer har gått til værs. Snitt-tømmerprisen økte med 32 prosent i tredje kvartal. I tillegg øker trolig tobakk- og snusprisene ytterligere etter nyttår etter den avtroppende Solberg-regjeringens statsbudsjettforslag. Men de som jobber blant nordmenn som har minst å rutte med fra før, er mye mer bekymret for økende strøm- og matvarepriser. – Økte strømpriser er alvorlig nok i seg selv for mange, men matvarer er så basalt, at en ny, kraftig økning i matvareprisene virkelig vil bety trøbbel for enda flere. Dette er virkelig bekymringsfullt, sier Sverre Rusten i Fattighuset til VG. – Regner dere med større pågang? – Jeg regner med at det blir lengre køer de kommende månedene, ja. Vi går en kaldere årstid i møte. Økt strømpris og kulde betyr at mange får det vanskeligere. Men det er slett ikke alle som opplever norsk fattigdom - som oppsøker et tilbud som vårt. Veldig mange lider i stillhet, beskriver Rusten. Siviløkonom Halgeir Kvadsheim er mest redd for følgene av de økte prisene på lys og varme. – Jeg er klart mest bekymret over økte strømpriser. Det er det for mange ikke så mye å gjøre med. Man kan kan jo skru ned varmen, men det er jo begrenset hva man kan gjøre. Når det gjelder en del av de andre tingene, som matvarer, er det en del prisøkninger som er meldt, men ikke trådt til for fullt. Strøm er noe som slår ut helt umiddelbart, for de fleste har spotpris, sier Kvadsheim. Han minner om at renteøkning for de fleste kommer nå i november, fordi det er seks ukers varsling. – Men den er ikke kolossalt stor. For en familie med tre millioner kroner i lån vil renteøkningen ikke ha så stor betydning nå, modererer han. – Er du bekymret for disse økningene? - Ja. Det er litt for mange som har litt for liten margin. Vi har litt for lite på sparekonto. Jeg er mest bekymret for strømprisen, fordi den er annerledes. De fleste andre prisøkningene er jevne, så man klarer å tilpasse seg. Jeg er mer bekymret for de raske endringene, svarer Kvadsheim. Også han er mest urolig for familier og enslige med lav inntekt. – Ja, det er jo de som blir rammet først. De har ofte en liten buffer. Blant de som har lavere inntekt, er det også flere som leier bolig. Da har man et mye mindre mulighetsrom. Hvis man leier, og ikke eier, må man bruke kortsiktige, kostbare løsninger. De som leier må enten sette av penger selv eller ta opp forbrukslån, ifølge Kvadsheim. – Kan økte priser få noe å si for lønnsoppgjøret? – Alle økonomers bekymring er jo sterk inflasjonsøkning. Høyere priser vil jo føre til at arbeidstakere vil ha kompensert med lønn. Lønnsoppgjøret vil bli tøffere, tror økonomen
Varsler kraftig prishopp: - Vil virkelig bety trøbbel
jaky70
Prinsessen av norsk pop trodde aldri i verden at hun også skulle bli prinsesse på filmlerretet. – Jeg tror jeg fikk litt sjokk, sier hun på spørsmål om hva hun tenkte da hun ble tilbudt rollen som Askepott. – Jeg skjønte det ikke helt, og skjønner det vel fortsatt ikke helt, fortalte Astrid Smeplass rett før selve gallapremieren på «Tre nøtter til Askepott» - i regi av Cecilie Mosli, der Astrid spiller mot Cengiz Al. De to kom også sammen inn i medieblitz-regnet som ventet utenfor Colosseum kino i Oslo torsdag kveld. SE FLERE KJENDISER FRA RØD LØPER HER! Astrid Smeplass innrømmer at hun følte seg heldig for å få en slik sjanse ved siden av musikk-karrieren når pandemien likevel satte en stopper for all turnering. «Stars align» er uttrykket hun bruker, altså at alle utfordringer får sin ideelle løsning. – Det var slik det var - at jeg plutselig kunne ta meg tid til å gjøre noe sånt. Så jeg føler absolutt ikke at det har gått utover musikken etter at jeg fikk rollen, den har jeg dessuten holdt ved like parallellt med innspillingen, sier hun. Naturlig nok sitter godordene løst rett før premieren når hovedrolle-innehaverne skal karakterisere hverandre: – Det er en fantastisk gave å ha blitt kjent med Cengiz og jobbe med ham. Han er veldig inspirerende og har en utrolig god arbeidsmoral. Han er karismatisk og omsorgsfull, ser alle på settet og... Mer rekker hun ikke å si før Cengiz bryter inn: – Hun er også det! – Astrid er et nydelig menneske å jobbe med, ikke minst lett å bli kjent med. Hun er veldig flink til å snakke med mennesker, stille riktige spørsmål og virker veldig interessert i den personen hun til enhver tid snakker med. Og det har faktisk også inspirert meg til å være slik som henne. Jeg tror vi har blitt bedre mennesker med hverandre, sier Cengiz Al mens Astrid S nikker samtykkende. «Tre nøtter til Askepott» har ordinær kinopremiere den 12. november
- Fikk litt sjokk
jam2Kq
Tommy Rodahl vant «Farmen» i 2011. Han ble 58 år gammel Det er hans datter, Melodie Rodahl, som bekrefter til Dagbladet at han valgte å ta sitt eget liv forrige uke – Han var en veldig snill mann. Problemet var at han var syk, og så syk at han ikke forsto selv at han var syk. Men i bunn og grunn var han bare en snill og god mann som gjorde så godt han kunne for alle, sier hun til Dagbladet. Trenger du noen å snakke med? Mental Helse kan nås på 116 123. Røde Kors kan ringes på 80033 321. Kirkens SOS: 22400040. Rodahl var ikke bare på TV-skjermen da han vant «Farmen». Han fikk også besøk av NRKs «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» i 2002, på en bitte liten øy på Sauøya i Frøya kommune i Trøndelag, som han hadde flyttet til med familien. Rodahl har også skrevet to barnebøker om en liten fjøsnisse, i serien «fjøs i farta». I 2011 beskrev Rodahl hvordan det var å vinne farmen – og ikke kunne si det til noen enda – slik: – Jeg følte meg omtrent som Northug etter å ha gått over målstreken på femmila – men uten publikum. Det var som å tørke smøringen av skia og vente i et halvt år på å kunne si «Hallo, det var jeg som vant femmila!» Rodahl har også tidligere vært åpen med at han har slitt med å knytte seg til andre mennesker, etter vonde opplevelser med mobbing da han var yngre. Etter «Farmen»-seieren fortalte han at han håpet på å hjelpe andre ved å belyse sin egen fortid. – Det som for meg ble en måte å løse det på var å fremdyrke ærligheten og kjærligheten. Så lenge jeg kan legge meg om kvelden og vite at jeg har gjort så godt jeg kan, da får de andre si hva de vil, sa han. – En fantastisk verdig vinner Tidligere Farmen-programleder, Gaute Grøtta Grav, opplevde Rodahl som snill og arbeidsom og en som visste hva det vil si å ha motgang. – Tommy var en mann som var likt av mange, men det er ikke noen hemmelighet at Tommy hadde mentale problemer, sier Grav til VG. Han tror at oppholdet på Farmen var et stort høydepunkt for Rodahl, og noe han ikke ville ha vært foruten. – Han fikk vist hvem han var – den gode siden av seg selv – en duganes arbeidskar og en fyr du kan stole på. Han var rett og slett en favoritt til å vinne fra første dag. Han var komplett; han kunne dyr, flink med håndverk og sto opp om morgenen, sier Grav som i dag tenker på Rodahls familie og venner. – Han var en fantastisk verdig vinner.
Tidligere «Farmen»- vinner Tommy Rodahl er død
jamEmA
De tre siste dagene har Baneheia-dømte Jan Helge Andersen (40) vært i timelange vitneavhør, ifølge VGs opplysninger. Mandag formiddag startet Oslo politidistrikt avhøret av Jan Helge Andersen. I timene og dagene som fulgte forklarte han seg på nytt om hva som skjedde i Baneheia 19. mai 2000, der Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) først ble utsatt for overgrep – og så drept. Ifølge VGs opplysninger var det satt av tre dager til avhøret nå, men det kan bli aktuelt med ytterligere avhør av Andersen senere. Hverken statsadvokat Andreas Schei eller Andersens advokat, Svein Holden, ønsker å kommentere saken overfor VG. I 2002 ble Andersen dømt til 19 år fengsel i Agder lagmannsrett. I politiavhør og i to rettsinstanser tilsto Andersen – og pekte samtidig på Viggo Kristiansen som initiativtaker og hovedmann bak forbrytelsene mot de to mindreårige jentene. Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring, men har i alle år nektet straffskyld. I februar i år besluttet Gjenopptakelseskommisjonen at straffesaken mot ham skulle gjenåpnes. Oslo politidistrikt har siden den gang hatt ansvaret for den nye etterforskningen av Baneheia-saken. Nye undersøkelser I løpet av disse månedene har politiet gjort en rekke etterforskningsskritt, deriblant nye DNA-undersøkelser, andre tekniske undersøkelser og nå vitneavhør av Jan Helge Andersen. Politiet planla i utgangspunktet å avhøre Jan Helge Andersen i sommer, men avhøret ble utsatt siden resultatene av de tekniske undersøkelsene ikke var klare. Deretter ble også neste avhør, i september, utsatt av samme grunn.
Opplysninger til VG: Jan Helge Andersen avhørt tre dager på rad
jamWeL
Levningene som ble funnet i går er bekreftet å være Brian Laundrie. Brian Laundrie, som har vært ettersøkt som person av interesse i forbindelse med drapet på kjæresten Gabby Petito, er funnet død. Familiens advokat bekrefter at levningene som ble funnet i går, er han. Hans familie er informert om funnet. Identiteten ble bekreftet etter sammenligning med Laundries tannlegejournaler. Dødsårsaken er ikke kjent, og familiens advokat Steve Bertolino ber publikum om å ikke spekulere i et intervju med NBC. Det var i går FBI bekreftet at det ble funnet det man trodde var menneskelige levninger, mens man søkte etter Brian Laundrie. Han har vært ettersøkt etter at kjæresten, instagrameventyreren Gabby Petito ble funnet drept i Wyoming, en sak som fikk mye oppmerksomhet i september. Brian Laundrie har vært savnet i over en måned, siden den 14. september. Han var forlovet med Instagrameventyreren. Petito ble meldt savnet av sin familie 11. september, etter å ha tilbragt sommeren på landeveien sammen med forloveden. I etterkant av Petitos forsvinning - og funnet av liket hennes - har det sirkulert en rekke spekulasjoner om bakgrunnen for drapet. Han ble altså beskrevet som en person av interesse i saken, men FBI har også understreket at de fortsetter å etterforske omstendighetene rundt drapet, selv om arrestrodren gir anledning til å pågripe Laundrie. Saken, som startet som et forsvinningsmysterium, har fått stor oppmerksomhet. Brian Laundrie var sammen med kjæresten Gabby Petito på en lang biltur i USA. Det siste livstegnet fra Gabby Petito var 30. august, da politiet mottok en sms fra henne som ble oppfattet som merkelig. Politiet i Moab i Utah har publisert en video fra kameraet som er festet på kroppen til en politibetjent. De hadde fått en oppringning om en mulig voldsepisode mellom et par. På videoen ser man Petito gråte lenge og ukontrollert. Saken endte imidlertid ikke med noen pågripelse, men politiet besluttet at de to skulle bo hver for seg den kommende natten. Her er noen av de viktigste datoene i saken til nå:
Brian Laundrie funnet død
jandOA
USA hadde alle forutsetninger til å bli verdensledende i kampen mot coronaviruset. I stedet ble amerikanerne hengende etter. Omikron rammer USA mye hardere enn Europa. I store europeiske land er det færre sykehusinnleggelser og langt færre dødsfall enn i fjor vinter. Det motsatte skjer i USA. Der fører den svært smittsomme omikron-varianten til overfylte sykehus og rekordmange pasienter. Mange amerikanere vil ikke la seg vaksinere. De tror ikke vaksinen virker. Og dødstallene stiger med flere tusen hver dag. Ingen har mistet flere liv i pandemien enn amerikanerne. Denne helgen passerte USA 900 000 covid-19 dødsfall. I vinter har USA høyere dødstall per 100 000 innbyggere enn de fleste land Europa. Unntaket er Russland, og noen få land i øst. Ifølge en analyse foretatt av New York Times er dødsraten 63 prosent høyere i USA enn i andre store vestlige land. Antallet døde er for tiden dobbelt så høyt som i Storbritannia og fire ganger høyere enn i Tyskland. Hvorfor er omikron langt mer dødelig i USA enn i Europa? Og hvordan kan det skje i et land som bruker mer på helse per innbygger enn noe annet land? USA har verdensledende forskningsmiljøer, høy ekspertise på epidemier og en avansert farmasøytisk industri. Ingen skulle vært bedre rustet til å håndtere en pandemi enn USA.  Amerikanske selskaper klarte hurtig å fremstille effektive vaksiner. USA kom først i gang med massevaksinering og lå i flere måneder langt foran Europa. Men europeerne skulle snart gå fordi USA, med god margin. Færre amerikanere enn europeere er i dag fullvaksinerte. 43 prosent av amerikanere over 65 år har ikke fått en tredje dose. Vaksinedekningen er lavest blant de fattigste. Den mest utsatte gruppen har også den dårligste beskyttelsen. USA bruker nesten 100.000 kroner per innbygger på helse i året, ifølge Statista. Norge bruker 60.000 kroner per innbygger, ifølge den samme beregningen. På listen over land som bruker mest på helse tar USA gull og Norge bronse. Problemet i USA er at helseressursene er ekstremt ulikt fordelt. En pandemi forsterker eksisterende ulikheter. Det private helsetilbudet er glimrende, for de som har råd til å betale. Europeiske velferdsstater har et langt bedre offentlig helsevesen. En annen viktig årsak til at det har gått så galt i USA er at vaksiner og smitteverntiltak er blitt sterkt politisert. Å nekte å bruke munnbind, eller innordne seg andre smitteverntiltak, er for mange blitt politiske markører. Et stort mindretall vil ikke la seg vaksinere. Noen mener vaksinene ikke virker, andre tror vaksinene er skadelige. Noen ser vaksinasjonsprogrammet som en trussel mot deres individuelle frihet. Pandemien viser hvor galt det kan gå når en stor del av befolkningen hverken har tillit til politiske myndigheter eller helsefaglige råd. Ifølge Financial Times kunne nesten halvparten av covid-19 sykehusinnleggelser i USA denne vinteren vært unngått hvis amerikanerne hadde vært vaksinert på samme nivå som europeerne. Avisen har sammenlignet omikron-data fra begge sider av Atlanterhavet. Hvis vaksinedekningen i USA hadde vært like god som i Danmark ville antallet amerikanske Covid-pasienter 19. januar vært 91 000, ikke 161 000, som det faktisk var. I gjennomsnitt har USA denne vinteren registrert 80 000 pasienter daglig. Ifølge denne beregningen kunne det vært 39 000, hvis amerikanerne hadde vært vaksinert i like stor grad som portugiserne. Tidligere presidenten Donald Trump kan med rette si at vaksinene ble utviklet på hans vakt. Da Joe Biden overtok kunne USA sette i gang med massevaksinering. Både Trump og Biden lovet å vinne kampen mot viruset. Trump klarte det ikke og heller ikke Biden, så langt. Etter først å ha bagatellisert trusselen erklærte Trump krig mot viruset. Han ble imidlertid raskt utålmodig og ville gjenåpne samfunnet. Men Trump oppfordrer amerikanerne til å la seg vaksinere. Det er størst skepsis mot både vaksiner og andre tiltak i delstater dominert av republikanere
Hvorfor er omikron langt mer dødelig i USA?
janl5A
ZHANGJIAKOU/OSLO (VG) Maiken Caspersen Falla sliter med helsen foran OL-sprinten. – Jeg føler at kroppen min ikke er helt i balanse, sier Falla på pressetreffet i Zhangjiakou. Der ble Norges lag til OL-sprinten tatt ut: Norges herrelag: Erik Valnes, Johannes Høsflot Klæbo, Håvard Solås Taugbøl og Pål Golberg Norges kvinnelag: Maiken Caspersen Falla, Lotta Udnes Weng, Tiril Udnes Weng og Mathilde Myhrvold. Kvinnenes og herrenes sprint starter klokken 09:00 norsk tid tirsdag morgen. Falla skulle egentlig være flaggbærer under åpningsseremonien, men måtte trekke seg. – Jeg vil vite at jeg står på sprinten tirsdag å vite at jeg har gjort alt jeg kan, sier Falla. Hun slet med mageproblemer i Davos før jul, men fikk orden på det. Da hun kom til Kina meldte problemene seg igjen. Falla sliter med å få magen til å ta opp næring. – Jeg vet ikke om jeg har så lyst til å gå inn på dette. Jeg kan heller snakke om det etter sprinten. Det er mest det å få i seg mat som er problemet, sier Falla. Hun ble olympisk mester på sprint i 2014 og tok sølv i 2018. Hun ble sprintverdensmester i 2017, og tok VM-sølv i 2019. Falla er en mesterskapsløper, og nå får hun masse god hjelp frem mot sprinten tirsdag. – Det går litt opp og ned. Det er ikke helt som jeg hadde planlagt om jeg skal være ærlig, sier Falla. Hun har rutine som gir henne trygghet og selvtillit, selv om sesongen ikke har gått på skinner. – Når jeg er på mitt beste kan jeg kjempe helt oppi der. Det handler bare om å få kroppen til å komme opp på det nivået. Så jeg må bruke dagene godt og håpe at jeg kan levere en av mine beste dager, da vet jeg at jeg kan være med å kjempe om medalje, det er veldig motiverende, sier Falla til VG. Svenskene hadde pressetreff før de norske. Maja Dahlqvist og Jonna Sundling boblet over av selvtillit og smil. Dahlqvist tror de svenske damene kommer til å tapetsere pallen. – Det er nok lettere å si at man skal ta gull, sølv og bronse enn å gjennomføre det. Men for all del, Sverige har hatt en god sesong, de har all grunn til å ha god selvtillit. Men vi skal gjøre alt vi kan for å ta noen av de medaljeplassene selv, sier Falla til VG. Stina Nilsson er regjerende mester, men har som kjent byttet idrett til skiskyting. – Hvem er dine tøffeste konkurrenter? fikk Maja Dahlqvist spørsmål om. – Det er mine lagvenninner, lød det kontant fra henne. – Kan det bli tredobbelt svensk? – Ja, det tror jeg, sier hun. Jonna Sundling nevner heller ikke nordmennene som sine argeste konkurrenter. Den svenske stjernen advarer mot tøffe forhold i Kina. – Dette er en av de tøffeste konkurransene. På grunn av høyden, snøen, vinden, kulden – det er noe utenom det vanlige. Dette er galskap. Det er en tung bane. Men vi vært her en stund, blitt vant til forholdene og nå kjenner jeg meg klar. Men det er spesielt her, det kommer til å bli tungt, mener Sundling. Johannes Høsflot Klæbo er Norges sterkeste kort på distansen for herrene. Trønderen er regjerende olympisk mester, og har også denne sesongen vist frem sin fryktinngytende fart. Sprinttrener Arild Monsen testet positivt for corona før avreise og er ikke med til Kina. Eirik Myhr Nossum vikarierer for ham.
Ville holde problemene hemmelig
jao3eA
Dagen etter stormingen av Kongressen i USA nektet Trump å si at valget var tapt, det viser en intern video. Dagen før hadde medarbeidere og familiemedlemmer tryglet den tidligere presidenten om å sette ned foten, ifølge vitneskildringer for 6. januar-komiteen. – Jeg vil ikke si at valget er over, sier Trump i videoen. Denne var spilt inn dagen etter at Trump-supportere stormet Kongressbygningen da Joe Bidens valgseier formelt skulle vedtas. I videoen øver den tidligere presidenten på talepunktene fra sine medarbeidere, men er ikke fornøyd med hva de har forberedt. Datteren Ivanka Trump er blant dem som er til stede og forsøker å bidra. Se videoen øverst i saken Så på TV i spisestuen Natt til fredag, norsk tid, var det en ny høring i komiteen som gransker hva som skjedde 6. januar i 2021. Denne gangen var komiteen, som består av sju demokrater og to republikanere, spesielt opptatt av hva Trump gjorde, eller ikke gjorde, under den dramatiske stormingen. Dette har de forsøkt å dokumentere gjennom en rekke vitneskildringer fra flere medarbeidere tett på presidenten denne dagen. Ifølge vitner satt Trump i spisestuen i Det hvite hus og fulgte dramatikken på nyhetskanalen Fox News. Også de uttrykte kritikk overfor påstanden om at Trump eller Pence kunne omgjøre et lovlig satt valgresultat. Tidligere Trump-medarbeider og presserådgiver Sarah Matthews forteller at flere uttrykte et ønske om at presidenten måtte handle, da demonstrantene brøt seg inn i Kongressen. Hun forklarer at spisestuen der Trump oppholdt seg var like ved presserommet i Det hvite hus. – Han kunne ha vært foran kamera og nådd ut til folket på 60 sekunder, sier hun. Også Matthew Pottinger arbeidet for Trump, som juridisk rådgiver i Det hvite hus. Også han tok del i høringen som vitne. Begge trakk seg fra sitt arbeid for presidenten kort tid etter kongresstormingen. I ettertid har Matthews kritisert Trump offentlig og uttrykt forferdelse over hva som skjedde 6. januar. Bekymret for visepresidenten I et vitneintervju ble rådgiver Pat Cipollone spurt om medarbeiderne i Det hvite hus fikk med seg mobbens slagord om å henge visepresident Mike Pence. – Det var opprørende. At folk roper at de skal henge den amerikanske visepresidenten er forferdelig og galt. Det ga jeg tydelig uttrykk for, sier han. Også han bekrefter at flere, inkludert Ivanka Trump, presset på for å få presidenten til å uttale seg, men ville ikke bekrefte om Pence sin sikkerhet var tema. Pence ble evakuert i to omganger inne i kongressbygningen, og var på et tidspunkt få meter fra mobben, som angivelig skal ha gått i feil retning. Komitémedlem og demokrat Elaine Luria sier at vitneskildringene beviser at Trump ikke ønsket å gjøre noe med det som foregikk. – Den tidligere presidenten valgte ikke å gjøre det alle disse folkene bønnfalt ham om, sier Luria. Hun får støtte av republikaner og komitémedlem Adam Kinzinger. – Det er helt tydelig at presidenten forsømte sin tjeneste, sier han. Ba tilhengerne «gå hjem i fred» Til slutt, rundt tre timer etter at han selv oppfordret sine egne om å marsjere mot Kongressen, gikk Trump ut med en video på Twitter der han sier til demonstrantene at «vi elsker dere, dere er veldig spesielle» og «gå hjem. Gå hjem i fred». Se videoen fra 6. januar her: I tillegg til vitneforklaringene som antyder at presidenten lenge ikke gjorde noe for å forsøke å stoppe opptøyene, ble flere også spurt om han gjorde noe for å tilkalle hjelp. Cipollone, rådgivere Nicholas Luna og sikkerhetsrådgiver Keith Kellogg forklarte at de ikke så eller hørte noe om at Trump kontaktet hverken forsvarsministeren, nasjonalgarden, politi eller andre som kunne bistå. Flere høringer Et av komiteens hovedargumenter så langt har vært at Trump var den eneste som kunne ha stoppet mobben fra å storme kongressen – men at han valgte å la være. Det var ventet at høringen natt til fredag var den siste i rekken fra komiteen, men republikaner Liz Cheney åpnet høringen med å fortelle at det blir flere
Upublisert video sluppet
jaoBln
Det er to år siden tobarnsmoren fra Lørenskog drepte sine to sønner Mikael (7) og Gabriel (1). Farens søster er NRK-programleder Rima Iraki. – Savnet og tomrommet er enormt, skriver hun tirsdag. For to år siden inntraff tragedien. Jeanette Dørmænen (36) ble i juni 2021 dømt til 21 års fengsel for drap på sønnene. I retten forklarte hun at hun selv ville dø og ta med seg barna i døden. Faren til guttene har fortalt til VG at det er «det verste du kan oppleve som pappa». I dag, to år etter drapet på guttene, legger NRK-programleder Rima Iraki ut et innlegg på Instagram. Iraki er søsteren til faren. Slik begynner innlegget: «I dag er det to år siden det verste og mest utenkelige skjedde. 19. juli 2020 ble mine nevøer brått revet vekk fra oss. På brutalt vis.» «Mikael og Gabriel. Det føles fortsatt uvirkelig. Savnet og tomrommet er enormt.» Det ble kjent at Iraki ble programleder i Urix for et års tid siden. Før det var hun programleder i Dagsrevyen. Dette er første gang hun uttaler seg om tapet av sine to nevøer: «Jeg har alltid lurt på hvordan mennesker klarer å leve videre etter å ha opplevd store traumer. Med sorgen. Hvordan de klarer å smile, le og fungere normalt i hverdagen – på tross av det livet har gitt dem. Nå spør folk meg hvordan jeg klarer å takle det som har skjedd.» Iraki og faren til guttene er gjort kjent med at VG omtaler innlegget. Tonje Bergmo, kommunikasjonsansvarlig i NRK, forteller på vegne av Iraki at hun ikke har noe ytterligere å tilføye. NRK-programlederen skriver at humor og åpenhet har vært viktig etter tragedien. «Vi er alle ulike, og møter sorg på forskjellige måter. Men jeg pleier ofte å svare at vi mennesker kan takle mye mer enn vi tror», skriver hun og legger til: «Jeg har lært at selv i de mørkeste stundene – når man går igjennom den største krisen i livet – så kan det være rom for latter. I familien min har humor vært en god medisin». Iraki avslutter innlegget ved å rose broren og barnefaren, som bare tre uker etter drapet opprettet et minnefond etter barna – Erkeengler.
Mistet nevøene: - Fortsatt uvirkelig
jaoKeb
TRØNDELAG (VG) Prisene på mat og drivstoff skyter i været. Turister snur på kronene, men enkelte har fått smaken på en norsk bensinstasjon-spesial. Gaetan Muller og familien stopper ved Nordlandsporten i Grane, buen som skiller Sør- og Nord-Norge. De har kjørt fra Belgia til Lofoten. Nå er de på tur ned. Her kan man overnatte på parkeringsplassen med campingbil for 130 kroner natten. Når VG tittet innom, gjør de klart for aperitiff. Chips og øl – medbrakt fra Belgia. – Alkohol er så dyrt i Norge, sier Muller. Familien har for lengst akseptert at ferien i år blir svindyr. Sånn er det bare, sier Muller. Først og fremst er det diesel som sluker penger på tur. – På tre uker har vi brukt mellom 15.000 og 20.000 kroner. Det er mye. – Det er noe som er gærent, sier Svein Cato Jacobsen. Helgelendingen er på vei nordover i bobil etter familiebesøk på Østlandet. VG møter ham på Shell Verdal. Han setter pumpen inn og ser tallet på skjermen øke. 1457 kroner fattigere er han klar for etappen hjemover. – Drivstoffprisen har doblet seg siden vi begynte å kjøre. De kjøpte bilen i 2011, da dieselprisen ifølge SSB var nede på 12,69. Når han fyller fredag ettermiddag, koster det 24, 59. Samtidig har matprisene skutt i været, akkurat som med strømmen. Matvareprisene steg med 5,6 prosent fra juni 2021 til juni 2022. Andre slipper å tenke på diesel. Like sør for Namsos skal VGs fotograf forevige den tyske pensjonisten Bernd Eckstein. Han har syklet fra Tyskland til Nordkapp. Nå er han på vei hjem. Mens den uoppmerksomme VG-fotografen tar to steg bakover, forbi sin feilparkerte bobil, sneier han to sveitsere i full fart på tandemsykkel. Ekteparet heter Stefan og Angelika Graber. VG finner dem igjen under en hvilepause på bussholdeplassen i nærheten. – Det er litt tungt, sier Angelika om sykkelturen med mål i Tromsø. – Spesielt med alle bagene, men du blir vant til det, sier Stefan. Tandemsykkel oppover Norge er likevel helt ypperlig, forklarer de. De kan nyte landskapet, prater sammen og sparer dessuten på drivstoffet. De sier ferien blir relativt billig. Stort sett slår de opp telt i villmarken og lager mat selv. Posesuppe med couscous har blitt en klassiker, men norske bensinstasjoner byr på en og annen fristelse på veien. – Vi liker «the ostenpølse with bacon», sier Angelika med sveitsertysk aksent. – Og alt med kanel. Kanelknute og kanelbolle, sier Graber. VGs undersøkelser har vist at en kanelsnurr fort kan koste 50 kroner denne sommeren. Enten man trenger diesel eller ei, så er det enkelte ting helten ikke duger uten. Og Jens Gartner trenger mye mat. Tyskeren går Norge på langs – fra Lindesnes til Nordkapp. Han er på fjerde måned når VG treffer ham. – Du sparer en del penger på bensin? – Nei, nei, nei, jeg sparer ingen penger. Norge er så dyrt. Å, herregud. Det er så dyrt. Haha! – Jeg betalte 40 kroner for en sjokolade jeg ville betalt ti kroner for i Tyskland. VG er på bobiltur rundt i Norge! Tips oss her om du vet om noe spennende vi kan skrive om fra ditt område. Nå er vi i Trøndelag, neste uke går turen til Sørlandet.
Diesel-smell: - Det er noe som er gærent
jaokr0
EUGENE (VG) Sydney McLaughlin (22) levde opp til det enorme forventningspresset og tok sitt aller første individuelle VM-gull. Samtidig senket hun sin egen verdensrekord på 400 meter hekk med 73 hundredeler. Det amerikanske stjerneskuddet hadde fra før verdensrekorden på 51,41 sekunder. I finalen natt til lørdag norsk tid knuste hun den med å løpe i mål på 50,68. – Tiden er helt fantastisk, og sporten blir raskere og raskere, sier McLaughlin etter sin fjerde verdensrekord på 13 måneder. 22-åringen dundret fra konkurrentene umiddelbart i finalen, og det tok ikke lang tid før man skjønte at dette kun ble en kamp mot klokken. McLaughlin vant den og. – Det er et løp for evigheten, sier NRK-kommentator Jann Post og fortsetter: – Hun tar det til et nytt nivå. Et helt eget fenomen, Sydney McLaughlin. 50,68, det skulle ikke gå an. Det er noe av det mest ekstreme jeg har sett på en friidrettsbane. Det der var fullstendig ellevilt. – Det var et løp ut av en annen verden. Enormt hvordan hun gjennomfører den her distansen, sa NRKs ekspertkommentator Vebjørn Rodal. Det er fjerde gang McLaughlin løper inn til verdensrekord på 400 meter hekk, og tredje gang det skjer på Hayward Field i Eugene. Den eneste gangen hun ikke har satt ny verdensrekord på årets VM-bane, var da hun løp inn til OL-gull i Tokyo på tiden 51,58. – Vi er en gruppe jenter som er villige til å presse kroppene våre til det neste nivået, og da ser vi at tidene synker. Det er virkelig en spennende tid å delta på øvelsen, sier McLaughlin. – Hun tar jo nesten medalje uten hekker på den tiden der, sier Post. Bare 35 minutter før McLaughlin selv skulle ut å løpe natt til lørdag, gikk VM-finalen på 400 meter flatt av stabelen. Der ble det gull til Shaunae Miller-Uibo på 49,11 sekunder, sølv til Marileidy Paulino på 49,60 og bronse til Sada Williams på 49,75. McLaughlins tid på 400 meter med ti hekker å forsere hadde plassert henne mellom sjette- og syvendeplass i finalen på 400 meter flatt. – Hun hadde blitt nummer syv i finalen på 400 meter flatt. Hun hadde ikke kommet sist, sier Post. – Det er helt utenomjordisk dette her. Verden har vel aldri sett maken til et talent på kvinnesiden, sier NRK-ekspert Christina Vukicevic Demidov. Med rekordløpet tok McLaughlin sitt første individuelle VM-gull. I VM i 2019 ble det sølv på distansen bak Dalilah Muhammad. I det samme mesterskapet var hun med på det amerikanske gullaget på 4x400 meter. I Tokyo-OL i fjor sommer tok McLaughlin gull på både 400 meter hekk og 4x400 meter, da foran relativt tomme tribuner. – Det var helt uvirkelig å ha familien min på tribunen, sier McLaughlin og fortsetter: – Jeg har aldri hatt de samlet på ett sted, så dette var stort for meg. Etter Tokyo, der jeg ikke hadde noen, var dette som en forsoning. Nederlandske Femke Bol tok sølvet på 400 meter hekk natt til lørdag på tiden 52,27, mens Dalilah Muhammad sørget for to medaljer til USA da hun tok bronsemedaljen på 53,13.
Spinnvill verdensrekord
jap92o
Nå blir det lettere å havne i karantene i Norge. Smittevernoverlegen i Bergen tror dette kan ramme mange i julen. Når regjeringen nå innfører nye tiltak, strammer de også inn på karantenereglene. For i høst har det vært unntak for fullvaksinerte og kun vært husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære (som kjærester) som har havnet i karantene. Men nå er det karantene-krav for alle igjen. – Hvordan vil dette slå ut i kommunene?  – Det er det vi sitter og ser på. Det kan bli ganske dramatisk, spesielt dette med øvrige nærkontakter, sier smittevernoverlege Marit Voltersvik i Bergen kommune. I Bergen regner med at hver smittet i snitt har åtte nærkontakter som må i karantene, med en medianverdi på fire. Og tirsdag hadde Bergen et rekord-døgn med 421 registrerte smittetilfeller. – Da kan du bare begynne å regne. Det er egentlig ganske voldsomt, sier smittevernoverlegen i Bergen. – Er det noen spesielle grupper som melder om bekymringer?  – Alle som kommer i karantene nå er veldig bekymret. For dem som kommer i karantene i slutten av uken, så vil de jo være i karantene i julen, sier smittevernoverlegen i Bergen. Hvis du for eksempel havner i karantene den 19. desember, fordi du har vært under to meter fra en smittet i over 15 minutter, så kan det bety kurante-jul. For selv om du kan teste deg ut for å for eksempel gå på jobb etter tre dager, er du fortsatt i fritidskarantene. Det betyr ingen selskaper – du må holde deg hjemme på fritiden. Og du kan først teste deg ut av fritidskarantene etter syv døgn. – Det betyr at de ikke kan reise noen steder. Dette tror jeg vil få ganske store ringvirkninger for mange i julen nå, for det er så mange smittede, sier smittevernoverlegen i Bergen. Se assisterende helsedirektør Espen Nakstad forklare de nye karantenereglene - og hva som gjelder for barn: Trondheim: Ha få nærkontakter for å unngå karantene Også Trondheim kommune er klare på at mange vil bli berørt. – Hovedbudskapet mitt er at dette at vi nå ha fått karantenekravet, gjør det ekstra viktig at vi følger de påbudene og anbefalingene som har kommet fra myndigheter med å holde antall nærkontakter lavest mulig. For det vil hjelpe med å hindre at vi og andre risikerer karantene på julaften, sier kommuneoverlege Elizabeth Kimbell i Trondheim kommune. Hun påpeker at antallet nærkontakter hver enkelt har, kan gå mye ned nå med de nye tiltakene. – Hvis jeg holder mine nærkontakter til et lavest mulig nivå, er det færre personer som kan eksponere meg for smitte. Og hvis jeg blir syk, vil jeg ha eksponert færrest mulig. Men med de smittetallene vi har nå, er det mange som blir berørt av det her, er det ingen tvil om at mange vil bli berørt av det her, påpeker hun. Oslo: - Vanskelig å angi hvor mange det blir Også i Oslo tas det høyde for at flere vil havne i karantene. – Men det er vanskelig å angi hvor mange det blir. Dette avhenger også av hvilke unntak som blir lagt inn. Vi har ikke tall på hvor mange nærkontakter man har, men det er normalt mange spesielt hos de unge og når det har vært så lite restriksjoner, skriver smittevernoverlege Frode Hagen i Oslo kommune i en epost til VG. Da VG snakket med kommunene sent tirsdag ettermiddag, hadde de ennå ikke fått forskriften med alle detaljene om de nye karantenereglene. FHI har påpekt at knappheten på hurtigtester begrenser muligheten til å erstatte mer inngripende tiltak med testing. De peker spesielt på at testing kunne erstattet karantene. Selv om FHI har anbefalt å stramme inn på karantenereglene nå, advarte de regjeringen om at tiltaksbyrden er svært stor. – Antallet «øvrige nærkontakter» kan være svært stort, avhengig av gjenåpningsnivået i samfunnet for øvrig, påpekte FHI i sitt faglige grunnlag til regjeringen.
Karantene-krav: - Kan bli ganske dramatisk
japWdL
Før overgrepsdømte Ghislaine Maxwell (60) ble lokkedue for å skaffe mindreårige jenter til avdøde Jeffrey Epstein, var hun pappajente til en dominerende mediemogulfar – som døde under mystiske omstendigheter. – Ikke tilfeldig, mener psykologspesialist PhD. Pål Grøndahl. Vi kommer tilbake til ham. Men først: Var det drap? Selvdrap? Eller en ulykke? 30 år etter at Robert Maxwell (1923 – 1991) ble funnet omkommet i havet ved en luksusyacht utenfor Kanariøyene, er det fremdeles uklart hvordan eieren av Daily Mail og andre tabloidaviser vandret ut av livet. De som heller mot å tro at han døde naturlig, mener at vanen med å tisse over rekka på båten nattetid ble det siste han gjorde i livet – før han kan ha mistet balansen, tippet over kanten og falt i vannet. Andre spekulerer i om han ble dyttet eller om han forårsaket sin egen død. Sikkert er det i alle fall at det grumsete livet til Robert Maxwell (1923 – 1991) formet livet til hans overgrepsdømte datter Ghislaine Maxell, skriver The Guardian. To dominerende menn Onsdag 29. desember fant en amerikansk jury overgrepsanklagede Maxwell skyldig i fem av seks tiltalepunkter, noe hun risikerer 70 års fengsel for. Mange spør seg hvordan en privilegert rikmannsdatter kunne havne i en situasjon der hun fikk en funksjon som vekselvis kjæreste, husholderske, forretningspartner og helikopterpilot for milliardæren Epstein. I en artikkel fra 2019 trekker den britiske storavisen parallellinjer mellom de to viktigste mennene i sosietetskvinnens liv: Robert Maxwell og Jeffrey Epstein. Begge beskrives av bekjente som mektige, søkkrike menn med en dominerende, bydende og manipulerende væremåte. Da faren fremdeles levde, tilrettela Ghislaine for at han skulle få suksess innen høyere sosiale kretser i New York. Etter hans død, flyttet hun over Atlanteren og fikk i praksis samme rolle for Epstein. Avslørt som svindler Før hun ble kjent som den som lokket mindreårige jenter til å massere for så å bli seksuelt misbrukt av Epstein – overgrep hun ifølge aktoratet også selv iblant skal ha deltatt aktivt i – var Ghislaine Maxwell kjent som en sosial sommerfugl og fikser med en imponerende kontaktliste. Hun omgikk folk som prins Andrew og presidentdatter Chelsea Clinton og var stamgjest på veldedighetsarrangement, boklanseringer og sosietetsbryllup. To ganger har livet til Ghislaine Maxwell blitt snudd på hodet: Begge ganger som følge av dødsfallet til mektige, kontroversielle menn. Faren Robert Maxwell var 68 år gammel da han falt i døden 5. november 1991 fra yachten «Lady Ghislaine» utenfor Kanariøyene. Han var da en hardt presset mann. Dødsfallet sjokkerte britene, men sjokket ble skiftet ut med sinne da det ble oppdaget et det manglet 460 millioner pund i pensjonsfondene til hans egne selskaper. Konsekvensene rammet tusenvis av briter som tapte pensjonen sin. Det viste seg at mediemogulen og den tidligere toppolitikeren ulovlig hadde tilsneket seg midler for å kunne finansiere sitt eget forretningsimperium, som var på randen av konkurs. Medieoverskrifter gikk da fra «Mannen som reddet The Mirror» (en britisk avis, journ.anm.) til «Maxwell: The Robber». Oversatt til norsk: «Maxwell: Tyven». Uavklart dødsårsak Tidligere Daily Mirror-redaktør Roy Greenslade, som selv kjente Robert Maxwell, tilhører selvmordsteoretikerne: – Han var en mann som ikke kunne møte nedverdigelsen i å komme i fengsel, og bli avslørt som en løgner og tyv. Og han visste veldig godt at det ville skje, uttalte Greenslade til The Guardian i 2019. – Jeg tror Maxwell kastet seg ut fra båten selv, konkluderte han. Seniorfotograf Ken Lennox, som selv så aviseierens døde kropp kort tid etter at den ble halt opp fra sjøen, tror derimot at det var en ulykke. – Han pleide å stå opp om natten og tisse fra skipsrekka. Alle viste dette. Dessuten veide han om lag 140 kilo på den tiden. Rekken var bare en stålvaier. Så jeg tror at han mistet balansen, for han var veldig fortung, sa Lennox til avisen
Ghislaine Maxwell: Preget av to menn
japooz
Mandag kom meldingen om Anne Lindboes uventede og umiddelbare avgang som administrerende direktør i Private Barnehagers landsforbund. Avgjørelsen har hun tenkt på i flere måneder. – Det er atskillig mindre dramatisk enn det ser ut som. Dette er noe jeg har grunnet på over tid. Jeg har rett og slett kommet fram til at jeg vil tilbake til røttene mine, sier Lindboe, som har bakgrunn som barnelege og barneombud. Lindboe orienterte mandag de ansatte i forbundet på et allmøte om at hun går av med umiddelbar virkning. I en pressemelding sa hun at tiden var kommet for å søke nye utfordringer. Overfor VG utdyper hun hva hun mener med det. Hun sier det har vært fire fantastiske år, men at hun nå vil bort fra det kommersielle og jobbe med noe som gagner andre. – Jeg vil ta mer samfunnsansvar og bety en forskjell for folk, sier hun. – Jeg har nå jobbet med noe forholdsvis kommersielt, men kjenner på et sterkt behov for å jobbe for profittmaksimering for samfunnet. Lindboe sier at prosessen for henne har pågått noen måneder, men at avgjørelsen ble tatt i desember etter at hun hadde hatt en dialog med styret en stund. Ledergruppen ble også informert før jul. Likevel gikk hun av på dagen mandag. – Nå ønsker jeg å gjøre noe annet med livet mitt. Jeg skjønner at det kan se dramatisk ut, men ingen er tjent med at en toppleder som er på vei ut, blir værende. Derfor skjedde det slik, men det har vært i samråd med styret og ledergruppen. – Har du skaffet deg en ny jobb? – Nei, det har jeg ikke. Det er ganske spennende, men også skummelt selvfølgelig, jeg må innrømme det. Men hvis jeg skulle ventet på det, så kunne det fort tatt lang tid. Styreleder Eirik Husby har uttalt at dette er en beslutning som Lindboe selv har tatt og at det ikke ligger noen uenigheter til grunn for beslutningen. Lindboe er også klar på at det ikke ligger noen konflikter eller uenigheter til grunn for den plutselige avgangen. – Jeg har et godt forhold til styret og gode kollegaer. Det hadde vært lett å bli værende, men noen ganger må man bare kaste seg ut i det og tvinge seg selv til å sette en ny kurs. – Styreleder Eirik Husby sier at det ikke er uenigheter som ligger til grunn for avgangen. Kan du bekrefte det? – Ja, det kan jeg bekrefte. Jeg har et veldig godt forhold til styret og ledergruppen. Og jeg har verdens mest fantastiske arbeidsplass. Nå venter det nye utfordringer for Lindboe, selv om hun foreløpig ikke vet hva det blir. – Jeg har lyst til å jobbe med en eller annen ideell organisasjon eller stiftelse som vil gjøre samfunnet bedre for alle. Det må ikke nødvendigvis være bare barn og unge, men jeg kommer alltid til å ta med meg det perspektivet, sier hun. Gjennom coronatiden har hun jobbet opp mot ideelle organisasjoner som jobber for sårbare barn og unge. – Og da kjenner jeg at det rykker i foten. Lindboe sier at hun gjennom arbeidet som toppleder i privat sektor har fått en enorm respekt for mange av de gründerne hun har blitt kjent med. Men hun vil nå jobbe for de som ikke har blitt hørt i coronatiden. – Vi ser igjen at det er barn og unge og de med andre utfordringer som taper. Når vi snakker om gjenoppbygningen av samfunnet, er det næringslivet som blir hørt og prioritert. Jeg vil bidra til å være en stemme for alle, og spesielt de som ikke nødvendigvis har blitt prioritert. Lindboe var barneombud fra 2012 til 2018. Hun har som PBL-direktør deltatt i flere offentlige debatter om barnehager. I november frontet hun en omstridt protestaksjon. Da ville PBL stenge over 2000 private barnehager tidligere på dagen enn vanlig i protest mot regjeringens budsjettkutt. – Regjeringen fjerner opp mot 400 millioner kroner fra private barnehager neste år. Det skjer mens vi har en situasjon der en av tre barnehager allerede drifter i minus, sa Lindboe til NRK i november. Hun er sikker på at Private Barnehagers Landsforbund kommer til å klare seg fint uten henne. – Det jeg har vært mest stolt av, er at jeg har en utrolig godt fungerende ledergruppe. Om det hadde falt en stein i hodet på meg, så hadde det vært ..
Derfor går hun av
jaqVXz
Julia (25) var på jobb på utestedet Elsker da hun hørte skuddene omtrent 200 meter unna. 25 år gamle Julia var en av flere sivile som overmannet draps- og terrorsiktede Zaniar Matapour (42) etter at han åpnet ild mot flere utesteder i Oslo natt til lørdag. Nå forteller Julia og en mann i 40-årene – som også skal ha vært med på å holde gjerningsmannen nede – om skytedramaet som utspilte seg midt i hovedstaden. Julia var som vanlig på jobb som vekter på utestedet Elsker, da de første skuddene gikk cirka 200 meter unna. Hun forteller til VG at hun hadde følt på angst og uro hele dagen. – Det var som om jeg visste at noe ville skje, sier hun. I frykt for sympatisører av gjerningsmannen, ønsker hun ikke at VG skal skrive hennes etternavn. Julia hadde nettopp håndtert en vrien gjest, og var på vei vekk fra barens uteområde da hun hørte smellene. – Jeg skjønte det var skudd med én gang. Jeg løp ut på gaten og så masse folk som løp i alle retninger. Flere hadde lagt seg ned og spilte døde, sier hun. Da hun nærmet seg, så hun gjerningsmannen med pistol i hånden. Likevel løp hun rett mot ham, forteller hun. – Du var ikke redd for å bli skutt selv? – Jeg tenkte bare at han f ... ikke skulle få skade flere. Hjemme hos Julia og samboeren henger fremdeles glitter og Pride-flagg. På bordet er ubrukte plastkopper og en urørt kake med plastfolie. Lørdag skulle være fest. – Jeg kjenner meg tom. Jeg kjenner mye hat mot denne personen som har skadet så mange mennesker, sier Julia. Politiet har rost de sivile personene som bidro til at gjerningsmannen ble tatt. – Det finnes noen ordentlige folk som har gjort en heroisk innsats for å få kontroll på han her gjerningspersonen, uttalte politiets innsatsleder på stedet, Tore Barstad. En video som blant andre TV2 har publisert, viser flere sivile som løper etter gjerningspersonen før de får lagt ham i bakken. Julia skal være blant dem som holdt ham nede. En mann i 40-årene som ønsker å være anonym, sier til VG at han satt sammen med en kompis på uteserveringen til baren Herr Nilsen like i nærheten, da han plutselig hørte skudd. – Det var en fyr som sto og skjøt mot det jeg oppfattet som London pub, men som også kunne gå utover gatekjøkkenet og Per på Hjørnet. VG har vært i kontakt med personen mannen var sammen med den kvelden, som bekrefter historien. Etter å ha rukket å oppfatte de to første skuddene, kastet 40-åringen seg over Herr Nilsens glassgjerde, forteller han. – Gjerningsmannen virket veldig målbevisst, han var bevisst på hvor han skjøt mot. Han skjøt veldig aktivt mot et visst sted, forteller vitnet. Deretter var det ifølge mannen en liten pause, før gjerningsmannen igjen begynte å skyte, forteller han. – Jeg så at gjerningsmannen bevegde seg litt lenger bort, og da reiste jeg meg opp. Da så jeg at han fortsatte å skyte heftig mot London, og jeg la meg over to andre, forteller han. 40-åringen beskriver at en annen sivil ga gjerningsmannen et spark bakfra, og han da mistet det ene av sine to våpen. Til NRK beskriver et vitne et lignende hendelsesforløp: – Idet han byttet magasin kom en sivil person løpende mot ham, og han tok en takling på mannen, og da mistet han våpenet, sier vitnet til NRK. En vekter Dagbladet har snakket med skal ha tråkket på pistolen for å hindre gjerningsmannen i å få tak i den. Sivile skal så ha fulgt gjerningsmannen i noen meter før han ble lagt i bakken. 40-åringen, som sier at han har erfaring fra kampsport, holdt gjerningsmannen nede sammen med fire-fem andre. – Han responderte ikke på smerte eller noe som helst, han var helt borte. – Skjønte du hva omfanget av skadde og drepte ville bli? – Jeg er egentlig lettet over at det ikke var flere drepte, for å være helt ærlig, sier mannen i 40-årene
Holdt gjerningsmannen: - Han skulle f... ikke få skade flere
jarARz
Venstre-leder Guri Melby mener at Helsedirektoratet bør ha julebord i år. Og Venstre og Høyre har et ulikt syn på hva som er riktig retning nå, sier hun. – Dette er ikke tidspunktet for å innføre nye, strenge tiltak, sier Venstre-leder Guri Melby. De siste dagene har en rekke Høyre-politikere, blant annet Erna Solberg, kritisert coronahåndteringen til statsminister Jonas Gahr Støre og hans regjering. Tirsdag klokken 10 møter Støre i Stortinget redegjøre for coronasituasjonen. Nå advarer Melby mot å innføre strenge tiltak som griper inn i enkeltpersoners liv. – Hvis dette er den nye normalen, så mener vi det er totalt uaktuelt å hver vinter diskutere tiltak som begrenser folks frihet. Vi bør heller bruke mer ressurser på å få opp kapasiteten i helsevesenet. – Drar Høyre for mye på? – Sånn jeg oppfatter dem er hovedkritikken at regjeringen er utydelig. Der er jeg enig med dem. Men vi har et litt ulikt syn på om det er riktig å gå i en innstrammende retning nå, sier Melby. – Det var en slags avtale mellom smittevernmyndighetene og det norske folk om at vi gjorde dette mens ventet på vaksine. Det var en tøff dugnad, og jeg tror de fleste føler at dugnaden er over. Melby: Helsedirektoratet bør ha julebord – Så dette er ikke tiden for å sende folk hjem fra skole og jobb eller for å avlyse julebord? – Nei, vi mener ikke det. Jeg synes vi får blandede signaler. På den ene siden får vi beskjed om at det er greit å ha julebord, men så avlyser Helsedirektoratet sitt julebord, sier Melby. – Burde Helsedirektoratet hatt julebord når det er lov? – Ja. De kan ikke late som det ikke har signaleffekt. Hvis ikke Helsedirektoratet skjønner det selv, må helseministeren være tydelig. Kan tåle det hvert 20. år – Det er ekstremt inngripende når myndighetene har regler for hvor mange du har lov til å ha på besøk. Det er en del av privatlivet, og det er kun i ekstreme unntakstilstander at myndighetene bør bestemme det, sier Melby og legger til: – Den ekstreme unntakstilstanden kan vi ikke ha hver vinter, men vi kan kanskje tåle det hvert 20. år. – Hvilke tiltak er det riktig å innføre nå? – Munnbind er et lite inngripende tiltak som de fleste aksepterer, så lenge de får beholde sine sosiale liv og gå på jobb eller skole. Det å forsterke testingen og regelverket for de som faktisk er syke, er mulig å akseptere. Men å gå noe særlig lengre enn det, er vi skeptiske til. Krever mer intensivpersonell MDGs helsepolitiske talsperson, Kristoffer Robin Haug, sier at regjeringen må styrke sykehusene, for å unngå mer inngripende tiltak. – Ap lovet mer intensivpersonell og krevde dette i opposisjon. Nå vil de bare utrede. Det betyr potensielt mer inngripende tiltak for folk flest, fordi kapasiteten i helsevesenet ikke er god nok, sier Haug. Han sier at de krever 100 nye intensivplasser og 300 nye overvåkingsplasser. – Krever handling Rødt-leder Bjørnar Moxnes sier han er bekymret for at 72 prosent av sykepleiere har vurdert å slutte det siste året. Han mener at det ikke er nok å utdanne flere intensivsykepleiere, men at regjeringen må gjøre mer for å beholde de vi allerede har. – Valget viste ønske om en ny kurs. Det må også gjelde helsevesenet. De ansatte ber ikke om applaus. De krever handling, sier Moxnes. Han krever også at dagpengeperioden forlenges så lenge krisen varer.
Advarer mot å stramme inn: - Dette er ikke tidspunktet
jarJ2q
Johannes Høsflot Klæbo (25) mener samarbeidet mellom skiforbundet og Viaplay er problematisk. I helgens renn i Ruka gikk Klæbo uten Viaplay-logoen på låret. Det forteller han til Adresseavisen. – Jeg mener at en slik avtale verken tjener skiforbundet eller Viaplay, i stedet kan den være skadelig da det kan settes spørsmålstegn til dem rundt temaet - uavhengighet. Det er ikke bra for noen av partene. Og for skiforbundet er dette veldig kortsiktig. Dessverre, sier Klæbo. Skistjernen sier at det er en «prinsippsak og et verdispørsmål». – Jeg ser på saken hvor Viaplay er blitt kommersiell sponsor hos skiforbundet som problematisk. Viaplay skal på den ene siden dekke skisporten journalistisk. På den andre siden er de kommersiell sponsor. Slikt kan det settes spørsmålstegn ved. Når spørsmål stilles rundt vår uavhengighet og troverdighet, må noen varsle. Det har jeg gjort, og valgte å gå uten Viaplay merke på konkurransedressen i Ruka, sier Klæbo. NENT-gruppen har foran denne sesongen tatt over mye av vintersportrettighetene. Rennene som NENT-gruppen har rettighetene til sendes på TV 3, V4, øvrige Viasat-kanaler og strømmetjenesten Viaplay. Viaplay inngikk tidligere i november en kommersiell avtale med skiforbundet for ett år, som skulle bli synliggjort med at løperne skulle ha Viaplay-logoen på konkurransedressen. VG-kommentator Leif Welhaven har tidligere skrevet om problematikken, og skrev da: «Det er ikke alltid så enkelt for en medieaktør som har kjøpt dyre sportsrettigheter, å samtidig tenke på journalistiske prinsipper og en kritisk distanse.» Klæbo understreker at det samme ville gjeldt om det var medier som NRK, TV 2, VG, Dagbladet som hadde gått inn som sponsor, og mener at det problematiske har to roller, hvor den ene er som sponsor og den andre er som et redaksjonelt nyhetsmedium. Børge S. Nielsen, kommersiell sjef i Viaplay, sier til Adresseavisen, at de er uenig i begrunnelsen. – Dette er et uproblematisk samarbeid. Her er det NENT-gruppen som har rettighetene, mens det er Viaplay som har den kommersielle avtalen. Det er full profesjonalitet rundt dette og svært atskilte avtaler, mener Nielsen. Langrennssjef Espen Bjervig skriver i en SMS til VG at han er opptatt ut kvelden. Adresseavisen har vært i kontakt med Norges Skiforbund, som sier at de ikke har mulighet til å besvare avisens spørsmål i saken.
Klæbo trosser skiforbundet
jarMvo
Radio- og TV-profilen planlegger å gifte seg med «kokosjente» Eva Sivertsen. P4-veteran Andreassen poster på Instagram lørdag kveld et bilde av seg selv og forloveden. «Gleder meg til resten av livet med denne kokosjenta💍💘💍💘💍💘», melder han. «Ikke noe annet jeg vil enn å tilbringe resten av mitt liv med deg 💍💍❤️», skriver hun under samme bilde på sin Instagram, hvor det også fremgår at det er snakk om en forlovelse. Andreassen bekrefter forlovelsen overfor VG via sin booking-representant Kamilla Moe. – Vi er veldig lykkelige og gleder oss til resten av livet sammen, sier han i en e-post via Moe. Michael Andreassen har jobbet i P4 i 25 år, i programmer som «Midt i trafikken», «Michael direkte», og «Jorda rundt på 80 sekunder». De siste årene har han også vært godt synlig på TV-skjermen, i «Skal vi danse» og «Camp Kulinaris». Han har også gitt ut bok og holder foredrag, og vært åpen om alkoholproblemer.
Bekrefter forlovelse: - Vi er veldig lykkelige
jaw46o
NIEU SCENE (VG) Premierefesten til «Da vi styrte internett», lokket en haug med kjendiser torsdag. Programleder Linnéa Myhre (31) var selvskreven gjest. Hun kom sammen med programlederkjæresten Emil Gukild (29). Den nye VGTV-serien «Da vi styrte internett» hadde premiere torsdag kveld. I den forbindelse var det duket for rød løper på Nieu Scene i hovedstaden med en tettpakket gjesteliste. – Jeg har sett alle episodene og er mektig imponert og stolt over Linnéa. Dette er sykt bra. Det kunne vært NRK-program, sier NRK-programleder Emil Gukild til VG og ler. Han er selv kjent som NRK-programleder gjennom «Sommerskuta», «Sommerbilen» og andre sportsprogrammer, som «Ski-VM» og «Vinterstudio». Gukild var med under VGTV-innspillingen, opplyser han, og legger til at han sparret med Myhre da hun trengte det. Dette er nemlig Myhres debut som programleder. – Folk vet ikke hvor mye jobb det er med et slikt prosjekt, sier Gukild. Akkurat det er Myhre enig i. – Jeg er så sliten nå – det blir en utlading etter denne festen, sier hun. – Dette er både spennende og skummelt. Jeg er jo ikke en programeldertype. Jeg var ganske redd, sier hun om oppgaven. VGTV-programlederen satte derfor stor pris på tips fra kjæresten underveis. – Emil er veldig støttende og har hjulpet meg mye. Han er flink på faget og gir gode råd. Flyttet sammen Det var i juni at de to kunngjorde at de var kjærester, men de har så langt vært ganske hemmelighetsfulle om forholdet. I august møtte de opp sammen på «Mamma Mia!»-premiere i Oslo, da uten å snakke med pressen. På den røde løperen torsdag kveld åpnet de likevel litt opp overfor VG, selv om ingen av dem ønsket å røpe hvordan de møttes. – Noe må være privat. Jeg vil ikke utlevere Emil heller, sier en smilende Myhre. Nå har paret imidlertid tatt forholdet et steg videre og blitt samboere, opplyser kjærestene til VG. – Det er stas å ha noen å dele premieren med, sier Myhre på spørsmål om hvordan det er å være et kjendispar på den røde løperen. Kjæresten fortalte også om hva han liker best med Myhre. – Det jeg verdsetter mest, er at hun alltid er seg selv. Han sier det er «litt surrealistisk» å ha kjendiskjæreste, som for eksempel å høre henne bli intervjuet på radio. – Men samme hva Linnéa jobbet med, ville jeg kost meg med henne, sier Gukild. Se flere bilder fra den røde løperen i galleriet under: Seks bloggveteraner letter hjertet Den nye VGTV-serien går ut på at Myhre graver i detaljer om karrieren og kjendislivet til bloggerne Anna Rasmussen (25), Julianne Nygård (31), Kristin Gjelsvik (35), Trine Grung (50) og Stina Bakken (28). Myhre byr i tillegg på egne erfaringer fra sin tid som blogger. Anna Rasmussen: – De brukte meg Alle deltagerne har hver sin episode med fokus på sin historie. Først ut er firebarnsmoren Anna Rasmussen. Hun kom alene til festen. – Jeg er spent og gleder meg, sa hun til VG på vei inn. Blant dem som fant veien til premierefesten, var reality-tvillingene Vita og Wanda Mashadi (29). Det er første gang at Wanda tar med kjæresten på rød løper. Selv om hun har vist ham frem i sosiale medier, har hun til gode å skrive navnet til sin utkårede, som hun bare omtaler som «Askeladden». Gjennom tagger på Instagram, er det imidlertid klart at kjæresten er Mats Sølland. Og torsdag kveld ble altså navnet bekreftet på den røde løperen. – Det ikke så ofte jeg er med ut på ting sammen med henne. Men at vi er kjærester, må være den dårligst skjulte hemmeligheten, sier Sølland og ler. De to er ikke samboere, Wanda bor fremdeles sammen med søsteren. – Det går helt fint. Jeg får to for én, sier Sølland spøkefullt. Til VG forteller Wanda at at Sølland, som selv jobber med betalingsløsninger, er en som tidligere har gjort narr av influensere. – Men nå har han altså endt opp med en
Er blitt samboere
jawago
En 17 år gammel jente er dømt for å ha råkjørt i 179 km/t med familiens Tesla den 24. juni i år. Fartsgrensen på stedet var 80 km/t. Jentas råkjøring uten førerkort ble avslørt da en venninne sendte en video. Den fikk politiet tak i, ifølge Adresseavisen, som omtalte saken først. Nesten én måned etter kjøringen sto plutselig politiet utenfor huset til jenta og hennes familie. Da hadde jenta også kjørt opp og hadde fått førerkort, ifølge dommen. Skulle imponere venninnene Årsaken til råkjøringen skal ha vært at hun var hjemme alene, og ville vise seg frem for venninnene. – Jeg var alene hjemme en dag, også var jeg så dum og tok bilen som vi hadde stående hjemme. Jeg hadde lyst til å ta venninnene mine ut på kjøretur. Vi hadde snakket tidligere om hvor gøy det var å kjøre med Tesla, og hvor mye fart det var, sa hun i retten. Hun forteller videre at hun kjørte til McDonalds, og at hun ble fortalt at Teslas akselerasjon føles som å lette fra et fly. – Da begynte jeg å vise meg frem, og tok litt ekstra i pedalen. Det var veldig dumt. Det ble sagt bak i bilen hvor høy fart jeg hadde, og etter hvert som jeg tråkket på gassen. Da ble jeg oppmerksom på hvor fort jeg kjørte, og måtte derfor bremse. Hun skal ha kjørt i 179 km/t på Fylkesvei 950 i Trøndelag i 24. juni i år. Erklærer seg straffskyldig 17-åringen, som nå er fylt 18 år, erklærte seg straffskyldig i henhold til siktelsen. Hun dømmes til 40 timer med samfunnsstraff som må gjennomføres innen 90 dager. Samtidig fradømmes hun retten til førerkort i tre år, og må betale en bot på 6000 kroner. – Det er kjipt å miste lappen, men jeg vil ta straffen min. Det er greit, sa hun til dommerens avgjørelse. Hun beskriver at hendelsen og tiden etterpå har vært en stor påkjenning.
Jente (17) råkjørte med familiens Tesla
jawrJL
For en knapp måned siden foreslo Helsedirektoratet at coronapass blant annet kunne brukes for å holde idrettsarrangement, kino og svømmehaller åpne – hvis utviklingen gikk feil vei etter gjenåpningen. Torsdag ettermiddag hadde regjeringen møte med alle landets kommuner, der de blant annet ba kommunene om å forberede seg på at coronapass kan innføres innenlands og bli et verktøy for kommunene, ifølge VGs kilder. Klokken 12 holder regjeringen pressekonferanse om coronasituasjonen. Grønt coronapass viser om du er vaksinert med én dose for mer enn tre uker siden, har hatt påvist corona det siste halvåret eller har tatt negativ test det siste døgnet. Tidligere denne uken sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) at regjeringen vurderer bruken av coronapass, og helsedirektør Bjørn Guldvog har også bekreftet til VG at dette er noe Helsedirektoratet og FHI har fått i oppdrag å se på nå. Det er det ikke lenge siden sist de gjorde: I forbindelse med gjenåpningen, ba forrige regjering dem utrede beredskapsplaner for både tiltak og hvordan coronapass kunne brukes innenlands «ved en vesentlig forverret smittesituasjon». Oppdraget ble levert 15. oktober, dagen etter at en ny regjering var på plass. Siden det har pilene fortsatt å peke oppover: Antall smittede og innlagte fortsetter å øke, og sykehusene er under press. VG kjenner ikke til hvordan regjeringen eventuelt vil innføre coronapass i praksis nå - men for en måned hadde Helsedirektoratet og FHI en rekke forslag til hvordan dette kunne fungere. Dette var de enige om Én viktig ting som skiller linjen Helsedirektoratet og FHI la seg på for en måned siden fra det de nå har innført for eksempel i Danmark, er at de ikke mente coronapasset skulle brukes som et generelt smittebegrensende og vaksinefremmende tiltak i hele samfunnet. I stedet for å for eksempel kreve det på alle kafeer og restauranter, mente de det var mer aktuelt å bruke coronapass som et alternativ til å stenge ned eller begrense enkelte virksomheter og arrangementer. Da coronapass-utredningen ble levert for en måned siden, var de enige om at det ikke var nødvendig å ta det i bruk på det tidspunktet. Men de foreslo flere måter å gjøre det på hvis det skulle endre seg. De pekte begge på at man kunne vurdere å bruke coronapass på følgende arenaer: Dette innebærer ikke at man måtte ha brukt coronapass på konserter eller svømmehaller i hele landet. I et utkast til en forskrift, skrev Helsedirektoratet at man kunne åpne for å vedta krav om coronapass på denne type steder i kommunene. Og bare hvis kommunen ellers ville ønsket å stenge virksomheten etter smittevernloven, men i stedet kunne holde dem åpne ved bruk av coronapass. Men Helsedirektoratet gikk også lenger enn FHI i alternativene de listet opp i forslaget til en forskrift. De la til en ny rekke arrangementer, der de mente man eventuelt kunne vurdere å gi kommunene mulighet til å vedta krav om coronapass. Sjekk Helsedirektoratets liste Den andre listen i Helsedirektoratets utkast, omfatter arrangementer på offentlig sted, eller i lokaler og utendørs arealer som leies eller lånes ut, inkludert hoteller, grendehus, forsamlingshus, konferansesaler og haller. Her mente de kommuner kunne få mulighet til å kreve coronapass, hvis de har lokale forskrifter som enten begrenser eller forbyr visse typer arrangementer: Hvis en kommune skulle vedtatt coronapass-krav for denne typen arrangementer, skrev Helsedirektoratet i utkastet at de i så fall også måtte sette en maksgrense for antall personer som kunne være til stede. – Er det de samme tingene som ligger på bordet nå? – Vi har gjort en ny helhetlig vurdering av innenlands bruk, svarer assisterende helsedirektør Espen Nakstad. – Et av flere mulige tiltak FHI-direktør Camilla Stoltenberg vil ikke gå inn på hva FHI har anbefalt til regjeringen. Men blant temaene de har levert anbefaling om, er coronasertifikat
Her kan det bli coronapass
jaxrEq
Norske Nima Shahinian (39) er i full gang med astronaut-trening i Russland. Målet er å bli første nordmann i rommet. NRK har sikret seg rettighetene for reisen til romeventyret. – Dette er en barndomsdrøm som går i oppfyllelse. For en time siden krabbet jeg for første gang ut av en russisk Orlan romdrakt. En fantastisk følelse, sier Nima Shahinian til VG. Mandag begynte han på den praktiske delen av sin astronauttrening i Moskva og Star City, i Russland. Treningsopplegget er i regi av den russiske romfartsorganisasjonen Gagarin Cosmonaut Training Centre (GCTC) – utdanningsavdelingen til russisk romsenter, Roscosmos. Går alt etter planen vil han bli sendt ut i verdensrommet og den internasjonale romstasjonen ISS i andre halvdel av 2023. – Det holder ikke bare med masse penger for å være med på dette prosjektet. Her må man kvalifiserer seg både medisinsk, fysisk, og psykisk. Q-meieriene er inne som en viktig ernæringspartner og tidlig støttespiller i prosjektet, og vi har plass til flere kategorier. Jeg er i dialog med flere norske industriselskaper med tanke på å finansiere mitt prosjekt ved å blant annet ta med deres forskning ut i rommet, sier Nima Shahinian. Den ferske astronaut-kandidaten antyder at hans plass i dette prosjektet koster over hundre millioner kroner. Afghanistan-veteranen, industridesigneren og tobarnsfaren er bosatt på St. Hanshaugen i Oslo. – I over to år har jeg båret på denne hemmeligheten. Ikke lagt ut noe som helst på sosiale medier eller snakket med noen som ikke er involvert i prosjektet om det. Foruten et fåtall i min nærmeste krets, og noen få private norske selskaper og offentlige institusjoner, er det ingen andre som har visst om dette prosjektet, sier Shahinian videre. «Exit»-produsent Fremantle er allerede i gang med en forberedelsene til en stor TV-serie om Nima Shahinian og hans romfartseventyr. Det bekrefter Petter Testmann-Koch, daglig leder og Executive Producer i Fremantle til VG. NRK har også gått inn i prosjektet og sikret seg rettighetene. – Prosjektet er i en tidlig fase. Vi har gått inn med en mindre sum for å være med på reisen til Moskva. Hvor mye mer vi skal investere i dette prosjektet henger sammen med hvordan det går videre med Nima Shahinian og finansieringen av selve romreisen, sier prosjektleder i NRK, Jan Egil Ådland. Han vurderer prosjektet til Shahinian både som seriøst og velfundert. – Jeg tenker at skal vi først få en nordmann opp i verdensrommet finnes det ingen bedre kandidat enn Nima Shahinian. Som industridesigner har han evnen til å forstå og løse ulike problemstillinger raskt. Erfaringen som soldat og dykker har gitt ham utholdenhet og mental styrke, som han vil trenge både i og utenfor romdrakten. I tillegg er han en veldig likandes kar. En mann vi heier på, sier Ådland og fortsetter: – Skjer dette vil det bli en del av norgeshistorien og en slik begivenhet har et naturlig hjem på NRK – derfor følger vi det. Det er et ambisiøst prosjekt og vi vet at mange går med denne drømmen. Men så vidt vi vet har ingen vært så langt i prosessen som Nima er nå. En fotograf har allerede nå begynt å følge Nima Shahinian på astronauttreningen. – Vi følger hele reisen, fra nå og helt til han er tilbake fra verdensrommet i 2023. Vi skal ha kameraer over alt, sier Testmann-Koch. For Nima Shahinian dette oppholdet i Star City det første av det han håper skal bli mange de neste 12–20 månedene. Treningsprogrammet inneholder blant annet intensive medisinske tester og analyser, tilpasning og testing av romdrakt, g-kraft-trening i sentrifuge og vektløs-trening i basseng med romdrakt. Grensen mellom atmosfæren og rommet går på 100 km høyde over havet. – Dersom Nima Shahinian blir med til den internasjonale romstasjonen i siste halvdel av 2023 vil han bli den første nordmannen i rommet. Det sier Arvid Bertheau Johannessen til VG. Han er fagsjef for bemannet romfart og utforskning i Norsk romsenter
Kan bli første nordmann: Hemmelig i over to år
jay0B0
Advokat og tidligere styreleder Steingrim Wolland (61) har anmeldt daglig leder Afzzal Ghauri (40) for vold – og varsler søksmål mot Advokatfirmaet Rogstad. I flere år kjempet Afzzal Ghauri og Steingrim Wolland sammen: mot politiet, domstolene, kritiske avisartikler i VG og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Nå har de vendt seg mot hverandre. En konflikt om kontroll over advokatfirmaet toppet seg i oktober i fjor. I en politianmeldelse hevder Wolland at Ghauri 15. oktober ankom kontoret svært opphisset, mens han ropte til Wolland, som da var styreleder: «Jeg skal knulle deg i rumpa». Nisjeavisen Rett24 omtalte anmeldelsen først. I anmeldelsen hevder Wolland at Ghauri noen timer senere stormet inn på kontoret og slo ham til blods med knyttet neve. Ifølge Wolland ropte han: «Slik snakker du faen ikke til kona mi!» Wolland gikk av som styreleder få dager senere. Det skal ikke ha vært andre vitner til angivelige voldshendelsen. En advokat ved kontoret bekrefter til VG at han ble vitne til det umiddelbare etterspillet, hvor Wolland kom blodig ut av kontoret. VG har rettet gjentatte henvendelser til Ghauri og nåværende styreleder Olav Braaten i Advokatfirmaet Rogstad. – Vi har ingen kommentar til dette på nåværende tidspunkt, skriver styreleder Braaten i en sms. Til Rett24 sier Ghauri følgende om anmeldelsen: – Jeg synes det er mest riktig eventuelt å gi min forklaring til politiet først. «Kona» det blir referert til, er advokat Sidra Bhatti (36), som formelt er hovedeier i advokatfirmaet. Hennes mann, Afzzal Ghauri, bygget opp Advokatfirmaet Rogstad – samtidig som han sonet en fengselsstraff for lånebedrageri. VG har i en serie artikler blant annet avdekket hvordan Ghauri har hatt en større grad av innflytelse og kontroll over firmaet enn hans beskjedne offisielle rolle, som administrativt ansvarlig, tilsier. Ghauri mener dette er feil. Wolland har nå sluttet i advokatfirmaet, politianmeldt Ghauri og sendt søksmålsvarsel til sin gamle arbeidsplass. Politiet bekrefter overfor VG at de etterforsker saken. Anmeldelsen og andre skriftlige dokumenter VG har tilgang til, beskriver en omfattende konflikt, som handler om flere ulike temaer. Men ifølge Wolland handler konflikten dypest sett om kontroll. – Etter min mening handler konflikten kun om at Afzzal mener han er den som eier og skal bestemme over firmaet, mens jeg mener det skal være styret som bestemmer, sier han. Under en krangel mellom Wolland og Ghauri i fjor høst, skal Ghauri angivelig ha stått i gangen på advokatkontoret og ropt at det var han som eide firmaet, ifølge Wolland. På papiret eier Ghauri ingen aksjer i selskapet, men hans kone, Sidra Bhatti, eier 75 prosent og sitter i styret. Wolland mener det angivelige angrepet i oktober ble utløst av en kritisk e-post han sendte til Bhatti og resten av styret samme dag – og at dette igjen underbygger at Ghauri har en stor grad av uformell makt og innsikt i hva som foregår i firmaet. – Det er et faktum at han angrep meg for en mail jeg sendte til styret, som [Ghauri] ikke engang sto på kopi på, sier Wolland. Konflikten mellom Ghauri og Wolland skal ha eskalert gradvis siden begynnelsen av 2021, da Wolland, ifølge en e-post, fant ut at han hadde fått omkring 100.000 kroner for lite i lønn. Han mener Ghauri sto bak, og beskylder ham for å manuelt ha endret timeføringer i selskapets systemer. Ghauri avviser ar dette er riktig overfor Rett24. I tillegg skal det ha vært en voksende uenighet om hvordan et søksmål mot VG skulle håndteres. Advokatfirmaet har saksøkt VG for brudd på opphavsretten, blant annet etter at VG brukte portrettbilder av de ansatte fra firmaets nettsider. Etter å ha tapt i tingretten og lagmannsretten, ville Ghauri droppe søksmålet, ifølge Wolland. Men Wolland vant frem med sitt syn, og saken ble anket til Høyesterett, som innen noen uker vil avsi dom
Advokat hevder leder slo ham til blods
jayvPw
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier mandag at Tyrkia «ikke vil si ja» til et svensk og finsk medlemskap i Nato. Meldingen kommer like etter at Sveriges og Finland sier de sender en delegasjon til Tyrkia for å diskutere landenes Nato-søknad. – De trenger ikke ta seg bryet med å komme hit for å overbevise Tyrkia om å godkjenne søknadene, sier Erdogan på en pressekonferanse om de finske og svenske delegasjonene. Tidligere ble det meldt at møtet skulle være på ministernivå, men ministrene blir ikke med til Tyrkia, ifølge det svenske nyhetsbyrået TT. Mandag ble det klart at Sverige vil søke om Nato-medlemskap etter at Finland gjorde det samme søndag. Søknaden vil bli levert inn senest onsdag, ifølge Sveriges statsminister Magdalena Andersson. Alle de 30 medlemslandene i Nato må godkjenne nye medlemsland. Tidligere skapte det uro da Tyrkia uttalte seg kritisk til at landene skulle bli med i forsvarsalliansen. Senere har det kommet meldinger om at Tyrkia ikke har til hensikt å blokkere dem fra å bli medlemmer, ifølge Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Men nå sier Erdogan altså igjen at han ikke vil godkjenne Sverige og Finlands medlemskap. Tyrkia har bedt Sverige og Finland om å imøtekomme tre krav: I en uttalelse sent mandag kveld sier Stoltenberg at han har diskutert Finland og Sverige med Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu. – Tyrkia er en verdsatt alliert, og alle sikkerhetsbekymringer må bli adressert, sier Stoltenberg og understreker viktigheten av samhold. Den tyrkiske presidenten var også fredag ute og varslet at han ikke ville gi grønt lys for de nordiske landenes søknader om Nato-medlemskap. – Å innlemme dem i alliansen vil være en feil, sa den tyrkiske presidenten fredag. Paul Levin, leder ved Institutet for Turkietstudier ved Stockholms universitet, sier mandagens utspill fra Erdogan kanskje er uttrykk for at han føler at hans første uttalelse ikke fikk det seriøse svaret som han ønsket. – Dette er en måte å understreke at han mener alvor. Det er et signal til Sverige om ikke å ta lett på kravene og misnøyen deres, sier Levin til VG mandag kveld. – Samtidig er det ikke siste ord. Erdogan har ikke sagt at han aldri kommer til å godkjenne medlemskapet, sier Levin. Erdogans innsigelser mot svensk og finsk Nato-medlemskap er et forhandlingsutspill, har Tyrkia-eksperter uttalt til VG tidligere. Tyrkia har tidligere uttalt at Sverige skal være en frihavn for det de anser som «terrorister», altså medlemmer av den prokurdiske militante gruppen PKK og tilhengere av Fethullah Gülen, som Ankara har anklaget for å stå bak kuppforsøket i 2016. På pressekonferansen mandag gjentar Erdogan altså sine anklager. Han sier at Sverige og Finland ikke «har en krystallklar posisjon mot terrororganisasjonen» og viser trolig til PKK. Tyrkia har anklaget Sverige og Finland for ikke å ville utlevere flere titalls såkalte terrorister. Hverken Finland eller Sverige har svart positivt på 33 tyrkiske begjæringer om utlevering de siste fem årene, ifølge kilder i det tyrkiske justisdepartementet. Tyrkias ambassadør til Norge, Fazlı Çorman, sier til VG ar han håper Sverige og Finland vil revurdere sine posisjoner og imøtekomme Tyrkia på punktene de har gitt. – Vi håper fortsatt på at Finland og spesielt Sverige tar våre bekymringer på alvor og revurderer sine posisjoner på de områdene der Ankara klager. Det er veldig spesifikke og enkle skritt de kan ta for å komme tilbake til denne situasjonen, hvis de er oppriktige i sitt forsøk på å forstå og sympatisere med tyrkiske sikkerhetshensyn, sier Çorman. Tyrkia-ekspert Levin sier at de nye uttalelsene til Erdogan også kan tolkes som en fortsettelse av et publikumsfrieri rettet mot den tyrkiske befolkningen. Det er valg i Tyrkia neste år, og Erdogan ligger foreløpig ikke så godt an på målingene. – Jeg tror dette er veldig populært langt forbi hans velgerbase. Faktisk tror jeg det er populært blant de fleste tyrkere
Tyrkia sier nei til Sverige og Finland
7K2P23
Et bilde av tidligere president Jimmy Carter og hans kone Rosalynn sammen med nåværende president Joe Biden og førstedame Jill Biden går sin seiersgang på Twitter. For første gang har et presidentpar besøkt den eldste nålevende eks-presidenten Jimmy Carter og hans kone Rosalynn Carter i deres hjem i Georgia. Det skjedde da Joe og Jill Biden nylig tok turen innom Carter-paret, som bodde i Det hvite hus fra 1977 til 1981. I forbindelse med besøket har The Jimmy Carter Presidential Library sendt ut et bilde av de fire sammen. På bildet sitter 96 år gamle Jimmy og 93 år gamle Rosalynn i hver sin stol, mens Jill Biden sitter på knærne ved siden av førstnevnte, og holder ham i hånden, mens Joe Biden sitter på knærne ved siden av Rosalyn. Alt tilsynelatende normalt. Men det er noe med bildet som får Biden-paret til å se veldig mye større ut enn Carter-paret. Det har selvsagt ikke gått upåaktet hen på Twitter. – Det ser virkelig ut som at det er to giganter som har besøkt Carter-paret, skriver en. Se hans og andres kommentarer til bildet under: FIlmskaper Jeffrey Liebers tanker går til to kjente filmer; «Ringenes Herre» og «Den fantastiske historien om Benjamin Button: Komiker Kathy Griffin er også inne på at Biden-paret ser gigantiske ut. Som svar fra en følger har hun gått et bilde hvor også et bilde av Bernie Sanders, som, som selv gikk sin seiersgang på Twitter etter Bidens innsettelse i januar, er limt inn. Sanders ser ut som en enda større kjempe enn Biden igjen: En Twitter-bruker tror hun endelig har skjønt hvor Donald Trumps mini-pult fra et kjent bilde av ham egentlig kom fra. Denne spansktalende tvitterbrukeren er heller ikke vanskelig å forstå hva sier. Selv om du ikke en gang kan norsk. Enkelte er ikke så opptatt av å finne på en morsomhet rundt bildet, men lurer kort og godt på hvorfor Biden-paret ser så veldig store ut sammenlignet med Carter-paret. Men kanskje det ikke er Biden-paret som er kjemper, men Carter-paret som er lilleputter? En del folk mener proposjonene i bildet ser så unaturlige ut at det ikke kan være ekte. Bedre blir det ikke, skriver enkelte, av at Biden-paret ikke bruker munnbind. Noe de gjør nesten hele tiden i møtet med andre folk (NB! Begge de to parene på bildet er vaksinert). Derfor spekulerers det i om det hele kan være manipulert. For ordens skyld: Det finnes flere bilder fra besøket. Vi avslutter med denne morsomheten, som spiller på 80-tallskomedien «Kjære, jeg krympet barna».
Biden-bilde vekker oppsikt
7K9K64
I Tromsø er 51 smittet på bare en uke etter sosiale sammenkomster forrige helg. Nå gir Tromsø-ordføreren skjevfordelingen av vaksiner deler av skylden. Ytterlige ti personer har fått påvist koronasmitte i Tromsø og dermed er til sammen 51 personer bekreftet smittet siden tirsdag. – Vi har ikke den kontrollen på utbruddet som vi ønsker oss, sa varaordfører i Tromsø Mats Hegg Jacobsen (Sp) på en pressekonferanse fredag. Kommunen har hatt stigende smittetrend siden 26. juni viser VGs corona-oversikt. Skylder på skjevfordeling – Dette viser hvor feil det er med skjevdeling, sier Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) til VG. Han er sikker i sin tro på at geografisk skjevfordeling basert på høyt smittetrykk over tid, som ble vedtatt av regjeringen i vår, har bidratt til at Tromsø nå er havnet i denne situasjonen. Tromsø var blant kommunene som måtte gi fra seg doser. – Skjevfordeling var riktig i januar og februar, men det å fortsette med det nå inn i sommeren hvor smitten er på vei nedover er helt feil, sier Wilhelmsen. Ifølge VGs oversikt er det satt 53 612 vaksinedoser i Tromsø, noe som betyr at over 43 prosent av befolkningen har fått første dose. Sykehuset i kommunen har ikke hatt innlagte pasienter med coivd-19 siden 27. juni. Ordføreren peker på flere forhold han mener viser at Tromsø også burde fått ekstra vaksinedoser. – Vi har universitetssykehuset som betyr at vi er beredskapssykehus for hele landsdelen, vi har en flyplass med den største trafikken i landsdelen og vi har beredskapsansvar for all skipstrafikk, både nasjonalt og internasjonalt. Summen av dette viser at vi burde ha fått mer vaksine, ikke mindre. Stammer fra sosiale sammenkomster Under pressekonferansen fortalte smittevernoverlege Trond Brattland at de ikke vil sette inn strenge tiltak på det nåværende tidspunktet, men at munnbind blir påbudt på steder hvor det ikke er mulig å holde tilstrekkelig avstand. De aller fleste tilfellene som er registrert denne uken stammer fra ulike sosiale sammenkomster i byen forrige helg. – Det som gjør at vi ikke trenger å sette inn strengere tiltak er at vi har så få ukjente smitteveier. Men om dette sklir ut, vil strengere tiltak bli aktuelt, sier Wilhelmsen. – Har folket i Tromsø vært flinke nok til å overholde smittevernreglene? – Om vi ser fra 12. mars i fjor frem til nå må vi kunne si at kommunens innbyggere har gjort en fantastisk jobb. Regjeringen gikk i mai inn for at vaksinasjonsstrategien endres slik at 24 kommuner som hadde hatt høyt smittetrykk over lang tid får 60 prosent flere doser enn de ellers ville fått frem til alle over 18 år har fått tilbud om vaksine. Andelen ble senere senket til 25 prosent. En viktig forutsetning for dette var at det skulle sikres at de kommunene som lå an til å få færre doser i juni og begynnelsen av juli hadde kapasitet til å få tatt dette igjen i siste del av juli. Endringen ble gjort for å tidligere kunne vaksinere ferdig steder hvor det hadde vært strenge tiltak og høyt smittetrykk over tid. 100 smittede på to uker Ullensaker kommune, nord for hovedstaden, har på sin side hatt 100 smittende siste de siste 14 dagene. 20 av disse er kommet det siste døgnet. Det har vært smitte på de tre utestedene Hydranten sportsbar, Elleville pub på Jessheim og KaffeDilla på Kløfta. – Jeg tar det selvfølgelig på alvor. Vi ønsker ikke å ha en så høy smittesituasjon. Vi vil jo helst ha de tallene vi hadde for noen uker siden når vi nesten ikke hadde noe smitte i det hele tatt, sier ordfører i Ullensaker Eyvind Jørgensen Schumacher. Likevel har ikke kommunens politiske ledelse planer om endringer i smittevernreglene fredag morgen. – Sånn som situasjonen er nå kommer det ikke til å bli innkalt til noe ekstraordinært formannskapsmøte for å endre smitteverntiltakene akkurat nå, sier Jørgensen Schumacher. Ordføreren legger til at det kan skje på et senere tidspunkt
Tromsø-utbrudd: - Viser hvor feil skjevfordeling er
7K9K9K
Politiet forbereder seg på økt innreiseaktivitet med nye reiseregler. Stabssjef i politiet Lars Aune ber alle reisende om å forberede seg godt. Fra og med mandag 5. juli åpner regjeringen for en rekke karantenefrie reiser i EØS, Schengen og Storbritannia – i tillegg til at flere utlendinger slipper inn i Norge. Dette kommer på toppen av de andre reiselettelsene: Fullvaksinerte og personer som har hatt corona siste halvår, slipper allerede inn i Norge – såfremt de kan dokumentere dette med et verifiserbart coronasertifikat. Stabssjef i politidirektoratet Lars Aune venter et økt reisevolum på de mest travle grenseovergangene. – Den stadig positive utviklingen i smittesituasjonen, kombinert med vaksineprogrammet og den teknologiske utviklingen, åpner for at flere grupper kan reise. Men det er stadig krav på grensene og behov for grensekontroll, sier han. – Kompromisset mellom å åpne for reiser, men ha kontroll på grensen skaper utfordringer for oss alle, sier Aune. Omtur kan lønne seg Aune ber reisende om å forberede seg godt. – Vi i Norge er vant med å forbedre oss litt ekstra når vi skal kjøre over fjelloverganger på vinteren. Man kan legge den samme tankegangen til grunn – det er ekstra faktorer å ta hensyn til om du reiser nå, sier han. Aune har noen klare oppfordringer som bidra til bedre flyt på grensene: – Hvilke tips har du til dem som vil dra til Västra Götaland på mandag, men vil unngå kø? – Litt flåsete sagt: Ta båt. Men reisende må tenke på ulike alternativer. Om du kjører, bør du vurdere andre grenseoverganger enn de mest travle. Kanskje en to timers omtur lønner seg hvis du skal nedover vestkysten i Sverige. Og kjør utenfor de mest travle tidspunktene, sier Aune. – Forberedt på tiltak – Vær forberedt på raske endringer, det er fortsatt ustabilt, sier Aune. Aune vil minne alle som reiser nå på at endringene som er varslet fredag, først trer i kraft mandag 5. juli. Det vil si at land som Frankrike fortsatt er røde, og at ubeskyttede reisende per nå må i karantene. Det er heller ikke slik at fullvaksinerte kan passere grensen hvor som helst – passeringene skal kun skje på de lovlige grenseovergangene, understreker Aune. – Vi er forberedt på tiltak dersom trafikken eller opphopingen blir for stor, sier Aune. Han understreker at grensekontrollen på grensen nå er nytt for politiet også, som har fått bistand fra Heimevernet. – Heimevernet utgjør en avgjørende bistand for politiet på grensen. De bistår oss med å løse oppdraget og gjør en kjempejobb, sier Aune. – Er oppdraget mer omfattende og komplisert enn i fjor sommer? – Ja, det vil jeg si. Kombinasjonen av gjenåpning og kontroll setter andre krav til grensekontroll. «Climbing down is still climbing», er et uttrykk man bruker i klatring. Det er litt sånn her og, sier Aune.
Politiet med klar oppfordring til reisende
7KR2e8
Mandag morgen er alle kommunene i Oslo og Viken innkalt til et møte om smitteutvikling og tiltak i regionen. Søndag varslet byrådsleder Raymond Johansen mulige innstramminger i hovedstaden, men nøyaktig hvilke tiltak som vil innføres er ennå uklart. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er mandag morgen tydelig på at dette fortsatt jobbes med, men at Helsedirektoratet har gitt signaler om at tiltakene nå må være kraftige nok til å snu den dramatiske smittetrenden. Statsforvalteren har nå kalt inn Oslo og alle kommunene i Viken til møte om smittesituasjonen og tiltaksnivået i regionen. Møtet startet klokken 12 mandag. Likevel er det fortsatt situasjonen i hovedstaden som er mest prekær: De siste 14 dagene er 3300 personer blitt registrert smittet i Oslo, ifølge kommunens egne tall. Det vil si at 473 personer per 100.000 innbyggere er registrert smittet i perioden. Det er nesten tre ganger høyere enn tallet for Norge. Flere kommuner i regionen har tilsvarende eller høyere smittetrykk enn i hovedstaden. – Hva har dere anbefalt Oslo? – Dette er i prosess når det gjelder Oslo og Viken. Det er ingen hemmelighet har det vært mange møter i helgen og at det er mange ting som det jobbes med nå. Nøyaktig hva som kommer ut av det og hvilke beslutninger som blir tatt i disse kommunene, og eventuelt med bistand på det regionale perspektivet - det vil tiden vise, svarer Nakstad i Helsedirektoratet. – Men det er klart at vi har nok gitt signaler om at vi er nødt til å ha målrettede og gode tiltak som er kraftige nok til å snu smittetrenden, legger assisterende helsedirektør Espen Nakstad til. Han begrunner det slik: — Nå er dette R-tallet høyt, innleggelsene øker voldsomt og test- og smittesporingskapasiteten er vi veldig avhengig av å holde oppe. Ryker den, mister vi også muligheten til å sette folk som er smitteførende i karantene, og hele pandemien vil kunne vokse veldig i omfang, understreker han. – Det er en grense for hvor mye testing og smittesporing kommunene klarer, og det er en grense for hvor mange pasienter sykehusene kan ta i mot uten at det går utover de andre pasientene i vesentlig grad, sier han. Målet er derfor å unngå så mye smitte at en kraftig nedstenging som rammer veldig mange er det som må til for å kunne snu trenden. Vurderer tiltak for skoler – Avisa Oslo skriver om tre scenarioer: Full skolenedstenging i alle bydeler, å stenge skoler i de mest utsatte bydelene eller kun stenge utsatte skoler i de hardest rammede bydelene. Hvilket scenario mener du at Oslo bør legge seg på? – Dette er ting Oslo kommunene og også nabokommunene nå vurderer. Her er det smittesituasjonen og hvilke muligheter man har til å stoppe smittespredningen som betyr noe. Nakstad sier at mange skoler har mange elever og ansatte i karantene, og dermed også mange familiemedlemmer i ventekarantene. – Det får veldig store konsekvenser for samfunnet når smittenivået er så høyt. Men hvilken tilnærming man skal ha bestemmer politikerne basert på de rådene de har fått. – Kan det være aktuelt å forlenge påskeferien for å unngå toppene vi ofte har sett etter ferier, slik som har vært diskutert i andre land? – Også i Norge har man diskutert dette flere ganger. Det som er avgjørende for om dette har effekt er hvordan man oppfører seg når man har fri, og ikke bruker dagene man har ekstra fri til å være ekstra sosial. Det vil kunne øke smittespredningen igjen selv om skolene for eksempel er stengt. På VGs spørsmål om hvilke alternativer man har til å stenge skolene, svarer Nakstad at det er viktig å bruke mulighetene man har til å teste også barn og unge når det er snakk om å sette inn tiltak der det er høy smittespredning. Han viser til massetesting som pågår i prosjekter på Universitetet i Oslo, studentbyen Kringsjå og på videregående skoler i Bergen. – Det er veldig viktig, dels fordi det gjør at man kan drive skolene mer normalt. Men man oppdager også smitte i familier, sier han
Nakstad om Oslo-tiltak: Må være målrettede og kraftige
7KRqw4
OBERSTDORF (VG) Therese Johaug (32) slår knallhardt tilbake mot Aftonbladets langrennsjournalist Petra Thorén som kalte henne feig foran stafetten. Thorén har dekket langrenn i flere tiår. I en kommentar i Aftonbladet torsdag refset journalisten den norske landslagsledelsen for å legge ankeretappe-ansvaret på 19-åringen og VM-debutanten Helene Marie Fossesholm. – Det var en feig beslutning av Johaug selv, skrev Thorén. Og da eksploderte det i innboksen til Thorén. Den svenske journalisten har fått rundt 100 hatmailer etter at hun kalte Johaug feig. – Hvor er motet, Therese Johaug? spurte Thorén i kommentaren. – Den eneste i det norske laget som har en sjanse til å gå fra Frida Karlsson, er Therese Johaug. Men veteranen, lagets glinsende stjerne som står i en klasse for seg, velger å sende junioren for å slå lagets siste straffe, skrev Thorén. Therese Johaug ble engasjert, litt undrende og veldig tydelig da hun ble konfrontert med beskrivelsen «feig» i pressesonen en halvtimes tid etter at gullet var sikret. – Hun må stå for det hun sier. Hvis hun mener at jeg er feig og at Ole Morten er feig, så får hun ta den kritikken hun får mot det, sier Johaug til VG. Den norske langrennsdronningen sa ja til å være ankerkvinne i VM for to år siden. Da tapte hun mot svenske Stina Nilsson. – Jeg er ikke feig, fastslår Johaug. 32-åringen fra Dalsbygda tok sitt tredje VM-gull i Oberstdorf torsdag. Hun økte Norges ledelse fra to til 20 sekunder på Russland, før hun sendte Fossesholm ut. VM-dronningen Johaug mener Thorén gikk hardt ut mot henne. – Hun går ut med en krass melding, og feigt og feigt, vi tenkte hva som er best for laget. Grunnen til at vi vinner er at vi kjører vårt sterkeste kort på tredjeetappen og at vi fikk en luke. Da kan du spørre hvor feigt det er. Rett og slett, sier Johaug som jublet og skrek av glede sammen med Tiril Udnes Weng, Heidi Weng og Helene Marie Fossesholm etter stafetten. Svensk smørefiasko Foran stafetten var Sverige enorm favoritt, men det ble drama da Jonna Sundling tapte 12 sekunder til Norge på førsteetappe. Og verre skulle det bli, Charlotte Kalla tapte hele ett minutt og 30 sekunder etter en smørebom. Det svenske smøreteamet tok på seg all skyld. Tiril Udnes Weng, som gikk førsteetappe, kom med en frekk melding til Frida Karlsson: Derfor ble det aldri noen duell mellom Johaug og Ebba Andersson på tredjeetappe eller Fossesholm og Frida Karlsson på sisteetappe. Norge vant overlegent foran Russland og Finland, Sverige ble nummer seks, to minutter bak Norge. – Skulle vi slå Sverige, som var vårt hovedmål, så trodde vi på forhånd at vi ikke hadde hatt sjanse med Therese på sisteetappen. Om Therese og Frida hadde gått ut sammen på ankeretappen, så trodde ikke Therese at hun hadde gått fra Frida. Therese trodde heller ikke at hun hadde slått henne i spurten. Dermed var vårt beste våpen å sette Therese på tredjeetappe. Basta, sier Ole Morten Iversen til VG etter stafetten. – Å beskylde Therese og meg for å være feige, det er litt på kanten. Om hun trodde stafettoppsettet var feighet så undervurderer hun oss, sier Iversen om Petra Thoréns utspill. Charlotte Kalla var nedbrutt etter sin etappe, da gullet glapp allerede etter 2. etappe: – Forstår det var taktisk valg Journalisten selv tar det hele med stor tro. Hun understreker at hun selvfølgelig ikke har noe imot Norge. – Se der, at Therese har tid og kraft til å svare på spørsmål om kommentaren når hun tar stafettgull, det får man takke for, sier Thorén og fortsetter: – Jeg forstår at det er et taktisk valg. Og nå etter løpet er det lett å si at det ikke var feigt, for det ble aldri en fight. I min verden hvor Sverige hadde hatt perfekte ski, så kunne det blitt sånn at Frida Karlsson jaget Fossesholm, og da er jeg ikke sikker på at Norge hadde vunnet stafetten
Johaug slår tilbake: - Jeg er ikke feig
7KRx8v
OBERSTDORF/OSLO (VG) Norge jobber med å levere en anke etter diskvalifiseringen av Johannes Høsflot Klæbos gull på femmila. Mangeårig jurymedlem Torbjørn Broks Pettersen sier bevisbyrden ligger hos Norges Skiforbund. – Nå kan det norske skiforbundet sende inn en appell og de har 48 timer på seg, altså innen 15.30 på tirsdag. Så vil FIS (Det internasjonale skiforbundet) sette ned en appellkomisjon, med lederen av regelkomitéen og to medlemmer. Det vil naturlig nok ikke være russere eller nordmenn, forklarer Broks Pettersen til VG. Bolsjunovs stav gikk i to etter at han og Klæbo gikk i hverandre på oppløpet. Klæbo spurtet først i mål, men ble disket og Emil Iversen endte opp med gullet. Bolsjunov kunne ikke spurte det han var god for med en stav. Pierre Mignerey, rennsjef i FIS, sier at juryen konkluderte med at uhellet var Klæbos feil ettersom Bolsjunov var først. – Situasjonen oppstår fordi Klæbo prøver å passere et sted hvor det ikke er nok plass, sier Mignerey. Tre muligheter Norges første protest ble avvist og nå varsler langrennssjef Espen Bjervig at de jobber sammen med jurister for å skrive appellen Broks Pettersen viser til. Ifølge Broks Pettersen ligger bevisbyrden nå hos Norges Skiforbund: De må legge frem bevis som taler for at juryens avgjørelse var feilaktig. Han skisserer tre muligheter: 1) At de var side om side, og at det dermed var en såkalt «race incident». 2) At Klæbo kommer bakfra og bryter reglene. 3) Hvis Bolsjunov selv bevisst oppsøkte situasjonen og ønsket å blokkere Klæbo. – Norges Skiforbund må vise hvorfor det er mer som taler for Norges syn enn det juryen landet på, sier Broks Pettersen om denne dramatiske situasjonen: Resultatlisten kan spille inn Broks Pettersen forteller ellers at FIS-kommisjonen har 72 timer på å behandle appellen, og juryveteranen sier ett forhold kan bli spesielt viktig: – Ble det publisert en uoffisiell resultatliste? Hvis ikke, har det ikke skjedd at juryen har snudd. Hvis juryen publiserte lista som den var over målstreken, og den senere ble endret, vil det være et moment for Norge i en appellsituasjon. Om de la lokk på alle resultater, og ikke publiserte noe, har Norge en dårligere case. For da har juryen aldri ombestemt seg, forklarer Broks Pettersen. Han understreker både at han er kollega med alle i juryen og at han kun følger dramatikken fra utsiden. Sammenligner med Tour de Ski-situasjon Pierre Mignerey sier han ikke husker sist en slik situasjon forekom i et mesterskap, men nevner Anamarija Lampics sak fra Tour de Ski denne sesongen. Lampic ble først disket fra andreplassen sin under sprinten på åpningsdagen, 1. januar, grunnet en manøver i en utforkjøring. Lampic disket og to dager senere fikk sloveneren medhold i sin sak, og endte opp med andreplassen likevel. Situasjonen mellom Klæbo og Bolsjunov på oppløpet kunne minne om klinsjen mellom Bolsjunov og Jon Mäki. Klæbo og Bolsjunov var også tett på hverandre da Norge tok gull på stafetten.
Dette er Klæbos gullhåp
7KV8eK
Flere av barna har knapt merket at de hadde corona, men følgesykdommen MIS-C kan være livstruende. I Skåne i Sverige er barneintensiven full av unge med betennelsestilstanden. Et hundretalls svenske barn som var friske og uten bakenforliggende sykdommer før de ble smittet av corona, har i etterkant fått en alvorlig såkalt hyperinflammasjon. Rundt en tredel av dem har blitt livstruende syke. Nå er barneintensiven ved sykehuset i Lund full, melder Aftonbladet. En medvirkende årsak er det høye tallet på innlagte barn med følgesykdom av coronainfeksjon. Den livstruende betennelsestilstanden de er rammet av oppstår hos barn og har fått navnet MIS-C, som står for multisystem inflammatory syndrome in children associated with covid-19. Også i Norge har vi hatt et titalls tilfeller av barn med denne sykdommen. Angriper organer Den foreløpige forskningen tyder på at barn i mindre grad enn voksne blir rammet alvorlig av coronaviruset. Men det finnes altså unntak, og i Sverige har de sett et trettitalls barn bli så syke av den påfølgende tilstanden, at barnas liv står i fare. – Typisk for MIS-C er at immunforsvaret angriper kroppen selv, og det leder til at flere ulike organ i kroppen slutter å fungere ordentlig. Det vi er mest urolig for er at hjertet kan påvirkes. Det er en veldig kraftig inflammasjon, forteller en av Sveriges fremste eksperter på hyperinflammasjonen MIS-C, barnelege og immunolog ved Karolinska sykehus, Petter Brodin til VG. Én måned etter covidsmitte Brodin jobber ved Karolinska-sykehuset i Stockholm, den institusjonen i Sverige hvor de har mest erfaring med denne følgesykdommen av covid-19. De første tilfellene så de komme i juni, men allerede i april var de kjent med sykdommen gjennom internasjonale forskergrupper. – Det vi kan si med sikkerhet, er at selv om få rammes, så er det svært alvorlig for de barna det gjelder. De fleste som får MIS-C trenger sykehusbehandling, og for enkelte blir tilstanden livstruende, forteller legen til VG. Yngste smittet under ett år Typiske symptomer på tilstanden MIS-C er først og fremst høy feber, ofte over 40 grader, og gjennom 4–5 dager, sier Brodin. – Når man ser nøyere etter, kan man se at barna for eksempel kan være forvirret fordi hjernen er påvirket. Andre har lavt blodtrykk fordi hjertet ikke fungerer optimalt, mens andre barn har vondt i buken, fordi de har inflammasjon i magen og tarmene. MIS-C kommer typisk en måned etter at pasienten har vært smittet med covid-19, forteller han til VG. Den yngste pasientenen Brodin har sett med MIS-C i Sverige er under ett år gammel, forteller han til VG. Forventer flere tilfeller i Norge I Norge har Astrid Rojahn, overlege ved infeksjon, barnemedisinsk avdeling ved Ullevål, vært med på å behandle flere av barna med sykdommen. – Det er gjerne barn som ikke har vært klar over at de har gjennomgått covid, men der vi har påvist antistoffer ved en test når de kommer inn på sykehuset. Barna har gjerne vært innlagt noen få dager ved intensiven, men alle sammen har kommet seg og blitt friske. Rojahn forteller at det nå er rettet et stort fokus mot MIS-C, fordi det er et helt nytt sykdomsbilde. Denne uken fikk legene ny veileder i pediatri med et eget kapittel om MIS-C. – Vi forventer å få noen flere tilfeller fremover på grunn av den smittetoppen vi har nå. MIS-C viser seg jo gjerne 3–6 uker etter coronasmitte. Men her i Norge har vi heldigvis ikke hatt noen kapasitetsproblemer på grunn av MIS-C, i motsetning til i Sverige, sier Rojahn til VG. Behandles av spesialister Behandlingen mot MIS-C kan være krevende, fordi tilstanden til forveksling kan ligne på en bakteriell infeksjon, men krever en helt annen type kur. Derfor forsøker Brodin og hans kollegaer å tilrettelegge for at utelukkende leger som er spesialister på immunsystemet skal ha ansvar for disse pasientene. Medisinen som brukes i behandling av MIS-C er blant annet kortison
Sverige: Hundrevis av barn har alvorlig følgesykdom
7KV9jW
Mange trodde det var Morten Harket som var Vikingen i britiske «Maskorama». Lørdag måtte han ta av seg masken, og seerne fikk rett. Over syv millioner seere samler seg hver lørdag for å se «The Masked Singer UK». Programmet er i sin andre sesong og spenningen og nysgjerrigheten rundt programmet har økt for hver uke som går – også her hjemme. Lørdag kveld røk nemlig selveste Vikingen ut av programmet – og det var Morten Harket. – Jeg gjorde det fordi jeg trengte å bli sparket ut av min egen komfortsone. Det var gøy å være en annen, sa Harket da masken var tatt av. Se det nervepirrende øyeblikket her: Sang «Take on me» Både i Norge og Storbritannia har det blitt spekulert om at det er nettopp Harket som skjuler seg bak vikingkostymet, ikke minst etter at vikingen sang a-has eviggrønne «Take On Me» sist helg. I kveldens program sang han Coldplays «The Scientist». Ingen av dommerne klarte å gjette hvem han var. Spekulasjonene har florert på Twitter, og under videoen av Vikingens opptreden på YouTube omhandler de fleste kommentarene Harket. – Det er nødt til å være Morten Harket, 100 prosent. Det er bare en person i denne verden med den stemmen, det er Morten, står det i en kommentar som har 508 likerklikk. Også under dagens sending tippet de fleste på Twitter at det var Harket som skjulte seg bak masken. Programmet er spilt inn på forhånd, så dommerne får ikke med seg ryktene som går i sosiale medier, ulikt fra den norske versjonen. Harkets egen datter, Tomine Harket, har uttalt til NRK at hun er 100 prosent sikker på at det er faren hennes. – Herregud, så rått!! Elsker at pappa gjorde det her! Han er virkelig ikke typen til å gjøre noe sånt så dette er bare drit rått, sa Tomine Harket til Dagbladet etter at faren ble avslørt. I hvert program er det én deltager som må avsløre sin identitet, og forlate konkurransen. Etter kveldens program gjenstår fem deltagere. På Facebook-siden til a-ha svarer Morten Harket på spørsmål om deltakelsen. Han sier at han ble med i britiske «Maskorama» fordi programmet var en utfordring helt utenom det vanlige. Han skriver også at han visste at han ikke kom til å ha kontroll over sine egne opptredener i showet, og at han så på det som en god utfordring. «Å vite at jeg kom til å hate det, var en god grunn til å bli med». Harket skriver at han var fornøyd med å få en viking som sin karakter i programmet. «Pandemien førte til at en stor turne ble avlyst. Plutselig sto døren åpen for andre muligheter,» skriver Harket om sin deltakelse. Han skriver videre at han ikke synes det har vært vanskelig å holde på hemmeligheten, men at drakta var vanskelig å manøvrere i: «Drakta gjorde meg mer klumsete enn jeg vanligvis er. Noen ganger følte jeg meg som en full mann på vei over M4,» skriver Harket. M4 er en motorvei i London. Harket avslører at han aldri tidligere har sett Maskorama. Han skriver at han elsket å være med, og at frykten han hadde for å delta, viste seg å være godt begrunnet. Dette var hintene Mange mente at stemmen til Vikingen ikke var til å ta feil av, og at vikingkostymet var en direkte kobling til Norge. Et hint om «Kings rock» mente flere var en direkte oversettelse til Kongsberg, som er byen Harket er født i. – Han fortsatte å si Vi-King og på steinen sto det Kings rock! Jeg undersøkte og det er et sted i Norge som heter Kongsberg som betyr Kings Rock/Mountain! Gjett hva fylket heter? VIKEN! Det er Morten Harket, skrev en «Maskorama»-fan på Twitter. Vikingen bar også rustning, sverd og hjelm. Mange viste til at a-ha-trioen Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy i 2012 fikk utdelt St. Olavs Orden. Ifølge hintene skulle også Vikingen være koblet til «The Voice», hvor Harket flere ganger har vært med som mentor i den norske versjonen.
- Gøy å være en annen
7KVJew
Flere demokratiske kongressmedlemmer har tatt til orde for å stille Donald Trump for riksrett. Andre har bedt visepresident Mike Pence om å få presidenten fjernet. Årsaken er frykt for hva Trump kan finne på de neste ukene, mener USA-ekspert. Kort tid etter det ble kjent at opprørere stormet kongress-huset i Washington, skriver kongressrepresentant Ilhan Omar (D) på Twitter at hun har begynt arbeidet med å stille president Donald Trump for riksrett. – Donald Trump bør bli stilt for riksrett av medlemmene av Representantenes hus og fjernet fra presidentembetet av Senatet. – Vi kan ikke tillate at han forblir president, det handler om å redde republikken og vi må følge eden vi har tatt, skriver hun videre. Kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez, eller «AOC», tar også til orde for riksrett: Mener Trump er uegnet for jobben 17 demokratiske medlemmer av justiskomiteen i Representantenes har også tatt affære for å prøve å kvitte seg med president Donald Trump: De vil gå via visepresident Mike Pence. Det kunngjør den demokratiske kongressrepresentanten David Cicilline på Twitter. I et brev ber han og kollegene visepresidenten om å iverksette det 25. grunnlovstillegget for å få fjernet Trump, slik at Pence selv kan ta over. Dette grunnlovstillegget åpner for muligheten til å avsette en sittende president. Dette vil i så fall kreve støtte fra minst halvparten av Trumps egen administrasjon. I brevet viser demokratene til del fire av grunnlovstillegget, der det står at visepresidenten kan overta jobben som president dersom han og et flertall av ministrene i en administrasjon er enige om at presidenten er ute av stand til å utføre jobben sin. – Han er fortsatt ikke i stand til å prosessere og akseptere resultatene fra valget i 2020, skriver de blant annet i brevet, og peker på at de mener dette viser at han ikke er i stand til å utføre en presidents arbeidsoppgaver. Kongressrepresentantene får støtte av den demokratiske senatoren Patty Murray. – Den raskeste måten å sikre at presidenten hindres i å forårsake større skade de neste dagene, er å iverksette det 25. grunnlovstillegget og fjerne ham fra kontoret, skriver hun på Twitter. Det hun og kollegene i Kongressen ber om, kan bare gjennomføres dersom et flertall av Trumps egne ministre ønsker å få ham avsatt, skriver Reuters. Ifølge eksperter nyhetsbyrået har snakket med, er loven ment å skulle kunne tas i bruk dersom en president for eksempel settes ut av spill på grunn av fysisk eller psykisk sykdom. – Er nok mange som tenker i disse baner nå Dersom det blir flertall for å stille Trump til riksrett, eller om det 25. grunnlovstillegget iverksettes, kan det bety at han blir avsatt, til tross for at han bare har snaue to uker igjen som president. Da vil han heller ikke ha mulighet til å stille til gjenvalg. Minerva-kommentator Jan Arild Snoen sier til VG at selv om dette ikke er første gang Ilhan Omar har ønsket å stille Trump for riksrett, bør vi lytte til påstanden. – Det bør tas på alvor. Det er nok mange som tenker i disse baner nå. Men så er det et spørsmål om hva ledelsen hos Demokratene anser som hensiktsmessig. Jeg vil tro at stemningen heller mot å prøve å de-eskalere situasjonen, og ta det ned noen hakk, forklarer Snoen og legger til: – Men argumentet for å likevel stille han til riksrett, er faren for hva han kan finne på i løpet av de neste ukene. Snoen trekker frem at det blant annet har blitt spekulert i om Trump vil forsøke å bruke militærstyrker og på den måten beholde makten. – Dette er noe som Michael Flynn skal ha snakket om, som Trump angivelig skal ha uttrykt interesse for. Samtidig er det veldig få som ville vært med han på et så drastisk militærkupp, sier USA-kjenneren og Minerva-kommentatoren. Han mener at vi må avvente og se hva som skjer de nærmeste timene, først og fremst for å vite om Omars forslag etter hvert får bredere støtte. LES OGSÅ: Blod, kaos og lovløshet. Slik ender de mørkeste fire årene i det amerikanske demokratiets historie. Snoen forteller videre til VG at han ikke er overrasket over at det ble voldelig opptøyer onsdag
Ber Pence fjerne Trump
7KVjyV
Trine (60) og Kjetil (64) Johnsgard ble i hui og hast evakuert fra boligfeltet sitt i Gjerdrum og fikk bare med seg hunden Linus og en mobiltelefon. For dem er det helt uaktuelt å flytte tilbake til Nystulia. Vi møter ekteparet og hunden, en bichon frise, utenfor Olavsgaard hotell som huser mange av dem som ble evakuert fra Nystulia da grunnen bokstavelig talt raste under boligfeltet deres onsdag i forrige uke. De forteller at huset deres ligger 80 meter fra skredkanten. – Så dere var heldige at huset ikke ble tatt av raset? – Ja, vi var heldige. Men vi håper vi ikke må flytte tilbake til huset, for det tør vi ikke, sier Trine. Se siste nytt om saken her: – Hva tenker dere om fremtiden og å bo i Nystulia? – Det surrer noen tanker om akkurat det nå. Vi er blitt fortalt at hvis du bor innenfor den sonen som er erklært utrygg, så får man visstnok dekket alt på forsikringen. Men dersom du bor utenfor denne sonen så får du ingenting, sier Kjetil. – Helt uaktuelt Men nøyaktig hvor grensen eller sonen skal gå, er ifølge ekteparet ennå uvisst. Dette er en forsikringsmessig vurdering, er de blitt fortalt. – Men dersom du bor utenfor denne sonen så må du jo flytte tilbake og det er helt uaktuelt for oss, sier Kjetil og fortsetter: – Vi håper jo inderlig huset blir kondemnert. Dersom huset blir erklært som trygt har vi tapt hele egenkapitalen vår. Markedsverdien vil være lik null, mener han, og det dekkes ikke av noen forsikring. – Ingen vil flytte til Nystulia nå, sier Trine. NGI etter gjennomgang: Sikret etter gjeldende kravSe Se dronebilder fra skredområdet i Ask: Selv om fremtiden er uviss og de er redde for å måtte flytte tilbake, sier Kjetil at han synes det er vanskelig å snakke om dette nå mens det pågår en leteaksjon etter savnede. – Det er mange som har det mye verre enn oss nå, sier de begge. Mandag morgen er det tatt en pause i det aktive søket inne i rasstedet, og det er ikke gjort funn i løpet av natten. Til sammen syv personer er nå funnet døde. Ingen forvarsler Ekteparet forteller at de er blitt fortalt at de kan bo på Olavsgaard så lenge de har behov for det. Og det er Gjerdrum kommune som foreløpig dekker hotelloppholdet. – Vi tenker jo tanken om å få leid oss en bolig, når vi «får landet», sier Trine. Hun forteller at det er 79 boenheter i deres sameie som ligger litt bak og til venstre for rasområdet (sett fra der bilder av området er tatt). De forteller at de ikke har merket noen forvarsler på et skred, i form av setningsskader eller skjevheter i huset. – Når fikk dere beskjed om raset? – Vi ble ringt til av politiet ved 05-tiden onsdag. Vi fikk beskjed om å ta på oss varmt tøy og komme oss ut så fort som mulig, sier Kjetil. Roser Kanarifansen Klærne de står i når vi prater med dem, er alt de fikk med seg, i tillegg til hunden Linus. – Jeg fikk heldigvis med meg mobilen, med kortene mine og kunne dra på butikken dagen etterpå, sier Kjetil. De vet ikke når de får lov til å dra tilbake til boligen for å hente ut viktige ting. –Jeg har søkt om å få komme tilbake kjapt for å hente bilen. For jeg har problemer med høyrebeinet etter et hjerneslag i 2011 og har en bil med spesialpedaler som lar meg gasse med venstrebenet, sier Kjetil. Det har vært et veldig stort engasjement blant folk i Gjerdrum og i områdene rundt. Det setter de stor pris på. – Det er stappfullt med klær og leker som er tilgjengelig for dem som har mistet alt. Og Kanarifansen (LSKs supportergruppe, red.anm.) har bidratt med distribusjonen. Den frivillige organisasjonen, Omsorg Jessheim har ansvar for mottak og utdeling av klær og utstyr på Clarion Gardermoen. De hjelper med utstyr som de berørte av raset i Gjerdrum har behov for nå og fremover.
Skredkatastrofen i Gjerdrum: - Helt uaktuelt for oss å flytte tilbake
7KW5JB
Regjeringen har bestemt seg: 24 kommuner får flere vaksiner, 23 kommuner får som før - og resten må gi fra seg doser. Sjekk hva som gjelder din kommune her. Onsdag kveld sa helseminister Bent Høie at regjeringen går inn for å skjevfordele vaksiner, altså gi flere vaksiner til enkelte kommuner, slik Folkehelseinstituttet har anbefalt. En forutsetning for å få til dette har vært at de kommunene som må gi fra seg vaksinedoser for å gjøre dette mulig, ville ha mulighet til å ta igjen etterslepet ved å vaksinere mer i slutten av juli - altså i ferien. Det har 166 kommuner svart at de kan - mens 56 kommuner er usikre, viser en kartlegging Helsedirektoratet har gjort ved hjelp av statsforvalterne rundt om i landet. Beslutningen betyr at flere kommuner må avgi vaksinedoser – mens 24 kommuner som har hatt vedvarende høyt smittetrykk vil få flere. Trondheim og Kristiansand er blant de 23 kommunene som ikke må avgi vaksinedoser, men får tildelt vaksinedoser som før. Disse kommunene får flere doser Disse kommunene får en 60 prosent økning i andel vaksinedoser frem til alle over 18 år har fått tilbud om vaksine: Rælingen, Ullensaker, Enebakk, Lillestrøm, Drammen, Nordre Follo, Fredrikstad, Nannestad, Bærum, Lier, Skien, Eidsvoll, Ås, Vestby, Nittedal, Råde, Indre Østfold, Rakkestad, Asker, Halden og Nesodden. Disse kommunene får en økning i andel vaksinedoser på om lag 40 prosentpoeng siden de har fått skjevfordelte flere vaksinedoser før: Oslo, Sarpsborg, Fredrikstad og Lørenskog. Nesodden var ikke med på FHIs førsteutkast over hvilke kommuner som bør få flere vaksinedoser - men ble inkludert i det neste og kunne juble. Disse kommunene slipper å gi fra seg vaksiner Aurskog-Høland, Bamble, Bergen, Frogn, Færder, Gjerdrum, Holmestrand, Horten, Hurdal, Kongsberg, Kristiansand, Lunner, Marker, Moss, Nes, Porsgrunn, Ringerike, Sandefjord, Skiptvet, Stavanger, Trondheim, Tønsberg og Øvre Eiker. Kommunen som ikke er på hverken denne listen eller listen over kommuner som får flere doser, må dermed gi fra seg vaksinedoser. Det er til sammen 309 kommuner, og de vil få om lag 35 prosent færre doser. Sjekk gjerne din kommune i kartet øverst i denne saken. Fikk første anbefaling om skjevfordeling i april – Dere fikk en anbefaling i slutten av april der FHI sa at det hastet å iverksette skjevfordelingen. Hvorfor har dette tatt så lang tid? – Den vurderingen vi fikk da var ikke fullstendig. Det står også i svaret for FHI. Det var ikke en beskrivelse for konsekvensene ofr de andre kommunene, som har vært helt sentralt. I realiteten er det snakk om én ukes forsinkelse, svarer helseministeren på VGs spørsmål. – Det er veldig lett å vite hva det betyr for kommunene som får, men det var viktig å vite hva det betyr for kommunene som gir vaksine. – Hvor mye raskere vil vi kunne gjenåpne fordi vi skjevfordeler vaksiner? – Vi vil ikke kunne finne en dato for dette i noen gjenåpningsplan. Men dette er en av faktoren som gjør at vi kan åpne opp tidligere, svarer Høie. 166 sa ja til å vaksinere ekstra i ferien Regjeringen gikk forrige uke inn for at vaksinasjonsstrategien endres slik at 24 kommuner som har hatt høyt smittetrykk over lang tid får 60 prosent flere doser enn de ellers ville fått frem til alle over 18 år har fått tilbud om vaksine. En viktig forutsetning for dette har vært at det sikres at de kommunene som får færre doser i juni og begynnelsen av juli har kapasitet til å få tatt dette igjen i siste del av juli. En rekke kommuner har allerede uttrykt sin motstand mot dette som følge av at de blant annet får problemer med å skaffe vaksinatører. I en undersøkelse gjort av Statsforvalteren på oppdrag fra Helsedirektoratet, svarer 166 av 266 kommuner som har svart at de vil kunne vaksinere ekstra i ukene 29–31
Disse kommunene får flere doser
7KW79V
I fjor ble det slått alarm i norsk fotball. Regjeringen leverte krisehjelp. For noen ble 2020 til slutt et rekordår. Fjorårets eliteserieklubber vil gå med godt over 100 millioner kroner i overskudd i 2020, viser VGs beregninger. Selv om omsetningen gikk ned med 330 millioner, leverte klubbene i Eliteserien og Obos-ligaen et samlet overskudd på 159 millioner, ifølge NFF. Det er ulike historier bak pengestrømmene: Bodø/Glimts gode år er en kombinasjon av seriegull, Europa-kvalik og spillersalg. Moldes pengefest handler mest om Europa League. Vålerenga tok medalje og hadde lukrative videresalg av Chidera Ejuke til CSKA Moskva og Sander Berge til Sheffield United. Et budsjettert driftstilskudd fra eier på 14 mill. ble ikke noe av, men var heller ikke nødvendig. I Stabæk Fotball dreier 46 mill. av inntektene seg om spillersalg gjennomført i 2020. Stabæk økte salget av sponsorpakker med 700.000 kroner. Felles for klubbene er at de mottok millioner i coronakompensasjon fra staten. I tillegg valgte samtlige, bortsett fra Bodø/Glimt, å permittere ansatte da Eliteserien ble utsatt i fjor. VG spør Stabæk-leder Jo Tunold om Eliteseriens solide år handler mest om god økonomistyring eller om kompensasjonsordningen var for god . – Du må huske at Glimt og Molde gikk til Europa, og de ville tjent mye mer om de hadde hatt tilskuere, sier han. – Og vi i Stabæk har et stort driftsunderskudd. Når du selger spillere, betyr det at du selger en del av varelageret ditt, sier Tunold, som påpeker at AS-et betalte nesten fem millioner kroner i skatt av overskuddet. Selv om Emil Bohinen er solgt i februar, kommer det frem at Stabæk for første gang på mange år kunne klart seg uten spillersalg i 2021. – Vi går jo med drøye 30 millioner i underskudd i drift, så vi har vært helt avhengig av de spillersalgene for å bygge opp kapitalen, sier Tunold. Totalt ble klubbene kompensert 140 mill. for tapte inntekter. RBK og Brann, som fikk svi mest for publikumsrestriksjoner, ble mest kompensert. Molde, 2020s økonomiske vinner, fikk tredje mest. Det kommer i stor grad av støtte for tapte inntekter i Europa League-kamper. Fotballpresident Terje Svendsen fortalte at toppklubber fryktet konkurs, i et intervju med VG i april i fjor. Statens krisepakke til idretten ble omtalt som skivebom, og Odd-leder Einar Håndlykken mente man kunne kaste planen. Etter en duell i NRK-programmet «Debatten» steilet kulturminister Abid Raja (V) da han fikk høre Håndlykken si «vi har forståelse for at Raja er ny». Stemningen ble bedre etter et møte på Rajas kontor, men Raja sto på at han nektet å dekke bortfall av sponsorinntekter. En ny krisepakke traff klubbene langt bedre. I «krisepakke 2» fikk klubbene kompensert 70 prosent av inntektsbortfall fra arrangement eller annen spesifisert aktivitet. I Rosenborg mener ledelsen av man havnet i den «gode» enden av forventningsskalaen. – Vi rammes hardere enn andre fordi vi har de absolutt største inntektene, uttalte RBK-leder Tove Moe Dyrhaug til VG i november i fjor.
Historisk: Dro inn 100. mill
7KWP6B
Supporterunionen for Britisk Fotball med nesten 130.000 norske medlemmer starter en underskriftskampanje for å få TV 2 til å stoppe den varslede prisøkningen for å se Premier League. – Vi føler at det er stor frustrasjon. Vi har hørt om mange som allerede har sagt opp abonnementet i protest mot prisøkningen, sier Anders Christensen – leder av Supporterunionen – til VG. Han mener at det norske supporteropprøret er i ferd med å vokse seg stort. – Det har vært stort trykk den siste uken med masse telefoner og mailer fra supportere i hele Norge, opplyser Christensen. Kampanje avslørte tidligere i mai at prisen på TV 2s fotballpakker øker ytterligere i pris til neste sesong. For TV 2 Sumo-kundene øker det med 150 kroner (fra 519 for sportspakken til 669 kroner – fra 549 for totalpakken til 699) og med 200 kroner for den veiledende prisen til distributørene av TV-kanalene: Fra 699 kroner til 899 kroner. Alt per måned. Minste totalpris for 12 måneder gjennom et månedsbasert abonnement blir da 8028 kroner for sportspakken via TV 2 Sumo. TV 2 opplyser at man også kan kjøpe årsabonnement direkte hos TV 2 Sumo, som for sportspakken koster 6690 kroner. – Vi vil uttrykke vår frustrasjon og har et mål om at TV 2 vil reversere prisøkningen de har gått ut med. Vi ønsker at prisen på Premier League-abonnementet skal fryses, sier Anders Christensen. Lørdag lanserer Supporterunionen for Britisk Fotball et opprop som de vil at flest mulig skal signere. I oppropet skriver supporterne at prisene har økt fra 349 til 899 kroner de siste fem årene. Både Liverpool og Manchester United sine supportergrupper har delt kampanjen på sine nettsider under tittelen «Nok er nok». Oppropet har fått to tusen signeringer den første timen den har vært aktiv. Sarah Willand, kommunikasjonsdirektør i TV 2, avviser at de melker den siste sesongen av rettighetene. Fra 2022/23-sesongen tar Nent Group over. – Nei, prisen øker ikke fordi det er det siste året med Premier League. Prisen øker fordi det er et helt nytt produkt, med alt fra Champions League og LaLiga, har Willand tidligere sagt til VG. – Vi hadde vel ikke forventet applaus, men jeg opplever en forståelse for at et produkt med langt flere og bedre rettigheter må prises annerledes. Så er det reaksjoner på at det er dyrt. Det er vi enig i, sa Willand. Anders Christensen frykter at interessen for engelsk fotball vil dale spesielt hos barn og unge uten god økonomi. – En av de tingene vi har snakket mest om er at fotballinteresserte barn skal få sett engelsk fotball, sier han.
Opprør mot TV 2-priser
7KWlOw
ROTTERDAM/OSLO(VG) Andreas «TIX» Haukeland lover rock’n roll-tilstander dersom han går videre til lørdagens Eurovision-finale. Her kan du lese VGs anmeldelser av de 16 semifinalebidragene. – Sofaer skal ryke ut og TV-er skal kastes ut av vinduet når de eventuelt roper opp Norway etterpå, sier TIX til VG bare timer før tirsdagens semifinale settes i gang. Der røpet han også en viss bekymring for hvilken belastning han har påført stemmen de siste dagene. – Stemmen min er veldig sliten nå, sa TIX, som likevel var optimistisk. VG-anmelder Marius Asp bedømmer tirsdagskveldens bidrag. Statistisk sett hadde Norge gode sjanser til å gå videre, selv om det selvfølgelig var avhengig av opptredenen. Blant de 16 landene som konkurrerte tirsdag, var det bare seks nasjoner som lå foran Norge hos bookmakerne. TIX gikk videre: - Følte endelig at jeg var på hjemmelaget Den andre semifinalen finner sted torsdag. TIX sang som nummer ni tirsdag, mens våre gode nabo Sverige var fjerde nasjon ut. Her er VGs anmeldelser: 1. Litauen: The Roop «Discoteque» Årets Eurovision-sirkus sparkes i gang med åttitallsdunstende «Discoteque», som muligens kan hanke inn noen stemmer fra nostalgiske synthpopfans. Denne småfrekke låten kunne vært adskillig bedre med noen små grep – for eksempel et melodisk parti som røsket sangen ut av monotonien. Den ironisk-robotiske dansingen er artig nok, for så vidt, men Vaidotas Valiukevičius’ mantra om å «dance alone» kan kjapt bli en selvoppfyllende profeti for de gulkledde litauerne i år. 2. Slovenia: Ana Soklič «Amen» Og der var vi allerede over i traust balladeland. Slovenske Ana Soklič har i utgangspunktet en fyldig og appellerende stemme, men det hjelper lite når hun har blitt utstyrt med en svulstig og forutsigbar sang som er glemt før hun har sunget den ferdig. Soklič sliter i tillegg tidvis med å nå de høyeste tonene. At det fineste elementet i sangen – gospelkoret – kommer i boksversjon, er betegnende. Halleluja-stemningen lar vente på seg, for å si det svært forsiktig.  3. Russland: Manizja «Russian Woman» Nøyaktig hvor kontroversielt feminist-anthemet «Russian Woman» er etter normale europeiske standarder, vites ikke. Teksten har i alle fall blitt gransket – og godkjent – av en komité i hjemlandet. Musikalsk er dette langt vanskeligere å klaske noe ubetinget godkjent-stempel på: Manizja er riktignok i besittelse av en særegen og smittende fremtoning, men låten henger ikke sammen – den vil altfor mye, og klarer vel omtrent halvparten av det. Likevel er dette kaoset utstyrt med en energi som på et eller annet perverst vis oppleves dønn fascinerende. 4. Sverige: Tusse «Voices» Bak navnet Tusse skjuler den svensk-kongolesiske sangeren Tousin Chiza seg. 19-åringens sterke bakgrunnshistorie – og den skammelig strømmen av rasistiske meldinger som har kommet hans vei under oppladningen til årets Eurovision – gjør det lett å heie på ham. Og låten er slett ikke verst, selv om det kanskje ikke befinner seg all verden under den striglede og effektive overflaten. Tusses problem er at han rett og slett ikke er noen sterk vokalist, og særlig versene er haltende og sure. En stor skuffelse fra söta bror. 5. Australia: Montaigne «Technicolour» Au da. Australia pleier ofte å representere et slags skinn av popnormalitet i den endeløse flommen av eurogalskap i ESC, men med forhåndsinnspilte «Technicolour» går de på ræva så det smeller. Montaigne har et kult oppsyn, men vokalmessig mangler hun kontrollen som er nødvendig for å hale denne strabasiøse ikke-låten i mål. Dette høres ut som slem parodi på The Cranberries, minus innlevelsen Dolores O’ Riordan tross alt var velsignet med som sanger. 6. Nord-Makedonia: Vasil «Here I Stand» Nord-Makedonias Vasil er en klassisk skolert sanger – et faktum han på ingen måte prøver å skjule
Fattigmanns- Gaga
7KXQy4
På toppen av Oslo sitter 27-åringen og stirrer utover en stor byggeplass på Lille Tøyen. Mina Farmen Bertheussen er den eneste kvinnelige håndverkeren på byggeplassen. Selv om hun hadde null erfaring fra bransjen, angrer hun ikke på valget om å bytte yrkesvei. Bertheussen mistet jobben som flyvertinne i september 2019. Frem til hun startet på kranførerkurset, søkte hun på utallige jobber. I nesten ett år fikk hun ikke et eneste svar på søknadene sine. – Jeg sto uten leilighet og jobb. Til slutt måtte jeg flytte inn hos mamma. Der bodde jeg frem til sommeren, sier hun. Planen var å søke seg tilbake til flybransjen rundt sommeren, men på grunn av pandemien ble det nærmest umulig. Da coronaviruset rammet landet ble arbeidsledigheten i Norge mer enn doblet. På det høyeste var 400.000 personer registret som ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere hos NAV. Siden da har tallene gått jevnt nedover. Nå er fem prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige, ifølge Statistisk sentralbyrå. – Det så ut som det ville ta lang tid før jeg kunne jobbe som flyvertinne igjen. Jeg ønsket en langsiktig jobb, sier Bertheussen. Ifølge Bertheussen er det 250 skritt opp til kranen. Den står 50 meter over bakken. Det tar under fem minutter å gå opp til toppen av kranen fra bakkenivå. – Det finnes ikke mange kraner som er over 100 meter i Norge. Det varierer avhengig av hvilke prosjekt folk jobber på, sier hun. 27-åringen har aldri jobbet i en kran som er høyere enn 50 meter, men hun har et ønske om å klatre enda høyere. – Jeg har det motsatte av høydeskrekk. Kranen kommer ikke til å velte, så hvis du er redd for høyder, trenger du bare å overvinne frykten. Ett av de mest stilte spørsmålene Bertheussen får er hvordan hun går på toalettet. – Jeg tisser på flaske ved hjelp av et redskap som heter shewee. En shewee er en slags sjakt som gjør det mulig for kvinner å tisse stående. Bertheussen har ikke sikring med sele, men det er rekkverk og sikring rundt kranen. Hver sjette meter er det en sikkerhetsetasje. Det vil si at i verste fall kan hun falle fra seks meter høyde. – Jeg føler meg trygg, sier hun. Bertheussen spiser lunsj i kranen, og pleier ikke å gå ned til bakken i løpet av arbeidsdagen. I vinduskarmen står det en liten høyttaler som spiller norsk popmusikk. Hun pakker alt hun trenger for dagen i en svart sekk. I den øverste hyllen står to bokser med krydderet Aromat. – Det er viktig å ha et krydder som passer til alt, når jeg ikke kan ha med meg så mye opp til toppen, sier hun. Bertheussen synes det var vanskeligere å styre kranen enn det hun først trodde. Når det er store vindkast, kan det være utfordrende å sikte med kranen. Da VG besøkte byggeplassen for nesten to uker siden, var det roligere enn det pleier. Det var få løft fordi det er like før sommerferien starter. Som oftest er dagene veldig travle. – Det er veldig gøy, spesielt når jeg mestrer oppgavene mine. Men jeg er fortsatt ikke utlært, sier hun. Bertheussen husker ikke nøyaktig hva som fikk henne til å velge dette yrket, men da hun var 17 år gammel besøkte hun faren sin på en byggeplass. Da fikk hun klatre opp i en av tårnkranene. – Da jeg ikke fikk noen jobber, spurte jeg pappa på tull om jeg hadde klart å styre en kran. Han hadde troen på meg, og sa at jeg ikke trengte noen forkunnskaper for å bli kranfører. Da begynte jeg å undersøke det nærmere, sier hun. Hun arbeidet på bakken og i kranen sammen med en erfaren kranfører i rundt en måned etter kurset. Til slutt følte hun seg trygg bak spakene. Kurset tar tre arbeidsuker, og det er ingen krav til tidligere erfaring. AO og DN har tidligere omtalt Bertheussen sitt jobbskifte
Mistet jobben - tok et uvanlig valg
7Kbk44
Amerikanske Morgyn Arnold (14) ble fotografert med cheerleaderlaget sitt på skolen. Men da årboken kom, var hun ikke med på bildet. 14-åringen Morgyn Arnold, som har Downs syndrom, går i 8. klasse på Shoreline Junior High School i Utah i USA. Hun og cheerleaderlaget ble fotografert til skolens årbok, men da 14-åringen senere åpnet den for å finne bildet av laget, var alle de de andre 26 jentene avbildet utenom henne. – Morgyns navn ble ikke engang nevnt som en del av teamet, skriver søsteren Jordyn Poll i et Facebook-innlegg. – Hun var ikke inkludert. Hun brukte timer på å lære danser, møtte opp til øvinger og heiet på skolen og vennene sine, men ble utelatt. I innlegget på Facebook har Poll lagt ved et bilde fra fotograferingen hvor søsteren var med, ved siden av bildet fra årboken hvor hun ikke var med. – Det er samme cheerleadinglag. Samme jenter, samme fotografering, men på det ene er alle inkludert, på det andre ikke, skriver Poll. The Washington Post og flere andre amerikanske medier har omtalt hendelsen, og saken har fått stor oppmerksomhet landet rundt. Sosiale medier og kommentarfelt er fulle av støtteerklæringer til Arnold, og kritikken har haglet mot skolen, som folk lurer på om har ekskludert jenta fordi hun har Downs syndrom. The Washington Post skriver at Shoreline Junior High School ikke har svart på henvendelsen fra dem sent torsdag. Det er ikke klart hvem som har hatt ansvaret for utvelgelsen av bildene til årboken, men skolen har likevel publisert følgende innlegg på sosiale medier: – Vi er dypt lei oss over feilen som ble gjort, og som resulterte i at Arnold ble utelatt fra årboken. Kort tid etter ble innlegget slettet, skriver avisen. De andre jentenes foreldre kom fredag ut med en pressemelding, der de skriver at verken de eller jentene deres var med på å velge ut hvilket bilde som skulle brukes i årboken. Hadde de fått bestemme, hadde Arnold vært med, skriver de videre. Foreldrene ber også om at folk ikke skal hetse eller true det unge cheerleaderlaget.
14-åring med Downs syndrom utelatt fra årbok
7Ke4qV
Han forlot sin tidligere jobb for å bistå bekjente som investerte i fast eiendom. Det startet som vennetjenester og endte med milliontvist og drapssiktelse. 39-åringen er siktet for å ha skutt og drept Fevziye Kaya Sørebø (50) på åpen gate i Oslo, etter at han var dømt til å betale henne nærmere 12 millioner kroner i erstatning. – Med et så stort krav er det ikke usannsynlig at han måtte ha solgt huset, sier mannens advokat i erstatningssaken Per Conradi Andersen til VG. Dommen er ikke rettskraftig. Andersen håper utfallet blir et annet i lagmannsretten. Les historien om byggeprosjektene på VG+: Drømmen, kaoset, tragedien Hans klient hadde ingen formell kompetanse eller yrkeserfaring knyttet til ledelse og oppfølging av byggeprosjekter, da han ble hyret av ekteparet Sørebø fra nyttår 2016. – Sørebø var imponert over hva han hadde fått til hjemme med rimelige midler og begynte å spørre ham til råds, sier advokat Per Conradi Andersen. Sluttet i jobben Ekteparet Sørebø hadde investert tungt i fast eiendom. De ønsket noen som kunne ha dialog med bygningsmyndighetene og følge opp håndverkere og leverandører. Valget falt på vennen som hadde barn på samme skole. Han sluttet i jobben han hadde og ble engasjert av ekteparet for 50.000 kroner måneden. – Betraktet han seg selv som en profesjonell byggeleder? – Nei, han gjorde nok ikke det. Og han fremstilte seg aldri som det, sier advokat Andersen. Partene inngikk en avtale der ekteparet knyttet til seg mannen i halvannet år «som rådgiver og prosjektleder for ulike eiendomsprosjekter». Mannen opprettet et eget aksjeselskap i forbindelse med engasjementet. Oppdraget var å få oppført tårnstue i Sørebøs leilighet i Thomas Heftyes gate og få revet et hus og oppført ny bolig i Kristinelundveien 14B på Frogner i Oslo. – Ta hånd om fremdriften Ifølge avtalen skulle han innhente gode priser, inngå avtaler, følge opp håndverkere og leverandører og sørge for at byggearbeidene ble godkjent av myndighetene. Av avtalen fremgår at alle avtaler over 10.000 kroner skulle forhåndklareres med Sørebø. – Han hadde ikke stort handlingsrom på egen hånd? – Nettopp, sier advokat Andersen. Fevziye Kaya Sørebøs ektemann døde i mai 2018. Samme vår raknet byggeprosjektene: Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune oppdaget at den nye tårnstuen i familiens toppleilighet avvek fra rammetillatelsen og byantikvarens krav. Bygningsmyndighetene ble tipset om at det var bygget i større omfang og nærmere naboene enn hva som var godkjent i Kristinelundveien. – Det meste var muntlig Før jul samme år varslet enken søksmål mot sin prosjektleder og ba ham oversende avtaler, fakturaer og kvitteringer på arbeidet som var utført. Mannen hadde svært lite dokumentasjon å fremlegge. – I ettertid er den formløse avtalestrukturen mellom partene blitt et problem, at det meste var muntlig. Underlig nok er det bare min klient som sitter med det problemet, sier Andersen. Prosjektlederen påpekte i tingretten at Sørebø og hans profesjonelle rådgivere hadde utarbeidet rammesøknader og bearbeidet prosjektene lenge før han kom inn i bildet. – Byggherren ønsket det Han viser til at Sørebø fulgte byggingen tett og flere ganger i uken var i Kristinelundveien, hvor han tok initiativ til endringer og utvidelser. – Det er bygget for mye, fordi byggherren ønsket det underveis, sier advokat Andersen. – Hvorfor kom ikke din klient med innsigelser? – Han mener han ikke hadde kompetanse til det, sier Andersen. Han legger til at heller ingen andre reagerte på overskridelsene av byggetillatelsen. – Byggherre og ansvarshavende var like nær å gjøre det, sier Andersen. Advokaten understreker at prosjektlederen ikke var meldt inn som ansvarshavende for noen av arbeidene som ble utført i leiligheten eller i Kristinelundveien
Siktet for Frogner-drapet: Risikerte å miste huset
7KeAL9
Norge er i ferd med å bli normalt igjen. Men å gå tilbake til 2019-utgavene av oss selv, kan visst bli en liten nøtt. Om et par måneder er vi vaksinert alle sammen. Og det verste vil være over. Se på Israel, de har bare en håndfull smittetilfeller hver dag nå. Kypros og Hellas har alt sagt velkommen til turister. Og fra den 26. juni er det planen at vi kan begynne å reise i EU igjen. Snart skal vi presse oss sammen i trange fly, ta det siste setet på toget, danse foran scenen på fulle konserter, stikke av med det beste rundstykket på seminar og rett og slett møte opp på kontoret igjen. Mange har vært på jobb hele dette året, i barnehager, dagligvarebutikker og på sykehus. Men for andre høres dette kanskje litt skummelt ut? Vi har utvilsomt fått nye vaner under pandemien. Folk har holdt seg hjemme og hundretusenvis har hatt hjemmekontor. En britisk undersøkelse utført av You Gov viste at britene har sminket seg og ordnet håret mye mindre under pandemien. En stor andel har kastet BH-en, mens noen færre også vedgår at de har dusjet mindre og ikke skiftet undertøy like ofte. Ifølge New York Times gjennomgang er daglig dusjing et nytt, unødvendig fenomen som kan virke mot sin hensikt, med tørr hud og kløe som resultat. Noe godt kommer det kanskje ut av denne pandemien, altså. Men ifølge folk som lever av å selge oss råd, blir det visst en utfordring å få hjemmekontoristene tilbake på jobb. Den danske avisen Politiken skriver om den nye bisnissen, som kalles «reboarding», altså det å få folk tilbake på kontoret igjen. For her finnes det konsulenttimer å få kjøpt, det tilbys både rådgivning, webinarer og psykolog-hotlines. Og ifølge en undersøkelse utført for Næringslivets Hovedorganisasjon, vil halvparten av oss fortsette med hjemmekontor etter pandemien. En meningsmåling laget for et av rådgivningsselskapene og omtalt i Politiken, kommer ikke overraskende til at problemet er enda større. 60 prosent av danskene på hjemmekontor er i større eller mindre grad bekymret for å komme tilbake til jobben, heter det. Og dette vil management-konsulenter og HR-selskaper hjelpe til med. I tillegg finnes det også virkelig store problemer i covidens fotspor. Det å tørre å være sammen med mange igjen, for eksempel, har vist seg å være tøft for en del. Harde lockdowns er utvilsomt ikke bra for folke-psyken. I Melbourne i Australia var det etter over 100 dager med nedstenging såpass vanskelig for folk å gå ut av huset, at flere måtte ha psykologhjelp. Norge er heldigvis ikke helt der. Men også her kan det nok føles rart for en del å sette seg ved siden av fremmede på toget og presse seg frem i køen. Og ikke minst at kaffemaskinen på jobb er så bråkete. I USA, hvor de er kommet lenger med vaksineringen enn oss, sliter en del med å klare å lette på smitteverntiltakene. Det er de liberale motstanderne til Donald Trump, ifølge Atlantic. En del av dem ser ut til å tviholde på munnbind utendørs, for eksempel. En årsak til at det er blitt så sprøtt i USA, er kan hende at covid ble den store kranglesaken. Trump var imot smitteverntiltak og underspilte hvor alvorlig viruset var. Dermed ble hans motstandere bare mer opptatt av munnbind og virusets dødelighet. For mange som ikke likte Trump, ble rigorøse smitteverntiltak og munnbind synlige måter å protestere mot presidenten på. Det har endt med at noen er reddere for viruset enn det som godt er, mens andre bare er engstelige for hva naboen skal tro om de doble munnbindene faller. Etter en overgangsperiode går nok dette seg til. Vi nærmer oss. I USA har kondomsalget alt begynt å gå opp. Det er godt tegn på normalitet. Og det trengs kanskje ikke like mange dyre rådgivningstimer og webinar for å få den saken opp å stå igjen
Nå må du begynne å dusje igjen
7KeGb9
Frank Løke har sammen med fire andre personer fra rundt omkring i verden nådd toppen av Mount Everest. - Løke og hans sherpa var først oppe. Det bekrefter Løkes kamerat Torkjel Haabeth overfor VG tirsdag morgen. – Planen var egentlig at de skulle komme opp på toppen 17. mai - og at Frank skulle stå der og vifte med det norske flagget på selveste nasjonaldagen. Men på grunn av at været har vært veldig bra de siste dagene, bestemte de seg for å gjøre et forsøk nå, sier Torkjel Haabeth videre. I en oppdatering på Instagram tirsdag morgen skriver klatreselskapet Ascent Himalayas at den kjente tidligere håndballspilleren Frank Løke (41) har nådd toppen av Mount Everest. Det skjedde ifølge selskapet ved 04-tiden natt til tirsdag norsk tid. – Vi vil takke alle guidene, sherpaene og kjøkkenmannskapet for den harde innsatsen de har lagt ned for at denne ekspedisjonen og dokumentaren ble en suksess, skriver de blant annet. Frank Løke har to døtre, Ada som blir 15 - og Edel som blir åtte år. Hans søster Heidi Løke beskriver brorens prestasjon som «helt rått». Samtidig føler hun seg ikke hundre prosent trygg ennå, for hun er godt klar over at han også skal ned fra verdens høyeste fjell. – Jeg er ikke helt sikker før han er trygt nede igjen. Men dette er så kult. Han setter seg mål, og da skal det bare gjennomføres uansett. Koste hva det koste vil. Han følger drømmene sine, og han har hatt en drøm om å være på toppen av verden i mange år. Jeg er ikke overrasket, sier håndballproffen og søster Løke og legger til: – Det som nå er kjedelig for oss at vi kommer til å få høre dette hver dag. Dette blir hardt for oss, ler hun. Hun forteller at de i tiden før turen hadde mange samtaler om turen, og selv om hun ikke er overrasket over at broren klarte å bestige Mount Everest, innrømmer hun tvil i forkant. – Vi er litt sånn hallo… Hvor mange fjell har du besteget før? Og nå skal du til Mount Everest? Han skal liksom prøve på det vanskeligste. Dialogen mellom søskenparet har ifølge Heidi Løke foregått gjennom sosiale medier og meldinger. Hun føler hun har fått tatt litt del av reisen gjennom bilder som er postet i sosiale medier underveis, og har særlig den siste uken fått mange henvendelser fra både kjente og ukjente. – Det er mange som har fulgt med, og etter han mistet dekningen og sluttet å oppdatere har mange vært spente og nervøse, sier hun. Haabeth mener dette har vært et mål for Løke i lang tid. – Jeg har ikke snakke med Frank ennå, men slik jeg kjenner han er han helt sikkert ekstremt fornøyd nå. Dette har vært et av hans store mål, siden han la opp som håndballspiller, sier Torkjel Haabeth. De opplyser samtidig om at alle lagmedlemmene nå er på vei tilbake til camp 4. Løke dro, ifølge innlegg på sin Instagram-profil, til Himalaya 17. april. Han har siden oppdatert følgerne sine med bilder underveis på turen opp til verdens høyeste fjell. Mandag kunne ulike medier melde om at det de siste ukene har vært flere klatrere som hadde blitt coronasyke på vei opp Mount Everest. Der førte til at kinesiske myndigheter satte opp sperringer som skulle holde klatrere adskilt. Heidi Løke er glad for at broren hadde erfarne fjellklatrere med seg på turen. Hun tror det fort hadde blitt farlig dersom broren fikk mer ansvar. – Det har vært betryggende. Jeg tror det er bra at han ikke skulle bestemme alt selv. Han tar gjerne litt større risiko, ler hun. Frank Løke har foreløpig ikke lagt ut noe på sin egen Instagram-profil etter å ha nådd toppen. Torkjel Haabeth opplyser til VG kl 11.10 tirsdag at han nå har fått bekreftet at Frank Løke og laget hans er tilbake i Camp 4.
Klatreselskap: Har nådd toppen av Everest
7KeeKV
OSLO/ROTTERDAM (VG) Eurovision-aktuelle Andreas «TIX» Haukeland har søkt om å få artistnavnet sitt registrert som varemerke. På den måten vil han selv ta kontroll over det kommersielle potensialet som ligger i populariteten han har oppnådd. – TIX skal stå for noe positivt. Det er et navn som betyr mye for mange og da er det viktig at jeg har full kontroll, det er jeg som vet hvordan navnet skal forvaltes på best mulig måte, sier Andreas Haukeland til VG. Allerede lenge før han vant den norsk MGP-finalen søkte Haukeland Patentstyret om å få artistnavnet sitt registrert som varemerke. – Det er viktig at han har et bevisst forhold til den merkevaren han bygger opp rundt artistnavnet sitt. På denne måten kan han også sikre seg mot at andre misbruker navnet hans og kan dra økonomiske fordeler av det, sier Patentstyrets direktør, Kathrine Myhre til VG. – Jeg er blitt kalt TIX store deler av livet mitt og det er viktig for meg å ta eierskap til dette navnet, fortsetter Haukeland Myhre påpeker at dette tyder på at han ønsker å fortsette å bygge seg opp, som artist og som bedrift. – Får han innvilget søknaden om varemerkeregistrering, kan han utvikle varer og tjenester knyttet til navnet sitt, sier Myhre videre. Hun mener at TIX’ varemerkesøknad er interessant av flere grunner – og gir Haukeland skryt for måten han utvikler ideer til verdier. – Norsk næringsliv har mye å lære av Andreas, sier Myhre. Hun på peker at Andreas Haukeland har gått uvanlig grundig til verks for å skaffe seg kommersiell enerett til bruken av TIX. – Der mange varemerkesøkere nøyer seg med å få enerett innen et begrenset utvalg vareslag, har Andreas søkt svært bredt som både for tobakksvarer, øl og forsikringstjenester, sier Myhre. Det er virkelig et stort spenn på denne listen – fra audiovisuelle apparater, til massasjeapparater, sexhjelpemidler og sexleketøy. – Jeg har søkt om å beskytte TIX-navnet på alle områder, også områder jeg absolutt ikke kommer til å bruke det. Det er for å hindre at noen skal misbruke det, forklarer Haukeland. Myhre mener at Haukeland har vært smart i måten han har bygget sin artistkarriere: – Han tok tak i det et potensielt publikum, russen, hadde behov for og var villig til å betale for, og så skreddersydde han låter for nettopp denne målgruppen. Og med det var Andreas i gang med å skape en business og et levebrød, sier Myhre. Haukeland er slett ikke den første kjendisen som søker om å få registrert et varemerke. Tidligere i vinter søkte Sophie Elise Isachsen om å få registrere «Basic Bitch» som varemerkenavn. Men hennes søknad ble avvist av Patentstyret. I begrunnelsen fra Patentstyret het det blant annet følgende: «BASIC kan bety blant annet «basis-, grunnleggende» og BITCH er et nedsettende ord som kan bety «tispe, drittkjerring». BASIC BITCH er et slanguttrykk i amerikansk populærkultur som brukes nedsettende for å beskrive kvinner som oppfattes å foretrekke vanlige produkter, trender og/eller musikk». VGTV feirer at Tix gikk videre til finalen i Eurovision:
- Norsk næringsliv har mye å lære
7Km8XK
HAFJELL (VG) Godt skiføre og åpne ølkraner har lokket mange til fjells. Men frykten for plutselig smitte ligger alltid og ulmer. For skinæringen ser det fortsatt mørkt ut. Sol, nypreparerte skiløyper, lange køer og dunkende musikk i høyttaleranlegget. I Hafjell i Øyer kommune er heiskortene utsolgt og Oslo-folket har inntatt løypene: Den etterlengtede vinterferien står denne uken for tur. Men dansker i skibakken og afterski kan du se lenge etter. Selv til fjells prikker pandemien skiløperne på skulderen. – Det blir ikke noe «rai-rai» i bakken i år, sier Veslemøy Eineteig Wedum (36), markedssjef i Hafjell og Kvitfjell Alpinco til VG. – Men det er alkoholservering til maten, forsikrer hun. På parkeringsplassen foran skianlegget stopper en turbuss, og et titall unge barn kommer strømmende ut. På en god dag besøker 9000 gjester i alpinanlegget i Hafjell. Årlig håver Alpinco inn over 140 millioner kroner i «heisomsetning». Nå er kapasiteten halvert, selv om det kryr av både unge og gamle skiglade. – Det er ikke et godt år det her, for å si det sånn, forteller Wedum. – Det har faktisk blitt verre enn det vi tenkte var «worst case scenario». Men vi går ikke konkurs, det gjør vi nok ikke. LES OGSÅ: Hyttekommuner forbereder seg på tusenvis av vinterturister – har beredskapsøvelser Til tross for at de fleste er godt innpakket og stort sett befinner seg utendørs, har skisenteret forsøkt å legge til rette for smittevern i bakken. Et nytt slusesystem ved heisen skal sørge for at alle som tilhører ett reisefølge transporteres sammen i gondolheisen. Enkeltalpinister må benytte seg av stolheis med et minst ett sete mellom hverandre. VG møter familien Michalsen på toppen av bakken. Foreldrene fra Korsvoll i Oslo har tatt seg inn på hotell i Øyer sentrum, like ved skianlegget i Hafjell, sammen med sin 11 år gamle sønn. Virke Reiseliv har beregnet at rundt 80.000 voksne og barn kommer til å reise ut av byen i forbindelse med vinterferien. Bak Oslo-familien snirkler det seg en lang kø til skiheisen. De innrømmer at de har blitt overrasket over hvor mye bedre avstandsregler overholdes i hovedstaden enn det de så langt har sett i heiskøen. – Det er ikke så mange som følger reglene om avstand her, sier mor Ann Lyn Michalsen (55) og peker mot køen. – Men det er vel sånn det er, det er fort å glemme. Ektemannen Roar Michalsen (61) stusset også over at nesten ingen brukte munnbind på hotellet, selv om man blir bedt om å gjøre dette dersom det er påbudt i din egen hjemkommune: – Jeg ble litt overrasket at alle går uten munnbind på hotellet. Det er vi så vant til i Oslo, sier han. – Er dere bekymret for å være her med tanke på smittevern? – Nei. Gleden over å ha ferie her veier mye tyngre enn den bekymringen akkurat nå. Det er etterlengtet, svarer Ann Lyn. – Men man har jo hele tiden i bakhodet at man kanskje plutselig må i karantene fordi noen blir smittet. Det kan jo skje, stemmer ektemannen i. Mangeårig hytteeier på Hafjell, Espen Tranum (50), har tatt seg en pause fra slalåmkjøring sammen med kamerat Bjørn By (57). Han er uenig med Oslo-familien, og mener folk er flinke til å gjøre som de skal. – Det var litt kaotisk her i starten. Men jeg synes de har fått det til med slusesystemet nå, sier Tranum til VG. – Folk holder avstand, selv om det kanskje ikke ser sånn ut. Køkulturen er bedre nå enn vanligvis. Folk respekterer hverandre og har bedre tid i køen, konstaterer hytteeieren videre. Men at det ikke er helt det samme i år som det pleier å være, er Tranum klar på. Han er bekymret for hvilke konsekvenser det kan ha for næringen her på lang sikt. – Det er ikke den samme stemningen. Det er mye mindre folk nå enn det har vært, forteller Tranum, som allerede har rukket innom de fleste serveringssteder som fortsatt er åpne. Likevel mener han at det er verdt turen
Sliter til tross for storinnrykk: - Det har faktisk blitt verre enn «worst case scenario»
7KmO1v
Lørdag blir vinneren av Melodi Grand Prix kåret. VG anmelder alle låtene. Fjorårsvinner Ulrikke Brandstorp åpnet Melodi Grand Prix-showet med vinnerlåten «Attention». Like etter presenterte programlederne Kåre Magnus Bergh, Ronny Brede Aase og Silje Nordnes seg på scenen. – Ventetiden er over, endelig skal vi finne ut hvem som skal representere Norge i finalen i Rotterdam i mai, sa Aase. Flere kjente navn er med i den norske finalen, blant annet TIX, KEiiNO, Raylee og Rein Alexander. Det er duket for en lang MGP-kveld. De tolv finalistene skal først skrelles ned til fire i gullfinalen – som så igjen skal kjempe om de to plassene i gullduellen. Se alle anmeldelsene under og trill terning selv. Artist og programleder for «Beat for Beat», Atle Pettersen, var første konkurrerende artist ut med låten «World on Fire». I forkant av opptredenen sa han til NRK at han hadde «mobilisert alt av krefter» for å levere så godt han kunne på scenen og bli den som representerer Norge i Rotterdam i slutten av mai. Det har vært knyttet spenning til opptredenen fra Raylee, som tidligere i uken skadet seg under det mye omtalte vannstuntet, men under finalen gikk det som det skulle – ingen uhell. Traverne fra Rogaland, Stavangerkameratene, har oversatt sangteksten fra norsk til engelsk for å nå ut til et større publikum om de går videre til Rotterdam. I forkant av programmet uttalte de til NRK at det var fordi de mente budskapet var så viktig. TIX fremførte en personlig låt – en låt som handler om ham selv og at han har tatt eierskap til diagnosene han har. Slik som Stavangerkameratene har han oversatt låten fra norsk til engelsk i anledning finalen. – Akkurat den låten her, den er litt meg. Den bærer preg av at det ikke er TIX som har skrevet den, det er Andreas – det er meg, sa TIX i forkant av fremførelsen av «Fallen Angel». Sist ut var rockeinnslaget til Jorn. VGs anmelder mente det var «tett på den perfekte avslutteren» av showet. Nå vil publikum stemme frem de fire som går videre til gullfinalen, før det hele blir avgjort mellom to av disse. Dette er rekkefølgen artistene opptrer i:
Sjekk våre terningkast
7Kq1rK
Kong Harald sykmeldes en kort periode, melder Kongehuset torsdag. Hans Majestet Kongen er sykmeldt til og med søndag 31. januar på grunn av smerter i benet, skriver Det Norske Kongehus på sine nettsider torsdag like etter klokken 14. Hans Kongelige Høyhet Kronprinsregenten vil derfor lede statsråd førstkommende fredag 29. januar. Kongehuset oppgir ikke noe ytterligere informasjon om tilstanden til Kongen og smerten i benet hans. Det er ikke før nylig at det har blitt offentlig kjent at kongen har problemer med ett av bena. Det er imidlertid ikke første gangen kongens helse skranter. Tidlig i 2020 ble kongen innlagt på Rikshospitalet på grunn av svimmelhet. Han ble skrevet ut igjen og friskmeldt etter noen uker. Kongen ble deretter innlagt igjen i begynnelsen av oktober for å operere inn en ny hjerteklaff. Operasjonen ble betegnet som vellykket, og kongen var sykemeldt ut måneden. Tilbake i 2005 gjennomgikk kongen sin første hjerteklaffoperasjon mellom hjertet og hovedpulsåren, den såkalte aortaklaffen. Kongens aortaklaff ble da under en åpen operasjon erstattet av en kunstig hjerteklaff, laget av biologisk materiale. LES OGSÅ: Slik har kongen levd med helseproblemene
Sykmeldt ut uken
7KqmO3
LAHTI/OSLO (VG) Therese Johaug (32) og kompani er tilbake i verdenscupen og vipps var det ikke plass til annet enn nordmenn på seierspallen. – Jeg bestemte meg for å bare ta det rolig fra start og gå mitt eget løp. Det er veldig artig å være tilbake i verdenscupen, og ikke minst på førsteplass, sier Johaug til VG. 32-åringen satte stor fart fra start, gjorde som hun ville, lekte med konkurrentene og vant enkelt i verdenscupcomebacket. Det ble trippelt norsk, med Helene Marie Fossesholm på andre og Heidi Weng på tredje. – Det er ekstra artig når lagvenninnene lykkes også, fortsetter Johaug. Det var bare Jessica Diggins, Ebba Andersson og Natalja Neprjajeva som klarte å følge Johaug fra start. Men det ble tidlig klart at heller ikke de klarte å henge med på farten til 32-åringen fra Dalsbygda, og bakfra kom Weng og Fossesholm lurende. Bare å gratulere Johaug ledet med drøye ti sekunder halvveis og avgjorde i realiteten før skibyttet. Bak Johaug ble det imidlertid action og spenning. Fossesholm satte inn et voldsomt rykk ut på den siste runden og parkerte Diggins, Andersson og Weng. Trioen fortsatte jakten på junioren, men kom til kort, og Weng spurtet ned rivalene i kamp om tredjeplass. «Kom igjen», skrek Johaug da Helene Marie Fossesholm kjempet seg over målstreken. – Jeg gikk et bra taktisk løp og måtte bare kjøre på med det jeg hadde på sisterunden. Jeg viser det jeg er kapabel til og jeg kan ikke si annet enn at det er fantastisk, sier Fossesholm til VG etter sin andre pallplass i verdenscupen. Dermed er Norge i aller høyeste grad tilbake i verdenscupsirkuset. – Nei, kanskje de tenkte «søren, nå er de tilbake», sier Weng på NRKs spørsmål om hva hun trodde rivalene tenkte etter målgang. – Det er bare å gratulere, sier en noe innbitt Ebba Andersson, som vant siste etappe av Tour de Ski, på VGs spørsmål om hvordan det er å ha naboene tilbake på de tre øverste plassene. Hun var beste ikke-norske på en fjerdeplass. Tok Bjørgen-rekord Johaug gjør sin egen rekord på distanserenn stadig sterkere. Dette var hennes 66. distanseseier i verdenscupen. Det er fire flere enn Marit Bjørgen endte på før hun la opp i 2018. Men lørdag tok hun Johaug en rekord fra Bjørgen. De hadde begge vunnet åtte fellesstarter med skibytte i verdenscupen foran dagens renn, nå har Johaug ni. Det er 55 dager siden de norske sist var med i verdenscupen. Enda lenger siden er det Charlotte Kalla har deltatt, ettersom hun ble slått ut av coronaviruset før sesongstart og gikk sitt første verdenscupløp på 15 kilometeren med skibytte – med en sterk syvendeplass. – Jeg føler meg piggere enn jeg hadde trodd, og rent resultatmessig er jeg jo veldig fornøyd med å bli nummer syv, sier svenskenes langrennsdronning på spørsmål fra Aftonbladet. Etter målgang tok hun seg tid til å gratulere Johaug med det hun kaller «en fantastisk innsats», og forteller at Johaug har ønsket henne velkommen tilbake i verdenscupen. Foran VM i Oberstdorf er 32-åringen fra Dalsbygda i en egen klasse. Det er neppe noe nytt, lørdagens seier var den 29. seieren på 33 renn siden 2018/2019- sesongen startet. Norgesmesterskapet på ski var riktig nok over tidligere denne uken, men på pallen i Norges verdenscupretur var det vanskelig å se noen særlig forskjell.
Ordknapp Andersson: - Det er bare å gratulere
7KqoX4
Granskningsrapporten til IBU (det internasjonale skiskytterforbundet) er knusende mot tidligere president Anders Besseberg. Nordmannen er anklaget for korrupsjon og for å hjelpe Russland med å skjule doping. Kommisjonen mener mye tyder på at Besseberg ble «kjøpt» av russiske ledere. – Vi har funnet bevis for at Besseberg har fått verdifulle gaver i form av klokker, jaktturer og tjenester fra sexarbeidere, sier kommisjonslederen Jonathan Taylor på en pressekonferanse torsdag. Østerrikske myndigheter ba våren 2020 norske Økokrim om å ta over etterforskningen av Besseberg. Saken er fortsatt på Økokrims bord. Torsdag kom den interne granskningsrapporten som IBU-styret har bedt om. – Etter kommisjonens syn har Anders Besseberg konsekvent foretrukket og beskyttet russiske interesser i tilnærmet alt han har gjort, heter det i rapporten. – Bessebergs støtte til russiske interesser går langt ut over generell bekymring, heter det videre i rapporten. VG har ikke fått kontakt med Bessebergs advokat Norbert Wess, men til NRK sier han: – Jeg vil understreke at politietterforskningen fortsatt pågår, at ingen tiltaler er fremsatt og at Besseberg nekter for alle anklager som er kommet fra myndighetene og IBU-kommisjonen, sier Wess. – Besseberg har aldri spurt om eller akseptert penger, gaver eller fått andre ytelser, verken fra russiske tjenestemenn eller noen andre, skriver Wess til statskanalen. Anders Besseberg har ikke besvart VGs henvendelse torsdag morgen. Til NRK har han henvist til advokaten. – Jeg er sjokkert over de avsløringer som kommer fram i rapporten, sier nåværende IBU-president Olle Dahlin på pressekonferansen torsdag. I april 2018 avviste Besseberg på det sterkeste at han har mottatt penger for å manipulere og skjule dopingprøver. Aldri betalt – Nei, jeg er ikke korrupt. At jeg skal ha fått betalt av russerne for å skjule dopingprøver, det kan jeg si et klart og tydelig nei til. Jeg har gitt samme svar til etterforskerne. Jeg har aldri mottatt en krone, euro, dollar eller rubel for den saks skyld. Jeg har ikke prøvd å lure unna russiske prøver, uttalte Besseberg til VG. – Vi er først og fremst rystet over innholdet som fremkommer i rapporten. Her nevnes blant annet overdekking av systematisk russisk doping og omfattende uetisk opptreden fra IBUs ledelse. Dette tar vi naturligvis sterk avstand fra, sier Arne Horten, president i Norges Skiskytterforbund, i en uttalelse. Den uavhengige kommisjonen har hatt i oppdrag å assistere WADA og nasjonale myndigheter i etterforskningsarbeidet, i tillegg til å sikre at det internasjonale skiskytterforbundet iverksetter tilstrekkelig med tiltak for å rydde i eget reir, samt avdekke om det har forekommet brudd på IBUs regelverk. Innrømmer – Deres konklusjon er ikke til å misforstå. Vi er imponerte over det omfattende arbeidet som er lagt ned i denne saken, og håper dette vil kunne bidra til mer åpenhet og et enda strengere regime innenfor antidopingarbeid innenfor idretten, sier Horten. Presidenten i Norges Skiskytterforbund mener den nye ledelsen i IBU har tatt viktige og riktige grep. Det heter i rapporten at Anders Besseberg selv i politiavhør har innrømmet at han har fått «tjenester fra sexarbeidere i forbindelse med russiske ledere» og var klar over at de ble hentet inn av hans verter. «Det kan meget vel ha skjedd. Jeg gikk aldri ut på gaten, for å si det sånn», blir Besseberg sitert på fra avhør hos politiet. Rapporten handler ellers blant annet om jaktturer til Sibir og luksusklokker. Politiet har beslaglagt 13 klokker hjemme hos Besseberg, blant en klokke verdt rundt 200.000 kroner, som han skal ha fått til sin 65-årsdag, ifølge rapporten. I rapporten uttrykkes det også at det var merkelig at Anders Besseberg bagatelliserte avsløringene om russisk doping i etterkant av OL i 2014. De mener han «undergravde innsatsen» til dem som prøvde å få frem sannheten
Tidligere skiskytterpresident: Knusende rapport
7Kqp7o
«Hvorfor er dette den søteste mannen jeg noensinne har lagt øynene på?», spør en tvitrer. Bernie Sanders var til stede under innsettelsen av Joe Biden som USAs 46. president. Ikledd en varm vinterjakke, lyseblått munnbind og brunstrikkede votter, satt han på trygg coronaavstand fra andre tilskuere og hørte Lady Gaga synge nasjonalsangen og Joe Biden avlegge eden. På Twitter ble bildet av Sanders raskt en snakkis. «Hvorfor er dette den søteste mannen jeg noensinne har lagt øynene på?», spør @alana_swaringen. «Jeg ville aldri ha stemt på ham, men jeg tror at på et nivå forstår Bernie Sanders meg», skriver @caragsdale. Ifølge Buzzfeed-reporter Ruby Cramer er vottene til Sanders lagd av Jen Ellis, en lærer fra Essex Junction i Vermont. Hun skal ha gitt dem til ham for to år siden og ha blitt overrasket da han begynte å bruke dem offentlig. Det var ikke bare bildet av ham sittende på en stol alene som ble lagt merke til. Allerede da han kom ned trappen, med en stor, brun konvolutt, vakte han oppsikt blant mer stivpyntede gjester. «Bernie Sanders møtte opp til innsettelsen seende ut som en mann i ferd med å måke innkjørselen, en mann i ferd med å sette seg inn i sin Subaru Forester og kjøre til matbutikken», skrev magasinet «The Cut». «Bernie kledte seg som om han skulle stå i kø på postkontoret», mener frilansjournalisten Clare Malone. Sanders er kjent for sin evne til å stå alene. Som politiker har han æren av å være den lengstsittende uavhengige senatoren i Kongressens historie, selv om han to ganger har stilt so presidentkandidat for Demokratene.
Stjal showet
7KqqPo
MANAUS / OSLO (VG) Med begge besteforeldrene på sykehus med kraftige covid-symptomer, kjempet Luis Queiros (32) i to døgn en desperat kamp for å fylle tomme sylindre med oksygen. – Jeg kom tilbake med en halv tank oksygen, men det var for sent. Jeg ga sylinderen videre til en annen familie som trengte den. I håp om å redde noen andres liv, forteller han til VG. I den brasilianske delstaten Amazonas startet det nye året med sjokknyheten om at sykehus i byen Manaus var tomme for oksygen. Fortvilede pasienter får ikke livsnødvendig hjelp til å puste etter det som beskrives som en full kollaps i byens helsevesen. Helsepersonell forteller til brasilianske nyhetskanaler at de gir morfin og smertestillende til pasienter de ikke kan redde. Avisen Globo skriver om pasienter som drar fra sykehusene fordi de heller vil dø hjemme. Dramaet som nå utspiller seg kommer på toppen av en allerede kritisk situasjon: Med over 210.000 mennesker som har mistet livet, er Brasil det landet i verden med flest corona-dødsfall etter USA. En ny mutasjon av viruset, den såkalte brasilianske P. 1-varianten, skaper nå bekymring blant eksperter – og gjør heller ikke situasjonen enklere for et allerede hardt presset helsevesen. En undersøkelse publisert i januar viser at kun halvparten av dem som legges inn på sykehus med covid-19 i Nord-Brasil overlever. Av dem som blir lagt inn på intensiven dør 8 av 10 pasienter. Reportasje: Urfolket og den usynlige fienden For Luis Queiros (32) og familien ble resultatet fatalt. Besteforeldrene Antonio Pereira da Silva (80) og Joecy Coelho da Silva (81) tilbrakte nyttårshelgen sammen bare de to. Så ble begge syke. Hun ble lagt inn på sykehus 8. januar, han like etter. En tøff kamp om sengeplasser endte med at de to havnet på hvert sitt sykehus. Tidlig om morgenen 13. januar fikk familien beskjed om at bestemoren hadde blitt mye verre. – Vi trodde at det var en slags reaksjon på sykdommen. Det var ikke før dagen etterpå vi fikk vite at de hadde kuttet ned på oksygentilførselen hennes. Det var akutt oksygenmangel på alle sykehus i hele byen. De to neste dagene ble et vanvittig kappløp for å redde liv. Lange køer og store folkemengder dannet seg utenfor fabrikkene der de selger oksygen. – Køene av biler gikk rundt hele kvartalet. Det var politi, ambulanser med pasienter i, folk til fots med sylindere løp forbi oss for å komme foran i køen. Det var et vanvittig kaos, forteller Lous, som tok bilder av køen: Men oksygentankene på sykehusene gikk tomme raskere enn det gikk å fylle dem. Mens pasienter begynte å dø beskriver Luis en fortvilet kamp mot klokken. Klokken 6 om morgenen på andre døgnet ringte broren. Da hadde Luis stått i kø siden klokken 3 på natten. – Han sa: «Hør her, dere har bare ti minutter på dere, nå må dere komme». Men der vi befant oss var minst 25 minutter unna i bil. De rakk ikke frem i tide. Da folk kom på sykehuset med oksygen tryglet andre pasienter om å få hjelp, forteller Luis. Han sier at de fleste delte på det lille oksygenet de hadde. Nå gjør familien det de kan for å redde bestefaren. – Legene og psykologene på sykehuset sier at det er best å ikke fortelle bestefaren min at bestemor er borte. Han spør etter henne hver dag. Moren min er nødt til å lyve og si at hun har det bra. Brasil taper kampen mot viruset: VG ble med et helseteam inn i dypet av favelaen Immunolog ved UiO, Anne Spurkeland, forklarer hvordan virus muterer: Politikerne i Brasil krangler nå om hvem som har skylden. I en rapport fra regjeringen kommer det frem at lokale og nasjonale myndigheter ble varslet allerede seks dager før krisen i Manaus var et faktum 14. januar, skriver CNN. Helseminister Eduardo Pazuello var i byen bare få dager før kaoset brøt løs, og høyesterett har nå bedt om at han etterforskes. Landets høyeste domstol vil vite om han kunne ha gjort noe for å hindre den alvorlige krisen
Forlater sykehusene for å dø hjemme
7Kqwl8
Katherine Heigl (42) tar et oppgjør med dem som stemplet henne som «vanskelig». Skuespilleren, kjent blant annet fra TV-serien «Grey’s Anatomy» og filmer som «27 Dresses» og «Knocked Up», snakker ut i et intervju med The Washington Post. Der forklarer 42-åringen hvor store psykiske problemer hun fikk da hun følte at Hollywood plutselig viste henne en kald skulder. Selv mener hun at hun ble stemplet fordi hun kom med egne meninger og tok seg friheten til å stille kritiske spørsmål rundt prosjekter hun var hyret til. – Jeg sa kanskje et par ting som folk ikke likte, men så endte det opp med at jeg ble sett på som «hun utakknemlige», og etter hvert «hun vanskelige». Og plutselig var jeg «uprofesjonell», sier Heigl. Nå ser hun tilbake og tenker at det var urettferdig. Hun nekter å kjøpe at man er vanskelig dersom man sier noe ikke alle er enig i. – Det gjør meg forbannet. Heigl, som forsøkte å kvitte seg med merkelappen i 2014, tenkte i starten at ryktene ikke ville skade karrieren så lenge filmene hennes håvet inn penger. Men så var plutselig ikke prosjektene like innbringende lenger. Heigl følte seg som et utstøtt og var langt nede. – Jeg tror familien, moren min, ektemannen min og vennene våre, var engstelige. Men jeg klarte ikke å kontrolle det, sier hun og sikter til de tunge tankene. Først etter at hun ble mamma for tredje gang i 2017, innså Heigl at hun trengte profesjonell hjelp. – Da ba jeg mamma og mannen min om å finne et sted jeg kunne reise til, for jeg følte det som om jeg heller ville dø. Heigl har vært gift med musiker Josh Kelly (40) siden 2007. Moren Nancy Heigle har i mange år fungert som datterens manager. Husker du? Heigl glad hun ventet til hun var gift I dag er tilværelsen lysere. Heigl spiller hovedrollen i en ny Netflix-serie med navnet «Firefly Lane» og har travle dager med å promotere dramaet, som har premiere 3. februar.
Knust av dårlig rykte
7KvBP4
KAUTOKEINO (VG) Ordføreren i Kautokeino ønsker ikke å ta imot flere AstraZeneca-vaksiner – selv hvis helsemyndighetene beslutter å fortsette og bruke vaksinen. Ordfører Hans Isak Olsen håper Kautokeino kommune slipper å sette noen AstraZeneca-vaksiner, og er svært usikker på om kommunen vil ta i bruk vaksinen, selv om helsemyndighetene vil tilråde det: – Jeg kommer ikke til å ta AstraZeneca-vaksinen, da tar jeg heller sjansen på coronaen. Jeg har hatt blodpropp tre ganger allerede, sier ordføreren til VG. Han representerer Kautokeino fastboendes liste. Vaksineringen med AstraZeneca ble stanset for to uker siden, etter rapporter om mistenkte alvorlige bivirkninger blant vaksinerte. Det er ikke påvist en direkte årsakssammenheng, men overlege og professor Pål Andre Holme ved Rikshospitalet mener det er sannsynlig at vaksinen i tilfellene de har undersøkt, utløste en sjelden kombinasjon: blodpropp, blødninger og lavt antall blodplater. 15. april skal myndighetene beslutte hvorvidt Norge skal gjenoppta vaksinering med vaksinen. Helseminister Bent Høie (H) har allerede sagt at han vil ta den dersom de norske fagmyndighetene vil anbefale den. – Jeg tror ikke AstraZeneca-vaksinen kommer i bruk igjen. Jeg håper i hvert fall ikke det, for det er så mye usikkerhet rundt den, så jeg tror vi bør la være. Jeg tror det vil være vanskelig å få folk til å ta den vaksinen. Vi ønsker heller å få de andre vaksinene, sier Kautokeino-ordføreren. Flere land har allerede gjenopptatt vaksineringen etter å ha satt AstraZeneca på pause en periode – blant dem våre naboer Finland, Sverige og Island, som vil bruke den på de eldre. Det Europeiske legemiddelverket (EMA) og Verdens helseorganisasjon har konkludert med at nytten ved å bruke vaksinen er større enn risikoen. «Niks» til AstraZeneca – Kommer dere til å ta i bruk vaksinen igjen om det tilrådes fra helsemyndighetene? – Jeg ville nok ha sagt «niks». Det må være sikrere opplysninger om vaksinen før vi setter den her. Det skal i hvert fall noen veldig overbevisende grunner til før vi hadde vurdert det. Jeg ville nok oppfordret folk til ikke å ta den. – Tror du et slikt budskap, før helsemyndighetene har konkludert, vil kunne bidra til å spre unødvendig frykt i befolkningen? – Det er allerede mange som er kritisk til denne vaksinen. De fleste jeg har snakket med har sagt at de ikke ønsker å ta den. Samtidig gjelder dette kun denne ene vaksinen, og jeg tror ikke tilliten til de øvrige vaksinene er svekket, sier ordføreren. Kautokeino har per nå vaksinert nesten 400 personer. Kommunen skulle egentlig satt sine første doser av AstraZeneca dagen etter beskjeden kom om at vaksinen settes på vent. – Jeg er veldig, veldig glad vi ikke har satt de 40 dosene av vaksinen vi hadde planlagt. Fornøyd med skjenkestopp Mens flere ordførere torsdag gikk ut i VG og kritiserte regjeringens nye, nasjonale tiltak, får de støtte fra ordføreren i Kautokeino. – Jeg er glad for de nye, nasjonale tiltakene. Hvis ikke sitter vi på hver vår haug og forsøker å tilpasse tiltakene. – Jeg forstår på en måte at det kan være vanskelig å forklare at det skal være skjenkestopp i kommuner helt uten smitte. Men hvis det kommer noen med smitte til Kautokeino inn på et skjenkested, så har vi jo plutselig smitte. Så jeg synes det er veldig greit at vi har innført nasjonale regler, så slipper vi selv å måtte ta den beslutningen. Han forteller at det normalt er svært mange tilreisende til Kautokeino i påsken. Tilreisende kommer for blant annet for å delta på den samiske påskefestivalen som arrangeres i kommunen. Påsken er også høytid for samiske storbryllup som kan ha vel over tusen gjester – men heller ingen slike blir arrangert i påsken i år
Vil ikke ta imot AstraZeneca-vaksiner
7Kvbz3
Bruce Springsteens datter Jessica (29) skal ri for Bjørn Rune Gjelstens «Scandinavian Vikings» i hestesportens svar på Champions League. Det bekrefter både Gjelsten og hans teamsjef Geir Gulliksen til VG. Mangemilliardæren Gjelsten har et eget lag i Global Champions League, som er sprangridningsversjonen av fotballens Champions League. – Dette er veldig positivt på flere måter, sier Bjørn Rune Gjelsten. – Hun er først og fremst en av de aller beste sprangrytterne i verden, til tross for at hun er relativt ung i dette gamet. I tillegg er hun en flott og positiv kvinne, som blir en viktig profil for «Scandinavian Vikings», sier teameier Gjelsten. Han roser Geir Gulliksen for at han «kapret» Jessica Springsteen. – Jessica er super. Hun har ingen nykker, sier Gulliksen til VG. Han er en god kjenning av Springsteen-familien. Da Gulliksen fylte 60 år i 2020, kunne ikke Bruce Springsteen komme til Norge, men han sendte en hyggelig videohilsen der han fastslo at «du er bare barnet, se på meg som er ti år eldre». Artisten er 71 år gammel. – Jessica sa til meg «du tar meg med bare fordi faren min er berømt». Jeg svarte at «nei, fordi du er god til å ri». Men jeg la til at jeg gjerne ser at faren hennes kommer på ett av stevnene vi skal ri til høsten. – Vi hadde selvfølgelig ikke tatt henne med om hun ikke hadde holdt det nivået vi krever, sier Geir Gulliksen. – Det blir et aktivum for laget å få en så god rytter. Det er et scoop. Bruce Springsteen og kona Patti Scialfa valgte å flytte med Jessica og hennes to brødre fra Los Angeles til en «paparazzi-fri» hestefarm i New Jersey – så de skulle få en mest mulig «normal» oppvekst. Samtidig gjorde det at datteren ble bitt av hestebasillen. Som følge av pandemien, samt utbruddet av et herpesvirus blant hester i Europa denne våren, ligger det an til at de aller fleste stevnene i Global Champions League går etter sommeren. – Vi må bare krysse fingrene for at det blir stevner etter hvert, sier Gjelsten. Dette er fjerde året han har laget sitt i den prestasjonsfylte hesteserien. – Er det dyrt å hente Jessica Springsteen? – Alt er relativt, svarer Gjelsten avvæpnende, men innrømmer at det er et pluss med tanke på hans sponsorer. Blant dem er den franske flyfabrikken Dassault, der Gjelsten har kjøpt sine privatjeter. Volkswagen er også en stor sponsor for «Scandinavian Vikings». Bjørn Rune Gjelsten avslører for øvrig at hans sprangrytterdatter Ingrid (20) har Jessica Springsteen som sitt forbilde. – Sånn sett passer det bra, sier Bjørn Rune Gjelsten, som forteller at Jessica Springsteen i 2019 vant ett av stevnene i Global Champions Tour. Samme år, i 2019, tok Gjelstens «Scandinavian Vikings» sin første og til nå eneste lagtriumf i Monaco. – Og det var samme år som Geir Gulliksen vant sin første verdenscup, 59 år gammel, legger Gjelsten til. Norges desiderte sprangrytterprofil holder nemlig fortsatt koken og er blant rytterne i «Scandinavian Vikings», 61 år gammel. Neste stevne i Global Champions Tour er i Madrid 21.-23. mai, men Springsteen skal ikke ri for det norske laget før etter sommeren. Det ligger store penger i sprangridning. Premiepotten i Global Champions League for 2021 er på hele 85 millioner kroner. PS: I tillegg til satsingen på hestesporten, er Bjørn Rune Gjelsten fortsatt like sentral i Molde-fotballen.
Henter Springsteens datter: - Hun har ingen nykker
7KvePK
GARDERMOEN (VG) Widerøes flight WF136 fra Florø var lastet med pandemi-gull torsdag kveld: Intensivsykepleiere fristilt fra vaktene sine hos Helse Førde, klare for bølge tre på Akershus universitetssykehus. Snøen dalte ned utenfor landets største flyplass da Gro Utkilen (60) og Anne Karin Fleten (48) hentet bagasjen på rullebåndet. De to intensivsykepleierne skal den neste uken gå vakter blant de 70 innlagte coronapasientene hos Akershus universitetssykehus (Ahus), et sykehus i gul beredskap. Deres oppgave blir primært de 18 pasientene som får intensivbehandling, hvorav halvparten på respirator. – Vi har levd på en grønn gren i Sogn og Fjordane. Der har vi hatt det veldig bra med tanke på smitte, innlagte pasienter og hele pakken, sier Utkilen. Andre tur Hun er på sin andre tur til Ahus. Denne gangen har hun med seg førstereis Anne Karin Fleten. Fredag går de inn i vaktlaget. – Jeg har bare hørt positive tilbakemeldinger fra dem som har vært med før, sier Fleten. – Det er veldig lærerikt, sier Utkilen og forsetter: – Vi tar jo en intensivutdanning fordi vi ønsker å stå i situasjoner med alvorlig syke og gjøre en god jobb. Jo mer erfaring vi får, jo bedre blir vi. Vi er her for å hjelpe til, men også for å høste gode erfaringer. For min egen del ser jeg det som min borgerplikt å bidra. Dag og natt I flere uker har sykepleiere fra andre deler av landet bistått i utbruddet hos Helse sør-øst. Tallenes tale er klar: – Det kommer stadig bistand fra flere helseforetak til Ahus, Oslo universitetssykehus og andre sykehus i Helse sør-øst. De nye kommer i hovedsak fra Bergen og Helgelandssykehuset. Dette har vært en veldig god hjelp for oss, samtidig som sykepleierne tar med seg verdifull erfaring og kompetanse hjem, sier HR-direktør Jan Inge Pettersen ved Ahus. Gro Utkilens forrige arbeidstur til sykehuset var i slutten av mars. – Nå har du erfaring både fra østlandet og vestlandet under pandemien. Hvordan er forskjellen? – Det er som to virkeligheter. Det er som dag og natt. Det er stort behov for dem som kommer. De jobber veldig hardt de som er her, og nå kan de jo ikke ha vikarer hverken fra Sverige eller andre land. Så de er veldig i beit på den måten. Begge to er klare på at de ikke er de eneste heltene i denne historien: – Det er heftig her, med fulle avdelinger, tunge pasienter og mange på respirator. Det kommer jo stadig nye inn, sier Utkilen. – De her har stått i trøkket i et år, jeg skjønner at de er kjempeslitne, legger hun til. – Å stå i det så lenge – det må være godt å få bidrag fra andre intensivsykepleiere, sier Anne Karin Fleten. I tillegg er det folk som stepper inn for å få vaktplanen til å gå opp hjemme i Førde, hvor de er i grønn beredskap. – Takk til Helse Førde for at vi får dra og takk til intensivsykepleierne der, som tar våre vakter, sier Fleten. – Vi kunne ikke reist uten. Flere får hjelp Også Bærum sykehus får hjelp av kollegaer fra helseforetak med lavt smittetrykk. – Vi ruster oss nå for tre uker fremover. Vi har hatt høyt press lenge og vi tror at det kommer til å bestå. Sykehusene i Vestre Viken samarbeider tett, sier klinikkdirektør Trine Olsen ved Bærum sykehus. Sykehuset har 29 innlagte covid-pasienter, fem av dem ligger på intensivavdelingen. – Covid-pasienter er ressurskrevende. I tillegg til press på intensivavdelingen, har infeksjonsposten stort belegg. Det er der de fleste behandles, sier Olsen. Sykehuset har ved normal drift åtte operasjonsteam. – Rett før påske måtte vi ta ned operasjonskapasiteten og har nå bare tre team. Vi ser ingen tegn til at situasjonen blir lettere og måtte frigjøre personale til covid-pasientene, sier Olsen. Hun er glad for at kollegaer fra andre deler av landet nå flyr sørover for å hjelpe: – Vi venter på 3–4 intensivsykepleiere fra Universitetssykehuset i Nord-Norge
Sykepleiere til Ahus: - Det er som dag og natt
7Kvj3w
Den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj rapporterer om feber og ryggsmerter, og at flere fra arbeidsleiren hvor han sitter fengslet har fått tuberkulose. Samtidig som Russlands president Vladimir Putin signerte en ny lov som gir han muligheten til å sitte som president fram til 2036, melder en av hans største kritikere, Aleksej Navalnyj, om høy feber, smerter i ryggen og i beina, men uten tilgang til medisiner eller medisinsk behandling fra sin egen lege. Navalnyj er opposisjonspolitiker og regimekritiker i Russland, og ble forsøkt forgiftet i august i fjor. Han ble i februar dømt til tre og et halvt år fengselsstraff som han soner i en arbeidsleir utenfor Moskva. Inna Sangadzhieva, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomiteen og Russland-ekspert, forteller til VG at Navalnyj har muligheten til å sende ut meldinger fra arbeidsleiren. – I den siste meldingen skriver han at han har fått feber, og at tre av 15 av de han sitter fanget med har fått påvist tuberkulose, sier Sangadzhieva. Tidligere har Navalnyj selv beskrevet sterke ryggsmerter og smerter i beina, som har medført nummenhet i det ene beinet. – I tillegg blir han vekket hver time om natten fordi han blir sett på som en fange som svært sannsynlig vil forsøke å rømme, sier Sangadzhieva til VG. Hun forteller at arbeidsleiren er et av de verste koloniene i Russland, og Navalnyj har selv beskrevet det som en «vennlig konsentrasjonsleir» 100 kilometer utenfor Moskva. – Han har bedt om å få se en spesialist, men alt han har fått så langt er ibuprofen mot smertene. På grunn av hoste og feber ble Navalnyj flyttet til arbeidsleirens fengselssykehus, betjent av en hjelpepleier, sier Sangadzhieva. For fem dager siden begynte Navalnyj å sultestreike i protest mot den påståtte inhumane behandlingen og torturen han gjennomgår i fengselet. – Aleksej Navalnyj har mistet minst åtte kilo siden han kom til kolonien i slutten av februar. Han forsøker å holde motet oppe, men de sterke smertene og mangel på medisinsk hjelp kan ha hatt svært negative konsekvenser. Det er viktig at vi og verden reagerer på måten han blir behandlet på, sier Sangadzhieva. Ifølge russiske nyheter har Navalnyj gjennomgått flere type tester, inkludert covid-19. Han er nå under observasjon i fengselssykehuset, sier en talsmann for kriminalomsorgen, ifølge den russiske avisen Izvestija. Kan sitte som president til 2036 Dette skjer samtidig som Russlands president Vladimir Putin signerte en ny lov som lar han stille til gjenvalg i ytterligere to perioder, etter at hans nåværende periode er over i 2024. I praksis betyr dette at presidenten kan regjere i hele 15 år til – helt frem til 2036. Denne lovendringen kommer som et resultat av folkeavstemning som Putin gjennomførte i fjor sommer da det ble vedtatt en rekke forslag til endringer i den russiske Grunnloven. I utgangspunktet skal den nye loven gi en president en mer begrensende makt ved at en president kun kan velges til to perioder. – Men den nye loven skal ikke ha tilbakevirkende kraft, dermed er det slik at Putins tidligere presidentperioder nullstilles, og han kan stille til valg for to nye perioder, sier Helge Blakkisrud som forsker på russisk politikk for NUPI. Blakkisrud tror ikke at Putin vil sitte til 2036, selv om det i praksis er hva lovverket åpner for. – Selv om Putin har mulighet til å sitte fram til 2036, så tror jeg ikke at han vil gjøre det. For Putin er det viktig å holde full kontroll med hvem det er som skal etterfølge han, og dermed vil han nok ikke sette en fast oppsigelsesdato, legger Blakkisrud til. For Navalnyj har det nye lovverket lite å si, ifølge Helge Blakkisrud. – Selv om Navalnyj vil ha sonet ferdig før neste presidentvalg i 2024, så har han dommen hengende over seg. Domfellelsen hindrer han fra å kunne stille til valg. For å kunne registreres som kandidat, er han avhengig av at han får dommen sin opphevet, sier Blakkisrud
Helsetilstanden forverres: - Har mistet minst åtte kilo
7Kz6Ao
Manchester City-manager Pep Guardiola (50) forklarer planen for å stoppe Erling Braut Haaland (20) – og fullroser nordmannen etter å ha sendt ham ut av Champions League. – Haaland er nesten ustoppelig, sier Guardiola til VG på den digitale pressekonferansen etter at Manchester City sikret en 4–2-seier sammenlagt over Borussia Dortmund i Champions Leagues kvartfinale. City var Haalands åttende motstander i Champions League. Han fant nettmaskene mot samtlige av de syv første, men gikk målløs av banen i begge oppgjørene mot de lyseblå. På VGs spørsmål om hva som var planen for å redusere jærbuens innflytelse i de to kampene, svarer Guardiola: – Den beste måten å forsvare seg mot ham på, er å unngå at en så talentfull spiller har ballen. De vil ha ballen, de trenger ballen, så ikke gi den til dem. Det innebærer at vi må være gode med ballen, og la ham leve langt, langt unna vår boks. City-manageren har ikke alltid vært like villig til å snakke utdypende om Haaland, men tillot seg å sende en solid mengde ros til stjernespissen som i England omtales som Guardiolas førstevalg som erstatter for Sergio Agüero. – Haaland er ikke bare rask, innleder en Guardiola full av beundring. – Det er kvaliteten på det første touchet hans, hvordan han forbinder med lagkameratene sine, hvor sterk han er i luften, hvor god han er til å avslutte. Han er en toppklassespiller. Og han kommer bare til å bli enda bedre i fremtiden, sier City-manageren til VG. Akkurat nå er Haaland riktignok inne i en vanskelig periode. Returoppgjøret mot City var hans syvende kamp på rad uten scoring. Borussia Dortmund-trener Edin Terzić mener det er knyttet urealistiske forventninger til nordmannen. – Alle tror han skal score for moro skyld i hver kamp, sier han til VG og utdyper: – Han er et menneske, en ung spiller, og det vil være perioder der han ikke scorer. Selv om han ikke scoret, bidro Haaland med en målgivende pasning til Marco Reus i den første kampen, og en viktig involvering i forkant av Jude Bellinghams scoring onsdag kveld. – Det er ikke noe problem for oss, for han spiller veldig bra, fortsetter Terzić om måltørken. – Han spilte en stor rolle før målet vårt da han skjermet ballen og spilte den videre. Det gjør ikke noe for oss hvem som scorer målene. Vi er vant til at Erling er sistemann i kjeden, men han har vært viktig for oss ved å holde ballen oppe i banen. Han jobber så hardt, så det blir vanskelig når han vinner ballen, med store avstander. – Hvis han jobber like hardt som han alltid gjør på trening, er det ikke lenge til han scorer igjen, avslutter Dortmund-sjefen. Neste mulighet er hjemme mot Werder Bremen på søndag.
Avslører Haaland-planen
7KzBbB
Jürgen Klopp sier han ikke har endret mening om Super League, som han gikk ut mot i 2019. Før mandagens kamp mot Leeds lot han seg også irritere av T-skjortene som ble lagt igjen i garderoben. – Meningen min har ikke endret seg. Jeg hørte for første gang om det i går. Vi fikk litt informasjon, men ikke mye. Det er vanskelig. Folk er ikke glade for det. Jeg kan forstå det, men jeg kan ikke si så mye mer om det. Vi har ikke vært involvert i noen av prosessene. Verken spillerne eller meg, sier Klopp i et intervju med Sky Sports, vist på TV 2. – Jeg er 53 år gammel og Champions League har alltid vært der så lenge jeg har vært profesjonell. Som spiller var det ikke mulig, men som trener var det alltid et mål å trene et lag der. Jeg har åpenbart ingen problemer med Champions League. Jeg liker konkurranseaspektet i fotballen. Jeg liker at West Ham kan kvalifisere seg til Champions League. Jeg ønsker ikke at de skal gjøre det, men jeg liker at de har sjansen, sier Klopp, som med seier mot Leeds kunne klatre forbi West Ham på tabellen og opp på fjerdeplass. Liverpool-manageren sier at han kan forstå frustrasjonen til fansen, men er også klar på at noen ting i fotballen vil endre seg. – Hva kan jeg si? Det er virkelig ikke lett. Liverpool er mye mer enn noen avgjørelser. Den viktigste delen av fotballen er supporterne og laget. Vi må sørge for at det ikke er noe som kommer mellom dem, sier Klopp. Leeds-spillerne varmet opp i t-skjorter med Champions League-logoen og påskriften «Fortjen det» i forkant av Premier League-kampen mot Liverpool mandag kveld. På baksiden står det «Fotball er for fansen». Til tross for at Klopp ikke er en tilhenger av Super League, lot han seg irritere over at de samme t-skjortene ble lagt i Liverpools garderobe. – Hvis noen tror at de må minne oss på at man må fortjene å spille i Champions League, så er det en vits. Det er en skikkelig vits og det gjør meg sint. – De la dem i garderoben vår. Hvis det var en Leeds-idé, så tusen takk skal dere ha. Ingen trenger å minne oss på det det. Kanskje de bør minne seg selv på det, sier Klopp til Sky Sports. Liverpool-spillerne ble møtt med buing og tilrop da bussen ankom Leeds’ hjemmebane Elland Road og både utenfor Liverpools hjemmebane Anfield og Elland Road har det blitt protestert i forkant av mandagens kamp. I et intervju med Kicker i 2019 ble Liverpool-manager Jürgen Klopp spurt om hans tanker rundt en mulig etablering av en slik liga. – Jeg håper Super League aldri vil bli startet, sa Klopp den gang, gjengitt av blant andre Liverpool Echo. Klopp var da klar på at man allerede hadde et godt produkt i Champions League. – Selvsagt er det økonomiske viktig, men hvorfor skal vi lage et system hvor Liverpool møter Real Madrid ti år på rad? Hvem ønsker å se det hvert år? Sportssjef i Bayer Leverkusen, Rudi Völler, er blant dem som har gått ut mot Super League. Til Bild var han også spesielt kritisk til at Liverpool var blant de tolv klubbene som nå ønsker å etablere en ny superliga. – For en klubb, hvor fansen synger «You’ll never walk alone», er det skamfullt, sier Völler til Bild. Tidligere mandag uttalte også Chelsea-manager Thomas Tuchel seg til pressen i forkant av Chelseas kamp mot Brighton tirsdag. Tyskeren forklarte der at han først fikk høre om Chelseas deltagelse i Super League på søndag. – Jeg blir ikke så involvert i alle disse temaene rundt oss. Og jeg er litt lei meg for at dette temaet er her, og at det tar bort fokuset fra kampene mot Manchester City (seier lørdag) og Brighton, sa Tuchel ifølge NTB. – Om jeg hadde en klar mening akkurat nå, ville jeg ha delt den. Men jobben min er veldig klar, jeg er ansatt i Chelsea, så jeg er nok ikke riktig person å spørre. Jeg og spillerne var ikke involvert i denne avgjørelsen.
Irriterte Klopp med denne t-skjorten
7Kzg49
SKJETTEN/OSLO (VG) Et hus og en garasje på Skjetten utenfor Lillestrøm har sunket i terrenget. De aller fleste evakuerte har nå fått reise hjem, men tre boliger er fortsatt evakuert klokken 21 fredag. Bygningene skal ha sunket cirka en halv meter, opplyser politiet til VG. – Vi har nå kommet frem til at vi kan nedskalere evakueringen. Heretter vil tre boliger være evakuert. Resten av de evakuerte kan trygt flytte hjem, sier operasjonsleder Ketil Lund i Øst politidistrikt til NRK klokken 21. Romerikes Blad meldte saken først. Fredag ettermiddag fikk politiet beskjed fra kommunen om at et hus og en garasje på Skjetten i Lillestrøm kommune hadde sunket ned i terrenget, skriver avisen. Det skal være kvikkleire i området. NVEs kart over faresoner viser at området er kategorisert med «middels faregrad» for kvikkleireskred. 26 boenheter ble opprinnelig evakuert og personene ble ivaretatt på Skjetten skole. Anne Lise Forberg er blant naboene som ble evakuert til barneskolen. Hun bor helt i utkanten av området som politiet sperret av. – Jeg kom fra skogen og da sto politiet i hagen, forteller Forberg. Hun anslår at de er rundt 30 personer som ble samlet på skolen. – Vi har ingen kjennskap til hvor lenge dette vil vare. – Tror du at du får reise hjem før natten? – Jeg håper og satser på det. Jeg tror ikke dette er en stor sak, sa Anne Lise Forberg tidligere på kvelden. Kommunen meldte inn til politiet at et hus og tilhørende garasje har sunket i terrenget. – I den forbindelse evakuerte vi beboere og boenheter i nærheten, sier operasjonsleder Ronny Samuelsen til VG. Klokken 19.50 ankom geotekniker stedet, og det ble gjort undersøkelser for å finne ut om dette er til fare for andre hus. Operasjonsleder Samuelsen forteller at evakueringen ble gjennomført fordi man ønsker å være på den sikre siden, og at dette er vanlig prosedyre i slike saker. Glenn Due-Sørensen var på besøk hos noen venner i samme gate da politiet kom til stedet og ba beboere i husene rundt om å evakuere. Han tipper at de nå er rundt 30–40 mennesker som er evakuert. – Alle som bor i gaten har fått beskjed om å stå sammen med politiet øverst i gaten frem til en geotekniker kommer til stedet, sa Due-Sørensen tidligere fredag kveld. Geotekniker Anders Samstad Gylland i Multiconsult forklarer til VG at det er vanskelig å kommentere detaljert hva som kan ha skjedd, uten nærmere kjennskap til saken. At huset har sunket trenger heller ikke nødvendigvis å ha noe med kvikkleire å gjøre, forklarer han. Det er heller ikke mer sannsynlig med skred i kvikkleire enn noe annet sted. – For å kunne si noe om dette, må man se på topografi, snittet og kanten på skråningen, sier Gylland. – Hva innebærer det hus synker med en halv meter? Er det dramatisk, eller noe man kan forvente der man har bygd på kvikkleire? – Det er jo ikke noe som vanligvis skjer noen plass, egentlig. Jeg skjønner jo at noen har ringt inn og vært bekymret, svarer geoteknikeren. Geoteknikere undersøker stedet på Skjetten fredag kveld.
Tre boliger evakuert: Hus har sunket i terrenget på Skjetten
7Kzzwv
Nye rettsdokumenter viser at Lynne Spears (65) og Jamie Spears (68) har havnet i heftig krangel om hva som er til det beste for deres berømte datter. Amerikanske People viser til nye rettsdokumenter, der det kommer frem at Britneys far – som har vært hennes verge siden 2007 – mener at ekskona utnytter popstjernedatteren (39) for egen vinnings skyld. Pappa Spears hevder ifølge dokumentene at Lynne Spears utsatte Britney for lidelse og personlige traumer i forbindelse med en bokutgivelse i 2008. Lynne Spears, som skal ha vært enig i at eksmannen ble verge for datteren etter stjernens kollaps i 2007, har siden stilt seg kritisk til det omstridte vergemålet. Bakgrunn: Britney krever å få kastet faren som personlig verge Advokatfirmaet som representerer Jamie Spears, Holland & Knight, ber retten om å avvise Lynne Spears’ krav om å stoppe utbetalingene til selskapet. Holland & Knight forsvarer sitt arbeid tilknyttet vergemålet, som har vært gjenstand for flere runder i retten de siste årene. «Til tross for at hun ikke har hatt noen ting å gjøre med datterens formynderi før inntil helt nylig, fremsetter Lynne Spears påstander som om hun skulle være en direkte part i rettsforhandlingene, noe hun ikke er», står det i rettspapirene. Jamie Spears’ advokater mener at Lynne Spears handler i strid med hva som er til det beste for Britney, og at hun ikke har noe grunnlag for å vite hvor store utgifter som angivelig er nødvendig i for å håndtere saken. People har ikke lykkes i å komme i kontakt med Britneys mor i forbindelse med rettsdokumentene. Britneys foreldre ble separert i 2002, etter å ha holdt sammen i 30 år. Skilsmissen var et faktum året etter. Da uttalte Britney i pressen at hun var glad for skilsmissen, og at hun gjerne hadde sett at den hadde funnet sted tidligere. Nylig ble det avgjort i retten at Jamie Spears fortsatt skal være medverge for Britney når det gjelder økonomi, sammen med en utnevnt stiftelse. Popstjernen har imidlertid søkt retten om at kvinnen som har fungert som hennes midlertidige «omsorgsverge» i to år, overtar jobben permanent som personlig verge. TV-dokumentaren «Framing Britney Spears», et prosjekt i regi av New York Times, har ført til ytterligere oppmerksomhet rundt sangeren og hvorvidt hun angivelig er fratatt all kontroll over eget liv. Dokumentaren fikk terningkast 4 i VG. Den sterke skjermingen av Britney, som gjør at ingen journalister skal ha nådd henne på flere år, er en vesentlig del av dokumentaren.
Full krangel
Xbq5JB
Samtidig som ukrainske styrker gjenerobrer byer nord i landet, kommer det meldinger om framgang i okkuperte områder sør i landet. Volodomyr Zelenskyj hevder at to nye byer frigjort. Anton Gerashchenko, tidligere viseminister i innenriksdepartementet i Ukraina, og rådgiver, melder på Telegram at ukrainske styrker er i landsbyen Khreshchenivka. I meldingen har han lagt ved et bilde av ukrainske styrker med det ukrainske flagget – i det som skal være landsbyen. Khreshchenivka ligger sør i Ukraina og rundt 120 kilometer fra byen Kherson. Kherson var den første store og viktige byen som falt til russerne. Siden mars har byen vært under russisk kontroll. Rådgiveren skriver at han venter på offisielle uttalelser fra generalstaben i Ukraina. Den 1. august bekreftet ukrainske myndigheter at de innledet en offensiv i den sørlige regionen Kherson, men etter hvert gjenerobret ukrainske styrker flere viktige byer et helt annet sted: i Kharkiv-regionen, som ligger nord i landet. Til tross for dette har ikke offensiven i Kherson stoppet opp, men hvert av det mer trege slaget. Sakte, men jevnt, har ukrainske styrker presset seg fremover med mindre angrep. Meldingen om en mulig framgang i Kherson kommer etter at Ukraina den siste tiden har gjenerobret flere byer sør i landet. Zelenskyj: To nye byer frigjort Søndag kveld sier presidenten i Ukraina, Volodomyr Zelenskyj, at ukrainske styrker har frigjort to byer i Kherson-regionen, Arkhanhelske og Myrolyubivka. Det skriver Reuters. Kherson ligger sør i Ukraina. Presidenten uttalte dette i hans kveldstale, ifølge nyhetsbyrået. Samtidig er det flere ubekreftede meldinger om at russiske linjer ved Dnipro-elven, som også ligger i Kherson, har kollapset. Det vil si at ukrainske styrker skal ha fått overtaket her også. Dette er ikke bekreftet av offisielle kilder. Ukraina har flere ganger angrepet broer som går over elven, for å hindre russiske styrker å frakte ammunisjon og annet gods over broene.
Zelenskyj: Frigjort to landsbyer
XbqB1r
LONDON (VG) (Arsenal – Bodø/Glimt 3–0) Kjetil Knutsen (54) og co. fikk servert en liten fotballeksjon da Arsenal kjørte over nordlendingene i en omgang, men etter pause viste gjestene glimt av klasse. – Vi møter et topp europeisk lag. Skal man matche den type lag så må man være på sitt aller, aller beste og gå inn i kampen med selvtillit. Det synes jeg ikke vi er gode nok på i første omgang, mens i andre omgang slipper vi oss mer løs og henger mer sammen som lag. Det er en omgang vi kan si oss bra fornøyd med prestasjonsmessig, sier Knutsen på pressekonferansen etterpå. Han sa det samme da Glimt ble slått av Dinamo Zagreb på bortebane. – Hva er grunnen til at det skjer igjen? – Det er veldig vanskelig å gi et godt svar. Vi må aldri glemme at dette er et godt lag, det beste vi har spilt mot, og det er vanskelig å komme med gode svar rett etterpå. Vi skal gi ros til spillerne at de responderer, la Knutsen til. Martin Ødegaard mener Bodø/Glimt gjorde en god kamp. – De våger å være seg selv og våger å prøve å spille, men det er klart vi har et høyere nivå inne. Det er mange av gutta som er imponert. Det er kult at de kommer for å spille sitt spill her. Imponerende, sier Arsenal-kapteinen som kom inn i 2. omgang. – De våger å gjøre sin greie og spille seg ut bakfra. Nesten litt vågalt noen ganger av keeperen, sier Ødegaard til VG. – Ja, det kan de si, men det er slik vi ønsker å spille. Men vi blir litt preget at vi får et par dårlige opplevelser tidlig i kampen, svarer Patrick Berg som hadde en prat med Ødegaard ute på Emirates-gresset etter kampslutt. For da det så som det kunne bli virkelig stygge sifre, klarte Bodø/Glimt å løfte seg og gi fornyet energi til den fullstendig gulkledde svingen, som hoppet, danset og sang gjennom samfulle 90 minutter. Selv da Eddie Nketiah satte inn 1–0 på retur fra stolpeskuddet til Kieran Tierney, eller da Rob Holding nikket inn Arsenals andre, fortsatte den gule festen for de om lag 4000 tilreisende. Arsenal-manager Mikel Arteta snakket om at laget hadde gjort hjemmeleksen, og i løpet av den første omgangen fikk Emirates-publikumet se at spanjolen snakket sant. Vertene var tydelig forberedt på Bodø/Glimts spillestil og skapte store problemer for gjestene – spesielt i åpningen av kampen. Det så ut til at Bodø/Glimt fikk antydninger til temposjokk de første ti minuttene, og det var svært nære at Martin Ødegaard-erstatter Fábio Vieira satte inn kampens første mål da hans skudd sneiet tverrliggeren før ti minutter var spilt. Glimt fikk litt mer ro etter hvert, men så smalt det altså i nettet bak Nikita Haikin både én og to ganger. Arsenal gikk til pause med tomålsledelse – og det kunne fort vært mer. – Tøff læring, ingen tvil om det. Vi blir litt feige og passive, oppsummerte Glimt-maestroen Patrick Berg, som også poengterte at det var muligheter dersom de klarte å få holdt i ballen og spilt noen pasninger. – Så det må vi gjøre mer, sa Berg til Viaplay. Og etter pause var det et helt annet Glimt-lag som kom på banen, og i løpet av få minutter skapte gjestene flere farligheter. Spesielt Amahl Pellegrino var nære, men Matt Turner vartet opp med en sterk redning. Et snaut kvarter ut i andre omgang oppgraderte Mikel Arteta det B-pregede Arsenal-mannskapet med å kaste på den offensive stjernetrioen bestående av Gabriel Jesus, Bukayo Saka og Martin Ødegaard, før forsvarsspilleren Ben White entret banen ti minutter senere. Jesus herjet med Glimt i forkant av Fabio Vieiras 3–0-scoring. – Han dro tofotsfinter der det var like trangt som i en telefonkiosk. Imponerende og inspirerende å få møte sånne typer spillere, sier Patrick Berg. Likevel var det Bodø/Glimt som fortsatte å dominere i den andre omgangen, og med gjenkjennelig pasningsspill og høyere press, skapte gultrøyene et lite trykk mot Arsenal-målet – til stor glede for den gule svingen
Hyllet Glimt: - Mange er imponert
XbqBW7
I EN LEILIGHET I OSLO (VG) Thea Leine Simenrud (32) og Knut Ivar Austvoll (35) har kjøpt ny leilighet. Nå skal de selge i et marked som fikk et kraftig fall i september. I Bjerregaards gate på St. Hanshaugen løper Thea Leine Simenrud (32) spent rundt. Det er under femten minutter til visningen starter. Lukten av nyvasket gulv, ferske kanelboller og nytente stearinlys er det som møter VG idet vi går inn i leiligheten. Sammen med eiendomsmegler i Nordvik, Karoline Dovland, er snart de siste forberedelsene unnagjort. Både megler og selger er håpefulle for dagens visning. Boligannonsen har blitt lagt til som favoritt av over hundre personer på finn.no, og fem personer er påmeldt på dagens visning. Under en uke tidligere la Eiendom Norge frem tall som viser at boligprisene er på vei ned. 21. september kjøpte Thea og ektemannen Knut Ivar Austvoll (35) leilighet på Løren. Det var andre gang den leiligheten var ute til salgs. Ifølge Thea fikk de leiligheten for den samme summen som den ble lagt ut for i førsteomgang. – Det var jo billigere for oss å kjøpe nå, selvsagt. Vi selger og kjøper i samme marked, så det er jo greit. Men det er jo fortsatt skummelt, forteller Thea og bærer kanelbollene inn i stuen. Nå begynner det å haste for paret for å få solgt leiligheten på St. Hanshaugen, som er en aksjeleilighet. De venter nemlig barn på selveste julaften. Men i et marked hvor boligprisene nå har falt, kan det å selge og kjøpe bolig være mer utfordrende enn tidligere. Det har Thea gjort seg noen tanker om, når de nå står ovenfor situasjonen selv. – Det er jo litt skremmende når en ser på markedet sammenlignet med i sommer og før sommeren. Da var det jo masse etterspørsel etter nesten samme type leilighet som vi har, og dem gikk jo ofte mye over takst. Så har det jo bare dalet på, spesielt i september, forteller Thea. – Falt kraftig Tall fra Eiendom Norge i forrige uke viste en nedgang i prisene på 2,2 prosent i september. Måneden før, i august, steg boligprisene noe overraskende 1,9 prosent, og så langt i år har de steget med 6,7 prosent. – Boligprisene falt kraftig i september. Den sterke oppgangen i august er nå i sin helhet korrigert i de sesongkorrigerte boligprisene, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen. Det er normalt at boligprisene faller i siste tertial og Eiendom Norge venter at boligprisene vil fortsette å falle de neste månedene. – Usikkerheten om utviklingen i både norsk og global økonomi gjør det vanskelig å si om fallet gjennom høsten blir sterkere enn normalt. Vi blir imidlertid ikke overrasket om prisutviklingen i høst blir svak, sier Lauridsen. Ifølge Eiendom Norge tok det i gjennomsnitt 29 dager å selge en bolig i september. Ett par på visning 45 minutter har gått siden Thea forlot leiligheten. Inn døren kommer hun og Knut. De er klare for å høre eiendomsmeglerens rapport fra visningen. Den er kort. Kun ett par kom på visningen. Thea er likevel ikke sjokkert, og forteller at hun var forberedt. – Jeg husker det fra sist da vi solgte på Grünerløkka, da var det også bare et par stykk på visning. Det er jo helt forferdelig det. Hun retter seg til i sofaen, og legger til: – Da vi kjøpte vår første leilighet var det ikke uvanlig at det var 60 folk på visning og 15 som sto på liste. Nå er det jo helt annerledes. Knut var derimot mer håpefull, og håpte at det hvert fall skulle dukke opp fem stykker på visningen. – Færre på visning og færre budgivere Eiendomsmegler Dovland legger ikke skjul på at hun ble overrasket over at det ikke kom flere på visning. – Jeg trodde at det skulle komme flere enn dem som var påmeldt også. Dovland forklarer at det er ikke uvanlig at boligmarkedet beveger på seg. – Vi ser en typisk nedgang i boligmarkedet nå mot høsten, som er normalt
Boligmarkedet: - Skremmende
XbqJ2B
MANCHESTER (VG) (Manchester City-FC København 5–0) Erling Braut Haaland (22) satte inn to nye nettkjenninger i møtet med FCK. Nordmannen troner nå alene på toppscorerlisten i både Premier League og Champions League. – Jeg liker teorien om at Haaland er laget i et laboratorium av en gal vitenskapsmann som ville sette sammen den perfekte angriperen, skriver tidligere Premier League-spiss Chris Sutton i den siste utgaven av Daily Mail. Det er kanskje ikke så rart. Etter å ha ydmyket Manchester United sist søndag, tok det onsdag kveld bare seks minutter, 51 sekunder og ett touch før jærbuen skrudde inn 1–0 under flomlysene på Etihad Stadium. På sidelinjen sto City-trener Pep Guardiola (51) og lo. Katalaneren har omtalt Haaland som en av de mest unike spillerne han noen gang har trent. Under en halvtime senere fikk Guardiola en ny bekreftelse på hvorfor. Idet City-back Sergio Gómez (22) la an til skudd, startet Haaland jakten på en potensiell retur fra Kamil Grabara (23). Da FCK-keeperen ikke klarte mer enn å skyve avslutningen til siden, fikk jærbuen byttet han var ute etter og styrte inn 2–0 fra kloss hold. – Hvilke deler av andre spillere har forskeren gitt ham? Venstrefoten til Ferenc Puskas? Styrken til Cristiano Ronaldo? Farten til Gareth Bale? Zlatan Ibrahimovics oppfinnsomhet? Den mentale styrken til Alan Shearer? Vitenskapsmannen virker også å ha plusset på en del av Supermanns fysikk og Spidermans instinkt, mener Sutton. 10 minutter etter kampslutt spaserte FCKs rekordunge trener, Jacob Neestrup (34), inn til pressekonferanse i et rom under hovedtribunen på Etihad. Han var slagen, men langt fra slått. Dansken roste Haaland og City, men ser allerede frem til neste ukes møte mellom lagene i Parken. – Det var ingenting vi kunne gjøre. Det er selvfølgelig ting vi kunne gjort bedre, men vi må akseptere at vi spiller mot verdens beste lag og et lag som er flere nivå over oss, forteller Neestrup til VG og andre medier i Manchester. – Vi vil lære fra denne kampen. Så må vi forbedre oss til oppgjøret mot dem neste uke. Vi var godt forberedt på Haaland, men han er en toppspiss. Jeg så nettopp målene om igjen på TV. Når du ser hvordan han beveger seg mens ballen går på det andre målet, så ser du hvor naturlig det er for ham. Slik er det ikke for alle spisser. Dypt på Citys midtbane styrte Ilkay Gündogan (31) rytmen i spillet med ro, klokskap og et unikt overblikk. Tyskerens klasse bidro til at Haaland fikk flere sjanser, men det var georgiske Davit Khocholava (29) som økte hjemmelagets ledelse ved å sette ballen i eget nett seks minutter før hvilen. Like bak FCK-forsvareren lurte Haaland, klar til å sette sitt tredje for kvelden – men i pausen var Guardiola mer enn fornøyd. Midt i et tett kampprogram lot City-sjefen verdensstjernen fra Bryne bli igjen i garderoben og samle krefter til lørdagens Premier Leauge-oppgjør mot Southampton. Med mål nummer 18 og 19 i City-drakt har Haaland bokført et snitt på 1,58 scoringer per opptredenen etter 12 matcher på banen. Inkludert tre hat trick. Snaut 10 minutter etter pause fikk vertene straffe. Med Haaland ute av spill, var det ingen tvil om at Riyad Mahrez (31) skulle ta seg av forsøket fra 11-meteren. Det løste høyrekanten glitrende til 4–0. Med 14 minutter igjen økte argentinske Julian Álvarez (22) til 5–0. For FC København ble oppgjøret dermed like mørkt som himmelen over Etihad Stadium. Nyansatte Neestrup er spådd en stor trenerkarriere, men i Manchester fremsto det danske storlaget som sjanseløst. Etter tre runder topper City gruppe G med ni poeng. Borussia Dortmund følger på 2. plass med seks poeng, mens Sevilla og FCK begge har ett. Kun to av de fire lagene går videre til sluttspillet etter at seks runder i gruppen er spilt. Mens Haaland er soleklar toppscorer med 14 mål i Premier League, dobbelt så mange som Harry Kane på plassen bak, er han også best i Europas gjeveste klubbturnering. Med fem nettkjenninger på sesongens tre første Champions League-kamper, er Bayern Münchens Leroy Sané nærmest med sine fire
Nytt målshow: - Laget i et laboratorium
Xbqvlb
Fylkesleder Christian Eikeland forteller til VG at han er i en «god og ryddig dialog» med Fremskrittspartiet etter at partipenger er brukt til private innkjøp. – Jeg har funnet det hensiktsmessig å ta ut permisjon inntil saken er endelig avklart av organisasjonen, og vil ikke kommentere noe før saken er behandlet, skriver fylkesleder Christian Eikeland i Agder Frp til VG. Fremskrittspartiets sentralorganisasjon er involvert i saken. – Vi har vært i dialog med Agder Frp om økonomiske forhold i fylkeslaget. Saken er under behandling. Har derfor ingen ytterligere kommentar på dette tidspunktet, skriver administrasjons- og strategisjef Helge Fossum til VG. Eikeland er medlem av Kristiansand bystyre og leder av hovedutvalget for samferdsel i Agder fylke. Han har ledet Agder Frp siden 2018, og som fylkesleder sitter han også i Frps landsstyre. I 2021 sto han på 3. plassen på Frps stortingsliste i Agder, og er i dag stortingsvara. Eikeland har søkt permisjon fra andre verv enn som fylkesleder i Frp. Ukjent omfang Eikeland har vært Frp-medlem siden 2002. Det siste året har han blant annet tatt flere oppgjør med de høye bensinprisene. Eikeland bekrefter at parti- og privatøkonomien er blandet sammen, blant annet til drivstoff, og at penger skal betales tilbake til partiet. «Når det er gått til innkjøp av varer til partiarrangementer, så er også noe kjøpt til privat forbruk samtidig. Det er også noe drivstoffutgifter (...) Alt tilbakebetales i løpet av denne uken» skriver Eikeland til VG i en e-post. – Jeg avventer endelig beløp, skriver Eikeland. VG har spurt Fossum på Frps partikontor om hvor mye penger saken handler om, men det vil han ikke svare på. – Utrolig trist – Saken er utrolig trist, fordi Eikeland er en utrolig god fylkesleder. Fylkeslaget har aldri vært så samlet og godt som det er i dag, sier fylkesstyremedlem i Agder Frp Steinar Rørvik til VG. Han avviser at saken er ledd i en maktkamp eller skyldes annen uro i partiet. – På det nåværende tidspunkt kan jeg ikke gi ut noe mer informasjon. Saken er fortsatt til behandling, sier Rørvik. La lokk på saken Fylkesstyret i Agder Frp ble informert om saken forrige uke. VG bekreftet fra flere hold at bare personer som var til stede har blitt satt inn i saken. De som ikke var på møtet har så langt ikke har fått noe referat eller orientering om saken.
Brukte av partikassa - tar permisjon
Xbzdob
Hundeeier Britt Karin Furulund (30) sier hun har fått stygge kommentarer når hun ikke lar hunden Therapeia hilse på andre hunder. Nå går hun tur på natten for å unngå «hilsing». Etter flere ubehagelige kommentarer skrev Britt Karin Furulund et leserinnlegg i Bergensavisen. Hun skulle ønske andre hundeeiere respekterte hennes ønske om å ikke hilse. – Det kan være mange grunner til at man ikke ønsker å hilse på andre hunder. Hun vil at valpen Therapeia, som er en Nova scotia duck tolling retriever, skal bli lydig og ikke la seg distrahere av andre hunder. Dette mener hun er viktig på blant annet hundestevner og jaktprøve. – Dersom Therapia får hilse på andre hunder, drar hun også mye i båndet. Hun kommer til å bli 18 kilo og kan lett dra meg over ende. I leserinnlegget fokuserer også Furulund på at mange hundeeiere har psykiske lidelser, og av den grunn ikke ønsker å hilse på andre hunder. «Det er et økt fokus på psykisk helse for tiden, kanskje vi kan utvide fokuset til å også spørre hverandre før man slipper hunden frem?» skriver hun. – Kalt dyremishandler I løpet av de seks månedene hun har hatt Therapeia, har hun flere ganger opplevd å få ubehagelig kommentarer fordi hun ikke vil hilse på andre hunder, forteller hun. – Jeg har blitt kalt dyremishandler, og spurt hva som er galt med hunden min. Furulund har også opplevd at andre hundeeiere har kjeftet på henne og kalt henne en dårlig hundeeier. – Det er kjempefælt å stå der i situasjonen. Hun understreker at de aller fleste hundeeiere er vennlige og forståelsesfulle. Dessverre har likevel de vonde opplevelsene blitt overskyggende. Går tur midt på natten – Jeg ender ofte opp med å gå tur etter midnatt i ukedagene, forteller hun. Hun sier det er rolig på natten, og de kan gå lange turer uten å måtte hilse på andre hunder. – Selvfølgelig skulle jeg helst sovet som alle andre. Se video – fikk kritikk etter hundelufting: – Fortvilende Furulund mener hundeeiere burde kalle inn hunden når de møter en annen hund, og spørre hundeeier om det er greit å hilse. – Da hadde det vært veldig enkelt å svare «nei takk, men takk for at du spør», sier hun. 30-åringen har opplevd at hun går ut til siden av stien med Therapeia for å unngå en møtende hund, men at den andre hundeeieren lar hunden følge etter dem av stien. – Det er veldig fortvilende at det plutselig dukker opp en snute mellom meg og hunden min, mens jeg øver på kontakt med min hund. – Vises ikke hensyn – Problemet hun beskriver er veldig vanlig, sier Magne Gjertsen ved Aktiv Hund Hundeskole. Han møter mange som har samme utfordring som Furulund. Både fra andre hundeeiere og turgåere som ønsker å hilse på hunden. – Mange hundeeiere prøver å få styring og kontroll på sin hund, og opplever at det ikke vises hensyn til dette når de er ute på tur. For mange er også hilsing uforutsigbart, som er slitsomt både for hundeeiere og hundene selv. Gjertsen sier den største utfordringen er hundeeiere med manglende kontroll som lar hunden gå et stykke foran, og dermed gjør det vanskelig for møtende hundeeiere å unngå hunden. Han oppfordrer hundeeiere til å trene hunden til å kun søke kontakt etter klarsignal fra eier, samt alltid spørre den andre hundeeieren om lov før man hilser. – Hunden trenger ikke hilse på alle hunder den møter på veien. Det er mye viktigere å lære hunden å kunne gå forbi og være i et urbant miljø uten å hilse på alle. Fikk du med deg? Gir egen brystmelk til hunden:
Går heller tur midt på natten
Xbzj9o
Hjemme igjen fra VM fikk landslagssprinter Erik Valnes (26) seg en uhyggelig overraskelse på trening i Tromsø. Sprinteren var ute på kveldstid og trente i lysløypa på Tromsøya, så lugget det til under skien hans. 26-åringen kjørte over hundeavføring som lå i sporet. – Det var ganske tydelig på lukten hva det var for noen, sier Valnes til VG. Det var avisen Nordlys som omtalte saken først. Langrennsløperen, som røk ut av VM-sprinten da venstreskien knakk, forteller at han gikk i gang med å forsøke å fjerne hundeskiten. – Jeg prøvde å finne noe å skrape det bort med, men det ble hardt med en gang. Det var ti kuldegrader og kaldt, så det var ikke så lett å få skrapet bort. Da var det å komme seg hjem, sette skiene ute og finne en plan for å fjerne det, forteller Valnes. Planen ble å ta med skien inn i smøreboden for å gå løs på den med skirens. Den opplevelsen beskriver mannen fra Sørreisa slik: – Det var omtrent som å få en bikkje til å drite i hånden di og lukte på det i femten minutter. Det er sikkert mange som har vasket bort hundedritt, det lukter helt jævlig. Det er jævlig ekkelt å stå i det. Valnes fikk fjernet hundeavføringen, men forteller at selv om skien så ren ut krevde det «sikkert et kvarter» før lukten forsvant. Etter treningsøkten med den uhyggelig overraskelsen tok Valnes til treningsappen Strava, for å få ut litt frustrasjon. «Hei du hundeeier som lot bikkja di drite midt i klassisksporet i lysløypa bak blinken rundt klokken 18.40. Til deg venter det en spesiell plass i helvete». Konfrontert med hva han tenker om det hele, kommer 26-åringen med en oppfordring. – Det er greit hvis folk plukker opp etter hundene sine, jeg regner med at det ikke var «mannskit», avslutter Valnes. Første konkurranser for langrennsløperne etter VM er femmila i Holmenkollen lørdag og søndag. Deretter er det sprint i Drammen torsdag neste uke. Få full oversikt over sport på TV i VGs nye sportskalender.
- Ganske tydelig på lukten hva det var
0Q31bo
COURCHEVEL/OSLO (VG) Lucas Braathen (22) var brennhet i sitt første renn etter operasjonen. Han var raskere enn sine egne briller, og er med i gullkampen i VM-slalåmen. Bare 17 dager etter at han ble operert for blindtarmsbetennelse, kjemper fargeklatten fra Bærums Skiklub om VM-gull i slalåm. 2. omgang starter klokken 13.30 og thrilleren vises på Viaplay. VM-debutanten ligger på delt 2. plass med den gresk-amerikanske overraskelsen AJ Ginnis, som også sjokkerte med 2. plass i det siste slalåmrennet før VM. Duoen er 13 hundredeler bak Manuel Feller og ett hundredel foran Linus Strasser. – For et publikum her i Courchevel! Det er sykt fett å være tilbake der jeg hører hjemme, utbryter Lucas Braathen – der han står med «retro-raske» solbriller og capen bak frem foran VG og andre medier i Frankrike. – Hvis jeg skal være litt streng, så var det veldig bra første halvdel, og jeg klarer ikke å følge opp i bunnen. Det er synd, for dette rennet burde jeg kanskje ha ledet, sier han. – Du har raske briller, og så har du raske briller, beskriver Viaplays Kjetil Jansrud etter å ha sett Braathen. Regjerende mester Sebastian Foss Solevåg er også med. Han er på 5. plass og må hente 35 hundredeler for å kopiere bedriften fra Cortina i 2021. – Det virker som selvtilliten sitter her og at du kjører for gullet? – Jeg gjør det uten tvil. Jeg kjører en solid runde, og jeg føler ikke at jeg tar stor risiko. Jeg er 34 hundredeler fra gullet, sier Foss-Solevåg til VG. Like bra gikk det ikke med Henrik Kristoffersen, som brølte ukvemsord i beste sendetid i målområdet. Han er 91 hundredeler bak Feller. – Jeg mangler selvtilliten i «bratta». Det blir for safe, og jeg tør ikke å slippe meg løs, forklarer Kristoffersen. 28-åringen fra Rælingen tapte tid hele veien, bortsett fra i sektor to, og han må levere en superomgang litt senere søndag om han skal blande seg inn i tetkampen. Kristoffersen har hele 23 verdenscupseire i slalåm og vant kula i verdenscupen i 15/16, 19/20 og 21/22 – men han har ikke slalåm-gull i hverken VM eller OL. Lucas Braathen var på plass i Frankrike kun et par uker etter at han ble operert for blindtarmsbetennelse. Det vakte oppsikt da han fikk haik sørover i et privatfly med milliardær Øystein Stray Spetalen og familien. En kneskade satte Braathen ut av VM i italienske Cortina d’Ampezzo i 2021. 22-åringen er derfor VM-debutant. Alexander Steen Olsen kjørte jevnt bra, men gjorde én feil som kostet ham en topplassering i første omgang. Steen Olsen er 82 hundredeler bak. Timon Haugan, som ligger på en 20. plass, hadde akkurat ankommet intervjuet med VG idet AJ Ginnis dundret i mål – til delt andreplass med Braathen. – Det var rått. Det var dritkult. AJ har farten nå, kan du si, sier Haugan.
I gullkampen: - Sykt fett
0Q36w0
Igor Girkin (52) - den selverklærte nasjonalisten som er dømt for nedskytingen av passasjerflyet over Ukraina - mener at Russland ikke kan vinne krigen «med dagens ledelse». Girkin, som var sentral da Russland startet krigen i 2014, uttaler seg i et intervju på Telgram-kanalen «Nesjutka», gjengitt av Nexta TV. Også flere kjente russiske militærbloggere er bekymret for Russlands muligheter til å gå seirende ut av krigen i Ukraina. – Vi vant i starten og hadde en god mulighet til å vinne, men nå taper vi og må trekke oss tilbake, sier Girkin i intervjuet. – Jeg håper på seier, men Russland kan ikke vinne som det ser ut nå. Med dagens ledelse, med dagens stab. Uten å gjennomføre noen tiltak, så kan ikke Russland vinne. Russland kan bare forlenge kampene på ubestemt tid, fortsetter Igor Girkin, eller Strelkov, som han også er kjent som. – De tre «landsbyene» vi har klart å ta er ingenting sammenlignet med å tape Kherson. Det var tidlig i november at den russiske forsvarsministeren Sergej Sjojgu beordret sine tropper om å trekke seg ut av fra vestsiden av Dnipro-elven ved Kherson by. Igor Girkin var en periode i 2014 «forsvarsminister» i den selverklærte «folkerepulikken Donetsk», som senere er blitt annektert av Russland og anses av Moskva som en del av Russland. Han har bakgrunn både etterretningstjenesten FSB og den russiske hæren. I november 2022 ble Girkin dømt skyldig og til livsvarig fengsel for å ha skutt ned et passasjerfly over Ukraina i 2014. 298 mennesker ble drept. Han var ikke til stede i rettssaken i Nederland, og det er lite trolig at han vil bli utlevert av russiske myndigheter. Malaysia Airlines’ rute MH17 skulle gå fra Amsterdam til Kuala Lumpur da flyet ble skutt ned over Øst-Ukraina den 17. juli 2014. I dommen heter det at Russland på denne tiden allerede hadde tatt kontroll over dette området i Donbas-regionen. Igor Girkin er en av mange som hevder på sosiale medier at den såkalte Wagner-gruppen ikke får den ammunisjonen de trenger. Wagner-gruppen er en privat hær som ble grunnlagt av «Putins kokk», Jevgenij Prigozjin. I et annet intervju sier Girkin at «om ikke den russiske offensiven starter før 24. februar, så blir det neppe noen offensiv». Han driver gjøn med generalstaben i Moskva og kaller dem «genialstaben». – I krigens 12. måned er vi lengre fra seier enn vi var i den første måneden, konstaterer Igor Girkin. I nok et intervju fastslår han at ingen er redde for russiske trusler, heller ikke om bruk av atomvåpen: – Ikke en gang mus er redde for oss. Iran har større prestisje (enn oss). Nord-Korea har større prestisje. I et innlegg på Telegram fastslår Girkin at det vil være meningsløst for Russland å utvide til å angripe fra nord, blant annet prøve å innta hovedstaden Kyiv. – Ukrainas væpnede styrker er forberedt på kamper i alle disse retningene, skriver Girkin. Han mener at selv med hjelp fra Belarus-styrker vil en slik front i nord kreve 150.000–200.000 soldater og dermed medføre en ny mobilisering. Militærbloggeren Vladlen Tatarskij kritiserer også den russiske offensiven i et intervju publisert av Nexta TV: – Fremrykkingen er ikke nok for seier. Det er ikke å okkupere noen hauger. Seirer blir vunnet ved å bryte gjennom fronten. Det er fremgang, men det er ikke nok for seier. – Det tillater fienden å opprette nye forsvarslinjer. Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba sa på sikkerhetskonferansen i München lørdag at han er sikker på at de kommer til å få kampfly fra Vesten. – Det er bare et spørsmål om tid, uttalte utenriksministeren skråsikkert.
Skjøt ned fly: - Nå taper vi
0Q37b2
STORTINGET (VG) Stortinget er enige om å gi Ukraina 15 milliarder kroner årlig i fem år. Nå får de takk fra Kyiv. – Du er nesten i Oslo, sier Støre til Zelenskyj på skjermen fra lagtingssalen på Stortinget. – 24. februar i fjor våknet vi til at Ukraina var under angrep. Denne morgenen er et tidsskille i Europas historie. Og det største angrepet i Europa siden andre verdenskrig, sier Støre. – Takk, statsminister, Jonas. Jeg takker der for dine gode ord om Ukraina, og for ditt lederskap. Det gjør begge våre land sterkere. Han kaller angrepet et tidsskille, og et angrep på folkeretten, svarte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Den ukrainske presidenten svarte at støtten fra Norge er historisk. – Dere hjelper med luftforsvar som beskytter våre byer fra russisk terror. – Senest i går kveld var det et luftangrep med 36 missiler, sier Zelenskyj fra Kyiv. Oppkalt etter Nansen Programmet på 75 millarder kroner er døpt «Nansen-programmet», etter den norske polfareren og diplomaten Fridtjof Nansen som utførte humanitært arbeid i Ukraina på 1920-tallet. – Ukrainerne forsvarer det som er viktigst for oss, friheten, sier Støre. – For ukrainere er denne krigen et daglig blodblad. – For Norge er dette alvorlig. Det angår oss. Folkeretten er vår førstelinje, sier Støre i en uttalelse. Høyre-leder og tidligere statsminister Erna Solberg understreket under møtet at hjelpepakken varer over fem år. Dermed forplikter avtalen en norsk regjering, også etter neste valg. – Det er viktig med et tverrpolitisk signal fra Norge til Ukraina i dag, sier hun. Støtteprogrammet har fått navnet «Nansen-programmet for Ukraina», til minne om Fridtjof Nansens humanitære innsats i Ukraina for hundre år siden. I tillegg til 75 milliarder over fem år til Ukraina, foreslår regjeringen et eget program for bistand til land i sør som er rammet av Ukraina-konflikten. Dette anslår regjeringen til fem milliarder kroner i år. Halvparten av dette beløpet skal gå til humanitær hjelp, og halvparten til matvarestøtte. Rødt er ikke en del av avtalen da de hadde en reservasjon mot våpenstøtte. Frp er ikke med på delen av avtalen på punktene som angår ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som også er rammet av krigen. — Vi synes det er paradoksalt at deler av pengene går til land som ikke har fordømt Putins krig, sier Sylvi Listhaug. – Må få hjelpen de trenger Venstre-leder Guri Melby kalte krigen «den mest dramatiske politiske katastrofen Europa har sett siden andre verdenskrig». – Når demokratiske land må kjempe for sin frihet mot tyranner, er det i enhver liberalers ryggmargsrefleks å agere. Det har aldri vært noen tvil om at Ukraina må få den hjelpen de trenger, sier Melby. – Veien til fred går nå gjennom våpen. Frihet kan ikke måles i penger. Frihet kan ikke måles i våpenstøtte. Kampen for demokrati er avgjørende. Hver eneste krone, og hvert eneste våpen vi sender, bringer Ukraina nærmere fred og frihet for sitt eget land. Og Norge står på demokratiets side hele veien. Om det tar ett år, fem år eller ti år, vil Norge stå fast på sin forpliktelse til det ukrainske folk, sier Melby. Beskjed til Russland Støre har tidligere sagt at pakken også er en tydelig beskjed til Russland. – Dette er en beskjed til Russland om at vi står sammen med Ukraina over tid. Det er også en viktig beskjed til Moskva at Stortinget så mye som mulig står samlet bak dette, har Støre tidligere sagt til VG. Støre redegjorde om krigen i Ukraina i Stortinget sist torsdag. Der varslet han at prosessen med et flerårig program til støtte for Ukraina ville starte med et møte med partilederne i Stortinget i dag mandag: – Jeg ønsker at vi i denne saken kan samle oss på tvers av partiene, på en måte som gjenspeiler den brede støtten til Ukraina i det norske folk, sa statsministeren. Skal sikre seg mot korrupsjon – 75 milliarder er et enormt beløp til et land som er i krig
Støre før Zelenskyj-tale på Stortinget: - For Norge er dette alvorlig
0Q39XJ
Lucas Braathen (22) letter på sløret om kjærlighetslivet, og forteller at han aldri kunne gjort det samme som landslagskompis Aleksander Aamodt Kilde og friskivennen Birk Ruud. Braathen kjemper en kamp mot klokken for å rekke slalåmen i VM 19. februar. I starten av februar måtte han opereres for akutt blindtarmsbetennelse, og VM er derfor i fare. Denne helgen er han i opptrening på Kvitfjell og utenom treningen kan han bekrefte at det skjer ting i kjærlighetslivet. – Jeg er vel på spektret mellom singel og i et forhold. Så det er hyggelig det, sier Braathen til VG, uten å utdype noe mer om hvem det er snakk om. Lagkameraten hans Aleksander Aamodt Kilde (30) og Mikaela Shiffrin (27) er superparet i alpinverden. En lignende kjærlighetshistorie er derimot ikke noe for Braathen. – Det er absolutt ikke noe for meg. Jeg er veldig ulik. Jeg kunne ikke vært med noen fra alpinmiljøet. Det aspektet fra mitt liv må være så langt fra alpint, som jeg nerder 250 døgn i året. «Aleks» er veldig glad i det. Det klikker for meg derimot, jeg drar fra det så fort jeg kan, sier Braathen. – Jeg kan aldri si aldri, men jeg ser ikke for meg å bli sammen med en idrettsutøver. Alpint går hvert fall ikke, legger han til. Det er ikke bare hos lagkamerater Braathen kan se romantikken blomstre. Han er også bestevenn med friskikjøreren Birk Ruud. Det har de vært i ti år. Helt siden de gikk på NTG-U, en toppidrettsrettet ungdomsskole i Bærum. I januar bekreftet Ruud at han var i et forhold med influencer Tonje Frigstad. Før det gikk de sammen på idrettsgallaen, da var ikke sivilstatusen helt avklart. Se intervjuet her: – Jeg kan si én ting om min gode venn Birk. Jeg hadde aldri stilt opp på en galla med noen jeg bare «dater». Det kunne jeg aldri gjort. Men jeg hyller ham for det, sier Braathen og ler. – Hva slags type er det du ser etter? – Min største glede er å finne noen som lever et helt annet liv enn meg, svarer Braathen.
- Ikke noe for meg
0Q3E46
Den kjente TV-kommentatoren Dmitrij Gubernijev bruker Vipers russiske stjerne Anna Vjakhireva som eksempel når han gyver løs på det han mener er dobbeltmoral i norsk idrett. To meter høye Gubernijev var i mars 2022 programleder i Putins propagandashow for å markere åtteårsdagen for at Russland tok det ukrainske området Krim. Han har i mange år har vært profilert som kommentator for både skiskyting og langrenn på russisk TV. Nå er han blant dem som kritiserer norske idrettsutøvere som ikke vil ha russere tilbake i internasjonal idrett. De siste dagene har norske skiskytterprofiler blitt kraftig kritisert i Russland. Den tidligere skiskytteren Anfisa Reztsova har kalt nordmennene for «ekle kakerlakker». Gubernijev trekker også inn at den russiske OL-vinneren i håndball, Anna Vjakhireva, som spiller for Vipers Kristiansand. – Hvorfor motsetter de seg ikke at Anna Vjakhireva spiller for det norske laget? Det er et gigantisk hykleri, mener han om at norske stemmer ikke vil ha med russere, men tillater en russisk stjerne på sitt beste lag på kvinnesiden. – Hvis noen sier noe om Vyakhireva, vil de få kjeft med en gang, fordi håndball for kvinner i Norge er stort, og laget hennes må vinne det nasjonale mesterskapet og Champions League, sier han. TV-personligheten sier at han «er veldig glad i Vjakhireva, vi må hylle de som inviterte henne til Norge». Guberniev sammenligner Vjakhireva som håndballspiller med posisjonen Aleksandr Ovetsjkin har i ishockey. Russeren spiller for Washington Capitals i NHL og har i en årrekke vært regnet som en av verdens beste spillere. – Absurd, sier Vipers-trener Ole Gustav Gjekstad til VG om kritikken. – Det er vanskelig å svare på det russere sier i Russland. Jeg synes det er to forskjellige ting å representere Russland som er i krig i Europa og representere et klubblag. EU godkjenner at russere jobber i utlandet, sier Gjekstad. Norges beste håndballklubb hentet sist sommer den russiske OL-vinneren til Sørlandet etter en stor prosess. – Vipers har gjort en riktig vurdering. Hun er kun en spiller på et norsk klubblag, sa Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité til VG. Lindeman var samtidig klar på at det vil bli problematisk om Anna Vjakhireva skulle spille for det russiske landslaget. Ole Gustav Gjekstad opplyser at Vjakhireva har takket nei til en samling med Russland i begynnelsen av mars. – Hun velger å gjøre noe annet. Vi har ikke gått veldig dypt inn i den samtalen, men hun har bestemt at hun ikke skal på landslagssamling, bekrefter Gjekstad. – Situasjonen blir helt annerledes om hun representer Russland, medgir han. Anna Vjakhireva har hatt suksess som Nora Mørks erstatter i Vipers. Klubben er klar for kvartfinalen i Champions League og Vjakhireva har signert for ytterligere en sesong i Norge. Ole Gustav Gjekstad sier Vipers ikke har opplevd noen problemer med å ha en russer på laget. – Det vi ikke gjort. Det har vært veldig, veldig stille. Anna representerer ikke Russland. Hun representerer Vipers, mener treneren. De norske skiskytternes uttalelser har også tirsdag vært en stor sak i russiske media - men de har samtidig fått «konkurranse» fra Paris’ borgermester Anna Hidalgo, som har ombestemt seg og likevel mener at det vil være «uanstendig» om russiske utøvere skulle få delta i OL i hennes by neste år. Kommentarene fra russisk hold er mange:
Nytt russisk angrep: - Gigantisk hykleri
0Q3Wv0
Petter Northug (37) ble fjernet fra resultatlisten etter målpassering i søndagens langløp i Tsjekkia. – Han aksepterer det gule kortet, melder teamsjefen Kristin Tomassen til VG. – Han har et gult kort fra tidligere i sesongen, legger hun til. Ut fra reglene i langløpsserien Ski Classics gir to gule kort disk. Han ble disket for ulovlige skøytetak underveis som du kan se i videoen fra NRK over. – Northug fikk sitt andre gule kort for «technique violation» denne sesongen, noe som automatisk blir en disk, melder Sandra Åhs Nilsson fra Ski Classics til VG. Skilegenden kom i mål som nummer 23 - foran landslagsløperen Martin Løwstrøm Nyenget. Northugs navn ble senere fjernet. Petter Northug selv melder - med glimt i øyet - dette når VG spør om han er disket: – Det kan jeg aldri tenke meg. Hva skulle det i så fall være? For dårlig merittliste? Kasper Stadaas vant langløpet i tsjekkiske Jizerska og stoppet med det den svenske kanonen Emil Persson. Det er Stadaas’ tredje seier i langløpssirkuset. Før søndagen hadde Emil Persson vunnet seks av seks langløp. Men i Tsjekkia måtte han nøye seg med 11. plass. Kasper Stadaas fikk luke på slutten og feiret seieren med å fly med armene på oppløpet. Nærmest Stadaas var Andreas Nygaard og Amund Riege, mens Karstein Johaug og Mikael Gunnulfsen havnet rett utenfor pallen. På kvinnesiden vant Magni Smedås for andre gang på rad, etter karrierens første langløpseier i Marcialonga for to uker siden. Karolina Hedenström kom på andreplass over minuttet bak. Silje Øyre Slind ble nummer tre. Emilie Fleten og Ida Dahl kom som nummer fire og fem.
Disket
0Q3WzG
Den spiondømte diplomaten er død etter et kort sykeleie. Det bekrefter familien til Aftenposten. Treholt døde i Moskva der han de siste årene hadde sitt hjem og forretningsvirksomhet. Arne Treholt etterlater seg en sønn og to barnebarn. Politikeren og diplomaten ble i 1985 dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Straffesaken mot Treholt er norgeshistoriens mest omtalte spionsak. Treholt fikk lovens strengeste straff og ble dømt til 20 års ubetinget fengsel for spionasje. Treholt var byråsjef i Utenriksdepartementet da han ble arrestert. Dette er Treholt-saken: Dømt til 20 års fengsel for spionasje – Alle vi som husker den kalde krigen, husker også Arne Treholt veldig godt. Det var oppsiktsvekkende da han en januardag i 1984 ble arrestert for spionasje. Han var en høyt betrodd embetsmann og tidligere politiker, sier VGs politiske redaktør Hanne Skartveit. Brundtland-regjeringen benådet ham i 1992. Han hadde da sonet 8,5 år av straffen. Etter det levde han som forretningsmann på Kypros og i Moskva. Han har hele tiden ment seg uskyldig dømt og flere ganger begjært straffesaken gjenopptatt, senest i 2011. – Hvis jeg hadde vært spion, ville jeg ha følt skyld. Erkjennelsen av at jeg ikke var det ga meg styrke til å slåss mot en dom jeg mener er bygd på fordommer, kald krig og subjektiv tro, uttalte Treholt til VG Helg i 2013. Les mer om Treholt-saken her. Mangeårig nær venn, komponist og forfatter Ketil Bjørnstad sier det er med stor sorg han mottok dette budskapet. – Arne har betydd mye som nær venn helt siden jeg ble kjent med han da rettssaken startet, sier Bjørnstad som var en mangeårig nær venn av Arne Treholt. – Han var en gave av en venn som har beriket livene til meg og min ektefelle Catharina. Han var sine venners venn, alltid opptatt av de store spørsmål, men også av oss andre og hvordan vi hadde det. – Han var en unik og sjelden personlighet, sier Bjørnstad. – Han ble spiondømt. Hvordan tror du ettermælet hans vil bli i fremtiden? – For alle oss som kjente han vil hans ettermæle være det aller beste. Jeg vil bare håpe at den norske offentligheten også vil forstå mer av hva han prøvde å gjøre og hvilken fredskjemper han var, sier Bjørnstad. Bjørnstad forteller at Treholt i det siste hadde et håp om at en ny generasjon journalister kunne gå tilbake til dommen og se den på nytt med dagens briller. – Jeg vil aldri slutte å håpe at det vil skje. Treholt bodde i Moskva da han døde. – Den politiske situasjonen han døde fra tror jeg var en stor tragedie for ham - at det skulle bli krig. Han kjempet jo hele sitt liv mot krig, sier Bjørnstad. Lasse Qvigstad (77) var som statsadvokat hovedaktor i Treholtsaken, der Arne Treholt ble dømt til 20 års fengsel. Han jobbet nærmest kontinuerlig med saken i to år før dommen. – Det er trist når mennesker går bort. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere Treholts bortgang. Vi har ikke hatt noen kontakt siden den saken pågikk, sier Qvigstad til VG søndag. Tidligere redaktør i Arbeiderbladet (Dagsavisen), Arne Strand (78) var medstudent, venn og journalistkollega i samme redaksjon som Treholt i yngre dager. – Jeg husker ham veldig godt fra studentdagene, fra politikken og som journalistkollega i Arbeiderbladet. Vi hadde et vennskap helt til han ble avslørt som spion. Det kom som et sjokk, ingenting tilsa at han skulle bli spion, sier Strand til VG. Han beskriver Treholt som en dyktig mann både som studentpolitiker, journalist og som fagmann innen embetsverk og politikk. – Hvordan reagerte du som venn på at han ble avslørt som spion? – Det var helt forferdelig. Jeg kjente ham jo godt, svarer Strand. – Jeg fikk høre at han gikk bort i dag. Visste ingenting om at han var syk. Treholt var jo en mann som la vekt på å holde seg i form med trening og en sunn livsstil, legger Strand til
Treholt er død
0Q3qnA
Innbyggere i den amerikanske delstaten rapporterer om døde fisk og kyllinger, men myndighetene sier det er trygt å flytte tilbake. 3. februar ble flere evakuert etter at et tog med 150 vogner sporet av i den lille byen East Palestine i Ohio. Togene sto i flammer mens voldsom svart røyk dekket himmelen. Et område på mer enn én og en halv kilometer fra ulykkesstedet ble evakuert. Ombord i togene var farlige kjemikalier. Det kreftfremkallende stoffet vinylklorid, som brukes til å lage polyvinylklorid (PVC), som brukes i plastprodukter. Ingen ble skadet i selve ulykken, men når vinylklorid tar fyr kan det danne det dødelige stoffet fosgen - en gass som kan gi oppkast og luftveisproblemer, og ble brukt som våpen under første verdenskrig. – Ikke si at det er trygt Det er ennå uklart hvilke konsekvenser utslippene har hatt på miljøet og potensielt på helsen til innbyggere i området. Flere har flyttet tilbake til hjemmene sine, og har de siste dagene meldt ifra om merkelige lukter, døde fisk og kyllinger. Derfor har de stilt spørsmål om det i det hele tatt er trygt å bo i området. Det amerikanske miljøvernbyrået har derimot slått fast at det ikke skal være none risiko å oppholde seg i nærheten av ulykkesstedet nå. – Ikke si at det er trygt. Det er noe galt når død fisk flyter til overflaten, sier Cathey Reese til NBC News. Jenna Giannios, som også bor i området, sier til kanalen at hun har hatt en vedvarende hoste den siste uken. – De evakuerte bare 1,6 kilometer fra ulykkesstedet, jeg kan ikke forstå det. Jeg er bekymret for de langsiktige konsekvensene, sier hun. En annen kvinne, Lisa Marie Sopko, bor omtrent seks kilometer fra togvognene. Da ulykken inntraff, evakuerte hun flere av dyrene sine, inkludert en sebra, i to dager. – Vi så hvordan røyken kom nærmere oss. Det brant i øynene og jeg kjente det i ansiktet, sier hun. Fant ikke spor Det amerikanske miljøvernbyrået har siden ulykken undersøkt luftkvaliteten i området. I deres kunngjøring fra forrige uke heter det at de «ikke har oppdaget noen bekymringspunkter». De fant altså ikke spor av vinylklorid i noen av hjemmene de undersøkte, i følge uttalelsen. De påpeker samtidig at det fremdeles er utslipp av kjemikalier fra togene, i luften, på bakken og i vannet. Onsdag er det ventet ny informasjon fra myndighetene om ulykken.
Togulykke i USA: - Ikke si at det er trygt
0Q3vy0
Ikke alle får bli med til finaleuken av «Farmen kjendis». – Jeg sugde jo i å kaste øks, eller, jeg vet at jeg egentlig ikke var dårlig, fordi jeg hadde gjort det før, men det var fire år siden. Så det hadde kanskje vært en idé å øve, sier Erik Anders Sæter (26). Det er nemlig han som må forlate gården etter den siste tvekampen før finaleuken. Ingrid Vik Lysne (31) har vært storbonde denne uken, og hun valgte Erik til å bli førstekjempe samme uken som han kom fra «Torpet» og vant «Torpet»-finalen i onsdagens episode. – Jeg skjønner det ikke. Disse menneskene har ikke meldt seg på vanlig «Farmen», så det er ikke sånn at de dør etter å leve i 1923. Det er en betalt jobb for dem, og om man vinner «Farmen kjendis», vil man jo få bedre betalt med tanke på den bilen som er premien. Derfor syns jeg det er et veldig rart valg både konkurransemessig, men også yrkesmessig, sier Erik om at Ingrids valg falt på ham. Han mener nemlig at Trond Moi (53) er den aller største konkurrenten på gården, og at Ingrid derfor burde valgt ham. – Det ble en sjargong der inne hvor man snakket om Trond på en sånn måte at «han fortjener å vinne», «han er så flink å lage mat» og «Trond er bare best». Problemet med denne «smil og nikk til Trond»-kulturen var at ingen turte å gå hardt ut for å vinne, mener Erik. Men sånn ville ikke Erik være. Han velger derfor Trond til andrekjempe, Trond velger grenen øksekast og er soleklart bedre enn Erik – som må pakke bagen og dra hjem. – Høres ikke ut som du er helt «heia Trond»? – Det er en grunn til at det ikke er en greie. Jeg er verdens dårligste taper. Jeg hadde vært irritert på Trond fortsatt om jeg så bare tapte kortspill mot han på loftet liksom. Men han var jævlig mye bedre enn meg på å kaste øks. Det skal han ha, sier Erik, og ler: – Nei, det var min feil at jeg tapte. Dette var ikke Eriks første møte med «Farmen», men han har aldri klart å komme seg hele veien til finaleuken. – Det er vel bare å innse at jeg ikke er ment til å vinne «Farmen», sier han. – Det har ergret meg litt den siste tiden, og åpnet noen sår. Han utdyper: – Man har jævlig gode odds hver gang man er med på «Farmen», man har godt under 50 prosent sjanse for å bli valgt som førstekjempe, og det er ikke så mange tvekamper før finalen. Du har altså gode odds på å komme til finaleuken uansett hva du gjør. – Jeg har vært i tre tvekamper på «Farmen» som førstekjempe, og to på «Torpet», så totalt har jeg vunnet fire kamper og tapt to, og aldri kommet til finaleuken – da må man spørre seg selv om hva slags utstråling man har, sier Erik lattermildt. Alt i alt hadde han en god opplevelse på «Farmen kjendis». – Jeg hadde det gøy med flere av dem, men man merket at de som var på «Farmen»-gården var sykt mye mer lei av å være der enn vi fra «Torpet» var. De var slitne og egentlig bare giret på å bli ferdig med det virket det som, men jeg hadde nettopp startet. Sånn sett kunne jeg fint vært der en uke til for å vinne hele dritten.
- Verdens dårligste taper
0Q3xVM
Blant visne solsikker ligger en enslig kropp. Den russiske soldaten døde under flukten. Nå hentes han ut – av fienden. BUHAIVKA, UKRAINA (VG) I dag er de endeløse slettene øst i Ukraina grå og hvite. Vinden er iskald. Gradestokken viser to minus. I september i fjor sto knallgule solsikker på rekke og rad her. Solen skinte fra en blå himmel. En himmel som konstant ble misfarget av røyken fra brennende militærkjøretøyer og hus. Her var det kamper på liv og død. Nå skal den russiske soldaten få sin grav. Ukrainske Oleksandr Lutsenko er her med sine to kolleger for å frakte den døde til likhuset i Kharkiv. Denne jobben har han hatt siden krigen brøt ut for et år siden. 400 russiske soldater har han og kollegene hentet. Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange soldater som har mistet livet på russisk og ukrainsk side. Myndighetene holder denne informasjonen for seg selv. Men at tallene er enorme, er det ingen tvil om. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen uttalte til TV2 i januar i år at så mange som 180.000 russiske soldater kan være skadet eller drept, mens de ukrainske tallene sannsynligvis er over 100.000. Oleksandr Lutsenko og kollegene undersøker liket som ligger på alene på det evige jordet. Så bruker de spaden for å grave frem soldaten fra snøen og frosten. Legger han i en likpose og flytter han over på lasteplanet til pickupen deres. Dette er hverdagen for det ukrainske teamet. For den russiske soldaten var hans siste timer så langt unna en hverdag man kan komme: I september var det russiske 11. armékorps i dette området på flukt. Ukrainske styrker var i ferd med å ta kontrollen igjen, etter en russisk okkupasjon som hadde vart i et halvt år. Kampene var intense og blodige. Russerne ble jaget fra sin base i Balaklija. De tok med seg det de kunne og flyktet mot den ukrainske byen Kupjansk, nærmere den russiske grensen. Tilbake sto kjøretøyer i brann. Og døde soldater. Solsikkene sto i full blomst når 11. armékorps trakk seg tilbake mellom 7. og 8. september i fjor. Den døde russiske soldatens klær viser at han tilhørte denne armeen. Hvordan havnet han da her? På et jorde helt alene? Langs veien som strekker seg snorrett gjennom det flate landskapet står rustne og ødelagte kjøretøyer. Her har mange russiske soldater endt sine dager. Oleksandr Lutsenko tror denne mannen var hardt skadet. Og at han forsøkte å gjemme seg blant de høye og tette solsikkene. Noen må ha forsøkt å hjelpe han. For både soldatens skuddsikre vest ligger ved hans side, sammen med en annen russisk skuddsikker vest. Men det er bare ett lik. – Vi vil nok aldri sikkert få vite hva som skjedde med denne soldaten. Men siden han ligger her alene, langt unna veien, er nok sjansen stor for at han var skadet og forsøkte å gjemme seg, mener Lutsenko. – Den andre skuddsikre vesten tyder på at noen har forsøkt å hjelpe han, men kanskje han trakk seg tilbake, sier han. Avdelingsmerket den døde soldaten har på seg, viser at han var i den syvende motoriserte infanteribrigaden. Den tilhører den russiske Østersjøflåten og holder til i Kaliningrad. Han var stasjonert ved en marinebase, men endte sine dager nesten så langt unna havet man kan komme. I området er det massive påminnelser om hva som skjedde disse dagene. Utbrente stridsvogner, lastebiler og bombekastere. Udetonert ammunisjon ligger strødd blant de mange vrakene. Og fortsatt kan det ligge døde soldater her. – Vi er nesten daglig ute og leter. Blant alle disse russiske vrakene kan det ligge døde, men vi får ikke undersøkt før snøen er smeltet og stedet sjekket for udetonerte bomber og miner. Lutsenko forteller at av de rundt 400 døde russiske soldatene de har funnet, har mange vært utstyrt med minefeller, kalt booby traps på engelsk. – Russerne fester eksplosiver på likene
- Russerne fester eksplosiver på likene
0Q41O6
Prinsesse Märtha Louises forlovede klaget inn ukebladet til Pressens Faglige Utvalg for å ha publisert sensitive og detaljerte helseopplysninger om ham, mot hans ønske. Onsdag formiddag behandlet Pressens Faglige Utvalg klagen, som var rettet mot en artikkel Se og Hør publiserte i desember 2021, med tittelen «Durek er alvorlig syk». – Vi er fornøyd med at PFU fant ut at vi ikke hadde brutt god presseskikk, det er vi veldig stolte av, sier Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen til VG. Han sier at han ikke er overrasket over å ha fått medhold. – I grunnen ikke. På grunn av, slik utvalget påpekte, at det er legitimt å rette søkelys mot Sjaman Dureks helsetilstand, når han har gjort dette til sin egen forretningsmodell. Redaktøren sier han synes utvalget hadde en god og fruktbar diskusjon. – Den viser at dette er et unntakstilfelle, ikke noe vi gjør til vanlig, Vi følger utvalgets argumentasjon her. – Hva betyr dette for Se og Hørs videre dekning av Verrett? – At vi kommer til å fortsette med å være kritiske til hans virksomhet. Vi kommer alltid til å følge kongefamilien tett. VG har bedt Verrett om kommentar. Advokat Kyrre Eggen, som forfattet Verretts klage til PFU, sier at han ikke har anledning til å kommentere utfallet. – Med denne kjennelsen kan jeg ikke helt forestille meg hva det nå er ved Durek vi ikke kan skrive om. For dette er jo det «helligste» ved en person, ens sykdomsforhold, Trygve Aas Olsen, fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk. Han understreker likevel at presseetikken må vurderes i hver enkelt sak, og at man må vise at sakene har offentlighetens interesse. – Mennesker som søker offentlighet har behov for et visst vern. Hadde det vært en politiker, influencer eller idrettsutøver som har markert seg på et helt annet område, så hadde det vært en fellelse. Helseopplysninger skal vernes, sa PFU-medlem Gunnar Kagge (fra Aftenposten) i møtet onsdag. – Men en person som til de grader eksponerer sin helse som forretningsmodell må finne seg i at det rettes et kritisk søkelys og offentliggjøres når man blir syk på den måten, fortsatte han. – Se og Hør er innenfor. Men de hadde ikke vært det om de hadde gjort det på en hvilken som helst annen person, mente Kagge. Flere av de andre PFU-medlemmene uttrykte at de syntes dette var en «vanskelig sak». Men de var opptatt av at Verrett selv driver kommersiell virksomhet rundt helse, også overfor grupper som er en i sårbar situasjon. Et annet forhold som ble diskutert var at informasjon om Verretts egen tilstand hadde figurert i offentligheten en god stund – blant annet på en nettside for innsamling av midler til helsehjelp, publisert i 2012, som Se og Hør viser til i sitt skriftlige tilsvar på klagen. Konklusjonen var likevel klar fra PFU: Se og Hør hadde ikke brutt god presseskikk ved å omtale Verretts helsetilstand. Verrett selv mener det er legitimt å sette kritisk søkelys på hans virke, men mener at det ikke er det Se og Hør har gjort i denne saken, påpekte utvalgets leder, Anne Weider Aasen (fra TV 2). – Jeg tror jeg faller ned på at det er innenfor, sa hun. – Utvalget mener at det skal være høy terskel for publisering av private opplysninger, mente Aasen, som også ønsket avgjørelsen formulert slik at utvalget hadde «tvilt seg frem» til en avgjørelse. Utvalget var imidlertid ikke enige i dette, og flertallet ga uttrykk for at de ønsket å være tydelige i sin avgjørelse. Verretts advokat Kyrre Eggen skrev i klagen til PFU at Se og Hør har krenket både straffeloven og skadeerstatningsloven. – Det er helt utvilsomt at Se og Hørs oppslag utgjør en eklatant krenkelse av straffeloven § 267 og skadeerstatningsloven § 3-6, het det i klagen. – For slike svært sensitive personopplysninger gjelder det nærmest som en unntaksfri regel i norsk rett at det enkelte individ har kontroll over opplysningene
Tapte mot Se og Hør
0Q42vJ
Ifølge en dom fra 2019 har han ikke hatt lovlig opphold i Norge på over 20 år. Nå er han siktet for medvirkning til terror i Oslo. Allerede på 90-tallet ble den somaliske mannen domfelt for grov kriminalitet, ifølge VGs opplysninger. Nå er han en av fire som er pågrepet og siktet for medvirkning til terror etter at Zaniar Matapour løsnet skudd utenfor London pub i Oslo natt til 25. juni. To personer ble drept og 21 personer skadet. Advokat Victoria Holmen representerer mannen i 40-årene, og sier det han tidligere er dømt for, ikke kan relateres til den nye siktelsen. Mannen erkjenner ikke straffskyld og vil be om å bli løslatt når han fremstilles for varetekt. – Han samtykker imidlertid til at fengslingsspørsmålet avgjøres som kontorforretning (dvs uten oppmøte), skriver Holmen i en SMS til VG mandag morgen. En halv kilo heroin I 2018 ble han dømt for grov narkotikaforbrytelse av Oslo tingrett. Han anket straffeutmålingen til lagmannsretten, som forkastet anken. Borgarting var nemlig enig i at tre år og seks måneder var riktig straff for blant annet oppbevaring av rundt 500 gram heroin, mindre mengder marihuana og hasj, heleri av litt over 40.000 kroner samt besittelse av anabole steroider. Oslo tingrett fant at pengene kom fra narkotikasalg, svart arbeid eller ulovlig pokerspill, da han er utvist fra riket og dermed ikke kan jobbe lovlig. Også i 2015 ble han dømt for narkotikalovbrudd, ifølge dommen fra Borgarting lagmansrett. Hans kriminelle fortid startet imidlertid mye tidligere. Tyverier og voldtekt I en prøving av et utvisningsvedtak fra Oslo tingrett i 2012 kommer det frem at han kom til Norge som barn på slutten av 80-tallet, sammen med sin mor og søsken. I dommen fra Oslo tingrett kommer det frem at han hadde en krevende oppvekst, og gikk både på spesialskole og bodde i fosterhjem. På midten av 90-tallet ble han dømt til fengsel for en gjengvoldtekt, og to år senere for seks ran. Det var på bakgrunn av hans kriminelle fortid at han ble vedtatt utvist av Utlendingsdirektoratet (UDI) i 1998. Familiemedlemmene hans er derimot i dag norske statsborgere. – Ut fra en helhetsvurdering hvor tilknytningen til Norge ble veiet opp mot de alvorlige forbrytelsene NN. var dømt for, fant UDI at utvisning ikke ville være et uforholdsmessig tiltak verken mot NN. eller hans familie, gjengir Oslo tingrett fra UDIs vedtak. Vedtaktet ble påklaget, men mens klagen var til behandling, begikk mannen i 40-årene nye lovbrudd. Ved årtusenskiftet ble han domfelt blant annet for grovt ran og narkotikalovbrudd, ifølge avgjørelsen fra 2012. Også utover 2000-tallet ble han dømt flere ganger. Ifølge dommen fra Oslo tingrett i 2018 har han ikke hatt lovlig opphold i Norge siden 1998. Tre andre siktet Tidligere mandag kveld gjorde oslopolitiet flere beslag ved adressen til den siktede mannen i 30-årene som ble varetektsfengslet i fire uker samme dag. Han skal undergis fullstendig isolasjon, og forbud mot aviser og kringkasting i to uker. I tillegg har han brev- og besøksforbud i fire uker, heter det i en kjennelse fra Oslo tingrett. Etter det VG kjenner til er mannen dømt for grovt brudd på våpenloven. Zaniar Matapour (43) ble pågrepet like etter skytingen. Han er siktet for drap, drapsforsøk og terror. På fredag siktet politiet også Arfan Bhatti (45), som er internasjonalt etterlyst. Han oppholder seg for tiden i Pakistan. Bhatti har benektet å ha noe som helst å gjøre med skytingen. Politiet har ikke vært i kontakt med Bhatti, men har kontakt med hans forsvarer Svein Holden. – Vi er forberedt på at de rettslige prosessene i Pakistan tar tid og at det i så måte er vanskelig å stadfeste når Bhatti kan bli pågrepet, skriver politiet. Politiet sier at det er en relasjon mellom Bhatti, Matapour og de to andre som er siktet.
Terrorsiktet utvist for over 20 år siden
0Q9AVE
Fornybar Norge vil ha slutt på dørsalg av strøm eller at du kan bli påprakket en strømavtale du ikke helt skjønner mens du rusler gatelangs. Men enn så lenge gjør de ikke noe med at du kan gå inn i en butikk og spasere ut igjen med en brødrister – og en ny strømleverandør. Noen kjeder gir deg nemlig rabatt hvis du bytter strømselskap. – Det er ikke der vi hatt klagene, men dette vil bli vurdert ved neste korsvei. Det er til vurdering, sier Åslaug Haga, daglig leder i Fornybar Norge, som blant annet organiserer strømselskapene. – Noen cowboyer Stans av dør- og gatesalg gjelder kun de 24 selskapene som er med i Fornybar Norges sertifiseringsordning Trygg Strømhandel. Dette er riktignok landets største strømselskaper som dekker 80 prosent av norske strømkunder, men de anslår samtidig at det totalt er rundt 95 selskaper som selger strøm. – Derfor må forbrukerne forsikre seg om at selskapene inngår i Trygg Strømhandel, sier Haga til VG. – Fra hvilken dato vil dør- og gatesalg bli forbudt? – En del selskaper vil gjennomføre dette umiddelbart. Men noen har folk ansatt til å gjøre denne jobben, og det må man håndtere på ordentlig måte. I løpet av de nærmeste månedene vil dette bli gjennomført av alle. Haga vil også at det skal bli lettere for myndighetene å frata de useriøse aktørene konsesjonen for å selge strøm. – Det finnes noen useriøse strømselskaper og de er vi opptatt av at skal ut av markedet. Det er noen cowboyer som ødelegger for det store flertallet av seriøse aktører og disse svekker tilliten til hele fornybarnæringen. Sånn vil vi ikke ha det, sier Haga som 1. januar ble sjef for Fornybar Norge. Organisasjonen så dagens lys da Energi Norge og Norwea (Norsk vindkraftforening) slo seg sammen. Les også: Strømselskaper kan skylde kunder milliard-beløp Vil ha strengere krav Forbrukerrådet har tidligere gått kraftig ut og sagt at forbrukerne ikke bare føler at de blir lurt når de kjøper strøm, de blir det også. Kundenes vaktbikkje hevder at strømavtalene er gjort kompliserte med viten og vilje for å selge dyrest mulig strøm. Elklagenemnda mottok da også rekordmange klager i fjor. – Det må bli strengere krav til å få lov til å selge strøm og hvis du ikke opptrer etisk og i henhold til konsesjonen, må du miste muligheten til å selge strøm, sier Haga. Det er Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som gir konsesjon til strømsalg mens Forbrukertilsynet fører tilsyn med at markedsføringen skjer i samsvar med markedsføringsloven og at avtalene forbrukerne må inngå ikke er ulovlige. – Har det vært for enkelt å få konsesjon? – Ja. Vi mener myndighetene må bli strengere i forhold til hvem som får konsesjon og hardere i klypa overfor de som opptrer useriøst, sier Haga. Sertifiseringsordningen Trygg strømhandel ble etablert i 2020 og per nå er 24 strømselskap med i ordningen mens to er i søkerfasen. Ordningen administreres av DNV, tidligere kjent som Det Norske Veritas. – Selskapene må oppfylle en rekke krav for å bli sertifisert. De må selvsagt følge alle lover og regler og forplikte seg til å gi korrekt informasjon om alle strømavtaler som er tilgjengelige. Det må også gå tydelig frem hvor lenge avtalene varer og hvordan man blir varslet om endringer i pris og andre betingelser. Man kan ikke misbruke kampanjetilbud til å nærmest lure folk over i dårligere kontrakter, sier Haga. Ordningen stiller også klare krav til kompetanse og opplæring.
Innfører forbud: - Noen cowboyer som ødelegger
0Q9wKg
Slik hevngjerrige prinser skapte et levebrød for Shakespeare, er kongelig rivalisering mat for mons også i vår digitale tidsalder. Prins Harrys selvmedlidende historiefortelling er slett ikke uten poenger. Heller ikke når han graver seg ned i sin dystopiske virkelighetsoppfatning om at mediene har skylden for alt som er vondt og vanskelig i hans verden. Men offerrollen tar overhånd, nyansene uteblir, og forgifter det som kan ha vært intensjonen bak hans rojale oppgjør med institusjonen han er født inn i og som har tildelt ham de tunge privilegiene han knuges av. Etter mange år i terapi, er han fortsatt veldig sinna. Det er ingen grunn til å betvile prinsens uttrykte savn av faren, kong Charles, og broren, kronprins William, og at han ønsker dem tilbake i livet sitt. Men Harrys metode for å oppnå en familiegjenforening er i beste fall … eh, original. Med beskyldninger om at medlemmer av kongehuset har «gått til sengs med djevelen» – som er tabloidpressen – insinuerer prinsen at hans egen familie har konspirert mot ham og hans kone, hertuginne Meghan, for å opprettholde et skurkebilde av dem – og som til syvende og siste drev hertugparet ut av landet. Samtidig trakk han tilbake påstandene om rasisme i kongefamilien. Påstander som har florert etter Oprah Winfrey-intervjuet, der Meghan Markle sa at et familiemedlem hadde uttrykt bekymring for hvilken hudfarge barnet deres ville få. På direkte spørsmål om ikke det var et utsagn som kunne forstås rasistisk, svarte Harry benektende, og insisterte at han aldri hadde ment at familien var rasister eller at han noensinne hadde fremmet slike beskyldninger. Det var noe pressen hadde funnet på. Det også. Mot bedre vitende, får man tro, sier hertugen av Sussex at deres romslige liv i California ikke finansieres av britiske skattebetalere etter at de ikke lenger er kongelige høyheter. Ifølge BBC har prins Harry tvert imot mottatt mange millioner pund fra kongehuset, både fra faren, i morsarv og fra et fond som sies å stamme fra dronning Elizabeths mor. Midler som i stor grad er kanalisert fra fellesskapet. Prinsens motivasjon for å rakke ned på sin egen familie synes uklar. Han fremstår som en retthaversk Ibsen-skikkelse i sitt angrep på far og bror og det de står for. Både memoar-boken «Spare» og det velvillige ITV-intervjuet med prins Harrys venn gjennom 20 år, Tom Bradby, som ble sendt på britisk fjernsyn søndag kveld, krydres av enkelte doser dumskap, grensende til idioti. Prins Harrys insisterende utlegning av skarpe oppdrag i Afghanistan, der han deltok side om side med britiske soldater under NATO-kommando og hevder å ha drept 25 fiender, er ikke bare brudd på det som kan kalles militær kodeks. I første rekke uskrevne regler våpenbrødre imellom. Men i dette tilfellet kan han også ha satt seg selv, sin familie og andre som deltok i samme operasjon, i en ny faresituasjon. Militante islamister som krenkes for den minste ting kan fort finne på å sette «de ansvarlige» på en eller annen forskrudd dødsliste. Offiserer med bakgrunn også fra Kosovo og Irak, var umiddelbart ute og uttrykte «stor bekymring», som oberst Richard Kemp – en av prinsens overordnede fra Afghanistan – kommenterte det overfor The Sunday Times. Andre fremtrede militære har i sterke ordelag kritisert prinsens innrømmelser. Mest på grunn av ordvalget, at han kalte fienden «subhumane» og sammenlignet det å skyte 25 afghanere med å ta ut brikker på et sjakkbrett. Generalmajor Jonathan Shaw, tidligere øverstkommanderende for Storbritannias spesialstyrke, fordømmer Harrys kommentarer om egen innsats i Helmand-provinsen. Oberst Tim Collins, kjent fra Irak-krigen og elitestyrken SAS, sier at prinsen har «forrådt [den militære] tilliten, på samme vis som han har forrådt sin egen familie» og kaller ham «komplett naiv». «Det finnes ingen forståelse for hva han gjør, og hva han har gjort
Grenser til idioti