article_id
stringlengths
6
6
article_text
stringlengths
254
4.25k
front_title
stringlengths
5
94
Ln28RP
FHI-overlegens Twitter-melding om pandemien vil kunne skape et feil inntrykk, mener helseminister Bent Høie. Søndag forsikret han seg om at FHI ryddet opp. Dagens mest omtalte Twitter-melding i Norge, fant veien til helse- og omsorgsminister Bent Høie gjennom mediene, bekrefter han overfor VG. I 11-tiden skrev FHI-overlege Preben Aavitsland «Det var den pandemien» i en Twitter-melding, med en graf som viser stadig færre innlagte pasienter med covid-19 på norske sykehus som hovedårsak. Søndag ettermiddag sendte FHI ut en pressemelding der Twitter-meldingen var tema, med tittel «Pandemien er ennå ikke over i Norge». – Det er for tidlig å fastslå fra FHIs side at denne pandemien er over i Norge. Preben Aavitsland har i dag også selv presisert at vi har igjen innspurten, sier Stoltenberg i pressemeldingen. – Uheldig – Jeg er enig i det som Camilla Stoltenberg har sagt at er FHIs syn på dette, nemlig at dessverre så er ikke pandemien over ennå, selv om det er mye som det er mye som går i riktig retning, sier Høie til VG søndag kveld. Men han peker på smittesituasjonen i Trondheim, Hammerfest og Larvik, og sier at de opplever på kroppen at pandemien ikke er over ennå. Hammerfest har etter et større utbrudd besluttet å stenge ned samfunnet frem til 20. juni. – Signaleffekten her er vel kanskje litt... – Ja, det er uheldig, både fordi mange i Norge opplever at de står midt i kampen, og da fremstår det som at vi ikke forstår helt hvordan de har det. Han sier dessuten at det er viktig at befolkningen som bor i de områdene som for tiden har lav smitte, følger gjeldende råd og regler. – Da vil en sånn melding kunne skape et feil inntrykk, sier han. Høie påpeker at Aavitsland i etterkant har gått ut og nyansert budskapet i meldingen. Til VG tidligere søndag sa overlegen at det var en spissformulering om at det nå går veldig bra. – Men det var riktig at FHIs leder gikk ut og ga uttrykk for hva som er FHIs vurdering av situasjonen, mener helse- og omsorgsministeren. – Opplever du den Twitter-meldingen som et soloutspill fra overlegen? – Ja, det var jo et utspill fra ham og ikke et uttrykk for hva FHI mener. Overlege Aavitsland skriver følgende i en SMS til VG søndag kveld: «Som sagt, vi er i sluttspurten nå, og det er viktig at folk følger råd og regler der de bor helt fram til vi er helt i mål». Departementet kontaktet FHI om Twitter-meldingen Både assisterende helsedirektør Espen Nakstad og FHI-direktør Camilla Stoltenberg har gått ut søndag og sagt at pandemien ikke er helt over i Norge, selv om smittetallene går ned. – Har regjeringen hatt noen rolle i at det nå er sendt ut en pressemelding fra FHI angående Twitter-meldingen? – Jeg har vært i kontakt med departementet for å forsikre meg om at FHI gikk ut og korrigerte det inntrykket, og det fikk jeg bekreftet. – Så du har bedt om at den skulle sendes ut? – Nei, jeg har bedt mitt departement forsikre oss om at FHI uttalte seg om saken, og det fikk jeg da bekreftet. FHI-direktør Camilla Stoltenberg bekrefter opplysningen i en SMS til VG, der hun skriver: «Det stemmer at departementet har vært i kontakt med FHI i dag for å få klarhet i hva FHI mener om saken. Det har vi klargjort i nettsaken og i intervjuer med media». – Behov for kontroll VG nevner at avdelingsdirektør Line Vold i FHI tirsdag uttalte til NRK at tiden med store smittebølger snart kan være over og at overlege Aavitsland i dag tvitrer at «Det var den pandemien». – Står disse meldingene i kontrast til de fortsatt inngripende tiltakene befolkningen lever under? – Jeg oppfatter ikke det Line Vold sa som noe som er problematisk. Hun beskrev en situasjon fremover i tid og vi er jo helt enige om at hvis det ikke skjer noe uventet, så ser ting veldig lovende ut fremover. Men akkurat nå er vi i en situasjon der vi fortsatt har behov for å ha kontroll på smitten, sier Høie
Grep inn etter Twitter-melding
Ln2Jyq
Prost i Ringsaker kommune Gerd Th. Christensen står klar til å bistå de pårørende etter at et barn (1) omkom i et hundeangrep lørdag. Det er en krevende situasjon for kommunen, sier hun. – Det å miste et barn er vel noe av det aller vanskeligste og tyngste man kan oppleve. Det er en krevende situasjon for alle parter. En må være ekstra var når man går inn i slike samtaler. La dem få den tiden de trenger, sier prost i Ringsaker kommune Gerd Th. Christensen til VG søndag. Det er dagen etter det tragiske hundeangrepet i Brumunddal, der et barn på halvannet år omkom etter å ha blitt angrepet av to hunder. Barnet var på besøk hos nær familie da hendelsen skjedde. Nå står prosten og flere kolleger klare til å bistå de pårørende, om de skulle ønske det, i tillegg til et interkommunalt kriseteam som er satt inn. – Jeg har ikke hatt kontakt med dem direkte ennå. Vi bistår når de er klare for det, og vi har kontakt med kriseteamet. Flere prester i området sier at de også er klare for å hjelpe til, sier Christensen. – Viktig at folk viser respekt Politiet ble varslet om hendelsen lørdag klokken 12.12. Det er opprettet sak og startet etterforskning for å klarlegge hendelsesforløpet. Kriminalteknikere har vært på stedet og sikret spor. – Hvordan møter man mennesker som befinner seg i en så tragisk situasjon? – Som prest har man møtt folk i mange situasjoner – både i sorg og glede. Vi må både lytte og være med i samtalen på de pårørendes premisser. Det er et møte først og fremst som medmenneske. Det å prøve å være til stede for dem i den tragiske situasjonen, det er noe av det som er viktigst, sier Christensen. Prosten sier det blir viktig at lokalsamfunnet stiller opp om familien gir uttrykk for at de ønsker det, og at man ikke skygger unna. – Det blir også viktig at folk viser respekt, og ikke går ut i sosiale medier og spekulerer i en sånn hendelse. For det er mange her som må ivaretas. Christensen har foreløpig ikke opplevd at lokalbefolkningen har hatt behov for å snakke med henne om hendelsen, og har hatt mest kontakt med kolleger som har villet bidra. Men hun legger ikke skjul på at det er en krevende situasjon for kommunen. – Det er klart det er krevende å forholde seg til. Det er noe som berører så mange. Også de som ikke har mistet, for alle er redde for å miste, og spesielt et barn. Ordfører: – Litt i sjokk alle sammen Ordfører i Ringsaker kommune Anita Ihle Steen sier søndag at folk viser medfølelse på den måten de kan, ved blant annet å holde avstand. – Vi er vel litt i sjokk alle sammen. Ordføreren forteller at det kom en del kommentarer og spekulasjoner i sosiale medier lørdag kveld, men at dette har roet seg. – Det er alltid noe, men det er veldig mye medfølelse og røde hjerter rundt om på sosiale medier nå. Ihle Steen sier at det beste de rundt kan gjøre nå er å være til stede når de pårørende trenger det. – De må finne sin balanse i det som har skjedd, og så bistår kommunen med det de måtte ønske og trenge. Det å bry seg er vel kanskje det aller viktigste uansett hva det er. Og i situasjoner som dette er det kanskje viktigere enn noen gang. Lørdag kveld opplyste politiet til VG at hundene var blitt avlivet. – Begge hundene ble avlivet i ettermiddag, sa politiadvokat Maria Husebye Fossen rundt klokken 19.20. Politiet bekrefter at barnet var på besøk hos nær familie, og at det var andre til stedet, men vil ikke uttale seg om det var øyenvitner til hendelsen. Det ble tatt flere vitneavhør lørdag kveld. Politiet vil foreløpig ikke si noe om familierelasjonen, og ønsker heller ikke å uttale seg om hvilken rase og størrelse det er på hundene som angrep barnet.
Barn (1) døde etter hundeangrep: - Av det aller vanskeligste man kan oppleve
Ln2oep
Frank Even Hagen (57) er fullvaksinert sykepleier og dro til Danmark for å besøke et sykt familiemedlem. Likevel havnet han på karantenehotell. – Skitten behandling, sier han. – Jeg er fullvaksinert og har et nært familiemedlem som har vært alvorlig syk. Han er dypt deprimert. Det sier Frank Even Hagen (57) som fredag forrige uke dro til Danmark for å besøke familiemedlemmet, på det han anså som en svært nødvendig reise. På vei hjem måtte han på karantenehotell til tross for at han er nødvendig helsepersonell og fullvaksinert. – Jeg føler meg arrestert og tilbakeholdt, sier han fra karantenehotellet på Gardermoen utenfor Oslo. Det var avisen Firda som først omtalte saken. Fullvaksinert og negativ coronatest Hagen er ansatt i et dansk vikarbyrå for helsepersonell og jobber som sykepleier ved Førde Sentralsykehus. Han har bodd mange år i Danmark, men har fast adresse i Førde i Sunnfjord. Fredag forrige uke dro han til Danmark. Hagen sier at han i tillegg til å være fullvaksinert, avla negativ coronatest i Danmark og ved Gardermoen på vei hjem onsdag denne uken. I mars sa Bent Høie at helsepersonell som er vaksinert kan få unntak for karantene for å få hjulene til å gå rundt i helse- og omsorgstjenesten. De må imidlertid testes og være i karantene i fritiden. Hagen var sikker på at han slapp karantenehotell og skulle etter planen være i karantene hjemme, og begynne på jobb denne fredagen. – Jeg kom tilbake før tiden, for å være helt sikker på at testen jeg skulle ta ved bedriftshelsetjenesten torsdag ble klar til fredag. Nå må han betale 500 kroner i egenandel for hotellet og sier at han taper inntekt fra den avtalte arbeidstiden i Førde. Han blir værende på hotellet i syv dager. – Kynisk Da han ankom Gardermoen, sier han at han ble ført bort av vektere og plassert på karantenehotellet. – Politiet på Gardermoen brukte ikke mange sekunder på å bla gjennom papirene fra sykehuset. Jeg fikk ikke ringt noen for å forklare omstendighetene. Jeg fikk bare vite at beslutningen var tatt. Ullensaker kommune svarte på hans klage at reisen ikke anses som nødvendig for unntak om karantenen på karantenehotellet. – Jeg tenker da at de ikke har sett dokumentene. Hvis ikke dyp depresjon kan defineres som alvorlig sykdom, tror jeg man må være ganske kynisk. – Skitten behandling På regjeringens nettsider står det at innreisekarantene på karantenehotell blant annet ikke gjelder for dem som kan dokumentere at de er bosatt i Norge og har vært på en nødvendig reise. Med «nødvendig» reise menes arbeidsreiser, reiser fra studier i utlandet og andre reiser som er begrunnet i sterke velferdshensyn. Dette gjelder også for reiser for å besøke nærstående som er alvorlig syke eller døende. Der kreves det dokumentasjon via legeerklæring. Hagen beskriver at han ikke kjente til at legeerklæring var nødvendig – og trodde egenmelding og dokumentasjon fra arbeidsplassen holdt. På regjeringens nettsider står det at der det ikke er mulig å få annen dokumentasjon kan dokumentasjonskravet oppfylles ved en egenerklæring fra den reisende. Han reagerer derfor på begrunnelsen fra kommunen. – Det er tydelig at dette er hastverk. En skitten behandling, sier han. – Diktatorisk Han sier kommunikasjonen med kommunen har vært vanskelig – og han vet ikke hvilken regel som gjør at han må sitte i karantenehotellet. – Jeg vet ikke hvilket grunnlag det er for beslutningen. Han legger til: – Når man er varetektsfengslet får man advokat. Her ligger den dømmende makt hos politiet og legen hos kommunen. Det er ingen klagemulighet. Det er ingen dommer, ingen ankemulighet og ingen advokat. Hagen beskriver også at forholdene ved karantenehotellet er dårlige. – Her er jeg ensom og isolert på mitt rom, dag etter dag
Fullvaksinert sykepleier måtte på karantenehotell
Ln6kPV
Smittetallene kan nå være tilbake på omtrent samme nivå som da høstens bølge var på sitt høyeste. De endelige tallene kommer ikke før på onsdag. Men slik det ligger an nå, kan inneværende uke få smittetall som er omtrent på samme nivå som da nedgangen begynte i november. Det viser foreløpige beregninger fra Folkehelseinstituttet (FHI). FHI opplyser lørdag til VG at de vil foreslå nye smitteverntiltak som følge av den økte smitten. – Vi jobber akkurat nå med innspill til regjeringen om kortvarige tiltak fra kommende uke for å redusere smittespredningen når hverdagen starter igjen, skriver overlege Preben Aavitsland ved FHI i en e-post til VG. – En slik sosial pause kan gi kommunene og oss tid til å få bedre oversikt over situasjonen nå etter høytiden, legger han til. – Nå er vi kanskje tilbake på det nivået vi var på da det snudde i november. Da er faren stor for at det går høyere enn det nivået, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til NTB. Fra mandag 28. til tirsdag 29. desember var 1465 av totalt 22.866 tester for coronavirus, positive. Det tilsvarer 6,4 prosent. Andelen for de samme to dagene uken før lå på 2,2, prosent, skriver FHI i en pressemelding. FHI skriver at tallene er vanskelige å tolke ettersom det har vært begrenset testtilbud mange steder i jul- og nyttårshelgen. R-tallet i Norge er nå beregnet til 1,3. Tallet sier hvor mange en smittet person smitter videre. Et reproduksjonstall på 1,3 betyr at hver person som er smittet av coronaviruset, i snitt smitter 1,3 personer videre. I begynnelsen av desember anslo Folkehelseinstituttet at R-tallet lå på 0,8. – Hvorfor dere tror det har økt så mye? – R-tallet på rundt 1,3 gjaldt for uke 52. Vi tror at flere kontakter mellom folk i julen kan ha medført mer smitte. Situasjonen er imidlertid vanskelig å tolke, skriver Aavitsland til VG. Ber kommunene være årvåkne Smittetrenden i Norge er stigende, ifølge oversikten til VG, som også viser at 45 kommuner for øyeblikket har stigende trend. Blant dem flere kommuner med større byer – Oslo, Drammen, Trondheim, Stavanger, Moss, Lillestrøm, Ålesund og Sandnes. Også flere mindre kommuner har stigende trend. I Trøndelag innførte flere kommuner strenge regler gjennom romjulen. Tiltakene i flere av kommunene i fylket er enten forlenget eller varslet forlenget. «Kommunene går nå inn i en krevende uke der de har tre store oppgaver: De skal drive utstrakt testing og eventuelt smittesporing, de skal følge opp og teste personer som er i karantene etter utenlandsreise, og de skal starte vaksinasjon av den eldste befolkningen», heter det i pressemeldingen. – Det er viktig at kommunene nå er årvåkne og kan tilby testing til mange. Det er avgjørende å oppdage og få kontroll på utbrudd tidlig, sier avdelingsdirektør Line Vold ved FHI. Antall innlagte stabilt Tallet på innlagte personer med covid-19-sykdom på norske sykehus er likevel ganske stabilt – mellom 120 og 50 personer siden midten av november, opplyser FHI. Mellom ti og 25 personer har til enhver tid fått respiratorbehandling i samme tidsrom. FHI er til tross for dette bekymret for hva som kan skje etter jule- og nyttårsfeiringen. – Vi er bekymret for hva som vil skje når mange innbyggere nå kommer hjem fra reiser i utlandet eller i andre deler av landet, og hverdagslivet begynner igjen, sier Vold.
FHI slår alarm: - Vil foreslå nye tiltak
Ln6ka9
116 personer døde og flere hundre ble hjemløse da norgeshistoriens største leirskred gikk i Verdal i 1893. Fenomenet er en sær-nordisk naturkatastrofe, forklarer skredhistoriker. – Det var et gigantisk stort skred. Katastrofen hadde store konsekvenser for hele Trøndelag i flere tiår etterpå, sier forfatter og skredhistoriker Astor Furseth. Så store skred er heldigvis uhyre sjeldne, forklarer han. Likevel har leirskredene satt sine preg på historien i landet vårt. Da Verdalsraset gikk den 19. mai 1893, tok det med seg 105 gårder, og 116 personer mistet livet. «Angst og redsel fulgte i kjølvannet av tragedien. Tilværelsen ble totalt forandret for de som overlevde. De fleste av dem hadde mistet ett eller flere familiemedlemmer. Alle hadde mistet noen de kjente», skriver Verdal historielag om det enorme skredet. – Det førte til en periode med mye folkevandring i området, forklarer Furseth. Mange hundre ble hjemløse da gårdene forsvant. 55 millioner kubikkmeter masse raste ut. Til sammenligning anslås raset på Ask i Gjerdrum å være en plass mellom 1,4 og 2,1 millioner kubikkmeter i størrelse – altså var Verdalsraset mellom 25 og 40 ganger så stort som det på Ask. Gjerdrumraset betegnes også som en katastrofe. En femte person ble søndag morgen bekreftet omkommet etter jordskredet i Gjerdrum, og fem andre er fremdeles savnet etter skredet som rammet et boligfelt. Katastrofen bragte med seg fortvilelse – og forvirring. Folk visste ikke på den tiden hva som forårsaket leirrasene, og en vitenskapelig kommisjon satt sammen av Stortinget kom til oppsiktsvekkende konklusjoner. – De mente raset måtte skyldes eksplosjoner inne i jorden, og at jorden gjæret og boblet opp. Derfor begynte de å lage grøfter, for å slippe ut giftige gasser, forklarer Furseth. Konklusjonene til kommisjonen var selvfølgelig helt feil – og grøftene gjorde ingen nytte. Med tiden har økt kunnskap gjort at man har blitt bedre på å sikre områder for alle typer skred. Det er derfor blitt færre og mindre dødelige skred i Norge de siste tiårene, forklarer Furseth. Fenomenet med leirskred begrenser seg av naturlige årsaker stort sett til land langt nord på verdenskartet. Det skyldes at store deler av landet lå under vann under forrige istid, og leiren ligger igjen etter den gang. Geotekniker Anders Samstad Gylland i Multiconsult forklarer at det i grove trekk er to ting som kan utløse leirskred: menneskelige inngrep eller vann. – Vann i bevegelse – som en bekk eller ei elv – kan gi erosjon av grunnen. Vannet spiser seg inn i bakken, og kan da komme til å punktere ei lomme med kvikkeleire, forklarer han. Da blir leiren «kvikk», og nærmest flytende. Det gjør at mer leire som ligger bakenfor også eksponeres, og et nytt skred utløses. Når skred går som følge av menneskelig aktivitet, er det som oftest på grunn av forflytting av masser av et eller annet slag, forklarer geotekniker Gylland. Grøftegravingen etter Verdalsraset på 1800-tallet kan derfor ha virket mot sin hensikt, og økt faren for nye skred. – Er det slik at menneskeskapte leirskred går akutt etter masseforflytting? – Vi vet at mange skredhendelser skjer om natta, og det er jevnt over rapportert at dyr på beite har vært urolige døgnet i forkant. Dyrelivet blir eksempelvis stille i områder hvor det ellers er mye fuglesang, forteller Gylland. – Det tyder på en tidsforskyvning mellom at noe settes i gang, og at et skred skjer. Det er en prosess hvor spenningen i bakken forflytter seg, og den knekker, bit for bit. Store deler av Norges befolkning bor på kvikkleire – de fleste bor trygt: Når det gjelder skredet i Gjerdrum, understreker geoteknikeren at det er for tidlig å si noe om årsak til hendelsen. Det må granskes først. – Nå har det gått så lang tid siden skredet, at det typisk ikke blir stort større
Dette leirskredet var 25-40 ganger så stort
Ln6vbJ
VGs anmelder triller terning på låtene i «Hver gang vi møtes»-premieren. Alle de 29 artistene som deltok i jubileumssesongen før jul, måtte forholde seg til coronarestriksjoner og dermed unngå å klemme hverandre. De syv som figurerer i den 11. ordinærrunden, kan imidlertid klemme så mye de vil. Alle tok coronatest på forhånd og var friske. «Hver gang vi møtes» lever for øvrig opp til å være en tåreperse av rang. Maria Mena (34) holder lite tilbake når hun inntar hedersgjeststolen og dykker ned i liv og karriere. Ikke minst snakker hun ut om den vanskelige tiden med USA-satsing og alvorlige spiseforstyrrelser. – Det var mørkt, as, sier hun til VG. Startvansker At nervene er i spenn hos enkelte, er tydelig. Stian «Staysman» Thorbjørnsen (38), sier han føler seg på tynn is vokalmessig sammenlignet med de andre. Han får også problemer når han skal synge og må avbryte og begynne på nytt. – Skitt altså, dette er det sjukeste jeg har vært borti noensinne, sier han nervøst. Postgirobygget-vokalist Arne Hurlen (50) på sin side forklarer at han har brukt et liv på å unngå oppmerksomhet, og at siden programmet handler om å dele, er han litt engstelig. VG-anmelder Marius Asp (41) gir sin dom over kveldens låter. Det kan også VGs lesere gjøre. Tradisjonen tro ble sesongen spilt inn på Vestre Kjærnes gård utenfor Moss i fjor sommer. Innspillingen ble skjøvet fra forsommeren til august på grunn av coronasituasjonen. Dette gjorde at den nærmest kolliderte med jubileumssesongen. Maria Mena og co hadde knapt rukket å forlate gården før alle de andre begynte å strømme på. Nysgjerrig? Sånn løste de bildeproblemet Totalt var godt over 40 artister, inkludert overraskelsesgjester, innom gården i løpet av den drøye måneden begge rundene ble spilt inn. I tillegg kom produksjonsstab, stylister, band og annet crew. Neste uke er kan Stian Thorbjørnsen senke skuldrene. Da er det nemlig han som skal hylles. Her er en smakebit på hva han får servert:
«Hver gang vi møtes»: Overgår originalen
Ln6vqP
Svømmeren Klete Keller sikret USA to OL-gull i stafett. Etter karrieren ble han skilt og hjemløs. Nå er han tiltalt for å ha stormet Kongressen. Amerikanerne flokket seg rundt TV-apparatene for å se på OL-sendingene til NBC under lekene i Athen i 2004, hvor Klete Keller var en av heltene. Han svømte siste etappe og vant duellen med selveste Ian Thorpe da USA tok gull i 800 meter stafett. Keller deltok i OL i 2000, 2004 og 2008 og vant til sammen fem medaljer, hvorav to gull. Torsdag ble han arrestert i Colorado, for å ha deltatt i det dødelige angrepet mot den amerikanske nasjonalforsamlingen onsdag 6. januar, der fem personer mistet livet og mer enn femti politimenn ble skadet. Trump-tilhengere skal ha ropt «Heng Mike Pence» og vært på utkikk etter politikerne som skulle stemme over godkjenningen av valgresultatet. En av de politikerne, Alexandria Ocasio-Cortez, har fortalt at hun fryktet for livet sitt. Keller vil ikke uttale seg til The Washington Post, men hans ekskone forteller at de ikke har noen kontakt. – Klete og jeg har ikke lenger kontakt personlig, ettersom han under og etter svømmekarrieren slet med mange personlige problemer som han valgte å ikke ta tak i. Det har alltid bekymret meg og fortsetter å gjøre det, sier Cari Sherrill, som er mor til Kellers tre barn. Paret ble skilt i 2015, ifølge Los Angeles Times. Etter skilsmissen fikk han ikke se barna sine og endte opp med å bo i bilen sin, som hjemløs. – Jeg betalte barnebidrag og hadde ikke råd til et bosted, så jeg bodde i bilen min i nesten et år. Jeg hadde en Ford Fusion den gang, så det var vanskelig å få nok plass til å sove for meg som er 1,98 meter høy, men jeg gjorde det beste ut av det, fortalte Keller i 2018 i et intervju postet på det nasjonale svømmeforbundets side. Intervjuet ble denne uken fjernet fra nettsiden, melder Times. Etter hvert fikk Keller lisens som eiendomsmegler og fant seg en jobb i Colorado Springs. Da nettstedet SwimSwam kontaktet eiendomsfirmaet Hoff & Leigh mandag, bekreftet de at han var ansatt der. Tirsdag kunngjorde firmaet at Keller ikke lenger jobber for firmaet. «Hoff & Leigh støtter retten til ytringsfrihet og lovlige protester, men vi kan ikke støtte handlinger som bryter med loven», uttaler firmaet ifølge SwimSwam. The Washington Post spør hvorfor Klete Keller tok sjansen på å kaste bort alt på å storme Kongressen etter at han hadde fått skikk på livet etter å ha vært så langt nede . – Han hadde nettopp fått orden på livet igjen. Han hadde en jobb. Han forlovet seg. Å se at alt dette blåses bort, er hjerteskjærende. Jeg forstår ikke at han kaster bort alt, sier Gary Hall Jr., som selv har vunnet ti OL-medaljer og har kjent Keller siden barndommen. Keller er tiltalt for tre lovbrudd i forbindelse med Trump-tilhengernes angrep på Kongressen. Han ble løslatt uten kausjon, mot et løfte om å møte opp neste gang han blir innkalt til retten. De siste årene har han postet flere Trump-støttende meldinger i sosiale medier, ifølge The Washington Post, men hans kontoer i sosiale medier er nå slettet. – Jeg tror vi alle skulle ønske at vi hadde gjort mer for å hjelpe ham med å håndtere livet etter OL. Mange sliter når karrierene deres tar slutt. Du er en helt. Du har hatt alle disse menneskene som har gjort alt for deg, og når den reisen tar slutt, er virkeligheten dessverre veldig annerledes, sier Tom Malchow, som var Kellers romkamerat under lekene både i Sydney og Athen. Føderale myndigheter har så langt arrestert rundt 50 personer i forbindelse med angrepet på Kongressen.
OL-helt var hjemløs: Fikk seg jobb, men mistet den nå
Ln782R
TV-personligheten Svein Østvik var blant demonstrantene som brente munnbindene sine utenfor Stortinget lørdag formiddag. Omtrent 200 mennesker møtte lørdag opp på Eidsvoll plass for å blant annet å protestere mot coronarestriksjonene. Blant dem var artist og TV-personlighet Svein Østvik (59), bedre kjent som Charter-Svein. I midten av folkemengden sto en bålpanne hvor demonstrantene kunne se munnbind gå opp i flammer. Østvik kastet selv masken. – Jeg er her i dag for å vise sympati med dem som synes det har gått for langt, det synes jeg også, sier Østvik til VG i en av pausene mellom appellene på scenen. – Vi har et immunforsvar som tåler det meste. Nå sykeliggjør vi jo hele verden. At ingen reagerer på den sykeliggjøringen er utrolig, sier Østvik. I København skapte en demonstrasjon mot coronaviruset med rundt 600 deltakere store trafikkproblemer lørdag. Demonstrasjonen i Oslo var søkt om og gitt tillatelse til. Ifølge politiet har demonstrasjonen gått rolig for seg. Dagens demonstrasjon er en av flere coronademonstrasjoner som er holdt i Oslo sentrum den siste tiden. – I Norge er 278 personer innlagt i skrivende stund og 684 mennesker som er døde av viruset i Norge. Er ikke disse tallene i seg selv nok til å ta viruset på alvor? – Nei, det synes jeg ikke. Eller jo, det er jo alvorlig, men alvor er jo noe helt annet enn «lockdown». Det er klart det er alvorlig at personer dør, men det er jo ikke det vi står her og demonstrerer mot. – Dere demonstrerer jo mot tiltak som vi har sett er med på å holde smitten tilbake? – Det kan hende det har holdt det litt tilbake, men det er ikke så mye som taler for det egentlig, sier Østvik. Studier på effekten av munnbind gjort i Tyskland viser at bruk av munnbind kan redusere smitte av covid-19 med 45 prosent. Holden-utvalget har på oppdrag for Helsedirektoratet undersøkt konsekvensene av tiltak for håndtering av covid-19-pandemiden. I sin siste rapport ser de en klar sammenheng mellom tiltak og spredning av coronaviruset: «For samfunnet har smitteverntiltak verdi fordi de begrenser spredning og samlet sykdomsbyrde. Å begrense spredningen vil bidra til at færre blir smittet og alvorlig syke, og det vil redusere bekymring og angst for at en selv eller nærstående kan bli syk og dø. Videre vil smitteverntiltak sikre at helsetjenestens kapasitet ikke overskrides, både for covid-19-pasienter og andre pasientgrupper.» Østvik var sist å se på TV som en av deltagerne på «Torpet» som går på TV 2. I programmet kjempet flere norske kjendiser om en plass på «Farmen kjendis»-gården. Det var gjennom TV 3-programmet «Charterfeber» han først ble kjent. Holdt ett minutts stillhet Under lørdagens demonstrasjon ble det også holdt ett minutts stillhet for Hans Gaarder som døde sist tirsdag. Gaarder fikk påvist corona etter at han døde. På scenen foran demonstrantene var det både appeller og sang. Appellantene talte om flere kjente konspirasjonsteorier rundt coronavaksinen. John Færseth er medieviter og er en av Norges største eksperter på konspirasjonsteorier. Han var selv til stede under lørdagens demonstrasjon som observatør. Han mener det vanskelig å si hvor utbredt konspirasjonene som ble fremmet på lørdagens arrangement er, men han mener de kan ha spredd seg særlig de siste to årene. – Det handler blant annet om at Donald Trump åpent har gitt konspirasjonsteorier publisitet og legitimitet. Samtidig har coronaviruset gjort at folk leser ting på nett de ikke har sett før, og faller ned i det vi kaller et «kaninhull» og slik blir konspirasjonsteoretikere. Ekspert: – Antisemitter blant demonstrantene Færseth peker på at flere av dagens talere er kjente konspirasjonsteoretikere. – Demonstrantene hevder dette bare er demonstrasjoner for frihet og kjærlighet. Det er det kanskje isolert sett. Samtidig ser vi at to av fire appellanter i dag er kjente antisemitter, sier Færseth. – En av dem har skrevet om hvordan coronatiltakene følger en plan, og skjer i regi av «sionistenes WHO». Han er åpent antisemittisk
«Charter-Svein»: Her brenner han munnbindet
Ln78Ex
Lørdag møtte flere motdemonstranter opp i Drammen da SIAN holdt appeller. Flere mindreårige ble plukket opp av politiet. I en pressemelding lørdag ettermiddag opplyser politiet at fem personer ble innbragt da de demonstrerte mot Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), som holdt en markering ved Strømsø torg. Fire av disse var mindreårige – og ble overlatt til foresatte. Ytterligere ti personer ble bortvist fra Drammen i forbindelse med demonstrasjonen. – Det er bekymringsfullt at så mange mindreårige og ungdommer deltok i demonstrasjonen i Drammen lørdag formiddag, sier politistasjonssjef Øyvind Aas i Drammen. Tror foreldre ville vært sjokkert SIANs markering var over rundt klokken 14.45. Men det var motdemonstrasjonen politiet brøt opp. For da motdemonstrasjonen mot Sian tok overhånd, grep politiet inn. Stemningen på Strømsø torg utviklet seg til å bli veldig amper, og det ble blant annet kastet stein mot politiet, sier Aas til VG. Politiet opplyser at de har «svært høy» terskel for å avbryte en demonstrasjon. Aas sier videre at de valgte å gjøre det, fordi det var «nødvendig for å ivareta sikkerheten til de involverte og alle i nærheten». – Jeg tror mange foreldre ville blitt sjokkert over aggresjonen som kom til uttrykk blant mange av de fremmøtte, og hvor høy temperatur det var på Strømsø torg. I tillegg er vi midt inne i en krevende smittesituasjon i Drammen. – Men ingen fra politiet er skadet, opplyser politistasjonssjefen. – Er det andre som er skadet? – Vi vet at noen har blitt tråkket på og sparket til, men vi har ikke 100 prosent oversikt over hvor mange, eller hvilke skader de eventuelt har. Situasjonen er fortsatt uavklart, og målet er å skape en trygg by så raskt som mulig, sier Aas. VGs fotograf på stedet opplyste i 15.35-tiden at det er rolig på stedet etter at det var noe ampert en periode. Han kunne likevel observere politihelikopteret hengende i luften over byen.  Politiet grep først inn fordi det var uromomenter langs gjerdene og veldig mye eggkasting mot SIAN-arrangementet. Operasjonsleder hos politiet i Sør-Øst kommenterer til NTB at det er kastet flere kilo egg inn mot den lovlige demonstrasjonen. Politiet: Ble kastet steiner SIAN hadde på forhånd søkt om, og fått godkjent, å holde demonstrasjon på torget i Drammen. Mange nysgjerrige og andre som ville vise sin motstand mot Sian, hadde møtt fram. -- Hvis de forstyrrer eller hindrer folk i å uttrykke sine meninger, må politiet gripe inn, sier operasjonsleder André Kråkenes til NTB. Politiet opplyser at de i etterkant av uroen, «regner med» å opprette flere saker. Ifølge politiet klarte ingen å ta seg forbi deres sperringer, men demonstrasjonen endte med voldelige handlinger. – Det ble kastet egg, flasker og steiner inn mot det sperrede området. Politiet måtte blant annet bruke gass for å hindre personer i å trenge seg gjennom sperringene, heter det i pressemeldingen. I forkant av markeringen var politiet i dialog med flere grupper i Drammen, skriver de i pressemeldingen. – Vi opplever at dialogen vi hadde i forkant var god, og da er det synd at enkeltpersoner og enkeltgrupperinger ødelegger, sier Aas.
Politiet om mindreårige: - Jeg tror mange foreldre ville blitt sjokkert
Ln7bbx
Det stokket seg helt da programleder Fredrik Solvang skulle konfrontere helsetoppene i tirsdagens Debatten-sending. – Dette beklager vi, sier NRKs programredaktør Knut Magnus Berge. I tirsdagens Debatten-sending ønsket Solvang en forklaring fra FHI-direktør Camilla Stoltenberg og helsedirektør Bjørn Guldvog om feil de hadde kommet med om smitten blant barn og unge. Det var bare et problem: De virkelige tallene var 100 ganger høyere enn det NRK presenterte. – Vi har lest statistikken feil. Vi har tolket tallene feil. Det som ble oppgitt som 0,05 prosent skal være 5 prosent. Dette har vi korrigert på våre nettsider og skal korrigere igjen i første TV-sending, sier programredaktør Knut Magnus Berge i NRK Nyheter til VG. – Det er en større redaksjon som lager dette programmet. Hvordan kunne dette ende opp på skjermen? – Det kan skje feil. Her har vi rett og slett lest statistikken feil. Det er sånt som skjer. Da gjør vi det vi kan for å rette opp det og beklager at vi har gjort feil, sier Berge. Solvang beklaget – Her går det i ball, skriver Fredrik Solvang på sin Instagram-konto etter programmet. I programmet sa han at kun 0,05 prosent av de testede i aldersgruppen 0–17 år i Oslo var smittet. Riktig tall er at 5 prosent av de testede i denne gruppen var smittet. – Debatten har kommet til skade for å forveksle andeler og prosenter. Beklager feilen! Vi kommer til å rette det i «Kveldsnytt» og på Nrk.no, skriver Solvang. FHI reagerer på feilen: – Jeg ble overrasket over å bli presentert direkte på TV for prosentandeler jeg ikke kjente igjen. NRKs tall fra FHI var ukjente for meg på forhånd og generelt mener jeg det er svært viktig alltid å vise både andeler og antall, sier Camilla Stoltenberg i FHI i en pressemelding tirsdag kveld.
Beklager feil coronatall
Ln7weq
STEINKJER (VG) Steinkjer har klart seg med få, lite inngripende tiltak gjennom mesteparten av coronapandemien. Torsdag slo de alarm om villsmitte – og strammet inn hardt. – Gi meg et løvebrøl! Så bra! Flink du er, skryter Veronica Vik Olsen. Mamma Amina Brkic holder Emil (5), mens Olsen coronatester «litjguten», som han blir kalt. Storesøster Emina (9) venter tålmodig i fremsetet. Venn av familien, Cecilia Molvik, venter også. Hun sitter i førersetet – langt mer nervøst. – Jeg er livredd, innrømmer hun, og ler. Barna går på en barneskole og en barnehage i Steinkjer som er rammet av et nytt ukontrollert utbrudd av coronavirus. Utbruddet har gitt strenge tiltak i «Bygdenes by». – Det er bra. Når smitten stiger, er det flott at kommunen tar grep, mener Molvik. Siden tirsdag er det registrert 18 smittetilfeller i kommunen – 6 uten kjent smittevei siden torsdag morgen. På teststasjonen på Egge i Steinkjer har man gjort i snitt rundt 60 coronatester hver dag. I småbyen innerst i Trondheimsfjorden er situasjonen nå snudd på hodet. Stasjonen hadde til sammen hele 900 bookinger torsdag og fredag – med mulighet for at enda flere ville komme til å booke time ut dagen. – Det ble en annen hverdag, sier kommunens testkoordinator Turid Austheim til VG. Hun fikk ikke mange timers søvn natt til fredag, etter den plutselig boomen i testforespørsler. Den økte pågangen har gitt henne en oppfatning av at folk heldigvis tar utbruddet alvorlig. De som er anbefalt å komme til teststasjonen, gjør det, mener hun. – Det gir oss mye ekstraarbeid for tiden. Men sove kan vi gjøre til sommeren, når vi er ferdigvaksinerte alle i hop, sier Austheim. Hun virker sliten av det siste døgnet, men er like fullt overbevisende når hun hevder at både hun og testerne fremdeles er fulle av pågangsmot. – Vi har litt korte matpauser for tiden, men vi har det artig sammen også. Vi får også veldig gode tilbakemeldinger fra dem som testes, sier testkoordinatoren. Tilbakemeldingene har coronatesterne samlet på en egen «feedback»-vegg. – Vi opplever at de som kommer hit er takknemlige for jobben vi gjør. Nå har vi mye å gjøre, men det gir jobben mer mening også. Vi har jo ventet på at det skulle smelle – også smalt det, sier Tuva Amalie Ovesen. «Æ sjer at du e godt påkledd, men æ sjer på øyan at du vil mæ vell», heter en av tilbakemeldingene de har spart på. – Det er min favoritt, sier Turid Austheim. – Men ikke alle er like hyggelige: I dag ble jeg kalt troll, ler Guro Bergh Finstad. Latteren sitter løst hos alle de fire damene på pauserommet. Men selv om heltene på teststasjonen møter «villsmitten» på Steinkjer med latter, vitser og godt mot, ligger det et alvor bak. – Vi har hatt to ganske definerte utbrudd før: ett på høsten, og ett etter jul. Da følte vi at vi hadde kontroll på sporingen, forteller ordfører i Steinkjer, Anne Berit Lein (Sp). – Det som var spesielt på morgenen torsdag, var at vi ikke hadde noen sporbar smitte, skyter kommuneoverlege Sunniva Rognerud inn. Begge er klare på at de mener det eneste riktige var å handle raskt, og innføre en ny forskrift for å stramme inn. – Når vi ikke har kontroll, må vi agere, mener Lein. Ordføreren sier de straks ba om et møte med helsemyndighetene, og både FHI og Helsedirektoratet skal ha sagt kommunen var tidlig ute. – Er det mulig å tolke det som at de mener dere overreagerer? – Nei, det tenker jeg ikke at det er. Det var tilbakemeldingen fra FHI og Helsedirektoratet også: at det er vi som kjenner situasjonen best, sier ordfører Lein. Duoen understreker dessuten at oppslutningen blant steinkjerbyggen så ut til å støtte innstrammingen. – De rakk ikke å trygle, men vårt inntrykk var at folk så behovet for tiltakene allerede før de ble presentert på en pressekonferanse torsdag ettermiddag. Kommunen venter fredag på mange utestående prøver som ble sendt til St
Rammet av villsmitte: - Ventet på at det skulle smelle
Ln81jP
LONDON (VG) På papiret er han en av klubbhistoriens mest meritterte spillere. I realiteten er Gareth Bale (31) utskjelt av medier og fans i Real Madrid. Han tror det er fordi han ikke er helt som andre superstjerner. Det er syv år siden Gareth Bale ble tidenes dyreste fotballspiller da Real Madrid kjøpte ham fra Tottenham. Siden har han vunnet Champions League fire ganger. I 2018-finalen mot Liverpool kom han inn fra benken og scoret to mål, inkludert et sensasjonelt brassespark: Han har vunnet to ligagull. I 2014 avgjorde han den spanske cupfinalen med en mytisk scoring der han tok med Barcelonas Marc Bartra på en løpetur for historiebøkene. Fasiten i Real Madrid: 105 mål og 68 målgivende pasninger. En ekte klubblegende, med andre ord? Tro om igjen. Det er i hvert fall ikke slik han portretteres i spanske medier. For idet det gjenstår ett år av kontrakten hans i Madrid, etter et år på utlån i Tottenham, huskes han kanskje best for alt det andre. For 24 ulike skader, ifølge Transfermarkt, som førte til at det føltes som han var like ofte utilgjengelig som tilgjengelig. For den store kjærligheten han har til golf, en lidenskapelig hobby som har påført ham noen krasse overskrifter – blant annet den gangen han poserte med et walisisk flagg og påskriften «Wales. Golf. Madrid. I den rekkefølgen.» For feidene med Zinédine Zidane, som i 2019 hisset på seg spillerens agent ved å si at Bale kom til å forlate klubben innen 24 eller 48 timer. «Han er en skam og viser ingen respekt», smalt det i retur fra agent Jonathan Barnett. Det ble ingen overgang. For spillestilen, som ikke smeltet spanske fotballhjerter: «Bale vet ikke hvordan man spiller fotball. Han vet bare hvordan man løper», skrev den respekterte journalisten Santiago Segurola i storavisen Marca tidlig i Bales karriere i Madrid. For buingen fra publikum på Santiago Bernabéu: I 2015, i 2017 og i 2019. VG var til stede da han ble byttet inn mot Martin Ødegaards Real Sociedad i november for to år siden. Scenene var surrealistiske: Og for at han ikke snakker særlig godt spansk. Det kulminerte i en brutal kommentar fra den berømte programlederen Josep Pedrerol, som i programmet «El Chiringuito» uttalte at «hvis noen tilbyr 100 millioner, må Bale bli solgt. Og da må du si «thank you» på engelsk, for han vil ikke forstå det om du sier «gracias».» Under fredagens digitale pressekonferanse før Wales’ åttedelsfinale mot Danmark i EM fikk Bale spørsmål av VG om hvordan han har blitt fremstilt i mediene de siste årene. – Hvor stor er forskjellen mellom Gareth Bale i det ekte liv og den som portretteres i mediene? Og hvordan er det å håndtere det? – Ja, ingen vet hvem jeg er i mediene. Jeg liker å holde det slik. Jeg er sikker på at folk har sine oppfatninger basert på hva de har lest, og hva folk skriver om meg. Men jeg vet hvem jeg er, sier Bale til VG. – Jeg er åpenbart ikke den personen folk skriver om. Jeg er vel bare en normal person som liker å tulle og le med vennene sine. Så jeg bryr meg egentlig ikke om hva folk tenker om meg, eller hva de skriver. Jeg er den jeg er, og jeg er komfortabel med det, sier superstjernen. – Hva tror du er den største feiloppfatningen om deg? – Ærlig talt, så bryr jeg meg ikke. Dette handler ikke om meg. Dette handler om Wales og kampen i morgen. Jeg bryr meg ikke hva folk tror om meg. Det er som det er. Det eneste jeg bryr meg om, er å gjøre mitt beste for Wales. Jeg liker ikke å si så mye mer enn det, sier Bale. Basert på de som deler hverdag med ham på klubb- og landslaget, ligner han ikke på den omstridte personen som har fått hard medfart i avisspalter og TV-studioer. – De siste ti årene er det ikke mange som har gjort det han har gjort. Han har scoret hundre mål for Real Madrid. Klassespiller. Fantastisk fyr. Han er en leder i måten han spiller på og tar med seg laget. En av de beste spillerne jeg noensinne har spilt sammen, sier Danmark-spiller og Tottenham-lagkamerat Pierre-Emile Højbjerg. – Det er en grunn til at han er kaptein. Han er en profesjonell rollemodell. Han passer på seg selv. Han har en familie
Bale: - Ingen vet hvem jeg er
Ln8VaJ
Russiske marinefartøy og kampfly har skutt varselskudd mot et britisk marinefartøy, melder de russiske nyhetsbyråene. Britene benekter hendelsen. De første meldingene fra russisk side gikk på at det var gjennomført både varselsskudd og sluppet bomber i vannet for å hindre det britiske fartøyet HMS Defenders ferd i Svartehavet. Informasjonen ble formidlet gjennom de russiske nyhetsbyråene Ria og Interfax, som siterte forsvarsdepartementet i Moskva. Nærmere en time etter de russiske meldingene, kom kontra fra britisk side. Den britiske regjeringen benekter den russiske versjonen, og fremholder at de seilte i ukrainsk farvann i henhold til internasjonal lov og at det ikke ble skutt varselskudd mot dem, melder Reuters. Britene sier at de ikke anerkjenner påstanden fra russisk side om at det ble sluppet bomber i deres kurs. Russland: Inne i russisk territorialfarvann Ifølge russerne har det britiske fartøyet beveget seg 3 kilometer inn i det Russland anser som sitt territorialfarvann utenfor Krimhalvøya, melder nyhetsbyråene Ria og Interfax. Et russisk kampfly skal ha sluppet fire bomber i sjøen nær britiske HMS Defender, mens et patruljeskip avfyrte et skudd for å få britene til å endre kurs, skriver Bloomberg. Verken Storbritannia eller landets allierte anerkjenner Krim som russisk territorium. Halvøya ble annektert fra Ukraina i 2014. Russisk advarsel Fra russisk hold påstås det at fartøyet forlot russisk farvann rett etter at de hadde gjennomført varselskuddene, klokken 12.23. De opplyser at det var en felles operasjon, gjennomført av Svartehav-flåten og grensevakten. – Destroyeren ble varslet på forhånd om at våpen ville bli avfyrt i tilfelle de passerte den russiske grensen. Den advarselen så de bort fra, går det fram av en kunngjøring fra det russiske forsvarsdepartementet, ifølge Sky News. – Øvelse Det britiske forsvarsdepartementet sier på sin side at det russiske fartøyet gjennomførte en skarpskytingsøvelse som de tidligere hadde varslet om at de hadde planlagt. «Vi tror at russerne gjennomførte en skyteøvelse i Svartehavet og varslet det maritime samfunnet på forhånd om deres aktivitet», skriver forsvarsdepartementet. – Slik rutinen er, ble ferden hennes skygget av russiske fartøyer og hun ble gjort oppmerksom på øvelser i området, skriver den britiske forsvarsministeren Ben Wallace på Det britiske forsvarsdepartementets Twitter-konto. Det russiske nyhetsbyrået Tass skriver at den britiske forsvarsattachen i Moskva er kalt inn på teppet til det russiske forsvarsdepartementet etter hendelsen. HMS Defender, som er en Type 45 Destroyer, er del av en britisk flåte som nå seiler mot Det indiske hav og Stillehavet. Tidligere i juni ble det imidlertid meldt at HMS Defender kom til å bryte ut av flåten for å gjennomføre egne oppdrag i Svartehavet, skriver nyhetsbyrået AP. Byrået viser til at Russland fikk tilgang til store deler av Svartehavets kystlinje da det annekterte Krim-halvøya i 2014. Russland har ved flere tilfeller reagert på at Nato-fartøyer har seilt i Svartehavet, og betegnet tilstedeværelsen som destabiliserende. Nato-landene Tyrkia, Bulgaria og Romania har alle kystlinje mot Svartehavet.
Britene avviser varselskudd
LnP2g9
Prinsesse Märtha (49) forteller på TV om hvordan hun fikk beskjeden om Ari Behns død. Hun røper også at hun vurderer flytting til USA. Det er Harald Rønneberg (47) som i mandagens «Helt Harald» på TV 2 får prinsessen til å åpne seg om den skjebnesvangre dagen i 2019 – 1. juledag. Nyheten om Ari Behns bortgang rystet hele Norge. At kongefamilien fikk nyheten mens de feiret på Kongsseteren i Holmenkollen, er kjent. Men først nå forteller Märtha om hvordan hun mottok beskjeden. – Vi hadde egentlig en kjempehyggelig jul. Vi satt og så på «Hjemme alene 2» eller 4 – eller hva det var for noe. Det var kjempekoselig, forteller hun i intervjuet, som er spilt inn på Mesna hestegård ved Lillehammer. Kongen fortalte Men julestemningen ble brått brutt. Prinsessen forteller hvordan Olav Bjørshoel (68), Aris far, hadde ringt den kongelige politieskorten, som så ringte hoffsjefen, som igjen ringte kong Harald (83). – Så kom pappa inn og sa det til meg, og så måtte jeg da si det til barna. Det er noe av det tøffeste jeg har gjort. Men man må jo bare gjøre det. Når Rønneberg spør om hvordan Märtha kommer til å huske Ari, blir hun stille og blank i øynene før hun svarer: – Jeg husker sånne gode øyeblikk. Som da han malte på gulvet med ett barn på ryggen. Eller da vi hadde middager. Nå klarer ikke Märtha å holde gråten tilbake lenger. Hun mimrer tilbake til da Ari sto og laget mat til familien midt på natten. – Han var morsom, sier hun stille. De første månedene etter Aris død, brukte Märtha all sin tid og krefter på å være mamma til deres tre barn, Maud Angelica (17), Leah Isadora (15) og Emma Tallulah (12). – Da de begynte å finne fotfestet, var det plutselig tid for at jeg kunne gå i kjelleren. Og det har jeg gjort. Virkelig, sier hun i TV-intervjuet. Det betydde mye for prinsessen å ha kjæresten Durek Verrett (46) nær seg da de fikk dødsbudskapet. Hun forklarer at mens alle var i sjokk, så var Verrett den enste som «klarte å være til stede», ikke minst for barna. Vurderer USA Amerikanske Verrett, som har norske aner, besøkte Norge første gang våren 2019. På den tiden ønsket han, ifølge Märtha, å bosette seg her. Det vil han angivelig ikke lenger. All kontroversen rundt hans person, deriblant sjamanvirksomheten, skal imidlertid ha ført til at Verrett ikke følte seg særlig velkommen i Norge. Når Rønneberg spør prinsessen om det er aktuelt for henne å flytte til USA, svarer hun bekreftende. – Ja, det kan jo være vi ender opp der etter hvert, da. VG har vært i kontakt med Märthas sekretær, Carina Scheele Carlsen, som sier at de ikke har noen kommentarer ut over det som sies på TV. Tilbakeblikk på da Verrett landet i Norge første gang: Märtha og Rønneberg har kjent hverandre siden 2004, da Rønneberg i forbindelse med «Senkveld» skulle gjøre ting han ikke kunne. TV-kjendisen endte med å brekke armen da han skulle lære sprangridning av prinsessen. Uansett – den uheldige TV-seansen endte i et varig vennskap. Da Emma Tallulah ble døpt i 2009, var Rønneberg invitert. Og da Rønneberg giftet seg i 2011, sto Märtha og Ari på gjestelisten. Programlederen var også til stede i Aris bisettelse: På spørsmål fra VG om hvordan det var å ta denne alvorspraten med Märtha foran kamera, med tanke på hans nære vennskap med både prinsessen og Ari, svarer Rønneberg: – Det var sterkt og samtidig fint. Märtha er et så godt og varmt menneske, og jeg beundrer henne for måten hun klarer å sette ord på en så krevende tid i livet. Det er jeg sikker på vil bety mye for mange. Mer Märtha-TV Folket kan se frem til mer innblikk i intimsfæren til prinsessen. I fjor høst ble det kjent at Märtha får egen dokumentarserie på samme kanal
Märtha om Aris død: - Pappa sa det til meg
LnP4L4
(Fulham - Manchester United 1–2) Ingen lag har tatt flere poeng i Premier League denne sesongen etter å ha havnet under. Nå står Ole Gunnar Solskjær & Co. med 17 strake bortekamper uten å tape i ligaen. Det er tangering av klubbrekorden som Solskjær selv var med på å sette under den historiske «The Treble»-sesongen i 1999, hvor nordmannen rundet av året med å avgjøre Champions League-finalen på Camp Nou. Den gangen stoppet rekken borte med et stygt 0–5-tap mot Chelsea, men denne gangen kunne rødtrøyene reise fra Sørvest-London med alle tre poengene. Manchester Uniteds forrige bortetap i Premier League var 0–2-tapet på Anfield for omtrent nøyaktige ett år siden – 19. januar i fjor. På de påfølgende 17 bortekampene har de 13 seirer og fire uavgjort og en målforskjell på 38–14. Det så ikke ut til å gå veien for gjestene da Ademola Lookman hamret Fulham i føringen bak et passivt United-forsvar. – Midtstopperne har skylden for Fulhams mål. At Bailly ikke ser det løpet er utrolig, sier tidligere Manchester United-midtstopper Rio Ferdinand, som nå er ekspert hos BT Sports. Trøbbel før kampstart Men denne sesongen er det ingen lag i Premier League som er bedre til å slå tilbake etter å ha havnet under. – Litt treg start. Vi trengte kanskje det målet de scoret. Det så ikke som vi var skikkelig påskrudd, sier Solskjær til TV 2 – og avslører at de ikke fikk noen optimal oppladning til kampen. – Vi lette etter en bane for å røre oss litt, men vi fant ikke bane. Eller, det var langt å dra på grunn av covid, så jeg var litt redd for at det skulle bli sånn. Så kom det målet så vi fikk tid til å reagere, sier Solskjær. Manchester United ropte først på straffe da Fred ble felt av Ruben Loftus-Cheek rett innenfor kanten av sekstenmeteren, men hverken dommer Martin Atkinson eller VAR-dommer Kevin Friend mente at det var straffespark. Tidligere Manchester United-spiller og nåværende Sky Sports-ekspert Gary Neville var klar på at det burde vært straffespark: Utover det skapte Manchester United svært lite de første 20 minuttene, men så smalt det. Bruno Fernandes traff først innsiden av stolpen. I det påfølgende angrepet slo Fernandes et innlegg fra venstre, som Fulham-keeper Alphonse Areola fomlet ut til Edinson Cavani. Uruguayaneren hamret inn utligingen. Gjestene hadde deretter muligheter ved Fernandes og Harry Maguire uten å få ballen i mål, mens Fulham skapte noen halvfarligheter på overganger. Omtrent 20 minutter ut i andre omgang viste Paul Pogba imidlertid sin klasse da han dro seg innover i banen og hamret inn 2–1 med venstrefoten. – Det er en stor seier. Det var en tøff kamp. Vi trengte denne seieren, sier Pogba etter kampen – og forteller at han var veldig sint etter at han bommet på en stor sjanse i 0–0-kampen mot Liverpool sist. Fulham presset på mot slutten og det var kun centimetere unna at Eric Bailly satte ballen i eget nett etter en Mitrovic-heading, men United slapp med skrekken. Dermed overtok Manchester United tabellteten fra Manchester City, som vant mot Aston Villa tidligere samme kveld. De lyseblå har riktignok én kamp til gode. Det har også Liverpool, som er seks poeng bak United før hjemmemøtet med Burnley torsdag kveld.
Avslører drama før kampstart
LnP58V
Donald Trump har benådet 73 personer i løpet av sine siste timer ved makten. Blant dem er hans tidligere rådgiver og sjefstrateg Steve Bannon. USAs president var ventet å komme med rundt 100 benådninger i løpet av sin siste dag i Det hvite hus, og den endelige listen inkluderer 73 benådninger og 70 straffereduksjoner. En av personene som benådes, er Donald Trumps tidligere sjefstrateg og rådgiver Steve Bannon. Han var tiltalt for underslag og svindel, og ble pågrepet om bord på en kinesisk luksusyacht i august. Rettssaken har enda ikke funnet sted, og Bannon benådes derfor uten at han er dømt. Bakgrunn: Trump planlegger rundt 100 benådninger før han går av Ifølge New York Times pågikk diskusjonene om hvem presidenten skulle benåde helt til det siste, og en mulig benådning av Bannon skal ha vært et av de heteste temaene. Ifølge avisen har de to snakket sammen på telefonen i løpet av dagen, i det som skal ha vært forsøk fra Bannon på å overtale presidenten. USAs avtroppende president kom tirsdag med sin avskjedstale. Den kan du se her: Tiltalt for å ha svindlet til seg millioner Bannon var sammen med to andre personer tiltalt for å ha svindlet til seg over en million amerikanske dollar fra amerikanske givere, i det de hevdet var en innsamlingsaksjon for å få bygget USAs mur mot Mexico. Til sammen skal de ha samlet inn over 25 millioner amerikanske dollar. Bannon har erklært seg ikke skyldig, og er blitt løslatt mot kausjon. Han får ikke lov til å reise utenfor New York eller Washington, D.C., og får heller ikke lov til å bruke privatfly eller båt uten tillatelse. Etter at Bannon, som hjalp Trump til valgseieren i 2016, forlot Det Hvite hus i august 2017, kjølnet forholdet mellom ham og presidenten. I en bok gikk Bannon hardt ut mot et møte en Trump-alliert hadde med en russisk advokat i 2016, og Trump svarte med å si at «Bannon hadde mistet forstanden». Dokumentar på VG+: På innsiden av Bannons nettverk De siste månedene skal Bannon imidlertid ha kommet på godfot igjen med presidenten, skriver CNN. Det skal blant annet skyldes at han har bidratt med å videreformidle Trumps tilbakeviste påstander om valgfusk. Det er tradisjon for at amerikanske presidenter benåder en lang rekke personer på sin siste arbeidsdag. Bill Clinton benådet i 2001 hele 141 personer. Han benådet blant annet sin egen halvbror, Roger Clinton og hans svoger, Hillary Clintons bror Hugh Rodham, ble betalt 400.00 dollar for å hjelpe Glenn Braswell med å bli benådet. Trumps forgjenger, Barack Obama, delte ut 212 benådninger i løpet av sine åtte år som president. Topp-demokrat reagerer Trump har også benådet Elliot Broidy, som har samlet inn store summer til presidentens valgkampanje. Broidy har sagt seg skyldig i å drive ulovlig lobbyvirksomhet for å få stanset en korrupsjonsetterforskning, skriver CNN. Trump har tidligere blitt kritisert for å benåde sine allierte og støttespillere, deriblant både Michael Flynn, Paul Manafort og Roger Stone, som alle jobbet for ham under valgkampen. – Steve Bannon benådes av Trump etter å ha lurt Trumps egne støttespillere til å betale for en mur som Trump lovet Mexico ville betale for. Hvis dette høres sprøtt ut, er det fordi det er det. Heldigvis har vi bare 12 timer igjen av denne røverhulen, skriver demokraten Adam Schiff, som leder etterretningskomiteen i Representantenes hus, på Twitter. Amerikanske akademikerne forteller hva de tror Trump vil bli husket for: Forskeren Hilmar Mjelde har tidligere sagt til VG at et gjennomgående trekk ved Trumps bruk av benådningsmakten, er at han har benådet politiske allierte. – Dette er misbruk av benådningsmakten, mener han. Benåder ikke seg selv Det har vært spekulert kraftig i hvorvidt Donald Trump ville komme til å benåde seg selv eller egne familiemedlemmer. CNN meldte tirsdag at Trump skal ha spurt om muligheten for dette så sent som tirsdag, men at han skal ha blitt frarådet dette av sine rådgivere. Hverken Trump selv eller noen av hans familiemedlemmer med på listen over navn som benådes før han mister makten. Benåder Lil Wayne og Kodak Black På listen over Trumps benådninger finner man flere kjente navn, deriblant rapperne Lil Wayne og Kodak Black
Trump har benådet Bannon
LnPB5p
Gjerdrum kommune reagerte kraftig da det i 2012 ble oppdaget at utbyggeren av nå skredrammede Nystulia hadde begynt å bygge uten tillatelse. Har ingenting med skredet å gjøre, sier utbyggeren selv. Det aktuelle boligfeltet kalles B10, og ligger rundt 100 meter nord for boligene som 30. desember ble tatt av kvikkleireskredet på Ask. Under en befaring av området i juni 2012 oppdaget kommunen at det var påbegynt terrengarbeider og legging av rør for vann og avløp til et hus i dette feltet. Kommunen hadde hverken mottatt søknad eller gitt tillatelse til arbeidet – slik det stilles krav om i plan- og bygningsloven. Derfor sendte de ut varsel om umiddelbar stans av ulovlig påbegynte byggearbeider, viser dokumenter VG har fått. «Det er beklagelig at slike ting skjer, spesielt når alle de involverte foretakene er profesjonelle utøvere med sentral godkjenning», skrev kommunen på et senere tidspunkt. – Det er ingen tvil om at kommunen så alvorlig på dette. At vi faktisk skriver at det er beklagelig er et ganske tydelig signal om at dette er ulovlig. Det er sjelden vi karakteriserer på denne måten, sier virksomhetsleder for plan og bygg i Gjerdrum kommune, Berit Adriansen. Kommunen vet ikke hvor lang tid arbeidet pågikk før det ble oppdaget. – Opplever dere ofte at utbyggere begynner arbeid før tillatelse er gitt? – Det hender i små byggeprosjekter, for eksempel en boligeier som bygger ny garasje. Men at folk tar seg til rette i større byggeprosjekter, uten tillatelse, er relativt sjeldent, sier virksomhetslederen. Har du tips? Kontakt VGs journalister på 2200@vg.no. Kommunen ba i varselet til de involverte aktørene om en redegjørelse for hva som hadde skjedd. Alle aktørene hadde såkalt sentral godkjenning, som forutsetter at de er kjent med loven, har riktig kompetanse og gode rutiner. Samtlige av entreprenørene peker i sitt svar på utbygger: «Det er nok ikke direkte en mangel på rutiner som har ført til dette, snarere et kraftig påtrykk fra utbygger med tilbakemeldinger om at IG (igangsettelse, journ.anm.) skulle foreligge i juni», skrev firmaet med ansvar for mur- og betongarbeider. Ordlyden fra den ansvarlige for gravearbeidene var den samme: «Det er ingen svikt i rutiner i forbindelse med oppstart. Det er blitt startet opp etter pålegg fra utbygger, selv om det er gitt advarsel om at det ikke kan startes med bygging før tillatelse foreligger». «Utbygger presser alltid på for å få en så tidlig oppstart som mulig», skrev rørleggerbedriften, som samtidig erkjente at de hadde sviktet på intern kontroll. Også utbygger Odd Sæther er enig i at lovbruddet var hans ansvar. Han la seg langflat overfor kommunen, og beklaget at de hadde gått lenger i byggeprosessen enn de hadde tillatelse til. Sæther forklarte at arbeidene må planlegges omtrent ett år i forveien, og at de måtte komme i gang før sommeren på grunn av utfordringer med betongarbeider på vinteren. «Dersom dere forfølger saken føler jeg at dette er mitt ansvar og må ta konsekvensene av det som har skjedd», skrev Sæther. – Det stemmer at det gikk litt kjapt i startfasen, sier han til VG. – Entreprenørene ventet på å starte opp, så jeg var stresset med å komme i gang. Vi startet kun med enkle grunnarbeider. – Du har sagt at du har gjort alt etter boken i utbyggingen av Nystulia, likevel brøt dere loven i denne saken. Kan du forstå at det virker motstridende? – Jeg skjønner hvor du vil, men ser ikke på dette som noe problem. Jeg var kjapt ute, men jeg har gjennom 30 år alltid bygget etter gjeldende forskrifter. Alle tillatelser fikk vi jo, så det gikk ikke på bekostning av noe som har med sikkerhet å gjøre. Jeg ser på det som en liten bagatell i den sammenheng. – Kommunen sier at de så alvorlig på det og at det sjelden skjer i større byggesaker? – Jeg hadde et godt forhold til kommunen
Gjerdrum-utbygger brøt loven i 2012
LnPgGJ
Elizabeth Chambers (37) bruker få ord om det som skjer i kjølvannet av skandalen rundt sin fraseparerte ektemann (33). Film- og TV-stjernen Armie Hammer er i hardt vær etter at det som angivelig er private Instagram-meldinger av svært tvilsom art nylig ble spredt for offentligheten. Bakgrunn: Trekker seg fra film etter Instagram-bråk Meldingene skal ha blitt sendt fra Hammer til en kvinne i perioden 2016–2020, og dreid seg om grafiske seksuelle fantasier, samt kannibalistiske tendenser og ønske om å drikke blod. – Ingen ord Siden har også ekskjærester har stått frem med påstander som går på at Hammer har kannibalistiske fantasier. I tillegg måtte Hammer på nyåret gå ut å beklage en upassende Instagram-video. Elizabeth Chambers, som var gift med Hammer i ti år – frem til for et halvt år siden, har forholdt seg taus. Torsdag lettet hun imidlertid litt på sløret. «No. Words. (Ingen ord)», lyder det i den korte kommentaren under en Instagram-post fra nettstedet JustJared. I likhet med andre medier som Hollywood Reporter, melder Just Jared at Luca Guadagnino (49), som regisserte Hammer i «Call Me By Your Name», skal regissere en film med navn «Bones and All». Filmen handler om en kvinne som fantaserer om å drepe og spise dem hun er mest glad i. I kunngjøringen av det kommende prosjektet bruker JustJared et bilde av regissøren sammen med nettopp Hammer og hans «Call Me by Your Name»-kollega Timothée Chalamet (25). Ingenting tyder på at Hammer er involvert i filmen, men Chalamet er angivelig aktuell i det nettstedet beskriver som en «kannibal-kjærlighetshistorie». Akkurat hva det er «hun ikke finner ord for», utdyper ikke Chambers. I skrivende stund har kommentaren hennes høstet over 2800 likerklikk. Mister jobber Hammer har i kjølvannet av kontroversen måttet trekke seg fra en storfilm mot Jennifer Lopez (51). Nå melder Rolling Stone at han også er ute av prosjektet med å lage TV-serie av «Gudfaren. 33-åringen er fortsatt tilknyttet oppfølgeren til «Call Me By Your Name». Det er aldri blitt bekreftet at de omstridte meldingene virkelig stammer fra Hammer. Han har tidligere uttalt at han «ikke vil kommentere bullshit-påstandene». Bruddet Chambers og Hammer meldte om bruddet på Instagram i fjor sommer. Under et bilde fra lykkeligere tider skrev skuespillerparet at de etter 13 år som bestevenner, sjelevenner, partnere og etter hvert foreldre, har bestemt å starte et nytt kapittel. Mens Hammer også er kjent fra blant annet Facebook-filmen «The Social Network» og «Rebecca», kjenner publikum Chambers fra serien «Criminal Minds». Se Hammer i «The Social Network»-traileren her:
Hammers ekskone: - Har ikke ord
LnRKKQ
Prinsesse Märtha og Ari Behns eldste datter er myndig. «Vær trofast mot deg selv», skriver prinsesse Märtha. Også Durek Verrett skriver hilsen. «Du er et skinnende lys i denne verden», skriver prinsesse Märtha (49) i sin hilsen til datteren på Instagram. «Du ser alle rundt deg, er oppmerksom, nysgjerrig, filosofisk, dyp, morsom, kreativ, litt rar og nerdete – og fremfor alt modig», legger hun til. Märtha deler flere bilder fra datterens liv. «Du står støtt i din sårbarhet og tør å gå nye veier. Det å forebygge selvmord og fremme mental helse, er ikke noe som kommer lett, men du gjøre det med stil og verdighet», skriver mamma til bursdagsbarnet. Også prinsesse Märthas kjæreste, Durek Verrett (46), hyller Maud på bursdagen. Under en samling bilder som viser gode minner, skriver han at han på grunn av corona-restriksjonene dessverre ikke kan være til stede i Norge. «I dag fyller min bonusdatter 18 år», skriver Verrett om Maud, som han beskriver som en «fantastisk kvinne». «Derfor vil jeg poste noe som forteller hvor høyt jeg elsker denne nydelige sjelen og dyktige kunstneren – Maud Angelica Behn, som stjal hjertet mitt første gang vi møttes», skriver han videre. Prinsesse Märtha om Durek: – Nå vet vi ikke når vi ses Durek – som befinner seg hjemme i Los Angeles – snakker varmt om Mauds kvaliteter, som at hun er «kjærlig, vakker, snill og sjenerøs». «Jeg er så takknemlig overfor min elskede Märtha og kjære Ari Behn for at de skapte dette mirakelet i verden. Bare to sjeler med rene hjerter kan gi en sånn gave til oss alle», skriver han. Prinsesse Mätha skriver under kjærestens innlegg at en av de største grunnene til at hun elsker ham, nettopp er den store kjærligheten han har til hennes barn. «Tusen takk for disse kloke og nydelige ordene til Maud», skriver hun. Märtha skriver i sin hilsen med å si at hun er veldig stolt av alt Maud har utrettet så langt i livet. «Vær trofast mot deg selv, min kjære. Du rcker! Du skinner! Bare vær deg selv», skriver Märtha i hilsenen, som er skrevet på engelsk. «Du er mer enn nok, og de stundene du måtte tvile på det, så er vi alle her for å minne deg på det. Vi står bak deg. Jeg elsker deg «big time».» I dag er det altså 18 år siden en stolt og lykkelig Ari Behn kunne fortelle et samlet pressekorps om sin nyfødte datter at hun var «en gyllen halvmeter». Bestemor Marianne Behn (66) gratulerer Maud med en lang hilsen på Instagram, der hun skriver om barnebarnet at hun er «klok, varm og vakker – og utstyrt med en ekstra dose medfølelse». «Jeg er så lykkelig over all den tiden vi har tilbrakt sammen med familien, og vi to alene på reiser, der vi har snakket og studert, og alle gode stunder med strikketøyet hjemme», skriver Marianne Behn. Maud har delt hilsenen på sin Instastory med «Aww» og tre hjerter. «Jeg fyller 18 år i dag – det er bursdagen min», skriver hun i neste story-post. Fått med deg? Britisk prinsepar feirer ti års bryllupsdag Maud Angelica, eller Maud som hun kalles i familien, har markert seg i offentligheten det siste halvannet året. Prinsesse Märtha og Aris eldste datter rørte hele nasjonen med sin gripende minnetale til pappa i bisettelsen i januar i for. Siden har hun blitt en talskvinne for psykisk helse. Tara kåret Maud i fjor til «Årets modigste kvinne». Hun var også blant de nominerte til Årets navn i VG. Maud er for øvrig sentral i den ferske TV-dokumentaren «Märtha» på TV 2. Der inviterer prinsessen og døtrene seerne inn i hjemmet i Lommedalen, og i gode og mer krevende dager. 18-åringen følger for øvrig i sin fars kunstneriske fotspor. På Instagram-kontoen @3_eyed_cat deler Maud egne kunstverk. VG Helg hadde en lang og åpenhjertig samtale med Maud i desember i fjor. Se utdrag på VGTV:
Maud 18 år: Se Dureks hilsen
LnRLd9
Reising i verdenscupen knekker mange langrennsnasjoner økonomisk. Langrennssjef Espen Bjervig mener Norge må gå foran og gi fra seg verdenscuprenn. – Det kommer til å bli vondt, sier Bjervig. Holmenkollrennene har vært arrangert siden 1892, og Therese Johaug (32) er veldig tydelig på en ting: Det arrangementet må ikke røres. – Det er uaktuelt, sier dronningen av Holmenkollen til VG. Landslagssjefer og trenere i langrenn hadde møter tidligere denne måneden. De møtes igjen digitalt i dag (tirsdag). Det viktigste temaet ble verdenscupkalenderen. Det er for mange flyreiser. Flere nasjoner står over enkelte verdenscuphelger, fordi de ikke har råd til å være med hver helg. – Vi har snakket om det i så mange år, men vi kjenner det litt mer på kroppen nå. Og vi kan ikke kaste stein i glasshus, så de store nasjonene Norge, Sverige, Finland må gå foran og ta et grep her. Men er vi villige til å ha det vondt? For det kommer til å bli litt vondt, sier Bjervig. Slik det er nå arrangerer Norge verdenscup i Lillehammer, Drammen og Holmenkollen hver sesong. Drammen har midtukesprint før Kollen-helgen. – Vi er glad i idretten vår, vi ønsker internasjonal konkurranse. Jeg tror vi klarer å bli enige. Men vi må se på om Holmenkollen, Drammen og Lillehammer skal ha en rullering. De skal ikke forsvinne, men kanskje vi må komme dit hvert andre eller tredje år. Vi må være villige til å ha det litt vondt. Samtidig er det viktig å holde på de klassiske skidestinasjonene, sier Bjervig. Johaug har hatt mange triumfer i Holmenkollen, men i fjor var det Frida Karlsson som jublet etter skidrama: Johaug tok sitt første VM-gull i Holmenkollen da hun vant tremila i 2011. Hun har vært på verdenscuppallen der åtte ganger og bor et stavtak unna. – Man må se på reisebelastningen, men man kan ikke kutte ut Kollen som har dét fantastiske publikumet. I Lillehammer er det ikke i nærheten så mye publikum som det er i Kollen. Om man skal fortsette å bevare skiinteressen, så må det være på de plassene der folk stiller opp og skaper liv og stemning. Punktum, sier Johaug til VG. Kommende sesong er verdenscupkalenderen foreslått slik: Nå har langrenn verdenscupkonkurranser hver helg fra sesongstart til sesongslutt med en liten juleferie. På grunn av stor reisebelastning ytrer flere ønske om en frihelg i måneden, og heller ha noen midtukekonkurranser, litt inspirert av skiskyting. Franske Maurice Manificat er blant dem som har tatt til orde for det. Tyskernes sportssjef Andreas Schlüter fortalte nylig til VG at tre av hans trenere ga seg etter sesongen fordi de var utbrent. – Kan ikke være egoistiske Utfordringen er at skiforbundet i arrangørlandet eier rettighetene til verdenscuprennene. Derfor kan ikke Det internasjonale skiforbundet (FIS) gå inn og overstyre fordelingen. Sportssjef i Slovenia, Nejc Brodar, krever endring. – Våre sjefer i FIS lager regler. De må endres. Strategien for verdenscupen må endres. Om vi for eksempel kunne være i Sverige, Finland og Norge i desember, så ha ti dager fri, deretter reise til Mellom-Europa, da vil ikke kostnadene bli så høye, sier Brodar til VG. Per Olav Andersen er administrerende direktør i Olympiaparken som huser verdenscupen i Lillehammer. For halvannet år siden opplevde de at noen nasjoner ikke stilte opp på grunn reisekostnader. – Det vil være litt vondt for oss som arrangør og stoltheten vår om det ikke blir verdenscup her hvert år, men noen må gå foran. Nå står alle arrangørene på sitt, det går ikke. Nå er det sånn at alle svarer: Det ansvaret må andre ta, så egoistiske kan vi ikke være. Det må komme en endring, så får vi se på hva som er den optimale løsningen, sier Andersen til VG. Lillehammers trumfkort er at de kan by på snø og de arrangerer nordisk helg med kombinert, hopp og langrenn. – Dette er ikke et nytt tema
Uenig i Kollen-forslag: - Uaktuelt
LnRPwV
Popstjernen (39) svarer fansen på sin Instagram lørdag og forsikrer at hun både «har det bra» og «er ekstremt lykkelig». I flere år har medier og tilhengere spekulert om Britney Spears trenger hjelp og om hun nærmest styres av faren Jamie Spears som er hennes formynder. Lørdag deler hun en ny video med sine 29,3 millioner følgere på Instagram. I den svarer hun på spørsmål fra fansen, blant annet om hun blir svimmel av å ta piruetter og «hva hennes røde kjøleskap betyr». Men spørsmål tre er «Har du det OK?». Til det svarer Spears: – Ja, jeg har det absolutt bra. Jeg er ekstremt lykkelig. Jeg har et vakkert hus og vakre barn. Jeg tar en pause akkurat nå fordi jeg nyter livet. I mars kom dokumentaren «Framing Britney Spears» som dykker ned i det omstridte vergemålet Britney har vært under i snart 15 år. Stjernen har gått rettens vei for å oppheve vergemålet. Spears medvirker ikke selv i dokumentaren, men i slutten av mars kommenterte hun «en dokumentar» på en av sine Instagram-videoer. – Jeg så ikke dokumentaren, men fra det jeg så av den var jeg flau over hvordan jeg ble fremstilt. Jeg gråt i to uker, og vel ... Jeg gråter fortsatt noen ganger!!!! skrev Spears under en video der hun danser til låten «Crazy» av Aerosmith. Dokumentarens regissør Samantha Stark har tidligere uttalt at de ikke klarte å komme i kontakt med Britney Spears, og at hun opplevde at managementet hennes virket lite interessert i å videreformidle henvendelsene. Spears’ kjæreste, Sam Asghari, har tidligere gått ut mot hennes far på Instagram. «Det er viktig for meg at folk forstår at jeg har null respekt for noen som forsøker å kontrollere vårt forhold og hele tiden kaster hindringer i veien for oss», skriver han i Instagram-innlegget og kaller Jamie Spears rett ut «a total dick».
– Jeg er ekstremt lykkelig
LnWaJQ
Johannes Høsflot Klæbo ble snytt for guttedrømmen på verst mulige vis. Men diskvalifiseringsdramaet kan bidra til å sikre ham den ledige posisjonen som folkets skikonge. Noen øyeblikk er definerende for hvordan en skiløper blir husket. Et helt annet stavbrekk, 39 år før femmilskaoset i Oberstdorf, er selvsagt det mest kjente eksempelet. Men heller ikke den unike statusen Petter Northug oppnådde hadde vært den samme uten motgang og friksjon på veien. Én ting er å være fryktelig god til det du driver med, men den aller heftigste status kommer om du forbindes med noe mer. Skirenn kommer og skirenn går, men det som består er det som utløser noe ekstra. Om du skal bli en folkehelt på aller øverste hylle, handler det mye om å fremkalle følelser. Uansett av hvilken valør. Akkurat her og nå er det garantert ingen trøst for Johannes Høsflot Klæbo at bøttevis av langrennsinteresserte nordmenn ser på ham som den moralske vinneren. Han får ikke gullet av at utallige tv-sofaer mener nordmannen ble behandlet urettferdig da juryen disket ham. Men om ordene «aldri så galt at det ikke er godt for noe» skal ha relevans i et skispor, må det være akkurat nå. Av og til har Klæbo kanskje fremstått i overkant glatt og politisk korrekt til å gå rett hjem. Men i en sesong der vi har sett ham knapt trå en millimeter feil, ikke minst hva gjelder corona-ansvar, skal du ikke kimse av hva en så vond opplevelse kan gjøre med posisjonen hans der ute. Til nå har han ikke hatt helt den samme magnetismen Northug hadde før alt sporet av, men se ikke bort fra at det aller verste kan bli det beste med tanke på å gjøre ham «udødelig» blant publikum. Johannes Hosfløt Klæbo er en skiløper med unike sportslige egenskaper. Han kom inn som en klyvende komet, og tok den store sprintscenen med den største selvfølgelighet. Deretter tok han steget til å bli den opplagte ankermannen på ethvert norsk stafettlag i uoverskuelig fremtid.  Nå skulle han altså det avgjørende steget til å bli kronet som skikonge. Klæbo skulle vise at han også kan være best på den største kraftprøven. Men så inntraff altså det hele langrennsverden snakker om nå, med bare noen meter igjen av den 50 kilometer lange avslutningsdistansen i VM. Aleksandr Bolsjunov knekte staven etter kontakt med Klæbo, og frontene er steile om hvem som hadde skylden for hva. Først så Klæbos tilsynelatende gull ut til å bli stående, men etter samtaler med juryen kom sjokkbeskjeden: Disk. Dermed var Emil Iversen øverst under en uvanlig neddempet medaljeseremoni. Mens Johannes Høsflot Klæbo forlot stadion uten å ville snakke, tok ikke russeren medaljen rundt halsen, i det som fremsto som en protest mot at han mistet sjansen til å ta gullet. Nå kan det bli enda en omkamp. Jurister i appellutvalget skal se på Norges protest på at russernes protest ble innvilget. Komplisert? Jepp. Men samtidig en kraftig kontring overfor kritikere som har ment at langrenn er i ferd med å bli kjedelig. Selve situasjonen er det, hvor mange ganger man enn ser den i reprise, fryktelig vanskelig å ha en kategorisk oppfatning om. Her er det veldig stor grad av «øynene som ser», og ikke overraskende er tolkningen svært ulik på norsk og russisk side. På den ene siden er det jo Bolsjunov som er først inn på oppløpet, og da er det løperen som kommer bakfra (Klæbo) sitt ansvar å få til en korrekt passering. Men hadde han allerede kommet så langt at det hensynet bortfaller? Det er heller ikke tvil om at kontakt fra Klæbo utløste at Bolsjunovs stav endte der den gjorde – og brakk. Samtidig virket Bolsjunov fryktelig ivrig på å sperre Klæbo, og han har jo selv vært sint etter en lignende situasjon med motsatte roller
Dette gjør Klæbo udødelig
Lnj89p
MGP-vinneren (27) tar et oppgjør med sin gamle låter. «Mennesker er i utvikling gjennom et liv. Russelåtene har vært en betydelig del av min fortid. Men det er nettopp det det er… Fortid», skriver Andreas «TIX» Haukeland på Instagram. Bakgrunn: Skandalerrusselåt stormer VG-lista Han fortsetter: «Jeg var en ung musiker som ville bli hørt, og laget den musikken jeg den gang opplevde at folk likte i en periode av livet der de ikke ville tenke på konsekvenser. Russetiden er en tid som er normløs, som er grenseløs av natur og som fungerer som en ventil for ungdom». Beklager 27-åringen presiserer at han aldri har ment å såre noen. «Jeg vil beklage til alle som har følt seg tråkket på av låtene. Det var ikke meningen, og jeg er oppriktig lei meg», skriver han. Den ferske MGP-vinneren, som har stått i sentrum for en intens debatt i kjølvannet av fersk anmelderslakt, forklarer videre at musikken er laget for å spilles i den konteksten – for unge mennesker, som fester, som drikker og som har sex. 2017: Russelåtkongen håver inn millioner «Kunne og burde jeg brukt andre ord og vendinger? I ettertid – ja. Mitt fokus lå på festen og fellesskapet, min hjertesak. Det ga meg skylapper, og jeg så ikke alle», skriver han. Mange har stått på TIX sin side de siste dagene i anmelderstormen, men mange har også uttrykt at artisten selv har ett og annet å si unnskyld for. De kontroversielle russelåtene er ikke glemt, selv om TIX nå er er blitt «alllemannseie». Alexandra Backström (32), som jobber med kommunikasjon, mener de tidligere sangtekstene er skadelige for unge menneskers mentale helse. Hun postet dette innlegget på Instagram, som først ble fanget opp av nettstedet 730.no: Popartist Royane (28), som også var med i MGP i år, skrev på Instastory onsdag at hun er imot «normalisering av kvinneundertrykking i låter»: «Alt jeg tenker når jeg hører de tekstene, er at det faktisk er greit å behandle damer sånn», skriver hun direkte rettet mot TIX. Advokat Brynjar Meling (53) og Høyre-politiker Lene Westgaard-Halle (41) er blant dem som har tvitret om sin skepsis mot popsternens musikalske fortid: TIX påpeker at han siden 2015 har gått fra å være en ukjent russeprodusent til å få større påvirkningskraft enn han noensinne kunne tro skulle skje. «Ja – det kommer nok fortsatt til å komme låter som for noen kan oppleves på kanten, men jeg er herved mitt ansvar som forbilde mer bevisst.» Da VGTV intervjuet TIX om blant annet russelåtene tirsdag, ville han ikke unnskylde seg. – Nei ikke i det hele tatt. Det er sånn jeg har kommet hit jeg er i dag, svarte han: Bærumsmannen har over 230.000 følgere på Instagram. Få minutter etter at innlegget var lagt ut, hadde mange hundre trykket «liker». VG har ikke lykkes i å komme i kontakt med TIX etter at han publiserte innlegget.
Tix om russelåtene: - Oppriktig lei meg
LnjELR
Skeid får økonomisk hjelp fra uventet hold. Leif Hagen, som tjente seg rik gjennom sitt virke i pornobransjen, etterlater klubben et gedigent millionbeløp. «Porno-Hagen» døde kort tid før jul. I januar ble Skeid kontaktet av bostyreren i Hagens dødsbo og fortalt at Oslo-klubben ville arve flere millioner kroner. Det skriver Dagsavisen, som erfarer at det skal dreie seg om en arvesum i størrelsesordenen 30 millioner kroner til klubben som holder til i 2. divisjon for menn i norsk fotball. Skeid, som ikke har spilt på toppnivå siden 1999, ble veldig overrasket over milliongaven. – Man blir litt satt ut når man får en sånn beskjed. Det er en veldig uvanlig beskjed å få, og ingen i administrasjonen eller styret i Skeid har vært med på noe sånt før. Det betyr selvsagt veldig mye for en klubb som Skeid, sier daglig leder Daniel Holmeide Strand til Dagsavisen. Klubben «informerer» på sin hjemmeside om arven: «Leif Aage Hagen var livslang tilhenger av Skeid, og han ønsket at midler skulle tilfalle klubben ved hans bortgang. Beløpets størrelse er ikke klart, og det vil nok ta tid før det er full oversikt over boet. Det kan dreie seg om nærmere 30 million kroner.» Til Avisa Oslo forteller tidligere Skeid-spiller, styremedlem og mye annet, Knut Meiner, «den vanvittige historien» om hvordan klubben første gang knyttet økonomisk kontakt med Leif Hagen. Det skjedde i 1979. Skeid trengte en hovedsponsor, Knut Meiner ble lovet 10 prosent av en eventuell avtale. Daværende journalist Knut Meiner skal ha oppsøkt Hagen og hans forretning «Leif Hagen Import A/S», som drev med det han alt da var kjent for. «Porno-Hagen» var ifølge Knut Meiners fortelling villig til å bla opp en halv million kroner. Meningen var at Skeid som motytelse skulle spille med reklame for Hagen-magasinet «Aktuell Rapport» på kamptrøya. Etter protester fra mange hold, også to av klubbens landslagsspillere, bortfalt det, hevder Knut Meiner. Ifølge daglig leder Daniel Holmeide Strand vurderer styret i Skeid å sette opp «et slags oljefond» og bruke pengene til drift av klubben i flere generasjoner fremover. På hjemmesiden til Oslo-klubben står det også at «Vi ser og forstår at det kan være delte reaksjoner på at Skeid nå mottar midler som stammer fra Hagens forretningsvirksomhet.» Ifølge informasjonen under overskriften «Skeid kan bekrefte at vi er tilgodesett arv fra Leif Aage Hagen», vil styret i klubben legge frem for årsmøtet hvordan pengene vil bli forvaltet. Leif Hagen anslo i 2019 overfor Aftenposten at han gjennom sitt 78 år lange liv tjente et sted mellom én og to milliarder kroner gjennom pornobransjen. «Vi vil takke deg Leif Aage Hagen for at du tenkte på oss til det siste og for ditt livslange kjærlighetsforhold til Skeid. Vi lover deg å gjøre mye godt, for mange, med disse midlene.», skriver Skeid på sin hjemmeside fredag. Norges Innsamlingsråd bistår organisasjoner og institusjoner som skaffer midler til sin virksomhet. Rådets generalsekretær Siri Nodland roser Leif Hagen for at han som privatperson «etterlater arv til sin hjertesak» slik at Skeid fotballklubb kan sette opp et fond for å drifte sin organisasjon på en klok måte. - Redningstjeneste, kultur, idrett og organisasjoner hjelper de mest vanskeligstilte i samfunnet. De trenger økonomisk støtte fra både myndighetene og privatpersoner for å utføre sitt viktige arbeide, sier Nodland.
Fotballklubb arver titalls millioner
Lnk3Gp
Den britiske mutanten har endret spillereglene. Smittesporingssystemet vakler. De innvandrertette bydelene er i større fare enn noen gang. Nå må vi alle ta ansvar! Jeg sier det fordi det er alvor. Det er mer alvor enn noen gang. Og det er mer alvor for enkelte grupper enn det er for andre. Etter ett år med pandemi er det få som har uttrykt noe særlig bekymring for helsen til nordmenn med innvandrerbakgrunn. Ingen har tatt til orde for at pakistanske nordmenn må beskytte seg ekstra. Selv om de nyeste FHI-tallene viser at det er pakistanske nordmenn, som er hardest rammet av covid-19. Andelen som er blitt innlagt på sykehuset de siste månedene er over ti ganger høyere enn landsgjennomsnittet for innlagte. Gruppen er kraftig overrepresentert også blant smittede og døde. Tyrkiske, irakiske og somaliske nordmenn er også mye hardere rammet enn resten av befolkningen. Det er bare en ting som gjelder Dette var situasjonen allerede før den britiske varianten ble dominerende i Oslo. Hva den nye mutanten gjør med de ovennevnte innvandrergruppene, tør jeg ikke tenke på. Det vi kan tenke på er hva vi, myndighetene, sivilsamfunnet, og hver og en av oss kan gjøre for å beskytte våre nærmeste og hverandre. Jeg vet det ikke er det vi vil høre. At vi må gjøre mer, når vi føler at vi har gjort mye. Og særlig når de som må gjøre mest, også fremover, er de fattige, de underprivilegerte, de trangbodde, de syke, og de som er i de mest utsatte, samfunnskritiske jobbene som ikke kan ha hjemmekontor. Jeg skulle ønske det var en annen måte. Men det er ikke det. Ikke akkurat nå, når vaksinene er langt unna. Det er bare en ting som gjelder – å holde avstand. I hjem og storfamilier og boligblokker, hvor den korte avstanden mellom mennesker har vært like viktig i livet, som hytta og konserter og dyre utenlandsreiser har vært for den jevne nordmann. Den store rød knappen Om vi vil det eller ei, er det nå vi skal trykke på den store røde knappen. Her er hvorfor: I fjor vår klarte vi raskt og effektivt å få smitten under kontroll. Det går ikke nå. Det skyldes at den muterte versjonen er mye mer hissig. Og at den også rammer barn og unge. De blir både smittet, og sprer smitten videre. Flere unge voksne er blitt alvorlig syke. Slik var det ikke i fjor. 50–70 prosent av totale smittetilfeller i Oslo er av den nye mutasjonen. Den britiske varianten har endret spillereglene. De tiltakene som har vært effektive, er ikke lenger like effektive. Derfor er det flere i styre og stell i Oslo som er i ferd med å miste nattesøvnen. De følger smittetallene minutt for minutt og ser at vi tolv dager inn i de strengeste restriksjonene ikke har klart å snu smittekurven. Det fremstår nærmest umulig å stanse smitten mellom barn og ungdommer. Ved spørsmål om en full nedstenging av alle skoler og barnehager vil hjelpe, er svaret at det mest sannsynlig ikke vil hjelpe like godt. For hvordan holder man barn og ungdommer fra hverandre til enhver tid? Bristepunktet Alt står og faller på systemet TISK, altså testing, isolering, smittesporing og karantene. Men med de tallene vi nå ser i Oslo og Viken, vakler grunnen under TISK. Øker behandlingstiden hos laboratoriene, kan smittesporingen og karantenesettingen bli forsinket. Da får vi ukontrollert spredning. Skjer det vil de med innvandrerbakgrunn sannsynligvis betale den høyeste prisen. Rett og slett fordi de bor i områder hvor smitten er størst. Og der smitten er størst, vil også sykdommen og døden ramme hardest. Barn som smittebærere På Stovner, hvor størst andel av befolkningen har vært smittet siden pandemiens start, har andel smittede tredobbelt seg de to siste ukene. Det er en dramatisk økning. Smitten ligger fire til syv ganger høyere enn landsgjennomsnittet i alle byens innvandrertette områder
Nå skal vi trykke på den store røde knappen
LnvXgx
Til tross for at smittetallene tilsier videre gjenåpning, fører deltavarianten av coronaviruset til at regjeringens gjenåpningsplan trolig bremses. Det varsler helseminister Bent Høie. Høie ber folk være innstilt på at lokale tiltak kan bli innført på kort varsel. Regjeringen har varslet at de vil bruke tre uker fra forrige gjenåpningsdato på å vurdere ytterligere gjenåpning. Denne uken har det gått to uker siden trinn tre ble iverksatt – som innebærer at neste trinn kan ligge rett rundt hjørnet. Men nå kan det altså se ut som den mer smittsomme deltavarianten, som først ble oppdaget i India, en foreløpig stopper for den videre gjenåpningen i Norge. – Det er en uke igjen til det her gått tre uker siden trinn tre, men med den usikkerheten knyttet til deltavarianten, vil min prioritering være å unngå å ta et steg tilbake i sommermåneden juli, fremfor å ta et steg frem, sier helseminister Bent Høie til VG. Vanskeligere å ha oversikt i sommer Trinn fire i gjenåpningen blir vurdert ut fra tre faktorer: vaksinering, smittesituasjonen og belastningen på helsetjenesten. Høie påpeker at helsetjenestene i kommunene er veldig presset i juli: – De skal gjennomføre en voldsom vaksinering som krever helsepersonell. Hvis det oppstår smitteutbrudd, må de drive smittesporing som er vanskeligere nå enn da landet var nedstengt. Folk møter flere og det er vanskeligere å ha oversikt over hvem man har møtt, sier Høie. – Riktig å vurdere utsettelse Høie får støtte fra helsedirektør Bjørn Guldvog. – Vi tror det er grunn til å vurdere tidspunktet for å innføre trinn fire i gjenåpningen, sier han. Guldvog er tydelig på at det per nå ikke er noen grunn til å reversere lettelsene som allerede er innført. – Men data kommer før datoer. Eventuelle utbrudd kan bli vanskelige å håndtere for kommunene i sommer, sier han og fortsetter: – Det er riktig å vurdere om tidspunktet for å innføre trinn fire kan utsettes noe. Ikke nødvendigvis lenge, men noe, sier Guldvog. – Litt redd for deltavarianten – Vi er litt redd for deltavarianten, som har en utfordring ved seg når vi åpner grensene såpass mye som vi gjør nå, med mange nordmenn som reiser ut og kommer tilbake. Vi skal gjøre en vurdering av dette til uken, sier statsminister Erna Solberg til VG. – Du risikerer at dere må gi dårlige nyheter til det norske folk? – Vi har sagt at det skal gå tre uker mellom hver vurdering, det har gått tre uker i neste uke. Da skal vi vurdere hvordan situasjonen er over helgen. Og så er det sånn at vi har sagt at et tidligst vil skje da. I så måte er det viktig at vi setter smittevernhensyn høyest. Det er flere land som har utsatt videre åpning på grunn av deltaviruset. Og så er vi på vei til at vi skal gjøre flere lettelser over helgen - vi skal legge oss på EUs nivå for terskelverdier for grønne land, sier hun. – Hvor høy vaksinasjonsgrad må vi opp i for at deltavarianten ikke er en like stor bekymring? – For hvert nivå blir det mindre bekymring, men vi har ikke et fast nivå. Det går rasende fort for øyeblikket, om noen uker vil vi ha kommet så langt at det er litt lettere, sier Solberg. Må ta høyde for usikkerhet Til tross for nasjonale tiltak og strenge innreiseregler, vurderer FHI at deltavarianten vil bli dominerende i Norge i juli. – Når deltavarianten blir dominerende, vet vi ennå ikke nok om hvordan det vil slå ut i Norge. Vaksineringen kommer med positive og negative nyheter, og det er fortsatt usikkerhet fremover som vi må ta høyde for, sier Høie. I Vestfold og Telemark er deltavarianten allerede dominerende, særlig på grunn av utbruddet i Færder. – Kan det bli aktuelt med reiserestriksjoner innenlands i sommer? – Vi har ment at reiserestriksjonen innenlands er lite egnet, og har i liten grad innført det i løpet av pandemien
Gjenåpningsplanen bremses trolig
Lnw8G9
BODØ/OSLO (VG) (Bodø/Glimt – Rosenborg 2–2) Rosenborg reddet ett poeng mot spillets gang på Aspmyra. Rosenborg-trener Åge Hareide var meget fornøyd med ett poeng, men gikk hardt ut mot hjemmepublikumet etter kampen. Det er i et intervju med Avisa Nordland at Hareide langet ut. Han ble spurt om han var enig med publikum som ropte at det var et «ran» at RBK fikk med seg ett poeng. – Skal jeg si deg en ting, de roper så mye stygt fra tribunen at ran er det fineste de kunne sagt. Det var et ufyselig publikum her, det er så få her, så vi hører alt de sier. Det kler ikke bodøværinger å være på den måten, sier han til lokalavisen. 600 tilskuere var på kampen mellom de to topplagene. Hareide understreker at klubben alltid er hyggelig, men at han ikke var fornøyd med å høre det som kom fra tribunen. Rosenborg-treneren ønsket ikke å si akkurat hva som ble sagt. – Jeg blir lei av å høre på det. Klubben må ta tak i det og få de til å slutte å skrike. De kan gjerne skrike på oss, men de kan heller heie på sitt eget lag. Jeg bryr meg ikke om det, men jeg blir opprørt. På flyplassen etter kampen er Hareide ordknapp om hendelsene. – Jeg har sagt mitt, sier han til VG. Styreleder i Bodø/Glimts supporterklubb, J-feltet, Janne Ruden, sier til VG at hun ikke fikk med seg noe hets fra supporterfeltet i kampen. – Jeg synes vi var veldig flinke og skapte ekstremt bra trøkk til å være så få. Jeg skjønner ikke hva han mener om hets. Det eneste annet enn Glimt-sanger var buing på dommeren fordi man var uenig med noen dommeravgjørelser. Det var ingenting mot Hareide eller Rosenborg-spillere, sier Ruden. – Vi sto på motsatt side av der Hareide og de andre sto. Hva som eventuelt ble sagt ved siden av der de står, det vet jeg ikke, sier hun videre, og kaller Hareides kritikk av Glimt-fansen for et «ufortjent slag i trynet».
Raste mot Bodø-publikum: - Ufyselig
Lnw8jR
MOLDE (VG) (Molde-Brann 4–0) Molde fulgte opp tittelkonkurrentenes poengtap med å slakte Brann på hjemmebane – nå er bergensklubben tabelljumbo med null poeng etter tre kamper. Selv om Brann leverte noen brukbare åpningsminutter, som blant annet resulterte i en heading i tverrliggeren fra Vegard Forren, var rødtrøyene aldri i nærheten av å få med seg noe fra Aker stadion der Molde vant 4–0. VG Live: Fyldig referat her! – Det er vondt. Det er vondt å tape fotballkamper, og det er virkelig vondt når vi går inn i en rekke som nå. Det skal være en gledens dag, men det ble det ikke, sier Kristoffer Barmen til Eurosport Norge etter kampen. – Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg synes vi holder på slik hver gang. Det er litt fælt å si det, men jeg synes vi gjør noen ting bra i dag. Men når vi gjør feil, så straffer de oss enormt hardt. Vi taper for et bedre fotballag, sier Brann-trener Kåre Ingebrigtsen til samme kanal. Rett før halvtimen stupheadet Kristoffer Haugen ballen i mål, men hoveddommer Tore Hansen godkjente ikke scoringen – til stor frustrasjon for Molde-spillerne. – Når vi vinner, så er det ikke så mye å krangle på, sier Molde-trener Erling Moe til VG om situasjonen. Men det tok ikke lang tid før frustrasjon ble snudd til jubel. I løpet av tolv minutter skled først Ohi Omoijuanfo inn 1–0 etter et innlegg fra Ola Brynhildsen, deretter styrte Aursnes inn 2–0 etter en corner fra Eikrem og like etter det skled Omoijuanfo nok en gang inn en scoring etter forarbeid fra Brynhildsen. Dermed gikk lagene til pause på stillingen 3–0. Over i andre omgang fortsatte Omoijuanfo der han slapp. Eikrem, som var i startelleveren for første gang denne sesongen, frispilte daværende tomålsscorer Omoijuanfo i bakrom. Spissen gjorde ingen feil alene med Opdal og fullførte hat tricket sitt. Flere scoringer ble det ikke på Aker stadion. – Det er kanskje ikke en 4–0-kamp, men vi er fornøyde med å score fire mål og vinne med slike sifre. Jeg synes vi har mer å gå på og det er jo bare positivt etter en sånn seier, sier Molde-kaptein Eikrem til VG etter kampslutt. I de to neste kampene skal Brann møte Rosenborg og Bodø/Glimt. – Det er to tøffe kamper som venter, men i denne ligaen kan alle slå alle, sier Brann-kaptein Petter Strand til VG om det kommende kampprogrammet. – Er det en liten krise i Brann nå? – Det er ikke noe krise når man bare har spilt tre kamper. Det er for tidlig å kalle det for en krise. For Molde venter en uke med hvile og terping på treningsfeltet før de skal tilbake i aksjon mot Rosenborg på Lerkendal 24. mai.
Brann til bunns: - Jeg vet ikke hva jeg skal si
LnwELR
Manchester United stiller med et svært B-preget mannskap mot Leicester. Det kan få store konsekvenser for Liverpool. – Det var egentlig som ventet. Jeg forstår at Manchester United har et tøft program, men det er jo Liverpool får lide som følge av det, sier formann i Liverpools norske supporterklubb, Pål Christian Møller. Tirsdagens kamp er ekstremt viktig for Liverpool, som i skrivende stund er seks poeng bak Leicester på fjerdeplassen. Liverpool har riktignok en kamp til gode, og er med det den fremste utfordreren i kampen om topp fire, men trenger hjelp for å klare det som etter hvert har blitt sesongens store mål. De fire første lagene i Premier League får muligheten til å spille Champions League neste sesong. Møller tror at Ole Gunnar Solskjær ikke har noen kvaler med å gjøre livet surt for laget fra Merseyside. – I kampen om tredje- og fjerdeplassen så er det Liverpool som får den store ulempen. Det tror jeg er ganske bevisst fra Solskjærs side. Hvis det gjør at Liverpool ikke får Champions League, så tror jeg han scorer noen ekstrapoeng hos fansen. Han unner ikke Liverpool noe ekstra, sier han. – Jeg forstår ikke Liverpools irritasjon på United. Om noe så må den rettes mot Premier League, svarer ansvarlig redaktør i United.no, Dag Langerød, som legger til at «det måtte gjøres». Møller tror at Solskjær ville stilt sterkere dersom de møtte Liverpool tirsdag – og heller stilt med svakere lag mot Leicester torsdag. Det er ikke Langerød enig i. – Det kan fort skje at United ikke slår Leicester og da blir Manchester City seriemestere. Jeg forstår at Liverpool er gretne, og jeg er også litt gretten, sier United.no-redaktøren. Ole Gunnar Solskjær selv mener at han ikke hadde noe valg. Manchester United spilte mot Roma på torsdag. Deretter møtte de Aston Villa søndag, og allerede på torsdag skal de møte Liverpool. – Det var den eneste måten å gjøre det på. Det er det sterkeste vi kan stille, sier Solskjær ifølge BBC om laguttaket. Kampen mellom Manchester United og Liverpool skulle egentlig vært spilt forrige søndag, men ble utsatt fordi hjemmelagets supportere protesterte mot klubbens amerikanske eiere. – Det var jo United-supportere som sørget for at den første kampen ikke gikk som den skulle opprinnelig, selv om jeg har full forståelse for protestene, så var det jo dette som førte til utsettelsen, sier Pål Christian Møller. Formannen i Liverpools norske supporterklubb mener at Premier League også har en stor del av ansvaret for at de har flyttet United-kampen så tett på to andre ligakamper. – Det er klart at det er de som har gitt Solskjær en lissepasning. De har lagt opp et ekstremt program for Manchester United. Jeg har full forståelse for at de ikke kan stille sammen laget i alle kampene. Det er selvsagt en belastning for spillerne med så mange kamper på så få dager, sier Møller. Manchester United har på sin side et godt grep om andreplassen. De trenger kun fire poeng på de fire siste kampene for å være garantert å bli nummer to. For en gangs skyld holder også Liverpool-supporterne med erkerivalen Manchester United. – Det er jo et valg de har tatt ved å sette inn reservelaget mot Leicester og sannsynligvis førstelaget mot Liverpool. Det er mer prestisje i kampen mot Liverpool. Jeg tror ikke de taper med vilje, men skal de velge en kamp de må tape, er det lettere å tape for Leicester, sier Møller. – Liverpool har hatt 34 kamper til å ta kontroll over sesongen sin. Da er det litt søtt hvis de klarer å være gretne på United her. Klopp uttalte selv at de må fortjene det. Hvis de ikke kommer til Champions League, bør de først og fremst se seg selv i speilet, mener Langerød.
- Han unner ikke Liverpool noe ekstra
Lnwm4V
En kokainhandel som gikk galt endte med at en politimann ble knivstukket og drept. To amerikanere ble onsdag dømt til livstid for drapet i en domstol i Roma. Ifølge New York Times ble det hørt flere gisp i rettssalen da dommen mot Finnegan Lee Elder (21) og Gabriel Natale-Hjorth (20) falt i en domstol i Roma sent onsdag kveld. De to var henholdsvis 19 og 18 år gamle da drapet på den 35 år gamle politimannen Mario Cerciello Rega ble begått. De to kameratene og tidligere studievennene fra California var på sommerferie i Europa i 2019. Den ene reiste gjennom kontinentet, mens den andre besøkte besteforeldrene sine i Italia. De møttes i Roma, der de endte med å bli tiltalt for drap, forsøk på utpressing, motstand mot offentlig tjenestemann og bæring av kniv, skriver NTB. Rettssaken har vart i 14 måneder, siden februar 2020, og de to amerikanerne ble onsdag kjent skyldige av en jury og idømt lovens strengeste straff. De kan tidligst løslates på prøve om 21 år. Bakgrunn: To turister siktet for knivdrap på politimann i Italia Politimannens enke Rosa Maria Esilio var gråtkvalt da dommen ble lest opp, skriver AP. Hun måtte begrave sin ektemann i samme kirke der de hadde giftet seg bare seks uker tidligere, skriver NBC. – Hans integritet ble forsvart. Han var alles sønn, alles politimann. Han var en fantastisk ektemann, en tjener av staten som fikk respekt og ære, sier hun utenfor rettslokalet. Renato Borzone, som er forsvarer for dømte Finnegan Lee Elder, kaller ifølge AP dommen for en «skam for Italia». Til CNN sier han at han vil anke dommen. Natale-Hjorths forsvarer sier at han ikke har ord. – Finnegan, jeg elsker deg, ropte faren til Lee Elder da sønnen og kameraten ble ført bort etter at dommen falt. Bakgrunnen for hendelsen var ifølge dommen et mislykket forsøk på å kjøpe kokain i nabolaget Trastevere i Roma. Etter at handelen gikk galt, skal de to amerikanerne ha stjålet mellommannens ryggsekk, og krevd penger for å levere den tilbake. Politiet ble blandet inn, og to betjenter – deriblant drepte Mario Cerciello Rega – dukket opp til et avtalt møte med de to amerikanerne. De fire personene møttes på et gatehjørne tidlig om morgenen den 26. juli 2019, og det oppsto raskt slåssing. Basketaket endte med at Cerciello Rega ble knivstukket 11 ganger. Han døde av skadene. Timer senere ble de to unge amerikanerne pågrepet på hotellrommet sitt. Der fant politiet en kniv gjemt inne i et takpanel. Finnegan Lee Elder, som da var 19 år gammel, har innrømmet å ha knivstukket politimannen. Kameraten Gabriel Natale-Hjorth skal ha slåss med den andre politimannen på stedet, Andrea Varriale. De to amerikanerne har argumentert med at de handlet i selvforsvar. Forsvarerne deres har sagt at de ikke forsto hvem de to politifolkene, som var sivilkledd, var. Politimannen Varriale, som har vitnet i den 14 måneder lange rettssaken, har på sin side forklart at han og partneren identifiserte seg selv som politimenn.
Amerikanske studenter: Livstid for drap på politimann
Lny5P4
Lørdag ble det klart hvem som får spille for håndballandslagene i OL i Tokyo. Der var ikke Emilie Hegh Arntzen (27) med. I OL er det bare tillatt med 14 spillere i hver kamptropp – mot 16 i EM og VM. Det gjorde håndballsjefenes luksusproblem enda strammere. Lørdag formiddag ble det offentliggjort en 15-mannstropp, samt navnet på tre reserver som skal trene og være «stand-by» i Japan, men utenfor OL-leiren i Tokyo. Emilie Hegh Arntzen var med å vinne Champions League med Vipers i mai, men kom ikke med i Hergeirssons 15-mannstropp. I stedet har Kristine Breistøl fått plass, og vil dermed få sin OL-debut. – Hun er en utpreget distanseskytter, og har et skudd som ingen andre har i troppen vår. Hun utfyller de andre bakspillerne våre, sier Hergeirsson til VG om Breistøl på pressekonferansen etter uttaket. – Hvor nærme var Hegh Arntsen en plass i 15-mannstroppen? – Tett som bare det. Det sier litt om konkurransen på bakspillerplassen. – De som ikke kommer med er selvfølgelig skuffa. Det gjelder alle. Jeg har avtalt en prat med de senere. – Det er litt tøft akkurat nå og selvfølgelig veldig kjedelig. Jeg er så klart skuffet, og hadde veldig lyst å være med. Det er mange gode spillere og sånn ble det denne gangen, sier Arntzen til Dagbladet. Hegh Arntzen har ikke besvart VGs forespørsler lørdag formiddag. Silje Solberg, Marta Tomac og Marit Røsberg Jacobsen er i likhet med Breistøl tatt ut til sitt første OL. Strekspilleren Vilde Ingeborg Johansen får sin mesterskapsdebut. – Hvordan var vurderingen på å ta med en ekstra linjespiller i Johansen, kontra kantspilleren Malin Aune? – Den var ganske klar. Vi vil være sikre på at vi har linjespillere som backup. Vi har allerede mistet to siden mai, så vi ville ikke ta sjansen, sier Hergeirsson. – Vilde Ingeborg er en meget sterk linje- og forsvarsspiller, som ikke har fått så mange sjanser siden det er knalltøff konkurranse på linja. Som VG meldte fredag ble Magnus Fredriksen overraskelsen i Christian Berges tropp. Herrene samles på Jessheim 9. juli og reiser til japanske Fukuoka tre dager senere. Her blir det én oppkjøringskamp mot Sverige (20. juli) før OL-åpningen spilles mot Brasil 24. juli. Kvinnene lader for tiden opp i franske Capbreton. I løpet av samlingen skal de spille to kamper mot Frankrike, førstkommende søndag og tirsdag. Rettelse: I en tidligere versjon av saken sto det at Malin Aune får sin mesterskapsdebut. Det stemmer ikke. Det er Vilde Ingeborg Johansen som får sin mesterskapsdebut. Dette ble rettet 3. juli 2021 klokken 11.29.
Vraket
y407ge
Aldri før har tidligere visepresident Mike Pence vært så tydelig uenig med gamlesjefen Donald Trump. USAs tidligere visepresident, Mike Pence, går fredag ut mot sin tidligere sjef Donald Trump. Trump har flere ganger sagt at Mike Pence hadde makt til å omgjøre valgresultatet etter presidentvalget i 2020 – en påstand han gjentok senest denne uken. – President Trump tar feil. Jeg hadde ingen rett til å omgjøre valget, sier Pence i en tale. – Helt ærlig er det nesten ingenting som er mer uamerikansk enn tanken om at en enkeltperson kan velge den amerikanske presidenten. Trump og resten av Det republikanske partiet har den siste tiden arbeidet for å snu narrativet rundt den dødelige kongresstormingen, hvor fem personer mistet livet. Trump har den siste tiden spilt opp sine egne støttespillere, og blant annet flørtet med tanken om å benåde pågrepne etter stormingen av kongressen, og gitt sin støtte til demonstrasjoner i byer hvor Trump er under etterforskning. Republikanerne fordømte fredag de to eneste republikanske kongressmedlemmene som gransker Donald Trumps rolle i stormingen av kongressen i januar i fjor: Liz Cheney og Adam Kinzinger. Republikanerne mener nå at de er illojale mot den tidligere presidenten. Fordi de deltar i granskingen, er de nå blitt skarpt fordømt for å delta i «forfølgelse av vanlige borgere som er engasjert i legitim politisk diskurs», ifølge New York Times. Det var da Mike Pence skulle sertifisere valgresultatet i kongressen 6. januar i fjor, at folkemengdene stormet Kongressbygningen. Etter at Trump hadde oppildnet sine tilhengere, stormet tusenvis av dem barrikadene rundt Kongress-bygningen i Washington DC. Flere ropte i takt: «Heng Mike Pence! Heng Mike Pence!» Andre hadde med seg en symbolsk galge til plassen foran Kongressen. Mike Pence måtte selv flykte fra opprørerne, slik du kan se i videoen over. Dagen før sertifiseringen – og det som skulle vise seg å bli en av de mest dramatiske dagene i nyere amerikansk historie – var Trump klar i sin tale til Mike Pence. Han ba om en hjelpende hånd: – Jeg håper Mike Pence innfrir for oss, det må jeg si. Om han ikke gjør det, vil jeg ikke like ham like godt som jeg gjør nå, sa Trump fra et podium i Dalton i Georgia. Der skulle han mobilisere velgere et avgjørende senatsvalg. Som visepresident var det Mike Pence som skulle passe på at dette går riktig for seg, og som til slutt altså utropte Joe Biden som endelig valgvinner. Trump var tydelig med Pence, som har vært en lojal og stilletiende støttespiller av Trump gjennom fire år. Ifølge The New York Times, sa Trump: – Du kan enten gå inn i historien som en patriot, eller du kan gå inn i historien som en «pussy». Det sa han i en telefonsamtale i forkant av den dødelige kongress-stormingen. Donald Trump ringte Pence før møtet hvor han oppildnet sine tilhengere. Det skjedde etter at presidenten i flere uker for åpen scene hadde presset Pence for å få han til å motsette seg valgresultatet.
Pence: - Trump tar feil
y40ElJ
ZHANGJIAKOU/OSLO (VG) Johannes Høsflot Klæbo (25) var ikke i nærheten av å henge med erkerival Aleksandr Bolsjunov (25) under søndagens 30 kilometer. Klæbo gikk rett forbi den skrivende pressen i etterkant av rennet, før han snudde seg kort og sa: – Æ e berre ræva. Etter rundt fem kilometer startet hardkjøret på herrenes 30 kilometer fellesstart med skibytte. Iivo Niskanen fikk en luke ned til resten av feltet, og da våknet Aleksandr Bolsjunov. Russeren tok seg opp til Niskanen, mens de norske utøverne ikke klarte å henge med. Johannes Høsflot Klæbo var sjanseløs på å følge med Bolsjunov, og ved skibyttet etter 15 kilometer var han over halvannet minutt bak erkerivalen. Mot slutten tok Klæbo det rolig og endte på 40. plass, over ni minutter bak Bolsjunov. – Jeg tror han skjønte at det ikke var hans dag. Han valgte å fullføre, men han nok er klar over at sprinten er det viktigste for ham, sier Bolsjunov om Klæbo på pressekonferansen etter rennet. Klæbo var også klar på at det var «ræva» da han passerte VGTVs kamera: Hans Christer Holund ble best av de norske på en fjerdeplass, to og et halvt minutt bak Bolsjunov. Pål Golberg spurtet inn til en femteplass like bak. – Det var et veldig tøft løp. Det er tøft å se at noen er så mye bedre. Det er bare til å ta av seg hatten for de på pallen og så får vi håpe at vi kan heve oss, sier Golberg til VG. – Det ble gått for tøft på klassisken. Jeg var pinnestiv og hadde ikke noe å gå med ut på skøytingen, sier Holund til VG. Bolsjunov var fullstendig overlegen i siste halvdel av rennet, og etter tre sølv og én bronsemedalje i 2018, gikk han inn til sitt første OL-gull i suveren stil, 1.11 foran landsmannen Denis Spitsov og 2 minutter foran Niskanen. – Se på Bolsjunov, da. Han er i et helt eget univers i dag, sa VGTVs ekspert Sondre Sundby underveis i rennet. – Det Bolsjunov gjør her er helt sinnssykt, sa han videre. Russeren falt etter rundt tre kilometer, men kom seg raskt opp igjen. – Alt var ideelt i dag. Fallet var kanskje nødvendig for at det skulle skje. Etter fallet roet jeg meg og gikk mitt eget løp. Jeg er glad for alt gikk i boks i rette øyeblikk, sier Bolsjunov til Pjervyj Kanal. – Jeg er litt slått i bakken av resultatet. Det var et scenario jeg hadde ikke sett for meg, at det skulle bli så mye vann mellom båtene, sier Martin Johnsrud Sundby i Discovery-studioet etter målgang. – Han er bare maskin, sier den britiske løperen Andrew Musgrave til VG. – Det er et av de sykeste rennene jeg har gått. Det gikk så fort på klassisken, sier Musgrave, og legger til at han egentlig følte seg ganske bra. Musgrave ble til slutt nummer 17. Det er første gang noen har vunnet en 30 kilometer fellesstart med skibytte i VM eller OL – arrangert for første gang i VM i 2003 (da 20 kilometer) – med mer enn ti sekunder. Seiersmarginen er den største i et individuelt renn på herresiden i VM og OL siden Johann Mühlegg vant 50-kilometeren i Lahti i VM i 2001 med snaut to minutter. – Game over, dette er en fiasko, konstaterte Discovery Sveriges ekspert, Peter Larsson, underveis i rennet, ifølge Expressen om de norske prestasjonene. – Det er merkelig, det norske laget er rystet, sa kanalens kommentator, Petter Barrling. Hans Christer Holund var den som var nærmest å følge Niskanen da tempoet økte etter fem kilometer. Da det var i ferd med å bli en luke, valgte Holund å ta drikke på toppen av en bakke og mistet for fullt kontakten med Niskanen. Han klarte heller ikke å følge da Bolsjunov kom forbi i jakten på Niskanen. Ved skibyttet var Holund og Pål Golberg snaut 40 sekunder bak tetduoen, og dermed i underkant av ti sekunder bak russiske Denis Spitsov på tredjeplass. – Slike avstander har vi ikke sett før på en 30 kilometer før. I en fellesstart i herrefeltet hvor det er så jevnt ..
Klæbo: - Æ e berre rævva
y40pA2
ZHANGJIAKOU (VG) Emil Iversen (30) kom ikke med på 15-kilometer-laget i OL. Nå avslører pappa Ole Morten at sønnen er knust over nok en vraking. På vei gjennom intervjusonen, etter at Therese Johaug har tatt gull, blir Iversen senior spurt om hvordan sønnen Emil har det. – Forferdelig! Det blir masse følelser når Ole Morten Iversen snakker om sønnen som fikk 15-kilometerdrømmen knust, da han fikk beskjed om vrakingen onsdag kveld i Kina. Han har trengt tid for seg selv. – Emil er langt nede. Han må få seg litt tid til å komme seg på beina og gå fort på ski igjen. Akkurat nå føler han at det er helsvart, sier Iversen. Han blir blank i øynene når han snakker om skuffelsen til sønnen. Pappa Iversen understreker at han er kvinnetrener og ikke har noe med uttaket på herresiden å gjøre. Der er det Eirik Myhr Nossum som har ansvaret. – Men jeg har tid til å være far innimellom, sier Iversen. Emil Iversen, som ble verdensmester på femmila for et år siden, har nå blitt vraket til tremil med skibytte, sprint og 15 kilometer. De gjenstående mulighetene i OL er lagsprint, stafett og femmil. På spørsmål fra media om Emil Iversen var lovet å gå 15-kilometeren, svarer faren: – Jeg legger meg ikke opp i hva som er sagt eller gjort der. Alt det der må dere ta med Eirik. Ole Morten Iversen forteller at han hentet mat til Emil i matsalen torsdag morgen. – Jeg føler med ham. Det er ikke lett å være til trøst. Han er langt nede og jeg føler med ham, sier pappa Iversen til VG. Faren forteller om at han har vært til trøst tidligere - da Emil Iversen falt fra VM-gullet på teamsprinten i Lahti i 2017. – Er du lei deg på Emils vegne? – Selvsagt er jeg det. Uttaket på herresiden holder jeg meg langt unna, men som far føler jeg med Emil. Johannes Høsflot Klæbo, Hans Christer Holund, Pål Golberg og Erik Valnes går 15 kilometer for Norge fredag. – Uttak er fryktelig vanskelig. Emil har hatt en opp og ned-sesong, han detter dessverre gjennom på dette uttaket. Det er fire som er bedre enn han nå, forklarte herretrener Eirik Myhr Nossum uttaket tidligere torsdag. Iversen tok også stafettgull i Oberstdorf i fjor. I VM i Seefeld i 2019 tok han gull på lagsprinten med Klæbo og stafettgull.
- Emil er langt nede
y40qzA
Det skal være et kjærestepar som er savnet etter brannen på Askøy. Mannen, som er siktet, varetektsfengsles i to uker. Fredag brant det i en tomannsbolig i Askøy kommune. Det er funnet levninger av to personer inne i boligen. Samtidig er en kvinne i 40-årene og en mann i 30-årene savnet i forbindelse med brannen. Kvinnen har bosted på adressen der det brant. Politiet tror det er disse to som er funnet døde inne i boligen. En mann i 40-årene er siktet i saken. Ifølge Bergens Tidende og Bergensavisen er den siktede mannen en tidligere kjæreste av kvinnen som er savnet. Kvinnen skal ha avsluttet forholdet i fjor høst. Etter det skal hun ha innledet et forhold til en ny mann. Denne mannen skal være den andre savnede i saken, skriver Bergens Tidende. Kort tid før brannen skal paret ha bekreftet forholdet deres på Facebook. Politiet ønsket ikke lørdag å si noe om en relasjon mellom siktede og de savnede. – Alvorlig og trist sak Bistandsadvokat Cecilie Wallevik har søndag vært i kontakt med familien til de savnede. – Dette er en veldig alvorlig og veldig trist sak. Familien har det tungt og trenger ro, sier Wallevik til VG. Mange som kjenner hverandre Brannen har preget Askøy kommune. Ordfører Siv Høgtun sier kommunen plutselig blir veldig liten når noe så alvorlig som dette skjer. – Det er så mange som kjenner hverandre. Dette er en tragisk situasjon, sier Høgtun til VG. Kommunen sørger nå for at pårørende og berørte blir tatt hånd om. Kriseteamet tar imot alle som ønsker det. – Hvis det er noen som vi ikke har fanget opp og som har behov for hjelp, så må de kontakte legevakten så blir de henvist til fagfolkene i kriseteamet, sier Høgtun. Fengsles i to uker Politiet ba om fire uker varetektsfengsling for den siktede mannen etter brannen i Askøy fredag. Retten har nå konkludert med at mannen fengsles i to uker med brev- og besøksforbud. Han må også vær i isolasjon. Det er så langt gjennomført to avhør av mannen. Den siktede mannen erkjenner ikke straffskyld, opplyser forsvarer Eirik Nåmdal til VG lørdag.
Bekreftet forhold timer før: Savnede er kjærestepar
y42znA
(Manchester United - Chelsea 1–1) Chelsea spilte til tider rundt med Manchester United, men effektiviteten var svak. Cristiano Ronaldo (37) var derimot sylskarp nok en gang. Manchester United-forsvaret hadde mange sprekker, særlig før hvilen. Kai Havertz, N'Golo Kante og Timo Werner kunne, og kanskje burde, ha scoret. Men lagene gikk i garderoben på 0–0, takket være vertenes dyktige målmann David de Gea og dårlige avslutninger. Chelsea-manager Thomas Tuchel var rasende nede på sidelinjen, hvor han fektet i luften og skrek, etter en av de misbrukte sjansene. – Vi dominerte i alle viktige områder av kampen. Det var en veldig god kamp, men vi var ikke kliniske nok, sier Tuchel i et intervju vist på TV 2. Statistikken viser at Chelsea hadde 21 skudd mot Uniteds 6. De tidligere Manchester United-spillerne Gary Neville og Roy Keane, som nå er Sky Sports-eksperter, sukket over det de så. Spesielt over hvor tannløse United fremsto defensivt. – Det reflekterer bare hvor denne gruppen er. Både fysisk og mentalt er de skutt i filler, sa Keane om førsteomgangen. – De setter et dårlig eksempel for arbeidsmoral og det å gjøre et forsøk, alt som foreldre og lærere forsøker å fortelle barnene deres hver dag. Og de blir betalt en formue. Flaut, sa Neville. Et kvarter ut i andreomgang kom 1–0 for Chelsea etter en vakker volley av Marcos Alonso. – Manchester United er i fullstendig oppløsning, sa Øyvind Alsaker, TV 2s kommentator. Men rødtrøyene svarte i neste angrep da det så som mørkest ut, og selvsagt var det Cristiano Ronaldo. Med to effektive, strålende berøringer tok han vare på en lobb fra Nemanja Matic bak forsvaret. – Pasningen til Matic var like herlig som skuddet til Ronaldo, sa Neville. Det var Ronaldos eneste sjanse i kampen. Han har scoret Uniteds fem siste mål nå, og åtte av de siste ni. – Brilliant assist og glimrende satt av Ronaldo, sa Robert Green, tidligere England-keeper, på BBC Radio. – Se for deg at Ronaldo ikke var der? Han er fortsatt Uniteds beste spiller, en matchvinner. Målet hans i dag var ren klasse, sier Michael Owen, tidligere Manchester United-spiller.  Ronaldo er den som har scoret flest mål mot lagene som er i toppen av tabellen: Innspurten av kampen var preget av mange bytter, tempoet i kampen falt og spillet var langt jevnere. Den store sjansen til å avgjøre kampen, dukket ikke opp for noen av lagene. – I kveld så vi mye bedre ut enn de siste ukene. Vi viste at vi ikke gir opp, og viste god moral, så det var en god reaksjon fra vår side, sier Nemanja Matic til Sky Sports. – Det eneste positive fra Uniteds side er at de svarte. Tuchel vil være veldig sint i garderoben, Chelsea må være mer giftige, sier Glenn Hoddle, som spilte 53 landskamper for Tottenham. Chelsea ligger på 3. plass, mens Manchester United er nede på 6. plass og Champions League-håpet er syltynt. PS! I forbindelse med kampen gjorde Manchester United-fansen protester mot Glazer-familien, som eier klubben. Til sommeren tar Erik ten Hag over på Old Trafford:
- Se for deg at Ronaldo ikke var der?
y482Lx
Kolstad har en drøm om å hente Sander Sagosen hjem. Nyheten om storsatsingen i Trondheim skaper ikke umiddelbar applaus hos resten av toppklubbene i Norge. Klubbene har meldt saken inn for håndballforbundet. TV 2 meldte sist fredag at Kolstad har ambisjoner om å hente hjem Sander Sagosen, Magnus Abelvik Rød og Magnus Gullerud fra tysk Bundesliga. Landslagssjef Christian Berge ble også knyttet opp mot det trønderske prosjektet. Det ulmer i toppklubbene etter at det den siste tiden har vært en rykteflom rundt den planlagte Kolstad-satsingen, men ingen vil si hvorfor det reageres. – Ingen kommentar, svarer daglig leder i Elverum, Mads Fredriksen. Norges Champions League-klubb de siste syv sesongene møter Sagosen og Kiel i Tyskland onsdag. – Ingen kommentar, er svaret VG får fra Bjørn-Gunnar Bruun Hansen, daglig leder i ØIF Arendal. – Det kan jeg ikke kommentere, sier Jørn Magne Johannessen, styreleder i Runar, som ligger hakk i hæl på Elverum og ØIF Arendal i eliteserien. – Vi opplever stort trykk fra enkelte klubber. Så vi har holdt saken litt unna. Vi ønsker å få løst dette på en fornuftig måte, sier Hein Barthold, daglig leder i klubbenes organisasjon, Norsk Topphåndball. – Styrelederen i Norsk Topphåndball har hatt et møte med ledelsen i Norges Håndballforbund, hvor vi har avlevert den informasjonen vi sitter på. Saken ligger nå hos håndballforbundet. De har nå fått muligheten til å rydde opp, opplyser Barthold. – Kan dere si noe mer om hva dette dreier seg om? – Nei. – Har dere satt noen tidsfrist på å få svar? – Vi har sagt at dette må skje raskt, men vi har ikke satt noe klokkeslett, nei. Håndballpresident Kåre Geir Lio opplyser at han i tillegg er blitt kontaktet av flere klubber i saken. – Vi har bedt administrasjonen om å lage en utredning rundt saken og konsekvensene av den. Så skal vi se på dette i styremøtet fredag i neste uke, sier Lio til VG. – Kan du si hva som er problemet med at Kolstad ønsker å hente hjem Sagosen, Gullerud, Abelvik Rød og at landslagssjef Berge skal være ønsket i klubben? – Nå er du inne på ting som jeg vet for lite om. Dette er en del av det vi skal få informasjon om. Så skal vi håndtere dette på et ryddig og ordentlig vis. Christian Berge – opprinnelig fra Trondheim – har kontrakt som norsk landslagssjef frem til 2025. – I dagens situasjon er det slik. Uavhengig av hvem som bekler jobben er landslagssjef en heltidsstilling i norsk håndball, fremholder Kåre Geir Lio. Kolstad står notert med tre strake tap i Rema 1000-ligaen, men har et uttalt mål om bli Norges beste klubb på herresiden innen 2024. – Vi har hatt en drøm å få hjem Sander siden han dro fra Kolstad for åtte år siden, sier Kolstads daglige leder, Jostein Sivertsen til VG. – Vi får se hva som skjer. Vi kan ikke kommentere alle rykter, legger han til. – Der jeg er i karrieren og der jeg er som håndballspiller nå så er ikke, satt på spissen, den norske ligaen nok for meg. Jeg skal vinne Champions League hvert år og da må jeg være i en klubb som har de samme ambisjonene. Hvis du får det på plass, et lag som er konkurransedyktig i Champions League, så for all del, sier Sander Sagosen til TV 2. – Det ligger en formidabel jobb foran oss om vi skal få hjem Sander, sier Sivertsen. Med 13 år i jobben er han den lengst sittende daglige lederen på herresiden. Magnus Gullerud har kontrakt i Magdeburg til kommende vår mens både Sander Sagosen (Kiel) og Magnus Abelvik Rød (Flensburg) har avtaler som varer til 2023. En islandsk landslagsspiller skal også være Kolstad-aktuell. – Det stemmer at første korsvei med Sagosen er 2023. Det er ikke tradisjoner for å kjøpe ut spillere av kontrakten i håndball, sier Sivertsen. Kolstad har levert overskudd i ni år på rad. Men budsjettet på 18 millioner kroner holder neppe for å hente hjem noen av de største navnene i håndballverden
Rykte- flom
y49WAA
– Vi er helt på bristepunktet for om vi kan greie å holde forsvarlig drift om dette øker. Det er allerede også et enormt arbeidspress for de ansatte. Det sier Ole Kristian Fossum. Han er seksjonsoverlege og enhetsleder på intensiven på Akershus universitetssykehus og er helt fortvilet. Det er helt fullt på intensiven, men også på postene som sykehuset bruker for å avlaste – medisinsk overvåkning og postoperativ. De ansatte er utslitte, forteller han. – Vi trenger virkelig at nasjonale myndigheter kommer på banen, for dette bekjempes ikke bra nok lokalt. Jeg aner ikke hvorfor de har ventet så lenge, sier han til VG. Ahus har svart ved å øke antall intensivplasser fra ti til tolv på sykehuset Nordbyhagen, men også med en ekstra intensivplass på sykehuset i Kongsvinger. Fortsetter dette å øke, må sykehuset ta i bruk operasjonsstuene på Dagkirurgisk senter til intensiv og overvåkning. – Vi har sett dette ganske lenge, men nå er vi veldig hardt presset. Det gjelder alle intensiv- og overvåkingsavdelingene hos oss, sier Fossum. Det har denne uken blitt satt rekord i antall smittetilfeller så langt i pandemien. Fredag klokken 11.00 har regjeringen kalt inn til pressekonferanse om coronasituasjonen. Helseminister Ingvild Kjerkol og justisminister Emilie Enger Mehl skal delta, i tillegg til assisterende helsedirektør Espen Nakstad og FHI-direktør Camilla Stoltenberg. Skriker – Det vi ser er at vi har et fullt gjenåpnet samfunn, så det er mye smitte – også blant de ansatte i sykehuset. Ahus har mye covid-pasienter, men også mye annet som krever intensivbehandling, sier seksjonsoverlegen. Nivået på covid-pasienter som trenger intensivbehandling har siden våren ligget godt over 2020-nivået. – Vi ser også flere pasienter som kommer inn for andre ting, som også er coronasmittet uten at de har utviklet alvorlig covid. Det krever masse ressurser fordi vi må isolere dem og det gir et ekstra press for oss, legger han til. Fortsatt har ikke julebordsesongen – med det det medfører av store samlinger - slått inn for fullt. Det har heller ikke influensasesongen. – Jeg skriker etter at helsemyndighetene nå må innføre tiltak. Det må komme fra FHI og regjeringen nasjonalt. Det holder ikke med lokale tiltak, fortsetter Fossum. – Vi trenger i det minste munnbind og at folk holder meteren for å få ned smitten i samfunnet. Utover det får noen andre med bredere samfunnsoversikt og beslutningsmyndighet enn meg vurdere hva som er nødvendige tiltak. Må frigjøre kapasitet Flere helseforetak i helseregion Sør-Øst ser nå at intensivkapasiteten er truet. På Oslo universitetssykehus avlyser de nå operasjoner av alle slag for å frigjøre intensivsykepleiere til å jobbe med de aller sykeste covid-pasientene. – Vi er helt på bristepunktet for om vi kan greie å holde forsvarlig drift om dette øker. Det er allerede også et enormt arbeidspress for de ansatte, sier Fossum om situasjonen på Ahus. Innad i helseregionen pleier de å trekke på hverandres ressurser - som at intensivpasienter kan sendes mellom sykehusene. Men nå er det fullt nesten overalt. – Vi har egentlig veldig liten beredskap å gå på, fordi sykehusene driftes så marginalt. Mye av vår beredskap er bakt inn i planlagt drift. Da må mye viktig kirurgi utsettes for å forsøke å frigjøre personell til økt intensivkapasitet og det får store konsekvenser for pasientene, konkluderer han. Til VG onsdag sa Line Vold, som er avdelingsleder ved Folkehelseinstituttet (FHI) at økningen i antall smittede og økningen i sykehusinnleggelser har skjedd noe raskere enn de hadde håpet på. – Det er en utvikling vi ikke liker, og en utvikling vi ønsker å bremse og snu, sa hun blant annet. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier at helsemyndighetene nå jobber med å vurdere hvordan trenden kan snus
Overlege ber om nasjonale tiltak: - Vi er helt på bristepunktet
y49WwJ
På ett år fikk 16 pasienter alvorlig skade under operasjon – på organer de ikke ble operert i. Slike sykehus-feil finnes det ikke lenger en nasjonal oversikt over. I åtte år varslet norske sykehus helsemyndighetene om feil og avvik for å lære av hverandre – blant annet operasjonsskader, feilbehandling og forsinket behandling. Målet med ordningen, som ble kalt Meldeordningen for uønskede pasienthendelser, var å forebygge feil på tvers av sykehus – og på den måten bidra til økt pasientsikkerhet. Men i 2019 ble ordningen nedlagt, og åtte års erfaring fra feil i sykehusene ble slettet. VG har gransket alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus de siste tre årene. Forrige helg avslørte VG at 80 prosent av alle registrerte, alvorlige hendelser ved norske sykehus i fjor ikke ble varslet til Helsetilsynet. Helsemyndighetene har ikke denne oversikten. Det betyr at de fleste sykehus-feil aldri blir kjent utenfor sykehusets fire vegger. 70 operasjons-skader I 2020 fikk 70 pasienter skader på organer under operasjon. 16 av skadene ført til betydelig skade. Åtte pasienter døde. Ingen av pasientskadene ble varslet til Statens helsetilsyn, avdekkes gjennom et innsyn VG har gjort til landets sykehus. Fire av åtte dødsfall ble varslet. Det betyr at av totalt 70 slike skader er det kun fire som havner i en oversikt nasjonalt. Feilen VG beskriver her kalles «perforasjon av organ». Dersom det skrives et slikt avvik er det fordi helsepersonell ved et uhell har skadet et annet organ enn det organet som er blitt operert. Et eksempel på en slik feiloperasjon kan det være at en pasient blir operert i tykktarmen, men får en skade på tynntarmen. Meldeordningen, som ble lagt ned i 2019, skulle holde oversikten over sykehus-feilene som ikke havnet hos Helsetilsynet. Både alvorlige – og mindre alvorlige – hendelser ble varslet hit. Ansatte hos Helsedirektoratet gikk gjennom meldingene, klassifiserte og systematiserte dem, og laget læringsnotater som ble sendt ut til sykehusene og helsetjenesten. Det ble laget 27 slike rapporter på åtte år. Rapportene omhandlet blant annet: I VGs database over avviksmeldinger ved sykehusene finner vi igjen de samme feilene, som Helsedirektoratet tidligere hadde oversikt over i sitt nasjonale kartleggingssystem. Tallene er basert på hva helseforetakene selv har rapportert til VG og gjelder året 2020: Det er også andre type feil, som tidligere ville vært meldt til Helsedirektoratet: Mente ordningen var for dyr Tidligere helseminister Bent Høie (H) mente meldeordningen var for dyr og hadde liten effekt. Han fikk støtte i Stortinget. Nedleggelsen skulle likevel ikke forhindre Helse-Norge fra å lære av de 70.000 sakene som var meldt inn, ble det bestemt i 2018. I sitt høringsnotat skrev Helsedepartementet at meldingene «vil kunne brukes også i fremtiden». Slik gikk det ikke. I dag kan VG fortelle at databasen med 70.000 sykehusfeil likevel ble slettet. Dette skjedde 21. oktober 2019. Databasen kom på kant med det nye GDPR-regelverket, som skulle sikre personvern, mente Helsedirektoratet. Direktoratet oppdaget at databasen inneholdt personsensitive opplysninger – til tross for at meldingene som kom inn, egentlig skulle være anonyme. Les også: Varslet ikke om feilbehandling av øye-pasienter Før meldeordningen ble lagt ned, ble forslaget om nedleggelse sendt ut på høring. Et flertall av høringsinstansene var imot nedleggelsen, blant dem Helsedirektoratet selv, åtte sykehus og regionale helseforetak, Pasientombudet og norsk sykepleierforbund. Helse-Norge mistet en kilde til kunnskap, som kunne vært brukt til å forebygge feil, mente flere. Spesielt de mindre sykehusene skrev at de hadde stor nytte av rapportene fra Helsedirektoratet. «Ordningen med nasjonale og regionale læringsnotat vil bli savnet, fordi notatene fremmet diskusjon, erfaringsoverføring, tiltak og læring,» skrev Helse Midt-Norge
Skulle lære av 70.000 feil - alt er slettet
y49jJe
WIEN (VG) Nå har uvaksinerte i Østerrike kun unntaksvis lov til å gå hjemmefra. Å nyte Wiens julemarkeder er det bare å glemme. Kontrollører i hvite vester står plassert utenfor alle innganger til Wiens største julemarked på Rathausplatz. Det er ikke akkurat spart på julepynten, med lysende girlander på alle trær og busker. Men markedet er ikke for alle. Uvaksinerte over 12 år nektes fra mandag inngang på alt fra klesbutikker og restauranter til treningssenter, bryllup – og julemarked. Det holder ikke lenger å vise en negativ coronatest, heller. For alle som bryter nedstengningen eller nekter å la seg kontrollere av politiet, kan det faktisk vanke en bot på 1450 euro, altså over 14.000 norske kroner. Det er Østerrikes svar på den fjerde bølgen og de verste smittetallene så langt i pandemien. Ifølge nyhetsbyrået APA blir rundt to millioner berørt av Østerrikes nye lockdown for uvaksinerte. En av dem sto mandag ettermiddag i kø rett utenfor julemarkedet, for å ta sin første dose. – Jeg vil ha livet mitt tilbake og ikke tilbringe hvert våkne minutt med å finne ut om jeg kan dra noe sted, sier Nina Petautschnig (25) til VG. 65,28 prosent av Østerrikes totale befolkning er fullvaksinert, mot 70 prosent i Norge. Petautschnig jobber i restaurant og har så langt måttet teste seg hver dag for å gå på jobb. Før hver kveldsvakt filmer hun seg selv mens hun tar en corontest, som leveres på supermarkedet og hentes av et laboratorium. Sjefen må ha bevis hver dag før hun kan komme på jobb. Det er nedstengningen som gjør at Petautschnig nå stilte seg i vaksinekø. – Jeg synes det var altfor mye press. Jeg ville ha muligheten og tid til å tenke meg om og ta beslutningen for min egen del, sier hun til VG. Petautschnig påpeker at hun tester seg regelmessig, noe vaksinerte ikke må. Men nå som hun knapt kan gjøre annet enn å gå på matbutikken eller apoteket, føler hun seg presset til å ta vaksinen. – Jeg har ikke problemer med vaksinen i seg selv, jeg er ikke redd for hva som er inne i den, men jeg er ikke så fornøyd med å ta den, sier 25-åringen. Verre enn noen gang før Drøyt 100 meter unna, inne på julemarkedet, selger Alexandra Prader skinnende hvite julebamser. Hun har måttet vise coronapass for å komme på jobb. Nå har hun et grønt skilt rundt halsen som viser at hun er blant de aksepterte. – Det er høy risiko for denne regionen, med Wien, og i hele Østerrike. Det er verre her enn hjemme, og jeg er fra Italia, sier Prader til VG. For smittetallene har virkelig skutt i været i Østerrike: – Tallene i Østerrike stiger og de er høyere enn noensinne tidligere. Så det er forståelig, sier marked-selgeren Prader om coronapasset. – Det er ikke en big deal, i min mening, men det er andre som ser veldig annerledes på det, sier selgeren Prader. Å måtte vise det for å gå på alt fra restauranter til nattklubber, hadde allerede blitt en del av hverdagen. Disse turistene på julemarkedet kom også inn med sine coronapass: Men den nye, todelte hverdagen har også møtt motstand. Oppfordrer til demonstrasjon Det høyrenasjonalistiske Frihetspartiet (FPÖ), som er Østerrikes tredje største, har oppfordret til demonstrasjoner førstkommende lørdag. Det har allerede vært demonstrasjoner i Wien, før de nye reglene ble innført: FPÖ-leder Herbert Kickl, kjent som en kritiker av coronatiltak, gikk søndag kveld ut og hevdet at Østerrike nå har fått et «corona-apartheid-system». Han har flere ganger sagt offentlig at han ikke vil vaksinere seg, men blir ikke rammet av restriksjonene likevel. For mandag testet han positivt for corona. Og de som har gjennomgått corona siste 180 dager, skal ikke i lockdown med de uvaksinerte. De fleste VG snakker med i vaksinekøen utenfor markedet, er der for sin tredje dose. Det er også Robert Streibel (62), som ikke er nådig i sin dom over de nye reglene
Nedstengning for uvaksinerte: - Altfor mye press
y4BJKE
Tidligere Frp-leder Siv Jensen kan sitte igjen med en arv på over 27 millioner kroner etter salg av eiendommene som er testamentert henne fra tidligere bankdirektør Thor Bang. Dette er verdianslaget Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge, oppgir i et telefonintervju med VG. Vurderingen er gjort på generelt grunnlag uten at Lauridsen har detaljkunnskap om eiendommene. – Det er stor sannsynlighet for å gå 27 millioner i pluss, og det kan godt være at beløpet blir enda høyere, sier Lauridsen. Torsdag omtalte VG at tidligere bankdirektør Thor Bang (1925–2022) har testamentert flere eiendommer til tidligere Fremskrittsparti-leder Siv Jensen. I 2020 sto Bang oppført med 910.300 kroner i inntekt og nesten 2,2 millioner kroner i formue i skattelistene. Thor Bang døde i mars, 97 år gammel. Den tidligere bankdirektøren eide både et hus i Oslos mest eksklusive boligområde Holmenkollen og en eiendom på det bilfrie sommerparadiset Veierland i Færder kommune. Priser fra 20 millioner VG har bedt Eiendom Norge-toppsjefen om å vurdere verdien av de to eiendommene. Så langt vet vi følgende om eiendommen i Oslo: – Dette er en bolig som ligger i et av Norges dyreste områder. Tomten ligger på vestsiden av Holmenkollåsen i Voksenliva. Solmessig ligger det veldig bra til. Det er et område der større eneboliger går for over 20 millioner kroner, sier Henning Lauridsen. At gaten huset er plassert i vender mot vest, gjør eiendommen ekstra attraktiv, mener han. – Uten å ha sett en bolig er det vanskelig å si noe klart, så jeg må uttale meg på generelt grunnlag. Når boligen har en så stor tomt og størrelse, er det stor sannsynlighet for 20 millioner og oppover. Ettertraktet hytteområde Den andre eiendommen er en fritidseiendom i hjertet av det mest eksklusive og ettertraktede hytteområdet for sjøliv- og friluftsfans på Østlandet, med Nøtterøy og Tjøme som nærmeste naboer. Å vurdere verdien på hytta er vanskeligere fordi mange flere faktorer avgjør, forklarer Lauridsen. – En del kystnære hytter ligger nær sjøen. Men hvis det ikke er lov til å bygge nær vannkanten på grunn av 100-meters grensen, får selv en stor tomt en helt annen og lavere verdi enn om det er mulig å utnytte arealet til noe, sier han. Gjennomsnittsprisen på fritidsboliger i Færder kommune er 7,32 millioner, noe som gjør området til det nest dyreste for fritidsboliger i hele Norge. Bare i Lillestrand er hytter dyrere – der er gjennomsnittsprisen 7,5 millioner. – Sjøhytter med den typen beliggenhet får god prisstigning fordi de er et knapphetsgode: Befolkningen og pengemengden i Norge vokser fra år til år, men antallet fritidsboliger med bra beliggenhet i strandsonen, vokser ikke, forklarer Lauridsen. – At hytta ligger privat til og har avstand til naboer vil definitivt løfte verdien. God plassering Lokalkjente Jørgen Erland Pettersson, daglig leder i Krogsveen Tønsberg, er ekspert på markedet for sjøhytter i Vestfold. Han sier til VG at det fremdeles er mulig å få hytter på Veierland til 3,5 millioner og oppover fordi snittprisen i kommunen på 7,32 millioner mye skyldes prisen på luksuseiendommene i området. – Her selger vi hytter til både 20, 30 og til og med 50 millioner. Disse er med på å dra opp snittprisen, påpeker Pettersson. At hytta Siv Jensen arver ligger på vestsiden av øyen, trekker han frem som et pluss. – Men verdien kommer mye an på om den har utsikt eller om det bare er skog rundt. Verdien har også mye å gjøre med om hytta har strandrettigheter, egen brygge, standarden på eventuell båtplass, og om den har innlagt vann, avløp og strøm, sier Petterson. – De er umulig å si sikkert, men du er fort oppe i 5 millioner, estimerer han. Ifølge Avisa Oslo er tidligere Frp-leder Carl I. Hagen og kona Eli Hagen også tilgodesett et pengebeløp hver
Eiendommene Jensen arver
y4BOxe
Da amerikansk politi etterforsket en narkotikasak, fant de et hull i gulvet inne i et lagerbygg. Hullet viste seg å være inngangen til en 531 meter lang tunnel. Amerikanske myndigheter har funnet en tunnel som strekker seg fra Tijuana i Mexico til et varehus i San Diego i USA. Den 531 meter lange tunnelen med jernbane, elektrisitet og ventilasjonssystem, skal ha blitt brukt til å smugle narkotika mellom landene. Ifølge påtalemyndigheten er tunnelen omtrent en meter i diameter og 18 meter dyp. Politiet fant tunnelen da de etterforsket et narkotikabeslag, og seks personer er pågrepet og tiltalt for smugling. Det er usikkert hvor lenge den har vært i bruk. Hull i gulvet Påtalemyndigheten i California sier i en uttalelse at politiet så flere kjøretøy komme og dra fra et bygg fredag 13. mai. Førerne av bilene ble stoppet og det viste seg at de fraktet narkotika. Da politiet tok seg inn i bygget, fant de et hull i gulvet som leder ned til tunnelen. Flere hundre kilo narkotika ble beslaglagt og de seks som er pågrepet kan få livstid i fengsel hvis de blir funnet skyldig, ifølge myndighetene. – Vi vil stenge alle underjordiske smuglerruter vi finner, for å hindre at ulovlige stoffer når gatene våre, sier statsadvokat Randy Grossman i uttalelsen. USAs ambassadør i Mexico, Ken Salazar, sier at landene samarbeider om å avdekke slike tunneler, skriver Al Jazeera. – Dette må stoppe, sier han. Etter at slike tunneler blir funnet, fylles de med betong. 90 tunneler funnet Dette er ikke første gang en slik tunnel blir funnet i California. Siden 1993 er 90 slike hemmelige tunneler funnet, sist i 2020 da en 1313 meter lang tunnel ble funnet. Politiet i San Diego har en egen gruppe som jobber for å avdekke tunneler som brukes til å frakte narkotika.
Fant narko- tunnel
y4BonR
Tengs-siktet i politiavhør: Frykter justismord På utsiden av politihuset i oljebyen er sommeren på hell. Kalenderen viser september. Nyheten om at en mann er tatt i den over 20 år gamle drapssaken preger nyhetsbildet – og vekker sovende sår hos pårørende og andre med nære bånd til saken. På innsiden av politihuset presenteres mannen i 50-årene for drapssiktelsen. VG kan nå gi et innblikk i avhørene av mannen i 50-årene, som ble gjennomført på politihuset i Stavanger i fjor høst. Siktede sier han reagerer med sjokk – og lurer på om politiet er seriøse. Politiet er seriøse. I fire år har de etterforsket saken på nytt. Nå mener de at mannen i 50-årene voldtok og drepte Birgitte Tengs ved Gamle Sundveg natt til 6. mai 1995. Den drapssiktede mannen mener etterforskerne tar feil. Isteden hevder han at han ikke kjente til denne veien på den tiden og at han aldri har vært der, får VG opplyst. I tillegg påstår han at han ikke på noe tidspunkt har møtt, snakket med eller hatt kontakt med Birgitte Tengs. Strømpebuksen I avhørsrommet på politihuset i Stavanger legger etterforskeren frem et bilde av Tengs’ strømpebukse. Denne strømpebuksen var gjenstand for grundige rettsmedisinske undersøkelser etter drapet i 1995 – som en del av jakten på en eller flere gjerningspersoner. I løpet av de siste årene har strømpebuksen på nytt blitt undersøkt på laboratoriet, i håp om at ny teknologi kunne trylle frem svar som tidligere var umulig. I 2019 fikk politiet et stort gjennombrudd, da de fikk tilsendt et svært interessant DNA-resultat fra eksperter ved et Rettsmedisinsk institutt i Innsbruck i Østerrike. Et DNA-treff fra en blodflekk i linningen på strømpebuksen til Tengs pekte mot mannen i 50-årene fra Haugalandet, som allerede var mye omtalt i etterforskningen. Funnet var imidlertid for svakt til å gi politiet skjellig grunn til mistanke. De kunne dermed ikke pågripe ham. Etterforskerne jobbet derfor videre med andre taktiske opplysninger i saken, som også var knyttet til mannen i 50-årene. To år senere ble han tatt. Mener det har skjedd en feil Mens bildet av den svarte strømpebuksen fortsatt ligger på bordet i avhørsrommet, forteller politiet om det nye DNA-funnet. Den drapssiktede mannen i 50-årene synes det er vanskelig å forstå og sammenligner informasjonen med høyere utdanning, ifølge VGs opplysninger. Han gjentar at han aldri har vært i nærheten av Birgitte Tengs og mener det må ha skjedd en feil på laboratoriet. DNA-funnet stammer fra en såkalt Y-kromosomanalyse av blodflekken på strømpebuksen og er fra et ukjent biologisk materiale. Analysen ga ekspertene en tallrekke på 23 markører. Denne tallrekkene er som en lang ID-kode og ble sammenholdt med 15.000 andre profiler fra Vest-Europa. Ingen av disse var lik Y-profilen til den drapssiktede mannen i 50-årene. Ekspertene gjorde derfor samme øvelse opp mot en tilsvarende base i Norge som besto av 1500 profiler, men heller ikke her var noen lik hans. Isteden viste undersøkelsene at samtlige 29 markører, som var funnet på strømpebuksen, hadde lik Y-profil som ham. Et sjokk Nok en gang gjentar den drapssiktede mannen seg selv: Han er sjokkert. Mer nå enn da han ble presentert for drapssiktelsen. Han opprettholder også påstanden om at han aldri har vært i nærheten av Tengs. Politiet forteller at de har gjort mye for å utelukke ham, blant annet ved hjelp av den nyeste teknologien i verden, får VG opplyst. Den drapssiktede mannen fortviler og sliter med å få med seg alle detaljene. Han mener noen må ha gjort feil. Noen må ha byttet om prøver eller mikset slik at hans markør ble dratt inn, bevisst eller ubevisst. Han opplever funnet som et mareritt. Et sjokk
Tengs-siktet i politiavhør: - Det må ha skjedd en feil
y4Bwkx
Ulrik Vabø falt om på målstreken under maratonløp i Bergen. 33-åringen fikk hjertestans like etter at han kom i mål under Bergen City maraton 30. april i år og ble fraktet til sykehus. Det var BT som omtalte saken først. Samme kveld ble det kjent at Vabø døde etter kollapsen. – Dødsfallet kom som et sjokk på alle rundt Ulrik. Han var en frisk og sprek ung mann og har aldri hatt symptomer på smerter eller ubehag i brystet eller hjertet, skriver familiens talsperson, Gro Engen, i en e-post, til VG. Hun har fått tillatelse fra familien til å uttale seg i media. – Obduksjonen viser at Ulrik har hatt en uoppdaget hjertefeil som ble fatal. Han mottok all tenkelig hjelp fra profesjonelle fra første stund, fortsetter Engen. Familien er takknemlig for all omtanke og støtte i sorgen, skriver Engen. Vabø etterlater seg samboer som er gravid, mor, søster, far, stefar og utallige gode venner, bekjente og kolleger, opplyser hun. Roger Gjelsvik, daglig leder i TIF Viking, som arrangerer Bergen City Marathon sier til NRK at det er første gang noen har mistet livet under eventet. – Det er dypt tragisk og en fæl opplevelse for de nærmeste. Han var med for å oppnå noe positivt, men det endte forferdelig. Jeg tenker mye på de som sitter igjen nå og på ham som mistet livet altfor tidlig, sier Gjelsvik til NRK.
Døde etter maratonløp
y4G9bK
Han beskrives som offensiv, autoritær og spennende, men de VG har snakket med er splittet i sitt syn på Milos Milojevic (39) og hvorvidt han passer som Åge Hareides arvtager i Rosenborg. – Det er en umerittert trener som er på vei inn. Han har bare en halv sesong med Hammarby, og han har ikke gjort det dårlig, men han har heller ikke gjort det spesielt bra. Han har gjort det helt ok. Det er udiskutabelt gambling, sier fotballekspert Joacim Jonsson til VG. – Jeg er ikke overrasket over at Norges største klubber er interessert i ham. Han er bare 39 år gammel, har fått sterke resultat som hovedtrener i Mjällby, gjorde braksuksess som assistent i Røde Stjerne og har løftet Hammarby i Allsvenskan, sier Aftonbladet-journalisten Hugo Månsson – som følger klubber fra Stockholm-området tett – til VG. Mannen det snakkes om er Milos Milojevic, som trolig blir Åge Hareides etterfølger i Rosenborg. Mandag var den 39 år gamle serberen på plass i Trondheim og det spekuleres i at han blir klubbens nye sjef. Han har – sammen med Bodø/Glimt-trener Kjetil Knutsen – vært den heteste kandidaten til å ta over stafettpinnen på Lerkendal. – Han er en relativt ung trener som har et voldsomt driv og er klar og tydelig i lederstilen. Det skal være høy intensitet på trening, og han krever både karakter og aggressivitet fra spillerne sine. Det som kanskje kjennetegner Milojevic mest når det kommer til spillestil er at lagene hans er veldig tilpasningsdyktige og fleksible. Og så vil han, som så mange andre i dag, satte et høyt og intensivt press på motstanderen. – Bestemt, klar og tydelig Milojevic var i sin tid midtstopper, og har spilt i serbisk og islandsk fotball. Skader gjorde at han la opp i 2011, og et par år senere begynte ble han assistenttrener i Vikingur. Etter hvert ble han forfremmet til hovedtrener. Han flyttet deretter til Sverige der han var både assistent og hovedtrener for Mjällby, før han igjen tok en assistenttrener-rolle for den serbiske storklubben Røde Stjerne. Sommeren 2021 ble han ansatt som hovedtrener i Hammarby. Milojevic skrev under på en treårskontrakt med klubben. Hammarby endte på 5. plass i Allsvenskan i år. Milojevic’ største bragd som trener kom under tiden i Mjällby. Da ledet han laget fra nivå tre til Allsvenskan. Det er harmonisk stemning i Rosenborg om dagen ... Rosenborg som klubb har et sterkt forhold til offensiv fotball og formasjonen 4–3–3. Det passer både Milojevic og RBK bra, mener Månsson. – Milojevic står for en offensiv fotball og sier selv – kanskje fordi han ville gjøre seg aktuell for Rosenborg – at 4-3-3 er favorittformasjonen hans. Og det var det oppsettet han begynte å forberede Hammarby på til neste sesong, sier han. – Gigantisk seier for Bodø/Glimt Joacim Jonsson er hakket mer avmålt i sin vurdering av Milojevic. – Han har en offensiv tilnærming, og akkurat det er forenlig med det Rosenborg ønsker. Men han og mannen de helst ville ha, Kjetil Knutsen, er ganske langt fra hverandre som trenere, så det er ingen rød tråd i tankegangen heller. Rosenborg legger hodet på blokken her, sier Jonsson, som beskriver Milojevic som en autoritær type. Fotballeksperten mener også at Milojevic vil få en tøff start på livet i Trondheim. Først og fremst fordi han ikke er Kjetil Knutsen. – Rosenborg har satset alt på Knutsen. Alle ønsket og trodde de skulle få ham, og da blir det en nedtur for omgivelsene at han ikke kommer. Det er vanskelig å være trener i Rosenborg, fordi det er mange med sterke meninger og klare ønsker. Knutsen har autoritet til å stå der rakrygget og slå ned på det. Han kunne bare sagt «Dere vet hvordan det har gått i Bodø/Glimt». Det kan ikke Milojevic gjøre, for han har ikke noe å vise til. – Det er i hvert fall ingen tvil om at dette er en gigantisk seier for Bodø/Glimt
Mulig RBK-trener: - Gigantisk seier for Bodø/Glimt
y4K6wJ
BERGEN/OSLO (VG) BT-kommentator avskilter Birger Grevstad som Branns styreleder. «Grevstad og det sittende styret behøves i en liten stund til. For å kunne innlede ryddesjauen – ved å skifte leder i klubben», skriver Pamer i en kommentar i Bergens Tidende. VG har vært i kontakt med Grevstad. Han vil ikke svare på kritikken fra Pamer. BT-kommentatoren mener også at daglig leder Vibeke Johannesen bør ta ansvaret ved å fratre sin stilling. Brann rykket ned etter en spinnvill fotballkamp mot Jerv onsdag. – Det handler om skyld og ansvar. Hun er øverste leder og har vært det lenge. Hun har det overordnede ansvaret for strategien som gjør at Brann rykker ned, sier Pamer til VG. «Dersom hun ikke ønsker å gjøre dette, må styret i klubben ta affære», skriver han. – Jeg er mest opptatt av det som er det beste for Brann. Og nå er vi i en situasjon der vi må forberede oss til Obosligaen. Det er mitt fokus, sa Vibeke Johannesen til VG da Brann ankom Bergen torsdag. – Jeg kan ikke tenke på meg selv i denne tiden. Så skal vi ha gode møter og evaluering sammen med styret, så legger vi en plan for hva som er det beste for klubben fremover. Hvis styret vil vurdere hvem som er best til å være daglig leder, så er de i sin fulle rett til det, sa hun. – Brann har hatt et helt forferdelig år, med nachspielsaken, intern splid for åpen mikrofon, sparking av trener og sportssjef og et mislykket forsøk på å endre underlaget på Brann stadion, beskriver Pamer. Overfor VG trekker han spesielt frem en feil hos Vibeke Johannesen: – Hun velger å sparke sportssjefen i februar, og selv dele arbeidsoppgavene med Kåre Ingebrigtsen i en periode der ambisjonene var å styrke laget før serien skulle begynne. Pamer peker på at midtstopper Lars Krogh Gerson ble hentet inn og at Brann bevisst unnlot å sende ham til medisinsk sjekk. Han viste seg å være langtidsskadet. Kommentatoren mener at styreleder Grevstad og de to andre lengstsittende styremedlemmene Siv Skard og Krister Hoaas må skiftes ut på årsmøtet i februar/ mars. – Styreleder uttaler seg eksepsjonelt klønete og er en dårlig ambassadør for Brann. Det er vanskelig å ha tillit til ham når du ser hvordan han uttaler seg, sier Pamer. – I beslutningsregnskapet kommer han langt bedre ut enn daglig leder, men senest i dag har han uttalt seg nedlatende og arrogant overfor Jerv. Pamer tenker på denne Grevstad-uttalelsen til TV 2 etter kvalikdramaet onsdag: – Hvis dette er nivået i Obosligaen, så vinner vi Obosligaen lett. Vi var bare uheldig. Vi var ikke flinke nok foran mål. – Jeg vurderer ikke min stilling per i dag, sier Grevstad til VG etter ankomst til Bergen. – Jeg er valgt for to år, og jeg har sittet i styret før da vi tok Brann opp fra Obosligaen. Så det er jeg motivert for å gjøre, sier styrelederen.
Slakter Brann-topp: - Nedlatende og arrogant
y4KBxe
To personer ble skadet da de kjørte utfor en vei på Hardangervidda. Nå vil politiet fengsle de to etter et betydelig beslag av narkotiske tabletter fra bilen. Tidlig mandag morgen fikk politiet melding om en bil som hadde kjørt utfor et stup på Hardangervidda. Redningsmannskap møtte to menn i 30-årene som var bevisst, men veldig kalde. Bilen lå 10-20 meter nede i en bratt skråning. Mennene ble transportert til sykehus på Voss. Da politiet undersøkte bilen, fant de narkotika. – Jeg kan bekrefte at det i forbindelse med ulykken ble gjort funn av narkotika i tilknytning til kjøretøyet. På den bakgrunn er to menn i 30–årene pågrepet og siktet for narkotikaovertredelse, sier politiadvokat Jan Christian Alvheim ved Vest politidistrikt til VG. Han opplyser at mennene er utskrevet fra sykehus og nå er i politiets varetekt. Torsdag fremstilles de for varetektsfengsling. – Dette på bakgrunn av bevisforspillelsesfare, sier Alvheim videre. Det betyr at politiet mener mennene kan ødelegge bevis i etterforskningen. Etter det Bergens Tidende, som omtalte saken først, får opplyst, er det snakk om et betydelig beslag av narkotiske tabletter. – Av hensyn til etterforskningen kan vi ikke gi ytterligere informasjon om omstendighetene, de siktede eller type og mengde narkotika på dette tidspunkt, sier Alvheim til VG. Advokat: – Min klient samarbeider med politiet Advokat Ingvar Frostad forsvarer den ene mannen. Han opplyser til VG at hans klient samarbeider med politiet. Han sier at det er tidlig i etterforskningen og dermed vanskelig å kommentere saken. – Foreløpig er det begrenset hvilket innsyn vi har fått i saken og derfor er det vanskelig å kommentere noe, sier han og legger til: – Men han samarbeider med politiet og har tatt første avhør i dag. Advokat Fredrik Verling forsvarer den andre. Han ønsker ikke å kommentere saken til BT, men sier til VG onsdag kveld at han foreløpig ikke har mottatt noen saksopplysninger. De to vil bli fremstilt for varetektsfengsling torsdag. Politiet opplyser at de vurderer å be om at rettsmøtet går for lukkede dører for å hindre at mer informasjon om saken kommer ut. Utfordrende redningsaksjon Nødetatene rykket ut til ulykken klokken 05.20 mandag. Det som møtte dem da de kom frem, var et bilvrak på bunnen av et stup: – Når vi fikk lokalisert dem, ligger bilen på nedsiden av et stup på ca. 20 meter, sa innsatsleder Svein Ove Seim i Helse Bergen til VG. Sammen med brannvesenet var han en av de første personene som ankom skadestedet ved Litlastølshallet i Eidfjord kommune. Begge var våkne og ved bevissthet da de kontaktet politiet, men dårlig dekning og kommunikasjon gjorde det vanskelig å finne bilen, opplyste politiet til VG. – De snakker ikke norsk eller engelsk, og har dermed ringt via noen andre som måtte tolke det de sa, fortalte operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen.
Vil fengsle de to som satt i bilen
y4KEE2
For Kjell Neset kan de høye strømprisene bety slutten på bedriften hans. Mange nordmenn har fått kjenne de økte strømprisene på kroppen – også de i næringslivet. Nylig mottok bedriftseier Kjell Neset (54) en strømregning på nesten 67.000 kroner. Måneden før ble han krevd for 61.000. – Det er helt sykt. Vanligvis ligger regningen på rundt 26–27.000 kroner i måneden. Noen ganger har det vært oppe i 28.000. Strømregningen har mer enn doblet seg, sier Neset til VG. Neset er eier og daglig leder i bedriften Oppland Pulverlakk AS. Han forklarer at det kreves høy varme for å utføre jobben de gjør, og at strømforbruket derfor er høyt – hele året. – Men forbruket vårt har ikke økt mer enn normalen. Det er bare strømprisene som har det. VG har fått innsyn i noen av bedriftens fakturaer. I september 2020 var forbruket til bedriften 35 098 kWh. Med en daværende pris på 28,70 øre/kWh i tillegg til nettleie, var regningen på 26.350 kroner samlet sett. I oktober 2021 landet forbruket på 37 180 kWh. Denne gangen ble totalbeløpet 60.161 kroner. Fra juli 2021 til oktober 2021 har strømmen økt fra 59.40 øre/kWh til 95.70 øre/kWh. Det tilsvarer en økning på over 60 prosent. Frustrert Mange husholdninger som driver landbruksvirksomhet risikerer å falle utenfor strømordningen fordi gårdsbruket kan være registrert hos en bedrift hos nettselskapene. Nylig ble det kjent at regjeringen vil sørge for at bønder får strømstøtte på lik linje med andre husholdninger fra desember til mars. Denne støtten er begrenset opp til 5000 kWh. Bedriften til Neset har tre ansatte, inkludert ham selv. Han reagerer på at det ikke finnes noen kompensasjonsordning eller planlagt strømstøtte til små bedriftseiere som han selv, som blir sendt inn i økonomisk uføre av de høye strømprisene. Er din bedrift berørt av de høye strømprisene? Ta gjerne kontakt med VGs journalist. – Det er veldig frustrerende, og også rart. Vi jobber fra klokken 7 til klokken 15, og får ikke jobbe mer enn det vi gjør. Inntekten forblir dermed den samme, sier han. I 2020 hadde bedriften enn driftsinntekt på 3,2 millioner kroner og et positivt årsresultat på over 400.000 kroner. I år frykter Neset at han vil gå kraftig i minus. – Vi er en nyoppstartet bedrift, så dette er fryktelig tøft for oss. Hele overskuddet vi tjener inn og mer til blir borte. I stedet for å gå rundt tre hundre tusen i pluss, vil vi ende opp på tre hundre tusen i minus. Det er egentlig helt tragisk, sier en oppgitt Neset. – Tar kraften ut av bedriften Leder for Stortingets Energi- og miljøkomité, Terje Aasland (Ap), uttaler til VG at han er kjent med problematikken. – Flere i næringslivet har tatt kontakt og understreket at de også er i en situasjon hvor økningen av strømpriser tar mye av det som er kraften i bedriften, sier han. Aasland sier han har stor forståelse for at også små og mellomstore bedrifter kan få vanskeligheter grunnet de høye strømprisene. Han understreker at hovedfokuset riktignok har vært å finne en løsning for de mest utsatte. – For oss har det vært helt avgjørende å få på plass en støtteordning for husholdninger, som nå er i en ekstremt krevende økonomisk situasjon, sier han. – Nå må vi se hvordan ting utvikler seg, og hvordan utslaget blir videre. Sannsynligheten for at prisen er høy gjennom vinteren er stor, så det er noe vi må vurdere fortløpende. VG har tirsdag tatt kontakt med Olje- og energidepartementet, samt Nærings- og fiskeridepartementet, for ytterligere kommentarer, men har så langt ikke fått svar.
Fikk strømregning på 66.923: - Tragisk
y4Km6J
Flere av VGs lesere meldte om nordlys så langt sør som Oslo søndag kveld. Astronom Vegard Lundby Rekaa, daglig leder ved solobservatoriet i Harestua, forteller til VG at han ikke har sett nordlyset selv fra der han bor. Likevel mener han at det er all grunn til å tro at observasjonene stemmer: – Magnetfeltmålinger kan si noe om hvor mye aktivitet det er i atmosfæren, og det er store utslag nå, sier han. – Det er noe svært på gang, sier astronomen entusiastisk. Nordlys oppstår når energirike partikler fra solen treffer jordens atmosfære, men er vanligvis kun mulig å se fra de nordligste breddegradene. Noen ganger, når solvindene er ekstra sterke, er det imidlertid mulig å se nordlyset lengre sør. – Nordlyset er alltid en ring eller en oval. Størrelsen på den bestemmes av forholdene utenfor atmosfæren. Når forholdene er gode, blir ringen større, opplyser Rekaa. – Basert på målingene befinner nordlyset seg trolig over Trondheim, men det er mulig at det er så kraftig at det er mulig å se helt fra Oslo, legger han til. På den andre siden trekker astronomen frem at lysforurensning, blant annet fra månen, kan gjøre det vanskelig å se nordlyset fra byen.
Nordlys i Oslo: - Det er noe svært på gang
y4Knma
Da Vidar Singh og Abubakar Hussain vokste opp feiret de ikke jul, men nå har de skapt egne tradisjoner, på hver sin måte. Da Vidar Singh (45) vokste opp på Kampen på 80-tallet, pleide julen være en mørk og stille høytid. Juleferien hans ble en sterk kontrast til hvordan han hadde det på skolen og hos venner. – Jeg tipper at julen jeg vokste opp med var ganske lik som mange andre med innvandrerbakgrunn. Jeg hadde foreldre som jobbet mye og var veldig opptatt med å opparbeide et nytt liv. Faren til Singh kom som arbeidsinnvandrer i 1969, da de første arbeidsinnvandrerne fra India og Pakistan kom til Norge. Familien flyttet raskt til Kampen i bydel Gamle Oslo. – På den tiden var det mange innvandrere som ikke visste hvor lenge de skulle være i Norge. Jeg tror ikke de så for seg at de, 50 år senere, fortsatt skulle være her. Han tror det er derfor foreldrene hans ikke engasjerte seg i de norske juletradisjonene. – Jeg tror også at foreldregenerasjonen ikke hadde detaljkunnskap om hvordan tradisjonell norsk jul skulle feires. – Fikk gaver Det ville han gjøre opp for da han selv fikk barn og skulle feire jul. – Jeg tror mine foreldre ikke visste hva det betyr, og hva som skulle til for å oppleve julekosen. Vi fikk gaver og sånt, men det var ikke juletre, pepperkaker eller gløgg. Men nå vet min mor det, og sørger for at de små tingene med julen er på plass hos henne også. For det var nettopp lukten av pepperkaker, gløgg og brente mandler som han assosierte med julestemning og kos. Den lukten fikk han når han var på besøk hos venner som feiret jul. – Kampen var og er fortsatt et sted hvor det bor folk som har høy kulturell kapital og høye utdannelser. Så du kan se for deg at det var stor kontrast da jeg besøkte venner i desember til når jeg var hjemme hos meg selv hvor det ikke skjedde så mye. Vil gi egne barn en tradisjonell jul I dag har julen blitt en av de viktigste tradisjonene for familien til Singh. Han som er vegetarianer lager ribbe, surkål og en indisk rett til familien sin. – Jeg er opptatt av å gjøre ting skjematisk. Barna står opp, ser litt på julefilmer, forbereder ting, spiser middag, og så pakker de opp gaver. – Jeg prøver å gjøre det så mye som mulig etter boken. Første juledag er det hviledag eller familiemiddag, og andre juledag prøver vi å få til en uteaktivitet. I år har vi valgt å dra på det nye Munch-museet. Det var noe jeg ikke kunne gjøre som barn på 80-tallet. Fikk ikke gaver Komiker Abubakar Hussein (34), best kjent som Abu, har ikke selv ikke noen spesielle minner fra julen som liten. – For meg var julen bare fridager da jeg vokste opp. Alt var stengt, og det var ingen steder å henge. Så husker jeg at jeg ikke fikk noen gaver, mens alle andre fikk det, sier Abu. – Jeg har et minne fra juleferien hvor vi sto i dritlang kø på Metro-senteret i Lørenskog for å sitte på fanget til julenissen, så fikk vi en pose med godteri. Det var bare innvandrerbarn i den køen, husker jeg, sier han og ler. Han har vokst opp i Lørenskog på 80- og 90-tallet, men opplever først som voksen å ha fått egne juletradisjoner. – For meg er det ikke viktig å feire jul på den «norske» måten. Jeg liker å være med familie og venner, også i julen, så det tar jeg med meg. Barna mine får gaver, vi har juletre, men vi spiser ikke norsk julemat. – I år og i fjor feiret jeg med bestekompisen min Mayoo, og det var veldig hyggelig. Jeg hadde gledet meg til å spise srilankisk mat, men de serverte faktisk ribbe, sier han delvis oppgitt. Ikke imponert Abu synes personlig at norsk jul er oppskrytt. For ham handler julen om å bare være med familien og slektninger, noe han har gjort hver helg hele livet
- Norsk julemat er oppskrytt
y4Kp7x
Tidligere statsminister Erna Solberg har havnet i karantene igjen og må være alene i jula. Det er Høyre-lederen selv som forteller om dette på sin Instagram-konto. – Jeg befinner meg i kjelleren på huset i Bergen fordi jeg har havnet i karantene igjen. På lik linje med mange andre som ikke kan feire jul med sine nærmeste, sier hun. Også tidligere i desember måtte Solberg i karantene da ektemannen Sindre Finnes fikk påvist covid-19. Høyre-lederen sier hun er heldig som har plass til å holde avstand i egen bolig, og har en familie i etasjen over. – Det er mange som har det tøffere, sier hun i en video på Instagram, der hun også oppsummerer den siste uka. Solberg feirer i Bergen som vanlig, og har tidligere fortalt at hun spiser pinnekjøtt på julaften, både røkt og urøkt, med vossakorv og kålrabistappe til. Norges forrige statsminister tilbringer for øvrig karantenen i den delen av Solberg-familiens hjem som tidligere huset PST da Solberg var landets leder. Lurer du hvor lenge du må være i karantene? Ta VGs karantenekalkulator:
I karantene - igjen
y4Kqd2
OBERSTDORF (VG) Den russiske stjernen Aleksandr Bolsjunov (25) mener det er for stor sprintandel i Tour de Ski. To av seks renn under denne utgaven av Tour de Ski er sprinter. Vinneren av sprinten tjener ett minutts forsprang til de som ikke går videre fra prologen i sammendraget. Det mener Bolsjunov er for drøyt. – Vi trenger flere distanserenn for å ha noen reell sjanse til å ta igjen forspranget sprintspesialistene skaffer seg på den måten. Og alle som ikke går videre fra prologen taper automatisk ett minutt. Det er for mye, sier Bolsjunov til russiske Matsj TV. Under denne touren er det kun ett renn med individuell start, mens det er flere fellesstarter med innlagte bonusspurter underveis. Bolsjunov skulle ønske seg flere intervallstarter og flere lengre løp. Herrenes lengste er nå 15 kilometer. – Med unntak av klassiskrennet i Lenzerheide, er det bare fellesstarter på distanserennene. Også på fellesstartene er det bonus-sprinter. Så for meg er det ikke lenger en Tour de Ski. Det er en «Tour de Ski Sprint». Det er ikke lenger en utfordrende og spennende etappekonkurranse over flere dager, sier Bolsjunov ifølge Matsj TV – nisjesiden Langrenn.com har også omtalt dette. Johannes Høsflot Klæbo leder touren med 45 sekunder til Pål Golberg og 47 sekunder til Bolsjunov etter tre av seks etapper. Bolsjunov har ikke vane for å snakke med utenlandsk presse uten tolk. I det hele tatt snakker han lite med media med unntak av når det går bra. Bolsjunov sier han ikke forstår engelsk, men Sjur Røthe fikk seg en prat med ham i målområdet: Sjur Røthe, som selv er sjanseløs på sprint, vil ikke klage på at touren er urettferdig lagt opp. – Det har vært lengre løp før. I år er det kort tour med seks løp, to sprinter og tre fellesstarter. Det sier seg selv at det er bygd for Klæbo med hans fartsressurser og hans springform. Men det er helt fair. Det er blitt bygd for Dario Cologna før, sier Røthe til VG. Iivo Niskanen antyder at touren bør endres. – Det er hva det er. For meg er det ikke optimalt, men jeg konsentrerer meg om OL. Det hadde vært fint å gå Toblach-Cortina (35 km) igjen som før. Show er show, men den ekte idretten ligger ikke i sprint, sier Niskanen til VG. Didrik Tønseth støtter Bolsjunov og Niskanen, men vil heller ikke kalle det urettferdig. – Jeg må være enige med dem. Sprint for min del er ett minutt i sekken. Det må være sprinter i touren, men jeg kunne tenkt meg noen lengre løp også, sier Didrik Tønseth. Emil Iversen mener dette om kritikken til Bolsjunov: – Du vet det blir vanskelig å slå Johannes i denne touren og det er en fordel å være god i sprint, men han har best på distanse iblant også. Han kunne vunnet uansett hvordan du legger opp touren, sier Iversen. Pierre Mignerey, rennsjef i det internasjonale skiforbundet (FIS), tar kritikken med ro. – Det er blitt større andel sprint, men når du ser resultatlista, er det ikke slik at sprinterne leder og at det er umulig for distanseløperne. Jeg forstår ikke helt, men jeg forstår at alle ikke blir fornøyde uansett. Det er normalt, sier Mignerey
Bolsjunov refser touren
y4KrEg
(Norwich City – Arsenal 0–5, West Ham United – Southampton 2–3) Martin Ødegaard (23) serverte to ganger da Arsenal var totalt dominerende og fortsatte seiersrekka. Mohamed Elyounoussi (27) scoret borte mot West Ham. Martin Ødegaard brukte kun snaue seks minutter før han spilte Bukayo Saka perfekt opp inne i Norwichs 16-meter. Briten fyrte av en kanonkule langs gresset, som gikk rett nede i hjørnet. Arsenal-fansen som hadde tatt turen til Carrow Road kunne dermed slippe jubelen løs, og gjestene hadde inntatt en ledelse de ikke aktet å gi slipp på. – Det er et veldig tilfredsstillende resultat. Vi er nødt til å holde prestasjonene på et høyt nivå gjennom hele juletiden. Vi så veldig skarpe og engasjerte ut. Det er en viktig seier for oss. Jeg er veldig fornøyd, sier Arsenal-trener Mikel Arteta til BBC. 38 minutter senere var nordmannen i det gavmilde hjørnet igjen, og sendte en tvers over-pasning til venstreback Kieran Tierney, som tok en touch før han banket ballen i mål. – Jeg synes han spiller fantastisk godt. Han smører laget sammen og jeg er virkelig fornøyd med ham, sier Arteta om Ødegaard til Arsenals egen TV-kanal. Dermed kunne Ødegaard & co. gå til pause på stillingen 0–2. 15 minutter inn i annenomgangen kom Gabriel Martinelli seg alene med keeper og lobbet ballen i mål, men brasilianeren ble avblåst for offside. Saka klarte derimot å holde seg på riktig side når han fikk ballen av Alexandre Lacazette. Unggutten dro av Brandon Williams og banket ballen på ny nede i hjørnet. Franskmannen ville også notere seg på scoringslisten da han ble dyttet i bakken av Ozan Kabak inne i 16-meteren. Dommer blåste for straffe og Lacazette gikk frem og satte ballen kontant i mål. Grafikk fra Sofascore! I det klokken bikket 90 minutter ble innbytter Emile Smith-Rowe spilt nydelig opp av Nicolas Pépé inne i boksen, og kunne enkelt sette inn det femte for dagen. Arsenal har tatt et godt grep om fjerdeplassen i Premier League og ligger nå seks poeng foran Tottenham på femteplass, som vant 3–0 over Crystal Palace søndag. De røde fra Nord-London har riktignok spilt 19 kamper, mens Tottenham kun har spilt 16. Mohamed «Moi» Elyounoussi fikk endelig starte igjen for Southampton i Øst-London mot West Ham, og takket for tilliten med scoring etter bare åtte minutter. Nordmannen fikk ballen rett utenfor 16-meteren, og banket den i hjørnet på halvspretten – med venstrefoten! – Det var på tide at vi vant. Vi har jobbet veldig hardt de siste ukene, sier Elyounoussi til BBC. Det er første gang «Moi» scorer i Premier League siden målet mot Newcastle 28. august. Han har heller ikke startet i ligaen siden 20. november. Michail Antonio utlignet til 1–1 like etter pause, før VAR sikret straffe til Southampton. Den omsatte James Ward-Prowse i 2-1-ledelse. Saïd Benrahma utlignet for West Ham atter en gang, men Southampton nektet å rote bort disse tre poengene. Jan Bednarek headet inn 3–2 drøyt 20 minutter før slutt. Southampton ligger på 14.-plass i Premier League med 20 poeng på 18 kamper. Det er ett poeng foran Everton på 15.-plass og likt på poeng med Brentford, Crystal Palace og Brighton på plassene over. PS! Mathias Normann er ute med en bekkenskade og var ikke i Norwich-troppen som møtte Arsenal.
Roses av sjefen
y4L8ra
ARENDAL (VG) Une Bastholm (36) gir seg som leder i MDG. Arbeidsbelastningen har vært for stor, sier hun. Nestleder Arild Hermstad står klar for å ta over ledervervet. – Jeg har to små barn hjemme som er i barnehagealder, samtidig er jeg folkevalgt på Stortinget og har vært partileder en stund. Jeg kjenner nå at jeg har vært for strekt over tid, sier MDG-leder Une Bastholm til VG onsdag formiddag. – Det er noen med mer energi og tid som bør fylle det viktige ansvaret det er å være leder for partiet, legger hun til. Onsdag formiddag møtte Bastholm og MDGs partiledelse pressen i Arendal. Der fortalte Bastholm at hun ønsket å trekke seg som partileder. Klokken 11 møtte hun pressen i Arendal og fortalte at hun ønsket å trekke seg som partileder. – Jeg skulle gjerne kommet med hyggeligere nyheter til alle støttespillere, velgere og medlemmer i Miljøpartiet De Grønne, men i dag tidlig ga jeg vårt Landsstyre og sentralstyre beskjed om jeg ønsker å trekke meg som partileder av personlige grunner, sa hun under pressemøte. Filter nyheter meldte tidlig onsdag at partisekretær Torkil Vederhus i MDG hadde innkalt for å informere om en «ekstraordinær situasjon». VG og andre medier fikk dette bekreftet ved 09-tiden onsdag. Like etter kalte MDG inn til pressekonferansen i Arendal. Bastholm: – Ingen lett beslutning Bastholm sier at denne uken vil bli hennes siste som partileder i MDG. – Som dere sikkert skjønner, har ikke dette vært noen lett beslutning for meg. Men å være partileder er et verv som krever ekstraordinær innsats, tid og energi. Og jeg har erkjent at jeg har ikke den ekstra tiden og energien lenger, sa Bastholm om avgjørelsen om pressekonferansen. Hun informerte partiledelsen og stortingsgruppen om avgjørelsen tidlig i sommer. Bastholm ble gjenvalgt som leder 8. mai i år og skulle i utgangspunktet ha vervet frem til 2024. Hun ble først valgt som partileder i 2020, og ble med det MDGs første partileder etter å ha hatt en modell med to talspersoner. Fra 2016 var hun talsperson for partiet. – På landsmøtet var jeg fortsatt veldig innstilt på å få dette til å fungere. Jeg har grubla en stund og ligget våken noen netter, for å si det sånn, sier Bastholm til VG. – Jeg ser at jeg ikke har energien og tiden som må tid hvis jeg også skal få tid til å være sammen med de to jentene mine, legger hun til. – Det eneste riktige for partiet Une Bastholm er i tillegg til å være partileder valgt inn på Stortinget for Akershus der hun sitter i energi- og miljøkomiteen. Dette, kombinert med familie, er årsaken til at hun nå trekker seg. – Jeg mener derfor at det eneste riktige for partiet – men også for å unngå at dette går utover egen helse og familien min – er at jeg trer til side, sa hun under pressekonferansen. Hun vil fortsette å møte som stortingsrepresentant fra Akershus. – At jeg trekker meg som partileder betyr ikke at jeg trekker meg tilbake som politiker for MDG. Tvert imot, sa Bastholm under pressekonferansen. Se video – kommentator om avgangen: Hermstad vil bli permanent leder Nestleder Arild Hermstad vil fungere som partileder fra og med mandag frem til en ny permanent leder er valgt, opplyser MDG på sine nettsider. Hermstad sier han har forståelse for partikollegaens avgjørelse. – Det berører oss alle at Une nå trekker seg som partileder. Det er trist for meg, for alle i ledelsen og for partiet. Jeg har forståelse og respekt for det Une har gjort, sier han under pressekonferanse i Arendal. På spørsmål om han vil stille som permanent leder, svarer Hermstad: – Jeg er disponibel som lederkandidat. Partiledelsen vil innkalle til ekstraordinært landsmøte for å velge ny leder. Dette vil tidligst skje tre måneder etter partiets landsstyre vedtar å kalle inn. Dersom Hermstad blir partileder, må det velges en ny nestleder som kan overta etter ham. Stortingsrepresentant Lan Marie Berg sier til VG at hun ikke ønsker å stille som partileder, men at hun gjerne stiller opp i ledelsen
- Det eneste riktige
y4LbGR
Guri Knotten (48) har et innspill som kan revolusjonere langrennssporten. Men hun tror det kan møte motstand fra de beste nasjonene. – Vi kunne standardisert mye mer på utstyrssiden. Nasjonene med mindre ressurser må bruke store deler av sitt totalbudsjett på smurning og utstyr. Det går utover muligheten de har til å drive rekrutteringsarbeid og utvikling av utøvere. Kanskje bør man teste ut felles smøreopplegg for alle? Det er noe fint og rettferdig med rulleskirenn der alle ski er like og blir tildelt tilfeldig. Jeg tror vi kan eksperimentere mer i langrenn. For eksempel ved å standardisere utstyr og smurning, også i verdenscup, sier Knotten. Hun er snart ferdig med å pakke flyttelasset i Trondheim. 1. september starter 48-åringen i jobben som sjef for nordiske grener (langrenn/hopp/kombinert) og skiskyting i det sveitsiske skiforbundet. Ny adresse blir Bern, hovedstaden i Sveits. Argeste konkurrent i de fleste konkurranser blir Norge. Arrangøren av Hovedlandsrennet i Norge (15–16 år) ønsker å prøve et felles smøreopplegg kommende sesong. Knotten mener det er en god idé og er spent på hvordan det blir godtatt. – De beste smørerne og de beste teamene vil kunne være negative, for det vil være å gi bort et konkurransefortrinn. Men om det kan styrke idretten, bør vi prøve. Vi må leke med ulike ideer. Vi vet at de beste utøverne jevnt over har det beste utstyret, sier Knotten. Hun går inn i langrennskomiteen i FIS i høst og kan være med å påvirke enda mer enn før. Knotten ønsker at de internasjonale møteplassene brukes enda bedre til å utvikle idretten og påpeker at engasjement og forslag fra nasjonene er viktig. – Vi må bli flinkere til å å diskutere ulike løsninger og utviklingsområder. Ikke bare kvoter i verdenscup og størrelsen på støtteapparatet, sier Knotten. Hun mener at langrennssporten må tørre å tenke nytt for å holde seg attraktiv og overleve i fremtiden. Knotten mener Norge har et stort ansvar som den giganten Norge er i langrenn. – Den største utfordringen for langrennssporten internasjonalt å sørge for at idretten er attraktiv i tilstrekkelig mange nasjoner til at den blir interessant, både for barn og unge, publikum og kommersielt. God bredde og utøvere fra mange land i toppen er viktig og må prioriteres. Det er en den store oppgaven for FIS (det internasjonale skiforbundet), sier Knotten til VG. – Gjør Norge nok for internasjonal langrenn? – Norge gjør en god del, men Norge og alle andre nasjoner kan gjøre mer. Men det er utfordrende for Norges Skiforbund. Det kan selvsagt være utfordrende når man blir målt på egne resultater, samtidig som man skal ta internasjonalt ansvar. Men alle er tjent med et bredt nedslagsfelt internasjonalt, svarer Knotten. Fire nasjoner var blant topp 10 i verdenscupen sammenlagt for menn sist sesong, seks av topp 10-løperne var fra Norge. Blant damene var det seks nasjoner blant topp 10. Av dem tre svenske, to norske og to finske løpere. Kommende sesong blir det mest sannsynlig uten russisk deltagelse på grunn av krigen i Ukraina. Dermed er en av de største langrennsnasjonene borte. 48-åringen fra skibygda Meråker har vært landslagsløper, sjef for søknadsarbeidet i ski-VM i Trondheim 2025, landslagstrener i Sveits, med enorm suksess med Dario Cologna som la opp tidligere i år, og sjef for Ski Tour i Sverige og Norge. Hun ble hyppig nevnt som superhet kandidat da Norge søkte ny landslagstrener for kvinnene i vår. Hun var i dialog med langrennssjef Espen Bjervig, men det var ikke aktuelt for henne å søke. 48-åringen ble i stedet headhuntet til direktørjobb i Sveits. Hun er en av få kvinner helt på toppen i vintersport. Men nesten samtidig med at Knotten fikk ny jobb, ble Tove Moe Dyrhaug valgt til ny skipresident i Norge. – Det er trist at man i 2022 må stille spørsmålet om hva man tenker om at man får en jobb fordi man er kvinne
Lanserer drastisk forslag
y4Lg4e
MÜNCHEN (VG) Jakob Ingebrigtsen (21) forsvarte EM-gullet sitt i 5000-meterfinalen. Et dramatisk fall gjorde at han tråkket utenfor banen – og etter løpet fryktet han diskvalifikasjon. – Jeg håper ikke det er en disk. Hva skal jeg gjøre? Det er fullstendig kollaps, sier Ingebrigtsen til NRK. Det var godt over halvveis ut i løpet at den franske konkurrenten Hugo Hay ramlet i bakken. Narve Gilje Nordås (23) holdt på å bli tatt med i fallet, mens Ingebrigtsen måtte løpe til siden og tok flere steg ute på gresset. En banedommer har anledning til å anbefale ytterligere etterforskning fra løpsjuryen, som også kan skje om noen legger inn protest. – Det var aldri snakk om protest eller disk, sier storebror og trener Henrik Ingebrigtsen til VG. I 2019 var Jakob Ingebrigtsen involvert i et vanvittig jurydrama etter forsøksheatet på 5000 meter. Også da endte han utenfor banen, og først ble han disket – før Norges anke vant frem og Jakob likevel fikk løpe VM-finale, ettersom nordmannen ble «tvunget» til det og hendelsen skjedde på langsiden. En på mange måte sammenlignbar situasjon med tirsdagens EM-finale – uten at Jakob Ingebrigtsen måtte ta omveien via å bli diskvalifisert etter tirsdagens EM-gull, som han mottok på en medaljeseremoni sent tirsdag kveld: Til NRK bekrefter det spanske friidrettsforbundet at de ikke vil legge inn protest på Jakob Ingebrigtsen. Spanske Mohamed Katir ble nummer to. Erlend Slokvik, sportssjef i Norges friidrettsforbund, sier til VG klokken 22.02 at Ingebrigtsen ikke er kalt inn til løpsjuryen – og at han ville fått beskjed om at så var tilfelle. Ingebrigtsen dro i all hast til dopingkontroll og ønsket ikke å snakke med den norske pressen etter gullet, ifølge presseansvarlig Morten Olsen. Til tross for at et samlet pressekorps løp etter 21-åringen, gikk gullvinneren rett i bilen for neste etappe. Ingebrigtsen vant til slutt med tiden 13.21,13. Det er Ingebrigtsens tredje gullmedalje i utendørs-EM. Det er bare den britiske løpelegenden Mo Farah (2010, 2012 og 2014) som har klart å forsvare et EM-gull på 5000-meteren tidligere. Ingebrigtsen åpnet med å legge seg i midten av feltet. Samtidig som 21-åringen sparte krefter, markerte Nordås seg. 23-åringen, som trenes av Gjert Ingebrigtsen, la seg nemlig helt først og tok styringen i finalen. Der lå han frem til rundt halvveis ut i løpet. Med 1000 meter igjen var Ingebrigtsen i front. På sisterunden sto det mellom han, Mohamed Katir og Yemaneberhan Crippa, men nordmannen slo knockout på de to konkurrentene. – Det er veldig gøy. Det er kult når det er så mange folk og på en kul plass. Det er ekstremt gøy å springe EM. Kroppen fungerer også godt, sier Jakob Ingebrigtsen til NRK. – Hvis jeg skulle gå tilbake i tid for å justere noe, ville jeg ikke gjort noe. Det var ingenting å endre på i det løpet Jakob gjennomførte, sier storebror Henrik Ingebrigtsen til VG. Se hvordan det gikk da VGs journalister testet «Ingebrigtsen-farten». Ingebrigtsen, som den gang bare var 17 år gammel, tok gull på samme distanse i 2018. Ettersom EM i Paris i 2020 ble avlyst på grunn av coronapandemien, var dette nordmannens første mulighet til å forsvare gullet. Tidligere i sommer vant han VM-gull på distansen. Da rykket han fra konkurrentene i siste sving og var først over målstreken med tiden 13.09,24. Om to dager, torsdag klokken 21.05, venter en ny finale for Ingebrigtsen. Da skal han forsøke å forsvare EM-gullet på 1500 meter. Sandnes-løperen ble tidenes yngste mannlige europamester i friidrett da han vant distansen tilbake i 2018. 21-åringen vant sitt forsøksheat komfortabelt, med tiden 3:38.48, mandag kveld.
- Aldri snakk om disk
y4MezR
De to kvinnene som ble drept i Kristiansand er Najah Alsharaa (42) og Khadijeh Saed (20). Den siktede var ektemann og far til de drepte. Det bekreftet politiet på en pressekonferanse onsdag. – Politiet i Agder har nå i ettermiddag fått sikker ID på de to fornærmede etter drapene i Kristiansand, opplyste politiadvokat Bernt Olav Bryge. De to drepte er Naja Alsharaa (42) som var syrisk statsborger og Khadijeh Saed (20) som var norsk statsborger. – Nærmeste pårørende er orientert om at politiet har funnet identiteten og at denne vil bli offentliggjort. Politiet har mottatt de foreløpige obduksjonsrapportene og politiadvokat Bernt Olav Bryge opplyser at resultatene understøtter politiets hypotese om drap. – Vi fant sikker identitet gjennom fingeravtrykk, i kombinasjon med kriminaltekniske undersøkelser. Sikker identitet Mor og datter ble funnet livstruende skadet i familiens hjem tidlig mandag ettermiddag. De ble fraktet til sykehus, men det ble raskt avklart at livene ikke stod til å redde. Samtidig som det pågikk livreddende arbeid på adressen, var den nå dobbeltdrapssiktede faren og ektemannen allerede på vei til politihuset i Kristiansand. Han ble transportert dit av et vitne. Der ble han pågrepet uten dramatikk. Etter å ha blitt undersøkt av lege, ble mannen innlagt på sykehus på grunn av hans psykiske tilstand. Han har vært under behandling siden. Datteren var norsk statsborger Familien er av syrisk opprinnelse, og ifølge VGs opplysninger kom den nå dobbeltdrapssiktede mannen til Norge fra borgerkrigsrammede Syria først. Familien ble gjenforent noe tid senere. Naja Alsharaa (42) var syrisk statsborger, mens Khadijeh Saed (20) var blitt norsk statsborger. De bodde da i en annen by på Sørlandet, før de ifølge VGs opplysninger flyttet til Kristiansand i 2019. Den drapssiktede mannen er ikke tidligere straffedømt i Norge. Rettspsykiatrisk undersøkelse Den siktede er fremdeles ikke avhørt, og politiet har nå besluttet at de vil begjære at mannen underlegges en full rettspsykiatrisk undersøkelse. En slik undersøkelse begjæres i saker hvor det er tvil om siktedes tilregnelighet i gjerningsøyeblikket, for å finne ut av om vedkommende kan straffes eller ei. Mannens forsvarer, Nils A. Grønås, har ikke besvart VGs henvendelser onsdag ettermiddag. Tidligere onsdag uttalte han at han opplevde sin klients helsetilstand som uendret. Grønås møtte sin klient tirsdag ettermiddag og onsdag formiddag, men ønsker ikke å utdype hva som har fremkommet i dialogen dem imellom.
Siktet for drap på kone og datter
y4O832
Da humordronningen solgte Stand Up Norge i januar i fjor, kunne hun innkassere hele 227 millioner kroner. Det kommer frem av årsregnskapet til Krantz Holding som nå er offentlig gjennom Brønnøysundregistrene, under posten «inntekt på investering i datterselskap». Elina Krantz solgte Stand Up Norge til All Things Live II Norway. Det var Finansavisen som onsdag morgen først omtalte den eventyrlige salgssummen for livsverket som Krantz har bygd opp siden 1997. Salget av Stand Up Norge ble kjent i 2019, men ifølge årsregnskapet til Krantz Holding ble salget først gjennomført den 31. januar i fjor. Salgssummen gjør at resultatet før skatt hopper fra 29 millioner i 2019 til 220 millioner kroner i fjor. Holdingselskapet har hatt bunnsolid økonomi i en årrekke, noe som naturlig nok også gjør utslag på egenkapitalen som nå er oppe i 308 millioner kroner. Elina Krantz eier også 50 prosent av firmaet Elok som i fjor fikk et positivt resultat på 3,2 millioner kroner. Samtidig med salget av livsverket har Elina Krantz satset tungt på Oslo Børs og har nå markedsbaserte aksjer til en verdi av 163 millioner kroner, viser årsregnskapet. Elina Krantz jobbet tidlig på 1990-tallet som artistformidler i Bergen, men flyttet til Oslo i 1997 og etablerte Stand Up Norge og grunnla Latter på Aker Brygge. Hun må ta mye av æren for at Norge har et frodig stand up-miljø og hun representerte blant mange andre Dagfinn Lyngbø, Pernille Sørensen, Marit Voldsæter, Cecilie «Cess» Steinmann Neess, Lisa Tønne, Sigrid Bonde Tusvik, Anne-Kat Hærland, Jon Niklas Rønning, Rune Andersen og Are Kalvø. Under Stand Up Norge-paraplyen drev Elina Krantz også Sun Restaurant og Sun Kultur som driftet restaurant og scene på Stand Up Norges hovedscene på Latter i Oslo. Nå er det altså arrangør-giganten All Things Live som viderefører driften av Stand Up Norge.
Solgte livsverket for 227 mill.
y4OBKr
HURDAL (VG) Hurdal-kameratene kjemper en knallhard kamp ved forhandlingsbordet om hvordan landet skal styres. Fint lite har lekket ut fra Hurdalsjøen Hotell og Spa etter at Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum startet sin høstsamling for å gi landet en ny politisk retning i forrige uke. Nå kan imidlertid VG avsløre – etter diskré beleiring av hotellet og kildesamtaler med folk på innsiden – hvordan en vanlig dag ser ut for politikere og partiansatte. Klokken 06.30–07: Dagen starter. Etter morgenstellet beveger de sprekeste forhandlerne kroppene sine i retning hotellets treningsrom. Der kan det bedrives både styrketrening og løping på flere tredemøller. Hadia Tajik gikk løs på en intervalløkt på en av tredemøllene i halvsyv-draget onsdag morgen. Ap-nestlederen var selvsagt iført knallrød T-skjorte med partisymbol. De fleste politikere er avhengige av nyheter og kaffe. Derfor: Oppdateringer fra nettaviser, radiokanaler og TV er en selvsagt morgenrutine for de fleste. Klokken 07–08.30: Politikere og partiansatte spiser frokost. Egg og bacon er foretrukket av mange. Speileggene på frokostbordet er toppet med en enkel baconskive. Moderat bacontilgang, beskrives det fra innsiden. Klokken 08.30–09 til 10: Forhandlingsteamene fra begge partier har møter- eller jobber hver for seg. Klokken 10: Partilederne og deres to-tre nærmeste i de formelle forhandlingsdelegasjonene møtes. Hittil har de i disse formiddagstimene brukt mye tid på å «rydde unna» saker de er enige om. Det kan være ulike personer som deltar også i disse møtene – ut fra spesialområder de har kunnskap om. Forhandlerne skal ikke ha lov til å ta med seg mobiltelefonene inn i rom der det forhandles om substansielle saker. Dette etter råd fra PST om IT-sikkerhet. Fra Ap er Jonas Gahr Støre og de to nestlederne Hadia Tajik og Bjørnar Skjæran med i disse møtene. Men også partisekretær Kjersti Stenseng har deltatt i rommet. Fra Sp er stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik og parlamentarisk leder Marit Arnstad sammen med partileder Vedum. Men også nestlederne Anne Beathe Tvinnereim og Ola Borten Moe er blitt trukket inn ved behov de siste dagene. Parallelt blir det også jobbet med å formulere politikk og samskriving av tekster fra rådgivere. Arbeidet «går i sirkel», beskriver en kilde. Det vil si at en sak eller et saksområde kan komme opp igjen i flere omganger. Klokken 12−12.30: Lunsj. Folk kan forsyne seg fra en egen buffet med forskjellige kalde og varme retter. I fellesskap går både partiansatte og politikere til måltidet – og blander seg gjerne på tvers av partitilknytning. Flere av forhandlerne skal ha tatt med treningstøy i fullstappede bager og kofferter. Men det skal ha blitt svært lite brukt – eller ikke brukt i det hele tatt. Andre forhandlere har koblet av med litt shuffleboard, bordtennis eller bordfotball. Foran linsen til NTBs fotograf, møtte de to partilederne tirsdag hverandre til dyst over et fotballspill. Kampen skal ha endt uavgjort, ifølge Støre og Vedum. Men resultatet betviles av fotballkyndige observatører inne på hotellet. Én av partilederne mistenkes å være for raus med den andre. Klokken 13–14 til 18: Møtene mellom delegasjonene fortsetter. Arbeiderpartiets folk på én side – og Senterpartiets deltagere på den andre. Folk jobber parallelt i arbeidsgrupper på andre møterom. Klokken 18.30: Middag. Onsdag kveld ble det servert fiskegrateng med poteter og grønnsaker etter ønske både fra Jonas Gahr Støre og Marit Arnstad. Til dessert: En moussé av jordbær, bringebær og blåbær. Tirsdag sto ytrefilet med hjemmelaget puré av sesongens poteter på menyen. Pressen fikk fårikål. Maten serveres uten alkoholholdig drikke, ettersom arbeidet fortsetter etter middag. Klokken 21 til 22–23: Siste arbeidsøkt. Selv om forhandlingene beskrives som tidvis tøffe og intense, er det en god tone mellom de to partiene både blant partiansatte og politikere
Livet på hotellet
y4Opyr
KRISTIANSUND (VG) (Kristiansund-Rosenborg 1–0) Det var dramatikk fra første minutt da Kristiansund tok imot Rosenborg til toppkamp. Til slutt dro vertene i land sin første seier over trønderne. – Det er en deilig følelse. Òg det er ekstra deilig når det er fullsatt og ekstra trøkk her, sier kampens matchvinner, Snorre Strand Nilsen, til VG etter at Rosenborg for første gang i historien går tomhendt av kunstgressbanen i Kristiansund. Det var fremdeles kø utenfor et utsolgt og smekkfullt Kristiansund stadion da toppoppgjøret mellom Kristiansund og Rosenborg fikk en rekordtidlig utvisning. For kun seks spillere hadde vært borti ballen før Kristiansunds Moses Mawa gikk i bakken etter 17 sekunder. Det etter en duell med Rosenborgs Adam Andersson. Kampens hoveddommer, Kai Erik Steen, nølte ikke et sekund med å peke på straffemerket og å gi syndebukk Andersson rødt kort etter 24 sekunder – det raskeste røde kortet i norsk eliteserie siden 1963. – Jeg må gi rødt kort der. Den er ganske soleklar, sier hoveddommeren selv etter kamp og begrunner til VG: – Det er fratagelse av en åpenbar scoringsmulighet, og ergo så må vi gi rødt kort på den. Kristiansunds trener, i motsetning til spilleren som lagde selve straffesparket, mener det er både modig og riktig å gi rødt kort på avgjørelsen: – All honnør til dommeren som tørr å gjøre det riktige i den situasjonen, sier Michelsen til VG. – Det er absolutt kontakt, men han prøver seg med et kunstspark. Da ser det mye verre ut enn det er. Jeg synes ikke det er rødt kort, sier Andersson til Discovery+. Rosenborg-trener Åge Hareide var langt fra fornøyd med Anderssons involvering: – Jeg vet ikke hvorfor han gjør sånne ting. Det var tidlig i kampen, så han var kanskje ikke nok påskrudd. Det er hans sone og han kommer for sent. Da får han rødt kort, og det er synd for laget og kampen, sier Hareide etter kampen til Discovery+. – Jeg kjøper det. Jeg setter laget i en dårlig posisjon etter 20 sekunder, svarer Andersson til kanalen konfrontert med Hareides misnøye. Kristiansunds faste straffeeksekutør, Bendik Bye, stilte seg opp med 4444 menneskers øyne rettet mot seg. Straffen gikk midt på Rosenborg-keeper Julian Faye Lund – og dermed sto det fortsatt 0–0. Men med elektrisk stemning på tribunen og et hjemmelag som dominerte banespillet til de grader innledningsvis, tok det ikke lang tid før Snorre Strand Nilsen sendte publikum til himmels. Bortelaget klarte aldri å få klarert vertenes hjørnespark og plutselig fant Strand Nilsen en luke gjennom den voldsomme trafikken inne i boksen. – Det var en ubeskrivelig følelse. Det er kun scoringer i fotballkamper som kan gi meg den følelsen, sier matchvinneren til VG om sekundene etter han sendte laget sitt i ledelsen. Resten av kampen var fylt av både sjanser og dramatikk – men med en mann mindre gjennom nærmest hele kampen var det stort sett Kristiansund som dominerte banespillet – uten at det ga telling i målprotokollen. Da endte det altså 1–0 til Kristiansund. – Når man spiller med en mann mer er det mange som går i den fellen at man tror man har litt for god kontroll. Men jeg synes vi spiller en smart og voksen fotballkamp. Vi har god balanse og angriper med nok folk, sier Michelsen til VG etter kamp. Denne dukket opp på hjemmelagets Twitter-konto kort tid etter kampslutt: Med de tre poengene går Kristiansund forbi Rosenborg på tabellen og opp på bronseplass. Det skiller nå ett poeng mellom lagene. – Det var litt «make or break» i dag, så den var meget viktig. Da har vi mye å spille for utover høsten, sier Ulvestad om medaljekampen. Opp til serieleder Bodø/Glimt er det henholdsvis seks og syv poeng for Kristiansund og Rosenborg.
Freste mot egen spiller
y4P3QR
En 42 år gammel mann er pågrepet og siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandlinger. Han var kjent for PST før hendelsen. To personer er bekreftet drept etter skytingen utenfor London pub og Per på Hjørnet i Oslo sentrum i natt. Den pågrepne er så langt ikke avhørt. – Når det gjelder siktede er han norsk statsborger, opprinnelig fra Iran, sier påtaleansvarlig Christian Hatlo i Oslo-politiet. – Han er 42 år og meg bekjent er det i Oslo han har opphold, sier han også. Mannen var kjent for politiet og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Det er foreløpig ukjent når og hvorfor PST ble oppmerksomme på ham. – Vi bidrar nå med all relevant informasjon vi har til Oslo Politidistrikt, og jobber med å avklare om det kan være planlagt flere voldshandlinger. Foreløpig har vi ikke indikasjoner på det, skriver PST i en pressemelding. Ifølge VGs opplysninger har mannen blant annet vært etterforsket for grov vold tidligere. Politiet sier han har domfellelser for bæring av kniv, narkotikaforhold og en legemsfornærmelse langt tilbake i tid. Politiet sier de nå jobber med å avdekke motivet. Én av hypotesene er at psykiatri kan være bakgrunnen, bekrefter politiet overfor VG. – Men det er klart, sånn som denne hendelsen er på de åstedene det gjaldt, særlig på London pub, er det grunn til å tenke seg at det dreier seg om hatkriminalitet, sier politiet på pressekonferansen. Politiet sier at siktelsen er foreløpig og at den kan endres under etterforskningen. De begrunner terrorsiktelsen ut fra antall drepte, skadde – og antall åsteder. – Etter en samlet vurdering mener vi per nå at det er grunn til å anta at han har hatt til hensikt å skape frykt i befolkningen, sier Hatlo. Politiet mener det kun var én gjerningsmann. – Det blir viktig videre å avklare eventuelle medhjelpere, eller om det er andre som planlegger noe nytt, sier politiet på pressekonferansen. Politiet aksjonerte i natt mot flere adresser i Oslo. Det er tatt ulike beslag, deriblant to mobiler, som de håper kan belyse saken, sier politiet. – Vi gjør det vi kan for å trygge befolkningen i Oslo videre, sier politiinspektør Tore Soldal. Dette vet vi om skytingen:
Siktet for terror
y4Q0QR
Ulrik Tørneng (19) og Torbjørn Osmundsen Wesche (19) fikk seg tirsdag en opplevelse: Den verdenskjente MMA-utøveren Conor McGregor (34) dukket plutselig opp på vannet rett utenfor leiligheten deres på Mallorca. Tørneng forteller på telefon til VG at det var «en sinnssyk båt» på sjøen utenfor leiligheten som først vekket nysgjerrigheten. Da de gikk ut for å titte, så de at det var superstjernen Conor McGregor som sto på dekket på båten. – Det var helt surrealistisk å se ham, 50–100 meter utenfor der vi bor, helt tilfeldig, forteller guttene. De forteller at de tok surfebrettet og padlet bort til båten for å ta et bilde med McGregor. – Jeg klarte ikke å si noe, for jeg var helt i sjokk, så kompisen min måtte prate med han. McGregor var veldig hyggelig og med masse energi, men siden han var med familien prøvde vi å være litt «laid back», sier Tørneng. – Hvordan reagerte du da du skjønte hvem det var? – Jeg sendte mange meldinger til kompiser som er veldig interesserte i MMA, også var jeg helt starstrucked. Herregud, det er jo helt sykt! De to barndomsvennene spurte McGregor om de kunne få et bilde, noe han med glede takket ja til. – Vi sa at han hadde en sykt fet båt, så svarte han at han satte veldig pris på at vi sa det. – Han var litt morsom også, han spøkte med at vi ikke måtte komme borti båten, for det ville bli en sykt dyr regning, forteller de lattermildt. Båten er en Lamborghini 63 speedbåt til 3,6 millioner dollar, som tilsvarer omtrent 35,6 millioner kroner. Etter at de hadde møtt McGregor, la de plutselig merke til at det befant seg mange mørkkledde menn i mørke biler rundt leiligheten deres. – Det var en del vektere rundt leiligheten i biler og på vei ned mot stranden der båten var, men vi skjønte jo at det var fordi McGregor var der, sier guttene. For øyeblikket er Tørneng og Wesche i førstegangstjeneste på Madla og Rena leir. Når de er på perm spiller de fotball for Viking 3. For tiden er de på ferie i Mallorca sammen med to venninner. De skal hjem igjen onsdag morgen. – Det var den siste kvelden nå, og dette var den eneste kvelden vi leide surfebrett. Han er ikke her nå lenger, men var her bare i noen timer, forteller Wesche. De to 19-åringene sier seg enige om at de har vært ekstremt heldige.
Plutselig ankret superstjernen opp utenfor leiligheten
y4QRr2
Europa er blitt et «gammelt» kontinent. Fremtiden ser slett ikke bare lys ut for verdensdelen vår. Afrika sør for Sahara kan bli den store vinneren – om de klarer å utnytte muligheten. Midt i november kommer jordens befolkning til å nå åtte milliarder mennesker. De som blir født på den dagen, kommer trolig til å oppleve jorden får ti milliarder mennesker. Elon Musk twitret i vår at det verste som kan skje, er at folk ikke vil ha barn. Han fikk til svar fra mange som begrunnet hvorfor de ikke vil føde barn i en verden med stadig større miljøproblemer med økende utslipp som følge av at vi blir stadig flere og flere. Selv om jordens befolkning øker, er det en dramatisk nedgang i reproduksjonsnivået i verden. Det er halvert siden 1950-tallet og ifølge ekspertene skal den videre ned – til 2,1 barn per kvinne. For å opprettholde folketallet på lengre sikt må det ligge på 2,1. Det er altså nivået som fruktbarheten må ligge på for at folketallet skal opprettes på lengre sikt, dersom det ikke forekommer inn- eller utvandring og aldersfordelingen i befolkningen er helt jevn. Ifølge FNs befolkningsframskrivinger kommer befolkningen i verden til å slutte å vokse mot slutten av dette hundreåret. Da vil vi være mellom 10 og 11 milliarder mennesker. Det er det store bildet, men situasjonen er svært ulik fra land til land. Demografi-eksperten Paul Morland fastslår at «Europa er et demografisk katastrofeområde» i et intervju med Spiegel. Europa har en aldrende befolkning, og Morland snakker om at det står «dårlig» til i land som Frankrike, Storbritannia, Irland og Skandinavia – og at det står «enda verre» til i land som Portugal, Spania, Italia, Tyskland og ikke minst Balkan-området. I Storbritannia er det tross lave fødselstall en dynamisk økonomi så lenge det er stor innvandring, fastslår eksperten. Japan betaler med økonomisk stagnasjon, fordi fødselstallene er lave, og landet vil fortsatt ikke ha stor innvandring. Ifølge en internasjonal forskergruppe er Japan blant mer enn 20 land som kommer til å få halvert antall innbyggere innen slutten av århundret. Allerede neste år forventes India å passere Kina som verdens mest folkerike land. I Kina sank antall nyfødte i 2021 for femte år på rad. Det var en ung befolkning som gjorde Kinas økonomiske boom mulig, men nå er det flere som går ut av arbeidsmarkedet enn som kommer inn i det. Kina er heller ikke noe attraktivt land for innvandrere. Også i India synker fødselstallene dramatisk (nesten tredjedel av det det var for 60 år siden), men det betyr ikke så mye fordi landet har en stor andel med unge kvinner. Mer enn halvparten av veksten i jordens befolkning fram til 2050 vil komme i bare åtte land, ifølge Morland: Kongo, Egypt, Etiopia, India, Nigeria, Pakistan, Filippinene og Tanzania. Altså ser det veldig lyst ut i deler av Afrika, men nå er selvfølgelig ikke demografi alt. Det handler også om å ha utdanning og et moderne arbeidsliv sånn at det kan bli en økonomisk vekst. Flere asiatiske lands investeringer i ungdom, helse og utdanning på 1950- og 60-tallet la grunnlaget for den sterke økonomiske veksten de fikk. Ekspertene snakker om det «demografiske utbyttet» – gevinsten som potensielt ligger i ha en stor arbeidsfør befolkning som det Afrika får. Om den demografiske fordelen skal gi suksess, må Afrika utruste sine ungdommer med teknologiske og innovative ferdigheter. Det kan være innen mange felt, men ikke minst innen landbruk, der det må omfatte hele verdikjeden fra jordet til industri og markeder. Kort sagt må Afrika sør Sahara utnytte det demografiske vinduet, slik at befolkningen ikke blir gammel uten at de klarer å hente ut økonomisk gevinst. Afrikas befolkning vil nesten fordobles innen 2050 – til over to milliarder mennesker. Hovedtyngden av denne veksten vil skje i afrikanske byer når folk flytter fra landet til de mer moderne, mer fasjonable bysentrene
Ser slett ikke lyst ut for vår verdensdel
y4Qm0J
Russerne har startet opp igjen offensiven mot Donbas, men ukrainerne stikker kjepper i hjulene til Vladimir Putin, forteller Palle Ydstebø. Likevel er det usikkerhet rundt russernes intensjoner med et atomkraftverk. Ydstebø er hovedlærer ved Krigsskolen. Han sier at det nå er et spørsmål om hvilket av landene som kan diktere og få et styrkeforhold som gjør at man kan legge premissene for krigen. – Det er en kamp om det strategiske initiativet, som har pågått hele sommeren og kommer til å fortsette i høst. – Ingen av de målene nådd Ydstebø forteller at russerne har utført en del angrep mot ulike landsbyer i Donbas, uten særlig fremgang. Omtrent halvparten av de russiske styrkene har blitt sendt mot Donbas, samtidig som ukrainerne i en måneds tid har utøvd en stegvis offensiv mot byen Kherson. – Ukrainerne ønsker å bryte Russlands landforbindelse til Krim-halvøya, det er et opplagt mål. Ydstebø sier at ukrainerne forsvarer seg godt. – Russland har ikke rykket frem mer enn 10, 15 kilometer i løpet av tre måneder. Kart som viser byen Kherson: Kart som viser fylket Donbas: Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), sier at mange ved starten av krigen tolket det som Russlands ønske å «fjerne den sittende ukrainske makteliten med president Volodymyr Zelenskyj i spissen, ødelegge Ukrainas forsvarsevne, og hjelpe Luhansk og Donetsk til få kontroll på områder som de mente de hadde krav på.» – Etter fem måneder med omfattende krigshandlinger er ingen av de målene nådd. – Russland og dets støttespillere har klart å vinne kontroll over Luhansk fylke, men Ukraina kontrollerer fortsatt store deler av Donbas. – Bemerkelsesverdige resultater Karl Erik Haug, instituttleder for moderne samfunnshistorie ved NTNU, beskriver krigen som en «slitasjekrig». – For Ukraina handler det om å holde ut. Om de kan ta ut forsyningslinjene til Russland, kan de kanskje gjøre den offensiven som Zelenskyj har indikert. For noen uker siden sendte USA raketter til Ukraina. Norge sendte utskytningsplattformer til Storbritannia, som deretter sendte disse videre til Ukraina. Utstyr som har vært til stor hjelp for Ukrainas forsvar. – Disse har gitt bemerkelsesverdige resultater. Russland har sett seg nødt til å trekke lagrene sine lenger bak, sier Ydstebø, og legger til at russerne nå må jobbe hardere for å nå frem til troppene sine med forsyninger. Haug sier at det for Ukrainas del handler om å holde ut til de får tilstrekkelig med våpenhjelp. – Nå er de i stand til å ta ut forsyningslinjer og depotene til russerne. Godzimirski sier at Russland nok ikke hadde regnet med en så langvarig krig med store tap, og at de ikke klarer å fylle våpenlagrene sine. – Det har kommet mange meldinger om at Russland har problemer med å få folk til å verve seg, noe som er viktig for å opprettholde Russlands kampevne. – Kan ha store konsekvenser Belarus sin president, Aleksandr Lukasjenko, har sagt at det må bli slutt på krigen om man skal unngå en atomkrig. Ydstebø tror at det er ingen grunn til å frykte for en atomkrig. – Slikt har ulike folk på Belarus sin side vinket med støtt og stadig – det er et varselskudd. Russland bruker Belarus til luft- og missilangrep – de er velvillige allierte. Torsdag hevdet Ukraina at Russland oppbevarer våpen i det okkuperte atomkraftanlegget Zaporizjzja. Tidligere på torsdag anklaget Russland Ukraina for å ha skutt mot anlegget. Godzimirski sier at «det er veldig få som per dags dato frykter at dette kan utvikle seg til en konflikt med bruk av atomvåpen.» – Det som er et faremoment er at Ukraina kan ha problemer med å dekke sine energibehov, fordi Russland kontrollerer det største av deres kjernekraftanlegg. Det kan også oppstå tekniske problemer eller ulykker i dette kraftverket, som kan gi store konsekvenser for både Ukraina og resten av Europa. Haug sier at dersom det er tilfelle at russerne bruker anlegget som våpenlager, så er dette en måte for dem å beskytte sine våpen
Ukraina slår tilbake
y4QpkJ
Bjørnar Moxnes er separert fra kona. Nå bekrefter Rødt-lederen at han har funnet kjærligheten på nytt. Det er slutt mellom Rødt-leder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes og Kjerstin Aukrust. Ekteparet har nå tatt ut separasjon. Moxnes har ledet partiet Rødt siden 2012 og ble stortingsrepresentant i 2017. 40-åringen og Kjerstin Aukrust (44) har vært gift siden 2014. – Jeg bekrefter at vi er separert, sier Kjerstin Aukrust til VG. Aukrust er til daglig førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og kjent fra podkasten «Frankrike forklart». Hun har også vært åpen om at hun har vært alvorlig kreftsyk. Behandlingen ble avsluttet i april og hun er nå på bedringens vei. Også Moxnes bekrefter bruddet overfor VG. Han har funnet kjærligheten på nytt og er sammen med Lina Aas-Eng (36), som til daglig arbeider som rådgiver i et reklamebyrå.
Brudd for Rødt-leder - ny kjæreste
y4V1ae
BEITOSTØLEN (VG) Magni Smedås (26) fikk en lang og god klem av Therese Johaug (33) etter lørdagens åpningsrenn. Tidlig i løpet meldte sorgen seg, over at faren ikke lenger er her. Etter målgang på Beitostølen tok hun til tårene. Tremenningen Therese Johaug gikk bort til henne i målområdet, ga henne noen gode ord, en god klem og en trøstende skulder. – Hun har sin nærmeste familie og venner som hun støtter seg mest mot, men jeg har sendt melding og sagt at jeg er her for henne og tenker på henne og familien. Det viser hvilken styrke hun har når hun stiller på start i dag. Det er så imponerende, sier Johaug til VG. Inge Morten Smedås døde i en bilulykke i slutten av september. Han var journalist i Arbeidets Rett og en kjent person i langrennsmiljøet. Lørdagens renn ble en følelsesladd opplevelse for datteren. – Det var utfordrende å klare å stå løpet ut uten at tankene skulle drifte vekk, men jeg er veldig stolt over at jeg kom meg gjennom løpet og at jeg klarte å ha fokus på oppgavene mine og gå bra på ski, sier Smedås til VG. Johaug fra Dalsbygda vant suverent, mens Smedås fra Dalsbygda endte på en fin 11. plass. – Ting blir veldig meningsløst og man får litt perspektiv på ting. Det å være skiløper blir veldig, veldig lite. Men det er jo det jeg elsker å drive med, så det er veldig godt å være her og klare å gå skirenn, sier Smedås. – Hvilke følelser gikk du med i dag? – Det var spesielt på førsterunden da jeg begynte å bli sliten at tankene begynte å drifte litt. Du blir dratt litt tilbake til den påminnelsen om at pappa ikke er her lenger. Da blir man litt vippet av pinnen, men så klarte jeg å gjenvinne fokus og gjøre det jeg skulle gjøre – ett og ett steg av gangen, svarer Smedås. 26-åringen har gått 18 renn i verdenscupen hittil i karrieren. Hun har en 8. plass fra Davos 2019 på 10 kilometer som beste resultat. Smedås var svært preget da hun gikk gjennom pressesonen etter løpet. Men det var hun som tok initiativ til å snakke om hvordan hun har det, og hvordan det var å gå skirenn med en slik sorg. – Støtten har vært enorm. Det er veldig mange som tenker på meg og som kommer på besøk. Det setter jeg veldig pris på, fordi man blir veldig ensom og liten når noe sånt skjer. Det er fint å være en del av Langrenns-Norge i den perioden her, sier Smedås. I målområdet skrek moren høylytt: «Maaaagni og ja», da datteren krysset mållinjen. Hun sier at hun alltid gjør det, men legger til at det «kanskje var litt ekstra i dag». – Hun har et kjempeflott lag rundt seg og folk i langrennsfamilien tar vare på hverandre. De er ikke bare konkurrenter, men også venner. Vi ante jo ikke hva hun var i stand til og om hun klarte å fokusere. Sorgen er helt uforutsigbar, så den må vi bare forholde oss til den når den kommer, men hun klarte det, sier Maj Grete Smedås til VG.
Mistet faren: - Ting blir meningsløst
y4V4za
Belgia har lenge hatt målrettede tiltak for å begrense luftsmitte. Landets statsepidemiolog oppfordrer Norge til å gjøre det samme. Belgia har gjennom store deler av pandemien hatt en langt mer målrettet tilnærming mot luftsmitte enn Norge. I flere måneder har kafeer, restauranter, barer, utesteder og treningssentre i Belgia vært pålagt å måle luftkvaliteten. Nå gjelder det samme for alle klasserom. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sa torsdag til VG at det allerede i fjor ble klart at spriting og vasking av hender har mindre å si i kampen mot coronaviruset. – Det er ventilasjonen i lokalet man befinner seg i og avstanden til andre som er viktigst, ikke håndspriten, sa Nakstad til VG torsdag. Likevel har vi ingen nasjonale tiltak for å begrense luftsmitte i Norge. Hvordan skjønte belgiske folkehelsemyndigheter betydningen av luftsmitte så tidlig? Lite forskning – Sannheten er at vi vet veldig lite om hvordan lungevirus smitter. Men vi burde i større grad skjønt dette i starten av pandemien. I starten var vi veldig sikre i våre antagelser og kjappe til å overta antagelsene til WHO og ECDC, som mente at viruset først og fremst ble smittet gjennom hendene og på grunn av nærkontakt, forklarer statsepidemiolog ved Belgias folkehelseinstitutt Steven van Gucht til VG. Når man står tett og snakker med noen, kan man projisere store dråper mot den du snakker med og dermed smitte personen, påpeker van Gucht. – Vi tenkte at luftsmitte, aerosoler, var en veldig sjelden greie som nesten bare skjedde på sykehus, for eksempel hos respiratorpasienter. Utover det, skulle det være veldig sjeldent, sier han og fortsetter: – Problemer er at det er lite god forskning på dette. Van Gucht tror man må innse at mangelen på god forskning har vært årsaken til at mange land og helsemyndigheter, som Norge, har nølt med å innføre tiltak mot luftsmitte. – Vi gjorde det samme i starten, og jeg fikk mye kritikk for det. Men jeg glemmer aldri en journalist som spurte: «Selv om det ikke finnes bevis, er det vel ikke et bevis på at det ikke finnes?», det mener jeg er veldig riktig, sier han. – Har du noen råd til norske helsemyndigheter? – Man må ta luftsmitte på alvor. Å sikre god ventilasjon er avgjørende i lokaler der personer fra flere husstander møtes, sier han. Tydelige tegn på luftsmitte Allerede i mai 2020 skrev Belgias folkehelseinstitutt en rapport om betydningen av luftsmitte. – I en pandemi må man noen ganger innføre tiltak basert på mangelfulle bevis, men sunn fornuft og gode antagelser. Det er derfor tok vi i bruk munnbind til befolkningen og konsentrerte oss mer og mer på betydningen av god ventilasjon og aerosoler, sier Van Gucht. Som virolog er han heller ikke overrasket over mangelen på gode studier på luftsmitte. – Slik forskning er vanskelig og kostbart, sier han. Til tross for mangelen på god forskning trekker Van Gucht frem flere eksempler på at betydningen av luftsmitte antageligvis er langt viktigere enn forskningsmiljøene innledningsvis trodde: Ishall-utbruddet i Halden i februar, der over 100 ble smittet, er et eksempel der luftsmitte kan ha spilt en viktig rolle. Måler oksygen i rommet Van Gucht peker på to avgjørende tiltak for å begrense luftsmitte: I Belgia har kafeer, restauranter, barer, utesteder og treningssentre påbud om å installere CO₂-målere. Da påbudet også ble innført i alle klasserom torsdag for en uke siden, sa Belgias helseminister Frank Vandenbroucke følgende: – La meg igjen fremheve betydningen av ventilasjon. Det undervurderte vi lenge. Om én smittet person kommer inn i et lukket rom, vil viruset henge igjen i luften selv om personen har forlatt rommet, advarte Vandenbroucke. Den lille boksen bør plasseres helst i midten av rommet
Oppfordring til Norge: - Må ta luft- smitte på alvor
y4V8na
For et kaos. Å si at det er folkelig på Stortinget er en fornærmelse mot folk flest. De holder ikke på slik som det her. Stortingets fjerde visepresident Sverre Myrli (Ap) hadde håpet å rykke opp i gradene på onsdag. Så skulle det ende med at han mistet jobben. Det var den ferskere Ap-politikeren Masud Gharahkhani som stakk av med stillingen som nummer to etter kongen i Norge, med en lønn på over 1,7 millioner kroner. Myrli tapte ikke bare kampen om jobben. Han er også kastet helt ut av presidentskapet på Stortinget. Nå skal han tilbake som helt vanlig stortingsrepresentant. Hvorfor? På grunn av kjønn. Det er både Myrli og Arbeiderpartiet enig om, i alle fall. Selv møtte Myrli pressen harmdirrende i Stortinget. Han mener et kortvarig forhold han hadde til en jente i AUF for 24 år siden er brukt mot ham i «et uverdig spill». Arbeiderpartiets ledelse på sin side, avviser det bryskt. Derfra heter det at de ville ha Gharahkhani som stortingspresident. Og at partiet ikke kan ha to menn i presidentskapet. Derfor kunne Myrli ikke engang forbli fjerde visepresident, som han har vært til nå. Det må være en kvinne. Det ble Kari Henriksen. Kan man virkelig miste jobben på grunn av et helt lovlig forhold til en jente som da var 18 år, mens han selv var 26 år, uten at det er sendt inn noe varsel og det er så mange år siden? Det virker jo helt vilt. Arbeiderpartiet har grunn til å være overforsiktig etter alle skandalene. Man kan altså tolke dette som politisk korrekthet på amfetamin og påpeke at ingenting galt er gjort, og at man uansett ikke kan bruke dagens metoo-regler på saker langt tilbake i tid. I Arbeiderpartiets ledelse påpeker de at det ikke er noe galt med Myrli – bortsett fra at det kun er han selv som har gått ut og fortalt pressen om dette gamle forholdet. Partiet har knapt nevnt forholdet i granskingen av kandidaten, fremstiller de det som. De har derimot stilt generelle spørsmål for å forsikre seg om at det ikke er gamle lik i lasten. Og de sier de må sjekke alt supernøye nå etter at de dummet seg ut på å ikke være nøye nok rundt Eva Kristin Hansens boligsituasjon. Det er derfor vi er havnet i denne smørjen. Det er virkelig vanskelig å tro at man ikke kan få en jobb fordi man har hatt kjæresteforhold i fortiden. Alle har jo hatt det. Det må finnes andre grunner her. Som at Gharahkhani er en karismatisk fyr som vekker tillit når han lover å ordne opp i rotet på Stortinget. Men samtidig er det helt opplagt slik at forbudte affærer kan tas i bruk i et skittent politisk maktspill. Vi snakker om Arbeiderpartiet her. Men for å lykkes i slike spill må man ha sterkere kort på hånden enn forhold kun Taliban synes er haram. Nå tyter det ut misnøye i alle retninger. For også den forrige, flyktige Stortingspresidenten Eva Kristin Hansen er lei av å legge seg flat. Denne uken har hun skaffet seg forsvarsadvokat, ingen mindre enn Norges beste i strafferett John Christian Elden. Tirsdag kveld var Elden var ute i mediene for å be Arbeiderpartiet utsette utpekingen av stortingspresident fordi Hansen ikke har brutt noen regler. Det ble fulgt opp med et sitat til NRK fra Hansen selv hvor hun gjorde oppmerksom på at hun følte seg tvunget til å gå. – Jeg mener selv jeg har fulgt regelverket til punkt og prikke, sa hun nå. I forrige uke skrev hun noe annet i et brev til Stortinget: – I dag ser jeg at det var en feilvurdering som jeg ikke kan annet enn beklage. Onsdag ettermiddag slo en hardt presset Stortingsdirektør tilbake i et brev der hun hevder at Hansens versjon er feil og at hun ble gitt konsekvent informasjon om at hun hadde brutt reglene. Det kan virke som Hansen har en «god» sak rent juridisk. For hun har neppe gjort noe straffbart. Det virker også direktøren på Stortinget enig i. Men pendlerfadesen har svekket folks tillit til henne og andre politikere, fordi regler tøyes til egen fordel. Problemet nå for Arbeiderpartiet er at misnøyen igjen utspiller seg i offentligheten, akkurat som i den vonde tiden
Dette virker jo helt vilt
y4VOke
Hanne Marie Brevik i NRK-sporten ventet på en tekstmelding som fortalte at teamet i Qatar var på vei hjem. I stedet kom SMS-en fra kona til den ene reporteren. Klokken 08.02 mandag skrev kona til NRK-reporteren Halvor Ekeland, Kine Bamrud, en tekstmelding der hun lurer på om Brevik har hørt noe fra ham, forteller Brevik. Reportasjelederen i NRK Sport svarer at hun skal sjekke det ut. Brevik hadde kvelden i forveien tekstet med Halvor Ekeland: Halvor Ekeland (32) og Lokman Ghorbani (45) ble arrestert bare noen minutter etter denne SMS-utvekslingen, på vei inn til hotellet i Doha etter et intervju med VM-sjefen H.E. Hassan Al Thawadi søndag kveld. De ble sittende i 32 timer. På reportasjeturen har de hatt rutiner med å sende slike «inn»- og «ut»-meldinger. En melding når man drar ut på jobb og en når man er tilbake på hotellet. Mandag skulle Hanne Marie Brevik ha våknet til en ny oppdatering. Men det hun fikk, var en melding fra kona til Halvor Ekeland. Fem over åtte tok hun selv opp telefonen og forsøkte Ekeland. – Vi hadde også en sporing på telefonen hans, og da stusset jeg veldig, for sporingen viste at de var midt i sentrum av Doha, mens han egentlig skulle ha sittet på et fly, forteller Brevik. Hun ringte hotellet, og fikk bekreftet at NRK-duoen ikke hadde sjekket ut. Reiseselskapet hadde ingen informasjon om at de to ikke hadde dukket opp på flyet. – Jeg ble litt urolig da de sa på hotellet at de ikke hadde sjekket ut, så da ringte jeg redaksjonssjef Anders Sårheim og sa «jeg har litt vondt i magen nå, for det kan være noe her». De hadde et håp om at reporterne skulle gi lyd fra seg under mellomlandingen i Stockholm. Fra kilder NRK hadde i Qatar kom det rapporter om at det kanskje kunne ha skjedd dem noe. – Vi ble helt sikre da vi hørte med Berg-Hansen at de ikke satt på flyet og at de ikke hadde mellomlandet. Da slo vi full alarm. Da var klokken rundt halv tolv, sier Brevik. Hun forteller at det var kollegaen Anders Sårheim som fikk dette bekreftet fra reiseselskapet. Nå ble det satt krisestab i NRK. – Det første jeg tenkte var at de var tatt inn til et avhør, sier Brevik. Det skulle vise seg at hun fikk rett i det. – Det er sjokkerende at de ikke engang fikk sendt en melding hjem da de ble tatt av politiet, sier hun. Ifølge NRK blir hele oppholdet til reportasjeteamet gjennomgått i avhørene, med lange og omfattende samtaler. – Det er et sjokk at det kan ende sånn. Vi opprettet kontakt med Qatar i mars og vi har hatt jevnlig kontakt med regjeringens medieavdeling. Vi la aldri skjul på at vi ville vise baksiden av medaljen også, men selvfølgelig innenfor de tillatelsene vi ville få. De to NRK-journalistene ble fengslet på søndag, men slapp ut på tirsdag og kom onsdag morgen tilbake til Norge. – Vi har blitt avhørt, men er først og fremst glad for å være tilbake i Europa. Vi har hatt det slitsomt, sa Ekeland etter hjemkomsten. Utstyret er, så vidt han vet, fortsatt på politistasjonen i Qatar. Kine Bamrud er glad for at mannen er tilbake. – Det er godt å få han hjem. Jeg har hatt god støtte fra familie, venner og kollegaer og har blitt godt ivaretatt av NRK - både underveis og etter hjemkomsten, sier Bamrud. Qatarske myndigheter sier i en uttalelse at NRK-journalistene med «viten og vilje» brøt loven ved å ta seg inn på privat grunn. Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) sier på sin side i en uttalelse til VG at de støtter prinsippet om pressefrihet, men «noterer uttalelsen til qatarske myndigheter». NRK kjenner seg ikke igjen i fremstillingen og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen reagerte kraftig da han fikk forelagt FIFAs uttalelser. – Jeg er opprørt og det ser nesten ikke ut som de har merket seg at våre journalister ble arrestert, puttet på glattcelle, holdt i 32 timer og fratatt alt utstyr
- Da slo vi full alarm
y4VpP2
«Extreme Makeover: Home Edition»-programlederen (56) sa ja til Kellee Merrell (33) i en intim seremoni foran bare åtte gjester i helgen. Amerikanske Ty Pennington er smidd i hymens lenker for aller første gang. 54-åringen, også kjent fra «Trading Spaces», «Ty Breaker» og «Battle on the Beach», forlovet seg med kanadiske Kellee Merrell i juli. Nå er de mann og kone. Vielsen fant sted i Savannah i Georgia lørdag. Ifølge People ble festen holdt i en villa de to holder på å renovere sammen. Kun åtte inviterte var vitner når paret lovet hverandre evig troskap. «Vi gjorde det», skriver Pennington under brudebildet på Instagram: Pennington og Merrell møttes via felles kjente i Toronto for snart 12 år siden, og de skal ha bevart en viss kontakt. I fjor vår oppsto det søt musikk, og da pandemien brøt ut, bestemte de to å oppholde seg i karantene sammen. – Jeg har beundret Kellee på avstand i mange år. Hun er vakker tvers igjennom. Heldigvis krysset våre veier på rett tidspunkt, uttalte Pennington til People etter forlovelsen. – Jeg er glad jeg ventet på den rette, la han til. Merrell har en lederstilling innen sosiale medier, men har selv ingen åpen konto på Instagram. Pennington besøkte Norge i 2012, der han filmet inn scener til en serie. Da slo han av en prat med VGTV.
Giftet seg
y4VzWr
GRÜNERLØKKA (VG) En mann i 30-årene ble knivdrept i Oslo natt til onsdag, og politiet leter fremdeles etter den eller dem som står bak. Politiet fikk meldingen om en voldshendelse utenfor inngangspartiet ved Anker Studentbolig i Københavngata i Oslo klokken 02.45 natt til onsdag. På stedet fant de en mann i 30-årene med stikkskader i brystet, som senere døde på sykehus av skadene han var påført. Gjerningspersonen skal ha forlatt stedet kort tid etter hendelsen, opplyser politiet, som etterforsker saken som drap. – Det er for tidlig å gå nærmere inn på bakgrunn og motiv for hendelsen, eller relasjon mellom avdøde og gjerningsperson, skriver politiet i en pressemelding like før klokken 13.30 onsdag. Basert på opplysningene politiet sitter med på nåværende tidspunkt, er det ikke grunn til å tro at det er fare for andre, opplyser de videre. Ber om video og bilder I morgentimene onsdag jobbet krimteknikere fortsatt på stedet, og politiet gjennomførte også avhør og innhenter videomateriale. VGs reporter på stedet forteller at politiet har sperret av et stort område utenfor leilighetshotellet Anker Apartment. Rundt klokken 10 har politiet fjernet sperrebåndene og kriminalteknikerne drar fra stedet. – Det følges opp med taktisk og teknisk etterforskning, blant annet med rundspørring, avhør av vitner og innhenting av video, skriver de videre. De ber samtidig om at personer som har tips i saken tar kontakt med politiet. Det gjelder både folk som har informasjon, bilder, video eller liknende. – Skal ha skjedd ute på gaten Innsatsleder Svein Arild Jørundland forteller til Avisa Oslo at det er flere vitner til hendelsen, og at politiet søker etter én gjerningsperson. – Det er tidlig i etterforskningen, men det skal ha skjedd ute på gaten, sier operasjonsleder Per Ivar Iversen til VG. Han kan foreløpig ikke gi ytterligere opplysninger om hendelsen eller avdøde. Pårørende ikke er varslet. – Det er egentlig et kjempehyggelig nabolag, sier en av beboerne i området, før hun må løpe videre til trikken. Hun forteller at de som bor der blir dirigert til å gå ut gjennom garasjen av en politimann. VG har vært i kontakt med ledelsen i Anker Apartment, som henviser til politiet. Personen ble funnet død i Københavngata, som ligger langs ring 2 på grensen mellom Grünerløkka og Torshov i Oslo. Saken oppdateres.
Mann i 30-årene knivdrept i Oslo
y4aG1K
SOGNDAL (VG) Anders Granholt Lorentsen (31) har prøvd å kjøpe bolig i snart fem år uten hell. Høye priser i sentrum og rike byfolk som skal ha hytte har skylden, mener Stig Ove Ølmheim (Ap). – Hvis de skal komme fra Oslo vest og hit, må de ta med seg jobben sin også, sier Stig Ove Ølmheim, kommunestyrerepresentant for Sogndal Ap. Bak ham ligger Sognefjorden blikkstille. Ølmheim speider utover fjorden han er så glad i. Mange vil flytte til Sogndal, forteller han. Kommunen opplever god tilflytting, i motsetning til mange andre bygdesamfunn. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil befolkningen i Sogndal kommune øke med 1533 personer innen 2050. – Det er kjempefint. Problemet er at det i tillegg er attraktivt å ha hytte her. Rike folk fra byene kjøper opp det som egentlig er hus, og gjør om til hytte, sier Ølmheim. – Unge som ønsker å etablere seg blir utkonkurrert, de som for eksempel flytter hjem etter å ha studert andre plasser, blir overbydd. De er sjanseløse. – Frustrerende Anders Granholt Lorentsen (31) har bodd i Sogndal siden han begynte på videregående skole, og jobber nå som bilmekaniker. I 2017 flyttet han inn i en kjellerleilighet som han leier på Kjørnes, rett utenfor sentrum. Han har prøvd å kjøpe bolig i området siden. Uten å lykkes. Rundt i leiligheten er det fullt av AC/DC-ting. Til og med barkrakken han sitter på er merket med favorittbandet. – Det er frustrerende. Du er hjemme, men det er liksom ikke ditt hjem, sier Granholt Lorentsen, mens han titter litt vemodig rundt seg. Han har også sett problemet med at hyttefolk kjøper opp hus. – Ut mot Leikanger er det veldig fint, med god utsikt. Der er det mange som kjøper hus og gjør om til hytte. Det gjør det ikke så lett for oss som er etablert her og vil bli boende. – Folk skal få kjøpe og bo der de vil, men tenk litt på de lokale. Skal du ha deg leilighet i Sogndal sentrum, begynner det fort å ligne på prisene i hovedstaden. – Sogndal har ikke bystatus engang, og likevel er det Oslo-priser. Det er synd det er så dyrt å bo her, hvis man faktisk får kjøpt seg noe, har man jo nesten ikke råd til å leve videre. Frykter hyttesamfunn Ølmheim er bekymret for at de høye prisene i sentrum, og den harde konkurransen fra rike hyttefolk i området utenfor det igjen, vil presse unge kjøpere som vil etablere seg enda lenger ut. – Alle er velkomne her. De må gjerne kjøpe seg hytte, men ikke kjøp hus og gjør det til hytte. Det er et problem. Ølmheim frykter det etter hvert kan utvikle seg til et hyttesamfunn. – Du får ikke noe aktivt lokalmiljø hvis det bare er hyttefolk i god overgangsalder her. Masse hus hvor det kun er lys på i helgene, det blir ikke noe trivelig for de som bor her fast. – Så blir det lenger mellom barnefamiliene. Vi ønsker å høre liv og røre fra nabohagen hele året, ikke bare i fellesferien. Man ønsker å ha folk som betaler skatt og har unger i skole og barnehage. Han trekker frem Balestrand, lenger vestover, som et svært populært sted å ha feriehus. – Der er det flotte, gamle villaer som brukes som hytter. Men her er det også et veldig sug i arbeidsmarkedet. For bedrifter og offentlig sektor er det veldig vanskelig å skulle rekruttere om de flotteste husene stadig går til hytte. – Vanskelig Ølmheim sier det kunne vært en mulig løsning med høyere eiendomsskatt på hus som blir benyttet som fritidsbolig. – Sånn at du i hvert fall legger igjen noe mer lokalt. Jeg har forståelse for at de vil komme hit, men da må de bidra. Nå betaler vi for at de skal ha det bra her. I kjellerleiligheten på Kjørnes tenker Granholt Lorentsen på fremtiden. Nå holder han på å ta nytt fagbrev og kurs som gir han noen ekstra kroner i timen
Mener byfolk presser prisene opp: - Frustrerende
y4aXOa
50 år er gått siden et militært DHC-6 Twin Otter-fly fra Bardufoss fløy inn i fjelltoppen Litjetussen på Grytøya ved Harstad. 17 personer omkom. Piloten som fløy det som var ett av Luftforsvarets passasjerfly i fjellet 11. juli 1972, var sterkt beruset. Ulykken er en av etterkrigstidens mest omstridte flytragedier i Norge og den verste ulykken i Forsvaret i fredstid. Fram til 2005, 33 år etter ulykken, var havarirapporten hemmeligholdt av Forsvaret. Rapporten viste at piloten var full da ulykken skjedde, og at han hadde hatt alkoholproblemer i lang tid. Flyet skulle egentlig ha fløyet direkte fra Bardufoss til Bodø. Men fartøysjefen hadde gjort en privat avtale om å levere en motor på Skagen lufthavn ved Stokmarknes. Pårørende fikk ikke erstatning De som mistet sine nærmeste, fikk ikke vite noe om hva som hadde skjedd. Blant de 17 personene som omkom i ulykken, var det flere barn. Blant flyets passasjerer var det også flere ektefeller til forsvarsansatte. I 2009 og 2010 behandlet tingretten og lagmannsretten erstatningssøksmål mot staten fra de etterlatte etter passasjerene på flyet. Tingretten mente at saken var foreldet. Det mente ikke lagmannsretten. De gikk langt i å kritisere måten Forsvaret håndterte en flyger med alkoholproblemer på, men mente ikke at det kunne karakteriseres som grovt uaktsomt, og staten ble frikjent. Høyesterett avviste anken. Beklagelse 40 år etter Først 40 år etter ulykken, i 2012, fikk de etterlatte en beklagelse fra Forsvarsdepartementet. Det var første gang noen på regjeringsnivå hadde beklaget. – Jeg beklager på det dypeste overfor de etterlatte og pårørende at de aldri fikk vite sannheten om ulykken. Jeg føler med dem som mistet sine kjære og har levd med usikkerheten etterpå, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) i et intervju med NRK Brennpunkt. Året etter, i 2013, ble fjellklatrerne som deltok i redningsaksjonen etter ulykken, hedret med Forsvarsmedaljen. Deres innsats ble ikke dokumentert av hverken politiet eller Forsvaret og var ikke viet mye oppmerksomhet inntil klatrerne selv skrev sin egen rapport om den krevende aksjonen. I rapporten kommer det blant annet fram at klatrerne og krimteknikere fra Kripos ble nektet helikopterassistanse for å kunne hente ned de forulykkede. Løsningen ble derfor å dele opp likene i fjellsiden og deretter bære dem ned i sekker. En av Norges verste flyulykker Grytøya-ulykken er en av de dødeligste flyulykkene i Norge de siste 50 årene. Den dødeligste ulykken er Operafjell-ulykken på Svalbard i 1996, der 141 personer døde da et russisk jetfly av typen Tupolev 154M styrtet under innflyging.
50 år siden 17 døde Piloten var sterkt beruset
y4apqr
Etter drapet på tidligere statsminister Shinzo Abe, sa politiet at gjerningsmannen bar nag mot en «organisasjon» – men ville ikke si hvilken. Nå tyder alt på at målet var et nyreligiøst trossamfunn. Tetsuya Yamagami, mannen som fredag drepte Japans tidligere statsminister Shinzo Abe, har ifølge den japanske avisen Yomiuri sagt at drapet var motivert av hans mors engasjement i et trossamfunn – som han også trodde Abe var tilknyttet. – Moren var troende, ga en stor donasjon til gruppen og ble senere slått konkurs, sa politiet til Yomiuri Shimbun søndag. Mandag bekrefter den koreanske nyreligiøse bevegelsen Familieforbundet for Verdensfred og Enhet (FVE) at Yamagamis mor var medlem av trossamfunnet. – Hvis det som har blitt meldt er årsaken til dette sinnet, tar jeg det på største alvor, sier styreleder for den japanske grenen av kirken, Tomihiro Tanaka, mandag kveld. Trossamfunnet er bedre kjent som Enhetskirken, og er blant annet kjent for enorme bryllupsseremonier hvor flere tusen par vies samtidig. Politiet har så langt ikke offisielt gått ut med navnet på organisasjonen. Det var fredag Yamagami, en tidligere soldat, avfyrte to skudd under Abes tale i byen Nara i Vest-Japan. Det første skuddet bommet, mens det andre traff den tidligere statsministeren i halsen og brystet. Det ble tidlig kjent at drapet på Abe ikke var politisk motivert. Politiet sa allerede fredag kveld at Yamagami «bar nag til en organisasjon», og at det var snakk om en religiøs gruppe. Styreleder Tanaka, sier mandag kveld at Yamagamis mor ble medlem i 1998, og gikk personlig konkurs rundt år 2002. Kirken kommenterer ikke størrelsen på hennes donasjoner, og sier de ikke kan fastslå hva årsaken til konkursen var. – Det er en lang vei fra nag mot en kirke til drapet på herr Abe. Det gjør meg forvirret, sier Tanaka om saken ifølge avisen Asahi på en pressekonferanse. Moren var først medlem frem til 2009, og kom tilbake til menigheten igjen for to til tre år siden, opplyser Tanaka. Ifølge Yomiuri Shimbun var det etter å ha sett en video av Abe som talte til en FVE-organisasjon i høst, at Yamagami skal ha fått inntrykk av at den tidligere statsministeren var tilknyttet gruppen – og derfor bestemt seg for å angripe ham. Etterforskere skal ha sagt til avisen at Yamagami først planla et bombeangrep – men deretter bestemte seg for å skyte. Han skal ha ønsket å ikke ramme noen han mente ikke var knyttet til trossamfunnet: – Fordi en bombe ville ha drept mennesker uten tilknytning til organisasjonen, bestemte han seg for å ikke gjennomføre det, sier etterforskerne ifølge Yomiuri. Politiet sier også ifølge avisen Mainichi at Yamagami i morgentimene fredag, testet det hjemmelagede håndvåpenet ved å skyte mot en av kirkens lokaler i Nara. Timer senere brukte han altså det samme våpenet til å ta livet av Abe. Yomiuri omtaler deler av Den Forente Families aktivitet i Japan som «spådomssvindel». Nyhetsbyrået Reuters skriver at kirken i årevis har blitt kritisert som en «kult» med «grumsete økonomi». Trossamfunnet er en videreføring av sekten Den Forente Familie, som ble grunnlagt av sørkoreaneren Sun Myung Moon i 1954. Han hevdet å være Messias som var kommet tilbake til jorden for å gifte seg. NB! Sterke inntrykk: Video fra åstedet viser angrepet på Shinzo Abe: Trossamfunnet ble ifølge Store Norske Leksikon tidlig beskrevet i vestlige medier som en «farlig sekt». Den ble blant annet kritisert for sammenblanding av flere religioner, dominerende lederskikkelser, begrenset innsyn i virksomheten og en praksis hvor nye medlemmer ble oppfordret til å bryte med tidligere venner og familie. Mange av parene som gifter seg i Enhetskirkens enorme bryllupsseremonier har bare kjent hverandre i noen få dager, og mange kommer fra ulike land. Grunnlegger Moon mente at romantisk kjærlighet førte til utroskap, par som ikke egentlig passet sammen, og dysfunksjonelle samfunn
Drapet på Abe: Mystisk «organisasjon» skal være sekt
y4bKwx
Norge ser mot Sør-Afrika for å få omikron-svar som kan åpne landet. Rapportene fra sykehus i både Sør-Afrika, Danmark og Storbritannia tyder på at den skyhøye smitten ikke fører til at en like stor andel syke blir innlagt på intensivavdelingene. Foreløpig ser det ut til at norske sykehus ikke får mange intensivpasienter inn i forhold til smittetrykket. Det er derimot få pasienter, og FHI vil ha mer data fra land som ligger lenger fremme i omikron-bølgen før man kan åpne Norge igjen: – Vi må vite hvem som havner på intensivavdelinger, fordi intensivkapasiteten i stor grad vil være avgjørende for om helsetjenesten kan håndtere en stor bølge i Norge. Man klarer antagelig å håndtere en økning i sykehusinnleggelser, men det er helt klart et problem hvis intensivkapasiteten blir utfordret, sier vaksinesjef Geir Bukholm ved instituttet til VG. Å se mot Sør-Afrika, som først oppdaget omikron og varslet verden, blir viktig for å kunne få flest mulig detaljer når bølgen treffer Norge: – Nå begynner man å se konturer av hva som kan komme til å skje i Norge, så svar fra Sør-Afrika blir mer verdifulle: Vi trenger flere detaljer rundt risikogrupper, hva er det som er avgjørende for at helsetjenesten skal kunne håndtere et stort smittetrykk. Har varslet endringer i tiltakene Den 13. desember lanserte regjeringen flere nye corona-tiltak. De innførte blant annet skjenkestopp i hele landet, en kraftig innstramming på hjemmekontor og arrangementer – og gult nivå i skoler. Det er varslet endringer i tiltakene fredag 14. januar. Til VG søndag sa statsminister Jonas Gahr Støre at han håper utelivet er blant aktørene som kan se mer optimistisk på livet etter denne datoen, nå som man begynner å tilegne seg mer kunnskap om omikronvarianten. – Vi lytter til Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, men også til det vi får høre fra bransjeorganisasjoner, fagforeninger og enkeltaktører som jeg snakker med, sa han blant annet. Dette kan sammenlignes FHI jobber nå med å kartlegge hvordan omikron-varianten vil påvirke epidemien i Norge. Alt tyder på at den gir mildere sykdom enn delta hos de vaksinerte, men instituttet har vært klare på at varianten fortsatt kan by på problemer hvis den har en så mye bedre evne til å spre seg i en vaksinert befolkning enn delta. – Data som sier noe om sykdomsforløpet hos ikke-immuniserte, både uvaksinerte og de som ikke har hatt infeksjonen, hadde vært gull verdt, sier Bukholm. Det gjelder både hos barn, voksne, eldre og medisinske risikogrupper. – Hva er sammenlignbart og ikke mellom Norge og Sør-Afrika? – Befolkningssammensetningen er ulik. Det er både etniske forskjeller, forskjeller i aldersfordeling, ernæringstilstand og forekomst av andre infeksjonssykdommer – Sør-Afrika har en yngre befolkning; i deler av befolkningen er det underernæring, høy forekomst av tuberkulose og hiv. En annen forskjell er måten de to befolkningene har immunologisk beskyttelse mot SARS-Cov2 på: Helsemyndighetene i Sør-Afrika regner med at rundt 70/80 prosent av befolkningen har en immunbeskyttelse, de fleste gjennom tidligere coronainfeksjon. Det er få som har tatt vaksinen, selv om den har vært tilgjengelig der siden mai i fjor. I Norge er bildet snudd: Her regner FHI med at rundt 10 prosent har hatt corona, mens 70 prosent av befolkningen har beskyttelse gjennom vaksinen. FHI: Tiltak ikke til å unngå – Sør-Afrika har lenge sagt at omikron gir mildere sykdom, hvorfor har dere ikke hørt på det tidligere? – Vi har absolutt hørt på det, og vært interessert hele tiden med å følge med på utviklingen der
FHI: Dette må vi vite før Norge kan åpne
y4bVqg
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) ber helse-Norge dokumentere at sykehuskapasiteten er så presset at det kan begrunne å holde titusenvis av ansatte borte fra jobbene sine. Og han vil la kommunene overta styringen av tiltakene, inkludert skjenkeforbudet. – Jeg vil utfordre helsetoppene i Norge til å svare på følgende, sier byrådsleder Raymond Johansen i Oslo: – Er sykehuskapasiteten faktisk så presset at vi må holde flere titalls tusen i en bransje – restaurantene og utelivet – borte fra arbeidsplassene sine? Han legger deretter til: – Jeg har spurt, men både svarene til meg og det som helsetoppene, blant annet i Helsedirektoratet, kommer med av uttalelser i media, er vage og intetsigende, sier han og fortsetter: – Er det riktig at kapasiteten er 1200 intensivplasser og 4500 sykehussenger, slik det ble opplyst før jul? Hvis så er tilfelle, er vi da i en så dramatisk situasjon at vi må stenge ned når det for tiden ligger rundt 300 coronapasienter rundt omkring i landet og under hundre på intensivavdelinger. – Hva mener du? – Hvis det er riktig at så få plasser er opptatt, mener jeg det ikke er noen grunn til å påstå at vi er i en så krevende situasjon at hele landet vårt må være stengt ned. Det kan godt være at helsevesenet er så overbelastet at det forsvarer et så drastisk tiltak som for eksempel nasjonal skjenkestopp. Men det vet vi ikke, fordi vi ikke får annet enn vage svar. Vi må få konkrete tall på hva sykehusene tåler, hvor smertegrensen går. Johansen bruker et skip som bilde. – Jeg sier ikke at de ikke har rett, men jeg ønsker å vite hva som er den reelle situasjonen. Det blir som å være kaptein på et skip uten å vite hvor mange passasjerer det er plass til om bord. Er kapasiteten 100 og det er 150 om bord, så er det viktig å vite, sier byrådslederen i Oslo. Han er klar for å ta kapteinsrollen i spørsmålet om tiltakene, som skjenkestopp, kulturliv og trafikklysnivå i skolene. – Tiltak bør tilbake på lokalt nivå når regjeringen skal vurdere tiltakene 14. januar, også spørsmålet om skjenkestopp. Det er store lokale forskjeller og vi som styrer kommunene har mye bedre forutsetninger for å vite hva som må til i egen kommune, sier han. Han viser til presis kunnskap om smittesituasjonen i ulike bydeler, om vaksineutviklingen og utfordringene med uvaksinerte. – Det må på bordet Han sier at de vet hvor skoen trykker. – Etter snart to år med covid er tiltakene vi lokalt kan regulere, godt tilpasset behovet. Vi vet hvor tålegrensen er. Problemet er at vi ikke vet hva som er tålegrensen for sykehusene. Det må på bordet. – Det høres ut som noe du bør ta opp med din partikollega, helseminister Ingvild Kjerkol? – Jeg stiller mine spørsmål både til helsetoppene og til helseministeren. Han sier det kan være mange ulike vurderinger som legges til grunn. – Det er helt avgjørende at tiltakene som iverksettes er forholdsmessige. Hvis de ikke oppleves som det, vil folk miste tilliten til oss som bestemmer. Derfor krever jeg svar. Han sier det er en del andre forhold som også må opp i vektskålen når drastiske tiltak iverksettes. – Jeg ser at Oslo universitetssykehus oppgir at de har 20 prosent nedtrekk i ordinær virksomhet. Er det så kritisk at vi må holde både utelivet og kulturlivet stengt? Jeg er i tvil om det. Det har også store helsemessige konsekvenser, ikke minst psykisk, å gå ledig, sier han. Viser til departementet Helsedirektoratet rapporterer om situasjonen i helsetjenesten til Helsedepartementet. Helsedirektoratet vviser til det assisterende helsedirektør Espen Nakstad sa til VG torsdag. Ifølge Nakstad opplever helsevesenet en stor belastning, med mangel på ansatte i kommunehelsetjenesten og redusert operasjonsprogram i sykehusene. Det viser at det ikke er mye å gå på, sa han. Utover dette viser de til departementet
Krever svar om innlagte
y4d63K
Produksjonsselskapet NEP sier videoen som viser bråket på Aspmyra er slettet fra deres servere, men politiet sier de nå har fått videoen fra Glimt og UEFA. Produksjonsselskapet overleverte videoen som angivelig skal vise hendelsen mellom Bodø/Glimt-trener Kjetil Knutsen og Romas keepertrener Nuno Santos til UEFA – før den så ble slettet fra deres servere. – Når vi er på sånne type oppdrag, gjør vi det på vegne av en oppdragsgiver, med visse protokoller vi skal følge. Vi leverte over til UEFA, og så sletter vi alt hos oss, siden TV-bussen går på nye oppdrag, sier salgssjef Terje Røijen-Hammer i produksjonsselskapet NEP til VG. Politiadvokat Trond Lakselvhaug i Nordland politidistrikt sier til Dagbladet tirsdag formiddag at de har fått videoen. – Glimt har fått den fra UEFA som saksdokumentasjon. Da vi oppdaget det, så tok vi kontakt med Glimt og fikk videoen for en halvtime, tre kvarter siden, sier Lakselvhaug til VG klokken 12.35 tirsdag. Han sier de har fått flere videoer fra UEFA, blant annet en redigert utgave med piler og tekst, samt en uredigert råfil av hendsen. Opptaket er flere minutter langt og viser spilertunnelen både før, under og etter hendelsen. – Vi ønsker ikke å gi inn på noen detaljer av selve hendelsen, sier Lakselvhaug – og sier de ikke vil utlevere videoen før etterforskningen er over. Politiet etterforsker saken videre, men tror ikke det blir noen konklusjon før kampen mot Roma torsdag. – Det er jo flere av de vi vil snakke med som er i Roma nå, så det blir nok først aktuelt å snakke med de etter kampen. Etter hvert må vi ta stilling til om vi vil avhøre noen fra Roma også, men det er mer tidkrevende. Også daglig leder i Bodø/Glimt, Frode Thomassen, sier at de fikk tilsendt videoen som en del av bevismaterialet etter at Knutsen ble suspendert mandag. Videoen er sentral ettersom den ifølge Bodø/Glimt skal bevise Knutsens uskyld i basketaket etter kampen torsdag forrige uke. Ifølge Knutsen ble han provosert gjennom hele kampen av Romas keepertrener Santos, og konfrontasjonen eskalerte i spillertunellen etter kampen. Santos skal ifølge Glimt ha tatt kvelertak på Knutsen, hvorpå han forsvarte seg med å legge Roma-treneren i bakken. Alt fanget på kamera, ifølge Bodø/Glimt. – Vi har hverken publiserings- eller delingsmulighet. Vi leverer det vi har til oppdragsgiver, så får de ta det videre, sier Røijen-Hammer, og sier de også skal produsere torsdagens returkamp. Glimt har anket Knutsens midlertidige suspensjon, og daglig leder Frode Thomassen spøkte overfor VG mandag at UEFA ikke kan ha sett videoen. – Vi vil argumentere godt og tungt for at dommen ikke kan bli stående. Vi har en sterk forventning om at når vi får belyst saken og snakket med UEFA, så vil vi få endret kjennelsen. Det forventer vi egentlig, sa Thomassen til VG. Det europeiske fotballforbundet (UEFA) besluttet mandag kveld at både Knutsen og Santos er midlertidig suspendert i påvente av en endelig avgjørelse. Glimt kaller avgjørelsen «sjokkerende» og anmodet sterkt om at videoen av hendelsen offentliggjøres. – Vi har sendt alt materiale til UEFA. Prosedyren er at vi tanker ut (sletter) materialet av våre servere når det ferskproduserte er levert. Produksjonsbussen har nye oppdrag dagen etter match. Kontaktpunktet for videoen er presseavdelingen hos UEFA, sier managing director i NEP, Morten Aass, til VG. VG var i kontakt med UEFA mandag ettermiddag. De ville hverken bekrefte eller avkrefte at de var i besittelse av videoen på grunn av pågående etterforskning, og henviste til pressemeldingen som bekreftet den midlertidige suspensjonen av Knutsen og Santos. Glimt leder 2-1 etter den første kampen.
Politiet vil ikke gi ut Glimt-video
y4dO0e
Artisten, gitaristen og produsenten fra Bergen døde natt til Skjærtorsdag – 71 år gammel. Det melder Bergens Tidende, som får nyheten bekreftet fra Thues sønn, Jørgen Thue. Sønnen opplyser at faren har hatt demens i flere år, men at han klarte å fortsette å jobbe med musikk til tross for sykdommen. – Musikk var noe av det siste han responderte på og utøvde. Gleden av musikken hang ved ham til siste slutt, sier Jørgen Thue til avisen. Trygve Thue var bror til Ove Thue, artist og komponist, som døde av sukdommen ALS i januar i år – 70 år gammel. Brødrene dannet rockegruppa Saft for over 50 år siden, som de vant Spellemannpris for. De var også primus motorer for dansebandet Brødrene Thue på 70-tallet. Trygve Thue drev i mange tiår eget studio og har produsert musikk for kjente artister som Bjørn Eidsvåg, Jan Eggum, Sissel Kyrkjebø, Rune Larsen og avdøde Gustav Lorentzen. TV-seerne husker ham i tillegg fra programserien «Lollipop». Trygve Thue etterlater seg også en datter.
Trygve Thue er død
y4dPpA
Svensk politi jakter lørdag på en person som skal ha dyttet en kvinne ned i en 25 meter lang gruvesjakt. Bilder viser en svært dramatisk redningsaksjon. Takket være at en forbipasserende hørte rop om hjelp, ble en kvinne reddet opp av en gruve i et nedlagt gruveområde ved Norberg i Midt-Sverige. Det melder flere svenske medier, blant annet Aftonbladet. Redningsoperasjonen som startet i 17.30-tiden fredag, tok flere timer. Først senere på kvelden kunne kvinnen heises opp fra det cirka 25 meter dype gruvehullet. Videoen over viser den dramatiske redningsaksjonen, der redningspersonell fires ned i det 25 meter dype gruvehullet. Deretter sendte de ned ambulansepersonell og båre. Kvinnen ble så fløyet til sykehus. Aftonbladet, som er på stedet, forklarer at gruvedriften, som ligger i et skogholt, ble stoppet i 1948. En forlatt bygning som en gang var hovedkontoret står inntil en vegg, og på baksiden gaper gruvehullet: «Gjennom årene har hullet slukt mye av busker og trær, som nå slanger seg ned i mørket». – Dypt og mørkt Redningstjenesten var på plass bare minutter etter at alarmen gikk. To av redningsmennene ble først heist ned med helikopter. De så raskt at det ville bli vanskelig å få kvinnen opp fordi hullet var 5–10 meter i diameter og 25 meter dypt, ifølge svenske Sjöfartsverkets Sjö- och flygräddningscentrals Facebook-side. – Innsatsen var krevende for våre mannskap fordi gruvehullet var dypt, mørkt og omgitt av høye trær. Politiet etterforsker hendelsen som et mordforsøk, ifølge Aftonbladets opplysninger. Lørdag morgen meddelte svensk politi at de mistenkte at kvinnen hadde blitt utsatt for et lovbrudd. Ifølge Aftonbladet mistenker politiet at kvinnen har blitt dyttet ned i gruvehullet og forlatt der. Hun skal ha befunnet seg i gruvehullet i lengre tid. Ifølge Aftonbladets opplysninger skal kvinnen ha vært kraftig nedkjølt da hun ble funnet. – Hun var ved bevissthet, men hadde smerter, sier Lars Johansson ved Svenske Sjöfartsverket ifølge Expressen.
Sverige: Kvinne funnet i 25 m dypt hull - jakter gjerningsperson
y4dg9J
Det var nede i kjelleren de fant dem. Noen blodflekker på veggen er alt som er igjen. Nå samles bevis mot russernes fremferd i Butsja. BUTSJA (VG) I et idyllisk område under høye furutrær, ligger det som ble brukt som sommerleir for barn av militærforeldre.  I februar ble det gjort om til ett av tre hovedkvarter for russerne som invaderte Butsja. Russerne etterlot stedet fullt av miner, både i bakken og festet til dokumenter og inventar, forteller en soldat som har vært med å rydde området. Inne i den gule mursteinsbygningen de brukte som hovedkvarter, går seks etterforskere nå tause omkring. En koffert med spesialutstyr til bevisinnsamling står åpen. På vinduer og vegger henger fortsatt noen barnetegninger som ikke er revet ned eller skutt i stykker. – Vi leter etter bevis, fingeravtrykk, alt som kan identifisere dem som var her, sier en av etterforskerne, som vil være anonym.  Det er han som tar oss med til kjelleren i et av de andre husene, og viser oss hvor de fant fem døde menn. – Fire henrettet med skudd i hodet, en fikk knust skallen med spade, forteller etterforskeren. Tre andre døde ble funnet på leirområdet, og en grav er ennå ikke åpnet fordi de ikke har fått sjekket den for miner. På en krakk ved utgangen av hovedhuset står en eske fylt av titalls hvite konvolutter med sirlig håndskrift på. Det er bevisene som hittil er funnet i huset, og som skal videresendes til både nasjonale og internasjonale etterforskere. De russiske soldatene har revet madrassen ut av sengene i hovedbygget, og lagt dem tett i tett inne på et rom. Der sov de sammen. Hele huset er griset ned med matrester som knapt har rukket å få mugg på seg, ekskrementer, hermetikk og skitne klær. I annen etasje oppbevarte de skatten sin. På en grønnmønstret sofa ligger det smykker og gull strødd utover, noen har falt på gulvet.  – Dette er ting de stjal fra folk i Butsja, forteller etterforskeren. Mange av de vi har snakket med i byen, forteller at russerne gikk fra dør til dør og tvang til seg verdisaker. Russerne innførte et terrorregime mot innbyggerne i Butsja. Det er utallige beretninger om vilkårlig drepte sivile, grufulle voldtekter av kvinner og barn, rene henrettelser og tortur. Nå jobber politi og spesialetterforskere med å kartlegge og samle så mange bevis og vitnesbyrd de kan. Målet er å stille de ansvarlige for retten. Den internasjonale strafferettsdomstolen i Haag har startet etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Også FN har innledet sin etterforskning av mulige krigsforbrytelser i Ukraina, med nordmannen Erik Møse som leder. Organisasjonen Human Rights Watch har allerede dokumentert flere tilfeller der russiske soldater har begått krigsforbytelser mot sivile under invasjonen av Ukraina. I kjelleren til et hvitt mursteinshus midt i sentrum ble en kvinne voldtatt og fikk deretter skåret strupen over. – Hun kom hit fra Kyiv av og til for å få frisk luft og slappe av, forteller Vladimir (69) som bor to hus bortenfor. I følge Vladimir og politiet ble hun holdt fanget i to-tre døgn og voldtatt før de drepte henne. – Vi leter etter eier av huset hun leide, men har ikke klart å finne ham ennå, sier en politimann. Han går fra dør til dør i området for å sanke informasjon og bevis. Vladimir selv mistet datteren sin. Hun var ute for å hente mat da hun ble skutt. Noen fant henne og begravde henne. – Vi har lett etter henne, men visste ikke noe før for to dager siden.  Noen naboer fortalte ham at hun var blitt gravd opp for å bli identifisert, undersøkt og registrert. – Vår viktigste oppgave nå er å lage en database for de døde vi finner. Fortsatt kan det ligge døde i hus og leiligheter vi ikke har funnet, så vi går fra dør til dør med alt mannskap vi har, opplyser politisjef Volodomyr Barabash i Butsja
Skrekkfunn i kjelleren
y4dyoA
Du skal gå langt i mudderet før du kommer til vannkanten hvis du planlegger en dukkert i Mjøsa nå. Norges største innsjø er nemlig tappet kraftig ned i påvente av at snøen på fjellet skal smelte. Dermed kan du se mye av sjøbunnen. Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB), som er en interesseorganisasjon for vannkraftprodusentene i Glommavassdraget, opplyser at de fortsatt er over lavest tillatte vannstand. – Åtte cm – I dag er vi åtte cm over lavest tillatte nivå, sier Hans Christian Udnæs som er ansvarlig for vassdragsdriften i GLB til VG. Han forteller at vannstanden i Mjøsa kan variere med inntil 3,6 meter, men er det flom kan vannet stige over tillatte vannstand. Det er NVE som er reguleringsmyndighet for vannstanden i norske vassdrag. – Om lag hvert fjerde år er vi på den laveste vannstanden vi har lov til å komme ned på. Vi prøver å komme ned dit for å utnytte vintervannet best mulig for kraftproduksjon og tømme Mjøsa mest mulig før vårflommen, sier Udnæs. GD har tidligere omtalt den lave vannstanden i Mjøsa. Sist Mjøsa var nede på dette nivået var i 2018. Lite snø i fjellet – For fire år siden var det like lavt, men da var det mye snø og Mjøsa ble kjapt fylt igjen, sier Udnæs og legger til at den lave vannstanden er spesielt tydelig i år siden det ikke er noen snø og is. I år er det også lite snø på fjellet. – Mest sannsynlig blir det mindre fylling enn normalt. Det skal ganske mye regn for å få god og rask og fylling. Men vi har også hatt år med lite snø og likevel fått flom på grunn av mye regn under snøsmeltingen, sier Udnæs. Blir det lite av både snø og regn og man ser at innsjøen ikke fylles i mai-juni slik den pleier, kan man holde igjen på vannet. Det er via dammen ved Svanfoss man regulere vannstanden og eventuelt fylle opp Mjøsa. Forvent høye sommerpriser Prisen på sommerstrømmen i Sør-Norge blir trolig den høyeste noensinne. Det skyldes krigen i Ukraina, høye kull- og gasspriser, lav vannstand i magasinene og lite snø i fjellet. Tidligere denne måneden skrev GLB på sine nettsider at det var relativt liten sannsynlighet for stor vårflom i Glomma og Lågen etter en vinter med lite snø. På Biri kom det ifølge Meteorologisk institutt 0,3 millimeter nedbør i mars. Det er aldri observert mindre nedbør der i mars måned siden observasjonene startet i 1896, skriver GLB. – Med lite vinternedbør er det følgelig lite snø i Glommavassdraget før snøsmeltingen starter for alvor. Det er bare i de nordligste områdene i vassdraget det er noe over normale snømengder. I det meste av vassdraget ligger snømengdene på 60 prosent av normalen, eller mindre. I vassdraget sett under ett er det ca. 70 prosent av normale snømengder per 6. april, skriver GLB på sine nettsider. Etter at artikkelen ble publisert den 8. april har snømengdene sunket ytterligere og det har vært veldig lite regn. – Det er nå større sannsynlighet for at vi ikke får fylt opp magasinene, sier Udnæs.
Dette er Mjøsa
y4eBBA
Tirsdag ble Christopher Dawson funnet skyldig i å ha tatt livet av kona Lynette Dawson i Sydney i 1982. Tobarnsmorens lik er aldri funnet. Chris Dawson var en proff rugbyspiller i Sydney i Australia på 70-tallet og etter hvert en populær lærer. Men i 1982 forsvant kona hans fra hjemmet deres i en finere strand-forstad nord i byen. Historien har fascinert et stort publikum, spesielt etter at The Australians true crime-podkast «The Teacher’s Pet» tok for seg saken i 2018. Podkasten toppet listene i blant annet Australia, Storbritannia, Canada og New Zealand. På tiden podkasten kom, holdt politiet på å gjennomgå saken på nytt. – Ingen tvil om skyld Først i desember 2018 ble Dawson siktet for drap. Syv uker etter at rettssaken var over, kom dommer Ian Harrison med dommen i Høyesterett i New South Wales tirsdag, melder Sydney Morning Herald. Dommeren er overbevist om at Lynette ikke forlot hjemmet sitt frivillig, og at Dawson hadde «bestemt seg for å drepe kona». Etter å ha vurdert alle indisiene samlet, sa dommeren: – Jeg har ingen tvil. Jeg er overbevist uten rimelig tvil at den eneste rasjonelle logiske slutningen er at Lynette Dawson døde på eller rundt 8. januar 1982 som et resultat av en bevisst eller forsettlig handling begått av Christopher Dawson, sa dommeren ifølge The Guardian. Det var Dawson selv som ba om en rettssak med kun dommer, ingen jury, på grunn av podkastens popularitet. Den dømte har under rettssaken medgitt at han og Lyn hadde et anstrengt forhold på tiden hun forsvant, men han har hele tiden fremholdt sin uskyld. Chris Dawson møtte Lynette Simms, ofte bare kalt Lyn, i 1965, da de begge var 16 år. De giftet seg i 1970 og fikk to døtre. Lyn jobbet innimellom deltid som sykepleier. Etter at rugby-karrieren var over, begynte Chris som kroppsøvingslærer i Sydney. I 1981 innledet han et forhold til en da 16-årig elev, JC, som han i en periode også flyttet inn i hjemmet han delte med kona. Han brukte da unnskyldningen at hun skulle være barnevakt. Dette forholdet mente aktor var et av motivene til at Dawson ønsket å ta livet av kona. Dommeren trodde på aktoratets påstand om at han skal ha blitt besatt av tenåringselskeren, ha drept kona og kvittet seg med liket hennes. JC og Dawson reiste rundt 22. desember 1981 til Queensland. Formålet skal ha vært å starte et nytt liv, men JC ble dårlig og sa hun savnet familien. Da de kom hjem, fortalte hun Chris at hun ønsket å avslutte forholdet, noe han ikke ønsket. Skal ha truet Like etter nyttår 1982 reiste JC for å campe. Hun kontaktet Chris daglig via en telefonkiosk. 8. januar forsvant Lyn Dawson, da 33 år, fra hjemmet og de to døtrene på to og fire år. Hun tok ikke med seg noen personlige eiendeler eller klær. Samme dag var Lyn og Chris i parterapi. Lynettes kollega Annette Leary har i vitneboksen sagt at Lyn på vei til terapi fortalte henne at Chris hadde grepet henne rundt halsen og sagt «Om dette ikke fungerer, kvitter jeg meg med deg.», skriver SMH. – Lyn er borte, hun kommer ikke tilbake Chris selv hevder han skysset Lyn til en buss hun skulle ta for å handle 9. januar, men at hun ikke dukket opp på avtalt møtested senere den dagen og i stedet ringte ham og sa hun trengte tid borte. Mellom 10. og 12. januar hentet Chris JC tilbake til Sydney og fortalte henne «Lyn er borte, hun kommer ikke tilbake. Kom tilbake til Sydney og hjelp meg å ta vare på ungene og bo med meg.» Forsvarer har hevdet at Dawson mottok flere telefoner fra Lyn etter 8. januar. Dommeren har ikke trodd på dette, eller påstander om at Lyn skal ha blitt observert andre steder etter 8. januar. JC, som Dawson giftet seg med i 1984 og fikk barn med før de separerte seg i 1990, vitnet under rettssaken. Dawsons forsvarer hevdet hun var ute etter å sverte ham etter en stygg barnefordelingskrangel etter skilsmissen. Chris selv vitnet ikke. Forsvaret har argumentert for at podkasten, som ble kjent verden over, har påvirket flere av vitnene i rettssaken og gjort dem forutinntatt
Funnet skyldig i drap på kona for 40 år siden
y4eyRE
Etter det VG erfarer jobber Glimt med å hente tilbake trioen Fredrik Bjørkan, Marius Lode og Patrick Berg. Signalene så langt er at det er en realistisk mulighet for å få landet avtale med en eller flere av de tre. Tidligere har Marius Lode bekreftet at han er i dialog med Bodø/Glimt om en mulig overgang. Etter at Championship-klubben Blackburn måtte trekke seg fordi de ikke fikk innvilget arbeidstillatelse på grunn av Brexit, er trolig Glimt enda mer aktuelt for stopperen. Dersom Lode hadde vært med i kamptroppen til Schalke 04 i bare én Bundesliga-kamp, hadde Blackburn kunne søkt om dispensasjon for arbeidstillatelse. De valgte isteden å terminere kontrakten. VG er kjent med at også nederlandske Groningen har gitt jærbuen et tilbud. Denne helgen har både Fredrik Bjørkan og Patrick Berg blitt avbildet på besøk hos hver sin klubb, men det er ifølge VGs opplysninger slett ikke sikkert at duoen ender opp i de respektive klubbene likevel. Bjørkan har vært på besøk hos Feyenoord sammen med sin agent Atta Aneke, mens Patrick Berg var i Belgia for å besøke Ronny Deilas Standard Liége. Bergs franske klubb Lens er imidlertid svært lunkne til å låne ham ut, og ettersom Standard Liége foreløpig virker å være ute av stand til å betale ham ut av kontrakten, henger avtalen i en tynn tråd. Bjørkan sliter på sin side med spilletid i sterk konkurranse med Hertha Berlin-kapteinen Marvin Plattenhardt. Feyenoord ønsker å hente backen på lån med opsjon. Nå er det opp til Bjørkan å ta en avgjørelse, men også Bodø/Glimt frister for duoen. Nordlendingene skal ut i nok et Europa-eventyr i høst. Denne gangen er det snakk om Europa League, og har trukket en meget attraktiv gruppe med Arsenal, PSV Eindhoven og FC Zürich.
Opplysninger til VG: Forsøker hente gamle helter
y4ezOe
Han sitter på pengesekken til langrennsløperne. Sponsorsjef Stein Bugge er bekymret for utviklingen til langrennssporten. Langrennslandslagets hovedsponsor Sparebank 1 er spent på fremtiden til langrenn. Og nå avslører sponsorsjef i banken, Stein Bugge at det har vært diskusjoner om markedsføring. Utfordringen er at utøverne prioriterer private sponsorer foran landslagets sponsorer i sosiale medier. – Utøverne må ikke ta sponsorene som betaler for hele laget for gitt, sier Bugge til VG. Sponsorsjefen mener dette kan true landslagsmodellen, som er tuftet på fellesskapet. – Det er det ingen tvil om. Den modellen vi sponser og holder liv i er fortsatt levedyktig, men utøverne må ikke ta for gitt at vi er der, de må gi tilbake, sier Bugge til VG. Det er under tre måneder til verdenscupstart i Finland. Bugge mener det er en utfordring at landslagsløperne dyrker seg selv i sosiale medier, og glemmer dem som betaler regningen for satsingen med treningssamlinger, smørebuss, reiser og konkurranser for hele laget - nemlig sponsorene. – Sponsorer vil være mer enn en logo i pannen eller ryggen. Vi vil ha mer ut av det. Det må være noe for de ansatte, vi vil spre stolthet og entusiasme og vi vil ha utøvere til trening internt og eksternt, som forbilder mot små og store i hele landet. I tillegg er det viktig for oss at forbundet og utøverne slutter opp om «byttehelgen» som kanskje er noe av det viktigste vi gjør sammen med NSF, sier Stein Bugge. Sparebank 1 gikk inn som hovedsponsor for langrenn da Petter Northug ble VM-kongen av Falun i 2015. Da betalte banken 75 millioner kroner for fem år. I år inngikk de en ny avtale frem til VM på hjemmebane i Trondheim i 2025. Pris: 30 millioner kroner for tre år. Med mindre penger blir de mindre synlige og har ikke logoplass på konkurranse- eller treningsdressen. Langrennsherrene har fortsatt en ledig sponsor-plass på langrennsdressen som ingen vil kjøpe. VG snakket med Petter Northug under Toppidrettsveka. Den tidligere VM-kongen mener langrenn blir solid utfordret om oppmerksomhet. – Med flere verdensstjerner og kanskje den største vi har hatt noen gang (Erling Braut Haaland). Vi har tennis, golf og friidrett. Da blir det kamp mellom forbundene om den kaken. Det er lukrativt flere steder enn langrenn, sier Northug til VG. Bugge forteller at de som sponsor har vært bekymret for rettighetsproblematikk. Han forteller videre at langrennsløperne har fått konkurranse om oppmerksomheten fra nye norske superstjerner i store idretter, som Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard, Jakob Ingebrigtsen, Karsten Warholm, Casper Ruud og Viktor Hovland. – Langrenn må ta innover seg at det er mer konkurranse. Det er interessant å se utøvernes eksponering i sosiale medier. De ser på sosiale medier som en privatsak. Men om de bare gir sine private sponsorer oppmerksomhet, så tar de forbundets sponsorer for gitt. Der har vi sett endring siden 2015. Det har vært en kime til diskusjon med både utøvere og forbundet, sier Bugge. Langrennsløperne har fått kraftig konkurranse: Norge har plutselig noen av de aller største profilene i verdens største idretter. Johannes Høsflot Klæbo sier til VG at han tror det kommer til å bli klin umulig for ham å vinne på Idrettsgallaen fremover. Han mener det må ringe noen bjeller for skitoppene med tanke på sportens utvikling. Langrennssjef i skiforbundet, Espen Bjervig, vil ha spørsmål om temaet skriftlig, og svarer på epost. Langrennssjefen er ikke sikker på om dagens landslagsmodell overlever. – Dagens landslagsmodell er stadig i endring og det er mulig vi ser en annen modell om noen år, uansett er det viktig å ha en modell som muliggjør langsiktig arbeid innenfor rekruttering og bredde, slik at vi sikrer skisporten for neste generasjon også, slik dagens modell har gjort for dagens generasjon, skriver Bjervig. Han opplever at dialogen med sponsorene og utøverne er god. – Det er klart det er viktig å ha en god balanse mellom fellesskapet og den langsiktige finansieringen av idretten opp mot utøveres private finansiering og inntekt
Hovedsponsor advarer
y4g4va
LAUSANNE (VG) Karsten Warholm (25) stivnet helt på oppløpet og var langt fra å slette europarekorden 44,33 på 400 meter. Han endte på 4. plass med skuffende 45,51. Amerikaneren Wilbert London vant på 45,17, foran OL-finalistene på 400 meter, Isaac Makwala (45,20) og Liemarwin Bonevacia (45,41). – Det er fristende å bruke alt som unnskyldninger, svarer Karsten Warholm på VGs spørsmål om det var «hodet, bena eller vinden» som gjorde at plasseringen og tiden ble så dårlig som den ble. – Men jeg kjente det i utgangen av svingen, at dette var «heavy», tilføyer han i pressesonen ved mållinjen på stadion i Lausanne. Han sier også at det gjelder å være ydmyk, samtidig at det faktisk ga mersmak - og at han «ble slått av folk som var bedre forberedt enn meg». – Du var ikke godt nok forberedt? – Det er sånn med løp der «syre» er en del av det. Nervesystemet må være på plass, svarer Karsten Warholm. Leif Olav Alnes bemerker saklig at tiden hans nå - uten hekker - er nær den samme som i OL-finalen. Da vel å merke med 10 hekker som hindre. – Det sier vel det meste, sier han. – «Out of gas». Tom tank. Jeg sa det på forhånd. Den utladningen (i OL). Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye det tar. Men jeg bytter gjerne borte mange slike løp som dette med det i Tokyo. Hvis dette er prisen for det han gjorde der, «bring it on», tilføyer Alnes overfor VG. – Når tok løpet slutt? – Det var litt «sånn» hele veien. Hvor intet er, er selv keiserens krav forgjeves, svarer Leif Olav Alnes - også på spørsmål om Karsten Warholm kommer til å løpe 400 meter hekk i Brüssel allerede neste uke (3. september). Spurt av NRK om tiden gir ham mer eller mindre lyst til å springe 400 meter flatt, svarer Karsten Warholm: – Jeg må jo revansjere dette, så sånn sett motiverer det. Jeg kan jo nesten springe like fort med hekker. Jeg tror ikke dette er toppnivået på 400 flatt. Jeg håper i hvert fall ikke det. Karsten Warholm løp 74/100 svakere enn sin personlige rekord fra 2017. 25-åringen la ikke skjul på at han var skuffet over tiden, men ville ikke legge skylden på vinden som preget løpet. – Kroppen var ikke på plass og det kjente jeg veldig tidlig. Jeg ble fraløpt. Forventningene til Karsten Warholm foran starten på 400 meter flatt (uten hekker) i Lausannes Diamond League-stevne torsdag var høye. Selvsagt på bakgrunn verdensrekorden 45,94 da han vant OL-gull på 400 meter hekk for drøyt tre uker siden, men også fordi det nærmest var oppe og avgjort at han ville slette Thomas Schönlebes 34 år gamle europarekord: 44,33. Hvis han knuste den, ville han være nær ved å senke Randolph Ross’ og OL-gullvinner Steven Gardiners årsbeste tid i verden: 43,85. Og dernest kanskje lukte på banerekorden (2017) til verdensrekordholder Wayde van Niekerk: 43,62. Karsten Warholm på det rene med hva han måtte varte opp med for å få rundt 12.000 tilskuere opp av setene. – Etter at jeg sa jeg ville løpe 400-meteren her i Lausanne, har mange folk henvendt seg med forventninger. Noen har til og med snakket om mine muligheter for å slå verdensrekorden (43,03) i fremtiden, uttalte han onsdag.
- Tom tank
y4ggK2
I denne tekstmeldingen skriver Clas Brede Bråthen (52) at han har signert og fylt ut nødvendig informasjon i sin egen kontraktsforlengelse. Hoppkomitéleder Alf Tore Haug svarer «mottatt» – uten noen form for protest. Det får Clas Brede Bråthen og hans advokat til å mene at Haug snakket direkte usant da han nylig sendte ut en pressemelding med anklager om at Bråthen forsøkte å kuppe sin egen ansettelse. – Dette viser at informasjonen som kom frem i pressemeldingen fra Alf Tore Haug og hoppkomiteen er helt feil: Haug hevdet at det aldri var noen uklarhet om at dokumentet ikke var en kontrakt til signering. Men i SMS-ene reagerte han ikke da Bråthen skrev at den var signert og returnert. Han reagerte ikke på noe som helst før Bråthen sendte e-post til flere personer og takket for tilliten, sier advokat Marit Håvemoen. Hun mener det er spesielt av en leder å gå så hardt ut som Haug gjorde i pressemeldingen. – Vi reagerer kraftig på det. SMS-utvekslingen viser helt åpenbart at det er feil informasjon, sier Bråthens advokat til VG. Den betente konflikten handler om hvorvidt Clas Brede Bråthen skal få fortsette som sportssjef for det norske hopplandslaget etter 17 år i jobben. Både trenere og utøvere krever dette. Men etter at Bråthen har havnet på kant med generalsekretær Ingvild Bretten Berg og skipresident Erik Røste, sier skiforbundet nei. Den mye omtalte kontrakten, fra juni i år, som VG omtaler i denne saken, har etter hvert vist seg å spille en stadig mer sentral rolle i den pågående feiden: For mens Bråthen ikke kan forstå hvorfor han har mottatt et dokument som er signert, så sier hoppkomitéleder Alf Tore Haug at Bråthen har forsøkt å kuppe sin egen ansettelse. Haug mener kontrakten var et utkast, selv om han tar selvkritikk for at det var signert. Alf Tore Haug sier til VG at Clas Brede Bråthen «utmerket godt visste at kontrakten var ment som et utkast, at flere momenter var uavklart og at den ikke var signert av generalsekretæren i skiforbundet». – Likevel valgte han å sende en takkemelding for å gi inntrykk av at alt var OK. Målet var åpenbart å legge ytterligere press på prosessen rundt en forlengelse, sier Haug til VG. Vi skrur klokken tilbake til juni i år: 25. juni sender leder av hoppkomiteen, Alf Tore Haug, over en kontrakt til Clas Brede Bråthen. Den er signert av Haug selv og i emnefeltet står det bare «Kontrakt». Haug – som i dag hevder at han støtter Bretten Berg og Røste – vet at ledelsen i skiforbundet ikke ønsker å ha med sportssjefen videre. Klokken 13.30, skriver Haug en e-post til Bråthen: «Hvis Ingvild setter stillingen sin på å ikke forlenge, så taper vi denne saken i skistyret. Jeg ber deg derfor om at du avventer neste skritt» står det i e-posten. Klokken 13.42, SMS fra Bråthen til Haug: «Mottatt og blir signert fra min side i løpet av dagen». Klokken 21.09, Ny SMS fra Bråthen til Haug: «Kontrakt er gjennomgått, oppdatert med manglende faktainformasjon og signert. Vennligst bekreft mottak». Det viser seg billedfilen av kontrakten er for stor til at e-postkontoen til Haug vil akseptere den, og Bråthen sender den i stedet som en tekstmelding. Bråthen har fylt inn sin egen lønn, som ifølge ham selv er den samme som han allerede hadde, samt kontonummer for lønnsutbetalinger og korrigert adressen sin. Resten av kontrakten var allerede ferdig utfylt. «Mottatt på melding» svarer Alf Tore Haug. Klokken har altså nettopp passert 21.00 på kvelden når dette skjer. Klokken 21.22, e-post fra Bråthen til Haug og 13 andre sentrale ledere i Hopp-Norge: «Jeg har i dag signert kontrakten som Sportssjef for Hopplandslaget (NSF hopp) i perioden til etter VM i Trondheim i 2025. Det er derfor på sin plass å takke eksisterende HK og ikke minst «gamle» HK for tilliten i denne sammenhengen» heter det blant annet i e-posten. Klokken 22
Mener dette viser at hoppleder feilinformerte
y4j8er
For første gang på omtrent en måned viser bilder hva Russlands styrker har forlatt i forstedene rundt Kyiv. – Grusomt og uakseptabelt, sier Nato-sjef Jens Stoltenberg. – Jeg ber den Internasjonale straffedomstolen og internasjonale organisasjoner om å sende deres folk til Butsja og andre frigjorte bygder og byer i Kyiv, sier Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba i en uttalelse. Han ber om at de, i samarbeid med ukrainsk politi, samler bevis for russiske krigsforbrytelser. Det ukrainske utenriksdepartementet skriver at de allerede har sendt en formell henvendelse til den Internasjonale straffedomstolen. – Vi jobber fremdeles med å finne og samle kropper, men det er allerede snakk om hundrevis. Døde ligger i gatene. De drepte sivile på vei inn og ut, hevder Kuleba videre. Søndag ettermiddag sier ukrainske myndigheter at det så langt er blitt funnet 410 døde personer i området, skriver Reuters. Et bilde han har delt på sosiale medier viser det som skal være døde i en massegrav. Fire døde kropper stikker delvis ut av sanden i bildet, og en av de døde har hendene bundet bak ryggen. – Butsja-massakren beviser at russisk hat mot ukrainere overstiger alt Europa har sett siden andre verdenskrig. Den eneste måten å stoppe dette på er ved å hjelpe Ukraina med å sparke Russland ut så snart som mulig, skriver han. I et intervju med amerikanske CBS omtaler Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj det som har skjedd som et folkemord. Han sier også at de som er ansvarlige for forbrytelser begått i Ukraina må straffes – også de som har gitt ordrene. Russland kaller meldinger «falske nyheter» Etter russernes tilbaketrekning fra Butsja lå det flere døde personer i gatene. Nyhetsbyrået AFP, som var i byen, skriver at de har sett flere liggende døde langs en og samme gate, og at en av dem skal ha hatt hendene bundet sammen på ryggen. Ukrainas Kuleba hevder søndag på Twitter at «massakren var gjennomført med vilje», og anklager Russland for å «eliminere» så mange ukrainere de kan. Russland hevder på sin side at rapportene om drepte sivile er «falske nyheter» og at det hele er propaganda. Det russiske forsvarsdepartementet hevder i en melding på Telegram at ukrainske styrker har bombet området etter at russerne trakk seg ut – og at det var dette som tok sivile liv. De hevder at russiske styrker trakk seg ut av Butsja allerede 30. mars. Det russiske forsvarsdepartementet sier ifølge russiske Tass at bildene fra Butsja er «nok en produksjon», og at de er «iscenesatt av Kyiv». 16 av de 20 døde som AFP telte i en gate i byen lørdag, lå enten på veien eller i veikanten. BBC skriver at det skal ha blitt funnet et ukrainsk pass liggende ved siden av personen som hadde hendene bundet bak ryggen. Borgermesteren i byen, Anatolij Fedoruk, sa til AFP at det ligger flere døde i gatene, og at 280 personer så langt er begravet i massegraver i byen. Søndag kom det meldinger om en ny massegrav i Butsja, der 57 personer skal ligge begravet. Det er uklart hvem de døde – som er kledd i sivile klær – er, og hvordan eller på hvilke måte de er blitt drept. Hevder det er begått krigsforbrytelser I en fersk rapport fra den ideelle organisasjonen Human Rights Watch (HRW) kommer det frem at de mener det har foregått krigsforbrytelser i russisk-kontrollerte områder av Ukraina. De skriver at russiske styrker samlet fem menn i Butsja den 4. mars og henrettet en av dem. Et vitne skal ha fortalt til Human Rights Watch at soldatene tvang mennene til å knele langs veien og dra T-skjortene over hodene før de skjøt en av dem i hodet. VG spesial: Se hva som har skjedd i krigen i Ukraina – dag for dag EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen skriver søndag på Twitter at det er stort behov for en uavhengig gransking av det som har skjedd i Ukraina. Nato-sjef Jens Stoltenberg sier søndag til CNN at bildene fra Butsja viser hvorfor krigen må ta slutt. – Det er en brutalitet mot sivile vi ikke har sett i Europa på flere tiår
- Grusomt og fullstendig uakseptabelt
y4jEma
Norsk Kulturråd har krevd tilbake 77 millioner av de tildelte stimuleringsmidlene for kulturlivet. Og mer vil det bli, varsler de. Over 1,8 milliarder er bevilget fra Kulturdepartementets stimuleringsordning for den corona-rammede kultursektoren. For flere av søkerne viste ordningen seg å være såpass rundhåndet at Norsk Kulturråd, som forvalter den, opplyser til VG at de har bedt minst 360 søkere om penger tilbake. En av disse søkerne er stimuleringsordningens kanskje mest omtalte tilskuddsmottaker, Kurt Nilsen. Mer spesifikt: Hans juleturné i 2020, produsert av selskapet Tune-In AS, delvis eid av Nilsen, som fikk 13,3 millioner. Dette gikk ikke upåaktet hen. I etterkant ble det klart at Nilsen-turneen hadde fått for store midler i forhold til forskriften. Tune-In AS måtte dermed gi avkall på 1,74 millioner av beløpet de først ble tildelt. – Forklaringen på dette er at etter endt gjennomføring av juleturneen til Kurt Nilsen klarte vi å kutte kostnadene med 1,7 millioner, og da ba vi om 1,7 millioner mindre, sier Jan Fredrik Karlsen, daglig leder i Tune-In og Nilsens manager. Stimuleringsordningen ble innført høsten 2020. Den var et supplement til den allerede etablerte kompensasjonsordningen. Sistnevnte kompenserte tap knyttet til utsettelse eller avlysning av arrangementer. Stimuleringsordningen skulle derimot supplere midler til å gjennomføre arrangementer som for eksempel ble rammet av begrensninger på lovlig antall publikum. – Vi måtte søke per budsjett, på det vi antok det kom til å bli, før alt ble gjennomført. Så måtte vi rapportere senere hvordan det faktisk ble. Karlsen forteller at da han skrev søknaden var han klar over at kostnadene kunne komme til å bli lavere enn det som ble oppgitt. – Men du kunne ikke søke og legge til mer etterpå, påpeker han. Manageren understreker at tallene som ble brukt ikke var hentet fra løse luften. – Vi hadde tall fra foregående år vi baserte oss på. Så ble kostnadsbildet lavere enn vi antok. Det er en del ting du ikke vet helt på forhånd hvor mye vil koste, dette er jo et stort budsjett på en lang turné. Beløpene Kulturrådet forteller at de krever tilbake fra stimuleringssøkere varierer fra 224 kroner til 14,9 millioner. Det største beløpet er det Nordisk Film Kino AS som er blitt bedt om å betale tilbake. De er én av 18 søkere som til sammen avkreves en million eller mer i tilbakebetaling. Ytterligere 11 er bedt om å tilbakebetale en halv million eller mer. I noen tilfeller er tallene slått sammen fra flere separate søknader fra samme søker. Kulturrådet opplyser at det til sammen er avkortet 137,4 millioner fra stimuleringsordningen. En god del av dette er tilskudd som ikke er «tilbakebetalt» per se. Rundt 60 millioner er nemlig tilbakebetalt uten innkreving. Ifølge Kulturrådet er dette primært tilfeller hvor søkerne selv har funnet ut at de ikke trengte midlene likevel, for eksempel fordi smittevernrestriksjoner ble opphevet. De øvrige 77 millionene er en annen sak. De kreves ifølge Kulturrådet inn etter at tilskuddsmottakernes rapporter for gjennomførte prosjekter med stimuleringsmidler er gjennomgått. For mange søkere gikk prosjektene bedre økonomisk enn hva man tok høyde for i budsjett. Disse ender da med å måtte betale midler tilbake – enten ved aktiv overføring av penger, eller ved at Kulturrådet selv kutter i den endelige utbetalingen til søkerne. Sistnevnte er tilfelle for Kurt Nilsen-saken. Stimuleringsordningen startet i oktober 2020 og varte ut mars 2022, med et avbrudd i november 2021 da restriksjonene var lettet på for en stakket stund. Forskriftene endret seg noe underveis. – I 2021 strakk ordningen seg fra januar til oktober gjennom en rekke ulike smittevernregimer, og det har vært krevende både for søkerne og for saksbehandlerne, sier Kulturrådets kommunikasjonsdirektør Thomas Hansen. Ifølge ham er nå over 2000 av nesten 2500 rapporter fra mottakere av stimuleringsmidler i perioden januar-oktober 2021 gjennomgått
Kurt Nilsens juleturné: Ble tildelt 13,3 mill. - fikk 11,6 av dem
y4koxx
Torsdag var en lastebil og en person på rulleski involvert i en ulykke i Botsheitunnelen i Strand kommune. En 19 år gammel kvinnelig landslagsløper omkom i ulykken. Det var den slovenske langrennsløperen Hana Mazi Jamnik som omkom, skriver det slovenske landslaget på sin nettside. – Under forberedelsene i Norge endte livet til vår unge langrennsløper, Hana Mazi Jamnik, i en tragisk ulykke, heter det i meldingen. Ulykken skjedde torsdag morgen i Botsheitunnelen i kommunen Strand i Rogaland. Jamnik var ny på landslaget til Slovenia, før den kommende VM-sesongen på hjemmebane i Planica. Hun gikk junior-VM på Lygna sist vinter. I forrige uke deltok hun på Blinkfestivalen. I 2021 vant 19-åringen juniorverdensmesterskapet på ti kilometer friteknikk på rulleski, og ble nummer to på 13 kilometer klassisk, står det i meldingen til landslaget. – Hana, du vil alltid være i våre tanker. Vi vil savne deg, skriver landslaget. Norske Ola Vigen Hattestad er landslagstrener for Slovenia. Lastebilsjåføren er siktet for overtredelse av veitrafikklovens paragraf tre, som handler om å vise aktsomhet i trafikken. Mannen er også fratatt førerkortet. – Vi har også tatt blodprøve av vedkommende, sier politiadvokat Sveinung Andersen. Advokat Sigurd Rønningen, lastebilsjåførens forsvarer, opplyser til VG at vedkommende ikke erkjenner straffskyld. Stavanger Aftenblad meldte dette først. – Han erkjenner ikke straffskyld, og ønsker egentlig ikke å si noe annet enn det, bortsett fra at det er en tragisk ulykke. Han har det vondt, men tenker på kvinnen som mistet livet og på de etterlatte, sier Rønningen. Advokat Rønningen opplyser at lastebilsjåføren er ferdig i avhør, og at han har erkjent å ha kjørt på rulleskiløperen. – Det er ikke tvil om at han har kjørt på henne, men han erkjenner ikke å ha utvist uaktsomhet, sier advokaten. Politiadvokat Anne Mette Dale forteller til VG at de gjennomfører avhør av vitner torsdag kveld. Bistandsadvokat for de pårørende, Anne Kroken, sier til VG at det vil bli gjort undersøkelser på sykehuset og at de etterlatte er varslet om hendelsen. – Jeg har vært i kontakt med landslagsledelsen og en representant for de pårørende. Vi håper på å få til et møte med politiet i morgen, så vi kan få vite hva som har skjedd og hva som skjer videre. Kroken sier at dette er en helt ekstrem situasjon. – Det er en ubeskrivelig trist hendelse. Det er et sjokk at noe slikt skjer. Dette er bare helt forferdelig - på en treningstur en solskinnsdag. Jamnik ble flydd til Stavanger universitetssykehus med luftambulanse, men døde på sykehuset.
Rulleskiulykken: Slovensk landslagsutøver (19) omkom
y4ml2J
Unge forteller at dagens seksualundervisning har for stort fokus på metoder og prevensjon, og at de lærer for lite om nytelse, legninger og kvinnehelse. Helsedirektoratet har en sterk anbefaling om at skolehelsetjenesten skal tilby oppdatert og god opplæring i seksualundervisning. Til tross for dette har temaet lenge vært debattert fordi flere unge etterlyser en grundigere og en bedre undervisning. De unge mener seksualundervisningen både er for dårlig og at det er for lite om seksualitet, der man så vidt lærer om å tre en kondom på en banan. Vi spurte derfor leserne av Snapchat-kanalen vår hva de kunne ønsket at de hadde lært mer om. Mia Krogen (22) er en av de mange som svarte. Vil lære om kvinnesykdom – Jeg kunne ha ønsket at jeg hadde lært mer om endometriose, og spesielt at det ikke er normalt å ha store smerter hver gang du har sex eller mensen, sier Krogen. Endometriose er ifølge Helse-Norge en kvinnesykdom der vev som ligner slimhinnen i livmoren begynner å vokse utenfor livmoren. De vanligste symptomene er smerter som oftest er lokalisert i bekkenhulen, helt nederst i magen. Dette kan være under menstruasjon, når man har sex eller ved avføring. For Krogen tok det syv år før sykdommen ble oppdaget, fordi hun ikke visste at slike smerter ikke var normalt. Hun mener at om dette var noe man hadde snakket mer om ville sykdomsbildet kanskje vært annerledes. – Jeg ble fortalt at mensensmerter var en del av det å ha mensen, og at det derfor skulle være vondt. – Mangel på kunnskap Leder for seksualitetsundervisningen ved Sex og samfunn Stine Solli forteller at Krogen ikke er alene om å oppleve at man ikke får god nok informasjon og kunnskap om egen kropp. – Det er flere grunner til at man ikke har fått god nok informasjon. Det ene er nok mangel på kunnskap hos de som underviser om det. Hun tror derimot det største alvoret ligger i at man ofte ikke blir tatt på alvor med plagene sine. – Mensensmerter har på en måte bare blitt bortforklart eller avfeid. Det har ikke blitt tatt på alvor. – Sex er ikke noe som skal gjøre vondt Solli i Sex og samfunn forklarer at om man har sterke mensensmerter som gjør at du ikke kan ta del av hverdagslige ting som skole eller jobb, burde man få en undersøkelse av lege som kan kartlegge hva det kan komme av. Hun forteller at det samme skal gjøres om man opplever smerter ved samleie. – Sex er ikke noe som skal gjøre vondt. Har man gjort det man kan selv som å være våt nok, slappe av og ha lyst, men fremdeles synes at samleie er smertefull så må man ta kontakt med helsepersonell. Fikk du med deg dette? En gynekolog i Malaysia har utviklet et kondom som kan brukes av begge kjønn: Solli mener derfor at informasjon og kunnskap om hva som er vanlig og hva man skal tåle må snakkes om allerede fra barneskolen. På denne måten vet man hvem man skal ta kontakt med og si ifra til dersom man har sterke plager. – Man trenger kanskje ikke å vite alt om endometriose fra man er liten. Men om man kjenner smerter eller at noe er vanskelig skal man vite at man ikke er alene og vite hvor man kan få hjelp. Viktig å lære mer om hverandre Philip Eskildsen (20) tror at et større fokus på kjønn og legninger kunne ha hjulpet han til å finne ut av hvem han var tidligere. – Sex og samliv, kjønn og legning er en stor del av livet. Da er det spesielt viktig for unge som kanskje sitter der å lurer på hvem og hva de er får lære mer om seg selv også, sier han. Eskildsen mener det derfor er viktig at man på skolen snakker om at det ikke skal være unormalt å være skeiv, eller identifisere seg som noe annet enn heterofil. – Alle skeive og alle heterofile er jo bare mennesker sammen, og det skal ikke være et skille. Da er det veldig viktig at vi lærer om hverandre. Heteronormativt Solli hos Sex og samfunn forklarer at vi lever i et samfunn som er ganske heteronormativ
- Sex skal ikke gjøre vondt
y4n6BA
Fredagens finalefest for «Mesternes mester» skjer i nedskalert versjon på grunn av krigshandlingene i Øst-Europa. Det bekrefter prosjektredaktør i NRK, Pia Basberg, overfor VG. – I den situasjonen som er nå, føles det veldig naturlig å tone ned dette, sier Basberg. – Det blir altså ingen stor fest med pressen til stede, men deltakerne og de som har jobbet med produksjonen skal samles og se finalen sammen, forteller hun. Dermed følger NRK i sporene til TV2 som for en knapp uke siden også dempet feiringen av den nye sesongen av «Kompani Lauritzen». – Med tanke på situasjonen, med krigshandlingene i Ukraina, føler vi at det blir feil med stor fest og rød løper i dag, uttalte programredaktør i TV 2, Kathrine Haldorsen, til VG. Det var judo-utøveren Madeléne Rubinstein som røk ut semifinalen av «Mesternes mester» sist fredag. Dermed er det tre herrer som står igjen i den kommende finalen på fredag; Bjørn Einar Romøren, Øystein Pettersen og Nils Jakob Hoff. – Det har vært en fantastisk opplevelse å være med i «Mesternes mester». En opplevelse jeg alltid vil ha med meg, det har virkelig vært knestående i latterkramper. Jeg ble kjent med nye mennesker, folk du blir så glad i. Det ga meg nye perspektiver – for ikke å snakke om det samholdet som oppsto oss imellom underveis, sa Madeléne Rubinstein til VG etter at hun ble slått ut på målstreken av det populære programmet.
«Mesternes mester»: Dropper stor finalefest
y4nGkE
Etter at russiske myndigheter stengte ned Russlands siste uavhengige TV-kanal, kom de i sin siste TV-sending med en siste beskjed til Vladimir Putin. Den liberale russiske TV-kanalen Dozhd, på engelsk «TV Rain», hadde torsdag sin siste TV-sending på ubestemt tid. Russlands påtalemyndighet beordret denne uken TV-kanalen til å stoppe kringkastingen. Forbudet stammer fra det myndighetene omtaler som «målrettet og systematisk» publisering av «informasjon som oppfordrer til ekstremistiske og voldelige handlinger», skriver The Moscow Times. Russiske myndigheter har også tatt radiostasjonen Ekho Moskvy, av luften, av samme grunn. Mediene er anklaget for å spre «falsk» informasjon om handlingene til russiske styrker i Ukraina. Nyhetsanker Katerina Kotrikadze har tidligere fortalt CNN at TV-stasjonen er under konstant press fra myndighetene. – Det er konstant sensur, og mange trusler. Det er ikke lett å jobbe under slike forhold. De forsøker å få oss til å levere det samme budskapet som dem, men det er umulig for oss. Vi har millioner av mennesker som følger med. Fortsatte på YouTube TV Rain har ofte omtalt seg selv som «den optimistiske kanalen». På Telegram fortalte sjefredaktør Tikhon Dzyadko at TV Rain vil anke avgjørelsen fra påtalemyndigheten, og forsette å jobbe «delvis eksternt». Selv om den populære kanalens nettsted ble stengt 1. mars, har TV Rain de siste dagene fortsatt kringkastingen av programmene sine via sosiale medier og YouTube. – Loven sier at de bare kan blokkere nettsiden vår. Men vi forstår at dette er en politisk avgjørelse om å ødelegge uavhengige medier i Russland, og en politisk avgjørelse om å ikke vise folk sannheten, uttalte Dzyadko til CNN tirsdag – Vi regner med at dette bare er starten, og at de vil fortsette å komme etter oss på sosiale medier og YouTube også. Torsdag valgte kanalen å trykke på pauseknappen på ubestemt tid. – Vi trenger styrke til å puste ut og finne ut av hvordan vi skal fortsette å jobbe videre. Vi håper virkelig at vi vil komme tilbake på lufta og fortsette arbeidet vårt, sier nettverkets CEO, Natalia Sindevyeva. Ifølge Dzaydko skal Youtube-kanalen ha hatt 24 millioner daglige seere på slutten. Han sa riktignok at mange ansatte fryktet for sin egen og sine familiers sikkerhet. – Vårt publikum er stort, og vi har et ansvar for dem. Men vi har også et ansvar for våre familier. Mange av kanalens journalister har forlatt landet, skriver CNN torsdag. Også Dzyadko skal ha forlatt Russland. Historisk referanse Under kanalens aller siste sending torsdag, gikk hele crewet samlet av settet. Beskjeden til Putin kunne ikke vært tydeligere: «Ingen krig». Deretter gikk sendingen over til et gammelt opptak av balletten «Svanesjøen». Klippet er en historisk referanse til sovietuniones fall. I august 1991, da et mislykket militærkupp ble starten på slutten for Sovietunionen, viste ikke sovjetiske statskanaler hva som skjedde på TV. I stedet satte de på en kontinuerlig loop av «Svanesjøen» i flere dager. En uventet TV-sending av den klassiske forestillingen har flere ganger vært et tegn på at en politisk omvelting var nært forestående. Da Lenoid Brezhnev døde i 1982 etter nesten 20 år ved makten, skal sovjetske statskanaler ha vist «Svanesjøen» i stedet for å kunngjøre dødsfallet. – Militær sensur Kremls kamp mot TV-stasjonen har pågått over lengre tid. Sommeren 2021 erklærte det russiske justisdepartementet TV Rain for en «utenlandsk agent». Regjeringen bruker begrepet for å merke organisasjoner finansiert fra utlandet, som er involvert i politisk aktivitet. Begrepet bærer negative konnotasjoner fra sovjetske tider. Til CNN uttaler Dzyadko at han ikke er overrasket over at kanalen nå ble stengt ned. – Det vi opplever er det jeg kaller militær sensur. Det er det eneste ordet jeg kan finne som forklarer hva som foregår
Siste beskjed til Putin
y4nGvg
Franske myndigheter slo til mot en yacht tilhørende Igor Setsjin, en av Vladimir Putins nære støttespillere. Franske tollmyndigheter har lagt beslag på yachten «Amore Vero» tilhørende en russisk oligark. Det opplyser landets økonomiminister Bruno Le Maire. Yachten tilhører Igor Setsjin. Han er en nær alliert av Russlands president Vladimir Putin, og er president og styreleder i det statlige russiske oljeselskapet Rosneft. Etter krigens utbrudd har EU innført en rekke kraftige sanksjoner mot Russland, som også rammer russiske oligarker. Det er disse sanksjonene som gir Frankrike mulighet til å aksjonere mot Setsjins fartøy. Det ligger nå til kai ved verftet La Ciotat i nærheten av Marseille. Setsjin har tidligere fått tilnavnet «Darth Vader» i pressen og er regnet som en av Putins mer konservative rådgivere. Onsdag la tyske myndigheter beslag på Alisher Usmanovs superyacht «Dilbar». Den er 512 fot lang og verdt 600 millioner dollar. Fartøyet ligger til havn i Hamburg for reparasjon. «Dilbar» skal være verdens største yacht målt i volum. I Norge ligger den russisk luksusyachten «Ragnar» fremdeles til kai i Narvik. 23. februar aksjonerte politiet, kystvakten og tolletaten mot yachten eid av tidligere KGB-offiser Vladimir Strzhalkovsky – også han en nær Putin-venn. Ifølge CNN planlegger den amerikanske regjeringen å innføre nye sanksjoner mot russiske oligarker og deres familiemedlemmer. Sanksjonene er ventet å være i tråd med de EU innførte tidligere denne uken, og de er ventet å omfatte mange av de samme oligarkene. De nye amerikanske sanksjonene vil imidlertid være mer omfattende, inkludere flere reiserestriksjoner, og vil i større grad rette seg mot oligarkenes familiemedlemmer, skriver CNN.
Ny superyacht beslaglagt
y4nVbg
DRAMMEN (VG) Maiken Caspersen Falla (31) tok sin sjette seier i Drammensprinten. Det er hennes første triumf på over to år. – Det er litt vanskelig å forstå, og det betyr enormt mye. På en god dag kan jeg være med på å kjempe om seierne, men så har jeg mistet litt på troen på det, sier Falla til TV 2. På oppløpet opp Bragernes Torg i Drammen sentrum var hun sterkere enn den svenske OL-vinneren Jonna Sundling og Anamarija Lampic. Hele dagen gjennom viste Falla styrke og selvtillit i solen og folkefesten i Drammen. – Fantastisk oppløp av Maiken. Hun løser det så bra, sier TV 2-ekspert Petter Northug. – Jeg følte meg ganske rå i finalen, sier Falla. Falla vinner Drammensprinten for sjette gang (2022, 2019, 2018, 2016, 2015 og 2014), og sikret sin første seier i verdenscupen siden 22. februar 2020 i Trondheim. Tidligere denne sesongen var hun på pallen i Ruka og i fjor tok hun VM-sølv i Oberstdorf, men ellers har de to siste sesongene vært preget av mye trøbbel for tidenes beste norske kvinnelige sprinter. I Beijing-OL ble det en skuffende åttendeplass i både den individuelle sprinten og på lagsprinten. – Jeg kom hjem fra OL og var sliten og veldig lei. Jeg har bare orket å trene én økt om dagen. Nå fikk jeg en bekreftelse på at jeg fortsatt kan, og at det er litt fart i denne gamle skrotten, sier Falla, som samtidig ikke kunne bekrefte at hun fortsetter til VM i Planica neste sesong: – Hvis jeg har troa så skal jeg fortsette. Falla står med fem VM-gull og ett OL-gull, i tillegg til 22 seirer i verdenscupen. De svenske kvinnene har vunnet fem av syv sprintrenn i verdenscupen denne sesongen, i tillegg til Sundling og Maja Dahlqvists dobbeltseier på OL-sprinten. Sist helg ble det hele tre svenske kvinner på pallen på sprinten i Lahti, og Falla innrømmer at det var godt å slå svenskene. – Jeg var ute på skitur forrige helg også sjekket jeg VG for å se hvordan det hadde gått. Trippel svensk - det stakk litt, sier Falla. Ane Appelkvist Stenseth, Lotta og Tiril Udnes Weng, Kristine Stavås Skistad og Hedda Østberg Amundsen røk ut i kvartfinalene, mens Julie Myhre kom til semifinale. PS! De russiske utøverne går ikke mer i verdenscupen denne sesongen som følge av krigen i Ukraina. Det var flere markeringer i Drammen til støtte for ukrainerne.
Vant etter spurtdrama
y4nWqE
Det nedlagte atomkraftverket Tsjernobyl er rammet av et strømbrudd, opplyser operatøren for kraftverket. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sier de foreløpig ikke har sett en kritisk innvirkning på sikkerheten. Ukrainske myndigheter opplyste tidligere onsdag at Tsjernobyl er frakoblet kraftnettet, og det statlig eide kjernekraftselskapet Energoatom meldte at dette kunne øke risikoen for utslipp av radioaktive stoffer fra Tsjernobyl. Mangelen på strøm kan føre til at kraftverket ikke kan kjøle ned brukt kjernebrensel etter at strømforbindelsen er brutt, sa de i en uttalelse på Telegram. Pågående kamper gjør det også umulig å reparere og gjenopprette strømforbindelsen, meldte de. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) melder timer senere at strømbruddet bryter med grunnleggende sikkerhetsprinsipper for det nedlagte kjernekraftverket. De skriver likevel at de foreløpig ikke har sett en kritisk innvirkning på sikkerheten. Tsjernobyl har reservegeneratorer, som nå forsyner kjernekraftverket med strøm. – Hvis det er tilfelle at det er problemer med levering av strøm, så vil det være en alvorlig situasjon, sier Ingar Amundsen, fungerende avdelingsdirektør ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Ukrainas utenriksminister, Dmytro Kuleba, sier at reservegeneratorene vil holde i 48 timer. Etter det vil nedkjølingen av brukt kjernebrensel stoppes. Han ber Russland innføre våpenhvile slik at man kan jobbe for å få strømmen tilbake igjen så fort som mulig. Det russiske utenriksdepartementet hevder samtidig at Tsjernobyl nå er under «felles kontroll» av russiske styrker, nasjonalgarden og ukrainske spesialister. – Som eieren av en utviklet kjerneindustri er Russland klar over den potensielle risikoen for kjernefysisk infrastruktur, og gjør alt i vår makt for at sikre riktig sikkerhet for Ukrainas atomanlegg, sa Maria Zakharova, en representant fra russisk UD, ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået TASS. Rundt 210 teknikere og lokalt ansatte sikkerhetsvakter har vært på jobb i det nedlagte kjernekraftverket i nesten to uker uten stans fordi det ikke har latt seg gjøre å sende inn nye skift etter at Russland grep kontrollen over anlegget 24. februar. De har mat og vann, men situasjonen deres forverres, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). I en uttalelse natt til onsdag sa byrået også at de ikke lenger har kontakt med overvåkningsutstyr i anlegget. Slikt utstyr gjør det mulig for IAEA å vite at alt kjernefysisk materiale er på plass. – Jeg er dypt bekymret over den vanskelige og stressende situasjonen som de ansatte står overfor, og den potensielle risikoen det utgjør for kjernefysisk sikkerhet, sier IAEAs generaldirektør Rafael Grossi. – Jeg ber om at styrkene som har kontrollen på anlegget sikrer at det kan foregå et sikkert bytte av personell, sier Grossi ifølge AFP. IAEA viser til opplysninger fra den ukrainske reguleringsmyndigheten med ansvar for landets atomkraftverk. Det haster med å få avløsning og få et nytt skift på plass, ifølge reguleringsmyndigheten. Grossi har tilbudt seg å selv dra for å se til at sikkerheten blir ivaretatt. Anlegget er omringet av russiske soldater, ifølge BBC. En slektning av en av de ansatte sier til den britiske kringkasteren at russerne ikke kan garantere sikkerheten til ansatte på vei til og fra kraftverket. Tsjernobyl-kraftverket var åsted for tidenes verste atomulykke i april 1986. Etter ulykken var kjernekraftverket fortsatt i drift fram til 2000 da den siste enheten ble stengt, men det er fortsatt oppbevart radioaktivt materiale i anlegget. Selv om anlegget er nedlagt, krever det fortsatt konstant vedlikehold. Til vanlig jobber det rundt 2 400 mennesker i kjernekraftverket, deriblant forskere, teknikere og kokker
SISTE! Strømbrudd i Tsjernobyl: Ikke kritisk for sikkerheten
y4nqqJ
En av Vladimir Putins fremste propaganda-stemmer i russiske media, Vladimir Solovjov (58), hevder at «Vesten vurderer en endelig løsning på «russerspørsmålet»». – En av de verste propagandistene i russisk TV, sier norsk ekspert. Solovjov var Russlands mest populære journalist i 2021, ifølge en meningsmåling fra VTsIOM-instituttet. Han er en av medieprofilene som er satt på sanksjonslistene mot Russland. Siden september 2019 har han ledet et program på hovedkanalen Rossija-1 - som rett og slett har navnet «Moskva. Kreml. Putin» og som handler om presidentens gjøren og laden den siste uken. I 2020 lanserte han også sin egen YouTube-kanal ved navnet «Solovjov Live». Mandagen ble denne kontoen fjernet av YouTube. Ifølge Solovjov har YouTube «erklært krig» mot ham. Men Solovjov fortsetter å sende på russiske plattformer, og blant annet redaktør Kevin Rothrock for Meduzas engelske versjon har på Twitter sitert Solovjovs uttalelser i sin første sending siden han ble stoppet av Youtube. – Vesten vurderer en endelig løsning på «russerspørsmålet», sier Vladimir Solovjov - og fortsetter med at Vesten tenker at «Hitler var inne på noe». Han antyder at Vestens behandling av russerne nå kan sammenlignes med jødenes skjebne under den andre verdenskrig. Vladimir Putin sa allerede ved starten på krigen at målet var å «avnazifisere Ukraina», og den profilerte UD-talskvinnen Maria Zakharova skapte røre da hun uttalte følgende etter at det ble klart at Tyskland skulle levere våpen til Ukraina: – Leveringen av våpen til de ideologiske arvingene til den nazistiske medskyldige Stepan Bandera får oss til å stille et retorisk spørsmål – hvor omfattende og fullstendig var prosessen med avnazifisering i selve Tyskland etter nederlaget i andre verdenskrig? I sitt program på Rossija-1 sist søndag sa Vladimir Solovjov: – Vi kjemper ikke mot en ukrainsk hær nå, men mot en veltrente og internasjonalt organiserte nazister. Nazister fra hele verden, hele den uferdige naziflokken kommer for å jakte på russerne. De siste dagene har Solovjov også anbefalt at Russland bør gå for full isolasjon. – Jeg vet at noen av dere synes dette er tøft. Vi vil overvinne alt, vi vil tåle alt. Vi vil gjenoppbygge vår egen økonomi fra bunnen av, et uavhengig banksystem, produksjon og industri. Vi vil stole på oss selv. Men han selv merker han kraftig sanksjonene og isolasjonen: En luksusvilla ved Comosjøen i Italia, eid av Solovjov, er nå blitt beslaglagt av italienske myndigheter, melder Guardian. Ifølge New York Times er villaen verdt nesten 80 millioner kroner. Professor Jardar N. Østbø ved Institutt for forsvarsstudier blir ikke veldig overrasket over hvordan Solovjov uttrykker seg: – Han har kommet med flere slike ekstreme uttalelser tidligere. Jeg vil si at Solovjov er en av de verste propagandistene i russisk TV. Om ikke den verste. Vladimir Solovjov er født inn i en jødisk familie, der begge var lærere, ifølge Wikipedia. – Det med nazister og russernes bruk av det begrepet er veldig spesielt. Det henspeiler på et generelt hatforhold, og så tar man fram den verste merkelappen man kan finne. I tillegg henspeiler de på noen ukrainske nasjonalisters kollaborasjon med invasjonstroppene fra Hitler-Tyskland i begynnelsen av andre verdenskrig. Samt på ukrainsk høyreekstremisme i dag. Men Russland har også høyreekstremisme, og det er Russland som invaderer Ukraina, sier Jardar N. Østbø. – Dette samsvarer i stor grad med Solovjovs tidligere uttalelser, men de er kanskje enda litt mer ekstreme enn tidligere. Det er gitt den ekstreme situasjonen.
Russlands mest populære journalist: - Vesten vurderer en «endelig løsning»
y4oEwr
Aksjonerer etter mistanke om korrupsjon og lånebedragerier for over 150 millioner kroner. Litt over klokken åtte gikk sivilkledd politi inn i Nordeas hovedkontor i Norge, på Majorstuen i Oslo. De begynte å ransake arbeidsplassene til flere ansatte. Tirsdag morgen publiserte VG en artikkel om gråmarkedet for lån i Norge og låneagenter – mellommenn som hjelper kunder med å få lån i banken. Samme morgen har politiet slått til mot flere privatadresser i Oslo, i en større aksjon som omfatter over 50 politiansatte. – Vi har i dag pågrepet fem personer som er siktet for grov korrupsjon eller medvirkning til grov korrupsjon, sier politiadvokat Kristin Rusdal. To av de pågrepne er ansatt i Nordea. I VGs artikkel tirsdag snakker en låneagent foran skjult kamera om hvordan han kan skaffe hvem som helst lån i banken, mot en betaling på flere hundre tusen kroner i kontanter. Han forteller at bakmenn han samarbeider med har kontakter på innsiden av banken. I et senere intervju med VG sier låneagenten at det dreier seg om Nordea, Norges nest største bank. – Mistankegrunnlaget er at de har tilknytning til lånesøknader som er basert på forfalsket dokumentasjon til Nordea, sier politiadvokat Rusdal om de siktede. Lån for 150 millioner kroner undersøkes, men summen kan vokse. – Nordea har varslet at det kommer flere saker, sier Rusdal. Nordea opplyser at de to ansatte er suspendert. Litt før halv åtte gikk fem sivilkledde politifolk inn på en privatadresse på Sørenga i Oslo. Der ble den angivelige bakmannen arrestert, før et ransakingsteam på tre personer gikk inn i leiligheten for å sikre eventuelle beviser. På Grønland ble en bankansatt i Nordea arrestert på en privatadresse omkring samme tidspunkt, observerte VGs fotograf på stedet. Han ble geleidet inn i en bil, før sivilkledd politi gikk inn i leilighetskomplekset med en stor pappeske. Rusdal i politiet opplyser at aksjon har rettet seg mot mer enn ti adresser i Oslo-området. – Det er en stor sak, så det blir en omfattende etterforskning, sier hun. – Vi har avdekket forhold internt som har gjort at vi tidligere i år gikk til politianmeldelse av funnene som er gjort. Forholdene som er avdekket, kan tyde på regelbrudd og knytter seg til utlån av penger, uttalte kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea til VG i artikkelen tirsdag morgen.
Stor politiaksjon - bankansatte pågrepet
y4pLLr
Tapet av to transportfly viser en russisk invasjon som halter og ikke klarer å koordinere like godt som i det første døgnet, mener ekspert. Torsdag invaderte Russland nabolandet Ukraina i en offensiv de hadde kunnet planlegge i lang tid. Men etter tre dager med kamper har situasjonen endret seg. Det britiske forsvarsdepartementet sier lørdag at offensiven har sakket av på grunn av logistikkproblemer og hard motstand. – Da de måtte begynne å improvisere, fredag og lørdag har effektiviteten til russerne dalt, sier militærrådgiver Per Erik Solli, som inntil nylig var forsvarsattaché for Norge i Haag i Nederland. Det første døgnet tok Russland seg langt inn i landet, både fra nord, sør og øst: Videoen under viser sammenstøt under det russiske helikopterangrepet mot Hostomel: Men så har det skjedd flere ting som setter den russiske slagkraften i et annet lys: – Russland er kjent for å ha problemer med logistikken, selv om jeg tror det har blitt bedre siden moderniseringen som har foregått siden 2010. Men det er en veldig stor operasjon, og Ukraina er et stort land, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt Ilyushin Il-76 er enorme transportfly med lignende oppgaver som for eksempel de mindre, norske Hercules-flyene. Tapene av transportflyene er «en militærtaktisk blemme» og kan ses som et eksempel på at de russiske avdelingene ikke koordinerer godt nok, argumenterer Solli. – Man skal aldri fly inn denne type fly uten å ha overlegenhet i luften. Man skal først ta bort trusselen fra fiendtlige fly og luftvern, sier han. Solli har selv bakgrunn som jagerflypilot. Amerikanske talspersoner har bekreftet nedskytningen av de to transportflyene overfor nyhetsbyrået AP. Ukrainske etterretning sier flyene var fylt med landingsstyrker, men dette er ikke bekreftet fra annet hold. Om flyene var fylt med soldater, vil det «være et hardt slag», ifølge Solli. Om de konkrete episodene, og utvikling de seneste dagene, får betydning for utfallet av invasjonen, er det umulig å si noe sikkert om per nå. Russland har langt overlegne styrker om man ser til utstyr og antall. Per fredag hadde Russland også kun sendt inn omkring halvparten av de taktiske bataljene som var samle langs grensen til Ukraina, ifølge The Economist, som viser til talspersoner for vestlige myndigheter. Men klarer Ukraina å opprettholde «høy forsvarsvilje og moral, betyr det like mye som forsvarsmateriell», argumenterer Solli. – Det kan også virke som om ukrainerne slapp dem inn ved vilje og ikke møtte dem ved grensen. Det tror jeg var et klokt grep. Du lar fienden gå inn i dypet, bli mer sårbar, og slår til når de har strukket ut linjene sine, sier Solli. Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt argumenterer for at utviklingen det siste døgnet også bare kan være en liten pause før en ny, større russisk offensiv. – På deler av frontlinjen er det litt pause, fordi russerne bringer inn forsterkninger. Og de må etterforsyne styrkene. Det er for tidlig å slå fast at den russiske offensiven har stoppet opp. Bilder fra CNN lørdag viser rakettkastere med termobariske bomber på vei over grensen, et av Russlands mest brutale våpen. Termobaiske bomber bruker luften rundt seg for å skape lengre eksplosjoner enn tradisjonelle eksplosiver – og er ekstremt effektive mot styrker som befinner seg i befestninger som skyttergraver, bunkere og pansrede kjøretøy. Oberstløytnant Palle Ydstebø mener russerne innledningsvis har forsøkt å rykke frem raskt med kjøretøy. Han underviser i militærstrategi ved Krigsskolen. Mindre fremgang enn forventet kan gjøre at de nå vender tilbake til det som har vært deres mer tradisjonelle militære doktrine: overveldende bombardement med artilleri. – Jeg tror pausen brukes til å forberede en klassisk gjennombruddsoperasjon, der du omtrent skyter forsvarerne i filler med artilleri, og så presser på gjennom flere akser, sier Ydstebø.
Ekspert: Invasjonen halter
WO6MnK
Sentralstyret i AUF arrangerte i 2019 et show på sommerleiren på Utøya hvor AUF-topper simulerte sex og danset halvnakne på scenen. Flere som deltok i videoene, angrer i dag på at de var med. Hver sommer deltar rundt tusen ungdommer ned til 15 års alder på AUFs tradisjonsrike politiske sommerleir på Utøya. Blant de faste programpostene er sentralstyrets underholdning i Gro-salen, et show på kveldstid med flere hundre tilskuere og fotoforbud. Lørdag 3. august 2019, på den siste sommerleiren før corona-krisen, inneholdt underholdningen blant annet videoinnslag og sketsjer der sentralstyremedlemmer fremsto delvis nakne, spilte på sex og danset delvis avkledd på scenen. VG har snakket med en rekke kilder som var til stede. Simulerte sex Et av videoinnslagene skal ha vist et mannlig sentralstyremedlem som simulerte at han hadde sex med en kvinne bakfra. I videoen fremstod han som naken, ifølge flere kilder. Kvinnen skal ha skjult ansiktet sitt bak et bilde av en annen person. En annen video som ble vist på storskjermen skal ha vist et mannlig sentralstyremedlem avholde kurs. Kurslederen tok med seg jentene til et telt. Der lå han med jentene rundt seg. Minst en av dem var 16 år - den unge AUF-eren var ifølge flere kilder fra et lokallag. – Jeg hatet at jeg gjorde det VG har vært i kontakt med en rekke AUF-ere som reagerer på underholdningens innhold. – Jeg hater at jeg gjorde det. Jeg ville bare ikke virke prippen og være noen som ikke var med på noe. Jeg synes allerede de var drøye og jeg hadde allerede stilt spørsmål ved hele opplegget, sier en av de som deltok i en video.  Andre VG har vært i kontakt med synes innholdet er uproblematisk og bare humor.  Generalsekretær Sindre Lysø i AUF sier til VG at de er åpne for at de kan ha gått over streken. Men han understreker at det dreier seg en tradisjonsrik humorrevy, med mange ulike innslag og temaer. – Det er en meget amatørmessig revy; humor, tull og tøys. Noe er god humor, noe er dårlig, sier Lysø.  Underholdning i Gro-salen Sentralstyret i AUF består av 14 personer og er den den politisk valgte ledelsen i ungdomspartiet, som velges annethvert år på landsmøtet. På sommerleiren i 2019 var sentralstyremedlemmene mellom 22 og 29 år gamle. De siste årene har Mani Hussaini, Ina Libak og sist; nyvalgt i høst, Astrid Hoem, ledet Aps ungdomsorganisasjon. Denne lørdagskvelden i 2019 ble det vist flere videoer for de flere hundre AUF-erne som så underholdningen i Gro-salen, oppkalt etter partimoder Gro Harlem Brundtland. AUF opplyser at grensen for å være medlem er 15 år, men at yngre ungdom kan være med på sommerleiren dersom de har godkjenning fra foreldrene. Vakter gikk rundt for å passe på at fotoforbudet ble overholdt, bekrefter generalsekretær Lysø.  Showet hadde korte videoer som presenterte hver enkelt i sentralstyret. Disse videoene varte til sammen i rundt fem minutter, ifølge Lysø, som sier at den totale lengden på underholdningen var rundt en time. Kline i telt med tilskuere En video som ble vist på storskjermen i Gro-salen, hadde et kvinnelig sentralstyremedlem i hovedrollen. Ifølge flere kilder vises først et telt. Utenfor teltet skal en mindreårig AUF-er ha stått med et bærenett med teksten #metoo-eliten.  Showet i 2019 finner sted omtrent to år etter at metoo skyllet inn over Norge og førte til en oppvask i flere partier, også i Arbeiderpartiet. Deretter beveget kameraet seg inn i teltet hvor et kvinnelig sentralstyremedlem og et kvinnelig AUF-medlem lå og klinte. Ifølge flere kilder skal sentralstyremedlemmet ha vært delvis avkledd.  Rundt dem i teltet satt to mannlige AUF-topper fra et fylkeslag i bar overkropp og så på. De satt sammen med et kvinnelig medlem. De var mellom 18 og 20 år. Det mindreårige AUF-medlemmet som stod med bærenett på utsiden at teltet, sier til VG at han ikke følte noe press for å være med i videoen
AUF-toppenes Utøya-show: Sex-sketsjer og halvnaken dans
WO6WBk
Realityprofilen Carl Aksel Jansen (25) er tiltalt for hvitvasking og grove bedragerier for over 4,5 millioner kroner. – Han er veldig lei seg, sier hans forsvarer. Det var i september den tidligere «Paradise Hotel»-deltageren Carl Aksel Jansen ble pågrepet og siktet for grovt bedrageri. VG har tidligere omtalt siktelsen. – Nå er han tiltalt som delvis hovedmann og delvis medvirker for grove bedragerier for over 4,5 millioner, sier politiadvokat Andreas Kruszewski til VG. Det var TV 2 som først meldte om tiltalen tirsdag. Ifølge tiltalen har Jansen blant annet lånt millioner av kroner i andre personers navn, ved å få tak i deres BankID-opplysninger. – Påtalemyndighetene og politiet ser svært alvorlig på denne typer saker, sier Kruszewski. Han opplyser at politiet allerede var oppmerksom på det som fremsto som et overforbruk da de mottok den første anmeldelsen. – Bedrageriet er grovt fordi det særlig legges vekt på at det har hatt til følge en betydelig økonomisk skade, det er begått ved flere anledninger eller over lengre tid, og det har hatt et systematisk eller organisert preg, står det i tiltalen. – Veldig lei seg 25-åringen erkjenner straffskyld for «de aller fleste» postene i tiltalen, sier hans forsvarer Petter Bonde til VG. – Han er veldig lei seg for den smerten han har påført de fornærmede. Han er nå under rusrehabilitering. Han jobber hardt og forsøker å gjøre noe med sin situasjon, sier Bonde. – Han kjenner seg ikke igjen i at han skal ha brukt kjendisstatusen sin til å lure folk for penger, sier Bonde. Saken er ennå ikke berammet i Oslo tingrett. 25-åringen deltok i den populære realityserien «Paradise Hotel» både i 2016 og 2018. Jansen er tidligere straffedømt to ganger for en rekke brudd på narkotikalovgivningen og veitrafikkloven.
Tiltalt for million- bedragerier