Datasets:

ltg

/

norquad

like 3

Follow

Language Technology Group (University of Oslo) 31

103_568_575

Ubuntu (operativsystem) Ubuntu er et fritt og åpent operativsystem og en linuxdistribusjon som blir utviklet på Isle of Man. Distribusjonen er basert på Debian, men har et større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på skrivebordsdatamaskiner, og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det private foretaket Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet Ubuntu kommer fra den afrikanske bantuideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått. GNOME var i begynnelsen standard skrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble Unity valgt som standard grafisk brukergrensesnitt. Unity er et grafisk skall for GNOME, som debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010. Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte. De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge Ubuntu GNOME. I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard, og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon. Kubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie. Det finnes også en utgave for tjenere (Ubuntu-Server) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux. Avarten Edubuntu er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet». I tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus brukernettverk, uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er Ubuntu Touch for smarttelefoner og nettbrett, Ubuntu Studio, som er beregnet for videoredigering, Ubuntu Christian Edition, som er tilpasset kristne og som inneholder programvare for studium av Bibelen, og Ubuntu Kylin, som er en kinesisk versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen Mythbuntu var basert på hjemmekinoer. Ubuntu er opphavet til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. Linux Mint, Zorin OS og elementary OS er blant de mest kjente.

Hvilke skrivebordsmiljøer brukes av de andre offisielle Ubuntu-utgavene?

478_1986_1989

Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund Kristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag. Av Espen Hartvig AALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball. I straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2. Danskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien. Norges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt. Dette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22). Jøndal i målform Magnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen. Jøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut. Harald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der. Norges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten. Redusert Danmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen. Begge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte. Frankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid. Landslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal. Landslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag: Finale: Frankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer. Kamp om tredjeplassen: Norge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.

I hvilken posisjon på banen spiller Harald Reinkind?

141_1105_1106

Rundballe Rundballe av halm Pakking av rundballe i plastfilm Rundballe er en sylinderformet balle av komprimert gress eller halm. Rundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre dyrefôr og strø på. Rundballene presses i rundballepresser, og ballene pakkes i plast for å konservere gresset (ensilering). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde. På 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som "traktoregg." Det var den amerikanske professoren Wesley F. Buchele som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin. Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet. Det er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge. I Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg. Metoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, A. I. Virtanen, som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk Nobelprisen i kjemi i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller hesje graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet.

Når fikk Haverdink og Buchele patent på maskinen som kunne presse høy i sylindrisk form?

499_2119_2122

Nytt våpen i kampen mot tjuvfiske Kong Harald åpner den nye antennestasjonen hos satellittleverandøren KSAT på slettene utenfor Punta Arenas ved å trykke på en knapp. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.) I sterk vind tok kongeparet seg lørdag ut på slettelandskapet utenfor Punta Arenas helt sør i Chile, hvor det norskeide selskapet KSAT har bygget en ny stasjon. Marin overvåking Ved å trykke på en liten grønn knapp, satte kongen i gang maskineriet som skal brukes til å hente ned informasjon fra satellitter. – Hovedsakelig skal stasjonen brukes til jordobservasjon og kommunikasjon. Den henter også data fra radarsatellitter, noe som også gjør at man kan se selv om det er mørkt og når det er skyer. Dette er veldig godt egnet til marin overvåking og kan brukes til å overvåke båter og oljesøl, sier direktør Rolf Skatteboe i KSAT (Kongsberg Satellite Services). Selskapet er halvt eid av Kongsberg Defence og halvt eid av Space Norway. Skatteboe viser fram et satellittbilde og forklarer hvordan systemet brukes til å avsløre ulovlig fiske. Bildet viser et område utenfor kysten på grensen mellom Peru og Chile. – Her ser vi båtene. De blir lysende prikker på bildet. Dette setter man sammen med annen informasjon. Alle båter skal ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS, som sier hvor de befinner seg. Hvis en båt dukker opp på satellittbildet, men ikke har på AIS blir den en rød prikk. Hvis ikke blir den grønn. Kamp mot tjuvfiske Dersom en båt er langt ute fra kysten uten å ha på AIS, kan det tyde på at den har noe å skjule. Dermed kan kystvakten rykke ut og borde skipene for å inspisere dem. På den måten gjør satellittsystemet det vanskeligere å være tjuvfisker. – Systemet brukes av myndighetene i mange land, forteller Skatteboe. Kongeparet er på et seks dagers langt statsbesøk som avsluttes søndag med et besøk i verdens sørligste by, Puerto Williams.

Hva står KSAT for?

109_597_604

Skottlands historie Skottlands historie kan avgrenses med den siste istiden for rundt 10 000 år siden, selv om det finnes spor av menneskelige bosetning i Nord-Europa fra forrige mellomistid. Selv om heidelbergmennesket og neandertalere kun er påvist fra mellomistidene gjennom funn fra England, er det rimelig å anta at de også har befolket Skottland i de perioder hvor hele den landfaste halvøya Storbritannia var isfri. Da mennesker igjen befolket området lengst nord på Storbritannia-halvøya etter siste istid, fikk øyene snart et meget varmt klima med subtropisk natur selv i nord. Fra omkring 6500 f.Kr. ble landbroen til det europeiske kontinentet oversvømt av hav, og De britiske øyer fulgte sine egne utviklingstrinn med sterke impulser fra kontinentet gjennom steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Mange gjenstander er funnet fra førhistorisk periode, men ingen skriftlige spor. Skottlands skrevne historie starter først da Romerriket kom til Britannia etter år null. Romerne tok kontroll over områdene som nå er England og Wales og opprettet den romerske provinsen Romersk Britannia. Området nord på øya, som ikke ble okkupert eller styrt av romerne, ble kalt Caledonia, og romerne kalte folket piktere. De første skriftlige kilder om Skottlands historie er beskrivelser fra utenforstående som ikke selv hadde førstehånds kjennskap til landområdene. Fra en klassisk historisk synsvinkel er Skottland et perifert land, tilbakestående i forhold til sivilisasjonene rundt Middelhavet. Etter hvert som den historiske kunnskapen om Skottland har økt, har det blitt klarere at enkelte utviklingstrekk skjedde tidligere og var mer avansert enn tidligere antatt. Skottenes langvarige strid med England, den langt mektigere naboen i sør, var grunnen til den skotske uavhengighetskrig. Kampen mot engelskmennene tvang også Skottland til å orientere seg kulturelt og økonomisk mot andre europeiske nasjoner, spesielt Frankrike. Deretter fulgte unionspakten mellom Skottland og England, den skotske opplysningstiden og den industrielle revolusjon. Disse tingene bidro til økonomiske og kulturelle oppgangstider i landet, og inn på 1900-tallet var Skottland et høyt industrialisert land.

Hva kalte romerne provinsen de lagde ut av dagens England og Wales?

580_2634_2642

Nok en varsler vurderer å stå frem mot Trump FOTO: Manuel Balce Ceneta / AP / NTB scanpix Enda en varsler vurderer å fortelle om president Donald Trumps forsøk på å presse Ukraina til å granske Joe Biden. Mannen, som er ansatt i etterretningsapparatet, ble intervjuet av generalinspektør Michael Atkinson for å bekrefte det den første varsleren fortalte om press fra Trumps side mot Ukrainas president for å granske Joe Bidens forbindelser til Ukraina. Ifølge New York Times, som baserer seg på to personer med kjennskap til saken, vurderer mannen om han også formelt skal stå frem som varsler mot Trump og la seg avhøre i Kongressen. I likhet med den første varsleren ble også denne mannen bekymret for Trumps forbindelser til Ukraina. Han er blant flere som Atkinson har møtt å få bekreftet hva den første varsleren fortalte. Kan øke troverdigheten Det første varselet om at Trump brukte sin stilling til å presse Ukraina til å innlede etterforskning av politiske motstandere, utløste gransking med sikte på riksrettstiltale mot Trump. Biden er inntil videre favoritt til å bli Demokratenes presidentkandidat neste år. Atkinson informerte fredag kongressmedlemmer om hva han har gjort for å få bekreftet den første varslerens beretning. Det er ikke klart om han da også fortalte dem at den andre mannen også vurderer å stå frem med et varsel. Det vil i så fall øke troverdigheten til den første varsleren, ikke minst siden den andre mannen sto nærmere begivenhetene. Den første varsleren, som er en ansatt i CIA, baserte sitt varsel på informasjon fra en rekke tjenestemenn. Trump og Det hvite hus har forsøkt å undergrave den første varslerens troverdighet ved å vise til at han bare baserte seg på andres beretninger. Trump selv har sagt at den som har gitt informasjon om hans forbindelser til Ukraina, nærmest må betraktes som spion, og vist til hva man pleide å gjøre i gamle dager med spioner og forrædere.

Hvem er foreløpig favoritt til å bli presidentkandidat for det Demokratiske partiet i USA?

462_1880_1882

FNBs verste fiende Folkeaksjonen Nei til mer bompenger har fått nasjonalt gjennomslag, og er i ferd med å tiltrekke seg rare elementer. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix Først etter kommunevalget i september kommer Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) til å avholde landsmøte. Selv om FNB har løftet bompengespørsmålet opp til å bli den viktigste politiske saken før valgkampen, risikerer det ferske partiet å bli sin egen verste fiende. Overgangen fra en Facebook-gruppe via bystyregruppe i Stavanger med tre medlemmer, til å bli et parti på nasjonalt nivå, er sammenlignbar det første Frp-landsmøtet i 1974. På Nøkling pensjonat på Hjelmeland ble det slått fast at partiet virket som en fjøslykt på mye rart som kommer flygende. I Stavanger framstår FNB som en seriøs bystyregruppe frontet av den hardtarbeidende Frode Myrhol, men i resten av landet flyr det mye rart mot fjøslykten. Der Stavanger-partiets program prøver kunne vært plassert på venstresiden, sliter partilag andre steder med både saker og personer. At FNB er enige om bompengemotstanden er opplagt, men i forsøkene på å være mer enn et ensaksparti surres det i vei. I Bergen – der FNB er største parti – har lokallagsleder Trym Aafløy ifølge Bergens Tidende oppsummert programmet med «det er ingenting som ikke er viktig for oss». Alvorligere er det at FNB andre steder enn Stavanger trekker til seg personer som poster lenker til artikler med tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. På Askøy deler en listekandidat propaganda fra antiislamisten Tommy Robinson, mens en annen kandidat har sammenlignet Erna Solberg med Quisling og kalt henne «landsmorder». Slike utskudd kunne ha vært fjernet ved å innføre noe som i hvert fall minner om en partiorganisasjon og et regelverk. Når FNB utad framstår som et parti og blir behandlet som et parti, kan mangelen på disiplin og organisasjon bli FNBs største problem. Derfor kan det fort vise seg å være en stor tabbe når fjøslykten får henge ute så lenge som til partiets første landsmøte i oktober.

Hvor var det første FRP-landsmøtet?

21_140_140

Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004 Animasjon av tsunamien i Indiahavet. Fullstendig animasjon. Skala som viser hvor høy bølge som rammet Indonesia ved tsunamien 26. desember 2004 (den røde streken) Jordskjelvet i Indiahavet 2004 var en serie undersjøiske jordskjelv utløst den 26. desember 2004. Det første og kraftigste av jordskjelvene målte hele 9,3 i styrke , og var vest for øya Sumatra i Indonesia. Dette ble så etterfulgt av flere kjempemessige tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene. Det største undersjøiske jordskjelvet fant sted kl. 07.58.50 lokal tid (Sumatra, Thailand) eller 06.58.50 srilankisk tid, rundt to timer etter soloppgang ved Sumatra (00.58.50 UTC eller kl. 01.58.50 norsk tid). Hyposenteret var vest for Sumatra, tett ved øya Simeulue, og dypt. Tsunamien som ble utløst, traff Sumatra kort tid etter og de øvrige rammede kystene noen timer senere. De nådde Sri Lankas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Noen steder traff de strendene med en bølgehøyde på , men lavere høyder var vanligere. Bølgehøyden avhenger blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden bølgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som nærmer seg er. Kraftige etterskjelv pågikk i timevis, de nordligste ved Andamanøyene i Bengalbukta; de kraftigste utløste mindre flodbølger. Mindre kraftige etterskjelv fortsatte i dagevis. Men den 28. mars 2005 fulgte så et nytt kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted, og av en styrke som nesten kunne måle seg med desemberskjelvet. Som jordskjelv betraktet var desemberskjelvet det sterkeste på 40 år i hele verden, etter Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964, og marsskjelvet det nest sterkeste. 18. juni 2005 hadde en identifisert 84 døde norske statsborgere, som tilsvarer det offisielle tallet på døde nordmenn etter naturkatastrofen. En rekke land, deriblant Norge, sendte kriminalteknikere til Thailand. De første norske fagpersonene kom allerede dagen etter jordskjelvet, den 27. desember 2004, for å bistå med å identifisere lik. Dette arbeidet varte ut hele 2005.

Hvilke faktorer avgjør bølgehøyden på en tsunami?

179_2598_1214

Aftonbladet: Svenske partier enige om ny statsminister Stefan Löfven. Får han fortsette som Sveriges statsminister? Forhandlingene om regjeringsspørsmålet er inne i en sluttspurt, opplyser flere ikke navngitte kilder til den svenske avisa. Ifølge Aftonbladets kilde er de tre partiene enige om de vanskelige spørsmålene knyttet til arbeidsrett, utleieregulering og familiegjenforening, som førte til at forhandlingene gikk i stampe før jul. De skal også være enige om hvem som blir Sveriges nye statsminister. Flere av de nevnte partiene skal angivelig ha møter i løpet av helgen for å forsøke å forankre avtalen i sine respektive partiorgan. Centern og Socialdemokraterna skal møtes allerede fredag, opplyser kildene. Ingen av de fire partiene ønsker å kommentere Aftonbladets opplysninger, og foreløpig er ingenting bekreftet. Fastlåst Valget i Sverige i september i fjor endte med en fastlåst situasjon, siden Sverigedemokraterna (SD) havnet på vippen mellom høyre- og venstresiden. Ingen vil samarbeide med høyrepopulistiske SD, og etter valget har utallige og hittil mislykkede forsøk vært gjort på å danne en regjering som Riksdagen kan godta. Socialdemokraterna-leder Stefan Löfven har også tidligere forsøkt å få i stand en koalisjonsregjering med sin nåværende regjeringspartner Miljöpartiet og de borgerlige partiene Centern og Liberalerna, men han ble nedstemt da forrige statsministeravstemning fant sted 14. desember. Centern-leder Annie Lööf kom med en knallhard kravliste og sa at Löfven «måtte føre en borgerlig politikk» hvis han skulle bli statsminister, noe som ble for mye å svelge for Socialdemokraterna. Ifølge Aftonbladet har de angivelig gått med på mer i denne forhandlingsrunden enn de gjorde sist. Død allianse Både Centern og Liberalerna har vært med i den borgerlige Alliansen, som styrte Sverige i årene 2006 – 2014. Men blokken er nå for alle praktiske formål død. Det første skuddet falt da Centern og Liberalerna stemte ned Moderaterna-leder Ulf Kristersson som statsministerkandidat i november i fjor. Hvis Centern og Liberalerna bestemmer seg for å slippe fram Löfven, vil det innebære et definitivt brudd med Moderaterna og Kristdemokraterna for denne gang.

Hvem er leder i SD?

120_944_945

Den danske gullalder «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk. Tordenskyer trækker op over byen.» av C.W. Eckersberg fra 1815–1816. Olje på lerret 32 × 49,5 cm. Maleriet tilhører Statens Museum for Kunst i København og har museumsnummer KMS3123.Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokkeverk), var noe helt nytt. Den danske gullalder eller Københavnerskolen er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850. Begynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet. Slutten av perioden settes vanligvis til 1848-1850, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen. Det danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst i den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med C.W. Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren H.C. Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder. Gullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte begrepet gullalder for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850 i en doktoravhandling med tittelen Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie fra 1896.

Hvor var det kolerautbrudd på 1850-tallet?

204_1547_1548

Enige og tro inntil Dovre faller Rigsforsamligen (sic) danner Broderkæde», patriotisk postkort utgitt til Den norske grunnlovens hundreårsjubileum 1914. «Enig og tro til Dovre falder», propagandistisk og nasjonalistisk postkort til grunnlovsjubilet 1914. Kortet er dekorert med portretter av eidsvollmennene Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie og den nyvalgte kongen Christian Frederik. Enige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland tok representantene etter forslag i avslutningstalen til Jens Schow Fabricius (1758–1841) hverandre da i hendene, dannet en brorskapskjede og ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!». På nynorsk lyder Eidsvolleden «Einig og tru til Dovre fell». Enigheten og broderkjeden var ikke fullstendig, for to representanter hadde meldt sykdomsforfall før det avsluttende møtet fordi de ikke ville utsette seg for flere ukvemsord fra sine politiske motstandere. Det var to lederskikkelser i det såkalte unionspartiet, grev Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold. Ordene har siden blitt gjentatt i norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet i nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet og unionsoppløsningen i 1905. Dovre har i lang tid hatt en viktig posisjon i Norges nasjonale bevissthet, der Dovrefjell representerer det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Også i norsk eventyrtradisjon representerer Dovre det eldgamle og trolske. I eventyret En aften i nabogården fra Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Henrik Ibsen valgte dessuten navnet Dovregubben på sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i sitt dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.

Når ga Ibsen ut diktet Peer Gynt?

61_353_356

Eurovision Song Contest 2018 Eurovision Song Contest 2018 var den 63. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble for første gang arrangert av Portugal, etter at landet vant sin første seier med Salvador Sobral og «Amar pelos dois» året før. Konkurransen ble arrangert i Lisboa i Portugal og besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 8. mai, en semifinale torsdag 10. mai og finalen lørdag 12. mai 2018. Catarina Furtado, Daniela Ruah, Filomena Cautela og Sílvia Alberto ledet alle sendingene direkte fra Altice Arena, landets største innendørsarena med plass til rundt tilskuere. Vertskringkaster var Rádio e Televisão de Portugal (RTP), Portugals offentlige allmennkringkaster. 43 land deltok, en tangering av rekorden fra 2008 og 2011. Ingen land trakk seg, mens Russland returnerte etter å ha stått over konkurransen året før. Av deltakerlandene måtte 37 land gjennom én av de to semifinalene, og 20 av dem kvalifiserte seg til finalen lørdag 12. mai. I tillegg deltok vertslandet Portugal og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. For første gang siden innføringen av semifinaler i 2004, klarte hverken Aserbajdsjan, Romania eller Russland å kvalifisere seg til finalen. Vinneren av konkurransen ble Israel med Netta Barzilai og sangen «Toy». Dette var Israels fjerde seier etter tidligere å ha vunnet konkurransen i 1978, 1979 og 1998. Andreplassen gikk til Kypros og Eleni Foureira med sangen «Fuego» – Kypros' beste plassering i konkurransen til nå. Østerrike ble nummer tre med «Nobody but You», fremført av . Dette er Østerrikes beste plassering, om ser bort fra seirene i 1966 og 2014. Israel vant semifinale 1, mens Norge vant semifinale 2 med Alexander Rybak og «That's How You Write a Song». Det norske bidraget endte til slutt som nummer 15 i finalen. Vertslandet Portugal kom på sisteplass. Det var første gang at et vertsland sto alene på bunnen av resultatlisten, og tredje gang siden 2015 at vertslandet endte opp blant de fem siste plassene. De tre sendingene ble sett av 186 millioner seere verden over, en oppgang på 4 millioner fra året før.

Hvor mange fler så på Eurovision Song Contest i 2018, sammenliknet med i 2017?

50_295_295

Parker i Oslo Parker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet. Oslo karakteriseres som en grønn by mellom grønne åser; byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, små grøntanlegg der anledningen byr seg, og drabantbyer med mye vegetasjon. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Av byens befolkning var det i 2006 vel fem prosent som ikke hadde et grønt område innen 300 meter fra egen bolig, mens vel 11 prosent ikke hadde et grønt område av minst 10 dekar størrelse innen samme avstand. Oslos parkhistorie følger hovedtrekkene fra en rekke andre store vestlige byer: Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, de fleste i landskapsstil, noen med flott plassering på høydedrag. I mellomkrigstiden etablerte kommunen mange nye parker, turveier, lekeplasser, helhetlig planlagte, grønne boligområder, og forhagene fikk støtte. Tiden fra 1945 til cirka 1990 var preget av utflytting fra bykjernen til villaforsteder og drabantbyer, og boligstrøkene i den indre, tette byen fikk liten oppmerksomhet og ble hengende etter. Oslo utmerker seg i denne perioden med sine grønne drabantbyer nær marka. Fra cirka 1990 fører den nye interessen for byliv, med innflytting av mange unge voksne i indre by, til økt bruk av parkene, og kommunen bruker parkpolitikken i satsingen på indre øst. Økt boligbygging skaper debatt om ansvar og plan for å sikre nye grønne lunger til den voksende befolkningen i indre by. Fjordbyen, områdene mot Oslofjorden, der havn og skipsverft tidligere stengte sjøfronten, er under omarbeidelse og skal blant annet by på en sammenhengende havnepromenade med flere parker mot sjøkanten. Enkelte av parkene har en spesiell plass i byens liv og historie: * Frognerparken med Vigelandsanlegget, en av Norges mest besøkte attraksjoner * Eidsvolls plass og Studenterlunden langs Karl Johans gate * Slottsparken, til rekreasjon og sentrale gangveier som knytter sentrum til sentrum nord

Hvor befinner Studenterlunden seg?

498_2109_2112

Hege Kosberg (47) ny direktør i Dagens Næringsliv Hege Kosberg går fra Bouvet til Dagens Næringsliv. (Foto: Elin Høyland) – Jeg har savnet pulsen i mediebransjen, sier Hege Kosberg i en pressemelding. 47-åringen har over 20 års erfaring fra TV 2, men kommer fra stillingen som direktør for kundeopplevelse i konsulentselskapet Bouvet. I den nye stillingen får hun ansvaret for alt reklame- og kommunikasjonssalg og kommersiell innholdsproduksjon i DN, inkludert konferanser. – Dette er en utfordring som var umulig å si nei til. Dagens Næringsliv har en utrolig sterk merkevare og nyter høy tillit i det norske samfunnet etter å ha levert kritisk journalistikk i en årrekke. Mediehuset er godt posisjonert hos brukere og i markedet ellers, sier hun i pressemeldingen. Kosberg starter i DN i oktober. Avisen er i gang med en omorganiseringsprosess, samtidig som ledelsen for to uker siden varslet at det skal kuttes 30 millioner kroner. 23 millioner kroner skal kuttes i personalkostnader, og alle ansatte er tilbudt sluttpakke. – Det er startet et arbeid med å styrke den digitale posisjonen. DN har også kommet godt i gang med nye tjenester som vi skal bygge videre på, enten det er innholdsproduksjon eller konferanser. Mediebransjen kommer til å stå i kontinuerlig transformasjon og ambisjonen er å ligge i front, og skape gode løsninger. Vi skal fortsette å være en god kommersiell partner for næringslivet, som selv gjennomgår en dramatisk digitalisering og omstilling, sier den nye direktøren. Kosberg blir dermed en del av sjefredaktør Amund Djuves ledergruppe. Hun skal dele ansvaret for inntektene til avisen med brukermarkedsdirektør Fredrik Loennecken. – Jeg er veldig godt fornøyd med ansettelsen av Hege Kosberg. Hun har god bransjeerfaring og svært god kjennskap til hvordan teknologi endrer virksomheter. Hennes forståelse av de digitale kanalene, evne til å nå resultater, kombinert med erfaring fra omstilling og endringsledelse gjør henne meget godt egnet til å løfte Dagens Næringsliv videre, sier Djuve i pressemeldingen.

Hva jobbet Hege Kosberg som i Bouvet?

188_1434_1435

Åsbygda :Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune Åsbygda i Ringerike kommune. Åsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007. Salem i Åsbygda. Åsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer. Åsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt. Gjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda. Bygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.

I hvilket fylke ligger Ringerike kommune?

34_292_293

Italias samling Italias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen. Tanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet. De tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.

Hva ble dannet under Napoleos erobring av Italia?

500_2125_2128

DJ Røkke spiller på Oslo-klubb Nils Noa er artistnavnet til DJ-en Nils Olav Lausund. Kristian Røkke skal nå spille med DJ-en på The Villa i Oslo. (Foto: Privat og Ida von Hanno Bast) Nils Olav Lausund, dj Vi er vant til å se ham i forretningsantrekk foran noen plansjer, men lørdag skal Kristian Røkke (36), eldste sønn av Kjell Inge Røkke og investeringsdirektør i pappas børsnoterte selskap Aker, spille opp til dans på nattklubben The Villa ved Youngstorget i Oslo. – Det er en ære å spille sammen med Nils, sier Kristian Røkke til DN, som ikke ønsker så mye blest om hobbyen sin. Talent Nils er den kjente DJ-en Nils Noa, artistnavnet til Nils Olav Lausund (38). Han begynte å spille klubbmusikk profesjonelt som 17-åring og begynte å turnere utenfor Norge da han var 22 år. I dag jobber han med å signere og utvikle nye artister i plateselskapet Sony og tar spillejobber ved siden av. – Kristian har en stor interesse og talent for å spille klubbmusikk. Jeg hadde aldri spilt med ham hvis han ikke hadde vært kvalifisert. Han er veldig seriøs, dedikert og hardtarbeidende. Det viser at han er en person som gjør ting skikkelig, sier Lausund til DN. Har imponert Lausund jobber også med å booke artister til nattklubben The Villa. Nattklubben ved Youngstorget i Oslo er kåret til en av Europas beste nattklubber innen sjangeren house og elektronika. Stedet har som regel at nye DJ-er skal godkjennes av alle i klubbledelsen for å sikre et høyt nivå. – Kristian har imponert meg. Jeg får stadig henvendelser fra andre venner som er DJs som ville spille med meg, som jeg som regel takker nei til, sier Lausund. Han har fulgt den stigende musikkinteressen til Kristian Røkke over en lengre periode. – Vi spiller en del sammen privat og det er morsomt å se hvordan han har utviklet seg.

Hvor er Kristian Røkke investeringsdirektør?

124_981_982

Provinsen Westfalen Provinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike. Provinsen hadde et areal på 20 215 km², og en befolkning på 4 811 219 i 1925. Provinsens administrative sete befant seg i Münster. Provinsen Westfalen oppstod som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden) av 30. april 1815. Den franske vasallstaten kongeriket Westfalen (1809–1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne. Den nye provinsen oppstod i et område med et mangfold av tidligere selvstendige territorier, med ulike kulturelle tradisjoner og ulike religiøse trosretninger. Hele ni forskjellige mindre stater hadde eksistert innenfor provinsens grenser: Grevskapet Limburg, fyrstedømmet Minden, grevskapet Mark, fyrstbispedømmet Münster, fyrstbispedømmet Paderborn, grevskapet Ravensberg, grevskapet/fyrstedømmet Sayn-Wittgenstein, grevskapet Tecklenburg og hertugdømmet Westfalen. I tillegg omfattet provinsen deler av fyrstedømmet Salm, de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (det tidligere katolske territorium og det middelalderske Gogericht Vest Recklinghausen i det tysk-romerske rike) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av fyrstedømmet Nassau-Siegen. Forvaltningen oppfordret til en slags felles «westfalisk bevissthet», deriblant gjennom den regionale hymnen Westfalenlied av 1868. På tross av dette forble de interne forskjellene store. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Fredrik Vilhelm III av Preussen la ikke skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av kongeriket Sachsen. Forskjellig sosialhistorie og forskjellig økonomisk historie gjenspeilet seg i ulike parallelle verdener i de industrialiserte, de urbane og i de landsbruksbaserte og landsbydominerte delene av Westfalen.

Hvilket område hadde Fredrik Vilhelm III ha foretrukket å annektere fremfor Westfalen?

195_1484_1485

Øystein Sevåg Øystein Sevåg (født 19. mars 1957 på Kolsås i Bærum) er en norsk komponist, pianist og plateprodusent. Sevåg har arbeidet innenfor mange ulike musikalske genre, gjennom sine soloalbum, som komponist av kammer- og orkestermusikk, musikk for film og tv, og som produsent og musiker på andre artisters prosjekter. Han er sønn av musikketnolog Reidar Sevåg fra universitetet i Oslo (1923–2016) og tegneren Kate Holmsen Sevåg (1924–2018). Øystein Sevåg begynte å spille piano 5 år gammel, og hans pianolærer i barndommen var faren. Da han var 11 år var han med på en av farens registreringsreiser rundt i Norge for å gjøre opptak av gamle spellemenn, og å fotografere og måle opp instrumentene deres. Utstryrt med transportabel båndopptager, kamera og meterstokk reiste de fra gård til gård i Gudbrandsdalen for å sikre materialet for ettertiden. I 12 års alder begynte Øystein å spille gitar og bass, og 14 år gammel hadde han som bassist sine første betalte spillejobber. Han tok musikklinjen på Rud videregående skole med tverrfløyte som hovedinstrument. Hans første fløytelærer var Halvard Johnsen. Her traff han gitaristen Lakki Patey som skulle bli en viktig samarbeidspartner i mange år fremover. De etablerte bandet Ischjazz som de begge komponerte musikk til, med Sevåg på keyboards. Bandet opptrådte på NRK TV i oktober 1976. Fra 1977 til 1981 studerte Sevåg ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med tverrfløyte som hovedinstrument, parallelt med private studier i komposisjon og kontrapunkt hos Bjørn Fongaard og Johan Kvandal. Samtidig med studiene utforsket han ulike former for jazz gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater). Bandet utga albumet Design by Music i 1983, spilte på jazzklubber i Norge og hadde sin siste konsert på Molde Jazzfestival 1984.

Hva het den første fløytelæreren til Øystein Sevåg?

206_1560_1561

Den nye franske bølge Den nye franske bølgen (fransk: la Nouvelle Vague) er en stilretning innenfor fransk film som oppsto på slutten av 1950-tallet. Regissørene Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol, Jacques Rozier og også andre sto i spissen for retningen, som delvis var basert på den italienske neorealismen. Alexandre Astrucs manifest «Den nye avantgardens fødsel: la camera-stylo», utgitt i L'Écran den 30. mars 1948, forfektet mer personlige filmer og et nytt filmspråk, og risset opp en del tanker som senere ble utvidet av François Truffaut og filmtidsskriftet Cahiers du cinéma. Det argumenterte for at «filmen var i prosessen å bli et nytt uttrykksmiddel på samme nivå som maleriet og romanen ... i form hvor og med en kunstner kan uttrykke sine tanker, hvor abstrakt de enn måtte være, eller oversette sine besettelser nøyaktig som han gjør i samtidens essay eller roman. Dette er hvorfor jeg vil like å fremme denne nye tidsalder for caméra-stylo.» Mange av filmene er politiske og tar opp sosiale samfunnsmessige sammenhenger fra samtiden. Mange av representantene for Nouvelle Vague var unge regissører med erfaring som filmkritikere, fremfor alt i Cahiers du cinéma. I 1954 publiserte Truffaut her artikkelen Une certaine tendance du cinéma français (En viss tendens i fransk film), denne teksten regnes som det første teoretiske grunnlag for retningen. Også filmkritikeren og filmteoretikeren André Bazin hadde som sjefredaktør av Cahiers en avjørende innflytelse på utformingen av den franske bølgen. Chabrols Min venn Serge (1958) blir regnet som den første av alle filmene i den nye bølgen. Den ble etterfulgt av Truffaut med På vei mot livet (1959), og Godard med Til siste åndedrag (1960). Disse filmene ble svært godt mottatt både av kritikere og av publikum. Etter hvert ble også resten av filmverdenen oppmerksom på denne nye retningen, som var meget interessant og spennende. Arthur Penn er et eksempel på en amerikansk regissør som har latt seg inspirere av bølgen, dette kan sees i filmen Bonnie And Clyde.

I hvilken film av Arthur Penn kan man see inspirasjon fra den nye franske bølge?

633_2969_2977

Gedigen opptur for Zuccarellos lag. Vant stort hjemme mot LA Kings. FOTO: Craig Lassig, AP / NTB scanpix Minnesota Wilds Mikko Koivu (9) prøver å lure pucken rundt LA Kings-målmann Jonathan Quick (32) under tredje periode lørdag kveld. Mats Zuccarello i en tidligere kamp for Minnesota Wild. Minnesota Wild - Los Angeles Kings 5 – 1 Wild har i høst hatt en tung serieåpning. Laget hadde frem til lørdag bare vunnet tre av ti kamper og lå nederst på tabellen i NHL. Kampen mot Los Angeles Kings skulle derimot bli en gedigen opptur, ikke minst takket være målmannen Alex Stalock. Han reddet 30 av bortelagets 31 skudd på mål. Målmennenes innsats avgjorde på mange måter kampen. For Wild hadde med sine 27 færre skudd på mål enn gjestene fra Los Angeles. Men når hele fem av dem gikk i nettet bak Jonathan Quick, hjalp det ikke at Kings var mer frempå i angrep. Norske Mats Zuccarello er tilbake på isen etter at han måtte stå over tre bortekamper i Canada forrige uke. Han er åpenbart friskmeldt etter at han hadde fått en skade i underkroppen. Lørdag fikk han 14.40 minutter på isen, noe mindre enn i de to foregående kampene. Han har til gode å komme på listen over målscorere, men bidro med ett skudd på mål og en blokkering under kampen mot Kings lørdag. LEST DENNE? Zuccarello med assist og første seier: – Min beste kamp her Andy Clayton-King, AP / NTB scanpix Wild tok ledelsen allerede i første periode, da Gerald Mayhew scoret etter 5.50 minutter. Mer målgivende dramatikk skjedde ikke i denne perioden, men etter pausen greide Kings å utligne til 1 – 1 og høynet spenningen et hakk. Først mot slutten av perioden klarte Wild-spiller Eric Staal å sette inn 2 – 1-målet etter 17 minutter spilt. I tredje periode var det Wild som dominerte nettet til gjestene. Joel Eriksson Ek la inn 3 – 1 etter et halvt minutt. Seks minutter senere fulgte finske Mikko Koivu opp med 4 – 1, og enda seks minutter senere satte Jared Spurgeon alene inn 5 – 1, som også ble sluttresultatet. (©NTB)

Hvor mye av kampen spilte Zuccarello?

67_534_535

Vannkraft i Norge Vannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen. Vannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør. I Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.

Hvor stor del av elektrisiteten i Norge blir produsert i vannkraftverk?

164_2538_1154

Carlsen vant Norway Chess Magnus Carlsen vant Norway Chess før siste dag. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Turneringen i Stavanger avsluttes fredag når Carlsen møter regjerende mester Fabiano Caruana. Nordmannen leder med fire poeng, og ingen har dermed mulighet til å ta ham igjen på turneringens siste dag. Karrierens andre Norway Chess-triumf ble klart etter at 2.-plasserte Levon Aronian tapte sitt parti for Caruana. – Det ble etter hvert en veldig behagelig dag på jobben. Ganske tidlig føltes det som det var teknisk så å si vunnet, sa Carlsen etter at han vant sitt parti. Ga opp Torsdag spilte han med hvite brikker mot kineseren. Begge spillere vartet opp med et par overraskende trekk, og nordmannen ofret tidlig en bonde. Likevel skaffet Carlsen et overtak både i stilling og på klokka. Etter 20 trekk var han svært positiv i skrifteboden. – Det ser ut som jeg står veldig, veldig godt, sa Carlsen. Han fortsatte å kjøre på og skaffet seg et stort overtak i det som var et underholdende parti. Etter 42 trekk hadde motstanderen kun litt over minuttet igjen, mens Carlsen hadde 45 minutter. Etter 44 trekk ga kineseren opp, og seieren var et faktum. Carlsen har dermed spilt 67 klassisk sjakkpartier på rad uten tap. Han har også vunnet samtligeåtte partier så langt i turneringen. Seks av seirene har kommet i armageddon. Vunnet alt i år Carlsen leder turneringen fire poeng foran Aronian før den niende og siste runden av turneringen. Aronian har dermed ingen mulighet til å ta igjen verdenseneren. Carlsen fortsetter dermed i en svært imponerende trend. Han har gått til topps i alle turneringer i år. Med 13 av 16 mulige poeng, og nestemann med ni poeng, er turneringsseieren i boks. Sist Carlsen vant turneringen i Rogaland var i 2016. Reglene sier at svart vinner om det ender med remis i armageddon. Hvit har ti minutter i armageddon, mens svart har sju. I armageddon får vinneren 1,5 poeng og taperen 0,5.

Hvem vinner hvis det blir uavgjort i armageddon?

8_65_65

Romantikken : Se også Romantikken (musikk) Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk». Denne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen. Begrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.

Hvem brakte romantikken til Norge?

9_59_60

Jupiter Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Planetens masse er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er gasskjemper, og blir noen ganger referert til som de ytre planetene i solsystemet. Planeten var i oldtiden forbundet med mytologi og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. Romerne oppkalte planeten etter den romerske guden Jupiter. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter månen og Venus. Mars utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved enkelte punkt i banen. Jupiter består hovedsakelig av hydrogen. Helium utgjør en fjerdedel av massen – den kan også ha en steinete kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en flattrykt sfæroide, med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er den store røde flekken, en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden 1831, da den ble sett gjennom et teleskop. Rundt planeten ligger et svakt planetarisk ringsystem og en kraftig magnetosfære. Av minst 79 måner, ble de fire store galileiske måner oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Den største månen Ganymedes er større enn planeten Merkur. Den nest største månen Callisto er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen Io er kjent for sine vulkanske formasjoner. Den isdekkede månen Europa har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen. Jupiter har blitt utforsket av flere robot-romfartøyer, deriblant av Pioneer-sondene, Voyager-sondene og Galileos banesonde. Den siste sonden i denne rekken er Juno, som ankom Jupiter den 5. juli 2016. Sonden går i polarbane for å studere magnetfeltet, leter etter bevis for en steinkjerne og utforsker hvor mye vann det er i atmosfæren. Fremtidige oppdrag for utforskning av det jovianske systemet omfatter mulige islagte flytende hav på månen Europa.

Når ble de fire store månene til Jupiter oppdaget?

101_558_565

Afghanistans historie Afghanistans historie, interne politiske utvikling, forholdet til utlandet, eksistens som uavhengig stat har stort sett blitt avgjort av landets geografiske plassering i krysspunktet av sentral-, vest- og sør-Asia. Gjennom århundrene har bølger av folkeslag vandret gjennom regionen, som er beskrevet av historikeren Arnold Toynbee som «en rundkjøring i den antikke verden», og forlot et puslespill av etniske og språklige grupper. I moderne tid, som i antikken, har store hærer passert gjennom denne regionen i Asia, har for en kort tid etablert lokal kontroll og ofte dominert Iran og nord-India. Selv om det var scenen for store imperier og blomstrende handel i over 2000 år, har områdets forskjellige grupper ikke vært bundet i en enkel politisk enhet før styret til Ahmed Shah Durrani, som i 1747 grunnla monarkiet som styrte landet inntil 1973. I det 19. århundre lå Afghanistan i mellom de ekspanderende rikene til Russland og Storbritannia. I 1900 kunne Abdur Rahman Khan («Jernemiren») se tilbake på sitt 20 års styre og hendelsene i det foregående århundre og lure på hvordan hans land som stod «som en geit mellom disse løvene (Storbritannia og Russland) eller som et hveteaks mellom to sterke kvernsteiner i møllen, (kunne) stå i midten av steinene uten å bli knust til støv?» Islam spilte også en nøkkelrolle i grunnleggelsen av Afghanistans historie. Til tross for mongolenes invasjon av det som i dag er Afghanistan i det 13. århundre som har blitt beskrevet å ligne «mer som en voldelig katastrofe av de blinde naturkreftene enn et fenomen av menneskenes historie,» kunne ikke en så formidabel kriger som Dsjengis Khan rykke den islamske sivilisasjonen opp med roten, og innen to generasjoner hadde hans etterkommere blitt muslimer. En lite anerkjent hendelse som likevel spilte en viktig rolle i Afghanistans historie var oppkomsten av et sterkt sunni-dynasti, Ghaznavidene. Deres makt hindret den østlige spredningen av sjia-retningen og forsikret dermed at majoriteten av muslimer i Afghanistan og Sør-Asia ble sunni-muslimer.

Hvilken religion sluttet Dsjengis Khans etterkommere seg til?

147_1140_1141

Severn :Denne artikkelen omhandler elven Severn i England. For andre betydninger, se Severn (andre betydninger). Kart over Severn (mørk blå) med sideelver (lys blå) og større byer (rødt) Severn (walisisk: Afon Hafren) er med 354 km den lengste elven i Storbritannia. Den starter på 610 moh i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye. Severntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford. En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk. Ved Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean. Flere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen. Den nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.

Hvor møtes elvene Avon og Severn?

31_265_266

Regjeringskvartalet Kart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet. Regjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca. m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012. Den sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år. Planer for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget. Betegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene. Flere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca. m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.

Hvorfor ble Regjeringskvartalet påført store skader i 2011?

53_307_307

Den italienske renessansen Italiensk renessanse betegner den tidligste fasen av renessansen, som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid (fra slutten av 1300-tallet til omkring 1600). Begrepet renessanse er hovedsakelig moderne og kom i bruk på 1800-tallet, i arbeidene til historikere som eksempelvis Jacob Burckhardt. Det er vanlig å dele renessansen inn i tidlig renessanse (også kalt Quattrocento), og høyrenessansen. Seinrenessansen kalles helst for manierismen. Gud skaper Adam av Michelangelo.Selv om opprinnelsen til retningen, som var hovedsakelig begrenset til den litterære kulturen, kan spores tilbake til første del av 1300-tallet, forble mange sider ved italiensk kultur og samfunn fortsatt middelalderske: renessansen kom ikke fullstendig i gang før på slutten av århundret. Ordet renessansen («Rinascimento» på italiensk) betyr «gjenfødelse», og tiden er mest kjent for den fornyede interessen for den antikke oldtidskulturen, som oppsto etter den perioden som renessansens humanister kalte nedsettende for «den mørke tidsalder» eller «middelalderen», det vil si perioden mellom antikken og dem selv. Selv om endringene var betydelige var de konsentrert til samfunnets elite og øverste klasser, og for den store majoritet av befolkningen ble livet lite endret fra middelalderen. Den italienske renessansen begynte i Toscana, sentrert rundt byer som Firenze og Siena. Den hadde senere en betydelig innvirkning på Venezia, der levninger fra antikk gresk kultur ble samlet og matet humanistiske forskere med nye tekster. Renessansen hadde senere også en betydelig effekt på Roma, som ble utsmykket med noen strukturer i den nye moten all'antico, deretter ombygd av pavene på 1500-tallet. Den italienske renessansen hadde sitt høydepunkt på slutten av 1400-tallet da utenlandske invasjoner sendte regionen inn i kaos og uroligheter: se De italienske kriger. Imidlertid spredde ideene og idealene fra den italienske renessansen seg til resten av Europa og utløste den nordlige renessansen, sentrert om Fontainebleau i Frankrike og Antwerpen i dagens Belgia, foruten den engelske renessansen.

Når begynte en å bruke uttrykket "renessanse"?

446_1775_1777

Høyre-slag i lufta At Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. FOTO: ARNE OVE BERGO Ap leder Jonas Gahr Støre hadde sist helg forhåndspremiere på årets valgkamp. Budskapet om at Ap sikter mot å ta makta i de største byene, kom godt fram. Partiet gjør det dårlig på meningsmålingene og kan neppe vente å gjøre et like godt valg som for fire år siden. Aps tilbakegang kompenseres av framgang for partiets rødgrønne kamerater. Høyresiden sliter i motvind. Det blåser en venstrevind over landet. Den kan bidra til å sikre Ap ordførerposisjonene i de største byene. Støre lanserte flere gode saker på premieredagen. Vi liker godt forslaget om gratis skolemat i grunnskolen og gratis SFO for førsteklassingene. Det er god helsepolitikk, flott utjevningspolitikk og oppvekstpolitikk. Lokalvalg er prioritering mellom konkrete saker, store som små, som kommunene har det praktiske og økonomiske ansvaret for. Skolematen og SFO treffer blink i så måte. Det koster selvfølgelig penger. Støre lover derfor mer penger til kommunene for at regnestykket skal gå opp. Partiet har i sine budsjetter to til tre milliarder kroner mer til kommunene fordi Ap ikke har lovet skattelettelser slik regjeringen gjør. Det har fått Høyres nestleder, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, til å se rødt. Mandag spilte han i VG den gamle Høyre-plata der teksten er spørsmålet om hvor mye Ap har tenkt å skru opp skatten for å innfri sine valgløfter. At Sanner gidder! Høyres stadige angrep på Aps skattepolitikk virker ikke for Høyre. Ser vi bort fra eiendomsskatten i enkelte kommuner og dagens spesielle bompengedebatt, er ikke velgerne så opptatt av skatter og avgifter som Høyre tror. Skatt har ikke vært en hovedsak ved noe valg siden stortingsvalget i 2001. Dagens velgere er opptatt av velferdssaker som helse, eldre, skole og miljø. Flertallet er villig til å betale for gode velferdstjenester over skatteseddelen hvis det skjer på en rettferdig måte. Det skjer ikke med Høyres politikk. I Høyres skatteopplegg gis det mest til de som har mye fra før.

Når var skatt siste en hovedsak i norsk politikk?

143_1111_1112

Hornindalsvatnet Hornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten, målinger foretatt i 1931. Det er den største innsjøen på Vestlandet. Innsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut (eldre kilder oppgir 40 år). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt. Før siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå. Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa. Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai. Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig. Vannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks. Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.

Hvorfor er vannet i Hornindalsvatnet klart og ikke grønnaktig?

695_3961_3815

Kelly Clarkson rett fra prisgalla til operasjonsbordet VERTINNE: Kelly Clarkson sto i sentrum gjennom helle Billboard Music Awards. Foto: STEVE MARCUS / Reuters GOD TONE: Kelly Clarkson (t.v.) gir en klem til Paula Abdul etter at sistnevnte nærmeste hadde satt fyr på scenen. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA POPDIVA: Kelly Clarkson sang også to sanger. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA Popstjernen smilte og fremførte vertinneoppdraget på musikkgallaen til fingerspissene. Hun skjulte at hun slet med store smerter på grunn av blindtarmstrøbbel. Plagene skal ha oppstått den siste uken, og jobben med å være frontfigur under Billboard-utdelingen, hadde vært planlagt i lang tid. Sett bildene? Paula Abdul (56) frekkest på Billboard Først torsdag morgen innviet Clarkson omverdenen i helsesituasjonen, som innebar at hun rett etter prisdrysset måtte ta flyet hjem til Los Angeles og sykehuset Cedars Sinai Hospital. «Skal ikke lyve... Det kan være eller ikke være at jeg brøt sammen i tårer etter showet på grunn av smertene», skrev hun på Twitter sammen med en emoji som viser sammenbitte tenner. «Men takk til alle fantastiske mennesker på Cedars Sinai. jeg fløy hjem rett etter arrangementet, gjennomgikk operasjonen med glans i dag tidlig, og akkurat nå føler jeg meg i storform. Farvel. blindtarm!», føyer hun til – sammen med den berømte frasen «The show must go on». Clarkson skiftet antrekk hel seks ganger gjennom den tre timer lange direktesendingen. Hun opptrådte også med to egne sangnummer, deriblant «Broken & Beautiful», filmlåten til «Ugly Dolls». Festpyntede stjerner: Men var dette en kjoleglipp? 37-åringen kommer ikke til å hvile ut særlig lenge etter inngrepet. Ifølge Entertainment Tonight planlegger hun å være tilbake på skjermen under amerikanske «The Voice», der hun er dommer. Kelly Clarkson ble superstjerne verden over da hun vant den aller første «American Idol» i 2003. Hun ble imidlertid slått av Kurt Nilsen under «World Idol» året etter. I årene siden har Clarkson gitt ut en rekke album, giftet seg og fått to barn.

Hvorfor hadde Kelly Clarksom store smerter på scenen?

41_349_350

Trygve Gulbranssen Trygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist. Han er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen. Han var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl. Gulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse. Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut. I 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.

Hvordan tjente Gulbranssen sitt levebrød?

54_443_444

Fjell festning Kanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg. Kanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere. Fjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp. Arbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt. Etter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen. Anlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.

Når ble kanonene på Fjell festning fjernet?

458_1847_1849

Berge: - 30-40 seriekamper i året er viktigst Sander Berge på mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion. Av Espen Hartvig ULLEVAAL STADION: Han er et ettertraktet objekt i Fotball-Europa. – Jeg er åpen for alle muligheter. Jeg har et godt team rundt meg med familie og agenter som drøfter det som passer best for meg. Så får vi se hva vi ender opp med, sier Berge til NTB. – Både europaliga og Champions League er arenaer jeg ønsker å spille på. Men det viktigste for utviklingen er å spille de 30-40 seriekampene per sesong, gjerne i en topp-fem-liga (i Europa). Landslagssjef Lars Lagerbäck legger seg ikke opp i hva Berge gjør, men svensken mener spilletid, språk og kultur er viktige kriterier for klubbvalg. Høyt oppe Berge har en sterk sesong i Genk bak seg, og at han forsvinner til ny klubb i sommer, er ingen nyhet. Sevilla har vært inne i bildet i over et år. Det er ventet at salgssummen for Berge vil ligge på cirka 15 millioner euro. Det er cirka 147 millioner norske kroner. Skulle en Premier League-klubb komme på banen, kan summen nærme seg 20 millioner euro. Berge blir med det en av de dyreste norsk fotballspillerne gjennom tidende. Listen toppes av Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi. Sistnevnte ble kjøpt fra Basel for 185 millioner kroner av Southampton i fjor sommer. Flo gikk fra Chelsea til Rangers i juli 2000 for omtrent samme beløp. Ødegaard Joshua King (sliter med en bakre lårmuskel) og Tarik Elyounoussi (spilte klubbkamp søndag) var ikke med på treningsøkta på Ullevaal mandag. Der var Martin Ødegaard mannen som skilte seg ut. Det oste klasse av ham. Norge møter Romania på Ullevaal fredag og Færøyene borte mandag neste uke. Begge kampene inngår i EM-kvalifiseringen. Norge står med et poeng på to kamper etter å ha møtt Spania (1-2-tap borte) og Sverige (3-3 hjemme). De to beste i gruppen går til EM-sluttspillet neste år.

Hvilken klubb har Sander Berg spilt for det siste året?

81_631_632

Vinterkrigen Vinterkrigen (finsk: ', russisk: ') brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War. Sovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, ettersom statsgrensen mellom Finland og Sovjetunionen etter russernes mening lå for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Sovjets leder Josef Stalin hadde forventet å erobre hele landet innen slutten av 1939, men den heroiske motstanden fra finnene sinket og stoppet de tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkene. Finland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker. Et britisk-fransk ekspedisjonskorps ble etablert, men forlot aldri britiske eller franske havner, da deres tiltenkte rolle i realiteten var kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige. Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer. Under store deler av krigen forsøkte Finland å forhandle via den svenske regjeringen. De fleste henvendelsene resulterte imidlertid bare i at Sovjetunionen skjerpet kravene, og ved fredsslutningen måtte Finland avstå større landområder enn det som lå i det opprinnelige kravet fra høsten 1939. Hadde ikke de finske styrkene holdt ut, er det imidlertid sannsynlig at hele Finland ville blitt okkupert. Ønsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter, førte Finland inn i fortsettelseskrigen (juni 1941 – høsten 1944). Vinterkrigen viste Sovjetunionens ledere at landets militære styrker hadde store svakheter, og etter fredsavtalen med Finland ble disse manglene forsøkt utbedret. Tyskland tolket vinterkrigen som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet. Tyskland invaderte Sovjet under operasjon Barbarossa i 1941, men klarte bare å okkupere den delen som ligger vest for linjen Leningrad-Moskva-Rostov.

Hvorfor angrep Sovjetunionen Finland 30. november 1939?

55_456_457

Oslo Oslo sentrum fra lufta Oslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen. Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.

Hvor ligger den tetteste delen av Oslo?

97_752_753

Novemberrevolusjonen Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig. Den førte til at det tyske monarkiet ble avskaffet og omformet til et parlamentarisk demokrati, senere kalt Weimarrepublikken. De dypere årsakene til revolusjonen lå blant annet i den ekstreme belastningen Tyskland hadde gjennomgått med krig i fire år og det allmenne sjokket over nederlaget til Det tyske keiserriket. Videre var keiserrikets førdemokratiske strukturer og sosiale spenninger, samt elitenes politiske uvilje mot reformer av betydning. Den utløsende faktor var den tyske flåtens ordre av 24. oktober 1918. Til tross for Tysklands nært forestående nederlag ville ordren sende Den tyske keiserlige flåte inn i et siste slag mot den britiske Royal Navy. På grunn av denne militære vettløshet og de fredsbestrebelsene riksregjeringen hadde planlagt, oppstod det mytteri på ett skip som førte til matrosopprøret i Kiel. Dette utviklet seg videre i løpet av få dager til en revolusjon som omfattet hele riket. 9. november 1918 ble den tyske republikken proklamert og partiet Mehrheitssozialisten (senere SPD) under Friedrich Ebert overtok makten. Kort etter abdiserte keiser Vilhelm II og alle de andre fyrstene i Det tyske keiserrike. MSDP sluttet gjennom Ebert-Groener-pakten en allianse med den tyske overkommandoen. Dette gjorde det mulig for hæren og de nasjonalistiske militante frikorpsene å slå ned det kommunistiske spartakistopprøret i Berlin som foregikk mellom 5. og 12. januar 1919. Valg til den nye nasjonalforsamlingen i Weimarrepublikken ble holdt 19. januar 1919. Weimarforfatningen ble undertegnet 11. august 1919. Weimarrepublikken var under stort press fra både høyre- og venstreekstremister. Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD) ble aldri enige om felles tiltak, og venstresiden sto dermed sterkt splittet. Det gjaldt særlig fordi KPD, etter drapene på deres grunnleggere Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble mer avhengige av Komintern. På høyresiden var frikorpsene, med blant annet Marinebrigade Ehrhardt, en politisk kraft som medvirket til Kapp-kuppet i 1920. Den beryktede Organisation Consul utførte i begynnelsen av 1920-årene flere politiske mord på demokratiske politikere, blant annet på Walther Rathenau (Deutsche Demokratische Partei) og Matthias Erzberger (Deutsche Zentrumspartei) fra det politiske sentrum. NSDAP hadde røtter i politiske bevegelser som oppstod i 1918. Partiet fikk ingen stor velgeroppslutning før riksdagsvalget i 1930, som ble holdt etter den økonomiske krisen i 1929.

Hvem la sterkt press på Weimarrepublikken?

38_318_319

Etterspørselens priselastisitet :«Priselastisitet» og «Etterspørselselastisitet» omdirigeres hit; se også tilbudets priselastisitet og etterspørselens krysspriselastisitet tax-free-butikk. Charterreiser og sprit er eksempler på goder der etterspørselen er følsom for prisendringer. Disse godene har derfor høy etterspørselselastisitet. Etterspørselens priselastisitet, også kalt egenpriselastisitet eller bare etterspørselselastisitet, er i mikroøkonomi et mål på prisfølsomhet. Nærmere bestemt måler etterspørselens priselastisitet hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endres når prisen endres med 1 %. Et gode kan her forstås som en vare eller tjeneste, og man forutsetter at alle andre faktorer holdes konstant. Økonomer foretrekker å bruke elastisiteter fremfor absolutte tall fordi elastisiteter gjør det mulig å sammenligne effekten av prisendringer for forskjellige goder. Priselastisiteter er nesten bestandig negative, det vil si at etterspørselen etter et gode går ned når prisen øker, og vice versa. Bare varer som ikke følger loven om etterspørsel, slik som Veblen-goder og Giffen-goder, har positiv priselastisitet. Etterspørselen etter et gode kalles elastisk (eller relativt elastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er større enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet større enn 1. Etterspørselen etter et gode kalles nøytralelastisk når den prosentvise endringen i etterspørsel er like stor som den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet lik nøyaktig 1. Etterspørselen etter et gode kalles uelastisk (eller relativt uelastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er mindre enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet mindre enn 1. Inntekten maksimeres når prisen blir satt slik at absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet er lik nøyaktig 1, og etterspørselens priselastisitet kan benyttes til å lage en tommelfingerregel for hvilken pris som vil maksimere overskuddet. Etterspørselens priselastisitet kan også brukes til å analysere skatteoverveltningen ved å innføre avgift på en vare, samt hvilken effekt en slik avgift vil ha på det samfunnsøkonomiske overskuddet. Flere forskjellige metoder benyttes for å finne priselastisiteter, herunder testmarkeder, analyse av historiske salgsdata og conjoint-analyse.

Hvorfor liker økonomer elastisitet som mål?

475_1965_1967

Mild mobilmoralisme Nikolai Astrup (H). Samfunnet er blitt digitalisert i en blendende fart. Så fort at vi egentlig ikke har hengt helt med. Derfor kommer diskusjonene i etterkant. Men forsøk på å snu en allerede etablert digital praksis, framstår fort både som reaksjonære og moraliserende. Ni av ti tiåringer har i dag en smarttelefon. Når de blir 13 og begynner på ungdomsskolen, har alle det. I likhet med de voksne. Det kan man mene hva man vil om, men det er et faktum at verden er organisert via en håndholdt dings. Slik lever vi nå. Og smarttelefonen er ikke Pandoras boks. Den er også kilde til mye godt. For store og små. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er bekymra for at barna får tilgang for tidlig. I Klassekampen tirsdag sa han at foreldre bør ta ansvar og ikke gi barn en smarttelefon før de er 13. Han er bekymret for digital avhengighet og for potensielle digitale fallgruver på internett. Han oppfordrer foreldrene til å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen. Han har noen poenger, digitaliseringsministeren. Han lufter en bekymring mange foreldre har. Dette er en problemstilling alle kjenner på kroppen, i hjemmene og på skolene. Og han skal ha for å våge å bringe litt forsiktig moralisme til torgs. Men Astrups budskap blir nok oppfattet som borgerskapets bekymring for allmuens børn. Avsender står litt i veien for budskapet. Vi tror uansett familiene er kloke og selv vil klare å finne den rette balansen, med de nødvendige regelsettene, uten statsrådlige formaninger. Det er også en blendende ironi i at Astrups egen regjering i stor skala har åpnet for å bruke lesebrett i undervisningen fra første trinn. Uten forskning, uten gode nok pedagogiske verktøy og læremidler, og egentlig uten særlige forbehold, er skoleverket snart fulldigitalisert. Det betyr mer skjermtid og større tilgang, og skaper atferd. Hvis regjeringen er så bekymret for podenes skjermtid at en statsråd mener de bør holde seg unna til de er tenåringer, er det åpenbart problematisk at alle får et lærebrett i hånda som velkomst til skolen.

Hvor stor andel av 13-åringer har mobiltelefon?

102_792_793

Sulitjelma gruber Sulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS. Funnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie. Flere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge. Sulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre. Under andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.

Hva var sulitjelma gruber?

33_277_278

Hannibal :For andre betydninger se Hannibal Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon. Hans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet. Hannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte. Hannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya

Hva er etternavnet til Hannibal?

540_2364_2370

Tabber avgjørende da Liverpool tapte Champions League-åpningen Det ble en tung kveld for Liverpool-kaptein Jordan Henderson og lagkameratene mot Napoli og Mario Rui. Foto: Reuters/Andrew Couldridge/NTB scanpix Napoli – Liverpool 2 – 0 Napoli vant 2 – 0 på hjemmebane etter scoringer av Dries Mertens og Fernando Llorente. Mertens fikk sjansen fra krittmerket åtte minutter før full tid da venstreback Andrew Robertson la José Maria Callejon i bakken. Dommer Felix Brych var sikker i sin sak. – Jeg har sett situasjonen nå og synes ikke det var straffe. Callejon hopper før det er kontakt mellom spillerne, men vi får ikke gjort noe med det nå, sa Liverpool-manager Jürgen Klopp til Viasat etter kampen. Den belgiske måltyven Mertens hamret straffesparket i mål via hanskene til Liverpools sisteskanse Adrian. På overtid trygget Llorente seieren etter en blemme av stopperkjempen Virgil van Dijk, og dermed kunne Napoli-trener Carlo Ancelotti feire en solid triumf i mesterligaåpningen. Sjanse De første 45 minuttene i Napoli var målløse, men ikke på noen måte kjedelige. Det kunne meget vel blitt mål i begge ender av banen. Napoli hadde en ball i nettet, men midtbanespiller Hirving Lozanos scoring med hodet etter syv minutters spill ble korrekt annullert som følge av at mexicaneren sto i offside. Hjemmelaget kunne også tatt ledelsen da Lorenzo Insigne kom på en farlig visitt inn i Liverpool-forsvaret, men en god involvering av høyreback Trent Alexander-Arnold forhindret baklengsmål for gjestene. Liverpool-trioen Mohamed Salah, Roberto Firmino og Sadio Mané hadde også hver sin sjanse før pause, men effektiviteten uteble i Italia. Rop om straffe Annen omgang ble innledet med at hjemmefansen ropte på straffe da et innlegg fra Insigne traff armen til Alexander-Arnold. Brych pekte i stedet på hjørneflagget og fikk medhold i VAR-rommet. Det ble lenger mellom sjansene etter pause, men Napoli-keeper Alex Meret vartet opp med en klasseredning da grekeren Kostas Manolas slurvet med en klarering i eget forsvar og endte opp med å sende ballen mot eget mål. Mohamed Salah fyrte løs fra skrått hold, men måtte se ballen gå utenfor mål via fingertuppene til keeper Meret. På tampen kom scoringene som avgjorde kampen i hjemmelagets favør. (©NTB)

Hvordan ble andre omgang av kampen innledet?

472_1948_1950

Rollebytte i hoppleiren: Nå må gutta passe seg så de ikke ødelgger for jentene Det innser også hovedpersonene selv foran VM-rennet der to kvinner og to menn skal på felles medaljejakt i normalbakken i Seefeld. – Tidligere har det vært litt sånn at vi har manglet den andre kvinnen i en mixed-konkurranse, men nå mangler vi to menn. Vi kjenner jo litt på det, og vi har ikke lyst til at det skal være sånn, smiler Andreas Stjernen til NTB. Johann André Forfang, som måtte strekke våpen mot Stjernen og Robert Johansson i kampen om plass på mixed-laget, ser også at stoda er annerledes enn tidligere. – Nå er det litt sånn at gutta ikke skal ødelegge for jentene. Det er noe litt annet enn situasjonen som har vært tidligere, sier han til NTB. Artig å se fremgangen Mens de norske herrehopperne har lett etter toppformen i VM, har Maren Lundby og de norske jentene leverte sterke resultater. Lundby ble verdensmester i normalbakken, og i lagkonkurransen ble det i tillegg en kruttsterk norsk bronsemedalje. Anne Odine Strøm og Silje Opseth ble i tillegg nummer ni og 11 i det individuelle rennet, og beviste at det er godt med gode alternativer på kvinnesiden foran den blandede lagkonkurransen. Strøm får ikke uventet sjansen på laget sammen med Lundby. – Nå er kvinnene våre helt der oppe. Da blir det opp til oss, sier Stjernen foran lørdagens konkurranse. Lundby blir kaptein Stjernen er klar på at det er han selv og Johansson som må løfte seg og levere lørdag. – Selvfølgelig. Vi merker det, og vi ser på jentenes renn og hvor bra de presterer hele gjengen. Da føler vi at vi må steppe opp litt. Vi vil jo ikke være noe dårligere vi heller, smiler han. Verdensmester Maren Lundby blir den naturlige kapteinen på det norske laget. – Hun er nok den beste på laget resultatmessig, så at hun får en kapteinsrolle er ikke unormalt, sier Andreas Stjernen. Veteranen måtte til slutt nøye seg med 25.-plass i fredagens meget spesielle normalbakkerenn i Seefeld. Johansson ble til slutt beste nordmann på 16.-plass. (NTB)

Hvor arrangeres mixed-konkurransen i normalbakke?

553_2450_2457

Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg Frode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Russland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS). – Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten. Avisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland. Aftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde – Håper en avtale foreligger Frode Bergs norske advokat Brynjulf Risnes kan ikke bekrefte opplysningene. – Jeg har ikke informasjon som verken bekrefter eller avkrefter en slik avtale. Vi håper selvsagt at en slik avtale foreligger, sier Risnes til NTB. UD vil ikke kommentere saken. – Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg hjem. Vi håndterer saken på den måten som vi mener er best for å ivareta hans interesser. Utover det kommenterer vi ikke saken, sier underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet til NTB. Bergs russiske forsvarer, advokat Ilja Novikov, ikke vil kommentere saken, ifølge NRK. Støttegruppen for Frode Berg håper opplysningene stemmer. – Dersom det viser seg at dette er riktig, er det en ufattelig god nyhet som vi har ventet på skulle skje, sier støttegruppemedlem Thorbjørn Brox Webber til NTB. – En slik avtale må bety at Frode kan komme tilbake til Norge og Kirkenes, legger han til. Dømt for spionasje Berg er dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden. NRK meldte i august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette. Muligheten for en utvekslingsavtale har vært antydet, men et problem har vært hvem den i så fall skal omfatte.

Hvilken stilling har Ane Haavardsdatter Lunde i UD?

121_949_950

Gibraltars historie Utsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock». Gibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter. Denne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet. Gibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania. Spania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.

Hvem har hersket over Gibraltar i de siste tusen år?

255_2942_1561

Sprekpodden: Denne treningen gjør deg smartere og lykkeligere HJERNEFORSKER: – Hjernen er i utgangspunktet programmert for latskap. Derfor må vi i større grad tvinge oss selv til å være mer aktive, sier forsker Ole Petter Hjelle. Foto: Tor Stenersen (arkiv) SPREKPODDEN: Denne uken har programleder Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo besøk av Ole Petter Hjelle. Foto: Morten Uglum – Vi var rett og slett lei av å sitte og fortelle pasientene våre at de måtte være i fysisk aktivitet, uten at noe skjedde. For noen år siden startet hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle, og de andre legene på Åsgårdstrand legekontor, en treningsgruppe for pasientene sine. Det ble stor suksess. – Folk vet at det er bra å trene for den fysiske helsen, men at fysisk aktivitet også er bra for den mentale helse, er et underkommunisert tema, sier han. Bedre enn sudoku og kryssord – Er fysisk aktivitet bedre hjernetrim enn sudoku og kryssord? – Løser du masse kryssord, så blir du veldig til å løse kryssord. Men det har ikke de store ringvirkningene på våre kognitive funksjoner, som det å huske, planlegge og gjennomføre, sier Hjelle. Han forklarer at når pulsen vår øker, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen som beskytter hjernecellene våre og gjør at cellene kommuniserer bedre. Forskning viser også at det dannes nye hjerneceller i enkelte deler av hjernen, under aktivitet. – Men skal man få denne effekten, må man rett og slett være i aktivitet. Få opp pulsen Forskning viser også at fysisk aktivitet reduserer risiko for depresjon og demens, øker intelligensen, bedrer hukommelsen, gjør deg mer kreativ og gir deg et lengre og bedre liv. Hjelle forteller at det viktigste for å hente ut disse fordelene er å få opp pulsen. – Men dersom du skulle valgt en aktivitet – som i størst mulig grad stimulerte flest mulig hjerneområder – pleier jeg å si ballspill. Da får du opp pulsen, du samarbeider, har taktikk, koordinasjon, balanse og strategi, sier Hjelle. Hør mer fra «treningslegen» i ukens Sprekpodden her.

Hvem er ukas gjest i Sprekpodden?

113_884_885

Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms pågikk mot slutten av andre verdenskrig fra oktober 1944 til mai 1945. Evakueringen og raseringen av Finnmark og Nord-Troms ble foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene under tilbaketoget fra Murmanskfronten. Dette skjedde på direkte ordre fra Adolf Hitler og ble iverksatt av generaloberst Lothar Rendulic. De tyske styrkene tok i bruk den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske Røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i Operation Nordlicht der tyske styrker etter Den finske fortsettelseskrigen ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen. Sivilbefolkningen på nær ble tvangsflyttet sørover, men omkring mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en NS-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar Josef Terboven i diskusjon med Vidkun Quisling. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater. Evakuerte innkvartert på Byåsen skole i Strinda (nå Trondheim), høsten 1944. Under frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani) kom 10. november fra Skottland til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske politistyrken fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.

Hva slags kommando var 2. Bergkompani under ved frigjøringen av Finnmark?

621_2890_2898

Trenger vi egentlig anmerkninger? | Kristoffer Børke Sætaberget FOTO: Berit Roald / NTB Scanpix Anmerkninger er en metode lærere kan bruke for å notere negative hendelser rundt en elev. For eksempel om de kommer for sent eller har negativ adferd. Det er likevel mange lærere som heller bruker anmerkningene som et maktverktøy for å kunne kontrollere elevene sine. 3rd-party-bio Ifølge Barneombudet skal anmerkninger brukes til å gi elever veiledning og hjelpe dem med å gjøre gode valg. Dessverre oppfattes det ikke alltid sånn av elevene, men heller som en straffemetode som gjør dem sinte og irriterte. Dette kan også gjøre lærer-elev-relasjonen dårligere og fjerne grunnlaget for læring. Fakta: Hva er et Si ;D-innlegg? – Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år – Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett – Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten – Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no – Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien. I en undersøkelse gjort ved fire videregående skoler i Rogaland hvor de fjernet anmerkninger, sier 70 prosent av elevene at de føler de har fått bedre forståelse for reglene. Men en prosess med å fjerne anmerkninger kan likevel ikke gjøres på en god måte uten at lærerne blir inkludert. Føler de seg inkludert, føler de også at de ikke mister kontroll. Privat Selv kjenner jeg til tilfeller der elevene ikke får se eller få vite om anmerkningene sine. Da har de null kontroll på hvordan de ligger an, og gruer seg til utviklingssamtale. Anmerkninger er egentlig ment som veiledning, men man lærer jo ingenting hvis man ikke får vite at man får anmerkning. Så anmerkninger er vel ikke nødvendig? Trenger vi noe som bare gjør oss usikre? 13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Hvilken samtale gruer noen elever seg til?

62_513_514

Shackleton–Rowett-ekspedisjonen Shackleton–Rowett-ekspedisjonen (1921–22) var den siste antarktisekspedisjonen til den britiske polarforskeren Ernest Shackleton og markerte slutten på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonen ble finansiert av forretningsmannen John Quiller Rowett, og benevnes tidvis som Quest-ekspedisjonen etter ekspedisjonsskipet «Quest», ei ombygd norsk selfangstskute. Shackletons opprinnelige plan var å utforske Beauforthavet i Arktis, men denne planen ble forkastet etter at kanadiske myndigheter holdt tilbake økonomisk støtte. «Quest» var mindre enn fartøyene som hadde blitt benyttet på de foregående ekspedisjonene, og hun viste seg raskt lite egnet for oppgaven. Framdriften sørover ble forsinket av skipets dårlige sjøegenskaper og hyppige motorproblemer. Før ekspedisjonen hadde kommet skikkelig i gang, døde Shackleton om bord i skipet rett etter ankomsten til Sør-Georgia. Hovedaktiviteten i den påfølgende svekkede ekspedisjonen var en tremåneders seilas til Øst-Antarktis under ledelse av nestkommanderende, Frank Wild. I dette farvannet kom «Quest»s svakheter raskt til syne: lav fart, høyt drivstofforbruk, tung rulling i høy sjø og stadig lekk. Skipet var ikke i stand til å fortsette lenger enn 20° øst, vesentlig kortere enn målsetningen, og den lave motoreffekten var ikke tilstrekkelig til å forsere den antarktiske sjøisen. Etter flere mislykkede forsøk på å bryte seg gjennom pakkisen valgte Wild å returnere til Sør-Georgia. På veien ble turen lagt innom Elefantøya, der Wild sammen med 21 andre hadde vært skipbrudden etter tapet av «Endurance» seks år tidligere. Wild hadde tanker om en andre, mer produktiv sesong i isen, og tok skipet til Cape Town for overhaling. Her mottok han en melding fra Rowett som beordret skipet hjem til England, slik at ekspedisjonen endte i stillhet. Selv om den ikke har fått stor oppmerksomhet i polarhistorien, markerte Quest-ekspedisjonen avslutningen på den heroiske tidsalder for antarktisutforskning og begynnelsen på den «mekaniske tidsalder» som fulgte. Til sjuende og sist er det imidlertid Shackletons død som har blitt stående igjen som minnet fra ekspedisjonen.

Hvilke svakheter hadde skipet "Quest"?

646_3711_3565

Husdøren til Wara var åpen kort tid før bilbrannen ble oppdaget ÅPEN: Døren til justisminister Tor Mikkel Waras bolig i Oslo var åpen flere ganger før branntilløpet i bilen hans ble oppdaget, seinest et kvarter før vitner varslet politiet. FOTO: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix Et kvarter før branntilløpet i bilen til justisminister Tor Mikkel Wara ble oppdaget, sto utgangsdøren til bolighuset hans åpen. At døren sto åpen, sammenholdt med at det ikke er registrert andre bevegelser i området rundt eller ved huset i tidsrommet da brannen brøt ut, er et sentralt bevis i saken mot Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, ifølge NRK. Dagbladet har tidligere avslørt at politiet hadde fått montert bevegelsessensor på utgangsdøren, og at det flere ganger var blitt registrert bevegelser i den. Elden: – Indiser Bertheussen er siktet for å ha diktet opp en straffbar handling. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mistenker at hun selv tente på bilen. – Den har vært åpen flere ganger. Sist gang var cirka et kvarter før branntilløpet ble sett av forbikjørende. Dette er det ene av de tre indisier politiet har brukt mot henne. Hun har forklart seg om dette i sitt avhør, uten at jeg går inn på forklaringens innhold, skriver Bertheussens forsvarer, advokat John Christian Elden, i en SMS til NRK. Han har tidligere fremholdt at det ikke er noe i bevisene som involverer samboeren, bortsett fra fravær av bevis for at det har vært andre gjerningspersoner. I Dagbladets gjennomgåelse av bevisene sist søndag fremgår det også at et av overvåkingskameraene på eiendommen var ute av funksjon i en ukjent tidsperiode. Opptakene fra dem som fungerte, viser ingenting unormalt i det aktuelle tidsrommet, ifølge avisen. To ukers permisjon Tor Mikkel Wara fikk innvilget i lønnet permisjon fra jobben som justisminister da det ble klart at hans samboer var siktet i saken. Ifølge VG er permisjonstiden kun begrenset til to uker – det vil si frem til fredag 29. mars. Avisen har fått innsyn i brevet der Wara innvilges permisjon i to uker «på grunn av private hendelser». Dersom Wara ønsker fortsatt velferdspermisjon, må det bli uten lønn, da to uker lønnet velferdspermisjon er det maksimale for alle ansatte i staten.

Hvem representerer Laila Bertheussen?

91_703_704

Sanskrit Sanskrit (devanagari: संस्कृतम् saṃskṛtam, «polert», (grammatisk) «korrekt», eller «selvklart», egentlig संस्कृता वाक् saṃskṛtā vāk, polert tale, senere også संस्कृतभाषा saṃskṛtabhāṣā, raffinert tale) er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari. Sanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet. Sanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa. Sanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover. Sanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord. Sanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India, og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand, som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.

Hvilken grein av indoeuropeiske språk tilhører sanskrit?

153_1179_1180

Chang Jiang Fra Chang Jiangs midtre løp Chang Jiang (kinesisk: 長江 , pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv») i Kina er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika. Den kalles også Yangtze ( , Yángzǐ Jiāng eller Yangtze Kiang), og det øvre elveløpet kalles Jinsha. Navnet Yangzi ble opprinnelig brukt lokalt om den nedre del av elveløpet. Men ettersom dette var det første navnet som kristne misjonærer ble kjent med, ble Yangtze raskt benyttet utenlands om elven i hele dens lengde. I Vesten, og særlig i Frankrike, kan man også av og til høre navnet Den blå elv (fransk: Fleuve Bleu). Elven er omkring 6 300 km lang. Den betraktes gjerne som skillet mellom Nord- og Sør-Kina, skjønt andre ser på elven Huang He, eller elven Huai He, som dette skillet. Chang Jiang renner ut i Østkinahavet. Den er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten. Oversvømmelser har vært et stort problem for befolkningen. Dette antar man nå er blitt vesentlig bøtet på med De tre kløfters demning, men det har hatt dramatisk effekt på dyrelivet i de tidligere flomutsatte våtmarksområdene nedenfor demningen. I tillegg til kraftproduksjon skal dette anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn. De historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998. En rekke større byer ligger langs eller tett innved Chiang Jiang: Yibin, Panzhihua, Luzhou, Chongqing, Yichang, Jingzhou, Shishou, Yueyang, Xianning, Wuhan, Ezhou, Huangshi, Huanggang, Chizhou, Jiujiang, Anqing, Tongling, Wuhu, Hefei, Chuzhou, Ma'anshan, Taizhou, Yangzhou, Zhenjiang, Nanjing, Nantong og Shanghai. Blant de større sideelvene er Xiangjiang, Lishui, Yalong, Zijiang, Yuanjiang, Yuan og Han.

Hvor renner elva Chang Jiang ut?

558_2487_2495

Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale. Sandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN I kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje. I EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett. – Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret. Lagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet. Tyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17. Lite feil Også i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15. I semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen. – Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol. Semifinale og finale spilles søndag. Regjerende mestre Mol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang. Den norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien). Tidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.

Hvor kommer duoen Huber/Dressler fra?

241_2901_1520

Ikke stå med lua i hånda Trondheim trenger nye kulturbygg. Trondheim kunstmuseum er blant dem som sliter med dårlige lokaler. Foto: Christine Schefte Hver dag denne uka har Adresseavisen på lederplass lagt fram utfordringer som vi mener politikerne må gjøre noe med de neste fire årene. Vi avslutter med å be om at de blir flinkere til å snakke med dem som sitter på den store pengesekken. De må ikke stå med lua i hånda, men skape forståelse for at det er på tide med statlige investeringer i viktige prosjekter i Trondheim. Lenge før forslaget til nytt statsbudsjett blir lagt fram, er det kommet lekkasjer som er relativt gode nyheter for byen. Regjeringen vil bevilge 55 millioner kroner til forprosjektering av havsenteret som har fått navnet Ocean Space Centre. Forprosjekteringen av NTNUs nye universitetsområde skal få 40 millioner. Men det er langt igjen før disse prosjektene blir realisert. Havsenteret vil antakelig koste over seks milliarder kroner før det er ferdig. Den totale prislappen på NTNUs campus kan bli bortimot ti milliarder. Begge deler vil få stor, nasjonal betydning, siden prosjektene skal legge grunnlaget for nye næringer når vi etterhvert vil tjene mindre på olje. Vi har inntrykk av at det er forståelse for dette i regjeringen, men trondheimspolitikerne må jobbe intenst for å holde bevisstheten oppe, for konkurransen om statlige midler er knallhard. Byens politikere må være offensive også på andre områder. Både Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har lokaler som er helt nedslitte. Begge trenger et nybygg, gjerne under ett og samme tak. Dessuten er Olavshallen 30 år gammel og har behov for både en kraftig oppgradering og en utvidelse. Stavanger og Kristiansand har fått nye konserthus med en samlet prislapp på tre milliarder kroner. Det bygges nå kulturhus for nærmere 15 milliarder kroner i hovedstaden. Bare det nye nasjonalmuseet på Vestbanen koster seks milliarder. De folkevalgte må arbeide på tvers av partipolitiske skillelinjer og argumentere for at det nå er Trondheims tur.

Hva mener Adresseavisa at politikerne må bli bedre til?

5_26_27

Solsystemet Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet. I dette systemet er solen i sentrum med de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i Orion-armen i galaksen Melkeveien. Rundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles ekliptikken. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene Merkur, Venus, jorden og Mars består i stor grad av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun består i stor grad av hydrogen og helium. De kalles ofte gasskjempene, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene. Det finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. Kuiperbeltet utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, Ceres, Pluto, Haumea, Makemake, Eris, Orcus, Quaoar, Varuna, Sedna og (225088) 2007 OR 10. De kalles dvergplaneter siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8–1,6 lysår fra solen antar man at det finnes en Oorts sky, som kan være opprinnelsen til de langperiodiske kometene. Talløse mindre legemer som kometer, kentaurer, damokloider og interplanetariske støvpartikler følger sine egne baner gjennom solsystemet. Solvinden, en strøm av plasma fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles heliosfæren. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles den spredte skiven, et område i tilknytting til Kuiperbeltet.

Når har vårt solsystem sin opprinnelse?

563_2524_2532

Brann på Ranheim Papirfabrikk Trondheim 24. juli 2019 Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen Trondheim 24. juli 2019 Ole-Petter Smørsgård, fungerende brigadeleder Trøndelag brann og redningstjeneste. Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen HELSE PÅ STEDET: Brann hos Ranheim Paper & Board AS. To arbeidere ble evakuert, hvor den ene ble sendt til sjekk. Foto: Morten Antonsen Politiet i Trøndelag sin twitterkonto meldte om brannen kl. 19.25 onsdag. Nødetater rykket ut til stedet. Politiet opplyste i en twittermelding kl. 19.33 at brannen var i en kjeller tilhørende produksjonslokalet. Håvard Høyem fra politiets operasjonssentral opplyste om at brannen kom under kontroll, men at skadeomfanget var ukjent. - Teknikere blir sendt til stedet torsdag for å gjøre videre undersøkelser om årsak til brannen og skadeomfang, sier Bernt Tiller fra politiets operasjonssentral. Automatisk brannalarm Ole-Petter Smørsgård var innsatsleder på stedet. Han forteller at brannen ble oppdaget og varslet av fabrikkens automatiske brannvarslingssystem. - I utgangspunktet ble en av vognene våre tilkalt hit på en automatisk brannalarm, sier Smørsgård På vei til fabrikken, oppdaget en av arbeiderne der at brannen var under utvikling. Det ble da full utrykning med to biler ekstra. Ved ankomst ble røykutviklingen identifisert til å være i en produksjonshall hvor produktene tørkes. - Akkurat der hvor brannen tilløp var det allerede en god del varme. Vi fikk en liten utfordring der, men fikk raskt kontroll, sier Smørsgård. En sendt til legesjekk Det var få på jobb i fabrikken, og det er ikke meldt om noen personskader. To ble evakuert fra området, og den ene av de ble sendt til helsesjekk. - En av de to som ble evakuert pustet inn litt røyk, men ellers står det bra til med begge de evakuerte. Smørsgård vil ikke kategorisere branntilløpet som alvorlig, ettersom det ikke stod om liv. - Det er mest alvorlig på den økonomiske fronten. Forhåpentligvis er det ikke snakk om lang produksjonsstopp, avslutter Smørsgård. Klokken 20:15 var det kun en vogn igjen på området. Brannen var slukket. Tips oss! Har du opplysninger, bilde eller video? Telefon: 464 07 200 E-post: webred@adresseavisen.no

Hvor arbeider Håvard Høyem?

563_2526_2534

Brann på Ranheim Papirfabrikk Trondheim 24. juli 2019 Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen Trondheim 24. juli 2019 Ole-Petter Smørsgård, fungerende brigadeleder Trøndelag brann og redningstjeneste. Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen HELSE PÅ STEDET: Brann hos Ranheim Paper & Board AS. To arbeidere ble evakuert, hvor den ene ble sendt til sjekk. Foto: Morten Antonsen Politiet i Trøndelag sin twitterkonto meldte om brannen kl. 19.25 onsdag. Nødetater rykket ut til stedet. Politiet opplyste i en twittermelding kl. 19.33 at brannen var i en kjeller tilhørende produksjonslokalet. Håvard Høyem fra politiets operasjonssentral opplyste om at brannen kom under kontroll, men at skadeomfanget var ukjent. - Teknikere blir sendt til stedet torsdag for å gjøre videre undersøkelser om årsak til brannen og skadeomfang, sier Bernt Tiller fra politiets operasjonssentral. Automatisk brannalarm Ole-Petter Smørsgård var innsatsleder på stedet. Han forteller at brannen ble oppdaget og varslet av fabrikkens automatiske brannvarslingssystem. - I utgangspunktet ble en av vognene våre tilkalt hit på en automatisk brannalarm, sier Smørsgård På vei til fabrikken, oppdaget en av arbeiderne der at brannen var under utvikling. Det ble da full utrykning med to biler ekstra. Ved ankomst ble røykutviklingen identifisert til å være i en produksjonshall hvor produktene tørkes. - Akkurat der hvor brannen tilløp var det allerede en god del varme. Vi fikk en liten utfordring der, men fikk raskt kontroll, sier Smørsgård. En sendt til legesjekk Det var få på jobb i fabrikken, og det er ikke meldt om noen personskader. To ble evakuert fra området, og den ene av de ble sendt til helsesjekk. - En av de to som ble evakuert pustet inn litt røyk, men ellers står det bra til med begge de evakuerte. Smørsgård vil ikke kategorisere branntilløpet som alvorlig, ettersom det ikke stod om liv. - Det er mest alvorlig på den økonomiske fronten. Forhåpentligvis er det ikke snakk om lang produksjonsstopp, avslutter Smørsgård. Klokken 20:15 var det kun en vogn igjen på området. Brannen var slukket. Tips oss! Har du opplysninger, bilde eller video? Telefon: 464 07 200 E-post: webred@adresseavisen.no

Hvem oppdaget brannen først?

512_2205_2208

Bloomberg: Hongkongs leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag Hongkongs politiske leder Carrie Lam vil trekke tilbake omstridt lovforslag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Demonstranter protesterer på Hong Kong International Airport med et stort flagg med påskriften «Beklager ubeleiligheten. Vi kjemper for fremtiden til landet vårt». (Foto: Kyle Lam/Bloomberg) En demonstrant kaster et egg mot politiet under en antiregjeringens-protest i slutten av august. (Foto: Chris McGrath/Getty Images) En demonstrant knuser vinduet på et tog tilhørende Mass Transit Railway. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix) Bloomberg skriver onsdag at Hongkongs politiske leder Carrie Lam formelt vil trekke tilbake det omstridte lovforslaget om å utlevere personer til rettsforfølgelse i Kina. Lam har kalt inn til et møte senere i dag. Forslaget har skapt store bekymringer blant innbyggere i Hongkong, som siden juni har svart med massive demonstrasjoner mot den Beijing-vennlige regjeringen. Lovforslaget ble i sommer lagt på is av regjeringen, men det var ikke nok til å stanse protestene. Bensinbomber, store bål og gummikuler Demonstrasjonene, og de påfølgende politiaksjonene, har skapt fullstendig kaos i landet, blant annet da demonstrasjoner på Hongkongs flyplass forårsaket full stans i flytrafikken i to dager. De siste ukene har konflikten tilspisset seg ytterligere. Demonstrantene har kastet bensinbomber og tent store bål i gatene, mens politiet har tatt i bruk tåregass, pepperspray, batonger og gummikuler. I forrige uke ble tre høytstående aktivister pågrepet i Hongkong, og bekymringen for at Kina vil gripe inn militært økte da det ble sendt nye kinesiske styrker inn til byen. Urolighetene i byen har også bidratt til et kraftig fall i antall besøkende og turister. De siste ukene har det spredt seg økt bekymring i markedene for at de langvarige demonstrasjonene vil føre til et økonomisk tilbakeslag i millionbyen som er et av Asias største sentrum form finans og næringsliv. Jubel i aksjemarkedet Aksjemarkedet jubler tilsynelatende over meldingen fra Carrie Lam. Hongkong-børsen stiger over tre prosent onsdag. Selskaper som har lidd under de store protestene stiger markant. Jernbaneoperatøren Mass Transit Railway har vært rammet av flere kanselleringer på grunn av skader på infrastrukturen i landet. Aksjen stiger 5,73 prosent. Flyselskapet Cathay Pacific stiger 7,21 prosent på børs. Selskapet har vært rammet av den fallende turismen til byen.

Hvor lenge har det vært demonstrasjoner mot regjeringen i Hong Kong?

224_1656_1658

Jhapa (distrikt) Jhapa er det sørøstligste og et av de laveste av Nepals 75 distrikter. Jhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets tredje folkerikeste distrikt. Distriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Chandragadhi. I nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang. Jhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal. Største byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524). Antall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%. Forventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002). Høykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001). Jhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh.. Distriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder. Mange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som satar og hor) bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse. Rajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene. Meche, et lite folk som har navn etter Mechi-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av Kachhari-folket. De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.

Hvorfor utvandra mange santaler har utvandret fra Nepal til India før 2007?

642_3689_3543

– Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk. – Jeg har vunnet gullbilletten! Nå skal vi hale opp fisk. I barnehagen visste Hans Jørgen Kjenes at han ville til sjøs. 16 år gammel flyttet han alene til Austevoll for å bli fisker. Her går drømmen i oppfyllelse. FANGST: Trålposen hales om bord i «Haraldson» med fin fangst. BIFANGST: Trålerne fanger også annen fisk enn det de primært fisker etter. Dette kalles bifangst, og den kan bestå av breiflabb, kveite og annen flyndrefisk. PAKKER FOR NORDSJØEN: I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren Ingrid Amelia Floen Utbjoe enebolig på Toppe i Åsane. Han må raskt innom huset for å pakke til Nordsjøen. KLAR FOR EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes pakker bilen for å kjøre til Egersund og jobben som styrmann. FISKERENS FERGETUR: Med ferge over fra Halhjem til Sandvikvåg. SJARKEN: På fritiden fisker Hans Jørgen Kjenes med sin egen sjark. I vinter var han på lofotfiske, men vanligvis ligger båten i Austevoll. NATT PÅ STORD: Hans Jørgen Kjenes trenger mer diesel. OVER BOKNAFJORDEN: – På «Haraldson» gjelder det å finne fisken, sier Hans Jørgen Kjenes. I EGERSUND: Hans Jørgen Kjenes hopper om bord i «Haraldson» NOEN HJEMME?: Tråleren «Haraldson» er i Nordsjøen og fisker mellom to og fire dager i strekk, før den går til land og leverer fisk. TAKK FOR HJELPEN: Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen er kamerater fra Bergen og skippere på hver sin fiskebåt med base i Egersund og Austevoll. PÅ DEKK: Espen Fondenes Nilsen og Hans Jørgen Kjenes ser til at tråleren er klar til å fiske. PÅ PLASS: – Velkommen. Det er de unge vi satser på, sier kaptein Frank Midtbø (60) i midten. Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen står på hver sin side av mannen de omtaler som en legende i fiskermiljøet. PÅ STYRMANNSSTOLEN: Hans Jørgen Kjenes er klar for Nordsjøen. HÅPER PÅ FANGST: Hans Jørgen Kjenes og Tore Torgersen i fiskemottaket Fonn Egersund AS. Torgersen håper på store fangster fra Nordsjøen. Klokken er 02 om natten i fiskerihavnen Egersund, og Hans Jørgen Kjenes har dårlig tid. 24-åringen fra Flaktveit i Åsane har nådd målet han har drømt om i mange år.

Hvem omtales som en legende i fiskermiljøet?

647_3715_3569

Mektig comeback sørget for FyllingenBergen-seier i den første kvartfinalen FyllingenBergen kom tilbake etter å ha ligget under 10 – 18 - og vant mot Runar Sandefjord. Her er Mario Matic under en kamp tidligere denne sesongen. FOTO: Paul S. Amundsen Runar Sandefjord - FyllingenBergen 34 – 35 Bergenslaget klarte å komme tilbake og snu kampen fullstendig etter å ha ligget under 10-18 i 1. omgang. Hjemmelaget på sin side hadde en total kollaps i annen omgang etter at det meste gikk deres vei de første 25 minuttene av kampen. Målvakten til FyllingenBergen Tord Vårdal var en medvirkende årsak til seieren med sitt solide spill i annen omgang. Runar kom best i gang. Gjestende fra Bergen hang rett og slett ikke helt med på notene de første fem minuttene. Det var litt overraskende for Rnar har tidligere i sesongen ikke hatt for vane å starte kampene så bra. Fyllingentrener Andreas Gjeitrem tok en tidlig time out for å rette på problemene med blant annet å endre til et flatt 6-0-forsvar. Men det ga ikke umiddelbart resultater. Ved halvspilt 1. omgang lå de under 6-12. Vertene ga seg ikke før de sto 18-10 på tavla, men så var det slutt på dominansen, og gjestene kunne redusere til 14-19 ved pause. I annen omgang kom FyllingenBergen alltid nærmere og nærmere i scoringsprotokollen. Etter åtte minutter var laget ajour på 23-23. De gikk opp i ledelsen med 24-23 for første gang. Derfra og inn så de seg aldri tilbake og vant til slutt med ett mål. Øyvind Frigstad og Tobias Rivesjö stoppet begge på åtte mål. For FyllingenBergen var Marius Galta Ferkingstad toppscorere med sine seks mål. Lagenes møtes igjen i Bergen 3. april i best av tre kamper. Drammen hadde forrykende start mot Kolstad. Det jevnet seg utover i kampen, men det var trønderne som til slutt kunne trekke det lengste strået i oppgjøret med 27-23.

Hvordan var stillingen 8 minutter inn i andre omgang?

501_2134_2137

Tidligere troféjeger Stein Erik Hagen om Øivind Tidemandsens løvejakt: – Jeg fordømmer ingen Stein Erik Hagen forteller at han er ferdig med troféjakt. Dyrene han har skutt er satt på lager. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Da DN var på besøk på Øivind Tidemandsens kontor i 2011, lå det en løvefell på gulvet. Den hadde han skutt selv, men tok så mye plass at han ikke kunne ha den hjemme. I 2018 importerte han en ny løve. (Foto: Brian Cliff Olguin) Øivind Tidemandsen ville ikke sende over trofébilde fra løvejakt fordi han ikke føler det representerer jakten han står for. I stedet viste han frem antilopejakt i Namibia. (Foto: Privat) Troféjakt. Daglig leder Vegard Eriksen driver Mylla Jaktturer. Han forteller at den vanligste jakten for nordmenn i Afrika er etter antiloper eller bøffel. Her er han på jakt i Sør-Afrika. (Foto: Mylla Jaktreiser) – Nei, jeg er blitt for gammel for troféjakt. Det får holde med rypejakt, sier Orkla-eier, investor, kunstsamler, og tidligere troféjeger Stein Erik Hagen. Tirsdag skrev DN at XXL-sjef Øivind Tidemandsen i fjor importerte en selvskutt løve fra Sør-Afrika. Løver er utrydningstruet på verdensbasis, men dyret Tidemandsen skjøt var avlet opp for å skytes. Han fikk likevel hard kritikk både fra professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo som kalte det «en ren henrettelse» og leder Siri Martinsen av dyrevernsorganisasjonen Noah, som kalte det «helt uakseptabelt». XXL-sjefen er imidlertid ikke den eneste milliardæren som har vært på troféjakt i Afrika. I et intervju med Aftenposten i 2008 fortalte Hagen at han hadde en løvefell liggende hjemme. – Jeg mener jeg kan si at jeg har tatt «Big Five», men skjøt en flodhest i bushen istedenfor neshorn, som bare går inngjerdet nå. Det er ikke jakt å skyte inngjerdede dyr. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, som da jeg skjøt flodhesten, sa Hagen.

Hva var løven Tidemandsen skjøt avlet opp for?

37_317_318

Kim Il-sung Kim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder. Han har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet. Kim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.

Hvordan fremstilte Kim Il-sung seg selv?

115_903_904

Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London. Streiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia. Streiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem». Streiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».

Hvem streiket under fyrstikkpikenes streik i London i 1888?

275_3022_1642

Politiet blir med russen på toget til Geilo FOTO: Paul S. Amundsen TIL GEILO: I fjor var politiet med da russen i Bergen dro til Geilo for å feste. (Bergens Tidende): Til helgen er det russens årlige tur til Geilo. Nå går Vest politidistrikt ut med en pressemelding, der de opplyser om at de vil bli med russen på toget og samarbeider med politiet på Geilo, skriver Bergens Tidende. «Politiet i Bergen vil, som i fjor, ha en tett oppfølging. Vi ønsker at dette skal bli en trygg og hyggelig helg for ungdommene som reiser, for de andre togpassasjerene og for lokalbefolkningen på Geilo», skriver de. I 2017 gikk det over styr da russen inntok Geilo. Politiet kommenterte etterpå at de var sjokkert over fyll og hærverk. Politiet ber foreldre ta en prat med sine barn før de setter av gårde til Geilo i helgen. «Dette er flott ungdom som vil feste sammen med nye og gamle venner, men vi oppfordrer foreldrene til å ta en god prat før de sender dem på tur», skriver Vest politidistrikt. Festingen har tidligere ført til mange uheldige episoder. Politiet understreker at det har ført til omfattende skadeverk på hytter, ordensforstyrrelser og bekymringer om narkomisbruk. Politiet påpeker at de er med for å bidra til en trygg og god russefeiring. De har planlagt for helgen i samarbeid med politiet på Geilo og NSB. «Kanskje noen russ føler at vi legger en dempe på festen, men vi fikk gode tilbakemeldinger i fjor, også fra russen», understreker de. Bente Liland, politioverbetjent i Hordaland, opplyser at russens avreise er nøye planlagt. Politiet vil i år, som i fjor, bli med russen på toget. Det er planlagt to avganger for russen, kl 13 og ett kl 16. Liland forteller at politiet ønsker å sette sunne rammer for festen. – Vi er der først og fremst for russen. De er kjekke ungdommer, men det er lett å bli revet med på slike fester. Vi er der for å minne dem på hva som faktisk er lov og ikke.

Hva jobber Bente som?

568_2559_2567

Avlyser og forhandler AVSLYSER: Venstreleder Trine Skei Grande med lokale partifolk i Trondheim ved en tidligere anledning. Dagens planlagte besøk er avlyst. I stedet blir det forhandlinger om ny bomskisse i Oslo. Fra venstre: Erling Moe, Trine Skei Grande, Tove Eivindsen, Jon Gunnes, Torgeir Anda Foto: Vegard Eggen De siste dagene har regjeringspartiene forgjeves forsøkt å bli enige om den nye bompengeskisse. Mens Frp ga sitt klarsignal søndag, har Venstre nektet å gå med på skissen som Solberg la frem forrige helg. Venstre har lagt en rekke nye krav på bordet, men Frp har slått fast at ikke vil forhandle mer. Statsminister Erna Solberg har derfor denne uken ført separate samtaler med KrF og Venstre på den ene siden og Frp på den andre. Avlyser Trondheim Fredag morgen ble det kjent at statsministeren avlyser sitt valgkampopplegg i Porsgrunn, noe SMK nå bekrefter. Adresseavisen får nå bekreftet at også Venstres leder Trine Skei Grande avlyser sitt valgkampopplegg i dag. Etter planen skulle hun besøkt Trondheim i ettermiddag, med arrangementer både ved Rosendal teater og med lokale venstrepolitikere etterpå. Venstres krav At partilederne nå holder seg i hovedstaden, tyder på at man er et godt stykke unna enighet. Til tross for statsminister Erna Solberg har vært tydelig på at «ingen kan stille ultimatum», har Frp-leder Siv Jensen helt siden søndag gjentatt at hun ikke vil forhandle videre med de øvrige tre partiene. Torsdag kveld ble det kjent gjennom lekkasjer til Aftenposten at Venstre har formulert en serie nye krav for å gå med noen bomskisse. Onsdag kveld møttes partilederne Venstre, KrF og Høyre i statsministerboligen for nok et krisemøte om bompengestriden i regjeringen. Frp-leder Siv Jensen deltok ikke i møtet. I statsministerboligen onsdag fikk statsminister Erna Solberg overlevert fire absolutte krav fra Venstres stortingsgruppe: 70-prosenten viser til hovedkravet i den mye omtalte skissen - som Frp ga sin tilslutning til søndag - om at staten øker sitt bidrag i finansieringen av storbypakkene fra 50 til 70 prosent. Følg vår nye serie: Trøndelag stemmer LES ALT OM VALGET PÅ VÅRE SAMLESIDER

Når la statsministeren fram en bompengeskisse?

596_2726_2734

Nye Veier-sjefen vil overta Statens vegvesen FOTO: Dan P. Neegaard Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var en ivrig forkjemper for Nye Veier. Her er han sammen med Ingrid Dahl Hovland under bygging av ny E18 gjennom Agder og Telemark, i januar 2018. Ingrid Dahl Hovland (60) har ledet regjeringens veiselskap Nye Veier siden de startet opp i 2016. Meningen var ifølge regjeringen at Nye Veier skulle realisere utvalgte veiprosjekter, og finne nye løsninger for planlegging og bygging av spesielt hovedveier. De overtok en pakke med tidligere Statens vegvesen-prosjekter som regjeringen selv valgte ut. Meningen var ikke, ifølge regjeringen, at de skulle konkurrere med Statens vegvesen. Men dette har man langsomt gått bort fra, og i dag pågår en knallhard konkurranse om de største norske veiprosjektene mellom de to selskapene. Stadig flere prosjekter flyttes over til Nye Veier, mens Statens vegvesen på sin side stadig oftere velger å bruke Nye Veier-metoder på sine prosjekter. Har begynt å ligne på hverandre Begge selskaper har kuttet kostnadene kraftig i varslede veiprosjekter. Dette mens Statens vegvesen er under full omorganisering, der likhetene med Nye Veiers organisering er flere. Blant annet skal en mindre byggeledelse enn i dag lene seg stadig mer på innflytelse fra entreprenører. Det er midt i denne prosessen at Ingrid Dahl Hovland søker jobben som sjef for Veivesenet, etter avdøde veidirektør Terje Moe Gustavsen. Samferdselsdepartementet varslet tirsdag ettermiddag at 19 søkere nå står på søkerlisten, blant dem Hovland og fungerende sjef for Veivesenet, Bjørne Grimsrud (56). Søknadsfristen gikk ut 22. september. Blant dem som har søkt på direktørjobben er også regionveisjef Kjell Inge Davik (53) i region sør. Navnet på én av de 19 søkerne er unntatt offentlighet. Opprinnelig var det 22 søkere til jobben, men tre kandidater har trukket seg. 14. mai døde veidirektør Tore Moe Gustavsen. Han hadde vært i jobben siden 12. november 2007. Siden Gustavsen døde, har Bjørne Grimsrud fungert som veidirektør.

Hvem er midlertidig sjef for Statens Vegvesen?

628_2932_2940

R. Kelly erklærer seg ikke skyldig i seksuelle overgrep FOTO: Tyler LaRiviere / Chicago Sun-Times / AP / NTB scanpix R. Kelly fotografert på vei inn i politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet fredag kveld. R. Kellys advokat Steve Greenberg fotografert mens han snakke med reportere søndag. R. Kelly fotografert inne på politihuset i Chicago etter han overga seg til politiet. Den skandalerammede artisten er tiltalt for ti tilfeller av seksuelle overgrep mot fire ofre i alderen 13 til 17 år. – Jeg tror alle kvinnene lyver, sier R. Kellys advokat, Steve Greenberg. 3rd-party-bio Michael Avenatti, som er advokaten til en av anklagerne, kaller uttalelsen hans «skandaløs og fullstendig uprofesjonell», ifølge CNN. Sangeren, hvis egentlige navn er Robert Kelly, ble i et rettsmøte lørdag beordret av dommeren til å holde seg unna alle under 18 år og ikke ha noen kontakt med de fornærmede eller med vitner når han settes fri mot kausjon. Matt Marton / AP / NTB scanpix DNA og video Under rettsmøtet fortalte aktor blant annet om en video som viser hvordan Kelly gjentatte ganger hadde sex med en 14 år gammel jente. De viste også til at DNA hentet fra et annet offers bluse stemte med DNA fra Kellys sæd funnet hos et tredje offer. Kelly måtte i retten mandag, da det skulle avgjøres hvilken dommer som skal lede rettssaken 8. mars. Kellys kausjon er satt til én million dollar. For å bli løslatt måtte han betale 10 prosent av totalbeløpet, altså 100.000 dollar. Chicago-politiet / AP / NTB scanpix Kausjon Det har vært spekulasjoner om hvorvidt Kelly ville klare å skaffe pengene til å betale kausjonen. Artisten har allerede store finansielle problemer, og ifølge Greenberg er han blakk. CNN skriver at han skylder mer enn 169.000 dollar i barnebidrag til sin ekskone og mer enn 166.000 dollar i ubetalt husleie. Mandag ettermiddag var imidlertid pengene på plass, og Kelly kunne løslates etter å ha tilbrakt helgen i en celle. Kausjonen ble betalt av en 47 år gammel kvinne fra en av Chicagos forsteder. På innbetalingen beskriver hun seg selv som en venn av sangeren. – Han vil bli løslatt innen en time, opplyste politiet da beløpet var betalt.

Hvem betalte inn kausjonen for å løslate R. Kelly?

213_1598_1599

In Our Time In Our Time er en novellesamling av Ernest Hemingway, utgitt i 1925. Året før hadde Hemingway på Three Mountains Press i Paris gitt ut den eksperimentelle kortprosasamlingen in our time, som består av 18 korte kapitler uten noen tydelig indre sammenheng. Disse tekstene kan minne om reportasje, og handlingen i flere av dem utspiller seg på gjenkjennelige steder «i vår tid». Noen kapitler er lagt til Nord-Frankrike under 1. verdenskrig. Flere tekster foregår på tyrefekterarenaer, og beskriver såra og døende okser, hester og matadorer. Noen kapitler skildrer sivilbefolkningas lidelser under grekernes tilbaketrekning fra Izmir og Thrakia under den tyrkiske uavhengighetskrigen. Ett kapittel handler om en henrettelse i et amerikansk fengsel. I samlinga fra 1925 er kapitlene fra in our time satt inn ett og ett mellom mer konvensjonelle noveller. Den åpner med den grusomme fortellinga fra evakueringa av sivile grekere fra Izmir – «På bryggen i Smyrna». Den ironiske slutten lyder: «Alt i alt må jeg si det var en hyggelig opplevelse. Virkelig oppmuntrende alt sammen.» «Indianerleir» («Indian Camp») er den første av Hemingways noveller med gjennomgangsfiguren Nick Adams. Denne handler om gutten Nick som får bli med faren på et legebesøk i en indianerleir ett eller annet sted i de store skogene i det nordlige USA. Opplevelsen blir så opprivende at faren etterpå angrer på at gutten ble med. Nick får møte døden på nært hold, men etterpå føler han seg overbevist om at han aldri kommer til å dø. «Doktoren og hans kone» er en annen Nick Adams-fortelling fra samme sted, der Nick blir vitne til at faren mister fatningen når han føler at han ikke er situasjonens herre. I «Slutten på noe» er Nick som voksen tilbake på gamle trakter sammen med en kjæreste. Novella foreviger det øyeblikket da den ene oppdager at kjærligheten er slutt. «Tredøgns-stormen» er en fortsettelse av den foregående, på den måten at den sier noe om hva Nick føler ved at det ble slutt med Marjorie. Han sitter sammen med kameraten Bill og drikker whisky, og Bill begynner å snakke om hvor heldig Nick er som snudde i rett tid, og unngikk å skli inn i et ekteskap.

Hvorfor mister faren til Nick fatningen i Hemingways "Doktoren og hans kone"?

107_836_837

Spiegelaffæren Spiegelaffæren fra 1962 dreide seg om vesttyske myndigheters etterforskning og fengsling av journalister og redaktører i magasinet Der Spiegel, basert på mistanke om landsforræderi. Mistanken knyttet seg til en artikkel som kom på trykk tidlig i oktober 1962, og som man antok bygget på forsvarshemmeligheter. I artikkelen ble det påvist meningsforskjeller i forsvarsdepartementet om bruk av amerikanske atomvåpen ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen. Forsvarsminister Franz Josef Strauss (CSU) og andre mente at det også i et slikt tilfelle skulle svares med atomvåpen, fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter. En rekke samvirkende årsaker forente seg i utviklingen av Spiegelaffæren. Det startet med at riksadvokaten, etter å ha lest artikkelen i Der Spiegel, innledet etterforskning. Dette nyhetsmagasinet hadde lenge skrevet meget kritiske artikler om forsvarsminister Strauss. Da Strauss fikk kjennskap til riksadvokatens etterforskning, søkte han med stor iver å påvirke alle deler av den. Han gikk i tillegg så langt at han holdt justisministeren utenfor, enda det var justisministeren som etter loven skulle ha behandlet en slik sak. Forbundskansler Konrad Adenauer ga for sin del Strauss samtykke i å bruke alle nødvendige midler for å oppklare det angivelige landsforræderiet. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men måtte til slutt likevel innrømme sin medvirkning. Da Strauss' rolle ble avslørt, benektet Adenauer å ha gitt sin forsvarsminister instrukser i enkeltspørsmål, herunder avgjørelsen om å holde justisministeren utenfor. Han sto dessuten fortsatt hardt på at det fantes en avgrunn av landsforræderi i landet, slik han uttrykte det. Det er senere hevdet at Cubakrisen, som pågikk samtidig, senket terskelen for myndighetenes vilje til inngrep. I en tid da tredje verdenskrig truet, oppsto det et behov for å reagere resolutt når det dukket opp påstander om landsforræderi. I slutten av oktober 1962 nådde Spiegelaffæren sitt klimaks, da flere redaktører i Der Spiegel ble arrestert, og redaksjonslokalene ransaket.

Hvem ble arrestert i Tyskland i oktober 1962?

30_254_255

Titanic (1997) Titanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to personer fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg på passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid. Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher, Gloria Stuart og Bill Paxton har andre roller. Camerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å skape et inntrykk av tragedien. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak. Scenene som foregår ombord i et forskningsfartøy i 1996 ble spilt inn på skipet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron brukte som base da han filmet vraket. For å visualisere forliset i 1912 ble det bygd skalamodeller og en større rekonstruksjon i Rosarito i Baja California. Noe dataanimasjon ble også lagt på i etterarbeidet. Filmen ble finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox og var lenge verdens dyreste film med et budsjett på 200 millioner dollar. Titanic hadde premiere på Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997 og kinopremière i Norge 13. februar 1998. Filmen fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Titanic vant blant annet Oscar for beste film og beste regi. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 1,84 milliarder dollar i billettinntekter etter første kinoutgivelse. Det ble den første filmen til å få en omsetning på over én milliard dollar og ble historiens mest innbringende film før Camerons Avatar slo rekorden i 2010 (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass. Filmen ble utgitt på nytt i 3D i april 2012 i forbindelse med 100 års-markeringen av skipsforliset. Totalomsetningen for begge utgivelsene ligger på 2,18 milliarder dollar. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Titanic til tidenes 83. beste spillefilm fra USA, tidenes 37. beste kjærlighetsfilm fra USA og tidenes 25. beste spenningsfilm fra USA. Låten «My Heart Will Go On», som ble spilt inn av Céline Dion for filmen, ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Titanic har blitt analysert, blant annet for skildringen av klassesamfunnet på 1900-tallet og for sin feministiske dimensjon.

Hvem er Jack og Rose?

570_2571_2579

Zuccarello scoret to - men Rangers tapte Mats Zuccarello scoret to mål for New York Rangers søndag. Foto: Gene J. Puskar / AP / NTB scanpix Mats Zuccarello var i det lekne hjørnet da New York Rangers møtte Pittsburgh Penguins, men en kollaps i 3. periode ødela poengmulighetene i søndagens 5-6-tap. For etter at Rangers hadde utlignet til 3-3 ved Ryan Strome 18 minutter ut i midtperioden, etter å ha ligget under 1-3, lakk gjestene fra New York som en sil defensivt de første ti minuttene av 3. periode. Først satte Kris Letang inn 4-3 etter drøye fire minutter. Så økte Jevgenij Malkin til 5-3 i underkant av to minutter senere. Samme mann satte kort tid etter inn 6-3 og gjorde oppgaven for Rangers ganske umulig. New York Rangers reduserte to ganger de siste fem minuttene, men de gulkledde fra Pittsburgh holdt unna i sluttsekundene. Likevel var det gledelig, sett med norske øyne, at Zuccarello spilte en god kamp og scoret to mål. 1-1-scoringen med 40 sekunder igjen av den første perioden kom i overtallsspill. Nordmannen skjøt pucken hardt inn foran keeper, og pucken traff en uheldig Teddy Blueger, som styre pucken i mål. Etter to Penguins-scoringer i den andre perioden reduserte Zuccarello, som har blitt heftig koblet bort de siste månedene. Mika Zibanejad skjøt på mål, Casey DeSmith i Penguins-buret vartet opp med en fantomredning, men på returen pirket den norske 31-åringen inn 2-3. Det var bare tredje gang denne sesongen at Zuccarello scoret minst to i en kamp. Han fikk mest tid på isen av samtlige Rangers-spillere med 26 minutter og 34 sekunder, og målene søndag gjør at han har notert seg for målpoeng (enten mål eller målgivende) i elleve kamper på rad. Likevel holdt det ikke for Rangers, som tapte sin femte kamp på de siste åtte forsøkene. De ligger nå på 12.-plass i Eastern Conference, hele 34 poeng bak den soleklare lederen Tampa Bay Lightning. (NTB)

Hva var det som ødela poengmulighetene til Rangers i kampen mot Penguins?

55_458_459

Oslo Oslo sentrum fra lufta Oslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen. Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.

Hva ligger en kilometer øst for Oslo Sentralstasjon?

231_1693_1695

Grensekonvensjonen av 1826 Grenseområdet mellom Norge og Russland i 1825Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland ble undertegnet 14. mai 1826 og regulerte for andre gang grensen mellom de to land. Avtalen av 1826 var altså ikke den første av sitt slag. Nøyaktig 500 år tidligere ble den såkalte Novgorod-traktaten av 1326 inngått mellom den russiske og norske konge og dette var en grense- og fredstraktat som trakk grensen ved Lyngstuva ytterst på Lyngenhalvøya. Skoltesameområdene Petsjenga, Pasvik og Neiden ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene. Grenseområdet. Pogost russiske kirkelige distrikter Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra Vardøhus til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover. Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i 1820-årene bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst Spørck på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge Karl XIV Johan og den russiske tsar Nikolai I.

Hva er et annet navn på Kola by?

492_2076_2079

Rødts miljøproblem Dagens leder: Det taler sitt tydelige språk når partiet går til angrep på MDG med en språkbruk som minner mistenkelig om det vi er vant til å høre fra høyresiden. FOTO: VIDAR RUUD \ NTB SCANPIX Moxnes mener det kan føre til franske tilstander, med gule vester, brennende bildekk og det hele, dersom MDG får for stor innflytelse. Han advarer mot en politikk som graver grøfter og skaper polarisering. Det er kuriøst å høre en fløypolitiker som Moxnes advare mot polarisering. Særlig fordi det nettopp er han, og ikke MDG, som konstruerer skillelinjer og motsetninger i klimakampen. I politisk kvarter fredag holdt Moxnes fram bompengesaken og Acer som viktige eksempler på at vanlige folk ikke tas hensyn til i klimapolitikken. Når det gjelder bompenger, er det tydelig at Rødt har kjøpt Frp og FNBs populistiske retorikk. De med aller dårligst råd har ikke bil og reiser sjelden med fly. Ideen om at fattigfolk er de store taperne i bompengespørsmålet, har lite rot i virkeligheten. De som blir mest plaget av dårlig byluft, bor ikke på Bygdøy, Vinderen eller Vettakollen. Rødt står selvsagt fritt til å velge hvem de ønsker å ha som sine viktigste motstandere i politikken. Men det taler sitt tydelige språk når partiet går til angrep på MDG med en språkbruk som minner mistenkelig om det vi er vant til å høre fra høyresiden. Vi hadde virkelig ikke trodd at den billige retorikken der FNB og Frp skyver fattige folk foran seg i kampen for privatbilismen, ble solgt så enkelt til Rødt. Bjørnar Moxnes har rett i at klimapolitikken må være rettferdig, og at vanlige folk ikke skal bli taperne i den omveltingen vi står foran. Men verken MDG, SV eller Ap mener noe annet. Når Moxnes fortsetter å påstå dette, er det på sin plass å spørre: Hvem er det som graver grøfter?

Hva mener Moxnes for stor MDG-innflytelse kan føre til?

101_789_790

Audrey Hepburn Audrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End. Hepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony. Etter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.

Når flyttet Audrey Hepburn til London?

603_2766_2774

16-åring slått med balltre og ranet i Oslo Politiet fikk melding fra et vitne torsdag klokken 10.37 som fortalte at han så en person bli banket opp med et balltre. Mens politiet var på utrykning til åstedet ringte 16-åringen selv. – Han ble angrepet av fire-fem ungdommer, slått med balltre og truet med kniv. Gjerningsmennene tok fornærmedes mobiltelefon, vi behandler dette derfor som et grovt ran, sier operasjonsleder Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt. – Fornærmede har gitt en beskrivelse til oss av gjerningsmennene, at de var mørke i håret og mørkt kledd. De skal ha forsvunnet fra stedet i en hvit Golf, sier operasjonslederen. 16-åringen er fraktet til legevakten for behandling av mulige bruddskader og flere kutt i hodet. – Det er naturlig å innhente et formelt avhør av fornærmede i en slik sak for å finne ut om han kan vite noe mer som kan hjelpe oss med å identifisere gjerningsmennene, sier Pedersen. – Vet mer enn han vil si En politipatrulje fulgte 16-åringen til legevakten og snakket med ham etter at han hadde fått helsehjelp. – Eksakt hva som har kommet ut av den samtalen, har jeg ikke fått klarhet i, men rapporten sier at han nok vet mer om gjerningsmennene enn det han vil si, sier operasjonsleder Pedersen til Aftenposten. Torsdag ettermiddag er det fremdeles ingen pågrepne i saken. Politiet har gjennomført vitneavhør av naboer i området som skal ha sett hendelsen. Undersøker sammenheng med andre hendelser Det har de sist månedene vært flere hendelser med ungdommer på Mortensrud og området rundt, inkludert flere branner og branntilløp på skoler. Tidligere denne uken ble to 13-åringer ranet med pistol på Bjørndal, som også tilhører Søndre Nordstrand. Det er for tidlig å si om hendelsene har en sammenheng, mener politiet. – Men dette er noe vi vil undersøke, sier operasjonslederen. – Per nå har vi ingen pågrepne, men jeg har god tro på at vi skal finne ut hvem som står bak. Da vil vi sjekke mulig sammenheng med andre saker opp mot beskrivelse av gjerningspersoner, modus og lignende, sier Pedersen.

Når ringte offeret selv til politiet?

32_197_197

The Sims 2 The Sims 2 er et amerikansk livssimulasjonsspill utviklet av Maxis og gitt ut av Electronic Arts i 2004. I likhet med forgjengeren The Sims handler spillet om å kontrollere simmer (mennesker) som lever i en virtuell verden som minner mye om det virkelige liv. Spilleren bygger hus og fellesarealer som simmene beveger seg i, og følger dem i deres hverdagsliv. Spillet er åpent i den forstand at det ikke har noen definert slutt eller noe endelig mål spilleren skal nå. Til forskjell fra forgjengeren tilbyr spillet imidlertid spilleren retning gjennom at simmene har ønsker, bekymringer og ambisjoner, men det er helt opp til spilleren om disse følges. Nytt fra The Sims er dessuten at simmene eldes og går gjennom seks livsstadier, fra nyfødt til gammel. Mens The Sims benyttet 2D-grafikk som bare gav en illusjon av dybde, er grafikkmotoren til The Sims 2 i ren 3D. Spilleren kan lage sine egne nabolag med simmer fra grunnen av eller spille de tre som følger med spillet. Hyggenes er det samme nabolaget som følger med The Sims, men handlingen foregår 25 år senere. Ørkennabolaget Snålfoss er nært knyttet til det overnaturlige, og en av innbyggerne i Hyggenes skal ha havnet her etter å ha blitt bortført av romvesener. Simmene i nabolaget Veronavik bygger på figurer fra Shakespeares skuespill Romeo og Julie og En midtsommernattsdrøm. Etter at The Sims 2 ble gitt ut til Windows i USA den 14. september 2004, ble det en umiddelbar suksess og solgte én million eksemplarer de ti første dagene, noe som den gang var rekord. The Sims 2 ble også godt mottatt av kritikerne og har en skår på 90 % hos GameRankings og Metacritic. I etterkant ble det utgitt åtte utvidelsespakker som tilfører nye elementer i spillet, slik som dyr, vær og feriedestinasjoner, samt ni mindre «stæsjpakker». Spillet ble også gitt ut til Mac OS X og ulike konsoller i 2005. Per 2012 hadde spillet solgt i over 13 millioner eksemplarer på tvers av alle plattformer, hvilket gjør det til et av tidenes mestselgende videospill.

Hva handler The Sims-spillene om?

216_2796_1414

Von der Leyen lover plan for klimanøytralitet innen 100 dager Ursula von der Leyen talte til EU-parlamentet i Strasbourg, før medlemmene skal stemme over hennes kandidatur som ny president for EU-kommisjonen. (Foto: Jean-Francois Badias/AP) – Vår mest presserende utfordring er å holde planeten vår frisk, sa hun til EU-parlamentet i sin siste tale før de folkevalgte skal stemme over hennes kandidatur tirsdag. – Jeg vil fremme en grønn avtale for Europa i løpet av mine første 100 dager som kommisjonspresident. Jeg vil fremme tidenes første europeiske klimalov, som vil lovfeste 2050-målet, fortsatte hun. Målet hun sikter til er et mål om klimanøytralitet innen 2050. Klimanøytralitet vil si at effekten av alle gjenværende utslipp nulles ut. EUs toppmøte klarte imidlertid ikke å nå enighet om målet da de møttes i juni, etter motstand fra flere østlige medlemsland, som Polen, Tsjekkia og Ungarn. I talen sa hun også at hun er åpen for en ny brexitutsettelse om det blir etterspurt «av en god grunn». Det ble møtt med spottende utrop fra brexitforkjemperne i salen. Von der Leyen, som er forsvarsminister i Angela Merkels tyske regjering, trenger rent flertall i avstemningen i EUs folkevalgte forsamling tirsdag dersom hun skal etterfølge Jean-Claude Juncker fra 1. november. Utfallet av avstemningen er usikker, da mange politiske grupper er splittet i synet på von der Leyen. Hun trenger minst 374 av de 747 stemmene for å bli godkjent. Von der Leyen er bare garantert støtte fra de 182 parlamentsmedlemmene fra den konservative partigruppen EPP, som hun selv tilhører. Under debatten tirsdag, som skal munne ut i en skriftlig avstemning sent på ettermiddagen, sa De grønnes leder Phillipe Lamberts at kandidatens planer er for «vage». - Ordvalget ditt er blitt sterkere, men forslagene er fortsatt ganske vage. Du forstår sikkert at vi derfor ikke kan stemme på deg som kommende leder av kommisjonen, sa Lamberts. Han trakk særlig fram klimauttalelsene og mente at de lå langt under De grønnes forventninger. Parlamentets ytre høyre-gruppering, som blant annet omfatter 11 representanter fra Alternativ for Tyskland, har også gjort det klart at de ikke støtter von der Leyen. De store gruppene, som sosialistene og de liberale, har ennå ikke tonet flagg.

Hvilken rolle spiller Ursula von der Leyen i Tysklands regjering?

98_541_548

Apollon Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom. Som idealet av kouros (en skjeggløs yngling) har Apollon blitt anerkjent som en gud av lyset og solen, sannhet og profeti, bueskyting, medisin og helbredelse, musikk, poesi og kunstartene, og mer. Apollon er sønn av Zevs og Leto, og har tvillingsøsteren Artemis, den jomfruelige månegudinnen for jakt, helbredelse, kyskhet og barnefødsler og beskytter av ville dyr og villmarken. Apollon er kjent i den greskpåvirkede etruskiske mytologien som Apulu. Apollon ble dyrket både i antikkens Hellas og i Romerriket, i tillegg til i den moderne hellenistiske nypaganisme (nyhedendommen). Som beskytter av Delfi (Pythianske Apollon) var Apollon er en spådomsgud — den profetiske guddom av Delfis orakel. Medisin og helbredelse ble knyttet til Apollon, enten gjennom guden selv eller indirekte ved hans sønn Asklepios. Apollon ble også sett som en som kunne påføre dårlig helse og dødelig pest foruten å være den som hadde muligheten til å helbrede. Blant gudens religiøse endringer var at han ble assosiert med herredømmet over de greske kolonistatene som spredte seg langs kysten av Middelhavet, foruten å bli beskytter av gjetere og dyreflokker. Som leder av musene (Apollon Musagetes) og leder for deres kor fungerte Apollon som beskytter av musikk og poesi. Hermes oppfant lyren for ham, og instrumentet ble en vanlig attributt for Apollon. Hymner som ble sunget til Apollons pris ble kalt for paeaner. I hellenistiske tider, særlig i løpet av 200-tallet f.Kr. som Apollon Helios, ble Apollon identifisert blant grekerne med Helios, solguden, og hans søster Artemis ble tilsvarende lik Selene, månegudinnen. I latinske tekster har forskeren Joseph Fontenrose imidlertid erklært seg ute av stand til å finne noen sammensmelting med Sol blant de augustinske poeter i det første århundre. Selv ikke i besvergelsene til Æneas og Latinus i Æneiden XII (161-215). Apollo og Helios/Sol forble atskilte vesener i de litterære og mytologiske tekstene fram til 200-tallet e.Kr.

Hvor lenge var Helios og Apollo separerte vesener i den mytologiske litteraturen?

576_2608_2616

TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen Cruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Advokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2. Firmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag. – Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman. – Alt gikk som det skulle Han representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger. En av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet. – Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars. 27 til sykehus Det var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans. Årsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika. Totalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.

Når sendte Viking Sky ut mayday-melding?

132_1042_1043

Edmund martyren Edmund martyren, eller sankt Edmund av East Anglia, (født ca. 841, død 20. november 869) var konge av East Anglia fra rundt 855 og til sin død. Det er svært få samtidige kilder om Edmund og hans liv. Det er antatt at han var født i East Anglia, og han ble først omtalt i en annal i Den angelsaksiske krønike, skrevet noen år etter hans død. Kongedømmet East Anglia ble fullstendig ødelagt av vikinger, som også ødela enhver samtidig dokumentasjon på Edmunds styre. Senere ble det skrevet fiktive biografier om Edmund, der det ble hevdet at han var født i år 841 som sønn av Æthelweard, en obskur konge av East Anglia. Edmund skal ha etterfulgt faren da han var fjorten år gammel. Det har også blitt hevdet at Edmund var den yngste sønnen av en germansk konge ved navn «Alcmund». Han skal ha blitt kronet den 25. desember 855 ved Burna (antagelig Bures St. Mary i Suffolk), som på den tiden fungerte som en kongelig hovedstad, og skal ha vært en forbilledlig konge. I 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.

Hva het broren til danen Ubba?

565_2538_2546

Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette Michael Carrick, Andreas Pereira og Ole Gunnar Solskjær under oppgjøret mot Wolverhampton. Foto: Rui Vieira/AP Photo/NTB scanpix. Harry Maguire og Marcus Rashford tok til Twitter etter rasismehetsen mot Paul Pogba i etterkant av straffebommen mot Wolverhampton. Ole Gunnar Solskjær fulgte opp under fredagens pressekonferanse. – Det går bra med Paul. Paul har en sterk personlighet, og dette gjør ham sterkere. Jeg kan ikke tro at vi fortsatt snakker om disse tingene i 2019. Sosiale medier er et sted hvor folk kan gjemme seg bak skjulte identiteter. Det er ikke opp til meg å endre det, men vi er nødt til å gjøre noe med det, sa Solskjær og fortsatte: – Myndighetene må gjøre noe med det. Jeg synes synd på dem som hetser folk. De må ha problemer med seg selv. Hva kan man gjøre med det? Når det er dødstrusler og rasisme, er det alvorlige hendelser. Vi skal ikke bannlyse spillerne våre fra sosiale medier. Det er så mye bra vi kan bruke sosiale medier til, men vi må stoppe slike hendelser, sa nordmannen. Straffeskytingen til United ble også et tema på pressekonferansen. Rashford scoret mot Chelsea, mens Pogba bommet mot Wolverhampton. – Pogba kommer til å score på en straffe for United igjen. Vi får se når vi får den neste. Ikke bli overrasket når Marcus eller Paul scorer på neste straffe. Det var absolutt ikke noe dårlig stemning mellom dem. De var bare skuffet over at vi ikke vant. United har tatt fire poeng på de første to kampene etter 4 – 0 over Chelsea i seriepremieren og 1 – 1 mot Wolverhampton mandag. Crystal Palace er neste motstander ut på Old Trafford lørdag. – Det blir en tøff kamp, som alle Premier League-kampene er. Alle kampene gir ulike utfordringer. Palace er bra organiserte og har fart i angrep. De er gode på dødballer, sa Solskjær om lørdagens motstander.

Hvordan mener Solskjær at det går med Pogba etter rasisme-hendelsen?

96_745_746

Elektrisk spenning Batterier er eksempler på spenningskilder. Symbolet for en likespenningskilde Symbolet for en vekselspenningskilde Elektrisk spenning, eller elektrisk potensialforskjell, er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet. En kan også definere spenning som differansen mellom to elektriske potensialer. Vanlig symbol er U og måleenheten i SI-systemet er volt. Spenning kan måles med et voltmeter. Spenningen fra en spenningskilde driver strømmen i en elektrisk krets, og samtidig oppstår spenningsfall på grunn av motstand (resistans) i kretsen. Symbolet brukes også for spenning, men da for å gjøre oppmerksom på at det er en elektromotorisk spenning (ems) det er snakk om. Ems kalles også for drivende spenning, og navnet henspiller på at denne spenningen er årsak til at en strøm drives frem i en krets. Ems oppstår i spenningskilder som batterier, generatorer og solceller, men også i spoler, elektriske motorer og transformatorer. Den kan være forårsaket av kjemiske prosesser som i et batteri, induksjon som i en generator eller fotovoltaisk effekt som i en solcelle. Sammenhengen mellom spenning og strøm for en elektrisk krets er gitt av Ohms lov. I en elektrisk krets må det være til stede en drivende spenning, altså ems, men det vil også være et spenningsfall på grunn av motstand i kretsen. Når en tilknytter en spenningskilde til en elektrisk krets settes det opp et elektrisk felt gjennom hele lederen. Ladningbærere er den egentlige strømmen, disse består av elektroner eller ioner som er elektrisk ladet. På grunn av det elektriske feltet virker det en kraft i én retning på disse som får ladningene til å bevege seg, og det oppstår resistans som følge av motstanden de møter. Resistansen gir et spenningsfall med motsatt retning av det påsatte ytre elektriske feltet. I elektriske systemer med vekselstrøm er drivende spenning tidsvarierende og kan beskrives av en sinusfunksjon. Dette fører til at også strømmen blir sinusformet om kretselementene er lineære. Ohms lov kan da anvendes. I slike kretser kan det også være tilstede spoler, transformatorer, elektriske motorer og annet som også har ems. Dette skaper en egen elektrisk vekselstrømmotstand som kommer i tillegg til den ohmske motstanden.

Hva betyr ems?

56_461_462

Andre verdenskrig Andre eller Annen verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.I forkant av krigen hadde Tyskland innlemmet og invadert nabolandene Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938-39 og Japan var allerede i krig med Kina fra 1937 av. Men den generelle oppfatning er at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet. I juni 1941 igangsatte Tyskland med sine allierte i aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdeleler, av tyske militære tap under andre verdenskrig var i kamper mot sovjetiske styrker.

Hva kalles de to alliansene i andre verdenskrig?

277_3038_1658

Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død FOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum. FOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997. FOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001. Norum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB. Professoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet. For mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring. Påvirket norsk kosthold Han har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998. Norum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk. Han har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring. Publiserte mer enn 300 forskningsartikler Professoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler. Forskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk. Allerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling. Ridder av St. Olavs Orden I 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.

Hvor mange forskningsartikler publiserte Lars?

226_2844_1463

Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss – Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen, sa KInas president Xi Jinping i forbindelse med 70-årsfeiringen av Folkerepublikken Kina på tirsdag (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix) – Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing. Kina har lagt til side handelskrig med USA og den svakeste økonomiske veksten på nesten 30 år for å feire seg selv denne uken. Markedene holder stengt, og flere hundre millioner kinesere har tatt fri. Xi startet talen med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer», før han trakk frem etniske minoriteter. – I dette øyeblikk er mennesker fra alle etniske grupper i Kina, og kinesiske menn og kvinner over hele verden, fylt med glede og lykke. De er stolte av dette flotte landet og sender gode ønsker til moderlandet, sa Xi. De to forgjengerne Hu Jintao og Jiang Zemin er også tilstede under militærparaden hvor 15000 soldater og offiserer deltar. Over 40 prosent av alt forsvarsutstyr som vises frem er nytt, ifølge kinesiske medier. Blant annet skal en supersonisk drone vises frem. Forsvarseksperter regner med at en av verdens mest avanserte langdistanseraketter, Dongfeng-41, vil bli vist frem offentlig for første gang. – Missilene kommer til å være det alle vil snakke om. Det er kraftig demonstrasjon av makt og styrke fra kineserne, sier forsker Antoine Bondaz ved tenketanken Foundation for Strategic Research til Bloomberg. Etter militærparaden er over skal 70.000 duer slippes ut – som et symbol på fred, etterfulgt av fyrverkeri i kveld. Xi er blitt den mektigste lederen Kina har hatt siden Deng Xiaoping, som begynte å åpne Kina for 40 år siden. Han er på vei til å matche Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949.

Hvordan åpna presidenten talen sin?

86_475_479

Nasjonalsosialisme Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og anti-kommunisme. Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes av og til som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme regnes som høyreekstreme bevegelser eller ideologier. Nynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk. Nazistene ønsket å skape et «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) med det mål å forene alle etniske tyskere som «nasjonale kamerater», og stenge ut de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk». Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter da disse var viktige for dem i byggingen av landet og senere i opprustningen. Ifølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer. Også flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.

Hvorfor ville nasjonalsosialistene verne om private foretak og eiendom?

693_3955_3809

Barnestjernen Mya-Lecia Naylor er død DØD: Mya-Lecia Naylordøde 7. april, men dette bildet ble postet på hennes Instagram onsdag, da nyheten om dødsfallet be kjent. Foto: Instagram Naylor døde 7. april, men dødsfallet ble kunngjort først onsdag kveld. Det var den britiske barne-TV-kanalen CBBC som først rapporterte om den triste nyheten. «Vi er så lei oss for å fortelle dere at Mya-Lecia Naylor dessverre er gått bort. Vi vil savne henne noe helt enormt, og vi er sikre på at dere står sammen med oss når vi nå sender all vår kjærlighet til hennes familie og venner», skriver CBBC på Instagram. 16-åringen hadde roller i kanalens serier «Millie Inbetween» og «Almost Never». CBBC sier til sine nærmere 64.000 følgere, der mange er svært unge, at de vet dette er en rystende nyhet, og de sier at det kan hjelpe å dele tankene rundt det som er skjedd, men en venn eller en voksen man føler man kan snakke med. De oppgir også en hjelpelinje man kan ringe. Rolle i Netflix-serie Naylor hadde nettopp spilt inn første episode av den kommende Netflix-serien «The Witcher». Nyheten om ugnjentas bortgang meldes av mange av de store amerikanske og britiske mediene, som USA Today, Deadline, People, BBC og Daily Mail. TV-serien «Almost Never» minnes også sin unge stjerne med et bilde på Instagram, der de skriver at tankene i denne svært triste tiden går til familie, venner og alle som var glad i Mya-Lecia. Naylor sto i tillegg på rollelisten til Hollywood -filmen «Cloud Atlas» i 2012, med Tom Hanks (62) og Halle Berry (52). Ifølge BBC melder agentbyåret A&J at Naylor «kollapset». Øvrige detaljer rundt 16-åringens død er ikke kjent. «Mya-Lecia Naylor var et stort talent og en viktig del av A&J-familien. Hun vil bli dypt savnet», skriver de i en pressemelding. Barnestjernen var bare ett år første gang hun dukket opp på TV-skjermen, i serien «Absolutt fabelaktig».

Hvilken kommende Netflix-serie spilte Naylor i?

440_1733_1735

Trond Moi og den sultne naboen: Nudelsuppe og Caipiroska FOTO: Trond Moi og den sultne naboen Vi kan nesten garantere deg at du lar posesuppa bli stående i hylla neste gang du er på butikken dersom du setter av 16 minutter til å høre gjennom denne ukas episode av Trond Moi og den sultne naboen. Stjernekokk Trond Moi forklarer deg nemlig hvordan du skal lage en kjempegod nudelsuppe på like kort tid som det tar å koke en pose ferdig suppe. Og som om det ikke var nok lærer Moi deg også hvordan du skal imponere med å lage det som han mener må være verdens beste cocktail - Caipiroska. Så her er det bare å lytte og bli inspirert. Trond Moi og den sultne naboen er tilgjengelig i de fleste podkast-spiller. Du kan for eksempel bruke iTunes eller Spotify til å lytte til den. Du kan også bare trykke rett på episoden i spilleren nedenfor: Slik lytter du til Trond Moi og den sultne naboen Trond Moi og den sultne naboen kommer ut hver fredag. Podkasten er perfekt for deg som liker å lage mat - og for deg som ikke visste hvor enkelt det kan gjøres! Første episode: Omelett på 30 sekunder og en deilig Bloody Mary Ande episode: Tronds favoritt - råmarinert laks Tredje episode: Nudelsuppe og Caipiroska Enkel guide til hvordan du kan lytte: Bruker du Iphone eller Mac? Klikk på denne Itunes-linken og deretter på abonner. Da lastes nye episoder automatisk ned til Itunes på din mobil eller Mac. Bruker du Android-telefon? Besøk denne siden, eller last ned en podkast-app på telefonen din (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på og trykker «abonner». Du kan også sørge for at nye episoder lastes ned automatisk, i innstillinger. Vil du lytte på datamaskinen? Bruker du PC eller Mac, kan du lytte på denne siden eller klikke på Itunes om du har programmet installert. På mobil kan du laste ned en podkast-app (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på.

Hvilken cocktail mener Trond Moi er verdens beste?

212_2773_1391

Droneangrepet kan sende oljeprisen i været Bildet, som er hentet fra video på sosiale medier, viser konsekvensene av angrepet mot Saudi Aramcos oljeprosesseringsanlegg. (Foto: NTB Scanpix) Helge André Martinsen oljeanalytiker i DNB Markets. (Foto: Javad Parsa) Satellittbilder viser tykk, svart røyk fra Saudi Aramcos Abqaiq-anlegg i Buqyaq. (Foto: Planet Labs Inc. / NTB Scanpix) Natt til lørdag ble verdens største oljeprosesseringsanlegg i Buqyaq i Saudi-Arabia rammet av et droneangrep. Også oljefeltet Khurais ble truffet under angrepet. Droneangrepet førte til kraftige branner ved anlegget, noe som førte til at hele produksjonen ble stanset midlertidig. Anleggene tilhører det statlige energiselskapet Saudi Aramco, og produksjonen utgjør om lag halvparten av Saudi-Arabias totale produksjon – og fem prosent av verdens, ifølge CNBC. Det er foreløpig stor usikkerhet rundt når produksjonen kan gjenopptas. Wall Street Journal skrev lørdag at produksjonen ville være oppe mot normalt nivå allerede mandag, men Reuters siterer søndag formiddag en kilde på at det ikke er snakk om dager, men uker, før full produksjon er oppe igjen. - Dette kan ta lengre tid enn myndighetene i utgangspunktet hevder. Til tross for lavere eksport i år, har Saudi-Arabia redusert sine oljelagre til det laveste nivået på ti år, så landet alene har ikke den samme robustheten til forstyrrelser fra Midtøsten som det pleide å ha. I tillegg kan ikke USA raskt erstatte dette volumet, fordi det tar tid å flytte oljetankere, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy. Tror prisen stiger ti dollar Saudi Aramco jobber nå med å finne ut av hvor store skadene på anlegget er. I en melding sier selskapets konsernsjef, Amin Nasser, at en oppdatering kommer i løpet av de neste dagene. De rammede anleggene produserer rundt 5,7 millioner fat olje. Det tilsvarer rundt fem prosent av den totale produksjonen av olje i verden. Til sammenligning står den samlede norske oljeproduksjonen for rundt 1,3 millioner fat olje per dag. Flere analytikere spekulerer nå i et kraftig oljeprishopp som følge av produksjonsstansen ved anlegget.

I hvilket land ligger verdens største oljeprosesseringsanlegg?

40_338_339

Barbra Streisand Barbra Joan Streisand (IPA: , født 24. april 1942 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist. Streisands karriere begynte med nattklubbopptredner. I 1963 vant hun en Grammy Award for årets beste plate for debutalbumet The Barbra Streisand Album. Streisand spilte deretter inn flere plater som anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun deltok i TV-spesialen My Name Is Barbra for å promotere albumet My Name Is Barbra. Det ble den første av flere TV-produksjoner. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-årene til blandet mottakelse og gikk tilbake til teatermusikken i 1985 med The Broadway Album. Hun ble nominert til Tony Awards for arbeidet i I Can Get It for You Wholesale og Funny Girl. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i filmdebuten Funny Girl og har siden spilt i flere filmmusikaler. Hun vant en Oscar for beste sang med Paul Williams for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra En stjerne blir født og ble den første kvinnen som vant Oscar for å komponere en låt. I 1983 ble hun den første kvinnen som produserte, regisserte, skrev manuset til og selv spilte i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand ble den første kvinnelige regissøren som vant Golden Globe for beste regi. Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996). Streisand er også kjent for arbeidet med filmmusikk og har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens 100 beste sanger. Barbra Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun er også en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy). Hun er i dag en av de bestselgende artistene i verden og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. I september 2014 ble Streisand med albumet Partners den første musikeren som toppet USAs albumliste med ett eller flere av sine album i samtlige av de siste seks tiårene.

Hvem var den første kvinnen som vant en Oscar for å komponere en låt?

169_1298_1299

Anakonda :For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda Grønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni meter lang. Anakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger. En anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%. Den lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen. En anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen "Anaconda" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.

Hva bruker en anakonda tennene sine til?

189_2663_1280

Mette Frederiksen klar med ny regjering Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget. – Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag. Hun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale. Frederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene». Sju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år. Offentliggjorde ministerlisten Frederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen. Frederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune. Kofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Yngste statsminister Frederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49. Den nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken. Han har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet. Ny skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.

Hva har Jeppe Kofod arbeidet mye med i EU-parlamentet?

98_540_547

Apollon Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom. Som idealet av kouros (en skjeggløs yngling) har Apollon blitt anerkjent som en gud av lyset og solen, sannhet og profeti, bueskyting, medisin og helbredelse, musikk, poesi og kunstartene, og mer. Apollon er sønn av Zevs og Leto, og har tvillingsøsteren Artemis, den jomfruelige månegudinnen for jakt, helbredelse, kyskhet og barnefødsler og beskytter av ville dyr og villmarken. Apollon er kjent i den greskpåvirkede etruskiske mytologien som Apulu. Apollon ble dyrket både i antikkens Hellas og i Romerriket, i tillegg til i den moderne hellenistiske nypaganisme (nyhedendommen). Som beskytter av Delfi (Pythianske Apollon) var Apollon er en spådomsgud — den profetiske guddom av Delfis orakel. Medisin og helbredelse ble knyttet til Apollon, enten gjennom guden selv eller indirekte ved hans sønn Asklepios. Apollon ble også sett som en som kunne påføre dårlig helse og dødelig pest foruten å være den som hadde muligheten til å helbrede. Blant gudens religiøse endringer var at han ble assosiert med herredømmet over de greske kolonistatene som spredte seg langs kysten av Middelhavet, foruten å bli beskytter av gjetere og dyreflokker. Som leder av musene (Apollon Musagetes) og leder for deres kor fungerte Apollon som beskytter av musikk og poesi. Hermes oppfant lyren for ham, og instrumentet ble en vanlig attributt for Apollon. Hymner som ble sunget til Apollons pris ble kalt for paeaner. I hellenistiske tider, særlig i løpet av 200-tallet f.Kr. som Apollon Helios, ble Apollon identifisert blant grekerne med Helios, solguden, og hans søster Artemis ble tilsvarende lik Selene, månegudinnen. I latinske tekster har forskeren Joseph Fontenrose imidlertid erklært seg ute av stand til å finne noen sammensmelting med Sol blant de augustinske poeter i det første århundre. Selv ikke i besvergelsene til Æneas og Latinus i Æneiden XII (161-215). Apollo og Helios/Sol forble atskilte vesener i de litterære og mytologiske tekstene fram til 200-tallet e.Kr.

Hvordan fungerte Apollon som musenes leder?

159_1221_1222

Plymouth Plymouth er en engelsk by på sørkysten av Devon, rundt 60 km sørvest for Exeter og 310 km vestsørvest for London, beliggende ved munningen av elvene Plym i øst og Tamar i vest hvor de går sammen i bukten Plymouth Sound og danner grensen med Cornwall. Plymouths eldste historie strekker seg tilbake til bronsealderen da en første bosetning oppsto ved Mount Batten. Denne bosetningen fortsatte som et handelspost for Romerriket fram til det ble forbigått av den mer framgangsrike landsbyen Sutton, i dag hetende Plymouth. I 1620 reiste pilegrimsfedrene fra Plymouth med kurs for den nye verden i Nord-Amerika og etablerte kolonien Plymouth – den andre engelske bosetningen i hva som i dag er USA. I løpet av den engelske borgerkrigen ble Plymouth holdt av parlamentarikerne og ble beleiret mellom 1642 og 1646. Gjennom den industrielle revolusjon vokste Plymouth som kommersiell havn for skipsfart, håndterte import og passasjerer fra Amerika, og eksporterte lokale mineraler (tinn, kopper, kalk, kinaleire, og arsenikk) mens nabobyen Devonport ble en strategisk skipsverft for Royal Navy. I 1914 ble tre uavhengige byer, county borough Plymouth, borough Devonport og det urbane distriktet East Stonehouse slått sammen til en enkel county borough. Den kombinerte byen tok navnet Plymouth og fikk bystatus i 1928. Byens flåtebetydning førte til at den ble mål og delvis ødelagt under den andre verdenskrig, en hendelse som kalles for Plymouth Blitz. Etter krigen ble byens sentrum fullstendig ombygget og den påfølgende ekspansjonen førte til innlemmelsen av Plympton og Plymstock sammen med andre ytre forsteder i 1967. Folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 256 384 innbyggere, og økt til 261 546 på midten av 2014, noe som gjør Plymouth til den 30. mest folkerike byen i Storbritannia. Den er styrt av byrådet Plymouth City Council og representert nasjonalt av tre parlamentsmedlemmer. Plymouths økonomi er i stor grad påvirket av skipsbygging og sjøfart, inkludert fergeforbindelse til Bretagne (Roscoff og Saint-Malo) og Spania (Santander), men har vendt seg mot en økonomi basert på serviceindustri siden 1990-tallet. Den har den største operative marinebase i Vest-Europa – HMNB Devonport og har et eget Universitetet i Plymouth.

Hvor ble kolonien Plymouth etablert?

498_2113_2116

Hege Kosberg (47) ny direktør i Dagens Næringsliv Hege Kosberg går fra Bouvet til Dagens Næringsliv. (Foto: Elin Høyland) – Jeg har savnet pulsen i mediebransjen, sier Hege Kosberg i en pressemelding. 47-åringen har over 20 års erfaring fra TV 2, men kommer fra stillingen som direktør for kundeopplevelse i konsulentselskapet Bouvet. I den nye stillingen får hun ansvaret for alt reklame- og kommunikasjonssalg og kommersiell innholdsproduksjon i DN, inkludert konferanser. – Dette er en utfordring som var umulig å si nei til. Dagens Næringsliv har en utrolig sterk merkevare og nyter høy tillit i det norske samfunnet etter å ha levert kritisk journalistikk i en årrekke. Mediehuset er godt posisjonert hos brukere og i markedet ellers, sier hun i pressemeldingen. Kosberg starter i DN i oktober. Avisen er i gang med en omorganiseringsprosess, samtidig som ledelsen for to uker siden varslet at det skal kuttes 30 millioner kroner. 23 millioner kroner skal kuttes i personalkostnader, og alle ansatte er tilbudt sluttpakke. – Det er startet et arbeid med å styrke den digitale posisjonen. DN har også kommet godt i gang med nye tjenester som vi skal bygge videre på, enten det er innholdsproduksjon eller konferanser. Mediebransjen kommer til å stå i kontinuerlig transformasjon og ambisjonen er å ligge i front, og skape gode løsninger. Vi skal fortsette å være en god kommersiell partner for næringslivet, som selv gjennomgår en dramatisk digitalisering og omstilling, sier den nye direktøren. Kosberg blir dermed en del av sjefredaktør Amund Djuves ledergruppe. Hun skal dele ansvaret for inntektene til avisen med brukermarkedsdirektør Fredrik Loennecken. – Jeg er veldig godt fornøyd med ansettelsen av Hege Kosberg. Hun har god bransjeerfaring og svært god kjennskap til hvordan teknologi endrer virksomheter. Hennes forståelse av de digitale kanalene, evne til å nå resultater, kombinert med erfaring fra omstilling og endringsledelse gjør henne meget godt egnet til å løfte Dagens Næringsliv videre, sier Djuve i pressemeldingen.

Hvem er brukermarkedsdirektør i DN?

631_2954_2962

Ligger an til tørreste november på 98 år i Bergen, tredje tørreste noen gang FOTO: Rune Sævig TØRT: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen. Bare to ganger tidligere har det vært målt mindre. Bergens Tidende: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen, skriver Bergens Tidende. Bare to ganger tidligere har det vært målt mindre: I 1876 (42 mm, målt på Nordnes) og i 1921 (51 mm, målt på Fredriksberg). Både Storm og Yr melder om høyst beskjedne nedbørsmengder ut måneden. Dermed ligger Bergen godt an til å få sin tørreste november på 98 år, og sin tredje tørreste noensinne. Rekord for Florida Det vil også medføre en «novembertørkerekord» for målestasjonen på Florida, som overtok som Meteorologisk institutts målestasjon i Bergen i 1985: – Rekorden på Florida før nå er 62 millimeter fra 1993. Det betyr at en for praktiske formål er sikker på at 2019 blir den tørreste novembermåneden på Florida noensinne, skriver værentusiast Robert Næss i en e-post til BT. – Hvor mye nedbør kommer det de siste dagene i november? – Det er ikke veldig mye. Slik som prognosene ser ut nå, kan det komme 2 – 3 millimeter, men det kan også slenge inn noen byger i løpet av helgen, sier meteorolog Oddlaug Nese ved Værvarslinga på Vestlandet. – Så dette kan gå? – Ja, det kan det. Så lenge vinden ligger så mye nord som nå, så bør det gå. Men jeg kan ikke utelukke helt at det vil komme mer, forteller Nese. Årsaken er at så lenge vinden slår nordover, tar områdene som ligger lenger ute i havet av for nedbøren før den når så langt inn som Bergen, forteller hun. – Ofte vått i november Nedbørsmåneden november avsluttes klokken 07.00 30. november. Torsdag kveld tilsier altså prognosene at Bergen ender på 53-54 millimeter nedbør i november 2019. – Det er ofte vått i november, og her er topplisten. Den viser at det i 2005 regnet ti ganger så mye som i år, skriver Robert Næss, og legger ved disse tallene:

Hvor ligger Meteorologisk institutts målestasjon i Bergen?

578_2623_2631

Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK FOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball. Ajara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter. Det sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen. – Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK. Hun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne. Fem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes. Mistet finalen i fjor Og 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen. Dermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner. – I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren. Ryan Kelly / NTB scanpix Jakter sin første tittel LSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag. Vålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014. – Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse. (©NTB)

Hvem vant cupfinalen i fotball for kvinner i fjor?