Datasets:

ltg

/

norquad

like 3

Follow

Language Technology Group (University of Oslo) 31

10_71_72

Panamakanalen Panamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen. Anlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne. Ved siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang. De første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å bygge en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen. Kanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005. Panama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Byggingenen av kanalen ble siden administrert av U.S. Army Corps of Engineers mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.

Hvilke to sykdommer var forstyrrende for utbyggingen av Panamakanalen?

630_2949_2957

Kvinne i «koma» fødte – politiet etterforsker Kvinnen har vært i en såkalt vegetativ tilstand, der hun er våken, men ikke selvbevisst, siden hun nesten druknet for mange år siden, skriver Washington Post. Hun var avhengig av pleie døgnet rundt, og forundringen var derfor stor da hun fikk fødselsrier i romjulen. – Frisk baby – Jeg har blitt fortalt at hun begynte å stønne, uten at pleierne visste hva som plaget henne. Det var en sykepleiere der, og ut fra det jeg er blitt fortalt var det hun som tok imot babyen, sier en anonym kilde til en lokal TV-stasjon tilknyttet CBS. – Så vidt jeg vet, er babyen i live og frisk, sier kilden. Sønnen ble født 29. desember, og politiet etterforsker hvordan kvinnen kan ha blitt gravid mens hun har ligget på pleiehjem uten evne til å kommunisere med omverdenen. Det er også rettet kritisk søkelys på selskapet som driver pleiehjemmet. – Hacienda Helthcare slutter som organisasjon fullt opp om innsatsen for å finne sannheten i det som er en helt ny situasjon for oss, sier selskapets talsperson David Leibowitz. Selskapet er allerede i gang med en intern gransking av rutiner og personell. Frykter flere ofre Ingen er pågrepet, og det er ukjent om politiet har noen mistenkte i saken. Det er heller ikke klart om kvinnen har noen pårørende eller en verge som kan tale hennes sak. En gruppe som jobber mot seksuelle overgrep og partnervold, frykter at det kan være flere ofre. – I overgrepssaker er det ikke sjelden at det er flere ofre for samme gjerningsperson. Mange overgripere leter også etter situasjoner der personer er isolerte eller sårbare, sier talsperson Tasha Menaker. Hun påpeker også at personer med funksjonsnedsettelse er tre ganger så utsatte for seksuell vold. – Her er det et spedbarn involvert, så jeg vil tro det første stedet å begynne er å ta en DNA-prøve av barnet, sier Menaker.

Hvem er talsperson for Hacienda Healthcare?

196_1492_1493

Demeter Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Hennes kulttitler var blant annet Sito (σίτος: hvete) som giver av mat eller korn/avling; Thesmoforos (θεσμός, thesmos: guddommelig order, uskrevet lov) som et kjennetegn på den siviliserte eksistens i jordbrukssamfunnet. Selv Demeter ofte er beskrevet som kun et gudinne for avlingen, var hun også en beskytter av ekteskapets hellighet, den religiøse lov, og som en fruktbarhetsgudinne også syklusen mellom liv og død. Hun var datter av Kronos og Rhea, og søster til Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs. Sammen med sin datter Persefone var hun sentral i de eleusinske mysterier som var eldre enn den olympiske pantheon, vist i homeriske hymner hvor hun påkalles som «den som fører frem årstidene», en antydning om at hun ble tilbedt lenge før de tolv olympiske guder. I skrifttavler på mykensk gresk i skriftspråket linear B som er datert til rundt 1400–1200 f.Kr., funnet ved Pylos, nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og Poseidon. Hennes romerske tilsvarenhet er Ceres. Demeter og Persefone (også kalt for Kore, «jomfruen») ble vanligvis påkalt som to theo, «de to gudinnene». Demeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske retorikeren Isokrates, var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: korn, for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.

Hvem var faren til Persefone?

578_2616_2624

Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK FOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball. Ajara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter. Det sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen. – Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK. Hun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne. Fem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes. Mistet finalen i fjor Og 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen. Dermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner. – I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren. Ryan Kelly / NTB scanpix Jakter sin første tittel LSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag. Vålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014. – Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse. (©NTB)

Når i kampen satte Vålerenga opp tempoet?

202_2744_1362

Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå! Julija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn. OL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen. Ingen mesterskap Russland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember. Også lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte. Välbe: Hørte på meg – På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet. Hun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen. Slipper til nye løpere Landslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong. – Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han. Julija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista. I Finland Verdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag. Helgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)

Hvor er Ruka?

548_2413_2419

Jada, Ada! Spillerne er langt viktigere enn forbundet Norge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag, mener debattanten. Foto: REUTERS/Lisi Niesner Barcelona og Argentina har Messi. Vi har Ada Hegerberg. I Champion-Leaguefinalen som Lyon vinner 4-1, skårer hun ekte hattrick og er avgjørende for at Lyon slår Barcelona. I desember fikk hun fotballens høyeste utmerkelse til enkeltspiller - Ballon d'0r. Hun har fire mestertitler i Champions League på rad. De største lagene i Europa har etterhvert innsett betydningen av kvinnefotball - Arsenal, Chelsea, Barcelona, Lyon har kvinnelag som presterer fotball på høyt nivå og som helt klart er severdig for et stadig større publikum. Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her. I intervju etter kampen sier hun at hun savner å spille for Norge - men ikke for forbundet deres! Det betyr med rene ord at forbundet er besatt av inkompetente ledere som ikke greier å rydde opp i dette. Tenk hvilket ramaskrik det ville vært blant folket i Argentina hvis Messi har nektet å spille for landslaget på grunn av konflikt med forbundet. På spørsmål om det er noen «bevegelse» i saken, avviser hun det kontant. Hun grunngir sitt syn på saken ved å uttale: «Jeg synes at kulturen blir dratt ned. Vinner-kulturen, kulturen med å sette kvinnefotballen i en god posisjon for utvikling. Det er tonnevis av jobb som må gjøres fortsatt. Som jeg har sagt: Jeg har prøvd å påvirke så mye jeg kan de siste årene jeg spilte for landslaget. Det virket ikke som de ville høre.». Hvis personer i det norske fotballforbundet må ta sin hatt å gå for at dette kan ryddes opp i, så må det skje. Spillerne er langt viktigere enn forbundet. Norge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag på grunn av at forbundet ikke har kompetanse til å rydde opp. Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre

Hvorfor spiller ikke Ada for det norske landslaget i kvinnefotball?

165_1272_1273

Prudence Prudence var et rockeband fra Namsos bestående av Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Johan Tangen, Kjell Ove Riseth, Kaare Skevik, Per Erik Wallum, og Jan Devik. Historien Bandet skiftet navn fra Whoopee Choop i 1969 og skapte begrepet trønderrock da journalisten Bertil Lien fra Adresseavisen spurte dem om det var det de spilte. Bandet var sterkt inspirert av datidens store internasjonale musikkstjerner som The Beatles, Bob Dylan, The Band og Jethro Tull. Selve bandnavnet var hentet fra Beatles-låten «Dear Prudence». «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished» og «Æ e trønder æ» er noen av bandets mest kjente sanger. Inspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch, som også er omtalt i boken Fremmed fugl, biografien om Åge. Den er skrevet av forfatter og journalist Johan O. Jensen og kom ut i 1988. Etter bruddet var det indre stridigheter, spesielt mellom Åge Aleksandersen og Terje Tysland som ikke snakket sammen på seks år. Flere av medlemmene startet etterpå solokarrierer, flere med stort hell. «Bandet var blakk i 1975» og solgte bandets turnébuss «da motoren hadde havarert», forklarte sjefen på Rock City i 2009. Bandet ble gjenforent for en konsert i 1980, og i 1996 ble de nok en gang gjenforent under en sending av Tore på sporet. Fredag den 23. april 2010 gjenforentes Johan Tangen, Åge Aleksandersen og Kjell Ove Riseth som Prudence igjen for å hylle Per Erik Wallum i Samfunnshuset i Namsos. I tillegg til Prudence ble også Rollaug og Nabolaget gjenforent for å hylle Wallum. Den 11. november 2011 ble Prudence igjen gjenforent i forbindelse med åpningen av Rock City i Namsos. Gjenforeninger * 1980: Gjenforent for en enkelt konsert i Trondheim med både Jan Devik og Kjell Ove Riseth i besetningen. * 1996: Gjenforent i Tore på sporet og spilte 14 Pages, What Man Has Made of Man og Takk te dokk og intervju med bandet, Stein Ingebrigtsen og Øyvind Holm.

Hvor kommer bandet Prudence fra?

455_1829_1831

«Kjedelig brød fra butikken, svett brunost og leverpostei som ikke smaker noe» «For det første må basisen være kjedelig grovt brød. Ifølge tradisjonen er det kun kraftig bearbeidet butikkbrød som gjelder. Det mest typiske pålegget er oppskåret ost, særlig en brun, svett type laget av fløte og geitemelk, kjent som brunost. Den har uvanlig lavt smeltepunkt, så den svetter i romtemperatur - den tar også lett fyr. Andre valg er ost fra tube eller leverpostei. Leverposteien er ikke som i andre nordiske land. Den smaker mindre, og er mindre fersk. Den kan lagres i årevis». Kjenner du igjen matpakka di? Det er nemlig den BBCs journalist prøver å beskrive i en lang artikkel om det særnorske fenomenet som ifølge henne uttales «maadpukke, med trykk på e-en», og som av og til har koselige beskjeder som «ha en fin dag» skrevet på papiret. - Skal være skuffende At flate skiver med kjedelig pålegg virker fryktelig eksotisk, er svært tydelig. Alle i Norge spiser matpakke hver dag, hevder BBC, og «hvis den er korrekt laget, er den tørr, smakløs og hovedsaklig beige av farge». - I Norge skal du ikke glede deg til lunsj, sier Ronald Sagatun til BBC. Han jobber ifølge BBC i reklame, og har en YouTube-kanal om norsk kultur. - Den skal være en skuffelse, fortsetter han. Oslofrokost BBC følger opp med å påstå at norsk matpakketradisjon startet med oslofrokosten på 1930-tallet, da Norge var et fattig land og alle skolebarn fikk et gratis måltid hver dag. BBC forklarer også at ingen av våre naboland har samme tradisjon. Men også at vi i Norge har kun tretti minutters spisepause, mot en time i Storbritannia, og tilsvarende kort arbeidsuke - i gjennomsnitt 38,5 timer mot britenes 42,3 timer i uka. Norge var også det mest produktive landet i Nord-Europa i 2016 - kanskje på grunn av matpakken? spekulerer journalisten. Britene burde kanskje lære noe av folk i Norge, foreslår. Så spørs det om presentasjonen hennes av de beige, tørre brødskivene med smakløst pålegg fristet særlig mange briter. Eller folk fra Norge... Lei matpakka? Her er Dagsavisens matanmelderes beste spiseopplevelser i året som gikk (D+)

Hvordan uttales matpakke ifølge BBC-journalisten?

160_2518_1134

Siste sjanse for unge kvinner som vil ha gratis HPV-vaksine En kvinne får en sprøyte med HPV-vaksine på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo i 2016. Nå avsluttes snart tilbudet som har vart siden oktober 2016. Totalt har 200.000 kvinner som er født i 1991 eller senere, fått tilbud om den gratis vaksinen, som består av tre doser. Tall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) viser at over 120.000 har benyttet seg av tilbudet og startet vaksinasjonsprogrammet, men kun 83.000 av dem har fullført vaksinasjonen med alle de tre dosene. Dermed mangler nærmere 40.000 av dem en eller to doser. – Nå haster det å få satt siste dose. Tilbudet går ut 30. juni, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet. Debatt: Hvorfor tar ikke jenter imot hjelp som redder livene deres? – Tre doser er best Det skal gå minst én måned mellom første og andre dose, og deretter skal det gå minst fem måneder mellom andre og tredje dose. De som ennå ikke har startet vaksineprogrammet, rekker dermed ikke å få fullført det, men de kan få tatt de to første vaksinene. Det er også mulig å kontakte lege for å betale for den siste dosen selv. – Dem som har startet, men bare har fått første vaksinedose, vil vi råde til å ta dose nummer to innen fristen går ut. Tre doser er best, men to er bedre enn én, sier Greve-Isdahl. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Gis til alle nye skolekull Vaksineprogrammet sørger for at kvinner født i perioden 1991 – 1996, får tilbud om vaksinen som beskytter mot HPV-viruset, som blant annet kan føre til livmorhalskreft. Denne vaksinen har fra 2009 blitt gitt til alle jenter i sjuendeklasse, men de som gikk på skolen før dette, har altså ikke fått den. – Mange unge kvinner spør om de må starte vaksineringen på nytt dersom det har gått mer enn én måned mellom den første og andre dosen eller mer enn fem måneder mellom den andre og tredje dosen. Svaret er at de ikke trenger å starte på nytt. Én måned og fem måneder er minimumsintervaller, oppklarer Greve-Isdahl.

Hvor mange av dosene rekker de som begynner med HPV-vaksineringa nå, å ta gratis?

194_2693_1311

Giuseppe Conte Giuseppe Conte får fortsette som statsminister i Italia. – Vi må omforme denne krisen til en ny mulighet, fastslår Giuseppe Conte kort tid etter at han fikk president Sergio Mattarellas velsignelse til å på nytt danne regjering i Italia. Landet har vært kastet ut i politisk kaos etter at den forrige regjeringskoalisjonen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen, som Conte også ledet, kollapset. Det er ventet at Conte vil bli gitt noen dager til politiske samtaler for å sikre et levedyktig flertall i landets nasjonalforsamling etter at Femstjernersbevegelsen og sosialdemokratiske PD ble enige om å samarbeide i den nye koalisjonen. – Kinkig periode Bakgrunnen for den politiske krisen i landet er at innenriksminister Matteo Salvini fra det høyrepopulistiske partiet Ligaen tidligere i august varslet at han ville ut av regjeringskoalisjonen han dannet sammen med venstrepopulistiske Femstjernersbevegelsen i fjor. Conte skal også i løpet av de nærmeste dagene plukke ut regjeringsmedlemmer som han vil ha med seg i regjeringen. Italia er tynget av stor utenlandsgjeld og økonomisk stagnasjon, og statsministeren vedgår at det er en «veldig kinkig periode» landet er inne i. Samtidig fastslår han at den nye regjeringen skal være mer rettferdig og mer konkurransedyktig. Conte er tidligere akademiker, og han er regnet for å være en kompromissvillig politiker. – Vi må gjøre opp for tapt tid så Italia igjen kan spille en ledende rolle i Europa som et av de landene som opprettet EU, fortjener, sier han. Skal avgjøres på nettet Onsdag informerte leder Luigi Di Maio i Femstjernersbevegelsen landets president om at de hadde blitt enige med PD om at Conte skulle få klarsignal til å fortsette som statsminister. Di Maio har besluttet at avtalen med PD må bli godtatt av partimedlemmene gjennom en internettavstemning som skal finne sted i løpet av uken. De to partiene som nå er enige om regjeringsspørsmålet, har tidligere vært uenige om mye. Men da koalisjonsregjeringen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen kollapset, sto samarbeid igjen som eneste alternativ for å holde Salvini ute. Hvis ikke Femstjernersbevegelsen og PD hadde blitt enige om en ny koalisjon, hadde nyvalg vært eneste alternativ, med Ligaen som klar favoritt på gallupen.

Hvorfor for Giuseppe Conte noen dager til politiske samtaler?

108_594_601

Den varme perioden i middelalderen Den varme perioden i middelalderen var en tid med varmere klima enn i periodene før og etter, i regioner ved Nord-Atlanteren, Asia, Sør-Amerika og Australasia. Perioden er også kalt «middelalderens klimaanomali» (klimaavvik) i engelsk fagliteratur ( Medieval Climate Anomaly). Det forekom også tørke og tilbaketrekning av isbreer. Periodens tidsramme er ikke klart definert, men de fleste rekonstruksjoner begynner etter år 900 og ender rundt 1400. Innenfor dette tidsrommet kan klimaet ha vært på sitt varmeste på den nordlige halvkule mellom 950 og 1250. Perioden var ikke uvanlig varm over hele verden, og klimaforholdene var sannsynligvis høyst forskjellige i ulike regioner. I middelalderens varme periode var temperaturen i noen regioner like høy som i første halvdel av 1900-tallet. Temperaturen var imidlertid mer varierende da enn på 1900-tallet. Senere har global oppvarming gjort at den gjennomsnittlige temperaturen siden 1980-årene sannsynligvis har vært høyere enn i alle varmeperiodene i middelalderen, i hvert fall på den nordlige halvkule. Klimaskeptikere nevner av og til middelalderens varme periode. De hevder at dette er et eksempel på at det ikke er sikkert at dagens oppvarming skyldes menneskelig utslipp av klimagasser. Det hevdes at om konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren i middelalderens ikke var høyere enn i perioden før eller etter, kan det bare være andre årsaker som er av betydning for dagens globale oppvarming. Klimaforskerne påpeker at ikke bare drivhusgasser, men også andre faktorer (klimapådriv), har betydning for jordens klima. I Europa var denne perioden kjennetegnet av utvikling innen landbruket og meget stor befolkningsvekst. Blant annet ble det en produksjonsøkning, det ble dyrket vindruer i Nord-Tyskland og korn kunne høstes helt nord til Troms. I den etterfølgende perioden som begynte gradvis på 1500-tallet ble det et betydelig kaldere klima, kjent som den lille istid.

Hvor langt nord kunne en høste korn under middelalderens varme periode?

227_1667_1669

Johan Reinert Reiersen Johan Reinert Reiersen (født 17. april 1810 i Vestre Moland, død 6. september 1864 i Prairieville, Texas, USA) var en norsk redaktør, oversetter, skribent og foregangsmann for norsk utvandring til USA. Han var født i Norge, men kom til Danmark med understøttelse av Jacob Aall, og begynte å arbeide oversettelse av romaner, for en stor del offentliggjort i tidsskrifter redigert av ham. Etter å ha vendt tilbake til Norge grunnla han i 1839 Christianssandsposten, som besto inntil 1846. I 1843 finansierte en gruppe potensielle utvandrere reise for Reiersen til USA, med den hensikt at han skulle lokalisere et egnet sted for en norsk koloni og samle informasjon til en håndbok om forholdene i landet. Etter å ha besøkt flere norske kolonier, ble han i New Orleans av konsulen for den uavhengige Republikken Texas anbefalt å reise dit. I Austin møtte han president Sam Houston, som oppmuntret Reiersen til å bringe norske innvandrere til Texas. Tilbake i Norge utga Reiersen i 1844 Veiviser for norske emigranter, med informasjon om naturforhold, handel, industri og styresett i USA generelt samt forholdene i Midtvesten og Texas spesielt. Boken argumenterte sterkt for utvandring. Reiertsen sammenlignet her og andre steder almuens muligheter i USA og Norge i så krasse ordelag at han fikk motstand fra flere hold i Norge. Veiviseren ble imidlertid en viktig inspirasjonskilde for kommende norske emigranter. Sammen med en liten gruppe utvandrere emigrerte Reiersen i 1845. Etter at Republikken Texas ble annektert som USAs 28. delstat i desember samme år, slo gruppen deg ned i Henderson County. De ga området navnet Normandy, men fra 1848 ble bare navnet til det nærliggende Brownsboro brukt. I 1850 etablerte Reiersen sammen med 14 familier fra Brownsboro en ny koloni på grensen mellom Kaufman County og Van Zandt County. De ga stedet navnet Four Mile Prairie, senere endret til Prairieville. Reiersens kone Henrietta Christine døde i 1851. Han giftet seg kort tid etter med sin brors enke Ouline Jacobine, og levde resten av sitt liv som gårdbruker i Prairieville. Han fortsatte imidlertid fram til sin død å polemisere for norsk utvandring, i form av innlegg i norske aviser. Før avreisen fra Norge i 1845 hadde han også grunnlagt tidsskriftet Norge og Amerika, et nyhetsblad for utvandrersaken som han fortsatte å redigere fra Texas. Tidsskriftet gikk imidlertid inn to år senere.

Hvor slo Johan Reiersen og følget hans seg ned i 1845?

229_2860_1479

Ni sjøfolk kidnappet fra norsk skip utenfor Benin Arkivbilde av det norske skipet Bonita, som er eid av Ugland-rederiet og ble kapret utenfor Benin i Vest-Afrika. Foto: Rederiet Ugland / NTB scanpix Til Dagens Næringsliv opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Norsk Rederiforbund at alle de kidnappede er filippinske statsborgere. – Vi har tett dialog med rederiet og henviser til deres hjemmeside, sier Korme til NTB. På sine nettsider melder rederiet at skipet ble bordet av pirater tidlig lørdag morgen mens det lå til anker. Kontakt med myndigheter Rederiet er i kontakt med relevante myndigheter, heter det, og det vil holde familiene til mannskapet er informert. – Utenriksdepartementet er kjent med hendelsen. Ingen norske borgere er involvert. Saken håndteres av rederiet, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til NTB. Rederiet opplyser at skipet var lastet med naturgips. Ifølge Dagens Næringsliv har det vært i området siden 28. oktober. Det kom til kai i byen Cotonou ved 14-tiden lørdag, og da startet politiet etterforskning inkludert avhør av mannskapet. – Havnemyndighetene i Cotonou beklager å måtte si at det skjedde en pirathandling om morgenen lørdag 2. november, heter det i en uttalelse ifølge nyhetsbyrået AFP. Angrepet utenfor havna Ifølge havnemyndighetene ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd. Rederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt. Rederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig. Farlig område Guineabukta, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder. Angrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri. Kapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.

I hvilken by har Ugland-rederiet sitt hovedkontor?

619_2876_2884

Sprekpodden: Dette er lure valg og løsninger når man vil ned i vekt FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE (Arkiv) SPREKPODDEN: I denne episoden av Sprekpodden snakker Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo med ernæringsekspert Cathrine Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt. Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no. – Finnes det snarveier dersom man vil ned i vekt? – Her skal jeg egentlig si nei, men det finnes alltid snarveier. Skal du fort ned i vekt kan du jo alltids hoppe på en pulverkur. Tidligere tenkte man at dette ikke var noe lurt, men i nå åpner eksperter faktisk opp for at det ikke er så ille, dersom det er det man trenger for å kickstarter motivasjonen. Det sier klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no. – Men man kan ikke gå på en pulverkur resten av livet. Så nøkkelen er å finne de gode vanene som holder hele livet ut, sier hun. Konkrete råd I denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt. – For de fleste vil det å bytte ut brød med knekkebrød være til god hjelp, sier ernæringseksperten. – Det kan også være lurt å bestemme seg for å begrense antall skiver eller knekkebrød til to. TORBJØRN KATBORG GRØNNING (arkiv) I tillegg må vi alle – uavhengig om vi vil ned i vekt eller ei – spise mer grønnsaker, understreker ernæringseksperten. – Ha tomater på kjøkkenbenken og en gulrot i vesken. Da blir det lettere. Handler om mengde – Alt i alt handler et sunt kosthold om mengde. Du kan spise alt, men du må spise mer av det som er bra for deg, sier Borchsenius. Hun påpeker at det også kan være lurt å tenke igjennom hva du lettere kan gi opp, og fokusere på det man klarer – ikke det man ikke klarer. Hør flere av rådene hennes i ukens episode av Sprekpodden.

Hva mener Borchsenius vi bør spise mer av?

193_1466_1467

Den konstantinske skjenkelse Den konstantinske skjenkelse (latinsk: Constitutum Donatio Constantini eller Constitutum domini Constantini imperatoris) er et falsk romersk keiseredikt som antagelig ble oppstilt mellom 750 og 850. Grunnen til at det ble utferdiget er ikke sikkert, men det tjente i alle fall til å styrke pavelige interesser, muligens mot Østromerrikets eller frankerkongen Karl den stores og politiske og territorielle ambisjoner. Det kan synes som det er mest sannsynlig at dokumentet ble til i begynnelsen av perioden, og det er ofte blitt hevdet at det ble skrevet under pave Stefan IIIs pontifikat, rundt 752. Dokumentet presenterer seg som et edikt fra den romerske keiser Konstantin I. Den er en donasjon til pave Sylvester I og hans etterfølgere: De skjenkes herredømmet over byen Roma og hele Vestromerriket, mens Konstantin skulle beholde den keiserlige myndighet over Østromerriket fra dets nye hovedstad Konstantinopel. Teksten hevder at skjenkelsen er keiserens takk for at paven hadde undervist ham i den kristne tro, døpt ham, og helbredet ham fra spedalskhet på underfullt vis. Dette dokumentet ble benyttet av middelalderpaver for å styrke deres territorielle og sekulære myndighet over Roma og deler av Den italienske halvøy. Det var alminnelig ansett som ekte, skjønt det var én keiser, Otto III, som avviste det som et falsum. Dikteren Dante Alighieri fremholdt i sitt hovedverk La Divina Commedia at disse skjenkelser var roten til pavedømmets verdslighet. I første halvdel av 1400-tallet begynte den katolske kirke selv å mistenke at dokumentet umulig kunne være ekte. Den italienske humanisten Lorenzo Valla kunne i 1440 føre tekstkritiske beviser for at dokumentet ikke kunne ha blitt forfattet på 300-tallet. Det inneholdt enkelte formuleringer som ikke var utviklet på dette tidspunkt, og han påpekte også at dokumentets egen datering ikke rimer (et par senere hendelser er nevnt). Senere kunne andre forskere påpeke at noen andre elementer, som Sylvesters helbredelse av Konstantin, går tilbake til senere legendedannelser.

Når tror man at Den konstantinske skjenkelse ble skrevet?

583_2654_2662

Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet FOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd. President Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr». Før han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon. Forsonende vert Frankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål. For å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne. Under møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans. På tomannshånd Samtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd. Mandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene. Trump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet. Tyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta. Overraskende Søndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene. Zarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.

Hvilken internasjonale avtale har Trump trukket USA ut av?

100_549_556

Trombone En trombone er et musikkinstrument blant messingblåseinstrumentene. Den har lavere tonehøyde enn en trompet, men høyere enn en tuba. En person som spiller trombone kalles trombonist. Ordet trombone kommer fra det italienske ordet tromba som betyr trompet og one som er et suffiks for stor. Således betyr trombone stor trompet. Instrumentet har ulike navn på forskjellige språk, og finnes omtalt i musikklitteraturen som posaune, sackbut eller sacbut, basun eller trekkbasun, tromba spezzata med mer. Trombonen har også noen kjælenavn blant musikere, hvorav de mest brukte er bone og binders. Trombonedeler: 1. Stemmebøyle, 2. Munnstykke, 3. Sjallstykke, 4. Spyttventil, 5. Sleide, 6. Sleidegrep, 7. Tonestykkegrep, 8. Låsering En trombone består av et sylindrisk rør som er bøyd i en avlang S-form. Kuriøst er det at trombone på fransk også er ordet for binders. De fleste trombonene har slide (også kalt sleide). Hoveddelen av instrumentet heter tonerør. I enden av dette er et sjallstykke (også kalt klokkestykke). Tonerøret har to åpninger for å stikke inn sliden. Sliden gjør det mulig for trombonisten å forlenge tonerørlengden og derigjennom senke tonehøyden med inntil seks kromatiske trinn. Slideposisjonene betegnes I (helt inntrukket), II, III, IV, V, VI og VII (helt utskjøvet). Trombonen har i likhet med andre messinginstrumenter en bøyle som kan trekkes ut for å stemme instrumentet (senke tonehøyden noe). Den indre diameteren i røret som utgjør hoveddelen av instrumentet kalles boring, og er typisk 12 – 14 mm. Noen tromboner har en ventil som kalles kvartventil, som kan brukes alternativt til å trekke sliden langt ut. Når den åpnes, vil posisjon I svare til posisjon VI og posisjon II svare til VII. Kvartventilen betjenes med venstre tommel. Basstrombonen har kvartventil og kvintventil, og kan dermed nå atskillig dypere toner. Den har også større diameter på røret. Det finnes tromboner som har tre ventiler (slik som hos en trompet) i stedet for slide. Disse kalles ventiltromboner eller ventilbasuner. Hver av disse ventilene åpner mot sin respektive bøyle som bidrar til senking av tonehøyden med henholdsvis 2, 1 eller 3 kromatiske trinn (i aktuell rekkefølge). Merk at slideposisjonen og antall senkede kromatiske trinn ikke gir samme tallet. Slideposisjon I tilsvarer 0 trinn senking, posisjon II tilsvarer 1 trinn, osv... Ved kombinering av ventilene oppnås alle posisjoner fra 1 til 7, altså fra ingen senking til 6 kromatiske trinn: 0(løst grep), 1, 2, 2+1, 1+3, 2+3 og 2+1+3.

Hva består en trombone av?

659_3786_3640

Spania-sjefen har ingen «plan Ødegaard» Moreno møtte spansk og norsk presse fredag kveld. Tore Meek/NTB scanpix Oppdatert i går 21:39 Pressekonferanserommet på Ullevaal stadion var fylt til randen av journalister. Over et tredvetalls spanske journalister har tatt turen til Norges hovedstad før EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Spania. Fredag kveld ble naturlig nok Martin Ødegaard, som sist uke ble kåret til månedens spiller i Spania for september, et tema. Flere av de fremmøtte spanske journalistene lurte på hvordan Morenos Spania ville opptre mot et norsk lag som, ifølge dem, ville angripe mer enn da lagene møttes sist. Hovedårsaken: Martin Ødegaard. Les også King mener han og Ødegaard kunne spilt på det spanske laget – Norge har flere gode spillere – Spillere utvikler seg. Om Martin spiller her eller der er ikke avgjørende for Spania, sa en rolig Moreno. Derfor svarte den spanske landslagssjefen avkreftende på om laget har noen plan for hvordan de skal stoppe ballkunstneren fra Drammen. – Dette er et lagspill, ikke for enkeltspillere. Det finnes flere gode spillere på Norge. King og Johansen, for å nevne noen, sa han. Tidligere fredag uttalte Joshua King at både han og Martin Ødegaard var gode nok for det spanske landslaget. Da Moreno fikk spørsmål om dette, pustet han tungt ut. – Med full respekt til både Martin Ødegaard og Joshua King, mine egne spillere er klart mest skikket til å få en plass i min tropp. At de har spilt bra i det siste hjelper ikke på det. Les også Joshua King har en hel «historietime» tatovert på ryggen. For ham er det en viktig påminnelse. Fakta Spanias herrelandslag i fotball Trener: Robert Moreno. Kaptein: Sergio Ramos, 167 kamper (21 mål). Verdensranking: Nummer syv. Meritter: Vant VM i 2010. Har vunnet EM i 1964, 2008 og 2012. Aktuell: Møter Norge i EM-kvalifisering på Ullevaal lørdag. Les mer Tror ikke Norge overrasker Moreno tror ikke at Norge kommer til å kunne overraske det spanske mannskapet nevneverdig i lørdagens kamp. – Så lenge vi har ballen blir ikke det noen overraskelse. Om det kommer må vi ta det der og da. Den spanske landslagssjefen har tatt med seg et slagkraftig mannskap til Norge, og presiserte at han har mange navn å velge mellom i førsteelleveren i kveld.

Hvor mange spanske journalister har kommet til Oslo før kampen mellom Spania og Norge?

673_3864_3718

Henrik Ingebrigtsen opererte sin trøblete tå Henrik Ingebrigtsen strålende opplagt etter inngrepet på Ullevaal sykehus. Norges Friidrettsforbund Ut på krykker etter tåoperasjonen. Henrik Ingebrigtsen vil være tilbake i full trening innen noen få uker. Norges Friidrettsforbund Oppdatert for mindre enn 50 minutter siden NTB Det bekrefter Norges Friidrettsforbund i en pressemelding. Inngrepet ble gjort ved Oslo universitetssykehus. – Det har vært en skade som herr og fru Hvermansen fint hadde kunnet leve med, men som umuliggjør å kunne satse for fullt på et internasjonalt toppnivå, sier friidrettsforbundets lege Ove Talsnes. Tidligere i høst antydet pappa og trener Gjert Ingebrigtsen at amputasjon av den aktuelle tåa kunne bli aktuelt. – På tross av aktiv rådgiving fra sentrale deler av Henrik Ingebrigtsens støtteapparat ble det besluttet å forsøke å adressere årsaken i stedet for å kvitte seg med problemet, sier lege Talsnes muntert. Les også Ingebrigtsen sliter med tåskade: Pappa Gjert mener amputasjon er en mulighet Rehabilitering neste Ingebrigtsen står nå foran en rehabiliteringsperiode. – Hvor lenge denne fasen vil vare må vi se nærmere an, men i denne perioden vil han gjennomføre tre daglige treningsøkter med alternativ trening, og vi i det medisinske støtteapparatet i Norges Friidrettsforbund vil følge ham tett opp, sier Talsnes. Toppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, Erlend Slokvik, er fornøyd med at tåproblemet til en av Norges fremste løperprofiler nå trolig er tilbakelagt. Han ser fram til at Ingebrigtsen kan satse for fullt fram mot neste års OL i Tokyo. Les også Henrik Ingebrigtsen vant prestisjeduell og tok NM-gull Tok NM-gull Søndag løp eldstemann av løperbrødrene Ingebrigtsen inn til gull i NM terrengløp i Frognerparken i Oslo. I etterkant gjentok han at den vonde tåa hadde voldt ham bry, og at det nå måtte tas en beslutning på hva som skulle gjøres. 28-åringen har slitt med skaden gjennom store deler av sesongen. Det medførte at han ikke fikk forberedt seg optimalt til VM i Doha. Der løp han seg likevel til finale på 5000 meter sammen med lillebrødrene Filip og Jakob, men kom til kort da medaljene skulle deles ut. (©NTB)

Hvem er friidrettsforbundets lege?

192_1464_1465

Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi) (1991) Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi) (1991) var et lite kommunistparti i Nepal, som blei stifta 1. november 1991. For å unngå forvekslinger med et tidligere NKP (Marksbadi), som fantes mellom 1987 og januar 1991, føyes (1991) til i tittelen. Det var i hele sin levetid leda av Prabhu Naryan (eller Prabhunarayan) Chaudhary. Partiet blei stifta av ei gruppe medlemmer av det opprinnelige NKP (Marksbadi), som forsvant da det i januar 1991 var med på å danne det nye, store NKP (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi) (vanligvis kjent som UML) i januar 1991. Medlemmene av NKP(Marksbadi) fikk fra starten av 50% av lederstillingene i UML, først og fremst fordi dette partiet hadde flere gamle, landskjente ledere fra det opprinnelige Nepals Kommunistiske Parti. Det organisatorisk og politisk dominerende partiet i sammenslutninga, NKP(ML), hadde vokst fram i illegalitet med en ny generasjon av unge, ukjente ledere, og trengte kjente ansikter for å stille til valg. I løpet av 1991 mente mange tidligere medlemmer av NKP(Marksbadi) at folk fra NKP(ML) styrte UML i alt for stor grad. Særlig reagerte de på at de blei skjøvet til side i nominasjonene til parlamentsvalget. Det utvikla seg en partikamp, og ei gruppe tidligere Marksbadi-medlemmer blei ekskludert. I november 1991 danna gruppa et nytt kommunistparti som de så som fortsettelsen av det gamle NKP (Marksbadi). Fra starten av var partiet kjent under det engelske navnet Communist Party of Nepal (15 September 1949) (etter den offisielle stiftelsesdatoen til det første Nepal Kamyunishta Parti), men etter et år tok partiet tilbake det gamle partinavnet NKP (Marksbadi). Partiets studentorganisasjon var Nepal Progressive Students Union, og partiets fagbevegelse var Nepal Trade Union Centre (NTUC). Partiet fikk liten betydning, og har aldri vært representert i nasjonalforsamlinga. Ved valget i 1994 stilte det 49 kandidater og fikk 0,39%. I 1999 stilte det 28 kandidater og fikk 0,094%.

Hva het studentorganisasjonen til NKP (Marksbadi)?

444_1760_1762

Etterlengtet etappeseier til Kristoff Alexander Kristoff (t.h.) vinner spurten lørdag. Kristoff passerte Edvald Boasson Hagen i siste sving og syklet først i mål foran Alvaro José Hodeg og Kristoffer Halvorsen på den 159,7 kilometer lange etappen fra Skien til Drammen. Edvald Boasson Hagen, som ledet sammenlagt før lørdagens etappe, endte på fjerdeplass og ligger sekundet bak Kristoff i sammendraget før den siste etappen søndag. – Den satt litt langt inne, for vi datt litt av i sidevinden her. Vi måtte jobbe, inkludert meg selv, for å komme tilbake. Det var ikke helt bra, men på slutten gjør gutta en god jobb, og jeg fikk en veldig fin inngang, sa Kristoff til TV 2. Første i årets utgave – Vi ville være litt langt bakpå i siste sving, og det var vi. Edvald går for en lang en, og jeg får hjulet hans. Jeg føler jeg har god kontroll, men jeg var ikke sikker før jeg krysset linjen. Det var godt å få en seier, sa en fornøyd Kristoff. – Nå har jeg vært nærme mange dager, så det var godt for hele laget å få en seier her nå. QuickStep-rytter Remco Evenepoel og Sunwebs Marc Hirschi var lenge i brudd, og mot slutten tråkket hovedfeltet hardt for å ta igjen de to. Alexander Kristoff, som hadde til gode å ta en etappeseier i årets utgave, måtte lenge slite for å komme seg opp til hovedgruppa. Mestvinnende Han kom seg opp, og hovedfeltet syklet inn de seige utbryterne med noen få kilometer igjen. Dermed lå det an til massespurt. Boasson Hagen lå i front og prøvde seg før siste sving, men Kristoff tråkket seg forbi og tok seieren. Dermed tok 31-åringen over ledertrøya. Det var hans 8. etappeseier i Tour of Norway. Det er like mange som Edvald Boasson Hagen har. Ingen har flere i Tour of Norway. Årets ritt avsluttes med 175 kilometer fra Gran til Hønefoss søndag. Regjerende mester er Eduard Prades, mens Boasson Hagen er mestvinnende siden den første utgaven i 2011. Han har gått til topps i rittet tre ganger (2012, 2013, 2017).

Når vant Edvald Boasson Hagen Tour of Norway for første gang?

7_40_41

Martin Luther Martin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen. Han ble opprinnelig katolsk prest i augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år. I 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.

Hvor spikret Luther opp sine diskusjonsteser?

493_2080_2083

– Fire bortkastede år ELDRE: I Oslo skal man bo hjemme så lenge som mulig. – Det er ikke den enkelte ansatte som er problemet. Systemet er problemet. Det sier Oslos pasientombud Anne-Lise Kristensen til Dagsavisen. – Systemet gjør at det stadig er vikarer. At det er mange innom. At det er usikkert når de kommer. At folk må innrette seg etter tjenestene, og ikke får leve det livet de vil. Reaksjonen kommer etter Dagsavisens artikkel om hjemmehjelpen i Oslo, som viser at eldre pasienter kan risikere å få hjelp av så mange som 30 forskjellige ansatte hver måned. – Det er vanskelig å se at det ikke må settes inn strakstiltak overfor denne gruppen pasienter, sier hun. – En kvinne jeg møtte kan ikke engang bevege seg ut av senga og bort til vinduet uten hjelp. Hun får besøk av hjemmesykepleien to dager i uka, forteller Kristensen. Sent å varsle opprydning – Dette har vært fire bortkastede år med byrådet, sier James Stove Lorentzen. Oslo Høyres helsepolitiker mener Ap ikke har oppnådd stort, selv om eldreomsorgen var en hovedsatsing da de vant valget i 2015. Siden da har ikke brukerne i hjemmesykepleien fått noe færre ansatte å forholde seg til. – Det er jo ikke slik som noen tror, at man skal ha en eneste fast pleier. Man må jo få få turnuser til å gå opp. Men at det er for mange i dag, er det ingen tvil om, sier han. – Byråd Tone Tellevik Dahl varsler opprydning. Men når du har hatt byråden i fire år, så er det litt sent å varsle opprydning nå, sier han. – Om vi vinner valget skal vi ikke vente fire år før vi starter opprydningen, legger han til. Oslo Høyre mener bedre organisering, ledelse, tverrfaglighet, og et mer reellt fritt brukervalg er veier til bedre eldreomsorg. – Erfaringsgrunnlaget vi har viser at de private greier det bedre. De private må strekke seg lengre for å få et godt omdømme. Og den som har best omdømme får flest kunder, sier han.

Hvor mange ulike ansatte kan eldre pasienter i Oslo måtte forholde seg til per måned?

475_1968_1970

Mild mobilmoralisme Nikolai Astrup (H). Samfunnet er blitt digitalisert i en blendende fart. Så fort at vi egentlig ikke har hengt helt med. Derfor kommer diskusjonene i etterkant. Men forsøk på å snu en allerede etablert digital praksis, framstår fort både som reaksjonære og moraliserende. Ni av ti tiåringer har i dag en smarttelefon. Når de blir 13 og begynner på ungdomsskolen, har alle det. I likhet med de voksne. Det kan man mene hva man vil om, men det er et faktum at verden er organisert via en håndholdt dings. Slik lever vi nå. Og smarttelefonen er ikke Pandoras boks. Den er også kilde til mye godt. For store og små. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er bekymra for at barna får tilgang for tidlig. I Klassekampen tirsdag sa han at foreldre bør ta ansvar og ikke gi barn en smarttelefon før de er 13. Han er bekymret for digital avhengighet og for potensielle digitale fallgruver på internett. Han oppfordrer foreldrene til å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen. Han har noen poenger, digitaliseringsministeren. Han lufter en bekymring mange foreldre har. Dette er en problemstilling alle kjenner på kroppen, i hjemmene og på skolene. Og han skal ha for å våge å bringe litt forsiktig moralisme til torgs. Men Astrups budskap blir nok oppfattet som borgerskapets bekymring for allmuens børn. Avsender står litt i veien for budskapet. Vi tror uansett familiene er kloke og selv vil klare å finne den rette balansen, med de nødvendige regelsettene, uten statsrådlige formaninger. Det er også en blendende ironi i at Astrups egen regjering i stor skala har åpnet for å bruke lesebrett i undervisningen fra første trinn. Uten forskning, uten gode nok pedagogiske verktøy og læremidler, og egentlig uten særlige forbehold, er skoleverket snart fulldigitalisert. Det betyr mer skjermtid og større tilgang, og skaper atferd. Hvis regjeringen er så bekymret for podenes skjermtid at en statsråd mener de bør holde seg unna til de er tenåringer, er det åpenbart problematisk at alle får et lærebrett i hånda som velkomst til skolen.

Hvordan er verden organisert?

632_2961_2969

40.000 år gammelt ulvehode presentert i perfekt tilstand FOTO: Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia. Bildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland. Bildet er tatt 6. september 2018 i nærheten av Belaya Gora i Abyysky-regionen i Jakutia i Russland. Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia. Bildet er tatt 10. juni ved Det russiske vitenskapsakademis lokalavdeling i Jakutia. Det utrolige funnet av det pelsdekkede hodet ble nylig presentert for verden etter at det ble funnet i den arktiske regionen Jakutia i august i fjor, skriver nyhetsbyrået AP. Pavel Yefimov, en lokal beboer, oppdaget hodet ved elven Tirekhtyakhs bredder, ifølge The Guardian som siterer Siberian Times. De første bildene av istidsulven som er offentlig tilgjengelig, er tatt i september 2018. Albert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Albert Protopopov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Forsker Valery Plotnikov ved Det russiske vitenskapsakademi omtaler oppdagelsen som unik, ettersom man aldri tidligere har funnet en ulveskalle med vev eller hår, mens denne til og med hadde ører, tunge og en perfekt ivaretatt hjerne. Det kan takkes den sibirske permafrosten, ifølge forskere som nå er i gang med undersøkelser. Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Eksperter fra Russland, Sverige og Japan har estimert at ulven døde for rundt 40.000 år siden. Ifølge Plotnikov hører dyret til en utdødd ulveart som levde på samme tid som mammuter. Hodet er rundt 25 prosent større enn dagens ulvearter. Kjønnet til ulven er ukjent. Valery Plotnikov, Mammoth Fauna Study Department at the Academy of Sciences of Yakutia via AP / NTB scanpix Hodet skal nå gjennomgå plastinering, en teknikk som erstatter fett og vann med plastikk, for å forhindre nedbrytning og bevare vev for vitenskapelige formål.

Hvorfor omtaler Plotnikov funnet av ulvehodet som unikt?

60_495_496

Storbritannia under Sommer-OL 2012 Storbritannia, representert av British Olympic Association (BOA), deltok under Sommer-OL 2012 i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012 som vertsnasjon. Britiske utøvere har deltatt i samtlige moderne sommer-OL og er sammen med Australia, Frankrike og Hellas det eneste landet som har vunnet medaljer i samtlige sommer-OL. London er den eneste byen som har arrangert sommer-OL tre ganger, etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948. Storbritannia sendte 541 utøvere (279 menn og 262 kvinner) til lekene, og fikk automatiske kvoteplasser i alle 26 idrettsgrener. Storbritannias olympiatopp (UK Sport) hadde som sitt mål å ta mellom 48 og 70 medaljer, minimum én mer enn landet tok under Sommer-OL 2008. Den 7. august 2012 hadde Storbritannia nådd målet om 48 medaljer, og også tangert antall gullmedaljer (19) fra lekene i Beijing. Dette førte til at 2012-lekene ble de beste for landet siden 1908. Til slutt tok Storbritannia 65 medaljer (29 gull, 17 sølv og 19 bronse), og kom på en tredjeplass på medaljetabellen. Landet tok minst en medalje i totalt 17 grener, og tok gull i 11 av dem. Britiske utøvere dominerte medaljestatistikken i sykling der de tok totalt tolv medaljer (åtte gull), og i hestesport der de tok fem medaljer (tre gull) på seks øvelser. Storbritannia toppet også medaljetabellen i triatlon, boksing og roing. Tolv utøvere tok mer enn en medalje. Taekwondoutøveren Jade Jones, triatlonutøveren Alistair Brownlee, og slalåmpadlerne Etienne Stott og Timothy Baillie, vant Storbritannias første gull i disse disiplinene. Nicola Adams ble den første kvinnelige olympiske mesteren i boksing, da 2012 var første gangen dette stod på kalenderen. 2012 var også første gang at Storbritannia deltok i håndball, etter å ha blitt automatisk kvalifisert. Selv om Storbritannia aldri hadde vunnet medalje i dressur, dominerte de denne disiplinen med å vinne to gull og en bronse, og Charlotte Dujardin ble en av fem utøvere som tok to gull i lekene. Dette var også første gang noen andre enn Tyskland vant gull i lagkonkurransen i dressur siden 1980. Andy Murray ble den første britiske tennisspilleren som tok gull siden grenen ble gjenninnført i 1988; han ble også den eneste britiske utøveren som tok to medaljer på en enkelt dag. Skytteren Peter Wilson vant det første gullet i skyting for Storbritannia på 12 år.

Hvor mange idrettsutøvere sendte Storbritannia til sommer-OL 2012?

22_186_187

Asteroidebeltet Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km. De gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger. Oppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag. Den rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.

Hvordan betraktes Titius-Bodes lov i dag?

214_2783_1401

Nesten 16.000 feilbygde svinger på svenske veier Mange svinger på svenske veier er feilkonstruert. Bildet viser veien inn til Strømstad. (Foto: Geir Olsen/NTB Scanpix) En stor undersøkelse som er gjennomført av SVT og tv-programmet Uppdrag Granskning viser at det er mange farlige svinger på svenske landsvägar, det vil si veier utenfor byområdene som ikke er motorveier. Kartleggingen viser at totalt 15.844 svingkurver er bygget slik at det er vanskelig for sjåførene å klare dem i veienes tillatte hastighet, skriver SVT. Undersøkelsen er gjort på veier med toppfart over 70 km/t der det har skjedd minst fem ulykker de fem siste årene, og omfatter 26 prosent av det statlige veinettet. Ved å regne på tillatt hastighet, svingens radius og veiens helning sideveis konstaterer SVT at svingene ikke tilfredsstiller de anbefalingene som stilles på veier som bygges i dag. At det skjer ulykker kan skyldes alt fra den menneskelig faktor til dårlige veiforhold, men en feilutformet sving gjør at man som bilist har mindre spillerom, ifølge SVT. - Vil kjennes ubehagelig – Når det er glatt føre så øker risikoen for at man sklir av veien veldig kraftig. Når det er tørr asfalt så øker risikoen for at lastebiler eller en toetasjes buss eller kjøretøy med høyt tyngdepunkt velter og ruller rundt i disse svingene, sier sivilingeniør og veiekspert Johan Granlund til Uppdrag Granskning. Ifølge Granlund er det i mange tilfeller mulig å kjøre disse svingene i den farten veien er skiltet med, men at det vil kjennes ubehagelig. Onsdagens program av Uppdrag Granskning handlet blant annet om en tragisk ulykke i januar i år der en minibuss med sju sveitsiske ungdommer på Sverige-ferie kom over i motgående kjørefelt og frontkolliderte med et 90 tonn tungt vogntog. Alle unntatt én omkom. En granskning etter ulykken konkluderte ifølge SVT med at svingen der ulykken skjedde er feilutformet. Kombinasjonen av hvor skarp svingen er og hvor mye den heller sideveis gjør det vanskelig å holde bilen på veien i den tillatte farten. Rapporten konkluderte med at en fornuftig hastighet for ulykkes-svingen er 60 km/t og ikke 90 som veien var skiltet med.

Hva er "landsvägar"?

22_145_145

Runebomme Runebomme, sametromme eller noaidetromme, goavddis, gobdis, meavrresgárri (nordsamisk), goabdes (lulesamisk) eller gievrie (sørsamisk), er en nordlig økotype av sjamantrumma. Runebomma består av et dyreskinn, stort sett reinskinn, spent over en oval treramme eller over en oval uthult rirkule. Skinnet er tradisjonelt dekorert med ulike motiver, og alle bommene er dekorert på hver sin måte. De 70-80 inntakte runebommene gir samlet sett en mangefasettert avspeiling av rikdommen og fleksibiliteten innen gammel samisk religion. I tillegg gjenspeiler den enkelte trommes motiver og motivstruktur eierens og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand. Kobberstikk av same med runebomme, illustrasjon av O. H. von Lode til Knud Leems bok Beskrivelse over Finnmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levenmaade og forrige Afgudsdyrkelse fra 1767 Mange runebommer gikk ut av samisk eie i løpet av 1600- og 1700-tallet. En del ble beslaglagt av prester og andre øvrighetspersoner, som ledd i en intensivert misjonsinnsats overfor samene. Andre ble kjøpt av samlere. Korstoget mot runebomma førte til at den handlingsbårne kunnskapen rundt håndteringen av instrumentet døde ut. De mange skildringene av runebomma og bruken av instrumentet nedtegnet fra 1100-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, gir like fullt et bredt bilde av bruk og funksjon. Runebomma har hatt en viktig plass innenfor gammel samisk kultus. Den ble blant annet brukt som et redskap for sjelereiser. Noaiden, ofte omtalt som den samiske sjamanen, slo på skinnet med en runebommehammer. Dersom noaiden gikk over i transe (her: dvaletilstand), ble bomma lagt over noaiden med skinnet ned. Så vandret noaidens gand (sjel og bevissthet) ut av kroppen og besøkte åndeverdenen eller andre steder. Instrumentet kunne også brukes til å spå med. Det ble da lagt en eller flere visere på trommeskinnet og ettersom det ble slått på rammen eller på skinnet med hammeren, beveget viseren (viserne) seg. Svaret ble utledet av hvilke motiv viseren (viserne) reiste over / stoppet ved. Runebomma er i senere år revitalisert som musikkinstrument.

Hva er ei runebomme laget av?

66_377_380

Holocaust i Litauen Holocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig. Minst 95 % av landets jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i Litauens historie. I Litauen og Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Drapene ble i hovedsak utført av lokal litauisk milits under tysk ledelse. Litauen ble tvangsinnlemmet i Sovjetunionen i juni 1940, og samtidig ble Vilnius overført fra det da oppløste Polen til Litauen. Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til tilintetgjørelsen av jødene. Litauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Først ble voksne menn drept, senere på sommeren ble massedrapene utvidet til å omfatte jødiske kvinner og barn. Før juni 1941 var jødene i tyskkontrollerte områder utsatt for brutal forfølgelse, og i det okkuperte Polen også for enkeltstående massakrer. I juni 1941 så den tyske ledelsen fortsatt for seg at «jødespørsmålet» hovedsakelig skulle løses ved tvangsflytting. Det er uklart om massemordet i Litauen ble igangsatt etter direkte ordre fra Berlin, eller om det begynte som et initiativ av tyske ledere på stedet. To dager etter at tyske styrker krysset grensen til Litauen (som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden året før), begynte massakrene på landets over jøder. De første systematiske massakrene ble gjennomført i regi av Schutzstaffel (SS) og politi i Østpreussen og Memelland. Massakrene i Litauen var i hovedsak metodiske og i skjul for offentligheten ved at ofrene ble skutt og dumpet i massegraver i litt utenfor bebodde områder. Denne fremgangsmåten ble senere brukt over det meste av sovjetisk område, inkludert Baltikum. Massakrene foregikk med bistand fra lokale kollaboratører. Jødene i Litauen ble som regel skutt og dumpet i massegraver nær hjemstedet og det forekom massakrer i gatene der jødene ble slått i hjel i med stokker. Fra juni til desember 1941 var 80 % av jødene drept.

Hvordan så ledelsen i Tyskland for seg, per juni 1941, at jøder skulle håndteres?

287_3080_1701

Hevder Kåre Ingebrigtsens klubb er interessert i Brann-sjefens sønn FOTO: BILDBYRÅN NORWAY/VEGARD WIVESTAD GRØTT INTERESSERT: Kåre Ingebrigtsens nye klubb, belgiske Oostende, skal være interessert i Sivert Heltne Nilsens tjenester. Her er duoen avbildet fra deres tid i Rosenborg og Brann. Sivert Heltne Nilsen fikk 28 kamper for Horsens denne sesongen. Her avbildet i en seriekamp mot Midtjylland i desember. Det melder danske tipsbladet. 27-åringen fra Bergen hadde en strålende vårsesong i 2018 for daværende serieleder Brann, før han på sommeren valgte å melde overgang til danske Horsens. Ett år senere meldes det nå om interesse fra større klubber. Ifølge den danske avisen skal altså den belgiske klubben Oostende være svært interessert i Heltne Nilsens tjeneste. Oostende kom på 14. plass i den belgiske toppserien forrige sesong, og ledes som kjent av tidligere Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen denne sesongen. Ingebrigtsens kjennskap til Heltne Nilsen fra deres felles tid i Eliteserien skal være bakgrunnen til Oostendes interesse for spilleren. Heltne Nilsen er sønnen til Brann-trener Lars Arne Nilsen. Horsens trener, Bo Henriksen, avslører at klubben ikke vil stå i veien for et eventuelt klubbskifte for Heltne Nilsen, om prisen er tilfredsstillende. – Alle våre spillere er til en viss grad til salgs. Vi er en salgsklubb, men det må være for riktig pris. Det er ikke slik at han går rundt med et «for salg»-skilt, sier Bo Henriksen til tipsbladet.dk om interessen. Bagger, Henning / Ritzau Scanpix Horsens har allerede solgt forsvarsspiller Mads Juel Andersen tidligere dette overgangsvinduet. – Vi budsjetterer med å selge spillere, noe vi har allerede har oppfylt i dette vinduet. Derfor er vi ikke presset til å selge heller. Men det kan være noe som er bra for spilleren og oss. Så vi vil ikke komme i veien, sier Bo Henriksen til Tipsbladet. Henriksen forteller at det ikke er kommet et formelt bud på Heltne Nilsen enn så lenge. Derfor går treneren ut fra at bergenseren er Horsens-spiller også den kommende sesongen. – Han blir bedre og bedre, og han har gode lederegenskaper. Han har gjort en fin jobb, og han er en del av det som er her, sier manageren.

Hvor mange kamper spilte Sivert denne sesongen?

154_1183_1184

Legion Condor Legion Condor var et forband som besto av styrker fra alle aktive grener av det tyske forsvaret (flyvåpenet, panser-, etterretningstjeneste, transportenheter, marine- og utdannelsesenheter), som ble satt inn i den spanske borgerkrigen på general Francos side. Formelt var Legion Condor et Luftwaffe-korps. 27. april 1937 angrep Legion Condor baskernes hellige by Guernica med spreng- og brannbomber. Byen var militært helt uten betydning. Få timer senere var byen 70 prosent ødelagt. Dette var et av de første eksemplene på terrorbombing i krig. Bombingen vakte internasjonale reaksjoner og inspirerte Pablo Picasso til å male sitt berømte bilde som beskriver hendelsen. Begrunnelsen var at man ønsket å bekjempe «den kommunistiske fare». Legion Condor bidro sammen med styrker fra Italia til at Franco vant borgerkrigen. Et ukjent antall mennesker ble drept. Tallet varierer fra til 120, avhengig av hvilken kilde man legger til grunn. (En studie fra senere tid opererer med tallet 126.) En nyere studie foretatt av Raul Arias Ramos og gjengitt i hans bok La Legion Condor en La Guerra Civil slår fast at 250 døde, og i en studie av Joan Villarroya og J.M. Sole i Sabate i deres bok Espana en Llamas – La Guerra Civil desde el Aire hevdes det at 300 døde i bombingen av byen. Borgerkrigen begynte på et tidspunkt da de spanske stridskreftene som var lojale mot Franco stort sett sto i Spansk Marokko. Den tyske regjeringen bidro først med tre Ju 52-fly til å transportere dem til Spanias fastland. Etter at borgerkrigen i oktober 1936 kjørte seg fast og kommunistene med støtte fra De internasjonale brigadene gikk frem på flere frontavsnitt, bestemte den tyske regjeringen seg for å forsterke sin hjelp til Franco. Den 16. november ankom de første tyske soldatene Sevilla. I Winteroperation Rügen ble et Luftwaffe-korps med ca. 4 500 mann forlagt til Spania. Alle tyske styrker i Spania ble innlemmet i Luftwaffekorpset, som fikk navnet Legion Condor. Luftwaffe-personell utgjorde den største kontingenten.

Hvor kjempet Legion Condor?

566_2549_2557

Reiste til Åre med forventninger om medalje. Slik forklarer Kilde VM-nedturen Aleksander Aamodt Kilde måtte konstatere at fredagens storslalåmrenn ble nok en skuffelse. Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN ÅRE/OSLO: Aleksander Aamodt Kilde hadde knapt satt utfor i storslalåmløypen før det gikk galt, i det som var hans siste medaljemulighet i VM. Kilde kjørte ut allerede før TV-sendingen fikk fokusert på løpet hans. – Det er en oppsummering av VM det der. Det gikk ikke helt etter planen, sa Kilde etterpå. Dermed reiser han hjem fra mesterskapet med en 24.-plass, 8.-plass, og 22.-plass, i tillegg til nedturen i storslalåmrennet. – Har gjort feil i alle omgangene Før mesterskapet forventet Kilde å kjempe om helt andre plasseringer enn det. Han var på pallen i utforrennet i Wengen, som ble kjørt så sent som 19. januar. Han var klar etter fredagens renn: Forventningen før VM var medalje. Men i Åre har ting, som han selv sa etter storslalåmrennet, «ikke gått etter planen». – Jeg tar med meg lite fra VM. En 8.-plass og en rask utfordel i kombinasjonen. Jeg vet at farten er der og tar med meg erfaringen herfra. Kilde fortalte at løypen i Åre har vært utfordrende. – Gjør du én liten feil, så er du langt bak. Jeg har gjort feil i alle omgangene. Grunnen til det vet jeg ikke. Jeg vil kanskje litt for mye. Må lære 26-åringen har stadig forbedret seg de siste årene, men han mener prestasjonene i VM var et steg tilbake mot gamle synder. – Det ble litt som for tre år siden. Da kjørte jeg raskt i partier, men ødela renn på feil. Det gjorde jeg nå i VM også. Jeg må lære av det. – Jeg vet at jeg er rask, så fort jeg holder antall feil nede, la han til. Nå venter nye oppgaver i verdenscupen for bærumsutøveren. – Det er kjipt å ikke ta med seg noe herfra, men jeg har levert resultater i år. Jeg får fokusere på det, istedenfor at det gikk dårlig her. Alt i alt er jeg fornøyd med hvordan det har gått de siste månedene.

Hvordan synes Aleksander Kilde at løypen i Åre er?

50_413_414

Sovjetunionen Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig. Sovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.

Hvor mange sovjetborgere døde under andre verdenskrig?

106_826_827

Onkel Toms hytte Onkel Toms hytte (engelsk: Uncle Tom's Cabin; or, Life Among the Lowly) er en roman skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord. Hovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold. Onkel Toms hytte var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet Jfr: Wheatcroft, Geoffrey: «The Cousins' War: review of Amanda Foreman, 'A World on Fire'», New York Times Book Review, 3. juli 2011, s. 1 – den mest solgte boken etter Bibelen – og anses å ha medvirket til å styrke abolisjonistenes sak på 1850-tallet. I 1855, tre år etter at den ble solgt, ble den kalt for «den mest populære romanen i vår tid». Bokens gjennomslag var såpass stort at da Stowe møtte Abraham Lincoln i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen skal Lincoln angivelig ha spurt «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?». Boken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte, hvorav mange fremdeles finnes i dag. Blant disse er «den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre. I de senere årene har reaksjonene mot disse stereotypiene i Onkel Toms hytte i stor grad overskygget tidligere vurderinger av boken som et «avgjørende verktøy mot slaveriet».

Hva handler romanen Onkel Toms hytte om?

121_954_955

Gibraltars historie Utsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock». Gibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter. Denne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet. Gibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania. Spania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.

Hvem bodde i Gibraltar i forhistorisk tid?

96_529_534

Generator En moderne generator i et amerikansk dampkraftverk. Symbolet for en ideell sinusformet spenningkilde (generator). Den produserer konstant spenning og kan belastes med uendelig stor strøm, samt er uten indre impedans (motstand) En generator er en maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon for anvendelse i en ekstern elektrisk krets. Kilden til mekanisk energi kan variere fra en pedaldrevet sykkel til en dampturbin i et kraftverk. I et moderne elektrisk kraftsystem kommer nesten all energi fra synkrongeneratorer som leverer trefase vekselspenning. Den omvendte omforming av elektrisk energi til mekanisk energi skjer i en elektrisk motor, og motorer og generatorer har svært mange likhetstrekk. Flere typer roterende elektriske maskiner kan drives både som motor og generator, uten at de har noen konstruksjonsmessige forskjeller. I akademiske sammenhenger snakker en derfor ofte heller om elektriske maskiner enn om generatorer og motorer. Veien frem til brukbar elektrisk generator startet i 1831 med Michael Faradays oppdagelse av induksjon og hans oppfinnelse av en meget enkel generator. Det skulle ta mange år med utallige forsøk og oppfinnelser før en brukbar elektrisk generator ble utviklet. Motivasjonen var de store kostnadene og praktiske vansker med å forsyne elektriske motorer med strøm fra batterier. Det virkelig store gjennombruddet for elektrisk energioverføring skjedde med utviklingen av vekselstrømsgeneratoren og trefase overføringsnett. En sentral person i utviklingen var Mikhail Dolivo-Dobrovolskij, som var sjefingeniør hos Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft (AEG). Han bygget videre på oppfinnelsene til Nikola Tesla og Galileo Ferraris' tofase generatorer, som han forbedret betraktelig. Helt uavhengig fant svensken Jonas Wenström også opp trefasesystemet som han offentliggjorde noe senere. Fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag er kraftforsyningen bygget ut i stadig større skala med generatorer for trefase vekselspenning som grunnprinsipp. Store generatorer som brukes i kraftverk er praktisk talt alltid synkrongeneratorer. Navnet henspiller på at det er et helt bestemt forhold mellom maskinens omdreiningstall og frekvensen av den sinusformede spenningen disse produserer. Med sinusformet spenning kan strømmen enkelt gis svært høye spenninger ved hjelp av transformatorer, dette er nødvendig i lange kraftledninger. I mottagersiden transformeres spenningen så ned til passende forbrukerspenning. Generatorer kan variere i ytelse fra noen få watt (W) i håndholde batteriløse apparater, til mange hundre megawatt (MW). Verdens til nå (2015) største generatorer blir satt i drift i et kjernekraftverk i Kina, disse har en ytelse på 1750 MW hver.

Hvor lang tid tok det fra oppdagelsen av induksjon til man fikk en brukbar generator?

164_1263_1264

Pantera Pantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år. I begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet. Selv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time. Det var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.

Hvilket rusmiddel hadde Phil Anselmo problemer med?

79_438_442

Robert Schumann Robert Schumann (født 8. juni 1810 i Zwickau, Kongeriket Sachsen, død 29. juli 1856 i Endenich, nå en bydel i Bonn) var en tysk romantisk komponist. Hans komposisjoner hadde begrenset suksess i samtiden, men i dag regnes han som en av den tyske høyromantikkens fremste representanter. Opprinnelig komponerte han hovedsakelig for klaver, men senere skrev han verker i nesten alle musikkformer som var vanlige på hans tid. Schumann fikk pianoundervisning fra han var sju år gammel. Meningen var at han skulle studerte jus i årene 1828–1830, men i realiteten komponerte han, studerte musikkteori og fikk undervisning i pianospill hos Friedrich Wieck. En fingerskade ødela karrieren som pianovirtuos, og han satset i stedet på å komponere. I 1834 grunnla Schumann musikktidsskriftet Neue Zeitschrift für Musik, hvor han gav uttrykk sine ideer om en «høyere», poetisk musikk. Schumann sto oppriktig og bestemt på sitt romantisk-idealistiske kunstsyn, på denne tiden var han mest kjent som musikkritiker – som komponist var han nesten ukjent. Mot pianolærerens vilje giftet hans datter, Clara Wieck, og Schumann seg i 1840. Hun var allerede en av Europas største klavervirtuoser. Samme år komponerte Schumann et stort antall lieder. Felix Mendelssohn Bartholdy hjalp i 1843 Schumann til et professorat ved konservatoriet i Leipzig, i 1844 ble Schumann korleder i Dresden. På 1850-tallet var han musikkdirektør i Düsseldorf. Schumann led sannsynligvis av en bipolar lidelse, og etter at broren og svigerinnen døde i 1833 var han plaget av angst som tidvis slo ut i en psykose. Han forsøkte å begå selvmord i 1854, og lot seg legge inn på en psykiatrisk klinikk ved Bonn. Sykejournalene derfra tyder på at de psykiske problemene hadde sammenheng med syfilis. Schumann kom aldri ut igjen fra klinikken, og døde der i 1856. Tidlig i karrieren skrev Schumann stort sett klavermusikk: Kinderszenen, Kreisleriana, Papillons og Sinfonische Etüden, samt pianokonserten som hører til en av genrens mest kjente. Fra 1840 skrev han liedersykluser og kammermusikk, og dessuten symfonier, kirke- og scenemusikk.

Hvem var Robert Schumanns svigerfar?

670_3848_3702

Biden fikk gjennomgå under Demokratenes debatt DEBATT: Tidligere visepresident Joe Biden (t.v.) ble stilt til veggs av motstander Kamala Harris (t.h.) under den andre debatten blant demokratiske presidentkandidater i Miami. I midten senator Bernie Sanders som la frem sitt forslag om gratis helsehjelp for alle. FOTO: NTB scanpix Ti av demokratene som har meldt seg på i kappløpet om å bli partiets kandidat i neste års presidentvalg, deltok i torsdagens debatt. Biden (76) ligger ifølge meningsmålingene best an, men fikk til dels hard medfart i debatten av California-senator Kamala Harris (54) og sosialdemokraten Bernie Sanders (77). Harris, som har foreldre fra Jamaica og India, kritiserte blant annet Biden for å ha samarbeidet med senatorer som på 1970-tallet forsvarte raseskille. Biden forsikret at han slett ikke støttet rasister og forsvarte samarbeidet med at det var nødvendig for å få andre politiske saker gjennom. – Dette er feil karakteristikk av meg. Hvis vi i løpet av denne kampanjen skal avdekke hvem som støttet sivile rettigheter eller ikke, så stiller jeg gladelig opp, sa Biden. Harris sterkest Debatten var ellers innom en rekke tema, blant dem spørsmålet om offentlig helsevesen, våpenkontroll og immigrasjon, noe som avdekket hvor dype skiller som finnes innad i Det demokratiske partiet. CNN utpekte etter debatten Harris som vinner, etterfulgt av den 37 år gamle ordføreren i South Bend i Indiana, Pete Buttigieg. – Hvis du ikke visste noe om Buttigieg før debatten, ville du ha trodd han var en senator eller guvernør som har vært med på dette lenge, mener TV-stasjonens politiske kommentator Chris Cillizza. Gratis helsehjelp Verken Biden, som gjør sitt tredje forsøk på bli president, eller Sanders gjorde god figur, mener Cillizza, som beskriver Sanders som høylytt, men uengasjert. Sanders presenterte blant annet sitt eget forslag om gratis helsehjelp for alle i USA, et svært omdiskutert tema i et land hvor folk flest må skaffe seg privat helseforsikring, noe mange ikke har råd til. – Ja, folk vil betale mer i skatt, men ha mindre helseutgifter, sa Sanders. Demokratenes to debatter skal nå være med på å danne grunnlaget for partiets valg av kandidat til neste års presidentvalg, der Donald Trump har gjort det klart at han stiller til gjenvalg.

Hvordan beskriver Chris Cillizza Bernie Sanders?

18_143_144

Vinter-OL 2010 :Se også: Paralympiske vinterleker 2010 Vinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee). Dette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean. Dette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.

Hvor ligger Vancouver?

561_2511_2519

Kolstad er ute av cupen etter slitekamp Kolstads Daniel Brandmo (t.h.), her sammen med Simen Lyse, i en kamp tidligere i år. Foto: EVEN BERTHELSEN Onsdag kveld spilte Kolstad fjerde runde i NM-cupen i håndball. På Nadderud Arena hadde de et håp om å gå hele veien, men ble møtt av et sterkt Haslum som gjorde det til en slitekamp. Ledet tidlig Haslum har lange håndballtradisjoner og i mange år var bærumslaget Norges beste. Fjorårets sesong ble derimot svak, men i høst har de signert flere spennende spillere. Det var derfor stor spenning før kampen. Kolstad markerte seg tidlig og ledet med flere mål etter de første minuttene. Etter knappe 20 spilte minutter av kampen, klarte Haslum å ta igjen trønderne og begge lag hadde scoret ni mål hver. Det tok ikke mange minuttene etter før Haslum tok over ledelsen, og lagene gikk inn i pausen med stillingen 14-13 til Haslum. Slitekamp Da andre omgang startet igjen, spilte lagene jevnt gjennom hele første del av omgangen. Bom på straffe og bom på hundreprosentsjanser i løpet av de første fem minuttene, hjalp ikke Kolstad stort. Etter første halvdel av andre omgang økte Haslum ledelsen betraktelig på få minutter, og trønderne ble liggende under med fire ganske raskt. Til slutt endte kampen 30-26 til Haslum, og Kolstad er derfor ute av cupen. Rødt kort og beste spiller Rasmus Hedegaard Carlsen ble kåret til Kolstads beste spiller etter å ha scoret åtte av Kolstads mål i kampen. – Det var en tøff kamp med høy intensitet. Vi sliter innimellom og spesielt med forsvarsspillet, men for det meste gjør vi det greit, sa Hedegaard Carlsen etter kampen. I tillegg til bestemannspris og flere mål, fikk dansken et rødt kort da det sto igjen fem minutter på klokka. – Jeg mener det var litt tøft dømt av dommerne. Vi var to om hendelsen, og burde fått to minutter. Men det var slik det endte, sa en tydelig preget Hedegaard Carlsen. Forrige kamp NM-kamp mot Nærbø, ble Kolstads William Aar sittende lenge på benken, etter å ha pådratt seg belastningsskaden «jumper’s knee». Onsdag var han derimot å se på banen igjen og fikk satt inn ett mål.

Hvem ble valgt til Kolstads beste spiller etter kampen?

2_124_124

Loke :For mannsnavnet, se Loke (navn) Loke og Idunns livsepler. Tegning av John Bauer, 1911. Loke (norrønt: Loki) opptrer i norrøn mytologi som en av æsene selv om han også er av jotneætt. Loke bor i Åsgard og ble i utgangspunktet respektert ettersom han hadde blandet blod med Odin selv. Loke er en eldre norrøn og særegen guddom som skiller seg ut i både kvalitet og i egenskaper, og er av stor betydning ved at han er knyttet opp til hovedgudene Tor og Odin. Hans forhold til de andre gudene varierer fra myte til myte: i noen hjelper han dem mens i andre opptrer han som enten tvilsom eller som direkte motstander. Hans mytologiske funksjon er som en luringgud, på engelsk karakterisert som «trickster». Lokes navn er ennå ikke, til tross for mange forsøk, blitt tilfredsstillende etymologisk forklart. På samme vis som det i forskningen er blitt framsatt flere ulike teorier om Lokes utvikling og opprinnelse, betydningen av den mytologien som omgir ham, den mulige forbindelsen mellom ham og luften eller ilden. Lokes betydning må hovedsakelig bli forstått i en kosmologisk sammenheng som gudenes totale avhengighet av jotnene, det vil si at Loke var en symbolsk representasjon av menneskenes avhengighet av naturens krefter og at disse sto i gjensidig likevekt med hverandre. Loke og mytologien som omga ham kjennes hovedsakelig fra mytene som er gjengitt i Den eldre Edda og som ble samlet sammen og nedskrevet på 1200-tallet, men mytologien bygger på eldre materiale. I tillegg finnes kilder som Den yngre Edda og Heimskringla, også samlet i samme tidsrom av islendingen Snorre Sturlason; runedikt fra Norge; fra skaldekvad; samt yngre overleveringer fra nordisk folkeminne. Kilder fra førkristen tid er langt mer usikre. Loke er antagelig avbildet med sammensydd munn på en stein i Snaptun i Danmark, to steinrelieffer i England; Kirkby Stephen-steinen og Gosforthkorset, og tilsvarende, men ingen stedsnavn eller kultsteder kjennes med hans navn.

Hvordan er Lokes forhold til de andre gudene?

438_1725_1727

Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen Martin Fourcade sliter med formen og dropper verdenscuprennene i Nord-Amerika. Dermed ryker nesten helt sikkert hans rekke på sju strake sammenlagttitler i verdenscupen. FOTO: Matthias Schrader, AP / NTB scanpix Forucade dropper verdencuprennene i Nord-Amerika for å lade opp til VM. Det har franskmannen fortalt sine tilhengere i et innlegg på sin Facebook-side. Fourcade har vunnet verdenscupen sammenlagt de sju siste årene, men den rekken stopper nesten helt sikkert i vinter. – Siden sesongåpningen har jeg vært langt fra min vanlige fysiske standard, og formen jeg håpet å være i etter mine grundige forberedelser. Jeg kjenner ikke meg selv igjen i løypa, og jeg vet at dere heller ikke kjenner meg igjen, skriver han til sine tilhengere. LEST DENNE? Ingen norske skiskyttere har klart det siden 2011. Nå kan Thingnes Bø bryte forbannelsen. Han sier at han er stolt over at han tross de fysiske problemene har greid å prestere godt nok til å være på 2.-plass i sammendraget, og at han gjerne ville kjempet til slutt for å forsvare seiersrekken i verdenscupen, men at han dropper rennene i Canmore og Salt Lake City for å stille best mulig forberedt til å kunne kjempe om titler i VM i Östersund i mars. – Jeg ber publikum i Canada og USA om unnskyldning for at jeg ikke kan delta i skiskytterfesten med dere, skriver Fourcade. Han har ikke vært på pallen i et individuelt verdenscuprenn siden seieren i Hochfilzen 15. desember. Sammenlagt er han 282 poeng bak Johannes Thingnes Bø, som har vunnet 11 verdenscuprenn denne sesongen mot Fourcades to. Martin Fourcade vant verdenscupen sammenlagt første gang i 2011-12 og har siden vunnet tittelen hver eneste sesong. Inkludert VM-rennene i Östersund gjenstår 11 verdenscuprenn denne sesongen, hvorav to første i Canmore kommende helg og to i Salt Lake City neste helg. Etter de fire individuelle VM-rennene avsluttes verdenscupen med tre renn i Holmenkollen i siste halvdel av mars. (©NTB)

Når var Fourcade sist på pallen i et individuelt verdenscuprenn?

17_131_132

Komet En komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km. Kometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene. Kometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna. Asteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.

Hvorfor kan meteorsvermer observeres hvert år selv om en komet er langt unna?

84_466_470

Benedikt XVI Pave emeritus Benedikt XVI (latin Benedictus PP. XVI; født Joseph Alois Ratzinger 16. april 1927 i Marktl am Inn, Bayern, Tyskland) er tidligere biskop av Roma og Den katolske kirkes 265. pave og monark i Vatikanstaten. Han ble valgt 19. april 2005 i et konklave han selv var møteleder for, det første i det 3. årtusen, og ble innsatt ved en messe på Petersplassen 24. april samme år. Den 11. februar 2013 bekreftet Vatikanet at Benedikt XVI ville gå av den 28. februar 2013 på grunn av sin høye alder (85) og noe sviktende helse. Han ble dermed den første paven på over 700 år som abdiserte. Formelt sett har ikke pave Benedikt XVI oppgitt sitt pavenavn, og er strengt tatt fremdeles pave. Pavedømmet konstruerte for anledningen tittelen Pave Emeritus. Benedikt har vært en av de mest innflytelsesrike katolske teologer siden 1950-årene, og regnes i likhet med forgjengeren Johannes Paul II som teologisk konservativ. Fra 1958 til 1977 var han virksom som professor ved flere tyske universiteter (Freising, Bonn, Münster, Tübingen og Regensburg) og ble tidlig en anerkjent akademiker. I 1977 ble han utnevnt til erkebiskop av München og Freising og samme år også til kardinal av pave Paul VI. I 1981 ble han kalt til Roma som prefekt for Kongregasjonen for troslæren, et av de viktigste embedene i Den romerske kurie. I 2002 ble han også valgt til leder (dekanus) for kardinalkollegiet, og dermed den fremste blant kardinalene. Benedikt XVI var som kardinal svært innflytelsesrik og en nær alliert og venn av Johannes Paul II i det meste av hans periode som pave. Benedikt har forfattet en lang rekke bøker og akademiske arbeider. Som pave vektla Benedikt særlig Europas behov for å finne tilbake til sine kristne røtter, i en tid hvor oppslutningen om religionen i industrilandene går sterkt tilbake. Benedikt har også lagt større vekt på tradisjoner, blant annet gjennom å ta i bruk pavelig bekledning som ikke har vært brukt i særlig grad av hans forgjenger. Han er opptatt av å gjenoppta full kommunion med tradisjonalistiske katolikker, og har gitt den tridentinske messe en viktigere plass i Den katolske kirke.

I hvilke tyske byer var Joseph Alois Ratzinger aktiv som universitetsprofessor?

459_1857_1859

Kulturtopp i Oslo tiltalt for ni voldtekter En kulturtopp er tiltalt for åtte voldtekter, ifølge Nettavisen. Av: Alexander Vestrum Tiltalen er tatt ut av Oslo statsadvokatembeter. Den omfatter flere voldtekter ved at mannen skal ha utført seksuelle handlinger med kvinner som enten sov eller var ute av stand til å motsette seg dette fordi de var beruset. Dette skal ha skjedd både i mannens bolig i Oslo, på hoteller og på en festival der han jobbet. – Forholdene i tiltalen er begått i perioden 2005 til 2014. Politiet startet etterforskning i saken etter anmeldelse i 2015, sier statsadvokat Trude Antonsen i en pressemelding. Kulturprofil Mannen er tidligere omtalt som «kulturtopp» og har hatt lederstillinger i ulike deler av mediebransjen og kulturlivet. lfølge Dagbladet omfatter tiltalen ni voldtekter av åtte kvinner. Tiltalen omfatter også seksuell omgang med en person under 16 år. I tillegg må mannen svare for tiltalepunkter om besittelse og bruk av MDMA, kjent som ecstasy. Ifølge Nettavisen ble mannen i desember siktet for voldtekt av 13 kvinner. Kjenner seg ikke igjen Fire anklager er dermed henlagt, påpeker mannens forsvarer, advokat Elisabeth Myhre, overfor Nettavisen. – Min klient erkjenner fortsatt ikke straffskyld, han kjenner seg ikke igjen i anklagene slik de er blitt fremsatt, og synes det er vanskelig å forstå at det er tatt ut tiltale før etterforskningen er ferdig, sier Myhre. Bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen representerer fem av dem som anmeldte mannen, skriver VG. To av anmeldelsene er henlagt, og hun vil se nærmere på disse. – Jeg vil vurdere i samråd med mine klienter om det skal sendes inn en klage til Riksadvokaten, sier Bohinen. Har anmeldt kvinner Den nå tiltalte mannen har tidligere anmeldt åtte kvinner for falsk eller uriktig forklaring. – Etterforskningen av anmeldelsene er ikke ferdig behandlet hos politiet, men det er naturlig å se de to sakene i sammenheng ut fra bevisbildet, sier politiadvokat Hilde Strand til VG. Tiltalen mot kulturprofilen er oversendt Oslo tingrett, men det er ikke fastsatt noe tidspunkt for hovedforhandling.

Under hvilket navn er MDMA også kjent?

147_1138_1139

Severn :Denne artikkelen omhandler elven Severn i England. For andre betydninger, se Severn (andre betydninger). Kart over Severn (mørk blå) med sideelver (lys blå) og større byer (rødt) Severn (walisisk: Afon Hafren) er med 354 km den lengste elven i Storbritannia. Den starter på 610 moh i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye. Severntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford. En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk. Ved Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean. Flere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen. Den nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.

Når åpnet Severnbroene som binder Wales sammen med England?

48_391_392

Yasir Arafat Mohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929 i Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd. Arafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile. Senere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.

Hvorfor anså mange Israelere Yasir Arafat som en terrorist?

234_1712_1714

Vannhjulet i Venafro Vannhjulet i Venafro er et vannhjul fra oldtiden som er funnet i Venafro utenfor Pompeii. Arkeologer har fra oldtiden funnet meget få vannhjul eller det som kan være omkring hjulet, nemlig dammer, renner, mølle etc. Det eneste hjulet som er funnet, og som kan fortelle oss litt om detaljer fra konstruksjonen, er fra Venafro utenfor Pompeii. Det ble gravd frem i 1908, og lå under flere meter med lava. Hjulet var blitt dekket av lava i forbindelse med utbruddet fra vulkanen Vesuv i år 79 e.Kr. De porøse egenskapene til lavaen gjorde at selve hjulet som var av tre, råtnet. Tilbake ble det et hulrom som i stor detalj viser hvordan hjulet så ut. Det Nasjonale Museum i Napoli har rekonstruert hjulet. Hjulet hadde 18 blader festet med tre nagler på hver side. Naglene kunne være av tre eller jern. Hjulet er 1,85 m i diameter og bredden er 30 cm. Senterdelen (navet eller hub) er stor og tung, 74 cm i diameter. Hjulet fikk vann fra en akvadukt og fallhøyden som ga vannet fart var på 4 m. Hjulet var av den såkalte undervanntypen, og det betyr at vannet renner på undersiden av hjulet. Avhengig av vannmengden var effekt til hjulet ca. 1 – 1,5 kW. Dette tilsvarer effekten til om lag 10 mennesker. Akslingen har sannsynligvis vært av eik, og kledd med metall i endene. Lagrene som akslingen hvilte på var av stein eller eik. Man ser flere svakheter i konstruksjonen av vannhjulet. Senterdelen er alt for stor og tung, og var sannsynligvis laget av eik. De ytre delene var av furu. Tyngden på senterdelen har tydelig trukket effekten ned. Bladene hadde «vegger» på sidene. Dette ga stor stabilitet og styrke til hjulet, men trekker effekten ned. Man ser tydelig at på dette meget tidlige stadium i utviklingen av vannhjul, var det flere mangler eller feil i konstruksjonen.

Når er vannhjulet i Venafro fra?

505_2160_2163

Trump buet ut på hjemmebane President Donald Trump ble buet ut under en baseballkamp i Washington. På bildet forlater han kampen før den er ferdigspilt. (Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP/NTB Scanpix) Dette var første gang Trump-ekteparet har dristet seg til å gå på en baseballkamp på hjemmebane i svært så demokratiske Washington, til tross for at Nationals' hjemmebane ligger veldig nærme Det hvite hus. Det ble ikke gjort noe stort nummer ut av at presidentparet skulle på kampen mellom Washington Nationals og Houston Astros på Nationals Park. Det kunne Det hvite hus godt ha gjort, sett i lys av at Donald Trump hadde gjort seg populær i USA da han bare timer i forveien hadde kunngjort at amerikanske styrker hadde angrepet skjulestedet til en av USA mest forhatte fiender. Det USA-ledede angrepet medførte at IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi tok sitt eget liv ved å utløse en bombevest da spesialstyrkene rykket inn i Idlib nordvest i Syria. «Lås ham inne!» Trump-ekteparet vinket litt og smilte da de ankom kampen søndag, men det var først i en av pausene den store reaksjonen kom. Da skulle amerikanske krigshelter hylles på arenaen, men da videoen på storskjermen sveipet over til Trump og følget hans, og det ble kunngjort hvem som var på besøk, besvarte folkemengden det med unison buing og hyllesten til heltene ble på seksjoner av tribunen plutselig til taktfaste rop av typen «Lås ham inne!», mens plakater med «Veteraner støtter riksrett» og «Still Trump for riksrett» dukket opp. Skjermer Trump Presidentparet lot seg ikke affisere. Det forlot for øvrig kampen før den var ferdigspilt. Trumps stab har forsøkt å skjerme ham for situasjoner der han kan bli utsatt for massiv buing og hetsing fra store menneskemengder, og han unngår spesielt slike situasjoner i tettsteder og byer der flertallet av velgerne er demokrater, som i Washington. I District of Columbia, der Washington ligger, fikk han bare fire prosents oppslutning under valget i 2016.

Hvor ligger Nationals hjemmebane?

78_432_436

Angela Merkel Angela Dorothea Merkel (født 17. juli 1954 i Hamburg-Eimsbüttel i Tyskland som Angela Dorothea Kasner) er en tysk fysiker og kristendemokratisk politiker (CDU). Hun har vært leder for sitt parti siden 2000, og Tysklands forbundskansler siden 2005. I 2007 var hun også president for Det europeiske råd. Merkel ble politisk aktiv etter den demokratiske revolusjonen i det tidligere DDR i 1989. Hun meldte seg inn i partiet Demokratischer Aufbruch, og ble pressetalskvinne i Lothar de Maizières kristeligdemokratiske regjering i DDR. Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble hun valgt inn i Forbundsdagen for delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Hun var en nær medarbeider av daværende forbundskansler Helmut Kohl, og i 1990 ble hun minister for kvinner og ungdom, og deretter miljø- og atomsikkerhetsminister, inntil Kohls koalisjonsregjering (CDU/FDP) gikk av, etter valget i 1998. Merkel ble nestleder i CDU i 1991, og i 1998 generalsekretær i partiet. I 2002 ble det avslørt at CDU hadde tatt imot ulovlige pengegaver, men Merkel tok avstand fra dette, og særlig fra Helmut Kohls fortielse av hvor pengene kom fra. Daværende partileder Wolfgang Schäuble måtte gå, og Merkel ble valgt til partileder. Hun tok over som opposisjonsleder i Forbundsdagen i 2002. Etter valget i 2005 avløste hun Gerhard Schröder som kansler, og dannet regjering i storkoalisjon med SPD (Merkel I). Merkel var den første kvinne i denne stillingen. Etter forbundsdagsvalget i 2009 gikk CDU-CSU i koalisjon med Freie Demokratische Partei (FDP), og Merkel dannet sin andre regjering, Merkel II. Valget i 2013 førte til en ny storkoalisjon med SPD, og Merkel ble kansler for sin tredje periode (Merkel III). Etter valget i 2017 gikk det 171 dager før Angela Merkels fjerde regjering kunne tiltre 14. mars 2018, bygget på en koalisjon i Forbundsdagen mellom CDU/CSU og SPD. Merkel var sitt partis kandidat som forbundskansler ved valget i 2017. Kansleren velges av Forbundsdagen. Ved en gjennomført fjerde periode som kansler, vil hun ha sittet lenger enn Konrad Adenauer.

Hvilket parti var Angela Merkel først med i?

36_215_215

Callisto (måne) Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner. Den er den åttende månen og den fjerde galileiske månen utover fra Jupiter, med en baneradius på ca.  km. Månen fullfører et omløp på 16,69 jorddager. Den er ikke en del av baneresonansen mellom Io, Europa og Ganymedes og er derfor ikke utsatt for tidevannsoppvarming. Callisto roterer synkront med baneperioden slik at samme halvkule alltid vender mot Jupiter. Overflaten er mindre påvirket av Jupiters magnetosfære enn på de andre galileiske månene fordi banen er lengre unna. Månen er den tredje største månen i solsystemet og den nest største i det jovianske systemet, etter Ganymedes. Utenfor Jupiter-systemet er bare Titan større. Massen er ca. 33 % av massen til planeten Merkur, mens diameteren er 99 % av Merkurs. Callisto har planetmasse – stor nok til å gi hydrostatisk likevekt, og hadde vært en dvergplanet dersom den gikk i bane direkte rundt solen. Callisto er sammensatt av omtrentlige like mengder bergarter og iser, med en gjennomsnittlig tetthet på ca. 1,83 g/cm³. Is, karbondioksid, silikater og organiske forbindelser er oppdaget spektroskopisk på overflaten. Data fra sonden Galileo antyder en liten steinete planetkjerne av silikater og muligens underjordiske hav av flytende vann på en dybde av 100–150 km. Overflaten er svært gammel med en høy kratertetthet. Den viser ingen tegn til platetektonikk eller vulkanisme, og antas hovedsakelig å ha utviklet seg gjennom nedslag. Formasjonene omfatter ringstrukturer, variert formete nedslagskratre og kjeder av kratre (catanae) med tilhørende skråninger, åsrygger og avleiringer. Små, lyse frostavleiringer på de høyeste nivåene er omgitt av lavtliggende, jevne banker av mørke materialer, og antas å være et resultat av sublimasjonsdrevet nedbrytning av små landformer. Dette støttes av den generelle mangelen på små nedslagskratre og tilstedeværelsen av små avrundede fjell som anses å være restene av disse. Alderen til landformene er ikke kjent. En ekstremt tynn atmosfære er sammensatt av karbondioksid

Hvor massiv er Callisto i forhold til Merkur?

172_2564_1180

Donald Trump tjente millioner på sitt Washington-hotell, etterforskes for mulig korrupsjon Donald Trump har nå signert ny presidentordre som blir kalt «muslimforbud» av menneskerettsorganisasjon. Presidentdatter Ivanka Trump tjente i fjor nesten 35 millioner kroner på sin eierandel i Donald Trumps hotell nær Det hvite hus i Washington DC. Det er bare småpenger i forhold til hva pappa Donald Trump tjente på hotellet. Det hvite hus i mai at Donald Trump i 2018 hadde en inntekt på 3,78 milliarder kroner, hvorav 350 millioner kroner kom fra hotellet. Dette hotellet er flittig brukt av prominente statsledere på besøk i Washington og Det hvite hus, skriver washingtonian. Donald Trump etterforskes da også av påtalemyndighetene i Maryland og District of Columbia for brudd på loven om at ingen president kan motta godtgjørelse eller betaling fra fremmede makter. Dette for at det ikke skal oppstå mistanke om korupsjon eller betaling for tjenester. En rekke statsleder har altså bodd på hotellet og betalt for det, mens de besøkte Trump i Det hvite hus. Jared og Ivanka. Foto: NTB Scanpix Dokumentene som ble offentliggjort av Det hvite hus fredag, viser at Ivanka Trump samme år håvet inn minst 8,7 millioner kroner på vesker, sko og kjoler fra eget motemerke. Det er en nedgang på rundt 35 millioner fra 2017. Hotellet måtte også trekke tilbake en rekke Trump-produkter preget med bilder av Det hvite hus. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Legger ned Ivanka Trump sa i fjor at hun legger ned klesselskapet for å konsentrere seg om jobben som rådgiver i Det hvite hus. Ektemannen Jared Kushner tjente i fjor flere millioner dollar på i boliger i New York. Han har en eierandel verdt minst 215 millioner kroner i eiendomsselskapet Cadre, viser dokumentene. Til sammen tjente Ivanka og mannen Jared et sted mellom 28,8 millioner og 135 millioner dollar i 2018. Alt på andre jobber enn for Donald Trump i Det hvite hus, skriver Bloomberg. De skal være ulønnet i sine jobber for Donald Trump. Enn så lenge har ikke tallene blitt godkjent av Det hvite hus.

Hvem etterforskes Donald Trump for etter at fremmedstatsledere har betalt ham for hotellopphold?

232_2872_1491

Norges fremste fotballstjerner nominert til to priser hver på Idrettsgallaen Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland har det moro på landslagssamling tidligere i høst. Nå er begge to nominert til priser på Idrettsgallaen. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY Skiskytteren Johannes Thingnes Bøe kan vinne tre priser under Idrettsgallaen i januar. Foto: Kerstin Joensson / AP I fjor ble Marit Bjørgen og Jakob Ingebrigtsen de store vinnerne på Idrettsgallaen med henholdsvis tre og to priser. Da ble Bjørgen kåret til årets navn, mens Ingebrigtsen fikk utøvernes pris. Nå er nominasjonen til Idrettsgallaen på Hamar lørdag 4. januar klar, skriver NRK. Utfordrer vinteridretten I 2019 var det ingen prisvinnere fra fotballens verden, men flere stjerneskudd er med og preger årets nominasjoner. Erling Braut Haaland (19), Martin Ødegaard (21) er begge nominert til den prestisjetunge prisen «Årets navn», som stemmes fram av folket. I tillegg kan Ødegaard bli årets mannlige utøver, mens Haaland er nominert til årets gjennombrudd-prisen. Også Lyon-proffen Ada Stolsmo Hegerberg (24) er nominert til to priser. Både langrennsutøveren Johannes Høsflot Klæbo (23) og skiskytteren Johannes Thingnes Bøe (26) er nominert til tre priser. Begge kan vinne i kategoriene «Årets mannlige utøver» og «Årets navn», mens de også er nominert i «Årets lag» innenfor sine respektive idretter. – Selv om det har vært et etterolympisk år, har også 2019 vært et fantastisk år for norsk toppidrett. Norske utøvere har vært toneangivende i de tradisjonelle vinteridrettene våre, både i verdenscupene og i VM i Seefeld, Åre og Östersund, sier jurysjef Tore Øvrebø i en pressemelding. Parautøveren Salum Kashafali er også sterket representert. Den svaksynte sprinteren fra Bergen satte verdensrekord og tok VM-gull på 100 meter i år. Han er nominert i klassene årets navn, årets gjennombrudd og årets mannlige parautøver. Alle nominerte Under ser du alle nominerte til Idrettsgallaen: Årets kvinnelige utøver Årets mannlige utøver Årets lag Årets gjennombrudd Årets kvinnelige para-utøver Årets mannlige para-utøver Årets trener Årets navn (juryen nominerer, folket stemmer)

Når finner Idrettsgallaen sted?

88_677_678

Schizofreni Schizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon. Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni. Genetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer. Det er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.

Hvordan fungerer antipsykotiske medisiner?

566_2550_2558

Reiste til Åre med forventninger om medalje. Slik forklarer Kilde VM-nedturen Aleksander Aamodt Kilde måtte konstatere at fredagens storslalåmrenn ble nok en skuffelse. Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN ÅRE/OSLO: Aleksander Aamodt Kilde hadde knapt satt utfor i storslalåmløypen før det gikk galt, i det som var hans siste medaljemulighet i VM. Kilde kjørte ut allerede før TV-sendingen fikk fokusert på løpet hans. – Det er en oppsummering av VM det der. Det gikk ikke helt etter planen, sa Kilde etterpå. Dermed reiser han hjem fra mesterskapet med en 24.-plass, 8.-plass, og 22.-plass, i tillegg til nedturen i storslalåmrennet. – Har gjort feil i alle omgangene Før mesterskapet forventet Kilde å kjempe om helt andre plasseringer enn det. Han var på pallen i utforrennet i Wengen, som ble kjørt så sent som 19. januar. Han var klar etter fredagens renn: Forventningen før VM var medalje. Men i Åre har ting, som han selv sa etter storslalåmrennet, «ikke gått etter planen». – Jeg tar med meg lite fra VM. En 8.-plass og en rask utfordel i kombinasjonen. Jeg vet at farten er der og tar med meg erfaringen herfra. Kilde fortalte at løypen i Åre har vært utfordrende. – Gjør du én liten feil, så er du langt bak. Jeg har gjort feil i alle omgangene. Grunnen til det vet jeg ikke. Jeg vil kanskje litt for mye. Må lære 26-åringen har stadig forbedret seg de siste årene, men han mener prestasjonene i VM var et steg tilbake mot gamle synder. – Det ble litt som for tre år siden. Da kjørte jeg raskt i partier, men ødela renn på feil. Det gjorde jeg nå i VM også. Jeg må lære av det. – Jeg vet at jeg er rask, så fort jeg holder antall feil nede, la han til. Nå venter nye oppgaver i verdenscupen for bærumsutøveren. – Det er kjipt å ikke ta med seg noe herfra, men jeg har levert resultater i år. Jeg får fokusere på det, istedenfor at det gikk dårlig her. Alt i alt er jeg fornøyd med hvordan det har gått de siste månedene.

Når i storslalåmrennet kjørte Aamodt Kilde ut?

165_2543_1159

Nær bombe i kvinnenes serieåpning Guro Reiten jubler etter å ha avgjort lørdagens serieåpning i LSK-hallen. LSK Kvinner var på vei mot et svært overraskende tap hjemme mot Kolbotn i sesongåpningen. Så våknet den regjerende mesteren og snudde til 4-3-seier. For med under 23 minutter igjen å spille var det gjestene Kolbotn som ledet 3-1, blant annet etter to scoringer fra landslagsspiss Isabell Herlovsen. LSK kom fra en tung kveld i Barcelona i mesterligaen i midtuken. Selv om det lenge så vanskelig ut også i seriepremieren, kviknet laget til for alvor de siste 20 minuttene. Først reduserte Guro Reiten til 2-3 etter 73 minutter, og deretter utlignet Emilie Haave to minutter senere. Ett minutt før slutt var snuoperasjonen komplett da Reiten satte inn sitt andre mål for dagen. Hun var sikker fra straffemerket og sørget for tre poeng til LSK Kvinner. Også Røa fikk en god start på sesongen. Oslo-klubben slo Sandviken 2-0 borte etter scoringer av Ragne Hagen Svastuen og Synne Sofie Christiansen. Fjorårets sølvvinner Klepp vant 1-0 hjemme mot Avaldsnes i sesongens første kamp. I lørdagens fjerde og siste kamp i Toppserien ble det målløst mellom Lyn og Fart i Telenor arena. Kampen ble flyttet dit på grunn av snømengdene på Kringsjå. Lyn skapte mest og presset Fart på defensiven særlig i 2. omgang, men laget fikk aldri uttelling. Vålerenga spiller sin serieåpning i tv-sendt kamp (NRK) på Intility Arena søndag mot Stabæk. Eliteserien fotball kvinner lørdag, 1. runde: Klepp – Avaldsnes 1-0 (1-0) Klepp stadion: 340 tilskuere Mål: 1-0 Elisabeth Terland (38). Dommer: Ingvild Langnes Aarland, Malmefjorden. Gult kort: Hege Hansen, Klepp, Rasheedat Busayo Ajibade, Olaug Tvedten, Hanna Dahl, Avaldsnes. LSK – Kolbotn 4-3 (1-2) LSK-hallen: 260 tilskuere Mål: 1-0 Meryll Abrahamsen (9), 1-1 Isabell Herlovsen (36), 1-2 Nora Eide Lie (44), 1-3 Herlovsen (53), 2-3 Guro Reiten (73), 3-3 Emilie Haavi (75), 4-3 Reiten (str. 89). Dommer: Henrikke Holm Nervik, Trygg/Lade. Lyn – Fart 0-0 Telenor arena:298 tilskuere Dommer: Karoline Marie Jensen, Furuflaten. Gult kort: Maren Hagfors Thoresen, Lyn. Sandviken – Røa 0-2 (0-0) Stemmemyren stadion: 442 tilskuere Mål: 0-1 Ragne Hagen Svastuen (56), 0-2 Synne Sofie Kinden Jensen (90). Dommer: Malin Frantzen Øiseth, Fet Gult kort: Rebecka Wanvik Holum, Kamilla Aabel, Katrine Winnem Jørgensen, Røa, Ingrid Stenevik, Sandviken.

Hvem fikk gult kort i kampen mellem Lyn og Fart?

65_525_526

Energi i Norge Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt. Fra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital. Etter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada. I 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv. Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.

Hvem drev fra elektrokjemisk industri basert på vannkraft på 1900-tallet?

18_145_146

Vinter-OL 2010 :Se også: Paralympiske vinterleker 2010 Vinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee). Dette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean. Dette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.

Hvilke land fikk sine første gullmedaljer i vinter-OL i Vancouver i 2010?

96_747_748

Elektrisk spenning Batterier er eksempler på spenningskilder. Symbolet for en likespenningskilde Symbolet for en vekselspenningskilde Elektrisk spenning, eller elektrisk potensialforskjell, er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet. En kan også definere spenning som differansen mellom to elektriske potensialer. Vanlig symbol er U og måleenheten i SI-systemet er volt. Spenning kan måles med et voltmeter. Spenningen fra en spenningskilde driver strømmen i en elektrisk krets, og samtidig oppstår spenningsfall på grunn av motstand (resistans) i kretsen. Symbolet brukes også for spenning, men da for å gjøre oppmerksom på at det er en elektromotorisk spenning (ems) det er snakk om. Ems kalles også for drivende spenning, og navnet henspiller på at denne spenningen er årsak til at en strøm drives frem i en krets. Ems oppstår i spenningskilder som batterier, generatorer og solceller, men også i spoler, elektriske motorer og transformatorer. Den kan være forårsaket av kjemiske prosesser som i et batteri, induksjon som i en generator eller fotovoltaisk effekt som i en solcelle. Sammenhengen mellom spenning og strøm for en elektrisk krets er gitt av Ohms lov. I en elektrisk krets må det være til stede en drivende spenning, altså ems, men det vil også være et spenningsfall på grunn av motstand i kretsen. Når en tilknytter en spenningskilde til en elektrisk krets settes det opp et elektrisk felt gjennom hele lederen. Ladningbærere er den egentlige strømmen, disse består av elektroner eller ioner som er elektrisk ladet. På grunn av det elektriske feltet virker det en kraft i én retning på disse som får ladningene til å bevege seg, og det oppstår resistans som følge av motstanden de møter. Resistansen gir et spenningsfall med motsatt retning av det påsatte ytre elektriske feltet. I elektriske systemer med vekselstrøm er drivende spenning tidsvarierende og kan beskrives av en sinusfunksjon. Dette fører til at også strømmen blir sinusformet om kretselementene er lineære. Ohms lov kan da anvendes. I slike kretser kan det også være tilstede spoler, transformatorer, elektriske motorer og annet som også har ems. Dette skaper en egen elektrisk vekselstrømmotstand som kommer i tillegg til den ohmske motstanden.

Hvilket symbol brukes for elektrisk spenning?

39_236_236

Nederlands herrelandslag i fotball Nederlands herrelandslag i fotball er Nederlands nasjonale fotballag, som administreres av Nederlands fotballforbund. Det nederlandske fotballforbundet ble stiftet i 1889, og de ble medlem av FIFA i 1904. Nederland har vært med i ti VM-sluttspill (inkludert VM i Brasil) og ti EM-sluttspill. Landskamper spilles som oftest på Amsterdam Arena i Amsterdam eller De Kuip i Rotterdam. Nederland har aldri vunnet VM, men har vært i tre finaler. Dette gjør Nederland til det laget med flest VM-finaler uten å ha vunnet. I tillegg har Nederland ett EM-mesterskap, fra 1988. Det nederlandske landslaget var ikke et topplag før det begynte med en ny type fotball, totalfotball, som handlet om rullering av spillere på forskjellige plasser, stort ballinnehav og mange raske pasninger. Denne spillestilen ble markant i 1970-årene, da Nederland kom til to VM-finaler på rad. Deretter hadde Nederland en rekke dårlige prestasjoner før de vant EM, og deretter en rekke relativt gode prestasjoner før de igjen opplevde motgang. I 2010 var Nederland i finalen i VM igjen, mens de i 2012 ble slått ut av EM med tre tap på rad. I 2014 kom Nederland på tredjeplass igjen. Nederland hadde svært stor utskifting av trenere de første 40 årene. De begynte med en nederlandsk trener, men allerede i 1908 fikk de sin første ikke-nederlandske. Nederland har hatt trenere fra seks nasjoner, men ingen siden 1978. I den perioden har Nederland hatt 11 trenere og 16 trenerbytter, hvilket betyr at fire av trenerne har fått to forsøk som landslagstrenere og en av dem, Rinus Michels, tre (til sammen fire, han var også trener i 1974). Nederlands store rival er , men rivaliseringen er ikke like sterk som tidligere. Rivaliseringen skyldes delvis andre verdenskrig, delvis Nederlands finaletap mot Vest-Tyskland i 1974, da nederlenderne hadde slått gjennom med sin nye fotballstil. Rivaliseringen har involvert stygge scener fra i hovedsak Nederlands spillere, men etter 1990 roet det hele seg.

Når fikk det nederlandske herrelaget i fotball sin første utenlandske trener?

111_867_868

Alkibiades Alkibiades Kleiniou Skambonides (gresk: Ἀλκιβιάδης Κλεινίου Σκαμβωνίδης, «Alkibiades, sønn av Kleinias, fra demen Skambonidai», født ca. 450, død 404 f.Kr.) var en prominent athensk statsmann, taler og strategos. På morssiden tilhørte han den aristokratiske familien alkmaeonidaiene. Han ble det siste berømte medlemmet av denne familien, siden de mistet sin posisjon etter Peloponneskrigen. Alkibiades spilte en betydelig rolle i den andre halvdelen av konflikten som strategisk rådgiver, militær kommandant og politiker. Alkibiades skiftet side flere ganger under Peloponneskrigen. Han talte for en aggressiv utenrikspolitikk i sin fødeby Athen tidlig i 410-årene f.Kr., og han ble en viktig del av den sicilianske ekspedisjon, men flyktet til Sparta etter at hans politiske fiender anklaget ham for blasfemi. I Sparta tjente han som strategisk rådgiver og foreslo eller hadde overoppsyn med flere betydelige felttog mot Athen. Men Alkibiades fikk snart mektige fiender i Sparta også og ble tvunget til å hoppe av til Persia. Der var han rådgiver for satrapen Tissafernes før hans politiske allierte i Athen fikk kalt ham tilbake. Han tjente så som strategos (general) i flere år, men hans fiender lyktes til slutt i å sende ham i eksil på nytt. Den sicilianske ekspedisjon var Alkibiades' verk, og moderne forskere har hevdet at hadde ekspedisjonen vært under hans kommando, i stedet for Nikias', hadde ekspedisjonen muligens ikke blitt den katastrofen den ble. I årene der han tjente Sparta, spilte Alkibiades en avgjørende rolle i Athens tilbakegang. Erobringen av Dekeleia og opprørene til flere viktige bystater underlagt Athen skjedde enten på hans forslag eller under hans overoppsyn. Men da han ble gjeninnsatt i sin fødeby, spilte han en avgjørende rolle i rekken av athenske seire som til slutt førte Sparta til å be om fred. Han foretrakk ukonvensjonelle taktikker og vant jevnlig byer over på sin side gjennom forræderi eller forhandlinger fremfor beleiringer. Alkibiades' militære og politiske talenter viste seg jevnlig å være verdifulle for den staten som han for tiden ga sin lojalitet til, men hans evne til å skaffe seg mektige fiender sikret at han aldri forble på et sted for lenge. På slutten av krigen som han hjalp til med å fornye tidlig i 410-årene, var hans dager av politisk betydning over.

Hvorfor flyktet Alkibiades til Sparta?

37_314_315

Kim Il-sung Kim Il-sung (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: Kim Il-sŏng, revidert romanisering: Gim Il-seong, født 15. april 1912 i Pyongyang, død 8. juli 1994) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti 1949–1966, partiets generalsekretær 1966–1994, statsminister 1948–1972 og president 1972–1994. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder. Han har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet. Kim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.

Hvorfor hadde Kim Il-sung tittelen "den store leder"?

120_942_943

Den danske gullalder «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk. Tordenskyer trækker op over byen.» av C.W. Eckersberg fra 1815–1816. Olje på lerret 32 × 49,5 cm. Maleriet tilhører Statens Museum for Kunst i København og har museumsnummer KMS3123.Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokkeverk), var noe helt nytt. Den danske gullalder eller Københavnerskolen er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850. Begynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet. Slutten av perioden settes vanligvis til 1848-1850, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen. Det danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst i den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med C.W. Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren H.C. Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder. Gullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte begrepet gullalder for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850 i en doktoravhandling med tittelen Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie fra 1896.

Hvem skrev doktoravhandlingen Guldhornene?

220_1628_1629

Sump :Se også: Pumpesump Sump (fra lavtysk) er et ord som på norsk brukes litt upresist om ulike typer våtmark der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over markoverflaten. Sumper skiller seg fra myrer ved at torvmose ikke forekommer. Ordet brukes kun om områder med tett vegetasjon, mens mer åpne områder kalles mudderflater eller strender. Vegetasjonen kalles «siv», selv om både gras, siv, starr og andre urter er viktige. Sumper med trær er omtalt i artikkelen sumpskogsmark. Vannet i sumpen kan være både ferskvann og saltvann. Denne naturtypen er ofte et trinn i en suksesjon der en innsjø gror igjen. Etter hvert som død vegetasjon samles opp, stiger markoverflaten, og kommer til slutt så høyt over vannspeilet at annen vegetasjon kan vandre inn. På den ene siden av sumpen finner en åpent vann, mens tørrere naturtyper overtar på den andre siden. I Nord-Europa kan sumpen gå over til myr eller fuktig skog. Ofte overtar dyrket mark, eller annen menneskelig virksomhet i kanten av sumpen. Sumpplantene har røttene i vann, og må derfor ha derfor spesielle tilpasninger for å skaffe oksygen til hele planten. Et annet problem er paradoksalt nok faren for uttørking ettersom vannstanden ofte varierer mye. De fleste sumpplanter tåler ikke at det er for sterk strøm i vannet. Et velkjent type sump er sivbeltene som vokser rundt næringsrike innsjøer, og sakteflytende elver. Den meste kjente planten her er det kosmopolitiske graset takrør. Andre vanlige arter er elvesnelle, kjempesøtgras, sjøsivaks, bred dunkjevle og kjempepiggknopp. Her vokser også vakre blomster som sverdlilje, og mer sjeldent brudelys og pilblad. Der det ikke er så mye næring i vannet, til fjells, og langt nord overtar mer lavtvokste arter, for det meste starr. Takrør tåler svakt brakkvann, og danner her sivbelter sammen med pollsivaks. Slike sumper finnes i elvemunninger i Sør-Norge, og rundt hele Østersjøen. Langs havstrender fører som regel bølger, strøm og tidevann til at det ikke dannes noe sumpbelte, men i beskyttede viker kan en finne havsivaks. Sørover fra Skottland og Danmark danner ofte Spartina-gras tette belter langs havstrendene.

Hvordan brukes ordet sump?

633_2973_2981

Gedigen opptur for Zuccarellos lag. Vant stort hjemme mot LA Kings. FOTO: Craig Lassig, AP / NTB scanpix Minnesota Wilds Mikko Koivu (9) prøver å lure pucken rundt LA Kings-målmann Jonathan Quick (32) under tredje periode lørdag kveld. Mats Zuccarello i en tidligere kamp for Minnesota Wild. Minnesota Wild - Los Angeles Kings 5 – 1 Wild har i høst hatt en tung serieåpning. Laget hadde frem til lørdag bare vunnet tre av ti kamper og lå nederst på tabellen i NHL. Kampen mot Los Angeles Kings skulle derimot bli en gedigen opptur, ikke minst takket være målmannen Alex Stalock. Han reddet 30 av bortelagets 31 skudd på mål. Målmennenes innsats avgjorde på mange måter kampen. For Wild hadde med sine 27 færre skudd på mål enn gjestene fra Los Angeles. Men når hele fem av dem gikk i nettet bak Jonathan Quick, hjalp det ikke at Kings var mer frempå i angrep. Norske Mats Zuccarello er tilbake på isen etter at han måtte stå over tre bortekamper i Canada forrige uke. Han er åpenbart friskmeldt etter at han hadde fått en skade i underkroppen. Lørdag fikk han 14.40 minutter på isen, noe mindre enn i de to foregående kampene. Han har til gode å komme på listen over målscorere, men bidro med ett skudd på mål og en blokkering under kampen mot Kings lørdag. LEST DENNE? Zuccarello med assist og første seier: – Min beste kamp her Andy Clayton-King, AP / NTB scanpix Wild tok ledelsen allerede i første periode, da Gerald Mayhew scoret etter 5.50 minutter. Mer målgivende dramatikk skjedde ikke i denne perioden, men etter pausen greide Kings å utligne til 1 – 1 og høynet spenningen et hakk. Først mot slutten av perioden klarte Wild-spiller Eric Staal å sette inn 2 – 1-målet etter 17 minutter spilt. I tredje periode var det Wild som dominerte nettet til gjestene. Joel Eriksson Ek la inn 3 – 1 etter et halvt minutt. Seks minutter senere fulgte finske Mikko Koivu opp med 4 – 1, og enda seks minutter senere satte Jared Spurgeon alene inn 5 – 1, som også ble sluttresultatet. (©NTB)

I hvilken liga lå Minnesota Wild nederst før lørdagens kamp?

620_2886_2894

Ungdomsgjeng dyttet politibetjenter etter bråk på Majorstuen. Fant kniv på 14 år gammel jente. Politiet fikk søndag flere meldinger om ungdommer som oppførte seg aggressivt overfor forbipasserende på Majorstuen. «Vi er på stedet etter at flere fornærmede er blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng», melder politiet på sin Twitter-konto kort tid før klokken 19.00 søndag kveld. – Vi får først melding fra to fornærmede jenter mellom 14 og 16 år, som har vært og spist på McDonalds på Majorstuen. På vei ut blir de sparket, spyttet på og slått av to jenter som var sammen med en større gjeng med gutter, opplyser operasjonsleder Line Skott ved Oslo politidistrikt. #Oslo. Majorstua. Vi er på stedet etter at flere fornærmede har blitt slått til og spyttet på av en ungdomsgjeng. Vi har anholdt flere ungdom, pr nå vet vi ikke om de er innblandet, men de har en adferd mot politiet som tilsier at vi må finne ut av dette. — OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) April 14, 2019 Kort tid etter fikk politiet en ny melding, denne gangen fra en jente mellom 14 – 16 år, som hadde blitt utsatt for en lignende voldshendelse utenfor Colosseum kino på Majorstuen. – Da politiet rykker ut, påtreffer vi en ungdomsgjeng med ca. 10 gutter og jenter, utenfor Domino Pizza på Majorstuen. Idet vi skal kontrollere dem, setter de seg opp mot politiet. De har en aggressiv fremtoning, var ufine i språket. To av dem dyttet også politibetjenter. Det ble da tilkalt flere biler, sier Skott til Aftenposten. – Det er ingenting som tilsier at de fornærmede har tilknytning til ungdommene, opplyser Skott, og legger til at ingen av de fornærmede er fysisk skadet. – De to guttene som utpekte seg som verst var 13 og 14 år. De er nå kjørt inn, og barnevernet er varslet rutinemessig, sier Skott. De to jentene er også blitt brakt inn av politiet. Begge er 14 år gamle. På den ene ble det funnet en kniv. Politiet opplyser at de to jentene er kjenninger av politiet. Alle ungdommene er norske statsborgere.

Hvor mange av de fornærmede hadde fysiske skader etter angrepene?

24_154_154

Perserkrigene Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr. og 480–479 f.Kr. I begge tilfellene lyktes de allierte grekerne i å beseire perserne. Ikke alle grekere kjempet mot perserne; noen var nøytrale, mens andre var allierte med Persia. Perserkrigene markerer skillet mellom arkaisk tid og klassisk tid i gresk historie. Begrepet kan også henvise til den fortsatte krigføringen til Romerriket og Bysantium mot partherne og sassanidene som varte i hundrevis av år. Det som i dag er kjent om denne konflikten stammer hovedsakelig fra greske kilder, først og fremst Herodot, og i mindre grad noen romerske forfattere. Perserne ble en del av gresk historie etter at de i 546 f.Kr. erobret lydierne og dermed de greske bystatene i Jonia som tidligere var under lydierne. Et forsøk i 499 f.Kr. på å gjeninsette aristokratene i Naxos slo feil og jonierne gjorde opprør mot perserne. Symbolsk hjelp som ikke forandret det endelige utfallet, persisk seier, ble sendt fra det greske fastlandet. Mardonios drev et felttog i Thrakia i 492 f.Kr. for å konsolidere den persiske makten, men han ble stoppet av en storm. En amfibiestyrke under Datis og Artafernes jevnet Eretria med jorden, men den ble beseiret i slaget ved Marathon noen få dager senere av general Miltiades av Athen. Kong Xerxes I ledet i 480 f.Kr. en stor styrke for å kue Hellas etter massive forberedelser. En liten styrke under kong Leonidas I av Sparta påførte styrken uforholdsmessige store tap i slaget ved Thermopylene, men ble beseiret på den tredje dagen. Athen ble plyndret og jevnet med jorden på ordre fra Xerxes, men den persiske flåten ble beseiret i slaget ved Salamis. Xerxes forlot Mardonios som fikk deler av den opprinnelige styrken til å fullføre jobben, og flyktet til Lilleasia. Året etter ble Mardonios beseiret og drept i slaget ved Plataiai og restene av den persiske flåten ble knust i slaget ved Mykale. Den greske flåten seilte til Hellespont hvor athenerne og de jonierne som nylig gjorde et nytt opprør beleiret Sestos.

Hva hindret Mardonios i å styrke persisk makt i Thrakia i år 492 før Kristus?

130_689_697

Sigurd Kloumann Sigurd Kloumann (født 1. juli 1879 i Vadsø, død 18. januar 1953 i Oslo) var en norsk ingeniør og industrileder. Han var planlegger og leder under utbyggingen av elektrokjemisk industri i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. I 1915 opprettet han egne virksomheter, blant annet for aluminiumsproduksjon i Høyanger. Rett etter okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig samarbeidet han med den tyske okkupasjonsmakten om å utvide produksjonen av aluminium i Norge for salg til krigsviktig industri i Tyskland. Kloumann utmerket seg tidlig som en praktisk rettet ingeniør, blant annet under planleggingen av kraftverket i Vammafossen utenfor Askim. I en alder av bare 25 år ble han leder ved konstruksjonskontoret ved Kvælstoffselskapets forsøksavdeling på Notodden. Han fikk også ansvar for byggingen av Svelgfoss kraftverk, som til da var Europas største vannkraftverk. Da han var 26 år fikk han ledelsesansvaret for industrietableringen på Rjukan, både med planlegging av fabrikkene, kraftverkene og av transportanleggene. Noen av disse anleggene hadde han også ansvar for prosjekteringen av. Dette var begynnelsen på Norsk Hydro som Norges største industrikonsern, hvor han tidlig var med i ledelsen av selskapet. I 1913 var han med på stiftelsen av A/S Saudefaldene hvor han ble administrerende direktør. Her ble det bygget flere større vannkraftverker for elektrokjemisk industri. To år senere fikk han etablert aluminiumsverket NACO basert på vannkraften i Høyanger. Med dette hadde han forlatt Hydro for selv å være industrigründer, og flere år fulgte med intens rivalisering med Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland våren 1940, ble NACO raskt samarbeidspartner med tyske industriforetak. Sammen med den tyske ledelsen for industrietableringer i de okkuperte landene, tok Kloumann en lederposisjon med planlegging av utvidelsen av aluminiumsverkene i Norge. Samtidig var også Hydro med på tilsvarende planlegging sammen med okkupasjonsmakten. Etter krigen ble det flere hold tatt initiativ for landsvikoppgjør med NACO og Hydro. Disse sakene ble frafalt. Historikere har ment at Kloumann handlet i en gråsone, men også at han fulgte norske myndigheters henstilling om at landets økonomi fremdeles skulle holdes i gang. Kloumann var i samtiden ikke kjent bare som en fremragende ingeniør og industriherre, men også arbeidsgiver som ville at arbeidernes sosiale og økonomiske forhold skulle være gode. Høyangersamfunnet ble bygget opp som en hageby, med pene hus, brede gater og velstelte parker. For å skape dette ble noen av landets beste arkitekter engasjert.

I hvilket år døde Sigurd Kloumann?

84_650_651

Det osmanske rike Det osmanske rike (Det ottomanske rike) eller Osmanerriket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923. På høyden av sin makt omkring 1600-tallet omfattet det Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. De mest perifere delene av riket var styrt av lokale herskere og var bare indirekte under kontroll av sentralregjeringen (suzerenitet). Det hadde sitt hovedsete i dagens Tyrkia og ekspanderte både mot vest, sør og øst under sin 600 år lange historie. Riket kalles iblant Det ottomanske riket eller Det ottomanske imperiet på grunn av påvirkning fra de engelske og franske benevnelsene, som baseres på rikets grunnlegger Osmans navn på arabisk: ʿUthmān (عُثمَان). Tidligere kunne det også bli kalt Det tyrkiske riket (eller bare Tyrkia). Det osmanske riket ble etablert av en klan bestående av oghuz-tyrkere, og ble styrt av det osmanske dynastiet, etterkommere av disse tyrkerne. Imperiet ble grunnlagt av Osman I. I 1453 erobret sultan Mehmet II Konstantinopel, det moderne Istanbul, fra Det bysantinske riket og gjorde det til sin hovedstad. Da endret man også navnet til Kostantiniye, med en tyrkisk endelse istedenfor det greske -polis. I det 16. og 17. århundre var riket en av verdens mest innflytelsesrike og mektige politiske enheter, som konstant truet europeiske stormakter med sine stadige fremstøt på Balkan og i de sørlige deler av Polen-Litauen. Riket ble også sentrum i den islamske verden etter erobringen av Konstantinopel, og særlig etter at sultanen overtok verdigheten som kalif i 1517. På sitt største kontrollerte riket steder som Aleksander den stores gravsted, Homers Olympos og Nilen. Oppløsningen av riket var en av følgene av første verdenskrig, da de allierte, sammen med arabiske opprørere, nedkjempet osmanene i Midtøsten. Mot slutten av krigen falt Det osmanske rike sammen, og store stykker av det ble fordelt mellom de allierte maktene. I årene som fulgte, ble mange nye stater opprettet, deriblant republikken Tyrkia. Medlemmene av osmandynastiet ble utvist og nektet adgang til Anatolia, hvor de engang hadde lagt grunnlaget for et mektig verdensrike og en sivilisasjon som satte varig preg på store deler av den gamle verden. I 1999, etter 76 år, skjenket det tyrkiske parlamentet statsborgerskap til de nåværende medlemmene av osmanfamilien. Den siste som fikk statsborgerskap, var det daværende overhodet for familien, Ertuğrul Osman V.

Hvorfor kalles det osmanske rike noen ganger det Ottomanske riket?

34_288_289

Italias samling Italias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen. Tanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet. De tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.

Hva kalles Italias samling på italiensk?

76_600_601

Skien Rådhuset. Skien sentrum sett fra Bryggevannet. Skien (utt. ) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020. Skien grenser i nord til Sauherad og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland. Grenland lå fra 1500-tallet av i kirkelige og administrative enheter betegnet Nedre Telemark, og dermed etablerte også dette seg som et navn på området. Byen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien. Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som stod ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016. Kommunen og byen er Norges 11. største, med 55745 innbyggere per 1. januar 2016. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2019 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).

Når hadde kommunen Skien 55745 innbyggere?

664_3821_3675

Innbyggerne under Mannen kan flytte hjem – for godt Et helikopter med geologer fra NVE over området ved Veslemannen fredag formiddag. Har gått flere steinsprang i løpet av natten. Det var i går kveld de første store rasene gikk. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Etter at geologer hadde undersøkt fjellområdet ved Veslemannen i Rauma i nærmere to timer fredag, blant annet med helikopter, kunngjorde Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) at alle evakuerte kunne flytte hjem. – Det er først og fremst en gledelig dag for beboerne som har hatt en krevende situasjon i flere år. Nå vil alle som har levd med denne belastningen, få en roligere hverdag uten evakueringer som følge av fare for skred fra Veslemannen, sier NVE-direktør Ketil Lund. Geologenes konklusjon er at det ikke er sannsynlig med flere store skred fra dette fjellpartiet. Store mengder Det etterlengtede raset startet torsdag med en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden. Mellom klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 fredag morgen ble det registrert ytterligere 24 ras, ifølge en rapport fra Sivilforsvaret. Seksjonssjef Lars Harald Blikra i NVE antyder at om lag 50.000 kubikkmeter stein har løsnet fra fjellet – omtrent like mye som 20 olympiske svømmebasseng. Siden 2014 har folk i området vært nødt til å evakuere hjemmene sine 16 ganger. I tillegg har togtrafikken på Rauma-banen vært innstilt en rekke ganger, og i fjor måtte all godstrafikk flyttes over på vei på grunn av alle forstyrrelsene. Stor betydning Veslemannens fall vil få stor betydning for Rauma-samfunnet, mener ordfører Lars Olav Hustad (H). – Jeg har stor tro på at godstrafikken nå vil komme på sporet igjen, bokstavelig talt, sier Hustad til NTB. Ordføreren har ikke tall på hvor mange ganger Mannen og Veslemannen har vært tema på møter i kommunen eller hvor mange ganger han har sittet i telefonen med NVE og geologene. – Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer vi har lagt ned i dette. Men det viktigste nå er at folk kan flytte tilbake, sier Hustad.

Hva er arbeidsplassen til Lars Harald Blikra?

473_1951_1953

Mann siktet for drap på sin 15 år gamle sønn på Toten Etterforskningsleder John Eivind Glemmestad Melbye og politiadvokat Mari Lauritzen Hasle. Det bekreftet politiet på en pressekonferanse tirsdag. Politiet vil begjære forlenget varetektsfengsling av mannen. Den nåværende fengslingsperioden går ut torsdag. – Siktede blir om kort tid presentert for den nye siktelsen. Da blir han bedt om å ta stilling til den, sier etterforskningsleder John Eivind Melbye. Mannens forsvarer, advokat Håkon Fremstad, skriver i en SMS til VG at han ikke har ytterligere kommentarer utover det han har uttalt tidligere. – Han har gitt en lang og svært detaljert forklaring om hva som har skjedd, og har samarbeidet med politiet, har forsvareren tidligere sagt. – Låst inne 47-åringen er også siktet for seksuelle overgrep mot gutten og for frihetsberøvelse av moren. – Hun skal ha blitt låst inne på et soverom i huset da drapshandlingen skjedde. Hun kom seg ut på balkongen og fikk varslet en person som var i nærheten, sier politiadvokat Mari Lauritzen Hasle. Etterforskningen er ifølge politiet i en avsluttende fase, men Melbye tilføyer at det gjenstår avhør av noen få vitner. – Siktede er blitt avhørt to ganger, og han har forklart seg i tråd med det vi mener er sannheten. Han har blant annet deltatt i en rekonstruksjon, sier etterforskningslederen. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Døde mandag 9. oktober rykket politiet ut til det som ble beskrevet som en voldshendelse i familiens hjem på Kapp i Østre Toten kommune. Kort tid etter voldshendelsen ble guttens far pågrepet og siktet for drapsforsøk. Senere ble han også siktet for seksuell omgang med barn under 14 år og for frihetsberøvelse av guttens mor. Mannen ble varetektsfengslet 10. oktober og har erkjent drapsforsøk og seksuell omgang med sønnen. Han har også forklart seg om de faktiske forholdene rundt frihetsberøvelsen. Gutten har siden voldshendelsen vært innlagt på sykehus med det som har blitt omtalt som både kritiske skader og senere uavklarte skader. Mandag kom nyheten om at gutten døde av skadene.

Hvor var den drepte gutten innlagt frem til han døde?

94_520_525

Viken (historisk område) Kart over Viken i vikingtiden (i blått), tegnet av Ivar Refsdal; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte Båhuslen (i rødt) Viken eller Viki (norrønt: Fold(in), Vík(in)) er en historisk region som siden middelalderen betegnet deler av det moderne Bohuslän, og som i vikingtiden mer løst betegnet områdene på begge sider av Oslofjorden. I vikingtiden strakk Viken seg fra Gøta elv i øst til Rygjarbit (trolig Gjernestangen) i vest, og bestod av fylkene Vestfold, Vingulmork og Ranrike. I middelalderen ble Viken innsnevret til det moderne Bohuslän i dagens Sverige, og denne betydningen har holdt seg i Sverige til moderne tid. Bohuslän er en direkte videreføring av det historiske Viken len, som ble en del av Båhuslen i 1532. Viken var lenge et grenseområde mellom Norge i vest, Danmark i sør og Sverige i øst. Gjennom det meste av vikingtiden på 800- og 900-tallet var Viken trolig kontrollert av danske konger, som viet området stor oppmerksomhet, og utgjorde den nordligste danske provinsen. Ved utgangen av vikingtiden ble området en del av Norge. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241. I borgerkrigstiden (1130–1240) var Viken dominert av baglerne, som kjempet mot birkebeinerne. Viken hadde sine egne administrative organer; Borgartinget og Oslo bispedømme. Det var også et urbant område. Norges første by, Kaupangen i Skiringssal, som ble grunnlagt rundt 800 e.Kr., lå i Viken. Senere i middelalderen hadde Viken fem byer: Skien, Tønsberg, Oslo, Borg (Sarpsborg) og Konghelle. Oslo ble Norges hovedstad i 1314. I Sverige er navnet Viken i dag primært forstått som et eldre navn på Bohuslän, i tråd med bruken av navnet siden middelalderen. I Norge ble Viken under andre verdenskrig gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken. I 2000-årene ble navnet tatt i bruk i flere foretaksnavn som et neologistisk navn på ulike områder som gjerne omfattet Osloregionen og Vestfold. I 2020 fikk det nye Viken fylke navnet, etter forbilde av det historiske området men med andre grenser. Et forslag om å kalle Vestfold og Telemark for Vest-Viken ble avvist.

Hvordan betegnet Nasjonal Samling Akershus og Østfold?

129_1014_1015

RMS «Titanic»s forlis RMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv. «Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke. Mannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene,enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn. Skipet forliste med over tusen passasjerer og mannskap fortsatt ombord. Nesten alle som hoppet eller falt i vannet, døde av hypotermi etter noen få minutter. RMS «Carpathia» ankom rundt en halvannen time etter forliset og reddet de siste overlevende i livbåtene klokken 09.15 15. april, litt mer enn ett døgn etter at «Titanic»s mannskap hadde fått varsler om isfjellet.

Hvem var fortsatt ombord da Titanic forliste?

626_2919_2927

Julia Roberts forlater «Homecoming» FOTO: Amazon Prime Julia Roberts i en scene fra «Homecoming» Julia Roberts spilte i høst i Amazon Prime-serien Homecoming, en mørk psykologisk thriller. Nå skriver bransjebladet The Hollywood Reporter at Julia Roberts ikke kommer til å spille i sesong to av serien, men hun fortsetter som medprodusent sammen med serieskaper Sam Esmail. 3rd-party-bio Roberts skal ha signert kontrakt for kun en sesong av serien, skriver magasinet videre. Det er ennå ikke kjent om det kommer til å bli andre store endringer i skuespillerstaben for sesong to. Ved siden av Roberts ble de store rollene spilt av Stephan James, Bobby Cannavale og Sissy Spacek. Hverken Amazon eller Universal Cable Productions hadde videre kommentarer til saken. – Vi har gått en helt annen vei enn podkasten i sesong to. De første episodene holder seg tett opp til podkasten, men i siste del av sesong en tar vi en litt annen vei. Da jeg begynte å jobbe med serien hadde jeg bare hørt på de første seks episodene, og etter det tar vi serien i en annen retning, forteller Sam Esmail til The Hollywood Reporter. – Jeg elsket podkasten Homecoming markerte Julia Roberts første store rolle i en TV-serie. Aftenposten møtte henne i London i høst, og da fortalte hun at hun ikke var så opptatt av om det var film eller TV. – Jeg er bare skuespiller. Om jeg spiller i film eller TV er ikke så farlig, så lenge rollen er god for meg, sa Julia Roberts i høst. Homecoming er basert på en podkast med samme navn. Deler av handlingen foregår i et mystisk anlegg for hjemvendte krigsveteraner. Julia Roberts spilte Heidi, en av terapeutene som skal hjelpe soldatene tilbake til et vanlig liv. – Jeg elsket podkasten. Den tok meg tilbake til den gangen vi satt og hørte på høytlesing av en bok, og så måtte vi forestille oss hva som skjedde. Jeg tror nøkkelen til min jobb som skuespiller er evnen til å forestille seg ting, sier Roberts.

Hvem er Heidi?

11_74_75

Georg Philipp Telemann Georg Philipp Telemann (født i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet. Telemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente.. Telemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38. Telemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil. Etter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.

Hvordan satte Telemann sitt preg på musikkverdenen?

116_633_640

Carsten Borchgrevink Carsten Egeberg Borchgrevink (født 1. desember 1864 i Christiania, død 21. april 1934 i Oslo) var en norsk polarforsker og oppdagelsesreisende. Han var en pioner innen antarktisutforskning, og la mye av grunnlaget for senere ekspedisjoner ledet av Robert F. Scott, Ernest Shackleton, Roald Amundsen og andre berømte polfarere som forbindes med den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning. Borchgrevink begynte sin karriere i Antarktis i 1894 som medlem av en norsk hvalfangstekspedisjon, da han ble ett av de første menneskene som gikk i land på det antarktiske kontinentet og samlet inn de første prøvene av levende, organisk materiale sør for den sørlige polarsirkelen. Han ledet fra 1898 til 1900 den britiske Southern Cross-ekspedisjonen – den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis og som la grunnlaget for kappløpet om Sydpolen. Ekspedisjonen var også den første som utforsket Rossbarrieren siden James Clark Ross' ekspedisjon 60 år tidligere. Borchgrevink og to kolleger besteg barrieren og gjennomførte den første sledeferden på isoverflaten. De nådde en sørlig bredde på 78°50', det sørligste punkt til da nådd av mennesker. Ved tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen til tross for sin pionervirksomhet mottatt med liten interesse av allmennheten og geografimiljøet; oppmerksomheten var festet på Scotts forestående Discovery-ekspedisjon. Borchgrevinks følgesvenner var kritiske til hans lederskap, og hans egen fremstilling av ekspedisjonen ble sett på som journalistisk og upålitelig. Etter Southern Cross-ekspedisjonen var Borchgrevink én av tre vitenskapsmenn som ble sendt til Karibia i 1902 av National Geographic Society for å rapportere om ettervirkningen av vulkanutbruddet fra Montagne Pelée. Deretter bosatte han seg i Oslo, der han levde et tilbaketrukket liv. Hans pionerarbeid i Antarktis ble etter hvert anerkjent og hedret av flere land, og i 1912 mottok han en gjev hyllest fra Roald Amundsen. I 1930 anerkjente omsider Storbritannias Royal Geographical Society Borchgrevinks bidrag til polarutforskningen og tildelte ham Patron's Medal. Foreningen innrømmet i sin omtale at hans arbeid i forbindelse med Southern Cross-ekspedisjonen ikke hadde blitt ytt den rettferdighet den fortjente.

Hvor ble C. Borchgrevink sendt hen av National Geographic Society i 1902?

604_2775_2783

Skal ryste nordmenn med sivil ulydighet for klimakampen FOTO: Olav Olsen Fredelig demonstrasjon foran Finansdepartementet i et påskestille Oslo. Talsperson Dag Kolstø. I London gikk det tøffere for seg, her pågripes en demonstrant som har tagget ned Shells kontorer. – Bak disse dørene tas det livsviktige beslutninger som truer vårt livsgrunnlag, sier talsperson Dag Kolstø og peker på Finansdepartementet. Han er talsperson for den nye norske avdelingen av Extinction Rebellion. Gruppen, som ble dannet i Storbritannia for ett år siden, ble nær sagt verdensberømt da den i april gjennomførte en nakenprotest i Underhuset under en av brexitdebattene. Olav Olsen Mandag gjennomførte organisasjonen flere aksjoner i en rekke storbyer verden over, og den debuterte i Oslo med svartmalte likkister og beskjed om at norsk oljeproduksjon må stanses. I London deltok flere tusen som forsøkte å stenge ned deler av sentrum, og de angrep oljegiganten Shells hovedkvarter, meldte The Guardian. HENRY NICHOLLS / Reuters/NTB Scanpix – Dette er vårt kickoff. Men det kommer en mengde kreative aksjoner fremover som vil sjokkere og ryste den norske befolkningen, slik at de tar alvoret inn over seg, forteller Kolstø, som selv er klimabonde når han ikke demonstrerer. Hvordan ryste nordmenn? – Hva legger du i at dere skal ryste den norske befolkningen? – Vi må rystes ut av vår status quo opplevelse av virkeligheten. Det blir i form av ikkevoldelige direkte aksjoner. Vi har to virkemidler sivil ulydighet og ikkevold, sier talspersonen. Aftenposten på lederplass: Klimastreiken er legitim Politiet fulgte dagens aksjon på pen avstand. Gruppen hadde ikke bedt om tillatelse til å demonstrere og kommer heller ikke til å gjøre det. – Vi skal overraske, sier Kolstø. Vil du bli arrestert? På organisasjonens hjemmeside blir nye medlemmer bedt om å krysse av på om de er villig til å risikere arrestasjon eller domfellelse eller begge deler. Extinction Rebellion ble etablert i Storbritannia i mai 2018 ved at omkring 100 akademikere signerte en opprop. I Norge er førsteamanuensis Inger Birgit Østenstad ved Universitetet i Oslo styreleder. – Jeg kan ikke kommentere hvem som er med eller står bak den. Det er flat struktur på bevegelsen, sier Kolstø.

Når hadde Extinction Rebellion en nakenaksjon ved Underhuset i Storbritannia?

22_178_179

Asteroidebeltet Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km. De gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger. Oppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag. Den rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.

Hvordan ble oppdagelsen av asteroidebeltet utløst?

7_37_38

Martin Luther Martin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen. Han ble opprinnelig katolsk prest i augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år. I 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.

Hvem var Martin Luther gift med?

478_1987_1990

Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund Kristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag. Av Espen Hartvig AALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball. I straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2. Danskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien. Norges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt. Dette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22). Jøndal i målform Magnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen. Jøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut. Harald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der. Norges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten. Redusert Danmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen. Begge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte. Frankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid. Landslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal. Landslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag: Finale: Frankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer. Kamp om tredjeplassen: Norge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.

Hvem var keeper for Danmark i slutten av kampen?

616_2856_2864

Fedrekvoten bør utvides, ikke skrotes | Emre Gjul-Jensrud FOTO: Min C. Chiu / Shutterstock / NTB scanpix Ja til todelt foreldrepermisjon, mener debattanten. Debattanten er leder for St.Hanshaugen AUF. Emma Erlandsen fra Unge Høyre skriver på Si ;D 5. mars at regjeringen bør skrote fedrekvoten. Hun skriver videre at det drives symbolpolitikk over hodene til familiene som kun vil det beste for sitt barn. Selv om Høyre liker å tro det, kommer ikke likestilling av seg selv. Stemmerett til kvinner, selvbestemt abort og felles ekteskapslov er alle resultater av politiske kamper. 3rd-party-bio Fakta: HVA ER ET SI ;D-INNLEGG? – Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år – Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett – Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten – Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no – Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien. Det å styrke fedrekvoten er på ingen som helst måte symbolpolitikk, men et av de viktigste likestillingstiltakene vi har. Privat Problemet med å skrote fedrekvoten slik Erlandsen tar til orde for, er at mange menn ikke vil ta ut foreldrepermisjon i det hele tatt. De aller fleste fedre tar kun ut sin del av permisjonen. Det skyldes at samfunnet og arbeidslivet forventer at kvinner skal ta mest permisjon, og menn skal ta ut minst mulig. Dette viser at det norske samfunnet fortsatt er preget av det tradisjonelle kjønnsrollemønster. Fedrekvoten er viktig for at barnet i løpet av sitt første leveår skal ha mulighet til å bli kjent med faren sin. Det er også viktig for at mor og far skal bli like viktige omsorgspersoner og ta like mye ansvar i hjemmet, også etter foreldrepermisjonen er ferdig. Om noe skal gjøres med foreldrepermisjonen, bør den styrkes, ikke skrotes. Derfor vil AUF ha todelt foreldrepermisjon. Les også: Under 21 år? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Hvor publiserer Si ;D sine inlegg?

57_330_332

Sør-Georgia Sør-Georgia (engelsk: South Georgia) er en øygruppe i Sør-Atlanteren som er en del av det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Argentina gjør krav på Sør-Georgia og resten av de britiske territoriene i Sør-Atlanteren. Sør-Georgia har et areal på 3 756 km² og er 170 km lang og 30 km bred. Øyas høyeste punkt er Mount Paget på 2 934 moh. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 moh. 75 % av øya er dekket av snø og is. Det er mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Øya har ingen fastboende, men har forskningspersonell knyttet til museumsdriften og forskningsstasjonene på Birdøya og King Edward Point. Øya er en av de viktigste hekke- og yngleplassene i Antarktis. Blant annet yngler 2,5 millioner pelssel og 300 000 sydlig elefantsel på øya, og 2,7 millioner par gulltoppingviner og 400 000 par kongepingviner hekker der. Norske hvalfangere introduserte rein på øya, og Sør-Georgia var dermed lenge det eneste stedet i verden hvor man kunne se villrein sammen med pingviner. I 2012 startet imidlertid en nedslakting av reinstammen. Man antok at stammen bestod av 3500 individer, og det ble beregnet to år for å fjerne alle reinsdyrene. Stammen var imidlertid betydelig større. Da jakten ble avsluttet i februar 2014, hadde man felt vel 6600 dyr. Sør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England. Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1776 og var den første som gikk i land på øya. Den norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya.

Hvor stor er Sør-Georgias flate?

11_81_81

Charlie Chaplin Charles Spencer «Charlie» Chaplin (født 16. april 1889, død 25. desember 1977) var en engelsk komiker, skuespiller og filmregissør i stumfilmens tid. Han ble en av de mest kjente filmstjerner innen slutten av første verdenskrig. Chaplin benyttet miming, slapstick og andre visuelle komiske virkemidler med sikker sans for hva som var morsomt. Han fortsatte godt inn i lydfilmens tidsalder, men hans filmer kom mer sjelden fra slutten av 1920-årene. Hans mest berømte rolle var som Landstrykeren, som han først framførte i filmselskapet Keystone Studios' film Kid Auto Races at Venice i 1914. Fra og med april samme år, med enrullsfilmene Twenty Minutes of Love og Caught in the Rain, skrev og regisserte han selv de fleste av sine filmer. Fra 1916 var han også produsent, og fra 1918 komponerte han i tillegg musikken. Sammen med Mary Pickford, Douglas Fairbanks og D.W. Griffith var han med på å grunnlegge filmselskapet United Artists i 1919. Chaplin var en av de mest kreative og innflytelsesrike personlighetene i stumfilmtiden. Han ble inspirert av den franske stumfilmkomikeren Max Linder, som han også dedikerte en av sine filmer til. Chaplins karriere innenfor underholdning strakte seg over 75 år, fra viktoriatiden og varietéer i England som barneutøver og fram til 1970-årene, kort tid før han døde i en alder av 88 år. Hans høyprofilerte offentlige og private liv besto av både overdreven smiger og stridigheter. Under McCarthy-tiden tidlig på 1950-årene tvang Chaplins tilknytning til venstreradikale og hans frihetstanker ham til å forlate USA og bosette seg i Europa. I 1999 rangerte Det amerikanske filminstituttet Chaplin som den 10. største mannlige filmlegende gjennom alle tider. I 2008 skrev Martin Sieff i en anmeldelse av boken Chaplin: A Life, skrevet av psykoanalytikeren Stephen M. Weissman: «Chaplin var ikke bare «stor», han var enorm. I 1915 brøt han ut i en verden splittet av krig for å gi bort komediens gave, latter og avlastning mens verden ble revet i stykker i første verdenskrig. I løpet av de neste 25 årene, gjennom den store depresjonen og framveksten av Adolf Hitler, ble han værende på jobben... Det er tvilsomt om noen annen noen gang har gitt mer til underholdning, glede og avlastning til så mange mennesker da de trengte det som mest.» George Bernard Shaw kalte Chaplin for «det eneste geni som filmindustrien har frambrakt».

Hvilke visuelle virkemidler brukte Charlie Chaplin i sine filmer?

650_3730_3584

Transkvinne måtte sone med menn – nektes erstatning VAR JURIDISK KVINNE: 29-åringen ønsket å bruke sminke, og kle seg kvinnelig åpent i fengselet. FOTO: Tor Høvik (Arkiv) 29-åringen, som har skiftet juridisk kjønn på nytt og nå er mann, ble plassert på en mannsavdeling i Bergen fengsel for å sone en dom for flere kriminelle forhold, skriver Dagbladet. Selv om hun den gangen var kvinne i lovens øyne, ble hun blant annet nektet på bruke kvinneklær, noe hun skal ha opplevd som et grovt overgrep mot sin integritet. Etter usedvanlig lang saksbehandling i Statens sivilrettsforvaltning har hun nå fått avslag på kravet om oppreisning. – Klienten er overasket over den holdning Statens Sivilrettsforvaltning og Kriminalomsorgen legger for en dag i 2019, og trodde justissektoren i Norge var kommet lengre. Å understøtte diskriminering i stedet for å arbeide mot det, er en tvilsom opptreden, skriver advokat John Christian Elden, som representerer 29-åringen i en SMS til BT. – Jeg vil bare ha aksept Bergens Tidende besøkte transpersonen, som da var juridisk kvinne, i Bergen fengsel i desember 2017. Kvinnen, som satt inne i en avdeling med menn, skal ved to anledninger ha forsøkt å bestille kvinneklær og kosmetikk uten at bestillingene gikk gjennom hos fengselsvesenet. Vel fem måneder etter at hun sendte inn klage på forholdet, fikk hun lovnad om at hun skulle få til å kle seg slik hun ønsket. Dog med visse restriksjoner. Kvinneklærne og kosmetikken kunne kun brukes i kvinnens egen celle. Skulle hun ut i fellesskapet, måtte hun skifte klær. – Jeg vil bare ha aksept, og få lov til å være den jeg er, sa hun den gang til Bergens Tidende. – Lytte til behov Leder Ingvild Endestad i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualmangfold viser til en rapport fra Likestillingsombudet som slår fast at lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner har dårligere soningsforhold. – I rapporten kommer de også med en rekke anbefalinger, som blant annet går ut på å lytte til den innsattes egne behov for soning, påpeker hun.

Når besøkte BT 29-åringen i fengselet?

202_2738_1356

Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå! Julija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn. OL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen. Ingen mesterskap Russland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember. Også lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte. Välbe: Hørte på meg – På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet. Hun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen. Slipper til nye løpere Landslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong. – Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han. Julija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista. I Finland Verdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag. Helgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)

Hvor mange russiske langrennsløpere venter barn?

202_2739_1357

Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå! Julija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn. OL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen. Ingen mesterskap Russland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember. Også lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte. Välbe: Hørte på meg – På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet. Hun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen. Slipper til nye løpere Landslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong. – Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han. Julija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista. I Finland Verdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag. Helgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)

Hvem trener det russiske laget?

94_733_734

Riksforsamlingen Riksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig. Riksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert. Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll. Forsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.

Når i 1814 ble grunnloven underskrevet av de øvrige representantene?

50_294_294

Parker i Oslo Parker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet. Oslo karakteriseres som en grønn by mellom grønne åser; byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, små grøntanlegg der anledningen byr seg, og drabantbyer med mye vegetasjon. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Av byens befolkning var det i 2006 vel fem prosent som ikke hadde et grønt område innen 300 meter fra egen bolig, mens vel 11 prosent ikke hadde et grønt område av minst 10 dekar størrelse innen samme avstand. Oslos parkhistorie følger hovedtrekkene fra en rekke andre store vestlige byer: Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, de fleste i landskapsstil, noen med flott plassering på høydedrag. I mellomkrigstiden etablerte kommunen mange nye parker, turveier, lekeplasser, helhetlig planlagte, grønne boligområder, og forhagene fikk støtte. Tiden fra 1945 til cirka 1990 var preget av utflytting fra bykjernen til villaforsteder og drabantbyer, og boligstrøkene i den indre, tette byen fikk liten oppmerksomhet og ble hengende etter. Oslo utmerker seg i denne perioden med sine grønne drabantbyer nær marka. Fra cirka 1990 fører den nye interessen for byliv, med innflytting av mange unge voksne i indre by, til økt bruk av parkene, og kommunen bruker parkpolitikken i satsingen på indre øst. Økt boligbygging skaper debatt om ansvar og plan for å sikre nye grønne lunger til den voksende befolkningen i indre by. Fjordbyen, områdene mot Oslofjorden, der havn og skipsverft tidligere stengte sjøfronten, er under omarbeidelse og skal blant annet by på en sammenhengende havnepromenade med flere parker mot sjøkanten. Enkelte av parkene har en spesiell plass i byens liv og historie: * Frognerparken med Vigelandsanlegget, en av Norges mest besøkte attraksjoner * Eidsvolls plass og Studenterlunden langs Karl Johans gate * Slottsparken, til rekreasjon og sentrale gangveier som knytter sentrum til sentrum nord

Hva slags folk flytter det mange av inn til Oslos sentrum fra rundt 90-tallet?

141_1103_1104

Rundballe Rundballe av halm Pakking av rundballe i plastfilm Rundballe er en sylinderformet balle av komprimert gress eller halm. Rundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre dyrefôr og strø på. Rundballene presses i rundballepresser, og ballene pakkes i plast for å konservere gresset (ensilering). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde. På 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som "traktoregg." Det var den amerikanske professoren Wesley F. Buchele som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin. Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet. Det er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge. I Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg. Metoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, A. I. Virtanen, som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk Nobelprisen i kjemi i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller hesje graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet.

Hvor kan bonden lagre høyet etter at rundballemetoden ble oppfunnet?

210_1579_1580

Grunnbeløpet i folketrygden Grunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3G, eller at en person ikke har rett på en gitt ytelse dersom vedkommende har annen inntekt over 2G. G brukes også for å beregne pensjonspoeng. Grunnbeløpets størrelse ble før 2011 vedtatt av Stortinget på bakgrunn av forhandlinger i det årlige trygdeoppgjøret. Dette skjedde første gang da folketrygden ble opprettet i 1967. Beløpet ble da satt til 5400 kroner. Grunnbeløpet reguleres årlig (fra 1991) med virkning fra 1. mai. Fra 1. mai 2019 tilsvarer G 99 858 kroner. Stortinget har vedtatt retningslinjer for regulering av grunnbeløpet. Det er et mål at beløpet skal ha samme utvikling som lønn for yrkesaktive, og i perioden 2003-07 var gjennomsnittlig vekst både i G og årslønn for alle grupper 4,2 prosent per år. Tidligere G-beløp År Beløp 2019 99 858 kroner 2018 96 883 kroner 2017 93 634 kroner 2016 92 576 kroner 2015 90 068 kroner 2014 88 370 kroner 2013 85 245 kroner 2012 82 122 kroner 2011 79 216 kroner 2010 75 641 kroner 2009 72 881 kroner 2008 70 256 kroner 2007 66 812 kroner 2006 62 892 kroner 2005 60 699 kroner 2004 58 778 kroner 2003 56 861 kroner 2002 54 170 kroner 2001 51 360 kroner 2000 49 090 kroner 1999 46 950 kroner 1998 45 370 kroner 1997 42 500 kroner 1996 41 000 kroner 1995 39 230 kroner 1994 38 080 kroner 1993 37 300 kroner 1992 36 500 kroner 1991 35 500 kroner, etter dette har justeringsdato fast vært 1. mai 1990 1.5: 34 000 kroner, 1.12: 34 100 kroner 1989 1.1: 32 700 kroner 1988 1.1: 30 400 kroner, 1.4: 31 000 kroner 1987 1.1: 29 900 kroner

Når ble folketrygden oppretta?

15_104_104

Kristian Birkeland Olaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet, i dag Universitetet i Oslo. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor forståelsen av fenomener i verdensrommet, både rundt nordlys (latin: aurora borealis), og andre forhold. I årene 1897–1903 ledet han tre ekspedisjoner til Finnmark, Island, Svalbard og Novaja Semlja for å studere nordlys og jordmagnetisme, og en mulig innvirkning på været. Birkelands nordlysforskning var forut for sin tid, og ikke før moderne satellitter og romsonder kunne brukes til målinger, ble hans teorier bekreftet. Magnetosfærens eksistens rundt jorden er også en av Birkelands tidlige teorier. Birkeland beskrev solstormer, og at en stor del av universet er usynlig interstellar masse, teorier som også er bekreftet i nyere tid. I dag betraktes Birkeland som den første romforsker, men i hans samtid ble hans teorier tilbakevist av mange ledende vitenskapsmenn. Birkeland var sentral for utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel, et arbeid finansiert av ingeniøren og finansmannen Sam Eyde (1866–1940). Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro. I tillegg hadde han patenter på en rekke forskjellige tekniske innretninger, som en strømbryter, komponenter for radiosending, fettherding, høreapparat, lysbueovn og avfallsbehandling. Birkelands motivasjon for anvendt forskning var industribygging og økonomisk utvikling, så vel som finansiering av grunnforskningen. Han ble nominert fire ganger til Nobelprisen i kjemi, og fire ganger til Nobelprisen i fysikk, uten å få noen av dem. Birkeland bodde de siste årene av sitt liv i Egypt. I sine siste år var han mentalt ustabil; han var utslitt etter mange år med mye arbeid, lite søvn, motgang og alkoholmisbruk. Han døde i Tokyo i 1917, sannsynligvis etter en overdose med Veronal, et medikament brukt mot søvnløshet. Det er flere merkelige omstendigheter rundt hans død, og det er usikkert om han døde for egen hånd.

Hva underviste Kristian Birkeland?

53_434_435

Endurance-ekspedisjonen 1914–1917: Kart som viser sjørutene til «Endurance», «Aurora» og «James Caird», den planlagte transkontinentale ruten og depotruten til Rosshavsgruppen.: Endurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med det formål å krysse det antarktiske kontinentet. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton at kryssingen av hele kontinentet var den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men regnes allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og hele mannskapet reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere. Shackleton hadde erfaring fra Antarktis som deltaker på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–04 og som leder av Nimrod-ekspedisjonen 1907–09. Med Endurance-ekspedisjonen ønsket han å seile til Weddellhavet og ilandsette en gruppe nær Vahselbukta. Derfra skulle de gjennomføre en transkontinental marsj via Sørpolen til Rosshavet. En støttegruppe kalt Rosshavsgruppen skulle samtidig seile til motsatt side av kontinentet og etablere en leir ved McMurdo-sundet. Derfra skulle de legge ut en rekke depoter på Rossbarrieren og fram til foten av Beardmorebreen. Disse depotene ville være nødvendige for at polkrysserne skulle lykkes, for de ville ikke være i stand til å frakte med seg nok proviant for hele marsjen. Ekspedisjonen hadde behov for to fartøyer. Det ble til at Schackleton tok «Endurance» til Weddellhavet, mens Aeneas Mackintosh førte «Aurora» til Rosshavet. «Endurance» frøs fast i isen i Weddellhavet før ekspedisjonen nådde Vahselbukta. Til tross for iherdige forsøk på å frigjøre henne, drev hun hele vinteren 1915 nordover innhyllet i is. Til slutt ble fartøyet skrudd ned av ismassene og knust, bivånet av en skipbrudden besetning på 28 mann som sto igjen på sjøisen. Etter flere måneder på isen gikk gruppen i livbåtene og nådde etter én uke den ugjestmilde og ubebodde Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Shackleton og fem andre gjennomførte deretter en seilas på 1 300 kilometer til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird». Shackletons neste bragd var at han, etter flere forsøk med flere båter og uten at liv gikk tapt, klarte å vende tilbake og redde gruppen som ventet på Elefantøya.

Hvem seilte til Sør-Georgia i livbåten James Caird?

169_1292_1293

Anakonda :For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda Grønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni meter lang. Anakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger. En anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%. Den lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen. En anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen "Anaconda" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.

Hvilken familie tilhører grønn anakonda?

2_11_12

Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag er et geografisk område, en valgkrets ved stortingsvalg og et tidligere fylke i Norge, som utgjør den nordre delen av landsdelen og fylket Trøndelag. Nord-Trøndelag ligger mellom Sør-Trøndelag i sør, Nordland i nord, Jämtlands län i Sverige i øst, og Norskehavet i vest. Nord-Trøndelag har inngått i, og bestått av, ulike inndelinger av offentlige forvaltningsorganer. Trøndelag var delt i to amt og fylker i perioden 1804–2018. Etter sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke i 2018 som følge av regionreformen, har Nord-Trøndelag ingen administrativ funksjon. Navnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». De inntrønderske fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke hadde ting på Mære og møtte også på Frostatinget. Stjordølafylke og Strindafylke var blant de uttrønderske fylkene, som også møtte på Frostatinget. På 900-tallet hadde også Naumdølafylke blitt en del av Frostating, så Trøndelag, Nordmøre og Namdalen var å regne som et rettsfellesskap. Trondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Grensedragningen fulgte langt på vei inndelingen fra eldre tid, så Inntrøndelag, Namdalen og deler av det gamle Stjordølafylke og Strindafylke ble lagt til Nord-Trøndelag. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen. Nord-Trøndelag kan grovt sett inndeles i distriktene Fosen, Namdalen, Innherred og Stjørdalen. Innherred og Stjørdalen har delvis sammenfallende administrativ historikk under navnet Inntrøndelag. Nord-Trøndelag har 130–140 000 innbyggere, og flertallet bor langs Trondheimsfjorden. Bosetningen er spredt med kun mindre tettsteder. Ingen av dem utgjør noe klart sentrum for hele regionen. Stjørdalshalsen, Steinkjer, Levanger, Verdalsøra, Namsos og Kolvereid har vedtatt bystatus av sine respektive kommunestyrer. Steinkjer var administrasjonssentrum for fylkeskommunen og fylkesmannen, og har fortsatt å ha de samme funksjonene for Trøndelag fylke, skjønt den politiske ledelsen i fylkeskommunen sitter i Trondheim. Nord-Trøndelag rommer noen av landets fremste jord- og skogbruksområder. En stor vannkraftproduksjon har også understøttet en kraftkrevende treforedlingsindustri. Oppdrettsfisk står for en stor del av eksportverdien. Verkstedindustrien er teknologisk avansert og for en stor del rettet mot oljeindustri og havbruk. Industriparken i Verdal er landets tredje største. Ellers er det bygget ut en stor tjenestenæring og offentlig forvaltning. Nord universitet har flere studiesteder her. E6 og Nordlandsbanen krysser Nord-Trøndelag i retning nord–sør, og E14 og Meråkerbanen øst–vest. Det finnes tre ruteflyplasser, Værnes, Namsos og Rørvik lufthavner.

Hvem i Trøndelag har hovedsete i Trondheim?

169_2548_1164

Kvinne med barnevogn overfalt – politiet ber om tips og dashbordvideoer Illustrasjonsfoto. Politiet jakter en mann i alderen 20 til 40 år som truet kvinnen med skrujern. Overfallet skjedde ifølge politiet mellom klokken 21.30 og 21.45 søndag kveld. Like etter klokka tolv mandag ettermiddag har politiet fortsatt ikke pågrepet noen. – Håpet er at flere ser vår beskrivelse nå på morgenkvisten, og at det resulterer i flere tips. Sem er jo ikke så stort, sier operasjonsleder Jan Kristian Johnsrud i Sørøst politidistrikt til NTB mandag morgen. Politiadvokat Lise Dalhaug sier til NTB mandag ettermiddag at politiet særlig ønsker seg tips fra bilister med dashbordkamera, som kan ha kjørt fra en Circle K i området og mot Gamle Kongsvei, Olav Digres Vei og Semsbyveien i tidsrommet mellom 21.15 og 22.00 søndag kveld. Politiet sier det er overvåkingsvideoer som kan vise den mistenkte mannen. De vet også om flere andre kameraer i området som de ikke har rukket å se på. Politiet er spesielt interessert i alle observasjoner rundt Langerød-området og gamle E18 utenfor Sem, og observasjoner i og rundt tettstedet Semsbyen. Alvorlig Politiet fikk melding om hendelsen like før klokka 22, men ventet flere timer før de gikk offentlig ut med opplysninger om den. – Det er fordi vi må undersøke nøyaktig hva som har skjedd. En så alvorlig melding kan skape frykt blant lokale beboere, og da er det viktig å være sikker på hva det er som har skjedd, sa Johnsrud etter midnatt. Han kan etter politiets undersøkelser bekrefte at et overfall har funnet sted. Det mener politiet har et seksuelt preg. – Hun har skreket og ropt, og naboer har hørt det. Det kan ha bidratt til at overfallet opphørte, sier Johnsrud. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Refleksvest Politiet sier de leter etter en mann med mulig opprinnelse fra Afghanistan eller Midtøsten, rundt 20 – 40 år, kort mørkt hår, mørke klær og han bar en refleksvest. Mannen truet kvinnen med skrujern. – Vi mistenker at overfallsmannen kan være en lokal beboer. Vi er derfor ute med patruljer og leter, sier Johnsrud. I pressemeldingen utsendt mandag formiddag skriver politiet at den fornærmede kvinnen sier gjerningsmannen hadde på seg refleksvest.

Når mener politiet at overfallet skjedde?

517_2246_2250

Styrehonoraret må være akseptabelt for toppkandidater Norge har tradisjon for moderate honorarer for tunge styreverv. Valgkomitéledere i store norske selskaper roper nå varsko i DN om at dette gir utfordringer ved rekruttering av styremedlemmer. Det er en kjensgjerning at det er få utlendinger i styre og ledelse i norske selskaper, samtidig som mange norske selskaper opererer globalt og konkurrerer med de beste i verden. Folketrygdfondets kartlegging viser at om lag 20 prosent av styremedlemmer og 20 prosent av ledelsen i de 20 største norske selskapene har utenlandsk bakgrunn. Kun ti prosent av topplederne er utlendinger. Dette er langt lavere enn eksempelvis i Danmark, hvor det tilsvarende tallet er 40 prosent. Valgkomiteene skal bidra til at selskapene får høyt kvalifiserte styremedlemmer og en god sammensetning av styrene. Tallene viser at dette er en utfordring. Det er en fare for at man går glipp av gode kandidater hvis man ikke rekrutterer utenfor Norge. Ikke minst kan man gå glipp av mennesker med en annen erfaring, noe som er viktig for å utfordre ledelsen i selskapet. Ved å få flere utlendinger inn i styrene vil det også bli lettere å finne utenlandske toppledere. Dette henger sammen. Folketrygdfondet har høye forventninger til selskapenes styrer. Vi forventer at valgkomiteene finner frem til de beste kandidatene, også når disse finnes utenfor Norge. Det er langt mer krevende å søke globalt enn lokalt, men ikke uoverkommelig. Rådgivere må engasjeres, og prosessene blir mer omfattende og tidkrevende. Gode kandidater må overbevises om at styreverv i norske selskaper er attraktivt og givende. Styrearbeidet og styrehonoraret må tilpasses slik at toppkandidater finner det akseptabelt. Folketrygdfondet skal være en konstruktiv partner for norsk næringsliv, og vi bruker mye ressurser på arbeid i valgkomiteer. Vi vil at norske selskaper skal være best mulig, også når det gjelder styre og ledelse. Dette vil bidra til å øke aksjonærverdier og å sikre selskapenes konkurranseevne over tid. Flere gode utenlandske styremedlemmer kan etter vårt syn løfte norsk næringsliv ytterligere.

Hvor opererer norske selskaper?